mØteinnkalling - nord universitet · fram endelig forslag til ny overordnet strategiplan...
TRANSCRIPT
MØTEINNKALLING Utvalg: Styret Møte nr: 11/2011 Møtested: Styrerommet Dato: 14.12.2011 Tidspunkt: 11:00 - Innkalling går til: Navn Funksjon Vigdis Moe Skarstein leder ekstern Inge Myrvoll medlem ekstern Bodil Børset medlem ekstern Berit Støre Brinchmann medlem ansatt Ann Gøril Hugaas medlem ansatt Jan Oddvar Sørnes medlem ansatt June Borge medlem ansatt Nina Ellingsen Høiskar medlem ansatt Stian Hiis Bergh medlem student Bea Birgitte Drage Madsen medlem student
Vigdis Moe Skarstein styreleder
Godkjenning av innkalling og saksliste: Saksliste: Saksnr. Sakstittel Unntatt
offentlighet
122/11 Godkjenning av protokoll fra møte 10/2011
123/11 Budsjett 2012
124/11 Målstruktur for 2012
125/11 Ny strategiplan for Universitetet i Nordland (2011-2015)
126/11 Studentrekruttering 2011-2012
127/11 Etiske retningslinjer for Universitetet i Nordland
128/11 Langtidsdagsorden møte 11/2011
129/11 Referatsaker møte 11/2011
130/11 Orienteringssaker møte 11/2011
131/11 Eventuelt møte 11/2011
Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato:
Styret 122/11 14.12.2011
Arkivreferanse: 2011/126/
Sak: Godkjenning av protokoll fra møte 10/2011 Innstilling til vedtak: Styret for Universitetet i Nordland godkjenner protokollen fra møte 10/2011. Pål A. Pedersen Stig Fossum rektor universitetsdirektør
1
FORELØPIG MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret Møte nr: 10/2011 Møtested: Styrerommet Dato: 28.11.2011 Tidspunkt: 10:30 – 15.40
Til stede: Navn Funksjon Vigdis Moe Skarstein (fra kl 11.20) Paul Birger Torgnes (til kl 14.30) Inge Myrvoll (til kl 14.30) Bodil Børset (til kl 14.30) Berit Støre Brinchmann Ann Gøril Hugaas Jan-Oddvar Sørnes June Borge Nina Ellingsen Høiskar Bea Birgitte Drage Madsen Håvard Olafsen
leder medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem
ekstern ekstern ekstern ekstern ansatt ansatt ansatt ansatt ansatt student student
Forfall: Stina Hiis Bergh medlem student Andre: Pål A. Pedersen Stig Fossum Anita Eriksen Eva Helene Skaiaa
rektor universitetsdirektør økonomidirektør rådgiver/referent
2
Innkallingen ble godkjent. Denne sakslisten ble godkjent:
I styreleders fravær ble møtet ledet av nestleder Paul Birger Torgnes i starten av møtet. Sakene ble behandlet i denne rekkefølgen 119, 120, 112, 113 osv.
112/11 Godkjenning av protokoll fra møte 9/2011
Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland godkjenner protokollen fra møte 9/2011.
113/11 Budsjett 2013 - satsningsforslag
Innstilling til vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar de prioriteringer som fremgår av saksfremlegget knyttet til budsjettforslag for 2013. Behandling: På bakgrunn av drøftingene i styret la rektor frem følgende nye innstilling: Styret for Universitetet i Nordland vedtar de prioriteringer som fremgår av saksfremlegget knyttet til budsjettforslag for 2013, med følgende endringer:
112/11 Godkjenning av protokoll fra møte 9/2011
113/11 Budsjett 2013 - satsningsforslag
114/11 Ny strategiplan for Universitetet i Nordland (2011-2015)
115/11 Etablering nye studier 2012 - 2013 ved UiN
116/11 Endelig studieportefølje 2012 - 2013 for Universitetet i Nordland
117/11 Utsatt sensur høst 2011
118/11 Langtidsdagsorden møte 10/2011
119/11 Referatsaker møte 10/2011
120/11 Orienteringssaker møte 10/2011
121/11
Eventuelt møte 10/2011
3
Styret ber om at satsingsforslagene spisses ytterligere, og gjenspeiler hovedlinjene i den nye strategiplanen så langt som mulig. Dette innebærer en tydeligere prioritering av innsatsen på studieprogram-/tilbud og prioritering av stipendiatstillinger/post doc, spesielt innen profesjonsutdanningene og fagområdet akvakultur Den nye innstillingen ble enstemmig vedtatt. Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar de prioriteringer som fremgår av saksfremlegget knyttet til budsjettforslag for 2013, med følgende endringer: Styret ber om at satsingsforslagene spisses ytterligere, og gjenspeiler hovedlinjene i den nye strategiplanen så langt som mulig. Dette innebærer en tydeligere prioritering av innsatsen på studieprogram-/tilbud og prioritering av stipendiatstillinger/post doc, spesielt innen profesjonsutdanningene og fagområdet akvakultur
114/11 Ny strategiplan for Universitetet i Nordland (2011-2015)
Innstilling til vedtak: På bakgrunn av saksframlegget med utkast til strategiplan og diskusjonen i styret legges det fram endelig forslag til ny overordnet strategiplan (2011-2015) på styremøtet i desember. Videre arbeid med strategi legges opp i samsvar med forslaget i saksframlegget. Behandling: På bakgrunn av drøftingene i styret la rektor frem følgende nye innstilling: På bakgrunn av saksframlegget med utkast til strategiplan og diskusjonen i styret legges det fram endelig forslag til ny overordnet strategiplan (2011-2015) på styremøtet i desember. Den nye innstillingen ble enstemmig vedtatt. Enstemmig vedtak: På bakgrunn av saksframlegget med utkast til strategiplan og diskusjonen i styret legges det fram endelig forslag til ny overordnet strategiplan (2011-2015) på styremøtet i desember.
115/11 Etablering nye studier 2012 - 2013 ved UiN
Innstilling til vedtak:
1. Styret for Universitetet i Nordland godkjenner etablering av følgende nye studier fra studieåret 2012-2013:
Maritim økonomi og ledelse, årsstudium
Bachelor i lulesamisk språk
Master i journalistikk
4
2. Før endelig etablering forutsettes rektors godkjenning av studieplanene for studiene i
henhold til NOKUT´s kravspesifikasjon. 3. For studier som ikke har fått særskilt tildeling over universitetets budsjett for 2012,
forutsettes at kostnadene ved utvikling og igangsetting dekkes innenfor respektive fakultets budsjettrammer.
Behandling: På bakgrunn av drøftingene i styret endret rektor innstillingens pkt. 3 til følgende:
3. Det forutsettes at kostnadene ved utvikling og igangsetting dekkes innenfor respektive fakultetets budsjettrammer.
Den nye innstillingen ble enstemmig vedtatt. Enstemmig vedtak:
1. Styret for Universitetet i Nordland godkjenner etablering av følgende nye studier fra studieåret 2012-2013:
Maritim økonomi og ledelse, årsstudium
Bachelor i lulesamisk språk
Master i journalistikk
2. Før endelig etablering forutsettes rektors godkjenning av studieplanene for studiene i
henhold til NOKUT´s kravspesifikasjon.
3. Det forutsettes at kostnadene ved utvikling og igangsetting dekkes innenfor respektive
fakultetets budsjettrammer.
116/11 Endelig studieportefølje 2012 - 2013 for Universitetet i Nordland
Innstilling til vedtak:
1. Styret vedtar studieportefølje for studieåret 2012 – 2013, herunder nedleggelse av studier, i samsvar med saksframlegget. Fakultetene må selv sørge for at nødvendig studiepoengproduksjon oppnås gjennom vurdering av opptakstall og gjennomstrømmingsgrad. Studier som i 2011 eventuelt viser seg å ikke rekruttere nok studenter, må kompenseres gjennom økt opptak til andre studier. Styret forutsetter at det i forhold til studier med lav gjennomstrømming iverksettes tiltak som kan øke denne. Dette arbeidet må ses i sammenheng med den samlede studiepoengproduksjonen.
5
2. Styrets godkjenning av studieporteføljen gjelder under forutsetning av at etablering og omgjøring av nye studier over 30 studiepoeng godkjennes.
3. Rektor gis myndighet til å foreta de nødvendige avklaringer om utvikling av
grunnskolelærerutdanning i nord – og sørfylket i samarbeid med Høgskolen i Nesna, herunder opptaksmål, med henblikk på oppstart studieåret 2012 – 2013.
4. Rektor gis myndighet til å justere opptakstall og eventuelt utsette opptak når
søkertallene for studieåret 2012 – 2013 foreligger.
Behandling: På bakgrunn av drøftingene i styret endret rektor sin innstilling ved å legge frem følgende tillegg til pkt. 1: Styret forutsetter at heltids sykepleierutdanning i Mo i Rana videreføres som før, med opptak i 2012. Den nye innstillingen ble enstemmig vedtatt. Enstemmig vedtak:
1. Styret vedtar studieportefølje for studieåret 2012 – 2013, herunder nedleggelse av studier, i samsvar med saksframlegget. Styret forutsetter at heltids sykepleierutdanning i Mo i Rana videreføres som før, med opptak i 2012. Fakultetene må selv sørge for at nødvendig studiepoengproduksjon oppnås gjennom vurdering av opptakstall og gjennomstrømmingsgrad. Studier som i 2011 eventuelt viser seg og ikke rekruttere nok studenter, må kompenseres gjennom økt opptak til andre studier. Styret forutsetter at det i forhold til studier med lav gjennomstrømming iverksettes tiltak som kan øke denne. Dette arbeidet må ses i sammenheng med den samlede studiepoengproduksjonen.
2. Styrets godkjenning av studieporteføljen gjelder under forutsetning av at etablering og omgjøring av nye studier over 30 studiepoeng godkjennes.
3. Rektor gis myndighet til å foreta de nødvendige avklaringer om utvikling av
grunnskolelærerutdanning i nord – og sørfylket i samarbeid med Høgskolen i Nesna, herunder opptaksmål, med henblikk på oppstart studieåret 2012 – 2013.
4. Rektor gis myndighet til å justere opptakstall og eventuelt utsette opptak når
søkertallene for studieåret 2012 – 2013 foreligger.
6
117/11 Utsatt sensur høst 2011
Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar å innvilge innkomne søknader om utsatt sensurfrist knyttet til høstsemesteret 2011:
118/11 Langtidsdagsorden møte 10/2011
Innstilling til vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar følgende langtidsdagsorden for styremøtene: 14. desember Budsjett 2012 Etiske retningslinjer Endelig strategiplan Målstruktur 2012 15. februar Foreløpig årsregnskap 22. februar
Emnekode Emnenavn Eksamens dato
Opprinnelig sensurfrist
Ønsket sensurfrist
HHB MF105E Markedsføring og strategi, hjemmeeksamen 31. okt. 21. nov. 5. des. II311E Strategi og ledelse MBA 21. nov. 12. des. 19. des. OR317E Positivt lederskap MBA 23. nov. 14. des. 21. des. EK333E Videreg. Finans. og investering MBA 24. nov. 15. des. 22. des. OR303E Prosjektadministrasjon 25. nov. 16. des. 23. des. OR310E Organisasjon MBA 25. nov. 16. des. 23. des. MF105E Markedsføring og strategi 28. nov. 19. des. 10. jan. MF104E Markedsføring 28. nov. 19. des. 10. jan. MF307E Markedsføring MBA 28. nov. 19. des. 27. des. RG301E Regnsk.forståelse med analyse MBA 30. nov. 22. des. 29. des. BE 113E Innføring i finansregnskap 15. des. 6. jan. 20. jan. BE 206E Finansiering og investering 07. des. 29. des. 12. jan. EK 218E Regnskap og økonomistyring 9. des. 2. jan. 16. jan. EK313E Finansiering og investering MBA 12. des. 8. jan. 15. jan. RE202E Rettslære 2 12. des. 3. jan. 17. jan. RE131E Rettslære 12. des. 3. jan. 17. jan. EK322E Samfunnsøkonomi MBA 14. des. 6. jan. 13. jan. BE313E Logistikk og Transport 15. des. 6. jan. 13. jan. BE314E Økonomistyring 15. des. 6. jan. 13. jan. BE315E Finansiering og investering 15. des. 6. jan. 13. jan. BE316E Økologisk økonomi 15. des. 6. jan. 13. jan. BE317E Entreprenørskap og innovasjonsledelse 15. des. 6. jan. 13. jan. BE319E Intern. business and marketing 15. des. 6. jan. 13. jan. EK335E Strategisk Økonomistyring 16. des. 10. jan. 24. jan. EK323E Bedriftsøkonomisk analyse MBA 16. des. 10. jan. 17. jan. FBA KJ100F Grunnleggende kjemi/ 16. des. 09. jan. 17. jan. KJ103F Chemistry and biophsics 16. des. 09. jan. 17. jan. PHS VT306H Vitenskapsteori og etikk HJ1 og HJ2 06. des. 28. des. 03. jan. SY+SYN183H Sykepleie til pasienter i somatiske sykehus 08. des. 30. des. 06. jan. SYK110H Grunnleggende sykepleie 16. des. 09. jan. 16. jan.
7
Rapport og planer 25. april Årsrapport 2011 pr fakultet og avdeling Utsatt sensur Etatstyringsmøtet delegasjon Oppnevning av medlemmer til styret SSIB 20. juni Regnskap 1. tertial Konsernregnskap Kvalitetsrapport Foreløpig studieportefølje 12. september Styrets møtekalender 31. oktober Regnskap 2. tertial Etablering av nye studier Endelig studieportefølje Utsatt sensurfrist Budsjett 2014 – satsingsforslag 12. desember Budsjett 2013 Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar følgende langtidsdagsorden for styremøtene, med den endringen som fremkom i møtet: 14. desember Budsjett 2012 Etiske retningslinjer Endelig strategiplan Målstruktur 2012 Rekruttering 15. februar Foreløpig årsregnskap 22. februar Rapport og planer 25. april Årsrapport 2011 pr fakultet og avdeling Utsatt sensur Etatstyringsmøtet delegasjon
8
Oppnevning av medlemmer til styret SSIB 20. juni Regnskap 1. tertial Konsernregnskap Kvalitetsrapport Foreløpig studieportefølje 12. september Styrets møtekalender 31. oktober Regnskap 2. tertial Etablering av nye studier Endelig studieportefølje Utsatt sensurfrist Budsjett 2014 – satsingsforslag 12. desember Budsjett 2013
119/11 Referatsaker møte 10/2011
Følgende referatsaker ble tatt til etterretning: Fakultetsstyret HHB 1) Møte 27.10.11 Studiekvalitetsutvalget 1) Møte 27.10.11 Internasjonalt utvalg 1) Møte 08.11.11 Tilsettingsutvalget for faglige stillinger 1) Møte 25.10.11 2) Møte 08.11.11 Tilsettingsrådet for teknisk-/administrative stillinger 1) Møte 25.10.11 2) Møte 08.11.11 Arbeidsmiljøutvalget 1) Møte 16.11.11
120/11 Orienteringssaker møte 10/2011
Følgende orienteringssaker ble tatt til orientering. Brev Kunnskapsdepartementet
1) Orientering om forslag til statsbudsjettet 2012 for universiteter og høyskoler, datert 10.10.11
Andre orienteringer 1) Samarbeidsavtale UiA, UiN og UiS
9
Muntlige orienteringer 1) NOKUT-evalueringen 2) Sparebank 1 Nord-Norge – gaver 3) Akademisk årsfest 4) SAK Nordland 5) Studentsamskipnaden i Narvik 6) Stako-bygget – anbudsåpning 7) Studentboliger
121/11 Eventuelt møte 10/2011
Denne saken ble tatt opp: Status Ex. phil. - undervisning. Vigdis Moe Skarstein Pål A. Pedersen styreleder rektor
Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato:
Styret 123/11 14.12.2011
Arkivreferanse: 2010/1781/111
Sak: Budsjett 2012 Innstilling til vedtak:
1. Styret for Universitetet i Nordland vedtar følgende framlagte forslag til budsjett for 2012
Stig Fossum
Fakultet/avdeling Ramme 2012 HHB 61 720 229
FSV 53 231 570 FBA 46 428 928
PHS 105 117 087 Totalt fagavdelinger 266 497 814
Sentral ledelse 15 384 650
Studie og forskning 25 223 385 Plan/ utvikling 2 621 726
Personal 11 042 230 Økonomi 28 160 104
Husleie og strøm 96 142 008 IT 14 201 841
Bibliotek 12 649 561 Totalt fellesavdelinger 205 425 505
Totalt før strategiske midler 471 923 319
Strategiske midler 4 060 000
Lønnsoppgjør neste år 6 000 000 Utstyr 14 450 000
Totalt 496 433 319 Tildelt ramme 481 113 000
Disponelt -15 320 319
Inntekter/ refusjoner mv 12 000 000 Disponibelt fra 2011 3 320 319
Saldert budsjett 2012 0
2. Ny basisramme for fakultetene fastsettes til følgende fra 2012:
FBA FSV HHB PHS
40 428 219 23 088 275 24 709 743 53 331 253
3. Med bakgrunn i endelig vedtatt ramme skal det
utarbeides periodisert budsjett innenfor den tildelte ramme for den enkelte budsjettenheten. I dette arbeidet skal det legges til grunn at en styrer aktiviteten mot 2013 slik at en ikke binder opp et høyere kostnadsnivå enn vedtatt ramme 2012, justert for eventuelle endringer som følge av budsjettmodellen. Det skal også utarbeides periodisert budsjett for eksternt finansiert virksomhet, og vurderes tiltak for å styrke denne aktiviteten.
4. Styret viser til vedtak i sak 116/11 om endelig
studieprogram for 2012/2013. Fakultetene må selv sørge for at nødvendig studiepoengproduksjon oppnås gjennom vurdering av opptakstall og gjennomstrømmingsgrad. Studier som i 2012 eventuelt ikke rekrutterer nok studenter, må kompenseres gjennom økt opptak til andre studier. Styret forutsetter at det i forhold til studier/kurs med lav gjennomstrømming iverksettes tiltak som kan øke denne. Dette arbeidet må ses i sammenheng med den samlede studiepoengproduksjonen.
5. Rektor gis myndighet til å justere opptakstall og eventuelt
utsette opptak når søkertallene foreligger.
6. Stipendiat/ post. doc stillingene fordeler seg som tidligere:
1. 9 stipendiatstillinger til FSV 2. 2 stipendiatstillinger til FBA 3. 10 stipendiatstillinger og 2 postdoc stillinger til
HHB 4. 9 stipendiatstillinger til PHS
Ved ledige midler på stipendiatkapittelet gis rektor fullmakt til å disponere midlene. Dette for å sikre full utnyttelse av tildelingene til stipendiater/ post.doc stillinger.
7. Annumsmidler avsettes iht. stillingsgrupper og tidligere
vedtatt nivå. Beslutning rundt tildeling av annumsmidler tilligger dekan etter individuell vurdering.
8. Rektor får fullmakt til å fastsette årsresultat for 2011 for det enkelte fakultet.
9. Styret gir rektor fullmakt til å gjøre omdisponeringer
innenfor vedtatt budsjettramme for fellesfunksjonene, herunder å kanalisere avsetninger/ strategiske midler som understøtter videre strategi for Universitetet i Nordland.
10. Fakultetene skal innrette sin virksomhet etter de strategiske føringer som er gitt i saksfremlegget, samt endelig vedtatt strategiplan 2011-2015 for Universitetet i Nordland. Virksomheten skal også tilpasses rapport og planer for 2011/2012, samt vedtak rundt risikoområder. Jf. egne styresaker i møte 11/2011
Pål A. Pedersen rektor universitetsdirektør
SAKSUTREDNING Sak: Budsjett 2012 Saksbehandler: Anita Eriksen/ Unni Stensvik Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken fremlegges forslag til fordeling av rammer for 2012, for den ordinære virksomheten ved Universitetet i Nordland. Universitetet i Nordland (UIN) har for 2012 mottatt en foreløpig ramme fra Kunnskapsdepartementet (KD) på kr 481 113 000. dette er en økning på 5,3% eller 24,4 mill kr sammenlignet med 2011. Den foreløpige tildelte rammen er som forventet, og tilsier videreføring av dagens drift. Det er ikke tildelt økte strategiske midler til institusjonen. Økningen skjer ved at UIN har hatt uttelling på studiepoengproduksjon på nærmere 2 mill kr og forskningsproduksjon på nærmere 0,5 mill. kr. For øvrig er rammen justert for nærmere 7 mill kr som er videreføring av tildelte nye studieplasser i 2009 og 2011. Den øvrige økningen er relatert til forventet lønns- og prisvekst på 3,1%. Ved utgangen av 2011 er den økonomiske situasjonen under tilfredsstillende kontroll, og driften av fellesavdelingene i 2011 har et antatt underforbruk på 3,3 mill kr som er lagt inn for å saldere budsjettet for 2012. For fakultetene drifter Handelshøgskolen i Bodø (HHB), Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) og Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) med et underforbruk/ lavere bruk av avsetninger enn forutsatt. Profesjonshøgskolen (PHS) drifter mot et forventet underskudd på i underkant av 1 mill kr. For UIN er det samlet sett reserver gjennom avsetninger og virksomhetskapital. Sammensetningen av avsetninger gjør at disse midlene i liten grad reelt sett er frie reserver, mens fri virksomhetskapital pr 2. tertial 2011 var på 9,66 mill kr. Prognoser for produksjon viser en forventning om et bedre budsjettår i 2013 enn 2012. Ut fra finansieringsmodellen forventes studiepoengproduksjonen å gi en merinntekt på ca 8 - 10 mill kr i 2013. Budsjettene for fakultetene bygger på fordeling ut fra vedtatt budsjettmodell, og rammestyring i forhold til vedtatte strategier og øvrig planverk. For fellesavdelingene forutsettes realbudsjettering med videreføring av etablert drift, og med vurderinger av prioritert ny aktivitet som finansieres. Detaljerte budsjett for fellesavdelingene forutsettes endelig godkjent av rektor før iverksettelse. For fakultetene vil de selv måtte gjøre endelige beslutninger om detaljbudsjetter, da innenfor gitte føringer.
Ved gjennomgang av budsjettsituasjonen og de overordede utfordringene for UIN er det noen gjennomgående trekk som krever særskilt oppfølging ved gjennomføring av budsjett for 2012. Med ulik tyngde mht betydning for det enkelte fakultet kan disse oppsummeres med følgende: - UIN er helt avhengig av å videreutvikle aktiviteten med eksternfinansierte prosjekter. Samlet sett forventer UIN i 2011 å ha nærmere 100 mill kr i aktivitet som er finansiert av andre kilder enn ordinær bevilgning. En svekkelse her vil få store konsekvenser for den samlede drift. - UIN har kompetanse- og rekrutteringsmessige utfordringer, dels synliggjort med høy gjennomsnittsalder og noe sårbarhet i kompetansen knyttet til PhD utdanningene. Arbeidet med kompetanse- og rekrutteringsplaner må prioriteres av alle fakultet. - Forskningsaktiviteten ligger fortsatt under ønsket nivå, sammenlignet med øvrige universitet, og innsats på forskningssiden må sikre uttelling i forhold til nasjonale indikatorer og strategier for UIN. - UIN må videreutvikle seg som attraktiv studieinstitusjon, herunder øke andel kvalifiserte søkere og hindre frafall. UIN – Universitetet i Nordland HHB – Handelshøgskolen i Bodø FSV – Fakultet for samfunnsvitenskap FBA – Fakultet for biovitenskap og akvakultur PHS – Profesjonshøgskolen KD – Kunnskapsdepartementet
INNHOLDSFORTEGNELSE
1. INNLEDNING OM BUDSJETTET OG RAMMER 7 1.1. Situasjonen ved utgangen av 2011 7 1. 2. Inntektsramme 2012 8 1.3. Utfordringer mot 2013 10
2. STATSBUDSJETTETS FØRINGER FOR 2012 12 3. BUDSJETTPROSESSEN OG PRINSIPPER 13
3.1. Budsjettprosess 13 3.2. Budsjettmodellen 14 3.3. Forholdet til mål/ resultat og risikostyring 14 3.4. Forslag til rammer for 2012 15 3.5. Prinsipper for saldering av budsjettet – tilleggsbevilgninger 17 3.6. Stipendiater/ post. doc stillinger 18 3.7. Videreføring av nye studieplasser 19 3.8. Studieportefølje og studiepoengproduksjon 20
4. FORESLÅTTE TILDELINGER FOR 2012 22 5. STRATEGISKE SATSNINGER 25
5.1. Forskningsutvalg kr 2 500 000 25 5.2. Studentvelferd kr 1 280 000 26 5.3. Etikknettverk kr 100 000 27 5.4. Kvinnenettverk- kjønn i sentrum kr 30 000 27 5.5. Frie midler styret kr 150 000 27
6. FAKULTETSVISE BUDSJETT OG VURDERINGER 28 6.1. Handelshøgskolen i Bodø (HHB) 28 6.2. Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) 32 6.3. Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) 35 6.4. Profesjonshøgskolen (PHS) 39
7. FELLESADMINISTRASJONEN 43 7.1. Sentral ledelse, markeds og informasjonsavdelingen 44 7.2. Studie- og forskningsavdelingen 45 7.3. Plan- og utviklingsavdelingen 46 7.4. Personal og organisasjonsavdelingen 47 7.5. IT -avdelingen 48 7.6. Bibliotek 49 7.7. Økonomi/Drift/Renhold/Trykkeri/Husleie/ Strøm 50
8. INVESTERINGER 52 8.1. IT investeringer kr 4 250 000 53 8.2. Utstyrsmidler FSV - journalist kr 191 000 53 8.3. Utstyrsmidler PHS - kr 810 000 53 8.4. Utstyrsmidler FBA kr 3 500 000 54 8.5. Inventar og undervisningsutstyr, ombygging mv kr 5 700 000 54 Vedlegg: 55 Rammene for fakultetene med budsjettmodellen fra 2007-2012 55 Vedlegg: 60 Forskningsproduksjon finansieringsmodellen 2010, 2009, 2008, 2007 60
Saksutredning
Sak: Budsjett 2012 Saksbehandler: Anita Eriksen/ Unni Stensvik
1. INNLEDNING OM BUDSJETTET OG RAMMER
1.1. Situasjonen ved utgangen av 2011 Fra 1.1.2011 var Universitetet i Nordland en realitet. De videre ambisjonene og satsningene for å videreutvikle strategiene og innholdet i det 8. universitetet i Norge har preget budsjettarbeidet for 2012. Både fakulteter og fellesadministrative avdelinger har ambisjoner om videre vekst og utvikling, og forbedringer av dagens drift. I arbeidet med budsjettet har det vært ønskelig å finne rom for ambisjonene som er uttrykt fra fakultetene og fellesavdelinger. Ved utgangen av 2011, og som en del av budsjettarbeidet, har arbeidet med å fremskaffe sikre prognoser for 2011 vært sentralt, spesielt for fellesavdelingene. Dette for å kunne vurdere om det finnes tilgjengelige midler som kan benyttes til å saldere budsjettet for 2012. Ved utgangen av 2011 er det forsinkelser i gjennomføringen av planlagte tiltak, ansettelser mv. Årsaksbildet til dette er ikke analysert i detalj, men fortsatt preges driften av manglende kapasitet til å kunne gjøre ”alt samtidig”. Administrasjonsordningen har vært gjenstand for drøftinger i løpet av 2011, men uten at det er gjort endelig vedtak. Dette har medført at stillinger har vært holdt vakante i påvente av beslutninger. Det vil bli gjennomført noen endringer i administrasjonsordningen våren 2012, innenfor de fullmakter som rektor og direktør har. Ved utgangen av 2011 vurderes den økonomiske situasjonen som å være tilfredsstillende og den interne styringen er rimelig god. På fakultetsnivå er det kun PHS som forventes å få et underskudd i 2011, og da med inntil 1 mill kr. Dette er tidligere omtalt i styresaker inneværende år. I løpet av 2011 har det vært et eget oppfølgingsarbeid og en egen styrebehandling om den samlede situasjonen ved PHS. Endelig årsregnskap for 2011 skal rapporteres til departementet 15. februar 2012. Det er for tidlig å si hva endelig regnskap for 2011 vil bli, men det ligger an til at avsetningene vil være omtrent på samme nivå som ved utgangen av 2010. Endelige avsetninger avhenger ikke bare av ordinær virksomhet, men også av endring på NFR-avsetninger. Avslutning og oppgjør av eksterne prosjekter vil avgjøre endelig årsresultat for 2011. På grunn av tidligere beslutninger knyttet til anvendelse av avsetninger på note 15 og virksomhetskapital har UIN ikke mye midler til å bufre 2012. Den samlede ikke bundne virksomhetskapitalen for UIN var pr 2. tertial 2011 på 9,664 mill kr, av dette var ca 6 mill kr bokført i forhold til fakultetene. Avsetningene pr 2. tertial 2011 var på 35,5 mill kr mot 26 mill kr ved utgangen av 2010. Denne økningen skyldes i hovedsak utsatt aktivitet på prosjekt finansiert av NFR samt noe utsatt aktivitet på ordinær virksomhet. Det planlegges med fortsatt bruk av avsetninger ut 2011, slik at nivået på avsetninger antas å kunne bli tilsvarende utgangen av 2010. Dersom resultatet for 2011 blir vesentlig annerledes enn prognosene tilsier, vil det bli fremmet ny sak for styret i løpet av 2012.
Samlet sett legges det frem et budsjett for 2012 i balanse, men med forutsetning om bruk av 3,320 mill kr fra 2011. I tillegg kommer forutsetninger på fakultetene om anvendelse av egne avsetninger i 2012.
1. 2. Inntektsramme 2012 Universitetet i Nordland utarbeider utkast til budsjett for 2012 før endelig tildeling fra Kunnskapsdepartementet (KD) foreligger ved årsskiftet 2011/2012. I utkast til Statsbudsjett er UIN tildelt kr 481 113 000. Budsjettet er generelt justert med 3,1% for lønns og prisvekst. Totalt er det en økning på 5,3% for UIN i forhold til budsjettforslag (blå bok) for 2011. Elementene i tildelingene med %-vis utvikling er vist i tabell på neste side. Til basisrammen er det gjort endringer knyttet til studieplasser med netto virkning på kr 6,905 mill kr. Dette gjelder 20 nye studieplasser i master i logopedi og 45 frie studieplasser i kategori D (tilsvarende mastergradsnivå) som ble tildelt i 2011. Det er også lagt inn effekt av 5 nye studieplasser på lærerutdanningen. Tildelte studieplasser gjennom revidert nasjonalbudsjett 2009 er videreført, og for 2012 gjelder dette plasser på sykepleieutdanningen, bachelor i ingeniør og informasjon og frie bachelorplasser, se ellers pkt 3.7. For det enkelte fakultet og UIN samlet er det viktig å sikre oppfyllelse av de produksjonskrav som stilles, siden tildelingene skal rapporteres særskilt til departementet. UIN har et måltall på totalt 2658 studieplasser (heltids) som har vært finansiert gjennom strategisk tildeling fra KD. Totalt hadde UIN en produksjon i 2010 3107 heltidsekvivalenter, og forventet produksjon for 2011 er på 3342. Dette tilsier at vi i 2011 har en forventet produksjon som ligger 26% over måltallet. 1 I forhold til sektormålene fra KD, og ønsket prioritering av økt kapasitet i høyere utdanning, ligger dermed UIN allerede høyt mht kapasitet og produksjon. Basisrammen er ellers pris- og lønnskompensert med 9,830 mill kr. For studiekomponenten fremkommer en økning på 1,985 mill kr. Dette skyldes samlet økning i antall heltidsekvivalenter på 57 fra 2009 til 2010. Studiekomponenten er pris- og lønnskompensert med 3,610 mill kr. Detaljert utvikling av produksjon fremgår av pkt 5. For den resultatbaserte (RBO) delen av forskningskomponenten har UIN fått en økning på kr 479.000 kr etter omfordeling i sektoren. Dette skyldes at UIN har marginalt høyere uttelling på forskningskomponentene sammenlignet med gjennomsnittet i sektoren. Det er ikke gitt noen økning for nye stipendiat og/eller post doc stillinger i sektoren. Forskningskomponenten er pris og lønnskompensert med 952.000 kr. Utvikling av forskningsproduksjonen fremgår av vedlegg.
1 Ved beregning av strategisk komponent (basisramme) dersom produksjonen var fullt ut dekt inn, så ville dette utgjort 42 mill kr. Dersom en regner motsatt ville en reduksjon i produksjon ned til måltallet utgjort en rammereduksjon på 28 mill kr.
Tabellen nedenfor viser endringene til 2012 innenfor de 3 hovedkomponentene.2
I hovedsak er budsjettet som forventet for 2012. Vi får den forventede positive effekten av finansieringsmodellen i forhold til studiekomponenten. For forskningskomponenten har vi en utvikling som er i tråd med den produksjon som vi har hatt. Totalt sett stiller budsjettrammene krav til prioriteringer i forhold til ressursbruken, samt fortsatt intensivert innsats for å skaffe inntekter ut over våre ordinære bevilgningsfinansierte inntekter. Det merkes også etterspørsel etter både økt kapasitet og økt kompetanse i fellesavdelingene i forhold til økt aktivitet og økt kompleksitet i institusjonen. For 2012 slår det negativt ut at pensjonskostnadene er økt fra 11,15% til 12,09 % fra 2012. Denne merkostnaden er ikke særskilt kompensert ovenfor UIN, og heller ikke ovenfor fakultetene. Lønnsoppgjøret internt håndteres ved at det avsettes midler til ordinære lønnsoppgjør, og dette kompenseres ovenfor den enkelte enheten. Kompensasjon forutsettes kun innenfor avsetninger til lønnsoppgjør i 2012. Lønnsglidning utenom ordinært lønnsoppgjør kompenseres ikke – verken på faglige eller administrative stillinger. Denne lønnsglidningen skyldes både kompetanseopprykk, og høyere lønn til nye ansatte enn tidligere etablert nivå. Kompetansehevingen i institusjonen er et viktig strategisk grep, men denne kompenseres ikke direkte, og er en del av prioriteringene som fakultetene må foreta innenfor tildelt ramme. Den generelle situasjonen i arbeidsmarkedet har også medvirket til å utfordre lønnsnivået ved rekrutteringer i administrative stillinger. Større driftsposter som husleie og strøm er realbudsjettert, men det vil foreligge noe usikkerhet om hva faktiske kostnader blir. Strømkostnadene er spesielt vanskelig å gi et sikkert budsjett for, da både volum og pris varierer gjennom året og avhenger av ytre forhold som kraftmarkedet generelt, og temperaturforhold. Det er budsjettert med en stabil prissituasjon på strømsiden for 2012.
2 Inndelingen i kapittel i Statsbudsjettet er endret slik at det gis en samlet ramme til UH-institusjoner. Vi velger internt å opprettholde fordelingen på basis, undervisning og forskning. Dette for å synliggjøre effektene av resultatkomponentene.
UIN 2012 Endring kr Endring i % 2011 Endring kr Endring i % 2010
(alle tall i 1000 NOK) fra 11 til 12 11 til 12 BLÅ BOK fra 10 til 11 10 til 11 BLÅ BOK BLÅ BOK
50 - basis 309 677 15 870 293 807 17 228 276 579 Pris og lønn 9 830 619 9 202 389 8 813 Studieplasser - (2 243) 2 243 (6 172) 8 415 Utstyr FBA - - - Konsekvensjustering 6 905 3 894 3 020 3 020 Andre endringer 598 (808) 1 405 1 405 Totalt basis 327 009 17 332 5,6 % 309 677 15 870 5,4 % 293 807
- - 51 - undervisning 116 382 11 378 105 004 11 223 93 781 Pris og lønn 3 610 355 3 255 267 2 988 Endring studiepoeng 1 985 (6 138) 8 123 (112) 8 235 Totalt undervisning 121 977 5 595 4,8 % 116 382 11 378 10,8 % 105 004
- - 52- forskning 30 695 1 400 29 295 2 605 26 690 Pris og lønn 952 44 908 58 850 RBO 479 (13) 492 (195) 687 Stipendiater - - - (1 068) 1 068 Totalt - forskning 32 126 1 431 4,7 % 30 695 1 400 4,8 % 29 295
- - Totalt 481 113 24 358 5,3 % 456 754 28 647 6,7 % 428 107
UIN har i 2011 påtatt seg nye økte husleieforpliktelser innenfor tildelt ramme, uten at dette kompenseres. Dette gjelder revidert husleiekontrakt i eksisterende leieforhold på Mo, og noen økte kostnader knyttet til nye lokaler på Stokmarknes. Husleiebudsjettet er lagt opp med kun mindre slakk for uforutsette forhold rundt behov for nye kontrakter. Økningen i budsjettet for 2012 viser at arbeidet med å få positive effekter av finansieringsmodellen har gitt resultater, men svakere i 2012 enn 2011. Budsjettrammene viser at det kreves prioriteringer internt i forhold til ressursbruken. Intensivert innsats for å skaffe inntekter ut over ordinær bevilgningsfinansiering er strategisk avgjørende for at UIN samlet sett skal ha kraft til å gjennomføre de overordnede strategiske målsettinger over tid. Resultatet for 2011 vil påvirke disponibel ramme for 2012. Det foreslås at rektor gis fullmakt til å beslutte endelig resultat for fakultetene for 2011. Konsekvensene av resultatene for fakultetene, vil være et ansvar for fakultetene å håndtere videre. Alternativt gir resultatene mulighet til disponering av fakultetene innenfor deres samlede virksomhetsområde. Resultat for fellesavdelingene ut over det som er lagt inn i rammen for 2012, avsettes på note 15. I arbeidet med budsjettet tas det forbehold om endelig tildelingsbrev. Dersom endelig tildelingsbrev skulle medføre reduksjon i rammetildelingen til UIN, vil styret få seg forelagt et forslag til budsjettrevisjon. Det er ikke lagt opp til ordinær behandling av budsjettrevisjon høsten 2012.
1.3. Utfordringer mot 2013 Fremlagte forslag til budsjettrammer viser at UIN i hovedsak fortsatt er i en god utvikling og at aktivitetsnivået øker. Dette skyldes både økte bevilgninger ut fra uttelling i finansieringsmodellen, effekt av tilførsel av nye studieplasser i 2009 og 2011, inntekter fra ekstern finansiert virksomhet, samt underforbruk i 2011. Fremover har UIN ambisjoner om økt aktivitet knyttet til doktorgradssøylene, og ikke minst utviklingen innenfor profesjonsstudiene. Behovet for å skaffe seg finansielt rom for økte forpliktelser knyttet til behovet for utvidelse av infrastrukturen er også tilstede. Det vil også være nødvendig å vurdere økte frihetsgrader for å sikre investerings- og utstyrsbehov, da særlig knyttet til aktiviteten ved FBA. Budsjettet for 2013 forventes å utvikle seg positivt i forhold til at det fortsatt forventes en positiv utvikling i studiepoengproduksjonen og økt uttelling på forskningskomponenten i finansieringsmodellen. Under pkt 5 fremgår forventet studiepoengproduksjon. Budsjettet for 2013 kan allerede grovsimuleres når det gjelder studiepoengproduksjonen. Basert på gjennomgående analyser av studiepoengsendring fra 2010 til 2011 forventes en netto økning i størrelsesorden 245 heltidsekvivalenter for 2011. Dette vil tilsvare en økt bevilgning på ca 10 mill kr for 2013, se pkt 3.8. Det er forventet økning i studiepoengproduksjonen på alle fakultet, der FBA forventer økning med 54 heltidsekvivalenter (53%), og FSV med 61,6 (7,9%), HHB 9 (1,1%) og PHS med 116 heltidsekvivalenter (8,2%). For forskningsproduksjonen foreligger et grovt anslag om
uendret uttelling for 2013. Det siste anslaget er usikkert, siden dette er et nasjonalt nullsumspill, og der UIN forventer økning på 3 av 4 komponenter på forskningsproduksjonen. UIN har fremmet innspill til budsjett 2013 til Kunnskapsdepartementet. UIN oppsummerte sine prioriteringer med følgende tiltak for økte bevilgninger utenfor rammen fra 2013: Tiltak 1: Forskerutdanning/ kompetanseheving – stipendiatstillinger/ post doc stillinger Tiltak 2: Byggetiltak, husleiemidler Tiltak 3: Investeringsmidler - Fakultet for biovitenskap og akvakultur Tiltak 4: Nye studietilbud / Internasjonale fellesgrader Tiltak 5: SAK Nordland - særskilt strategisk satsing på fleksible utdanningstilbud Tiltak 6: SAK Nordland - videreføring av oppstartet samarbeid – både faglig og administrativt. Hvorvidt UIN kan få særskilte tildelinger for 2013 vil ikke være klart før fremleggelse av statsbudsjett høsten 2013. Fremover er det viktig av det jobbes med en samlet inntektsstrategi, der eksterne prosjektinntekter innarbeides i forhold til deres bidrag for den samlede virksomheten. I arbeidet med eksterne inntekter må kulturen for å skaffe ekstern finansiering videreutvikles, samtidig som det skjer en kvalitetssikring som sikrer at finansieringen dekker alle kostnader. Prosjektporteføljen fremover krever også et mer aktivt forhold til egeninnsats i prosjekter. Det jobbes også med detaljerte modeller for hvordan samspillet med Nordlandsforskning AS og SIB AS skal utvikles innenfor det samlede konsernet Universitetet i Nordland. Det har vært jobbet mye med kompetanseutvikling de senere år. Det har vært en klar økning i antall professorer både rekruttert fra egne rekker og eksternt. I forhold til alderssammen-setningen i fagstaben er det viktig at UIN tidlig vurderer rekrutteringsbehovene, da tilsettingsprosesser i faglig stilling ofte er langvarige prosesser. For å videreutvikle doktor-gradsområdene er rekruttering av professorkompetanse avgjørende. Også innenfor de administrative funksjonene stilles det krav om økt kompetanse for å møte økte krav til kvaliteten på støttefunksjonene. Arbeidet med kompetanse og rekrutteringsplaner må prioriteres ved alle fakultet. Forskningsaktiviteten er fortsatt lav sammenlignet med øvrige universitet. Ressursbruken må kanaliseres mot områder som gir uttelling på nasjonale indikatorer, og som er strategisk viktige for UIN. Studietilbudene og den samlede porteføljen må vurderes slik at det både sikres at tilbud med lav søkning vurderes mht sanering av tilbud, parallelt med at det etableres og utvikles konkurransedyktige og etterspurte tilbud. Driftsmessig må tiltak løpende vurderes mht effektivisering av drift og administrative rutiner. Dette må avveies mot målsettingen om økt kvalitet i driftsfunksjoner. Bruken av teknologi og nye systemer må reelt sett kunne gi mer hensiktsmessige måter å løse både kjerneoppgavene og støttefunksjonene. For husleiekostnader og strømkostnader har UIN behov for å arbeide videre med arealøkonomisering og energisparing. Parallelt med arealeffektivisering jobbes det med nye byggeprosjekter for å sikre fremtidig ekspansjon.
2. STATSBUDSJETTETS FØRINGER FOR 2012
Kunnskapsdepartementet (KD) har fastsatt en overordnet målstruktur for sektoren. Denne målstrukturen danner et rammeverk for styringen ved den enkelte institusjon. Det er fastsatt 4 overordnede sektormål for 2012: Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er i samsvar med samfunnets behov. Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelig samfunnsaktør og bidra til formidling, internasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskapning. Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Innenfor disse sektormålene legger regjeringen i 2012 særskilt vekt på at sektoren prioriterer - økt kapasitet i høyere utdanning, særlig profesjonsfagene - økt forskningsinnsats i realfag, teknologifag og profesjonsfag - økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon Det vises til universitetets arbeid med mål og resultatstyring som bygger på disse målsettingene. Budsjettarbeidet bygger på forutsetning om ivaretakelse av disse overordnede målsettinger, samt de føringer som gis gjennom Prop 1. S (2011/2012), og endelig tildelingsbrev for 2012. Universiteter og høgskoler har vide faglige, organisatoriske og økonomiske fullmakter. Under henvisning til institusjonenes frie stiling og vide fullmakter legger KD opp til en overordnet styringsmodell der styrene ved institusjonene må ta et aktivt ansvar for å fastsette mål og resultatkrav tilpasset institusjonens egenart, strategi og særskilte utfordringer.
3. BUDSJETTPROSESSEN OG PRINSIPPER
3.1. Budsjettprosess Den interne tidsplanen frem til behandling i styremøte har vært følgende: Primo september Utsendelse av beregningsmodell for utarbeidelse av detaljert budsjett 28. sept Budsjettbrev nr 1 – Foreløpige rammer for 2012 og prosess 6. okt Statsbudsjettet fremlegges 10. okt Foreløpig orientering i lederforum 13.okt Budsjettbrev nr 2 – Statsbudsjettet og justerte rammer for 2012 1. nov Frist for leveranse av detaljbudsjett 7.- 11. nov Budsjettmøter med fellesavdelingene 14. nov Budsjettmøte FSV 17. nov Budsjettmøter med HHB, PHS og FBA 6. des Ferdig styresak xx.des IDF møte 14.des Vedtak budsjett styresak yy.des Endelig tildelingsbrev fra KD zz.des Endelig tildelingsbrev internt UIN 15. jan Frist leveranse av endelig detaljbudsjett 3
I bakkant av budsjettbehandlingen vil UIN motta endelig tildelingsbrev fra KD, og på bakgrunn av dette vil det bli utarbeidet et endelig tildelingsbrev internt ved UIN. I år ble det gitt ut foreløpige rammer før Statsbudsjettet ble fremlagt, og det interne budsjettarbeidet startet opp i september. Dette ble gjort for å berede grunnen for en tidligere budsjettprosess for budsjettåret 2013. Arbeidet bygger på vedtatt intern budsjettmodell, se pkt 3.2. Dette betyr at fakultetene allerede i foreløpig ramme er korrigert for endring i studiepoengsproduksjon, inn/utveksling av studenter, nye studieplasser, forskningsproduksjon, rammekutt og lønnskorrigering. Foreløpig ramme til fellesavdelingene er basert på rammen for 2011, og kompensasjon foreslås når fellespostene er realbudsjettert og vurdert mot interne prioriteringer. Både for fakultetene og for fellesavdelingene er det gjort vurderinger og eventuelle økninger i rammene ut fra særskilte prioriteringer og behov. Dette omtales nærmere under den enkelte avdeling. I første utkast til budsjett der innleverte budsjettønsker var summert, fremkom et akkumulert avvik mellom meldte budsjettønsker og tilgjengelige rammer på omtrent 15 mill. kr. Ut over dette har det fremkommet investeringsønsker som bare delvis er ivaretatt.
3 Endelig detaljbudsjett for fellesavdelingene skal godkjennes av rektor. Ved fremleggelsen av styresak om budsjett 2012 er det ikke utarbeidet et detaljbudsjett som er tilpasset foreslått ramme. For fellesavdelingene er det viktig at det ikke bindes opp faste lønnskostnader uten avklarte prioriteringer på tvers av fellesavdelingene.
3.2. Budsjettmodellen Budsjettmodellen for UIN ble vedtatt i 2006, men følgende vedtak om revisjon sommeren 2011 i sak 67/2011: Styret for Universitetet i Nordland vedtar å videreføre hovedtrekkene i dagens budsjettmodell. Modellen legges til grunn for budsjettbehandlingen for 2012. Ny justert basisramme for de enkelte fakultetene uttrykt i kronestørrelser vil bli vedtatt som en del av budsjettvedtak i styremøte desember 2011. Utviklingen i basisrammene og de øvrige komponentene i modellen fremgår av vedlegg, og utviklingen i basisrammen med ny endelig basisramme for fakultetene fra 2012 fremgår av følgende oppstilling:
BasisrammeÅr FBA FSV HHB PHS2007 21 277 977 13 050 913 16 704 800 30 124 933 2008 24 617 002 16 117 850 19 112 161 32 640 574 2009 30 128 448 17 596 260 21 250 548 42 319 681 2010 35 079 245 19 381 260 22 766 967 41 549 681 2011 38 181 913 21 776 502 23 550 637 47 598 741 2012 40 428 219 23 088 275 24 709 743 53 331 253
For nærmere detaljer om budsjettmodellen, vises det styresaken fra juni 2012.
3.3. Forholdet til mål/ resultat og risikostyring I egen styresak fremlegges rammene for gjennomføring av mål/ resultat og risikostyring for UIN. Frem til siste styremøte i februar vil risikoområdene bli endelig definert. Disse risikoområdene vil da bli endelig vedtatt. Det foreslås at oppfølgingen av risikoområdene videreføres som en integrert del av tertial- og årsavslutningsrapporteringene til styret. Det pågår også et internt arbeid for å videreutvikle arbeidet med den samlede virksomhetsstyringen av institusjonen. I dette ligger blant annet større grad av direkte sammenheng mellom vedtak av studieprogram og budsjettrammer, samt tidsmessige grep for å starte plan og budsjettarbeidet enda tidligere på året. Ved UIN er rammestyring et bærende ansvars- og ledelsesprinsipp. Rammestyring er kombinert med overordnet kontroll over utviklingen med tilstrekkelig langsiktighet i planleggings- og analysearbeidet. Det har i liten grad vært brukt institusjonsgjennomgripende tiltak for å sikre omstilling, da dette i henhold til rammestyring er et ansvar for det enkelte fakultet. Det har heller ikke vært behov for større omstillingsprosesser. En av grunnene til det har vært relativ god løpende oversikt og analyser av situasjonen ved institusjonen.
3.4. Forslag til rammer for 2012 Budsjettet for 2012 er utarbeidet på grunnlag av foreløpig tildelt inntektsramme i statsbudsjettet. Budsjettsituasjonen gir oss uttelling som forventet, og kan betegnes som status quo. Ønsket vekst og utvikling av universitet må bæres av fortsatt positiv utvikling i ekstern finansiering. Det er også viktig å videreføre den langsiktige styringen av virksomheten, med videreutvikling av langtidsbudsjett som verktøy. En gjennomgang av inntektssiden både fra ordinære salgsinntekter og tilbakeføring av indirekte kostnader som er beregnet på prosjektsiden, samt ulike refusjoner som går til budsjettsaldering, gir samlet forventet inntekt på 12 mill kr i 2012. Dette forutsetter større vekst i indirekte kostnader enn fakultetene har budsjettert med, men her legges en forutsetning om at prosjektaktiviteten er konservativt budsjettert. For å saldere budsjettet og styrke fakultetene er det lagt til grunn en prognose på 3,3 mill kr i underforbruk på fellesavdelinger/ frie midler i 2011. Det forventes et ytterligere underforbruk, men ut fra behovet for å ha avsetninger, samt usikkerhet rundt endelig resultat er disse ikke disponert i saldering av budsjettet. For enkelte fakultet ligger det forutsetninger om anvendelse av avsetninger i regnskapet, og anvendelse av forventet resultat for 2011, se nærmere under det enkelte fakultet. Ut over ordinære tildelinger til UIN, er det fortsatt avsetninger knyttet til SAK tildelinger gitt i 2010. Disse SAK-midlene (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) er fordelt, og forutsettes anvendt i 2012. SAK-avsetningene vil fremgå av regnskapet for 2011, men er ikke hensyntatt i prognosene for underforbruk. Den foreliggende budsjettmodellen for UIN gir styret muligheter for å gjøre eksplisitte føringer og bevilgninger ut fra særskilte strategiske målsettinger. Budsjettet for 2012 inneholder forslag om enkelte særskilte bevilgninger ut over finansieringsmodellens struktur. Dette omtales under det enkelte fakultet. For å opprettholde aktiviteten ved UIN er det avgjørende at UIN får enda større grad av gjennomslag på søknader om eksterne tildelinger. Det er også avgjørende med god prosjektstyring som sikrer at prosjektene bidrar til dekning av infrastruktur og felleskostnader for UIN. Bidrag fra prosjektsiden er varierende mellom fakultetene, så arbeidet med en inntektsstrategi og prosjektporteføljestyring må prioriteres videre. For de enkelte fakultet og for fellesfunksjonene er aktiviteten i 2012 på prosjektsiden synliggjort ved opplisting av prosjektporteføljen. Denne oversikten er imidlertid ikke fullstendig, da det fortsatt er for tidlig å si hva som kan forventes av tilsagn på søknader som er under behandling. Selv om det hensyntas antatt konservativ budsjettering av prosjektsiden, synes det som de fremlagte oversikter viser liten grad av vekst. Dette gjelder særlig for FSV og PHS, noe som er urovekkende. Midlene fra Sparebanken Nord Norge er i liten grad lagt inn i prosjektporteføljen, jf egen oppstilling senere. Eksternt finansiert virksomhet har ulike finansieringskilder. De viktigste inntektskildene her er Norges Forskningsråd (NFR), DA midler, Nordland Fylkeskommune, og ulike øvrige statlige og offentlige institusjoner, Sparebanken Nord-Norge og øvrige bidrag fra næringslivet.
Finansieringen er gitt både som gave og bidrag og gjennom ren oppdragsvirksomhet. Gjennom flere år har UIN bygd opp den eksternt finansierte virksomheten. Ekstern finansiert virksomhet gir et mulig avhengighetsforhold som blir krevende å kompensere dersom det skulle oppstå vesentlige endringer. Samtidig vurderes det å være et stort potensiale fremover i økt eksternt finansiert virksomhet. Etter gjennomførte budsjettmøter er følgende vurderinger/ prinsipper brukt for å foreslå et budsjett i balanse:
Fakultetene er bare i mindre grad gitt kompensasjon ut over budsjettmodellen. HHB er ikke gitt noe tillegg, men er ikke i sin helhet trukket for tidligere delfinansiering av felles satsning på ex.phil, og uttelling på ex.phil. FSV er kompensert for manglende uttelling på ex.phil for 2010. FBA har fått rammeøkning tilsvarende redusert bidrag fra DA knyttet til fagoppbyggingen ved fakultetet. Dette innebærer at ønskene fra FBA er hensyntatt innenfor rammen av videreføring av dagens driftsnivå. FBA er i tillegg foreslått tildelt en øremerket del av tidligere små driftsmidler fra NFR på kr 500.000, jf omtale under strategisk tildeling til forskningsutvalget. PHS er gitt kompensasjon for å videreføre arbeidet med kompetanseheving, da kompetanseheving er en særskilt utfordring for fakultet. For PHS legges det som en forutsetning at budsjettet utarbeides innenfor rammen av at akkumulert underskudd fra inneværende år dekkes inn i 2012. PHS vil ha et underskudd fra 2010 som fortsatt ikke er håndtert, og som må følges særskilt opp mht en inndekning fremover.
Det er ikke gitt kompensasjon for forhold som ”rammer” fakultetene likt. Eksempelvis så øker pensjonskostnader fra 2012 og ny styringsordning medfører økte kostnader. Det vises her til at det ved tidligere ”gjennomgripende” reduksjoner ikke har vært trukket tilbake midler.
For fellesavdelingene ble det gjort en detaljert gjennomgang av prognosen inneværende år for å gi et godt anslag på midler som kunne frigjøres for budsjettet 2012, jf. tidligere omtalte 3,3 mill. kr.
Investeringsbudsjettet er lagt på 14,45 mill kr. Dette er nærmere 2,9 mill kr høyere enn investeringsbudsjett 2011. Akkumulert er det imidlertid behov for å trappe opp investeringene ytterligere fremover, og det vil bli fulgt opp i langtidsplaner/ langtidsbudsjett.
Inntekter/ refusjoner ble vurdert nærmere og er anslått til 12 mill. kr, jf. tidligere omtale.
Fellesavdelingene ble vurdert ut fra levert detaljbudsjett og nye endelige rammer ble foreslått.
En forventet positiv utvikling i husleie- og strømbudsjettet tilfører budsjettet 3,2 mill kr utover forventet nivå.
Etter disse vurderingene /prinsippene fremkommer et overordnet budsjett for 2012 i balanse.
3.5. Prinsipper for saldering av budsjettet – tilleggsbevilgninger En sentral føring i budsjettarbeidet er at alle fakultetene skal levere budsjett innenfor tildelt ramme, og samtidig synliggjøre hvordan nye studietilbud samt innovasjon skal finansieres. Dette er bare delvis fulgt opp av de enkelte fakultetene. Konsekvensene av at enkelte av fakultetene ikke har utarbeidet detaljerte budsjetter innenfor rammene, er at de må komme tilbake med detaljerte budsjetter etter at budsjett for 2012 er vedtatt. Frist for detaljerte budsjett er satt til 15. januar. For fellesadministrasjonen er det utarbeidet et reelt budsjett, hvor prisstigning evt. nye forhold kompenseres for. For felles er det ikke mulig å imøtekomme alle ønsker som har fremkommet i budsjettprosessen. Det er derfor foretatt særskilte justeringer, og foreslåtte tiltak er tatt ut. Det vil være behov for en gjennomgang av de endelige rammene i budsjettene til felles for å sikre riktige prioriteringer, samt unngå at det oppstår en situasjon med stor grad av binding av langsiktige kostnader ut over forventet fremtidig ramme. Det legges opp til at det enkelte fakultet må dekke inn eventuelt underskudd inneværende år, og at overskudd kan forventes overført til 2012. For PHS vurderes det som krevende å dekke inn opparbeidet underskudd fra 2010, men det legges som en budsjettmessig føring at opparbeidet underskudd fra 2011 dekkes inn innenfor den tildelte rammen for 2012. Lønnsoppgjøret 2011 er korrigert fullt ut i rammen, jf. foran. Det er foretatt en avsetning for lønnsoppgjøret for 2012 på totalt 6 mill.kr. Dette bygger på en forutsetning om et hovedoppgjør på ca 2,4 % fra 1.5.2012 og ytterligere 1,0 % fra 1.10.2012. Det er imidlertid vanskelig å forutsi hva det samlede lønnsoppgjør vil utgjøre for 2012. Det legges til grunn at eventuelt lønnsoppgjør utover dette må dekkes inn av det enkelte fakultet/ avdeling i felles. Det foreslås fortsatt å kanalisere investeringsmidlene til IT, inventar, undervisningsutstyr, laboratorieutstyr, ombygginger og infrastruktur. Nivået er nærmere 3 mill kr over budsjett for 2011, men vurderes allikevel som lavt i forhold til det underliggende behovet. Dette tilsier at også investeringssiden er avhengig av at det skaffes ekstern finansiering/ delfinansiering gjennom prosjektvirksomhet mv. Investeringssiden omtales særskilt under pkt 8. Utenfor rammene er det gjort rektorvedtak på fordeling av 10 mill kr gitt av Sparebanken Nord Norge ved universitetsåpningen. Midlene er iht rektorvedtak i sak 60/2011 fordelt på følgende måte: 1. Tildeling fra Sparebanken Nord Norge i 2011 på 10 mill kr pluss 2,5 mill kr i forventet gaveforsterkning, tildeles som følger:
FSV To treårige post.doc stillinger (andel) 3,0 mill kr PHS 1 post.doc stilling og 2 stipendiatstillinger (50%) 3,5 mill kr HHB 1 stipendiat – norsk russisk industrisamarbeid 2,5 mill kr FBA Utstyrsinvesteringer – Deep SeQ plattform 3,5 mill kr
For alle tildelingene skal det beregnes 25% indirekte kostnader.
2. Rest fra tildeling fra Sparebanken Nord Norge i 2009, inkl forventet gaveforsterkning utgjør 2 mill kr. Denne disponeres ikke og avsettes i reserve til strategiske formål, innenfor retningslinjene til gaveforsterkningsordningen. Disse midlene vil dermed bidra til å oppfylle de strategiske målsettinger for UIN, og vil samlet sett dekke opp formålene som ble stilt ved utlysning av midlene internt:
Prosjektene skal ha som formål 1) å styrke de 4 forskerutdanningene ved institusjonen, og som 2) bidrar til å styrke relevant grunnforskning som pågår eller startes
opp ved fakultetene innenfor doktorgradsområdene.
Midlene kan anvendes til tre ulike formål: a) doktorgradsstipendfinansiering for kandidater som er tatt opp/taes opp på våre doktorgradsprogrammer, eller bidrag til slik finansiering.
b) postdoktor-/professorstipend for personer som har forskningsområder som styrker doktorgradsområdene og utviklingen av disse
c) utstyr-/driftsmidler som finansierer grunnforskningsaktiviteter innenfor doktorgradsområdene
Ut over føringene ovenfor henstilles særlig PHS å finne fram til prosjekter som på sikt vil styrke doktor- og professorkompetansen ved fakultetet innenfor de helse- og skolefaglige utdanningene som fakultetet gir på bachelor- og masternivå, eksempelvis sykepleieutdanning, førskolelærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene.
Tildeling av midlene fra Sparebanken Nord Norge er ikke inkludert i prosjektporteføljen til fakultetene, men vil være en viktig ressurs for fakultetenes videre arbeid.
3.6. Stipendiater/ post. doc stillinger Universitetet er også for 2012 tildelt 30 ordinære stipendiatstillinger og 2 post doc stillinger over ordinær ramme. I likhet med resten av sektoren er det dermed ikke gitt økning i antall stipendiatstillinger eller post.doc stillinger. Det foreslås ikke endringer knyttet til fordelingen av stipendiatstillingene. Tilsettingstidspunktet for nye stillinger må sees i sammenheng med tildelte ressurser. Ressurser blir ikke tildelt før stillingene er tilsatt. Tildeling skjer også etter fastsatte rammer ut fra normal avlønning for stipendiater og post.doc stillinger. Til en viss grad har stillingene vært overbooket i perioder etter nærmere avtale med ledelsen. Dette skyldes at tilsettingsprosessene tar tid, og det ikke har vært mulig å sikre kontinuerlig tilsetting i alle stillinger til enhver tid. Det foreslås at dette videreføres som en ordning også for 2012. For informasjon er fordeling av stillingene for 2011 og forslag 2012 og antall besatte stillinger pr 1.10.2010 og pr 1.10.2011 vist i tabell nedenfor. Antall besatte stillinger viser antall hoder som er tilsatt. Enkelte av stipendiatene er i deltidsstillinger så tallene viser ikke et fullstendig bilde.
Stipendiater stillinger forslag
2012
Stipendiater tildelte stillinger 2011
Besatte stillinger pr 1.10.11
Besatte stillinger pr 1.10.10
HHB 10 10 18 17 PHS 9 9 11 12 FBA 2 2 10 10 FSV 9 9 15 13
Totalt 30 30 54 52 Post.doc stillingene er ikke med i oversikten over. Det er et mål å knytte minst 15 stipendiater til hver doktorgrad. Dette vil skje både med midler over ordinær statsbevilgning og fra eksterne kilder. Det er også studenter på doktorgradene som er tilsatt på andre institusjoner, slik at tallene ovenfor viser ikke hvor mange som faktisk er på programmet. Oversikten viser imidlertid at UIN har mange stipendiater tilsatt med annen finansiering enn ordinær bevilgning. Dette er en positiv og ønsket utvikling, men rokker ikke på behovet for å få tilført flere bevilgningsfinansierte stipendiat og post.doc stillinger. Det arbeides med å få gjennomslag for en strategisk satsning til UIN, Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger, når det gjelder profesjonsfagene, jf samarbeidsavtale mellom institusjonene.
3.7. Videreføring av nye studieplasser UIN er i likhet med resten av sektoren ikke tilført noen nye studieplasser for 2012. I revidert nasjonalbudsjett våren 2009 ble HBO tildelt nye studieplasser. For studier som er mer enn 2 år er disse videreført med finansiering også for 2012. I tillegg til de studieplasser som ble tildelt våren 2009, ble det også tildelt 65 nye studieplasser til UIN fra høsten 2011. I tildelingsbrevet for 2011 ble det tilført ytterligere 5 studieplasser til den nye lærerutdanningen. Oversikten nedenfor viser den økonomiske fordelingen i forhold til den samlede tidligere tildelingen av nye studieplasser.
Oversikt nye studieplasser i 2012 Nye studieplasser RNB 2009, videreført Studie HHB FSV PHSSykepleier - - 915 000 Bachelor i ingeniør og informasjon 152 500 - -Frie studieplasser bachelor - 152 500 -Sum 152 500 152 500 915 000 Fordeling 60% 91 500 91 500 549 000 Fordelt nye studieplasser fra 2009 91 500 91 500 549 000
Nye studieplasser fra 2011 Master logopedi , 20 plasser 1 420 000 Frie studieplasser 45 plasser 1 065 000 1 065 000 1 065 000 5 studieplasser lærerutdanning, Kat E 305 000 Endret kategori 90 plasser fra Kat D til Kat E 900 000 Sum nye studieplasser fra 2011 1 065 000 1 065 000 3 690 000 Fordeling 80 % logopedi 1 136 000 Fordeling 60 % resten 639 000 639 000 1 362 000 Fordelt nye studieplasser fra 2011 639 000 639 000 2 498 000
3.8. Studieportefølje og studiepoengproduksjon Godkjenning av etablering av nye studier og studieporteføljen ble tatt opp som egne saker på styremøtet i november, med følgende vedtak: 115/11 Etablering nye studier 2012 - 2013 ved UiN
1. Styret for Universitetet i Nordland godkjenner etablering av følgende nye studier fra studieåret 2012-2013:
Maritim økonomi og ledelse, årsstudium
Bachelor i lulesamisk språk
Master i journalistikk 2. Før endelig etablering forutsettes rektors godkjenning av studieplanene for studiene i
henhold til NOKUT´s kravspesifikasjon.
3. Det forutsettes at kostnadene ved utvikling og igangsetting dekkes innenfor respektive fakultetets budsjettrammer.
116/11 Endelig studieportefølje 2012 - 2013 for Universitetet i Nordland 1. Styret vedtar studieportefølje for studieåret 2012 – 2013, herunder nedleggelse av
studier, i samsvar med saksframlegget. Styret forutsetter at heltids sykepleierutdanning i Mo i Rana videreføres som før, med opptak i 2012. Fakultetene må selv sørge for at nødvendig studiepoengproduksjon oppnås gjennom vurdering av opptakstall og gjennomstrømmingsgrad. Studier som i 2011 eventuelt viser seg og ikke rekruttere nok studenter, må kompenseres gjennom økt opptak til andre studier. Styret forutsetter at det i forhold til studier med lav gjennomstrømming iverksettes tiltak som kan øke denne. Dette arbeidet må ses i sammenheng med den samlede studiepoengproduksjonen.
2. Styrets godkjenning av studieporteføljen gjelder under forutsetning av at etablering og omgjøring av nye studier over 30 studiepoeng godkjennes.
3. Rektor gis myndighet til å foreta de nødvendige avklaringer om utvikling av
grunnskolelærerutdanning i nord – og sørfylket i samarbeid med Høgskolen i Nesna, herunder opptaksmål, med henblikk på oppstart studieåret 2012 – 2013.
4. Rektor gis myndighet til å justere opptakstall og eventuelt utsette opptak når
søkertallene for studieåret 2012 – 2013 foreligger. Framlegg fra fakultetene om fagportefølje og opptak for studieåret 2012-2013 vil sammen med tiltak for å styrke studiepoengproduksjonen, danne et godt grunnlag for universitetets virke som utdanningsinstitusjon i det kommende studieåret. For fakultetene er det
avgjørende at det oppnås tilstrekkelig studiepoengsproduksjonen gjennom samlet opptakstall og gjennomstrømmingsgrad. Studier som eventuelt viser seg å ikke rekruttere nok studenter, må kompenseres gjennom økt opptak til andre studier. Tabellen nedenfor viser utvikling i faktisk studiepoengproduksjon målt i heltidsekvivalenter 4og prognose for inneværende år. Produksjonen er egenfinansierte studier, som også er grunnlag for finansieringsmodellen. Det er foretatt en grov beregning på effekt for budsjettet for 20135 , og samlet sett kan det forventes ca 10 mill kr i ekstra uttelling i studiepoengproduksjon hvis prognosen slår til.
Fakultet Produksjon
2010 Prognose 2011 Endring 2010
til 2011 % vis endring kr endring
budsjett 2013 FBA 101,8 155,77 53,97 53,0 % 2 212 770 FSV 783,4 845 61,6 7,9 % 2 525 600 HHB 801,5 810,32 8,82 1,1 % 361 620 PHS 1415,5 1531,33 115,83 8,2 % 4 749 030 UiN 3102,2 3342,42 240,22 7,7 % 9 849 020 For fakultetene er det viktig å bruke prognosene aktivt som verktøy for styre mot budsjett 2013. Tallene viser at særlig PHS kan få en vesentlig bedring i sine rammer for budsjettåret 2013, og at også FBA og FSV kan få bedring i sine rammer. For HHB forventes en marginal økning.
4 Heltidsekvivalenter tilsvarer antall 60 studiepoengsenheter som er produsert. Den enkelte student har varierende studiepoengproduksjon i løpet av et år. Dette måltallet tilsvarer derfor ikke antall studenter. 5 Ut over produksjonen ovenfor er det registrert noen studiepoeng på felles som ikke er inkludert i fremstillingen ovenfor.
4. FORESLÅTTE TILDELINGER FOR 2012 Med bakgrunn i de prinsipper som er valgt for budsjettutarbeidelsen foreslås følgende budsjettrammer for 2012. I tabellen nedenfor presenteres utvikling fra tildelt ramme for 2011 med endringer både i kroner og % endring.
For fakultetene fremkommer en vekst på 5,4%. For fellesavdelingene fremkommer en tilsvarende vekst på 4,5%. Korrigert for teknisk endring, der inntekter fra indirekte kostnader er ført over til inntekter ikke knyttet til spesifikke avdelinger i felles, er økningen 5,6 mill kr i stedet for 8,77 mill kr. Dette gir 2,85% i faktisk vekst i rammene for fellesavdelingene. 6Ut over dette er det foretatt flytting av aktivitet mellom avdelingene i felles, slik at prosentvise endring ikke viser korrekte tall.
6 Ad studie og forskning: Teknisk korrigering av ramme på kr 2 155 221, gir en faktisk økning på 2 422 164 eller 11,7% Ad økonomi: Teknisk korrigering av ramme på kr 1 000 000, gir en faktisk økning på 1 703 934 eller 6,7%.
Fakultet/avdeling Forslag ramme 2012 Ramme 2011 kr endring % endring HHB 61 720 229 57 323 481 4 396 748 7,7 % FSV 53 231 570 50 112 779 3 118 791 6,2 % FBA 46 428 928 43 650 724 2 778 204 6,4 % PHS 105 117 087 101 870 712 3 246 375 3,2 % Totalt fagavdelinger 266 497 814 252 957 696 13 540 118 5,4 %
-
Sentral ledelse 15 384 650 15 499 232 -114 582 -0,7 % Studie og forskning 25 223 385 20 646 000 4 577 385 22,2 % Plan/ utvikling 2 621 726 2 572 948 48 778 1,9 % Personal 11 042 230 11 013 744 28 486 0,3 % Økonomi 28 160 104 25 456 170 2 703 934 10,6 % Husleie og strøm 96 142 008 96 367 008 -225 000 -0,2 % IT 14 201 841 13 591 638 610 203 4,5 % Bibliotek 12 649 561 11 504 255 1 145 306 10,0 % Totalt fellesavdelinger 205 425 505 196 650 995 8 774 510 4,5 %
- Totalt før strategiske midler 471 923 319 449 608 691 22 314 628 5,0 %
- Strategiske midler 4 060 000 5 760 000 -1 700 000 -29,5 % Lønnsoppgjør neste år 6 000 000 5 000 000 1 000 000 20,0 % Utstyr 14 450 000 11 541 000 2 909 000 25,2 % Totalt 496 433 319 473 909 691 22 523 628 4,8 % Tildelt ramme 481 113 000 456 755 000 24 054 000 5,3 % Disponibelt -15 320 319 -17 154 691 1 530 372 -8,9 % Inntekter/ refusjoner mv 12 000 000 9 000 000 3 000 000 33,3 % Disponibelt fra 2011 3 320 319 6 300 000 -2 675 681 -47,3 % Budsjett resultat 2012 - -1 854 691 1 854 691 -100,0 %
Fremgangsmåten for å komme frem til endelige rammer er anvendelse av dagens budsjettmodell med tilhørende prosesser. Forklaringene til endringene fremgår under den enkelte enhet. For det enkelte fakultet og den enkelte fellesavdeling er det en oppgave å prioritere innenfor totalbudsjettet og utarbeide et endelig detaljbudsjett for 2012. Fakultetene har i stor grad avsetninger fra tidligere år samt virksomhetskapital, eller forventinger til positive bidrag fra ekstern finansiert virksomhet som kan bidra til et balansert budsjett for 2012.
Akt
ivite
tsni
vået
ford
elt p
å ho
vedp
oste
r og
finan
sier
inge
n fr
emko
mm
er a
v pr
esen
tasj
on n
eden
for.
Det
ang
itte
avvi
ket e
r ut f
ra v
urde
ringe
r fr
a de
t enk
elte
faku
ltet.
Det
er o
gså
ønsk
ede
aktiv
itete
r på
de e
nkel
te fa
kulte
tet s
om ik
ke e
r la
gt in
n i b
udsj
ett.
Fo
rkla
ring
til t
abel
l: Fo
r de
enk
elte
enh
eten
e er
per
sona
lkos
tnad
er o
g an
dre
drift
skos
tnad
er s
pesi
fiser
t pr e
nhet
. Det
sam
me
gjel
der
inte
rne
tran
saks
jone
r, a
ndre
drif
tsin
ntek
ter o
g br
uk a
v av
setn
inge
r. S
um fi
nans
ieri
ngsb
ehov
er d
et le
vert
e bu
dsje
ttet
pr e
nhet
. Ram
me
fra
buds
jett
skriv
er d
eret
ter s
amm
enst
ilt m
ed s
um fi
nans
ierin
gsbe
hov
som
er
leve
rt fr
a en
hete
ne. T
otal
t for
eslå
s til
delin
gene
økt
med
3,2
25 m
ill ti
l fa
kulte
tene
og
1,17
5 m
ill k
r til
felle
savd
elin
gene
, i t
illeg
g til
fore
løpi
ge r
amm
er s
om v
ar la
gt i
buds
jett
skriv
et. E
tter
det
te fr
emko
mm
er e
t avv
ik
mel
lom
øns
ket a
ktiv
itet o
g bu
dsje
ttra
mm
e på
kr 1
1,38
1 m
ill k
r. D
e gj
enno
mfø
rte
tekn
iske
end
ring
er e
r for
klar
t un
der
omta
len
av d
en e
nkel
te
avde
ling
i fel
les.
Faku
ltet/a
vdel
ing
Per
sona
l ko
stna
d A
ndre
dr
iftsk
ostn
ader
Inte
rne
trans
aksj
oner
A
ndre
dr
iftsi
nnte
kter
Bru
k av
av
setn
inge
r
Sum
fin
ansi
erin
gs
beho
v R
amm
e bu
dsje
ttskr
iv
Tek
nisk
e en
drin
ger/
ram
me
over
førin
ger
Lok
ale
forh
. 20
11 h
elår
s vi
rkni
ng 2
012
Avv
ik b
udsj
ett
vs ra
mm
e F
orsl
ag ø
kt
ram
me
For
slag
ram
me
2012
A
vvik
vs
leve
rt bu
dsje
tt H
HB
50 0
08 0
76
9 35
2 15
3
(3
660
000
)
30
0 00
0
1
000
000
61
720
229
61
588
744
13
1 48
5
-
61 7
20 2
29
-
FS
V
55 4
82 3
18
3 35
6 26
4
40
0 00
0
2
873
011
55
565
571
52
416
402
65
168
(3
084
001
)
75
0 00
0
53
231
570
(2
334
001
)
FB
A
39 9
77 9
92
7 69
6 29
7
80
0 00
0
46
874
289
44
793
944
15
9 98
4
(1
920
361
)
1
475
000
46 4
28 9
28
(445
361
)
PH
S
93 5
95 7
34
13 2
43 0
13
(13
000)
75
5 00
0
38
1 00
0
10
5 71
5 74
7
103
913
670
20
3 41
7
(1
598
660
)
1
000
000
105
117
087
(598
660
)
Su
m fa
kulte
t 23
9 06
4 12
0
33 6
47 7
27
(2 4
73 0
00)
1 05
5 00
0
4
254
011
26
9 87
5 83
6
262
712
760
-
560
054
(6 6
03 0
22)
3 22
5 00
0
26
6 49
7 81
4
(3
378
022
)
Se
ntra
l led
else
, m
arke
d og
info
9
594
424
7 18
3 94
1
(3
35 0
00)
17 1
13 3
65
15 6
41 6
50
(257
000
)
(1
728
715
)
15
384
650
(1
728
715
)
St
udie
- og
fors
knin
g 22
783
248
2
913
269
(110
000
)
25
806
517
20
987
777
2
412
221
73 3
87
(2 3
33 1
32)
1 75
0 00
0
25
223
385
(5
83 1
32)
Pers
onal
og
orga
nisa
sjon
9
760
906
3 19
2 00
0
12
952
906
11
143
639
(5
70 0
00)
18 5
91
(2 3
60 6
76)
450
000
11 0
42 2
30
(1 9
10 6
76)
Øko
nom
i, dr
ift,
renh
old,
trykk
eri
19 9
43 0
46
14 5
03 3
72
(20
000)
6
141
500
28 3
24 9
18
25 8
10 4
79
1 57
0 00
0
79
625
(8
64 8
14)
700
000
28 1
60 1
04
(164
814
)
H
usle
ie o
g st
røm
96
315
785
18
5 00
0
96
130
785
99
367
008
3
236
223
(3 2
25 0
00)
96
142
008
11
223
IT
7
015
163
7 66
7 61
7
14
682
780
13
701
841
(9
80 9
39)
500
000
14 2
01 8
41
(480
939
)
Pl
an o
g ut
vikl
ing
2 42
5 93
4
75
9 90
4
3
185
838
2 61
1 57
4
10
152
(5
64 1
12)
2 62
1 72
6
(5
64 1
12)
Bibl
iote
k 7
579
940
5 83
1 15
4
(3
000
)
49
5 00
0
12
919
094
11
622
934
26
627
(1
269
533
)
1
000
000
12 6
49 5
61
(269
533
)
Su
m fe
lles
79 1
02 6
61
138
367
042
(468
000
)
6
821
500
-
21
1 11
6 20
3
200
886
902
3
155
221
208
382
(6 8
65 6
98)
1 17
5 00
0
20
5 42
5 50
5
(5
690
698
)
St
rate
gisk
e m
idle
r 4
060
000
4 06
0 00
0
5
760
000
1 70
0 00
0
(1
700
000
)
4 06
0 00
0
-
Loka
le fo
rhan
dlin
ger
2011
-
786
000
(768
436
)
17
564
(1
7 56
4)
-
-
Lønn
sopp
gjør
201
2 6
000
000
6 00
0 00
0
6
000
000
-
6
000
000
-
In
vest
erin
g 16
762
320
16
762
320
14
450
000
(2
312
320
)
-
14 4
50 0
00
(2 3
12 3
20)
Sum
UiN
32
4 16
6 78
1
192
837
089
(2 9
41 0
00)
7 87
6 50
0
4
254
011
50
7 81
4 35
9
490
595
662
3
155
221
-
(1
4 06
3 47
6)
2 68
2 43
6
49
6 43
3 31
9
(1
1 38
1 04
0)
Tild
elt r
amm
e 48
1 11
3 00
0
D
ispo
nibe
lt (1
5 32
0 31
9)
Innt
ekte
r/ re
fusj
oner
12
000
000
D
ispo
nibe
lt fra
201
1 3
320
319
Avv
ik B
udsj
ett/R
amm
e -
5. STRATEGISKE SATSNINGER
Strategiske satsninger er ettårsbevilgninger som styret kan omdisponere hvis de ønsker å prioritere andre områder. Totalt foreslås det disponert kr 4 060 000 til strategiske satsninger for 2012, dette er en samlet reduksjon på kr 1 700 000 fra 2011. Disse er nærmere omtalt nedenfor.
5.1. Forskningsutvalg kr 2 500 000 For å stimulere aktivt til utadrettet kontakt foreslås særskilt tildeling til forskningsutvalget videreført med kr 2 500 000 i budsjettet for 2012. Midlene går til FoU-midler (én støtteordning innrettet mot forskningsgrupper og en mot stipendiater). I tillegg støtter Forskningsutvalget arbeidet med Forskningsdagene, foruten midler til tiltak som anses som viktige i forhold til institusjonens forskningsstrategi. Dette kommer i tillegg til vikarstipendmidler og annumsmidler til de faglige ansatte som er budsjettert på fakultetene. For annumsmidler forutsettes det at fakultetene avsetter midler i henhold til aktuelle stillingsgrupper og tidligere vedtatt nivå. Det tilligger dekan å beslutte endelig tildeling av annumsmidler på bakgrunn av individuell vurdering. Dette for å sikre at midler prioriteres mot aktivitet som gir uttelling for UIN. Forskningsutvalget er et rådgivende organ i saker som angår forskning, forskerrekruttering og forskerutdanning. De sentrale FoU-midlene skal benyttes til tiltak som kan bidra til å øke forskningsinnsatsen ved UIN. Midlene skal på denne måten gi fagpersonalet bedre anledning til å utøve sin forskningsplikt og til å dokumentere forskningsresultater enten det er snakk om individuell stipendiatstøtte eller tildelinger til de ulike forskningsgruppene. Midler satt av til forskningsstrategiske tiltak forutsettes tilpasset forskningsstrategien, som vil bli utformet frem til 2015. Tiltakene skal virke stimulerende på forskningsinnsatsen ved institusjonen, og det vektlegges at tiltakene skal styres slik at resultatene kan gi uttelling i forhold til forskningskomponenten i finansieringsmodellen, og dermed sikre det framtidige inntektsgrunnlaget. Fra 2011 ble tidligere tildeling av små driftsmidler fra Norges Forskningsråd lagt inn i institusjonens ramme, og ble lagt inn som en økning i midler til forskningsutvalgets midler for 2011. Disse tildelingene skulle vært øremerket særskilte behov for små driftsmidler for FBA, og tidligere uttelling for FBA. På bakgrunn av disse erfaringene forutsettes det at en tildeling på kr 500.000 øremerkes tildeling til FBA. 7
7 I 2010 som var siste år med tildeling av små driftsmidler, var fordelingen som følger: HHB kr 60.581, PHS kr 60.000, FBA kr 572.623 og FSV kr 60.000. Den særskilte tildelingen som ble lagt inn i rammen for 2011 var netto på kr 685.000,da rammen ble fratrukket midler til etablering av Christin.
5.2. Studentvelferd kr 1 280 000 UIN har ansvaret for det helhetlige læringsmiljøet. For UIN er det viktig at studentene har et faglig tilbud av beste kvalitet, men det er også viktig at forholdene legges til rette for en aktiv studenttilværelse faglig og sosialt. UIN har ansvar for studentdemokratiet. Tiltak innen studentvelferd velger UIN selv å støtte, og har altså valgt å være med på enkelte områder/tiltak. Det er etablert en samarbeidsavtale mellom Studentsamskipnaden og UIN. Avtalens formål er å legge til rette for et best mulig kvalitetsmessig og innholdsmessig tilbud til studentene for å bedre det helhetlige læringsmiljøet ved institusjonen, ett tilbud som skal bidra til at Universitetet i Nordland fremstår som et av landets mest attraktive studiesteder. Avtalen forplikter til gjensidig samarbeid om å løse studentenes velferdsbehov innenfor:
boliger barnehager kantiner bokhandel rådgivningstjeneste drift av Studentersamfunn øvrige velferdstilbud
Avtalens totalramme er på kr 370.000. Universitetets bidrag er i første rekke å stille lokaler med fri stasjon til disposisjon. UIN bidrar betydelig i forhold til studentvelferd gjennom fristasjon til Studentsamskipnaden og studentorganisasjonene. I prinsippet betyr det dekning av alle kostnader knyttet til husleie, renhold, strøm samt vedlikehold inventar/utstyr kantine. I tillegg er det for Studentsamfunnet i Bodø med studentkontorer, storsal og pub, lagt inn kostnader for oppfyllelse av fristasjonsprinsippet. Universitetet dekker også andel av lønn til Studentprest, i 2012 budsjettert til kr 150 000. Økte ressurser til studentprest er i en periode løst ved finansiering fra eksterne bidragsytere. Det er også avsatt en velferdspott/ drift til Studentorganisasjonen med totalt kr 450.000. Denne foreslås videreført i budsjettet for 2012, og er også regulert i avtale med Studentorganisasjonen. Av dette fordeles kr 20.000 til hver av studiestedene Stokmarknes og Mo. Midlene skal dekke løpende ønsker i løpet av året til støtte fra institusjonen for tiltak som iverksettes av Studentorganisasjonen med underliggende organer. Studiestedene Mo og Stokmarknes vil i tillegg tilføres noe midler fra SSiB. Utover midlene til studentvelferd er det avsatt totalt kr 281.000 som er ment å gå til øvrig aktivitet i regi av Studentorganisasjonen eller i samarbeid med universitetet. De største postene her er gjennomføring av Velkomsten 2012 med kr 125.000 og eventuelt Uka 2012 med kr 50.000 dersom den gjennomføres. Totalt foreslås det avsatt kr 1 280 000 av strategiske midler til studentvelferd.
Det er ikke tatt hensyn vedtak om nedleggelse av samskipnaden i Narvik, med innlemming av denne til Samskipnaden i Bodø. Det forventes ikke at dette vedtaket påvirker det økonomiske bidraget fra Universitetet i Nordland. Reelt videreføres ressursene til studentvelferd, da det tidligere har vært avsatt en slakk på denne posten.
5.3. Etikknettverk kr 100 000 Det er etablert et etikknettverk ved universitetet. Formålet er å fremme kunnskap og kunnskapsformidling om etikk. For 2012 foreslås en videreføring av støtte med kr 100.000 til Etikknettverket. Nettverket bør i tillegg søke om eksterne midler. Midlene overføres til HHB som har ansvaret for at tiltaket følges opp.
5.4. Kvinnenettverk- kjønn i sentrum kr 30 000 Forumet ble etablert i slutten av 2004 for å sette kvinne- og kjønnsspørsmål på dagsorden innen politikk, formidling og forskning. Det foreslås å videreføre støtte til tiltaket med kr 30 000 i 2012. Midlene overføres til FSV som har ansvaret for å følge opp tiltaket.
5.5. Frie midler styret kr 150 000 Dette er midler som styret i løpet av året kan bevilge til prioriterte områder. Strategiske midler er redusert fra 2011 til 2012, noe som dels knytter seg til at vedtatt web prosjekt er forsinket og har midler avsatt til neste fase, samt at universitetsetableringen ikke lenger er et eget prosjekt. Ut fra signaler i styret har det vært ønskelig å ha større grad av ledige midler til strategiske midler. Til en viss grad kan avsetninger benyttes til særskilte tiltak i løpet av året, men ut fra et generelt stramt budsjett, foreslås mest mulig av midlene direkte disponert på fakultetsnivå og på fellesavdelingene ut fra budsjettmodellens prinsipper. Budsjett 2012 Budsjett 2011 Budsjett 2010 Budsjett 2009
Webplattform 1 500 000 1 900 000
Forskningsutvalg 2 500 000 2 500 000 1 500 000 1 500 000Studentvelferd 1 280 000 1 480 000 1 380 000 1 170 000Universitetsetablering, frie midler
Flyttet ut som eget prosjekt
1 000 000 1 750 323
Etikknettverk 100 000 100 000 100 000 100 000Kvinnenettverk 30 000 30 000 30 000 30 000Frie midler styret 150 000 150 000 150 000 150 000Sum strategiske tiltak 4 060 000 5 760 000 6 060 000 4 700 323
6. FAKULTETSVISE BUDSJETT OG VURDERINGER
6.1. Handelshøgskolen i Bodø (HHB) Foreløpig budsjettramme I budsjettskriv ble HHB tildelt en foreløpig budsjettramme på kr 61 588 744 inkludert stipendiatmidler på kr 5 300 000 til 10 stipendiater og 1 356 000 til 2 post doc stillinger. For HHB er det gjort tekniske endringer ved at HHB er trukket for kompensasjon gitt i budsjettet for 2011 på kr 350.000 til delfinansiering av ansettelse av filosof. Dette ses i sammenheng med at HHB har fått uttelling i sin helhet på studiepoengproduksjon i ex phil, og at ordningen med felles ex phil undervisning er endret fra studieåret 2011/2012. Videre er det korrigert for gjennomført lønnsoppgjør. Ut fra særskilte forhold som gir uttelling i finansieringsmodellen er det i forhold til budsjettramme 2011 gjort følgende særskilte endringer for HHB:
- Studiekomponent økning med kr 2 325 300 - Utveksling reduksjon med kr 161 000 - Forskningskomponenten økning med kr 797 342 - Endring studieplasser RNB 09 med kr 91 500 - Endring nye studieplasser fra 2011 med kr 639 000
For HHB har dermed budsjettmodellen slått positivt ut grunnet økning på 53 flere produserte heltidsekvivalenter i 2010 sammenlignet med 2009. For forskningskomponenten fremkommer en positiv netto økning. Dette skyldes en økning i publiseringspoeng på 18 fra 2010 til 2011, samt at antall doktorgrader er økt fra 4 til 6 ferdige kandidater. Fra 2009 til 2010 er det imidlertid en nedgang i tildeling av NFR midler på 1,6 mill kr, men økningen i de øvrige komponentene gir et samlet positivt utslag. Endelig regnskap for 2011 vil avgjøre hva som er disponibelt budsjett for 2011. De foreløpige prognoser fra HHB viser at HHB forventer et resultat på 1 mill kr i 2011. HHB har planlagt 2012 med bruk av avsetninger. HHB har også virksomhetskapital som reserve dersom det skulle oppstå uforutsette ting eller være ønskede satsninger. Fakultets budsjettforslag og foreslåtte endringer i ramme HHB har fremlagt et budsjett som viser et budsjett i balanse etter bruk av avsetninger på 1 mill kr. Ut over korreksjon av virkning av lokale lønnsforhandlinger foreslås ikke HHB særskilt kompensert eller styrket ut over virkningene av budsjettmodellen. Etter hensyn til endringer/justeringer av budsjettmodellen foreslås rammen for HHB totalt sett økt med kr 4 396 748 fra 2011 til 2012. Dette utgjør en prosentvis endring på 7,67%.
Foreløpige prognoser for 2011 viser at fakultetet har en marginal økning i studiepoengproduksjonen på ca 9 heltidsekvivalenter, noe som vil slå ut med anslagsvis 360.000 i merinntekt for 2013. HHB har i 2011 hatt god økonomistyring og har fortsatt arbeidet med videreutvikling av nye aktiviteter og studier. Både studiepoengproduksjon og forskningsproduksjonen har hatt stor fokus. HHB har særlig hatt økt fokus på inntektsbringende FOU-aktiviteter og forskningsutvalget har jobbet med samordning og koordinering av den samlede forskningsinnsatsen ved fakultetet. Nedenfor viser foreløpig budsjett for 2012 på hovedposter: Avd HHBPersonalkostnad 50 008 076 Andre driftskostnader 9 352 153 Interne transaksjoner (3 660 000) Andre driftsinntekter 300 000 Bruk av avsetninger 1 000 000 Sum finansieringsbehov 61 720 229 Ramme budsjettskriv 61 588 744 Avvik budsjett vs ramme (131 485)
Forslag økt rammme budsjettert aktivitet 131 485 Avvik vs levert budsjett -
Ramme 2012Ramme budsjettskriv 61 588 744 Forslag økt ramme budsjettert aktivitet 131 485 Forslag Ramme 2012 61 720 229 Den eksternt finansierte aktiviteten for HHB er budsjettert med følgende prosjekter for 2012:
HHB, Budsjett 2012 eksternfinansiert virksomhet
Prosjektnr Navn Sum aktivitet 2012 start slutt
71020 SNN 500 000
71025 Senter for økologisk øk. Og etikk 300 000
71030 Energipakken, stipendiatstillinger 192 420 01.mai.05 31.mai.12
71033 NOS 2 350 000
71035 RUSSCAPS, Petrosam 379 968 01.jan.08 31.des.12
71046 Ruhuna 500 000 avsl. 2012
71067 NFR Subsea for oil and gas 3 029 007 01.jun.10 31.des.14
71068 NFK-BP stipendiat 407 784 01.sep.09 31.des.14
71069 Helgeland sparebank stipendiat 365 592 01.sep.09 31.des.14
71072 1.0 Management 120 035 01.okt.09 31.des.14
71073 1.1 Distr. Channelse 259 601 01.jan.10 31.des.13
71074 1.2 Learning 763 381 01.okt.09 31.des.14
71075 1.4 Business start-up 75 000 01.jan.11 31.jan.15
71076 2.3 Information search, 2 670 060 01.jan.09 31.des.14
71079 2.6 Exdraordinary 2 606 655 01.okt.09 31.des.13
71080 2.7 Transformation 687 500 01.okt.09 31.des.14
71081 0.1 Program manager-OIN 225 000 01.okt.09 31.des.14
71082 NAREC 2 568 000 01.okt.09 31.des.13
71083 Statoil 32 424 01.des.09 31.des.12
71085 OIN-hoved. Videreformidling - 01.apr.09 30.apr.15
71086 0.3 Materstipend 90 000 01.jan.10 31.des.14
71094 Nordområdeutvalget - 01.apr.10 01.nov.12
71095 NARF 28 570 01.des.10 31.jan.12
71097 OiN wp 0.2 Program coordinator 240 000 01.feb.11 28.feb.15
71098 MODNORTH 105 864 01.mar.11 31.des.13
71099 NFR, ISBEF, Rasmussen 18 888 02.mai.11 31.jan.12
71101 NFK II 3 376 01.jan.11 31.des.12
81112 MBA Helse Nord III - 22.sep.10 01.jun.12
91011 Beograd 25 000 01.jan.11 31.jan.12
91012 SPIR II 1 462 882 01.sep.10 31.mar.13
97323 SVAIS
97325 Senter for eierskifte og entreprenørskap 424 980 01.jan.08 31.des.13
97328 DA-NOS 99 204 01.jan.08 31.des.13
Sum 18 531 191
Prosjektperiode
Konsekvenser av rammen – drøfting mot 2013 HHB har fremlagt et budsjett som vil være tilnærmet i balanse ved bruk av avsetninger. For 2012 forventes fortsatt økende aktivitet både i forhold til studieproduksjon og forskningsproduksjon. Internt ved HHB vil det være fokus på å redusere frafall og sikre gjennomstrømming. Arbeidet med mer nettbaserte løsninger er startet opp på fakultetet. HHB hadde pr 2. tertial totalt 17 aktive PhD studenter og det er flere nye under rekruttering. Fakultetet har et potensial i fortsatt økt aktivitet knyttet til ekstern finansiering. Utfordringene er å sikre styring av prosjektene slik at de bidrar til å støtte opp under den samlede aktivitet. HHB har gjort en god innsats for å tilpasse seg økt konkurranse fra andre, og samtidig etablert nye tilbud i hele landsdelen. I det videre faglige arbeidet har fakultetet fått tilbakemelding på at fakultetet har en generasjonsutfordring, og at rekrutteringsprosesser må iverksettes for å sikre antallet professorer innenfor kjernefagene i bedriftsøkonomi.
6.2. Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) Foreløpig budsjettramme I budsjettskriv ble FSV tildelt en foreløpig budsjettramme på kr 52 416 402 inkludert kr 4 770 000 til 9 stipendiater. For FSV er det gjort tekniske endringer ved at særskilt tildeling i 2011 på kr 1 000 000 er trukket tilbake. Dette er kr 750 000 for avregning ex.phil og kr 250 000 til midlertidig styrking av sosiologimiljøet. Ut fra særskilte forhold som gir uttelling i finansieringsmodellen er det i forhold til budsjettramme 2011 gjort følgende endringer for FSV:
- Studiekomponenten er økt med kr 2 208 500 - Utvekslingsstudenter er økt med kr 84 000 - Forskningskomponenten er redusert med kr 620 481 - Endring nye studieplasser RNB 09 med kr 91 500 - Endring nye studieplasser fra 2011 med kr 639 000
For FSV har dermed budsjettmodellen slått positivt ut grunnet 58 flere heltidsekvivalenter i 2010 sammenlignet med 2009. For forskningskomponenten vises et negativt resultat. Dette skyldes i hovedsak ingen EU inntekter i 2010. Endelig regnskapsresultat for 2011 avgjør hva som er disponibelt budsjett for 2012. Prognose for inneværende år er lavere bruk av avsetningene enn budsjettert. FSV har også avsetninger fra tidligere år og virksomhetskapital som kan anvendes. Fakultetets budsjettforslag og foreslåtte endringer i ramme I detaljbudsjett fra fakultetet er det fremlagt ønsker uten avklart finansiering i størrelsesorden 3 084 000 mill kr. Dette relaterer seg følgende forhold:
- Organiseringen og dekningen av undervisningen i ex phil - Videreføring av tidligere særskilt styrking av sosiologi - Studieplasser master i journalistikk - Styringsordningen - Intern organisering med flere lederstillinger - Nasjonal konferanse for hhv historie og nettverk for forskning om
funksjonshemming Ut over korreksjon av virkning av lokale lønnsforhandlinger foreslås fakultetet kompensert for følgende: - Kr 750.000 i fortsatt midlertidig avregning av ex.phil. Dette vil da være siste året med
håndtering av ex.phil, og fra 2013 følger tilbudet ordinær budsjettmodell. Når en også tar hensyn til endringer/ justeringer ut fra budsjettmodellen foreslås budsjettet for FSV for 2012 økt med totalt kr 3 118 791 til 53 231 570. Dette utgjør en prosentvis endring på 6,2% fra 2011 til 2012.
Nedenfor viser foreløpig budsjett på hovedposter inklusive ønsker om tiltak som ikke er finansiert. Avd FSVPersonalkostnad 55 482 318 Andre driftskostnader 3 356 264 Interne transaksjoner 400 000 Bruk av avsetninger 2 873 011 Sum finansieringsbehov 55 565 571 Ramme budsjettskriv 52 416 402 Avvik budsjett vs ramme (3 149 169)
Forslag økt rammme budsjettert aktivitet 815 168 Avvik vs levert budsjett (2 334 001)
Ramme 2012Ramme budsjettskriv 52 416 402 Forslag økt ramme budsjettert aktivitet 815 168 Forslag Ramme 2012 53 231 570 Den eksternt finansierte aktiviteten er budsjettert med følgende prosjekter for 2012: FSV, Budsjett 2012 eksternfinansiert virksomhet
Prosjektnr Navn Sum aktivitet
2012 start slutt
72101 NUFU - ASF 200 000 2007 2012
Ikke avklart Ungdom i svevet- nytt prosjekt 600 000 2012 2015
72110 Positive rollemodeller Uavklart
72111 NAPROLD 75 000 2008
Ikke tildelt Sosialfaglig utdanning UARCTIC - midler 2011/2012 75 000 2011 2013
72113 Samisk jernalder og middelalder i Nordland 500 000 2009 2013
72116 Eksperter og minoriteter i likestillingslandet, stip.stilling 200 000 2009 2012
72300 Universitetssatsing Regionbidrag 360 000
72638 Norges Fiskeri- og Kysthistorie 1 000 000 2009 2013
72641 Klimaendringer og samfunnssikkerhet i nord (forprosjekt) 100 000 2011 2012
72642 LUBAT 225 000 2011 2013
72643 Arctic Games 70 000 2011 2012
72644 Democratic Legitimacy of Performance 645 000 2011 2014
82506 Miljøterapi 350 000 2011 2013
82509 Tverrfaglig videreutd. psykososialt arb. med barn og unge Mo 700 000 2011 2013
82534 Senter for innovasjon i offentlig sektor/SIOS 300 000 2010
92040 Nordlands Historie 1 000 000 2009 2014
92042 Bodøs avishistorie 1 200 000 2011 2012
Sum 7 600 000
Prosjektperiode
Konsekvenser av rammen – drøfting mot 2013 Også i 2011 har FSV vært godt styrt og vil komme ut med et positivt resultat i forhold til tildelt ramme/ lavere bruk av avsetninger enn planlagt. Samlet sett gir dette og avsatte midler en god situasjon frem mot 2012. Avdelingen har fortsatt å styre stramt innenfor tildelt budsjettramme, men det er ikke gjennomført vesentlige strukturelle grep. Fortsatt har FSV høy oppbinding av ressursene sine i fast lønn. Bemanningsmessig står avdelingen foran et generasjonsskifte, og det er vesentlig at det jobbes med rekruttering, særlig gjelder dette professorkompetanse. Studiepoengproduksjonen forventes å øke også i 2011 med 62 heltidsekvivalenter, og samlet vil fakultetet kunne få en økt ramme på 2,5 mill kr i 2013. Aktiviteten på prosjektsiden er avtagende, og det må derfor forutsettes at arbeidet med en aktiv inntektsstrategi intensiveres. Med økende kompetanse ved fakultetet må det forventes både en økt forskningsproduksjon og økning i eksterne inntekter. I løpet av 2011 vil fakultetet ikke ha noen disputaser, selv om målsettingen var 3. For avdelingen og for universitet er det derfor strategisk viktig at avdelingen i løpet av 2012 får et volum på minimum 5 disputaser innenfor sosiologi.
6.3. Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) Foreløpig budsjettramme I budsjettskriv ble FBA tildelt en foreløpig budsjettramme på kr 44 793 944 for 2012 inklusive kr 1 060 000 til to stipendiatstillinger. I forhold til budsjettmodellen er det for 2012 foretatt følgende særskilte endringer for FBA:
- Studiekomponent økt med kr 450 100 - Utveksling økt med kr 14 000 - Forskningskomponenten økt med kr 37 798
Dette tilsier at FBA kun har mindre positive utslag av finansieringsmodellen. Studiepoengproduksjonen har økt med 19 heltidsekvivalenter fra 2009 til 2010. Endelig regnskapsresultat for 2011 avgjør hva som er disponibelt budsjett for 2012. Foreløpige prognoser gir en forventning om et resultat i balanse for 2011. Fakultetets budsjettforslag og foreslåtte endringer i ramme Avdelingen har fremlagt et driftsbudsjett der de synliggjør et behov på kr 1,9 mill kr for å kunne videreføre dagens aktivitetsnivå. I tillegg synliggjør fakultetet et akkumulert investerings- og vedlikeholdsbehov på minimum 5,7 mill kr. Etter dialog med fakultetet vurderes det som nødvendig å tilføre avdelingen kr 1 450 000 som tilsvarer reduksjon i grunntildeling fra DA. Samlet sett vurderes fagmiljøet ved FBA å ha fått et omfang og en kompetanseprofil som sikrer doktorgraden, og det er viktig at dette arbeidet videreføres og videreutvikles. For å møte de faglige ambisjonene på fakultetet må det jobbes ytterligere med inntektssiden på fakultetet. Ut over korreksjon av virkning av lokale lønnsforhandlinger foreslås fakultetet kompensert for følgende:
- Kr 1 450 000 i økt ramme for å kunne videreføre driften, som igjen tilsvarer beløp som i 2011 er tildelt fakultetet fra DA, som en del av langsiktig faglig oppbygging, men som ikke videreføres i 2012.
Når en også tar hensyn til endringer/ justeringer ut fra budsjettmodellen foreslås budsjettet for FBA for 2012 økt med totalt kr 2 778 204 til 46 428 928. Dette utgjør en prosentvis endring på 6,36% fra 2011 til 2012. Iht vedtak om budsjettmodell, så lander dette forslaget også en ny basis for FBA. Videre ekspansjon og utvikling ved FBA forutsettes dekt av uttelling i finansieringsmodellen, særskilte tildelinger og ekstern finansiert virksomhet. Nedenfor vises foreløpig budsjett på hovedposter for 2012, der det er forutsatt en videreføring av driften for 2011, uten tildelinger til andre ønskede faglige satsninger.
Investeringsønskene fra FBA er særskilt håndtert under eget punkt. Det er også foreslått en teknisk endring ved at deler av små driftsmidler overført fra NFR øremerkes FBA, jf omtale under forskningsutvalget. Avd FBAPersonalkostnad 39 977 992 Andre driftskostnader 7 696 297 Interne transaksjoner 800 000 Sum finansieringsbehov 46 874 289 Ramme budsjettskriv 44 793 944 Avvik budsjett vs ramme (2 080 345)
Forslag økt rammme budsjettert aktivitet 1 634 984 Avvik vs levert budsjett (445 361)
Ramme 2012Ramme budsjettskriv 44 793 944 Forslag økt ramme budsjettert aktivitet 1 634 984 Forslag Ramme 2012 46 428 928
Den eksternt finansierte aktiviteten er budsjettert med følgende prosjekter for 2012: FBA, Budsjett 2012 eksternfinansiert virksomhet
Prosjektnr Navn Sum aktivitet2012 start slutt
73430 Larval quality 1 269 000 2008 2012
73434 Mucosal Immune System 120 000 2008 2012
73455 Indo-Norwegian project 2009-2012 754 000 2009 2012
73457 Grow Cod 2 783 000 2009 2013
73459 PhD Henriette Hansen, Fjord Marin Cod 220 000 2009 2012
73479 FEER 1 184 000 2010 2013
73477 Oppslagsverk/lærebok innenfor histologi på torsk 433 000 2010 2012
73494 Triploid - Mabit 10-11 270 000 2010 2012
73495 PhD Karianne Jacobsen, Labora 36 667 2010 2013
73496 CodLarvae1 973 000 2010 2013
73498 Marlip 2 707 500 2011 2014
73499 Cod Development CODE 578 000 2010 2014
73501 EURO-BASIN 557 700 2011 2014
73506 Nordscreen - delprosjekt 2 1 900 000 2011 2014
73507 NORA - Cod Atlantic 137 353 2011 2013
73509 Bioteknologi - En framtidsrettet næring 495 250 2011 2015
73793 Dyping 50 000 2011 2012
73511 Grytåga 250 000 2011 2012
Mabit - Igor 960 000
Mabit - Sylvie 254 100
Doe 3 305 826 2011 2013
LED - Lysteknologi 295 000
Lerøy - laksefjord 250 000
Mainstream 500 000
Havbruksdrift Bodø del 5 - Økonomi 320 000
Havbruksdrift Bodø del 6 - Kvalitetsledelse 350 000
Kvalitetsledelse Marine Harvest del 1 (litt usikkert) 350 000
Kvalitetsledelse Marine Harvest del 2 (litt usikkert) 350 000
Røkterutdanning del 2 - Fiskehelse 320 000
Røkterutdanning del 3 - HMS 300 000
Sum 22 273 396
Prosjektperiode
Konsekvenser av rammen – drøfting mot 2013 FBA er det fakultetet som har hatt størst grad har en ”blandingsøkonomi” ved at en stor andel av finansieringen har kommet fra eksterne kilder som Nordland fylkeskommune, DA midler og særskilte tildelinger utover den interne budsjettfordelingsmodellen. For å bygge en fremtidig plattform for driften ved fakultetet er det avgjørende at det jobbes videre med større ekstern inntjening som grunnlag for driften. Dette innebærer mulige utfordringer i forhold til utviklingen i næringslivet, som opplever store variasjoner ut fra at relevante næringer er sterkt konjunkturutsatt . Den positive effekten av satsningen på EVU viser at det er mulig å få gode resultater. For tildelinger fra NFR og EU utgjør senere års oppbygging av kompetansen ved fakultetet en betydelig mulighet for økte prosjektmidler, noe som også er synlig i foreløpige regnskapstall for 2011. Studentrekruttering er en overordnet utfordring for fakultetet, her er det imidlertid en positiv utvikling med forventet økning på 54 heltidsekvivalenter fra 2010 til 2011. Forskningsproduksjonen må forutsettes økt og det ligger økte finansieringsmuligheter gjennom avleggelse av doktorgrader og uttelling i de øvrige komponentene innenfor forskning. Aktiviteten på forskningssiden er særlig viktig for FBA som har såpass lav andel av aktiviteten rettet mot utdanningssiden.
6.4. Profesjonshøgskolen (PHS) Foreløpig budsjettramme I budsjettskriv ble profesjonshøgskolen tildelt en foreløpig budsjettramme på kr 103 913 670 inklusiv stipendiatmidler på kr 4 770 000 fordelt på 9 stipendiater for 2012. I forhold til budsjettmodellen er det for 2012 foretatt følgende særskilte endringer for PHS:
- Studiekomponent reduksjon med kr 2 856 300 - Utveksling økning med kr 70 000 - Forskningskomponenten økning med kr 165 163 - Endring pga nye studieplasser RNB 09 kr 549 000 - Endring nye studieplasser fra 2011 med kr 2 498 000
For PHS gir budsjettmodellen negativt utslag i forhold til studiepoengproduksjon grunnet reduksjon i antall heltidsekvivalenter på 70 fra 2009 til 2010. Fakultetet har imidlertid positive effekter av videre finansiering av nye studieplasser tildelt gjennom RNB 09, og nye studieplasser tildelt fra 2011. Fakultetet har også en svak positiv uttelling på forskningskomponenten. Endelig regnskapsresultat for 2011 avgjør hva som er disponibelt budsjett for 2012, jf. tidligere styrevedtak. De foreløpige prognoser viser et underskudd på mellom 0,5 mill kr og 1 mill kr for 2011. I løpet av 2011 har PHS hatt en del særskilte kostnader både på ordinær drift, og som underskudd på prosjekter som ikke forventes videreført i 2012, jf rapportering 2. tertial 2011. PHS har et akkumulert underskudd fra 2010 på 4,667 mill kr som ikke er dekt inn. Fakultetets budsjettforslag og foreslåtte endringer i ramme Fakultetet har fremlagt et budsjett som viser en underdekning på 1,6 mill kr i forhold til foreløpig tildelt ramme. Ledelsen ved fakultetet har i budsjettnotat lagt frem forslag til tilpasninger til aktiviteten ved fakultetet. Delvis har de innledende forslag fra fakultetet ikke vært i samsvar med overordnet strategi og kjerneaktivitet ved fakultetet, og fakultetet har arbeidet videre med mulig tiltak for å få et budsjett i balanse for 2012. Fakultetet har startet et forberedende arbeid for å vurdere følgende tiltak:
- Reduksjon i FOU tid - Tilpasning til studieprogrammet 2012/2013 med midlertidig opptaksstopp innen
master i idrett, outdoor activities, personlig trener, kronikeromsorg, videreutdanning i norsk og matematikk for barnetrinnet.
- Strukturelle grep i forhold til organisering av studietilbudene - Endringer/ tilpasninger av tjenestelisteprinsippene - Tilpasning til bemanning - Planlagte utlysninger/ tilsettinger bl.a. professorstillinger skyves ut i tid
PHS har en særskilt utfordring i forhold til arbeidet med kompetanseutvikling og det å øke antallet faglige tilsatte med førstestillingskompetanse. For å bidra til videre utvikling av kompetansen ved fakultetet foreslås det å øremerke en særskilt ekstra tildeling for 2012 på 1 mill kr. Fakultetets øvrige utfordringer og løsninger av disse må særskilt følges opp fra ledelsen også i 2012. Vi forutsetter en kompetanseplan, og at professortilsettinger (utlysninger) iverksettes. Ut over korreksjon av virkning av lokale lønnsforhandlinger foreslås fakultetet dermed kompensert for følgende:
- 1 mill kr i særskilte for kompetanseheving ved fakultet. Midlene øremerkes og det skal fremlegges en plan for bruken av disse midlene.
Når en tar hensyn til endringer/ justeringer ut fra budsjettmodellen foreslås budsjettet for PHS for 2012 økt med totalt kr 3 246 375 til 105 117 087.Dette utgjør en prosentvis endring på 3,19% fra 2011 til 2012. Innenfor denne rammen forutsettes det at PHS dekker inn underskuddet for 2011. Dette tilsier at PHS må gjøre tilpasninger innenfor sitt foreslåtte budsjett for å finne inndekning for mulig underskudd i 2011, samt avvik mellom utarbeidet budsjett og forslag til ramme. Underskudd for PHS i 2010 vil avdelingen måtte finne inndekning for innenfor budsjettmodellens premisser, men tidspunkt for inndekning må drøftes nærmere. Nedenfor viser foreløpig budsjett på hovedposter for 2012 slik det er levert fra PHS. Avd PHSPersonalkostnad 93 595 734 Andre driftskostnader 13 243 013 Interne transaksjoner (13 000) Andre driftsinntekter 755 000 Bruk av avsetninger 381 000 Sum finansieringsbehov 105 715 747 Ramme budsjettskriv 103 913 670 Avvik budsjett vs ramme (1 802 077)
Forslag økt rammme budsjettert aktivitet 1 203 417 Avvik vs levert budsjett (598 660)
Ramme 2012Ramme budsjettskriv 103 913 670 Forslag økt ramme budsjettert aktivitet 1 203 417 Forslag Ramme 2012 105 117 087
Den eksternt finansierte aktiviteten er budsjettert med følgende prosjekter for 2012. PHS, Budsjett 2012 eksternfinansiert virksomhet
Prosjektnr Navn Sum aktivitet2012 start slutt
76012 Stipendiat Dag Ofstad 450 000
76017 Forskningsprosjekt KIFO 2011-2013 208 548 11.jul.11 31.des.12
86166 Skoleledelse Vest-Lofoten 80 000 31.des.12
86167 Lesing Marit Krogtoft 240 000
86171 Skoleledelse Bodø 171 000 31.des.12
86211 Skoleledelse Indre Salten 83 000 31.des.12
86213 English in the Borderland Schools 143 826 01.aug.10 30.sep.12
86214 Mangfold i barnehagen 103 136 31.des.12
86215 Lulesamisk i barnehagene 2010 - 2011 64 417 31.des.12
86221 Entreprenørskap i Salten 2011-2013 401 532 07.jul.11 31.jul.12
86222 Lulesamisk 1 KFK 2011-2012 323 057 08.jul.11 31.jul.12
86223 Matematikk KFK 1 2011/2012 323 064 08.jul.11 31.jul.12
86224 Matematikk KFK 2 2011-2012 323 064 08.jul.11 31.jul.12
86225 Veiledn. av nyutd. førskolelærere og lærer 231 000 07.sep.11 15.jun.12
86226 Kulturelt entreprenørskap 2011-2012 del 2 80 752 01.jul.12
86227 Språk- og leseveiledning 262 500 01.jul.12
Etterutdanning Kunst og håndverk KFK 540 000 31.des.12
Etterutdanning klasseledelse 320 000 31.des.12
Utvikl. og vedl.hold av kvalitative gode tjenestetilbud til brukere i åpen omsorg 1 157 781 2011 2014
Matematikk KFK 1 2012-2013 600 000 01.jul.13
Matematikk KFK 2 2012-2013 600 000 01.jul.13
Lulesamisk KFK 3 2012-2013 600 000 01.jul.13
Entreprenørskapsmidler Elisabeth Nilsen 461 500
Hamsun i Nordland 1 624 125 2011 2015
Sum 9 392 302
Prosjektperiode
Konsekvenser av rammen – drøfting mot 2013 PHS har ikke fullt ut tilpasset seg driften innenfor vedtatte rammer for 2011. Samtidig har fakultetet startet opp betydelig utviklingsarbeid innenfor lærerutdanningene og sykepleierutdanningene. Studiepoengproduksjonen er i positiv utvikling i 2011, med en forventet merinntekt i 2013 på 4,75 mill kr. Det forventes også vekst i forskningskomponentene. Totalt sett gir utviklingen ved PHS rom for faglig satsning, men det er avgjørende at fakultetet jobber med grep for å tilpasse budsjettet til den ramme som forventes fremover. Fakultetet står ovenfor store utfordringer når det gjelder kompetanseprofilen. Arbeidet med kompetanse- og rekrutteringsplan må videreføres i tiltak som sikrer en ”rask” oppbygging av førstestillingskompetansen på de ulike utdanningsprogrammene. Dette i tråd med forslag til særskilt styrking for budsjettet 2012. Det forutsettes av fakultetet synliggjør en klar satsing på dette, samt en styrket ressursmessig innsats mot FOU i grunnutdanningene. I tillegg må fakultetet iverksette tiltak for å øke ekstern inntjening. Prosjektporteføljen er ikke tilfredsstillende ut fra størrelsen på fakultetet, samt den uttalte prioriteringen av profesjonsfagene nasjonalt. Det er også en særskilt utfordring å øke uttellingen fra NFR.
7. FELLESADMINISTRASJONEN
For fellesadministrasjonen er det ikke utarbeidet noen budsjettfordelingsmodell. Vedtatt budsjett 2011 ble i internt budsjettbrev september 2011 videreført med samme kronebeløp, men kompensert for allerede gjennomført lønnsoppgjør. Kostnadsøkninger ut over ordinært lønnsoppgjør er ikke kompensert før budsjettene utarbeides. Unntaket her er økningen i husleie og strøm som er justert med 3 mill. kr. 8 Det er utarbeidet et detaljbudsjett på de enkelte enhetene. Det er krevende å drifte og administrere en organisasjon som er i stor vekst og utvikling både i forhold til egne strategier og økte krav og forventninger fra omverden. Ønsket om å profesjonalisere de administrative funksjoner er bærende i de budsjettfremlegg som er fremlagt. Fellesadministrasjonen har også ansvaret for ivaretakelsen av universitetets store faste forpliktelser. Dette gjelder særlig husleie, men også øvrige driftskostnader som strøm, renhold, generell drift og IKT. Dette er dels store poster, men i hovedsak er de forutsigbare. For avdelingene i felles er det dels levert budsjett med ønsker knyttet til økt aktivitet. Frem til fastsettelsen av foreslåtte budsjettrammer er det foretatt reduksjoner i forhold til ønsker, men det er ikke foretatt reduksjoner i forhold til aktivitetsnivå i 2011. De samlede rammer for avdelingene i felles tilsier ikke at det foreligger virksomhetskritiske tilpasninger, og områder med særskilte utfordringer er delvis kompensert for økt ressursbehov. Nedenfor presenteres tallbudsjett etter foretatte endringer på bakgrunn av reell budsjettering av faste kostnader. Endret inntektsramme er synliggjort for de enkelte enhetene. I likhet med fakultetene har også fellesadministrasjonen inntekter fra eksterne kilder som finansierer særskilt aktivitet. Senter for etter og videreutdanning (SEVU) ligger under studie- og forskningsavdelingen. Her er det aktivitet knyttet til flere prosjekter innenfor fleksibel læring. Disse prosjektene kjøres i samarbeid med fakultetene, da særlig PHS, men her kommer flere av fakultetene etter. Det foregår drøfting om SEVU sin fremtidige funksjon, da aktiviteten deres er vridd mye over mot tilretteleggerrollen for fleksibel læring. Forskningsadministrasjonen har også tiltak som utløser eksterne midler. Tildelinger av midler fra DA programmet har gjennom flere år utløst ny aktivitet og strategiske satsninger. For 2012 forventes prosjektene i felles å være videreføring av prosjekt med infrastrukturutvikling (akvarium/hovedcampus) og Bodø som Universitetsby, samt innenfor området fleksibel læring og et prosjekt innenfor rådgiving knyttet til samisk forskning.
8 Etter arbeidet med detaljert husleie og strømbudsjett er denne økningen tatt ned igjen – da det viser seg å være slakk i både husleie, og strømbudsjettet for 2011.
Tabellen nedenfor viser prosjekter i fellesadministrasjonen i 2012: Fellesadm, Budsjett 2012 eksternfinansiert virksomhet
Prosjektnr Navn Sum aktivitet2012 start slutt
87747 EliA - Erkjennande av lærande i arbetslivet 415 000 01.mar.11 31.des.13
97322 DA - Akvarium og Campusutvikling 1 000 000 2010 2012
97326 Bodø som Universitetsby 2 000 000 2008 2013
97346 Institutt for urfolksstudier 540 000 20.sep.10 19.sep.12
97381 Forprosjektmidler - FORNY 2020 140 000 01.06.11 01.jun.12
Sum 4 095 000
Prosjektperiode
7.1. Sentral ledelse, markeds og informasjonsavdelingen Sentral ledelse består i 2012 av rektorat, direktorat og markeds- og informasjonsavdelingen som er en egen resultatenhet underlagt direktoratet. I budsjettskriv ble avdelingene under sentral ledelse tildelt en foreløpig ramme på kr 15 641 650 for 2012. Det var da tatt utgangspunkt i budsjettramme for samme enheter i 2011, men justert for virkning av gjennomført lønnsoppgjør 2011. Marked og informasjonsavdelingen har fremlagt et budsjett med ønske om økt satsning/ny aktivitet i 2012 på kr 1 289 360. Avdelingen har i 2011 ikke gjennomført all aktivitet som planlagt på grunn av vakanser. Avdelingens budsjett har økt betydelig de senere år og det vil ikke være rom for å øke rammen i 2012. Det er lagt opp til å komme frem til et budsjett på 2011 nivå. Et slikt nivå vurderes fortsatt å ha godt rom for markeds – og informasjonsarbeidet i 2012. For rektorat og direktorat fremkommer det økninger på til sammen kr 439 356 for budsjettet for 2012. Dette er økninger som blant annet skyldes lønnskorrigering for rektor og direktør, som ikke er kompensert i rammen for 2011. Det legges opp til et budsjett for 2012 som finner rom for dette innenfor omfordeling av tiltak. Det legges derfor ikke opp til endringer i rammen for noen av avdelingene under sentral ledelse for 2012 Budsjettet nedenfor viser utarbeidet budsjett fra avdelingene og endelig foreslått ramme for 2012. Totalt foreslås det at sentral ledelse for 2012 får en samlet tildeling på kr 15 384 650. Heri ligger en reduksjon av rammen på kr 257.000 som skyldes overføring av aktivitet til forskningsadministrasjonen. Korrigert for dette er det en økning på kr 142 418 (0,1%) i forhold til rammen for 2011.
7.2. Studie- og forskningsavdelingen Studie og forskningsavdelingen omfatter studieadministrasjonen, forskningsadministrasjonen, studentservice, internasjonalisering, SEVU, og studiestedsadministrasjonen for Mo og Stokmarknes. I budsjettskriv ble studie- og forskningsavdelingen tildelt en foreløpig ramme på kr 20 987 777 for 2012. Studie- og forskningsavdelingen har i de senere år vært hardt presset pga. den faglige aktivitetsøkningen og har i deler av sin virksomhet vært sårbare ut fra for liten kapasitet. Det leverte budsjettet er utarbeidet på grunnlag av behovet for å styrke kapasiteten knyttet til økt volum og større kompleksitet i studieadministrative oppgaver. Det er særlig studietorget og SEVU som foreslås styrket i budsjettet for 2012. Foreslåtte endringer for studie og forskningsavdelingen: Etter gjennomførte budsjettmøter foreslås det en økning i rammen på totalt kr 4 235 608. Dette består av kr 257 000 i rammeoverføring for aktivitet overført fra markedsavdeling, kr 2 155 221 i teknisk overføring mot bortfall av inntekter fra indirekte kostnader, kr 73 387 virkning av lokale forhandlinger fra 2011 og kr 1 750 000 til økte kostnader/ny aktivitet i 2012. Det leverte detaljbudsjettet for studie og forskning hadde en totalramme på ytterligere kr 583 132. Studie- og forskningsavdelingen må foreta nødvendige tilpasninger som skal godkjennes innenfor foreslått ramme for 2012. Innenfor rammene til studie og forskningsavdelingen ligger også midler til klagenemda, internasjonalt utvalg, studiekvalitetsutvalget og læringsmiljøutvalget. Det er også lagt inn midler til samarbeidsavtaler/ tiltak knyttet til desentraliserte studiesteder. Budsjettet nedenfor viser utarbeidet budsjett fra avdelingene og endelig foreslått ramme for 2012. Totalt foreslås det at studie og forskningsavdelingen for 2012 får en samlet tildeling på kr 25 223 385. Dette er en økning på kr 4 577 385 (22,2%) i forhold til rammen for 2011.
Avd Sentral ledelse, marked og info
Personalkostnad 9 594 424 Andre driftskostnader 7 183 941 Interne transaksjoner (335 000) Sum finansieringsbehov 17 113 365 Ramme budsjettskriv 15 641 650 Rammeoverføring (257 000) Avvik budsjett vs ramme (1 728 715)
Forslag økt rammme budsjettert aktivitet - Avvik vs levert budsjett (1 728 715)
Ramme 2012 Ramme budsjettskriv 15 641 650 Rammeoverføring (257 000) Forslag Ramme 2012 15 384 650
Korrigert for teknisk endring/rammeoverføring er denne økningen på kr 2 165 164 (10,5%). Herav er kr 1 625 000 økning som skyldes økt aktivitet.
Avd Studie- og forskning
Personalkostnad 22 783 248 Andre driftskostnader 2 913 269 Interne transaksjoner (110 000) Sum finansieringsbehov 25 806 517 Ramme budsjettskriv 20 987 777 Teknisk endring/rammeoverføring 2 412 221 Avvik budsjett vs ramme (2 406 519)
Forslag økt rammme budsjettert aktivitet 1 823 387 Avvik vs levert budsjett (583 132)
Ramme 2012Ramme budsjettskriv 20 987 777 Teknisk endring/rammeoverføring 2 412 221 Forslag økt ramme budsjettert aktivitet 1 823 387 Forslag Ramme 2012 25 223 385
7.3. Plan- og utviklingsavdelingen Plan- og utviklingsavdelingen ble i budsjettbrev tildelt en foreløpig ramme på kr 2 611 574 for 2012. Det leverte detaljbudsjettet for plan og utvikling hadde en totalramme på ytterligere kr 564 112. Utarbeidet budsjett er laget på bakgrunn av planlagt aktivitet og bemanning, og er i hovedsak videreføring av budsjett for 2011 når det gjelder bemanning. Det er fremkommet ønske om ny aktivitet på kr 515 000. Heri inngår utarbeidelse av kvalitetshåndbok på engelsk og grafisk presentasjon av denne. Dette vurderes som mulig å løse internt ved øvrige administrative ressurser ved universitetet. Foreslåtte endringer for plan og utviklingsavdelingen: Etter gjennomført budsjettmøte foreslås det kun økning i rammen på kr 10 152 som gjelder lokale forhandlinger for 2011. Den nye rammen vurderes som tilstrekkelig for å videreføre dagens aktivitet. Budsjettet nedenfor viser utarbeidet budsjett fra avdelingen og endelig foreslått ramme for 2012. Totalt foreslås det at plan og utviklingsavdelingen for 2012 får en samlet tildeling på kr 2 621 726.
Avd Plan og utviklingPersonalkostnad 2 425 934 Andre driftskostnader 759 904 Sum finansieringsbehov 3 185 838 Ramme budsjettskriv 2 611 574 Avvik budsjett vs ramme (574 264)
Forslag økt rammme budsjettert aktivitet 10 152 Avvik vs levert budsjett (564 112)
Ramme 2012Ramme budsjettskriv 2 611 574 Forslag økt ramme budsjettert aktivitet 10 152 Forslag Ramme 2012 2 621 726
7.4. Personal og organisasjonsavdelingen Personal og organisasjonsavdelingen omfatter også arkivfunksjonen. I budsjettskriv ble avdelingen tildelt en foreløpig ramme på kr 11 143 639 for 2012. Det er i ettertid foretatt en rammereduksjon på kr 570 000 for overføring av en stilling til økonomi. Utarbeidet budsjett fra avdelingen er laget i forhold til ønsket ambisjonsnivå og bemanning. Det fremkommer ønsker om ny aktivitet/økte kostnader på til sammen 2 030 000. Dette gjelder blant annet ny stilling HMS, halv stilling generell administrasjon, utviklingskostnader informasjonssikkerhet samt økt aktivitet kompetanseutvalg og lederutvikling. Også for denne avdelingen er ønskene om tiltak utover det som er mulig å realisere. Dels vil tiltakene kunne realiseres på andre måte, og dels må tiltakene avventes. Foreslått budsjett innehar både faste og løpende dels regelstyrte kostnader og utviklingskostnader, eksempelvis innenfor lederutvikling, informasjonssikkerhet, kompetanseutvikling og HMS. Foreslåtte endringer for personal og organisasjonsavdelingen: Etter gjennomførte budsjettmøter foreslås det en økning i rammen på totalt kr 468 591 etter korrigering for rammeoverføring til økonomi. Det foreslåtte detaljbudsjettet for personal og organisasjonsavdelingen hadde en totalramme på ytterligere kr 1 910 676. Avdelingen må foreta nødvendige tilpasninger som skal godkjennes innenfor foreslått ramme for 2012. Budsjettet nedenfor viser utarbeidet budsjett fra avdelingen og endelig foreslått ramme for 2012. Totalt foreslås det at personal og organisasjonsavdelingen for 2012 får en samlet tildeling på kr 11 042 230. Dette er en økning på kr 28 486 (0,26%) i forhold til rammen for 2011, korrigert for rammeoverføring er økningen på kr 598 486 (5,4%).
Avd Personal og organisasjon
Personalkostnad 9 760 906 Andre driftskostnader 3 192 000 Sum finansieringsbehov 12 952 906 Ramme budsjettskriv 11 143 639 Rammeoverføring (570 000) Avvik budsjett vs ramme (2 379 267)
Forslag økt rammme budsjettert aktivitet 468 591 Avvik vs levert budsjett (1 910 676)
Ramme 2012Ramme budsjettskriv 11 143 639 Rammeoverføring (570 000) Forslag økt ramme budsjettert aktivitet 468 591 Forslag Ramme 2012 11 042 230
7.5. IT -avdelingen I budsjettskriv ble avdelingen tildelt en foreløpig ramme på kr 13 701 841 for 2012. Oversendt budsjett fra IT avdelingen har i utgangspunktet vært innenfor tildelt ramme, men det har vært skissert kostnader som vil komme utover tildelt ramme. Foreslåtte endringer for IT: Gjennom detaljbudsjettering og gjennomgang med avdelingen er det foreslått en budsjettramme som hensyntar nye kostnader / ekstraordinære prisstigninger. Inkludert i rammen ligger også innføring av vaktordning som vil kunne kreve ressurser. Det vurderes en ytterligere klargjøring av budsjettmessig håndtering av programvarelisenser mv. I dag ligger deler av de administrative systemene på andre avdelinger. Dette er ikke hensyntatt i budsjettet, men vil eventuelt bli håndtert som en overføring mellom avdelinger i felles. I forhold til bemanning gjøres det vurderinger for å sikre ytterligere ressurser på rådgiver/ utvikling/ systemansvarsnivå. Det drives løpende store innførings- og forbedringsprosesser der IKT er et vesentlig element. Arbeidet med informasjonssikkerhet må også videreføres på en tilfredsstillende måte. Totalt sett foreslås IT avdelingen tilført kr 500 000 for 2012, inkludert avsetning til eventuell ny vaktordning. Ut over dette er det foreslått avsatt kr 4 250 000 til investeringer innenfor IT sitt ansvarsområde, jf. pkt. 8. Budsjettet nedenfor viser utarbeidet budsjett fra avdelingen og endelig foreslått ramme for 2012. Totalt foreslås det at IT avdelingen for 2012 får en samlet tildeling på kr 14 201 841. Dette er en økning på kr 610 203 (4,49%) i forhold til rammen for 2011.
Avd ITPersonalkostnad 7 015 163 Andre driftskostnader 7 667 617 Sum finansieringsbehov 14 682 780 Ramme budsjettskriv 13 701 841 Avvik budsjett vs ramme (980 939)
Forslag økt rammme budsjettert aktivitet 500 000 Avvik vs levert budsjett (480 939)
Ramme 2012Ramme budsjettskriv 13 701 841 Forslag økt ramme budsjettert aktivitet 500 000 Forslag Ramme 2012 14 201 841
7.6. Bibliotek I budsjettskriv ble biblioteket tildelt en foreløpig ramme på kr 11 622 934 for 2012. Utarbeidet budsjett fra biblioteket er laget i forhold til ønsket ambisjonsnivå og bemanning. For biblioteket er de viktig å posisjonere seg som universitetsbibliotek, noe som krever kompetanseutvikling av personalet og nye tiltak. Overgangen til universitet har medført økte kostnader knyttet til flere avtaler. Det fremkommer ønsker om ny aktivitet/økte kostnader på til sammen 1 296 160. Heri ligger helårsvirkning av bemanningsøkning som ble godkjent i 2011. Biblioteket ønsker investeringsmidler for fornyelse av utlånsautomater. I tillegg ønskes tilrettelagt for døgnåpent bibliotek. Det er ikke avsatt særskilte midler til investeringer på biblioteket, men ønskende vil bli håndtert sammen med den generelle avsetningen til investering. Foreslåtte endringer for biblioteket: Etter gjennomførte budsjettmøter foreslås det en økning i rammen på totalt kr 1 026 627 Det foreslåtte detaljbudsjettet for biblioteket hadde en totalramme på ytterligere kr 269 533. Avdelingen må foreta nødvendige tilpasninger som skal godkjennes innenfor foreslått ramme for 2012. Budsjettet nedenfor viser utarbeidet budsjett fra avdelingen og endelig foreslått ramme for 2012. Totalt foreslås det at biblioteket for 2012 får en samlet tildeling på kr 12 649 561. Dette er økning med kr 1 145 306 (9,96%) i forhold til rammen for 2011.
Avd BibliotekPersonalkostnad 7 579 940 Andre driftskostnader 5 831 154 Interne transaksjoner (3 000) Andre driftsinntekter 495 000 Sum finansieringsbehov 12 919 094 Ramme budsjettskriv 11 622 934 Avvik budsjett vs ramme (1 296 160)
Forslag økt rammme budsjettert aktivitet 1 026 627 Avvik vs levert budsjett (269 533)
Ramme 2012Ramme budsjettskriv 11 622 934 Forslag økt ramme budsjettert aktivitet 1 026 627 Forslag Ramme 2012 12 649 561
7.7. Økonomi/Drift/Renhold/Trykkeri/Husleie/ Strøm I budsjettskriv ble avdelingen tildelt en foreløpig ramme på kr 25 810 479 for 2012 for økonomi, drift, renhold og trykkeriet. Ramme for husleie og strøm ble satt til kr 99 367 008. I utarbeidet budsjett er det i hovedsak gjort justeringer knyttet til økte stillinger. Det er foreslått en permanent styrking av bemanningen knyttet til driftsavdelingen, som har hatt stor aktivitetsøkning de senere årene. I tillegg er det lagt inn en midlertidig stillingsressurs i økonomiadministrasjonen for å ivareta løpende driftsoppgaver under sykefravær. Avdelingen har i hele 2011 hatt 1 til 2 stillinger som har vært helt eller delvis sykemeldt. Dette er stillinger som har løpende driftsoppgaver som må ivaretas av andre, og viktige oppgaver har derfor blitt satt på vent. Husleie og strøm er realbudsjettert i forhold til faktiske avtaler og prognoser på strømpris og forventet forbruk. Foreslått endringer for økonomi: Etter gjennomført budsjettmøter er fremlagte budsjett for økonomiavdelingens enheter vurdert og det foreslås at rammen for økonomi, drift, renhold og trykkeriet for 2012 økes med netto kr 779 625. For husleie og strøm foreslås en netto reduksjon på kr 3 225 000. Dette skyldes i hovedsak at det ble avsatt for mye til husleieøkning i budsjettbrev nr 1. samt at energiforbruk og forutsetninger om pris i 2012 er lavere enn i 2011. Energiprisen på forbruk er budsjettert med kr 40 øre pr kwh eks mva. Husleiebudsjettet er økt med kr 841 000 ut fra generell prisvekst og effekt av reforhandlede kontrakter.
I driftsbudsjettet for 2012 er det ikke lagt inn særskilte reserver dersom det skulle oppstå uforutsette situasjoner. UIN er selvassurandør, dvs at ved skader mv så må institusjonen selv dekke slike kostnader innenfor tildelt bevilgning. For husleie er det videreført en mindre post på kr 500.000 for variabel og uforutsette husleieforpliktelser. Budsjettet nedenfor viser utarbeidet budsjett fra avdelingen og endelig foreslått ramme for 2012. Totalt foreslås det at økonomi for 2012 får en samlet tildeling på kr 28 160 104. Dette er en økning på kr 2 703 934 (10,62%) i forhold til rammen for 2011. Korrigert for teknisk endring/rammeoverføring er økningen på kr 1 133 934 (4,45%) i forhold til rammen for 2011. Herav er kr 996 000 økning som skyldes ny/økt aktivitet. For husleie/strøm foreslås en tildeling på kr 96 142 008. Dette er en reduksjon på kr 225 000 (-0,23 %) i forhold til rammen for 2011.
Avd Økonomi, drift, renhold,trykkeri
Personalkostnad 19 943 046 Andre driftskostnader 14 503 372 Interne transaksjoner (20 000) Andre driftsinntekter 6 141 500 Sum finansieringsbehov 28 324 918 Ramme budsjettskriv 25 810 479 Teknisk endring/rammeoverføring 1 570 000 Avvik budsjett vs ramme (944 439)
Forslag økt rammme budsjettert aktivitet 779 625 Avvik vs levert budsjett (164 814)
Ramme 2012Ramme budsjettskriv 25 810 479 Teknisk endring/rammeoverføring 1 570 000 Forslag økt ramme budsjettert aktivitet 779 625 Forslag Ramme 2012 28 160 104 Avd Husleie og strømPersonalkostnadAndre driftskostnader 96 315 785 Andre driftsinntekter 185 000 Sum finansieringsbehov 96 130 785 Ramme budsjettskriv 99 367 008 Avvik budsjett vs ramme 3 236 223
Forslag redusert rammme budsjettert aktivi (3 225 000) Avvik vs levert budsjett 11 223
Ramme 2012Ramme budsjettskriv 99 367 008 Forslag økt ramme budsjettert aktivitet (3 225 000) Forslag Ramme 2012 96 142 008
8. INVESTERINGER
I budsjettprosessen inviteres avdelingene og fakultetene til å melde inn prioriterte behov. For 2012 var de direkte samlede meldte behov på 16,7 mill kr. Ut over dette foreligger det behov og ønsker knyttet til ombygging og mulige lokalkostnader som ikke er eksakt beregnet. Investeringsmidlene må prioriteres innenfor den samlede tildeling, og UIN er ikke tildelt særskilte utstyrsmidler for budsjettåret 2012. Det overordnede prinsippet for investeringer er at kostnader ut over kr 30.000 til teknisk utstyr, inventar, undervisningsutstyr, kontorutstyr osv budsjetteres av fellesadministrasjonen, men at den enkelte enhet er ansvarlig for å melde inn behov innen gitt frist i november måned. Etter gjennomgang av den generelle økonomiske situasjonen, innspill fra fakultetene og fellesavdelinger forslås en samlet investeringsramme på 14,45 mill kr for 2012. Investeringsrammen er basert på innspill fra avdelingene, men de er også basert på erfaring fra tidligere år mht hva som er nødvendig investeringsnivå. Endelig disponering og detaljprioritering av investeringsmidlene forutsettes å skje i dialog med ledelsen, men følgende hovedområder foreslås prioritert:
De ulike investeringspostene er nærmere omtalt nedenfor. Generelt vektlegges å tilby en av landets beste infrastruktur, både i forhold til studenter og ansatte. Dette for å styrke UIN’s konkurransemessige posisjon. På Hovedcampus er bygningsmassen av en meget høy standard, men utfordringene knytter seg til å dekke opp behovene som avledes av veksten i institusjonen. Dette gjelder særlig tilgang på grupperom og kontorer. Det løpende investeringsbehovet knytter seg til generell utskiftning og standardheving av eksisterende anleggsmidler til moderne plattformer. For FBA er det de senere årene gjennomført store investeringer, men behovet er vurdert til stort fremover både i forhold til vedlikehold og utskiftning av eksisterende infrastruktur, samt ønske om nye investeringer. Utviklingen av den samlede bygningsmassen er tema for alle de tre hovedlokalitetene. Studiested Stokmarknes flyttet høsten 2011 inn i nye lokaler i Hurtigrutens Hus. For studiested Mo arbeidet det nå tett med i et fellesprosjekt i samarbeid med Rana kommune, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik for å sikre fremtidsrettet infrastruktur for virksomheten i Rana. Helgeland Kunnskapssenter forventes realisert med innflytting høsten 2013. Økte leiekostnader for Kunnskapssenteret forutsettes dekt av KD. UIN er i dialog med Statsbygg og andre samarbeidspartnere for videre utvikling av hovedcampus. Det er flere infrastrukturtiltak som er under planlegging. Det ene er bygging
Investeringer 2012 Kr IT – investeringer: 4 250 000 FSV – journalistutdanning 190 000 PHS – investeringer – utskiftning 810 000 FBA – investeringer – utskiftning 3 500 000 Felles – inventar, undervisningsutstyr, ombygging Totalt 14 450 000
5 700 000
av ”studenthotell” som skal bygges på hovedcampus for samlingsbaserte studier mv. Det er Samskipnaden i Bodø som skal bygge ”studenthotellet”, men Statsbygg har godkjent at det bygges på tomten til universitetet. I løpet av 2012 vil det bli iverksatt tiltak for å følge opp gjennomført ”Usability” undersøkelse av dagens bygningsmasse. Tiltakene skal sikre at dagens bygninger brukes og støtter opp under virksomhetens arbeid og bidrar til virksomhetens måloppnåelse. Det siste vil være å gjennomføre et Campusutviklingsprosjekt der Statsbygg vil gjennomføre en analyse med formål å presentere en utviklingsplan for hovedcampus i et langsiktig tidsperspektiv. Dette arbeidet skal sikre at vi er fremtidsrettet i beslutninger om infrastrukturutviklingen for UIN. Dette arbeidet er viktig for å sikre dokumentasjon og grunnlag for arbeidet med videre byggetrinn. Parallelt med disse tiltakene jobbes det med muligheter for etablering av en forskningspark.
8.1. IT investeringer kr 4 250 000 For 2011 foreslås avsatt kr 4 250 000 til IT investeringer. Dette er en økning på kr 750 000 i forhold til i 2011. Økningen begrunnes med at IT investeringer har vært holdt flatt/redusert de senere årene, tross volumøkningen ved institusjonen. Innenfor en ramme på kr 4 250 000 må følgende prioriteres:
- Innkjøp av nye pc’er, med en levetid på 4 år pr pc, ca 250 pc’er pr år. - Betydelig oppgradering av fast og trådløst nettverkstinfrastruktur - Utvidelse av eksisterende lagringsløsninger og backup, blant annet relatert til
behov ut fra sterk økning i videoproduksjon og tilhørende lagring - Etablering av Trio fraværsmarkering via Exchange/ outlook
8.2. Utstyrsmidler FSV - journalist kr 191 000 På journalistikkutdanningen er det behov for å anskaffe nytt utstyr til en anslått kostnad på kr 191 000.
8.3. Utstyrsmidler PHS - kr 810 000 PHS har i sum meldt inn ønsker på kr 1 170 000 til utstyrsmidler for å dekke opp allerede gjennomførte investeringer og planlagte investeringer. Investeringsbehovet for PHS er innenfor følgende områder:
- Praksisutstyr bl.a. sykehussenger til sykepleierutdanningen - Utstyr til idrettseksjonen bl.a pulsklokker og idrettsutstyr - Grunnleggende IT utstyr til fleksibel utdanninger/ nettbaserte utdanninger - Ombygging til flere kontor innenfor dagens bygningsmasse - Programvare/ tilpasning rom til musikkfagene
Det foreslås at PHS tilføres en ramme på kr 810.000 til utstyrsmidler. Prioriteringen av utstyrsmidler til PHS sees i sammenheng med meldte behov, og endelig disponering forutsettes å skje i samråd med sentral ledelse.
8.4. Utstyrsmidler FBA kr 3 500 000 FBA har fremlagt et investeringsbehov på totalt 8 mill.kr. I dialog med fakultetet fremkommer ikke denne listen som en oppsummering av nødvendige investeringer, men ønskede investeringer. Listen er ikke utelukkende investeringer, men også erstatning av utslitt utstyr. Utfordringene for FBA er fulgt opp i forhold til KD, jf budsjettforslag 2013. Det er en utfordring at FBA er det fakultetet med den mest avanserte og mest ressurskrevende infrastrukturen. Investeringene ved FBA har skjedd med stor grad av involvering av ulike aktører og finansieringskilder. FBA er også særskilt prioritert med utstyrsmidler av tildeling fra Sparebanken Nord Norge. Driften til FBA krever et spesielt HMS-fokus, hvor fakultetet må ivareta og forholde seg til mange lovpålagte krav fra tilsynsmyndighetene (arbeidstilsynet, mattilsynet, fiskeridirektoratet, veterinærmyndighet og forsøksdyrutvalget) Ut over nye investeringer har FBA også behov knyttet til ordinært vedlikehold og oppgradering av eksisterende infrastruktur i Mørkvedbukta og ved de enkelte laboratoriene. FBA foreslås tildelt 3,5 mill kr i utstyrsmidler for 2012, noe som er en økning på 1 mill kr i forhold til 2011. Det forutsettes at FBA foretar nærmere prioriteringer etter dialog med ledelsen. Arbeidet med annen ekstern finansiering må videreføres, samt at det på forskningsprosjekter i større grad skjer reell belastning av infrastrukturkostnader og mulig salg av tjenester.
8.5. Inventar og undervisningsutstyr, ombygging mv kr 5 700 000 Det er til enhver tid behov for midler for å supplere/skifte inventar og undervisningsutstyr. Det avsettes derfor midler til dette. Det er også behov for tilpasning av bygningsmassen med ombygginger i løpet av budsjettåret. Løpende HMS tiltak på bakgrunn av kartlagte nødvendige tiltak er lagt inn. Det er ønskelig å iverksette tiltak for ytre areal, med utbedring av parkeringsplass og uteareal. Bilparken er gammel og det er behov for anskaffelse av en ny bil til driftsavdelingen. Det gjenstår fortsatt en del arbeid med skiltprogram som må ferdigstilles. Biblioteket har bedt om særskilte midler til nye utlånsautomater, samt mulige følgekostnader ved planlagt utredning om utvidet åpningstid. Endelig disponering av inventar og utstyrsmidler, samt midler til ombygging må skje etter en nærmere prioritering i ledelsen. Totalt avsettes 5,7 mill kr til inventar, utstyr og ombygging. Dette er en økning på ca 1 mill kr i forhold til 2011. Økningen skyldes blant annet forventet kostnader med tiltak som følger opp usabilityundersøkelsen.
Vedlegg:
Rammene for fakultetene med budsjettmodellen fra 2007-2012 Del 1- Utvikling i kroner
8 000 000
13 000 000
18 000 000
23 000 000
28 000 000
33 000 000
38 000 000
43 000 000
48 000 000
53 000 000
2007 2008 2009 2010 2011 2012
Utvikling basisramme
FBA
FSV
HHB
PHS
BasisrammeÅr FBA FSV HHB PHS2007 21 277 977 13 050 913 16 704 800 30 124 933 2008 24 617 002 16 117 850 19 112 161 32 640 574 2009 30 128 448 17 596 260 21 250 548 42 319 681 2010 35 079 245 19 381 260 22 766 967 41 549 681 2011 38 181 913 21 776 502 23 550 637 47 598 741 2012 40 428 219 23 088 275 24 709 743 53 331 253
300 000
800 000
1 300 000
1 800 000
2 300 000
2 800 000
3 300 000
3 800 000
2007 2008 2009 2010 2011 2012
Utvikling forskning
FBA
FSV
HHB
PHS
Forskning
År FBA FSV HHB PHS2007 1 598 321 768 874 3 557 803 1 626 153 2008 2 997 505 994 709 2 885 639 956 869 2009 1 057 338 1 153 701 3 046 407 636 954 2010 1 162 905 2 386 870 2 068 713 821 681 2011 1 191 453 2 084 609 2 631 476 926 189 2012 1 229 251 1 464 127 3 428 818 1 091 352
-
1 000 000
2 000 000
3 000 000
4 000 000
5 000 000
6 000 000
2007 2008 2009 2010 2011 2012
Utvikling stipendiat
FBA
FSV
HHB
PHS
StipendiatÅr FBA FSV HHB PHS2007 - 2 664 000 4 440 000 3 552 000 2008 230 000 3 124 000 4 900 000 3 782 000 2009 800 000 3 840 000 4 800 000 4 320 000 2010 980 000 4 410 000 4 900 000 4 410 000 2011 1 030 000 4 635 000 5 150 000 4 635 000 2012 1 060 000 4 770 000 5 300 000 4 770 000
1 000 000
11 000 000
21 000 000
31 000 000
41 000 000
51 000 000
2007 2008 2009 2010 2012
Utvikling studiepoeng
FBA
FSV
HHB
PHS
Studiepoeng År FBA FSV HHB PHS 2007 3 215 164 20 838 298 19 679 222 46 885 316 2008 2 766 838 20 268 580 21 064 754 43 378 828 2009 3 016 458 21 161 367 19 407 568 37 864 482 2010 2011
2 681 258 19 034 767 21 495 668 46 482 982 3 135 758 21 432 967 24 109 268 48 645 082 2012 3 585 858 23 641 467 26 434 568 45 788 782
Del 2 – utvikling i prosent av total tildeling
10,0 %
30,0 %
50,0 %
70,0 %
90,0 %
2007 2008 2009 2010 2011 2012
Basisramme
FBA
FSV
HHB
PHS
Basisramme
År FBA FSV HHB PHS2007 81,4 % 34,5 % 37,5 % 36,6 %2008 80,3 % 39,6 % 39,5 % 40,4 %2009 83,8 % 40,0 % 42,5 % 49,7 %2010 87,7 % 42,7 % 43,0 % 44,5 %2011 87,5 % 43,5 % 41,1 % 46,7 %2012 87,1 % 43,4 % 40,0 % 50,7 %
0,0 %
2,0 %
4,0 %
6,0 %
8,0 %
10,0 %
2007 2008 2009 2010 2011 2012
Forskning
FBA
FSV
HHB
PHS
Forskning
År FBA FSV HHB PHS2007 6,1 % 2,0 % 8,0 % 2,0 %2008 9,8 % 2,5 % 6,0 % 1,2 %2009 2,9 % 2,6 % 6,1 % 0,8 %2010 2,9 % 5,3 % 3,9 % 0,9 %2011 2,7 % 4,2 % 4,6 % 0,9 %2012 2,6 % 2,8 % 5,6 % 1,0 %
0,0 %
2,0 %
4,0 %
6,0 %
8,0 %
10,0 %
12,0 %
2007 2008 2009 2010 2011 2012
Stipendiat/postdoc
FBA
FSV
HHB
PHS
Stipendiat/postdoc
År FBA FSV HHB PHS2007 0,0 % 7,0 % 10,0 % 4,3 %2008 0,8 % 7,7 % 10,1 % 4,7 %2009 2,2 % 8,7 % 9,6 % 5,1 %2010 2,5 % 9,7 % 9,3 % 4,7 %2011 2,4 % 9,2 % 11,1 % 4,5 %2012 2,3 % 9,0 % 10,8 % 4,5 %
0,0 %
10,0 %
20,0 %
30,0 %
40,0 %
50,0 %
60,0 %
2007 2008 2009 2010 2011 2012
Studiepoeng
FBA
FSV
HHB
PHS
Studiepoeng
År FBA FSV HHB PHS2007 12,3 % 55,1 % 44,1 % 57,0 %2008 9,0 % 49,9 % 43,5 % 53,7 %2009 8,4 % 48,1 % 38,8 % 44,5 %2010 6,7 % 42,0 % 40,7 % 49,8 %2011 7,2 % 42,8 % 42,1 % 47,8 %2012 7,7 % 44,4 % 42,8 % 43,6 %
Vedlegg:
Forskningsproduksjon finansieringsmodellen 2010, 2009, 2008, 2007
Enhet 2010 tall - ant doktorgr EU midler NFR midler Publiseringspoeng
Høgskolen i Bodø
HHB 6 1 671 370 63,1 FSV 2 1 226 804 33,6 FBA 0 7 391 025 17,8 PHS 1 767 001 28,9 Totalt 9 11 056 200 143,4
Enhet 2009 tall - ant doktorgr EU midler NFR midler Publiseringspoeng
Høgskolen i Bodø
HHB 4 3 294 000 45,3
FSV 1 639 000 696 000 33,8
FBA 0 6 517 000 20,8
PHS 0 991 000 31,7
Totalt 5,0 639 000 11 498 000 131,6
Enhet 2008 tall - ant doktorgr EU midler NFR midler Publiseringspoeng
Høgskolen i Bodø
HHB 5 1 379 000 22,9 FSV 1 696 000 1 327 000 33,3 FBA 0 6 033 000 18,3 PHS 0 1 928 000 21,7 Felles 0 20 000 Totalt 6 696 000 10 687 000 96,2
Enhet 2007 tall - ant doktorgr EU midler NFR midler Publiseringspoeng
Høgskolen i Bodø
HHB 5 4 366 125 31,7 FSV 0 182 000 389 458 26,6 FBA 0 5 392 123 14,7 PHS 0 1 446 666 15,4 Felles 0 75 500 Totalt 5 182 000 11 669 872 88,4
Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato:
Styret 124/11 14.12.2011
Arkivreferanse: 2011/2639/
Sak: Målstruktur for 2012 Innstilling til vedtak:
1. Styret for UiN vedtar målstruktur for 2012, i tråd med forslag i saksutredningen. 2. Styret ber om at arbeidet med å videreutvikle UiNs målstruktur blir prioritert, slik at
styret får seg forelagt bearbeidet forslag til målstruktur for 2013 seinest i det første styremøtet høsten 2012.
Pål A. Pedersen Stig Fossum rektor universitetsdirektør
SAKSUTREDNING Sak: Målstruktur for 2012 Saksbehandler: Magne Rasch Vedlegg 1 Grunnlag for fastsetting av målstruktur for 2012. 2 Orientering om ny målstruktur for universiteter og
høyskoler i 2012. Brev fra KD av 23.6.2011.
Bakgrunn Stortinget har bestemt at mål- og resultatstyring skal være et hovedprinsipp for styring av statlige virksomheter. Mål og resultatstyring innebærer å sette mål for hva virksomheten skal oppnå, å måle resultater og sammenligne dem med målene, og bruke denne informasjonen til styring, kontroll og læring for å utvikle og forbedre virksomheten. Kunnskapsdepartementet (KD) har fastsatt at risikovurdering skal være en integrert del av mål- og resultatstyring av institusjonene. I tildelingsbrevet for 2011 har KD gitt følgende begrunnelse og beskrivelse:
“Virksomheten skal gjøre gjennomgående vurderinger av risiko i eget arbeid. Risikovurderinger skal gjennomføres for å kartlegge de viktigste risikoforholdene i arbeidet med å nå de fastsatte målene. Styret har overordnet ansvar for risikostyringen. Videre forutsetter departementet at styret ved den enkelte virksomhet løpende vurderer kontrolltiltak overfor den daglige ledelsen som en del av den samlede virksomhetsstyringen. Kontrolltiltakene bør omfatte de krav som er fastsatt gjennom lov, budsjettvedtak og tildelingsbrev, og oppfølgingen av målene som styret har satt for virksomheten. Risikovurdering og styring på bakgrunn av dette skal skje innenfor et samlet rammeverk for styring og kontroll, med følgende hovedelementer:
Omtale og vurdering av risiko, sannsynligheten for avvik, konsekvensen av dette og avvikets vesentlighet knyttet til virksomhetens måloppnåelse.
Hvilken risiko som kan aksepteres. Dette skal også sin noe om når aktiviteter skal iverksettes for å redusere avvik til et akseptabelt nivå.
Identifikasjon og valg av tiltak og kontrollaktiviteter for å redusere risiko innenfor en akseptabel ressursramme.”
KD krever at alle høyere utdanningsinstitusjoner årlig utarbeider dokumentet «Rapport og planer», for oversendelse til KD seinest innen 1. mars. Dette dokumentet skal, grovt sett, inneholde en relativt detaljert rapportering om virksomheten ved UiN forutgående kalenderår, planer for inneværende år samt synliggjøring av hvordan risikostyring er integrert i mål- og resultatstyringen. Departementet fremhever (i tildelingsbrevet for 2011) at det årlige dokumentet Rapport og planer «….. er et helt sentralt verktøy for styret. Dette skal representere styrets overordnete vurdering av utviklingen ved institusjonen samt styrets strategier, planer og mål som følge av denne vurderingen. Rapport og planer er samtidig styrets beretning til departementet som eier, og danner sammen med øvrig rapportering, et samlet bilde av institusjonens måloppnåelse og utvikling. Denne samlede informasjonen danner et viktig grunnlag for departementets arbeid overfor sektoren som helhet og for departementets styringsdialog med den enkelte institusjon.»
Arbeidet med mål-, resultat- og risikostyring, som grunnlag for utarbeidelse av Rapport og planer (2011-2012), er innfaset på følgende måte:
1. Identifisere krav. (oktober 2011) Innebærer å identifisere krav til rapportering for 2011 samt departementets forutsetninger for utarbeidelse av målstruktur (planer) for 2012. Dette identifiseres primært gjennom tildelingsbrevet til UiN for 2011 (pr. desember 2010), spesifiserte rapporteringskrav kunngjort gjennom DBH (Database for statistikk om høyere utdanning) samt i foreløpig tildelingsbrev fra KD (av 6.10.11). Det endelige tildelingsbrevet til UiN for 2012, som kommer omkring medio desember 2011, kan inneholde endrede krav til rapportering for 2011 samt endringer i forutsetningene for utarbeidelse av planer (målstruktur) for 2012.
2. Fastsette målstruktur for 2012. (oktober – desember 2011) Innebærer å utarbeide forslag til målstruktur for 2012 (sektormål, virksomhetsmål, kritiske suksessfaktorer samt styrings-/resultatparametre). Forslaget legges fram i egen saksutredning (denne saken) til styret i desembermøtet 2011, som grunnlag for vedtak om målstruktur for 2012.
3. Utarbeide planer for 2012. (desember 2011 – februar 2012) Med bakgrunn i styrets vedtak om målstruktur for 2012 utarbeides forslag til resultatmål, risiko-områder og risikostyring i 2012, i tillegg til det som departementet krever blir særskilt omtalt i UiNs planer for 2012 (identifiseres gjennom endelig tildelingsbrev per medio desember 2011). Styret for UiN får dette til behandling i februarmøtet 2012.
4. Utarbeide rapportering for 2011. (desember 2011 – februar 2012) Detaljert rapportering om virksomheten ved UiN i 2011, i henhold til krav fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Styret for UiN får dette til behandling i februarmøtet 2012.
5. Rapport og planer (2011-2012). (februar 2012) Styret for UiN får seg forelagt helhetlig forlag til Rapport og planer (2011-2012) i februarmøtet 2012. Dokumentet skal sendes KD innen 1. mars 2012.
Rapport og planer er et viktig dokument, både for internt bruk – men først og fremst som grunnlag for dialogen med vår eier. Den rapporteringen og de planene som framgår i dette dokumentet inngår som grunnlag for Kunnskapsdepartementets og Regjeringens budsjettarbeid, og legges også til grunn for den dialogen vi har med departementet i mange sammenhenger gjennom året – og da spesielt i de årlige etatsstyringsmøtene mellom departementet og institusjonens styre/ledelse. Dokumentets hovedfokus er altså å vise at vi oppfyller vårt oppdrag (rapporteringen) – samt å fremheve og begrunne universitetets videre utvikling (plandelen). Drøfting. Som det fremgår ovenfor så dreier denne saken seg om å fastsette målstruktur for 2012. Målstrukturen består av følgende elementer:
Sektormål… … er felles langsiktige mål for universiteter og høyskoler. Sektormålene bygger i hovedsak på formålsformuleringene i universitets- og høyskoleloven. Dette er mål
sektoren samlet må forholde seg til, og er i bredde et utrykk for sektorens samlede samfunnsoppdrag. Sektormålene fastsettes av kunnskapsdepartementet. Virksomhetsmål... … er institusjonenes egne mål for utviklingen av virksomheten. Summen av institusjonens egne mål og egne styrings-/resultatparametre (se nedenfor) skal sikre at både sektormålene og UiNs egne strategiske målsettinger oppfylles. Kritiske suksessfaktorer… … er forhold innenfor hvert virksomhetsmål som ansees som kritisk viktig for at UiN skal nå sine mål. Kritiske suksessfaktorer representerer et vesentlig grunnlag både m.h.t. å fastsette styrings-/resultatparametre og i forbindelse med fastsetting av risiko-områder. Styrings-/resultatparametre… … er målemetoder som identifiserer i hvilken grad institusjonen når overordnede mål. Disse kan enten være kvantitativ (målbare) eller kvalitativ (vurdering), og forutsetter at det fastsettes resultatmål pr. parameter.
Departementet har for 2012 endret forutsetningene omkring mål- og resultatstyring vesentlig i forhold til tidligere (se nærmere redegjørelse i vedlegg 1 og i vedlegg 2). I hovedsak dreier dette seg om at KD i langt større grad enn tidligere overlater til institusjonene selv å fastsette målstrukturen. Tidligere år har departementet fastsatt mange felles virksomhetsmål i sektoren, noe som f.o.m. 2012 overlates fullt ut til institusjonene selv å fastsette. Videre fastsetter KD langt færre felles, nasjonale styringsparametre sammenlignet med tidligere år, og forutsetter at institusjonene selv identifiserer slike parametre, med utgangspunkt i egen virksomhet. KD fastsetter imidlertid sektormål, gjeldende for alle høgre utdanningsinstitusjoner, som skal danne utgangspunktet for institusjonens arbeid med å fastsette virksomhetsmål, kritiske suksessfaktorer og styrings-/resultatparametre. KD bebudet disse endringene i etatsstyringsmøtet med UiN, den 24. mai 2011. I eget brev av 23. juni 2011 (se vedlegg 2) gir departementet en nærmere redegjørelse om hvordan institusjonene må forholde seg til arbeidet med mål- og resultatstyring for 2012. Her fremgår bl.a. følgende:
«Prosessen med å utarbeide en målstruktur tilpasset den enkelte institusjon er et omfattende og krevende strategisk arbeid. Det varierer i hvilken grad institusjonene innenfor dagens målstruktur har definert egne mål og styringsparametre, og departementet ser derfor at det kan by på utfordringer for institusjonene å fullføre et slikt arbeid i løpet av 2011. Det har derfor vært viktig for departementet at institusjonene er tidlig orientert om målstrukturen for 2012, og institusjonene anmodes om så snart som mulig å starte arbeidet med å utvikle virksomhetsmål for 2012. Arbeidet med mål og strategier må være godt forankret i institusjonenes styrer.»
Med bakgrunn i de signalene KD ga i etatsstyringsmøtet våren 2011, samt i brev av 23.6.11, ble det igangsatt et utredningsarbeid ved UiN som grunnlag for å fastsette egen målstruktur for 2012. Utredningen ble ferdigstilt den 3.10.11, og er lagt til grunn for en bearbeiding i fellesledelsen ved UiN – for å kunne fremme forslag om en formålstjenlig målstruktur for UiN. I vedlegg 1 til denne styresaken fremgår resultatet av det utredningsarbeidet som er gjort omkring målstruktur for UiN. Her er det gitt forslag til mulige/relevante virksomhetsmål, kritiske suksessfaktorer samt styrings-/resultatparametre. Som det fremgår av vedlegg 1 så ligger det en
utfordring i å prioritere, spesielt forslagene til styrings-/resultatparametre, slik at UiN for 2012 får både en relevant og overkommelig målstruktur å forholde seg til. Departementet har i foreløpig tildelingsbrev for 2012 bl.a. fremhevet følgende:
«Departementet legger til grunn at utvikling av mål- og resultatstyringen ved den enkelte institusjon, med den omleggingen som skjer fra 2012, vil være et utviklingsarbeid der det må vinnes erfaringer over tid. Departementet vil derfor se 2012 som en innføringsfase både for institusjonene og departementet. Det er viktig at institusjonenes styrer prioriterer arbeidet med å utvikle virksomhetsmål for 2012.»
«I etatsstyringsmøtene våren 2012 vil departementet ha dialog med den enkelte institusjon om de virksomhetsmål og styringsparametre institusjonen har fastsatt for 2012. I etterkant av etatsstyringsmøtene og departementets tilbakemelding etter møtet, legger departementet til grunn at styrene på nytt vil behandle virksomhetsmålene med tilhørende styringsparametre og gjøre eventuelle justeringer i disse.»
Dette innebærer at forslag til målstruktur for UiN, jfr. vedlegg 1, må sees på både som grunnlag for å fastsette målstrukturen for 2012 – men ikke minst som et grunnlag for det videre utviklingsarbeidet som er forutsatt å skulle skje i løpet av 2012. Arbeidet med å fastsette målstrukturen for kommende kalenderår har i alle år vært gjennomført i høstsemesteret, med sak til styret i desembermøtet. Dette er en innfasing som er uhensiktsmessig i forhold til budsjettprosessen. Ideelt sett bør UiNs målstruktur (planer for kommende år) være gjennomarbeidet før budsjettprosessen starter, slik at de planene og ambisjonene som vil fremgå av målstrukturen kan tas høyde for i budsjettet for kommende kalenderår. Det foreslås derfor i denne saken at arbeidet med å fastsette målstrukturen for 2013 blir gjennomført i løpet av vårsemesteret 2012. Styret for UiN kan da få dette til behandling seinest i det første styremøtet etter sommeren – og dermed vil det som styret vedtar i denne sammenhengen kunne tas høyde for i budsjettprosessen for 2013.
Forslag til målstruktur for 2012. Med utgangspunkt i vedlegg 1: Grunnlag for fastsetting av målstruktur for 2012, foreslås følgende målstruktur for 2012: Sektormål. Sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet, gjeldende for hele sektoren. Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig virksomhet av høy internasjonal kvalitet. Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskapning Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle.
Virksomhetsmål. Fastsettes av UiN. De virksomhetsmålene som foreslås har tatt utgangspunkt både i arbeidet med strategisk plan (strategiske målsettinger) for UiN samt i de sektormålene som KD har fastsatt. 1.1: UiN skal videreutvikle kvaliteten og styrke faglig og administrativ bærekraft innenfor de fire fagsøylene og fagprofilen som danner grunnlaget for universitetsstatusen. 1.2: UiN skal sikre økning i antall studieplasser samt en stadig økende søkning til institusjonen, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 1.3: UiN skal være blant de fremste i Norge innenfor satsning på fleksibel utdanning og pedagogisk bruk av IKT. 1.4: UiN skal være blant de fremste lærestedene i Norge når det gjelder læringsmiljø, studiekvalitet og nærhet mellom student og lærested. 2.1: UiN skal være sterkt forskningsmessig profilert på utvalgte faglige ”spisser” innen de etablerte fagområdene, både nasjonalt og internasjonalt. De fire forskningsmessige søylene og PhD-områdene skal videreføres som ramme for universitetets forskningsvirksomhet. 2.2: UiN skal øke forskningskvaliteten. 2.3: UiN skal øke den eksterne andelen forskningsfinansiering som ledd i å sikre universitetets muligheter for videre utvikling. 3.1: UiN skal videreutvikle kontakten med samfunns- og arbeidslivet, som grunnlag for god kunnskaps- og forskningsformidling, regional utvikling, innovasjon og verdiskapning. 3.2: UiN skal videreutvikle og styrke formidlingsaktiviteten. 4.1: UiN skal videreutvikle system for helhetlig virksomhetsstyring, med utgangspunkt i mål, resultat- og risikostyring. 4.2: UiN skal ha høy kvalitet i drift og administrative støttefunksjoner, på alle nivå i organisasjonen. 4.3: UiN skal sikre god rekruttering av ansatte, et godt arbeidsmiljø og likestilling. 4.4: UiN skal videreutvikle den bygningsmessige infrastrukturen på campus Bodø og ved studiestedene Helgeland og Vesterålen. 4.5: IKT-infrastrukturen skal være av høy kvalitet og ha et tilstrekkelig omfang samt være innrettet slik at den støtter opp om forsknings-, utviklings- og utdanningsstrategiske målsettinger. Kritiske suksessfaktorer. Fastsettes av UiN, og skal identifisere hva som ansees som kritisk viktig for at UiN skal nå sine mål. Danner et viktig grunnlag både m.h.t. fastsetting av styrings-/resultatparametre og risiko-områder (forslag til risiko-områder for 2012 fremmes overfor styret for UiN i februar 2012). Ks1: Tilstrekkelig førstestillingsandel. Ks2: Tilstrekkelig administrativ ressurs. Ks3: Studentsammensetningen høyere grad. Ks4: Uteksaminerte doktorgradskandidater. Ks5: Effektiv ressursforvaltning. Ks6: Tilstrekkelig etterspørselstrykk. Ks7: Demografisk utvikling i Nordland. Ks8: IKT infrastruktur tilpasset fleksibel utdanning. Ks9: IKT-pedagogisk kompetanse. Ks10: Tilstrekkelig gjennomføringshastighet/gjennomstrømming. Ks11: Lavt frafall fra studiene.
Ks12: Velfungerende kvalitetssikringssystem. Ks13: Forskningsmessige spissmiljøer med kvalitet på internasjonalt nivå. Ks14: Aktiv deltakelse i nasjonale og internasjonale forskningsnettverk. Ks15: Sterk forskningsmessig profilering. Ks16: God forskerkompetanse. Ks17: God forskningsproduksjon. Ks18: Ekstern finansiering av forskningsvirksomheten. Ks19: Gode arenaer og opplegg for systematisk og jevnlig kontakt med samfunns- og arbeidslivet. Ks20: God tilgjengelighet og god kvalitet på kunnskaps- og forskningsformidling. Ks21: Helhetlig virksomhetsstyring. Ks22: Kvalitet i drift og administrative støttefunksjoner. Ks23: Arbeidsmiljøet. Ks24: Kapasitet og kvalitet på bygningsmessig infrastruktur. Ks25: Kapasitet på IKT infrastruktur. Ks26: Tilstrekkelige personalressurser innenfor IKT-området. Styrings-/resultatparametre. De parametrene som her foreslås som del av UiNs målstruktur for 2012, er vesentlig redusert i forhold til det antallet som fremgår som mulige/relevante styrings-/resultatparametre i vedlegg 1 til saksutredningen. I prioriteringen av styrings-/resultatparametre for 2012 er det lagt til grunn hva som ansees som viktigst å identifisere m.h.t. utviklingstrekk i institusjonen – samt hva som antas mulig å fremskaffe av pålitelig data- og analysegrunnlag innen februar 2012. Det må tas forbehold om at enkelte av de styrings-/resultatparametre som foreslås for 2012 kan vise seg å være vanskelig å få utredet og analysert innen Rapport og planer (2011-2012) skal ferdigstilles. Totalt foreslås det følgende 39 styringsparametre for 2012 (av de 63 som fremgår av utredningen i vedlegg 1). Av de 39 styringsparametrene som her foreslås, har Kunnskapsdepartementet fastsatt 11. Merk at nummerering i parentes relateres til nummereringen av styrings-/resultatparametre i vedlegg 1.
1 (1): Andel førstestillingskompetanse av totalt antall undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger, per fakultet og totalt (kvantitativ1). 2 (3): Andel og antall uteksaminerte kandidater på høyere grad (mastergrad) som kan rekrutteres til PhD-utdanningene, totalt og per fakultet i kalenderåret (kvantitativ). 3 (4): Andel og antall mastergradskandidater fra UiN av nye PhD-avtaler i kalenderåret, totalt og per fakultet (kvantitativ). 4 (5): Antall uteksaminerte doktorgradskandidater, totalt og per fakultet (kvantitativ). 5 (7): Driftsutgifter per avlagt heltidsekvivalent (60-poengsenheter), totalt og per fakultet (kvantitativ). 6 (8): Driftsutgifter per publikasjonspoeng, totalt og per fakultet (kvantitativ). 7 (9): Antall studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling, totalt og per fakultet (kvantitativ). 8 (10): Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for
1 Med kvantitativ styringsparameter forstås en indikator som kan identifisere utviklingstrekk i institusjonen gjennom en målbar størrelse.
studieprogrammene (kvalitativ2) (kd). 9 (11): UiNs andel av studieplasser i sektoren (NOM – Nasjonalt Opptak) (kvantitativ). 10 (12): Antall primærsøkere og antall kvalifiserte primærsøkere per studieplass (kvantitativ). 11 (13): Frafall i opptaket (kvantitativ). 12 (15): Satsing på pedagogisk kompetanse og infrastruktur som understøtter fleksible utdanninger (kvalitativ). 13 (16): Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere (kvantitativ) (kd). 14 (17): Gjennomføring på normert tid (kvantitativ) (kd). 15 (19): Frafall fra studier (kvantitativ). 16 (20): Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent (kvantitativ). 17 (21): Gjennomføre kvalitetssikringssystemet i henhold til beskrivelse (kvalitativ). 18 (23): Samspill mellom forskning og utdanning (kvalitativ) (kd). 19 (25): Aktive samarbeidsavtaler med utenlandske læresteder om internasjonale forskningsprosjekter og utveksling av fagpersonale (kvantitativ). 20 (27): Samarbeid med randsoneinstitusjoner (kvalitativ). 21 (28): Formidling av forskningsresultater (kvalitativ). 22 (29): Andel forskerkompetanse totalt og per fakultet (kvantitativ). 23 (30): Vitenskapelig publiseringspoeng nivå 1 og 2, totalt og per fakultet (kvantitativ). 24 (31): Antall publikasjonspoeng nivå 1 og 2 per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling, totalt og per fakultet (årsverk – jf. dbh-klassifisering, kvantitativ). 25 (32): Antall publikasjonspoeng nivå 1 og 2 per førstestillingsårsverk, totalt og per fakultet (kvantitativ). 26 (33): Antall publikasjonspoeng nivå 1 og 2 per forskerstillingsårsverk, totalt og per fakultet (kvantitativ). 27 (34): Tildeling fra EU per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling, totalt og per fakultet (kvantitativ). 28 (35): Tildeling fra NFR per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling, totalt og per fakultet (kvantitativ). 29 (36): Resultatoppnåelse på forskning i forhold til sin egenart (kvalitativ) (kd). 30 (39): Andel eksternt finansierte forskningsmidler av totalt budsjett (summen av ekstern finansiering og bevilgede midler over statsbudsjettet). Totalt og per fakultet (kvantitativ). 31 (40): Inntekter fra bidrag og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) (kvantitativ) (kd) 32 (41): Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, herunder desentralisert undervisning og fjernundervisning (kvalitativ) (kd). 33 (45): Langsiktig økonomisk planlegging (kvalitativ) (kd) 34 (50): Forholdet mellom administrative/tekniske stillinger og vitenskapelige stillinger (kvantitativ). 35 (51): Antall studenter per administrativ/teknisk stilling (kvantitativ). 36 (53): Robuste fagmiljøer (kvalitativ) (kd). 37 (54): Andel kvinner i dosent- og professorstillinger (kvalitativ) (kd). 38 (55): Andel midlertidig ansatte (kvantitativ) (kd). 39 (60): Utviklingen i totalt areal, som UiN disponerer, fordelt på campus Bodø og ved studiestedene Helgeland og Vesterålen, per ansatt og per student (kvantitativ).
2 Med kvalitativ styringsparameter forstås en indikator som ikke direkte kan identifiseres gjennom en målbar størrelse. Utviklingstrekk må identifiseres gjennom en kvalitativ vurdering.
Økonomiske konsekvenser Denne saken har ingen direkte økonomiske konsekvenser. Oppsummering Følgende forslag til vedtak fremmes overfor styret for UiN:
1. Styret for UiN vedtar målstruktur for 2012, i tråd med forslag i saksutredningen. 2. Styret ber om at arbeidet med å videreutvikle UiNs målstruktur blir prioritert, slik at
styret får seg forelagt bearbeidet forslag til målstruktur for 2013 seinest i det første styremøtet høsten 2012.
1
Vedlegg 1
VIRK
SOMHET
SSTY
RING
Grunnlag for fastsetting av
MÅLSTRUKTUR
for 2012
Magne Rasch, seniorrådgiver UiN 25.11.2011
2
Innhold Innledning...........................................................................................................................................3
Forutsetninger fra Kunnskapsdepartementet. .....................................................................................3
Oppsummering. ..................................................................................................................................5
Sektormål (Sm). ..............................................................................................................................5
Virksomhetsmål (Vm). .....................................................................................................................5
Kritiske suksessfaktorer (Ks). ...........................................................................................................6
Styrings-/resultatparametre (SRp). ..................................................................................................7
Forslag til målstruktur for UiN. ............................................................................................................9
Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. (kd) ......................................................................................................... 10
Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig virksomhet av høy internasjonal kvalitet. (kd) ................................................................. 12
Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskapning. (kd) ............................ 14
Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. (kd) .................................................................... 15
Definisjon/beskrivelse av forslag til styrings-/resultatparametre for UiN. .......................................... 18
3
Innledning. Dette dokumentet er primært ment som et grunnlag for å fastsette målstruktur for UiN i 2012, men også som grunnlag for det arbeidet som skal gjennomføres i 2012 m.h.t. å videreutvikle målstrukturen ved UiN.
Forslaget er basert på forutsetninger fra Kunnskapsdepartementet samt en egen utredning omkring virksomhetsstyring ved UiN (av 3.10.2011). Forslagene i utredningen er bearbeidet etter innspill fra studie- og forskningsdirektør, plan- og utviklingsdirektør, personal- og organisasjonsdirektør samt økonomidirektør.
Det ligger en utfordring i at UiN ikke har en fòr omfattende målstruktur, noe som innebærer å prioritere de virksomhetsmålene, kritiske suksessfaktorene samt styrings-/resultatparametre som ansees som viktigst å følge opp.
Antall virksomhetsmål og kritiske suksessfaktorer som foreslås i det etterfølgende må kunne sies å være relativ overkommelig m.h.t. oppfølging i 2012. Antall kartlagte styrings-/resultatparametre er imidlertid svært omfattende (omkring 60), og bør prioriteres og reduseres i omfang m.h.t. oppfølging i 2012. Mange av disse innebærer et betydelig arbeid for å utvikle fram mot et kvalitetssikret analysenivå.
Forutsetninger fra Kunnskapsdepartementet. I Orientering om forslag til statsbudsjett 2012 for universiteter og høyskoler (foreløpig tildelingsbrev), av 6.10.2011, gir Kunnskapsdepartementet bl.a. følgende presiseringer:
«Kunnskapsdepartementet har i 2011 i samarbeid med en referansegruppe fra sektoren gjennomgått mål- og resultatstyringen. På bakgrunn av dette arbeidet innfører departementet en ny nasjonal målstruktur for universiteter og høyskoler som skal gjelde fra 2012, jf. brev av 23. juni 2011 Orientering om ny målstruktur for universiteter og høyskoler i 2012.
Kunnskapsdepartementet presenterer en overordnet målstruktur for universiteter og høyskoler i Prop. 1 S (2011–2012) for Kunnskapsdepartementet. Endringene i målstruktur innebærer at departementet setter fem 1 overordnede sektormål, mens felles virksomhetsmål satt av departementet, fjernes i sin helhet. Det delegeres dermed til institusjonene selv å fastsette virksomhetsmål tilpasset den enkelte institusjons virksomhet. I tillegg reduseres antall nasjonalt fastsatte styringsparametre fra 34 til 13. Departementet legger til grunn at denne omleggingen av målstrukturen, med en omfattende delegasjon til den enkelte institusjon, vil gi økt handlingsrom for institusjonene til å tilpasse mål- og resultatstyringen bedre til institusjonens egenart og egne strategier.
De nasjonale målene skal sikres ved at Kunnskapsdepartementet setter overordnede sektormål som aktørene i sektoren samlet skal medvirke til. De overordnede sektormålene fra 2011 er i hovedsak videreført, men med justeringer for å tydeliggjøre at departementet i målene for sektoren legger vekt på samfunnets behov og institusjonenes egenart.
1 Egen merknad: Det femte virksomhetsmålet gjelder kun universiteter med museumsvirksomhet.
4
Sektormålene er langsiktige og vil være en stabil ramme som aktørene kan utvikle egne strategier og planer innenfor. Innenfor sektormålene har regjeringen overordnede forventninger og særskilte prioriteringer som sammen med sektormålene ligger til grunn for departementets strategier og tiltak, og som skal ligge til grunn for de strategiene og planene aktørene selv utvikler. Ny målstruktur gir institusjonene et større handlingsrom, men også et økt ansvar for å utarbeide mål som er tilpasset den enkelte institusjons egenart, strategier og utfordringer. Utvikling av en målstruktur tilpasset den enkelte institusjons virksomhet og planer vil kreve et betydelig arbeid ved den enkelte institusjon.
Det varierer i hvilken grad institusjonene innenfor gjeldende målstruktur har definert egne mål og styringsparametre. Departementet ser derfor at det kan by på utfordringer for institusjonene å fullføre et slikt arbeid i løpet av 2011. Departementet legger til grunn at utvikling av mål- og resultatstyringen ved den enkelte institusjon, med den omleggingen som skjer fra 2012, vil være et utviklingsarbeid der det må vinnes erfaringer over tid. Departementet vil derfor se 2012 som en innføringsfase både for institusjonene og departementet. Det er viktig at institusjonenes styrer prioriterer arbeidet med å utvikle virksomhetsmål for 2012.
I etatsstyringsmøtene våren 2012 vil departementet ha dialog med den enkelte institusjon om de virksomhetsmål og styringsparametre institusjonen har fastsatt for 2012. I etterkant av etatsstyringsmøtene og departementets tilbakemelding etter møtet, legger departementet til grunn at styrene på nytt vil behandle virksomhetsmålene med tilhørende styringsparametre og gjøre eventuelle justeringer i disse.
I styringsdialogen med institusjonene vil departementet bl.a. være opptatt av at den enkelte institusjon har virksomhetsmål som underbygger institusjonens utfordringer, egenart og utviklingsstrategi, men også at den samlede målstrukturen i sektoren er tilstrekkelig for å oppfylle sektormålene og for gjennomføring av regjeringens politikk.
Endelig målstruktur og styringsparametre vil bli presentert i tildelingsbrevene til institusjonene for 2012. Departementet vil ha en gjennomgang av de nasjonale styringsparametrene i dialog med sektoren og tar forbehold om at det kan komme enkelte justeringer eller presiseringer i tildelingsbrevet.»
Omleggingen av arbeidet med mål- og resultatstyring i sektoren (jf. brev fra departementet av 23.6.11) innebærer, som også departementet påpeker, et utviklingsarbeid over tid. Målstrukturen for UiN i 2012, særlig hva angår styrings-/resultatparametre, bør fastsettes med utgangspunkt i hva som er viktigst å identifisere m.h.t. utviklingstrekk i institusjonen – samt hva som er mulig å fremskaffe av data- og analysegrunnlag på relativt kort tid (innen medio februar 2012). De styrings-/resultatparametrene som er kartlagt i det etterfølgende, og som ikke prioriteres for oppfølging i målstrukturen for UiN i 2012, vil da kunne bringes inn i det arbeidet som skal skje i 2012 med henblikk på videreutvikling av UiNs målstruktur f.o.m. 2013.
5
Oppsummering. Etterfølgende forslag til helhetlig målstruktur for UiN, gir totalt sett følgende forslag til virksomhetsmål, kritiske suksessfaktorer samt styrings-/resultatparametre – med utgangspunkt i de sektormålene som er fastsatt av Kunnskapsdepartementet:
Sektormål (Sm). Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig virksomhet av høy internasjonal kvalitet. Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskapning Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle.
Virksomhetsmål (Vm). 1.1: UiN skal videreutvikle kvaliteten og styrke faglig og administrativ bærekraft innenfor de fire fagsøylene og fagprofilen som danner grunnlaget for universitetsstatusen. 1.2: UiN skal sikre økning i antall studieplasser samt en stadig økende søkning til institusjonen, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 1.3: UiN skal være blant de fremste i Norge innenfor satsning på fleksibel utdanning og pedagogisk bruk av IKT. 1.4: UiN skal være blant de fremste lærestedene i Norge når det gjelder læringsmiljø, studiekvalitet og nærhet mellom student og lærested. 2.1: UiN skal være sterkt forskningsmessig profilert på utvalgte fagområder, både nasjonalt og internasjonalt. De fire forskningsmessige søylene og PhD-områdene skal videreføres som ramme for universitetets forskningsvirksomhet. 2.2: UiN skal øke forskningskvaliteten. 2.3: UiN skal øke den eksterne andelen forskningsfinansiering som ledd i å sikre universitetets muligheter for videre utvikling. 3.1: UiN skal videreutvikle kontakten med samfunns- og arbeidslivet, som grunnlag for god kunnskaps- og forskningsformidling, regional utvikling, innovasjon og verdiskapning. 3.2: UiN skal videreutvikle og styrke formidlingsaktiviteten. 4.1: UiN skal videreutvikle system for helhetlig virksomhetsstyring, med utgangspunkt i mål-, resultat- og risikostyring. 4.2: UiN skal ha høy kvalitet i drift og administrative støttefunksjoner, på alle nivå i organisasjonen. 4.3: UiN skal sikre god rekruttering av ansatte, et godt arbeidsmiljø og likestilling. 4.4: UiN skal videreutvikle den bygningsmessige infrastrukturen på campus Bodø og ved studiestedene Helgeland og Vesterålen. 4.5: IKT-infrastrukturen skal være av høy kvalitet og ha et tilstrekkelig omfang samt være innrettet slik at den støtter opp om forsknings-, utviklings- og utdanningsstrategiske målsettinger.
6
Kritiske suksessfaktorer (Ks). Ks1: Tilstrekkelig førstestillingsandel. Ks2: Tilstrekkelig administrativ ressurs. Ks3: Studentsammensetningen høyere grad. Ks4: Uteksaminerte doktorgradskandidater. Ks5: Effektiv ressursforvaltning. Ks6: Tilstrekkelig etterspørselstrykk. Ks7: Demografisk utvikling i Nordland. Ks8: IKT infrastruktur tilpasset fleksibel utdanning. Ks9: IKT-pedagogisk kompetanse. Ks10: Tilstrekkelig gjennomføringshastighet. Ks11: Lavt frafall fra studiene. Ks12: Velfungerende kvalitetssikringssystem. Ks13: Forskningsmessige spissmiljøer med kvalitet på internasjonalt nivå. Ks14: Aktiv deltakelse i nasjonale og internasjonale forskningsnettverk. Ks15: Sterk forskningsmessig profilering. Ks16: Tilstrekkelig forskerkompetanse. Ks17: Tilstrekkelig forskningsproduksjon. Ks18: Ekstern finansiering av forskningsvirksomheten. Ks19: Gode arenaer og opplegg for systematisk og jevnlig kontakt med samfunns- og arbeidslivet. Ks20: God tilgjengelighet og god kvalitet på kunnskaps- og forsknings-formidling. Ks21: Helhetlig virksomhetsstyring. Ks22: Kvalitet i drift og administrative støttefunksjoner. Ks23: Arbeidsmiljøet. Ks24: Kapasitet og kvalitet på bygningsmessig infrastruktur. Ks25: Kapasitet på IKT-infrastruktur. Ks26: Tilstrekkelige personalressurser innenfor IKT-området.
7
Styrings-/resultatparametre (SRp). 1. Andel førstestillingskompetanse av totalt antall undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger,
per fakultet og totalt (kvantitativ2). 2. Prosentvis fordeling vitenskapelig og administrativt ansatte, totalt og per fakultet (kvantitativ). 3. Andel og antall uteksaminerte kandidater på høyere grad (mastergrad) som kan rekrutteres til PhD-
utdanningene, totalt og per fakultet i kalenderåret (kvantitativ). 4. Andel og antall mastergradskandidater fra UiN av nye PhD-avtaler i kalenderåret, totalt og per
fakultet (kvantitativ). 5. Antall uteksaminerte doktorgradskandidater, totalt og per fakultet (kvantitativ). 6. Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling,
totalt og per fakultet (kvantitativ). 7. Driftsutgifter per avlagt heltidsekvivalent (60-poengsenheter), totalt og per fakultet (kvantitativ). 8. Driftsutgifter per publikasjonspoeng, totalt og per fakultet (kvantitativ). 9. Antall studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling, totalt og per fakultet
(kvantitativ). 10. Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene
(kvalitativ3) (kd). 11. UiNs andel av studieplasser i sektoren (NOM – Nasjonalt Opptak) (kvantitativ). 12. Antall primærsøkere og antall kvalifiserte primærsøkere per studieplass (kvantitativ). 13. Frafall i opptaket (kvantitativ). 14. Andel studieplasser og studenter på fleksible utdanningstilbud (kvantitativ). 15. Satsing på pedagogisk kompetanse og infrastruktur som understøtter fleksible utdanninger
(kvalitativ). 16. Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere (kvantitativ) (kd). 17. Gjennomføring på normert tid (kvantitativ) (kd). 18. Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (kvantitativ). 19. Frafall fra studier (kvantitativ). 20. Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent (kvantitativ). 21. Gjennomføre kvalitetssikringssystemet i henhold til beskrivelse (kvalitativ). 22. Jevnlig evaluering av kvalitetssikringssystemet som system (kvalitativ). 23. Samspill mellom forskning og utdanning (kvalitativ) (kd). 24. Arbeidet med å søke etablert et Centre of Excellence (kvalitativ). 25. Aktive samarbeidsavtaler med utenlandske læresteder om internasjonale forskningsprosjekter og
utveksling av fagpersonale (kvantitativ). 26. Utveksling av fagpersonale mellom UiN og utenlandske læresteder (kvantitativ). 27. Samarbeid med randsoneinstitusjoner (kvalitativ). 28. Formidling av forskningsresultater (kvalitativ). 29. Andel forskerkompetanse totalt og per fakultet (kvantitativ). 30. Vitenskapelig publiseringspoeng nivå 1 og 2, totalt og per fakultet (kvantitativ). 31. Antall publikasjonspoeng nivå 1 og 2 per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling, totalt og
per fakultet (årsverk – jf. dbh-klassifisering, kvantitativ). 32. Antall publikasjonspoeng nivå 1 og 2 per førstestillingsårsverk, totalt og per fakultet (kvantitativ). 33. Antall publikasjonspoeng nivå 1 og 2 per forskerstillingsårsverk, totalt og per fakultet (kvantitativ). 34. Tildeling fra EU per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling, totalt og per fakultet
(kvantitativ). 35. Tildeling fra NFR per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling, totalt og per fakultet
(kvantitativ). 36. Resultatoppnåelse på forskning i forhold til sin egenart (kvalitativ) (kd). 37. Antall årlige disputaser (kvantitativ). 38. Andel ekstern finansierte forskningsmidler av bevilgede statsbudsjettmidler til institusjonen, totalt og
per fakultet (kvantitativ).
2 Med kvantitativ styringsparameter forstås en indikator som kan identifisere utviklingstrekk i institusjonen gjennom en målbar størrelse. 3 Med kvalitativ styringsparameter forstås en indikator som ikke direkte kan identifiseres gjennom en målbar størrelse. Utviklingstrekk må identifiseres gjennom en kvalitativ vurdering.
8
39. Andel eksternt finansierte forskningsmidler av totalt budsjett (summen av ekstern finansiering og bevilgede midler over statsbudsjettet). Totalt og per fakultet (kvantitativ).
40. Inntekter fra bidrag og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) (kvantitativ) (kd) 41. Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, herunder desentralisert undervisning og fjernundervisning
(kvalitativ) (kd). 42. Utviklingen i nettbasert kunnskaps og forskningsformidling (kvalitativ). 43. Antall artikler og annet fagstoff som gjøres tilgjengelig gjennom bibliotekets åpne arkiver
(kvantitativt). 44. Antall medieoppslag og aktivitet i offentligheten av faglig karakter (kvantitativ). 45. Langsiktig økonomisk planlegging (kvalitativ) (kd) 46. Utviklingen av virksomhetsstyringen ved UiN (kvalitativ). 47. Samarbeid med andre læresteder for gjensidig læring og utforming av robuste forvaltningsløsninger
(kvalitativ). 48. Avviksmeldinger relatert til drift (kvantitativ). 49. Merknader fra Riksrevisjonen og/eller Sivilombudsmannen (kvalitativ). 50. Forholdet mellom administrative/tekniske stillinger og vitenskapelige stillinger (kvantitativ). 51. Antall studenter per administrativ/teknisk stilling (kvantitativ). 52. Utviklingen av administrative støttefunksjoner (kvalitativ.) 53. Robuste fagmiljøer (kvalitativ) (kd). 54. Andel kvinner i dosent- og professorstillinger (kvalitativ) (kd). 55. Andel midlertidig ansatte (kvantitativ) (kd). 56. Rekrutteringsevne ved ledige stillinger (kvantitativ). 57. Avviksmeldinger relatert til arbeidsmiljøet, inklusive HMS-området (kvantitativ). 58. Resultat av arbeidsmiljøundersøkelser (kvalitativ). 59. Kjønnsfordeling per stillingskategori (kvantitativ). 60. Utviklingen i totalt areal, som UiN disponerer, fordelt på campus Bodø og ved studiestedene
Helgeland og Vesterålen (kvantitativ). 61. Utviklingen i netto areal til grupperom og lesesalsplasser, fordelt på campus Bodø og ved
studiestedene Helgeland og Vesterålen, per ansatt og per student (kvantitativ). 62. Antall kvadratmeter kontorplass per ansatt, fordelt på faglige- og administrative/tekniske stillinger
(kvantitativ). 63. Utviklingen av IKT-infrastruktur (kvalitativ).
9
Forslag til målstruktur for UiN. UiNs målstruktur innbefatter følgende elementer:
Sektormål… … er felles langsiktige mål for universiteter og høyskoler. Sektormålene bygger i hovedsak på formålsformuleringene i universitets- og høyskoleloven. Dette er mål sektoren samlet må forholde seg til, og er i bredde et utrykk for sektorens samlede samfunnsoppdrag. Sektormålene fastsettes av kunnskapsdepartementet.
Virksomhetsmål... … er institusjonenes egne mål for utviklingen av virksomheten. Summen av institusjonens egne mål og egne styringsparametre (se nedenfor) skal sikre at både sektormålene og UiNs egne strategiske målsettinger oppfylles.
Kritiske suksessfaktorer… … er forhold innenfor hvert virksomhetsmål som ansees som kritisk viktig for at UiN skal nå sine mål. Kritiske suksessfaktorer representerer et vesentlig grunnlag både m.h.t. å fastsette styrings-/resultatparametre og i forbindelse med fastsetting av risiko-områder. Styret for UiN vil få seg forelagt forslag til risiko-områder i 2012 i styrets møte i februar 2012, i forbindelse med behandlingen av Rapport og planer (2011-2012).
Styrings-/resultatparametre… … er målemetoder som identifiserer i hvilken grad institusjonen når overordnede mål. Disse kan enten være kvantitativ (målbare) eller kvalitativ (vurdering). Fra og med 2012 fastsetter Kunnskapsdepartementet kun noen få nasjonale styringsparametre som reflekterer hvilke forhold departementet særlig vil rette oppmerksomheten mot i budsjettåret. Det forutsettes at institusjonene selv fastsetter styrings-/resultatparametre med utgangspunkt i egen virksomhet.
10
Sek
torm
ål 1
: Un
iver
site
ter
og h
øysk
oler
sk
al g
i utd
ann
ing
av h
øy in
tern
asjo
nal
kva
lite
t i s
amsv
ar m
ed s
amfu
nn
ets
beh
ov. (
kd4
) Vir
ksom
hets
mål
Kr
itis
ke s
ukse
ssfa
ktor
er
Styr
ings
-/re
sult
atpa
ram
etre
1.
1: U
iN s
kal v
ider
eutv
ikle
kva
litet
en o
g st
yrke
fa
glig
og
adm
inis
trat
iv b
ære
kraf
t inn
enfo
r de
fire
fags
øyle
ne o
g fa
gpro
filen
som
dan
ner
grun
nlag
et fo
r uni
vers
itet
ssta
tuse
n.
Ks1:
Tils
trek
kelig
førs
test
illin
gsan
del.
Ks2:
Tils
trek
kelig
adm
inis
trat
iv
ress
urs.
Ks
3: S
tude
ntsa
mm
ense
tnin
gen
høye
re g
rad.
Ks
4: U
teks
amin
erte
do
ktor
grad
skan
dida
ter.
Ks
5: E
ffek
tiv re
ssur
sfor
valtn
ing.
SR
p1: A
ndel
førs
test
illin
gsko
mpe
tans
e av
tota
lt an
tall
unde
rvis
ning
s-, f
orsk
ning
s- o
g fo
rmid
lings
still
inge
r, p
er
faku
ltet o
g to
talt
(kva
ntita
tiv5 ).
SR
p2: P
rose
ntvi
s fo
rdel
ing
vite
nska
pelig
og
adm
inis
trat
ivt a
nsat
te, t
otal
t og
per f
akul
tet (
kvan
titat
iv).
SR
p3: A
ndel
og
anta
ll ut
eksa
min
erte
kan
dida
ter
på
høye
re g
rad
(mas
terg
rad)
som
kan
rekr
utte
res
til P
hD-
utda
nnin
gene
, tot
alt o
g pe
r fak
ulte
t i k
alen
derå
ret
(kva
ntita
tiv).
SR
p4: A
ndel
og
anta
ll m
aste
rgra
dska
ndid
ater
fra
UiN
av
nye
PhD
-avt
aler
i ka
lend
erår
et, t
otal
t og
per f
akul
tet
(kva
ntita
tiv).
SR
p5: A
ntal
l ute
ksam
iner
te d
okto
rgra
dska
ndid
ater
, to
talt
og p
er fa
kulte
t (kv
antit
ativ
).
SRp6
: Ant
all u
teks
amin
erte
dok
torg
rads
kand
idat
er p
er
unde
rvis
ning
s-, f
orsk
ning
s- o
g fo
rmid
lings
still
ing,
tota
lt og
per
faku
ltet (
kvan
titat
iv).
SR
p7: D
rift
sutg
ifter
per
avl
agt h
eltid
sekv
ival
ent
(60-
poen
gsen
hete
r), t
otal
t og
per f
akul
tet (
kvan
titat
iv).
SR
p8: D
rift
sutg
ifter
per
pub
likas
jons
poen
g, to
talt
og p
er
faku
ltet (
kvan
titat
iv).
SR
p9: A
ntal
l stu
dent
er p
er u
nder
visn
ings
-, fo
rskn
ings
- og
form
idlin
gsst
illin
g, to
talt
og p
er fa
kulte
t (kv
antit
ativ
).
SRp1
0: S
tude
nten
e sk
al ly
kkes
med
å o
ppnå
læ
ring
sutb
ytte
t som
er
defin
ert f
or s
tudi
epro
gram
men
e (k
valit
ativ
6 ) (kd
).
4 A
ngir
hva
som
er f
asts
att a
v Ku
nnsk
apsd
epar
tem
ente
t. 5 M
ed k
vant
itativ
sty
ring
spar
amet
er fo
rstå
s en
indi
kato
r so
m k
an id
entif
iser
e ut
vikl
ings
trek
k i i
nstit
usjo
nen
gjen
nom
en
mål
bar
stør
rels
e.
6 Med
kva
litat
iv s
tyri
ngsp
aram
eter
fors
tås
en in
dika
tor s
om ik
ke d
irek
te k
an id
entif
iser
es g
jenn
om e
n m
ålba
r stø
rrel
se. U
tvik
lings
trek
k m
å id
entif
iser
es g
jenn
om e
n kv
alita
tiv v
urde
ring.
11
1.2:
UiN
ska
l sik
re ø
knin
g i a
ntal
l stu
diep
lass
er
sam
t en
stad
ig ø
kend
e sø
knin
g ti
l ins
titu
sjon
en,
både
regi
onal
t, n
asjo
nalt
og
inte
rnas
jona
lt.
Ks
6: T
ilstr
ekke
lig e
tter
spør
sels
tryk
k.
Ks7:
Dem
ogra
fisk
utvi
klin
g i N
ordl
and.
SR
p11:
UiN
s an
del a
v st
udie
plas
ser
i sek
tore
n (N
OM
–
Nas
jona
lt O
ppta
k) (k
vant
itativ
).
SRp1
2: A
ntal
l prim
ærs
øker
e og
ant
all k
valif
iser
te
prim
ærs
øker
e pe
r st
udie
plas
s (k
vant
itativ
).
SRp1
3: F
rafa
ll i o
ppta
ket (
kvan
titat
iv).
1.3:
UiN
ska
l væ
re b
lant
de
frem
ste
i Nor
ge
inne
nfor
sat
snin
g på
flek
sibe
l utd
anni
ng o
g pe
dago
gisk
bru
k av
IKT.
Ks
8: IK
T in
fras
truk
tur t
ilpas
set
fleks
ibel
utd
anni
ng.
Ks
9: IK
T-pe
dago
gisk
kom
peta
nse.
SR
p14:
And
el s
tudi
epla
sser
og
stud
ente
r på
fleks
ible
ut
dann
ings
tilbu
d (k
vant
itativ
).
SRp1
5: S
atsi
ng p
å pe
dago
gisk
kom
peta
nse
og
infr
astr
uktu
r som
und
erst
øtte
r fle
ksib
le u
tdan
ning
er
(kva
litat
iv).
1.4:
UiN
ska
l væ
re b
lant
de
frem
ste
lære
sted
ene
i Nor
ge n
år d
et g
jeld
er læ
ring
smilj
ø,
stud
iekv
alit
et o
g næ
rhet
mel
lom
stu
dent
og
lære
sted
.
Ks10
: Tils
trek
kelig
gj
enno
mfø
ring
shas
tighe
t.
Ks
11: L
avt f
rafa
ll fr
a st
udie
ne.
Ks
12: V
elfu
nger
ende
kv
alite
tssi
krin
gssy
stem
.
SR
p16:
And
el u
teks
amin
erte
kan
dida
ter
tatt
opp
på
dokt
orgr
adsp
rogr
am s
eks
år ti
dlig
ere
(kva
ntita
tiv) (
kd).
SR
p17:
Gje
nnom
førin
g på
nor
mer
t tid
(kva
ntita
tiv) (
kd).
SR
p18:
Gje
nnom
føri
ng i
henh
old
til a
vtal
t ut
dann
ings
plan
(kva
ntita
tiv).
SR
p19:
Fra
fall
fra
stud
ier (
kvan
titat
iv).
SR
p20:
Stu
diep
oeng
prod
uksj
on p
er h
eltid
sekv
ival
ent
(kva
ntita
tiv).
SR
p21:
Gje
nnom
føre
kva
litet
ssik
rings
syst
emet
i he
nhol
d til
bes
kriv
else
(kva
litat
iv).
SR
p22:
Jevn
lig e
valu
erin
g av
kva
litet
ssik
ring
ssys
tem
et
som
sys
tem
(kva
litat
iv).
12
Sek
torm
ål 2
: Un
iver
site
ter
og h
øysk
oler
sk
al i
tråd
med
sin
ege
nar
t, u
tfør
e fo
rsk
nin
g, k
un
stn
eris
k- o
g fa
glig
vi
rkso
mh
et a
v h
øy in
tern
asjo
nal
kva
lite
t. (
kd
)
Vir
ksom
hets
mål
Kr
itis
ke s
ukse
ssfa
ktor
er
Styr
ings
-/re
sult
atpa
ram
etre
2.
1: U
iN s
kal v
ære
ste
rkt
fors
knin
gsm
essi
g pr
ofile
rt p
å ut
valg
te fa
gom
råde
r, b
åde
nasj
onal
t og
inte
rnas
jona
lt. D
e fir
e fo
rskn
ings
mes
sige
sø
ylen
e og
PhD
-om
råde
ne s
kal v
ider
efør
es s
om
ram
me
for u
nive
rsit
etet
s fo
rskn
ings
virk
som
het.
Ks
13: F
orsk
ning
smes
sige
spi
ssm
iljøe
r m
ed k
valit
et p
å in
tern
asjo
nalt
nivå
.
Ks
14: A
ktiv
del
take
lse
i nas
jona
le o
g in
tern
asjo
nale
fors
knin
gsne
ttve
rk.
Ks15
: Ste
rk fo
rskn
ings
mes
sig
prof
ileri
ng.
SR
p23:
Sam
spill
mel
lom
fors
knin
g og
utd
anni
ng
(kva
litat
iv) (
kd).
SR
p24:
Arb
eide
t med
å s
øke
etab
lert
et C
entr
e of
Ex
celle
nce
(kva
litat
iv).
SR
p25:
Akt
ive
sam
arbe
idsa
vtal
er m
ed u
tenl
ands
ke
lære
sted
er o
m in
tern
asjo
nale
fors
knin
gspr
osje
kter
og
utve
kslin
g av
fagp
erso
nale
(kva
ntita
tiv).
SR
p26:
Utv
eksl
ing
av fa
gper
sona
le m
ello
m U
iN o
g ut
enla
ndsk
e læ
rest
eder
(kva
ntita
tiv).
SR
p27:
Sam
arbe
id m
ed r
ands
onei
nstit
usjo
ner (
kval
itativ
).
SRp2
8: F
orm
idlin
g av
fors
knin
gsre
sulta
ter
(kva
litat
iv).
2.2:
UiN
ska
l øke
fors
knin
gskv
alit
eten
.
Ks
16: T
ilstr
ekke
lig
fors
kerk
ompe
tans
e.
Ks17
:Tils
trek
kelig
fo
rskn
ings
prod
uksj
on.
SR
p29:
And
el fo
rske
rkom
peta
nse
tota
lt og
per
faku
ltet
(kva
ntita
tiv).
SR
p30:
Vite
nska
pelig
pub
liser
ings
poen
g ni
vå 1
og
2,
tota
lt og
per
faku
ltet (
kvan
titat
iv).
SR
p31:
Ant
all p
ublik
asjo
nspo
eng
nivå
1 o
g 2
per
unde
rvis
ning
s-, f
orsk
ning
s- o
g fo
rmid
lings
still
ing,
tota
lt og
per
faku
ltet (
årsv
erk
– jf.
dbh
-kla
ssifi
seri
ng,
kvan
titat
iv).
SR
p32:
Ant
all p
ublik
asjo
nspo
eng
nivå
1 o
g 2
per
førs
test
illin
gsår
sver
k, to
talt
og p
er fa
kulte
t (kv
antit
ativ
).
SRp3
3: A
ntal
l pub
likas
jons
poen
g ni
vå 1
og
2 pe
r fo
rske
rstil
lings
årsv
erk,
tota
lt og
per
faku
ltet (
kvan
titat
iv).
SR
p34:
Tild
elin
g fr
a EU
per
und
ervi
snin
gs-,
fors
knin
gs- o
g fo
rmid
lings
still
ing,
tota
lt og
per
faku
ltet (
kvan
titat
iv).
SR
p35:
Tild
elin
g fr
a N
FR p
er u
nder
visn
ings
-, fo
rskn
ings
- og
form
idlin
gsst
illin
g, to
talt
og p
er fa
kulte
t (kv
antit
ativ
).
SRp3
6: R
esul
tato
ppnå
else
på
fors
knin
g i f
orho
ld ti
l sin
eg
enar
t (kv
alita
tiv) (
kd).
SR
p37:
Ant
all å
rlige
dis
puta
ser (
kvan
titat
iv).
13
2.3:
UiN
ska
l øke
den
eks
tern
e an
dele
n fo
rskn
ings
finan
sier
ing
som
ledd
i å
sikr
e un
iver
site
tets
mul
ighe
ter f
or v
ider
e ut
vikl
ing.
Ks
18: E
kste
rn fi
nans
ieri
ng a
v fo
rskn
ings
virk
som
hete
n.
SR
p38:
And
el e
kste
rn fi
nans
iert
e fo
rskn
ings
mid
ler a
v be
vilg
ede
stat
sbud
sjet
tmid
ler
til in
stitu
sjon
en, t
otal
t og
per f
akul
tet (
kvan
titat
iv).
SR
p39:
And
el e
kste
rnt f
inan
sier
te fo
rskn
ings
mid
ler a
v to
talt
buds
jett
(sum
men
av
ekst
ern
finan
sier
ing
og
bevi
lged
e m
idle
r ov
er s
tats
buds
jett
et).
Tota
lt og
per
fa
kulte
t (kv
antit
ativ
).
14
Sek
torm
ål 3
: Un
iver
site
ter
og h
øysk
oler
sk
al v
ære
tyd
elig
e sa
mfu
nn
sak
tøre
r og
bid
ra t
il fo
rmid
lin
g, in
tern
asjo
nal
, n
asjo
nal
og
regi
onal
utv
ikli
ng,
inn
ovas
jon
og
verd
isk
apn
ing.
(k
d)
Vir
ksom
hets
mål
Kr
itis
ke s
ukse
ssfa
ktor
er
Styr
ings
-/re
sult
atpa
ram
etre
3.
1: U
iN s
kal v
ider
eutv
ikle
kon
takt
en m
ed
sam
funn
s- o
g ar
beid
sliv
et, s
om g
runn
lag
for g
od
kunn
skap
s - o
g fo
rskn
ings
form
idlin
g, re
gion
al
utvi
klin
g, in
nova
sjon
og
verd
iska
pnin
g.
Ks
19: G
ode
aren
aer o
g op
pleg
g fo
r sy
stem
atis
k og
jevn
lig k
onta
kt m
ed
sam
funn
s- o
g ar
beid
sliv
et.
SR
p40:
Innt
ekte
r fra
bid
rag
og o
ppdr
agsf
inan
sier
t vi
rkso
mhe
t (BO
A) (k
vant
itativ
) (kd
).
SRp4
1: S
amar
beid
med
sam
funn
s- o
g ar
beid
sliv
, he
rund
er d
esen
tral
iser
t und
ervi
snin
g og
fje
rnun
derv
isni
ng (k
valit
ativ
) (kd
).
3.2:
UiN
ska
l vid
ereu
tvik
le o
g st
yrke
fo
rmid
lings
akti
vite
ten.
Ks20
: God
tilg
jeng
elig
het o
g go
d kv
alite
t på
kunn
skap
s- o
g fo
rskn
ings
-fo
rmid
ling.
SR
p42:
Utv
iklin
gen
i net
tbas
ert k
unns
kaps
og
fors
knin
gsfo
rmid
ling
(kva
litat
iv).
SR
p43:
Ant
all a
rtik
ler o
g an
net f
agst
off s
om g
jøre
s til
gjen
gelig
gje
nnom
bib
liote
kets
åpn
e ar
kive
r (k
vant
itativ
t).
SR
p44:
Ant
all m
edie
opps
lag
og a
ktiv
itet i
off
entli
ghet
en
av fa
glig
kar
akte
r (kv
antit
ativ
).
15
Sek
torm
ål 4
: Un
iver
site
ter
og h
øysk
oler
sk
al h
a ef
fekt
iv fo
rval
tnin
g av
vir
kso
mh
eten
, kom
pet
anse
n o
g re
ssu
rsen
e i
sam
svar
med
sin
sam
fun
nsr
olle
. (k
d)
Vir
ksom
hets
mål
Kr
itis
ke s
ukse
ssfa
ktor
er
Styr
ings
-/re
sult
atpa
ram
etre
4.
1: U
iN s
kal v
ider
eutv
ikle
sys
tem
for h
elhe
tlig
vi
rkso
mhe
tsst
yrin
g, m
ed u
tgan
gspu
nkt i
mål
-, re
sult
at- o
g ri
siko
styr
ing.
Ks
21: H
elhe
tlig
virk
som
hets
styr
ing.
SRp4
5: L
angs
iktig
øko
nom
isk
plan
legg
ing
(kva
litat
iv) (
kd).
SR
p46:
Utv
iklin
gen
av v
irkso
mhe
tsst
yrin
gen
ved
UiN
(k
valit
ativ
).
SRp4
7: S
amar
beid
med
and
re læ
rest
eder
for g
jens
idig
læ
ring
og
utfo
rmin
g av
robu
ste
forv
altn
ings
løsn
inge
r (k
valit
ativ
). 4.
2: U
iN s
kal h
a hø
y kv
alit
et i
drift
og
adm
inis
trat
ive
støt
tefu
nksj
oner
, på
alle
niv
å i
orga
nisa
sjon
en.
Ks
22: K
valit
et i
drift
og
adm
inis
trat
ive
støt
tefu
nksj
oner
.
SR
p48:
Avv
iksm
eldi
nger
rela
tert
til d
rift
(kva
ntita
tiv).
SR
p49:
Mer
knad
er fr
a Ri
ksre
visj
onen
og/
elle
r Si
vilo
mbu
dsm
anne
n (k
valit
ativ
).
SRp5
0: F
orho
ldet
mel
lom
adm
inis
trat
ive/
tekn
iske
st
illin
ger
og v
itens
kape
lige
still
inge
r (kv
antit
ativ
).
SRp5
1: A
ntal
l stu
dent
er p
er a
dmin
istr
ativ
/tek
nisk
stil
ling
(kva
nt).
SR
p52:
Utv
iklin
gen
av a
dmin
istr
ativ
e st
øtte
funk
sjon
er
(kva
litat
iv.)
4.3:
UiN
ska
l sik
re g
od re
krut
teri
ng a
v an
satt
e, e
t go
dt a
rbei
dsm
iljø
og li
kest
illin
g.
Ks23
: Arb
eids
milj
øet.
SR
p53:
Rob
uste
fagm
iljøe
r (kv
alita
tiv) (
kd).
SR
p54:
And
el k
vinn
er i
dose
nt- o
g pr
ofes
sors
tillin
ger
(kva
ntita
tiv) (
kd)
SR
p55:
And
el m
idle
rtid
ig a
nsat
te (k
vant
itativ
) (kd
).
SRp5
6: R
ekru
tter
ings
evne
ved
ledi
ge s
tillin
ger
(kva
ntita
tiv).
SR
p57:
Avv
iksm
eldi
nger
rela
tert
til a
rbei
dsm
iljøe
t,
inkl
usiv
e H
MS-
områ
det (
kvan
titat
iv).
SR
p58:
Res
ulta
t av
arbe
idsm
iljøu
nder
søke
lser
(kva
litat
iv).
SR
p59:
Kjø
nnsf
orde
ling
per
still
ings
kate
gori
(kva
ntita
tiv).
4.4:
UiN
ska
l vid
ereu
tvik
le d
en b
ygni
ngsm
essi
ge
infr
astr
uktu
ren
på c
ampu
s Bo
dø o
g ve
d st
udie
sted
ene
Hel
gela
nd o
g V
este
råle
n.
Ks
24: K
apas
itet o
g kv
alite
t på
bygn
ings
mes
sig
infr
astr
uktu
r.
SR
p60:
Utv
iklin
gen
i tot
alt a
real
, som
UiN
dis
pone
rer,
fo
rdel
t på
cam
pus
Bodø
og
ved
stud
iest
eden
e H
elge
land
og
Ves
terå
len,
per
ans
att o
g pe
r stu
dent
(kva
ntita
tiv).
SR
p61:
Utv
iklin
gen
i net
to a
real
til g
rupp
erom
og
lese
sals
plas
ser,
ford
elt p
å ca
mpu
s Bo
dø o
g ve
d st
udie
sted
ene
Hel
gela
nd o
g Ve
ster
ålen
(kva
ntita
tiv).
16
SR
p62:
Ant
all k
vadr
atm
eter
kon
torp
lass
per
ans
att,
ford
elt p
å fa
glig
e- o
g ad
min
istr
ativ
e/te
knis
ke s
tillin
ger
(kva
ntita
tiv).
4.5:
IKT-
infr
astr
uktu
ren
skal
væ
re a
v hø
y kv
alit
et
og h
a et
tils
trek
kelig
om
fang
sam
t væ
re in
nret
tet
slik
at d
en s
tøtt
er o
pp o
m fo
rskn
ings
-, ut
vikl
ings
- og
utd
anni
ngss
trat
egis
ke m
ålse
ttin
ger.
Ks
25:
Kap
asite
t på
IKT
infr
astr
uktu
r.
Ks
26:
Tils
trek
kelig
e pe
rson
alre
ssur
ser i
nnen
for I
KT-
områ
det .
SR
p63:
Utv
iklin
gen
av IK
T-in
fras
truk
tur
(kva
litat
iv).
17
Vedlegg.
I det etterfølgende gis det en nærmere definisjon/beskrivelse av alle de styrings-/resultatparametrene som er foreslått ovenfor. Dette bør danne et godt grunnlag for å foreta prioriteringer og redusert omfang av styringsparametre.
18
Def
inis
jon
/bes
kri
vels
e av
fors
lag
til s
tyri
ngs
-/re
sult
atp
aram
etre
for
UiN
. St
yrin
gs-
/res
ulta
tpar
amet
er
Ty
pe7
Fast
satt
av
Def
inis
jon/
besk
rive
lse
Følg
es
opp
av8
Ko
mm
enta
r SR
p1: A
ndel
fø
rste
still
ings
kom
peta
nse
av
tota
lt an
tall
unde
rvis
ning
s -,
fors
knin
gs- o
g fo
rmid
lings
still
inge
r, p
er fa
kulte
t og
tota
lt.
Kvan
titat
iv
UiN
D
en re
lativ
e an
dele
n m
ed
førs
test
illin
gsko
mpe
tans
e be
regn
es m
ed
utga
ngsp
unkt
i an
tall
årsv
erk.
PO-d
ir.
Det
må
tas
still
ing
til o
m K
Ds
elle
r N
OKU
Ts
bere
gnin
gsm
åte
skal
følg
es. P
aram
eter
en v
il gi
indi
kasj
on p
å hv
orda
n ko
mpe
tans
eniv
ået
i ins
titus
jone
n ut
vikl
es o
ver
tid. D
et v
il væ
re
spes
ielt
vikt
ig å
ha
oppm
erks
omhe
t om
krin
g ko
mpe
tans
eniv
ået i
nnen
for g
rads
stud
iene
, hv
or N
OKU
T ha
r fas
tsat
t akk
redi
teri
ngsk
rav.
SR
p2: P
rose
ntvi
s fo
rdel
ing
vite
nska
pelig
og
adm
inis
trat
ivt
ansa
tte,
tota
lt og
per
faku
ltet
.
Kvan
titat
iv
UiN
Re
lativ
and
el a
v h.
h.v.
vite
nska
pelig
og
adm
inis
trat
ivt a
nsat
te, s
ett i
forh
old
til to
talt
anta
ll an
satt
e ve
d U
iN.
PO-d
ir.
En «
over
våkn
ings
indi
kato
r» s
om
iden
tifis
erer
utv
iklin
gen
i for
hold
et m
ello
m
vite
nska
pelig
og
adm
inis
trat
ivt a
nsat
te o
ver
tid.
SRp3
: And
el o
g an
tall
utek
sam
iner
te k
andi
date
r på
høye
re g
rad
(mas
terg
rad)
som
ka
n re
krut
tere
s ti
l PhD
-ut
dann
inge
ne, t
otal
t og
per
faku
ltet
i ka
lend
erår
et.
Kvan
titat
iv
UiN
An
del o
g an
tall
mas
terg
rads
kand
idat
er s
om
utek
sam
iner
es p
å m
aste
rgra
dsst
udie
r ve
d U
iN –
og
som
er k
valif
iser
t for
opp
tak
til P
hD-
utda
nnin
g ve
d U
iN.
SF-d
ir.
Den
ne p
aram
eter
en v
il id
entif
iser
e re
krut
terin
gspo
tens
iale
t til
PhD
-utd
anni
ng
ved
UiN
fra
egne
mas
terg
rads
kand
idat
er,
både
årli
g og
m.h
.t. u
tvik
linge
n ov
er ti
d.
SRp4
: And
el o
g an
tall
mas
terg
rads
kand
idat
er fr
a U
iN a
v ny
e Ph
D-a
vtal
er i
kale
nder
året
, to
talt
og p
er fa
kult
et.
Kvan
titat
iv
UiN
An
del o
g an
tall
kval
ifise
rte
mas
terg
rads
kand
idat
er fr
a U
iN s
om fa
ktis
k be
gynn
er p
å en
PhD
-utd
anni
ng v
ed
inst
itusj
onen
.
SF-d
ir.
PhD
-pro
duks
jone
n er
en
av fl
ere
kriti
ske
fakt
orer
for u
nive
rsite
tsst
atus
en. D
et v
il de
rfor
væ
re v
iktig
å o
verv
åke
utvi
klin
gen
i e g
et r
ekru
tter
ings
grun
nlag
til P
hD-
utda
nnin
gene
.
7 M
ed k
valit
ativ
sty
ring
spar
amet
er fo
rstå
s en
indi
kato
r som
ikke
dir
ekte
kan
iden
tifis
eres
gje
nnom
en
mål
bar s
tørr
else
. Utv
iklin
gstr
ekk
må
iden
tifis
eres
gje
nnom
en
kval
itativ
vur
derin
g. M
ed k
vant
itati
v st
yrin
gspa
ram
eter
fors
tås
en in
dika
tor s
om k
an id
entif
iser
e ut
vikl
ings
trek
k i i
nstit
usjo
nen
gjen
nom
en
mål
bar
stør
rels
e.
8 Hvi
lken
funk
sjon
(sti
lling
) som
bør
fore
slå
mål
sam
t for
eta
anal
yser
og
vurd
erin
ger o
mkr
ing
utvi
klin
gen
av s
tyri
ngs-
/res
ulta
tpar
amet
er. F
orko
rtel
sene
stå
r for
følg
ende
: PO
-dir
: Per
sona
l- og
org
anis
asjo
nsdi
rekt
ør. S
F-di
r: S
tudi
e- o
g fo
rskn
ings
dire
ktør
. ØK-
dir:
Øko
nom
idir
ektø
r. P
U-d
ir: P
lan-
og
utvi
klin
gsdi
rekt
ør. B
I-di
r: B
iblio
teks
dire
ktør
. MK-
avd:
Mar
keds
- og
kom
mun
ikas
jons
avde
linge
n.
19
Styr
ings
-/r
esul
tatp
aram
eter
Type
Fa
stsa
tt
av
D
efin
isjo
n/be
skri
vels
e Fø
lges
op
p av
Kom
men
tar
SRp5
: Ant
all u
teks
amin
erte
do
ktor
grad
skan
dida
ter,
tota
lt og
pe
r fa
kulte
t.
Kvan
titat
iv
UiN
An
tall
utek
sam
iner
te d
okto
rgra
dska
ndid
ater
pe
r kal
ende
rår.
SF-d
ir.
Para
met
eren
vil
gi o
vers
ikt o
ver
utvi
klin
gen
i ant
all u
teks
amin
erte
do
ktor
grad
skan
dida
ter o
ver
tid.
SRp6
: Ant
all u
teks
amin
erte
do
ktor
grad
skan
dida
ter p
er
unde
rvis
ning
s-, f
orsk
ning
s- o
g fo
rmid
lings
still
ing,
tota
lt og
per
fa
kult
et
Kvan
titat
iv
UiN
In
gen
ytte
rlige
re d
efin
isjo
n.
SF-d
ir.
Den
ne p
aram
eter
en v
il id
entif
iser
e ut
vikl
inge
n ov
er ti
d i f
orho
ldet
mel
lom
an
tall
utek
sam
iner
te d
okto
rgra
dska
ndid
ater
og
ant
all a
nsat
te i
UFF
-stil
linge
r.
SRp7
: Dri
ftsu
tgift
er p
er a
vlag
t he
ltid
sekv
ival
ent
(60 -
poen
gsen
hete
r), t
otal
t og
per
faku
ltet
.
Kvan
titat
iv
UiN
D
rifts
utgi
fter
(i h
enho
ld ti
l reg
nska
p) fo
rdel
t på
ant
all 6
0 -po
engs
enhe
ter (
tota
lt pr
odus
erte
nye
stu
diep
oeng
i et
t kal
ende
rår,
di
vide
rt p
å 60
).
ØK-
dir.
D
enne
par
amet
eren
vil
gi in
dika
sjon
på
kost
nads
utvi
klin
gen
over
tid
i ins
titus
jone
n se
tt i
forh
old
til «
prod
uksj
onse
vne»
(i fo
rm
av s
tudi
epoe
ng).
«Nye
» st
udie
poen
g in
nebæ
rer a
t stu
dent
er s
om ta
r op
p ig
jen
en e
ksam
en s
om e
r be
ståt
t (fo
r å fo
rsøk
e å
forb
edre
kar
akte
ren)
, ikk
e sk
al te
lles
med
i st
udie
poen
gpro
duks
jone
n.
SRp8
: Dri
ftsu
tgift
er p
er
publ
ikas
jons
poen
g, to
talt
og p
er
faku
ltet
.
Kvan
titat
iv
UiN
D
rifts
utgi
fter
(i h
enho
ld ti
l reg
nska
p) fo
rdel
t på
det
ant
alle
t poe
ng s
om d
en v
itens
kape
lige
prod
uksj
onen
ved
UiN
gir
som
utt
ellin
g i
finan
sier
ings
syst
emet
.
ØK-
dir.
Pa
ram
eter
en v
il gi
indi
kasj
on p
å ko
stna
dsut
vikl
inge
n ov
er ti
d se
tt i
forh
old
til
«pro
duks
jons
evne
» i f
orm
av
vite
nska
pelig
e pu
blik
asjo
nspo
eng.
SR
p9: A
ntal
l stu
dent
er p
er
unde
rvis
ning
s-, f
orsk
ning
s- o
g fo
rmid
lings
still
ing,
tota
lt og
per
fa
kult
et.
Kvan
titat
iv
UiN
An
tall
stud
ente
r (pe
rson
er) r
egis
trer
t pe
r 1.
ok
tobe
r, fo
rdel
t på
anta
ll an
satt
e i U
FF-
still
inge
r på
sam
me
tidsp
unkt
.
SF-d
ir.
Para
met
eren
vil
gi in
dika
sjon
på
utvi
klin
gen
over
tid
m.h
.t. a
ntal
l stu
dent
er p
er U
FF-
still
ing.
Det
te g
ir bl
.a. g
runn
lag
for v
urde
ring
av in
nsat
s kn
ytte
t til
unde
rvis
ning
, ve
iledn
ing
og o
ppfø
lgin
g av
stu
dent
en.
SRp1
0: S
tude
nten
e sk
al ly
kkes
m
ed å
opp
nå læ
ring
sutb
ytte
t so
m e
r def
iner
t for
st
udie
prog
ram
men
e.
Kval
itativ
KD
St
yrin
gspa
ram
eter
fast
satt
av
KD. F
orut
sett
es
å in
nebæ
re e
n kv
alita
tiv v
urde
ring
om
i hv
or
stor
gra
d st
uden
tene
lykk
es m
ed å
opp
nå
læri
ngsu
tbyt
tet s
om e
r de
finer
t for
st
udie
prog
ram
men
e.
SF-d
ir.
En
sam
let v
urde
ring
for U
iN m
å ba
sere
seg
på
inns
pill
fra
hver
t av
faku
ltete
ne. S
F-di
r m
å fa
stse
tte
met
ode
for
rapp
orte
ring
. Det
m
å an
tas
at K
D g
ir n æ
rmer
e de
finis
jon
av
denn
e st
yrin
gspa
ram
eter
en, i
end
elig
til
delin
gsbr
ev (p
er m
edio
des
embe
r 201
1).
20
Styr
ings
-/r
esul
tatp
aram
eter
Type
Fa
stsa
tt
av
D
efin
isjo
n/be
skri
vels
e Fø
lges
op
p av
Kom
men
tar
SRp1
1: U
iNs
ande
l av
stud
iepl
asse
r i s
ekto
ren
(NO
M).
Kvan
titat
iv
UiN
U
iNs
rela
tive
ande
l av
stud
iepl
asse
r i
sekt
oren
reg
istr
ert g
jenn
om N
OM
(Nas
jona
lt Sa
mor
dna
Opp
tak)
, mål
t pe
r 1.
okt
ober
. Sp
esifi
sere
s i f
orho
ld ti
l sek
tore
n to
talt
sam
t i
forh
old
til to
talt
anta
ll st
udie
plas
ser
i Nor
d-N
orge
.
SF-d
ir.
Utv
iklin
gen
av U
iNs
ande
l av
stud
iepl
asse
r i
sekt
oren
gir
indi
kasj
on m
.h.t
. mål
sett
inge
r kn
ytte
t til
vide
re v
ekst
og
utvi
klin
g av
in
stitu
sjon
en.
SRp1
2: A
ntal
l pri
mæ
rsøk
ere
og
anta
ll kv
alifi
sert
e pr
imæ
rsøk
ere
per s
tudi
epla
ss (N
OM
).
Kvan
titat
iv
UiN
Pr
imæ
rsøk
ere
er s
øker
e so
m h
ar e
t st
udie
tilbu
d ve
d U
iN s
om fø
rste
valg
. Gje
lder
ku
n sø
kere
gje
nnom
Sam
ordn
a O
ppta
k.
SF-d
ir.
Utv
iklin
gen
i søk
ning
en ti
l UiN
er v
iktig
å
hold
e re
de p
å, s
om g
runn
lag
for å
vur
dere
om
UiN
når
vik
tige
mål
sett
inge
r.
SRp1
3: F
rafa
ll i o
ppta
ket.
Kv
antit
ativ
U
iN
Rela
tiv a
ndel
av
søke
re s
om h
ar b
ekre
ftet
å
ta im
ot ti
lbud
om
stu
diep
lass
, men
som
lik
evel
ikke
møt
er ti
l stu
dies
tart
. Spe
sifis
ert
både
for U
iN s
om h
elhe
t og
for
hver
t av
faku
ltete
ne. G
jeld
er k
un s
øker
e gj
enno
m d
et
nasj
onal
t sam
ordn
a op
ptak
et (S
O).
SF-d
ir.
La
vt fr
afal
l i o
ppta
ket e
r vik
tig fo
r at
UiN
sk
al k
unne
ha
god
oppf
yllin
g av
st
udie
plas
sene
. Par
amet
eren
vil
gi
info
rmas
jon
om u
tvik
linge
n ov
er ti
d.
SRp1
4: A
ndel
stu
diep
lass
er o
g st
uden
ter p
å fle
ksib
le
utda
nnin
gsti
lbud
.
Kvan
titat
iv
UiN
Re
lativ
and
el a
v to
talt
anta
ll st
udie
plas
ser
og
stud
ente
r ve
d U
iN, m
ålt 1
. okt
ober
. Ang
is
både
for U
iN s
om h
elhe
t og
for
det e
nkel
te
faku
ltet.
Flek
sibl
e ut
dann
ings
tilbu
d er
alle
st
udie
r so
m ik
ke e
r fo
ruts
att o
rgan
iser
t som
he
ltids
stud
ium
på
cam
pus.
SF-d
ir.
D
enne
indi
kato
ren
krev
er ti
d og
ress
urse
r fo
r å
utvi
kle
et re
leva
nt a
naly
segr
unnl
ag.
Der
som
den
ne in
dika
tore
n pr
iori
tere
s, v
il de
n si
noe
om
hvo
rdan
UiN
imøt
ekom
mer
be
hov
for s
tørr
e gr
ad a
v st
udie
tilbu
d so
m e
r gj
ort t
ilgje
ngel
ig fo
r an
dre
enn
de s
om k
an
stud
ere
på h
eltid
«on
cam
pus»
. SR
p15:
Sat
sing
på
peda
gogi
sk
kom
peta
nse
og in
fras
truk
tur s
om
unde
rstø
tter
flek
sibl
e ut
dann
inge
r.
Kval
itativ
U
iN
En k
valit
ativ
vur
derin
g av
sat
sing
på-
og
utvi
klin
g av
ped
agog
isk
kom
peta
nse
og
infr
astr
uktu
r som
und
erst
øtte
r fle
ksib
le
utda
nnin
ger.
SF-d
ir.
In
fras
truk
tur i
nneb
ære
r båd
e lo
kalit
eter
m
/uts
tyr,
sam
t IKT
-bas
ert u
tsty
r og
syst
emer
.
21
Styr
ings
-/r
esul
tatp
aram
eter
Type
Fa
stsa
tt
av
D
efin
isjo
n/be
skri
vels
e Fø
lges
op
p av
Kom
men
tar
SRp1
6: A
ndel
ute
ksam
iner
te
kand
idat
er ta
tt o
pp p
å do
ktor
grad
spro
gram
sek
s år
ti
dlig
ere.
Kvan
titat
iv
KD
Styr
ings
para
met
er fa
stsa
tt a
v KD
. For
utse
ttes
å
iden
tifis
ere
gjen
nom
strø
mni
ngen
av
PhD
-st
uden
ter,
gje
nnom
å id
entif
iser
e an
dele
n so
m e
r ut
eksa
min
ert a
v de
som
ble
tatt
opp
til
PhD
-stu
dier
for 6
år
side
n. S
pesi
fiser
es fo
r U
iN s
om h
elhe
t, s
amt p
er fa
kulte
t.
SF-d
ir.
D
et m
å an
tas
at K
D g
ir næ
rmer
e de
finis
jon
av d
enne
sty
ring
spar
amet
eren
, i e
ndel
ig
tilde
lings
brev
.
SRp1
7: G
jenn
omfø
ring
på
norm
ert t
id.
Kvan
titat
iv
KD
Styr
ings
para
met
er fa
stsa
tt a
v KD
. For
utse
ttes
å
iden
tifis
ere
ande
len
av s
tude
nten
e so
m
gjen
nom
føre
r et s
tudi
um ti
dsm
essi
g i t
råd
med
stu
diep
lane
ns fo
ruts
etni
nger
. Sp
esifi
sere
s fo
r UiN
som
hel
het o
g pe
r fa
kulte
t.
SF-d
ir.
D
et m
å an
tas
at K
D g
ir næ
rmer
e de
finis
jon
av d
enne
sty
ring
spar
amet
eren
, i e
ndel
ig
tilde
lings
brev
.
SRp1
8: G
jenn
omfø
ring
i he
nhol
d ti
l avt
alt
utda
nnin
gspl
an.
Kvan
titat
iv
UiN
Sk
al id
entif
iser
e i h
vor s
tor g
rad
stud
ente
ne
reel
t set
t gje
nnom
føre
r si
tt s
tudi
um i
henh
old
til s
in in
divi
duel
le u
tdan
ning
spla
n.
Spes
ifise
res
både
for U
iN s
om h
elhe
t og
per
faku
ltet.
SF-d
ir.
St
uden
ter o
ppta
tt p
å st
udie
r av
60
stud
iepo
engs
om
fang
, elle
r mer
, ska
l ha
en
indi
vidu
ell u
tdan
ning
spla
n. D
enne
ska
l bl.a
. id
entif
iser
e hv
or la
ng ti
d st
uden
ten
plan
legg
er å
bru
ke p
å si
tt s
tudi
um.
SRp1
9: F
rafa
ll fr
a st
udie
r.
Kvan
titat
iv
UiN
St
uden
ter
som
har
sem
este
rreg
istr
ert s
eg o
g be
talt
sem
este
ravg
ift p
å te
lletid
spun
ktet
, m
en s
om ik
ke e
r reg
istr
ert v
ed in
stitu
sjon
en
påfø
lgen
de s
emes
ter.
Stu
dent
en m
å ik
ke
være
i pe
rmis
jon,
og
helle
r ikk
e ha
fullf
ørt e
t st
udiu
m fo
r å
klas
sifis
eres
som
fraf
alt.
Spes
i fise
res
både
for U
iN s
om h
elhe
t og
per
faku
ltet.
SF-d
ir.
D
efin
isjo
nen
av d
enne
sty
rings
para
met
eren
in
nebæ
rer å
iden
tifis
ere
stud
ente
r so
m
slut
ter v
ed in
stitu
sjon
en, u
ten
å ha
fullf
ørt
elle
r ha
perm
isjo
n. S
tude
nter
som
går
ove
r til
et a
nnet
stu
dium
ved
UiN
vil
ikke
fang
es
opp.
Der
med
frem
kom
mer
et r
eelt
fraf
all a
v st
uden
ter f
ra U
iN.
22
Styr
ings
-/r
esul
tatp
aram
eter
Type
Fa
stsa
tt
av
D
efin
isjo
n/be
skri
vels
e Fø
lges
op
p av
Kom
men
tar
SRp2
0: S
tudi
epoe
ngpr
oduk
sjon
pe
r hel
tidse
kviv
alen
t.
Kvan
titat
iv
UiN
To
tal s
tudi
epoe
ngpr
oduk
sjon
i lø
pet a
v et
ka
lend
erår
, for
delt
på a
ntal
l he
ltids
ekvi
vale
nter
(60-
stud
iepo
engs
enhe
ter)
. Spe
sifis
eres
båd
e fo
r U
iN s
om h
elhe
t og
per
faku
ltet.
SF-d
ir.
H
eltid
sekv
ival
ente
r fra
mko
mm
er g
jenn
om å
om
regn
e st
uden
ter p
å st
udie
r som
er
delti
dsor
gani
sert
. Eks
empe
lvis
vil
2 st
uden
ter p
å et
stu
dium
som
er f
orut
satt
gj
enno
mfø
rt p
å «h
alv
fart
» (3
0 st
udie
poen
g pe
r år
) utg
jøre
èn
helti
dsek
viva
lent
. SR
p21:
Gje
nnom
føre
kv
alit
etss
ikrin
gssy
stem
et i
henh
old
til b
eskr
ivel
se.
Kval
itativ
U
iN
Inne
bære
r en
kval
itativ
vur
deri
ng o
m
hvor
dan
kval
itets
sikr
ings
rutin
er, i
hen
hold
til
vedt
att k
valit
etss
ikrin
gssy
stem
, føl
ges
opp
i in
stitu
sjon
en.
PU-d
ir.
Vikt
ig fo
kuso
mrå
de, f
ørst
og
frem
st m
.h.t.
kv
alite
tssi
krin
gen
av U
iNs
virk
som
het,
men
og
så i
forh
old
til N
OKU
Ts
akkr
edite
rings
pros
esse
r.
SRp2
2: Je
vnlig
eva
luer
ing
av
kval
itet
ssik
rings
syst
emet
som
sy
stem
.
Kval
itativ
U
iN
Inne
bære
r en
kval
itativ
vur
deri
ng o
m
hvor
dan
kval
itets
sikr
ings
syst
emet
eva
luer
es
og v
ider
eutv
ikle
s ov
er ti
d.
PU-d
ir.
Vikt
ig fo
kuso
mrå
de fo
r å
sikr
e en
jevn
lig
vide
reut
vikl
ing
av k
valit
etss
ikrin
gssy
stem
et
ved
UiN
, bas
ert p
å er
fari
nger
fra
drift
en a
v sy
stem
et.
SRp2
3: S
amsp
ill m
ello
m fo
rskn
ing
og u
tdan
ning
. Kv
alita
tiv
KD
Foru
tset
tes
å in
nebæ
re e
n kv
alita
tiv
vurd
erin
g om
hvo
rdan
sam
spill
et m
ello
m
fors
knin
g og
utd
anni
ng u
tvik
ler s
eg i
inst
itusj
onen
, spe
siel
t med
tank
e på
fo
rskn
ings
base
rt u
nder
visn
ing.
SF-d
ir.
D
et m
å an
tas
at K
D g
ir næ
rmer
e de
finis
jon
av d
enne
sty
ring
spar
amet
eren
, i e
ndel
ig
tilde
lings
brev
.
SRp2
4: A
rbei
det m
ed å
søk
e et
able
rt e
t Cen
tre
of E
xcel
lenc
e.
Kval
itativ
U
iN
Inne
bære
r å g
i en
vurd
erin
g av
utv
iklin
gen
i fo
ruts
etni
ngen
e fo
r - o
g ar
beid
et m
ed å
søk
e et
able
rt e
t Cen
tre
of E
xcel
lenc
e.
SF-d
ir.
M
ålse
ttin
gen
om å
få e
tabl
ert e
t Cen
tre
of
Exce
llenc
e fr
amgå
r so
m v
iktig
i st
rate
gisk
pl
an fo
r UiN
. SR
p25:
Akt
ive
sam
arbe
idsa
vtal
er
med
ute
nlan
dske
lære
sted
er o
m
inte
rnas
jona
le
fors
knin
gspr
osje
kter
og
utve
kslin
g av
fagp
erso
nale
.
Kvan
titat
iv
UiN
An
tall
sam
arbe
idsa
vtal
er m
ed u
tenl
ands
ke
lære
sted
er h
vor d
et i
løpe
t av
kale
nder
året
fa
ktis
k ha
r væ
rt fo
rskn
ings
sam
arbe
id o
g/el
ler
utve
kslin
g av
fagp
erso
nale
. Spe
sifis
eres
for
UiN
som
hel
het s
amt
per f
akul
tet.
SF-d
ir.
D
erso
m d
ette
er e
n re
leva
nt
styr
ings
para
met
er, m
å de
nne
gis
en m
er
enty
dig
defin
isjo
n –
bl.a
. m.h
.t. v
arig
het p
å ut
veks
ling
av fa
gper
sona
le.
23
Styr
ings
-/r
esul
tatp
aram
eter
Type
Fa
stsa
tt
av
D
efin
isjo
n/be
skri
vels
e Fø
lges
op
p av
Kom
men
tar
SRp2
6: U
tvek
slin
g av
fa
gper
sona
le m
ello
m U
iN o
g ut
enla
ndsk
e læ
rest
eder
.
Kvan
titat
iv
UiN
An
tall
fagt
ilsat
te v
ed U
iN s
om h
ar h
att f
aglig
op
phol
d ve
d et
ute
nlan
dsk
lære
sted
, sam
t an
tall
fagt
ilsat
te fr
a ut
enla
ndsk
e læ
rest
eder
so
m h
ar h
att f
aglig
opp
hold
ved
UiN
i lø
pet
av k
alen
derå
ret.
Spes
ifise
res
for U
iN s
om
helh
et s
amt p
er fa
kulte
t.
SF-d
ir.
D
erso
m d
ette
er e
n re
leva
nt
styr
ings
para
met
er, m
å de
nne
gis
en m
er
enty
dig
defin
isjo
n –
bl.a
. m.h
.t. v
arig
het
på u
tvek
slin
g av
fagp
erso
nale
.
SRp2
7: S
amar
beid
med
ra
ndso
nein
stitu
sjon
er.
Kval
itativ
U
iN
Inne
bære
r en
kval
itativ
vur
deri
ng a
v ut
vikl
inge
n i s
amar
beid
et m
ed r
elev
ante
ra
ndso
nein
stitu
sjon
er.
ØK-
dir.
Stra
tegi
sk p
lan
for U
iN (p
er o
ktob
er 2
011)
fr
emhe
ver s
amar
beid
med
ran
dson
e -in
stitu
sjon
er s
om v
iktig
for U
iN.
SRp2
8: F
orm
idlin
g av
fo
rskn
ings
resu
ltate
r.
Kval
itativ
U
iN
Inne
bære
r en
kval
itativ
vur
deri
ng a
v hv
orda
n U
iN ly
kkes
med
å fo
rmid
le
fors
knin
gsre
sulta
ter e
kste
rnt.
SF-d
ir.
G
od fo
rmid
ling
av fo
rskn
ings
resu
ltate
r fr
emhe
ves
som
vik
tig b
åde
fra
KD o
g i
fore
ligge
nde
( per
okt
ober
201
1)
stra
tegi
ske
plan
for U
iN.
SRp2
9: A
ndel
fors
kerk
ompe
tans
e to
talt
og p
er fa
kult
et.
Kvan
titat
iv
UiN
Re
lativ
and
el a
v fa
gsta
ben
som
har
fo
rske
rkom
peta
nse.
Ber
egni
ngen
skj
er i
forh
old
til å
rsve
rk, b
åde
for h
vert
faku
ltet o
g fo
r UiN
som
hel
het.
Følg
ende
st
illin
gska
tego
rier e
r de
finer
t inn
und
er
begr
epet
fors
kerk
ompe
tans
e: P
rofe
ssor
, Pr
ofes
sor I
I, Po
st.d
oc.,
Dos
ent o
g 1.
aman
uens
is.
SF-d
ir.
U
tvik
linge
n av
fors
kerk
ompe
tans
en v
ed
UiN
er v
iktig
for
å nå
ove
rord
nede
st
rate
gisk
e m
ålse
ttin
ger.
SRp3
0: V
iten
skap
elig
pu
blis
erin
gspo
eng
nivå
1 o
g 2,
to
talt
og p
er fa
kult
et.
Kvan
titat
iv
UiN
An
tall
vite
nska
pelig
e pu
blis
erin
gspo
eng
per
kale
nder
år, f
orde
lt på
niv
å 1
og n
ivå
2 (i
henh
old
til d
efin
isjo
n i D
BH).
SF-d
ir.
Re
sulta
t av
rapp
orte
ring
til D
BH. V
iktig
pa
ram
eter
m.h
.t. u
nive
rsite
tsst
atus
en.
SRp3
1: A
ntal
l pub
likas
jons
poen
g ni
vå 1
og
2 pe
r und
ervi
snin
gs-,
fors
knin
gs- o
g fo
rmid
lings
still
ing,
to
talt
og p
er fa
kult
et.
Kvan
titat
iv
UiN
Be
regn
es u
t fra
års
verk
– jf
r. D
BH-
klas
sifis
erin
g.
SF-d
ir.
Para
met
eren
iden
tifis
erer
utv
iklin
gen
i pu
blik
asjo
nspo
eng
per U
FF-s
tillin
g ov
er
tid.
24
Styr
ings
-/r
esul
tatp
aram
eter
Type
Fa
stsa
tt
av
D
efin
isjo
n/be
skri
vels
e Fø
lges
op
p av
Kom
men
tar
SRp3
2: A
ntal
l pub
likas
jons
poen
g ni
vå 1
og
2 pe
r fø
rste
still
ings
årsv
erk,
tota
lt og
pe
r fa
kulte
t.
Kvan
titat
iv
UiN
In
gen
ytte
rlige
re b
eskr
ivel
se.
SF-d
ir.
Para
met
eren
iden
tifis
erer
utv
iklin
gen
i fo
rskn
ings
prod
uksj
on o
ver
tid p
er
førs
test
illin
gsår
sver
k. V
iktig
som
gru
nnla
g fo
r å
vurd
ere
utvi
klin
gen
av
univ
ersi
tets
stat
usen
. SR
p33:
Ant
all p
ublik
asjo
nspo
eng
nivå
1 o
g 2
per
fors
kers
tilli
ngså
rsve
rk, t
otal
t og
per
faku
ltet.
Kvan
titat
iv
UiN
Fø
lgen
de s
tillin
gska
tego
rier e
r de
finer
t inn
un
der b
egre
pet f
orsk
erko
mpe
tans
e:
Prof
esso
r, P
rofe
ssor
II, P
ost.d
oc.,
Dos
ent o
g 1.
aman
uens
is.
SF-d
ir.
Para
met
eren
iden
tifis
erer
utv
iklin
gen
i fo
rskn
ings
prod
uksj
on o
ver
tid p
er
fors
kerå
rsve
rk. V
iktig
som
gru
nnla
g fo
r å
vurd
ere
utvi
klin
gen
av
univ
ersi
tets
stat
usen
. SR
p34:
Tild
elin
g fr
a EU
per
un
derv
isni
ngs -
, for
skni
ngs-
og
form
idlin
gsst
illin
g, to
talt
og p
er
faku
ltet
.
Kvan
titat
iv
UiN
In
gen
ytte
rlige
re b
eskr
ivel
se.
ØK-
dir.
Pa
ram
eter
en id
entif
iser
er e
t vik
tig
grun
nlag
for u
tvik
linge
n av
un
iver
site
tsst
atus
en.
SRp3
5: T
ildel
ing
fra
NFR
per
un
derv
isni
ngs-
, for
skni
ngs-
og
form
idlin
gsst
illin
g, to
talt
og p
er
faku
ltet
.
Kvan
titat
iv
UiN
In
gen
ytte
rlige
re b
eskr
ivel
se.
ØK-
dir.
Pa
ram
eter
en id
entif
iser
er e
t vik
tig
grun
nlag
for u
tvik
linge
n av
un
iver
site
tsst
atus
en.
SRp3
6: R
esul
tato
ppnå
else
på
fors
knin
g i f
orho
ld ti
l sin
ege
nart
Kv
alita
tiv
KD
Foru
tset
tes
en k
valit
ativ
vur
derin
g av
hva
UiN
ha
r op
pnåd
d av
fors
knin
gsre
sulta
ter,
i fo
rhol
d til
sin
fagp
rofil
(ege
nart
).
SF-d
ir.
Det
må
anta
s at
KD
gir
nærm
ere
defin
isjo
n av
den
ne s
tyri
ngsp
aram
eter
en, i
end
elig
til
delin
gsbr
ev.
SRp3
7: A
ntal
l årl
ige
disp
utas
er.
Kvan
titat
iv
UiN
In
gen
ytte
rlige
re b
eskr
ivel
se.
SF-d
ir.
Para
met
eren
iden
tifis
erer
et v
iktig
gr
unnl
ag fo
r utv
iklin
gen
av
univ
ersi
tets
stat
usen
.
25
Styr
ings
-/r
esul
tatp
aram
eter
Type
Fa
stsa
tt
av
D
efin
isjo
n/be
skri
vels
e Fø
lges
op
p av
Kom
men
tar
SRp3
8: A
ndel
eks
tern
fina
nsie
rte
fors
knin
gsm
idle
r av
bevi
lged
e st
atsb
udsj
ettm
idle
r til
inst
itusj
onen
, tot
alt o
g pe
r fa
kult
et.
Kvan
titat
iv
UiN
An
dele
n be
regn
es u
t fra
den
årli
ge to
tale
be
vilg
ning
en ti
l UiN
ove
r st
atsb
udsj
ette
t.
ØK-
dir.
Pa
ram
eter
en v
il vi
se u
tvik
linge
n i a
ndel
en
ekst
ernt
fina
nsie
rte
fors
knin
gsm
idle
r ove
r tid
. Vik
tig s
om g
runn
lag
for å
vur
dere
ut
vikl
inge
n av
uni
vers
itete
ts r
olle
i fo
rhol
d til
arb
eids
- og
sam
funn
sliv
et.
SRp3
9: A
ndel
eks
tern
t fin
ansi
erte
fo
rskn
ings
mid
ler a
v to
talt
buds
jett
(sum
men
av
ekst
ern
finan
sier
ing
og b
evilg
ede
mid
ler
over
sta
tsbu
dsje
ttet
). To
talt
og
per
faku
ltet.
Kvan
titat
iv
UiN
In
gen
ytte
rlige
re b
eskr
ivel
se.
ØK-
dir.
Pa
ram
eter
en v
il vi
se u
tvik
linge
n i a
ndel
en
ekst
ernt
fina
nsie
rte
fors
knin
gsm
idle
r ove
r tid
. Vik
tig s
om g
runn
lag
for å
vur
dere
ut
vikl
inge
n av
uni
vers
itete
ts r
olle
i fo
rhol
d til
arb
eids
- og
sam
funn
sliv
et.
SRp4
0: In
ntek
ter
fra
bidr
ag o
g op
pdra
gsfin
ansi
ert v
irks
omhe
t (B
OA
).
Kvan
titat
iv
KD
Inge
n yt
terli
gere
bes
kriv
else
. Ø
K-di
r.
Styr
ings
para
met
er fa
stsa
tt a
v KD
. Vil
vise
ut
vikl
inge
n i B
OA
-innt
ekte
r ove
r tid
.
SRp4
1: S
amar
beid
med
sa
mfu
nns-
og
arbe
idsl
iv,
heru
nder
des
entr
alis
ert
unde
rvis
ning
og
fjer
nund
ervi
snin
g.
Kval
itativ
KD
In
nebæ
rer e
n kv
alita
tiv v
urde
ring
av
utvi
klin
gen
i kon
takt
en m
ed s
amfu
nns-
og
arbe
idsl
ivet
(tot
alt s
ett)
.
SF-d
ir.
Frem
heve
t som
vik
tig b
åde
fra
depa
rtem
ente
t og
i for
elig
gend
e (p
er
okto
ber 2
011)
utk
ast t
il st
rate
gisk
e pl
an
for U
iN.
SRp4
2: U
tvik
linge
n i n
ettb
aser
t ku
nnsk
aps
og
fors
knin
gsfo
rmid
ling.
Kval
itativ
U
iN
Inne
bære
r en
vurd
erin
g av
utv
iklin
gen
i ne
ttba
sert
kun
nska
ps- o
g fo
rskn
ings
form
idlin
g.
SF-d
ir.
Fr
emhe
vet s
om v
iktig
i fo
relig
gend
e (p
er
okto
ber 2
011)
utk
ast t
il st
rate
gisk
e pl
an
for U
iN.
SRp4
3: A
ntal
l art
ikle
r og
anne
t fa
gsto
ff s
om g
jøre
s ti
lgje
ngel
ig
gjen
nom
bib
liote
kets
åpn
e ar
kive
r.
Kvan
titat
iv
UiN
In
gen
ytte
rlige
re b
eskr
ivel
se.
BI-d
ir.
Para
met
er s
om in
dike
rer u
tvik
linge
n i
form
idlin
gen
fra
UiN
ove
r tid
.
26
Styr
ings
-/r
esul
tatp
aram
eter
Type
Fa
stsa
tt
av
D
efin
isjo
n/be
skri
vels
e Fø
lges
op
p av
Kom
men
tar
SRp4
4: A
ntal
l med
ieop
psla
g og
ak
tivi
tet i
off
entl
ighe
ten
av fa
glig
ka
rakt
er
Kvan
titat
iv
UiN
In
nebæ
rer e
n vu
rder
ing
av d
en h
elhe
tlige
ut
vikl
inge
n av
vir
ksom
hets
styr
ing
ved
UiN
. M
K-av
d.
Fr
emhe
vet s
om v
iktig
i fo
relig
gend
e (p
er
okto
ber 2
011)
utk
ast t
il st
rate
gisk
e pl
an
for U
iN.
SRp4
5: L
angs
ikti
g øk
onom
isk
plan
legg
ing.
Kv
alita
tiv
KD
Foru
tset
tes
å in
nebæ
re e
n vu
rder
ing
av
hvor
dan
UiN
ivar
etar
lang
sikt
ig ø
kono
mis
k pl
anle
ggin
g.
ØK-
dir.
St
yrin
gspa
ram
eter
fast
satt
av
KD.
SRp4
6: U
tvik
linge
n av
vi
rkso
mhe
tsst
yrin
gen
ved
UiN
. Kv
alita
tiv
UiN
In
nebæ
rer e
n kv
alita
tiv v
urde
ring
av
utvi
klin
gen
av d
en h
elhe
tlige
vi
rkso
mhe
tsst
yrin
gen
ved
UiN
.
PU-d
ir.
Vik
tig p
aram
eter
, som
ska
l ind
iker
e U
iNs
utvi
klin
g i f
orho
ld ti
l dep
arte
men
tets
kra
v om
mål
-, re
sulta
t- o
g ris
ikos
tyrin
g.
SRp4
7: S
amar
beid
med
and
re
lære
sted
er fo
r gje
nsid
ig læ
ring
og
utfo
rmin
g av
robu
ste
forv
altn
ings
løsn
inge
r.
Kval
itativ
U
iN
Inne
bære
r en
vurd
erin
g av
utv
iklin
gen
i sa
mar
beid
et m
ed a
ndre
lære
sted
er in
nenf
or
adm
inis
tras
jon
og fo
rval
tnin
g.
ØK-
dir.
Frem
heve
t som
vik
tig i
fore
ligge
nde
(per
ok
tobe
r 201
1) u
tkas
t til
stra
tegi
ske
plan
fo
r UiN
.
SRp4
8: A
vvik
smel
ding
er r
elat
ert
til d
rift
. Kv
antit
ativ
U
iN
Anta
ll av
viks
mel
ding
er fr
a st
uden
ter
og
ansa
tte
gjen
nom
kal
ende
råre
t, s
om a
ngir
stør
re e
ller m
indr
e ut
ford
ringe
r kny
ttet
til
drift
en a
v un
iver
site
tet.
ØK-
dir.
Der
som
det
te e
r en
aktu
ell
styr
ings
para
met
er, m
å de
t uta
rbei
des
en
mal
for
hvor
dan
avvi
ksm
eldi
nger
ska
l sp
esifi
sere
s i r
appo
rter
ings
sam
men
heng
. SR
p49:
Mer
knad
er fr
a Ri
ksre
visj
onen
og/
elle
r Si
vilo
mbu
dsm
anne
n.
Kval
itativ
U
iN
Inne
bære
r en
kons
tate
ring
og v
urde
ring
av
even
tuel
le m
erkn
ader
om
krin
g fo
rval
tnin
g og
dr
ift a
v U
iN fr
a Ri
ksre
visj
onen
og/
elle
r Si
vilo
mbu
dsm
anne
n.
ØK-
dir.
KD fr
emhe
ver
vikt
ighe
ten
av a
t eve
ntue
lle
mer
knad
er b
lir fu
lgt o
pp p
å en
god
måt
e.
SRp5
0: F
orho
ldet
mel
lom
ad
min
istr
ativ
e/te
knis
ke s
tilli
nger
og
vit
ensk
apel
ige
still
inge
r.
Kvan
titat
iv
UiN
Fo
rhol
dsta
ll m
ello
m to
talt
anta
ll ad
min
istr
ativ
e/te
knis
ke s
tillin
ger o
g vi
tens
kape
lige
still
inge
r, s
pesi
fiser
t båd
e fo
r U
iN s
om h
elhe
t og
for d
et e
nkel
te fa
kulte
t.
PO-d
ir.
D
enne
par
amet
eren
kan
(ove
r tid
) si n
oe
om u
tvik
linge
n av
adm
inis
trat
iv k
apas
itet
sett
i fo
rhol
d til
utv
iklin
gen
i ant
all f
aglig
e st
illin
ger.
SR
p51:
Ant
all s
tude
nter
per
ad
min
istr
ativ
/tek
nisk
sti
lling
.
Kvan
titat
iv
UiN
Fo
rhol
dsta
ll m
ello
m a
ntal
l stu
dent
er o
g ad
min
istr
ativ
e/te
knis
ke s
tillin
ger,
spe
sifis
ert
både
for U
iN s
om h
elhe
t og
for
det e
nkel
te
faku
ltet.
PO-d
ir.
D
enne
par
amet
eren
kan
(ove
r tid
) si n
oe
om u
tvik
linge
n av
adm
inis
trat
iv k
apas
itet
sett
i fo
rhol
d til
utv
iklin
gen
i ant
all
stud
ente
r ved
inst
itusj
onen
.
27
Styr
ings
-/r
esul
tatp
aram
eter
Type
Fa
stsa
tt
av
D
efin
isjo
n/be
skri
vels
e Fø
lges
op
p av
Kom
men
tar
SRp5
2: U
tvik
linge
n av
ad
min
istr
ativ
e st
øtte
funk
sjon
er.
Kval
itativ
U
iN
Inne
bære
r en
vurd
erin
g av
utv
iklin
gen
inne
nfor
adm
inis
trat
ive
støt
tefu
nksj
oner
–
rela
tert
til d
en fa
glig
e vi
rkso
mhe
ten
ved
UiN
.
ØK-
dir.
En s
kjøn
nsm
essi
g og
kva
litat
iv v
urde
ring.
SRp5
3: R
obus
te fa
gmilj
øer.
Kv
alita
tiv
KD
Foru
tset
tes
en k
valit
ativ
vur
derin
g om
krin
g hv
or ro
bust
fagm
iljøe
ne v
ed U
iN e
r.
SF-d
ir.
Para
met
eren
vil
iden
tifis
ere
utvi
klin
gen
av
fagm
iljøe
ne o
ver
tid.
SRp5
4: A
ndel
kvi
nner
i do
sent
- og
prof
esso
rsti
lling
er.
Kvan
titat
iv
KD
Inge
n yt
terli
gere
bes
kriv
else
. PO
-dir.
Pa
ram
eter
en v
il id
entif
iser
e ut
vikl
inge
n i
ande
l kvi
nner
i do
sent
- og
prof
esso
rstil
linge
r ov
er ti
d.
SRp5
5: A
ndel
mid
lert
idig
ans
atte
. Kv
antit
ativ
KD
In
gen
ytte
rlige
re b
eskr
ivel
se.
PO-d
ir.
Para
met
eren
vil
iden
tifis
ere
utvi
klin
gen
i an
del m
idle
rtid
ige
ansa
tte
over
tid.
SR
p56:
Rek
rutt
erin
gsev
ne v
ed
ledi
ge s
tilli
nger
. Kv
antit
ativ
U
iN
Gje
nnom
snitt
lig a
ntal
l søk
ere
per u
tlyst
st
illin
g gj
enno
m k
alen
derå
ret,
ford
elt p
å st
illin
gska
tego
rier.
Spe
sifis
eres
båd
e fo
r U
iN
som
hel
het o
g pe
r fak
ulte
t.
PO-d
ir.
D
enne
par
amet
eren
kan
(ove
r tid
) si n
oe
om h
vor a
ttra
ktiv
UiN
er
som
arb
eids
plas
s.
SRp5
7: A
vvik
smel
ding
er r
elat
ert
til a
rbei
dsm
iljøe
t, in
klus
ive
HM
S-om
råde
t.
Kvan
titat
iv
UiN
An
tall
avvi
ksm
eldi
nger
fra
ansa
tte
gjen
nom
ka
lend
erår
et, s
om a
ngir
stør
re e
ller m
indr
e ut
ford
ring
er k
nytt
et ti
l arb
eids
milj
ø/H
MS.
Sp
esifi
sere
s fo
r UiN
som
hel
het o
g fo
r hv
ert
av fa
kulte
tene
.
PO-d
ir.
D
erso
m d
ette
er e
n ak
tuel
l st
yrin
gspa
ram
eter
, må
det u
tarb
eide
s en
m
al fo
r hv
orda
n av
viks
mel
ding
er s
kal
spes
ifise
res
i rap
port
erin
gssa
mm
enhe
ng.
SRp5
8: R
esul
tat a
v ar
beid
smilj
øund
ersø
kels
er.
Kval
itativ
U
iN
Inne
bære
r en
kons
tate
ring-
og
vurd
erin
g av
fu
nn fr
a ar
beid
smilj
øund
ersø
kels
er, d
e år
ene
slik
e gj
enno
mfø
res.
PO-d
ir.
KD
foru
tset
ter a
t det
jevn
lig g
jenn
omfø
res
bruk
erun
ders
økel
ser v
ed in
stitu
sjon
en.
SRp5
9: K
jønn
sfor
delin
g pe
r st
illin
gska
tego
ri.
Kvan
titat
iv
UiN
An
dele
n kv
inne
r og
men
n in
nenf
or a
lle
still
ings
kate
gorie
r ved
UiN
. Spe
sifis
ert f
or U
iN
som
hel
het o
g fo
r hv
ert a
v fa
kulte
tene
.
PO-d
ir.
KD
har
påp
ekt m
angl
ende
rap
port
erin
g om
krin
g kj
ønns
ford
elin
gen
ved
inst
itusj
onen
. Jfr
. ogs
å br
ev fr
a Li
kest
illin
gs- o
g di
skrim
iner
ings
ombu
det
(LD
O).
SRp6
0: U
tvik
linge
n i t
otal
t are
al,
som
UiN
dis
pone
rer,
ford
elt p
å ca
mpu
s Bo
dø o
g ve
d st
udie
sted
ene
Hel
gela
nd o
g V
este
råle
n , p
er a
nsat
t og
per
stud
ent.
Kvan
titat
iv
UiN
An
tall
kvad
ratm
eter
tota
lt ar
eal s
om U
iN
disp
oner
er, f
orde
lt på
cam
pus
Bodø
, Ve
ster
ålen
og
Mo
i Ran
a. S
pesi
fiser
es p
å le
iefo
rhol
d m
ed S
tats
bygg
og
andr
e ut
leie
re,
sam
t per
ans
att o
g pe
r st
uden
t .
ØK-
dir.
Para
met
eren
iden
tifis
erer
utv
iklin
gen
over
tid
m.h
.t. a
real
, set
t i fo
rhol
d til
ut
vikl
inge
n i a
ntal
l ans
atte
og
anta
ll st
uden
ter.
28
Styr
ings
-/r
esul
tatp
aram
eter
Type
Fa
stsa
tt
av
D
efin
isjo
n/be
skri
vels
e Fø
lges
op
p av
Kom
men
tar
SRp6
1: U
tvik
linge
n i n
etto
are
al
til g
rupp
erom
og
lese
sals
plas
ser,
fo
rdel
t på
cam
pus
Bodø
og
ved
stud
iest
eden
e H
elge
land
og
Ves
terå
len.
Kvan
titat
iv
UiN
An
tall
kvad
ratm
eter
loka
ler
som
er p
riorit
ert
til g
rupp
erom
og
lese
sals
plas
ser.
Spe
sifis
eres
fo
r UiN
som
hel
het,
UiN
cam
pus
Bodø
, U
iN
cam
pus
Vest
erål
en o
g U
iN c
ampu
s M
o i
Rana
.
ØK-
dir.
Para
met
eren
vil
indi
kere
utv
iklin
gen
over
tid
m.h
.t. fa
silit
eter
for s
tude
nten
e.
SRp6
2: A
ntal
l kva
drat
met
er
kont
orpl
ass
per
ansa
tt, f
orde
lt på
fa
glig
e - o
g ad
min
istr
ativ
e-/t
ekni
ske
still
inge
r.
Kvan
titat
iv
UiN
An
tall
kvad
ratm
eter
kon
torp
lass
per
ans
att
ved
UiN
, for
delt
på fa
glig
e - o
g ad
min
istr
ativ
e/te
knis
ke s
tillin
ger.
ØK-
dir.
Para
met
eren
vil
indi
kere
utv
iklin
gen
over
tid
m.h
.t. fa
silit
eter
for a
nsat
te v
ed U
iN.
SRp6
3: U
tvik
linge
n av
IKT-
infr
astr
uktu
r .
Kval
itativ
U
iN
Inne
bære
r en
kval
itativ
vur
deri
ng a
v ut
vikl
inge
n in
nenf
or IK
T in
fras
truk
tur -
og
syst
emer
, båd
e re
late
rt ti
l den
fagl
ige-
og
adm
inis
trat
ive
virk
som
hete
n ve
d U
iN.
PU-d
ir.
Pa
ram
eter
en v
il gi
en
indi
kasj
on o
m
hvor
dan
IKT -
områ
det i
vare
tas
og u
tvik
les
over
tid.
Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato:
Styret 125/11 14.12.2011
Arkivreferanse: 2011/213/02
Sak: Ny strategiplan for Universitetet i Nordland (2012-2015) Innstilling til vedtak:
1. Styret vedtar ny overordnet strategiplan for Universitetet i Nordland (2012-2015) ut fra framlagt forslag og de endringer som framkom i styremøtet.
2. Styret slutter seg til saksframleggets forslag til framdriftsplan for arbeidet med
delstrategier og handlingsplaner. Pål A. Pedersen Stig Fossum Rektor Universitetsdirektør
SAKSUTREDNING Sak: Ny strategiplan for Universitetet i Nordland (2012-2015) Saksbehandler: Jan Atle Toska 1. Innledning Styret har behandlet forslag til ny strategiplan for Universitetet i Nordland (2011-2015) på alle styremøtene i høst. På grunn av kort avstand mellom styremøtene i november og desember blir nytt utkast til strategiplan ettersendt. Nytt utkast utformes ut fra styrets behandling av strategisaken på styremøtet 28. november. 2. Strategiplanens virkeperiode Virkeperioden for strategiplanen har under styrebehandlingen i høst vært 2011-2015. Styret bør vurdere å endre virkeperioden til 2012-2015 eller 2012-2016. Siden 2011 snart er over, vil det være mest hensiktsmessig å sette 2012 som startår. Dette er lagt til grunn i forslag til vedtak. Når det gjelder valg av avslutningsår, bør styret vurdere om det er hensiktsmessig å gi en overlappingsperiode for det neste styret som blir mer enn et halvår, dvs. at strategiperioden er t.o.m. 2016 heller enn 2015. I forslag til vedtak er 2015 beholdt som avslutningsår for strategiperioden. 3. Delstrategier og handlingsplaner Eksisterende delstrategier med handlingsplaner må revideres og noen nye delstrategier må utformes. For strategiarbeid i vårsemesteret 2012 forslås følgende timeplan for styret:
Styremøtet 22. februar: Forslag om særskilte forskningsmessige satsingsområder og kandidater for eventuelle søknader om Centre of Excellence ut fra innspill fra fakultetene.
Styremøtet 25. april: a) Internasjonaliseringsstrategi b) Forskningsstrategi, inkludert om forhold til randsonen c) IKT-strategi.
Styremøtet 20. juni: a) Strategi for samfunns- og næringslivskontakt b) Kommunikasjons- og formidlingsstrategi.
Arbeidet med strategiene for samfunns- og næringslivskontakt, samt kommunikasjons- og formidlingsstrategi må ses i tett sammenheng med det samarbeidet som foregår med de andre lærestedene i Nord-Norge når det gjelder utforming av en samfunnskontrakt for høyere utdanning i Nord-Norge, i tillegg til erfaring med Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Dette er prosesser som ta noe tid, slik at det mest hensiktsmessige er å ta sikte på å ha disse strategiene til behandling på det siste styremøtet i vårsemesteret 2012. Når det gjelder framdrift for revisjon av personalplan eller andre personalrelaterte strategier og handlingsplaner, må vi komme tilbake til dette på neste styremøte.
Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato:
Styret 126/11 14.12.2011
Arkivreferanse: 2010/1864/510
Sak: Studentrekruttering 2011-2012 Innstilling til vedtak:
1. Styret for Universitetet i Nordland slutter seg til de overordnede vurderinger vedrørende rekruttering til Universitetet i Nordland 2011-2012.
2. Styret ber om at vurderingene i saksframlegget inngår i grunnlaget for videre arbeid
med studentrekruttering for studieåret 2012-2013 og for utforming av framtidig studieportefølje.
Pål A. Pedersen Stig Fossum rektor universitetsdirektør
SAKSUTREDNING Sak: Studentrekruttering 2011-2012 Saksbehandler: Jan Atle Toska Vedlegg 1 Søkere og opptak 2011-2012 – Fakultetenes
vurderinger 2 Statistikkpakke Inntakskvalitet 1. Innledning God rekruttering til studietilbudet ved Universitetet i Nordland (UiN) er avgjørende for at universitetet skal kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag som utdanningsinstitusjon. I Rapport og planer 2010-2011 er det satt opp resultatmål for 2011 i forhold til sektormål om at universiteter og høgskoler skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. UiN har som mål å ha mer enn én kvalifisert søker per studieplass. I plan for 2011 antas det at universitetsstatusen fra 1. januar 2011 vil kunne bidra til å tiltrekke oss bedre kvalifiserte søkere, og at vi kan rekruttere flere søkere utenfor Nordland fylke. Når det gjelder frafall i det nasjonale opptaket (NOM), har UiN som mål for 2011 at mindre enn 15 % skal falle fra. Når det gjelder risikovurdering er studietilbudets attraktivitet vurdert som strategisk viktig. I risikovurderingen i Rapport og planer 2010-2011 sies følgende: ”UiN kan i svært liten grad akseptere risiko knyttet til studietilbudets attraktivitet”. I risikovurderingen på dette området anses risiko for negativ utvikling som moderat. Det vises til de siste 3-4 årenes fokus på å øke søkning til studiene og redusere frafall i opptaket. Dette har gitt positive resultater. Høgskolen i Bodø hadde størst økning i antall studenter fra 2007 til 2008 (over 21 %) og trenden med studentøkning har fortsatt i årene etterpå, om enn med langt mindre dramatisk vekst. De siste årene har det vært mer bekymring knyttet til gjennomstrømning og studiepoengproduksjon per helårsekvivalent. Når statistikken for årets opptak nå er klar, er tiden inne for å gjøre opp status og vurdere veien videre i forhold til rekruttering av studenter og utvikling av studietilbudet, på kort og noe lengre sikt. Dette saksframlegget har følgende oppbygging:
Gjennomgang av opptaksstatistikken for studieåret 2011-2012 (NOM, LOK og utenlandske studenter)
Markeds- og informasjonsavdelingen (MIA) sin presentasjon og vurdering av markedsføringstiltak, bl.a. i lys av opptaksstatistikken
Rekrutteringsarbeid rettet mot utlandet ut fra innspill fra Internasjonalt kontor (IK) Presentasjon av søkerundersøkelsen 2011
Fakultetenes vurderinger av søkere og opptak 2011-2012 er vedlagt sammen med statistikkpakken inntakskvalitet. Gjennomgangen nedenfor og vedleggene vil gi styret et bilde av søkningen til UiNs studietilbud og rekrutteringsarbeidet ved institusjonen. Det er ganske mye informasjon. I saksframlegget presenteres derfor først en overordnet vurdering fra universitetsledelsens side og opplegg for planlegging av veien videre når det gjelder
arbeid med studentrekruttering. Opptaksstatistikken og vurdering av denne bør ellers i enda større grad en hittil utnyttes som del av beslutningsgrunnlaget ved utvikling av studieporteføljen. 2. Universitetsledelsens vurdering og veien videre Gjennomgang av søkerstatistikken, vurdering av rekrutteringssituasjonen fra fakultetene, presentasjonen av rekrutteringstiltak fra MIA og IK, samt studentundersøkelsen viser en relativt tilfredsstillende rekrutteringssituasjon: Søkningen utvikler seg positivt og det foregår mye godt rekrutteringsarbeid på institusjonen. Samtidig er det flere utfordringer:
Antall kvalifiserte 1. prioritetssøkere må bli langt høyere på flere studieprogram, noen av disse svært viktige program, så som grunnskolelærerutdanningen.
UiN må øke sin andel av kvalifiserte søkere til høyere utdanning fra Nordland, ikke minst ut fra at UiN har mange studietilbud innen de mest ettertraktede fagområdene for søkere fra Nordland.
UiN må i større grad tiltrekke seg høyt kvalifiserte søkere, slik at vi kommer nærmere gjennomsnittskarakteren for søkere til norske universiteter.
UiN må bli langt bedre på å rekruttere studenter fra Sør-Norge og fra utlandet, ikke minst fra Europa, gjennom å utvikle mer profilerte og attraktive studietilbud og drive mer målrettet markedsføring.
Frafall i opptaket er en utfordring som UiN må ha et spesielt fokus på med henblikk på å redusere dette.
Opplegg for rekrutteringsarbeid og profilering ved UiN, både sentralt og på fakultetsnivå, bør gås igjennom for å skape en mest mulig helhetlig og slagkraftig rekrutteringsaktivitet med klare satsinger og tydelig rollefordeling.
Fakultetene bør bruke statistikkpakken inntakskvalitet som del av grunnlaget for det videre arbeidet med utvikling av studieporteføljen. Rekrutteringspotensial må være et viktig element når etablering, videreføring eller nedlegging av studietilbud skal vurderes.
For svakt søkertrykk i sentrale utdanningsprogram og for få kvalifiserte eller godt kvalifiserte søkere representerer en risiko for UiN. Det er nødvendig å ha fokus på dette for å begrense fare for lav gjennomstrømning og fullføringsevne. For dårlig rekruttering av motiverte og talentfulle studenter kan også representere en risiko for UiN sitt renommé som universitet. 3. Studentopptaket 2011-2012 (NOM – grunnstudier) Tall fra hovedopptaket til høyere utdanning gjennom Samordna opptak (SO) viser at det totale antallet søkere i 2011 var 107 785 mot 103 631 i 2010, en økning på 4 %. For UiN økte antallet søkere i hovedopptaket (NOM) fra 8 360 i 2010 til 9 313 i 2011, dvs. en økning på ca. 11,4 %. Av den totale søkerpopulasjonen var 88 397 søkere kvalifisert til minst ett studium, dvs. ca. 82 % av søkerne. Tilsvarende tall for UiN var at 6447 av 9313 søkere var kvalifisert, dvs. 69,2 % av søkerne.
3.1 Etterspørselstrykk Ser vi alle prioritetene samlet har antallet kvalifiserte søkere økt fra 6016 i 2010 til 6447 i 2011. I forhold til totalt antall søkere innebærer dette en nedgang fra 72 % til 69,2 % fra 2010 til 2011 av søkerne som kvalifisert. Denne nedgangen innebærer en viss nedgang i potensiell inntakskvalitet for UiN som helhet. UiN har hatt 48 studieprogram i NOM (opprinnelig 53, men 5 studietilbud ble trukket). Av disse er det bare 19 studieprogram, dvs. 39,6 % med et etterspørselstrykk i samsvar med målsettingen om mer enn én kvalifisert søker per studieplass. Samlet har UiN som gjennomsnitt én kvalifisert 1. prioritetssøker per studieplass i NOM. Bildet varierer imidlertid mellom fakultetene: FBA: 0,92, FSV: 1,06, HHB: 1,22, PHS: 0,88. Det er videre enorme forskjeller i etterspørselstrykk mellom de ulike studieprogrammene på fakultetene (fra 0,1 til 1,73 førsteprioritetssøkere). Av 2757 tilbudene som ble sendt ut, var det 1367 som takket ja. 1 197 av disse er aktive studenter per 01.10.2011 (NB: En aktiv student har registrert seg, og betalt semesteravgift i gjeldende semester). Dette innebærer et frafall i opptak på ca. 12,4 % for søkere på alle prioriteter. Når det gjelder førsteprioritetssøkere er frafallet på 10,6 %, dvs. godt i samsvar med målsettingen om under 15 % frafall i opptaket. Frafallsprosent for alle prioriteter var i fjor 15,5 %. Her har det skjedd en utvikling i positiv retning, men her er det nødvendig med fortsatt fokus. I tiltakspakken for rekruttering ligger det flere tiltak for å forhindre frafall i opptak, blant annet Infopakke 1 og 2, Studentenes infodag, og ringerunden til førsteprioritetssøkerne. Når det gjelder oppfyllingsgrad, dvs. antall aktive studenter i forhold til antall budsjetterte studieplasser er den 99,1 % i 2011 mot 86,9 % i 2010. 3.2 Alders- og kjønnsfordeling Majoriteten av våre førsteprioritetssøkere for studieåret 2011-2012 (i NOM) er under 25 år: 66 % (mot 72 % for studieåret 2010-2011). Andel søkere over 35 år har økt fra 13 % i 2010 til 16 % for inneværende studieår. Blant annet ut fra fokus i rekrutteringsarbeidet mot elever og rådgivere i videregående skole var det i studieåret 2010-2011 en økning i aldersgruppen 20-25 år på 8 % i forhold til 2009-2010. For studieåret 2011-2012 har aldersgruppen 20-25 år altså gått noe tilbake igjen (4 %). Forholdet mellom mannlige og kvinnelige søkere er noenlunde stabilt med 1/3 mannlige og 2/3 kvinnelige søkere.
ALDERS – OG KJØNNSFORDELING NORSKE FØRSTEPRIORITETSSØKERE (NOM) 2010
Antall 2011 Antall
2010 Relativ andel
2011 Relativ andel
Endring fra forrige år Antall Rel. andel
<=19 280 304 21 % 19 % -37 -1 % 20-21 382 405 29 % 26 % 40 5 % 22-25 289 331 22 % 21 % 19 3 % 26-29 117 150 9 % 9 % -38 -2 % 30-34 102 146 8 % 9 % -13 0 % >=35 168 252 13 % 16 % -87 -5 % Mann 474 582 35 % 37 % -97 -4 % Kvinne 864 1006 65 % 67 % -19 4 % Totalt antall søkere
1 338 1 588 100 % 100 % -116
Kilde: Samordna opptak og FS
3.3 Karaktersnitt førsteprioritetssøkere Karaktersnittet for førsteprioritetssøkerne i NOM har for UiN sitt vedkommende steget forsiktig fra 2009 til 2011: Fra 38,0 til 38,2 til 38,5 nå i 2011. I 2011 fordeler karaktersnittet seg slik på fakultetene: FBA (39,8), FSV (38,5), HHB (37,9) og PHS (38,6). Hvis vi sammenligner med karaktersnittet nasjonalt, synes utviklingen relativt sett å være negativ fra 2010 til 2011. Bakgrunnen for dette er at UiN er blitt universitet og i 2011 jamføres vi med gjennomsnittet for universitetene (42,6), mens vi i 2009 og 2010 ble jamført med gjennomsnittet for høgskolene (39,1 og 38,9). Når vi nå har rykket opp i en annen divisjon fremstår vi dermed som relativt sett svakere enn de vi sammenlignes med. Mens vi de foregående år nesten var oppe på karaktersnittet for høgskolene, har UiN i 2011 et karaktersnitt blant førstegangssøkerne som er 90 % av universitetenes snitt. UiN har en utfordring i forhold til å få opp inntakskvaliteten slik denne måles i form av søkernes karaktersnitt. 3.4 Geografisk rekrutteringsområde – Norske førsteprioritetssøkere UiN rekrutterer hovedsaklig regionalt fra Nordland: av 1292 førsteprioritetssøkere fra Nord-Norge (82,1 % av søkerne) kommer 1196 søkere fra Nordland. 104 søkere (6 %) kommer fra Trøndelag, mens 192 søkere (11,9 %) kommer fra Sør-Norge. I forhold til 2010 har den prosentvise andelen studenter fra Nord-Norge gått litt ned mens det har vært en liten økning i den prosentvise andelen studenter fra Trøndelag og Sør-Norge. Det er imidlertid snakk om små endringer. Blant søkerne fra Nordland kommer 31,5 % fra Bodø og 10,2 % fra Salten uten Bodø. Både antall og prosentdel av søkere fra Troms og Finnmark, Trøndelag og Sør-Norge har økt litt fra 2010 til 2011 (0,7 %), men tallene viser at hoveddelen av søkerne fortsatt kommer fra Nordland og særlig fra Salten (75,4 %). Dette viser at UiN i liten grad klarer å trekke til seg førsteprioritetssøkere utenfor egen region. GEOGRAFISK FORDELING NORSKE FØRSTEPRIORITETSSØKERE (NOM)
Søkerens fylke/landsdel Lærested Tid
Søkernes førstevalg
Prosentvis andel
Troms og Finnmark UiN 2011 96 6,0 % Nordland UiN 2011 1196 75,4 % Trøndelag UiN 2011 104 6,5 % Sør-Norge UiN 2011 192 12,1 % Totalt UiN 2011 1588 100 % Kilde: Samordna opptak og FS
Antallet førsteprioritetssøkerne fra Nordland til norske læresteder totalt har steget fra 4390 i fjor til 4468 søkere i 2011. Det er en viss prosentvis oppgang av studenter fra Nordland som vil studere i Nordland: 35 % i 2011 mot 32,5 % i 2010. Ellers er følgende regioner attraktive for søkere fra Nordland: Sør-Trøndelag (23,5 %), Troms (14,7 %), Oslo (11,6 %) og Hordaland (3,9 %). Dette er regionene der de gamle breddeuniversitetene ligger i tillegg til flere andre utdanningsinstitusjoner. Når det gjelder Sør-Trøndelag (med NTNU) og Troms (med UiTø),
har det vært en viss nedgang i prosentvis andel søkere fra Nordland fra 2010 til 2011: Sør-Trøndelag med en nedgang fra 24,2 % til 23,5 % og Troms med en nedgang fra 17,2 % til 14,7 %. Kanskje er det universitetsstatusen som lokker flere nordlandssøkere til å søke seg til UiN/læresteder i Nordland. Søkerne i Nordland ønsker særlig å studere helsefag (24,8 %), økonomi/administrasjon (13,4 %), lærerutdanning (12,6 %), samfunnsfag (11,8 %) og teknologi (9 %). Utenom teknologi er dette fagområder der UiN har studietilbud. Forklaringen på hvorfor fortsatt så mange velger å studere i Sør-Trøndelag og Troms kan være studentbyene Trondheim og Tromsø sin popularitet og anseelse, i tillegg til spesielle utdanninger innen for eksempel teknologi, medisin og jus som ikke finnes ved UiN. Vi har fortsatt en utfordring når det gjelder å markedsføre Bodø som universitetsby. Målet må være at en langt større andel av studentene fra Nordland skal velge å studere ved UiN, samtidig som vi må bli bedre på å rekruttere studenter utenfor Nordland til våre studietilbud. 3.5 Søkere og opptak 2011-2012 (LOK – primært videregående studier, master) Nedenfor følger oversikt over søkere og opptak til studier gjennom lokalt opptak (LOK) høst 2010 og 2011. I tabellen er bare førsteprioritetssøkere tatt med. Totalt var det 3087 LOK-søkere i 2011 mot 3210 søkere i 2010. Disse mindre endringene vil bl.a. ha sammenheng med endringer i hvilke tilbud som gis i de enkelte studieår. Antall kvalifiserte søkere per studieplass har gått noe ned i 2011 i forhold til 2010 for alle fakultetenes vedkommende. Andel søkere som har sagt ja til opptak og som er aktiv i studiene, har gått opp hvis vi jamfører 2011 med 2010. Generelt må vi ta forbehold når det gjelder jamføring ut fra at 2010 er sluttall mens 2011 er tall per 30. november. Ut fra at enkelte EVU-tilbud har sine egne søknadsfrister vil det være usikkert hvor hensiktsmessig det er å sammenligne tallene. Kjønnsfordelingen i LOK viser det samme generelle bildet som for NOM: 1/3 mannlig søkere og 2/3 kvinnelige søkere.
2010 -LOK (inkludert int søkere) - slutt tall
Fakultet Søknad Kvalifisert Tilbud JA NEI Aktive * Kval % Ja % Aktive %
Kval/
Budsjett Studiepl
FBA 90 68 74 66 1 39 75,6 89,2 59,1 4,25 16
FSV 794 599 596 500 42 371 75,4 83,9 74,2 2,07 290
HHB 751 578 564 457 34 360 77 81 78,8 1,9 305
PHS 1 556 1187 1141 960 84 684 76,3 84,1 71,3 1,24 960
SEVU 19 18 17 17 0 13 94,7 100 76,5 - 0
UIN 3 210 2 450 2 392 2 000 161 1 467 76,3 83,6 73,4 1,56 1571
Arkivreferanse budsjett: 2009/1492-2
2011 - LOK - (inkludert int søkere) - pr 30 nov.
Fakultet Søknad Kvalifisert Tilbud JA NEI Aktive * Kval % Ja % Aktive %
Kval/
Budsjett Studiepl
FBA 95 81 77 69 5 47 85,3 89,6 68,1 3,68 22
FSV 840 604 593 496 23 381 71,9 83,6 76,8 1,73 350
HHB 640 494 493 406 39 324 77,2 82,4 79,8 1,52 325
PHS 1 512 1081 974 805 72 659 71,5 82,6 81,9 1,19 910
UIN 3 087 2 260 2 137 1 776 139 1 411 73,2 83,1 79,4 1,41 1607
Arkivreferanse budsjett: 2010/653-10
* Aktive studenter er her studenter som har betalt semesteravgift, registrert seg og er registrert som søker på gjeldene program.
Fakultetene må gjennomgå søkertallene til sine LOK-studier, både i forhold til planlegging av rekrutteringstiltak for disse studiene for studieåret 2012-2013 og vurdering av den videre utvikling av studieporteføljen på master- og videregående nivå. Tallene ovenfor inkludere internasjonale søkere, men nedenfor er utenlandske studenter omtalt særskilt. 3.6 Utenlandske studenter (høst 2010 og 2011) Nedenfor er en oversikt over registrerte utenlandske studenter ved UiN høsten 2011 fordelt verdensdel, studieår og fakultet. Tallene gir et inntrykk av de facto rekruttering av studenter fra utlandet. Det er høsten 2011 registrert 607 utenlandske studenter mot 460 høsten 2010. Studentene fordeler seg slik på verdensdelene med flest studenter (2010-tallene i parentes): Fra Europa 463 (324), fra Afrika 20 (14), fra Asia 89 (90), fra Nord-Amerika 20 (16). Mange av de europeiske studentene (226) er tilknyttet Bachelor of Circumpolar Studies (BCS) ved FSV. Disse studentene er ikke på campus i Bodø, men deltar i nettbaserte kurs (virtuell mobilitet). FBA har fordelt sine 45 utenlandske studenter på mange av sine studier, men har flest (11) på Bachelor i biologi. BCS ved FSV er nevnt. FSV har 229 av sine 329 utenlandske studenter på BCS-studiet. Andre studier ved FSV med over 10 utenlandske studenter er Master in Social Work (33) og Norwegian Language and Society (28). HHB sine 189 utenlandske studenter befinner seg spesielt på følgende studietilbud: Deltidsstudier HHB (27), Master of Science in Energy Management (16), Master of Science in Business (67) og Utvekslingsstudier Erasmus HHB (26). Av de 44 utenlandske studentene på PHS er det flest på tilbudet Exchange student in School of Professional Studies (17).
Fakultet
Euro. Afr. Asia Nord-Am.
Sør-Am.
Oceania Uspes. Total
2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 201
1 2010 2011 2010 2011
FBA 12 25 1 1 10 8 5 9 0 1 0 1 2 0 30 45
FSV 187 275 3 12 26 30 9 9 0 1 0 0 3 2 228 329
HHB 70 128 7 6 45 46 0 0 0 1 0 0 6 8 128 189
PHS 45 35 2 1 5 5 2 2 0 1 0 0 4 0 58 44
ANDR. 10 0 1 0 4 0 0 0 1 0 0 0 0 0 16
UiN 324 463 14 20 90 89 16 20 1 4 0 1 15 10 460 607
Det vil være behov for en gjennomgang av hvordan og hvor rekruttering av utenlandske studenter ved UiN skal skje. Innsatsen med mer målrettet satsing på rekruttering i utlandet bør økes. 4. Rekrutteringsarbeid 2011-2012 – Rapport fra Markeds- og informasjonsavdelingen Rekrutteringsarbeidet skal sammen med Markeds- og informasjonsavdelingens (MIA) øvrige arbeid innen profilering og markedsføring styrke UiNs posisjon som foretrukket utdanningsinstitusjon. Rekrutteringsarbeid er en helårs prosess og rekrutteringstiltakene må vurderes hvert år, særlig opp imot resultatene for inntakskvalitet og studentundersøkelsen
MIA gjennomfører ved studiestart. Denne gir oss informasjon om studentenes tilfredshet som student ved UiN. I tillegg vektlegges tilbakemeldinger vi får fra rådgivere og elever i den videregående skole. Dette er viktige kilder i arbeidet med å forbedre og kvalitetssikre de årlige rekrutteringstiltakene. Det engasjeres studenter hver høst for å drive informasjonsarbeid opp mot elever i de videregående skolene. Denne måten å drive informasjonsarbeid på er valgt på bakgrunn av tilbakemeldinger fra elever og rådgivere i den videregående skole. Tilbakemeldingene sier at slik èn-til-èn-kommunikasjon mellom student fra UiN og eleven i videregående skole skaper større troverdighet for eleven enn om ”vanlige ansatte” ved UiN hadde hatt samme presentasjon. Fornøyde studentambassadører tiltrekker nye studenter, noe som også kommer frem i årets studentundersøkelse. Se nærmere omtale av studentundersøkelsen nedenfor. For å kunne bli en studentambassadør må en studere ved UiN samt ha lyst til å være ambassadør. I tillegg vektlegges personlig fremtreden, utdanning og erfaring. Studentambassadørene får opplæring og kurs. For eksempel; presentasjonsteknikk, bruken av sosiale medier, inngående opplæring fra fakultetene om deres fagtilbud samt presentasjoner fra avdelinger som studentservice og internasjonalt kontor. Vi har også besøk av Bodø i vinden for at studentene skal bli bedre kjent med byen Bodø. Slik blir studentambassadøren som kommer fra andre steder enn Bodø kjent med byen og kan derfor videreformidle hva Bodø tilbyr den potensielle studenten ved UiN. Studentambassadørene blir mye brukt i rekrutteringsarbeidet ved UiN: - De reiser på utdanningsmesser; i 2011 deltok UiN på 9 nasjonale utdanningsmesser:
Kristiansand, Ålesund, Bergen, Trondheim, Bodø, Tromsø, Oslo, Sandefjord og Lillestrøm. I tillegg til å stå på stand ved messene deltar studentene på seminarer hvor de holder presentasjoner av UiN for elever og rådgivere i den videregående skole
- De reiser på skolebesøk; i 2011 besøkte ambassadørene på vegne av UiN 16 videregående skoler i Nordland, 7 videregående skoler i Troms, i Finnmark deltok vi på ei utdanningsmesse i Alta hvor flere videregående skoler var på besøk samt besøk til Lakselv vg. skole
- De reiser på felles turné (arrangert av Studiestart) med andre ambassadører fra andre utdanningsinstitusjoner. I 2011 deltok UiN på turné i Trøndelagsfylkene og i Møre og Romsdal, henholdsvis 38 og 34 skoler fikk besøk av og presentasjon om UiN
- De holder presentasjoner for videregående skoler som kommer på besøk til UiN. I 2011 kom 6 videregående skoler fra Nordland på besøk med sine elever for å få studieinformasjon samt oppleve og få inntrykk av studentlivet ved studiestedet. I tillegg har vi NAV på besøk flere ganger i løpet av året som følge av et prosjekt for voksne elever som ikke har fullført videregående skole.
- De gjennomfører ringerunde (i mai) til elever som har UiN som sitt førstevalg på søknad til høyere utdanning.
- De har stått på stand ved ulike arrangementer rundt om i bybildet; Ungt entreprenørskap, Parkenfestivalen, Bertnesdagene m.m.
- De tar bilder og kommenterer på facebook fra utdanningsmessene de deltar på, slik at UiN synliggjøres enda mer og vi oppnår dermed større effekt på vår tilstedeværelse.
Rekrutteringsansvarlige ved UiN har i oppgave å sørge for og tilrettelegge tilpasset opplæring for ambassadørene. Alle skolebesøk studentene gjør planlegges og tilrettelegges på forhånd av rekrutteringsansvarlig. I samarbeid med rådgivere i de videregående skolene som besøker UiN blir man enig om tidspunkt og innhold for besøket. Fakultetene må også involveres; studieveilederne deltar også i informasjonsarbeidet fra det enkelte fakultet. Siden vi fikk universitetsstatus har vi merket etterspørsel på vår tilstedeværelse på de mange videregående skolene i Nordland. Det har vært flere elever til stede når ambassadørene har holdt presentasjoner i 2011 enn tidligere år. Dette er tilbakemeldinger fra rådgiverne ved skolene. Det har hersket nysgjerrighet rundt universitetsstatusen. I tillegg har ambassadørene merket større nysgjerrighet blant de besøkende ved utdanningsmessene. Vår logo samt uttrykket på messestanden har også resultert i mange tilbakemeldinger, de fleste positive. Har denne nysgjerrigheten ført til at vi har fått flere søkere i 2011? I følge ”statistikkpakke inntakskvalitet” rekrutterer UiN hovedsaklig regionalt fra Nordland. Se tabell nr. 7 i vedlagt statistikkpakke. Tallene for studieåret 2011 viser at 75,4 % av våre førsteprioritetssøkere kommer fra vårt definerte primærområde Nordland, deretter kommer Trøndelag og Troms og Finnmark (med hhv. 6,5 % og 6 %) på de neste plassene. Antall søkere fra Trøndelag har økt med 0,5 %, noe som kan være et resultat av vår satsning i trøndelagsfylkene gjennom studiestartturneen. Den relative andelen av førsteprioritetssøkere fra Nordland har økt fra 32,5 % i 2010 til 35 % i 2011. Se tabell nr. 10 i vedlagt statistikkpakke. Den relative andelen av førsteprioritetssøkere fra Nordland har sunket til vårt nabofylke Troms (fra 17,2 % i 2010 til 14,7 % i 2011), det samme har skjedd i Sør-Trøndelag (fra 24,2 % i 2010 til 23,5 % i 2011). Vi ser altså at færre fra Nordland søker til Troms og Trøndelag og at flere av våre studenter kommer fra Nordland. Dette kan tyde på at vi vekker større oppsikt som universitet enn som høgskole og at fornøyde ambassadører gjør sitt til at vi rekrutterer flere fra videregående skoler i Nordland enn tidligere år. Den relative andelen av nordlandssøkere har også sunket i Møre og Romsdal fra 1,3 % i 2010 til 1,1 % i 2011. Vi ser av årets studentundersøkelse at nærhet til utdanningsinstitusjonen betyr mye for nordlandssøkere. Profileringsarbeid i vårt hjemfylke vil derfor fortsatt være viktig. I følge ”statistikkpakke inntakskvalitet” har den relative andelen førsteprioritetssøkere fra Salten utenom Bodø, sunket med 3,3 % i 2011. Dette sier oss at UiN bør øke sin tilstedeværelse med enda flere skolebesøk i dette området for å øke andelen nordlandssøkere. 5. Internasjonal rekrutteringsarbeid Når det gjelder rekrutteringsarbeid i 2011 rettet mot utlandet er følgende meldt inn fra Internasjonalt kontor (IK):
Bachelor/Masters/PhD Portal EU: Gratis studieportal der vi har lagt ut våre engelskspråklige program for tredje år på rad for profilering. Selskapet er drevet fra Nederland, og vi møtte representanter fra portalen under EAIE. Det er muligheter for å kjøpe annonseplass med
logo etc. Vi har spesifisert søkeord på gradene våre, slik at de kommer høyere opp på søkelisten. De skal starte Stexx, som er en underportal med uttalelser fra internasjonal studenter som har studert hos oss.
Border Concepts: Online profilering av Bachelor og Masterprogram mot det tyske markedet av en tysk aktør. Dette er ennå under arbeid.
Go study Canada: Online markedsføring mot det canadiske markedet fra september 2011 til august 2012. Banner på to web-siter.
Dialog med Star Future: Rekruttering av bachelor-studenter innenfor biologi , Irland og UK. Star Future er drevet av Mark Huntington, som for øvrig deltar i mange paneldebatter i BBC 4 for å snakke om muligheter for britiske studenter å studere hele grader ute. Han har jobbet mye med Nederland som studiested for britiske studenter, og ser nå på Skandinavia. Dette er under arbeid, og vi har valgt å jobbe med biologigraden, fordi den er mest salgbar av våre grader mot det britiske markedet, det er Huntingtons vurdering. Tjenesten kan inkludere presentasjoner for klasser i nest siste år på videregående skoler, dialog med lærere og studieveiledere på videregående skole. Mediadekning og web. Hvis UiN går for avtale, så vil den gjelde for 2012, og mot opptak 2013/2014. Mark Huntington jobber også tett med Border Concepts, som han vurderer som seriøse.
Deltagelse på master and more messe, Berlin: Tiltak via SIU. Gratis stand. Mai 2011.
Master and More: deltagelse på messe, Berlin: November 2011. Arrangert av Border Concepts. UiN vant messeplass på EAIE. Rekrutteringstiltak mot studenter på messer gjøres heller i løpet av høstsemesteret, da søknadsfrister internt i hjemland (Tyskland, UK etc.) er i januar for neste studieår. UiN har søknadsfrist 1. april for EU-borgere.
Nafsa (NordAmerika/Eaie( Europa): Nettverkskonferanse hvor vi møter nye og eksisterende partner. Særlig fokus på avtaleinngåelse/partnersøk innenfor EU. Utvidelse av eksisterende avtaler er også prioritert.
Besøk: Til eksisterende og potensielle europeiske partnere via tildeling av Erasmus ansattestipend, Frankrike, Portugal, Hellas, Tyskland, Kosice. Hensikten er å bygge kompetanse, opprette avtaler og rekruttere.
Staff week under internasjonal uke: 6 ansatte fra Narfu kom for å utveksle erfaring, og se på hvilke andre fagområder som kan være relevante for samarbeid.
Nordområdestipend: For avtaleinngåelse St Petersburg State University og ivaretakelse Petrozavodsk State Uni, særlig for rekruttering av kvotestudenter og nordområdestipendstudenter, samt besøk til University of Connecticut (FBA)
FBA har i tillegg følgende: Facebookannonser for våre studier mot Norden, Tyskland, Frankrike, Nederland, Polen, Belgia og England, annonser i GoStudy Canada og World Aquaculture.
Som det framgår av informasjonen fra IK er det satt i gang en rekke tiltak knyttet til rekruttering av studenter fra utlandet. Det kan imidlertid være behov for en mer systematisk satsing for å rekruttere studenter fra utlandet enn det vi har hatt så langt.
6. Søkerundersøkelsen I forbindelse med rekrutteringsarbeidet har Markeds- og informasjonsavdelingen foretatt en spørreundersøkelse blant studentene. Totalt 382 svarte på undersøkelsen, av disse 70 % jenter. Over 60 % var mellom 18-25 år. 60 % kom fra HHB og PHS. De fleste, over 90 %, var tilknyttet UiN i Bodø. Nye studenter var godt representert og utgjorde over 60 % av respondentene i undersøkelsen. 66 % av studentene kom fra Nordland. Hvordan fikk du informasjon om UiN? Universitetets hjemmeside ser ut til å være den viktigste informasjonskilden for nye studenter (61 %). Sammenlignet med 2009 svarer 10 % flere at nettsidene er viktig for dem som informasjonskanal. Dette kan skyldes at flere yngre svarte på årets undersøkelse, men viser også at informasjon via web blir viktigere framover. 37 % av Studentene henter også informasjon om UiN fra ”personlig kontakt med venner, familie og rådgivere”. Søkerhåndboka fra Samordna opptak brukes flittig av studentene (29 %) for å orientere seg om UiN, mens 23 % fikk informasjon ved direkte henvendelse og besøk hos UiN. Hva gjorde at du bestemte deg for UiN? Rett faglig tilbud (80 %) er den desidert viktigste faktoren for å velge UiN. Studentene har tilbøyelighet til å velge det studiestedet som ligger nærmest hjemkommunen (46 %). Det betyr at UiN kan være et førstevalg for potensielle studenter i Nordland så fremt vi kan tilby rett faglig tilbud. Et positivt omdømme (30 %) og et høyt faglig nivå (18 %) har også betydning for at de valgte UiN. Mulighet for internasjonal studieutveksling ble fremhevet som viktig av 15 %. Har noen gitt deg råd/påvirket deg ved valg av studiested? Studentene søker råd og påvirkes av venner (34 %), foreldre (21 %), andre studenter (19 %), søsken/slektninger (13 %) og ansatte ved UiN (12 %). Foreldre og familie er en viktig målgruppe og bør ikke glemmes i markedsføringen av UiN. Venner, studenter og slektninger som studerer ved UiN ser ut til å ha stor påvirkningskraft på fremtidige studenter. Disse kan bidra til et godt omdømme for UiN dersom de er fornøyde. Studentambassadørene har stor troverdighet og bør ha stort fokus. Informasjon og mottagelse så langt? De fleste er godt fornøyd med UiN, 50 % svarer ”bra” og 33 % ”svært bra”. Andelen som mener vi er ”svært bra” er redusert med 6 % siden 2009. Mangel på bolig, dårlig informasjon ved studiestart og fravær av fadderordning for Bachelor i sykepleie kan forklare nedgangen. Fadderordningen etterspørres dessuten av masterstudentene og studenter med oppstart i januar. Kunne du tenke deg å ta en Master eller annen videreutdanning ved UiN ved en senere anledning? 47 % ønsker å ta en master eller videreutdanning ved UiN, mens 29 % er usikre. Her ligger det et potensial for påvirkning til videre studier ved UiN. Flere av våre studenter som tar master og videreutdanning kommer fra andre studiesteder. Tilhørighet og tilknytning til UiN kan bli viktig i studietiden her, slik at UiN ikke mister dem til andre studiesteder.
Hva synes du Universitetet i Nordland kan bli bedre på? Bedre info. ved studiestart, parkering, inspirerte lærere, boligtilbud, grupperom, flere lesesaler, flere eksterne forelesere, fadderordningen, Fronter, teknologi, datakunnskaper hos lærere, bedre nettsider, oversiktskart over auditorier/forelesningssaler/rom, markedsføring av UiN. Hva bør UiN gjøre for å tiltrekke seg nye studenter, samt sørge for at nåværende studenter er tilfredse? Engasjerte forelesere, gjesteforelesere, større markedsføring av UiN, bruke sosiale medier aktivt, delta i offentlige debatter, profilere UiN på en spesifikk studieretning, sende student- ambassadører på vgs. og utdanningsmesser, høyt faglig nivå, opprettholde det gode studentmiljøet, vise hvor bra studentene har det sosialt og faglig med nærhet til forelesere.
Vedlegg 1 - Søkere og opptak 2011-2012 – Fakultetenes vurderinger 1. Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) FBA hadde høsten 2011 0,92 kvalifiserte 1. prioritetssøkere per studieplass (NOM). Dette er noe lavere enn snittet ved institusjonen (1,00). Oppfyllingsgraden er derimot 96 prosent. For en del emner ved fakultetet er laboratoriekapasitet en begrensende faktor. Derfor anser fakultetet en oppfyllingsgrad på 100 prosent å være målet og 96 prosent må sies å være tilfredsstillende med tanke på tilgjengelige ressurser. For å kunne håndtere en oppfyllingsgrad over 100 prosent, vil fakultetet være avhengig av økte ressurser. Karaktersnitt (1. prioritetssøkere) ved fakultetet ligger på 39,8. Snittet har vært relativt stabilt de siste tre årene og er det høyeste blant alle fakultetene. Etterspørselstrykk per studieprogram (NOM) Bortsett fra Bachelor i havbruksdrift og ledelse og Grunnstudium, hver med en oppfyllingsgrad på 86,7 prosent, fylles ikke studieprogrammene ved FBA opp av 1. prioritetssøkere. Så lenge 2.-20.- prioritetssøkere er godt kvalifisert, anser ikke fakultetet dette som et problem. FBA mener dessuten at statistikken gir et begrenset bilde av faktisk situasjon. Spesielt gjelder dette for Bachelor i biologi, hvor majoriteten av studentene søker ved lokalt opptak. Det er relativt få søkere til fakultetet via Restetorget. Til gjengjeld er majoriteten av disse aktive studenter per 1.10. Fakultetet stiller spørsmål ved riktigheten av verdiene i kolonnene B og C i tabell 6, samt hvilken innvirkning dette har på indikatorene i kolonnene I-M i samme tabell. 2. Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) Vi viser til notat om inntakskvalitet med tilhørende statistikkpakke. FSV har sett på den tilsendte bakgrunnsinformasjon og vil med bakgrunn i denne gi en kort vurdering av utfordringer og mulige tiltak i forhold til rekruttering. Innspill angående statistikkpakken:
- For å kunne analysere utvikling er det behov for at flere av tabellene oppgir både fjorårets og årets resultat også på fakultetsnivå.
- Det er også ønskelig at tabeller som geografisk fordeling av søkerne brytes ned på programnivå. Dette fordi noen av programmene i større grad konkurrerer på nasjonalt nivå der andre har tilfredsstillende rekruttering lokalt/regionalt. For eksempel ”Journalist” vs ”Delstudium sosionom”.
Generelt har Fakultet for samfunnsvitenskap hatt færre søkere enn ønskelig på alle sine program de siste årene, også journalist og sosialt arbeid, og dette gjelder også for søkingen til inneværende studieår. Likevel er et tilfredsstillende antall av søkerne kvalifisert til det studiet de søker. Det gjelder både 1. prioritet og lavere prioritet. Selv om enkelte studier hadde opptil 36 % økning i antall kvalifiserte 1. prioritet søkere så er utgangspunktet så lavt at sluttresultatet ikke er tilfredsstillende. Plasser, 1.prioritet og situasjonen pr. 01.10.11
Fakultet for samfunnsvitenskap har budsjettert totalt 300 plasser i årets opptak. Totalt ble det gitt 428 tilbud (220 til 1. prioritet og 208 til lavere prioritet). Av disse takket 295 ja til tilbudet (216 (98 %) 1.prio og 79 (38 %) lavere prio). Pr. 01.10.11 er det 269 aktive studenter hvorav 198 hadde FSV som 1. prio og 71 hadde oss på lavere prio. Tilbøyeligheten til å bli værende ved FSV/UiN som aktiv student etter å ha takket ja er tilnærmet lik for 1. prio og lavere prio. Men tilbøyeligheten til å takke ja til tilbud er mye høyere for 1. prio enn for lavere prio. Det er derfor svært viktig at vi får opp antall søkere som har våre studieprogram på 1. prioritet for å kunne øke antall studenter totalt. Vi ser at mange faller fra etter å ha takket ja til plass fram til måledato 1. oktober. Her er det en utfordring for fakultetet. Hva skal vi gjøre for å følge disse bedre opp, gi mer/bedre informasjon og vekke faginteressen tidlig ved studiestart. Utfordringene ligger både på den administrative og ikke minst, den faglige siden. Antall kvalifiserte 1.prio søkere pr. studieplass på studier med positiv søknadsdekning En indikator som brukes som suksessfaktor er antall kvalifiserte 1. prio søker pr studieplass. De tre beste programmene ved FSV i så måte er profesjonsfagene (BAJOU, BABEV og BASOA) og de hadde en dekning på 1,73/1,3/1,6 1.prio søkere pr. plass. Fordi vi kalkulerer med frafall blir det alltid gitt flere tilbud og tatt opp flere søkere enn det er budsjetterte plasser. Disse programmene har 40/35/35 studieplasser og det ble gitt 46/28/52 tilbud til 1.prio. (31/21/39 takket ja). På tross av overbooking var kun 29/19/37 av disse aktive pr. 01.10.11. Det ble gitt totalt 60/47/33 tilbud til lavere prio. Totalt var det 48/38/48 aktive studenter 01.10.11. Dette viser at selv med god søknadsdekning av 1.prio må vi gi mange svært mange tilbud til lavere prioriteter for å ha et akseptabelt antall søkere 1,5 måned etter studiestart. Det er derfor viktig at vi i tillegg til å øke antall 1.prio-søkere som nevnt over, at vi også jobber med å få disse til å takke ja og bli værende ved UiN. Vi bør også øke antall tilbud til 1.prio søkerne for å unngå for mange restopptak for kloss opp i studiestart. Dette vil hjelpe utenbys søkere til blant annet å finne seg til rette med bolig før studiestart. Antall kvalifiserte 1.prio søkere pr. studieplass på studier med negativ søknadsdekning De øvrige programmene (statsvitenskap, historie og statsvitenskap) hadde en dekning 0,55 for alle bachelorprogrammene og 0,70 på årsstudiet. Dette er tradisjonelle universitetsdisipliner hvor vi også ser en svak negativ søkertendens nasjonalt. Vi ser også at FSV følger den nasjonale tendensen med at det er større søkning til årsstudier enn til bachelorprogrammene. Restetorget leverer flere studenter til disse studiene, og er med på å opprettholde at studenttallet ved fakultetet er på et forholdsvist akseptabelt nivå. Siden vi opererer med små tall vil prosenter bli høye, men misvisende. Det er også mulig å sette ned antall budsjetterte studieplasser for å øke dekningsgraden. Vi velger derfor å kommentere reelle tall. Også på disiplin-programmene er det mange lavere prioritetssøkere, men det gis allikevel betydelig færre tilbud til disse. Dette kan skyldes at disse i større grad enn profesjonssøkerne får innvilget sin 1.prio. Tilbøyeligheten til takke ja til tilbud er også mye lavere hos disse enn de med lavere prio på profesjonsstudiene. Antall aktive her er pr. 01.10.11 totalt 68 studenter, hvorav 56 er 1.prio og 12 med lavere prio. 41 av disse er på årsstudier.
Det er spesielt viktig å øke antall 1. prio søkere på de disiplinorienterte programmene siden tilfanget på lavere prio søkere er så marginalt. For å bli mer attraktiv må disse studiene ved FSV få en tydeligere faglig og forskningsmessig programprofil for bedre å kunne konkurrere på nasjonalt nivå. Tiltak her vi også henge sammen med fakultetets strategiarbeid framover. Karaktersnitt som inntakskvalitet Karaktersnittet er oppgitt kun på 1. prio søkere og på FSV som helhet. Snittet er tilfredsstillende sammenlignet med andre fakultet og UiN som helhet, men det er vanskelig å analysere årsaken til endringer i snitt så lenge vi ikke har tall på programnivå og målt på aktive studenter pr. 01.10.11. På våre profesjonsstudier er en betydelig andel av studentene opptatt blant lavere prio og dette vil påvirke det totale snittet. For disiplinfagene er andelen lavere prio så lav at det ikke vil påvirke i noe større grad. Vi har en formening om at lavere prio søkere har lavere karaktersnitt. Hvis så er tilfelle vil dette fører til lavere gjennomstrømming og fullføring. Det er derfor viktig å følge med karaktergjennomsnittet og prøve å øke dette. Den beste måten å øke det på er å øke 1. prio søkertall og påvirke tilbøyeligheten til at disse er aktive studenter hos oss en og en halv måned etter studiestart. 3. Handelshøgskolen i Bodø (HHB) Status og utfordringer Det er totalt sett en økning i søkertallene ved HHB. Hovedårsaken er de nye samlings- og nettbaserte årsstudiene. Det er økning også i søkertallene for det femårige siviløkonomstudiet og bachelor studiet i økonomi og ledelse. Vi vil, som ifjor, kreve en minimums poengsum for opptak til disse studiene. På sikt mener vi at dette vil bidra til å bedre både studiets attraktivitet og gjennomføringsgrad. I tillegg er det igangsatt tiltak for å øke engasjement og sikre tettere oppfølging av studentene. Årsstudiet i bedriftsøkonomi har tilfredsstillende søkning, og en klar økning sammenlignet med foregående år. Dette er identisk med første år av hhv siviløkonom- og bachelorstudiet i økonomi og ledelse. Mange av kandidatene fra årsstudiet motiveres til å gå videre på et av bachelorstudiene. Pr 1. juni 2011 er det 44 aktive studenter på studiet fra kull 2010 (i tillegg til de 33 søkerne pr april 2010 ble det tatt opp studenter på restetorget). Av disse har 19 søkt om opptak på en bachelorgrad ved HHB. Bachelor of Arts, høgskolens internasjonale bachelor, ble ikke lyst ut høst 2011, og det vil i løpet av inneværende år vurderes om hvorvidt det skal gjøres opptak til studiet høst 2012. I Vesterålen har det vært opptak hvert annet år på Økonomi og Ledelse. Dette studiet er fra høsten 2011 erstattet av Bedriftsøkonomi deltid, som også tilbys på Helgeland. Dette er et samlings- og nettbasert studie, med normert 30 studiepoeng pr år. Dette vil føre til en lavere gjennomsnittlig studiepoengsproduksjon, men vi har nådd nye grupper og håper de tilpassede studiene møter et behov slik at gjennomføringsgraden blir høy. Eiendomsmegling har positive søkertall, men et stort frafall. Av 158 søkere (08 – 10) er bare 46 studenter fortsatt aktive, fordelt på første til tredje studieår. Business og IT og Informasjonsbehandling Årsstudium har felles første undervisningsår. Søkertall NOM (Samordna opptak) April April April År 2009 2010 2011 Bedriftsøkonomi Årsstudium 33 52 Regnskap og Revisjon 26 26 31 Økonomi og Ledelse 94 66 82
Siviløkonom 48 31 39 Eiendomsmegling 37 44 69 Business og IT 20 17 12 Informasjonsbehandling Årsstudium 8 10 Bachelor of Arts; Nordic Perspectives 3 Økonomi og Ledelse, Mo i Rana 19 42 29 Bedriftsøkonomi Årsstudium, Mo i Rana 6 Økonomi og Ledelse, Vesterålen 33 Bedriftsøkonomi deltid, Vesterålen 37 Bedriftsøkonomi deltid, Helgeland 49 HHB Totalt 277 270 416 Til Master of Science studiene er søkningen noe høyere enn for de foregående to år. Den store forskjellen mellom 2009 og 2010 skyldes at utenlandske komplette søknader er tatt med i de samlede 2010 tallene, mens tallet for 2009 kun omfatter søkere med norsk utdanningsbakgrunn. Av de totalt 150 søkerne i 2010 var det 42 utenlandske søkere. Andelen med utenlandske bakgrunn er noe lavere i 2011, dette skyldes relativt strenge krav til innholdet i og dokumentasjon av søknadene. Det er svak rekruttering på norsk side til MSc i Sustainable Management, men det er en stabil gruppe av russiske studenter som kommer hit i studiets andre semester, som er det eneste semester hvor vi tilbyr emner som er unike for dette studieprogrammet. MBA studiet har også i år god søkning. Antall søkere på Helgeland er doblet (fra 23 til 46) sammenlignet med 2010, og det er også positiv utvikling i Bodø og Tromsø. For MBA Business in Russia og MBA økologisk økonomi pågår opptak, og ut fra endelig opptak i år vil disse studiene vurderes på nytt til neste år. For MBA Luftfart er ikke endelig opptak ferdig, men søkertallene er noe lavere enn fjoråret. Det vurderes hvorvidt det legges ut neste år i sammenheng med resultater av årets opptak. Felles for disse tre studiene er at de er samlingsbaserte deltidsstudier. April April April Studium 2009 2010 2011 Master of Science in Business, toårig 103 150 162 Master of Science in Business, ettårig 2 9 6 Master of Science in Energy Management 23 9 22 Master of Science in Sustainable Management 4 3 8 MBA HHB 120 sp / MSc in Management Sum MSc 132 171 198 MBA HHB 90 sp - Bodø 32 74 90 MBA HHB 90 sp - Tromsø 12 53 64 MBA HHB 90 sp - Helgeland 14 23 46 MBA Business in Russia 31 MBA økologisk økonomi 28 MBA HHB Luftfart 20 16 Sum MBA 58 170 275 Påbyggingsstudium regnskap og revisjon 2 4 3 Påbyggingsstudium økonomi og ledelse 7 5 4 Påbygging til øk/ledelse - 2-årig 9 0 Examen philosophicum 17 44 22 Sum Bachelor 26 62 29 Sum lokalt opptak 216 403 502
4. Profesjonshøgskolen (PHS) Det er vanskelig å lese utviklingstendenser i søkingen til Profesjonshøgskolen uten god kjennskap til de ulike studieprogrammene. Basert på etterspørselstrykket kan det for eksempel virke tilfeldig at det gjøres opptak på enkelte utdanninger mens det søkes om opptaksstopp på andre utdanninger. Enkelte av Profesjonshøgskolens studieprogram rekrutterer ikke primært fra det lokale eller nasjonale opptaket, men heller fra studentmassen på andre studieprogram ved fakultetet. Dette gjelder særlig for lærer- og førskolelærerutdanningene. I slike tilfeller legger vi studier ut for ekstern søking i håp om å supplere den interne rekrutteringen, og studiene vil i realiteten tilbys uavhengig av hva de eksterne søkertallene viser. Eksempler på studieprogram som tilbys på tross av lave søkertall for studieåret 2011/1012 er Engelsk, Nordisk språk, Kunst og håndverk og Naturfag, deltid. Andre studier vil igjen over tid kunne ha høye søknadstall sammenlignet med antall studieplasser uten at dette automatisk fører til en oppjustering i antall studieplasser. Dette fordi fakultetets kapasitet knyttet til fasiliteter og/eller lærerkrefter ikke åpner for en økning i antallet studenter. Eksempler på dette er Idrett og Friluftsliv, som har hhv 2,4 søkere og 2,0 søkere bak hver plass. Fakultetet har foran opptaket høsten 2012 satt som mål å ha spesielt fokus på de ulike grunnskolelærerutdanningene vi tilbyr. Vi hadde ved opptaket i 2010 større søkning til lærerutdanningene enn på mange år og det klart høyeste søkertallet siden de skjerpede opptakskravene ble innført i 2005. Ved opptaket i 2011 fikk vi en liten nedgang i disse tallene. Dette kan forklares med mindre ressursbruk i forhold til markedsførings- og rekrutteringstiltak, men den største utfordringen til PHS i forhold til rekruttering er å fylle grunnskolelærerutdanningene med godt kvalifiserte søkere. I den forbindelse starter fakultetet et grundig og målrettet arbeid i samarbeid med regionrådene i Nordland for å være synlig i kommunene i regionen og fylket. I et slikt samarbeid vil det også være naturlig at vi ser på et samarbeid også på den økonomiske siden. Vi ser en stor målgruppe i ufaglærte lærer som i dag er i arbeid i skolene i distriktene. Disse menneskene er i stor grad etablerte i sine kommuner med liten mulighet til å flytte til Bodø for å ta studier ved Universitetet i Nordland som campusstudenter. PHS ønsker å bruke tid og ressurser på å komme ut i kommunene i fylket i kommende rekrutteringsperiode, slik at vi kan treffe disse potensielle studentene. Her er de fleksible lærerutdanningene viktige å få synliggjort. Både de nett- og praksisbaserte grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, de IKT- og samlingsbaserte førskolelærerutdanningene og den nett- og praksisbaserte sykepleierutdanningen er veldig viktig å få synliggjort ute i kommunene. Dette er kommuner som vi vet vil få behov for disse yrkesgruppene i nær og uoverskuelig framtid. Vi ønsker å etablere et tettere samarbeid med de ulike regionrådene, bl. a for å få kommunene til å ta en større del av ansvaret for å sikre rekrutteringen til yrkene. Kommunene må også ta større del i tilrettelegging av studiene i form av samlingssteder for studentene, praksisplasser og eventuelle bonus-/stipendordninger. Mandag 5. desember vil representanter for fakultetet møte representanter for RKK-enhetene for å drøfte hvilken rolle de kan ha i vårt operasjonelle arbeid. Samarbeid med RKK har eksistert i flere år, men det er først og fremst et samarbeid som har dreid seg om etter- og videreutdanningssegmentet. Profesjonshøgskolen ønsker nå å ta samarbeid med eksterne aktører videre til også å gjelde tilrettelegging og rekruttering i forhold til våre grunnutdanninger.
Fakultetet jobber også hardt med å innrette grunnskolelærerutdanningen på en slik måte at kompleksiteten i utdanningsløpet blir organisert slik at det kan samkjøres med undervisning både for campus- og nettstudentene. Vi ønsker også å endre studiemodell slik at studentmobilitet blir lettere. Vi opplever å få en del henvendelser fra studenter som har påbegynt utdanningene ved andre institusjoner. Ved å endre modell vil vi kunne ta i mot disse studentene uten at det vil være spesielt ressurskrevende å lage tilpassede opplegg. Det er også en stor utfordring å sikre bedre rekruttering til førskolelærerutdanningen, særlig å få gutter til å søke utdanningen. Når det gjelder sykepleierutdanningen, så har søkertallene vært stabile på mellom 160 og 175 søkere de siste år. Vi har foran opptaket i 2012 satt som mål å ha minst 2 primærsøkere bak hver studieplass for å øke inntakskvaliteten og dermed også gjennomstrømmingen. I tillegg til målgruppen som består av potensielle distriktsbaserte studenter, så vil selvsagt elever fra videregående skole være en viktig målgruppe for oss. Vi ønsker fortsatt å ha fokus på at lærer- og sykepleierutdanningene er de viktigste utdanningene for å bevare nordlandssamfunnet. Foran forestående rekrutteringsperiode ønsker vi å jobbe på samme måte med begge målgruppene. Det er viktig at vi kan møte disse elevene uten at de nødvendigvis må komme til UiN for at vi skal kunne gi de den informasjonen de trenger. Skolebesøk på videregående skoler i fylket vil være et viktig arbeidsområde i 2012. 2012 blir et utfordrende år for fakultetet økonomisk sett, men vi er svært bevisste på hva god rekruttering vil medføre økonomisk sett i årene som kommer. Parallelt med dette vil vi bidra gjennom det sentrale rekrutteringsarbeidet, både med studenter og ansatte. Vi håper å gjøre gode erfaringer med et tettere samarbeid med regionrådene, og hvis vi lykkes vil fakultetet (og UiN) ha stor nytte av dette i årene framover.
Uta
rbei
det
av P
UA
Innt
aksk
valit
et -
fors
ide
stat
istik
kpak
keSi
de 1
av
1
STAT
ISTI
KKPA
KKE
INN
TAKS
KVAL
ITET
- F
OR
SID
E
Det
te v
edle
gget
gir
opps
umm
eren
de o
g de
talje
rt s
tatis
tikk
og r
esul
tatm
ålin
g fo
r re
leva
nte
indi
kato
rer
for
innt
aksk
valit
eten
ved
Uni
vers
itete
t i N
ordl
and.
Innt
aksk
valit
eten
er
defin
ert
som
del
av
gjel
dend
e kv
alite
tssi
krin
gssy
stem
for
utd
anni
ng v
ed U
iN.
Stat
istik
ken
er f
rem
stilt
per
1. o
ktob
er g
jeld
ende
år.
I t
ilfel
ler
hvor
res
ulta
tmål
ing
fore
kom
mer
, er
mål
sett
inge
r he
ntet
fra
gje
lden
de u
tgav
eav
dok
umen
tet
"Rap
port
og
plan
er"
og s
tyre
sak
som
om
hand
ler
buds
jett
erte
stu
diep
lass
er.
Stat
istik
kpak
ken
for
innt
aksk
valit
et b
estå
r av
følg
ende
ele
men
ter:
Nr
1.
Styr
ings
para
met
re (
hent
et f
ra "
Rapp
ort
og p
lane
r" in
nevæ
rend
e år
)N
r 2.
O
ppsu
mm
erin
g re
leva
nte
indi
kato
rer
- "h
urtig
refe
rans
e"
Nr
3.
Endr
ing
i ett
ersp
ørse
lstr
ykk
fra
forr
ige
år f
or f
ørst
eprio
ritet
ssøk
ere,
2.-
20. p
riorit
et o
g re
stet
orge
tN
r 4.
Et
ters
pørs
eltr
ykk
per
stud
iepr
ogra
m in
nevæ
rend
e år
(1.
prio
ritet
ssøk
ere)
Nr
5.
Ette
rspø
rsel
tryk
k pe
r st
udie
prog
ram
inne
være
nde
år (
2.-2
0. p
riorit
etss
øker
e)N
r 6.
Et
ters
pørs
eltr
ykk
per
stud
iepr
ogra
m in
nevæ
rend
e år
(R
este
torg
et)
Nr
7.
Geo
graf
isk,
ald
ers-
og
kjøn
nsm
essi
g fo
rdel
ing
av 1
. prio
ritet
ssøk
erne
inne
være
nde
år
Nr
8.
Kara
kter
snitt
1. p
riorit
etss
øker
ne in
nevæ
rend
e og
to
fore
gåen
de å
rN
r 9.
An
tall
dokt
orgr
adsa
vtal
er o
g av
lagt
e do
ktor
grad
er p
er f
akul
tet
og f
inan
sier
ing
inne
være
nde
og t
o fo
regå
ende
år
Nr
10. O
vers
ikt
over
hvo
r N
ordl
ands
søke
rne
har
søkt
om
stu
diep
lass
og
hvilk
en u
tdan
ning
de
har
søkt
på
inne
være
nde
år
Uta
rbei
det
av P
UA
Stat
istik
k in
ntak
skva
litet
- s
tyrin
gspa
ram
etre
Side
1 a
v1
INN
TAKS
VALI
TET
1. U
TDAN
NIN
GSO
MR
ÅDET
: KVA
NTI
TATI
VE S
TYR
ING
SPAR
AMET
RE
År:
2011
Dat
o:01
.10.
AB
CD
EF
GH
IJ
Mål
-se
ttin
gR
esul
tat
Anta
ll st
udie
-pr
ogra
m
tilbu
dt i
NO
M
Anta
ll til
bud
med
ett
er-
spør
sels
-tr
ykk
>
mål
sett
ing
(A)
Ande
l tilb
ud
med
ett
er-
spør
sels
-tr
ykk
>
mål
sett
ing
(D/C
)
Aktiv
po
rtef
ølje
: An
tall
prog
r m
ed a
ktiv
e 1.
pr
iori
tets
-sø
kere
Anta
ll pr
ogr
i ak
tiv
port
eføl
je
med
1-4
ak
tive
1.
prio
rite
ts-
søke
re
Anta
ll pr
ogr
i ak
tiv
port
eføl
je
med
5-1
0 ak
tive
1.
prio
rite
ts-
søke
re
Ande
l av
akti
v po
rtef
ølje
med
m
indr
e en
n 5
førs
tepr
iori
tets
-sø
kere
(G/F
)
Ande
l av
akti
v po
rtef
ølje
med
10
førs
tepr
i-or
itet
ssøk
ere
elle
r m
indr
e(G
+H
)/F
UiN
- An
tall
kval
ifise
rte
1. p
riorit
etss
øker
e pe
r st
udie
plas
s (N
OM
)>
1,0
1,00
4819
39,6
%45
67
13,3
%28
,9 %
FBA
- An
tall
kval
ifise
rte
1. p
riorit
etss
øker
e pe
r st
udie
plas
s (N
OM
)0,
92FS
V -
Anta
ll kv
alifi
sert
e 1.
prio
ritet
ssøk
ere
per
stud
iepl
ass
(NO
M)
1,06
HH
B -
Anta
ll kv
alifi
sert
e 1.
prio
ritet
ssøk
ere
per
stud
iepl
ass
(NO
M)
1,22
PHS
- An
tall
kval
ifise
rte
1. p
riorit
etss
øker
e pe
r st
udie
plas
s (N
OM
)0,
88U
iN -
Fra
fall
i opp
take
t (1
. prio
ritet
ssøk
ere
NO
M)
<20
%10
,6 %
Mål
og
resu
ltatm
ålin
g (k
olon
ne A
- B
):Ko
lonn
e A
Mål
sett
ing,
jf r
appo
rt o
g pl
aner
(te
gnet
< b
etyr
"m
indr
e en
n" o
g te
gnet
> b
etyr
"st
ørre
enn
")Ko
lonn
e B
Opp
nådd
res
ulta
t, m
ålt
per
01.1
0 gj
elde
nde
årAn
alys
edel
(ko
lonn
e C
- J)
:Ko
lonn
e C
Anta
ll st
udie
tilbu
d i N
OM
gje
ldel
de å
r (d
ata
er h
ente
t fr
a nr
. 4 -
ett
ersp
ørse
lstr
ykk
per
stud
iepr
ogra
m)
Kolo
nne
DAn
tall
stud
ietil
bud
i NO
M s
om h
ar e
t et
ters
pørs
elst
rykk
høy
ere
enn
mål
sett
inga
for
gje
lden
de å
r (d
ata
er h
ente
t fr
a nr
. 4 -
ett
ersp
ørse
lstr
ykk
per
stud
iepr
ogra
m)
Kolo
nne
EAn
del s
tudi
etilb
ud i
NO
M s
om h
ar e
t et
ters
pørs
elst
rykk
høy
ere
enn
mål
sett
inga
for
gje
lden
de å
r (d
ata
er h
ente
t fr
a nr
. 4 -
ett
ersp
ørse
lstr
ykk
per
stud
iepr
ogra
m)
Kolo
nne
FAk
tiv p
orte
følje
/akt
ive
stud
iepr
ogra
m e
r de
finer
t so
m s
tudi
epro
gram
hvo
r de
t er
reg
istr
ert
aktiv
e 1.
pri-s
øker
e pe
r 01
.10
gjel
dend
e år
(da
ta e
r he
ntet
fra
nr.
4 -
ett
ersp
ørse
lstr
ykk
per
stud
iepr
ogra
m)
Kolo
nne
GM
åler
hvo
r m
ange
stu
diep
rogr
am i
aktiv
por
tefø
lje s
om h
ar m
ello
m 1
og
4 ak
tive
1.pr
iorit
etss
øker
e pe
r 01
.10
gjel
dend
e år
Kolo
nne
HM
åler
hvo
r m
ange
stu
diep
rogr
am i
aktiv
por
tefø
lje s
om h
ar m
ello
m 5
og
10 a
ktiv
e 1.
prio
ritet
ssøk
ere
per
01.1
0 gj
elde
nde
årKo
lonn
e I
og J
Angi
r an
dele
n av
akt
iv p
orte
følje
hvo
r de
t er
min
dre
enn
et v
isst
ant
all a
ktiv
e 1.
prio
ritet
ssøk
ere
per
01.1
0 gj
elde
nde
år
MÅL
/RES
ULT
ATAK
TIV
POR
TEFØ
LJE
- ST
ATU
S FØ
RST
EPR
IOR
ITET
SSØ
KER
E (N
OM
)R
ESU
LTAT
ANAL
YSE
Uta
rbei
det
av P
UA
Stat
istik
k in
ntak
skva
litet
- o
ppsu
mm
eren
de h
urtig
refe
rans
eSi
de 1
av
3
2. I
NN
TAKS
KVAL
ITET
- O
PPSU
MM
EREN
DE
OVE
RSI
KT
For
kolo
nnef
orkl
arin
ger,
se
ark
3 i s
tatis
tikkp
akke
n
Dat
o:01
.10.
2011
ETTE
RSP
ØR
SELS
TRYK
K -
ALLE
PR
IOR
ITET
ER, H
ELE
UiN
UiN
sam
let
AB
CD
EF
GH
IJ
KL
MN
O(s
um 1
.-20
. pri
orite
t og
rest
etor
g)An
tall
søke
re
tota
lt
Anta
ll kv
alif
søke
re
Anta
ll til
bud
Anta
ll Ja
Anta
ll m
øtt
Anta
ll ak
tive
01.1
0
Anta
ll bu
dsj
stud
ie-
plas
ser
Anta
ll fr
afal
l i
oppt
ak
(D-F
)
%
Kval
if sø
kere
(B
/A)
%
Fraf
all i
op
ptak
(H
/D)
%
Ja
(D/C
)
%
Møt
t (E
/D)
%Ak
tive
(F/D
)
Anta
ll kv
alif
per
stud
iepl
(B
/G)
%
Opp
fyl-
lings
grad
(F
/G)
UiN
sam
let å
r N-1
2010
8 36
06
016
2 22
31
133
985
957
1 10
117
672
,015
,551
,086
,984
,55,
4686
,9U
iN s
amle
t år N
2011
9 31
36
447
2 75
71
367
1 22
41
197
1 20
817
069
,212
,449
,689
,587
,65,
3499
,1En
drin
g år
N-1
til å
r N, d
vs. N
-(N
-1)
953
431
534
234
239
240
107
-6-2
,7-3
,1-1
,42,
63,
1-0
,13
12,2
Kild
e: S
amor
dna
oppt
ak o
g FS
ETTE
RSP
ØR
SELS
TRYK
K -
FAKU
LTET
SNIV
Å
<--
----
-IN
DIK
ATO
RER
AN
TALL
----
----
-->
AB
CD
EF
GH
IJ
KL
MN
O
Anta
ll sø
kere
(1.
pr
i)
Anta
ll kv
alif
søke
re
Anta
ll til
bud
Anta
ll Ja
Anta
ll m
øtt
Anta
ll ak
tive
01.1
0
Anta
ll bu
dsj
stud
ie-
plas
ser
Anta
ll fr
afal
l i
oppt
ak
(D-F
)
%
Kval
if sø
kere
(B
/A)
%
Fraf
all i
op
ptak
(H
/D)
%
Ja
(D/C
)
%
Møt
t (E
/D)
%Ak
tive
(F/D
)
Anta
ll kv
alif
per
stud
iepl
(B
/G)
%
Opp
fyl-
lings
grad
(F
/G)
FBA
162
115
323
133
123
120
125
1367
,19,
841
,292
,590
,25,
7096
,0FS
V39
231
797
941
838
037
530
043
69,1
10,3
42,7
90,9
89,7
6,5
125,
0H
HB
407
322
679
365
326
318
265
4771
,112
,953
,889
,387
,16,
4312
0,0
PHS
625
454
776
451
395
384
518
6768
,714
,958
,187
,685
,14,
0474
,1U
iN s
amle
t1
586
1 20
82
757
1 36
71
224
1 19
71
208
170
69,2
12,4
49,6
89,5
87,6
5,34
99,1
Kild
e: F
S Ko
lonn
e A-
B:
Bare
før
step
riorit
etss
øker
eKo
lonn
e C
- O
: Al
le p
riorit
eter
KAR
AKTE
RSN
ITT
FØR
STEP
RIO
RIT
ETSS
ØKE
RE
(N
OM
)
2009
2010
2011
2009
2010
2011
SStat
lige
høgs
kole
r/U
nive
rsit
eten
e sa
m339
,138
,942
,610
0 %
100
%10
0 %
UiN
38,0
38,2
38,5
97 %
98 %
90 %
Faku
ltet
for
biov
itens
kap
og a
kvak
ultu
r39
,538
,939
,810
1 %
100
%93
%
Faku
ltet
for
sam
funn
svite
nska
p38
,237
,538
,598
%96
%90
%
Han
dels
høgs
kole
n i B
odø
36,7
37,7
37,9
94 %
97 %
89 %
Prof
esjo
nshø
gsko
len
38,3
38,8
38,6
98 %
100
%91
%
Kild
e: D
BH -
kar
akte
rsni
tt 1
.prio
ritet
ssøk
ere
(kun
kar
akte
rpoe
ng)
- hø
stse
mes
tere
t
2011
IND
IKAT
OR
ER F
OR
HO
LDST
ALL
IND
IKAT
OR
ER
RES
ULT
AT
IND
IKAT
OR
ER
RES
ULT
AT
Kara
kter
snitt
UiN
/Fak
i %
av
univ
.sni
ttet
IND
IKAT
OR
ER F
OR
HO
LDST
ALL
IND
IKAT
OR
ER A
NTA
LL
1.PR
I-SØ
KER
EAL
LE P
RIO
RIT
ETER
Uta
rbei
det
av P
UA
Stat
istik
k in
ntak
skva
litet
- o
ppsu
mm
eren
de h
urtig
refe
rans
eSi
de 2
av
3
GEO
GR
AFIS
K, K
JØN
NS-
OG
ALD
ERSM
ESSI
G F
OR
DEL
ING
NO
RSK
E FØ
RES
TEPR
IOR
ITET
SSØ
KER
E (N
OM
)
2010
2011
2010
2011
Anta
llR
elat
iv
ande
l
Nor
d-N
orge
tot
alt
1 09
9
1 29
2
82 %
81 %
193
-1
%
Trøn
dela
g80
104
6 %
7 %
24
1
%
Nor
ge ø
vrig
159
19
2
12
%12
%33
0 %
<=
1928
0
304
21 %
19 %
24
-2
%
20-2
138
2
405
29 %
26 %
23
-3
%
22-2
528
9
331
22 %
21 %
42
-1
%
26-2
911
7
150
9 %
9 %
33
1
%
30-3
410
2
146
8 %
9 %
44
2
%
>=
3516
8
252
13 %
16 %
84
3
%
Man
n47
4
582
35 %
37 %
108
1
%
Kvin
ne86
4
1 00
6
65 %
63 %
142
-1
%
Tota
lt a
ntal
l søk
ere
1 33
81
588
100
%10
0 %
250
Kild
e: S
amor
dna
oppt
ak o
g FS
HVO
R O
G H
VA Ø
NSK
ER F
ØR
STEP
RIO
RIT
ETSS
ØKE
RN
E (N
OM
) FR
A N
OR
DLA
ND
Å S
TUD
ERE?
11. H
VO
R Ø
NSK
ER S
ØK
ERN
E FR
A N
OR
DLA
ND
Å S
TUD
ERE?
2. H
VA
ØN
SKER
SØ
KER
NE
FRA
NO
RD
LAN
D Å
STU
DER
E?
Stud
iest
edsf
ylke
Anta
llR
elat
iv
ande
lAn
tall
Rel
ativ
an
del
Anta
llR
elat
iv
ande
lSt
udie
områ
deAn
tall
Rel
ativ
an
del
Anta
llR
elat
iv
ande
lAn
tall
Rel
ativ
an
del
Nor
dlan
d1
425
32
,5 %
1 56
4
35,0
%13
9
2,5
%ES
TETI
SK10
9
2,5
%11
4
2,6
%5
0,1
%
Trom
s75
5
17,2
%65
6
14
,7 %
-99
-2
,5 %
HEL
SEFA
G1
200
27,3
%1
106
24,8
%-9
4
-2,6
%
Sør-
Trøn
dela
g1
062
24
,2 %
1 04
8
23,5
%-1
4
-0,7
%H
ISTO
RIE
119
2,
7 %
124
2,
8 %
5
0,
1 %
Nor
d-Tr
ønde
lag
105
2,
4 %
105
2,4
%-
0,
0 %
IDRET
T15
3
3,5
%17
8
4,0
%25
0,
5 %
Øvr
ige
Nor
ge1
043
24
%1
095
24
,5 %
52
0,
7 %
INFO
TEKN
60
1,
4 %
66
1,
5 %
6
0,
1 %
Tota
lt a
ntal
l4
390
100
%4
468
100
%78
JUS
240
5,
5 %
224
5,
0 %
-16
-0
,5 %
Kild
e: S
amor
dna
oppt
akLA
ND
BRU
K40
0,9
%47
1,1
%7
0,1
%
LÆRE
R62
4
14,2
%56
2
12,6
%-6
2
-1,6
%
MED
IEFA
G14
9
3,4
%15
1
3,4
%2
0,0
%
PED
FAG
29
0,
7 %
14
0,
3 %
-15
-0
,3 %
REA
LFAG
130
3,
0 %
133
3,
0 %
3
0,
0 %
REIS
ELIV
33
0,
8 %
17
0,
4 %
-16
-0
,4 %
SAM
FUN
N46
4
10,6
%52
7
11,8
%63
1,
2 %
SPRÅK
182
4,
1 %
201
4,
5 %
19
0,4
%
TEKN
O41
6
9,5
%40
4
9,0
%-1
2
-0,4
%
ØKA
DM
442
10
,1 %
600
13
,4 %
158
3,4
%
Tota
l4
390
100
%4
468
100
%78
Kild
e: S
amor
dna
oppt
ak
2010
2011
Endr
ing
2010
2011
Anta
llR
elat
iv a
ndel
Endr
ing
fra
å
Geo
graf
isk
ford
elin
g
Alde
rsm
essi
g fo
rdel
ing
Kjøn
nsm
essi
g fo
rdel
ing
Endr
ing
Uta
rbei
det
av P
UA
Stat
istik
k in
ntak
skva
litet
- o
ppsu
mm
eren
de h
urtig
refe
rans
eSi
de 3
av
3
ANTA
LL D
OKT
OR
GR
ADSA
VTAL
ER O
G A
VLAG
TE D
OKT
OR
GR
ADER
, ETT
ER F
INAN
SIER
ING
Vår
2009
Vår
2010
Vår
2011
Vår
2009
Vår
2010
Vår
2011
Sam
let
Kvin
ner
Sam
let
Kvin
ner
Sam
let
Kvin
ner
Sam
let
Kvin
ner
Sam
let
Kvin
ner
Sam
let
Kvin
ner
UUiN
sam
let
5535
8851
108
666
35
13
1Eg
et b
udsj
ett
2717
4026
7146
32
20
10
NFR
33
113
94
00
00
00
Anne
n ek
ster
n fin
virk
som
het
2515
3722
2816
31
31
21
Kild
e: D
BH-h
østs
emes
tere
t (r
egis
trer
inge
n op
psum
mer
er r
esul
tate
r pe
r fo
regå
ende
sem
este
r)
Sam
let a
ntal
l dok
torg
rads
avta
ler
Avla
gte
dokt
orgr
ader
Uta
rbei
det
av P
UA
Stat
istik
k in
ntak
skva
litet
- e
tter
spør
sels
tryk
k -
endr
ing
fra
forr
ige
årSi
de 1
av
2
INN
TAKS
KVAL
ITET
3. E
TTER
SPØ
RSE
LSTR
YKK
(NO
M)
- EN
DR
ING
FR
A FO
RR
IGE
ÅR
År N
-1År
NFo
r hv
ert
av å
rene
:20
1020
11D
ato:
01.1
0. h
vert
år
Høg
skol
en s
amle
t - a
lle p
rior
itete
rA
BC
DE
FG
HI
JK
LM
NO
(sum
1.-
20. p
rior
itet
og
rest
etor
g)An
tall
søke
re
tota
lt
Anta
ll kv
alif
søke
reAn
tall
tilb
udAn
tall
JaAn
tall
møt
t
Anta
ll ak
tive
01.1
0
Anta
ll bu
dsj
stud
ie-
plas
ser
Anta
ll fr
afal
l i
oppt
ak
(D-F
)
%Kv
alif
søke
re
(B/A
)
%Fr
afal
l i
oppt
ak
(H/D
)
% Ja
(D/C
)
% Møt
t (E
/D)
%Ak
tive
(F
/D)
Anta
ll kv
alif
per
stud
iepl
(B
/G)
%O
ppfy
l-lin
gsgr
ad
(F/G
)U
iN s
amle
t år
N-1
2010
8 36
06
016
2 22
31
133
985
957
1 10
117
672
,015
,551
,086
,984
,55,
4686
,9U
iN s
amle
t år
N20
119
313
6 44
72
757
1 36
71
224
1 19
71
208
170
69,2
12,4
49,6
89,5
87,6
5,34
99,1
Endr
ing
år N
-1 t
il år
N, d
vs. N
-(N
-1)
953
431
534
234
239
240
107
-6-2
,7-3
,1-1
,42,
63,
1-0
,13
12,2
1. p
rior
itet
AB
CD
EF
GH
IJ
KL
MN
O
Anta
ll sø
kere
(1
. pri
)
Anta
ll kv
alif
søke
reAn
tall
tilb
udAn
tall
JaAn
tall
møt
t
Anta
ll ak
tive
01.1
0
Anta
ll bu
dsj
stud
ie-
plas
ser
Anta
ll fr
afal
l i
oppt
ak
(D-F
)
%Kv
alif
søke
re
(B/A
)
%Fr
afal
l i
oppt
ak
(H/D
)
% Ja
(D/C
)
% Møt
t (E
/D)
%Ak
tive
(F
/D)
Anta
ll kv
alif
per
stud
iepl
(B
/G)
%O
ppfy
l-lin
gsgr
ad
(F/G
)U
iN s
amle
t år
N-1
2010
1 33
899
290
367
860
758
91
101
8974
,113
,175
,189
,586
,90,
9053
,5U
iN s
amle
t år
N20
111
586
1 20
81
109
856
781
765
1 20
891
76,2
10,6
77,2
91,2
89,4
1,00
63,3
Endr
ing
år
N-1
til
år N
, dvs
. N-(
N-1
)24
821
620
617
817
417
610
72
2,0
-2,5
2,1
1,7
2,5
0,10
9,8
2. -
20.
pri
orite
tA
BC
DE
FG
HI
JK
LM
NO
Anta
ll sø
kere
(2
.-20
.)
Anta
ll kv
alif
søke
reAn
tall
tilb
udAn
tall
JaAn
tall
møt
t
Anta
ll ak
tive
01.1
0
Anta
ll bu
dsj
stud
ie-
plas
ser
Anta
ll fr
afal
l i
oppt
ak
(D-F
)
%Kv
alif
søke
re
(B/A
)
%Fr
afal
l i
oppt
ak
(H/D
)
% Ja
(D/C
)
% Møt
t (E
/D)
%Ak
tive
(F
/D)
Anta
ll kv
alif
per
stud
iepl
(B
/G)
%O
ppfy
l-lin
gsgr
ad
(F/G
)U
iN s
amle
t år
N-1
2010
6 04
74
689
597
235
189
183
5277
,522
,139
,480
,477
,9-
-U
iN s
amle
t år
N20
116
410
4 94
467
824
420
319
747
77,1
19,3
36,0
83,2
80,7
--
Endr
ing
år
N-1
til
år N
, dvs
. N-(
N-1
)36
325
581
914
14-5
-0,4
-2,9
-3,4
2,8
2,9
--
Res
teto
rget
(21
. pri
orit
et o
g la
vere
)A
BC
DE
FG
HI
JK
LM
NO
Anta
ll sø
kere
(R
est)
Anta
ll kv
alif
søke
reAn
tall
tilb
udAn
tall
JaAn
tall
møt
t
Anta
ll ak
tive
01.1
0
Anta
ll bu
dsj
stud
ie-
plas
ser
Anta
ll fr
afal
l i
oppt
ak
(D-F
)
%Kv
alif
søke
re
(B/A
)
%Fr
afal
l i
oppt
ak
(H/D
)
% Ja
(D/C
)
% Møt
t (E
/D)
%Ak
tive
(F
/D)
Anta
ll kv
alif
per
stud
iepl
(B
/G)
%O
ppfy
l-lin
gsgr
ad
(F/G
)U
iN s
amle
t år
N-1
2010
975
335
723
220
189
185
3534
,415
,930
,485
,984
,1-
-U
iN s
amle
t år
N20
111
317
295
970
267
240
235
3222
,412
,027
,589
,988
,0-
-En
drin
g å
r N
-1 t
il år
N, d
vs. N
-(N
-1)
342
-40
247
4751
50-3
-12,
0-3
,9-2
,94,
03,
9-
-Ki
lde:
Sam
ordn
a op
ptak
og
FS
IND
IKAT
OR
ER
ANTA
LLIN
DIK
ATO
RER
FO
RH
OLD
STAL
LIN
DIK
ATO
RER
R
ESU
LTAT
Uta
rbei
det
av P
UA
Stat
istik
k in
ntak
skva
litet
- e
tter
spør
sels
tryk
k -
endr
ing
fra
forr
ige
årSi
de 2
av
2
Kolo
nnef
orkl
arin
ger:
Kolo
nne
AAn
tall
søke
re s
om h
ar U
iN s
om f
ørst
eprio
ritet
(N
OM
)Ko
lonn
e B
Anta
ll kv
alifi
sert
e sø
kere
med
UiN
som
før
step
riorit
et (
NO
M)
Kolo
nne
CAn
tall
tilbu
d so
m e
r gå
tt u
tKo
lonn
e D
Anta
ll so
m h
ar s
vart
ja t
il til
bud
Kolo
nne
EAn
tall
som
har
møt
t til
stu
dies
tart
Kolo
nne
FAn
tall
aktiv
e st
uden
ter
på t
idsp
unkt
et d
ata
er s
amm
enst
ilt (
01.1
0)Ko
lonn
e G
Mål
tall
anta
ll st
udie
plas
ser
for
stud
ietil
bud
som
legg
es u
t i N
OM
(jf.
DBH
)Ko
lonn
e H
Anta
ll fr
afal
l i o
ppta
ket,
dvs
diffe
rans
en m
ello
m a
ntal
l som
har
sva
rt ja
til
tilbu
d (k
olon
ne D
) og
ant
all a
ktiv
e 01
.10
(kol
onne
F)
- de
finis
jon
jf. "
Rapp
ort
og p
lane
r"Ko
lonn
e I
Ande
l kva
lifis
erte
før
step
riorit
etss
øker
e av
tot
alt
anta
ll fø
rste
prio
ritet
ssøk
ere
Kolo
nne
JAn
del f
rafa
ll i o
ppta
kKo
lonn
e K
Ande
l ja-
svar
av
anta
ll til
bud
som
er
gått
ut
Kolo
nne
LAn
del m
øtt
av a
ntal
l som
har
sva
rt ja
til
tilbu
dKo
lonn
e M
Ande
l akt
ive
stud
ente
r av
ant
all s
om h
ar s
vart
ja t
il til
bud,
på
tidsp
unkt
et d
ata
er s
amm
enst
ilt (
01.1
0)Ko
lonn
e N
Anta
ll kv
alifi
sert
e sø
kere
per
bud
sjet
tert
stu
diep
lass
ved
UiN
(bu
dsje
tter
te s
tudi
epla
sser
er
mål
talle
t fo
r an
tall
stud
iepl
asse
r)Ko
lonn
e O
Opp
fylli
ngsg
rade
n an
gir
i hvi
lken
gra
d an
tall
anta
ll ak
tive
stud
ente
r på
mål
etid
spun
ktet
opp
fylle
r m
ålse
ttin
gen
(bud
sjet
tert
e st
udie
plas
ser)
Uta
rbei
det
av P
UA
Stat
istik
k in
ntak
skva
litet
- e
tter
spør
sels
tryk
k pe
r st
udie
prog
ram
- 1
.prio
ritet
Side
1 a
v 2
INN
TAKS
KVAL
ITET
4. E
TTER
SPØ
RSE
LSTR
YKK
PER
STU
DIE
PRO
GR
AM, 1
. PR
IOR
ITET
SSØ
KER
E (N
OM
)
Kolo
nne
N: S
tudi
epro
gram
med
ett
ersp
ørse
lstr
ykk
lave
re e
nn å
rets
mål
sett
ing
er m
arke
rt m
ed r
ød far
ge, m
ens
prog
ram
med
ett
ersp
ørse
lstr
ykk
høye
re e
nn e
ller
lik m
ålse
ttin
g er
mar
kert
med
grø
nn far
ge
År:
2011
Dat
o:1.
10.
1. p
rior
itet
(N
OM
)A
BC
DE
FG
HI
JK
LM
NO
Faku
ltet
Stud
iepr
ogra
mAn
tall
søke
re
Anta
ll kv
alif
søke
reAn
tall
tilb
udAn
tall
JAAn
tall
møt
t
Anta
ll ak
tive
01.1
0
Anta
ll bu
dsj.
stud
ie-
plas
ser
Anta
ll fr
afal
l i
oppt
ak
(D-F
)
%Kv
alif
søke
re
(B/A
)
%Fr
afal
l i
oppt
ak
(H/D
)
% Ja
(D/C
)
% Møt
t (E
/D)
%Ak
tive
(F
/D)
Anta
ll kv
alif
per
stud
iepl
(B
/G)
%O
ppfy
l-lin
gsgr
ad
(F/G
)ST
ART
HER
1 58
61
208
1 10
985
678
176
51
208
9176
,210
,677
,291
,289
,41,
0063
,3FB
ABA
ANIM
ALJo
int
Bach
elor
Deg
ree
in A
nim
al S
cien
ce47
2917
1313
1325
-61
,7-
76,5
100,
010
0,0
1,16
52,0
FBA
BABI
IBa
chel
or i
biol
ogi
114
43
33
15-
36,4
-75
,010
0,0
100,
00,
2720
,0FB
ABA
HBL
Bach
elor
i ha
vbru
ksdr
ift o
g le
dels
e21
1818
1313
1315
-85
,7-
72,2
100,
010
0,0
1,20
86,7
FBA
BK1
Årss
tudi
um i
biol
ogi o
g kj
emi
54
44
43
101
80,0
25,0
100,
010
0,0
75,0
0,40
30,0
FBA
EMM
MP
Bach
elor
i ek
spor
tmar
keds
førin
g21
1515
1414
1420
-71
,4-
93,3
100,
010
0,0
0,75
70,0
FBA
GRU
NN
Gru
nnst
udiu
m49
4141
2827
2630
283
,77,
168
,396
,492
,91,
3786
,7FB
AM
AMAE
5M
aste
r i m
arin
øko
logi
, 3+
2 år
31
10
00
5-
33,3
-0,
0-
-0,
200,
0FB
AM
AMAR
5M
aste
r i h
avbr
uk, 3
+2
år5
33
11
15
-60
,0-
33,3
100,
010
0,0
0,60
20,0
FSV
BABE
VBa
chel
or i
barn
ever
n (b
arne
vern
sped
agog
)41
2928
2118
1935
270
,79,
575
,085
,790
,50,
8354
,3FS
VBA
HIS
Bach
elor
i hi
stor
ie12
1111
1010
720
391
,730
,090
,910
0,0
70,0
0,55
35,0
FSV
BAJO
UBa
chel
or i
jour
nalis
tikk
7769
4631
2929
402
89,6
6,5
67,4
93,5
93,5
1,73
72,5
FSV
BAO
RLBa
chel
or i
orga
nisa
sjon
og
lede
lse
3326
2622
2121
201
78,8
4,5
84,6
95,5
95,5
1,30
105,
0FS
VBA
SOA
Bach
elor
i so
sial
t ar
beid
(so
sion
om)
7856
5239
3837
352
71,8
5,1
75,0
97,4
94,9
1,60
105,
7FS
VBA
SOD
Bach
elor
i so
sial
t ar
beid
, sos
iono
m65
4848
4035
3630
473
,810
,083
,387
,590
,01,
6012
0,0
FSV
BASO
SBa
chel
or i
sosi
olog
i13
1111
99
920
-84
,6-
81,8
100,
010
0,0
0,55
45,0
FSV
BAST
ABa
chel
or i
stat
svite
nska
p14
1111
88
620
278
,625
,072
,710
0,0
75,0
0,55
30,0
FSV
HIS
Årss
tudi
um i
hist
orie
2121
2113
1112
301
100,
07,
761
,984
,692
,30,
7040
,0FS
VSL
1År
sstu
dium
i so
siol
ogi
2321
2215
1414
301
91,3
6,7
68,2
93,3
93,3
0,70
46,7
FSV
SV1
Årss
tudi
um i
stat
svite
nska
p15
1414
88
820
-93
,3-
57,1
100,
010
0,0
0,70
40,0
HH
BBA
EME
Bach
elor
i ei
endo
msm
eglin
g67
5340
2724
2225
579
,118
,567
,588
,981
,52,
1288
,0H
HB
BARE
VBa
chel
or i
regn
skap
og
revi
sjon
3023
2017
1616
251
76,7
5,9
85,0
94,1
94,1
0,92
64,0
HH
BBE
D1
Bedr
iftsø
kono
mi,
årss
tudi
um48
3737
2925
2425
577
,117
,278
,486
,282
,81,
4896
,0H
HB
BED
M1
Bedr
iftsø
kono
mi,
årss
tudi
um (
Mo
i Ran
a)5
44
11
08
180
,010
0,0
25,0
100,
00,
00,
500,
0H
HB
BED
OK
Bach
elor
i øk
onom
i og
lede
lse
8978
6654
4949
505
87,6
9,3
81,8
90,7
90,7
1,56
98,0
HH
BBE
DO
MBa
chel
or i
økon
omi o
g le
dels
e, M
o i R
ana
3221
2119
1919
17-
65,6
-90
,510
0,0
100,
01,
2411
1,8
HH
BBE
DØ
KHE
Bedr
iftsø
kono
mi,
årss
tudi
um d
eltid
Hel
gela
nd47
3636
3227
2920
376
,69,
488
,984
,490
,61,
8014
5,0
HH
BBE
DØ
KVE
Bedr
iftsø
kono
mi,
årss
tudi
um d
eltid
Ves
terå
len
3729
2924
2222
202
78,4
8,3
82,8
91,7
91,7
1,45
110,
0H
HB
BITB
UBa
chel
or i
Busi
ness
og
IT10
88
77
725
-80
, 0-
87,5
100,
010
0,0
0,32
28,0
HH
BIN
FBE
Info
rmas
jons
beha
ndlin
g, å
rsst
udiu
m6
33
22
110
150
,050
,066
,710
0,0
50,0
0,30
10,0
HH
BM
SB5
Sivi
løko
nom
/ M
aste
r of
Sci
ence
in B
usin
ess,
3+
2 år
3630
1816
1515
401
83,3
6,3
88,9
93,8
93,8
0,75
37,5
PHS
3EN
Enge
lsk
årss
tudi
um25
1919
1512
1230
376
,020
,078
,980
,080
,00,
6340
,0PH
SBA
FLBa
chel
or -
før
skol
elæ
reru
tdan
ning
3327
2720
1919
301
81,8
5,0
74,1
95,0
95,0
0,90
63,3
PHS
BAID
RBa
chel
or i
idre
tt24
1717
99
710
270
,822
,252
,910
0,0
77,8
1,70
70,0
IND
IKAT
OR
ER -
FO
RH
OLD
STAL
LIN
DIK
ATO
RER
- A
NTA
LLR
ESU
LTAT
Uta
rbei
det
av P
UA
Stat
istik
k in
ntak
skva
litet
- e
tter
spør
sels
tryk
k pe
r st
udie
prog
ram
- 1
.prio
ritet
Side
2 a
v 2
1. p
rior
itet
(N
OM
)A
BC
DE
FG
HI
JK
LM
NO
Faku
ltet
Stud
iepr
ogra
mAn
tall
søke
re
Anta
ll kv
alif
søke
reAn
tall
tilb
udAn
tall
JAAn
tall
møt
t
Anta
ll ak
tive
01.1
0
Anta
ll bu
dsj.
stud
ie-
plas
ser
Anta
ll fr
afal
l i
oppt
ak
(D-F
)
%Kv
alif
søke
re
(B/A
)
%Fr
afal
l i
oppt
ak
(H/D
)
% Ja
(D/C
)
% Møt
t (E
/D)
%Ak
tive
(F
/D)
Anta
ll kv
alif
per
stud
iepl
(B
/G)
%O
ppfy
l-lin
gsgr
ad
(F/G
)
IND
IKAT
OR
ER -
FO
RH
OLD
STAL
LIN
DIK
ATO
RER
- A
NTA
LLR
ESU
LTAT
PHS
BASP
RBa
chel
or i
språ
k7
55
43
18
371
,475
,080
,075
,025
,00,
6312
,5PH
SBA
SYBa
chel
or i
syke
plei
e16
413
111
693
8887
806
79,9
6,5
80,2
94,6
93,5
1,64
108,
8PH
SBA
SYM
Bach
elor
i sy
kepl
eie
4629
2926
2424
302
63,0
7,7
89,7
92,3
92,3
0,97
80,0
PHS
BFAK
IBa
chel
or -
fag
lære
r i k
ropp
søvi
ng o
g id
rett
sfag
1311
119
77
102
84,6
22,2
81,8
77,8
77,8
1,10
70,0
PHS
FL3
Bach
elor
før
skol
elæ
reru
tdan
ning
3734
3428
2625
303
91,9
10,7
82,4
92,9
89,3
1,13
83,3
PHS
FRI1
Årss
tudi
um i
frilu
ftsl
iv39
3327
2018
1820
284
,610
,074
,190
,090
,01,
6590
,0PH
SG
IDId
rett
, års
stud
ium
3624
2419
1313
306
66,7
31,6
79,2
68,4
68,4
0,80
43,3
PHS
GLU
1-7
Gru
nnsk
olel
ære
r fo
r 1.
-7.t
rinn
2616
1615
1414
361
61,5
6,7
93,8
93,3
93,3
0,44
38,9
PHS
GLU
5-10
Gru
nnsk
olel
ære
r fo
r 5.
-10.
trin
n35
2626
1818
1824
-74
,3-
69,2
100,
010
0,0
1,08
75,0
PHS
GLU
N1-
7G
runn
skol
elæ
rer
for
1.-7
.trin
n, n
ett-
og
prak
sisb
aser
t57
2828
2219
1936
349
,113
,678
,686
,486
,40,
7852
,8PH
SG
LUN
5-10
Gru
nnsk
olel
ære
r fo
r 5.
-10.
trin
n, n
ett-
og
prak
sisb
ase
3819
1915
1211
244
50,0
26,7
78,9
80,0
73,3
0,79
45,8
PHS
KUN
1Ku
nst
og h
åndv
erk,
års
stud
ium
1613
138
66
302
81,3
25,0
61,5
75,0
75,0
0,43
20,0
PHS
NAT
1År
sstu
dium
i na
turf
ag4
33
10
030
175
,010
0,0
33,3
0,0
0,0
0,10
0,0
PHS
NO
RD1
Årss
tudi
um i
nord
isk
språ
k og
litt
erat
ur14
1011
84
430
471
,450
,072
,750
,050
,00,
3313
,3PH
SSP
AN5
Span
sk å
rsst
udiu
m11
99
66
530
181
,816
,766
,710
0,0
83,3
0,30
16,7
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
Uta
rbei
det
av P
UA
Stat
istik
k in
ntak
skva
litet
- e
tter
spør
sels
tryk
k pe
r st
udie
prog
ram
- 2
-20.
prio
ritet
Side
1 a
v 3
INN
TAKS
KVAL
ITET
5. E
TTER
SPØ
RSE
LSTR
YKK
PER
STU
DIE
PRO
GR
AM, 2
.-20
. PR
IOR
ITET
SSØ
KER
E
Det
er
ikke
eta
bler
t m
ålta
ll om
ant
all s
øker
er p
er b
udsj
ette
rt s
tudi
epla
ss for
and
re e
nn 1
.prio
ritet
ssøk
erne
. Det
er
derf
or in
gen
anal
yse
av a
ntal
l kva
lifis
erte
søk
ere
per
stud
iepl
ass
her.
År:
2011
Dat
o:1.
10.
2.-2
0. p
rior
itet
(N
OM
)A
BC
DE
FG
HI
JK
LM
Faku
ltet
Stud
iepr
ogra
mAn
tall
søke
re
Anta
ll kv
alif
søke
reAn
tall
tilb
udAn
tall
JAAn
tall
møt
t
Anta
ll ak
tive
01.1
0
Anta
ll bu
dsj
stud
ie-
plas
ser
Anta
ll fr
afal
l i
oppt
ak
(D-F
)
%Kv
alif
søke
re
(B/A
)
%Fr
afal
l i
oppt
ak
(H/D
)
% Ja
(D/C
)
% Møt
t (E
/D)
%Ak
tive
(F
/D)
STAR
T H
ER6
410
4 94
467
824
420
319
747
77,1
19,3
36,0
83,2
80,7
FBA
BAAN
IMAL
Join
t Ba
chel
or D
egre
e in
Ani
mal
Sci
ence
173
113
3717
1211
665
,335
,345
,970
,664
,7FB
ABA
BII
Bach
elor
i bi
olog
i76
524
10
01
68,4
100,
025
,00,
00,
0FB
ABA
HBL
Bach
elor
i ha
vbru
ksdr
ift o
g le
dels
e85
6510
11
1-
76,5
-10
,010
0,0
100,
0FB
ABK
1År
sstu
dium
i bi
olog
i og
kjem
i43
283
11
1-
65,1
-33
,310
0,0
100,
0FB
AEM
MM
PBa
chel
or i
eksp
ortm
arke
dsfø
ring
157
128
235
55
-81
,5-
21,7
100,
010
0,0
FBA
GRU
NN
Gru
nnst
udiu
m17
014
537
97
72
85,3
22,2
24,3
77,8
77,8
FBA
MAM
AE5
Mas
ter
i mar
in ø
kolo
gi, 3
+2
år29
190
00
0-
65, 5
--
--
FBA
MAM
AR5
Mas
ter
i hav
bruk
, 3+
2 år
1915
00
00
-78
,9-
--
-FS
VBA
BEV
Bach
elor
i ba
rnev
ern
(bar
neve
rnsp
edag
og)
349
254
4721
1919
272
,89,
544
,790
,590
,5FS
VBA
HIS
Bach
elor
i hi
stor
ie58
484
11
1-
82,8
-25
,010
0,0
100,
0FS
VBA
JOU
Bach
elor
i jo
urna
listik
k46
242
460
2119
192
91,8
9,5
35,0
90,5
90,5
FSV
BAO
RLBa
chel
or i
orga
nisa
sjon
og
lede
lse
160
132
102
22
-82
,5-
20,0
100,
010
0,0
FSV
BASO
ABa
chel
or i
sosi
alt
arbe
id (
sosi
onom
)25
820
033
1311
112
77,5
15,4
39,4
84,6
84,6
FSV
BASO
DBa
chel
or i
sosi
alt
arbe
id, s
osio
nom
7047
149
88
167
,111
,164
,388
,988
,9FS
VBA
SOS
Bach
elor
i so
siol
ogi
104
8111
33
21
77,9
33,3
27,3
100,
066
,7FS
VBA
STA
Bach
elor
i st
atsv
itens
kap
8365
62
22
-78
,3-
33,3
100,
010
0,0
FSV
HIS
Årss
tudi
um i
hist
orie
111
938
55
5-
83,8
-62
,510
0,0
100,
0FS
VSL
1År
sstu
dium
i so
siol
ogi
111
9812
11
1-
88,3
-8,
310
0,0
100,
0FS
VSV
1År
sstu
dium
i st
atsv
itens
kap
7164
31
11
-90
,1-
33,3
100,
010
0,0
HH
BBA
EME
Bach
elor
i ei
endo
msm
eglin
g40
533
550
97
72
82,7
22,2
18,0
77,8
77,8
HH
BBA
REV
Bach
elor
i re
gnsk
ap o
g re
visj
on12
410
114
88
8-
81,5
-57
,110
0,0
100,
0H
HB
BED
1Be
drift
søko
nom
i, år
sstu
dium
155
114
198
75
373
,537
,542
,187
,562
,5H
HB
BED
M1
Bedr
iftsø
kono
mi,
årss
tudi
um (
Mo
i Ran
a)33
233
11
1-
69,7
-33
,310
0,0
100,
0H
HB
BED
OK
Bach
elor
i øk
onom
i og
lede
lse
354
281
3514
1010
479
,428
,640
,071
,471
,4H
HB
BED
OM
Bach
elor
i øk
onom
i og
lede
lse,
Mo
i Ran
a60
414
00
0-
68,3
-0,
0-
-H
HB
BED
ØKH
EBe
drift
søko
nom
i, år
sstu
dium
del
tid H
elge
land
3126
22
22
-83
,9-
100,
010
0,0
100,
0H
HB
BED
ØKV
EBe
drift
søko
nom
i, år
sstu
dium
del
tid V
este
råle
n23
182
11
1-
78,3
-50
,010
0,0
100,
0H
HB
BITB
UBa
chel
or i
Busi
ness
og
IT13
311
010
44
4-
82,7
-40
,010
0,0
100,
0H
HB
INFB
EIn
form
asjo
nsbe
hand
ling,
års
stud
ium
4536
21
11
-80
,0-
50,0
100,
010
0,0
HH
BM
SB5
Sivi
løko
nom
/ M
aste
r of
Sci
ence
in B
usin
ess,
3+
2 år
327
211
3214
1010
464
,528
,643
,871
,471
,4PH
S3E
NEn
gels
k år
sstu
dium
9976
103
22
176
,833
,330
,066
,766
,7PH
SBA
FLBa
chel
or -
før
skol
elæ
reru
tdan
ning
6247
94
33
175
,825
,044
,475
,075
,0PH
SBA
IDR
Bach
elor
i id
rett
153
126
234
33
182
,425
,017
,475
,075
,0
IND
IKAT
OR
ER -
AN
TALL
IND
IKAT
OR
ER -
FO
RH
OLD
STAL
L
Uta
rbei
det
av P
UA
Stat
istik
k in
ntak
skva
litet
- e
tter
spør
sels
tryk
k pe
r st
udie
prog
ram
- 2
-20.
prio
ritet
Side
2 a
v 3
2.-2
0. p
rior
itet
(N
OM
)A
BC
DE
FG
HI
JK
LM
Faku
ltet
Stud
iepr
ogra
mAn
tall
søke
re
Anta
ll kv
alif
søke
reAn
tall
tilb
udAn
tall
JAAn
tall
møt
t
Anta
ll ak
tive
01.1
0
Anta
ll bu
dsj
stud
ie-
plas
ser
Anta
ll fr
afal
l i
oppt
ak
(D-F
)
%Kv
alif
søke
re
(B/A
)
%Fr
afal
l i
oppt
ak
(H/D
)
% Ja
(D/C
)
% Møt
t (E
/D)
%Ak
tive
(F
/D)
IND
IKAT
OR
ER -
AN
TALL
IND
IKAT
OR
ER -
FO
RH
OLD
STAL
L
PHS
BASP
RBa
chel
or i
språ
k17
130
00
0-
76,5
--
--
PHS
BASY
Bach
elor
i sy
kepl
eie
471
357
3717
1515
275
,811
,845
,988
,288
,2PH
SBA
SYM
Bach
elor
i sy
kepl
eie
122
9110
42
22
74,6
50,0
40,0
50,0
50,0
PHS
BFAK
IBa
chel
or -
fag
lære
r i k
ropp
søvi
ng o
g id
rett
sfag
145
114
258
55
378
,637
,532
,062
,562
,5PH
SFL
3Ba
chel
or f
ørsk
olel
ære
rutd
anni
ng14
111
816
66
51
83,7
16,7
37,5
100,
083
,3PH
SFR
I1År
sstu
dium
i fr
iluft
sliv
126
108
60
00
-85
,7-
0,0
--
PHS
GID
Idre
tt, å
rsst
udiu
m21
117
332
1713
134
82,0
23,5
53,1
76,5
76,5
PHS
GLU
1-7
Gru
nnsk
olel
ære
r fo
r 1.
-7.t
rinn
128
701
11
01
54,7
100,
010
0,0
100,
00,
0PH
SG
LU5-
10G
runn
skol
elæ
rer
for
5.-1
0.tr
inn
151
932
11
1-
61,6
-50
,010
0,0
100,
0PH
SG
LUN
1-7
Gru
nnsk
olel
ære
r fo
r 1.
-7.t
rinn,
net
t- o
g pr
aksi
sbas
ert
9444
20
00
-46
,8-
0,0
--
PHS
GLU
N5-
10G
runn
skol
elæ
rer
for
5.-1
0.tr
inn,
net
t- o
g pr
aksi
sbas
e86
471
11
1-
54,7
-10
0,0
100,
010
0,0
PHS
KUN
1Ku
nst
og h
åndv
erk,
års
stud
ium
6247
41
11
-75
,8-
25,0
100,
010
0,0
PHS
NAT
1År
sstu
dium
i na
turf
ag15
133
21
11
86,7
50,0
66,7
50,0
50,0
PHS
NO
RD1
Årss
tudi
um i
nord
isk
språ
k og
litt
erat
ur15
120
00
0-
80,0
--
--
PHS
SPAN
5Sp
ansk
års
stud
ium
3328
20
00
-84
,8-
0,0
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
Uta
rbei
det
av P
UA
Stat
istik
k in
ntak
skva
litet
- e
tter
spør
sels
tryk
k pe
r st
udie
prog
ram
- 2
-20.
prio
ritet
Side
3 a
v 3
2.-2
0. p
rior
itet
(N
OM
)A
BC
DE
FG
HI
JK
LM
Faku
ltet
Stud
iepr
ogra
mAn
tall
søke
re
Anta
ll kv
alif
søke
reAn
tall
tilb
udAn
tall
JAAn
tall
møt
t
Anta
ll ak
tive
01.1
0
Anta
ll bu
dsj
stud
ie-
plas
ser
Anta
ll fr
afal
l i
oppt
ak
(D-F
)
%Kv
alif
søke
re
(B/A
)
%Fr
afal
l i
oppt
ak
(H/D
)
% Ja
(D/C
)
% Møt
t (E
/D)
%Ak
tive
(F
/D)
IND
IKAT
OR
ER -
AN
TALL
IND
IKAT
OR
ER -
FO
RH
OLD
STAL
L
--
--
--
Uta
rbei
det
av P
UA
Stat
istik
k in
ntak
skva
litet
- e
tter
spør
sels
tryk
k pe
r st
udie
prog
ram
- R
este
torg
etSi
de 1
av
3
INN
TAKS
KVAL
ITET
6. E
TTER
SPØ
RSE
LSTR
YKK
PER
STU
DIE
PRO
GR
AM, R
ESTE
TOR
GET
Det
er
ikke
eta
bler
t m
ålta
ll om
ant
all s
øker
er p
er b
udsj
ette
rt s
tudi
epla
ss for
and
re e
nn 1
.prio
ritet
ssøk
erne
. Det
er
derf
or in
gen
anal
yse
av a
ntal
l kva
lifis
erte
søk
ere
per
stud
iepl
ass
her.
År:
2011
Dat
o:1.
10.
Res
teto
rget
(N
OM
)A
BC
DE
FG
HI
JK
LM
Faku
ltet
Stud
iepr
ogra
mAn
tall
søke
re
Anta
ll kv
alif
søke
reAn
tall
tilb
udAn
tall
JAAn
tall
møt
t
Anta
ll ak
tive
01.1
0
Anta
ll bu
dsj
stud
ie-
plas
ser
Anta
ll fr
afal
l i
oppt
ak
(D-F
)
%Kv
alif
søke
re
(B/A
)
%Fr
afal
l i
oppt
ak
(H/D
)
% Ja
(D/C
)
% Møt
t (E
/D)
%Ak
tive
(F
/D)
STAR
T H
ER1
317
295
970
267
240
235
3222
,412
,027
,589
,988
,0FB
ABA
BII
Bach
elor
i bi
olog
i9
12
00
0-
11,1
-0,
0-
-FB
ABA
HBL
Bach
elor
i ha
vbru
ksdr
ift o
g le
dels
e21
517
22
2-
23,8
-11
,810
0,0
100,
0FB
ABK
1År
sstu
dium
i bi
olog
i og
kjem
i20
18
22
2-
5,0
-25
,010
0,0
100,
0FB
AEM
MM
PBa
chel
or i
eksp
ortm
arke
dsfø
ring
377
317
77
-18
,9-
22,6
100,
010
0,0
FBA
GRU
NN
Gru
nnst
udiu
m57
1847
1211
111
31,6
8,3
25,5
91,7
91,7
FBA
MAM
AE5
Mas
ter
i mar
in ø
kolo
gi, 3
+2
år3
01
00
0-
0,0
-0,
0-
-FS
VBA
BEV
Bach
elor
i ba
rnev
ern
(bar
neve
rnsp
edag
og)
111
94
33
19 ,
125
,044
,475
,075
,0FS
VBA
HIS
Bach
elor
i hi
stor
ie29
519
55
41
17,2
20,0
26,3
100,
080
,0FS
VBA
JOU
Bach
elor
i jo
urna
listik
k1
10
00
0-
100,
0-
--
-FS
VBA
ORL
Bach
elor
i or
gani
sasj
on o
g le
dels
e62
1253
2018
182
19,4
10,0
37,7
90,0
90,0
FSV
BASO
DBa
chel
or i
sosi
alt
arbe
id, s
osio
nom
21
11
11
-50
,0-
100,
010
0,0
100,
0FS
VBA
SOS
Bach
elor
i so
siol
ogi
9212
7411
1111
-13
,0-
14,9
100,
010
0,0
FSV
BAST
ABa
chel
or i
stat
svite
nska
p70
960
118
83
12,9
27,3
18,3
72,7
72,7
FSV
HIS
Årss
tudi
um i
hist
orie
7623
6520
1919
130
,35,
030
,895
,095
,0FS
VSL
1År
sstu
dium
i so
siol
ogi
134
3711
833
2727
627
,618
,228
,081
,881
,8FS
VSV
1År
sstu
dium
i st
atsv
itens
kap
100
1482
1815
153
14,0
16,7
22,0
83,3
83,3
HH
BBE
D1
Bedr
iftsø
kono
mi,
årss
tudi
um79
3165
2118
183
39,2
14,3
32,3
85,7
85,7
HH
BBE
DM
1Be
drift
søko
nom
i, år
sstu
dium
(M
o i R
ana)
4513
2916
1613
328
,918
,855
,210
0,0
81,3
HH
BBE
DO
MBa
chel
or i
økon
omi o
g le
dels
e, M
o i R
ana
456
369
88
113
,311
,125
,088
,988
,9H
HB
BED
ØKH
EBe
drift
søko
nom
i, år
sstu
dium
del
tid H
elge
land
219
1813
1111
242
,915
,472
,284
,684
,6H
HB
BED
ØKV
EBe
drift
søko
nom
i, år
sstu
dium
del
tid V
este
råle
n23
613
55
5-
26,1
-38
,510
0,0
100,
0H
HB
BITB
UBa
chel
or i
Busi
ness
og
IT56
1240
76
61
21,4
14,3
17,5
85,7
85,7
HH
BIN
FBE
Info
rmas
jons
beha
ndlin
g, å
rsst
udiu
m32
923
44
4-
28,1
-17
,410
0,0
100,
0PH
S3E
NEn
gels
k år
sstu
dium
103
73
33
-30
,0-
42,9
100,
010
0,0
PHS
BAFL
Bach
elor
- f
ørsk
olel
ære
rutd
anni
ng16
29
11
1-
12,5
-11
,110
0,0
100,
0PH
SBA
SPR
Bach
elor
i sp
råk
20
11
11
-0,
0-
100,
010
0,0
100,
0PH
SBA
SYBa
chel
or i
syke
plei
e16
17
44
4-
6,3
-57
,110
0,0
100,
0PH
SBA
SYM
Bach
elor
i sy
kepl
eie
567
337
77
-12
,5-
21,2
100,
010
0,0
PHS
BFAK
IBa
chel
or -
fag
lære
r i k
ropp
søvi
ng o
g id
rett
sfag
248
195
54
133
,320
,026
,310
0,0
80,0
PHS
GID
Idre
tt, å
rsst
udiu
m25
1424
44
4-
56,0
-16
,710
0,0
100,
0PH
SG
LU1-
7G
runn
skol
elæ
rer
for
1.-7
.trin
n23
34
11
1-
13,0
-25
,010
0,0
100,
0PH
SG
LU5-
10G
runn
skol
elæ
rer
for
5.-1
0.tr
inn
225
104
44
-22
,7-
40,0
100,
010
0,0
IND
IKAT
OR
ER -
AN
TALL
IND
IKAT
OR
ER -
FO
RH
OLD
STAL
L
Uta
rbei
det
av P
UA
Stat
istik
k in
ntak
skva
litet
- e
tter
spør
sels
tryk
k pe
r st
udie
prog
ram
- R
este
torg
etSi
de 2
av
3
Res
teto
rget
(N
OM
)A
BC
DE
FG
HI
JK
LM
Faku
ltet
Stud
iepr
ogra
mAn
tall
søke
re
Anta
ll kv
alif
søke
reAn
tall
tilb
udAn
tall
JAAn
tall
møt
t
Anta
ll ak
tive
01.1
0
Anta
ll bu
dsj
stud
ie-
plas
ser
Anta
ll fr
afal
l i
oppt
ak
(D-F
)
%Kv
alif
søke
re
(B/A
)
%Fr
afal
l i
oppt
ak
(H/D
)
% Ja
(D/C
)
% Møt
t (E
/D)
%Ak
tive
(F
/D)
IND
IKAT
OR
ER -
AN
TALL
IND
IKAT
OR
ER -
FO
RH
OLD
STAL
L
PHS
GLU
N1-
7G
runn
skol
elæ
rer
for
1.-7
.trin
n, n
ett-
og
prak
sisb
aser
t32
35
22
2-
9,4
-40
,010
0,0
100,
0PH
SG
LUN
5-10
Gru
nnsk
olel
ære
r fo
r 5.
-10.
trin
n, n
ett-
og
prak
sisb
ase
306
93
33
-20
,0-
33,3
100,
010
0,0
PHS
KUN
1Ku
nst
og h
åndv
erk,
års
stud
ium
11
00
00
-10
0,0
--
--
PHS
SPAN
5Sp
ansk
års
stud
ium
359
3111
88
325
,727
,335
,572
,772
,7-
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
--
-
Uta
rbei
det
av P
UA
Stat
istik
k in
ntak
skva
litet
- e
tter
spør
sels
tryk
k pe
r st
udie
prog
ram
- R
este
torg
etSi
de 3
av
3
Res
teto
rget
(N
OM
)A
BC
DE
FG
HI
JK
LM
Faku
ltet
Stud
iepr
ogra
mAn
tall
søke
re
Anta
ll kv
alif
søke
reAn
tall
tilb
udAn
tall
JAAn
tall
møt
t
Anta
ll ak
tive
01.1
0
Anta
ll bu
dsj
stud
ie-
plas
ser
Anta
ll fr
afal
l i
oppt
ak
(D-F
)
%Kv
alif
søke
re
(B/A
)
%Fr
afal
l i
oppt
ak
(H/D
)
% Ja
(D/C
)
% Møt
t (E
/D)
%Ak
tive
(F
/D)
IND
IKAT
OR
ER -
AN
TALL
IND
IKAT
OR
ER -
FO
RH
OLD
STAL
L
--
--
--
--
--
--
--
--
--
Uta
rbei
det a
v PU
ASt
atis
tikk
innt
aksk
valit
et -
geog
rafis
k, k
jønn
s- o
g al
ders
mes
sig
rekr
utte
rings
møn
ster
Side
1 a
v 1
INN
TAKS
KVAL
ITET
7. G
EOG
RAF
ISK,
KJØ
NN
S- O
G A
LDER
SMES
SIG
REK
RU
TTER
ING
SMØ
NST
ER N
OR
SKE
1.PR
IOR
ITET
SSØ
KER
E (
NO
M)
År:
Dat
o:
2010
2011
2010
2011
Anta
llR
elat
iv
ande
l
Trom
s og
Fin
nmar
k79
96
5,9
%6,
0 %
17
0,1
%Bo
dø44
2
501
33,0
%31
,5 %
59
-1
,5 %
Salte
n ut
en B
odø
181
162
13,5
%10
,2 %
-19
-3,3
%H
elge
land
ute
n Ra
na10
8
131
8,1
%8,
2 %
23
0,2
%Ra
na77
108
5,8
%6,
8 %
31
1,0
%O
fote
n47
59
3,5
%3,
7 %
12
0,2
%Lo
fote
n88
94
6,6
%5,
9 %
6
-0,7
%Ve
ster
ålen
77
141
5,8
%8,
9 %
64
3,1
%NN
ord-
Nor
ge t
otal
t1
099
1
292
82,1
%81
,4 %
193
-0,8
%Tr
ønde
lag
80
104
6,0
%6,
5 %
24
0,6
%N
orge
øvr
ig15
9
192
11,9
%12
,1 %
33
0,
2 %
Tota
lt a
nt 1
.pri
-søk
ere
1 33
81
588
100
%10
0 %
250
<=
1928
0
304
20,9
%19
,1 %
24
-1
,8 %
20-2
138
2
405
28,6
%25
,5 %
23
-3
,0 %
22-2
528
9
331
21,6
%20
,8 %
42
-0
,8 %
26-2
911
7
150
8,7
%9,
4 %
33
0,7
%30
-34
102
146
7,6
%9,
2 %
44
1,6
%>
=35
168
252
12,6
%15
,9 %
84
3,
3 %
Tota
lt a
nt 1
.pri
-søk
ere
1 33
81
588
100
%10
0 %
250
Man
n47
4
582
35,4
%36
,6 %
108
1,
2 %
Kvin
ne86
4
1 00
6
64
,6 %
63,4
%14
2
-1,2
%To
talt
ant
1.p
ri-s
øker
e1
338
1 58
810
0 %
100
%25
0Ki
lde:
Sam
ordn
a op
ptak
og
FS
Kjøn
nsm
essi
g fo
rdel
ing
Endr
ing
fra
forr
ige
år
Geo
graf
isk
ford
elin
g
Alde
rsm
essi
g fo
rdel
ing
2011
1.10
.
Anta
llR
elat
iv a
ndel
Uta
rbei
det
av P
UA
Stat
istik
k in
ntak
skva
litet
- k
arak
ters
nitt
Sid
e 1
av 1
INN
TAKS
KVAL
ITET
8. K
ARAK
TER
SNIT
T FØ
RST
EPR
IOR
ITET
SSØ
KER
E (N
OM
)
N-2
N-1
NÅr
ene
(opp
gitt
i re
kkef
ølge
):20
0920
1020
11D
ato:
01.1
0. h
vert
år
2009
2010
2011
2009
2010
2011
Stat
lige
høgs
kole
r/U
nive
rsite
tene
sam
let
39,1
38,9
42,6
100,
0 %
100,
0 %
100,
0 %
UiN
38,0
38,2
38,5
97,2
%98
,2 %
90,4
%Fa
kulte
t fo
r bi
ovite
nska
p og
akv
akul
tur
39,5
38,9
39,8
101,
0 %
100,
0 %
93,4
%Fa
kulte
t fo
r sa
mfu
nnsv
itens
kap
38,2
37,5
38,5
97,7
%96
,4 %
90,4
%H
ande
lshø
gsko
len
i Bod
ø36
,737
,737
,993
,9 %
96,9
%89
,0 %
Prof
esjo
nshø
gsko
len
38,3
38,8
38,6
98,0
%99
,7 %
90,6
%Ki
lde:
DBH
- k
arak
ters
nitt
1.p
riorit
etss
øker
e (k
un k
arak
terp
oeng
) -
høst
sem
este
ret
Figu
r: R
elat
iv u
tvik
ling
i kar
akte
rsni
tt fo
r fø
rste
prio
rite
tssø
kere
Kara
kter
snit
tU
iN/F
ak i
% a
v un
iv.s
nitt
et
92,0
%
93,0
%
94,0
%
95,0
%
96,0
%
97,0
%
98,0
%
99,0
%
100,
0 %
101,
0 %
102,
0 %
103,
0 %
104,
0 %
2009
20
10
2011
Stat
lige
høgs
kole
r/U
nive
rsite
tene
sa
mle
t
UiN
Faku
ltet f
or b
iovi
tens
kap
og a
kvak
ultu
r
Faku
ltet f
or sa
mfu
nnsv
itens
kap
Hand
elsh
øgsk
olen
i Bo
dø
Prof
esjo
nshø
gsko
len
Uta
rbei
det
av P
UA
Innt
aksk
valit
et -
dok
torg
rads
utda
nnin
gSi
de 1
av
1
INN
TAKS
KVAL
ITET
9. A
NTA
LL D
OKT
OR
GR
ADSA
VTAL
ER O
G A
VLAG
TE D
OKT
OR
GR
ADER
, ETT
ER F
INAN
SIER
ING
N-2
N-1
NÅr
ene
(opp
gitt
i re
kkef
ølge
):20
0920
1020
11D
ato:
01.1
0 hv
ert å
r
Sted
År -
----
>Vå
r20
09Vå
r20
10Vå
r20
11An
del
Vår
2009
Vår
2010
Vår
2011
Ande
lSa
mle
tKv
inne
rSa
mle
tKv
inne
rSa
mle
tKv
inne
rkv
inne
r*Sa
mle
tKv
inne
rSa
mle
tKv
inne
rSa
mle
tKv
inne
rkv
inne
r*UU
iNSa
mle
t55
3588
5110
866
61 %
63
51
31
33 %
Eget
bud
sjet
t27
1740
2671
4665
%3
22
-1
-N
FR3
311
39
444
%-
--
--
-An
nen
ekst
ern
fin v
irkso
mhe
t25
1537
2228
1657
%3
13
12
150
%FFB
ASa
mle
t
-
-
14
5
1
8
7
39
%
-
-
-
-
1
-
Eg
et b
udsj
ett
7
3
43 %
NFR
8
6
1
17 %
Anne
n ek
ster
n fin
virk
som
het
6
5
5
3
60 %
1
-
FFSV
Sam
let
2
4
20
2
4
20
2
6
23
88 %
1
1
1
-
-
-
Eget
bud
sjet
t15
1214
1220
1890
%1
11
NFR
33
33
33
100
%An
nen
ekst
ern
fin v
irkso
mhe
t6
57
53
267
%HH
HB
Sam
let
3
1
15
2
8
10
3
8
20
53 %
5
2
4
1
2
1
50 %
Eget
bud
sjet
t12
514
526
1558
%2
11
1-
NFR
Anne
n ek
ster
n fin
virk
som
het
1910
145
125
42 %
31
31
11
100
%PP
HS
Sam
let
-
-
2
2
16
2
6
16
62 %
-
-
-
-
-
-
Eget
bud
sjet
t12
918
1056
%N
FRAn
nen
ekst
ern
fin v
irkso
mhe
t10
78
675
%Ki
lde:
DBH
-høs
tsem
este
ret (
regi
stre
ringe
n op
psum
mer
er r
esul
tate
r pe
r fo
regå
ende
sem
este
r)
*I k
olon
nene
"An
del k
vinn
er"
mål
es k
vinn
eand
elen
i pr
osen
t av
det
sam
lede
ant
alle
t år
N.
Sam
let a
ntal
l dok
torg
rads
avta
ler
Avla
gte
dokt
orgr
ader
Uta
rbei
det a
v P
UA
Sta
tistik
k in
ntak
skva
litet
- hv
or o
g hv
a ve
lger
søk
ere
fra N
ordl
and
å st
uder
e?S
ide
1 av
1
INN
TAKS
KVAL
ITET
10. H
VOR
SØ
KER
FØ
RST
EPR
IOR
ITET
SSØ
KER
NE
(NO
M)
FRA
NO
RD
LAN
D O
G H
VILK
E U
TDAN
NIN
GER
SØ
KER
DE?
N-1
NÅr
ene
(opp
gitt
i re
kkef
ølge
):20
1020
11D
ato:
01.1
0 hv
ert å
r
TTabe
ll: Ø
nske
t st
udie
sted
sfyl
ke b
lant
Nor
dlan
dssø
kern
e*Ta
bell:
Øns
ket
fago
mrå
de b
lant
Nor
dlan
dssø
kern
e
Søke
rfyl
keSt
udie
sted
fylk
eAn
tall
Rel
ativ
an
del
Anta
llR
elat
iv
ande
lSø
kerf
ylke
Om
råde
Anta
llR
elat
iv
ande
lAn
tall
Rel
ativ
an
del
Nor
dlan
dAk
ersh
us47
1,1
%44
1,0
%N
ordl
and
ESTE
TISK
109
2,5
%11
42,
6 %
Nor
dlan
dAu
st-A
gder
100,
2 %
70,
2 %
Nor
dlan
dH
ELSE
FAG
1200
27,3
%11
0624
,8 %
Nor
dlan
dBu
sker
ud20
0,5
%23
0,5
%N
ordl
and
HIS
TOR
IE11
92,
7 %
124
2,8
%N
ordl
and
Finn
mar
k10
0,2
%13
0,3
%N
ordl
and
IDR
ETT
153
3,5
%17
84,
0 %
Nor
dlan
dH
edm
ark
290,
7 %
330,
7 %
Nor
dlan
dIN
FOTE
KN60
1,4
%66
1,5
%N
ordl
and
Hor
dala
nd17
13,
9 %
175
3,9
%N
ordl
and
JUS
240
5,5
%22
45,
0 %
Nor
dlan
dM
øre
og R
omsd
al56
1,3
%47
1,1
%N
ordl
and
LAN
DB
RU
K40
0,9
%47
1,1
%N
ordl
and
Nor
d-Tr
ønde
lag
105
2,4
%10
52,
4 %
Nor
dlan
dLÆ
RER
624
14,2
%56
212
,6 %
Nor
dlan
dN
ordl
and
1425
32,5
%15
6435
,0 %
Nor
dlan
dM
EDIE
FAG
149
3,4
%15
13,
4 %
Nor
dlan
dO
ppla
nd47
1,1
%60
1,3
%N
ordl
and
PED
FAG
290,
7 %
140,
3 %
Nor
dlan
dO
slo
478
10,9
%51
911
,6 %
Nor
dlan
dR
EALF
AG13
03,
0 %
133
3,0
%N
ordl
and
Rog
alan
d51
1,2
%52
1,2
%N
ordl
and
REI
SELI
V33
0,8
%17
0,4
%N
ordl
and
Sogn
og
Fjor
dane
170,
4 %
80,
2 %
Nor
dlan
dSA
MFU
NN
464
10,6
%52
711
,8 %
Nor
dlan
dSø
r-Tr
ønde
lag
1062
24,2
%10
4823
,5 %
Nor
dlan
dSP
RÅK
182
4,1
%20
14,
5 %
Nor
dlan
dTe
lem
ark
350,
8 %
270,
6 %
Nor
dlan
dTE
KNO
416
9,5
%40
49,
0 %
Nor
dlan
dTr
oms
755
17,2
%65
614
,7 %
Nor
dlan
dØ
KAD
M44
210
,1 %
600
13,4
%N
ordl
and
Vest
-Agd
er27
0,6
%37
0,8
%N
ordl
and
Tota
l4
390
100,
0 %
4 46
810
0,0
%N
ordl
and
Vest
fold
240,
5 %
220,
5 %
Kild
e: S
amor
dna
oppt
akN
ordl
and
Øst
fold
210,
5 %
280,
6 %
Nor
dlan
dTo
tal
4 39
010
0,0
%44
6810
0,0
%Ki
lde:
Sam
ordn
a op
ptak
*Uth
evin
g an
gir
de t
re m
est
attr
aktiv
e re
gion
er/f
ylke
r bl
ant
Nor
dlan
dssø
kern
e
2010
2011
2010
2011
Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato:
Styret 127/11 14.12.2011
Arkivreferanse: 2011/1136/000
Sak: Etiske retningslinjer for Universitetet i Nordland Innstilling til vedtak: Styret ved Universitet i Nordland vedtar de etiske retningslinjene slik de er presentert i vedlegget til denne saken. Pål A. Pedersen Stig Fossum rektor universitetsdirektør
SAKSUTREDNING Sak: Etiske retningslinjer for Universitetet i Nordland Saksbehandler: Arne Brinchmann Bakgrunn Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet forutsetter at hver enkelt virksomhet videreutvikler og styrker den etiske bevisstheten blant de ansatte, og slik legger et godt grunnlag for lederes og ansattes muligheter for etisk refleksjon. Dette skal gjøres med utgangspunkt i de generelle etiske retningslinjer for statstjenesten. Kunnskapsdepartementet har stilt krav om at alle institusjonene innen universitets- og høgskolesektoren skal lage egne etiske retningslinjer. I tildelingsbrevet for 2011 heter det: ”De aller fleste institusjoner har fastsatt etiske retningslinjer for virksomheten. Institusjoner som ikke har utarbeidet etiske retningsliner skal utarbeide dette innen 1. mars 2011. Departementet forutsetter at alle institusjonene publiserer vedtatte etiske retningslinjer på sine hjemmesider på Internet. Institusjonene skal utarbeide strategier for å motvirke brudd på disse retningslinje.” Styret har i møtet 22. juni 2011 behandlet sak om etiske retningslinjer ved Universitetet i Nordland. Her ble et utkast til etiske retningslinjer lagt frem, og det ble lagt frem et grunnlagsdokument for utarbeidelsen av etiske retningslinjer. Grunnlagsdokumentet ble tatt til etterretning og styret ba rektor om å forankre rammeverket og komme tilbake med et endelig forslag til etiske retningslinjer i et senere styremøte. Frem til nå har UiN lagt de generelle etiske retningslinjer for statstjenesten til grunn. Disse har vært tilgjengelig på UiNs hjemmeside. Administrasjonen har utarbeidet forslag til etiske retningslinjer som nå legges fram til behandling i styret. Forslaget til etiske retningslinjer har vært på høring i institusjonen og er utarbeidet i samråd med lederforum og fakultetene samt avdelingene i fellesadministrasjonen. Forslaget til etiske retningslinjer skal utarbeides med utgangspunkt i institusjonens verdigrunnlag. Ettersom overordnet strategisk plan ennå ikke er vedtatt av styret, vil det måtte gjøres vurderinger av hvorvidt det er behov for tilpasninger av de etiske retningslinjene til verdigrunnlaget i overordnet strategisk plan. Drøfting I de generelle etiske retningslinjer for statstjenesten heter det blant annet at etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til statstjenesten. Målet med disse generelle etiske retningslinjene er at alle statsansatte skal være seg dette bevisst. De etiske retningslinjene skal være av overordnet karakter, og er ikke detaljerte regler. De er ment å være generelle rettesnorer som igjen krever refleksjon av den enkelte ansatte. Bestemmelsene som er nedfelt er ikke alltid presise, men angir rettslige standarder. Retningslinjene har sitt utspring i allmenngyldige etiske verdier og normer som for eksempel rettferdighet, lojalitet, ærlighet, pålitelighet, sannferdighet og at man skal behandle andre slik man selv ønsker å bli behandlet. Departementet har gitt råd om at det i de institusjonsspesifikke etiske retningslinjene må tas hensyn til at ansatte og arbeidsmiljø, er omtalt. Videre sier departementet at det er viktig at de ansatte blir sikret en faglig og personlig utvikling og at det tas hensyn til den enkeltes behov ved
organisering av arbeidet. Hensynet til de ansatte vil fremgå av virksomhetens personalpolitikk, men den enkelte virksomhet må også kunne supplere de generelle etiske retningslinjene på dette området. Dette betyr at det må være en god samordning av utformingen av de etiske retningslinjene for UiN og vår personalpolitikk. UiNs personalpolitikk skal revideres i løpet av våren. I de etiske retningslinjene for stastjenesten presiseres det at opptreden eller handlinger som bryter med de generelle etiske retningslinjene ikke medfører egne sanksjoner. Handlinger eller unnlatelser i tjenesten kan imidlertid være så grove at de fører til påtale og straffereaksjoner. Klare brudd på lovbestemmelser vil normalt også være brudd på allmennetiske og forvaltningsetiske retningslinjer. Videre presiseres det at selv om en tjenestelig handling eller unnlatelse ikke medfører et direkte brudd på lover eller formelle regler, kan de bli tillagt vekt i en personalsak dersom de innebærer et brudd på etiske retningslinjer. Under forutsetning av at etiske retningslinjer er gjort kjent i virksomheten, og for den enkelte, vil brudd på disse retningslinjene være et moment som kan tillegges vekt, f.eks. i en samlet vurdering av vedkommende ansattes skikkethet eller ved en intern søknad på ny stilling, hvor det saklig sett kan stilles krav om etterlevelse av virksomhetens etiske retningslinjer. Departementet minner om at topplederne i underliggende virksomheter har et særlig ansvar for oppfølging av etiske retningslinjer. Dette skyldes for det første at lederne gjennom ord, handlinger og lederstil har stor innflytelse på kulturen og normene for adferd i organisasjonen. For det andre begrunnes det med at topplederne selv kan bli satt i situasjoner hvor valg og beslutninger krever etisk refleksjon og klokskap. For det tredje skyldes dette at det er toppledernes ansvar å sørge for at hele organisasjonen er seg bevisst de etiske kravene som stilles i virksomheten, og at det umiddelbart blir tatt opp i organisasjonen dersom det skjer brudd på lover og regler eller det utvikler seg en uheldig sedvane og kultur. Departementet presiserer også at den enkelte ansatte plikter å gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som til enhver tid gjelder for vedkommendes stilling, og har et personlig ansvar for å følge retningslinjene på beste måte. Ledelsen ved UiN forventer at den enkelte ansatte utøver sin virksomhet på en profesjonell, menneskelig og etisk høyverdig måte i tråd med de etiske retningslinjer som nå fastsettes. Målet med å utforme etiske retningslinjer er, i tillegg til å møte de krav som er satt av departementet, å stimulere til etisk refleksjon på alle nivå ved UiN: Hos den enkelte ansatte/student og hos ledelsen på ulike nivå i organisasjonen. De etiske retningslinjene skal gjelde for alle ansatte ved UiN og har særlig fokus på forskningsetiske, utdanningsetiske og personaletiske dilemma. For å sikre god forankring av de etiske retningslinjene vil vi etablere et eget nettsted for etisk refleksjon knyttet til tenkte saker som har utgangspunkt i hendelser og sakskompleks. Formålet er å skape refleksjon og å holde debatten om praktiseringen av de etiske retningslinjene levende slik at alle har en bevissthet om disse i sitt daglige virke. Både personalpolitikk, personalforvaltning, arbeidsmetodikk, arbeidsmiljø og organisasjonskultur må avstemmes i henhold disse etiske retningslinjene. Institusjonen skal stimulere til en kontinuerlig debatt om innholdet i og betydningen av de etiske retningslinjene. En viktig oppfølging av de etiske retningslinjene som nå fastsettes er å etablere et godt og lett tilgjengelig varslingssystem. Varslingssystemet skal gjøre det enkelt for å melde fra om forhold
ansatte og studenter mener er bekymringsfulle og kritikkverdige. UiN er pålagt å ha et varslingssystem. Muligheter og retten til varsling er nedfelt i Arbeidsmiljølovens § 2-4, jfr.§§ 2-5 og 3-6. I utformingen av varslingssystem er det viktig at alle parters rettssikkerhet ivaretas. Hensynet til varsleren må ivaretas spesielt, uavhengig av om det er forhold mellom ledelse-ansatte eller forholdet student-fagpersonale-ansatte. Samtidig er det viktig at rettssikkerheten ivaretas også overfor den/de det varsles mot. Dette er viktig for at ikke varslingsinstituttet undergraves ved at det også blir brukt som hevn. Oppsummering Rektor ber styret vedta etiske retningslinjer for UiN som ligger vedlagt denne saken. Rektor vil arbeide videre med å utvikle en ny revidert personalpolitikk der de etiske retningslinjene er reflektert inn i omtale av personalpolitikken og i de konkrete personalpolitiske tiltak samt i personalforvaltningen. Videre vil rektor etablere et enkelt og godt varslingssystem for UiN.
Etiske retningslinjer for Universitetet i Nordland
Universitetet i Nordland er en selvstendig samfunnsinstitusjon med forskning, undervisning og formidling som kjerneoppgaver. Institusjonen skal frambringe ny og relevant kunnskap og innsikt gjennom empiriske undersøkelser, kritisk refleksjon og analyse. Samfunnsrelevans skal kombineres med prinsippet om akademisk frihet innenfor de rammer som skisseres i disse etiske retningslinjer. De etiske retningslinjene for universitetet er utarbeidet på grunnlag av følgende: grunnlagsdokumentet, etiske retningslinjer for statsforvaltningen, Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning og UiNs egne etiske retningslinjer for undervisning og veiledning.
Forskning UiNs faglige virksomhet bygger på prinsippet om akademisk frihet. UiNs forskere har et selvstendig ansvar for at forskningen utføres i samsvar med god forskningsskikk og anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper. Dette skal også ligge til grunn for samarbeid med eksterne aktører. All forskning som drives ved Universitetet i Nordland er underlagt internasjonale og nasjonale forskningsetiske retningslinjer og det lovverk som måtte gjelde for det området forskningen utøves på.
Utdanning Universitetet i Nordland har egne etiske retningslinjer for veiledning og undervisning. Her understrekes det blant annet at undervisere og veiledere skal være seg bevisst den asymmetrien som ligger forholdet mellom student og faglærer. Det hviler også et etisk ansvar på fagansatt og student om å vise gjensidig respekt. Dette gjelder både mellom student og ansatt, men også studentene i mellom.
Formidling Universitetet i Nordland skal gjennom sin formidling spre kunnskap om egen forskning til omverdenen og bidra til at forskningsbasert kunnskap formidles til et bredere publikum. Forskningen kan dermed få en tydelig samfunnsrolle og slik bidra til informert offentlig meningsdannelse. Forskningsformidlingen skal være preget av kvalitet, relevans, åpenhet og redelighet. Krav til redelighet skal oppfylles i alle deler av universitetets informasjonsvirksomhet enten informasjonen skjer eksternt eller internt. Forskning, utdanning og formidling er kjerneoppgavene ved institusjonen, og de etiske retningslinjene retter seg inn mot aktivitetene knyttet til disse. Universitetet i Nordland har et felles verdigrunnlag som skal ligge til grunn for virksomheten, og med utgangspunkt i dette verdigrunnlaget stilles det etiske forventninger til alle ansatte. Universitetets verdigrunnlag er bygget på følgende begrepspar:
Kunnskap og relevans
Inkludering og mangfold Demokrati og myndiggjøring Nærhet og åpenhet
Siste del av disse retningslinjene er bygget opp rundt dette verdigrunnlaget og dets etiske implikasjoner.
Kunnskap og relevans For Universitetet i Nordland har kunnskap en egenverdi, samtidig som en ønsker at den kunnskap som frembringes skal ha relevans for både vitenskap og samfunnsliv. Med relevans menes både aktualitet og betydning for omverden, både samfunn og naturmiljø. Universitetets basis er vitenskapelig kunnskap bygd på anerkjente metoder og sannhetskrav. Kunnskap som erfaring og praksis er også vesentlig for ny erkjennelse og klokskap. Universitetet har et ansvar for at ny kunnskap som er frembrakt på pålitelig grunnlag skal gjøres kjent både i samfunnet og akademia. Formidlingsansvaret innebærer også at forskningsresultater bringes ut i en forståelig og forsvarlig form. Kunnskap som formidles i undervisning drives ut fra prinsippet om at den skal være forskningsbasert. Universitetet i Nordland skal ha solide rammer for god og etisk kunnskapsutvikling og forskning. Alle skal kunne forvente av ansatte på Universitetet i Nordland at de:
- holder seg faglig oppdatert - bidrar til at universitetet holder høy kvalitet i sin forskning, utvikling, formidling
og undervisning - deltar saklig og redelig i den offentlige og faglige samtalen med sin kunnskap - innhenter og formidler kunnskap på en velfundert og bærekraftig måte - utfører teknisk og administrativt arbeid ut fra relevant kunnskap og på en
profesjonell måte - veileder og underviser studenter slik at deres arbeid er i tråd med anerkjente
forskningsetiske normer
Inkludering og mangfold Universitetet i Nordland har et ansvar for å inkludere de samfunnsmessige omgivelser og mennesker som er en del av, eller blir berørt av, universitetets aktiviteter. Inkludering handler om at alle skal gis like muligheter og plikter til å bidra og til å delta i fellesskapet. Universitetet i Nordland ønsker å arbeide for likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter og hindre diskriminering. Institusjonen ønsker å bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende og diskriminerende barrierer og hindre at nye skapes. Universitetet ønsker også å vise samfunnets mangfold gjennom internasjonale relasjoner og profil. Arbeidsmiljøet og læringsmiljøet skal være inkluderende og favne mangfoldet blant studenter og ansatte både med hensyn til kjønn, nasjonalitet, etnisk bakgrunn, religion og funksjonsevne.
Universitetet i Nordland ønsker også å inkludere miljø, likestilling og etikk i alle sine gjøremål. Alle skal kunne forvente at en ansatt på Universitetet i Nordland:
- behandler alle som henvender seg til universitetet med lik respekt - svarer på henvendelser og behandler disse ut fra prinsippet om rettferdig
behandling - viser respekt for kolleger, studenter og samarbeidspartnere, gjennom
holdning, handling og omtale - respekterer andres fag, forskning og arbeidsområde - ikke bidrar til diskriminering av utsatte grupper i samfunnet - integrerer miljøhensyn i forskning, forvaltning og drift av institusjonen - bidrar til at studenter og ansatte føler seg inkludert som del av institusjonen
Demokrati og myndiggjøring Demokratiet er, grunnleggende sett, en måte å leve sammen på som ikke bare gir bedre beslutninger, men som også bidrar til det enkelte menneskets utvikling og livsutfoldelse. Universitetet i Nordland legger demokratiske verdier til grunn for sitt virke både internt og i forhold til samfunnet rundt. Formidling, utdannelse og forskning er kjerneoppgavene til universitetet, og dette betinges av og betinger demokrati. Utdannelse er også en vesentlig forutsetning for å gjøre individer og grupper i stand til å tenke selvstendig og kritisk. Universitetet i Nordland søker å være en institusjon der ansatte og studenter har reell innflytelse gjennom deltakelse i styrer, råd og utvalg. Institusjonen søker å bidra til å utvikle kandidater som, både gjennom utdannelse og deltakelse, kan ta del i samfunnslivet som selvstendige og myndige borgere. Alle skal kunne forvente at en ansatt på Universitetet i Nordland:
- bidrar til å styrke demokratiske verdier gjennom egen deltakelse i og utenfor institusjonen
- ser sitt ansvar for å formidle informasjon om forhold som kan forringe studenters og ansattes liv og helse
- er seg bevisst den påvirkningskraft og makt som ligger i den rollen man har som ansatt ved universitetet
- er seg bevisst det ansvar som følger av å representere andre, både internt og eksternt
- behandler fortrolig og personlige informasjon om studenter og kolleger med respekt og overholder taushetsplikten
- viser spesiell aktsomhet i forhold til de studenter man har et undervisnings- og veiledningsforhold til
- behandler studenter med rettferdighet og omtanke og tar dem på alvor
Nærhet og åpenhet For Universitetet i Nordland er nærhet internt i institusjonen, og mellom institusjon og omgivelser, viktig. Nærhet betyr tilstedeværelse i samfunnet og for den enkelte – både student og ansatt. Nærhet er også et viktig element i undervisning og forskning. God veiledning krever nærhet og forståelse mellom student og veileder. Universitetet i Nordland mener dette er særlig viktig for god utvikling av studenters talent og evner. Åpenhet er også viktig for trygghet og troverdighet. Åpenhet innebærer også vitenskapelig og forvaltningsmessig redelighet. Dette ønsker UiN å fremme gjennom åpen kommunikasjon utad og innad, så lenge dette ikke går ut over liv og helse for enkeltindivider eller grupper som er berørt. Allmennhetens tillit til universitetet er et felles gode. Åpenhet betyr også villighet til å redegjøre for sidegjøremål eller andre eksterne kontakter som det kan stilles kritiske spørsmål ved. For å klargjøre mulige interessekonflikter bør det i alle publikasjoner som utgår fra universitetet opplyses om finansieringskilder og eventuelt eierskap. Alle skal kunne forvente at en ansatt på Universitetet i Nordland:
- praktiserer åpenhet så vel utad som innad i egen virksomhet der dette er nødvendig for å sikre institusjonens, fagmiljøets og den enkeltes anseelse og omdømme
- er villig til å redegjøre for sidegjøremål og eksterne kontakter som det er rimelig å stille spørsmål ved
- sier fra om kritikkverdige forhold - er seg bevisst den rollen universitetet har i samfunnet både lokalt, regionalt og
nasjonalt
1
Etiske retningslinjer for Universitetet i Nordland Grunnlagsdokument
2
Etiske retningslinjer for UiN Innhold 1. Innledning -gjennomgang av begreper ............................................................................4
1.1. Etikk og moral ..........................................................................................................4
1.2. Universitetet – mellom profesjonsetikk og byråkratisk etikk .....................................4
1.3. Hvordan står etikk i forhold til lover og reglementer? ...............................................5
1.4. Etikk i statsforvaltning..............................................................................................5
1.5. Etikk i forskningsinstitusjoner ..................................................................................5
1.6. Etikk i utdanningen ..................................................................................................5
2. Etikk og grunnlaget for etiske retningslinjer ved UiN ......................................................7
2.1. Overordnet prinsipp ..................................................................................................7
UiN skal følge norske og internasjonale lover .................................................................7
Forskernes ansvar ...........................................................................................................7
Akademisk frihet ............................................................................................................7
2.2. Allmennmoral – interne og eksterne hensyn .............................................................7
2.3. Verdigrunnlaget – Vårt oppdrag ...............................................................................7
3. Utdanningsetikk – etikk i undervisning og veiledning .....................................................8
UiNs egne retningslinjer for undervisning og veiledning .................................................8
Nettbasert undervisning – nye etiske utfordringer? ..........................................................9
Etiske retningslinjer for veiledning på PhD - nivå ...........................................................9
4. Forskningsetikk ..............................................................................................................9
Forskningsetiske retningslinjer ........................................................................................9
Oppdragsforskning ....................................................................................................... 10
Plagiering og fusk ......................................................................................................... 11
Regionale forskningsetiske komiteer ............................................................................. 11
5. Forvaltningsetikk .......................................................................................................... 11
Forvaltningsetikk ved Universitetet i Nordland ............................................................. 11
Etiske retningslinjer for statstjenesten ........................................................................... 11
Lover og reguleringar ................................................................................................... 14
6. Verdigrunnlaget for etiske retningslinjer ved UiN – Forslag .......................................... 15
6.1. 5 verdipar til diskusjon ............................................. Error! Bookmark not defined. 6.2. Kunnskap og relevans ............................................................................................. 15
6.3. Inkludering og mangfold ........................................................................................ 15
3
6.4. Demokrati og myndiggjøring .................................................................................. 15
6.5. Nærhet og åpenhet .................................................................................................. 16
6.6. Respekt og rettferdighet .......................................................................................... 16
7. Vedlegg ........................................................................................................................ 17
Vedlegg 1 ..................................................................................................................... 17
Etiske retningslinjer for undervisning og veiledning ved UiN........................................ 17
Vedlegg 2 ..................................................................................................................... 21
Nettvett ......................................................................................................................... 21 - Skikk og bruk av digitale medier ved Universitetet i Nordland ............................... 21
Vedlegg 3 ..................................................................................................................... 23
Forskningsetisk sjekkliste ............................................................................................. 23
Vedlegg 4 ..................................................................................................................... 24
Lover og regelverk ....................................................................................................... 24
4
Etiske retningslinjer for UiN Grunnlagsdokument Berit Skorstad prorektor
1. Innledning -gjennomgang av begreper Universitetet i Nordland vil med dette dokumentet legge grunnlaget for økt etisk bevissthet og tydeligere retningslinjer for de roller og funksjoner som universitetet ivaretar. At institusjoner skal ha egne skriftlige etiske retningslinjer er et relativt nytt fenomen. Det moderne samfunns nye utfordringer er en av grunnene til behovet for moralsk bevissthet og etisk kompetanse, er en viktig grunn til dette. Det være seg kunnskap og bevissthet rundt fenomener som ukultur, at ny teknologi utfordrer etablerte etiske normer, og allmenne offentlige krav om at enhver organisasjon bør reflektere over egne normer og verdier. Universitetet er en institusjon med et mangfold av sentrale oppgaver i samfunnet, noe som krever godt etisk gangsyn. For å ha et godt grunnlag for utarbeiding av etiske retningslinjer er det viktig å starte med noen sentrale begreper og føringer.
1.1. Etikk og moral Etikk og moral har ulike språklige røtter (hhv gresk og latin), men begge betyr opprinnelig det samme; skikk og bruk. I dag brukes de på noe forskjellig måte. Mens moral brukes om handlinger og begrunnelser om det rette og det gode, benyttes etikk om mer overordnet tankegang om det samme. Etikk sies derfor å være teori om moral, eller en systematisk gjennomtenkning om moralen. Begrepet etikk brukes også om mer avgrensede områder for moralen: slik som legeetikk, miljøetikk eller forvaltningsetikk. For dette notatet betyr altså etikk en systematisk gjennomgang av det moralske grunnlaget og for moralsk grunngitte handlinger og rutiner innefor Universitetet i Nordland.
1.2. Universitetet – mellom profesjonsetikk og forvaltningsetikk Ulike offentlige institusjoner preges av ulike organisatoriske trekk – ut fra om de er styrt av sterke profesjoner og fag, eller om det er det administrative apparat med regler og rutiner som rår. Universiteter og høgskoler har tradisjonelt vært styrt av fag og forskningspersonalet, men hvor det administrative og forvaltningsmessige apparat etter hvert har kommet tydeligere på banen. Universitetet i Nordland preges, som andre utdannings- og forskningsinstitusjoner av begge deler. Dette innebærer ikke bare en maktfordeling mellom fag og administrasjon, men også en fordeling av etisk ansvar mellom disse. I tillegg bærer høyere utdanningsinstitusjoner et preg av brukermedvirkning – spesielt gjennom at studentene er gitt institusjonell innflytelse. Til forskjell fra andre utdanningsinstitusjoner på lavere nivå, ligger dermed også noe av både makt og ansvar på studentene og deres organisasjoner. Universitetets etiske profil vil derfor gjenspeile dette gjennom at etisk ansvar fordeles mellom fag, administrativ ledelse og studentene og deres organisasjoner.
”Moral er å ta det alvorlige alvorlig. Det alvorlige er at mennesker og dyr lider, fornedres og har det ondt – her og nå. Å ta det alvorlig vil si å engasjere seg, skaffe seg så sikker kunnskap som tid og råd tillater, og så prøve å handle slik at verden blir mindre ond” (Harald Ofstad, professor i moralfilosofi ved Stockholm Universitetet, 1981)
5
1.3. Hvordan står etikk i forhold til lover og reglementer? Etikk og jus henger tett sammen, og svært ofte er våre lover basert på moralen. Ikke alle lovlige handlinger er moralske. Det vil si at moralen er ”større” enn lovverket. Men det er ikke slik at alle moralske handlinger er lovlige. Å skjule en ulovlig innvandrer har ofte en moralsk begrunnelse, selv om det er i strid med loven. Det er heller ikke slik at alle lover er moralsk begrunnet. Noen lover er knyttet til å beskytte eiendom, for eksempel. Etikken kan også sies å stå over loven gjennom at den kan bedømme måten man forvalter retten på. Det skjer også iblant at lover endres på grunn av den ikke lenger kan rettferdiggjøres moralsk eller fordi den ikke samsvarer med allmennmoralen. Forbudet mot homofili er ett eksempel her. Samtidig kan vi si at vi heller ikke ønsker at all etikk fullt ut skal kunne reguleres av et lovverk da den knyttes til holdninger, samt at man ønsker at individuelt ansvar og autonomi skal følge posisjon og kunnskap.
1.4. Etikk i statsforvaltning I ”Etiske retningslinjer for statstjenesten” fra september 2005 heter det at: ”Retningslinjene skal gjelde generelt for hele statstjenesten, noe som innebærer at alle statlige forvaltningsorganer er omfattet av disse retningslinjene. Statsforetak og andre statlige selskap og institusjoner må vurdere behovet for å innføre egne etiske retningslinjer.” Moderniseringsdepartementet forutsetter at hver enkelt virksomhet med utgangspunkt i retningslinjene videreutvikler og styrker den etiske bevisstheten blant de ansatte, og slik legger et godt grunnlag for lederes og ansattes muligheter for etisk refleksjon. Det heter også at den enkelte virksomhet må vurdere behovet for å supplere med egne retningslinjer tilpasset den enkelte virksomhets behov. Retningslinjene tar utgangspunkt i generelle bestemmelser, og ellers tema som lojalitet, åpenhet, tillit og faglig uavhengighet og objektivitet. Forholdet til lov- og regelverk er også et sentralt tema i retningslinjene. Disse skal vi se nærmere på
1.5. Etikk i forskningsinstitusjoner Forskningsetikk er først og fremst en type profesjonsetikk, ved at det ligger et særlig ansvar for den profesjonelle forsker. Ettersom Universitetet også driver forskerutdanning skal også studentene utdannes og dannes med særlig vekt på forskningsetikk. Dette er også et ansvar som ligger til fag, fagmiljø og den enkelte forsker og underviser. Det forskningsetiske ansvar ligger i selve forskergjerningen, men blir også regulert av forskningsetiske retningslinjer.
1.6. Etikk i utdanningen Den todelte oppgaven i universitetets samfunnsmandat har, gjør at det ikke kun er forskning som er kjernen i institusjonens virke, men også å drive utdanning med undervisning og veiledning som særlige aktiviteter. Dette gjøres både ansikt til ansikt og ved bruk av internett og andre sosiale medier. Relasjonen mellom fagansatt lærer eller veileder reguleres i hovedsak ut fra allmennmoralske normer og god folkeskikk, men utfordres der hvor relasjonene er utydelige eller når det oppstår konflikter. Spørsmål om hvor stort ansvar en fagansatt skal ha overfor sine studenter har et mangfold av svar og blir ofte opp til den enkelte faglærer å besvare. Maktforholdet mellom disse to gruppene gir etiske utfordringer dersom det ikke tydeliggjøres.
6
Som utdanningsinstitusjon er det også viktig å ivareta rettigheter som studentene har, både når det gjelder likebehandling og særbehandling. Diskriminering og tilrettelegging krever bevisste holdninger og gode rutiner. Dette reguleres også til dels av lovverk og eget reglement.
7
2. Etikk og grunnlaget for etiske retningslinjer ved UiN
2.1. Overordnet prinsipp
UiN skal følge norske og internasjonale lover UiN er en statlig virksomhet og har ansvar for å sikre at undervisning, forskning og formidling utføres i samsvar med de rammer som er fastsatt i universitets- og høyskoleloven, forvaltningsloven og i annet relevant institusjonelt, nasjonalt og internasjonalt lov- og regelverk.
Forskernes ansvar UiNs forskere har et selvstendig ansvar for at forskningen utføres i samsvar med god forskningsskikk og anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper.
Akademisk frihet UiNs faglige virksomhet bygger på prinsippet om akademisk frihet. Dette skal også ligge til grunn for samarbeid med eksterne aktører.
2.2. Allmennmoral – interne og eksterne hensyn Universitetet eksisterer ikke i et vakuum, men i et samfunn med en allmenn moral – et minste felles multiplum for at enkeltindivid og samfunn skal være ”velfungerende”. I et slikt velfungerende demokratisk samfunn som Norge er, finnes det delte og felles oppfatninger om holdninger, væremåte og rettigheter. Universitetet kan og skal ikke ha egne etiske retningslinjer som bryter med dette, men kan godt ha særlige etiske krav til organisasjon og ansatt som er ”strengere” enn den hverdagslige væremåten utenfor organisasjonen. Dette gjelder innen både forskning og forvaltning. Fordi et universitet er gitt særlig oppgaver i samfunnet har det også et særlig etisk ansvar for at disse oppgavene blir ivaretatt på en tillitsfull og konstruktiv måte. Samtidig er det viktig at organisasjonen behandler ”sine” med den medmenneskelighet og nærhet som forventes av folk flest i samfunnet generelt. Dette gjelder ikke bare på grunn av institusjonens omdømme, men på grunn av den plass og tillit universitetet er gitt av fellesskapet.
2.3. Verdigrunnlaget – Vårt oppdrag Overordnet strategi for 2009-2011: Fra Høgskolen i Bodø til Universitetet i Nordland (Vedtatt av styret for Høgskolen i Bodø 10. juni 2009) legger strategien på fire utvalgte verdiutsagn. Her heter det at ”Universitetet i Nordland skal bygges på følgende verdigrunnlag: Åpenhet og nærhet: Universitetet i Nordland skal være åpen for samfunnets, regionens og enkeltmenneskers behov for kunnskap og kompetanse. Integritet og nytte: Universitetet i Nordland skal være kritisk og etisk og kombinere vitenskapelig integritet og uavhengighet med faglig relevans og nytte. Langsiktighet og fleksibilitet: Universitetet i Nordland skal forene langsiktig kunnskapsutvikling med omstillingsevne og fleksibilitet for å møte nye kompetansebehov. Internasjonal orientering og lokal forankring: Universitetet i Nordland skal ha et bredt internasjonalt engasjement som forener lokale og globale perspektiver.
8
Ikke alle disse verdiene kan sies å være etiske verdier. Sett med et etisk perspektiv er det spesielt de to første verdiutsagnene som har et moralsk fundament. Åpenhet og nærhet, samt integritet og nytte. Utover det som står eksplisitt i dokumentet innebærer dette også allmennmoralske hensyn til enkeltindividet. Å behandle hverandre med respekt og anerkjennelse, å si fra når noen grupper eller individer blir behandlet mindre bra, eller trenger særlig behandling ligger også i dette. At man skal vise medmenneskelighet internt i organisasjonen skal ikke være nødvendig å uttale, men ligger i det å være menneske. Universitetet i Nordland arrangerte en ”verdidag” i forbindelse med forskningsdagene 28.september 2010. Her ble interne og eksterne aktører invitert til en foredragsrekke og ”kafedialog” hvor verdigrunnlaget til Universitetet i Nordland ble behørig drøftet i grupper og i plenum. Det herværende dokument har tatt debatten og den påfølgende rapporten ”Verdier, identitet og kultur i det nye Universitetet i Nordland” (Breivik red. 2011) med i arbeidet for utarbeidelse av etiske retningslinjer ved UiN1.
3. Utdanningsetikk – etikk i undervisning og veiledning Universitetet har en særdeles viktig oppgave i å levere høgere utdanning til samfunnet. Dette innebærer et ansvar for å ivareta denne oppgaven innenfor gode etiske rammer. Denne siden av universitetenes etikk er imidlertid ikke direkte regulert av regelverk, veiledninger eller retningslinjer. Det er heller ikke vært drøftet som et etisk ansvar. Oppgaver som studiekvalitets- og læringsmiljøansvarlig har ikke umiddelbart vært sett på som etikk, men har i høyeste grad relevans for dette område. En tydeliggjøring av rolle og etisk ansvar i universitetets studiekvalitetsutvalg, læringsmiljøutvalg og klagenemd bør derfor være et viktig tema i utarbeidelsen nye retningslinjer. Norges Musikkhøgskole (2006) og Høgskolen i Ålesund (2009) har utviklet egne retningslinjer for undervisning og veiledning og her heter det blant annet: Undervisning og veiledning innebærer mange etiske utfordringer blant annet fordi det er asymmetri i maktposisjon. Dette gjelder i særlig grad ved individuell undervisning og veiledning. Lærere og veiledere plikter å sette seg inn i og etterleve de etiske retningslinjene for undervisning og veiledning. De legger vekt på at læreren og veileder er forbilde og rollemodell, i tillegg at det er en asymmetri i undervisningssituasjonen som man må være bevisst på. Retningslinjene fremhever moralske dyder som gjensidig respekt, tillit og fortrolighet. Det utheves også at det er problematisk om faglærer og student har andre relasjoner – som kan utfordre lærers habilitet og integritet.
UiNs egne retningslinjer for undervisning og veiledning Med utgangspunkt i profesjonalitet og allmennmoral kommer man langt for å ivareta etikken i undervisning og veiledning, og det er viktig å ikke forringe denne med å lage for mye reglement og retningslinjer. Likevel - som undervisningsinstitusjon er det også viktig å ha klare retningslinjer angående bruk av studenters materiale og om det skulle oppstå konflikter mellom lærer og student(er). Etiske krav til hvordan studenter omtaler lærer og omvendt er også sentrale. Varslingsrutiner ved oppdagelse av fusk er også viktig både for student, underviser og sensor. 1 Fritz Leo Breivik (red) 2011”Verdier, identitet og kultur i det nye Universitetet i Nordland – Rapport fra kafedialog” UiN – rapport nr.8 2011
9
Vi søker derfor å utvikle egne etiske retningslinjer for undervisning og veiledning ved UiN, som viser tydelige ansvarslinjer og utvalgenes oppgaver. Denne ble vedtatt i LMU/ SKU 20. mai 2011 (Se vedlegg 1)
Nettbasert undervisning – nye etiske utfordringer? Det er også behov for en egen etisk veiledning eller retningslinjer for studentene og etiske føringer seg imellom. Dette er også særlig relevant i forhold til bruk av nettet – sosiale medier og problemer med mobbing på nett. UiN utarbeider en egen skikk og bruk – liste for bruk av sosiale medier. Ny teknologi skaper nye etiske utfordringer. Bruk av internett og nettbasert utdanning har skapt behov for en veiledende beskrivelse av skikk og bruk på dette området. Denne ble vedtatt i LMU 10. mai 2011. ”Skikk og bruk på nettet”. (Se vedlegg2)
Etiske retningslinjer for veiledning på PhD - nivå UiN utvikler et eget reglement for veiledning av doktorgradsstudenter som gir både veileder og student beskyttelse og rettigheter ved eventuelle konflikter eller lignende. Dette er i tråd med de generelle retningslinjer for undervisning og veiledning, men innebærer også en tydelighet mht. prosedyrer ved konflikter mellom student og veileder (dvs. involvering av tredjepart).
4. Forskningsetikk
Forskere ved UiN skal følge forskningsetiske normer, som krav til redelighet, upartiskhet og åpenhet for egen feilbarlighet. Forskning er systematisk, sosialt organisert søken etter ny og bedre innsikt. Vitenskapelig kunnskap er en verdi i seg selv. Mange resultater av forskning kan også være nyttige for å forbedre forhold i samfunnet. Forskningens sentrale forpliktelse er streben etter sannhet. Vitenskapelig redelighet står derfor sentralt i forskningsetikken (NESH).
Universitetet i Nordland har ikke egne forskningsetiske retningslinjer, men forplikter seg til å følge de retningslinjer som følger fagområder i tråd med de nasjonale retningslinjene. UiN er underlagt forskningsetikkloven (LOV-2006-06-30-56) som skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. Loven regulerer de nasjonale og regionale forskningsetiske komiteer og ulike utvalg for behandling av saker for gransking av uredelighet i forskning (http://www.lovdata.no/all/hl-20060630-056.html)
Forskningsetiske retningslinjer Forskningsetikken er regulert av fagintegritet, nasjonale retningslinjer og internasjonale standarder. I forhold til de nasjonale retningslinjene har vi i Norge skilt mellom medisin og helsefag, naturvitneskap og teknologi, samt samfunnsvitenskap, jus og humaniora når det gjelder forskningsetiske retningslinjer. UiN må derfor forholde seg til alle tre faggrupperingene når det gjelder retningslinjene. Forskningsetiske komiteer og Granskingsutvalget er frittstående uavhengige organer for forskingsetiske spørsmål og gransking av uredelighet innen alle fagområder. Nettressurser til de nasjonale forskningsetiske komiteer:
10
Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM)
Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget)
Oppdragsforskning
Universitetet i Nordland har drevet med, og skal drive med oppdragsforskning i tillegg til grunnforskning og grunnfinansiert forskning. Oppdragsforskning gir utfordringer utover det generelle forskningsetiske rammeverket. Det er viktig å være tydelig overfor oppdragsgiver hvilke rammer som ligger i god, uavhengig og redelig forskning.
Dette blir tydelig i retningslinjenes (NESH) pkt E. om oppdragsforskning (36 - 41):
36. Styring av forskningsoppdrag: Både offentlige og private oppdragsgivere har en legitim rett til å fastsette rammene for forskningsoppdrag, så lenge de ikke er i strid med de øvrige krav som stilles til forskningen.
37. Forskningsinstitusjonene og den enkelte forsker: Forskere som inngår i større forskningsprosjekter har et medansvar for de prosjektene han eller hun er med på. Den enkelte forskers bidrag i forskningsprosjektet bør gjøres klart.
38. Forskeres og forskningsinstitusjoners uavhengighet: Forskere og forskningsinstitusjoner skal sørge for å opprettholde uavhengighet i forhold til oppdragsgiver.
39. Informasjon om finansiering av forskning: Det påligger både oppdragsgivere og forskere å gjøre offentlig kjent hvem som finansierer forskningen.
40. Bruk av forskningsresultatene: Både oppdragsgivere og forskere har et ansvar for å hindre at resultatene av forskningen fremstilles på en misvisende måte.
41. Rett til offentliggjøring: Kunnskap er et kollektivt gode, alle forskningsresultater bør derfor som hovedregel publiseres. Det er også viktig for at resultatene kan etterprøves. For forskere er publisering viktig for merittering.
Offentlige og private oppdragsgivere har rett til å fastsette rammer og temaer for forskningsoppdrag, men det er forskeren som er ansvarlig for den vitenskapelige kvaliteten i forskningen. Noen forskningsoppdrag kan være av en slik art at det ikke er forskningsetisk forsvarlig å uføre dem, for eksempel fordi de er så snevre at resultatene blir misvisende uansett, eller at det er rene bestillingsoppdrag for å legitimere politiske vedtak som allerede ligger fast. Alle oppdragsforskere må være seg bevisst at det kan oppstå avhengighets- eller påvirkningsforhold til oppdragsgiver, spesielt hvis oppdragsgiver er dominerende på feltet. Slike avhengighetsforhold kan være ubevisste. Derfor er det viktig med offentlighet og faglig kritisk diskusjon av forskningsresultatene. (De nasjonale forskningsetiske komiteer Publisert: 22. april 2009. Sist oppdatert: 22. april 2009)
11
Plagiering og fusk Forebygging og arbeid mot plagiering i forskning inneholder både opplæring og kontroll. Universitetet i Nordland har et ansvar for å forebygge og arbeide mot plagiering og fusk, samt arbeide for å øke forståelsen av redelighet i forskning. Kontroll utføres gjennom eksamensvaktordninger, sensur og dataprogramvare som skal avdekke plagiering. UiN har reglement mot fusk og har en egen klagekomité som tar seg av saker hvor fusk og plagiering mistenkes. UiN innfører fra høsten 2011 felleskurs for alle nye studenter både i studieteknikk og i hvordan man unngår fusk og hvordan man bruker litteratur som referanse. I tillegg må vi forsikres om at dette inngår i alle studieprogram ved UiN. Universitetsbiblioteket utarbeider også kurs og retningslinjer for å øke dannelse og forståelse av hvorfor redelighet og god henvisningsskikk er viktig.
Regionale forskningsetiske komiteer Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk er hjemlet i forskningsetikkloven og helseforskningsloven. De syv regionale komiteene er satt sammen av personer med ulik fagbakgrunn, lek-representanter og representanter for pasientforeninger.
Komiteene oppnevnes av Kunnskapsdepartementet for fire år om gangen. UiN er underlagt REK Nord som sitter i Tromsø. REK skal forhåndsgodkjenne:
- Medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter - Generelle og tematiske forskningsbiobanker - Dispensasjon fra taushetsplikt for annen type forskning
Forskningsutvalgets rolle UiN hadde en periode en egen forskningsetisk komité under forskningsutvalget.
5. Forvaltningsetikk
Forvaltningsetikk ved Universitetet i Nordland Universitetet i Nordland er underlagt nasjonale og internasjonale rammer for god forvaltningsskikk. Det er også en rekke lovregulert rammer for UiN som statlig forvaltningsinstitusjon, slik som Universitets – og høgskoleloven, Forvaltningsloven og Offentlighetsloven. I tillegg til dette vil UiN understreke de nasjonale etiske retningslinjene for statstjenesten. Etiske retningslinjer for statstjenesten2: 1. Generelle bestemmelser
2 Nummereringen viser til det opprinnelige nummersystemet i retningslinjene
12
Ansatte i statsforvaltningen skal ledes av både allmennetiske og forvaltningsetiske verdier og normer. Enhver ansatt har et selvstendig ansvar for å bidra til at virksomhetens tillit og anseelse blir ivaretatt. Statsansatte skal ikke la egne interesser påvirke saksbehandlingen eller arbeidet for øvrig, og heller ikke la hensynet til egen eller virksomhetens bekvemmelighet eller prestisje påvirke handlinger eller avgjørelser.
1.1 Hensynet til innbyggerne Både som myndighetsutøver, tjenesteyter og forvalter av betydelige samfunnsressurser, plikter statsforvaltningen - og dermed den enkelte ansatte - å ta hensyn til innbyggernes interesser, tilstrebe likebehandling og opptre med respekt overfor det enkelte individ.
1.2 Hensynet til statens omdømme Den enkelte ansatte plikter å utføre sine oppgaver og opptre utad på en etisk forsvarlig måte, og slik at det ikke skader statens omdømme. 2. Lojalitet Lojalitetsplikten er et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp, og det følger av arbeidsforholdet at det er en gjensidig lojalitetsplikt mellom arbeidstaker og virksomheten. Arbeidstakers lojalitetsplikt går ut på at arbeidstaker må opptre i samsvar med virksomhetens interesser. Blant annet skal arbeidstaker ikke uberettiget omtale arbeidsgiver eller virksomheten på en negativ måte. Arbeidsgiver skal på sin side sikre at arbeidstakers interesser blir ivaretatt så langt det er mulig, og ledere har et særlig ansvar for å bidra til beskyttelse av arbeidstakere som avdekker og rapporterer kritikkverdige forhold.
2.1 Lydighetsplikt Statsansatte plikter å følge de rettslige regler og etiske retningslinjer som gjelder for virksomheten, samt å etterkomme pålegg fra overordnete. Lydighetsplikten medfører ikke noen plikt til å følge pålegg om å gjøre noe ulovlig eller uetisk.
2.2 Rapporteringsplikt Statsansatte plikter å melde fra til arbeidsgiver om forhold hun eller han blir kjent med og som kan påføre arbeidsgiver, ansatte eller omgivelsene tap eller skade, slik at det kan iverksettes tiltak med sikte på å unngå eller begrense tapet eller skaden.
2.3 Effektivitetsplikt Statsansatte plikter å bruke og ta vare på statens ressurser på den mest økonomiske og rasjonelle måte, og skal ikke misbruke eller sløse med statens midler. For å nå de oppsatte målene på en god og effektiv måte, kreves det en avveining mellom effektivitet og ressursbruk, grundighet, kvalitet og god forvaltningsskikk. 3. Åpenhet Statsforvaltningen må utvise åpenhet så vel utad mot innbyggerne som innad i egen virksomhet og mellom de forskjellige forvaltningsgrener. Dette er en nødvendig forutsetning for allmennhetens tillit til statstjenesten, og motvirker klanderverdig atferd og ukultur. Offentlighet og en åpen diskusjon er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Det er en sammenheng mellom kravet til åpenhet, lojalitet og plikten til å rapportere om uheldige forhold i virksomheten. For å kunne danne seg en helhetlig oppfatning av f.eks. hvor langt rapporteringsplikten går, må det konkrete spørsmålet også vurderes i lys av kravet til åpenhet og lojalitet, noe som vil innebære at de svarene en kommer fram til og de dilemmaene som oppstår, vil variere fra sak til sak.
13
3.1 Offentlighet
Det skal være åpenhet og innsyn i forvaltningen, slik at allmennheten kan gjøre seg kjent med statens virksomhet, og således kunne få innsikt i hvordan staten skjøtter sine oppgaver.
3.2 Aktiv opplysningsplikt Staten har en aktiv opplysningsplikt. Statsansatte skal alltid gi korrekte og tilstrekkelige opplysninger, enten det er til andre myndigheter, selskaper, organisasjoner eller innbyggere. I noen sammenhenger vil dette innebære at man uoppfordret skal gi nødvendige opplysninger av betydning for behandling av saken.
3.3 Ansattes ytringsfrihet Statsansatte, så vel som alle andre, har en grunnleggende rett til å ytre seg kritisk om statens virksomhet og alle andre forhold.
3.4 Varsling om kritikkverdige forhold (whistleblowing) Statsansatte må kunne varsle om kritikkverdige forhold i forvaltningen. Før varsling skjer, bør forholdet være forsøkt tatt opp internt. 4. Tillit til statsforvaltningen For å ivareta og styrke befolkningens tillit til statsforvaltningen, er det særlig viktig at de avgjørelsene som tas, ikke blir påvirket av hensyn som er saken uvedkommende. Våre viktigste regler for å sikre tilliten til den offentlige forvaltning er habilitetsreglene i forvaltningsloven § 6. I tillegg har vi regler om bierverv, karantenebestemmelser ved overgang til annen virksomhet og forbud mot gaver i tjenesten. Samlet sett dekker disse reglene ulike sider ved det å sikre at statsansatte ikke lar seg påvirke av usaklige hensyn, og at statens interesser og tilliten til statsforvaltningen blir ivaretatt.
4.1 Habilitet Statsansatte skal ikke opptre på en måte som er egnet til å svekke tilliten til deres upartiskhet.
4.2 Ekstraerverv og bierverv En statsansatt kan ikke inneha ekstraerverv og bierverv, styreverv eller annet lønnet oppdrag som er uforenelige med den statlige arbeidsgivers legitime interesser, eller er egnet til å svekke tilliten til forvaltningen. Det må være åpenhet om statsansattes ekstraerverv og bierverv m.v. som kan ha betydning for tjenesteutøvelsen. Det vises for øvrig til UiNs retningslinjer for sidegjøremål.
4.3 Overgang til annen virksomhet Ved overgang til stillinger utenfor statsforvaltningen er det viktig å sikre at innbyggernes tillit til forvaltningen ikke blir svekket, eller at statens interesser i et forhandlings- eller samhandlingsforhold ikke blir skadelidende. Arbeidsgiver må derfor vurdere om det for enkelte stillinger må innføres en karanteneklausul ved inngåelse av arbeidskontrakten.
4.4 Kontakt med tidligere kolleger Alle ansatte skal være varsomme med hvordan man behandler sensitive opplysninger. Dette gjelder bl.a. overfor tidligere kolleger, og spesielt der som de representerer en partsinteresse i forhold hvor staten er beslutningsmyndighet, eller er ansatt i virksomhet som er i et samhandlings- eller forhandlingsforhold til staten.
14
4.5 Mottak av gaver og andre fordeler Statsansatte skal ikke, verken for seg selv eller andre, ta imot – eller legge til rette for å motta – gaver, reiser, hotellopphold, bevertning, rabatter, lån eller andre ytelser eller fordeler som er egnet til, eller som av giveren er ment, å påvirke deres tjenestehandlinger. Statsansatte må ikke bruke sin stilling til å skaffe seg selv eller andre en uberettiget fordel. Dette gjelder også i tilfelle hvor disse fordelene ikke vil påvirke deres tjeneste handlinger.
4.6 Tilbud om gaver og andre fordeler Statsansatte skal ikke, som en del av sin tjenesteutøvelse, gi eller tilby gaver eller andre fordeler som er egnet til, eller som er ment å påvirke mottakerens tjenestehandlinger. 5. Faglig uavhengighet og objektivitet Faglig uavhengighet må ses i sammenheng med lojalitet og nøytralitet. Kravet til faglig uavhengighet gjelder hele statsforvaltningen, både i forberedelse og avgjørelse av saker, i rådgivning og ved presentasjon av informasjon.
5.1 Faglig uavhengighet Prinsippet om faglig uavhengighet betyr at statsansatte skal legge sine faglige kunnskaper og sitt faglige skjønn til grunn gjennom hele tjenesteutøvelsen. http://www.regjeringen.no/upload/kilde/mod/bro/2005/0001/ddd/pdfv/256519-etiske_retningslinjer_bokm.pdf
Lover og reguleringar Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Lov om arkiv (arkivlova). Forvaltningsloven Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Andre relevante lover og reglement er lagt ved dokumentet (vedlegg 4)
15
6. Verdigrunnlaget for etiske retningslinjer ved UiN Merknad: Dette punktet må tilpasses den nye overordnete strategiske planen som nå er under utvikling.
6.1. Verdier Kunnskap og relevans Inkludering og mangfold Demokrati og myndiggjøring Nærhet og åpenhet Respekt og rettferdighet
6.2. Kunnskap og relevans For Universitetet i Nordland har kunnskap en egenverdi samtidig som vi ønsker å vise at den kunnskap vi frembringer har relevans for både vitenskap og samfunnsliv. Med relevans menes både aktualitet og betydning for omverden, både samfunn og naturmiljø. Universitetets basis er den vitenskapelige kunnskapen bygd på anerkjente metoder og sannhetskrav. Kunnskap som erfaring og praksis er også vesentlig for ny erkjennelse og klokskap
6.3. Inkludering og mangfold Universitetet i Nordland har et ansvar å inkludere de samfunnsmessige omgivelser og mennesker som er en del av eller blir berørt av Universitetets aktivitet.
Inkludering handler om at alle skal gis like muligheter og plikter til å bidra og til å delta i fellesskapet. Universitetet i Nordland Lovens ønsker å arbeide for likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til deltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. UiN ønsker bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.
Universitetet ønsker også å vise samfunnets mangfold gjennom internasjonale relasjoner og profil. Arbeidsmiljøet og læringsmiljøet skal være inkluderende og favne mangfoldet blant studentene uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn, religion eller funksjonsevne.
6.4. Demokrati og myndiggjøring Demokratiet er, grunnleggende sett, en måte å leve sammen på som ikke bare gir bedre beslutninger, men som også bidrar til det enkelte menneskets utvikling og livsutfoldelse. Universitetet i Nordland legger demokratiske verdier til grunn for sitt virke både internt og i forhold til samfunnet rundt. Dannelse, utdannelse og forskning er kjerneoppgavene til universitetet og dette betinges av og betinger demokrati. Utdannelse er også en vesentlig bestandsdel i det å gjøre individer og grupper i stand til å tenke selvstendig og kritisk. Universitetet i Nordland søker å være en institusjon der ansatte og studenter har reel innflytelse gjennom deltakelse i styrer råd og utvalg.
16
6.5. Nærhet og åpenhet For Universitetet i Nordland er nærhet mellom institusjon og omgivelser viktig. Nærhet betyr tilstedeværelse i samfunnet og for den enkelte – både student og ansatt. Nærhet er også en viktig bestanddel i undervisning og forskning. God veiledning krever nærhet og forståelse mellom student og veileder. UiN mener dette er særlig viktig for god faglig utvikling og fremming av studenters talent og evner. Åpenhet er også viktig for trygghet og troverdighet. Åpenhet innebærer også vitenskapelig redelighet. Dette ønsker UiN å fremme gjennom åpen kommunikasjon utad og innad, så lenge dette ikke går ut over velferd og respekt for enkeltindivider eller grupper som er berørt. -
6.6. Respekt og rettferdighet Respekt for medmennesker er fundamentalt for Universitetet i Nordland. Respekt betyr å anerkjenne den andre og hverandre. Respekt of enkeltmennesker, for ulike verdier og kunnskapsformer styrer og styrker institusjonen. I behandling og vurdering av studenter og fagpersoners prestasjoner søker universitetet å være så rettferdig som overhode mulig. Dette innebærer at ingen skal behandles vilkårlig eller diskrimineres på grunnlag kjønn, rase eller religion.
17
7. Vedlegg
Vedlegg 1
Etiske retningslinjer for undervisning og veiledning ved UiN Retningslinjene ble vedtatt i Studiekvalitetsutvalget og læringsmiljøutvalget 10.05.2011 ”Vedtak (VS 20/11): Læringsmiljøutvalget støtter arbeidet med etiske retningslinjer for undervisning og veiledning ved Universitetet i Nordland, og ber om at utvalgets innspill som framkom i møtet innarbeides i de samlede etiske retningslinjer før saken legges fram for styret.” 1. Forpliktelser overfor studenten
1.1 Faglærer som rollemodell Læreren skal være seg sin funksjon som forbilde bevisst og søke å være en god rollemodell for sine studenter.
1.2 Studentevaluering av undervisning Program og emneansvarlig har ansvar for å gi sine studenter mulighet til å evaluere all undervisning i tråd med reglementet for UiN. Undervisningen skal evalueres underveis og eventuelt justeres av lærer i tråd med resultatene av evalueringen. Kommentarer: Det vises her til UiNs eksamensreglement som gir utfyllende informasjon om hvordan en slik evaluering kan gjennomføres 2. Respekt for studentens personlige og faglige integritet
2.1 Respekt Foreleser og veileder (lærer) må vise respekt for studentens personlige og faglige integritet og avstå fra handlinger eller uttalelser som kan oppfattes som angrep på studentens verdighet. Studenter skal også utvise respekt for hverandre. Dette innebærer skikk og bruk i klasserom og forelesningssal som komme presis, ikke å skape uro eller støy som forstyrrer, dette i respekt for foreleser og medstudenter. Oppførsel overfor medstudenter som kan oppfattes som trakassering eller angrep på studentens verdighet skal ikke tolereres og bør varsles. Kommentarer: Studenten må tåle faglig kritikk, men dette skal være saklig og begrunnet. Læreren må unngå atferd som kan virke ekskluderende og krenkende for enkeltmennesker og grupper. Man bør være særlig varsom med ord eller handlinger som kan oppfattes som seksuell tilnærming. Studenter bør unngå adferd som er krenkende på andre. Varsling av slik atferd kan gjøres overfor studenttillitsvalgte og/eller nærmeste fagansvarlig eller videre til rådgivningstjenesten. Når man ikke fram, kan dekan varsles.
18
2.2 Asymmetri i undervisningssituasjonen I enhver undervisningsrelasjon eksisterer det en asymmetri. Læreren må være seg bevisst denne asymmetri. Kommentarer: Faglig kunnskap og autoritet skal ikke utnyttes til å vinne faglige eller personlige fordeler på bekostning av studenten eller utnyttes til å krenke eller undertrykke studenten.
2.3 Doble relasjoner i forholdet lærer/student Doble relasjoner bør ikke forekomme. Hovedregelen i en slik situasjon er at undervisningsforholdet skal brytes. Kommentarer: Med doble relasjoner menes at læreren innehar flere roller enn den profesjonelle i sin omgang med studenten, for eksempel når læreren har et kjærlighets- eller slektskapsforhold til studenten. Læreren må være seg sin rolle bevisst og ha et særskilt ansvar for ikke å innlede relasjoner som setter studenten i en sårbar situasjon. Det kan i kjølvannet av doble relasjoner oppstå et habilitetsproblem ved bedømming av studentens arbeid. Dersom det av ulike grunner er umulig å bryte undervisningsforholdet, må partene forsøke å finne andre egnede løsninger. Partene må da være bevisst på at hovedregelen brytes og dermed vise stor aktsomhet i det videre samarbeidet. ”Vennskap” på sosiale medier bør også holdes innefor faglige grupper, og ikke blandes med personlige/private grupper.
2.4 Profesjonalitet Relasjonen student og lærer er profesjonelle relasjoner. Det innebærer en at man innehar en viss distanse og nøytralitet overfor hverandre. Skulle man ha yrkesmessige relasjoner utenfor undervisningsinstitusjonen må læreren være seg bevisst de utfordringer dette kan innebære for relasjonen til studenten.
Kommentarer: Læreren må være seg bevisst sin rolle som studentens lærer ved UiN, dette gjelder til en viss grad også utenfor utdanningsinstitusjonen der lærer og student opptrer som kolleger. Læreren må til enhver tid vise diskresjon i forhold til omtale av interne anliggende ved egen institusjon (se også 3.2) 3. Tillit og fortrolighet
3.1 Prioritering av studentens behov Læreren må ikke prioritere sine egne behov i undervisningen, for eksempel ved å betro seg om egne faglige eller personlige problemer, med mindre disse påvirker lærerens evne til å undervise og dermed har betydning for studentens arbeid.
3.2 Omtale av kolleger og ansatte Det bør utvises diskresjon i omtale av kolleger overfor studentene. Fagansatte har et særlig ansvar for å være varsom ved omtale av interne kollegiale forhold. Studenten bør utvise medmenneskelig hensyn i evaluering og omtale av fagansatte.
Kommentarer:
19
Læreren er underlagt taushetsplikt, men kan ikke uten videre regne med at studenten utviser den samme påpasselighet i omgang med fortrolig informasjon som den læreren er forpliktet av. Studenter bør likevel utvise forståelse for at fagansatte også er mennesker i for eksempel evaluering og unngå trakassering og uthenging av enkeltpersoner.
3.3 Ansvar for studentenes velferd Læreren bør være åpen og lydhør for studentens personlige forhold som kan ha betydning for studiearbeidet. Støtte og oppmuntring fra lærer er som regel verdifullt for studenten.
Kommentarer: Studentorganisasjonene og samskipnadens velferdstjenester er verdifulle instanser og har gode hjelpetjenester for studentene. Dersom lærer vurderer at studenten trenger hjelp på grunn av problemer i privatlivet, bør hovedregelen være å oppfordre studenten til å oppsøke aktuelle hjelpeinstanser. Opplysninger om aktuelle hjelpeinstanser finnes på UiNs nettsider under Velferd. Det er en selvfølge at fortrolige opplysninger ikke videreformidles til utenforstående. 4. Faglig redelighet
4.1 Bruk av studenters materiale
Det rettslige utgangspunkt er at eventuelle forskningsresultater som skapes av studenter ved UiN er den enkelte students egen eiendom, og den enkelte student disponerer fritt over resultatene. Dersom lærer ønsker å anvende studentens materiale i egne publikasjoner, forskning eller utøving, må lærer sørge for å innhente tillatelse fra studenten på forhånd. Er studentarbeidet publisert, gjelder vanlige regler for god henvisningsskikk.
Kommentarer: Studentarbeid er åndsverk og skal sidestilles med forskningsarbeid og inngår derfor også i forskningsetikken og Åndsverkloven. Åndsverkslovens § 43 regulerer rettigheter til databaser/kataloger: ’Den som frembringer et formular, en katalog, en tabell, et program, en database eller lignende arbeid, har enerett til å råde over hele eller vesentlige deler av arbeidets innhold ved å fremstille eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten’. Når det gjelder data utarbeidet på grunnlag av vesentlige materielle investeringer fra vertsinstitusjon, medfører at UiN har rettighetene til slike databaser/kataloger mv.
5. Gjensidige forpliktelser mellom faglærer og student(er)
5.1 UiN stiller krav til at både faglærer og student opptrer med respekt og medmenneskelige hensyn.
Både i undervisningssituasjoner, veiledningssituasjoner og evalueringer skal relasjoner baseres på gjensidig respekt og vurdering av konsekvenser av handlinger være gjeldende. Det gjelder også for studenter i deres vurdering av sine lærere.
5.2 Konflikter mellom faglærer og student(er) Ved konflikter mellom lærer og student(er) har begge parter et ansvar for å forsøke å finne løsninger.
20
Kommentarer: Hvis konflikten ikke lar seg løse internt mellom de involverte parter kan partene henvende seg til sin nærmeste tillitsvalgte som kan - om nødvendig ta saken videre i systemet. Det skal være klare retningslinjer om mulighet til bytte om denne konflikten gjelder veiledningssituasjonen. 6. Eksamen
6.1 Upartiskhet i sensur Eksamen skal planlegges, gjennomføres og avsluttes i tråd med prinsipper om at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Studentens rettssikkerhet er sentral for institusjonen, dette sikres gjennom eksamenskomiteer, medsensurering eller gjennom bruk av eksterne sensorer enten i vurdering av eksamen eller i sensur.
6.2. Fusk og plagiering UiN arbeider kontinuerlig for at studentene kjenner til og forstår faglige, etiske og juridiske retningslinjer for skikkethet og redelighet i studentarbeid og eksamen. Det er likevel den enkeltes students ansvar å sikre seg at eget arbeid er i tråd med disse retningslinjene. Forsettlig eller grovt uaktsomt fusk eller forsøk på fusk ved eksamen kan medføre at eksamen for vedkommende kandidat blir annullert Kommentar: Eksamen er behørig dekket av lover og reglement. Vi viser til nedenforstående liste:
UH-LOV 2005-04-01 nr 15 § 3-9. Eksamen og sensur Forskrift om studier og eksamen ved UiN NB: Endring i paragraf 29 punkt 6 (in English) Godkjente vurderingsordninger ved UiN Retningslinjer for emneansvarlig lærer ved UiN Veiledende retningslinjer for eksamenskomiteer ved UiN Veiledning for sensorer ved UiN Retningslinjer for sensorer ved mistanke om plagiat ved eksamen ved UiN Instruks for eksamensvakter Reglement for eksamenskandidater ved UiN Revidert høst 2010 (in English) Retningslinjer for tilmåling av tilleggstid ved eksamen ved UiN Retningslinjer for bruk av hjelpemidler ved skriftlig skoleeksamen ved UiN Veiledende retningslinjer for oppgaver og hjemmeeksamen ved UiN Retningslinjer for vurdering av fritak for eksamen, prøve eller praksisdel ved UiN på grunnlag av realkompetanse Retningslinjer for søknad om og gjennomføring av eksamen alt eksamenssted for studenter ved UiN Retningslinjer for søknad om og gjennomføring av eksamen ved UiN for studenter tilknyttet annen institusjon
21
Vedlegg 2
Nettvett - Skikk og bruk av digitale medier ved Universitetet i Nordland
Vedtak i LMU 12.05.2011 VS 21/11 ”Læringsmiljøutvalget støtter arbeidet med anbefalinger i forhold til bruk av digitale medier, og ber om at utvalgets innspill som framkom i møtet innarbeides i de samlede etiske retningslinjer for Universitetet i Nordland før saken legges fram for styret.”
Skikk og bruk av elektroniske/digitale medier (i forhold til studietiden):
Bruk av mobiltelefon og pc i forelesning Mobiltelefon bør enten slås av eller være lydløs i undervisningssammenheng. Pc i bruk i undervisningssammenheng kan også virke forstyrrende på medstudenter og lærere. En god skikk er derfor å spørre faglærer om dette er OK.
Bilder og film Taushetplikt og personvern gjelder også bilder. Bilder på nett er publisering og krever samtykke. Bilder som tas i studiesammenheng, spesielt i praksisperioder kan tas, men ikke publiseres. Dette angår personvern for pasienter/andre. Annen sensitiv informasjon som angår pasienter eller andre du møter i praksisperiode skal benyttes med varsomhet og skal ikke offentliggjøres på nettsteder uten samtykke.
Omtale av andre på internett/SMS Negativ omtale som legges ut på nett kan oppfattes som sjikane eller trakassering (direkte eller indirekte). Slik omtale av ansatte eller studenter på digitale sosiale medier kan ikke tolereres - selv om dette gjøres i fritiden.
Huskeregler for bruk av digital kommunikasjon (e-post, digitale nyhetsgrupper og sosiale medier lignende)
Selv om du sitter hjemme er internettet i offentligheten
Det er lett å la seg lure av at omgivelsene er private og personlige. Skriver du på internettet er du likevel i offentligheten.
Ikke skriv når du er sint Alle punktene under leder frem til den viktigste regelen for bruk av skriftlige kommunikasjonsmidler: Vent med å skrive eller sende ut til du har roet deg.
Du kommuniserer med andre mennesker
Ved alle former for skriftlig kommunikasjon er det viktig å huske at det sitter mennesker i den andre enden. Det kan være lett å glemme når man sitter alene foran en maskin.
Følelser kommer dårlig frem
Ved alle former for skriftlig kommunikasjon kommer følelser dårlig frem. Andre mennesker kan tolke det du skriver på mange forskjellige måter, og du kan oppfatte det andre skriver veldig annerledes enn det avsenderen forventer. Det er utrolig hvor mye av kommunikasjonen
22
vår som går gjennom stemmeleie, kroppsspråk og holdning. Denne korreksen kommer ikke fram i skrift.
Alt du skriver kan brukes mot deg Alt du skriver, både e-post og meldinger på nyhetsgrupper, blir lagret på forskjellige datamaskiner rundt om i verden, og kan bli trukket frem igjen når du minst venter det. De kan mangfoldiggjøres på sekunder. Send derfor aldri fra deg noe du ikke vil stå for eller noe du tror du kan komme til å angre på senere. Dette gjelder også for bilder og filmer du laster opp på internett.
Bruk skjønn Vær kritisk til all informasjon du mottar. Det er ingen stor kunst å lage e-post eller meldinger på nyhetsgrupper som kan lure mange. En bør ikke stole på kun én kilde, sjekk flere kilder for å være helt sikker.
23
Vedlegg 3
Forskningsetisk sjekkliste Denne listen er uavhengig av fagområde og oppsummerer det som Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) anser er viktigst å avklare i forbindelse med et forskningsprosjekt.
1. Prosjektets mål og metode Vil prosjektets mål og metoder bryte med alment aksepterte verdisyn? Dette kan f.eks. gjelde hvis: - prosjektet bidrar til å øke kontroll og manipulering av enkeltindivider i samfunnet -miljøhensyn ikke blir tilstrekkelig ivaretatt - prosjektet har diskutable militære/forsvarsmessige implikasjoner - prosjektet bryter med norsk lov ( f.eks. dyrevernloven eller forskrifter om biologiske forsøk)
2. Forskning der forsøkspersoner er involvert - Blir informert samtykke fra forsøkspersonene innhentet på en forsvarlig måte? - Er det klart at det ikke foreligger avhengighetsforhold som kan tenkes å påvirke forsøkspersonens samtykke?
3. Persondata Blir alle persondata tilstrekkelig anonymiserte slik at et adekvat personvern er sikret? Er det søkt de rette instanser for dette?
4. Risiko og sikkerhet Vil selve gjennomføringen av prosjektet kunne medføre skade på mennesker, dyr eller natur av et omfang som ikke bør neglisjeres? Er i så fall de impliserte personer innforstått med det?
5. Whistle-blowing - innebygget varslingssystem Vil en prosjektmedarbeider som får alvorlige forskningsetiske betenkeligheter ved gjennomføringen av et forskningsprosjekt, ha anledning til å legge disse frem for en uavhengig høringsintans? Vil dette være kjent og avklart på forhånd?3
3 Noe fri gjengivelse fra publikasjonen Forskningsetisk veileder, utgitt av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) i 1992.
24
Vedlegg 4
Lover og regelverk
LOVER:
Lov om universiteter og høgskoler Lov om studentsamskipnader
FORSKRIFTER OG REGLEMENT:
STUDIER:
Forskrift om studier og eksamen ved UiN NB: Endring i paragraf 29 punkt 6 (in English)
Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter Lov om universiteter og høyskoler
Forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning
Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (NOKUTs tilsynsforskrift 27.01.2011)
Reglement for etablering av studier og godkjenning av studieplaner ved UiN Oppdatert april 2011
GRADER:
Forskrift om godskriving av høyere utdanning
Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler
Forskrift om krav til bachelorgraden ved UiN
Utfyllende regel til forskrift om krav til bacherlorgraden ved UiN Forskrift om krav til mastergrad
OPPTAK:
Forskrift om opptak til høyere utdanning
Forskrift om opptak til studier ved UiN som ikke er regulert av nasjonale forskrifter eller rammeplaner
Retningslinjer for opptak på bakgrunn av utenlandsk utdanning til studier ved UiN som ikke er regulert av nasjonale forskrifter eller rammeplaner (in English)
Retningslinjer for omregning tall- og bokstavkarakterer ved UiN
EKSAMEN:
Forskrift om studier og eksamen ved UiN NB: Endring i paragraf 29 punkt 6 (in English)
Godkjente vurderingsordninger ved UiN Retningslinjer for emneansvarlig lærer ved UiN Veiledende retningslinjer for eksamenskomiteer ved UiN
25
Veiledning for sensorer ved UiN Retningslinjer for sensorer ved mistanke om plagiat ved eksamen
ved UiN
Instruks for eksamensvakter
Reglement for eksamenskandidater ved UiN Revidert høst 2010 (in English)
Retningslinjer for tilmåling av tilleggstid ved eksamen ved UiN
Retningslinjer for bruk av hjelpemidler ved skriftlig skoleeksamen ved UiN
Kalkulatorliste For vårsemesteret 2011
Veiledende retningslinjer for oppgaver og hjemmeeksamen ved UiN
Retningslinjer for vurdering av fritak for eksamen, prøve eller praksisdel ved UiN på grunnlag av realkompetanse
Retningslinjer for søknad om og gjennomføring av eksamen alt eksamenssted for studenter ved UiN
Retningslinjer for søknad om og gjennomføring av eksamen ved UiN for studenter tilknyttet annen institusjon
SKIKKETHET:
Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
Melding om tvil om skikkethet Kontakt institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering pr e-post:
[email protected] eller tlf.: 755 17319 / 908 62649
ANNET:
Oversikt over gebyrer ved UiN
Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høgskoler Reglement for refusjon for bo og reiseutgifter ved praksis
Retningslinjer for bruk av datautstyr ved UiN
Reglement for valg til styreverv ved UiN
Forvaltningsloven
Statens Personalhåndbok
Røykelov
Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato:
Styret 128/11 14.12.2011
Arkivreferanse: 2011/130/011.2
Sak: Langtidsdagsorden møte 11/2011 Innstilling til vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar følgende langtidsdagsorden for styremøtene: 15. februar Foreløpig årsregnskap 22. februar Rapport og planer 25. april Årsrapport 2011 pr fakultet og avdeling Utsatt sensur Etatstyringsmøtet delegasjon Oppnevning av medlemmer til styret SSIB 20. juni Regnskap 1. tertial Konsernregnskap Kvalitetsrapport Foreløpig studieportefølje 12. september Styrets møtekalender 31. oktober Regnskap 2. tertial Etablering av nye studier Endelig studieportefølje Utsatt sensurfrist Budsjett 2014 – satsingsforslag 12. desember Budsjett 2013 Pål A. Pedersen
Stig Fossum
rektor universitetsdirektør