naturviteren nr. 1 - 2007

NATURviterenTEMA:

•DET lønnEr sEg! I sIDE 4 I•norgE kAn, MEn vIl IkkE I sIDE 8 I•UnnA vEI MED bAkTErIEr på TAnkEn! I sIDE 12 I

I TEMA I nyhETEr I MEDlEMssToFF I FAsTE spAlTEr I

I et tidsskrift UtGitt AV NAtUrViterfOrBUNdet I Nr.1 I 2007 I

bIoTEknologI rEDnIng EllEr TrUssEl?

LeDer

side 2 I NATURviteren I 01 I 2007 I

Bioteknologi: Løsningen eller problemet?

NATURviteren

Skal Norge stå passivt på sidelinjen og bare kjøpe de gode produktene andre har utviklet slik vi gjør i dag?

FInn roAr brUUnForbundsleder

Forsidefoto: Mona Holte

tidsskrift for Naturviterforbundet

Naturviteren, 65. årgang, 2007redaksjonen avsluttet 22. januarissN 0801-9290

Adresse: keysers gate 5,

0165 OsloTelefon: 22 03 34 00Telefax: 22 03 34 01E-post: [email protected]

Bankgiro: 5010.05.99748www.naturviterforbundet.no

Ansvarlig redaktør:eva Alnes HolteTelefon: 22 34 89 07

E-post redaksjon: [email protected]

Nettoopplag: 5500 i henhold

til fagpressens forskrifter

Trykk: flisa trykkeri As

Telefon: 62 95 50 60

Telefax: 62 95 50 61

E-post: [email protected]

Stillings- og forretningsannonser:erlend Vold enget

E-post: [email protected] Produksjonsplan:se www.naturviterforbundet.no

Annonsepriser fra 01.02.2005Naturviteren (4-farger)1/4 – side kr 4.000,-1/2 – side kr 7.700,-1/1 – side kr 14.900,-siste side etter avtale.Per millimeter på annonseside kr 33,- (89 med bredde)Per millimeter på tekstside kr 33,- (58 med bredde)

Avtales det annonsering i to utgivelser eller flere gies det 15 prosent rabatt!

Annonseformater:1/1 side 184b x 260h1/2 side 89b x 260h1/2 side 184b x 127h1/4 side 89b x 127h1/4 side 184b x 61hkostnader ved sats og repro be-lastes kunden, og kommer i tillegg til de oppgitte annonsepriser.

stillingsannonse: kr 3.500,-Alle priser er uten mva.

Leker vi doktor Frankenstein når vi endrer arvemassen i en organisme? Vil genmo-difiserte organismer (GMO) komme helt ut av kontroll og ødelegge viktige økosyste-mer? Eller vil bioteknologien gi oss livsviktige medisiner og være med på å løse ver-dens ressurskrise?

Utviklingen innen biotekno-logi kan virke skremmende fordi vi har liten kjennskap til hva nyvinningene innen teknologien faktisk er og hva de innebærer. Endringene oppfattes som irreversible både på teknologi og øko-systemer. Har teknologien kommet, vil den også bli brukt. Noen er derfor eng-stelig til forskningen. Så langt har bioteknologi gitt oss viktige medisiner og effektiv planteforedling. De største skadene på økosyste-mene har mennesket gjort ved å innføre fremmede

planter eller dyr, ved ødeleg-gelse eller forurensing.

Debatten om GMO må nyanseres. Det kan være grunn til å tro at på noen områder kan GMO bidra til økte avlinger og bedre pro-dukter. På andre områder må vi være mer forsiktige. Hvorfor skal multinasjonale selskaper med ensidig fokus på profitt få lov til å være de eneste på dette markedet, og selge selvmordsfrø og planter som krever et spe-sielt pesticid, dyrt til fattige bønder i U-land, når man kan utvikle billige, flerårige vekster med økte avlinger? Det hevdes med god grunn at vi trenger et alternativ på GMO-markedet med en annen verdiforankring. Ny kunnskap kan jo gi positive effekter. Har vi rett til å la være å prøve?

Naturviterforbundet går inn for økt forskning på dette området. Vi tror det er viktig at man også ser på områder der GMO kan gi stor positiv effekt med lav risiko for miljøødeleggelser. GMO er allerede introdusert i markedet og i naturen. Det er derfor viktig at vår kom-petanse brukes for å finne en riktig bruk. I Sverige og Danmark er dette vekstnæ-ringer man satser stort på. Man forventer sterkt vekst i sysselsetting og inntjening i disse bransjene. Skal Norge stå passivt på sidelinjen og bare kjøpe de gode produk-tene andre har utviklet slik vi gjør i dag? Dette etiske dilemmaet kan kreve at vi tar noen skritt inn i nytt ter-reng. Naturviterforbundet tar denne debatten på vår temakonferanse om GMO på Håndverkeren i Oslo 27. februar.

I 01 I 2007 I nATUrvITErEn I side 3

innHOLD

I nyhETEr

Side 4-5 I nye medlemsløfter Sammen er vi sterke

Side 6 I skråblikk Alfastilens falitt

Side 16 I på tråden Lett å verve medlemmer

Side 17 I gull til Even bratberg

Side 20 I notiser

I MEDlEMssIDEr

Side 15 I vErv En kollEgA

Side 18-19 I sTUDEnTsIDEr

Side 24 I TIlsETTIngEr

Side 25 I nyE MEDlEMMEr

Side 26 I pErsonAlIA

Side 27 I hvEM Er hvEM

Side 28 I kUrs og konFErAnsEr

I TEMA

bioteknologi Bioteknologi handler om medisin, helse, mat, miljø og et bære-kraftig næringsliv. Det handler også om en rask internasjonal utvikling – noen vil kanskje si for rask?

Side 8-9 I norge kan, men satser ikke Norge skal bli en av de ledende, innovative og kunnskapsrike nasjoner i verden, heter det i Soria Moria-erklæringen.

Side 10-11 I genteknologi og fisk økologiske fotspor

Side 12 I Med bakterier på tanken

Side 13 I Debatt Plukk deg frisk?

Side 14 I så renser vi Mjøsa

Side 7-14

Side 10

Side 18-19

Side 13

side 4 I nATUrvITErEn I 01 I 2007 I

Nye medlemsløfter:

sAMMeN er Vi sterke- Det er lurt å være medlem av Naturviterforbundet, fastslår generalsekretær Merete Skaug. – Du får hjelp til forhandlinger av lønnen din og rådgivning om alle deler av arbeidsforholdet, og du kan dra nytte av gode bank- og forsikrings-ordninger. I tillegg får du et hyggelig og utviklende faglig og sosialt fellesskap med på kjøpet. Og mye mer.

– Vi har så mye å være stolte av! sier generalsekretær Merete Skaug i Naturviterforbundet. (Foto: Sven Erik Dal / Samfoto)


Tariffkonferansen og Landsmøtet 2007

Tariffkonferansen og Landsmøtet 2007 arrangeres henholdsvis 14. og 15. mars på Hotel Opera i Oslo. Invitasjoner vil sendes ut innen 15. februar.

TEksT: eVA AlNes HOlte

Vi i Naturviterforbundet arbeider hele tiden med å fornye oss og tydeliggjøre overfor medlemmene og omverdenen hvor vi står, sier hun. Nå vil hun gjerne presentere medlemsløftene forbundet har laget:

Naturviterforbundet lover at de skal:1. Gi tryGGhEt i utVikliNG aV løNN oG arbEiDSVilkår For MEDlEMMENE. Vi krEVEr SaMSVar MElloM løNN, koMpEtaNSE, aNSVar oG rESultatEr. -Dette løftet er veldig viktig for medlemmene våre, og ligger til grunn for alt vi gjør. Vi har dyktige folk i sekretariatet til å jobbe med disse sakene og mange flotte tillitsvalgte på arbeidsplas-sene som står på for å oppnå resultater. Arbeidet med lønn og arbeidsvilkår er en kontinuerlig prosess gjennom hele året, hvor forutsetninger legges for å oppnå best mulig lønn og gode arbeidsdager for medlemmene våre.

2. SyNliGGjørE NaturVitErkoMpEtaNSEN. -Vi har gjennomført en undersøkelse som viser at naturviterne som yrkesgruppe er lite kjent. Faktisk avdekket undersøkelsen blant annet at annenhver bedriftsleder mente lang utdannelse var unødvendig for å forvalte naturressurser og miljø. Dette er en skremmende holdning til dessverre stadig mer aktuelle utfordringer som klimaendringer, matsikkerhet og naturvern. Vi i Naturviterforbundet ser det som særdeles viktig at naturvi-ternes kompetanse blir verdsatt og at vår yrkesgruppe får høynet sin status. Naturviterne er viktige for samfunnet og dette må vi synliggjøre. Forbundet vil derfor fortsette med lobbyvirksomhet mot politikere og media og på andre måter skape kjennskap til oss i samfunnet.. Vi håper også at medlemmene bidrar i dette viktige arbeidet. Det kan gjøres ved å informere lokalpressen om aktuelle naturvitersaker i nærmiljø eller la kontakten gå via oss. Vi har så mye å være stolte av, vi bør få det bedre frem!

3.ViSE klokSkap oG åpENhEt i VårE arbEiD oG lEVErE DEt lillE EkStra.- Verdiene vi står for er klokskap, åpenhet og styrke. Dette skal gjennomsyre alt vi gjør og alt vi leverer, og alle som representerer naturviterforbundet skal gjøre sitt ytterste for at dem som møter oss får en positiv opplevelse. Vi har tro på at vi er sterkest når vi står sammen.

4. VærE NærE, tyDEliGE oG troVErDiGE i Vår koMMu-NikaSjoN.- Naturviterforbundet skal gjøre seg fortjente til høy tillit hos medlemmene. Vi skal være opptatt av det medlemmene våre er opptatte av, vi skal gi tydelige signaler og svarene våre skal være basert på høy kunnskap. Dette gjelder også i vår kommunika-sjon utenfor vår krets, mot myndigheter, politikere og andre.

5. lEVErE kValitEtSSikrEDE oG løNNSoMME MEDlEMS-ForDElEr. - Medlemmene i Naturviterforbundet kan nyte godt av meget gunstige bank- og forsikringsordninger gjennom henholdsvis DnBNor og Postbanken – du velger selv – og Vital skade for skade- og personforsikring. Du kan få en spare- og kredittkonto med god rente gjennom Cresco Unique. Det er bare å sjekke Medlemsrådgiveren på www.naturviterforbundet.no så ser du hvor bra dette er! Vi gir som nevnt også juridisk rådgivning ved behov og vi arrangerer kurs og konferanser og seminarer. Medlemmene våre blir hele tiden orientert om hva som skjer via våre informasjonskanaler; nettsiden vår www.naturviterforbun-det.no og tidsskriftet Naturviteren. Naturviterforbundet tilbyr et godt faglig og sosialt fellesskap og gjør alt vi kan for å oppfylle medlemmenes behov. Siste nytt på fordelsfronten er vårt nye tilbud om PC-forsikring – et tilbud som lenge har vært etterspurt blant studentene. De kan velge mellom PC- og ulykkesforsikring. Forsikringen er allerede betalt gjennom medlemskapet som også er rimelig – bare 185 kroner i året. Vi har stor tro på at mange studenter vil sette pris på å få en billig forsikring på PC-en sin, sier generalsekretær Merete Skaug.


SKrÅBLiKK

I 1963 kom det i USA ut to bøker som ble av skjellset-tende betydning for den vestlige verden. Betty Frie-dans ”The Feminine Mys-tique” og Rachel Carsons ”The Silent Spring”. “Den tause våren” satte miljøbe-vegelsen på kartet. Natur-viternes advarsler hadde hittil gått upåaktet hen. Men fuglesangen om våren var noe nært og fattbart. Det gjorde inntrykk på folk flest. “Myten om kvinnen” avfødte 1970-årenes nyfeminisme som brakte kvinnebeve-gelsen med stormskritt fremover etter innslum-ringen i etterkrigstidens bakevje. Men hva har nå det med miljøet å bestille? Vi har hatt jernkvinner som Margaret Thatcher og mannlige miljøforkjempere. Vår egen Gro gjorde ’bære-

kraftig utvikling’ til et slag-ord internasjonalt. Men her hjemme var det menn som skapte de brede folkebeve-gelsene: Framtiden i våre hender, Bellona og nylig besteforeldreaksjonen for en ny klimapolitikk. Men en snuoperasjon kan ikke skje uten at holdninger endres. Kvinner flest er langt mer opptatt av miljøet enn menn. Deres tiltagende innflytelse i samfunnet vil forhåpent-lig kunne hjelpe til å snu lemenmarsjen mot stupet. Det er lenge siden for-skere ved Harvard påviste at Alfa-stilen hadde spilt fallitt som lederstil. Den er hierar-

kisk, basert på sektortenk-ning, på å vinne eller tape. Mens Betastilen er holis-tisk, har en flatere struktur, bestreber seg på konsensus, men kan til nød leve med et både-og. Ifølge Harvardfor-skerne sogner flest menn i større eller mindre grad til Alfastilen, mens kvinner flest foretrekker Beta-sti-len. Helhetstenkning må til for å snu utviklingen. Dette styrtrike lille landet har råd til å gå i spissen. Men det er det Sverige som gjør, med storsatsing på fjernvarme fra blant annet biokraftverk og enorme utslippsreduksjo-ner, mens CO2utslippene i Norge blir ved å øke. Det trengs ikke engang ny tek-nologi som vår statsminister fabler om, bare vilje til å ta den i bruk. Før det er for sent.

ALFASTILENS FALLITT

TEksT: eBBA HAslUNd

FoTo: AscHeHOUG fOrlAG

Forfatter Ebba haslund skrev nylig under på et åpent brev til jens Stoltenberg hvor hun og andre engasjerte besteforeldre forlangte en ny klimapolitikk.

Kvinner flest er langt mer opptatt av miljøet enn menn. Deres tiltagende innflytelse i samfunnet vil forhåpentlig kunne hjelpe til å snu lemenmarsjen mot stupet.


tema

Bioteknologi handler om medisin, helse, mat, miljø og et bærekraftig næringsliv. Det handler også om en rask internasjonal utvikling – noen vil kanskje si for rask? Etiske problemstillinger knyttet til genteknologi opptar oss alle. Vi tar opp noen av dem i dette nummeret av Naturviteren – det er mange, mange flere.

Bioteknologi er et spennende og utfordrende felt, men det er først og fremst en sam-funnsnyttig næring, tuftet på hensyn til livskvalitet, miljø og biologisk mangfold.

BiOtekNOlOGi


tema: BiOteKnOLOgi

TEksT: eVA AlNes HOlte

Vi møter henne på en konferansen Bio-tent 2006 – fra forskning til kommersia-lisering. – Vi har langt igjen for å oppnå Regjeringens ambisjon, særlig innen bioteknologi. Kompetansen er der og vi burde ha penger nok, men skorter det på viljen til å satse? Vi ligger dårlig an i forhold til andre nasjoner når det gjelder antall bioteknologibedrifter, forteller Tove Berg.

DyktiGE ForSkErE, MEN....Om noen få tiår vil store deler av den glo-bale økonomien være knyttet til biotekno-logi. Norge må delta aktivt i denne raske, internasjonale utviklingen. Land som USA, Storbritannia, Canada, Sverige, Finland Singapore og Kina investerer betydelig i forskning og utvikling for å stimulere bio-teknologibransjen. Norsk bioteknologi har vært og er i 2005 fremdeles preget av små og underkapitaliserte oppstartsbedrifter, En typisk norsk bioteknologibedrift er fundert på en patentert teknologi med et potensielt stort internasjonalt marked. Bedriftens eiere

(investorer) har bare unntaksvis inngående kompetanse fra bransjen. Ledelsen består i de fleste tilfeller av tidligere forskere /teknologer med god faglig ballast, men med ingen eller liten erfaring fra internasjonal forretningsut-vikling, leser vi boken ”Leve av, leve med, leve for – Vår bioteknologiske fremtid” , redigert av Berit Johne og Erik F. Øver-land (Cappelen Forlag).

riSikErEr å bli kopiErt Tove Berg erfarer ofte i sin jobb i Patensty-ret at norske bedriftsledere har for dårlig kunnskap om utenlandsk forretningskul-tur. – Vi har ikke tradisjon for å forholde oss til industrielle rettigheter her til lands. Vi er kanskje litt blåøyde? antyder hun forsiktig og forteller at mange unnlater å søke om patent, rett og slett fordi de tror det er en lang byråkratisk og kostbar affære. Så brenner de seg på å bli kopi-ert av utenlandske aktører som ikke nøler med å etablere seg i markedet. Risikoen er at andre sikrer seg gevinsten mens man selv sitter igjen med utviklingskostnadene. Eller de norske bedriftene bruker lang tid på å utvikle noe de ikke får lov til å selge

– Norge skal bli en av de ledende, innovative og kunnskapsrike nasjoner i verden, heter det i Soria Moria-erklæringen. Regjeringen understreker at ambisjonsnivået må være så høyt dersom vi skal lykkes innen bioteknologi. Men da er de nødt til å legge forholdene bedre til rette, sier Tove Berg, avdelingsdirektør i Patentstyret.

NOrGe kAN, MeN sAtser ikke

- utenlandske aktører har interesser i det norske markedet og bringer med seg en helt annen forretningskultur når det gjelder industrielle rettigheter, sier avdelingsdirektør tove berg i patentstyret. (Foto: Eva alnes holte)

Norge er ett av de rikeste land i verden – likevel har vi ikke klart å

oppnå det europeiske målet for investering i forskning, slåes det

fast i boka ”leve av, leve med, leve for – Vår bioteknologiske frem-

tid” som Berit Johne og erik f. Øverland har vært redaktører for.

”selv i diplomatiske kretser gis det utvetydige uttrykk for undring

over at Norge ikke satser mer på forskning som basis for frem-

tidens næringsutvikling”, skriver Ole Petter Ottersen, professor i

medisin ved Universitetet i Oslo. Han ironiserer over kopiering som

en mulig utvei for norsk forskningsmiljø til å gå klar av pengeman-

gelen: ”kanskje kan vi lage en snarvei. Vi får satse på å bli gode ko-

pister. Bortsett fra de problematiske etiske aspektene ved en slik

strategi fremstår den som ganske så urealistisk sett fra en forsk-

ers synspunkt. forskningsresultater oppnådd i andre land er ikke

alltid relevante for forholdene i vårt eget land. dette g jelder ikke

minst innen medisinsk forskning. de store folkesykdommene slik

som hjerte-karsykdommer, kreft og sukkersyke har både genetiske

og miljømessige årsaksforhold. Og disse årsaksforholdene er ikke

de samme i Norge som i andre land. for å forstå sykdomspano-

ramaet i Norge må man faktisk drive forskning i Norge, og på

norske pasienter”, poengterer medisinprofessor Ottersen.

Skal vi nøye oss med å kopiere?


tema: BiOteKnOLOgi

senere fordi andre har oppfunnet det før dem og sikret seg enerett til kommersia-lisering. – Det er en misforståelse at det skal være så vanskelig å søke om patent. Det finnes mange aktører som kan hjelpe bedriftene i denne prosessen. Og når det gjelder kostnadene, blir det for snevert å vurdere disse uten samtidig å ta hensyn til innektspotensialet, sier Berg. Hun til-føyer at Patentstyret hjelper kundene sine med å finne ut om lignende produkter er laget tidligere. – Hvis andre har hatt ideen før deg, har du ingen mulighet til å sikre deg en enerett og tjene penger på den, sier hun.

bESt i klaSSENEn undersøkelse Patentstyret fikk gjen-nomført blant norske bedriftsledere, avslørte at bare fem prosent opplevde at de kjente godt til hvilke muligheter som lig-ger i patentsystemet for å sikre seg indus-trielle rettigheter til produktene de laget. – Dette er alarmerende, mener Tove Berg.

- Når det gjelder et så globalisert marked som bioteknologi, kan manglende kunn-skap om rettigheter være katastrofalt. På dette fagområdet er bruk av patentsyste-met helt avgjørende for å lykkes. Det tar lang tid å få fram nye innovasjoner innen bioteknologi, men idet de introduseres på markedet, kan de være enkle å kopiere. Heldigvis har det norske bioteknologimil-jøet tatt dette innover seg. De er i dag faktisk de flinkeste i bedriftsklassen til å sikre seg det verdidokumentet et patent er. For at norsk forskning skal lykkes internasjonalt og få den oppmerksomhet den fortjener, er vi nødt til å følge spille-reglene. Utenlandske aktører har inter-esser i det norske markedet og bringer med seg en helt annen forretningskultur når det gjelder industrielle rettigheter. Dette må vi forholde oss til også på vårt eget marked. Det gjelder å vite hvem vi ”dealer” med, sier avdelingsdirektør Berg i Patentstyret.

Hva er patentstyret?Patentstyret er en statlig etat under Nærings- og handelsdepartementet som skal

hjelpe norsk næringsliv å styrke virksomheten g jennom kunnskap om industrielle ret-

tigheter.

Patentstyret har 270 ansatte innenfor fagområder som juss, teknikk, økonomi/admin-

istrasjon, informasjon og markedsføring. deres hovedoppgave er å behandle søknader

om patenter, varemerke- og designregistreringer. de arrangerer også kurs og holder

foredrag om betydningen av industrielle rettigheter. i tillegg utfører de forundersøkelser

og gir foråndsvurderinger av ideer til patenter, varemerker og design.

Forskning som hjelper oss

Patentstyret har sendt oss dette lille

utvalget nyttig, norsk forskning med

patentet på plass:

Wood polymer Tecnologies As,

www.wpt.no

- utvikler modifiseringsmetoder som

forbedrer treverk, basert på 20 års

forskning. Vant miljøprisen Glassbjørnen

i 2004. Har flere patenter og regis-

trerte varemerker.

bionor Immuno As,

www.bionorimmuno.com

Biotekselskap driver med forskning og

utvikling innen immunterapi, vaksine

mot kroniske infeksjonssykdommer,

hovedaktivitet rettet mot HiV/Aids.

Patenter i Norge, videreført i søknader

i bl.a. UsA, ePO, Japan, eurasia.

biotec pharmacon AsA, www.biotec.as

- har utviklet og patentsøkt virkest-

offet sBG som kan gi behandling av

slimhinnesår hos pasienter som har

fått stråle- og cellegiftbehandling

mot kreft i hode- og halsregionen. det

finnes i dag ingen tilg jengelig effektiv

behandlingsterapi for denne komplis-

erte lidelsen.

norDiag AsA, www.nordiag.no

- har utviklet og patentsøkt en dNA-

analyse som kan påvise kreft.

Diagenic AsA, www.diagenic.com

- har utviklet og patentert en måte å

diagnostisere Alzheimer vha gener.

Bare tyve av rundt hundre bioteknologibedrifter i Norge er lønn-somme. Hva er det vi gjør feil? – Norske selskaper er for dårlige til å bygge konkurransekraft. Vi tror det er noe vi har, ikke noe vi aktivt bygger, sier Jens Petter Falck, partner i Selvaag Venture. - Skal du lykkes med å bygge et internasjonalt teknologiselskap , må du gjøre det vanskelig for andre

aktører å konkurrere mot deg. Du må etablere en maktposisjon. Når det gjelder biotekmarkedet er dette teknologisk forankret i internasjonal forskningsvirksomhet. Det er dermed viktig å koble seg opp mot internasjonalt annerkjente fagmiljøer for å skape kredibilitet. Dessverre er det mangel på velstående, risikovillige personer med kommersiell erfaring innen life science i Norge, sier Jens Petter Falck.

HVOrfOr lykkes Vi ikke?


tema: BiOteKnOLOgi

Av erleNd VOld eNGet

GenoMar ASA, med hovedkontor i Oslo, har seilt opp blant verdens ledende innen akvakultur og genteknologi. Selskapet har utspring i det veterinærmedisinske fors-kningsmiljøet i Oslo og professor Øystein Lie. Med sin stamme superlaks, tilapia, på Filippinene, har de ved hjelp av DNA-fingeravtrykk og avanserte genkart, bidratt til å revolusjonere fiskeavlen. Siden 1996 har de jaktet målbevisst på genene for veksthastighet, kroppsform, kulde- og saltvannstoleranse, de kom-mersielt viktigste genene hos fisk. Prak-tisk utnyttelse av kunnskapen bidrar til ytterligere å øke avlshastigheten, og særlig gjelder dette egenskaper som er svært van-skelig å avle fram med tradisjonell avl.

SupErlakSENSupreme Tilapia utvikles ved akselerert avl (se forklaring), og den såkalte GIFT (genetically improved farmed tilapia)-stammen på Filippinene befinner seg

nå i sin sekstende generasjon, skriver GenoMar.no. Stammen vokser over 100 prosent raskere enn de beste stammene i Kina, og egenskapene gjør den til gene-tisk overlegen. Nå jobber GenoMar for å selge yngelen til oppdrettere i tropiske farvann. Foruten de gode vekstegenskaper, gir den også et klart bedre filétutbytte enn andre stammer, forteller OsloTeknopol.no. Dette gir større fortjeneste for både filétindustri og oppdrettere.

Det Bergensbaserte firmaet Marine Har-vest AS har virksomheter i mange land. Sammen med GenoMar ASA skal de utvi-kle og drive et avlsprogram for atlantisk laks. Dette bringer oss til hjemlige trakter og forhold.

DEN atlaNtiSkE lakSENLaksens kompliserte livssyklus gjør den sårbar, både elvene der den reproduserer, og i fjord og havområdene der den van-drer og vokser opp. Rømt oppdrettslaks

har bidratt til genetisk forurensing av vil-laksbestander, men har også delvis vist at villaksen er mindre konkurransedyktig enn sine havbruksslektninger. En omfattende rømning kan altså ha vidt-gående konsekvenser på flere måter, men ingen vet foreløpig hvordan avlsprogram-met vil påvirke villaksbestandene. Norge har en spesiell forpliktelse til å ivareta vil-laksen gjennom NASCO, konvensjonen for vern av atlantisk laks. Opprettelsen av nasjonale laksevassdrag og –fjorder har utspring i denne forpliktelsen.

GENEtiSk SporiNGNaturvernorganisasjoner, Norges Jeger- og fiskerforening og Norske lakseelver har tatt til orde for sporbarhet. Dette vil være til hjelp ved tilbakeføring av rømt fisk, og for å gi myndighetene mulighet til å straffeforfølge oppdrettere. Disse organi-sasjonene har nevnt snutemerking som en mulighet. Kanskje kan et genetisk sporbarhets-

Genteknologien har funnet veien inn i akvakulturen også. Oppdrettsnæringa vil tjene på superfisker, mens ulempene tar form av rømt fisk, genetisk forurensing og endrede konkurransevilkår for villfiskbestand.

GeNtekNOlOGi OG fisk – verdiskapning og trussel

ikkE Så GlaD lakS? rømt oppdrettslaks har bidratt til genetisk forurensning av villaksbestander. (Foto: www.sxc.hu)


tema: BiOteKnOLOgi


Det økologiske fotavtrykket er ein referanseindi-kator. Som mål på menneskets faktiske forbruk av fornybare naturressursar, er det ein kvantitativ tilnærming til bærekraftig utvikling. Utviklinga er ikkje bærekraftig dersom naturressursane blir utnytta i eit større tempo enn dei klarar å fornye seg. Ved å samanlikne naturens evne til å fornye ressursane, biokapasiteten, kan ein vurdere kor bærekraftig forbruket av naturkapitalen er. Ver-das biokapasitet er 1,8 globale hektar per per-son, mens snittborgarens forbruk er på 2,23, 25 % over kapasiteten.

Verdas samla økologiske fotavtrykk passerte nivået for Jordas biokapasitet før 1990. Med 5,8 globale hektar per person kommer vårt fotav-trykk på 11. plass. Det trengs 3,5 jordklodar om alle skulle alle levd som oss, pga høgt forbruk av mat, fiber, tømmer og energi. Fotavtrykk kan utarbeidast samla for land og regionar, for ulike ressursar og energi. Oslo kommuna har laga sitt avtrykk. MEir iNFo:www.wwf.no, www.footprintnetwork.org. Undervisningsopplegg: http://www.naturfag.no Oslo kommunes fotavtrykk: www.vestforsk.no

Økologiske fotavtrykk

system, slik GenoMar jobber med, være løsningen både for oppdrettslaks og vil-laks. I 2003 fortalte nemlig forsknings-sjef Audun Slettan i NRK-programmet Schrödingers katt, at de har de bygd opp et register som gjør det lettere å spore fisken tilbake til rett oppdrettsanlegg, og dermed finne ut hvor den kommer fra. Hver fisk har et unikt genetisk fingerav-trykk, så en enkelt DNA-analyse av fiskens arvemateriale vil med 100 prosent sikker-het fastsette dette. Dette kan gjøres for både villaks og oppdrettslaks.

GENoMForSkNiNGUtvikling av avl og fôr, bekjempelse og forebygging av sykdom hos fisk og skjell, bærekraftig utnyttelse av substanser fra marine miljøer og marin bioprospek-tering, vil i fremtiden kunne dra nytte av funksjonell genomforskning, mener Lie.Han har til Osloteknoport uttalt at opp-bygging av en marin næringsklynge er et av de viktigste tiltakene parallelt med FUGE-planen, planen for funksjonell

genomforskning i Norge. Den genetiske arkitekturen til en rekke arter, og hemme-lighetene rundt fiskens arvestoff begyn-ner å bli kjent, noe som åpner spennende muligheter og nye utfordringer for natur-vitere innen bioteknologi på den ene siden og miljøforvaltningen på den andre. Lie mener en satsning på funksjonell genomforskning er målrettet for å for-sterke Norges komparative fortrinn, den biomarine industrien. Næringen antas å bli en viktig bidragsyter til norsk økonomi når oljeeventyret tar slutt, fordi kysten vår byr på helt unike muligheter til å høste av havets ressurser. Likevel, gode og varige løsninger må fin-nes for å bevare villaksen for framtida. Naturvitere har kunnskap og kompetan-sen. ViDErE lESNiNG:GenoMar: http://www.genomar.noWikipedia: no.Wikipedia.orgSchrødingers katt: www.nrk.no/kattaWWFs sider om akvakultur: www.wwf.no

bEgrEpsForklArIngEr:Genteknologi er en teknikk som kan

brukes til å kartlegge og endre ar-

vestoffet i planter, dyr og mikroor-

ganismer for å framstille produkter

til for eksempel industrielle formål,

men kan også brukes til å overføre

DNA fra en organisme til en annen,

for å gi denne en helt bestemt ny

egenskap.

Akselerert avl, avl der bio- og

genteknologi brukes til å velge ut

hvilke individer det bør satses på i

tradisjonell avl, uten at man bruker

genteknologi i selve avlsarbeidet.

Genom er artens samlede forråd av

gener, og ligger kodet i organismes

i dens DNA, hos noen virus, i deres

RNA. Dette omfatter både gener og

ikke-kodende sekvenser.


tema: BiOteKnOLOgi


I jakta på nye energikilder har Arizona State University fatta interesse for korleis cyanobakteriar kan brukast til å lage driv-stoff for bilar og fly. Fordi cyanobakteriar nyttar lysenergi i fotosyntesa, kan ho bru-kast til å fange opp solenergien. Korleis slår vi kloa i energien dei lagar?

Professor Willem F J Vermaas og kolle-gaene frå School of Life Sciences jobbar med saken, og har ved hjelp av gentek-nologi skapt ei super-cyanobakterie som kan gjere ideen lønnsam. Det er jakta på framtidas energikilder!

Mat opp i røykMykje energi tapast ved dyrking og pro-duksjon av biobrensel. Det er potensi-ell mat som går opp i røyk, og eit etisk dilemma er knytt til fattige landarbeidarar i for eksempel Brasil, som jobbar under slavevilkår på plantasjar som dyrkar suk-kerroer. Vermaas har brukt cyanobakteria Synecho-cystis. Ho lagar membranlag av lipidar, feittsoff. Slike kan omgjerast til biodiesel, som er godt eigna til å drive bilar, maski-nar, jamvel også eit brukbart flydrivstoff. Ho tek opp sollys heile året, veks mykje fortare enn plantar, og har ingen stamme og stilk som ikkje kan brukast.- Vi kan ved genmanipulering få bakteria til å lage fleire membranar. Dette forster-kar dei egienskapane som gjer småskap-ningane nyttige for oss i utgangspunktet, fortel han til forskning.no.

MiljøVENlEGE baktEriarSynechocystis sitt genom er godt kartlagt, og lettforanderleg. Som ideell for ener-giproduksjon, bør bakteria vere tilpassa å lage membraner i lag på lag utanpå kvarandre. Slik blir dei sårbare, og lite konkurransedyktige, og har liten fare for skadeverk, om dei slepp ut i naturen. Vazelina kan trygt halde fram å syngje ”fyre med ved”. Det er langt fram til vi kan fyre med bakteriar på tanken. Eit pilotprosjekter vil truleg vere i gang om tre år, og om produksjonen er effektiv nok til å måle seg med andre energikilder, vil innleiande forsøk vise. Vermaas trur bak-

teriane vil konkurrere med vanleg diesel i det lange løp.Ein opplagt bakdel er plassbehovet! Eit biodiselanlegg i ørkenen vil beslagleggje eit areal på rundt 25 x 25 kilometer, og vil gi like mykje energi som eit digert kraft-verk. Sola kjem ikkje til å forsvinne med det første, ikkje ørkenane heller.

ViDarE lESiNG: Virtual Library on Genetics; public.ornl.gov/hgmis/external/organism.cfm?organism=SynechocystisSynechocystis; lsweb.la.asu.edu/Synecho-cystis/

Med BAkteriAr På tANkeN…I framtida kan dei fylle tanken din med diesel, og fyre opp i heimen også. Cyanobakteriane bidro til livet på jorda da dei i jordas barndom var med på å fylle atmosfæra med oksygen.

Vil bakteriane danke ut den vanlege dieselen og bensinen?


tema: BiOteKnOLOgi

Sorteberg er genforsker ved Insti-tutt for plante- og miljøvitenskap på Universitetet i Ås. Hun har tro på at sprøyter, vaksiner og piller med fordel kan erstattes av et genmo-difisert naturens spisskammers. – Er det politisk vilje til dette, kan det bli virkelighet innen 20-25 år, sier hun og mener politikerne burde ha mange gode grunner til å satse på planter som medisin: – Planter er energiøkonomisk gunstig fordi de utnytter solenergi direkte gjennom sin fotosyntese, samtidig som de retter opp noe av vårt skjeve CO2-regnskap. Beho-vet for økt vern av havressurser og reduserte utslipp og energiforbruk fra industriproduksjon, gjør også planteproduksjonen attraktiv. Et tredje moment er at genmodifi-serte planter kan produsere medi-sinsk aktive proteiner med bedre effekt enn dagens vaksiner og behandlingsmetoder, sier hun.

– Mange har motforestillinger mot det de karakteriserer som tukling med naturen. Hva når genmodifiserte planter sprer seg til planter som ikke skal brukes som medisin?

– Det har vært en del skriverier om genmodifisert ris som kan spre sine innsatte gener til villris, slik at en kan få nye landbruks-tekniske utfordringer. I USA kan sprøytemiddelresistens i GMO-ris spres til villris, men den eneste effekten dette vil ha er at dette sprøytemiddelet ikke kan brukes mot ugresset hvis genet spres dit. All ris som kommer til Europa og Norge, skal sjekkes for dette. Ris kan ikke krysse seg med noe i Norge, så dette er helt uinteressant for norske forhold og denne testin-gen er derfor misbruk av ressurser. Vi må se på hvor i verden plantene dyrkes og vi må skille mellom medisingrønnsakene og de andre. De færreste matplanter kan spre seg til ville planter i norsk natur, sier Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg. – For å unngå feilmedisinering, altså at folk spiser medisinplanter når de ikke trenger medisinen, kan vi produsere disse plantene med en ny farge. En kan for eksempel tenke seg hvite medisintomater, så alle kan skille medisinplanten fra den som utgjør en del av basiskos-ten vår. Produksjonen kan sikres ved innesluttet dyrking i vekst-hus og distribueringen gjennom grønne medisinutsalg eller apotek i butikk.

tenk om du slapp å bore hos tannlegen, bli stukket med sprøyte hos legen eller kjøpe vonde tabletter på apotektet. i stedet kunne du ta for deg av frukt og grønnsaker som forskerne har genmodifisert. Fristende – eller skremmende?

Plukk deg frisk?

Terje Traavik, forskningsjef på norsk institutt for genøkologi og professor i Tromsø:

Skivebom av Sorteberg– Ankepunktene mot genmodifisert ris er ikke først og fremst om risen kan spres, men om den skal brukes som mat og fór. Når Sorteberg sier at dette ikke er noe problem for oss fordi vi ikke dyrker ris her i landet, er det i beste fall noe søkt, sier forskningssjef Traavik og karakteriserer kol-legaens uttalelser som ”skivebom”. – Det er internasjonal aksept for at det kan forekomme uheldige forskjeller på gen-modifisert og umodifisert ris, for eksempel. Dette er et helseproblem mer enn et miljøproblem.

Terje Traavik understreker at han også ser alle mulighetene genforskningen har: - Imidlertid må man ikke la seg blende av dette. Man må hele tiden parallelt undersøke de skadelige bivirknin-gene, både på miljøet og helsen. Å være for opptatt av fordelene er farlig. Det finnes en del uavklarte teoretiske hypoteser om skadevirkningene av for eksempel genmodifiserte planter. Vi antar at gen-modifisert mat kan gi noen problemer med allergi og til og med helsemessige forgiftninger. Dette er verken bevist eller motbevist og vi kan ikke late som om genmodifisering er uproblematisk. Vi er altså nødt til å legge like mye forskning til grunn for å undersøke skadevirkningene som fordelene, mener professor Traavik.

Tenk deg at du kan stikke innom apoteket og velge og vrake i frukt og korn og grønnsaker. Bananer mot brystkreft, havre mot carries og tomater mot pollenallergi. – Alle planter som vi kan sette gener i, er potensielle medisinprodusenter, sier profes-sor i genetikk og plantebiologi, Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg. Hun ser ingen betenkeligheter ved at forskerne hjelper naturen et stykke på vei.

hilde-Gunn opsahl Sorteberg tror sprøyter, vaksiner og piller kan erstattes av et genmodifisert naturens spisskammers innen 25 år dersom det er politisk vilje til dette.

terje traavik. univ i tromsø advarer mot å la seg blende av genforsk-ningens ”nyvinninger”.

Hilde-Gunn Opsahl sorteberg og terje traavik deltar som innledere på

Naturviterforbundets konferanse og debatt om genmodifisert mat på

Håndverkeren i Oslo tirsdag 27. februar. Mer info på siste side i bladet.


tema: BiOteKnOLOgi

Hias har en av landets største konsen-trasjoner av næringsmiddelindustri i sitt nedslagsfelt, og følgelig store utfor-dringer i rensing av avløpsvann. Anleg-get er satt på verdenskartet for måten de har tatt i bruk bioteknologien i en av prosessene.


Som ektefødt barn av Mjøsaksjonen ble Hias dannet for 33 år siden. I 1977 stod avløpsrenseanlegget klart i Stange utenfor Hamar. Dette er bygd som et tretrinnsanlegg, med mekanisk, biologisk og kjemisk rensing av avløpsvannet, basert på kon-vensjonell renseteknologi. Det er derimot slambehandlingsanlegget fra 1996 som har gjort Hias verdensberømt innen bransjen. Et biprodukt fra avløps-rensingen er som kjent store slammengder. Hias har hatt god avsetning til jordbruket i distriktet. Vond lukt førte til at myn-dighetene etter hvert begynte å stille krav om at slammet måtte stabiliseres og hygieniseres før jordbruket kunne ta slammet i bruk. Dette bidro til et samarbeid med Cambi as og i et statlig forsknings- og næringsutviklingsprosjekt. Den spesielle teknologien har ført bransjefolk fra mer enn tjue land til anlegget hvor slammet fra de tre trinnene pumpes til slambehandlingen, og oppvarmes i en tretrinnsprosess til ca 160oC i tjue minutter ved hjelp av dampinnblåsning. Etter trykkreduksjon og varmeveksling ned til 38oC, pumpes slam-met inn til råtnetanken hvor slammet blir i ca femten døgn, hvorpå det avvannes i en silbåndpresse. Den termiske hydrolysen bidrar til at mikroorganismene i den påfølgende råtnetanken kan bryte ned en større del av det orga-niske materialet i slammet til gass, og dermed reduseres meng-den slam som må disponeres. Gassen brukes til produksjon av elektrisk energi for bruk i renseanlegget, og varmeenergien som produseres nyttes til oppvarming av slammet og delvis oppvarming av bassenghallene. Sluttproduktene er vann som slippes ut i Mjøsa rent nok til å drikkes, og biomasse som er et etterspurt gjødsel og jordforbedringsmiddel i landbruket.

så reNser Vi MJØsA

i hydrolysereaktoren varmes slammet opp til 160°C ved innblåsing av damp under trykk. temperaturen holdes i, og dreper alle patogene bakterier og plantesykdommer. Deretter kjøles slammet og blir pum-pet til en råtnetank.Foto: hias (arkiv).

Mikroorganismer i luftebassenget får tilført oksygen og “spiser opp” den organiske forurensningen i avløpsvannet. Foto: Erlend Vold Enget


Verv en kollega til Naturviterforbundet

Du bestemmer selv gaven med et Universal gavekort.

premiestige:• 1 medlem: kr. 500,-

• 3 medlemmer: kr. 2.000,-

• 5 medlemmer: kr. 5.000,-

• 10 medlemmer: kr. 10.000,-

1 medlem = 1 ordinært medlem

du må angi om du vil ha vervepremie nå , eller om du vil “spare” og verve flere.

Husk at det nye medlemmet ikke “godskrives” deg før vedkommende har betalt

kontingenten! Vervepremier må tas ut innen et år.

Mer informasjon finner du på www.naturviterforbundet.no.

Alle nye medlemmer vil motta en velkomstpakke i posten med informasjon om medlemskap og medlemsfordeler i Naturviterforbundet.

kliPP Ut

VerVekUPONG:

Informasjon om nytt medlem

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnummer/sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

fødsels- og personnummer (11 siffer) : . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

e-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsgiver/stilling: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

studie- /utdanningssted/-år: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

samtykke fra nytt medlem:

Jeg samtykker med dette til at Naturviterforbundet får adgang til å oppbevare og benytte opplysninger om meg

knyttet til medlemskapet og saker der jeg engasjerer forbundet.

sted/dato/signatur: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Informasjon om verver:

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnummer/sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

e-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Premie nå eller spare? Premie O spare O

vinn fLOtte

premier


brETT hEr – sTIFT EllEr lIM IgjEn

- Jeg skal kjøpe noe pent til kona for vervepremien, sier Finn Bjormyr. Og vi tror hun blir glad, for Bjormyr kan innkassere hele fem tusen kroner etter å ha vervet fem nye medlemmer til Naturviterforbundet.

Men det var ikke pengepremien som var motivet hans, forsikrer han oss. Han synes rett og slett at naturviterne bør være medlem av Naturviterforbun-det. Selv ble han vervet den gang han gikk på dahetende Norges Landbruks-høgskole, som nå bærer navnet Uni-versitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. – Jeg var ikke vond å overbevise. Naturviterforbundet organiserte de fleste av oss med grønn bakgrunn. Jeg opplevde at forbundet hadde vårt perspektiv på temaer som fornuftig

ressursbruk, bærekraftig utvikling og rent miljø.

Finn Bjormyr driver naturoppsyn i Rondane og Dovre nasjonalparker. Han synes ikke det var vanskelig å overbevise kolleger om å gå inn i for-bundet: -De meldte seg raskt inn etter en liten prat om helhetsperspektivet til Naturviterforbundet og fordelene ved å ha noen til å representere seg i forbindelse med lokale lønnsforhand-linger, forteller han. Så enkelt synes han det var at han anbefaler forbundet å gi størst vervepremie når man har vervet ett medlem og så heller et min-dre beløp for resten. – Har man først vervet ett, er det nemlig veldig enkelt å verve flere, mener Finn Bjormyr.

På tampen av telefonsamtalen tilføyer han at han snart har vervet sitt sjette medlem – det betyr enda flottere gave til kona!

På tråden:

- lett å VerVe MedleMMer


Statskonsulent Even Bratberg ved universitetet i Ås er tildelt Norsk Gar-nerforbunds gullnål med diplom for 40-års fortjenestefull innsats for norsk hagebruk.

Birigutten Even startet sin grønne kar-riere som gartnerlærling i hagebruks-bygda Lier i 1955. Lærlingene var med på alt, både på friland og i veksthus, i et meget allsidig gartneri med vekt på frukt og grønnsaker. Men før det var ”innlandsbonden” som 16-åring kadett på skoleskipet Sørlandet, og var blant annet med i det første Tall Ships Race som gikk fra Torbay i England til Lisboa.

Senere ble det gartnerutdanning på Oppland småbruks- og hagebruksskole på Lena på Toten.Etter praksisperioden gikk turen til Norges landbrukshøgskole, med for-beredelseskurs i artiumsfag på Hamar Katedralskole.

Studiene på hagebrukslinjen på Ås førte fram til eksamen som cand.agric i hagebruk i 1965. Den gang var studiet 3-årig med opptak annethvert år, med et studentkull på 18.

Fra kENya til roGalaND I den lange, grønne karrieren ble det tidlig i 70-åra tid til to spennende år som hagebruksrådgiver i Kenya. Der jobbet Even Bratberg for NORAD i et land med ”upløyd” hagebruksmark.

-Derfor lå forholdene godt til rette for å se resultater av rådgivningsarbeidet. Å arbeide med subtropiske vekster, men også kjente grønnsakslag som tomater, paprika og agurk under fan-tastiske temperatur- og vekstforhold, i

nært samarbeid med småbrukere fra en helt annen kultur, var utfordrende og spennende, sier Bratberg.

NyE utForDriNGEr i SørVEStJobben som produksjonskonsulent i Gartnerhallen Stavanger bød på nye utfordringer. Hagebruket i fylket stod sterkt, og det var stort behov for fag-lig rådgivning. Gulrot og hodekål var viktige frilandskulturer.

Oljen strammet til arbeidsmarkedet og maskinell gulrothøsting ble tatt i bruk. Sammen med andre tiltak ga det en atskillig mer rasjonell og tidssparende produksjon, og bedre kvalitet.

SykDoMSFriE plaNtErI begynnelsen av 1970-tallet ble det klart at det var nødvendig å rense vegetativt formerte plantesorter for sykdommer, for å skaffe produsentene sykdomsfritt plantemateriale. Bratberg ble da hentet til Gartnerhallens hovedkontor i Oslo,

for å lede arbeidet med organiseringen av den statskontrollerte avlen av hage-bruksplanter.

Fra 1975 og utover ble stamplantes-tasjonene Reiersøl ved Grimstad og Øverland i Bærum bygd opp i tillegg til Eliteplantestasjonen i Sauherad. Sener kom også stamplantestasjonen Ervik i Nord-Norge.

-Dette var vel den mest spennende og krevende og faglig utfordrende arbeids-oppgaven i min karriere, sier Even Bratberg, som ser at dette tiltaket har vært og fremdeles er viktig for norsk gartneri og hagebruk.

DEN SiStE StatSkoNSulENtEven Bratberg er den siste av sitt slag; den siste statskonsulent i en faglig kunnskapsordning som ble etablert i 1880-åra. Etter 25 år som statskon-sulent i hagebruk gikk han over i de spreke UMB-pensjonistenes rekker 1. november.

De siste årene har Bratberg jobbet mye med den norske og nordiske plantear-ven og bevaring av gamle sorter av jord- og hagebruksvekster gjennom Nordisk genbank, og som leder av Genressurs-utvalget for kulturplanter.

Han blir fortsatt å se på Institutt for plante- og miljøvitenskap, og skal også fremover følge opp med faglige skrive-rier om blant annet nye doktogradsar-beider ved UMB. Naturfotografering er av de store hobbyene, og de utvalgte håper sikkert på fortsatt mange gode årganger av Bratberger Rød.

ArNsteiN BrUAset

Gull til Even Bratberg

Even bratberg (tv) er tildelt Norsk Gartnerforbunds gullnål med diplom for 40-års fortjenestefull innsats for norsk hagebruk. utmerkelsen ble overrakt av forbundets leder øystein hanevold. Foto: asbjørg røneid-hansen.

Kjøp bra varer!Sjekk www.etiskforbruk.no for å få tips om produkter som ikke utnytter arbeiderne, ødelegger miljøet eller er til skade for deg selv.


naturviter-StuDenter

«Er du usikker på hvordan du skal utforme CV og søknad, så ikke nøl med å kontakte Naturviterforbundet.»

Et nytt år - tid for ønsker, forventninger og oppfordringer!

Har du forsikret deg om at semesteravgifta er betalt? Har du husket å melde deg opp til eksamen? Har du sjekket at Lånekassa har tiltro til deg også dette halvåret? Og ikke minst, har du husket å betale forsikringspremien? I så fall er det i disse tider det må gjøres! Du kan velge å benytte deg av medlemstilbudet som Naturviterforbun-det har forhandlet fram med Vital Forsikring og DnB NOR. Nytt av året er at du gjennom medlemskontingenten din kan forsikre PC-en din gratis. Du kan faktisk velge om du vil ha gratis ulykkes- eller PC-forsikring. Ta en kikk i Medlemsrådgiverenes årskatalog som du fikk i posten før jul. Det er penger å spare på å benytte seg av tjenestene! Ingen ting er vel bedre enn det! Jeg har selv regnet på det, så i år punger jeg ut med færre hundrelapper og får en bred forsikring som jeg kan stole på.

Ved nyttårsskifter er det lov å ha forventninger og ønsker. Vi i Naturviterstudentene ønsker oss flere nye medlemmer, og de bør komme fra et bredere lag av studieretninger. Vi har et stort poten-siale. For å oppnå resultater trenger vi flere gode ambassadører som kan være med på laget. Her har du mulighet til å delta. Ta kontakt med ditt lokallag! Prosjektet ”Ut i naturen med studenter” på UMB søker også flere engasjerte studenter som brenner for naturfag og som har lyst til å lære bort morsomheter innen faget til unge, ivrige barnehage- og SFO-barn. I vår kommer prosjektet til å bli utredet nærmere i Trondheim. Så nå får NTNU-studenter også muligheten – ikke la den gå fra deg! Samtidig vil jeg benytte anledningen til å ønske vår nye merkevarekonsulent, Øystein, velkommen! Han skal være behjelpelig med studentarbeidet framover.

Selv tar jeg fatt på mitt siste semester som student. Masteroppga-ven er påbegynt, CV’en ligger klar til å sendes til første og beste arbeidsplass, selv om søknadene er litt skumle å sette i gang med! Føler allikevel jeg har god ballast med meg. Nå går leder-stafett-pinnen videre på Landsmøtet i mars. Jeg oppfordrer til å ta det ekstra steget å stille til valg i Natuviternes studentstyre. Spennende, utfordrende, lærerikt og sosialt!

Til slutt håper jeg at Storting og regjering gjør noen kloke valg når de fortsetter arbeidet med den nye pensjonsreformen. Studenter med høyere utdannelse må få mulighet til å opptjene pensjonspo-eng under utdannelsen, slik at pensjonsutbetalingene kommer på

linje med arbeidsgrupper med lavere utdan-nelse. Jeg vil slippe å brenne sparebluss i peisen fra gyngestolen om 50 år!

Lykke til i 2007!

Ragna FlatlaFoto

: run

ar h

augl

and

Må vi bli flere?

Ved årsskifte var det 500

studenter som var medlem

av Naturviterforbundet. Jeg

vil tro at potensialet er 5

ganger så høyt. det vil si at

du rundt 2000 kolleger som

ikke har søkt faglig og sosialt

likesinnede, økonomisk trygg-

het og et felles nettverk for å

sikre egen fremtid. Vi skal ikke

synes synd på dem, for de har rett til å si nei til gode

tilbud. spørsmålet blir derfor: Har de fått tilbudet?

Vet de om Naturviterforbundet? Vet de hva vi står

for? Vet de hva du som medlem kan få som ikke de

kan?

det er her du kommer inn. du er på skolen dag-

lig, omgåes mange medstudenter, både kjente og

ukjente. i disse sammenhenger er det lov til å prate

om Naturviterforbundet, og hva et medlemskap gir

deg. ikke tenk på verving, men g jør vedkommende

interessert i temaet. er du blid og positiv på Naturvi-

terforbundets vegne, vil det ofte være nok til å vekke

nysg jerrigheten. Jo mer personen begynner å spørre,

jo nærmere er du et nytt medlem.

Hvorfor er det viktig at vi blir flere? Ganske enkelt

handler det om at størrelse gir styrke. desto flere

vi er, desto mer kraft og makt står bak kravene.

det vil si at du vil få bedre lønn- og arbeidsforhold.

Gjennom fellesskapet vil du få bedre betingelser

fra samarbeidspartnere, som for eksempel bank og

forsikring. din yrkesgruppe vil bli mer synlig og få

større anerkjennelse. det er flere som taler samme

sak, så sjansene for å vinne frem øker. det vil bli økt

fokus på de verdier naturviteren står for, hvilket vil

gagne oss alle.

som du skjønner er derfor vekst i medlemsmassen

viktig. Hvis du som ordinært medlem leser dette,

g jelder tilsvarende selvfølgelig også deg. det er ved

hjelp fra ditt lille, daglige bidrag vi kan vokse oss

store, slik at vi kan øke påvirkningskraften sammen.

Ha en fortsatt god ”vinter”.

Øystein kvam

Merkevarekonsulent


Barna elsker det, personalet også. Det er gøy å være ute og høre de ”store” studentene fortelle om planter og dyr og det er deilig for de ansatte i barnehagen og SFO å få inn igjen rødkinnede, fornøyde unger.

Naturviterstudentene på Ås tar nemlig med seg ungene ut for å leke og lære i skogen. Hittil har de besøkt et par barnehager og skolefritids’er. Og flere skal det bli, for dette er en suksess.

Opplegget består av naturstier som skal vise barna hvordan næringsnettet fungerer. Litt læring først, deretter lek og rollespill.– Barnehagebarna er lettest å underholde, sier økologistudent Brit-Agnes Buvarp – De er mer nysgjerrige og ikke så slitne som SFO-erne etter en lang dag på skolebenken. De yngste barna synes det er morsomt å sitte litt stille å lære.

Studentene viser ungene bilder og forklarer hvordan dyrene har det når kulda setter inn og vinteren kommer. – Sånne ting som at dyrene må kle på seg, de også, sier Brit-Agnes. Sammen med barna gra-ver de ned forskjellige ting for å vise hva som gjenvinnes i naturen. Når våren kommer går de til samme plassen og sjekker hva som har ”overlevd” under jorda og hva som er forvitret. Dette er spennende for ungene!

Naturviterstudentene har selv gått i bresjen for opplegget med å la de små lære og leke i naturen. Hensikten bak er både å vise ungene at natur er flott og spennende og å få dem litt bort fra PC’en og TV’en.

PC-forsikring Naturviterforbundet tilbyr nå studentene å velge mellom PC- eller ulykkesforsikring. Ordningen er inkludert i årskontingenten på 185 kroner.

Alle studentene som er medlem i dag har ulykkesforsikring g jennom medlemskapet. Også disse vil i løpet av kort tid få anledning til å velge om de heller vil forsikre PC’en sin.

- Studentene har etterspurt muligheten til å forsikre bærbar PC. Derfor tilbyr vi denne ordningen nå, sier generalsekretær Merete Skaug. – Vi håper selvfølgelig at denne valgmuligheten vil bidra til enda mer fornøyde naturviterstudenter og at vi får flere nye til å velge Naturviterforbundet.

NysGJerriG Glede

Store og små koser seg ute i naturen.


WildKenya Camping and Safaris, Ltd.- Seks kenyanere, en nordmann, ett mål...

971 13 858/62 33 01 [email protected]

- Hotellreservasjoner og booking - Transport til/fra flyplass/hotell dit du skal- Vilt- og fuglsafarier - Strandsafarier - Fjellklatring og fjellturer - Bo med en kenyansk familie - Forskning og kulturutvekslingsprogram- Billeie - Teambuilding - Safariorganisering - Camping og campingutstyr- Ferdige turpakker eller skreddersydd ferie- Forretningsreise eller oppdragKontakt oss eller last ned vår brosjyre!

-Ditt opphold i Kenya,safarienes hjemland!

Kunnskapsbrist hos norske bedriftledereAnnenhver bedriftsleder mener at høyere

utdannelse ikke er nødvendig for å forvalte

naturressurser og miljø. det viser en under-

søkelse som har målt bevissthet og holdnin-

ger rundt natur- og miljøforvaltning blant

norske næringslivsledere.

Undersøkelsen er g jort av synovate MMi

på oppdrag fra Naturviterforbundet. dette

er hovedfunnene i undersøkelsen:

45 prosent av næringslivslederne vet ikke

hva slags utdannelse de som skal forvalte

natur og miljø i Norge bør ha.

På spørsmålet om høyere utdannelse er

nødvendig for å forvalte natur og miljø er

næringslivslederne delte: 50 prosent mener

dette ikke er nødvendig, mens 40 prosent

mener det er nødvendig.

19 prosent, eller ca 1 av 5 bedrifter, har

ansatte med naturvitenskaplig bakgrunn.

56 prosent av næringslivslederne oppgir at

bedriftens forhold til natur- og miljøvern er

nedfelt i bedriftens verdigrunnlag, generelle

målsettinger eller liknende.

1.

2.

3.

4.

5.

forvaltning av naturressurser og miljø

er viktig for nordmenn flest. samtidig er

flertallet bare middels tilfreds med natur-

forvaltningen i Norge. dette kommer frem

av en undersøkelse synovate MMi har

g jennomført på oppdrag fra Naturviter-

forbundet.

Undersøkelsen skulle måle befolknin-

gens holdninger til naturforvaltning og

bærekraftig utvikling. – svarene bekrefter

det vi har sett tidligere; at nordmenn har

et nært forhold til naturen og at flertal-

let mener at forvaltning av naturressurser

er meget viktig, sier forbundsleder finn

roar Bruun i Naturviterforbundet. – At

hovedtyngden av de spurte bare er middels

tilfreds med forvaltningen av naturres-

surser og miljø, viser at vi har et forbed-

ringspotensiale i forvaltningen, sier Bruun.

Han mener svarene g jenspeiler at folk flest

bare har et fjernt forhold til hvem som

utfører praktisk og administrativ natur-

forvaltning. de spurte har også vanskelig

for å peke på hvilken utdanning forvalterne

bør ha. – dette er betenkelig, sier Bruun.

– ingen er i tvil om å oppsøke en tannlege

om man har vondt i tennene eller ringe en

arkitekt om et hus skal tegnes. i naturen

er det mer tilfeldig hvem man mener har

kompetanse til så sette i gang eller måle

effekten av tiltak.

finn roar Bruun mener derfor det trengs

en bevisstg jøring omkring miljø og natur-

forvaltning i befolkningen generelt og blant

kommunepolitikerne.

- Nært forhold til naturen, fjernt til forvalterne

Gratulerer!Per Joar Gunnes (til høyre på bildet) har jobbet hos Fylkesmannen i Sør-Trøn-delag i 30 år. Før jul mottok han medaljen for lang og tro tjeneste av fylkesmann Kåre Gjønnes.


Konsulent/rådgiverinnen kvalitetssikring og dyrevelferdNorges Pelsdyralslag arbeider aktivt for god dyrevelferd i norsk pelsdyrhold. Næringas kvalitetssystemer er et godt redskap i dette arbeidet. Vi ønsker å utvikle dette til et sertifiseringssystem av produsenter. For å utvikle dette søker vi konsulent/rådgiver som kan fungere som administrator og motivator i dette arbeidet.

ARBEIDET VIL HOVEDSAKELIG VÆRE:- Koordinere sentralt og lokalt arbeid.- Kontakt med produsentene.- Kontakt med forskningsmiljøer og offentlig forvaltning.- Å tilrettelegge skriftlig materiell.

PERSONEN VI ØNSKER OSS BØR HA FØLGENDE KVALIFIKASJONER:- Veterinær/sivilagronom, evt. annen relevant bakgrunn.- Landbruskfaglig erfaring er ønskelig.

SØKEREN BØR VÆRE:- Utadvent og ha gode samarbeidsevner.- Systematisk og serviceinnstilt.- Innstilt på en del reisevirksomhet.

STILLINGENS VARIGHET:- I første omgang et to-årig engasjement med mulighet for forlengelse.

VI TILBYR:- En utfordrende stilling i et godt arbeidsmiljø.- Lønn etter avtale.

NÆRMERE OPPLYSNINGER FÅS VED HENVENDELSE TIL:Seksjonsleder Hans Åge Kulbotten ([email protected]), tel. 23 25 81 13.Ønske om snarlig tiltredelse.

Søknad sendes Norges Pelsdyralslag innen mandag 19. februar. NORGES PELSDYRALSLAG Postboks 175 Økern, 0509 Oslo

Annonsedesign: [email protected]

Forsøksringen Hordaland

Bygningsteknisk planleggerFull stilling

Har du kunnskap om planlegging/tegning/prosjektering av landbruks-bygg, og gjerne interesse for maskiner og mekanisering i tillegg? Har du gode samarbeidsevner, er flink til å kommunisere både muntlig og skriftlig, og har kjennskap til dataverktøy som AutoCad?

Da kan Forsøksringen Hordaland tilbyr deg en utfordrende jobb i et godt arbeidsmiljø sammen med gode kollegaer, fleksibel arbeidstid og muligheter for faglig utvikling!

Lønn og andre betingelser etter tariff som ringleder. Den vi søker er krea-tiv, har godt humør og stå-på innstilling. Kontorsted kan enten bli Voss, Øystese, eller på Stend i Bergen. Alle steder har vi et kontorfellesskap med andre landbruksveiledere, bondelag eller regnskapskontor.

Arbeidet består først og fremst av planlegging, tegning og prosjektering av landbruksbygninger. Dette kan være alt fra ombygninger på mindre bruk til nye og store samdriftsfjøs. Det kan også aktuelt å holde innlegg på fagmøter, demonstrasjoner, markdager e.l. samt annen teknisk veiledning til bønder i fylket.

Søknad sendes til Forsøksringen Hordaland, Fanaveien 249, 5244 FANA. før 15.02. Mer opplysninger fåes fra Trygve Torsteinsen, mobil 982 45 830.

Nettsider: hordaland.lfr.no

An

no

nse

de

sign

: erle

nd

@n

orskn

aturarv.n

o

Ullensaker kommune er vertskommune for landets hovedflyplass og har 26.000 innbyggere. Kommunen er i sterk vekst og har store muligheter og utfordringer. Enheten plan og landbruk har ansvar for den overordnede planleggingen i kommunen – kommuneplan, småskala næringsutvikling, skog- og viltforvaltning. Enheten har landbruks- og miljøforvaltningen også i Gjerdrum kommune. Størsteparten av skogen i Gjerdrum er på Romeriksåsen, som har markaforskrift.

Vi søker etter

Skogbrukssjef• Vi ønsker en forstkandidat som er klar for faglige utfordringer i kommuner med stor befolkningsvekst. • Du vil få arbeide med skogforvaltning, viltforvaltning og vurderinger i forhold til grønstruktur, friluftsliv og areal-planspørsmål.• Vi ønsker at du har kompetanse innen lovforvaltning med vekt på grensegang mellom plan- og bygningslov, konsesjonslov, jordlov og skogbrukslov.

For mer info kan du kontakte landbrukssjef Jørgen Tjelle på tlf. 975 50 945, [email protected] eller plansjef Johan Weydahl på tlf. 913 06 260, [email protected].

Lønn etter avtale

For fullstendig stillingsbeskrivelse se www.ullensaker.kommune.no

Søknadsfrist 15.02.07.

Ullensaker kommunePlan og landbruk


Kvinnherad kommune er ein spanande kommune med store utfordringar. Her bur vel 13.000 innbygg jarar. Kommunen ligg i Sunnhordland, mel-lom Bergen, Haugesund og Odda.

Rosendal er administrativt senter. Husnes er største tettstaden, har vidar-egåande skule og handelssenter. Kvinnherad er ein vidstrakt kommune og har eit mang faldig kulturliv. Sjø, skjærgard, fjell og bre g jev naturtilhøve for friluftsliv heile året.

I Kvinnherad kommune er det ledig stilling som

Samfunnsutviklar/planleggjarSøknadfrist er 15.02.2007.

Fullstendig utlysingstekst og utfyllande informasjon kan du finne på www.kvinnherad.kommune.no eller på telefon 53 48 31 00.


Kvinnherad kommune-fellesskap og trivsel - utvikling og vekst

Landbruksrådgiver100%fast stilling fra 1.3.2007.

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til Jan Arve Bredesen, telefon 35 58 90 21, eller til Trond Indrebø, telefon 35 58 90 23.

Full utlysningstekst finnes på www.skien.kommune.no under “Ledige stillinger” på høyre side. Du kan også ta kontakt med Skien service-kontor på telefon 35 58 10 00.

Ansettelsen skjer for øvrig på de vilkår som til enhver tid fremgår av gjeldende lover, reglementer og tariffavtale. Søkere som ønsker å unntas fra den offenlige søkerlisten bes begrunne dette. Kommunen vil umiddelbart behandle slike anmodninger og meddele søkeren resultatet dersom denne ikke imøtekommes.

Søknad merket “Landbruksrådgiver” sendes Skien kommune, avde-ling byutvikling, postboks 3004, Handelstorget, 3707 SKIEN.

Lønn: Etter avtale.Søknadsfrist: 15.2.2007.


Skien kommuneByutviklingsavdelingenGrenland landbrukskontor

Skogfrøverket er en selvstendig privat stiftelse som har til formål å sørge for enlandsdekkende tilgang på skogfrø av høy kvalitet. For å nå dette målet har stiftelsenogså ansvar for frøtesting, frøbehandling, planteforedling og frøavl i skogbruket.Skogfrøverket har aktiviteter i hele landet, men er lokalisert sentralt i Hamar.

Skogfrøverket utgjør et spesialisert fagmiljø på 6 engasjerte medarbeidere.Staben er planlagt utvidet med inntil 3 medarbeidere over en to-års periode. Vi søker nå etter en:

Laboratoriemedarbeider

Stillingen er fast med tiltredelse fra 1. august 2007. Det er 6 månederprøvetid i stillingen. Opplæring gis innen bedriften og eventuelt vedsamarbeidende institusjoner i Norden. Nærmere opplysninger gis av dagligleder Øyvind Meland Edvardsen på telefon 62 51 98 70. Opplysninger omstillingen finner du også på www.skogfroverket.no. Lønn etter avtale.Medlemskap i statens pensjonskasse.

Søknad innen 20. februar til Skogfrøverket, Postboks 118, 2301 Hamar

Hovedoppgaver vil være:

• Testing av frø og planter i vårt laboratorium

• Spirefremmende behandling av frø

• Feltarbeid i frøplantasjer og forsøk

Vi søker en utadvent, systematisk og samvittighetsfull person som kanstyrke og berike vårt fag- og arbeidsmiljø. Søkere bør ha høgere utdanningog/eller erfaring fra laboratoriearbeid eller lignende. Grunnkunnskap ombiologi og biologiske prosesser er en fordel. Erfaring fra arbeidslivet erønskelig.

Fra 1.juli 2007 er det en ledig åremålsstilling i miljøvernavdelingen som

Rådgiver (naturforvaltning)Åremålsstillingen er for to år med adgang til å søke tre års – samt ytterligere ett års – forlengelse.

Hovedarbeidsområde er forvaltning av vilt og ferskvannsfisk, tillatelser knyttet til forskn-ingsprosjekter, faglig oppfølging av feltinspektører , samt annen saksbehandling knyttet til miljøforvaltningen. Stillingen medfører noe operativ virksomhet i felt, informasjons- og foredragsvirksomhet.

Søkeren har høyere utdanning fra universitet/høyskole og solid erfaring fra relevant naturfor-valtningsarbeid, og gode samarbeidsevner. Det forutsettes god skriftlig og muntlig formulering-sevne både på norsk og engelsk. Svalbardkompetanse, erfaring fra arbeid i felt og fra storviltjakt vil bli tillagt vekt.

Avlønning som rådgiver, stk. 1434 ltr. 46-56., pluss Polartillegg pt på kr 24 000 per år. For særlig kvalifiserte søkere kan høyere avlønning vurderes. Svalbardskatt, folketrygdavgift og pensjon-sinnskudd utgjør 21,8 %. Fri bolig, fri til – og fratredelsesreise samt feriereiser etter gjeldende regulativ.

Miljøvernsjef Rune Bergstrøm (tlf.79 02 43 05) eller rådgiver (naturforvaltning) Ian Gjertz (tlf. 79 02 43 21) kan gi nærmere opplysninger.

Vi foretrekker at du søker elektronisk på www.sysselmannen.no under Om Sysselmannen/ ledige stillinger.

Full utlysningstekst og søknader: www.sysselmannen.no.

Søknadsfrist: 10. februar 2007.

Sysselmannen er Regjeringens øverste representant på Svalbard. Sysselmannen har samme myndighet som en fylkesmann og er samtidig politimester for Svalbard. Sysselmannskontoret har 27 stillinger og er organisert i tre avdelinger – en administrasjonsavdeling, en miljøver-navdeling og en politiavdeling, samt en stabsenhet. I tillegg kommer engasjementer av kortere varighet, spesielt i sommerhalvåret. På bakgrunn av et statlig personalpolitisk mål om at ar-

beidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold, oppfor-dres spesielt kvinner og personer med minoritetsbakgrunn til å søke stillingen. Sysselmannen på Svalbard er en IA-virksomhet.

Sysselmannen på Svalbard


Naturoppsyn og kulturminnerEvenstadHøgskolen i Hedmark tilbyr våren og sommeren 2007 kurs i naturoppsyn og registrering av kulturminner for eksterne deltakere med interesser og arbeidsoppgaver innen disse fagområdene. Begge kursene foregår på Evenstad og er på 10 studiepoeng.

NaturoppsynIntensivkurs over 2 uker (uke 17 og 21) som avsluttes i form av hjemmeeksamen. Det stilles ikke krav til forkunnskaper. Del 1 av kurset (uke 17) legger hoved-vekten på de politimessige og lovmessige sidene ved oppsynstjenesten, mens del 2 (uke 21) inneholder relevante naturfaglige, forvaltningsmessige og utøvende sider ved oppsynstjenesten.

Registrering av kulturminner i utmarkIntensivkurs over 2 uker (uke 25 og 32) som skjer i samarbeid med Riksantikvaren, Hedmark fylkeskommune og Høgskolen i Hedmark. Kurset retter seg spesielt mot aktører innen arealforvaltning, skogbruk, oppsynsvirk-somhet og lignende. Deltakerne får førstehåndskunnskap om kulturminner i utmark gjennom befaringer, praktisk feltarbeid, forelesninger og nettbaserte oppgaveløsninger. Søknadsfrist: 1. mars 2007.Nærmere opplysninger: tlf: 62 43 08 80, eller internettwww.hihm.no/sue

Utviklingsfondet for skogbruket – stipend

Utviklingsfondet for skogbruket har en stipendordning som skal stimulere forskere og andre fagpersoner i skogbruket til videreutdan-ning eller spesialisering innenfor skogbruk og skogrelatert virksomhet og gi internasjonal erfaring.

Søkere må ha kompetanse på høgskole- eller universitetsnivå, og bør i tillegg ha noen års arbeidserfaring. Det forutsettes at studiet i hovedsak foregår i utlandet ved universitet eller institusjon som driver FoU. Studieoppholdet bør ha en varighet på minimum ett semester og opp til to år. Stipendet dekker reisekostnader, studieavgifter og oppholdskostnader. Det kan også gis stipend til studieopphold av kortere varighet, dersom fagopplegget vurderes som særlig interessant i forhold til fondets prioriteringer. I spesielle tilfeller kan stipend tildeles i forbindelse med deltagelse i vitenskapelige fora og arrange-ment hvor norsk deltagelse er ønskelig.

Informasjon om stipendordningen og krav til søknaden finnes på www.forskningsradet.no under programmet Utviklingfondet for skogbruket (SKOGFOND).

Kontaktpersoner: Olav Gislerud, tlf. 913 42 982, e-post: [email protected], og Betty Jakobsen, tlf. 22 03 70 68, epost: [email protected]

Frist for innsending av stipendsøknad: 20. februar 2007.Forskningsrådets elektroniske søknadopplegg må benyttes, se www.forskningsradet.no Stipendsøknadene vil bli behandlet på møte i Utviklingsfondet for skogbruket 6. mars 2007.

Landskapsarkitekt / ArealplanleggjarAurland Naturverkstad søkjer etter ny medarbeidar til vårt kontor som ligg ved fjordkanten i Aurland, tett opp til Nærøyf-jorden Verdsarvområde.

Du har utdanning som landskapsarkitekt eller landskaps-/arealplanleggjar med kunnskap og interesse for landskaps-analyse, reguleringsplanlegging og evt. prosjektering. Du må ha god kjennskap til bruk av digitale plan- og presentasjons-verktøy. Vi nyttar både Autocad, Focus arealplan og ArcView.

Arbeidsfeltet vårt spenner frå natur- og landskapskartleg-ging, områdeanalysar, verdsetting av natur- og kulturmiljø, skjøtselsplanlegging, konsekvensutgreiingar og arealplan-legging på kommunedelplan- og reguleringsplannivå. Vi har og aukande oppdragsmengde knytt til landskapsforming og detaljprosjektering.

Aurland Naturverkstad har i dag 4 faste medarbeidarar med landskapsarkitektar, arealplanleggjar og biolog/planleggjar.

Er du nysgjerrig, ta kontakt med dagleg leiar Morten Clemet-sen tlf. 90551275/ 57633629. Søknadsfrist 1. mars.

[email protected]

side 24 I NATURVitereN I 01 I 2007 I

tiLSettinger

Astrid B. Rømme (UMB, 2004) er ansatt som jordbrukssjef i stor-elvdal kommune.Helene Grøndalen er ansatt som produktsjef i Norgesfôr As.Torger Kolsrud (UMB, 1998) er ansatt som arealplanlegger i Nes kommune.Petter Kittelsen (UMB, 2005) er ansatt som kommuneplanlegger i lesja kommune.Marit Fjellheim er ansatt ved røros videregående skole.Jørn Skoe (UMB, 2005) er ansatt som adjunkt på Mo og Jølster videregående skole.Ann Kristin Brattum (UiB, 2006) er ansatt som HMs-ingeniør i reinertsen engineering As.Knut Marius Myrvold (UMB, 2006) er ansatt som miljørådgiver i Grong kommune.Sissel Aarvik er ansatt som rådgiver i Vindafjord kommune.Anne Karin Elisabeth Botnan er ansatt som rådgiver i tine Midt-Norge.Torunn Marie Løne Vinje (UMB, 1991) er ansatt som daglig leder i Vossameny BA.Thea Kristin Våtsveen (NtNU, 2005) er ansatt som stipendiat ved NtNU.Ola Betten (UMB, 1985) er ansatt som rådgiver i direktoratet for naturforvaltning.Per-Erik Bjørnstad er ansatt som skismører hos cross country team UsA.Sturla Brørs (UMB, 1997) er ansatt som rådgiver i direktoratet for naturforvaltning.Roar Borgerås (UMB, 2000) er ansatt som landmåler i Hjartdal kommune.Per Eldar Nakken er ansatt som landbrukssjef i fræna kommune.Hans Erik Tysdal (HiG, 1995) er ansatt i teknisk avdeling i enebakk kommune.Ole Rugeldal Sandven (UMB, 2006) er ansatt som rådgiver i Ask rådgivning.Robert Rørvik er ansatt som kunderådgiver i Gjensidige Bank.Liv Myskja er ansatt som lektor på lier videregående skole.May Britt Bjerke er ansatt som juniorekspert hos Verdens matvareprogram.Isak Halvorsen (UMB, 2000) er ansatt som skogbruksleder i Glommen skog BA.

Vigdis Hilmo er ansatt som arealplanlegger i Askim kommune.Eivind Bjerke (Hit, 2005) er ansatt som miljøvernmedarbeider i ringerike kommune.Inger Nordengen (UMB, 2004) er ansatt som førsteinspektør i Mattilsynet.Arild Jakobsen (UMB, 2002) er ansatt i Vesterålen forsøksring.Ingeborg Nygaard (UMB, 1999) er ansatt i felleskjøpet trondheim.Anne Berit Storheim er ansatt som fagansvarlig i Bydrift Bergen kf.Elisabet Selås (UMB, 1994) er ansatt som førstekonsulent hos fylkesmannen i sør-trøndelag.Minna Wetlesen er ansatt som rådgiver i forbrukerrådet.Silje Borvik (UMB, 2006) er ansatt som miljøkonsulent i forsvaret.Håvard Telstø (Hit, 2000) er ansatt som plan- og miljøkonsulent i etnedal kommune.Aina Røste Lundon er ansatt som forsker i Bioforsk Øst Apelsvoll.Maria Sundby Haugen (NtNU, 2003) er ansatt som saksbehandler i tønsberg kommune.Anne Hilde Røsvik (UiO, 1996) er ansatt som prosjektleder ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.Arne Saxhaug (UMB, 1999) er ansatt som ingeniør i eidsvoll kommune.Torunn Reinsnos er ansatt som rådgiver i Opplysningsvesenets fond.Therese Ruud (UMB, 2006) er ansatt som prosjektmedarbeider i folldal kommune.Per Morten Bjørgum (UMB, 1998) er ansatt som plan- og utviklingsleder i Verran kommune.Jarle N. K. Torgersen (UMB, 1993) er ansatt som seniorrådgiver i stiftelsen ksl Matmerk.Henriette Hanssen (UMB, 2005) er ansatt som prosjektmedarbeider hos torgar Næringshage As.Mette Nielsen (Uit, 2006) er ansatt som stipendiat på Universitetet i tromsø.Geir Halvard Risvik (UMB, 1997) er ansatt som overingeniør i statens vegvesen.Bjørn Murvold er ansatt som overingeniør hos fylkesmannen i Oppland.Njål Farestveit (UiB, 2006) er ansatt som geolog i statens vegvesen.


nYemeDLemmer

VI ØNSKER VELKOMMEN !

ORDINæRE MEDLEMMER:

Kjersti Reksen Sole,landbruksmedarbeider, GarmoLars Arnstein Kjørsvik, fagsjef, HegraKamilla Lysaker, servicemedarbeider, siggerudKristin Wibe, regionsjef, sparbuReidar Sandal, Naturoppsyn, NesflatenGyrd Omholt Gjevestad, rådgiver, åsMorten André Lund Haukøy, førsteinspektør, BodøAndreas Tveteraas, rådgiver, JarMarit Grinaker Wright, redaktør, GrimstadJon-Ivar Holmslet, førstekonsulent, Bondelagets servicekontorPål Skovli Henriksen, eiendomskonsulent, ingebergEvy Aaquist Storeng, Avdelingsingeniør, OsloNils Erik Jørgensen, Gis-rådgiver, GruaJan M. Vevatne, Organisasjonssjef, AskerStine Syvertsen, Avdelingsingeniør, yvenAtle Ivar Flaa, Produktsjef, elverumJarle Magnar Pedersen, førstekonsulent, kvaløyslettaLeir Martin Svisdal, ringleder, dovreMaria Johansen, Adjunkt, stokmarknesAnne Hilde Røsvik, Prosjektleder, HeggedalAlexis Garras, scientific Advisor, OsloErik Eikrem, skogplanlegger, OsloGunnar Syverud,

seniorrådgiver, AskerBeata Elisabeth Borowiec Solbakken, førstekonsulent, saupstadGrazyna Jarosz, Brand Manager, OsloMari Gaarder, stipendiat, åsFrode Bergan, Avdelingsingeniør, BøGuro Vibeto, Økonomisjef, UlefossÅsa Sildnes, leder, lillestrømLive Solbrækken Danielsen, førstekonsulent, åsMorten Malmin, Prosjektleder, sandnesTorunn Bekkeseth, saksbehandler, NesbyenStine Helland, sykdomskonsulent, VinterbroLars Hagbarth Andresen, Oppdrettskonsulent, MåløySissel Røed Waaler, rådgiver, lierErik Ilseng, fylkesagronom, BrumunddalMaria Gabriela Rizo Lundberg, daglig leder, lierVivi-Irén Hansen, instruktør, GreåkerMonika Haugland, kontorleder, BergenSiri Anna Kluck Lottrup, kvalitetsutvikler, MjøndalenRuth-Inger Fagervik, førstekonsulent, BodøLars Ekker, førstekonsulent, trondheimTrygve Winter-Hjelm, rådgiver, GrimstadJohn Martin Jacobsen, rådgiver, frekhaugJenny Kristin Heggvold, saksbehandler, OppdalOdd Ivar Haug, distriktssjef, ekneBerit Anita N. Buljo, førstekonsulent, AltaKjell Andres Vikan, skogbruksleder, spillum

Rannei Bakken, førsteinspektør, HøydalsmoAlf Ole Bull-Tornøe, fagkonsulent, skånevikSolveig Skjerve, førstekonsulent, skageBård Reidar Førre, Avdelingsingeniør, skjoldastraumenOla Eirik Bolme, førstekonsulent, rindalsskogenÅshild Helene Ryan, fagsjef, flatåsenStåle Glad-Iversen, spesialrådgiver, disenåPål Klevan, Overingeniør, Øvrebø

Aino Elisabeth Holst Oksdøl, rådgiver, steinkjerKarin Hansen Nærland, ringleder, VigrestadKarl Arne Leivestad, rådgiver, MauraLene Cecilie Hermansen, Arbeidssøker, OsloAnne-Karine Wold, rådgiver, dalOla Stene, rådgiver, kløftaAstrid Brun Sporild, førstekonsulent, sørumsandTurid Stalsberg, førstekonsulent, OsloHaakon Stefan Olberg, Avdelingsingeniør, kolsåsÅse Hytteborn, Arbeidssøker, åsGeir Egil Solberg, Overingeniør, kolbjørnsvik

STuDENTER:

Aanes, Håvard – HitAndersen, Jan-Eivind – UMBBertinussen, Hanna Otterholt – NtNUBjørvik, Eigil Tofte – UitDjupeng, Kirsti – UMB

Egeland, Torvald B. – HitEidem, Diana – UiBFredriksen, Anja Halmøy – NtNUGiezendanner, Bård – UiBGundersen, Ove Martin – NtNUGunderstad, Carina – UiBHaug, Christel – UitHoel, Pernille Lund – NtNUHoholm, Marte Sørbø – NtNUHusaas, Eva – UMBHørte, Gunstein – UMB

Jakobsson, Per Åke – UitJenssen, Trond R. Skog – UitJohansen, Kristin – UitJohansen, Narve Stubbraaten – UitKittelsen, Eva – UiBKne, Vegard Vikshåland – UiOLarsen, June – NtNULarsen, Silje – HitLucasen, Håvard – UMBMiljeteig, Cecilie – NtNUMobæk, Ingunn – UMBMoe, Rune – NtNUMorken, Petter – UiBNatvig, Erik – UiBNysæther, Elin Marie Høyland – NtNUPedersen, Rikard – UMBRødland, Elisabeth – UiORåstad, Elisabeth Bjerke – UitSchmidt, Elisabeth – UiOSiggerud, Ole Eivind – NtNUThingnes, Anders Voss – UitTorgersen, Silje – HiHTorvanger, Ragni – UiBVestøl, Tommy – HiHVolynkin, Andrey – NtNUZambon, Sara Brækhus – Hit


perSOn

aLia 50 År04. jan knut Torgeir bolsø, 7315 Lensvik04. jan Trond Wangen, 2640 Vinstra06. jan Inger Teigstad, 8013 Bodø09. jan jan sørbø, 3719 Skien15. jan ole-Andreas smette, 5304 Hetlevik18. jan Magne Maurset, 1430 Ås26. jan oddmund hjukse, 0468 Oslo29. jan brit T. lundby hilde, 6793 Innvik01. feb reidar strand, 3750 Drangedal04. feb Tor Danielsen, 2030 Nannestad04. feb jens johansen, 3159 Melsomvik08. feb geir Totland, 5226 Nesttun11. feb Aasne Aasland, 4070 Randaberg12. feb rolf stamnestrø, 7200 Kyrksæterøra17. feb ketil rygg haanæs, 7227 Gimse21. feb Frank Monsen, 2334 Romedal23. feb olav sandlund, 3090 Hof26. feb kjetil Ims Winther, 4328 Sandnes27. feb rune vereide, 6821 Sandane07. mars olaf sæthre, 2860 Hov07. mars Eva øvren, 1929 Auli08. mars Finn Einar ørnes, 8013 Bodø10. mars runa bø, 2609 Lillehammer10. mars geir ragnhildstveit, 5517 Haugesund19. mars signe olaussen, 9510 Alta19. mars åsmund skålvik, 6390 Vestnes22. mars geir grønningsæter, 0853 Oslo26. mars bjørn Thrane, 3132 Husøysund07. april knut landsverk, 3626 Rollag10. april Dag-Arne Eide, 6823 Sandane14. april Marta kari schawlann, 6856 Sogndal14. april knut skjervheim, 5713 Vossestrand15. april Trond Are berge, 7290 Støren15. april hallgeir Thorsen, 2870 Dokka25. april john luktvasslimo, 8672 Elsfjord27. april Frode løset, 3531 Krokkleiva28. april hans gjelten, 2560 Alvdal

30. april gunnar svein larsen, 1673 Kråkerøy30. april bent Melleby, 1831 Askim01. mai bjørn-olav hagren, 3400 Lier05. mai karl peder haugen, 8400 Sortland05. mai hans Christian nygaard, 3259 Larvik

60 År11. jan bart van gool, 5472 Seimsfoss17. jan jørn botheim, 2665 Lesja22. jan åse Dahl, 3647 Hvittingfoss25. jan Dag Matzow, 4870 Fevik09. feb gunnar bakke kvaal, 9050 Storsteinnes09. feb roger nedreklepp, 6100 Volda14. feb per M. langøien, 2500 Os i Østerdalen03. mars Erik Asklund, 7690 Mosvik17. mars ragnar Mjelde, 1850 Mysen18. mars Arild omberg, 4950 Risør20. mars Anne Marit nærum sauve, 3400 Lier20. mars jan hageland, 2881 Aust-Torpa24. mars Ivar gjerde, 3151 Tolvsrød04. april Eiliv Moe, 7047 Trondheim07. april Aage j. ramsfjell, 3039 Drammen07. april Ivar solberg, 2270 Flisa08. april ola bergsaker, 2004 Lillestrøm09. april olav steinar namtvedt, 5939 Sletta20. april bjørn oddmund Føre, 8015 Bodø02. mai øystein vikane, 5943 Austrheim

70 År03. feb steinar breie, 3570 Ål17. feb Martin holtung, 2150 Årnes08. mars Anton haglerød, 1592 Våler i Østvold12. mars Trygve refsdal, 5700 Voss20. april Arnt vevelstad, 8900 Brønnøysund22. april harald lone, 3750 Drangedal02. mai viggo sundby, 1642 Saltnes

75 År16. jan Einar Weiseth, 7600 Levanger25. jan Ivar jørgen Amdal, 7049 Trondheim18. april håvard svennevik, 1430 Ås

80 År05. jan bjørn grønnerød, 1430 Ås10. feb Ingvald Trøen, 5701 Voss17. feb Torbjørn skoglund, 7970 Kolvereid11. mars Dagfinn Tveito, 4844 Arendal16. mars gunnar vada, 7725 Steinkjer10. april Arne berger, 7822 Bangsund16. april Egil hansen, 4885 Grimstad

85 År16. mars per rønning, 1354 Bærums Verk20. mars Morten Førsvoll, 4296 Åkrehamn26. mars johs. heistad, 7600 Levanger16. april Conr. bonnevie-svendsen, 1170 Oslo

VI GRATULERER!

runDe År


Informasjonssjef:

torbjørn Hundere

direkte telefon:

22 03 34 11

[email protected]

Merkevarekonsulent:

Øystein kvam

direkte telefon:

22 03 34 10

[email protected]

Økonomi- og adm.leder:

Monica Bergh

direkte telefon:

22 03 34 08

[email protected]

Assisterende

generalsekretær:

Ole Jakob knudsen

direkte telefon:

22 03 34 04

[email protected]

Seniorrådgiver:

Hans Jørgen

sommerfelt

direkte telefon:

22 03 34 07

[email protected]

Adm.konsulent:

tone Aamodt

direkte telefon:

22 03 34 14

[email protected]

Forbundsleder:

finn roar Bruun

direkte telefon:

22 03 34 03

[email protected]

Neste nummer av Naturviteren sendes ut 2. mai og skal handle om kystsoneforvaltning

nATUrvITErForbUnDET

keysersgate 5, 0165 Oslo I www.naturviterforbundet.no

telefon 22 03 34 00 I telefaks 22 03 34 01 I e-post [email protected]

NESTE NUMMER

ADRESSE- OG STILLINGSFORANDRINGNavn Medlemsnummer

eksamensår/utdanningssted studieretning Personnummer

tidligere privatadresse Postnummer Poststed

tidligere arbeidsgiver tidligere stilling

Ny privatadresse Postnummer Poststed telefon fra dato

Ny arbeidsgiver fra dato

Arbeidsgivers adresse Postnummer Poststed telefon/telefaks

lønnsutbetaler

er arbeidsgiver (stryk det som ikke passer): statlig – fylkeskommunal – kommunal – Privat

stillingstittel

endring av verv e-post

Hvem er Hvem

Ansvarlig redaktør:

eva Alnes Holte

direkte telefon:

22 34 89 07

[email protected]

Annonseselger:

erlend Vold enget

telefon: 971 13 858

[email protected]

Generalsekretær:

Merete skaug

direkte telefon:

22 03 34 09

[email protected]

Advokat:

Geir Waage Aurdal

direkte telefon:

22 03 34 13

[email protected]

Adm.konsulent:

Hilde Haugbotn

direkte telefon:

22 03 34 00

[email protected]

KurS Og KOnferanSer

Vi beklager!Grunnet feil i utsendelsen av Naturviteren 04/06 ble dette bla-det sterkt forsinket til flere av våre medlemmer. Naturviterforbundet beklager dette.

returadresse:Naturviterforbundetkeysersgate 50165 Oslo

B-BlAd

7. februar,

ArbEIDsplAssbEsøk, UMbSted: Skog og Landskap. Påmelding: [email protected]

14. februar, jobbsøkErkUrs I UIT

Sted: Universitetet i Tromsø

14 og 15. mars,

nATUrvITErForbUnDETs TArIFFkonFErAnsE og lAnDsMøTE 2007Tariffkonferansen og landsmøtet avholdes på Hotell Opera i Oslo.

21. mars, jobbsøkErkUrs I UIb

Sted: Universitetet i Bergen

27. mars, jobbsøkErkUrs I hIT

Sted: Høgskolen i Telemark, Bø

5. og 6. juni, nATUrvITErForbUnDETs kArrIErEDAgEr

”Naturviterkompetanse – hvilke muligheter?Sted: First Hotel Marin, Bergen

For mer informasjon om tid og sted – se Kurs/konferanser påwww.naturviterforbundet.no

konferanse og debatt 27. februar

nATUrvITErForbUnDET InvITErEr TIl konFErAnsE og DEbATT oM gEnMoDIFIsErT MAT (gMo):

”gEnMoDIFIsErT MAT – kAn vI svElgE DET?”

Tid: kl 10.00 – 14.00Sted: Håndverkeren, Oslo, inng. Kristian IV’s gt

Seminaret er gratis og åpent for alle interesserte.Påmelding innen 23. februar inkluderer enkel lunsje-post: [email protected] eller tlf: 22 03 34 00

Program:Kl 10.00: Åpning Forbundsleder Finn Roar Bruun, NaturviterforbundetKl 10.10: Genmodifiserte planter: Etiske utfordringer Seniorrådgiver Casper Linnestad, Bioteknologinemnda Kl 10.50: Fakta og muligheter om genmodifisert mat Professor Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg, UMBKl 11.30: Enkel (genmodifisert?) lunsjKl 12.00: Genmodifisert mat er gambling med helse og miljø? Professor Terje Traavik, norsk institutt for genøkologi, UiOKl 12.30: Genmodifiserte vekster - en veg til et miljø- sikkert jordbruk? Vitenskapsjournalist Peter Sylwan, SverigeKl 13.00: Debatt

For mer informasjon:Torbjørn Hundere, informasjonssjef, 22 03 34 00, [email protected]

•

•

•

••

•

•

naturviteren nr. 1 - 2007

Documents