nummer 4 - 2002 17. Årgang - legeforeningen · 2018-12-11 · norsk idretts-medisinsk forening...

NFFsFAGGRUPPE FOR

IDRETTSFYSIOTERAPINORSK IDRETTS-

MEDISINSK FORENING

NUMMER 4 - 2002 17. ÅRGANG

■ Behandling av bekkenløsning

■ Kvinnelige utøvertriaden

■ Astmabehandling

■ Artrose etter kneskader

■ Anbefalingene forfysisk aktivitet

NORSK

Trening for gravide idretts-utøvere

MINDRE SMERTE

OG STØRRE

BEVEGELIGHET

MED

Distribueres av:

OrtoMedicTelefon 67 51 86 00 – Fax 67 51 85 99

e-post: [email protected]

V ed overgangen til et nytt år vil redaksjonen takke alle bidragsytere, annonsører og forening-enes sekretariat for god støtte til utgivelse av Norsk Idrettsmedisin. Spesielt vil vi takke alleannonsørene, sponsorer og utstillere som bidrar på kongresser og kurs med støtte til idretts-

medisinsk arbeid. Vi håper dere finner både tidsskriftet og arbeidet med idrettsmedisin og idretts-fysioterapi så viktig og interessant, at dere ønsker å være med videre. Det er også gledelig at tilbake-meldingene på tidsskriftet har vært positive, og neste år er vår målsetning å ytterligere forbedre tids-skriftet.Vi håper derfor at leserne vil komme med innlegg, reportasjer og bidra til debatter.I dette nummeret presenteres flere artikler spesielt rettet mot kvinner og idrett.Vitalprisforedragenetil Britt Stuge og Kristin Reimers Kardel blir begge presentert. Kvinner, idrett og trening under og etterfødsel er viktige felt og det er behov for ytterligere studier.Vi gratulerer prisvinnerne og ønsker lykketil med videre forskning. Gratulerer også til Kjersti Storheim med Nycomedprisen og reise til ACSMtil våren. Hennes abstract ble presentert i forrige nummer, og er innsendt for publisering i et inter-nasjonalt tidsskrift. En større presentasjon av hennes arbeid og doktorgrad, som hun holder på åavslutte, vil komme neste år.Negative sider ved idretten har det også blitt fokusert på i media siste året. Mye av oppmerksom-heten har vært rettet mot bloddoping,men det er vel ikke tvil om at gendoping er på vei inn i idretten.I Gunnar Breivik sitt innlegg kan du lese mer om dette. Det er imidlertid beklagelig at det har frem-kommet uriktige dopingmistanker mot norsk toppidrett, og også gale opplysninger angående spise-og menstruasjonsforstyrrelser hos fysisk aktive jenter og kvinner. Dette har blitt fremstilt i media påen måte som skader idretten og idrettsmedisinen. Overskriftene kan ha bidratt til å skape frykt ognegativt inntrykk av fysisk aktivitet, spesielt hos foreldre med hensyn til om deres barn skal delta iorganisert trening. I Norge har vi kommet et stykke på vei når det gjelder formidling av anbefaling-ene for fysisk aktivitet som en helsebringende faktor, men noe av det som skrives vil kunne rive vekkden innsats som til nå er lagt ned.I artikkelen til Monica Klungland Torstveit og Jorunn Sundgot-Borgen presenteres de ulike sidene vedden kvinnelige utøvertriaden.Videre presenterer Sigmund A.Andersen i sin artikkel noen betraktningerog nye funn i forhold til anbefalingene for fysisk aktivitet. Det er også funnet plass til en presenta-sjon av styrene i FFI og NIMF.

Med dette ønskes alle lesere en riktig GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR!

Odd-Egil Olsen

R e d a k t ø r e n s k omm e n t a r

Leder NIMF/FFI .................................................................................................................................2

Den kvinnelige utøvertriaden...................................................................................................3

Behandling av bekkenløsning .....................................................................................................9

Trening for gravide idrettsutøvere.......................................................................................12

Astmabehandling i idretten .....................................................................................................16

Kan man forutsi artrose etter kneskader?.......................................................................18

Anbefalingene for fysisk aktivitet ..........................................................................................21

Gendoping og fremtidens toppidrett ................................................................................24

Aktivitetsrapport for sykepleiere .........................................................................................26

Årsmøte/Generalforsamling – referat...............................................................................27

FFI/NIMF styrene 2003 ..............................................................................................................28

I N N H O L DISSN 0806 - 9328Organ for Norsk IdrettsmedisinskForening/DNLF og Faggruppen forIdrettsfysioterapiNr. 4 – 2002 – Årgang 17

AdresseNorsk Idrettsmedisinco. Odd-Egil OlsenSaturnveien 50492 OsloTlf. 22 22 62 51E-post: [email protected]

UtgiverLeder i NIMF: Anders Walløe Leder i FFI: Knut Jæger Hansen

RedaksjonRedaktør: Odd-Egil OlsenRedaksjonssekretær: Håvard MoksnesRedaksjonskomite: Bjørn Fossan,Cecilie Piene Schrøder, Ingunn Rise

AnnonseHilde Fredriksen

FormålNorsk Idrettsmedisin er medlemsbladfor Norsk Idrettsmedisinsk Forening ogFaggruppen for Idrettsfysioterapi.Tidsskriftet skal belyse tverrfagligeidrettsmedisinske forhold rettet motfysisk aktivitet, mosjonsidrett og topp-idrett. Tidsskriftet skal kunne stimuleretil debatt og diskusjon av faglige ogorganisatoriske forhold. Ut fra dette kantidsskriftet være med å påvirkeutviklingen av idrettsmedisin i Norge.

AbonnementTidsskriftet sendes ut 4 ganger i året tilmedlemmer av Norsk IdrettsmedisinskForening og Faggruppen for Idrettsfysio-terapi. Andre kan tegne årsabonnementfor kr. 160,-.

Produksjon, layout og trykkNikolai Olsens Trykkeri AS1410 KolbotnTlf. 66 82 39 80. ISDN: 66 80 48 50 [email protected]

Opplag: 2200Neste nummer: Mars 2003

Forsidefoto: SCANPIX

NORSK

La meg denne gangen starte med en takk tilkomiteen for årets høstkongress. Nok en

gang viste Trondheim at de kan dette medå arrangere høstkongress. For min egen del var detbåde med stolthet og ikke så lite ydmykhet jeg fikkæren av å dele ut FFIs æresmedlemskap til IngerHolm og Sigbjørn Hammer. Jeg har selv jobbet istyresammenheng med begge to og har dermed pånært hold kunne bivåne hvilken innsats og betyd-ning begge to har hatt for vår forening. Gratulerertil begge to. Utnevnelsen var uten tvil vel fortjent.

Årets årsmøte foregikk uten noen som helst form for dramatikk. Styret ble i sin helhet holdt inn-takt. Dette skyldes at de som stod på valg kun hadde sittet i en periode. For min egen del går jeginn i mitt siste år som leder. Dette er samtidig det siste året for den handlingsplanen årsmøtet i1999 vedtok. Vi har som forening kommet langt på de fleste områder som denne planen om-handler, og etter ni år i styret (i to perioder) er det derfor et naturlig tidspunkt å gi seg. At vi haroppnådd de fleste av våre mål i denne perioden gjør ikke at kommende styrer slipper å gjøre noesom helst.Tvert i mot skaper dette bare ytterligere oppgaver. Det er nok å nevne vårt arbeid medrammevilkår generelt og i idretten spesielt. Styrets arbeid vil dette året ha fokus mot å utarbeidestrategiplanene for de neste fire årene. Vi har mange og uendelige oppgaver.Det som nærmest står for tur er vinterseminaret på Kvitfjell i månedskiftet januar / februar. Har duikke allerede meldt deg på bør du skynde deg. I fjor ble det ikke plass til alle. Dette er en ypperliganledning til å kombinere fag på høyt nivå med langrenn eller alpint på et av Norges flotteste hotell.Styret i FFI vil samtidig benytte anledning til å ønske dere alle en god jul og takke for året som ergått. Blir været dårlig i jula så kan dere benytte tida til å studere dette bladet, samt våre hjemme-sider. Vi er stolte av begge deler.

Jeg har nettopp kommet hjem fra nok en vel-lykket høstkongress. Kvaliteten i år var bedreenn noen gang og antallet innsendte bidrag var

rekordhøyt.De aller fleste av de 52 foredragenehadde et svært høyt faglig nivå og de ble ogsåsvært profesjonelt framført. Jeg var i år merimponert av innenlandske krefter enn av de uten-landske foredragsholderne. Foredragene spenteover et vidt fagfelt og jeg prioriterte selv å hørepå ting jeg ikke steller med i min hverdag. For megvar derfor sesjonene om frisktrening og pasient-

trening spennende. Andre var begeistret for brusksesjonen. Hodges imponerte med svært syste-matisk forskning om m. transversus abd og ryggplager. Alle priskandidatforedragene var gode, ogvinnere ble Kjersti Storheim og Steinar Johansen, begge med medarbeidere. Jeg gratulerer beggeprisvinnerne. ACSM er allerede varslet om norsk invasjon.Begge Vitalpris foredragene var svært gode, og ikke uten sammenheng. Foredraget om trening avgravide fulgte naturlig etter foredragene om frisktrening og trening av pasienter.Sesjonen om doping var en vekker for de fleste. At forholdene var så korrupte som det tydeligframgikk av foredragene var for mange en overraskelse. Når en forsiktig mann som finnen TapioVideman mener at pengene styrer hele virksomheten er det absolutt grunn til å frykte framtiden.Selv om det var mest oppmerksomhet om bloddoping, var det ikke tvil om at det nå også foregårdoping med veksthormon. Slik utviklingen går, tror jeg Jim Stray Gundersens forslag om definisjonog kontroll av biofysiske parametre vil være den eneste farbare vei. I kampen mot forbudte stoffersynes det som dopingjegerne alltid vil ligge et steg etter misbrukerne.Til slutt fikk vi en liten innføring i praktisk idrettspsykologi selv om temaet ikke er særlig egnet forteoretisk forelesning. Man må vel forsøke en time (eller fem) på sofaen for å fatte hva det hele gårut på.Takk til arrangementskomiteen i Trondheim og våre sponsorer for en strålende kongress.Når dere leser dette er det vel også passende å ønske god jul og godt nytt år!

NIMFs styreAnders Walløe, lederOstadalsv. 79, 0753 OsloArb.: Ort.avd., Ullevål Sykehus, 0407 OsloTlf.: 22 06 09 32 (p), 22 11 96 25 (a).E-post: [email protected]

Jon Olav Drogset, sekretærNedre Stokkanv. 8, 7500 StjørdalArb.: Ort.avd., Regionsykehuset, 7006 TrondheimTlf.: 74 82 67 16 (p), 73 86 80 00 (a). Mob: 920 64 873E-post: [email protected].

Terje Halvorsen, kassererNedre Gullhaug 25, 1354 Bærums Verk.Arb.: NIMI, P.b.3843, US, 0805 Oslo.Tlf.: 67 56 12 82/67 56 36 34 (p),23 26 56 56 (a). Mob: 952 86 007E-post: [email protected]

Cecilie P. Schrøder, styremedlemVoksenliv. 13, 0789 Oslo.Arb.: Kir.avd., Lovisenberg Sh., 0440 OsloTlf.: 22 92 11 30 (a), 23 22 63 68 (p).E-post: [email protected]

Ove Talsnes, styremedlemArb.: Ort.avd. Hedemark SentralsykehusTlf.: 62 53 34 21 (a). Mob: 909 51 744E-post: [email protected]

Harald Jodalen, styremedlemArb.: Nordstrand LegesenterTlf.: 22 28 82 90 (p), 22 28 56 05/22 74 65 25 (a)E-post: [email protected]

Agneta Vikman, styremedlemArb.:Adviso AS, P.b. 1375 Vika, 0114 Oslo.Tlf.: 22 31 55 89 (a).E-post: [email protected]

Knut Fjeldsgaard, varamedlem Arb.: Haraldsplass Diakonale Sykehus, 5009 Bergen Tlf.: 55 10 48 96 (p), 55 97 85 00 (a) E-post: [email protected]

Agnar Tegnander, varamedlem Arb.: Kir.avd., St. Olavs Hospital HF, 7006 Trondheim Tlf.: 73 52 24 06 (p), 73 86 94 98 (a) E-post: [email protected]

FFIs styreKnut Jæger Hansen, leder/kontaktpersonTyslevv. 13, 1163 Oslo.Tlf.: 23 26 56 26 (a).E-post: [email protected]

May Arna Risberg, nestlederBjerkelundsvn. 44, 1358 Jar.Tlf.: 23 26 56 03 (a).E-post: [email protected]

Oddvar Skramstad, sekretærNøtteskjellbakken 2, 4310 HommersåkTlf.: 51 66 21 99 (a). E-post: [email protected]

Terje L.Toften, kassererGrønnslettvn. 8, 8400 Sortland.Tlf.:76 11 05 30 (a).E-post: [email protected]

Chris Drummond, styremedlemMensendieck Klinikken Fysioterapi,Kristian August gt. 19, 0164 Oslo.Tlf.: 22 36 38 03 (a).E-post: [email protected]

Bjørn Fossan, styremedlemToppidrettsenteret, P.b. 4004 US, 0806 Oslo.Tlf.: 22 02 57 45 (a).E-post: [email protected]

Jorunn Ytrefjord, styremedlemLundarvegen 18, 5700 Voss.Tlf.: 56 51 66 50 (a)E-post: [email protected]

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 22

NORSK IDRETTS-MEDISINSK FORENING

Anders Walløe,leder NIMF

NFFsFAGGRUPPE FOR

IDRETTSFYSIOTERAPI

Knut Jæger Hansen,leder FFI

Siden begynnelsen av 1970-tallet har detvært en markert økning i antall jenter ogkvinner som deltar i konkurranseidrett. Forde fleste utøverne er dette en positiv opp-levelse som medfører økt fysisk form ogforbedret helse. På midten av 1980-talletble imidlertid flere studier publisert somviste at forekomsten av spiseforstyrrelsereller spiseforstyrrelsessymptomer var hyp-pigere forekommende blant idrettsut-øvere kontra ikke-utøvere (1,2). I tillegghar menstruasjonsforstyrrelser ofte værtassosiert med utøvere som trener mye. Imange år var det få som bekymret seg overmenstruasjonsforstyrrelser hos utøvere daman trodde at perioder uten blødningerikke ville medføre noen skade. I 1984 bledet imidlertid publisert to studier som visteat benmineraltettheten til amenorrheiskeutøvere var signifikant lavere enn blant eu-menorrheiske (normalt menstruerende)utøvere (3,4).Videre viste Drinkwater ogmedarbeidere i 1986 at benmineraltett-heten til disse amenorrheiske utøverneikke ble normalisert til tross for normali-sert vekt og menstruasjonssyklus (5).Dissefunnene førte til at tap av menstruasjon bleknyttet til tap av benmasse og risiko for ut-vikling av osteoporose hos ellers friskeunge utøvere. Da det også ble kjent at pa-sienter som lider av spiseforstyrrelser hyp-pig opplever menstruasjonsforstyrrelserog tap av benmasse og at tilstedeværelseav amenorrhea er et av DSM-IV kriterienefor å få diagnosen anorexia nervosa (6),begynte man å se på sammenhengenmellom disse tre tilstandene. I 1993 blebegrepet «the female athlete triad» eller

på norsk «den kvinnelige utøvertriaden»,eller kun «triaden», innført (7).

American College of Sports Medicine(ACSM) hevder at alle unge kvinner somtrener utgjør en risikogruppe i forhold tildet å utvikle en eller flere av komponen-tene i triaden (8). Biologiske endringer,samfunnets «krav til tynnhet», press fraandre og spesiell opptatthet av eget kropps-bilde gjør imidlertid unge jenter spesieltsårbare. Hvert individ som lider av triadentrenger medisinsk behandling. Alene elleri kombinasjon med hverandre, kan tilstan-dene i triaden ha en negativ innvirkning påhelse og prestasjon og de potensielle hel-sekonsekvensene kan i verste fall være livs-truende. Som en konsekvens av dette børledere,trenere,helsepersonell og utøverneselv tilegne seg kunnskaper om sammen-hengen mellom komponentene, risikofak-torene og konsekvensene av triaden, samtvære kjent med eksisterende anbefalingernår det gjelder behandling og forebygging.Hensikten med denne artikkelen er derforå gi en oversikt over disse forhold.De uliketilstandene i triaden vil i det følgende bliomtalt hver for seg.

Forstyrret spiseatferdI begrepet forstyrret spiseatferd inngår altfra det å ha et for restriktivt energiinntak,overspisingsperioder og bruk av ekstremevektreguleringsmetoder, til subkliniskespiseforstyrrelser som anorexia athletica(9) og EDNOS (eating disorders nototherwise specified), og kliniske spise-forstyrrelser som anorexia nervosa ogbulimia nervosa (6).

Anorexia nervosa representerer denekstreme restriktive spiseatferd hvor per-sonen er svært engstelig for vektøkning ogser på seg selv som overvektig til tross forekstrem undervekt (minst 15% under nor-mal kroppsvekt for gitt alder og høyde).Bulimia nervosa karakteriseres ved repe-terte sykluser med ukontrollert overspisingog «tømming» som forekommer minimumto ganger per uke over en periode på tremåneder.«Tømmingsmetodene» kan væreoppkast, bruk av avføringsmidler, vanndri-vende piller, slankepiller/pulver, faste ellerekstrem trening.De fleste utøvere som liderav forstyrret spiseatferd, innfrir imidlertidikke alle kriteriene for anorexia nervosa ellerbulimia nervosa, men de kan ha subklinisketilstander, ofte kalt uspesifikke spiseforstyr-relser. Utøvere som defineres inn i dennekategorien har et forstyrret forhold til kropp,kroppsvekt og mat og mange benytter tid-ligere nevnte ekstreme metoder for å re-gulere vekt.Bruk av nevnte metoder vil overtid medvirke til alvorlige endokrine, meta-bolske og psykologiske problemer.

I klinikken benyttes ofte ICD-10 (Inter-national Classification of Diseases) kriteri-ene for diagnostisering av spiseforstyr-

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 2 3

Den kvinnelige utøvertriaden– sammenhengen mellom forstyrret spiseatferd, menstruasjonsforstyrrelser og osteoporoseAV MONICA KLUNGLAND TORSTVEIT OG JORUNN SUNDGOT-BORGEN

IDRETTSMEDISINSK SEKSJON, NORGES IDRETTSHØGSKOLE

Kvinner oppnår samme helseeffekt gjennom fysisk aktivitet og trening som menn. For noen vilimidlertid presset om suksess, kombinert med presset om å oppnå en lav kroppsvekt kunne lede tilutviklingen av det som i internasjonal idrettsmedisinsk litteratur omtales som «the female athletetriad» – i Norge bedre kjent som «den kvinnelige utøvertriaden»; kombinasjonen av forstyrret spise-atferd, menstruasjonsforstyrrelser og osteoporose.

Forstyrret spiseatferd

DenDenkvinneligekvinnelige

ututøvertriadenvertriaden

Osteopeni/osteoporoseMenstruasjonsforstyrrelse

relser. Her oppgis vanligvis bare anorexianervosa og bulimia nervosa som diagno-ser, uten mer spesifikke kriterier. Et annetdiagnosesystem, DSM (Diagnostic andStatistical Manual) fra den amerikanskepsykiaterforeningen (APA) dominerer iforskningslitteraturen. DSM-IV har ulikekriterier for anorexia nervosa, bulimianervosa og uspesifikke spiseforstyrrelser(6). Disse er gjengitt i tabell 1, 2 og 3 påwww.idrettsfysioterapi.no

ForekomstMellom 0,5-1% av unge kvinner lider avanorexia nervosa, mens 1-3% lider avbulimia nervosa (6). Det er usikkert hvormange som lider av uspesifikke spise-forstyrrelser. Når det gjelder utøvere, harulike studier rapportert en forekomst påmellom 15 og 62% (10). De fleste studierkonkluderer med at det er en overhyppig-het av utøvere med spiseproblemer iestetiske-, vektklasse- og utholdenhets-krevende idretter sammenlignet med ikke-konkurranse aktive kontroller (11). Det erimidlertid viktig å påpeke at det kun er vårenorske studier som til nå har sett på bådekliniske og subkliniske spiseforstyrrelser,mens de resterende studier kun forholderseg til spørreskjema som registrerersymptomologi. En godt kontrollert under-søkelse i Norge viste at 20% av de kvinne-lige eliteutøverne lider av spiseforstyrrelsermot ni prosent i en kontrollgruppe av ikke-konkurranse aktive kvinner (12).

ÅrsaksforholdKombinasjoner av psykologiske, biologiskeog/eller sosiokulturelle faktorer kan gi enforstyrret spiseatferd. Årsaksforhold somsynes å være spesifikke for idretten inklu-derer press om tynnhet eller en bestemtvekt for å prestere,kronisk slanking,hyppigevektvariasjoner, tidlig spesialisering, skadeog prestasjonssvikt (8,10,13).

KomplikasjonerMedisinske komplikasjoner assosiert medforstyrret spiseatferd avhenger naturligvisav alvorlighetsgrad, hvilke vektregulerendemetoder som er benyttet og hvor hyppigde er brukt, samt tilstandens varighet.Energi- og næringssvikt, endokrine forstyr-relser, anemi, elektrolytt- og syre/base uba-lanse, mage-tarm lidelser, hypoglykemi, tapav fettfri masse, forstørrelse av skjold-bruskkjertelen, redusert benmineraltett-het og erosjon av tannemaljen, samt redu-sert selvfølelse, angst og depresjoner er

eksempler på komplikasjoner (10).Anorexia nervosa er den psykiatriskelidelsen med høyest dødelighet.Mellom entredel og halvparten av de som dør av ano-rexia nervosa tar selvmord, ellers er medi-sinske komplikasjoner til underernæringhyppige årsaker. Det vites ennå for lite omdødelighet knyttet til bulimia nervosa (14).

MenstruasjonsforstyrrelserPrimær amenorrhea eller forsinket menar-che er fravær av menstruasjon ved 16 årsalder hos en jente som har utviklet sekun-dære kjønnskarakteristika. Sekundær ame-norrhea er vanligvis definert som fravær avmenstruasjon i tre eller flere påfølgendesykluser etter menarche. Også når detgjelder menstruasjonsforstyrrelser snakkervi om et kontinuum med total fravær avmenstruasjon i den ekstreme ende og medperioder av oligomenorrhea (menstrua-sjonssykluser som varer lenger enn 36dager) som et middelpunkt langs kontinu-umet.En utøver kan også ha forkortet luteal-fase og/eller mangel på eggløsning til trossfor at menstruasjonsblødningene synesregelmessige (15).

Forekomst2-5% av kvinner som ikke er gravide ellerammende opplever en eller annen formfor menstruasjonsforstyrrelser. Når detgjelder idrettsutøvere har studier rappor-tert en forekomst av menstruasjonsfor-styrrelser fra 3-66% (16). En undersøkelseblant norske eliteidrettsutøvere viste at27% rapporterte menstruasjonsforstyr-relser og at dette var mer vanlig blantutøvere som konkurrerte i idretter hvortynnhet eller fokus på vekt er sentralt (17).

ÅrsaksforholdForsinket og uregelmessig menstruasjonhos kvinnelige idrettsutøvere synes å væreet resultat av et kompleks samspill mellomarvelige,fysiske,ernæringsmessige og emo-sjonelle faktorer (18). Eksempler på fakto-rer som kan medvirke til utviklingen avmenstruasjonsforstyrrelser er forstyrretspiseatferd, lavt energiinntak eller kronisknegativ energibalanse, økninger i trenings-volum/intensitet eller psykisk stress (15).

KomplikasjonerTidligere ble fravær av menstruasjon oftesett på som en normal del av det å værekvinnelig utøver,men heldigvis synes det nåsom at færre forholder seg til denne myten.

Risiko knyttet til menstruasjonsforstyr-relser inkluderer tap av benmineraltetthetog prematur osteoporose (19). Unge utø-vere med lengre perioder av amenorrheakan risikere å ikke oppnå forventet maksi-mal benmasse (19). Videre viste en studieat kun ni prosent av regelmessig menstru-erende utøvere opplevde stressbruddsammenlignet med 24% av utøvere medmenstruasjonsforstyrrelser (20). Amenor-rhea har også blitt relatert til skoliose (21),og økt risiko for bløtdelsskader (21). Sidenamenorrhea skyldes unormaliteter ikvinnens reproduktive system, kan lidelsenogså ha innvirkning på kvinnens mulighetfor å bli gravid.Treningsassosiert infertiliteter imidlertid vanligvis reversibelt ved et øktenergiinntak, reduksjon i treningsvolumeller økt fettmasse (19).

Lav benmasse og osteoporoseOsteoporose (benskjørhet) assosieresvanligvis med eldre kvinner. I forbindelsemed menopause tapes benvev og struk-turen i benvevet endres, noe som kan føretil utvikling av osteoporose. Ved alvorligosteoporose svekkes skjelettstyrken fordimengden benvev er redusert, og dermedkan små ytre påvirkninger, eller til og medkroppens vekt, føre til brudd (22). Osteo-porose hos unge kvinnelige utøvere refe-rerer til prematurt bentap og inadekvat be-noppbygging som resulterer i lav benmi-neraltetthet, endringer i mikroarkitektureni benet og økt risiko for stressbrudd og van-lige brudd i ekstremitetene, hoftene ogryggsøylen. Studier viser at bentapet kanvære irreversibelt til tross for normalise-ring av menstruasjon,eller behandling medkalsium eller østrogen (5,10).

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 24

KVINNELIGE UTØVERTRIADEN

I 1993, da begrepet den kvinnelige utøver-triaden ble innført, var osteoporose en avkomponentene. I den senere tid er detimidlertid blitt satt spørsmålstegn ved brukav osteoporose i triaden (23). Svært få ut-øvere har så lav BMD (benmineraltetthet)at de får diagnostisert osteoporose. Langtflere, derimot, tilfredsstiller kravene til os-teopeni/lav benmasse, som i seg selv er enalvorlig tilstand for unge utøvere.Det er avden grunn nå foreslått at osteopeni byttesut med osteoporose i den kvinnelige ut-øvertriaden (23) og en gruppe ekspertertilknyttet ACSM arbeider nå for en revide-ring av «position stand».Dette arbeidet vilsannsynligvis lede frem til flere endringerhva angår definisjon av de tre triadekom-ponentene.

Forekomst Omtrent 30% av alle kvinner over 50 år vilvære osteoporotiske (24). Forekomstenav osteopenia og osteoporose i den pre-menopausale populasjonen av kvinneligeidrettsutøvere er ukjent, men de potensi-elle konsekvensene av mangelfull nærings-tilførsel og menstruasjonsforstyrrelser påutøvernes benhelse er alarmerende(4,7,25-27).

ÅrsaksforholdDe primære risikofaktorene for den oste-oporose som forekommer som en del avtriaden er lavt energiinntak, hypoøstroge-nemi og menstruasjonsforstyrrelser (8,28).

Komplikasjoner Det er ikke uvanlig at unge utøvere medmenstruasjonsforstyrrelser har vertebraleBMD verdier på nivå med postmenopau-sale kvinner (29). Redusert BMD i seg selvgir ikke nødvendigvis fysiske plager. Det

bentapet som kan føre til osteoporose girderimot økt risiko for bruddskader, smer-ter, funksjonshemming og død (8). For eneliteidrettsutøver kan dette bety reduksjoni treningsmengde,hyppige treningsavbruddpga. lengre skadeperioder og for enkelte tilog med endt idrettskarriere.

Forebygging og behandlingForebygging og behandling av utøvere medden kvinnelige utøvertriaden kan organi-seres i tre kategorier. Primær forebygginginvolverer opplæring/utdanning og infor-masjon med tanke på å forebygge lidelsene.Sekundær forebygging fokuserer på tidligidentifisering og påfølgende behandling,mens tertiær forebygging inkluderer be-handling av dem som har utviklet en ellerflere komponenter av triaden.

Primær forebyggingMålet med primær forebygging er å be-skytte unge kvinner mot faktorer som kandisponere dem for utvikling av den kvinne-lige utøvertriaden. Det vil være viktig å fåavlivet eksisterende myter og misforstå-elser knyttet til ernæring, slanking, kropps-vekt, kroppssammensetning og menstrua-sjon i forhold til kropp og prestasjon. I til-legg vil det være viktig å fokusere pånødvendigheten av et helse- og presta-sjonsfremmende kosthold, bidra til utvik-ling/opprettholdelse av et positivt selvbildeog medvirke til at det settes realistiske målfor kroppssammensetning, trenings-mengde og idrettsprestasjon (8).

Da opptatthet av kropp og vekt, slankingog utvikling av forstyrret spiseatferd ser uttil å utvikles allerede i puberteten, bør pri-

mær forebygging starte allerede i barne-og ungdomsskolen. Informasjon om riktigkosthold og sunne aktivitetsvaner, samtfokus på et positivt selvbilde vil være vik-tig. I tillegg bør idrettsmiljøer unngå fokuspå uheldige holdninger og atferd i forholdtil kroppsvekt og prestasjon. Trenere måskoleres og bevisstgjøres i forhold til detansvar de står ovenfor når det gjelder å ar-beide med unge utøvere. Såkalte «tilfel-dige» kommentarer som går på en utøverskroppsform og størrelse i forhold til pre-stasjon, eller direkte krav om vekt-reduksjon i forbindelse med vekst og ut-vikling, bør ikke forekomme. Utøvere, tre-nere, foreldre og helsepersonell børkjenne til mulige konsekvenser ved eks-trem slanking. Idretten generelt og hversæridrett spesielt bør på sin måte bidra idet forebyggende arbeidet (30).

Sekundær forebyggingDet er svært viktig med en tidlig identifi-sering av utøvere som er i risiko for å ut-vikle triaden og målet bør være å begrenseprogresjonen og forkorte varigheten påsymptomene/tilstandene.Det kan imidler-tid være en utfordring å oppdage en «risi-koutøver». For det første tror mange deter normalt å ikke menstruere i perioder,og dette kan medføre at få utøvere rap-porterer dette til helsepersonell. Videre erdet sjelden at utøvere innrømmer et spise-problem før de er svært slitne og engste-lige for egen helse og videre prestasjons-utvikling. Noen innser ikke selv at de liderav en spiseforstyrrelse, mens andre kanvære engstelige for eksempel for å misteplassen på laget dersom de forteller omsine problemer. I tillegg er det få utøveremed triaden som innfrir DSM-IV kriterienefor kliniske spiseforstyrrelser, og disse kan,

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 2 5


Tabell 4. Symptomer/kjennetegn på den kvinnelige utøvertriaden (10).

Psykiske/adferdsmessige Fysiske

Overdreven kritikk av egen kroppsvekt- og/eller form Kronisk trøtthet/utmattelse

Ekstrem opptatthet av mat, kalorier og/eller vekt Anemi

Tvangspreget og overdreven trening Stadige problemer med mage-tarm systemet

Merkbart vekttap eller hyppige vektvariasjoner Uregelmessig eller fraværende menstruasjon

Inntak av store mengder mat som ikke står i stil til utøvers vekt Hyppige muskelskjelett skader

Inntak av mat i det skjulte eller stjeling av mat Stressbrudd

Bruk av avførings-, vanndrivende og/eller slankepiller Forsinket eller langvarig tilheling av sår og/eller skader

Toalettbesøk etter måltid Kuldeintoleranse

Humørsvingninger, depresjon (ofte depressive perioder) Lanugobehåring

Redusert sosial aktivitet Erosjon av tannemaljen, unormal forekomst av karies

Sår, hudfortykkelse på hender/fingre

til tross for et alvorlig spiseproblem, der-med bli oversett og ikke bli tatt på alvorogså av helsepersonell. I tillegg er detmange som tror at for å ha en spise-forstyrrelse så må man være svært tynn.Dette stemmer ikke.Noen er overvektige,noen undervektige,men de fleste som liderav spiseforstyrrelser er helt normalvektige.Dette gjelder blant annet de fleste somlider av bulimia nervosa eller uspesifikkespiseforstyrrelser. Til slutt, osteoporoseeller osteopeni er en skjult lidelse. Det erikke før utøveren opplever et brudd at manvanligvis vurderer å måle benmasse. Medbakgrunn i det nevnte, er det derfor sværtviktig at trenere, ledere og helsepersonellhar kunnskaper om den kvinnelige utøver-

triaden (tabell 4).Tidligere, eller nåværende menstrua-

sjonsforstyrrelser, er en av de vanligste ogenkleste måter å oppdage triaden på. Deter viktig å kartlegge årsaksforhold som kanforklare bortfall av menstruasjonsblød-ninger. Det er ikke nødvendigvis energi-underskudd eller treningsmengde som erårsaken til hormonsvikt, men totalbelast-ningen på utøveren som er for stor. Hermå mange ha hjelp og veiledning til å pri-oritere og velge bort. Helsepersonell børogså være bevisst på psykologiske og fysio-logiske symptomer på forstyrret spise-atferd. Det bør stilles spørsmål om men-struasjons- og spisehistorie til utøvere somhar fått stressbrudd. Tilstedeværelse av

symptomer som trøtthet/utmattelse,under/feilernæring, anemi, elektrolyttfor-styrrelser og depresjon bør føre til en vur-dering av den kvinnelige utøvertriaden.

Har en utøver symptomer på en av kom-ponentene av triaden bør hun utredes forde andre to (8). Det bør imidlertid ogsånevnes at det er fullt mulig å f.eks. ha men-struasjonsforstyrrelser uten at utøverensamtidig lider av spiseforstyrrelser.

Mulige tilnærminger til «risikoutøvere»Svært sjeldent innrømmer utøveren etspiseproblem ved første konsultasjon. Hunpresenterer gjerne symptomer der manikke nødvendigvis tenker spiseforstyrrelser(som hodepine, forstoppelse, diaré, søvn-

problemer, luftsmerter, svimmelhet, tristhet,«føler meg alltid sliten»),eller klager over atandre er så opptatt av at hun ikke spisernok, har gått ned i vekt eller lignende. Uan-sett hvilke plager/symptomer som presen-teres ved første konsultasjon bør man somhelsepersonell være åpen og søkende ettereventuelt dypereliggende problemer. Værkonkret i spørsmål knyttet til næringsinntak,bruk av slankemetoder og trening.

Ved mistanke om amenorrhea og tap avbenmasse bør en stille spørsmål knyttet tilnåværende og tidligere vekt, kosthold,menstruasjon og treningsmønster.Når detsnakkes om eventuelle spiseforstyrrelser,

kan det fokuseres på fortiden da det kanføles mindre truende for utøveren (31).Se for øvrig tabell 5.

Tertiær forebyggingÅ behandle en utøver med triaden invol-verer vanligvis et behandlingsteam bestå-ende av lege,gynekolog,ernæringsfysiolog,fysioterapeut og i enkelte tilfeller psykia-ter eller psykolog. I tabell 6 gis en oversiktover mulige behandlingstiltak.Når det gjel-der behandling av spiseforstyrrelser, er detviktig at de ulike parter er tydelige i for-hold til hvem som har hvilke ansvarsom-råder og at de snakker «samme språk».

Dersom det ikke ligger dypere konfliktertil grunn for spiseforstyrrelsen, kan detofte være tilstrekkelig med hyppig og for-holdsvis langvarig oppfølging av ernæ-ringsfysiolog. Ofte er det imidlertid fleremedisinske aspekter ved en slik tilstand ogderfor bør legen være sentral i oppføl-gingen. Det er også legen som gir anbefa-linger i forhold til trening og konkurranse-deltagelse i behandlingsperioden.Dersomutøver og trener har et godt forhold, erdet svært gunstig at trener og eventueltforeldre er en del av teamet (30).

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 26


Tabell 5. Spørsmål som kan inkluderes i samtalen (30,31).

Spørsmål om mat Spørsmål om vekt Spørsmål om menstruasjon Spørsmål om trening/skader

Føler du at du har et Hva har din høyeste og lav- Når fikk du din Har du endret treningsform, mengde eller«avslappet» forhold til mat? este vekt vært det siste året? første menstruasjon? intensitet den siste tiden (eller tidligere)?

Hvordan er ditt Hva anser du som din Har menstruasjonen din vært Driver du med annen trening utenomspisemønster?* konkurransevekt? regelmessig etter menarche? trening knyttet til idretten din?

Hvor mange måltider Har du redusert vekten Hva har lengste opphold uten Har du opplevd stressbruddspiser du per dag? din i det siste? blødninger vært? eller vanlig brudd?

Hva gjorde du eventueltfor å oppnå vekttapet?

Er det noen matvarer Er du tilfreds med Når hadde du din siste Har du vært plaget meddu forsøker å unngå nåværende vekt? menstruasjonsblødning? overbelastningsskader, evt. hvilke?(forbudte matvarer)?

Kan du si hva du spiste Er det andre som har Hvorledes opplever duog drakk i går? meninger knyttet til det å ha eller ikke ha

din kroppsvekt? menstruasjon?**

Evt. spørsmål om bruk Bruker du eller har duav «tømmingsmetoder» brukt p-piller?(spør gjerne om fortid)

*Det kan være vanskelig for en person med spiseproblemer å raskt gjengi hva hun har spist. En anorektiker unngår fett og er som regel vegetarianer. Spise-mønsteret kjennetegnes ved det samme restriktive inntaket av «JA-mat» hver dag. En person med bulimi forsøker hele tiden å «utsette inntak av kalorier», ogoverspiser på ettermiddagen og kvelden (30).**En spiseforstyrret utøver vil helst ikke ha menstruasjon (det er et nederlag å ha så «høy» fettprosent at en menstruerer regelmessig) (30).

KonklusjonDen kvinnelige utøvertriaden er et synd-rom som kan forekomme hos fysisk aktivejenter og kvinner. Helsepersonell knyttettil utøvere bør ha kunnskaper om symp-tomer og kjennetegn knyttet til både

forstyrret spiseatferd og menstruasjons-forstyrrelser. Da det er alvorlige konse-kvenser knyttet til den kvinnelige utøver-triaden, er forebygging og tidlig behand-ling av særlig betydning.

Referanser og tabell 1, 2 og 3 finnes påwww.idrettsfysioterapi.no

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 2 7


Tabell 6. Mulige tiltak i forbindelse med behandling av den kvinnelige utøvertriaden (10,30).

1. Etabler et tillitsfullt forhold 2. Normalisering av spisemønster 3. Normalisering av 4.Vurdering av til utøver. Ved mistanke om for- (gjennomføres av ernærings- menstruasjonssyklusen benmineraltetthetstyrret spiseatferd betyr dette: fysiolog)

a) respekt for utøvers ønske om a) 4-dagers kostregistrering For mange utøvere vil en Benmineraltetthet bør måleså være slank (for å prestere) b) måle kroppssammensetning normalisering av spisemønster, på utøvere som har hattb) vilje til å samarbeide med c) endre det restriktive eller energi- og næringsinntak amenorrhea i seksutøver om en helsemessig kaotiske spisemønsteret* være tilstrekkelig. måneder eller mer.forsvarlig kroppssammensetning d) sett opp ny trenings- og spiseliste.c) lytte til utøvers angst og Treningslista bør utarbeides i

For noen vil det være nødvendig Dersom benmineraltettheten

urasjonelle tanker omkring mat, samråd med legen/idrettsfysiologmed en 5-10% reduksjon av er redusert bør menstrua-

vekt, trening og prestasjoner e) spisemønsteret er viktigtreningsvolum (særlig intensitet) sjonsstatus, treningsmetoder

d) presentere et opplegg for - de skal «trene» seg oppi tillegg til endringer i energiinntak. og kosthold vurderes.

hvordan et helsemessig forsvarlig til å spise og «beholde» minst Utøvere med amenorrhea Adekvat energiinntak, samt

forhold til mat kan gjenvinnes tre måltider per dag. av 3-6 måneders varighet tilskudd av kalsium og

Mulige behandlingsmetoder Treningstidene må legges til rette utredes og behandles avhengig av vitamin D, vektbærende

ved spiseforstyrrelser : i forhold til «spisetrening» forventet prognose på eventuell fysisk aktivitet/styrketrening

• Psykoterapi f) varme middager er ofte det spiseforstyrrelse og resultater fra i tillegg til regelmessig

• Familieterapi mest skremmende, gi derfor måling av benmineraltetthet. menstruasjon kan hindre

• Kognitiv atferdsterapi andre alternativer videre tap av benmasse.

• (Psykomotorisk) fysioterapi g) utøver skal føre log på trening, Selv om bruk av p-piller vil kunne

• Hypnose næringsinntak og «bruk av behandle amenorrhea, er det ende- Alder på utøver, benstatus

• Uttrykksterapi tømmingsmetoder» lige målet å oppnå regelmessig og alvorlightsgrad påf) gjør klare avtaler i forhold menstruasjon gjennom riktig kost- spiseproblemene avgjørtil bruk av «tømmingsmetoder» hold, tilpassede treningsregimer eventuell hormonterapi.

og en helsemessig forsvarlig vekt.

*Utøveren må på nytt lære hva som er «normale» måltider. En konkret spiseliste kan være en del av denne treningen. De føler det som en avlastning hvis enlege/ernæringsfysiolog forteller at dette MÅ du spise dersom det skal være forsvarlig å fortsette trening (30).

«Kvinneprosjektet»

Når det gjelder forskning knyttet til triaden, er det internasjonalt gjort lite. Flere studier har fokusert på de ulike komponenteneav triaden hver for seg, men ingen studier har sett på forekomsten av alle komponentene av triaden på samme utvalg av utøvere.I Norge gjennomføres «Kvinneprosjektet» i regi av Olympiatoppen og Norges idrettshøgskole, hvor hensikten med et av del-prosjektene er å finne forekomsten av triaden blant alle landslagsutøvere i alle idretter. Prosjektet «Den kvinnelige utøvertriaden»ble igangsatt i år 2000 og forventes avsluttet innen år 2004.Alle utøvere på junior-, senior og rekruttlandslag i sesongen 2000/2001er invitert til å delta. Disse får tilbud om å svare på et spørreskjema og gjennomføre en samtale angående tema knyttet til triaden,samt måle sin benmineraltetthet og kroppssammensetning. Prosjektleder i Kvinneprosjektet er professor Jorunn Sundgot-Borgen,prosjektansvarlig for delprosjektet «Den kvinnelige utøvertriaden» er stipendiat Monica Klungland Torstveit.

Kvinneprosjektet er sponset med midler fra Norges idrettshøgskole, Olympiatoppen, Forskningsforum Aker sykehus og Helse &Rehabilitering. Samarbeidspartnere er Norges idrettshøgskole, Olympiatoppen,Volvat Medisinske Senter og Aker Universitetssykehus.

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 28

BRITT STUGE

Effekt av spesifikke stabiliserende øvelser ibehandling av kvinner med bekkenrelatertesmerter etter fødsel. En randomisert klinisk studie.

Studien vurderer effekt av stabiliserende øvelser for kvinnermed bekkenrelaterte smerter etter fødsel. Kvinnene (n=81)ble randomisert ut i fra testresultater og fordelt i to grupper.Kontrollgruppen fikk informasjon og veiledning, men ingentreningsøvelser.Treningsgruppen fikk samme informasjon ogtreningsøvelser.Treningsgruppen gjennomførte spesifikke tre-ningsøvelser tre ganger i uken i 20 uker. Retest ble gjort et-ter 20 uker og etter ett år.

Studien har en klassisk design som er vel gjennomført medsvært høy compliance. Resultatene viser en nesten entydigpositiv effekt hos treningsgruppen sammenlignet med kon-trollgruppen innenfor funksjon, smerte, fysiske tester oghelserelatert livskvalitet. Konklusjonen er i samsvar medfunnene og vil uten tvil kunne anvendes i klinisk praksis.

Forfatterne oppfordres til videre forskning hvor ulike til-nærmelser til problemet blir prøvet. En annen type behand-ling er basert på tøyninger av muskler i bekkenet. En studiehvor disse to behandlingsprinsippene vurderes mot hver-andre vil være en interessant fremtidig undersøkelse.

FFIs Vitalpris 2002Vinneren av Norsk Idrettsmedisinsk Forenings (NIMF) Vital-pris 2002 har et langt liv innenfor norsk idrettsmedisin.Mangeav hennes arbeider har dreid som om kvinner og idrett. I detprisbelønte forskningsprosjektet konstaterer hun at kvinnergenerelt de siste tiår er blitt mer fysisk aktive. Mange avkvinnene ønsker også å fortsette med den fysiske treningenunder graviditet. Denne og andre studier har vist at fysiskaktivitet med både moderat og høy intensitet er trygt forfosteret i ukompliserte graviditeter. Få tidligere studier harimidlertid sett på effekten av mengde og intensitet på tre-ningen i forhold til den meget veltrente gravide kvinnen.Denne studien har fulgt 41 gravide fra uke 17 i graviditetentil 12 uker etter fødselen.Tre av de 41 var blant de fem bestei verden i sin idrettsgren - skiskyting, landeveissykling og fri-idrett. Utøverne fikk selv velge mellom to treningsgrupperhenholdsvis med 6 og 8.4 timers trening per uke. Studienviste at for kvinner som er vant til mye trening er det trygt ågjennomføre et ukeprogram på følgende nivå: 720 kcalstyrketrening, 1800 kcal intervalltrening (puls: 170-180slag\minutt) og 600 kcal utholdenhetstrening (puls: 120-140slag/minutt). Kvinner på både høyt og moderat treningsnivåopprettholdt sitt kondisjonsnivå hvis treningen ikke ble endretunder graviditeten.

Bedømmelseskomiteen har enstemmig funnet at arbeidettilfredsstiller kravene til et godt gjennomført forsknings-prosjekt innenfor idrettsmedisinen. Feltet kvinner, idrett oggraviditet er viktig og det er behov for ytterligere studier somvurderer andre treningsformer for kvinnen under gravidite-ten.Vi ser fram til ytterligere arbeider fra prisvinneren.

NIMFs Vitalpris 2002 går til fysiolog Kristin Reimers Kardel.

NIMFs Vitalpris 2002

Fysioterapeut Kjersti Storheim og lege Steinar Johansen bletildelt Nycomedprisene 2002 for sine arbeider. For Kjersti sindel medfører prisen reise til San Francisco i USA, hvor hunskal legge frem sitt arbeid under ACSM-kongressen i sluttenav mai 2003. Abstractene ble presentert i forrige nummerav Norsk Idrettsmedisin.

Vi gratulerer og ønsker lykke til.

Nycomedprisene 2002til Kjersti Storheim og Steinar Johansen

Fysioterapeut Britt Stuge og fysiolog Kristin Reimers Kardelble tildelt hver sin Vitalpris 2002. Forskningsrådenes(FFI/NIMF) begrunnelse for tildelingene er gjengikk på dennesiden. Sammendrag av artiklene er presentert på de nestesidene.

Vi gratulerer begge to med prisen, og ønsker lykke til medvidere forskning.

Vitalprisene 2002til Britt Stuge og Kristin Reimers Kardel

Britt Stuge Kristin Reimers Kardel

Innledning Mer enn 50 % av kvinner som sykemeldesi svangerskapet, sykemeldes på grunn avplager fra rygg og bekken. Noen av kvin-nene har vedvarende plager også etterfødsel. Kvinner med bekkenløsningsplageretter fødsel blir ofte rådet til at «det er bareå trene», mens kvinnene selv rapportererat trening ofte forverrer plagene. Detfinnes i dag lite dokumentert kunnskap omeffekt av behandling for kvinner medbekkenrelaterte smerter etter fødsel (2).Kun en studie har tidligere undersøkt effektav behandling for denne pasientgruppen.Studien fant ingen forskjell i smerteintensi-tet og funksjonsstatus mellom behand-lingsgruppene som bestod av øvelser,placeboøvelser og ingen øvelser (3).

De siste årene har imidlertid forskningenfokusert på betydningen av aktivisering avstabiliserende muskulatur for motoriskkontroll og stabilitet av rygg og bekken.Denne studien bygger på teorier fra prin-sipper om «the self-locking mechanism»(4) og siste års forskning på funksjon av m.transversus abdominis (5,6). Behandlings-opplegg basert på disse prinsippene er blittforeslått (7), men er ikke tidligere utprøvdog evaluert i en randomisert kontrollertstudie for denne pasientgruppen.

Hensikten med studien var å undersøkehvorvidt fysioterapi med spesifikke stabili-serende øvelser reduserer smerter,bedrerfunksjon og helserelatert livskvalitet hoskvinner med bekkenrelaterte smerteretter fødsel.

Materiale og metodeStudien ble gjennomført i perioden 1999-2001. 95 kvinner ble rekruttert fra helse-arbeidere (leger, jordmødre og fysiotera-

peuter). Etter undersøkelse ble 14 kvinnerekskludert fordi de ikke fylte inklusjonskri-teriene eller fylte eksklusjonskriteriene. 81kvinner med bekkenrelaterte smertermellom 6. – 16. uke etter fødsel, ble inklu-dert og tilfeldig trukket til en av de tobehandlingsgruppene.Inklusjonskriteriene var:• Bekkensmerter lokalisert i seteregionen

og/eller i symfysen,distalt og/eller lateraltfor L5-S1 området.

• Plagene startet i løpet av svangerskapet,fødselen eller innen 3 uker etter fødsel.Siste fødsel var 6 til 16 uker tidligere.

• Kvinnene var villige til å delta i en av deto behandlingsgruppene og fylte utinformert samtykke.

• De diagnostiske kriteriene baserte segpå følgende tester:- Posterior Pelvic Pain Provocation test

(P4), Active Straight Leg Raising test(ASLR), smerteprovokasjon av LongDorsal Sacroiliac Ligament og av

smerteprovokasjon symfysen.- For å bli inkludert måtte P4 eller ASLR

være positive og minst en av de to andretestene.

For øvrig ble kliniske tester som kompre-sjon, separasjon, Patricks, Vorlauf, Menell,palpasjon av ligament sacrotuberale, m. ili-opsoas og rectus diastase utført og regis-trert. Benyttede tester for eksklusjon var:Straight Leg Raising,Slump test,Crams test,og test av n. femoralis.

DesignKvinnene ble undersøkt og testet av enblindet undersøker og tilfeldig trukket til enav de to behandlingsgruppene.For å oppnåså sammenlignbare grupper som mulig bledet benyttet stratifisert randomisering.Stratifiseringsfaktoren var smertelokalisa-sjon, basert på tre grupper; smerter frasymfyse og begge iliosacralledd, kun sym-fysesmerte og smerter fra ett eller beggeiliosacralledd, evt i kombinasjon med sym-

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 2 9

Effekt av spesifikke stabiliserende øvelser i behandlingav kvinner med bekkenrelaterte smerter etter fødselEn randomisert klinisk kontrollert studieAV BRITT STUGE

SEKSJON FOR HELSEFAG, UNIVERSITETET I OSLO

Studien er utført av fysioterapeut og stipendiat Britt Stuge, seksjon for helsefag, Universitetet i Oslo, i samarbeid med fysioterapeut GitleKirkesola, professor Even Lærum og professor Nina Vøllestad. Studien er innsendt til Spine og er tidligere publisert som abstract (1).

Øvelsene som ble benyttet skulle være overførbare til daglige aktiviteter og det ble gitt ergonomisk veiledning.

fysesmerte. Hensikten var å få like mangefra hver av gruppene i de to behandlings-gruppene. Data ble registrert ved kliniskundersøkelse og spørreskjema med stan-dardiserte skjemaer for smerte, funksjonog helserelatert livskvalitet ved baseline,rett etter intervensjonsslutt og ett år etterfødsel.To år etter fødsel ble data innhen-tet ved spørreskjema. Datainnsamling fratoårs oppfølging er nylig avsluttet, slik atresultater fra den blir ikke presentert her.

IntervensjoneneDeltagerne fikk behandling hos fysiotera-peuter med spesiell kompetanse og inter-esse på feltet. Behandlingsoppleggene ba-serte seg i begge grupper på en pragma-tisk tilnærming, dvs. at behandlingen bleindividuelt tilpasset ut fra funn ved under-søkelsen.

I den ene gruppen ble det lagt vekt påspesifikke stabiliserende øvelser. Øvelses-programmet var basert på trening avhovedsakelig m. transversus abdominis iko-kontraksjon med m. multifidus, treningav m. gluteus maximus, m. erector spinaeog skrå bukmuskulatur. Det ble lagt vektpå aktivisering av nevnte muskulatur i dag-lige gjøremål, sammen med ergonomiskveiledning.Ved behov ble det utført ledd-mobilisering og instruert i selvmobilise-ring. Kvinnene skulle trene 30-60 minutter3 x uken i 20 uker. Individuell veiledning avfysioterapeut og justering av øvelsespro-grammet ble utført en gang i uken ellerannenhver uke. Treningsapparatet TerapiMaster ble benyttet for å utføre de flesteav øvelsene og ble lånt ut til deltagerne forhjemmetrening. Compliance ble målt vedhjelp av treningsdagbok.

Den andre gruppen fikk fysioterapi uten

spesifikke stabiliserende øvelser. Behand-lingen ble bestemt av behandlende fysio-terapeut, og var f.eks. informasjon, ergo-nomi,massasje,mobilisering,manipulasjoneller elektroterapi.Type og antall behand-linger ble registrert.

Begge gruppene ble oppfordret til ge-nerell fysisk aktivitet, men fikk ikke delta ibassengtrening eller andre treningsopp-legg utover behandlingsopplegget.

EffektmålHovedeffektmål var smerte og funksjon.Smerte ble registrert ved hjelp av VisuellAnalogue Scales (VAS), for morgen- ogkveldssmerte på det verste og vedsmertetegning. Funksjonsskjemaer somble benyttet var Oswestry DisabilityQuestionnaire, Roland & Morris DisabilityQuestionnaire og Disability Rating Index.Alle tre skjemaene ble benyttet da det ikkefinnes noe spesifikt skjema for bekkenre-laterte smerter som er validert forpasientgruppen. For øvrig ble SF-36benyttet for helserelatert livskvalitet ogHopkins Symptom Check List og Locus ofControl and Health Score for psyko-metriske parametre.

Styrke i hofte add- og abduktorer blemålt i Newton med apparatet MicroFetog ryggstrekkerne ble målt ved Sørensenisometriske utholdenhetstest.

Resultater81 kvinner gjennomførte behandlings-perioden. Det var ingen frafall verken rettetter intervensjonsslutt eller ett år etter fød-sel.Tre deltagere ble tatt ut av analysen påettårs kontrollen da de var blitt gravide. Allereturnerte spørreskjema to år etter fødsel.

Gruppene var sammenlignbare vedbaseline.Det ble ikke funnet signifikant for-skjell mellom gruppene for alder, vekt,høyde, fysisk aktivitet, smerte ved eggløs-ning og menstruasjon og Health Locus ofControl Score. Det ble heller ikke funnetsignifikante forskjeller når det gjelder prog-nostiske faktorer, som utdannelse, røyking,antall fødsler, inkontinens, antall uker sidensiste fødsel, varighet av aktuelle plager,smerteintensitet i graviditet og lave rygg-smerter før graviditet.

Gjennomsnittlig antall behandlinger hosfysioterapeut var i begge grupper 11behandlinger. Compliance var høy. Del-tagerne rapporterte å ha gjennomført 80% av sitt øvelsesprogram 3 x i uken,enten utført hos fysioterapeut ellerhjemme med et lånt Terapi Master apparat.

Rett etter behandlingsslutt rapportertekvinnene som hadde gjennomført tre-ningsopplegget med stabiliserende øvelserbetydelig mindre smerte (VAS kvelds-smerte 23 ± 25 vs. 46 ± 28 p<0,001),bedre funksjon (Oswestry 15 ± 13 vs. 37± 19 p<0,001) og høyere helserelatertlivskvalitet (fysisk rollefunksjon 63 ± 38 vs.32 ± 41 p<0,001) enn gruppen uten spe-sifikke stabiliserende øvelser. Forskjellenemellom gruppene var store og statistiskhøysignifikante,og vedvarte også ett år et-ter fødsel. Tilsvarende resultater som forOswestry ble funnet for Roland og Dis-ability Rating Index. Signifikante forskjellermellom gruppene ble også funnet ved defysiske testene slik som ASLR, Sørensenisometriske utholdenhetstest og hofteadd- og abduksjonsmålingene. Alle i favørav gruppen for spesifikke stabiliserendeøvelser.

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 210

VITALPRISFOREDRAG 2002

På tross av et individualisert treningsopplegg, ble alle i treningsgruppen innledningsvisinstruert i spesifikk kontraksjon av m. transversus abdominis.

Eksempel på en øvelse med hensikt å aktivisere m. latissimus dorsi, thoracolumbalfascie og m. gluteus maximus. M. transversus abdominis ble kontrahert med litenkraft før aktivisering av annen muskulatur.

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 2 11


Konklusjon og diskusjon På bakgrunn av disse resultatene er detrimelig å konkludere med at fysioterapisom fokuserer på spesifikke stabiliserendeøvelser, integrert funksjonelt, er effektivt i åredusere smerter,bedre funksjon og helse-relatert livskvalitet hos kvinner med bek-kenrelaterte smerter etter fødsel.

Resultatene i denne studien skiller segfra den ene studien som tidligere er utførtpå denne pasientgruppen (3). Studieneskiller seg fra hverandre hva angår antalldeltagere, compliance, dosering av trening,valg av øvelser- og opplegg, varighet av tre-ning og instruksjon og veiledning. Det kanmed andre ord synes som om det ikke eruvesentlig hvilken type øvelser som gjøresog hvordan treningsopplegget utføres.

Denne studien viser imidlertid ikke attrening generelt har effekt, men at fysio-terapi med spesifikke stabiliserende øvelserhar effekt. Studien viser heller ikke at Terapi

Master har effekt, men Terapi Master visteseg å være et nyttig og egnet hjelpemiddeltil å gjennomføre stabiliserende øvelser fordenne pasientgruppen. Det er heller ikke idenne studien vist at annen trening ikke hareffekt. Det er fullt mulig at trening av sta-biliserende muskulatur utført på en annenmåte kan oppnå samme resultater, mendet er ikke studert i denne studien.

Studien er finansiert av Norske KvinnersSanitetsforening og Stiftelsen Helse og Reha-bilitering, som også finansierer stipendiat-stillingen. Terapi Master apparatene ble ut-lånt fra Nordisk Terapi AS.

Referanser1. Stuge B,Vøllestad N, Lærum E, Kirkesola G.The ef-

ficacy of a specific stabilising exercise program inthe treatment of patients with peripartum pelvicpain after pregnancy.A randomised controlled trial.In:Vleeming A, Mooney V, et al, editors. 4th Inter-diciplinary World Congress On Low Back and Pel-

vic Pain. Moving from structure to function. Mon-treal, Canada: 2001.

2. Stuge B, Hilde G,Vøllestad N. Physical therapy forpregnancy-related back and pelvic pain. A syste-matic review. Acta Obstet Gynecol Scand 2002;000:00.

3. Mens JM,Snijders CJ, Stam HJ.Diagonal trunk mus-cle exercises in peripartum pelvic pain: a rando-mized clinical trial. Phys Ther 2000; 80(12):1164-1173.

4.Vleeming A, Snijders CJ, Stoeckart R, Mens JMA.The role of the sacroiliac joints in coupling bet-ween spine, pelvis, legs and arms. In:Vleeming A,Mooney V, Dorman T, Snijders CJ, Stoeckart R, edi-tors. Movement, stability & low back pain.The es-sential role of the pelvis. 1997: 53-71.

5.Richardson CA, Jull GA,Hodges PW,Hides JA.The-rapeutic exercise for spinal segmental stabilizationin low back pain. First published ed. London, UK:Churchill Livingston, 1999.

6. Hodges PW. Is there a role for transversus abdo-minis in lumbo-pelvic stability? Man Ther 1999;4(2):74-86.

7. Pool-Goudzwaard AL, Vleeming A, Stoeckart R,Snijders CH,Mens JM. Insufficient lumbopelvic sta-bility: a clinical, anatomical and biomechanical ap-proach to "a-specific" low-back pain. Manual The-rapy 1998; 3(1):12-20.

Faggruppen for Idrettsfysioterapi (FFI) er Norsk FysioterapeutForbunds (NFF) største faggruppe med 1320 medlemmer. Vier også den faggruppen som har flest medlemmer på de årligeseminarene og den årlige kongressen som arrangeres. Interes-sene rundt våre seminar og den årlige kongressen viser at med-lemmene ser ut til å være svært fornøyd med temaene sombelyses.Temaene spenner vidt, og omfatter mye av det vi innenfysioterapi vil kunne karakterisere som aktive behandlingsfor-mer. Forskning har de senere årene vist at nettopp denne typebehandlingsform er sentral for å gjenvinne funksjonsevne hosmange pasientgrupper.

I to av FFIs mål heter det: «FFI skal ivareta medlemmenesinteresser og ønsker å stimulere til økt kunnskap om diagnos-tisering, behandling / rehabilitering og forebygging av idretts - /aktivitetsrelaterte skader og problemstillinger på alle nivå framosjonister til toppidrettsutøvere i alle aldre» og «FFI ønskersamtidig å øke og formidle kunnskap om de positive helse-effektene av regelmessig fysisk aktivitet for å stimulere til øktfysisk aktivitet i befolkningen generelt».

Nettopp fordi vi fokuserer mye på de helsemessige effek-tene av fysisk aktivitet, og at trening som aktiv behandlingsformer sentral i gjenoppbygging av funksjonsevne hos mange pasi-enter, vil noen oppleve at navnet «idrettsfysioterapi» kan bli forsnevert. I noen miljøer er det også en tendens til å forstå idretts-fysioterapi som noe veldig snevert, at det kun omfatter idretts-utøvere og mest idrettsutøvere på høyt plan.

Dette er bakgrunnen til at vi ønsker innspill på om vi skulleendre navn på faggruppen eller utvide navnet.

Vi er svært takknemlige om dere vil komme med kommen-tarer på dette. Gå gjerne inn på vår internett side:www.idrettsfysioterapi.no og si din mening, eller skriv eller ringtil noen av oss i styret. Navn og telefonnummer finner du påhjemmesiden vår, og på side 2 i tidsskriftet.

Vi kommer også til å ta opp dette på vårt vinterseminar påKvitfjell i 2003.

Styret i Faggruppen for idrettsfysioterapi

Skal vi utvide/endre navnet på Faggruppen for Idrettsfysioterapi?

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 212

IntroduksjonI løpet av de siste tiår har kvinner blitt merfysisk aktive. Under graviditeten ønskermange av disse å fortsette med lette fysiskaktiviteter mens andre ønsker å trene medhøy intensitet for å fortsette idrettskar-rieren etter fødsel. Man har derfor sett enøkende mengde forskning på effekter avtrening under graviditet. Studier har vist atfysisk aktivitet av moderat intensitet ertrygt under ukompliserte graviditeter (1-5). Hard trening under graviditet utført avkvinner som trente mye før de ble gravidehar heller ikke vist å ha noen skadelig effektpå fosteret (6).

Andre studier (7-10) understøtterhypotesen om at aerob kondisjonstreningkan øke den gravides kondisjon og utsettestigningen av blodlaktat under økendefysisk belastning.Disse funnene tyder på atmoderat fysisk aktivitet under graviditetikke er noen risiko for fosterets vekst ogvelvære og kan være fordelaktig for mo-rens fysiske kondisjon. Slik fysisk aktivitetunder graviditeten skulle derfor anbefales.

Kvinner som allerede er fysisk aktive førgraviditet, inkludert toppidrettsutøvere,ønsker ofte å fortsette å trene så langt ut igraviditeten som det er mulig. Følgelig erdet viktig å oppnå kunnskaper om effekteneav hard fysisk trening på gravide idretts-utøvere samt å bestemme standarder fortreningsprogram som kan brukes som ret-ningslinjer. Få studier har imidlertid sett påmengde og intensitet på treningen i forholdtil den gravides fysiologiske respons.

Hensikten med denne studien var å kon-trollere intensitet, treningstid og frekvenspå treningsprogrammet for gravidekvinner som før graviditeten var veltrente,samt å fastsette retningslinjer for trenings-program for gravide idrettsutøvere.

Materiale og metode41 friske gravide kvinner ble fulgt fra gravi-ditetsuke 17 til 12 uker etter fødsel (tabell

1). Alle hadde vært fysisk aktive i flere år.Tre av dem var blant de fem beste i verden,henholdsvis i skiskyting, landeveissykling ogfriidrett. Alle fikk selv velge mellom to tre-ningsgrupper: MEG (Medium ExerciseGroup) med 6.02 timer trening/uke (2200kcal/uke) eller HEG (High Exercise Group)med 8.40 timer trening/uke (3120kcal/uke). Treningen besto av styrke-, inter-vall- og utholdenhetstrening. Ved inklusjonhadde HEG signifikant høyere VO2max og la-vere submaksimal arbeidspuls, blodlaktat,respiratorisk kvotient og grad av oppfattetanstrengelse (Borg skala) (11). Eksklusjons-kriterier var:regelmessig alkoholinntak,røy-kere før eller under graviditeten, bruk avmedisiner eller ventet mer enn ett barn.

Deltagerne ble gjennom hele gravidi-teten fulgt opp gjennom ordinære svanger-skapskontroller og ultralyd. Disse regis-trerte til en hver tid både morens og fos-terets medisinske status. Resultatene fradisse og andre registreringer som fødsels-tidspunktet, lengde på fødselen, smerte-kontroll, forekomst av perinatal medisin-ske komplikasjoner, 1 – og 5 – minuttersApgar score, fødselsvekt og placentavekter publisert annet sted (6).

TreningsprogramTreningsprogrammet besto av tre deler:styrke-, intervall-, og utholdenhetstrening.Styrketreningen ble utført to ganger peruke.Det var likt for begge gruppene og bleutført hjemme uten spesielle apparater,idet de bare brukte kroppens vekt sommotstand. Programmet besto av 18 for-skjellige øvelser som dekket de viktigstemusklene i armene, bena, mage og rygg.Hver bevegelse ble avsluttet med en iso-metrisk kontraksjon som ble holdt i sekssek. De 18 øvelsene ble repetert tre gangerog hele styrketreningsprogrammet varteen time og 12 minutter. Standardøvelserfor å oppnå god holdning, forhindre dias-tasis recti eller styrking av bekkenbunnenble ikke spesielt inkludert i programmet.

Intervalltreningen besto av to forskjelligeprogrammer per uke, begge med høy in-tensitet (puls: 170-180 slag/min).Treningenble for det meste utført på ergometersyk-kel. Program for 1. dag:• 15 sek arbeid, 15 sek hvile. MEG i 10

min, HEG i 15 min. Etter fem minuttershvile ble det gjentatt en gang til.

Fysiologisk respons på intens trening hosidrettsutøvere under og etter svangerskapAV KRISTIN REIMERS KARDEL

AVDELING FOR GENERELL FYSIOLOGI OG INSTITUTT FOR ERNÆRINGSFORSKNING, UNIVERSITETET I OSLO

Studien vil bli innsendt for publisering i et internasjonalt tidsskrift.

Tabell 1. Beskrivelse av forsøkspersonene i MEG og HEG

MEG (n=21) HEG (n=19-20)range snitt SD range snitt SD

Før graviditetAlder (år) * 24-29 26.7 1.7 25-33 28.7 2.2 Vekt (kg) 52.9-83.5 63.0 8.9 53.3-74 59.9 5.9 Høyde (cm) 163-179 170.7 4.8 157-175 169.1 4.5 År med fysisk aktivitet 4-20 12.6 4.6 3-22 15.0 5.5 Treningsøkter (antall/uke) * 1.5-7.0 3.6 1.3 2.0-13.0 5.9 2.9 Treningstid (timer/uke) * 1.5-11.0 4.8 2.4 3.0-13.5 8.0 3.3 Energiforbruk på trening (kcal/uke•person) §* 1728 864 2880 1224Uke 15-19 i graviditetVO2max (l/min) * 2.20-3.21 2.64 0.3 2.27-3.48 2.93 0.3Uke 1-6 etter fødsel (n=14)Fysisk aktivitet (timer/uke) ** 0.2-5.5 1.9 1.6 2.1-6.9 3.5 1.5

*p<0,005, **p<0,01§ Noen av dataene fra før graviditeten var ikke tilstrekkelig spesifikke med hensyn til lengden på styrke-, inter-vall- og utholdenhetstrening. For å unngå overestimering ble energiforbruket i disse tilfellene kalkulert somom all trening hadde vært utholdenhetstrening (6 kcal/min).

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 2 13


Program for 2. dag:• 45 sek arbeid, 15 sek hvile. MEG i 10

min, HEG i 15 min. Etter fem minuttershvile ble det gjentatt en gang til.

Utholdenhetstreningen besto av sykling,langrenn eller rask gange, avhengig av års-tiden.To ganger per uke trente MEG 1,5timer og HEG 2,5 timer. Intensiteten varlav (gjennomsnittpuls: 120-140 slag/min).

Pulsen ble målt ved hjelp av SportstesterPE 2000 (Polar Electro, Finland). Hvilepul-sen ble også registrert om morgenenminimum to ganger per uke gjennom heleforsøksperioden. Energiforbruket undertrening ble kalkulert ved hjelp av MinnesotaLeisure-Time Physical Activity Question-naire (12-14) hvor styrketrening stod for 5kcal/min,utholdenhetstrening for 6 kcal/minog intervalltrening for 10 kcal/min.

Ingen av gruppene trente de seks førsteukene etter fødsel, men ble anbefalt å ut-føre bekkenbunnskontraksjoner og styr-ketrening, samt å gå så mye de ønsket hverdag. Deretter gjenopptok alle forsøks-personene sine treningsprogram.

Fysiske testerAlle ble testet mellom 8:00 og 9:30 ommorgenen i løpet av deres 17., 30. og 36.uke av graviditeten og 6 og 12 uker etterfødsel.Forsøkspersonene hadde ikke spistde siste ti timene før testen. Før hver testble hudfoldtykkelsen (15) og kroppsvektregistrert. De rapporterte data for fett-prosent er kalkulert ut fra summen av må-lingene fra triceps, suprailium og lår (15).Forsøkspersonene fikk gjøre seg kjentmed Borg’s 15-punkts (6-20) skala (16) foroppfattelse av somatisk stress før hvertest. På slutten av hver arbeidsbelastningble de instruert til å gi score for grad avanpustenhet og stivhet i bena.Testen be-sto av ni minutter sykling på ergometer-sykkel på 50W, 100W og 150W; treminutter på hver. Etter siste arbeidsbelast-ning ble testpersonen sittende på sykkeleni 3-4 minutter før maksimal arbeidsbelast-ning på tre minutter startet. Oksygenopp-taket ble registrert på en Jaeger Eos-Sprint.Arbeidspulsen ble målt ved hjelp av Sports-tester PE 3000. Venøst blod ble tatt vedhjelp av fingerstikk og analysert for laktatpå en YSI Lactate Analyzer 23 L.

ResultaterAlle forsøkspersonene i hver gruppefulgte sine respektive treningsprogram frainklusjonstidspunktet (ca uke 17) og frem

til fødsel eller så nær opp til som de føltedet var behagelig å trene. De to gruppenehadde til en hver tid lik kroppsfett % ogvektutvikling, og de viste et normalt ogsunt forløp av graviditet for en gravidkvinne (tabell 2).

HvilepulsUnder graviditeten var det en signifikantpositiv korrelasjon mellom hvilepuls ogøkende svangerskapsuker i begge grup-pene. Økningen i hvilepuls var signifikantbrattere i HEG enn i MEG (p<0,02). Hvi-lepulsen i HEG var likevel alltid lavere el-ler i noen tilfeller lik hvilepulsen i MEG (fig.1).Hvilepulsen sank betydelig i løpet av deførste ukene etter fødsel i begge gruppeneog fortsatte å synke i resten av observa-sjonsperioden. Det var ingen forskjellmellom gruppene i de 12 første ukeneetter fødsel.

ArbeidspulsFør fødsel (uke 17 – uke 36) viste ingenav gruppene forskjell på arbeidspulsen pånoen av belastningene. De to gruppene

responderte likt på 150W og maksimalbelastning både før og etter fødsel. ForHEG falt imidlertid pulsen på 50W og100W til signifikant lavere nivåer 12 ukeretter fødsel sammenlignet med pulsensom ble registrert i uke 17. For MEG varpulsen lik i uke 17 og 12 uker etter fød-sel.

Oksygenopptak (l/min)Oksygenopptaket på alle submaksimalearbeidsbelastninger var lik i de to grup-pene. MEG viste imidlertid en signifikantøkning på 9,6% (p<0,05) på 50W fra uke17 til uke 36, for deretter å falle signifikant(16,1%,p<0,001) fra uke 36 til 6 uker etterfødsel. Ved 12 ukers testen var oksygen-opptaket i MEG det samme som i uke 17.

Maksimalt oksygenopptak (VO2max) varsignifikant høyere i HEG enn i MEG på alletesttidspunktene. Resultatene indikerer atMEG ikke viste noen endring i maksimaltoksygenopptak fra inklusjonstidspunktetog til 12 uker etter fødsel,mens HEG der-imot økte med 5,7% (p<0,05) i densamme perioden.

Konsentrasjonen av laktat i blodet og tretthet under arbeidKonsentrasjonen av laktat i blodet samtgrad av anpustenhet og stivhet i ben, RPE(rating of perceived exertion) var konstantinnen hver gruppe gjennom hele forsøks-perioden. Responsene i disse to gruppenevar like når registreringene uttrykkes somfunksjon av % VO2max.

Respiratorisk kvotient (RQ)I kontrast til hjertefrekvens, oksygenopp-tak, konsentrasjon av laktat i blodet ogtretthet i bryst og ben var RQ som enfunksjon av % VO2max forskjellig i de togruppene. Det var en forskjell mellom de

Tabell 2. Fettprosent og kroppsvekt

MEG (n=15-20) HEG (n=20-18)range snitt SD range snitt SD

FettprosentUnder graviditet: uke 17 14.0-32.0 22.0 5.3 14.3-30.6 21.9 4.4

uke 30 13.8-34.8 22.8 5.7 13.0-30.4 22.3 4.8uke 36 15.0-34.1 22.9 5.7 11.7-30.4 22.0 5.1

Etter fødsel: 6 uker 13.8-32.7 21.7 5.9 11.7-31.2 21.6 4.712 uker 14.0-30.4 21.9 5.7 11.7-29.5 20.4 5.0

Kroppsvekt (kg)Under graviditet: uke 17 52.9-83.5 67.2 8.8 53.3-74.0 64.4 6.1

uke 30 56.0-88.4 69.9 9.1 60.5-79.3 69.2 6.1uke 36 57.5-90.0 72.7 9.2 60.8-81.9 72.2 6.6

Etter fødsel: 6 uker 52.4-80.6 64.6 9.2 54.4-72.2 63.2 6.112 uker 52.3-80.2 63.2 8.8 53.5-71.7 63.0 6.0

Tid (uker)

15 20 25 30 35 40 45 50 5548

50

52

54

56

58

60

62

64

66

Figur 1. Hvilepuls i MEG (n=14) og HEG (n=13) ut-trykt som funksjon av tid; fra uke 17 til uke 42 og fraen til 12 uker etter fødsel (uke 43 til 54 på X-aksen).Regresjonslinjen var for MEG (øvre linje): b=0,06,p<0,05 og for HEG (nedre linje): b=0,16, p<0,0005,hvor b er regresjonskoeffisienten. (•MEG, HEG).

∆

Hje

rtef

rekv

ens

(sla

g/m

in)

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 214


to gruppenes verdier før og etter fødsel(fig. 2). Begge gruppene hadde signifikantlavere verdier ved maksimalt arbeid undergraviditeten i forhold til etter fødsel. MEGhadde imidlertid i tillegg verdier på laverearbeidsbelastninger i løpet av graviditeteni forhold til etter fødsel. Det tyder på enlavere forbrenning av karbohydraaterunder graviditeten. Forskjellen var signifi-kant for 50W og 100W mellom uke 30og 12 uker etter fødsel (p<0,02).For HEGvar forbrenningen kun signifikant på 50Wog maksimal arbeidsbelastning mellom uke17 og 12 uker etter fødsel (50W; p<0,05,maks. bel.; p<0,02).

DiskusjonStudien viser at to grupper med trente gra-vide kvinner med signifikant forskjelligaerob kapasitet responderte likt på tre-ning under og etter graviditet. Foran-dringer i fysiologiske variabler over tid,hvisde i det hele tatt oppsto, var generelt

mindre enn 15%, unntatt for hvilepulsen.De to gruppene viste vedvarende for-skjeller på flere forskjellige variabler i løpetav graviditeten, men når responsene blenormalisert til % VO2max ble de i detvesenligste like. Denne observasjonenreflekterer forskjellene i kondisjon mellomdisse to gruppene. På den annen side varRQ lavere i MEG på submaksimalearbeidsbelastninger under graviditeten, enforskjell som ikke ble observert i HEG.

Metodiske begrensningerStudien har noen begrensninger. For detførste valgte forsøkspersonene selv hvil-ken treningsgruppe de ønsket å delta i.Ingen av personene ønsket å bli plasserttilfeldig i en gruppe og ingen av dem ønsketå delta hvis de ble satt i en kontrollgruppesom ikke skulle trene. For det andre, for-søkspersonene meldte seg frivillig og varmeget bevisst på sin egen fysiske form.Resultatene er derfor sannsynligvis barerepresentative for en lignende sosial og de-mografisk populasjon,og er dermed av be-grenset verdi for den generelle populasjo-nen. Resultatene kan derfor ikke brukes tilå definere et minimumsnivå av treningunder graviditeten for å opprettholde etgitt fysisk nivå før graviditet. Resultatenedemonstrerer imidlertid klart at kondis-jonsforskjeller kan opprettholdes undergraviditet og at veltrenete gravide kvinnerkan utføre hard fysisk aktivitet under enukomplisert graviditet.

HvilepulsGraviditet er assosiert med en rekke for-andringer i den kardiovaskulære funksjo-nen.Den gradvise økningen i morens hvile-puls i de to gruppene i løpet av gravidi-teten er helt normal for svangerskap og ioverensstemmelse med andre studier(18-22). Resultatene fra den foreliggendestudien viser en signifikant mindre økningi hvilepuls i MEG sammenlignet med HEG,sannsynligvis på grunn av forskjellen i derestreningsvolum og dets effekt på ekspan-sjonen av blodvolumet og/eller dehydre-ring i de to gruppene.

Fallet i hvilepulsen fra siste uke før fød-sel til 12 uker etter fødsel er i samsvar medhva andre rapporterer (9,21,23-28).Hvilepulsen etter fødsel i begge gruppenevar vesentlig lavere enn den var i uke 17,hvilket stemmer godt med resultatene tilIhrman (29). Han observerte også et fall ihvilepulsen fra fem dager til to månederetter fødsel.

Hjertefrekvens og oksygenopptak under arbeidSady et al. (26,27) sammenlignet denkardiovaskulære funksjonen i uke 36 og totil syv måneder etter fødsel. De fant ingenendring i oksygenopptak, men en signifi-kant lavere hjertefrekvens to månederetter fødsel i forhold til under graviditetved alle submaksimale arbeidsbelastninger.Det var imidlertid ingen forskjell på oksy-genopptaket eller hjertefrekvensen undermaksimalt arbeid mellom testtidspunk-tene. I den foreliggende studien opptreren lignende situasjon bare i HEG på sub-maksimale arbeidsbelastninger. På maksi-mal arbeidsbelastning varierte imidlertidikke hjertefrekvensen i noen av gruppeneunder graviditet eller etter fødsel. På denandre siden økte maksimalt oksygenopp-tak i HEG etter fødsel sammenlignet medhva som ble registrert under graviditet,mens MEG ikke varierte gjennom for-søksperioden.

Clapp et al.(23) viste en vesentlig økningi minuttvolumet gjennom graviditet.Denne økningen forble signifikant høyerei minst ett år etter fødsel. Minuttvolumeter avhengig av både hjertefrekvens og slag-volum, men det relative bidraget fra hveravhenger av kvinnens fysiologiske situa-sjon. Et fall i hjertefrekvens kan bli effek-tuert øyeblikkelig av det parasympatiskesystemet, mens et fall i slagvolum vil bliregulert over lengre tid.Forskjellen i aerobkapasitet mellom de to gruppene er sann-synligvis også en viktig faktor i forklaringenav økende forskjell i arbeidspulsen mellomde to gruppene etter fødsel (i.e. bratterefall i HEG). Motivasjonen til å gjenopptatreningen igjen var også større i HEG enni MEG. Den totale fysiske aktiviteten i deførste seks ukene etter fødsel var faktisksignifikant lavere i MEG enn i HEG. Derforgjenopptok sannsynligvis HEG sin aerobekapasitet raskere enn MEG etter fødsel.Dette er også dokumentert med økningeni VO2max i HEG fra uke 17 til 12 uker etterfødsel.

En økning i a-v O2 -forskjellen etter fød-sel ble funnet av Sady et al. (26,27).Denneforskjellen er også proporsjonalt avhengigav kapillærtetthet i den arbeidende mus-kelen og den metabolske kapasiteten imuskelcellene (i.e. mitokondriestørrelseog antall, og kvantitet og kvalitet på deoksydative enzymene). Hvis disse fakto-rene allerede er utviklet for en høyereaerob kapasitet i HEG enn i MEG (somvist ved høyere maksimalt oksygenopptak

MEG

Arbeidsbelastning i % av maksimalt oksygenopptak

20 40 60 80 1000,7

0,8

0,9

1,0

1,1

1,2

Max

150 W

100 W

50 W

*

*

*

HEG

Arbeidsbelastning i % av maksimalt oksygenopptak

20 40 60 80 1000,7

0,8

0,9

1,0

1,1

1,2

**

**

Max

150 W

100 W

50 W

Figur 2. Respiratorisk kvotient (RQ=VCO2 / VO2)i MEG, (n=13-21), og HEG, (n=14-20) på 50W,100W, 150W og maksimal arbeidsbelastning uttryktsom funksjon av % VO2max.Verdiene er middeltall ±SE. *Signifikant forskjell i RQ på 50W og 100W(mellom uke 17 og 6 uker etter fødsel) og maksimalarbeidsbelastning (mellom uke 30 og 12 uker etterfødsel) i MEG, p<0,02. **Signifikant forskjell i RQpå 50W og maksimal arbeidsbelastning (mellom uke17 og 12 uker etter fødsel) i HEG, p<0,05. Symbo-ler : ,•, : Henholdsvis uke 17, 30 og 36; , : Hen-holdsvis 6 og 12 uker etter fødsel.

∆

Res

pira

tori

sk k

voti

ent

(RQ

)R

espi

rato

risk

kvo

tien

t (R

Q)

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 2 15


i HEG), kan dette forklare hvorforarbeidspulsen responderer forskjellig i deto gruppene fra uke 17 til 12 uker etterfødsel på 50W og 100W.

Respiratorisk kvotient (RQ)Wolfe et al. (10) fant en signifikant høyerekarbohydratforbrenning etter fødselsammenlignet med svangerskapet i en tre-net gruppe på 90W, 120W og ved mak-simalt arbeid.Disse funnene ble tolket somen forbedret kapasitet til å nytte fett ogspare på karbohydrat under graviditet.Re-sultatene fra den foreliggende studien vi-ser en forskjell mellom de to gruppene påRQ før og etter fødsel. På submaksimalearbeidsbelastninger var det relative for-bruk av fett og karbohydrat som energi-kilde det samme i HEG før og etter fød-sel. I MEG derimot var karbohydratfor-bruket dominerende etter fødsel. Disseresultatene skyldes sannsynligvis det fak-tum at HEG hadde høyere aerob kapa-sitet enn MEG. Det høye fettforbruket et-ter fødsel på lave arbeidsbelastninger(100W og 150W) i HEG er definitivt enfordel.

Konkluderende bemerkninger oganbefalte retningslinjer for treningunder graviditetDen generelle konklusjonen er at for-skjeller i kondisjon mellom HEG og MEGkan opprettholdes ved hjelp av tilsvarendeforskjellig intensitet og volum på treningenunder graviditeten. Dette er den førstestudien som systematisk følger en rekkefysiologiske variabler på veltrente kvinnermed et nøye kontrollert treningsprogram.Dette vil bidra til en god underbyggelsefor å etablere fremtidige retningslinjer forhard trening under graviditet.

De to gruppene var forskjellig i aerobkapasitet ved starten av prosjektet i uke17 og på slutten ved 12 uker etter fødsel.Kvinnene i HEG trente signifikant hardereenn MEG gjennom hele graviditeten og et-ter fødsel. Treningsvolumet (uttrykt ikcal/uke•person) indikerer at forsøks-personene i begge gruppene mer ellermindre beholdt deres treningsnivå fra førde ble gravide gjennom hele graviditeten.De greide derfor å opprettholde sineaerobe kapasitetsnivåer gjennom gravidi-teten.

Selv om begge gruppene utførte ethardt treningsprogram under graviditeten,ble verken de selv eller det ufødte barnetutsatt for noen negative fysiologiske ellermedisinske effekter (6). Det er derfornokså klart at så lenge deres graviditet erukomplisert kan veltrente kvinner/idretts-utøvere ha fordel av å trene på et så høytnivå som i denne studien. Dette funnet erviktig for hardt trenende idrettsutøveresom ønsker å fortsette treningen undersvangerskapet. For kvinner med aerob ka-pasitet tilsvarende forsøkspersonene iHEG vil retningslinjene for et adekvat tre-ningsprogram være omkring 720 kcal medstyrketrening, 1800 kcal intervalltreningmed 170-180 slag/min i puls og 600 kcalutholdenhetstrening med 120-140slag/min i puls per uke. Dette trenings-programmet representerer et ukentligtreningsvolum på 3120 kcal/person.

Referanser finnes på www.idrettsfysioterapi.no

Velkommen til

Idrettsmedisinsk

høstkongress 2003

i Stavanger

www.idrettsmedisinsk-kongress2003.no

Astma er hyppig forekommende i toppidretten. Allerede i 1994beskrev Heir og Oseid at aktive konkurranse skiløpere haddelangt hyppigere astma enn jevngamle kontrollpersoner fra sammested (1).Med økende alder og fortsatt konkurranse aktivitet økteforekomsten sterkt blant skiløperne, men ikke blant kontrollper-sonene. Også fra andre land og blant andre idrettsformer er denhyppige forekomsten av astma rapportert (2,3). Felles for de for-skjellige rapporter er at det er kondisjonskrevende idretter somer utsatt. Heir og Oseid beskrev også at de aktive skiløpere brukteastmamedisiner langt hyppigere enn kontrollpersonene (1).Detteer også rapportert i andre sammenhenger. Weiler og medar-beidere beskrev at 16,7% av amerikanske deltagere i Atlanta OL1996 brukte astmamedisiner (4). Dette var særlig hyppig blantsyklister (50%). Likeledes ble det rapportert at i ski VM 1993 iFalun brukte opp til 40% av alle deltagere astmamedisiner. Detteførte til fokus på astmamedisiner i forhold til mulig effekt på pre-stasjon og frykt for at dette var bakgrunnen til denne utbredtebruk. I 1993 ble det innført restriksjoner på bruk av inhalerte β2-agonister i idretten. IOC’s medisinske kommisjon tillot kun salbu-tamol (Ventoline®,Salbuvent®) og terbutaline (Bricanyl®) brukti forbindelse med idrett på basis av til da foreliggende vitenskap-lig dokumentasjon (5-8). Systemisk tilførsel av β2-agonister varikke tillatt, især clenbuterol hadde vært fokusert på som en β2-agonist med mulig anabol effekt (9), og dyreforsøk viste en mu-lig effekt på muskelhypertrofi fremkalt av clenbuterol (9-11).

For pasienter med astma, ville imidlertid et fullstendig forbudmot bruk av inhalerte β2-agonister bety at man var avskåret frautøvelse av idrett. I flere undersøkelser ble det derfor fokusertpå eventuell prestasjonsfremmende effekt av β2-agonister til in-halasjon. Larsson og medarbeidere fant ingen holdepunkter forat inhalert terbutaline (Bricanyl®) i doser langt over vanlig tera-peutiske hadde noen effekt på prestasjon i forhold til utholden-het (12). Heir og Stemshaug ved Norges idrettshøgskole (NIH)gjorde tilsvarende funn for inhalert salbutamol (13). Sandsund fraSintef i Trondheim undersøkte for samme medikamentet underkalde miljøbetingelser og fant heller ingen tegn til bedre presta-sjon hos friske forsøkspersoner (14).

I 1992 til 1993 ble den langtidsvirkende β2-agonisten for inha-lasjon, salmeterol introdusert og registrert på det norske mar-kedet. Særlig for barn som ikke planlegger sin fysiske aktivitet bledette et viktig hjelpemiddel for å mestre anstrengelsesutløstastma, i og med at den beskyttende virkningen holdt seg over en12 timers periode (15). For idrettsutøvere med astma innen kon-disjonskrevende idretter ville dette kunne være et verdifullt til-legg til behandlingen av anstrengelsesutløst astma. Ved NIHsammenliknet vi derfor inhalasjon av salmeterol med inhalert sal-butamol og placebo hos friske meget godt trente idrettsutøvere.

Det ble ikke funnet noen gunstig effekt på maksimalt oksygen-opptak eller topp ventilasjon framfor placebo.Ved løping til ut-mattelse løp man sågar 15 sekunder lengre på placebo (16).Denne manglende effekt av salmeterol ble bekreftet av Mortonog medarbeidere (17) og av Sue Chue og medarbeidere i kul-dekammer (18). Fra 1. februar 1996 endret derfor IOC medi-sinske kommisjon reglene slik at i tillegg til inhalert salbutamol ogterbutaline kunne også inhalert salmeterol benyttes av idrettsut-øvere med dokumentert astma.

Etter at inhalert formoterol ble introdusert i behandlingen avastma, har vi ved NIH gjort liknende undersøkelser for dennelangtidsvirkende β2-agonisten. Formoterol er en langtidsvirkendeβ2-agonist som også har en like hurtig innsettende effekt sominhalert salbutamol og terbutaline. Denne kan derfor beskyttemot anstrengelsesutløst astma når den taes før konkurranser påsamme måte som de hurtigvirkende β2-agonistene. Under-søkelsen ved NIH viste heller ikke for inhalert formoterol noensom helst prestasjonsfremmende effekt (19). Fra 1. september2001 ble derfor inhalert formoterol inkludert på IOC medisin-ske kommisjons og WADAs liste over medikamenter tillatt forbruk av astmatikere i idretten. På denne listen var det kun forinhalerte β2-agonister det ble stilt krav til dokumentasjon.Tidli-gere krav til dokumentasjon for inhalasjonssteroider var utelattfra denne listen.Heller ikke for den nye medikamentgruppen leu-kotrienantagonister (i Norge er montelukast, Singulair® regis-trert) ble det satt noen krav til dokumentasjon. Fram til dettetidspunkt krevde IOC medisinske kommisjon og WADA atte-stasjon fra lege på at utøveren led av astma og at disse medika-mentene var forskrevet,for at utøveren skulle kunne benytte dissemedikamentene. Man krevde også at man skulle forhåndsdekla-rere bruken.

For å begrense det tidligere nevnte høye forbruk av inhalerteβ2-agonister i idretten, bestemte man i regler som ble sendt ut inovember 2001, helt nye krav til dokumentasjon for at utøverenskulle kunne benytte disse medikamentene. Denne dokumenta-sjonen skulle ledsage søknad om å få benytte inhalasjon av β2-agonister, som skulle sendes IOC minst to uker før OL startet iSalt Lake City i februar 2002. Dokumentasjonen skulle være om-fattende og ledsaget av utskrifter av lungefunksjonskurver. Detble satt krav til dokumentert 12% reversibilitet av FEV1 etter in-halasjon av β2-agonist eller helt spesifiserte krav til bronchialhyperreaktivitet, enten ved metacholine bronkial provokasjon,anstgrengelsestest eller ved test med eukapnisk hyperventilasjon.Ved anstrengelsestest, enten ved tredemølletest eller ved testingi terreng, skulle det foreligge minst et 10% fall i FEV1 fra før til et-ter anstrengelse. Det samme fall ble krevd ved eukapnisk hyper-ventilasjonstest. For metacholine test var det spesifikke krav til

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 216

Astmabehandling i idrettenForholdet mellom astmamedisiner og prestasjon og dopingbestemmelserAV KAI-HÅKON CARLSEN

SEKSJON FOR IDRETTSMEDISIN, NORGES IDRETTSHØGSKOLE OG VOKSENTOPPEN BKL, RIKSHOSPITALET

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 2 17

ASTMABEHANDLING

henholdsvis PC20-FEV1 eller PD20-FEV1. Med PC20 menes den kon-sentrasjon av inhalert forstøvet metacholine som fremkaller 20%fall i FEV1, med PD20 menes den totalt inhalerte dose metacho-line som fremkaller et fall på 20 %. Undersøkelsene er sammen-liknbare, men med noe forskjellig standardisering. Kravene somble stilt var følgende: Uten behandling med inhalasjonssteroidervar kravet for PC20: 1 mg/ml, for PD20: 1 µmol.Ved bruk av inha-lasjonssteroider var kravet til PC20 4 mg /ml, PD20 6.6 µmol.Detteble opplyst både i skriv fra IOC og på IOC’s internett side. Se-nere har det blitt sagt at det hadde kommet inn en feil i angivelseav PC20 ved samtidig bruk av inhalasjonssteroider, verdien skulleikke være 4 mg/ml, men 13,6 mg /ml. Dette ble opplyst i sep-tember 2002.

Dette betyr at det ble krevd en til dels betydelig bronchialhyperreaktivitet for at utøverne skulle kunne bruke inhalerte β2-agonister. Dette har blitt oppfattet som for strengt, og i motset-ning til vanlig behandlingsfilosofi for behandling av astma. Det harderfor blitt forfattet et brev fra European Academy of Allergo-logy and Clinical Immunology (EAACI) til IOC’s medisinske kom-misjon hvor man har tatt opp dette forholdet. EAACI har ogsånedsatt en Task Force for å fastsette kriterier for diagnosen astmai forhold til idrett, og vurdering av nevnte regler for bruk avinhalasjon av β2-agonister.

På basis av erfaringene fra IOC, har nå FIS (Det internasjonaleskiforbundet) kommet med sine retningslinjer. FIS krever som tid-ligere attestasjon fra lege med bekreftelse av diagnosen astma forat utøveren skal kunne benytte β2-agonister til inhalasjon eller in-halasjonssteroider. FIS har ikke spesifisert spesielle verdier for åkunne benytte disse medikamenter,men ønsker et spesielt skjemafylt ut.Det er bemerkelsesverdig at mens IOC/WADA per 1. sep-tember 2001 fjernet inhalasjonssteroider fra listen over medika-menter som krever spesiell attestasjon, står inhalasjonssteroiderfortsatt på den sist oppdaterte listen fra FIS.

Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU) har nylig kommetmed utførlige krav til attestasjon, med utskrift av lungefunksjons-kurver som skal signeres av undersøkende lege. De krever også

dokumentasjon i form av resultater av provokasjonstester og enbehandlingsplan for utøverens astma. Heller ikke IBU harspesifisert noen absolutte grenser for bruk av β2-agonister tilinhalasjon. IBU deltar i en undersøkelse som forsøker å avklarebruken av astma medisiner i idretten.

For å imøtekomme de krav til dokumentasjon som er frem-satt av IOC/ WADA, har nå flere utøvere seponert sine astma-medisiner for å kunne måle bronkial reaktivitet uten påvirkningav anti-inflammatoriske midler som inhalasjonssteroider. Pasien-ter som ikke har hatt målbar bronkial hyperreaktivitet på flere år,har nå igjen fått målbar bronkial hyperreaktivitet. Dette kan væreuheldig både av hensyn til behandling og av hensyn til utøverenstrening og konkurranser. Fordelen med de reglene som er sattopp er at det kreves objektiv dokumentasjon for å forhindre over-behandling. På denne måten kan både idretten og astmamedisi-nene få et bedre omdømme. Man kan imidlertid si at dette er etmeget stort og krevende apparat å sette i gang for dokumenta-sjon, når det er dokumentert at medikamentene ikke er presta-sjonsfremmende.

Ytterligere en ny astmamedisin kom på markedet for ca. 2 årsiden.Dette gjelder leukotrieneantagonisten montelukast (Singu-lair®). Etter retningslinjer fra Statens legemiddelverk, kan mon-telukast benyttes som tilleggsbehandling til inhalasjonssteroider.Det er dokumentert at dette medikamentet har god effekt påanstrengelsesutløst astma (20). Dette medikamentet eksistererdet ingen restriksjoner for. Man kan oppleve at det derfor kanskje en dreining i bruken hos idrettsutøvere med astma frainhalerte β2-agonister til montelukast.

Med de forskjellige regler som er lagt frem,med forskjellig kravtil dokumentasjon fra forskjellige idrettsforbund, bør det kommeen nærmer avklaring av regelverket. I så måte kan den nevnte TaskForce i EAACI vise seg å bli meget nyttig.


AIRCAST KB. Box 5086, 165 11 Hässelby, SverigeGrønt nummer: 800 104 15, Fax 800 101 93

frakturerdistorsjonerhælseneskadertennisalbuer

kneskålskaderakutte idrettsskadertromboseprofylaksemed mer

Aircasts brede produktutvalg gir muligheten til raskereog mer effektiv rehabilitering.

OOOOPPPPTTTT IIIIMMMMAAAALLLL BBBBEEEEHHHHAAAANNNNDDDDLLLL IIII NNNNGGGGAir Stirrup

Pneumatic WalkerCryo/CuffVena Flow

Type skade og skadens alvorlighetsgrad erselvsagt avgjørende for om de vil få pro-blemer på lang sikt. For noen typer skaderer sammenhengen mellom primær skadeog senere utvikling av artroseforandringerkjent, som f.eks. ved alvorlige bruddskaderi leddet, meniskskader og fremre kors-båndskader, mens sammenhengen er merusikker for andre typer skader som foreksempel lokaliserte bruskskader.

Normal leddbruskNormal leddbrusk (hyalin brusk) inne-holder bruskceller som er omgitt avekstracellulært matrix. Ernæringen skjervia leddvæsken. Brusken har unike bio-mekaniske egenskaper, og overflaten erglattere enn is. Vanninnholdet i matrix kanpresses ut av kollagennettverket ved be-lastning og strømme inn igjen ved avlast-ning. Denne svampeffekten er avgjørendefor bruskens ernæring, trykkfordeling ogstøtdemping. Brusken er med andre ordavhengig av å bli belastet.

Skader i brusken kan oppstå i form avmer eller mindre utbredte degenerativeforandringer (slitasje=artrose) eller somlokalisert skade i forbindelse med en«osteochondrittis dissecans» (OCD) elleret traume.Hunter påpekte allerede i 1743at en skade i brusken har dårlig evne til til-heling. Artrose tilheler ikke spontant. Omtilheling av lokaliserte traumatiske brusk-skader har vi fortsatt for liten kunnskap.Men det ser ut til at dersom en lokalisertbruskskade tilheler, er det med fiberbrusksom har dårligere biomekaniske egen-skaper og holdbarhet enn hyalin brusk.Evnen til slik tilheling avtar dessuten medalder. Biomekaniske egenskaper i beinetunder brusken (det subchondrale beinet)er sannsynligvis også viktig, men deres

betydning/rolle i skadesammenheng ogartroseutvikling er fortsatt uklar.

Artroseutvikling i leddbruskHva som starter en artroseprosess er ikkefullstendig forstått. I mange tilfeller kanman tenke seg at en primær traumatiskskade av leddbrusken fører til unormal be-lastning av brusken i dette området slik atskaden etter hvert når ned til beinet underbrusken. Dette vil i neste omgang gi øktbelastning på omgivende brusk som sågradvis går til grunne. Det subchondralebeinet blir utsatt for mer belastning, somgjør det stivere, og bidrar trolig til artroseprosessen. Det er mulig at en primærskade av det subchondrale beinet senerekan føre til skade av overliggende brusk.Dyreforsøk tyder på dette (1). Man fryk-ter at margødem (bone-bruise), som oftepåvises på MR etter f.eks. en fremre kors-båndskade,kan representere starten på enslik uheldig utvikling.

Kneleddsartrose – ulike «definisjoner»Klinisk: American College of Rheumato-logy krever at minst tre av følgende sekskriterier skal være oppfylt for å stilleartrosediagnosen klinisk: Alder > 40 år,morgenstivhet < 30 minutter, oppdrevetleddspalte, palpasjonsøm leddspalte, øktkrepitasjon i kneet, ingen eller minimaleinflammasjonstegn.

Røntgenologisk: Det vanligste er å stille kravtil røntgenologiske forandringer i tillegg tilkliniske funn for å stille diagnosen artrose.Det finnes flere forskjellige klassifikasjons-systemer for røntgenbilder. Ahlbäcks gra-dering,et svensk klassifikasjonssystem somhar vært brukt en del i Skandinavia, krever

at det skal foreligge en viss reduksjon avbruskhøyden på stående røntgenbilder(smalere leddspalte), mens Lawrence ogKellgren, et vanlig internasjonalt klassifika-sjonssystem, kun har dette ved grad III ogIV. Det er ingen klar sammenheng mellomrøntgenologiske funn og kliniske sympto-mer.

Artroskopifunn/proteseoperasjon: Artrosekan også defineres ut fra funn ved artro-skopi,mens den «strengeste» definisjonener der man kun tar med pasienter som harfått satt inn kneprotese.

Hvilken definisjon av artrose som er brukter dessverre ofte ikke spesifisert i artiklersom omhandler risiko for artrose. Det ervanlig å legge røntgenfunn alene til grunnfor diagnosen. I mange artikler er funn avbenpåleiringer (osteofytter), uten sikkerredusert brukshøyde, definert som ar-trose.Sammenhengen mellom funn av os-teofytter og artrose er imidlertid kontro-versiell og vanskeliggjør tolkningen av lit-teraturen.

Hvilke faktorer disponerer forkneleddsartrose?Risikofaktorer inndeles ofte i ytre faktorer(yrke, aktivitet, skader, osv) og i indrefaktorer (kjønn, vekt, alignment, genetiskefaktorer osv). Når man skal si noe om risikofor artrose etter en kneskade er det nød-vendig også å kjenne til hvilke andre fak-torer, i tillegg til skaden, som øker risikoen.Dersom en utøver med en kneskade f.eks.er overvektig og har «varusknær» vilrisikoen øke ytterligere.

Ytre faktorerYrkesmessige forhold: Det er vist at yrker

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 218

Kan man forutsi artrose etter kneskader?AV SVERRE LØKEN1,4, ASBJØRN ÅRØEN2, 5, 4, STIG HEIR3, 4, 5 OG LARS ENGEBRETSEN 1, 4

1ORTOPEDISK SENTER, ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS, 2KIRURGISK AVDELING, UNIVERSITETSSYKEHUSET I AKERSHUS, 3MARTINA HANSENS HOSPITAL,4SENTER FOR IDRETTSSKADEFORSKNING, NORGES IDRETTSHØGSKOLE, 5INSITUTT FOR KIRURGISK FORSKNING, RIKSHOSPITALET

Mange unge idrettsutøvere pådrar seg i dag alvorlige kneskader. I media og det idrettsmedisinskemiljø har fremre korsbåndskader, spesielt hos kvinnelige håndballspillere, vært mest omtalt. Mangeutøvere pådrar seg også andre typer skader som meniskskader og bruskskader. Hvordan vil det gåmed disse utøverne når de er ferdig med sin idrettskarriere? Ender de som «kneinvalider» som 40åringer med store smerter og eventuelt tidlig innsetting av kneprotese?

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 2 19

KNELEDDSARTROSE

som medfører mye knebøy, tunge løft ogder man står mye på knærne innebærer enøkt risiko for å utvikle kneleddsartrose (2).

Idrett: Det er ikke vist noen økt risiko forkneleddsartrose hos mosjonister (utenkneskader) inkludert løpere (3). Løpingover 20 miles pr uke hos menn under 50år øker imidlertid risikoen for senere hofteog kneleddsartrose (4). Det synes som omdet er en økt risiko for kneleddsartrosehos eliteutøvere innenfor idretter som fot-ball, vektløfting, løping og tennis (5). Detteser ut til å gjelde også uten at det har værtnoen akutt skade. En svensk undersøkelseav tidligere mannlige elitespillere i fotballviste at ca 15 % hadde røntgenologiskeartroseforandringer i form av redusertbruskhøyde. Blant spillere uten kjent tidli-gere skade var tilsvarende andel 11% (5)som var høyere enn i kontrollgruppa.

Skader: Det er godt dokumentert at kne-skader generelt er en viktig risikofaktor forutvikling av kneleddsartrose (6,7). Skaderer, sammen med overvekt, regnet som derisikofaktorer som lettest kan påvirkes.Risikoen knyttet til ulike skadetypergjennomgås senere.

Indre faktorerKjønn: Primær kneleddsartrose (ingen sik-ker bakenforliggende årsak) er dobbelt såhyppig hos kvinner som hos menn. Dettegjelder imidlertid ikke artrose etter skader.Hos pasienter under 50 år er artrose van-ligere hos menn fordi det er flere kneska-der hos yngre menn. Det er mulig at øktforekomst av korsbåndskader hos kvinnerkan endre dette bildet i fremtiden.

Akseforhold: Varusakse medfører økt be-lastning i mediale leddkammer, mens valg-usakse utover det normale medfører øktbelastning i laterale leddkammer. Slikemedfødte akseavvik kan øke risikoen forartrose med 3-4 ganger (8).

Quadricepsstyrke:At knesmerter inkludertartrosesmerter kan føre til quadricepsa-trofi er velkjent. De siste årene har detimidlertid kommer studier til støtte for atquadricepssvakhet i seg selv er en dispo-nerende faktor for utvikling av artrose hoskvinner (9). God muskelkontroll og mus-kelstyrke gir en funksjonell stabilitet og påden måten trolig også en støtdempendeeffekt.Dette er i så fall en risikofaktor somkanskje kan påvirkes,selv om vi fortsatt vet

for lite om årsak og betydning. Det er ikkevist at hamstringssvakhet har sammebetydning for artroseutvikling.

Overvekt: Det er vist en klar sammenhengmellom overvekt og risiko for kneledds-artrose (10,11). Det er vist at vektreduk-sjon kan redusere symptomene i for-bindelse med allerede oppstått artrose.

Genetiske faktorer : Fra tvillingstudier harman kunnet anta at det er en sterk gene-tisk komponent i utvikingen av primærartrose, en multifaktoriell arv som ikke erknyttet til et spesielt gen (12). Enkeltesjeldne former for artrose kan være knyt-tet til spesifikke feil på gener som koderfor collagen type II syntese (13).

Kneskader og utvikling av artroseAkutte kneskader omfatter mange for-skjellige skader med varierende alvorlig-hetsgrad. Ved f.eks. et alvorlig knusnings-brudd vil man kunne si at det helt sikkertvil utvikle seg artrose. I den motsatteenden av skalaen, f.eks. en grad I medialcollateral ligament skade vil risikoen forartroseutvikling være svært liten. I mellomdisse ytterpunktene finnes alle de andrekneskadene.

Meniskskader: Traumatiske meniskskaderer vanlig i idrett og vanligst i vridnings-idretter. Forekomsten i de ulike idretteneer ukjent. Skader hos utøvere under 30 årer oftest traumatiske, men jo eldre utøve-ren er, jo vanligere er det at degenerative

forandringer i meniskene bidrar til skaden.Ved korsbåndskader er det også svært oftemeniskskade i tillegg (70-80%).Det er kjentat åpen meniskfjerning,der mesteparten avmenisken ble fjernet slik det ble gjort tid-ligere, øker risikoen for artrose.Ved parti-ell reseksjon øker risikoen i mindre grad. Ien svensk studie ble en gruppe pasienterundersøkt 21 år etter åpen meniskfjerning.48% hadde røntgenologisk artrose mot 7%i kontrollgruppa (14,15). Omtrent halv-parten av de meniskopererte hadde kne-plager,men det var ingen klar sammenhengmellom røntgenfunn og smerter. Det kanvære at mangelen på menisk og kanskjeinstabilitet som følge av dette var årsakentil smertene mer enn selve artrosen.Vedoperasjon av en meniskskade forsøker manå sy og dermed bevare menisken hvis deter mulig. Det er imidlertid ikke vist omdette reduserer artroserisikoen. Meniskenbeskytter brusken, fordeler trykket ogbidrar til stabilitet i leddet.Trolig er insta-biliteten, som følge av meniskskaden, likeviktig som de andre forholdene når detgjelder økt artroserisiko.

Leddbåndskader: Fremre korsbåndskaderer vanlig i idrett. Håndball, fotball og alpinskiidrett er de idrettene som fører til flestkorsbåndskader i Norge. Kvinner er 3-4ganger mer utsatt enn menn.Det er vist atfremre korsbåndruptur øker risikoen forutvikling av artrose (8). Etter 15-20 år synesisolert fremre korsbåndskade å gi ca 15-20% (dvs ti ganger økt) risiko for radiolo-giske artroseforandringer.Ved fremre kors-

Røntgenbilder av pasient med artrose medialt i venstre kne. Hun har tidligere fått fjernet mediale menisk ivenstre kne. Høyre kne er normalt.

bånd kombinert med meniskskade ellerannen ligamentskade vil 50-70% ha rønt-genforandringer som ved artrose (16).Hvor mange av disse som har symptomereller som vil få det senere er usikkert. Deter store krefter med i spillet ved en slikskade, slik at brusken kan skades samtidigmed korsbåndet,noe som først åpenbarerseg senere. En annen mulighet er at insta-biliteten i seg selv øker slitasjen. Sann-synligvis er det en kombinasjon av dissemekanismene. En svensk studie viste atartroseforandringer i form av redusertleddspaltehøyde kunne sees allerede ti åretter skaden (7). Jo eldre pasienten var påskadetidspunktet jo raskere kom foran-dringene. Jo mer ustabilt et ledd er jo merøker risikoen for artrose. Derfor vil skadeav flere leddbånd og evt. meniskskader, itillegg til skade av fremre korsbånd, økeslitasjen. Det er ikke vist at fremre kors-båndrekonstruksjon beskytter mot slik ut-vikling.Det er faktisk mulig at pasienter medrekonstruert fremre korsbånd får en ras-kere artroseutvikling enn de som ikke eroperert (17). Myklebust har fulgt 50kvinnelige håndballspillere med fremrekorsbåndskade. Etter ti år hadde 42%artroseforandringer med redusert ledd-spaltehøyde (18). Heller ikke hos disseutøverne var det noen klar sammenhengmellom røntgenfunn og plager.

Bruskskader: Man skulle tro at akuttebruskskader fører til sikker artrose i ogmed at det er samme struktur som ram-mes ved artrose.Dette kan være riktig forstore bruskskader som omfatter vekt-bærende flate av f.eks. femurkondylen, selvom det er dårlig dokumentert. Når detgjelder såkalte fokale (lokaliserte) brusk-skader mindre enn seks cm2, er det natur-lige forløpet lite kjent.Det er imidlertid vistat ikke tilhelede osteochondritter (OCD)hos voksne av tilsvarende størrelse førertil artroseutvikling hos 80% i løpet av 20år (19).OCD omfatter imidlertid også bei-net under brusken slik at årsakssammen-hengen for artroseutvikling ikke nødven-digvis er helt sammenlignbar. De sisteårene har det kommet flere nye kirurgiskebehandlingsteknikker for bruskskader.Disse omfatter bruskcelletransplantasjon,

periosttransplantasjon,mosaikk plastikk ogmikrofraktur behandling. Vi vet altså liteom det naturlige forløpet av bruskskader,og vi vet derfor naturligvis heller ikke omslike behandlingsmetoder reduserer ar-troserisikoen. Når man behandler pasien-ter med disse metodene er det derfor vik-tig å ha klart for seg at dette først og fremster symptomatisk behandling.

Skadefunn av betydning for senereartrose utviklingMR-funn: Etter innføringen av MR har vi settat ligamentskader i knærne ofte er ledsa-get av benmargsødem, som skyldes «Bonebruise». Dette er uttrykk for mikrosko-piske brudd i beintrabeklene.Ved fremrekorsbåndskader foreligger slike funn i opp-til 80% av tilfellene (20). Slike forandringerses oftere ved skader i såkalte vridnings-idretter enn ved skader i alpin skiidrett. I enundersøkelse av ti pasienter som gjennom-gikk korsbåndrekonstruksjon fant man blø-tere brusk og histologiske forandringer ibrusk og bein svarende til områdene formargødem (21). Rehabiliteringen etterACL ruptur tar lengre tid hvis det samtidiger store bone bruise forandringer (22).Deter også mulig å måle med et apparat hvorbløt brusken er (23). Slike målinger gjøresi forskningssammenheng og man kan tenkeseg muligheten av å måle hvor bløt brus-ken er etter en skade, og kanskje på detgrunnlaget tilpasse rehabiliteringen ogkunne si noe om prognosen.

Det kan tenkes at det i tillegg til skadeav beinet også har vært en skade av denoverliggende brusken i områdene medbone bruise, eller at bone bruise fører tilendrede biomekaniske egenskaper i densubchondrale beinplata, som så fører til endegenerasjon av brusken. Det er imidler-tid mye usikkerhet og mange ubesvartespørsmål rundt dette.

Markører i brusk, leddvæske eller serum: Detfinnes makromolekyler og proteiner i ledd-væske og/eller serum som brukes som så-kalte markører for å karakterisere ledd-bruskens tilstand. Proteoglykaner (PG) eren del av matrix i brusken. Ved artrose vildet forekomme en økt nedbrytning av PG.Dette fører til økt innhold av PG i ledd-

væsken. En vekstfaktor av betydning foromsetningen av brusk og som kan påvisesi leddvæske er Transforming growth fac-tor-β1 (TGF-β1).TGF-β1 injisert i kneet imus har vist seg å indusere artroseforan-dringer. En modell for å studere artrosehos kaniner er å fjerne mediale menisk.Kaninene vil da etter noen uker utvikleartrose. I en nylig publisert svensk studiefant man som forventet en stigning av PGog TGF-β1 etter meniskfjerning hos kani-ner (24).TGF-β1 nivået etter tre uker,menikke på andre tidspunkt, korrelerte medsenere artrosegrad bedømt ved histo-logisk undersøkelse.

Flere nedbrytningsprodukter fra brusk erpåvist i serum tidlig etter en leddskade.Deter også påvist økning av slike metabolitteri andre ledd enn det skadde. Det er derforspekulert på om en skade av et ledd kanindusere generelle leddforandringer.

I fremtiden vil kanskje en blod- ellerleddvæskeprøve tidlig etter skade kunneidentifisere pasienter med særlig risiko forsenere artroseutvikling, for deretter åkunne gi dem spesiell oppfølging.

KonklusjonDet er kjent at en alvorlig kneskade somomfatter f.eks. menisk, leddbånd, bruskeller bein medfører økt risiko for artrosepå sikt.Risikoen øker med alvorligheten avskaden. Alvorlighetsgraden av skaden vur-deres ut fra kliniske funn som for eksem-pel instabilitet, funn ved MR og artroskopi.Store bonebruiseforandringer kan være etdårlig prognostisk tegn, men dette er ikkehelt avklart. Rekonstruksjon av fremrekorsbånd beskytter ikke mot artrose-utvikling. I tillegg til selve skaden kan detforeligge andre risikofaktorer som økerartroserisikoen. Utover dette har vi ingenmetode for å forutsi hvem som er særligutsatt for å utvikle artrose etter en skade.Det er mulig at det i fremtiden vil utviklestester for påvisning av markører som kanforutsi hvilke pasienter som har særlig øktrisiko for artroseutvikling etter en skade.


I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 220

KNELEDDSARTROSE

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 2 21

I 2000 kom norske anbefalinger for fysisk aktivitet. For voksnepersoner som lenge har vært fysisk inaktive, vil aktivitet av mo-derat karakter tilsvarende et energiforbruk på ca 150 kcal (630kJ) per dag gi en betydelig helsegevinst. Et energiforbruk utoverdette vil gi ytterligere helsegevinst (se figur) (1).Anbefalingene ertuftet på mange eksperimenter og longitudinelle kohortestudierfra både Canada, USA og Europa. De norske anbefalingene erogså i tråd med Verdens helseorganisasjon, amerikanske ogeuropeiske anbefalinger. Man kan kritisere de norske anbefaling-ene fordi en del av datagrunnlaget for anbefalingene er basert påandre lands undersøkelser. I denne sammenheng er det verd ånevne at deltakerne i disse undersøkelsene for eksempel har til-nærmet likt energiinntak, lik kroppsmasse index (KMI) og blod-trykksprevalens som vi finner i Norge i dag. Overføringsverdientil norske forhold kan blant annet av den grunn forsvares.

Det er imidlertid behov for ytterligere forskning for å få etsikrere estimat på minimumsgrensen man anbefaler, og dessutenen presisering av anbefalingene man gir i forhold til bestemtehelsevariabler. Således har Dietary Reference Committee påoppdrag fra U.S. Department of Health and Human Services ogHealth Canada kommet med nye anbefalinger for å hindre ut-vikling av overvekt (september 2002). Med utgangspunkt i enrekke kompliserte beregninger om energi inntak i forhold tilenergi forbruk, anbefaler Dietary Reference Committee at per-soner med KMI fra 18,5 til 25 bør være i fysisk aktivitet av moderatkarakter 60 minutter per dag for å hindre en vektøkning.

Dose-respons-forholdet mellom fysisk aktivitetsnivå og helse-gevinst (risiko-reduksjon) fremstår som et kontinuum som ikkesynes å ha noen nedre grense. Dermed kan man hevde at allaktivitet er bedre enn ingen.Trolig har de ulike helseparametrene(f eks. vektbalanse, osteoporose, blod trykk og psykisk helse) noeulik dose-respons-forhold,men dette er ikke godt nok undersøkt.Anbefalingene for fysisk aktivitet og den forventede helseeffektvil nødvendigvis måtte avhenge av de aktives utgangspunkt.Personer som er fysisk aktive av moderat karakter mer enn enhalv time, bør ikke redusere sin aktivitet fordi hele helseutbytteter hentet ut ved en halv time om dagen. Det er en stor misfor-ståelse. Personer som reduserer sin aktivitet vil få en risikoøkning(se figur).

Det er ikke nødvendig å øke sin aerobekapasitet for å oppnå en helseeffekt

En vanlig oppfatning har vært at intensiteten på aktiviteten måvære så høy at aerob kapasitet øker for at man skal oppnå enhelseeffekt. Flere epidemiologiske undersøkelser har vist at fysiskaktivitet av moderat karakter, som ikke faller inn under begrepet

trening, har en gunstig effekt på variabler som bl.a. død uansettårsak, tykktarmskreft, overvekt og diabetes type 2. Eksperimen-telt er det også vist at aktivitet som ikke nødvendigvis gir økningi aerob kapasitet har en gunstig effekt på flere risikofaktorer(kroppssvekt, insulinfølsomhet, blodtrykk og lipider). Den sisteundersøkelsen som føyer seg inn i denne rekken av eksperimenterkonkluderer med at gunstige endringer i risikoprofil er relatert tilmengden aktivitet og ikke intensiteten på aktiviteten ellerøkningen av aerob kapasitet (2). Det skader selvsagt ikke å økeden aerobe kapasiteten, og helseutbyttet kan bli større ved å økedenne.

Vekttrening og koronarsykdomVekttrening er anbefalt for eldre for å forebygge eller reduseretap av muskelvev. Dessuten anbefaler man vekttrening somsupplement til kostendringer i vektreduksjonsprogrammer. Dethar imidlertid vært minimalt fokus på vekttrening i arbeidet for åforebygge koronar sykdom, mye på grunn av manglende doku-mentasjon.

The Health Professionals’ Follow-up Study (HPFS) er en storkohortestudie som startet i 1986 og som følger en stor gruppeamerikanske menn fra 40 til 75 års alder. I en analyse nylig publi-sert i JAMA (3) ble 44 452 menn fulgt med toårs intervaller fremtil januar 1998. Mengden fysisk aktivitet var assosiert med redu-sert risiko for koronar hjertesykdom på en doseavhengig måte.Total fysisk aktivitet, gange, løping, og vekttrening var hver for seg

Anbefalingene for fysisk aktivitet – noen betraktninger og nye funnAV SIGMUND A.ANDERSSEN

NORGES IDRETTSHØGSKOLE

Dose-respons-kurven for fysisk aktivitet og helsegevinst.

assosiert med redusert koronar sykdom. Dette er den førstestudien som viser den uavhengige gunstige betydningen av vekt-trening i forhold til utvikling av koronar sykdom. Man kan delvisforklare effekten ved at vekttrening øker fettfri masse,bedrer kar-bohydratstoffskifte og muligens påvirker lipoprotein profilen.Innlemming av vekttrening i anbefalingene for forebyggelse avkoronar sykdom bør vurderes.

UtfordringUtfordringen nå er å få flere nordmenn fysisk aktive – regelmes-sig.Dessuten hindre at det gjennomsnittelige aktivitetsnivået i be-folkningen reduseres.

Litteratur1. Strømme SB, Anderssen SA, Hjermann I, Sundgot-Borgen J,

Smeland S, Mæhlum S,Aadland AA. Fysisk aktivitet og helse –anbefalinger. SEF-rapport nr. 2/2000. Oslo: Statens råd forernæring og fysisk aktivitet, 2000; 53-7.

2. Kraus WE,Houmard JA,Duscha BD et al.Effects of the amountand intensity of exercise on plasma lipoproteins. N Engl J Med2002; 347:1483-92.

3. Tanasescu M, Leitzmann MF, Rimm EB,Willett WC, StampferMJ, Hu FB. Exercise type and intensity in relation to coronaryheart disease in men. JAMA 2002; 288: 1994-200.

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 222

FYSISK AKTIVITET

Simon C. Gandevia,Uwe Proske og Douglas G. Stuart (ed.):Sensorimotor control of movement and postureKluwer Academic/plenumPublishers, New York 2002518 siderISBN 0-306-47285-6

Boken er bygget over de vitenskapelige bidragene til kongres-sen: «The neural mechanisms of sensorimotor control», arrangerti Cairns, Australia, 3-6 september 2001. Boken er sammensattav bidrag fra 180 deltakere, presentert i 58 kapitler inndelt iåtte hovedseksjoner.

Boken gir et enestående innblikk i dagens kunnskap om signal-håndtering og kontroll i relasjon til propriocepsjon og beve-gelse. Mange av kapitlene fokuserer også på kunnskapshull ogfeiltolkninger, samtidig som det skisseres hvordan det kan opp-nås bedre forståelse av regulering av bevegelse hos syke ogfriske personer.

Seksjoneringen av boken bidrar til en langt mer leservennligbok, enn det som er vanlig for bøker forfattet over bidrag påen vitenskapelig kongress. Mange av kapitlene presentererresultater fra konkrete eksperimenter på dyr og menneskersom belyser kontroll av bevegelse. Litteraturgrunnlaget i deenkelte kapitlene er omfattende og oppdatert, og gir en unikmulighet til å sette eksperimentelle resultater inn i en størresammenheng. I flere av bidragene omtales de metodiske for-utsetningene for tolkningene nøye, og dette gir leseren et godtinnblikk i problemene rundt overføring av kunnskap fra ulike ar-ter inkludert overføring av resultater fra dyr til menneske. Det

gir også et innblikk i problemene med å overføre konklusjonerfor motorisk kontroll basert på standardiserte eksperimentellesituasjoner til vanlig bevegelse hos menneske. I stor gradpresenteres det også hvordan det er mulig å oppnå kunnskapom motorisk kontroll hos mennesker, og i pasienter innenfordagens nevrofysiologisk forskningsfelt.

Boken henvender seg først og fremst til lesere med nevro-fysiologisk forskningsinteresse, men er også leseverdig for klini-kere med noe fysiologisk kompetanse og interesse for moto-risk kontroll. I klinisk sammenheng er det ikke uvanlig å studerespinale reflekser og muskelspolenes reaksjoner med tanke påendringer hos pasienter med smerter i bevegelsesapparatet.Resultater fra refleksstudier benyttes også for å dokumentereeffekter av terapeutiske intervensjoner, f.eks.manipulasjon.Sek-sjonene «Propriospinal neurones and spinal reflexes» og«Locomotion» burde være obligatorisk lesing for klinikere ogforskere som ønsker å utføre studier eller tolke resultater frastudier av spinale reflekser ved smerte og terapeutiske inter-vensjoner. Det er også et eget kapittel som omtaler mekanis-mene for motorisk dysfunksjon ved ryggmargskade.

Resultatene peker på betydningen av manglende hemning franedadstigende monoaminerge baner for spasmeutvikling ifleksor- og ekstensor muskler, og burde i nær fremtid kunne fåbehandlingsmessige konsekvenser. Mekanismene knyttet tilaktivering av motoriske forhornceller presenteres og diskuteresi detalj, og burde være av interesse i et idrettsmedisinsk forsk-ningsperspektiv der en optimalisering av muskelaktivering ogkraftutvikling er viktig.

Boken kan anbefales på det varmeste for lesere med interessefor bevegelse og propriocepsjon, men krever en viss fysiologiskbasiskunnskap.

Cecilie RøeArbeidsfysiologisk seksjon

Statens arbeidsmiljøinstitutt

Ligger din lokalforening nede?Styrene i NIMF og FFI vil gjerne bistå med hjelp til å få alle lokalfora i aktivitet. Men vi er avhengig av å få opprettet kontaktmed personer som har vært aktive, og/eller personer som kan tenke seg å ta et nytt initiativ! Støtten fra styrene i NIMF ogFFI kan være økonomisk bidrag, faglige opplegg og/eller foredragsholdere.Ta kontakt med styrene.

Kontaktperson for legene:Anders WalløeKontaktperson for fysioterapeutene: Jorunn Ytrefjord

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 2 23

FAGGRUPPEN FOR IDRETTSFYSIOTERAPI

Vinterseminar31. januar – 2. februar 2003, KvitfjellTema: Patellofemorale smerter, Bruskskader, Osteoporose, Stressfrakturer

INFORMASJON:Informasjon om kurset finnes på faggruppens hjemmeside: www.idrettsfysioterapi.noPåmeldingsfrist: 03. januar 2003

Forelesere:• Kim Bennell, ass. professor, fysioterapeut, Director for Centre for Sports Medicine Research and Education,

University of Melbourne,Australia• Jorunn Sundgot-Borgen, professor, Norges idrettshøgskole, Oslo• Eirik Solheim, dr. med, Diakonissehjemmet Sykehus, Haraldsplass, Bergen• Svein Nilsson, spesialist i fysikalsk medisin, Frisk Fokus Helsesenter, Kongsvinger

Fredag 31. januar

– A review of physical therapy interventions for patellofemoral pain syndrom. Kim Bennell– Patellar taping: is clinical success supported by scientific evidence? Kim Bennell– «The female athletic triad»: Spiseforstyrrelser, Menstruasjonsforstyrrelser og Osteoporose. Jorunn Sundgot-Borgen

Lørdag 1. februar

– The role of physical therapy in the prevention and treatment of osteoporosis. Kim Bennell– Stress fractures in female athletes. Diagnosis, management, and rehabilitation. Kim Bennell– Stressfrakturer. Svein Nilsson– Brusk og bruskskader. Fysiologiske og epidemilogiske aspekter. Eirik Solheim.– Workshops patellofemorale smerter (PFA) og stressfrakturer (35 minutter + 5 mi-

nutter x 4)

Søndag 2. februar

– Behandling av fokale leddbruskskader – i dag og i morgen.Eirik Solheim

– Presentering av en utøver. Diskusjon om bruskskader ogetiske aspekter.

FRIE FOREDRAG

Sendes til: Forskningsrådet v/May Arna Risberg,NIMI Ullevaal Stadion, Pb. 3843 Ullevaal Stadion,0805 Oslo innen 04.01.03.De to beste foredragene honoreres med kr. 2000,-.

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 224

Moderne idrett har temmelig hemningsløst tatt i bruk ulike for-mer for teknologi.Disse kan dels utvikle helt nye idrettsgrener ogdels forbedre prestasjonene i eksisterende grener (4). I prinsip-pet dreier det seg om tre hovedformer for såkalt prestasjons-teknologi:1) Utstyr som «forlenger og utvider kroppen»,slik som fallskjerm,

sykkel og kajakk. Her skjer det stadige innovasjoner, individuelltilpasning, råere prestasjoner og større opplevelser.

2) Endring av kroppens overflate og fremtoning. Den «slipes ogbygges» via slanking, fettsuging, kroppsskulptur, trening og kles-drakt. Dette ser man spesielt i kraftidretter, i bodybuilding, iestetiske idretter og i fitness-øvelser.

3) Endringer av kroppens indre, dens kjemi, fysiologi og funksjon.Dette skjer via ernæring, dopingmidler, høydehus osv. Dennemåten å endre kroppens funksjonsevne på kommer ekstremttil uttrykk i mulighetene ved såkalt gendoping. Gendoping kanbrukes dels til å modifisere eksisterende utøveres presta-sjonsevne og dels å «konstruere» helt nye genmodifiserte ut-øvere. Det første skritt på veien til kloning av menneskerskjedde nylig i USA, og i horisonten lurer også klonede topp-utøvere (5).

I 1997 uttalte den kjente kanadiske genforskeren Claude Bou-chard i et foredrag under European Congress of Sport Sciencesi København at man var ved gjennombruddet når det gjelderidentifisering av utholdenhetsgenene. I forlengelsen av det storegenomprosjektet vil en rekke idrettsrelevante gener etter hvertkunne identifiseres (1).Det betyr at idrettslig talent vil kunne iden-tifiseres mye tidligere og sikrere enn før. Da vil ærgjerrige forel-dre kunne komme til å stå i kø for å genmanipulere frem vid-underbarn og idrettstjerner.Selv om genmanipulering blir forbudti en rekke land, kanskje de fleste, vil det alltid finnes klinikker ogforskningsmiljøer som vil spesialisere seg på dette. Det etiskeproblem blir da om man skal straffe foreldrene, det er jo de somer «skurkene», men la barna få konkurrere. Eller skal man straffebarn slik at de ikke får konkurrere selv om de i sannhet kan si«Men jeg er jo født sånn, jeg har ikke gjort noe galt». Dette rei-ser etiske dilemmaer av ny type. Nå viser det seg at identifiseringog manipulering av idrettsrelevante gener er vanskeligere ennBouchard trodde.Ved European Sport Congress i Køln i 2001fremholdt han at veien ennå var lang og at det kanskje ville gå etpar generasjoner før man ved genmanipulering av embryo kankonstruere de perfekte idrettsutøvere. Men det finnes andre ogmer nærliggende former for gendoping.

I den danske dopingrapporten,der den kjente fysiologen BengtSaltin er en av forfatterne, skisseres tre måter man kan genmo-difisere voksne utøvere på (6):1) Direkte innsprøyting av gen i muskler – en del muskelfibre vil

ta opp genet og bli modifisert.2) Ved hjelp av virus hvor arvematerialet i viruset er erstattet

med nytt kunstig.3) Ved at celler tas ut av kroppen, tilføres kunstig gen og settes

inn igjen.Disse formene for doping kan man antagelig ikke avsløre. Og definnes kanskje allerede i bruk i dag. Det betyr at man vil kunneutvikle en sterkere tennisarm eller et bedre satsbein.

En annen mulighet er knyttet til kloning. Forskere står i kø forå være først ute.Og når teknologien er der lar den seg ikke avopp-finne, like lite som atomteknologien. Betyr det at vi i fremtiden viloppleve et 100 meter felt av klonede utøvere, med lik biologi ogderfor et testlaboratorium for å studere hvordan påvirkninger fraomgivelser,trening,oppvekst,ernæring,mentale teknikker osv. inn-virker på prestasjon? Vil vi få patent på idrettsgener, for eksempelsprintere med Maurice Greene - gener eller Michael Johnson -gener? Vi aner lite om hvordan utviklingen vil gå (3). Og vi vil ståoverfor nye og kompliserte etiske problemer.

Jeg vil hevde at gendoping i idrett er forkastelig av samme grunnsom bruk av anabole steroider og tradisjonelle dopingmidler erforkastelig (2). De er urettferdige, ofte skadelige, forbudt i idrettog de skal brukes på syke mennesker og ikke på friske. Antage-lig må man utvikle helt nye metoder i kampen mot gendoping,der man ikke bare tester utøvernes kropp, men også systemetrundt utøverne. Både medisinsk støttepersonell, forskere og la-boratorier må antagelig kontrolleres.Kampen mot doping er utro-lig viktig,men det blir en lang kamp og en særdeles vanskelig kamp.Men kanskje er det likevel grunn til en viss optimisme på lang sikt.Noen av verdens ledende genforskere hevdet under en WADA-konferanse i vår at avsløring ikke er utenkelig når forskerne førstkaster seg over problemet. Men da må det ha betydning utenfortoppidrettens noe snevre rekker.

Litteratur1. Bouchard C, Malina RM, Pérusse L. Genetics of fitness and physical

performance. Champaign. Illinois: Human Kinetics, 1997.2. Hoberman J. Mortal engines.The science of performance and dehu-

manization of sport. New York:The Free Press, 1992.3. Longman J. Someday soon, athletic edge may be from altered genes.

Pushing the limits.A special report. New York Times. May 11, 2001.4. Ravn J, Hansen L. Sport og teknologi. København:Teknologinævnet.

Forlaget Thorup, 1994.5. Robertson J. The question of cloning. I McGee G (Ed.), The human

cloning debate. Berkeley: Berkeley Hills Books, 2000: 42-57.6. Udvalget vedrørende doping i Danmark. Profilen. Doping i Danmark.

En hvidbog. København: Kulturministeriet, 1999.

Gunnar BreivikNorges idrettshøgskole

Gendoping og fremtidens toppidrett

Ny dopingliste fra 1. januar 2003Den internasjonale olympiskekomité (IOC) og Verdens antidopingbyrå (WADA) har utarbeidet enny internasjonal dopingliste gjeldene fra 1. januar 2003.Norges Idretts-forbund og Olympiske Komités (NIF) dopingliste tilpasses de en-dringer som fremkommer på den internasjonale dopinglisten.

Komplett oppdatert liste blir lagt ut på www.dopinglisten.no nårdenne trer i kraft. IOC/WADAs internasjonale dopingliste gjeldenefra 1. januar 2003 er tilgjengelig på www.wada-ama.orgKilde: www.idrett.no

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 2 25

Loland: - Jukserne er gratispassasjererProfessor Sigmund Loland ved Norges idrettshøgskole er i disse dager utemed ny bok om idrett og etikk i samarbeid med Idrettsforbundet. - Juksernenyter godt av fellesskapets goder uten selv å bidra. De er gratispassasjerersom søker eksklusive fordeler som bryter med fellesreglene. Men kanskje blirjukserne i idretten oftere tatt enn for eksempel uærlige næringslivsledere?Med tilskuere, dommere,TV og kontrollvirksomheter tett på, er det tøft åkomme seg unna med fusk, sa Loland på Idrettens Etikkseminar.

«Fairness og redelighet - gammeldags moralisme eller et aktuelt ideal?» var tema for Lolands innspill.

OM BOKENDen organiserte idretten har et stort omfang i det norske samfunnet. Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) erNorges største organisasjon, og engasjerer over halvparten av norske barn og unge under 15 år og tre av ti voksne. I tillegger nordmenn svært interessert i toppidrett. Store TV-sendte arrangement med norske aktører ligger på topp i de fleste se-erstatistikker. Kan vi forsvare idrettens sentrale stilling i det norske samfunnet? I tilfelle ja: hvordan? Hvilke normer og verdierlærer barn og unge i idretten? Og hvilke normer og verdier bør de lære? Hvilket verdigrunnlag bygger konkurranseidrettenpå? Er verdigrunnlaget godt nok? Hvordan kan vi begrunne dopingforbudet i idretten? Holder begrunnelsene mål? Spørsmålom idrettens normer og verdier er spørsmål om idrettens etikk. Og det er slike spørsmål denne boka handler om.

Sigmund Loland:Idrett og etikk – en innføring80 siderPris kr 200,- ISBN 82-7286-123-2Kan bestilles på www.idrettsbutikken.no

- PLAY FAIR - PLAY CLEAN - PLAY TRUENIF har utarbeidet konseptet PLAY FAIR - PLAY CLEAN - PLAY TRUE som ett av flere plan-lagte tiltak i henhold til strategisk plan «Fra ord til handling 1998 – 2010», vedtatt av Idretts-styret 19. august 1998.

Ett av våre mål er å nå ungdom med informasjon om kosthold, kosttilskudd og dopingmidler.

Informasjon om doping er i høyeste grad aktuelt. I denne forbindelse ønsker vi å fokusere påPLAY FAIR i idretten og samfunnet.Vi ønsker at alle skal tenke over hva som menes med playfair, play clean og play true. Formålet er å oppnå ærlighet.

På www.antidoping.no finner du fakta, skadevirkninger og spørsmål knyttet til temaene PLAY FAIR - PLAY CLEAN - PLAY TRUE.

Boken utgis på Akilles - idrettens eget forlag. Akilles er en avdeling i Norges Idretts-forbund og Olympiske Komité som har ansvaret for ulike typer produksjoner.Har du ideer om bøker vi burde lage, hører vi gjerne fra deg!

Akilles, Serviceboks 1, Ullevaal stadion,0840 OSLO

Kilde: www.idrett.no

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 226

KursvirksomhetI september 2001 forsøkte vi å arrangereet kurs med fokus på fysisk aktivitet oghelse.Vi hadde da satt sammen et megetsolid kursprogram med tidsaktuelle oggode foredrag. Derfor var skuffelsen storda vi konstaterte at påmeldingene var forfå til at vi kunne bære kurset økonomisk.Markedsføringen for kurset var god,og gikkvia Tidsskriftet sykepleien i tillegg til at enrekke sykehusavdelinger ble tilskrevetdirekte.

Vi arrangerte i april 2002 et kurs medfokus på ulike aspekter ved akutte skaderinnen idrett.Vi sørget for å ha foredrags-holdere med gode meritter innen idretts-medisin,og kursprogrammet fremsto etterhvert som ganske spektakulært. Omtrent80 entusiastiske sykepleiere deltok. Viklarte å skaffe tre sponsorer (Pfizer, Reh-band og Norsk Sykepleietjeneste) somkom med viktige økonomiske bidrag, ogforeningen satt igjen med et nyttig økono-misk overskudd fra kurset. Foreningen fikkmed dette kurset en god start.

Det er åpenbart at alt som bærer pregav å være akutt, har bred tiltrekningskraft.Det virker antakelig mer nyttig i det dag-lige arbeidet. Sykepleierforeningen synesdet er betenkelig at kunnskap om fysiskaktivitet og helse skal være så vanskelig å

få oppslutning omkring. Det er dessverrevanskelig for sykepleiere å dokumenterenytten av kurs om fysisk aktivitet og helse,og dermed får de verken nødvendige fri-dager eller økonomisk støtte til å delta påslike kurs.Vi ser at vi har en jobb å gjøre iforhold til å trekke sykepleierne inn i detforebyggende helsearbeidet,spesielt innen-for fysisk aktivitet og helse. Sykepleierne ertett på pasientene ved svangerskaps-kontroll, på helsestasjonen, i skolehelse-tjenesten, på sykehusavdelingenen og ieldreomsorgen. Får de nødvendig kunn-skap, kan de påvirke store folkegrupper.

Aktiviteter fremover1. Vi ønsker å arrangere temakvelder for

sykepleiere fra forskjellige grener av syke-pleiefaget. På disse kveldene skal f. eks.psykiatriske sykepleiere lære noe omeffekten av fysisk aktivitet og helse til sinpasientgruppe. Et annet eksempel er åtilby jordmødre opplæring i hvordangravide kan drive fysisk aktivitet. Mulig-hetene er mange, og det krever for-holdsvis lite resurser å arrangere. Pådisse kveldene har vi gode muligheter tilå fremme våre hjertesaker.Vi ønsker årette oss mot sykepleiere som har nytteav kunnskap om fysisk aktivitet og helsegjennom jobben og på fritiden. Det er

foreløpig uklart hvilken rolle sykepleie-ren kan spille i helseteamene rundttoppidretten, men det kan kanskjekomme etter hvert. Disse temakveld-ene vil vi arrangere omtrent fire gangerpr.år på Toppidrettssenteret i samarbeidmed andre sykepleierforeninger.

2. Vi vil utvide arbeidet i å rekruttere med-lemmer til foreningen. Det er kun noenfå uker siden vi begynte dette arbeidet,men det har allerede gitt gode resul-tater. Foreningen burde ha et solidpotensial for å bli en stor forening medmange medlemmer.

3. Ved årets høstkongress deltok omtrentti sykepleiere med svært ulik bakgrunn.Det ble dessuten avholdt styremøte ifaggruppen. Der ble det diskutert i hvil-ken retning vi ønsker å drive foreningen,og i hvilken del av det idrettsmedisinskelandskapet vi ønsker å plassere oss. I2003 vil vi generelt forsøke å skapeinteresse for sykepleiere for fagfeltet.Konkret vil dette si at vi arrangerer kurssom beskrevet tidligere for sykepleiereinnen forskjellige grener av sykepleie-faget. Felles for kursene vil være et klartfokus på sammenheng mellom fysisk ak-tivitet og helse. Det er altså ikke slik atvi planlegger å gå leger eller fysiotera-peuter i næringa som behandlere, menvi vil likevel gi sykepleierne en generellinnføring i idrettskader slik at de stårbedre rustet til å forebygge disse.Dess-uten er det viktig å gi sykepleierne enforståelse av det begrepsapparatet sombenyttes i det idrettsmedisinske miljøet.Faggruppens visjoner og målsetting kor-rigeres etter hvert som vi gjør nyeerfaringer.Vi er i en oppstartfase hvor vitror det er viktig å være våkne for nyeideer som over tid kan gjøre oss til vik-tige brikker innen norsk idrettsmedisin.

Aktivitetsrapport

Faggruppe for sykepleiere i aktivitets- og idrettsmedisin

InnledningI 2002 har Faggruppe for sykepleiere i aktivitets- og idrettsmedisin blitt formalisert.Vihar hatt generalforsamling som stemte frem et styre, og nødvendige vedtekter har blittformulert og godkjent. Styret er valgt for to år, og består nå av:

Ingrid Aase Bahr, leder Daglig leder ved ToppidrettssenteretChristian Mørdre, nestleder/sekretær Sykepleier ved ToppidrettssenteretStein-Ivar Delsbek, kasserer Avd. sykepleier ved ortopedisk avd. UUSVibeke Ortun, styremedlem Ass. oversykepleier ved ortopedisk avd. UUSIngvild Areklett, styremedlem Sykepleier på Volvat medisinske senterMette B. Larsen, varamedlem Sykepleier ved ortopedisk avd. UUSAamund Amdahl, varamedlem Spes. sykepleier ved Sentralsykehuset i Elverum

Informasjon og medlemskapAlle henvendelser rettes til nestleder ogsekretær Christian Mørdre. Innmeldings-avgiften er relativt beskjeden (kr. 300,-) oginkluderer også abonnement på NorskIdrettsmedisin. Vi i faggruppen er takk-

nemmelige for kommentarer og spørsmålfra alle interesserte.Det er sikkert noen avNIM’s faste lesere som stiller spørsmål vedhvilken rolle sykepleierne ønsker å innta,og det er veldig nyttig for oss å komme idialog med eventuelle kritiske røster.

Kontakt Christian Mørdre på Toppidretts-senteret på e-post:[email protected]

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 2 27

Saker:1. Åpning ved leder Anders Walløe

2. Valg av dirigent: Sverre Mæhlum

3. Styrets årsberetning: Framlagt av leder. Godkjent. Regnskapet er ikke som budsjettert pga. en del utestående fordringer. Disseforventes å gå i balanse etter innbetalinger etter generalforsamlingen.

4. Regnskap, revisjonsberetning og budsjett ved Terje Halvorsen: Årets underskudd er kr. 143.000,-. Dette skyldes utbetalingersom i nær framtid skal returneres fra bl.a. NIM og FFI. I tillegg ligger utgifter til bl. a. styret ved Høstkongressen 2001 og 2002på utgiftsiden. Dette er betydelig høyere enn budsjettert. Sum eiendeler er 512.000,.Revisjonsberetningen ble framlagt av Halvor Bævre. Ingen skatteplikt på gevinst av fondssalg i foreningen. Regnskapet god-kjent. Budsjettet for 2003 har et overskudd på 27.000,-. Det er mulig at Idrettsskadeboken generer ekstra inntekter i 2003.Godkjent med disse tilføyelser.

5. Fastsettelse av medlemskontingent ved Terje Halvorsen: Uendret på kr. 490,-

6. Årsberetning og regnskap for Norsk Idrettsmedisin ved redaktør Odd-Egil Olsen: Egen utgivelse av NIM med lege-middelreklame til legene.Faggruppen fungerer bra.Det er inngått kontrakt med nytt trykkeri.Overskudd:kr.186.000,-.Budsjettetmå godkjennes av Fellesstyremøtet i april. Ove Talsnes har tilsyn med regnskapet. Dette ble godkjent.

7. Årsberetning Forskningsfondet ved leder Fredrik Bendiksen:Regnskap fra 2001 er godkjent i alle instanser.Resultat kr.41.000,.Det foreslåes at Vitalpris pengene administreres direkte fra Vital til vinnerne. Hvis prisen ikke deles ut, foreslåes at pengenegår direkte til foreningens regnskap. Sum egenkapital 1,1 mill. May Arne Risberg er tildelt kr. 30.000,- i forskningsmidler.Taestil etterretning.

8. Årsberetning lokalfora: Oslo,Trøndelag og Mjøsegnen har levert årsberetning.

9. Forslag til lovendringer (Ingen innkomne pr. 18.09.02)

10. Valg:a: Knut Fjeldsgaard og Agnar Tegnander ble valgt til nye varamedlemmer da Ove Austgulen og Morten Finchenhagen ikke

ønsket gjenvalg. Harald Jodalen og Agneta Vikman rykker opp til styremedlemmer.b: 1 medlem til redaksjonskomiteen for Norsk Idrettsmedisin: Gjenvalg på Ingunn Rise.c: 3 medlemmer til valgkomiteen: Gjenvalg på alle.d: 1 medlem til forskningsfondets styre: Lars Engebretsen gjenvalgt.e: 1 medlem og et varamedlem til etisk råd: Gjenvalg.f: 2 medlemmer til NIMFs kvalitetsutvalg: Steinar Sulheim og Geir Andreassen ble valgt.g: 1 medlem til NIMFs autorisasjonskomite: Gjenvalg på Halvor Bævre.h: Revisor og vararevisor : Ny revisor ble valgt Stein Tyrdal.

11. Innkomne forslag: Forslag om at dopingkontrollen ved autorisasjonen Idrettslege NIMF administreres via Nycomed og NIF.Forslag at Høstkongressen kan slåes sammen med møtet i for eksempel Norsk Artroskopiforening. Styret skal diskutere dette.

Årsmøte/GeneralforsamlingNorsk Idrettsmedisinsk Forening 2002

Sted: Radisson SAS Royal Garden Hotel,TrondheimTid: Lørdag 2. november 2002 kl. 16.00-18.00

KNUT JÆGER HANSENLeder FFI. Går nå inn i sitt 9. år istyret. Fysioterapeut, spesialist iidrettsfysioterapi og manuell te-rapi. Hovedfagstudent NIH. Mang-eårig leder av fysioterapien påNIMI og nå fungerende daglig le-der. Jobbet som fysioterapeut ogfysisk trener for damelaget BSK ogvært engasjert som fysioterapeut

under to sommer OL.Tidligere trener i friidrett på interna-sjonalt nivå. Ettertraktet foredrags / kursholder blant både le-ger og fysioterapeuter.

MAY ARNA RISBERGNestleder / kurskomité. Utdanneti Oslo 1986. Pedagogikk mellom-fag og lederutdanning for helse-personell.Doktorgrad i 1999 medtittelen «Evaluation of knee func-tion after ACL reconstruction».Praksis fra sykehus, poliklinikkar-beid og privat praksis, de to sisteårene tilknyttet Kompetansesen-

ter for Klinisk Forskning, Ullevål sykehus. Postdoc stipendiat,Norges Forskningsråd. Hovedforskningsområde er effekt avrehabiliteringsprogram etter ACL operasjoner og studier avmekanismer for utvikling av dynamisk stabilitet etter uliketreningsprogram etter ACL-skader.

TERJE L.TOFTENKasserer. Utdannet i Tyskland1980. Har i tillegg utdanning innenøkonomi og administrasjon. Job-ber i gruppepraksis. Har vært dag-lig leder av en BHT i tre år, og erfortsatt engasjert innenfor arbeids-medisin på deltid. Hovedinteres-sen aktivitetsmedisin og trenings-terapi. Vært tilknyttet volleyball på

elitenivå i Norge både på dame og herresiden, en kort peri-ode også med landslag. Flere år med tilknytning til fotball i 2.divisjon og idrettsutøvere på lokalt plan. Foredragsholderbåde for utøvere, trenere og i arbeidslivet.

ODDVAR SKRAMSTADSekretær. Utdannet i Bergen 1979.Medeier i privat institutt, har jobbetmed lag innen fotball og volleyball.For øyeblikket fysioterapeut forWorld-Tour i sandvolleyball iStavanger. Leder for Stavanger-kongressen, sitter i styret på 6. året.

JORUNN YTREFJORDStyremedlem / kurskomité. Utdan-net i Oslo 1973. Idrettsfysiotera-peut FFI. Sittet som styremedlemFFI siden 2000. Jobber i gruppe-praksis på Voss og aktiv innen be-handling og forebygging av idretts-skader gjennom klinisk arbeid ogforedrag / kurs, spesielt relatert tillangrenn, skiskyting og fotball. I til-

legg vært styremedlem / nestleder i Hordaland idrettsmed-isinske forum.

BJØRN FOSSANStyremedlem / kurskomité. Utdan-net i Oslo 1977. Spesialist i idretts-fysioterapi og manuell terapi. Job-ber til daglig som sjefsfysioterapeutved helseavdelingen på Topp-idrettssenteret / Olympiatoppen.Lang erfaring som fysioterapeut forlag og utøvere innen mange for-skjellige idretter på elite og lands-

lagsnivå. Engasjert som fysioterapeut og ansvarlig for koordi-nering av fysioterapitjenestene under flere OL. Ettertraktetforedragsholder både blant leger og fysioterapeuter.

CHRIS J. DRUMMONDStyremedlem / kurskomité / net-tansvarlig. Utdannet i Oslo 1996.Jobber til daglig ved MensendieckKlinikken Fysioterapi AS,Volvat Me-disinske Senter AS og aktiv i Topp-idrettssenterets Helsepool. Jobberaktivt som fysioterapeut med utø-vere og lag på høyt nivå.

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 228

FFIs styre 2003

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 2 29

ANDERS WALLØELeder NIMF, tidligere kasserer.Går inn i sitt12. år i styret. Utdannet i Bergen og Oslo.Spesialist i generell kirurgi og ortopedi,doktorgrad 1979. Seksjonsoverlege vedortopedisk avdeling, Ullevål sykehus fra1997. Har hatt ansvar for spesialitetskurs iortopedisk onkologi og infeksjoner fra1992. Særlige interesser innen disse felter

og traumatologi. Forfatter av artikler, foredrag og lærebokska-pitler innenfor de samme områdene.Tidligere aktiv jolleseiler.Senere mosjonsløping og lederansvar for svømmerne i Ber-gen. De siste to årene med i støtteapparatet til «LYN».

JON OLAV DROGSETSekretær. Overlege ortopedisk avdeling,St. Olavs Hospital i Trondheim fra 1997.Ansatt ved Rosenborg Sportsklinikk. Spe-sialist i generell kirurgi og ortopedi, Idretts-lege NIMF.Tidligere styremedlem og for-mann Trøndelag idrettsmedisinske for-ening. I NIMF styre siden 1999. Værtlaglege Trondheims Ørn Fotball, landslags-

lege langrenn, leder dopingkontrollgruppen Lillehammer OLog dopingsjef ski VM i Trondheim. Nasjonale og internasjonalepublikasjoner, hovedsakelig i kirurgiske emner.Aktiv i langrennog fotball; økende interesse for golf.

TERJE M. HALVORSENKasserer. Overlege ved NIMI, ansatt siden1994. Spesialist i fysikalsk medisin og re-habilitering, Idrettslege NIMF. Under ut-danning til Bedriftsøkonom BI. Leder forIdrettsmedisinsk forum for Oslo og Akers-hus 1993-96, styremedlem/kasserer NIMFsiden 2000. Lege LYN fotball 1995-97,Norges Håndballforbund (herrelandsla-

get) 1998-2001,Asker damefotball 2000- , Norges Håndball-forbund (damelandslaget) og medisinsk ansvarlig siden 2001.Hovedtrener Bærums Verks fotball jenter `88 siden 1995.

AGNETA VIKMANStyremedlem.Utdannet i Oslo 1987.Kon-sernoverlege i Storebrand fra 1997 (or-ganisasjonsendring til Adviso AS 2000). Bi-stilling som bedriftslege ved Den NorskeOpera. Spesialist i arbeidsmedisin, Idretts-lege NIMF. Innvalgt i NIMF som varamed-lem i 2001, styremedlem i 2002.Tidligereaktiv elitespiller i håndball, de siste åreneaktiv golfspiller.

OVE TALSNESStyremedlem.Overlege i ortopedisk kirurgived Sentralsykehuset i Hedmark, Elverum.Bistilling universitetslektor medisinske fa-kultet UiO. Leder Mjøsegnen Idrettsmed-isinske Forening 1996-2002. Styremedlemi NIMF siden 2000, fra 2002 ansvar for tids-skriftets økonomi. Friidrett som interesseog vært landslagsutøver på mellomdistanse

1986-93. Lege for landslaget i friidrett 1994-2000, medisinskansvarlig Norges Friidrettsforbund 2000-2002.

HARALD JODALENStyremedlem. Utdannet i 1990. Første-amanuensis UiO, spesialist i allmennmed-isin. Idrettslege NIMF.

CECILIE P. SCHRØDERStyremedlem. Utdannet ernæringsfysiolog1981, senere ortopedisk kirurg. OverlegeLovisenberg Diakonale sykehus. Ernærings-veiledning for toppidrettsutøvere fra 1981.Dopinglege Lillehammer OL. Lege i OL-troppen Atlanta 1996 og Sydney 2000.

KNUT FJELDSGAARDVaramedlem.Assistentlege ved Haraldsplassdiakonale sykehus. Under utdannelse til or-topedisk kirurg.Arbeidet åtte år ved Bergenlegevakt.Trinn 1 og 2 idrettsmedisinske kurs.Laglege for norske ishockeylandslaget siden1988. Redaktør i Norsk ortopedpost fra2001. Fotball og ishockey i Vålerenga. Delta-ger OL Lake Placid ishockeylandslaget 1980.

AGNAR TEGNANDERVaramedlem. Utdannet i Bergen og Trond-heim 1989.Assistentlege kirurgisk avdeling,St. Olavs Hospital i Trondheim. Doktorgradinnen emnet hofteleddsdysplasi. Arbeiderved Rosenborg Sportsklinikk. Forsker påskader i kvinnefotball.Under utdanning i or-topedi.Tidligere lege for Trondheim Ishoc-keyklubb og Trondheims-Ørn damefotball.

Lege for kvinnelandslaget i fotball 1995-2000, og U21 mennf.o.m. 2002.Tidligere elitespiller i håndball.

NIMFs styre 2003

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 230

ODD-EGIL OLSENRedaktør av Norsk Idrettsmedisin. Utdannet fysioterapeut i Oslo 1994, og har hovedfag i fysiskaktivitet og helse. Spesialist i rehabilitering med fordypning i ortopedisk fysioterapi MNFF. Jobbersom stipendiat ved Senter for idrettsskadeforskning ved NIH, med forskning primært rettet motforebygging av idrettsskader i juniorhåndball.Tidligere aktiv langrennsløper, og har også drevet medorientering og løping.

HÅVARD MOKSNESRedaksjonssekretær. Utdannet i Oslo 1998. Jobber som fysioterapeut ved NIMI. Primært opptattmed rehabilitering etter idrettsskader, aktiv opptrening og allmennfysioterapi. Deltar jevnlig i under-visning for fysioterapistudenter og idrettslag i Oslo-området. Fysioterapeut Romerike Fotball 1999-2002. Har spilt fotball for Fredrikstad og på gutte- og juniorlandslag.

INGUNN RAGNHILD RISERedaksjonsmedlem. Overlege ved nevrokirurgisk avdeling på Rikshospitalet, er for tiden i fødsels-permisjon. Spesialist i nevrologi og snart i nevrokirurgi. Medisinsk doktorgrad i nevrokirurgi. Idretts-lege NIMF. Tidligere håndballspiller og har ca. 70 landskamper for Norge.

Bjørn Fossan og Cecilie P. Schrøder, redaksjonsmedlemmer, er presentert under FFI og NIMF styrene.

NIMs redaksjon 2003

LokalforeningeneDet utføres viktig idrettsmedisinsk arbeid rundt om i lokalforeningene.

Noen er aktive og arrangerer kurs / kveldsmøter og styremøter.Andre ligger nede, mens noen er på gang til å starte opp.

Ta kontakt med det lokale styret hvis du ønsker.

Oslo og AkershusNikolai Paus GrovaBrenneveien 30 a, 1339 VøyenengaTlf.: 92040692, 67809400E-post: [email protected]

HordalandFrode ArnøyBirkebeiner FysioterapiNye Sandviksvei 15, 5003 BergenTlf.: 55316756

MjøsegnenHalvor Bævre, lederKraby, 2850 LenaTlf.: 61157309 (a), 61163525 (p).Mob 91546299E-post: [email protected]

Nord-NorgeLeif Røssås, lederPb. 2034, 9497 HarstadTlf.: 77000900.Mob: 91689846E-post: [email protected]

TrøndelagTorgeir Fjermestad, lederRanheim legesenter, 7056 RanheimTlf.: 73825800. Mob: 95263614E-post: [email protected]

ØstfoldÅge Normann Hanssen, lederLegene på Kongens torv,Torvgt 59, 1632 FredrikstadTlf. 69304700 (a)E-post: [email protected]

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 2 31

Fellesreise til ACSM’2003 San Francisco27. mai – 1. juni 2003

I anledning ACSM i San Francisco 27. mai – 1. juni 2003 har vi igjen gleden av å arrangere fellestur.

GENERELT ACSMMøtet starter onsdag 28. mai kl 08:00, og avsluttes lørdag den 31. mai kl 17:00.

For fly / innkvartering, kontakt snarest: [email protected] Du kan også ta kontakt med oss via vår web side: http://www.cic.asFor påmelding til kongressen, og faglig program, se web-siden: http://www.acsm.org

REISERUTEDet blir utreise fra Oslo med Lufthansa til San Francisco via Frankfurt om morgenen den 27. mai med ankomstSan Francisco på ettermiddagen samme dag. Retur fra San Francisco den 1. juni på kvelden, med ankomst iOslo på kvelden den 2. juni. Transport fra flyplass til hotell og tilbake til flyplassen er inkludert påfellesavreisene. Ved andre ønsker/behov, tilpasser vi naturligvis reiseopplegget.

INNKVARTERINGVi kan tilby innkvartering på hoteller av god standard – enten gode mellomklasse hoteller eller førsteklasseshoteller, og alle har sentral beliggenhet i San Francisco med lett aksess til Moscone Convention Centre derkongressen holdes. Hotellene er offisielle kongresshoteller.

TURPRISERTurpriser vil inkluderer fly Oslo – San Francisco t/r med Lufthansa, transport flyplass – hotell t/r med assistanseved ankomst, 5 netter i enkeltrom på hotell med frokost. I tillegg kommer, flyskatter, avbestillingsforsikring samtevt. reiseforsikring. Ta kontakt for tilbud.

PÅMELDINGFOR KOMPLETT TILBUD PÅ FELLESTUR TIL ACSM’2003, VENNLIGST FYLL UT OG RETURNERSVARSLIPP SNAREST TIL :

C I C Gruppe & Spesialreiser asv/Mari GreniPostboks 5123 Majorstuen0302 OsloFax: 22 59 19 81Tlf: 22 59 19 80e-mail: [email protected]

JA – jeg ønsker å motta komplett tilbud fra C I C vedr. ACSM’2003 i San FranciscoJA – jeg vurderer å ta med ledsager

Navn:……………………………………………. Tlf::……………………………….………………

Arbeidssted:…….………………………………. Fax:………………………………………………

Adresse:…………………………………………. E-mail:……………………………………………

Postnr/sted:………………………………………

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 232

ANTIDOPINGSEMINAR FOR LEGER,FYSIOTERAPEUTER OG ANNET STØTTEPERSONELL

7. MARS 2003Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) arrangerer antidopingseminar 7. mars 2003. For å bli autorisert som Idretts-lege NIMF og som Idrettsfysioterapeut FFI må man ha gjennomført dette kurset.

Målgruppe:– Leger som arbeider med idrettsmedisin/aktivitetsmedisin og som ønsker å bli autorisert som Idrettslege NIMF.– Fysioterapeuter som ønsker å bli autorisert som Idrettsfysioterapeut FFI (vedtatt krav om gjennomført antidoping kurs for

godkjennelse som idrettsfysioterapeut).– Andre leger, fysioterapeuter og støttepersonell som er tilknyttet landslag eller idrettslag som ønsker opplæring i antidoping

arbeid.

Kursets målsetting• å gi deltakerne en grundig teoretisk og praktisk innføring i dopingkontrollen slik at de kan bistå utøvere som ledsagere under

kontrollen og peke på eventuelle uoverensstemmelser i henhold til prosedyrene • å gi en innføring i medisinsk støttepersonells oppgaver i forbindelse med antidopingarbeidet • å gi kunnskap om hvor man kan søke ytterligere informasjon i forbindelse med antidopingarbeidet• å gi økt kunnskap om bl.a. dopinglista, dopingbruk- og brukermiljøer og analysemetoder

Kursramme:Kurset er på 12 timer og gjennomføres som en kombinasjon av teori og praksis. Gjennomføring av praktisk dopingkontroll eren del av seminaret.

Kursansvarlig:Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) Avdeling for etikk og antidoping.

Kurssted: OsloKursavgift: Kr.1200,- inkluderer kursmateriell og lunsj / bevertning Påmeldingsfrist: 21. februar 2003. Begrenset antall.Påmelding til: [email protected]ørsmål om kurset kan rettes til Gunnvor Aase Hole, NIF, tlf. 21 02 90 72

Nytt fra Autorisasjonskomiteen FFIFra 1/1-03 innføres et nytt krav til Autorisasjonen Idrettsfysioterapeut FFI.

Man har i lengre tid arbeidet med å få til et passende kurs om doping for oss fysioterapeuter, og nå er dette kurset klart. Kurs-arrangør er NIF (se kursplan over).

Kommentar til praksisdelenPraksisen gjennomføres som en del av det teoretiske kurset, der man i løpet av kurset arrangerer "fiktive" kontroller. Man funge-rer ikke da som kontrollør, men følger kontrollen med gitte oppgaver og veiledes underveis av erfarne dopingkontrollører. Dettegir god og viktig læring for kursdeltagerne. Prøvene sendes ikke til analyse, men gjennomføres etter gjeldene regler og prosedyrer.Hensikten er å bevisstgjøre fremtidige ledsagere i alle sider ved dopingkontrollen.

Vi får stadig spørsmål om Autorisasjonskravene og siden det er lenge siden disse har stått på trykk gjentar vi dem her:

1. Medlem av FFI.2. Minst to års praktisk erfaring som fysioterapeut knyttet til idrettslag eller arbeid ved idrettsmedisinsk klinikk.3. Fullført universitetskurs trinn 1 og trinn 2 i idrettsfysioterapi.4. Fullført etterutdanningskurs i manuell terapi.5. Fullført kurs i Medisinsk treningsterapi.

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 2 33

No. Side 1ste forfatter Artikkel

1 3-6 Hansen IS Den fysiske prestasjonspyramiden i forhold til langrenn1 7-9 Moksnes H Erfaringer med trening av adduktorrelaterte lyskesmerter ad modum Hölmich1 10-12 Grimsmo J Senter for idrettsskadeforskning – et enestående løft for norsk idrettsmedisin1 13-15 Olsen OE Kan kampen mot doping innen idretten vinnes? 1 17-18 Lindland M FFIs Vinterseminar på Kvitfjell 25.-27. januar 20021 19 Drogset JO Kneleddsinvaliditet og forsikring1 20-21 Grimsmo J Reduserer screening risiko for plutselig død i idrett?

2 5-7 Lereim I Rapport fra helseteamet vinter-OL 2002, Salt Lake City2 8-10 Wold BHF Hamstringsskader i fotball2 11-13 Andersen TE Hamstringsskader kan reduseres med opptil 80% hos fotballspillere2 15-17 Solberg EE Referat fra Svensk Idrettsmedisinsk Forenings vårmøte 10.-12. mai 20022 20-22 Holme I Kvalitetskriterier i intervensjonsstudier2 23-24 Mørdre C Kurs i idrettsmedisin for sykepleiere. Akutte skader innen idretten, april 2002

3 3-7 Aadland A Fysisk aktivitet og helse – nytt fra Sosial- og helsedirektoratet3 9-13 Myklebust G Fremre korsbåndskader – Rehabilitering med hovedvekt på nevromuskulær trening3 14 Risberg MA Reisebrev fra Universitetet i Delaware, Department of Physical Therapy3 17-31 – Frie foredrag til Høstkongressen 20023 33-34 Snerthammer O FFIs sommerkurs i Tønsberg 14.-16. juni3 35-36 Skog G Ultralyddiagnostikk ved lidelser i muskel- og skjelettapparatet3 37 Myklebost Å Stavgang – noe for mine pasienter? – noe for meg??

4 3-7 Torstveit MK Den kvinnelige utøvertriaden4 9-11 Stuge B Behandling av bekkenløsning4 12-15 Kardel KR Trening for gravide idrettsutøvere4 16-17 Carlsen KH Astmabehandling i idretten4 18-20 Løken S Kan man forutsi artrose etter kneskader?4 21-22 Andersen SA Anbefalingene for fysisk aktivitet

Innmelding i FFI / NIMFNavn:...............................................................................................

Adresse:.........................................................................................

Postnr. og postadresse:..........................................................

Student:..........................................................................................

Ferdig (år):....................................................................................

Melding om innmelding eller ny adresse sendes til:

FYSIOTERAPEUTER:NFF v/Kristin StormoPb. 2704 St.Hanshaugen, 0131 [email protected]__________________________________

LEGER:Marianne OlsenNycomed Pharma a/s, Pb. 205, 1372 [email protected]

6. Fullført kurs i Biomekanikk.7. Fullført Innføringskurs i forskning.8. Deltagelse på FFI kurs/ Høstkongresser minimum 150 timer

eller andre relevante kurs.9. Minimum to av følgende punkter må oppfylles:

- Engasjert foredragsholder på FFI kurs.- Foredragsholder på Høstkongressen (inkl. Fritt foredrag)- Deltatt i selvstendig arbeid/forskningsprosjekt med idretts-

relatert tema.- Skrevet en artikkel i tidsskriftet Norsk Idrettsmedisin.

For ytterligere informasjon kontakt Birger Holmberg 35545391 (p), 35506212 (a), 90121466 (mob)

Hilsen Autorisasjonskomiteen FFI

Innholdsfortegnelse for tidsskriftet i 2002

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 234

KURS

Dato: Kurstype: Sted:

240103-260103 Kurs i muskulære smertesyndromer NIMI Ullevaal, Osloog triggerpunktbehandling.

030303-070303 NIMIs årlige kursuke. NIMI Ullevaal, Oslo(se egen kursplan)

080303 Seminar for lagledere/trenere: NIMI Ullevaal, OsloForebygging og akuttbehandling av idrettsskader. Ernæring og doping.Bruk av kosttilskudd.

080503-090503 Kurs i ultralyddiagnostikk i muskel- NIMI Ullevaal, Osloog skjelettapparatet.

280703-310703 Kurs i forebygging og akuttbehandlingav idrettsskader. Norway Cup/Ekeberg

050903-060903 Kurs i undersøkelsesteknikk av NIMI Ullevaal, Osloekstremiteter for manuell terapeuter

120903 Kurs i kosthold/ernæring for dommere NIMI Ullevaal, Oslotilknyttet NIF/NOK

170903-180903 Kurs i klinisk undersøkelse av nakke – NIMI Ullevaal, Osloskulder – albu – håndledd for bedriftshelsetjenesten.

190903 Kurs i håndtering av hodeskader hos NIMI Ullevaal, Osloidrettsutøvere.

061003-101003 Grunnkurs i idrettsmedisin NIMI Ullevaal, Oslotrinn 1 for leger og fysioterapeuter.

241003 Kurs i nevromuskulær trening/kontroll NIMI Ullevaal, Oslo

311003 Kurs i ernæring, bruk av kosttilskudd NIMI Ullevaal, Oslofor farmasøyter

141103-151103 Kurs i praktisk undersøkelse av skulder NIMI Ullevaal, Oslo

211103-231103 Kurs i muskulære smertesyndromer NIMI Ullevaal, Osloog triggerpunktbehandling

Kursplan ved Norsk Idrettsmedisinsk Institutt (NIMI) år 2003

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 2 35

KURS

Du kan melde deg på kursene enkeltvis eller flere kurs.

Dato: Kursinnhold

030303 Akutte og belastningsrelaterte skulderlidelser, dag 1Diagnostikk/utredning og behandling av de vanligste akutte og belastningsrelaterte skulderplager med vekt-legging på de allmennmedisinske problemråder. Pasientkasuistikker-/demonstrasjoner. Det vil bli lagt stor vektpå trening i klinisk undersøkelse av skulder. Innføring i ultralyddiagnostikk ved skulderlidelser. Deltakerne vil fåutlevert nyprodusert video som viser undersøkelsesteknikkene.

040203 Akutte og belastningsrelaterte skulderlidelser, dag 2

050303 Ryggplager hos unge, dag 1Epidemiologi, diagnostikk/utredning og behandling. Det vil bli lagt stor vekt på trening i klinisk undersøkelseved ryggplager hos denne pasientgruppen.

060303 Ryggplager hos unge, dag 2

070303 Antidoping kurs for leger og fysioterapeuterArrangeres av Norges Idrettsforbund og Olympiske Komite. Kurset er praktisk rettet for deg som følgerlag/klubb under arrangementer/mesterskap, og det legges særlig vekt på hvordan dopingkontrollen gjennom-føres (se kursplan side 32).

080303 Seminar for lagledere og trenereForebygging og akuttbehandling av idrettsskader. Ernæring og doping. Er bruk av kosttilskudd nødvendig for åoppnå gode idrettslige resultater?

Kursgodkjennelse: Kurstimene søkes godkjent for leger (Dnlf) og fysioterapeuter (FFI).Kursavgift: kr. 1200,- per dag som inkluderer bevertning og kursmateriell (gjelder kursene 3.-6. mars).Kursavgift kr. 625,- som inkluderer bevertning den 8. mars.Kurssted: Ullevål Stadion, OsloKursleder:Terje M. Halvorsen, NIMIPåmeldingsfrist: 15. februar 2003Påmelding til: NIMI v/ Ann-Kristin Bjerke Haugen, postboks 3843 Ullevål Stadion, 0805 Oslo, telefon 23265627, [email protected]åmelding til anti-doping kurset den 7. mars til Gunnvor Aase Hole,Avd. for etikk og antidoping (NIF/NOK) på telefon 21029072,[email protected]

NIMIs årlige kursuke for leger og fysioterapeuter,trenere og lagledere i perioden 3.–8. mars 2003Formålet med NIMIs årlige kursuke er å øke kompetansen innen diagnostisering (inkludert grundigklinisk undersøkelse) og behandling av de vanligste akutte og belastningsrelaterte skulderlidelserhos alle pasienter, og ved rygglidelser hos unge. Kurs i anti-doping for leger og fysioterapeuter somutdanner seg til Idrettslege NIMF eller Idrettsfysioterapeut FFI (arrangeres av NIF/NOK). Kurs fortrenere og lagledere for alle idretter og alle nivåer; forebyggende trening, behandling av akutteskader (inkl. praktiske øvelser), kosthold, bruk av kosttilskudd, etikk/holdninger.

I D R E T T S M E D I S I N 4 • 2 0 0 236

Artikler og stoffNorsk Idrettsmedisin ønsker velkommen artikler og stoff i form av fagartikler, reportasjer, bokanmeldelser, leserinnlegg,sammendrag doktorgradsavhandlinger, referater fra kongresser, seminar og kurs etc. relatert til idrettsmedisin og idretts-fysioterapi. Oversetting av internasjonale publiserte artikler, der man forkorter artikkelen er også aktuelt. Skriv på norsk,og unngå begreper som bare er kjent for spesielt interesserte. Manuskriptveiledning kan fåes hos redaksjonssekretæren.Tidsskriftet forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt stoff i tidsskriftet i elektronisk form.Artikler i tidsskriftet representerer ikke nødvendigvis redaksjonens holdninger.

KONGRESS KALENDER

FEBRUAR10 – 14: New Orleans, LA, USA

Orthopaedic Research Society(ORS) & Annual meeting of theAmerican Academy of OrthopaedicSurgeons (AAOS)Info: www.ors.org & www.aaos.org

MARS10 – 14: Auckland, New Zealand

2003 ISAKOS CongressInfo: www.isakos.com

MAI14 – 16: Hasselt, Belgia

European Congress of Sports MedicineInfo: www.medicongress.com

28 – 31: San Francisco, California, USA.50th Annual Meeting American College of Sports MedicineInfo: www.acsm.orgFellesreise: se annonse s 31

JUNI7 – 12: Barcelona, Spania

14th International Congress of the World Confederation for Physical Therapy (WCPT)Info: www.wcpt.org

Tips oss. Denne listen er ikke fullstendig. Hjelp oss å gjøreden bedre.Tips oss om kongresser og seminar som kan væreav interesse for våre lesere, så kan vi bidra til at de kan plan-legge sin deltakelse i god tid.

Den redaksjonelle linjeRedaksjonen forbeholder seg retten til å endre på overskif-ter, lage mellomskrifter samt skrive ingresser der vi menerdet er behov for det. Dersom stoffet påvirkes i særlig gradav endringer vil disse diskuteres med forfatteren og/ellermerkes med «red.s.anmerkning».Vi må også forbeholdeoss retten til å forkorte innlegg som er for lange. Dersomikke annet er anmerket står artikkelforfatterne ansvarlig forartiklenes innhold.

ANNONSEPRISER 2003Side Sort/hvitt 4-farger1/1 5.500,- 7.000,-2/3 4.200,- 5.500,-1/2 3.000,- 4.000,-1/3 2.200,- 3.000,-1/4 1.800,- 2.500,-1/8 1.500,- 2.000,-

STILLINGSANN.: UTGIVELSESPLAN 20031/4-1/2 side: 1.000,- Utgave Matr.frist Utgivelse1/8-1/4 side: 500,- Nr. 1 01.02.03 15.03.03Prisene er eks. MVA Nr. 2 01.05.03 15.06.03

Nr. 3 01.09.03 15.10.03Nr. 4 01.11.03 15.12.03

Husk Oppdals-kursene 2003

Se program Norsk Idrettsmedisin nr. 3

Norsk Idrettsmedisin ønsker alle sine lesereet riktig godt, fysisk aktivt og skadefritt idrettsår!

B Returadresse:Marianne OlsenNycomed Pharma a/sPb. 205, 1372 Asker

-BLAD

nummer 4 - 2002 17. Årgang - legeforeningen · 2018-12-11 · norsk idretts-medisinsk forening...

Documents