nr. 5/2009 - nsg.no...magnhild nymo, 9372 gibostad mobil: 915 76 840 erling offerdal, 6885...

Nr. 5/2009

M e d l e m s b l a d f o r N o r s k S a u o g G e i t

2 • Sau og Geit nr. 5/2009

Leder 3

Tilsette i NSG 4

Reportasjer/Marked/Økonomi

Vi vil hjem! 5

I Holmevassheia i 60 år 7

Elektroniske øyremerke i skiljekvea 8

Alfred skal bli sauebonde 12

Vellykkede geitedager på Beitostølen 24

Texel er tingen 32

Samdrift blei løysinga for oss 34

Rekordhøy avdrått i Kvinesdal 36

Vevstue som tilleggsnæring 48

Håndteringssystem med fokus på dyrevelferd 50

Norges største på beredning 52

Sau

Meir semin aukar avlsframgangen – men også innavlen 30

Geit

Friske geiter melker dobbelt så mye! 14

Tør ikke sanere geitebesetningen 18

Saneringsarbeidet raskere enn planlagt 22

Beitebruk

Vi må prioritere mellom beiteareal 38

Dyrehelse

Dårlig Vær? 28

Gode nyheter om Q-feber 56

Prosjekt Friske føtter: - En sommer er over… 57

Gjeterhund

90 år og like hundeinteressert 58

Mirakelhunden Aiki 66

Organisasjon

Organisasjonsnytt 40

NSG satser på digital kommunikasjon 46

Annet

Nortura-nytt 62

Nytt fra Sauekontrollen 64

Innhold

Vi vil hjem! s. 5

Friske geiter melker dobbelt så mye! s. 30

Elektroniske øyremerke iskiljekvea s. 8

Alfred skal bli bonde s. 12

Samdrift blei løysinga for oss

s. 34

Tidligere på lederplass har jeg skrevetat alle medlemmer skal kunne identifisere seg med organisasjonensin - at det er det som er Norsk Sauog Geit. Det ligger i selve begrepetmedlemsorganisasjon at laget er tilfor å ivareta medlemmenes interesser- det er nettopp dette Norsk Sau ogGeit skal gjøre. Hvilke krav stiller såmedlemmene til organisasjonen sin?Det forenkla svaret på det må væreat laget skal jobbe for rammebeting-elser som kan sette egne medlemmeri stand til å kunne drive yrket sitt påen bærekraftig og forsvarlig måte.Nøkkelen til et bærekraftig småfeholdi Norge vil alltid være å klare ogutnytte de naturgitte beiteressursenesom landet er så rikt på.

Kompetanse er et nøkkelord for godog riktig ressursutnytting. I flere fylkerhar det i løpet av de siste årene blittstartet opp ulike tiltak for å gjøresmåfeholdet i stand til å utnytte beiteressursene, pleie kulturland -skapet og øke kjøttproduksjonen.Småfenæringa i Midt-Norge startetsist vinter, i samarbeid med flere aktører, et 3-årig prosjekt for åetablere et kompetansesenter forsmåfe. Under marsjen er planeneendret noe, og prosjektet har nå skiftet navn til «Kunnskapsløft forsmåfenæringa». Prosjektet skal i førsterekke bidra til å utvikle småfeholdet iregionen; Hedmark, Oppland, Møre ogRomsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. NSG gikk i høst inn som

prosjekteier siden laget så at kompe -tanseoppbygging, og erfaringene fradette prosjektet, etter hvert børkomme hele småfeholdet i Norge tilgode.

Medlemmene i NSG etterspør merkunnskap, er innovative og ønsker å tai bruk nye hjelpemidler for å driveyrket sitt på en bærekraftig måte.Den store interessen for og etter -spørselen etter å kunne ta i bruk desåkalte radiobjellene er et godteksempel på dette. At vi her i Norgeogså har kommet svært langt i forholdtil de fleste andre land med å ta ibruk elektronisk øremerking, er etannet eksempel.

NSG følger med i utviklingen for åimøtekomme medlemmenes behov.Videreutvikling av lagets internett -satsing med behovstilpassing for deulike leddene i organisasjonen viserdette. I takt med at vi nå oppdatererdet digitale kommunikasjonsverktøyetskal også medlemssystemet gjennom-gås for å få dette enda bedre tilpasset denne utviklingen.

Når NSG nå oppdaterer kommunika-sjonskanalene må vi også ha en opp-følging på det vi ønsker å formidle.Representantskapsmøtet i oktober vili hovedsak bli benyttet til å starte oppen grundig gjennomgang av organisa-sjonens strategier og planverktøy. Etoppdatert planverktøy for informasjonog kommunikasjon er grunnlaget

Leder

Med Norsk Sau og Geitinn i framtiden!

Sau og Geit nr. 5/2009 • 3

både for felles forståelse innad i egenorganisasjon og hvordan NSG ønskerå bli sett på utenfra.

Administrativt står NSG i disse dagerforan en av de største endringene iorganisasjonens historie. Eiendommeni Parkveien 71 i Oslo er solgt, etter åha vært NSGs hovedsete siden 1957.Halvparten av salgssummen på kr 19,5 millioner er benyttet til åinvestere i nye kontorlokaler i etnæringsbygg i sentrum av Ås iAkershus. Det er nok ikke til å leggeskjul på at vi ser fram til å kommeinn i nyoppussede lokaler som er godttilpasset dagens krav til arbeidsmiljø-et, der vi kan bygge et sterkt adminis-trativt og faglig samhold. Vi gleder osstil at avlsforskerne, som fram til nåhar hatt kontorsted på Universitetetfor Miljø og Biovitenskap, også skal hakontorplass sammen med resten avsekretariatet.

En slik omfattende flytteprosess somvi nå er inne i gir også god anledningtil en gjennomgang av det historiskematerialet som dokumenterer hvilkenbetydning NSG har hatt for småfe -holdet i Norge gjennom mer enn 60år.

Målet er at Norsk Sau og Geit skalvære i fremste rekke for å ivaretasmåfeholdernes interesser også iframtiden!


Styret i NSG:Leiar : Ove Ommundsen, 4130 HjelmelandMobil: 450 34 [email protected]

Nestleiar : Magnhild Nymo, 9372 GibostadMobil: 915 76 840

Erling Offerdal, 6885 Årdalstangen

Kristin Bakke Lajord, 2975 Vang i Valdres

Olav Edvin Heggvold, 7288 Soknedal

Ove Holmås, 5956 Vågseidet

Tone Edland, 3895 Edland

Ordførar : Aslak Snarteland, 3870 Fyresdal

Nr. 5/2009, 62. årgangKjem ut med 6 nummer per årISSN 0036-5009

Manusfrist nr. 6/2009: 12.11.09 Materiellfrist annonser: 17.11.09

Lars Erik WallinGeneralsekretærT: 481 50 [email protected]

Redaktør: Arne FlatebøTlf: 995 99 226E-post: [email protected]

Annonser: Arild MathisenTlf: 995 29 399Materiell sendes: [email protected]

Grafisk produksjon:Hennum Tekst og BildeTlf: 993 97 943

Utgjevar: Norsk Sau og GeitPostboks 104, 1431 ÅsKontor: Moerveien 2, ÅsTlf: 95 09 60 60Faks: 64 94 17 04E-post: [email protected]: www. nsg.noBankgiro: 9365 05 49420

Tilsette i NSG

Signe Dahl Organisasjonsrådgiver – 50%T: 977 52 938 [email protected]

Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker - UMBT: 916 88 [email protected]

Mona Skjønhaug KontorfullmektigT: 971 36 [email protected]

Anne-Cath. Grimstad InformasjonsrådgiverT: 915 36 [email protected]

Even Olsen OrganisasjonssekretærT: 971 01 [email protected]

Turid Sundt Regionkonsulent saueavl i regionVest - Evanger, 50% stillingT: 909 39 [email protected]

Thor BlichfeldtAvlssjefT: 901 99 [email protected]

Inger-Johanne Holme Avlsrådgiver - UMB80% stilling T: 976 57 [email protected]

Ewa Wallin Fagsjef - NSG Semin AST: 481 00 [email protected]

Stig-Runar StørdalRegionkons. saueavl i region Midt/gjeterhundansvarlig, 50% stillingT: 952 56 [email protected]

Bjørn Erik Frislie (Driftsleder - Staur ogHjermstad)T: 62 57 39 16 - M: 917 37 641E-post: [email protected]

Ellen Frislie (Laboratorieleder - Staur ogHjermstad)T: 62 57 39 10 E-post: [email protected]

Stein Haugland (Fjøsmester - Særheim) 50% stillingT: 51 78 97 55 - M: 951 38 553E-post: [email protected]

NSG Semin AS

(Foto: Anne-Cath. Grimstad)

Inger Anne BomanAvlsrådgiver - UMBT: 991 659 76 [email protected]

Trine Bjørnerås Rådgiver geitT: 975 27 [email protected]

Jonny Storbråten Prosjektrådgiver beite-/utmarksbrukT: 995 68 [email protected]

Arne Flatebø Redaktør/ seniorrådgiverT: 995 99 [email protected]

Terje Bakken Regionkonsulent saueavl i regionØst, 35% stillingT: 995 33 [email protected]

Frank Simensen Regionkonsulent saueavl i regionNord, 25% stillingT: 977 50 [email protected]

Ragnhild Gudrun Vikesland Rådgiver beitebruk (permisjon)

Håvard ØyrehagenUtmarksrådgiverT: 917 63 [email protected]


Hver høst hentes tusener på tusener av sauer og lam hjem frasommerbeite i fjell og hei.Tradisjonene rundt sanking ogskilling av dyr på fellesbeite hareksistert i flere mannsaldre, ogsvært mange steder er saue -driftene og skilledagene fortsattpreget av høytid.

I Holmevassheia i Sirdal i Vest-Agderer det tåke og regn når heiesjef RoaldÅvendal og sankekorpset hans kommerned fra fjellet med de vel 2.000 dyrenede har funnet i løpet av ei lita ukesleting.

Møter gjeterneLike fullt har mange av de 24 dyre -eierne med familie og venner tatt segde to milene langs anleggsveien inn frabygda til samlingsplassen. Her har detatt oppstilling med kikkerter og kamera på høyder og utsiktspunkt forå se dyra og gjeterne komme gåendelangs bredden av Holmevatnet og inn

mot den store innhegningen hvorsauer og lam skal tilbringe den sistenatta i heia. Senere drar de skuelystnevidere inn til gjeterhytta ved Svarte -vassdammen, der de vet at de våte ogslitne gjeterne og hundene deres kommer inn for å få middag, tørreklær og ei køye å hvile i.

DriftaDen egentlige sauedrifta i Holme -vassheia starter imidlertid ikke før tidlig neste morgen. Før dagslysetkommer sigende er gjeterne igjen påbeina. Etter en rask frokost, fyller deto-tre biler og kjører tilbake til natt -innhegningen noen kilometer lengerborte. Området er relativt stort, så gjeterne bruker en times tid på å samledyra foran grinda, før drifta slippes utpå anleggsveien og jages siste etappeinn mot hytta og skilleplassen. Saueneholder stor fart, og heiesjefen og hanskumpaner må kjøre bil både foran ogbak for å holde følge.

Spent stemningInne ved skilleplassen har mer enn et

hundretalls mennesker samlet seg iløpet av morgentimene. Det yrer av liv.Her er saueeiere med venner og familiei alle generasjoner, bygdefolk og andresom vil få med seg det storslåtte synetav de 2.000 sauene etter veien, og denhektiske og smånervøse stemningen iskillegaren når store og små hopper utimylderet for å se etter dyr med akkuratsin besetnings klaver og øremerker.

Hele familienFamiliens yngste er bedt fri fra skolenfor å hjelpe til. De er kledd i kjele -dresser og oljebukse, og er forberedtbåde på våt og fettet ull og på tungetak med halvville og forskremte lamsom ikke lenger husker hvordan detvar å bli tatt i av menneskehender.Besteforeldrene har tatt oppstillinginne i smågarene, klare til å krysse avpå dyrelistene etter hvert som familiensegne dyr blir funnet og slippes inngjennom luka. Gamle sauekarer hengerover grindene langs drivgangene ogminnes fordums dager da de gikk påsine bein med drifta hele veien ned tilJæren. Noen av karene er til og med

Vi vil hjem!

PÅ VEI HJEM: Vel 2.000 sauer og lam i rask fart etter anleggsveien fram til skilleplassen ved Svartevassdammen i Sirdal.

HEIESJEFEN: Sliten, men gladheiesjef Roald Åvendal, har kommet ned fra Holmevassheiamed buskapene fra 24 rogalands-bønder for tredje år på rad.


hentet ut fra sjukeheimen for anled-ningen. Det er ikke rare greiene medhelsa sånn til daglig, men denne dagenretter de ryggen, setter hendene i sida,tenner ei pipe og er tilbake der dehører hjemme.

Siste etappeLangs veien står slakterienes lukkededyrebiler, lastebiler med hjemme -snekrede sauekarmer i to høyder, pickup’er med hundekasser og nettover lasteplanet og personbiler med til-hengere merket «dyretransport». Forstraks en av besetningene har fått samlet nok av sine egne sauer iinnhegningen, slippes dyra ut i driv-gangen på utsiden og jages mot rampen, hvor de lastes om bord i bilerog hengere og starter på siste del av ferden ned fra fjellet. Noen lam kjøresrett til slakteriet, mens de fleste førstskal hjem til sine respektive gårder forendelig sortering og fordeling.

Festen er overI løpet av noen timer er skilleplassentom for dyr. Det skuelystne publikumog de fleste dyreeiere har reist hjem.Sauefolkets svar på «17. mai» er over,og heiesjefen og hans mannskap samlersammen nett, grinder og annet utstyrsom ligger løst. Selv skal de også hjem,men bare for å vaske seg og hvile utlitt. Det er fortsatt sauer og lam igjen ifjellet, og om to-tre dager er de tilbakei Holmevassheia på den første av flererunder med ettersanking.

Tekst og foto: Anne-Cath. Grimstad

YRENDE LIV: Det er liv og røre på skilleplassen når store og små skal finne sine egnesauer og lam i mylderet.

KRYSSER AV: Familien Åreskjold fra Sandnes har fast arbeidsfordeling under skillinga.Etter hvert som eier Gunnulf og familiens yngste finner dyr fra egen besetning og slipperdem gjennom luka inn til familiens innhegning, blir øremerket kontrollert og krysset av pådyrelista av eierens foreldre, Jorunn og Gunnar Terje Åreskjold.

JUDITHS KJØTTKAKER: Judith Åvendal har vært kokke på gjeterhytta vedSvartevassdammen i årevis. Her serverer hun kjøttkakemiddag til slitne gjetere som harsanket sau i heia i nesten en uke.

SLITNE JENTER: Kirsten Åvendal og gjeterhunden Lilly har sanket sau i detregntunge fjellet i dagevis, og er glade for åha kommet i hus. Her sjekker matmorhundens poter etter turen.


- Jeg har alltid likt heialivet, sierLodve Pedersen fra Oltedal iRogaland, som i år deltok undersauesankinga i Holmevassheiafor 60. gang.

Lodve Pedersen er 80 år og har deltatt isankearbeid og skilling siden han var20, til tross for at han egentlig ikke regner seg som sauebonde. Sitt dagligeutkomme har han i alle år hatt fraGjestal spinneri, der han etter hvert blelagersjef. Men han hadde noen hobby-sauer tidligere, og på den måten komhan i kontakt med heiamiljøet ogbegynte å bli med i arbeidet.

Mange milFram til for tre år siden var Lodve medsauene ut i heia om våren, og gikk sankerunden igjen i september, i heleuka før skilling. Han har ikke tall på demil han har tråkket i det ulendte terrenget gjennom årene, i all slags vær.Men det er nok snakk om en bra strekning sammenlagt.

Umulig å slutteEtter en kneskade han pådro seg som

77-åring, bestemte han seg for å slutte iheia, men lengselen etter fjellet, dyraog kameratskapet i gjeterhytta ble forsterkt. Han greide ikke å slutte helt,selv om han ikke lenger går rundene ifjellet. Derimot tar han nå på seg andreviktige oppgaver for heiasjefen. Da Sauog Geit traff ham, stod han vakt vedferista for enden av innhegningen dersauedrifta skulle gå natta før skilling.Selv om ferista også er forsynt medsperrebukker i forkant, kan sauenefinne på å forsere sperringen i sin iveretter å komme hjem. Da er det viktig aten dreven sauekar er observant og klar-tenkt, slik at flukten kan avverges.

Andre forhold førMed unntak av noen oppdemte vatnhist og her, er Holmevassheia densamme i dag som for 60 år siden. Mengjeternes arbeid er blitt litt enklere.Riktignok må de fortsatt gå noen milfor å finne dyra i terrenget, men nå kangjetere og medhjelpere kjøre bil inn ifjellet til hytta og skilleplassen, bådenår sauene skal slippes, og når de skalkjøres hjem igjen. - Da jeg begynte med dette arbeidetetter krigen, drev man sauene i flokker

langs veien alle de 8-10 milene helt fraJæren, sier Pedersen. Før dyra kom inntil Holmevatnet måtte vi sette opp ei72 meter lang hengebru, for å få sauerog lam over elva. Når samledrifta skulle hjem om høsten, derimot, vardet så mange sauer og så stor fart atdet ikke nyttet å sluse dem over på eitrang bru. Da svømte dyra over elva istedet, og så gikk ferden den sammeruta etter veien tilbake til Jæren igjen.


HVILER UT: Det er godt med en strekk ikøya, mener 80 år gamle Lodve Pedersen,som her er kommet inn i gjeterhytta etteren lang dag ute i vind og regn.

I Holmevassheiai 60 år

PASSER FERISTA: Siste natta før skilling går de sankede sauene i Holmevassheia i en naturlig innhegning ved anleggsveien inn motSvartevassdammen. De er stengt med ferist i begge ender, men kan finne på å prøve og løpe over om ikke noen holder vakt. I år ble feristavoktet av 80 år gamle Lodve Pedersen.


Rundt om i verda er elektroniskmerking (RFID) av husdyr påfull fart inn som ein sikker måteå identifisere kvart enkelt dyr på.Ved hjelp av dette kan ein følgjeeit dyr frå fødsel til det ligg i disken som ferdig salsvare.

Men i eit slikt øyremerke ligg det såmange andre moglegheiter som ikkjeminst bonden kan gjera seg nytte av i sidrift, så vel heime på garden som iutmarka. Fåvang gjeterlag i Gud -brandsdalen har i sommar bygd segnytt skiljeanlegg, der ein nyttar seg avat dyra har eit elektronisk øyremerke.

Godt sauemiljøSauemiljøet i Fåvang er landskjent. Frådenne delen av Ringebu kommune iGudbrandsdalen har det i etterkrigs -tida kome mye godt avlsmateriale somhar kome heile landet til gode. Også i

dag står sauen sterkt her, og nå somtidlegare har saueigarane blikket rettaframover. I samband med sommarbeitingaorganiserer Fåvang gjeterlag alle sau -eigarane på austsida av dalen, der deihar gode fjellbeite. Derfor har nokre ilaget i mange år sysla med tanken omat dei skulle kunne levere slakt direktefrå fjellet. Da dette vart tatt opp på eitårsmøte for 25 år sidan, fann fleirtaletdet ikkje interessant.

UtprøvingsårI fjor lanserte ein av medlemene,Sigurd Krekke, tanken på nytt. Eit nyttmoment hadde kome til sidan sist,nemleg rovviltskader. Det er i hovud-sak jerven som dei siste 15 åra har gjortseg gjeldande i dette området, særleg islutten av beitesesongen. Derfor vartdet tatt kontakt med Fylkesmannen iOppland for å diskutere saka, og einkom til at tidleg- eller akuttsanking

kunne vera eit godt bidrag. For å få tildet, måtte ein ha eit effektivt skilje -anlegg. Ein 2-årig forsøks- og utbyggings-plan vart utarbeidd, og alt same åretvar første delen av anlegget på plass -eit system med ein drivegang og eidigital vekt (Knarrhult) som vart settopp ved sida av sankeanlegget. Som eitledd i prosessen med gruppering avdyra, kunne alle som hadde ønske omdet få vege dyra sine før dei vart sendtvidare. Dette vart ein suksess.

Store fordelarTrass i ein del mindre startproblem, sågein raskt den praktiske hjelpa og nyttenmed dette anlegget. Ved hjelp av detelektroniske øyremerket blei kvart dyrraskt identifisert og vekta til dyretkopla opp mot individnummeret. Alledata vart registrert i ein lokal base påvekta og kunne så overførast til ein PCfor vidare behandling. For dei som var

Elektroniske øyremerkei skiljekvea

(Foto: Fride Gunn Rudi)


med i Saukontrollen blei haustvegingamed dette gjennomført. I enden av vekta hadde dei ein 3-vegsport, der søyer, påsettlam, slakte-lam og smålam blei sortert i kvar sinbinge. Dei lamma som var slakte -mogne kunne førast på slaktebilensame dag, eller eventuelt dei førstedagane etterpå. På den måten unngikkein faren for at dei åt seg for feite pågodt heimebeite, med trekk i oppgjeretsom resultat. Haustbeite er, som kjent,ofte ein minimumsfaktor på garden,slik at dette bør kome dei dyra somtreng det mest til gode - i første rekkedei lamma som er for lette.

Nytt anleggMed erfaringane frå 1. året friskt iminne, gjekk laget i gang med trinn 2 -ny kve. Det hadde lenge vore diskutertinternt, og nå vart tanken sett ut i livet. Iløpet av sommaren i år vart den gamlekvea rive, og til sankinga i haust sto dennye ferdig. Topp moderne med sorte-ringskarusell og vekt med overbygg somsentrale punkt. Drivgangar for å kunnedrive dyr i ulike retningar, utan at skiljinga stopper opp, er på plass. Ibotnen av drivgangane, karusellen ogandre utsette areal, er det lagt inn eitberande og drenerande lag. Ikkje myesøle her nei, sjølv om det har regna myei det siste. Kapasiteten på skiljinga er på800-900 dyr pr. time. Skal dyra i tilleggvegast blir den på ca. det halve.

Stor dugnadsinnsatsLaget har pr. i dag 25 medlemmer medtil saman 4.130 sau og lam. I tillegg erdet 6 medlemmer med storfe. Alle dyrablir sanka inn mot anlegget vedTromsbua, som er lett å kome til medkjøretøy i alle storleikar. Bua ligg likeved og utgjer sentralen for serveringasom er viktig på slike dagar. Ute er det stor aktivitet av store ogsmå medhjelparar da vi kjem fram iflott haustsol. Kvea var imponerande åsjå til, og arbeidet går raskt unna. Dyrablir drive inn i puljer frå den 70 daastore samlekvea, og rett inn i karusellensom svelger unna i stort tempo. Allekjem i riktig binge der eigarane tek eitfyrste overblikk før dei blir sendevidare til vekta. Der står leiar i laget,Ole Johan Bjørge og registrerer tal kgved hjelp av ein stav som han rettarmot det elektroniske merket i øyra.

Skisse over anlegget. Legg spesielt merke til drivgangen som går rundt heile anlegget, somgjer det mogeleg å drive ulike operasjonar på same tid. (Teikna av: Knut Evensen)

Stor aktivitet i karusellen. Mye sau, mye folk. Legg merke til lettmetallgrindene inntilbingane. (Foto: Knut Evensen) Fortsetter neste side.


Der og da blir skjebnen til kvart enkeltdyr avgjort. – Kvar brukar gjev beskjedom kor vektgrensa skal settast, og da erdet berre å gå etter vekta på displayet,enkelt og greitt, synes han.

I Sverige for å læreBjørge har vore tett på i heile prosjek-tet, også det praktiske. Han tok turentil Sverige for å bli opplært på vekta ifjor rett før sankinga tok til, så det erikkje utan grunn at han er sjef i dennedelen av anlegget. - Det gjekk bra i fjor, syntes vi, meni år går det enda betre. Det ser vi òg påkapasiteten som på maks er oppe i 400dyr pr. time, forutsett at alle dyra harelektroniske merker. Og så har vi fåttdet slik som vi vil og bør ha det medoverbygg over vekta. Elektronikken blirmindre utsett, og vi får stå tørt, fortelhan.

Fått mykje att for innsatsen- Dette må ha kosta flesk. Korleis er detfinansiert? - Ja, gratis er det ikkje. Samla kost-nad kjem nok opp i 350.000 kroner.Berre vekta med utstyr kostar åleineom lag 70.000 kroner, men vi synes vihar fått mye att for pengane og inn -satsen. For i dette anlegget ligg detsvært mye eigeninnsats i form av dugnad, til saman om lag 1.000dagsverk. Dei mest aktive har nokbrukt minst ein månad her inne i fjellet denne sommaren. Alle har vorepositive og hjelpsame, men det eringen tvil om at Stein Myhrsveen fortener ein ekstra klapp på skuldra forsin innsats og som pådrivar, seier OleJohan Bjørge. Midlar til å dekke reineutlegg har dei fått frå Fylkesmannen,Innovasjon Norge, Nortura, FurusethSlakteri og Ringebu Fjellstyre i tilleggtil det dei måtte legge i sjølve.

Sparar tid og mannskapSjefen for sauene i laget, Per ArneKleven, kan ikkje få fullrost det nyeanlegget.

Anlegget er eit imponerande syn, og synes å vera svært funksjonelt. (Foto: Knut Evensen)

Ole Johan Bjørge er sjef på vekta. Ved hjelpav staven som henger over, blir identitetentil dyret henta frå det elektroniske øyre-merket og kopla til vekta som kjem opp pådisplayet. (Foto: Knut Evensen)


- Sjølv om vi nok etter kvart sersmåting som skulle vore gjort på einannan måte, så er vi svært nøgde meddet vi har fått til. Med dette systemetsparar vi både tid og mannskap, og deter førebyggjande med omsyn til rovvilt-tap, på den måten at vi får frigjort tid tilå få heim sauen raskare, seier han.

Ja, i Fåvang får dei det til. Men detteer eit opplegg som òg bør vera interessant for andre beitelag, og det kan sikkert gjerast enklare og rimlegare.

Tekst: Erling Skurdal og Fride Gunn Rudi

Heilt sidan 2004 har bruken avelektroniske merker (RFID)vore eit diskusjonstema innanEU. Intensjonen har vore å fåtil felles reglar for slik merking.Fram til no har ein ikkje klartå kome fram til eit felles regel-verk på dette området, menmykje tyder på at EU vil innførekrav om RFID om kort tid.

Norge, ved Landbruks- og matdepar-tementet (LMD) og Mattilsynet, harfølgd denne prosessen tett med tankepå ei samordning. Fleire fristar harvore sett for kravet om innføring avelektronisk merking her i landet,men så langt har dette ikkje vorte einrealitet - på grunn av EU. Ein reknarlikevel med at regelverket og dermedkravet vil vera på plass om ikkjelenge, da nokre nasjonar innan EU

(Frankrike og Nederland) nå harmista tolmodet og innført eignereglar for merking av sau og lam,gjeldande frå 2010. I 2007 tok Nortura initiativ til eitprøveprosjekt med innføring av RFIDpå lam – med tanke på å ta i bruk nyteknologi for å bidra til ei meir rasjo-nell registrering og hand tering avdyra på ulike stader i produksjons -kjeda. Mattilsynet gav klarsignal, ogåret etter vart dette sett i verk medvidareføring i 2009. I år reknar einmed at 90% av lamma og 30% av søyene har eit elektronisk øyremerke. I løpet av dei siste åra har det voregjennomført eit utviklingsarbeidmed tanke på å kunne gjera seg nytteav at dyra har eit slikt øyremerke,også på utmarksbeite. Dette gjeldutprøvingar av utstyr og oppleggsom skal kunne gjera arbeidet i samband med tilsyn, sanking,sortering og levering enklare.

RFID - «Radio FrequencyIdentification» er ein teknologi som einser blir stadig meir aktuell i ulikesamanhengar der noko skal merkast forseinare å kunne identifiserast, som t.d.eit husdyr. I dette ligg det ein fordel somogså kan nyttast gjennom ein heil verdi-kjede, til dømes produksjon og omset-ning av kjøtt. Her vil alle involverte; fråbonden som primærledd via inntrans-port, slakteri, foredling og distribusjonkunne hauste store fordelar. Ein er ennåberre i startfasen i bruken av denne teknologien, og overraskande for mangeer det dyredelen av produksjonskjedensom har kome lengst. Enda meir over-raskande er det at det er innan saue -produsjonen at ein har kasta seg overdenne nyvinninga.

Eit RFID-merke består av ei «daud»radiobrikke med faste innlagte data omidentitet på dyret, dyreart og nasjona-litet. Når brikka er støypt inn i plast-merket, så kan denne informasjonenikkje endrast. Signaler frå brikka, medinformasjon om dyret, kan hentast viaein registreringsstav som ein held borttil merket eller ein scanner som dyretpasserer forbi. I praksis skjer dette isamband med registrering av opp -lysningar ved veging av dyra, paring,lamming, sjukdom osv. Desse opplys-ningane blir kopla opp mot identitetenpå dyret, og kan deretter leggjast inn iaktuelle dataprogram der opplysninganeom dyret er samla, som i Sauekontrollenm.m. Det er også sett i gang forsøk for åfinne ut korleis bonden kan gjera segnytte av RFID i utmarksbeiteperioden.

Når dyret er slakta, så vil ein ved hjelpav RFID-brikka kunne følgje dyret heilevegen fram til forbrukar. Dyret kan dermed sporast gjennom heile kjeden,noko som for eksempel vil kunne veratil stor nytte for å avdekke smittekjelderog styrke tilliten til kjøparane. Andrefordelar er korrekte opplysningar omdyret/sikrare datafangst, ein treng ikkjelenger å halde flokkane frå kvarandreved inntransport eller i fjøset på slakte-riet, noko som gjer at ein kan spare innpå både oppstallingsareal og personell.

Fakta om RFID:

I kø på veg inn på vekta som står under tak. (Foto: Knut Evensen)

Krav om elektronisk merking


På forsiden av Sau og Geit nr. 4 var det bilde av 8 år gamle Alfred

Ueland i Hå kommune på Jæren, som kontrollerte øremerkene på

lammene sine før de skulle sendes til slakt.

Dessverre hadde vi ikke plass i bladettil mer utfyllende opplysninger om densaueinteresserte gutten fra Hå. Vi kommer derfor tilbake med ennærmere presentasjon her.

ErfaringAlfred skal verken bli brannmann ellerpoliti når han blir stor. Han er fastbestemt på at han skal bli sauebonde.Stor sauebonde. Gutten har alleredevært saueeier i tre år, etter at han fikksitt første årslam av morfaren til jul i2006. Nå, før slakt, talte flokken hanstre søyer og seks lam av typen norskkvit.

Vil bygge nyttForeldrene Tormod og Kirsti Uelanddriver melkeproduksjon i samdrift, ogdet er mest for ungenes skyld de holderfôr og husvære til de i alt 27 vinterfôrasauene av ulike raser. Det holder ikke,mener Alfred, som maser om å utvideflokken og investere i eget sauehus.Ifølge faren saumfarer gutten sauehus-artiklene i hvert nummer av medlems-bladet, og han kommer stadig medhint om aktuelle modeller og løsningersom kan passe på hjemgården.

Kun hvittFor tiden er han opptatt av den fore-stående paringa, og er livredd for at enav de fargede værene på gården skalkomme seg over i hans flokk. Alfred vilnemlig kun ha rene, hvite sauer.


Alfred skal bli sauebonde

IVRIG REKRUTT: Alfred (8), i rød kjeledress, er lidenskapelig opptatt av sau, og er fastbestemt på å bli bonde. Storebror Tore (snart 11) liker også dyr, men er nok enda merinteressert i andre ting. Her ser guttene til dyra på beitet hjemme på Ueland på Jæren.

Raidex fargestif-ter i 8 sterkefargar: raud, blå,grøn, orange, fio-lett, gul, svart ogkvit. Kr 9,50 pr.stift.

10 stk. i same farge kr 90,00.

De har valet - Nessemaskin har utvalet!Be om gratis katalogareller sjå vår nettbutikk

www.nessemaskin.noNessane, 6899 BalestrandTlf 57 69 48 00, Fax 57 69 48 01

415-4125PVC, Forklede i PVC for vær.For bruk på den tida du ikkje ynskjer atsauene skal verta para. Kr 80,00.

Aktuelt for slaktesesongen!Aktuelt for slaktesesongen!Aktuelt for slaktesesongen!Aktuelt for slaktesesongen!Aktuelt for slaktesesongen!

019-351920, Bajonettsag, 1010 W,vekt 3,1 kg, 28 mm slaglengde. Eitveleigna verktøy til partering medsitt 40 cm rustfrie spesialblad. Blirlevert i plastkoffert, kr 2150,00.

Solide elektriske kjøttkverner i fleirestorleikar. Pris frå kr 2600,00.

Schou solide viltposar.Hare, str. 75 x 50 cm, kr 40,00.Rådyr, str. 215 x 72 cm, kr 80,00.Hjort/rein, str. 300 x 145 cm, kr 160,00.Elg, str. 425 x 145 cm, kr 205,00.

138-90606000, Dick pølses-tappar. Solid tysk konstruk-sjon. Sylindar og botnrammei rustfritt stål. Kapasitet 6 l.Vekt 13,5 kg. Kr 5900,00.

Pølsestappar i fleire størrelsar,pris frå kr 775,00.

1331-16987, Vakuumpakkemaskin "MagicVac" i plast. Ei førsteklasses maskin forhusholdning. Sveiselist 30 cm, vakuum-pumpe 11 l/min. Vekt 3,45 kg. Kr 3100,00.0541-040222603, Vakuumpakkemaskin irustfritt stål. Sveiselist 45 cm, vakuumpumpe30 l/min, vekt 10 kg. Kr 7100,00.

138-9023500, Dick slaktepistol for heime-slaktaren. God sikkerheitslås. Kr 950,00.Slaktepatroner, kaliber 9, kr 3,00 pr. stk.138-9023804, grøn, for gris.138-9023801, gul, for sau.138-9023802, blå, for kveg138-9023803, raud, for store dyr/oksar.

Springsele for vær. Para sau vert tydeleg merka avfargeblokka som ein festa på undersida av selen.415-8211B, Nylonsele m/fix-lås kr 130,00.Fargeblokk kr 30,00. Finst i 5 ulike fargar.

Aktuelt i tida!Aktuelt i tida!Aktuelt i tida!Aktuelt i tida!Aktuelt i tida!

Vern dyra dine mot kulde og trekk vedå montera gjennomsiktig plaststrimmel-port. Solid, UV-stabil PVC plast, somheller ikkje vert gul av sollyset.

Plaststrimmelport

Bandsag frå kr 13.900,00

Fleire modellar utbeinings- ogned-skjærings-knivar med kule-sliping og antibakterielle handtak.

60 cm nylonhals-reim, breidde 25mm. Lær-forsterka hulling.Gul, blå, raud oggrøn. kr 36,00.

Alle prisar er utan moms. (med atterhaldom prisendringar og trykkfeil)Fraktfri levering ved ordre over kr1800,00 + mva. (med få unntak)

1331-16995, Elektriskoppskjæremaskin, 110 W.Stålbladdiam. 195 mm. Leverastmed slipeapparat. Kr 2800,00.

4 1 5 - 5 11 4 ,Solid vær-grime i nylon,kr 110,00

415-4006A, Kraftig værgrime i lær,kr 80,00.

HK drektighetsapparatmed ny teknikk og nytt de-sign! Enkel i bruk.Broten tone - ikkje drektig,uavbroten tone - drektig.363-2785, Drektigmålar forsau og geit, kompl. medspiralsonde og batteri, kr3150,00.

Grøn eller grå ventilasjons-netting som reduserar luft-gjennomgangen med 90 eller65%. Leverast i breiddene100, 150 og 200 cm.WB90, kr 42,00 pr. m².WB65, kr 48,00 pr. m².

Arbeidsstøvel m/ståltå. Sklisikkersåle med spikertrampbeskyttelse.Str. 39 - 47. Kr 310,00.

Ventilasjonsnetting WB 90 og WB 65.

3 mm tjukk - breidde 30 cm, kr 69,00 pr.m.2 mm tjukk - breidde 20 cm, kr 30,00 pr.m.Me har og opphengssystem for strimmelporten.

138-90130000, Knivslire i hardplastmed belte og reim for skjerpestål.For 4 knivar. (Lev. utan knivar ogskjerpestål.) Kr 330,00.

007-3000, Slaktesett Mora.To knivar og skjerpestål medProgrip-skaft (gummiert). Leve-rast i vasstett futteral. Kr 600,00


- Det var et forferdelig slit mensdet stod på, men det er ikke tvilom at sykdomssaneringen hargitt meget positiv effekt, sierMerete Leiråmo i Beiarn iNordland. Dyra ser friske ograske ut og melker dobbelt såmye, når de er på produksjons-toppen, som de gjorde i årene førvi sanerte.

Det står noen biler parkert utenfor,men verken to- eller firbeinte er å seidet vi kommer kjørende opp til denlave, rødmalte bygningen i Beiardalen.

Den stramme lukta av geit og lyden avbrekende dyr bak veggene er imidlertidikke til å ta feil av. Vi har kommet tilLeiråmo Fellesseter.

Tusen dyr på beiteLeiråmo Fellesseter er et driftssamar-beid mellom 8 melkegeitbesetninger iBeiardalen i Nordland. På vinteren hareierne dyra i hver sine fjøs nede ibygda, mens de i sommerhalvåret driver felles beiting og setring øverst idalen. Til sammen har de denne sommeren 690 melkegeiter og 330påsettkje, fordelt på to adskilte beite-områder med hvert sitt nye melkefjøs.Fjøsene er innredet med 2 ganger 24

DeLaval melkestall, og samlet melke-kvote er 580 tonn.

Føler seg tryggereMedlemmene i beitesamarbeidet iBeiardalen foretok sykdomssanering avsine besetninger vinteren 2006, og ergodt fornøyd med resultatet. Riktignokble det funnet spor av byllesjuke hosnoen få enkeltdyr etter jul i år, menifølge eierne ser flokkene nå, totalt sett,mye friskere ut og melker langt på veidet dobbelte av hva de gjorde før. - Vi slakter ut de få dyra som fårpåvist smittestoffer etter blodprøvene,men vi føler oss mye tryggere for sykdom nå, etter saneringen, med den

Friskere geiter melkerdobbelt så mye!

FJELLBEITE: Geitene på Leiråmo Fellesseter beiter i de grønne liene i Beiardalen, som strekker seg helt opp under Svartisen.


tette oppfølgingen fra prosjektet ogveterinærmyndighetene, sier AndréKristoffersen på gården Hammeren.Sammen med kona Lill Kristoffersen erhan er en av de 8 geiteholderne i seter-samarbeidet, og sitter også som sekretær i Nordland Sau og Geit.

Sanering med ringvirkningerEkteparet Kristoffersen overtok hjem-gården til André i 2000, og mener atsaneringsprosessen og tilskuddsord-ningene i den forbindelse var det somgav dem «sparket bak» for å rehabili-tere det gamle geitefjøset på gården. Nåhar de et topp moderne vinterfjøs forsine 90 årsgeiter, automatisk utfôringog kraftfôrtildeling og en ny melkestallpå 2 ganger 12 plasser. Gårdens melke-kvote er for tiden på 75.000 liter.

Melkeprøver på dugnadSau og Geit kommer på besøk akkuratden dagen det skal foretas måling avmelkemengden hos geitene i setersam-arbeidet. Mens melkinga av de 330

geitene på denne øverste av de tosetrene vanligvis foretas av de to slova-kiske medarbeiderne Anna og Honzo,deltar det folk fra samtlige medlems -besetninger i arbeidet denne kvelden.Med to ganger 24 geiter oppe i melke -stallen samtidig, går melkinga normaltunna på tre timer. Nå skal det derimotleses av melkemengde i prøveglassenefor hvert enkelt dyr, tallene skal noteresog etterpå føres på egne lister. Da erdet godt å være mange til stede.

Økt produksjonOg geitebøndene er fornøyde med detde ser. - Nå har vi geiter som melker halv -annet tonn i året, mens det normalefør saneringen var 6-700 kilo. Vi harfor eksempel en del åringer her, somalle produserer mer enn 5 kilo omdagen, mot en gjennomsnittlig melke-mengde i flokken på 3,5 kilo. Og nårman tenker på at dyra ikke når produksjonstoppen før de er 3 år, sålover det veldig bra, sier Merete

Leiråmo. Hun og ektemannen Kjelleier 89 av melkegeitene på setra, ogdriver gården Leiråmo, som har gitt

En del av geitebøndene i Leiråmo Fellesseter og deres familiemedlemmer samlet utenfor det øverste av sommerfjøsene i dalen. Foran fravenstre ses Merete Leiråmo, Lillian Krokstrand og Johan Marius Steinåmo. I andre rekke fra venstre sitter Kari-Anne Steinåmo, KarlJohan Krokstrand, Ørjan Høyås, Daniel Høyås og røkterne Honzo Svoboda og Anna Kopanicáková. Bakerst ses Kjell Leiråmo og JohnnySteinåmo.

Fortsetter neste side.

GEITEBONDE: Merete Leiråmo eier 89 avmelkegeitene på fellessetra, og driver gården Leiråmo sammen med ektemannenKjell. Her deltar hun sammen med deandre i melkingen den kvelden det skalmåles melkemengde.

^


navn til beite- og setersamarbeidet. Itillegg til de vanlige norske geitene, harhun også 24 kasjmirgeiter på gården,hovedsakelig på grunn av deres ekstrafeite og proteinrike melk.

To områder og egne røktereGeitene i Beiardalen kjeer hjemme påhver sin gård i mars-april. I begyn-nelsen av juni slippes mødrene og deavvente påsettkjeene på felles utmarks-beite øverst i den frodige dalen, der denye sommerfjøsene ligger. Av praktiskeårsaker er beiteområdet delt i to, derhalvparten av dyra melkes i det ene fjøset, og resten av flokken i det andre. Geiter og kje går hver for seg i egneinnhegninger bak fjøset om natta. Ettermelkinga om morgenen slippes desammen igjen, og beiter oppetter degrønne fjellsidene på begge sider avdalen, inntil melkesprengen fortellergeitene at det er tid for å gå tilbake tilfjøset. Samarbeidsselskapet har leid innegne røktere som bor og arbeider isommerfjøsene på ukedagene ogannenhver helg. De øvrige helgene gårpå omgang blant medlemmene.

NYTT FJØS: Det øverste av de to sommerfjøsene på Leiråmo Fellesseter stod ferdig i fjor,og har moderne melkerom, termiseringsanlegg og 2 ganger 24 melkestall.

Felles geiteetableringFellessetra ble etablert allerede i 1968,da geiteholdet startet i Beiardalen.Bygdas mannfolk begynte å flytte hjemigjen etter flere år som anleggsarbeid -ere i kraftutbyggingen, og gårds -brukene var det de hadde å leve av. Detvar tidligere fylkeslandbrukssjef iNordland, Hjalmar Berg, som komfram til at Beiardalen egnet seg godt tilgeitehold. Dette førte til felles satsing

fra en rekke grunneiere. De kjøpte innkje fra hele landsdelen, dannet egenbukkering, og innledet innkjøpssamar-beid både på diesel, kraftfôr, gjødsel,ensileringsmiddel og rundballeplast. - I dag har vi et veldig sammen -sveiset miljø, og ser en lovende framtidi denne næringen, sier AndréKristoffersen.


Ammekunett/lamanett120.10.15Tråder 3,40/2,40Ruller à 100 m

Medium reinnett140.11.30Tråder 3,40/2,40Ruller à 100 m

Høyt reinnett 160 15.30Tråder 3,40/2,40Ruller à 100 m

Kvalitetsnettingenm/ALUZINK fra TREFILARBED fabrikken iLuxembourg, har viimportert siden 1988.Økningen viser atNorske bønder velgerkvalitet.

Sauenett 90.6.15 Tråder 3,00/2,00100m = 39,6 kg

Mediumnett 90.6.15. Tråder 3,40/2,40100 m = 56 kg

Utmarksnett 90.6.15Tråder 3,70/2,70100 m = 69 kg

Lavt sauenett 60.6.15Tråder 3,40/2,4050 m. = 26 kg

Viltnett 200.22.15Tråder 3,00/2,0050 m = 50 kg

GjerdemateriellPRAIRIE JORDBRUKSNETT MARKEDSLEDER I NORGE

4355 Kvernaland · Tlf: 51 48 55 62 · Faks: 51 48 77 94 Mail: [email protected] · Hjemmeside: Fjermestad.no

ALUZINK belegg:95 % Zink5 % Aluzink = Lengst levetid

Trefil ARBED garantererkvaliteten!

Lamme-nett(innmarksgjerde)96.15.15Tråder 3,00/2,0050 m = 35,5 kg100 m = 71 kg

Sauenett 90.8.15 Tråder 3,00/2,00 100 m = 45.6 kg

Stort utvalg i galv tråd1,5—5,0 mm.Til binding og strekk

Kramper 20—70 mm. Leveres i 1 kg, eller 5 kg. Spann. Kramper m/mothake 4,0x40 eller 4,0x50. Leveres i 5 kg. Spann.

Har også stort utvalg i spiker.

Piggtråd 1,70 mm. Ruller à 250 m.

Spør oss, eller våre forhandlere om et«Gjerdetilbud». Vi leverer i Sør-Norgem/egne biler. Gunstige fraktavtaler tilresten av landet.


- Vi ønsker akkurat det sammesom andre geitebønder, nemligfriske dyr og høy melkeproduk-sjon. Men vi tør ikke sykdoms -sanere etter den metoden prosjektet legger opp til, fordi viføler risikoen er for stor.

Egil Håheim og Ole-Egil Trintrud ergeitebønder i Leveld og Votndalen i Ålkommune i Hallingdal. De driver relativt stort, og har henholdsvis 160og 140 melkegeiter og melkekvoter på110 og 93 tonn. Men de har foreløpigikke deltatt i sykdomssanering i regi avprosjektet Friskere geiter. De tør ikke åfølge opplegget til prosjektet, fordi dealtså mener risikoen for bivirkninger erfor stor.

Frykter sykdom- Vi opplever at vi har friske besetning-er i dag, med god melkeproduksjon,sier Håheim og Trintrud, som mener atsykdomsbekjempelsen må kunne utføres på ulike måter, avhengig avsituasjon. - En total utskifting av besetningenmed «snapping» av kje, som vokseropp på melkeerstatning i et rent ogdesinfisert fjøs, kan erfaringsmessigføre til mange andre helseproblemer,som jurbetennelser, leddbetennelser ogmage-/tarmproblemer. Et renvasketfjøs mangler den rette mikrobe -balansen, og sykdomsfremmende bakterier kan komme til å blomstreopp. Kuråmelk og melkeerstatning girheller ikke kjeene det vanlige immun-forsvaret, slik at hvis vi etter en slik

sanering skulle få smittestoffer av CAE,paratuberkulose eller byllesjuke i besetningen, frykter vi det kan føre tilstore sykdomsutbrudd, sier Håheim ogTrintrud.

Liten forståelseDe to føler at de møter liten forståelsefor sine synspunkter i prosjektet og ifagmiljøet hos Tine, selv om de menerat erfaringene så langt i prosjektet viserat de langt på vei har grunn til å fryktenegative bivirkninger ved sanering. Demener også at tallene viser at smitte-stoffer for de tre aktuelle sykdommenefortsatt finnes i større eller mindregrad hos mange av de sanerte beset-ningene, og at prosjektet mangler etnyansert syn på hvordan disse sykdom-mene kan bekjempes.

Tør ikke sanere geitebesetningen

FRISKE DYR: Egil Håheim (t.v.) opplever at han har friske, høytproduserende geiter. Her sitter han midt i flokken sammen med venn ogkollega Ole-Egil Trintrud.


Det er fortsatt rundt 170 geite -besetninger som ikke har sanert ellermeldt seg på prosjektet. Håheim ogTrintrud tror mange av disse delerderes egen skepsis til måten prosjektetdrives på, men at disse ikke orker å tabelastningen med å stå fram og talesystemet imot.

Skjevt bildeDe to bøndene tviler ikke på at de tilnå rundt 250 sanerte besetningene kanvise til økt melkeproduksjon. - Hvis prosessen har ført til utskift -ing av en rekke gamle, kronisk sykedyr, satt fokus på optimalisering avdrifta og samtidig har gitt bøndeneanledning til å bygge nytt fjøs ellermodernisere, er det klart resultateneblir bedre, sier Egil Håheim. Både han og kollega Ole-EgilTrintrud har bygget nye geitefjøs ogmodernisert drifta i løpet av de sisteårene, så de tror de har minimalt åhente i gevinst ved denne sanerings -metoden. - De sanerte besetningene har dessuten bare unge dyr. Hva som skjer

på produksjonssiden etter at geitene erblitt eldre og kanskje har fått noe sykdomssmitte i seg igjen, vet man joikke, sier Håheim.

Urealistisk optimismeHåheim og Trintrud er slett ikke imottiltak for å bekjempe geitesykdommer.De vil mer enn gjerne utføre sykdoms-bekjempende tiltak i besetningene sine,men ønsker å gjøre det på den måtenderes kollega og sambygding OlavRanden har skissert. Han bygger sittforslag på den filosofi at sykdom er endel av naturen og at menneskene ikkeer i stand til å styre den. Randen mener smittesanerings -prosjektet Friskere geiter bygger på enhelt urealistisk optimisme når de trorat man med én metode, utskifting avdyr og avskjerming av smitte, skalkunne utrydde to bakteriesykdommerog én virussykdom samtidig. Ekstratvilsomt synes det å være når dettedessuten skal skje på det dyreslagetsom er mest vidtfarende og kontakt -søkende av alle våre husdyr, som ervanskeligst å gjerde inne, og i en

produksjon der samarbeid og fellestiltak, fellesstøler og fellesbeiter er etpolitisk mål. Byllesjuke smitter dessuten mellom sau og geit, ogparatuberkulose smitter mellom alledrøvtyggere, tamme som ville. Og geiter på utmarksbeite er umulig åholde unna andre dyreslag, mener han.

Alternative metoder- Derfor må vi akseptere at sykdommerfinnes i noen grad, og målet må være åholde dem nede, sier Randen. Hanforeslår å legge om prosjektet, slik atman tar konsekvensen av at ulike sykdommer må behandles med ulikemetoder. Det vil dessuten bli både billigere og enklere enn det dagenssanering legger opp til:• CAE er en ny sykdom i norsk geite-

hold, som han tror er relativt enkelå bli kvitt. Siden den i all hovedsakspres gjennom melk, foreslår han å

Hallingdalsbøndene Egil Håheim og Ole-Egil Trintrud er skeptiske til at alle geitebeset-ninger skal sanere på samme måte, uansett situasjon. Selv tør de ikke følge prosjektFriskere geiters anbefaling av frykt for å få sykdom de i dag ikke har, og føler at de av dengrunn blir stemplet som kranglefanter og useriøse bønder.

FOKUS PÅ HYGIENE: Etter at EgilHåheim moderniserte geitefjøset for et parår siden, ble det også satt økt fokus påhygiene. Blant annet blir jurklutene alltidkjørt i fjøsets vaskemaskin etter bruk, slikat det er rikelig med nye, rene kluter vedneste stell.



ta individuelle prøver av alle dyr ibesetninger, der tankmelkeprøverviser funn av CAE. Infiserte dyrslaktes når melkesesongen er over,og i løpet av to-tre år tror han dabesetningen vil være fri sykdom-men.

• Når det gjelder paratuberkulose,mener Randen at man må fortsetteå vaksinere i de seks risikofylkenehvor dette inntil nylig har værtpåbudt. Samtidig trengs forskning,overvåkning og grundig og raskoppfølging med fokus på smitte -kilder og -veier, der det likevel opp-står sykdomsutbrudd.

• I forhold til byllesjuke bør ogsåforskningen intensiveres, men samtidig tror Randen at vi måakseptere et visst omfang av byller, ialle fall inntil man vet mer om sykdommen. Han tror ikke detteutgjør noe stort problem. Bylleroppstår iblant, men hvis man punkterer dem og fjerner pusset, ergeita frisk igjen, mener han.

Føler seg stempletHåheim og Trintrud føler det har værttungt å stå imot presset fra NSG ogTine, som prøver å få dem til å sanerebesetningene etter standardmetoden. - Systemet har stor makt, og det skalmye til å stå imot, når vi samtidig eravhengig av dem i næringsvirksom -heten vår, sier Ole Egil Trintrud. - Viføler at de som ytrer seg negativt i forhold til prosjektet, blir stemplet somkranglefanter og annenrangs produ-senter som gir blaffen i sykdom ogdyrevelferd. Selv mener vi det nettopper helsa til dyra våre vi er bekymret for.

MistillitTilliten til prosjektet er blitt sterktsvekket hos de to gjennom de åtteårene det har pågått, blant annet pågrunn av manglende informasjon ellerat det de føler og hevder er unndratten saklig motargumentasjon. Kollegenefra Ål har fått påvist CAE i tankmelke-prøvene sine, men nekter å tro at detkan dreie seg om mer enn noen få dyr.De får imidlertid ikke svar, verken fraTine eller prosjektet, på om prøveneviser lite eller mye smittestoff, og denektes anledning til å få testet dyra påindividnivå uten at de går inn i ensaneringsprosess. Tilliten blir hellerikke styrket av at de ikke får regnskaps-tall fra prosjektet, som drives i hoved-

sak med offentlige midler, eller tall fraTine som dokumenterer påstanden omat sanerte geitebesetninger leverer melkmed høyere kvalitet enn ikke-sanerte.

Utrygg framtidDe føler at det har gått prestisje i prosjektet, og at det forsøkes tegnet etglansbilde av prosess og resultater somikke er helt i tråd med virkeligheten. Det de opplever som særlig skrem-mende nå, er usikkerheten rundt hva

som skal skje etter 2012, som er sistefrist for deltakelse i sanerings -prosjektet. Det er uklarhet rundt framtidig overvåking og prøvetaking,og de frykter at meierigiganten kankomme til å nekte mottak av melk fraikke-sanerte geitebesetninger. I så fallblir de enten tvunget til å legge nedeller til å sanere mot sin overbevisning.


NY MELKESTALL: - Arbeidet med melkingen har blitt enklere, lettere og mer hygienisketter at fjøset ble modernisert for to år siden og blant annet innredet med ny melkestall,sier Egil Håheim (t.v), her sammen med kollega Ole-Egil Trintrud.

HAR MODERNISERT FJØSET: Både Trintrud (t.v.) og Håheim har nylig modernisertgeitefjøsene sine og optimalisert drifta, og tror ikke de har så store gevinster å hente i forhold til det leddet i en saneringsprosess. Her står kollegene med geiteflokken forangården til Egil Håheim i Leveld i Hallingdal.


OMEGA STÅLHALL.6 m bredde. 3 m. vegg/dør i begge

gavler. Lager, dyr, leskur, garasjer,

o.a. Pris eks. 6 x 10 m = kr. 69.000,-

+ mva

LISTER NOVAHengeklippemaskin.Enestående kvalitet. NOVA komplett: Kr. 8.100,-

LISTER NEXUS

3 speed for erfarne klippere.Leveres med fleksibel drivkabel kr 11.500,-eller faste drev:Kr 13.700,-

KRONE 190 cm, 5 delt, til hestog storfe, 10 åpninger.

TITAN-serien består av rimelige rammer og foringsutstyr. Rammenekoples lett sammen med et låsestag. 100, 120. 150 cm. Lag binger,ledeganger, selektiv lammeforing o.a. Prisgunstig.

ROYAL STÅLHALLER

5 x 6 m eller lengre til

helårsbruk som lager, enkel

dyrebolig, leskur garasje,

verksted. Varmgalv. stål.

Kr. 22.000 + mva

STALLELEMENTER.220 cm høye ivarmgalvanisert stål, bredde etterønske. Skyvedør med seksjonsåpning idøren hengslet i nedkant. Leveres medeller uten treverk. Meget konkurranse-dyktige priser.

SILVA PERMANENTE ELEKTRISKEGJERDER for alle slags beitedyr ereffektive og meget kostnadseffektive. 5 tråders 125 cm holder rovdyr ute. Vi prosjekterer gjerdet for deg (gratis),eller gir veiledning.

OSTER

SHEARMASTERfor sau Kr. 2300,-

TITAN REGULERBAR LAMMEPORT gir adgang til kraftfor for vårlamog ikke slaktemodne høstlam på en rimelig måte uten stress. Den girselektiv inngang av lam eller blålam. Regulerbar avstand mellom sylin-drene. TITAN HOPPER kraftforhekk, tar en sekk kraftfôr. Reg.bar nedfall.

EUROPLEX Doseringspistol m/ryggtank.

ALVIN drikkekar i varm-galv. stål med flottør. Kr. 340,-

SAUESANKERKIKKERT

8-20x50 zoom. kr. 1000,-

KVADRO MULTIFORER

for alle dyr, og alle fôrslag. Medtak. Sammenleggbar.

ORION SAUERING med retteeller skrå åpninger, nå medtak.170 cm

RAMBO FORHEKK med 35plasser for sau. Lett ilegg.Kommer med takSammenleggbar.

CONICAL SAUERING 180 cminnoverskrånet gir søya bedreadgang og mindre forspill.

Norsk Småfeservice asÅrosvn. 195 - 1480 Slattum

tel 67 07 31 00 www.smaafe.no

Alle priser eks frakt og moms.

Forbehold om prisendringer og

trykkfeil.

Vil du vite mere, kontakt oss for

brosjyrer eller besøk våre hjemme-

sider.


- Siden starten er i alt 312 avlandets geitebuskaper sanerteller påmeldt til sanering i tråd med prosjektets anbefalte metoder. Målet var 200besetninger før 2011.

- Det betyr at vi ser muligheten forå sanere nesten 50 prosent flere besetninger for de bevilgede pengeneenn opprinnelig planlagt, sier DagLindheim.

Godt verktøyLindheim overtok som prosjektlederfor Friskere geiter i februar 2008, etterat forgjengeren Nils Leine hadde drevetdet fra og med etableringen av for -prosjektet i 2000. Prosjektlederen ermed andre ord fornøyd med fram -driften så langt, og føler også at effekten av arbeidet har vært god. - Vi har et verktøy i form av et saneringsopplegg i forhold til de tresmittsomme geitesykdommene, somjeg tror er bra og har god tro på vilvirke. Min jobb er å koordinere dettesaneringsarbeidet, sier Lindheim. - Om statusen i dag kan sies at prøvetaking og analyser fungerer godt,at samarbeidet med fagmiljøer i inn-og utland fungerer godt og at sam -arbeidet med lokale team stort settfungerer godt. Kompetanseutbygging ifelt og lokale aktørers ansvar forgjennomføring og oppfølging har ogsåstor fokus.

Følger ikke rådene- Nå viser riktignok en undersøkelse atbare 23 prosent av de sanerte beset-ningene har fulgt prosjektets anbe -falinger for melkefôring av kje fra ogmed året etter sanering. Det er vi littoverrasket over, siden vi har fokusertmye på at CAE hovedsakelig overføresmellom generasjonene via melka.Rådene går nemlig ut på at kjeene fôrespå kuråmelk eller geiteråmelk fra morai noen timer, og siden på melke -

erstatning i egen kjeavdeling. Faktaviser likevel at mer enn 65 prosent larkjeene die mora i minst noen dagereller mer før de tas fra. Enkelte gir tilog med kjeene geitmelk, eller lar demsuge mora, gjennom hele melke -fôringsperioden.

Bør unngå diing- Her har vi tydeligvis en kommunika-sjonsutfordring, sier Lindheim,som presiserer at sanertebesetninger børunngå diing, utover noen timer,i flere år fram-over. - Så kan vikanskjekomme til-bake til ensituasjon derkjeene igjenfår gå medmora når det ersamlet tilstrekkeligdokumentasjon omCAE-frie dyr i en besetning, sier Lindheim.

Positivt løft- Personlig er jeg ikke i tvil om at prosessen har vært et positivt løft forgeitenæringen i Norge - en næring somegentlig lå ganske dårlig an i utgangs-punktet. Vi slet med produksjonsdyrsom var sterkt reduserte på grunn avkroniske sykdommer, som hadde lavholdbarhet og som gav relativt lavavkastning, i det store og hele. Sam -tidig begynte det internasjonale markedet å bli bevisst på dette medCAE, og i hvilken grad norske geitervar frie for slike smittestoffer.

Forlenges til 2012- Etter mitt syn har saneringsprosessenstor betydning for næringens om -dømme i markedet. Nå handler det omå jobbe videre med friskere og merholdbare dyr som trives og produserer

godt, sier Lindheim. Prosjektet skulleegentlig avsluttes i 2010, men med bak-grunn i resultatene så langt, vil Tineargumentere for forlengelse av prosjektet til 2012. I sakens anledningskal det legges fram en rapport forLandbruks- og matdepartementet i2010 med forslag til endelige prosjekt-mål.

Ulike syn på metoderNå skal det likevel ikke stik-

kes under en stol at deter ulike meninger

blant geitebøndeneom både meto-dene ved ogresultat ene avprosjekt et. Av derundt 170 beset-ningene somennå ikke har

sanert, argumen-teres det blant

annet mot snappingav kje, der kjeet både

fratas moras råmelk, ogsenere skal vokse opp i et ren-

gjort fjøs uten naturlig bakterieflora.De mener dette kan føre til senereutbrudd av sykdommer de ikke hadde ifjøset før. - Forstår du denne skepsisen, DagLindheim? - Nei, egentlig ikke! Det er alltid enutfordring å ta i bruk et nytt, eller heltrengjort fjøs. Det er mulig at ei geiteller to kan utvikle en jurbetennelse denormalt ikke ville fått, på grunn avubalanse i bakteriefloraen i fjøset helt istarten. Men det er ingen grunn til atdette skal spre seg. Det er veldig myeman selv kan gjøre for å begrense sliksmitte.

Begrenset analyse- Det har også vært reist kritikk mot atbesetninger ut fra tankmelkprøver kunfår vite om man har eller ikke har CAE-smitte i melka - aldri hvor mye. Oghvorfor kan ikke besetninger med kun

Saneringsarbeidet raskere enn planlagt

Dag Lindheim


Vaksine kamuflerer sykdom- Det legges jo opp til at sanerte besetninger ikke lenger skal vaksineremot paratuberkulose. Hva vil du si tildem som frykter konsekvensene av detteog mener det er hasardiøst? - Vi har seks fylker i Norge som harvært betraktet som risikoområder forparatuberkulose, og hvor det inntil nåhar vært tvungen vaksinering av ungegeiter. Vaksine kan holde sykdom isjakk og hindre store utbrudd, menden vil også være med og kamufleresykdommen, sier Lindheim. - Blodprøveanalysene greier nemlig

Prosjektet «Friskere geiter» - har som mål å sanere for desmittsomme sjukdommene CAE,paratuberkulose og byllesjuke. Detopprinnelige målet var at minst200 av landets rundt 480 geite -buskaper skulle være sanert fordisse sjukdommene innen 2010.Per i dag er allerede 312 besetning-er ferdig sanert eller påmeldt sanering. Samar beids rådet forHelsetjenesten for geit er styrings-gruppe for prosjektet.

Inntil videre er målet til prosjektet Friskere geiterfortsatt å utrydde sykdom-mene CAE, paratuberkulose og byllesjuke i norske geite -besetninger.

- Når det gjelder byllesjuke, som gårbåde på sau og geit, er det så storkontakt mellom beitende sauer oggeiter her i landet, at det kan hendevi likevel blir nødt til å redusere

målet til å holde sykdommen i sjakk,sier prosjektleder Dag Lindheim.

Undervurdert- Effekten av saneringsarbeidet i for-hold til byllesjuke er uansett avhengig av hvilken holdningsauenæringen inntar til denne sykdommen. Per i dag er det noksålite fokus på byllesjuke hos sau, ogetter min mening er sykdommenundervurdert som dyrevelferds -problem for dette dyreslaget.Problemet er at byllesjuke hos sauofte ikke oppdages før dyret slaktes.Mens byllene gjerne ligger synlig tilunder huden på geit, oppstår nemligbyllene hos sau ofte rundt indreorganer, med organforandring ogsannsynligvis smerter som resultat.

Målet er fortsatt åutrydde

OS ID as2550 Os i Østerdalen

Tlf.: 62 49 77 00 www.osid.no

Nytt navn – samme høye kvalitet

OS ID er Nord-Europas ledende produsent av merkesystemer for husdyr. Produktene sikrer dyrets ID, sporbarhet og dokumentasjon, fra fødsel til slakt. Vår styrke er høyteknologisk spisskompetanse, kontinuerlig produkt-utvikling og tett dialog med kundene våre. De første merkene laget vi allerede i 1936, av flathamrede melkespannhåndtak. I dag produserer vi årlig flere titalls millioner merker på Os og har kunder over hele Europa.Vi merker levende verdier – det forplikter.

ikke å skille mellom smittestoff fra sykdom og smittestoff fra vaksine. I ensanert besetning vil vi forhåpentligvis haså lite smittestoffer igjen at vi kan holdeoversikten ved jevne prøve tak inger. For øvrig er det et ønske fra veterinærhold og Mattilsynet om åslutte med vaksinering mot denne sykdommen, av ovennevnte grunner.Unntak gjelder i deler av Buskerud, dersmittefaren fortsatt ansees som så storat Veterinærinstituttet har tilrådd vaksinering.

Anne-Cath. Grimstad

noen få smittede dyr få slippe full utskifting av flokken? - Nå er denne analysemetoden somTine benytter på tankmelk kun lagetfor å oppdage sykdom - ikke for å vurdere nivået av den i besetningen.Den kan vise om det er overveiendesannsynlig at smitte finnes eller ikke,men er ikke egnet til detaljinformasjonut over det, sier Lindheim. - Når det gjelder sanering av CAE,blir det allerede i dag gjort på ulikemåter, alt etter hvor mange dyr som ersmittet. Hvis man melder seg på saneringsprogrammet, kan det bli tattprøver på individnivå hvis det er grunntil å tro at smittenivået er lavt. Dersomdisse viser smitte på kun noen få dyr,vil det i første omgang ikke være snakkom annet enn utplukking av disse dyraunder forutsetning av at besetningen erhelt fri for de to andre sykdommene.

Rundt to hundre geitebønder,

organisasjonsrepresentanter,

foredragsholdere og andre inter-

esserte var påmeldt da NSG,

TINE og Geit Øst stod som

arrangør av Geitedagene 2009 på

Beitostølen 21. til 23. august.

Godt vær og et program fullspekketmed interessant fagstoff og kulturelleinnslag la selvsagt heller ingen demperpå arrangementet, som foregår årlig, ogmå regnes som selve treffstedet for geitenæringen her i landet.

Musikk på bukkehornBåde møtevirksomheten og innkvarte-ringen var lagt til Radisson SAS HotelBeitostølen, og det hele startet med enstor «geitelunsj» med lokale ingre -dienser fra næringen i hotellets spisesalpå fredag. Etterpå ble deltakerne losetpå plass i møtesalen, til toner av EilifGundersen på bukkehorn. Etter åpning ved de lokale verteneIngrid Arneng og Håkon Gjestad,begge aktive geitebønder i Valdres, fortalte leder Kjell Arne Berntsen iValdres Natur og Kulturpark hvaValdres har å by på. Så var det sang ogmusikk av lokale krefter.

Friskere geiterProgrammet videre utover etter -middagen omfattet en orientering omValdres Matforum ved styremedlemHarald Lund, og en gjennomgang av«Stølslandskapet i fortid, nåtid ogframtid» ved Håkon Skarstad fraBioforsk Øst Løken, før resten av

Vellykkede geitedager på Beitostølen

VALDRES I AUGUST: Geiter på beiteforan Bitihorn.

Fortsetter side 26.


www.fk.no www.bruvik.no

Sørg for korrekt ventilasjon,unngå trekk og fuktighet.

Kontakt din FK i-mek selger for en god

handel.

VentilasjonVentilasjon


dagen ble viet til prosjektet Friskeregeiter. Først redegjorde Tone Roaldkvamfra TINE Rådgivning om prosjektetsbetydning for meierikonsernet. LivSølverød fra samme arbeidsgiver steppet inn for en sykemeldt prosjekt -leder Dag Lindheim, og snakket om«Utfordringene og vegen videre».Deretter var det lagt opp til innlegg ogmeningsytringer rundt saneringspro-sjektet ved geitebøndene selv.

På godt og vondtOlav Randen fra Hallingdal var førstute med en økofilosofisk betraktningav prosjektet, med utgangspunkt i atsykdom er en del av naturen og atmenneskene ikke er i stand til å styreden. Derfor mener han at sanerings-metodene i prosjektet bør legges om. Vidar Marvik fra Nord-Troms fortalte om en vellykket sanering i2005, men også om bivirkninger sommastitt og diaré. I tillegg savnet hanblant annet bedre sentrale retnings -linjer for hvordan man skal forholdeseg til nabosmitte av byllesjuke.Marvik gav også uttrykk for at hanfølte seg stemplet som motarbeider av prosjektet når han meldte fra ommangler, og mente han hadde opplevd både arroganse og mistillitfra egen organisasjon i sakens anledning. Håkon Gjestad fra Valdres sanerte i

2006 og har aldri hatt så friske dyr sometter dette. Han uttrykte glede over atprosjektet kom i rett tid, og sa at hanselv neppe hadde drevet med geit i dag,uten saneringen. I tillegg ba også en rekke av del - tak erne om ordet for å sette ord på sine synspunkter og erfaringer.Ståstedene var mange, men de flesteopplevde nok at man nå fikk anledningtil å «lufte» litt rundt en prosess somhar opptatt de fleste i næringen pågodt og vondt.

Behov og adferdLørdag formiddag var viet praktisknyttefagstoff knyttet til geitehold. LivSølverød fra TINE snakket om geitasbehov og kroppsspråk, Inger LiseAndersen fra UMB redegjorde forforskning rundt «Adferdsbehov ogsosialt miljø for geit» og kollega KnutEgil Bøe snakket om hva slags bygninger for geit som passer best, oghvordan de virker inn på trivsel ogproduksjon.

Behov for prioriteringYngve Rekdal fra Norsk Institutt forskog og landskap pekte på betydning-en av å prioritere bestemte typerutmarksbeite i en tid hvor stor gradav gjengroing neppe kan forhindres,og hva stølsdrift kan bety i densammenheng. Senere på dagen ledethan en av de tre planlagte fagtur -

gruppene på botani seringstur fra riks-veg 51 og ned lia til Skjelstølen. Herble deltakerne vist ulike typer vegeta-sjon og hva slags beiteverdi disse har. De turene deltakerne ellers kunnevelge, var en fjelltur over Bitihorn elleren busstur rundt for og se på ulikedriftsbygninger for geit.

VEGEN VIDERE: Liv Sølverød fra TINERådgivning steppet inn for en sykemeldtprosjektleder Dag Lindheim i prosjektetFriskere geiter, og snakket om«Utfordringene og vegen videre».

BETYDNING FOR TINE: Tone Roald -kvam fra TINE Rådgivning redegjorde for prosjektet Friskere geiter sin betydningfor meierikonsernet.

ØKOFILOSOFISK BETRAKTNING: Olav Randen mener at sykdom er en del avnaturen og at menneskene ikke er i stand tilå styre den. Derfor bør saneringsmetodene iprosjektet Friskere geiter legges om.

PÅ BUKKEHORN: Eilif Gundersenunderholdt lunsjgjestene med å spille påbukkehorn.


- Markedets mest:

- Kan styre lys og varme ved bruk av GSM

- Trådløs eller kablet innstallasjon

- Brann og innbrudd

- Med eller uten GSM

- Kameradetektor kan leveres

- Driftssikre system

- Servicevennlige system

- Opptil 2x50 meter rør

- Enkel betjening

- 24 timer batteridrift

- Trådløs eller kablet overføring

- Levering direkte fra lager

BRANNVARSLING FOR

BRANNVARSLING FOR

LANDBRUK BOLIG

Boks 78 N-1332 Østerås. Tlf. 464 89 400 Fax. 671 57 797 www.icas.no / [email protected] 78 N-1332 Østerås. Tlf. 464 89 400 Fax. 671 57 797 www.icas.no / [email protected]

FG-Godkjent brannvarsling.Grunnpakke driftsbygning fra kr. 16.690,- *FG-Godkjent brannvarsling.Grunnpakke driftsbygning fra kr. 16.690,- * Grunnpakke bolig fra kr. 5990,-*Grunnpakke bolig fra kr. 5990,-*

Grunnpakken inneholder utstyr for sikring av driftsbygningen iht.offentligregelverk. Pakken kan utvides etter behov. Grunnpakken inneholderaspirasjondetektor, kondensflaske, forfilter, 48m rør, skjøt, bend,klips og sirene

Grunnpakken inneholder Sentral, trådløs modul,trådløs tastatur, 3 stk trådløse røykvarslereog trådløs innesirene

* Eks. Montering og mva. Prisene gjelder for bestilling før 31.12.2009

På kvelden møttes man til festmiddagmed hundre prosent geitebasert meny.Forretten var Chevre-toast med rød -beter, hovedretten var bygd opp rundtgeitkjøttkake og kjeribbe, mens desserten var is laget av geitmelk. Ogsåher var det kulturelle innslag, taler oghilsninger.

Avl og markedsutsikterSøndagens program var satt av tiltemaene avl, ny teknologi i melke -anvendelsen og markedsutsiktene forgeitbaserte merkevarer i Norge og verden for øvrig. Når det gjaldt avl snakket avlssjefeni NSG, Thor Blichfeldt og geitebonde iØrsta, Einar Arne Stennes om avl påhenholdsvis populasjons- og buskaps-nivå. Videre fortalte Knut ErikGrindaker i TINE SFU, Helga Kvamsås,TINE Rådgivning og Trine Bjørnerås,NSG, om foreløpige resultater fraSunnylven-prosjektet, der man har forsøkt med innkryssing av franskalpingeit for å bedre melkekvaliteten.


VISER SETERDALEN: En av vertene under arrangementet, geitebonde Ingrid Arneng(t.v.) viser en del av deltakerne den seterdalen hvor hennes egne dyr går på beite hele sommeren. Håkon Skarstad fra Bioforsk (stående i midten) forteller om restene av dengamle høyløa han står inne i.

Regn og kaldt vær sies å kunneha en negativ innvirkning påsauens fruktbarhet, men myeviktigere enn været er selvfølgeligværen. Her følger litt om tilstander hos væren som kanføre til dårlige paringsresultater.

Fruktbarheten hos norsk sau, bådesøyer og værer, er generelt høy. Omløpsom besetningsproblem er ikke veldigvanlig, men det forekommer. Omløpkan skyldes forhold hos søyene, somover- eller underfôring, mangelsjuk-dommer, skader eller infeksjoner ikjønnsorganene, hormonelle forstyr-relser eller forgiftninger. Hos væren erdårlig sædkvalitet det største proble-met, og i områder med flått er feber iforbindelse med sjodogg en viktigårsak til dette. Andre sjukdommer ogmisdannelser i kjønnsorganene (penis,testikler og bitestikler) kan også føre tilnedsatt eller opphørt fruktbarhet.

Forsinket kjønnsmodningVærlam er som regel kjønnsmodne nårde er cirka seks måneder gamle, mendet forekommer at de er forsinket iutviklingen slik at produksjon av sæd-celler ikke er kommet ordentlig i gangnår paringssesongen starter. Dette førertil reduserte eller svært dårlige resul -tater etter paring. Slike dyr vil ha bløtere testikler enn normalt, slik attilstanden kan oppdages ved rutine-messig undersøkelse av testiklene førsesongen begynner. Forsinket kjønns-modning er arvelig og rammede vær-lam bør slaktes.

MisdannelserMisdannelser er relativt sjeldent hos envær. Det forekommer av og til at en værbare har én eller ingen testikler i pung-en. Testiklene ligger da i bukhula og derer forholdene for sædproduksjon dår -lige. Tilstanden kalles for kryptorkisme,«gjemt testikkel», og er arvelig. Slike dyrkan ikke kåres og bør slaktes.

Det forekommer også at forbindel-seskanalen mellom testikkelen og bi testikkelen er tett. Dette fører tilopphopning av sædceller i testikkelen,noe som kan oppdages ved at det dannes harde hevelser og knute -formede forandringer i overgangen fraden øvre delen av testikkelen til bitestikkelen. Selve testikkelen vil etterhvert bli mindre og bløtere. Det finnesingen behandling og slike dyr bør slaktes.

Forhøyet kroppstemperaturTemperaturen i pungen er tre til firegrader lavere enn i resten av kroppen.Dette gir optimale forhold for dannelseav sædceller. Økning av kropps -temperaturen (feber) fører også tiltemperaturøkning i pungen, og allesjukdommer som er forbundet medfeber har negativ innvirkning på sædproduksjonen. Jo lengertemperaturøkningen varer, og jo høyere økningen er, jo større er dennegative effekten. Forandringer i sædkvaliteten inn-treffer først ca. 14 dager etter at værenhar hatt høy feber. Det er fordi det kuner sædceller som er under utvikling itestiklene som påvirkes, og ikke de ferdig utviklete sædcellene som erlagret i bitestiklene. Den negative effekten av feber på sædkvaliteten vareri fire til seks uker. En vær kan derforikke brukes i avlen fra ca. to til åtteuker etter feberperioden.

Betennelse i forhudenDet er vanligvis ulike bakterier og virussom er årsak til slike betennelser.Symptomene kan variere, men utfloder det mest typiske. Bruker man en slikvær til paring, kan smittestoffene lettoverføres til søyene. Graden av beten-nelse kan variere og en behandling kanforsøkes, men for å forhindre over -føring av smitte er det mest fornuftigesom regel å slakte væren.

Betennelser i testiklene ogbitestikleneBakterieinfeksjoner er den mest vanligeårsaken til betennelser i testikler ogbitestikler. I den akutte fasen er testikkelen/bitestikkelen først og fremst

Dårlig vær?

(Foto: Grethe Ringdal)


Før paringssesongen bør testikler og bitestikler til alle værer som skal brukes i paringundersøkes. Testiklene skal være av normal størrelse og omtrent jevnstore, gli lett i pungenog være uten faste knuter. En normal testikkel er fast og halen til bitestikkelen (nederst) ertydelig og fast. (Foto: Synnøve Vatn)

øm og hoven. Noen dyr kan få feber ogredusert matlyst. I kroniske stadier erikke testiklene lenger ømme, men kjennes ofte knudrete ut og det kanvære vanskelig å bevege testiklene fritt ipungen på grunn av sammenvoksning-er mellom hud og testikkel. I noen tilfeller kan det forekomme byller.Kroniske forandringer kan ikke helbredes, men i den akutte fasen kanbehandling eventuelt forsøkes. Ved enakutt betennelse vil imidlertid kvalite-ten på sædcellene reduseres kraftig, ogen kan ikke forvente normale sædcellerfør det har gått minst 4 til 6 uker. Allebetennelser, både akutte og kroniske,vil føre til redusert testikkelfunksjon istørre eller mindre grad, og dermedredusert sædkvalitet. Det anbefales derfor å utelukke alle værer fra avl etterat de har vært rammet av betennelse itestikler eller bitestikler.

UrinsteinUrinstein kan gi både nedsatt parings-evne og alvorlig sjukdom og død hosværer og værlam. Typiske sjukdoms-tegn er nedsatt eller opphørt matlyst,trengninger uten at det kommer urin,spent buk, tramping, sparking mot

magen, stønning eller skjæring av tenner. Eventuelt kan det piple urin frapenis. I tilfeller som har vart en stundvil urinblæra kunne revne, det kanlukte urin av pusten, og det kan oppståhevelser under buken. Urinstein ersvært smertefullt, og døden vil vanligvis inntreffe etter fem til åtte dager.

Det vanligste stedet urinsteinenkiler seg fast er foran eller i den lilletrådlignende forlengelsen av penis(nåla), da kan det være mulig medbehandling, men ofte er avliving denbeste utveien.

Av Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Strekkmetall

Løst eller på selvbærende rammer! Ny type 4 mm platetykkelse = 11,2 kg/m2.

Kjøp innredning fra sauebonde og få et produkt som fungerer i praktisk arbeid!

Ferdigbehandlede plater, for utsatte miljøer.Forhandler over hele landet.

En prisgunstig norsk tak- og veggplate til bruk i husdyrrom.

Veggplate i helstøpt plast.Ingen gnaging.

Tlf. 320 85 514Mob. 412 38 340/975 62 268

Fax. 320 83 003E-post: [email protected]

Komposittgulv • 38 x 38 mm• 17 mm spalteavstand

• ca. 16 kg/m2

Komposittgulv i flammehemmende

polyester med antisklibelegg.Kompositten er selvbærende opp til 240 cm.

Varene leveresmed pris inklusive frakt i hele landet.Ring oss for nærmere info.


I mitt doktorgradsarbeid, fram-lagt i sommar, har eg med data -simuleringar vist at avlsfram-gangen i sauehaldet kan aukastytterligare med meir bruk avsemin. Samstundes er det viktigå sjå til at innavlsauken ikkjevert for stor.

For å få størst mogleg framgang, og forå halda innavlsauken nede, viste det segviktig å finne fram til optimale kombi-nasjonar av eliteparingsprosent, ogbruk av prøve- og elitevêrar i avls -arbeidet.

Semin er viktig også i saueavlenSemin har vorte vanleg også i saue -avlen. I det organiserte avlsarbeidetnyttar ein i dag dei beste elitevêrane,2½ år og eldre, i semin. Desse blir fedretil neste års prøvevêrar, og til mangepåsette saulam. Denne bruken avsemin har ein rekna vil gje auka avls-framgang på grunn av strengare og sikrare utval av avlsdyra. I mittdoktorgradsarbeid, som var ferdig isommar, såg eg på kva framgang einkan venta med eit slikt opplegg. Og omdet i tillegg er andre måtar å organisere

avlsarbeidet med semin på for å oppnåytterligare avlsframgang.

DatasimuleringFor å kunne samanlikne avlsoppleggmed ulik bruk av semin vart det utvikla eit dataprogram som både«konstruerte» avlspopulasjonar og somgjennomførte aktuelle avlstiltak. Slikdatasimulering vil kunne krevja sværtmykje datatid, spesielt når dei popula-sjonane ein skal simulere er store, somavlspopulasjonen for norsk kvit sau(NKS). Difor vart det i utviklinga avdette programmet lagt vekt på at detskulle arbeide raskt. Programmet kanòg nyttast dersom ein til dømesønskjer å studera avlsarbeid i uliktstore populasjonar, varierande taleigenskapar i avlsmålet m.m.

Fleire avlsopplegg blei granskaI denne granskinga var populasjons-storleiken 120.000 søyer av NKS, med10 eigenskapar i avlsmålet, og dei økonomiske vekter, arvegradar o.l. somhar vore med i indeksutrekningar fordenne rasegruppa. Avlsopplegga som vart granska var: 1. Prøvevêrar og første års elitevêrar

nytta i naturleg paring i vêrring ogelitevêrar, 2½ år og eldre, brukt i

semin, på tvers av alle ringar i landet. Dette opplegget ligg nærtopp til slik det er i dag.

2. Prøvevêrar i naturleg paring i ringog alle elitevêrar (1½ år og eldre) isemin.

3. Både prøve- og elitevêrar i semin.

Innanfor kvar av desse avlsoppleggavarierte eg prosent søyer para/insemi-nert med elitevêr (eliteparingsprosent)og tal søyer para/inseminert med kvarprøve- eller elitevêr. Resultata vartuttrykt som økonomisk verdi av fram-gangen for samla avlsverdi pr. sau og år.I tillegg vart innavlsauken for dei ulikealternativa berekna. Alternativ som gaven innavlsauke på meir enn 0,8 prosentpr. generasjon vart vurderte sommindre aktuelle. Mellom 0,5 og 1 prosent pr. generasjon synest å vera eiinternasjonalt anerkjent toleransegrensenår det gjeld inn -avlsauke i avlsopplegg.

Større avlsframgang, men...Den høgast oppnådde framgangen idei tre avlsopplegga, både når ein tekomsyn til og når en ikkje tek omsyn tilinnavlsauke, er vist som relative tal itabellen. Framgangen i opplegg 1, nården nemnde restriksjonen for innavl ermed, er sett til 100.

Meir semin aukar avlsframgangen – men også innavlen

Tabell. Avlsmessig framgang for dei undersøkte avlsopplegga, med beste kombinasjonar av eliteparingsprosent og tal saupr. elite- og prøvevêr1). Sjå tekst for forklaring av opplegg.

Opplegg Innavls- Eliteparings- Paringer/insemi- Tal Paringer/insemi- Tal Avls-restriksjon prosent neringer pr. elitevêr elitevêrar neringer pr. prøvevêr prøvevêrar framgang

12) Ja 30 900 27 40 2.100 100

Nei 30 1.100 22 50 1.680 103

2 Ja 30 700 51 50 1.680 113

Nei 10 1.100 11 50 2.160 118

3 Ja 10 300 40 200 540 114

Nei 10 900 13 200 540 1281)Ein kan tillate ein viss variasjon rundt dei beste kombinasjonane av eliteparingsprosent og tal sau per elite- og prøvevêr utan at det har særlegmykje å seie for avlsmessig framgang og innavlsauke.2)10% av søyene er para med elitevêrane i naturleg paring.


Utan omsyn til innavl er framgang-en, som ein ser av tabellen, klart størstnår både prøve- og elitevêrane vertnytta i semin (opplegg 3). Den er dåom lag 25% betre enn tilsvarande forslik avlsarbeidet er organisert i dag.Nyttar ein alle prøvevêrane i naturlegparing og alle elitevêrane i semin (opplegg 2) kjem ein om lag 15% betreut. Tek ein i mellomtida omsyn til innavl, maksimal innavlsauke på 0,8%pr. generasjon, så kjem opplegg 2 omlag likt ut med opplegg 3, nemleg 13-14% betre samanlikna med det opp -legget ein har i dag. Bruk av bådeprøve- og elitevêrar i semin fører altsåtydeligvis lett til stor innavlsauke. Detsynes viktig i dette tilfellet at talet påelitevêrar ikkje vert for lite. Ein klar fordel med å bruka allevêrane, både prøve- og elite-, i semin, erat faren for spreiing av smitte mellombuskapar vert redusert. På den andresida krevst det svært stor kapasitet på

Minirundballepresseog utstyr kjøper du fra

Miniballespesialisten Tlf: 994 14 572

Faks: 38 37 67 10

seminstasjonane når også prøvevêraneskal plasserast der (sjå tabell). Ei annaulempe, som ikkje er teke omsyn til idenne undersøkinga, er eit lågare lam-metal ved bruk av semin. For det andrealternative avlsopplegget, når alle elite-vêrane vert nytta i semin og prøve -vêrane i naturleg paring i vêreringar, såmå dei 1½ år gamle granska vêrane setjast i karantene i rimeleg tid førseminuttaket startar. Mattilsynet sittregelverk og praktiske tilhøve gjer atdette ikkje er mogleg i dag. Jamvel om begge dei alternativeavlsopplegga har sine fordeler og ulem-per, har eg konkludert med at avlsopp-legget med prøvevêrar i naturlegparing i vêreringar og alle elitevêrane isemin kan vera å føretrekkja om prak-tiske utfordringar let seg løysa. Ei vurdering av kostnadene med avls-opplegga er naudsynt, noko som ikkje ergjort i dette doktorgrads arbeidet.

Av Leiv Sigbjørn Eikje


MiljøfaktorTunheims kandidatur til æresmedlem-skapet har, i tillegg til det rent faglige,også gått på Time-bondens personligeegenskaper som miljøfaktor og motivator. Det fortelles at han fortsatthar «åpent fjøs», og tar imot saue -bønder fra hele landet som ønsker å setexelsauene og den velstelte gården hanbor på. Spesielt får han ros for måtenhan tar seg av de unge bøndene somsøker råd og kunnskap hos ham. I tillegg har Torstein Tunheim, somblir 80 år i april neste år, gjennomårenes løp vært levende engasjert ibåde kulturelle og samfunnsmessigeanliggender, og i 1962 mottok hanblant annet Det kongelige selskap forNorges Vels medalje for sitt arbeid forungdommen gjennom 4H og bygdeungdomslaget.

Mange tillitsvervTunheim har vært leder i Time Sau ogGeit, Time Bondelag og foreningen

Texel er tingen

FØRSTE ÆRESMEDLEM: 79 år gamle Torstein Tunheim ble utnevnt som Time Sau og Geit sitt aller første æresmedlem, da laget nyligmarkerte sitt 60-årsjubileum. Her flankeres Tunheim (i midten) av lokallagets styre i jubileumsåret, fra venstre leder Geir Nielsen, GustavSøyland, Randi Håland Vikanes, Torleif Vestly, Nils Eirik Hinnaland og Mary Undheim.

I 1980 fikk Torstein Tunheim fraTime på Jæren se en fantastisksaueflokk i Suldalsheiene. Sidenhar det vært kjøttsaurasen Texelfor alle pengene for Time- bonden, som under Time Sau ogGeit sin 60-årsmarkering iaugust ble tildelt lagets aller første æresmedlemskap.

Torstein Tunheim ble tildelt æres -medlemskapet på bakgrunn av sittmangeårige arbeid for Time Sau ogGeit, og for sitt store engasjementinnen sauenæringen, både lokalt, påfylkesplan og nasjonalt. Han har værtspesielt opptatt av avlsarbeid og utvikling, og har blant annet vært enav drivkreftene for å få til egen stasjonfor avlsværer på Særheim. For dettearbeidet ble han også hedret med NSGsin æresdiplom under årsmøtet tilRogaland Sau og Geit tidligere i år.

Jærtexel, og var i 1960-årene sentral idugnadsarbeidet med å få i gangSauekontroll i de bygdene som i dagomfattes av kommunene Gjesdal, Timeog Hå. Torstein Tunheim var ogsåblant initiativtakerne til arrangementetJærdagen på Bryne på 1950-tallet, derblant annet mønstringen og bedøm-mingen av Jærens flotteste værer bleetablert som en alminnelig publikums-attraksjon.

Stolt sønnTorstein Tunheim vokste opp på gårdenTunheim i Time, der foreldrene drev etvariert bruk med ku, gris og ryggjasau.Spesielt hadde faren hans interesse forsauene, og noen av 79-åringens gjevesteminner er knyttet til de gangene farensdyr stod «spiss» på stats- og fylkesut -stillinger og kom hjem med sløyfer oggavepremier. Sløyfene var faktisk hjem-mesydd av kona til statskonsulentSigurd Bell, som på den tiden var før -ende for avlsarbeidet på sau i regionen.


Ny saueraseI 1954 fikk Torstein jobb som fjøsmannpå gårdsbruket på Kvernelands fabrikk,og senere ble han gårdsbestyrer der.Hjemgården overtok han i 1964. Da blehan bonde på heltid, med fokus påmelkeproduksjon og etter hvert gris.Sauene var i denne perioden bare medi drifta som beitepussere. Rundt 1980 var Torstein og kona entur på Bleskjestadmoen i Suldalsheiene.Der fikk Timebonden plutselig se enusedvanlig flott saueflokk som gikk ogbeitet. Det var kjøttsaurasen Texel. - Slike dyr vil jeg også ha, tenkteTorstein, som senere tok kontakt medNorsk Kjøtt for å få dem til å impor-tere seminværer av rasen fra Danmark.Siden har det ikke vært annet enn texelhjemme på Tunheim. I 1993 var hanmed på etableringen av foreningenJærtexel, hvor Torstein selv satt somformann i 12 år.

Fortsatt aktivI 2001 ble gården på Undheim formeltovertatt av datteren Marta Scheie, menTorstein er i dag like levende opptatt avsau og sauemiljø, og har fortsatt 15-20sauer som han selv steller daglig. - Sauene gir meg helsebringendetrivsel i hverdagen, sier Torstein, somble hjerteoperert for et par år siden,men som nå er i så fin form igjen at

han lurer på å trappe opp besetningennoe. Mesteparten av tiden går nå likevelmed til hans hovedinteresse nummerto - lokal kulturformidling. TorsteinTunheim er en etterspurt omviser og

turguide i Arne Garborgs rike. Baredenne sommeren har han, i skrivendestund, tatt imot og formidlet natur- ogkulturopplevelser til 22 ulike grupper.


STELLER FORTSATT SAU: I dag er det datteren Marta Scheie som formelt har overtattgården på Tunheim, men Torstein har fortsatt det daglige ansvaret for en del texelsauer oglam. Her er han ute sammen med datteren for å se til dyra.

MISTER TIME: Som pådriver i arbeidetmed kjøttsauen Texel, var TorsteinTunheim svært opptatt av kåring og styrtavl, og han har selv fått fram en rekkeprektige avlsværer. Her er han med premie -væren Rubin, som ble publikumskåret tilden flotteste væren i Time i 2004 og seneresatt inn som Nor-X-seminvær på Særheim.

STREKKMETALLLøst eller på selvbærende ramme

Gunstige priser!Be om tilbud.

Navn: .....................................................................

Adresse: ...............................................................

Tlf.: .........................................................................

6891 VIK I SOGN · Tlf. 57 69 83 40 · Fax 57 69 83 495880 KAUPANGER · Tlf. 57 69 83 40 · Fax 57 62 72 59

Strekkmetallrister

Innredninger

Ferister

Drikkerenner


Eit godt stykke inne i Jostedalen iSogn og Fjordane finn vi ei avlandets få samdrifter for sau. Påei slette like ved elva ligg det rela-tivt nybygde fjøset, med store, videkøyreportar i kvar ende. Kanskjeikkje so oppsiktsvekkande medmindre ein spør kven som driv.

Kjetil Ruud (21) har teke seg tid til åvise fram fjøset som har plass til nesten300 vinterfôra sauer. Han fortel atunder lamminga i vår, som var denandre i rekkja i nyfjøset, hadde dei 225lamsauer gåande i ein nesten 350m²stor tallebinge.

Greitt å vera fleireDei er fire karar frå Jostedalen som harslege seg saman om dette nye sam drifts fjøset; Einar Blikra, MagnusSnøtun, Kjetil Ruud og Jan Kåre

Norberg. Den eldste er rundt 60 år,medan den yngste var berre 19 då kvarav dei satsa ein knapp halv mill. kronerfor å bygge fjøset. - Det som er heilt sikkert er at kanskje berre ein av oss hadde drivemed sau om me ikkje hadde slege oss ihop. Skulle me hatt ein flokk på berre50 dyr kvar, som me måtte stelle ogpasse kvar dag, hadde me nok gitt opp,seier Kjetil Ruud og meinar at samdrifter løysinga for mange som ikkje ser segsyn med å drive vidare åleine. - Lange dagar i ein annan jobb gjerdet ofte vanskeleg å drive med husdyr-hald åleine. Det er greitt å kunne verefleire om å dele på det daglege dyre -stellet - særleg rundt arbeidstoppanevår og haust, legg han til. - Det er ei mykje sterkare sikring forsauehaldet at folk slår seg saman og erfleire om drifta, enn at det sit att berreein bonde i kvart dalføre. For oss somdriv med sau blir belastninga med for

eksempel gjerdehaldet alt for stor omvi skal stå for det åleine, meinar KjetilRuud. Sjølv er Kjetil tilsett i samdriftafor å styre med det daglege stellet,medan dei andre har kvar sine arbeids-oppgåver etter interesser og lyst. Slikfår ein organisert sauehaldet på eineffektiv måte og kvar enkelt får mykjemeir fritid til disposisjon.

Enkel driftFjøset er romsleg og lyst med ein stortallebinge i midten. Denne deler deiopp i fire mindre bingar ved hjelp avmetallgrinder, som igjen vert delt opp iendå mindre bingar i lamminga. Fôringa skjer ved hjelp av front -lastaren på traktoren, der heile rund-ballar blir plassert rett inn i «Jostedals-hekken», som dei kallar den sjølvlagafôrhekken. Dei har plassert ein fôrhekkpå ca. 30m² i kvar ende av den storebingen. Desse kan fyllast med tre rund-ballar kvar.

Samdrift blei løysinga for oss

Kjetil Ruud (21) står for den daglege drifta av fjøset og er omvisar når det trengs.


- Føresetnadane med dette fjøset varat det meste skulle kunne gjerast medtraktor, alt måtte vere lettvint og bygget måtte kunne nyttast til nokoanna dersom drifta vert lagt ned, fortelKjetil. Bygget er uisolert med stålplater på utsida og vart kostnadsrekna til 1,8 mill. kroner. Dei hamna til slutt pårundt 1,7 mill. Langs ytterveggane er det vanlegefôrbrett der dei kan gi kraftfôr ogeventuelt tørrhøy. Her har dei ogsåløyst vasstilgangen ved å støype nedhalve drensrøyr, som fungerer somdrikkekar. For at vatnet ikkje skal fryseom vinteren nyttar dei varmeelementfor å temperere vatnet.

TalledriftAvgjersla om å byggje fjøs med tallevart gjort både ut frå økonomi, dyre-velferd og at det blei eit enklare bygg.Om det skulle verte uaktuelt og drivemed sau i framtida kan bygget, medrelativt enkle grep, gjerast om for åkunna nyttast til andre føremål. Tallen som sauene går på, består avflis i botnen og halm oppå. Halmen måbestillast og kjøpast frå Austlandet.Utgiftene til transporten utgjer derforein betydeleg del av strøykostnadane.Men Kjetil Ruud meinar at det vert eitlunt og triveleg sauehus når ein nyttartalle som liggeunderlag for dyra. Denheld godt på varmen, sjølv om grade-stokken kryp godt under 20 minus omvinteren og veggane ikkje er isolerte. At

bygget er uisolert gjer også at fjøs -rommet får eit naturleg luftskifte.

Kontorplass i tilleggI tillegg har dei ei isolert kontoravde-ling som høver godt til både papirar-beid og sosialt samvær, og til å trekkeseg litt attende i dei verste slaga i lam-minga. Den ligg litt på sida av sjølvehovudbygget og ein treng ikkje gågjennom sauehuset for å komme inndit.

Delte besetningar om sommarenBeiteområda til samdriftskarane ligg påulike stader i Jostedalen, derfor beitar

Eigenkomponerte frostfrie drikkekar av dreneringsrøyr som er støypt fast i fôrbrettet.

Her ser me fjøset innvendig frå med nylagt strøy. Det er ein fôrhekk i kvar ende av denstore bingen. Rundballane vert frakta inn med lastaren på traktoren gjennom store portari enden av bygget.

Fôrhekk sett rett framme ifrå. Grindaneheng i takstolane og er bevegelege slik at altfôret vert oppete. På enden er det festa einstoffbit slik at det ikkje blir opning ut avbingen.

dei ikkje saman. Sauene var på beite dåNSG var innom i sommar. Kjetil seierat han håpar på ein jervefri beite -sommar etter at det blei teke ut jervsist vinter. I fjor fekk han dokumentertat fire lam var drepne av jerv, men hanmista langt fleire. Etter at sauene er sleppt ut av fjøsetom våren har kvar bonde ansvar fordei, sidan partane har sine eigneheime- og fjellbeite. Samdrifta kjemikkje i gang att før om hausten, nårdyra skal takast i hus.

Tekst og foto: Håvard Øyrehagen


Arnold Rosseland (13) iKvinesdal har en fantastisk sau.Da de fire lammene hennes bleveid i august, viste tallene enavdrått på utrolige 225 kilo, korrigert høstvekt.

Den fire år gamle søya 5022 er datterav en annen god melkesau i sammebesetning og eliteværen Moistopp, somi sin tid hadde landets beste delindekspå kjøttfylde (158). Moistopp var ogsåkjent for å gi gode døtre. I sine tre første lammekull hadde 5022 storetvillinger og bra produksjonsresultat.

I bytteSaueeierens far, Odd Terje Rosseland,har alltid vært interessert i avl, og 13 årgamle Arnold fikk søya av faren sin ifjor, i bytte mot noen lam gutten

egentlig ville sette på, men ble overtalttil å slakte på grunn av for lav indeks. I fjor høst ble søya paret med denlokale eliteværen Moisknut, og da hun4. april fikk fire fine, jevnstore lam, forstod både den unge eieren ogRosseland senior at årets sesong villebli ekstra bra.

Tre ganger landsgjennomsnittetDen produktive søya har hatt mer ennnok melk til alle fire lamma, utenannen tilgang til kraftfôr enn det hunfikk inne før og etter lamming. Fra maimåned har hun og lammene gått påkulturbeite i Jerstad i Kvinesdal utentilskudd av noe slag, inntil hun blehentet hjem til håbeite ved gården iaugust. 21. august ble lammene, toværlam og to søylam, veid til i alt 202kilo. Det ene lammet hadde brukketfoten rett eller fødselen, men kom seg

raskt, og under veiinga hadde dettelammet høyest vekt av alle med sine 54kilo. Dyra ble veid på nytt under Sau ogGeit sitt besøk 31. august. Da var total-vekta for søskenflokken kommet opp i211 kilo. Omregnet til korrigert høst-vekt blir det en total avdrått på 225kilo. Til sammenlikning kan nevnes atlandsgjennomsnittet ligger på 74,2 kilo.

Unik produksjon Berit Pettersen er rådgiver på sau hosFatland Jæren, og har hatt ansvaret forSauekontrollen her siden 1988. I dag erhun ansvarlig for Sauekontrollen i helekonsernet, og har aldri før sett makentil avdrått. Hun var på gårdsbesøk hosRosseland 19. mai i år, og så da søya oghennes seks uker gamle lam på kultur-beitet. Allerede den gang reagerte hun

Rekordhøy avdrått iKvinesdal

FORNØYD: Arnold Rosseland (13) har all grunn til å være fornøyd med søye nummer 5022. Her er den unge eieren med sauen og de firelamma hennes, som til sammen har en korrigert høstvekt på 225 kilo.


på at mordyret var i så godt hold, tiltross for at hun hadde gått med firelam i seks uker. - Hadde jeg ikke sett det jeg så imai, hadde jeg aldri trodd at det gikkan for en sau på beite å fø fire lam tilen slik vekt, i hvertfall ikke uten kraft-fôr, sier Pettersen. Hun mener denneavdråtten må være rekordhøy.

Blant de høyest registrerteHeller ikke Stine Løvik Huse iSauekontrollen i Animalia kan minneså ha hørt om så høy avdrått hos saunoen gang, selv om det ikke finnes offisielle statistikker for denslags. Mangreier ikke å skille dyr som har gåttmed og dyr som har gått uten kraftfôr,og da ville ikke en slik rekordoversiktbli rettferdig.

Imponerende avlsarbeidDet hører dessuten med til historien atrekordsøya også har en datter fra 2007som denne sommeren har gått medfire lam. Tre av dem fødte hun selv,mens det fjerde er et lam hun tok tilseg fra naboinnhegningen i fjøset i vår.Også her kom mor og barn hjem frakulturbeitet i godt hold, selv omavdråtten ikke kan sammenliknes medrekordsøye 5022´s produksjon.

Berit Pettersen er imponert over folk

som gjennom bevisst avl greier å kom-binere værer og få fram slike sauer. - Men Odd Terje er jo et kjent navni avlsarbeidet i Vest-Agder, og vi vet han kan sine saker, sier hun.


TIL SÆRHEIM: Avlsarbeidet står høyt i kurs hos familien Rosseland, og det er ikke baresauene til unggutten som oppnår heder og ære. En av 13-åringens værer, «Moiskongen», ernylig sendt til avlsstasjonen på Særheim, hvor han i høst skal stå som seminvær. Her erOdd Terje og Arnold med praktkaren før avreise. (Foto: Mai Bente Gulliksen Rosseland)

KONTROLL: - Dette er utrolig, sier råd -giver for sau hos Fatland, Berit Pettersen,som var med og kontrollveide lammene tilArnold Rosseland i Kvinesdal. Til høyrestår saueeierens far, Odd Terje Rosseland,som er leder i Vest-Agder værring og harvært 13-åringens veileder i arbeidet medsauene.

GROMSAU: Arnold og den fire år gamlesøya 5022.

Rosseland på ReinaFamilien Rosseland, det vil si OddTerje og Mai Bente GulliksenRosseland og deres to sønner på11 og 13 år, driver Mai Benteshjemgård «Reina» i Kvinesdal medtil sammen rundt 90 vinterfôrasauer. Av disse har 13-årige Arnolddette året hatt 17 voksne og 37lam for egen regning. Odd Terje er oppvokst iKvinesdal, og har en mangeårigfortid som kjøttskjærer ogullklassi fisør ved Norturas tid -ligere anlegg i Kvinesdal. Han haralltid vært interessert i saueavl, erdommerutdannet og har værtaktiv i Vest-Agder værring (ring120) siden 1999. For tiden sitterhan som leder i ringen.


I arbeidet mot gjengroing kommervi ikke unna prioritering av areal.Vi har ikke ressurser til å skjøttealt utmarksareal, sier seksjons -leder Yngve Rekdal i Norsk institutt for skog og landskap.

- Om lag 35% av det totale utmarksare-alet i landet blir brukt til beiting av hus-dyr. I 2008 ble det sluppet 1,9 millionersauer, 222.000 storfe og 57.000 geiter påutmarksbeite her i landet. Til sammenblir det høstet fôr til en verdi av knapten milliard kroner hvert år. Men dyretal-let synker, og dyra beiter for spredt til åhindre gjengroing, sier Rekdal.

Må øke beitetrykket- Beitedyra er det viktigste redskapet vi

har for å ta vare på kulturlandskapetutenfor de arealene som traktoren greier. Problemet i dag er at beitedyrasom oftest går for spredt. De stopperikke gjengroinga, bare forsinker den.Landskapet gror sakte igjen, og beite -kvalitet, framkommelighet og opp -levelsen av landskapet blir redusert.Skal beiting være et effektivt redskap ikulturlandskapet, må dyra konsentre-res slik at beitetrykket blir høyt nok,sier Rekdal.

Fellesbeiter gir muligheter- Ved å gå sammen i fellesbeiter harman anledning til å oppnå dette, fort-setter han. - Slik organisering gjør detogså mer forsvarlig å sette inn ressursertil skogtynning og andre ryddetiltaksom det kan være behov for i tillegg.

Ikke minst gir fellesbeiter mulighetertil kostbare tiltak som sperregjerder.Behovet for mer gjerder er nå stort iutmarka, etter hvert som gamle gjerderikke blir vedlikeholdt. Gode tilsyns -ordninger blir også lettere å organiserei et fellesbeite, mener Rekdal.

KonflikterHan har imidlertid sett at organiseringav fellesbeiter, med nødvendige sperre-gjerder og andre tiltak, kan være enstor utfordring i mange av utmarks-områdene våre. I bygder som fremdeles har allmen-ninger går dette som oftest greit, menerhan. Men de fleste steder er utmarkanå skiftet ut. Her må man forholde segtil et stort antall eiendommer, ofte medkryssende bruksinteresser. Mange eiere

Vi må prioritere mellom beiteareal

GODT BEITEOMRÅDE: - Dette er et godt fjellbeite, sier Yngve Rekdal og viser en tust av smyle, som er en typisk grasart for fjellbeiter.Bildet er fra seterdalen under Bitihorn ved Beitostølen i Valdres.


har ikke dyr selv, og flere av dem erkanskje også bosatt utenbygds.

Krever organisering- Beitenæringa er i endring som land-bruket ellers. Da er det viktig atnæringa kommer fram til gode måter åorganisere beitebruken på, sett ut fraframtidige behov. Skal vi klare årekruttere nye generasjoner til småfe-holdet må det bli levelige vilkår for åutnytte beiteressursene i utmarka.Beitebrukeren må kunne regne med åfinne igjen dyr han slapp uten at detgår for mye tid til leiting, tilveksten på

lamma må være akseptabel og man måogså slippe stadig strid om beiterettig-heter, mener Rekdal. - Man kan tenke seg ulike løsningerder rettighetshaverne går sammen ogtilbyr tilrettelagte beiteområder til bru-kerne, eller at beitebrukere organisererseg i lag og leier beiter med grunnlag ilangsiktige avtaler. Her er det ikkesnakk om å ta rettigheter fra noen,men å lage ordninger som sikrer god

beitebruk. De som har eier- og bruks-rettigheter må sjølsagt få kompensertfor det. At det kan la seg gjøre, ser mannår man skuer til organiseringen avjaktinteressene i utmark, som har godeordninger for fordeling av utbytte.Jordskifteretten kan være en god hjelpeinstans i slikt organierings -arbeid, tror Rekdal.


INTERESSERTE GEITEBØNDER: Flere av deltakerne under Geitedagene 2009 påBeitostølen i august ble med Yngve Rekdal på botaniseringstur for å lære mer om ulikevekster og beitekvaliteter i fjellet.

Kartlegger vegetasjon ogbeitekvalitetYngve Rekdal er sivilagronom fra NLH, allsidig jordbruk, med spesialisering innenvurdering av beitekvalitet og -kapasitet ut fraen foregående vegetasjonskartlegging.

Utmark kan grovt sett deles inn i tre ulikebeitekvaliteter, sier Rekdal.• Den beste beitekvaliteten finnes på gras-

og urterike arealer.• Blåbærmark har middels beiteverdi.• Lav- og lyngrike beiter har liten verdi som

fôrressurs.

Rekdal har kartlagt vegetasjonen og vurdertbeitekvalitet i en rekke utmarksområder overhele landet. Store areal er kartlagt i Vingeleni Tolga kommune. Disse karta legges nå tilgrunn for nyorganisering av beitebruken.Dette er et pionérarbeid innen organiseringav beite i utmark.

Future rundbuehallerDen originaleFuturehallen5X6 meter. Flyttbar og medtopp kvalitet iplater. Kan ogsåbrukes som ekstrahus i lamminga og ved utegangersau. Pris: kr 19.900.- + mva.

Permanente haller: 8, 10, 12 og 14 m bredde.Priseksempel for 12X24 m: kr 171.600 + mva.Alle priser er uten treverk og frakt.

Future rundbuehaller

www.futurehaller.no - [email protected]

Futurehall hos GunnbjørnStåland i Folldal.

LITEN, MEN VIKTIG: Smyle er en viktiggrasart for utmarksbeite, både i skogs -områdene og på fjellet.


OrganisasjonsnyttMøtekalender2009:

20.10. Styremøte i NSG, Gardermoen

21.10.09 - 22.10. Representantskapsmøte i NSG, Gardermoen

11.12. Styremøte i NSG, Ås

2010:

13.02. -14.02. Landsdekkende avlskonferanse, Gardermoen

16.03. Styremøte i NSG, Gardermoen

17.03. -18.03. Representantskapsmøte i NSG, Gardermoen

Dyrevelferd for sau og geit - kompetansekrav

Dyrsku’n i Seljord

Nye kontor -lokaler på ÅsNår dette nummeret av Sau og Geitgår i trykken er de nye kontor -lokalene på Ås klare for innflytting. 15lyse kontorer, eget kjøkken og spise-rom, ett stort og ett lite møterom ogen hybel vil da stå til vår disposisjon. Vi kommer til å gå over til en mobil-telefoniløsning. Telefonnummer tilsentralbordet blir 950 96 060, menstelefon til de ansatte blir dagensmobiltelefonnummer.

Sauens dag påBogstad gårdTrine Bjørnerås og Jonny Storbråtenbemannet Norsk Sau og Geit sinstand på Sauens Dag på Bogstadgård. Dessverre regnet det hellermye, slik at bare noen få av hoved -stadens barnefamilier fikk opplevesau, grillet lammekjøtt, saueklipping, ullog gjeting av sau i år.

Dyrsku’ns beste geit var 8017 Kora og eies av Jon Olav Hauge og Hege Gonsholt, Arabygdi.Geita mønstres her av alle i den yngste generasjonen; f.v. Jon (4), Åsmund (6), Knut (7) ogJørgen (9) Hauge.

Årets Dyrsku’n, den 143. i rekken, gikk avstabelen 11.-13. september i strålendevær. Rundt 5.000 utstillere tok godt i motde over 67.000 betalende gjestene.Telemark Sau og Geit hadde i år sin standutendørs på Sterke Nils-tunet og det varjevnt tilsig av folk alle dagene. Det blesolgt mange kjeskinn, og noen saueskinnog T-skjorter. Nortura delte ut gratissmaksprøver av grillet saltsteamet lam ogfenalår, noe som alltid er populært. Saueklippedemonstrasjonene i husdyr-hallen var også godt besøkt. Gjeterhund -oppvisningen måtte dessverre avlyses. Pågrunn av blåtungerestriksjoner var detikke mer enn fire besetninger som stiltegeiter på utstillingen i år. Geitene blebehørig mønstret og premiert foranmange skuelystne på Dyrsku’plassen.

I sommer ble iverksettelsen av krav omutdanning ved hold av storfe, småfe oghest utsatt til 1.1.2011. Årsaken tildette er at Mattilsynet vil se nærmerepå kravene og få en enhetlig tilnærmingpå tvers av dyrearter. NSG har bedtom å bli tatt med i det videre arbeidetmed utforming av kompetansekravet. Vihadde forventet at dette arbeidet bleigangsatt nå i høst, men har fått beskjed

om at Mattilsynet har blitt nødt til åutsette arbeidet pga. blåtungeutbruddetm.m. Inntil videre kan vi derfor barefortsatt oppfordre alle til å gjennomførede gode dyrevelferdskursene som erutarbeidet for sau og geit, men derehar nå fått noe bedre tid til å gjennom-føre kursene. De aller fleste kursdeltak -erne NSG har vært i kontakt med harvært veldig godt fornøyde med kurset.


Forberedelsene til høstens represen-tantskapsmøte pågår for fullt. Viktigesaker på møtet kommer til å være strategi- og handlingsplaner generelt, og handlingsplan mot rovvilt og informasjons-/kommunikasjonsplanspesielt. Organisasjonsdrift vil også blidrøftet i denne sammenhengen. Enannen viktig sak er innledning til denbrede organisasjonsmessige høringenom smittevernplan småfe som skalgjennomføres i løpet av vinteren/våren2010. Arbeidet fram mot jordbruks -avtalen er også tema og Nils Bjørke,leder i Norges Bondelag er invitert tilmøtet.

For saue- og geitefigursamlere

Tilskuddssatser fornorsk ull og skinn2009/2010

Per 18. september i år hadde NSG11 984 medlemmer og abonnenter.Dette tilsvarer en medlemsnedgangpå 223, dvs. -1,9 %. Totalt sett erdette relativt bra når en ser det i for-hold til utviklingen i antall bruk medsmåfe, men vi skulle selvfølgelig ønskeat vi kom i pluss! Vervingen går meget

bra, så langt har vi fått 325 nye medlemmer. Flere ververe har klart åskaffe laget mer enn 10 nye medlem-mer – så det er hard konkurranseom årets superververtittel. Husk atdet er halv kontingent ut året for desom blir vervet/melder seg inn etter30. juni.

NSG mottok i vår en e-post fra ColinRichmond fra Carolina i USA. Han ønsketinformasjon om norske småferaser oghvor han kunne se disse. Colin er opp-rinnelig utdannet økonom, men er vokstopp i en kunstnerisk familie. Han ble lei avstresset i New York, og valgte å starte forseg selv. Etter en del prøving og feilingendte han opp som sauekunstner! Hvertår selger han rundt 10.000 sauefigurer,som han lager av steinmasse, porselen oget spesielt ullstoff (mohair). I sitt sorti-ment har han raser fra mange verdens -deler og han setter stor pris på å reiserundt og oppleve småfe på nært hold. Og en ting var han helt klar på – det ersau kundene hans liker best! www.colinscreatures.com Colin kom til Oslo i midten av september, og ble tatt godt i mot av NSGog flere medlemmer i laget. Colin fikkoppleve gammelnorsk sau (fra Hovin-

stammen) hos Færderfår (Erik Asmyhr ogTerje Bjerga) på Hvasser i Vestfold. HosHenrik Trømborg i Lier så vi norsk pels-sau. På Dyrsku’n kan en som kjent opp -leve det meste. Colin var spesielt begeistret for norsk melkegeit og haddealdri før opplevd så stor variasjon i fargerog tegninger på noen rase. Avslutningsvisbesøkte Colin grå trøndersau hos OleHans Lien i Tessungdalen og bukker medhorn og ulike varianter av gammelnorsksau og spælsau hos Ronny og BarbroStordalen i Tinn Austbygd. Vi fikk ogsåsmake på hjemmelagd geitost og seBarbros imponerende samling av saue- oggeitefigurer. Nå gleder Colin seg til å lage norskesaueraser, samt de tre bukkene bruse!Tusen takk til alle som tok godt i motColin – det er kjempeartig å se v ariasjonen og mangfoldet i småfeholdetvårt.

I vår og sommer har NSG deltatt påmøter med Statens Landbruksforvaltning,Fagtjenesten for ull, Norilia og FatlandGjestal Ull om tilskuddssystemet for ull ogskinn. Et forslag til endringer ble sendt påhøring i sommer og endringer er nå ved-tatt. Kravene i norsk ullstandard er ikkeendret (16 kvalitetsklasser), men antallulike tilskuddssatser er redusert fra 11 til4. Dette betyr at tilskuddet til flere klassernå er det samme, se tabellen nedenfor.

Kvalitetsklasse TilskuddssatsA1, B1, C1, F1 kr 43,00C1S, F1S, F1P kr 29,00B2, C2, F2, H1, V kr 20,50C2S, G, H2, H3 kr 8,50Kassert ull kr 0,00Skinn til beredning (lik sats alle) kr 99,60

Det er vanskelig å anslå hvordan disseendringene vil slå ut for den enkelte, mendet er fortsatt en klar differensieringmellom de beste og de dårligste kvalitet -ene. I tillegg til en forenkling av systemet,håper vi at denne endringen kan effektivi-sere arbeidet på ullstasjonene slik at mestmulig av tilskuddet kommer til bonden.

Representant -skapsmøte 21.-22. oktober

Prototype på norsk pelssau.

Medlemssituasjonen


Beiterettsfondet

Nytt fra Fagrådet for geit

Styret vedtok på møte 24. august statut-ter for det nyopprettede Beiterettsfondetsom sto omtalt i Sau og Geit nr. 4-2009.

Statutter for Beiterettsfondet § 1 Beiterettsfondet skal være en egen

stiftelse, styrt av NSG. § 2 Fondets kapital etableres ved frivillige

bidrag, gaver og eventuelle innkomsterpå annen måte.

§ 3 Fondets formål er å fremme beite -interessene og sikre beiteretten iutmark.

§ 4 For den støtte som gis, skalBeiterettsfondet oppgis som bidragsyter.

§ 5 Anvendelse av fondets midler skalbestemmes av styret i NSG.

(Styret velger sin leder og bestemmer sindagsorden. Ved stemmelikhet avgjør lederensstemme. Styret kan oppnevne faglige rådsom gir innstilling om søknadene. Styret fastsetter rådets sammensetning ogarbeidsform).

§ 6 Styret i NSG kan overdra forvaltningen av fondets kapital tilRepresentantskapet.

§ 7 Beretning om fondets virksomhet skalhvert år foreleggesRepresentantskapet eller Landsmøtetog foreligge i NSG sin årsmelding.Regnskapsførsel og kontroll må være ioverensstemmelse med de regler somtil enhver tid gjelder for alminneligestiftelsers midler.

§ 8 Forandringer i statutter kan foretas avFondsstyret så langt det ligger innen-for formålet med ordningen.Representantskapet gis anledning til åuttale seg.

De som vil bidra, kan betale inn beløpetter eget ønske. Innbetaling kan gjøres tilkonto 9365.16.21524 i Landkreditt bankog merkes «Beiterettsfondet».

Første innbetaling til fondet er allerederegistrert.

Fagrådet for geit hadde forrige møte iforkant av Geitedagene 2009 påBeitostølen. Her er en oppsummeringav noen av sakene. Møtereferatet i sinhelhet kan du laste ned på www.nsg.no> Geit > Avl > Fagrådet for geit.

Visning av uoffisiell indeksAlle geiter og kje har en indeks. I dag harbukkene enten en uoffisiell eller en offisiellindeks. En bukk må ha 8 døtre i minst 3besetninger for at indeksen skal bli offisiellog at den dermed blir synlig for alle.Fagrådet for geit har nå besluttet å vise alleindekser. Det vil si at indeksene til alle kårabukker skal være synlig og tilgjengelig foralle produsenter og rådgivere. Dermed eroffisiell indeks det som berettiger tilskudd,ikke om indeksen skal være synlig eller ikke.Det vil da bli aktuelt å fargekode antalldøtre, for å gi en indikasjon på hvor sikkerindeksen til bukkene er. Alle produsenterskal til enhver tid kunne se indeksene påalle dyr i sin egen besetning.

Styrt seminbrukNSG vil til en viss grad styre seminbruken,og vil dermed operere med prøvebukker i

grupper i stedet for enkeltindivider i semin-sesongen 2010. Man bestiller da prøvebukk-sæd fra enten den norske eller den halv-franske gruppen. Man er garantert å få prøvebukker med enten ”ikke-null * null”(2) eller ”ikke-null * ikke-null” (5) i kasein -genstatus. Identiteten til prøvebukkene vil blitilgjengelig for produsentene ved levering avsæddunken.

Oppnevning av nestleder i Fagrådetfor geitFagrådet for geit ba styret i NSG om å girådet retningslinjer for oppnevning av nest-leder. Styret oppnevnte Tone Edland somnestleder i Fagrådet for geit.

Handlingsplan ut 2009I løpet av 2009 skal internettsidene somomhandler geit på www.nsg.no oppdateres.Det skal lages et hefte om geitavlen i dagmed en kortversjon på engelsk. Det skalgjennomføres en avlsbesetningsanalyse, info-brev til avlsbesetninger og bukkeringer skalsendes ut og seminbruken på geit skalfremmes.

Trine Bjørnerås

Egen avls -statuett forspæl og sjeviotOppland Sau og Geit v/ leder PålKjorstad foreslo på representant-skapsmøtet i oktober 2008 at detskal opprettes en egen avlsstatuettfor spælsau. Begrunnelsen er at spæl-sauen nå har sitt eget avlsmål. NSG har siden 1975 delt ut enstor avlsstatuett til den 3,5 år gamleavkomsgranska væren som har denhøyeste O-indeksen ved den sisteindekskjøringen om høsten, uansettrase. Det har vist seg at spælsau ogsjeviot har liten sjanse til å få denneavlsstatuetten på grunn av få granskaværer og lavere årlig avlsframgangenn NKS. Avlsrådet for sau har foreslått forstyret at det opprettes to mindreutmerkelser til den beste avkoms-granska væren av rasene spæl og sjeviot, og at disse utmerkelsenedeles ut på årsmøtet i de aktuelle fylkene. Den opprinneligeavlsstatuetten endres ikke og dendeles ut på landsmøtet/representant-skapsmøtet som tidligere. I styremøtet 23. august ble detvedtatt å opprette to nye utmerk -elser til beste avkomsgranska værinnen rasene spæl og sjeviot.Administrasjonen har fått i oppdrag åutarbeide forslag til utseende påutmerkelsene og å lage en langsiktigplan for alle utmerkelsene i NSG.

Organisasjonsnytt

ALLTIDoppdatert!

www.nsg.no


Æresmedlemmer i Oppland Sau og GeitNytt fra Oppland Sau og Geit:

På siste årsmøte i Oppland Sau og Geitble Sigurd Krekke, Fåvang og GudmundSkotte, Lesja utnevnt som æresmedlem-mer. To sauekarer det står mye respekt avog som har bidratt mye for å fremmesaueholdet og saueavlen i sitt eget nærmiljø, i Oppland og på landsplan. Ved utnevning av Sigurd Krekke nevntefylkeslagets leder, Pål Kjorstad, følgendeinnsats som en del av begrunnelsen for atstyret ønsket å utnevne Sigurd til æres-medlem: Leder i Fåvang Sau og Geit, styremedlem i Oppland Sau og Geit(1992-1997) og leder fra 1997 til 1999,varamedlem til styret i NSG (1995-1999),fast styremedlem (1999-2003) og nest -leder de tre siste åra, medlem av lands -rådet for saueavl (1998-2005) og leder frå1998-2003, medlem i NSG Semin (2000-2004), sauedommer og mangeårig engasjement for sauavlen sommedlem/leder og primus motor i værringen i Oppland, avdeling 48. Gudmund Skotte ble utnevnt somæresmedlem for sin innsats som styre-medlem i Oppland Sau og Geit (1991-1997) og nestleder fra 1997 til 1999,mangeårig leder og primus motor i vær-ringen i Oppland, avdeling 59 Lesja. I til-legg til sin store interesse for norsk kvitsau (NKS) har Gudmund også vært engasjert i pelssauavlen. Ekstra stas var det å møte karene igjenpå beitedagen i Fåvang i august, der vi fikket bilde av dem foran Saubua.

Tekst og foto: Ken Lunn

Nødvergeretten styrkesRegjeringen senker terskelen for åfelle rovdyr for å forsvare husdyr påbeite. Et nytt lovforslag vil bli sendtStortinget nå i høst.

Oppmykingen i nødvergeretten gir beite-brukere og dyreeiere en bedre mulighettil å beskytte dyra sine mot rovviltangrep.Forslaget innebærer at «felling skal kunneskje dersom det må ansees påkrevet for åfjerne en umiddelbar og betydelig fare forskade på bufe, tamrein og gris». I fjor ville

regjeringen kreve «sannsynlighetsovervekt»for angrep før nødvergefelling kunne skje.Dette kravet er nå droppet og det holdermed at det er en «aktuell og betydeligfare» for angrep. Lovforslaget gjør nødvergerettenavhengig av bestandssituasjonen for detrovdyret som angriper. For jerv og gaupeer vilkåret for utvidet felling oppfylt meddagens bestandssituasjon. Det vil også blilettere å felle ulv. For bjørn er bestands-målet ikke nådd. Regjeringen går derfor

inn for en overgangsbestemmelse somsikrer at fellingsadgangen for bjørn utvidesførste gang bestandsmålet nås. I tillegg skal det bli lettere å felle rovdyr som befinner seg innenforrovviltbeskyttende inngjerding. Lov -forslaget sier foreløpig at nødverge -bestemmelsen for hund kun gjelderinnenfor rovvilt beskyttende inngjerding.

Jonny Storbråten

Æresmedlemmene i Oppland Sau og Geit samlet på årsmøtet sist vinter. Fra venstre; SigurdKrekke, Olav Haavi, Hans M. Hjelstuen, Gunnar Stuve og Gudmund Skotte.

Sigurd Krekke (t.v.) og Gudmund Skotte (t.h.) – engasjerte æresmedlemmer på beitedagen2009.

Brekkom fellesdrift og Oppland Sau ogGeit arrangerte beitedag i Brekkom iFåvang lørdag 15. august. På programmetstod foredrag av Erik S. Winther, Ringebuom utnyttelsen av beiteressursene iutmarka og utfordringer knyttet til beite-drift og rovvilt. Sidsel Røhnebæk fra fylkes-mannens landbruksavdeling informerteom et nystartet beitebruksprosjekt ogAnne Kari Haugalien demonstrerte brukav gjeterhund. Brekkom fellesdrift hadde ordnet medservering og ei fin ramme om årets beite-dag. I overkant av 40 frammøtte så ut til åkose seg i Saubua. Regn og vind gjorde atdet var godt å kunne komme innendørsfor å få seg litt varmt i livet.

Tekst og foto: Ken LunnFra venstre; Erik S. Winther, Torbjørn Borgedal, Pål Kjorstad og Erik P. Borgen foran Saubua iFåvang.

Organisasjonsnytt

Beitedag i Saubua – FåvangNytt fra Oppland Sau og Geit:

Oppland Sau og Geit inviterer til fag seminarpå Vågå hotell, Vågå fredag 19.02.10 kl 17:00 til søndag 21.02.10 kl 14:30.På programmet står følgende hovedtemaer:

Fredag: Bygningsløsninger for småfe – nybygg ogombygging av eldre driftsbygninger. Innledning vedrådgivere og utstyrsleverandører.

Lørdag: Første del av lørdagen blir det gårdsbesøkfor å se på sauefjøs, innredning og fôrings -systemer. Andre del av lørdagen blir temaet fôringmed vekt på ulike driftsopplegg og med tanke påønsket lammetall og avdråttsmål.

Søndag: Videre framdrift i avlsarbeidet på sau.Det blir også skinnsømkurs på årets seminar.Dette vil gå parallelt med det øvrige seminarpro-grammet og har plass til inntil 15 deltagere.

Styret i Oppland Sau og Geit ønsker småfeholdere i Oppland og andre fylker vel møtt til seminar. Pris per person ca. kr 2.200. Tillegg for enkeltrom. Mer info på nettsida vår: www.nsg.no/oppland

FAGSEMINAR19.-21. februar 2010

Påmelding innen 15. januar 2010

til Ken Lunn, tlf/sms: 952 34 775

e-post: [email protected]


Hovedmålgruppen for konferansen er medlem-mene i væreringene og andre avlsinteressertesaueholdere.

Noen av temaene:• Hvilke ønsker har industrien og forbrukerne til

lammeslaktet om 10 år?• Morssauen: Nye egenskaper, mer effektiv

avlsmodell• Egen farlinje: Trengs det, og hvem driver den?• Jakten på størst mulig avlsframgang krever

sterk styring av innavlen• Genomseleksjon: Har den noen plass i et

effektivt avlsopplegg?• Norsk avlsarbeid i et internasjonalt perspektiv• Satsing på eksport av NKS-gener

Program og påmeldings-informasjon kommer i Sau og Geit nr 6-2009.

Saueavlen: Vegen framover!NSG arrangerer stor, landsdekkende avlskonferanse på sau

Lørdag 13. - søndag 14. februar 2010Clarion hotel, Gardermoen


FATLANDULL ASP.B. 90, HUSØY, 4299 AVALDSNES

Fatland Ull, Karmøy Tlf. 52 84 30 15Fatland Ull, Jæren Tlf. 51 66 93 93Fatland Ull, Lofoten Tlf. 76 08 00 72

Det er tid for ullevering, og vi er klare til å ta i mot ull fra bådegamle og nye produsenter. Den siste tiden har vi vært opptattmed store mengder ull fra slakteriene, men nå begynner detogså å komme inn mer og mer produsentull. Når et sauelag erferdig med klippingen er det bare og ta kontakt for avtale omlevering. Vi er klare til å ta imot ull fra hele landet.

Fra 1. september 2009 har det vært endring i tilskuddene fornorsk ull. En liten nedgang i tilskudd, i tillegg til fortsatt ned-gang i priser på verdensmarkedet kombinert med en sterknorsk krone, har ført til en nedgang i prisen på ulla. I tillegg haren omlegging av tilskuddene ført til at det blir større forskjellmellom pris på 1. klasse og 2. klasse av både høst- og vårull.Det betyr at det er enda viktigere enn før med mer fokus på ullog avlsarbeid hvis du ønsker et godt ulloppgjør. Det vil nå bli etmye større skille i pris for de som får oppgjør for ull i ener -kvaliteter kontra toerkvaliteter. Hovedgrunnen til dette er at de

som vektlegger god norsk ullkvalitet skal få mest mulig igjenfor ulla, mens andre som ikke vektlegger ullkvalitet skal få mindre betalt.Det vil i tiden framover bli enda viktigere med god ullkvalitet,dersom du ønsker at økonomien i saueholdet skal bli bestmulig.Vår oppfordring til dere er derfor å ta vare på ullkvaliteten!

Vi vil også informere om at vi har skiftet navn til Fatland Ull AS,etter at Fatland-konsernet har kjøpt ut Gjestal ASA som tidli-gere eide omkring 46% av aksjene i Fatland Gjestal Ull AS.Fatland konsernet eier nå over 95% av aksjene i vårt selskap,og skifter derfor navn til Fatland Ull AS.For dere som produsenter vil ikke navneendringen ha noen betydning.

Planlegg høstinnsamlingen av ull i god tid, og ta gjerne kontaktom det er noe du lurer på.

Tid for Ullevering!

FATLAND ULL AS ER KONKURRANSEDYKTIGE PÅ PRIS OG STÅR PÅ FOR DEG!


I 2005 lanserte NSG nye web -sider. De nye websidene avløstede gamle som var «utgått pådato». Det er en kontinuerligprosess med å forbedre og videre-utvikle websidene, men likevelser vi at tiden igjen er i ferd medå løpe fra oss. Det jobbes derfornå med «3. generasjon» web -løsning for laget.

Etter at vi la ut nye websider i 2005 harbesøkstallet steget jevnt og trutt. I 2008hadde vi over 400.000 besøkende(treff), som gir et gjennomsnitt på ca.1.100 om dagen. Det har vært dager datrafikken har vært godt over 2.000. I alt har 6 fylkeslag benyttet seg avmuligheten til å knytte egne Internett -sider opp til NSG-domenet. Disse fylkessidene blir da liggende på

webhotellet der NSG leier plass og dekan bruke publiseringsverktøy som vibenytter sentralt. Kostnadsmessig hardette vært en rimelig ordning for defylkene som har valgt denne løsningen.

Behov for nye løsningerEtter hvert har vi også fått henvendelsefra lokallag som ønsker å legge web -sidene sine under NSG-domenet.Dagens tekniske løsning vil ikke værerasjonell nok til å imøtekomme dette.Vi er derfor kommet til et punkt der vimå gjøre noen valg i forhold til strate-gien for den framtidige digitale kommunikasjonen i organisasjonen. I alt har vi ca. 380 lokallag. Dethadde vært ønskelig at så mange sommulig av disse samt fylkeslaga kunnenås via et Intranett. Da vil våre tillits -valgte kunne få tilgang til intern infor-masjon ved å logge seg på Intranettetved hjelp av tildelte brukernavn ogpassord. NSG vil gjennom et slikt opp-

legg kunne drive en rasjonell og effek-tiv kommunikasjon med de tillits -valgte, på ulike nivå i organisasjonen.Dette vil åpne helt nye muligheter nårdet gjelder informasjonsflyt i NSG. Foreksempel vil tilgang til medlems -databasen via Intranett for fylkes- oglokallagenes tillitsvalgte være sværtinteressant.

EkstranettDagens websider i NSG er åpne inter-nettsider. Dvs. at alle kan gå inn ogsøke informasjon på sidene, enten ener medlem eller ikke. Med andre ord sågir ikke websidene noen medlems -fordel. Etter hvert som medlemsopp-slutningen blir viktigere og viktigerefor organisasjonens økonomi vil detvære naturlig å diskutere om all nett -informasjon skal være åpen, eller omnoe av dette skal forbeholdes bare desom er medlemmer – en såkalt ekstra-nettløsning.

Ny webløsningSom alt nevnt er vi kommet til et nyttveiskille der vi må gjøre et valg for denvidere satsningen på digital kommu -

nikasjon. Gårsdagens løs-ninger tilfredsstiller ikkedagens og morgen dagens

behov.Det publiserings-

programmet vi nå har valgthar gode løsninger som dekkerdet skisserte behovet NSG har

for et framtidsrettet nettpubli -serings verktøy. NSG har behovfor både Internett-, Intranett-og Ekstranett- løsninger. Måleter å klare å oppfylle ønsket ombedre digital kommunikasjon

med tillits valgte og å få en web løsningsom gir medlemsfordeler. Videre vildenne omleggingen løse problemetmed å knytte alle lokallagenes websideropp mot NSG-domenet. Vi vil ogsåkunne opprette egne undersider medegne webredaktører; som for eksempel

NSG satser på digitalkommunikasjon


avlssider (slik vi alt har i dag), gjeter-hundsider, beitebrukssider, organisa-sjonssider, fagdatabase osv. Disse kan,om vi ønsker det, få tilpasset hver singrafiske utforming. Den nye løsningenvil også gi mulig heter for alle som erpå nettet og leser sidene våre til å giegne kommentarer under fagartikleneog nyhetsopp slagene. På den måtenkan nettsidene bli et dynamisk disku-sjonsforum, og gjennom det gi nyttiginformasjon tilbake til organisasjonenom hva medlemmene er opptatt av oghva de mener om organisasjonensarbeid. Det vil også bli lagt opp til etvanlig åpent diskusjonsforum. Vi bør også nevne at nettløsningenvi har valgt er en databaseløsning somgir søkemuligheter av alle publiserteartikler, også de som er lagt ut somPDF-filer. Dagens webløsning gir ikkemuligheter for søking i PDF-filer, noesom er en svakhet siden mye av infor-masjonen vi har lagt ut på nettet hardette filformatet.

Vi starter med IntranettOmleggingen til den nye digitale verden i NSG vil skje gradvis. Vi starter

derfor med å utvikle et Intranett, som iførste omgang er myntet mot egneansatte og sentrale tillitsvalgte somsentralstyre, råd og utvalg samt fylkes-laga. Dette vil vi ha klart nå i høst. Etførste utkast blir presentert for representantskapet i oktober. Deretter vil vi legge om dagensInternettsider, og til slutt kommerturen til Ekstranettet. Målet er at viskal ha en komplett løsning ferdig iløpet av 2010. Det er liten tvil om at den løsningenvi har valgt har et publiseringsverktøymed mange spennende muligheter.Den passer svært bra til det behovetsom fylkes- og lokallaga har. Her liggerfunksjonalitet som «brikker» som fylkeslag og lokallag kan administrereselv. Dvs. at dersom et lokallag foreksempel vil ha kalendervisninga etannet sted enn under menyen på venstre side, så ordner de dette enkeltselv. Dersom et lag ønsker å lage et spesielt oppsett på en av undersidenesine, så er det ingen utfordring og vilkunne gjøres av dem selv. Også allannen administrasjon av det lokalenettstedet kan selvsagt lagene ta seg av

selv. Slik fungerer ikke dagens løsningda dette må løses av én person og deter attpåtil svært arbeidsomt og lite fleksibelt. Kostnadene for fylkes- og lokal -lagene vil også bli overkommelig – kr 1.000-2.000 pr. år, men dette er detikke tatt endelig stilling til enda.

Arne Flatebø

• Full oversikt over buskapen din, hver søye harkartotekkort med hele livet på et sted.

• Enkel og sikker registrering.• Slaktedata og indekser hentes fra Internett.• Henter data fra vekter, PDA og lesestaver.• Helse - Fôring - KSL - prognoser - stamtavle.• Vi hjelper deg i gang. Pris kr 1.200,- + mva

Led-Sau – dataprogram for aktive saueholdere

PDA, med og uten RFID-leser forenkler registreringen betydelig.• Vi har 3 års erfaring med PDA til registrering av opplysninger.• Kan brukes til registrering av vekter, paring, lamming, scanning,

hendelser, behandling, sortering, oppslag m.m.• Kan sende til Sauekontrollen.Pris PDA og nødvendig program, fra kr 2.890,- + mva

For flere opplysninger ring: 62 34 50 05– eller besøk vår nettside: lindholtdata.no-20 år med data så folk forstår det!

Innredningfor sau, geit og storfe

Strekkmetall

Tlf...........75 19 11 90Mob. ......481 56 374Fax ........75 19 11 90

HolmsletMek. verksted AS

8646 Korgen


Fylkesleder i Nord-Trøndelag Sauog Geit, Tone Våg (51), har drevetmed husflidsaktiviteter siden ung-dommen. I 1997 etablerte hunVevlæmmen Våg som tilleggs -næring til sitt og ektemannensøkologiske sauebruk.

- Jeg fant ut at jeg hadde litt ledig tidpå etterjulsvinteren og fram til lam-minga startet, så jeg søkte om BU- midler til etablering av en deltidskvinnearbeidsplass, som ble innvilget,forteller Tone Våg. I dag er aktiviteten i vevstua hennes på låven over det nyrestaurerte fjøset regnet som to og et halvt månedsverk.

Unike åklærFør Tone Våg begynte som bonde, tokhun videregående utdanning innenhusflid og vev. Og selv om hun ogsåarbeider mye med skinn, er det de tradisjonsrike Snåsa-åklea som erhovedproduktene hennes. Mønstreneer hentet fra gamle åklær, registrert idet lokale historielaget og husflidslaget,som ble laget mellom 1848 og 1870. Deer vevd med en helt spesiell teknikk -såkalt «sjonbragd med smetting». Tonefikk overlevert kun nskapen om denneteknikken fra en gammel nabokone, ognå er hun alene om å veve disse spesi-elle åklea. - Snåsa-åkle er helt enestående i sittslag. Det er ikke funnet lignende åklær ibygdene rundt oss, verken på norsk eller

svensk side, forteller Tone, som vever påbestilling, enten etter tradisjonelle møn-stre, eller i nytt design, bygd på de gamle.Åklea er populære bryllupsgaver, ogegner seg godt til utsmykning av størrerom. Ellers vever Tone også mindre ting,som for eksempel små veggbilder.

SkinnprodukterI tillegg lager sauebonden på Vågskinnprodukter, i stor grad av sau fraegen besetning, som er garvet etter tradisjonelle metoder. Store skinn -

Vevstue som tilleggsnæring

SNÅSA-ÅKLE: Snåsa-åkleet er Tones spesialitet, og som hun er alene om å produsere. Det er basert på mønstre fra 1800-tallet og vevesmed en teknikk som Tone i sin tid lærte av en gammel nabokone. Her viser hun fram et ferdig åkle, laget på bestilling fra en kunde.

SPESIELL TEKNIKK: Snåsa-åkleet ervevd med en spesiell gammel teknikk,såkalt «sjonbragd med smetting».


feller, med eller uten åklær på bak sidener ett av de populære produkt ene.Store, gode skinnposer til barn er etannet. I tillegg syr hun småting somluer, tøfler, babysokker og ørevarmere.De siste lages også av rødrevskinn,skutt av produsenten selv i et forsøk påå redusere lammetapet om våren. Tonehar gått kurs i vegetabilsk garving ogbåde flår og garver reveskinna selv.


Årelang restaurering av gårdenhar tatt på. Like fullt har Tonefunnet tid til arbeidskrevendetillitsverv både i landbruket oglokalsamfunnet hjemme iSnåsa i Nord-Trøndelag.

Hun vokste opp på gården VågNordre, men kjøpte nabogården VågSøndre sammen med ektemannenArne Aaknes i 1988. Den gang varbåde husene og jorda på gården ned -slitt, og paret gikk i gang med et om-fattende restaureringsprosjekt. Førsttre år senere var gården i såpass for -fatning at de kunne anskaffe husdyr.

ØkologiskVåg og Aaknes valgte spælsauer ogøkologisk drift. For dem handlet valget først og fremst om livsstil ogholdning til hva slags råvarer deønsker som mat til seg selv og sinebarn. Per i dag består besetningen av117 vinterfôra dyr, som om somme-ren beiter med lamma sine i seter-traktene rundt Roktdalen noen kilometer sørøst for Snåsa sentrum.

Store rovviltproblemer krever oftetilsyn, men både Tone og Arne er friluftsmennesker som gjerne tar entur i fjellet.

Tunge tillitsvervRestaureringen av bolighus, byggingav ny driftsbygning og høytørke,oppbygging av besetning og fullrehabilitering av dyrkamarka harpågått i årevis og det har kostet bådetid og krefter. Underveis har 4 barnkommet til; 2 sett med tvillinger harvokst opp på gården. Etter hvert sombarna har blitt større har de deltattaktivt i gårdsarbeidet og vært til godhjelp i arbeidstoppene. Nå har deflyttet hjemmefra og det merkes. - I dag er det vi som er nedslitte,ler Tone Våg, som likevel har over-skudd til en rekke tillitsverv, bådeinnen den næringen hun driver, og ilokalsamfunnet for øvrig. I tillegg til vervet som fylkesleder iNord-Trøndelag Sau og Geit og lederfor Snåsa fjellstyre, har hun værtkommunestyrerepresentant forArbeiderpartiet i flere perioder. Fortiden er hun gruppeleder for partiet,og sitter også i formannskapet.

SELVSKUTT REV: Tone Våg er jeger, ogskyter selv rødrev rundt gården om vinterenfor å redusere lammetapene om våren.Skinnene bruker hun blant annet til å syørevarmere av.

VARMT OG GODT: Gode, varme baby-poser av saueskinn er et av VevlæmmenVågs populære produkter, som Tone blantannet selger på Røros-marten.

Økobonde og tillitsvalgt

RESTAURERT: Da Tone Våg og ektemannen kjøpte Våg Søndre i 1988, var bådehusene og jorda nedslitt, og paret gikk i gang med et omfattende restaurerings -prosjekt. Her står Tone utenfor det nå fullrenoverte våningshuset.


Ålgård Landbrukssenter iGjesdal i Rogaland har fåttkontrakt som hovedimportør avet nytt kombinasjonssystem fordyrehåndtering, hvor det er tattspesielt hensyn til dyrevelferden.

Håndteringssystemet, som er modul-basert, ble utviklet i New Zealand for 8år siden, men produseres på lisens avDavid Ritchie (Implements) Ltd. iSkottland. Ritchies moduler er i hoved-sak produsert i varmgalvanisert stål, ogomfatter de fleste funksjoner rundt

håndteringen av storfe og sau, samt endel utstyr til landbruksmaskiner.

Alt på en gangDa produsenten nylig var på besøk hosNorges-importøren i Gjesdal, var detimidlertid håndteringsutstyret for sausom stod i sentrum, og som ble behørig demonstrert fortilstedeværende bønder og andre inter-esserte. Størst inntrykk gjorde nok densåkalte kombiklemmeren, en boks deroperatøren, ved hjelp av en myk gummimatte og sin egen vekt, holder

sauen fast slik at vaksinering, tann-sjekk, fotbehandling, øremerking medmere kan skje på en enkel måte. Tilkombiklemmeren kan det også koblesen elektronisk vektenhet, samt lesestavfor elektroniske øremerker, slik at foreksempel både haleklipp, veiing ogvaksinering kan gjøres i løpet av en ogsamme håndteringsrunde.

Mindre stressKombiklemmeren betjenes ved hjelp avto plattformer på den ene siden.Gummimatta på den ene langsidenklemmer dyret trygt inn mot boksens

Håndteringssystem medfokus på dyrevelferd

I BUE: Kurvet panel gjør det lettere å få sauen til å bevege seg framover i drivgangen.


motsatte langvegg med et jevnt grep, idet operatøren flytter vekta over fraden ene til den andre plattformen.Dermed fikseres sauen uten å være tatti, noe som igjen påfører den vesentligmindre stress enn tradisjonell hånd -tering. Matta føyer seg etter dyrekrop-pen, og ingen stålrør eller bøyler kanskade sauen selv, eller dets eventuellefoster. Kombiklemmeren kan også låsesi fiksert posisjon med et enkelt hånd-grep, slik at alt arbeid med sauene kangjøres av én person. I praksis vil detnok likevel være en fordel om noenandre sørger for å føre dyra inn i driv-gangene fram mot kombiklemmeren. Til drivgangene inn mot kombi-klemmeren hører også et kurvet panel-sett som gjør det mulig å drive dyraframover i en bue. Fordi sauen ikke serveien videre, vil det kurvede panelsettetgjøre det lettere å få den til å bevegeseg framover. Samtidig kan håndte-ringen av dyra foregå på mindre plass.

Sauedusj mot flåttNytt for de tilstedeværende var ogsåden mobile «sauedusjen», i hovedsaklaget for forebyggende behandling mot

flått og annet utøy. På en tilhenger,beregnet til traktor, er det montert etdusjrom for et visst antall sauer, medinngang på den ene siden og utgang tilen inngjerdet plattform på den andresiden. Dusjrommet har både under -spyling og overrisling, og et pumpe -aggregat sørger for å føre preparat -væsken fra tanken og fram til dusj -hodene. Dyra skal stå i dusjrommetnoen minutter etter at behandlingen erferdig, og overskuddsvæsken rennerned i et sluk og videre tilbake til tankenigjen, hvor den så benyttes til nestedyrepulje. Ferdigbehandlede sauerføres ut på den inngjerdede platt -formen på utsiden av dusjrommet, derde står til ytterligere avrenning. Ogsåher samles overskuddsvæske opp ogføres tilbake.


FØLGER DYREKROPPEN: Bob Ritchie fra David Ritchie (Implements) Ltd. i Skottlandviser kombiklemmeren, der en myk gummimatte følger dyrekroppen og holder sauen fik-sert mens arbeidet pågår.

KAN BETJENES AV ALLE:Kombiklemmeren betjenes ved hjelp av toplattformer på den ene siden.Gummimatta klemmer dyret trygt inn motboksens motsatte vegg med et jevnt trykk,idet operatøren flytter vekta over fra denene til den andre plattformen.Mekanismen kan justeres etter operatørensegen vekt og dyras størrelse slik at trykketblir akkurat passe til å holde dem fast utenfor hard klemming. Her holder seks årgamle Steinar Ausdal jr. (27 kg) fraBjerkreim et slakteklart lam fast med sinegen kroppsvekt.

MOBIL SAUEDUSJ: Dusjsystem for fore-byggende flåttbehandling av et visst antallsauer montert på en traktortilhenger.Dusjrommet har både underspyling ogoverrisling, og sluk for resirkulering avoverskudds preparatvæske og avrenning.


I Ølensvåg i Rogaland liggerNorges største pelsberederi. Ved Granberg Garveri AS produseres årlig 60.000 skinn,hovedsakelig av sau og rein, formarkeder i innog utland.

Familiebedriften Granberg Garveri ASble etablert av Karl Johan Granberg i1951, og holdt de første årene til i leidelokaler på Innbjoa, med en allsidigvirksomhet innen både garving ogkonfeksjon. Blant annet produserte delær, som de deretter sydde skinnjakker,tøfler og hansker av.

Stadige utvidelserUtover i 1960-årene ble pelsberedninghovedvirksomheten. I tillegg til egenproduksjon basert på innkjøpte skinn,begynte garveriet i 1962 også å ta imotleieberedning for andre kunder. Det blebehov for større lokaler, og første byggetrinn i Granbergs eget bygg komopp på Bergsneset i Ølensvåg i 1971.Senere er lokalene bygd på hele seksganger, og omfatter i dag 3.000 kvadratmeter fylt med modernemaskiner og utstyr. 26 medarbeideredeltar i det daglige arbeidet, som påårsbasis gir en omsetning på 20 mill.kroner, inkludert leieberedningen. Nå står nok en utvidelse for døra.

I 2010 skal det bygges en ny etasje på300 kvadratmeter som blant annet skalinneholde velferdslokaler med kantine,møterom og garderober.

Allsidig utvalgI alt garves og beredes rundt 60.000skinn i året. En stor andel av disse ersaueskinn, og da helst fargede skinn avtypen pelssau, spæl, blæsesau og vill-sau. Dette i motsetning til for 20-25 årsiden, da det for det meste var snakkom hvite saueskinn. Skinnene kjøpes fra Norilia, Fatlandog andre slakterier og kommer ferdigsaltet i store paller på lastebiler direktefra slakteriene. Det samme gjelder

Norges største på beredning

MYE PÅ LAGER: Garving og beredning foregår året rundt, men som regel er det alltid et visst antall saltede skinn som ligger «på vent».Her er Olav Granberg foran et lager av ubehandlede saueskinn.


skinn av geit og kje, og et visst antallstorfehuder. Reinsdyrskinn, som er det andre avde to store produksjonene hosGranberg, kjøpes fra reinslakterier omhøsten og vinteren. Da Sau og Geitbesøkte bedriften, hadde daglig lederOlav Granberg akkurat kommet hjem

fra Jotunheimen med en lastebil full avferske huder fra nyslaktet rein. I tillegg kjøpes det også inn begrensede mengder skinn fra elg,hjort, rådyr, bever og rødrev.

Slik garvessaueskinnGarving og beredning av skinn eren omfattende prosess, som tarhalv annen uke, i våtprosessen, dvs.fra garveriet starter behandlingen tildet henger i tørkerommet.1) Etter at dyret er slaktet, må skin-

net saltes godt på kjøttsiden ogligge slik i minst en uke før detsendes videre. Et riktig saltetskinn kan imidlertid tåle å liggei trekvart år, før videre behand-ling starter. Men med for litesalt eller feilaktig behandling/lagring kan skinnet bli ødelagtallerede etter to uker.

2) Ved garveriet samles partier på250 skinn av lik farge og stablesi paller.

3) Et skinnparti legges til opp -bløyting i vann i en stor «vaske-maskin», en såkalt haspel, derde vaskes og avfettes i løpet avet døgn.

4) Skinnene tas ut av vaske -maskinen og kjøres gjennomskavemaskiner, som fjernerkjøttrester og fett.

5) Deretter vaskes skinnene på nyttover natta.

6) Garvestoffer tilsettes i et lukketsystem og starter en ukes våtprosess der skinnene avfettesvidere, syregarves og får full-stendig garving.

7) De ferdig garvede skinnene til-settes fett, tørkes ved oppheng ito døgn og lagres i stabler tilgarveriet har kapasitet til å fortsette behandlingen.

8) Da fuktes skinnene over natta.9) Skinnene kjøres gjennom en

såkalt stollemaskin, der destrekkes og huden slipes glatt og hvit.

10) Skinnet kjøres gjennom en kardemaskin som karder oppulla/pelsen.

11) Skinnet trimmes rundt kantenog kontrolleres. Eventuelt blirulla også klippet ned til ønsketlengde i en spesialklippemaskinfor ullskinn.

12) Skinnet er klart for salg/levering, pakkes og sendes.

PELSSAU: En av Granberg Garveri’s spesialiteter har vært de flotte grå fellene av pelssau,her vist av Anne Line Granberg.

VED KARDEMASKINEN: I kardeavdelingen blir skinnene kardet i egne maskiner. Herbehandler Evy Hjelmtveit et villsauskinn. Bak ses Karolina fra Polen og en av de andremedarbeiderne.



- Saueeiere som ønsker å fåskinnene garvet etter slakt, måsjekke ullkvaliteten på de dyrade merker for skinnretur. Hvisundergroing har ført til at ullahar begynt og filte seg, kanikke garveriet behandle skinnet, sier Olav Granberg.

- Mange tror at skinnet er reddetbare de får levert det til garveriet.Det er dessverre ikke alltid tilfelle.Vi er avhengig av at ulla ikke ersammenfiltret, hvis den skal la seghåndtere med godt resultat i våreskave-, strekke- og ikke minst kardemaskiner. Dersom det hardannet seg en sammenvevd veggnede i ulla, klarer vi ikke å kardeden slik vi ønsker. Hvis det i tillegger for mye vegetabiler i ulla, i formav kvist og kvast, påvirker også dette

beredningsprosessen negativt, sierOlav Granberg.

Undergroing i novemberSkinn på vårfødte lam som er slaktet i august, september ogoktober samme år, har normalt enflott ull. Skinn av sau og fjorlam måimidlertid klippes ca. seks månederfør slakting, ellers risikerer man attoving og undergroing av ulla harbegynt. Man kan selv sjekke om ullaer i orden ved å brette den til sides.Hvis man kan se helt ned til skinnet, er den fin. Ser en derimoten vegg av sammentovet ull, er ikkeskinnet egnet for beredning. - Vær derfor nøye med kontrol-len av dyra, og velg bare ut de bestenår du bestiller skinn i retur fraslakteriet, sier Olav Granberg, somhvert år opplever å måtte skuffenoen kunder med å kassere ellersende skinnene tilbake på grunn avfor dårlig kvalitet.

Sjekk ullkvaliteten på forhånd!

LeieberedningSkinn som skal leieberedes for privat-personer og andre, blir gjerne sendtinn med postpakker, fraktgods ellerhentet på slakterier. Kundene er oftesauebønder med spesielle raser som vilha skinna behandlet for å selge demprivat, evt. beholde det til eget bruk. - De fleste typer skinn kan garves ogberedes, sier Olav Granberg, og viser tilalt fra selskinn og dyr fra norske skoger, til mer eksotiske huder frajegere som har vært på safari i andreverdensdeler.

Stort markedNår det gjelder innkjøpte skinn, selgerGranberg de ferdigberedte produktenevidere til tusenvis av kunder over hele verden. Her brukes de til dekorasjonerog sitteunderlag, eller videreforedlessom bestanddeler i konfeksjonsindustriog annet, alt etter kvalitet og typeskinn.


STREKKES OG SLIPES: I «stolle -maskinen» blir skinnet strukket og hudenslipt glatt og hvit. Her ses den polske medarbeideren Lucas i arbeid.

VASKING: Et skinnparti er lagt til oppbløyting i vann i en stor «vaskemaskin», der de vaskes og avfettes i løpet av et døgn. Olav Granberg overvåker prosessen.


Som den eneste i sitt slag, inngikk Granberg Garveri AS iØlensvåg i fjor en særavtale med raselaget for grå trøndersauom mottak av returskinn, direkte levert fra slakteriene, samtvideresalg gjennom garveriets kanaler. Ordningen vil beståogså i år, til tross for at fjorårets leveranse på 100 skinn er enforsvinnende liten del av de skinnene bedriften totalt håndterer.

Spesialkjøp og markedsføring.Med en produksjon på 60.000 skinn i året, er det ikke muligfor Granberg Garveri AS å kjøpe to skinn her og to skinnder. Normalt kjøper de inn i stort via Norilia, og får skinnene i form av billass direkte fra det enkelte slakteri ellerhudlager. Nå har de altså gjort et unntak for raselaget for gråtrøndersau. Skinnene fra gråsauen skal garves i en egen samlet kjøring, og målet er at raselagets medlemmer dennesesongen skal greie å levere 250 skinn, for å utnytte kapasiteten under prosessen.

Eget produktGranberg vil betale kr 200,- per skinn - det samme som forde skinnene de kjøper fra Norilia. I tillegg skal garverietmarkedsføre skinn av grå trøndersau som eget produkt.Fjorårets grå trønder-skinn så nemlig ut til å selges ut fortereenn andre fargede skinn, selv om enkelte av dem hadde noedårligere kvalitet enn ønskelig.

Spesielle merkerutinerOrganiseringen av skinnleveransen er i første omgang etablert gjennom Nortura Oppdal, som er det slakteriet hvorhovedtyngden av grå trøndersau blir slaktet. Her har man nålagt opp til spesielle rutiner for å være sikker på at produ -sentene får sine egne skinn i retur etter slakt. Ordningen vilimidlertid også gjelde andre slakterier etter hvert, forutsatt atprodusentene følger de spesielle reglene for merking av slaktedyra.

Særavtale for gråtrøndersau

STORE LOKALER: Granberg Garveri AS holder til i 3000 kvadratmeter store lokaler på Bergsneset i Ølensvåg.


Resultater fra den første under-søkelsen av Q-feber i Norge fore-ligger nå, og det er ikke funnetspor av smitten i de undersøkteprøvene fra sau, geit og storfe heri landet.

Q-feber skyldes en bakterie som kansmitte både dyr og folk. Målet medundersøkelsen var å få kunnskap omQ-feber forekommer blant norskedrøvtyggere. Undersøkelsen har værtanonymisert, slik at eventuelle funn avQ-feber ikke kunne kobles til enkelt -besetninger. I fjor høst ble over 500 storfebeset-ninger undersøkt uten at det ble funnetspor etter smitten. I sommer er blod-prøver fra 118 sauebesetninger ogtankmelkprøver fra 348 geitebesetning-er undersøkt for Q-feber. I tillegg bleblodprøver fra tre sauebesetninger ogén geitebesetning med abortproblemerundersøkt. Det ble ikke funnet spor

etter smitte med Q-feber i noen avprøvene. Dette er gode nyheter.

Utbredt i andre landEttersom smitten ikke er påvist er detgrunn til å anta at forekomsten av Q-feber er lav blant norske drøvtygger -besetninger. Norsk husdyrbruk er der-for i en gunstig situasjon. I Danmarkfant man i 2007 over 400 melkekube-setninger med Q-feber, og i Nederlandantar man at smitte hos geit er årsak tilden store økningen i antall tilfeller avQ-feber hos folk den siste tiden.

Mindre sjukdomsrisikoQ-feber er ofte symptomløst hos bådefolk og dyr. Når man ser symptomer erdet gjerne reproduksjonsforstyrrelserog aborter hos drøvtyggere. Hos folk erdet influensaliknende symptomer somdominerer. I sjeldne tilfeller kan detoppstå alvorlige betennelser i hjerte oglever. Det er særlig yrkesgrupper somhar tett kontakt med dyr som er utsatt

for smitte. At vi ikke finner smitte avQ-feber i Norge betyr mindre risiko forsjukdom hos både folk og dyr.

Av: Ingrid Melkild, [email protected]

Annette H. Kampen,[email protected]

Gode nyheter om Q-feber

Så langt er det ikke funnet spor av Q-feber hos norske drøvtyggere. (Foto: Arne Flatebø)

Fakta om Q-feber• Q-feber (fra engelsk query for

spørsmål, tvil) skyldes infeksjonmed bakterien Coxiella burnetti.

• Både drøvtyggere og andre dyrsom for eksempel hund og kattkan være bærere av smitten.

• Q-feber kan smitte mellom dyr ogfolk (zoonose).

• Bakteriene skilles ut i blant annetmelk, urin, avføring og fostervannfra infiserte individer.

• Smitte (både til dyr og menne sker)skjer som oftest ved at man pusterinn små dråper av materialeforurenset med bakteriene, menkan også skje ved konsumering avupasteurisert melk.

• Bakterien er motstandsdyktig ogoverlever svært lenge i miljøet.

• Mattilsynet vurderer å inkludereQ-feber på listen over rapporte-ringspliktige sjukdommer.

• Kunnskap om forekomst av Q-feber i Norge har betydning forhvilke krav husdyrnæringa skalstille til personer som ønsker åimportere dyr.

• Dersom Q-feber skulle bli påvist iNorge, vil kunnskap om fore-komst av Q-feber i enkeltbeset-ninger ha betydning ved utred-ning av reproduksjonsproblemer,gjennomføring av smittehygie -niske tiltak ved livdyrkjøp ellerved fødselshjelp og håndtering avsmittefarlig materiale som fosterhinner og abortmateriale.


En regnfull sommer for sørligedeler av Norge er over, heldigvisuten massive utbrudd av fotråte.Det gir håp om at situasjonen ernoenlunde under kontroll.

Det har heldigvis ikke vært mangeflokker som har opplevd utbrudd avsjukdom i sommer, men det har værtnoen. Totalt dreier det seg om noentitalls flokker. Noen av disse haddealvorlige symptomer i fjor, men alvorlige symptomer har også dukketopp i noen nye flokker. Enkeltståendefotbad har en god effekt på fotråte,men effekten er av begrenset varighet.Fotbading er gjennomført for å holdesituasjonen i sjakk i enkelte besetningermed sjukdom, men på tross av det erdet alvorlige symptomer hos flere dyr idisse flokkene (se bilde). I de beset-ningene hvor sanering ble påbegynt ifjor ser det, med noen få unntak,lovende ut. Det blir derfor spennendenår det nå i høst skal gjennomføres 1-årskontroll.

En halt sau – hva så?Halthet kan skyldes mange ting, og fotråte er langt fra den eneste årsaken.En undersøkelse av sauen vil vanligviskunne avgjøre om man bør mistenkefotråte. For å styrke eller avkrefte enmistanke er det hensiktsmessig å se pålitt flere dyr, fordi det ved fotråte van-

ligvis vil være symptomer hos mer ennett dyr eller en klauv, pga. at det er ensmittsom sjukdom. For å bekjempealvorlig fotråte er det av stor betydningat det meldes fra til lokal veterinær ogMattilsynet ved mistanke.

Nytt regelverk Regelverk for håndtering av fotråte ernå endret, og det er kliniske foran-dringer hos dyra som avgjør hvorvidten besetning skal være båndlagt, ikkekun påvisning av fotråtebakterier. Deter fordi målet ikke lenger er å be -kjempe alle varianter av bakteriene,men kun de som evner å gi alvorligsjukdom. I flokker som kun har hatt mildeeller ingen symptomer vurderer detlokale Mattilsynet oppheving avrestriksjoner. Grunnlaget for å kunneoppheve restriksjoner er bl.a. en under-søkelse gjennomført i sommer eller nåi høst, samt en egenerklæring fra eierom at det ikke har vært symptomer påfotråte i flokken. Ved tvilstilfeller kandet bli aktuelt med en ekstra under -søkelse. I flokker med alvorlige symptomermå det gjennomføres sanering førbåndleggingen kan oppheves. Detinnebærer at eier, sammen med lokalveterinær, utarbeider en saneringsplanmed beskrivelse av tiltak somgjennomføres i flokken. Det er viktig åta kontakt med prosjekt Friske føtter

før sanering settes i verk. Regelverket isin helhet ligger på fotråtesida,www.animalia.no/fotråte

KontaktflokkerDet er håp om at det ikke har skjeddsmittespredning fra flokker med alvor-lig fotråte til andre flokker i stor grad.For å redusere faren og avdekke detsom evt. allerede har skjedd vil kontaktflokker bli fulgt opp i høst.Mattilsynet kartlegger hvilke flokkerdet gjelder og så er det klauvinspek -tører som i de fleste tilfeller gjennom-fører undersøkelsen. Kontaktflokkerblir vanligvis kun båndlagt dersom dehar alvorlige symptomer eller dersomdet har vært svært tett kontakt.

Paring og smittefareDersom det brukes innkjøpte værereller ringværer i paringa, reduseres evt.fare for smittespredning betraktelig vedå sørge for oppstalling på tørt under-lag. Dyr som går på tørt underlag erlite mottagelige for smitte, i motset-ning til dyr som har gått på et fuktigbeite eller lignende. Dersom selveparinga i tillegg skjer på tørt underlager sannsynligheten for smittespredningytterligere redusert. At man sjekkerklauvspaltene til værene nærmere førparinga anbefales på det sterkeste!

Synnøve VatnProsjekt Friske føtter

Prosjekt Friske føtter:

- En sommer er over…

Til venstre en fuktig, hissig og hårløs klauvspalte med et hvitt illeluktende belegg. Pilene markerer kanten på et halvmåneformet inntørketområde uten såle. Pilen på høyre bilde viser hvordan sålen har løsnet fra lærhuden som er sår og rød. Heldigvis er det ikke mange flokkersom har slike alvorlige forandringer. (Foto: Lisbeth Hektoen)


Hallvard Klungtveit fikk sin første border collie på 1960-tallet, og var blant pionereneinnen systematisk gjeterhund -trening her i landet. Selv har hanogså vunnet både fylkesmester-skap og norgesmesterskap medhundene sine. 3. september fyltegjeterhundlegenden fraVindafjord i Ryfylke 90 år.

Hallvard Klungtveit vokste opp påNestrand i Ryfylke, men kjøpte gårdenAustrem i Vindafjord sammen medkona Gyda allerede i 1948. I startenhadde han sauene mest som beite -pussere. Men Vindafjord hadde et godtog aktivt sauemiljø på den tiden, ogHallvard ble snart interessert, både i avlog heialiv, og økte besetningen.Han har alltid brukt hund i arbeidetmed sauene, men som stort sett ellers ilandet var det buhunder det var snakkom. De gikk stort sett bak og drev flokken foran seg, og hadde man ensom kunne gjø på kommando, ble denansett for å være en svært dugelig gjeterhund.

ImponertForholdet til den moderne gjeter -hunden startet under sauesanking påHardangervidda en gang i 60-åra. Herfikk han en dag se en halvdressert bor-der collie som ringet inn en saueflokkute på ei stor flate. Hallvard var imponert. En slik hund ville han ha. Først fikk han tak i en hannhund,Kei, fra Tysvær. Senere overtok hantispa Bonsy fra en slektning. Med etinstruksjonshefte fra NSG og gjeter-hundbøker kjøpt fra Sverige, gikk han igang med treningen. Sauebonden fraRyfylke oppdaget at han likte å trenehund, og fikk snart taket på det. Oghundene ble mye brukt i all slags praktisk arbeid, både hjemme og ifjellet.

90 år og like hundeinteressert

ANDRES HUNDER: Tidligere tok han imot andres hunder for opptrening, og så en utfordring i dem alle, uansett utgangspunkt. Her er han fotografert med journalistens ikkealtfor talentfulle unghund.


Gjø på kommandoEn gang tidlig på 70-tallet meldte hanseg på fylkesmesterskapet for Roga -land, som gikk på Jæren. Men konkur-ransereglene var annerledes den gang,og karene fra Ryfylke hadde ikke fåttbeskjed om at en av deløvelsene var athundene måtte gjø på kommando. Dethadde han ikke lært dem, så der mistetHallvard verdifulle poeng. Året etter gikk fylkesmesterskapet iGrinde i Ryfylke. Da kunne både Bonsyog Kei gjø på kommando, og ekvi -pasjene stakk av med både gull og sølvi mesterskapet. Senere vant Klungtveitfylkesmesterskapet flere år på rad.

HeiagjeterI 1970 la Hallvard og kona om driftapå gården og satset på bare sau. 250vinterfôra dyr hadde de på det meste.Samtidig begynte Hallvard som gjeterpå Haukeli i beitesesongen. Her fikkhundene arbeide kontinuerlig medulike sauer hele sesongen. Etter -sankinga foregikk langt ut over høsten,og med korte dager og dårlig værkunne den være krevende både for to-og firbeinte. Men Hallvard likte heialivet.

Rogaland gjeterhundlagDa hundefolket i sørvest i 1973 etablerte Rogaland gjeterhundlag, varHallvard en av de sentrale. Han ville

gjerne at flest mulig av hans yrkes -brødre skulle få den arbeidshjelpa engod gjeterhund kunne være, og en avgjeterhundlagets viktigste oppgaverskulle nettopp være å stimulere til brukav gode gjeterhunder, hjelpe til medinstruktører på dressurkurs og hjelpetil med omsetting av renrasede hunder.Sammen med resten av hundemiljøetstilte Hallvard opp både som arrangørog instruktør. Han kjøpte flere hundersom han trente opp og solgte, og i til-legg begynte han også å ta imot andreshunder til opptrening. Han har ikketall på alle de hundene han trente tilsammen.

Tøff treningHallvard hadde pelssau på den tiden. - De var utholdende, gikk spredt ismåflokker, og var krevende å holdestyr på for gjeterhundene, sier HallvardKlungtveit. - De beste behersket arbeidet godt, mens andre hundermåtte få lettere oppgaver i starten, sier han. Hallvard så for øvrig en utfordring i hver eneste hund han kom over, og overtok gjerne andresproblemhunder. Det var på den måtenhan kom over Speed.

Talentet Speed En kollega fra Jæren hadde på sluttenav 70-tallet importert en valp fraEngland, men han fikk den ikke helt

til og spurte om Hallvard ville overtaden. Hallvard hadde på den tiden såmange hunder fra før, at han kviddeseg for å ta flere. Men siden han ble til-budt denne unghunden som betalingfor noe annet treningsarbeid hanhadde gjort for jærbuen, tok han imotden. Da Speed var årsgammel, såHallvard at dette var et spesielt talent.Hunden hadde intenst fokus påsauene, men var samtidig rolig ogholdt avstand. Og den var veldig lett-lært. Senere viste det seg at den i tilleggvar en utrolig god avlshund. Da norgesmesterskapet ble arran-gert på Voss i 1980, gikk Hallvard tiltopps med Speed, og både sølvet og 4.plassen gikk til hunder som var avkometter ham.

Fôrer med rullatorSom 65-åring, midt på 80-tallet, fikkHallvard problemer med hoftene. Hanbestemte seg for å trappe ned gjeter-hundaktivitetene sine, og da Gydadøde i 1989 reduserte han saueflokkenogså. I dag har han rundt 100 vinter -fôra sauer i fjøset på Austrem. Hofteneer fortsatt ikke gode, men med tiden tilhjelp får han både stelt og fôret demmens han går med rullator langs

EGEN VEI: Gjeterhundvenner har sørget for at den gamle hundetreneren i Vindafjord harfått eget veiskilt ved innkjøringen fra riksvegen, som neppe etterlater noen tvil om at maner kommet riktig.

LANG ERFARING: 90 år gamle HallvardKlungtveit har trent border collier siden1960-tallet, og han har satt dype spor etterseg i norsk gjeterhundarbeid.



fôrbrettet. Innimellom får hanavløserhjelp av en yngre bror.

Ønsker avdanket heiahundFor tiden har Hallvard Klungtveit bareén hund, og den er til alt overmål låntbort på prøve til en annen sauebonde,som trolig ønsker å overta den. MenHallvard vil gjerne skaffe seg en ny - enhan kan ha til hjemmebruk. Da vil hanikke ha noen valp, men ser for seg enlydig, gammel heiahund som ikke lenger har helse til å være med i fjellet,men som likevel greier seg godt undermindre krevende forhold.

Border collien er unikHallvard Klungtveit synes gjeterhund-miljøet her til lands har vært flinke til åavle fram gode hunder, og mener atman i dag har et mye bedre utvalg avgode border collier enn tidligere. - Det bor så mye i disse hundene, ogdet er utrolig hva en god border colliekan utrette hvis man bare trener denriktig, sier 90-åringen, som også harprøvd Kelpie og andre typer gjeter-hunder. - Prøvene er også utvidet siden starten, og det kreves mer av hundeneunder en konkurranse i dag enn tid -ligere, mener han. Da han selv begynteå konkurrere, bestod øvelsen i å sendehunden ut etter en liten flokk sauerrundt 200 meter unna, hente dem innog føre dem rett i kve. Så ble hundensendt ut for å finne en skjult sau.Deretter skulle man vise at den kunnegjø på kommando, legge seg ned påavstand og komme på innkalling meden stopp på halvveien. I dag går det som kjent mer på presisjonsføring av sauene gjennom eiløype på en bane.

Må brukes riktigKlungtveit er en beskjeden kar, og trorikke han var så mye flinkere til å trenehunder enn andre. Det at han lyktesmed så mange, tilskriver han den storeinteressen han hadde for dette arbeidetog det at han brukte så mye tid påhundene. Derfor var han også nøye påat de hundene han solgte gikk til saue-bønder som skulle bruke dem i arbeid,og som hadde lært seg hvordan. - Det er lett å ødelegge en god hundhvis man ikke har satt seg inn i hvor-dan de skal brukes, sier 90-åringen.


PREMIEVEGG: Hallvard Klungtveit har vunnet mange store konkurranser sammen medgjeterhundene sine, og har hentet hjem en imponerende premiesamling. Her sitter han vedpremieveggen med pokalen han fikk som norgesmester i 1980.

STREKKMETALL TIL SAUNorsk kvalitet, galvanisert

Beste kvalitet, til beste priser!

Platetykkelse: 3,0 + 3,5 eller 4,5 mmHullåpning: 15 x 38, 17 x 38 eller 19 x 40 mmPlatelengder på lager: 160 – 300 cm

Vi leverer:Løse plater, (til deg som har trevirke selv)Som byggesett, (vi lev. imp. plank, m/festemidler)

Sveiset på stålrammer, (med 3,5 mm plater)

Vi sender over hele landet, på billigste måte.(leverer selv i Sør-/Vest-Norge, med egen bil)

Ravndal KlyppeserviceJorunn og Peder Ravndal - Hadland - 4330 Ålgård

Tlf. 51 61 69 10 - fax 51 61 69 99

Mobil 916 35 364

E-post: [email protected]

Nettbutikk: www.klyppeservice.no

Sliping og reparasjoner utføresStort utvalg av reservedeler for de fleste typer maskiner og håndstykker

Be om gratis tilsendt brosjyre

Heiniger Acutecc Slipemaskinfor sliping av sauekammer og kniver.Godt avbalanserte lett metallskiver,sikkerhetsskjermer og teleskopiskmagnetholder som ikke leder varme.Kommer i hendig aluminiumskasse. 10.980,-

KLYPPEUTSTYR

Heiniger slipepapir 40/80 .....................49,-

Klyppebukse, meget slitesterk..........550,-

Moccasin av filt eller lær ............fra 250,-

T-skjorte i ull med lang rygg .............220,-

Heiniger IconVerdens mest bruktehandstykke ......3.750,-

Heiniger kammer for denkvalitetsbevisste. Finnes i flere ulike varianter fra 85 til 98 mm 220,- Heiniger kniver for denkvalitetsbevisste. Finnes iflere ulike typer. 49,50

ACE kammer for den pris-bevisste. Finnes i ulikevarianter fra 90 til 100 mm.Sannsynligvis Norgesbilligste Kun.............149,-

ACE kniver for den pris-bevisste. Finnes i tykkelse 4,5 og 3,5 mm. Sannsynligvis Norges billigste Kun...............29,-

13.900,-10.900,-

9.900,-

Heiniger EVOmed Fleksi

Heiniger EVOmed fast drev

Heiniger ONE

Maskinene «alle» vil ha!

Som ventet har Heiniger One og Evo blitt suksess.Mange fornøyde kunder er bevis på det.

Stort utvalg av kammer ogkniver for sau, geit, storfe oglama-arter.Noen eksempler:

Heiniger Xtra Handmaskin for klypping av små besetningerog storfe. 3.950,-

Alle priser eruten mva og porto.

Bestiller du for mer ennkr 1.000,- sendesvarene portofritt.

Nyhet!

Nyhet!


Godt «sug» etter lammekjøtt!Nortura Marked melder om veldiggodt «sug» etter fårikålkjøtt og andrelammekjøttprodukt, til tross for pris-oppgang også dette året. Kjedene bruker framleis betydelege midlar påmarknadsføring av fårikålkjøtt for ålokke kundar til butikken. Dette harbåde ulemper og fordeler, men detfører utan tvil til godt sal av norsk lammekjøtt i sesongen. Alt Norturaslaktar i denne perioden går diforferskt rett ut til kundane våre. Salet iseptember er med andre ord styrt avmengda lam vi greier å tilby.Utfordringa blir å halde suget oppeutover i slutten av lammesesongen.Kjedene startar stadig tidlegare med åfokusere på julemat i staden for lam. Vi i Nortura skal gjera det vi kan forat vi kan oppsummere årets lamme -sesong som vellukka. Målet er som all-tid fornøgde kundar og medlemmer,og eit passeleg fryselager fram til nestelammesesong.

kvalitetsbevisste medlemmer somynskjer å sluttfôre lamma før levering.Sjølv med meir sluttfôring er det bety-deleg mindre feitt på lamma dette åretog andelen lam med feittrekk har gåttned med nesten 5%-poeng. Slaktevektaer på fjorårsnivå og det same gjeldmiddel klasse, som ligg over R. Høgevekter, lite feittrekk og gode klassergjev mange Stjernelam. Heile 79% avlamma held stjernelamkvalitet. Det er

Når dette blir skrive, er vi i veke 38 oghar ferdig slaktestatistikk for t.o.m.veke 37 (13. september). Dette er altsåmidt i den mest hektiske lamme -sesongen.

Talla for perioden 29. juni til 13. september viser at vi ligg betydelegetter med slaktinga denne sesongen iforhold til 2008. Hovudårsakene tildette er dårleg vær i sauesanken og

ein auke på heile 8%-poeng i forholdtil 2008. Noko av auken kjem av atvektgrensa for stjernelamtillegget erborte, men mindre feittrekk gjev ogsåutslag. Kundane kan difor gle seg overtopp kvalitet på lammekjøttet fråGilde! Når det gjeld sau, har vi slakta13.000 stk. hittil i sesongen. Dette erein nedgang på 2.000 i forhold til sameperiode i 2008.

Tabell 1. Slakta lam i Nortura veke 27-37 (29. juni-13. september)Landsdel Tal lam % av Klasse Endring Vekt kg Endring % Fett- Endring % Stjerne- Endring

fjoråret trekk lamØstlandet 21.694 83,8 % 8,4(R) 0,2 19,9 -0,19 10,2 % -0,4 % 79,0 % 4,6 %

Vestlandet 50.243 88,7 % 8,3(R) 0,0 19,8 -0,22 8,3 % -7,3 % 81,3 % 10,1 %

Midt-Noreg 8.992 80,0 % 7,7(R/R-) 0,1 19,0 -0,44 14,1 % -2,6 % 66,0 % 3,0 %

Nord-Noreg 7.286 76,8 % 8,2 (R) 0,4 20,1 0,0 8,3 % -1,2 % 77,5 % 7,6 %

Landet 88.215 85,4 % 8,3 (R) 0,1 19,8 -0,2 9,3 % -4,6 % 78,9 % 7,9 %

Du finn komplett oppdatert fylkesstatistikk på: http://medlem.nortura.no/smaafe/lammesesongen/statistikk/

Lammesesongen 2009:

Forsinka slakting, men flott kvalitet!

MatPrat på TVOpplysningskontoret for Kjøtt (OFK) vil i vekene 38-41ha tre flotte inspirasjonsfilmar på TV med lamsom tema. Bodskapen i filmane er atlammekjøttet er den perfekte gjestematen og den rausetradisjons maten. Filmane skalgje inspirasjon til å serverelamme steik, fårikål oglammefilet når gjestanekjem. Fårikålfilmen erheilt ny for året ogOFK garanterer atden vil vinne nyefårikålvenner.

Nye Nor-X-verarpå Staur seminstasjonI årets seminver -katalog finn du tre nyeNor-X-verar frå kjerne-buskapen som Norturahar på UMB, Ås. Ta ein titti årets verkatalog. Her finn


du meir bakgrunnsstoff om Nor-X-verar og korleis ein bør bruke

desse i semin. Bruksdyrkryssinggjennomført på rett måte ergod økonomi for sauebonden.

Færre tilsette iNortura Tilførsel ogmedlem Det er harde økonomisketider for Nortura, og det er

derfor heilt nød vendig å gjeranoko med kostnadane. Blant

anna skal det reduserast kraftig iadministrasjonen. Av 800 årsverk

skal 300 fjernast i løpet av vinteren.Medlems- og tilførselssida, som i dag

har 198 årsverk rundt om i landet, måta sin del av dette, og kuttar 64 årsverkblant rådgjevarar, livdyrformidlarar,innmelding/avregning og andre tilsettesom jobbar med medlemsarbeid. Detteer kraftige kutt og vil få fylgjer for rådgjevingsarbeidet vårt. Men måletvårt er å redusere desse negative verknadene så langt som råd ergjennom å prioritere kva som er deiviktigaste tilboda som må opprett -haldast framover. Medlemsarbeidet er også omorgani-sert slik at medlems- og tilførsels -arbeidet skal vera meir lokalstyrt og habasane sine i Trondheim (Nord), Forus(Vest), Tønsberg (Øst) og Rudshøgda

(Innlandet). Tanken bak dette er ålegge til rette for nokre sterke fagmiljø- sjølv om det totalt sett blir betydeligfærre medarbeidarar. Det er likevelingen tvil om at det vil slutte mangeflinke fagfolk i Nortura, og som vil blisårt sakna. Vi som blir att skal gjeravårt beste for at medlems arbeidet skalbli best mogleg. Regionsjefar for dei ulike områda er:Nord (Nord og Midt-Noreg): FrodeVik, Innlandet (Hedmark og Oppland):Ola Bjørn Haugbråten, Øst (Resten av Øst landet): Kirsti BeenTofte, Vest: Rolf Gjermund Fjeldheim.


Nytt fra SauekontrollenHøsten er tiden for å gjøre oppstatus for året som har gått, sam-tidig som man starter planleg-ging av neste sesong. Med engang du har registrert inn opp-lysninger kan du ta ut nyttigerapporter i Sauekontrollen Web.Registrerer rådgiveren for degkan du be han/henne sende degrapportene, eller du kan ta utrapportene selv på web.

Har du husket å registrere inn de sistehøstvektene? Ta en sjekk på rapportenHaust -> Manglande opplysning, der vildu enkelt se om noen av årets lammangler vekt. Du kan også sjekke omalle våropplysningene er registrert. Dagår du til Vår -> Manglande opplys-ning. Når alt er på plass kan du ta utrapportene Middeltal -> Haust ogBuskap for å få en oversikt over åretsom har gått. Dette kan gi deg førsteformening på om noe bør endres tilneste sesong. For å gå mer i detaljeranbefales det å se på for eksempel Vår -> Tilvekst graf. Der finner du uthvilket fødselstidspunkt som gir besttilvekst på lammene. Kanskje man børutsette lammingen noen dager? Enoversikt over søyenes avdrått finnes irapporten Haust -> Rangeringslistesøye. Etter hvert som slakteopplysning-ene blir komplette finnes det flere listersom viser slakteopplysninger rangertetter søyer og værer som er brukt ibesetningen.

Ikke glem helseregistreringNår sauene kommer hjem fra sommer-beite, oppdager man ofte at enkelte dyrhar hatt sjukdommer i beitetida. Hermå du enten anslå en sjukdomsdatoeller sette datoen sjukdommen bleoppdaget, når du noterer det på helse-kortet og i Sauekontrollen. Det er viktig at all sjukdom registreres, slik atdu har noe å ta utgangspunkt i nåravlsdyr skal velges. Glem heller ikke åregistrere fore byggende behandlingsom f.eks. vaksinering av livlam.

Flere indeksberegningerOktober er «høytid» for indeksbereg-ning. Det er Avlsrådet for sau i NSGsom har ansvaret for selve indeks -beregningen, men den baserer seg påopplysninger som er kommet inn tilSauekontrollen. Nye indekser beregnesmed registreringsfrist den 15. og 29.oktober, og inkluderer stadig merinformasjon om bl.a. værenes avkoms-gruppe. Årets siste indeksberegning harregistreringsfrist 12. november medslaktefrist 6. november. Etter hver kjøring blir nye indekser lest inn iSauekontrollen og kan hentes ut fraSauekontrollen Web. Værindeksenepubliseres på www.avl.nsg.no

Planlegg paringssesongenRapporten Avl -> Avlsindekser er etviktig hjelpemiddel ved planlegging avårets paringssesong. Den lister opp allesøyene med de siste beregnede avls -verdiene. Her kan du rangere søyeneetter egenskap ved å klikke på over-skriften, for eksempel på O-indeks, da

kommer de med høyest indeks først.Registrerer du i Sauekontrollen Webhar du også Registrering -> Utplukk livlam til hjelp for å velge ut åretspåsettlam. I Sauekontrollen Web kan du enkeltfinne ut slektskap mellom søyene og deaktuelle værene i din besetning. Ta utrapporten som du finner under Avl ->Innavl. Har du brukt værene i beset-ningen tidligere sesonger, kan du ta utrapporten Vêr -> Vêrar brukt i buskap.Rapporten lister opp gjennomsnitts -resultater på avkommene etter disse ogdu kan sammenligne resultatene og utfra dette bestemme hvilke søyer du børpare med hvilke værer. Du kan også taut en liste over Paring og omløp for ifjor, hvor du ser om noen av værene gamer omløp enn andre. Noteringsliste ->Paring er nyttig å ha i fjøset slik at dukan notere ned paringsopplysningenedirekte. Samtidig som den viser degavstamming og avlsverdiene til søyene ibesetningen.

Nytt av året Tidligere har det ikke vært overføringav paringsopplysninger mellomSauekontrollen og NSG. Nå trenger duimidlertid kun å registrere insemine-ringene én gang! Dersom du registrererparing og seminbruk i SauekontrollenWeb, overføres opplysningene auto -matisk til NSG Semin.

SøyeindekslisteListen sendes ut i uke 44 til besetningeri Sør-Norge og i uke 46 i Nord-Norge.Bruk listen til å rangere søyene, og somet hjelpemiddel for utplukk av avlsdyrog utrangering av søyer.

Av Grethe Ringdal og Stine Løvik Huse

Ønsker du å bli medlem avSauekontrollen? Ta kontakt med ditt lokale slakteri.For mer informasjon, se: www.animalia.no/sauekontrollen(Foto: Grethe Ringdal)


Det går i Pluss for folk og fePluss Multitilskudd Sau og Appetitt SauFor at sauen skal kunne bidra med en

god produksjon, må den få tilført nok

nærings-stoffer. God helse og fruktbarhet

krever riktig mengde, energi, protein,

mineraler, vitaminer og vann. Behovet for

de ulike næringsstoffene varierer, avhengig

av dyras produksjonsstadium.

Det vil alltid være behov for ekstra

mineraler og vitaminer når

kraftfôrmengden er under 3-4 hekto,

ved dårlig grovfôrkvalitet eller ved

bruk av alternative fôrmidler.

OK

TAN

Tro

ndhe

im -

Fot

o: V

era

Gje

rsøe

Pluss Multitilskudd Sau (pellets) og Pluss Multitilskudd Appetitt Sau (pulver) får du i FK butikken.

Unngå skrapesjuke i flokken?Sjekk avlsdyra for motstandsdyktighet

mot skrapesjuke

PrP-genotyping av sau/vær:Kr 250,- + mva per prøve

Svar med tolkning innen to ukerUtstyr til svaberprøver kan sendes uten ekstra kostnad

NVH, Avd. for småfeforskning og husdyrhelse, Kyrkjevegen 332-334, 4325 Sandnes

Tlf. 51 60 35 10, e-mail: [email protected]

Sjå også:www.gafner.no

Maksimal utnytting av saue-,geite- og hønsegjødsel og talle.

Kutter og spreier 3 - 25 m ut iterrenget. Også i vekstsesong

Tørrgjødselspreiar

6851 Sogndal Tlf. 57 67 16 22

6801 Førde Tlf. 57 83 70 90

www.maskinsenteret.as

Størrelsar frå 1,7 til 7,0 m3

Til transporter

frå 86 000,- eks. mva.Som tilhengar

frå 110 000,- eks. mva.

Husk! NSG har nytt telefonnummer og adresse. Se side 4.


Mirakelhunden AikiGjeterhunden Aiki forsvant utforet høyt stup under sauesanking iTroms 11. september. EllenJohnsen var sikker på at den femår gamle tispa hennes var død.

Ellen Johnsen driver med sau iSpansdalen i Lavangen kommune. Denskjebnesvangre fredagen var hun utepå sanking i den bratte og ulendte sidaunder fjellet Trosen sammen med søsteren Ida og et par gjeterhunder.

Søkk borteAiki ble sendt ut rundt en bergnabb forå stoppe en liten flokk. Sauene snudde,men hunden ble søkk borte. Denhadde liten sankeerfaring i farlig fjell,men eieren mente likevel at avstandentil skrenten var stor nok. Ellen og Idalot sau være sau og begynte å rope ogplystre, men ingen hund kom. Sam -men forsøkte de å ta seg så langt ut påkanten at de kunne se ned, men ter-renget var for bratt og ulendt. Til sluttmåtte søstrene dra hjem uten Aiki. Letingen fortsatte i dagene etterpå.Til og med redningshelikopter og fjell-klatrer ble forsøkt rekvirert, men tilslutt måtte Ellen akseptere at Aiki noklå død et sted der oppe i bergveggen.Hun sørget over tispa si, og bebreidetseg selv for at hun ikke hadde brukt enav de andre hundene sine, med merfjellerfaring.

Lå i veikantenDen 9. dagen etter at Aiki forsvant, varsøster Ida og en annen gjeter igjenoppe i det samme området, da med

familiens eldste hund Tara, som kom-manderes med de samme fløytesignalersom Aiki. I ettertid tror man Aiki måha hørt dem, for neste dag ble hunfunnet sterkt forkommen i veikantenved E6, akkurat der de andre haddekommet ned med sauene. - Jeg var så sikker på at Aiki vardød, at jeg ble helt hysterisk av glede dajeg fikk nyheten om at hun levde allikevel, forteller Ellen.

Blir friskAiki var dehydrert, hadde brukket femtenner, derav alle hjørnetennene oghadde fått halebeinet knekt rett av, slikat en av delene lå og presset mot tarmen og stengte for all avføring. Enfire timers komplisert operasjon måttetil for å berge hunden. I dag er Aiki haleløs og tannløs,men i stadig bedring. Ifølge dyrlegenbør hun kunne fortsette å hjelpe mat-mor med sauene i ennå mange år.

Tekst: Anne-Cath. Grimstad

HJEMME IGJEN: I live, men før operasjonen. F.v. Ellen Johnsen, datterenEmma og søsteren Ida med Aiki. Les merom mirakelhunden i bladet Hund og Fritid(Foto: Ulf Antonsen)

- e r f a r i n g - k u n n s k a p - f l e k s i b i l i t e t - k v a l i t e t - u t v a l g -

©N

RF4

9-R

UD

I®

Sør3174 RevetalTlf: 33 30 69 [email protected]

Vest4365 NærbøTlf: 51 43 39 [email protected]

Øst2634 FåvangTlf: 61 28 35 [email protected]

Midt7473 TrondheimTlf. 72 89 41 [email protected]

BYGG2634 FåvangTlf: 61 28 35 [email protected]

Nordvest6770 NordfjordeidTlf. 57 86 25 [email protected]

• VERDENSNYHET; ny type innredning

-med 10 års garanti

- glassfiber-skråfront-solide grinder-enkel montasje-glassfiber forbrett-tette glassfiber skiller

Plastrister-høy dyrekomfort-lang holdbarhet-effektivt og rimelig-sklisikre knotter-stor gjødselgjennomgang

Våre fagkonsulenter skreddersyr løsninger tilpasset ditt behov!-ta kontakt for prosjektering og tilbud

L e s m e r p å www . f j o s s y s t e m e r . n o - > s a u

RETURADRESSE: Sau og Geit, Postboks 104, 1431 Ås

B-BLAD

www.knarrhult.no

Med rullende fôrbrett og rund ballesnitter i enden avbåndet er grovfôrhåndteringen fullautomatisert.Ingen problemer med lavtakhøyde eller takkonstruk-sjoner som ikke er dimensjonert for hengendefôrutlegger.Fôrrestene får du i retur ved åkjøre båndet i revers.

RULLENDE FÔRBRETT

NORSKE FORHANDLERE www.knarrhult.noSteinar Sørbøen 3570 Ål 412 383 40Ingebjør Sørbøen 3570 Ål 975 62 268Harald Snellingen 2740 Roa 913 278 39David Disserud 2093 Feiring 911 219 05Ole Johan Bjørge 2634 Fåvang 975 26 886Håvard Jønnardalen 3841 Flatdal 905 337 60Sverre Gustav Birkeland 4200 Sauda 957 923 21 E-post: [email protected]

Peder Pedersen 4480 Kvinesdal 38 35 52 27/ 971 782 74Anders Konglevoll 5956 Vågseidet 924 98 929Maskinsenteret AS 6851 Sogndal 576 716 22Rolf Sverre Holum 7340 Oppdal 907 267 55Snorre Forsbakk 8200 Fauske 997 48 104Asbjørn Rognli 9360 Bardu 911 649 51Degernes Landbrukslag Østfold 692 264 40

Tlf. 320 85 514Mob. 412 38 340/975 62 268

Fax. 320 83 003E-post: [email protected]

nr. 5/2009 - nsg.no...magnhild nymo, 9372 gibostad mobil: 915 76 840 erling offerdal, 6885...

Documents