1

HUGS NYTT SØKNADSYSTEM OG SØKNADSFRIST 15. MAI Treng du hjelp til å søkje produksjons-tilskot i nytt elektroniske skjema? Me blir å treffe på rådhuset i Ølen torsdag 4. mai kl. 15.00 til 18.00 og tirsdag 9. mai kl. 15.00 til 18.00 – der me kan hjelpe til med å få registrert søknaden. Ta med elektronisk ID (f.eks. kodebrikke frå banken din) slik at du kan logge deg inn i altinn. Dersom du vel å bruke MinID, må du i god tid bestille pinkodebrev frå altinn. Ta med det du treng av opplysningar for å søkje, og møt opp i kjellaren på rådhuset i Ølen. Ellers er me å treffe i kontortida på Teknisk bygg, Sandeid, dersom du har spørsmål / treng hjelp med registrering.

NETTSIDE FOR DEG SOM NY BONDE Går du med planar om å overta eit gardsbruk? Ei nettside retta mot nye bønder er utarbeidd hjå Landbruks-direktoratet, og den finn du ved å gå inn på nettsida:

https://www.landbruksdirektoratet.no/no/n

yhetsarkiv/eiendom-og-skog/ny-nettside-

til-hjelp-for-deg-som-er-ny-bonde-eller-

skogbruker.

Der får du svar på mange spørsmål du som ny brukar kanskje lurer på. Du er også sjølvsagt velkommen til å ta turen innom 2. etg. på teknisk bygg i Sandeid – dersom du har spørsmål om drifta på garden.

SKRIFTLEGE JORDLEIGE-AVTALAR PÅ 10 ÅR I 2014 sende kommunen ut brev til alle som eig jordbruksareal med påminning om driveplikta på alt jordbruksareal og kravet til skriftlege jordleigeavtalar på 10 år. Kommunen skal ha kopi av alle avtalar og kontrollere at avtalen er i samsvar med jordlova. Det er framleis mange som ikkje har gyldige avtalar, så kommunen kjem i næraste framtid til å sende ut ny påminning med krav om skriftlege avtalar, der me i første omgang vender oss til eigarar med areal i dei beste jordbruksområda, der presset på leigearealet er størst. Det er viktig med 10-årige skriftlege jordleigeavtalar spesiellt med tanke på situasjonen til dei som driv aktivt jordbruk og treng stabilt arealgrunnlag. Skriftlege jordleigeavtalar og ein sikker tilgang på grovfòr på lengre sikt er ein føresetnad i planlegginga med tanke på driftsutbygging og tilskot / lån frå Innovasjon Norge.

VINDAFJORDBRUKET

MELDINGSBLAD FOR LANDBRUKSNÆRINGA I VINDAFJORD

Nr. 1 april 2017

2

VANLIG JORDBRUKS- PRODUKSJON Eit av vilkåra for å søkje om produksjonstilskot, er at du må føre rekneskap over drifta. Dersom du blir trekt ut til kontroll, må du kunne legge fram dokumentasjon med utgangspunkt i rekneskapet ditt. Driv du med rein grasproduksjon for sal, er det eit krav til «vanlig jordbruksproduksjon» på alt omsøkt areal. Areala skal haldast i normal produksjon, og dokumentasjon for salg av tilstrekkeleg med fòr skal føreliggje. NYDYRKA AREAL For å få søkje tilskot på areal som er nydyrka, må dette væra sådd i og hausta. Ta kontakt med kommunen for synfaring så snart du har sådd i , slik at arealet kan registrerast som fulldyrka før søknadsomgangen i oktober. NB! Nydyrking er søknadspliktig, og må godkjennast av kommunen.

AVLØYSING VED SJUKDOM OG FØDSEL - GODTGJERSLE / HONORAR Dersom du har ulike styreverv, politiske verv eller er med i ei vaktordning der du mottek faste årlege godtgjersler, blir dette rekna som løn, og skal dermed komme til frådrag i maksimal tilskotssats. På nytt skjema kjem dette spørsmålet nå tydeligare fram, og det er viktig at du fører opp eventuelle årlege lønsinntekter og andre godtgjersler / honorar. Dersom du ikkje har inntekt utover næringsinnekta, kryssar du av i skjemaet for å stadfeste dette. Ta kontakt med Sissel Lilleland tlf. 53 65 61 30 før du sender inn søknaden, dersom du er i tvil. AVLØYSING VED SJUKDOM OG FØDSEL – DISPENSASJON FRÅ NÆRINGSINNTEKT Det er nå enklare for nyetablerte å få dispensasjon frå kravet til næringsinntekt for sjukmeldte jordbrukarar som søkjer tilskot til avløysing ved sjukdom og fødel. Kravet på ½ G i næringsinntekt gjeldande for siste godkjente likningsår gjeld ikkje for nyetablerte. Eit vilkår for dispensasjon er likevel at føretaket driv ei jordbruksverksemd av økonomisk karakter, sjølv om drifta dei første åra går med underskot. Dersom du er i tvil, så ta

kontakt med Sissel Lilleland tlf. 53 65 61 30 for å sjekke om det er grunnlag for å søke dispensasjon.

GJERDEKLYVARAR Kommunen har også dette året avtale om tildeling av gjerdeklyverar. Det er positivt at forholda vert langt til rette for fri ferdsel, samstundes som du unngår attgløymde grindar. Nå kan du også få tildelt hundeportar.. Du får søknadskjema ved å ta kontakt med Sissel Lilleland.

VARSLING 24 Vindafjord kommune har tatt i bruk eit nytt hjelpemiddel for å nå ut til innbyggjarane med viktig informasjon. Programmet heter Varsling 24 og er et nettbasert verktøy for utsending av SMS- og e-post meldingar. Me på avdelinga Areal og forvaltning har også tenkt å nytte dette til å gi informasjon til gardbrukarane i kommunen. Me har oppdaga at nokre gardbrukarar har feil- eller ingen kontaktinformasjon registrert. For å sikre deg at du motta informasjon frå oss, må du sjekka og leggja deg til i desse registera: http://www.varslemeg.no/ eller http://www.norge.no/oppdater-kontaktinformasjon ADRESSEENDRING Føretak som er registrert i Brønnøysund må oppdatere den nye adressa via «Samordnet registermelding» som ligg i altinn:

3

https://www.altinn.no/no/Skjema-og-tjenester/Etater/Bronnoysundregistrene/Samordnet-registermelding---Hovedblankett/

NYTT INNMARKSBEITE For at innmarksbeite skal kunna godkjennast må dette vera inngjerda og innehalda minst 50 % beitegrasartar. Ta kontakt med Anne Karin Langeland tlf: 53 65 61 38 innan 20. mai 2017 for å avtale synfaring, godkjenning, endringar eller spørsmål, slik at arealet kan registrerast som innmarksbeite før søknadsomgangen i oktober. Ditt gardskart finn du på; www.nibio.no, vel «kart og statistikk» og deretter «gardskart på internett», vidare vel du «sjå kart på nett». Her skriv du inn kommune, gards- og bruksnr. for å få fram gardskart over vald eigedom som du disponerer. Dersom du disponerer fleire eigedommar, kan du få opp alle eigedommane på same kart ved å trykkje på «legg til» knappen. Areala av dei innteikna teigane som er i bruk, er grunnlaget for kva som kan søkjast om i produksjonstilskot i jordbruket (oktober - omgangen). Det er difor viktig at du får oppdatert gardskarta dersom det er endringar, slik at karta er rett til ei kvar tid. Ta kontakt med Anne Karin Langeland tlf. 53 65 61 38 dersom det er endringar eller spørsmål angåande arealet.

INNMARKSBEITE SOM SPREIEAREAL Dersom ein ynskjer å nytta husdyrgjødsla på innmarksbeite, må dette søkjast om til kommunen. Ta kontakt med Anne Karin Langeland tlf: 53 65 61 38 eller e-post anne.karin.langeland@vindafjord.kommune.no for å avtale synfaring og få tilsendt skjema;

«Søknad om godkjenning av beite som spreieareal.» Etter at kommunen har godkjent innmarksbeite som spreieareal vil du få tilsendt vedtak og kart over godkjent spreieareal. Alt godkjent spreieareal er digitalisert og tilgjengelig på www.temakartrogaland.no/spreieareal Det godkjente spreiearealet skal tas med i berekninga av gjødselplan.

FRIST FOR SØKNAD OM REGIONALT MILJØTILKOT (RMP) BLIR DEN SAME SOM FOR PRODUKSJONSTILSKOT – 15. OKTOBER

Ugjødsla randsone i eng (gir støtte gjennom RMP) Ugjødsla randsoner har vist seg å vera effektive for å redusere overflateavrenning frå jordbruket. Det kan gjevast årleg tilskot til ugjødsla randsoner med gras på fulldyrka og overflatedyrka areal langs vatn, elvar, bekker og kanalar som er utsett for næringsavrenning frå jordbruket. Kjøreveg på dyrka areal er ikkje å sjå på som randsone i denne samanhengen. Det er Fylkesmannen i Rogaland som avgjer kva vassdrag dette gjeld for. I Vindafjord gjeld dette langs alle vassdraga i kommunen. Me ynskjer at fleire blir bevisste på denne ordninga. I 2016 søkte 43 gardsbruk om tilskot til ugjødsla randsone i eng i Vindafjord kommune. Den støtta som blir gitt gjennom RMP-ordninga for ugjødsla randsone dekker godt opp for den avlingsreduksjonen ein får på arealet. I 2016 var tilskotssatsen 7 kr/meter. For å ha rett på tilskot, må det søkjast om minst 50 meter ugjødsla randsone. Vilkår

Randsona skal vera med fleirårig gras, og vera minst 5 meter brei.

Randsona skal haustast ved slått eller beiting.

Det kan ikkje gjødslast i randsona, og det skal heller ikkje brukast plantevernmiddel.

Sona skal vere mest mogleg permanent. Fornying kan likevel skje. Dersom dette er aktuelt må jordarbeiding og tilsåing skje på våren og innan 1. juli.

Sona må starte nærare enn 20 meter frå vasskanten.

4

Sjå meir om ordningar for å søkje om tilskot i rettleiingshefte til søknad om Regionalt miljøprogram (RMP)

Ugjødsla randsone og kantvegetasjon

Kantvegetasjon langs vassdrag Det er eit minstekrav til kantvegetasjon på minimum 2 meter. Kantvegetasjon langs vassdrag er svært viktig for biologisk mangfald og for å unngå avrenneing av næringsstoff. Kantvegetasjonen skal vedlikehaldast men ikkje fjernast, dette er viktig. Med vedlikehald blir meint ei tynning av trevegetasjon og fjerning av vegetasjon som ligg ut i vassdraget.

MILJØVENLEG SPREIING AV HUSDYRGJØDSEL 2017 Ny søknadsfrist - 15.oktober, gjennom søknad om Regionalt miljøprogram (RMP). På det aktuelle arealet som blir omsøkt, må spreiemetoden nyttast ved alle gjødslingane. Alle gardsbruk i Vindafjord kommune har høve til å søkje tilskot til bruk av miljøvenlege spreiemetodar for husdyrgjødsel. Fordelane er mange. Raskare kontakt mellom jord og husdyrgjødsel samt auka vasstilsetting, gjer at næringsstoffa i større grad kjem til nytte for plantene, og faren for tap til luft og vatn minskar. Mindre lukt ved spreiing betyr mindre tap av nitrogen til lufta. Agronomisk får du betre utnytting av husdyrgjødsla, meir fleksibilitet i høve vind og lengde på graset og mindre forureining. Det er bruk av spreieutstyr som anten legg gjødsla heilt ned på bakken (nedlegging med stripespreiar) eller direkte nedfelling (med utstyr som skyt gjødsla ned ved trykk) som gir grunnlag for tilskot. For å hindre jordpakking blir det gitt ekstra tilskot til bruk av slangeutstyr dersom det er nytta i kombinasjon med stripespreiar.

God jordstruktur er svært viktig for å sikre god rotutvikling og plantevekst. Plantar i god vekst er avgjerande for godt avlingsnivå, og gir også mindre tap av næringsstoffer.

Miljøvennleg gjødselspreiing av husdyrgjødsel er i følgje ein ny rapport frå NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) «det mest effektive tiltaket som fører til reduserte utslipp av ammoniakk». Vidare skriv dei i rapporten – «Miljøvennlige spredemetoder omfatter bl.a. stripespredning og nedfelling. Kostnaden ved å bruke stripespreder i stedet for bredspreder er beregnet til 10-15 mill. kr. årlig, men samtidig vil økt utnyttelse av nitrogen i husdyrgjødsel føre til sparte utgifter i størrelsesorden 15-20 mill. kr. Dette tiltaket vil gi en stor effekt på ammoniakkutslipp (1500-2000 tonn årlig) og føre til reduserte lystgassutslipp på grunn av redusert behov for nitrogen i mineralgjødsel.»

Foto: Monica Dahlmo / Fylkesmannen i Rogaland

Effektiv bruk av husdyrgjødsla: Husdyrgjødsla er ein viktig ressurs for landbruket i kommunen og denne må nyttast opptimalt og i minst mogeleg grad blir eit forureingsproblem. Her er nokre viktige punkt å ta omsyn til:

- Rett tidspunkt og mengde, våren er beste tidspunkt for spreiing.

- Utstyr for å legge gjødsla rett på bakken (blekksprut eller anna)

- Bruk av ugjødsla randsone til vassdrag

- Kantvegetasjon til vassdrag - Er det behov for fosfor i

kunstgjødsla på mitt bruk? - Fokus på gjødsling etter behov - Hald deg innafor godkjent

gjødselplan - mm

5

Fosfor er den viktigaste faktoren til forureining av vassdraga våre. Med så mykje husdyrgjødsel som vi i Vindafjord disponerer vil dei aller fleste få dekka fosforbehovet til plantene gjennom husdyrgjødsla. Det er viktig at kvar enkelt går inn i gjødselplanane sine og ut frå jordprøvar og bruk av husdyrgjødsel vurderer om det er behov for fosfor i mineralgjødsla som blir nytta på bruket – for mange nyttar i dag mineralgjødsel med fosfor og med det overforbruk og større potensiale for forureining. Vilkår - tilskot til miljøvennleg husdyrgjødselspreiing:

Arealet det søkjast tilskot på skal teiknast inn i kart.

All husdyrgjødsel føretaket disponerer skal brukast i samsvar med forskrift 4. juli 2003 nr.951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav.

All husdyrgjødsel brukt på omsøkt areal må vere spreidd på miljøvenleg måte. Det må minst bli spreidd 5 kg total-Nitrogen per dekar.

Ved spreiing må det ikkje bli brukt så store mengder at det fører til overflateavrenning av gjødsla.

Areala som får tilskot må haustast eller beiast etter spreiing same år.

Siste frist for å spreie husdyrgjødsel på omsøkt areal er 10. august.

Det må bli ført skiftenoteringar som viser kva tid det er gjødsla på dei ulike teigane, samt kor mange m3 som er køyrd på.

Ved leige av utstyr må det ligge føre kvitteringar som kan dokumentere leiga.

Tilskotssatsar: I 2016 var satsane fordelt såleis: - Tilskot til nedlegging/nedfelling i veksande kulturar: 80 kr/dekar - Tilskot til nedlegging/nedfelling i open åker: 50 kr/ dekar - Ekstra tilskot for bruk av slangeutstyr ved nedlegging/nedfelling: 50 kr/dekar - Tilskot til nedmolding innan 2 timar: 30 kr/dekar Satsane blir justerte av fylkesmannen etter søknadsfrist, og kan derfor endre seg.

Sjå meir om vilkåra for å søkje om tilskot i rettleiingshefte til søknad om Regionalt

miljøprogram (RMP) eller i Forskrift om tilskudd til miljøvennlig spreiing av husdyrgjødsel. TILSKOT TIL GRØFTING OG SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Ta kontakt med Harald-Olav Stuhaug på tlf. 99 23 61 14 dersom du har planar om grøfting eller andre tiltak som høyrer inn under desse ordningane.

Foto: Lars Kjetil Flesland

Ordninga med grøftetilskot gjeld jordbruksareal som har vore grøfta tidlegare men treng oppattgrøfting. For planerte areal er forskrifta endra slik at det i dag ikkje er krav om at arealet har vore grøfta tidlegare. Maks 1000 kroner pr. dekar eller 15 kroner pr. meter grøft. Det må søkjast på eige skjema, eit for grøfting og eit for SMIL-ordninga. Ingen fast søknadsfrist.

PLAST FRÅ RUNDBALLAR OG ANNA SØPPEL Her kjem eit hjartesukk frå meg som ein del av oss bønder. Det hadde vore fint om vi alle kunne ta oss ein runde på eigedomane våre og samle inn det som er av plast og anna «søppel». Det er ikkje noko kjekt syn når vi ser rundballeplast som flagrar i trær, i elvekantar eller trakka ned i beiteområder, eller skråningar som dumpingplasser for det eine og det andre.

6

Vi har alle eit ansvar for å unngå forsøpling og at det er triveleg for alle som ferdast rundt eigedomane våre. Eg er sjølv bonde og ser utfordringane vi har i kvardagen, men la oss ta eit skippertak no før sommaren er over oss til ein sjekk rundt nåvene våre. Harald Olav

INNSAMLING AV LANDBRUKS-PLAST I VEKE 17 Gangstø kjem og henter landbruksplast siste veka i april, sjå annonse i Grannar for meir informasjon!

OMRÅDETAKSTEN FOR SKOGEN I VINDAFJORD ER FERDIG og skogbruksplanane er nå under utsending til skogeigarane som har bestilt. Skogbruksplanen gir opplysningar for kvart bestand om kva volum som står der, treslag, alder, hogstklasse, bonitet og tilvekst, og er eit viktig planleggingsverktøy under forvaltninga di av skogressursen du har på garden, m.a. ved planlegging av rett tidspunkt for hogst og vegbygging.

Skogbruksplanen inkluderer og miljøregistrering (MIS). Nå som planarbeidet er ferdig, vert kravet om dokumentasjon av gjennomført miljøregistrering for å kunne levere tømmer gjennom sertifiserte tømmerkjøparar gjeldande for alle eigedommar med meir enn 100 dekar produktiv skog. Om ein manglar miljøregistrering må ein sjølv ta kostnaden ved å skaffe til veie denne dokumentasjonen, t.d. ved hyring av biolog. Til nå har 165 skogeigarar bestilt planar for vel 71.000 dekar produktiv skog, både små og store eigedommar. For deg som ikkje har meldt di interesse ennå, og som ønskjer å nytte deg av tilskotet frå staten, er det høve til å bestille fram til prosjektet vert avslutta.

Statstilskotet er på heile 70% og gjer at kostnaden for skogeigar blir om lag 7 kr. pr. dekar produktiv skog, med ein minstepris på 1500 kr (prisar utan mva). For planar over 1000 dekar avtalast eigen pris (Jan Ivar Rødland, 90 72 71 45). Ta kontakt med rådgjevar for skog, Gitte Halvorsen, på tlf. 53 65 61 29 eller epost gitte.halvorsen@vindafjord.kommune.no for meir informasjon.

SKOGPLANTING 2017 Sesongen for vårplanting er snart i gang! Du som har hatt bartrehogst vinteren 2016 eller tidlegare og ikkje har fått sett flaten i ny produksjon – ta kontakt for tinging av planter for vår- eller haust-planting. Stadig større del av tingingane av planter og planting vert gjort direkte til entreprenørane og vert gjerne avtala samtidig med avtalen om hogst. Kommunen tar likevel framleis i mot og sender samla bestilling til planteskulen på vegne av skogeigarane, om du har tenkt å plante sjølv. Etter det kommunen er kjend med er det til nå tinga planting på om lag 350 dekar i 2017! Dette er rekordhøgt og svært positivt for framtidig verdiskaping ved produksjon av kvalitetstømmer og massevirke til erstatning for oljebaserte produkt og binding av CO2. I 2016 og 2015 vart det planta høvesvis 173 daa og 221 daa. Du kan nytte skogfondet ditt med skattefordel både til innkjøp av planter og sjølve plantearbeidet, i tillegg til tilskotet. Om du treng å leige arbeidskraft, har kommunen kanskje tips. Tidleg vårplanting gir plantene ein god start med lang vekstsesong og god tid til å etablere eit robust rotsystem før vinteren. Tidleg haustplanting kan vere eit alternativ. Kontakt Gitte Halvorsen, tlf. 53 65 61 29, for hjelp og info.

PLANTING/ FORYNGING Hogstflatene skal foryngast innan 3 år. Jo høgare bonitet, jo meir oppslag vil ein få av konkurrerande vegetasjon for skogplantene, så vent ikkje for lenge! I blandingsbestand av furu og lauv med liten tettleik og dårleg utnytting av produksjonspotensialet kan ein oppnå stor produksjonsgevinst ved å skifte treslag, t.d. til gran eller lerk. I furubestand av god kvalitet på låg til middels bonitet kan frøtrestillingshogst

7

med påfølgjande markarbeiding og naturleg forynging vere ein god metode.

Arkivfoto

TILSKOT TIL PLANTING Tilskotet til skogkulturtiltak kjem frå fleire kjelder: Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK), særskilte klimatilskot (tettare planting) og kommunen. For planting der det tidlegare stod gran er tilskotet frå NMSK-delen 40%. Der det har stått furu/lauv er tilskotet frå NMSK-delen 50%. Samtidig vidarefører staten det særskilte tilskotet til tettare planting, der satsen er heile 80% for dei inntil 50 siste plantene som vert sett pr. dekar, avhengig av bonitet. (Les meir på https://www.landbruksdirektoratet.no/no/eiendom-og-skog/om-skogbruk/tilskudd). For den delen som NMSK-tilskotet vert rekna av, gir kommunen inntil 15%. Med bruk av skogfond (85% skattefri del ved investering i skog) er etablering av ein ny generasjon gran, noko av det mest lønsamme du kan gjere i eigen skog!

TILSKOT TIL FELLING AV NYTTBART LAUV – VED TRESLAGSSKIFTE Om du har ei li med lauvskog der du ønskjer å auke produksjonen ved treslagsskifte, men lauvskogen har vakse seg for stor til at den kjem inn i pilotprosjektet for planting av klimaskog, kan tilskotet til felling av lauvtrevirke som kan nyttast, kanskje passa hjå deg. Tilskotet skal hjelpe til å redusere underskotet ved hogsten og er inntil 100kr pr. m3 nyttbart virke, maksimalt 300kr pr. dekar. Tilskotet føreset at området vert planta til med gran etterpå. Det vert derfor ikkje utbetalt før plantinga er gjennomført. Det vanlege tilskotet til planting kjem i tillegg. Det avverka volumet må meldast inn i virkesdatabasen (VSOP). Då set du og av

midlar på skogfondet ditt, som du kan nytte med skattefordel seinare. Tilskotet kan ikkje kombinerast med andre driftstilskot. Det må leggast til at treslagsskifte på samanhengande areal over 100 dekar krev melding til kommunen. Skifte av treslag i edellauvskog kan berre skje etter godkjenning frå kommunen.

KLIMASKOGPROSJEKTET Det 3-årige pilotprosjektet for planting av skog på nye areal går nå inn i sitt siste år. Alle felt som skal vere med i prosjektet må vere ferdig planta våren 2018. Ideelle areal for prosjektet er opne areal som ikkje er i drift som jordbruksareal eller kan reknast som skogareal og som er under gjengroing med ungskog. Då vert utgifter til rydding og planting dekka 100%. Aktuelle felt må meldast inn for førehandsgodkjenning.

Foto: Ingeborg Anker-Rasch FOKUS PÅ UNGSKOGPLEIE Når ny forynging er etablert på ei hogstflate, er det viktig å halde kontroll på konkurrerande vegetasjon, som høge urter, lauvtre eller anna naturleg forynging som kjem opp mellom plantene. Planter som vert ståande for lenge under annan vegetasjon, vil begynne å sture, få skadar på toppskot/greiner eller i verste fall dø. Trea vil halde fram veksten igjen når dei blir fristilte, men den tapte tilveksten vil aldri takast igjen og tida fram til hogstmodne tre vert forlenga. Med inntil 65% tilskot og høve til bruk av skogfond med skattefordel er avstandsregulering og lauvrydding av det mest lønnsame ein kan gjere i eigen skog. Det er og lønsamt for samfunnet og positivt for klimaet. Kontakt gjerne kommunen om du har ungskogbestand du trur kan ha behov for

8

tiltak, eller er interessert i å delta på kurs. Gitte Halvorsen, tlf. 53656129.

PLANLEGG VEG FØR HOGST Før hogst er det viktig i god tid å tenke over om det er behov for bygging av nye traktor- eller bilvegar eller t.d. ombygging av traktorveg til bilveg. Kanskje er eit felles veganlegg for mange skogeigarar den beste løysinga. Det er høve til å søkje Fylkesmannen om tilskot både til tung traktorveg klasse 7 og skogsbilvegar. Vegar som gir gode framtidige løysingar for skogbruket har høgast prioritet. Om bilvegen er på plass før hogsten tar til, kan du oppnå

kortare terrengkjøring og lågare driftspris

rett avsetting til skogfond og utnytting av skattefordelen ved investeringa i veg og skogkultur.

Fylkesmennene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane samarbeider om to skogsvegplanleggarar med god kompetanse innan planlegging og prosjektering av skogsbilvegar. Frå hausten vert prosjektet utvida med ein vegplanleggar til, som får Rogaland som virkeområde. Kontakt Gitte Halvorsen, tlf. 53656129.

TAP VED FOR TIDLEG HOGST Det er i slutten av omløpet den største volum- og verditilveksten skjer, og for tidleg hogst kan gje store økonomiske tap. Skogbrukets kursinstitutt har utarbeidd eit Resymè som gir innblikk i dette. Resymèet er tilgjengeleg på http://www.skogkurs.no/kunnskapsskogen.asp under SKI Resymè i venstre fane, eller du kan få det tilsendt frå kommunen v/ Gitte Halvorsen 53656129.

VIRKESDATABASEN, VSOP Måleopplysningane etter omsetting av virke (også ved), juletre, pyntegrønt, m m, skal meldast inn og lagrast i ein landsomfattande virkesdatabase for skogfond og måleplikt. Basen syner kva for og kor stor aktivitet det er i næringa, og er med på å synleggjere næringa overfor offentlege mynde og andre. Dette kan ha betyding ved utforming av skogbrukspolitikken. Ved innmeldinga set du av midlar på skogfondet, som kan nyttast med skattefordel ved ny investering i skogen, t.d. planting, ungskogpleie og skogsvegar.

Neste produksjonskjøringer er 09.05. og 08.06.2017.

JAKTA 2016 – FELLINGSRESULTAT Det vart i 2016 felt 619 av 877 løyve for hjort (70,6% felling), fordelt på 151 (24,4%) kalv, 104 (16,8%) ungkolle, 114 (18,4%) vaksen kolle, 157 (25,4%) spissbukk og 93 (15,0%) vaksen bukk. Dette er 29 fleire dyr enn året før. Det meste som er felt av hjort i Vindafjord er 817 dyr i 2007. Det vart felt 141 rådyr i 2016, mot 125 i 2015. Det meste som er felt av rådyr i Vindafjord er 187 dyr i 2009.

TAL PÅKJØRSLER AV HJORTEVILT

gjekk kraftig opp i kalenderåret 2016, frå 45 i åra 2013-15 til 58. Av desse fekk 38 påkjørsler dødeleg utgang (15 hjort, 23 rådyr). Etter fleire «stille» år her ser ein igjen fleire påkjørsler langs E134, Eikeland, Øvre Vats. Dei fleste påkjørslene er kartfesta i www.hjorteviltregisteret.no.

Arkivfoto

SØKNADSFRISTAR : Endring av vald: 1. april = snarast! Godkjenning av vald og bestandsplan-område: 1. mai

SETT HJORT 2016 Kommunen har mottatt mange Sett hjort-skjema og slaktevekter! Takk til alle som har levert! Data er under registrering i Hjorteviltregisteret, og vert nytta i forvaltninga. Registeret er ope for alle på internett (www.hjorteviltregisteret.no). Der finn du og Sett hjort- resultata og slaktevektene for 2006-2015.

SETT HJORT – VINNARAR Av alle skjemaa kommunen har mottatt var 33 stk. både rett utfylt og leverte innan fristen. Det gav svært høg vinnarsjanse! Send skjemaet inn så snart du er ferdig

9

med jakta, så blir du med i trekninga du også! Vinnarane av bokpremie 2016 vart:

1. Bjørn Ihle 2. Leif O. Svela 3. Karl Dag Bore 4. Kjartan Steinsland 5. Arve Bakkedal

Boka kjem i posten

Hovudprioriteringane for Innovasjon Noreg i 2016 vart vidareført til 2017. Det vil seie at prioriteringane er mjølk og ammeku. Søknader til mjølkeproduksjon skal ha høgare prioritering enn ammeku. Søknadsfristen for 2017 var 1. mars. Om det vert ein søknadsomgang til, slik det vart i 2016, er avhengig av kva partane vert einige om i årets jordbruks-forhandlingar. Innovasjon Noreg Rogaland har motteke mange søknader for søknadsomgangen 1. mars, totalt er investeringskostanden for alle prosjekta på om lag ein halv milliard! Det blei løyvd 42 millionar i BU midlar til Rogland i 2017. For søknadsomgangen i mars har det vore ein auke i tal søknadar til ammeku, litt fleire søknadar til mjølk frå distrikta og litt færre frå Jæren. Ammeku: Grunna stor søknadsmengd i forhold til midlane som Innovasjon Noreg har tilgjengeleg, vil Innovasjon Noreg normalt kunne gje tilskot på inntil kr.10 000 per mordyr. Innovasjon Noreg vil godkjenna eit maksimalt kostnads-overslag på kr. 100 000 per mordyr. Dette inneber at ein maks tilskotssats for ammekuprosjekt ligg på 10 %. For å sikra god økonomi i ammeku-

prosjekta er det difor særs viktig å halde byggjekostnadane nede. Nedanfor er ein modell som er retnings-givande for korleis dei tilgjengelege midlane til Innovasjon Noreg vert fordelt.

Sjølv om det foreløpig er uvisst om det vert ein søknadsomgang til hausten, så må du gjerne ta kontakt med kommunen dersom du har planar om å investera til mjølk og ammeku. Det er alltid ein fordel å væra tidleg ute med planlegginga!

RÅDYR OG FORHAUSTING Trykkrefleksen hjå rådyrkalvane er størst dei første 10 dagane og det går ennå mange dagar før kalven flyttar seg meir enn nokre få meter ved fare. Kalvingstida for rådyr i Norge reknast frå midten av mai til midten av juni. Det betyr at første slåtten overlappar med kalven sin mest kritiske levemånad. Rådyrkalvar tatt av landbruksmaskinar vert påført stor liding. Det kan og vere ei stor psykisk påkjenning for dei som haustar. Restar av daude dyr i det hausta foret kan medføre utvikling av giftstoff og fare for

10

forgifting av husdyr. I tillegg vert den jaktbare bestanden redusert. Forsøk i Sverige har vist at oppsetting av skremsler, som høge pålar med plastsekker, 1-2 dagar før hausting har vist seg å ha god verknad for å få mora til å flytte kalvane. Dette er ein enkel metode som kan vere verd å prøve på felt der ein kan vente at det ligg rådyrkalvar i graset. Obs! Viss skremselet vert hengt opp for tidlig, kan rådyra ha komme tilbake igjen til feltet før haustinga.

BIER OG HUMLER I NORGE Me har 205 artar villbier, og ein art tambie, honningbia. Humle er ein type bie, og me har 35 humleartar i Noreg. Ein tredel av biene er truga. 12 av dei er frykta utrydda. 66 av bieartane er på raudlista. 30 % av maten me et er direkte eller indirekte avhengig av bier.

Trugar mattryggleiken Opp mot 30 prosent av den maten me et er direkte eller indirekte avhengig av bestøvningen som bier gjer. EU-kommisjonen anslår at 87,5 prosent av planteartane i Europa er avhengige av insektbestøving, og bienes innsats har blitt berekna til 1300 milliarder kr kvart år.

I dag er ei av tre bieartar, inkludert humler, på den norske raudlista, noko som tyder på at dei, i større eller mindre grad, står i fare for å døy ut. 12 av våre 206 bieartar er antageleg blitt borte for godt.

Kvifor er bier og humler viktige?

Bier og humler, men og andre pollinerande insekt som sommerfuglar, biller og blomsterfloger, er naudsynte for at blomstrande planter skal kunne formeire seg. Særleg biene har stor økologisk og økonomisk innverknad på grunn av si viktige rolle i pollinering av planter. Matplanter som raps, tomater, eple, pærer, kirsebær, bringebær, rips,

stikkelsbær, jordbær, tyttebær, blåbær og molte pollineras nesten berre av bier, inkludert humler. I dag er ein tredel av villbiene utrydningstruga, og det trugar vår matproduksjon.

Ljos jordhumle, honningbie og blomsterfloge i same matfat. Foto: J.O. Gjershaug/NINA.

Me antar at 80 prosent av dei ville plantane har nytte av blomsterbesøk frå insekter for å kunne sette frø.

Færre bieartar – meir sårbar natur Med færre biearter er naturen meir sårbar om det skulle komme sjukdom eller klimaendringar som gjer at nokre bieartar døyr ut. Har me eit mangfald av arter aukar det sjansen for at det er nokre som klarar seg. Dette er bufferargumentet for naturmangfald: sidan nokre artar vil stryke med ved miljøendringar, trengs artsmangfald for at økosystem framleis skal kunne fungere. For jo fleire forskjellige artar – jo større sjanse for at nokre kan fylle ut tomrom etter at ein art er blitt borte.

Kva truar bier og humler? Kulturlandskap som slåtteeng, slåttemyr og kystlynghei er levestad for mange av våre bier, men står i fare for å bli borte frå norsk natur. Gjengroing og intensivering av landbruket, som fører til at det ikkje lenger blir slått eller beita, er hovudårsaka til det. Hadde me hatt ein landbrukspolitikk som gjorde det lønsamt å slå og ha dyr på beite i enger og utmark hadde me kunna tatt vare på eit artsrikt og variert kultur-

11

landskap og hjelpt villbiebestanden opp igjen. Hvis me ikkje gjer det, står me i fare for å miste ei gratis teneste som sikrar oss ein tredel av maten vår; den som er avhengig av å bli pollinert av bier og humler.

Matfatet blir borte

I naturen heng alt sammen med alt. Når

me sluttar å ha dyr på beite eller slå

graset, forsvinn matfatet til humlene og dei

andre biene. Matfatet deira er blomane

som blir borte under buskar, tre eller andre

høge plantevekstar som tar over når ingen

beiter eller slår lenger. Blomane i det opne

kulturlandskapet er ofte lyselskande og

låge og døyr når landskapet ikkje blir

halde ope. Gjødsling er ein annan

konsekvens av moderne jordbruk som

trugar biene. Gjødsel favoriserer nokre få,

nitrogenelskande planter, medan mange

andre artar ikkje tåler mykje gjødsel, og vil

døy.

Biene treng plantemangfald Mangfaldet av blomsterplanter med varierande blomstringstid, sikrar bier og andre pollinerande insekter mat gjennom heile sesongen. Det er når plantene blomstrer at det er mat – i form av nektar og pollen. Planter ein kan så er: alsikekløver, fuglevikke, raudkløver, kvitkløver. perserkløver, honningurt og agurkurt.

Ei blomstereng her og ein kystlynghei der er ikkje eit problem, naturen tilpassar seg små endringar i naturen. Men når det gror att eller det blir gjødsla i mange nok blomsterengar og andre opne kultur-landskap kan arter døy ut. Det skjer nå. Mange bieartar er og avhengige av spesielle strukturar eller habitat der dei legg egga sine eller byggjer bol. Steinrøysar, råtnande tre og tørre sandbakkar er viktige landskapselement for mange bier, og desse blir det og færre og færre av.

Ta vare på insektene i skogbruket Ved uttak til biobrensel og anna hogst, bør ein sette igjen selje og vier til insekt. Hanntre med pollentaklar er viktigast. Trollhegg er og ein viktig næringsvekst for insekt, som med fordel kan stå igjen. All bærlyng er svært viktige næringsplanter

for mange bie- og humleartar om våren og forsommaren. Moderne skogbruk og planting av tette bestand av jamngamle trær kan øydelegga den viktige bærlyngen for insektane. Bringebær er ein svært viktig ressurs for bier og humler. Sprøyting med glyfosat (roundup) for å kvitte seg med denne planta, vil fjerne planta og næringsgrunnlaget for insekta. Hugs, for sprøyting med preparat merka «Giftig for bier», er det restriksjonar for kva tid på døgeret dei kan nyttast!

Bilete av bier i arbeid. Legg merke til dronninga, som er merka grønt.

Interessa for å starte med birøkt er heldigvis på veg opp, og det arrangerast kurs over heile landet: www.norges-birokterlag.no Birøkt- innsikt i eit av naturens mirakel Birøkt er ein interessant og morosam hobby eller næring. Menneske har hausta honning frå villbier i mange tusen år. I Noreg har bier vore halde som husdyr så langt tilbake som 13- 1400 talet. Noregs Birøktarlag (NB) blei stifta i 1884, og er birøktarane si faglege organisasjon med lokallag over heile landet. Det er ca. 3000 birøktarar i Noreg og etterspurnaden etter honning er så stor at me i dag importerer mykje (1000 tonn i 2014). Biene haustar der plantene finnst, og ein meir kortreist ressurs finnes knapt. Dersom du vil produsere honning som tilleggsnæring til garden, finnst fleire støtteordningar, som produksjonstilskot, innovasjon Noreg og BU- midlar/ stipend. Nedre grense er 25 kubar om du ikkje mottar produksjonstilskot på anna grunnlag. Nedre grense gjeld ikkje for etablerte jordbruksføretak. Ca. 250 kuber reknast som eit årsverk. Er dette noko for deg? Ta kontakt med Haugaland Birøktarlag eller ein lokal birøktar.

12

Namn Hovudoppgåver

Utgjevar: Landbrukskontoret VINDAFJORD KOMMUNE Redaktør: Sissel Lilleland Eining Areal- og forvaltning Kommunen si heimeside: Østbøvegen 2 www.vindafjord.kommune.no Tlf. 53 65 65 65 5585 5585 SANDEID

Anne Sofie Sandvik Einingsleiar Tlf. 53 65 61 20 E.post: anne.sofie.sandvik@vindafjord.kommune.no

Signe Theilmann Jensen Innovasjon Noreg Tlf. 53 65 61 32 E.post: signe.theilmann.jensen@vindafjord.kommune.no

Harald Olav Stuhaug SMIL / Vassdirektivet Tlf. 53 65 61 37 / 99 23 61 14 E.post: harald.olav.stuhaug@vindafjord.kommune.no

Sissel Lilleland Produksjonstilskot Tlf. 53 65 61 30 E.post: sissel.lilleland@vindafjord.kommune.no

Alf Ole Bull-Tornøe Konsesjon/deling/nydyrking Tlf. 53 65 61 22 E.post:

alf.bull@vindafjord.kommune.no

Anne Karin Langeland Oppdatering av gardskart Tlf. 53 65 61 38 E.post: anne.karin.langeland@vindafjord.kommune.no

Gitte P. Halvorsen Skog og viltforvaltning Tlf. 53 65 61 24 E.post: gitte.halvorsen@vindafjord.kommune.no