nina · ikke til tap av vesentlige elementer ved kystna-turen. det samme gjelder gruppe 3:...

Transportsystemfor HaltenbankenBotaniskbefaringav

aktuelleilandføringssteder

EliFremstadJarleIngeHolten

NORSKINSTITUTTFORNATURFORSKNING

Transportsystemfor HaltenbankenBotaniskbefaringav

aktuelleilandføringssteder

EliFremstadJarleIngeHolten

NINA NORSKNSTITUITFORNATURFORS

Fremstad, E. & Holten, J.I.

Transportsystem for Haltenbanken

Botanisk befaring av aktuelle

ilandføringssteder

NINA oppdragsmelding 1: 1-51.

KlassifiserIng av publikasjonen

Norsk: Vassdragsutbygging og andre tekniske

inngrep

English: Hydro-power construction and other

technical development

Copyright (C) NINA

Norsk institutt for naturforskning

Rapporten kan siteres fritt med kiIdeangivelse

Redaksjon: Eli Fremstad

Opplag: 60

Kontaktadresse:

NINA

Tungasletta 2

7004 Trondheim

TIf. (07) 91 30 20

Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 httpee'www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

Referat Abstract

Fremstad, E. & Holten, J.I. 1989. Transportsystemfor Haltenbanken. Botanisk befaring av aktuelleilandføringssteder. NINA oppdragsmelding 1:1-51.

Seks alternative lokaliteter for ilandføring avgass fra Haltenbanken er blitt befart: Storvik iFræna, Grisvågøya og Tjeldbergodden i Aure, allei Møre og Romsdal, Røstøya i Hemne og Akset iHitra, begge i Sør-Trøndelag, og Lauvøya i Vikna,Nord-Trøndelag. Lokalitetene ligger i kystseksjon-en og har relativt likeartede klimatiske og berg-grunnsgeologiske forhold.

Floraen består overveiende av vanlige, vidt ut-bredte arter, men omfatter også en serie kyst-bundne arter. Kystlynghei, ombrotrof myr/fattig-myr og røsslyng-blokkebærfuruskog preger lokali-tetene. Naturtypenes produktivitet varierer frameget lav til middels. Lauvøya mangler barskog.Særegent for Storvik er velutviklet havstrandve-getasjon, som er foreslått vernet, i likhet medfuruskogene på Røstøya. Akset har rike strand-berg, sig og enger. Lauvøya har innslag av rikmyr.

Lokalitetenes botaniske "verdi" vurderes mot etsett av kriterier som er brukt i verneplansam-menheng: produktivitet, egnethet som referanse-område og typisk område (for regionen, dvs, kyst-seksjonen), sjeldenhet, klarhet/størrelse, diversi-tet/mangfold, klassisk område, nøkkelområde, til-stand/grad av uberørthet og forskningsverdi. Sam-menligning av lokalitetene gir følgende gruppering:Gruppe 1: På Storvik og Røstøya er det påvist re-gionale botaniske verneverdier som tilsier at ut-bygging av disse lokalitetene bør unngås. Gruppe2: Grisvågøya og Lauvøya er typiske og represen-tative for ulike deler av kystnaturen og kan ogsåha forskningverdi. Utbygging fører imidlertidikke til tap av vesentlige elementer ved kystna-turen. Det samme gjelder gruppe 3: Tjeldbergod-den er nå så påvirket av grøfting og Akset avoppdyrking, grøfting m.m. at vi ikke kan se atutbygging her fører til tap av vesentlige natur-verdier i kystseksjonen. Fra botanisk hold vil detskje minst skade om en av disse lokalitetene bleutbygd. Det tas forbehold mht. det foreslåtteverneområdet Bakliåsmyrane ved Tjeldbergodden;mulighetene for bevaring av myrområdet vil av-henge av terminalområdets utforming.

Eli Fremstad og Jarle Holten, Norsk institutt fornaturforskning, Tungasletta 2, 7004 Trondheim.

Fremstad, E. & Holten, J.I. 1988. Transport systemfor Haltenbanken. Botanical inventory of potentialsites for bringing gas ashore. - NINA oppdrags-meld. 1: 1-51.

Six alternative sites for bringing ashore gas fromthe Haltenbanken gas field have been surveyed.The sites are located in the coastal section andhave fairly homogeneous climate and bedrock.

The flora consists mainly of common, widely dis-tributed species, but also comprises a group ofcoastal species. Costal heath, ombrotrophic/ poormire, and Calluna vulgaris - Vaccinium uliginos-um-dominated pine forest are important vegetationtypes. Their productivity varies from low tomedium. Lauvøya has no coniferous forests. Thesalt marshes at Storvik have been proposed asa protected area, as have the pine forests onthe island of Røstøya. Akset has rich rockyshores, small streams and meadows. Lauvøya hassome stands of rich fen.

The botanical "value" of the localities is assessedusing a set of criteria employed in connectionwith protection plans: productivity, suitability asa reference area and type area (for a region, inthis case for the coastal section), rarity, clarity/size, diversity/variety, classical area, key area,state/degree of human influence, and value as asite for research. Comparion of the sites leadsto this grouping: Group 1: Storvik and Røstøya.Regionally valuable botanical values have beendocumented; these sites should therefore not bedeveloped. Group 2: Grisvågøya and Lauvøya aretypical and representative for the coastal section,and may also be useful as sites for research.However, this development will not result in lossof important elements of coastal habitats. Thesame applies to group 3: Tjeldbergodden is sostrongly affected by ditching, and Akset by cul-tivation, ditching etc. that we cannot see thatdevelopment of these sites will bring about lossesto the natural history of the coastal section.From a botanical point of view least damage willoccur if one of the last mentioned sites is deve-loped. Reservations are made concerning the pro-posed nature reserve of Bakliåsmyrane at Tjeld-bergodden. The layout plan for the gas terminalarea will determine the feasibility of preservingthe bog/mire complex.

Eli Fremstad and Jarle Inge Holten, NorwegianInstitute for Nature Research, Tungasletta 2,N-7004 Trondheim.

3

Forord

I januar 1988 sendte Statkraft "Melding om plan-legging av gassfyrt varmekraftverk i Midt-Norgeknyttet til ilandføring av gass fra Haltenbanken"til berørte kommuner, fylkesmyndigheter, departe-menter og ulike etater. Blant mottakerne av mel-dingen var Vitenskapsmuseet. I begynnelsen avmars sendte Botanisk avdeling ved Vitenskaps-museet "Framlegg til botaniske (vegetasjonsøko-logiske) forundersøkingar i samband med planlagtilandføring av olje/gass til Midt-Norge og byggingav gassfyrt varmekraftverk" til Statoil. Fremleggetbesto i "konsesjonsavgjørende forundersøkelser" ogvar begrunnet med at Botanisk avdeling ikkekjente til at det var gjort terrestriske botaniskeundersøkelser i de foreslåtte terminalområdene.Fremlegget var ubesvart inntil begynnelsen avoktober da Botanisk avdeling ble kontaktet avBjørn Kristoffersen, Den norske stats oljeselskapa.s (Statoil), Stavanger. Statoil hadde tatt innbotaniske undersøkelser i sitt program for til-leggsanalyser (okt. 1988) i forbindelse med ut-fyllende konsekvensutredninger, og anmodet omsnarlig bistand til botaniske undersøkelser avde seks alternative lokalitetene. Botanisk avdelingmeldte at den ikke kunne foreta undersøkeIsenepå grunn av uheldig tidspunkt og tidsramme, oghenviste til Norsk institutt for naturforskning(NINA) som tok på seg å utføre oppdraget medde begrensninger som årstiden medførte.

Feltarbeidet ble utført 13-14. og 19-23.10.1988.Tidspunktet og den tid vi kunne avse for felt-

' arbeidet setter naturlig nok grenser for detal-jeringsgraden i beskrivelsene av de 6 lokalitetene.

Vi takker Per Kotte, Rolf Herfjord og TorfinnKnotten, Statoil, Trondheim for informasjon, kart-materiale og flybilder.

Trondheim desember 1988

Eli Fremstad Jarle i. Holten

4Norsk institutt for natauforskning (NINA) 2010 httpO'www.nina.no


Innhold

Side

Referat

3

Abstract

3Forord

41 Innledning

61.1 Regiontilhørighet . . . . .. ... . .......

61.2 Vegetasjon ....... ........

71.2.1 Kystlynghei .......... .

71.2.2 Myr

10

1.2.3 Skog ........... .

. 121.3 Flora . • 0 .......... .

. 152 Lokalitetene .... . 0 . • . • .... . . 24

Storvik . . ...... 0 . 24Grisvågøya . . ..... . ...... 0 27Tjeldbergodden ..... .... . . . . 30Røstøya ....... .

32Akset

35Lauvøya

38

3 Tap av botaniske verdier ved utbygging . . . . .. ... . . 433.1 Verdikriterier ........... .

. 433.2 Vurdering av lokalitetene . . . 0 . . .

. 434 Videre undersøkelser

. 475 Sammendrag . . ..

. 486 Summary ... .. .

. 497 Litteratur . . ...... 0

. 51

5

1 innledning

Ifølge kontrakten mellom Statoil og NINA skal be-faringen "gi en karakteristikk av de berørte om-rådenes natur- og vegetasjonstyper, typenes tru-ethet/sjeldenhet, verdi som referanse-/typeområderog ev. verneverdi, samt å komme frem til en an-befaling om videre undersøkelser."

•Arbeidsmetode. Vitenskapsmuseets fremlegg forbotaniske undersøkelser besto i kartlegging avvegetasjonen i terminalområdene i målestokk1:10 000. Dette var ikke mulig innen vår tids-ramme. Vi har imidlertid også lagt vekt på klas-sifisering av vegetasjonstypene (som man gjørunder kartlegging) og deres arealmessige betyd-ning, jf. tabell 1. Arealvurderingen er basertpå feltobservasjoner og på studier av flybilder.

For hver lokalitet er det laget floralister ("kryss-lister", se tabell 2), som utvilsomt er noe mang-elfulle, ettersom befaringen ble utført sent påhøsten. Floralistene gir imidlertid visse holde-punkter for å sammenligne lokalitetene mht.artsrikdom.

Lokalitetenes "botaniske verdi" er vurdert ut fraen serie kriterier som tidligere bl.a. er bruktfor naturfaglige verdier i tilknytning til vassdrag(Naturfaglige verdier og vassdragsvern 1983). Brukav kriteriene forutsetter ikke bare kunnskap omalle de objektene som vurderes mot hverandre,men også til regionale vegetasjonsforhold. Regio-nalkunnskap er sikret i dette tilfellet, ettersomforfatterne har bred erfaring fra kystområdene

Vest- og Midt-Norge. For noen av lokaliteteneforeligger en del opplysninger om vegetasjonog flora. Disse er trukket inn i kap. 2.

Navnesetting. Navnene for karplanter følger Lid(1985), for moser Frisvoll et al. (1984), for lavKrog, østhagen & Tønsberg (1981). Vegetasjons-typene følger i hovedsak Fremstad & Elven (1987),men er noe modifisert etter våre behov underdenne undersøkelsen.

1.1 Regiontilhørighet

Alle lokalitetene (figur 1) ligger i Midt-Norgesytterkystområder, enten i kystseksjonen eller iovergangen mellom kystseksjonen og sørboreal re-gion (Dahl et al. 1986). Gjennomgående harde ognæringsfattige bergarter bidrar også til at lokali-tetene har mange likhetstrekk i vegetasjon ogflora.

Kystseksjonen kjennetegnes av at kystlyngheiog myr preger landskapet og at skog i stor gradmangler. Skogløsheten langs kysten skyldes men-neskers aktivitet ved hugst, brenning, beite ogslått gjennom generasjoner. Der skog finnes, be-står den vanligvis av furu (Pinus sylvestris) oglitt bjørk (Betula pubescens) På. steder med særliggodt klima (mikroklima), som i sørvendte skrenterog skråninger, finnes ofte osp (Populus tremula)og kanskje noe hassel (Corylus avellana). Røsslyng(Calluna vulgaris) er en særlig viktig art i kyst-seksjonen; den preger undervegetasjonen i furu-skogene, i heiene og i de tørrere delene av myr-ene.

Bruken av kystlyngheiene har endret seg i desiste tiårene: manae steder undergår de derforen forandring. I store deler av kystseksjonener nå heiene i ferd med å bli invadert av trær,ettersom hverken beite eller brenning hindreroppvekst av ungtrær. Såvel furu som bjørk ogosp er viktige pionerer.

Sørboreal region (den sørlige barskogsregionen)består i Midt-Norge både av furuskog og gran-skog, men mot ytterkysten er det vesentlig furusom danner skog. Av de undersøkte lokalitetenehar bare Lauvøya spontant forekommende gran,men her vokser den utelukkende som spredteenkelttrær med dårlig vekst og som formererseg med senkere.

I sørboreal region finner en oftg varmekjærearter (arter med krav til høy sommertempera-tur), men innslaget av slike er beskjedent sålangt ut mot kystseksjonen som de aktuelle loka-litetene ligger.

Grisvågøya, Tjeldbergodden, Røstøya og Lauvøyaligger i sin helhet i kystseksjonen; av disse erdet bare Lauvøya som mangler furuskog. På deandre lokalitetene er furuskog en av de viktigstevegetasjonstypene.

Storvik og Akset ligger i overgangen mellom kyst-seksjonen og sørboreal region. Begge har betyde-lige forekomster av furuskog.

6(01,Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 littp:C'www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NC)-7485 TRC/NDHEIM for reproduksjm av tabefier, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

Figur 1 De aktuelle ilandføringsstedene for gass fra Haltenbanken. - The potential gasterminal sites.

Q

\

AksetRøstøya ,

Tjeldbergodden °

Grisvågøya

N rd-Trøndela

2C1`.

20 40 60 80 100K m

Sø TrøndelagMørom da

0

Storvik

1.2 Vegetasjon

Det er et gjennomgående trekk ved lokalitetene atvegetasjonsbildet er utpreget mosaikkartet, dvs. atvegetasjonen består av et sett vegetasjonstypersom veksler om hverandre, avhengig av økologiskeparametresom jorddybde, dreneringsforhold, eks-posisjon (innstråling) m.m. Tabell 1 gir oversiktover vegetasjonstyper som er registrert på lokali-tetene.

Nedenfor gis en kort karakteristikk av de vik-tigste vegetasjonstypene slike som er vanligekystseksjonen og som derfor finnes på et flertallav lokalitetene. Det legges vekt på hovedtypeneav kystlynghei, myr og skog. For andre vegeta-sjonstyper vises det til beskrivelsene i Fremstad& Elven (1987). Noen utforminger omtales i loka-litetsbeskrivelsene (kap. 2).

I de ytterste kyststrøkene på Nord-Vestlandetog i Trøndelag er det ofte uklart skille mellomviktige vegetasjonstyper; mellom fukthei og myr,mellom ombrotrof myr (nedbørsmyr) og fattigmyr(Moen 1984:14), og mellom åpen myr og skogmyr.

1.2.1 KystlyngheiKystlyngheiene er i seg selv mosaikker der varia-sjoner i en rekke parametre bidrar til stadigveksling av ulike typer hei. Mange av de sammeartene går igjen i flere av heitypene, som skillesfra hverandre dels på grunnlag av artsinnhold,dels etter hvilke arter som dominerer. Under be-faringen har vi skilt ut de følgende heitypene,der det går et hovedskille mellom tørre og fuktigetyper. Lyngarter dominerer i de fleste typene.Gammel, ustelt hei kan ha velutviklet busksjiktav einer (Juniperus communis), som, når den ut-vikler kratt, kan presse ut lyngartene. Andre

7

Tabell 1 Vegetasjonstyper i de potensielle gassterminalområdene. -Vegetation types in the potential gas terminal areas.

Lokaliteter. - Sites. S: Storvik, Fræna. G: Grisvågøya, Aure. T: Tjeld-

bergodden, Aure. R: Røstøya, Hemne. A: Akset, Hitra. L: Lauvøya, Vikna.

+: Finnes i området, men er dårlig utviklet.developedSpredte forekomster; dekker små arealer. -covers small areasSpredte forekomster; noen større bestander,a few larger standsVanlig og viktig. - Common and important

Vegetasjonstype - Vegetation type

SkogsvegetasjonAlc Lavskog, gråmose/lav-furu-type

A3c Røsslyng-blokkebærskog, kyst-type

A3d Røsslyng-blokkebærskog, fuktskog-typeA4b Blåbærskog, blåbær-skrubbær-type

furu-bjørk-ospeskogospeskogbjørk-ospekratt/skog

B1 LågurtskogC1 Storbregneskog, storbregne-bjørk-typeE2 Fattig sumpskog

Kulturbetinget engvegetasjonG1 Kalkfattig fuktengG4 Kalkrik, vekselfuktig engG3 Rik fukteng

KystlyngheivegetasjonH1 a Tørr kystlynghei, mjølbær -typeH1 b Tørr kystlynghei, røsslyng-typeH1c Tørr kystlynghei, gråmose/lav-typeHld Middels fuktig kystlynghei, blåbær-

skrubbær-bregne-typeH2a Fuktig kystlynghei, resslyng-blåtopp-

typeH2b Fuktig kystlynghei, røsslyng-klokkelyng-

bjønnskjegg-typeH2b Fuktig kystlynghei, røsslyng-duskull-typeH2c Fuktig kystlynghei, pyttlav-typeH2x Fuktig kystlynghei, rik type

MyrvegetasjonJI/K1 Ombrotrof/fattig skogmyrJ2,3/K2,3 Ombrotrof/fattig tue-/fastmatte-

myr

Present, but poorly

Scattered occurrences;

Scattered occurrences;

S GT R AL

• + + I .

2 2 2 3 3 .

3 2 3 3 2 .

2 1 121 .

1 1 +1

+ + 11

+ + +

1 + + + 1 1

1 .+ + 2 1

1 + . 22 + . 1 . 3

1 + + 1 2

1 + + 2

+ +

2 2 1 + + 32 1 + + 1

1 .

3 2 2 3 1 .

2 3 3 3 2 3

(forts.)

(01,Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 httpee'www.nina.noVennligst kontakt NINA, NC)-7485TRC/NDHEIMfor reproduksjentav tabefier, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

Tab. 1 (forts.)

J4/K4 Ombrotrof/fattig mykmatte/løsbunnmyrL Intermediær myrvegetasjonM Rikmyrvegetasjon

+ 1 + 2 1 +

1 1 1 1 2 2+ . . + 1 1

Vannvegetasjon

01 Kortskudd-strand . • 103a Elvesnelle-starrsump, elvesnelle-type . 1 2 103b Elvesnelle-starrsump, flaskestarr-type . 1 + . 2 103f Elvesnelle-starrsump, sivaks-type 0 1

04 Rikstarrsump

1

05a Takrør-sivaks-sump, fattig takrør-type .. 1 205d Takrør-sivaks-sump, sjøsivaks-type . 1

P3a Flyteblad-sjøeng, tjønnaks-type + 1 + 2 1P3b Flyteblad-sjøeng, nøkkerose-type 1 1 1P5a,c Langskudd-elveeng . . . 1P5b Langskudd-elveeng, kysttjønnaks-type . 1 1 + 1

Havstrandvegetasjon

W3 Flerårig gras/urte-tangvoll 2 1 1 1 1 1W5 Strandberg, fattige 2 3 2 3 1 3W5 Strandberg, rike

1Xla Undervasseng, ålegras-type 2

X 1c Undervasseng, havgras-type 1

X3a Salturt-forstrand/panne 2

X4a Saltgras-strandeng, fjæresaltgras-type 2 1 + 1X4c Saltgras-strandeng, ishavsstarr-type 1

X5 Saltsiv-rødsvingel-strandeng 3 + + 1 + 1X8a Sivaks-starr-strandeng, fjæresivaks-type 1

X8b Sivaks-starr-strandeng, fjærestarr-

saltstarr-type 1

X8e Sivaks-starr-strandeng, rustsivaks-type 1

busker som er vanlige i heiene, er dvergbjørk(Betula nana) og ørevier (Salix aurita). I en delfuktheier er pors (Myrica gale) viktig.

Tørr kystlynghei, mjølbær-type finnes på tynnråhumus over berg, vanligvis på toppen av berg-koller og knauser eller nedover de kolle-sidenesom har best eksposisjon (93-S-SV). Mjølbær(Arctostaphylos uva-ursi) er dominerende arteller samdominerer med røsslyng (Calluna vulgar-is), krekling (Empetrum nigrum) og tyttebær(Vaccinium vitis-idaea). Typen er fattig på urterog gras. Bunnsjikt er vanligvis dårlig utvikletunder det tette lyngdekketet. Mjølbærhei ervanligst der lyngheilandskapet har relativt markertrelieff (som på Lauvøya), typen gjør mindre avseg der terrenget har jevnere overflate (sompå Tjeldbergodden).

Tørr kystlynghei, røsslyng-type (jf. figur 8) erden viktigste typen tørrhei i de undersøkte om-rådene. Den står på veldrenert, relativt grunnmark i skråninger, under ulike eksposisjonsfor-hold, men fortrinnsvis mot øst, sør og vest.Røsslyng-typen er de fleste steder i moden ellergammel fase, avhengig av tiden som er gått sidenbrenning. Følgelig er også innslaget av urterog gras gjennomgående lavt. Lyngsjiktet er ofteomlag 30 cm høyt, høyere i riktig gammel hei.

Typen domineres av røsslyng (Calluna vulgaris).De vanligste artene ellers er mjølbær (Arctosta-phylos uva-ursi), rypebær (A. alpinus), dvergbjørk(Betula nana), krekling (Empetrum nigrum), klokke-lyng (Erica tetralix), einer (Juniperus communis),de tre Vaccinium-artene tyttebær, blåbær ogblokkebær, smyle (Deschampsia flexuosa), bjønn-

9

skjegg (Scirpus cespitosus ssp. cespitosus), teppe-rot (Potentilla erecta), etasjehusmose (Hylocomiumsplendens), heiflette (Hypnum jutlandicum), furu-mose (Pleurozium schreberi) og heigråmose (Raco-mitrium lanuginosum).

Av de undersøkte lokalitetene er røsslyng-tørrheiviktigst i Storvik og på Lauvøya.

Tørr kystlynghei, gråmose/lav-type danner nær-mest matter på toppen av eksponerte bergkollerog -rygger (figur 2). Mattene dekker aldri størrearealer, men i mosaikk med mer og mindre "nak-ent berg" kan gråmose/lav-hei prege et heiland-skap. Typen utvikler et tynt råhumusdekke somraskt suger opp væte, men som også tørker rasktut. Feltsjiktet er ofte dårlig utviklet, mens bunn-sjiktet er den dominerende del av vegetasjonstyp-en. Artssammensetningen varierer en del; heigrå-mose (Racomitrium lanuginosum) er den viktigstearten, men typen kan også inneholde mye lav,særlig lys reinlav (Cladonia arbuscula), grå reinlav(Cladonia rangiferina) og pigglav (Cladonia unci-alis). De fleste artene nevnt under røsslyng-typenkan inngå, ofte også arter som indikerer fuktigereforhold, som slåttestarr (Carex nigra) og multe(Rubus chamaemorus).

Gråmose/lav-hei er viktigst på. Grisvågøya ogLauvøya.

Middels fuktig kystlynghei, blåbær-skrubbær-bregnetype utvikles i nordeksponerte, bratte skrå-ninger (baklier). Her er gjerne innslaget av blå-bær (Vaccinium myrtillus) større enn i andre hei-typer, og en finner arter som indikerer et humidmiljø, som skrubbær (Cornus suecica), multe (Ru-bus chamaemorus) og bregner: bjønnkam (Blechnumspicant), sauetelg (Dryopteris expansa), fugletelg(Gymnocarpium dryopteris) og hengeving (Thelyp-teris phegopteris). Linnea (Linnaea borealis) ervanlig, og en kan også støte på storfrytle (Lu-zula sylvatica).

Heitypen utgjør alltid små arealer; blant de under-søkte lokalitetene er den best utviklet på Lauv-øya.

Fuktig kystlynghel, rasslyng-blåtupp-type er etheisamfunn som er nær beslektet med røsslyng-blokkebærskog, fuktskog-type. Den dannes på rå-humus eller tynn torv i slake skråninger, gjerne

overgangen mellom tørrhei og myr, eller mellomrøsslyng-blokkebærfuruskog og myr. Den kjenne-tegnes av markert innslag av blåtopp (Molinia

caerulea), foruten andre fuktighetsindikatorer,se neste type.

Fuktig kystlynghei, røsslyng-klokkelyng-bjønn-skjegg-type (figur 3) er den vanligste heitypenpå de undersøkte lokalitetene. Den domineres avrøsslyng (Calluna vulgaris), men har gjerne be-tydelig innslag av blokkebær (Vaccinium uligi-nosum), klokkelyng (Erica tetralix), rome (Narthe-cium ossifragum), multe (Rubus chamaemorus) ogbjønnskjegg (Scirpus cespitosus, begge underarter).Viktige arter i bunnsjiktet er furumose (Pleuro-zium schreberi), heigråmose (Racomitrium lanugi-nosum), og reinlavarter (Cladonia spp.) Typenfinnes i grunne søkk og dråg mellom bergkoller,men kan også dekke relativt store, slaktskrånendeflater.

Fuktig kystlynghei, røsslyng-duskull-type. I sigog dråg, og på enkelte slette og slake skråningerutvikles på råhumus eller tynn torv en heitypesom foruten en god del røsslyng (Calluna vulgaris)inneholder mye duskull (Eriophorum angusti folium),dessuten stjernestarr (Carex echinata), torvull(Eriophorum vaginatum), heisiv (Juncus squarros-us), blåtopp (Molinia caerulea), finnskjegg (Nardusstricta), bjønnskjegg (Scirpus cespitosus, beggeunderarter) m.m. Bunnsjiktet kan være dominertav etasjehusmose (Hylocomium splendens) og furu-mose (Pleurozium schreberi), foruten torvmoser(Sphagnum spp.) Typen står meget nær fattig myr.På Langøya i Storvik er typen utbredt, men denfinnes også på andre lokaliteter.

Fuktig kystlynghei, pyttlav-type dekker alltidbare ganske små arealer, men er karakteristiskheitype på enkelte lokaliteter. Den utvikles oftestpå våt grus eller tynn torv i groper og på flaterpå berg. Pyttlav (Siphula ceratites) kan ha høydekning, mens artsinventaret forøvrig veksler mye.Både felt- og bunnsjikt er vanligvis dårlig utvik-let. (Pyttlav kan også finnes på eroderte torv-flater på myr.) Under inventeringen er pyttlav-hei bare registrert på Grisvågøya, der den tilgjengjeld er både vanlig og godt utviklet.

1.2.2 Myr

Næringsfattige myrer er viktige vegetasjonstyperpå alle lokalitetene. Intermediær myr er også re-gistrert på alle, men utgjør ganske små arealertotalt; halvparten av lokalitetene har innslag avrikmyrelementer eller rikmyrarter.



Figur 2 Tørr kystlynghei, grimose/lav-type danner et tynt overtrekk over knauser i lyng-heiområder. Fra NT, Vikna, Lauvøya, V Sørås. Foto: LI. Holten 1988. - Dry coastal heath,Racomitrium-lichen type, forms a thin cover on rock in the coastal heath areas.

Figur 3 Fuktig kystlynghei, røsslyng-klokkelyng-bjønnskjegg-type, her med småvokst furuog tuer av kystb jønnskjegg (Scirpus cespitosus ssp. germanicus). Fra MR, Aure, Grisvågøya.Foto: LI. Holten 1988. - Moist coastal heath, Calluna-Erica tetralix-Scirpus type, with smallpines and tussocks of Scirpus cespitosus ssp. germanicus.

1 1

Klassifisering av myr gjøres i stor grad ut framyrvegetasjonens artsinnhold og artenes fordelingpå de elementene som myrene er bygd opp av,dvs, fordelingen på tuer, fastmatter og mykmat-ter og løsbunn. Skillet mellom ombrotrof myr/myrelement og fattigmyr/fattigmyrelement fast-settes f.eks. på grunnlag av henholdsvis fraværog forekomst av arter som viser om myra tilføresvann som har vært i kontakt med mineraljord(mineralvannindikatorer). Under befaringen harvi hatt visse vansker med å klassifisere de nær-ingsfattige myrene.

Ut mot kysten viskes skillet mellom ombrotrofmyr og fattigmyr delvis ut, fordi enkelte artersom i andre strøk er gode mineralvannindika-torer her også forekommer i ombrotroft miljø.I andre halvdel av oktober er mange artervisnet ned. Dermed kan viktige floristisketrekk ved myrene lett bli oversett.En floristisk undersøkelse av myrer er tidkrev-ende, og vi hadde liten tid til å vurdere deenkelte forekomstene med hensyn til mineral-vannpåvirkning.

Av disse grunnene har vi slått sammen ombro trofeog fattige myrer i lokalitetsbeskrivelsene.

Ombrotrof myr/fattigmyr. I kystseksjonen harmyrene gjennomgående svakere tuestruktur enni indre strøk; dvs, at tuene er lave og ofte glirover i fastmatter. Mange av myrene som vi såunder befaringen består vesentlig av tue- fast-mattemosaikker, mens mykmatter og løsbunn ut-gjør små arealer (de beskrives ikke her).

Viktige arter i tuer både i ombrotroft og fattigmiljø: røsslyng (Calluna vulgaris) (mer og mindredominant), kvitlyng (Andromeda polifolia), rypebær(Arctostaphylos alpinus), dvergbjørk (Betula pube-scens), krekling (Empterum nigrum), klokkelyng(Erica tetralix), torvull (Eriophorum vaginatum),rundsoldogg (Drosera rotundifolia), multe (Rubuschamaemorus og en serie moser hvorav heigråmose(Racomitrium lanuginosum) er viktigst. Dessutener reinlav/begerlav-arter (Cladonia spp.) vanligeinnslag. I fattimyr-tuer kommer dessuten mineral-vannindikatorer i tillegg, f. eks. slåttestarr (Carexnigra), duskull (Eriophorum angustifolium) og blå-topp (Molinia caerulea).

I fastmatter i ombrotroft miljø dominerer oftegraminider: sveltstarr (Carex pauciflora), torvull(Eriophorum vaginatum) og bjønnskjegg (Scirpus

cespitosus ssp. cespitosus). Fattige fastmatter kandessuten inneholde en rekke andre graminider:stjernestarr (Carex echinata), slåttestarr (Carexnigra), duskull (Eriophorum angustifolium), flaske-starr (Carex rostrata) og blåtopp (Molinia caeru-lea). Ofte er det mye rome i fastmattene. Bunn-sjiktet i fastmattene, både de ombrotrofe og defattige, består av torymose-arter: særlig stivtory-mose (Sphagnum compactum), kjøtt-torvmose (S.magellanicum), vortetorvmose (S. papillosum) ogrødtorvmose (S. rubellum).

Fattig skogmyr har på de undersøkte lokalitetenefuru i tresjiktet, som er lavvokst og grissent ogtydelig står på mark med svært lav produksjons-evne (figur 4). Også flater med ombrotrof tueve-getasjon kan ha tresetting av furu.

Vanligste type krattmyr har busksjikt av pors(Myrica gale), ev, med innslag av ørevier (Salixaurita). Også dvergbjørk (Betula nana) kan danneet ganske høyt busksjikt.

1.2.3 Skog

Røsslyng-blokkebærfuruskog er den viktigsteskogstypen i kystseksjonen. Typen finnes på femav lokalitetene (Lauvøya er skogløs). Skogen er avlav til middels bonitet. Feltsjiktet er dominert avrøsslyng (Calluna vulgaris), samt krekling (Empe-trum nigrum) og blokkebær, blåbær og tyttebær(Vaccinium-artene). Einer (Juniperus communis)er vanlig og kan danne høyt og tett -busksjikt(fig. 5). Artsinnholdet forøvrig varierer endelmed fuktighetsforholdene. Kyst-typen er den bestdrenerte typen: den dannes i både knauset terrengog i slake skråninger, på humuspodsol. I en delbestander er blåtopp (Molinia caerulea) dominant.Fuktskog-typen har mer markert innslag av fukt-hei/myrarter, f. eks. klokkelyng (Erica tetralix),torvull og duskull (Eriophorum vaginatum, E. an-gustifolium), rome (Narthecium ossifragum), multe(Rubus chamaemorus), bjønnskjegg (Scirpus ces-pitosus ssp. cespitosus). Blåtopp kan inngå ogsåher. Typen står på dyp humuspodsol eller torv-lignende jord og danner ofte overgangen motåpen myr, eller danner mosaikk med myr.

Blåbærskog, dvs, skoger der feltsjiktet har biåbær(Vaccinium myrtillus) som viktigste art, står påbedre drenert mark enn røsslyng-blokkebærskog,gjerne oppe i bratte skråninger. Figur 6 viser



Figur 4 Ombrotrof myr/fattig skogmyr med spredt furu og mye bjønnskjegg (Scirpus cespi-tosus ssp. cespitosus) i fastmattene. MR, Fræna, Storvik, Ø Storvik gård. Foto: J.I. Holten1988. - Ombrotrophic bog/poor mire with scattered pines and lawns with Scirpus cespitosusssp. cespitosus.

Figur 5 Røsslyng-blokkebærskog med høy røsslyng (Calluna vulgaris) Og busks jikt av einer(Juniperus communis). I bakgrunnen fattig skogmyr. ST, Hitra, Akset, sørsiden av Terningen.Foto: E. Fremstad 1988. Calluna-Vaccinium uliginosum pine forest with tall heather andjuniper. Poor mire forest in the background.

13

en sonering fra myr til godt drenert fastmarks-skog; soneringen er meget vanlig i kystseksjonen.

I kystseksjonen kan blåbærskog være ren furu-skog, men den har vanligvis et visst innslag avbjørk (Betula pubescens), ev. også litt osp (Popu-lus tremula). I heiområdene er det vanlig medsmå bestander av bjørk, osp, rogn (Sorbus aucu-paria), selje (Salix caprea), ofte også storvokstørevier (Salix aurita) oppunder bratte skrenterog i små rasmarker. Blåbærskog kan ha et velut-viklet busksjikt av einer (Juniperus communis).

Vanlige arter i felts jiktet er bjønnkam (Blechnumspicant), smyle (Deschampsia flexuosa), hårfrytle(Luzula pilosa), skrubbær (Cornus suecica), linnea(Linnaea borealis), tepperot (Potentilla erecta)m.fl. En rekke bregner opptrer spredt: småbreg-ner, skogburkne (Athyrium filix-femina), ormetelg(Dryopteris filix-mas), sauetelg (D, expansa),enkelte utforminger er einstape (Pteridium aquili-num) mer eller mindre dominant. Storfrytle (Lu-zula sylvatica) forekommer også i en del bestand-er.

På lokaliteter med god eksposisjon kan hassel(Corylus avellana) komme inn. På slike stederblir ofte lynginnslaget noe svakere, mens detblir mer av gras og urter, og en kan få utvikletlavurtskog, ev. med enkelte varmekjære arter.Vanlige arter i lavurtskog er bl.a. jordbær (Fra-garia vesca), teiebær (Rubus saxatilis), veronika-arter (Veronica chamaedrys og V. officinalis) ogskogfiol (Viola riviniana) og hengeaks (Melicanutans). Av de undersøkte lokalitetene er detbare Storvik som har lavurtskog med et visstvarmekjært preg; utformingen på Lauvøya er langtmer triviell.

20-40°

5-20 °

0-3°

Fattig ogombrotrofmyr

3_5 o

Røsslyng-

blokkebær-

skog, med

blåtopp

Blåbær-bjørk/furu-skog

Røsslyng-blokkebær-

skog

Figur 6 Vanlig sonering fra myr til godt drenert fastmarksskog i kystseksjonen. - Commonzonation in the coastal section, from poor mire to well-drained forest on hillsides.



1.3 Flora

Det er store likheter i floraen på de seks befartelokalitetene. Dette har flere årsaker; de vesent-ligste er det ensartede nedbørs- og temperatur-klimaet på kyststrekningen. På alle stedene liggerårsnedbøren mellom 1200 og 1500 mm, som er ka-rakteristisk for den ytterste fjordsonen i Midt-Norge. Vintrene er milde, og de fem nordligstelokalitetene ligger svært nær 0 °C-isotermenfor januar, mens Storvik i Romsdal har endamildere vintre, med januar-middel på +1 °C.Sommertemperaturen skiller sannsynligvis bestmellom de seks lokalitetene, med Storvik somden varmeste med litt over 14 °C i julimiddel-temperatur; de andre fem ligger noe under.

De seks stedene er også berggrunnsmessig sværtlike, med et unntak for deler av Akset. Sammenmed de ganske ensartede klimaforholdene girdette stor likhet også i floraen.

Tabell 2 gir en oversikt over alle artene somer registrert av oss under befaringen eller ernevnt i kilder vi har hatt tilgang til, jf. avsnit-tene om tidligere undersøkelser under lokalitets-beskrivelsene.

I alt er 334 arter registrert. 37 % av artenetabell 2 er funnet på minst 5 av lokalitetene.Når andelen fellesarter ikke er større, skyldesdet at enkelte lokaliteter bidrar til det totaleartsantallet ved å ha vegetasjonstyper som ikkefinnes eller er dårlig utviklet på de andre lokali-tetene, f.eks. havstrand på Storvik, rik/kalkrikeng på Akset, vannvegetasjon på Grisvågøya ogAkset, rikere myr på Lauvøya.

En serie med arter er vanlige og mer og mindredominerende på alle 6 lokalitetene, og har ikkenoe markert utbredelsesmønster i landet (ubi-kvister). Viktige arter er einer (Juniperus com-munis), røsslyng (Calluna vulgaris), krekling (Em-petrum nigrum s.lat.), bærlyng-artene (Vacciniumspp.), tepperot (Potentilla erecta), bjønnskjegg(Scirpus cespitosus ssp. cespitosus), myrull-arter(Eriophorum spp.) osv.

Floraen er alle steder typisk kystpreget, dvs, aten rekke arter med utbredelse langs vestkysten avNorge, er hyppige. I alt er det påvist 31 kyst-planter blant karplantene under befaringen (merk-et K i tabell 2). Bare et fåtall av disse er domi-nerende i en eller flere vegetasjonstyper. Detgjelder klokkelyng (Erica tetralix) og rome (Nart-hecium ossifragum) i myr og fukthei. Av størstplantegeografisk interesse er kanskje svartor

(Alnus glutinosa) fra Storvik og Grisvågøya ogheistarr (Carex binervis) på de samme lokaliteteneog Akset, samt kusymre (Primula vulgaris) påAkset.

De varmekjære plantene (merket S i tabell 2) erfåtallige og gjør lite av seg på de befarte lokali-tetene. Den vanligste av dem er hassel (Corylusavellana). Den er funnet i få eksemplarer på defire sørligste lokalitetene. En annen varmekjærart er maurarve (Moehringia trinervia). Den sør-lige arten toppstarr (Carex paniculata) ble funnetpå Lauvøya. Den er sjelden i Midt-Norge, menfinnes også på Kalvøya i Vikna og i Nærøy.

Det ostlige/nordøstlige floraelementet (se Ø itabell 2) er svært dårlig representert i materialetfra de seks lokalitetene. De få artene er, medunntak av knerot (Goodyera repens), alle funnetpå Lauvøya. Bare smårørkvein (Calamagrostisstricta) og strengstarr (Carex chordorrhiza) erfunnet i større bestand.

Ingen "ekte" fjellplanter er registrert, men flerearter med hovedutbredelse over skoggrensen ellermed tyngden i utbredelsen langt nord i Skandi-navia er funnet (se F i tabell 2). Noen arterfinnes på alle seks lokalitetene, som rypebær(Arctostaphylos alpinus) og dvergbjørk (Betulanana), men er kanskje viktigst på Lauvøya. Lauv-øya skiller seg ut ved å ha flest slike vidt ut-bredte fjellplanter eller nordlige planter. Trevier-arter (Salix spp.) er bare registrert på Lauv-øya, det samme er stivstarr (Carex bigelowii) ogrypebær (Loiseleuria procumbens). Fjellplanteinn-slaget på Lauvøya står godt i forhold til denmer nordlige beliggenheten for denne lokaliteten.Den nordlige havstrandplanten bleiksøte (Gentia-nella aurea) er også bare funnet på Lauvøya,men arten er ikke uvanlig langs Trøndelagskysten.En rekke lavarter, de fleste epifyttiske, se tabell39 bidrar også til å understreke den store flora-likheten mellom lokalitetene, foruten at de indi-kerer et fuktig og vintermildt kystklima. Arsakentil at artene ikke er registrert på Grisvågøyaog Akset, er sannsynligvis en kombinasjon avmangel på egnet voksested (substrat) og det atvi har hatt knapp tid under undersøkelsene. ForAkset er kulturpåvirkningen en negativ faktorfor disse lavartene, som stort sett vokser i gamleskogsbestand. Den epifyttiske lavvegetasjonen ersærlig godt utviklet på Røstøya, noe som under-streker øyas "uberørte" karakter.

15

Tabell 2 Arter som er kjent fra de aktuelle ilandføringsstedene. Listen er basertpå registreringene som ble utført mellom 13-23.10.1988 og annet kjent materiale(se under beskrivelsen av hver lokalitet i kap. 2). - Species known from the poten-tial development sites. The list is based on the inventories carried out 13-23October 1988, and other sources (cf. Chapter 2).

Lokalitet. - Site. 1: Storvik, Fræna. G: Grisvågøya, Aure. T: Tjeldbergodden, Aure.R: Røstøya, Hemne. A: Akset, Hitra. L: Lauvøya, Vikna.

Tegnforklaring. Finnes. Vanlig. === Svært vanlig.K: Kystart. S: Sørlig art. Ø: Østlig/nordøstlig art. F: Fjellart.

Legend. Present. Common. === Very common.K: Coastal species. S: Southern species. Ø: Eastern/northeastern species. F: Alpinespecies.

Lok. S G T R A L Norsk navnSite Norw. name

Vitenskapelig navnScientific name

KarsporeplanterAsplenium septentrionaleA. trichomanesAthyrium filix-feminaBlechnum spicantCystopteris fragilisDryopteris dilatataD. expansaD. filix-mas

cf. carthusianaEquisetum arvense

fluviatileE. palustreE. pratenseE. sylvaticumGymnocarpium dryopterisLycopodium annotinumL. clavatumL. selagoPolypodium vulgarePteridium aquilinumSelaginella selaginoidesThelypteris limbospermaT. phegopteris

BartrærJuniperus communisPicea abies (spontan)Picea spp. (plantet)Pinus sylvestris

Enfrøbladete arterAgrostis caninaA. capillarisA. stolonifera

1 6

OlavsskjeggSvartburkneSkogburkneBjønnkamSkjørlokGeittelgSauetelgOrmetelgBroddtelgAkersnelle

=== ElvesnelleMyrsnelleEngsnelleSkogsnelleFugletelgStri kråkefotMjuk kråkefotLusegrasSisselrotEinstapeDvergjamneSmørtelgHengeving

=== === === === === === EinerGranGran-art

=== === === === === Furu

Hundekvein=== === === Engkvein

Krypkvein

(forts.)

(01,Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 httpee'www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, ifiustrasjoner i denne rapporten.

Tabell . 2 (forts)

Vitenskapelig navn Lok. S G T R A L Norsk navnScientific name Site Norw. name

Alopecurus geniculatus Knereverumpe

Anthoxanthum odoratum 0•O 0•• 0.• GulaksArrhenatherum elatius ••. •00 HestehavreAvenula pubescens 0•0 DunhavreBlysmus rufus - ..• RustsivaksCalamagrostis epigeios BergrørkveinC. purpurea ... ... SkogrørkveinC. stricta Ø SmårørkveinCarex bigelowii F ... StivstarrC. binervis K HeistarrC. brunnescens 0•0 SeterstarrC. canescens 090 000 GråstarrC. capillaris ... HårstarrC. chordorrhiza Ø ... StrengstarrC. diandra (?) Ø KjevlestarrC. dioica ... .00 000 ••• TvebostarrC. disticha S 0•0 DuskstarrC. echinata === === === === === StjernestarrC. flacca K BlåstarrC. lasiocarpa ... •00 000 TrådstarrC. limosa ... ... DystarrC. livida Ø •.• BlystarrC. magellanica FrynsestarrC. maritima BuestarrC. nigra === === === === SlåttestarrC. oederi ••• O•0 ••• 000 ••• BeitestarrC. ovalis ••. HarestarrC. pallescens ... BleikstarrC. panicea === - - KornstarrC. paniculata ••• ToppstarrC. pauciflora ... ..• ••• SveltstarrC. pilulifera K .•0 ••• 0•• BråtestarrC. pulicaris K ••• 000 e•O LoppestarrC. rostrata 00•

=== 0•0=== Flaskestarr

C. salina .•0 FjærestarrC. subspathacea N ••• IshavsstarrC. tumidicarpa Oe• ••• Grønnstarr

vaginata .•0 SlirestarrCorallorhiza trifida 00O KorallrotDactylis glomerata ... ... .•. ... ... HundegrasDactylorhiza incarnata •.• Engmarihånd

maculata 000 0•O 000 ••• FlekkmarihåndDanthonia decumbens K ... ••• ... ... KnegrasDeschampsia cespitosa === 0.0 === SølvbunkeD. flexuosa === === === === === SmyleEleocharia quinqueflora 000 000 SmåsivaksE. uniglumis ... FjæresivaksElymus arenarius StrandrugElytrigia repens === Kveke

(forts.)

1 7

Tabell 2 (forts.)

Vitenskapelig navn Lok, S G T R A L Norsk navnScientific name Site Norw. name

Eriophorum angustifolium === === === === --- DuskullE. latifolium Breiull

vaginatum ... === === === === === TorvullFestuca ovina Sauesvingel

pratensis EngsvingelF. rubra RødsvingelF. vivipara GeitsvingelGlyceria fluitans MannasøtgrasGoodyera repens Ø KnerotHolcus lanatus K EnglodnegrasH. mollis K KrattlodnegrasJuncus alpino-articulatus SkogsivJ. articulatus RyllsivJ. balticus SandsivJ. bufonius PaddesivJ. bulbosus K KrypsivJ. conglomeratus K KnappsivJ. effusus K LyssivJ. filiformis TrådsivJ. gerardi SaltsivJ. squarrosus K === === ... HeisivLemna minor AndmatListera cordata SmåtvebladLuzula multiflora Engf rytleL. pilosa HårfrytleL. sylvatica K ... StorfrytleMelica nutans ... HengeaksMolinia caerulea ==... === === === BlåtoppNardus stricta ... FinnskjeggNarthecium ossifragum K === === ..== === === === RomePhalaris arundinacea StrandrørPhleum pratense TimoteiPhragmites australis TakrørPlatanthera bifolia Nattf iolPoa alpina FjellrappP. annua TunrappP. nemoralis LundrappP. pratensis EngrappP. trivialis MarkrappPolygonatum verticillatum KranskonvallPotamogeton filiformis TrådtjønnaksP. gramineus GrastjønnaksP. natans === Vanlig tjønnaksP. polygonifolius K KysttjønnaksPuccinellia maritima === ... FjæresaltgrasP. retroflexa TaresaltgrasRhynchospora alba KvitmyrakRuppia maritima === Småhavgras

(forts.)

1 8(01,Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 littp:C'www.nina.no


Tabell 2 (forts.)

Vitenskapelig navnScientific nameScirpus cespitosus-ssp. cespitosusssp. germanicusS. hudsonianusS. lacustrisS. sylvaticusSparganium angustifolium

minimumTofieldia pusillaTriglochin maritima

palustrisZostera marina

Tofrøbladete arterAcer pseudoplatanusAchillea millefoliumA. ptarmicaActaea spicataAjuga pyramidalisAlchemilla alpinaA. vulgaris coll.Alnus glutinosaA. incanaAndromeda polifoliaAnemone nemorosaAngelica archangelicassp. litoralisA. sylvestrisAntennaria dioicaAnthriscus sylvestrisAnthyllis vulnerariaArabis hirsutaArctostaphylos alpinusA. uva-ursiArmeria maritimaAster tripoliumAtriplex prostrataAtriplex sp.Bartsia alpinaBetula nanaBetula pubescensCallitriche stagnalisCalluna vulgarisCaltha palustrisCampanula rotundifoliaCapsella bursa-pastorisCardamine flexuosaC. pratensis.Carum carviCerastium fontanum

Lok. G T A L Norsk navnSite Norw. name

=== === === === === === Bjønnskjegg=== 0•15 Kystbjønnskjegg

000 SveltullSjøsivaksSkogsivaksFlotgrasSmåpiggknopp

000 000 Bjønnbrodd000 Fjæresauløk

000 0O0 000 Myrsauløk00 Alegras

Lønn=== Ryllik

NyseryllikODO Trollbær000 Jonsokkoll

Fjellmarikåpe000 000 000 ••0 Marikåpe-småarter

000 Svartor000 000 000 0•0 Gråor

000 Kvitlyng000 Kvitveis

0•0 Strandkvann000 000 0•0

=== Sløke••• Kattefot

000 HundekjeksO• RundbelgO• Bergskrinneblom

=== Rypebær

=== === 0•0=== Melbær

0•0 0•111. 00• 000 Fjærekoll000 0•0 Strandstjerne

0•• Tangmelde00 Melde-art

Svarttopp=== Dvergbjørk

=== === Bjørk

000 Dikevasshår=== === === === === === Røsslyng

00 Bekkeblom

000 000 ••• BlåklokkeGjetertaske

000 Skogkarse00 Engkarse

000 90• Karve000 000 000 0•• Vanlig arve

(forts.)

Tabell 2 (forts.)


Cirsium arvenseC. helenioidesC. palustre

vulgareCochlearia off icinalisCornus suecicaCorylus avellanaDigitalis purpureaDraba incanaDrosera anglica

rotundifoliaEmpetrum spp. (ves. nigrum)Epilobium cf. adenocaulon

angustifoliumE. cf. collinumE. montanumE. palustreEpilobium sp.Erica tetralixEuphrasia sppFilipendula ulmariaFragaria vescaGaleopsis speciosaG. spp.Galium albumG. aparineG. borealeG. odoratumG. palustreG. uliginosumGentianella aureaG. campestrisGeranium robertianum

sylvaticumGeum rivaleGlaux maritimaGnaphalium sylvaticumHieracium spp.Hippuris vulgarisHypericum maculatum

pulchrumLamium purpureumLathyrus pratensisLeontodon autumnalisLigusticum scoticumLinaria vulgarisLinnaea borealisLinum catharticumLoiseleuria procumbensLonicera periclymenum

===

=== === === === === ===

=== === === === ===

•••

===

000 O0f,

=== ===

AkertistelKvitbladtistelMyrtistelVeitistelSkjørbuksurtSkrubbærHasselRevebjelleLodnerublomSmalsoldoggRundsoldoggKrekling-arterAmerikamjølkeGei tramsBergmjølkeKrattmjølkeMyrmjølkeMjølke-artPoselyngØyentrøst-artMjødurtJordbærGuldå,Då-artStormaureKlengemaureKvitmaureMyskeMyrmaureSumpmaureBleiksøteBakkesøteStankstorkenebbSkogstorkenebbEnghumleblomStrandkrypSkoggråurtSveve-arterHesterumpeFirkantperikumFagerperikumRødtvetannGuiskolmFølblomStrandkjeksTorskemunnLinneaVill-linGreplyngVivendel

(forts.)



Tabell 2 (forts.)


Lotus corniculatus 0•0 Tiriltunge

Lychnis flos-cuculi ••• ••• Oe• HanekamLysimachia nemorum K Skogfredløs

thyrsiflora GullduskMatricaria sp. ... Balderbrå-artMelampyrum pratense ••• Småmarimjelle

sylvaticum .00 StormarimjelleMenyanthes trifoliata 011. 000 BukkebladMertensia maritima N ••• ØstersurtMoehringia trinervia S 000 ... 00. MaurarveMoneses uniflora Ø OlavsstakeMontia fontana ... KildeurtMyosotis arvensis Akerminneblom

M. cespitosa Dikeminneblom

Myrica gale K - === 0•0=== Pors

Myriophyllum alterniflorum e 00 TusenbladNuphar sp. .•• Gul nøkkerose-artNymphaea spp. ••• Kvit nøkkerose-art

Orthilia secunda 0.6 Nikkevintergrønn

Oxalis acetosella ... o•• 0•9 GaukesyreOxycoccus microcarpus 006 .00 0.0 ••• Småtranebær0. quadripetalus •.• TranebærParnassia palustris JåblomPedicularis palustris 000 0 0 0 ••• MyrkleggPimpinella saxifraga 00• ••• GjeldkarvePinguicula vulgaris 000 000 ••• TettegrasePlantago lanceolata K .00 000 ••• ••• SmalkjempeP. major •.. ••• GrobladP. maritima === ... ... StrandkjempePolygala vulgaris BlåfjærPolygonum aviculare •O• TungrasP. persicaria ... Vanlig hønsegrasP. viviparum ••0 eee HarerugPopulus tremula - • O• OspPotentilla anserina 0.0 GåsemureP. crantzii •oo FlekkmureP. erecta === === === === === === TepperotV. palustris OD. 0•O Myrhatt

Primula vulgaris K •.. Kusymre

Prunella vulgaris 000 000 0•0 •O• ••0 BlåkollPyrola minor ••• eee Perlevintergrønn

P. rotundifolia e•• Legevintergrønn

P. sp. .•• ••e ••• Vintergrønn-art

Ranunculus acris - ..• Engsoleie

R. flammula K .0• 00• GrøftesoleieR. repens o•• Oe•

=== Krypsoleie

R. reptans ... eee Evjesoleie

Rhinanthus minor .•• e•• so• SmåengkallRibes sp. ••• Villrips

(forts.)

2 1

Tabell 2 (forts.)

Vitenskapelig navn Lok.S GT R A L Norsk navnScientific name Site Norw. name

Rosa dumalis Kjøttnype

R. rugosa Rynkerose

R. villosa Bustnype

Rubus chamaemorus Multe

R. idaeus Bringebær

R. saxatilis Teiebær

Rumex acetosa Engsyre

R. acetosella Småsyre

R. crispus Krushøymol

R. longifolius Høymol

obtusifolius K Byhøymol

Sagina nodosa Knopparve

procumbens Tunarve

Salicornia europaea Salturt

Salix aurita K === === Ørevier

S. caprea Selje

S. glauca F Sølvvier

S. lapponum F Lappvier

S. nigricans Svartvier

S. pentandra Istervier

S. phylicifolia F Grønnvier

Saussurea alpina F Fjelltistel

Scutellaria galericulata Skjoldbærer

Sedum acre Bitterbergknapp

S. anglicum K Kystbergknapp

S. rosea F Rosenrot

Senecio vulgaris Akerminneblom

Silene dioica Engsmelle

S. maritima Strandsmelle

Solidago virgaurea Gullris

Sonchus arvensis Akerdylle

Sorbus aucuparia Rogn

Spergula arvensis Linbendel

Spergularia media Havbendel

Stellaria alsine Bekkestjerneblom

S. crassifolia var.brevifolia Saftstjerneblom

S. graminea Grasstjerneblom

S. media Vassarve

Succisa pratensis K === Blåknapp

Tanacetum vulgare Reinfann

Taraxacum spp. Løvetann-art

Thalictrum alpinum F Fjellfrøstjerne

Trientalis europaea ... ... Skogstjerne

Trifolium hybridum Alsikekløver

T. pratense Rødkløver

T. repens K vitkløver

Tussilago farfara Hestehov

Urtica dioica •.. Stornesle

(forts.)

22(01,Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http:C'veww.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NC)-7485TRC/NDHEIMfor reproduksjentav tabefier, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

Tabell 2 (forts.)

Vitenskapelig navn Lok. SScientific name Site

G T R A L Norsk navnNorw. name

=========

000

Vaccinium myrtillusV. uliginosumV. vitis-idaeaValeriana salinaV. sambucifoliaVeronica chamaedrysV. officinalisV. serpyllifoliaVicia craccaV. sepiumViola caninaV. montanaV. palustrisViola riviniana

=== === === === ====== === === === ====== === === === ===

600 000

000 000

090 000 000 000

090

000 000

000

000 0•0

•00 000 000 0••

••• 00•

BlåbærBlokkebærTyttebærStrandvendelrotVendelrotTveskjeggveronikaLegeveronikaGlattveronikaFuglevikkeGjerdevikkeEngfiolLifiolMyrfiolSkogfiol

•••

•••

0•0

000

Tabell 3 Epifyttiske lav på løvtrær. - Epiphytic lichens on deciduoustrees.Localitet. - Site. S: Storvik, Fræna. G: Grisvågøya, Aure. T: Tjeldberg-odden, Aure. R: Røstøya, Hemne. A: Akset, Hitra, L: Lauvøya, Vikna.++: Hyppig. - Frequent. +: Spredt, sjelden. Scattered, rare.

Lokalitet S GT R AL ArtSite

Species

Lobaria laetevirens ++

++

KystneverL. pulmonaria ++

++ ++ LungeneverL. scrobiculata ++

++ SkrubbeneverNephroma laevigatumPannaria rubiginosa

++++

++++ m

KystvrengeKystfiltlav

Parmeliella plumbea

++

Vanl. blåfiltlavPeltigera collina

Kystårenever

2 3

2 Lokalitetene

Storvik

Referanser. M 711 Hustad 1220 I, LQ 97-99 64-66. ØK BN 124-5-4 og BO 124-5-3. Flybilder opp-gave 9437, bilde A1-12, B 1-12, C-1-13 (1987).Det befarte området er vist på figur 7.

Tidligere undersøkelser. Storvik er tidligere under-søkt i forbindelse med verneplaner for havstrand iMøre og Romsdal (Kristiansen 1974, Holten, Fris-voll & Aune 1986). Strandengkomplekset vurderessom verneverdig i kategori +++, som typeområdefor havstrand med finkornet substrat i Møre ogRomsdal. Lokaliteten gis følgende karakteristikk:"Strandeng-kompleks med hovedvekt på undervass-enger og saltenger. Stor variasjon i samfunnstyp-er, og relativt komplette soneringer, særligsaltengene; ..."

Berggrunn og løsmasser. Berggrunnen består avøyegneis (Hernes 1956).

Topografi. Lokaliteten består av Langøya (30m o.h.) og et par mindre øyer, strandområdetmellom Langøya og fastlandet, området fra sjøenog opp til ca. 50 m-koten og Jendemsfjellets(633 m) sørvestflanke og vestside (figur 8). Statoilhar trukket østgrensen for planområdet vesentligved foten av Jendemsfjellet (mellom 50 og 75 m),men lengst i sørøst berøres fjellfoten opp til125 m. Den markerte "gryta" på vestiden avfjellet, samt det at fakkeltårn er planlagt innei gryta, gjør at en må vente at anlegget ogsåfår virkning for vegetasjonen oppover den vest-eksponerte fjellsiden.

Bergknausene på øyene og de strandnære partiene,strendene, det skrånende terrenget fra sjøen ogopp, samt bratte fjellsider, gir forholdsvis storlandskapsmessig variasjon innenfor et begrensetareal.

Vegetasjonstyper. De viktigste vegetasjonstypenei Storvik er havstrandvegetasjon, kystlynghei, om-brotrof myr/fattigmyr, og furuskog, se tabell 1.Jorddirektoratet (1972) angir hei- og myrområd-ene som lavproduktiv mark, mens skogsområdenebetegnes med middels/høy bonitet. Høyest bonitethar skogen inne i "gryta" under Jendemsfjellet.

Kystlynghei dekker store deler av Langøya ogknausene nordøst for øya (Reithaugane, 39 m),se figur 8. Mesteparten av heiarealet er tørrhei,røsslyng-type, på de høyeste, grunnlendte parti-ene, og fukthei av røsslyng-klokkelyng-bjønn-

skjegg-type på dypere mark. Den siste typen ogfukthei, røsslyng-duskull-type preger skråningersom går over i fattigmyr. Det er flere stedervanskelig å trekke skillet mellom fukthei og myr.Av andre heityper er tørrhei, mjølbær-type vik-tigst.

Tørrheiene er ikke lenger i hevd; røsslyngen ergammel og grov, og enkelte steder danner einerenkratt. Imidlertid har noen partier på Langøyamye død røsslyng. Det kan hende at det her harvært brann.

Graden av gjengroing er liten, men både bjørkog furu holder på å få fotfeste i heiene. Denvestlige delen av Langøya har særlig mye furu;et par større, resten nokså unge trær. På. øyavokser dessuten løvtrær i et par bratte skrenter.I vest, på nordsiden av høyderyggen finnes eilita løvskogsli med bjørk, selje og einer og blå-bærdominert feltsjikt med bregner, bloa. geittelg(Dryopteris dilatata), og litt storfrytle (Luzulasylvatica). På sørsiden av høyderyggen, i grov-blokket mark, danner osp, bjørk og rogn et liteskogsbestand med innslag arter som er noe merkravfulle enn de gjengse heiartene, som gjerde-vikke (Vicia sepium), vendelrot (Valeriand sambu-cifolia) og vivendel (Lonicera periclymenum).

Forholdsvis store deler av Storvik har tresattombrotrof myr/fattigmyr. En del mindre myrom-råder er uten tresetting. Myr finnes i skråningenovenfor Storvik gård opp mot "gryta" under Jen-demsfjellet (se figur 4), på deler av Langøya,

sørvestskråningen under Reithaugane, ned motveien. Myrkomplekset Stordikane i nordøst erdelvis oppdyrket. Åpen ombrotrof/fattig myrdanner mosaikk med tresatt myr og fastmarkmed røsslyng-blokkebærfuruskog som er represen-tert både med kyst-type og fukt-type med myeblåtopp (Molinia caerulea).

Innunder Jendemsfjellet finnes et rikere sig, medbl.a. fjelltistel (Saussurea alpina), tvebostarr(Carex dioica) og kornstarr (C. panicea).

I skråningene under Jendemsfjellet finnes blåbær-bjørk/furuskog med innslag av osp (Populus

rogn (Sorbus aucuparia) og hassel (Corylusavellana). Feltsjiktet inneholder en rekke bregner,som skogburkne (Athyrium filix-femina), ormetelg(Dryopteris filix-mas) og einstape (Pteridiumaquilinum), dessuten storfrytle (Luzula sylvatica).I bunns jiktet er storkransmose. viktig (Rhytidia-delphus triquetrus). I sydlig eksposisjon finnes

2 4(01,Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 littp:C'www.nina.no


Figur 7 Terminalområdet ved Storvik, Fræna. M 711 1220 I. - The site at Storvik, Fræna.

lorni

R Æ Y

.104/

38

hisfildo

JL—=====. _Ull

7,/,'Hogsnes

4.7

. ytr ,Fræ-fithl

5.Ya/cr-> 4 •( A15

,-•-' ijZ)5.7.'

•••

L inyi;#0 •=-=

126 .5‘

41ek C7.n4.-ur(

rrern ° °°

Cli

...håndef?er.,oly

_ -1i4ene

L

°

19 °

\- ‘,Nzt

1.;Pith

lavurt-hasselkratt med bl.a. vivendel (Lonicerapericlymenum), myske (Galium odoratum), stor-frytle (Luzula sylvatica) og maurarve (Moehringiatrinervia). På ospestammer er her kystnever (Lo-baria laetevirens) vanlig.

Strandområdet innenfor Langøya blottlegges vedlavvann. Det beskyttes av øya, og substratet erfølgelig ganske finkornet; leir, grovsand og grusgir grunnlag for relativt store bestander medhavstrandvegetasjon. Denne er undersøkt avHolten i 1984 (Holten, Frisvoll & Aune 1986)som særlig peker på forekomstene av ålegras-eng og småhavgras-samfunn, ellers stor varia-sjon i samfunnstyper og gode soneringer i salt-engene. Figur 9 gir en skisse av fordelingen avviktige vegetasjonstyper.

Strendene er noe beitet, iallfall av hest i degrasrike strandengpartiene nord og øst i buktaog langs innsiden av Langøya. Her finnes detogså kratt av einer; inni krattene får revebjelle(Digitalis purpurea) beskyttelse mot beitet. Innerst

bukta har rynkerose (Rosa rugosa) vokst fremtil et kratt.

På nordsiden av Langøya veksler strandberg medblokkstrender og grusstrender. Strandbergvegeta-

sjon er svært dårlig utviklet. Den gras- og urte-

dominerte sonen mellom "naken"blokk-og grus-strand og kystlynghei er opptil 5 m bred. Strand-rug (Elymus arenarius) danner et tynt belteytterst, innenfor kommer beitet, fattig eng avbloa. engkvein (Agrostis capillaris), rødsvingel(Festuca rubra), engrapp (Poa pratensis), ryllik(Achillea millefolium), småengkall (Rhinanthusminor), engsyre (Rumex acetosa) og hvitkløver(Trifolium repens). De smale engene synes å værehardt beitet.

Flo og fjære påvirker også de ca. 150 nederstemetrene av bekken som munner ut øst i bukta.Flatene rundt bekken er for det meste oppdyrket,jf. figur 8.

Kulturpåvirkning.Storvik er preget av mange inn-grep og aktiviteter: veier, gårdsbruk, grøfting imyrene og i strandområdene, oppdyrking i myr/skogområdene, anlegg av skytebane i "gryta"under Jendemsfjellet, plantefelt under Reithaug-ane, et par hus i strandområdene nordøst forStorvik gård, og kraftlinje. Like utenfor grenseneStatoil har trukket for sitt interessefelt på. nord-vestflanken av Jendemsfjellet finnes gamle gran-plantefelt, og det er bygd skogsbilveg oppoverfjellsiden.

25

-4#

26Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no


Grisvågøya

Referanser. M 711 Skardsøy 1421 IV, MR 68-7019-20. ØK BN 124-5-2,4, BO 124-5-1,3. Flybilderoppgave 9441, bilde G1-15, H1-14 (1987). Termi-nalområdet er vist på figur 10; befaringen dekkeret noe større område vestover.

Figur 8 Utsyn over Storvik, Fræna, fra Reithaugane, medtørr kystlynghei i forgrunnen, dyrket mark, ombrotrof myr/-fattigmyr med furu, furuskog, granplantinger og strandeng.Foten av Jendemsfjellet til venstre, Aukra i bakgrunnen tilhøyre. Foto: Eli Fremstad 1988. View of Storvik, Fræna,from Reithaugane, with coastal heath in the foreground,fields, ombrotrophic bog/poor mire with pines, pine forests,Norway spruce plantations, and seashores. The foot of Jen-demsfjellet to the left, the islands of Aukra to the right,in the background.

Figur 9 Skjematisk fordeling av viktige typer havstrandvege-tasjon i Storvik, Fræna. For forkortelser se tab. 1. X5 erikke inntegnet, men finnes spredt i området. Utsnitt avflybilder 9438, A7 og B8 (1987). Foto: Norsk luftfoto ogfjernmåling. Generalised distribution of important seashorevegetation types at Storvik, Fræna. Legend in Table L Thescattered occurences of X5 have not been indicated. Partsof aerial photographs 9438, A7 and B8 (1987).

Tidligere undersøkelser. I herbariet til Vitenskaps-museet finnes kopier av 3 floralister (krysslister)laget av Jon Kaasa i august 1955. Disse er fra hen-holdsvis Åkvik, Kiplesundbugen-Kiplesund og Svin-vik-Gjerde-Gjerdevatn; alle områdene ligger østfor Statoils planområde. E.I. Aune (pers. medd.)fant ved et besøk i 1977 kalktelg (Gymnocarpiumrobertianum) i de nordvendte bergskrentene oven-for veien ved Aukan (MR 7122). Ut over detteforeligger det ingen opplysninger om vegetasjonog flora på Grisvågøya, dvs, at det ikke er kjentom området sør for Grisvåg har vært besøkt avbotanikere tidligere.

Berggrunn og løsmasser. Berggrunnsgeologisk erGrisvågøya delt i en rekke soner med strøkretningSV-NØ (Aksvik &Rokoengen 1985). Bergartene til-hører Skardsøyformasjonen, som omfatter foliertekvartsdioritter, og Ertvågøykomplekset, som bestårav noe gunstigere bergarter, bl.a. glimmerskiferog kalkspatmarmor. Ertvågøykomplekset finnes ito smale striper, én i nord fra Aukbogen sør-vestover til Morvikbogen. Denne stripen berøresantakelig såvidt av utbyggingen, se nedenforunder anmerkninger. Den andre stripen går fraBogen ned til Rostollvågen, dvs, gjennom sørligstedel av utbyggingsområdet. Såvidt vi kunne seunder befaringen, gir Ertvågøykomplekset segikke markerte utslag i vegetasjon og flora i detplanlagte utbyggingsområdet.

Det er sparsomt med løsmasser i planområdet,som mest består av bergkoller uten eller medtynt jorddekke i veksling med myr (torvavsetning-er).

Topografi. Bergartenes strøkretning gir et land-skap med mange parallelle, lave bergrygger adskiltav grunne søkk og små daler, som dels går mellomryggene, i nord også på tvers av dem (figur 11)Denne type sprekkdal-landskap er karakteristiskfor mange områder med prekambriske bergarter.

På den vestligste delen av øya når ryggene oppi 70-80 m o.h., andre når opp i knappe 50-60 m.Sørvestsiden har flere vide bukter. Det liggerto små vann innen planområdet:Lomtjønn og lilleGjerdevatnet.

2 7

s kume l

Aki'ik

— .. , 17 ___,, ,, •'---"-,- ,.. f4i,(.. : .,.1.,\:„.‘,,,.. ,l1, " ' : 0 -1--f,, sut ri: .-T.

. . _....,-1%,i,1 '—SlIs.._1,71,7tr,,,,,___ ., "..., •NlitPipres

f:Pisn'igskje rtt 6>o, '''', , . , -1 ' ,--":".,,, 1, - ----21>Vx\‘,1(1,,m, v\ '''' " i ' I.. `-

',,,,,1,1,,U, , ''' •,-..ffl11.1J ,1, / 4 ' ' ' ri, '" ' ------

---- - , /r '----;:,,, •". i '' W +1

_,,,,,1/4‘, " 17,_,- ,./.., I * litImpne. , I. ‘_'-'4.-- • 41 ”110,-., .„__. _-,__-,-., _-=c..7 ,,----

-22 17 0•:- 2 'r"' . r---:/.,--•''

,—,------ •,i-.,' 01±/j = --' --* -•.,-}•11,,,,,>'''''' '.

- ,,i - _ ----,. L _-_1:••9, ,, .....,.____'-----",",'--_____,-,"----gi';'‘'---'.--' \, k'..,.___,,..,•_5-2' __W",(-:4'.3' '-' •I '------‹1,0

111:1,j-: ' '-1° :- •jt.

_ _____-2) 7 __e..,_.•_ ,-,,,,) ' ;.s,-pikhohnen--- ,,,,, ,..\,,,, .

/1 ____„„......---27_,,,,, , 1,,\ .,-L:_triv_' ..,•;:',,,

._iii;'— . •-

'"-------- .j'' . T-.--------t.,.„7.._-----i-7!' \ \\ k\. 7,-;1",‘\ •,.. _--- \”1. ,x --

)201 -, _. - rc

21\ , k . \ \ _____ ......„„,,-}, >

i ,-----.."-----'

GriiiifeSit;" /0 _..------:-'-'1_ .--•--

Figur 10 Terminalområdetpå Grisvågøya, Aure. M 711 1421IV. The site on Grisvågøya,Aure.

Figur 11 Vestenden av Grisvågøya er et småkupert landskap med skrinne bergkoller, hei,myr og grisne furubestander fordelt i et utpreget sprekkdallandskap. Utsnitt av flybilde9441, G7 (1987). Foto: Norsk luftfoto og fjernmåling. - The western part of Grisvågøyaconsists of barren hills, heath, bog/mire and open stands of Pinus sylvestris in a typicalfissure-valleylandscape.

28

•re

-23.,

Fet 411olmen

—

,."_ V\ \,,S ,

Korslleoo• (1,-;, =

Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http:e'www.nina.noVennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

Vegetasjonstyper. Tre vegetasjonstyper er særligfremtredende på den vestlige delen av Grisvågøya:kystlynghei, ombrotrof myr/fattigmyr og røsslyng-blokkebærskog. Den nordlige delen av områdetpreges av kystlynghei og myr; mesteparten avskogen finnes i den sørlige halvdelen. Skogsom-rådet har lav bonitet, resten kan karakteriseressom "uproduktivt"(Jorddirektoratet 1972).

Alle typer fattig kystlynghei er representert(tabell 1), men den viktigste typen er fuktigkystlynghei, røsslyng-klokkelyng-bjønnskjegg-type,som er særlig fint utviklet og danner store be-stander i nord, uansett eksposisjonsforhold. Heieneinneholder mye pors (Myrica gale) og kystbjønn-skjegg (Scirpus cespitosus ssp. germanicus). Grad-en av gjengroing er liten, men en del ung furu ogbjørk finnes overalt i heiene.

Fuktig kystlynghei, pyttlav-type er godt utvikletpå Grisvågøya, som den eneste av de befarte lo-kalitetene. Foruten pyttlav (Siphula ceratites)er hundekvein (Agrostis canina), kornstarr (Carexpanicea) og polsterlav (Cladonia strepsilis) vanligei typen.

Tørrhei-typer som mjølbærhei og gråmose/lav-hei finnes spredt på ryggene; de dekker småarealer. Det finnes også små bestander med heltlavdominert hei; de viktigste artene er gulereinlav-arter (Cladonia spp.), slåttestarr (Carexnigra) og røsslyng (Calluna vulgaris).

Mange av myrene ligger i smale dråg som mottarsigevann fra omkringliggende bergrygger. Myreneer for det meste fattige tuemyrer, endel harombrotrofe partier ute på flatene. Pors (Myricagale) er vanlig også på myrene. Enkelte stederhar erosjonen gått ned til underliggende løsmas-ser; der mineraljord kommer i dagen, fås småpartier med kravfullere arter som tvebostarr(Carex dioica) og myrsnelle (Equisetum palustre).

En del fastmattepartier består av duskull (Erio-phorum angustifolium) denne viser trolig regene-rering etter torvtekt.

Viktigste skogtype er røsslyng-blokkebærskogensom for en stor del er av fukt-type med sterktinnslag av blokkebær (Vaccinium uliginosum),pors (Myrica gale) og blåtopp (Molinia caerulea).I sørvendte skråninger trer fuktartene tilbake,og einer (Juniperus communis), tyttebær (Vacd-nium vitis-idaea) og einstape (Pieridium aquilinum)blir viktige. Enkelte mer kravfulle arter kommerogså inn, som hassel (Corylus avellana).

I en østvendt skråning ved dyrket mark sør forGrisvåg finnes blåbærbjørkeskog med litt bregner;noe lenger nord, ved veien, preges bjørkeskogenav storbregner: skogburkne (Athyrium filix-fe-mina), sauetelg (Dryopteris expansa) og ormetelg(D. filix-mas).

Lille Gjerdevatn har godt utviklet vannvegetasjon.Vestenden av vannet består av et stort bestandelvesnelle- og flaskestarrsump, som også finnesandre steder rundt vannet. Omlag halvparten avvannflaten er dekket av flytebladvegetasjon aven nøkkerose-art (trolig Nuphar sp.) og vanligtjønnaks (Potamogeton natans). Også et par sub-merse tjønnaks-arter forekommer. På nordsidenav vannet vokser sjøsivaks (Scirpus lacustris),og i en bukt i øst danner fjæresivaks (Scirpusuniglumis) overgang mellom vann og pors- ogblåtoppdominertsumpsamfunn. Bekken pånordsid-en av vannet har fine bestander av kysttjønnaks(Potamogeton polygonifolius).

Strender. Strandlinjen består for det meste avfast berg, som er sterkt eksponert og har dårligutviklet strandbergvegetasjon. De sørvestekspo-nerte buktene har gras/urte-tangvoller og småstrandenger med saltsiv (Juncus gerardi) og rød-svingel (Festuca rubra).

Kulturpåvirkning. Området er lite preget av inn-grep. Dyrket mark finnes i nord og sør ellerssynes de viktigste inngrepene å bestå i torvtekt.

Anmerkninger. På sørsiden av Grisvågøya, påbegge sider av veien mellom Djupvika og Gjerde-vika (MR 7220), har vi observert et område medusedvanlig storvokst og fint utviklet furuskog.Inngrep i denne bør unngås. Statoil har ikkeskissert planer om inngrep i denne del av øya,men furuskogsområdet vil lett kunne bli planlagtfoeks som tomteareal, eller kraftledningstrasekan bli lagt hit. Vi tror det kan være aktueltå vurdere skogsbestandet i sammenheng med bar-skogsplan for Møre og Romsdal.

Det er planlagt vei på nordsiden av øya, derdet går en stripe med gode bergarter. Det erher observert rikvegetasjon, men den er ikkeblitt undersøkt. Det bør vises omsyn til denneforekomsten av rikere vegetasjon ved anlegg avveien.

2 9

Tjeldbergodden

Referanser. M 711 Skardsøy 1421 IV, MR 82-8530-31. Flybilder oppgave 9441, bilde A1-8, Bl-10, C1-10. Statoils planområde (figur 12) er ikkeblitt inntegnet på økonomisk kart; den nøyaktigeavgrensningen i sør og vest er derfor noe usikker.

Navnet Tjeldbergodden forekommer ikke på M 711-kartet, men brukes her på et område avgrensetav Sæterbukta ved Dromnessundet i vest, i sørlangs en linje fra Sæterbukta nordøst til Kverna-vatnet, i øst av Vardeheia og av Trondheimsleiai nord. I sør grenser området opp til Bakliåsmyr-ane.

Tidligere undersøkelser. Den nordøstligste delenav Aure ble oppsøkt av T.Ø. Olsen i 1980 i for-bindelse med inventeringer for den norske myr-reservatplanen (Moen 1984). Bakliåsmyrane bleforeslått vernet og inkludert i myrplanen forMøre og Romsdal (Fylkesmannen i Møre og Roms-dal 1988).

Berggrunn og løsmasser. Området er homogent ogbestår i sin helhet av foliert kvartsdioritt tilhør-ende Skardsøyformasjonen (Askvik & Rokoengen1985). Torvavsetninger finnes over det meste avområdet. Den dyrkede marken i øst består av mo-rene.

84

,..7

' S ,,i;/rospl _ .i

. . m

,,Ske \ ov\ ,,,,Nååip

!tenr ••. ( —

, I

11

a•I•1„.

ni,

.....

Figur 12 Terminalområdet på Tjeldbergodden, mellom Drom-nes og Kjørsvikbogen. Skravert område angir det foreslåtteverneområdet Bakliåsmyrane. x markerer utsprengt terskel.M 711 1421 IV. - The Tjeldbergodden site, between Dromnesand Kjørsvikbogen, Aure. The hatched area indicates theproposed nature reserve.

Topografi. Fra Trondheimsleia og innover i landet,over en strekning på 3/4-1 km, stiger terrengetjevnt til vel 80 m like nord for Bakliåsmyrane,nærmest i svake trinn med skog langs bergryggeneog myrer i søkkene imellom.

Vegetasjonstyper. Etter M 711-kartet å dømmeskulle Tjeldbergodden bestå av en ytre del medåpne heier og myr, og en indre skogsdeL Dettestemmer ikke helt, idet også den ytre delen haratskillig furu, rett nok småvokst og spredtvoks-ende. Det ser ikke ut til at området representerer(kulturbetinget) kystlynghei i gjengroing, snarereen sterkt eksponert strekning der furu på grunnav næringsmangel, høy jordfuktighet og vindpå-virkning har særlig dårlige vekstforhold. IfølgeJorddirektoratet (1972) øker boniteten på Tjeld-bergodden fra "uproduktivt" ut mot Trondheims-leia, til lav bonitet innenfor, i nord, til middelsbonitet i det indre.

Det er registrert flere typer hei på Tjeldbergodd-en. Tørrheier er dårlig utviklet, mesteparten ut-gjøres av fukthei av røsslyng-klokkelyng-bjønn-skjegg-type som danner overgang fra skrinneknauser til myr.

Myrene er enten fattigmyrer eller fattigmyrermed ombrotrofe elementer. Tuer og fastmatterdominerer, for arter se 1.2.2. Myrene har storelikheter med de en finner på Grisvågøya. Bareved "øvre" Kvernavatnet er det sett rikere myrmed bl.a. tvebostarr (Carex dioica), kornstarr(C. panicea), loppestarr (C. pulicaris), grønnstarr(C. tumidicarpa) og rnyrstjernemose (Campyliumstellatum).

Det er vanskelig å klassifisere den ytre delenav Tjeldbergodden; mye av den er hverken regu-lær kystlynghei eller åpen furuskog. Den ernærmest en intim mosaikk mellom heibestandermed eller uten spredte furuer på knausene, glis-sen, dårlig utviklete furubestander på noe dyperegrunn, og myrer i søkkene, også de ofte med endel furu. Innimellom finnes dessuten bestandermed relativt storvokst furuskog av typen røsslyng-blokkebærfuruskog.

En del av furuene ser ut til å være meget gamle,særlig i bestander på noe tørrere grunn. I åssid-ene i indre del av Tjeldbergodden, finnes i sydligeksposisjon relativt storvokst blåbærfuruskog medeinstape (Pteridium aquilinum) og løvtrær: bjørk(Betula pubescens), hassel (Corylus avellana), osp(Populus tremula), rogn (Sorbus aucuparia), oglitt gråor (Alnus incana). Her har vi også funnetbergrørkvein (Calamagrostis epigeios).

Siativ

/ r'

Ifjiirst7ik

25'°

' 7032

_mvrt.strokstwv tY,

6,111—

.ffldriplf

. "31

°

"30en

=,s

•1111

I• ”F

"29slrvn

30(01,Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 httpee'www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NC)-7485 TRC/NDHEIM for reproduksjm av tabefier, figurer, illn. ti i i 15011denne rapporten.

I baklier får derimot furuskogen innslag av fukt-marksartersom blokkebær (Vaccinium uliginosum),myrull-arter (Eriophorum spp.). og torvmoser(Sphagnum spp.).

Det er lite med åpent vann og vannvegetasjonpå Tjeldbergodden, men ved Kvernavatnet fin-nes store bestander takrør-sump, elvesnelle- ogstarrsump med innslag av enkelte litt kravfullerearter, bl.a. småsivaks (Eleocharis quinqueflora)og myrmjølke (Epilobium palustre). Kvernavatnethar dessuten flyteblad-sjøeng av vanlig tjønnaks(Potamogeton natans) og nøkkerose (Nymphaeasp.). I bekken finnes kysttjønnaks (Potamogetonpolygoni folius).

Strendene består av eksponerte strandberg, blokk-og steinstrender. Strandbergvegetasjonen er spar-som og fattig, bestående vesentlig av rødsvingel(Festuca rubra), fjærekoll (Armeria maritima) ogbitterbergknapp (Sedum acre) med flerårig gras/urte-tangvoll med strandrug (Elymus arenarius)og mjødurt (Filipendula ulmaria), og saltsiv-rød-

svingel-strandeng. Den siste er bare godt utvikletrundt et lite littoralbasseng innenfor Stangnes-flesa. Der inngår bl.a. mye skjørbuksurt (Cochle-aria officinalis), samt tiriltunge (Lotus cornicula-tus), småengkall (Rhinanthus minor), jåblom (Par-nassia palustris), slåttestarr (Carex nigra), trådsiv(Juncus filiformis) og myrsauløk (Triglochin palu-stris) m.m.

Kulturpåvirkning. I øst, under Vardeheia og etstykke vestover er det dyrket opp flere storeteiger, forøvrig gir Tjeldbergodden ved førsteøyekast inntrykk av et uvanlig lite kulturpåvirketområde, et "intakt"hei/myr/skogslandskap på ensterkt eksponert kyststripe. Imidlertid er mangeav myrene grøftet, og på en del av dem er detplantet gran. Granplantingene er temmelig unge.Grøftingene er særlig omfattende i vest, der flerestore og meget fine myrer er ødelagt.

Bakliåsmyrane. Fylkesmannen i Møre og Romsdals(1988) avgrensning av verneområdet Bakliåsmyraneer på fig. 12 forsøkt overført til M 711-kartet.

Figur 13 Grøfting av myrene på Tjeldbergodden har ødelagt et ellers lite kulturpåvirketfattigmyr- og skogslandskap i kystseksjonen. Utsnitt av flybilde 94419 B4 (1987). Foto:Norsk luftfoto og fjernmåling. Drainage of the mires at Tjeldbergodden has destroyeda poor mire and forest landscape which is otherwise little affected by human activity.

3 1

Avgrensningen er ikke helt korrekt, men det erklart at nordre del av verneforslaget, dvs. area-lene nord for Sæterbuktbekken, ligger innenfordet områ.de som Statoil for oss har angitt sompotensielt utbyggingsområde. Både sør og nordfor bekken er grøfting foretatt tett opp til vest-grensen for verneforslaget. Det er sprengt uten terskel i berget der bekken som drenererBakliåsmyrane går ned i Sæterbuktbekken. Ters-kelen er trolig ny av året, for vi har ikke identi-fisert den på flybilder fra 1987. Det er uvissthvilken effekt terskelen kan få på myrenes vann-stand. Sannsynligvis er virkningene merkbareførst på lang sikt, men ev. skader kan forhindresved å fylle masse i det utsprengte stedet.

De inngrep som er gjort hittil gir ikke grunnlagfor å gi avkall på Bakliåsmyrane som verneobjekt,spesielt fordi myrene ikke har erstatningsområderi regionen (Moen 1984). Terminalområdets avgrens-ning vil være avgjørende for myrenes videreskjebne.

Etablering av gassterminal på Tjeldbergodden erblitt brukt som argument for å droppe vernefor-slaget, i og med at en kan forvente en vissforUrensning fra terminalen - en forurensningsom kan ha negative effekter på vegetasjonen.Imidlertid kan et verneområde inntil terminal-en være av stor forskningsverdi, ettersom enher kan følge utviklingen i et område som ersikret mot andre inngrep (f. eks. grøfting ogplanting), se kap. 4.

Røstøya

Referanser, M 711 Hemne 1421 I, MR 93-97 34-36. 01( BR 127-5-2,4 og BS 127-5-1,2. Flybilderoppgave 9440, bilde E1-5, F1-6, G1-8, H1-9, I1-9 (1987).

Tidligere undersøkelser. Røstøya (figur 14) ertidligere undersøkt av Aune (1976) i forbindelsemed generalplanarbeidet i Hemne kommune. Aunekarakteriserer Røstøya som et område som børvurderes vernet etter naturvernloven. Angell-Petersen (i trykk) inventerte Røstøya i 1985 iforbindelse med verneplan for barskog. Hun nevn-er at det på kysten av Midt-Norge ikke finnesandre skogkledde øyer som er så lite påvirketav hogst og beite som Røstøya. Angell-Petersenanser Røstøya som verneverdig.

Berggrunn og løsmasser. Ifølge Ramberg (u.å.)domineres berggrunnen av hornblendeførendegneiser i nordvest. Fra Stabbursvikan og Røstøy-bugen i retning sørøst er berggrunnen variert,men for det meste preget av ulike gneistyper.Gunstigere bergarter finnes langs en smal sonefra Stabbursvikan i nordøstlig retning (marmor)og langs sørøstsiden av øya (biotittskifer).

Topografi. Røstøya er ei relativt flat øy medlave, skogdekte åsrygger. Høyeste punkt når 64m o.h. De tre lengre og tildels bratte liene ersørsøstvendte. Den lengste lia går fra Stabburs-vikan i sør til Hausen i nord; en del av den ervist på figur 15. To kortere skoglier finnessør på øya. Til de bratteste liene er det knyttetfremstikkende berg som går over i strandbergsør og nord. Vikene mellom strandbergene ergjerne blokk- og grusstrender.

Vegetasjonstyper. Røstøya domineres av fattigfuruskog- og myrvegetasjon (figur 16). Jorddi-rektoratet (1967a) karakteriserer myrområdenesom "uproduktive", nesene i nordøst, sørvest ogdeler av søndre del av øya som lavproduktive.To belter med furuskog er av middels til høybonitet.

På Røstøya finnes kystlynghei på eksponerte nes,særlig i vest (jf. kart hos Aune 1976). Ingenav de større bestandene ble oppsøkt under befar-ingen; det er derfor ikke klarlagt hvilke heitypersom finnes på nesene.

Myrene består av en mosaikk av ombrotrof myrog fattigmyr, hovedsaklig av tuer og fastmatter,og har ofte en bord med røsslyng-dominert furu-myrskog mot kanten. Myrene ser svært ensartedeut, men vest for skogstua finnes flere kravfullemyrarter (iflg. Aune 1976): loppestarr (Carex puli-caris), grønnstarr (C. tumidicarpa), skogsiv (Juncusalpino-articulatus) og jåblom (Parnassia palustris).I søkket som går under høyde 36 nordvest på øya,finnes overveiende fattig myr dominert av flaske-starr (Carex rostrata) og trådstarr (C. lasiocarpa),men med innslag av rikmyrarter langs et bekkesig:dvergjamne (Selaginella selaginoides). tvebostarr(Carex dioka), mosene myrstjernemose (Campyliumsteilatum), brunklo (Drepanociadus revolvens)og makkmose (Scorpidium scorpioides).

Den viktigste skogtypen er røsslyng-blokkebær-furuskog (fuktskog-type). Denne dominerer i slakeskråninger med tynt dekke av løsmasser. I nord-skråninger, særlig de bratte, dominerer kyst-typenav røsslyng-blokkebærfuruskog. Den skilles fra



36

10

75

—35 2

•

Rästöytarwen•47 _Skkx\i\m -%-

is

SO , 115

19

19+5

•—34

32

9 6

17np51

26 ci one et

19

akk n

't)A

'wvo‘

. =

19 17 73

L/S\cw. i. y»

ussdy..8

73 Langshjeira,i_)s-;_____,Treskos 2 0

Ka

Ilamn

+5WC %\i\x\-

15

dlands - Mag, 19

/ ° sidern

—17 _

co?

_+2

:)_"1•) låtthi "28 Purkh

4° r'

ddhl' gtxo+3r 43

Hanshl",

6'Tannskje

2 30

Tanna

5 6cs.

2.1") 6+ Bj(34 låttho men

(-<+.

3 4gL5 1m

7°

Figur 14 Røstøya, Hemne. Terminalområdet vil særlig påvirke den nordvestre del av øya,men det er planlagt vei over neset i sør. Mesteparten av øya er befart. M 711 1421 I. -The island of Røstøya, Hemne. The northwestern part of the island will be espexially affe-cted by the terminal, but a road is planned through the southern promontory. Most ofthe island has been surveyed.

Figur 15 Furuskog på nordvestsiden av Røstøybugen, Røstøya, Hemne. Spredte løvtrærden Sei-vendte skråningen. Foto: J.L Holten 1988. Pine forest on the northwestern side

of Røstøybugen, Røstøya, Hemne. Scattered deciduous trees on the slope facing SE.

orr 1n

1111", 75

S elungen

33

Figur 16 På Røstøya, Hemne er det stadig veksling mellom ombrotrof myr/fattigmyr ogfuruskog. Foto:E. Fremstad- On the island of Røstøya, Hemne, the vegetation is a mosaicof ombrotrophicbog/poor mire and pine forests.

den ovenfornevnte typen ved forekomst av blåbær(Vaccinium myrtillus), bjønnkam (Blechnum spi-cant) og stor tretannmose (Bazzania trilobata).På de eksponerte og grunnlendte åsryggene fore-kommer små arealer med heigråmose- og lavdomi-nert furuskog.

De mest produktive og artsrike arealene er knyt-tet til de bratte, sørøstvendte liene som harfuruskog av blåbær-skrubbær-type. Disse bestand-ene har til dels betydelige innslag med løvtrær,mest osp (Populus tremula), bjørk (Betula pubes-cens) og rogn (Sorbus aucuparia). Hassel (Corylusavellana) forekommer spredt. Noen steder, særligvest for tuftene til den nedbrente skogstua, finnesrene ospebestand. Disse er blåbærdominert, menhar innslag av urter og gras; de viktigste arteneer hvitveis (Anemone nemorosa), gaukesyre (Oxalisacetosella), tepperot (Potentilla erecta), skogfiol(Viola riviniana) og hårfrytle (Luzula pilosa).Mer spredt forekommer krattiodnegras (Holcusmollis). Flere arter i bunnsjiktet understrekerat denne lia er litt rikere, f.eks. storkransmose(Rhytidiadelphus triquetrus) og stor tujamose(Thuidium tamariscinum).

Det er tydeligere lavurtpreg i små bestander avfuruskog i viker med sand og grus på sørsiden av

Hausen. I disse vikene er gras/urtedominansenmer markert, og i tillegg til de nevnte arteneforekommer her revebjelle (Digitalis purpurea),enkvein (Agrostis capillaris), gulaks (Anthoxanth-um odoratum) og einstape (Pteridium aquilinum).

På nordsiden av øya finnes langs bunnen av etpar små dalganger våt bjørk-furuskog med slåtte-starr (Carex nigra), duskull (Eriophorum angusti-folium) og skogsnelle (Equisetum sylvaticum).

Strender. Strandbergene er fattige, med rødsvingel(Festuca rubra), fjærekoll (Armeria maritima) ogkystbergknapp (Sedum anglicum). Aune (1976) harregistrert kravfullere arter ved skogstua, somfjellrapp (Poa alpina) og knopparve (Sagina no-dosa). Inne i en del viker finnes smale sonermed saltsiv-rødsvingel-strandeng.

Kulturpåvirkning. Kulturpåvirkningen har værtsvært liten på Røstøya, både mht. hugst, skog-planting, beite og dyrking. De mest kulturpåvirk-ede arealene finnes på odden i sørøst, Dette om-rådet er tidligere ekstensivt drevet eng og eri dag under gjengroing med storvokst einer (Juni-perus communis) og osp (Populus tremula). Plukk-hugst har vært drevet noen steder, men uten åsette spor i undervegetasjonen. Flere mindre

3 4Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http: e'www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, ifiustrasjoner i denne rapporten.

granplantinger finnes på øya, mest i de størsteliene midt på øya og i sør.

skrånende, sørvendte terrenget mellom Hjertås,Kvernavika og Terningvatnet (figur 17). Bratterelier har man i sør- og vesthellingene av Hjertåsen(111 m o.h.). Strandlinjen består av til dels brattestrandberg.

Akset

Referanser. M 711 Hitra 1422 II, NR 00-02 42-43. ØK BS 128-5-2, 129-5-4, BT 128-5-1 og 129-5-3. Flybilder oppgave 9440, bilde A1-8, B1-10(1987), oppgave 9430, bilde E1-2 (1987).

Tidligere undersøkelser. A. Skogen, Universiteteti Bergen, undersøkte floraen på sørsiden av Hitra,også ved Akset, i 1960-årene, men vi har ikkehatt tilgang til hans notater. Såvidt vi kjennertil, er det ikke utført andre botaniske undersøk-elser i Akset-området på Hitra.

Berggrunn og løsmasser. Etter Ramberg (udat.)består Jøsnøya av hornblendeførende gneis. PåAkset har en ifølge Askvik & Rokoengen (1985)to hovedtyper bergarter fra silur-devon: delvisskifrig sandstein/leirstein fra sjøkanten og ca.50 m innover land, og innenfor dette en relativtbred sone (1-2 km) med konglomerat.

Topografi. Utbyggingsområdet består av vestligstedel av Jøsnøya, et par småøyer og det slakt

Z.J

"V1

_x

e'vxx‘xxc‘s _

Ternin _—

Vegetasjonstyper. Akset er et sterkt kulturpå-virket område, særlig arealene sør for riksveien,som stort sett består av dyrket mark. Bonitetenforøvrig veksler fra "uproduktivt"på Jøsnøya oglangs stranda, til lavproduktivt for store delerav myrog skogsområdet mellom gårdene ogTerningvatnet, og til middels/høy bonitet forto skogsområder i det samme strøket. Myrenerundt vatnet er anført som potensiell dyrkingsjord(Jorddirektoratet 1967a).

Kystlynghei er dårlig utviklet på Akset. De størstearealene finnes på toppen av Hjertåsen. En rikfuktheitype forekommer ved sjøen under åsenpå skifrig sandstein/leirstein. Her dominererrøsslyng (Calluna vulgaris), men mer kravfulleog til dels sjeldnere arter vokser imellom røss-lyngen, f.eks. fagerperikum (Hypericum pulchrum),kusymre (Primula vulgaris), blåstarr(Carex flacca)og heistarr (C. binervis). Den rike fuktheia erunder gjengroing med osp (Populus tremula) ogfuru (Pinus sylvestris).

Vestspissen av Jøsnøya er skogløs, preges ellersav eksponerte berg som er mer eller mindre dekt

IVE/Or

— —

t d

" 79_

-=

o``/ 0 •

_=

;

•and

larae2set

0.?

9°00°rn

o • Sau /f'

+*ik(/

+ 7

I. fa •

1::)(Åk 6k

*

rhezse ox82

0

er •

_e

_

c)

-

177 - a

-°S

4/ Hor

o ° • 'y•

v° 6°8 ya

28 o° h lat

Skaroskj'B åskj'

02 03

I

(1118In

28

x 2 8

0

32

42

0405' 05

Figur 17 Terminalområdet ved Akset, Hitra. Befaringen omfatter også arealene langs Sag-elva opp til Terningvatnet og vannets sørside. M 711 1422 II. The site at Akset, Hitra.The inventory also comprises the ground near the stream Sagelva northwards to the lakeTerningvatnet and that along the southern side of the lake.

3 5

av heivegetasjon. Forsenkningene mellom bergenebestår av ombrotrof myr/fattigmyr.

Jøsnøya er ikke befart av oss.

Myr. Områdene nord for riksveien opp til Terning-vatnet (figur 18) har fattige furuskoger og fattig-myrer, til dels ombrotrofe myrer. Bare i ei sterktutskåret myr like ovenfor veien øst for Gildar-haugen er det funnet rikere partier, med bl.a,kvitmyrak småsivaks (Eleocharis quinqueflora),myrsnelle (Equisetum palustre), skogsiv (Juncusalpino-articulatus), takrør (Phragmites australis),dvergjamne (Selaginella selaginoides), bjønnbrodd(Tofieldia pusilla) og makkmose (Scorpidium scor-pioides). I mykmattter og løsbunn er kvitmyrak(Rhynchospora alba) her svært vanlig.

Viktigste skogtype er røsslyng-blokkebærfuruskog.Den har gjerne velutviklet busksjikt av einer(Juniperus communis) (figur 5). De fuktigstepartiene i typen har mye blåtopp (Molinia caeru-lea); i traktene rundt vannet inngår dessutenmye pors (Myrica gale). På endel koller finnessmå partier med gråmose/lav-furuskog.

I litt brattere terreng, f.eks. i sørhellingen avHjertåsen, finnes blåbær-skrubbær-furuskog. Noensteder har denne typen betydelig gras- og urte-innslag; de vanligste artene er skogfiol (Violariviniana), teiebær (Rubus saxatilis), hårfrytle(Luzula pilosa), tepperot (Potentilla erecta) ogeinstape (Pteridium aquilinum). Narrefurumose(Scleropodium purum) er vanlig i bunnsjiktet.

Vannvegetasjon. Den sørlige delen av Terningvat-net har steinstrender, på noen steder med sand-strand går myr helt ned til vannkanten. Fleretyper vannvegetasjon er registrert, bl.a. elve-snelle-starrsump, dominert av elvesnelle (Equi-setum fluviatile) og flaskestarr (C.rostrata), ellerlengst inne i soneringen av trådstarr (C. lasio-carpa). Takrør (Phragmites australis) finnes langsneset i sørøst. Dessuten danner skogrørkvein (Ca-lamagrostis purpurea) små bestander i vannkanten.Vannvegetasjonen omfatter også flyteblad-sjøengav vanlig tjønnaks (Potamogeton natans), kort-skudd-strand med krypsiv (Juncus bulbosus) ogevjesoleie (Ranunculus reptans). Vannet har troligen velutviklet mosevegetasjon, for langs strandener det skylt opp mye elvemose (Fontinalis sp.).

Bekken som drenerer Terningvatnet, Sagelva,renner gjennom fattigmyrområder, men langsbekken er det utviklet en frodig, grasrik soneav varierende bredde, der det inngår takrør

3 6

(Phragmites australis), skogrørkvein (Calamagrostispurpurea), storvokst blåtopp (Molinia caerulea),sølvbunke (Deschampsia cespitosa) m.m. Sonen ertydelig beitet, trolig av hjort. Bekken har frodigelangskuddenger av kjølelvemose (Fontinalis alter-niflorum) og flotgras (Sparganium angustifolium)

Strandvegetasjon er dårlig utviklet ved Akset,vesentlig fordi strendene er nokså bratte. Vi harderimot registrert noen rikere strandberg (figur19).

En interessant vegetasjonstype utgjør kalkrike,vekselfuktige enger mot sjøen under Hjertås-en. Typen er artsrik, med karakteristiske artersom blåstarr (Carex flacca), engstarr (C, hosti-ana), loppestarr (C. pulicaris) og svarttopp (Bar-tsia alpina). Nedenfor gårdene, ved bekker ogsig, forekommer rike fuktenger med mjødurt (Fili-pendula ulmaria).

KulturpåvirknIng. En stor del av arealene vedAkset er dyrket mark. Skogarealene nær dyrketmark, særlig sør for riksveien, er også tydeligkulturpåvirket; den har spor av både beite oghugst. Løvtreinnslaget, mest bjørk (Betula pubes-cens), selje (Salix caprea) og rogn (Sorbus aucu-paria), er betydelig nær gårdene. Dette viser enfase i gjengroing av tidligere beitemark.

Langs Sagelva går det traktorspor inn til Terning-vatnet som tydelig er en del brukt i friluftsliv-sammenheng. Det ligger en del hytter i og rundtvannet, og i sørøstenden går en vei ned mot riks-veien der det er opparbeidet parkeringsplass.

Noen av myrene, bl.a. langs Sagelva, er grøftet,noen er påvirket av torvtekt. Det finnes fleremindre plantefelt i området.

Anmerkninger. Ved utbygging av Akset er riksvei-en planlagt ført nord for terminalområdet, fraTerningmoen over neset øst i Terningvatnet ORi en bue ut i vannet til osen til Sagelva og såsørvestover ned til Akset. Fra Sagelva og motsørvest vil traseen tangere et stort myrkomplekssom ikke ser ut til å være berørt av noen formerfor inngrep. Ut fra naturvernhensyn anbefalervi at traseen fra Sagelv-osen snur mer rett motsør og føres frem mot Myrvang.

(01,Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 littp:C'www.nina.noVennligst kontakt NINA, NC)-7485 TRC/NDHEIM for reproduksjm av tabefier, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

Figur 18 Indre deler av det befarte området ved Akset, Hitra, med veksling av furuskagog myr. Fra Hjertås mot Terningen. Foto: J.I. Holten 1988. - Inner parts of the area sur-veyed at Akset, Hitra, a mosaic of pine forests and bogs/mires. From Hjertås towards thelake Terningen.

—

Figur 19 Akset, Hitra, strandområde S Hjertås med rike strandberg og små rike sig nedmot sjøen. Foto: J.I. Holten 1988, Akset, Hitra, the shore of S Hjertås with rich coastalrock vegetation and small rich meadows.

37

Lauvøya

Referanser. M 711 Kolvereid 1724 IV, PT 08-1100-04. ØK CS 161-5-1,2, 162-5-3,4. Flybilderoppgave 8381, bilde A1-11, B1-10 (1984), oppgave9439, bilde A1-11, B1-7 (1987). Terminalområdeter vist på figur 20.

Tidligere undersøkelser. Vi kjenner til tre tidlig-ere botaniske undersøkelser på Lauvøya. En delartsfunn av Bjørn Sæther er referert av Holten& Iversen (1983) som undersøkte flora og vegeta-sjon i delvis det samme området som vi befarte.Kristiansen (1988) har undersøkt en havstrandlo-kalitet på sørspissen av Lauvøya (lokalitet 17.1Sørvikvågen).

Berggrunn. Berggrunnen består i sin helhet avgneiser (Sigmond et al. 1984), som delvis har et

tynt dekke av løsmasser. Marine sedimenter finnesi forsenkninger på øya. Sedimentene har størstmektighet på sørspissen mellom Lauvøyvågen ogSørvikvågen (Sollid & Sørbel 1985).

Topografi. Lauvøya består av et småkupert ogvindeksponert åslandskap. Den høyeste åsen liggeri sør, Storfjellet (95 m o.h.). Flere vann finnespå øya; det største er Nordvatnet midt på øya. Enrekke mindre vann og tjern ligger ellers spredtover Lauvøya. Sørvatnet sør for Storfjellet liggerbare på 1 m o.h. Terrenget sør for Storfjellet erellers en stor slette som er oppdyrket. Østsidenav Lauvøya, fra Andvika og nordover, har sam-menhengende bratte strandberg, mens nordvest-siden er oppbrudt av en rekke grunne viker.

Vegetasjonstyper. Lauvøya er helt preget av fleretyper kystlynghei og komplekser av ombrotrof myrog fattigmyr (figur 21). Skogsvegetasjon begrenser

Figur 20 Terminalområdetpå Lauvøya, Vikna. Befaringen omfatter også vestsiden av øyasør til Storfjellet. M 711 1724 Id. The site on Lauvøya, Vikna. The inventory also com-prises the westernside of the islandsouth to the hill Storfjellet.

38

; 0'

13 ow,o•"Bri18e/die8t#40 9

32 o •111 quihrilmen

5 1

,201r,rh'"

31

oC oeN‘3 1.0

,ingen 2?,0

›sti,illu

49 14

11-Isingen

Dyr111;?

\ ;v:st\As\zs

IMI/a /6

12 °

". 0 I ISSMOPII

m- .

3'''',"..:-

/0 . fh ,

q .. S(ire";!I 'e 23 I °;°11shorfrnoll

tein,,,°- \Siir ne

‘1":"..1°.°`'''‘ Kinilppn . •.:,

,..Q. , '-; SfiwOikho twly°

8

•

3

c'51, •\;;.%/0

‘)°

° '6, •— myyleis,

•orfjIIe_

, 950 ° essa9st iih9n"Vii, Til .10/1111%

27 °,01r3„

t lIg S1101111 —

Suelming, Tosani3

f. 15

° Singshi"

Peltelw41

52

•

•Sillif•

38° VAf.\ \`‘V1\WWWC

•33 -

1111-,-em

24, ,:s Stgris:

lelvuseri0 rvåsj5n

YX

e9)" 480i0

3Pfl+Skerosly,roy

Humuir6Ma::

o

— Flerii;rps

33

1 o

• Vp,veottj\6‘1,o\o°‘

OPo sI thl"= •

:.°1111ilt,:1. (143

Mptelsoyskrre

S iissf,ffit 0

/1 '6 Stil

90

Hauqiiyan,2

.03

02

23

s° 8

51

oN:o"'

40

35

Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 httpOtvww.nina.noVennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, ifiustrasjoner i denne rapporten.

seg til små bestand under bratte lier, gjerne mednordlig eksposisjon. Jorddirektoratet (1967b) angirhei- og myrområdenesom "uproduktive",men myr--ene rundt Elvåstjønna er potensiell dyrkingsjord.

Kystlyngheiene dominerer landskapet på Lauvøya.De to viktigste heitypene er (se tabell 1) tørrkystlynghei, røsslyng-type og fuktig kystlynghei,røsslyng- klokkelyng- bjønnskjegg- type.

Tørrheiene forekommer helst i bratte sør- ogsørøstskråninger på øya. På litt tykkere løsmas-ser blir de gjerne røsslyng- og kreklingdominert,men ellers innngår både rypebær (Arctostaphylos

alpinus) og mjølbær (A. uva-ursi). Enkelte stederdanner tørr kystlynghei, mjølbær-type relativtstore bestander. På de eksponerte åskammene do-minerer gråmose/lav-typen av tørr kystlynghei(figur 2).

I slakke skråninger og på overgangen til myrom-rådene er de fuktige heitypene dominerende. Dedanner en kontinuerlig overgang til myr, og larseg bare skille fra fattigmyr ved torydybden.

På toppen av enkelte koller ble det sett fukthei/myr-flekker som kan være initialer til dannelseav teppemyr (blanket bog).

En middels fuktig type kystlynghei, blåbær-skrub-bær-bregne-typen, er floristisk svært lik felt-sjiktet i de fuktige og nordeksponerte blåbær-bjørkeskogene på Lauvøya, og den grenser ofteopp til skog. I typen finnes ellers bjønnkam(Blechnum spicant), sauetelg (Dryopteris expansa)

og multe (Rubus chamaemorus).

Ørevier (Salix aurita) er vanlig i heiene på Lauv-øya, likeledes dvergbjørk (Betula nana). Bjørk(Betula pubescens) inngår spredt, og det finnesogså enkelte spontant forekommende gran (Picea

abies) som danner kloner med senkere. Granenestår helst på litt dypere jord, noen også utepå myrflatene.

Lyngen er stort sett i en moden fase. Lyngheienestilstand er relativt god, idet graden av gjengroinger liten.

Myrvegetasjonen er knyttet til de lange drågenemellom åskammene (figur 22). Myrene er temmeligflate, og har oftest en karakteristisk tuestruktur,som noen steder er regelmessig ved at tuene lig-ger på rekke. Strukturen er særlig velutvikletpå myrene nord og vest for Sørås (figur 23).

Vi mener myrene er komplekser av ombrotrofmyr og fattigmyr. Tuenivået er lyngdominert,mest krekling (Empetrum nigrum s.1.) røsslyng(Calluna vulgaris) og dvergbjørk (Betula nana),eller dominert av heigråmose (Racomitrium lanugi-nosum) og reinlavarter (Cladonia spp.), særlig påsørøstsiden av tuene. Forsenkninger mellom tuene(mattenivået) har mye torvull (Eriophorum vagi-natum) og torvmoser (Sphagnum spp.), litt rome(Narthecium ossifragum). Ellers inngår krekling,røsslyng, kvitlyng (Andromeda polifolia), blokke-bær (Vaccinium uliginosum) og duskull (Eriophor-um angustifolium).

Ved tjern og bekker har myrene intermediær nær-ingsstatus. Slike steder finnes bukkeblad (Menyan-thes trifoliata) og flaskestarr (Carex rostrata),samt arter som strengstarr (Carex chordorrhiza),vanlig myrklegg (Pedicularis palustris) og myrfiol(Viola palustris).

Myra ved Elvåstjønna har noen ombrotrofe partierute på flatene, og større, tuete fattigmyrpartier

kantene, men innimellom finnes rikere vegeta-sjon, og store deler av mattene rundt tjønna harnærmest karakter av intermediær/rik starrmyrmed flaskestarr (Carex rostrata) og trådstarr(C. lasiocarpa) og rikmyrmoser som myrstjerne-mose (Campylium stellatum), brunklo (Drepano-cladus revolvens) og lommemose (Fissidens sp.).Flere kravfulle arter er funnet på myra, bl.a.engmarihånd (Dactylorhiza incarnata).

Vannvegetasjonen er stort sett av fattig typepå Lauvøya. Elvesnelle-starrsump forekommermed elvesnelle (Equisetum fluviatile) eller flaske-starr (Carex rostrata) som dominanter. I vann ogbekker forekommer spredt sjøenger av tjønnaks(Potamogeton spp.) og nøkkerose (Nymphaea sp.).Slik vegetasjon er godt utviklet i Elvåstjønna.Her finnes også andmat (Lemna minor), og vann-vegetasjonen her er idet hele rikere og bedreutviklet enn i de andre vannene.

Elvåstjønna har eneste forekomst av rikstarrsumpsom ble funnet under befaringen. I sørvestendenav tjønna står en stor gruppe tuer av toppstarr(Carex paniculata) på overgangen mellom flaske-starrdominert myr og hei, langs et sig. Tuenestår spredt over en flate på ca. 12x20 m, samt5-6 tuer oppover langs dråget over en strekningpå 30-40 m. Bestandet er under ekspansjon; detbestår både av store, eldre tuer og tuer i initi-alstadiet. På nordøstenden av tjønna står ytter-ligere tre tuer.

39

Figur 21 Fattigmyr og kystlynghei rundt Nordvatnet, Lauvøya, Vikna, Fra Storfjellet nord-over mot Leka. Foto: J.1. Holten. - Poor mires and coastal heaths at Nordvatnet, Lauvøya,Vikna. From Storfjellet towards the island of Leka to the north.

Figur 22 Myrer og kystlynghei preger landskapet på Lauvøya, Vikna. Fra V Sørås, motLeka i nord. Foto: J.I. Holten 1988, Bogs and mires/fens, and coastal heaths dominatethe landscapeon Lauvøya,Vikna. From WSørås, towardsLeka to the north.

40Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no


Figur 23 Fattigmyr med gråmose-tuer og nærbilde av tue. Lauvøya, Vikna, V Sørås, Foto:Holten 1988. Poor mire with Racomitrium hummocks; insert is a close-up of a hum-

mock

4 1

De største spontane skogsbestandene har man inord- og vesthellingen av Storelvåsen, sørøst-hellingene av Litleelvåsen og Storfjellet. I tillegghar man en rekke mindre bestander i fuktigebergskorter, særlig nord for Storelvåsen. De flesteskogsbestandene er av fattig og humid bjørke-skogstype. De domineres av blåbær (Vacciniummyrtillus) og etasjehusmose (Hylocomium splen-dens). Konstant sammen med blåbær forekommerskrubbær (Cornus suecica) og fugletelg (Gymno-carpium dryopteris). Litt mer kravfulle løvskogs-typer er påvist nordvest for Sørås og i sørsøst-hellingen av Storfjellet. Disse bestandene domi-neres av bjørk (Betula pubescens) og osp (Populustremula). Feltsjiktet er noe lavurtpreget medspredte forekomster av storbregner. De viktigsteartene er skogburkne (Athyrium filix-femina),ormetelg (Dryopteris filix-mas), hårfrytle (Luzulapilosa), gaukesyre (Oxalis acetosella), bringebær(Rubus idaeus, steril), teiebær (Rubus saxatilis),engsyre (Rumex acetosa), gullris (Solidago virga-urea), tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) ogskogfiol (Viola riviniana). Av mer varmekjære art-er forekommer gjeldkarve (Pimpinella saxifraga)og kranskonvall (Polygonatum verticillatum) underStorfjellet.

Strandvegetasjon (se tabell 1) er dårlig utvikletpå sørøstsiden av øya, danner noe større bestand-er i buktene på yttersiden.

Rundt de nedlagte brukene ved Elvås finnes fleregamle enger. Disse er fattige og noe fuktige.Vanlige arter er engkvein (Agrostis capillaris),sølvbunke (Deschampsia cespitosa), rødsvingel(Festuca rubra), knappsiv (.Iuncus conglomeratus),engrapp (Poa pratensis), ryllik (Achillea millefoli-um), sløke (Angelica sylvestris), engsyre (Rumexacetosa), grasstjerneblom (Stellaria graminea) ogblåknapp (Succisa pratensis).

Kulturpåvirkning. I og for seg er hele Lauvøyaet kulturlandskap, ettersom heiene er resultat avgenerasjoners utmarksdrift. På. vestsiden og pånordligste del av øya, nord for Elvås, er heienei god stand og uten større inngrep. Her er firetyper påvirkning observert. 1. Myrgrøfting nordog vest for Storfjellet. 2. Spredt torytekt overhele øya, f.eks. nordvest for Storås, nordvestfor Grøntjønna, sørvest for Nordvatnet og nordfor Storelvåsen. 3. Skogplanting har særlig funnetsted rundt Nordvatnet. Noen av plantingene erganske unge. De mest brukte treslagene er sitka-gran (Picea sitchensis) og furu (Pinus sylvestris).Plantingene opptar bare små arealer. 4. Enkelteområder med dyrket mark.

42

Sør for Storfjellet og på sørøstsiden mellomAndvika og Øygården er er storparten av arealetdyrket opp.

(01,Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 littp:C'www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NC)-7485 TRC/NDHEIM for reproduksjent av tabefier, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

3 Tap av botaniskeverdier ved utbygging

3.1 Verdikriterier

Ved sammenligning av lokalitetenes botaniske"verdi" har vi støttet oss til kriterier som harvist seg hensiktsmessige ved vurdering av verne-verdier for vassdrag (Naturfaglige verdier ogvassdragsvern 1983). Vi vil likevel peke på atflere kriteriene influerer på hverandre; f.eks.virker "tilstand, grad av uberørthet" inn på etområdes verdi som "typisk/representativt område"og "referanseområde"på "forskningsverdi.""Forsk-ningsverdi" påvirkes også av "klassisk område/forekomst" og "nøkkelområde".Derimot er "diver-sitet/mangfold", "klarhet, størrelse" og "produkti-vitet, produksjonsgrunnlag" mer frittstående kri-terier. Kriterienes innhold:

Produktivitet, produksjonsgrunnlag. Vurdering pågrunnlag av biomasse og kvalitativ sammensetningav vegetasjon og flora, jf. også Jorddirektoratet1967a, b, 1972.

Referanseområde. Lokalitetens verdi dersom denikke ble bygd ut, for studium av hvordan naturenvirker under minst mulig påvirkning, og for sam-menligning med områder som blir sterkere påvirk-et.

Typisk/representativt område.Vurderingav om lo-kaliteten er et godt eksempel på natur- eller ve-getasjonstyper som er karakteristiske for f.eks.regionen, i dette tilfellet for kystseksjonen iMidt-Norge.

Sjeldenhet. Lokaliteten inneholder elementer (na-tur- eller vegetasjonstyper, arter) som er sjeldne(lokalt, regionalt, på landsbasis), ev. sjeldenhetersom er truet.

Klarhet, størrelse. Lokaliteten utmerker seg vedå inneholde elementer som er særlig store ellerklart utformet, eller viser prosesser særlig klart.

Diversitet, mangfold. Lokalitetenes utvalg av na-tur-/vegetasjonstyper og arter.

Klassisk område/forekomst, område der det harforegått undersøkelser gjennom lengere tid.

Nøkkelområde, område som er avgjørende forvitenskapelig dokumentasjon, tolkning og disku-sjon.

Tilstand, graden av uberørthet, vurdert etter artenog mengden av inngrep.

Forskningsverdi, verdi for botanisk forskning, ev.pga. tilgjengelighet og uberørthet.

3.2 Vurdering av lokalitetene

Ut fra de forhold som ble observert under befar-ingen, har vi vurdert lokalitetenes "verdi" medhensyn på hvert av kriteriene. Vurderingen erdessuten basert på vår erfaring fra annet arbeid

kystområdene og på foreliggende materiale franoen av lokalitetene. Tabell 5 summerer vår vur-dering; nedenfor gis en redegjørelse for forholdetmellom de enkelte lokaliteter og verdikriterier.

Produktivitet. Alle lokalitetene domineres av etsett skog-, myrog heityper på skrinn/tynn ognæringsfattig råhumus eller på næringsfattig torv.Den fremtredende skogstypen, røsslyng-blokkebær-furuskog, varierer fra lav (F8 eller lavere) tilmiddels (F11) bonitet (Fremstad & Elven 1987).Også hei- og myrtypene (ombrotrof myr (nedbørs-myr) og fattigmyr) har lav produksjonsevne.

Storvik, Tjeldbergodden, Røstøya og Akset har allerelativt betydelige forekomster av skog, delvis avmiddels bonitet. Grisvågøya og Lauvøya har deri-mot stor andel berg i dagen (med meget litenplanteproduksjon). Lauvøya mangler naturlig skog,bortsett fra spredte løvkratt med lav eller middelsbonitet.

Referanseområde. Flere av lokalitetene kan påulike vis ha verdi som referanseområde.

Ved Storvik byr Jendemsfjellet på sjeldent godeforhold for å studere den naturlige (ikke påvirk-ete) floraens og vegetasjonens avhengighet av eks-posisjon og klima. Fjellets fire "fløyer" og jevneskråning, og det at toppen når opp over tregrens-en, innbyr til en detaljstudie av kystområdenesbotanisk-økologiske forhold. Det innebærer ogsågode muligheter for studium av virkningen av ut-slipp i luft ved en eventuell utbygging i Storvik,se under 4.

Både Grisvågøya og Røstøya er så lite påvirketav inngrep at de ville kunne tjene som refer-anseområder for skogs- og myrtyper i kystsek-sjonen. Grisvågøya har dessuten forekomster avvelutviklete fuktheier som kan ha verdi for sam-

43

menligning med fuktheier i Rogaland-Hordalandder det er observert endringer i heiene som mantror kan skyldes langtransporterte forurensninger(A. Skogen, Universitetet i Bergen, pers. medd.).

Referanseverdiene på Tjeldbergodden er i storgrad ødelagt i og med de storstilte grøftingene.

På Akset er arealene med naturlig vegetasjonsplittet opp av oppdyrking, veier og bebyggelse.Det samme gjelder i noen grad for Lauvøya, menher er det også mulig å bruke heiene som refe-ranseområde i en kjede av overvåkingssteder,dessuten for studium av naturlig gjengroing avkystlynghei.

Typisk/representativt område. Her stiller lokalitet-ene omtrent likt, idet alle har vegetasjonstyperog flora som en kan forvente ut fra de klimatiskeog geologiske forholdene som preger denne del avkysten. Akset vurderes som minst typisk/represen-tativ ettersom en her har innslag av rikere vege-tasjonstyper og kravfulle arter, riktignok vegeta-sjonstyper og arter som kan forventes når en påkysten får litt rikere forhold.

Sjeldenhet. På Tjeldbergodden er det ikke regi-strert elementer i vegetasjon og • flora som pånoe vis kan sies å være sjeldne. Slike verdierer også svakt representert på Grisvågøya ogRøstøya, men for den første kan en anføre fore-komsten av sjøsivaks (Scirpus lacustris), forRøstøya uvanlig fint utviklet epifyttvegetasjonav lav på løvtrær. Røstøya er den minst kulturpå-virkede av de skogkledde øyene på kysten avMidt-Norge (Angell-Petersen i trykk).

Storvik har et havstrand-kompleks som er vurdertsom verneverdig (Holten, Frisvoll & Aune 1986)og dessuten en art som er sjelden i regionen -skogfredløs (Lysimachia nemorum).

Lauvøya kan skilte med innslag av rikmyr, dessut-en den sjeldne arten toppstarr (Carex paniculata).

Akset har det største innslaget av vegetasjons-typer og arter som kan betegnes som forholds-vis sjeldne i regionen: kalkrik, vekselfuktig eng,rik fukteng, intermediær myr, rikmyr, langskudd-elveeng (særlig godt utviklet), rike strandberg.

Klarhet, størrelse. Her skiller Røstøya seg utved å være homogen i fordeling av vegetas jons-typer og med klar arrondering. Øya er stor noktil å demonstrere et skogs- og myrlandskap somer karakteristisk for kysten av Midt-Norge.

Feltet på Grisvågøya har en størrelse og arron-dering som gjør at det lett kunne avgrenses somf.eks. referanse- eller forsøksfelt. Det sammekan en anføre for Tjeldbergodden.

Terrenget på Lauvøya er åpent og oversiktligog relativt store, sammenhengende heiområdergjør øya til et fint eksempel på kystseksjonensnatur. Den er instruktiv mht. sammenhengen mel-lom heityper og eksposisjon og jorddybde/drener-ing. Størrelsen på arealene, og det at gjengroing-en er kommet såvidt kort, gjør at øya kunne havært aktuell i forbindelse med en verneplan forkystlynghei (prosjekt som pågår i NINA).

Storvik og Akset er splittet opp av innmark, veierog bebyggelse. Akset er uklart avgrenset mot til-grensende arealer.

Diversitet/mangfold i arter og vegetasjonstyper.Dette kriteriet avhenger av geologiske (berggrunnog løsmasser) og geomorfologiske (topografiske)forhold, men også av bl.a. kulturpåvirkning. Foreksempel gir et geologisk og topografisk ensartetområde som Tjeldbergodden liten naturlig diversi-tet, med relativt få vegetasjonstyper og arter.Kulturpåvirkning bidrar ofte til økt diversitet,bl.a. ved å skape nye (ikke naturlige) vegetasjons-typer, f.eks. enger, og ved at det dannes over-gangssoner mellom dyrket mark og mer og mindrenaturlig vegetasjon. Lett beite gir ofte artsrikereskogssamfunn enn det en finner i ubeitet skogosv.

Vurderingen på punktet diversitet/mangfold støtterseg på antall vegetasjonstyper og arter som erregistrert på hver av lokalitetene. Lokaliteteneer sammenlignbare i størrelse (avhengige av Stat-oils tomtebehov), og mht. til detaljeringsgradeni undersøkelsene. En summarisk oversikt over ve-getas jonstyper og arter er gitt i tabell 4. Detfremgår av tabellen at det er de tre lokalitetenesom er sterkest kulturpåvirket som har høyestartsantall, to av dem har også størt antall vegeta-sjonstyper. Det er altså ikke nødvendigvis delokalitetene som er minst kulturpåvirket som harstørst diversitet/mangfold, slik en ofte kan fåinntrykk av i naturverndebatter ("uberørt naturer artsrikest").

Grisvågøya er lite kulturpåvirket og er relativtartsfattig, men har et høyt antall vegetas jons-typer - noe som særlig vannvegetasjonen bidrartil.

44Norsk institutt for natauforskning (NINA) 2010 httpO'www.nina.no


Klassisk område/forekomst. Ingen av områdenehar for lengere tid vært gjenstand for botan-iske undersøkelser.

Nøkkelområde. Med den kunnskap vi har i dag, eringen av områdene av avgjørende betydning forvitenskapelig dokumentasjon, tolkning eller disku-sjon.

Tilstand, graden av uberorthet. Lokalitetenes "til-stand" sett under ett er vurdert ut fra innslagetav dyrket mark, bebyggelse, veier, kraftliner, be-plantninger o.l. større inngrep og installasjoner.Vegetasjonstypene er vurdert ut fra påvirkningersom hugst, drenering, torvtekt, beite og gjengro-ing (det siste for heivegetasjon).

Storvik, Akset og Lauvøya har mange og storeinngrep; alle har bl.a. en del dyrket mark og vei-er. Det er imidlertid verdifullt at havstrandkom-plekset i Storvik har unngått ødeleggelse (lokali-teten gis derfor middels verdi). Lauvøya er et kul-turlandskap (dvs, at vegetasjonen på øya er kul-turbetinget), men heiene er som sådanne moderatpåvirket av inngrep. Det gjelder særlig øyas nord-ligste del.

Tjeldbergodden er relativt nylig berørt av grøftingav myr, dels også av tilplanting. Her finnes dess-uten dyrket mark og spor av torvtekt. Likevel kanTjeldbergodden karakteriseressom moderat kultur-påvirket.

Minst berørt av ulike typer inngrep og aktiviteter Grisvågøya og Røstøya. Trass i litt dyrketmark både nord og sør for feltet på Grisvågøya,og enkelte andre inngrep (se under 2), vurderervi området som uvanlig lite påvirket til å liggei kystseksjonen. Det samme gjelder Røstøya.

Forskningsverdi. Et områdes verdi som forsknings-objekt er selvsagt avhengig av formålet med forsk-ningsaktiviteten. Hittil er det innen det offent-lige naturvernet lagt særlig vekt på områders ogforekomsters egnethet som 1) representative om-råder for en natur-eller vegetasjonsregion, 2)egnethet som type- og referanseområde, 3) gene-rell tilstand (graden av kulturpåvirkning). I dag,stilt overfor problemer med langtransporterte for-urensninger og andre vanskelig kontrollerbare på-virkninger på miljøet, er det av betydning at vihar tilgang på mest mulig "uberørte"naturområdersom kan bruke'sav forskningen i overvåkings-ellerforsøkssammenheng. Lokalitetene kan være aktu-elle for følgende vegetasjonstyper:

Storvik: havstrand. Dessuten velegnet for vissetyper botanisk- økologiske studier (se underlokalitetsbeskrivelsen).Grisvågøyæ furuskog, myr og hei.Røstøyæ furuskog og myr.Lauvøya: myr og hei, suksesjonsstudier.

Inngrepene i myrene på Tjeldbergodden, og detsterke innslaget av kulturmark på Akset gjørdisse lokalitetene lite aktuelle som forsknings-felter (utenom ved helt spesielle problemstilling-er).

Samlet vurderingav lokalitetene. Vår vurdering avlokalitetenes botaniske kvaliteter, basert på denevnte kriteriene, er summert i tabell 5. Summenemå ikke tolkes som absolutte verdier; de erselvfølgelig bare holdepunkter for en rangeringav lokalitetenes som botaniske objekter. Lokali-tetene kan etter vår mening rangeres i tre grup-per:

1 Storvik og Røstøya Vesentlige verneverdierblir berørt; utbygging bør unngås.

2 Grisvågøya og Lauvøya - Lokalitetene har land-skapsmessige og botaniske kvaliteter, men spesi-elle verneverdier er ikke påvist; utbygging kanskje ut fra et botanisk synspunkt.

3 Tjeldbergodden og Akset - Inngrep gir disselavere botanisk verdi enn de øvrige lokalitetene;utbygging kan skje ut fra et botanisk synspunkt.

Storvik og Røstøya har, på hver sin måte, botan-iske verdier som gjør at vi fraråder at disse loka-litetene blir bygd ut. Her vil vesentlige botaniskeverdier gå tapt; på Storvik særlig havstrandvege-tasjon, på Røstøya et lite berørt myrog skogsom-råde som er typisk og representativt og sjeldentfor kystseksjonen i Midt-Norge. Begge lokaliteteneer foreslått vernet i henhold til naturvernloven(Holten et al. 1986, Angell-Petersen i trykk).Røstøyas naturverdier er understreket ved atStaten har kjøpt øya og lagt den ut som frilufts-område under Direktoratet for naturforvaltningsoppsyn. Vi mener det er prinsippielt betenkeligå undergrave offentlige friarealers status vedå overgi dem til den aktivitet som måtte ønskeå legge beslag på arealene.

Grisvågøya og Lauvøya står i en mellomstilling;begge lokaliteter har verdi som lavproduktivehei- og myrområder, som hver på sin måte er litepåvirket av inngrep. Begge er typiske og repre-sentative for naturen i kystseksjonen, og begge

4 5

Tabell 5 Vurdering av de aktuelle ilandføringsstedene ut fra botaniskeverdikriterier. - Evaluation of alternative sites from botanical criteria.

Lokaliteter. - Sites. S: Storvik, Fræna. G: Grisvågøya, Aure. T: Tjeld-bergodden, Aure. R: Røstøya, Hemne. A: Akset, Hitra. L: Lauvøya, Vikna.

Verdiskala. 1: Liten verdi. 2: Middels verdi. 3: Stor verdi.Scale of evaluation. 1: Low value. 2: Medium value. 3: High value.

S GT R ALProduktivitet, produksjonsgrunnlag 2 1 2 2 2 1Referanseområde 3 3 1 3 1 2Typisk/representativt område 3 3 2 3 1 2Sjeldenhet 2 1 1 1 3 2Klarhet, størrelse 2 2 2 3 1 2Diversitet/mangfold i arter og veg.typer 2 1 1 1 2 2Klassisk område/forekomst 1 1 1 1 1 1Nøkkelområde 1 1 1 1 1 1Tilstand, grad av uberørthet 2 3 2 3 1 2Forskningsverdi 3 2 1 3 1 2Sum 21 18 14 21 14 17

Tabell 4 Lokalitetenes diversitet/mangfold uttrykt gjennom antall vege-tasjonstyper (jf. tabell 1) og arter (tabell 2) som ble registrert underbefaringen. - Natural diversity of the sites expressed as the numberof vegetation types (cf. Table 1) and species (Table 2) noted duringthe inventory. -

Lokaliteter. Sites. S: Storvik, Fræna. G: Grisvågøya, Aure. T: Tjeld-' bergodden, Aure. R: Rostøya, Hemne. A: Akset, Hitra. L: Lauvøya, Vikna.

Grad av kulturpåvirkning 1: Liten, 2: Middels. 3: Stor.Degree of human impact. 1: Small. 2: Medium. 3: Large.

Lokalitet Site S

GT R

AL

Antall vegetasjonstyper 33 29 22 22 34 24No. of vegetation types

Antall arter 199 168 161 162 197 243No. of species

Grad av kulturpåvirkning 3 1 2 1 3 3Degree of human impact

46Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 httpee'veww.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NC)-7485TRC/NDHEIMfor reproduksjon av tabefier, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

4 Videre undersøkelserkunne være egnet som ledd i miljøovervåkingspro-grammer. Vi kan imidlertid ikke se at vesentligelementer ved kystseksjonens natur ville gå. taptdersom valget falt på en av disse lokalitetene.

Tjeldbergodden og Akset oppfatter vi, slik disselokalitetene nå er utformet og påvirket av kul-turinngrep, som de lokalitetene der det ut frabotanisk syn vil skje minst skade ved utbygging.Det er dog ikke avklart i hvilken grad utbygging-en vil virke inn på Bakliåsmyrane, som er fore-slått vernet i henhold til naturvernloven (Fylkes-mannen i Møre og Romsdal 1988). Forutsatt at detblir klarlagt at myrene ikke blir påvirket, menervi at utbygging kan skje på.Tjeldbergodden.

Vår vurdering av de tre lokalitetene i Møre ogRomsdal - Storvik, Grisvågøya og Tjeldbergod-den faller sammen med vurderingen til Miljø-vernavdelingen i fylket, uttrykt i brev av26.10.1988 til Miljøverndepartmenetet.

Vurdering av inngrep. Befaringen høsten 1988 harbare omfattet de områder som av Statoil er av-grenset som potensielle arealer for en gasstermi-nal. Planer for lokalisering av gassledning, kraft-ledninger, boligfelt og andre anlegg og installa-sjoner regner vi med blir gjenstand for nye natur-faglige vurderinger.

Miljøovervåking. Uansett hvilket sted som velgesfor Statoils terminal for ilandføring av gass, børutviklingen i vegetasjonen følges gjennom etmiljøovervåkingsprogram, jf. det arbeidsom utfør-es i tilknytning til gassterminalen Sullom Woepå Shetland. Alle de potensielle terminalområdeneligger i næringsfattige, lavproduktive vegetasjons-typer som forventes å kunne reagere raskt på en-dringer i miljøet, eller gasser fra terminalen vilinfluere på slike naturtyper utenfor terminalom-rådet.

Et langsiktig miljøovervåkingsprogram drevet iregi av Direktoratet for naturforvaltning (DN) (isamarbeid med Statens forurensningstilsyn) erunder planlegging. I et notat fra forskere vedNorsk institutt for naturforskning (NINA) av30.11.1988 til DN, skisseres et program med refe-ranseområder der følgende kriterier for område-valg settes opp: uberørthet, representativitet, be-skyttelse mot fremtidige inngrep, innhold av av-grenset avrenningsområde, upåvirket av lokalemiljøforstyrrelser. Prøvetakingen bør omfattefølgende elementer: vannprøver, jordprøver, vege-tasjonsovervåking, fugletakseringsfelt, reproduk-sjonsprosess og miljøgifter i fugl, smågnagerfangstog vannfauna. Notatet gir nærmere redegjørelserfor grunnlagsundersøkelser (geologi, vegetasjons-kartlegging), valg av prøver, indikatororganismerog programorganisering. Suppleringer til dissepunktene er under utarbeidelse fra botanisk hold.

Programmet søkes igangsatt i løpet av 1989.Naturreservatene Havmyran på Hitra og Grytdalen

Orkdal er foreslått inkludert i programmet pålengere sikt. Havmyran og Grytdalen har vegeta-sjonstyper som er sammenlignbare med de domi-nerende vegetasjonstypene på de seks lokalitetenevi har befart. Flere av de andre planlagte felteneomfatter også fattige myrer og furuskoger, menlenger inn i landet. Det forventes at NINA bliransvarlig for vesentlige deler av miljøovervåkingen

forbindelse med programmet.

Vi foreslår at den planlagte gassterminalen knyt-tes til dette overvåkingsprogrammet, og at detsatses på to prøvetakingfelter i forbindelse medterminalen:

4 7

1 Et felt plassert i det nærområde som forut-settes være mest utsatt for nedfall fra termi-nalen, avhengig av den fremherskende vindret-ningen.

2 Et felt plassert i tilsvarende natur/vegeta-sjonstyper, også i terminalens nærområde, menminst mulig påvirket av nedfall fra denne, somkontrollfelt til felt 1 og som felt som er sammen-lignbart med det planlagte miljøovervå.kingspro-grammets øvrige prøvefelter. Eventuelt kan Hav-myran eller Grytdalen benyttes.

Det er åpenbare fordeler med å knytte miljøover-våkingen i forbindelse med gassterminalen til etnasjonalt overvåkingsprogram:

Standardiserte metoder og dermed sammenlign-bare verdier/resultater.Mer rasjonell drift enn ved drift av étt enkeltfelt (stordriftsfordeler).Resultatene blir satt inn i en større (nasjonal)sammenheng.

5 Sammendrag

Den norske stats oljeselskap a.s (Statoil) har pektut 6 alternative lokaliseringer for terminal forilandføring av gass fra Haltenbanken. I oktoberforetok Norsk institutt for naturforskning (NINA)en botanisk befaring av områdene for vurderingav deres natur- og vegetasjonstyper, typenestruethet/sjeldenhet, områdenes verdi som refe-ranse- og typeområder, og eventuell verneverdi.

De potensielle terminalområdene er fordelt på detre fylkene i Midt-Norge: i Møre og RomsdalStorvik i Fræna (UTM LQ 97-99 64-66), Grisvåg-øya i Aure (MR 68-70 19-20) og Tjeldbergoddeni Aure (MR 82-85 30-31), i Sør-Trøndelag Røstøyai Hemne (MR 93-97 34-36) og Akset i Hitra (NR00-02 42-43), og Lauvøya i Vikna i Nord-Trønde-lag (PT 08-11 00-04).

Lokalitetene ligger i vegetasjonsregion "kystsek-sjonen" eller på overgangen mellom denne og "sør-boreal region." Store likheter i klima og berg-grunn, dels også i topografi, gir markerte likhets-trekk i flora og vegetasjon. De viktigste vegeta-sjonstypene er karakteristiske for kystseksjonen:ulike typer tørr og fuktig kystlynghei, ombrotrofmyr (nedbørsmyr)/fattigmyr og furuskog. Grisvåg-øya og Lauvøya har mye berg med meget tyntjorddekke. Hei- og myrområdene er lavproduktive,skogsområdene har lav til middels bonitet.

Kystlynghei er særlig viktig på Lauvøya, der heierpreger landskapet. Særlig tørrheiene er godt ut-viklet. Også Storvik har fine heier, men her erarealene nokså små og variasjonen i typer mindre.Grisvågøya har spesielt fine fuktheier med pors(Myrica gale) og pyttlav-hei.

Alle lokalitetene er myrrike. Mange av myrene,særlig på Storvik, Tjeldbergodden og Akset ergrøftet, andre er påvirket av torvtekt. Ombrotrofmyr/fattigmyr dominerer; bare Lauvøya har vik-tigere innslag av intermediær til rik myrvegeta-sjon, der den sjeldne arten toppstarr (Carex pani-culata) er funnet (nær sin europeiske nordgrense).Bakliåsmyrane på Tjeldbergodden er foreslått ver-net av Fylkesmannen i Møre og Romsdal; myreneligger tett opptil terminalområdet.

Den viktigste type furuskog er røsslyng-blokke-bærfuruskog, som forekommer både i. en typiskog en fuktig utforming. Bare Lauvøya manglerfuruskog. På noen av lokalitetene er det velut-viklet blåbærfuruskog og temmelig artsfattige be-stander av lavurtskog. Løvkratt og -skog er vik-tige enten i nordvendte skråninger (vesentlig

48(01,Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 httpee'veww.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NC)-7485 TRC/NDHEIM for reproduksjent av tabefier, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

6 Summarybjørkeskog i baklier) eller i sør- og sørøstvendtelier der det gjerne er innslag av osp (Populustremula) og hassel (Corylus avellana).

Furuskogene på flere av lokalitetene er lite ellermoderat preget av hugst og andre inngrep. SærligRøstøyas skogbestander er lite kulturpåvirket.

Lokalitetenes flora er nokså triviell og preget avmange vanlige, vidt utbredte arter (ubikvister),men inneholder en serie arter som er karakter-istisk for de næringsfattige delene av kystsek-sjonen. De artsfattigste lokalitetene er de somer minst påvirket av inngrep (Grisvågøya, Tjeld-bergodden og Røstøya). På Røstøya er det på løv-trær særlig fin vegetasjon av epifyttiske lav (lavsom vokser på trestammer og -grener).

Lokalitetenes verdi som botaniske objekter ervurdert ut fra kriterier som også er brukt i andresammenhenger, bl.a. for påvisning av verneverdieri vassdrag: produktivitet, egnethet som referanse-områder, typiskhet/representativitet (for kystsek-sjonen), forekomst av sjeldne arter og vegeta-sjonstyper, klarhet/størrelse, diversitet/mangfoldi arter og vegetasjonstyper, klassisk område,nøkkelområde, tilstand/graden av uberørthet ogforskningsverdi. For to av lokalitetene er dettidligere fremsatt verneforslag. I Storvik er detpåvist verneverdig havstrandvegetasjon; på Røst-øya er verneforslaget basert på furuskogen. Sam-menligning av lokalitetene og en vurdering av lo-kalitetene i forhold til vegetasjonsforholdeneellers i kystseksjonen i Midt-Norge, gir grunnlagfor en botanisk gruppering av lokalitetene.

Gruppe 1 består av Storvik og Røstøya som harbotaniske kvaliteter (verneverdier) som tilsier atutbygging av disse lokalitetene bør unngås.

Gruppe 2 omfatter Grisvågøya og Lauvøya, somogså har landskapsmessige/botaniske kvaliteter,men der det ikke er påvist klare verneverdier.I gruppe 3, som består av Tjeldbergodden ogAkset, har inngrep ført til sterk reduksjon avde botaniske kvalitetene. Utbygging på en avdisse 4 lokalitetene fører ikke til tap av vesent-lige botaniske elementer, elementer som ikke kangjenfinnes flere andre steder i kystseksjonen. Etforbehold må tas for Tjeldbergodden. Her vil ut-formingen av selve terminalområdet (situasjons-planen) være av avgjørende betydning for mulig-hetene for å bevare de tilgrensende Bakliåsmyr-ane.

The Norwegian State Oil Company Ltd. has selec-ted 6 alternative sites for bringing ashore gasfrom the Haltenbanken gas fields. In October1988 the Norwegian Institute for Nature Research(NINA) made a botanical inventory of the sitesin order to evaluate the vegetation types, whetherthe types are threatened or rare, the importanceof the sites as reference or type areas, and theirvalue as regards nature conservation.

The potential terminal areas are located at Stor-vik, Fræna municipality (UTM coordinates LQ97-99 64-66), and Grisvågøya (MR 68-70 19-20)and Tjeldbergodden (MR 82-85 30-31) Aure, allin Møre og Romsdal counties, Røstøya, Hemne(MR 93-97 34-36) and Akset, Hitra (NR 00-0242-43) in Sør-Trøndelag, and Lauvøya, Vikna (PT08-11 00-04) in Nord-Trøndelag.

The sites are situated in the vegetation regionknown as "the coastal section", or at the borderbetween that and the southern boreal region.Similar climate and bedrock, to a certain degreealso similarities in topography, lead to the floraand vegetation having many features in common.The most important vegetation types are charac-teristic for the coastal section: various types ofdry and moist coastal heath, ombrotrophic bog/poor mire, and pine forest. The islands of Gris-vågøya and Lauvøya have considerable areas ofbare rocks or rocks with very shallow soil. Theheaths and bogs/mires are very low in producti-vity; the'forests have low to medium productivity.

Coastal heath is particularly important on Lauvøyawhere heath is a prominent feature of the land-scape. Dry heaths are especially well developed.Storvik also has heaths, but they are small andless variable than on Lauvøya. Fine moist heathswith Myrica gale are found on Grisvågøya, aswell as heaths with the northern lichen Siphulaceratites.

All the sites are rich in bogs/mires. Many ofthe bogs/mires, especially at Storvik, Tjeldbergod-

•den and Akset, have been drained by means ofditches, in others peat has been cut. The domi-nant types are ombrotrophic bog/poor mires,intermediate to rich mires have been observedon Lauvøya. Here the regionally rare speciesCarex paniculata has been found (near the limitof its distribution in Europe). The nature conser-vation authorities in Møre og Romsdal have pro-posed a plan to protect the mire complex ofBakliåsmyrane on Tjeldbergodden, which liesclose to the potential terminal area.

49

The main forest type is a Calluna vulgaris-Vac-cinium myrtillus pine forest, of which two subtyp-es are found, one comparatively well-drained,and one moist type. Pine forest is lacking onlyon Lauvøya. Vaccinium myrtillus-rich pine forestsare found at some sites; even species-poor lowherb types in places. Deciduous woods or scrubsare important, mainly on north-facing slopes,or on sunny, south or southwest facing slopes.The latter may contain aspen (Populus tremula)or hazel (Corylus avellana).

In several sites the pine forests are only slightlyaffected by tree felling and other human impacts.

The flora of the six sites is rather ordinary,and comprises many common, widely distributedspecies (ubiquitous species), and a comparativelylarge number of species which are characteristicof the poor vegetation types in the coastal sec-tion. The sites less marked by human activity(Grisvågøya, Tjeldbergodden and Røstøya) havethe poorest flora (lowest number of species).On Røstøya the epiphytic lichen vegetation isespecially well developed.

The botanical "value"of the sites has been evalu-ated on the basis of a set of criteria also usedin connection with protection plans for water-courses: productivity, suitability as a referencearea, whether the site can be considered typicalor representative for the region (in this case thecoastal section in Central Norway), the occurrenceof rare species and vegetation types, size, diver-sity of species and vegetation types, "classicarea", "key area", the amount of human impact,and the value of the site for research. Protec-tion plans have been proposed for Storvik (saltrnarshes)and Røstøya (pine forest). A comparisonof the sites, also taking into consideration ourgeneral knowledge of the coastal section, leadsto a grouping of the sites:

Group 1 comprises Storvik and Rostøya. Theirbotanical qualities (preservation value) are suchthat these sites should not be developed as gasterminals.

Group 2, comprising Grisvågøya and Lauvøya,also has some botanical qualities, but nothingclearly deserving conservation has been foundat these localities. The sites forming group 3,Tjeldbergodden and Akset, are, in different ways,so strongly affected by human activities thattheir botanical value has been greatly reduced.

Development of these four sites will not leadto loss of important botanical elements, elementswhich cannot be found at other sites in thecoastal section. We make reservations concerningTjeldbergodden, where the layout plan for theterminal area will decide whether the neighbour-ing bog/mire complex of Bakliåsmyran can bepreserved.

50

7 Litteratur

Angell-Petersen, I. I trykk. Inventering av verne-verdig barskogi Sør-Trøndelag. - Økoforsk Rapp.1988,8.

Aune, E.I. 1976. Botaniske undersøkjingar i sam-band med generalplanarbeidet i Hemne kom-mune, Sør-Trøndelag. - K. norske Vidensk.Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1976,1: 1-76.

Askvik, H. & Rokoengen, K. 1985. Geologisk kartover Norge, berggrunnskart Kristiansund,M 1:250.000. - Norges geol. Unders.

Dahl, E., Elven, R., Moen, A. & Skogen, A. 1986.Vegetasjonsregionkartover Norge M 1:1.500.000.Nasjonalatlas for Norge. - Statens kartverk.

Fremstad, E. & Elven, R. 1987. Enheter for vege-tasjonskartlegging i Norge. - Økoforsk Utred.1987,1. Flere pag.

Frisvoll, A.A., Elvebakk, A., Flatberg, K.I., Hal-vorsen, R. & Skogen, A. 1984. Norske navn påmoser. - Polarflokken 8,1: 1-59.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1988. Utkast tilverneplan for myr. - 143 s.

Hernes, I. 1956. Geologisk oversikt over Molde-Kristiansundområdet. - K. norske Vidensk.Selsk. Skr. 1955,5: 1-17, kart.

Holten, J.L & Iversen, S.T. 1983. Botaniske under-søkelser i Vikna og Nærøy kommuner, Nord-Trøndelag fylke i forbindelse med planer omilandføring av våtgass fra Haltenbanken.Univ. Trondehim, DKNVSM, Bot. avd. 14+19 s.Upubl.

Holten, J.I., Frisvoll, A.A. & Aune, E.I. 1986.Havstrand i Møre og Romsdal. Lokalitetsbe-skrivelser. - Økoforsk Rapp. 1986,3B: 1-184.

Jorddirektoratet 1967a. Oversiktskart produksjons-grunnlaget for landbruket Trøndelag søndredel, 1:25 000.

Jorddirektoratet 1967b. Oversiktskart produksjons-grunnlaget for landbruket Trøndelag nordredel, 1:250 000.

Jorddirektoratet 1972. Oversiktskart produksjons-grunnlaget for landbruket Møre og Romsdal1:250 000.

Kristiansen, J.N. 1974. Strandengundersøkelser iMøre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag ogNordland. Foreløpig rapport i forbindelse medMiljøverndepartementets landsplan for verne-verdige naturområder og forekomster. UnivTrondheim, DKNVSM. 67 s. Upubl.

Kristiansen, J.N. 1988. Havstrand i Trøndelag.Lokalitetsbeskrivelser og verneforslag. Øko-forsk Rapp. 1988,7B.

Krog, H., Østhagen, H. & Tønsberg, T. 1980. Lav-flora. Norske busk- og bladlav. Oslo, Univ.forl. 312 s.

Lid, J. 1985. Norsk, svensk, finsk flora. Ny utg.Oslo, Det norske samlaget. 837 s.

Moen, A. 1984. Myrundersøkelser i Møre og Roms-dal i forbindelse med den norske myrreser-vatplanen. K. norske Vidensk. Selsk. Mus.Rapp. Bot. Ser. 1984,5: 1-85.

Naturfaglige verdier og vassdragsvern 1983. -Norges off. Utred. (NOU) 1983,42: 1-376.

Ramberg, H. U.å. Geological map of the CentralCaledonides, Trøndelag, Norway. Trondheim.

Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. & Roberts, D.1984. Berggrunnskart over Norge. M. 1:1 mill.

Norges geol. Unders./Nasjonalatlas for Norge.Sollid, J.L. & Sørbel, L. 1985. Beskrivelse til Nord-

Trøndelag fylke kvartærgeologiskkart 1:25 000.Miljøverndep. Rapp. T-611: 1-42+kart.

5 1.

nina · ikke til tap av vesentlige elementer ved kystna-turen. det samme gjelder gruppe 3:...

Documents