Når is framstår som hardt vann

Om metaforer i elevtekster skrevet av minoritets-språklige elever på ungdomstrinnet

2. juni 2015Vegard Dørum

Tema – Et engasjement for språklig mangfold

• Flerspråklighet er et tema med stor relevans for norsk skole• Klasserommene er ofte språklig og kulturelt sammensatt, noe som stiller

nye krav til læreres kompetanse

Handler språklig mangfold bare om flerspråklighet?

Vi har et mangfold av uttrykksmåter i vårt eget språk

Dette er metaforer

• Begrepet har sitt etymologiske opphav fra det greske metafora som betyr overføring.

• Overføringen gjelder ord som brukes i en annen sammenheng enn de opprinnelig var ment til, og vi snakker ofte om ord i overført betydning.

• Det er mange måter å forstå begrepet på, noe som har gjort forskere nysgjerrige på innholdet helt siden Aristoteles begynte å interessere seg for metaforer.

Forskning om metaforer og minoritetsspråklige barn

• Lise Iversen Kulbrandstad (1998). ”Lesing på et andrespråk: En studie av fire innvandrerungdommers lesing av læreboktekster på norsk”

• Anne Golden (2010). ”Grasping the point: A study of 15-year-old Students' Comprehension of Metaphorical Expressions in Schoolbooks”

• Felles for de ulike studiene er at metaforer blir fremstilt som noe problematisk i flerspråklig sammenheng. Minoritetsspråklige elever har utfordringer med å forstå metaforer.

Metaforer og flerspråklighet i offentlig sammenheng

• NOU:2010:7 Mangfold og mestring fokuserer på barn og voksne i opplæringssystemet. Majoritetsspråklige og minoritetsspråklige bruker ofte de same læremidlene. Behovet for forbedring presiseres når det gjelder klarhet og tekstsammenheng. I tillegg etterlyser forfatterne bak utredelsen om økt oppmerksomhet rundt metaforer i språket (s. 250).

• Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter nevner metaforer på nivå 3 som er det høyeste taksonomiske trinnet i planen. Under hovedområdet ”lese og skrive” skal elevene ”gjenkjenne de språklige virkemidlene gjentakelse, sammenlikning og metaforer”

Vinkling av prosjektet

Gjengitt fra Kulbrandstad og Engen (2004, s. 26)

Forskningsspørsmål

Overordnet spørsmål:

• ”Hvilke erfaringer har lærere med metaforer i skriveopplæringen hos minoritetsspråklige elever på ungdomstrinnet?”

Spørsmålet er besvart ved hjelp av 5 delspørsmål:

• Bruker minoritetsspråklige elever metaforer i egne tekster?• Hvilken type metaforer bruker de i egne tekster?• Hva kan lærere fortelle om hvordan de bruker metaforer i

skriveundervisningen?• Oppfatter lærere metaforer som en ressurs eller utfordring i opplæringen?• Hvilke forventninger har lærere til når minoritetsspråklige elever tar i bruk

metaforer?

Teoretisk bakgrunn

Lakoff og Johnson (2003) hevder at mennesker ofte oppfatter metaforer som noe språklig eller litterært, et begrep som isolert sett bare gjelder poetiske eller retoriske språkhandlinger uten at det reflekteres over hvor sentrale metaforene er for vår måte å forholde oss til den fysiske virkeligheten. Gibbs (2008) støtter synet og skriver at metaforer er et fundamentalt skjema som vi konseptualiserer virkeligheten og våre aktiviteter i.

Forskningsmetode og datamaterialeProblemstillingen, som spurte etter læreres erfaringer, fordret et fenomenologisk forskningsdesign. Hvordan vi subjektivt oppfatter metaforer vil med andre ord ha vesentlig betydning for prosjektet.

• Tekstanalyse (metaforjakt):- Seks tekster fra boken ”God nok i norsk?”- Fem tekster fra elever som skrev om ”Pitbull-Terje går amok”- Fem tekster fra elever som skrev referat fra filmen ”Matilda”

• Kvalitative forskningsintervjuer:- Ett pilotintervju med en lærer fra barneskolen- Tre forskningsintervjuer med norsklærere i ungdomsskolen

Bruker minoritetsspråklige elever i ungdomsskolen metaforer i egne tekster?

Ja, det gjør de!

Hvilke metaforer bruker de?

• De bruker mange strukturelle metaforer som er avledet fra konsepter: TID=KORRIDOR: ”det var en gang”, ”med en gang”. TID=PENGER: ”jeg har masse tid”, ”det tok sin tid”.

• De bruker verbfrasene ”å ta” og ”å slå” i overført betydning i svært mange sammenhenger. ”Vi kan ta mer bussen”

• De bruker orienteringsmetaforer som ”Pitbull dukker opp”,”han står opp”OPP=VED BEVISSTHET, Tilstede.NED=UBEVISST, Ikke tilstede.

Hvilke metaforer bruker de? (forts.)

• I tillegg bruker de mange ontologiske containermetaforer:”Vi hiver mye boss i skogen” ”de gikk til garash” ”mamma fikk angst på butikken”

Men dette er metaforer som er konvensjonelle i språket. Vi bruker de også – hele tiden

Ukonvensjonelle metaforer

• Å kalle is for hardt vann er ett eksempel.• ”Jim snurrer seg for å se på”.• ”og de praver å fikse bilet når de reparerer biler” • I en annen tekst ble usikker brukt i stedet for usikker is

• Dette kan være kompensasjonsstrategier som elevene bruker når de skal snakke seg rundt et ord de ikke kan på norsk.

Hvordan bruker lærere metaforer i skriveundervisningen?

• De jobber prosessorientert• De gir ofte muntlige tilbakemeldinger til elevene på tekster• De fokuserer på en gjensidig dialog om begreper som skaper trøbbel

Elevene kan ofte misforstå homonymer, det vil si ord som er like, men har ulik betydning. Da overfører eleven meningsinnholdet fra ett begrep til et annet:

- ”Han lo av henne”- ”Mamma sukker tungt”

Regnes metaforer som en utfordring eller ressurs i opplæringen?

• I likhet med forventningene som eksisterer i forskning, er metaforer ofte noe som skaper trøbbel for de minoritetsspråklige elevene. Spesielt gjelder dette de abstrakte som er svært kulturavhengige.

• En av deltakerne i prosjektet brukte similer, en nær slektning av metaforen, på nivå 1 i norskopplæringen. ”Dum som et brød” - ”Det sier vi på portugisisk også!””Sta som et esel” – ”Det har vi og, men jeg tror vi sier kamel”

• Dersom vi inkluderer ukonvensjonelle metaforer, altså den kompensasjonsstrategien som minoritetsspråklige elever bruker når de forklarer seg rundt begreper de ikke kjenner, er det en tydelig ressurs i språkopplæringa

Hvilke forventninger har lærere til når elevene skal ta i bruk metaforer?

• Veldig vanskelig for lærerne å si noe om• Elever er svært forskjellige, også de norske• Konvensjonelle, kulturavhengige metaforer kommer sent• Men de kan også memorere metaforiske fraser tidlig• Ukonvensjonelle metaforer som kompensasjonsstrategien, er forventet i

begynnerinnlæringa.

Veien videre

• Resultatene i undersøkelsen får meg til å etterlyse et større fokus på metaforer hos lærere og det offentlige, og det bør inngå i diskusjonen om hva som er god skriveopplæring på andrespråket.

• Direktoratet må bli mer tydelig på hva de mener med metaforer når de inkluderer begrepet i læreplanens kompetansemål.

• Det er nødvendig med mer forskning på metaforer og når de opptrer i ulike skrivestadier - fra nybegynner til et mer jevnaldringslikt norsk. Jeg har ikke nok data i prosjektet til å si noe om metaforer og botid i Norge.

• Jeg ønsker å bruke metaforer aktivt i egen undervisning: - Hvordan kan gode undervisningsopplegg skapes?- Hvordan oppmuntre elever til å skrive seg rundt nye og ukjente begreper?

Takk for meg