naturviteren nr. 2 - 2007

NATURviterenTEMA:

• NATurviTErEN soM blE kysTdirEkTør i sidE 10 i• HElE øyA for sEg sElv i sidE 14 i• MorsoMT på Mo i sidE 18 i

i TEMA i NyHETEr i MEdlEMssToff i fAsTE spAlTEr i

i et tidsskrift UtGitt AV NAtUrViterNe i Nr.2 i 2007 i

kysTsoNE-forvAlTNiNg

LeDer

side 2 i NATURviteren i 02 i 2007 i i 02 i 2007 i NATurviTErEN i side �

innHOLDKystsonen er landet vårt

NATURviteren

i NyHETEr

Side 4-7 i Nå heter vi Naturviterne! Landsmøte 2007

Side 8 i skråblikk Boka som ble til en ferge

Side 18 i fjøs som har vaska seg Etter og videreutdanning på uMb

i MEdlEMssidEr

Side 17 i vErv EN kollEgA

Side 19-21 i sTudENTsidEr

Side 24 i TilsETTiNgEr

Side 25 i NyE MEdlEMMEr

Side 26 i pErsoNAliA

Side 27 i HvEM Er HvEM

Side 28 i kurs og koNfErANsEr

“Allemannsretten er redusert til at alle mann har rett til hytte”.

fiNN roAr bruuNleder

Forsidefoto: Glimt fra vakre finnøy. Bildet er tatt av May Britt Jensen, kommunalsjef i finnøy kommune.

tidsskrift for Naturviterne

Naturviteren, 65. årgang, 2007redaksjonen avsluttet 1�. aprilissN 0801-9290

Adresse: keysers gate 5,

0165 OsloTelefon: 22 0� �4 00Telefax: 22 0� �4 01E-post: [email protected]

Bankgiro: 5010.05.99748www.naturviterne.no

Ansvarlig redaktør:eva Alnes HolteTelefon: 22 �4 89 07

E-post redaksjon: [email protected]

Nettoopplag: 5500 i henhold

til fagpressens forskrifter

Trykk: flisa trykkeri As

Telefon: 62 95 50 60

Telefax: 62 95 50 61

E-post: [email protected]

Stillings- og forretningsannonser:erlend Vold enget

E-post: [email protected] Produksjonsplan:se www.naturviterne.no

Annonsepriser fra 01.02.2005Naturviteren (4-farger)1/4 – side kr 4.000,-1/2 – side kr 7.700,-1/1 – side kr 14.900,-siste side etter avtale.Per millimeter på annonseside kr ��,- (89 med bredde)Per millimeter på tekstside kr ��,- (58 med bredde)

Avtales det annonsering i to utgivelser eller flere gies det 15 prosent rabatt!

Annonseformater:1/1 side 184b x 260h1/2 side 89b x 260h1/2 side 184b x 127h1/4 side 89b x 127h1/4 side 184b x 61hkostnader ved sats og repro be-lastes kunden, og kommer i tillegg til de oppgitte annonsepriser.

stillingsannonse: kr �.500,-Alle priser er uten mva.

i TEMA

kystsoneforvaltning Det norske fastlandet har en kystlinje på cirka 83 000 km, inklu-dert øyer. Svalbard har 9 000 km strandlinje. Dette tilsvarer over to ganger omkretsen rundt ekvator.

Side 10 i kirsti kystdirektør Naturviteren Kirsti Lovise Slotsvik er ny direktør for Kystverket.

Side 11 i beredskapen er for dårlig Heilt konge! Vi ser nærmare på kongekrabba!

Side 12-13 i forvaltningsplan skal gi bærekraft

Side 14-15 i livet på en øde øy

Side 16-17 i Naturperler til glede og besvær

Norge har fått navn etter veien mot nord. Den gikk langs en rik kyst som ga godt fiske, gode havner og mulighet for jordbruk. 90 prosent av befolkningen bor i nær tilknytning til kystso-nen. Uten kysten er landet vårt uten egenart.

Kystsonen har i lang tid vært under sterkt press fra utbyg-gere. Det gjelder hyttebyg-ging og næringsvirksomhet. Dette burde la seg kombi-nere med miljøhensyn og jordvern. Vi ser at det ikke alltid går slik vi ønsker. Ferd-selen langs kysten hindres og stadig nye arealer bygges ned på bekostning av dyrka jord og viktige biotoper.

Når det blir press på kystso-nen er det ofte de kortsik-tige økonomiske interessene som vinner. Vi ser en ”bit for bit”-nedbygging hvor man mister det helhetlige

og overordnede perspekti-vet. Det paradoksale er at kommunene som er regu-leringsmyndighet ikke tar dette ansvaret. Dagens situa-sjon er resultat av en villet utvikling. Hadde dette blitt oppfattet som et stort sam-funnsproblem ville ikke Oslofjorden være nedbygd av hytter. Allemannsretten er redusert til ”alle man har rett til hytte”.

Det virker som om alterna-tivene for kommunestyrene er at alle andre kommuner skal ta ansvaret – da fortset-ter utviklingen i feil retning som i dag - eller at staten skal komme inn med lovverket og overstyre kommunene. Det sistnevnte alternativet fører til beskyldninger om demokratiunderskudd og sentralisering av beslutnin-gene. Nasjonale føringer er også folkestyrt gjennom Stortinget. Det demokratiske

underskuddet står kommu-nene for ved at de ikke tar et helhetlig ansvar.

Kommunene burde se på denne saken med et annet perspektiv. Sterke økono-miske interesser ønsker utbygging, kommunene sit-ter med reguleringsmyndig-het og i noen tilfeller riktig kompetanse på landbruk og miljø. Her ligger det til rette for forhandlinger. Man kan styre utviklingen til noen områder, spare andre og tvinge utbyggerne til å legge til rette for allmenn ferdsel både til vanns og til lands. Kommunene har også ansvar for Norges egenart.

Side 9-17

Side 4-7

Side 19-21

Side 18

side 4 i NATurviTErEN i 02 i 2007 i i 02 i 2007 i NATurviTErEN i side 5

TEksT: eVA AlNes HOlte

Navneforkortelsen markerer avslutningen på arbeidet med å skape en ny visuell profil – et arbeid som startet ved forrige landsmøte. Heretter gjelder det å tydeliggjøre og utvikle Natur-viternes samfunnsmessige og tariffpolitiske arbeid.

Landsmøtet samlet 48 deltakere med stemmerett og ble innledet med en stemningsfull film om Naturviterne. Deretter opptrådte barnekor fra Norsk musikkskole. Leder Finn Roar Bruun la i sin åpningstale vekt på at lønnsspørsmål har førsteprioritet i arbeidet for medlemmene. – Så lenge så mange av oss er lavtlønte, er vi nødt til å prioritere dette, sa han og pekte på at utfordringen i så

måte er størst i statssektoren. – Staten er en dårlig arbeidsgiver, slo han fast og tilføyde at her måtte Naturviterne kjempe mot andre sterke forbund.

Mye av tiden på landsmøtet gikk med til å diskutere vedtektsend-ringer. Du kan lese om hvilke endringer som er gjort på www.naturviterne.no. Det ble også uttrykt bekymring for skogfaget som står i fare for å bli nedlagt på grunn av dårlig oppslutning. Innen bioteknologi er derimot arbeidsmarkedet blitt betrakte-lig bedre. Interessen for miljøpolitikk er økende i befolknin-gen. Stadig flere er bekymret over klimaendringene og spør seg hvordan de selv kan gjøre en innsats, ble det påpekt på landsmøtet.

Landsmøtet 2007:

Nå Heter Vi NAtUrViterNe

Hovedstyret i Naturviterne. Fra høyre og bakover: Finn Roar Bruun, Emma Bengtson, Raoul Bierach, Hans Jørgen Sommerfelt, Vebjørn Knar-rum, Peter Bevan, Per Rønneberg Hauge. Foto: Sven Erik Dal / Samfoto

Naturviterforbundet har endret navn til Naturviterne. Endringen ble vedtatt på foreningens landsmøte i mars. Dermed slipper vi lenger å bli forvekslet med andre organisasjoner som også har forkortelsen NAFO.

STUDENTSTYRET: Fra venstre: Annlaug Meland, Emma K. Bengtsson, Julie Gaukerud Sørby, Ane Christensen Tange, Torvald B. Egeland, Gunhild Garte Ner-vold og Hartvig Velund.

NATURROCKERNE: Sekretariatet viste nye, ukjente takter under middagen.

FOR DÅRLIG: - Naturviterne tjener for dårlig! fastslo nes-tleder Per Rønneberg Hauge i sin åpningstale på tariffkonferansen.

DET VIKTIGSTE: Å få opp lønningene har førsteprioritet hos oss nå, sa Finn Roar Bruun, leder i Naturviterne.

ENGASJERTE: Hektisk aktivitet i det som egentlig skulle være en kaffepause. Her er det finpussing av forslag til vedtekts-endringer.

Alle

foto

: Eva

Aln

es H

olte

Diskusjon om livsfasepolitikk under Tariffkonferansen.



Streiken i fjor møtte sympati blant folk flest. Meningsmålingene under og etter streiken viste en allmenn forståelse for akademikernes lønnskrav.

En gjennomsnittlig norsk årslønn ligger nå på 367 000 kroner, ifølge Rønneberg. Prisstigningen i 2007 blir anslått til mel-lom 0 og 1 prosent. Med et overheng på 1,75 prosent, vil gjennomsnittsnordman-nen ha en reell lønnsøkning på mellom 0,75 og 1, 75 prosent før forhandlingene starter. – Vi må tenke langsiktig i våre krav og utvise moderasjon, oppfordret Rønneberg og pekte på at rentene er på vei opp. – Det er bedre med jevn lønnsøk-ning over lang tid enn store svingninger opp og ned, sa han.

Rønneberg var opptatt av de langtidsut-dannede lærernes situasjon. – Forbun-det jobber hardt for å få til en lønnsvekst her. Lærerne har hatt en katastrofalt dår-lig lønnsutvikling siden de kom over til kommunal sektor i 2004. Vi er nødt til å få bedret deres situasjon ved hovedopp-gjøret i 2008, sa han.

Naturviternes medlemmer i privat sektor fikk en gjennomsnittlig lønnsvekst på 5,1 prosent i 2006. Gjennomsnittslønnin-gene tippet dermed for første gang over 400 000 kroner. Mens mennene i pri-vat sektor opplevde en lønnsøkning på 6,5 prosent, fikk kvinnene bare plusset på 2,8 prosent. Dette er en urettferdig utivkling som bekymrer Naturviternes tariffutvalg.

Snittlønnen for alle medlemmer i Natur-viterne ligger på 388 000 kroner.

Deltakerne på tariffkonferansen ga uttrykk for at langsiktighet i lønnsforhandlinger var viktig og riktig og at forbundets før-ste delmål måtte være å stå på krava om lønnsøkning. De gikk også inn for at arbeidsgiver skal betale full lønn under sykdom og svangerskapspermisjon og at medlemmene skaal være forsikret på alle tjenestereiser samt på reiser til og fra jobb ved befaringer.

Det ble også påpekt at man må ”mar-kedsføre” naturviterkompetansen utad og skape stolthet innad.

Tariffkonferansen 2007:

UriMeliG fOrskJellsBeHANdliNG

– 80 prosent av det norske folk mener det er urimelig at statsansatte naturvitere tjener hundre til to hundre tusen mindre i året enn privatansatte. Dette sa jord-brukssjef Per Rønneberg Hauge, nestleder i Naturviternes hovedstyre og styrele-der for kommunal sektor, under åpningen av tariffkonferansen i mars.

Det lød som manna i våre førti-femti år gamle ører da personaldirektør Erik Herlofsen i Storebrand fortalte om sel-skapets offisielle syn på seniorene: – Vi vil gjerne beholde dem lengst mulig, sa Herlofsen.

Han pekte på at lang erfaring var gull verdt. – Livssituasjonen blir ofte også mer arbeidslivsvennlig etter som årene går. Storebrand ser på kvinner over 45 år som er ferdig med småbarnsperioden som den mest stabile arbeidskraften. De unge skal rekke så mye samtidig og de er så kravstore: De skal ha en meningsfylt, utfordrende jobb med høy lønn. Samti-

dig skal de ikke jobbe særlig mye over-tid, for de skal pleie kjæreste og venner, bygge hus og sette bo og få barn. Alt på en gang!

Ifølge Herlofsen er det en myte at det er så vanskelig for folk å bytte jobb etter fylte femti. – Det er en seiglivet misforståelse. Hos oss og i mange andre selskap satses det nå aktivt på å gjøre arbeidslivet attrak-tivt for seniorene – fordi vi ser det lønner seg bedriftsøkonomisk. Dette vil være et viktig grep i årene fremover. Mens det i dag er 2,6 arbeidere per pensjonist, vil det i 2050 være bare 1,6 arbeidere per person som har forlatt arbeidslivet. Ergo er det

bra for samfunnet om vi jobber lengre og ikke førtidspensjonerer oss. Samtidig må man hele tiden ha i bakhodet at det ikke bestandig er heldig at folk får bli lenge i jobben selv om de ønsker det selv.

Erik Herlofsen utfordret de fremmøtte til å tenke over hvorvidt det er riktig med positiv diskriminering av for eksempel innvandrere, seniorer og handikappede for å sikre mangfold i bedriften. Disku-sjonene gikk livlig på arbeidsgruppene uten at man kom fram til en entydig konklusjon på dette.

Personaldirektør i Storebrand:

Aldersmytene i arbeidslivet

fylkesskogmester finn roar bruun - leder

tlf A: 22 0� �4 0�, P: �2 87 26 12, Mob: 92 25 71 85

e-post: [email protected]

Jordbrukssjef per rønneberg Hauge - nestleder

(Naturviterne-kommune)

tlf A: �2 22 04 9�, P: �2 80 02 55


Vara: førstekonsulent Øystein lunnan


rådgiver raoul bierach (Naturviterne-stat)

tlf A: 7� 58 05 00, P: 7� 90 55 4�, Mob: 92 24 �4 18


Vara: kristin Orlund


skogbruksleder peter bevan (Naturviterne-Privat)

tlf.A: 6� 85 82 17


Vara: Anne kathrine løberg


Plansjef vebjørn knarrum (fritt styremedlem)

tlf A: 71 66 47 18, mob: 95 2� 15 75


Vara: rådgiver kristin thorsrud teien


student Emma bengtsson– leder (NtNU) (Naturviterstudentene)

Mob: 46 66 04 94


Vara: Gunhild Garte Nervold (UiO


seniorrådgiver Hans Jørgen sommerfelt (ansattes repr.)

tlf A: 22 0� �4 10, mob: 97 77 21 02


Ordstyrer:

Organisasjonssjef ole Andreas lilloe-olsen


Viseordstyrer:

rolf Horntvedt


du finner ut hvem som sitter i styret for statlig, kommunal og

privat sektor ved å gå inn på www.naturviterne.no.

DeT nye HOVeDSTyReT I nATURVITeRne:

NATURLIG SANGGLEDE: Norsk musikkskoles barnekor sang om vennskap og miljø, om at mobbing er forbundt og at vi må ta vare på kloden vår. En fin start på landsmøtet!

UT I SOLA. Pause i solen med utsikt til det nye operabygget.

VEL BLÅST! Hanne Sickel gikk ut av hovedstyret og Ragna Flatla sluttet som studentleder. Begge ble behørig takket for innsatsen under landsmøtemiddagen.

LANDSMØTET 2007: 48 delegater med stemmerett var samlet til landsmøtet i Oslo i år.

Alle

foto

: Eva

Aln

es H

olte


SKrÅBLiKK

Etter at Ona Fyr utkom i 2002 har det skjedd mye morsomt. Den har nå solgt over 150.000 eksemplarer. Det gjør den til en av cd-bøkene i moderne Norges-historie som har solgt mest på kortest tid. Enda det ikke er krim eller en biografi, men noe som ligner en fag-bok om hvordan man skaper kraftfulle virksomheter. Den er blitt kjøpt inn og brukt i hundrevis av bedrifter, kom-muner, skoler og lag som ledd i interne prosesser. Den er oversatt til svensk. Og etter at jeg - med min rustne røst - leste den inn som lydbok, ble den utrolig nok kåret til Årets sådanne i 2003. Bakerst i boka ba jeg også om lesernes synspunk-ter og tilbakemeldinger. Jeg fikk nesten 10.000 sånne - i brev, på mail, i form av video-opptak og CD`er. En var brodert!

Mye moro. Men aller mor-somst var det med den nye fergen til Ona. Ja, det stemmer. Boka resul-terte i at massevis av firmaer bestemte seg for å finne SITT Ona Fyr - dvs. sin lederstjerne og sin idelogi - nettopp på Ona. Et eget kurs- og konferansesenter er blitt bygd der ute. Og tra-fikken økte såpass at MRF - Møre og Romsdal Fylkes-båtene - måtte sette inn en ny og større ferge på ruta til Ona. Med påfølgende utbyg-ging av kaia der. Hey! Det var ellers flere tilfeldig-heter som førte til at boken ble hetende Ona Fyr. Den første var et en vennegjeng som skulle starte reklame-byrå, bestemte seg for å reise til Ålesund for å defi-nere retning og mål. Byrået ble hetende Dinamo, jeg var med på å stifte det og fra Ålesund tok vi hurtigbåt til Ona Fyr rett og slett for å få frisk luft og sjøsprøy i håret. Turen ble såpass minneverdig at alle firma-turer i Dinamo siden har

hett ”Ona-turer”, enten de har gått til Edinburgh eller Barcelona. Da jeg fem år etter skulle skrive bok, ville jeg ha en tittel klar før jeg begynte. Jeg slet fælt med det og fant ingen jeg likte, før en koll-lega plutselig sa at den rett og slett burde hete Ona Fyr, siden alle trenger et fyrtårn i det fjerne og noe tydelig å navigere etter. I samme øye-blikk dette var sagt, var nav-net satt. Og det hjalp meg til å finne tråden å holde i når jeg skulle skrive. Stort sett har tilbakemeldin-gene var ganske positive. De eneste seriøse innvendinger jeg har fått, er fra dem som interesserer seg spesielt for Fyrvesenet i Norge og som ikke fikk helt den boka de trodde. Tittelen er ”rar”, og er fint. Omslaget er rart også. Det har jeg tegnet og håndskre-vet selv, fordi jeg alltid lager en slik tegning på flipove-ren når jeg holder foredrag og snakker om viktigheten av å ha noe tydelig å styre etter - enten det gjelder en

bedrift eller en barnehage som skal ha energi til veien fremover. Nå står kanskje oppfølge-ren for tur. 99 av 100 jeg har spurt så langt, mener at den bør hete ”Dyna Fyr”- Jon Almaas, programleder i Nytt på Nytt, anbefaler ”Har du fyr”. Kanskje ikke så dumt? Da kunne røykere eller potensielle røykeslut-tere også kjøpe den ved en misforståelse?

Boka som ble til en ferge

TEksT: iNGeBriGt steeN JeNseN

foTo: tiNe POPPe

Ingebrigt Steen Jensen opplevde å få brodert fan-post etter at Ona Fyr kom ut.

tema

Sommeren er like om hjørnet. Vi gleder oss til å ligge på varme svaberg og slikke sol eller å ta båten ut til en av øyene i nærheten. Det norske fastlandet har en kystlinje på cirka 83 000 km, inkludert øyer. Svalbard har 9 000 km strandlinje. Dette tilsvarer over to ganger omkretsen rundt ekvator.

Store deler av befolkningen bor og arbeider langs kystsonen som gir godt fiske, gode havner og mulighet for jordbruk. Med økende fritid har folk fått øynene opp for hvilke naturperler og naturopplevelser kysten også byr på. Nå vil ”alle” ha hytte ved sjøen. 400 000 av oss har allerede fritidsbåt. Kanskje er kysten vår blitt for populær?

kystsONefOrVAltNiNG

Foto

: May

Bri

tt Je

nsen

side 10 i NATurviTErEN i 02 i 2007 i

tema: KyStSOnefOrvaLtning

i 02 i 2007 i NATurviTErEN i side 11



Slotsvik kommer fra stillingen som dis-triktssjef i Statens Vegvesen Region Midt, på slutten var hun konstituert trafikksjef i samme region.

-Nå styrer du et milliardbudsjett - er det ikke litt voldsomt?- Jo visst er det det, men jeg er opptatt av kystforvaltning og har faktisk tenkt på dette som en mulig arbeidsplass tidligere. Vi har mye fornuftig å bruke pengene på, det kan jeg forsikre deg! Kystverket skal sikre ferdselen på sjøen, fremme konkurransedyktig sjøtransport og hav-nevirksomhet samt næringsmessig utnyt-telse av kystsonen. Sist, men ikke minst er oljevernberedskapen et meget viktig ansvarsområde. Kystverket har råderet-ten over det som har mulighet til å fore-bygge slike oljesølkatastrofer vi har sett i det siste; nemlig losene, trafikksentralene og den elektroniske overvåkingen. Der bør vi lykkes og til det trengs penger.

- Hva er det viktigste for deg å få utrettet som kystdirektør?- Jeg vil ikke peke på ett bestemt felt, men understreke at for meg går hensynet til miljøet alltid først. Et rent hav er driv-kraften min i jobben. Miljøet må alltid ha førsteprioritet og i dette ligger det store utfordringer.

- Tror du det er riktig når trendforskerne sier at vi går mot en tid med økende miljøbevisst-het blant folk flest?- Det virker iallfall som om dere på Øst-landet er blitt mye mer opptatt av det som skjer med kloden vår etter denne snøfat-tige vinteren! Jeg tror også at all medie-oppmerksomheten den siste tiden rundt ”Server-ulykken” har fått folk til å tenke. Det er nok en menneskelig faktor dette at det må litt skremselspropaganda til for å få oss til å endre prioriteringer.

- Har den første tiden som kystdirektør svart til forventningene?- Så absolutt. Mange journalister er opptatt

av at jeg er den første kvinnelige direktø-ren og av at arbeidsplassen er så manns-dominert. Det er jeg imidlertid vant til fra andre stillinger jeg har hatt. Noe av det som er så spesielt med Kystverket, er at det er så sammensatt. Her jobbes det med alt fra å skifte lyspærer på et fyr til å spa opp oljesøl langs kysten. Visste du forresten at Kystverket også har sitt eget rederi? Jeg har vært gjennom et grundig introduksjonsprogram og er imponert over alle dyktige fagfolkene som arbeider her, sier Kirsti Lovise Slotsvik.

Naturviteren Kirsti Lovise Slotsvik er ny direktør for Kystverket. Foto: Kystverket.

kirsti kystdirektØr

Hun vokste opp på Ellingsøy utenfor Ålesund, studerte landskapsarkitektur på Ås fra 1984 til 1988 og er naturligvis medlem av Naturviterne. Nylig ble hun head-huntet til Kystverket hvor hun i dag leder 728 menn, 144 kvinner og et budsjett på 1,2 milliarder. Kirsti Lovise Slotsvik (43) er Norges første kvinnelige kystdirektør.

oM kysTvErkET kystverket er nasjonal etat for

kystforvaltning, sjøsikkerhet og sam-

ferdsel. kystverket ledes av kystdi-

rektøren, som er underlagt fiskeri

og kystdepartementet. kystdirekto-

ratet er kystverkets hovedkontor og

ligger i ålesund.

www.kystverket.no


Seniorforsker og sjøfugløkolog Tycho Anker-Nilssen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) synes ikke Kyst-verket bare har grunn til å skryte av den norske oljevernberedskapen: – Teknisk sett er sikkert Norge best i verden. Det betyr imidlertid ikke at vi som regel er i stand til å forhindre eller måle omfat-tende skade på miljøet når uhellet først er ute, sier han.

Én ting er at selve logistikken er en van-skelig utfordring i vårt langstrakte land hvor værforholdene ofte endres fra time til time. – Mekanisk oppsamling av olje fungerer dårlig i normalt sterk vind og

høy sjø. Ofte opplever beredskapen at utstyret har sine klare begrensninger, sier Anker-Nilssen. – Jeg synes likevel det mest kritikkverdige er at den biolo-giske beredskapen er så dårlig organisert. Vi er ikke flinke nok til å koordinere de ulike delene av arbeidet når katastrofen er et faktum og å komme tidlig i gang med undersøkelser for å kartlegge skadeom-fanget. Altfor ofte utsetter vi vurderingen av behovet for etterkantundersøkelser til vi er vel hjemme og kan puste ut etter en måneds oljeskufling. Da er det som regel for sent. I forhold til skader på mil-jøressurser starter etterkantfasen med én gang oljen treffer sjøen, poengterer Tycho Anker-Nilssen.

- BeredskAPeN er fOr dårliG

- I vårt langstrakte land er logis-tikken bare en av flere utfordringer, mener sjøfuglbiolog Tycho An-ker-Nilssen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Foto: Tomas Aarvak.

Av erleNd VOld eNGet

Kongekrabba kom frå Stillehavet til Mur-manskfjorden som bevisst næringspoli-tikk. Arten har spreidd seg, og påverkar i betydeleg grad økosystemet i Barentshavet. Både predasjon på stadeigne artar, og i kon-kurranse med lokale krepsdyr og fisk. Kunnskapshola er mange, artar får nye eigenskapar i nye miljø, så det vi veit frå Nord-Stillehavet kan ikkje utan vidare bru-kast andre stader. For å tette hola, forskar ein blant anna på bestandskartlegging, for-meiringsevne og vandremønster, konkur-ranse og predasjon i forhold til naturlege artar i Barentshavet. Kongekrabba lev i kystområda og til havs

sør i Barentshavet på 4-500 m djup. Han har få fiendar som vaksen. Klekking, gyting og paring skjer på grunt vatn i april-mai.

Den altetande krabba tar for seg av fiske-egg, botndyr og plantar, og har eit oppor-tunistisk levesett. Dette kan kanskje verke inn på lodda som legg egg på botnen. Kan-skje også redusere mattilbodet for fisk som beitar små botnlevande dyr langs kysten, om bestandet blir for tett. Ein trur kongekrabba er så utbreidd at eventuelt negative påverknader på habita-tet for havdykkender ikkje kan betrast utan omfattande tiltak, medan styrt fiske truleg kan senke den negative påverknaden for næringstilgangen for sjøfugl.

ET GODE OG ET ONDEMyndigheitene i Norge har nå ein todelt forvaltningsstrategi. Dels skal arten forval-tast som ressurs for flest mogleg, dels skal skadeverknadane på eksisterande marint miljø minskast. I 2003 vart det satt ei vestgrense for arten på 26o aust ved Nordkapp i samarbeid med russarane. Han skal forvaltast mot aust, fiskast ned mot vest. Dette er kanskje det viktigaste grepet for biomangfaldet per i dag, men om det lykkast, det får framtida vise. Les meir:www.imr.no/visste_du/arter/kongekrabbe

Heilt kONGe!Innført frå Stillehavet og så god at det norske kokkelandslaget valgte han som råvare på verdsmeisterskapen Bocuse d’Or i år. Samstundes trugar han bio-mangfaldet i nord. Vi ser nærmare på kongekrabba!



i 02 i 2007 i NATurviTErEN i side 1�



Det er ikke tilfeldig at verdens første hel-hetlige forvaltningsplan kommer på plass for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Her er havet fortsatt lite påvirket av menneskelig aktivitet, og samtidig ett av verdens rikeste områder for fisk, sjø-fugl og marine pattedyr. Mange bestander er verneverdige i internasjonalt perspek-tiv, og verdens største kaldvannskorallrev finnes utenfor Røst. Mens økosystemene i hovedtrekk er kjente, vet man lite om hvordan forurensing påvirker arter og sys-temer. Temperaturene er lave, og sammen med drivis gir dette lang nedbrytningstid for olje og kjemikalier, noe som krever mye av en oljevernberedskap. Formålet er å legge til rette for langsiktig verdiskapning i havområdene, samtidig som man sikrer miljøet. Viktige utfor-dringer ligger i langtransportert og akutt forurensing, å utvikle økosystembaserte i stedet for bestandsbaserte fiskerier, bekjempe ulovlig fiske og introduserte arter. –Planen tar et helhetlig ansvar for Barentshavet ved å beskytte de verdifulle og sårbare miljøverdiene, uttalte Bjørnøy ved planens fremlegging for et drøyt år siden. - Dette er et internasjonalt fore-gangsarbeid, hvor all menneskelig akti-vitet skal ta hensyn til miljøet. PETROLEUMLikevel er det ikke å komme bort fra at petroleumsinteressene har fått vesent-lig oppmerksomhet i planen. Odd Roger

Enoksen uttalte ved fremleggingen av planen at man skal ha en ”balansert utforsking” av en ”svært interessant” petroleumsprovins. Det innebærer at olje-industrien får ”forutsigbare rammevilkår” i Barentshavet, holdt han fram. Det innføres et grense på 35 km fra grunn-linjen langs kysten fra Tromsø II til gren-sen mot Russland der petroleumsaktivitet ikke skal iverksettes. I en sone mellom 35 og 50 km blir det i forbindelse med revi-sjonen i 2010 tatt stilling til ny aktivitet, mens pågående får fortsette. Kystområdene rundt Lofoten (Nordland VI og VII og Troms II) blir ikke åpnet for petroleumsvirksomhet i inneværende stortingsperiode. Det samme gjelder Eggakanten fra kanten av Tromsøflaket og nordover. Kunnskapsgrunnlaget skal styrkes gjennom prosjekter som SEAPOP, kartlegging av sjøfugl, og MAREANO, kartlegging av bunnforhold, og geologisk kartleggingsarbeid. Ved Bjørnøya blir det en 65 km sone med forbud mot petroleumsvirksomhet, og naturreservatet utvides til territorialgren-sen på 12 nautiske mil. Viktig er det også at ved iskanten og polarfronten ikke skal iverksettes denne typen virksomhet. HASTVERK OG HEMMELIGHOLDArbeidet med forvaltningsplan startet for fem år siden, og ble lagt frem i fjor. Til tross for dette foregrep Bondevik II-regjeringen et stortingsvedtak, og ga grønt

lys til oljeleting på feltene nord for Nord-kapp fra 2005. Naturviterne spurte seg den gang hvorfor Regjeringen hadde det så travelt. Forsommeren 2005 avslørte Dagens Næringsliv at delutredninger ble forelagt oljeselskapene for kommentar før de øvrige høringsinstansene fikk tilgang til dem. De sistnevnte fikk så knappe frister at man i realiteten ikke fikk anledning til å sette seg skikkelig inn i de omfangsrike utredningene. Kunnskapsgrunnlaget var mangelfullt, og utrederne led under voldsomt tidspress, kunne en tordnende leder Finn Roar Bruun fortelle mediene for ett år siden. – Det er bra med lojalitet, men det blir et stort problem når viktige prosesser blir lukket, når rapporter blir hemmeligholdte og forskere får munnkurv. Sammen med 17 andre fag- og miljøor-ganisasjoner i Goliatalliansen, navngitt etter Goliatfeltet utenfor Hammerfest, forlangte han at utrederne måtte få både tid og ressurser til å levere forsvarlige grunnlagsrapporter, og ikke minst tette kunnskapshull, før forvaltningsplanen ble sendt til Stortinget. VIKTIG DELSEIERDebatter i radio og store oppslag førte til at politikerne fikk øynene opp for Natur-viterne som ble invitert til samtaler på Stortinget. Om ikke Goliatalliansen kom i mål med sine krav, førte innspillene til

Naturvitere har følt seg brukt og misbrukt i et spill med kunnskapshull, lukkete prosesser, hemmelighold og milliardbeløp. Nybrottsarbeidet vakte internasjonal interesse, men fikk en skjev start med tilsynelatende forhåndsbestemte konklu-sjoner. Likevel, naturviterne og Goliatalliansen ble hørt til slutt. Hva går forvalt-ningsplanen ut på, og på hvilke områder fikk alliansen gjennomslag?

Internasjonalt nybrottsarbeid i Barentshavet:

fOrVAltNiNGsPlAN skAl Gi BærekrAft

at undersøkelser av sjø- og havfugl ble satt på dagsorden de neste fire årene foran rullering av planen i 2010. - En påbudt seilingsled for sjøtransport 30 nautiske mil fra kysten skal på plass. Dette er helt i tråd med våre ønsker, utta-ler Bruun til Naturviteren. I Vardø skal det etableres en trafikksentral. Kampen mot ulovlig, urapportert og ure-gulert fiske er et alvorlig problem og trus-sel mot bærekraft og forvaltning. Planen legger opp til et enda tettere samarbeid med Russland, EU og andre lands myn-digheter for å hindre at det internasjonalt kan landes og omsettes ulovlig fanget fisk, sa fiskeri- og kystminster Helga Pedersen til pressen. Brennpunkt på NRK1 viste i fjor en dokumentar om dette fiskeriet, og hvor enkelt det var å forfalske dokumenter og få i land ulovlig fanget fisk.

KUNNSKAPSOPPBYGGINGRegjeringen har selv innsett mangelen på kunnskap på en rekke områder, og vil prioritere videreføring av kunnskapsopp-bygging gjennom kartlegging, forskning og overvåkning. En rådgivende gruppe opprettes i den sammenhengen for over-våkning av nordområdene, og dessuten flere faglige fora for både samarbeid og opplæring. Planen innfører et mer koordinert over-våkningssystem som gjør at man skal kunne følge utviklingen av miljøtilstan-den i havområdet på tvers av sektorene. Tidshorisonten er 2020, men planen

skal jevnlig følges opp og rulleres på bakgrunn av arbeidet i et tverrsektorielt faglig forum. NORSKEHAVET OG NORDSJØEN NESTENorskehavet, havområdet som strekker seg fra Stad i sør, helt nord til Barentsha-vet, og i vest så langt som til Jan Mayen skal nå få sin forvaltningsplan. Regjerin-gen tar sikte på å legge den frem våren 2009. Planen skal ha en tidshorisont fram mot 2025. Miljo.no forteller i en pressemelding 12. februar at arbeidet skal basere seg på eksisterende kunnskap, og gjennomføres i år og første halvår 2008.

Parallelt vil Norge være pådriver for en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen. – En helhetlig forvaltningsplan for Nord-sjøen bør være et internasjonalt arbeid, fordi det er et svært sammensatt bilde av påvirkninger i hele dette havområdet, sier Helen Bjørnøy til nettstedet. - Slike forvaltningsplaner gir muligheter for klok styring, mener Finn Roar Bruun. Skal de fungere som gode styringsred-skaper må de også bygge på tilstrekkelig kunnskap. Naturviterkompetanse og kunnskap om naturen generelt kommer man ikke utenom når beslutninger skal tas. Så får fremtiden vise om forvaltningsplanen for Norskehavet påføres samme riper i lakken som den for Barentshavet, eller om myn-dighetene denne gang vet bedre.

Barentshavet møter land her på Varangerhalvøya. Både mennesker og fugl søker næring fra havets rikdommer. Forvaltningsplanen skal forene oljemilliarder og bærekraft.

“Fremtiden vil vise om forvaltningsplanen for Nor-skehavet påføres samme riper i lakken som den for Barentshavet, eller om myndighetene vet bedre denne gang.”






Ytterst mot havet på Trøndelagskysten lig-ger Froan. Omgitt av Norges største ver-nede kystområde klorer familien Rodahl seg fast på Sauøy. Tommy og kona Heidi vendte bytilværelsen ryggen og flytta hit ut en stormfull vinterdag for snart 20 år siden. Han fra Lier, hun fra Oslo. De valgte bort gode jobber og inntekter til fordel for frihet og nærhet til naturen på et nærmest avfolka fiskevær langt til havs. Kanskje gjorde de virkelighet av mang en naturviters våte drøm? De første årene tjente de gode penger på fiskemottaket de drev. En kjærkommen mulighet for fiskerne til å få levert fang-sten nær fiskefelta måtte imidlertid vike konfrontert med kravene i et EU-direktiv. Kroken på døra fikk også butikken etter 221 års kontinuerlig drift i 2001, takket være grossistenes økende krav til effekti-vitet og inntjening. VILLSAUI dag driver familien med blant annet sauehold. Innen to-tre år skal de ha 150-200 stk på vinterfôr, ifølge Tommy. –Vill-sauen er et trivelig og omgjengelig dyr, som i snitt får mindre og færre lam, men som til gjengjeld kan bli mye eldre. Helse-messig er de også mye sunnere enn sine dalafrender! Når det er langt til veterinær har dette sine fordeler. Familien, som satser på økologisk jord-bruk, har drevet med utgangere i åtte år og aldri tilført dyrene annen medisin enn mot snyltere. Villsauen er en nøysom art, og trives med den tradisjonelle kystlyng-heia, og i det milde klimaet som er her ute om vinteren utnytter de beitet hele året. –Vi tilleggsforer vinterstid med høy,

når det er behov, forteller han. - Frøya er forresten kommunen med høyest andel villsau! SAVNER TRYGGHETI 1979 ble Froan naturreservat og land-skapsvernområde oppretta, som en hastesak for å forhindre etableringa av et skytefelt i området. Bare symbolsk erstatning ble utbetalt den gang, fortel-ler Rodahl. Han bestrider ikke vernever-diene om natur og kulturlandskapet ute i havgapet.- Vernestatusen er viktig, framholder han. – Den selger området til turister, blant anna ornitologer, og det er vi avhengige av! Likevel er han ikke bare begeistra. Familien er en av de største grunneier i verneområdet, men føler ikke de har

noen eiendomsrett. – Det er vanskelig å iverksette prosjekter, selv om de både kan styrke vårt næringsgrunnlag og ver-neverdiene. Av og til virker det som for-valtninga tror alt her ute er naturreservat. Faktisk er de bebodde øyene forvaltet etter plan- og bygningslova, mens omliggende øyer er landskapsvernområde, sier han tankefullt.- Vi savner trygghet, og å vite med sik-kerhet at vi fortsatt skal få lov til å bo her ute. Det burde ikke være så vanskelig å bo omgitt av et verneområde. Tommy kritiserer også deler av naturfor-skinga. Enkelte forskere har en til dels overutvikla stor verneiver. Deres forsking bidrar snarere til å underbygge deres ståsted enn å være kunnskapssøkende. – Froan og verneverdiene her ute er avhen-gig av bosetning, næringsliv, bruk og vern,

liVet På eN Øde ØyUte i havgapet, ”der som ingen skulle tru at nokon kunne bu”, bor en familie på fire, et pensjonistpar, og hundre vinterfora sauer. Naturviteren har tatt en prat med sauebonde, grunneier, turistvert, oppsynsmann, ektemann og familiefar Tommy Rodahl om det å leve i, med og av, et verneområde.

uttaler han engasjert, frustrert over forestil-linga om ”vern gjennom ikke-bruk”! På Tarva lenger inne, brenner de fortsatt lyngheiene, men her ute på Froan har det ikke vært nødvendig pga. stort beitetrykk og beliggenheta ut mot havet. Nå er situa-sjonen annerledes. - STATEN MÅ TA SIN DEL AV SKYLDA- Jeg har tatt opp problemet med skjøtsel av kulturlandskapet med myndighetene. Både som naturoppsyn og grunneier. Kystlyngheiene er, og skal være, et domi-nerende landskapstrekk, og som kultur-landskap må de skjøttes.Der beitet har opphørt gror det ned. På fraflyttede gårdsbruk finner man nå lauv-skog og kratt i mannshøyde, men på de ubebodde øyene er det for karrig . Hva er vitsen med å verne dersom verneverdiene ikke tas vare på?- Staten må ta sin del av skylda, mener Rodahl, og håper de kan ta bevisste valg på hva som skal skjøttes og hva som eventuelt skal få utvikle seg fritt. NATUREN HAR EN PRIS- Midler til forvaltninga kan delvis finan-sieres av turismen, foreslår Rodahl. Han ønsker en debatt på generelt grunnlag, og skjeler til USA og Afrika der man betaler for å besøke verneområder. – Det er på tide vi snakker om det, og tar inn over oss at det koster å forvalte og ta vare på natu-

ren vi har! Det som tidligere var i hevd skjøttes ikke av seg selv når drift opphører, forteller han engasjert. - Ei avgift på guid-ede turer eller besøk i verneområder, er ei mulighet. JOBB OG FRITIDVi spør Tommy om det å leve her ute. Det må da bli slitsomt å gå oppå hverandre, mener vi? – Vi har ikke tid til å krangle, til det har vi ofte alt for mye å holde på med, og for få hender! På Sauøy er det ingen å spørre om de kan ta i et tak når noe skjer eller skal gjøres, er svaret. Familien driver med bespisning og over-natting, guidede turer i naturen, omvis-ninger, driver en pub og arrangerer konserter. - Nei, sommerstid er det ikke noe som heter fritid! Tommy formelig smiler gjen-nom telefonrøret. Med over 1000 besø-kende i sommersesongen blir det lange dager, veldig sosialt, og langt fra ensomt. Han og kona hadde ferie sammen i 1992.Ifjor var de på Røros en tur sammen. - Vi omgås langt flere mennesker her enn i Lier. Her snakker vi med alle, og vi har nok mista mye av den sperra andre har i omgangen med folk. Tommy må ut og ta seg av dyrene en tur før det blir kveld, men først spør jeg han hvor skoen trykker aller mest. Svaret kom-

mer kontant:- Noen til å passe på her, slik at vi kunne reise bort av og til. Ei helg i Trondheim, kanskje?

De har plass til nye naboer. Kanskje det er en av Naturviterens lesere?

froan naturreservat og landskapsver-

nområde ble oppretta 14. desember

1979, og har status som ramsarområde.

det er jaktforbud i området.

Naturreservatet omfatter et 400 km2

øy- og havområde, og verner om spen-

nende flora, samt fugleliv, sel og andre

pattedyr. det er ferdselsforbud av

hensyn til hekkinga om sommeren, og

på havertens yngleplasser på høsten.

landskapsvernområdet dekker 80 km2

sørøst for naturreservatet. Her ligger

de bebodde øyene, som ikke er verna.

Mer informasjon:

familien rodahl på nett: www.froan.no

Naturbase: www.dirnat.no

Verneforskrift: www.lovdata.no

Riksrevisjonen rapporterte høsten 2006 om store svakheter i plangrunnlaget for arbeidet med å kartlegge og overvåke bio-logisk mangfold og forvaltning av verne-områdene. Opptil 30 % av verneområdene våre er trua, bla. fordi man har prioritert å verne områder, uten å følge opp med tilstrekkelige midler og ressurser til for-valtninga. Departementet svarte raskt på kritikken, og en handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder

har nettopp vært ute på høring. - Forvaltninga er ikke kunnskapsbasert, slår Naturviternes leder Finn Roar Bruun fast. - Verneområder trenger aktiv skjøtsel og forvaltning, og naturviterkompetansen er avgjørende, i alle ledd, skal målsettinga med forvaltninga lykkes. Forbundet har lenge påpekt problemene, og kritikk overrasker ikke. Nå er det er gledelig at departementet gjør noe, for-klarer han.

– Vern er ikke bare vern mot bruk, men vern ved bruk! Der har miljøforvaltinga mye å lære, mener lederen. – Vi naturvi-tere klarer å kombinere dette! Mer informasjon: www.riksrevisjonen.no; Dokument nr 3:12 (2005-2006).www.miljo.no; Handlingsplan for bære-kraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder.www.lyngheisenteret.no; forteller om kystlyngheiene.

Riksrevisjonen med skarp kritikk av myndighetene

Monica og Jostein har en litt spesiell oppvekst, men de er glade og sosiale barn, forsikrer mamma Heidi Rodahl som har tatt bildet.

” – Vi ønsker oss et yrkesaktivt par til. Vi trenger flere hender.”




bruk vervekupongen på www.naturviterne.no - enklere blir det ikke!

flotte gavekortpremier:• 1 vervet: verdi kr. 500,-• 3 vervet: verdi kr. 2.000,-• 5 vervet: verdi kr. 5.000,-• 10 vervet: verdi kr. 10.000,- Du kan samle poeng, eller ta ut premiene med en gang. All informasjon til den du verver om kontingentsatser, medlemsfordeler, elektronisk innmeldingsskjema, m.m., er tilg jengelig på www.naturviterne.no

iNNMEldiNgsskJEMA Til NATurviTErNEJa, jeg melder meg inn i naturviterne

navn………………………………………………… Adresse………………………………………………………………

Postnr……….……..Sted……………………………………………………….……………………………………………

Fødsels og pers.nummer…………………………………….e-post………………………………………………………

Telefon………………………………………….Arbeids/studiested………………………………………………………

Jeg samtykker med dette til at naturviterne får adgang til å oppbevare og benytte opplysninger om meg knyttet til medlemskapet og saker der jeg engasjerer foreningen.

…………………………………………………………………..Sted, dato og signaturSkjema kan sendes til naturviterne, Keysers gt. 5, 0165 Oslo eller til faks: 22 03 34 01


Strandsoneprosjektet inngår som en del av kommunplanprosessen i Finnøy. Mye av bakgrunnen for prosjektet er hentet fra Fylkesdelplan for kystsona i Rogaland, vedtatt i 2003. I spissen for prosjektet står GIS og arealbrukskonsulent Astrid Espe, utdannet geograf fra Bergen: - Det er et stort hyttepress innover i Ryfylkefjordene. Vår utfordring er å ta vare på næringslivet og sikre de interesser som må ligge til sjø, som utvikling av småbåthamner og naustmiljø, samtidig som vi verner om naturen og den allmenne ferdselsretten. Vi skal altså både vokse videre innen rei-seliv og turisme, samtidig som vi skal ta vare på det som er verdt å ta vare på – og det er mye!

Ett av målene med prosjektet var å kart-legge strandsona basert på eksisterende digital informasjon. Gjennom prosjektet er det utarbeidet et arealstatuskart som dekker absolutt alle områdene i Finnøy,

ikke bare strandsona, der omrisset av inn-spill til kommuneplanen er tegnet inn. På den måten skal man sikre at vurde-ringsgrunnlaget er på plass tidlig i proses-sen. Kartet fokuserer spesielt på å få fram interesser knyttet til biologisk mangfold, kulturminner, friluftsliv og inngrepsgrad. Prosjektgruppa dro så ut på befaring i båt for å studere strandsona. Med utgangs-punkt i dette startet et grundigere arbeid med ”vurderingsstreker”. Dette favner bredere enn kartleggingskravet som er gitt i Fylkesdelplanen, og skal gi retningslinjer for framtidig saksbehandling knyttet til bruk og vern.

– Vi har informert innbyggerne om framdriften i prosjektet via nettet, for-teller Espe. – Ved å gå inn på strand-soneprosjektet på www.finnoy.no kan de sette seg inn i vurderingene som blir gjort av forskjellige fagfolk. I samband med kommuneplanprosessen er det holdt informasjonsmøter rundt på øyene i kommunen.

– Kommuneplanen er blitt møtt med et stort engasjement, forteller kommunal-sjef May Britt Jensen, utdannet naturfor-valter fra Ås. – Vi har 2600 innbyggere i kommunen, 100 av disse er kommet med innspill, og mer enn halvparten av inn-spillene ligger i 100-metersbeltet. Dette viser hvor viktig det er å ha gode kunn-skaper om både ressurser og interesser knyttet til strandsona.

May Britt Jensen og Astrid Espe er stolte av strandsoneprosjektet i Finnøy. – Vi er en regional pilot på området, sier Jensen og opplyser at nå kommer nabokom-muner etter med lignende prosjekter. – Siden vi har et stort utbyggingspress, var det naturlig å være tidlig ute. Nå håper vi at strandsoneprosjektet i Finnøy også kan hjelpe naboene våre med å lage gode planer for sine naturperler langs vannet slik at de har glede av dem i generasjoner framover!

Strandsoneprosjektet i Finnøy:

Når MAN Blir for POPUlærStrandsonen i Finnøy kommune utenfor Stavanger er et populært utfartssted. Presset fra næringslivsinteresser, fritids-, verne- og friluftsinteresser er stort – ”alle” ville ha en bit av naturperlen ved kysten. Derfor har kommunen engasjert ressurspersoner innen nødvendige fagfelt til å lage en plan for bruken.


Prosjektet var støttet av Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune. Det ble meget godt mottatt av befolk-ningen i Røyken og Hurum. Så vel all-mennheten som grunneiersiden ønsket avklaringer med hensyn til ferdsel, ret-tigheter, innmark og utmark.

-Prosjektet satte strandsonestridsspørsmål på dagsorden både i den daglige saksbe-handlingen i kommunen, i kommunead-ministrasjonen og hos politikerne, sier Bjurstedt. Han tilføyer at de i dag har de rette instrumentene til å følge opp slike saker, men understreker at kvaliteten er avhengig av flinke og våkne saksbe-handlere, innbyggere, en aktiv kommu-

neadministrasjon og bevisste politikere. - Strandsonen er fortsatt utsatt for press fra utbyggere, politikere og enkeltper-soner som ønsker utbygging og utbytte framfor vern og fellesgoder. Man kan med andre ord ikke lene seg tilbake og si at jobben er gjort selv om man har fullført et prosjekt, sier Bjurstedt. Som landmå-ler og ansvarlig for delingssaker i kom-

– JOBBeN Blir Aldri Helt ferdiG– Vi kan ikke lene oss tilbake og si at jobben er gjort selv om vi er ferdig med utredningen og har trukket opp noen konklusjoner, sier landmåler Ole Marting Bjurstedt. Han ledet prosjektet Strandsonen i Røyken og Hurum i 1998-2000.

munen, er han en av de første som blir involvert i forbindelse med eiendomsde-linger, utbygninger og byggesaker. Han blir dermed i stand til å følge opp mulige strandsonesaker på et tidlig tidspunkt og kan sørge for at kommunen er føre vár. - I forbindelse med selve landmålingen fanges det også opp påbegynte og gjen-nomførte ulovligheter, slik at disse kan stoppes eller bringes inn i kommunens

saksbehandlingssystem, opplyser han. Ole Martin Bjurstedt føler at han som naturviter blir lyttet til i denne type saker. - Jeg tror kanskje jeg blir mer tatt på alvor i dag enn før vi gjennomførte strandsone-prosjektet. Men for all del; for å bli hørt må man selv hele tiden sørge for å holde seg oppdatert og ta initiativ.


Sommerferie på fyret?Drømmer du om å være fyrvokter på eget fyr? En rekke fyr er til leie langs norskekysten – det er bare å ”google” seg inn å fyrferie på nettet, så popper det ene fyret etter det andre opp. Et annet ramsalt alternativ er å leie en rorbu, dem er det også mange av og ikke vanskelig å finne på dataen.

Sjernarøy sett fra sjøen. Foto: Astrid Espe.


Det er moro å være lærer på avdelingen for naturbruk ved Mo og Jølster videregå-ende skole i Sogn og Fjordane. Skolen har nemlig fått et flunkende ny driftsbyg-ning til 30 millioner som gir elevene innblikk i moderne husdyrhold drevet etter nasjonale retningslinjer med dyrevelferden i fokus.

fJØs sOM HAr VAskA seG!

Hvordan klarte dere å få så mange penger fra Fylkeskommunen, rektor Trygve Jacob-sen?- Skulen laga ein generalplan for avdeling Mo der heile bygningsmassen inngjekk og óg tilstanden til dei ulike bygnin-gane. Denne generalplana vart politisk handsama i dei fylkeskommunale organa hausten 2002. Dette igjen resulterte i at fylkestinget i desember 2002 løyvde nemde beløp til ny driftsbygning for alle dyreslaga ved skulen. Eit av dei vesente-leg momenta i denne prosessen var at fylkeskommunen skulle ha ein framtids-retta og moderne undervisningsstad for Naturbruksundervisninga. Ikkje nokon av dei gamle husdyrbygningane tilfredstilte

krava til dei nye husdyrforskriftene. Sku-len brukte to 1/2 år på planlegging av den nye driftsbygningen som har plass til fem dyreslag.

Avdelingen for husdyrhold har om lag 90 elever på de ulike klassetrinnene. Alle klassetrinnene har husdyrundervisning i samsvar med sine læreplaner. I tillegg har skolen et omfattende voksenopplæ-ringsprogram som fjernundervisning for agronomutdanning. - Hva betyr den nye driftsbygningen for undervisningen?- Den nye driftsbygningen gjev oss no høve til å få synt korleis moderne norsk

husdyrbruk vert drevet i samsvar med dei nasjonale retningslinene der dyre-velferden er fremtredande. Elevane møter denne kvardagen no etterkvart i heile landet, og ein får derfor syn kor-leis arbeidstilhøva vert når dei skal ut i dette yrket etter endt utdanning hos oss.

- Er det vanlig at bøndene har så fint fjøs?- Alle dei nye husdyrbygningane som no vert bygd har ein høg standard, men vårt bygg skiller seg noko ut i frå andre, då dette primært er eit undervisningsbygg, samstun-des som det på mange måtar er eit demos-trasjonsbygg for dei ulike dyreslaga.

naturviter-StuDenter

«Er du usikker på hvordan du skal utforme CV og søknad, så ikke nøl med å kontakte Naturviterne.»

Jag heter Emma Kristina Bengtsson och är ny ledare i Naturviterstuden-terna. De sista 5 åren har jag bott i Trondheim och här studerar jag

biologi vid NTNU. I februar nästa år räknar jag med att ta masterexamen i ökologi och nu skriver jag för fullt på min masteroppgave om Inavlsde-pression. Som ni säker redan märkt är jag svensk och jag hoppas att ni har överseende med att jag, trots alla mina studieår här, skriver på svenska (det är nog lättare att läsa min svenska än mi ”svorska”).

Nu är ännu ett lyckat landsmöte i Naturviternes regi över. Uppmötet var stort och vi fick en bred repre-sentation av landets studieställen. Det är speciellt bra med deltagandet från högskolorna, där vi fått betydligt flera representanter. Det visar på ett ökande intresse för vår organisation.

Det är en spännande tid i Natur-viterne. Det satsas stort på vår nya image och på att synas. Detta speglar sig i de mångfaldige åtgärderna de sista åren. I fjol, när jag deltog på mitt första landsmöte, var det en ny profil med utarbetade färger och fina bilder. I år valde vi att förkorta namnet, från Naturviterforbundet till Naturviterne, vilket vi ser på som ett mer helhetligt, representativt namn. För det är det vi är i denna organisationen, Naturve-tare. Och detta är bara en bråkdel av allt som sker nu i sekretariatet.

Det är inte bara i huvudoganisationen det sker saker. Det är rekordmånga ambassadörer på flera studiesteder. Vi studenter har flera spännande

och utmanade projekt framför oss. Ett som jag är extra entusiastisk över är ”Ut i naturen med studenter”. Goda vanor börjar tidigt och därför är det viktigt att visa barnen på ett tidigt sta-dium vikten av natur och bärekraftig-het. Dessutom är det kul!

I förra numret av Naturviteren kan vi läsa att projektet blivit stor succe i Ås. Både personal och barn önskar studenterna hjärtligt välkommna till-baka för mer lek och moro i naturen! Det är inte bara barn som har glädje av detta. Som student får man pröva på att vara lärare och känna glädjen att visa fram det vi finner fantastisk i naturen för kommande generationer. Vem vet, kanske det blir nya Naturve-tare av barnen vi träffar i barnehage och SFO?

Förutom ut i naturen med studenter så vill jag försöka stärka ambassad-örarbetet på studiestedet. Ambas-sadörerna är vårt viktigaste verktyg i medlemsvärving. Jag tror att extra uppmuntring till dessa kommer ge en stor ökning i medlemstalen. Efter jul har det jobbats för att öka trivseln i lokallagen och det har varit våffelkväl-lar, hytteturer och annat kos för alla studenter som gör en extra innsats för organisationen. Därför gläder det mig att berätta att vi precis beslutat om ett nytt tilbud för ambassadörer. Nu ska alla ambassadörer kursas så det blir en säkrare och mer professionell gäng som syns ute på studieställena. Detta lovar gott för medlemsvärvingen! Alla satsningarna från sekretariatets sida bringer optimism och jag ser fram emot året som kommer.

eMMA k. BeNGtssON,

Ny stUdeNtleder.

Studenter hos Skog og LandskapNatuviterstudentene på UMB har besøkt Norsk institutt for skog og landskap på Ås.Tretten studenter fra fire ulike studie-retninger deltok. Vi ble tatt i mot av Michael Angeloff som har lang farts-tid i utmarks-seksjonen. Han fortalte generelt om Skog og Landskap’s hoved-arbeidsområder og om instituttets orga-nisering og inndeling i ulike seksjoner og avdelinger. Han kunne informere oss studenter om at GIS - geografiske informasjonssystemer - er et “must” på studieplanen for alle som ønsker å arbeide i Skog og Landskap senere. Instituttet kan være behjelpelig med veiledning og hjelp til masteroppgaver av relevans innenfor fagfeltene de arbei-der med. Skog og Landskap ansetter folk med bred utdannelse, og som UMB-kandi-dater er vi godt rustet! Vi fikk stilt Michael alle mulige spørs-mål vi lurte på; blant annet om hans bakgrunn og fordelene med å være organisert i et fagforbund. Han under-streket at det var trygt å ha et fagforbund i ryggen, spesielt i endringsprosesser på arbeidsplassen og i lønnsforhand-linger.

Vi takker Michael og Skog og Landskap for at vi fikk komme! Nå vet vi mer om arbeidslivet og at GIS skal velges neste semester!

rAGNA flAtlA, tidliGere stUdeNt-

leder

Kontingentsatsen økesLandsmøtet vedtok at studentene kon-tingentsats skal økes til 220 kroner. Dette på grunn av økt aktivitet i 2008-/2009.

Kjære studentmedlemmer!

Naturviterne har inngått avtale med UMB slik at medlemmer får 10 % reduksjon på kursavgiften ved Senter for etter- og videreutdanning. Tilbudet gjelder på utvalgte kurs, og over-sikten finner du på våre nettsider www.naturviterne.no.

• Grunnerverv og ekspropriasjon i kommuner• Verdsetting ved grunnerverv og ekspropriasjon• Plan- og bygningsrett• Kvalitetsledelse

• Landskapsanalyser• Universell utforming av byrom og uteområder• Digital presentasjonsteknikk for arkitekter og landskapsarkitekter• Lyssetting av utemiljø• Kulturminnerett 2007• Vanndirektivet i praksis - nettbasert kurs• Plan- og bygningsrett 2008• Bevaring av historiske hager

etter- og videreutdanning på UMB

Foto

graf

: H

aral

d Lø

tuft.


naturviter-StuDenter

Strandsonebråk på skolebenken

Masstergradsstudent Anne Breistein (28) på universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås er glad i kysten og faglig opptatt av konflikt-håndtering. Det var derfor naturlig for henne å skrive sin masteroppgave om medvirkning og konflikthåndtering i strandsoneforvaltnin-gen. Her forteller om oppgaven sin.

Min veileder Arild Vatn introduserte meg for doktorgradsstipendiat Katrine Somas prosjekt med innbyggermøter på Nesodden. Hennes hovedmål er å utvikle en metode for å håndtere konflikter i strandsonen på en bedre måte, og det er del av et større prosjekt støttet av Nor-ges forskningsråd. Jeg kom med i siste del av prosessen, og har vært så heldig å få observere og delta.

I høst arrangerte Soma to sett innbyggermøter, der innbyggere uttalte seg om fremtidig forvaltning av strandsonen på Nesodden. 1650 inn-byggere på Nesodden ble invitert via brev og annonse i lokalavisa, og til sammen 20 deltok på møtene. Hver innbygger deltok på møter to kvelder á 5 timer. Innbyggermøtene ble arrangert med et ønske om å kapre den stille majoritets stemme. Det ble forsøkt gjort ved å sette de inn i en rolle der de ser utenfor sin egen hage som Nesod-den-innbygger, tenker 100 år frem i tid og fører en dialog og ikke debatt. Dette skulle gjøre de i stand til å lytte, spørre og til å sammen bli enige. Til møte nummer to fikk de invitere fagfolk for å fa klarhet i emner de selv var usikre på. Møtene resulterte i en innbyggerrap-port, som oppsummerte deres viktigste målsettinger for fremtidig forvaltning av strandsonen. De to mest sentrale målene var å sikre tilgjengelighet for allmennheten samt estetiske verdier. Det var meget interessant å observere møtene, og mange spennende problemstil-linger ble belyst.

Min oppgave er å analysere hvordan møtene virket i praksis, og hvor-dan de kan forbedres og benyttes. Jeg er blant annet interessert i å finne ut hvordan dialogen fungerte, til å lytte gjennom hvordan argu-mentene vant frem. Jeg holder nå på å intervjue hver enkelt deltaker, fordi deres erfaringer kan hjelpe meg i min analyse. For meg er det spennende å se hvordan de opplevde møtene, og deres tanker kan gi innspill til hvordan ting eventuelt kan gjøres annerledes senere. Jeg skal senere også snakke med ansatte og politikere i Nesodden kommune for å høre deres synspunkter om denne formen for med-virkning, som er lite brukt i dagens forvaltning i Norge.

Anne Breistein, UMB, Ås.

Studentenes landsmøte, 1. dag:

nytt studentstyre på plassAv: HeNriette GiVskUd, tidliGere styreMedleM

Naturviterstudentene avholdt den 14. mars 2007 sitt årlige landsmøte på Thon Hotel Opera i Oslo. Totalt var det 16 stu-denter som deltok, med representanter fra 6 ulike universi-teter og høyskoler i Norge.

Vi gjennomgikk årsmelding, handlingsplan og standardplan. Mot slutten av dagen var det klart for valg. Emma Bengtsson (NTNU) stilte til valg som leder i Studentstyret og Gunhild Garte Nervold (UiTø) stilte som nestleder. Ingen stilte som motkandidater, så både Emma og Gunnhild ble valgt til disse vervene.

Litt mer spenning var knyttet til valg av styremedlemmene. Her var det 4 kandidater stilte til 3 verv: Annlaug Meland (UMB), Hartvig Velund (UMB), Ane Christensen Tange (NTNU) og Katerina Liakonis (UiB). Annlaug, Hartvig og Ane ble valgt til nye styremedlemmer. I tillegg var det valg av vara. Her var det 4 kandidater til 2 verv: Torvald B. Egeland (HiT), Julie Gaukerud Sørby (HiH), Henriette Ludvigsen (UMB) og Katerina Liakonis (UiB). Torvald og Julie ble valgt til nye varamedlemmer, dermed var et nytt studentstyre for 2007-2008 på plass.

Etter en effektiv dag på landsmøte var det noen timer fri før middagen. Selve middagen ble avholdt sammen med ordi-nære medlemmer som deltok på tariffkonferansen og lands-møtet. Kvelden startet med aperitiff, etterfulgt av en nydelig middag med underholdning, taler og allsang.. Etterpå var det duket for musikk og dans.

Jeg ønsker lykke til med det nye Studentstyret!

Studentenes landsmøte, 2. dag:

Idémyldring og gode jobbtipsAv: GUNHild GArte NerVOld,

Nestleder i stUdeNtstyret

”Vi lar dem stikke hodet inn i en boks hvor lyd og bilder forteller om naturvitenskap og foreningen!” Dette var ett av forslagene som kom opp da studentene diskuterte hvordan de skulle tiltrekke seg nye studentmedlemmer på stands.

Andre forslag var å ta i bruk søylemonter med tema hentet fra aquamiljø, skogsmiljø og lab-miljø. Eller hva med en monitor som viser film om de ulike medlemsfordelene? Eller et ”kunnskapens tre” på standen som viser oss livet og mulighetene?

Forslagene studentansvarlig og merkevarekonsulent Øystein Kvam kunne ta med seg tilbake til sekretariatet var mange og kreative. Studentene på sin side fikk mange nyttige jobbtips fra Anders Fugleneb fra Energigården. Energigården er blitt det nasjonale senteret for bioenergi i Norge og det er mange kjente politikere som kommer innom på besøk, særlig når valget nærmer seg, kommenterte Fugleneb. Anders gikk selv ut fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i 2003, med en Master i Økonomi og Ressursforvaltning. Hans tips for å få seg en relevant jobb var å fokusere på en bestemt retning så tidlig som mulig i studietiden, ved å velge kurs og semesteroppgaver som passer sammen. På den måten vil man bli spesiell og interessant på arbeidsmarkedet, og samtidig kanskje skaffe seg de riktige kontaktene underveis. Fugleneb holdt også et interessant foredrag om bioenergi. Både foredraget og studietipsene var relevante og lærerike ting å ta med seg. Dagen gikk fort og plutselig var det på tide å avslutte årets lands-møte, forhåpentligvis med nye innspill og studentkontakter rundt om i Norge, og med et nytt og ivrig studentstyre klart for mor-somme utfordringer.

Fra studentenes landsmøte: Dyp konsentrasjon, men også idémyldring og godt humør!Fotograf: Gunhild Nervold

side 22 i NATurviTErEN i 02 i 2007 i i 02 i 2007 i NATurviTErEN i side 2�

RINGEBU KOMMUNERingebu kommune har ca. 4600 innbyggere og er 1252 km2 i areal. Kommunen ligger i Gudbrandsdalen 6 mil nord for Lillehammer. I kommunene i Midt - Gudbrandsdalen er det stor aktivitet på plan- og utbyggingssiden, spesielt rundt Kvitfjell alpinanlegg.

Tjenesteområdet PLAN- OG TEKNISK har ansvaret for plansaker, byggesaker, oppmåling, geodata, veg, vann og avløp, miljø og utmark. Enheten har 20 stillinger, hvorav 3 still-ingshjemler for arealplanleggere / kommuneplanlegger. Vi har digitale kartdatabaser som grunnlag for planleggingen.

En stilling ved PLAN- OG TEKNISK i Ringebu kommune innebærer en variert hverdag. Du vil få bred erfaring og det er spennende å jobbe i Ringebu!

Det er ledig stilling som arealplanlegger og stilling som miljø- og utmarksrådgiver:

Arealplanlegger 100% fast – sak 2007/000591

Hovedoppgavene for arealplanleggeren vil være:Saksbehandling av private regulerings og bebyggelsesplaner, utarbeidelse og saksbehandling av kommunale reguleringsplaner og kommunedelplaner, kontakt og veiledning overfor publikum, delta i tverrfaglige prosjekter, oppfølging av innleide konsulenter og utarbeidelse av forslag til utbyggingsavtaler.

Oppgavene kan i en viss grad tilpasses søkers kompetanse.

Miljø- og utmarksrådgiver 100% fast – sak 2007/000590

Stillingen som miljø- og utmarksrådgiver er delt mellom Ringebu kommune og Sør-Fron kommune (50/50), men med kontor i Ringebu rådhus og tilsettingsforhold der i 100%.

Hovedoppgaver for miljø- og utmarksrådgiver vil være:Saksbehandling, rettledning, informasjon og utadrettet virksomhet med utgangs-punkt i overordna mål om ei bærekraftig utnytting av naturressursene, - herunder gjennomføring av miljøtiltak, - vilt- og fiskeforvaltning, - rovviltforvaltning, - motorferdsel i utmark, - friluftsliv – tilrettelegging, - deltakelse i arealplansaker, - biologisk mangfold, - naturvernområde, - verneplanarbeid, - vassdrag og vassdragsovervåking, - forurensning, - naturfaglige uttalelse i ulike saker, - lokal energiplanlegging, - kulturminne, - og økonomiske virkemidler tilknyttet fagområdene miljø og utmark.

Felles for begge stillingene:Vi søker personer som:- har relevant utdannelse minst på høgskolenivå med hovedvekt på arealplanlegging/natur-forvaltning (for miljø- og utmarksrådgiverstillingen kan også skogfag eller lignende være aktuelt), - har relevant praksis, men nyutdannede oppfordres også til å søke, - har god muntlig og skriftlig fremstillingsevne, - har kompetanse i bruk av digitalt planverktøy, og - er utadvendt, samarbeidsvillig, selvstendig og har godt humør.

Vi kan tilby:- mulighet for kompetanseoppdatering, - spennende og varierte arbeidsoppgaver- en kommune i positiv utvikling, - trivelig og uformelt arbeidsmiljø, - lønn etter avtale, - fleksitidsordning, - gunstig pensjonsordning, - godtgjøring for bruk av egen bil etter kom-munens reiseregulativ, - et godt og flerfaglig kompetansemiljø, - full barnehagedekning, - nyrehabiliterte skoler og barnehager

Ansettelsen skjer på de vilkår som fremgår av gjeldende lover, reglement og tariffavtaler.

Nærmere opplysninger om stillingene kan fåes hos Plan- og teknisk sjef Svein Otto Olsen på telefon 61 28 30 00 eller 906 00 698), og til Asbjørn Stensrud (arealplanleggerstillingen) på telefon 61 28 30 00.

Søknad med attester og vitnemål merkes med respektive saksnummer, vedlegges eget skjema som fås ved henv til fellestjenesten (61283000) eller på kommunens hjemmesider – www.ringebu.kommune.no, og sendes Ringebu kommune, 2630 Ringebu. Søknadsfrist 7. mai 2007.

Ål kommuneÅl kommune er den største av Hallingdalskommunane med 4.700 innb. Me har stabilt klima, fin natur og gode tilhøve for sport og friluftsaktivitetar. Kommunen er regionalt

helsesenter og kultursenter. Me har eit stort kulturhus med et svært mange og gode tilbod. Ål ligg midt mellom Oslo og Bergen, med Bergensbanen og rv. 7 som hovudårer. Kommunen har eit variert næringsliv, godt utbygd skuleverk, vidaregåande skule og har god barnehagedekning. Kommunen har ein ryddig og god økonomi, mykje på grunn av gode kraftinntekter. Det rår optimisme i bygda!

Me har ledige stillingar som skogbrukssjef og geodataingeniør/oppmålings-ingeniør:

Skogbrukssjef, 1 års vikariat30 % Hol kommune og 70 % Ål kommune

Du må ha:• høgare utdanning innan skogbruk

Hovudarbeidsoppgåver:• skogbruksansvarleg i kommunane Ål og Hol• sakshandsaming etter skogbrukslov, jordlov og konsesjonslov• forvalting av skogfond, nærings- og miljøtilltak i skogbruket og kommu-nale tilskot• næringsutvikling i heile verdikjeda skog-/tre• informasjonarbeid innan skogbruk

Hallingskog er eit samarbeidsorgan i Hallingdal mellom 6 kommunar, Hal-lingdal Skogeierlag og Viken skogeierforening. Skogbrukssjefen vil inngå i Hallingskog.

Hol kommune har nyleg gjennomført områdetakst av skog.Skogbruks-sjefen må rekne med å arbeide i Hol kommune 1 fast dag i veka.

Ynskjer du fleire opplysningar om stillinga, ta kontakt med leiar for utviklingsavdelinga Reidun Aaker på 32 08 50 81/ 99 28 78 54 eller med skogbrukssjef Vidar Jørdre på 32 08 50 84.

Geodataingeniør/oppmålingsingeniør½ årsverk prosjektstilling med høve til forlenging

Du må ha:• høgare utdanning innan kart/data• god kjennskap til GIS (geografiske informasjonssystem), SOSI (nasjonal standard for kartdata) og digitale kartdata

Hovudarbeidsoppgåver:• opprette og drifte digital planbase• produksjon av temakart• oppmålingsarbeid og kartforretningar

Ynskjer du fleire opplysningar om stillinga, ta kontakt med leiar for ut-viklingsavdelinga i Ål: Reidun Aaker, 32 08 50 81/992 87 854.

Felles for begge stillingane:

Me ynskjer at du er:• positiv med vilje og evne til sjølvstendig arbeid

Me kan tilby deg:• Eit spennande fagmiljø• Eit positivt og uformelt arbeidsmiljø• Fleksibel arbeidstid• Løn etter avtale• Hjelp til å skaffe bustad

Send søknad med CV til Ål kommune, Personalkontoret, Torget 1, 3570 Ål eller på e-post til [email protected] innan 15. mai 2007.

Pris kr. 47.400.- ekskl. mva og frakt.

Stokkdiameter: 70 cm.Standard skjærelengde: 5,2 meter.Motor: Elektrisk eller bensin

Levering: Normalt fra lager.1/2 dag opplæring hos oss.30 dagers åpent kjøp.

En liten båndsag, som egentlig er et småsagbruk, skjærer is i nøyaktig oppmålte blokker på det kongelige slott. Dette skal bli en isrose til til Hans Majestet Kongens 70-årsdag den 21. februar.

De 100 tonn med is kom fra den tilfrosne innsjøen ved Hønefoss. Hver blokk på 1,20 x 2,20 x 0,40 meter veide ett tonn og ble skåret i sju 1,2 x 0,3 x 0,4 like deler med en kjedesag på slottsplassen. Hver tilskårede blokk ble lagt ned på Wood-Mizer sagbruket, 5 cm ble skåret bort over og under for å sikre at kun ren, blå is ble benyttet.

Til slutt ble de 1,2 meter lange blokkene saget til tre like 0,4 meter deler, som ble 2100 nøyaktige byggeklosser. Disse ble satt sammen til en grovstruktur som ble bearbeidet til en tre meter høy rose. Den gledet kongen en måned før den smeltet i de varme, tidlige vinder i mars.

Wood-Mizer LT15 båndsagbruk er ikke konstruert for denne oppgaven. Vanligvis skjærer sagen tømmer opp til 70 cm i diameter med 5,2 meter lengde i sin standardutførelse, og med ekstra rammeseksjoner kan nesten enhver stokk skjæres. Sagen ble kjøpt i januar for denne oppgaven av Orderud Design Ice, som har spesialisert seg på isskulpturer.

Thomas Orderud forklarer: “Den var spesielt rimelig i pris, og med dens tynne båndsag-blad ga hver byggekloss en glatt yte for nøyaktig innsetting i isrosekonstruksjonen.” LT15 er den minste sagen i Wood-Mizer Nordic’s typerekke, men en mindre modell vil bli lansert til våren, sier Odd Edvoll, daglig leder i Wood-Mizer Nordic.

Liten båndsag skjærer is på slottet

annOnSer i naturviterenS temaBiLag Om miLjø Og utviKLing!

Med Naturviteren nr � følger et temabilag om miljø

og utvikling. Gjennom annonser og artikler setter

vi fokus på temaet. Vi selger både rene annonser

og hele sider til bedrifter, utdanningsinstitusjoner,

myndigheter og organisasjoner.

Hvordan brukes naturviterkompetansen i utvi-

klingsarbeid? Hva slags utdanningsmuligheter fin-

nes det? Hva innebærer det det å jobbe i interna-

sjonale organisasjoner?

Vi har alt solgt noen sider, men ønsker hjertlig vel-

kommen flere med på laget!

ta kontakt med vår annonseselger erlend på

62 �� 01 18, eller send en e-post til

[email protected] for priser og mer infor-

masjon! deadline for kjøp av sider er 20. juni, og 15.

august for annonser.

side 24 i nATURVitereN i 02 i 2007 i i 02 i 2007 i NATurviTErEN i side 25

nyemeDLemmer

VI ønSKeR VeLKOMMen !

OrdiNærE mEdlEmmEr:

steinar Tvedt, Landbrukskonsulent, Fagerneskarianne Holhjem, Stipendiat, TysklandMaria veggeland, Rådgiver, SandnesAnders Jensen, Skogbruksplanlegger, AlvdalMorten Johansen, Fiskeforvalter, Vadsøborghild Hårstad, Landskapsarkitekt, StavangerHans Jakob lønnum, Arbeidsleder, Beitostølengunnhild overvoll, Konsulent, StrandaTina dahl, Rådgiver, RamfjordbotnHåkon bergø, Utmarkskonsulent, Lierkarstein kjølstad, Overingeniør, Inderøyroar Høiberg, Praktikant, LevangerEngebret dæhlin, Produktsjef, Ottestadkjartan olafsson, Ass. Banksjef, HøvikTom Hansen, Rådgiver, TomasjordTore larsson, Fylkessekretær, SiljanAlv ottar folkestad, Miljøvernkonsulent, eiksundåse gudrun bryhni, Arealplanlegger, StangeAsbjørn Aanonsen, Miljøvernrådgiver, TvedestrandAsbjørn olafson, Avdelingsleder, BorkrnesHanne Tandberg svendsen, Avdelingsingeniør, Vikersundole Andre Hestmo, Utmarksarbeider, KirkenesCamilla bjørnestad Eriksen, Ingeniør, Kløfta

laila lochert, Fagarbeider, Sortlandper Arne skartlien, Avdelingsingeniør, Lillehammerkristin valle, Stipendiat, TrondheimTerje kolaas, Selvstendig næringsdrivende, Levangeringve birkeland, Lærer, FinnsnesTrygve øvergård, Fagsjef, Trysilkjetil Midtgarden, Driftsleder, Dalenoddny Mansaas, Førstekonsulent, enebakknesetoddmund Hognestad, Lærer, BryneEinar Johannes Asbjørnsen, Utmarkskonsulent, Altairja ida raitkainen, Stipendiat, TrondheimThale kermit, Lederassistent, Oslo

STudENTEr:

Aasen, Kennet – UiBAlmvik, Ida – nTnUAndersen, Hanne Fjeldly – UiBBjørvik, Linn Marie – UMBCederkvist, Kjersti Prytz – UMBDammen, Runhild – UMBehrlinger, Kari Astrid – UMBeilertsen, Mette – UiBeskerud, Lina Sannes – UMBevensen, Ann-Cathrin – UiOFlavian, Mary Agnes – UiBGrasbekk, Bård Sødal – UMBGulbrandsen, Jenny Marie – UMBHansen, Cecilie – UMBHartviksen, Mali Bjerkhaug – UiBHauge, Hilde – UMBHaugland, Ingeborg – UMB

Henriksen, Janne – UMBHocking, William P. – UiBHouge, Gidske – UMBIngebrigtsen, Richard A. – UiTIsaksen, Trond – UiTJansson, Wictor – UiBJensen, Silje-Kristin – UiTKnapstad, Hilde – nTnUKnutsen, Iren Lunde – UiBKristoffersen, Siv – nTnUKvam, Unn Jenny Utne – UiBLakså, Solveig M. B. – nTnULie, erik Friele – UMBLind, elisabeth – nTnULynghaug, Helge – UMBMarkussen, Stine Svalheim – nTnUMork, Astrid elisabeth – UiBMustafa, Urooj – UiOPedersen, elisabeth – UiTParborg, Anne Christine – UMBPettersen, Christian engebretsen – UiORotås, Linn-Susan – UMBSandven, Jakob – UMBSchøyen, øivind – UiBSkår, Bjørnar – UMBSolvang, Marte – UiBSteinert, Mari – UiOSteinert, Thea – UiOStenseth, Silje Hellem – UiBStrætkvern, Guro Oudenstad – UMBSvarva, Helene Løvstrand – nTnUSælid, elise – UMBSørensen, Thomas – UMBVasstrøm, Mikaela Lise – UMBVigen, Jannicke – UiBVold, Gro-elin – UMBWigelius, Tanja Josefine – UiTøkseter, Roar – UMB

tiLSettinger

karine kjellberg granli (UMB, 2004) er ansatt som byggesaksbehandler i Ringerike kommune.kirsti lovise slotsvik (UMB, 1988) er ansatt som kystdirektør i Kystverket Midt-norge.Egil rønning er ansatt som forsker hos Telemarksforsning Bø.Anders pagander (UMB, 2007) er ansatt som juniorkonsulent hos Skogdata.John Haugen (UMB, 1992) er ansatt som rådgiver hos Fylkesmannen i nord-Trøndelag.kathrine Akre (nTnU, 2005) er ansatt som stipendiat ved UMB.Annbjørg backer (HiT, 2006) er ansatt som arealplanlegger i nordre Land kommune.karoline sivertsen (UMB, 2004) er ansatt som prosjektleder på Tana videregående skole.Jon birger Johnsen (nTnU, 2006) er ansatt som produksjonsmedarbeider hos nor Sofa AS.Noralf rønningen er ansatt som økonomisjef i Aqualine AS.olav risholt er ansatt som plansjef i norske Skog Union.karen brekke li (HiT, 2005) er ansatt som ingeniør ved Høgskolen i Telemark.børge steinmo Johnsen (UMB, 2006) er ansatt som rådgiver i Vefsn kommune.beate Hundnes (UMB, 1997) er ansatt som fagkonsulent på Søre Sunnmøre landbrukskontor.lise koll (UMB, 2006) er ansatt som avdelingsingeniør ved Universitetet i Oslo.kristine fagerland (UMB, 2006) er ansatt som undervisningsleder i norges jeger- og fiskerforbund.Trine-lise sørensen (nTnU, 2006) er ansatt som anleggsgartner hos Hageanlegg AS.

Trond Eirik silsand er ansatt som førstekonsulent hos Fylkesmannen i Telemark.pål Martin daling (UMB, 2005) er ansatt som rådgiver i Innovasjon norge.Matthias sellæg (UMB, 1971) er ansatt som skogsjef i nord-Trøndelag fylkeskommune.vitek Novak (UiO, 1991) er ansatt som kvalitetssjef i Veolia Miljø Metall AS.Alexander Hansen er ansatt som seniorkonsulent i Tietoenator AS.Jon reidar Nilsen (UMB, 1977) er ansatt som produksjonsleder i Hjukse Sag og Høvleri AS.katrina Noreng (UMB, 1988) er ansatt hos Skogtjenester AS.Mona Auli (UMB, 1994) er ansatt hos økologisk Drift AS.linn leonora Nystad (UMB, 2006) er ansatt som park- og friområdeforvalter i Oslo kommune.rita Heide Eggen (HinT, 1999) er ansatt som avdelingsingeniør i Ski kommune.Truls Hansen folkestad er ansatt som rådgiver hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.ketil Nordseth er ansatt som husdyrkonsulent i Geno.Cathrine Amundsen (UMB, 2000) er ansatt som prosjektleder i Hamarøy kommune.Camilla Torgersen (UiT, 2007) er ansatt som webredaktør i Hærens styrker.ingeborg Hallanger (nTnU, 2006) er ansatt som stipendiat på norsk Polarinstitutt.Hanne lykkja (UiO, 1999) er ansatt som prosjektleder i Vestre Slidre kommune.Erik Tollan pedersen (UMB, 1998) er ansatt som IKT-konsulent i Vestfold fylkeskommune.

Jan sommerstad (UMB, 1994) er ansatt som ingeniør i Hurum kommune.Marte braaten berdahl (UMB, 2006) er ansatt som førstekonsulent hos Fylkesmannen i Aust-Agder.Hans kristian stenerud er ansatt som overingeniør i Statens vegvesen.Ellen-Elisabeth grefsrød er ansatt som prosjektleder hos Sundt &Thomassen.gunnar bekke lehmann (UiB, 1990) er ansatt som prosjektkoordinator hos LFI-Unifob.Jørgen Tjelle er ansatt som arealplanlegger i Via nova Plan og Trafikk.åsa fredly (UMB, 2006) er ansatt som kommuneplanlegger i Fræna kommune.Maria ingeborg Aastum (nTnU, 2006) er ansatt som plan- og kulturkonsulent i Averøy kommune.Helene sollid (Bergen arkitektskole, 1997) er ansatt i Bergen kommune.Mari dørsdal (UMB, 2005) er ansatt som landskapsarkitekt i Kristiansand kommune.simen slotta (HiT, 2003) er ansatt som overingeniør i Statens Kartverk.Helge grenne (UMB, 1983) er ansatt som prosjektleder i Midtre Gauldal kommune.inge bjørdal er ansatt som næringssjef i Stranda kommune.Thomas Johansen (UMB, 2001) er ansatt som rådgiver i Akershus fylkeskommune.gunhild dahle (UMB, 2006) er ansatt som førstekonsulent hos Fylkesmannen i nordland.øyvind bonesrønning (UMB, 2006) er ansatt som førstekonsulent hos Direktoratet for naturforvaltning.


PerSOn

aLia


informasjonssjef:

torbjørn Hundere

direkte telefon:

22 0� �4 11

[email protected]

merkevarekonsulent:

Øystein kvam

direkte telefon:

22 0� �4 10

[email protected]

Økonomi- og adm.leder:

Monica Bergh

direkte telefon:

22 0� �4 08

[email protected]

Assisterende

generalsekretær:

Ole Jakob knudsen

direkte telefon:

22 0� �4 04

[email protected]

Seniorrådgiver:

Hans Jørgen

sommerfelt

direkte telefon:

22 0� �4 07

[email protected]

Adm.konsulent:

tone Aamodt

direkte telefon:

22 0� �4 14

[email protected]

leder:

finn roar Bruun

direkte telefon:

22 0� �4 0�

[email protected]

Neste nummer av Naturviteren sendes ut 3. september og skal handle om konsekvensutredninger

NATurviTErNE

keysersgate 5, 0165 Oslo i www.naturviterne.no

telefon 22 03 34 00 i telefaks 22 03 34 01 i e-post [email protected]

neSTe nUMMeR

ADReSSe- OG STILLInGSFORAnDRInGNavn Medlemsnummer

eksamensår/utdanningssted studieretning Personnummer

tidligere privatadresse Postnummer Poststed

tidligere arbeidsgiver tidligere stilling

Ny privatadresse Postnummer Poststed telefon fra dato

Ny arbeidsgiver fra dato

Arbeidsgivers adresse Postnummer Poststed telefon/telefaks

lønnsutbetaler

er arbeidsgiver (stryk det som ikke passer): statlig – fylkeskommunal – kommunal – Privat

stillingstittel

endring av verv e-post

Hvem er Hvem

50 År08. mai Helga Gunnarsdottir, 069� Oslo12. mai Jon Stamnes, 7670 inderøy15. mai Henrik Einevoll, 14�0 ås2�. mai lars Sponheim, 57�0 Ulvik24. mai Jon Chr. dannevig, 0874 Oslo26. mai Odd morten reitan, 7140 Opphaug�0. mai Trondur leivsson, Høyvik, færøyene�1. mai Svein Finnanger, 1�52 kolsås06. juni Bjørn Bakkhaug, 7690 Mosvik10. juni ingvild Størkersen, 7242 knarrlagsund25. juni Thor-Åge Jensen, 176� Halden26. juni Bjarne lund, 7��5 Jerpstad27. juni Solveig Haugan Jonsen, �175 ramnes�0. juni Oddvin lund, 1275 Oslo04. juli Helle Kristiansen, 4016 stavanger07. juli Bjørn Stormoen, 4760 Birkeland08. juli Svein-Åge Vangdal, 56�5 Hatlestad10. juli Olaug Bach, 7167 Vallersund11. juli ingeborg H. Seip, 1415 Oppegård14. juli dag raaberg, 2256 Grue-finnskog18. juli Harald ranum, 2966 slidre27. juli Olav Horpestad, 4�52 kleppe�0. juli Arve lian, 7026 trondheim02. aug lars Guren, �257 larvik07. aug Knut H. Volland, �650 tinn Austbygd09. aug Geir J. Fiskum, 7819 fosslandsosen12. aug Per Hallgren, 1524 Moss1�. aug Per Åke Heimdal, 9�60 Bardu1�. aug Sjur Gammelsrud, 0764 Oslo19. aug Geir Paulsen, 2�16 Hamar27. aug Astrid Brun Sporild, 1920 sørumsand�0. aug Arne Sverre dahl, 6445 Malmefjorden�0. aug Jens Arild Kroken, 4985 Vegårshei�1. aug Håkon renolen, 8029 Bodø

60 År09. mai Thor Bjønnes, 1684 Vesterøy09. mai derek ringstrøm, 1710 sarpsborg14. mai Ola Gillund, 2�2� ingeberg20. mai Sverre Norleif mortensen, 4770 Høvåg24. mai Knut melby, �656 Atrå02. juni Aslak Hauge, 1406 ski11. juni Åge Østgård, 5244 fana1�. juni Odd roar Bøe, 0751 Oslo18. juni Anders Frydendal, 4900 tvedestrand19. juni Trond Grøtterud, �400 lier2�. juni Gustav redalen, ��70 Vikersund10. juli Paul Harald Pedersen, 7715 steinkjer11. juli Anneli ukkola Sørum, 141� tårnåsen20. juli Tore-inge Bratteteig, 5911 Alversund20. juli Jan Johnsplass, 2616 lismarka22. juli Henrik Schmidt, 82�0 sykkylven07. aug Knut m. Strand, ��50 Prestfoss14. aug Tom Brenne, 1��8 sandvika15. aug Egil Krog, 2440 engerdal17. aug Anna-Elisabeth mohn, 5121 Ulset18. aug Carl Sverre Prøsch, 7�74 røros19. aug Erland Engen, �400 lier22. aug Arne Sandnes, 6847 Vassenden25. aug leonhard mikalsen, 41�0 Hjelmeland�0. aug Pål morten Skollerud, ��60 Geithus�1. aug Steinar Nevland, 2960 røn04. sept Knut Einar Fjulsrud, 1412 sofiemyr09. sept Viggo Johansen, 914� skibotn

70 År08. juni magnar Stavnes, 1743 Klavestadhaugen10. juni Halvard Baugerød, 1430 Ås10. juni Einar mjølid, 3550 Gol18. juni Simen Smetbak, 3340 Åmot

23. juni Torstein T. dahl, 2760 Brandbu24. juni Hans Haagenrud, 2133 Gardvik30. juni Sverre utne, 1430 Ås05. juli Ove Kaldhol, 6030 Langevåg11. aug ragnar m. Næss, 0566 Oslo

75 År08. mai Gunnar Sangolt, �400 lier09. mai Torgny ueland, 682� sandane29. mai Odd mæland, 4658 tveit�0. mai Arthur Fosso, 6926 krakhella�0. mai Olav lindstad, 1�44 Haslum�0. juni Yngve Andersen, 1�56 Bekkestua04. juli Halvor Holtestaul, 14�0 ås04. juli Ola Steen, 2540 tolga11. juli Olav lode, 14�0 ås06. aug Karl lunde, �514 Hønefoss24. aug Gunnbjørn Pareli Stephansen, 1724 sarpsborg

80 År19. mai Bjarne Fossbakken, 2055 Nordkisa24. mai Torbjørn Kvisselien, 2�12 Ottestad�0. mai Olav Sørbø, 7715 steinkjer01. aug Sverre mæland, 5560 Nedstrand05. aug Odd Berre, 7800 Namsos0�. sept Erling Stølen, 7200 kyrksæterøra

85 År15. mai Jon Johnsen, 4640 søgne18. mai Arne Sulland, 0689 Oslo11. juli leif Hoven, 4514 Mandal

VI GRATULeReR!

runDe År

Ansvarlig redaktør:

eva Alnes Holte

direkte telefon:

22 �4 89 07

[email protected]

Annonseselger:

erlend Vold enget

telefon: 971 1� 858

[email protected]

Generalsekretær:

Merete skaug

direkte telefon:

22 0� �4 09

[email protected]

Advokat:

Geir Waage Aurdal

direkte telefon:

22 0� �4 1�

[email protected]

Adm.konsulent:

Hilde Haugbotn

direkte telefon:

22 0� �4 00

[email protected]

KurS Og KOnferanSer

returadresse:Naturviternekeysersgate 50165 Oslo

B-BlAd

8. og 9. mai:

gruNNkurs for TilliTsvAlgTE Tema: Grunnkurset er et felles kurs for tillitsvalgte i alle sektorer i Naturviterne. Sted: Clarion Hotel Oslo Airport

5. og 6. juni:

NATurviTErNEs kArriErEdAgEr 2007 Tema: Akademikernes arbeidsmarked – Hvor står vi og hvor går viSted: Trondheim, Quality Hotel Augustin

Påmelding til [email protected] eller 22 03 34 00

7. juni:

dEbATT: Er oslo koMMuNE godE Nok på kliMA og MilJø?Naturviterne arrangerer debattmøte under Oslo Miljøfestival, og spør om kommunen er god nok på å redusere utslipp og tilpasse seg klimaendrin-gene. Møt fagfolk og ansvarlige politikere.Sted: Oslo, Miljøhuset, Grensen 9B Tid: kl. 18.00 – 20.00 Åpent for alle

Gratis deltakelse med enkel servering.Påmelding innen 5.juni til [email protected] eller 22 03 34 00

4. og 5. september:

NATurviTErNEs forHANdliNgskurs for TilliTsvAlgTE Lær om rollen som tillitsvalgt, forhandlingsteknikk og gangen i en lønnsforhandling.Sted: Gardermoen, Rica Hotell

Påmelding til [email protected] eller 22 03 34 00 innen 22. august

For mer informasjon om tid og sted- se Kurs/Konferanser påwww.naturviterne.no

nytt fra nettetles mer om dette og andre nyheter på www.naturviterne.no.

Godt lønnsoppgjør ifjor

lokal innsats sikret et godt lønnsoppg jør for Naturviterne i fjor.

– sammenlignet med g jennomsnittsresultatet for kommunal og

statlig sektor kom vi bra ut av det, mener Hans Jørgen som-

merfelt, seniorrådgiver i foreningen. – i kommunal sektor g jøres

alle våre oppg jør lokalt og vi ser at resultatet er over g jennom-

snittet. i statlig sektor har vi en mye mindre lokal lønnsarena.

likevel klarer vi å få til en total lønnsøkning på 6,� prosent i

stat. dette er over 1 prosent bedre enn g jennomsnittet for

statssektoren, forteller sommerfelt til www.naturviterne.no

- Ikke kutt mer!Naturviterne ber reg jeringen om å unngå ytterligere ned-

skjæringer i bevilgningene til Mattilsynet. foreningen peker på

at eventuelle nye kutt i statsbudsjettet for 2008 vil resultere

i at Mattilsynet ikke kan utføre sine oppgaver på en forsvarlig

måte.

Naturviternes leder finn roar Bruun og nestleder Per røn-

neberg Hauge hadde nylig et møte med landbruks- og mat-

minister terje riis-Johansen. Bruun pekte på at budsjettkutt i

Mattilssynet kan føre til mindre tilsyn og mindre kontroll.

Ennå ikke likestillinglikestilling er fortsatt like aktuelt, fastslo Naturviternes gener-

alsekretær Merete skaug da hun åpnet årets seminar ”kvinner

og kompetanse” i Oslo. Hun håpet også på en større kvinneandel

i organisasjonens styrer ved neste valg, og oppfordrer Naturvit-

ernes kvinner til å engasjere seg.

- Naturviternes lønnsstatistikk viser at i statlig sektor har kvin-

ner 15 prosent lavere lønn enn mennene, sa skaug.

naturviteren nr. 2 - 2007

Documents