Nr.3 / 2012 / 19.årgang

15.10.2012 13:25:06

Pedagogisk sosiologiMed MineCraft på timeplanen

Pedagogisk psykologiHva med et positivt fokus?

Bokanmeldelse Ole Jørgen Hansson: Mørkerom - en psykoterapeutisk prosess

Kommentar Om eksamen og rulett – en kommentar til studentartikkel

Et manifest for pedagogikkCarl Anders Säfström og Gert Biesta

2 PEDAGOGISK PROFIL

Et dagsaktuelt tema som blir tatt opp på lederplass

er hvordan la oss drive videre av en indre motiva-

sjon fremfor den ytre, og uten å la oss motiveres av

forandrer seg tydeligvis aldri, studenter er og vil

Ivar Bråten har en glimrende artikkel om indre

-

med at ”indre motivasjon er derfor et fenomen

-

velser og at dualistisk presentasjon av lærestoff

mye verdifull forskning angående selvakseptering

blir fremhevet som særs viktige, der polariteten og

Et fagtungt motivasjonsnummer og underteg-

nende lurer på, i lys av de glimrende artiklene som

fremgår, om det bør fremmes forslag om at dette

nummer blir satt opp på pensum

Tema: Motivasjon

AV: KENNETH BAREKSTEN

-

hva som kan erkjennes som verdig viten blir mer et spørsmål om

moderne studenten må lete seg frem til kunnskap, i et mylder av

Professor Ola Stafseng, skriver i sin artikkel om den klassiske tå-

dannings diskurs, bestående av et kunnskapshierarki hvor noen

former for viten var mer verdifull enn andre og nederst på rang-

stigen stod viten som ble sett på som verdifull fordi den hadde et

verdslig nytte som støttet menneskets behov for; ”ren, ubesudlet

-

tetene prøver å løse dette spørsmålet med å skape store kunn-

mellom høyverdig og mindreverdig viten, hvor nedbrytningen av

dette skillet kan gi grobunn for å utvikle innsiktsfull viten i frem-

Edvard Befring påpeker hva som er viktig å lære og griper inn

Tema: Hva er verdt å vite?AV: SEYRAN KHALILI

Et tilbakeblikk

Han fremhever at en grunnpremiss kan tenkes å være at det er boklige

i den typiske skoleretorikken som inneholder idéer om hva barn og

unge bør lære, blir knyttet til bestemte fag og prestasjonskrav til både

han avslutningsvis til et behov for nyorientering for å kunne mestre

utfordringene arbeidslivet krever når unge skal inn i den

Et tankevekkende nummer som er høyest aktuelt og vekker interesse,

spesielt med tanke på at utdanningsveksten de siste årene har i økende

grad skapt høyere krav for å komme inn på arbeidsmarkedet for unge

hva er verdt å vite, i hvilken tid og til hvilken pris?

Adresse:

Tlf:

E -post:

Kontor/Besøksadresse:

Helga Engs Hus (innerst i kantina)

Shane Colvin

Colourbox

Nr. 3 / 2012 / 19. årgang

Kjære leser!

Hvilket trekker tanken videre til et sitat av denne utgavens pedagog i arbeidslivet, Pål

andre […] og bygde videre på det [fordi det handler om å bygge] gode relasjoner og

litt fritt, før den ledes mot et nytt sitat, denne gangen ordene til vår egen Ole: ”Jeg tren-

paradoksale ved friheten er at man i mange tilfeller kan ha godt av rammer, retning og

av en vant ramme ved å ikke presentere mer av det som står i bladet, det presenterer i

-

at erfaringene skal ha? Og hvordan kan vi legge til rette for en utdanning av våre

som kontinuerlige rekonstruksjoner; rekonstruksjoner som kan befri oss fra å

Nashira

Redaksjonen

redaktør

foto, journalist

økonomi

journalist

journalist

Kenneth Bareksten redaktør

10

34

38

18

Av Carl Anders Säfström og Gert Biesta

Av Lars Løvlie

02

Av Øystein Gilje

Av Therese Idsøe

04 Forskergruppepresentasjon

Av Berit Karseth

Av Nashira Christensen

Av Lene Chatrin Hansen

Av Sahar Haji Hassani

07 Tre på tvers

Av Seyran Khalili

08

Av Kenneth Bareksten

Av Kenneth Bareksten og Nashira Christensen

09

Av Kenneth Bareksten

10 Kommentar

Av Ole Jorgen Hansson

lnnh

old

6 PEDAGOGISK PROFIL

Et manifest for pedagogikk

-

AV: CARL ANDERS SÄFSTRÖM OG GERT BIESTA FOTO: COLOURBOX

PEDAGOGISK PROFIL 7

“Snakke for utdanning på en måte som anerkjenner hva det er som gjør

utdanning spesiell, unik og virkelig”

8 PEDAGOGISK PROFIL

Å snakke for pedagogikk

-

grepet for ikke å levere det den er ment å

Populismen fremtrer gjennom forenklingen

av utdanningens interesser, enten ved å re-

dusere disse interesser til forhold som dreier

seg om individuelt skjønn eller instrumen-

å fremstille utdanningsprosesser som enkle,

endimensjonale og direkte, noe som lærere

skal ta hånd om ved å organisere kunnskap

og elever, basert på vitenskapelig evidens

gjennom dominerende forventninger om

knyttet til prosjekter som demokrati, solida-

ritet, inkludering, toleranse, sosial rettferdig-

het og fred, selv i samfunn som er preget av

synes aldri å kunne leve opp til slike forvent-

ninger, og blir dermed stadig tvunget inn i

noen prøver å imøtegå populisme med idea-

lisme, og argumenterer for at løsningen går

Andre imøtegår idealisme med populisme

ved å argumentere for at bedre vitenskapelig

evidens og bedre teknikker vil omsider gjøre

på utdanningens svakhet som noe som må

de å ta den pedagogiske dimensjonen ut av

-

festet har som mål å snakke om utdanning

på en måte som verken er populistisk eller

interesse om hva som gjør utdanning peda-

gogisk, samt en interesse i spørsmålet om

hvor mye pedagogikk som fortsatt er mulig i

Pedagogikkens interesseområde

Å snakke for utdanning på en pedagogisk

måte betyr, etter vår mening, å uttrykke en

interesse for frihet, og en

interesse i friheten til den andre; friheten

til barnet, friheten til eleven, friheten til

ikke handler om fravær av autoritet, men

snarere om autoritet som er orientert mot

opprinnelig ble oppfattet som noe eksklu-

sivt for de som allerede var frie, har den fra

opplysningstiden og fremover blitt oppfattet

som en frigjørende prosess i seg selv, en pro-

form for frihet er ofte rettet mot fremtiden,

enten gjennom et psykologisk argument

som fokuserer på utviklingen av indre evner

eller potensial, eller gjennom et sosiologisk

argument som fokuserer på sosial endring,

frigjøring fra undertrykkelse og overvinnelse

-

ning bare blitt bundet til fremskritt, men har

ved å forstå utdanning i lys av hva som ennå

ikke er det vil si, ved å forstå utdanning

som en prosess som vil levere sine løfter på

et visst tidspunkt i framtiden forsvinner

spørsmålet om frihetens her og nå og man

lokaliserer det pedagogiske på et sted som er

Utdanning i spenningsfeltet mellom “hva som er” og “hva som ikke er”

Snarere enn å tenke utdanning i lys av tem-

porære termer, altså det som dreier seg om

spenningen mellom hva som er og hva som

ennå ikke er, foreslår vi at stedet for utdan-

-

ståelse av utdanning kan klargjøre hva som

skjer når man forlater spenningen mellom

-

gurerer utdanning enten i hva som er eller i

det individuelle barnet eller studenten, hvor

“Pedagogisk frihet handler ikke om fravær av autoritet, men snarere om autoritet som er orientert mot frihet”

PEDAGOGISK PROFIL 9

mister utdanningen sin interesse for frihet,

til utopiske drømmer. Å holde utdanning

unna den rene utopi er ikke et spørsmål om

pessimisme, men snarere et spørsmål om

og ikke fylle utdanning med uoppnåelige

forventninger som utsetter frihet, heller enn

-

ret for utdanning til krefter utenfor pedago-

gikk, mens den overlates til en uoppnåelig

fremstår begge perspektivene som uansvar-

Dissens, subjektivitet og historie

-

-

kalt nytt, snarere enn en gjentagelse av det

– som kan kalles dissens, – er stedet hvor

er stedet der talen verken er repetisjon eller

fremtrer den som identitet, forstått som

et innbilt selv som for alltid forblir hinsides

innebærer derfor å ta historien på alvor og

anse utdanning som grunnleggende histo-

risk, det vil si å være åpen for hendelser; for

det nye og uforutsigbare, snarere enn en

uendelig gjentagelse av hva som allerede er

eller som en marsj henimot en forhåndsbe-

Teoretiske ressurser og spørsmålet om pedagogisk teori

Å lokalisere utdanning i spenningen mellom

implikasjoner for de teoretiske ressurser som

hvorvidt ulike akademiske disipliner faktisk

fullt ut kan fange utdanningens pedagogiske

dimensjon og dermed utføre pedagogisk

på å forklare hvordan utdanning reproduse-

rer eksisterende ulikheter – enten åpenlyst

eller gjennom ideologi – så opererer den i

pedagogisk, medfører risiko for å knytte

PEDAGOGISK PROFIL

den å underkaste den nåværende friheten

til en fremtidig frihet som kanskje aldri

fører dermed utdanning bort fra spennin-

teoretisering som er i stand til å holde seg

om en ekte pedagogisk teori, til forskjell fra

anvendte og importerte former

Å teoretisere utdanning pedagogisk

teori og teoretisering som har frihet som

opererer ikke i det kognitive domenet –

emansiperende politikk og en frihetens

-

serer på hvordan subjektet fremstår som

noen, gjennom ansvarlig respons til hva

-

rende politikk fokuserer på øyeblikket hvor

subjektet uttaler seg på en måte som verken

er gjentagelse eller selvbekreftelse, men som

estetikk fremhever hvordan sunn fornuft

blir forvandlet ved å forutsette likhet i en

Å stå opp for pedagogikk

hva det kan bety og snakke pedagogisk for

å svare på angrep og utfordringer som tar

nåtid som allerede er fullt ut kjent eller til

en fremtid som allerede er fullt ut forutbes-

-

nene begrenser utdanning, i stedet for å

manifestet er et forsøk på å artikulere hva

det kan bety og snakke for utdanning på en

måte som anerkjenner hva det er som gjør

de utfordringene som må møtes, dersom

en ønsker å stå opp for pedagogikk – som

utvikle former for teori og teoretisering

som har frihet som interesse og

referansepunkt”

Oversatt av Herner Sæverot

Bemerkning fra oversetteren: Dette manifestet ble opprinnelig skrevet på

engelsk og har siden blitt oversatt til en rekke språk. Faktisk har manifestet

allerede blitt oversatt til norsk (Første steg nr. 3 2011), så hvorfor oversette

på nytt? Hovedgrunnen er at den første norske oversettelsen overså at dette

faktisk er et manifest for pedagogikk, og ikke for utdanning som sådan.

Jeg anser det derfor som nødvendig å oppklare denne misforståelsen og la

norske lesere få del i at manifestet snakker på vegne av pedagogikk eller om

den pedagogiske dimensjonen av utdanning (jf. Biesta, G.J.J. & Säfström,

C.A. (2011). A manifesto for education. Policy futures in education 9(5),

540-547).

Herner Sæverot er professor dr.philos i pedagogikk ved Institutt for peda-

gogikk, Universitetet i Bergen. I tillegg har han en professor II-stilling ved

Kunsthøgskolen i Bergen. E-post: herner.saverot@psych.uib.no

Forfattere:

Carl Anders Säfström is Professor of Education at School of Education,

Culture and Communication and Chair of the Research School Philo-

sophical Investigations of Educational Relations at Mälardalen University,

Sweden. He is also visiting Professor at University of Stirling, UK. Email:

carl.anders.safstrom@mdh.se

Address: School of Education, Mälardalen University, box 325,

Drottninggatan 16A, 631 05 Eskilstuna, 752 25 Uppsala, Sweden.

Gert Biesta (www.gertbiesta.com) is Professor of Education and Director

of Research at the School of Education, University of Stirling, UK, where

he also co-directs the Laboratory for Educational Theory. E-mail: gert.

biesta@stir.ac.uk

Address: School of Education, University of Stirling, Stirling FK9 4LA,

Scotland UK

PEDAGOGISK PROFIL

Oppmuntrende og diskutabelt manifest,

maner til diskusjon om den pedagogiske

beste ved den er paradokset som springer i

“idealistiske” som idealismen de i begyn-

“theorised” med begreper som emansipa-

brakt ned til det “indre” forholdet mellom

personer som forholder seg til hverandres

følelser, ytringer, meninger, sannhetskrav

og behov for anerkjennelse og verdighet,

og går inn i interaksjoner for å klargjøre,

begrunne, overbevise, og strides om hva er

humanitet, i denne nyinstrumentalismens

det perfekte eller utopiske kan slå om i det

autoritære og totalitære hvis de ikke tas inn

her og nå som virkende tanker i diskusjo-

der de skulle komme med sine konkrete

analyser – et manifest bør jo for all del

være konkret, hverdagslig, tett på folks liv

og barnets verden, og mot de forenklinger

og abstraksjoner som nå rår i pedagogik-

-

lover, forskrifter, læreplaner, strategiplaner

og testregimer som nå bestemmer og stru-

per skolehverdagen for tusenvis av lærere

å høre den andre ut; men regler i stedet for

skapende arbeid, entreprenørship i stedet

Pedagoger i alle land, foren dere!AV: LARS LØVLIE FOTO: ALEX TUFTE

for skapende samarbeid, kontroll i stedet

Tahrirplassen i Kairo er i dag en konkret,

folkelig, ærlig og solidarisk protest mot et

Manifestet bør ta konkret plass som en

-

men av lover, regler og forskrifter; og mot

økonomisering, det vil si mot operasjo-

nalisering, taksering og produktkontroll

kunnskapsministeren at grunnskolen hadde

entreprenørship, og det på toppen av en

stadig mer utpenslet skolelov, en læreplan

fram Arbeiderpartiets planer om bedre

det, tilsynelatende med tilslutning fra alle,

at samtlige 4-åringer i landet skal ha en

lesetest som avslører lesesvikt, i forbindelse

er bare begynnelsen på det regimet barna

-

forbundet kan melde at osloskolen allerede

har nasjonale prøver, Osloprøver, og lese-

senterprøver i lesing; i tillegg lesutviklings-

fjor har vi forslag om kartlegging av alle

kompleks som forøker sin makt på samme

vis som statens toppdirektører øker sine

makten forråder skolens moralske og

politiske oppdragelse og gjør lærerne til

Manifestet er en oppfordring til politisk

manifest var Immanuel Kants oppfor-

dring om å tenke selv, og dermed tre ut av

sin selvforskyldte umyndighet, i skriftet

en begynnelse og som en utfordring til

publiserte sitt berømte kommunistiske

den herskende politisk-byråkratiske ideo-

-

de ideologer skjelve for en pedagogisk

En kommentar til manifestet, opprinnelig publisert på bloggen til forskergruppen HumStud 10.feb 2011: http://tinyurl.com/humanped

PEDAGOGISK PROFIL

”Hva? Spiller de MineCraft i timene? Jeg vil gå på

denne skolen!” Barneskolen Quest to Learn er en

timeplanen. De siste fem årene er det satset over 100

millioner dollar i USA på forskning og utvikling for

dro på skolebesøk i Chelsea i New York sammen

med MineCraft-superbruker Axel (9) fra Norge.

Quest to Learn

skolebygg med to andre skoler, begge ung-

følges opp til tredje etasje der Quest to Learn

TEKST OG FOTO: ØYSTEIN GILJE

Ikke lett å ta øynene bort fra skjermen i et klasserom der alle spiller

MineCraft. Flere timer på rad. Også jentene.

Med MineCraft på timeplanen

PEDAGOGISK PROFIL

Axel å si

vært borte fra sin egen maskin i over en uke, og ser lengselsfullt mot

elevene mens han hvisker: ”Jeg synes det er litt kult at jentene spiller

Quest to learn (

-

Med beliggenhet i Chelsea og elever fra hele Manhattan er det lett å

viser oss rundt på skolen der hun fungerer som pedagogisk veileder:

og hva elevene egentlig skulle lære med disse didaktiske prinsippene

District two

-

helt spesiell historie og er for mange lærere og utdanningsforskere et viktig symbol på hvordan man kan få til endringer og utvikle

-

Også på sentrale Manhattan må de klassiske, gule og lange skole-bussene brukes for å frakte hundrevis av elever fra hele ”District 2” til og fra Quest to Learn på 14. gate hver dag.

Quest to Learn

pet av et tiår ble skoleresultatene i distriktet bedret betydelig, både på grunn av strukturerte opplegg og satsing på opplæring av lærere, men

-triktet et slags nasjonalt symbol på vellykket skoleutvikling ved bevisst

Quest to Learn i et

Samtidig er det også et skoleområde der mange foreldre er åpne for

Death

and Life of the Great American School System

PEDAGOGISK PROFIL

-

På øverste etasje i et like gammelt skolebygg i Oslo, med et lite øye

av et vindu med utsikt mot høyblokkene på Blindern, sitter lærer

mulighet for å se i praksis hvordan elevene mine lærer nettkultur

-

ned fra egen lomme i et år for å se hvordan dette fungerer blant

brukt spillet sosialt uten mange oppgaver gitt av Magnus, så har

-

-

Mojang i Sverige, selskapet

rimelig og tilgjengelig for skoler i hele verden, og har utviklet en

egne verdener i MineCraft der byggeklossene i større grad er re-

latert til typiske temaer slik vi kjenner dem fra de laveste trinnene

Hvordan tenker pedagogene på Quest to Learn?

Quest to Learn

-

vatør på spillfronten, så har lærere på Quest to Learn en rekke spill-

designere de arbeider sammen med for å utvikle en didaktikk der

-

nom en offensiv forskning på læring og nye medier ved en rekke

Quest To Learn er bare ett av svært mange fors-

knings- og utviklingsprosjekter til det store forskningsprogrammet

Digital Media & Learning

programmet New Visions

for Public Schools med Institute of Play

Magnus Lund på Ullevål skole i Oslo foran hans nye prosjekt i 4a, klasseriket.

dette i en virtuell verden og lærer hvordan de kan oppføre seg, og ikke

forbereder starten

på sitt fjerde år med

har bakgrunn som

systemutvikler fra

utdannet seg så som

lærer, og har i dag

like lang erfaring

som elevene han

underviser på fjerde

PEDAGOGISK PROFIL

Hennes stilling som pedagogisk veileder på Quest to Learn

er tilknyttet Institute of Play på MIssion Lab som er en egen

-

de spillbaserte løsninger og tilnærminger til det pensumet

andre barn i District 2 lærer, men metodene og innfallsvinkelen

skolekunnskaper kunne integreres i ulike digitale læringsressur-

Elevene arbeider ikke med teknologi hver dag, de har også

vet er om dette har noe å gjøre med måten vi arbeider på, om

det har å gjøre med teknologien, eller om det rett og slett har å

-

lig å vite dette eksakt fordi det er så mange faktorer som spiller

Virtuelle historietimer på stovner

På Stovner videregående skole, sitter Magnus Sandberg og for-

-

Little big planet og Assas-

sain Creed 2,

forsøker Magnus å arbeide med kilder og digitale medier på

Facebook der

Sandberg mener lærebøker og læreverk burde bruke eksempler

fremdeles er for mye preget av at elevene skal høre hva læreren

når det meste av tiden går til at elevene skal høre på lærerens

”At spill og spillkultur i seg selv motiverer elevene, det ser vi hver dag!”

-

PEDAGOGISK PROFIL

-

ningen sier at det er mange kompetansemål og faglige temaer som

-

i skolen generelt lanserer Senter for IKT i utdanningen i samarbeid

studiearkene både kan inspirere og veilede lærere som har lyst til å

forsøke seg på å integrere spill i sin undervisning”, sier seniorrådgiver

Spill er mer enn digitale dataspill

perspektivet blir det lagt vekt på at læring ikke er bare noe som skjer i

dataspill som er hovedpoenget her, men at spill og spillogikk kan

kobles til læringsprosesser der innholdet er hentet fra det pensumet

The

way things work, (2) Codeworlds, (3) Being Me, (4) Wellness, (5) Sports for the

Mind, (6) Being, Space and Place

-

motivert og leser mye, de skriver mye på tastatur fordi en viktig del

ikke minst lærer elevene en masse engelske ord, ofte viktige byg-

geklosser og småord i engelsk som bidrar til at de snakker og forstår

språket bedre: ”Men, det viktigste er at de må ta ansvar for et virtuelt

miljø der de lærer seg evnen til å skape mening i et system”, mener

de respekterer meg på en annen måte ut fra den rollen jeg har som

Hva er det med minecraft og 10 år gamle gutter?

-

Sentio Research Norge

-

Minecraft trolig bidratt

til at gutter i denne aldersgruppen i større grad enn jenter spiller

-

PEDAGOGISK PROFIL

med seg logikk og regler fra spillverden inn i klasserommet på en

ClassRealm,

har han skapt et eget system med ”level” og premiering (XP), der

elevene i ekte spillterminologi kan klatre opp nivåer ved å yte ekstra

fungere motiverende på elevene, at de får vevd inn elementer fra en

Over hele verden gjøres det spredte forsøk på å arbeide med skole-

i dette arbeidet er skillet mellom det digitale og analoge ikke særlig

med å tegne bygningen på papir, før de begynte å samarbeide i Mine-

ulike spill kan brukes i samfunnsfag og historie for de som har blitt

gangen og mot heisen stopper Axel meg og avbryter samtalen med

-

”Se på denne, den må du ta bilde av!” På veggen henger

en mash-up, creepers jager en katt med skremte øyne.

-

-

-

-

Foundation siden oppstarten i 2008.

Han kan følges på twitter: ogilje

-

ringsprogram der de har satt sammen bilde av en katt med en

i de skremte øynene?

PEDAGOGISK PROFIL

snakke om det som ikke fungerer; enten det

tid på det som fungerer, istedenfor bruker vi

mye tid på det som ikke er så bra – hos oss

til denne praksisen fungerer positiv psykolo-

gi som et vitenskapelig studie i menneskelig

trivsel og videre som en metode for å kunne

-

ver det fruktbare i å se muligheter, sukses-

Hva med et positivt fokus?AV: THERESE IDSØE FOTO: COLOURBOX

ser og styrker i stedet for å bruke energi og

beste egenskaper

det mangelfulle for ”middelmådighetens

har et sterkt behov for å gjøre det godt på

et urealistisk mål, blir vi ofte veldig bevisst

ender opp med å bruke mye ressurser og

anstrengelser på å prøve å overvinne disse

prosess med våre beste egenskaper, svekker

undersøkelser som er med å peke på at det

-

skaper kan gi bedre resultater enn å prøve å

overvinne våre og andres svakheter (

.

Lykkelig er den som ikke sørger over hva han mangler, men gleder seg over hva han har. ~ Demokrit

PEDAGOGISK PROFIL

AV: THERESE IDSØE FOTO: COLOURBOX-

sjoner som fokuserer på medarbeiderens

gjorde Gallup organisations en studie for å

-

rierte, men at en ting var felles for de beste

styrker og hvordan de kunne aktivere dem

( .

Appriciative Inquairy

-

kelse av det som gir liv til sosial systemer

og gjør at disse fungerer på sitt beste og

det beste i mennesker og verden rundt oss,

menes utforske, oppdage, stille spørsmål og

være åpen for å se nye muligheter

Fra problem til ønske

AI som tilnærmingsmåte til endring i

organisasjoner har en grunnleggende

antagelse om at spørsmål som bidrar til

samtaler om styrker, suksesser, potensia-

ler, håp og drømmer, i seg selv frembringer

har slike samtaler, skaper det blikk for det

videre at både organisasjoner og endrings-

arbeid fungerer på sitt beste der proses-

sene preges av at man undersøker og lærer

AI inviterer organisasjoner til å lære av de

situasjonene der organisasjonen fungerer

en problemløsningsmetode – den hånd-

terer bare problemene på en annen måte

-

sette problemene til ønsker – hva ønsker vi

å nærme oss i stedet for kunnskap om pro-

-

ser i jobben som igjen skaper kreativitet og

når den enkelte medarbeider gis anledning

til å få et møte med seg selv og sine positive

og forståelse om at videreutvikling i liten

grad kan tillegges lederen, og i høyere grad

tydeliggjør det egenansvaret hver av oss har

-

nisatorisk arbeid for å skape en best mulig

læringsarena for ungdom i videregående

ulike grunner sluttet på den ordinære videre-

gående skolen og strever med å gjennomføre

)

”Hva er det du elsker å holde på med?” og

”hva skjer med deg når du gjør det du elsker

å gjøre?” På AIB blir alle elever møtt med

å vise nysgjerrighet for elevens interesser og

styrker bygges en unik og tilpassa skolehver-

dans,  springbrett og fremtidsdrøm inn

T

de har interesse av og noe de har en viss

Drømmer skaper fremtiden

Arbeidsinstituttet i Buskerud (AIB) arbei-

der etter prinsippene i positiv psykologi, og

noe nytt, er det ofte viktig å kunne ha noe

det viktig å bruke noe eleven mestrer og

interesserer seg for, som et springbrett til

”Det skjer kraftfulle ting når den enkelte medarbeider gis anledning til å få et møte med seg selv og sine positive egenskaper.”

”Når vi gjør kort prosess med våre beste egenskaper, svekker vi vårt potensiale.”

PEDAGOGISK PROFIL

det avgjørende at det foregår mye tverrfag-

lig samarbeid på skolen, det er altså viktig at

norsklærer kan ta del i den positive effekten

av elevens interesse fra programfagene (yr-

-

mestring er en av de store styrkene ved AI-

i mestring og suksesshistorier, og utforsker

disse hendelsene, og bruker informasjonen

av dette i det pedagogiske arbeidet, vil man

oftere oppleve videre mestring og en påføl-

øker elevene sin selvtillit og motivasjon til å

veikart som en del av AI-metoden for å

fremtiden og hva som kreves for at drøm-

er at visualisering kan gi inspirasjon til videre

veikartet, som benyttes i de siste fasene i AI-

prosessen er et enkelt redskap som ofte lages

på gråpapir, og har form av en tidslinje fra

elevsamtaler konkretiseres det hvilke hand-

linger som må gjøres for at drømmen skal bli

utføres handlinger for å komme til ønsket

I det praktiske arbeidet med veikartet er det

viktig at ungdommen ser at aktivitetene her

og nå er en viktig handling på veien mot mer

-

tisk arbeid og tro på at ungdom kan utrette

mer enn de selv og omgivelsene forventer,

har Arbeidsinstituttet fått anerkjennelse for

årene viser at Buskerud har lave frafallstall i

videregående opplæring, sammenlignet med

)

Tenk positivt – en velbrukt klisjé

-

Positivitetstenkningen har nådd ekstreme

varianter der noen påstår at det er mulig å

-

matisk undersøke hvorfor noe fungerer og

hvilke kvaliteter mennesker, systemer og

systematisk, har det en tendens til å skje

være bevisst egne og andres kvaliteter og

å tenke positivt, men å undersøke

er mye å vinne ved å fokusere på de gode

er det våre forestillinger og forventninger til

framtiden som bestemmer hva som er mulig

tror du kan eller ikke tror du kan, så

Kilder

En invitation

-

nelle.

Now, discover your strengths: How to develop your

talents and those of the people you manage. -

Organisasjoner som begeistrer. Appreciative Inquiry.

Oslo: Kommuneforlaget

Playing to one`s

strengths.

Peterson, Christopher; Seligman, Martin

Character strengths and virtues: A

Oxford: Oxford

”Det handler ikke om å tenke positivt, men å undersøke det velfungerende.”

Ta en MASTERGRAD ved Norges største instituttfor pedagogisk forskning

Er en mastergrad som tar

for seg temaene utdanning,

utvikling, utdanningspolitikk

og planlegging med fokus på

kvalitet, likhet og relevans for

den videre samfunnsutviklingen.

Det er en internasjonal master

med mulighet for feltarbeid

i utlandet.

Master i pedagogikk

Comparative

and

International

Education

Master i pedagogikk har tre studieretninger som vektlegger ulike områder

innenfor det pedagogiske fagfeltet:

Pedagogisk-psykologisk rådgivning (PPR)

Kunnskap, utdanning og læring (KUL)

Allmenn studieretning (Allmenn)

PPR og KUL fokuserer på fagets relasjon til relevante praksisfelt innen

pedagogisk psykologi, læring i arbeidslivet og utviklingsarbeid innen

utdanningssektoren. Begge studiene tilbyr praksisperiode. Allmenn

studieretning gir gode muligheter for fordypning gjennom selvvalgt

faglig fokus og eget forskningsarbeid.

Master i Higher Education

fokuserer på endringsprosesser

i høyere utdannings funksjon,

organisering og politiske styring.

Søk Higher Education og ta

hele utdanningen ved

Universitetet i Oslo.

Higher Education

Pedagogisk forskningsinstitutt tilbyr flere masterprogram med stor faglig bredde innen utdanning og pedagogikk.

22 PEDAGOGISK PROFIL

Læreplanforskning

nasjonale reformer og dokumenter som

gjelder skolens organisering og innhold,

og reformen Kunnskapsløftet står sentralt

er om grunnopplæringens læreplaner

representerer et brudd med tidligere lære-

fordi det angår våre forestillinger om hva

utdanning er og hvordan utdanningssys-

-

funnets visjoner, ideer og verdier knyttet

en læreplanreforms grunnlagsdokumenter

har også en styrende funksjon og repre-

senterer kontrakten mellom myndighetene

er særlig interessert i å utforske hvorvidt

de siste års reformer har endret læreplane-

gjennomfører vi sammenlikninger med

Curriculum studies, Educational leadership and Governance (CLEG)

AV: BERIT KARSETH FOTO: SHANE COLVIN

Forskergruppepresentasjon

-

-

-

gogisk, faglig og didaktisk kunnskap om

reform- og utviklingsarbeid, men integrerer

også andre kunnskapsdisipliner som utdan-

-

ternasjonalt oversettes læreplanstudier med

handler om mange av de samme temaene på

tvers av landegrenser, men språk og utdan-

ningstradisjoner danner ulike baktepper for

inspirert til internasjonale prosjekter som

studerer læreplanutvikling i et komparativt

Forskning på utdanningsledelse

studier av utdanningsledelse er vi spesielt

-

Slik forskning knytter an til makroorientert

forskning om offentlig forvaltning, organi-

sasjonslæring og læreplanutvikling

Et sentralt tema er hvordan ledere bidrar

til at kunnskap utvikles og distribueres i

utdanningsinstitusjoner, hvordan kunn-

skap vedlikeholdes og hvilken betydning

-

gende spørsmål angår kulturelle sider

ved maktutøvelse, autonomi og ansvar-

liggjøring, og betydningen av verdier,

et historisk perspektiv sammen med her-

viser vi hvordan nye styringsformer, for

eksempel vurdering, endrer forutsetnin-

er orientert mot ledelsens betydning for

integrerer teorier og forskning på tvers av

PEDAGOGISK PROFIL

Forskning på styring Styring handler om målrettet koordinering

forskning, rettet mot utdanningsledelse og

læreplaner, inngår styring som et sentralt

styringsformer skaper nye diskurser for

utforming av ledelse og læreplanutvik-

-

troll utgjør viktige aspekter i studier om

mot relasjonene mellom den hierarkiske

-

naler som ikke er en del av det

anvendes en rekker midler som lærepla-

“I denne forskningen gjennomfører vi sammenlikninger med læreplanutviklingen

i andre land.”

Men endringer i utdanning og skoleverk

preges også av en rekke andre forhold som

rammes inn av reformer, men som styres

en forhold mellom reformenes ambisjoner

og de resultater som dokumenteres gjen-

-

-

Styring kan betraktes hierarkisk der sentral

Et tredje perspektiv er å studere styring i

betraktes reformer og deres iverksetting

Utvalgte prosjekter

av gruppens medlemmer er involvert i:

PEDAGOGISK PROFIL

integrerer teorier og forskning på tvers av akademiske disipliner.”

PEDAGOGISK PROFIL

-

I dette prosjektet er vi opptatt av rettigheter

tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom to

-

dagogisk forskningsinstitutt, Institutt for

lærerutdanning og skoleforskning, Institutt

for kriminologi og rettssosiologi samt Institutt

å studere skolelederes profesjonelle skjønn

i møte med de rettslige standardene som

karakteriserer skolelederes kunnskap om lover

og reguleringer, hvilke holdninger de har til

disse, og hvordan skoleledere arbeider med

studien en analyse av hvordan nasjonalt tilsyn

ivaretar rettslige standarder og garanterer

også vi gjennomføre en komparativ analyse av

nasjonale inspeksjoner i et utvalg av norske og

siden økt rettsliggjøring av utdanning synes å

være en tydelig tendens

prosjekter tilknyttet evalueringen av

I prosjektet Analyse av reformen Kunnskapsløftet

(ARK) har vi analysert hvorvidt de strategier

og virkemidler som er valgt i Kunnskapsløftet,

er utformet i tråd med reformens intensjoner

-

setningen om tydelige, klare og forpliktende

kompetansemål i liten grad ble innfridd i lære-

-

læreplanens generelle del refererer til behovet

for en innholdsorient læreplan, representerer

læreplanene for fag målstyrte læreplaner med

I prosjektet Forvaltningsnivåenes og institusjonenes

rolle i implementeringen av Kunnskapsløftet (FIRE)

ser vi på hvordan ulike strategier og tiltak i det

nye styrings- og forvaltningssystemet priori-

teres og gjennomføres på nasjonalt, regionalt

at reformens ambisjoner er i ferd med å bli

satsingen på vurdering satt spor: vurdering er

elevvurdering er i større grad enn før et kol-

det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering

som har bidratt til at rektorene har utviklet

nye rutiner for resultatoppfølging, og i noen

grad også ført til endringer i skolenes planer og

synes imidlertid å være store, og spesielt for

små kommuner og små skoler viser vår evalu-

ering at reformen kan være en for tung bør å

knyttet til Kunnskapsløftet som styringsreform

Hvem er vi?

-

kningsseminarer og egne prosjektsamlinger

Berit Karseth (leder)

Azita Afsar

Britt Ulstrup Engelsen

Jeffrey Hall

Ruth Jensen

Jorunn Møller

Christina Elde Mølstad

Eli Ottesen

Kirsten Sivesind

Guri Skedsmo

Sverre Tveit

Kamil Øzerk

Marit Aas

Stipendiat

26 PEDAGOGISK PROFIL

VÅRENSOPPSUMMERTSEMINARER

som var relevante for leserne av Pedago-

reportasje fra begge, men tiden er knapp og

masteravhandlingen har topp-prioritet, så

her kommer noen av hovedlinjene i form av

-

handlet om debatten om verdigrunn-

for innspill til Kunnskapsdepartemen-

tets arbeid med kommende stor-

inkluderende prosess rundt utformin-

gen av politikken på feltet (se Kunnskapsde-

(papirnotatene har jeg dessverre forlagt på

et lurt sted):

ser over notatene fra dagens verdide-

-

mas: det er lett å være forelsket i egne

overbevisninger - vi må tørre sette dem

for kunnskapsutviklingens skyld

Inga Bostad fremmer lokal autonomi

gjennom dialog fremfor formell

kontroll

-

-

terlyser en kultivering av lov til å

tenke høyt

AV: NASHIRA CHRISTENSEN ILLUSTRASJON: SHANE COLVIN

PEDAGOGISK PROFIL 27

og mye mot til å mene #kunnskapsbanken

stimulere idealisme fremfor materialisme

#kunnskapsbanken#KirstiKlette påpeker

-

lesskap og etterlyser mer pugg og forkla-

rende svar #metode

-

skapsbanken

tilslutt en knallavslutning av rektor og elev

ved #Kaupanger skole - de gleder seg,

#verdidebatt #kunnskapsbanken

-

den

-

#skolelederdagene

Justine Grønbæk Pors: Styringspara-

Helene Ärlestig: de beste skolene

vektlegger fokus på både sosiale mål og

jeg å fremheve følgende notater som jeg

-

hus, Bjørg Ølstad: fremmer at det ikke nytter

om kompetanse, og skolens mål må i så

kommer inn handler i bunn og grunn om

Jan Sivert Jøsendal fra KS (Kommunesek-

torens Organisasjon) trekker fram at det

handler om å bygge tillit på alle nivåer: mel-

lom elever og lærere; lærere og skoleledelse;

utvikles normer for krevende og god under-

klarer å løfte alle barn, uavhengig av sosio-

en profesjonsetisk plattform: hvilke verdier

for alle yrkesutøvere i skoleprofesjonen?

nasjonalt og desentralisert styre: hvor ligger

handlingsrommet, og hvem sitt handlings-

hva pedagogisk ledelse er – vi snakker som

om vi er enige om hva det er, men er vi det?

Skolelederforbundet ønsker seg mer ros og

-

konsentrere seg om sine ansatte, så de kan

kraftsamle om brukerne?” Kan skolesys-

temet med fordel omorganiseres, og er det

åpent for nye karriereveier i skolen?

fortsette å ha et kontrollregime og tenke at

Helt på tampen, som en ikke helt irrelevant

digresjon, har jeg lyst til å dele denne:

-

-

restoring openness” (van Manen)

28 PEDAGOGISK PROFIL

AV: LENE CHATRIN HANSEN

(OPPRINNELIG PUBLISERT PÅ WWW.BARNEHAGSKEBETRAKTNINGER.NO,12. MARS 2012)

-

fylles av en følelse, og av og til er den så sterk at den blir total – du

klarer ikke slippe den, og den kan gjøre at du ikke klarer å tenke

dersom vi orker å være fullstendig ærlige med oss selv, så er svaret

Hva gjør vi når møter med andre mennesker, små og store, fyller

oss med følelser vi i øyeblikket ikke håndterer? Jo, vi handler på re-

handler om å la en tanke eller følelse passere, uten at den fyller både

kontinuerlig, og det er helt umulig å ha øyne, ører og armer

overalt – dette blir både store og små påminnet om, hver eneste

relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og

nok?

Her og nå og øyeblikksmagi – det lyder både supert og selv-

følgelig på papiret – men med altfor mange barn på altfor få

voksne så gjør det noe med forutsetningene for å skape og

har jeg ikke tall på alle de gangene jeg har kjent på maktesløs-

kjent på er relatert til møtet med min egen utilstrekkelighet, må

I møte med voksne er det gjerne greit å kjenne på slike følelser,

det er akseptert og blir behandlet på en annen måte: To voksne

-

Jeg har ofte lurt på hvordan jeg skal klare å løse en situasjon

hva det var som skjedde - fordi barnet skiftet sinnsstemning fra

Kanskje er det ikke jeg som skal ta det hele og fulle ansvar for

-

litikerne – som ofte mangler evne og vilje til samspill med oss i

voksne: Og at politikerne i praksis skal vise at de besitter den

samme lytteevnen og handlingskraften de etterlyser i oss som

PEDAGOGISK PROFIL 29

her!

http://tinyurl.com/bu44woc

PEDAGOGISK PROFIL

“Noen ganger tror jeg vi

blander det å være kritisk

med det å være smart.”

www.lentsareptas.no

PEDAGOGISK PROFIL

Studietilbudet ved Det utdanningsvitenskapelige

fakultet utruster studentene til å arbeide med barn,

Tanggaard har brukt sin utdanning innenfor et

område hvor samhandlingsprosesser, pedagogikk

og utvikling står sentralt. Han arbeider i dag i

LentSareptas, et fag- og konsulentmiljø som har

fokus på organisasjonsutvikling, prosessledelse,

pedagogisk rådgivningstjeneste og kurs

i undervisning og ledelse, tilsvarende det

hos kunder, hvor jeg leder prosesser og

holder en del kurs innenfor temaer som

prosessledelse, læring, organisasjonslæring,

rer gode relasjoner og trygghet, noe som i

En typisk dag på jobb kan være som den

-

sledelse og relasjonsarbeid for prosjektle-

Kursdeltakerne jobber med prosesser som

Min jobb var å hjelpe dem til å bli bedre i

planlegging, gjennomføring og evaluering av

prosessarbeidet på måter som både skaper

gode relasjoner, engasjement, eierskap og

er bra, det skjerper oss og vi kan avdekke

av feltet ”positiv psykologi” og hva det kan

bidra med i forhold til å skape gode relasjo-

på det beste i den andres argumenter og

bygde videre på det, fremfor å hele tiden

til at vi går glipp av nye ideer og innova-

bedre læringskultur dersom pedagoger ser

potensialet i de enkle samhandlingsferdig-

hente fra positiv psykologi (les for eksempel

Og et annet tips: Skap en god

kollokviegruppe :-)

AV SAHAR HAJI HASSANI FOTO: PÅL TANGGAARD OG SHANE COLVIN

Pedagog Pål Tanggaard

LENTSAREPTAS

Jeg husker fortsatt at jeg leste Bubers bok,

-

gogikk fremfor bare grunnfaget, som det

bidraget utdanningen gav var vel at jeg

under studietiden ble med i en fantastisk

studenter som leste sammen, og det hele

-

vi alltid skal lete etter det beste i hverandre

-

PEDAGOGISK PROFIL

Endring av studieforløpet- fordeler og ulemper?

AV: SEYRAN KHALILI FOTO: KENNETH BAREKSTEN OG SHANE COLVIN

-

som introduksjonsemne. Hvordan påvirker dette studente-

2

1

3

Hva syns du om at UTVIT1100 er

Ja det er jeg klar over, men var ikke det første gangen jeg hadde muligheten til

at det er noe vanskelig å orientere seg med mindre man har bestemt seg for en

Alle må jo igjennom disse fagene så det er like så greit å bli ferdig med de,

mening er at disse fagene ikke gjør seg så godt sammen, semesteret blir for

kjedelige semesteret er over er det utrolig herlig å vite at derfra kan det bare gå

universitet samtidig ved å begynne med disse fagene blir en raskt ferdig med de

vil være at studentene vil kunne føle seg malplassert da de har tatt et valg om å begynne å studere pedagogikk og dermed har gjort seg opp en formening

det som møter de ved studiestart hvor de må sitte og høre på teoriene til døde hvite menn som lurer på hvorvidt man eksisterer eller ikke, samt hvordan man

-samlingsheat for studenter som ikke har en helt klar formening om hva de vil

-

Live Bakken

07 Tre på tvers

PEDAGOGISK PROFIL

Ja, jeg orienterte meg tidlig i strukturen av faget og har så vidt lagt merke til at

av hva som inngår i denne muligheten har jeg ikke fått enda, noe som jeg kan-skje burde få før jeg står med valget i hendene den dagen jeg har muligheten

-

Jeg tror det er utrolig viktig å vise til den grunnleggende allsidigheten i faget vårt og hva som er opprinnelsen for faget som en disiplin, da faget ikke er noe

som en nødvendighet kan det bli utfordrende å motivere seg frem til de får

-

-

være vage fag, og dermed vanskelige å knytte opp mot Pedagogikk fagets in--

studentene kommer til å dra fordel av denne endringen?

Alexander Julius Stang Sana Ali

seg samtidig som det også har sprunget ut en annen betydningstett-

poetisk krumspring, og det er med skrekkblandet fryd underteg-

-

ofte var sterkt og følende med en distinkt nærhet mellom utsigelse

og motiv, eller sagt på en annen måte; et nært beslektskap mellom

er det i god litteraturkritisk ånd viktig og ikke å projisere sin egen

-

til uttrykk som ikke bare er min eller min forfatters, men derimot

tekstlige fortolkningen er det er teksten selv vi forstår, understreker

han, og fortolkerens egne tanker er alltid involvert i gjenoppvekkin-

-

aner også et rytmisk inntrykk og dette fordi Hansson bruker, og

krystalliserer seg konkret som en erfaring der den lyriske utsigelsen,

ekspressivt og subjektivt, nært skildrer jegets psykoterapeutiske ferd

TEKST OG FOTO: KENNETH BAREKSTEN

fra et mørkt kontinuum frem til en lysere, men fortsatt lett klaustro-

I Trang natt, leser jeg;

Adamseplet

Jeg er ikke herre over tiden

Henger der stort sett avventende

Og lar seg ikke gripe

så den kan kastes bort

eller slås i hjel

Men klorer seg bare truende fast

i koala positur

Bak adamseplet

Intuitivt merker man seg at i de ni verselinjene utstråles angst og

gjenkjennelig som dukker opp på det tematiske og abstrakte planet;

i vonde drømmer

enn i gode venner

-

-

illusoriske perlen, på samme måte som betydningstettheten etterlater

Ole Jørgen Hansson: Mørkerom – en psykoterapeutisk prosess

”Motivet krystalliserer seg konkret som en erfaring der den lyriske utsigelsen, ekspressivt og subjektivt, nært skildrer jegets psykotera-peutiske ferd ”

PEDAGOGISK PROFIL

”Motivet krystalliserer seg konkret som en erfaring der den lyriske utsigelsen, ekspressivt og subjektivt, nært skildrer jegets psykotera-peutiske ferd ”

Sisyfos

Jeg skriver om en rund ball

uten farger

som aldri stopper

som alltid triller

bort

Inni den

utfolder jeg meg

Sisyfos var en konge i gresk mytologi som, for å ha røpet gudenes

det synes som om jeget speiler en ensomhet og anonymitet i det

-

siale som både er hindret av ballens avgrensende fysikk, og at

den hele tiden ruller vekk fra det lyriske jeget i et endeløst strev

intertekstualitet i det å referere til tidligere verker samtidig som

vi deltakende i en slags form for katharsis der motivet beskriver

ord i form av fysiske eller metafysiske lapper blir, som jeget sier,

-

neskers brudd og forgjengelighet, er en avholdt tilnærming til den

sentrallyriske tradisjonen og Hansson følger malen til punkt

Morgenstund er tung i bunn, heter samlingens siste del bestående

-

er noe som passer bra inn med den overordnede tematikken

sodomerer sauene istedenfor å telle de, til en oppvåknende og

er fasettert på den måten at, fra tittel til tematikk, så har motivet

Allan Poe postulerte i essayet ”The philosophy of Compo-

sition”, at såfremt det er mulig, bør lyrikken se etter måter å

-

korte setninger som oppsumerer det eksistensialistiske

En dråpe i havet

Sola stiger på himmelen En dråpe løsner

fra båtripa

og faller som en stein til havets bunn

PEDAGOGISK PROFIL

Diktning og diktatur.

TEKST: KENNETH BAREKSTEN OG NASHIRA CHRISTENSEN FOTO: KENNETH BAREKSTEN

leseren fra første stund:

Her prose has a linguistic energy that we bond with

death is at stake. We sense this quickly through the

temperature, the hurried breathing, the sharp detail,

and everything implied but left unsaid

(Nobelprize.org).

da den første norske boken om Hertha Mül-

ler, ble lansert på en blikkhet takterasse midt

-

seringen denne dagen kan i beste fall kalles

en smule kontrastfylt hvis den skal gjenspeile

forfatterskap med utgivelsen av antologien

-

ved vårt eget fakultet, Helgard Mahrdt og

-

Helgard Mardt forteller en historie om Mül-

regimets ”bruk av batong på ryggen”, er

diktatur Helgard Mahrdts første stikkord for

takknemligheten over å ha vokst opp i et

demokrati, vokse eksponentielt med antall

-

-

kan fanges inn med ord i forholdet én til

Müller påpeker at sansningen ikke er ”noe

som skjer objektivt, i betydning av en sum-

marisk registrering av omverdenen, det er

en ytterst selektiv prosess som gjennomfø-

res på grunnlag av svært selektive utvalgs-

det seg hør og bør i en kommuniststat med

respekt for seg selv, strengt sensurert fra

kun kort tid før den ble utgitt usensurert i

-

maler frem et sterkt bilde av korrupsjon,

intoleranse og undertrykkelse i en tyskta-

å publisere i eget navn og emigrerte med

-

den imidlertid ikke annet valg enn å få ut

Statsstipendiat, PFI

PEDAGOGISK PROFIL

Diktning og diktatur.

i virkelighetens vanvidd: umyndiggjøring og

-

mann: ”Hemmeligheten bak hennes arbeid

ligger i den gåtefulle omstendigheten at

bøkene hennes er vakre, selv om alvoret veier

enda tyngre enn ordenes

med ord og syntaks, det er ikke vanskelig

å forstå hvorfor han var slik en betydelig

”Hver setning er en begivenhet” sier han og

sikter til den konstante uforutsigbarheten og

-

rer på delene som deler og avviser dermed

”enhver abstrakte totalitet, eller omvendt:

der det i virkeligheten eksisterer et mylder av

forskjelligartede livsvilkår, løsrevne relasjoner,

-

tarisme er en ”allergisk reaksjon på diktaturets

voldelige bestrebelse på helhet og totalitet”

som en skjørhet i hjertet og forteller at da

han oppdaget den, falt et mer sammensatt

en uvilje eller vegring i tekstene hennes som

rommet en veldig indre styrke, og det var

styrken fra sjenansen, eller overvinnelsen av

den som skaper den rå uttrykkskraften i tek-

Hun konkretiserer og demonterer menings-

det er gjennom det estetiske, gjennom å gi

noe form, gjennom å lage bilder, gjennom

å beskrive ting presist, at vi blir i stand til å

er gjennom det estetiske, det språklige, at vi

blir dem vi er, eller: gir oss selv muligheten til

-

diktede sansning består ifølge Sæterbakken i

å beskrive tingene som noe annet enn det de

beskriver noe på en annen måte enn den

opprinnelig var, fordi og som Müller selv sa i

som er helt annerledes for at beskrivelsen

Antologien blir avsluttet med Hertha Mül-

lers bordtale i forbindelse med utdelingen av

oppveksten og møtet med litteraturen, og

et innstendig håp om at det blir satt søkelys

på diktaturer i alle sine sjatteringer for, som

hun sier, litteraturen kan ikke forandre, men

viser oss hva som skjer i og rundt oss når

PEDAGOGISK PROFIL

Prolog

-

mest sannsynlig kommer til å sette kirkekaffen i halsen når de skal

-

utgivelsen av trilogien og kunne nesten høre den økende applausen

nedover en lang rekke av festforestillinger med bravorop som over-

lappet hverandre, mens det i virkeligheten var gamle koner som hysjet

-

set han på et passende vers han hadde brukt i en passasje i Paradiso,

Io veggio ben che già mai non si sazia

nostro intelletto, se ‘l ver non lo illustra

di fuor dal qual nessun vero si spazia.

TEKST OG FOTO: KENNETH BAREKSTEN

I Dante Alighieris fotspor - en dannelsesprosess tilbake til fremtiden

Min nordiske

hud begynte å anta

rosinkvaliteter, etter å ha

vandret rundt noen timer i det akademiske kvarteret i Bologna i tredve

-

korset seg innstendig i møte med mitt ville blikk før han, noe motvillig,

fra heisen signaliserte at tidsreisen var begynt, dørene åpnet seg og jeg

Universitá di Bologna

PEDAGOGISK PROFIL

ut sine tykke lærsåler på marmoren under buegangene,

udiskutabelt referansepunkt innenfor

Institusjonen, slik vi kjenner den i dag, be-

gikk sammen og la føringer for hvordan de

juridiske rammene for universitetsdrift skulle

en komitè av historikere ledet av Giosuè

knippe av de studenter som kan assosieres med

-

tolkning av Aristoteles sjelsliv som frem til nå hadde vært en bauta

å sette naturlovene opp mot de tradisjonelle paradigmene innen teo-

-

ste studiene innen plastisk kirurgi, selv om det nå er allmenn kjent at

Hvem skulle trodd at Hollywoods mest ettertraktede tjenester har et

slikt historisk sus over seg?

Etter hvert som

århundrene gikk, spredte

universitetets rykte seg i Europa

som et fyrtårn i middelalderens

-

sjonen huset de studenter som Alessandro

åttende hundreårsjubileet for universitetet av stabelen, og alle

universitetene i verden var representert for å hedre Alma Mater

Bolognaprosessen – en standardisering av høyere utdanning

«Det kan kanskje synes som at

Dante var en stringent og rigid

-

PEDAGOGISK PROFIL

skriver

-

skje synes som at

og rigid versemaker, men

-

rers arv og individer, og innlemmet de i en salig røre som ved første

øyekast kunne virke høyttravende og utilgjengelig for folket nær

mine øyne, at det er Alma Mater Bologna som står som navngivende

Bolognaprosessen startet som

et samarbeid mellom

å lage sammenlignbare akademiske grader for å sikre kvalitet

-

-

ECTS skaper på den måten større bevegelse for studenter og

-

-

ordninger for studenter, har vi gjennom kvalitetsreformen fått en

-

er underlagt kunnskapsdepartementet som gjennom vurdering

og godkjenning av institusjoner og studietilbud, har ansvar for å

kunnskapen har en reell overføringsverdi til andre institusjoner

som komparativ og gyldig, er dette er også et ledd i den norske

-

igjen seg selv som mennesker sidestilt med den kristne-

tråkke på de geistliges tær, var en litterær bragd i

når i tillegg verket er spekket med snedige kon-

notasjoner og sublime satirer, ja da er det bare

å la seg forføre inn i allegorienes verden og

samtidig forestille seg en tusen år gammel rød

utdanningstråd som har blitt spunnet ut fra

mettes, med mindre det er sannheten som opplyser det

Europeiske utdanningsminis-

PEDAGOGISK PROFIL

uv.uio.no/blogg

Du får ikke indre verdier av å svelge en ti-kroning, men på UV-studentblogger får du i hvert fall godt lesestoff.

UV-studentblogger

PEDAGOGISK PROFIL

Kommentar

AV: THOR ARNFINN KLEVEN FOTO: COLOURBOX

Om eksamen og rulett en kommentar til studentartikkel i

PEDAGOGISK PROFIL

en kritisk gjennomgang av skoleeksamen fra

et forskningsmetodologisk perspektiv, og stil-

Siden han henter sitt forskningsmetodologis-

ke perspektiv i hovedsak fra min innførings-

jeg selvfølgelig mye i artikkelen som jeg synes

bok er så sentral i artikkelen, føler jeg behov

for å komme med en del kommentarer og

Artikkelen refererer en del av det som står

systematiske målingsfeil som trusler mot

eller mindre grad opptre ved alle former for

målinger i pedagogiske fag og i samfunnsvi-

dette blant annet med hvordan målingsfeil

det er et langt stykke fra det faktum at et ek-

samensresultat er påvirket av målingsfeil og

til Meisners rungende og entydige nei til at

eksamen kan sikre det han kaller en upartisk

Siden dette handler om eksamen og ikke

om målinger generelt, velger jeg å dispo-

nere mine kommentarer etter ulike faser i

eksamensprosessen i stedet for ut fra skillet

mellom tilfeldige og systematiske målings-

vi kaller tilfeldige og systematiske målingsfeil

Meisner også nevner klageordninger, som

dessuten er et aktuelt diskusjonstema, vil jeg

avslutningsvis kommentere også det spørs-

-

oppgaven slik at den tester et så represen-

tativt utvalg som mulig av de ferdigheter og

kunnskaper som studentene i følge emnets

kjenne seg igjen i hans påstand om at syste-

matiske overveielser omkring de valgte opp-

gaver i forhold til pensum som helhet, stort

begrenser muligheten til å få eksamensopp-

gaven til å teste et representativt utsnitt av

den kunnskap og innsikt som studentene

disse begrensningene med ulike strategier,

eksempel velge å bruke én vid oppgave som

gir muligheter for å trekke inn og anvende

små oppgaver som til sammen dekker store

deler av pensum, og som samtidig tar hensyn

til hva målsettingen for emnet sier om

forskningsmetodiske litteraturen Meisner

at eksamen er delt i en A-del og en B-del

som teller like mye og som har til hensikt

når B-delen skal teste forståelse av sentrale

begreper, sier det seg selv at man innenfor en

og samme eksamen bare kan få dekket et lite

utvalg av alle de begrepene som det ville være

dette utvalget så representativt som mulig,

må man regne med at spørsmålene til en og

samme eksamen vil utgjøre et noe skjevt ut-

valg i forhold til hva som ideelt skulle ha vært

minske faren for at dette problemet skal gi

ham eller henne en annen karakter enn man

fortjener, er å forberede seg med tanke på å

kunne beherske alle de relevante begrepene

få de begrepene man kan best og altså få en

bedre karakter enn man egentlig fortjener,

men samtidig risikere å bomme med valgene

og få en dårligere karakter enn man kanskje

spesielle for skoleeksamen, det samme gjel-

-

som det å være i dårlig form på eksamensda-

gen, vil ha større sjanse til å gi seg utslag på

en enkelt dag enn på eksamen som går over

-

ler i hjemmesituasjon få følger for resultatet

spille inn i større eller mindre grad ved ulike

sine forskjellige pluss og minus, og det er

PEDAGOGISK PROFIL

eksamensformer på ulike emner gjennom et

Jeg vil imidlertid bruke mest spalteplass på

Til forskjell fra en del av de målefeilene

noen mulighet til å påvirke sjansen for å bli

uheldig rammet av de usikkerhetsfaktorene

Meisner påpeker at de færreste skoleeksa-

gjelder for alle eksamensformer, ikke bare

dersom vi lar det være et overordnet mål at

eksamensoppgavene så langt som mulig skal

måle den kompetansen studenten skal ha i

kan avhenge av hvem som vurderer oppga-

eksamensformer i minst like stor grad som

Sensorer kan være uenige både om hvor mye

som skal kreves for de ulike karakterene,

nivåfeil, mens den andre typen uenighet kan

undersøkes ved hjelp av Pearsons korrela-

sjon, får man bare undersøkt hvor stor

tallmessig uttrykk for sensorreliabilitet på

en måte som tar hensyn til uenighet både

om rangering og om nivå kan man bruke

Hvis alle kandidatene vurderes av samme

sensorkomité, får nivåforskjeller ingen følger

for sammenligning av kandidatene så lenge

man bare sammenligner resultater innen-

-

ner med mange kandidater deles imidlertid

vil både nivåforskjeller mellom komiteene

og forskjeller i sensorenes rangering av

studentene påvirke studentenes plassering

I de senere år har man prøvd å motvirke

nivåforskjeller gjennom å formulere hva

-

går mellom ”en fremragende prestasjon”

som fortjener en A og en ”meget god

prestasjon” som skal ha B, eller mellom

”meget god vurderingsevne” som er et av

kriteriene for B og ”god vurderingsevne”

-

terskala ble innført, ble det også forsøkt

eksempel for vurdering av masteroppga-

ver, eller hovedoppgaver som det den gang

ligge på et ”høyt nivå”, og kjennskapen

til relevant kildemateriale og forskning

er de tilsvarende kravene ”godt nivå” og

kjennskapen til relevant kildemateriale og

forskning er meget god, men de teoretiske

nivå som er godt, men ikke høyt? Her kan

det oppstå uenighet mellom sensorer med

Eksemplene er nok til å illustrere at slike

beskrivelser ikke garanterer en pålitelig

sensorer innenfor et emne, vil den ”riktige”

karakteren for en besvarelse være gjen-

-

”gjennomsnittlig” sensor fra dette universet,

var med på å sensurere en eksamen som

-

sensorkomité, med den fordel dette hadde

var praksis at samtlige sensurkomiteer hadde

et fellesmøte etter at de hadde gjort sine

foreløpige vurderinger, hvor man drøftet

nivå og eventuelle spesielle vansker ved

vurderingen før man gikk hver til sitt for å

PEDAGOGISK PROFIL

komité, var begrunnelsen et behov for å spare

eksplisitt ønske om å overføre ressursbruk

fra eksamen og vurdering til undervisning og

prinsipielt uenig i, men det er likevel grunn til å

vurdere i hvilken grad det går ut over studen-

at bruk av én sensor er helt uakseptabelt, i alle

det dreier seg om vurdering av bestått eller

ikke bestått, kan man klare seg med én sensor

person til å være med på vurderingen

På bakgrunn av den usikkerheten som er knyt-

tet til sensureringen, er det viktig at det er an-

ledning til å klage på karakteren for dem som

bruker det vi kan kalle gammel ordning, der

klagekomiteen får kjennskap til alle foreliggen-

de papirer i saken, og dermed også til hvilken

det vi kan kalle ny ordning, der klagekomiteen

Som avslutning vil jeg drøfte disse to prosedy-

rene fra et målingsteoretisk perspektiv, som et

supplement til det juridiske perspektiv om at

Som utgangspunkt for denne drøftingen er

det viktig å være klar over at det ikke er noen

grunn til å anta at klagekomiteen er mer kvali-

ny ordning har klagekomiteen et mye dårligere

grunnlag for sin beslutning, ettersom man bare

blir bedt om å vurdere de besvarelsene som er

ikke så sjelden at en eller begge personene i

klagekomiteen har liten eller ingen erfaring

med sensurering av den aktuelle eksamen,

-

at klagekomiteen først prøver å vurdere

besvarelsen så uhildet som mulig, og etterpå

vurderer sitt foreløpige karakterforslag i

lys av studentens begrunnelse og eventuell

ordningen har den store fordel at den sikrer

endelige karakteren, noe som øker sjansen

-

siteter og høgskoler som brukte gammel

det er lojalitet mot opprinnelig komité eller

mot ”systemet” som er grunnen til at det

skjer færre endringer under gammel ord-

min klare oppfatning at der ny ordning er

tilfellene være vel så riktig som den endelige

at klagekomiteen har mye dårligere grunnlag

for å sette riktig karakter enn den opprinne-

det være interessant å merke seg i hvilken

Jeg har regnet litt på tallene i artikkelen til

av de endrede karakterene vært endring til

ugunst

kan

imidlertid være en naturlig følge av at en ny

klageordning i praksis har mer preg av rulett

Jeg hadde dessverre svart ja uten å være klar

det føles ubehagelig å være med på å avgjøre

studenters karakter på et så spinkelt grunnlag

Både ut fra målingsteori og ut fra egne erfarin-

ger er jeg overbevist om at studentenes retts-

sikkerhet ivaretas bedre med den ordningen

der klagekomiteen ikke har tilgang på

Klagesensurordningene – hvordan fungerer

de? Uniped, 35(1)

Innføring i pedagogisk

forskningsmetode

roulette? En kritisk gjennemgang af skoleek-

samen fra et forskningsmetodologisk perspek-

Førsteamanuensis

PEDAGOGISK PROFIL

Livet etter dette

AV OLE JØRGEN HANSSON

Søknadsfrist:15. februar

Gå ikke glipp av muligheten.

Reise på utveksling.

uv.uio.no/studier/utland