BERGEN

Østbye frykterBT-dominansSide 2-3

FANA ÅSANE

Med mamma på årsmøteSide 8

Dale Oens romkamerat tilbake i bassengetSide 6-7

NR1 – UKE 16 -2013 › BERGEN

Stilig vårtegnDet sikreste tegnet på at våren er i anmarsj i byen vår er synet av de erkebergenske buekorpsene. Tradisjonen lever på Laksevåg. Ærverdige Laksevågs Buekorps startet sesongen med at rundt 50 gutter marsjerte taktfast gjennom de gamle arbeiderstrøkene.Side 12-13

MIN BY

Fana ›YTREBYGDa ›LaKSEVÅG ›FYLLinGSDaLEn ›ÅSanE ›

2 Min BY BERGEN › NR1 - UKE 16 - 2013

– Eierkonsentrasjonen dreper mangfoldet

BERGEN ›– Jeg oppfatter dette som om Bergens Tidende nå tar en størst mulig kontroll over sine medieom-givelser og konkur-renter, sier Helge Østbye.

MAGNE FoNN HAFSkoRmagne@aasanetidende.no

Vestlandets storavis står som eier av lokalavisene Askøyværingen, Bygdanytt, Fanaposten, Strilen, Vestnytt og den nå nedlagte Bya-visen. Med deltakelsen i det nye selskapet sammen med Media Ber-gen, der Åsane Tidende, Sydvesten og nystartede Lyderhorn (lokalavis for Laksevåg bydel) inngår, slår Bergens Tidende/Schibsted ring rundt Bergen, ifølge medieprofes-soren ved Universitetet i Bergen.

SIkRER poSISjoNEN– Min sterkeste frykt ligger ikke i at Bergens Tidende vil blande seg i redigeringen av bydelsavisene, men i Schibsteds samlede makt. De eier VG, som dominerer avis-markedet på riksnivå. Under dette nivået kommer regionavisene.

Schibsted eier Aftenposten, BT, Stavanger Aftenblad og Fædre-landsvennen, og samarbeider tett med Adresseavisen.

– Dette betyr at de styrer hele nivået med regionaviser, sier han.

– I resten av landet vil det under dette nivået være lokalaviser eid enten av lokale interesser eller oftest av Amedia (tidligere A-pres-sen).

I Bergen er det BA og bydelsa-visene som er konkurrenten til BT, og nå blir altså alle bydelsavisene eid 50 prosent av BT.

– Det er først og fremst denne dominansen på riks– region– og lokalnivå jeg er redd for. Ved å satse så sterkt på lokalavisene, sik-rer BT seg samtidig mot at det duk-ker opp en konkurrent innenfor deres kjerneområde.

– Vil dette også svekke BAs posi-sjon?

– Ja, det er klart, og BT har på mange måter kjørt hardt på for å utkonkurrere BA.

Et eksempel er satsingene på både morgenavis og søndagsavis. BA var først ute med begge deler,

MIN BY

Fana ›YTREBYGDa ›LaKSEVÅG ›FYLLinGSDaLEn ›ÅSanE ›

Journalistisk kvalitet måles ikke i priserkjæRE lESER! Du holder nå første utgave av Min by i hånden, en avis vi håper du som leser kan få et forhold til – i hvert fall en gang i måneden. Innholdet skrives av journalistene som til daglig jobber i lokalavisene i bydelene i Bergen. Med én utgivelse i måneden vil nok aldri avisen bli noen konkurrent til nyhetsformidlerne som kommer ut en eller flere dager i uken, i motsetning til hva medieprofessor Østbye måtte tro i dagens utgave. I hverdagens mediemangfold kan leserne fråtse i nyheter fra hele verden. Men lokalnyhetene får du fremdeles kun i lokalavisen i din bydel. Tanken bak Min by er å formidle godt lokalavisstoff fra alle bydeler. På denne måten håper vi å gjøre lokalavisene enda bedre kjent i det store mediemangfoldet i Bergen, og på den måten styrke lokalavisenes posisjon.

kvAlItEtEN på journalistikk måles ikke i hvor mange priser man vinner. Journalistikk handler like mye om å gi leserne informasjon og kunnskap om livet der de bor. Det handler om samtidsdokumentasjon og formidling av historie. Journalistikk skal selvfølgelig være samfunnskritisk, men livet er ikke bare svart og hvitt. I lokalavisene viser vi dette.

lESERNE har til syvende og sist det avgjørende ordet. Lokala-visene har vist evne til å holde opplagstallene stabile i en tid der øvrige aviser faller.Nettavisene formidler nyheter raskere enn noen papiravis kan drømme om. Dagens hendelsesnyheter leser du stort sett gratis på nett. Lokalaviser er tradisjonelt sett ikke sterke på nett. Økonomien som skal til for å utvikle og etablere en nettavis som oppdateres kontinuerlig er utfordringer for oss som er små. Derfor er også lokalavisene ennå sterkest på papir. Leserne finner det gode stoffet i papiravisen, og betaler for det. Vi verken kan eller vil gi bort innholdet vårt gratis på nett til lesere som ikke betaler for det. Du kan jo spørre nærbutikken din neste gang du er innom om du kan få gratis melk og brød! Svaret er gitt på forhånd. Men mange tror likevel at de kan få journalistisk innhold gratis. Dette er i ferd med å endre seg ved at nettaviser begynner å reservere innhold for abonnenter. Denne trenden vil også komme til lokalavisene, og da vil man oppleve endring i innholdet på nett hos oss også.

SAMARBEIdEt mellom Bergens Tidende og Media Bergen som har resultert i Bydelsavisene Bergen AS fører til noe så sjeldent som at man etablerer nye abonnementsaviser i byde-ler som ikke har egen lokalavis. Lesernes ønske om å få lokalt stoff og nyheter gjør at man tør å satse i en tid da papiravisens død er noe mange snakker om, og de store avisene faller i opp-lag. For at lokalavisene skal lykkes må vi lytte til leserne, forut-satt at leserne forteller hva de vil ha. Derfor håper vi at leserne vil være aktive med å komme med tips og tilbakemeldinger på hva dere vil lese og hva dere vil at lokalavisen din skal være.

God lesning.

Ståle MelhusRedaktør Fanapostenog utgaveredaktør Min By

lEdER ›

UtGIvERBydelsavisene Bergen AS

REdAktøRStåle Melhus/Fanapostenmelhus@fanaposten.no

dESIGN oG pRodUkSjoNBydelsavisene Bergen AS

ANNoNSERINGOlaf Hatland476 65 881olaf.hatland@cox.no

tIpS/koNtAkt55118010red@fanaposten.no

55 16 47 50skulstad@sydvesten.no

55 18 50 00ove@aasanetidende.no

MIN BY med BT hakk i hæl. – Adresseavisen har fortsatt

ingen søndagsavis fordi de ikke har noen konkurrent, sier han.

– I det øyeblikket BA slutter med søndagsavis, vil nok BT slutte også. BA kunne tjent penger på dette markedet dersom de var alene om det.

MANGFoldEt FoRStUM-MER

– Hva tenker du om det nye pro-sjektet, der flere lokalaviser går sammen i ett selskap?

– Bergen er den byen i Norge som har tettest nett av bydelsa-

viser. Alle har inntil nylig hatt uavhengige eiere, og slik sikret et mangfold av stemmer.

– Du tror at dette nå vil for-svinne?

– Vi ser sjelden eksempler på at de store eierne blander seg inn i det redaksjonelle innholdet, men stoffutvekslingen er et problem. Det er nå blitt mer vanlig at en sak dekkes av en redaksjon og så spres til flere innenfor samme eier-konsentrasjon. Dette er blitt veldig tydelig i regionavisene, sier han, samtidig som han understreker at dette ikke handler om kvaliteten på det som utveksles.

– Problemet er at det blir én dek-ning av de enkelte sakene, slik at de andre avisene ikke kommer med egne vinklinger. Det nasjonale mangfoldet blir fattigere, mener medieprofessoren.

to AvISER BlE éNHelge Østbye kommer selv fra Vest-fold, der alle avisene nå er innen-for Amedia (tidligere A-pressen). Dette betyr blant annet at deknin-gen av fylkespolitikken overlates

Min By er nok et tiltak som i første omgang er defensivt, slik at ingen andre fyller tomrom-met etter Byavisen.Helge Østbye

FØRSTE FLYGETUR FOR FELLESAVIS: – Min By konkurrerer stoffmessig med BA og BT. Derfor blir det viktig at den helt fra begynnelsen presenterer saker som folk vil være interessert i, og ikke bare fyllstoff mellom annonsene, sier Helge Østbye.

3‹ MIN BY nR1 - UKE 16 - 2013

– Eierkonsentrasjonen dreper mangfoldet Knut Corneliussen (74), Åsane

– Typisk bergensk er språket og de kvikke replikkene, kjærlighet til byen og menneskene, evnen til selvironi og til å kunne le av seg selv. Språket er under forandring, og det må vi godta, men det er trist å høre at barn fra Bergen skifter til østlandsk når de leker. Kanskje TV burde vite at det bor barn også an-dre steder i landet.

Elisabeth Franzen(44), Bergen vest/Alvøen

– Bergensere! Gleden og engasje-mentet vi viser, enten det er fin-været, 17. mai eller syvfjellsturen det handler om. Hvem andre gid-der å gå i kø over de syv fjell enn bergensere?

Marius Jacobsen(17), Fyllingsdalen

– Tja, hva skal jeg si? Brann. Og å være frekk i kjeften. Eller i alle fall stor i kjeften. Lidenskap for byen. Patriotisme og regn.

Trude Øvrebotten(37), Fana– Bergen er landets flotteste by. Jeg

føler meg hjemme her. Bergen er noe som er mitt og kjærkomment.

Vi spør: Hva er typisk ber-gensk for deg?

BYFolk

til journalister fra Tønsberg Blad, i stedet for at hver avis sender egne folk.

– Journalistene gjør en utmerket jobb, men vinklingene og deknin-gen blir mer begrenset, mener han.

Bodø har opplevd noe av det samme. Der var det tidligere to avi-

ser (høyreavisen Nordlandsposten og A-pressens Nordlands Framtid). Konkurransen mellom de to var sterk, slik at ingen tjente penger. Det hele endte med at de slo seg sammen til avisen Nordland, som nå er blitt en stor og solid avis.

– Selv om leserne fikk en grundi-

gere dekning med flere kilder, så ble det totalt færre saker, og færre vinklinger, mener han.

– Hvordan ser du på Bergens Tidende i et slikt bilde?

– BT er en bedre avis fordi den har lokal konkurranse. Da må de skjerpe seg mer. Hver gang BT kut-ter i et stoffområde, er det en fare for at BA tar over.

tRANG tIl SElvHEvdElSE Østbye tror lokalavisene i prosjek-tet vil ha en god sjanse til å kunne overleve.

– Jeg tror at det er mulig for en lokalavis å overleve i de bydelene der det finnes en lokal identitet, sier han.

– At Sydvesten har lykkes i å overleve i en såpass ny bydel er bra.

Fana er en eldre bydel, og var tidligere egen kommune med

«sterk selvhevdelsestrang», i følge Østbye. Denne bydelen har vokst mer langsomt frem, og har fort-satt en god del eldre bebyggelse. Åsane er derimot bygget over en kortere periode, og en stor del av innbyggerne har en viktig del av sin identitet knyttet til byen.

– Styrken for Åsane er at det fin-nes veldig mye handel der. På en måte har denne bydelen et lokalt kommersielt sentrum, noe som kan skape både en felleskapsfø-lelse og et økonomisk grunnlag.

Lokalaviser som lykkes har som regel et slikt kommunesentrum som også er et handelssentrum. Dette gir noe felles som leserne er opptatt av, samt økonomisk grunn-lag i form av reklame.

BYdElENES IdENtItEt – Problemet med bydeler er at inn-

byggerne ofte har en like sterk for-ankring i bysentrum som i bydels-sentrum, mener Østbye.

– Kulturlivet i Bergen er vikti-gere for folk i Åsane enn kultur-livet lokalt.

– Men Fana klarer det?– De har i hvert fall gjort det over

lang tid. Fyllingsdalen også; der er det tydelig blitt en identitet knyttet til avgrensingene i området.

– Hva med Laksevåg bydel?– Det gamle Laksevåg var litt av

det samme som Fana; et sentrum der folk jobbet. Nå har Vestkanten blitt et nytt sentrum et stykke len-ger unna byen. Så utfordringen der er noe av den samme som i Åsane.

– Hva med Min By? Ser du en plass for den?

– Det blir viktig at den helt fra begynnelsen presenterer saker som folk vil være interessert i, og ikke bare fyllstoff mellom annon-sene.

INGEN SkUp tIl GRAtISAvI-SENEHan frykter at Min By er et avispro-dukt som kun er ute etter annonse-markedet, og minner om at leserne aldri oppfattet Annonseavisen/Byavisen som en avis.

– Min By har alle muligheter til å bli bedre enn Byavisen. Fordelen er at den lages av redaksjoner som er pålagt å følge tekstreklamepla-katen. Men jeg tror ikke at Bergens Tidende er interessert i å lage et produkt som kan være en konkur-rent. Min By er nok et tiltak som i første omgang er defensivt, slik at ingen andre fyller tomrommet etter Byavisen, tror Østbye.

– Er det noe du synes er bra med Min By-prosjektet?

– Danmark og Sverige har lykkes med å lage gratisaviser med god kvalitet, men bildet har så langt vært annerledes i Norge, mener han.

– Gratisavisene her prøver å ligne på vanlige aviser, men med mindre innhold. Det er langt mel-lom Skup-prisene til norske gratis-aviser, for å si det slik. Men jeg kan jo håpe på at dette blir noe annet.

Det er langt mellom Skup-prisene til norske gratisaviser.Helge Østbye

FØRSTE FLYGETUR FOR FELLESAVIS: – Min By konkurrerer stoffmessig med BA og BT. Derfor blir det viktig at den helt fra begynnelsen presenterer saker som folk vil være interessert i, og ikke bare fyllstoff mellom annonsene, sier Helge Østbye.

Ring 09234

Bosshenting.noVi henter boss, rot og skrot.1. Du peker vi bærer2. Utleie av bosstilhengere

NYHET: Bosscontainer-utleie

4 MIN BY › nR1 - UKE 16 - 2013

Bønesstranden 50 - tlf. 55 91 68 44 Åpent tors-fre. 12-17

Lørdag 10 - 15

Prøv våre egenproduserte prisbelønte varer

Vi har bl. annet hjemmelagede:

- Nyrøkte knoker- Bacon- Pølser- Pålegg- Spekemat m.m.

Sammenlikner Bergen med verdensmetropoler

MARI MøEN NYGAARdmari@fanaposten.no

Andreas Thorsheim, administre-rende direktør i Bergens Tidende, er ikke snau i sin beskrivelse av dagens avissituasjon mellom de syv fjell. Han har stor tro på siste tilskudd til avisfloraen: Min By, avi-sen du nå holder i hånden.

– Lokalaviser står veldig sterkt i Norge. Nordmenn er et av verdens mest avislesende folk, og mange av oss kjøper to aviser hver dag – typisk en regionsavis og en lokala-vis. Folk vil lese om det som angår dem, sier Thorsheim.

lokAlE NYHEtEROpplaget til de største avisene i landet har gjennom flere år vært

fallende, mens det for nisje- og lokalavisene har gått motsatt vei. BT og Media Bergen lanserte nylig bydelsavisen Lyderhorn, mens en bydelsavis for Årstad/Landås/Minde-området er på trappene. Vel offensivt i en tid der fallende opplag og nedbemanning har pre-get mediebransjen, hevder kritiske røster. Thorsheim på sin side vil la leserne avgjøre.

– Vår jobb er å gi dem mulighe-ten. Vi tror det er noe spesielt med å få servert nyheter om sin bydel – skrevet av og for dem som bor der. Derfor lager vi nye aviser i de bydelene som ikke har sin egen lokalavis, sier Thorsheim.

Fanaposten, Sydvesten og Åsane Tidende er eksempler på aviser som har sterk posisjon i sine

bydeler. Det samme ønsker BT og Media Bergen å skape med de to nye bydelsavisene.

– Samtidig tror vi at det vil være spennende å gi ut Min By som en overbygning for alle bydelsavisene én gang i måneden, fastslår BT-sjefen.

AvISElSkENdE EIEREOve Grønnevik, daglig leder i Media Bergen, sier at det viktige med disse avisene er at de betyr noe for leserne.

– Vi har virkelig troen på bydels-avisene. Selv om vi står foran en digital utvikling, så tror vi at slike aviser kan spille en stor rolle i lokalmiljøene, blant annet som et talerør fra bydelene. Vi tenker også at disse fem bydelsavisene, sammen med BT, gir oss en større mulighet til å tenke digital, fremti-dig utvikling, sier Grønnevik.

Thorsheim og Grønnevik håper nå at leserne vil omfavne den nye given eierne gir i bydelsavisene.

– Vi ønsker å gi Bergen spen-nende og nære aviser som leserne gleder seg til å få i postkassen. Avi-sene vil inneholde stoff og bilder som er relevant i hverdagen: alt fra skole og lokale butikker til bybane og utbygging. Dette er noe av det som folk er mest opptatt av, legger Thorsheim til.

Media Bergen startet Åsane Tidende i 1993 og overtok Syd-vesten i 2009. Nå har altså kom-munikasjonshuset gått inn på eier-siden av også Fanaposten samt nye Lyderhorn.

– Det viktige for oss er å skape gode rammebetingelser slik at leserne blir fornøyde. Selve det redaksjonelle produktet er det de enkelte redaksjonene som vil stå for, understreker Grønnevik.

Også Thorsheim påpeker at inn-holdet i avisene ikke skal påvirkes av eierne.

– Det viktige er å ha eiere som elsker aviser og respekterer den tradisjonen for etterrettelighet som norske aviser står for. Det gjør begge eierne i dette tilfellet, sier han.

Nå får lesere i Bergen et veldig stort tilbud av aviser – BT, BA, bydelsaviser i hele byen og MinBy. Det er jo like bra som tilbudet i London eller Paris!

NYSATSING: – Vi ønsker å gi Bergen spennende og nære aviser som leserne gleder seg til å få i postkassen, sier Andreas Thorsheim, administrerende direktør i Bergens Tidende (t.v.). Sammen med daglig leder Ove Grønnevik i Media Bergen gleder han seg nå stort over å kunne gi ut første nummer av Min By. (Foto: Ørjan Deisz, Bergens Tidende)

1868: Første offisielle utgave av BT gis ut 2. januar.

1978: Første Fanapos-ten gis ut 23. august med dekningsområde bydelene Fana og Ytrebygda.

1990: Media Bergen starter opp. Driver med reklame, publisering og analysevirksomhet.

1993. Åsane Tidende, eid av Media Bergen, starter opp som en lokalavis for Åsane og omegn.

TIPS OSS 55 18 50 00

Ny tømmedagfor 5000Åsane-kunderside 6

Razika til høsten?side 12

Glaskartunnelen:

Åpner igjenside 4 oG 5

ÅSane Og Omegn

FReDag 12. APRIL 2013 NR. 27 - ÅRgANg 21

LøssALg KR. 15,-

HveR TIRSDag Og FReDag

Nå kan også Nest-kampen ryke

side 9

Utbygger/investor Steen og Strøm sendte nylig et brev til Bergen kommune der de trekker seg fra utbyggingsavtalen i

Åsane. I stedet ønsker de å utvikle noe i retning av det nye Emporia-senteret i Malmø. – For oss som bor i Åsane, handler

det ikke bare om å få mest mulig butikker, men om å få et levende bydelssentrum, sier leder av Bergen Venstre, Per-Arne

Larsen fra Ulset, som reagerer med undring og bekymring på det som nå skjer. side 4 oG 5

Står til teneste med alt ved dødsfall.Lakslia 14 - (Borgstova) - 5260 Indre Arna

Ragnhild Th. Kristing - Marit I. HopeDøgnvakt: Tlf. 55 24 08 08 - Fax. 55 24 03 60

Bestill blomster på www.toppeblomster.no Tlf: 55180300- fra hjerte til hjerte

Vi leverer i hele Bergen, floragram til inn og utland!

Dekorasjoner - Buketter - Bårebinderi

Helleveien 44, 5038 Bergen

Tlf. 55 39 24 90 • Fax: 55 39 24 91

E-post: esjostrom@varmeogbad.no

Ω Aut. rørleggermester

Tlf. 55 25 10 20

Aut. bilverksted • Karrosseri

Verksted • Eget lakkeringsverksted

Eidsvågbakken 21 - 5105 Eidsvåg

ÅSANE SAND OG SINGELMorvik - Tlf. 55 19 97 70

Grov/finrenset jord

Ferdig plenRimelig transport!

Uviss fremtid forÅsane sentrum

Stort utvalg i salongtepper!

Åpningstider:

Mandag - fredag 9-16

Torsdag 9-19

Lørdag 10-15SALG DIREKTE FRA FABRIKK

CORONET MADRASSER ASArna Industrihus - 5265 Ytre Arna • Tlf. 55 24 80 60 / 55 24 73 73

Produksjon av Coronet madrasser. • www.arna-coronet.no

E-post: post@arna-coronet.no

Nyheter ankommet til knallpris!

Ta turen til oss!Arna Industrihus

5265 Ytre Arna

www.arna-coronet.no

5‹ MIN BY nR1 - UKE 16 - 2013

NYSATSING: – Vi ønsker å gi Bergen spennende og nære aviser som leserne gleder seg til å få i postkassen, sier Andreas Thorsheim, administrerende direktør i Bergens Tidende (t.v.). Sammen med daglig leder Ove Grønnevik i Media Bergen gleder han seg nå stort over å kunne gi ut første nummer av Min By. (Foto: Ørjan Deisz, Bergens Tidende)

2004: Askøyværingen og Fanaposten kjøpes av BT.

2008: BT kjøper trykkeriet Mediatrykk AS og lokalavisene VestNytt og Strilen.

1994: Sydvesten etableres, eies av Media Bergen. Var til 2002 lokalavis for Fyllingsdalen og Bønes.Da ble også Laksevåg bydel inkludert.

2005: Bygdanytt kjøpes av BT.

2013: Selskapet Bydelsavisene AS opprettes, eid 50/50 av BT og Media Bergen.

2013: 25. januar ble første utgave av Lyderhorn dis-tribuert med nedslagsfelt Bergen vest og Laksevåg bydel.

2013: I løpet av året skal det komme ut en ny bydelsavis i Årstad/Landås/Minde-området.

2013. 16. april gir Bydelsavisene AS ut første nummer av fellesproduktet «Min by».

NYHET SIDE 4-5

Statens vegvesen vil forlenge 30-sonen i Vadmyr-veien helt ned til rundkjøringen i Haakonsvernveien. Ulykkesstatistikk og fotgjengere som krysser veien

utenfor gangfeltene gjør at vegvesenet ser seg nødt til å senke farten.

NYHET SIDE 4-5

Avis for Bergen vest og Laksevåg

FREDAG 5. APRIL 2013 / NR. 10 • 2013

KULTURVennebyentil DamsgårdFor barna blir familieda-gen under Damsgårdsda-gene en av få anledninger til å møte Elfie, Ted og Apa i Bergen i sommer.

SIDE 14-15

KULTURJeppe på DamsgårdUnder Damsgårdsda-gene i juni vil «Jeppe på Bjerget» settes opp som vandreteater på Dams-gård.

SIDE 13

SPORTSett av ni millioner på YoutubeSuzanne (17) fra Loddefjord har blitt en Youtube-hit med sine treningsvideoer. Lyderhorn har tatt en nærmere titt på den nye treningsbølgen cross-fitness.

SIDE 12

Sikrer Loddefjord-elever med lavere fartsgrense

Spar Kjøp har åpnet

Kom og Se vår flotte butiKK iPMS 130 og 161

Orange C0 M45 Y100 B0Brun C50 M60 Y80 B0

PMS 130 og 161

Orange C0 M45 Y100 B0Brun C50 M60 Y80 B0

gratiSparKering

Slik endte grillfestenGrilling i det knusktørre terrenget på Lyderhorn var årsaken til storbrannen fredagen før påske. – To ungdommer har tilstått. Det var tips fra turgåere som førte til en rask oppklaring av lyng- og gress-brannen, sier politioverbetjent Bård Tore Nordheim, ved Bergen vest politistasjon.

NYHET SIDE 3

BERGEN

Østbye frykterBT-dominansSide 2-3

FANA

ÅSANE

Med mamma på årsmøteSide 18

Dale Oens romkamerat tilbake i bassengetSide 6-7

NR1 – UKE 16 -2013 › BERGEN

Stilig vårtegnDet sikreste tegnet på at våren er i anmarsj i byen vår er synet av de erkebergenske buekorpsene. Tradisjonen lever på Laksevåg. Ærverdige Laksevågs Buekorps startet sesongen med at rundt 50 gutter marsjerte taktfast gjennom de gamle arbeiderstrøkene.Side 14-15

MIN BY

FANA ›YTREBYGDA ›LAKSEVÅG ›FYLLINGSDALEN ›ÅSANE ›

Bydelsavis for Fyllingsdalen

TIRSDAG 9. APRIL

2013

NR. 15 • 2013

Fyllingen-band rocket Fana KULTUR SIDE 14 OG 15

NYHET SIDE 3

Den eksisterende gravplassen har bare nok plass til å gi nye kirkegraver i to år til. Derfor blir kirkegår-

den i Fyllingsdalen utvidet allerede i år. Utvidelsen fører til 6000 nye gravplasser.

SPORT SIDE 10 OG 11Paintballproffbesøkte Fyllingsdalen

NYHET SIDE 5Lite åpenhetom demens

Fyllingsdalen kirkegård:Gravplassen blirdobbelt så stor

NYHET SIDE 6Sier nei tilkunstgress

Bydelsavis for FyllingsdalenLØSSALG KR. 12

GJØR DIN BIL KLARTIL VÅREN!

Bergen DinitrolsenterFjøsangerveien 545059 Bergenwww.bergendinitrol.no

Mandag-Fredag kl. 10-21 Lørdag kl. 10-18 (mat har avvikende åpningstider) www.oasen-senter.no

– Sentrum i en trivelig bydel

Mot bilrust Tlf. 55 29 95 52

ET DATTERSELSKAP I UMOE-KONSERNET

Tlf. 55 15 58 00Døgnvakt: 934 42 797Jonstadveien 6, 5146 Fyllingsdalen

� Elektroinstallasjon � Sikkerhetsløsninger� Tele- og datainstallasjon

BLI ABONNENT NÅ!Kun 410,-12 måneder + 2 gratis månederTlf. 55 16 47 50 eller e-post: abonnement@sydvesten.no

Svømmekurs Nye kurs starter 2. april. Påmelding: wwwbs-lk.no

Fyllingsdalen ved Auto23

6 MIN BY › nR1 - UKE 16 - 2013

CHRIS RoNAld HERMANSENronald@fanaposten.no

– Han passer på der oppe fra, sier Sindri Thor Jakobsson.

Pekefingeren hans er rettet mot et bilde på veggen. Alexander Dale Oen er senket ned i vannkanten med blikket rett i kame-raet. Bildet er det eneste som henger på stueveggen til 21-åringen fra Titlestad i Fana.

344 dager har gått siden den kvelden på rom 227 på Embassy Suites Hotel i Flagstaff, Arizona. Sammen med kameraten Sverre Næss registrerte

Jakobsson at deres venn, mentor og for-bilde brukte unormalt lang tid i dusjen.

Etter å ha brutt opp baderomsdøren med kniv fant de ham livløs på badegulvet. Ver-dens beste svømmer døde 30. april 2012. Deretter ble alt mørkt.

MIStEt vERdIJakobsson hadde i månedene i forveien hatt ett mål for øyet, OL i London. Alle krefter var mobilisert for å komme med på medley-laget til Norge. Landslagssamlingen i Flagstaff var det som skulle danne grunnlaget for kvalifiseringen.

– Etter at Alex forsvant, ble svømming uviktig, sier Jakobsson.

Pressen ringte konstant i dagene etter dødsfallet. Alt kokte. Jakobsson bestemte seg tidlig for å stenge alt ute. Han trengte tid.

– Jeg bestemte meg for at jeg måtte ha alt på avstand før jeg uttalte meg. Jeg hadde behov for å tenke, og ville være sammen med de nærmeste rundt meg, sier han.

– FoR AlExTre uker senere stilte Jakobsson til start i kortbane EM i Debrecen i Ungarn. På for-hånd var landslagsgruppen enige om at alle skulle se fremover, i Dale Oens ånd.

– Vi ville gjøre det for Alex, sier Jakobsson. Men det gikk ikke. Det var for tidlig.– Jeg husker at folk rådet meg til å gå inn i

min egen boble, og fokusere på at jeg skulle prestere. I ettertid mener jeg det var feil av meg å delta i

EM. Jeg var ikke så konsentrert som jeg måtte være, jeg var ikke så opptatt av det som tidligere var mitt hovedmål. Jeg ga litt faen, på en måte, sier Jakobsson.

Resultatene var ikke gode nok. Det han måneder tidligere hadde kalt sitt eneste mål, var plutselig uvesentlig. OL fulgte han fra sofakroken.

– Da jeg så svømmerne på TV, var jeg vel-dig glad for å ikke være der. Jeg hadde ikke fikset det mentalt, sier 21-åringen.

MARERItt oM BASSENGEtI månedene som fulgte orket ikke Jakobsson tanken på å nærme seg et basseng. Etter å ha tilbrakt store deler av oppveksten i van-net, kunne han nå få mareritt av tanken på morgentreningen i svømmehallen. I juli fortalte han til Fanposten at motivasjonen ikke var der den burde være.

– Jeg fikk alt sammen opp i halsen. På høsten begynte jeg på skole, og fikk andre ting å tenke på. Hele livet mitt hadde tidli-gere dreid seg om trening, nå fikk jeg tid til familie, venner og kjæreste. Jeg fikk smaken på et normalt liv, sier Jakobsson.

FANA › Etter han fant Alexander Dale Oen liv-løs på rom 227 i Flagstaff, orket ikke Sindri Thor Jakobsson tanken på å nærme seg et basseng. Nå bruker han bestekompi-sens bortgang som moti-vasjon for å bli verdens beste butterflysvømmer.

SMILER IGJEN: Blant venner har Sindri alltid blitt beskrevet som sprudlende og blid. Etter 30. april i fjor endret mye seg. – Jeg var redd at jeg aldri skulle bli den gutten jeg en gang var. Jeg har tenkt mye det siste året, og fått god støtte fra de rundt meg. Nå er jeg klar til å satse igjen, og er mer motivert enn noen gang, sier Jakobsson til Min By. (Alle foto: Chris Ronald Hermansen)

Født: 24.09.1991Bosted: Sentrum, oppvokst på Titlestad.Klubb: Bergensvømmerne/Delfana

Opprinnelig islandsk, valgte å bli norsk statsborger i 2009. Lenge ansett som et av landets største butterfly-talenter.Var sammen med svømmeren Sverre Næss den første som fant Alexander Dale Oen død i Flagstaff i fjor.

Sindri thor jakobsson ›

I perioder var han redd for at lysten til å svømme aldri skulle komme tilbake. Tanken på å legge badehetten på hyllen for godt meldte seg. Så snudde alt.

– Det var noe som endret seg. Mange av vennene mine i svømmemiljøet begynte å konkurrere igjen. Det gikk opp for meg at svømming betyr mye for meg. Jeg innså at jeg ikke har oppnådd alt jeg ville, jeg hadde fortsatt mye å gi, forteller Jakobsson.

oRdENE SoM BRANt SEG FAStI september forlot Jakobsson redet på Tit-lestad, og flyttet inn i en leilighet i sentrum sammen med svømmeren Even Vike Holm. Utfordringene stod i kø for de to førstegangs-utflytterne, men for Jakobsson gjorde det godt.

– Det ble tid til å tenke, og det har vært veldig viktig for meg. Alt kom på avstand på en annen måte enn før, forteller han.

Da resten av svømmemiljøet tok en velfor-tjent pause i romjulen 2012, trakk Jakobsson mot bassenget. Iveren var tilbake, trenings-øktene ble

stadig tøffere. Han ble selv overrasket over

hvor fort formen kom tilbake. Og viktigst av alt, også sulten etter å vinne.

– Jeg husker en episode med Alex, det må ha vært på min første landslagssamling. Jeg ble romkameraten hans, noe som var veldig stort for meg på det tidspunktet. En dag vi slappet av etter en treningsøkt, kom han bort til meg, sier Jakobsson.

Uten å vite det selv, skotter han raskt opp på bildet av Dale Oen som henger på veggen, før han fortsetter.

– Jeg kommer aldri til å glemme den set-ningen. «Sindri, du kan bli verdens beste hvis du gjør det som skal til», sa han. De ordene har brent seg fast i meg, for jeg vet at Alex aldri sa noe hvis han ikke mente det. Han var en person med høye moralske verdier, forteller Jakobsson.

FIRE GUll Av FIRE MUlIGEEtter to og en halv måned med hardtrening bestemte Jakobsson seg for å konkurrere igjen, for første gang siden EM i Debrecen året før.

Kortbane-NM i Stavanger ble en test på om formen han følte komme var reell.

Etter fire gull av fire mulige og ny person-

Nå smiler Sindri igjen

7‹ MIN BY nR1 - UKE 16 - 2013

Etter at alex forsvant, ble svømming uviktig. Men nå satser jeg for alex, for meg selv, og for å motbevise dem som ikke tror jeg kan lykkes.Sindri Thor Jakobsson

DRIVES AV MINNET: Sindri Thor Jakobsson har brukt langt tid på å bearbeide den tragiske hendelsen i Flagstaff i fjor. Nå bruker han minnet om Alexander Dale Oen som motivasjon i kampen mot verdens-toppen i butterfly-svømming.

SMILER IGJEN: Blant venner har Sindri alltid blitt beskrevet som sprudlende og blid. Etter 30. april i fjor endret mye seg. – Jeg var redd at jeg aldri skulle bli den gutten jeg en gang var. Jeg har tenkt mye det siste året, og fått god støtte fra de rundt meg. Nå er jeg klar til å satse igjen, og er mer motivert enn noen gang, sier Jakobsson til Min By. (Alle foto: Chris Ronald Hermansen)

lig rekord på 50 meter butterfly, kan man trygt fastslå at det var den.

– For meg ble dette stevnet det viktigste jeg har gjort i karrieren. Jeg klarte å komme tilbake. Mange trodde at jeg var ute, men jeg har med et smell vist at jeg er tilbake. Forventningene til meg selv er større, og svømming betyr mer for meg enn noen sinne. Jeg satser for Alex, for meg selv, og for å motbevise dem som ikke tror jeg kan lykkes, sier Jakobsson.

FoRBEREdt pÅ tIlBAkEFAllNå er Jakobsson i ferd med å med å bli den sprudlende, unge mannen som alle i hans vennekrets kjenner ham som. Det går sjel-den langt tid mellom et utbrudd av den karakteristiske latteren hans. 21-åringen våger å smile igjen.

Det siste året har vært en emosjonell berg-og-dalbane, men svømmeren evner å vektlegge det positive i tilværelsen.

– I tiden etter Flagstaff skjønte jeg at livet er mye mer enn bare svømming. Jeg lærte meg å sette pris på alle rundt meg på en måte jeg aldri har gjort før. Det føles som jeg har blitt mye mer voksen, sier han.

Samtidig er han bevisst på fallgruvene. Minnene fra rom 227 er fortsatt tydelige.

– Jeg er ikke så redd for at det skal komme et tilbakefall, men jeg har tenkt tanken. Om en dårlig periode kommer, vil alle følelsene plutselig komme tilbake? Det er mulig, men man kan ikke tenke på den måten, sier han.

klAR FoR CoMEBACkI helgen skal Jakobsson igjen i vannet. Ber-gen Swim Festival skal arrangeres for første gang etter Alexander Dale Oens bortgang. Stevnet er spesielt tilegnet hans minne, og flere av verdens beste svømmere kommer til å delta.

– Det kommer til å bli en følelsesladd og spesiell konkurranse. Arrangøren har gitt årets stevne undertittelen «Alexander Dale Oen Memorial», forteller han.

Tiden er inne for at Jakobsson for alvor kan vise at han er tilbake.

– Jeg føler meg i bra form, og trener hardt. Jeg er klar for et comeback, sier han.

TILBAKE I BASSENGET: Sindri Thor Jakobsson har fått treningslysten og motivasjonen tilbake.

8 MIN BY › nR1 - UKE 16 - 2013

Trippel babylykke

for ordførerkandidatÅSANE › – Hedda og Håkon våkner før Trym; de er typiske a-mennesker, akkurat som moren, smiler Marte Mjøs Persen. For syv måneder siden fikk hun trillinger. Nå håper lederen for Arbeiderpartiet i Bergen at hun blir nominert til ordfører-kandidat i 2015.

NINA joHNSENnina@aasanetidende.no

Da leder for Arbeiderpartiet i Ber-gen, Marte Mjøs Persen, og man-nen hennes, Nils-Olav Nøss som også er aktiv i Arbeiderpartiet, ble foreldre til trillingene Trym, Hedda og Håkon, forandret hverdagen seg betydelig.

Men til tross for tre babyer i huset klarer Persen å finne tid til sitt politiske engasjement.

– Det er kjekt og viktig for meg å få være politisk aktiv innimellom babykos og bleieskift. Det gjør at jeg setter enda mer pris på tiden med barna mine. Dessuten er det positivt for ungene at jeg engasje-rer meg i politikken allerede nå, slik at mamma og pappa blir like mye verdt som omsorgspersoner fra starten av, sier Persen.

EN NY HvERdAGHos familien på Flaktveit starter dagen i sekstiden hver morgen. Da er det som regel Hedda eller Håkon som våkner først.

– De er typiske a-mennesker, akkurat som moren, ler Persen.

De tre minste får melk til frok-ost, og deretter er det lekestund på stuegulvet.

– Nå har de blitt ganske aktive, og vi både leker og synger med dem. Det blir også tid til en liten blund før barna får grøt til lunsj, forteller trillingmammaen.

Etterpå er det tid for den daglige trilleturen, og den varer i mellom en og tre timer.

– Frisk luft gjør godt for både

ungene og oss voksne. Trillin-gene sover godt i vognen, og de er uthvilte når vi kommer hjem igjen, forteller Persen.

Den store familien spiser mid-dag i to omganger. Først får trillin-gene mat, og deretter spiser Marte med mannen og sønnen Aksel (16).

– Vi starter på kveldstellet med bading og legging etter at alle har fått i seg mat. Forhåpentligvis sover alle babyene når klokken har bikket 19.30, men det skjer ikke hver kveld, sier Persen.

Familien har gode rutiner, men Persen fremhever at i likhet med de fleste andre barnefamilier er det ikke alltid at tingene går helt som planlagt.

– Hos oss er det trippel sjanse for at noe uforutsett skal skje, men vi begynner å bli vant med vår nye hverdag etter syv måneder, fortel-ler hun.

UtÅlModIG Til tross for hektisk dager med tre babyer på syv måneder har ikke

Persen lagt bort det politiske enga-sjementet. Hun er utålmodig etter å få bidra til å utvikle samfunnet enda mer.

– Det var først etter at jeg fikk barn, og spesielt nå etter at trillin-gene kom til verden, at jeg begynte for alvor å fokusere på helheten i samfunnet. Verdier og respekt er nøkkelord, mener Ap-politikeren.

Hun er opptatt av at barn skal få vokse opp i et trygt samfunn.

– Dette kan jeg bruke mye tid på, og jeg mener at det er en av

TRILLINGMAMMA: Marte Mjøs Persen, leder for Arbeiderpartiet i Bergen, ble mamma til trillingene Trym, Hedda og Håkon for syv måneder siden. – Hverdagen er betydelig forandret, men jeg nyter tiden med barna. I tillegg får jeg litt tid til å være politisk aktiv, sier Persen.

9‹ MIN BY nR1 - UKE 16 - 2013

Vil ha verneplikt for kvinnerÅSANE: Denne helgen reiser AUF-erne Ronja Breisnes og Linn Kristin Engø, begge fra Flaktveit i Åsane, på Arbeiderpartiets landsmøte.

– Vi vil blant annet fremme forslag om verneplikt for begge kjønn, sier Engø, som er leder i AUF Hordaland.

– Dette er en sak vi også har fått gjen-nomslag for i Hordaland arbeiderpar-ti. Det samme gjelder opplæringsrett for asylsøkere. Dette vedrører blant annet de ungdommene som bodde på det som het Salhus mottak, og vi vet at det ville betydd mye for mange asylsøkende.

Jakten på forfedreneBERGEN: Etter NRKs seersuksess «Hvem tror du at du er?» har de ulike arkivene opplevd en stor økning i antall publikumshenvendelser.

– Vanligvis må man oppsøke offentlige kontorer i arbeidstiden. Digitalarkivet derimot, er Arkivverkets døgnåpne publikumstjeneste, forteller Anette Skogseth Clausen.Digitalarkivet er delt i to. For det første er det digitaliserte (skannede) bilder av ulike historiske kilder som for eksempel kirkebøker eller skifte-protokoller man selv kan sitte og bla i. Den andre hovedtypen innhold er transkriberte og dermed søkbare data.

– Du kan for eksempel søke etter navngitte personer i de ulike folket-ellingene og se hvem som bodde på en bestemt adresse til ulike tider, eller følge slekters gang i søkbare data-baser fra kirkebøker, sier hun.

de viktigste oppgavene våre, sier 38-åringen.

Firebarnsmoren ser ingen grunn til å vente med politikken til etter permisjonen. Hedda, Håkon og Trym har tross sin unge alder allerede vært med mamma på møter.

– I mars tok vi toget til Voss for å delta på årsmøtet til Hordaland Arbeiderparti, forteller Persen.

I tillegg til trillingene hadde hun med seg eldstesønnen Aksel.

– Han tok seg av søsknene, slik at jeg fikk deltatt på møtet. Partiet la også tingene til rette slik at jeg fikk slippe til på talerstolen innimellom barnas måltider. Dette viser at det er mulig å være politisk aktiv selv om jeg har små barn, sier hun.

– MAMMA HAddE REttFirebarnsmoren har vært sentral i bergenspolitikken i over ti år. Hun var nestleder for Rød Valgal-lianse fra 2003 til 2007, og i samme periode representerte hun partiet i bystyret i Bergen. Hun meldte seg imidlertid ut da RV slo seg sammen med Arbeidernes kom-munistparti. Våren 2008 valgte Persen å fortsette karrieren sin i Arbeiderpartiet, og hun fikk kjapt flere lederverv.

– Da jeg meldte meg inn i RV sa min mor at jeg ville ha passet mye bedre som Ap-politiker. Jeg liker det ikke, men jeg må innrømme at mamma hadde rett. Kanskje moralen er at vi skal lytte mer til mødrene våre, smiler hun.

I 2011 var Persen Arbeider-partiets ordførerkandidat. I dag leder 38-åringen partiets avdeling i Bergen. Hun har også en plass i partiets sentralstyre. I tillegg er hun leder for bystyrets helse- og sosialkomité, men hun har tatt per-misjon fra denne stillingen for å være hjemme med de tre ferske-ste familiemedlemmene frem til høsten.

– Den første tiden var veldig slitsom. Da fikk vi maksimalt hal-vannen time søvn mellom hver gang ungene skulle ha mat. Nå går det veldig bra, men for at ting skal fungere lever vi etter klokken med faste rutiner, sier hun.

ARBEId, HElSE oG SkolEI politikken har Persen tre hoved-saker som hun skal fortsette å kjempe for.

– Arbeid til alle er viktig. Det er skyhøy arbeidsledighet i nabolan-det vårt. Det samme gjelder i en rekke land sørover i Europa. Vi må trygge arbeidsplassene i Norge og

gi næringslivet gode vilkår, slik at vi unngår å havne i samme situa-sjon, sier lederen for Arbeiderpar-tiet i Bergen.

Hun brenner også for å utvikle skolene.

– Vi lever i et kunnskapssam-funn, og det må gjenspeiles i sko-lene våre, mener Persen.

Hun ønsker mer faglig satsing i matte, norsk og språkfag både i grunnskolen og på videregående.

– Samtidig ser jeg for meg en endring av skolehverdagen. I dag er det slik at noen barn går hjem alene til et tomt hus, mens resten av klassekameratene blir igjen på skolen og har det kjekt på SFO. Jeg mener derfor at vi bør utvide sko-ledagen, og inkludere aktiviteter innen idrett, kultur og forming. På den måten får alle delta, poeng-terer hun.

Den tredje hjertesaken til tril-lingmoren på Flaktveit er å styrke helsevesenet.

– Det er ingen tvil om at vi har et godt helsevesen i Norge, og jeg fikk fantastisk oppfølging da jeg var gravid med Trym, Hedda og Håkon. Samtidig er det viktig å ta tak i svakhetene som eksisterer i denne sektoren, og sørge for at vi får et enda bedre helsetilbud, sier hun.

Persen understreker at hver enkelt har et ansvar for egen helse, men fellesskapet har ansvar for alles helse.

– Samfunnet må legge til rette slik at det er mulig å spise sunt

og være i fysisk aktivitet uten at det koster for mye penger, sier politikeren.

HÅpER pÅ FoRNYEt tIllItPersen har opplevd mye både pri-vat og på jobb de siste årene.

– I jobbsammenheng har jeg fått bryne meg på mange kjekke politiske utfordringer, og jeg gleder meg til fortsettelsen, sier hun.

Lederen for Arbeiderpartiet i Bergen håper at hun blir nominert til ordførerkandidat i 2015.

– Bergen har godt av å få en ord-fører med en litt annen bakgrunn enn dem som har hatt posisjonen de siste periodene. Jeg vet hvordan det er å ha småbarn akkurat nå, sier hun.

Persen synes også at ordfører-jobben handler i litt for stor grad om representasjon.

– En ordfører kan og bør spille en viktig rolle med å samle bysty-ret i vesentlige saker. Jeg ville ha tatt et tverrpolitisk initiativ for å få gjort noe med skoleforfallet, dersom jeg hadde vært ordfører nå. Dette er en altfor viktig sak til at vi skal overlate det til et politisk spill, påpeker Persen.

Hun håper at partiet gir henne tillit som ordførerkandidat en gang til, og at bergenserne stemmer Ap til valgseier i 2015. Før den tid skal hun tilbringe mer tid med baby-ene sine.

– Det er tre individer vi skal bli kjent med, og vi har allerede fått et godt innblikk i hvor forskjellige barna våre er, sier Marte.

Hun forteller at Trym er den mest utadvendte av trillingene.

– Trym stråler alltid når vi får besøk. Han smiler og prater, og følger alltid med på hva som skjer i rommet, sier hun.

Hedda er ifølge moren er travel liten dame.

– Hun ruller avgårde på gulvet og stikker av med lekene til brø-drene. Hun er stort sett blid, men kan bli skikkelig rasende om hun ikke får det som hun vil, smiler Persen.

Håkon er av den rolige typen.– Han trives aller best i fanget

til mamma, pappa eller storebror, sier hun.

GlAd I NAtURENPersen og Nøss er glade i naturen, og har dratt på mange teltturer i fjellet. Det har det naturlig nok blitt lite av det siste året, og de gleder seg til ungene blir store nok til at familien kan dra på turer igjen.

– Noe av det første Nils-Olav

gjorde da vi fikk vite at vi skulle ha trillinger var å sjekke om det var plass til hele familien i lavvoen vår, sier Persen og ler.

På hjemmebane har det blitt litt mer søvn de siste månedene, og Persen føler at den mest slit-somme perioden i permisjonstiden er over. Nå skal 38-åringen nyte resten av tiden frem til hun begyn-ner på jobb igjen til høsten.

– Jeg føler meg privilegert som får være hjemme med barna mine, og samtidig kunne ta del i det poli-tiske livet, avslutter Marte Mjøs Persen.

Alder: 38 Sivil status: Gift med Nils-Olav Nøss. Mamma til Aksel (16) og trillingene Trym, Hedda og Håkon (7 mnd). Yrke: Leder for bystyrets helse- og sosialkomité. Nå i permisjon med Trym, Hedda og Håkon. Verv: Leder for Arbeiderpartiet i Bergen. Medlem i sentralstyret til Ap. Bosted: Flaktveit.

Marte Mjøs persen ›

BRED LAST: Marte Mjøs Persen går på trilletur med trillingene hver dag. – Både jeg og ungene har godt av å få frisk luft, sier hun.

Flagg til 17. mai

Rullestillas fra 2990,- + mvaman-tors 8-16. fre-15. Stengt uke 29

TLF 55 98 21 21

2-delte fl aggstengerTilsendt, eller

20%HENTERABATT

Flagg, vimplerog navnevimpler

20%HENTERABATT

10 MIN BY › nR1 - UKE 16 - 2013

DET GODE SELSKAPVI ARRANGERER

DITT SELSKAP

Tlf. 99 64 24 54 post@detgodeselskap.no www.detgodeselskap.no

R E K S T E N S A M L I N G E N E Lokaler fra en skipsreders storhetstid, utsmykket med

praktfulle kunstverk og en unik samling av persiske tepper. 10 -150 personer.

C H R I S T I N E G Å R D H O V E D G Å R D Bygget som lysthus på 1600-tallet.

En nostalgisk perle på toppen av Sandviken. 10 - 80 personer.

C AT E R I N G Vi leverer alt innen catering og arrangerer selskaper hvor

dere måtte ønske. Vi skreddersyr og leverer hele eller delte løsninger med fra to til mange tusen gjester.

Tiden er inne for å bestille sommerfester, blåturer og grillarrangement.

• Når kvaliteten teller

• NM-gull i sjømat

• Garantist for gode matopplevelser

• Vi setter kvalitet foran alt

• Vår erfaring din trygghet

Stikkord

Våre selskapslokaler

C V

Våre selskapslokaler

V Å R K J E R N E V I R K S O M H E T E R C AT E R I N G O G A R R A N G E M E N T E R

T l f . 9 9 6 4 2 4 5 4 p o s t @ d e t g o d e s e l s k a p . n o

Stor hage til hageselskaper og sommerfester.

Kokstadveien 46 Bak Jæger Sentrum · Tlf: 96 87 57 59

Åsamyrane 285, 5131 Nyborg ved Esso ·Tlf: 98 86 56 10

LAKKSKADER DEKK og fELg DEKKhotELL intERiøRREnS poLERing LAKKfoRSEgLing

BESt på KvALitEt og pRiS!

DEKK og fELgER tiL goDE pRiSER

gjøR BiLEn Din KLAR foR våREn

175/65 R14 195/65 R15 205/55 R16

kr. 490 / 690kr. 590 / 790kr. 690 / 990

249,- hjuLSKift

Kun

Alle priser er inklusiv miljøavgift og mva

unDERStELLS-BEhAnDLingBeskytt bilen mot rust og salt, før det er for sent!

SETT UNDER? De færreste av oss ser den farlige rusten som ødelegger bilen.

nYhEt!

4500,-

AntiRuSt BEhAnDLing35 % AvSLAg

Kun

Alle priser er inklusiv miljøavgift og mva

DEKKhotELL fRA Kun 799,- inKL. hjuLSKift, REngjøRing og KvALitEtS KontRoLL

Vask innvendig fra kr. 399,- Skinnbehandling fra kr. 999,- Innvendig rens fra kr. 1599,- Polering fra kr. 1499,- Lakkrens og polering fra kr. 2200,- Zirconite Paint Protection fra kr. 3900,-Teflon behandling

mAnDAg - fREDAg: 08.00-17.00 · LøRDAg 10.00-14.00

11‹ MIN BY nR1 - UKE 16 - 2013

Nytt bad?KNALLPRISER

MAAXspa C271 m/MP3 system

6 pers kr. 69.000,- Ord. kr. 96.000,-

Kun 4 stk.

MAAXspa C104 5 pers

kr. 39.900,- Ord. kr. 54.900,-

Kun 3 stk.

MAAXspa C171 m/MP3 system

6 pers kr. 59.000,- Ord. kr. 86.000,-

Kun 4 stk.

MAAXspa C103 5 pers

kr. 44.540,- Ord. kr. 59.000,-

Kun 3 stk.

MAAXspa R-50 4 pers

kr. 32.900,- Ord. kr. 44.900,-

Kun 8 stk.

DOVRE Dreamline IR sauna . 2 pers kr. 13.900,- Ord. kr. 17.900,-

Kun 11 stk.

Softub 300+ 6 pers

kr. 39.000,- Ord. kr. 53.500,-

Kun 3 stk.

Alle badene er produsert i USA av MAAXspa og

SoftubDu � nner oss ved Sartor Storsenter (i de gamle lokalene til Jørs)saunahouse.no - tlf: 56 33 22 33Åpningstider: Hverdager 10-17. Lørdag 10-15. • www.saunahouse.no

Vestlandet største spa leverandør

Softub 220 4 pers

kr. 36.000,- Ord. kr. 48.000,-

Kun 3 stk.

www.mobile-bergen.noLiavegen 12 - 5132 Nyborg - Tlf. 55 19 90 00 - Fax. 55 19 90 01Åpningstider: Hverdager kl.09-17, Torsdag kl.09-19, Lørdag kl.10-14

12 MIN BY › nR1 - UKE 16 - 2013

HENNING jENSENhenning@sydvesten.no

Ærverdige Laksevågs Bueskyttere ble stiftet 8. mai 1894, og er det eneste av de tradisjonelle bergen-ske buekorpsene som ekserserer og marsjerer utenfor bykjernen. Buekorpsguttene hadde skinnende nye buer, og alle bueskytterne var i full uniform for første gang i år. Et stiligere syn enn Laksevågs Bueskyttere i sine spesielt farge-rike uniformer, med hvit skjorte og uten jakke, ser en ikke i Bergen.

– tøFt I BUEkoRpSDet skal mye mer til enn noen år med dårlig rekruttering til bue-korps-bevegelsen i Bergen for å ta motet fra guttene i Laksevågs Bueskyttere. Denne første mar-sjdagen i full uniform stilte 44 buekorpsgutter på linje på ekser-serplassen ved Laksevågparken. Med offiserer talte korpset rundt femti gutter.

– Det er tøft å gå i buekorps. Jeg har vært med i tre sesonger. Nå går jeg i andre kompani og er adjutant i Holmen Kompani, sier Benjamin Hellevik Huber, som går i fjerde klasse på Nygårdslien skole.

Holmen Kompani er Laksevågs Bueskyttere sitt vervekorps, og ledes av de yngre buekorpsgut-tene og underoffiserer. Benjamin begynte i Holmen Kompani og synes det er morsomt å lede de aller yngste buekorpsguttene. I Holmen kan en begynne når en er seks år. Aldersgrensen i Laksevågs Bueskyttere er åtte år.

– Jeg begynte i buekorps fordi en tjommi tok meg med på trening i Holmen. Det tøffeste vi gjør i bue-korpset er marsjering og parade for fanen, sier Benjamin.

Han står på en stol inne i det flotte klubbhuset til Laksevågs Bueskyttere i Skolegaten. Det er første marsjdag i full uniform for sesongen, og mor Grete gjør de siste justeringene før uniformen sitter perfekt på Benjamin. På sto-len ved siden av ligger en tromme.

– Jeg skal bli slager. Tromme er mitt yndlingsinstrument. Det blir gøy å bli med i slagergjengen, sier han.

– FREMAd MARSjDen første marsjdagen til guttene i Laksevågs Bueskyttere er pre-get av et kort opphold i den lange

finværsperioden som har preget byen vår i vinter. Det snør friskt når korpset bruker den første timen til eksersis. Benjamin har to lag med ull under uniformen, og smiler stolt under hele trenin-gen med andre kompani. Det er tydelig at det er kjekt å trene med tjommiene og kompanisjef Svein Arne Aalvik.

– Fremad marsj. Ett to, ett to og klikk, sier Svein Arne.

Når kompanisjefen sier klikk, tar guttene i andre kompani buen av skulderen mens de marsjerer og holder den med strak arm foran seg. På nøyaktig samme takt slår guttene buen i bakken så alle rundt hører et høyt og tydelig klikk. Presisjonen i marsjeringen gir en god følelse, og guttene smiler om kapp med solen som er i ferd med å kjempe seg gjennom det tunge skylaget.

– Helt om, roper Svein Arne, og eksersisen fortsetter.

De tre kompaniene, slagergjen-gen, fanegarden og offiserene er spredt over hele gamle Laksevåg sentrum når de har eksersis og trener på blant annet marsjering.

– vENNER FoR lIvEtI Laksevågparken har det samlet seg en betydelig gjeng med for-eldre og gamlekarer. Praten går om buekorps, tradisjoner og gamle Laksevåg. Alle gleder seg til å følge det staute buekorp-set på sin første marsj i full uniform gjennom de tradisjonsrike strø-kene på Laksevåg.

– Vi har lange bue-korpstradisjoner i vår familie. Guttene i fami-lien gikk i Markens Bataljon fordi familien kommer fra sentrum. Når vi flyttet til Lyngbø var det naturlig for Benjamin å begynne i Lak-sevågs. Det er et fan-tastisk flott korps, og de eldre guttene er veldig flinke til å akti-visere guttene og skape et fint og trygt miljø, sier Grete Huber.

Far, Ernst Olav Huber, er helt enig i at buekorpset er en god fri-tidsaktivitet for Benjamin.

– Her får han venner for livet, og lærer verdien av samhold og kameratskap. Det kan være litt lettere for Laksevågs Bueskyttere å verve fordi korpset betyr så mye for nærmiljøet her på Laksevåg.

12

Bergens beste vårtegnlAkSEvÅG ›Smilene satt løst blant laksevåg-ingene da bydelens stolthet, Laksevågs Bueskyt-tere, marsjerte takt-fast gjennom de gamle arbeiderstrø-kene første søndag i april.

– Ja, og så er Laksevågs det flot-teste buekorpset med sine rene og pene uniformer, og de karakteris-tiske hvite skjortene, sier Grete.

Etter den kalde men vellykkede første marsjdagen på Laksevåg, samles guttene i det varme klubb-huset til pølsefest. Benjamin, og tjommien Lars Øksnes fra Åsane, smiler fra øre til øre og pølsene går ned på høykant.

6

5

9

4

3

13‹ MIN BY nR1 - UKE 16 - 2013

10

7

Bergens beste vårtegn

I morfars fotsporFanagutten Fredrik Frotvedt er sjef forverdens flotteste buekorps. Han har 13 sesonger bak seg i Laksevågs Bueskyttere.

– Ja, jeg kommer fra Fana. Min morfar, Willy Madsen, var sjef for Laksevågs Bueskyttere i 1958 og 1959. Derfor var det naturlig for meg at også jeg måtte «tjenes-tegjøre» i Laksevågs, sier Fredrik.Tradisjonelt sett har fanagutter valgt å gå i lørdagskorps. Mange familier i Fana har lang tradisjon for at guttene går i Dræggens Bue-korps. De to andre lørdagskorp-sene Nygaards og Nordnæs har også lange tradisjoner for å verve fra bydelene.

I gamle dager besto lørdagskorp-sene av gutter fra bedrestilte fami-lier, disse kunne få fri på lørdager. Søndagskorpsene bestod av gutter fra allmuen som jobbet på lørdag-ene.

Laksevågs Bueskyttere er et av de mange søndagskorpsene som besto av arbeiderklassegutter. Et eksempel på dette som er tyde-lig den dag i dag, er at Laksevågs uniform er uten jakke. I gamle dager var dette et triks for at ikke uniformene skulle bli for dyre for arbeiderklasseguttene.

– Det er godt at sesongen er ordentlig i gang. Høydepunktene for oss er stiftelsesdagen vår 8. mai og nasjonaldagen 17. mai. Da stiller vi i gallauniform. Målet for seson-gen er å verve flere buekorpsgutter og holde på dem vi har i korpset. Vi skal finne på mye kjekt. Det sosiale høydepunktet for guttene blir lang-turen vi skal ha til Tusenfryd 9. til 12. mai. Det blir god stemning og i år passet det med langtur mel-lom stiftelsesdagen og 17. mai, sier Fredrik.

Laksevågs Bueskyttere tjener godt på Grasrotandelen.

– Vi greier nesten å sponse hele turen for guttene. Det blir kun 500 kroner i egenandel, sier årets sjef.

2

1

8

1: Benjamin (t.v.) marsjerer sammen med andre kom-

pani. Kompanisjef Svein Arne holder orden i rekkene.

2: Det er ingen sure miner når første

kompani trener ved Lyst og Fryd.

3: Lars Øksnes fra Åsane er flaggbærer og går i spissen for andre kompani. Benjamin marsjer-er til høyre for tjommien.

4: Det kreves presisjon når andre kompani «klikker» de nye buene i bakken mens de marsjerer.

5: Fanebæreren marsjerer rett bak sjefen og hans adjutant. Rett bak fanebæreren marsjerer den staute fanegarden.

6: Buekorpsguttene venter på at sjefen skal beordre årets første marsj i nærmiljøet på Laksevåg.

7: Laksevågs Bueskyttere marsjerer gjennom nærmiljøet. En flokk forel-dre og gamlekarer følger korpset. Guttene blir møtt med smil og vinking fra laksevågingene.

8: Parade for fanen er fanebær-erens vanskeligste øvelse, og et svært viktig ritual i alle buekorps. Parade for fanen må oppleves og handler om stil og presisjon.

9: Guttene blir servert rykende varme pølser av foreldre og gam-lekarer.

10: Sjef Fredrik Frotvedt (t.v.) sam-men med adjutant Adrian Stene.

14 MIN BY › nR1 - UKE 16 - 2013

www.mobile-bergen.noLiavegen 12 - 5132 Nyborg - Tlf. 55 19 90 00 - Fax. 55 19 90 01Åpningstider: Hverdager kl.09-17, Torsdag kl.09-19, Lørdag kl.10-14

Nå kan du reparere småskaderuten å ødelegge økonomien!

tlf. 02044Kokstadveien 31d, 5257 Kokstad – kim@micropaint.no

Micropaint - et unikt lakksystem

• Små skader - små priser• Ingen demontering• Faste priser• Kvalitetsgaranti

Nå må du ikke lenger lakkere hele delen!

Med Micro Paints unike lakksystem kan dureparere småskader for under halve prisen.

Les mer om vårt unike konsept påwww.micropaint.no

Før Underveis Etter

Gratistaksering

HerjedalsKjøkken fornyer gamle kjøkken til nye kjøkken på under en dag. Vi monterer helt enkelt nye fronter og skuffer på deres nåværende skrog.

Kan du ikke komme? Ring oss på 55 25 71 01 for et gratis kostnadsovers-lag, eller besøk vår butikk i Åsane, vis a vis Living.

Åpent: Man-fre 11 - 17 • Tors 11 - 19 • Lør 11 - 15

NYTT KJØKKEN, BYTT DØRER OG SKUFFER.

Besøk våre visninger:

Onsdag 4. FebruarNestun Senter kl. 12:00 - 16:00Torsdag 5. FebruarVestkanten kl. 12:00 - 16:00Fredag 6. FebruarSlettebakken Senter kl. 12:00 - 16:00

www.herjedalskjokken.no

Ring Christer Justad på tlf 970 53 158 for gratis prisoverslag.

Spis frokost i ditt gamle kjøkken.

Lag middag i ditt nye.

HerjedalsKjøkken fornyer gamle kjøkken til nye kjøkken på under en dag. Vi monterer helt enkelt nye fronter og skuffer på deres nåværende skrog.

15‹ MIN BY nR1 - UKE 16 - 2013

Ingenting er vakrere enn våren i Sogn - når alt våkner til liv. Opplev de fantastiske kontrastene mellom fjord og fjell og hvite topper mot blomstrende landskap og dansende geitekillinger

Vi har en skattekiste full av vakre og storslåtte opplevelser

• Utsiktspunktet Stegastein – nasjonal turistveg

• Båttur i verdensarvsområdet – Nærøyfjorden (UNESCO)

• Togtur med Flåmsbana – en ingeniørkunst i verdensklasse

• Vandre på egenhånd i Fretheim kulturpark Nyhet!

• Opplev håndverket Aurlandskoen

• Smak på prisbelønnet Undredalsost og godsaker fra lokalt bryggeri

Bo godt på vårt historiske hotell ved fjorden, i enden av Flåmsbana.

• Fra 495,- pr person i dobbeltrom inkl. frokost ved to døgns opphold (Gjelder april og mai 2013).

Velkommen til Flåm!

– nyt våren ved fjorden

» Booking 57 63 63 00 » post@fretheim-hotel.no

Spesialtilbud april/mai

Butikk Olsvikskjenet 151 - Døgnvakt: tlf. 55 93 42 00 Se også vår hjemmeside www.kn-glass.no

• Wicona skyvedør • Sommer/vinterhager • Aluminiums rekkverk •Plexiglass og speil på mål

Butikk Olsvikskjenet 151 - Døgnvakt: tlf. 55 93 42 00

Tenk vedlikeholdsfritt!Vi leverer også vinduer og dører i tre – aluminium – vinyl.Skyvedører – foldedører – glassrekkverkH-vindu vinyl. Norskprodusert. Rimeligere enn du tror. Vi leverer og monterer vinduer, dører til konkurransedyktige priser

Gratis befaring!

Vi tar mål og gir pris

Vårkampanje!

Vedlikeholdsfritt glassrekkverk!

Duggete eller punktert vindu? Vi erstatter det med et moderne energi-glassvindu. Spar strøm

Strømbesparende energiglass

Kampanjepris ÷40%

Metallco Bergen ASDamsgårdsveien 95/97 5058 BergenTlf. 55 34 17 70 • Faks 55 34 32 32

Tlf. 55 34 17 70

Vi kjøper alle typer

metaller, skrapjern og

kabelavfall

Vi utplasserercontainere

Vi utfører ogsådemontering

Størrekvantahentes

16 MIN BY › nR1 - UKE 16 - 2013 16

Valencias nye hverdagÅSANE › – Da jeg forlot Fredrikstad og kom hjem var en vanlig jobb viktig for å forsørge familien min, sier Åsane-spiller Alex Valencia, som byttet ut Brann og Rosenborg med Fana og Fyllings-dalen på motsatt banehalvdel.

ovE lANdRoove@asandetidende.no

Første lørdagen i april så Alex Valencia at hans gamle lagkame-rat Amin Askar scoret for Brann mot Molde. – Det var kjekt å se Amin score, men samtidig må jeg innrømme at jeg ble litt trist; jeg spilte sammen med ham så sent som i 2011 før han forlot Fredrikstad, og jeg har vært en del av Tippeligaen i mange år, og føler nok at jeg fremdeles kunne vært en del av den ligaen. Men det måtte jo ta slutt en dag, og da er det greit at det blir som det har blitt, sier Valencia. Før startet han dagen på trenings-feltet med kortbukse og fotballsko. Nå tar han på seg dress og jobber som selger for Kverneland Bil.– Det er utrolig mye å sette seg inn i. Akkurat nå er det ikke mye som handler om fotball for å være ærlig, sier Valencia til Min By.

REkkER IkkE tRENINGEN– Hverdagen er totalt forandret. Før kunne jeg fokusere på familie og fotball. Nå tar den nye jobben som bilselger nesten all tiden min. Da vi spilte treningskamp mot Tert-nes like over påske var jeg på jobb. Nå er treneren min, som også er sjefen min her i Kverneland, blitt syk, så det er veldig mye å gjøre på jobben; jeg vet ikke en gang om jeg rekker treningen i ettermiddag, sier Valencia.– Når er du ferdig på jobb?– 16.30– Når begynner treningen?– 16.30.Vi ler begge to. Treneren – og sjefen på Kverneland Bil – heter Morten Røssland. Han ser helst at Valencia gjør jobben sin, men han skulle også svært gjerne hatt han på treningsfeltet, hvor Valen-cia er utpekt som rollemodell for de mange unge spillerne i Åsane.– Alex er en god signering for oss; han kler spillestilen vår, sier Mor-ten Røssland.

pENGER oG pAkkEt tRIBUNEAlex Valencia har samboer og to barn. Han gikk gradene i Åsane fotball, og er altså tilbake i klub-ben hvor fotballeventyret startet.

I 1998 hentet Kjell Tennfjord ham til Brann, og i 2001 fikk han sin landslagsdebut. Senere ble det Start, Aarhus, Odd og så sent som i midten av november spilte han i Tippeligaen for Fredrikstad foran nærmere 10.000 tilskuere. Alex Valencia hadde en årslønn på en million kroner i Fredrikstad. Nå er fotball på dagtid byttet ut med biler, 10.000 tilskuere er byttet ut med 100. Og årslønn?– Ingen kommentar, sier Valencia.Men han sier dette om sitt nye liv: – Penger og pakket tribune betyr ikke alt. Jeg visste at denne dagen kom, og at fokuset ville endre seg. Samtidig som jeg er opptatt av å kunne forsørge familien min, er det fremdeles slik at jeg liker å spille fotball. Det er det det hand-ler om. Og spesielt fotballen som spilles i Åsane; vi skal spille en type fotball som jeg har vokst opp med, som tiltaler meg og som jeg er komfortabel med, sier han og bruker betegnelsen «gladfotball».– Du legger ikke skjul på at du kunne tjent mer i Fyllingsdalen?– Nei, jeg kunne tjent tre ganger mer der, men pengene er altså ikke avgjørende.– Jeg var tydelig fra første dag i samtalene med Fyllingsdalen og Åsane på at totalpakken var viktig; jobben kommer til å vare lenger enn fotballkarrieren min, og derfor visste jeg også at en jobb ville være viktigere enn hvilke ressurser en klubb råder over. – Men få nå for all del med at når jeg er på trening og når jeg spil-ler kamper, så kommer jeg til å gi jernet, sier han.

– tRoddE jEG SkUllE StREvE MER– Var omveltningen i livet og utfor-dringen i arbeidslivet større enn du trodde? – Nei, egentlig ikke. Jeg stortrives i den nye jobben, og derfor har dette gått greit. Jeg hadde faktisk trodd at jeg skulle streve mer med å få dette til. Jeg er positiv til denne forand-ringen som livet har gitt meg nå. Det er en helt ny hverdag, ja, men det åpner seg også andre mulig-heter: Jeg har for eksempel ikke kamp hver søndag, så nå kan jeg leve et mer normalt liv.

– Hvordan er det å dra direkte fra jobb til trening?– Det overskuddet man bygger opp foran en Tippeliga-økt eksisterer ikke, men det gjør det ikke for de andre spillerne i 2. divisjon heller; vi er der på like premisser. Men det jeg har lært sitter jo fremdeles i hodet og i kroppen.

FÅR tENNING Mot FANA oG FYllINGSdAlEN– Hva tror du om Åsane i år?– Jeg synes spillergruppen virker veldig talentfull, og med riktig inn-stilling, god veiledning og litt flaks, så kan noen av dem leve av fotbal-len. Det er viktigere enn noen gang å ha hodet på rett plass, beina på bakken, være villig til å gjøre job-ben som kreves og dessuten tåle at 10.000 roper nei når du slår en feilpasning.– Bør Åsane kjempe i toppen?– Det viktigste for oss er at vi utvi-kler oss som lag. Spiller vi det man kan kalle gladfotball – og det har vi intensjoner om å gjøre – så blir vi bedre i fotball, og hvis hver spiller blir bedre så blir også laget bedre. Molde vant ikke serien to år på rad fordi de var bedre trent enn kon-kurrentene, men fordi de hadde bedre teknikk og fotballsmart-ness; det er det vanskeligere for de andre lagene å utligne, under-streker Valencia. – Hva tror du om de lokale konkur-rentene?– Jeg vet for lite om dem til å uttale meg. Men det jeg vet er at det all-tid er prestisje å møte lag som FK Fyllingsdalen og Fana. Slik har det vært siden jeg var liten, og det for-andrer seg ikke. Vi møtte jo disse lagene i retrocup i januar. Jeg spilte for Åsane, og tenningen var der med én gang. – Jeg er milevis unna toppformen nå, livet har tatt en ny vending og hverdagen er veldig hektisk. Men sesongen er lang og som sagt: Jeg vil bidra og kommer til å gi jernet!

NY VENDING FOR VALENCIA: – Hverdagen er totalt forandret. Før kunne jeg fokusere på familie og fotball. Nå tar den nye jobben som bilselger nesten all tiden min. (Foto: Thomas Gangstøe)

FK Fyllingsdalen:

Bronse i fjor, bedre i årI fjor tok Fyllings-dalen bronse. - I år skal klubben bli enda bedre, sier trener Kjetil Knutsen.

ERIk MAdSENove@aasanetidende.no

– Vi ønsker å bli bedre enn i fjor, og først og fremst ta flere poeng, så får vi se om det gir oss en høyere plassering på tabellen. Jeg tror ikke Notodden blir like sterke som det Kristiansund var i fjor, så mulig-hetene er absolutt til stede for å kjempe helt i toppen.

– Hvordan vurderer du de andre bergenslagene i puljen?

– Både Åsane, Nest-Sotra og Brann 2 bør klare seg bra, og være gode nok til å etablere seg blant de fem-seks beste. Fana er vanskelig å spå, men de har et spennende

og ungt lag, og kan fort bli en av overraskelsene denne sesongen.

– Nest virker sterke, mens Åsane har et bedre mannskap enn i fjor da de ble nummer tre i sin avde-ling, og kan fort ta nye steg, og da kjemper de helt i teten.

– Dere tapte kampen om under-skriften til Alex Valencia, som valgte erkerival Åsane. Hva betyr det?

– Det er klart at med det unge mannskapet vi har, så hadde han vært en stor tilvekst for oss, og hjulpet de unge. Men Åsane kunne tilby han jobb ved siden av fotbal-len, og da valgte han dem. Hadde det vært rent sportslig, tror jeg han ville valgt oss.

– Vi tenker uansett ikke på ham nå, og ønsker Alex lykke til i Åsane, der han nok vil vise at han er en veldig god signering.

– Flere bergenslag i samme avde-ling enn på lenge. Er det bra?

– I utgangspunktet er det veldig positivt. Det skapes større blest om disse kampene og de vil bety litt ekstra for både spillere og publi-kum. På den andre siden kan vi ødelegge litt for hverandre når det gjelder å kjempe om viktige poeng utover i sesongen, sier Kjetil Knutsen.

I TOPPEN: Trener for FK Fyllingsdalen, Kjetil Knutsen, mener laget hans er godt nok til å kjempe helt i toppen av 2. divisjon.

17‹ MIN BY nR1 - UKE 16 - 2013

Valencias nye hverdagGunnar Bakke (FrP), byråd for kultur, idrett, næring og kirke

– Bydelsavisene har en utrolig viktig samfunnsrolle ved å formidle store, men også små saker som berører innbyggerne. Jeg tror at Min By kan være en styrking og en videreut-vikling av bydelsavisenes posisjon, og jeg ønsker lykke til.

Harald Schjelderup (Ap)– Jeg vil gratulere med det nye ma-gasinet. Jeg håper det vil styrke de allerede viktige bydelsavisene i Bergen. Jeg vil også utfordre Min By til å løfte frem egne saker og mennesker som ikke alltid kom-mer til orde i de større mediene.

Kjentfolk om Min By.

BYFolk

Karioka Design & GalleriMathopen, Hillerv. 17v/HaakonsvernTlf: 55 50 96 00

Åpningstider:Mandag - Fredag 10-17Torsdag 10-19 Lørdag 10-15

Velkommen til en velfylt butikk• Møbler/lamper/speil• Maleri/trykk/keramikk• Servietter/lys/dekor• Figurer• Smykker/klær• Flotte gaver med mer

INTERIØR TIL DITT VAKRE HJEM

Betanien kan slippe å betale eiendomsskattByrådet anbefaler at Stiftelsen Bet-anien Bergen blir fritatt fra å betale eiendomsskatt for eiendommen i Vestlundveien. Eiendomsskat-ten utgjør årlig 201 890 kroner. Byrådet mener Betanien oppfyller de krav som er satt for å kunne slippe å betale eiendomsskatten. Ett av disse vilkårene er at eien-dommen er eid av stiftelser eller institusjoner som gagner kom-munen. Stiftelsen Betanien driver sykepleierhøyskole, og byrådet mener at de derfor er kvalifisert til å slippe eiendomsskatten. Saken skal viderebehandles i komité og bystyre.

NY VENDING FOR VALENCIA: – Hverdagen er totalt forandret. Før kunne jeg fokusere på familie og fotball. Nå tar den nye jobben som bilselger nesten all tiden min. (Foto: Thomas Gangstøe)

Fana:

– Vi har ambisjoner om topp 5Rune Vindheim og Fana berget plassen i fjor etter opprykket året før. I år er de offensive og snakker om en topp 5-plassering.

ERIk MAdSENove@aasanetidende.no

– Vi har en målsetting om å ende på topp fem. Vi har et ungt lag med et enormt potensial, og det er spillere som uten tvil er gode nok for dette nivået. Vi er bedre trent og har en sterkere stall enn i fjor. Troppen har en snittalder på kun 20 år, og vi gleder oss. Vi får en tøff åpning med tre «bortekamper» på Var-den mens det bygges på Fana stadion, men er glad for hjelpen i Fyllingsdalen, sier Vindheim.

– Notodden er vel den største favorit-ten, men de skal få det knalltøft borte

mot de mange bergenslagene. Det er mange gode lag.

– Hvordan vurderer du de andre bergenslagene i puljen?

– Jeg tror Nest-Sotra blir bra i år. Forbedrer de borteformen, kan de kjempe om opprykk. Fyllingsdalen bør også kjempe høyt oppe, og det kan fort bli to bergenslag som kan kjempe om opprykk.

– Åsane har ikke imponert i vinter, og kan få slite litt med å gjenta de fore-gående sesongene. Men det er vrient å spå, påpeker Fana-treneren.

18 MIN BY › nR1 - UKE 16 - 2013

tERjE BRINGSvoR NIlSENterje@fanaposten.no

– Denne byggestilen represente-rer noe av det fineste bergenserne har tilført norsk kulturhistorie, slår bygningsvernskonsulent Ragnar Kristensen fast.

Han klarer ikke helt å skjule en liten sorg over at det staselige lyst-stedet ved flyplassen snart er på vei inn i historiebøkene for godt.

Kristensen og fagfolkene fra firmaet Gamle3Hus AS er på jakt etter historiske skatter i det gamle hovedhuset. Vi sitter i det som en gang har vært en ærverdig spise-stue – nå et ribbet rom med spor etter vakker tapet, forseggjorte dører og århundrer med god, ber-gensk byggetradisjon.

Det er innlevelsen å spore der når den innleide konsulenten snakker om huset og den bergen-ske måten å bygge rokokko-hus på.

– Lønningen er et godt eksempel på den bergenske byggeskikken med høyt helvalmet tak, svai på takutstikket, midtark og store vin-duer som slipper inn mye lys og gjør bygningen lett og luftig. Svært elegant, sier Kristensen.

SpoR EttER æRvERdIG BolIGHuset fra 1783 har tidligere tje-nestegjort som sommerresidens for den rike Forman-familien, og var senere et barnehjem hvor bybarna fikk en smak av landli-vet. I 1977 ble huset overtatt av Luftfartsverket (senere Avinor), som blant annet brukte det som selskapslokale.

Da Avinor bestemte seg for å bygge ut flyplassen, var det stase-lige gårdshuset et ømt punkt. Huset lå midt i veien for de storstilte Avi-

nor-planene. Men i løpet av de 36 årene det har vært i Avinors eie, er det mange ansatte som har fått et sterkt forhold til det.

– Vi har blitt såpass glade i huset at dette har blitt en vanskelig sak for oss, sier Petter Hope som er fagsjef for prosjekt ny terminal. Under planprosessen har også kul-turminnesstyresmakter og histo-rielag vært tydelige på at huset er av umistelig verdi.

– Nylig sendte vi ut en epost til alle ansatte i Avinor der vi spurte om noen satt på kunnskaper om husets nyeste historie. Da fikk vi til-bakemelding fra en som kunne for-telle at moren hadde bodd i huset. Det synes jeg er veldig spennende; at vi har Avinor-ansatte med så tette bånd til huset, sier Hope.

koNtRAStFYlt oMRÅdEUtenfor finner man fortsatt spor etter det som har vært en staselig hage. Kontrasten til omgivelsene rundt kunne knapt vært større. I dag ligger huset midt i et landskap av asfalt og stein, med sprengsal-ver som avfyres og gravemaskiner som durer fra morgen til kveld. Etter planen skal den nye termi-nalen ferdigstilles i 2017. Allerede i vinter kom de forberedende arbei-dene i gang.

Midt oppi dette gigantprosjektet har Hope et av de mest uvanlige oppdragene: Huset må fjernes. Men å rive huset er utenkelig, selv for prosjektmedarbeidere med hjelmer og Avinor-jakker.

– I utgangspunktet hadde vi en formening om at det kunne bli stå-ende, men etter hvert som prosjek-tet skred fremover, stod det mer og mer klart for oss at dette ville være umulig. Huset ville da bli stående ensomt igjen på en øy av asfalt. Til

slutt falt vi ned på at huset helst bør flyttes, sier han.

– vANdAlISMEAvgjørelsen var kontroversiell, og gikk på tvers av anbefalingene fra kulturminnestyresmakter i både kommune og stat. Protester ble det også: Leder i Fana historielag,

Oddvar Skre, omtalte flyttingen som «ren vandalisme» og mente en viktig del av historien til Fana-bygden stod på spill.

– Vi må være ærlige og si at den historiske betydningen av huset forringes når det flyttes fra sitt opprinnelige sted, mener Ragnar Kristensen.

Det gamle huset og

flyplassen

FlESlANd ›Bergen Lufthavn Flesland skal bli ny med ny terminal, nytt veisystem og nye næringsområder. Midt i veien for salig-heten står et høyt elsket lyststed fra 1700-tallet.

56

3

1

19‹ MIN BY nR1 - UKE 16 - 2013

Det er 20 år siden han forelsket seg i den såkalte rokokko-stilen som huset er bygget i. Han mener stadig at bergenserne behersket denne stilen bedre enn andre, og at Lyststedet Lønningen er ett av flere gode eksempler på det.

– Vi lever i en politisk verden, der man stadig må veie sam-funnsinteresser opp mot hveran-dre. Denne gang endte det med at man flyttet huset, og det er flott at Avinor tar på seg den oppgaven. En slik grundig undersøkelse som Avinor bekoster bidrar til å frem-skaffe mye ny kunnskap om slike bygningers historie, sier konsulen-ten diplomatisk.

At huset skal få et nytt liv et annet sted, er bestemt. Men hvor det blir er fortsatt et åpent spørs-mål. Tidligere har Arboretet og Hordamuseet på Stend vært truk-ket frem som mulige plasser for Lyststedet Lønningen å gjenopp-stå. Begge løsningene er utfor-drende, sier Hope.

– Vi jobber med å finne en loka-sjon så tett på dagens plassering som mulig, og ønsker å holde oss i Ytrebygda bydel. Men hvor det blir, er fortsatt for tidlig å si, for-teller Hope.

NYtt vEISYStEM I HAGENLike utenfor inngangspartiet skal det nye veisystemet inn mot fly-plassen komme. Så skal nabolaget fylles opp av nye næringslokaler i det som skal bli næringsbyen «Airport City», rett i nabolaget til terminalen. Like bortenfor kom-mer piren som vil håndtere inn-landstrafikk og inneholde seks nye broer/gater.

Utvendig er det satt opp store stillaser og et telt der bygningsma-terialene blir plassert. Går man litt

tettere på fasade, blir det synlig at hvert eneste bord på kledningen har blitt merket med en lapp.

Inne er fagfolkene i Gamle3Hus AS i full gang med to viktige job-ber: Registrering av alt som er av historisk verdi. Så demontering av huset, bord for bord. Alt fra veggstrier til bolter som kan for-telle noe om forhistorien er av verdi. Alt som kan tas vare på, blir tatt vare på. Imens foregår skatte-jakten: Kan ny historie bli avdekket mens huset møysommelig plukkes fra hverandre?

– Vi håper hele tiden på å finne store veggmalerier eller andre skatter. Men så langt ser det ut som om det først og fremst bare er et veldig vakkert, veldig bergensk lyststed, sier Kristensen.

– Her skulle man nok være ute og nyte naturen og de vakre omgi-velsene. Derfor ble det kanskje ikke lagt så mye vekt på de store utsmykningene innvendig, sier arkitekt Ivar Fineid, som også er innleid konsulent av Gamle3Hus.

Skattene er likevel å finne, mener de. Kristensen viser oss en trappeoppgang som man visst-nok finner igjen i flotte bypaleer i 1700-tallets København.

Mens første etasje bærer preg av lyststed-stilen, er tredje eta-sje preget av tydelige spor etter barnehjems-tiden. Her er de små soverommene fra denne tiden intakt, og små luker i gulvet vit-ner om hvordan de forsøkte å få opp varmen i etasjen ved å la den komme opp nedenfra.

lEtER EttER dEt oppRINNElIGEPå de originale dørene har byg-ningsvernskonsulenten gjort fasci-nerende funn av byggets historie.

Lag på lag med maling er skrapt av, og fagfolkene kan i stor grad tid-feste når de ulike lagene ble påført.

– Vi leter etter det opprinnelige huset, forteller Erik Tombre fra Gamle3Hus.

– Her står vi overfor et viktig valg når huset skal føres opp igjen. Hvilke tidsepoke vi vil legge vekt på å vise frem, avhenger også av de funnene vi gjør i denne prosessen, legger han til.

Etter at alle delene av huset er dokumentert og registrert med små lapper, blir materialene pluk-ket ned og plassert i det store teltet på utsiden. Så blir de transportert bort til firmaets lager på Frekhaug, der de blir vasket og restaurert, før alt sammen blir lagret i påvente av at Avinor finner frem til et egnet sted å bygge opp igjen huset.

– Å flytte et hus høres kanskje uvanlig ut, men det er også en helt rasjonell måte å drive restaurering på. Vi gjør det samme på Bellgår-den på Bryggen, der vi demonterer huset, før vi restaurerer det bit for bit og så setter det opp igjen. Det

er viktig å være klar over at det vi nå gjør med dette huset gjør at det vil holde mye lenger. Huset vil fremstå i mye bedre stand enn det er i dag, sier Tombre.

Jobben med å flytte gamle hus er få forunt, og denne type kom-petanse er sjelden. Bygningsverns-konsulent Kristensen føler at han aldri blir helt utlært i faget.

– Man lærer noe nytt hver dag. Ting er aldri slik man tenker at de skal være i teorien. Det er fordi det gjennom hele historien har vært mennesker som har levd sine liv her. Og livet er rikt. Det var det før også, sier han.

Dagens flyterminal er over 20 år gammel og er bygd for knappe tre millioner reisende. I 2012 var 5,8 reisende innom terminalen. Selv med en utflating i passasjertallene, er det behov for en snarlig utvide-lse, ifølge Avinor.

For å kunne bedre forholdene for passasjerene, planlegges en helt ny sentralbygning med en ny pir. Disse er tenkt lokalisert sør for eksisterende terminal, slik at de ikke forstyrrer driften av den allerede sterkt overbelastede nåværende terminalen. Det vil si at byggingen kan skje på landside av flyplassen. Den nye piren vil håndtere innlandstrafikken og in-neholde seks nye broer/gater. Ny terminal er ventet å stå ferdig ved årsskiftet 2016/2017.

(Kilde: Avinor)

Ny terminal på Flesland ›

Lønningen gård er første gang nevnt så tidlig som i 1329. Hoved-bygningen ble reist i 1783 av Ras-mus Lindgård Forman, som kjøpte det ti år tidligere av en slektning. Huset ble bygget i rokokko-stil, og det ble anlagt hage og park rundt. Fremdeles kan en se eiketrær som må være flere hunder år gamle ved huset. Huset var sommerresidens for Forman-familien frem til 1818. Gården var deretter innom flere eiere, før huset i 1916 ble gitt som gave til Bergen kommune til bruk som barnehjem. Bergensbrannen hadde gjort mange barn hjemløse, så behovet var stort. I 1955 stod flyplassen ferdig. Huset har vært i Avinors eie siden 1977.

(Kilde: Avinor, Fana historielag)

lyststedet lønningen ›

2

1. PÅ SKATTEJAKT: Erik Tombre (t.h) fra Gamle3Hus AS og Petter Hope fra Avinor synes det er en spennende å jobb å skulle doku-mentere historiske verdier i det mer enn 300 år gamle huset. (Alle foto: Terje Bringsvor Nilsen)

2. UMISTELIG: Det ble bråk da Avinor vurderte å rive Lyststedet Lønningen. Nå må huset flyttes fra flyplassen, men målet er å finne en plassering i nærheten.

3. FINNER GAMLE SPOR: Denne stuen var en gang i tiden delt i to. Her finner Ragnar Kristensen spor etter hvor den gamle døren en gang stod.

4. Erik Tombre har funnet spor etter et gammelt vindu der det i nyere tid har vært en vegg.

5. GAMMELT OG NYTT: Gamle trehus må vike når flyplassen skal vokse. Men Avinor strekker seg langt for å ta vare på historien.

6. DØR-HISTORIE: Disse snittene viser alle malingslagene på døren opp gjennom historien.

4

20 MIN BY › nR1 - UKE 16 - 2013

Bergen Storm Cheerleading:

Eneste hane i flokkenFYllINGSdAlEN ›Blant jenter i rumpekorte shorts finnes det en enslig hane, en hane som stortrives. Endre Holmedal (17) fra Olsvik er til dags dato eneste gutt som er med på laget til Bergen Storm Cheerleading.

tHERESE EdvARdSENtherese@sydvesten.no

Man hører fnising og høylytt prat før man rekker å åpne døren inn til gymsalen på Løvås skole, hvor cheerleading-gjengen har sine treninger.

Salen er fylt med jenter i sin beste alder, og tenker man tilbake på når man selv var 16 år gammel, så vet man at man har mye å dele med vennene sine. Som eneste hane i flokken er Endre helt klart populær. –Hvordan er det å trene sammen med bare jenter, blir det mye kak-ling?

Joda, det blir vel litt. Men jeg er blitt vant til det, sier gutten fra Olsvik.

INGEN FløRtEpUS– Det begynner kanskje med det, men så glemmer man at det er jenter, sier Endre.

Svaret kommer kontant. Spørs-målet om han ikke valgte sporten fordi det var mange jenter med, føles plutselig litt dumt. Endre er nemlig med for å komme langt, ikke for å se og klå på jentene.

– jeg har som mål å komme på landslaget, sier han.

Undertegnede gir seg ikke, han må jo innrømme at han er i en drømmesituasjon. – Det er jo en god del jenter å flørte med, du har jo absolutt et godt utvalg her?

– Ja, jeg har vel det, svarer han med et smil.

NoRGESMEStREGrunnen til at Endre begynte med cheerleading er enkel.

– Jeg kjente noen av jentene fra før av, og de fikk meg til å begynne. Tidligere har jeg prøvd meg på turn, og det var ganske gøy, så jeg tenkte at det skadet jo ikke å prøve cheerleading. Da oppdaget jeg at det ikke var så verst, og siden den gang har jeg vært med, forteller cheerleaderen.

Endre var en del av laget da de

vant NM-tittelen i Senior Coed Elite på Lillestrøm i mars. Hadde det ikke vært for han hadde det ikke kunnet stille til den konkurransen.

– Endre er jo grunnen til at vi kunne stille. Konkurransen vi vant NM-gull i er en miks-klasse, så vi priser oss lykkelig over at vi er så heldig å ha Endre, forteller Trener Bettina Schultz Seljelid.

HEvEdE øYENBRYNDa Endre begynte i Bergen Storm for ti måneder siden, var det flere som reagerte, der i blant stefaren.

– Stefaren min syns det var litt rart, i begynnelsen. Men nå syns han det er kjempekult. Det er jo en sport som folk ikke vet så mye om, så da er det ikke så rart at de sam-menligner det med cheerleading man ser i filmer, sier han.

Han kan fortelle oss at realiteten er en helt annen enn den som blir vist på film.

– Jeg har for eksempel aldri hatt dusker, og det er bare av og til vi er oppe på Varden og heier på Bergen Storm (amerikansk fot-ballag red. anm.). Det er en veldig gøy sport, med mange forskjellige triks og stunts. Også er det et godt alternativ til vektløfting, man blir veldig sterk av å gå rundt å løfte på jentene, sier han og ler.

dElER pÅ dAMENEDe fire siste treningene har vært åpne. Det vil si at alle som vil teste ut sporten kan være med. Totalt har fem gutter meldt interesse på treningene. To av disse er kame-rater av Endre.

– De var nysgjerrig på hva det dreide seg om, og nå vil begge to bli med, så da må jeg vel dele på jentene mine, sier han spøkefullt.

Selv om han ikke får alle jentene for seg selv anbefaler han flere gut-ter til å hive seg med på sporten, som blir mer og mer populær.

• Har siden høsten 2011 hatt en enorm opptur. Fire nye trener ble da ansatt og klubben kunne for fullt fokusere på cheerleading.

• Storm hadde sin første juleop-pvisning desember 2011 og hadde som mål å stille i kategorien for nybegynnere i NM 1012, Junior All Girl Intermediate. Laget besto av 26 jenter som aldri før hadde konkurrert i en cheerleading-konkurranse. Storm Skylight vant gull i sin kategori på finaledagen, og kunne stolt ta med seg pokalen hjem til Fyllingsdalen.

• Etter NM 2012 var det mye positiv oppmerksomhet rundt gulljentene fra Fyllingsdalen.

• Og med flere presseoppslag. Etterspørselen økte som aldri før og nå måler klubben over 90 utøvere, gutter og jenter, i alle aldere. Storm deltok i Eiker Open 2012, hvor senior-laget Storm Lightning gjentok suksessen og fikk enda et gull.

• NM 2013 ble også en suksess da seniorlaget Storm Light-ning vant gull i Senior Coed Elite.

Bergen Storm Cheerleading ›

Endre trenger ikke å gå på treningssenter for å få muskler, han har flere «manualer» å velge blant på cheer-trening. Her løfter Endre Helene Sunnevåg i Partnerstunt.

Endre er blitt suveren på triksingen. Her midt i en baklengs salto

21‹ MIN BY nR1 - UKE 16 - 2013

Bestill din time på www.fi xbil.no

Vi tar alle bilmerker

Hvorfor bruker ikke du vestlandets største verkstedskjede Fixbil !

• EU-kontroll kjøretøy og bobiler opp til 7500 kg• Hjulstilling• Lakkering og karosseri• Bremser, foringer m.m.• Diagnose-utstyr• Stort delelager personbil• Service på nyere og eldre bilerTrygghet for deg og din bil

Kort ventetid

Bli venn med oss på Facebook.

Fixbil Fana Dekksenter (Fana Bilverksted) Fanav. 15Tlf. 55 70 81 31 Man-Fre, 07.30-16.30

Fixbil Auto Speed Odinsvei 110Tlf. 55 13 30 15 Man-Fre, 07.30-16.30

ME- KAROS-LAKKERING

- Eu-kontroll personbilunder 3500 kg

- Hjulstilling- Lakkering og karosseri

- Bremse-reparasjoner- Diagnose-utstyr- Stort delelager personbil- Service på nyere og eldre biler

Fixbil Fana(Fana Bilverksted) Fanav. 15.Tlf. 55 11 22 22. Man-Fre, 07.30-16.30

Vi tar alle bilmerker

Vi er medlem i verkstedkjeden Fixbil

Fixbil Nesttun(Nesttun Auto) Nesttunv. 87Tlf. 55 13 58 58. Man-Fre, 07.30-16.30

Fixbil Landås Dekksenter(Landås Dekksenter) Nattlandsveien 104. Tlf. 55 59 59 55. Man-Fre, 08-16

Fixbil Landås(Landås Bilverksted) Kolstien 2.Tlf. 55 28 08 18. Man-Fre, 07.30-16.30

Bestill time på www.fixbil.no

Fixbil Olsvik (Godvik Bilservice) Hallheimslia 21. Tlf. 55 93 02 74. Man-Fre, 08-16

Fixbil Hartveit (Hartveit Bilskadesenter AS) Møllendalsv. 17.Tlf. 55 20 70 70. Man-Fre, 07.30-16.

Vi har flyttet! Vi har flyttet!

Fixbil Olsvik(Godvik Bilservice) Hallheimslia 21Tlf. 55 93 02 74 Man-fre, 08.00-16.00

- Eu-kontroll personbilunder 3500 kg

- Hjulstilling- Lakkering og karosseri

- Bremse-reparasjoner- Diagnose-utstyr- Stort delelager personbil- Service på nyere og eldre biler

Fixbil Fana(Fana Bilverksted) Fanav. 15.Tlf. 55 11 22 22. Man-Fre, 07.30-16.30

Vi tar alle bilmerker

Vi er medlem i verkstedkjeden Fixbil

Fixbil Nesttun(Nesttun Auto) Nesttunv. 87Tlf. 55 13 58 58. Man-Fre, 07.30-16.30

Fixbil Landås Dekksenter(Landås Dekksenter) Nattlandsveien 104. Tlf. 55 59 59 55. Man-Fre, 08-16

Fixbil Landås(Landås Bilverksted) Kolstien 2.Tlf. 55 28 08 18. Man-Fre, 07.30-16.30

Bestill time på www.fixbil.no

Fixbil Olsvik (Godvik Bilservice) Hallheimslia 21. Tlf. 55 93 02 74. Man-Fre, 08-16

Fixbil Hartveit (Hartveit Bilskadesenter AS) Møllendalsv. 17.Tlf. 55 20 70 70. Man-Fre, 07.30-16.

Vi har flyttet! Vi har flyttet!

Fixbil Møllendalsveien(Hartveit Bilsenter AS) Møllendalsv. 17Tlf. 55 20 70 70 Man-Fre, 07.30-16.00

Stor kapasitet på

Lakk og Karoseri

Stor kapasitet på

Lakk og Karoseri

Fixbil Knarvik (tidligere Viken Auto) ved Knarvik SenterKvassnesv. 41, 5914 Isdalstø Tlf. 56 35 69 90

Fixbil Landås(Landås Bilverksted) Kolstien 2Tlf. 55 28 08 18 Man-Fre, 07.30-16.30

Fixbil Landås Dekksenter(Landås Dekksenter) Nattlandsveien 104Tlf. 55 59 59 55 Man-Fre, 08.00-16.00

Fixbil Bilservice vest SotraIdrettsvegen 128 - 5353 StraumeTlf. 56 33 15 30 - Man - fre 07.30 - 16.00

Fixbil Nesttun(Nesttun Auto) Nesttunvn. 87Tlf. 55 13 58 58 Man-Fre, 08.00-16.00

Fixbil Fana (Fana Bilverksted) Fanav. 15Tlf. 55 11 22 22 Man-Fre, 07.30-16.30

ME-ME- KAROS-KAROS-LAKKERING

Det er lett å bli flau når man må være midtpunktet for nesten 30 jenter

22 MIN BY › nR1 - UKE 16 - 2013

ÅSANE ›30. april er The Residents tilbake i Bergen, to år etter at de spilte en even-tyrlig konsert i Peer Gynt-salen. Da som nå er lagerarbeider Tore Rosvoll fra Ulset på plass på første rad.

MAGNE FoNN HAFSkoRmagne@aasanetidende.no

– Jeg har vært fan siden 1997, og har opp gjennom årene fått en svært så unik vinylsamling med dem, forteller 36-åringen.

Dette er muligens den mest spe-sielle Residents-samlingen i Ber-gen, og inkluderer blant annet 22 sjeldne testpressinger og en god del plateutgivelser som bare finnes i et svært begrenset opplag.

tIdløS MUSIkkÅrets konsert blir på Logen, og Tore Rosvoll håper at lyden blir bedre denne gangen.

– Det var mye spraking fra anlegget i Peer Gynt-salen, min-nes han.

– Showet i seg selv var likevel fantastisk, men det er de jo alltid.

– The Residents’ storhetstid var tilbake på 70-tallet, da du var en liten gutt. Hvordan oppdaget du dem?

– Jeg fikk låne en kassett fra en

kompis, med opptak av to av de gamle platene. Dette var noe jeg ikke hadde hørt før, og jeg syntes det låt ekstremt nyskapende.

– Hva synes du om dem i dag?– De har alltid vært forut for sin

tid, og de første platene deres høres ut som de kunne vært laget i dag. Dette er tidløs musikk.

FIN BASSThe Residents’ gimmick var lenge at de ikke skulle bli for flinke på instrumentene. Dette har endret seg gjennom de senere årene, og man kan godt si at bandet rent musikalsk nå er på høyden med det meste.

– Jeg liker godt den fine bassen de har i bakgrunnen. Den er viktig, sier Rosvoll.

– Men de synger fortsatt som Mikke Mus på speed?

– Hehe. En kompis av meg spurte om jeg hadde noe han ikke hadde hørt før, og da satte jeg på The Residents. Han falt umiddel-bart for de, og likte spesielt godt

denne vekslingen mellom veldig mørke stemmer og veldig lyse stemmer.

– Hva er din favorittplate med dem?

– Jeg foretrekker de gamle klas-sikerne, alt fra «Meet the Resi-dents» til «Eskimo». Det er den beste perioden.

EvENtYR FoR vokSNE– Hvor mange Residents-plater

har du?Øynene hans ser opp mot taket.

Han tenker.– Jeg vet ikke, kommer det etter

en liten stund.

– Med det jeg har på CD er det vel rundt 80 plater.

– Hvordan vil du karakterisere musikken deres?

– Vokalist Randy sier at de lager «marerittaktige eventyrfortellin-ger for voksne». Det er en ganske god beskrivelse.

Tore Rosvoll samler også på en rekke andre mer eller mindre obskure artister. En av de særeste er den tyske elektronikalegenden Conrad «Con» Schnitzler (Tange-rine Dream, Kluster). Like før han døde i 2011, var Tore Rosvoll på besøk hjemme hos han like uten-for Berlin. Det hele endte i at han kjøpte all musikken Con rakk å spille inn fra 1969 og frem til han døde – samlet på elleve harddisker på totalt 3000 gigabyte.

jAktER pÅ dEN GodE lYdEN– Conrad tente på ideen, og satte i gang. Han hadde aldri før tenkt på muligheten av å gi ut noe på hard-disk, forteller Rosvoll, som også samler på mer kjente artister som

Byens største Residents-fan

COVERKUNST: – The Residents legger vekt på musikken, i stedet for hvem de selv er. Den eneste innpak-ningen deres er at platene kommer med ekstraordinære kunstverker på coverne, sier Tore Rosvoll. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

De første platene deres høres ut som de kunne vært laget i dag. Dette er tidløs musikk. Tore Rosvoll

23‹ MIN BY nR1 - UKE 16 - 2013

Byens største Residents-fanMetallica, Pink Floyd, Queen og eldre Genesis.

– Det nye fra Genesis er jo bare søppel, sier han.

– Peter Gabriel skulle aldri gitt seg. Alt ble bare kommers etter at Phil Collins overtok.

– Hva driver deg til å samle slik?– Flere ting. Jeg kjøper testpres-

singer fordi jeg vil ha den beste lyden som er å oppdrive på vinyl. Dessuten er det noe som bare et fåtall andre har, og som ikke skulle ha vært på markedet. Jeg har test-pressinger som bare finnes i fem nummererte eksemplarer.

koStBAR vINYlEt minus for samlere av Rosvolls kaliber er at enkeltplater fort kan komme opp i astronomiske sum-mer. For å overleve, er det da et smart trekk å spesialisere seg på enkelte artister.

– Hvor mye bruker du månedlig på sjelden vinyl?

– Det varierer veldig, men jeg har vært oppe i 8.000 kroner. Det finnes en del kostbare plater. Jeg så nylig førstepressingen av Klusters «Klopfzeichen» på Ebay til 20.000.

– Vurderte du å kjøpe den?

– Nei, jeg har den. Jeg kjøpte den for 7.000 for en tid tilbake. Det spesielle med den er at den har plastcover.

ARvES Av BIBlIotEkEtTore Rosvoll er en feinschmecker som gjerne går etter det spesielle og sære.

– Samlingen min er ikke av de største når det kommer til antall, men skiller seg nok ut på innhold, mener han.

– Hva skjer med samlingen når du ikke er mer?

– Det har jeg allerede tenkt på. De viktigste tingene har jeg tes-tamentert til Bergen offentlige bibliotek. Jeg har brukt lang tid på å samle noe unikt, og det blir for dumt dersom familiemedlemmer skal spre det for alle vinder.

– Får du tid til kjæreste?– Ja, jeg har en kjæreste. Hun

bor i Fyllingsdalen.– Hva sier hun?– Hun bryr seg ikke.– Samler hun også?– Nei. Hun sier at jeg samler nok

for oss begge.

• Til tross for at de har eksistert i minst 45 år, regnes San Francisco-gruppen The Residents fortsatt som et undergrunnsband.

• De fire bandmedlemmenes identitet er ukjent, og de opptrer enten med masker eller med hodet kamuflert bak en gigantisk øyeball.

• Siden 2011 har de opptrådt som en trio under dekknavnene «Randy Rose» (vokalist), «Chuck» (tan-genter) og «Bob» (gitar). Et fjerde medlem, «Carlos», skal ifølge bandet ha reist hjem til Mexico for å ta seg av sin syke mor.

• Philip Charles «Snakefinger» Lithman (1949-1987) var et slags femte medlem av The Residents, og bidrar blant annet med noen knappe, minimalis-tiske gitarsoloer på «Fingerprince» og «Commercial Album».

• Musikken deres har helt fra begynnelsen vært i en sjanger helt for seg selv, med Mikke Mus-stemmer, leketøyinstrumenter og «lån» (lenge før det ble kalt sampling) fra andres musikk.

• The Residents har gitt ut en enorm mengde med studioalbum, EP-er, samleplater og konsertinn-spillinger, men det aller beste kom i tiårsperioden 1974-1984.

• Utvalgte innspillinger: Third Reich’n Roll (1976), Fin-gerprince (1977), Eskimo (1979), Commercial Album (1980), Mark of the Mole (1981) The Tunes of Two Cities (1982) og George & James (1984).

• The Residents spiller på Logen teater tirsdag 30. april. Mer informasjon: www.logen-teater.no og www.residents.com.

the Residents ›

BEATLES-PARODI: Debutplaten «Meet the Residents» (utgitt 1. april 1974) fikk mye oppmerk-somhet siden både cover og tittel var en parodi på «With the Beatles». EMI /Capitol truet med søksmål, og senere utgaver fikk et annet cover. Beatles-harselasen fortsatte med singelen «The Beatles Play the Residents and the Residents Play the Beatles» (1977), der A-siden er en lydcollage med biter fra 19 Beatles-sanger samt John Lennons «God», mens B-siden er deres versjon av «Flying».

Ring gratis grønt nr. 800 83 555Bergen MC Skole AS

Ring gratis grønt nr. 800 83 555

Opplæring personbil · Bil/tilhengerMotorsykkel

Vi har kontor nær Brann Stadion

www.rogstadtrafikkskole.noOpplæring personbil • Bil/tilhengerMotorsykkel

Vi har kontor nær Brann Stadion - Møtested etter avtale

www.rogstadtrafi kkskole.no

1. Artisten Magnet kommer fra Askøy, men hva er hans egentlige navn?2. De tre jentene som skrev og fremførte «Girls keep secrets in the strangest ways» kaller bandet sitt for Ephemera. Hva er egentlig en ephemera?3. Det sies at rocken roll kom til Norge i 1956 gjennom en kinofilm. Vet du hvilken?4. Du skal lete lenge for å finne noen som ikke har hørt Bob Dylans musikk. Hva heter han egentlig?5. Dave Grohl fikk sitt gjennombrudd som trommeslager i Nirvana. Senere har han blitt kjent som frontmann i et annet band. Hvilket?6. Justin Bieber har blitt et pop-fenomen, særlig populær i den yngre garde. Hvilket år er Bieber født?

1. Magnet heter Even Johansen.2. Ephemera er egentlig en døgnflue.3. Filmen het Rock around the clock.4. Robert Allen Zimmerman5. Foo Fighters 6. 1995

MUSiKK-QUIZ

MIN

BY

Fan

a ›

YT

RE

BY

GD

a ›

La

KSE

VÅ

G ›

FY

LL

inG

SDa

LE

n ›

ÅSa

nE

›

BERGEN

ÅSANE

ARBEIdSlIv

8 487

FEST- DRAKTERTIL BARN

BUNADSKOTIL HELE FAMILEN

• KOKSTAD Kokstadflaten 30 man-fre 10.00-20.00 - lør 10.00-16.00

• BERgEN SENTRUM Strandgaten 17 man-fre 09.00-19.00 - lør 10.00-18.00

• ÅSANE Liamyrene 6 man-fre 10.00-20.00 - lør 10.00-18.00

• DROTNINgSVIK SENTER Drotningsvikveien 132 man-fre 10.00-20.00 - lør 10.00-18.00399.-

99.-FRA

KUN

Vil etablere barnekor i alle bydeler Byrådet bevilger penger til Ung i Kor Vest og pros-jektet "Nye Stemmer" for å bedre kortilbu-det til barn i Bergen. Ung i Kor Vest er en nettverksor-ganisasjon for barne- og ung-domskor i Hordaland, Roga-land og Sogn og Fjordane. I 2013 innleder organisasjonen prosjektet Nye Stemmer i Ber-gen for å få etablert barnekor i alle bydelene. Hovedmålet for prosjektet er 15 nye barnekor i Bergen innen 2016. Byrådet bevilger kroner 100.000,- til Ung i Kor Vest og prosjektet Nye Stemmer.

Beholder samfunnskontakt med fotlenkePersoner som gjennomfører straff med elektronisk fotlenke og samfunnsstraff mister i mindre grad kontakten med arbeidslivet og samfunnet, sammenlig-net med personer som soner i fengsel. Det kommer frem i en ny rapport som Statistisk sentralbyrå (SSB) har laget. Fra september 2008 ble det innført en prøveordning der en kort fengselsstraff kan gjennomføres med elektroniske fotlenker.Dette innebærer en form for hjemmesoning, under visse forutset-ninger, der en fotlenke rapporterer om den domfelte oppholder seg på avtalt sted til avtalt tid.

En målsetting er å unngå å oppretthol-de kontakt med arbeidsliv og samfun-net forøvrig.Rapporten viser at personer som gjen-nomfører straff med elektronisk fot-lenke og samfunnsstraff opplever svært liten eller ingen endring i sysselsetting, ikke avbrutt utdanning og svært liten økning i mottak av økonomisk sosial-hjelp En tilsvarende gruppe som soner en kort dom i fengsel opplever i litt større grad en midlertidig nedgang i sysselset-ting, og de har noe økning i mottak av sosialhjelp rett etter soning.

Fana størst i BergenÅSANE: Fana har passert Åsane som største bydel i Bergen. I følge Statis-tisk sentralbyrå (SSB) har Fana passert Åsane med 291 innbyggere per 1. jan-uar. Og ikke nok med det; Bergenhus, Laksevåg og Årstad er også i ferd med å ta igjen Åsane.Befolkningsveksten i Åsane har de siste årene vært langt lavere enn i flere av nabobydelene. Fana er nå den første bydelen som passerer et innbyggertall på 40.000. Bydelen i sør har siden 2001 økt fra 31.600 til 40.087. I samme peri-ode har Åsane vokst fra 37.600 til 39.796 ved inngangen til 2013.Fra i fjor har befolkningsoppgangen i Åsane kun vært på 66 personer, mens den i Fana var på nesten 900.Sammen med Fyllingsdalen, er Åsane den bydelen som øker minst.

60 år på Eidsvåg skoleEidsvåg skole feiret nylig 60-årsjubile-um. Første byggetrinn sto ferdig i 1953. Den høsten begynte Hanne Rubecksen i første klasse, og hun har vært lærer ved skolen siden 1969. – Jeg har mange minner fra da jeg selv var elev ved denne skolen, og det er kjekt å samle alle sam-men for å feire jubileet, sier hun. Hele skolen deltok i en storstilt markering med sang, taler, dans, linjegymnastikk, 50-tallsklær og festlunsj.

SUdokU LETT SUdokU PaSSE SUdokU TROLLDOMSymmetrical - Easy - Untitled 3

Sudoku

Printed with SudokuAdept by Hexcat <http://www.hexcat.com>

6 9 75 7 8

1 56 3 5

3 5 4 9 68 1 3

9 44 5 6

5 1 3

Medium - Untitled 2

Sudoku

Printed with SudokuAdept by Hexcat <http://www.hexcat.com>

1 6 79

8 57 1 2

9 41 2 5 9

3 8 9 1 72 1 8 6

Harder - Untitled 4

Sudoku

Printed with SudokuAdept by Hexcat <http://www.hexcat.com>

9 1 4 57 9

5 33 7 5

2 7 5 1 4 36 5 3 9 2

6 98 5

7 4 3 1

ELEV OG LÆRER: Hanne Rubecksen begynte i 1. klasse på Eidsvåg skole da første byggetrinn sto klart i 1953. Nå har hun vært lærer ved samme skole siden 1969.