morgendagens musikkanmeldelser
DESCRIPTION
Den praktiske delen av bacheloroppgaven min ved tekst & skribent på Westerdals. Prosjektet er et forsøk på å utvikle et verdig musikkanmelderspråk for dagspressen. Tekstene utfordrer dagens rullebåndanmeldelser ved å gjenspeile de tanker, følelser og/eller bilder jeg har fått mens jeg har hørt på albumene.TRANSCRIPT
Morgendagensmusikkanmeldelser
Martine Gulbrandsen
Tekst og skribent2016
Amansara Chancha Via Circuito
Hola (intro)
Sueno en Paraguay
Jardines
Tarocchi
Sauce
Coplita ft. Miriam Garcia
Guajca
Coroico
Camino de posguerra ft. Sara Hebe
Sabiamantis ft. Barrio Lindo & Sidirum
De tu mano (utro)
1234567891011
La meg ta deg med til hverdagen. Stedet hvor alt repeteres. La meg ta deg med til hverdagen. Stedet hvor alt repeteres. La meg ta det med til hverdagen. Stedet hvor alt repeteres så sakte at man ikke skjønner at det repeteres, og stedet hvor repetisjon kalles vaner. La med ta deg med til hver dagen. Stedet hvor du setter håret i heste hale og strammer til. Stedet hvor hjerte slagene er hule og hjerte kamrene er tomme.
La meg ta deg med til Argentina. Der finnes det hager med papaya. De høyeste trærne er ni meter høye, og de største fruktene kan veie opptil ti kilo. Og la meg ta deg med til Peru. Der kan vi padle kano gjennom regnskogen om natten og lyse etter sjøkuer og oksehaier og elvedelfiner. Og vi kan møte sjamaner som synger de nydeligste åndelige sanger du kan tenke deg.
La oss dra til Venezuela. Landet hvor det er fem ganger så stor sjans
for å bli drept som i Norge. La oss ta en båttur til Isla Margarita og kritthvite strender, eller la oss traske rundt i Andesfjellene på jakt etter nye steder å reise. La oss spise masse safarikjeks og dra på jungelsafari. Jeg er Tarzan og du er Jane. La oss speide etter okapier og utryddings truede plantearter.
La oss dra til Brazil. La oss ikke dra på karneval. La oss bare danse, drikke white russians og spise grilla kjøtt på spyd på vei hjem. La oss bare sove bort sommernatta og være våkne om dagen.
Eller la meg ta deg med til Japan. Høyt oppe i fjellene hvor solen ikke rekker å gå ned før den skal stå opp. La oss gå tur gjennom te plantasjer, spise sticky rice med pinner og drikke grønn te av løvtynt porselen til lyden av uroer i vinden.
Space Is Only NoiseNicolas Jaar
1234567891011121314
Être
Colomb
Sunflower
Too Many Kids Finding Rain in the Dust
Keep Me There
I Got a Woman
Problem with the Sun
Space Is Only Noise If You Can See
Almost Fell
Balance Her in Between Your Eyes
Specters of the Future
Trace
Variations
^tre
Se for deg en kropp som flyter i land. Nei, se for deg en kropp som svømmer ut i vannet. Nei, se for deg at det er landet som flyter ut i vannet. Det er en kropp av land. En kropp av vann.
Du sitter på en café i Bordeaux. Bordene er ustø og det regner ute. Alle rundt deg er franske. Du rører ut sukkeret i kaffen. Følger sirklene i koppen med øynene. Lenge. Du rører så fort at noe av kaffen skvulper over på asjetten. Så kikker du deg rundt i lokalet. Alt føles rolig og behagelig, men utenfor er verden pikslete som et dårlig oppløst filmklipp. Pikslene danser i takt med musikken inne i kafeen før alt utenfor vinduet smelter. Hustakene, gatelyktene og bilene er på vei mot rennesteinen.
Du lukker øynene. Samtalene i rommet bølger gjennom deg. Når
du åpner øynene igjen er det som å våkne opp i en katastrofefilm. Etter at verden har gått under. Etter rulleteksten. Alt er stille og rolig. Du kjenner en uro i kroppen. Du hører barn, men ser ingen. Barna l eker på en lekeplass, men du er fortsatt inne på kafeen. En av franskmennene tar deg i hånda og dere går ut. Det er helt stille ute. Så stille at du kan høre det pipe i hodet ditt. Asfalten glinser og lufta er fuktig.
Dere sykler ut til stranden Le Porge, utenfor Bordeaux. Det tar tre timer. Dere legger fra dere syklene og tar av skoene. Sanden varmer og det er ikke en sky i sikte. Dere setter dere ned og ser ut over havet. Ser bølgene slå mot land. Ser landet ta imot bølgene med åpne armer.
Yelloww
Yes. pop
Liko Lene Lisa
Sommer
Bam
Blå
(we)
Bergen.jpg
Adidas
Ly
Things. Yes M + A
1234567891011
Velkommen til Drømmeland. Her er det gyngehester, sparkesykler, rockeringer og skateboard. Nasjonal sportene våre er husking, dumping, klatring og boksen går. Her løper alle så fort vi klarer, bare fordi det er gøy. Vi snubler i sko lissene våre, får skrubbsår, blør nese blod og i blant tisser vi litt på oss når vi ler. Og dagen, den er aldri over før alle har fått grønske på buksa.
Her hopper ikke tankene våre foran trikken. De krysser ikke firefelts motorveier i blinde. De flyr fritt og danser som om hver dag skulle vært den siste. Her lages det heller ingen vonde matretter. Det finnes ingen spor av sykdommer, allergier eller kroppspress. Og alle har et lekent sinn.
Men om vi slutter å drømme kommer skyene til å falle ned på oss, og jordskorpa kommer ikke til å klare å bære vekten av de, så jorda kommer til å revne ved ekvator. Alt vannet kommer til å renne inn i jordkloden. Alle fiskene i havet kommer til å bli sugd ned i sprekken. Vi kommer til å få se hva som har skult seg på havets bunn og vi kommer til å bli skuffet. For det kommer til å være akkurat det samme som er inne i hodene våre.
Det verste, men også det beste, er at vi kanskje bare har dette. Kanskje er hodene våre alt vi har og alt vi er verdt. Og hvis de sprekker på midten kommer vi til å få tørr hud, og da blir det fryktelig slitsomt å leve.
HighEnd / Asfalt Arif
Intro
Sulten
Kanke gi opp ft. Magnus Eliassen
FakkerMedMeg
Johan Scharffenbergs vei
Jae-R sin Kunstpause
7 ft. Unge Ferarri
8Ball ft. Aon & Hooks
Venus
1344 Freestyle
Flammer
Villsvin ft. Magdi
Mandem
Lowkey
1234567891011
HighEnd / Asfalt Arif
Våkner på et nytt sted Det er gull og grønne skogerRir solo som om hver kveld skulle vært RamadanKan ikke gi opp.
Byen er liten, men drømmene er store. Hun sier hun er hypp på det her, men jeg er helt ny på det her.Det er slanger oppi hagen min HäagenDazs i magen min.Ingen fakker med meg.
Det er søppelsekker med tusen lapper inni skapetPengene kommer og pengene gårHakke noe manager fra Idol, jeg sa nei takkHakke tid til party lengre, du vet jeg jobber dag og natt.
Skullerud linje 3, klistra fast i hjertet mittLukk øynene bare riv meg nedJeg er Lion Kings MufasaRetta håret for å passe inn, men det står fortsatt neger på det norske passet mitt
Ung spiller, ung ung spillerFant hun på Venus, skapt sånn som VenusNoen putta fartsdumper i hjertet mitt
Ring meg, ring meg, ring meg Hakke sovet på to netter, prøver å ligge med to jenterHvorfor gjør du det du gjør?
Mamma sa det må regne før du ser solen De drepte BenjaminMen vi holder det lowkey Alle mine homies kom opp uten hjelpIkke del mine hemmeligheterFor alt vi deler av det vi deler, er mer enn hellig
Takk for kjærligheten, holdt til tusenIkke la dem overse, fuck it jeg er vant til detHar allerede planlagt min utgang Men jeg har deg Men jeg har deg Men jeg har deg Kan ikke gi opp
You Make Me Real Brandt Brauer Frick
Corky Prelude
Bop
Paparazzi
Caffeine
Mi Corazon
Heart of Stone
R.W. John
You Make Me Real
Teufelsleiter
123456789
Sceneteppet går opp. Ti menn med sorte dresser og stress kofferter løper som maur over scenen.Ti blir til tredve. To menn faller om. Hjerte lungeredning blir iverksatt. To innblåsinger og tredve kom presjoner. Mennene reiser seg etter syv repetisjoner. De hopper opp på hverandre. Gjør kneløft med hverandre på ryggen. Bruker så koffertene som stepkasser.
En dame kommer inn. Hun har sort, fotsid kjole. Enser ikke mennene. Mennene trer ned fra step kassene. Kvinnen åpner de på rekke og rad. Drar ut meter på meter med smaragd grønt silkebånd fra koffertene. Knyter alle endene sammen og lukker koffertene. Mennene fortsetter å steppe taktfast.
Tredve nye menn krabber ut på scenen. De har smaragdgrønne dresser og kne beskyttere. De krabber i sirkelform rundt kvinnen.
Et tog ankommer. De sortkledde mennene vinker adjø til kvinnen.
Koffertene deres står igjen. Kvinnen bygger et tårn av de. Tårnet blir til en Espresso Housefilial. Kvinnen lager doble espresso til de tredve grønnkledde mennene i kø. Ti av mennene krabber ut igjen.
Nitten indiske kvinner i farge rike drakter danser magedans rundt kofferttårnet. Espressomaskinen blir overopphetet. Kaffen renner utover og tårnet raser. Koffertene åpner seg. Alle tar på seg svømmeføtter. Førti par svømmeføtter stepper rundt på scenen.
Toget returnerer. Ti svart kledde menn kommer tilbake igjen. De har vært i Australia. Forteller om kenguruer, fjellet Uluru og rave parties i Sydney. De lemper koffertene på toget. Knyter de grønnkledde, inderne og kvinnen sammen med silkebåndet og reiser tilbake til Australia igjen. Alle medvirkende trer frem på scenen. De bukker og neier. Sceneteppet faller.
Blackbird
Russia
Clean the House
Silver and Gold
Bones
Soldier
Never Moving
Mother Mother
Bohannon
Blackbird Fat Freddy’s Drop
123456789
En dag sitter det en svarttrost i epletreet i hagen. Hver dag kommer det en ny fugl. Etter ti uker er det 70 svarttroster i hagen. De rører ikke eplene på treet. Det eneste som opptar de er deg.
Etter tolv uker klarer du verken spise eller sove lengre, for du vet at de ser deg. Du vet at de følger med. Hver gang du henter posten følger de deg med blikket. Når du får besøk vet de hvem det er. De vet hva du ser på TV, hva du spiser til frokost og hvor ofte du dusjer. De får med seg alt. Spiller du musikk så følger de rytmen. Nikker med hodene sine og løfter vingene i takt med bassen.
Når sola går ned sovner de, og da kan du føle litt på friheten. Du
drar dit elvene munner ut i den mørkeste sjøen, og bader med alle nattens døtre og sønner. Dere snakker om fuglene ingen blir kloke på.
Dagen etter tar du et skritt frem, og et tilbake. Du forsøker finne ut av hva svarttrostene vil, men de gir ikke svar. Når du Googler får du heller ikke svar. Du får bare opp bilder at andre folks hager. En mann på New Zealand har 2500 svart troster i hagen sin.
Du lukker øynene for å finne hjerte rytmen. Du puster dypt, og føler omsider rytmen i hjertet. Fuglene kjenner rytmen din. Er du redd så rister de. Er du tilfreds så slapper de av. Og føler du deg fri så flyr de.
Love this track
Mother
Syn
Wörk
Kill Me
Shake
For Your Broken Life
Syndromes The Golden Filter
1234567
Han drar henne etter seg over gulvet i entreen. Det er et rom med få møbler. Pusten deres lager ekko. Alle naboene har små hus uten ekko. Alle naboene ser en film om en mann som knuser hjerter med balltre. Alle naboene digger soundtracket til filmen.
Han følger alle bevegelsene hennes, vekker henne når hun sovner, og filmer det. Selv pene ansikter eldes. Selv skitne jenter synger og danser. Selv stjerner slutter å skinne. Han sier hva som helst for å få henne til å smile.
Hun faller for løgnene hans, men står fortsatt oppreist. Han dreper henne. Igjen og igjen og igjen. Han følger hvert skritt hun tar. Sårer henne hele tiden, uten å mene noe vondt med det. Han lager de
vakreste kunst filmer, og dreper henne bare for å gi henne livslyst.
Han viser henne lyset. Lyset og veien hjem. Hun løper gjennom skogen. Han filmer henne. Buskene langs stien rasper opp leggene hennes og blodet størkner rundt sokkene. De løper ut på slette. På midten står et piletre. Hun sirkulerer rundt det og hviler pannen mot stammen før hun begynner å riste i det skjøre treet.
Han bærer henne tilbake til huset igjen. De sitter overfor hverandre på kjøkkenet. Kameraet hans gjør fortsatt opptak. De spiser frokostblanding. Radioen står på i bakgrunnen. Nyhetene. Et synkehull har slukt en treetasjes bygning i Venezuela. Hun ler så honeykornene spruter utover duken.
KokningBjørn Torske
Kokning
Bryggesjau
Gullfjellet
Bergensere
Nitten Nitti
Versjon Wolfenstein
Slitte Sko
Langt Fra Afrika
Furu
123456789
Dovrebanen bruker rundt syv timer fra Eidsvoll til Bergen. Kikker man ut vinduet beveger landskapet seg sykt fort, og du sitter helt stille. Når man kommer til Dovre kan man være så heldig at man får øye på moskusfe. Den største feen i Norge. Under 2. verdenskrig minket bestanden fordi de ble jaktet på. Nå blir de kjørt på av Dovre banen.
En grønnkledd mann med gevær er på tur i Finnskogen utenfor Oslo. Han tråkker gjennom lyng, mose og kratt. Det tar han fire dager før han finner en hare, som han ikke har hjerte til å skyte. I mellomtiden har han vært vitne til en ganske så vill skogfest.
Dag ble til natt og mannen la merke til lyslenker i trærne. Gamle glødepærer guidet han lengre og lengre inn i skogen. Ekorn og mus pilte forbi han. Han fortsatte videre, og møtte på både ulv, rev og grevling som også skulle samme vei. Lys
lenkene skiftet farger. Rødt, blått, grønt, gult. Mannen kjente bass og rytme og klarte til slutt ikke å holde rockefoten i ro.
Lengre inn i skogen kom han til en åpen plass hvor dåhjorter, gauper og elger danset sammen. To reinsdyr var bartendere. De serverte øl, vin og neonfargede drinker. Det hang en svær diskokule i det høyeste treet som gjorde skogen magisk. Og det var Bjørn Torske som stod for musikken.
Det er her alle dyra drar for å finne seg sjæl gjennom dansen. Det er her dyra får ristet løs, tenkte han. Her slipper dyra å tenke på oppussing. På kjøkken, på bad, på soverom og på stue. Her slipper dyra å tenke på stikksager, membran, fuge masse, sparkel, fliser og planker. Her trenger ikke dyra å være i vater. Her kan de ha en helt skeiv kveld i sitt eget tempo, og det er helt greit.
Flottur Skrákur Herra Hnetusmjör
Flottur skrákur (intro)
Hvítur Bolur Gullkeðja
Ekkert vesen
La La
Jámarh ft. Joe Frazier
Rap Game
Þori að veðja ft. Joe Frazier
Fáum borgað ft. Blaz Roca & Joe Frazier
Selfie
Þangað til ft. Joe Frazier
12345678910
En liten gutt med blond bolleklipp og solbriller er avbildet på albumcoveret til Flottur Skrákur. Han er skremmende lik Lars Vaular slik han så ut på sin EP 666 gir. Så skremmende lik at du et øyeblikk tror Lars har en fetter du ikke har hørt om enda.
Herra Hnetusmjör virker som en sånn fyr som gjerne ber deg med på fest selv om du ikke kjenner noen der. Han gir deg noe islandsk brygg og vipps er du med på festen. Inn i varmen med deg. Alle kompisene hans håndhilser eller nikker til deg. Stemningen er avslappet, bassen er hard og praten flyter. Alt som blir sagt flyter gjennom hodet ditt. Noen ord skubber borti deg, rister deg litt i skuldra, men resten bølger forbi.
Hvite bolleklippgutter danser forsiktig. Lala lalala. Hun vil ta en selfie med han. Ekkelt vesen. Hun digger
Instagram og Twitter. Timer unna. Drikke masse hvitvin. Speiler meg i den. De gjemmer flaskene. Klokka er tre. Rap game pepperoni pizza. Framtiden blør. Det er for tidlig å dra.
Du snapper opp ord her og der. Pusler de sammen i hodet så de gir mening. Synger med på musikken som blir spilt. Synger med på samme måte du sang med på engelske sanger før du begynte på barne skolen.
Folk drar ut på byen. Noen gir deg en islender og plutselig gir alt mening. Du føler at gjengen til Herra er ditt nye Alag. Mulig det er ølet eller det faktum at du er lost in translation, men det bruser inni deg. Energien i flommen av ord gjør at alt blodet i deg bobler, og du danser som om du aldri har vært askefast.
D’meg Vilde Tuv
Vilde Tuv
Ensom Cowgirl
Når Jeg Var Liten
Kjærligheten roper
Cellevevet
Tyngdekraften
Det Blåser Ingen Vinder
Hele Byen
På Vei Innover
Mine Armer
12345678910
Alle mennesker fortjener å kjenne sin utside. Jeg lukker øynene mine i mørket her jeg sitter. Det lyser og det knitrer, og jeg kan kjenne gnister i alle fingerspisser. Men vet du hva jeg virkelig trenger nå? Jeg trenger deg.
Livet mitt er middels og du er helt sentral. Jeg trenger å kjenne på den følelsen av at vindene som blåser tar hånd om meg. Vind er som å drikke en klem. Jeg kan ikke forklare det, men jeg trenger alltid noen til å kile meg for å holde meg våken. For å holde meg levende.
Det blåser ingen vinder inni huset, så hvis du ser at jeg legger meg ned utenfor et hus eller en kirke, så er det bare det at jeg er aldri er mer tilstede enn når jeg er ingen steder. Annenhver dag så trener jeg til å bli noe sort, og annenhver dag så fucker jeg bare opp hele greia.
Jeg tar av meg skoene og kaster de på sjøen, så går jeg to skritt ut i vannet. Vil bare glemme alt. Jeg prøver så hardt å holde hodet kaldt. I celle vevet arbeider alle verdens kloder, og alle de som bor der er fantomer. Jeg danser over hele byen i kveld, men det betyr ikke at allting er bra. De putter oksygen i blodet mitt, og jeg klarer ikke å slappe av. Jeg drømte en gang at hodet, hjertet og kroppen var på samme sted.
Når jeg var liten ville jeg bombe hele driten, men det er så mye som blir bedre når man blir stor. Jeg spiser speilegg og drikker kaffe på helt nye steder. Jeg flyr gjennom skyene. Kan ikke se opp eller ned. Kom igjen, kom inn i mine armer. De er gode og varme. Og jeg skal klemme deg så hardt at du må glemme alle andre. For livet mitt er magisk og du er helt normal.
La Alianza Profana Dengue Dengue Dengue
Don Marcial
Simiolo
Chichón
Dumbia Murdahs
Chacalom
Alpha & Omega
Rayos Cúmbicos
La Alianza Profana
12345678
Å høre på La Alianza Profana er som å våkne opp bakfull i en bungalow langt inne i regnskogen i Ecuador. Det bjeller i hodet og pulsen øker. Noen synger gjennom et bambusrør og regnet trommer på palmetaket. Magen vrenger seg og bitene fra kvelden før faller på plass.
Når øynene lukkes fremkaller netthinnen bildene fra gårsdagen. Alle bildene har et slørete filter og viser konturer av nakne mennesker med fakler og spyd. Pupillene utvider seg. Å løpe gjennom regnskogen går ikke så fort som man ser for seg. Det er mye røtter og planter overalt. Man blir dessuten fort andpusten av å løpe i så fuktig luft.
Og her er det ikke noe dekning på iPhonen. Her kan man ikke sende meldinger eller noen ringe til noen om hjelp. Her må man bare åpne øyene og følge med. Man må bare la seg drive med. Kjenne på det man føler, uavhengig om det er vondt eller godt.
Her mangler alle de over førti tenner, men det stopper ingen. Alle smiler uansett. De ser og de lytter selv om de ikke forstår. De vil at du skal ha det bra. De forsyner deg med rytmer, frukt og husly. Og de viser deg veien ut når du er klar for det. Hjemme er alt som det pleier.
Music In Exile Songhoy Blues
Soubour
Irganda
Al Hassidi Terei
Sekou Oumarou
Nick
Ai Tchere Bele
Wayei
Petit Metier
Jolie
Desert Melodie
Mali
1234567891011
Du ligger på rygg på et pledd i Sofienbergparken. Kjenner en kriblende følelse i overkroppen. Det er ikke en sky på himmelen. Du setter deg opp, smiler og tar en slurk øl. Du griller med noen venner. Et lag av os ligger som et lokk over parken. Sola steker.
Rett bortenfor dere har noen kjørt folkevogna si ut på plenen. De maler mandalaer på den i sterke farger og fra anlegget deres spilles Songhoy Blues. Musikken pulserer gjennom alle i hele parken. Noen tramper takten, andre danser.
Burgerne svir seg godt på grillen. Aiolien skjuler den brente smaken. Folk spiller kubb, går slackline, kliner og smiler til sola går ned. Dere slukker engangsgrillen, pakker sammen og trasker hjem for å dusje og drikke mer øl.
Hjemme spiller de i leiligheten ved siden av helt sykt høy musikk. Dere
går ut på verandaen for å sjekke hva som er greia. De som bor der er de samme som malte bilen sin i parken. Dere håndhilser og blir bedt over. Naboparet hjelper dere over rekkverket. De røyker vann pipe, brenner røkelse og går i komfortable klær. Det er kelimtepper på gulvene i stua og tremasker på veggene. Du innser at du bor vegg i vegg med en klisje, men stemningen er varm og deilig. Naboene er vennlige og dere snakker til langt på natt.
Dager senere sitter dere i folkevogna. Dere kjører gjennom Moss, Fredrikstad, Strömstad, Uddevalla, Malmö og København helt til Roskilde for å se Songhoy Blues spille live. Varmen er ekstrem. Dere setter opp telt og kjøler dere ned med billig øl. Dere blir fulle, glade, møkkete, drita, tilfredse, våte av svette, sinte, kjærlige og lykkelige.
CommunitionOracle North
Communition
Lykeion
Pacific
123
Du folder hendene. Det er ingenting igjen. Føttene hører hjemme på savannene. Himmelen er full av satellitter. Det finnes ikke stjerner lengre. Du danser barfot i rød sand og tørt gress til solen står opp. Du har tiden, men ingen vilje. Du kaster ikke bort tiden, for du har behov å fylle. Men det er her det ender. Vi er ikke venner lengre.
Sommersol. Nettene var lyse. Det var her det endte. Skolegangen ble til solnedgang. Vi satt alltid igjen sammen. Pustet i samme innestengte luft. Alt vi ville var å finne Atlantis, så vi fylte lungene med vann i svømmetimen. Vi hørte delfin lyder i flere uker etterpå.
Jo tettere vi kommer på naturen, jo lettere blir det å puste. Skogen, trærne, elvene og de sorte hullene.
Vi søkte friheten i Berlin en sommer. Dro på mørke klubber. Folk oppførte seg som om de skulle ha vært med i en sekt. Alle danset taktfast. Alle leste de samme bøkene. Noen hang i reimer fra taket. Alle skalv synkront.
Du faller ute på gaten. Blir liggende og innser at livet er en performance. Tankene løper videre, så langt de klarer. De løper helt til Afrika. Til savannene. Til antilopene, løvene, tigrene, gnuene, giraffene og elefantene. Du temmer en ungkars flokk med impalaer ved å snakke zulu til de. Flokken viser deg raskeste vei til nærmeste vannhull. Impalaene fyller lungene dine. Du burde ha visst at det eneste rette stedet å steppe er i et steppe landskap.
Du betyr megLars Vaular
Aldri for pen for pønk
Nedi byen
Supernaiv ft. Thea Hjelmeland
Hundre sanger ft. Wang (Fjorden Baby!)
Tåken
I disse dager
Når eg kommer hem ft. Store P & Vågard
Ninja
I min leilighet ft. Onkl P, Vågard & Flex
Som i en siste dans ft. John Olav Nilsen
Frykten ft. L.O.C.
1234567891011
Når jeg kommer hjem ser det ut som første scenen i en film. Jeg husker ingen ting. En Bloody Mary og en Amarula. Alt jeg husker er at alle så sure ut. Hele verden var invitert. Ekstasen var en parallell virkelighet. Vi sto der som noen utropstegn, og du sa «du er for pen for det her».
Du sa jeg var for pen, men jeg er aldri for pen for punk. Jeg har alltid likt å knuse ting. Kaster steiner på ruten din. Av og til vil jeg holde på deg. Og av og til vil jeg holde kontrollen på deg. Hvis dette var i India og vi var hinduer, ville jeg blitt gjenfødt som klamydia.
Jeg ser gjenferd på min hjemferd. Er halvnaken i parken og våkner opp skalagenfebergal. Bare later som ingenting. I disse dager går det bra, men jeg gjemmer penger vekk for en verre dag. Jeg tror på store
følelser som gjør at vi ser små ut. For blod er blått i årene og tårer er salt i sårene.
Jeg kan fylle hvert hus med min lille bakrus, men heldigvis har alle i gaten taushetsplikt. Jeg har våkenatt etter våkenatt og hele kåken er tåkelagt. Jeg kom ned som en ninja, var full av tilfeldige tanker og du så meg der de uheldige vanker. De har aldri vært der jeg er. Du sa det var dumskap, jeg sa det var selvsagt.
Jeg kunne skrevet hundre sanger om i går, men av og til er jeg en skuffelse, og av og til er du så håpefull at jeg er nødt til å skuffe deg. Det er som i en siste dans, dine hender rundt min hals. Frykten min vil stoppe meg fra alt. Den vil stoppe meg fra meg selv.
SnowFay Wildhagen
Into The Woods
Fire On The Mountain
Lionheart
Carry You
Snow
Four Years (In One Day)
We Are
If We Ever Find The Right Place
Set Sails
Heritage
12345678910
Vi tar det sakte. La hjertet hvile. Pust inn, pust ut, pust inn. Hvordan føles det å være alene? Hvordan føles det når du er langt hjemmefra?
Det brenner på fjellet og det brenner i skumringen. Brannen holder deg varm. Du kan slutte å tenke, men du fortsetter å synke. Det er så mange ting du ikke vet. Som hvordan holde fast og hvordan gi slipp.
Det regner tungt, men jorda er tørr. Du er alene, kjære. Kan du se skyggene når ettermiddagen fader ut? Hører du stormen? Ser du sprekkene i innsjøen? Holder de deg lys våken, slik de gjorde med meg?
Vet du hvor du skal? Kommer du tilbake? Ikke bekymre deg for at vinden jager havet. Du er trygg
med meg. Ta hånden min og jeg tar deg med hjem. Du er ikke den samme blant trærne og vinden som du var med meg.
Du hører en myk vind blåse. Du skriker til himmelen, men skyene fortsetter å rulle videre. Du vil ikke dra, du vil være her. Du teller alle regndråpene, prøver å kartlegge havet. Vinden visker at du beveger deg for sakte. Du går fra veien, til havet, til himmelen. Hvordan føles det å være alene? Hvordan føles det når du er langt hjemmefra?
Hører du stormen? Vet du hvor du skal? Ser du sprekkene i innsjøen? Kommer du tilbake? Hører du den myke vinden blåse? Ser du de på bakerste rad? De som danser i snøen? Du er ikke alene.
Autumn BellsGidge
Fauna, Pt I
You
I Fell In Love
Rest
Huldra
Fauna, Pt II
Norrland
1234567
Tenk om du, om tre måneder våkner opp surret inn i plast på en strand. Uten hørsel, syn og følelser. Tenk om du ikke klarer å bevege deg og at ingen finner deg. Du blir bare liggende. Du blir liggende helt til du innser hvor skjørt liv er. Hvor kort distanse det er mellom liv og død, og hvor liten forskjell det er på å dø og å bli født.
Å gjøre dypdykk kan være like innholdsrikt som å få overblikk. Én sommer stupes det, en annen fjellklatres det. Du er ikke redd for kulde, vind, snø eller regn. Været har formet landskap og menneskers humør siden tidenes morgen.
Naturen og været er like forutsigbart som det er uforutsigbart. Står solen
opp, vil den omsider også gå ned. Som mennesker må vi aldri slutte å la oss overraske av naturen. Vi må heller aldri slutte å legge merke til detaljer, eller la oss forføre.
Mennesket er mer uforutsigbart enn naturen. Naturen følger lovene som mennesker forsøker å bryte. Vet du hvor du er om tre måneder? Om ni måneder? Om fire år? Om syv år? Om tyve år? Vet du hvem du er om tyve år? Hvordan du ser ut, hvor eller om du er? Om tyve år kan ting se og høres helt annerledes ut enn hva det gjør nå.
Regnet trommer på teltduken. Det tordner. Du har drukket fjellvann hver dag i fire dager, og har edgenett. Det får deg til å tenke. Å tenke gjør at man lever lengre.
Tell Me I’m Pretty Cage The Elephant
Cry Baby
Mess Around
Sweetie Little Jean
Too Late to Say Goodbye
Cold Cold Cold
Trouble
How Are You True
That’s Right
Punchin’ Bag
Portuguese Knife Fight
12345678910
Mandag hoster jeg. Tirsdag gråter jeg. Onsdag holder jeg senga. Torsdag drar jeg til legen. Jeg puster og puster, men det er ingen tegn til liv. Doktor, jeg tror kanskje problemene sitter i brystet. Hjertet føles kaldt som is. Hva om jeg dør, Doktor? Det er så kaldt inni meg, og det føles ikke riktig.
Sweetie Little Jean, hvor dro du? Jeg har lett høyt og lavt. Moren din bekymrer seg syk og faren din har mistet grepet helt. Du forsvant i tynn luft. Har melankolien tatt deg for godt?
Fredag innser jeg at jeg er fanget i en løgn. Jeg klarer ikke løpe noe sted.
Jeg klarer ikke gjemme meg. Det er som en forbannelse. Lørdag er latteren min byttet ut med tårer. Jeg klarer ikke glemme deg.
Søndag skulle jeg ønske at vi kunne rykke tilbake til start, som i Monopol. Jeg skulle ønske vi aldri hadde lekt med ilden. Beklager for all skaden jeg gjorde, alle gangene jeg fikk deg til å gråte og de gangene jeg gav deg blåmerker istedenfor å kysse deg. Jeg beklager. Det eneste jeg vil er å kaste bort livet mitt med deg.
Sweetie Little Jean, hvor dro du? Kommer du noen gang tilbake?
Shields Grizzly Bear
Sleeping Ute
Speak in Rounds
Adelma
Yet Again
The Hunt
A Simple Answer
What’s Wrong?
Gun-Shy
Half Gate
Sun in Your Eyes
12345678910
Blodet mitt har sakket farten. Nå bruker det én uke på en rundtur i kroppen. Jeg har lært meg hvordan jeg kan være alene. For veldig snart kommer alle sammen til å dra. Om de kunne ville de sikkert latt være, men de kommer til å dra.
De skylder på tidevannet, men jeg vil ikke si meg enig. Jeg prøver å ta livet som det er. Prøver å ta alle utfordringer på strak arm. De sier adjø, farvel og på gjensyn, men de forsvinner ikke, for hver gang jeg tror de har dratt er de fortsatt der.
Det er ingen overraskelse lengre. De har holdt på sånn lenge nå. Ting blir ofte gjort sånn her. De skylder alltid på tidevannet, og jeg sier meg alltid uenig. Det blåser opp til storm og de truer med å dra. Men når jeg har vendt meg
til å være alene så kommer de tilbake igjen.
Når det er tåkete ute er tankene klare, og når det er klart ute er tankene tåkete. Når det er fint vær ute er hodet som en tørketrommel. En tørketrommel som tromler sko. Himmelen stirrer på meg. Jeg legger øret mot bakken. Kan høre meitemarken grave ganger i jorda. Kan høre gresset spire og gro. Kan høre sneglene har innflyttingsfest.
Etter festen ligger det igjen masse ting. Masse ting jeg må stå til ansvar for frem til noen kommer å henter de. Det ligger igjen en hel kurv med ting. Leppestifter, snusbokser, blazere, verdighet, jakker, telefoner og nøkler. Jeg glemmer aldri igjen ting.
När du ser mig, se digSilvana Imam
I•M•A•M
Jag är en fakkin gee
Svär på min mamma
I min zon
1234
Om Silvana Imam hadde vært egypter hadde hun vært Ra. De gamle egypternes solgud; folkets håp om å bli gjenfødt fra sin tilværelse i underverdenen. Air Imam. Ordet Ra betyr skaper og med När du ser mig, se dig skaper Imam revolusjon.
Hun forsøker å bygge noe hun aldri har bygd før. Hun er en fakkin gee. Hun kjemper for sikten fri – for hun vil se mer enn dem og vi.
Imam har ingen blått blod, hun er en av Simone de Beauvoirs soldater. Blikket smaker sitrus. Himmelen er i rødtoner. Alle øyne er røde. De er satan og vi er awesome.
Men det finnes ingen identitet. Vi er alle i sneakers og hoodies. Og kjønn er en imitasjon uten original, som Judith Butler sa.
Det er femten millioner mennesker i verden som heter Mohammed. Men hvem sitt navn vil de se på CVen? Air Imam vet. Hun er i sin egen sone, hun er et statement. Hadde hun vært et flyselskap burde vi ha boardet alle mann. Men Imam har bakkekontakt. Hun graver og snur hver stein. Blodet hennes er ikke blått. Ingenting ved henne er kunstig. Men hadde hun levd i oldtidens Egypt ville hieroglyfene på hvert gatehjørne sagt När du ser mig, se dig.
Silkidrangar SessionsSamaris
Intro
Ég Vildi Fegin
Lífsins Ólgusjór
Þótt Hann Rigni
Hrafninn
Brennur Stjarna
Nótt (One For The Girls)
1234567
Husker du hun som levde syv vintre og syv somre? Hun som sov under åpen himmel og fikk brannsår av stjernene? Hun som ble født på sjøen? Hun som var glad selv om det regnet? Hun som elsket nettene? Hun som hadde et grønt og et brunt øye? Hun som trodde sorte fugler var mørket som fløy? Hun som sluttet å løpe med sakser den dagen hun fikk vite at hun kom til å miste håret? Hun som fikk oss til å innse at vi ikke er skapt for å skulle forstå?
Husker du han som samlet på kassa ruller med rosa striper på? Han som trodde fuglene hadde sluttet å bygge reir? Han som hadde dobbeltnavn for å veie
opp for at han var fra en liten familie? Han som rev fasaden din? Han som leste tunge bøker i badekaret? Han som stolte på bølgene? Han som trodde elvene rant baklengs? Han som fikk oss til å lure på hva hjertet gjør når det har tid til overs?
De lærte hverandre å gå i søvne. De pilte på jordskorpene. De kranglet aldri. De danset og danset uten å tenke på oss. De målte ensomhet i kvadratmeter. De tok alle regnjakkene våre, og gav oss krykker til fremtiden. De lagde et segl av jakkene. De sjøsatte en flåte. De druknet. De fikk oss til å tenke på hvordan det er å drukne.
Cover Sindre Røvig Gran