naturkart: fra isdammen til hestejordene
TRANSCRIPT
Bli med til Isdammen, hvor det ble skåret is til å lagre mat!
Se kattefot og skogfiol eller hils på dyrene
som beiter på hestejordene!
Naturkart: Fra Isdammen til HestejordeneHilde Friis Solås
KART I BAKPERMEN!
Naturvernforbundet i Oslo og Akershuswww.noa.no
Rødkløver brukes som dyrefôr!
Hvorfor ramme til et kumlokk her?
Finner du blåbær underveis?
Gå hit om våren!
2
Biologisk mangfold ................................................................................................................................................. 3Naturkartene ........................................................................................................................................................... 3Hva er et vegetasjonskart? ...................................................................................................................................... 3Geologi – hvordan har området blitt til? ................................................................................................................. 4Post 1 Isdammen ................................................................................................................................................... 5Post 2 Maurtue ...................................................................................................................................................... 6Post 3 Granskog med blåbær (B2) ........................................................................................................................ 6Post 4 Svartor-sumpskog (G6) .............................................................................................................................. 8Post 5 Stein til å ha rundt kumlokk ...................................................................................................................... 9Post 6 Granskog med små bregner (B3) ............................................................................................................... 9 Fugler i området ....................................................................................................................................... 10Post 7 Kiler i bakken ved rumpetrolldammen .....................................................................................................11Post 8 Granskog med store bregner (B4) ............................................................................................................ 12Post 9 Hestejordene ............................................................................................................................................. 13Post 10 Rundsva .................................................................................................................................................... 15Post 11 Skuringsstriper – fjell med riper i ............................................................................................................ 15Post 12 Hestejorde 2 ............................................................................................................................................. 16Post 13 Hageavfall .................................................................................................................................................17Post 14 Gråorskog (E3) ..........................................................................................................................................17Post 15 Bratt skrent - Kolås nord .......................................................................................................................... 18Post 16 Tonsenplassen og hagemarkskog (E4) ..................................................................................................... 18Post 17 Furuskog på kalkrik grunn (C1) ............................................................................................................... 19Vegetasjonskart med natursti ................................................................................................................................ 20Post 18 Flatmarksmila på Kolås ........................................................................................................................... 21 Granskog med lave urter (C2) .................................................................................................................. 21Post 19 Stripete fjell .............................................................................................................................................. 22Treslag i området ................................................................................................................................................... 22
OrdforklaringJordstengel - underjordisk del av stengel (ikke rot).Kjertel - et lite organ som skiller ut stoffer.Kjertelhår - hår med klebrig, ofte kuleformet spiss.Sambu - både hann- og hunn-blomster på samme plante.Særbu - hann-blomster på noen planter. Hunn-blomster på andre. Biologisk mangfold - variasjonene av livsformer som finnes på jorden. Det betyr millionene av planter, dyr og mikroorganismer, arvestoffet deres og det samspillet de er en del av.Berggrunn er hardt fjell. Berggrunnen består av ulike bergarter.Jordsmonn er oppsmuldret fjell blandet med rester av døde planter og dyr. Det er i jordsmonnet planterøttene finnes.
Berg, G.A. (1980) Floraen i farger 1. H. Aschehoug & Co.Falk, B. & Kallenberg, L. (1985) Barnas bok om trær. Norsk utgave. Aventura forlag.Fremstad (1997) Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: 1-279.Haugset, T. Alfredsen, G. & Lie, M.H. (1996) Nøkkelbiotoper og artsmangfold i skog. Siste sjanse, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus.Kummen, T. & Larsson, J.Y. (1990) Vegetasjonskart for Oslo. Oslo kommune, etat for miljørettet helsevern.Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) (2010) Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken.Langsholt, E. m. fl. (2003) Hestejordene – Kolås. En oase i Groruddalen. Lillomarkas Venner / Siste Sjanse. Sistesjanserapport 2003-9.Lid, J. & Lid, D. T. (2005) Norsk flora. 7.utgave ved Reidar Elven. Det norske samlaget.Lindbekk, B. (2000) Våre skogstrær. Omega forlag. Miljøstatus: miljostatus.no Mossberg, B. & Stenberg, L. (2007) Gyldendals store nordiske flora. Norsk utgave. Gyldendal Norsk Forlag.Naturarkivet: www.naturarkivet.noNylén, B. (2001) Sopp i Norden og Europa. Landbruksforlaget.Ryman, S. og Holmåsen, I. Svampar. En fälthandbok. Interpublishing AB Stockholm.Ryvarden, L. (red.) (1994) Norges planter. J. W. Cappelens forlag.SABIMA-seminar om ny lov om biologisk mangfold: Professor Nils Chr. Stenseth, UiO: Hva er nødvendig av arealer for å sikre det biologiske mangfoldet?Stordal, J. (1977) Soppene i farger. H. Aschehoug og Co.Store norske leksikon: www.snl.no
Innhold
Kronblad
Begerblad
Pollenbærer
Blad
Stengel
Fruktemne
En stor takk til alle som har bidratt i arbeidet med dette heftet! Lars Eivind Bjørnstad, Martin Bergsmark Vodde og Øystein Bettum har kommet med verdifulle innspill fra Bydel Bjerke. Det har også Håvard Pedersen i Bymiljøetaten og Elin Langsholt i Skjøtselsprosjektet Hestejordene. Vi takker også for utlån av bilder fra Groruddalen Historie-lag og Naturarkivet! Elen M. Søreide Lie, Tonje Teigland, Gjermund Andersen og Jørgen Huse har bidratt adminis-trativ og David Keeping har laget layouten. Bydel Bjerke har finansiert prosjektet gjennom Groruddalssatsningen.
Takk
RedaksjonFoto: Hilde Friis Solås (hvis ikke annen er nevnt)Layout: David Keeping©Naturvernforbundet i Oslo og Akershus 2012
Kilder
Vil du lese mer om kulturhistorie og geologi i området? Se heftet "Hestejordene - Kolås. En oase i Groruddalen." (se kilder).
3
Biologisk mangfoldVi vil vise deg noe av den store variasjonen som finnes selv på dette lille området. I Norge finnes det trolig så
mye som 60 000 ulike dyre- og plantearter. I 2010 kom det en ny norsk rødliste for arter. Dette er en vurdering
av om artene står i fare for å forsvinne fra norsk natur. Artene som står i fare for å forsvinne fra norsk natur
kalles truete arter. Dette er mange – hele 2399 arter! Rødlista forteller oss at de største truslene mot artene er
skogbruk og menneskers nedbygging. Det forsvinner et lite stykke Norge hver dag!
Arter forsvinner ikke alltid med en gang selv om man ødelegger store deler av leveområdet. Men etter en tid
kan artene likevel dø. Det er farlig å være få. Når det er få individer igjen av en art skal det bare en tilfeldighet
til før den dør ut. Det er også viktig at de områdene som er igjen er sammenhengende. Da kan dyr og planter av
samme art holde kontakten med hverandre og formere seg. Men hva kan så du gjøre? Hvorfor forteller vi dette
til deg? Fordi det du gjør betyr noe! Fordi hver og en av oss har et ansvar for hvordan det går med naturen vår.
Vi ønsker å dele naturgleden med deg fordi: Det vi er glad i – det har vi lyst til å verne om!
NaturkarteneNaturvernforbundet i Oslo og Akershus har så langt laget 22 naturkart i Osloområdet. Flere er underveis. I
utgangspunktet inneholder heftene informasjon som er bygget opp rundt et vegetasjonskart. Her fra Isdammen
til Hestejordene har vi laget en utvidet versjon som også inneholder kulturminner og geologi.
Hva er et vegetasjonskart?Er ikke skog bare skog? Kan det være noe system på hvor ulike typer skog finnes? Ville planter lever i en
konstant konkurranse med hverandre. De må konkurrere med hverandre om vann og næringsstoffer til røttene
sine og om å få lys til bladene sine. Den planten som er best tilpasset miljøet på voksestedet, vil vinne denne
kampen. Hvilke planter som vokser i et område bestemmes av økologiske faktorer. Økologiske faktorer er
f.eks. vanntilgang, klima, snødekke, berggrunn, jordsmonn og næring, og ikke minst dyr og andre planter. De
plantene som vokser et sted, er de som utnytter og tåler de økologiske faktorene best på akkurat det stedet. I
områder som har fått utvikle seg gjennom noen hundre år er det derfor langt fra tilfeldig hva som vokser hvor.
Planter som har noenlunde samme krav til miljøet, og samtidig er tilpasset hverandres tilstedeværelse, vil vokse
på samme sted. De danner det vi kaller et plantesamfunn eller en vegetasjonstype. Det er disse du finner igjen
på vegetasjonskartet. Vegetasjonskartet kan fortelle deg hvor du finner blåbær, for eksempel!
Vegetasjonen varierer, men ikke alltid etter skarpe grenser. Det er derfor ikke sikkert du ser noe tydelig skille
akkurat der streken går på kartet. Men tenker du på områdene samlet, vil du nok se at det er forskjell på dem.
Giftig/ SpiseligNoen av plantene vi finner underveis er spiselige og også veldig gode. Men vær oppmerksom! IKKE SPIS noe FØR du er HELT sikker på hva det er og at det er spiselig! Mange planter som er giftige kan ligne på spiselige planter.
PlukkingDet kommer andre etter deg! Ikke plukk plantene på postene!
Trykk: BK GrafiskTrykt utgave ISBN: 978-82-90895-60-5Digitalutgave ISBN: 978-82-90895-61-2
MILJØMERKET
241 TRYKKSAK 702241 TRYKKERI 702
MILJØMERKET
4
Geologi – hvordan har området blitt til?
Geologi handler om jorda og hvordan den er i stadig forandring. Fjellkjeder og landmasser bygger seg opp og brytes ned i en evig veksling. Bergarter dannes gjennom millioner av år ved at løse masser presses sammen til stein (sedimentære bergarter) og ved vulkansk aktivitet. Rundt Hestejordene finner vi eksempler på både sedi-mentære og vulkanske bergarter. I geologisk rolige tider slites landskapet ned av vær, vann og is. Vi kjenner til hvordan isbreene har slitt ned våre egne fjell til sand og leire. Deler av dette er blitt avsatt på Hestejordene. I dag graver bekkene i disse løse massene.
OslofeltetOslofeltet er i geologisk sammenheng et langstrakt område som strekker seg fra Langesund i sør til Brumund-dal i nord. Feltet er et innsunket område av jordskorpa. Oslofeltet er kjent over hele verden. Grunnen til det er at vi her kan studere mange og egenartede bergarter og geologiske fenomener på et lite område.
På Kolås finner vi 500 millioner år gammel havbunn som har blitt til stein. Litt lenger nord møter vi 250 mil-lioner år yngre vulkanske bergarter. Hvor gamle er de da? Kikker vi nærmere på steinen vi passerer, finner vi variasjoner og overraskelser. Her er spor etter permtidens voldsomme geologiske hendelser. De eldste berg-artene i området finner vi på Kolås.
”Jotunheimen er en del av den kaledonske fjellkjede, har jeg latt meg fortelle. Det var mye flatere og stus-seligere her før i tiden. Men så begynte ting å røre på seg. Fjellene presset seg opp. Vi skulle vært her da, du og jeg. Med solide matpakker. Vi kunne ha sittet og iakttatt prosessen. Jeg skulle ønske jeg var ung i kambrosilur”Erlend Loe i boka ”Jotunheimen Bill. Mrk. 2469”
Fenomen – uvanlig begivenhet eller ting (noe gjør at vi stanser og ser på det).
5
Post 1 Isdammen
Før kjøleskapet ble funnet opp, hadde mange mennesker og bedrifter isskap hvor innholdet ble holdt nedkjølt ved hjelp av en isblokk. Denne lå i et eget rom i skapet. Da levde en god del mennesker av å lage og selge isblokker både til kunder i Norge og i andre land. Som det siste stedet i Oslo ble det her i Isdammen skåret is så sent som i 1968. I huset ved Isdammen bodde isskjærer Rolf Høvik med familie. Olga Høvik bodde i damstua helt fram til 2003. Oslo kommune kjøpte stedet i slutten av 2008. Isdammen
Liten salamander Triturus vulgaris 7–10 cm lang som voksen. Den lille salamande-ren står som nær truet på rødlista for 2010 (se s. 3). For å ta vare på dem er det viktig at dammene der de lever ikke fylles igjen. Man skal heller ikke sette ut fisk i damme-ne. Det er også viktig for salamanderen at kanten rundt dammen beholder litt rufsete naturpreg og ikke ryddes for mye. Hvorfor er det det? Da vil salamanderen kunne skjule for rovdyr. Foto: Bård Bredesen.
Ser du de store fiskene som svømmer rundt i dammen? Får du lyst til å fiske? Alle over 18 år må ha fiskekort, men er du yngre kan du fiske gratis. Fiskekort gir rett til fiske med ett redskap i alle vannene til Oslomarkas fiskeadministrasjon (OFA). Men du kan ikke fiske med garn eller oter. Karpe, suter og karuss skal settes ut igjen (catch and release). Se http://www.ofa.no
Hesterumpe Hippuris vulgaris 10–60 cm. Vokser på grunt vann. Undervannsblad lange og slakke. Overvannsblad korte og stivere. Disse er linjeformete og spisse, gjerne 8–12 i kransen.
Isdammen er svært viktig for å ta vare på biologisk mangfold. Her er det funnet liten salamander, vanlig frosk, spissnutet frosk og padde. Den største trusselen mot disse artene vil være drenering og gjenfylling. Treslag rundt Isdammen: Bjørk, furu, gran, gråor, rogn og selje.
ligger i randsonen mellom byen og Marka og er lett å komme seg til. Derfor er stedet egnet til å vise fram Marka og friluftslivet til nye grupper. Eksempler er barn og unge, pensjonister, funksjonshemmede, inn-vandrere eller folk med interesse for kulturhistorie.
Isdammen åpnes som friluftsmøtested for bruk av vanlige folk, skoler, barnehager og lokale lag og foren-inger. Organisasjoner inviteres til å drive enkel kafé på lørdager og søndager. Lokalene kan leies ut for møter eller bursdager.
6
Post 2 Maurtue
«Liten? Jeg? Jeg fyller meg selv fra topp til tå – fra øverst til nederst – fra innerst til ytterst. Er du større enn deg selv, kanskje?» (fritt etter Inger Hagerup). Mauren er et insekt. Alle insekter har seks bein. Mauren bygger tuer av barnåler i skogen. De fleste maurene er små arbeidere, men det er også dronninger og hannmaur. På en varm dag når sola steker i juni kan du se mange ganske store maur med vinger. Det er dronningene og hannmaurene som er ute og svermer. Mauren holder små bladlus som «husdyr». Bladlusene melkes for å få sukker.
Post 3 Granskog med blåbær (B2)
Der denne granskogen vokser, er det ganske næringsfattig. Derfor er det ikke så mange ulike planter som kan leve her. Skogen blir det vi kaller artsfattig. Dette er den vanligste typen skog i Oslomarka. Skogen har allikevel mange muligheter! Hva med en blåbærtur? Eller å kunne søke ly under et grantre når det regner? Skogbunnen er dekket av blåbærlyng og moser. På lysåpne steder er det mye av en gressart som heter smyle. Andre vanlige planter er maiblom, skogstjerne, stri kråkefot og linnea.Treslag i granskogen akkurat her: Bjørk, gran, furu, rogn og selje.
7
Post 3 forts.
Gran Picea abies Opp til 48 m høyt tre. Korte nåler. Sambu. Kvae fra gran har blitt brukt som tyggegummi. Har du prøvd det? Blåbær Vaccinium myr-
tillus 10–50 cm. Grønne, kantete stengler. Bladene har takket rand og faller av om høsten. Krone rødlig, bær blåsvart. Både blomst og bær er spiselige og har søt smak. Blomstrer i mai-juni. Bær i august. Plukk da vel!
Akeleie Aquilegia vulgaris 30–70 cm. Flerårig. Stengel nesten uten hår. Blad blågrønne, dobbelt trekobla, lodne under. Elegante blomster som er blå, hvite, røde eller fiolette.
Ved siden av stien på vei til Kris-tine Bonnevies vei:
Maiblom Maianthemum bifolium 5–20 cm. Et hjerteformet blad fra jordstengelen og to (sjelden ett) på stengelen. Klase med små hvite blomster. Røde små bær. Trenger ikke særlig næringsrik jord. Blomstrer i mai–juni.
Rogn Sorbus aucuparia 3–10 m. Tre eller stor busk. Blad med 6–8 par finner. Endefinnen ikke større enn de andre. Hvite blomster. Røde bær som kan brukes til å lage rognebærgele eller rognebærgrøt.
Linnea Linnea borealis Selve planten er 5–10 cm høy og liten, tror du, ved første øyekast, men la deg ikke lure! Gå litt nær-mere innpå! Da vil du oppdage at dette egentlig er en dvergbusk! Langs bakken går meterlange stengler, knapt 1 mm tykke! Bladet overlever vinteren. Blom-stene lukter godt! Litt unnselig. Klarer du å få øye på den? Blomstrer i juni–juli.
8
Post 4 Svartor-sumpskog (G6)
De to artene nedenfor er typiske for akkurat denne typen skog! Er du heldig finner du dem kanskje. Det er ikke så mye av dem i akkurat denne svartorskogen.
Myrfiol Viola palustris 3–10 cm. Glatte, lysegrønne blad uten spiss. Blomster gråfiolette med mørkere striper. De små bladene på blomsterstilken er oftest nedenfor midten. Vokser på våte steder og blomstrer i juni.
Bekkeblom Calta palustris 10–40 cm. Bladplater 5–8 cm brede, blankt mørke grønne. Blomster 2–5 cm brede, mørke-gule. Frøet er laget slik at det lett skal kunne spre seg med vann. Blomstrer i mai–juni. Vanlig på våt, næringsrik jord.
Kikk inn i skogen fra turveien her!
Mange av trærne i denne skogen er svartor. Vi finner også gjerne trær av gråor og/eller gran og bjørk. Denne typen vegetasjon trenger svært mye fuktighet. Mange trær står på tuer med røttene sine delvis over bakken. Hvorfor gjør de det? På skogbunnen vokser gjerne bekkeblom, mjødurt og myrkongle. Treslag i sumpskogen akkurat her: Bjørk, gran, gråor, hegg, spisslønn og svartor.
Svartor Alnus glutinosa Treets blader er ikke spisse i tuppen som gråor, men er butte eller med et innsnitt i bladspissen. Svartor har dessuten mørk bark som sprekker opp. Små frukter som ligner på kongler.
Hann-blomster
Hunn-blomster
9
Post 5 Stein til å ha rundt kumlokkHvorfor ligger det stein til å ha rundt et kumlokk her midt i skogen? Vi vet ikke helt, men Ingard Halfdansen har fortalt historien om møllesteinen ved Lauritsdam-men. Så kanskje noe lignende har skjedd her? Møllesteinen har vi ikke klart å finne, men kanskje du klarer det? ”Ved Laurits-dammen, som ligger oppi skogen vest for Sørlidalen (se kart), kan vi finne en rund møllestein. Den har ligget der siden rundt 1900. Den ble påbegynt av steinhogger Halfdansen fra Sandås. Han hadde fått en bestilling på to møllesteiner til Finland. Dette var like før jul, og det var dårlig med penger og mat. Denne bestillingen skulle redde jula for steinhog-geren og de to medhjelperne hans. De arbeidet mye i vinter-kulda med boring og utkiling av den første steinblokka. Så viste det seg at det gikk en svakhetssone tvers over blokka. Ved videre bearbeiding ville blokka sprekke, og mange dagers arbeid ville være bortkastet. Den halvferdige mølle-steinen ble forlatt der de hadde funnet emnet, og der har den ligget siden. Steinhoggerne måtte finne seg et nytt emne og begynne forfra igjen. Men denne gangen måtte Halfdansen gjøre jobben alene. Medhjelperne hans hadde så dårlig med mat og klær at de ikke orket å fortsette.”
Fra Ingard Halfdansens tale ved Sandås vels 25-årsjubileumKilde: Groruddalen Historielag
Kanskje var det slik det var ment å ende opp?
Halvferdig kumramme som ligger igjen i skogen.
Post 6 Granskog med små bregner (B3)Denne typen granskog er fuktig og vokser på kjølige steder. Vi finner den gjerne i baklier og i mørke daler. I liene er det sigevann. Det gir mer næring i jorda enn i granskog med blåbær. Artene som kunne vokse i den skogen, finner vi her også. I tillegg kommer en del arter som trenger mer næring. Eksempler på dette er: Hvitveis, gjøksyre og bregner som fugletelg og hen-geving. Treslag i granskogen akkurat her: Bjørk, furu, gran, gråor, hassel, hegg, rogn og selje.
Forts.
10
Post 6 forts.
Hvitveis Anemone nemorosa 10–30 cm. Krypende jordstengel. Tre langskaftete stengelblad, dypt treflikete eller tredelte. Blomsten ofte rødfiolett eller blålig. Pollen-knapper gule. Blomstene er bare åpne om dagen når det er oppholdsvær! Planten er giftig. Blomstrer i april–juni.
Gjøksyre Oxalis acetosella 5–10 cm. Flerårig. Jordstengel med lyse skjellblad. Hjerteformete blader. Kronblad hvite, av og til rosa eller lyst fiolette. Blomstrer i mai–juni. Spiselig! Smaker syrlig! Prøv!
Fugletelg Gymnocarpium dryopteris 10–30 cm. Gjennomskinnelig bladskaft som lett brekker. Dette er svart nederst med noen lysebrune skjell. Bladplaten er lysegrønn og tynn.
Død vedNår skogen får stå i fred over lang tid, får vi flere ulike levesteder. Dermed får vi flere arter av sopp, planter og dyr enn om skogen hugges jevnlig. Døde stammer og greiner er et eldorado for et stort antall truete sopp og insekter. Sopp og lav bruker den døde veden til å spise (næring). Det kan også være et sted å bo eller jakte. Men er insekter og sopp så viktig? Ja, for det er så mye i naturen som henger sammen! Når det er mange forskjel-lige sopp og insekter, vil det også bli mange fugler i et område. Og hvem syns ikke det er vakkert med variert fuglesang om våren? Soppene er også viktige for å omgjøre døde dyr og planter til jord. På denne måten gir død ved (døde trær) skogen liv!
Fugler i områdetUtvalg av fugler som finnes i kart-området: Blåmeis, bokfink, bøkesanger, flaggspett, fugle-konge, gjerdesmett, grønnfink, grønnsisik, grønnspett, gråtrost, gulsanger, hagesanger, kjøttmeis, linerle, løvsanger, munk, mål-trost, ringdue, rødstrupe, rødvin-getrost, spettmeis, stær, svarthvit fluesnapper, svarttrost, tornsan-ger, tornskate og trekryper.
Rødvinge-trost Turdus iliacus 21–23,5 cm. Kjennes på stripen over øyet og den rustrøde fargen under vingen. Fugler ser godt rød farge. Røde bær, som rognebær, spres derfor ofte med fugler. Foto: Bård Bredesen. ©NaturArkivet.no
Svarttrost Turdus merula 26–28 cm lang. Er du så heldig å få høre den synge? Fargen er typisk for hanner. Lang hale. Hekker over det meste av landet opp til grensen av Finn-mark. Den spiser insekter, mark, snegler og bær. Trekkfugl som kommer i mars–april og drar i september-november. Det hender at noen overvintrer. Foto: Bård Bredesen. ©NaturArkivet.no
Valg av bygnings-materiale til Grorud kirke var en svært viktig lokal sak: skulle det brukes teglstein eller grorudgranitt? Grorud og Omegns Vel skrev bl.a. følgende til Akers Formandskap i februar 1900:”Bestyrelsen for Grorud og Omegns Vel i møde idag besluttede enstemmig ærbødigst at andrage Akers ærede Formandsskab om at Grorud Kirke maatte blive opført i fuget Granitsten. ... Endvidere vilde dette storartede Bygværk blive et varig og værdigt Minde om den Kultur der paa denne Tid var eiendommelig for Stedet. ...”Kilde: Grorud kirke gjennom 100 år.
Grorud kirke er, i likhet med mange av gravsteinene på
kirkegården, av grorud-granitt. Kirken feiret sitt 100 årsjubileum i 2002.
Foto: Grorud kirke.
11
Post 7 Kiler i bakken ved rompetrolldammenSteinindustri? Hva var det? Det første skriftlige vi har om steinindustrien i Aker er fra 1840-årene. Det fortelles at det var startet bryting av granitt i om-rådene ved Maridalsvannet, opp mot Grefsenåsen og i Rødtvetområdet. Steinen ble brukt til å bygge både veier og hus i Kristiania. Veiene ble bedre. Da ble det også mulig å frakte steinen. I flere tiår var det små og store steinbrudd fra Grefsen til Gjelleråsen. Mange småbønder fikk verdifulle ekstra inntekter fra arbeid i steinbruddene. Det var størst aktivitet her i 1880-1890. Rundt 1900 kom et krakk i byggebransjen. Det ble bygget mindre og dermed ble det mindre steinindustri. Bergarten det ble drevet på var den blekrøde bergarten syenitt (steinhoggerne kalte den grorudgranitt). Denne dammen heter fra gammelt av Rompetroll-dammen. Kan du finne en rad med kiler som er slått ned i fjellet her (hvis vannstanden i dammen er høy, er de under vann)? Hvorfor slo stein- hoggerne ned sånne kiler i fjellet? Hva kan være grunnen til at disse er blitt stående igjen?
12
Post 8 Granskog med store bregner (B4)
Dette er en frodig type skog som oftest finnes på litt sumpete leirjord. Fordi jorda er våt, går ikke trærnes røtter så dypt. Vinden kan derfor relativt lett blåse trærne over ende. Det typiske er at skogbunnen er dominert av bregner: Skogburkne, sauetelg, fugletelg og hengeving. I denne typen skog er det også vanlig med skogsnelle og store matter av torvmose. Treslag i granskogen akkurat her: Bjørk, gran, hegg, rogn, selje, spisslønn og svartor.
Knuskkjuke Fomes fomentarius Fruktlegemene (det vi ser av soppen) er treharde, hov-formede. De er 15–30 cm brede nederst. 10–20 cm tykke. Oversi-den først leirbrun, senere glinsende sølvgrå. Pore-laget (undersiden) først gråhvitt, senere gråbrunt. Soppen er uspiselig. Fra soppens kjerne får man «knusk». Det er et materiale som lett tar fyr. Det har vært brukt siden steinalderen til å fange opp gnistene ved tenning av bål. Vokser typisk på bjørk.
Hengeving Phegopteris connectilis 15–40 cm. Bladskaft med noen lysebrune skjell, brekker lett. Bladplate blågrønn og matt. De to nederste finnene henger litt – som to vinger.
Firblad Paris quadrifolia 10–40 cm. Lange, krypende jordstengler og opprette stengler med fire eggformete blad i krans. Blomsten er grønngul med fire brede og fire smale blomsterdekkblad, åtte støv-bærere og fire grifler. Klarer du å se det? Blåsvart bær. Giftig. Blomstrer i mai–juni.
13
Post 9 Hestejordene
Skogburkne Athyrium filix-femina 30–100 cm. Vanlig på moldjord i halvskygge. Blad-skaft ¼ av lengden på bladplaten. Hvis du ser på undersiden av bladet kan du se små «kommategn». Det er samlinger med sporehus. I sporehusene er det sporer som kan bli til nye bregner.
Ormetelg Dryopteris filix-mas 40–120 cm. Sommergrønn med grove skaft med blek-brune skjell. Bladet er bredest på midten. 5–8 sporehus på hver småfinne. Klarer du å finne dem?
Post 8 forts.
Hestejordene tilhørte Rødtvet og Linderud gårder. Rødtvetbekken var grensen mellom eiendom-mene til gårdene. Rødtvet gård er beskrevet så tidlig som i 1425. Da tilhørte den Hovedøya klos-ter. Etter reformasjonen ble gården krongods (dvs. eid av Kongen). Det var den helt til den ble solgt til lokale bønder i 1663. En slik historie er typisk for mange av gårdene i området. Rødtvet gård var i full drift fram til 1956. Da ble jorda overtatt av Oslo kommune. Det ble utbygging av boliger og nærings-virksomhet. Gården hadde da 300 da dyrket mark og 1500 da skog. Det ble dyrket korn og gras, poteter og rotfrukter. De hadde høns og 30 kyr. Så det var også stor produksjon av egg, kjøtt og melk. Ordforklaring: 1 da =1 dekar =1000 m2
Fra skuronna 1936, på jordet rett vest for Sandåsbekken. Kilde: Groruddalen Historielag
Forts.
14
Post 9 forts.
Etter 50 års fravær av kuer og andre beitedyr, var om-rådene begynt å gro igjen. For å få tilbake det gamle kulturlandskapet, ble det i 2002 satt i gang et prosjekt for skjøtsel. Igjen fikk kuer og hester beite på Hestejor-dene. Prosjektet registrerer hvordan beitingen påvirker sjeldne beiteplanter. Vær oppmerksom på at det er strøm i trådene i gjerdet (ufarlig, men ubehagelig). Dyra er rolige og snille, men ikke gi dem mat.
Treslag rundt jordet: Ask, bjørk, gran, gråor, has-sel, hegg, osp, rogn, selje, sommereik, spisslønn og svartor.
Hvitkløver Trifolium repens 10–40 cm. Flerårig. Krypende. Tre og tre småblader i hvert blad. Blomster hvite eller rød-lige. Denne planten klarer seg absolutt best når det beites. Blomstrer i juni–september.
Rødkløver Trifolium pratense 15–50 cm. Urt i erteblomstfa-milien. Opprett stengel, spredt-sittende, trekoblede blad og røde blomster i hoder. Vanlig i hele landet. Flerårig. Rødklø-ver brukes mye som dyrefôr. Blomstrer i juni til september.
Gjerdevikke Vicia sepium 30–50 cm. Blad med 6–7 par småblad. Bladet ender i en lang tynn slyngtråd som er typisk for vikker. 3–4 kort-stilkete, blåfiolette blomster i bladhjørnene.
Gulflatbelg Lathyrus pra-tensis 30–90 cm. Vanlig på næringsrik jord i gjenvoksende eng, veikanter, beitemark og havstrand. Den har klengetråd på bladene og kantet stengel. 5–12 gule blomster i klaser. Gulflatbelg er en næringsrik fôrplante, men smaker bittert. Derfor er ikke husdyr så glad i den. Blomstrer i juni–juli.
Ryllik Achillea millefolium 10–60 cm. Stengel og blad mykt lodne. Mange ca. 5 mm brede kurver av blomster. Kronbladene i kanten av disse er hvite eller rosa. Det blir mye mer av denne når det beites. Blomstrer i juni–oktober.
15
Post 10 Rundsva
Her er glatte runde former i fast fjell. Dette er former fra siste istid (sluttet for ca. 10 000 år siden). Isbreen beveget seg i sakte fart og den tunge isens bevegelse har gjort fjellet glatt. Formen viser tydelig hvilken vei isen beveget seg. Vi finner en glatt støtside og en ujevn leside. Svært vanlig landskapsform langs hele kysten, spesielt rundt Oslofjorden. Kan du se stripene som går langs med fjellet? Lær mer om disse på neste post!
Røsslyng Calluna vulgaris 10–30 cm. Små, nålformete blader i fire rader. Beger rødfiolett og større enn kronen. Blomstrer i august–september. Te av røsslyng har blitt brukt som sovemedisin.
Furu Pinus sylvestris Stort tre med lange, parvise nåler. Hver nål blir 2–4 år i Sør-Norge. Nye nåler kommer bare på nye skudd. Sambu. Ved siden av alm har furu blitt brukt til barkebrød.
Hann-blomster
Hunn-blomst
Kongle
Typiske arter på slike skrinne steder:
Post 11 Skuringsstriper – fjell med riper
Det er noen tydelige striper i det glatte fjellet. Disse stripene er også fra siste istid.
Isbreer river med seg mye knust stein når de beveger seg nedover. Dette blir liggende mellom breen og fjellet. Bunnen av isbreen virker derfor som et veldig grovt sandpapir. Dette kaller vi isbreers skuring. Her har isbreen beveget seg sørover. Prøv å følge en skuringsstripe bakover så langt det går!
16
Post 12 Hestejorde 2
Bringebær Rubus idaeus 0,5–2 m. Bladene består av tre små blader som er koblet sammen. Småbla-dene er tilspissete og hvite under. Kronblad opp-rette, små og smale, hvite. Trives på lysåpne steder. Røde bær – smak, da vel!
Blad-under-
side
Engsoleie Ranunculus acris 5–75 cm. Liker du smør? Engsoleie kalles ofte smørblomst. Den er fint strihåret med beger som ser litt flattrykt ut. Varier-ende. Det blir mye mer av denne når en eng slås. Blomstrer i juni–september.
Hundekjeks Anthriscus sylvestris 50–150 cm. Flerårig. Stengelen er hul og kantete. Kronbladene er hvite. Ser du hvordan blomstene sitter sammen i en skjerm? Det er typisk for skjermplantefamilien som den tilhører. Men pass på, denne familien har mange giftige plan-ter! Blomstrer i mai–juli.
Prestekrage Leucante-mum vulgare 20–70 cm. Flerårig. Stengel oftest uten greiner. Nederste blad stilkete. Når en eng slås jevnlig blir det mer av denne. Nokså vanlig i det meste av landet, men det har blitt mindre av den i senere tid. Blomstrer juni–august.
Engsyre Rumex acetosa 20–120 cm. Flerårig. Noen planter av engsyre har bare hann-blomster. Andre har bare hunn-blomster. Da sier vi at arten er særbu. Blad oftest 2–3 cm brede. Blomstrer i mai–juli.
Firkantperikum Hype-ricum maculatum 30–50 cm. Firkantet stengel. Butte begerblad. Kron-blad gule med svarte kjertler som prikker eller striper. Klarer seg best når det beites. Blomstrer i juli–september.
(Tveskjegg)veronika Veronica (chamaedrys) 5–30 cm. Flerårig. Stengel håret på to sider (tve-skjegg). Blad sittende, grov-tannete. Krona blå med mørke striper, ca. 1 cm bred. Klarer seg best når det beites litt. Blomstrer i mai–juni.Vanlig høymole Rumex
longifolius 50–150 cm. Flerårig. Blad brede og formet som en lansett el-ler tunge. De har tydelig bølgete kant. Toppen er høy og tett. De små bla-dene som dekker frukten er hjerteformete. Vokser på tangvoller, som ugras på dyrket mark eller i beitemark. Blomstrer i juli–september.
Stornesle Urtica dioica 50–100 cm. Blad mot-satte og tannete, dobbelt så lange som bladstil-ken. Med eller nærmest uten brennhår. Blom-sterknippet er lengre enn bladstilken. Særbu. Blomstrer i juli–august. Vokser på næringsrik jord. Unge skudd kan kokes og gir nydelig suppe. Lag suppe! Men ikke brenn deg!
Rådyr Capreolus capreolus er det minste av våre vanlige hjortedyr. Som voksen er kroppen 95–135 cm lang. Spiser ulike planter fra gress til knopper, blader og skudd på busker og trær. Lever i løv- og barskoger. Rådyrene lever noen få sammen eller i flokker på 5–10 dyr. Visste du at rådyr finnes i størstedelen av Europa og Asia? Det er størst sjanse for å se rådyr om du går rolig.
Treslag på jordet: Bjørk, eple, gråor, osp og svartor.Ytterligere treslag i kanten rundt: Ask, gran, gråor, hassel, hegg, rogn, spisslønn og svartor.
Er du så heldig å få se denne på turen?
17
Post 13 Hageavfall
Hageavfall – blir ikke det til jord igjen da? Mye blir det, ja, men det skjuler seg også ofte frø og rotdeler fra planter som er fine i hagen, men som ikke hører hjemme i naturområder. Der kan det bli alt for mange av dem! Deler av den flotte askeskogen innenfor her er nå ødelagt av skvallerkål. På denne måten forringer (ødelegger) hageavfall naturen! Spredning av hageavfall utgjør i dag utrolig nok en av de virkelig store truslene mot biologisk mangfold i Oslo. Den naturlige vegetasjonen forsvinner. Så vær så snill å levere alt hageavfall på gjenbruksstasjoner! En annen god mulighet er å etablere kompost i egen hage.
Post 14 Gråorskog (E3)
Denne vegetasjonstypen finner vi gjerne langs elver og bekker der det ofte er flom. Gråorskogen er frodig. Gråor og hegg er de vanligste treslagene. Rips er en typisk busk. Struseving, bekkeblom og hvitveis er arter vi ofte finner i denne skogen. Treslag i gråorskogen akkurat her: Bjørk, gran, gråor, hegg, osp, rogn, selje og spiss-lønn.
Hegg Prunus padus 3–14 m. Stor busk eller tre. Mørk, bitter bark. Blad brett lansettformete eller avlange. De er fint kvasstannete og er dunhårete under. Hvite blomster i lang klase. Har du sett hvor fin den er når den blomstrer? Blomstrer i mai–juni.
Gråor Alnus incana Tre eller stor busk med lysegrå bark.
Vinterknopper butte, korthårete. Blad matte, sagtannete, spisse eller avrundete. Små frukter som ligner kongler. Sam-bu. Or gir ikke bismak på mat den kommer i kontakt med. Derfor har den blitt brukt til å lage kjøkkenredskaper.
Mjødurt Filipendula ulmaria 50–100 cm. Vokser på fuktig/våt moldjord. Sterk lukt. Blad oftest hvitfiltete under. Små gulhvite blomster. Den har hatt betydning i utviklingen av aspirin. Aspirin virker smertestillende. Blom-strer i juni–juli.
Skogsnelle Equisetum sylvaticum 15–60 cm. Denne planten har noen ”bladskudd” og noen skudd for å formere seg. ”Bladskuddene” er ru og har forgreinete greiner. Se så grasiøst de bøyer seg!
18
Post 15 Bratt skrent – Kolås NordSer du den bratte skrenten? Denne skrenten er det vi kaller en forkastning. Det vil si en loddrett grense mellom to blokker av jord-skorpa som har forskjøvet seg i forhold til hverandre. Denne forkastningen er en del av en stor ringformet forkastning. Den avgrenser et område som sank flere hundre meter ned. Ganske dramatisk! En slik struktur kalles en kaldera. Vår kaldera har fått navnet Nitte-dalskalderaen. Den strekker seg fra Kolås til Nittedal. Her var det for 250 millioner år siden en stor vulkan som sank inn. Smeltet steinmasse fra vulkanens indre, trengte seg ut langs for-kastningen. Den størknet langsomt til fjell. Her ble det syenitt (steinhoggerne kalte den grorudgranitt). Dette har dannet grunnlaget for Gro-ruddalens steinindustri. På nedsiden av denne skrenten finner vi rosa syenitt under mosen. Over skrenten fin-ner vi 500 mill. år gammel forsteinet havbunn!
Langs kanten av et vulkansk kraterGå vestover langs nordsiden av Kolås. Prøv å følge grensen mellom syenitt og leirstein/kalkstein. Du går nå på den gamle kraterkanten av Nittedals-kalderaen!
Post 16 Tonsenplassen og hagemarkskog (E4)
Her lå Tonsenplassen. Her kan vi finne re-ster av steingjerder og gjerdestolper. Denne plassen kan vi finne på kart fra 1797. Den tilhørte opprinnelig Tonsen gård. Den var husmannsplass fram til rundt 1930. Etter det ble den leid ut. Her på Tonsenplassen hadde de 40–50 kyr fra Linderud gård på sommerbeite. Hverken Tonsenplassen eller Linderudplassen hadde brønn. Vann ble hentet i ei ile (kilde) under Kolås. Denne ila ligger ved dagens idrettsplass ved Krigs-skolen og renner fremdeles.
Tonsenplassen ca. 1960. Kilde: Groruddalen Historielag.
Gjerdesteiner på Ton-senplassen. Finner du dem?
Steingjerde på Tonsenplassen.
HagemarkskogRundt gårdstun og gammel dyrket mark finner vi kulturpåvirket skog. Skogen ligner litt på granskog med lave urter, men det er som regel mest løvtrær her. I slike områder var det ofte dyr på beite. Derfor finnes det gjerne mange planter som tåler godt både beiting og tråkk. Vi kan også finne eksem-pler på gamle kulturplanter. Treslag i hagemarkskogen akkurat her: Ask, bjørk, gran, hegg, platanlønn, rogn, selje og spisslønn.
Foto: Elen M Søreide Lie
19
Kanskje er dette det samme treet som er ungt tuntre på bildet fra ca. 1960? Nå er det gammelt og gir god mat til insekter og sopp.
Spisslønn Acer platanoides Stort tre, 10–20 m. Blad håndfliket. Blomster gulgrønne og smaker søtt. Frukten har vinger og er fin å sette på nesen! Bladene får flotte høstfarger. Trevirket i overgangen mellom rot og stamme har et fint mønster og har vært brukt til å lage bunnen i hardingfele eller fiolin. Dette er den eneste naturlige lønnearten i Norge.
Lønnekjuke Oxypo-rus populinus 3–10 cm brede. 1–5 cm tykke. En kjuke er en sopp. Lønnekjuke vokser helst på spisslønn, men finnes også på andre løvtrær. Fruktlegmene (det vi ser av soppen) vokser så tett at hver kjuke blir som et lite tak for kjuken under. Oversiden er hvit til gulhvit. Det vokser ofte mose oppå den. Sees hele året.
Platanlønn Acer pseu-doplatanus Har nokså butte fliker og tenner sammenlignet med spisslønn. Innført som prydtre. Stor evne til å spre seg ut i naturen og har på Vestlandet delvis konkurrert ut viktig na-turlig løvskog. Kommer opprinnelig fra Mellom- og Sør-Europa.
Nå har vi også fått inn et fremmed treslag i hagemark-skogen som ligner spisslønn:
Dagfiol Hesperis matronalis 50–100 cm høy. Fiolette eller hvite, velluktende blomster. Dufter mest om kvelden. Gammel hageplante som forvilles lett. Fler-årig. Dagfiol kalles også fruefiol. Blomstrer i juni–august.
Post 16 forts.
Post 17 Furuskog på kalkrik grunn (C1)
Furuskog? Men det var da ikke mye furu her? Riktig det, men en del trær er fjernet pga. kraftlinjen, og skogtypen bestemmes ut fra det totale innholdet av arter. Denne skogen vokser på tørre steder på kalkrik jord. I denne typen skog finner vi en del av de samme artene som i furuskog med lav og lyng. Men i tillegg finner vi en del andre arter som bare kan vokse når de har nok kalk og annen næring. Eksempler på dette er liljekonvall, knollmjødurt, hen-geaks og markjordbær. Edle løvtrær som alm, lind, hassel og sommereik kan også finnes slike steder. Treslag i området akkurat her: Bjørk, furu, gran, hassel, morell, osp, rogn, som-mereik, selje og spisslønn.
Blåfjær Polygola sp. 5–25 cm. Flerårige urter med spredte, enkle blad med hel rand. Blomstene har fem begerblad. Tre av disse er små, smale og grønne. To av dem er vinger som ligner på kronblad uten å være det (botanisk sett). Tre små, frynsete og sammenvok-ste kronblad. Bestøves av insekter og spres av maur. Blomstrer i juni–august.
Kattefot Antennaria dioica 5–20 cm. Blomstrer i mai-juli. Bladene i rosetten er omvendt eggrunde. De er tett hårete under – syns du det kjennes ut som filt? Kattefot er særbu – det betyr at noen planter har bare hann-blomster mens andre har bare hunn-blomster. Hann-blomstene er hvite, mens hunn-blomstene er rosa. Syns du blomsten ligner på poten til en katt? Blomstrer i mai–juli.
Liljekonvall Convallaria majalis 10–25 cm. Blad blankt grønne, avlange og langskaftete. Skaft fra jordstengelen med en ensidig klase av hvite klokkeblomster. Blom-ster velluktende. Bær røde. Giftig. Blomstrer i mai–juni.
Skogfiol Viola rivi-niana 5–15 cm. Flerårig. Bladrosett med tynne, nesten glatte blader. Store blomster med blå-fiolette kronblad og tykk, hvit spore. Uten duft. Blomstrer i mai–juni.
Markjordbær Fragaria vesca 5–20 cm. Kan-skje er du heldig å finne denne. Lange utløpere. Blad trekoplete. Se på småbladet i enden av bladet: Der er midttan-nen like lang eller lengre enn de andre. Blomster-skaftet har tiltrykte hår. Kronblad 4–6 mm lange. Blomstrer i mai–juni. Modne bær i juni–juli. Jordbæret løsner lett.
Hann-blomster Hunn-blomster
19
Isda
mm
en
200
225
275
300
275
250
225
200
200
225
225
250
275
300
350
300
275
250
225
225
200
175
175
200
225
250
175
200
225
200
175
175
175
150
175
B2
G4
B2
P
A2
0
C4
C2
B4
C2
A2
B2
E1
C1
E1
C2
B2
A2
B3
B4
C2
C2
M
G6
M
A2
C1
B3
A2
A2
A2
B2
B2
A2
B2
A2
A2
A2
M1
G6
B2
A2
B2
E4
E4
E6
E4
C2 E
6/F
R
B2
B3
A2
R4
R4
E3
E4
R4
E3
C2
C2
R4
E3
R5
C1
C1
R4/
E4
194.
5
248.
6
243.
6
230.
9
190.
0
209.
9
228.
7
249.
0
279.
6
239.
4
237.
6
198.
8
201.
8
209.
1
224.
3
213.
0
194.
918
6.9
1
2
3
46
15
16
17
18
10
11
12
13
14
5
7
8
9
1
2
3
4
18
6
7
8
9
15
16
17 19
5
10
11
12
13
14
MIC
HE
LET
MY
RA
ÅR
VO
LL
ÅS
EN
ÅR
VO
LL
ÅS
EN
Sø
rli-
dale
n
Hes
tejo
rden
e
Ton
senp
lass
en
Lind
erud
plas
sen
Pot
term
aker
veie
n
Vei
tvet
Årvoll
veien
Dugna
dsvn
Selvbyggervn
Årvollia
Ragna Nielsens vei
Anna Rogstads vei
Selvbyggervn
Ton
sen-
hage
nsk
ole
Rø
dber
gvei
en
Rø
dber
gvn
Tron
dhei
msv
eien
Hub
rovn
Lind
erud
slet
ta
Utfartsvn
Vei
tvet
svin
gen
Grevlingvn
Sle
ttelø
kka
KO
LS
ÅS
Kristine Bonnevies v
SA
ND
ÅS
Sø
rlida
len
Aan
ruds
vei
Sandå
svn
Sids
el S
idsæ
rks
v
Bjer
kast
ien
Hans
A2
Fur
usko
g m
ed la
v og
lyng
B2
Gra
nsko
g m
ed b
låbæ
r
B3
Gra
nsko
g m
ed s
må
breg
ner
B4
Gra
nsko
g m
ed s
tore
bre
gner
BM
Bei
tem
ark
C1
Fur
usko
g på
kal
krik
gru
nn
C2
Gra
nsko
g m
ed la
ve u
rter
C4
Gra
nsko
g m
ed h
øye
sta
uder
E1
Alm
-lind
esko
g
E3
Grå
orsk
og
E4
Hag
emar
ksko
g
E6
Ask
esko
g m
ed s
nelle
r
G4
Vie
r-su
mp
G6
Sum
psko
g av
sva
rtor
M1
Gje
nfyl
t ste
inbr
udd
P P
lant
efel
t
R4
Rik
eng
R4/
E4
R5
Ugr
as-s
amfu
nn
E6/
FR
Ask
esko
g m
ed fr
emm
ede
arte
r
0 F
jell
i dag
en
100
010
020
0m
eter
Teg
nfor
klar
ing
Sti
Kot
e
Vei
Byg
ning
Bus
s
Par
kerin
g
Veg
etas
jon
skar
tm
ed n
atu
rsti
Veg
etas
jons
type
r
Nat
urst
i
Nat
urst
i-pos
ter
M Å
pent
ste
inbr
udd
Elv
/van
n
Blå
mer
ket s
ti
Kar
t-ut
snittO
slo
s b
ymar
ker
Kro
k-sk
ogen
Bæ
rum
s-m
arka
Ves
t-m
arka
Kje
ksta
d-m
arka
Nor
d-m
arka
Rom
erik
s-ås
en
Lillo
-m
arka
Øst
-m
arka
Sø
r-m
arka
20
21
Post 18 Flatmarksmila på KolåsNavnet Kolås viser at det har vært produsert trekull i området. Oppe på åsen var det en flatmarksmile. Den ble brukt til å forbrenne ved til trekull. I slike miler ble veden lagt tett i tett utover bakken. Diameteren var ca. 10 m. Så ble mila dekket til med torv og veden tent på. Da gjaldt det å passe ilden. Det måtte ikke komme for mye oksygen til. Da ville alt brenne opp og bli aske. Mila er ikke lett å se i terrenget, men kanskje du kan se den kullsvarte bunnfargen i stien? Den går rett over restene etter mila. Det er fordypninger i terrenget på oversiden og nedsiden av mila. Dette kan være resultat av torvuttak og små vannbasseng for brannslukking. De var redde for at mila skulle ta full fyr. Slike flatmarksmiler var i bruk fra 1500-tallet og fram til 2. verdenskrig. Kullproduksjonen på Kolås kan ha vært knyttet til gruvedriften i distriktet på 1700-tallet. Da var det smelteverk som foredlet mal-men. Smelteverkene trengte store mengder kull. Stedet der mila lå, er merket med et skilt satt opp av Grorud-dalen historielag.
Blåveis Hepatica nobilis 10–15 cm. Flerårig. Blad tykke og trelappete. Først dunhårete, siden snaue. Står grønne om vinteren. Tre silkelodne svøp-blad sitter som et beger under blomsterbladene. Blå blomster-blad, av og til hvite eller røde. Spres av maur. Blomstrer i april–mai.
Skogsveve Hieracium sp. 15–60 cm. Alle eller de fleste bla-dene sitter i en rosett nederst mot bakken. Disse bladene har grovt tannet kant og har lang bladstilk. Stengelen har av og til noen få blad. Mange små gule blomster er samlet i hver av flere kurver. Blomstrer i juni–august.
Korsved Viburnum opulus 1–4 m. Trenger næringsrik jord med kalk for å kunne vokse. Blom-stene står samlet i noe vi kaller en blomsterstand. Hos korsved er den flat, 5–10 cm bred. Det som ser ut som blomster, er ikke egentlig blomsten! Den er bare ”reklameapparat”. Menin-gen er å lokke til seg insekter. Selve blomstene er mye mindre og sitter i midten! Blomstrer i juli–august.
Hassel Corylus avellana Stor busk eller av og til et tre, 2–6 m. Blad hårete, avrundete, dobbelt sagtannede, tilspissede. Røde kjertelhår på bladstilken. Hvis du ser godt etter klarer du kanskje å se disse hårene som har en rød prikk i tuppen! Blomstrer med rakler før løvsprett. Hassel-nøtter – du spiser vel det til jul?
Tysbast Daphne mezereum 50–150 cm. Liten, fågreinet busk med lyse-grå, seig bark og en dusk snaue, lysegrønne blad i toppen av kvistene. Blomstrer på bar kvist om våren (mars–mai) med rosa, velluktende blomster. Men pass deg! Planten er giftig!
Granskog med lave urter (C2)Denne typen skog vokser på tørre steder i kalkrik jord. Derfor er den artsrik. I denne typen skog finner vi en del av de samme artene som i granskog med blåbær. Men i tillegg finner vi en del andre arter som bare kan vokse når de har nok næring og kalk. Eksempler på dette er teiebær, blåveis, kantkonvall og markjordbær. Treslag i granskogen akkurat her: Bjørk, furu, gran, hassel, osp, platanlønn, rogn, selje, sommereik og spisslønn.
50 m lengre borte: tysbast
Hunn-blomst
Hann-blomster
22
Treslag i området
Alm Ulmus glabra Blad dob-belt sagtannet, sterkt rue av korte stive hår på oversiden. Bladstilk mindre enn 3 mm lang. Knoppene har rust-fargete hår. Blomstrer før løvsprett. Vindbestøvet og vindspredd.
Ask Fraxinus excelsior Stort tre, opp til 15–20 m. Rak stamme og grågrønn bark. Blad ulikefinna med 3–6 par finner. Blomster små og svartfiolette i tette klaser før løvsprett. Flat nøtt med vingekant.
Bjørk Betula sp. Stort tre, 7–20 m. Hvite stammer med svarte felter. Bladstilk halv-parten så lang som bladplate. Rakler som sprer pollen før løvsprett. Kan brukes til garnfarging. Garnet får da en klar gul farge.
Eple Malus Tre med enkle tannete blader. Store blom-ster i små skjermer. Mange pollenbærere. Blomstrer i mai–juni. Finner du epletreet på Hestejorde 2?
Furu Pinus sylvestris Stort tre med lange, parvise nåler. Sambu.
Gran Picea abies Høyt tre med korte nåler. Sambu. Kvae fra gran har blitt brukt som tyggegummi. Har du prøvd det?
Hegg Prunus padus Stor busk eller tre. Mørk, bitter bark. Blad brett lansettforma eller avlange. De er fint kvas-stannete og er dunhårete under. Hvite blomster i lang klase. Blomstrer i mai–juni.
Lind Tilia cordata Stort tre opp til 20–30 m. Myke hjer-teformete blader. Blomster-stand med 4–15 blomster. Lind er løs i veden og lett å arbeide med. Derfor er den mye benyttet til treskjæring.
Morell Prunus avium Blad spisse, sagtannete eller dob-belt sagtannete, dunhårete under. Store purpurfargete kjertler øverst på bladskaftet. Blomstrer etter løvsprett. Kronblad hvite. Frukten kan bli rødbrun og smaker søtt. Liker du moreller? Hører tro-lig naturlig hjemme i norske skoger. Men den er også plantet og har spredd seg ut i naturen.
Osp Populus tremula Høyt tre med blankt gulgønn bark. Bladstilk lang og flat. Blad runde med buktende kant.
Platanlønn Acer pseu-doplatanus Bladene har nokså butte fliker og tenner sammenlignet med spiss-lønn. Innført som prydtre. Stor evne til å spre seg ut i naturen og har på Vestlandet delvis utkonkurrert viktig naturlig løvskog. Kommer opprinnelig fra Mellom- og Sør-Europa.
Rogn Sorbus aucuparia 3–10 m. Tre eller stor busk. Blad med 6–8 par finner. Endefinnen ikke større enn de andre. Hvite blomster. Røde bær som kan brukes til å lage rognebærgele eller rognebærgrøt.
Selje Salix caprea Små til store trær, 3–8 m. Blad 5–10 cm lange. De er eliptiske til omvendt eggformete. Bla-dene har tenner eller ujevn kant. Du kan lage seljefløyte av greinen når sevjen stiger opp i treet om våren!
Sommereik Quercus robur Trær med grov stamme. Bladene er buktet fjær- lappede. Bladplaten har rett eller hjerteformet grunn. Bladstilken er kort. Eike- nøtter ble brukt til å mate høns under 2. verdenskrig.
Spisslønn Acer platanoides Stort tre, opp til 10–20 m. Blad håndfliket. Frukten er fin å sette på nesen!
Svartor Alnus glutinosa Treets blader er ikke spisse i tuppen som gråor, men er butte eller med et innsnitt i bladspissen.
Gråor Alnus incana Tre eller stor busk med lysegrå bark. Vinterknopper butte, hårete. Unge kvister korthårete. Blad matte, dobbelt sagtannete, spisse eller avrundete. Små frukter som ligner på kongler.
Hassel Corylus avellana Stor busk eller av og til et tre, 2–6 m. Blad hårete, avrundete, dobbelt sagtannede, til- spissede. Røde kjertelhår på bladstilken. Blomstrer før løv- sprett (rakler). Hasselnøtter – du spiser vel det til jul?
Post 19 Stripete fjellHer ser vi tydelig lyse og mørke lag i fjellet. De lyse er kalkstein og de mørke er leirstein. Dette er forsteinet sjøbunn. Kalksteinen er laget av skall av døde dyr som levde i havet, for eksempel sneglehus, skjell og koraller.