kommunedelplan landbruk - steinkjersteinkjer.kommune.no/getfile.php/526719.1003.xwtuawaesc/... ·...
TRANSCRIPT
Vedtatt av kommunestyret i møte 14.12.2011
Visjon: Steinkjer landbruket skal være et utstillingsvindu
for norsk landbruk.
Målsettinger:
-Nyskapende og en pådriver i norsk landbruk
-Mangfoldig bruksstruktur og produksjon
-Kjennetegnes av lønnsomhet og kompetanse
-Produsere og selge produkter, tjenester og opplevelser av
god kvalitet
-Aktivitet i Steinkjerskogbruket skal optimaliseres og
kommunen skal bidra til nye bruksområder for trevirke
-Langsiktig, bærekraftig miljø- og ressursforvaltning
Kommunedelplan landbruk
Steinkjer kommune
(2012-2015)
2
Forside:
1.rekke:
-Jordbær, foto
-Ku
-Trine Merete Moe Ramberg fra Utvik gård i Beitstad, foto: Linn Aasnes, Steinkjer
kommune
2.rekke:
-Arne Johannes Røliaunet, Steinkjer kornsilo, foto: Øyvind Bones, Steinkjeravisa
-Sau, foto: Jon Scharer, bioforsk
-Glad liten gris, foto: Janne Brodin
-Hogstmaskin i Øvre Kvam, foto: Myslo skogavvirkning
Innholdsfortegnelse
1. Sammendrag .................................................................................. 5
2. Innledning ...................................................................................... 8
2.1 Planens hensikt, visjon og hovedmål .................................................... 8 2.2 Planprogrammet og forholdet til andre planer ........................................ 9 2.3 Utarbeidelsesprosessen, medvirkning og oppfølging av planen ............... 13
3. Evaluering av forrige landbruksplan ............................................. 14
3.1 Hovedmål 1 ..................................................................................... 14 3.2 Hovedmål 2 ..................................................................................... 15 3.3 Hovedmål 3 ..................................................................................... 16 3.4 Hovedmål 4 ..................................................................................... 18 3.5 Hovedmål 5 ..................................................................................... 19
4. Generelt om landbruket i Steinkjer ............................................... 20
4.1 Jord og skogbruk .............................................................................. 20 4.2 Verdiskapning og sysselsetting ........................................................... 21 4.3 Brutto omsetning i landbruket ............................................................ 22
5. Rammevilkår ................................................................................ 24
5.1 Naturgitte rammevilkår ..................................................................... 24 5.2 Rammebetingelser og virkemidler ....................................................... 24 5.2.1 Internasjonale rammebetingelser 24 5.2.2 Nasjonal politikk 25 5.2.3 Praktisering av virkemidlene i Steinkjer 26
6. Viktige faktorer som kan påvirke utviklingen av landbruket fram
mot 2020 ...................................................................................... 30
6.1 Teknologisk utvikling ......................................................................... 30 6.2 Utviklinga i varehandelen................................................................... 31 6.3 Bosetting ......................................................................................... 31 6.4 Inntektsutvikling i landbruket sammenligna med andre næringer. .......... 32 6.5 Produksjonsvolum og struktur ............................................................ 33 6.6 Rekruttering..................................................................................... 34 6.7 Likestilling og mangfold ..................................................................... 35 6.8 Økologisk produksjon ........................................................................ 36 6.9 Kompetanse ..................................................................................... 38 6.10 Kulturlandskap og kulturminne ........................................................... 39 6.11 Miljø: forurensning, klima og energi .................................................... 40 6.12 Rovdyr ............................................................................................ 44
7. Ulike produksjoner – status (1995-2010), analyser og målsettinger
..................................................................................................... 47
7.1 Jordbruk: areal, antall bønder, husdyrhold, planteproduksjon................. 47 7.2 Skogbruk: primærskogbruk, bioenergi................................................. 63 7.3 Nye næringer ................................................................................... 66 7.3.1 Definisjoner og statistiske indikatorer 66 7.3.2 Faktorer som stimulerer etablering av nye næringer 68
4
7.3.3 Status for nye gårdsbaserte næringer i Steinkjer 70 7.4 Hjortevilt, småvilt og fisk ................................................................... 74 7.5 Ringvirkninger av landbruket i kommunen ........................................... 79
8. Investeringsbehov i de enkelte produksjoner ............................... 81
8.1 Melk ................................................................................................ 81 8.2 Ammeku .......................................................................................... 81 8.3 Sau ................................................................................................. 82 8.4 Gris ................................................................................................ 82 8.5 Egg og slaktekylling .......................................................................... 82 8.6 Nydyrking ........................................................................................ 83 8.7 Grøfting ........................................................................................... 83 8.8 Sum investeringsbehov i jordbruket pr. år ........................................... 83 8.9 Investeringer i skogbruket pr år ......................................................... 84 8.10 Oppsummering av hovedmål, delmål, tiltak og ansvar ........................... 85
1. Sammendrag
“Kommunedelplan landbruk (2012-2015) Steinkjer kommune” beskriver kommunens visjon,
målsettinger og tiltak for Steinkjerlandbruket for perioden 2012-2015.
Planprogrammet ble vedtatt av formannskapet i møte 14.10.2010, og setter omfattende krav til
planens innhold. Kommunedelplan landbruk er avgrenset til de tiltak som politikerne og
administrasjonen rår over. Andre kommunale planer som omhandler tiltak i Steinkjerlandbruket er
også innlemmet i planen. Med landbruk menes jord- skog- og hagebruk, vilt samt nye næringer.
Landbruksplanen holder fast på sin visjon om at “Steinkjerlandbruket skal være et utstillingsvindu
for norsk landbruk”, og setter derfor følgende 6 hovedmål for landbruket i Steinkjer kommune:
Landbruket har gjennomgått store strukturendringer. Det har i perioden 1995-2009 vært en helt
klar utvikling hvor antall bønder (bruk) har gått ned (30%), jordbruksarealet pr driftsenhet har
gått opp (50%), besetningsstørrelsene har gått opp for ulike produksjoner, mens
volumproduksjonen i hovedsak er opprettholdt eller økt. Økning finner man i antall ammekyr på
157 %, antall sau 23 %, antall slaktegris 73%, antall slaktekylling 13 849 % , antall verpehøns
648 % , antall daa korn 16 % , antall daa jordbær 47 %, antall daa grønnsaker 141 %. Nedgang
finner man i melkeproduksjonen på 3 % og i smågrisproduksjonen med reduksjon i antall
avlspurker på 19 %.
Jordbruksarealet har holdt seg relativt konstant i Steinkjer. Omdisponering har skjedd i hovedsak
med utbygging av E6 og forventes i forbindelse med utbedring/omlegging av Fv17. Andel leiejord
har økt fra 15 % i 1995 til 25 % i 2010, og det foregår en del nydyrking i kommunen.
Mekaniseringen av jordbruket går mot investering i flere melkeroboter og tyngre maskinelt utstyr.
Inntektene i landbruket er lave sammenholdt med andre grupper i samfunnet. Det gjør at man på
små/middels bruk gjerne har en-to inntekter utenom bruket. Verdiskapningen er lavest i
kjøttproduksjon på sau og storfe, mens den er størst i produksjonen av slaktekylling og egg.
↗ Nyskapende og en pådriver i norsk landbrukspolitikk.
↗ En viktig og sterk landbrukskommune med en mangfoldig bruksstruktur og produksjon.
↗ Kjennetegnes av lønnsomhet og kompetanse
↗ Produsere og selge produkter, tjenester og opplevelser av god kvalitet.
↗ Aktiviteten i Steinkjerskogbruket skal optimaliseres og kommunen skal bidra til nye bruksområder
for trevirke.
↗ Langsiktig, bærekraftig miljø og ressursforvaltning.
6
Melkeproduksjonen er den viktigste enkeltproduksjonen i jordbruket i Steinkjer. Landbrukets
posisjon og betydning for Steinkjer avhenger i stor grad av hvordan man lykkes med
melkeproduksjonen. Investeringene som trengs for å drive et moderne melkebruk er store. Høye
kapitalkostnader gir lite igjen til inntekt til melkebonden. En kan forvente en ytterligere
strukturendring i Steinkjerlandbruket, men det er viktig at denne ikke går for langt og skjer for
raskt. Landbruk og landbruksbasert virksomhet har stor betydning for sysselsetting og
verdiskaping i Steinkjer. Til sammen sysselsetter landbruksvirksomheten omtrent 880 årsverk i
primærlandbruket (bønder), 151 årsverk i avløsning (avløsere/sesongarbeidere) og 657 årsverk i
landbruksrelatert virksomhet, dette gir i sum 1608 årsverk i Steinkjer.
Hovedmålene i planen inneholder ytterligere delmål. Det viktigste delmålet er å utvikle en ny
bygdepolitikk med fokus på verdiskapning og bosetting på bygdene: Steinkjer skal beholde
sin nåværende markedsandel gjennom en produksjonsøkning lik 1 % hvert år. Tiltakene innebærer
i stor grad at enhet landbruk gjennomfører gratis driftsplanlegging, gjennomfører
utviklingssamtaler med alle melkeprodusenter, videreføre utviklingssamtaler med øvrige
produsenter, motiverer og veileder. Det er viktig at grøftingen intensiveres og jordpakking unngås.
Dette kan skje gjennom en gjeninnføring av grøftetilskuddet, noe som vil kreve stor politisk
innsats. Uttaket av gaupe og jerv må også økes for å oppnå større samsvar mellom bestandsmål
og eksisterende bestand. Dette er nødvendig for at reindrifta skal fortsette å eksistere og for at
utmarka skal kunne nyttes til sauebeite. Et “bortfall” av utmarka til beite på grunn av rovdyr vil
kunne få konsekvenser for gårdens drift. Bosettingshensynet skal ivaretas ved fradeling av
gårdstun, og det skal gjøres riktige avveininger mellom næringsinteresser og bosetting ved
arealdisponering, boplikten skal følges opp, og gårdsbruk som ikke drives/er ubebodde skal
kartlegges.
Videre skal rekrutteringen til skogbruket sikres ved at den reine skogutdanningen styrkes gjennom
reetablering av skogbruksstudiet på HINT, planting og rydding økes i skogbruket, nye
skogbruksplaner skal utarbeides, hovedplan for skogsveier skal ferdigstilles. Enhet landbruk skal
innarbeide likestilling og mangfoldsperspektivet i sitt arbeid (også i utarbeidelsen av denne
planen), vi skal fortsatt gjennomføre ei solid hjorteviltforvaltning, og det skal utarbeides ny
kulturrminneplan. Alle vannforekomster skal oppnå en god økologisk tilstand innen utgangen av
2020. For å få til dette skal Steinkjer kommune bistå fylkesmannen i klassifiserings og
karakteriseringsarbeidet, delta aktivt gjennom sin sekretariatsfunksjon og medlemskommune i
utarbeidelsen av tiltaksanalysen for vannområde Inn- Trøndelag.
Alle hovedmål, delmål og tiltak er opplistet i vedlegg 1. Flere av delmålene og tiltakene gjentas
under flere hovedmål fordi de er med på oppfylle flere hovedmål.
Politisk behandling av planen
Planen ble godkjent av kommunestyre i møte 14.12.2012 med følgende tillegg:
Det legges opp til en offensiv satsing i landbruksnæringa og det krever betydelige ressurser
fra kommunens side i planperioden. Enhet landbruk må inneha tilstrekkelig med ressurser for
å kunne gjennomføre de tiltak som er skissert i planen. Vedrørende andre endringer henvises
til administrasjonens saksvurderinger
Dessuten vil kommunestyret peke på:
1. En avgjørende forutsetning for at planen kan gjennomføres i 4-årperioden er at nasjonal landbrukspolitikk og rammevilkår muliggjør det. Kommunesektoren har de senere åra fått en klar påvirkningsrolle i den sammenheng. Steinkjer kommune må bruke denne muligheten når det er naturlig, bl.a. ved å ta en aktiv rolle både i fylket, regionalt og nasjonalt for å fremme landbrukets stilling og styrking av rammevilkårene i næringa.
2. For at ungdom skal satse på utdanning og ei framtid i landbruket må landbruket ha mulighet til å oppnå en arbeidsinntekt og et velferdsnivå på linje med andre yrkesgrupper.
3. Det må komme investeringspakker som muliggjør den produksjonsvekst i Steinkjerlandbruket som planen legger opp til.
4. Med den betydningen landbruket har i landbrukskommunen Steinkjer er det viktig at kommunen selv fører en samla politikk som også legger til rette for bosetting og verdiskaping på bygdene.
8
2. Innledning
2.1 Planens hensikt, visjon og hovedmål
“Kommunedelplan landbruk Steinkjer kommune 2012-2015” er:
et politisk styringsverktøy
et redskap for administrasjonen til måloppnåelse.
som kommunens skal nytte gjennom sine roller som myndighet, forvalter og
tilrettelegger for å bidra til en positiv utvikling for Steinkjerlandbruket.
Planen analyserer og beskriver landbrukets muligheter for videre vekst i
produksjonsvolum og verdiskapning med bakgrunn i det ressursgrunnlaget vi har i dag i
kommunen. Planen beskriver dermed de utfordringer landbruket har i forhold til
investering, rekruttering, kompetanse, bosetting, mangfold og likestilling, og til miljø og
klima.
Å utarbeide en landbruksplan innebærer en evaluering av måloppnåelsen i forrige
landbruksplan, en analyse av dagens situasjon, en analyse av utvikling, klarlegging av
utfordringene, samt fastsettelse av klare mål og tiltak. Planen avløser kommunedelplan
landbruk Steinkjer kommune 2007-2011.
Kommunedelplan landbruk beskriver de tiltakene som politikere og administrasjon i
Steinkjer kommune skal gjennomføre i 2012-2015 for å nå sine fastsatte mål for
Steinkjerlandbruket.
Analyser, mål og tiltak er utarbeidet for å dekke krav i planprogrammet som ble vedtatt
av kommunestyret 14.10.10, kommunestyrets interpellasjon om skogbruk 15.12.2010
samt mål eller tiltak i andre kommunale, fylkeskommunale eller statlige planer som må
inkorporeres i landbruksplanen.
Hovedmålene er konkretisert som resultatmål under de ulike produksjonene (kap. 6 og
7) i henhold til vedtatt planprogram og interpellasjon til kommunestyret om skogbruk.
Med landbruk menes jord- skog- og hagebruk, samt nye næringer.
vil det være riktig å videreføre visjonen fra forrige landbruksplan (2007-2011):
2.2 Planprogrammet og forholdet til andre planer
2.3.I Planprogrammet
Planprogrammet ble vedtatt av formannskapet i møte 14.10.2010, hvor følgende tema ble angitt som aktuelle å ta opp ved rullering av landbruksplanen:
Nasjonale og internasjonale rammebetingelser
Arealressursene – jordvern/nydyrking
Produksjonsvolumet innen primærlandbruket o Melkeproduksjon o Kjøttproduksjon
Storfe Gris Sau Kylling
o Eggproduksjon o Planteproduksjon – salg
Korn Bær og grønsaker
o Produksjon av trevirke Årlig hogst Tilplanting
Med henvisning til Steinkjerprofilen som bygger på de fysiske elementene: ↗ Unike røtter ↗ Levende småby med bygder i utvikling
↗ Utstillingsvindu for norsk landbruk
↗ Norges geografiske midtpunkt
Visjon:
Steinkjerlandbruket skal være et utstillingsvindu for norsk landbruk
Ut fra analyser av muligheter og utfordringer utledes følgende målsettinger for landbruket i Steinkjer
kommune:
↗ Nyskapende og en pådriver i norsk landbrukspolitikk
↗ En viktig og sterk landbrukskommune med en mangfoldig bruksstruktur og produksjon.
↗ Kjennetegnes av lønnsomhet og kompetanse
↗ Produsere og selge produkter, tjenester og opplevelser av god kvalitet
↗ Aktiviteten i Steinkjerskogbruket skal optimaliseres og kommunen skal bidra til nye bruksområder
for trevirke.
↗ Langsiktig, bærekraftig miljø og ressursforvaltning.
↗
10
Ungskogpleie Utvikling av nye treprodukt Produksjon av bioenergi Utbygging av skogsveger
Utmarksnæringer o Nyttbare viltarter o Fiske
Nye næringer - tilleggsnæringer o Inn på tunet o Reiseliv o Utvikling av annen tjenesteyting o Foredling av melk, kjøtt, tre og lignende
Videreutvikling av produksjonen og økning av produksjonsvolumet
Antall produksjonsenheter/struktur – utvikling av bygdene
Ringvirkning landbruket gir
Kulturlandskapet og byggeskikk
Rekruttering
Kompetanse
Likestilling og mangfold
Økologisk produksjon
Teknologisk utvikling
Økonomisk utviklinga.
I tillegg ønsket formannskapet (14.10.10) at følgende tilleggstema/presiseringer tas
med:
Det formuleres måloppnåelse for de enkelte produksjoner
Ubebodde gårdsbruk/gårdsbruk ikke i drift kartlegges
Omsetningsmåter av flisvirke utredes
Landbruket i Steinkjer skal være en vekstnæring i den forstand at produksjonsvolumet skal økes med
minimum 1 % i planperioden og med samme vekst også ut over planperioden. På den måten vil
Steinkjer bidra med sin forholdsmessige andel av den ønskede veksten i matproduksjon i Norge.
På denne bakgrunn skal det formuleres måloppnåelse for de enkelte produksjoner. Det pekes spesielt
på den dominerende betydning de grovforkrevende driftsformene har for verdiskaping og
sysselsetting (82 % av totalen). Hvis en framskriver utviklingen lineært i antall produksjonsanlegg for
melk (melketanker) vil antallet i 2020 være 54. Planen må anvise hvordan produksjonsmålene kan nås
med en langt forsiktigere strukturutvikling.
For å nå produksjonsmålene må landbruket gjennomgå et betydelig investeringsprogram. Planen må
vise omfanget av nødvendige investeringer og skissere investeringsløsninger. Realismen i dette
arbeidet må drøftes med private og offentlige finansieringsinstitusjoner.
Landbruksbefolkningen utgjør en raskt synkende del av befolkningen i Steinkjer. På landsbygda truer
dette etter hvert bosettingen. Av hensyn til landbruket selv må det derfor settes inn ekstra tiltak slik at
vi kan opprettholde et minimum av bosetting på bygdene. Et godt tiltak kan være å arbeide for at de
mange gårdstun som kommer for salg blir arrondert slik at de framstår som attraktive bosteder for de
som etterspør slike tilbud.
Steinkjer kommune vil i framtida kunne få en viktigere rolle i utforminga av landbruket hos oss. Det
må derfor knyttes nære kontakter til andre aktører, slik som stat, fylkeskommune og
næringa sjøl. Dette må vektlegges både i planprosessen og ikke minst i gjennomføring og evaluering.
Landbruk er en næring med evigheten som tidsperspektiv. I selve planen og i samarbeid med andre
må dette vektlegges. Det betyr at stabilitet og forutsigbarhet er viktig. Nødvendige
konsesjonssystemer kan bidra til en slik stabilitet.
Ved interpellasjon til kommunestyret i møte 15.12.2010 ble det vedtatt følgende:
”Skognæringa, med skogen og videreforedling i skogindustrien, er fylkets nest største næring. Steinkjer er den klart største skogkommunen i Nord-Trøndelag både i areal og i avvirkning, men vi avvirker, i likhet med i skogbruket for øvrig, langt fra den årlige tilveksten.
Kommunestyret ber om at ambisjonene i prosjektet Innherred skognettverk følges opp i kommunedelplan for landbruk, og ber i tillegg om at følgende forhold vurderes og belyses spesielt i planen: “Strategier og tiltak for å øke avvirkningen de neste tiårene før kulturskogen er hogstmoden, herunder en strategi for gjennomføring av hovedplanarbeidet for skogsveger i Steinkjer. Følge opp sentrale føringer i ”klimaforliket” som alle førstekandidatene inngikk før siste valg som bl.a. innebærer strategi for trebruk og bioenergi ved kommunal utbygging, samt vurdere ordninger i Steinkjer med skogplanting som klimatiltak. HiNT og Mære landbruksskole som viktige samarbeidspartnere for Steinkjer kommune fremover.”
2.3.2 Forholdet til andre planer
En rekke andre kommunale og fylkeskommunale planer påvirker innholdet i
kommunedelplan landbruk. I utarbeidelsen av landruksplanen har man forsøkt å ta inn i
vedtatte tiltak som omfatter landbruk fra følgende planer:
Overordnede planer:
Kommuneplan for Steinkjer (2010 – 2013)
Felles fylkesplan for Trøndelag (2009 – 2012)
Regionalutviklingsplan (RUP)
Landbruksmelding for Trøndelag
Handlingsplaner for ulike satsingsområder
Fylkesmannen har i samarbeid med andre utviklet en rekke handlingsplaner/
dokumenter der overordna strategier i Trøndersk Tenkeloft, Fylkesplanen,
strategisk plan landbruk, RUP og andre dokumenter følges opp gjennom konkrete
tiltak. Disse er: Handlingsplan for lokal mat i Trøndelag, Handlingsplan for
økologisk landbruk i Trøndelag, Handlingsplan for bioenergi for Nord-Trøndelag,
Handlingsplan for bær og grønt i Trøndelag, Kornstrategi for Trøndelag, Forstudie
næringsutvikling i utmark i Nord-Trøndelag og Handlingsplan kjøtt for Trøndelag.
Planene rulleres årlig.
Kommuneplan for Steinkjer (2010 – 2013)
Kommuneplan for Steinkjer 2010 – 2013 refererer til sentrale mål og tiltak fra
foregående utgave av kommunedelplan landbruk (2007-2011).
I tillegg vektlegges landbrukets betydning for sysselsetting og bosetting, samt
klima og miljøstatus i Steinkjer. Sammenhengen mellom landbruk og øvrig
næringsliv vektlegges også. Det heter blant annet:
12
“Landbruket er svært viktig for opprettholdelse og utvikling av Steinkjer
kommune. Særlig viktig er landbruket for at vi skal ha et levende grendesamfunn.
Landbrukets inntektspotensial vil derfor ha stor betydning for stedsutvikling i en
landbrukskommune som Steinkjer.”
“Landbruk sammen med avledede næringer utgjør en viktig næringsvei i
Steinkjer, og moderne drift stiller store krav til ny kompetanse. Satsing på gode
og faglig sterke utdanningsmiljø er nødvendig for å sikre rekrutteringen og for å få
en økt, bærekraftig produksjon.”
”Sterk reduksjon i landbrukets sysselsetting har gitt, og antas fortsatt å gi, ut-
tynning av den spredte bosettingen, noe som fort kan gi negativ virkning på
sosialt liv og trivsel i grendene.”
“Alt næringsliv, inkl. landbruket kan bidra med forbedringer av miljø og klima.
Skogbruket, med CO2-binding og råvareleverandør av ”grønn energi”
representerer her en stor mulighet.”
“Steinkjer kommune vil i et samarbeid med Steinkjer Næringsselskap AS og
1.linje-tjenesten for landbruk og bygdeutvikling arbeide aktivt for å styrke og
videreutvikle reiselivsnæringen i Steinkjer”
“Det skal etableres et samarbeidsforum mellom Steinkjer-skolene og næringslivet
med sikte på å utvikle partnerskap og gjennomføre fellessatsinger. Landbruket
skal også trekkes aktivt inn i dette samarbeidsforumet, jfr. gården som
pedagogisk ressurs, rekruttering m.m.”
Kommuneplanens arealdel (2009)
I målformuleringene i kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret
16.12.09, står det at utbygging på gode landbruksområder skal unngås. Innen
landbruks-, natur- og friluftsområder, sone A (LNF A) tillates ikke annen bygge-
og anleggsvirksomhet enn den som er direkte knytta til stedbunden næring.
Innen landbruks-, natur- og friluftsområder, sone B (LNF B) kan i tillegg spredt
boligbebyggelse tillates på særskilte tidligere godkjente tilfeller).Bruksendring av
eksisterende bygg på landbrukseiendom til næringsformål kan tillates når
bruksendringen ikke er til ulempe for drifta av landbrukseiendommen eller
medfører vesentlige miljømessige ulemper for omgivelsene, som f.eks. støy, støv
og lukt, og hvor tiltaket ikke innebærer fradeling. Tillatelsen gjelder ikke
bruksendring av eksisterende bygg på landbrukseiendom som ligger i 100-
metersbeltet langs sjø og/eller berører andre regionale/ nasjonale miljøverdier.
Bebyggelse/ tiltak innen landbruks-, natur- og friluftsområder, skal underordnes
og tilpasses viktige trekk i natur- og kulturlandskapet, samt gardsbebyggelse eller
andre bygninger som utgjør et viktig trekk i stedlig landskapsbilde.
Inn på tunet – flere planverk
Steinkjer kommune har nedfelt intensjoner om å benytte inn på tunet-tilbud i
følgende planverk:
Kommuneplan for Steinkjer 2010-2013
Økonomiplan 2011-2014
Kommunedelplan for skole 2009-2012
Kommunedelplan for bistand og omsorgstjenester 2011-2013
Kommunedelplan for rehabilitering 2010-2013
Kommunedelplan samfunnsmedisin og folkehelse 2010-2013
Kommunen mangler imidlertid en enhetlig og avklart strategi for hvilken plass inn
på tunet-tjenester skal ha i forhold til det øvrige tjenestetilbudet. Det er svært få
kontraktsfestede tilbud i Steinkjer og elever og brukere av helsetjenester har liten
mulighet til å få tilgang til gårdsbaserte tjenestetilbud.
Kommunedelplan klima- og energi 2011 -2014
Kommunedelplan klima- og energi Steinkjer kommune (2010-2013) ble vedtatt av
kommunestyret 24.03.10. Et av hovedmålene i planen er at landbruk og annen næring
skal være en pådriver for å redusere klimagassutslipp fra landbruket (30 % innen
2020) og energibruk (20 % innen 2020). I hovedsak skal dette oppnås ved at
kommunen nytter sin pådriverrolle innen gjødsling, biogassanlegg, husdyrproduksjon
og nydyrkning. Planens målsettinger er tatt inn i landbruksplanen.
2.3 Utarbeidelsesprosessen, medvirkning og oppfølging av planen
Enhet landbruk har vært styringsgruppe for arbeidet og har ansvaret for oppfølgingen av
planen. Enhet landbruk har også de fleste saksfelt som berøres av planen. Det avholdt et
felles temamøte om landbruk for formannskapet og hovedutvalg for teknisk, miljø og
naturforvaltning. I utarbeidelsen av planen er lagt opp til et nært samarbeid med
landbruksnæringen. Deler av planen er presentert i alle årsmøter til de lokale bondelaga i
Steinkjer. Samme presentasjon er gjort overfor representanter for bonde- og
småbrukerlaga. Flere samrådningsmøter med samstyret i bondelaga er gjennomført.
I planen er det skissert nødvendige investeringer i landbruket. Investeringsprogrammet
og finansiering er drøftet med offentlige og private finansieringsinstitusjoner i et eget
møte.
14
3. Evaluering av forrige landbruksplan
3.1 Hovedmål 1
Hovedmål 1: Et innovativt og nyskapende landbruk i Steinkjer skal være en pådriver i
norsk landbrukspolitikk.
Resultatmål (Delmål) Måloppnåelse - Beskrivelse
Det er utviklet nye samarbeidsløsninger både innen
primær – og sekundærnæringen
Det er etablert til sammen 44 melkesamdrifter.
Videre er det utviklet flere
samarbeidskonstellasjoner inne planteproduksjon,
både på korn og bær/grønnsaker.
Det er utviklet 5 nye produkter med bakgrunn i
landbrukets ressurser i året
Minimum 10 positive medieoppslag fra landbruket
og et nettverk med landbruks - ambassadører
Det har være flere enn 10 mediaoppslag i perioden.
Arbeidet med egne ambassadører har ikke vært
prioritert.
Det er etablert en velfungerende samarbeidsarena
for landbruket på Innherred
I samarbeid med Fylkesmannen er det etabler fast
regionsamarbeid med nabokommunene Inderøy,
Mosvik, Leksvik og Verran. Sammen med ”Forum
landbruk” har det vært flere faglige samlinger.
Forum landbruk i Steinkjer er nå lagt ned. Videre
har det vært samarbeidsprosjekt med
innherredskommunene (utvikle økosamarbeid på
kornproduksjon)
Etablering av gårdbrukerens sikkerhetsnett.
Kommunen (m/ kommuneoverlegen og landbrukskontoret), familievernkontoret,
Landbrukets HMS-tjeneste, Avløserkontoret, NAV, Mattilsynet og Faglaga i landbruket har
etablert et forum hvis formål er å bistå og hjelpe gårdbrukere i akutte krisesituasjoner.
Pilotprosjektet “Likestilling og mangfold”.
Dette er et 2-årig prosjekt med oppstart 01.05,2011 og har som formål fremme
likestilling og mangfold og at det blir en integrert del av alle deler av
landbruksforvaltningen virksomhet. Prosjektet finansieres ved statlige og
fylkeskommunale midler.
3.2 Hovedmål 2
Hovedmål 2: Steinkjer landbruket skal ha en mangfoldig bruksstruktur og
produksjon.
Resultatmål (Delmål) Måloppnåelse – Beskrivelse
Antall foretak som søker produksjonstilskudd
holder seg på minst 550
Antall foretak som søkte om produksjonstilskudd i
august 2010 var 550
Antall dekar dyrket mark som er i produksjon er
minst som i dag
Antall daa dyrka mark har økt med 1490 daa
Minst like stort mangfold i produksjonene både på
husdyr og planteproduksjon som i dag
Det har vært en meget stor økning innen fjørfe.
Ellers er de samme produksjoner som var i 2007, videreført
både på husdyr og planteproduksjon
Antall liter melk, kilo kjøtt (storfe, gris og kylling)
og egg har økt med 3% , 10% av
produksjonsarealet skal være økologisk dyrket
Melkeleveranse: Økning på 0,3 %. Storfekjøtt:
Reduksjon på 7 %. Sau: Reduksjon på 0,7 % Gris:
Økning på 6,2 %. Kylling: Økning på 218,4 %. Egg:
Økning på 24,9 %. 8,4 % av arealet er lagt om til
økologisk produksjon.
Tallene referer seg til perioden 2005 -2009.
16
3.3 Hovedmål 3
Hovedmål 3: Steinkjer landbruket skal kjennetegnes av kompetanse, lønnsomhet og
utviklingsorienterte fagmiljø.
Resultatmål (Delmål) Måloppnåelse - Beskrivelse
Det blir lagt nasjonale oppgaver til fagmiljøene i
Steinkjer
?
Lønnsomheten i landbruket øker
Lønnsomhet gått ned for grôvforproduksjonen,
med unntak av fjørfe
300 bønder skal i løpet av
planperioden deltatt på et eller annet kurs i regi av
virkemiddelapparatet eller kompetansemiljøene på
Innherred
?
Bidra til å styrke kompetansemiljø Mære/ HiNT/
Bioforsk slik at de blir ledende i Norge på sine felt
Ikke prioritert
Bidra til å etablere et forum for de som driver
rådgivingstjenester og regnskapsføring mot
landbruket på Innherred
Nettverk for rådgivere og regnskapsførere på etablert i
Steinkjer. Utvikler et økonomistyringsverktøy for
bønder og rådgivere.
Markedsføring av de kurs – og fagtilbudene som
finnes ovenfor gårdbrukerne og være med å påvirke
hvilke tilbud som skal settes i gang og at de har god
kvalitet
Gjennomføres kontinuerlig
Lønnsomheten i landbruket påvirkes og bestemmes av en lang rekke aktører og
hendelser som verken politikere eller ansatte i Steinkjer kommune rår over. Det synes å
være store forskjeller i lønnsomhet innen næringa, alt etter hvor i investeringsløpet
gårdbrukeren befinner seg, og hvilken produksjon vedkommende har. De siste årene
synes det som om kraftforkrevende produksjoner, og da særlig fjørfe, forsvarer
investeringskostnadene bedre enn de grovforbaserte produksjonene. Dette, samt
markedsåpning og etter hvert sterke produksjonsmiljøer og drivkrefter, er bakgrunnen
for den formidable oppbyggingen av fjørfenæringen vi har sett de siste 5-6 årene. På
dette området kan en si at Steinkjerbonden har vært svært så utviklingsorientert.
På tross av at enkelte i næringa nå har bygget seg opp, er deler av landbruket litt nede i
en bølgedal, både rent økonomisk og følelsesmessig. Dette er mest framtredende i
melkeproduksjonen. Dette har igjen sendt dårlige signaler til neste generasjon
gårdbrukere, og ført til at våre utdanningsinstitusjoner har hatt en nedgang i antall
søkere og studenter. Det er vanlig at vi anbefaler personer kursvirksomhet hvis de spør
etter kompetanse, eller hvis vi ser det kan være av interesse gjennom samtaler vi har
med brukerne. Det er ellers ikke stor samhandling mellom landbrukskontoret og
utdanningsinstitusjonene.
Det er tatt initiativ til et nettverk for rådgivere og regnskapsførere i Steinkjer. Dette
nettverket har generert et prosjekt som søker å utvikle et økonomistyringsverktøy for
bønder og rådgivere. Norsk Landbruksrådgivning har ansatt prosjektleder for dette.
Prosjektet har hatt flere samlinger, og kommet langt på vei mot målet med å utvikle et
verktøy. Prosjektet er også koblet mot NILF’s dataflytprogram, som har som mål å lette
informasjonsflyten av data fra de forskjellige aktørene i forvaltningen av landbruket. Mot
dette igjen er også Bondelagets utvikling av regnskapsprogrammet Duett koblet.
Det er gjennomført coachingkurs for rådgivere. Dette for å styrke rådgiveren i
samtaleteknikker som brukes for bedre å bevisstgjøre brukeren i sine valg. De fleste av
landbrukskontorets ansatte var på dette kurset.
18
3.4 Hovedmål 4
Hovedmål 4: Steinkjer landbruket skal presentere og selge opplevelser som preges
av ekthet og kvalitet
Resultatmål (Delmål) Måloppnåelse - Beskrivelse
50 % økning av gårdsbruk som driver med
tilleggsnæring innen videreforedling av mat,
reiseliv og turisme og grønn omsorg/ gården som
pedagogisk ressurs.
-Det er ikke opprettet nye nettverksbedrifter innen reiseliv
og turisme
-4 nyetableringer av gårdsbasert virksomhet etter 28
veiledninger siste 4 år
-1 Inn-på-tunet etablering
Det er opprettet 4 nettverksbedrifter som
samarbeider om produkter og kunder
-Gjennomført ressurskartlegging som grunnlag for
nettverksprosesser på “Mokk gruver” og “Bøla/Valøy”.
-Det er tatt initiativ til bransjenettverk innen
bygdesagbruk.
Det er lønnsomhet i utmarks – og
tilleggsnæringene
-Kommunen har en stor og stabil elgstamme
-Kommunen er med på å gjennomføre fører ei solid
hjorteviltforvaltning
-Bestandsplanområdene består
Antall daa innmarksbeite er på dagens nivå.
-Antall daa innmarksbeite har økt med 992 daa
3.5 Hovedmål 5
Hovedmål 5: Steinkjerskogbruket skal ha en langsiktig og bærekraftig
ressursforvaltning, øke aktiviteten i skogen og bidra til nye bruksområder for trevirke.
Resultatmål (Delmål) Måloppnåelse - Beskrivelse
Det plantes på 3500 daa på år
Gjennomsnitt: Ca 2800 daa årlig 1)
Ungskogpleie utføres på 4000 daa årlig
Gjennomsnitt: Ca 2500 daa årlig
Avvirkningskvantumet er på 90 000 m3 hvert år
Gjennomsnitt: Ca 82 000 m3 årlig
2010: 92. avvirkning tilsvarende
85-90 000 m3 årlig er mer riktig
Nye bruksområder for trevirke
Midt-Norsk Skog- og Tresenter er etablert på Mære.
Det er etablert 4 større bioenergianlegg i planperioden
Det er etablert 2 større bioenergi-anlegg i planperioden,
videre er det bygd 3 gårdsanlegg.
Det bemerkes at i gjennomsnitt er 640 daa søkt omdisponert til jordbruksareal.
Måloppnåelsen 1) blir dermed 98 %.
Måloppnåelsen på ungskogpleie er 62 %. Dette har sammenheng med at investeringer i
skogbruket er meget langsiktige. Avkastning kan man ikke høste før om 70-80 år. Det
investeringer i stedet innen jordbrukvirksomheten.
Måloppnåelsen for avvirkningskvantumet er på ca. 90 %. Underavvirkning har
sammenheng med lave virkespriser. Etter nye beregninger av årlig tilvekst og vurdering
av skogkapitalen har man vurdert riktig hogstkvantum pr år til å være 85-90 000 m3
Midt-Norsk Skog- og Tresenter er etablert på Mære. Her er det etablert prosjekt på bruk
av trevirke på nye bruksområder, som for eksempel mer bruk av massivtre i bygninger.
Innherred Skognettverk som ble etablert i 2009 har også et av hovedmålene sine på nye
bruksområder på trevirke, og har blant annet med Midt-Norsk Skog- og Tresenter
arrangert et seminar på bruken av tre i bygninger.
20
4. Generelt om landbruket i Steinkjer
4.1 Jord og skogbruk
Landbruket er en stor og viktig næring i Steinkjer kommune, med stor betydning for
sysselsettingen, både på primærleddet, på sekundærleddet med foredling og på tertiær-
leddet med service og handel. Flere av foredlingsbedriftene av landbruksprodukter ligger
utenfor kommunen. Landbruket i Steinkjer gir med andre ord positive ringvirkninger for
andre kommuner i Trøndelag.
Steinkjer er største landbrukskommune i fylket, både i forhold til jordbruksareal,
melkemengde og avvirkning av trevirke av skurtømmer og massevirke fra skogen. Også
nasjonalt er Steinkjerlandbruket betydelig i omfang, og er nest størst i landet målt i
antall daa dyrka mark, 3. størst i forhold til melkemengde og 15. størst innen avvirkning
fra skogen.
Landbruket kjennetegnes av velstelte gårder og dyktige bønder. Mange bønder har
foretatt store investeringer, og har et godt utbygd og velholdt produksjonsapparat. De
står produksjonsmessig godt rustet for å møte framtida. De fleste av de som bygger ut
foretar også en betydelig produksjonsøkning, noe som har resultert i langt større
arbeidsbehov. Svakere økonomi i produksjonen den siste tiden og til dels store kapital-
kostnader har gitt meget lav arbeidsinntekt. Dette har skapt usikkerhet i hele næringen.
Lysten til å foreta store investeringer er langt mer avdempet, spesielt innen melk og gris.
I de siste 10-årene er det etablert over 40 samdrifter innen melk. Bestemmelsen om at
man kan leie ut melkekvoten har ført til at flere samdrifter er oppløst. I første rekke er
det samdrifter med passiv deltakelse som er blitt oppløst. Det har heller ikke blitt etablert
nye samdrifter de 2 siste årene. Samordning av tilskuddssystemet mellom enkeltbruk og
samdrifter har også ført til mindre interesse for å gå inn i samdrift.
Avvirkningen fra skogbruket var i 2010 på nivå med anslått tilvekst, mens det tidligere
har ligget noe under tilveksten. På grunn av at skogbruksplanene er gamle, de nyeste fra
1990, hefter det usikkerhet med hensyn på hvor stor tilveksten er. Kulturarbeidet, med
planting og rydding av lauv, er ikke fulgt godt nok opp. Her må det gjøres en ekstra
innsats for sikre framtidsskogen.
4.2 Verdiskapning og sysselsetting
En rapport utarbeidet av “Trøndelag Forskning og Utvikling” viser andelen av
verdiskapning og sysselsetting i Nord- og Sør-Trøndelag fordelt mellom grovfôrbasert,
kraftfôrbasert og salgsproduksjon av planteprodukter:
Produksjonsform Andel av
verdiskapning 1)
Andel av sysselsetting
Grovfôrbasert produksjon 76 % 82 %
Kraftfôrbasert produksjon 15 % 10 %
Planteproduksjon i jord- og
hagebruk (salgsproduksjon)
9 % 8 %
Sum 100 % 100 %
1) defineres som det som er igjen til dekning av arbeids- og kapitalinnsats når øvrige innsatsfaktorer er dekket
Steinkjers andel av produksjonen i Nord-Trøndelag er 18,5 % av antall melkekyr, 19 %
av ammekyr, 19 % av storfe, 11,5 % av slaktegris, 30,5 % av verpehøns, 34 % av
slaktekylling, 16 % av kornarealet og 65% av bær, 10 % av grønnsaksarealet. Steinkjers
andel av jordbruksarealet utgjør om lag 18 %. I fylket brukes 35 % av arealet til korn,
mens det i Steinkjer brukes 46 % til korn i 2009. I 2010 er andel kornareal i fylket den
samme, men er i Steinkjer økt 49 %.
Sysselsettingen fordeler seg omtrent likt mellom de ulike produksjonsformene i Steinkjer
sammenliknet med Trøndelagsfylkene. Steinkjer har derimot noe større produksjon på
fjørfe, samt noe lavere produksjon på gris. Så selv om de grovfôrbaserte driftsformene er
dominerende når det gjelder sysselsetting i landbruket i Steinkjer, så er det sannsynlig at
de kraftfôrbasert produksjonene, pga fjørfe, utgjøre en noe større prosentandel av
verdiskapningen sammenliknet med Trøndelagsfylkene. Dette bekreftes av beregninger
av brutto omsetning, jf. kap 4.3.
Verdiskapingen i primærleddet i skognæringen er forholdsvis beskjeden. Det må
imidlertid understrekes at primærskogbruket er råstoffleverandør og slik sett en
forutsetning for skognæringa, som er en stor, viktig og eksportorientert næring i
Trøndelag.
På samme måte utgjør tilleggsnæringer knyttet til landbruket i Steinkjer kommune bare
en liten del av verdiskapingen. De er likevel viktige, og kanskje enda viktigere i framtida.
Dette kan særlig vise seg å bli tilfelle for ”Inn på Tunet-prosjektet.”
22
4.3 Brutto omsetning i landbruket
Beregningene er gjort med basis i oppgaver fra varemottakere og produksjonstilskudds-
søknadene i 2009 og gir uttrykk for bruttoomsetningen (kr) fra landbruket i Steinkjer:
Produkt Verdi på produkt Sum tilskudd Verdi på produkt + tilskudd
Melk 136 006 560 78 913 612 214 920 172
Storfekjøtt 54 225 605 32 059 464 86 285 069
Sau/lam 2 480 017 3 042 541 5 522 558
Gris 45 341 221 2451000 47 792 221
Slaktekylling 78 851 791 3243423 82 095 214
Egg 26 786 166 2250701 29 036 867
Korn 60 924 516 33 010 746 93 935 262
Bær/grønnsaker 22 110 000 1 600 000 23 710 000
Sum primærjordbruket 426 725 876 156 571 487 583 297 363
Skog 25 000 000 25 000 000
Veksthus 3 440 000 3 440 000
Nye næringer 10 000 000 10 000 000
Viltkjøtt - elg/hjort 5 470 860 5 470 860
Sum brutto omsetning 470 636 736 627 208 223
Verdien fra primærjordbruket er på 583 mill kr inkl alle tilskudd. Tas det med uttak av
tømmer, veksthus, verdi av jakt og nye næringer blir samlet brutto omsetning på 627
mill kr. Dette er en økning på ca. 158 mill kr i forhold til beregninger som ble foretatt i
2005. Den største økningen er på fjørfekjøtt med 58 mill kr, på egg med 16 mill kr, på
melk med 38 mill kr og på gris med 11 mill kr. Økningen for fjørfekjøtt, egg og gris
skyldes i hovedsak økning i produsert volum, mens det ellers skriver seg fra økte
produktpriser og økte tilskudd.
Fig. 1: Prosentvis fordeling av Fig 2: Fordeling av tilskudd
brutto omsetning i primærjordbruket (inkl. tilskudd)
Hele 73 % av tilskudd går til grovfôrbasert produksjon, mens bare 5 % til kraftfôrbasert
produksjon. Inntekt fra sistnevnte produksjon hentes i hovedsak fra pris i markedet.
Fordelingen mellom sum verdi på produkt og sum tilskudd er 73 % på produkt og 27 %
53 % 27 %
20 %
Verdi på produkt fra primærjordbruket + tilskudd
Grovforbasertproduksjon
Kraftforbasertproduksjon
Planteproduksjonfor salg
73 %
5 %
22 %
Fordeling av tilskudd
på tilskudd. I 2005 var fordelingen 69 % på produkt og 31 % på tilskudd, men det i 1999
var 65 % på produkt og 35 % på tilskudd. Denne endringen skyldes i hovedsak større
produksjon på kraftforbasert varer.
Fig. 3 Diagrammet viser produsert mengde av kjøtt
og egg i 1999, i 2005 og i 2009.
0
1000000
2000000
3000000
4000000
5000000
1999 2005 2009
K
g
k
j
ø
t
t
Storfekjøtt SaukjøttGriskjøtt FjøfekjøttEgg
Størst produksjonsøkning i perioden
1999 til og med 2009 i Steinkjer har
det vært for fjørfekjøtt. Kg produsert
fjørfekjøtt er i 2009 2,5 ganger større
enn produsert mengde storfekjøtt
samme år.
Også for egg har det vært en
markant produksjonsøkning. Oversikt
over melkeleveransen vises i et eget
diagram under punkt 6.1.3.1
Fig 4 Lokalisering av
husdyrproduksjoner i
Steinkjer
Melk
Sau
Slaktekylling
Egg
Gris
24
5. Rammevilkår
5.1 Naturgitte rammevilkår
Steinkjer har rike naturressurser og gode forutsetninger for jord- og skogproduksjon. Det
er variert landskap med ulik topografi og jordressurser. De beste områdene har gode
naturgitte forhold for lønnsom produksjon av både korn, bær og grønnsaker. De høgt-
liggende områdene egner seg best til gras- og fôrvekster. Videre er det i utmark og fjell-
områder store beiteressurser. Dette er meget i viktige ressurser for jordbruks-
produksjonen.
Årlig middeltemperatur i var i 2008 på 3,2 grad C. Gjennomsnittlig årsnedbør (1961-90)
er på 960 mm. I henhold til Bioforsk Midt-Norge (Landbruksmelding for Trøndelag) har
vekstsesongen økt med 1 måned de siste 50 år. Videre har FN`s klimapanel dokumentert
at klimaet er i endring og at det kan gi ytterligere lengre vekstsesong. Siden klimaet er
den mest begrensende faktor for landbruksproduksjon vil det gi landbruket muligheter
både for å øke planteproduksjon og dyrke mer varmekrevende vekster. Av et totalareal
på 1564 km2 er 152 km2 dyrka mark eller 9,7 %. Skog og landskap anslår at ytterligere
203 km2 er dyrkbart, ca 80 km2 av dette er myr. Produktivt skogareal er på 590 000 daa
eller 30 % av totalarealet. Det meste av dyrka marka ligger under den marine grense.
Leir og siltig leire er den dominerende jordarten.
5.2 Rammebetingelser og virkemidler
5.2.1 Internasjonale rammebetingelser
Landbruket er en regulert næring. Landbrukspolitikken er omfattende og av stor
betydning for den enkelte eiers driftsmessige tilpasning. Internasjonale avtaler og
prosesser legger i økende grad føringer for utformingen av den nasjonale landbruks-
politikken. Utviklingen i retning av en mer åpen verdenshandel på matområdet og økt
internasjonal konkurranse stiller norsk landbruk og næringsmiddelindustri ovenfor store
utfordringer. En eventuell ny WTO-avtale vil blant annet definere sentrale ramme-
betingelser for den framtidige handelen med landbruksvarer. Regelverket for produksjon
og omsetning av mat er også i noen grad styrt av internasjonale avtaler. Dette gjelder
spesielt EØS-avtalen som harmoniserer regelverket innen mattrygghet i EØS-området.
Tilgangen til nok og trygg mat er truet i deler av verden. Verden står overfor en
matkrise, og det er nå nesten en milliard sultende i verden. I 2050 kan det være ni
milliarder mennesker på jorda. For å dekke den økte etterspørselen etter mat må den
globale matproduksjonen, i følge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO),
fordobles i løpet av 40 år.
5.2.2 Nasjonal politikk
Norge har i dag nasjonal handlefrihet til å føre en egen landbruks- og matpolitikk.
Landbruket er en næring som i stor grad jobber under rammebetingelser som settes av
staten, dermed blir næringen avhengig av hvilken landbrukspolitikk som til enhver tid
føres. I tillegg til den nasjonale politikken ser en at internasjonale avtaler som EØS og
WTO påvirker rammebetingelsene i økende grad. Man kan si at landbruket har en
kontrakt med samfunnet der landbruket skal levere:
• verdiskaping og arbeidsplasser
• trygg mat
• levende bygder
• kulturlandskap
Samfunnet gir rammer gjennom tollvern, budsjettoverføringer, lovverk og andre
virkemidler som bidrar til stabilitet. Det finnes en rekke virkemidler i landbruksnæringen
som administreres både av staten, fylkesmannen og kommunen. Nedenfor kommer en
kort oversikt over virkemidlene og rammebetingelsene i landbruket, i vedlegg 3 finnes en
detaljert oversikt over de enkelte rammebetingelsene og virkemidlene og hvordan disse
praktiseres i Steinkjer.
5.2.2.1 Rammebetingelser og virkemidler
Nasjonale
• Stortingsmelding nr 19
• Stortingsmelding nr 17
• Soria Moria II –erklæringen
Regionale
• Fylkesmannens Landbruksavdeling
• Fylkeskommunen
• Innovasjon Norge – BU-tilskudd
• Jordbruksforhandlingene
• Nasjonalt og regionalt
miljøprogram
• Innherredsprogrammet
• Skognæringen i Trøndelag
26
5.2.2.1.1 Kommunale
Juridiske virkemidler:
• Konsesjonsloven
• Jordloven
• Skogbruksloven
• Odelsloven
• Plan - og bygningsloven
Økonomiske virkemidler:
• Produksjonstilskudd
• Spesielle miljøtiltak i landbruket
(SMIL)
5.2.3 Praktisering av virkemidlene i Steinkjer
5.2.3.1 Juridiske virkemidler – de viktigste lovene
Konsesjonsloven:
Formålet med loven er oppnå et effektivt vern av landbrukets produksjonsarealer samt et
eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet ved omsetning av fast
eiendom.Konsesjonbehandlingen skal legge særlig vekt på:
Om erverver vil bosette seg der
Om han/hun er skikket til å drive eiendommen
Om erverver er skikket til å drive eiendommen
Steinkjer har ført en forholdsvis liberal politikk i forhold til sammenslåing av gårdsbruk.
Alle søknader om kjøp av tilleggsjord gjennom kjøp av naboeiendom er godkjent.
Kommunen behandler i gjennomsnitt 4- 5 slike søknader i året (2005-2010). Dette vil
redusere antall landbrukseiendommer i kommunen, men samtidig styrke ressurs-
grunnlaget på gjenværende bruk og gjøre landbruket mer robust. Det registreres at
nabokommuner har en langt mer restriktiv politikk vedrørende sammenslåing av
gårdsbruk. Det registreres at de driftsmessige ulempene med hensyn til avstander i
enkelte tilfeller kan bli mer problematiske enn man i utgangspunktet tenkte seg. Ingen
søknader er avvist på grunn av for høy pris.
• Motorferdselloven
• Viltloven
• Laks – og innlandsfiskeloven
• Naturmangfoldloven
• Friluftsloven
• Tilskudd til nærings – og miljøtiltak i
skogbruket (NMSK)
• Viltfondet
Om ervervet gir en driftsmessig god løsning og ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og landskap
Om prisen gir en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling
Jordloven:
Formålet med loven er å legge forholdene til rette slik at arealressussene (jord, skog og
fjell) blir brukt på en måte som er mest gagnlig for samfunnet og landbruket.
Det føres en restriktiv jordvernpolitikk i Steinkjer. Omdisponering av dyrka og dyrkbare
arealer skjer i hovedsak i forbindelse med veiutbygging. Bare unntaksvis er produktive
arealer tatt til boligformål. Ved sammenslåing av gårdsbruk gis det mulighet til å fradele
husene på gården som ervervet som tilleggsareal. For å gjøre slike gårdstun mer
attraktive som bosted, godkjennes i en del tilfeller fradeling av noe større areal enn selve
gårdstunet. Målet er at gårdstunet ikke blir stående tomt og forfalle, men ervervet av
ressurssterke kjøpere som tilfører bygdesamfunnet positive ting.
Skogbruksloven:
Formålet med loven er å få til en aktiv lokal og nasjonal verdiskaping gjennom en
bærekraftig forvaltning av skogressursene. Det biologiske mangfoldet skal sikres, en skal
ta hensyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiene i skogen.
Areal som avvirkes skal tilplantes innen det har gått 3 år. Unntaket er omdisponering til
annet formål. Tilplanting og oppfølging av kulturtiltak er viktig for å sikre framtidsskogen.
For å få økt fokus på kulturarbeid i skogen er i over flere år gjennomført intensiv
veiledning ovenfor skogeierne. Gjennom ekstern finansiering har det vært økonomi til å
engasjert ekstra personell til å utføre arbeidet. Tilbakemeldingene har vært gode og slik
oppsøkende virksomhet har gitt god effekt i form av økt aktivitet fra de skogeierne som
er blitt oppsøkt.
Motorferdselsloven:
Formålet med loven er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i
utmark og i vassdrag på en slik måte at en verner om naturmiljøet og fremmer trivselen.
§ 3 fastslår at: I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger
av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven. Loven tar imidlertid ikke sikte på å
hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål. Motorferdselen skal imidlertid
begrenses til et minimum. Regelverket er utformet slik at de transporter som er tillatt,
foregår med minst mulig skade og ulempe.
Regelverket består av “Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag” (motorferdselsloven),
“Forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag” (forskrift om bruk
av motorkjøretøyer), rundskriv T-1/96, rundskriv T-6/09, Kommunale retningslinjer for
Kommunal forskrift til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (omfatter i hovedsak
båt og helikopter), Steinkjer kommune for behandling av søknader som er hjemlet i
28
forskriftens § 5. Steinkjer kommune har en solid, gjennomtenkt og veletablert
saksbehandlingspraksis på motorferdsel i utmark. Praksisen er relativt lik i kommunene
på Innherred.
Retningslinjene som ble vedtatt i hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning
09.12.08, gir en klar pekepinn på at kommunen ønsker en godt utbygd leiekjørerordning
som dekker det største behovet for bruk av snøskuter på snøføre til transport av
materiell, slik at det foregår minst mulig barmarkskjøring. Leiekjørerordningen er
velfungerende. Det er også med snøskuter det meste av handikaptransporten foregår.
Steinkjer har praktisert en liberal snøskuterpolitikk for handikappede.
Det meste av saksbehandlingen av motorferdselsregelverket skjer administrativt. § 6 i
forskriften (som i de fleste tilfeller betyr bruk av ATV), reguleres strengt av regelverket,
og skal behandles politisk. Det er ikke tillatt etter regelverket å kjøre fritt med ATV,
hverken på snøføre eller på barmark. Det er særdeles viktig at disse sakene behandles
etter hva ulike typer barmarksdekke tåler, og at grensene forutsigbare, siden vedtakene,
spesielt i klagesakene, danner presidens for seinere saksbehandling.
5.2.3.2 Økonomiske virkemidler
Årlig produksjonstilskudd:
Tilskuddet utbetales 2 ganger pr år etter søknad, og omfatter:
Tilskudd på dyr – søkes pr 20. januar og 20. august
Tilskudd på areal – areal og kulturlandskapstilskudd – søkes pr 20. august
Regional miljøprogram (RMP) – søkes pr 20. august.
Tilskuddet er rettighetsbasert, det vil si at hvis man oppfyller kriteriene har man krav på
tilskudd. Det gjøres en aktiv innsats fra enhet landbruk slik at gårdbrukerne oppnår de
tilskudd som de har rettmessig krav på.
Egen retningslinjer og tiltaksstrategier utarbeides hvert år. Dette gjøres i samarbeid
faglaga og godkjennes av hovedutvalget. Tilskuddet er ikke rettighetsbasert, men gode
søknader kan bli innvilget tilskudd. Det gjøres en aktiv markedsføring av ordningen.
SMIL (spesielle miljøtiltak i jordbruket):
Det kan gis tilskudd til miljøtiltak innen kulturlandskap og forurensning. Kulturlandskaps-
tiltak har vært prioritert, men vil framover fokusere mer på tiltak for å hindre
forurensning.
NMSK (nærings- og miljøtiltak i skogbruket):
Kommunen har delegert myndighet til å innvilge tilskudd til planting og ungskogpleie. Det
er lagt stor vekt på å øke aktiviteten innen skogkultur, med en strategisk bruk av NMSK-
midlene. Øvrige tiltak, for eksempel skogsvegbygging og drift i vanskelig terreng, foretar
kommunen innstilling og oversender til fylkesmannen.
I 2003-2005 opphørte tilskudd til planting og ungskogpleie, og medførte at aktiviteten
innen skogkultur ble drastisk redusert. I 2006 ble tilskuddet gjeninnført, men aktiviteten
er fortsatt ikke på samme nivå som før 2003. I tillegg har det vært en økende trend til en
mer kortsiktig tenkning i skogbruket. Skogbrukeren ønsker selv å høste gevinsten av det
han sår, og nyplanting blir derfor ikke prioritert i samme grad som før. Tilskudds-
ordningen for nyplanting og ungskogpleie har også vært lavere enn for beite, dette har
ført til en økt omdisponering av høyproduktivt skogareal til beite. Utviklingen av
tilskuddsordningen for planting og ungskogpleie er derfor avgjørende for om vi klarer å
plante nok skog og stelle skogen nok til at vi i framtida kan opprettholde avvirkningen
slik den er i dag.
30
6. Viktige faktorer som kan påvirke utviklingen av landbruket
fram mot 2020
6.1 Teknologisk utvikling
Utvikling og bruk av ny teknikk har vært førende for utviklinga i landbruket, og har ført
Steinkjerlandbruket inn i industrilandbruket. Teknologiske nyvinninger blir tatt i bruk når
dette gjør arbeidsoppgavene letter og raskere å utføre, gjerne før det er bedrifts-
økonomisk fordelaktige. Den teknologiske utviklinga har ført til en produktivitetsøkning
og strukturendring i landbruket. Samfunnet forøvrig har tjent mest på dette gjennom
billigere produksjon av matvarer. Om dette er udelt positivt for landbruket og bøndene er
usikkert. Det har vært lite fokus i idustrialiserings- og effektiviseringsdebatten om hvor
grensen for sammenslåing av bruk og industrialisering går.
I Steinkjer har det blitt investert i 28 melkeroboter de siste 5 årene, og ytterligere 4
melkeroboter er planlagt. En tredel av melkerobotene står på enkeltbruk mens to tre-
deler i samdrift. 64 kvoter blir produsert ved hjelp av melkerobot. I kraftforkrevende
produksjoner er fôring og håndtering av produkter mekanisert. Dette har ført til økt
produksjon av egg og kylling. I kornproduksjon er det oftere samarbeid mellom brukere
om redskap og en stor skurtresker. Kornmottak og tørkekapasitet ved Steinkjer kornsilo
er økt slik at de i innhøstingsperioden kan ta hånd om større mengder korn enn tidligere.
Utviklingen fører til at det blir tatt i bruk stadig større og tyngre maskiner som fører til
jordpakking og redusert avling. Færre og større driftsenheter kan gi lengre transport-
avstander og som igjen gir stordriftsulemper. Det man vinner ved å bruke rasjonelle
maskiner ute på jorda, kan tapes når transportavstandene mellom skiftene blir for store.
Eksempler på dette kan man finne for store samdrifter hvor kostnadene ved transport av
husdyrgjødsel og fôr blir høge.
6.2 Utviklinga i varehandelen
Foredling og omsetning av landbruksvarer foretas både av private aktører og av
landbrukssamvirke. Landbrukssamvirke er langt den største aktøren og har også ansvar
for markedsreguleringen. Samvirket er imidlertid sterkt utfordret og taper årlig
markedsandeler til private aktører, spesielt innen kjøtt og egg har private overtatt større
del av volumet. Dette kan gjøre det vanskelig for landbrukssamvirke å være en effektiv
markedsregulator. Denne utviklingen kan også true utkantjordbruket gjennom at det blir
vanskelig å opprettholde fraktutjevningen som samvirke har etablert.
Omsetningsleddet ut til forbrukeren kontrolleres av 4 store kjeder, de har over 99 % av
volumet. Matmaktutredningen som ble presentert i mai 2011 peker på at kjedene har
meget stor makt i forhold til både pris på varene og på vareutvalg. For
småskalaprodusenter er det både vanskelig å komme inn i butikkene samt oppnå en god
hyllepallasering av sine varer.
6.3 Bosetting
Andelen av aktive bønder går ned, og vil på sikt utgjøre en liten del av befolkningen i
bygdene. Denne utviklingen ser ut til å ha skutt fart de siste årene. Siden 1950 har det
blitt nedlagt 150 gårdsbruk over 20 daa i Steinkjer. De siste 5 årene har det blitt nedlagt
30 slike bruk. Jord- og skogbruksarealene på brukene er fradelt og solgt som
tilleggsareal til nabobruk og tun-området omdefinert til boligeiendom.
Et livskraftig bygdesamfunn er avhengig av at bosettingen opprettholdes. Bygda må
være attraktiv for flere enn bare de aktive bøndene. Viktige bidrag for å skape bolyst er
blant anna attraktive bosted (fin beliggenhet i terrenget og romslig tomter), velholdt
kulturlandskap, gode service- og kulturtilbud, god infrastruktur (busstilgang,
internetttilknytning, gang og sykkelveger osv).
Hensyn til bosetting bør også vektlegges sterkt ved fradeling av gårdstun. Dersom
tomtarealet er riktig utformet og det følger med 3-4 daa dyrket mark utover selve
gårdstunet, vil eiendommen ha større sannsynlighet for å tiltrekke seg flere potensielle
og ressurssterke kjøpere. Gårdstun som deles fra har gjerne hatt lavt vedlikehold de
siste årene, og i enkelte tilfeller har husene blitt stående tomme i lengre perioder. Økes
derimot tomta gir dette større mulighet for å dyrke interesser og hobbyer av mer
plasskrevende karakter, for eksempel hestehold, og vil tiltrekke seg kjøpere som vil
kunne være viktige ressurspersoner i bygda.
32
Det er driveplikt for dyrket mark som legges til tunområdet. Kan man ikke drive arealet
selv, må det leies ut til naboene. Steinkjer har ved politisk vedtak bestemt alle hus som
utgjør tunet må deles fra som en enhet. Driftsbygningen og andre uthus kan selvsagt
leies ut. Det er viktig at alle gårdsbruk og tunområder som er fradelt er bebodd, og det
skal derfor foretas en kartlegging av ubebodde gårdsbruk/gårdsbruk ikke i drift
6.4 Inntektsutvikling i landbruket sammenligna med andre næringer.
Inntektene i landbruket er lave sammenholdt med andre grupper i samfunnet. De siste
10 årene har jordbruket, hatt en sterk kostnadsøkning (spesielt på gjødsel og fôrråvarer)
mens inntektene periodevis har stagnert. Dette gjelder for hele landet. Det er særlig sau-
Fig 5 Familiens arbeidsfortjeneste pr årsverk i ulike
Driftsformer i Trøndelag 1997-2007. Kilde: NILF
Opptrappingsvedtaket i Stortinget for over 30 år siden pekte på mulighetene for at
bønder og industriarbeidere skulle likestilles når det gjaldt lønnsinntekter. Dette har ikke
slått til, jf fig 6. Samtidig har vi nå i mange år hatt en god utvikling i det samla
arbeidsmarkedet. Dette gjelder også Steinkjer, og er kombinert med lavt rentenivå og
god reallønns-utvikling for andre enn bøndene. Arbeid utenom bruket betyr mer og mer
for Trønderbonden. Figur 7 viser at driftsoverskuddet i ordbruket sank fra om lag 60
prosent av samla inntekt på bruka i 1995, til om lag 40 prosent i 2007. I samme periode
økte andelen lønns-inntekter fra 20 prosent til nær 40 prosent. Dette vil isolert sett føre
Målsetting: Utvikle en ny bygdepolitikk med fokus på økt bosetting på bygdene. Alle gårdsbruk, både store og små, samt fradelte
gårdstun skal være bebodd som helårsbolig.
Tiltak:
↗ Ivareta bosettingshensynet ved fradeling av gårdstun. Gårdstunet skal gjøres til en attraktiv boplass. Fradeling av 3-4 daa
dyrka mark sammen med selve tunet kan være riktig arealforvaltning.
↗ Aktiv oppfølging av boplikt
og storfekjøttprodusentene samt melke-
produsentene som har et lavt inntekts-
nivå. Lanbruksmeldinga for Trøndelag for
2010, viser noe av dette ved å
sammenlikne arbeidsfortjenesten pr
årsverk i ulike driftsformer i Trøndelag
1997-2007:
til en sterkere avskalling fra landbruket i Steinkjer, og er nok den viktigste enkeltfaktoren
som gjør at ungdom vegrer seg for å gå inn i bondeyrket.
Fig 6 Lønnsutvikling for ulike yrker Trøndelag Fig 7 Prosentvis fordeling av sum inntekt,
1995-2007. Kilde: NILF nominelle kroner. Kilde: NILF
6.5 Produksjonsvolum og struktur
Strukturendringene i landbruket i Trøndelag har som tidligere nevnt vært omfattende.
Volumproduksjonen innenfor landbruket i Trøndelag har økt med 80 % de siste 50 årene,
på tross av at antall driftsenheter har gått ned. Arbeidsinnsatsen har gått ned 75 % i
samme periode.
I Steinkjer har volumproduksjonen holdt seg på samme nivå eller økt i perioden 1995 til
2009, avhengig av type produksjon.jf kap 7.
Innen salgsproduksjon av planteprodukter og husdyrholdet, unntatt fjørfe, er antall
produsenter sterkt redusert. Strukturendringen har vært jevn gjennom hele perioden, og
i dag er hele grender/områder uten husdyr, jf fig 3 kap 4.3.
Det forventes at innbyggertallet i Norge vil øke med 20 % innen 2030, det vil si med 1 %
hvert år. Matbehovet vil øke tilsvarende. Det bør derfor være et mål for
Steinkjerlandbruket å opprettholde eller øke sin markedsandel. Jordbruksproduksjonen
må økes i takt med befolkningsøkningen. Det antas at for melke og flere planteprodukter
kan økningen tas gjennom økt avdrått/økt avling pr enhet. For andre dyreslag må antall
dyreenheter økes. Man antar at strukturendringen vil fortsette, både teknologiske
nyvinninger og tilgang på bedre plante- og dyrematerialer tilsier det. Det vurderes
imidlertid som uheldig at strukturen endres for raskt, det også er en nedre grense for
antall produsenter.
34
6.6 Rekruttering
I løpet av 10 år vil ca 100 stk slutte i næringa og nye vil komme til. Det er i dag 560
primærprodusenter i Steinkjer, hvorav 330 driver med husdyr. Avgangen er antatt størst
for de med husdyr, dvs ca 70-80 stk. De nye som kommer til vil fortsatt kjøpe
eiendommen fra sine foreldre, hvilket betyr at det fortsatt blir lite rekruttering utenfra.
Det avgjørende spørsmålet blir derfor om de gjør det for å fortsette som bønder eller om
de gjør det for å ha gården som bosted og ha et yrke utenom. Det siste vil bli det mest
vanlige i det neste 10-året, og da med gårdsdrifta som attåtnæring.
Det har vært en trend at den nye brukeren på små til middels store melkebruk har lagt
ned melkeproduksjonen, og heller gått over til produksjon av okser i det eksisterende
fjøset. Etter en stund har dette blitt avviklet fordi det er enklere å bare dyrke korn. Etter
dette er veien kort til å leie en entreprenør til å gjøre våronn, sprøyting og tresking.
Det er naturlig å anta at hovedtyngden av sysselsettingen for Steinkjerlandbruket vil
være storfehold. En eventuell manglende rekruttering til storfenæringa vil prege
rekrutteringen til hele landbruket i Steinkjer.
Omsetning av fint beliggende gårdsbruk i frie markedet de siste 4 – 5 år har gitt tildels
svært høge priser. Disse eiendommene er blitt overtatt av personer i godt voksen alder
og med god økonomi. Hovedmotivet for ervervet kan ofte være bostedfunksjon. Yngre
folk uten særlig egenkapital vil sjelden nå opp ved slike overdragelser. Man kan se
konturene av en todeling av eierforhold for gårdsbruk:
Målsetting: Utvikle en ny bygdepolitikk med fokus på økt verdiskapning. Steinkjer skal beholde sin posisjon som en viktig og sterk
landbrukskommune. Steinkjer skal beholde sin nåværende markedsandel gjennom produksjonsøkning lik 1 % hvert år.
Tiltak:
↗ Tilby gratis driftsplanlegging.
↗ Være pådriver i arbeidet med å øke produksjonsomfanget
↗ Gjennomføre utviklingssamtaler med alle melkeprodusentene
↗ Videreføre utviklingssamtaler for øvrige gårdbrukere
↗ Arbeide for gjeninnføring av grøftetilskuddet
1. Landbrukseiendommer med attraktiv beliggenhet som bosted overtas av noen som baserer
seg på enklere driftsopplegg i kombinasjon med jobb utenom gården.
2. Husdyrproduksjonen kanaliseres til andre gårdsbruk.
Fig 8 Alder på gårdbrukere med melkekvoter, gruppert i 5 års intervall.
Diagrammet viser alderssammensetningen på melkeprodusentene, inndelt i intervall på 5
år. I løpet av en 10-årsperiode må man regne med at minst 40 vil avslutte sin karriere
på grunn av alder.
6.7 Likestilling og mangfold
Tjenesteenhet landbruk har nettopp startet et to-årig nasjonalt pilotprosjekt for å
stimulere til økt likestilling og mangfold i landbruket. Prosjektet skal ivareta mål om økt
toleranse, alternativ bruk av ressurser i landbruket, tilleggsnæringer, kulturlandskaps-
verdier og biologisk mangfold. Formålet med denne aktiviteten er å utvikle en mangfoldig
bruksstruktur og produksjon, innovasjon og nyskaping, samt utviklingsorienterte
fagmiljø. Erfaringene fra prosjektvirksomheten skal dessuten videreformidles til andre
norske kommuner, som ønsker å sette likestilling og mangfold på dagsorden. Forventede
virkninger av prosjektet vil være:
Større likestilling og mangfold i Steinkjerlandbruket med tanke på eierskap og
rekruttering, produksjoner og driftsformer, bedre samhandling mm.
Økt alternativ bruk av grunneiernes og bygdesamfunnenes ressurser (arealer,
produksjonsapparat, bygningsmasse og menneskelige ressurser)
Økt bevissthet omkring det multifunksjonelle landbrukets betydning for
Steinkjersamfunnet (kommunal landbruksforvaltning, rådgivingsapparatet,
næringsdrivende innen landbruket og kommunens øvrige innbyggere)
Økt kunnskapsgrunnlag om kjønn- og likestilling i landbruket som utgangspunkt
for politikkutforming
Deltakerne i prosjektet har deltatt i utarbeidelsen av denne landbruksplanen.
0
10
20
30
40
50
25 år 35 år 45 år 55 år 65 år 75 år
Antall gårdbrukere
Målsetting: Arbeide for økt fokus på likestilling og mangfold i Steinkjerlandbruket
Tiltak: Gjennomføre og evaluere prosjektet “Likestilling og mangfold i Steinkjerlandbruket”
36
6.8 Økologisk produksjon
Areal med økologisk jordbruksproduksjon har økt med 133 % siden 2002 (jf fig 9), og er
nå nesten 13 400 daa. Dette utgjør 8,4 % av det totale jordbruksarealet i Steinkjer.
Fig 9 Diagrammet viser arealet av ulike økologiske produksjoner.
daa korn og 5800 daa eng. I 2010 var det bare 6 daa som ble benyttet til potet og 1 daa
til grønnsaker. Praktisk talt hele arealet brukes til produksjon av planter som må
videreforedles gjennom husdyra. Det har vært en markant økning fra 2002 til 2003 samt
og fra 2007 til 2008 i mengden økologisk produksjon.
Det har vært en jevn økning i antall brukere som har lagt om arealene til økologisk
produksjon. Antall melkeprodusenter som driver økologisk har ligget på samme nivå
siden 2003. Det er i dag 7 stk som produserer økomelk. Gjennomsnittsbesetningen i
2010 var 32 kyr.
Fig 10 Utvikling av antall produsenter for ulike produksjoner
Det produseres i dag økologiskprodusert melk- og kjøttprodukter utover det markedet tar
i mot. Deler av produksjonen, spesielt på melk og storfekjøtt, selges derfor som
Målsettingen i gjeldende
kommunedelplan er at 10 % skal
være omlagt til økologisk innen
2010. Den nasjonale målsettingen
er at 15 % av arealet skal nyttes
til økologisk produksjon innen
2015.
Det meste av arealet nyttes til
korn og eng med henholdsvis 6300
konvensjonelt produsert vare. Nye økoprodusenter på melk og storfekjøtt får av den
grunn ikke ekstra betaling for produktet, i motsetning til de som ble etablert på et
tidligere tidspunkt.
Markedssituasjonen for økologisk korn er annerledes. 50 % av det totale forbruket må
importeres. Dette innebærer transport av store mengder korn over lange avstander, det
er ikke forenelig med den økologiske tankegangen. Dette blir også dratt frem som et
ankepunkt blant motstandere av økologisk landbruk. Økologisk kornproduksjon må økes.
Dette gir Steinkjer mulighet til å øke sitt økologiske areal på tross av dårlig markeds-
situasjon for husdyrproduktene. På bakgrunn av dette har Steinkjer deltatt sammen med
resten av Innherredskommunene og Norsk landbruksrådgiving i et prosjekt
“Økosamarbeid” med formål å øke den økologiske kornproduksjonen.
Hovedutfordringene ved økologisk kornproduksjon er ugrasbekjempelse og riktig
næringsbalanse. Et viktig tiltak i denne sammenheng er godt vekstskifte. Produsenter
med ensidig kornproduksjon kan oppnå vekstskifte gjennom samarbeid med
husdyrprodusenter.
Avlingsnivået på økologisk drevet arealer ligger vanligvis noe under det som oppnås ved
konvensjonell produksjon. Dette må kompenseres med større areal. Viktige
forutsetninger for å lykkes og som Steinkjer landbruket har:
-tilstrekkelig areal
-jord med god næringsbalanse
-god tilgang på husdyrgjødsel
Gjeldende plan har ikke har nådd målsetningen om at 10 % av arealet skal ha økologisk
produksjon. Med Steinkjerlandbrukets gode forutsetninger anses det som realistisk å nå
det nasjonale målet om at 15 % av arealet skal være omlagt til økologisk produksjon
innen 2015.
Målsetting: Innen 2015 skal 15 % av jordbruksarealet ha økologisk produksjon.
Tiltak:
Kommunen skal være pådriver for omlegging til økologisk produksjon
Være medarrangør av årlig økoseminar.
Markedsføre Norsk landbruksrådgivnings tilbud om gratis førsterådgivning i økologisk jordbruk
38
6.9 Kompetanse
Steinkjer kommune har to utdanningsinstitusjoner innen landbruksfag, Mære
landbruksskole og HINT (Høgskolen i Nord-Trøndelag). Mære er en videregående skole
som tilbyr undervisning på studieretning naturbruk. Skolen har i dag ca. 160 elever og
80 ansatte. HINT tilbyr undervisning i flere landbruksrelaterte fagområder på
høgskolenivå, bla husdyrfag, natur- og utmarksforvaltning og grønn næringsutvikling.
Både Mære og HINT mangler derimot rein skogbruksutdanning. HINT har i dag 178
elever og 20 ansatte knyttet til sine landbruksfag.
Trøndelag Forskning og Utvikling AS er et regionalt forskningsinstitutt som arbeider med
forskning og utvikling blant annet innen landbruk, opplevelsesnæringer og regional
utvikling. Selskapet har 25 ansatte, de aller fleste plassert i Steinkjer, men også noen i
Trondheim.
Det er flere aktører som tilbyr kurs og rådgivning for landbruksnæringa i kommunen.
Landbrukets rådgivningstjenester kan grovt deles inn i tre grupper: den bondeeide, den
offentlige og andre aktører. Det offentlige har over tid trukket seg mer tilbake som
rådgivningsaktør til fordel for næringens eget tjenesteapparat. Særlig
samvirkebedriftene i landbruket driver rådgivning som en integrert del av sin
organisasjonsvirksomhet, og representerer en betydelig kapasitet og produksjonsfaglig
kompetanse innenfor sine sektorer.
I en tid der landbruket skal møte utfordringer blant annet knyttet til økonomi, teknologi,
klima, miljø og økt matproduksjon, er antallet som utdanner seg innen landbruksfag
betydelig redusert. Viktige primærnæringsfag mangler søkere, og kompetansemiljø står i
fare for å bygges ned. Dette står i kontrast til gjeldende landbrukspolitikk som slår fast
at langsiktig satsing på forskning og kompetansebygging skal sikre norsk landbruk den
faglige kompetansen som kreves for næringsutvikling og konkurransedyktig produksjon.
Betydningen av utdanning og kompetanse for næringas framtid er også noe som blir
understreket av Landbruks og Matdepartementet i prosessen rundt utarbeidelse av den
nye landbruksmeldinga. Det er god grunn til å tro at svakere økonomi i næringa i det
siste har gitt seg utslag i lavere søkning til landbruksfag både på videregående og
høyskolenivå, og at dette vil bedre seg hvis lønnsnivået i landbruket øker.
I motsetning til f.eks våre naboland Danmark og Finland, er det her i Norge i dag ingen
formelle krav til utdanning eller kompetanse for de som ønsker å drive gårdsbruk.
Konsesjonsloven stiller krav om at den som overtar landbrukseiendom skal være skikket,
men dagens praksis tilsier at det skal svært mye til før noen anses uskikket.
Sett i lys av at Steinkjer ligger i et av Norges tyngste landbruksområder, er det naturlig
at det i dette området også i framtida skal være mange tilbydere og brukere av
landbrukskompetanse. For fortsatt å være i fremste rekke i produksjon av
landbruksprodukter i årene som kommer, er det viktig at næringa er bevisst på behovet
for grunnutdanning, etterutdanning og kompetanseheving, og at utdanningstilbudet
tilpasses strukturendringene i landbruket. For å nå dette målet er det veldig viktig at
kompetansetilbyderne hele tiden er i forkant av utviklingen slik at de kan overføre ny og
bedre kompetanse til næringen. Det å ha sterke, synlige, oppdaterte og framsynte
utdanningsmiljøer vil bli viktig framover. Det er nødvendig at utdanningsmiljøene i større
grad enn tidligere fremstår som det naturlige prioriterte førstevalg blant ungdom som er
utdanningssøkende.
6.10 Kulturlandskap og kulturminne
Steinkjer har et vakkert, åpent og velholdt kulturlandskap. Landskapet er et resultat av
aktiv og variert jordbruksdrift gjennom generasjoner. Gårdsbebyggelsen med det
karakteristiske trøndertunet, dyrkajord og beitearealer er viktige element i
kulturlandskapet. Strukturendringene vil medføre at konsentrasjonen av beitedyr vil
fortsette å minke. Beitearealer i deler av kommunen vil bli liggende ubrukt og etter hvert
gro igjen. Dette vil endre landskapsbildet i negativ retning.
Steinkjer kommune er på 7. plass i landssammenheng i antall kulturminner. Det er i alt
registrert 1200 kulturminner i kommunen. Videre kan Steinkjer vise til et kulturmiljø og
matkultur med særpreg. Dette har til sammen en stor egenverdi og er en viktig faktor
ved satsing på tilleggsnæring.
Det blir en viktig utfordring å ivareta kultur- og miljøverdiene landbruket nå når
strukturendringene er så store, og færre skal drive store areal. Dette åpner for en rekke
Målsetting: Grunnutdanning, videreutdanning og rådgivning innen landbruk i Steinkjer bør være ledende på sine fagfelt i landet.
Det er naturlig at det legges nasjonale oppgaver til fagmiljøene i Steinkjer.
Tiltak: Steinkjer kommune ønsker å styrke og støtte landbrukskompetansen gjennom å:
Være arrangør eller medarrangør av kurs og informasjonsmøter
drive oppsøkende virksomhet på skog
Formidle kontakt opp mot kompetansemiljøene ved behov
Initiere og/eller drive prosjekt som munner ut i kompetansebygging
Øke egen kompetanse i administrasjonen og blant de folkevalgte
Ta initiativ til å etablere et eget landbruksnettverk opp mot kompetansemiljøene
40
fradelingssaker. Trønderlåna er et grunnelement i den tradisjonelle trønderske
gårdsbebyggelsen. Ved nybygging, tilbygging og rehabilitering på gårdstun der det finnes
representative trønderlån, skal det tas tilbørlig hensyn slik at viktige karaktertrekk ikke
går tapt. Dette er nedfelt i kommunens arealdel. Det kan også gis tilskudd gjennom SMIL
ordningen til utvendig restaurering av trønderlån.
6.11 Miljø: forurensning, klima og energi
6.11.1 Landbruksforurensning.
I henhold til “Forskrift om rammer for vannforvaltning” (Vannforskriften), som trådte i
kraft 01.01.2007, skal det med noen unntak for vannforekomster med store fysiske
inngrep, oppnås god økologisk tilstand i alle vannforekomster i kommunen innen
utgangen av 2020. Lanbruksforurensning er sammen med forurensning fra avløp blant de
viktigste utfordringene i forhold til håndhevingen av “Vannforskriften” i kommunen.
En lokal tiltaksanalyse for vannområde Inn-Trøndelag skal foreligge i løpet av 2013.
Denne utarbeides av Vannområde Inn-Trøndelag. Et forslag til forvaltningsplan m/
tiltaksplan for hele Vannregion Trøndelag skal foreligge i 2014. Planen utarbeides av
Vannregionutvalget og vedtas av fylkestinget i 2015. Som en del av dette arbeidet skal
kommunen de tre neste årene bidra i karakteriserings og klassifiseringsarbeidet som nå
gjennomføres i samarbeid med fylkesmannen og fylkeskommunen, samt delta aktivt i
utarbeidelsen av tiltaksanalysen gjennom vannområde Inn-Trøndelag. Steinkjer
kommune har også akseptert ledervervet i Inn-Trøndelag vannområde. Dette innebærer
blant annet at Steinkjer kommunen skal ha oversikt over egen problematikk knyttet til
vannforekomstene, og vurdere tiltak som er hensiktsmessige og nødvendige å
gjennomføre i denne sammenheng samt lede 7 andre kommuner i dette arbeide.
Vannforskriften forutsetter en nedbørfeltorientert og helhetlig forvaltning av vann og
vassdrag. Ulike påvirkningsfaktorer vil i større grad måtte ses i sammenheng.
Målsetting:
↗ Ivareta kulturminner og kulturmiljø.
↗ Opprettholde et åpent, variert og velholdt kulturlandskap.
Tiltak:
↗ Gjennomføre og følge opp kulturminneplan.
↗ Ivareta Trøndertunet gjennom saksbehandlingen i tråd med kommuneplanens arealdel.
↗ Gi SMIL midler til utvendig restaurering av Trønderlån.
↗ Gi SMIL midler til gjenåpning av gamle innmarksbeiter.
Kommunen skal i sitt arbeid medvirke til at målene for vannforekomsten nås på tvers av
ulike saksfelt. Dette krever en bevisst samording av arbeidet mellom enheter/avdelinger/
andre offentlige etater/private aktører samt bevisst drift av prosessen internt. I tillegg
krever det at kommunen besitter nødvendig kompetanse og erfaring på feltet, noe den
gjør. Dette har ført til at kommunen har fått henvendelse fra Vannregionmyndigheten om
å drive prosessen i Vannområdet Inn-Trøndelag. Det er forventet at følgende
landbruksforurensning vil få hovedfokus:
Arealavrenning fra dyrket mark (inkl. hydrotekniske anlegg: bekker i lukkede rør
+ kulverter)
Punktutslipp (gjødsel, silosaft, melkeromsavløp, separatavløp, vann fra
vaskeplass)
Avfall (villfyllinger og oppsamling av plast)
Arealavrenning regnes som en av de alvorligste forurensningene fra jordbruket, og fører
til at næringsstoffer (nitrogen og fosfor) tapes fra jorda og tilføres resipienten. Kvaliteten
på dyrkajorda reduseres, og de økte konsentrasjonene av næringsstoffer i resipienten gir
gjerne algeoppblomstring og oksygenmangel. Arealavrenning henger nøye sammen med
driftsformene i jordbruket, jordtype og klimavariasjoner. Moderne driftsformer i
jordbruket har ført til større avrenning fra dyrka mark enn tidligere. Ved bakkeplanering
og lukking av bekker fjernes naturlige hindringer som dalsøkk og kantvegetasjon. Særlig
i leirjordsområder gjør planering jorden mer utsatt for vær og vind og bringer mye av
undergrunnsjorden opp til overflaten hvor den blir blandet med det gamle matjordlaget.
Dette gjør at jorden lettere pakkes sammen av tunge landbruksmaskiner, noe som igjen
øker risikoen for overflateavrenning. Andre faktorer som spiller inn ved avrenning er
overgjødsling, gjødsling om høsten i stedet for i vekstsesongen og jordarbeiding om
høsten. Siden 1980-årene har flere tiltak blitt satt inn for å begrense arealavrenning,
reduksjon av fosfor i kunstgjødsel, overgang til mer vårpløying og bedre planlegging av
gjødsling med krav til spredeareal og spredning av husdyrgjødsel i vekstsesongen.
Punktutslipp fra surfôrsiloer og utette husdyrgjødsellager et problem der hvor dette skjer
i forbindelse med uhell. Det er kommunen som har tilsynsmyndighet, og det er spesielt
viktig at kommunen tar tak i denne problematikken der hvor det er gjengangere eller i
nærheten av drikkevannskilder. Silopressaft er rik på næringsstoffer og er en ressurs som
gjødsel eller fôr. Silopressaft skal samles opp, lagres og disponeres slik at den ikke fører
til forurensing. Lager for husdyrgjødsel skal sikres mot avrenning og tap av
næringsstoffer i samsvar med forskriftene. Det er også aktuelt å gjøre tiltak mot gasstap
og lukt.
42
Vann fra melkerom inneholder melkerester, vaskemidler og rester av fôr og gjødsel, og
kan representere et problem der det går rett ut i bekken. Vannforbruket er opptil 6000 l
per ku i året. Vannet kan samles i gjødselkjelleren eller gå til et godkjent avløp. Annet
vaskevann fra husdyrrom uten gjødselkjeller kan samles i kum og spres på jordet i
vekstsesongen eller samordnes i et annet godkjent avløp.
Det er også avløp fra andre aktiviteter på en gård: Vannklosett, bad, kjøkken i bolighus
og eventuelt i andre bygninger på gården. Kommunale regler om for avløp gjelder. Ofte
kan det være aktuelt med et eget minirenseanlegg eller en naturbasert løsning for spredt
avløp. Kommunen setter kravene til dette.
Ved vask av maskiner blir det rester av jord, olje, gjødsel og plantevernmidler.
Vaskeplassen bør legges slik at det ikke blir avrenning direkte til vassdrag eller til
grunnvann. Man bør spesielt være oppmerksom på plantevernmidler som lett kan finne
veien til gårdsbrønn. Dersom vaskeplassen har fast dekke med sluk for avløpet, bør det
legges en slamavskiller. Fra et gårdsverksted kan det være nødvendig å oppfylle strenge
krav til utslipp.
Punktutslipp skal være vurdert i forbindelse med miljøplanen på hver enkelt gård.
Mangler og feil skal rettes. Dersom det er behov for større utbedringstiltak, skal det
legges fram en plan for dette. Miljøplanen skal kunne fremvises for kontroll av
kommunen.
Avfall oppstår ved gårdsdrift, og villfylllinger samt rundballplast er noe som observeres
ofte ved befaringer langs vannstrenger i forbindelse med befaringer. Avfallshåndtering
skal inngå i gårdsbrukets miljøplan, slik at papir, papp, plast, metall osv blir levert til
godkjent mottak, og ikke kastet på villfyllinger som gjerne ligger nært en bekk eller et
lite elveløp.
Målsetting: Kommunen skal i henhold til krav i vannforskriften oppnå god økologisk tilstand i alle vannforekomster i
kommunen innen utgangen av 2020
Tiltak:
↗ Bistå med Fylkesmannen og Fylkeskommunen med informasjon til karakterisering og klassifisering av
vannforekomstene.
↗ Delta aktivt i utarbeidelsen av tiltaksanalysen for vannområde Inn-Trøndelag.
↗ Samordne og lede arbeidet i vannområde Inn-Trøndelag.
6.11.2 Klima og energi.
Kommunedelplan klima- og energi Steinkjer kommune (2010-2013) ble vedtatt av
kommunestyret 24.03.10. Et av hovedmålene i planen er at landbruk og annen næring
skal være en pådriver for å redusere klimagassutslipp fra landbruket (30 % innen 2020)
og energibruk (20 % innen 2020). I hovedsak skal dette oppnås ved at kommunen nytter
sin pådriverrolle innen gjødsling, biogassanlegg, husdyrproduksjon, nydyrkning:
Kommunen skal oppfylle sin pådriverrolle som skal bidra til at 30 % av husdyrgjødsla skal nyttes til biogassproduksjon. Innen 2020. Dette skal gjøres gjennom:
-Kommunens pådriverrolle for at Mære landbruksskole skal utvikles til et senter for bioenergi i fylket. -Aktiv veiledning for etablering av biogassanlegg. Det tas forbehold om tilstrekkelig teknologisk utvikling og økonomiske støtte ordninger.
Kommunen skal oppfylle sin pådriverrolle som skal bidra til mer effektiv og riktig gjødsling. N-gjødslinga skal reduseres med 10 % innen 2020. Dette skal gjøres gjennom:
-Kunnskapsformidling i samarbeid med Mære landbruksskole, Forsøksringen og HINT. -Aktiv rådgivning om N-gjødsling.
Kommunen skal oppfylle sin pådriverrolle som skal bidra til å:
-Øke ytelse i husdyrproduksjonen. -Nydyrking av myr skal holdes på et lavt nivå. Klimaeffekten ved nydyrking av myr skal vurderes i forhold til produksjonspotensialet. -Redusere jordarbeiding om høsten.
Kommunen skal oppfylle sin pådriverrolle for å:
-Opprettholde gode rammebetingelser generelt for skogbruket i hele kommunen og for kommuneskogen. -Øke aktiviteten i skogbruket gjennom økt avvirking, økt planting, økt trebruk (flisfyring, bygningskonstruksjoner). -Styrke egen kunnskap og kunnskapsformidling ut mot skogeiere og andre om skogkultur (spesielt stell av ungskog, bærekraftig skogbruk) og bioenergi. -Kommunen skal aktivt nytte sine egne skogeiendommer som et eksempel på aktiv satsning.
Kommunen skal oppfylle sin pådriverrolle for å stimulere næringsdrivende til miljømessige gode løsninger, utslippskutt og energiøkonomisering. Målet er å bidra til at:
-30% av alle bedriftene i Steinkjer skal være miljøsertifisert innen 2020. -Bedriftene i Steinkjer kommune skal redusere sine spesifikke energibehov med 20%.
Målsetting: Ivareta de målsettinger som er satt for landbruk i klima og energiplanen.
Tiltak:
↗ Gjennomføre og følge opp de tiltak som omfatter landbruk i klima og energiplanen.
44
6.12 Rovdyr
Rovdyrstammen har økt mye de seinere årene. Gaupebestanden er betydelig over
bestandsmålet, jervbestanden er også over bestandsmålet. Steinkjer ligger i
yngleområde for gaupe og jerv, men ikke for bjørn. Vi gjeter ikke på samme måte som
før, og vi tar heller ikke ut rovdyrene på samme måte som før. Dette har gitt
beitenæringa i Steinkjer store utfordringer knyttet til:
• Tap av bufe og rein • Dyrevelferd v/store tap • Menneskelige, psykiske og kulturelle forhold/ aspekter knyttet til store tap • Redusert tillit til forvaltningen • Redusert skjøtsel av kulturlandskapet som følge av redusert/avviklet beiting • Redusert skjøtsel av kulturlandskapet på grunn av redusert/avviklet beite • Gårdsdriften påvirkes når utmarksbeite “går tapt”
Nord-Trøndelag har i følge skog og landskap sin statistikk for 2009 den største
tapsprosenten for sau og lam (11,6 %), etterfulgt av Finnmark (10,05 %) og Hedmark
(9,02 %). I Nord-Trøndelag er det kun Lierne og Steinkjer som har en tapsprosent for
2009 for sau og lam som er større enn 20 % for enkeltområder. I 2010 var gaupa
fastsatt som skadevolder på 32 % av erstatningene på sau og lam. Gaupa tar i hovedsak
lam. Det samme gjør jerven, men den ble fastsatt som skadevolder i 5 % av tilfellene.
Bjørn var skadevolder for 16 % av erstatningene på sau og lam i 2010, med omtrent likt
antall sau som lam. I Steinkjer er det områdene rundt Brannheiklumpen og i Øver Kvam
som har den største tapsprosenten for sau og lam.
Fig 11 Sau og lam: Totalt, omsøkt og erstattet tap over tid. Kilde: Rovbasen
Miljøverndepartementet nedsatte i 2009, i samråd med Landbruks- og matdepartementet
en arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak og gi råd til myndighetene for å bedre
situasjonen for den sørsamiske tamreindriften. Arbeidsgruppen oversendte sin rapport i
september 2009 der det blant annet konkluderes med at en stor del av nedgangen i
produktivitet i reindriften må forklares med økte tap til fredet rovvilt. I Skjækra
reinbeitedistrikt for 2009/2010 var gaupa skadevolder for hele 58 % av reinen som ble
erstattet. Gaupa går i hovedsak etter reinkalvene, men tar også en del simler. Jerven ble
regnet som skadevolder i nesten 23 % av erstatningene, og går i hovedsak etter
reinkalvene.
Fig 12 Tap av tamrein målt i % for Sør-Trøndelag/Hedmark og Nord-Trøndelag i perioden 80/81-
07/08. Kilde Rovbasen.
Nord-Trøndelag har tradisjonelt sett hatt en driftsform på sau hvor relativt store
besetninger slippes på utmarksbeite. I Steinkjer er mange bruk avhengige av
utmarksressursene for å kunne drive grovforbasert husdyrproduksjon.
Store tap har ført til at bøndene kvier seg for å slippe sauen på beite, de gjeter mer/går
mer tilsyn og kan i enkelte tilfeller gjennomføre seinere slipp/ tidligere nedsanking.
46
Enkelte bønder slipper sauen på beite på andre mindre tapsutsatte lokaliteter, gjerne i
andre kommuner. Noen besetninger har fått beitenekt fra Mattilsynet dersom tapstallene
forsetter å være høye for sommersesongen 2011. Flere har sluttet med sau på grunn av
store tapstall. Det er psykisk belastende med store tapstall for den som driver med
beitedyr. Muligheten for å nytte utmarka i gårdsdriften reduseres med en økende
rovdyrstamme. Reduserte utmarksressurser legger fører til at innmarksareal må nyttes til
beite. Endringer i besetningsstørrelsen og geografisk fordeling av beitedyra har stor
betydning for kulturlandskapet, bosetting og sysselsetting. Storfe er ikke så utsatt som
sau, men bjørn kan rive storfe. Bjørn i nærheten av beitende storfe skaper uro i flokken.
Det vurderes ikke å være mulig med lønnsom beitedrift på utmark dersom ikke skadedyr
kan tas ut raskt og effektivt. Tapene av rein har nå nådd et så høyt nivå i Nord-Trøndelag
at de truer den samiske reindrifta, og dermed videreføring av sør-samisk kultur.
Store rovdyrstammer kan også påvirke bestanden av hjortevilt. Rådyrstammen i
Steinkjer har gått ned de siste årene som følge av den store forekomsten av gaupe. I
enkelte tilfeller oppleves de store rovdyrene av befolkningen, spesielt bjørn, som en
trussel mot friluftsaktiviteten.
En reduksjon av rovviltbestander ned mot de vedtatte bestandsmålene må antas å ha
tapsforebyggende effekt. Det uttaket som har vært gjort de siste årene av gaupe og jerv
er for lavt til at dette skjer. Oppbygging av en sterk rovdyrstamme synes å være
overordnet de konflikter dette skaper mellom de forskjellige interesser.
Målsetting: Reduksjon av rovviltbestanden ned mot vedtatte bestandsmål. Øke forvaltningens forståelse for
beitenæringas situasjon. Bidra til å øke beitenæringas tillit til forvaltningen.
Tiltak:
↗ Uttaket av gaupe og jerv må økes.
↗ Kommunen skal bidra til rolige og saklige diskusjoner sammen med rovviltforvaltningen og beitenæringen
7. Ulike produksjoner – status (1995-2010), analyser og
målsettinger
7.1 Jordbruk: areal, antall bønder, husdyrhold, planteproduksjon
7.1.1 Areal
7.1.1.1 Areal i drift
Fig 14 Diagrammet viser areal som omsøkes i søknad om produksjonstilskudd.
Det er liten endring i jordbruksarealet i Steinkjer siden 1996. Fra 1996 til 2005 økte det
med 196 daa, dvs fra 160 086 daa til 164 280 daa. I 2007 går arealtallet ned med 7500
daa. Dette skyldes de nye gårdskarta som kom i 2007. På flere gårdsbruk var det brukt
for høge arealtall. Som følge av nydyrking har arealet igjen økt med ca. 2 500 daa og er i
2010 på 159 246 daa. Areal med innmarksbeite har økt med hele 82 % og er i 2010 på
8 331 daa. I henhold til Skog og landskap utgjør registeret innmarks-areal i Steinkjer
8400 daa, det vil si at nesten hele dette arealet er tatt i bruk.
Fig 15 Nydyrking på Årholtan i Henning. Foto: Myrslo skogavvirkning.
48
Det er viktig at dyrka marka holdes i god hevd med grøfting, kalking og ugras-
bekjemping. Det må grøftes mer enn det som er gjort i løpet av de seinere åra, og trykk
– og belastningsskader må tillegges mer vekt fordi dette reduserer avlingspotensialet. I
tillegg har klimaendringene gitt mer nedbør, noe som fører til økt behov for grøfting.
Arbeidet på dyrkajorda skjer med stadig tyngre og større maskiner, med økt fare for
jordpakking og sundkjøring av grøftesystemene. Dersom en skal utnytte gjødsla er det
viktig å ha god drenering og liten jordpakking. Det er stor sannsynlighet for store utslipp
av lystgass hvis en gjødsler like sterkt som vanlig der jorda er dårlig drenert. Dette er
med på å prioritere nasjonal sikker matproduksjon.
Fig 16 Skal en utnytte gjødsla er det viktig å ha god drenering og liten jordpakking. Dårlig
drenering gir ved normal gjødsling store lystgassutslipp. Foto: Karl Erik Berge, Norsk landbruk.
Det er gått ca. 25 år siden ordningen med grøftetilskudd ble fjernet, unntatt en kort
periode ved tusenårsskiftet da den ble gjeninnført, og så fjernet igjen. Fra det
tidspunktet stoppet grøfting nesten helt opp. Det har ikke vært økonomi i landbruket til å
finansiere grøfting i det omfang som var for 25 år siden. Dette er forsterket av en
eksplosjonsartet økning av grøftekostnadene. Det antas at om lag 80 % av dyrka marka
må grøftes. Det tilsvarer i overkant av 122 000 daa. Settes fornyingstakten til 30 år, vil
dette bety nygrøfting av 4 000 daa hvert år.
I henhold til beregninger foretatt av Skog og landskap foreligger et betydelig potensial
for nydyrking. Det anslås at det kan nydyrkes i overkant av 200 000 daa, av dette er
80 000 daa myr. Dette utgjør en økning på 125 % i forhold dagens areal. Det foreligger
forslag om å forby nydyrking av myr. Selv om dette forbudet blir vedtatt kan det fortsatt
nydyrkes 120 000 daa, det vil si en økning på 75 %. Steinkjerjordbruket har gode
muligheter for ekspansjon. Mye av den dyrkbare fastmarka ligger i dag som høg- og
middelbonitet skogsmark og slik omdisponering vil svekke skogressursene.
7.1.1.2 Avgang – tilgang av jord
Fig 17 Diagrammet viser areal som er omsøkt nydyrket i Steinkjer, videre areal som er omsøkt
brukt til utbyggingsformål i Steinkjer og i Nord-Trøndelag.
Dyrket mark og dyrkbare arealer omdisponeres i svært liten grad i Steinkjer kommune. I
perioden 2005 – 2009 er det søkt om nydyrking av 3090 daa. I samme periode er 179
daa søkt omdisponert til utbyggingsformål, av dette utgjør 134 daa (2005) som omfatter
utbygging av E6 sør for Steinkjer sentrum. Utbygging av Steinkjer sentrum har foregått
på utfylligsområdene på Nordsileiret, på Sørsileiret og på tidligere militære
øvingsområder på Sannan. Nye boligtomter legges vanligvis ikke på dyrkede eller
dyrkbare areal. Det gjelder både ved Steinkjer sentrum og ved grendesentra. Mye av
boligbygginga i siste år er foretatt ved blokkbebyggelse i bykjernen. Pr i dag er det
potensial for bygging av 1150 – 1300 boligenheter. Det forventes at den største
nedbygging av dyrka og dyrkbar jord vil skje i samband med trafikale behov. Omlegging
av Fv 17 og ytterligere utbedring av E6 med blant anna midtdeler vil bli de viktigste
enkeltsakene.
Målsetting:
↗ Intensivere grøfting av dyrket jord.
↗ Jordbruksarealet skal økes minst 2500 daa innen 2015.
Tiltak:
↗ Motivere og bistå ved planlegging av grøfting.
↗ Arbeide for å gjeninnføre grøftetilskuddet.
↗ Motivere og bistå ved planlegging og utarbeidelse av søknad for nydyrking.
50
7.1.1.3 Arealbruk
Fig 18 Diagrammet viser utvikling Fig 19 Diagrammet viser utvikling av areal med
av areal med grovfôr og korn jordbær, grønnsaker og potet i Steinkjer.
i Steinkjer.
Kornarealet har i perioden 1996-2010 økt (7000 daa) på bekostning av grovfôrarealet.
Endringen skyldes nedgang i grovfôrbasert husdyrhold og større grasavlinger per enhet.
Både jordbær- og grønnsaksproduksjonen har økt i Steinkjer, mens potetproduksjonen
som salgsproduksjon er avviklet.
7.1.1.4 Leiejord
Andelen leiejord har økt fra ca. 25 000 daa (15 %) i 2000 og til nesten 40 000 daa (25
%) i 2010. Dette utgjør halvparten av kornarealet i Steinkjer. En antar at det meste av
leiejorda blir brukt til kornproduksjon. På landsbasis er hele 40 % av dyrkajorda leiejord.
Erfaringene viser at jord som blir bortleid blir ikke holdt i like god hevd som jord man
eier og driver selv. Dette gjelder vedlikehold av grøftesystemet, oppføling med kalking og
ugrasbekjemping. Regjeringen har som mål å redusere leiejordandelen. Det kan enten
gjøres ved at:
det stimuleres til drift av egen jord.
tunet fradeles og jord- og skogbruksareal som man ikke driver selv selges til nabobruk.
En nedgang i andelen leiejord vurderes ikke å være realistisk på kort sikt. Nedgang i
antall i driftsenheter vil fortsette og andelen leiejord vil dermed øke, med mindre man får
Målsetting: Unngå nedbygging av dyrka og dyrkbare arealer hvor det finnes alternative arealer.
Tiltak:
↗ Delta aktivt i arbeidet med kommunens arealplan og i enkeltsaker som kommer opp, og fremme
jordverninteressene på en god og saklig måte.
↗ Gjøre gode vurderinger mellom jordverninteressene og utbyggingsinteressene.
endring i eiendomsstrukturen. Salg av landbrukseiendommer som tilleggsareal til
nabobruk er ikke udelt positivt. Nedgang i antall landbrukseiendommer vil føre til at en
mindre del av befolkningen har direkte interesse i landbruksnæringen.
7.1.1.5 Vedlikehold av dyrka jorda
For å kunne utnytte avlingspotensiale må dyrkajorda holdes i hevd. Dreneringstilstand,
jordstruktur, kalktilstand og næringsinnhold inngår som viktige kriterier for å holde jorda
i god hevd. Likeledes er det viktig å unngå jordpakking med bruk av for tungt utstyr.
Dreneringstilstand.
Ca 60 % av dyrka jorda i Steinkjer må dreneres med grøfting, dvs ca. 90 000 daa.
Omløpstida for grøfting varierer mye. I myrjord kan det være nødvendig med oppgrøfting
allerede etter 10 – 12 år. I fastmark kan grøftesystemet holde i mer enn 40 år, muligens
enda lengre dersom grøftene vedlikeholdes gjennom spyling.
Fram til 1990 ble det bevilget tilskudd til grøfting av dyrka mark. Ordningen ble da tatt
bort, men gjeninnført for årene 1999 og 2000. Grøftetilskuddet var en meget god
motivasjonsfaktor for å utføre nødvendig grøfting. Etter at ordningen ble tatt bort har
grøfteaktiviteten gått betydelig ned. Bare mindre arealer blir i dag systematisk grøftet, i
tillegg blir det utført noe reparasjonsgrøfting. Grøfting er nødvendig dersom vi skal ha
opprettholde og/ eller øke avlingen. Dersom en antar en omløpstid lik 40 år, må det
grøftes 2250 daa pr år. En gjeninnføring av grøftetilskuddet vil kunne stimulere til økt
grøfting.
Jordstruktur.
Jordstruktur påvirkes både av tekstur i jorda, dreneringstilstand og jordpakking, det vil si
hvilke måte jorda drives på. Bruk av store og tunge maskiner vil gi større fare for
jordpakking enn å bruke lettere utstyr. Bruk av tungt utstyr i kombinasjon med
mangelfull drenering kan ofte gi skadelig jordpakking. Foruten reduksjon i avling vil
Målsetting: Leiejorda holdes i hevd og er i full drift i rasjonelle driftsenheter.
Tiltak:
↗ Standard jordleiekontrakt, som er tilgjengelig på kommunens nettside, skal ha tilstrekkelig fokus
på å holde jorda i god hevd, både i forhold til grøftetilstand, ugrasbekjemping,
vedlikeholdskalking, samt unngå skadelig jordpakking.
↗ Gjøre gode vurderinger i henhold til jordloven slik at driftsenhetene blir rasjonelle.
52
jordpakking også føre til økt avrenning med tap av næringsstoffer og matjord. Et viktig
tiltak for å redusere jordpakkingen er å unngå bruk av tunge maskiner.
Kalktilstand.
Riktig syre/base-forhold i jordvæska er viktig for at plantene skal få god tilgang til
næringsstoffene i jorda. Heving av pH til rett nivå med tilføring av kalk, samt fortløpende
vedlikeholdskalking er viktige tiltak for å oppnå dette. Et godt utbygd system for
utkjøring og spredning av kalk har gitt økt aktivitet innenfor jordbrukskalking. Jevnt over
har dyrka jorda i Steinkjer tilfredsstillende kalktilstand.
Næringsinnhold.
God kunnskap om næringsinnholdet i jorda er viktig for å kunne gjødsel riktig. Uttak av
jordprøver for analyse av viktige næringsstoffer gir godt grunnlag for å tilføre rett
mengde av de forskjellige næringsstoffer til rett tid. Foruten å optimalisere avlinga vil det
også hindre overdosering av næringsstoffer og unngå forurensning til vann og til luft. Det
kreves i dag at det foreligger gjødselplan på alle gårdsbruk og at denne bygger
jordanalyser.
Målsetting:
↗ Det må nygrøftes 2250 daa pr år (omløpstid 40 år).
↗ Reduser skadelig jordpakking ved å unngå unødvendig bruk av tunge maskiner.
Tiltak:
↗ Arbeide for å gjeninnføre grøftetilskuddet. ↗ Enhet landbruk må gjennom sine nettsider opplyse om virkningene av bruk av tungt utstyr.
7.1.2. Antall bønder
Fig 20 Diagrammet viser antall bønder som mottar produksjonstilskudd samt framskriving.
I perioden 1995-2010 er antallet bønder som mottar produksjonstilskudd redusert med
30 %, dvs en gjennomsnittlig reduksjon lik ca 2 % per år. Dette gjenspeiles også i
økningen av antall daa per bruk. Hver bonde driver i dag i underkant av 300 daa. Dette
er en økning på ca. 50 % fra 1995. En lineær framskriving med 10 år av antall bønder
med produksjonstid, viser at antallet bønder vil bli redusert til 400. Dette vil i så fall
være en svært stor strukturrasjonalisering på 25 år.
En stor del av brukene er avhengig av inntekt utenfor bruket. I mange år har vi observert
at den ene ektefellen gjerne har hatt slikt arbeid. I de siste årene har blitt mer vanlig at
begge tar lønnet arbeid utenfor bruket. Det er antatt at denne utviklingen vil dempe
nedgangen i antall bruk. En del av dyrkajorda har dessuten mindre bra arrondering og
topografi, og vil være mindre attraktiv som tilleggsjord, fordi det vil være vanskelig å ta
ut rasjonaliseringsgevinst med bruk av større maskiner.
Målsetting: Antall bønder skal ikke være under 490 stykker i 2020.
Tiltak:
↗ Enhet landbruk må gjennom sin rådgiving motivere og veilede.
54
7.1.2 Husdyrhold
7.1.1.6 Melkeproduksjon
Fig 19 Melkeleveranse og melkekvoter i Fig 20 Antall kyr og ytelse per ku. 1000 liter.
Melkeleveransen styres innenfor rammen av et kvotesystem, og følger utviklingen av
denne jf 19. Kvoten var på det laveste i 2002. I 2010 hadde den økt til 33,2 mill liter.
Nedgangen i melkeproduksjon skyldes meget svak økonomi. Kvoteoppfyllelsen var i
Fig 21 Utvikling i antall melkekvoter og melketanker.
antall produksjonslokaliteter er redusert med over 50 %. Gjennomsnittskvoten i 2010 er
på 123 700 liter, gjennomsnittet pr melketank er 181 200 liter. Det er installert
melkeroboter i 25 fjøs i Steinkjer siden 2005. Disse produserer ca 30 % av melken. Til
sammen utgjør dette en kraftig strukturendring. Den samlede produksjonen er likevel
nesten opprettholdt.
Melkeproduksjonen er den viktigste enkeltproduksjonen i jordbruket i Steinkjer. Den er
mest arealkrevende, gir størst sysselsetting og står for ca. 1/3 av beregnet førstehånds-
omsetningen. Landbrukets posisjon og betydning for Steinkjer avhenger i stor grad av
melkeproduksjonen lykkes. Produksjonsomfang og antall produsenter blir dermed viktige
2009 på 95 %. Antall melkekyr er i
perioden redusert med ca. 1000 kyr og
er i 2009 på 5 063 kyr, jf. fig 20.
Leveranse pr ku har siden 1999 økt med
ca. 1100 liter. Melkeproduksjonen
fordeler seg i 2010 på 262 kvoter og 176
gårdsbruk (melketanker). Dette
inkluderer samdrifter og utleie av kvoter.
I perioden 1995-2010 er bruk med
melkekvote redusert med ca. 30 % og
mål for den videre utvikling. Strukturen, det vil si antall produksjonsenheter vil trolig
fortsette å gå ned. Hastigheten i nedgangen bestemmes av flere faktorer:
• Teknisk standard på fjøsbygning
• Størrelse på melkekvote
• Innføring av ny teknologi (melkerobot),
Store bygningsmessige investeringer krever gjerne større produksjonsomfang for å være
økonomisk forsvarlig. Interessen for å investere i melkerobot er økende, og er antatt å bli
den dominerende måte å melke på. Det er ikke ønskelig at reduksjonen i antall bruk
fortsetter på samme måte som i dag. Dersom dette skjer (lineær framskriving), vil det
være 54 enheter igjen i 2020. Økonomi er den styrende faktoren. Den tekniske
standarden og derved behovet for fornying/utbygging er en annen viktig faktor.
Fig 22 Melkerobot. Foto: Landbruks og Matdepartementet
Ut fra en forventing om økning i folketallet antas også at det blir behov for større
melkemengde på ca 10 % innen 2020 (1 % per år). Det er nødvendig at jordbruket i
Steinkjer tar sin markedsandel som følge av befolkningsøkningen. Dette tilsvarer en
økning i melkekvoten fra 2010 til 2020 på 3,3 mill liter. Dette betyr at avdråtten på
dagens kutall må økes med 600 liter per årsku, noe som er mulig gjennom et enda bedre
fôringsregime.
Målsetting: Nedgangen i antall melkebruk må bremses, og melkeproduksjonen må økes i takt med
befolkningsutviklingen i Norge uten å øke antall produksjonsdyr.
Tiltak:
↗ Gjennomføre utviklingssamtaler med alle melkeprodusenter.
↗ Enhet landbruk må gjennom sin rådgiving motivere og veilede.
• Interesse
• økonomi
56
7.1.1.7 Ammekuproduksjon
Fig 23 Utvikling av ammekuproduksjonen i Steinkjer og Nord-Trøndelag samt utvikling av antall ammekuprodusenter.
Ammekuproduksjonen i Steinkjer viser en fordobling av antall kyr fra 1995 og fram til
2000. Deretter har kutallet holdt seg stabilt fram til i dag. Vurderes Nord-Trøndelag under
ett, har det skjedd mer enn en tredobling av ammekuproduksjonen i samme periode.
Antall enheter som driver med ammeku har derimot blitt redusert siden 2000.
Gjennomsnittsbesetningen er i dag ca. 15 kyr. Ammekuproduksjon drives dermed
sammen med annen produksjon eller ved at gårdbrukeren har annen inntekt utenom
bruket.
Steinkjer har fortsatt et uutnyttet potensial for en økning av ammekuproduksjonene.
Grunner til at ammekuproduksjonen bør økes i Steinkjer:
• Markedssituasjonen • Store beiteressurser • Ledige fjøs p.g.a. stor avvikling av melkeproduksjon
Målsetting: Gjennomsnittlig besetningsstørrelse på ammekyr økes fra 15 til 20 dyr innen 2020, dvs Steinkjer har
1400 ammekyr innen 2020.
Tiltak: Gjennomføre utviklingssamtaler med potensielle og nåværende ammekuprodusenter.
↗ Tiltak???
7.1.1.8 Sauehold
Fig 24 Utvikling av antall sauebønder Fig 25 Fordeling av skadevolder etter erstattet sau
(produsenter) og antall vinterfôra og lam for 2010.
sau i Steinkjer. Fra 2010 er tallene
fremskrevet.
Trøndelag har hatt en økning i sauetallet de siste årene, med unntak av de rovdyrutsatte
områdene. I Steinkjer har sauetallet svingt noe de siste 15 årene. Reduksjonen de siste 5
årene må tilskrives rovdyrproblematikken jf kap6.12. 12 sauebønder har lagt ned i denne
perioden. Det er tap av lam på grunn av predasjon fra gaupe som er det største
problemet, samt tap av sau og lam til bjørn.
Gjennomsnittsbesetning i Steinkjer er for 2009 på litt over 80 vinterfôra sau. De fleste
sauebesetninger drives i tillegg til annen husdyrproduksjon eller som tillegg til lønnet
arbeid utenom gården, og står for en viktig del av den samlede inntekten til
gårdbrukerfamilien. Dersom saueholdet skal være hovedinntektskilden, kreves en
besetning på ca. 300 vinterfôra sau. Steinkjer har store fjell- og utmarksområdet som er
godt egnet til sauebeite. Dette gir grunnlag for å øke produksjonen. På mange bruk er
det grunnlag for å øke besetningsstørrelsen.
Målsetting: Gjennomsnittsbesetningen i Steinkjer økes fra 80 til 120 vinterfôra sau. Antall produsenter holdes
konstant.
Tiltak:
↗ Skadevoldere må kunne tas ut i større grad.
↗ større beskatning av gaupe.
58
7.1.1.9 Svinehold
Nord-Trøndelag og Rogaland er de fylkene som produserer mest svin i Norge, jf fig 26. I
Nord-Trøndelag finner vi hoveddelen av produksjonen av slaktegris på Innherred, d.v.s.
Frosta, Levanger Verdal, Inderøy og Steinkjer, jf fig 27.
Fig 26 Antall avlspurker i fylker 31.12.1998 Fig 27 Antall slaktegris i 2009 i
og 01.01.2009. Nord-Trøndelagskommunene.
Det har også skjedd strukturendringer i svineholdet i perioden 1995-2009: Antall
slaktegrisprodusenter er redusert med 56 %, mens antall smågrisprodusenter er redusert
med 68 %. Produksjon med slaktegris er økt med 73 % og var i 2009 på 27 100 gris.
Gjennomsnittsbesetningen i 2009 var på 645 slaktegris og 42 purker. Flere av
svineprodusentene driver med kombinert produksjon.
Fig 28 Utvikling av smågrisproduksjon i Fig 29 Utvikling av produksjon av
Steinkjer. slaktegrisproduksjon i Steinkjer
Svineproduksjonen er viktig for primærjordbruket i Steinkjer, gjerne i kombinasjon med
kornproduksjon. Norturas slakteanlegg for gris på Steinkjer må sikres nødvendig råstoff.
Her slaktes det i underkant av 300 000 gris i året. Ca. 9 % produseres i Steinkjer og 80
% kommer fra Nord-Trøndelag. Det er underdekning av smågris i Steinker i forhold til
slaktegrisproduksjonen. Det er derfor behov for ekstra økning i antall purker.
Fig 30 Kontroll av slakt ved Nortura Steinkjer, som er landets største svineslakteri som
slakter/skjærer ca 300 000 gris hvert år. 200 medarbeidere arbeider ved fabrikken. Foto: Nortura
7.1.1.10 Fjørfehold
Økningen i antall slaktekylling og antall produsenter har vært formidabel siden 2006, jf
fig. 31. I 2004 ble det produsert i underkant av 28 000 slaktekylling i året, mens det i
2009 ble produsert nesten 40 000 slaktekylling. Fra 2005 til 2009 økte antall enheter fra
4 til 42.
Fig 31 Utvikling av antall slaktekylling Figur 32 Utvikling av antall verpehøns og og produsenter. Produsenter.
Målsetting: Antall purker må økes til 1200 innen 2020. Slaktegrisproduksjonen bør økes til 30 000 hvert år innen
2020. Økningen bør skje uten nevneverdig økning i antall produsenter.
Tiltak: Gjennomføre utviklingssamtaler med svineprodusenter.
60
Eggproduksjonen har økt fra 1995 til og med 2010, jf fig. 32. Antall verpehøns har økt
med hele 870 % i dette tidsrommet. Den sistnevnte økningen har skjedd noe mer
trinnvis sammenliknet med økningen i slaktekylling, og har vært spesielt stor fra 2008 til
og med 2009. I dag er det 27 eggprodusenter, og 15 driver opp mot konsesjonsgrensen.
Det er forventet at en del eggprodusenter vil falle fra når de nye kravene til innredning
og drift trer i kraft. Etablering og utbygging av egg- og slaktekyllingproduksjon er i
hovedsak finansiert av bøndene selv og det private bankvesenet, og er i liten grad
politisk styrt gjennom offentlig finansiering. Egg og slaktekyllingproduksjon krever
tilstrekkelig spredeareal, noe som ikke er en begrensende faktor i Steinkjer i dag.
Fig 33 Familien Ramberg på Utvik i Beitstad er en av de nye rugeeggprodusentene
Forbruket av hvitt kjøtt i Norge er ca. 17 kg kyllingkjøtt pr innbygger pr år. Det forventes
at dette vil stige. I Danmark er forbruket i dag ca. 23 kg pr år.
Målsetting: En total vekst i fjørfenæringa på ca. 30% i tida 2010 – 2020, dvs:
Produksjon 2010 Mål 2020
Slaktekylling 32 enheter 38 enheter
15 årsverk 18 årsverk
Konsumegg 12 enheter 18 enheter
10 årsverk 15 årsverk
Rugeeggproduksjon 3 enheter 4 enheter
4,5 årsverk 6 årsverk
Tiltak: Gjennomføre utviklingssamtaler med fjørfeprodusenter.
7.1.4 Planteproduksjon
7.1.1.11 Gras- og grovfòrproduksjon
Grovfôr av god kvalitet og i rikelige mengder, er nødvendig for god lønnsomhet i
melkeproduksjon og kjøttproduksjon av storfe og sau. I Steinkjer ligger forholdende godt
til rette for god grovfôrproduksjon. Det er rikelig med nedbør, gunstige temperatur-
forhold, og jord med god næringsbalanse. I tillegg har arealene god arrondering.
7.1.1.12 Kornproduksjon
Fig 34 Utvikling av mengde produsert
korn i Steinkjer
Målsetting: Fortsatt avlingsøkning for korn.
Tiltak: Enhet landbruk må gjennom sin rådgiving motivere og veilede.
Mengde produsert korn varierer noe fra år til år, avhengig
av temperatur og nedbør. Trenden for perioden 1995-
2009 viser likevel en klar økning i mengde produsert korn
lik 135 pr daa. Pr år utgjør økningen 7,1 kg eller 3,1 %.
Klimaendringene vil trolig gi bedre vilkår for korndyrking i
Steinkjer. Det er sannsynlig at kornarealet kan økes med
50 %. Viktige faktorer i fortsatt avlingsøking er:
• Ta i bruk nye yterike sorter
• Større vektlegging av agronomiske forhold
• Riktig gjødsling
• Effektiv ugrasbekjemping
62
7.1.1.13 Bær og grønnsaksproduksjon
Fig 32 Utvikling av jordbærareal i Steinkjer og Nord-Trøndelag samt utvikling i antall jordbærprodusenter i Steinkjer.
Fig 33 Utvikling i antall grønnsaksprodusenter
og areal i Steinkjer
arbeidskraft. Selve innhøstingsarbeidet utføres i alt vesentlig med folk fra Polen, fra
Baltiske land og fra Hviterussland.
Produksjonen av bær og grønnsaker foregår hos få, svært profesjonelle produsenter.
Produksjonsvolumet hos den enkelte produsent styres gjennom kontrakter med
varemottakere. Markedssituasjonen for konsumbær er tilfredsstillende. Trønderbærene
kommer på markedet noe seinere enn bær fra Østlandet, og er dermed ikke i direkte
konkurranse med disse. Dette har resultert i forholdsvis stabile priser.
Jordbærarealet i Nord-Trøndelag er
redusert med 28 % siden 1995, jf fig
32. 80 % av jordbærarealet i Nord-
Trøndelag ligger i Steinkjer. I 2010
hadde Steinkjer 9 jorbærprodusenter
med et jorbærareal på 795 daa.
Gjennomsnittsarealet pr produsent var
84 daa, og utgjør en betydelig del av
inntektsgrunnlaget på bruket.
Steinkjer har også 3-4
bringebærprodusenter som til sammen
har 30-40 daa bringebærareal.
Antall grønnsaksprodusenter i Steinkjer er
omtrent det samme i 2009 (12 stk) som i
1995 (13 stk), jf fig 33. Arealet med
grønnsaker har derimot økt med 320 daa i
samme tidsrom, og er i 2009 hele 513 daa.
Arealet til gjennomsnittsprodusenten har
dermed økt fra 15 daa i 1995 til 43 daa i
2009.
Både bær- og grønnsaksproduksjonen
foregår med stort innslag av utenlandsk
Situasjonen er noe annerledes for omsetning av grønnsaker. Det meste produseres for
lager og forsyner samme marked. Dette gir en tøffere konkurranse og mer press på
prisene.
Bær- og grønnsaksproduksjon er svært arbeidskrevende og krever god tilgang på rimelig
arbeidskraft. Dette har gjort grønnsak og bærprodusentene avhengig av utenlandsk
arbeidskraft.
7.2 Skogbruk: primærskogbruk, bioenergi
7.2.1 Primærskogbruk
Steinkjer er Nord-Trøndelags største skogkommune, med en årlig tilvekst på om lag
85 000 m³. Det totale produktive skogarealet i kommunen ligger på ca. 620 000 daa.
Gjennomsnittlig avvirkning de siste 5 årene er i underkant av 80 000 m³, og gir en
førstehåndsverdi på 25 mill kroner. Verdiskapingen i den samlede skognæringen
(inklusive industrien), er i underkant av 300 mill. kroner i året. Stående kubikkmasse
totalt er om lag 3,2 m³.
Størrelsen på skogeiendommene i Steinkjer er noe varierende:
• 30 % er under 100 daa
• store skogeiendommer representert ved Statskog, Steinkjer kommuneskoger, By Brug AS,
Kvernå bygdeallmenning og Strinde og Bøle bygdeallmenning.
• Gjennomsnittlig eiendomsstørrelse er 600 daa.
Målsetting: Steinkjer må ta sin markedsandel av økt grønnsaks- og bærsalg som kommer som et resultat av
befolkningsøkning samt økt fokus på ernæring (“ernæringsmeldingen”).
Tiltak: Enhet landbruk må gjennom sin rådgiving motivere og veilede.
64
Fig 34 Utvikling av avvirkningen i Steinkjer Fig 35 Utvikling av kulturarbeidet i skogen i Steinkjer
Avvirkningen i Steinkjer har i tidsrommet 1995-2009 vært noe varierende, jf. fig. 34. Fra
2001 og til 2003 er planteaktiviteten redusert betydelig, jf fig 35. Dette har nok sin årsak
i at stats-tilskuddet ble tatt bort i 2001. Det ble gjeninnført i 2003. Også antall daa
plantefelt som ryddes for lauv ble redusert mye da tilskuddet ble tatt bort (det samme
som for planting). Avvirkningen er noe lavere enn anslått tilvekst. Utført planting er
lavere enn det som ansees som nødvendig. I henhold til skogbruksloven skal
skogbruksareal som er avvirket tilplantes innen 3 år etter avvirkning. Noe areal er
omdisponert til andre formål, for eksempel nydyrking og til beiteformål. Dette er det
justert for i diagrammet.
Mesteparten av skurtømmeret som blir avvirket blir foredlet ved Inn-Tre´s
sagbruk i Steinkjer, mens massevirket blir levert til Norske Skog´s papirfabrikk på Skogn
og Sødra Cell´s massefabrikk i Verran kommune. Foredlingsindustrien i Steinkjer og
Verran har i dag et virkesforbruk på om lag 425.000 m³, hvor en betydelig andel er
import. Industrien har tydelig signalisert behov for en større andel lokalt råstoff. I
tillegg er det et økende forbruk av ved/bioenergi.
Det finnes ingen ren skogbruksutdanning i dag i Nord-Trøndelag. Dette er bekymringsfullt
med tanke på rekrutteringen framover. Gjennom etableringen av Midt-Norsk Skogsenter
ved Mære landbruksskole, er noe av fagkompetansen tatt vare på og videreutviklet. En
videre satsing for å heve kompetansen og sikre rekrutteringen vil være avgjørende for å
kunne nå målsetninger for skognæringa på kort og lang sikt.
Det er i dag etablert fem regionale skognettverk i fylket. Kommunen deltar sammen
med seks andre kommuner i nettverket ”Skognæringa i Innherred”, hvor hovedmålet er
økt avvirkning og verdiskaping i skogbruket i Innherred.
Innherredsprogrammet (Utviklingsplan for Innherredsregionen) har skogbruk og
trebearbeidende industri som ett av fem satsingsområder, hvor det tas utgangspunkt i at
foredlingsbedriftene sliter med å skaffe lokalt råstoff og infrastrukturen heller ikke er
optimal.
Utfordringen framover i skogbruket blir å opprettholde den avvirkningen vi har i dag.
Samlet sett er hovedtyngden av gammelskogarealet på relativt svake boniteter i
Steinkjer. Vi har noe gammelskog på høy bonitet som fortsatt ikke er avvirket, men dette
er små arealer som ligger vanskelig tilgjengelig. Det samme gjelder skog som er 130-140
og eldre, den ligger også på de samme områdene med den råteproblematikk som kan
følge med. Gammelskogarealene er gjerne små og ligger vanskelig tilgjengelig.
Det er et stort fokus fra både kommunen og fylkesmannen på å øke tilgjengeligheten i
skogbruket slik at vi kan øke eller i det minste opprettholde dagens avvirkningskvantum i
nærmeste fremtid. Da må det bygges mer skogsveger, slik at vi kommer inn i nye
områder med gammelskog som også innbefatter drift i vanskelig terreng med
vinsj/kabelbane. Lave boniteter eller små arealer med høy bonitet gjør byggingen av veg
lite lønnsom.
Målsetting:
↗ Uttak av 85 – 90 000 m3 skogsvirke pr år.
↗ Planting av 4 400 daa pr år.
↗ Rydding av 4 500 daa plantefelt.
↗ Nye skogbruksplaner for 400 skogeiere (60 % av alle skogeierne).
↗ Ferdigstille hovedplan for skogsbilveger i samarbeid med fylkesmannen.
↗ Sikre rekrutteringen til skogbruket gjennom skogbruksutdanning.
Tiltak:
↗ Enhet landbruk må gjennom sin rådgiving motivere og veilede.
↗ Revidere bruken av NMSK midler.
↗ Fremskaffe grunnlagsdata, markedsføre planarbeidet, bestille skogbruksplaner, lede arbeidet for
utarbeidelse av nye skogbruksplaner for 400 skogeiere (60 % av alle skogeierne).
↗ Registrering av eksisterende skogsveger. Utarbeide oversikt over nye veger for å ta ut tømmer.
↗ Arbeide sammen med Innherred skognettverk for å reetablere en ren skogbruksutdanning på HINT.
↗ Delta på 8. klassingenes skogskoledag på Mære.
66
7.2.2 Bioenergi
Industrien har tydelig signalisert behov for en større andel lokalt råstoff. I tillegg er det
et økende forbruk av ved/bioenergi til oppvarming. I Steinkjer sentrum er det anlagt et
fjernvarmeanlegg på Nordsia som leverer ca 25 GWh pr år. Anlegget nytter bark og flis
fra sagbruket på Inntre som energikilde. I Verdal foregår tilsvarende produksjon. Inntre
Energi AS har et samlet potensial for bioenergiråstoff for en produksjon på vel 80GWh og
en virkestilgang på ca 60.000 fm3 virke av ulike sortiment.
Biovarme AS er gitt konsesjon for utbygging av et fjernvarmeanlegg på Sørsida med en
samlet produksjon på inntil 33 GWh hvor ca. halvparten skal være basert på bioenergi.
Det er et økende antall mindre biovarmeanlegg rundt omkring i kommunen som baserer
seg på virke fra skogen. Her nevnes Veldamelen bioengergi som forsyner nyskolen med
”bondevarme”, det vil si at 4 skogeiere leverer varmt vatn inn på veggen til skolen og til
idrettshallen. De øvrige anlegg er 5 gårdsanlegg som dekker gårdens behov. Samla
utgjør dette i dag en varmeproduksjon på ca. 22 GWh. De aller fleste anleggende
baserer seg på skogsflis som råstoff. Dette består av heltre fra ungskogpleie,
kulturlandskapspleie og veikantrydding og grot (hogstavfall). I tillegg vil både ved,
pellets, halm og gjødsel være energikilder fra landbruket som vil økende anvendelse i
årene som kommer. I 2011 ytes det et statlig tilskudd til uttak av energiflis fra skogen
som utgjør fra 1 – 6 øre pr KWh, avhengig av hvilket sortiment som tas ut.
7.3 Nye næringer
7.3.1 Definisjoner og statistiske indikatorer
Offisiell definisjon på tilleggsnæring er «en næring som baserer seg på
jordbruksbedriftens ressurser, dvs. bygninger, areal, maskiner og/eller produkter
(råvarer), og som drives i tillegg til jord- og skogbruket». Aktiviteten skal gi inntekt eller
sysselsetting for brukeren og/eller brukerens familie. Det er ingen avgrensning på
omfanget av tilleggsnæringen. Den kan være større, regnet i omsetning eller
arbeidsinnsats, enn jordbruksaktiviteten. Det er ikke klare grenser mellom tilleggsnæring
Målsetting: Øke bruken av bioenergi.
Tiltak: Arbeide for å etablere flere bioenergianlegg på gårdsbruk.
og «annen næring» som blir drevet av brukeren. Eksempler på gråsoner er
driftsbygninger i jordbruket som bygges helt om til annen aktivitet, og maskiner som
hovedsakelig brukes til annen aktivitet enn jordbruk. Det er dessuten vanlig å skille
mellom såkalte tradisjonelle og moderne tilleggsnæringer, se egen tabell.
Tabell: Indeksering av tilleggsnæring (kilde: Bygdeforsk N-6/07)
TRADISJONELLE NÆRINGSGREINER MODERNE NÆRINGSGREINER
Leiekjøring, slått, brøyting, strøing o.l. Utleie av lokaler, lagerhold o.l.
Vedproduksjon, biobrensel o.l. Overnatting på eller ved gården
Gårdssag Gårdsmat (foredling og/eller salg)
Bygningsarbeid Opplevelsestilbud, guiding o.l. (reiseliv)
Utleie av jakt- og/eller fiskerettigheter Servering på eller ved gården
Husdyravløsning Fiskeri
Organisert bygdeservice Helse og omsorg, avlastning
Havbruk og/eller oppdrett Kurs/Barnehage/skolerelaterte tjenester
Totalt sysselsetting i form av arbeidsforbruk innen tilleggsnæringer i Steinkjer er økt fra
60 573 timer i 1999 til 71 365 timer i 2010. Dette representerer en økning fra 3,0 % til
5,6 % av det totale arbeidsforbruket i steinkjerlandbruket. Til sammenligning
representerer skogbruk i underkant av 3,3 % og husdyr-, jord- og hagebruk 91,1 %.
Tilsvarende fordeling på landsbasis i 2010 er totalt 94,5 mill timer, hvorav 8 % innen
tilleggsnæring, 3 % innen skogbruk og 89 % innen husdyr-, jord- og hagebruk.
Gjennomsnittlig arbeidsforbruk per enhet som driver tilleggsnæring i Steinkjer er økt fra
78,5 timer pr bedrift i 1999 til om lag 218 timer 2010.
Studier gjennomført av Bygdeforsk viser at ressursbruk innen tilleggsnæring ikke går på
bekostning av tradisjonell landbruksproduksjon. Tilleggsnæring er altså ikke en vei ut av
landbruket. Etablerere av nye gårdsbaserte næringer ønsker å skape sin egen
arbeidsplass på gården som supplement til den ordinære driften. Det er altså ikke slik at
det etableres tilleggsnæring i mangel av andre muligheter. Tilleggsnæringer
representerer således etablering av nye arbeidsplasser og økt sysselsetting ut over både
eksisterende landbruksdrift og andre typer lønnsarbeid i nærmiljøet.
I følge undersøkelser gjennomført av NILF og TFoU er verdiskapingen i
tilleggsnæringer tilknyttet jord- og skogbruk i Trøndelag beregnet til kr 347 mill. i
2007. Det har vært en betydelig økning siden 2004 hvor den samlede verdiskapingen i
tilleggsnæringer var på 254 mill. kroner for Trøndelag. Beregningene viser en økning i
sysselsettingen fra 418 årsverk i 2004 til 474 årsverk i 2007 for begge fylkene samlet
68
sett. Omsetningsveksten har vært enda større fra 317 mill. kroner i 2004 til 626 mill.
kroner i 2007 (NILF 2009).
Andelen landbrukseiendommer med tilleggsnæring har gått ned fra 53 prosent til 50
prosent fra 2004 til 2007 (tabell nedenfor). Aktiviteten på bruk med tilleggsnæring ser
imidlertid ut til å ha økt sterkt. På bruksnivå har omsetningen økt med over 90 prosent,
verdiskapingen har økt med 32 prosent og sysselsettingen med 48 prosent. Også på
fylkesnivå har omsetning, verdiskaping og sysselsetting økt sterkt. I følge beregningene
har omsetningen i tilleggsnæring i perioden fra 2004 til 2007 økt 120 prosent i Sør-
Trøndelag. Det er økningen i tilleggsnæringer på skogeiendommer uten jordbruksdrift
som har betydd mest for den sterke prosentvise økningen i fylket (NILF). Videre har
verdiskapingen i tilleggsnæringene økt med 50 prosent i samme periode. Sysselsettingen
har også økt, men ikke så mye som verdiskaping og omsetning. Det er grunn til å tro at
utviklingen i Steinkjer har hatt omtrent samme forløp, eventuelt noe lavere utvikling.
Tabell: Utviklingen av tilleggsnæringer i Trøndelag perioden 2004-07
OMSETNING, VERDISKAPING OG SYSSELSETTING I TILLEGGSNÆRING, 2004 OG 2007
Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag
År 2004 2007 2004 2007
Prosent bruk med tilleggsnæring 53 % 50 % 53 % 50 %
Omsetning i tilleggsnæring, 1000 kr 100 040 173 009 117 887 203 227
Verdiskaping i tilleggsnæring, 1000 kr 81 541 96 975 96 087 113 912
Sysselsetting i tilleggsnæring, årsverk 110 148 130 173
Kilde: SLF og NILF Fylke
Tjenesteenhet landbruk gjennomførte en spørreundersøkelse i 2009 blant søkere av
produksjonstilskudd i Steinkjer. Undersøkelsen var en del av forprosjektet ”likestilling i
steinkjerlandbruket”. Av et utvalg på 190 besvarelser (tilsvarer en svarprosent på 33 %)
har 55 enheter tilleggsnæring, dvs. 29 % av utvalget. I tillegg svarer i alt 31 seg ”helt
enig” i påstanden ”jeg kan tenke meg at jeg/vi etablerer tilleggsnæring på gården”. Dette
utgjør 16 % av utvalget. 42 av deltakerne i undersøkelsen svarte ”delvis enig” på samme
spørsmål. Til sammen utgjør ”enige” og ”delvis enige” 38 % av utvalget. "Dette viser at
det er et urealisert potensiale for å etablere nye gårdsbaserte næringer i Steinkjer.
7.3.2 Faktorer som stimulerer etablering av nye næringer
Den offisielle definisjonen av tilleggsnæring vektlegger utelukkende fysiske ressurser
på gården som arealer, bygninger, maskiner og råvarer. Imidlertid erfarer
næringskonsulentene i Steinkjer at menneskelige ressurser på gården er det viktigste
suksesskriteriet for å oppnå vellykket etablering av tilleggsnæring. Med menneskelige
ressurser mener vi både den innstilling, profesjonalitet, kompetanse, erfaring og det
nettverk som personene som er involvert i virksomheten sitter inne med.
Støtte i familien er også en viktig faktor for investering i nye næringer. Den/ de som er
direkte involvert i ny næringsvirksomhet er avhengig av at familien kan sette av
tilstrekkelig tids- og kapitalressurs til å opparbeide omsetningstall som gjør at
virksomheten står på egne bein.
Holdninger i nærmiljøet vil også påvirke motivasjonen til etablerere. Vi er kjent med
at mange innen det tradisjonelle landbruksmiljøet i Steinkjer er negativt innstilt til
kreative og alternative gårdsbaserte produkter og tjenester. Dette kan oppleves
belastende i en idéutviklings/etableringsfase og hindrer trolig enkelte i å realisere det
fulle potensialet som ligger i ressursene på gården. Det er derfor viktig å legge til rette
for at moderne forretningskonsepter med markedspotensial blir akseptert som reell
gårdsbasert næringsvirksomhet og at det er takhøyde for å kombinere det tradisjonelle
med nye og kreative løsninger. Generelt ser vi at tradisjonelle tilleggsnæringer som utleie
av jakt- og fiskerettigheter, leiekjøring, bygdeservice-virksomhet og gårdssagbruk og
delvis matforedling er «allment aksepterte» tilleggsnæringer, mens mer såkalte moderne
tilleggsnæringer som reiseliv, kursvirksomhet, håndverksbasert virksomhet og inn på
tunet-tjenester blir møtt med skepsis hos enkelte.
I dette ligger også et kjønns- og likestillingsperspektiv i og med at de tradisjonelle
tilleggsnæringene drives hovedsakelig av menn, mens moderne tilleggsnæringer er
kvinnedominert (kilde: Bygdeforsk N-6/07). Når tradisjonelle gårdsbruk legger om til
naturbasert gårdsturisme, endres kjønnenes roller på gården. Kvinnene blir gjerne daglig
ledere, mens mennene i større grad stepper inn etter behov og får dermed den
posisjonen som kvinner tradisjonelt har hatt – som medhjelpere (kilde: Brandth og
Haugen, Journal of rural studies 27/1-2011 s35-44).
Muligheten til å bruke tidligere utdanning og yrkeserfaring er viktige faktorer som
forklarer fremveksten av tilleggsnæringer i det trønderske landbruket, og da spesielt
fremveksten av de moderne tilleggsnæringene (kilde: Bygdeforsk N-6/07). Sentrale
sektorer som gir nyttig erfaringsbakgrunn for etablerere av nye gårdsbaserte næringer er
hotell-, restaurant-, servering-, undervisning-, helse- og omsorg- eller kultursektor. Dette
gjelder for både hovedbruker og for deres ektefelle/samboer. Erfaring fra etablering av
ny bedrift øker også sannsynligheten for at bruker og/eller partner etablerer
70
tilleggsnæring på gården. Etablererkurs og mentorordninger er derfor aktuelle
stimulerende tiltak.
Støtteordninger, tiltaksapparat og oppstartkapital. Generelt er oppstartsfasen for
ny virksomhet kapitalkrevende, og vi ser de samme økonomiske utfordringene for
investeringer i nye næringer som innen tradisjonell landbruksdrift. Det tar minimum 5 år
å bygge opp et nytt produkt eller en tjeneste-produksjon. Etablererne må være svært
dedikert til virksomheten i denne fasen, og trenger støtte både hos familie og i
lokalmiljøet for øvrig, i tillegg til økonomisk og faglig støtte fra tiltaksapparatet lokalt og
regionalt. Etter at ny næringsvirksomhet er etablert i markedet, kjennetegnes de av
arbeidsintensiv drift med inntjening på linje med andre små og mellomstore bedrifter.
Innovasjon Norge har innvilget totalt 13 mill. kr av sine BU-midler rettet mot etablering
av tilleggsnæring til virksomheter i Steinkjer kommune over perioden 2000-2010.
Prosjektene tilsvarer en samlet investeringsverdi på 26 mill. kr.
Marked og struktur. Mange av brukene i Steinkjer har flere bein å stå på, noe som er
en styrke i skiftende tider. Steinkjer ligger ikke langt fra et relativt stort og
betalingsdyktig marked, dette gjør at det er et lokalt marked for nye produkter basert på
landbrukets ressursgrunnlag. Med et sterkt primærlandbruk øker markedet også for
sekundærnæringer, tertiærnæringer og kvartærnæringer. De fleste næringsgreinene har
få aktører og enhver vellykket nyetablering vil derfor få stor betydning for det lokale
miljøet.
7.3.3 Status for nye gårdsbaserte næringer i Steinkjer
Tabell: Statistikk fra SSB, jordbrukstelling
ANTALL ENHETER MED TILLEGGSNÆRING I STEINKJER 1999 2010
Leiekjøring med traktor, skurtresker mv. 192 161
Turisme (campingplass, hytteutleie, mv.) 10 9
Utleie av våningshus og/eller driftsbygninger 36 65
Andre tilleggsnæringer 96 93
Sum enheter tilleggsnæring 334 328
Driftsenheter totalt 772 555
Andel enheter med tilleggsnæring 43 % 59 %
Det er utviklet flere håndverksbaserte bedrifter i gårdsmiljø i Steinkjer. Blant
tilbudene finner vi både galleri, verksteder/ kurslokaler og utsalgssteder.
Håndverksproduktene omsettes hovedsakelig gjennom direktesalg fra gården, messer og
markeder, husflidsbutikker, samt via internett. Det ser ut til å være de mest kreative og
særpregede produktene som lykkes best i markedet. Det kan skyldes at det er større
etterspørsel etter nyskapende og moderne designprodukter enn etter mer tradisjonell
brukskunst, men det kan også skyldes forskjeller mellom produsentene med hensyn til
salgs- og markedsarbeid.
Bygdesagbruk er en næring med hele 23 aktører i Steinkjer (inkl. eiere av mobilsager).
Tjenesteenhet landbruk inviterte sentrale aktører til et utviklingsseminar i 2009.
Aktørene er faglig og kvalitetsmessig sterke, men lite markedsrettet. De er preget av
sesongbetont virksomhet basert på leiesaging og rå skurlast. De har liten kundekrets og
mangler nettverk. Næringen kan tjene på å utvikle mer spesialprodukter. De har
nødvendig fagkunnskap til å produsere spesialvarer av høy kvalitet, men dette krever
andre salgskanaler enn de etablerte og at aktørene samarbeider fremfor å konkurrere.
Under utviklingsseminaret fikk aktørene presentert økonomiske støtteordninger i form av
bedriftsutviklingstilskudd og verdiskapingsprogrammet for trebransjen og nøkkelpersoner
innen lokalt og regionalt tiltaksapparat. Dessverre var det dårlig oppmøte på seminaret
og det er ikke registrert ytterligere initiativ fra bransjen på kommunens initiativ.
Hestenæring drives av flere aktører i steinkjer. Eksempler på virksomheter er
avlsarbeid, innkjørings- og treningsarbeid, ridesenter/ rideleir, utleie av stallplasser,
helse- og rehabiliteringstjenester og produksjon av spesialfór. Det forventes en økning i
hestetettheten de kommende årene. Denne økningen vil kunne medføre økt nyskaping
og vekst både i tilbud på og etterspørsel av hestebaserte produkter og tjenester. Siden
næringen er liten i Steinkjer og sterkt knyttet til bransjer med regionalt tilsnitt, som
reiseliv med destinasjonssamarbeid på Innherred og travmiljø med baner i Levanger og
Trondheim, bør eventuell lokal bransjeutvikling og tilrettelegging for å oppnå økt
verdiskaping knyttes opp mot et tilsvarende regionalt initiativ.
Vi har noen gode eksempler på matforedlingsbedrifter med landbrukstilknytning i
Steinkjer. Generelt er produksjonene arbeidsintensive og salgs- og markedsarbeidet
svært ressurskrevende. Flere aktører ville trolig vært interessert i å utvikle nye produkter
dersom markedssituasjonen hadde vært mer forutsigbar. Dette kan oppnås gjennom
ulike former for aktørsamarbeid. Det kan være både mellom matprodusenter med
komplementært varesortiment og mellom matprodusenter og bedrifter innen reiseliv/
opplevelsesnæring.
Steinkjer har en rekke små, men solide virksomheter innenfor natur- og kulturbasert
reiselivs- og opplevelsesnæring. All statistikk tilsier at reiseliv er en næring i vekst.
72
Nordmenn reiser mer enn før både ut- og innenlands og flytransporten ut og inn av både
Norge og Trøndelag har økt. I tillegg er det voksende etterspørsel etter kurs- og
konferanseopphold i Trondheims- og Innherredsregionen. Bedrifter etterspør i større grad
spesielle og unike opplevelser. En rekke gårdsbruk i Steinkjer rår over stor bygnings-
masse, noen av disse kan med enkle grep gjøres om til spesielle overnattingsplasser,
spisesteder o.l. Reiselivet i Steinkjerdistriktet
Fig 36 Aktiviteter for barn på Bjerkem
Foto: Kulturgården Bjerkem
ytterligere styrking av destinasjonssamarbeidet i regionen, ut over det nivået vi har hatt
de siste årene.
Inn på tunet (IPT) er en annen sektor hvor det finnes muligheter. IPT er en
samlebetegnelse på grønne helse- omsorgs- og velferdstjenester og pedagogiske tilbud
på gård (både allmenn- og spesialpedagogikk). Forskning har dokumentert at kontakt
med husdyr, planter og natur har god effekt på menneskers helse og trivsel.
I Steinkjer er det pr i dag 10 gårdsbruk som har utviklet tjenestetilbud overfor skole- og
helsesektoren og flere er interessert i å tilby slike tjenester. Dette er i hovedsak
gårdbrukere med formell tilleggskompetanse innen enten helsefag/ rehabilitering,
barnevern eller pedagogikk, som bør utgjøre en attraktiv ressurs for Steinkjer kommune.
Dessverre er kontraktsfestede tilbud kommet i gang ved bare 5 av gårdene og det er kun
snakk om marginale oppdrag. Det er med andre ord stor uutnyttet kapasitet på dette
området i Steinkjer, samtidig som elever og brukere av helsetjenester i Steinkjer har
svært liten mulighet til å få tilgang til gårdsbaserte tjenestetilbud.
IPT-leverandørene opplever svært positive tilbakemeldinger fra brukere på tjenestene
som tilbys. Selv om det alltid er rom for forbedringer er det lite som tyder på at
mangelfull kvalitet er årsak til den lave etterspørselen.
er fragmentert og store aktører utnytter i liten
grad potensialet som ligger i samarbeid med
mindre tilbydere av gårds- og naturbaserte
aktiviteter. Norges Midtpunkt BA er et eksempel
på at det går an å tenke sammen og dermed
kunne gi et bredere tilbud til kundene. Dette
kan være en interessant vei å gå for flere.
Samarbeid på tvers av reiselivsbedriftene i
Steinkjer vil kunne løfte Steinkjer som reisemål
i langt større grad. Landbruket en viktig aktør
for å få dette til. Fortsatt destinasjonssamarbeid
mellom Innherredskommunene vil være en
viktig driver i dette arbeidet. Vi ser behov for
Steinkjer kommune har nedfelt intensjoner om å benytte inn på tunet-tilbud i flere
planverk (økonomiplan, samt delplaner; skole, bistand og omsorg, rehabilitering,
samfunnsmedisin og folkehelse), men mangler en enhetlig og avklart strategi for hvilken
plass inn på tunet-tjenester skal ha i forhold til det øvrige tjenestetilbudet.
Næringskonsulentene i kommunen får signal fra tilbydersiden om at Steinkjer kommune
oppleves som vanskelig å forholde seg til. Det skyldes trolig en kombinasjon av
manglende profesjonalitet hos tilbyder i innsalgsrollen, manglende bestillerkompetanse i
kommunen og stram kommuneøkonomi. Trenden har vært at stillinger opprettes internt i
kommunal skoledrift og helsetjeneste fremfor å avsette ressurser til å benytte
landbruksbaserte IPT-tjenester. Tilbud om grønt arbeid overfor NAV-kunder har også vist
seg vanskelig. Vekstbedriften Reko, som har overordnet ansvar for kontraktsinngåelse på
dette området, tilbyr pr i dag ingen IPT-plasser.
Erfaringer fra andre kommuner i vår region (Verran, Trondheim) viser at øremerkede
midler over budsjett til kjøp av IPT-tjenester har virket stimulerende og ført til endret
bruksmønster blant offentlig forvaltning. Tjenesteenhet landbruk har fremlagt konkrete
forslag om øremerking ved utarbeidelse av årsbudsjett for 2010 og 2011 uten å få
gjennomslag for denne tenkningen.
Målsetting: Steinkjer skal oppfattes som en næringsvennlig kommune blant alle etablerte og potensielle nye aktører
innen nye næringer i Steinkjerlandbruket.
Tiltak:
↗ Opprettholde 1.linjetjenestens løpende veiledningstilbud innen bedriftsetablering og –utvikling.
↗ Øremerke budsjettmidler til kjøp av Inn på tunet-tjenester.
↗ Ta initiativ overfor lokale landbruksorganisasjoner med forslag til konkrete tiltak for å sette lokalt klima for
nyskaping på dagsorden.
↗ Støtte Norges Midtpunkt BA I deres treårige utviklingsprosjekt 2010-13.
↗ Støtte opp om Innovasjon Norges initiativ for aktørsamarbeid blant matforedlingsbedrifter.
↗ Innarbeide likestilling- og mangfoldsperspektivet i all kommunal virksomhet for å stimulere nye
næringsvirksomhet i Steinkjerlandbruket.
↗ Initiere et regionalt prosjekt for hest i næring.
74
7.4 Hjortevilt, småvilt og fisk
7.4.1 Hjortevilt
Steinkjer kommune er landets 3. største elgkommuner, kun forbigått av
Hedmarkskommunene Åmot og Trysil, jf fellingsstatistikk fra SSB for 2009.
Hjorteviltjakta (elg, hjort og rådyr) er en viktig tilleggsnæring for mange gårdsbruk
gjennom salg av jakt og kjøtt. I tillegg er hjorteviltjakta en viktig fritids- og
friluftsinteresse for mange av kommunens innbyggere, og en naturlig del av matauken
og matkulturen for mange.
Fig 37 Førstehåndsverdien av salg av
kjøtt fra elg og hjortejakta 2010 og
rådyrjakta 2009.
I samarbeid med viltforvalter, og behandles politisk av hovedutvalget. Planene er et
resultat av informasjon som innhentes gjennom ”sett elg/hjort”-skjema, fellingsstatistikk
for hjortevilt, statistikk for irregulær avgang, CERCIM analyser fra fylkesmannen,
resultater fra beiteregistrering, melding om beiteproblematikk og skogskader. Planene er
framlagt og diskutert i viltrådet før de går til politisk behandling.
Avskytningstrykket er høyt, med en målsetting om å felle ca. 700 dyr i året. Avskytinga
av kalv og ungdyr er relativ høy (totalt ca. 75 %), mens høyproduktive dyr i større grad
spares. Dette er gjort for å gjøre antall overvintrende dyr minst mulig, både med tanke
på belastning av vinterbeite og antall påkjørsler på veg og jernbane og samtidig
opprettholde produktiviteten. I 2010 var avskytingen på 730 elg, og har gått etter planen
i forhold til antall, alders og kjønnsfordeling.
Steinkjer har en liten bestand av hjort som beskattes hardt. I 2010 ble det felt 14 dyr.
Dette er i samsvar med kommunens målsetninger fra 2009, hvor man ønsker en årlig
avskyting på 10 til 20 dyr. Den harde beskatningen begrunnes i at man ikke ønsker en
ytterligere etablering av hjort i kommunen. Enkelte storvald ønsker ikke at elgen skal få
ytterligere konkurranse om vinterføden, som en av de viktigste nøkkelfaktorene for
Førstehåndsverdien for salg av kjøtt fra elg og
hjort (2010) og rådyr (2009) var til sammen
nesten 5,5 millioner kroner. Elgkjøttet utgjorde
nesten 5 millioner alene i førstehånds-verdi. Til
sammenlikning utgjorde bruttoomsetningen for
sau i Steinkjer kommune 7,5 millioner kroner.
Kommunen har en langsiktig forvaltning av
hjorteviltet, med klare politisk vedtatte generelle
og artsspesifikke målsettinger for hjorteviltet.
Forvaltning av hjortevilt skjer gjennom 3-årige
bestandsplaner som utarbeides av storvaldene
regulering av størrelsen på elgbestanden. Hjorten finnes i hovedsak på
tildelingsområdene Beitstad, Stod og Ogndal og til dels Egge. Hjortejakta er en annen
jaktform enn elgjakta, den har få tradisjoner i Steinkjer og byr på andre utfordringer enn
elgjakta. Dette har gitt en lav fellingsprosent sammenliknet med elgjakta.
I 2010 var uttaket 252 rådyr. Avskytinga av rådyr svinger betydelig (100-400 stk), og
reflekterer svigninger i predasjon, spesielt fra gaupe, men også noe predasjon av kje fra
rødrev. Målet med rådyrforvaltninga er å oppnå en mest mulig stabil bestand med et
jaktuttak på 350-400 dyr pr. år. Det gjør at enkelte bestandsplaner inneholder tiltak i for
å stimulere til økt uttak av rødrev, som er en viktig predator på rådyrkje.
Hjorteviltforvaltninga står i tida framover overfor en rekke utfordringer:
↗ Storvaldene lykkes i ulik grad til å følge opp målsettinger, spesielt i forhold til å
redusere avskyting av større okser og øke avskytinga av kviger.
↗ Utfordringene i den overordnede kommunale hjorteviltforvaltningen som
behandles politisk er først og fremst knyttet til:
Påkjørsler av hjortevilt
Rydding av skog på viltoverganger ved veg og jernbane
Ivaretakelse av viktige viltkorridorer for elg i arealplanleggingen
Konflikter knyttet til beiting/skogskader
Mangelfull kunnskap om vinterbeitets utvikling
Mangelfull kunnskap om beiteskader på skog
Riktig bruk av viltfondsmidler gjennom tilskuddsordningen
Vi har et lavt antall elgpåkjørsler på veg og et middels antall påkjørsler på jernbane,
sammenliknet med andre norske kommuner med tilsvarende elgtetthet. Steinkjer har
veg og jernbane gjennom store deler av kommunen. I tillegg er Steinkjer skogrikt, og
skogen går gjerne helt ned til jernbane og veg. Fra 15.mars 2009 til 15. mars 2010 ble
det påkjørt 7 elg på veg og 10 på jernbane, som er en nedgang fra de to foregående
årene, både for veg og jernbane. I samme tidsrom ble det påkjørt 22 rådyr i Steinkjer
på veg, noe som er et høyt tall sammenliknet med antall felte rådyr. En ser en utvikling
mot at flere av rådyrene blir påkjørt i tettbebygd strøk.
Antall hjorteviltpåkjørsler varierer frå år til år. Noen av faktorene som er bestemmende
er: bestandsutvikling, viltovergangenes lokalisering i forhold til veg og jernbane, tilgang
på beite nær veg og jernbane, vandring i løpet av døgnet/årstidstrekk, snømengde etc.
76
En stor hjorteviltstamme krever at vi forsetter å rydde på skog langs veg og jernbane på
en systematisk måte, etter en rulleringsplan. Dette gjelder spesielt for elg. I tillegg
krever det at vi ivaretar hjorteviltet i arealplanleggingen. Ivaretakelsen av viltkorridorer
er viktig for å redusere antall viltpåkjørsler, ivareta tilgang til viktige beiteområder,
ivareta trekkruter, redusere konflikter i forhold til beiteskader. Dette inkluderer alt fra
planlegging av hvor vegen skal gå, til hvordan viltovergangen skal bli seende ut ved
bygging av veg, til ivaretakelse av sammenhengende vinterbeiteområder. Elgen benytter
i større grad større viltoverganger (faste store stier), mens rådyrene krysser veg og
jernbane mer spredt (mer småstier). I tillegg må vi fortsette ryddingen av viltoverganger
slik som vi gjør i dag. En ytterligere reduksjon i antall rådyrpåkjørsler som følge av
rydding vil være for kostbart og for vanskelig å gjennomføre. Rådyrpåkjørslene ser nå ut
til å skje i større grad enn før i tettbygde strøk. Siden det er vanskelig å få gjennomført
rydding i private hager, kunne alternativet være at man i samarbeid med Trygg trafikk og
styringsgruppa Trafikk og vilt kunne ha fått i gang en aksjon angående rydding for bedre
sikt i tettbygd strøk.
Fig 38 Kristine Svartvatn på elgjakt. Foto: Eskild
Barstad.
kunnskap om vinterbeitets utvikling gjennom å skaffe seg kunnskap om hvordan skogens
hogstklasser utvikler seg over tid, utvikling av beitetrykket i de ulike bestandsplan-
områdene, samt hvor beiting av hjortevilt oppleves som mest konfliktfylt. Dette er
arbeidskrevende og kostnadskrevende datainnsamling og bearbeidelse som kommer i
tillegg til annen bearbeiding av ”sett elg”- og fellingsdata. Dette er data som bør
innhentes for at vi skal gjennomføre ei solid elgforvaltning. De bør derfor prioriteres ved
bruk av Viltfondsmidler. Det er derfor viktig at Vilfondsmidlene ikke i for stor grad brukes
til en mengde mer ”perifere” prosjekt.
Viltovergangene kan til dels være svært gamle. I 2010 ble det
brukt 200 000 kr på rydding av viltoverganger i kommunen,
100 000 kr kom fra tilskudd fra styringsgruppa trafikk og vilt,
75 000 fra Viltfondet og 25 000 kr fra storvaldene. Dette
representerer en betydelig kostnad for Viltfondet. En maskinell
rydding har blitt diskutert, men blir vurdert av kommunen som
lite praktisk gjennomførbar for å oppnå samme resultat.
En tett hjorteviltstamme vil i enkelte områder kunne føre til
konflikter med landbruk og skogbruk gjennom beiting på eng,
åker, rundball og skog. Det er derfor viktig at landbruks og
skogbruksnæringa fortsetter å være tilstrekkelig representert i
rådgivende organ innen hjorteviltforvaltninga som for eksempel
Viltrådet. I tillegg er det også viktig at det innhentes tilstrekkelig
7.4.2 Småvilt
Småvilt defineres som alle jaktbare arter som ikke er definert som storvilt; altså rype,
skogsfugl, hare for å nevne noen. I Steinkjer er det store, sammenhengende areal eid av
staten og kommunen hvor småviltjakta forvaltes av Steinkjer Fjellstyre og Steinkjer
Kommuneskoger. Dette er lett tilgjengelig og attraktiv småviltjakt både for kommunens
innbyggere og et stort antall tilreisende jegere. På deler av den private grunnen selges
det jaktkort, men det er noe å hente på bedre organisering, tilrettelegging og et mer
samlet tilbud.
Målsetting: Vedtatt 09.03.10 i sak 10/31 i hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning. Det ble i dette vedtaket
gitt målsettinger felles for alle hjorteviltartene i tillegg til spesifikke målsettinger for elg, hjort og rådyr. Felles for
alle hjorteviltartene:
Hjorteviltbestandene skal holdes på et bærekraftig nivå i forhold til å ha livskraftige bestander
med høy kvalitet i balanse med beitegrunnlag, biologisk mangfold, jord- og skogbruk og andre
samfunnsinteresser.
Samhandling mellom kommunen, rettighetshaverne, jegerne og kompetansemiljøene skal
sikres gjennom Steinkjer viltråd.
Samarbeidet med HINT og forskningsmiljøer skal utvikles for å bygge opp- og bevare
kompetanse lokalt.
Bestandene skal gi grunnlag for sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnyttelse.
Hjorteviltbestandene skal i størst mulig grad forvaltes av grunneiere / rettighetshavere
gjennom godkjente bestandsplaner.
All tildeling av hjortevilt fra kommunen skal skje etter bestandsplaner og avskytningsavtaler
gjeldende for 3 år.
Bestandsplanene skal inneholde en beskrivelse av følgende punkter: Beskrivelse av
planområdet, planperiode, organisering og samarbeidsorgan, grunnlags- og bestandsdata for
valdet, målsettinger, virkemidler, avskytingsplan, reaksjonsbestemmelser.
Målsettingen for hjorteviltforvaltningen skal revideres i 2013.
Tiltak:
↗ Gjennomføre kommunens målsettinger for hjorteviltforvaltningen.
↗ Revidere målsettingene for hjorteviltforvaltningen i 2013.
↗ Fortsette skog/krattrydding på viltoverganger langs veg og jernbane som før.
↗ Ivareta viktige viltkorridorer og viltområder, spesielt for elg i arealplanleggingen.
↗ Gjennomføre nødvendig beiteregistrering.
↗ Lage en oversikt over utvikling av vinterbeite i kommunen for de neste 10 årene
↗ Kartlegge konflikter med skader forårsaket av hjortevilt.
↗ Ta bevisst stilling til om de nødvendigste oppgavene er dekket før det bevilges penger til andre oppgaver
fra Viltfondet.
78
En del av bestandsplanene har målsettinger knyttet til uttak av rødrev, som følge av
predasjon på rådyrkje. En velfungerende skuddpremieordning vil stimulere til uttak av
rødrev. En skuddpremieordning opprettholder også uttak av små rovdyr som tar en del
skogsfugl og rype kyllinger. Skuddpremieordningen i Steinkjer har bestått av penger fra
bestandsplanområdene, Steinkjer kommuneskoger og fjellstyret. Det er usikkert i hvilken
grad Kommuneskogen og fjellstyret kan støtte opp om ordningen i fremtiden. Det er
viktig at kommunen opprettholder en skuddpremieordning, enten gjennom Steinkjer
jeger og fiske forening eller som selvstendig ordning.
7.4.3 Fisk – Innlandsfisket
De fleste vatn i Steinkjer er ørretvatn. Noen få røyevatn finnes. Gjedde og lake er vanlig i
Snåsavassdraget. Innlandsfiske har størst betydning som ferie og fritidsfiske, med unntak av Snåsa- og
Leksdalsvatnet hvor fisket har næringsmessig betydning.
Det er mange tilbud om fiske i kommunen, men lite er i særlig grad kommersialisert. Isfiske har blitt
noe utnyttet for Leksdalsvatnet, kombinert med overnatting. De største rettighetshaverne
(Kommuneskogen, fjellstyret, diverse allmenninger og større grunneiere) har rimelige
fiskekortsordninger. Disse har også tilbud om leie av båter og overnattingsplasser.
Den gode tilgangen på fiskemuligheter gjør at det er vanskelig å få en høy pris på selve fisket.
Utfordringen blir dermed å kunne utarbeide “pakketilbud” som inkluderer overnatting, mat, guiding
etc, noe som i liten grad klarer å forvare eventuelle nye investeringer.
Målsetting: Opprettholde en skuddpremieordning, slik at uttak av små rovdyr opprettholdes.
Tiltak:
↗ Revidere skuddpremieordning må utarbeides.
Målsetting: Opprettholde levelige bestander i alle vatn.
Tiltak:
↗ Det skal være tilbud om fiske i alle vatn i kommunen.
↗ Det skal ikke innføres fremmede fiskearter.
7.4.4 Fisk – Fisket i lakseelvene
Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble påvist i Steinkjervassdraget og Figga i 1980. I
1988 ble det bygget fiskesperre i Figga for å hindre lakseoppgang i Leksdalsvatnet.
Laksetrappa ved Støa ble også stengt. Dette ble gjort for å redusere den anadrome
strekningen av vassdraget. Det er gjennomført bekjempelsesaksjoner i vassdragene
(rotenon) i 1993, 2001, 2002, 2005, 2008 og sist i 2009. Det foretas regelmessig
overvåking av situasjonen. I tillegg er det er omfattende reetableringsprosjekt på gang.
Det forventes friskmelding av vassdragene 5 år etter siste behandling (2014). Ved
friskmelding av vassdragene skal de lokale lakse- og sjøørretbestandene være best mulig
oppbygd.
Før lakseparasitten Gyrodactylus salaris kom til Steinkjervassdraget, ble det fanget opptil
3500 kg laks pr år i Ogna, Byaelva og Steinkjerelva. I Figga ble det fanget ca 850 kg laks
pr år. Den største utfordringen har vært å skaffe midler til veie for å få vassdragene
friske. Fra 1980 til 2010 er det brukt ca 50 mill kr i bekjempingstiltak. I tillegg kommer
kostnadene til bevaring av genmaterialet, utsetting av rogn og yngel. Utsettingen skjer i
henhold til vedtatt utsettingsprogram, og det settes ut ca 2 mill rogn og yngel hvert år.
7.5 Ringvirkninger av landbruket i kommunen
Landbruk og landbruksbasert virksomhet har stor betydning for sysselsetting og
verdiskaping i Steinkjer. Med bakgrunn i nasjonalregnskapets tall og offisiell statistikk
kan en si at jordbruk og jordbruksrelatert næringsmiddelindustri i Trøndelag årlig har
14,5 mrd kroner i omsetning og 13900 sysselsatte. Dette utgjør 6,5 % av samlet antall
sysselsatte i de to fylkene. I august 2009 var det 547 foretak som søkte
produksjonstilskudd i Steinkjer. NILF har i beregninger de har gjort (rapport 3-2009)
beregnet at dette antall søkere utgjør ca. 1,45 årsverk pr søker, dvs 547 x 1,45 = 793
årsverk i landbruket i Steinkjer i 2009. Tar en med de som er sysselsatt med direkte
relaterte virksomheter i verdikjeden og det øvrige næringsliv som er knyttet til
Målsetting: Vassdraget skal være friskmeldt innen 2014, ordinært fiske skal kunne gjennomføres i 2015.
Tiltak:
↗ Ingen kommunale.
80
landbruket, regner en på fylkesnivå at en fordoble dette tallet. Dette skulle tilsi at det
skulle være ca. 880 årsverk i Steinkjer som er sysselsatte i landbruksrelaterte jobber. I
og med at Steinkjer er en stor landbrukskommune der mange servicefunksjoner for et
stort omland er samlet, er det naturlig å anta at dette tallet er høyere. Det er foretatt en
spørrerunde hos de fleste bedrifter/etater i Steinkjer som er relatert til landbruk, og vi
har innhentet disse tallene for antall ansatte:
Bank og forsikring (ansatte som jobber med landbruk) 22 stk
Regnskapskontorer ( - ” - ) 25
Avløserlaget 20
Inntre 54
Allskog 6
Mære landbruksskole 75
HINT 20
Skogsentreprenører 13
Felleskjøpet (butikk, verksted, fabrikk) 41
Steinkjer kornsilo 6
Maskinforretninger 46
Nortura 200
Transport (korn, kraftfor, dyr, melk etc) 25
Mattilsynet 42
Tine 10
Norsk landbruksrådgivning (forsøksringen) 7
Landbrukets HMS-tjeneste 2
Bondelaget 5
Fylkesmannens landbruksavdeling 26
Landbrukskontoret Steinkjer 7
Uavhengige rådgivere ca 5
Sum 657 stk
I tillegg avlønnes 460 personer gjennom avløserlaget for gårdbrukerne, fortrinnsvis til
ferieavløsning. Ellers har de største bær og grønnsaksprodusentene oppgitt at de har ca
450 personer ansatt som sesongarbeidshjelp under innhøsting, alt overveiende
utenlandsk arbeidskraft. Lanbruksnæringen i Steinkjer har ut fra det vi kan se, ca. 800
årsverk selv på gårdene. I tillegg har de ansatt 260 stk som ferieavløsere, og 450 stk
som sesongarbeidshjelper, vi kan anta at disse i snitt jobber 2 mnd hver på gården, dvs
151 årsverk. I tillegg sysselsettes det ca. 657 stk i landbruksrelatert virksomhet i
kommunen, en del av disse server også et større omland enn Steinkjer.
Til sammen utgjør landbruksvirksomheten omtrent (800 + 151 + 657) = 1608 årsverk.
8. Investeringsbehov i de enkelte produksjoner
I planen legges det opp til at produksjonen skal økes med 1 % pr år. Det meste av denne
økningen kan for melk oppnås gjennom økt ytelse pr enhet, mens det for andre
husdyrproduksjoner innebærer økt dyretall. Det er forventet at strukturrasjonalisering vil
fortsette. Ses dette i kombinasjon med ordinært vedlikehold og fornying vil dette fordre
et betydelig investeringsbehov.
8.1 Melk
I 2010 var i 5050 melkekyr fordelt på 176 fjøs. Det forventes at en produksjonsøkning
tas ut gjennom økt ytelse pr enhet. I 2003 er 73 av fjøsene i Steinkjer lausdriftsfjøs,
mens 103 er båsfjøs. 28 fjøs har melkerobot, og ytterligere 4 melkeroboter er under
installering. Planen forventer at det i 2020 vil være igjen 120 fjøs med melkeproduksjon.
På grunnlag av en oversiktsvurdering av den tekniske tilstanden, har man kommet fram
til at det i løpet av perioden fram til 2020 vil være behov betydelig investeringer til en
produksjonsmengde på ca. 13,5 mill. liter. Ca. 10 mill. liter produseres i båsfjøs og 3.5
mill. i lausdriftsfjøs. Med en produksjonsvolum på 300 000 liter pr fjøs, må det investeres
i 45 fjøs i løpet av perioden fram til 2020, eller 4,5 fjøs pr år. I planperioden vil det
utgjøre 20 fjøs.
8.2 Ammeku
Målesettingen i planen er å øke antall ammekyr til 1300 fram til 2020, en økning på 250
kyr. I planperioden utgjør det 100 kyr eller 25 kyr pr år.
Investeringsbehovet pr år stipuleres til 36 mill. kr.
Investeringsbehovet pr år stipuleres til 2,25 mill. kr pr. år
82
8.3 Sau
Antall vinterfôra sau skal økes til 6000 fram til 2020. Dette tilsvarer en økning på 1800
eller 180 v.f.s pr år.
En viktig forutsetning for en slik satsing er at rovdyrstammen holdes på et nivå slik at
det er mulig å benytte fjell- og utmarksbeitene.
8.4 Gris
Purketallet skal økes til 1200, og antall slaktegris til 30 000 fram til 2020. Dette utgjør en
økning på ca. 20 purker og 300 slaktegris pr år. Det tas utgangspunkt i at utvidelse vil
skje ved nybygging opp til konsesjonsgrensa. Bygging for kombinertproduksjon vil kreve
en kapasitet pr grisehus på 60 purker og 900 slaktegris. For å nå målsettingen må det
bygges 1 grishus hvert 3. år.
8.5 Egg og slaktekylling
Markedsituasjonen for slaktekylling er i balanse og det forventes økt forbruk.
Eggmarkedet er mer usikkert og det er pr dags dato overproduksjon. Det forventes at
med de nye krava til innredning, som blir innført i inneværende år (2012), vil en del
brukere avslutte sin produksjon. Dette vil igjen åpne for nyetableringer.
Fjørfenæringen kalkulerer med i underkant av 20 % økning på slaktekylling, 50 % på
konsumegg og 33 % på rugeegg fram til 2020.
Investeringsbehovet pr år stipuleres til 2,16 mill. kr pr. år
Investeringsbehovet stipuleres til 4 mill. kr. pr. år
Investeringsbehovet pr år stipuleres til 4,15 mil. kr pr. år
8.6 Nydyrking
I de siste år er det nydyrket i gjennomsnitt 600 daa pr år. Det forventes at dette
fortsetter, og må regnes inn som en årlig investering framover.
Nydyrkingskostnadene stipuleres til 7 000 kr daa.
8.7 Grøfting
Årlig grøftebehov er kalkulert til 2 250 daa. Kostnad pr daa settes til 4 500 kr.
8.8 Sum investeringsbehov i jordbruket pr. år
I tillegg til ovennevnte kommer investeringer innen blant anna maskiner og redskaper,
dyremateriell osv.
Investeringsbehovet blir på 4,2 mill. kr pr. år
Investeringsbehovet blir på ca. 10 mill. kr. pr år.
Investeringsbehov fordelt på produksjon/tilak:
Melk: 31,5 mill. kr Ammeku: 2,25 mill. kr Sau: 2,16 mill. kr Gris: 4,- mill. kr Egg og slaktekylling: 4,15 mill. kr
Nydyrking: 4,2 mill. kr Grøfting: 10,- mill. kr
Sum investeringsbehov 58,26 mill. kr
84
8.9 Investeringer i skogbruket pr år
Type investering Mål Gj.snittlig kostnad pr daa/stk/m
Sum kostnad
Planting 640 000 stk 5,20 kr/stk 3 328 000
Ungskogpleie 4000 daa 300 kr/daa 1 200 000
Grøfting/grøfterensk 10 000 m 11 kr/m 110 000
Vegbygging – bilveg 2000 m 600 kr/m 1 200 000
Traktorveg 2000 m 400 kr/m 800 000
Opprusting 1000 m 350 kr/m 350 000
Markberedning 1000 daa 400 kr/daa 400 000
Totalt investeringsbehov 7 388 000
Tabellen viser årlige investeringer som er nødvendig for å opprettholde målsettingen i
planen om årlig avvirkning av ca. 80 000 m3. Følgen av ikke å investere blir at tilveksten
blir lavere og det blir dårligere kvalitet på virke. Hogstkvantumet må da over tid
reduseres.
Vedlegg
8.10 Oppsummering av hovedmål, delmål, tiltak og ansvar
Hovedmål og delmål, med tiltak, gjennomføringstidspunkt kan oppsummeres som
følgende:
Hovedmål 1: Et innovativt og nyskapende landbruk i Steinkjer skal være en pådriver i
norsk landbrukspolitikk.
Resultatmål
(delmål)
Tiltak Gjennomført
innen
Ansvarlig
Være en
premissleverandør og
påvirker overfor
statlige
landbruksmyndigheter
Ta opp viktige utfordringer i
landbrukspolitikken og gi innspill til
landbruksdepartementet
Arbeide for gjeninnføring av
grøftetilskuddet
Kontinuerlig
Kontinuerlig
Kommunepolitikerne i
Steinkjer
Kommunepolitikerne i
Steinkjer
Utvikle nye
samarbeidsløsninger
Bistå gårdbrukerne ved oppstart,
planlegging og gjennomføring
Kontinuerlig Enhet landbruk
Utvikle en ny
bygdepolitikk med
fokus på økt
verdiskapning og
bosetting på
bygdene
Ivareta bosettingshensynet ved
fradeling av gårdstun.
Kontinuerlig Politikerne og enhet
Landbruk
Gjøre en riktig avveining mellom
næringsinteresser og bosetting ved
arealdisponering.
Oppfølging av boplikt
Kontinuerlig Politikerne og enhet
Landbruk
Kartlegge ubebodde
gårdsbruk/gårdsbruk ikke i drift.
Dette samkjøres m/kartlegging av
ikke bebodde eiendommer.
Kontinuerlig Enhet landbruk
Forbedre kvaliteten på
veiledningen fra
Enhet landbruk
Gjennomføre og evaluere
likestilling og mangfoldsprosjektet
Kontinuerlig Enhet landbruk
En avgjørende
forutsetning for at
planen kan
gjennomføres i 4-
årperioden er at
nasjonal
landbrukspolitikk og
86
rammevilkår muliggjør
det. Kommunesektoren
har de senere åra fått
en klar påvirkningsrolle
i den sammenheng.
Steinkjer kommune
må bruke denne
muligheten når det er
naturlig, bl.a. ved å ta
en aktiv rolle både i
fylket, regionalt og
nasjonalt for å fremme
landbrukets stilling og
styrking av
rammevilkårene i
næringa.
Kommunepolitikerne
Med den betydningen
landbruket har i
landbrukskommunen
Steinkjer er det viktig
at kommunen selv
fører en samla politikk
som også legger til
rette for bosetting og
verdiskaping på
bygdene
Kommunepolitikerne
Hovedmål 2: Steinkjer landbruket skal være en viktig og sterk landbrukskommune med
en mangfoldig bruksstruktur og produksjon.
Resultatmål (delmål) Tiltak Gjennom
ført
innen
Ansvarlig
Utvikle en ny bygdepolitikk med
fokus på økt verdiskapning og
bosetting på bygdene. Steinkjer skal
beholde sin nåværende markedsandel
gjennom produksjonsøkning lik 1 %
hvert år. Det betyr:
-Generell økning i produksjonsomfang i
alle produksjoner
-Bremse nedgangen i antall melkebruk,
men øke melkeproduksjonen uten å endre
antall kyr
-Gjennomsnittlig besetningsstørrelse for
ammekyr økes til 20 dyr innen 2020, dvs
1400 ammekyr i Steinkjer innen 2020.
- Gjennomsnittsbesetningen for sau økes
120 vinterfôra sau
- Antall purker må økes til 1200 innen
2020. Slaktegrisproduksjonen bør økes til
30 000 hvert år innen 2020. Økningen bør
skje uten nevneverdig økning i antall
produsenter.
- En total vekst i fjørfenæringa på ca.
30% i tida 2010 – 2020, dvs:
Produksjon Mål 2020
Slaktekylling 38 enheter
18 årsverk
Konsumegg 18 enheter
15 årsverk
Rugeeggproduksjon 4 enheter
6 årsverk
-økt markedsandel av grønnsak- og
bærsalg.
Tilby gratis driftsplanlegging
Utviklingssamtaler med alle
melkeprodusentene.
Videreføre utviklingssamtaler
for øvrige gårdbrukere.
Enhet landbruk må gjennom
sin rådgiving motivere og
veilede
Redusere jordpakking ved å
opplyse på kommunens
hjemmeside om virkningene
av bruk av tunge maskiner.
Intensivere grøfting av dyrket
jord gjennom å motivere og
bistå ved planlegging.
Det må nygrøftes 2250 daa pr
år (omløpstid 40 år).
Kommunepolitikerne i
Steinkjer må derfor arbeide
for gjeninnføring av
grøftetilskuddet.
Uttaket av gaupe må økes.
Skadevoldere må kunne tas ut
i større grad.
Kontinuerlig
Innen 2015
Kontinuerlig
Kontinuerlig
Kontinuerlig
Kontinuerlig
Kontinuerlig
Kontinuerlig
Enhet landbruk
Enhet landbruk
Enhet landbruk
Enhet landbruk
Enhet landbruk
Enhet landbruk
Kommune
politikerne i
Steinkjer
Kommune
politikerne i
Steinkjer
Leiejorda holdes i hevd og er i full drift i
rasjonelle driftsenheter.
Standard jordleiekontrakt,
som er tilgjengelig på
kommunens nettside, skal ha
tilstrekkelig fokus på å holde
jorda i god hevd, både i
forhold til grøftetilstand,
ugrasbekjemping,
vedlikeholdskalking, samt
Kontinuerlig
Kontinuerlig
Enhet landbruk
Enhet landbruk
88
unngå skadelig jordpakking.
Gjøre gode vurderinger i
henhold til jordloven slik at
driftsenhetene blir rasjonelle.
Kommune
politikerne i
Steinkjer
Jordbruksarealet skal økes minst 2500
daa innen 2015
Motivere til nye søknader
Bistå ved utarbeidelse av
søknader
Kontinuerlig Enhet landbruk
Unngå nedbygging av dyrka og dyrkbare
arealer hvor det finnes alternative arealer.
Delta aktivt i arbeidet med
kommunens arealplan og i
enkeltsaker som kommer opp,
og fremme
jordverninteressene på en god
og saklig måte.
Gjøre gode vurderinger
mellom jordverninteressene
og utbyggingsinteressene.
Antall foretak som søker
produksjonstilskudd holder seg på minst
490 stk.
Motivere og veilede Kontinuerlig Enhet landbruk
Investeringsprogrammet som er skissert i
planen gjennomføres
Motivere og veilede, samt yte
bistand ved planlegging og
finansiering
Gjennom-
føres hvert
år
Enhet landbruk
15 % av dyrka jorda skal være omlagt til
økologisk produksjon innen 2015
Pådriver for omlegging til
økologisk produksjon.
Være medarrangør av årlig
økoseminar.
Markedsføre Norsk
landbruksrådgivnings tilbud
om gratis førsterådgivning i
økologisk jordbruk
Innen 2015
Hvert år
Kontinuerlig
Enhet landbruk
Enhet landbruk
Enhet landbruk
Det må komme investeringspakker som muliggjør den produksjonsvekst i Steinkjerlandbruket som planen legger
opp til.
Kommune-
politikerne i
Steinkjer
Hovedmål 3: Steinkjer landbruket skal kjennetegnes av kompetanse, lønnsomhet og
utviklingsorienterte fagmiljø.
Resultatmål
(delmål)
Tiltak Gjennomført
innen
Ansvarlig
Øke bondens muligheter for
økonomisk styring og gi
muligheter for
sammenlikning med
tilsvarende bruk
Videreføre arbeidet med
økonominettverket
(økonomistyringsverktøy)
Innen 2015 Enhet landbruk
Norsk landbruks-
rådgivning
Grunnutdanning,
videreutdanning og
rådgivning innen landbruk i
Steinkjer bør være ledende
på sine fagfelt i landet. Det
er naturlig at det legges
nasjonale oppgaver til fa
For at ungdom skal satse på
utdanning og ei framtid i
landbruket må landbruket
ha mulighet til å oppnå en
arbeidsinntekt og et
velferdsnivå på linje med
andre yrkesgrupper
gmiljøene i Steinkjer.
Steinkjer kommune ønsker å styrke
og støtte landbrukskompetansen
gjennom å:
Være arrangør eller
medarrangør av kurs og
informasjonsmøter
Drive oppsøkende
virksomhet på skog
Formidle kontakt opp mot
kompetansemiljøene ved
behov
Ta initiativ til å etablere et
eget landbruksnettverk
opp mot
kompetansemiljøene
Initiere og/eller drive
prosjekt som munner ut i
kompetansebygging
Øke egen kompetanse i
administrasjonen og blant
de folkevalgte
Kommune-
politikerne
90
Hovedmål 4: Steinkjer landbruket skal presentere og selge opplevelser som preges av
ekthet og kvalitet
Resultatmål
(delmål)
Tiltak Gjennomført
innen
Ansvarlig
Steinkjer skal oppfattes
som en næringsvennlig
kommune blant alle
etablerte og potensielle
nye aktører innen nye
næringer i
Steinkjerlandbruket.
Veilede etablerere
Øremerke budsjettmidler til
kjøp av Inn på tunet-tjenester
Initiere holdningsskapende
arbeid for nyskaping
Støtte Norges Midtpunkt BA I
deres treårige utviklingsprosjekt
2010-13
Støtte opp om Innovasjon
Norges initiativ for
aktørsamarbeid blant
matforedlingsbedrifter
Innarbeide likestilling- og
mangfoldsperspektivet i enhet
landbruk for å stimulere til ny
næringsvirksomhet i
Steinkjerlandbruket
Initiere et regionalt prosjekt for
hest i næring
Innen 2015
Innen 2015
Innen 2015
Innen 2015
Innen 2015
Innen 2015
Innen 2015
Enhet landbruk
Enhet landbruk
Enhet landbruk
Enhet landbruk
Enhet landbruk
Enhet landbruk
Enhet landbruk
Hovedmål 5: Aktiviteten i Steinkjerskogbruket skal optimaliseres og kommunen skal
bidra til nye bruksområder for trevirke.
Resultatmål
(delmål)
Tiltak Gjennomført
innen
Ansvarlig
Uttak av 85 – 90 000 m3
skogsvirke pr år
Veilede og motivere
skogeierne for å ta
hogstkvantumet i
gammelskogen og i skog
som har råteskader
Årlig Enhet Landbruk
Planting av 4 400 daa pr
år
Veilede og motivere.
Revidere bruken av
NMSK-midlene
Årlig Enhet Landbruk
Rydding av 4 500 daa
plantefelt
Veilede og motivere.
Revidere bruken av
NMSK-midlene
Årlig Enhet Landbruk
Nye skogbruksplaner for
400 skogeiere, utgjør i
overkant av 60 % av de
som får tilbud om
skogbruksplan
Framskaffe nødvendig
grunnlagsdata
Markedsføre planarbeidet
og motivere skogeierne
til å bestille
skogbruksplan
Planer utarbeides
August 2011
.
Oktober 2011
.
.
.
Innen 2015
Enhet Landbruk i
samarbeid med
Fylkesmannen
Hovedplan for
skogsveger skal
ferdigstilles
Registrering av
eksisterende skogsveger.
Utarbeide oversikt over
nye veger for å ta ut
stående hogskvantum.
Utarbeide endelig plan
med kart og databaser
Er utført
.
Desember 2011
.
.
Våren 2012
Enhet Landbruk i
samarbeid med
Fylkesmannen
Sikre rekrutteringen til
skogbruket gjennom
skogbruksutdanning
Arbeide sammen med
Innherred skognettverk
for å reetablere en ren
skogbruksutdanning på
HINT
Delta på 8. klassingenes
skogskoledag på Mære
Kontinuerlig
Årlig
Enhet landbruk
Kommunepolitikerne i
Steinkjer
Enhet landbruk
92
Hovedmål 6: Langsiktig, bærekraftig miljø og ressursforvaltning.
Resultatmål
(delmål)
Tiltak Gjennomført
innen
Ansvarlig
God økologisk
tilstand i alle
vannforekomster i
kommunen innen
utgangen av 2020
Bistå med Fylkesmannen og
Fylkeskommunen med informasjon til
karakterisering og klassifisering av
vannforekomstene.
Delta aktivt i utarbeidelsen av
tiltaksanalysen for vannområde Inn-
Trøndelag.
Samordne og lede arbeidet i
vannområde Inn-Trøndelag.
2013
2013
2015
Enhet landbruk
Enhet landbruk
Enhet landbruk
Ivareta klima og
energi
Gjennomføre og følge opp klima og
energiplanen
2013 Enhet landbruk
Øke bruken av
bioenergi
Arbeide for å etablere flere
bioenergianlegg på gårdsbruk
2015 Enhet landbruk
Gjennomføre en solid
hjorteviltforvaltning
Gjennomføre kommunens målsettinger
for hjorteviltforvaltninga.
Revidere målsettingene for
hjorteviltforvaltningen.
Fortsette skog/krattrydding langs veg og
jernbane som før.
Ivareta viktige viltkorridorer og
viltområde ved rullering av arealplaner,
spesielt for elg i arealplanleggingen
Gjennomføre nødvendig
beiteregistrering.
2015
2013
Kontinuerlig
Ved rullering av
arealplan
2014
Storvaldene
Enhet landbruk
Viltrådet
Kommunepolitikerne i
Steinkjer
Storvaldene
Enhet landbruk
Viltrådet
Kommunepolitikerne i
Steinkjer
Enhet landbruk
Viltrådet
Kommunepolitikerne i
Steinkjer
Enhet landbruk
Viltrådet
Kommunepolitikerne i
Steinkjer
Enhet landbruk
Viltrådet
Kommunepolitikerne i
Steinkjer
Kartlegge utviklingen i tilgang på beite
for hjortevilt for de neste 10 årene
Kartlegge konflikter med skader
forårsaket av hjortevilt
Ta bevisst stilling til ved bevilging av
penger fra Viltfondet om de
nødvendigste oppgaver er dekket før det
bevilges penger til andre prosjekt.
Enhet landbruk
Viltrådet
Kommunepolitikerne i
Steinkjer
Enhet landbruk
Viltrådet
Kommunepolitikerne i
Steinkjer
Enhet landbruk
Viltrådet
Kommunepolitikerne i
Steinkjer
Ivareta kulturminner
og kulturmiljø
Vedta, gjennomføre og følge opp
kulturminneplan
Ivareta Trøndertunet gjennom
saksbehandlingen i tråd med
kommuneplanens arealdel
Gi SMIL midler til utvendig restaurering
av Trønderlån
2015
Kontinuerlig
Årlig
Avdeling kultur
Enhet landbruk
Kommunepolitikerne i
Steinkjer
Enhet landbruk
Enhet landbruk
Opprettholde et
åpent, variert og
velholdt
kulturlandskap
Gi SMIL midler til gjenåpning av gamle
innmarksbeiter
Årlig Enhet landbruk
Reduksjon av
rovviltbestander ned
mot de vedtatte
bestandsmålene
uttaket av gaupe og jerv må økes Innen 2015 Kommunepolitikerne i
Steinkjer
Øke forvaltningens
forståelse for
beitenæringas
situasjon. Bidra til å
øke beitenæringas tillit
til forvaltningen.
↗ Kommunen skal bidra til rolige og
saklige diskusjoner sammen med
rovviltforvaltningen og
beitenæringen
Innen 2013 Kommunepolitikerne i
Steinkjer
Opprettholde en
skuddpremieordning,
slik at uttak av små
rovdyr
opprettholdes.
Revidere skuddpremieordning Innen 2012 Enhet landbruk
Viltrådet
94
Det legges opp til en offensiv satsing i landbruksnæringa og det krever betydelige ressurser
fra kommunens side i planperioden. Enhet landbruk må inneha tilstrekkelig med ressurser for
å kunne gjennomføre de tiltak som er skissert i planen. Vedrørende andre endringer henvises
til administrasjonens saksvurderinger
Dessuten vil kommunestyret peke på:
3. En avgjørende forutsetning for at planen kan gjennomføres i 4-årperioden er at nasjonal landbrukspolitikk og rammevilkår muliggjør det. Kommunesektoren har de senere åra fått en klar påvirkningsrolle i den sammenheng. Steinkjer kommune må bruke denne muligheten når det er naturlig, bl.a. ved å ta en aktiv rolle både i fylket, regionalt og nasjonalt for å fremme landbrukets stilling og styrking av rammevilkårene i næringa.
4. For at ungdom skal satse på utdanning og ei framtid i landbruket må landbruket ha mulighet til å oppnå en arbeidsinntekt og et velferdsnivå på linje med andre yrkesgrupper.
5. Det må komme investeringspakker som muliggjør den produksjonsvekst i Steinkjerlandbruket som planen legger opp til.
6. Med den betydningen landbruket har i landbrukskommunen Steinkjer er det viktig at kommunen selv fører en samla politikk som også legger til rette for bosetting og verdiskaping på bygdene.