Årsberetning 2000– og litt til...

Statens Pensjonskasse er landets største offentlige

tjenestepensjonsordning, og ble opprettet i 1917.

Vi administrerer pensjonsordningen for statsansatte og

store deler av undervisnings- og forskningssektoren.

For de statsansatte er medlemskapet i Statens

Pensjonskasse obligatorisk. I tillegg er virksomheter

som statsforetak, statsaksjeselskaper og andre

virksomheter med offentlig tilknytning medlemmer hos

oss på frivillig basis. For medlemskapet betales det to

prosent pensjonsinnskudd av lønnen til hvert enkelt

medlem. Arbeidsgiverne betaler i tillegg en arbeids-

giverandel.

For dette får medlemmene våre nyte godt av en hel rekke

ytelser. Mange forbinder kanskje Statens Pensjonskasse

først og fremst med alderspensjoner, men ved behov gir

medlemskapet også rett til to andre viktige pensjons-

ytelser: uførepensjon og etterlattepensjon. I tillegg har

medlemmene våre rett til ventelønn eller vartpenger

dersom de skulle miste arbeidet sitt på grunn av over-

tallighet. Vi administrerer også to forsikringsordninger

som ikke er knyttet direkte til medlemskapet, men som

likevel angår svært mange av medlemmene våre: yrkes-

skadeforsikring og gruppelivsforsikring. Alle medlem-

mer som er ansatt i medlemsberettiget stilling og alle

pensjonister kan dessuten søke boliglån hos oss.

Mer om de forskjellige ordningene kan du lese lengre

bak i denne årsberetningen.

Utenom vår egen pensjonsordning administrerer Statens

Pensjonskasse også: Pensjonsordningen for apotek-

etaten, Pensjonsordningen for statsråder, Pensjons-

ordningen for Den Norske Opera, Pensjonsordningen for

ledsagere i utenrikstjenesten og Pensjonsordningen for

sametingsrepresentanter. Dessuten administrerer vi

delvis Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter.

Dette er Statens Pensjonskasse

Dette er Statens Pensjonskasse

GODT PÅ VEI, MEN IKKE HELT I MÅL

2001-2010: I TEKNOLOGIUTVIKLINGENS TEGN

SE OPP FOR UFØREBØLGEN...

ORGANISASJON

.Litt om oss og medlemmene våre

ÅR TOTUSEN

.Pensjoner

.Yrkesskadeforsikring

.Gruppelivsforsikring

.Låneordningen

.Ventelønn og vartpenger

.Annet i 2000

REGNSKAP

BESTANDSSTATISTIKK

PENSJONSORDNINGEN FOR STATSRÅDER

Innhold

Side 2

4

7

9

13

12

15

15

18

18

19

20

21

28

30

34

3

4

Aldri tidligere har Statens

Pensjonskasse møtt så

mange utfordringer som

de siste årene. Når vi i

begynnelsen av 2001 ser

tilbake synes vi at vi har

løst de fleste problemene

på en god måte. Likevel

er det ingen grunn til å

lene seg tilbake og

slappe av – utfordringene

i fremtiden synes enda

større i både omfang og

intensitet enn de som

preget fortiden.

Statens Pensjonskasse har desiste tjue årene arbeidetunder økonomiske og struk-turelle rammebetingelsersom ikke har vært tilstrekke-lig gode for å løse de opp-gaver virksomheten er gittansvar for. Dette ledet etterhvert til forhold som ikkevar tilfredsstillende verkenfor eier eller kunder. For årette opp disse forholdenehar Statens Pensjonskassesiden 1995 drevet et betyde-lig utviklings- og omstil-lingsarbeid på de flesteområder i organisasjonen.Målet har vært av vi innenutgangen av år 2000 skulle • levere tilfredsstillende

resultater etter at virksom-heten over mange år ikkeoppfylte sine mål.

• få på plass nødvendigerammebetingelser for åkunne møte fremtidensutfordringer på enhensiktsmessig måte.

Nå er tiden kommet for ågjøre opp status angåendemålene vi satte oss.

Bedre på produktivitet,

punktlighet og kvalitet

På de høyest prioriterteområdene er vi fornøydemed resultatene i forhold tilde mål vi hadde for år 2000.Vi har arbeidet systematiskfor å skaffe oss økt kapasitetsom kunne settes inn for åbedre situasjonen på kritiskeområder.

Uten vekst i de økonomiskerammebetingelsene kunneslik økt kapasitet bare opp-nås gjennom økt produkti-vitet. For årene 1998, 1999og 2000 har produktiviteteni Statens Pensjonskasse øktmed nærmere 50 prosent.Den økte produktivitetenhar selvsagt betydd at vi harfått løst flere oppgaver ennvi ellers ville maktet.

Punktligheten er nå tilfreds-stillende på de fleste felt. Påpensjonsområdet, som for fåår siden var det mestkritiske, og hvor over halv-parten av pensjonene varforsinket, utbetales nå nær-mere 99 prosent av pensjo-nene i tide.

Også tilgjengeligheten erkommet opp på et godt

nivå, og forhåpentligvisopplever kundene våre atservicen er blitt bedre. Påtelefonsiden får nå de allerfleste svar uten urimeligventetid.

Like viktig er det selvsagt atvi har fått løftet kvaliteten påutbetalingene.

Dessverre har vi nå igjen fåttbetydelige forsinkelser pålånesiden. Et godt låne-produkt med en rente somhar ligget godt under mar-kedsrenten, har ført til enformidabel etterspørsel etterlån. Ventetiden var vedutgangen av år 2000 uaksep-tabelt lang, til tross for at vihar økt kapasiteten betydelig- både i egen regi og ved åsette arbeid ut til andrebankvirksomheter. Dette harnå bedret seg noe, men vimå nok bruke store deler av2001 før situasjonen pådette området igjen vil væretilfredsstillende.

Bedre ytelser

I år 2000 ble også pensjons-ytelsene vesentlig forbedretved at det såkalte knekk-punktet ble opphevet, slik atinntekt opp til 12 G nå fulltut regnes som pensjonsgi-vende. En slik forbedring iytelsene er imidlertid ikkegratis. Derfor har en rekke

Godt på vei, men ikke helt i mål

Alf J. Raaumadministrerende direktør

TEMA:

arbeidsgivere fått øktepremier i løpet av året. Fornoen virksomheter har mer-kostnaden denne premie-økningen medførte vært enbetydelig økonomisk belast-ning. Vi håper likevel atdette kompenseres ved atforbedringen på pensjons-siden bidrar til at arbeidsgi-verne vil kunne lykkes endabedre i «kampen» om kom-petanse og arbeidskraft.

Fra årsskiftet ble det dess-uten innført nye regler foretterlattepensjon, som gjørat alle nå er garantert å få enpensjon til utbetaling. Denye reglene gjør det ogsålangt enklere for hver enkeltå regne ut hvor stor etter-lattepensjonen vil bli. (Når det gjelder ektefelle-pensjon er det lange over-gangsordninger somomfatter våre eldre med-lemmer.)

Innsyn i egne rettigheter

Statens Pensjonskasse dek-ker imidlertid fortsatt ikkekunders og eiers behov påen god nok måte. Rettig-hetsinformasjonen er ikkegod nok, og dette er et av defeltene hvor vi vil satse bety-delige midler i tiden frem-over. Målet er at hvertenkelt medlem skal ha godoversikt over sine pensjons-forhold og pensjonsrettig-heter. Et mål om jevnliginnsyn i egne rettigheter ersærdeles viktig innenfor vårtfelt, der reglene i utgangs-punktet er svært kompli-serte. Det er imidlertid såressurskrevende å realiseredette målet at det må skjetrinnvis. Vi regner med atca. 1/3 av våre yrkesaktivemedlemmer vil få oversiktover egne data i løpet av2001.

Fondering eller ikke

Vi må dessverre konstatere

at vi i 2000 ikke nåddemålet om å få til en reellfondering av rettighetenefor en del større fristiltevirksomheter. Det betyr atStatens Pensjonskasse fort-satt ikke kan gi disse virk-somhetene det tilbudet deønsker. Problemstillingen erimidlertid under arbeid iArbeids- og administra-sjonsdepartementet, og vihåper at en avklaring kanfinne sted i 2001.

SPK blir

forvaltningsbedrift

Statens Pensjonskasse ble fra1. januar 2001 omdannetfra et ordinært forvaltnings-organ til forvaltningsbedrift.Som en konsekvens av detteer det innført en aktivitets-basert finansieringsmodell,der inntektene våre i langtstørre grad enn tidligere ståri direkte samsvar med hva vifaktisk klarer å ”produsere”av for eksempel nye alders-

5

6

pensjoner, boliglån og såvidere. Internt krever disseendringene en omleggingbåde i organisasjon ogarbeidsmåter. Utad skalendringen først og fremstgjøre det mulig for StatensPensjonskasse å makte denbetydelige kapasitetsutfor-dringen som følger av atantall pensjoner i fremtidenblir nesten fordoblet, atinformasjonsbehovet økerbetydelig og at hyppigereskifte i arbeids- og familie-forhold gjør pensjonsarbei-det mer arbeidskrevende.

Enda større utfordringer i

vente

Utfordringene i fremtiden erstørre både i omfang ogintensitet enn de som pregetfortiden. I tillegg til demo-grafiske forhold vil StatensPensjonskasse også møteutfordringer i form avøkende konkurranse, tekno-logiske endringer, og ikke

minst omstillinger i offentligsektor. Sykehusreformen erdet største eksempelet på enslik omstilling i offentligsektor som antakelig vil fåbetydning for StatensPensjonskasse, kanskje alle-rede i 2001.

Fortsatt behov for

politiske avklaringer

Status som forvaltnings-bedrift og ny finansierings-modell er ikke alene tilstrek-kelig til å møte fremtidensutfordringer, men er toviktige faktorer som vil bidratil at vi kan møte de nyeutfordringene på en bedremåte enn vi kunne de toforegående tiårene.

Resultatene kommer imid-lertid ikke av seg selv. Detkreves betydelig målrettetinnsats.

Og ikke minst er det slik atStatens Pensjonskasse fort-

satt har noen viktige strate-giske spørsmål som trengerpolitisk avklaring.

Første trinn i omstillings-prosessen er avsluttet medrimelig tilfredsstillende resul-tat. Men de neste trinneneblir minst like viktige der-som Statens Pensjonskasseskal kunne tilfredsstille eiersog kunders behov også pålang sikt.

Perioden 1995 til 1999innebar tunge løft forStatens Pensjonskasse. Etterfem år med hardt arbeidhadde vi fullstendig skiftetteknologisk plattform,erstattet nesten alle saksbe-handlingssystemer med nyeog bedre, egenutviklede sys-temer, og omorganisert helevirksomheten. Dette omstil-lingsprosjektet (TOPP)krevde i alt 17 000 IT-års-verk og kostet 90 millionerkroner. I dag kan vi konsta-tere at vi har en solid ogfleksibel plattform for videreutvikling.

Stabilisering, konsoli-

dering – og helt ny

teknologi

2000 ble året for stabiliseringog konsolidering av den nyeteknologiske plattformen.Samtidig ble året benyttet tilå utvikle teknologiske syste-mer for kvalitetsheving avmedlemsdatabasen.

Vi tok også i løpet av året deførste stegene mot inter-aktive internettløsninger forvåre kunder, og nå er med-lemmenes første mulighetfor direkte innsyn i egnepensjonsrettigheter et fak-tum. Via vår hjemmeside påInternett, som allerede lengehar inneholdt mye, menpassiv informasjon, gis med-lemmene nå tilgang til vårmedlemsdatabase direkte påskjermen. På den måten fårmedlemmene tilgang tilinformasjon om opptjentpensjonsgrunnlag ogtjenestetid, og oversikt over

2001-2010: I teknologiutviklingens tegn?

Innføring av nye, egenut-

viklede elektroniske saks-

behandlingssystemer og

nye arbeidsprosesser har

i løpet av de siste fem

årene gjort Statens Pen-

sjonskasse til en moderne

virksomhet som tekno-

logisk sett ligger langt

fremme. Tilhørende ny

organisasjonsstruktur har

bidratt til å gjøre oss til en

virksomhet med sterkt

fokus på kundenes behov.

Like fullt ligger det fort-

satt store utviklingsmulig-

heter i videre satsning på

nye teknologiske mulig-

heter.

7

Terje Danielsenutviklingsdirektør

8

hvilke data arbeidsgiver harmeldt inn om den enkelte.På samme måte gis med-lemsvirksomhetene mulighettil å sjekke data på sineansatte og samtidig gibeskjed om pensjoneringer,nyansatte i virksomheteneller endringer i stillingsdata.

Tilgang for flere og flere

I januar 2001 har et partusen medlemmer fått elek-tronisk tilgang til medlems-databasen. I løpet av året tarvi sikte på å gi tilgang tilstørre deler av kundemassen.Av sikkerhetsmessige årsakerutvides tilgangen i et roligtempo og under godkontroll.

Samtidig har vi planer om åutvikle interaktiviteten vedat medlemmene etter hvertikke bare skal få innsyn iegne pensjonsrettigheter,men også skal kunne få elek-tronisk innsyn i fremdriftenav saksbehandling av egensak. Tanken er også at med-lemsvirksomhetene via Inter-nett skal kunne følge med påog ha oversikt over sine egnerettigheter og forpliktelser iforhold til pensjonsord-ningen.

Likevel hovedfokus på

kjernevirksomheten

Selv om vi er opptatt av nye

utviklingsmuligheter, er vilikevel nødt til å ha hoved-fokus på de tunge saks-behandlingssystemene ikjernevirksomheten.

En av hovedårsakene til atStatens Pensjonskasse produ-serer pensjoner og andretjenester til lave kostnadersammenlignet med til-svarende aktører i pensjons-og forsikringsmarkedet, er atvår saksbehandling takketvære egenutviklede saksbe-handlingssystemer, foregårelektronisk. Vi har medandre ord en svært litenandel manuell saksbehand-ling.

Våre elektroniske saks-behandlingssystemer dekkerfor eksempel i underkant av98 prosent av samordnings-lovens komplekse bereg-ninger. Det vil si at kun littover to prosent av alle pen-sjoner blir samordnet helteller delvis manuelt av saks-behandler. I utgangspunktethøres dette kanskje ikkespesielt imponerende ut.Når juss-professor AsbjørnKjønstad sier at samord-ningsloven er Norges mestteknisk kompliserte regel-verk, samtidig som vi vet atsamordningen kan utførespå et syvsifret antall ulikemåter, skjønner man likevel

at det er krevende å utføreen så stor andel beregningerelektronisk. (Det må dognevnes at det på andre om-råder av saksbehandlingenkreves en større andel manu-elle beregninger.)

Forbedringer fortsatt

nødvendig

Statens Pensjonskasse haraltså ambisjoner om åvidereutvikle en teknologiskmoderne virksomhet somallerede ligger langt fremmei offentlig sektor. Videreut-viklingsmulighetene ermange, og de ligger nærtfrem i tid. Det som i førsterekke begrenser mulighetene,er et komplisert regelverk ikombinasjon med en med-lemsdatabase som foreløpiginneholder for storemangler.

Parallelt med videreutviklingav de nye internettbaserteløsningene i grensesnittetmot kundene, satser vi der-for tungt på å heve kvalite-ten i vår medlemsdatabase.Dette vil øke mulighetenefor å nå medlemmer ogmedlemsvirksomheter medaktuell informasjon og påden måten heve serviceni-vået betydelig. Samtidig vilen forbedring av kvalitetenpå medlemsdatabasen gjøredet lettere å effektivisere

saksbehandlingen ytterligerepå de områdene der en stordel av saksbehandlingen mågjøres manuelt.

Hvor langt vil vi gå?

Hvis ønskelig har StatensPensjonskasse mulighet til åbli en ”e-virksomhet”, der allkommunikasjon, informa-sjonsinnhenting, service oglevering av tjenester kan skjeelektronisk. I praksis vilåpenbart ressurstilgang ogevne til omstilling værebegrensende, men mulig-hetene ligger der og venterpå å bli utnyttet.

Ønskelig er her et sentraltstikkord. Elektronifisering ereffektivt, men i overskueligfremtid vil Statens Pensjons-kasse, som de fleste andrevirksomheter, forholde segtil både-og-løsninger – detvil si både tradisjonell saks-behandling med papir somsluttprodukt og elektronisketjenester. Alle er ikke interes-sert i eller har mulighet til åla seg betjene elektronisk. Vimå finne en god balansemellom elektronisk tjeneste-yting og elektronisk støttetmasseproduksjon av papir-basert tjenesteyting. Så lengestørstedelen av våre kunderhar både rett og plikt tilmedlemskap, vil StatensPensjonskasse tilby både-og-

9

løsninger. Vi vil likevelbasere vår virksomhet påelektroniske systemløs-ninger og tilby elektronisketjenester til dem somønsker det.

Uansett hvor stor eller litenbetydning den nye teknolo-gien vil komme til å få ifremtiden, er det ikke tvilom at gode IT-løsningerblir et av våre viktigsteverktøy for videreutviklingav virksomheten. I den for-bindelse har vi i 2000 værtgjennom en prosess der vihar vurdert ulike aspekterved hvordan IT-satsingenbest skal kunne gjennom-føres for Statens Pensjons-kasse. Vi har valgt å satse påoppbygging av egen IT-avdeling parallelt medstøtte fra en tung hoved-leverandør av IT-tjenester.Vi har nettopp inngått enrammeavtale med konsu-lentfirmaet Accenture forde nærmeste tre årene, sam-tidig som vår egen IT-avde-ling har startet et ambisiøstoppbyggingsprogram.

Vårt ønske er å bevise atStatens Pensjonskasse bådehar vilje og evne til å om-stille seg og drive videre-utvikling – til beste forkunder og eiere.

Se opp for uførebølgen...

I løpet av nittitallet har

det vært en kraftig økning

i antall uførepensjonister

blant Statens Pensjons-

kasses medlemmer.

Hva kommer dette av, og

hva blir konsekvensene

for Statens Pensjonskasse

og våre medlems-

virksomheter?

Eldrebølgen, og det faktumat det i tiden fremover blirstadig færre yrkesaktive til åforsørge stadig flere pensjo-nister, har gjort at det i sam-funnsdebatten de siste årenehar vært pekt på som et stortproblem at både sykefraværetog antallet uførepensjonisterøker. Kanskje kan man si ateldrebølgen er i ferd med å fåselskap av en uførebølge.

De mekanismene som virkerinn på utviklingen i antalluførepensjonister er derfor

Trond Nystadsjefsaktuar

10

interessante både ut fra etgenerelt samfunnsperspektivog fordi det berører StatensPensjonskasse og våre med-lemsvirksomheter direkte.

For å kunne mene noe kvali-fisert om hvorfor dette skjer,må vi begynne med å se nær-mere på hvordan uførhetenfaktisk har endret seggjennom nittitallet.

Sammensetningen av

medlemsmassen

Det totale antallet medlem-mer ansatt i medlemsberetti-get stilling har vært relativtstabilt de siste ti årene –rundt 280 000 personer. Dethar vært en viss økning iantall lærere blant medlem-mene i perioden, men ikkeandre vesentlige endringer iyrkestilhørigheten.

Vi har sammenlignetsammensetningen av med-lemsmassen pr. 31. desember1995 og 31. desember 1999.(Vi har ikke hatt tilgang pågode medlemsdata pr. 31.desember 1990.)

Tabell 1 viser at det i denneperioden har vært en ”femi-nisering” av medlems-massen, og for første gang i

Statens Pensjonskasses histo-rie er nå flere kvinner ennmenn ansatt i stilling medrett til medlemskap. I sammeperiode har det også vært entendens til at gjennomsnitts-alderen blant medlemmeneer blitt høyere, siden enstørre andel av medlemmenei dag er over 50 år enn forfem år siden. (Se tabell 2)

Selv om det totale antalletmedlemmer i stilling harvært relativt stabilt, har detaltså skjedd en viss demogra-fisk ”forskyvning” mot flerekvinner og flere eldre med-lemmer. Dette er en utvik-ling vi regner med vil fort-sette de neste årene.

Stadig yngre uføre

Ved utgangen av 1990 vardet 23 482 løpende uføre-pensjoner, mot 38 515 ti årsenere. Det er en økning påhele 64 prosent. (Se tabell 5)

For å kunne vurdere utvik-lingen i uførhet er det mestinteressant å se på tilgangenav nye uføretilfeller. Vi harvalgt å se på tilgang i hen-holdsvis 1996 og 2000.Tabell 3 viser at økningen iantall nye tilfeller har værtstor for begge kjønn, menden har likevel vært betyde-lig sterkere blant kvinnerenn blant menn (hele 39prosent mot 31 prosentblant menn).

Tabell 2. Aldersfordeling i medlemsmassen

Gruppe 31.12.1995 31.12.1999 Menn under 50 år 35,2 % 33,0 % Menn 50 år eller eldre 15,2 % 16,5 % Kvinner under 50 år 35,6 % 35,0 % Kvinner 50 år eller eldre 14,0 % 15,5 % Totalt 100,0 % 100,0 %

Tabell 4. Aldersgruppering av nye uføretilfeller

Gruppe 1996 2000 Menn under 50 år 36,0 % 39,7 % Menn 50 år eller eldre 64,0 % 60,3 % Kvinner under 50 år 24,2 % 33,3 % Kvinner 50 år eller eldre 75,8 % 66,7 %

Tabell 1. Kjønnsfordeling i medlemsmassen

Andel kjønn 31.12.1995 31.12.1999 Kvinner 49,6 % 50,6 % Menn 50,4 % 49,4 %

Tabell 3. Antall nye uførepensjoner fordelt på kjønn

(nye oppsatte uføre er ikke inkludert)

1996 2000 Økning i % Kvinner 2 128 2 954 38,8 % Menn 1 198 1 567 30,8 % Total 3 326 4 521 35,9 %

Tabell 5. Historiske tall for antall uføre på nittitallet (begge kjønn)

År 1990 1993 1995 1997 1999 2000 Antall 23 482 25 754 26 856 29 913 34 845 38 515

Tallene viser også at etøkende antall av de nyeuføre er yngre enn 50 år.Særlig blant yngre kvinnerhar det vært en markantøkning i antall nye uføretil-feller i perioden fra 1996 til2000. (Se tabell 4) Godtover 30 prosent av de nyeuførepensjonene som settes igang gjelder i dag menneskersom er yngre enn 50 år. Detbetyr at svært mange avuførepensjonene som settes igang i dag vil løpe i 20 år førde går over til alders-pensjoner.

Vi har dessverre ikke godetall på hvor mange av deuførepensjonerte som kom-mer tilbake i jobb, men kanmed nokså stor sikkerhet siat dette skjer i en liten del avtilfellene.

Sterk økning i

uførehyppighet

For å vurdere spørsmålet omutviklingen i uførhet blantmedlemmene, er det ikke til-strekkelig å se på utviklingeni antall uføre eller antall nyeuføre. Dersom en virksom-het som har totalt ti ansattefår fem nye uføretilfeller pået år, og en annen virksom-het med totalt 1 000 ansatteogså får fem nye uføretilfel-ler samme år, er det åpenbartat det er forskjell i sannsyn-ligheten for å bli ufør i disseto virksomhetene. Det vi måundersøke er alders- ogkjønsspesifikke uførehyppig-

heter. Litt forenklet sagt, vildet si at antallet nye uføretil-feller i hver aldersgruppe ogfor hvert kjønn må sammen-lignes med hvor mange i densamme alders- og kjønns-gruppen som er yrkesaktive,og dermed teoretisk sett kanbli arbeidsuføre.

Generelt har analyser vist atuførehyppigheten øker medøkende alder og at hyppig-heten for kvinner er høyereenn for menn. Det vil si atdersom sammensetningen avde personer som er omfattetav uførepensjonsordningenblir eldre og/eller andelenkvinner øker, slik tilfellet erfor Statens Pensjonskasse,betyr det at antallet nyeuføretilfeller vil øke selv omuførehyppigheten i seg selvikke øker. Dersom uførehyp-pigheten også øker, vil detforsterke veksten i antall nyeuføretilfeller – og det erakkurat det som har skjedd iStatens Pensjonskassegjennom nittiårene. Sam-

tidig som sammensetningenav medlemsmassen harendret seg mot flere eldre ogflere kvinner, har uførehyp-pigheten økt betydelig. Detkan se ut som om uførehyp-pigheten har økt med oppmot 50 prosent i løpet av fåår.

Denne økningen samsvarermed utviklingen i andretjenestepensjonsordningerog i den generelle befolk-ningen (folketrygden). Flereforsikringsselskaper og pen-sjonskasser har vært nødt tilå øke sine uførepremier.Folketrygden har opplevd etrekordhøyt antall nye innvil-gede uførepensjoner.

Det vi ikke har analysertnærmere her, er hvordanveksten i antall uførepensjo-ner er fordelt på ulike yrkes-grupper. Det er likevelgrunn til å anta at det er for-skjeller i utviklingen for deforskjellige yrkesgruppene.

Flere uføre – høyere

kostnader

En slik økning i uførehyp-pigheten vil naturlig nok slåut i økte kostnader forpensjonsordningen. Det sierseg selv at når en stadigstørre andel av medlemmeneblir uføre i stadig yngre aldersammenlignet med tidligere,må dette gi betydelig utslagogså i det langsiktigepremienivået for virksomhe-tene. Det er jo virksom-hetene som til syvende ogsist skal finansiere kostna-dene ved tjenestepensjons-ordningen.

Dette kan illustreres ved atløpende premiesats vil økemed mellom 0,5 og 1,0 pro-sentenheter ved en økningpå femti prosent i uføreanta-kelsene. Det vil med andreord gi en sannsynlig økning ipremien på mellom fem ogti prosent.

Det er også interessant å sepå hvor mye penger som må

11

L i t t om oss o

12

Hvem er vi?

Vi er i dag 267 ansatte iStatens Pensjonskasse,omtrent samme antallsom vi var i 1999.Gjennomsnittsalderen errundt 38/39 år, så vi er enforholdsvis ung arbeids-plass. 30 prosent av deansatte er i aldersgruppen30 - 34 år. Kjønnsfor-delingen har vært noksåstabil de siste årene: vi er66 prosent kvinner og 34prosent menn.

I år 2000 fortsatte vi å hafokus på internopplæringog arbeidsmiljø. Vårinterne SPK-skole var fratidlig på året i full drift ogevalueres et par ganger iåret med tanke på kurs-tilbud, opplegg og utvik-ling av nye metoder ogsystemer.

Vi gjennomførte i løpet av2000 også en størrearbeidsmiljøundersøkelse,denne gang med størrevinkling på lederutviklingenn tidligere. Denneårlige undersøkelsen er endel av vårt Helse-, miljø-og sikkerhetssystem (HMS),og gir oss et godt grunn-lag for å vite hvilke tiltakdet er viktig å sette i verk.De fleste medarbeidernesynes å mene at arbeids-miljøet er godt, noe vi forså vidt også fikk bekreftetav Arbeidstilsynet, som vihadde besøk av våren

settes av ved hvert nytt uføretilfellefor å dekke utbetalingene av frem-tidig uførepensjon. Avsetnings-behovet varierer med alder, kjønn oglønnsnivå. Ser vi på en mann meden årslønn på rundt 250 000, vil fullavsetning for en løpende pensjonresten av levetiden bli på rundt 1,1millioner kroner dersom mannen er30 år når han blir ufør.

Hva kan Statens Pensjonskasse

gjøre?

Statens Pensjonskasse går for tidengjennom sin praksis og sine rutinerfor å vurdere om det er noe som børendres i forbindelse med økningen iantall uføre, men det er begrensethvilke innstramninger StatensPensjonskasse isolert sett kangjennomføre. De mest effektive til-takene for å unngå høye uføretall erdet nok virksomhetene selv som mågjennomføre, ved at de setter inn til-tak for å unngå at sykmeldte gårvidere til uførepensjon. Det såkalte

Sandman-utvalget har foreslått enrekke tiltak for å redusere sykefravæ-ret og veksten i antall uførepensjo-nister. Selv om forslagene i førsterekke er rettet mot folketrygdord-ningen, vil tiltakene også kunne hastor betydning for uføreutviklingen itjenestepensjonsordningene. Detblir derfor spennende også forStatens Pensjonskasse å se hvilke avforslagene som blir fulgt opppolitisk.

Når kommer toppen?

Det store spørsmålet er om utvik-lingen de siste årene har nådd enmidlertidig topp, om veksten flaterut eller om veksten fortsetter. Vi harikke noe klart svar på dette spørs-målet, men vi er redde for at detennå vil gå noen år før veksten even-tuelt avtar. Det betyr igjen at detsannsynligvis vil bli betydeligeøkninger i pensjonskostnadene forvirksomhetene i årene som kommer.

ORG A N I S A S J O N

s og medlemmene våre

Antall Virksomhet medlemmer

Sentral statsforvaltning 104 000 Forvaltningsbedrifter 4 000Fristilt forretningsdrift 42 000Forskningsinstitusjoner (off. og private) 6 000 Universiteter og høyskoler (off. og private) 24 000 Skoleverket 96 000Øvrige ikke-statlige virksomheter 4 000 Totalt 280 000

Forskjellige grupper medlemmer i Statens Pensjonskasse pr. 31.12.2000

13

1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 20000

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

Historisk utvikling i antall medlemmeri stilling

2000. Vi fikk ingen påleggom tiltak, men ble tvert imot ønsket lykke til med detvidere arbeidet på HMS-siden.

Vår Sportsklubb som bleopprettet i 1935 bidrar i storgrad til at trivselen ogsåutenom arbeidstid er god.Foruten flere arrangementerav mer festlig karakter,administrerer Sportsklubbensquash-turneringer, fotballagfor damer og herrer, delta-kelse i Holmenkollstafettenog mye mer.

Hvem er medlemmene

våre?

Ved utgangen av 2000 vardet ca. 712 000 personermed rettigheter i StatensPensjonskasse. Deres tilknyt-ning til oss er av tre typer:• Vi har ca. 280 000 med-

lemmer som er ansatt imedlemsberettiget stilling idag.

• Vi har ca. 250 000 med-lemmer med rett til opp-satt pensjon, det vil simedlemmer som har værtansatt minst tre år i med-lemsberettiget stilling, mensom ikke er det lengre.

• Vi har ca.182 000 pensjo-nister som får pensjon fraoss hver måned.

De medlemmene som eransatt i medlemsberettigetstilling i dag er hovedsakeligansatt i statsforvaltningen,statsaksjeselskaper, statsfore-tak, statlig forretningsdrift,forskningsinstitusjoner ogskoleverket. I tillegg haransatte i en del humanitære,religiøse og kulturelle insti-tusjoner medlemskap hososs.

Hvordan arbeider vi?

Fra og med 1. januar 2001ble Statens Pensjonskasseomdannet fra et ordinærtforvaltningsorgan til forvalt-ningsbedrift. Overgangen til

forvaltningsbedrift inne-bærer en aktivitetsbasert øko-nomimodell der våre inntek-ter i mye større grad enntidligere står i direkte sam-svar med hva vi faktisk klarerå ”produsere” av for eksem-pel nye pensjoner, boliglånog så videre. Ny økonomi-modell sørger også for atkostnadene ved de ulike pro-duktene synliggjøres på entydelig og god måte.

Overgangen til forvaltnings-bedrift gjorde det også nød-vendig å endre vår interneorganisering. Den nye orga-nisasjonsstrukturen består avvirksomhetsområder, resul-tatenheter, interne tjenester ognoen rene stabsfunksjoner.Ledernes oppgaver er nådefinert i forhold til om dehar ansvar for et virksom-hetsområde eller en resul-tatenhet. Den som haransvaret for et virksomhets-område skal utvikle strate-

gier og sette mål, mens denansvarlige for den enkelteresultatenhet sammen medsine medarbeidere skal sørgefor at målene oppnås, det vilsi ha fokus på å få til en mestmulig effektiv produksjon ogdrift.

Som det går frem av organi-sasjonskartet på neste side,øker vi innsatsen mot våremedlemsvirksomheter, vedat vi har opprettet et egetvirksomhetsområde og enresultatenhet som heterbedriftskunder. Denneenheten har ansvaret for åbetjene samtlige medlems-virksomheter, det vil si det vikan betegne som vårebedriftskunder. Inn underseksjon bedriftskunder liggerden tidligere markeds-seksjonen.

14

Organisasjonskart

Administrerendedirektør

IT Administrasjon Personal Lønn og regnskap

Kundesenter

Kapital-forvaltning

Lån Ventelønn Forsikring

Samferdselog helse

Virk

so

mh

ets

om

råd

ep

en

sjo

n/

pe

rso

nk

un

de

r

An

dre

virk

so

mh

ets

om

råd

er

Resultatenheter Interne tjenester Stabsfunksjoner

pensjonister medlemmer arbeidsgivere

Utredning og analyse

Aktuar

Utvikling og prosjekter

Informasjon

Økonomistyring

Prosjektdatakvalitet

Bedrifts-kunder

Skole

ForetakStat

Pensjonsstab

Apotek

15

Pensjoner

Alderspensjon

Alderspensjon fra StatensPensjonskasse er en tjeneste-pensjon. Retten til pensjoner en del av arbeidsavtalenfor hver enkelt arbeidstaker.I tillegg er pensjonsord-ningen lovfestet.

For alderspensjon har vi enhovedregel om garantertpensjonsnivå (også kaltbruttogarantien) som sikrermedlemmer med full pen-sjonsgivende tjenestetid (30år for medlemmer i stilling)en samlet brutto pensjon fraoss og folketrygden påminst 66 prosent av pen-sjonsgrunnlaget. Pensjons-grunnlaget tilsvarer vanligvisden lønnen arbeidstakerenhar i det han eller hun blirpensjonist. Dersom arbeids-takeren har arbeidet deltid,vil pensjonsgrunnlaget, ogdermed pensjonen, normaltbli redusert i forhold til dengjennomsnittlige stillings-prosenten arbeidstakerenhar hatt.

De 66 prosentene er enminstegaranti - for de flestevil pensjonsutbetalingen blinoe høyere. Alle pensjons-typene reguleres i takt medfolketrygdens grunnbeløp(G). Hver gang grunn-beløpet stiger, stigerpensjonene fra oss medsamme prosent.

Antallet alderspensjonisterhar de siste årene vist enjevn økning. Dette harsammenheng med denekspansjonen som særlig påsekstitallet skjedde i stats-sektoren og skoleverket.Selv om antall medlemmer istilling har stagnert de sisteårene vil antall pensjonisterfortsette å stige i årene frem-over. Røft sett regner manmed en fordobling i løpet avde nærmeste 20 årene (se tabell side 16).

Avtalefestet pensjon

(AFP)

Avtalefestet pensjon er entariff-festet førtidspensjons-ordning som gir eldrearbeidstakere mulighet til å

gå av med pensjon før van-lig pensjonsalder. AFP-ord-ningen omfatter arbeidsta-kere innenfor det statligehovedtariffområdet, ihovedsak statsansatte oglærere. For andre medlem-mer i Statens Pensjonskassemå det være inngått egentariffavtale om AFP.

Størrelsen på den avtalefe-stede pensjonen avhenger avnår arbeidstakeren velger ågå av. Mellom 62 og 65 årvil AFP som regel tilsvareden alderspensjonenarbeidstakeren ville fått frafolketrygden ved å fortsetteå arbeide frem til fylte 67 år,pluss et AFP-tillegg på 1 700 kroner pr. måned.

Etter fylte 65 år beregnesAFP som en ordinær alders-pensjon fra oss, eventueltetter folketrygdens reglerdersom dette lønner seg forarbeidstakeren.

Den kraftige økningen iantall avtalefestede pensjo-ner har fortsatt i 2000, meden (foreløpig?) topp i okto-ber. Det meste av engangs-effekten ved utvidelsen avordningen i 1997 og 1998er dermed tatt ut, menantall AFP-pensjoner kanlikevel komme til å øke denærmeste årene fordi størrealderskull nærmer segpensjonsalder.

I forkant av innstramningen

Antall AFP-pensjonister fordelt på alder og pensjonsgrad

«ÅR TOTUSEN»

Alder Pensjonsgrad 62 63 64 65 66 67 Total

10 6 2 11 20 7 46

20 144 202 98 74 40 3 561

30 10 4 7 2 23

40 449 589 239 205 131 3 1 616

50 50 20 27 7 7 1 112

60 3 3 7 3 1 17

100 664 851 1 118 1 128 1 225 97 5 083

Total 1 326 1 671 1 507 1 439 1 410 105 7 458

16

1980

1985

1990

1995

2000

2005

2010

2015

2020

2025

2030

2035

2040

2045

2049

0

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

350 000

400 000

Alderspensjon

AFP

Uførepensjon

Ektefellepensjon

i regelverket for inntekt vedsiden av pensjon 1. august2000 var det en kraftigøkning i antall nye AFP-pensjoner.

Mange av de yngste AFP-pensjonistene velger å gå avmed delvis pensjon (setabell forrige side), dette eren ny utvikling etter 1997.

Spesiell førtidspensjon

Spesiell førtidspensjon er entype pensjonering sombrukes i en tidsbegrensetperiode av enkelte virksom-heter i forbindelse medekstraordinære nedbeman-ningssituasjoner. Disseordningene fastsettes vedstortingsvedtak, og giranledning for de ansatte til ågå av med pensjon fra defyller 60 år. Antall pensjo-nister med denne pensjons-typen har gått ned de sisteårene, også i 2000.

De store omstillingene i for-svaret kan komme til å føretil en økning i antall førtids-pensjoner de nærmesteårene.

Uførepensjon

Uførepensjon er en ytelsesom tilbys dem som pågrunn av sykdom eller skadefår redusert sin lønnsinntektfordi de må gå ned i stil-lingsstørrelse eller slutte heltå arbeide. Statens Pensjons-kasse stiller, i motsetning tilfolketrygden, ingen krav tilminstegrad av uførhet.Uførepensjonen kan inn-vilges uavhengig av omuførheten er av varig ellermidlertidig karakter.

Regelen om garantert pen-sjonsnivå gjelder også foruførepensjon. Uførepensjo-nister får i tillegg medregnetekstra pensjonsgivendetjenestetid, ved at vi regner

med den tjenestetiden ved-kommende kunne fått ved åfortsette å arbeide frem tilaldersgrensen. Ved bereg-ning av uførepensjon benyt-ter vi den stillingsstørrelsensom gjaldt på uføretids-punktet, og ikke dengjennomsnittlige stillings-prosenten slik det gjøres foralderspensjon.

Antall uførepensjoner økerfortsatt kraftig, også relativtsett. Utviklingen de siste treårene kan tyde på at dennedbremsingen vi så i antallnye uføretilfeller på startenav nittitallet var midlertidig.Dette støttes av tilsvarendeutvikling i andre tjeneste-pensjonsordninger samt ifolketrygden.

Etterlattepensjon

Etterlattepensjon er en pen-sjon som kommer medlem-mers etterlatte til gode når

medlemmet dør. Ektefelleeller registrert partner ogbarn vil dermed kunnesikres en viss inntekt.

For etterlattepensjon erreglene for beregning noeannerledes enn for de andrepensjonstypene. Til og medår 2000 har en etterlatte-pensjon for ektefelle/regis-trert partner (ektefellepen-sjon) utgjort 60 prosent avden alderspensjonen avdødemedlem ville hatt rett til hososs dersom han/hun haddefortsatt i stillingen frem tilaldersgrensen, eller mottokdersom avdøde allerede varpensjonist.

Etterlattepensjonen samord-nes med tilsvarende ytelsefra folketrygden. Den utbe-talte pensjonen har dessutenofte blitt redusert på grunnav inntektsprøving i forholdtil den etterlattes egen inn-

Prognose: Antatt utvikling i antall pensjonister i Statens Pensjonskasse

Eldrebølgen vil ramme tungt:• Vi vil gå fra 180 000 til

300 000 pensjonister de neste 15 årene.

• Effekten for Statens Pensjonskassevil bli «dobbel» på grunn avdemografisk utvikling og utbyg-gingen i offentlig sektor.

• Økningen de neste 15 årene vilbli dobbelt så stor som økningende foregående årene.

17

tekt eller egen opptjentepensjon.

Barnepensjoner har til ogmed 2000 vært beregnetsom en viss prosentsats avden alderspensjonen denavdøde forelderen ville hattrett til fra oss. Størrelsen påpensjonsprosenten har blantannet vært avhengig avantall barn, av om den gjen-levende forelderen ble etter-lattepensjonist og av ombegge eller den ene av forel-drene er døde.

Fra og med 1. januar 2001ble det innført helt nye ogforutsigbare regler for bereg-ning av etterlattepensjoner.Ved innføringen av de nyereglene gikk etterlatte-pensjonsordningen over fra åvære en brutto-ordning, somde andre pensjonene våre, tilå bli en netto-ordning. Etterde nye reglene skal etterlatte-

pensjonen (både ektefelle-pensjon og barnepensjon)beregnes som en fastprosentsats av avdødespensjonsgrunnlag. Etterlatte-pensjon beregnet etter denye reglene skal verken inn-tektsprøves eller samordnes.

Når det gjelder ektefellepen-sjon vil det i lang tid gjeldeovergangsregler som gjør atdet gamle regelverket(brutto-ordningen) fortsattvil bli brukt for mange.

I år 2000 observerer vi enliten nedgang i antall ekte-fellepensjoner. Den langsik-tige trenden er at antall ekte-fellepensjoner øker noe, menmye mindre enn andrepensjoner. Dette har delvissammenheng med atandelen kvinner har økt ioffentlig sektor (kvinnerlever i gjennomsnitt lengreenn menn).

Antall barnepensjoner harhatt en svak oppgang i abso-lutt antall i år 2000. Tenden-sen de siste årene har vært ensvak nedgang.

Pensjonsnivået i 2000

Bruttonivået på pensjoneneblir regulert i takt medfolketrygdens grunnbeløp(G). I 2000 økte grunn-beløpet med 4,5 prosent.

Nettonivået på pensjonen vilogså for de fleste bli regulertomtrent som G. Pensjonistermed svært lav bruttopen-sjon, kan imidlertid risikereå få samordnet bort helepensjonen. Dersom folke-trygdens særtillegg fortsetterå øke mer enn G, vil detteøke antall nullpensjoner.

Alderspensjon

Uførepensjon

Ektefellepensjon

Barnepensjon

Alle pensjonsarter

1980 1985 1990 1995 20000

20 000

40 000

60 000

80 000

100 000

120 000

140 000

160 000

180 000

200 000

Historisk utvikling antall pensjonister i SPK

18

Yrkesskadefors ikr ing

Alle som utfører arbeid iarbeidsgivers tjeneste eromfattet av lov om yrkes-skadeforsikring. Denneloven sikrer arbeidstakereerstatning for skader ellersykdom som skyldes yrkes-skade. Den gir også de etter-latte rett til erstatning der-som en arbeidstaker dørsom følge av skaden/syk-dommen. Det er helt av-gjørende for retten til å fåyrkesskadeerstatning at deter årsakssammenhengmellom skaden og uførheteneller dødsfallet.

Arbeidstakere som omfattesav hovedtariffavtalen i statener i tillegg dekket av denneavtalens bestemmelser omytelser ved yrkesskade.

Når en statsansatt som er om-fattet av hovedtariffavtalen istaten dør, utbetales et engangs-beløp til de etterlatte, uavhen-gig av om dødsfallet skjer påarbeid eller i fritid. Det spillerheller ingen rolle hva som erårsak til dødsfallet. Engangs-beløpet kommer i tillegg til eneventuell etterlattepensjon.

Virksomheter med medlem-skap i Statens Pensjonskasse,men som ikke kommer innunder hovedtariffavtalen, kanogså inngå særskilt avtale omgruppelivsforsikring for sineansatte.

Utvikling i antall gruppelivs-utbetalingerÅr Antall Samlet

pers. utbet.(mill. kroner)

1990 410 48,51991 401 48,01992 367 60,51993 353 69,31994 365 76,81995 363 72,11996 264* 59,2*1997 312 73,01998 281 73,51999 276 77,72000 264 80,6* De lave tallene for 1996 skyldes at noenvirksomheter med relativt mange ansatte,valgte å melde seg ut av ordningen dette året.

Gruppel ivsfors ikr ingStørrelsen på forsikringsbe-løpet er avhengig av avdø-des alder. Hovedregelen erat beløpet nedtrappes framaksimum ti G (dersomavdøde var 50 år elleryngre) til minimum fem G(dersom avdøde var 60 åreller eldre).

Premien dekkes av arbeids-giver, mens den enkeltearbeidstaker skattes for for-delen av å være gratis for-sikret.

I 2000 ble det utbetalt for-sikringsbeløp etter 264 per-

soner. Til sammen betalte viut 80,6 millioner kroner.

Hvis den forsikrede ikkeetterlater seg ektefelle, sam-boer eller barn under 25 år,utbetales det to G til døds-boet. Det ble i år 2000 ut-betalt erstatninger til 65dødsbo. Gjennomsnittligbeløp der erstatningen ikkegikk til dødsboet, var på vel370 000 kroner.

Tabellen viser utviklingen iantall gruppelivsutbetalingerfra 1990 og frem til og med2000.

Statens Pensjonskassebehandler saker om yrkes-skadeerstatning til stats-ansatte både etter loven ogetter tariffavtalen.

Forsikringspremien beregnessærskilt for hver enkelt virk-somhet, og er avhengig avhvilke yrkesgrupper som eransatt i virksomheten oghvor høy risikoen for skadeantas å være i disse grup-pene.

I 2000 mottok vi 653skademeldinger om yrkes-skade eller yrkessykdom. Avdisse er 436 avsluttet utenutbetaling, blant annet fordidet ikke foreligger noenskade som gir rett tilerstatning.

Det ble i 2000 utbetalterstatning i 156 saker. Densamlede utbetalingen var påca. 40 millioner kroner, dvs.ca. 255 000 kroner igjennomsnitt.

Den laveste utbetalingen varpå 110 kroner, mens denhøyeste var på over 1,5 milli-oner kroner.

Ved utgangen av 2000hadde vi 433 saker som fort-satt var under behandling. Ide fleste av disse sakene erskadens omfang ikke klar-lagt, for eksempel fordiprognosen for uførhet ersvært usikker. I en lang rekkeav disse sakene er deler averstatningsbeløpet utbetalt.

19

Låneordningen

Låneordningen i StatensPensjonskasse er et tilbud tilalle medlemmer og pen-sjonister i Statens Pensjons-kasse. Låneformålene erkjøp og ombygging/utvidelse av bolig, samt re-finansiering av boliglån.

Renten på lån i StatensPensjonskasse følger nor-malrenten for rimelige lån iarbeidsforhold med et til-legg på 0,5 prosentpoeng.Renten var 5,5 prosent i2000, men økte fra 1. jan-uar 2001 med ett prosent-poeng til 6,5 prosent.

Ved tariffoppgjøret i mai2000 ble lånerammen øktfra 350 000 til 500 000kroner. Denne endringen ilåneordningen, kombinertmed det høye rentenivået ide private låneinstitusjo-nene, medførte at StatensPensjonskasse på ny fikkmeget stor pågang fra med-lemmer som ønsket lån. I2000 mottok vi totalt 22 198 lånesøknader, hvor-av 18 687 i annet halvår.

Statens Pensjonskasse ut-betalte 7 494 nye lån i2000. I første halvår ble allesøknader om lån til kjøp avny bolig behandlet innen enmåned etter mottak. Pågrunn av den store

pågangen økte behandlings-tiden for dette låneformålettil to måneder i siste halvdelav 2000.

I april 2000 ble vi à jourmed behandling av refinan-sieringssøknader og vente-tiden ble redusert til ènmåned. På grunn av dennye, store pågangen varsaksbehandlingstiden forrefinansiering ved utgangenav 2000 igjen ca. seks måne-der. For å øke kapasiteten,har Statens Pensjonskasseogså fra og med høsten2000 kjøpt bistand fra DnBog Lindorff til behandlingav refinansieringssøknader.

I tillegg til økningen i låne-beløpet medførte den nyefinansavtaleloven som trådtei kraft 1. juli 2000, vesent-lige endringer i lånesaksbe-handlingen. Samme datobyttet vi også systemleveran-dør og tok i bruk et nyttelektronisk saksbehandlings-system.

Samlet utlånt beløp vedutgangen av 2000 var 6,03milliarder, en økning på 48prosent i forhold til 1999.Antall lån har økt med 10prosent fra 24 058 til 26 566. Gjennomsnittligrestgjeld har økt fra 169 364 kroner til 227 283

kroner, det vil si en økningpå 34 prosent. En stor del avøkningen i utlånt beløp skyl-des økningen i lånerammen,mens økningen i gjennom-snittlig restgjeld også må til-skrives innfrielse av mangegamle lån med lav restgjeld.

I 2000 avskrev StatensPensjonskasse 784 274kroner i misligholdte lån.Det utgjør 0,13 promille avsamlet utlånt beløp.

Renteinntektene fra låne-ordningen ble i 2000 inn-tektsført med 263,8 millio-ner kroner i statskassensregnskap.

Bevegelse i utlånsmassen 2000Antall Beløp i Gjennomsnittlig

tusen kroner restgjeld

Beholdning pr. 31.12.99 24 058 4 074 567 169 364

Beholdning pr. 31.12.00 26 566 6 038 008 +48 % 227 283 + 34 %

janua

r

febr

uar

mar

s

april mai

juni juli

augu

st

sept

embe

r

okto

ber

nove

mbe

r

dese

mbe

r

0

200

400

600

800

1 000

1 200

Utbetalte lån pr. måned 2000

20

Ventelønnsmottakere pr. 31. 12. 2000, fordelt på kjønn og alder Totalt antall Kvinner Menn Yngre enn 40 år 40-49 år 50-59 år 60 år og eldre2 274 1 306 969 79 263 1 225 707

Vente lønn og var tpenger

Ventelønn skal gi økono-misk trygghet ved oppsi-gelse, ved at den gir kom-pensasjon for uforskyldt tapav arbeidsinntekt og reduse-rer de økonomiske skade-virkningene for den enkelte.Samtidig opprettholder ven-telønnsmottakere retten tilpensjon som om de fortsattvar ansatt i medlemsberetti-get stilling. Dessuten med-fører ventelønnen en utvidetfortrinnsrett til annet arbeidved at ventelønnsmottakerehar fortrinnsrett til annenpassende stilling i hele detstatlige arbeidsmarkedet sålenge de mottar ventelønn.Fortrinnsretten, sammenmed selve ventelønnen, erviktige rammevilkår foromstilling som medførerovertallighet. Ordningenehar særlig betydning foreldre arbeidstakere med langtjeneste i virksomheten.

For å få ventelønn skal manvære registrert som reellarbeidssøker hos Aetat, ogman må være villig til å tahøvelig arbeid.

Målet om å utbetale vente-

lønn til rett tid, det vil simåneden etter lønnsopphør,ble i 2000 oppfylt i alle til-feller der nødvendige opp-lysninger var mottatt i tide.

I løpet av 2000 økte antalletventelønnsmottakere fra 2 132 til 2 274 (se tabellnederst på siden). Omstil-lingene har vært særlig storeinnenfor samferdselsvirk-somhetene. Vi forventer attilgangen på nye saker pr. åri tiden som kommer vilsynke noe sammenlignetmed de siste årene.

Arbeid

En relativt stor andel av demsom mottok ventelønn, omlag halvparten, har vært iarbeid i løpet av året. Det erimidlertid vanskelig åkomme i nytt fast arbeid.

Ved årsskiftet hadde 436 (avi alt 2 274) ventelønnsmot-takere stopp i utbetalingenav ventelønn fordi de haddefått midlertidig arbeid. 143personer var i arbeid samti-dig som de mottok fastredusert ventelønn. I tilleggvar det 422 personer som

sendte inn melding omarbeidsinntekt i enkeltemåneder (i alt 2 898 slikemeldinger i 2000). I 2 120tilfeller førte dette til reduk-sjon/bortfall av ventelønnen.

I løpet av året var det 141ventelønnsmottakere somfikk fast arbeid, og 66 fikkinnvilget uførepensjon, slikat retten til ventelønn faltbort for godt.

Formidlings- og

informasjonsrettet

arbeid

Statens Pensjonskasse, vedventelønnsseksjonen, har isamarbeid med Aetat etansvar for at arbeidssøkeresom mottar ventelønn kom-mer i arbeid. Strategien forår 2000 har vært å bygge enplattform for dette arbeidet,der økt informasjon omarbeidssøkere med ventelønnog aktuelle tiltak har vært etvirkemiddel. I den sammen-heng ble det produsert etnyhetsbrev til Aetat og allestatlige virksomheter, ogservice og informasjon viaInternett ble forbedretgjennom et eget prosjekt.

Det ble i 2000 mulig forarbeidsgivere å legge ledigestillinger, til bruk for over-tallige, direkte inn på StatensPensjonskasses internettsider.

Statens Pensjonskasse harsamarbeidet med Aetat ogkommet frem til avtaler omutveksling av informasjon.Vi har også innledet samar-beid med et privat byrå.Dette har også ført til kon-krete formidlingsresultater.

Videre har ventelønnsmot-takerne i større grad enn tid-ligere blitt kartlagt og profi-lert, spesielt i forhold tilarbeidsaktivitet, kompetanseog alder. Målet har vært å fåfokus på arbeidssøkere medventelønn som en ressurs,samtidig som det har vist segat gruppen ikke er ensartet,men behøver bredden i ser-vicen Aetat kan tilby (kurs,samtaler og så videre), påsamme måte som Aetatssøkere ellers.

Ventelønnsseksjonen har, påsamme måte som tidligere,vært aktive på foredragsfron-ten, og det kan nevnes at det

21

ble inngått en avtale medPosten BA om utstraktinformasjon til deres omstil-lingskonsulenter.

I 2000 ble også en ny og for-bedret utgave av brosjyrenom ventelønn og vartpengersendt ut til statlige virksom-heter. De mest brukte stan-dardbrevene ble forbedret,og nye ble produsert. Dettegjaldt også for standard-skjema, som nå dessuten ergjort tilgjengelige for nedlas-ting via Internett.

Vartpengeordningen

Medlemmer i Statens Pen-sjonskasse som er ansatt iikke-statlige virksomheteromfattes vanligvis av vart-pengeordningen, som er gitti lov om Statens Pensjons-kasse. Vartpengeordningenhar samme formål som ven-telønn, og reglene er nestenidentiske. Ved årsskiftetmottok 208 personer vart-penger, mot 142 ved forrigeårsskifte.

Annet i 2000

Informasjonsmateriell

Vi oppdaterte i løpet av 2000 de allerfleste av de eksisterende brosjyrene våre iforhold til nye regler, endringer i grunn-beløp og så videre.

Den samlede oversikten over brosjyrer sernå slik ut (årstall for sist ajourførte utgavei parentes):Rettigheter og trygghet (2000)Alderspensjon og AFP (2000)Uførepensjon (2000)Uførepensjon, nynorsk (1999)Etterlattepensjon (2000)Gruppelivsforsikring (2001)Yrkesskadeforsikring (2000)Ventelønn og vartpenger (2000)Ventelønn og vartpenger, nynorsk (1999)Arbeidsgiverhåndboken (1999)

www.spk.no

Våre hjemmesider på Internett ble lanserti januar 1999, og har adressenwww.spk.no. Hjemmesidene dekker infor-masjonsbehov både for arbeidsgivere,yrkesaktive medlemmer og pensjonister.All informasjon som finnes i trykt utgave,er tilpasset det nye mediet og gjort til-gengelig på Internett. I tillegg finnes detogså tilrettelagt informasjon som kun erpublisert på hjemmesidene og som ikkeblir gitt ut i trykt utgave.

I tillegg til vanlig rettighetsinformasjontilbyr vi også interaktive tjenester somlånekalkulator og pensjonskalkulator. Detkjøres i snitt over 1 500 beregninger pålånekalkulatoren pr. uke. Andre tjenestersom er mye brukt er elektroniske skjemasom kan lastes ned og fylles ut på skjerm,samt funksjonen for brosjyrebestilling.

Tjenesten ble i løpet av året mer komplettved at en del ny informasjon er utarbeidetspesielt for Internett. Det er blant annetlagt ut en egen ”kortversjon” som beskri-ver alle våre produkter i korte trekk, ogvår nye serviceerklæring har fått sitt egetområde på hjemmesidene. I tillegg har vividereutviklet sidene for ventelønn/vart-penger ved å etablere en egen stillings-database og mulighet for å registrereledige stillinger elektronisk.

Den viktigste oppgaven for 2000 har værtetableringen av SPK interaktiv. Dette eren passordbeskyttet tjeneste hvor bådeenkeltmedlemmer og arbeidsgivere kan fåtilgang til opplysninger som vi har regis-trert i våre systemer. Enkeltmedlemmersom har fått tilsendt passord får oversiktover opptjente rettigheter, og tilgang til åkontrollere at opplysningene vi har mot-tatt er riktige. På samme måte kanarbeidsgivere få oversikt over egne ansatteog de opplysningene de har rapportert inn

22

til oss. SPK interaktiv er etviktig steg i forhold til åbenytte Internett som fore-trukket kanal fremfor tradi-sjonelle kanaler som brev oglignende.

Det blir i snitt ”åpnet” over3 000 sider pr. dag i vårtjeneste. Det vil si at vi harbortimot 600 besøkende pr.dag, dersom vi forutsetter athver enkelt besøkende åpnerca. fem sider. Sidene forboliglån og lånekalkulatorener mest besøkt og utgjør i2000 ca. 70 prosent av samt-lige oppslag på www.spk.no.

Det ble i mai 2000gjennomført en bruker-undersøkelse rettet mot 1 000 brukere av tjenesten.Undersøkelsen ble gjennom-ført direkte på Internett viaet elektronisk skjema somble distribuert til noen av debesøkende. Vi fikk gjennom-gående positive tilbakemel-dinger på tjenesten. (Det erlaget en egen rapport etterundersøkelsen som vi benyt-ter aktivt i videreutviklingenav sidene).

Selv om www.spk.no fortsattbetraktes som et supplementtil de tradisjonelle informa-sjonskanalene, viser bådebesøkstallene og internett-utviklingen generelt at detteblir et stadig viktigeremedium for oss også i årenesom kommer.

Arbeidsgiverkurs

Kurs og foredrag overformedlemsvirksomhetene våreer informasjonstiltak vi leg-ger stor vekt på. Ved sidenav å bygge opp kunnskaphos arbeidsgiverne, skalkursvirksomheten bidra til åbygge relasjoner med viktigesamarbeidspartnere. Videreer kursvirksomheten enviktig kanal for tilbakemel-dinger, og bidrar til å gjørekontakten mellom StatensPensjonskasse og arbeids-giverne så problemfri sommulig.

Følgende kurs og foredragble gjennomført i fjor:• 20 produktkurs (generell

orientering om medlem-skap i Statens Pensjons-kasse og om de enkelteytelsene)

• 20 rapporteringskurs (opp-læring i rapporterings-rutiner)

Til sammen deltok rundt 1 500 representanter formedlemsvirksomhetene våre(hovedsakelig lønns- ogpersonalansatte) på dissekursene.

I 2000 ble for første gangnoen av kursene holdt andresteder i landet enn i Oslo.Dette vil vi fortsette med i2001, ved at det blir holdtkurs i alle landsdeler i tilleggtil i Oslo.

Kurs/foredrag i regi av

andre

Utenom de kursene vi selvarrangerer holder StatensPensjonskasse også kurs påbestilling fra arbeidsgivereeller medlemsgrupper. Demest vanlige typenekurs/foredrag er • kurs i forberedelse til pen-

sjonsalder arrangert avvirksomheten selv

• medlemsmøter i fagfor-eninger

• informasjonsmøter i for-bindelse med omstillinger ivirksomhetene

Statens Pensjonskasse deltokpå 63 slike kurs/foredrag iregi av andre i 2000.

SPK seniorkurs

I 2000 startet Statens Pen-sjonskasse et helt nytt kurs-tilbud til våre medlemmer:SPK seniorkurs – kurs i for-beredelse til pensjonsalder.Dette gjorde vi fordi viønsket å bidra til å øke med-lemmenes kompetanse ikkebare om pensjon, men ogsåom andre sider av pensjo-nisttilværelsen.

Størst oppmerksomhet påkursene vies til økonomiskeforhold som personlig øko-nomi, arv/skifte og selvsagtpensjon, men også tema somhelse, kosthold og aldringhar plass på kursprogram-met. Alle medlemmer somdeltar på kursene får dess-uten tilbud om personlig

23

beregning av sin pensjon ogveiledning fra våre pensjons-veiledere.

Det ble i 2000 holdt sekskurs med til sammen 122medlemmer og 40 ekte-feller/samboere som del-takere. Alle kursene ble i2000 holdt på Østlandet. I2001 blir det også holdtregionale kurs.

Kundesenteret

Kundesenteret fungerer somStatens Pensjonskasses første-linjetjeneste og er et viktigservicetilbud til medlemmer,medlemsvirksomheter ogtrygdekontorene. De ansattepå Kundesenteret besvarerdaglig et stort antall henven-delser angående medlem-skap og rettigheter, igang-satte og fremtidigepensjoner.

Kundesenteret er også enviktig kanal for å fange opptema og problemstillingersom medlemmene er opp-tatt av, og formidle dettevidere inn i organisasjonen.

I årene frem mot 2000 harKundesenteret hatt proble-mer med at ventetiden for å

komme gjennom på telefonhar vært for lang. En rekketiltak ble derfor satt i gangog har gitt positive resultateri 2000. Både svarprosent ogventetid er sterkt forbedret,og er nå på et tilfredsstil-lende og godt nivå.

I 2000 besvarte Kundesente-

ret totalt 76 083 telefonermot 59 101 i 1999. Dengjennomsnittlige ventetideni 2000 har lagt på litt overto minutter – noe som ogsåer svært godt sammenlignetmed 1999.

I månedsskiftet juli-augustgjennomførte vi en kunde-undersøkelse blant en del avbrukerne av Kundesenteret.Undersøkelsen viste blantannet at 92 prosent av despurte mente at Statens Pen-sjonskasse gir like god ellerbedre service som sammen-lignbare virksomheter i pri-vat sektor. Godt over nittiprosent opplevde oss somhyggelige og var totalt settfornøyd med den servicen vikunne tilby.

Åpningstidene på Kunde-senteret ble fra og medoktober 2000 øket med éntime. Åpningstiden er nå fra08.00 til 15.00.

Nye medlemsvirksomheter

Statens Pensjonskasse fikk i2000 følgende nye med-lemsvirksomheter:Senter for jordfaglig miljø-forskning, JordforskStatens utleiebygg ASAkvaforsk Genetics Center ASNMD Apotekhandel ASNMD Grossist AS Ikke-pedagogisk personellved en rekke private skoler(grunn- og videregåendeskoler, folkehøgskoler, høg-skoler)

Spørsmål om fremtidig ytelse

44 %

Info om beregning 8 %

Brosjyrer/info.materiell

5 %

Forsto ikke utbetalingsbrevet 4 %

Alment info.behov 11 %

Purring pensjons-utbetalingen

3 %

Ønsket å snakke med navngitt saksbehandler

7 %

Andre årsaker 18 %

Ant. innkomne samtaler 2000 Ant. besvarte samtaler 2000

Ant. innkomne samtaler 1999 Ant. besvarte samtaler 1999

Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des.0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

Hvorfor ringer kundene Statens Pensjonskasse?

Mottatte samtaler Kundesenteret

(Spørsmål angående boliglån, yrkesskade- /gruppelivsforsikring,ventelønn/vartpenger og Pensjonsordningen for apoteketaten besva-res direkte av de respektive fagseksjoner.)

24

Utmeldte medlemsvirksomheter

Disse virksomhetene meldte seg ut avStatens Pensjonskasse i løpet av 2000: NSB Reisebyrå, FerieExperten AS

Deltakelse i utvalg og arbeidsgrupper

• OverføringsavtaleutvalgetDette utvalget ble nedsatt av regjeringen i1999 for å vurdere dagens overføringsavtalemellom statlige og kommunale tjenestepen-sjonsordninger. Utvalget la frem sin rapport23. oktober 2000. Utvalget har foreslått løs-ninger som kombinerer ønsket om å videre-føre overføringsavtalen med mulighetene forå bedre konkurransen mellom tilbydere avkollektiv tjenestepensjon.

Utfordringene har vært å skulle inkluderepensjonsordningene for fristilte offentligevirksomheter og private aktører som drivertjenesteyting på det offentlige området, i detpensjonssamarbeidet man i dag har innenoffentlig sektor. Utvalget samlet seg om trealternative løsningsmodeller, i prioritertrekkefølge:- En ordning med garanti fra stat, fylkes-

kommune/kommune eller kredittforsik-ringsselskap.

- En kombinasjon mellom en garantiord-ning som nevnt over og en ordning medbetingede ytelser som nevnt nedenfor.

- En ordning med betingede ytelser.

Utvalgsrapporten er sendt på offentlighøring, der høringsfristen er satt til 16. mars2001.

Statens Pensjonskasse har også deltatt aktivti arbeidet med følgende lov- og forskriftsen-dringer i løpet av året:

• Forskrift om samordningsfri opptjening avtilleggspensjon fra folketrygden når det ergodskrevet pensjonspoeng for omsorgs-arbeid etter helt avsluttet yrkesaktivitet, ogved all opptjening etter uttak av hel tjeneste-pensjon etter fylte 67 år.

• Forskrift om utbetaling og beregning avoppsatt alderspensjon fra Pensjonsordningenfor ballettdansere, sangsolister og korsangereved Den Norske Opera A/S

• Pensjonslovens § 14 første ledd andrepunktum opphevet med virkning fra 1. mai2000 (angående knekkpunktet).

Statens Pensjonskasse har i tillegg biståttHelse- og sosialdepartementet i arbeidetmed å utarbeide følgende forskrifter: • Forskrift om overgangsregel for fastsettelse

av høyeste pensjon i Statens Pensjonskasseved samordning av tjenestepensjoner (nyforskrift).

• Forskrift om endring av forskrift av 23. november 1962 om Pensjonsordningfor stortingsrepresentanter (endring)

• Forskrift om endring av forskrift av 1. juli1996 om Pensjonsordning for statsråder(endring)

Høringsuttalelser

Statens Pensjonskasse avga i fjor høringsut-talelser i følgende saker:• Grøholtutvalgets rapport om organisering,styring og finansiering av Statens Pensjons-kasse Grøholtutvalget gikk gjennom ulike siderved rammebetingelsene i Statens Pensjons-kasse i dag og slik de burde se ut i fremti-den, ut fra de utfordringer som følger aveldrebølgen, omstillinger i staten, endretkonkurransemønster og så videre.

25

Statens Pensjonskasses høringsuttalelse sam-let seg rundt tre forhold: generelt om for-slagene i rapporten, om fondsoppbygging forde fristilte virksomhetene, og om behovet forvidere omstilling.

Rapporten munnet ut i at Statens Pensjons-kasse blant annet er blitt forvaltningsbedriftfra 1. januar 2001.

• Utkast til Odelstingsproposisjon omendringer i lov om Statens PensjonskasseArbeidet med Odelstingsproposisjon nr. 94for 1998-99 og innstilling til Odelstinget nr.57 for 1999-2000 munnet våren 2000 ut ien endringslov til pensjonsloven. Blant deviktigste innholdsmessige endringene kannevnes: - Ektefelle- og barnepensjoner ble gjort om

fra brutto- til nettoytelser, som er unntattfra samordning og inntektsprøving, likevelmed langvarige overgangsregler for ektefel-lepensjoner.

- Innføring av ektefellepensjon til medlem-mer som gifter seg etter fylte 65 år og/ellerhar fått innvilget uføre- eller alderspensjon.

- Myndigheten til å foreta inn- og utmel-dingsvedtak for virksomheter som søker seginn eller ut av Statens Pensjonskasse bleoverført fra Stortinget til Arbeids- og admi-nistrasjonsdepartementet.

I vår høringsuttalelse gikk vi inn for alle detre nevnte punktene.

• Utkast til Odelstingsproposisjon omendringer i lov om Pensjonsordning for syke-pleiere og i lov om statstilskudd til ordningerfor avtalefestet pensjonForslagene hadde til dels sammenheng medutkast til Odelstingsproposisjon angåendeendringer i lov om Statens Pensjonskasse,nevnt i punktet foran. Proposisjonen inne-holdt også forslag til lovtekniske justeringer i

rammeloven om AFP, som en forløper forarbeidet med ny delpensjonsmodell, nevnt ineste punkt.

Statens Pensjonskasse støttet i vår hørings-uttalelse forslagene i proposisjonen.

• Utkast til forskrift om kombinasjon avavtalefestet pensjon og arbeidsinntektStatens Pensjonskasse deltok i 1999 i enarbeidsgruppe under ledelse av Sosial- oghelsedepartementet for å se på dette pro-blemområdet. Det ble foreslått å innføre ensåkalt pro-rata-delpensjonsmodell, der avta-lefestet pensjon (AFP), blir gradert i forholdtil vedkommendes inntekt før uttak av AFPog inntekten etter uttak av AFP.

I vår høringsuttalelse la vi spesielt vekt påden praktiske gjennomføringen av den nyeordningen, særlig med tanke på samhand-lingen med trygdeetaten, samtidig som vipåpekte viktigheten av forutgående informa-sjon til berørte medlemsgrupper.

• Rapport om meldesystem, refusjon medvidere ved samordningspliktige ytelserStatens Pensjonskasse deltok i 1999 i enarbeidsgruppe under ledelse av Sosial- oghelsedepartementet, med hovedformål åreorganisere og strukturere regelverketinnenfor meldesystemet for samordnings-pliktige ytelser, refusjonsordningen medvidere. Dessuten ble ansvaret for tap ved feil-utbetalinger et sterkt omdiskutert tema.

I vår høringsuttalelse ble det igjen forgjevespåpekt at både økonomiske og administra-tive kostnader burde dekkes av den av par-tene som er ansvarlig for feil som medførerfor mye utbetalt pensjon. Samordningslovenble endret og utvidet med virkning fra 23. juni 2000 og de tilhørende forskriftenefikk virkningsdato 1. september 2000.

26

• Rapport om samordning av lav tjeneste-pensjon med pensjon fra folketrygden

Statens Pensjonskasse deltok i 1999 i enarbeidsgruppe angående tjenestepensjonersom etter samordning med folketrygdenenten ble svært lave eller ble null-pensjoner.Arbeidsgruppen ble ledet av Sosial – oghelsedepartementet. Statens Pensjonskassehevdet i vår høringsuttalelse at slike samord-ningsresultater er en direkte følge av dagensbrutto-ordning i de offentlige tjenestepen-sjonsordningene og gjeldende samordnings-bestemmelser. Vi påpekte også at brutto-garantien likevel ble oppfylt, selv omfinansieringsansvaret ble overtatt av folke-trygden.

Vi var for øvrig enige med arbeidsgruppen iat en ordning med ”netto-garanti” muligenskunne være et brukbart alternativ. Dette vilkunne sikre utbetaling i alle tilfeller, foreksempel i form av ti prosent av bruttopen-sjonen. Pensjonskassen ville ellers ikke gå innfor endringer i selve brutto-systemet, oguttrykte samtidig faren for mulige komplika-sjoner slike endringer (utilsiktet) kan med-føre i forhold til andre endringer på et seneretidspunkt.

I tillegg deltok vi i høringsrundene i forbin-delse med disse sakene:• tilskudd til arbeidsgivere som ansetter

personer med variabel og redusert yteevne(forslag til forskrift)

• lov om forebyggende sikkerhetstjeneste(sikkerhetsloven), forslag til forskrift omsikkerhetsadministrasjon og forskrifter ominformasjonssikkerhet

Styret

Styret for Statens Pensjonskasse er omtalt ilov om Statens Pensjonskasse §§ 2 og 3.Nærmere instruks om styret er gitt ved kon-gelig resolusjon av 2. april 1976, sist endret14. september 1984.

Styret har i 2000 bestått av følgende med-lemmer:Høyesterettsdommer (pensjonert) Rolv HellesyltNestleder for LO-Stat Berit Irene Tolg(Varamedlem: leder for Norsk LærerlagHelga Hjetland)Adm.dir. i Statens Pensjonskasse Alf J. Raaum(Varamedlem: avd.dir. Ole Chr. Moen)

I 2000 har styret hatt ni møter. Ca. 110saker har vært behandlet. Disse har dreid segom:- Tilståelse/avslag av uføre- og etterlatte-

pensjoner- Avslag av barnetillegg- Tilståelse av vartpenger- Tilbakekreving/avskriving av for mye

utbetalte pensjoner- Tilståelse/avslag av renter- Opprettholdelse/omgjøring av tidligere

vedtak- Opptak på overføringsavtalen- Generelle vedtak og retningslinjer- Referatsaker

Saker til Trygderetten

I løpet av 2000 behandlet Trygderetten 26ankesaker med Statens Pensjonskasse sommotpart. Vårt vedtak ble stadfestet i 24 avsakene. En sak ble avvist, og en annen sakble delvis omgjort.

27

Offent l ige t jenestepensjonsordninger somStatens Pensjonskasse har inngåttover før ingsavta le med

Navn Gate StedAkershus fylkeskommunale pensjonskasse Schweigaardsgt. 4 0185 OsloAlta kommunes pensjonsordning v/Vår bank og forsikring Postboks. 778 Sentrum 0106 OsloAndebu kommunale pensjonskasse Herredshuset 3240 AndebuArendal kommunale pensjonskasse Postboks 10 4801 ArendalAsker kommunes pensjonsordning v/Storebrand forsikring Postboks 1380 Vika 0114 OsloBergen kommunale pensjonskasse Postboks 860 5001 BergenBodø kommunale pensjonskasse Postboks 319 8001 BodøBuskerud fylkeskomm. pensjonskasse Haugesgt. 89 3019 DrammenBærum kommunes pensjonsordning v/Gjensidige Nor Postboks 528 1300 SandvikaDrammen kommunale pensjonskasse Engene 1 3008 DrammenElverum kommunale pensjonskasse Storgt. 18 2400 ElverumEvenes kommunes pensjonsordning, v/Vital forsikring Postboks 7500 5020 BergenFlekkefjord kommunale pensjonskasse Bykassereren 4400 FlekkefjordHalden kommunale pensjonskasse Storgata 3 1767 HaldenHamarøy kommunes pensjonsordning, v/Vital forsikring Postboks 7500 5020 BergenHarstad kommunes pensjonsordning v/Storebrand forsikring Postboks 1380 Vika 0114 OsloHarstad kirkelige fellesråd pensjonsordn. v/Storebrand forsikring Postboks 1380 Vika 0114 OsloHaugesund kommunale pensjonskasse Kirkegt. 95 5528 HaugesundKarasjok kommunes pensjonsordning v/Storebrand forsikring Postboks 1380 Vika 0114 OsloKommunal Landspensjonskasse Postboks 1733 Vika 0121 OsloKristiansand kommunale pensjonskasse Serviceboks 417 4604 Kristiansand SKristiansund kommunes pensjonsordning v/Gjensidige Nor 7005 TrondheimKvam Herads pensjonsordning, v/Storebrand forsikring Postboks 1380 Vika 0114 OsloKvinnherad kommunes pensjonsordning, v/Storebrand forsikring Postboks 1380 Vika 0114 OsloLørenskog kommunes pensjonsordning, v/Storebrand forsikring Postboks 1380 Vika 0114 OsloMoss kommunale pensjonskasse Postboks 175 1501 MossNSB Biltrafikk AS, v/Storebrand forsikring (frem til 1. januar 2003) Postboks 1380 Vika 0114 OsloOs kommunes pensjonsordning, v/Storebrand forsikring Postboks 1380 Vika 0114 OsloOslo kommunale pensjonskasse Galleri Oslo Schweigaardsgt. 6 0185 OsloOslo Sporveiers pensjonskasse v/OKP Schweigaardsgt. 6 0185 OsloPensjonsordningen for apoteketaten v/Statens Pensjonskasse Postboks 5364 Majorstua 0304 OsloPensjonskasse for Skiensfjorden kommunale kraftselskap Storgt. 159 3915 PorsgrunnPensjonsordningen for sykehusleger Felles Kommunal Pensjonsordning v/KLP Postboks 1733 Vika 0121 OsloPensjonsordningen for sykepleiereFelles Kommunal Pensjonsordning v/KLP Postboks 1733 Vika 0121 OsloRøyken kommunes pensjonsordning v/Storebrand forsikring 1380 Vika 0114 OsloSandefjord kommunale pensjonskasse Postboks 2025 Hasle 3237 SandefjordSandnes kommunale pensjonskasse Postboks 583 4301 SandnesSkien kommunale pensjonskasse Postboks 158 3701 SkienStatens Pensjonskasse P.B. 5364 Majorstua 0304 OsloStokke kommunale pensjonskasse Postboks 124 3160 StokkeTana kommunes pensjonsordning, v/VÅR bank og forsikring Postboks 778 Sentrum 0106 OsloTjeldsund kommunes pensjonsordning, v/Vital forsikring Postboks 7500 5020 BergenTromsø kommunes pensjonsordning v/VITAL forsikring Postboks 7500 5020 BergenTrondheim kommunale pensjonskasse Postboks 2072 7000 TrondheimTysfjord kommunes pensjonsordning, v/VITAL forsikring Postboks 7500 5020 BergenVest-Agder fylkes pensjonskasse Postboks 770 4601 Kristiansand S.Vestfold Krafts pensjonskasse Postboks 2246 3103 TønsbergVest-Telemark Kraftlags pensjonskasse 3860 HøydalsmoVikna kommunes pensjonsordning, v/Storebrand forsikring Postboks 1380 Vika 0114 OsloVolda kommunes pensjonsordning, v/Storebrand forsikring,Oppsatte pensjoner, alders- og etterlattepensjon. Før 1.januar 1999 KLP Postboks 1380 Vika 0114 OsloVoss kommunes pensjonsordning v/Storebrand forsikring Postboks 1380 Vika 0114 Oslo

28

I tusen kroner

Resultatregnskap for 2000

Inntekter 2000 1999 Endring (%)

Pensjonspremie 3 373 998 3 177 862

Gruppelivspremie 21 526 38 056

Yrkesskadepremie 54 690 51 086

Premieinntekter 3 450 214 3 267 004 6

Tilskudd fra statskassen 5 919 595 5 526 652

Administrasjonsinntekter 144 378 137 115

Overført fra statskassen 6 063 973 5 663 767 7

Fondsinntekter -19 673 -33 066

Renteinntekter 268 159 127 618

Kapitalinntekter 248 486 94 552 163

Samlede inntekter 9 762 673 9 025 323 8

Utgifter

Pensjonsutbetalinger -9 601 484 -8 984 357

Refusjonspensjoner 403 560 344 769

Gruppelivserstatninger -79 673 -76 505

Yrkesskadeerstatninger -50 504 -40 977

Refusjon yrkesskadeerstatninger 23 091 29 090

Honorarer leger/advokater -3 848 -3 246

Renteutgifter lån av statskassen -268 046 -127 580

Renter pensjoner og erstatningsutg. -18 253 -17 096

Renter ref.pensjoner til andre ordninger -220 -2 808

Avskrivninger pensjoner -22 919 -9 498

Erstatningsutgifter -9 618 296 -8 888 208 8

Administrasjonsutgifter -144 667 -136 667 6

Samlede utgifter -9 762 963 -9 024 875 8

Merforbruk (mindreforbruk -99) -290 448

REGNSKAP

29

Balanse pr. 31.12.2000

I tusen kroner

Eiendeler

Gjeld og egenkapital

2000 1999 Endring (%)

Bank 198 1 327

Forskudd 1 298 398

Mellomregning Rikstrygdeverket 20 550 27 885

Uoppgjorte transaksjoner

med Apoteketaten -284 -2 555

Kortsiktige eiendeler 21 762 27 055 -20

Boliglån 6 001 684 4 045 288

Verdipapirer (tidl. NSB) 48 700 48 700

Innskudd i statskassen 0 120

Poster til senere oppgjør 0 83 876

Diverse 8 560 0

Langsiktige eiendeler 6 058 944 4 177 984 45

Samlede eiendeler 6 080 706 4 205 039 45

Skattetrekk 13 276 11 215

Diverse 0 1 731

Mellomregning med statskassen 13 816 97 985

Poster til senere oppgjør 3 230 0

Kortsiktig gjeld 30 322 110 931 -73

Lån av statskassen 5 805 484 3 849 208 51

Statens Pensjonskasses fond 244 900 244 900 0

Sum gjeld og egenkapital 6 080 706 4 205 039 45

30

Utbetalte pensjoner 2000Beløp i millioner kroner

TABELL A

Brutto Samordnings- Netto

Pensjonsart utbetalt % fradrag % utbetalt %

Alderspensjon Menn 8 433,7 40,3 % 4 768,9 42,2 % 3 664,8 38,2 %

Kvinner 3 551,9 17,0 % 2 159,5 19,1 % 1 392,4 14,5 %

Totalt 11 985,6 57,3 % 6 928,4 61,3 % 5 057,2 52,7 %

Avtalefestet pensjon Menn 597,8 2,9 % 2,3 0,0 % 595,5 6,3 %

Kvinner 381,9 1,8 % 2,8 0,0 % 379,1 3,9 %

Totalt 979,7 4,7 % 5,1 0,0 % 974,6 10,2 %

Spesiell førtidspensjon Menn 208,4 1,0 % 2,6 0,0 % 205,8 2,1 %

Kvinner 113,5 0,6 % 4,2 0,0 % 109,4 1,1 %

Totalt 321,9 1,6 % 6,8 0,0 % 315,2 3,2 %

Uførepensjon Menn 1 717,2 8,2 % 1 094,6 9,7 % 622,6 6,5 %

Kvinner 2 253,9 10,8 % 1 301,4 11,5 % 952,5 9,9 %

Totalt 3 971,1 19,0 % 2 396,0 21,2 % 1 575,1 16,4 %

Ektefellepensjon Menn 116,1 0,6 % 75,2 0,7 % 40,9 0,4 %

Kvinner 3 454,5 16,5 % 1 881,5 16,8 % 1 573,0 16,4 %

Totalt 3 570,6 17,1 % 1 956,7 17,5 % 1 613,9 16,8 %

Barnepensjon Menn 31,6 0,1 % 0,1 0,0 % 31,5 0,3 %

Kvinner 34,1 0,2 % 0,1 0,0 % 34,0 0,4 %

Totalt 65,7 0,3 % 0,2 0,0 % 65,5 0,7 %

Sum Menn 11 104,8 53,1 % 5 943,7 52,6 % 5 161,1 53,8 %

Kvinner 9 789,8 46,9 % 5 349,4 47,4 % 4 440,4 46,2 %

Totalt 20 894,6 100,0 % 11 293,1 100,0 % 9 601,5 100,0 %

BESTANDSSTATISTIKK

31

Gjennomsnittlig Gjennomsnittlig

brutto årlig pensjon netto årlig pensjon

Pensjonsart Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt

Alderspensjon 163 950 98 939 137 019 69 964 37 514 56 522

Avtalefestet pensjon 154 050 131 098 144 162 152 540 130 041 142 848

Spesiell førtidspensjon 195 943 151 872 177 793 191 479 144 957 172 320

Uførepensjon 135 388 95 228 109 144 49 192 40 477 43 497

Ektefellepensjon 32 389 90 453 85 372 11 365 40 978 38 386

Barnepensjon 39 905 40 394 40 156 41 208 39 626 40 395

Beregnet på aktuell bestand desember 2000

Antall pensjoner Pr. 31.12.2000

TABELL B

Gjennomsnittlige årlige pensjoner 2000

TABELL C

Menn Kvinner Totalt

1999 2000 1999 2000 1999 2000

Pensjonsart antall % antall % antall % antall % antall % antall %

Ordinær alderspensjon 52 475 71,1 % 52 649 69,4 % 36 041 35,3 % 37 235 35,0 % 88 516 50,2 % 89 884 49,3 %

Avtalefestet pensjon 3 406 4,6 % 4 245 5,6 % 2 597 2,5 % 3 213 3,0 % 6 003 3,4 % 7 458 4,1 %

Spesiell førtidspensjon 1 199 1,6 % 1 014 1,3 % 833 0,8 % 710 0,7 % 2 032 1,2 % 1 724 1,0 %

Uførepensjon 12 359 16,7 % 13 346 17,6 % 22 484 22,0 % 25 169 23,7 % 34 843 19,8 % 38 515 21,1 %

Ektefellepensjon *) 3 587 4,9 % 3 750 5,0 % 39 280 38,5 % 39 099 36,8 % 42 867 24,4 % 42 849 23,5 %

Barnepensjon *) 831 1,1 % 849 1,1 % 897 0,9 % 898 0,8 % 1 728 1,0 % 1 747 1,0 %

Alle pensjonsarter 73 857 100,0 % 75 853 100,0 % 102 132 100,0 % 106 324 100,0 % 175 989 100,0 % 182 177 100,0 %

*) Kjønn er for pensjonsmottaker, se også tabell G og H

32

Bestandsbevegelse

Tilgang

Avgang

Menn Kvinner Totalt

Aldersgrenser

52 år 66 0 66

55 år 6 75 81

60 år 7 584 234 7 818

63 år 267 1 460 1 727

65 år 12 591 9 309 21 900

66 år 10 3 13

67 år 121 159 280

68 år 8 284 2 748 11 032

70 år 28 979 27 170 56 149

Totalt 57 908 41 158 99 066

TABELL D

Alders- og tidligpensjon Uførepensjon Ektefellepensjon Barnepensjon

Bestand 31.12.99 96 551 34 843 42 867 1 728

Samlet tilgang 5 056 6 373 2 540 299

Samlet avgang 2 541 2 701 2 548 280

Bestandsøkning i 2000 2 515 3 672 -18 19

Bestand 31.12.2000 99 066 38 515 42 849 1 747

TABELL E

Alderspensjon 2000 (fordelt på aldersgrenser)

33

Menn Kvinner Totalt

25 % 54 313 367

50 % 1 688 4 928 6 616

75 % 41 75 116

100 % 10 779 16 571 27 350

Andre uføregrader 784 3 282 4 066

Totalt 13 346 25 169 38 515

Menn Kvinner Totalt

Inntektsprøvde pensjoner 3 750 1 374 5 124

Ikke-inntektsprøvde pensjoner 0 37 725 37 725

Totalt 3 750 39 099 42 849

Barnepensjon Etter menn Etter kvinner TotaltEnkel 871 341 1 212Forhøyet 376 159 535

Totalt 1 247 500 1 747

TABELL F

Uførepensjoner 2000 (fordelt på uføregrad)

TABELL G

Ektefellepensjon 2000 (fordelt på inntektsprøvde/ikke-inntektsprøvde)

TABELL H

Barnepensjoner 2000 (fordelt på type barnepensjon)

34

Pensjonsordningen for

statsråder ble opprettet

ved lov av 14. desember

1951. Loven er endret

flere ganger, siste gang

26. mai 2000. Pensjons-

ordningen omfatter stats-

råder, samt etterlatte

etter avdøde statsråder.

PE N S J O N S O R D N I N G E NF O R S TATS R Å D E R

Ytelser

Alderspensjon for en statsrådsom har tre års tjenestetidutgjør 42 prosent av denårlige bruttolønn til enhvertid. For hvert tjenesteår overtre, økes prosentsatsen medfem. Toppsatsen er 57prosent etter seks tjenesteår.

For uførepensjoner og etter-lattepensjoner gjelder sammeregler som i StatensPensjonskasse. Ytelsene ersamordningspliktige. Stats-rådspensjonen blir derforredusert når det samtidig blirutbetalt annen offentligtjenestepensjon eller pensjonfra folketrygden.

Finansiering

Statsråder skal betalepensjonsinnskudd med toprosent av bruttogodt-gjørelsen. Pensjonsutgiftenedekkes for øvrig over stats-budsjettet.

35

Antall Brutto Samordningsfradrag Netto

Menn 46 11 631 048 7 314 300 4 316 748

Kvinner 9 2 522 844 1 336 356 1 186 488

Totalt 55 14 153 892 8 650 656 5 503 236

Menn 0 0 0

Kvinner 1 262 500 112 920 149 580

Totalt 1 262 500 112 920 149 580

Enker 22 3 578 856 2 549 292 1 029 564

Enkemenn 1 105 000 7 824 97 176

Totalt 23 3 683 856 2 557 116 1 126 740

Barn etter menn 1 178 128 127 188 50 940

Barn etter kvinner 0 0 0 0

Totalt 1 178 128 127 188 50 940

Menn og deres etterlatte 69 15 388 032 9 990 780 5 397 252

Kvinner og deres etterlatte 11 2 890 344 1 457 100 1 433 244

Totalt 80 18 278 376 11 447 880 6 830 496

Pensjonsordningen for statsråder

Pr. 31.12.2000

Alderspensjon

Uførepensjon

Ektefelle-

pensjon

Barnepensjon

Sum

2158

5

Postboks 5364 Majorstua

0304 Oslo

Tlf.: 22 24 15 00

Faks: 22 24 15 01

www.spk.no