kjøpesentre: myndighetenes utfordringer...viktige diskusjoner – behov for avklaring 1. klargjøre...

10.09.2009© Transportøkonomisk institutt

Side 1

Kjøpesentre:

Myndighetenes utfordringer

Lokalisering, størrelse, innhold, transport, miljø, mm

Jan Usterud Hanssen

MD i Thon Hotell Arena

8. september 2009

Viktige diskusjoner –

behov for avklaring

1. Klargjøre kjøpesenterdefinisjonen – bør vi heller bruke et

generelt begrep som varehandel eller detaljhandel

2. Er begrepet dekningsgrad og enkle beregninger basert på

kjøpekraft og omsetning et godt styringsmiddel?

3. Hvem er det som ønsker nye tilbud – og hvorfor?

4. Fokuset varierer med myndighetsnivå (nasjonalt vs lokalt).eller

Kan spørsmål om utbygging av (større) kjøpesentre bli et rent

kommunalt anliggende?

5. Gir rasjonelle omsetningsformer flere arbeidsplasser?Side 2

© Transportøkonomisk institutt

Flere spørsmål

6. Kan (bør) temaet varehandel diskuteres isolert fra andre

former for tjenester og service?

7. Hvordan skal vi definere tilgjengelighet til varer og

tjenester?

8. Hvordan definere plasskrevende varer?

9. Hva skjer med lokalene når et ”plasskrevende utsalg”

nedlegges?

10. Kan vi skille mellom utsalg og lager?

Er det nødvendig at kundene selv transporterer varene?

10.09.2009 Side 3© Transportøkonomisk institutt

Enda et spørsmål (todelt):

Hvem er sentrale aktører i utviklingen?

Hvem bør være det?

Bosatte – de handlende?

Kommunen?

Interesseorganisasjoner – f eks miljøbevegelsen?

Næringslivet generelt?

Handelsnæringen spesielt?

De store kjedene?

Investorene – utbyggerne?


Arealbeslaget Salgsareal er en ting – det håndteres greit når det er

definert hva som skal regnes med

Areal til parkering er et mer uklart tema

Vestby kommune: 1 plass per 30 kvm salgsareal

Oslo kommune – den åpne byen

kjøpesenter min 1 plass per 50 kvm

maks 1 plass per 20 kvm

forretninger min 1 plass per 28,6 kvm

Dekke behovet? Dekke etterspørselen?

Tilpasse seg til hva veger, nabolag og omgivelser tåler?

1 p-plass krever 20-25 kvm eller:

p-areal kan anses å være tilnærmet lik salgsareal


En årsak til byspredning og dårlig

arealutnyttelse?


ABC

Kjøpesentre (varehandel) framstår som typiske

besøksintensive virksomheter

Kan ikke ABC-prinsippene praktiseres som om det var

arbeidskraftintensiv virksomhet - dvs A?

Dreier det seg egentlig om varetransport (individuell

hjemtransport av kjøpte produkter) som da rettferdiggjør

C-lokalisering?

Hvor ofte er det mer enn matvarer det er tungt å få hjem?


Regionale planbestemmelser:

Noen utfordringer

Generelle eller konkrete bestemmelser?

- må uansett ta høyde for aktørenes tilpasning

Sannsynlig utvikling

Fastlegge senterstrukturen

Skille mellom omsetningsformer

Krav til tilgjengelighet – også uten bil – varer kan

bringes


Utfordringer forts.

Hensyn til:

- eksisterende sentrum

- trafikksituasjonen – kapasitet, miljø, sikkerhet

Arealeffektivt – parkeringstilbudet er et viktig element

UU - Universell utforming

Utearealene – det estetiske

Tydeliggjøre unntakene



Dekningsgrad – nødvendig del av en

handelsanalyse?

Hva er det? Hva sier denne brøken oss?

Hvor viktig er denne faktoren?

På hvilket geografisk nivå skal vi bry oss om den?

D kan være en indikator på hvordan det står til, men er

ikke en fasit eller et godt redskap for beslutning om

enhver nyetablering.

Selv bransjevis beregning er upålitelig

Hvor mye handel skal tillates etablert

og hvor bør det skje?

og hvordan “måles” handel - bare et spørsmål om omsetning?

Hva med tilgjengelighet? – f eks. andel av omsetning uten bil

Varehandel – en regional utfordring

Verken på regionalt, kommunalt eller lokalt nivå er

beregninger som viser en lav dekningsgrad nok til å

rettferdiggjøre ny utbygging,

men skilt på varegrupper kan det gi føringer for hvor nye

tilbud kan være aktuelt

Tilgjengelighet til dagligvarer kan kanskje behandles

som et eget tema

øvrige varegrupper - - - - - - -?


Kjøpesenter betyr ikke bare detaljhandel

Varekjøp er én ting

Man får tilgang til service- og tjenester

Det tilbys fritidsaktiviteter, bibliotek, mv

Kafébesøk og møtested kan legges inn

Men hvem er aktørene?

Det er vel ikke handelsnæringen selv som står bak

utbyggingen av de store kjøpesentrene ?

NB: Kjøpesentrene har en relativt stabil andel (30 – 35 %) av

omsetningen.

Det betyr at handel utenfor sentrene også har fått utvikle seg10.09.2009 Side 12

© Transportøkonomisk institutt

Bransjeglidning

Formål Oslo Omegnskommuner

Dagligvarekjøp 0,43 0,44

Andre varekjøp 0,36 0,25

Personlig tjeneste 0,09 0,11

Medisinsk tjeneste 0,06 0,07

Innkjøpsreiser i alt 0,94 0,87

Arbeids-/skolereiser 0,80 0,71

Fritidsreiser 0,64 0,55

Andre reiser 0,97 1,10

Til sammen 3,35 3,23

Innkjøpsreiser har betydelig omfangi Osloregionen (RVU 2005: Reiser pr person (13+) og døgn,

Bør vi gjøre dagligvarehandel til eget

tema?

Viktig grunn til å besøke kjøpesenter

Hyppige innkjøp

Tunge/voluminøse innkjøp

Slike innkjøp kan vel i stor grad gjøres lokalt

I dette tilfellet kan Dekningsgrad være en interessant

faktor – og på lavere geografisk nivå enn kommune



England

Department for Communities and Local Government:

Planning Policy Statement 4:

Planning for Prosperous Economies

Høring: 5.5.09 - 29.7.09

Butikk


Detailhandelsordbogen


Den danske planlovens formål:

Støtte utviklingen av detaljhandel i bysentre,

bydelssentre og lokale sentre

Skape og utvikle levende og varierte byområder

Unngå en utvikling der butikkene flytter ut til

store butikksentre i byenes ytterområder

der bilavhengigheten forbundet med innkjøp

øker


Tre styringsmidler

1. Avgrense de områder der butikker tillates

2. Angi rammer for tillatt utbygging i de enkelte

områdene

3. Fastlegge maksimal butikkstørrelse for den

enkelte butikk


SMAT – Hamar, Ringsaker, Løten, Stange

Ventet befolkningsvekst tilsier behov for 18-22.000 kvm

nytt salgsareal i regionen fram til 2030

De fire kommunene hadde til sammen fått meldt inn mer

og mindre tydelig definerte ideer/planer for primært

eksterne kjøpesentre, faghandel, mv på 120.000 til

180.000 kvm

Hvis Hamar alene blir vinneren med sine 30.000 kvm på

Hamar stadion, får de også mye trafikk

Om Hamar blir tilstrekkelig utilgjengelig (med bil) kan

resten av regionen kanskje få mange gode handelstilbud

- tilbudene blir bare mindre konsentrert


En tur langs E6 sydover fra Oslo:

Oppegård – Frogn – Ski – Ås – Vestby – osv

Et laboratorium som byr på

Storbysentrum

Bydelssentre

Kommunesentre

Eksterne sentre

Stormarkeder (Smart-club)

”Outlets”

”Bokser” – (= faghandel?)

Grensehandel

Postordrehandel

mm



0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Ski sentrum

1994

Ski sentrum

1997

Ski storsenter

1997

Vinterbro senter

1997

%

Bil

Kollektiv

Gang/sykkel

Annet

Kundenes hovedtransportmiddel på innkjøpsreisen, 1994 og 1997. Prosent.


Alternativ

transportmåte

Ski sentrum Ski storsenter Vinterbro

senter

Ingen annen mulighet/

ville ikke ha reist

Gang/sykkel

Kollektivt

Annet

Vet ikke

17

28

51

2

1

25

19

53

2

1

69

9

17

0

5

Sum

N

99

431

100

587

100

944

Hvordan ville de som brukte bil til intervjustedet ha reist, dersom de ikke kunne

ha brukt bilen? Prosent. 1997(kilde: TØI rapport 394/1998)

Vestby kommune – 14.095 innbyggere

Vestby kommuneplan 2007-2019:

Næringssatsing er en viktig premiss for utvikling av et

levende og livskraftig tettsted/sentrum som kan gi økt

lokal service. Næringsutvikling har i tillegg en egenverdi

for å redusere utpendling som skaper unødig

transportbehov og tidstap for husholdningene.

Næringsutvikling blir dermed også en viktig premiss for å

utvikle kommunen som en god bo- og

oppvekstkommune.


Svinesundparken


Svinesundparkens lokalisering og kundegrunnlag


Neste stopp: Nordby kjøpesenter representerer grensehandelen

- 83.000 kvm - 110 butikker - 3500 p-plasser

Nærmest uten lokalt bosatte - selv betjeningen og

senterlederen bor i Norge

Transportkostnader?

De finnes kanskje ikke

i slike sammenhenger?


RPB Formålet med denne rikspolitiske bestemmelsen er å

legge til rette for en sterkere regional samordning av

politikken for etablering og utvidelse av større

kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og

tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og

miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling

som fører til byspredning, bilavhengighet og

dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer

bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig

og robust by- og tettstedsutvikling og begrense

klimagassutslippene.


Avklaringsbehov –

fokus på ekstern lokalisering

Det er effektene av og tilgjengeligheten til eksternt lokalisert handel som bør være interessant. Da er det ikke vesentlig om det et er mange butikker i ett bygg eller en ”isolert” virksomhet i eget bygg

Er det nødvendig å etablere faghandel i ”bokser” utenfor byer/tettsteder/tettbebyggelse?

Hvilke varer er plasskrevende? Er det omsetningsformen som er plasskrevende? Eller er det et akseptert behov for parkeringsareal som krever plass?

Mer om styring Hvilken utvikling ønsker handelsnæringen selv?

Er det de mange småbutikker eller de store kjedene som er viktige

aktører?

Bør vi redusere bilens betydning i forbindelse med

innkjøp? Alternativet er et sårbart samfunn. Nærmest all handel blir

arealkrevende hvis vi lar parkeringsarealet telle med

Betyr det at parkeringsstyring kan bli kommunenes

beste verktøy?

Stille minstekrav til kollektivbetjening – og utforming

Stille krav til andelen av kundegrunnlaget som er lokalt

generert

Ta hensyn til eksisterende handelstilbud



Viktig innhold:

Veiledningen må gi prinsipper for lokalisering

Klargjør hvordan planer må tilpasses markedet

(dvs. kundegrunnlaget -– som igjen helst er

definert ut fra tilgjengelighet med ulike

transportmåter )

dvs hva er et naturlig omland i ulike situasjoner

Veiledningen må gi entydige definisjoner som

- dekker alle omsetningsformer

- dekker alle varetyper

Veiledningen må klargjøre sammenheng mellom

(detalj-)handelen og andre tjenester og servicetilbud

Oppsummering

Det er ønskelig med styring

Trolig er det også nødvendig

men det er vanskelig

Myndighetene må likevel ta føringen og vise at man tar

ansvar for utviklingen

kjøpesentre: myndighetenes utfordringer...viktige diskusjoner – behov for avklaring 1. klargjøre...

Documents