1

Hjemmeskole opplevelsen i Tysvær kommune under korona

krisen: hva kan læres?

Dr Sara Bubb & Mari-Ana Jones

Sara Bubb Associates

2

Innhold

Sammendrag ................................................................................................................................................................................................................ 3

Innledning .................................................................................................................................................................................................................... 8

Funn ........................................................................................................................................................................................................................... 10

1. Det beste med hjemmeskole/det vanskeligste med hjemmeskole ............................................................................................................... 10

2. Læring ............................................................................................................................................................................................................. 14

3. IKT ................................................................................................................................................................................................................... 19

4. Kreative oppgaver ........................................................................................................................................................................................... 21

5. Tilbakemelding ................................................................................................................................................................................................ 25

6. Selvstendighet og medvirkning ....................................................................................................................................................................... 28

7. Hjelp fra voksne hjemme ................................................................................................................................................................................ 32

8. Lærere-foreldre forhold .................................................................................................................................................................................. 35

9. Hva kan skolene ta med seg fra opplevelsen av hjemmeskole? .................................................................................................................... 36

Konklusjoner .............................................................................................................................................................................................................. 48

3

Sammendrag

Formålet med forskningen er å forstå hvordan elever, lærere og foreldre har opplevd hjemmeskole i Tysvær kommune mens skolene har vært

stengt. Resultatene skal hjelpe oss å vite hva som kan læres av denne unike situasjonen, for å drive videre skoleutvikling og støtte elevenes

læring.

Undersøkelsene var bestilt og godkjent av skolesjefen i Tysvær kommune, Eli Karin Krokedal. Dr Sara Bubb, professor på University College

London er ansvarlig for undersøkelsene, sammen med Mari-Ana Jones, stipendiat i utdanningsvitenskap på NTNU.

De anonyme undersøkelsene var tilgjengelige for elever på 1.-10. trinn, foreldre og lærere fra 22. april i 10 dager, etter cirka 1 måned med

hjemmeskole. Responsen på undersøkelsen var fantastisk, nesten 2000 (1995) besvarte. Dette viser at lærere, elever og foreldre i Tysværskolen

er engasjerte og vil medvirke.

Undersøkelser Antall respondenter Svarprosent

Lærerne 151 76%

Foreldrene 779 (1048 elever) 61%

Elever Trinn 1-4 320 49%

Elever Trinn 5-10 745 69%

Total 1995

4

Funn

Tysværskolen hadde allerede etablert et veldig godt utgangspunkt for digital læring før perioden med hjemmeskole. Elevene og lærerne har 1:1

digitale løsninger, og lærerne har fått mye opplæring og støtte i bruk av digitale ressurser. Både lærerne og elevene forbedret sin digitale

kompetanse i løpet av hjemmeskolen. 80% av lærene, 88% av elever på 1.-4. trinn og 77% av elever på 5.-10. trinn rapporterte at de hadde blitt

flinkere til å bruke digitale verktøy. De som svarte nei, sa at de kunne veldig mye fra før. En lærer sa «vi var godt i gang med det før korona, men

bruker det selvfølgelig enda mer nå». Elevene sa «eg har blitt flinkere til å bruke forskjellige apper og nettsider, som f. eks Onenote og

mattemestern» og «eg har blitt så mykje bedre til å skrive fort». 81% av foreldrene var enige at barna hadde utviklet sine digitale ferdigheter.

En forelder sa «de er blitt flinkere til å lage dokumenter, lagre dem i mapper, og laste dem opp som vedlegg til mail eller annet innleveringssted.

De har også lært å bruke kommunikasjonsverktøy som Teams».

Lærere i Tysværskolen grep sjansen til å designe kreative undervisningsopplegg. Omtrent 70% av alle respondenter rapporterte kreative og

spennende oppgaver på hjemmeskolen. En lærer sa «hjemmeskole har gitt oss en perfekt mulighet til mer praktisk matematikk med måling og

veiing». En annen lærer fortalte at elever «skulle måle opp ca. hvor stort et langhus fra bronsealderen var (ca. 7 x 20 meter), og merke av ildstedet

i midten». Foreldrene skrøt av lærerne, en hadde satt pris på «oppgaver som kombinerte praktiske oppgaver med teori»; det var også flere som

sa at deres barn fikk kreative aktiviteter på skolen. Elever likte veldig praktiske matematikkoppgaver, prosjekter hvor de kunne fordype seg i et

tema og kunstaktiviteter ute i naturen.

Elevene var ivrige å komme tilbake på skolen. De aller fleste (mer enn 70%) sa at det verste med hjemmeskolen var å være borte fra vennene

sine, og over halvparten (50%) av de yngste elever savnet også læreren sin. Samtidig hadde de mye å si om hva som hadde vært bra med å være

hjemme, og hva skolene kan ta med seg videre fra hjemmeskolen. Mer enn 60% av elever i 5.-10. trinn likte å organisere egen dagsrytme; en

5

elev forklarte muligheten «å ta faga meir eller mindre i den rekkefølga som passar meg best». 63% av elevene i 5.-10. sa at de opplevde mer

medvirkning på hjemmeskole. Forklaringene fra elevene inkluderte mer valg i arbeidsmåter og rekkefølger av oppgaver, for eksempel «jeg har

fått bestemt når jeg vil gjøre skolearbeidet». De rapporterte økt medvirkning i hvordan de organiserte sin læring og måtene de løste oppgaver.

En elev sa «vi har fått bestemt en del ting når det gjelder hva vi jobber med og hvordan i ulike fag». Mer enn 70% av elever svarte at de hadde

blitt mer selvstendige på hjemmeskole. En elev sa «jeg mener at skolene må ta med seg videre at vi må prøve oss litt fram selv når det gjelder

oppgaver og sånn». En annen elev sa at hjemmeskoleopplevelsen viste «at vi kunne prøve å gjøre nye ting litt oftere». Foreldre rapporterte

positive erfaringer med selvstendige barn, 63% opplevde at deres barn hadde blitt mer selvstendig. En forelder sa at det «kan oppleves som

han/hun opplever mer mestring og har fått mer tro på seg selv». En annen forklarte at det «øker nok både selvfølelse og ansvarsfølelsen hos

barna at de selv må ta aktivt del i egen læring, og at de blir vist tilliten med å jobbe slik på egen hånd». 64% av lærere var enige at elever hadde

blitt mer selvstendige, en lærer sa at «elevene prøver litt mer selv før de spør om hjelp». Litt over halvparten av elevene og en tredjedel av

foreldre var enige at mye nytt var lært på hjemmeskole, og ikke bare digitale ferdigheter. En elev sa at «eg har lært å male og lager god mat»,

en annen rapporterte at «det er lettere å følge med nå du styrer hastighet og tid selv».

To tredjedeler (68%) av foreldrene sier i undersøkelsen at de har fått mer innsikt i barnets læring i perioden med hjemmeskole og at de som

resultat av fjernundervisningen nå føler seg bedre i stand til å hjelpe sitt barn med skolearbeidet. En foreldre var fornøyd med at «i tiden med

hjemmeskole har vi fått god info om oppgavene til barnet. Fortsette med det!», en annen etterspurte «hjemmeoppgaver som krever at vi

foreldre kobler oss på». En lærer sa at de ønsket at skolen skal fortsette med «å legge til rette for og forventer at foreldre engasjerer seg mer i

skolens hverdag», og så for seg hvordan digitale plattformer kan være støttende i det arbeidet.

6

Elever, foreldre og lærere ble inspirerte av hvordan digitale løsninger kan lette hverdagen på vanlig skole. Videomøter, digitale ukeplaner og

innleveringer ble nevnt, samt mulighetene for elever som ikke kan møte på skolen til å få digitale undervisningsopplegg. En elev sa «her er det

faktisk muligheter for å være syk/ bortreist og allikevel få med seg undervisning. Så det håper jeg skolene er åpne for i fremtiden». Bruk av

digitale verktøy bidro til mer nyttige tilbakemeldinger; to tredjedeler av elever rapporterte at tilbakemelding hadde hjulpet mer enn vanlig, noe

som ble bekreftet av foreldre. En elev sa «Siden både vi og lærerne har fått mye mer tid, har de hatt mer tid til å skrive mer detaljerte

tilbakemeldinger som hjelper oss», en annen forklarte «lærerne får se hvor gode alle elevene er, og ikke bare de som alltid rekker opp hånden i

timene». Flere respondenter skrev om hvordan skoler kan øke mengden av praktiske og kreative oppgaver, også i lekser. Både foreldre og elever

så for seg lekser som kombinerer teori og praksis, og som utfordrer elever å bruke mer tid ute. Lærere fikk prøve ut nye undervisningsmetoder

og samarbeidsmåter, en lærer forklarte «vi har jobbet mer på tvers av fagene, noe som skolen bør fortsette med sett i lys av fagfornyingen».

Anbefalinger

I undervisning:

Videreutvikling av digital kompetanse blant lærere og elever.

Planlegging av mer kreative og praktiske oppgaver i alle fag og på tvers av fag.

Bevisst bruk av utforskende undervisningsmetoder og oppgaver

Bruk av naturen og uteområder i undervisning og i lekser.

Fleksibilitet og medvirkning for elever i arbeidsmåter, arbeidstempo og rekkefølge av oppgaver

Bruk av digitale verktøy for å øke mengde og frekvensen av tilbakemelding til alle elever.

Bruk av digitale verktøy for differensiering og inkludering og for å fremme læring for alle

7

Fokus på ro i læringsmiljøet slik at alle elever får jobbe uten forstyrrelser fra medelever. Fleksible løsninger i klasserom og ved bruk av

digitale verktøy slik at elever i samme klassen kan jobbe i grupper eller for seg selv.

Revurdering av lekser ift oppgaver, mengde og måter som foreldre kan involveres.

Bruk av digitale verktøy i tilrettelegging for sårbare elever og elever som ikke kan komme på skolen

I skolens organisasjon:

Bruk av digitale verktøy i møter både internt på skolen og eksternt med andre instanser

Bruk av digitale verktøy for å støtte kommunikasjon, samarbeid og samhandling på tvers av fag og trinn

Skole-hjem samarbeid:

Bruk av digitale verktøy for å gi innsikt i elevers læring

Bruk av digitale verktøy i foreldremøter og samtaler

Muligheter for foreldre å være mer involverte i elevers læring

8

Innledning

Formålet med forskningen er å forstå hvordan elever, lærere og foreldre har opplevd hjemmeskole i Tysvær kommune mens skolene har vært

stengt. Resultatene skal hjelpe oss å vite hva som kan læres av denne unike situasjonen, for å drive videre skoleutvikling og støtte elevenes

læring.

Undersøkelsene var bestilt og godkjent av skolesjefen i Tysvær kommune, Eli Karin Krokedal. Dr Sara Bubb, professor på University College

London er ansvarlig for undersøkelsene, sammen med Mari-Ana Jones, stipendiat i utdanningsvitenskap på NTNU.

De anonyme undersøkelsene var tilgjengelige for elever på 1.-10. trinn, foreldre og lærere fra 22. april i 10 dager, etter cirka 1 måned med

hjemmeskole. Responsen på undersøkelsen var fantastisk, nesten 2000 (1995) besvarte. Dette viser at lærere, elever og foreldre i Tysværskolen

er engasjerte og vil medvirke.

Undersøkelser Antall Respondenter Svarprosent

Lærerne 151 76%

Foreldrene 779 (1048 elever) 61%

Elever Trinn 1-4 320 49%

Elever Trinn 5-10 745 69%

Total 1995

9

Det er mye å være stolt over. I løpet av en kort tid ble skolene omgjort til digitale læringsarenaer. Det grundige arbeidet med innføring av digitale

verktøy og opplæring som Tysvær kommune hadde gjort før koronasituasjonen var avgjørende for suksessen av hjemmeskole. Både elever og

foreldre skrøt av læreres innsats, både i forhold til kreative oppgaver og kontakt med elever. Til tross for gode opplevelser og tilrettelegging,

rapporterte elever at de savnet sin skole, sine lærere og medelever. Tydeligvis betyr Tysværskolen veldig mye for mange.

Det er også mye som kan tas med videre av lærdom og erfaringer. Hvordan skoler kan bygge videre på økt digital kompetanse, hvordan hjem-

skole arbeid kan raffineres og hvordan lekser kan forandres er alle aktuelle betraktninger. Mange elever i Tysvær rapporterte positive erfaringer

med fleksible skoledager hvor de organiserte egne dagsplaner, jobbet etter eget tempo og opplevde selvstendighet og medvirkning. Hvordan

skoler kan utvikle og viderefører disse tilbakemeldingene blir svært relevant i ettertid av korona.

Skolestenging var påkrevd av myndighetene og skoler, lærere og familier måtte venne seg til en ny, ukjent hverdag. Ettertiden er kanskje enda

mer ukjent. Skoler er nødt til å håndtere ikke bare nye smittevernregler, men også nye forventninger.

Denne rapporten er en gjennomgang av resultatene fra undersøkelsene. Tallene er presentert og analysert, støttet av et utvalg kommentarer

fra respondentene.

10

Funn

1. Det beste med hjemmeskole/det vanskeligste med hjemmeskole

Diagrammene viser at elever på alle trinn rapporterer at det beste med hjemmeskole var å være hjemme og å organisere egen dagsrytme. Få

elever, spesielt blant de yngste, sa at de var fornøyde med å være borte fra lærere og medelever.

Barna rapporterer at de opplever mer arbeidsro hjemme og at det er bra å få mer tid med familien. Færre regler, fleksible og mer avslappende

skoledager har vært positivt for mange; det er flere som nevnte mindre stress hjemme og gleden av å stå opp senere, spise god mat og være

ute. Friheten til å velge når og hvordan de jobber med oppgaver har også vært viktige for flere elever.

11

Kommentarer fra elever:

Du kan spise is mens du gjør lekser eller høre på musikk. (Elev)

At vi kan sitte hvor vi vil.

I friminuttene kan du gjøre ting du har hjemme for eksempel hoppe på trampolinen. (Elev)

Jeg synes at vi på en måte er mye mer fri enn det vi er på skolen, for nå kan jeg fks gå på do når eg vil, jeg kan spise når eg vil, jeg kan rett

og slett bare gjør det jeg vil, men jeg må gjør skole arbeid og da, og det gjør eg. (Elev)

Jeg syns hjemmeskolen er veldig mye bedre enn vanlig skole, fordi du går med din egen fart og trenger ikke å vente på at alle i klassen er

ferdig så dere kan gå videre. (Elev)

Godt å kunne jobbe i mitt eget tempo og ikke måtte sammenligne meg selv med de andre. (Elev)

Ta faga meir eller mindre i den rekkefølga som passar meg best. (Elev)

Ikke ha så mye bråk når jeg gjør skolearbeid som i klasserommet. (Elev)

Jeg får mye bedre og raskere hjelp av mamma. Hun er flinkere til å forklare. Det er lettere å konsentrere seg når det ikke er andre barn

her.

Mindre skole, ikke lekser, mye mindre stress. (Elev)

Å gjøre ganske mye arbeid, uten å bruke 6-7 timer av dagen. (Elev)

Arbeidet mitt har vært mer effektivt. (Elev)

Utfordre egen læring. (Elev)

12

Tre fjerdedeler av elevene rapporterer at det vanskeligste med hjemmeskole var å være borte fra medelever. Halvparten av elevene i 1.-4. sa at

de savnet sine lærere.

Elevene rapporterer at de har savnet skolen; venner, lærere og rutiner. Noen sier at det har vært vanskelig å ha foreldrene som lærere, andre

sier at det verste var å sitte alene uten hjelp fra voksne. Mens noen barn opplevde mer ro hjemme, har andre klaget på småsøsken som bråker

og flere sa at det var kjedelig å være hjemme. Mange har skrevet at de gleder seg til å komme tilbake på skolen.

13

Kommentarer fra elever:

Har savnet å være på skolen med venner og lærer. (Elev)

Å holde fokus på skole når småsøsknene kunne leke. (Elev)

Mamma som lærer. (Elev)

Har savnet å leke i basen. (Elev)

Å vere heime uten mamma eller pappa. (Elev)

Vanskeligere å lære nye ting. (Elev)

Vanskelig å få hjelp hvis du strever veldig. (Elev)

Jeg savner bestevennene mine, jeg jobber dårligere generelt hjemme enn skolen og får ikke snakket til lærerne i person. (Elev)

Jeg savner å se klassekamerater og kunne jobbe sammen ansikt til ansikt. (Elev)

Friminutt i lag med andre medelever. (Elev)

14

2. Læring

15

Diagrammene viser at et flertall av elever opplevde at de hadde lært mye nytt på hjemmeskole, 79% av elever i 1.-4. og 65% av elever i 5.-10.

Dette kan forklares på forskjellige måter. Elevene var motiverte og inspirerte av oppgaver, de opplevde arbeidsro og fleksibilitet og de fikk støtte

fra voksne hjemme.

Noen eksempler på hva de lærte var:

Blitt flinkere å lese både i norsk og engelsk (Elev)

Eg har lært og måle og lage god mat (Elev)

Blomster, insekter, blitt flinkere å lese (Elev)

34% av elever i 5.-10. og 21% elever i 1.-4. mente at de ikke hadde lært mye nytt. De som var uenige sa at oppgavene var enklere og repeterende,

eller for vanskelige. F.eks:

Ikkje sånn veldig mykje, men om nye apper og forskjellige ting. Litt lærer eg jo, men nå er skuledagane så korte! (Elev)

Når vi har hjemmeskole så er det mange videoer vi må se på, og da føles det litt mer som pugging i forhold til læring, siden det føles ut

som at vi bare må lære en hau med informasjon på en gang i motsetning til hvis en lærer skulle presentert det forran klassen. (Elev)

Mye repetisjon og trening på ting jeg kan. (Elev)

Rundt halvparten av elever (5.-10.) opplevde at mer skolearbeid ble gjort hjemme. Forklaringen var at det var mer arbeidsro hjemme og elevene

jobbet i sitt eget tempo uten forstyrrelser fra andre. I tillegg fikk elevene hjelp fra foreldre. F.eks:

16

Jeg har lært mer matte og du lærer mer når du er alene og må klare det selv men ikke alltid (Elev)

Jeg har faktisk lært litt nytt for her er det stille, mens i klasserommet er det mye bråk (Elev)

Det er lettere og følge med nå du styrer hastighet og tid selv (Elev)

ELSKER DET!!!!!!!!!!!!! får jeg kan ta det i mitt eget tempo (Elev)

17

18

De voksne var litt mer forsiktige om læring på hjemmeskolen. 40% av foreldre mente at barna hadde bedre læringsutbytte hjemme. De forklarte:

Jeg er uenig i den påstanden grunnet at mitt barn har kun 4 timer effektiv skole i løpet av en dag. Ser at det kan være utfordrende å

differensiere barna/ungdommen som kan resultere i mindre utfordrende skoleoppgaver for de sterke elevene. (Forelder)

De har streve mye mer enn på vanlig skole. Oppgavene har føltes uoverkommelige for dem (Forelder)

Syntes det har vært altfor lite oppgaver. Mitt barn blir fort ferdig, også med ekstra oppgavene. (Forelder)

33% av lærerne mente elever hadde bedre læringsutbytte hjemme. De var mer tilbakeholdne om læringsutbyttet på grunn av varierende grader

av foreldrestøtte, f.eks:

Mange av de svake har foreldre som skriver for dem. De sterke elevene leverer dårligere produkt nå (lærer).

19

3. IKT

20

Tysværskolene hadde allerede etablert et veldig godt utgangspunkt for digital læring før hjemmeskole-perioden. Elevene og lærerne hadde 1:1

digitale løsninger, og lærerne hadde fått mye opplæring og støtte i bruk av digitale ressurser.

Undersøkelsen tyder på at både lærerne og elevene forbedret sin digitale kompetanse under hjemmeskole-perioden. 80% av lærene, 88% av

elever på 1.-4. trinn og 77% av elever på 5.-10. trinn rapporterte at de hadde blitt flinkere til å bruke digitale verktøy. De som svarte nei, sa at de

kunne veldig mye fra før. En lærer sa «var godt i gang med det før korona, men bruker det selvfølgelig enda mer nå». Elevene sa «eg har blitt

flinkere til å bruke forskjellige apper og nettsider, som f. eks Onenote og mattemestern» og «eg har blitt så mykje bedre til å skrive fort». 81%

av foreldrene var enige at barna hadde utviklet sine digitale ferdigheter. En forelder sa «de er blitt flinkere til å lage dokumenter, lagre dem i

mapper, og laste dem opp som vedlegg til mail eller annet innleveringssted. De har også lært å bruke kommunikasjonsverktøy som Teams».

Andre kommentarer var:

Eg har lært meg nye digitale program og tatt desse i bruk. Har hatt videomøter, delt skjem med elevane. (Lærer)

Måtte kaste oss rundt og ta i bruk Teams, noe som elevene hadde logget seg på første gang bare 2 uker før skolene stengte. (Lærer)

Blitt mer selvstendig i bruk av skoleapplikasjoner (Elev)

Eg har blitt veldig mykje bedre en før på skulen. På heimeskulen så har eg blitt mykje flinkere en det eg var.eg er ikkje så glad i å skriva

på datamaskin, men eg synes det er litt gøyare nå (Elev)

Teams ble installert på IPad i løpet av perioden og har blitt mye brukt. Godt verktøy for å holde kontakt med venner i klassen. Eleven

lærte fort hvordan det skulle brukes. (Forelder)

21

4. Kreative oppgaver

22

Lærere i Tysværskolen grep sjansen til å designe kreative undervisningsopplegg. Omtrent 70% av alle respondenter rapporterte kreative og

spennende oppgaver på hjemmeskolen. En lærer sa «hjemmeskole har gitt oss en perfekt mulighet til mer praktisk matematikk med måling og

veiing». En annen lærer fortalte at elever «skulle måle opp ca. hvor stort et langhus fra bronsealderen var (ca. 7 x 20 meter), og merke av ildstedet

i midten».

Andre aktiviteter som ble nevnte av elever og foreldre var bl.a:

Kreativ figur i snø, troll av steiner. Male på steiner. Ulike forsøk i naturfag.

Trekkfuglfotografering

Lage hinderløype i hagen. Hinderbane film.

Naturbingo

Digital escape room

Loggbok m tekst og bilder

Matlaging

23

Gruppearbeid

24

Diagrammene viser enighet mellom lærene og foreldrene om gruppearbeid. Rundt halvparten av de voksne sier at barna har opplevd

gruppearbeid. Litt flere barn rapporterer at de har deltatt i gruppearbeid. Foreldrene og barna rapporterer lite forskjell mellom opplevelser av

gruppearbeid i norsk, engelsk og matematikk.

Elevene og foreldrene rapporterer i kommentarer at det var litt gruppearbeid i noen fag, f.eks samfunnsfag, men de fleste kommentarene fra

barn og foreldre sier at det ikke har vært gruppearbeid eller formell kontakt med andre barn, bortsett fra digitale møter med klassen og læreren.

Noen barn sier at det ikke har opplevd et behov for gruppearbeid, mens andre sier at de har tatt initiativ til å jobbe sammen med andre elever

selv om det ikke har vært et krav i oppgaven. Foreldrene bekrefter dette, og mange sier at deres barn har brukt digital kommunikasjon

hovedsakelig for å være sosiale med hverandre. Lærere kommenterte at digitale utfordringer kom i veien.

Vi har ikke jobbet med noen. Vi har bare jobbet alene. (Elev)

Vi har ikke hatt gruppearbeid annet enn i matematikk, samfunnsfag og KRLE (Elev)

Jeg har snakka med venner vis jeg ikke får det til (Elev)

Det har ikkje me gjort nokon særlig eigentleg, men me møtes på videochat kver dag på teams. (Elev)

De er kjempeflinke å ringe hverandre på video og samarbeide med skolearbeidet om de står fast på noe. (Forelder)

Kun klassemøter for 3 klasse. Ikke noe faglig samarbeid (Forelder)

Det ble enklere å planlegge gruppearbeid når man etter hvert så muligheter i de digitale løsningene og elever og lærere hadde lært seg

hvordan disse fungerte og kunne brukes. (Lærerne)

Det var vanskelig å planlegge gruppearbeid da Teams var ny læringsplattform for 4. trinn. De hadde mer enn nok med å klare finne

dagsplaner og å laste opp og levere inn oppgaver. Dette ble en utfordring for flere i en lang periode. (Lærerne)

25

5. Tilbakemelding

To tredjedeler av elever i 5.-10. trinn svarte at de fikk tilbakemeldinger som hjalp mer enn vanlig i hjemmeskoleperioden. Halvparten av lærerne

var enige at de ga mer nyttige tilbakemeldinger enn vanlig. Elever forklarte at de opplevde at lærere hadde mer tid til tilbakemeldinger. Lærere

kommenterte at de brukte mer tid på tilbakemelding enn vanlig, men at det likevel var raskere å gi skriftlig tilbakemelding ved bruk av digitale

verktøy. Lærere savnet muligheten for å gi muntlige tilbakemeldinger som oppmuntret elever. Lærere og elever var enige om at digital

kommunikasjon ga nye muligheter for alle elever å bli sett og hørt. F. eks:

Jeg har nok kommentert flere oppgaver per elev enn normalt. Jeg har nok også fordelt min oppmerksomhet mer rettferdig ovenfor

elevene, ettersom alle elevene "roper" nå like høyt. Det er ikke lenger mulig å glemme de "stille-snille" som kan være mer usynlige i et

klasserom med 25 elever. (Lærer)

26

Har mye bedre tid til å planlegge, lage relevante oppgaver og å gi tilbakemeldinger. (Lærer)

Lærerne får se hvor gode alle elevene er, og ikke bare de som alltid rekker opp hånden i timene. (Elev)

Siden både vi og lærerne har fått mye mer tid, har de hatt mer tid til å skrive mer detaljerte tilbakemeldinger som hjelper oss. (Elev)

Figuren viser foreldrenes meninger om tilbakemelding organisert etter trinn. De med barn i 1. trinn og 2. trinn var mest enige med synspunktet

Tilbakemeldinger fra lærere har hjulpet mitt barn/mine barn å bli bedre.

27

Foreldre var hovedsakelig positive til tilbakemeldinger fra lærere under hjemmeskole. De sa:

Absolutt! Den en til en kontakten har vært alfa omega. (Forelder)

Veldig kjekt me enkeltvis tilbakemelding i alle dag hver dag (Forelder)

Flinke lærere som gir tilbakemeldinger. Det har hjulpet for motivasjonen! (Forelder)

Noen foreldre var kritisk til kontakten mellom elever og lærere, mengde av tilbakemelding og typer tilbakemelding:

Jeg får ikke tilbakemelding fra lærer om oppgavene blir gjort tilfredsstillende eller ikke. Jeg vet ikke om eleven får nyttige tilbakemeldinger

(Forelder)

Får bare kommentar som ok eller flott el. Forteller ikke oss så mye. (Forelder)

Alle barna ER gode,noe som er viktig å få med seg!Tenk litt pedagogisk når dere formulerer spm...Noen ting har på godt norsk vært litt

flisespikkeri,som å måtte rette oppgaver og måten dette blir sagt på i tilbakemeldinger.Da kan enkelte elever i verste tilfelle tenke at det

ikke engang er godt nok å prøve. (Forelder)

28

6. Selvstendighet og medvirkning

29

Diagrammene viser enighet blant gruppene om at elever har blitt mer selvstendige på hjemmeskole. Elevene selv opplevde at de har blitt mer

selvstendige; nesten 80% av elever i 5.-10. trinn er enige i påstanden. Noen har blitt mer selvstendig pga hjemmeskole. De har opplevd

mestringsfølelse og økt motivasjon gjennom å ta ansvar for egne rutiner og egen læring. En elev sa «Eg er ganske mykje flinkare no og eg har

fått utfordra meg sjølv ved å finne ut av ting sjølve og fikse ting.»

Foreldre og lærere bekreftet det:

Kjempeflink med å koordinere sin egen arbeidsdag og å få oppgavene gjort samt kontakte lærer dersom det trengs hjelp med noen av

oppgavene. (Forelder)

Tar mye mer ansvar for egne ting, og ønsker å bidra mer i hjemmet. (Forelder)

Kan oppleves som han/hun opplever mer mestring og har fått mer tro på seg selv. (Forelder)

De aller fleste gjør det veldig bra, og mange gjør det bedre enn de normalt ville på skolen. (Lærer)

30

Det virket som at elevene etterhvert som ukene gikk ble flinkere til å arbeide selvstendig (Lærer)

De som var uenige i påstanden, sa ofte at de var selvstendige også før hjemmeskolen, for eksempel «Jeg har egentlig alltid vært ganske

selvstendig» (elev). Flere foreldrene bekreftet det, en sa at barna: «var veldig selvstendig fra før».

Nesten en tredjedel av foreldrene rapporterte at barna ikke var blitt mer selvstendige. Noen barn har fått mye hjelp av foreldrene. For noen

barn har foreldrene erstattet den ekstra hjelpen de pleier å få fra skolen. Noen barn har blitt mer avhengige av foreldrene, mens andre har levert

oppgaver som var preget av mye hjelp fra foreldrene. En lærer sa «Når jeg ser på rettskriving og setningsoppbygging så er det ikke elevens

arbeid». For noen barn var foreldre viktige for motivasjon og oppmuntring. Det kan kanskje forklares ved at foreldrene har vært sammen med

de yngre elever hjemme, for eksempel: «Har blitt motsatt. Mitt barn har gjort seg mer avhengig av oss foreldre, og har vanskeligere for å slippe

tak.»

Andre kommentarer:

Avhengig av at vi er støttelærer (kan ikke sitte med dette aleine) går nå glipp av assistenttimene han har krav på. (Forelder)

De har ikke fått tilstrekkelig med hjelp og tilrettelegging for leser og skriveutfordringer! (Forelder)

Elevene er ikke mer selvstendige. De svakeste elevene har fått en del hjelp. De sterke elevene har ikke fått så mye hjelp/oppfølging

hjemme og har levert et dårligere produkt enn de pleier på skolen. (Lærer)

Mange elever sliter med oppgaveløsning fordi de misforstår mange av oppgavene, eller er på latsiden (Lærer)

Kommentarer viste at det har vært forskjeller mellom elever. De som allerede var selvstendige og faglig sterke klarte seg bedre enn de som

allerede hadde utfordringer på skolen. De eldre var og mer selvstendige enn de minste. Noen barn hadde ikke noe valg hvis foreldrene var på

31

jobb. En lærer sa: «Noen har blitt mer selvstendige, og har lært hvordan de kan legge opp dagen slik det passer dem best. Men de svakeste har

måttet får tett oppfølging hjemme for å greie å gjennomføre arbeidet som forventes. De modne elevene klarer det best.»

63% av elevene i 5.-10. sa at de opplevde mer medvirkning på hjemmeskole. Forklaringene fra elevene inkluderte mer valg i arbeidsmåter og

rekkefølger av oppgaver, for eksempel «Jeg har fått bestemt når jeg vil gjøre skolearbeidet». De rapporterte økt medvirkning i hvordan de

organiserte sin læring og måtene de løste oppgaver. En elev sa: «Vi har fått bestemt en del ting når det gjelder hva vi jobber med og hvordan i

ulike fag». Flere elever sa at det varierte mellom fagene, for eksempel: «I gymtimane får vi velje kva vi vil gjere så der er det bra men vi får ikkje

bestemme ting i andre fag.»

Andre elever sa at de hadde ikke opplevd økt medvirkning, enten at «Pappa bestemmer mye» eller at «læreren bestemmer på forskudd hva vi

skal gjøre.»

Kommentarene viser en sammenheng mellom selvstendighet og medvirkning; når de fikk muligheten å bestemme selv, opplevde de mer

selvstendighet. Som en elev sa:

«Det har eg! Det er ingen lærer som henger over skulderen din og seiar kva du skal gjere. Når det er heimeskule bestemmer du ganske mykje

sjølv. Kor mykje du vil gjere og sånn og kor mykje du legg inn i det.» (Elev)

32

7. Hjelp fra voksne hjemme

33

Diagrammene viser at elever fikk mye hjelp fra sine foreldre. Nesten 80% av elever var enige i påstanden ‘Jeg har fått nok hjelp fra voksne

hjemme’. To-tredjedel av foreldre rapporterte at de fikk mer innsikt i barnas læring på grunn av hjemmeskole og over halvparten mente at de

var i bedre stand til å hjelpe sine barn med skolearbeid. Lærere var hovedsakelig enige med foreldrene. F.eks:

Dette er noe av det vi har satt mest pris på. Nå vet vi så mye mer og det er kjempe positivt! (Forelder)

Som foreldre har vi kunnet bidra med innsikt, refleksjoner og gode drøftinger innen de ulike fagene. Og i en viss grad hjulpet til for å

oppnå best mulig resultat på innleveringsoppgavene. (Forelder)

Noen foreldre rapporterte økte forventninger til skolen som et resultat av hjemmeskole:

Ble overrasket over hvor lite oversikt vi foreldre hadde før hjemmeskolen.

En tredjedel mente at de ikke fikk mer innsikt, hovedsakelig fordi de allerede kunne mye fra før om barnas læring: «En kan alltid følge med om

en vil, alt ligger på pc selv om de er fysisk på skole. Det er bare å sette seg ned så får en det en trenger av info.»

Sårbare barn

90% av lærere var enige at de hadde tilrettelagt for sårbare barn. Av de som kommenterte, ble det nevnt ekstra kontakt med elever og foreldre

og tilrettelegging av oppgaver. F.eks:

IOP elev har aldri fått så tett oppfølging :-) (Lærere)

34

Ja, eg har hatt mange ekstra samtalar med elevar, og har også hatt møter/kontakt med kollegaer, foreldre og psykisk helsetjeneste. Skulle

gjerne hatt meir tid til dette også. (Lærer)

Dei sårbare barna har fått meir samtale tid, munnleg kommunikasjon, motivering, støtte i det faglige arbeidet.

Noen foreldre uttrykte bekymring om hvordan sårbare barn taklet hjemmeskole, mens andre rapporterte at sårbare barn presterte bedre

hjemme i trygge omgivelser. F.eks:

Opplegget fungerer på barn som er ressurssterke, og har mulighet for oppfølging av eldre søsken og foreldre etc. hjemme. Er mere usikker

på om dette fungerer bra for ressurssvake elever. (Forelder)

Noen barn har nå få lov til å vise kva dei kan i tryggere omgivelser. Tenker då på meir ro for dei som evnt sliter med konsentrasjon, og

som også kan være usikre overfor klassekameratene sine. Håper lærer tar med seg kva disse elevene får til under andre omstendigheter.

Alle passer ikkje inn i eit A4 mønster. (Forelder)

35

8. Lærer/foreldre forhold

Diagrammene viser at foreldre og lærere var enige om endringer i deres gjensidige forhold. Cirka halvparten mente at forholdet ble bedre under

hjemmeskole, mens halvparten var uenige i påstanden. I kommentarene fra foreldre som var uenige kommer det frem at halvparten hadde lite

kontakt med lærere og derfor lite mulighet å utvikle et bedre forhold og halvparten opplevde allerede et godt forhold til lærere.

36

9. Hva kan skolene ta med seg fra opplevelsen av hjemmeskole?

Kategorier Elever Lærere Foreldre

IKT «Det å bruke videomøter til å

kommunisere med når elever ikke har

mulighet til å være på skole av

forskjellige grunner»

«Jeg vil ha arbeidsplanene inne på

teams og leksene, og at vi kan

begynne å jobbe mer med pc enn

bøker, skrivebøker osv!!»

«Det blir helt klart mye som kan brukes

videre, som ved omvendt undervisning

for alle, eller enkeltelever som er

langtidssyke.»

«Kunnskaper om digitale muligheter. Vi

har fått testet flere program og

ressurser, og lært mer om hva som

ligger ute for oss.»

«Ja, det at noen av oppgavene og

ukeplaner blir lagt ut og levert digitalt

gjør at det blir mindre papirarbeid og

færre ting som går i glemmebok av

både lærer og elever.»

«Bruke PC enda mer og gi elevene flere

digitale utfordringer.»

«Videomøter i stedet for å møte fysisk.

Det sparer vi tid på.»

«Bruk av digitale verktøy har vært flott,

god struktur med tydelig arbeidsplan

og forventninger for dagen»

«Barn og ungdom er idag dyktige når

det gjelder bruk av digitale

hjelpemidler. Her tror jeg enkelte

lærere ligger etter, så mulig det burde

være mer implementert i

skolehverdagen sånn generelt.»

«Det er mye positivt. Her er det faktisk

muligheter for å være syk/ bortreist og

allikevel få med seg undervisning. Så

det håper jeg skolene er åpne for i

fremtiden.»

«At digitale hjelpemidler kan gi elever

og lærere muligheter til å samarbeide

hjemmefra.»

37

«Det har vært fokus på kildekritikk og

presentasjon, som jo er essensielt i

videre skole og arbeidsliv.»

«Foreldreopplæring på dei portalene

elevene bruker.»

«Alle mulighetene som ligger i

teknologien/digital læringsplattform.

Samarbeid og felles refleksjon i

leksearbeid. Foreldresamtaler kan

gjennomføres digitalt, andre møter etc.

Viktigheten av digital kompetanse,

løsningsorientering, kreativitet,

omstilling, egne læringsstrategier etc»

Kreative

oppgaver

«Gøye oppgaver, det er ALDRI gøy på

skolen men hjemmeskolen har

UTROLIG gøye oppgaver!»

«Jeg mener at skolene må ta med seg

videre at vi må prøve oss litt fram selv

når det gjelder oppgaver og sånn. Vi

«Tenke mer over hvordan en kan lage

varierende oppgaver som engasjerer

elevene.»

«Hjemmeskole er svært anstrengende

og travelt. Vet ikke om det blir forstått.

Det er svært tidkrevende å lage/finne

frem til opplegg slik at det er noe for

«Ungene liker med fysiske aktiviteter,

telle med perler og lignende og ikke så

mye bøker å lesing»

«Ha mer praktiske oppgaver.»

«Mye mer ute-skole og praktiske

oppgaver! Mengden arbeid osv kan

38

trenger ikke alltid en fasit over

hvordan vi gjør ting med en gang.»

«At vi kunne prøve å gjøre nye ting

litt oftere.»

«At vi ikke bare skal sitte å svare på

spørsmål i boka. Men at vi får gjøre

mer litt fysisk.»

(cirka 60 sa at de ønsker flere

praktiske/kreative oppgaver på vanlig

skole)

alle, i tillegg til opplegg for de som

trenger TLP.»

«Fortsette å være mer kreativ i

undervisningsformene, for å skape mer

engasjement og mer variasjon i

hverdagen. Få inn faste 5minutters

økter med bevegelse/aktivitet.»

«Mer variasjon i skoledagene med ulike

praktiske tilnærminger til læring.»

«Vi har jobbet mer på tvers av fagene

som skolen bør fortsette med sett i lys

av fagfornyingen.»

«Bruke uteområdet mer til opplæring i

diverse fag»

justeres etter eleven og tas gode

hensyn til individualitet.»

«Mer praktisk i fagene, og mer praktisk

i fremtidige lekser som skal gjøres på

ettermiddagen. For eksempel å brule

hverdagen til barna inn i fag - eks -

jobbe med ved, lufte hunden, gå på

trening og skrive logger utifra oppgaver

som skal løses (matte, naturfag,

norsk)»

«Har hatt mye mer varierte skoledager

som er blandet med teori, praksis og

kreativitet.»

Det var ganske mange som nevnte flere

praktiske aktiviteter i vanlig skole.

Selvstendighet «Når me kjem på skulen kan me også

få litt meir ansvar for eigen læring,

som me har når me er heime»

«Elevene er blitt mye dyktigere både

på digital kompetanse, utholdenhet og

på å jobbe individuelt. Det åpner opp

for en del selvstendig arbeid som vi

«La barnet jobbe mer alene for å prøve

å feile. Heller rette ting etterpå.»

«Selvstendighet i arbeid. Jeg har veldig

positive erfaringer fra perioden med

hjemmeskole.»

39

«Ja, eg synar me bør få ein arbeids

plan over timen som me skal jobba

med»

«at vi får velge rekkefølgen selv»

«Vi bør få mer lov til å samarbeide og

å få jobbe i våres eget tempo»

«Det er ganske lærerikt. Du må finne

mer ut ting på egenhånd. Man blir jo

mer selvstendig.»

ikke kunne ha gjennomført på samme

måte før.»

«Hjemmedager kan være gode

læringssituasjoner, der elevene må ta

mer ansvar for arbeidet sitt. Flere

elever jeg snakker med uttrykker også

dette. Det er da viktig at lærere er

disponible for å gi tilbakemeldinger og

hjelp umiddelbart på samme måte som

nå...»

«Tilrettelegge for hyppigere bruk av

arbeidsplaner, slik at elevene kan

arbeide i eget tempo.»

«Elevene prøver litt mer selv før de

spør om hjelp.»

«Ellers bra at elevene må lære å stole

på seg selv, ta ansvar for egen læring

og jobbe selvstendig. Det øker nok

både selvfølelse og ansvarsfølelsen hos

barna at de selv må ta aktivt del i egen

læring, og at de blir vist tilliten med å

jobbe slik på egen hånd.»

«Elevene kunne hatt deler av

skoledagen hjemme med lærerne

tilgjengelig på teams. Dette kan øke

selvstendigheten. Mange oppgaver

krever ro og konsentrasjon, noe som er

vanskelig i fulle klasserom.»

«At elevene er veldig pliktoppfyllende

når de blir gitt ansvar.»

«Fleksibilitet i forhold til

innleveringsfrister skaper større ansvar

for egen læring. Dette er viktige

egenskaper den enkelt må ha med seg i

arbeidslivet.»

40

Læringsutbytte «Kanskje dele opp klassen av og til slik

at de som ønsker å jobbe godt og ikke

bli forstyrret kan det.»

«Det er flerre måter å arbeide på, alle

trenger ikke å gjøre ting på samme

møte og alle lærer ikke likt.»

«Jeg liker at elevene har forberedt seg

til økten, slik at øktene blir brukt til

jobbing og veiledning, istedenfor å

begynne timen med å gå igjennom

fagstoff.»

«Mer jobbing med hodetelefoner, da

dette gjør at enkelte elever blir mindre

forstyrret.»

«Legge opp til at elevane får

heimeskule eks. fra kl.12-14 ein eller to

dagar i veka. Dette for at elevane kan

konsentrera seg betre heime, med

fokus på ei oppgåve sjølv. Eks.

Prosessoppgåver.»

«At små grupper er best, at individuell

læring og nivå gjer eleven bedre og får

en større trivsel og mestringsfølelse.»

«At det kan være et tilbud for barn som

kanskje trenger mer ro rundt seg. og at

arbeid som planlegges gjennomført i

fellesskap også kan følges gjennom

digitale medier.»

«Det er behov for at lærerne ser

elevene bedre i klasseromshverdag.

Enten bør det være flere voksne eller

klassene bør være mindre.»

«Mitt barn sier nå at hjemmeskolen

har fungert mye bedre en vanlig skole,

og at han har lært mye mere»

«Gjøre noe drastisk med støy og

forstyrrelser i klasserommet.»

«At mange jobber bedre med

skoleoppgaver hjemme i forhold til i

41

klasserommet. Mitt barn har en annen

arbeidsro her hjemme»

Arbeidsmengde «fortsette å ha lite oppgaver som nå»

«Kortare tid til skulearbeidet, meir tid

til å vere ute å gjere praktisk arbeid.»

«Kanskje lage en plan for hele dagen

så kan vi se va vi skal gjør hele den

dagen! så vis du er ferdig med noe i

en time så kan du begynne på noe

annet!»

«Mer prosjekt over lengre tid» «At de skal ha nok arbeid til en hel

skoledag.»

«Et problem i skolen er lekser. Kanskje

hjemmeskole vs lekser kan være en

kombinasjon?»

«Et stort pluss med hjemme skole i

denne perioden er også at det ikke har

vært lekser i tillegg. Lekser er

gammeldags og kjedelig å holde på

med.»

«Mindre prøver og mindre tid til

skolearbeid i fritiden (ettermiddagen).

Dette gjør at de får tid til å gjøre andre

ting, og er mer opplagt og motivert for

skolearbeid når neste dag begynner.»

«Det er veldig positivt at mer tid blir

brukt til å jobbe med faget og ikke bare

sitte å høre på prat fra lærer.»

42

«Oppgaver med en gitt tid en skal

arbeide syns jeg var bra. Da kan en

sette en stopper dersom en ikke

kommer lengre, eller en kan legge til

noe fra listen med ekstraarbeid dersom

det er tid til overs og alt er gjort.»

Medvirkning «At vi får velge selv om vi vil jobbe

med noen og hvem vi vil jobbe med»

«De gir oss mer frihet til å løse ulike

oppgaver på vår måte»

«La elevene være med å bestemme

litt»

«Flere elever kommenterer at det er

motiverende å gjøre seg ferdig med det

de skal av skolearbeid, for da får de tid

til andre ting etterpå. Andre mener at

det er fint å kunne spre arbeidet utover

dagen med mange pauser innimellom,

gjerne helt til kvelds. Utfordringen blir:

Hvordan kan vi bruke dette i

klasserommet?»

«Barna kan velge selv hva de ønsker å

lese, da kan interessen for lesing også

øke.»

Lærer/elev

relasjoner

«me får kontakt med lærerene en og

en»

«Jeg har blitt mye mer glad i denne

skullen en forventet å du vil ikke gå

for du er både glad i alle elevene og

«Har vært mer fokus på elevene nå, og

hvordan hjelpe de på best mulig måte.

Har vært fint å bruke kreftene på

akkurat dette og ikke all mulig dill dall

«Mer tid med hver enkelt. Bli sett.»

«Gode dialoger med barn og voksne.»

«Mer fokus på hver enkelt elev. Å

komme i en god posisjon der en ser

behovene til elevene bedre.»

43

lærerne for de dømmer deg ikke de

respekterer deg de lar deg være den

du er de blir nesten aldri lei av deg å

me hadde det gøy helt til dette

skjedde men det var jo lit bra for då

lærte du dette her at me er glad i

hverandre uansett hva»

vi blir pålagt som ikke går direkte på

elevene.»

«Flott at elevene kan skrive til lærerne

og få svar. Litt enklere å tørre spørre

om ting som kanskje ellers hadde vært

flaut å ta opp midt i klasserommet.»

«En kort samtale med hver enkelt elev

utenom plenum i løpet av uken.»

«Bedre læringsmiljø, ha mer fokus på

at læreren får tid til å hjelpe elevene.

Få det roligere i klasserommet.»

«At foreldre har fått mer innsikt i

lærerens hverdag og den flotte jobb de

gjør for at barna skal lære og utvikle

seg.»

Tilpasset

opplæring/oppf

ølging av elever

«Bedre oppfølging av enkeltelever»

«Korte videoinnpillinger kan også tas i

bruk for å kunne sette i gang

svake/sterke elever for å frigjøre

læreren til å følge opp/tilpasse

undervisningen får både sterke og

svake elever i noen av timene.»

«Opplegget fungerer på barn som er

ressurssterke, og har mulighet for

oppfølging av eldre søsken og foreldre

etc. hjemme. Er mere usikker på om

dette fungerer bra for ressurssvake

elever.»

44

«Noen elever blomstret de siste ukene.

Noen elever trenger time out, sosial

avstand. Dette bør vi tar med oss og

tilrettelegge som et tiltak under

tilpasset opplæring i samarbeid med

foreldre.»

«Bruke digital kommunikasjon i dialog

med elever som sliter med å uttrykke

seg i klassen og andre sosiale

sammenhenger. Disse må fortsatt

utfordres til å snakke i klassen, men en

digital dialog ved siden gir muligheter

til et maksimalt faglig utbytte.»

«Jeg har inntrykk av at det har blitt

mye god individuell oppfølging, noe

som er bra»

«Mindre oppgavepress på elever som

strever faglig.»

«Noen barn har nå få lov til å vise kva

dei kan i tryggere omgivelser. Tenker

då på meir ro for dei som evnt sliter

med konsentrasjon, og som også kan

være usikre overfor klassekameratene

sine. Håper lærer tar med seg kva disse

elevene får til under andre

omstendigheter. Alle passer ikkje inn i

eit A4 mønster.»

«Noen barn kan ha behov for sosial

time out.»

«Erfaringen med digital undervisning

for barn som ikke kan/ vil på skolen

(sykdom el skolevegring) De kan delta

digitalt.»

«Legge til rette for større grad av

individuell faglig utvikling.»

45

Hjelp fra voksne «å være på teams når vi holder på

med leksene et bestemt klokkeslett

fordi vis vi er alene hjemme og

trenger hjelp»

«Være tilgjengelig etter skoletid når vi

har lekser»

«Gi hjemmeoppgaver som krever at vi

foreldre «kobler oss på».»

«At det kan stilles større krav til elever

og foreldre.»

«I tiden med hjemmeskole har vi fått

god info om oppgavene til barnet.

Fortsette med det! God info på forhånd

om hvordan de tenker at oppgaver

kan/skal løses, for å gi oss foreldre mer

innsikt i hva de holder på med i de ulike

fagene.»

Foreldrenes

evner til å

hjelpe

«Mer kontakt mellom hjem og skole»

«Fortsette med å legge til rette for og

forvente at foresatte engasjerer seg

mer i skolehverdagen og barnets

utvikling. Stille krav til at de jevnlig

følger med på hva som skjer på digitale

plattformer og jobber for å forebygge

nettmobbing.»

«Veldig kjekt med oppgaver som krever

foreldrenes hjelp, men da hadde det

vært ok om disse kunne blitt gjort på

ettermiddagstid»

«Sørge for bedre tilrettelegging for de

barna som har utfordringer med lesing

og skriving. Vise bedre forståelse for at

ikke det er lett for foreldre som må

være på jobb å hjelpe barna som har

46

utfordringer, og i tillegg kanskje er

alene om omsorg. Bedre tilrettelegging

burde vært mulig, men man opplever å

ikke bli hørt av skolen på dette.»

«At det fungerer fint så lenge de har

noen som kan hjelpe, men blir

vanskelig hvis begge foreldre er i full

jobb.»

«Når ein som foreldre ikkje veit korleis

en skal gå fram pga at måten ein lærer

bort på har endra seg, då elevane ikkje

har ei mattebok der ein har eksempler i

byrjinga av kapittelet.»

Tilbakemelding «Lærene begynte å gi oss mer grundig

tilbakemelding enn før»

«Raske tilbakemeldinger»

«Jeg mener at det bør være mer

spesifikke tilbakemeldinger.»

«Hyppigere tilbakemeldinger til

elevene.»

«Chatfunksjonen på Teams har fungert

bra for å gi elevene raskt og presist

svar»

«Underveisvurderingen. Det med

hyppige tilbakemeldinger på arbeidene

«Være litt flinkere på å se det di har

gjort.»

«Mer tilbakemeldinger både til elev og

foresatte»

«For lite skriftlige tilbakemeldinger på

de oppgaver som leveres inn»

47

til elevene for å drive dem et steg

videre - og da uten karakter eller

poengsummer.»

«Mer skriftlig tilbakemelding på alle

innleveringer. Vanskelig for foreldre å

følge med på om resultat og innsats er

bra.»

«Bedre tilbakemeldinger. Hva kan man

gjøre for å forbedre og utvikle seg.»

48

Konklusjoner

Koronakrisen og skolestenging var utfordrende for alle involverte. Hverdagen forandret seg nesten umiddelbart; rutiner, timeplaner og

strukturer forsvant. En ny digital skole ble normen. Undersøkelsen har gitt spennende innsikt i hvordan lærere, elever og foreldre opplevde en

unik situasjon. De ønsket å fortelle om sine erfaringer og satte pris på å bli spurt. Selv om undersøkelsen var relativ kort (det tok i underkant av

10 minutter å svare på), ble mye verdifull informasjon innhentet.

Resultatene viser at i Tysvær kommune jobbet alle sammen i lag for å fortsette elevenes læring når skolene stengte. Lærere var villige til å

designe kreative oppgaver og følge opp elevene tett. Digitale satsinger som allerede var gjort i Tysvær ga en veldig god basis for videreutvikling

av digital kompetanse. Positive relasjoner mellom lærere, foreldre og elever ga et grunnlag for kommunikasjon og samarbeid. Det er mye som

kan bygges på og videreføres i Tysvær. Samtidig er det mye å lære og videreutvikle. Elever blomstret med økt selvstendighet, fleksibilitet og

medvirkning. Foreldre ble mer involvert og fikk mer innsikt i barnas læring. Lærere prøvde ut mange nye digitale løsninger. Funn og anbefalinger

i denne rapporten gir et viktig utgangspunkt for videre strategisk planlegging i skolesektoren i Tysvær kommune.

Anbefalinger

I undervisning:

Videreutvikling av digital kompetanse blant lærere og elever

Planlegging av mer kreative og praktiske oppgaver i alle fag og på tvers av fag

Bevisst bruk av utforskende undervisningsmetoder og oppgaver

Bruk av naturen og uteområder i undervisning og i lekser

Fleksibilitet og medvirkning for elever i arbeidsmåter, arbeidstempo og rekkefølge av oppgaver

49

Bruk av digitale verktøy for å øke mengde og frekvensen av tilbakemelding til alle elever.

Bruk av digitale verktøy for differensiering og inkludering og for å fremme læring for alle

Fokus på ro i læringsmiljøet slik at alle elever får jobbe uten forstyrrelser fra medelever. Fleksible løsninger i klasserom og ved bruk av

digitale verktøy slik at elever i samme klassen kan jobbe i grupper eller for seg selv

Revurdering av lekser - oppgaver, mengde og måter at foreldre kan involveres

Bruk av digitale verktøy i tilrettelegging for sårbare elever og elever som ikke kan komme på skolen

I skolens organisasjon:

Bruk av digitale verktøy i møter både innad i skole og med andre instanser

Bruk av digitale verktøy for å støtte kommunikasjon, samarbeid og samhandling på tvers av fag og trinn

Skole-hjem samarbeid:

Bruk av digitale verktøy for å gi innsikt i elevers læring

Bruk av digitale verktøy i foreldremøter og samtaler

Muligheter for foreldre å være involverte i elevers læring