naturviteren nr. 4 - 2007

NATURviterenTEMA:

• Lær Av LønnsvinnErnE! i sidE 4 i• FrEdspris TiL MiLjøET i sidE 11 i• HvA Er EgEnTLig bærEkrAFTig uTvikLing? i sidE 12 i

i TEMA i nyHETEr i MEdLEMssTOFF i FAsTE spALTEr i

i et tidsskrift UtGitt AV NAtUrViterNe i Nr.4 i 2007 i

bærEkrAFT

LeDer

side 2 i NATURviteren i 03 i 2007 i

Fredspris, klimaendringer og bærekraftig utvikling

NATURviteren

“Norge må gjøre mer for ikke å framstå som en sinke i klimakampen.”

Finn rOAr bruunLeder

Forsidefoto: © dag G Nordsveen/ samfoto

tidsskrift for Naturviterne

Naturviteren, 65. årgang, 2007redaksjonen avsluttet 22. okt. 07issN 0801-9290

Adresse: keysers gate 5,

0165 OsloTelefon: 22 03 34 00Telefax: 22 03 34 01E-post: [email protected]

Bankgiro: 5010.05.99748www.naturviterne.no

Ansvarlig redaktør:eva Alnes HolteTelefon: 22 34 89 07

E-post redaksjon: [email protected]

Nettoopplag: 5500 i henhold

til fagpressens forskrifter

Trykk: flisa trykkeri As

Telefon: 62 95 50 60

Telefax: 62 95 50 61

E-post: [email protected]

Stillings- og forretningsannonser:erlend Vold enget

E-post: [email protected] Produksjonsplan:se www.naturviterne.no

Annonsepriser fra 01.02.2005Naturviteren (4-farger)1/4 – side kr 4.000,-1/2 – side kr 7.700,-1/1 – side kr 14.900,-siste side etter avtale.Per millimeter på annonseside kr 33,- (89 med bredde)Per millimeter på tekstside kr 33,- (58 med bredde)

Avtales det annonsering i to utgivelser eller flere gies det 15 prosent rabatt!

Annonseformater:1/1 side 184b x 260h1/2 side 89b x 260h1/2 side 184b x 127h1/4 side 89b x 127h1/4 side 184b x 61hkostnader ved sats og repro be-lastes kunden, og kommer i tillegg til de oppgitte annonsepriser.

stillingsannonse: kr 3.500,-Alle priser er uten mva.

Fredsprisen for 2007 går til FNs klimapanel og Al Gore. Det er et viktig bidrag til å skape den nødvendige fokus og anerkjennelse på den utfordringen klimaend-ringer har på oss. I Dagens Næringsliv har man nå gjen-nom en artikkelserie sett på hvordan kloden endres på grunn av global oppvar-ming. Dette vil bli en viktig utfordring på styrebordene for store internasjonale sel-skaper. Klimaendringene vil ikke bare endre økosystemer over hele jorda, de vil også endre økonomien.

Regjeringen har lagt fram noe de kaller et ”klimabud-sjett”. Her gjør de regne-tekniske krumspring for å vise hvor mye regjeringen satser på miljø, men det er lite friske penger. Finans-departementets strategi for bærekraftig utvikling er et annet grep. Naturviterne

støtter regjeringens arbeid med å framheve miljø som et viktig mål, men de fei-ler på et avgjørende punkt. Miljøverndepartementet framstår som en taper og mister makt i forhold til andre departement på sitt kjerneområde. Norge må gjøre mer for ikke å framstå som en sinke i klimakam-pen når verdens øyne retter seg mot oss i forbindelse med fredsprisutdelingen 10. desember.

Naturviterne vil at Norge eta-blerer et Artsprosjekt med sikte på å kartlegge Norges arter og deres leveområder. I dag vet vi ikke hva vi har, hvor vi har det og hvor mye vi har av det. Dette må på plass for å få en bærekraftig forvaltning naturressurser, arealer og verneområder i Norge. Det er dårlig ledelse av regjeringen å ikke ta ansvar for dette.

Miljøverndepartementet må være en kompetent og sterk koordinator i landets arbeid med miljø. Slik som miljø-vernkompetansen i kommu-nene må være koordinator i kommunens miljøvernar-beid. Man kan ikke erstatte kompetanse med samarbeid og sektorovergripende ten-king, begge deler må til. Dette gjelder både på miljø og på landbruk.

Naturviterne mener at natur-viterkompetansen er sentral for å forstå og gjennomføre bærekraftig utvikling. Det er i skjæringspunktet mellom biologi, økonomi og ledelse at dagens og framtidens utfordring skal løses. Det kan også kalles helhetlig og langsiktig ressursforvalt-ning. Det er det vi som kan best.

i 04 i 2007 i nATurviTErEn i side 3

innHOLD

i nyHETEr

Side 4-5 i Lønnsvinnerne Les om hvordan du også kan øke lønnen din.

Side 6 i skråblikk Den store utfordringen

Side 7 i på tariffsiden – Naturviterne må vise seg fram! Side 8 i Leserbrev

i MEdLEMssidEr

Side 20-21 i sTudEnTsidEr

Side 24 i TiLsETTingEr

Side 25 i nyE MEdLEMMEr

Side 26 i pErsOnALiA

Side 27 i HvEM Er HvEM

Side 28 i kurs Og kOnFErAnsEr

i TEMA

bærekraftig utvikling

Side 10 i gro blir Fns klimautsending

Side 11 i Fredspris til miljøet Al Gores sterke miljøengasjement ble belønnet med Nobels Fredspris 2007.

Side 12-13 i definisjoner og bruk av begrepet bærekraft

Side 14-16 i veien mot bærekraft planlegges

Side 17 i brundtlandkommisjonen og jordvern

Side 18-19 i kommunene trenger naturvitere

Side 9-18

Side 11

Side 14-16

Side 18

side 4 i nATurviTErEn i 04 i 2007 i

TEksT: eVA AlNes HOlte

Medlemmet var usikker på hva lønns-nivået burde ligge på etter utdanning og ansiennitet. En rask telefon til Naturvi-ternes Vakttelefon gjorde det klart at hun skulle ha mastergradsuttelling for sine fem år på NLH (UMB). – Jeg er veldig glad for at Vakttelefonen finnes, sier vedkommende og anbefaler andre med-lemmer til å ringe dit eller å gå inn på nettsiden dersom de har lønnsspørsmål i forbindelse med et jobbskifte.

Fra skog til vegEli Bjorvatten tjente over 150 000 kro-ner på å skifte jobb. Hun gikk fra skog-eiersamvirket hvor hun hadde vært i over ti år, til lederstilling i Vegvesenet. Men det var ikke ”bare” mer penger på lønnskontoen som fristet Bjorvatten – hun hadde i lengre tid hatt ambulerende engasjementer i AT Skog og følte behov for den tryggheten en fast stilling inne-bærer. Det fikk hun i Vegvesenet hvor hun i dag er seksjonsleder. Eli Bjorvatten har skogbruksutdanning fra Brandbu. Hun har sittet i fylkeslandbruksstyret, ledet Jenter i Skogbruket, hatt en del sty-reverv sentralt, sittet i kommunestyret og formannskapet i Vegårshei kommune i Aust-Agder. Det var med andre ord en meget engasjert medarbeider AT Skog mistet over til Vegvesenet. – Mange unge bruker skogbruksnæringen som et spring-brett til andre, bedre betalte jobber, sier Bjorvatten og er bekymret for utviklingen: - Næringen har lenge hatt bra rekruttering og mange trofaste ansatte, men nå står den overfor et generasjonsskifte. Skal de rekruttere folk eller holde på de dyktige, er man nødt til å betale mer eller motivere på andre måter, for eksempel i form av etterutdanningskurs. Som seksjonsleder i Vegvesenet, vet

Bjorvatten veldig godt hvor viktig det er å motivere og stimulere via lønningspo-sen: - Vi har adgang til å heve lønningene utover vanlig ”tariff” dersom vi står i fare for å miste noen som det er vanskelig å erstatte , sier hun.

Føler seg verdsattThomas Børke var skogplanlegger i Foran Norge AS og hadde en årslønn på rundt 300 000. Det var dårlig uttelling for en fire-årig høgskoleutdanning, synes han. Han opplevde det også etter hvert som vanskelig å forsvare utstrakt reisevirksom-het i sommerhalvåret kombinert med lav lønn ovenfor samboeren som er utdannet siviløkonom og jobber i bank. - Man får et forklaringsproblem ovenfor familien og seg sjøl når man pålegger den som tjener best i hjemmet hele tiden å tilpasse seg den som har lavest inntekt fordi man dri-ver med ukependling, sier Thomas. Han synes heller ikke det var enkelt å eta-blere seg og bo i Oslo-området med et barn slik de ønsket, med så lav lønn. Like-vel var det ikke bare lett å bestemme seg for å søke andre jobber - Thomas Børke likte jobben som skogplanlegger, hvor han også drev med kartproduksjon og salg av GPS-utstyr. - Jeg fikk virkelig brukt utdan-ningen min og det var moro, minnes han. Nå stortrives han imidlertid på sin nye

arbeidsplass i Reinhart Maskin AS, som er et selskap under Felleskjøpet Agri. Der selger han gressklippere, minitraktorer og utstyr til pleie av idrettsanlegg, golf-baner og parkanlegg til profesjonelt bruk. Lønnen er 64 000 mer enn han hadde i Foran. I tillegg får han 55 000 i året for å disponere egen bil + bilgodtgjørelse. Til sammen blir dette et pent påslag på om lag 120 000 kroner, slik at Børke i dag tjener 425 000 kroner i året. Og som om ikke dette skulle være nok, har han nå fått beskjed om at arbeidsplassen spanderer lastebillappen på ham - dét alene tilsvarer om lag 50 000 kroner. - Jeg føler meg vir-kelig satt pris på, sier Thomas Børke. Det gjorde han ikke alltid før som skogplan-legger, hvor han opplevde at kurs og goder satt langt inne. Det er mange flinke og hyggelige folk med stor entusiasme for arbeidsoppgavene i skogbruket. Derfor er det synd at beta-lingen er så lav for skogplanleggere. Jeg frykter at skogplanselskapene vil slite med å rekruttere og holde på unge folk som er i etableringsfasen hvis lønnen ikke bedres i nær framtid. Jeg opplevde at kollegaer sluttet som GIS-medarbeidere hos oss og begynte i kommuner og gikk opp 10 – 15 prosent i lønn, sier Thomas Børke.

løNNsViNNerNeNaturviternemedlemmene Eli Bjorvatten gikk opp 150 000 kroner i årslønn, Thomas Børke gikk opp 120 000 og ett medlem som ønsker å være anonym fikk plutselig 37 000 mer enn hva de hadde tilbudt henne på konferansen. Les om hvordan du kanskje kan øke lønnen din, du også.

eli Bjorvatten thomas Børke


– Det er ikke alltid det står i avtaleverket hvilken lønn stillingen din skal ha. Det er heller ikke bestandig at arbeidsgiveren er klar over hvor viktig nettopp din kompetanse er. Du må overbevise han eller henne om hva du mener du er verdt og du må være vil-llig til å selge deg selv. Ikke alle synes det er lett å ta opp lønn til diskusjon, men det er man nødt til dersom man er misfornøyd, understreker Skaug.

Generalsekretæren synes mange medlemmer er litt for beskjedne på egne vegne: - Naturviterne har en lang utdannelse. De er eksperter på sitt fag, men kan også mye om forvaltning og om metodikk, de er gode problemløsere og har ofte god lederkom-petanse. Med andre ord: Naturviterne kan fylle veldig mange forskjellige stillinger, så du kan trygt tenke bredt og utradisjonelt dersom du er ute etter en ny jobb!

– Hvor viktig er lønn som motivasjonfaktor?– Akademikere er flinke folk som er glade i faget sitt. Noen trives så godt med det de gjør at de blir i jobben selv om de vet at lønnen er for lav. Jeg synes arbeidsgiverne burde tenke på hvilken stor ressurs disse menneskene utgjør og betale dem deretter. For de fleste, også akademikere, er imidlertid lønnen en viktig motivasjonsfaktor. Den signaliserer i hvilken grad jobben du gjør anses som viktig og verdifull for fellesskapet.

Merete Skaug, generalsekretær Naturviterne:

- fOrbered deG GrUNdiG før løNNsfOrHANdliNGeNe!- Å skifte beite er ofte det lureste du kan gjøre dersom du er misfornøyd med løn-nen din, sier Merete Skaug. Hun anbefaler medlemmene å forberede seg grundig før de går til et jobbintervju eller til lønnsforhandlinger generelt.

Til tjeneste for deg!ring Vakttelefonen dersom du har spørsmål angående lønn,

permisjoner, ferier, arbeidsmiljø eller andre ting som er relatert

til arbeidslivet. du kommer direkte til den personen som kan

besvare nettopp ditt spørsmål. Vakttelefonen er et tilbud til alle

medlemmer i Naturviterne. den er åpen fra 8.30 til 12 hver dag,

litt lenger om høsten under lønnsforhandlingene.

tlf.nr.: 90895225

Lønn og arbeidsvilkårwww.naturviterne.no

Naturviternes lønnspolitikk er vedtatt av den årlige tariffkon-•

feransen og skal legges til grunn for krav i forhandlinger med

arbeidsgivere på lokalt så vel som sentralt nivå.

Alle Naturviternes tillitsvalgte skal være kjent med innholdet i •

tariffpolitisk plattform.

Naturviterne jobber aktivt for å påvirke til et best mulig ar-•

beidsmiljø for naturvitere i alle sektorer. Arbeidslivet har endret

seg, og fortsetter å endre seg med stor hastighet. Vi vet at

arbeidstakers situasjon i omstillingsprosesser er særlig utsatt.


SKrÅBLiKK

Menneskeheten har gjen-nom sin lange og fargerike historie fått to sjokk knyttet til sin virkelighetsforstå-else og står nå på kanten av det tredje. Det første våre forfedre måtte fordøye, var at jorda ikke var flat, men en kule. Det andre sjok-ket var at vårt planetariske hjem ikke var universets sentrum, men at universet var dramatisk mye større enn noen hadde hatt fan-tasi til å forestille seg. Det tredje sjokket vil utvilsomt bli vanskelig å forholde seg til. Vi er nemlig lært opp til å tro at jorda er stor, men virkeligheten er dessverre annerledes, ja i forhold til antall mennesker er jord-kloden liten og i forhold til vårt aktivitetsmønster alt for liten. Vi lever på en klode der atmosfæren relativt sett ikke er tykkere enn lakklaget

på en globus, og vår adferd kan best karakteriseres som cowboy-atferd, mens virke-ligheten tilsier at vi heller burde betrakte oss selv som romfarere. Den minoritet vi selv tilhører – Europa, USA og Japan – utgjør ikke mer enn 13-14 prosent av klodens befolkning, men vi må ta hovedansvaret for at planetens økologiske kapasi-tet var oppbrukt for over 20 år siden. Fremtidsbildet til-sier derfor ikke ekspansjon, men det stikk motsatte.

Den første som innså denne formidable utfordringen, var det klokeste vesen som har vandret rundt på denne planeten, nemlig Albert Ein-stein. For over 50 år siden, og på slutten av sin egen spektakulære tilværelse, sa han omtrent følgende: Den verden vi har skapt ved vår måte å tenke på har alvor-lige problemer som ikke – gjentar ikke – kan løses ved å fortsette å tenke på samme måte. Og det er dessverre det vi gjør.

Vår utfordring er å erstatte ubegrenset materiell ekspansjon med et system

der tilstrekkelighet er nøk-kelbegrepet. Gradvis, men så raskt som mulig, må vårt materielle forbruk reduse-res til ti prosent av dagens nivå, for å frigjøre ressurser for dem som lever på eller under eksistensminimum. Det er vanskelig å se at dette kan gjennomføres uten en betydelig reduksjon i mone-tær kjøpekraft. Og den eneste modellen der det er oppnåelig er å bytte kjøpe-kraft med noe vi følbart har for lite av, nemlig tid. Vi er blitt tingrike og tidfattige, men samtidig er det av vital betydning at vi har tilknyt-ning til et arbeid, selv om det bare er en eller to dager pr. uke.

Det jeg vil kalle det post-industrielle samfunn vil kunne bli et kvalitativt bedre samfunn, der natur-opplevelser blir de helt sen-trale opplevelsene, og der menneskelige relasjoner får en helt ny betydning. En krevende overgang, en spennende utfordring og en fascinerende framtid!

deN stOre UtfOrdriNGeN

Av øysteiN dAHle, styreleder i WOrld WAtcH iNstitUte

FOTO: ArkiVfOtO

vi lever på en klode der atmosfæren relativt sett ikke er tykkere enn lakklaget på en globus, skriver øystein dahle.

”Vi er blitt tingrike og tidfattige.”


PÅ tariffSiDen


I forrige nummer av Naturviteren fortalte vi at naturviterne i kommunal sektor har hatt en pen lønnsoppgang de siste årene, mye takket være lokale forhandlinger hvor flinke forhandlere har gjort en offensiv innsats med god støtte fra forbundet. Per Rønneberg Hauge er jordbrukssjef på landbrukskontoret for Drammen, Lier, Røyken og Hurum og nestleder i Hovedstyret for Naturviterne hvor han representerer kommunal sektor. Han har sett utallige eksempler på at lokale forhandlinger gir mer penger i lom-meboka enn når staten bestemmer . – Når kommunene kan forhandle lokalt, vil man ha anledning til å sette inn ressursene der behovet er størst, ikke bare fordele en pott fra staten, påpeker han. – Naturviternes utfor-dring blir å synliggjøre våre resultater

og hvilken betydning vi har for et godt helhetsresultat – vi må rett og slett bli flinkere til å vise oss fram! Hovedmå-lene i kommunen må brytes ned til delmål for oss og så må vi dra i den retning arbeidsgiveren ønsker.

lønn på medarBeider-samtalerRønneberg Hauge forteller at de i Sve-rige har et system hvor man også tar opp lønnen på medarbeidersamtalene. Dette har vist seg å være fordelaktig for dem som ellers har problemer med å komme til ordet. Særlig har langtidsutdannede kvinner profit-tert på ordningen. – I et system med lokale forhandlinger vil det alltid opp-stå skjevheter. Disse kan vi utnytte for å ha noe å klatre på. I årets oppgjør hvor oppgjøret har vært svært gunstig for enkelte andre sektorer, har det gitt oss naturvitere grunnlag for å kreve

nye forhandlinger etter paragraf 5.3, det vil si ekstraforhandlinger hvor målet er å rekruttere nye folk og å beholde dem som er på vei ut eller som ”står i fare for” å bli headhuntet. Det vi ser nå er at den arbeidskraften vi naturvitere utgjør, er ettertraktet. De som gir slipp på oss, angrer etterpå. Vi ser at vår kompetanse blir verdsatt i et system hvor man belønner resultater, sier Per Rønneberg Hauge.

Tariffordet

Lønnsglidning - hva er det? lønnsglidning er lønnsendring som ikke skjer ved normale lønnsforhandlinger. de vanligste eksemplene er ved ny ansettelse, ved ansiennitetsopprykk og ved endring av arbeidsoppgaver/ansvar.det er en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og lønnsglidning. de med lang utdanning har vesentlig høyere lønnsglidning enn personer med kortere utdanning.

– Naturviterne må vise seg fram!

– De som gir slipp på oss naturvitere, angrer etterpå, sier Per Rønneberg Hauge skråsikkert. Han anbefaler arbeidsgiverne å se litt bredt på området miljøforvaltning. – Gjør de det, kan de få løst mange utfordringer ved hjelp av vår naturviterkompetanse.

- vår kompetanse blir verdsatt i et sys-tem hvor man belønner resultater, sier per rønneberg Hauge.


Av rAGNHild sANdøy,

rådGiVer i trOmsø kOmmUNe

På Kvitfjellet og på Fakken vil turbinene dominere hele Yttersida og i ytre Lyngen og Ullsfjorden/ Fugløyfjorden. Anlegg på Digermullandet vil prege hele indre Tana-fjorden og Ifjordfjellet og Laskefjordvidda. Kvitfjellet, Raudfjellet, Rebbenesøya, Fak-ken, Sørøya, Nordkyn, og østover. Det vil bli vanskelig å finne noe fristed uten vind-turbiner på hele kysten, og petroleums- anleggene kommer i tillegg. Veger, fyllin-ger, turbiner, overføringslinjer og stasjoner vil ødelegge landskapet som attraksjon. Kulturnæringer, reiseliv og geoturisme blir utopi og inntekter uteblir.

små ulemper?I følge konsekvensanalysen vil utbyg-ging på Fakken gi ubetydelige ulemper for landskap, friluftsliv og reiseliv. Det slås fast at siden utbygginga sees best fra sjøen, er ulempene små. Virkningene for ekstremsport, vindsport, turistskip, hurtigruta eller veteranbåter, er ikke vur-dert. Kresne toppturister fra hele verden kommer hit for å kjøre i bratte snøfjell. I 2006 la de igjen rundt 30 millioner på seks uker! De vil se autentiske landskap og bosettinger, bratt terreng, silhuetter, snø, båt og sjømannskap. Andre kommer hit for å oppleve stillheten, se fuglelyset, nyte lyset og landskapet. Virkninger av store industrianlegg på feil sted, som vil skjemme og hindre verdiskaping i slike opplevelser, er ikke vurdert.

selges For glassperler?Slike ting nevnes ikke i konsekvensutred-ninga. Det foreligger ingen faglige land-skapsanalyse. De visuelle presentasjoner, er ikke gjort med motiver fra de mest aktuelle lokalitetene. Når vinterbeitene

for rein og sau bygges ned, blir det på sikt slutt på beitedyr på øya. Betydninga dette har for landskapsbildet, er ikke vur-dert. Krav som er stilt lokalt og regionalt er oversett. Omkringliggende kommuner og viktige parter har ikke medvirket.I nord er tradisjonen for å verne om landskap, kultur og natur svak, og kom-munene har ofte små ressurser. ”Lavt konfliktnivå”, kombinert med dårlig utvi-kla metodikk om for eksempel landskap, kombinert med massiv retorikk om ”mil-jøvennlig og rein energi” gjør at ulempene ved prosjektene framstår som svært små. Sannsynligheten for at de fleste søknader i nord vil blir godkjent, blir slik jeg ser mønsteret, svært stor. Kystlandskapene her er derfor særlig utsatte. Finnmark kan bli sittende igjen med et herja landskap, solgt for glassperler

verdiFulle landskap må vernes!Vern av skjønnhet og vakre landskap som grunnlag for trivsel og kulturnæringer må være en overordna samfunnsopp-gave. Norge har ratifisert den europeiske landskapskonvensjonen, men det er hittil ikke stilt ressurser til rådighet som kan gjøre oss i stand til å følge opp forplik-telsene. Konsesjonstildelinger gitt på så sviktende grunnlag, innebærer et brudd

på den europeiske landskapskonvensjo-nen, samtidig som det er dårlig håndverk i forhold til miljø-, kultur- og næringspo-litisk. Miljøvernministeren bør snarest ta initiativ til å sørge for å justere lovverket, etablere en overordna kompetanse for landskapsforvaltning og sette av ressur-ser til metodeutvikling og systematisk kartlegging og vurdering av landskaps-verdier. Olje- og energiministeren må snarest sørge for at vindkraft blir tatt med i det igangsatte arbeidet med evaluering av Energiloven.Systemet vi har der utbyggerne har ansvaret for konsekvensutredninger i utbyggingssaker, er en bukk og havres-ekkløsning som ikke kan forsvares. La utbyggerne betale uhilda utredninger.Inntil vi i Norge har etablert en forsvarlig nasjonal og regional landskapsforvaltning, bør regjeringa avvente vedtak i klagesaker og stanse tildeling av nye konsesjoner for vindindustri. NVE kan ikke fortsette som landskapsdirektorat, det har NVE ikke mandat til.Vi trenger vel ingen samla plan, ingen handlingsplan for vindindustri. Det vi trenger er en samla plan for klassiske verneverdige og verdifulle landskap.

Vil Norge virkelig ha vindindustri i klassiske kystlandskap?

- elendig arbeidragnhild sandøy har skrevet denne kronikken etter å ha lest vårt temanummer om

konsekvensutredninger. for henne er konsekvensutredningen av NVes forespørsel om

å bygge vindkraftanlegg på fakken og Nord-fugleøya selve kroneksempelet på elendig

konsekvensutredningsarbeid. siste nytt i saken er befaringen i forrige måned hvor

landsorganisasjonen stopp rasering av kysten ikke ble hørt og ikke fikk anledning til

å vise de mest sårbare naturområdene. både dette møtet og befaringa ble ledet av

utbygger, troms kraft. landsorganisasjonen mot rasering av kysten har nå sendt klage

til Olje- og energidepartementet.

Fakken og Nord-Fugløya har hatt status som klassisk vakkert blant våre nasjonale landskap. Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen vil åpne for utbygging av i første omgang, 17 180 meter høye vindturbiner på Fakken med tilhørende kraftoverfø-ringslinjer på Fakken. Utbygginga på Fakken ble i konsekvensutredninga omtalt som lite kontroversiell.


tema

Dette nummeret handler om bærekraftig utvikling, et begrep som ble allemannseie etter at rapporten Vår felles framtid ble lagt fram av den såkalte Brundtlandkommisjonen – det vil si FNs verdikommisjon – i 1987. Hovedbudskapet var at verdenssamfunnet har et felles ansvar for å sørge for en utvikling som tar hensyn til generasjonene etter oss. Rap-porten var et rungende varsko mot vårt tids rovdrift på naturen. I år, 20 år senere, er begrepet like aktuelt. Al Gore og FNs klimapanel er tildelt Nobels Fredspris nettopp på grunn av deres innsats for Sustainable Development; bærekraftig utvikling.

Naturviterne har tatt dette innover seg i sin visjon som er at foreningen skal være ”En fagforening for deg med naturvitenskapelig utdanning og kompetanse – og et hjerte for bærekraft!”

bærekrAftiG UtVikliNG

(Fot

o: w

ww

.sxc

.hu)


tema: BæreKraftig utviKLing

Gro blir FNs klimautsending

Gro Harlem Brundtland blir utnevnt til spesialutsending for klimaspørsmål sammen med Chiles tidligere president Ricardo Lagos og Sør-Koreas tidligere utenriksminister Han Seung-soo.

Det er FNs generalsekretær Ban Ki-moon som har utnevnt de tre. Klimautsendingene skal arbeide tett opp mot statsledere fra hele verden og bistå generalsekretæren i FN i arbeidet med å få fart på klimaforhandlingene. De skal i første omgang lage en liste med forslag som skal legges fram under FNs klimakonferanse på Bali i desember. Ban har gjentatte ganger understreket at klimautslipp og global oppvarming er problemer som kan få store sosiale og økonomiske konsekvenser og også true freden og sikkerheten i verden.

gro Harlem Brundtland. Foto: Wikipedia

bruk vervekupongen på www.naturviterne.no - enklere blir det ikke!

Flotte gavekortpremier:• 1 vervet: verdi kr. 500,-• 3 vervet: verdi kr. 2.000,-• 5 vervet: verdi kr. 5.000,-• 10 vervet: verdi kr. 10.000,- Du kan samle poeng, eller ta ut premiene med en gang. All informasjon til den du verver om kontingentsatser, medlemsfordeler, elektronisk innmeldingsskjema, m.m., er tilg jengelig på www.naturviterne.no

innMELdingsskjEMA TiL nATurviTErnEJa, jeg melder meg inn i Naturviterne

Navn………………………………………………… Adresse………………………………………………………………

Postnr……….……..Sted……………………………………………………….……………………………………………

Fødsels og pers.nummer…………………………………….e-post………………………………………………………

Telefon………………………………………….Arbeids/studiested………………………………………………………

Jeg samtykker med dette til at Naturviterne får adgang til å oppbevare og benytte opplysninger om meg knyttet til medlemskapet og saker der jeg engasjerer foreningen.

…………………………………………………………………..Sted, dato og signaturSkjema kan sendes til Naturviterne, Keysers gt. 5, 0165 Oslo eller til faks: 22 03 34 01




OG erleNd VOld eNGet

Finn Roar Bruun karakteriserer signalef-fekten av tildelingen som ”enorm”. – Umiddelbart vil nok mange naturvitere synes det er litt underlig at Al Gore får prisen, men jeg tror de aller fleste inn-ser hvor viktig det er å ha en god kom-munikator til å formidle budskapet om

konsekvensene av klimaendringene til alle mennesker . Klima og miljø er nå for alvor satt på den globale agendaen, og nå også forhåpentligvis i USA. Alle arbeids-takerorganisasjoner diskuterer nå miljø og klimapolitikk på lokalt og sentralt nivå. Vi kan oppleve å få miljørettet krav ved lønnsforhandlinger eller forhandlinger til hovedavtalene. Ingen kan heretter være likegyldige til disse spørsmålene. Akade-mikerne har nå fått bærekraftprinsippet inn i sin handlingsplan og vil sette ned en arbeidsgruppe for å videreutvikle politik-ken på dette området, sier Finn R. Bruun. Han er overbevist om den skjerpede oppmerksomheten rundt fredsprisen og miljøvern vil føre til at naturvitere som yrkesgruppe vil bli viktigere på strategisk og operativt nivå i arbeidslivet.

ipCCFNs klimapanel har via sine vitenskape-lige rapporter klart å få gjennomslag for sitt synspunkt om sammenhengen mel-lom menneskelige aktiviterer og global oppvarming. Flere tusen forskere og myndighetspersoner har jobbet sammen

om å kaste mer lys over hvor alvorlig opp-varmingen er. I det siste har sammenhen-gene blitt klarere og konsekvensene enda mer synlige.

al goreAlbert Arnold (Al) Gore har befestet seg som en av de ledende miljøpolitikerne i verden. Gjennom et sterkt engasjement med politisk arbeid, foredrag, filmer og

bøker har han styrket kampen mot klima-endringene. Han er trolig den enkeltper-sonen som har gjort mest for å øke global forståelse for de nødvendige tiltakene for å bekjempe klimatrusselen.

Forskning og Folkelig engasjementI en kommentar til fredsprisen uttrykte Jens Stoltenberg at den er en anerkjen-nelse av det folkelige engasjementet til Al Gore og også en anerkjennelse av kunn-skapen til de mange forskerne som inngår i IPCCs klimapanel. – Klimaendringene vil føre til tørke, vannmangel, matmangel, folkeforflyttelser, krig og konflikter om ressurser. Derfor er denne fredsprisen så viktig. Også Finn Roar Bruun synes kombinasjo-nen folkelig engasjement og forskning er fin: - IPCC har dokumentert klimaendrin-gene og truslene faglig. Panelet kan ver-ken beskyldes for å være dogmatiske eller politiske. Deres tyngde burde bidra til at verden nå slutter å krangle om hvorvidt det er menneskeskapte klimaendringer eller bare naturlige endringer og varia-

sjoner. Klimautfordringen er vår tids største utfordring i forhold til biologisk mangfold, fattigdom og dermed langsiktig økonomisk vekst. De som kjemper mot klimaendringer har fått en talsmann i Al Gore og solid dokumentasjon fra FNs klimapanel.- Verken Al Gore eller FNs klimapanel har skapt fred, og de har bidratt til mer kran-gel enn de fleste. Men fordi klimaend-ringene vil ende i mange kriger, er årets fredspris kanskje den viktigste noen gang, skriver kommentator Ole Mathismoen i Aftenposten.

fredsPris til miljøet

”Ingen kan heretter være likegyldige til disse spørsmålene.” Finn Roar Bruun, leder Naturviterne.

Al Gore og Intergovernmental Panel on Climatic Change (IPCC – FNs klima-panel) får begge Nobels Fredspris 2007 for sitt arbeid mot klimaendringer.

al gores sterke miljøengasjement ble be-lønnet med nobels Fredspris 2007. Foto: Wikipedia



TEksT Og FOTO: erleNd VOld eNGet

Våren 1987. Hiv og Aids var framleis mys-tisk og skummelt. Meir nært, men langt frå meir beroligande, var sur nedbør og fiskedød over Sør-Norge, bequerellar og nedforing av sau etter Tsjernobylkatastrofa året før. Skogdød i Schwarzwald og sultka-tastrofar i Afrika bekymra også.Med snøsmeltinga denne våren viste Verdskommisjonen for miljø og utvikling med sin rapport, “Vår felles framtid”, at det var ein samanheng mellom vår måte å leve på og problema verda hadde å stri med.

drivHuseFFekt og klimakonFeranseAlt i 1827 spådde franskmannen Jean-Baptiste Fourier at jorda ville bli sta-dig varmare på grunn av endringar i atmosfæra. Han var den første som tok i bruk drivhusbegrepet. I 1890 kom amerikanske og svenske forskarar, kvar for seg, fram til at oppsamling av CO2 i atmosfæra pga. forbrenning av fossilt brensel ville føre til global oppvarming. David Keeling påviste ei rask årleg auke i CO2-forekomstane i atmosfæra i 1957. 22 år etter bad den første klimakonferansen myndigheitene om å forhindre mennes-keskapte klimaendringar.

miljø og utviklingI 1972 munna ei voksande uro, spesielt i rike land, over aukande forurensing og rovdrift på naturen, ut i FN-konferansen

om menneskets miljø i Stockholm. Med si breie deltaking er konferansen rekna som den første globale miljøkonferansen, og markerar starten for moderne politikk og breie, folkelege aksept for eksistensen av miljøproblema.Samanhengen mellom miljø og utvikling fekk anerkjenning i 1980 da IUCN, den internasjonale naturvernunionen, publi-serte “ The Word Conservation Strategy”. Begrepet “sustainable development” vart introdusert. Sustainability, eller bærekraft på norsk, har vorte brukt for å karakterisere øko-nomiske, sosiale, institusjonelle og miljømessige sider ved menneskelege samfunn.

uBeHageleg sanningBegrepet kom ikkje i allmenn bruk før etter publiseringa av “Vår felles framtid” i 1987. Verdskommisjonen for miljø og utvikling vart sett ned av FNs generalfor-samling fire år tidlegare, med Gro Harlem Brundtland som leiar. Rapporten var ei ubehageleg sanning.Det er 2007. 20 årsjubileet vart markert i Oslo og i New York. Initiativ og forplik-telsar har komme og gått. Trass mange løfter, forpliktelsar og initiativ, utvikling av teknologi, begrepsapparat og folkeleg engasjement, er det først nå at ting verke-leg byrjar komme på plass. Forminga av ei bærekraftig framtid er i gang.

økonomi, sosiale ForHold og miljøBærekraftig utvikling byggjer på tre pila-

rar: Økonomi, sosiale forhold og miljø.“Vår felles framtid” definerte begrepet som “en samfunnsutvikling som tilfreds-stiller våre behov i dag uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov eller ressursbruk, og som også tar hensyn til generasjonene som kommer etter oss”.I 1995 definerte World Summit on Social Development bærekraftig utvikling som “rammene for våre anstrengelser for å oppnå en høyere livskvalitet for alle men-nesker “, der “økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern samvirker og for-sterker hverandre gjensidig”.Store norske leksikon skildrar det som eit begrep “som oppsummerer hovudanaly-sen i rapporten fra Verdenskommisjonen for miljø og utvikling”. Sidan har “uttryk-ket blitt brukt i en mengde programmer og uttalelser som går langt utover miljøas-pektet. Det har imidlertid ikke vært noen politisk utvikling som har pekt mot en bærekraftig utvikling”.

Biologisk mangFald ogeldreomsorg- Det er stor semje om definisjonen av begrepet bærekraftig og bærekraftig utvik-ling, men det ligg ulik forståing bak, og ulik praktisk bruk og tilnærming av begre-pet, seier forbundsleiar Finn Roar Bruun til Naturviteren.- I skogbruket snakkar vi om bærekraft i balansekvantumberekningar. Dette er eit hogstkvantum som kan oppretthal-dast over tid og gi ei grei avkasting. Her har vi både ei økonomisk og miljømessig

Bærekraft og bærekraftig utvikling

dei er sOm POteteN, dei kAN brUkAs til Alt:Ei reise i definisjonar og bruk av begrepet bærekraft

Bærekraft og bærekraftig utvikling er bokstaveleg talt begrep med vind i segla om dagen. Dei siste tjuge åra har begrepa, smått om senn, festa seg, og jamvel avfødt ei rekkje beslekta begrep og initiativ innan ei rekkje felt. Når oppstod begrepa, kva betyr dei, og kva legg ulike grupper i dei eigentleg?



tilnærming til begrepet.- I tillegg, seier Bruun, - har vi bærekraft i forhold til biologisk mangfald og Levande skog-standarden. Ein naturforvaltar ville lagt andre vurderingar til grunn, ut frå sin faglege ståstad.Eit nettsøk avslørar at bærekraft innan eldreomsorg blir brukt av Framstegs-partiet. I stortingsmeldingar er det brukt blant annet innan fiskerinæringa som bærekraft i eit bestand, og sosial og kultu-rell bærekraft for samfunn som er avhen-gige av fiskeri.Begrepet er også brukt av næringslivet i forbindelse med til dømes at skatte- og avgiftspolitikken må være bærekraftig for enkelte næringar. Altså lønnsamheit.

politikk utan BærekraFtInnan viltforvaltning snakkar ein om bærekraft i form av størrelsen på uttak ved jakt, eller kor stor bestand eit område kan bære. I reindriftsforvaltninga snakkas det om eit beiteområdes tåleevne. I reiseliv og forvaltning snakkar dei om bærekraft i forhold til slitasje på natur og kultur i eit område.Vi spurte Mats Steinfjell i Sametingets språkavdeling om ei samisk forståing av begrepet. Han er sørsame frå Nam-dalen. - På sørsamisk har vi ikkje eit eige ord for bærekraft. Heller ikkje nordsamisk har eit slik ord. Vi har i liten grad hatt bruk for eit slik begrep på samisk, men brukar det norske begrepet og definisjonen. Han kan imidlertid fortelje om fornor-skingspolitikken, som ikkje har vore bærekraftig ovanfor samisk språk, kultur og levesett. – Mange er framleis redde for å vise sin samiske kultur og språkbakgrunn, seier han.Han trekker fram Nisselandet i Rovan-jemi i Nord-Finland som eit senter som i liten grad verkar bærekraftig. - Senteret si karikering av samar er opp-

fatta som krenkande og eit trugsmål mot samisk kultur og sjølvbilde. Noko å tenkje på, men vanskeleg å setje seg inn i, for ein som aldri har opplevd å føle skam over eige etnisk opphav.

som Bensinprisen Bærekraft og bærekraftig utvikling har, blitt eit kraftfullt begrepspar, og har jam-vel også avfødd nye begrep og bruksom-råde. Framleis er det ein lang veg å gå for å operasjonalisere begrepet, og sette tiltak ut i livet som skal medverke til at utviklinga her heime og internasjonalt i framtida går riktig veg. Om tjuge nye år vil begrepet være like sjølvsagt i vår kvar-dag som ein bensinpris på omkring tolv kroner literen er i dag.

meir om BærekraFt og BærekraFtig utvikling:www.unep.intwww.en.wikipedia.org ; søkeorda “sustai-nable development” og “sustainability “, m.fl.www.wikipedia.no; søkeorda “bærekraftig utvikling” og “Vår felles framtid”, m.fl.

Bærekraft og bærekraftig utvikling

dei er sOm POteteN, dei kAN brUkAs til Alt:Ei reise i definisjonar og bruk av begrepet bærekraft

Foto: erlend vold enget



TEksT Og FOTO: erleNd VOld eNGet

Hovedutfordring for ei bærekraftig utvik-ling er fattigdom og trusler mot jordas miljøtilstand. Norge og andre industria-liserte land må møte disse utfordringene, både i eget land og globalt.Vi fikk Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling i 2002, og en nasjonal hand-lingsplan i 2004. Det første indikator-settet for å måle bærekraftig utvikling kom med utredningen ”Enkle signaler i en kompleks verden” (NOU 2005:5). Det dekker både miljø, sosiale forhold og økonomi.I år har en ny strategi vært på høring. Den gir retningen for hvordan både myndig-hetsorganer og den enkelte av oss skal bidra i det som vel er tidenes største dug-nad. Strategien ble presentert i nasjo-nalbudsjettet for 2008 tidligere i høst, sammen med det oppdaterte, men ikke

ferdig utvikla, settet av indikatorer. Indikatorsett for bærekraftig utvikling skal måle endringer og måloppnåelse. Settet skal både være mest mulig komplett, ha

målbare variabler, gi mening også for menigmann, og være relevant over tid.

Terskel blir derfor langt høyt for endringer og utvidelse i antall indikatorer og enkelt-indikatorer når settet er endelig utforma, skriver Finansdepartementet på sine nett-sider. De har det overordnede ansvaret for bærekraft i Norge, mens Statistisk sentral-byrå forvalter indikatorsettet.For tida er det 18 indikatorer fordelt på seks politikkområder.

Mer informasjon om indikatorene på www.ssb.no. Bakgrunn for indikatorsettet og ny bære-kraftstrategi på www.regjeringen.no: NOU 2005: 5 og Norges strategi for bærekraftig utvikling (2007).Statsbudsjettet finnes på www.statsbud-sjettet.dep.no.Vår felles framtid kan leses på engelsk på www.un-documents.net/wced-ocf.htm.

Tjue år etter ”Vår felles framtid”

VeieN mOt bærekrAft PlANleGGes Verktøyet er strategi, handlingsplan og indikatorsett

Verden i dag har velstand for de få og fattigdom for de mange. De rikes levesett forurenser og utarmer naturressurser. Framtidssamfunnet skal være bærekraftig. Vi presenterer myndighetenes verktøy.

norges nasjonale indikatorsett for bærekraftig utvikling

indikatornummer indikatornavn kommentar

Politikkområde: internasjonalt samarbeid for en bærekraftig utvikling og bekjempelse av fattigdom

indikator 1. Offisiell norsk bistand som andel av bruttonasjonalinntekt

Norge er verdens rikeste land, men samfunnskvaliteten må vurderes i forhold til bidraget til å løse verdens miljø- og fattigdomsproblemer.

indikator 2. import fra afrikanske land og mUl i Afrika

økonomisk vekst er avg jørende for å redusere fattigdom. disse landene trenger handel på like vilkår, men også økono-miske ytelser og teknisk bistand for å skape økonomisk utvikling, økt utdanning og bedre helse.

Politikkområde: klima, ozon og langtransporterte luftforurensninger

indikator 3. Norske utslipp av klimagasser relatert til kyotomålet

Global oppvarming setter verdenssamfunnets evne til å skape bærekraftig utvikling på prøve. klimaendringene vil ha betydelige effekter på miljø, ressurser og økonomi, og utg jøre store utfordringer for samfunnene. U-land rammes hardest, også fordi de har minst tilpassningsevne.

indikator 4. Andel av Norges areal der tålegrensen for forsuring er overskredet

Utslipp fra andre europeiske land er skyld i 90 % av den sure nedbøren som faller over Norge. det er fortsatt et alvor-lig miljøproblem tross reduksjoner i utslippene. i 1980 var tåleevna overskredet på 30 % av Norges areal, mens andelen i 2000 var redusert til 13 %.

Politikkområde: biologisk mangfold og kulturminner

indikator 5. bestandsutviklingen for hekkende fugl i økosystemer på land

bestandsutvikling hos fugler vurderes som en god indikator på økosystemets tilstand fordi fugler representeres i alle nivåer i næringskjedene og er kjent for å respondere på aktuelle trusselfaktorer og er utbredt i alle naturtyper. dataserier søkes laga for fjellområder, skog og kulturlandskap. et overvåkningssystem er under oppbygging for å sikre representative data fra hele landet.

indikator 6. Vannsystemer med god eller svært god økologisk status, ferskvann disse to indikatorene er knytta til eUs rammedirektiv for vann, og er ment å skulle beskytte ferskvann og kystvann.

medlemslandene er forplikta til å utvikle metodikk for klassifisering og overvåkning av vannforekomstene.indikator 7. Vannsystemer med god eller svært god økologisk status, kystvann

i slumområdet kibera bor en million mennesker. den lokale bekken fungerer både som kloakk, søppelfylling og barns lekeplass. Fattigdomsproblematikken er et sentralt problem både for ei bærekraftig utvikling og bærektaftindikatorene. (Foto: erlend vold enget)



Tjue år etter ”Vår felles framtid”

VeieN mOt bærekrAft PlANleGGes Verktøyet er strategi, handlingsplan og indikatorsett

indikator 8. tilstandsgraden i fredede byggkulturminner og kulturmiljøer representerer samfunnets felles verdier, og er unike og uerstattelige kilder til kunnskap og opplevelser. bygningsmassen er en viktig del av nasjonalformuen. 60 % av fredede bygninger i Norge har behov for istandsetting av moderat eller stort omfang for å nå et ordinært vedlikeholdsnivå.

Politikkområde: Naturressurser

indikator 9. samlet energibruk pr. enhet brutto nasjonalprodukt

energi er en helt sentral innsatsfaktor. energibruk og energiproduksjon innebærer eksterne virkninger uansett energikilde. effektiv energibruk er derfor særlig viktig i bærekraftsammenheng.

indikator 10. Gytebestandens størrelse i forhold til gytebestandens «føre vâr» grenseverdi for nordøs-tarktisk torsk

fiske og fangst er viktig for bosetting og økonomi. bærekraftighet i forvaltningen av fiskeressursene forutsetter langsiktighet.

indikator 11. irreversibel avgang av produktivt areal

Produktivt areal er en kritisk ressurs. i likhet med flere andre indikatorer mangler det data for å lage en brukbar indika-tor.

Politikkområde: Helse- og miljøfarlige kjemikalier

indikator 12. bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier i hushold-ningene

kunnskapen om 100 000 menneskeskapte kjemikalier og dens konsekvenser er for en stor del mangelfull. indikatoren viser graden av potensiell eksponering, dvs. mengden av farlig stoff som slipper ut til omgivelsene ett bestemt år, og som vi dermed kan eksponeres for og bli skadet av. mens utslippene av de farligste, helseskadelige, produktene, har gått ned, er trenden motsatt for allergiframkallende og miljøfarlige stoffer siden 2002.

Politikkområde: bærekraftig økonomisk og sosial utvikling

indikator 13. Netto nasjonalinntekt pr. innbygger fordelt på kilder

Nasjonalformuen uttrykker den samlede verdien av et lands nasjonale ressurser, og består av humankapital, natur- og miljøkapital, realkapital og netto fordringer på utlandet. ei stabil og økende formue indikerer muligheter for at ei bærekraftig utvikling er tilstades, mens det motsatte vil indikere at bærekraftig utvikling er truet. indikatoren viser at menneskelige ressurser (humankapital) og miljøkapital har dominerende betydning for vår økonomiske velferd. miljøkapitalen inkluderer alle ikke-markedsbaserte funksjoner av naturen, som rent vann og luft, resipientfunksjoner, biomangfold, etc.

indikator 14. Petroleumskorrigert sparing

dette er disponibel inntekt for Norge fratrukket konsum og ressursrenta fra olje- og gassutvinning, pluss beregna avkastning av g jenværende petroleumsformue. indikatoren omhandler økonomisk spareevne, og tar ikke hensyn til bærekraftig bruk av naturressurser, og heller ikke eventuelle miljøforringelser som følger av økonomisk aktivitet. spar-inga har vært positiv, og i økonomisk forstand ser konsumnivået i Norge til å være opprettholdbart.

indikator 15. Generasjonsregnskapet: innstram-mingsbehov i offentlige finanser som andel av brutto nasjonalprodukt

regnskapet indikerer om dagens finanspolitikk er opprettholdbar på lang sikt. det forutsetter at nåverdien av res-sursene som står til rådighet for offentlig sektor (offentlig formue og løpende skatteinntekter) må tilsvare nåverdien av utbetalingene (i form av overføringer og forbruk som offentlig sektor foretar).

indikator 16. befolkning fordelt etter høyeste utdanning

Utdanningsnivå er en indikator for tilbudet av kvalifisert arbeidskraft til offentlig og privat sektor. Nivået kan spille ei viktig rolle som grunnlag for økonomisk vekst, sosial utjevning og personlig utvikling. internasjonalt brukes variabelen blant anna som mål på humankapital og som indikator i levekårsundersøkelser.

indikator 17. Uførepensjonister og langtidsarbeids-ledige som andel av arbeidsstyrken

At en stor andel av befolkningen er utenfor arbeidslivet i arbeidsdyktig alder, kan være en trussel mot oppretthold-elsen av den menneskelige kapitalen på sikt, og har betydning for sosial stabilitet og dermed samfunnets bærekraft. i et internasjonalt perspektiv har Norge lav arbeidsledighet, men en høy og økende andel på uføretrygd.

indikator 18. forventet levealder ved fødselen

forventa levealder er en demografisk indikator som fanger opp forhold knytta til helse og velferd. endringer kan indi-rekte si noe om faktorer som kvalitet i helsetjenesten og medisinsk utvikling generelt, samt endringer i helse, levealder og livskvalitet. levealderen i Norge har økt i 200 år, og ser ikke ut til å stoppe opp.

Bærekraftstrategi og indikatorsett for bærekraftig utvikling:

- Kunnskapsmangelen bekymrerNaturviterne mener viktige elementer mangler i reg jeringas forslag

Av erleNd VOld eNGet

- Den største utfordringa i bærekraftstra-tegien er å stanse tapet av biomangfold innen 2010, sier Finn Roar Bruun.

Han etterlyser en indikator for terrestrisk biomangfold i indikatorsettet, og er svært skuffa over at vi takka nei til et felles kart-

leggingsprosjekt for landlevende arter og deres tilstand med Sverige. Kunnskaps-hullene er store, men systematisk arts-kartlegging skjer ikke.

- Myndighetene tar ikke fatt i kritikken fra Riksrevisjonen, mener en skuffet Finn Roar Bruun. - Biomangfold har økonomiske verdier og kostnader ved tap.

Dette må synliggjøres. Ren luft, rent vann, energi og helse har stor verdi.

Klima og energibruk gir økonomisk utvik-ling, men kan også være en stor trussel mot biomangfoldet. Vi trenger fornybare energikilder, miljøteknologi og gode kol-lektive transportløsninger, samt en grønn skattepolitikk som belønner miljøvennlig



TEksT: erleNd VOld eNGet

I Dagbladet 10. april ber han Norge vur-dere et superdepartement for miljø, energi og samfunnsbygging. Under Göran Per-son hadde Sverige et slikt med overordna ansvar for å sikre en økologisk holdbar utvikling.

– I Norge har vi til forskjell fra våre naboer i øst en mektig petroleumsindustri. Den må holdes i ørene. På den andre sida har koalisjonsregjeringa ei nøye framfor-handla maktbalanse, sier Dag Tore Sei-erstad, assisterende generalsekretær og fagsjef i WWF Norge.

BærekraFtdepartementI Dagbladet 15. april skriver han at Norge heller bør slå sammen Finans- og Miljø-verndepartementene til et ”bærekraftde-partement”.Utenriksdepartementet har to statsråder; utenriksministeren og utviklingsministe-ren”. Politikkområda er godt samstemt og samvirkende.- Et tilsvarende tyngdepunkt for bærekraft-politikken innenlands er nødvendig. Jeg håper Stoltenberg, Halvorsen og Haga tar både de høgtravende ideene og den nødvendige debatten på alvor, sier han til Naturviteren.

Co2-utslipp”Vår felles framtid” ga oss ti år på å redde jorda. Viljen til handling var stor. Stor-tingsmelding nr. 46 (1989) var tidenes mest ambisiøse. Norge var først ute med tallfesta mål for CO2-utslipp. Innen 2000 skulle utslippa stabiliseres, men blant anna Senterpartiet mente dette var for lite ambisiøst. Den skjerpa målsettinga ble ei halvering innen årtusenskiftet. Som vi vet gikk det motsatt vei. I 2005 var CO2-utslippa 27 % høgere enn i 1989. - Miljøverndepartementet har mangla styrke og makt. Dette er ikke personav-hengig, presiserer Seierstad ovenfor Naturviteren. - Andre departementer har enten mangla kompetanse, eller ikke tatt ansvaret alvorlig nok. Organiseringa har ikke vært tilrettelagt for å ta bærekraft på alvor.

ikke Foregangsland- Norge er kommet i bakevja fordi vi har nedprioritert miljø de siste tjue åra. Vi lig-ger etter på klimaspørsmål og biologisk mangfold. Vi har levd for lenge på myten om at vi har vært et foregangsland. Slik oppsummerte Helen Bjørnøy situasjo-nen.Økologi, økonomi, langsiktighet og maktutøvelse samstemmer dårlig. Kom-binert med effektive virkemidler for samfunnsstyring vil imidlertid miljø-

kompetansen komme til sin rett, skriver Seierstad i sin kronikk.

miljø og Finans- Overordna styringsinstrumenter som skatter, avgifter og subsidier, må tas i bruk for å få en bærekraftig politikk, utdyper han. - Strukturen må sikre at sektordepar-tementene leverer miljøresultater innen sine områder. Dette er Finansdepartementets kjernean-svar som bærekraftdepartement, ei opp-gave som er forholdsvis ny for dem. - Mens Finansdepartementet har makt og penger, mangler de nødvendig miljø-kompetanse. Miljøverndepartementet har kompetansen, men de kommer til kort pga at de mangler både penger og makt, konkluderer Seierstad. Ei sammenslåing vil tjene begge depar-tementene, og skape en ny plattform for bærekraftig utvikling, mener Seierstad.

18. oktober gikk Helen Bjørnøy av. Erik Solheim overtok som minister for både miljøvern og utvikling. Det har skapt debatt, om enn ikke i retning av nytenk-ning. Ballen er uansett ikke lagt død.

Miljøforvaltning, bærekraft og finans under samme tak?

sUPerdePArtemeNt fOreslåttBærekraftig utvikling bidrar til nye tanker og ideer!

Skal dagens bekymring for klimaet sette varige spor i norsk politikk, er det van-skelig å komme utenom ei omrokkering av departementenes struktur og inn-byrdes rangordning, mener stipendiat Stig Larssæther ved NTNUs Senter for teknologi og samfunn.

teknologi og forbruk, og gjør at foruren-ser må betale for seg. - Dette er kjernen i begrepet bærekraft, sier forbundslede-ren.Naturviterkompetansen trengs i alle beslutningsprosesser som har betydning

for god og langsiktig forvaltning av natur-ressurser. – Nå opplever vi at offentlig og privat sektor prioriterer oss vekk til fordel for andre fagområder, forteller Bruun. Bærekraft innebærer at beslutninger fattes på bakgrunn av alle typer kompe-

tanse, men også at barn og unge lærer om bærekraftprinsippene i grunnskolen, og at videregående utdanningstilbud innen naturfag og naturbruk styrkes. - Vår kunnskap er for viktig til at vi blir sal-deringspost, påpeker forbundslederen.



Av OlAV bjOtVeit, 1. kONsUleNt

i bUskerUd bONdelAG

I år er det 20 år siden FNs Verdens-kommisjon for miljø og utvikling avgav sin rapport. Kommisjonen er best kjent under navnet Brundt-landkommisjonen, da formannen var

Norges tidligere statsminister Gro Har-lem Brundtland. Kommisjonens rapport, ”Vår Felles Framtid” ble offentliggjort 27. april 1987 og behandlet i FNs generalfor-samling 19. oktober samme år. FN vedtok å sende rapporten til alle medlemsland og oppfordret dem til å bygge sin politikk på Kommisjonens analyse og anbefalinger.

Hovedbudskapet i ”Vår Felles Framtid” er at det er mulig å skape en framtid med større økonomisk og sosial trygghet, sam-tidig som dette er i samsvar med de gren-ser som naturen setter for menneskelig aktivitet. Kommisjonen sammenfatter sin analyse av hva som må gjøres i begrepet ”Bærekraftig utvikling”, som er et over-ordnet politisk begrep for økonomisk og sosial utvikling. Kommisjonen sier at ”bærekraftig utvikling” er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulig-heter til å tilfredsstille sine behov.

Når det gjaldt jordvern, uttalte kommisjo-nen: ”Norge har en internasjonal forplik-telse til å føre en politikk for å verne om dyrket og dyrkbar jord til landbrukspro-duksjon og opprettholde vår egen matva-reforsyning minst på dagens nivå.”

Spørsmålet er om Norge har oppfylt denne forpliktelsen. Svaret er dessverre nei, og utviklingen har gått i motsatt retning av kommisjonens anbefaling. I følge tall fra Statistisk Sentralbyrå, ble det i perioden 1987 til 2005 omdisponert 347.000 dekar dyrka og dyrkbar jord, fordelt på ca. 60 prosent dyrka jord og 40 prosent dyrk-

bar jord. Dette tilsvarer 1.735 gårdsbruk på 200 dekar hver. Dette bærer ikke preg av ”bærekraftig utvikling”, snarere tvert imot. Nedbyggingen av dyrka og dyrkbar jord har vært størst rundt pressområdene i fylkene Akershus/Oslo, Vestfold, Roga-land og Trøndelagsfylkene. Det er den beste jorda som blir omdisponert, dvs. jord som er egnet til kornproduksjon, og de kan ikke erstattes ved nydyrking i andre områder.

Regjeringen har som mål at omdispone-ringen av dyrka og dyrkbar jord skal halv-eres innen 2010, dvs. fra dagens 20.000 dekar årlig til 10.000 dekar årlig i 2010. I den forbindelse ble det den 21. februar 2006 sendt ut et fellesbrev fra Miljøvern-departementet og Landbruks- og matde-partementet til bl.a. kommunene der det ble uttrykt bekymring over utviklingen og gitt direktiver til kommunene om en strengere jordvernpraksis i arealdispone-ringssaker etter Plan- og bygningsloven

og Jordloven. Departementene uttaler blant annet, sitat: ”Jordvern handler om å sikre grunnlag for matproduksjon i et langsiktig perspektiv. I en verden med kraftig befolkningsvekst vil matforsyning og matsikkerhet by på store utfordringer framover. Våre etterkommere skal også kunne dyrke egen mat på egen jord.” Sitat slutt.

Jeg mener Regjeringens jordvernpoli-tikk er for lite ambisiøs og bærer preg av uansvarlig ressursforvaltning. Sett på bakgrunn av at matjorda er en begren-set og ikke-fornybar ressurs i Norge, der kun 3 prosent av landarealet er dyrka jord, bør målet være at det ikke skal skje noen omdisponering av dyrka og dyrkbar jord innen 2010. Dette betyr totalfredning av disse arealene, på samme måte som Naturvernloven hjemler varig vern av bl.a. naturreservater i utmark. Hvilke virkemidler bør så settes i verk for

å verne de matproduserende arealer mot varig omdisponering? Det har vært lansert flere tiltak som har vist seg å være lite effektive. I dag er det kommunene som har hovedansvaret for å ivareta jordver-net gjennom behandling av arealdispo-neringssaker etter Plan- og bygningsloven og Jordloven. Jeg mener kommunepoliti-kerne i svært liten grad er seg sitt ansvar

bevisst når det gjelder å ivareta jordvernet. De fleste ser på dyrka jord som en billig utbyggingsreserve og ikke som en verne-verdig ressurs. Planhorisonten er som regel fire år og det gjelder å trekke til seg innbyggere og næringsvirksomhet ved å tilby billige tomter på dyrka og dyrkbar mark.

Historisk er byer og tettsteder lokalisert i de beste jordbruksområder, og en ekspan-sjon vil foregå på omkringliggende jor-der. Dette er en ond sirkel som medfører en kortsiktig ”bit for bit” nedbygging av våre mest produktive jordbruksarealer. Skal man få et effektivt jordvern, må det etableres faste og langsiktige gren-ser mellom by- og tettstedsområder og omkringliggende jordbruksarealer. Dette kan best oppnås ved at Stortinget vedtar en overordnet jordvernlov med samme sektorovergripende verneeffekt som det Naturvernloven har.

”De fleste ser på dyrka jord som en billig utbyggings-reserve og ikke som en verneverdig ressurs.”

brUNdtlANdkOmmisjONeN OG jOrdVerN

olav Bjotveit. (arkivfoto).

“jordvern handler om å sikre grunnlag for matproduksjon i et langsiktig perspektiv”. (Foto: www.bondelaget.no).



TEksT Og FOTO: eVA AlNes HOlte

Vi har det svart på hvitt fra Lise Risstad som har skrevet mas-tergradsoppgave over temaet “Kompetanse i kommunal miljø-forvaltning” med undertittelen “Betydning for saksbehandling og konflikter”. Hun farer ikke med løse påstander, Risstad har kartlagt situasjonen i 185 av landets kommuner. De fleste steder i landet tar de seg ikke råd til å ha en person med miljøfaglig kompetanse, de mener de kan ivareta miljøbiten selv. Av de kommunene hun undersøkte var det kun 11 prosent av respon-dentene som satt i rene miljøstillinger, 71 prosent brukte mindre enn halve arbeidstiden på miljøforvaltning.- Å ansette personer med miljøfaglig kompetanse til å ivareta for eksempel biologisk mangfold er en billig investering på lang sikt, påpeker naturforvalterstudent Lise Risstad ved UMB på Ås.

kompetansen er avgjørendeBakgrunnen for oppgaven hennes var at mens 96 prosent av landets kommuner hadde miljøvernledere i full eller deltidsstil-ling i 1996, sank tallet til fattige ti prosent i 2004. I tidsrommet 1991-1997 nøt kommunene godt av det såkalte MIK-prosjektet hvor de fikk penger til å satse på miljøvern ved blant annet å ansette miljøvernledere. - Da pengestrømmen stoppet, tok de seg ikke råd til miljøvernledere lenger, deres oppgaver ble overtatt av andre.Effektivitetskrav i offentlig sektor kan også være årsak til at man har valgt bort fagpersoner på miljø og heller satser på inter-kommunalt samarbeid eller kjøp av tjenester, forteller Risstad. Hennes prosjekt ble å undersøke om dette hadde betydning for kommunenes miljøaktiviteter. Det hadde det:Evalueringene av MIK-reformen på 1990-tallet viste at de kom-munene som hadde miljøvernledere fikk mye større miljøak-tivitet i den perioden, de satte igang flere tiltak for å ivareta miljøet; spesielt innen de “grønne” områdene som går på naturressursforvaltning. Risstads studie bygger opp under disse funnene. Hun fant at tilstedeværelsen av personer med miljøfaglig kompetanse er av avgjørende betydning både for å skape en felles forståelse på alle nivå i miljøforvaltningen og for miljøtiltak for bærekraftig utvikling. Dette er igjen en indikasjon på at miljøfaglig , kommunal kompetanse er viktig for å nå Regjeringens ambisjoner om å stanse tap av biologisk mangfold innen 2010.

demper konFlikterKommunenes miljøfaglige kompetanse viste seg å ha en positiv effekt både på saksbehandling og konflikter. Med høy miljø-

kOmmUNeNe treNGer NAtUrVitereKommunene er nødt til å ansette personer med miljøfaglig kompetanse og de er nødt til å gi dem innflytelse dersom de skal ha en sjanse til å følge opp alle de oppgavene de er pålagt for å oppnå målene om en bærekraftig utvikling.

lise risstad har skrevet mastergradsoppgave om behovet for miljøfaglig kompetanse i kommunene. nå har melhus kommune gitt henne jobb som planlegger i teknisk etat.



Oppfordring til kommunene:

Gjør et løft fOr miljøet!statens landbruksforvaltning (slf) har startet prosjektet

«økoløft i kommuner» som sitt bidrag til at målet om at femten

prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økolo-

gisk i 2015. de kommunene som enten alene eller i et nettverk

ønsker å gå foran i økomatarbeidet kan få støtte fra slf.

kilde: www.naturvernforbundet.no

kOmmUNeNe treNGer NAtUrViterefaglig kompetanse blir saksbehandlingen bedre og konfliktene færre. Her dreier det seg spesielt om konflikter mellom stat og kommune, for eksempel i strandsonespørsmål. Mer kompe-tanse og kunnskap sørger for at man følger opp nasjonale mål i større grad. - Kommunene har et bredt miljøansvar. De burde ha flere med forskjellig former for naturviterkompetanse for å følge opp alle oppgavene, mener Risstad. Med utgangspunkt i ulike historiske hendelser og prinsipper, har hun sett på hva som faktisk påvirker kommunenes miljø-kompetanse i sin helhet. Hun tok derfor utgangspunkt i MIK-reformen og så på hvilken effekt tilstedeværelsen av personer med mijøfaglig kompeanse og deres innflytelse har på kom-munens kompetanse i sin helhet. I tillegg tok hun tak i inte-greringsprinsippet fra Lokal Agenda 21 og så på hvilken effekt integrering og sektorovergripende samarbeidsformer med andre organisasjoner, som for eksempel interkommunalt samarbeid, påvirket kompetansen i kommunen. Resultatene fra dette viste at både personlig kompetanse, miljøansvarlige sin innflytelse, integrering og samarbeid har en positiv effekt på kommunenes miljøfaglige kompetanse i sin helhet. – Dette resultatet tyder på at satsningen på at integrering av miljøansvar i alle sektorer er riktig. Men resultatene tydet også på at man fortsatt har en lang veg å gå før integreringen er tilfredsstillende. Skal man lykkes med en slik integrering tror jeg man er avhengig av å ha en person med den nødvendige miljøkompetansen som skal drive dette arbeidet frem. Derfor er også miljøansvarliges inn-flytelse og hennes kompetanse såpass viktig. Når det gjelder samarbeid, så er det særlig interkommunalt samarbeid som dominerer. Dette bidrar til økt kompetanse, men skal man få mer ut av det, er det flere studier som tyder på at samarbeidet bør drives mer profesjonelt enn hva tilfellet er mange steder i dag, sier Risstad.

Bare en Bølge?Hovedfunnene i studien viser altså at miljøfaglig kompetanse er avgjørende for å få en god saksbehandling. Spesielt tydelig kommer dette frem når det gjelder kommunenes arbeid med biologisk mangfold og kommunenes praktisering av plan- og bygningsloven med tanke på strandsone og LNF-områder. Miljø-faglig kompetanse ser også ut til å dempe konfliktnivået, spesielt mellom stat og kommune, men også innad i kommunene. Å ha personer med kompetanse innen viltforlvaltning og naturfag viste seg å ha spesielt stor betydning for kommunenes arbeid med biologisk mangfold. - Staten må pålegge kommunene et formelt kompetansekrav som ledd i innføringen av de nye natur-mangfoldloven. Det bør satses mer på å øke den miljøfaglige kompetansen, kompetanse gir bedre saksbehandling og færre konflikter. Arbeidet med integrering av miljøansvar må fortsette. Integrering går ikke av seg selv, det bør stå en sterk pådriver bak, en slags miljøkoordinator som ivaretar helheten. Samarbeid bidrar positivt, men samarbeid er også veldig krevende og kan

enkelte ganger koste mer enn det smaker. Dette er noe man bør ha i bakhodet, spesielt med tanke på Regjeringens satsning på programmet “Livskraftige kommuner”. Samarbeid er bra, men bør ikke bli en erstatning for egne ansatte, understreker Risstad.

Lise Risstad har tro på at kommunene vil være mer opptatt av å ansette folk med naturviterkompetanse i årene framover. - Ting kan tyde på at det er i ferd med å løsne, det er lettere å få jobb nå, sier hun. - Men miljøinnsatser er veldig prisgitt politiske bølger. På ‘70-tallet var vi opptatt av vannkraftutbygging - Alta-saken - og DDT, på ‘80-tallet forurensing og nå klimaendringer. Vil dette vare? Glemmer vi klimakrisen hvis vi får et par år med “normale” vintre og somre? Jeg håper ikke det.

Lise Risstad tar snart med seg mann og to år gammel datter til Melhus kommune hvor hun har fått jobb som planlegger i teknisk etat. Der ser de nytten av hennes naturviterkompetanse. Jenta elsker utfordringer og valgte en samfunnsfaglig oppgave med for henne helt ukjent metode da hun skulle skrive master-gradsoppgaven. Oppgaven har en såpass stor samfunnsmessig relevans at den var til interesse for flere forelsere. Hun holdt derfor en forelesning om oppgaven før hun forsvarte den på vanlig måte.

Og hva fikk hun i karakter? A, selvfølgelig!

Lise Risstad deltar på Naturviterforum i november.

“Mens 96 prosent av landets kommuner hadde miljøvernledere i full eller deltidsstilling i 1996, sank tallet til fattige ti prosent i 2004.”


naturviter-StuDenter

LEdEr Av emmA beNGtssON

Etter at Brundtlandkommisjonen intro-duserte ordet ”bærekraft” har uttrykket blitt mer og mer populært. Vi hører om bærekraftig utvikkling, et bærekraftig arbeidsliv og bærekraftig økonomi. Men hva er egentlig bærekraft? Og hvor flinke er vi til å tenke på bærekraft i vårt daglige liv?

Sist helg så jeg en reportasje på Stu-dentTV i Trondheim der de spurte flere studenter om de kildesorterte. Skuf-fende nok var svaret nei i de fleste tilfel-lene. Tilhører ikke studenter en av de mest opplyste og mest politiskt enga-sjerte gruppene i samfunnet? Ingen har vel gått glipp av sjokkrapporter og prat i media om klimakriser?

Nå i midten av november arrangerer Naturviterne Naturviterforum. Mange studenter vil være til stede på fagda-gen og for de ordinære medlemmene er det kun få plasser igjen. Den røde tråden i Naturviterforum er hvordan ulike områder kommer til å bli påvirket av klimakrisen. Dette er en utmerket anledning til å møte ulike mennesker og utveksle tips og ideer. Kanskje får du nyttige råd om hvordan du kan påvirke dine omgivelser til å bli mer bevisste i sine daglige valg. Her kreves nemlig en innsats om vi skal få andre til å endre holdninger. Det er tross alt vi naturvitere som i stor grad må ta ansvar for dette. Hvem skal kjempe for naturen om ikke vi gjør det? Vi må sørge for at vi samlet gjør en innsats før det er for sent.

Bærekraft

Han synes han fikk mange nyttige tips som han gjerne deler med andre: - Før-ste bud er å forhøre seg litt om hvem man skal holde foredraget eller innleg-get for, få litt kunnskap om tilhørerne og i hvilken setting foredraget skal hol-des. Så bør man sørge for å få en god innledning og de fleste bør bli flinkere til å trekke fram det viktige og også gjerne det kuriøse og litt spennende. Det er lurt å øve seg foran speilet eller noen gode venner man stoler på at gir ærlige tilbakemeldinger.

- Dere fikk 45 minutter på å forberede et fem minutters innlegg overfor de andre kursdeltakerne? Hva slags tilbakemel-dinger fikk dere?

Jeg fikk for eksempel høre at jeg over-hodet ikke hadde noen innledning! Andre fikk kritikk på annet og noen fikk beskjed om at de slett ikke virket nervøse enda de var sikre på at nervø-siteten lyste lang vei! Dermed kan de slappe mer av neste gang.

- Hadde dere nytte av kurset?- Absolutt. Vi lærer masse fag i det daglige, men vi får ingen øvelse i å presentere det vi har lært. Det er nyt-tig lærdom for arbeidslivet å kunne få sagt det vi har på hjertet tydelig og uten å bruke for mange ord. Jeg synes det er flott at Naturviterne arrangerer et slikt kurs, sier Paul Aakerøy.

Langt er lettere enn kort!

– Det er ofte lettere å holde et langt foredrag enn et på fem minutter, sier Paul Aakerøy, som stude-rer naturforvaltning på UMB på Ås. Aakerøy var med da Naturviterne ved generalsekretær Merete Skaug holdt kurs i kurs i presentasjonsteknikk for studentene.

Satses for lite på forskning og utdanning- det er ingen områder der gapet mellom soria moria-erklæringen og statsbud-

sjettet er større enn på forskningsfeltet. etter to år med hvileskjær, hadde vi

forventet en langt djervere satsing enn dette, sier christl kvam, leder i Akademik-

erne.

Akademikerne savner en mer helhetlig politikk som bedre utnytter samspillet mel-

lom forskning og utdanning og et innovativt og fremtidsrettet næringsliv.

- dette er nøkkelen til å øke verdiskapningen og bedre velferden. årets statsbud-

sjett fører oss lenger vekk fra soria moria-erklæringens mål om å bruke tre pros-

ent av bNP på forskning, sier kvam.


«Er du usikker på hvordan du skal utforme CV og søknad, så ikke nøl med å kontakte Naturviterne.»

Hun forteller at hun spurte flere ulike professor til råds da hun skulle velge oppgave. – Egentlig var jeg innstilt på å undersøke noe som var knyttet til klimaendringer, til tross for at dette var litt utenfor mitt fokusområde. Jeg endte likevel opp med følgende problemstilling; ”forskjeller i respons på innavl i to populasjoner av Dalechampia scandens (slyngeplante.red.anm.) med ulike grader av herkogamy” (avstand mellom mannlige støvbærere og kvinnelige stigma.red.anm.). Min oppgave sprer seg over ulike disipliner innenfor biologi; økologi, genetikk, bevaringsbiologi og evolusjon. Jeg syntes dette virket veldig spennende og det innebar feltarbeid som ble utført i Mexico. Valget var også farget av at jeg kom svært godt overens med min veileder.

Hva er du kommet fram til?- Mildt sagt uventede resultater! På en måte stemmer min hypotese om at blomster med stor avstand mellom kvinnlige og mannlige deler er mer følsomme for innavl og viser inn-avlsdepresjon. Det uventede er at de med kort avstand fun-gerer bedre om de er produkter av innavl, altså at disse viser utavlsdepresjon. Dette har ingen kommet frem til tidligere, så dette er spennende! Jeg holder nå på med å utforske hvorfor det er slik.

Har du noen råd til andre som snart skal i gang med å skrive mas-tergradsoppgave?- Gjør grundig forberedende research. Tenk igjennom hva du skal gjøre og hvilken statistikk du skal benytte deg av. Kom i gang i god tid! Bruk alle rundt deg, andre på instituttet og ven-ner og send en mail til professorer eller andre når du leter etter stoff. Det er mulig at de kjenner til det du undrer deg over og

de er ofte hjelpsomme. Tenk på at du bør komme godt overens med veilederen din. Dere skal tross alt arbeide sammen en lang stund, kanskje til og med være i felt sammen.

Hvor håper du å få jobb etter studiet?- Jeg har så vidt begynt å søke jobber nå. Jeg kunne godt tenke meg å arbeide med noe som innebærer mer forskning eller være tilknyttet et prosjekt – helst så sosialt som mulig.

Hva betyr medlemskapet i Naturviterne for deg?- Det betyr mye sosialt her på studiestedet og sentralt når vi har møter. Det er en fin måte å treffe andre studenter på og utvide sitt nettverk. I tillegg så får man mye informasjon om hva man skal tenke på når man skal ut i arbeidslivet. Er man aktiv så møter man bedrifter og kan få tips om det er noen spesielle kurs man bør ta, hvilken retning det kan lønne seg å satse på og så videre. Naturviterne arrangerer mange fine kurs som er til hjelp i selve jobbletingen og deres CV-service er helt ypperlig.

Hva betyr vervet som styreleder for naturviterstudentene?- Det medfører en del jobbing, spesielt hvis man i tillegg er ambassadør på studiestedet. Til tross for dette synes jeg det er en fantastisk erfaring å ta med seg videre og man utvikles en god del som person. Dessuten er det morsomt og sosialt. Jeg har lært masse, både fra å være med i studentstyret og hovedstyret. Jeg har aldri angret på at jeg sa ja til dette!

Har du lyst til å fortelle oss om din hovedfagsoppgave?

send en mail til [email protected] så tar vi kontakt!

Min hovedfagsoppgave:

dette er sPeNNeNde OG UVeNtet!Emma Bengtsson, leder av Naturviterstudentene, valgte et annet tema for sin hovedfagsoppgave enn hun opprinnelig hadde tenkt. Det er hun glad for i dag!


På lag for verdens beste storfewww.geno.no

Geno driver avl og seminvirksomhet for 15 000 norske storfebønder, som også er våre eiere. Utvikling av NRF-kua er vårt hovedarbeidsområde, men vi omsetter også sæd av mer enn 20 andre storferaser. Geno har 260 ansatte over hele landet og en årlig omsetning på 225 millioner kroner. Vi eksporterer storfesæd til over 20 land.

Interessante og utfordrende stillinger:

AvlsforskereGeno er inne i en spennende tid hvor vi ved siden av videreutvikling av avlsarbeidet med dagens metodikk, får nye muligheter gjennom utvikling og implementering av ny teknologi og metodikk. Vi tilbyr nå to ledige stillinger som avlsforskere.

1. AvlsforskerSentrale oppgaver:• Ledelse og gjennomføring av FoU-prosjekter, selvstendig og i team.• Implementering av FoU-resultater i bedriften.• Videreutvikling av verktøy i avlsarbeidet.• Kompetanseheving og kunnskapsformidling.

2. Avlsforsker kjøttegenskaperNyopprettet stilling i samarbeid med Norsk Kjøttfeavlslag og stiftelsen Bioinn.Sentrale oppgaver:• Ledelse og gjennomføring av FoU-prosjekter, selvstendig og i team.• Implementering av FoU-resultater i bedriften.• Utredninger og driftsoppgaver for Norsk Kjøttfeavlslag. • Kompetanseheving og kunnskapsformidling.

Ønskede kvalifikasjoner for begge stillingene:• Kompetanse på doktorgradsnivå eller tilsvarende innen husdyravl.• Gode samarbeids- og kommunikasjonsevner.• Evne til strukturert og målrettet jobbing.

For deg som liker spennende arbeidsoppgaver kan Geno tilby en allsidig jobb med store muligheter for faglig utvikling i en kompetansebedrift på internasjonalt nivå. Vi kan også tilby konkurransedyktige betingelser. Stillingene inngår i en avdeling på 9 personer med kontorsted på Hamar og Ås.

For nærmere informasjon om stillingene, kontakt avlssjef Sverre Lang-Ree, telefon 90 83 13 60. Kortfattet søknad med CV sendes innen 12. november til: [email protected] eller Geno v/ Sverre Lang-Ree, 2326 HAMAR.70/6

Fyksearden ligg ved Hardangerfjorden i Kvam herad.Grenda er kjent for eit særs vakkert kulturlandskap

og har eit stort potensiale innanfor geoturisme. Fyksesund landskapspark er under etablering i området.

Den spennande stillinga kan vera ideell for eit par som ynskjer å ta del i å utvikla garden, Gamlastovo Gards-

restaurant, pølsemakarverkstaden 70/6 og grenda som eit spanande, lærerikt, smakfullt og fruktbart reisemål i Hardanger. Løn etter avtale.

Sjå fullstendig utlysing på www.gamlastovo.no.Kontakt Arne Fykse på telefon 971 68 511.

Fykse 70/6 as Fykse 70/6 as søkjer

Geoturismeutviklar og driftssjef

Design: [email protected]


Temabilaget utgår!Pga. tidsknipe i temabilagets redaksjon må dessverre temabilaget utgå. Vi seier oss leie for dette, men satsar på ny frisk i 2008 med interessante annonsar og artiklar! Kontakt Erlend på 971 13 858 eller [email protected] og bestill annonse nå!

Vi ønskjer alle ei riktig god jul og eit godt nytt år!

Bli kjende med oss 10. - 13. januar på

Reiseliv 2008 i Lillestrøm!

Kjøp WildKenyas reisegåvekort!Julegåver, bursdagsgåver, bryllup...Safari og badeferiar. Kenya og Tanzania!

Valfri verdi + 15 % til Naturviternes lesarar!

WildKenya Adventures Company, [email protected] | 971 13 858 | 62 33 01 18 Utnytt situasjonen!

Naturviterne må bruke det gode arbeidsmarkedet til å vise

omverdenen hva de kan bidra med – også innen områder

som tidligere har vært dominert av andre profesjonsgrupper,

sier may britt jensen til naturviterne.no. jensen er leder for

næring, miljø og teknikk i finnøy kommune. Hun snakker av egen

erfaring. jensen har tilleggsutdanning innen arbeids- og

organisasjonspsykologi, pedagogikk og religionsvitenskap. Nå

har hun ansatt to geografer – og medlemmer i Naturviterne –

fra Universitetet i bergen som plan- og næringskonsulent og

Gis/areal-konsulent. idet dette går i trykken vil hun også ha

ansatt to halve og to hele stillinger til å dekke ledelse av felles

driftsavdeling, reguleringsplanarbeid, byggesak, konsekvensut-

redinng og et 3-årig omstillingsprosjekt innen melkeproduksjon.

– folk som har studert landbruksteknikk eller skogbruk har ofte

sans for landsbygda, og har både teoretisk kunnskap og prak-

tiske interesser. jeg skulle g jerne hatt et par slike blant oss.

det er vanskelig å rekruttere bygg- og VVA-ingeniører i dag,

så vi må lete med lys og lykter blant andre profesjonsgrupper,

opplyser hun til naturviterne.no

www.baerum.kommune.no

Vikariat Arealplanlegger/Landskapsarkitektsøkes til faglig utfordrende og spennende stilling med ansvar for utvikling av noen av landets otteste gravlunder og kirkegårdsanlegg.

For mer informasjon se stillingsannonse nr. 973 på vår hjemmeside www.baerum.kommune.no

Søknad med CV sendes elektronisk via vår hjemmeside eller pr post til:Bærum kommuneNatur- og idrettsforvaltningen1304 Sandvika

Søknadsfrist 15.11.2007

NATUR- OG IDRETTSFORVALTNINGEN

Norske og svenske foredragsholdere. Hensikten med seminaret er å skape en møteplass og tilby en faglig oppdatering.

Tid: 19.november, 2007. Sted: Fylkeshuset, Hamar.Arrangør: Norges Naturvernforbund. For mer info og påmelding, se www.naturvern.no eller ring 23109610.

Velkommen!

Åpent seminar med tema:Fo re b y g g e n d e t i l ta k i s a u e n æ r i n g e n

Fo r v a l t n i n g a v b j ø r n

side 24 i NATURVitereN i 04 i 2007 i

tiLSettinger

Roy Nilsen (Umb, 1999) er ansatt som arealplanlegger i ringebu kommune.Mona Skjæggestad er ansatt som lærer på kirkeparken videregående skole.Ole Erik Elsrud (Umb, 2007) er ansatt som nærings- og miljøkonsulent i Aurskog-Høland kommune.Jan Bjerketvedt er ansatt som rådgiver hos fylkesmannen i østfold.Jostein Saus er ansatt som avdelingsleder i statskog sf.Anne Brattås Steen er ansatt som hageplanlegger hos kvarstein Gartneri Anlegg As.Tiia Kalske (Umb, 2003) er ansatt som overingeniør hos fylkesmannen i finnmark.Anne Kathrine Løberg (Umb, 1987) er ansatt som landbruksrådgiver i skien kommune.Gunnar Prøis er ansatt som avdelingsleder i Nittedal kommune.Knut Alsaker (Umb, 1992) er ansatt som ringleder i Vefsna forsøksring.Erlend Standal (NtNU, 2001) er ansatt som rådgiver i direktoratet for naturforvaltning.Camilla Torgersen (Uit, 2007) er ansatt som seksjonsleder i bioforsk.Turid Verdal (Umb, 2007) er ansatt som miljøkonsulent på stord fitjar landbruks- og miljøkontor.Gunnar Kjærstad (Umb, 1998) er ansatt som rådgiver hos fylkesmannen i Nord-trøndelag.Trond Inge Brakestad (Uib, 2007) er ansatt som arealplanlegger i Geoplan As.Ole Stene (Umb, 2001) er ansatt som fagsjef i felleskjøpet Agri.Ingrid Marie Nissen (Umb, 1990) er ansatt som seniorrådgiver i miljøverndepartementet.Thomas Rødstøl (Umb, 2000) er ansatt som rådgiver i statens Naturoppsyn.Marte Synnøve Lilleeng (Umb, 2007) er ansatt som førstekonsulent hos Hardangervidda Natursenter eidfjord.Ola Håkon Sætha (Umb, 2006)

er ansatt som førstekonsulent i statens landbruksforvaltning.Henriette Givskud (Uib, 2007) er ansatt som overingeniør hos fylkesmannen i rogaland.John Robert Bjørnstad (Umb, 2003) er ansatt som konsulent hos Nav Askim Arbeid.Anne Skaug Nisi er ansatt som lektor på Notodden videregående skole.Hans Ole Wærsted (Umb, 2001) er ansatt som plan- og næringsmedarbeider i sigdal kommune.Hanne Sickel er ansatt som stipendiat i bioforsk øst.Ole Christian Skogstad (Umb, 2006) er ansatt som førstekonsulent hos fylkesmannen i Nordland.Trine Marie Aanonsen Alme er ansatt som landbruksrådgiver i eid kommune.Jacob Håvelsrud Svarre (HiH, 2007) er ansatt som prosjektleder i Norges kfUk-kfUm troms.Merethe Grimsen Lerfald er ansatt som forsker hos østlandsforskning.Bjørne Jortveit (Umb, 1978) er ansatt som rådgiver i kristiansand kommune.Svein Erik Skøien (Umb, 1982) er ansatt hos Norsk institutt for skog og landskap.Knut Andresen (Hit, 2002) er ansatt som yrkeshygieniker på diakonhjemmet sykehus.Stine Syvertsen (Umb, 2005) er ansatt som overingeniør i Oslo kommune renovasjonsetaten.Ragnhild Kluge (NtNU, 2001) er ansatt som rådgiver i statens forurensningstilsyn.Sissel Vintersol Lillebjerka er ansatt som landbruksrådgiver i Hemnes kommune.Hanne Østby Velure (Hil, 2007) er ansatt som konsulent i mattilsynet.Ingunn C. Brøndbo Moss (Umb, 2000) er ansatt som ringleder i solør-Odal forsøksring.Ole Rugeldal Sandven (Umb, 2006) er ansatt som forskningsassistent i lfi-Unifob As.Elsemari Iversen (Umb, 2001) er ansatt som arealplanlegger i A/s salten kartdata.

Egil Rønning er ansatt i Norsk skogbruksforening.Anita Halvorsen (Hit, 2006) er ansatt som avdelingsingeniør på rikshospitalet.Kjell Øyvind Berg er ansatt som jordbrukssjef i bygland kommune.Ulf-Håkon Tretvoll Stoltz er ansatt som park- og idrettsrådgiver i Harstad kommune.Tord Kristian Rindal er ansatt som senior prosjektleder hos skogbrukets kursinstitutt.Snorre Vaagland (NtNU, 2007) er ansatt som avdelingsingeniør i statens vegvesen.Tone Hammer er ansatt som senioringeniør i statens Vegvesen.Olav Torgrim Dale er ansatt som overingeniør i jernbaneverket.Anne Breistein (Umb, 2007) er ansatt som trainee i bærum kommune.Kjetil Christensen (Umb, 1995) er ansatt som spesialkonsulent i Hordaland fylkeskommune.Helene Grøndalen (Umb, 1993) er ansatt som lektor ved Valdres vidaregåande skule.Hilde Knapstad (NtNU, 2007) er ansatt i Norconsult As.Anders Wåla (Umb, 1988) er ansatt som skogbruksleder i Viken skog bA.Per Arne Kyrkjeeide (Umb, 1990) er ansatt som prosjektleder i trebyggeriet As.Gunnar Aunsmo er ansatt som næringssjef i Høylandet kommune.Karin Thauland er ansatt som daglig leder i kvinnherad næringsservice.Lisbeth Lervik (Hisf, 2000) er ansatt som planlegger i stranda kommune.Lena Ringsbu Stokke er ansatt som overingeniør i statens Vegvesen.Kjartan Thoresen (Uib, 2007) er ansatt som samfunnsutvikler i kvinnherad kommune.Ove Hokstad (Umb, 1992) er ansatt som underdirektør i fiskeri- og kystdepartementent.Mona Schiefloe (NtNU, 2005) er ansatt som førstekonsulent på NtNU.


nYemeDLemmer

Vi øNSKER VELKOMMEN !

ORDINæRE MEDLEMMER:

Trude Nordal, kvalitets-koordinator, kristiansundBård Ove Karlsen, stipendiat, tverlandetRuth Helene Kongsbak, fagkonsulent, trondheimEllen Marie Rosvold, fagrådgiver, steinkjerJon Sigurd Leine, 4H-konsulent, østre GausdalBirgit Bilstad, skogbrukssjef, HeggenesKnut Marius Hauglin, Vit.ass., åsAnne Grete Rostad, 4H-konsulent, sandnesSvein Abrahamsen, Produktsjef, lierSvein Knutsen, rådgiver, OsloMorten Westgård, skog-bruksplanlegger, trondheimRagnhild Redse Mjaaseth, førstekonsulent, bodøBirgitte Henriksen, miljøingeniør, skiptvetHelen Christiansen, rådgiver, loddefjordHenning Colbjørnsen, VA-ingeniør, fjerdingbyOlav Rio Holstad, lærer, skulestadmoOle N. Skulberg, rådgiver, spydebergLiv Strand, rådgiver, selåsvatnFredrik Helverschou, Ut-markskonsulent, NorheimsundAnne Stine Bondli, fagkonsulent, GeiloGunnar Kværne Amundsen, saksbehandler, AurdalKjersti Lunde, Produktansvarlig, mortenhalsTrude Tokle, rådgiver, surnadalAnn Elin Teksdal, fagkonsulent, kristiansandLine Gustavsen, lærer, OsloTorunn Forberg, stipendiat, jonsvatnetLiv Marit Årseth, førstekonsulent, karmøyTore Lagesen, miljøvernleder,

kongsbergJon Arvid Fossum, Planlegger, AskerHilde Roland, byggesaks-behandler, PrestfossSarah Fagertun Eggereide, førstekonsulent, bergenJon Trygve Johnsen, Arbeidssøker, darbuCarl Erik Semb, seniorrådgiver, OsloElise Fjellman Andersen, fagansvarlig, drammenJan Erich Rønneberg, førstekonsulent, ålesundErling Rud, rådgiver, drammenJan Olli, Administrerende direktør, chileTrond Ramsvik, Patentfullmektig, OsloMogens Lorentzen, rådgiver, sør-fronNina Karen Torske, Prosjektleder, moldeRune Garberg, Natur- og miljøforvalter, selbuHilde Stokke, fagsjef, melhusLiv Lønne Dille, informasjonsrådgiver, sannidalBørje Svensson, jordbrukssjef, forsandDag Bjerkestrand, skogbrukssjef, freiVeronica Skjævestad, rådgiver, færvikAnne-Kjersti Stavø Stenehjem, Produksjonsrådgiver, sogndalSoia Rahasindrainy, Arealplanlegger, svolværOla Tollin, Planlegger, jonsvatnetOdd Mikkelsen, reseptsjef, trondheimSissel Lilleland, saksbehandler, VikedalVibeke Husby, førstekonsulent, trondheimLars Masvik, Arbeidsleder, OsloOle Morten Sand, Arealplanlegger, inderøyArne Heggland, biolog, færvikMorten Torp, Utviklingssjef, ilseng

Ane Marte Gussiås, bestyrer, bekkestuaAnn Mari Voie, selvstendig næringsdrivende, OsloBjørn Bruaset, jordbrukssjef, AvaldsnesHåvard Alexander Hagen, førstekonsulent, kvibyOle Martinsen, førstekonsulent, moss

STUDENTER:Aaserud, siri – UibAhmed, Ahmed – UibArve, louise elisabeth – UiObaardsen, lisa furu – NtNUbant, claire – Umbberg, solveig silset – Umbbersmo, lise merete sitter – NtNUbjørlykke, yngvild – Uibbrautaset, therese – Uibbugge, Andrea – Umbbyrknes, stian – Uibchristensen, rasmus – Uitdovärn, staffan – NtNUdugstad, jenny – NtNUdybdahl, linn – UiOeikås, sondre – Umbeliassen, marita dahl – NtNUellingsen, signe – Uibengebretsen, Alexander – Umbengh, ingeborg – NtNUeriksen, charlotte – UiOesbjørnsen, elias – UiOfelde, Vivian Astrup – Uibfurre, siri – UmbGasbjerg, Gry – UmbGolshany, elnaz – UibGranly, toril – NtNUGulbrandsen, Gry therese – UmbGåsvatn, steinar – UmbHalle, cathinka – NtNUHansen, martin G. – NtNUHarstad, elin karoline – UmbHeatta, máret j. – UitHougsrud, ellen – Umbihlebæk, Hanne – Uitjohansen, charlotte Aune – Umbjohansen, marianne – Umbjohnsen, kjell-magne – Uit

jørgenrud, benedicte – UiOkjøhl, mariken – Umbkolstad, marie t. – Umbkristiansen, Helga bårdsdatter – Umbkvivesen, elisabeth – Umblønningdal, ragnhild – Uibmartinsen, morten – NtNUmcdonagh, birgitte Hjelmeland – NtNUmoen, ingvill marie – NtNUmydland, Anne mette – Uibmyrland, terje – UmbNerhoel, ingrid – UmbNesheim, eirik – UmbNordal, Anna katarina trede – UmbOmmedal, Arnstein – UibPedersen, daniel – NtNUrykkje, Gunnhild e. – Uibrønning, Hilde – Umbsalmer, maria – HiNtsandberg, erin – NtNUschedel, joachim bråthen – Umbskogen, marte jertine – Umbskogstad, Gunhild – Uitskårn, jenny skeide – NtNUslettebak, knut – Uitslåtsveen, mari-Anne – NtNUsmørvik, marte sengøygard – NtNUsolheim, Hilde – NtNUsteindal, eirik – University of Amsterdamsteinsund, silje – Uibsteinsvåg, joakim – Umbstephansen, kathrine – Uibstokkan, morten – Uibstøvern, leif einar – Uitsvardal, mats – UiOsvartvatn, linn-eirin – NtNUsæthre, eva Anita – NtNUthorsell, daniel – Umbtollefsen, Zandra – NtNUtveit, øyvind – UibUlseth, ida johanne – NtNUViste, rannveig – NtNUWaagaard, silje Helene – NtNUøstby, miriam lindebø – Umb


PerSOn

aLia

50 År10. nov Sven Blomberg, 7250 rognan

13. nov Jostein Øvervatn, 8007 bodø

14. nov Kari Kveseth, 7020 trondheim

15. nov Kai Roger Hennum, 1570 dilling

18. nov Staffan Hjohlman,

6823 sandane

19. nov Trond Chr. Anstensrud,

1592 Våler i østfold

24. nov Morten Sollerud, 1386 Asker

26. nov Øystein Storm,

1789 berg i østfold

03. des Lars Sæter, 8010 bodø

05. des Trond Toldnes, 7630 åsen

05. des Unni Svagård, 4515 mandal

06. des Karin Brekke Li,

3800 bø i telemark

06. des Reidar Smalås,

7890 Namsskogan

14. des Per Skaare, 2450 rena

22. des Gro Svarstad, 2422 Nybergsund

28. des Gaute Arnekleiv, 7560 Vikhamar

60 År05. nov Knut Bjørnstad, 1816 skiptvet

06. nov Ivar Hjermundrud, 1430 ås

07. nov Svein Karlsen, 7717 steinkjer

16. nov Carl Erik Kilander,

4633 kristiansand s

23. nov Mogens Lock Hansen,

5035 bergen

25. nov Øivind Høitomt, 1850 mysen

27. nov Gunnar Hansen, 2647 sør-fron

28. nov Anton Tøsti, 2330 Vallset

29. nov Audun Grav, 7600 levanger

03. des Olav Arne Bævre, 7510 skatval

26. des Lars Arnstein Kjørsvik,

7520 Hegra

29. des Lars Slåttå, 4021 stavanger

30. des Harald Brekken, 1440 drøbak

31. des Dag Simenstad, 3647 Hvittingfoss

70 År28. nov Oddvin Drageset, 6793 innvik

01. des Harald Aune, 3885 fyresdal

18. des Knut Sakshaug, 3170 sem

23. des Asbjørn Fredriksen,

9151 storslett

75 År18. des Arne T. Kraggerud, 2680 Vågå

28. des Øyvind Skar, 3870 fyresdal

80 År10. des Hans Sjulstad, 3275 svarstad

85 År25. nov Lars Djuvsland, 5641 fusa

Vi GRATULERER!

runDe År


Informasjonssjef:

torbjørn Hundere

direkte telefon:

22 03 34 11

[email protected]

Økonomi- og adm.leder:

mette sydow Horgen

direkte telefon:

22 03 34 08

[email protected]

Assisterende

generalsekretær:

Ole jakob knudsen

direkte telefon:

22 03 34 04

[email protected]

Seniorrådgiver:

Hans jørgen

sommerfelt

direkte telefon:

22 03 34 07

[email protected]

Adm.konsulent:

tone Aamodt

direkte telefon:

22 03 34 14

[email protected]

Rådgiver:

lene sinikka Gjems

direkte telefon:

22 03 34 10

[email protected]

Leder:

finn roar bruun

direkte telefon:

22 03 34 03

[email protected]

Neste nummer av Naturviteren sendes ut 4. februar og skal handle om naturviterjobbene.

nATurviTErnE

keysersgate 5, 0165 Oslo i www.naturviterne.no

telefon 22 03 34 00 i telefaks 22 03 34 01 i e-post [email protected]

NESTE NUMMER

ADRESSE- OG STiLLiNGSFORANDRiNGNavn medlemsnummer

eksamensår/utdanningssted studieretning Personnummer

tidligere privatadresse Postnummer Poststed

tidligere arbeidsgiver tidligere stilling

Ny privatadresse Postnummer Poststed telefon fra dato

Ny arbeidsgiver fra dato

Arbeidsgivers adresse Postnummer Poststed telefon/telefaks

lønnsutbetaler

er arbeidsgiver (stryk det som ikke passer): statlig – fylkeskommunal – kommunal – Privat

stillingstittel

endring av verv e-post

Hvem er Hvem

Ansvarlig redaktør:

eva Alnes Holte

direkte telefon:

22 34 89 07

[email protected]

Annonseselger:

erlend Vold enget

telefon: 971 13 858

[email protected]

Generalsekretær:

merete skaug

direkte telefon:

22 03 34 09

[email protected]

Advokat:

Geir Waage Aurdal

direkte telefon:

22 03 34 13

[email protected]

Adm.konsulent:

Hilde Haugbotn

direkte telefon:

22 03 34 00

[email protected]

KurS Og KOnferanSer

returadresse:Naturviternekeysersgate 50165 Oslo

B-BlAd

5. november:

jObbsøkErkurs FOr sTudEnTEr Og MEdLEMMErSted: NTNU/Trondheim

6. november:

jObbsøkErkurs FOr sTudEnTEr Og MEdLEMMErSted: UiT/Tromsø

7. november:

jObbsøkErkurs FOr sTudEnTEr Og MEdLEMMErSted: UiT/Tromsø

14. og 15. november:

nATurviTErFOruM 2007Sted: Sundvolden Hotell, HoleFullbooket

22. november:

jObbsøkErkurs FOr sTudEnTEr Og MEdLEMMErSted: UMB/Ås

For mer informasjon om tid og sted- se Kurs/Konferanser på www.naturviterne.no

Nytt fra nettetles mer om dette og andre nyheter på www.naturviterne.no.

Egen forskningsministerAkademikerne er svært positive til

at reg jeringen har valgt å utnevne

en egen statsråd for forskning og

utdanning, oppgir www.naturviterne.

no. - Vi håper dette vil gi oss et

etterlengtet fokus på forskning og

høyere utdanning, sier Akademiker-

nes leder christl kvam (bildet).

Akademikerne har vært kritiske til at en statsråd har hatt

ansvaret for all utdanning fra barnehage til doktorgrad.

-det ble et for stort saksområde for en person, mener

kvam. - Oppfølgingen av omfattende prosesser innen fors-

kning og høyere utdanning fikk ikke nødvendig oppmerksom-

het fra statsråden.

Spent på SolheimNaturviterne er spente på erik solheim som ny miljøvern-

og utviklingsminister. leder finn roar bruun tror det kan

styrke miljøsaken å slå sammen utviklings- og miljøvern-

saker siden de største utfordringene på miljøsiden ligger

i utviklingsland.

bruun peker på at det vik-

tigste solheim må g jøre

som miljøvernminister blir

å oppfylle soria moria-

erklæringens punkter om

en kunnskapsbasert miljø-

forvaltning i Norge. -for å

få til det må kompetanse

g jenreises i kommunene,

sier han. - i dag er det kun

en av ti norske kommuner

som har en miljøvernle-

der i fast stilling . (du kan

lese mer om kommunenes

satsning på personer med

miljøvernkompetanse på temasidene i dette nummeret.)

bruun tilføyer at solheim også må sikre opprettelsen av et

artsprosjekt i Norge for å stoppe tap av biologisk mangfold

innen 2010.

kilde: www.naturviterne.no

Heidi sørensen (sv) er ny statssekretær i miljøvernde-partementet. Her sammen med Finn roar Bruun, leder i naturviterne, under en debatt om biomangfold juni 2006.

naturviteren nr. 4 - 2007

Documents