nina naturforskning · 2003-11-17 · forbindelse med informasjon og presentasjon av data til...

��

��

��

��

nina oppdragsmelding 627 ___________________________________________________________________________________________

2

��

NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner:

��Her publiseres resultater av NINA og NIKUs egetforskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging avkunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier.Rapporter utgis også som et alternativ eller etsupplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt,materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødvendig.Opplag: Normalt 300-500

�� Dette er det minimum av rapportering som NINA ogNIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- ellerutredningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes avfagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfattebefaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag,års-rapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a.Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100)

��•��Serien presenterer resultater fra begge instituttenesprosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig påengelsk. Serien omfatter original egenforskning,litteraturstudier, analyser av spesielle problemer ellertema, etc.Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper

�� Disse behandler spesielle tema og utarbeides etterbehov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger isamfunnet. Målgruppen er "allmennheten" ellersærskilte grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenesmiljøvern-avdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. Degis derfor en mer populærfaglig form og med mer brukav illustrasjoner enn ovennevnte publikasjoner.Opplag: Varierer

��!��Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultateneav NINA og NIKUs faglige virksomhet, og som erpublisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum(presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen påulike nivåer, politikere og interesserte enkeltpersoner).Opplag: 1200-1800

I tillegg publiserer NINA- og NIKU-ansatte sineforskningsresultater i internasjonale vitenskapeligejournaler, gjennom populærfaglige tidsskrifter og aviser.

Tilgjengelighet: Åpen___________________________________________Prosjekt nr.: 12486___________________________________________Ansvarlig signatur:

Brøseth, H., Pedersen, H.C. & Solberg, E.J. 2000.Utvikling og anvendelse av GIS-basertbeslutningsverktøy i forvaltning av store rovdyr. - NINAOppdragsmelding 627: 1-17.

Trondheim,�januar 2000

ISSN 0802-4103ISBN 82-426-1098-3

Forvaltningsområde:Norsk: ViltøkologiEngelsk: Wildlife ecology

Rettighetshaver ©:Stiftelsen Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse, menresultatene må ikke publiseres på annen måte uten etterskriftlig avtale med førsteforfatter.

Redaksjon og layout:Henrik Brøseth

Sats: NINA•NIKU

Kopiering: Norservice

Opplag: 100

Kontaktadresse:NINA•NIKUTungasletta 2N-7485 TrondheimTelefon: 73 80 14 00Telefax: 73 80 14 01

Oppdragsgiver:

Norsk institutt for naturforskning

____________________________________________________________________________________________ nina oppdragsmelding 627

3

��

Brøseth, H., Pedersen, H.C. & Solberg, E.J. 2000.Utvikling og anvendelse av GIS-basertbeslutningsverktøy i forvaltning av store rovdyr. - NINAOppdragsmelding 627: 1-17.

Forvaltningen av store rovdyr vil i framtida bli mer rettetmot lokal myndighetsutøvelse, hvor en av de storeutfordringene vil ligge i å tilrettelegge og formidle fagligkunnskap slik at de lokale myndighetsutøverne har etbest mulig beslutningsgrunnlag. Innen forvaltning avstore rovdyr vil det således bli et stadig større behov forkartfestet informasjon som kan benyttes avviltforvaltningsmyndigheter, både sentralt, regionalt oglokalt. Dette for å kunne utarbeide prognoser om hvor ognår eventuelle konflikter kan oppstå, men også iforbindelse med informasjon og presentasjon av data tilallmennheten.

Geografiske informasjonssystemer (GIS) er i dag detverktøyet som er best egnet til å håndtere, analysere ogpresentere stedfestet informasjon. GIS vil derfor være etmeget sentralt analyse- og presentasjonsverktøy innenforvaltning av store rovdyr.

I denne rapporten er det benyttet allerede tilgjengeligedata for å foreta selve utviklingen av GIS-verktøyet og forå skissere anvendelsesmuligheter opp mot forvaltning avstore rovdyr ved å:

• Illustrere hvordan man kan benytte GIS til åhåndtere, bearbeide og presentere kunnskap omstore rovdyr basert på stedfestet informasjon fraovervåking, skadedokumentasjon og forskning.

• Illustrere hvordan man kan koble data fra andrekilder, f.eks. fellingsstatistikk for hjortevilt og sausluppet på utmarksbeite, opp mot forvaltning avstore rovdyr i GIS.

• Illustrere hvordan man kan identifisere potensielleområder hvor store konflikter kan oppstå, samtkvantifisere konfliktpotensialet.

• Illustrere hvordan man kan tilrettelegge og formidlefaglig kunnskap fra forvaltning og forskning omkringstore rovdyr i informasjonssammenheng.

ArcView GIS (versjon 3.1) er benyttet for å vise en del avde presentasjons- og analyse mulighetene som man harved bruk av GIS opp mot forvaltning av store rovdyr. Deter i forbindelse med denne rapporten produsert en egenArcView-presentasjonsfil. Denne fila benyttes i alleillustrasjonsfigurene i rapporten og er laget som et egetvedlegg. Denne ArcView-presentasjonsfilen kan gjørestilgjengelig for forvaltningen til demonstrasjon ogutprøving ved forespørsel til rapportens førsteforfatter.

En videre utvikling for å øke presisjonsnivået på detteGIS-verktøyet vil nå være avhengig av en god tilgang pånøkkelparametere for hver enkelt art av store rovdyr,samt formålstjenelige digitale kartgrunnlag.

Et av de områdene hvor vi ser for oss et stort potensialefor GIS-verktøyet, er knyttet til de mulighetene som manhar for interaktiv bruk av slike presentasjoner på internetti formidlingssammenheng. En interaktiv utnyttelse frabrukerens side vil trolig være med på å øke dengenerelle interessen og derigjennom også den fagligekunnskapen knyttet opp mot store rovdyr, kanskjespesielt for de yngre aldersgruppene i befolkningen.

Emneord: GIS – viltforvaltning – store rovdyr –kunnskapsformidling – informasjon.

Henrik Brøseth, Hans Chr. Pedersen & Erling J. Solberg,Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485Trondheim.

nina oppdragsmelding 627 ____________________________________________________________________________________________

4

��

Brøseth, H., Pedersen, H.C. & Solberg, E.J. 2000.Development of GIS-based descison tools for largecarnivore management. - NINA Oppdragsmelding 627: 1-17.

The future of large carnivore management in Norway willincreasingly include greater involvement of more localmanagement bodies. A major challenge will be tocommunicate sufficient information to these local bodiesso that their management has a solid knowledge-base.Map-based data will be increasingly required by local,regional, and national management bodies. This will beuseful to identify where conflicts can be expected todevelop and to communicate information to the generalpublic.

Geographic information systems (GIS) are the best toolfor preparing, analysing and presenting map-based data.GIS will therefore be a central analysis and presentationtool for carnivore management in the future.

This report utilises existing data to demonstrate how GIStools could be used in connection with large carnivoremanagement. In particular we illustrate how:

• GIS can be used to present data on large carnivoresfrom monitoring, depredation documentation andresearch sources.

• Data from other sources such as harvest andagricultural production statistics can be connected tolarge carnivore data.

• Areas of potential conflict can be identified.

• Data from research and management can be madeaccessible and communicated.

A presentation file illustrating the above points wasdeveloped in ArcView GIS (Version 3.1), which isincluded as an appendix to this report, and is availablefrom the first author. Further development with a moredetailed presentation will require access to good data onthe large carnivores and more precise background maps.

One of the major areas where we consider that thispresentation methods to be most useful is in connectionwith the internet. The possibility for interactive use ofthese tools should increase interest among users(especially the younger ones), and thereby there level ofknowledge.

Keywords: GIS – wildlife management – large carnivores– education – information.

Henrik Brøseth, Hans Chr. Pedersen & Erling J. Solberg,Norwegian Institute for Nature Research, Tungasletta 2,N-7485 Trondheim, Norway.


5

��

Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av prosjektet“Utvikling og anvendelse av GIS-basertbeslutningsverktøy i forvaltning av store rovdyr” som blefinansiert gjennom strategiske midler fra Norsk Instituttfor Naturforskning (NINA).

Hovedmålsettingen med dette prosjektet har vært åutvikle bruken av GIS-teknologi på store rovdyr i Norge,både som presentasjons- og analyseverktøy iforvaltningssammenheng.

Vi vil takke Terje Krogh og Tomas Aarvak for konstruktiveog nyttige kommentarer under utviklingen av GIS-verktøyet og på denne rapporten.

Trondheim, januar 2000

Henrik Brøseth

��Referat ........................................................................... 3Abstract .......................................................................... 4Forord ............................................................................ 51 Innledning................................................................. 6

1.1 Bakgrunn og mål for prosjektet........................ 61.2 Geografiske informasjonssystemer ................. 6

1.2.1 Basiskart og datahåndtering................. 61.2.2 Romlige analyser og modellering ......... 71.2.3 Formidling og informasjon .................... 7

1.3 Forvaltning av store rovdyr .............................. 81.3.1 Nasjonalt overvåkingsprogram for store

rovdyr og Rovbase 2.0 ......................... 81.3.2 Forskning på store rovdyr..................... 8

2 Utvikling av GIS-basert beslutningsverktøy iforvaltning av store rovdyr ........................................ 92.1 GIS verktøyet................................................... 9

2.1.1 ArcView GIS......................................... 92.1.2 Internett koblinger................................. 9

2.2 Kartgrunnlag .................................................... 92.3 Store rovdyr ................................................... 10

2.3.1 Skadedokumentasjon på bufe............ 102.3.2 Overvåking av store rovdyr ................ 102.3.3 Forskning på store rovdyr................... 10

2.4 Koblinger mot andre databaser ..................... 102.4.1 Sau på utmarksbeite .......................... 102.4.2 Hjortevilt ............................................. 11

2.5 Identifisering av konfliktpotensialet ................ 112.6 Presentasjonsfigurer...................................... 11

3 Litteratur ................................................................. 17


6

"� ��

"#"�$��%��

Forvaltningen av store rovdyr vil i framtida bli mer og merrettet mot lokal myndighetsutøvelse, hvor en av de storeutfordringene vil ligge i å tilrettelegge og formidle fagligkunnskap slik at de lokale myndighetsutøverne har etbest mulig beslutningsgrunnlag. I forbindelse medforvaltning av store rovdyr blir det således et stadig størrebehov for kartfestet informasjon som kan benyttes avviltforvaltningsmyndigheter, både sentralt, regionalt oglokalt.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har ved flereanledninger gitt uttrykk for at de ønsker en bedrehåndtering av alle typer stedfestede data knyttet opp motstore rovdyr, både for å kunne utarbeide prognoser omhvor og når eventuelle konflikter kan oppstå, men også iforbindelse med informasjon og presentasjon av data tilallmennheten.

På bakgrunn av dette ble det i 1999 av NINA igangsatt etprosjekt som skulle se på muligheter for utvikling oganvendelse av geografiske informasjonssystemer (GIS) iforvaltning av store rovdyr.

Hovedmålsettingen for dette prosjektet har vært å utviklebruken av GIS-teknologi i forbindelse med forvaltningenav store rovdyr, både som presentasjons- og analyseverktøy.

Det vil i denne rapporten bli foretatt en gjennomgang avgenerelle prinsipper og muligheter som kan benyttes vedbruk av GIS knyttet opp mot forvaltning av store rovdyr.Det er her lagt mest vekt på de muligheter man har forpresentasjon og analyse av stedfestede data knyttet oppmot store rovdyr, og hvordan man kan tilrettelegge ogformidle faglig kunnskap basert på disse. Deretter vil vigjennom en presentasjon gi eksempler på hvordan GISkan benyttes innen forvaltningen av store rovdyr, bl.a.ved å:

• Illustrere hvordan man kan benytte GIS til åhåndtere, bearbeide og presentere kunnskap omstore rovdyr basert på stedfestet informasjon fraovervåking, skadedokumentasjon og forskning.

• Illustrere hvordan man kan koble data fra andrekilder, f.eks. fellingsstatistikk for hjortevilt og sausluppet på utmarksbeite, opp mot forvaltning avstore rovdyr i GIS.

• Illustrere hvordan man kan identifisere potensielleområder hvor store konflikter kan oppstå, samtkvantifisere konfliktpotensialet.

• Illustrere hvordan man kan tilrettelegge og formidlefaglig kunnskap fra forvaltning og forskning omkringstore rovdyr i informasjonssammenheng.

"#&�'�� !�(��

Mange mener at geografiske informasjonssystemer (GIS)er et av de mest revolusjonerende og nyttige verktøy somhar blitt tilgjengelige for økologisk forskning i den seneretid (Haslett 1990, Haines-Young et al. 1993, Johnston1998). GIS har åpnet opp for nye muligheter til åpresentere og analysere romlige data - fra storskala tilsmåskala.

I dag er GIS det verktøyet som er best egnet til åhåndtere, analysere og presentere stedfestet informasjon(Burrough 1986, Haines-Young et al. 1993, Johnston1998). GIS vil derfor være et meget sentralt analyse- ogpresentasjonsverktøy i flere av miljøforvaltningenssatsningsområder, som f.eks. arealforvaltning ogforvaltning av store rovdyr (Burrough 1986, Chorley1988, Bernhardsen 1992, Johnston 1998). Chorley(1988, s. 3) går så langt i sin vurdering av GIS somforvaltningsverktøy til å si at: ”GIS as a tool is aboutaiding managers to carry out their jobs more efficientlyand effectively, and, more particularly, about betterdecision-making”.

"#&#"� $�� %��

Det digitale kartgrunnlaget som knyttes opp motinformasjonen fra store rovdyr i GIS vil på mange måtersette begrensningene for hvilke muligheter man har tilulike presentasjoner og analyser. Et digitalt kart basert pået norgeskart i stor målestokk (f.eks. 1 : 1 000 000) vil hahelt andre bruksområder og muligheter, enn et digitaltkart basert på et grunnlagskart i større målestokk (f.eks.1 : 50 000). Således er GIS tilnærmet ubrukelig forforvaltningen med mindre de GIS relaterte datasett someksisterer er formålstjenlige i forhold til problemstillingenesom ønskes belyst.

Presentasjoner og analyser i storskala, f.eks ilandsmålestokk, vil generelt ha en grov oppløsning ognøyaktighetsgrad. Disse er best egnet til visualisering ogillustrasjon hvor hovedmålsettingen er regionale tilnasjonale sammenligninger. Slike kart er ofte oppbygd påbakgrunn av administrative grenser, sjelden med enmindre oppløsning enn kommunenivå. Eksisterendetemakart i denne gruppen inneholder forholdsvis groveskisser av f.eks. vegetasjonssoner, klima, jordsmonn,berggrunn eller hovedveinett.

Digitale kart i liten skala er derimot best egnet til merdetaljerte presentasjoner og analyser på lokalt tilregionalt nivå. Disse kartene har en helt annendetaljeringsgrad med mye større oppløsning.Vegetasjonskart i denne kategorien er inndelt i ulike


7

biotoper, noe som f.eks. gjør dem godt egnet tilhabitatpreferanse analyser for de ulike artene av storerovdyr.

I GIS er det utviklet tilrettelagte løsninger som girmuligheter til å koble informasjon fra andre kilder inn iGIS-systemet. Dette er viktig både for å kunnevisualisere denne informasjonen, samt å foreta romligeanalyser, tolkninger og beslutninger. For å kobleinformasjon som i utgangspunktet ikke er tilrettelagt forGIS opp mot kart, benytter GIS-systemet seg av enkoblingsnøkkel som angir en unik identifikasjon mellomkartobjekter og de data som skal presenteres (f.eks.kommunenummer). Dette gjør at man kan etableredatabaser (f.eks. i Access) som er direkte koblet motGIS-systemet gjennom koblingsnøkkelen. Eventuelleendringer i databasen vil således direkte gjenspeiles iGIS presentasjonen.

"#&#&� �� (��

Ved å benytte seg av GIS er det forholdsvis enkelt åutføre romlige analyser på den stedfestedeinformasjonen som er knyttet opp mot store rovdyr. Dettegjennomføres ved bruk av logiske-, aritmetriske-,geometriske- og statistiske operasjoner. Ved bruk avdisse kan man foreta analyser hvor man f.eks. benytterseg av nærhet, areal, avstand, retning og konfigurasjon.

GIS gir store muligheter for modellering gjennom at mankan kombinere kartinformasjon med stedfestede data frastore rovdyr. Dette gir muligheter til å forutsisannsynligheten for bruk av ulike deler av et område utfra artens habitatpreferanser, og således har manmulighet til å identifisere potensielle etableringsområder.

Denne tilnærmingsmåten har i den senere tid værtbenyttet for en rekke arter til utvikling av ulike varianterav såkalte “romlige habitatpreferanse modeller”, sombl.a. kan forutsi områdenes vegnethet for arten.

De enkleste modellene innen denne kategorien basererseg på kunnskaper om artenes preferanser i forhold tilf.eks. ulike habitat- og klimavariabler. Det er her vanlig atman rangerer de ulike variablene i forhold til deresegnethet, for deretter å kombinere disse til en “habitatsuitability indeks - HSI”. Denne tilnærmingsmåten harman bl.a. benyttet på vill kalkun (�� ) i Michigan (Donovan et al. 1987) og på hjort(��) i Skotland (Aspinall 1993).

De mest benyttede og realistiske modellene til å forutsiden romlige fordelingen hos arter bygger på multivariatemodelleringstilnærminger. Disse modelleringsmetodenedanner prediksjoner som baserer seg på varianter avlogistisk regresjonsstatistikk (Mladenoff et al. 1995, 1999)eller “Mahalanobis distance”-statistikk (Clark et al. 1993,Knick & Dyer 1997, Corsi et al. 1999), hvor resultatet eren multivariat indeks som angir områdenes egnethet forden undersøkte arten.

For store rovdyr har man f.eks. utviklet en multivariatlogistisk regresjonsmodell som forutsier sannsynlighetenfor ulv (�� ) i ulike områder av Wisconsinog Michigan, basert på kjennskap til ulveområdersammenlignet med tilfeldig valgte områder innenforregionen (Mladenoff et al. 1995, 1999).

Multivariat modellerings tilnærming basert på“Mahalanobis distance”-statistikk har man bl.a. benyttetved studier av svartbjørn (��) i Arkansasog ulv (�� ) i Italia (Corsi et al. 1999). I Italiautviklet man en metode som benyttet multivariat analysetil å gi en prediktiv romlig model omkring fordelingen avulv. Diskriminant funksjon analyse ble benyttet i førstesteg for å skille områder med og uten ulv, deretter ble“Mahalanobis distance”-statistikk brukt som en multivariatindeks for å rangere habitatets velegnethet (Corsi et al.1999).

Vi, og andre med oss (se f.eks. Mladenoff et al. 1995,Corsi et al. 1999), vil understreke at man kritisk skalvurdere resultatene og konklusjonene fra slike modeller,da datagrunnlaget som disse modellene bygger på ikkenødvendigvis har direkte overføringsverdi til deområdene de predikerer for. Samtidig må det ogsåunderstrekes at prediksjonskraften på disse modellene erhelt prisgitt kvaliteten på de data modellen er utarbeidetpå grunnlag av. Dette gjelder både for kvaliteten på detdigitale kartgrunnlaget og den stedfestede informasjonenfra store rovdyr. Av denne grunn vil vi ikke presentereeksempler på slike modeller i denne rapporten.

Det er i dag store utviklingsmuligheter for GIS gjennom åkoble den stedfestede informasjonen opp mot andreanalyse og modelleringsverktøy. GIS kan som oftest bareutføre svært enkel statistikk og modellering, slik at detofte er behov for koblinger opp mot egnet programvare tildisse formålene (f.eks. SPSS, SAS).

Et av de mest spennende utviklingsområdene innen GISknyttet opp mot økologisk forskning i dag slik vi ser det,er den utviklingen som skjer gjennom at romligemodelleringsverktøy kobles opp mot GIS-teknologien(DeAngelis & Gross 1992, Johnston 1998, Tishendorf etal. 1998), til såkalte hybridmodeller.

"#&#)� ��

Informasjon og formidlingsbiten innen forvaltningen avstore rovdyr er meget viktig for at det hele skal fungere ihenhold til intensjonene. GIS gir store muligheter forvisualisering av de resultater man kommer frem til vedbruk av kartpresentasjoner, figurer og tabeller.Kartpresentasjoner er et visuelt velegnet og sterkthjelpemiddel for å formidle den ønskede informasjonen.Denne måten å presentere informasjon på er i mangetilfeller vel så informativ som all verdens tall og statistikk.


8

Innen utadrettet formidlings- og informasjonsvirksomhetknyttet opp mot forvaltning av store rovdyr har slikekartpresentasjoner et stort anvendelsesområde med enbredt sammensatt målgruppe. Materialet kan bl.a.presenteres og distribueres gjennom forvaltningensformidlingskanaler (f.eks. internett, informasjonsmateriellog fagrapporter), til bruk overfor f.eks. lokale- ogregionale forvaltningsmyndigheter, regionale nemder,næringsorganisasjoner og –utøvere, jegere,allmennheten og media.

De fleste GIS-systemer gir stor fleksibilitet for tilrettelagteog spesialtilpassede løsninger med tanke på layout avpresentasjoner. Systemet gir muligheter for raskeendringer med hensyn på måten man ønsker åpresentere informasjonen, slik at man enkelt kan lageflere alternativer som kan benyttes.

Et av de områdene hvor vi i dag ser for oss et stortpotensiale og utviklingsmuligheter for GIS-systemet iformidlingssammenheng, er knyttet til de mulighetenesom man har for interaktiv bruk av presentasjonene påinternett. En interaktiv utnyttelse fra brukerens side viltrolig være med på å øke den generelle interessen ogderigjennom også den faglige kunnskapen knyttet oppmot store rovdyr, kanskje spesielt for de yngrealdersgruppene i befolkningen.

"#)��*�� *��*�(�

"#)#"� ��*��*%� �� *�(��*��&#+

Innenfor forvaltning av store rovdyr er det fra sentralt holdblitt initiert et landsomfattende overvåkingsprogram forstore rovdyr som skal igangsettes i år 2000 (Braa et al.1999).

Det nasjonale overvåkingsprogrammet har somhovedmålsetting å skissere et system som beskriver tiltakfor å øke kunnskapen og bedre formidlingen ombestandsstørrelser, bestandsutvikling og bestands-utbredelser for jerv, bjørn, ulv og gaupe på regionalt ognasjonalt nivå.

Alle de foreslåtte overvåkningsmetodene for store rovdyrvil generere store mengder stedfestede data, hvor det vilvære mer eller mindre behov for bearbeidelse for åoppnå en effektiv utnyttelse i forvaltningen. I dettearbeidet vil GIS-systemet utgjøre et sentraltarbeidsverktøy.

Overvåkingen av store rovdyr foreslås gjennomførtgjennom skadedokumentasjon, tilfeldige rovvilt-observasjoner, rovviltobservasjoner fra elgjegere oggjennom innsamling av fallvilt og jaktmateriale. I tilleggovervåkes gaupe ved bruk av akkumulering avfamiliegruppeobservasjoner, samt bruk avtakseringslinjer der hvor de klimatiske forholdene ligger til

rette for dette. Overvåkingen av jerv innenforkjerneområdet og i Nord-Norge skjer ved registrering avynglehi. Utenfor kjerneområdet i Sør-Norge overvåkesbestandsutviklingen ved bruk av takseringslinjer. Forbjørn gjennomføres overvåkingen ved aktivt søk etterspor av binne med unger på vårsnøen. Mens overvåkingav ulv hovedsakelig baseres på registrering avfamiliegrupper og par under aktiv snøsporing (Braa et al.1999).

Fylkesmennene får ansvaret for opplæring, iverksettingog koordinering av overvåkingsmetodene på fylkesnivå.Overvåkingsdata blir rapportert fra fylkesmennene til ennasjonal sentral gjennom databasesystemet ”Rovbase”,som bl.a. skal sikre ivaretagelse av og fremstille data pånasjonalt nivå. Fylkesmennene har her ansvar forkvalitetssikring og innlegging av data.

Det er ved årsskifte 1999/2000 etablert en ny versjon avRovbasen (versjon 2.0). I den nye versjonen er densentrale databasen etablert på en server i DN. I Rovbase2.0 ivaretas og lagres den stedfestede informasjonen pået format som bl.a. angir kartdatum, UTM-sone og UTM-koordinater (7-sifret nordkoordinat og 6 -sifretøstkoordinat). Disse dataene er det mulig på bakgrunn avsøk og avgrensninger i valgbare parametre å eksporterefra Rovbasen som Exel-filer. Disse kan så benyttesdirekte eller som utgangspunkt for å lage andre filtypersom man kan importere inn i GIS-systemet (f.eks. Dbaseeller Access).

"#)#&� �� %��*�(�

Forskning på alle de fire store rovdyrene i Norgegenererer en mengde stedfestet informasjon, ofte knyttetopp mot kjente individer.

I fremtiden vil det trolig fra de sentrale viltforvaltnings-myndighetenes side stilles krav til at stedfestetinformasjon fra store rovdyr som fremkommer gjennomprosjekter finansiert av viltforvaltningen, gjørestilgjengelig for denne.

Denne informasjonen vil kunne benyttes i forbindelsemed forvaltningsoppgaver f.eks. knyttet opp mottapsproblematikk og videreutvikling avovervåkingsmetoder, samt i forbindelse med formidlings-og informasjonsarbeid. Dette understrekes i forslaget tildet nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyrhvor det står at: “Det er derfor viktig at DN forbeholderseg retten til å kunne benytte data fra forskningen tilforvaltningsmessige formål når avtaler inngås omrovviltforskning” (Braa et al. 1999).

Det bør i denne sammenheng nevnes at det kan være enviss fare for missbruk av informasjon vedrørende enkeltindivider av radiomerkede store rovdyr som legges ut ipresentasjons- og informasjonssammenheng. Det erviktig å være klar over at enkelte personer kan gjørenytte av denne type informasjon til å iverksette uønskede


9

tiltak rettet mot bestemte merkede individer av storerovdyr. Det må her til enhver tid legges til grunn enkostnad-nyttevurdering fra forvaltningsmyndighetenesside.

&� ��* �� *�'�,!�� *��-(� ��*�� *��*�(�

I denne presentasjonen vil det bli benyttet alleredetilgjengelige data for å foreta selve utviklingen av GIS-konseptet og for å illustrere bruksmuligheter opp motforvaltning av store rovdyr. Presentasjonen tar for seggenerelle metoder og prinsipper som er anvendbare forbruk av GIS innen forvaltningen av store rovdyr, ogillustrerer disse med eksempler.

&#"�'�,�*��-(��

Økologi er et omfattende fagfelt som krever kunnskapomkring bl.a. biologi, kjemi og statistikk. Bruk av GISkrever i tillegg kunnskap om datamaskiner, tilleggsutstyr,operativsystem, databaser og GIS software. Når man vethvor vanskelig det til tider kan være å holde segoppdatert i litteraturen og fagfeltet i seg selv, kan detvirke skremmende å i tillegg skulle lære seg GIS.

Man må ikke naivt tro at GIS er å sammenligne med brukav vanlige regneark og skriveprogrammer (Johnston1998). Selv om en del GIS program er relativt enkle åinstallere og operere kreves det ofte erfarne operatørermed kunnskap innen dette fagfeltet for å få full nytte avdet potensiale GIS har.

Men, som vi vil vise i denne presentasjonen av GIS somforvaltningsverktøy, finnes det muligheter for tillrettelagteløsninger på dette.

For å illustrere mulighetene og bruken av GIS somforvaltningsverktøy har vi laget en presentasjon medprogramet ArcView (versjon 3.1) som viser en del av depresentasjons- og analyse mulighetene som man har vedbruk av ArcView. Det er i forbindelse med detteprosjektet produsert en egen ArcView-presentasjonsfil(rovdyrforvaltning.apr) som benyttes iillustrasjonsfigurene i denne rapporten og som er lagetsom et vedlegg til denne rapporten. Denne ArcView-presentasjonsfilen kan gjøres tilgjengelig for forvaltningentil demonstrasjon og utprøving ved forespørsel tilrapportens førsteforfatter.

&#"#"� ��. �/�'�,

ArcView GIS (© ESRI Inc., Redlands, California) er denGIS programvaren som er mest brukt i verden i dag, ogsom benyttes av viltforvaltningsmyndighetene.Programvaren har utviklet verktøy som er velegnet til åvisualisere kartdata og hvor man kan få tilgang til andredatasett gjennom koblinger av databaser. ArcView GISgjør det således enkelt å lage kartpresentasjoner hvorman kan legge til egne ønskede datasett hvor det vilvære mulig å foreta bearbeiding og analyser.

Ved bruk av ”Script” modifikasjoner i ”Avenue”(programeringsspråket i ArcView GIS) er det forholdsvisenkelt å lage programeringsendringer i ArcView GIS.Modifikasjon og utvikling av nye Script gjør at man bådekan endre utforming av selve ArcView-programvaren ogprogramere spesialutviklede verktøy som utførerønskede operasjoner ved ett tastetrykk.

Vi har i utarbeidelsen av denne presentasjonen benyttetoss av begge disse mulighetene for programerings-endringer. Dette for å forenkle og spesialtilpasseutformingen av selve programvaren, samt for å utvikle etverktøy som utfører romlige analyser i forhold til våredatasett.

&#"#&� ��

Det er flere muligheter for presentasjon og formidling avresultater og analyser laget i ArcView GIS koblet opp motinternett. For det første kan kart og figurer eksporteres iet egnet format som kan benyttes på internett somgrafikk-filer i dokumenter som legges ut på nettet.

For det andre finnes det i dag spesialutvikletprogramvare (ArcView IMS, MapObjects IMS, og nå nyligArcIMS; © ESRI Inc., Redlands, California) for å kunnepresentere ArcView GIS data på nettet. Programvaren girbl.a. muligheter for interaktiv bruk av presentasjonen somlegges ut gjennom at brukeren gis valgmuligheter iforhold til layout og søk i valgbare parametre. Somtidligere nevnt vil en interaktiv utnyttelse fra brukernesside trolig være med på å øke den generelle interessenog derigjennom også den faglige kunnskapen knyttet oppmot store rovdyr.

&#&��

Det digitale kartgrunnlaget som er benyttet som basis iutarbeidelsen av denne presentasjonen baserer seg pået grunnlagskart med liten målestokk (1 : 1 500 000).Kartet omfatter hele fastlands Norge, og er inndelt ienheter etter administrative grenser på kommunenivå.

Men uansett skala på kartet vil, som tidligere nevnt, deskisserte metoder og prinsipper ha gyldighet for måtendet kan jobbes på opp mot forvaltning av store rovdyr.


10

&#)�,��*�(�

&#)#"� ,��%��

Skadedokumentasjon er primært utviklet på bakgrunn avkrav om erstatning for tap på grunn av store rovdyr. Datasamlet inn gjennom skadedokumentasjon blir aggregertog lagret i Rovbase 2.0 av fylkesmennene.

Metoden genererer sted- og tidfestet informasjon ombufe, og tamrein, tatt av store rovdyr. Dette materiale erviktig for å lage sammenstillinger som tar for seg bådetapsomfang og den romlige fordelingen av skade, forvoldtav de ulike artene skadegjørere.

Vi vil i denne rapporten ikke gå nærmere inn på hvordandenne type informasjon kan benyttes og presenteres avforvaltningen gjennom GIS-systemet, men henviser til entidligere NINA rapport skrevet av Aanes m.fl. (1996) hvordette er illustrert og behandlet.

&#)#&� �*��*%� ��*��*�(�

Gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for storerovdyr som nå igangsettes, vil jerv i kjerneområdet og iNord-Norge overvåkes ved registrering av aktive ynglehi.

For å illustrere denne type data har vi benyttet data fraStortingsmelding nr 35 (1996-97). Denne informasjonenkan presenteres i GIS som punkter på landsbasis,eventuelt sammen med et temakart som viservegetasjonssoner ( ��").

For å illustrere overvåkingsdata på gaupe har vi benyttetfamiliegruppeobservasjoner fra en rapport av Kvam(1997), hvor vi har lagt en avstandssone på 17.5 kmrundt de observasjonene som danner grunnlaget forbestandsestimatet for gaupe i den samme rapporten( ��&).

Overvåkingen av ulv vil bli basert på registrering avfamiliegrupper og par under aktiv snøsporing. For åillustere dette har vi hentet data fra en rapport avAronson m.fl. (1999) hvor man har registrert ulveflokkerog par i Skandinavia vinteren 1998-99 ( ��)).

Videre har vi benyttet oss av observasjoner frafylkesmannen i Østfold på en ulveflokk for å illustrerehvordan man kan estimere et leveområde på bakgrunnav stedfestet punktinformasjon ( ��0).

&#)#)� �� %��*�(�

Forskning på store rovdyr genererer ofte stedfestetinformasjon på individnivå. Slike data kan benyttes til åpresentere leveområder (se kap. 2.3.2) ellerbevegelsesmønster. For å illustrere hvordanbevegelsesmønster kan presenteres har vi laget etdatasett på en fiktiv ulv ( ��1).

En del bearbeidede forskningsresultater kan det ogsåvære aktuelt å presentere i informasjons- ogformidlingssammenheng. For å illustrere dette har vibenyttet data på binneområdene for den skandinaviskebrunbjørnbestanden (Swenson et al. 1998, ��2).

&#0��

For å illustrere hvordan man kan koble informasjon fraandre kilder opp mot kartinformasjon i GIS-systemet harvi hentet data fra sau på utmarksbeite og fellingstall forhjortevilt, begge fordelt på kommuner.

Ved å benytte kommunenummer som koblingsnøkkel bledisse data så koblet opp mot det digitale kartverket i GIS.

&#0#"� ,��%��

Fordelingen av sau på utmarksbeite er hentet fra StatensKornforretning hvor det er omsøkt produksjonstilskuddfor sau på utmarksbeite. Fra denne databasen har vihentet ut informasjon omkring antall sau sluppet på beiteog antall meldt tapt på kommunenivå ( ��3).

��"# Antall sau på utmarksbeite i Norge (hentet fraStatens Kornforretning, SK), sammenlignet med antallsau i Norge fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I dennepresentasjonen er det antall sau på utmarksbeite medangitt beitekommune (SK*) som er benyttet somdatagrunnlag. - �� !�� ! " #� �� $ �� % "

,,$ ,� ,�4

"55) 2 316 900

"550 2 462 024

"551 2 524 212 2 224 839

"552 2 557 648 2 234 753 2 158 220

"553 2 447 800 2 136 195 2 090 018

"556 2 389 400 2 094 615 2 057 550

66% = Statistisk sentralbyrå.

6. = Statens Kornforretning, Produksjonstilskudd i jordbruket,

antall sau på utmarksbeite.

6. = Statens Kornforretning, Produksjonstilskudd i jordbruket,

antall sau på utmarksbeite med angitt beitekommune.


11

&#0#&� 7��* ��

For å illustrere fordelingen av hjortevilt ble kommunalefellingstall for elg og hjort fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)benyttet ( ��6).

Det ble gjort forsøk på å innhente kommunale fellingstallfor rådyr fra fylkesmennene, men dette arbeidet har vistseg tidkrevende og vanskelig.

&#1�� *�� !��

Ved bruk av Script endringer i Avenue programmerte viet GIS-verktøy for identifisering av konfliktpotensialet iforhold til sau på utmarksbeite og hjortevilt. GIS-verktøyettar utgangspunkt i den stedfestede informasjonen påstore rovdyr som finnes i presentasjonsvinduet. Brukerenkan selv velge hvorvidt dette er ynglehi hos jerv,familiegrupper av gaupe eller noen av de andre data påstore rovdyr i GIS-systemet.

Hvis man f.eks. tar utgangspunkt i presentasjonen somviser binneområdene til den Skandinaviske brunbjørnbestanden ( �� 28� �� &#2), vil man ved å trykke påverktøyknappen som identifiserer konfliktpotensialet fåopp en boks hvor man kan velge et alternativ for åidentifisere berørte kommuner (i dette eksempletbinneområder):

Deretter kommer det opp en boks hvor man kan sette innden ønskede avstanden for å identifisere berørtekommuner (i dette eksemplet 50 km):

GIS-systemet identifiserer så hvilke kommuner som blirberørt innenfor den valgte avstanden. Deretter summererprogrammet informasjonen som er koblet opp motkartinformasjonen i de berørte kommunene ograpporterer disse gjennom oppsummeringsbokser (i dette

eksemplet antall sau på utmarksbeite, antall sau tapt,antall elg og hjort skutt):

Så til slutt visualiserer GIS-systemet hvilke kommunersom er berørt og benyttet i den romlige analysen, ved ågjøre disse gule ( ��5).

I denne presentasjonen har vi benyttet alleredetilgjengelige data for å foreta selve utviklingen av GIS-konseptet og for å illustrere anvendelsesmuligheter oppmot forvaltning av store rovdyr.

En videre utvikling for å øke presisjonsnivået på detteGIS-verktøyet vil nå være avhengig av en god tilgang pånøkkelparametere for hver enkelt art av store rovdyr,samt formålstjenelige digitale kartgrunnlag.

&#2��


12

� ��"Registrering av aktive ynglehi hos jerv i 1994-95. Illustrasjonsdata er hentet fra St. meld. nr 35 (1996-97).&'��())*&)+"#��"��"��,+�())-&). "

� ��&Registrering av familiegrupper av gaupe. Observasjonene er inndelt etter en vurdering av om de representerer antattforskjellige familiegrupper. Illustrasjonsdata er hentet fra en rapport av Kvam (1997).&'�� /�� "0��"#��()). "


13

� ��)Ulveflokker og par registrert vinteren 1998-99. Illustrasjonsdata er hentet fra en rapport av Aronson m.fl. (1999)&1��2�$�� $��())3&))"#��4��"�())) "

� ��0Ulveobservasjoner fra fylkesmannen i Østfold, og beregning av et aktivitetsområdet på bakgrunn av disse & 1��5�� $�� 2"


14

� ��1Illustrasjon av hvordan man kan presentere data fra radiomerkede individer. Her presentert med en �� * ulv &#�� &��"

� ��2Binneområder for den skandinaviske brunbjørn bestanden. Illustrasjonsdata er hentet fra Swenson m.fl. (1998) &'��"())3 "


15

� ��3Kommunevis fordeling av sau på utmarksbeite basert på data fra Statens Kornforretning, her illustrert ved antall sausluppet per km²&'�� 2�6 � �� "'��"

� ��6Kommunevis fordeling av felte hjortevilt basert på data fra Statistisk Sentralbyrå, her illustrert ved antall elg skutt per km²tellende areal&'�� $�� 2�6��"


16

� ��5Identifisering av konfliktpotensiale. Her illustrert ved å identifisere berørte kommuner i en gitt avstand (50 km) frabinneområdene for den skandinaviske brunbjørn bestanden & #�� $ �� +72��"


17

)� 9 ��

Aronson, Å., Wabakken, P., Sand, H., Steinset, O.-K. &Kojola, I. 1999. Varg i Skandinavien.Statusrapport for vinteren 1998-99. - Høgskoleni Hedmark. Rapport nr. 18 - 1999.

Aspinall, R. 1993. Use of geographic information systemsfor interpreting land-use policy and modellingeffects of land-use change. S 223-236 i:Landscape ecology and geographic informationsystems (R. Haines-Young, D.R. Green & S.H.Cousins, eds). - Taylor & Fransis, London.

Bernhardsen, T. 1992. Geografiskeinformasjonssystemer. - Vett & Viten as,Bærum.

Braa, J.T., Brainerd, S.M., Brøseth, H., Knutsen, E. &Linnell, J.D.C. 1999. Forslag til nasjonaltovervåkingsprogram for store rovdyr. - Utredningfor DN 2000-1.

Burrough, P.A. 1986. Principles of geographicalinformation systems for land resourcesassessment. - Clarendon Press, Oxford.

Chorly, R. 1988. Some reflections on the handling ofgeographical information. - Int. J. Geogr. Info.Syst. 2: 3-9.

Clark, J.D., Dunn, J.E. & Smith, K.G. 1993. A multivariatemodel of female black bear habitat use for ageographic information system. - J. Wildl.Manage. 57: 519-526.

Corsi, F., Dupre, E. & Boitani, L. 1999. A large-scalemodel of wolf distribution in Italy for conservationplanning. - Conservation Biology 13: 150-159.

DeAngelis, D.L. & Gross, L.J. 1992. Individual-basedmodels and approaches in ecology: populations,communities and ecosystems. – Chapmann &Hall, New York.

Donavan, M.L., Babe, D.L. & Olson, C.E.jr. 1987. Use ofgeographic information systems to develophabitat suitability models. - Wildl. Soc. Bull. 15:574-579.

Haines-Young, R., Green, D.R. & Cousins, S.H. 1993.Landscape ecology and geographic informationsystems. - Taylor & Fransis, London.

Haslett, J.R. 1990. Geographic information systems: anew approach to habitat definition and the studyof distributions. - TREE 5: 214-218.

Johnston, C.A. 1998. Geographic information systems inecology. - Blackwell Science, Oxford.

Knick, S.T. & Dyer, D.L. 1997. Distribution of black-tailedjackrabbit habitat determined by GIS insouthwestern Idaho. - J. Wildl. Manage. 61: 75-85.

Kvam, T. 1997. Bestandsestimat for gaupe 1995-96 og1996-97. - Unpublished NINA report 54 pp.

Mladenoff, D.J., Sickley, T.A., Haight, R.G. & Wydeven,A.P. 1995. A regional landscape analysis andprediction of favorable gray wolf habitat in thenorthern Great Lakes region. - ConservationBiology 9: 279-294.

Mladenoff, D.J., Sickley, T.A. & Wydeven, A.P. 1999.Predicting gray wolf landscape recolonization:logistic regression models vs. new field data. -Ecol. Appl. 9: 37-44.

Stortingsmelding nr 35 1996-97. Om rovviltforvaltning. -Miljøverndepartementet.

Swenson, J.E., Sandegren, F. & Söderberg, A. 1998.Geographic expansion of an increasing brownbear population: evidence for presaturationdispersal. - J. Anim. Ecol. 67: 819-826.

Tishendorf, L., Thulke, H.-H., Staubach, C., Muller, M.S.,Jeltsch, F., Goretzki, J., Selhorst, T., Muller, T.,Schluter, H. & Wissel, C. 1998. Chance and riskof controlling rabies in large-scale and long-termimmunized fox population. - Proc. R. Soc. Lond.B. 265: 839-846.

Aanes, R., Swenson, J.E. & Linnell, J.D.C. 1996. Rovviltog sauenæring i Norge. 1. Tap av sau til rovvilt;en presentasjon av tapets omfang basert påbrukeropplysninger. - NINA Oppdragsmelding434: 1-46.

nina naturforskning · 2003-11-17 · forbindelse med informasjon og presentasjon av data til...

Documents