NVENORGES VASSDRAGS-

OG ENERGIVERK

NRV 081989

Hans Chr. Olsen

EROSJON OG SEDIMENTTRANSPORT I

AROSVASSDRAGET, 1988VANNBRUKSPLAN FOR ÅROSVASSDRAGET

VASSDRAGSDIREKTORATET, HYDROLOG1SK AVDELING

NVENORGES VASSDRAGS-OG ENERGIVERK

TITTEL NRVANNBRUKSPLANFOR ÅROSVASSDRAGET V08EROSJONOG SEDIMENTTRANSPORT 1989

FORFATTER(E)/SAKSBEHANDLER(E) DATOHans Chr. Olsen Januar 1990

ISBN82-410-0071-5

SAMMENDRAGRapporteningår som fagrapportover emnet "Erosjonog sedimenttransport"ogomfatterfølgendehovedpunkter:

Framskaffeet vurderingsgrunnlagfor tiltak som kan begrenseeller redu-sere massetransportenog dermed bedre vannkvaliteten,samt kommemedkonkreteforslagtil slike tiltak.

Konsekvensvurderingav ulike inngrep (kanalisering,forbygning,opp-rensking,flomtunnel,osv), som kan bedre forholdenei og langs elve-løpet. Dette er tiltak som er foreslåtti forbindelsemed bl.a. flom-demping,jordbruk,rekreasjonog arealdisponering.NVE's undersøkelserble koordinertmed Det norske jord- og myrselskapsundersøkelseravjorderosjoni tilknytningtil jordbruksvirksomhet.

ABSTRACT

EMNEORD SUBJECTTERMS

Vannbruksplan Water Master Plan

ANSVARLIGUNDERSKRIFT

Arne Tollanavd.direktør

Kontoradresse: Middelthunsgate 29Postadresse: Postboks 5091, Maj.

0301 Oslo 3

Telefon: (02) 46 98 00Telefax: (02) 69 61 51

Telex: 79397 NVE0 N

n-the-f orsi de

Bankgirb: 0629.05.75026Postgiro: 5 05 20 55 NYTr YLF.NR. N2)

959595

DORUMENTTYPE:VHB-NOTATNR.6/89

Tittel:

Erosjcn og sedimenttransport i Årosvassdraget 1988

Stikkord/emneord:

Erosjon, sedimenttransport, sedimentbudsjett

Ansvarlig: Adm.enhet:

Jim Bogen VHB

Saksbehandler: Adm.enhet:

Hans Chr. Olsen VHB

NVENORGESVASSDRAGS-OGENERGIVERRVassdragsdirektoratet

Tilgj.het:

Dato:

22.12.1989

Dokumentet sendes til:

Kopi til:

SAMMENDRAG

Den uorganiske suspensjonstransporten ved Åros er på 1850 t/år, og iSkithegga 2600 t/år.

Det sedimenterer minst 700 tonn/år i Kistefossdammen, Fabrikkdammenog Lingsomdammen tilsammen.

Den høye sedimenttilførselen fra jorderosjon i senere år er sannsynligvisen medvirkende årsak til de elveløpsforandringersom kan lakttas 1 vass-draget.

Sedimentasjon av materiale i løpene kan ha ført til at elveslettene over-svømmes lettere.

Flemtunnel vil øke sedimenttilførselen til nedre del av vassdraget.

Det vil ta lang tid førseldlimenttilførselen fra den økte jordlerosjonen erredusert til et naturlig nivå.

vhb/vno-jbo-aaro-71

INWOLD

Side

1. INNLEDNII•G 3

2 . C~EBESKRIVELSE 3

3 . MALESTASJONER 4

4 .

4RESULTATER4.1 Aroselva 44.2 Skithegga 54.3 Komfordeling av materiale i raviner og

elvesedimenter5

4.4

5Sedimentasjon i darnmene4.5 Sedirrentasjcn ved utløpet av Aroselva og 6

deltaakkurnulasjcn i Oslofjorden

5. SEDIMENIKILDEROG EROSJONSPROSESSER 6

6. TILTAK OG ANBEFALINGERFOR Å RECUSERE 7

MASSEIRANSPORTEN

7. KONSEKVENSVURDERING 7

8. MALESERIENESREPRFSENTATIVITEr 8

2

vhb/vno- jbo -aaro-71

INNLEDNING

Problemstill*

Målet med erosjcns-og materialtransportundersøkelseneiÅrosvassdrageti 1989 var:

- Fremskaffeet vurderingsgrunnlagfor tiltak sam kan begrenseeller reduseremassetransportenog dermedbedre vannkvaliteten,samt komme med kankreteforslagtil slike tiltak.

ing av ulike inngrep (kanalisering,forbygning,opprensking,flomtunnelosv). sam kan bedre forholdenei og langselveløpet.Dette er tiltaksam er foreslåtti forbindelsemedbl.a. flomdemping,jordbruk,rekreasjonog arealdisponering.NVEsundersøkelserble koordinertmed Det norske jord- og myrselskapsundersøkelserav jorderosjoni tilknytningtil jordbruks-virksemhet.

CMRÅDEBESKRIVELSE

Årosvassdragethar et totaltnedbørfeltpå ca 116 km2 fordeltmed68 km2 i Røyken,25 km2 i Asker og 23 km2 i Lier kammune.Det mesteav berggrunneni nedbørfeltethører til Oslofeltet,men den sydøst-ligstedelenmed nedre del av selve Aroselvaliggeri grunnfjellsam her for det meste består av gneiserog gamie granitter.For-øvrig demineresrestenav feltetav granitt (bictittgranitt),ensur eruptivdypbergart.Helt nord i vassdragetbestårbergrunnenavporfyr.I en sone mellom denne og granitten/grunnfjelletapptrersedimentærebergarterbeståendeav kalksteln,skifereog noesandsteln.Disse forvitrerforholdsvislett og har gitt cpphav tllet næringsriktjordsmonni motsetningtil granittamrådetsam dekkesav et sparsamtnæringsfattigmoorened~e.

I amrådeneunder den marinegrense (ca 200 m o.h.) finnesmektigemarine avsetningerav silt og leire,delvis tilførtamrådetfra se-dimentærebergarternord og nordøst i Asker. Se kart fig. 1.

Vassdrageter et typisk lavlandvassdraghvor store deler liggermellam 100 og 300 m o.h. De tre betydeligsteelvene i amråde -Skithegga,VerkenseIvaog Aroselva- renner alle gjennamamrådermed marine avsetninger.Vassdrageter forholdsvissterktpåvirketav antropogenvirksomhet,i førsterekke utslipp fra jordbruk,boligerog noe industri.Det har også foregåttendel bakkeplaneringav jordbruksanråder. De forskjelligeutslippenegir inntrykkavsterk forurensing,spesielti Skithegga.Vannetsnaturligeinnholdav silt og leirpartiklerforsterkerdette inntrykketkraftigoggjør at vannetkan virke mer "skittent"enn det i virkelighetener.

Åroselvahar fleredammersom i tidligeretider har vært benyttettil ulike virksomheteri elva. De fangerapp endel av material-transportenog virkerderforinn på de fluvialeprosessenenedstrømsdammene.

3

vhb/vric-jbo-aaro-71

MALESTASJONER

NVE (VHO)byggetto målestasjonerfor vassføringi april 1988.Skithegga(nr 2783)og Aroselv (nr 2781).Stasjoneneble satt idrift 22. og 23. april 1988. Stasjoneni Aroselvable montertlikeovenforbroen ved Aros tettsted.StasjonSkitheggable montertvedjernbanebroenover Skitheggamellam Hallenskogog Gjellum.

Begge stasjonerbenyttertrykklimnigraf.Stasjonenved Aros harfungerttilfredsstillende,mens stasjoneni Skitheggadessverrevarutsatt for instrumentsvikt.Dataeneher er derforberegnetut fraverdieneved Arosstasjonen.Målenaktigheten ved Arosstasjonenerca 5%.

NVE (VHB)satte samtidigigang et måleprogramav suspensjons-transportenved de to stasjonene.I Skitheggable prøvetakings-stedet flyttetca 1.6 km nedstrømslimnigrafenfor å få med mestmulig av nedslagsfeltet.Se kart, fig. 2.

Begge stederbae det engasjertobservatc/xersam skulleta enmanuellprøve pr dag. I Skitheggasviktetden kommunaltansatteob-servatørennesten totaltsin oppgaveetter en uke. CbservatøreniAros var mere samvittighetsfull,men også her var det dessverrebe-tydeligsvikt i prøvetakingen.

Data fra Skitheggaer derforbeheftetmed en del usikkerhet.Ogsåved Arosstasjonener langeperioderuten prøvetaking,ag suspen-sjonstransportenmåtte beregnespå grunnlagav vannføringen.

RESULTATER

4.1 Aroselva

Sedimenttransport

Prøvetakingenstartet23. aprilog sisteprc,tvetae tatt 2. ncvem-ber. Totaltble det tatt 51 prøver i 147!petav sesongens194 cbser-vasjonsdager.På dette grunnlagble det konstruertslamføringskur-ver tåde for uorganiskog crganiskmateriale,og suspensjcnstrans-porten for dager uten prøvetakinger beregnet(fig.3 og 4). Dentotale suspensjonstransportenved målestedeti Aros i dette tidsramer beregnettil ca 2500 tonn fordeltpå ca 1850 tonn uorganiskcgca 650 tann crganiskmateriale.Den størstetransportenfant sted imai, hvilketvirker rimeligpå en tid med høy vannføringog myeåpen mark som er lett tilgjengeligfor erosjan.I samermånedenejuni, juli og augustvar totaltransportentere ca 300 tonn men øktekraftigi septembertil nesten740 tonn (fig.5). Sedimentranspor-ten er sannsynligvissvært lav fra oktobertil mars, og den totaletransportav suspendertmaterialeutenomotservasjonssesongencver-stigerneppe 140 tonn.

4

vhb/vno-jbo-aaro-71

4.2 Skithegga

Sedimenttransport

Prøvetakingenstartet22. april,men etter 1. mai ble det bare tatt11 prøver.Totalter det tatt 20 prøver i løpet av sesongens194oll~vasjonsdager.På dette meget dårligegrunnlagble det konstru-ert en slamføringskurvefor uorganiskmateriale(fig. 6). Trans-porten av dette ble beregnettil ca 2600 tonn (fig.7). Transpor-ten av organiskmaterialeer ikke beregnetda grunnlagsmaterialeter for dårlig.

4.3 Kornfordel' avmateriale i raviner

Lokalitet Leir Silt Sand

5

BekkeravinePlanertravineSkithegga 08.09.88Åroselva 30.04.88Åroselva 08.09.88

2.8 44.2 53.04.0 68.0 28.023.8 71.6 4.623.0 70.0 7.018.0 79.7 2.3

Tabell 1. Kownfordelingsanalyserav ravinematerialeog suspensjonsprøveri Årosvassdraget.

Cvenståendetabellvlser at det er en viss forskjellpå materialefra ravineri planerteog uplanertej , mensprøver av suspe~mmiaterialet fra Skithegga og Åroselva, SOE er tatt vedde to målestasjonene,viser forbausendelik kornfordeling.

4.4 Sedimenbas'ani dammene

I Åroselvafinnes3 storedamnerav ulik beskaffenhet.I disse -Kistefossdammen,Fabrikkdamen og Lingsomdammen,er det tatt oppprøver av bunnsedimentenefcw å undersøkekornfordelingen.Hvorstor andel av den årligematerialtransporteni assdragetsam sedi-mentereri de forskjelligedammer,er det ikke rriuligå si noesikkertam ut fra denneprøvetakingen,men forholdetmellammateri-altransportenved de to målestederskulle tilsi at minst 700 tonnsedimenterer årlig i de tre dammenetilsamen. I vassdragetstoøvre dammer - Kistefossdammencg Frabrikkdammendaminerersiltinn-holdetmed ca 80-90%.I Lingsandarmener det et betydeliginnholdav sand,og ved utløpetav Åroselvaer det mest sand cg grus. Un-dersøkelsenviser at dammenefamer opp en betielig mengdemate-riale.Hvis dammenefjernes,vil derforstørre naterialmengdertransporteresut i Oslofjorden.

/k)Kistefossdammen.Lengdeca 500 m, breddevarierermellam 50 m og80 m og dybdemellam 3 m og 10 m. Det er tatt 3 prøver avburesedimentene.Kornfordelingenble undersøktpå materialeav deøverste20 cm av dette.Det viste seg å bestå overveiendeav silt(fig.8). Ca 40% av sedimentetbestårav organiskmateriale.

vhb/vno-jbo-aaro-71

Fabrikkdammen.Lengdeca 500 m, breddevariererfra 50 m til 80m og dybde 3-5 m. Det er tatt 4 prøver av bunnsedimentene.Korn-fordelingenble undersøktpå materialefra de øverste20 cm avdette.De to prøvenenærmestinnløpetinneholdernoe sand,men forøvrig daminerersiltfraksjonenogså i denne dammen (fig.9). Ogsåher bestårca 40% av sedimentetav arganiskmateriale.

Lingsamdammen.Lengdeca 230 m og bredde 10-20m. Danmen vartørrlagtved prøvetaking20 juni. Det ble tatt 4 prøver av bunnse-dimentene.Kornfordelingenble undersøktpå materialefra deøverste25 cm. Den øvre halvdelav dammenbestårmest av sand,mensden ytre del bestårmest av silt (fig.10). Her består ca 26% avsedimentetav organiskmateriale.

4.5 Sedimentas'ani utl t av Åttroselva deltaakkumulas'an

elveutløpeti en lengdeav ca 130 m (småbåthavna)bae detoppstrømsbroen tatt 4 prøver av de øvre 20 cm av burreedimentet.Det grovestematerialefinnesnærmestutløpetog må forklaresvedtidevann-og bølgepåvirkning.For øvrig består sedimentenepå denneelvestrelatinymmest av sand og silt (fig.11).

Deltautbyggingeni Oslofjordenstrekkerseg ca 200 m utover.I denindre del av deltaet,ca 100 m ut for broen, er dybden ved middel-vannstandca 1 m. I denne delen tae det tatt app 6 prøver av deøvre 25 cm av bunnsedimentet. Det mest interessantevar et lag avgrovsandog fingrussom utgjordede øvre 20 cm av sedimentet.Sann-synligvishar dettetaittavsattunder den voldsmne regnflammensom inntraffden 15. og 16. akt. 1987 . Uhder dette sand/gruslagbestårmaterialetmest av silt og finsandmed mye arganiskepartik-ler. De 6 prøvenesom ble tatt i deltaet,viser fordelingenavdette laget (fig 12).

5. SEDIMENIXILDEROG EMSJONSPROSESSER

I fig. 13 er vist et sedimentbudsjett, dvs, en skjematiSkoversiktover materialtilførslenfra de enkeltekilderog materialstrømmergjennamhele Arosvassdraget.I de høyereliggendedeler av nedslags-feltet,san vesentlig er dekketav skog, er erosjal etter skogs-drift, sedinenttilfØrsel fra myrgrøfting, cvervannsløp fra grusvei-er og løpserosjani sidebekkerde viktigstesedimentkildene.Etter-scm storedeler av disse cmrådenebestår av et forholdsvistynntmorenedekke,og myrgrøftingheller ikke er særligutbredt (bareca200 dekar),må det antas at sedimenttilførselenfra disse arealerunder normaleforholder forholdsvisbeskjeden.Under spesielleforholdscm under flammeni cktober 1987 må det antas at bidraget,cgså fra slikeamråder,er betydeligselv am det ikke foreliggermålingerSOM bekrefterdette.De viktigstesedimentkildenei vass-dragetbefinnerseg imidlertidutvilsamti amråderunder den marinegrense (ca 200 m o.h.) og amfatterogså betydeligearealer,særligi områdetmenam Spikkestadcg Røyken,mellomMidtbygdaog Husebyog mellomDikemarkog Heggedal.De lavereliggendedeleneav detteområdeter dekketav marine sedimenter.

6

vhb/vno-jbo-aaro-71

Fig. 14 og 15 viser kart over elveslettenei SkitheggamellomRøyken sentrumog Gjellumvannet.Deler av elveløpether viser tegntil gjenslammingi midten av løpene.Dette fører igjen til utvidel-se av løpenei bredden.økt sedimentasjonog heving av elveløpenekan ha ført til at elveslettenei dette cmrådetoversvømmesletterenå enn tidligere.

Elveløpenesform er tilpessetden naturligesedimenttransporten.

Bakkeplaneringi jordbruket gjennom lang tid har ført til en bety-delig jorderasjon og øking av fimaterialtilførslentil løpene.Detvil ennå ta lang tid før denne seddmenttilførselenstabiliserersegpå et naturlignivå.

Sedimenttransporteni Verkenselvaer ikke undersøkt,men detmeste av materialegravereenn finsilt(0.006mm) sedimentererantageligi Gjellumvannet.

I den øvre del av Åraselva,som kallesGrodalselva,fangesendel avsedimenteneopp av de to dammene,mens det meste av suspensjonsma-terialeti leirfraksjonenser ut til å passeregjennomhele vass-dragetog ut i Oslofjorden.

6. TILTAK OG ANBEFALINGERFOR Å RMUSERE MASSETRANSPORTEN

Forbygge særlig utsatte elvestrekninger (meandersvinger ograskanter).Innstille eller sterkt begrense bakkeplanering i jordbruket.Legge an til vårpløying i jordbruketda sjansenefor sterknedbøri mai er langt mindre enn på høsten.Unngå flatehogster i bratt terreng ned mot elvelølpene.Unngå fjerning av vegetasjon langs elveløpene.Unngå deponering av finmasser nær eller ved elveløpene ellervegbygging inntil vassdraget.

Kbnsekvensene av de tiltak og inngrep som er foreslått for åbegrense massetransporteni vassdraget,er særligknyttettilforbygningsarbeideog den rmktendisseblir utførtpå. FOrbygginget sted kan noen ganger føre til økt erosjonandre stederog måderforplanleggesnøye. En tømmingav de to øvre dammenevil mdnskesedimenttilførseleni vassdragetsnedre deler inntilde igjenfyllestil nåværendevolum,fferlyirkningenav dettevil førstblivesentlignår dammeneer helt oppfylt.

Konsekvenseneav ulike tiltakog inngrepfor å dempe skadeflammervil i det mest cmfattendetiltaketmed byggingav en flamtunnel(kanal)føre til økt sedimenttilførseli de nedre deler av vass-draget.En opprenskingog fordypingav de mest gjenslammededelerav løpenei Skitheggavil ha en flomdempendeeffektpå elveslettenei området.Effektenvil selvfølgeligvære avhengigav hvor megetmaterialesom fjærnes.

7

vhb/vno-jbo-aaro-71

Under alle omstendighetervil en elv som Skitheggaalltid førefinpartikulærtmateriale(ha høy turbiditet).Det vil derforværeav den størsteviktighetå få stoppetkloakktilførselentilvassdragetslik at elva i hvertfallblir ren. Fargenvil nok også iframtidavære grå selv am samtligeav de foreslåttetiltakgjennomføres.

8. MÅLESERIENESREPRESENTATIVIrET

Nytteverdienav fortsattmåleprogramfor sedimenttransporti Aros-vassdragetkan diskuteres,men ved målingerav den type av materi-altransportsan VHB har gjennomførti dette vassdraget,vil detutvilsomtvære av betydningmed langemåleserier.Måling over ensesonger for lite til å kunne trekkede helt riktigeslutninger.En målestasjonfor sedimenttransportsom går over en del år, vilkunne vise am tiltakenemot jorderosjonvirker. Plasseringav enslik stasjonbør vurderesnøye.

8

vhb/vno-jbo-aaro-71

+ + + + +

110.111 Ell 1111111110101•• 1.11111111111101

< < < < < < < <

GRUNNFJELL (gneis og granitt)

LAVABERGARTER (perm) basalt og porfyr

SEDIMENTÆRE BERGARTER (Kambro-Silur)

Kalk, leirskifer, sandstein

ERUPTIVER (perm) Biotittgranitt

/- /L4 L.

.66(__, / L../.-- •

/-./__

4 /_ l__ /-, /- /- LL./_

Z. /- L

LL L_

./_ /- ,..._L. /- L. /- /._ L /,_ L. 4 4 L /- L. 4t1E(2112a/-ro(.6 4 /- L l- L L L- L L L L. L _/- /-- L L L

'-- < L._ /-/-L- L 1:-.4 /:.."--/-/- :..1....13:- /_-

.L.

L 4 L__1~ 4 l_ L. /-L 4 4 L .=.2_ _g_

.L4_ l_/- /-4!._ /- L /-4 I, 4-..4

.: L., ,41__/- 4 Z._4 4 L.L. /- I- L L —

''..4 I._I- 4 ./... L 1- 44 I- , L /- L 4

i 4: L 4

L._I- /". 44 .. /- /-L__

L. (iNgLb.- 4 L L. /- LL. L_

: L 4, L._/- 4# , .4:._ .L...t" L__ 4 fli~

Z.. '--. 4 L L /- L. L- /- L44

L_ Li

L. 1-L 4 4 L_LL... 4/.. L.

. L_/- L_/- L /- +4 L__ L /it-"4.1/-- 4, L L. I- 4 4 L 4 4 L :'-4 L /-z_ L /- L.;_ 4 L.

L L."4,L._/- L 4 L /-- L

L._/- 4 L L /- 12_L ,„_4 L'..L._ L /- .61ii‘i 4 4_ + / L /j,....,/....— L4. ....__

4 /-L L. /- /- L /- 4

I._

L. L. L_4 4 L L_ , 4/- /- L .<-.

4_ +4 4

L L+ + + + .1.

L /- 4 /- L + rowirt.

--i- -,

/._ I- 4 /_ /- /._ --* *

,L

--. L /- 4 L /- -/:-L_ +- 4-- , •L

L /- L_

-,-• .„,4 , +4 Z

, 7 4-

.•..i.

/- L- L4/- 4 L. + + 4±

, ..-.-4•-''.L. /- 4 L.

_t_., , +1- r

L_ ...--, L +4 Alos

,L._/)1 L4- L4- ..../ L

0 1 2 krn ./

-f

L_ L :

4-

/- LI LILI/-

LI,

Fig. 1. Berggrunnsgeologiskkart over Årosvassdragetsnedbørfelt.

.••.

1..

PRØVETAKING (Suspensjonstransportog kornfordeling på

Flatuot.(

suspensjonsmateriale)tImbergiNNta

LIMNIGRAFthaliwrelwennal

U11111K00214•vIrtsysen

Cwrbru•

91 ..

Ulven.

Va rken s•rennot Votimaselva

01441..m .,%

wiltri a1

m

tiLaGEDAL

clagninan .•

r".NALLINSKDO:

OS,tvo:•

leisramorra

Ktmetlya

Withwe•fteleMew

rwer011100A

X--.„

•••••

Ki. åratmtve

..

Svartven

2 km ..•

Smonmas

•

Fig. 2. Lokalisering av målestasjonene for sediJmentlransport ogvannføring.

fq n n

300

200

o April

X Mai

LII Juni

Aug.

Sept.

c_okt./nov.

100

50

20

10

0

3

X

X

•x 9

0.5 X

Tonn x

0.2Tonn

0.10.2 0.5 1.0 2.0 5.0 10 20 50 100 m3/s

Fig. 3. Slamføringskurvefor uorganiskmaterialei Åroselva.

AprilX Mai

Ei Juni

+Juli

Aug.

Sept.

c,)okt./nov.

Tonn

300

200

100

50

•

XX

X

X

3

20

10

1.0

0.5Tonn

0.2Tonn

0.10.2 0.5 1.0 2.0 5.0 10 20 50 100r113/s

Fig. 4. Slamføringskurvefor organiskmaterialei Åroselva.

UORGANISK

ORGANISKTonn

700C'rin

600

500

400

300

200

100

J FMAMJ

Fig. 5. Transportenav uorganiskog organisksuspensjonsmateriale

(søyler)og vannføring(he1trukkenlinje)i AroselvavedAros sentramsesongen1988.

m3/s

25

20

15

- 10

5

OND

Tonn300

200 0 April

Juli okt./nov.

Mai

Juni

Aug,

Sept.

100

80

60

40

30

(i)

20

10

5

3

000 2

0

1.0

0.5

0.2

0.1

0.05

0.02

0.01 0.02 0.05 0.1 0.2 0.3 0.5 1.0 2.0 5 .0 lom,/s

Fig. 6. Slamføringskurvefor uorganiskmaterialei Skitheaga.

CO

4-

0APR MA I JUN JUL SEP OKT NOV

Fig. 7. Transportenav suspensjonsmateriale(uorganisk)(søyler)ogvannføring(heltrukkenlinje)i Skithegga ved Heggedal.

100

50

100

50

100

50

0

0 50 100mTEGN FORKLARING

Grus

Sand

Silt

Leire

Fig. 8. Søylediagramfor kornfordelingav de ovre 20 am avbunnsedimentetved LIe lokaliteteri KIstefossdammen.

50

0

100

B-25

050

C-30

100

50

D-4

0

0 50 100 m

TEGN FORKLARING

Grus

Send

slit

Lelre

a a

FL-T. 9. Sylediagram for konordeiir av de øvre 20 cm avbunnsedimentetved fire lokaliteteri Fabrikkdammen.

100

50

1 0 00

4

50

1 0 0

03

50

0

100

1 50

0 50 100 m

TEGNFORKLARING

Grus• • Sand

S lI t

Laire

Fig. 10. Søylediagramfor kornfordelingav de øvre 25 cm avbunnsedimentetved fire lokaliteteri Lingsomdammen.

0 0

50

100 0

50

• • 1 0 0-

50

•• •

••• ••

TEGN FORKLARING

Grus

Sand

Silt

Leire

100m

OSLOFJORDEN

Fig. 11. Søylediagramfor kornfordelingav de øvre 20 am avbunnsedimentetved fire lokaliteteri elveutløpetavÅroselvai Oslofjorden.

100

50

100

1 0 0

50

100 oc")

46-

50

1 0 01 0 0

50••••

0

5050

8100

•• • ••

TEGN FORKLARING

1;11r1 1-wl Grus• Sand OSLOFJORDEN

•••

- 2 350

50 100 m

SHt

Leire

Fig. 12. Søylediagramfor kornfordelingav de øvre 25 lemavbunnsedimentetved seks lokaliteteri Aroselvasdelta iOslofjorden.

Erosjon etterskogsdrift

Sedimenttilførselfra myrgrøfting

Erosjon etterbakkeplanering

Arealavrenning fra jordbruksområder

Overvannsavløpfra veier

Arealavrenning fra

bygg og anieggsvirksomhet

Raviner

Løpserosjonsidebekker

Elveløpserosjon medutrasning og undergraving

av elvebreddene

Erosjon og sedimentasjonp4 elvesletter

under flomforhold

Sedimentasjoni dammer

Utrasningerløsmasseskråningernær elveløpet

Sedimentasjon på deltaOslofjorden

Fig. 13. Sedimentbudsjett for Arosvassdraget.

GJELLWAV. NT.

HEGGEDAL

HAUGEN

D

HALLENSKOG

0 100 200m

D Dyrka mark.• Urbane områder

Skog

Spredt vegetasjon kratt

Ravine

Fig.14.Elvesletteri SkitheggamellomGjellumvannetog Myren.

RUD

D

idd RU D

Gamle skred

•••:.

••

D

D

:

0 100 200m1 • •ii I 1

/

RØYKEN

Dyrka mark.

Urbane områder

Skog

Spredt vegetasjon kratt

Ravine

Fig. 15. Elvesletteri SkitheggamellomRud og Røyken.