Dramatikk i full storm da riggen «West Gamma» forliste i Nordsjøen i 1990

Av

Hjalmar Berglund

1 Forord

Vårt medlem i Sjømannsforeningen - Hjalmar Berglund var involvert i et dramatisk forlis og redningsoperasjon i Nordsjøen i august 1990 med oljeriggen «West Gamma».Riggen var en oppjekkbar plattform som er en plattform med skrog og en eller flere legger som kan beveges opp eller ned relativt i forhold til skroget.I 2015 fikk vi i historisk arkiv tilgang til en del viktig materiale i forbindelse med forliset samlet av Hjalmar Berglund. Han spurte om jeg - Knut Bjerke kunne se på materialet og tilpasse det til en historie for vårt historiske arkiv. Dette har jeg gjort. Dette er en høyst dramatisk beretning om et forlis som kunne fått en tragisk utgang, men som endte som en solskinnshistorie, da alle besetningsmedlemmer som var om bord på oljeplattformen ble reddet.Hjalmar Berglund har fortalt historien slik han opplevde den i de grufulle timene i uværet i Nordsjøen. Historisk arkiv har fått tilgang til en rekke bilder og har benyttet disse i beretningen.Langesund, 2. februar 2015

Knut BjerkeLeder for historisk arkiv

Bilde av en oppjekkbar plattform i samme klasse-type som «West Gamma».

Side 1

2 «West Gamma» - en ombygd boreriggOljeriggen «West Gamma» som jeg var ombord på var en oppjekkbar plattform som var bygget i 1976. På den tid var den verdens største «jekk-up». Riggen hadde 3 bein, hver på 100 meter. Den var tidligere benyttet som oljeboringsplattform, men var ombygd i Brest hvor boretårnet ble demontert. Til erstatning for boretårnet ble det plassert containere på dekket i 5 høyder. «West Gamma» skulle nå fungere som losji-plattform. Det ble plass til 500 mann i hotellseksjonen, mens mannskapet brukte den ordinære innredningen. Det var som hotellplattform «West Gamma» fungerte før den på ettersommeren 1990 skulle forhale til pumpestasjon B-11 på «North Pipe» feltet på den tyske kontinentalsokkelen.

Plattformen «West Gamma» i forgrunnen på Ekofisk - feltet i Nordsjøen.

3 Forhaling fra Ekofisk - feltet til den tyske kontinentalsokkel

Jeg var mannskap på riggen «West Gamma» på denne seilingen som gikk fra Ekofiskfeltet i Nordsjøen. Riggen var innleid til Phillips Petroleum som flotell på en kontrakt på 4 år og skulle nå benyttes som flotell på B-11 komplekset for vedlikehold.Vi forlot Ekofisk den 20. august. Vi ble slept av slepebåten «Normand Drott» da riggen ikke hadde egen fremdrift.Vi hadde sleper på 1200 meter om bord i tau-båten med en bruddstyrke på 340 tonn. Selve slepetrekket var på 149 tonn. Før avreise ble alle ventiler til ballast-tankene stengt og lasten ble surret.Seks livbåter ble løsnet fra sine faste plasser og satt fast på dekk. Dette ble gjort fordi de hang lavt over sjøen når fribordet under flytting kun var 3 meter.

4 Det blåser opp til storm

Like etter avgang fra Ekofisk fikk vi dårlig værmelding hvor det ble varslet mye vind. Vi jekket derfor opp igjen og sto nærmest stille der i 3 døgn til været bedret seg.

Side 2

Etter hvert kunne vi starte forflytningen mot B-11, men det begynte å blåse opp og det var tydelig tegn til dårlig vær. Det merkelige var at hverken norsk eller tysk værmelding varslet om uvær. Det dårlige været tiltok i økende grad og da vi nærmet oss B-11 feltet ble det betydelig dårligere. Slepefartøyet hadde store vanskeligheter med slepet og til slutt kunne ikke slepe-båten holde riggen i posisjon. En brottsjø tok en livbåt og deretter en flåte.Signifikant bølgehøyde ble anslått av kapteinen til å være 9 – 11 meter.

5 Riggen får store problemer – helikopterdekket brekker ned

Været blir stadig verre og bølgene kraftigere og kraftigere. De slår mot riggen med enorm kraft. Kl.12.30 knekker festene til helikopterdekket helt inne ved innredningen. Dekket ble truffet av en bølge på ca. 25 meter.

«West Gamma» får store problemer i den kraftige stormen. Helikopterdekket brekker ned i de digre bølgene.

Nå er det alvor om bord i riggen og kapteinen beslutter å slå evakuerings-alarm. Riggen slingret voldsomt og helikopterdekket ligger nå halvveis nede i sjøen og slingrer mot riggen til det faller ned langs skrogsiden. Stagene til dekket ble presset gjennom skott og dekk på riggen. Et rør-stag på ca. 40 cm i diameter stoppet rett utenfor lugaren min. Klokka 12.40 røk slepelinen til slepebåten etter at den delvis var blitt dratt ut av vinsjen på «Normand Drott». Det ble prøvd å få sleperen tilbake, men dette var nytteløs. I forsøket ble 2 mann nesten skylt over bord og forsøket med å få festet slepevaieren på nytt ble oppgitt. Nå var riggen i virkelige vanskeligheter.

6 Store vannmengder trenger inn i skrogetEn livbåt som var plassert på dekket, ble revet løs av de enorme bølgene som traff dekket med stor kraft. Det uheldige var at livbåten slo av et mannlokk på 2 tanker og kuttet en lufteventil, slik at 3 tanker nå sto åpne

Side 3

for vann-inntrengning i riggen. Mannlokkene var så skadd at det ikke var mulig å reparere dem der i uværet. Etter hvert fikk riggen en kraftig slagside.I sjøforklaringen etter forliset forteller Hjalmar Berglund følgende:«Jeg var sammen med maskinfolkene i maskinrommet og kontrollrommet og prøvde å holde pumpene i gang da det nå kom en del vann inn i maskinrommet. Dette gikk bra til å begynne med og pumpene var i gang, men riggen slingret nå voldsomt. Da den elektriske tavla med strømforsyning ble revet løs fra skottet og gikk i dørken så ginstrene føyk, hadde vi ingen muligheter til å utrette noe mer i maskinrommet. Vi måtte evakuere. Med overlevingsdrakter på gikk det langsomt å komme seg opp til de andre på brua spesielt fordi det nå også strømmet vann inn over oss ned over leideren til kontrollrommet».

Et bilde tatt fra en av redningsbåtene som kom til. «West Gamma» er nå i store vanskeligheter i de kraftige bølgene på kysten av Danmark-Tyskland.

7 Plattformen må evakueres – besetningen hopper i sjøen

På dette tidspunktet mister «West Gamma» all radiokontakt og riggen sender ut SOS signal til omverdenen. Kapteinen samler nå alle mann på brua. Uværet holder på og det er ingen tegn til at vinden skal løye. Vi mister ytterligere 4 redningsflåter som bare forsvinner i grønn sjøsprøyt.Plattformen drev nå med om lag 5 knops fart. En endring i retning av plattformen i forhold til bølgene, førte til at en kraftig slagside med store mengder vann på dekk. Den siste livbåten slet seg og seilte over dekk og over bord.

Stormen fortsatte med uforminsket styrke ut over dagen og kvelden og situasjonen for mannskapet på 49 var nå svært dramatisk. Alle flåter og flere livbåter var borte og det var ingen muligheter til å evakuere riggen med eget redningsutstyr.

Side 4

Omkring kl. 03.00 på natten hoppet alle 49 av besetningen i den opprørte sjøen. Vi hadde tatt på oss redningsdrakter. Som nevnt var forliset nå varslet og en rekke båter og helikoptre var kommet til havaristedet. Helikopterdekket kunne ikke brukes da det var brutt løs og evakuering med de resterende livbåter var umulig på grunn av værforholdene.

8 RedningsaksjonenSlepebåtene og den danske sjøredningstjenesten rykket ut med profesjonelle redningsfolk.

Slik så plattformen ut etter at mannskapet hadde forlatt plattformen.

Mannskapet måtte hoppe i sjøen – de fleste 6 og 6 bundet sammen i en line. Helikoptre fløy nå over plattformen og lyste ned i sjøen slik at det var mulig å se mannskaper som fløt i sjøen.Det var nå full panikk om bord. Mange vegret seg for å hoppe ut i den frådende sjøen selv om både helikoptre og redningsfartøyer var like i nærheten. I den rekken jeg var bundet sammen med var det ekstra ille. Ingen torde hoppe i sjøen. Da måtte jeg ta en vanskelig beslutning. Jeg valgte å koble meg fra og hoppet i sjøen. Det var et mareritt jeg var med på. Da jeg nå var alene, frakoblet de andre 5 av mannskapet, var det stor fare for at jeg skulle drive vekk alene og ikke bli oppdaget. Men jeg var heldig, jeg ble oppdaget av en redningsbåt. To ganger hadde de tak i meg, men det var så mye sjø og det blåste opp til 63 knop, så jeg var mer under vann enn i over og jeg slukte masse vann.

I det tredje forsøket klarte de å få tak i meg og jeg ble dratt opp i en redningsbåt fra den Danske Sjøredningstjenesten. Det var jo ikke så enkelt med orkan og 16 – 17 meters bølger å skulle redde folk opp fra havet, men heldigvis gikk det bra.

Side 5

Etter hvert hoppet resten av mannskapet på sjøen. Det var ingen annen utvei. Plattformen kantret og sank 6 minutter etter at kapteinen som siste mann hoppet i sjøen.Alle 49 av mannskapet ble reddet opp av sjøen. Det var et mirakel og en fantastisk redningsoperasjon under særdeles vanskelige forhold.Etter å ha blitt reddet fra den frådende og skremmende sjøen ble jeg tatt om bord hos Sjøredningstjenesten. Seilingstiden tilbake til Esbjerg tok ca. 12 timer. Senere ble vi fløyet til Stavanger, der vi fikk møte våre kjære som hadde ventet i fryktløs spenning i mange timer. Hele mannskapet på «West Gamma» ble reddet i live, selv om flere var i dårlig forfatning etter redningsaksjonen. Flere fikk sjokk og klarte ikke å komme tilbake på jobb. Det var en del som slet med fysiske skader og selvfølgelig fikk noen psykiske lidelser som gjorde dem arbeidsuføre.Jeg greide meg bra, men hendelsen har også satt sitt preg på meg også. Jeg husker detaljer og dato og klokkeslett. Forliset glemmer jeg aldri.

Kart over området hvor «West Gamma» havarerte i august 1990.

9 Gledesscenene og gjensyn med familien

Det var gledesscener da mannskapet på den havarerte plattformen «West Gamma» kom med fly til Stavanger. De ble mottatt med gledestårer av familiene som var samlet der under det dramatiske forliset.

Side 6

Det var gledes-scener da Hjalmar Berglund fra Langesund ble gjenforent med sin kone etter havariet med «West Gamma».

Hjalmar Berglund til høyre på bildet. Dramatikken er over og de overlevende er brakt i sikkerhet i Esbjerg.

Fra lokalavisen PD kunne en lese i 1990:

Tidlig tirsdag morgen kom et gledens budskap til familien Berglund i Langesund. Pappa Hjalmar (43) var plukket opp av de frådede bølgene i Nordsjøen og berget om bord i et redningsfartøy etter at riggen «West Gamma» hadde forlist utenfor vestkysten av Danmark/Tyskland.

Vi ble selvfølgelig veldig lettet og glade. Vi var spente og redde mandag kveld. Vi satt opp hele natta og fikk ikke sove, forteller datteren Hege. Rederiet var heldigvis flinke til å ringe.

Jeg tror vi fikk minst fem seks telefoner mandag kveld og rederiet informerte oss hvordan redningsarbeidet pågikk og de trøstet oss at dette skulle gå bra. Klokka seks om morgen fikk vi en ny telefon fra rederiet: Alle om bord i «West Gamma» var berget og i god behold.

Side 7

Hjalmars datter Hege setter ikke ord på det hun følte da, og spørsmålet ble heller aldri stilt……….»

Hjalmar Berglunds barn Hege og Inge Andre tar imot det glade buskap at «Pappa er berget».

10 Kapteinen får ros for godt sjømannskap

Kapteinen på «West Gamma» Olav Thorvald Benjaminsen reddet livet til hele besetningen. Bare minutter før plattformen kantret, beordret han mannskapet på sjøen. Han ble hedret for sitt utmerkede sjømannskap i en særdeles vanskelig situasjon.

Kapteinen på «West Gamma» Olav Thorvald Benjaminsen fikk stor anerkjennelse for fremragende sjømannskap i en svært vanskelig situasjon til

sjøs.Valget var enkelt. Vi måtte hoppe over bord, sier beskjedne Benjaminsen i et intervju etter ulykken. Han er fra Sotra utenfor Bergen, men har bodd i Danmark i 30 år.

Side 8

Bare tre måneder etter ulykken med «West Gamma», er han på sjøen igjen. Livet går videre som normalt for plattformsjefen, nå på «West Delta». «West Gamma» ligger på havets bunn.Etter forliset fikk Benjaminsen Rederiforbundets plakett for «fremragende redningsdåd til sjøs». Han oppfattet situasjonen om bord som svært farlig. Han beordret mannskapet til å binde seg sammen og hoppe i havet, da det var redningsbåter og helikoptre i nærheten. Han kastet seg i vannet som sistemann om bord kl. 0400 den 21. august 1990.

11 Riggen er total-havarert og kondemneres

På tross av høy sjøgang begynte dykkere å undersøke plattformen allerede to dager etter ulykken. Det var viktig å få tømt plattformen for olje for å unngå omfattende oljesøl på kysten av Danmark og Tyskland.

Dykkere fikk festet slanger mellom den havarerte plattformen og et bergingsfartøy. Det ble på kort tid pumpet ut 145 tonn med olje av i alt 170 tonn dieselolje og 30 tonn hydraulikkolje.

«West Gamma» sank på relativt grunt vann – ca. 40 meters dyp. Den havnet på bunnen ca. 60 nautiske mil vest av øya Sylt på tysk side av kontinentalsokkelen.

Plattformen var så ødelagt av stormens herjinger at den ble kondemnert og hugget opp til skrap. Riggen tilhørte rederiet Peder Smedvig AS som bare kunne konstatere at riggen var total havarert. Tyske myndigheter forlagte vraket fjernet og etter avtale med et bergingsselskap ble det fjernet og ble til nytt skrapjern et sted i verden.

«West Gamma» ble totalvrak.

12 Sjøforklaring og etterspill

Det ble opptatt sjøforklaring av en del de bergede. Sjøforklaringene følger stort sett det som er gjengitt i denne historien.

Side 9

Kapteinen og ledelsen får stor anerkjennelse for profesjonell og rolig opptreden i en svært vanskelig situasjon om bord.Beslutninger som ble tatt av ledelsen på plattformen var riktige til tross for enormt stress gikk det bra med hele besetningen.Etter ulykken etablerte Sjøfartsdirektoratet en gruppe som ga anbefaling om å forbedre stabiliteten av opp-jekkbare plattformer i sine forskrifter. Deres hovedkonklusjoner var i hovedtrekk:1. Bedre sikring av dekkslaster.2. Bedre vanntette og værtette lukningsmidler.3. Utførelse av et forskningsprogram for å vurdere dagens stabilitetskrav.4. Revurdering av laster på legger og legginnfestninger under slep.5. Risikoanalyser for å avklare behovet for slepebåter.6. Utarbeidelse av et simulatorprogram for slep i dårlig vær.7. Strengere krav til slepebåter.8. Klarere regler for igangsetting av nedjekking og slep.9. Bruk av fritt fall livbåter.Representantene fra Rederiforbundet og Smedvig hadde dissens på å lage særlige norske krav.Sjøfartsdirektoratets forskrift om stabilitet av 20.12.1991 ivaretok noen av anbefalingene. De øvrige ble oversendt til IMO.

Side 10