i

Tilgjengelighet

Forutsigbarhet

Sammenheng

KOM M U N ED ELPLANHelse og omsorg 2016 - 202 5

ii

Sammendrag Kommunale helse- og omsorgstjenester er i endring først og fremst ved utvidet samfunnsoppdrag. Kommunene skal utføre en større del av det samlete helse- og omsorgsarbeidet i Norge. Dertil kommer befolkningsvekst, særlig blant eldre, og endringer i befolkningens helsetilstand.

De gjennomgående temaene for tjenesteutviklingen i perioden vil være mobilisering av omsorgsressursene i kommunen særlig knyttet til brukernes egenmestring, tilrettelegging for pårørendes behov og nye metoder for samarbeid med pårørende og samskaping med frivillig sektor.

Hovedtrekkene i utviklingen av Skien kommunes helse- og omsorgstjenester i planperioden er kort sammenfattet:

Kapasitetsøkning

Faglig utvikling og spesialisering

Brukermedvirkning og aktiv brukerrolle

Utvikling av samarbeidet med pårørende og mer forutsigbar pårørendeomsorg

Utvikling av nye arenaer og samarbeidsformer i lag med frivillig sektor for sammen å gi bedre tilbud til befolkningen

Satsing på forebygging særlig med henblikk på langsiktige, tverrsektorielle satsinger for å forebygge utenforskap og gjennom det forbedre folkehelsen i Skien

Habilitering og rehabilitering som gjennomgående i alt faglig arbeid

Videreutvikling av tilbud innen psykisk helse

Sammenheng i tjenester mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, særlig for pasienter som har sammensatte helsetilstander og langvarige pasientforløp

Differensiering av tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne

iii

Innhold 1 Innledning....................................................................................................................... 1 2 Planens formål ............................................................................................................... 3 3 Kommunens helse- og omsorgstjenester ....................................................................... 4

3.1 Lovgrunnlag ............................................................................................................ 4 3.2 Helse- og omsorgstjenestenes særpreg .................................................................. 4

3.2.1 Behov utløser tjeneste ...................................................................................... 4 3.2.2 Individer, nærhet og relasjoner ......................................................................... 4 3.2.3 Tjenesters varierende varighet ......................................................................... 4 3.2.4 Rettighets- og vedtaksbaserte tjenester ........................................................... 4 3.2.5 Mange aktører .................................................................................................. 5 3.2.6 Tjenestenes iboende faglige skjønn og avveininger ......................................... 5

4 Situasjon og utviklingstrekk ............................................................................................ 6 4.1 Demografi ............................................................................................................... 6 4.2 Folkehelse og sykdomsbilde ................................................................................... 9 4.3 Noen generelle samfunnsutviklingstrekk ................................................................14

5 Helse- og omsorgstjenestenes formål og grunnprinsipper .............................................17 6 Gjennomgående tema i helse- og omsorgstjenestene ...................................................18

6.1 Brukermedvirkning .................................................................................................18 6.1.1 Bakgrunn .........................................................................................................18 6.1.2 Brukermedvirkningens formål ..........................................................................18 6.1.3 Grunnprinsipper for brukermedvirkning ...........................................................18 6.1.4 Om virkningsfull brukermedvirkning .................................................................19 6.1.5 Om brukers autonomi ......................................................................................20

6.2 Myndigheter, rettigheter og ansvar .........................................................................20 6.3 Samarbeidende i helhetlige tjenester .....................................................................21 6.4 Frivillige i helse- og omsorgstjenestene ..................................................................22 6.5 Velferdsteknologi og digitalisering ..........................................................................23

7 Tjenesteutvikling............................................................................................................25 7.1 Om tjenesteutvikling ...............................................................................................25 7.2 Omsorgstjenester generelt .....................................................................................25

7.2.1 Omfang, innhold og målgrupper ......................................................................25 7.2.2 Utvidete omsorgstjenester ...............................................................................25 7.2.3 Forutsigbarhet og kontinuitet ...........................................................................25 7.2.4 Forutsigbarhet og fleksibilitet ...........................................................................26

7.3 Helsetjenester generelt ..........................................................................................26 7.3.1 Utvidelse og spesialisering ..............................................................................26 7.3.2 Samhandling og sammenheng ........................................................................27 7.3.3 Legemiddelbruk ...............................................................................................27 7.3.4 Primærhelseteam ............................................................................................28

7.4 Habilitering og rehabilitering ...................................................................................28 7.5 Folkehelse, smitteverntjenester og forebyggende tjenester ....................................30

7.5.1 Folkehelse .......................................................................................................30 7.5.2 Smitteverntjenester .........................................................................................30 7.5.3 Forebyggende tjenester ..................................................................................30

7.6 Aktivitetstilbud og sosiale tjenester .........................................................................32 7.6.1 Omfang, innhold og målgrupper ......................................................................32 7.6.2 Aktiviteter og sosiale tjenester for unge og voksne ..........................................32 7.6.3 Aktiviteter og sosiale tjenester for eldre ...........................................................33

7.7 Avlastningstjenester ...............................................................................................33 7.8 Boformer ................................................................................................................34 7.9 Heldøgns omsorg ...................................................................................................35 7.10 Hjemmebaserte tjenester .......................................................................................36

iv

7.11 Akutte tjenester ......................................................................................................37 7.12 Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne ..............................................38 7.13 Langvarige, kroniske og samtidige lidelser .............................................................39 7.14 Kreftomsorg............................................................................................................39 7.15 Demensomsorg ......................................................................................................40 7.16 Psykisk helsearbeid ................................................................................................40 7.17 Rusomsorg .............................................................................................................41 7.18 Tannhelsetjenester .................................................................................................42

8 Helse- og omsorgstjenester i et samfunnsutviklingsperspektiv ......................................43 8.1 Samfunnsutviklende helse- og omsorgstjenester ...................................................43 8.2 Folkehelse, levekår og likeverdig tjenestetilbud ......................................................43 8.3 Boliger og bygg ......................................................................................................43 8.4 Vidt samarbeid .......................................................................................................44 8.5 Teknologiutvikling ...................................................................................................44 8.6 Helse- og omsorgssektoren som arbeidsfelt ...........................................................44

9 Styring og ledelse ..........................................................................................................45 9.1 Styring og endringsledelse .....................................................................................45 9.2 Medarbeiderskap i framtidas primærhelsetjeneste .................................................46 9.3 Økonomiske konsekvenser ....................................................................................46

1

1 Innledning Kommunedelplanen omfatter kommunens helse- og omsorgstjenester med unntak av barnevernstjenester og forebyggende helsetjenester til barn, ungdom og gravide som omfattes av «Strategisk plan for oppvekst». Planen er kommunens øverste dedikerte styringsdokument for tjenestene som omfattes.

Helse- og omsorgsfeltet favner vidt. Planen omfatter fagfelt og tema som hver for seg har store fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt med omfattende produksjon av planer og rapporter.

Kommunedelplanen angir kvalitative retninger for de ulike tjenesteområdene. I tillegg inneholder den formål og prinsipper for sentrale forhold i helse- og omsorgstjenestene.

For enkelte områder vil det være aktuelt å utarbeide eller videreføre tema- eller fagplaner som går mer i dybden for det aktuelle feltet og utmeisler mer spesifikke tiltak og utvikling. Aktuelle tema- og fagområder for dette er blant annet boformer, psykisk helse, smittevern og demensomsorg.

Kommunedelplanen har et 10-12 års perspektiv og danner grunnlaget for kommunens årlige rullering av handlingsplan med økonomiplan, årsbudsjett og handlingsprogram. Videre endringer i plandriverne under og nasjonale ambisjoner innen helse- og omsorgsfeltet vil med stor sannsynlighet gjøre det aktuelt å revidere planen i perspektivperioden. Revidering/prolongering vurderes minst hvert 4. år.

Kommunehelsetjenesten er i endring. Revidering av Skien kommunes kommunedelplan for helse og omsorg har grunnlag i følgende plandrivere:

Utvidet samfunnsoppdrag Gjennom samhandlingsreformen er kommunenes samfunnsoppdrag utvidet med et større ansvar for behandling og oppfølging av pasienter. Denne utviklingen fortsetter, uttrykt blant annet i Prop 1 S (2016-2017) Statsbudsjettet: "De kommunale helse- og omsorgstjenestene er i kontinuerlig utvikling. De siste 20 årene har kommunene fått nye oppgaver, og samtidig hatt en stor tilvekst av nye brukergrupper. (...) En rekke nye lover og reformer har lagt grunnlaget for et omfattende tjenestetilbud på kommunalt nivå. Økt aktivitet i spesialisthelsetjenesten, omlegging av driften til kortere liggetid, mer dagbehandling og poliklinisk virksomhet har også bidratt til at flere oppgaver enn tidligere blir løst i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det ytes derfor stadig mer kompleks medisinsk behandling i de kommunale tjenestene."

og i Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet: «Kommunene må gjøres i stand til å oppfylle samhandlingsreformens intensjoner om koordinerte og helhetlige pasientforløp, mer forebygging og tidlig innsats, flere tjenester nær der brukerne bor, og at en større andel av tjenestene leveres i kommunene.»

Befolkningsutvikling Det vil være behov for utvidete og endrete tjenester som følge av blant annet flere eldre, som også vil utgjøre en større andel av befolkningen, og flere med innvandrings- og/eller flyktningebakgrunn.

Folkehelse – helsetilstand, funksjonsnivå og sosiale forhold Mer komplekse og sammensatte sykdomsbilder vil sette krav til mer spesialiserte og koordinerte helse- og omsorgstjenester.

Faglig og teknologisk utvikling Nye teknologiske løsninger gir nye muligheter for utforming av tjenestene. Ulike anvendelser kan i varierende grad heve tjenestekvalitet, utvide tjenestespekteret og

2

rasjonalisere arbeidsoppgaver.

Nasjonal og lokal styring Nasjonale planer vektlegger brukerrettigheter og -medvirkning samt behov for bedre og mer systematisk styring i helse- og omsorgstjenesten, uttrykt blant annet i Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet og forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten (under behandling i Stortinget).

3

2 Planens formål Kommunedelplanen skal bidra til effektiv overordnet styring av kommunens helse- og omsorgstjenester, effektivt samarbeid mellom politikk og rådmann, effektiv politisk styring samt tilfredsstillende utførelse av samfunnsoppdraget til enhver tid i planperioden.

Planen er et styringsredskap innen sitt nedslagsfelt for å utvikle samfunnet i tråd med nasjonale og overordnete lokale planer.

Figuren under gir en forenklet framstilling av planens grunnlag og formål.

Figur 1, Kommunedelplanens grunnlag og formål

Overordnete formål

Grunnprinsipper

Oversikt og kunnskap om

nasjonale føringer og

rammer

Alle relevante lokale føringer og

rammer

Kunnskap om demografi

LevekårHelsetilstand

Funksjonsnivå

OppdragInnholdKvalitetOmfang

BrukerbehovKvalitative

Kvantitative

Utfordringerog

muligheter

Kommunedelplanfor helse og

omsorg

Tjenesteutvikling

God utførelse avsamfunns-oppdrag

Effektiv overordnet

styring av h&o-tjenester

Effektiv politisk styring

Effektivt samarbeid

mellom politikk og

administrasjon

Drøfting av samfunnstrekk

KulturØkonomiTeknologi

Forventet og ønsket utvikling

4

3 Kommunens helse- og omsorgstjenester

3.1 Lovgrunnlag Grunnlaget for kommunens helse- og omsorgstjenester er gitt i lovverket, i særdeleshet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.; Lov om folkehelsearbeid; Lov om pasient- og brukerrettigheter; Lov om helsepersonell mv. og Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker. Videre lover og føringer er gitt i forskrifter, rundskriv og veiledere.

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 1-1 om lovens formål lyder som følger:

Lovens formål er særlig å:

1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne,

2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer,

3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre,

4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud,

5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov,

6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og

7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig

3.2 Helse- og omsorgstjenestenes særpreg

3.2.1 Behov utløser tjeneste

Helse- og omsorgstjenester er forebyggende og opprettholdende på den ene siden og behandlende og kompenserende på den andre. Det forebyggende aspektet er mer vektlagt de siste årene enn tidligere. De fleste av oss vil likevel møte kommunens helse- og omsorgstjenester ut fra et behov knyttet til sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse over tid. Behandlende og kompenserende tjenester utgjør det store volumet av kommunale helse- og omsorgstjenester.

3.2.2 Individer, nærhet og relasjoner

Mange helse- og omsorgstjenester er kroppsnære, og mange tjenester utøves i private omgivelser. Tjenesteutøver og –mottaker er individer som inngår i spesielle relasjoner.

3.2.3 Tjenesters varierende varighet

Kommunens helse- og omsorgsarbeid er dels døgnkontinuerlig, dels planlagt periodisk og dels beredskapsbasert. En tjeneste kan mottas som en engangshendelse, i en avgrenset periode eller gjentatte ganger i en periode. Noen har behov for tilsyn, behandling og bistand gjennom hele eller store deler av livet. Gjennom samhandlingsreformen er behandling og beredskap blitt mer fremtredende. Pasienter som er meldt utskrivingsklare fra helseforetak og har behov for kommunale tjenester skal tas imot på kort tid. Øyeblikkelig hjelp døgnplasser er opprettet for korttidsbehandling i kommunehelsetjenesten. Fra og med 2017 utvides ordningen til også å gjelde mennesker med psykiske vansker og rusproblemer.

3.2.4 Rettighets- og vedtaksbaserte tjenester

De fleste av kommunens helse- og omsorgstjenester er basert på den enkeltes lovfestete rett til tjenester og kommunens ansvar for å tilby tjenester. Med utgangspunkt i den enkeltes

5

behov fattes enkeltvedtak om tjenestens innhold og omfang. Endring i behov utløser nye vurderinger og nye enkeltvedtak. Enkeltvedtak kan påklages av den som søker om tjenester. Andre tjenester som legevakt og øyeblikkelig hjelp døgnplasser er også rettighetsbasert, men tjenesten gis på grunnlag av klinisk vurdering og er uten forvaltningsvedtak.

3.2.5 Mange aktører

Helse- og omsorgsfeltet favner vidt. Det omfatter mange fagfelt; store målgrupper; svært og mangfoldig tjenesteapparat; regulert og omfattende forvaltning; flere forvaltningsnivåer; mange fag- og interessegrupper; utstrakt forsknings- og utviklingsvirksomhet; og styring fra storting, regjering, direktorater og tilsynsmyndigheter. Med mange aktører som innehar ulike, men til dels overlappende roller, er det naturlig at koordinering, helhet og sammenheng er ambisjoner som går igjen i omtale av helse- og omsorgsfeltet.

3.2.6 Tjenestenes iboende faglige skjønn og avveininger

Utøvelse av helse- og omsorgstjenester er basert på faglige standarder og prosedyrer. De enkelte situasjonene er imidlertid så unike, sammensatte og individuelle at faglig skjønn er et nødvendig element i utøvelsen. I noen tilfeller er det klart hva som er riktig handling, mens andre tilfeller krever faglige og etiske avveininger hvor ingen løsning eller handling er ideell på alle måter.

Tjenestenes iboende faglige skjønn og avveininger gjenspeiles i Helsedirektoratets kommentarer til Helsepersonellovens §4 om forsvarlighet som angir blant annet følgende:

"Begrepet forsvarlighet er en rettslig standard. Med rettslig standard menes at rettsregelens innhold kan variere over tid, og ikke knytter avgjørelsen til bestemte og entydige kriterier, men gir anvisning på en bestemt målestokk til bruk ved bedømmelsen. For det enkelte helsepersonell innebærer forsvarlighetskravet en plikt til å opptre i samsvar med de til enhver tid gjeldende faglige normer og lovbestemte krav til yrkesutøvelsen. Begrepets innhold varierer derfor med faglig utvikling, verdioppfatninger og lignende. Det er ikke et absolutt krav om at en skal gjøre alt som er mulig å gjøre for den enkelte pasient, for eksempel ved å ta alle tilgjengelige ressurser i bruk."

Hva som skal til for at et helsepersonell anses å handle faglig forsvarlig, skal bedømmes ut fra det en kan forvente på bakgrunn av helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig."

6

4 Situasjon og utviklingstrekk

4.1 Demografi Befolkningsframskriving fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser relativt liten vekst i Skien og i Telemark fram til 2040. Figur 2 viser befolkningsmengde i Skien fordelt på alder i 2016 og framskrevet i 2028 og 2040. Hovedtendensen er betydelig flere eldre og flere eldre i forhold til yngre. Skien har i 2016 en eldre befolkning enn landet som helhet og vil ha det også i 2028 og 2040.1

Figur 2, Befolkningsmengde, Skien etter alder – 2016, 2028 og 2040, MMMM-alternativ, Kilde SSB

Et nærmere blikk på fordeling og utvikling i befolkningsmengde over 66 år er vist i figur 3. Høyest vekst i løpet av en femårsperiode i antall personer som er 80 år og eldre er fra 2025 til 2030. Befolkningsmengde i Skien i 2016 i ulike aldersgrupper fordelt på lokalutvalgsområder er vist i figurene 4 og 5. 1 SSB, Befolkningsframskrivinger

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000

0-9 år

10-19 år

20-29 år

30-39 år

50-59 år

60-69 år

70-79 år

80-89 år

90-99 år

100+ år

2040

2028

2016

7

Figur 3, Befolkning over 66 år, Skien 2016-2040, MMMM-alternativ, Kilde SSB

Figur 4, Befolkning 20-69 år og 70-79 år i lokalutvalgsområder, Kilde: Skatteetaten, folkeregisteret

60816846

7620 7654 8238 8722

1944

2070

24903389

38264069

501

498

508

594

778

1104

8526

9414

10618

11637

12842

13895

0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

14000

16000

2016 2020 2025 2030 2035 2040

90+ år

80-89 år

67-79 år

Antall personer 20-69 år (34730)

8

Figur 5, Befolkning 80-89 år og over 90 år i lokalutvalgsområder, Kilde: Skatteetaten, folkeregisteret

Figur 6 viser antall personer i de tre eldste aldersgruppene for hvert lokalutvalgsområde.

Figur 6, Befolkning 70 år og eldre i lokalutvalgsområdene, 2016, Kilde: Skatteetaten, folkeregisteret

Brats-berg

Gimsøy Gjerpen GulsetKile-

bygdaKlovholt Klyve Lunde Melum Skotfoss Valebø

Vold ogSøtvedt

YtreGjerpen

ØvreGjerpen

Åfoss

70-79 258 695 343 704 27 24 508 754 62 141 26 24 588 188 184

80-89 92 348 194 173 12 14 221 505 31 64 6 14 316 60 42

90+ 38 120 71 52 2 7 60 128 11 17 0 4 86 17 7

Sum 388 1163 608 929 41 45 789 1387 104 222 32 42 990 265 233

0

100

200

300

400

500

600

700

800

9

4.2 Folkehelse og sykdomsbilde Forventet levealder i Norge har steget med nesten 25 år i løpet av de siste 100 årene. I 2015 var forventet levealder 80 år for menn og 84 år for kvinner. Både menn og kvinner har fått flere friske leveår. Siden 2005 har antall friske leveår økt mer enn forventet levealder. Vi lever dermed en større del av livet med god helse, sammenlignet med tidligere.2

Figur 7 viser utviklingen i forventet levetid ved fødsel fra 1950 til 2015. I løpet av de siste 30 årene har den forventede levealderen i Norge økt med nesten 8 år for menn og i underkant av 5 år for kvinner. Forskjellen mellom menns og kvinners levealder avtar og er nå 3,8 år. På begynnelsen av 1980-tallet var forskjellen nesten 7 år. I Skien er forventet levealder ved fødsel 0,6 år lavere enn landsgjennomsnittet for både kvinner og menn.3

Figur 7, Forventet levetid ved fødselen for menn og kvinner, Kilde: SSB3

Andel yngre brukere av pleie- og omsorgstjenester har økt jevnt fra midten av 90-tallet. På landsbasis er 39 % av de til sammen 223 000 personene som enten bor på sykehjem eller får hjemmetjenester, under 67 år2. Situasjonen i Skien er tilnærmet lik.

2 SSB, Nøkkeltall for helse, ssb.no, 6. oktober 2016 3 SSB, Statistikk, befolkning, døde, ssb.no, mars 2016

10

Figur 8, Antall brukere av pleie- og omsorgstjenester etter alder, Kilde: SBB

Antall brukere med omfattende bistandsbehov4 øker i Skien. Det gjelder både mottakere av hjemmetjenester og beboere i institusjon. Antall personer med omfattende bistandsbehov i de to gruppene siste fire år er vist i henholdsvis figur 9 og 10.

Figur 9, Antall mottakere av hjemmetjenester med omfattende bistandsbehov, Skien 2012-2015

4 Definert som Iplos-skår over 3. For informasjon om iplos, se helsedirektoratet.no/iplos-registeret

146179 184 201

86

107126

139232

286310

340

0

50

100

150

200

250

300

350

400

2012 2013 2014 2015

67+ år

0-66 år

11

Figur 10, Antall institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov, Skien 2012-2015

Skien kommune har i tillegg et betydelig antall særlig ressurskrevende brukere5. I 2015 var det 106 tjenestemottakere i denne kategorien.

Folkehelseprofil6 for Skien viser svakere indikatormål enn landsgjennomsnittet i kategoriene «levekår» og «helse og sykdom». De mest framtredende negative indikatormålingene er:

Levekår

Andel med videregående eller høyere utdanning

Andel lavinntektshusholdninger 0-17 år

Andel uføretrygdede 18-44 år

Helse og sykdom

Forventet levealder – kvinner og menn

Psykiske lidelser – tjenester 15-29 år og legemiddelbruk (antall per 1000)

Hjerte- og karsykdommer (antall per 1000)

Vaksinasjonsdekning, meslinger 9 år

Skien har betydelig større andel barn (0-17 år) i lavinntektsfamilier enn landet som helhet, og avstanden mellom landet og Skien har økt fra 2005, jf. figur 11. Samtidig har Skien gode resultater for skoleåret 2015-2016 målt i mestringsnivå i lesing, regning og engelsk.

5 Jf. Helsedirektoratets rundskriv IS-4/2016 om kriterier for særlig ressurskrevende brukere, gjeldende for 2015 6 Folkehelseinstituttet: Folkehelseprofil for 0806 Skien, 2016

217 223

283300

0

50

100

150

200

250

300

350

2012 2013 2014 2015

12

Figur 11, Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt, Kilde: Folkehelseinstituttet

Telemark og Skien spesielt har betydelig flere brukere per 1000 innbyggere av legemidler mot psykiske lidelser enn landet som helhet. Figur 12 viser tall for landet, fylket, nabokommunen Porsgrunn, nabofylket Vestfold og for Skien.

Figur 12, Legemiddelbrukere, 0-74 år, midler mot psykiske lidelser (N05A, N06A, N05C, N05B), per 1000, standardisert, tre års glidenede gjennomsnitt, Kilde: Folkehelseinstituttet-kommunehelsa

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

2005-2007 2006-2008 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2011-2013 2012-2014 2013-2015

per1000

Norge

Vestfold

Telemark

Porsgrunn

Skien

13

Tilsvarende forskjeller er det i antall brukere av primærhelsetjenesten som følge av psykiskelidelser eller symptomer. Målt som årsak til uføretrygd utgjør psykiske lidelser ogatferdsforstyrrelser over 40 %. Andelen øker mens den andre store årsaken til varig uførhet,muskel - og skjelettlidelser, avtar omtrent tilsvarende. Alle andre diagnoser som årsak tiluførhet ligger tilsammen stab ilt på litt over 30 % de siste 5 - 10 årene.

Ti dlige dødsfall og invaliditet på grunn av hjerte - og karsy kdom, herunder hjerteinfarkt,hjerneslag og forhøyet blodtrykk , har gått kraftig tilbake de siste tiårene , noe som i stor gradskyldes ne d gang i røyking. Det er likevel en bekymringsfull økning i sykehusinnleggelser forførstegangs h jerteinfarkt blant yngre voksne . A ntall syke forventes totalt sett å stige på grunnav en økende andel eldre i befolkningen, samt bedre overlevelse etter akutt sykdom.7

R eduksjon av risikofaktorer som røyking, usunt kosthold, inaktivitet og stress er av storbetydning. Når det gjelder akutt hjerteinfarkt og hjerneslag, er også rask akuttbehandlingviktig . O ppmerksomhet og kjennskap i befolkningen til symptomene og rask l egehjelp harstor innvirkning på overlevelse og forhindring av varig funksjonstap.

Figur 13 , Dødelighet av hjerte - og karsykdommer 2000 - 2012. Aldersjusterte rater per 100 000 personer perår. Kilde: FHI - Folkehelserapporten (nettutgaven) - Dødsårsaksregisteret.

K reft, demens, diabetes - 2 og kols er s ykdommer som øker i forekomst med økende alder ogda også som effekt av flere eldre i befolkningen .

Antall innbyggere som har overlevd eller lever med sin kreftsykdom har økt kraftig i Norge desiste årene. I 2001 var det 1 50 000 i Norge som hadde fått en kreftsykdom (Kreftregisteret,201 4). Dette tallet har økt med 50 prosent til 225 000 i 201 2.8 Utviklingen forventes åfortsette. Hyppigere og tidligere diagnostiser ing og bedre behandling gjør at folk lever lengeretter en kreftdiagnose. Figur 14 viser observert og forventet antall nye krefttilfeller fram mot2030.

7 FHI: Folkehelserapporten (nettutgaven), Hjerte - og karsykdommer, april 20158 FHI: Folkehelserapporten (nettutgaven), Kreft, april 2015

14

Figur 14, Observert og forventet antall nye krefttilfeller fram mot 2030, Kilde: Helsedirektoratet: Fagrapport: Status, utviklingstrekk og utfordringer på kreftområdet, juni 2013

Antall nyoppdagete tilfeller av diabetes-2 synes ikke å øke lenger. Data fra Reseptregisteret viser imidlertid at antallet som bruker blodsukkersenkende legemidler har økt for hvert år fra cirka 110 000 (2,5 prosent) i 2004 til rundt 165 000 personer (3,2 prosent av befolkningen) i 2013. Det kan skyldes at det blir flere nye tilfeller per år, at flere diagnostiseres eller at de som har diabetes-diagnosen lever lenger.9

Muskel- og skjelettsykdom og –plager omfatter en lang rekke tilstander som har til felles at de er forbundet med smerte og eventuelt nedsatt funksjon knyttet til muskel- og skjelettsystemet. Tilstandene samlet er svært utbredt. De fleste vil i løpet av livet ha sykdommer eller plager knyttet til muskel- og skjelettapparatet.

Ulike anslag for utbredelse av demens er i området 1,4 – 1,5 prosent av befolkningen eller drøyt 70 000 personer i Norge. Andel av befolkningen med demens øker betydelig med alder fra omlag 1,6 prosent i gruppen 60-64 år til over 40 prosent i gruppen over 90 år. Med økende levealder og flere eldre kan forekomst av demens fordobles fra 2006 til 2050. Dette er grove anslag, og andre beregninger antyder enda større vekst. Undersøkelser fra England og Danmark viser imidlertid en positiv utvikling med henholdsvis relativ nedgang i demensutbredelse og bedring i kognitivt funksjonsnivå i aldersgruppen 93-95 år.10

Med økende levealder og flere eldre vil antall mennesker som har flere sykdommer samtidig øke. Kronikere som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester har ofte flere lidelse (se kapittel 7.13 om langvarige, kroniske og samtidige lidelser). Det gjelder også mennesker med utviklingshemming hvis gjennomsnittlig levealder nærmer seg befolkningen for øvrig.

Med økende levealder og store årskull blir det også langt flere friske eldre.

4.3 Noen generelle samfunnsutviklingstrekk Helse- og omsorgstjenester utvikles, utformes og ytes i en samfunnsmessig sammenheng, kulturelt, teknologisk, økonomisk og politisk. Samfunnsforhold og rådende tankesett legger premisser for helse- og omsorgstjenester. Dette kapittelet er ingen samfunnsanalyse eller samtidsdiagnose med vitenskapelige referanser, men peker på noen forhold som på ulike måter kan påvirke utvikling og utøvelse av helse- og omsorgstjenester.

9 FHI: Folkehelserapporten (nettutgaven), Diabetes, desember 2015 10 FHI: Folkehelserapporten (nettutgaven), Demens, oktober 2015

15

Industri og landbruk var tidligere store arenaer for samfunnsdeltakelse og ga mange tilhørighet og yrkesmessig identitet. Disse er sterkt redusert i omfang med hensyn til deltakelse. Krav til effektivitet og innsats er økt, på tross av målsetting om inkluderende arbeidsliv og seniorpolitikk. Regelverk for arbeidsmiljø, sikkerhet, kvalifisering og sertifisering har hevet terskelen ytterligere. Personalkostnaders voksende andel av totale kostnader i nær sagt alle type virksomheter er også med på å gjøre inngangen trang.

På den annen side er det etablert arenaer for dem som heller ikke tidligere deltok i ordinært samfunnsliv. Skolegang, fritidsaktiviteter og sosial omgang er for mange mer integrert i samfunnet enn det ville vært for noen tiår siden.

Siden den gang har også nye befolkningsgrupper kommet til gjennom innvandring. Disse kan møte kulturelle hindringer til samfunnsdeltakelse – i egen gruppe og tradisjon og i det tradisjonelle norske miljøet.

Det norske samfunnet er preget av omfattende regulering, først og fremst gjennom lovverket, men også ved praktiske samfunnsløsninger og i det sivile liv. Barnehage har blitt en stadig vanligere dagsarena for barn, SFO fyller ut etter skoledagen, og obligatorisk niårig grunnskole er utvidet til en 13-årig grunnutdanning, selv om de tre siste årene ikke er formelt obligatoriske. I samme periode har organiserte fritidsaktiviteter for barn vokst i omfang med forventning om foreldredeltakelse og økonomiske forpliktelser.

I offentlig sektor, herunder helse og omsorg, har regulering ved hjelp av målstyring, insentiver og prestasjonsindikatorer blitt vanlige styringsredskap. New public management (NPM), om enn ikke entydig definert, favner disse styringsgrepene. Kommunenes betalingsplikt for pasienter som helseforetakene har meldt utskrivingsklare er et eksempel på økonomisk insentiv. Prestasjonsindikatorer finnes for eksempel på nettsiden helsenorge.no hvor stadig flere kvalitetsindikatorer defineres og publiseres.

Målstyring innebærer gjerne utstrakt handlefrihet i hvordan målene skal oppnås. På den andre siden synes offentlig sektor også å bli preget av mer styring på metode- og prosedyrenivå. Eksempler fra helse- og omsorgssektoren er pakkeforløp (kreft, psykisk helse), individuell plan og forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten (under behandling). Flere spesifikasjoner og kriterier for tjenester følger gjerne av økende rettighetsfesting.

Økonomisk ulikhet vokser. Både inntektsutvikling og, i større grad, formuesutvikling, viser økende ulikhet fra åttitallet til i dag. Fra begynnelsen av 2000-tallet har husholdninger med barn hatt lavere inntektsutvikling enn husholdninger uten barn. Det vises her til Statistisk sentralbyrås statistikkbank11. I internasjonal sammenheng har Norge relativt lave inntektsforskjeller.

Teknologisk utvikling fortsetter å akselerere, spesielt innen informasjonsteknologi, og åpner opp for nye eller forbedrete løsninger i raskt tempo. I tillegg til å støtte massiv informasjonsbehandling knyttet til administrative prosesser integreres nå informasjonsteknologiske løsninger mer og mer i praktisk tjenesteutøvelse som krever høy teknisk pålitelighet. Videre utvikling kan inneholde mer avansert beslutningsstøtte og digital konsultasjon.

Informasjonsteknologi har også etablert sosiale medier som en betydelig arena for mer uformell kommunikasjon og meningsutveksling – mellom individer, i avgrensete grupper og i åpne nasjonale og internasjonale nettfora. Bruk av sosiale medier er et mangefasettert fenomen. Blant mye annet kan sosiale medier ses som styrkende for demokrati, ytringsmulighet og samfunnsdeltakelse og samtidig som utfordrende til det etablerte, formelle demokratiet ved å målbære smale interesser på en slagkraftig måte.

Et blikk på ei tilfeldig ukes aviser gir et bilde av hvor stor oppmerksomhet som vies det gode og sunne liv: kosthold, aktivitet, søvn, meditasjon, mindfulness med mer – med stor vekt på 11 SSB uttrykker ulikhet blant annet ved Gini-koeffisient og P90/P10-forhold

16

individers valg og gjerne med bakgrunn i "ny" forskning. Forskning og fakta blir i varierende grad problematisert. Totaliteten av helseråd er stor, og rådene kommer fra mange kilder.

Det er vanlig å betrakte tida etter oppbygningen etter andre verdenskrig som en periode der individet betyr mer og får mer oppmerksomhet enn det kollektive. Individers prestasjoner, vellykkethet, egne valg og ansvar for eget ve og vel vektlegges. Påførte og/eller egne ambisjoner og påståtte skjebnetunge konsekvenser, jf. frafall i videregående skole, kan legge stort press på den enkelte. Registrerte psykiske lidelser blant unge øker, særlig blant jenter.

Individualisering gjør seg gjeldende innenfor helse- og omsorgssektoren på flere måter. Individets kompetanse, interesser, preferanser, mm. er en rød tråd i denne kommunedelplanen. "Pasientens helsevesen" løftes fram av helsemyndighetene, fritt behandlingsvalg er en nylig utvidelse av fritt sykehusvalg og ordningen med brukerstyrt personlig assistent (BPA) er styrket. I takt med dette og økende velstand generelt stiger forventningene til helse- og omsorgstjenester, herunder muligheten til å velge tjenesteyter.

Kommunereformen har så langt ikke ført til endringer i kommunestruktur i Grenland, men retningen nasjonalt i form av sammenslåinger er klar. I nabofylket Vestfold er kommunefusjoner godt i gang. På fylkesnivå skjer det samme uten at Telemarks strukturelle framtid er klar. Selv om Skien skulle bestå i sin nåværende utstrekning, endres omgivelsene. Nasjonale myndigheter bruker finansielle virkemidler for å motivere til større enheter. Skien er imidlertid allerede en stor kommune i norsk sammenheng.

Noen andre forhold på makronivå som gjør seg gjeldende er globalisering, økonomisk utvikling og klimatrusselen. Generell utvikling i nasjonal og internasjonal økonomi, med nylig nedgang i oljepris på den internasjonale markedet som den tydeligste endringen for Norges vedkommende, setter ytre rammer for offentlige tjenester.

Globalisering innebærer blant annet tilgang til ressurser og kompetanse utenfor landets grenser, åpning av sektoren som marked og mennesker som flytter over landegrenser. Mennesker vil være på flyttefot i varierende omfang og i noen perioder i høyt tempo. Den politiske situasjonen i verden tilsier mindre forutsigbarhet i så måte.

Klimatrusselen gjør seg gjeldende i form av ekstremvær som kan påføre skade og vanskeligjøre tjenesteutøvelse. Klimatrusselen gjenspeiles i kommunens beredskapsarbeid, og klima skal sammen med miljø skal vurderes i alle politiske saker.

17

5 Helse- og omsorgstjenestenes formål og grunnprinsipper Formål og prinsipper som beskrives her er Skien kommunes egne formuleringer. Disse er utfyllende perspektiver eller spesifiseringer av noen aspekter i lovverk og nasjonale føringer.

Tjenestenes overordnete formål

Kommunens helse- og omsorgstjenester skal

Gjøre det lettere for den enkelte å leve med psykiske, sosiale, helsemessige og/eller funksjonsmessige vansker

Bidra til at den som har varige eller langvarige psykiske, sosiale, helsemessige og/eller funksjonsmessige vansker kan leve et liv i tråd med egne ønsker

Bidra til at den som er utsatt for skade, sykdom eller lidelse av begrenset varighet så raskt som mulig kan gjenoppta sin ordinære og foretrukne livsførsel

Bidra til at den enkelte kan foreta informerte valg med hensyn til risiko for sykdom og skade

Gjøre det lettere for folk å velge og utøve helsefremmende aktiviteter og leve et sunt liv

Gjøre det lettere å være pårørende til personer som har psykiske, sosiale, helsemessige og/eller funksjonsmessige vansker

Grunnprinsipper

Stabilt gode tjenester – godt laveste nivå Brukere av Skien kommunes helse- og omsorgstjenester skal motta kvalitetsmessig stabilt gode tjenester. Tjenestekvalitet vil nødvendigvis variere noe, men tjenestene skal ha et "godt laveste nivå".

Gode tjenester til alle brukere Tjenester skal være tilgjengelige og skal ytes med samme gode kvalitet og oppmerksomhet uavhengig av brukers forventning, brukers pårørende eller andre talspersoner for bruker. Brukere som kan oppfattes som lite krevende og som heller ikke har sterke talspersoner og brukere som kan oppfattes som spesielt krevende, skal oppleve samme gode tjenestekvalitet og oppmerksomhet som andre brukere.

Akkurat nok inngripen Kommunen skal være akkurat nok tilstede i innbyggernes liv. Brukere skal kunne styre eget liv og leve i henhold til sin foretrukne livsførsel. Kommunens tjenester bør ikke gripe inn i folks liv utover summen av kommunens lovpålagte oppgaver og den enkelte brukers ønsker.

Ikke-belastende tjenesteutøvelse Kommunen skal aldri belaste bruker eller pårørende unødig. Bruker skal slippe å få lagt stein til byrden som følge av kommunens tjenester og tjenesteutøvelse.

Helhetlige og samarbeidende tjenester Tjenester som ytes i samhandling med andre helse-/omsorgsaktører skal framstå som helhetlige for bruker. Brukere skal ikke trenge å forholde seg til eller merke at de samlete helse- og omsorgstjenestene ytes av ulike organisasjoner. Intern samhandling og samarbeid med eksterne skal gi smidige og trygge brukerforløp som responderer på endrede, sammensatte og komplekse behov.

Kontinuerlig tjenesteutvikling Tjenesteutvikling basert på ekstern kunnskap og forskning, samarbeid med høgskoler, universitet og kompetansesentra, egen kompetanse og erfaring samt kontrollert utprøving av nye metoder og løsninger skal sørge for at Skiens befolknings får kommunale helse- og omsorgstjenester i tråd med gjeldende faglig standard eller bedre.

18

6 Gjennomgående tema i helse- og omsorgstjenestene

6.1 Brukermedvirkning

6.1.1 Bakgrunn

Meld. St. 26 (2014-2015), Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, slår fast at «Fremtidens helse- og omsorgstjeneste skal være pasientens og brukerens tjeneste der hovedreglene er at ingen beslutninger om meg som pasient, skal tas uten meg.» Pasientens og brukerens rett til medvirkning og informasjon er nedfelt i flere lover og forskrifter, blant annet i pasient- og brukerrettighetsloven. Brukermedvirkning er et vesentlig, gjennomgående tema i nasjonale planer og føringer innen helse- og omsorgsfeltet: regulerte og generelle i lovverk og mer intensjonelle og eksemplifiserte i planer og meldinger.

Befolkningens forventninger om valgmuligheter, involvering og individuelt tilpassete tjenester gjør seg også gjeldende på helse- og omsorgsfeltet. En oppmerksom og forventningsfull befolkning gir tjenesteyter muligheter til å trekke brukerkompetanse inn i tjenesteutvikling så vel som i utforming av tjenester til den enkelte. Brukermedvirkning inngår i faglig utvikling ved systematisk innhenting og analyse av brukererfaringer, planmessig utprøving av nye løsninger og tjenesteutforming med følgeforskning.

6.1.2 Brukermedvirkningens formål

I denne kommunedelplanen defineres brukermedvirkningens formål som følger:

Individnivå

Ivareta og bidra positivt til

Opplevd tjenestekvalitet → Tjenestens kvalitet som opplevd av bruker

Faktisk tjenestekvalitet → Tjenestens kvalitet ideelt objektivt målt

Brukers integritet og autonomi → Brukers rett til å være privat og selvstyrt

Tjeneste- og systemnivå

Innbyggere, innbyggeres representanter, interesse- og faggrupper skal bidra innen

Tjenesteytelse ved å målbære individers og gruppers behov og opplevde tjenestekvalitet

Tjenesteutvikling ved å bidra til at tjenestene utvikles i gunstig retning med hensyn til omfang, innhold og kvalitet for å møte befolkningens behov

Samfunnsutvikling ved å ivareta individers og gruppers interesser i et samfunnsperspektiv og bidra til et humant, anstendig og rettferdig samfunn

6.1.3 Grunnprinsipper for brukermedvirkning

Følgende prinsipper ligger til grunn for brukermedvirkning i Skien kommunes helse- og omsorgstjenester:

1. Brukers kompetanse om seg selv og tjenestene Bruker/pårørende har kunnskap og kompetanse bare han eller hun har. Brukers oppfatning av egen situasjon, behov, begrensninger, muligheter og ønsker er unik og kan bare komme fra brukeren selv, dog ofte med hjelp fra pårørende og/eller ansatte.

19

Bruker/pårørende har kunnskap og kompetanse om helse- og omsorgstjenester, kommunale som andre, og det samlete tjenestetilbudet de har vært brukere av, som tjenesteyterne vanskelig kan tilegne seg på annet vis enn gjennom bruker/pårørende.

2. Brukers deltakelse og egeninnsats Brukers kunnskap, opplevelse, meninger og preferanser inngår i utforming og utøvelse av helse- og omsorgstjenestene.

Brukers ressurser og muligheter skal styrkes og utnyttes på brukers premisser og med faglig veiledning. Brukers egeninnsats i forebygging, mestring og rehabilitering er vesentlig.

Bruker skal informeres på faglig grunnlag om mulige og sannsynlige positive og negative konsekvenser av livsførsel og atferd. I den grad brukers ansvar og plikter påvirker tjenestetilbudet skal dette kommuniseres tydelig.

3. Tjenesteutøvers kompetanse og integritet Tjenesteutøvers faglige og sosiale kompetanse er avgjørende for at brukers behov møtes med så riktig tjeneste som mulig, det vil si de tiltakene som er riktig for den aktuelle brukeren i den situasjonen og med de rammene som foreligger.

Dette fordrer god dialogkompetanse, blant annet tjenesteutøvers evne til å få tak i, forstå og anvende brukers kompetanse og kunnskap, jf. prinsipp 1, samt evne til å formidle og veilede.

Tjenesteutøvers helse- og omsorgsfaglige kompetanse skal komme brukeren til gode i vid forstand. Bruker skal informeres om muligheter og faglige vurderinger. Krav til faglig forsvarlighet er ufravikelig, og god dialog mellom bruker og tjenesteutøver avhenger av tjenesteutøvers profesjonelle og faglige integritet.

4. Selvfølgelig og virkningsfull brukermedvirkning Oppmerksomhet om brukers situasjon, behov og ønsker er kontinuerlig tilstede i alt brukerrettet arbeid. Det er en grunnleggende holdning som uttrykker et menneskesyn og en arbeidskultur; en profesjonell standard som henger i veggene.

I utforming av tjenester til den enkelte bruker så vel som i tjenesteutvikling skal kommunen etterstrebe og vektlegge virkningsfull brukermedvirkning. Det fordrer systematikk og metodisk tilnærming.

Kultur og profesjonell standard som implisitte faktorer, komplettert med eksplisitt systematikk og metodisk tilnærming utgjør et solid fundament for brukermedvirkning som er formålstjenlig i vid forstand.

6.1.4 Om virkningsfull brukermedvirkning

Noen former for brukermedvirkning har større positiv effekt enn andre. Kommunens utfordring i så måte er å identifisere, beherske og praktisere brukermedvirkning som er av betydning for brukermedvirkningens formål. På individnivå, for den enkelte bruker, må kommunen som tjenesteyter søke brukermedvirkning som er avgjørende for opplevd tjenestekvalitet, faktisk tjenestekvalitet og brukers integritet og autonomi. Tilsvarende fordring om effektiv brukermedvirkning gjelder på tjeneste- og systemnivå: Hvilket innhold og hvilken form gir den mest effektive brukermedvirkningen sett i forhold til formålene?

Brukers rett til å velge forutsetter at det er noe å velge mellom. Brukervalg spenner vidt og kan innebære valg av tjenesteleverandør, valg av sted (f.eks. sykehjem), valg av personell, valg av tidspunkt for å motta tjeneste, valg av tjenesteinnhold som behandling, aktivitet, utforming av nære omgivelser i hjem og på institusjon, mat og drikke, tiltaleform og språkbruk, mm..

Noen av disse valgmulighetene innebærer betydelige strukturelle grep, som valg av tjenesteleverandør; noen innebærer faglige vurderinger, som valg av behandling; noen fordrer bufferkapasitet, som valg av sykehjem eller tilrettelagt bolig; noen innebærer

20

følsomme personlige aspekter, som personellvalg; og noen er av mer praktisk art, som valg av tiltaleform, mat og drikke.

I avklaringer og avveininger som handler om økt valgfrihet, skal også retten til å slippe å velge gis oppmerksomhet og rom.

Virkningsfull brukermedvirkning, forstått som den medvirkningen som bidrar betydelig til opplevd og faktisk tjenestekvalitet, kombinerer brukers kompetanse og preferanser med fagpersoners kompetanse i mer eller mindre løpende dialog og kompetanseutveksling. Gode brukervalg er avhengig av god informasjon og veiledning. Det påhviler kommunen som tjenesteyter å utnytte tilgjengelige ressurser så godt som mulig for at alle brukere skal oppleve god tjenestekvalitet. Det gjelder også for brukermedvirkning slik at det er relevant og legitimt å etterstrebe kostnadseffektiv brukermedvirkning. Hvilke brukervalg og -medvirkning skal kommunen legge til rette for og vektlegge for å maksimere totalt opplevd tjenestekvalitet?

I virkningsfull brukermedvirkning ligger også den fordringen at metodisk og analytisk tilnærming til brukermedvirkning aldri skal skygge for brukeren. Det som skjer i relasjonen mellom bruker og tjenesteutøver, ved hvert møte, i hvert valg, utgjør den faktiske brukermedvirkningen.

6.1.5 Om brukers autonomi

En meningsfylt tilværelse forutsetter en stor grad av selvstendighet og at personlige preferanser langt på vei kan etterkommes. Tjenesteytere må søke å utøve forebyggende, behandlende og kompenserende tjenester forsvarlig og effektivt uten samtidig å gripe unødig inn i folks liv. God brukermedvirkning innebærer medvirkning på brukers premisser så langt det lar seg gjøre.

Utøvere av helse- og omsorgstjenester skal være opptatt av det som er helsefremmende, sunt og trygt for brukeren. Samtidig har personer som mottar helse- og omsorgstjenester rett til å velge sin livsførsel, inkludert risikoaktiviteter og risikoatferd som alle andre. En meningsfylt tilværelse innebærer en grad av risiko, utover den risiko som uunngåelig følger med den menneskelige tilværelse. Utøvere av helse- og omsorgstjenester må makte å balansere det «korrekte» med individers personlige preferanser og ønsker.

6.2 Myndigheter, rettigheter og ansvar Lovverket skal sikre den enkeltes rett til helse- og omsorgstjenester, og ulike tilsynsmyndigheter skal se til at kommunen gjør sin plikt. Kommunen har både formell og uformell makt som vedtaksmyndighet og som tjenesteyter og må være seg sin maktutøvende rolle bevisst. Helse- og omsorgstjenestene er også preget av at plikt og rettighet er ulikt fordelt. Bruker har rett til tjenester, og kommunen har ansvar og plikt til å tilby tjenester. Bruker har i liten grad plikter som tilfellet er for mange andre velferdstjenester.

Det er viktig at kommunen som myndighetsutøver og tjenesteyter kan overprøves i enkeltsaker og være gjenstand for systemrevisjoner. Tilsynsmyndighetene kan til en viss grad sies å kompensere for asymmetrien i forholdet mellom bruker og kommunen. Eksterne blikk på tjenestene er vesentlige virkemidler for å opprettholde og forbedre tjenestekvalitet. Tilsyn og revisjoner styrer oppmerksomheten mot det som er gjenstand for tilsyn og revisjon. Det er en ledelsesoppgave å balansere dette opp mot andre områder/tjenester hvis behov for ekstraordinær oppmerksomhet kanskje er like stor.

Innbyggernes tilgang til nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester søkes sikret gjennom stadig mer rettighetsfesting med tilsvarende økende oppmerksomhet mot kommunens plikt og ansvar som naturlig konsekvens. Rettigheter og kontroll er på sin plass da kommunen forvalter makt og yter tjenester av stor betydning for folk. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på rettsliggjøringens utfordringer. Folk har ulike muligheter og evner til å benytte et juridisk system. Juridiske vurderinger kan ta uforholdsmessig stor plass

21

og i verste fall gå på bekostning av det helsefaglige. Tjenesteyter kan avgrense sitt virke til det strengt tatt lovpålagte. Brukere kan overfokusere på å hevde sin rett framfor å få sitt problem løst. Ikke-rettighetsfestede tjenester som kan være av stor verdi for folk, kan nedprioriteres.

I håndtering/utveksling av personsensitiv informasjon, spesielt der flere tjenesteaktører er involvert, kan juridisk krav til personvern stå i en viss motsetning til tjenestekvalitet og –effektivitet. I tilfeller med potensielt utagerende brukere kan håndtering av personsensitiv informasjon innebære avveininger med hensyn til personvern, brukers sikkerhet, ansattes sikkerhet og sikkerhet for eventuell tredjeperson/allmenheten.

Individuelle behov og generelle rettigheter til tjenester som ofte er lite målbare setter store krav til dialogen mellom innbygger og kommunen. Velfundert lovanvendelse og god dialog om tjenestetilbud med utgangspunkt i brukers opplevde situasjon og behov skal gi en god inngang til forholdet mellom bruker, kommunen og eventuelt andre involverte tjenesteytere.

6.3 Samarbeidende i helhetlige tjenester Kommunale helse- og omsorgstjenester inngår i og utgjør en betydelig del av det samlete helse- og omsorgsarbeidet i landet. I den ene enden av arbeidet finner vi spesialisthelsetjenesten, med de statlige helseforetakene som de tyngste utøverne, og i den andre enden finner vi pårørendes daglige, i stor grad ubetalte, omsorg. Privatpraktiserende fysioterapeuter og fastleger, hvis ordninger styres av kommunen, er også grunnpilarer i primærhelsetjenesten. Kommersielle aktører bidrar i store deler av tjenestespekteret fra praktisk bistand til spesialiserte helsetjenester. Andre viktige aktører er ideelle og frivillige organisasjoner og enkeltpersoner som hjelper til i dagaktiviteter, besøksordninger og andre sosiale og praktiske tjenester.

Kommunens helse- og omsorgstjenester utgjør en stadig større andel av de totale tjenestene, og tjenestene blir gradvis mer spesialiserte. Det innebærer et voksende behov for koordinering av tjenesteutforming og –utøvelse internt, herunder helse- og omsorgstjenester til barn og unge og relaterte kommunale tjenester innen oppvekst- og kulturfeltet. Helse- og omsorgstjenestene må betraktes i et folkehelseperspektiv som rommer menneskers levekår i stort.

I dette konglomeratet av tjenester er pasient- og brukerforløp blitt et nøkkelord. Høy kompetanse, spesialiserte tjenester, flere aktører og flere tilbud er positivt. Det innebærer imidlertid flere pasient-/brukeroverganger. Pasient-/brukerforløp går typisk mellom helseforetak, kommune og fastleger, som regulert i den iverksatte samhandlingsreformen. Formelle og opplevde overganger går langs flere dimensjoner:

Forvaltningsnivå

Utførende organisasjonsenhet

Tjenesteinnhold

Lokasjon

Personell

Enhver overgang innebærer en risiko med hensyn til helseinformasjon og praktisk gjennomføring og utgjør en mulig belastning for brukeren i selve overgangen.

Samhandlende tjenester skal alltid søkes sett fra brukers perspektiv. Tjenesteutøveres mobilitet bør inngå i vurdering av behov for fysisk flytting av bruker. Ulik kompetanse, ressursutnyttelse, tilgang til utstyr og egnete lokaler gjør at det er hensiktsmessig og/eller nødvendig med pasient-/brukeroverganger. Belastningen for bruker kan reduseres med god informasjon og forutsigbarhet.

22

6.4 Frivillige i helse- og omsorgstjenestene Frivilligheten i Skien er rik og mangfoldig. I følge Skien kommunes foreningsregister er 346 lag og foreninger registret. Folk i alle aldre deltar i aktiviteter hvor de opplever mestring, personlig utfoldelse og betydning av å høre til. Dette bidrar til å øke eller opprettholde god folkehelse.

Det er utstrakt samarbeid mellom kommunen og frivillige organisasjoner, interessegrupper, stiftelser og enkeltpersoner. Veksten i antall friske eldre i årene framover vil kunne bidra til at enda flere ønsker å gjøre en frivillig innsats også overfor mottakere av helse- og omsorgstjenester. Frivillige skal ikke erstatte ordinært arbeid, men gi merverdi til kommunens tilbud og/eller tilby noe annet eller mer enn kommunens tjenester.

Det legges opp til årlige møter mellom kommune og frivillige. Her kan utfordringer i Skien-samfunnet beskrives og diskuteres, og langsiktige prioriteringer drøftes. Organisasjonene har i arbeidet med frivillighetsmeldingen etterspurt større engasjement og forutsigbarhet fra kommunens side. Ett svar på dette er at Skien kommune tilbyr lag og foreninger i kommunen å registrere seg i tilskuddsportalen, en gratis tjeneste som gir full oversikt over støtte- og tilskuddsordninger.

Skien kommune ønsker å ta utgangspunkt i samskaping for frivilliges innsats innen helse og omsorg. Samskaping innebærer at kommune, frivillige, ideelle organisasjoner og eventuelt andre samarbeider om å utnytte alle parters ressurser til beste for folk og samfunn. Ved å arbeide sammen kan det skapes dialog om roller, hva som skal leveres av det offentlige og hva som kan ivaretas av frivillige og hvordan det kan integreres til en helhet. Samskaping er en kontinuerlig prosess.

Det skjer allerede i dag stor grad av samskaping ved dagtilbudet på Lyngbakken og Klyvetunet hvor frivillige og kommunens ansatte sammen utformer innholdet i tilbudene. Til sammen deltar over 100 frivillige på de to dagtilbudene og ved sykehjemmene. Den enkeltes brukers behov for personrettet omsorgstjenester under oppholdet på dagavdelingen blir ivaretatt av de kommunalt ansatte. Å delta som frivillig i denne type aktiviteter gir meningsinnhold i hverdagen og kan medvirke til mindre ensomhet også for den frivillige.

Skien kommune ønsker å støtte ordninger der frivilliges kompetanse og erfaring er særlig relevant for en gitt brukergruppe. Likemannsarbeid bringer perspektiver inn i «menneske til menneske - relasjoner» som kommunens ordinære tjenesteutøvere vanskelig kan ha. Flere organisasjoner har utviklet denne type likemannsarbeid. Det er inngått flere samarbeidsavtaler mellom kommunen og ulike organisasjoner hvor det offentlige gir noe økonomisk støtte til administrering av slike ordninger.

En annen samarbeidsform er nærmiljøtiltakene hvor ideell sektor har arenaer for samskaping. Det er flere slik møteplasser i kommunen allerede hvor brukere kan delta i aktiviteter. Kommunen yter personrettet bistand knyttet til slike tilbud.

Kommunens rolle kan også være å formidle kontakt mellom brukergrupper og tilbudene som frivillig sektor organiserer. Det vil være et naturlig tema i forebyggende hjemmebesøk til eldre. God informasjon om frivillig sektors tilbud og formidling av personlig kontakt kan senke terskelen til aktiviteter, sosial omgang og praktisk hjelp i hverdagen.

I dialogmøte med frivilligheten i september 2016 om kommunedelplan for helse og omsorg var tilbakemeldingene fra frivilligheten blant annet:

Tydeliggjøre betydningen av frivillig sektor og samarbeidet mellom frivillige og kommune

Legge vekt på sosial kapital, verdiskaping og holdningsendring – sammen

Etablere/opprettholde regelmessige årlige møteplasser

Nasjonale føringer om frivilligheten gitt i Meld. St. 26, Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, uttrykker blant annet: "Frivillig sektor må gis mulighet til å bidra i tjenesten, og det må legges mer vekt på trivsel i tjenestetilbudet til eldre".

23

Kommunen har sitt lovpålagte ansvar for helse- og omsorgstjenester, herunder faglig forsvarlighet, tjenestekvalitet, forutsigbarhet og kontinuitet. Opplagte områder for frivillig innsats er aktiviteter, sosial omgang og praktisk bistand. Gjennom samskaping kan frivilliges innsats utvides samtidig som kommunens rolle og ansvar tydeliggjøres.

Med dette som bakgrunn vil helse- og omsorgstjenestene i Skien vektlegge følgende i videre samarbeid med frivilligheten:

Etablere samskaping som tilnærming i samarbeidet med frivillige

Videreutvikle kontinuitet og løpende tilpassing av samarbeidet mellom kommune og frivillige

Gjøre det lettere for enkeltpersoner å bidra som frivillige, søke enkle modeller for initiering og deltakelse

Legge inn frivillig innsats som tema i forebyggende hjemmebesøk: ønske om å motta eller bidra, informasjon om tilbud og tilgang

Støtte likemannsarbeid der det kan gi unike og verdifulle bidrag for bruker

Utvikle tilbud som er tilgjengelige for potensielle brukere uavhengig av deres økonomi og sosiale bakgrunn og situasjon, og som tar rimelig hensyn til ulike kulturelle forhold og livssyn

6.5 Velferdsteknologi og digitalisering Digitale løsninger inngår i helse- og omsorgstjenestene i stadig større omfang og på nye måter. Skien kommune har fulgt opp nasjonale satsinger på digitalisering i helse- og omsorgssektoren blant annet ved bruk av e-meldinger (utveksling av brukerrelatert informasjon med helseforetak og fastleger over Helsenettet) og deltakelse i det nasjonale programmet for velferdsteknologi. Elektronisk pasientjournalsystem utgjør kjernen i informasjonsbehandlingen som inngår i de mange og omfattende helse- og omsorgstjenestene som utøves hver dag. En vellykket nasjonal satsing på "én innbygger – én journal" vil innebære et kvantesprang for informasjonsbehandling i helse- og omsorgstjenestene.

Utvikling av digitale løsninger og velferdsteknologi vil fortsette: løsningene vil bli mer sofistikerte, mer funksjonsrike, mer brukervennlige og mer pålitelige; mottakerne vil bli flere og arbeidsformer for teknisk støtte og helse- og omsorgstjenester vil endres. Ny teknologi er imidlertid nettopp ny, og kontrollert utprøving og styrt driftssetting er avgjørende for å lykkes.

Videre planlegging og forberedelse for ytterligere digitalisering omfatter grunnleggende styring av informasjon og systemer slik at kommunen til enhver tid har en solid basis for integrasjoner og kontrollert implementering av nye løsninger. Dette skal sikre stabil drift og effektiv måloppnåelse, samtidig som sensitiv informasjon håndteres forsvarlig.

Trygghet er for de aller fleste en nødvendig forutsetning for en god tilværelse. Gode trygghetstjenester kan gi muligheter for en mer selvstendig, meningsfylt og innholdsrik hverdag. Velferdsteknologi er i ferd med å utvide og forbedre tilsynstjenester radikalt. Skien kommune har gjennom det nasjonale programmet for velferdsteknologi satset tungt på trygghetsorienterte løsninger. De første erfaringene er lovende. Brukere melder blant annet om større trygghetsfølelse og større bevegelsesfrihet som gir økt livskvalitet.

Trygghets- og tilsynsløsninger vil utvikles videre med flere funksjoner og mer presise passive alarmer (som bruker ikke utløser ved aktiv handling) samt sentrale mottak med tilgang til eller bemannet med helse- og omsorgspersonell. Trygghetsteknologi sammen med teknologi som kan avhjelpe funksjonssvikt, vil føre til at flere kan bo hjemme lenger og gi økt trygghet og frihet for dem som bor i institusjon.

Videre satsinger i Skien kommune vil omfatte sykesignalanlegg på institusjon, overgang til digitale løsninger for trygghetsalarmer og alarmmottak samt mobil tilgang for ansatte til

24

pasientjournalsystem og andre sentrale applikasjoner. Løsninger for alarmmottak må følges opp med organisering, arbeidsrutiner og bemanning for å sikre pålitelig og adekvat respons.

På sikt vil telemedisinske løsninger supplert med løsninger for toveiskommunikasjon være aktuelt. For somatiske kroniske lidelser vil teknologi komme inn som integrerte elementer i tjenestene. Teknologi kan sette brukere i stand til å måle egne helseverdier i større grad selv, med større presisjon enn tidligere og eventuelt med automatisk overføring av informasjon til kommune/sykehus. Overvåking av blodsukker for diabetespasienter eller målinger av oksygenopptak for kolspasienter kommer i neste fase med utprøvninger. Dette fordrer tett samarbeid med fastleger og sykehus.

Brukere vil kunne settes i kontakt med medisinsk personell for konsultasjon og oppfølging ved hjelp av lyd-, bilde- og informasjonsoverføring. Dette både øker tilgangen til helsetjenester/-personell og er kostnadseffektivt. Det gir raskere og mer smidig tilgang til helsepersonell som til sammen dekker flere kompetanseområder.

Vellykket bruk av digitalisering krever forståelse av den tjenestemessige sammenhengen teknologien inngår i. Gjennomførte pilotprosjekter innen velferdsteknologi har gitt nyttige erfaringer og kunnskap om tjenesteinnovasjon og behov for endring av arbeidsformer. Etter hvert som de prøves ut og stabiliseres vil flere og flere velferdsteknologiske løsninger kunne settes i system og inngå i kommunens tjenester.

Kommuner har i utgangspunktet samme samfunnsoppdrag om enn ulik befolknings-sammensetning og størrelse. Når nye løsninger skal utvikles og tas i bruk, er det mye å hente på å lære av hverandre og samarbeide om løsninger jf. nasjonalt program for velferdsteknologi. Regionalt samarbeid er vesentlig for å danne slagkraftige kompetansemiljøer og etablere kostnadseffektive løsninger. For eksempel bør felles innsats ved anskaffelser og felles drift av beredskapstjenester (som responssenter for trygghetsalarmer mm.), kunne gi god kostnadseffektivitet.

Utviklings- og forskningsinstitusjoners arbeid med velferdsteknologi og e-helse gir kommunene et bredt tilfang av kunnskap og kompetanse. Abstrahert kunnskap og resultater fra følgeforskning er nyttig for å etablere godt fungerende løsninger, blant annet ved å utnytte og tilpasse velferdsteknologiske løsninger til brukers behov og gjøre nødvendige endringer i arbeidsprosesser og systemer.

Ambisjoner for digitalisering innen helse og omsorg i perioden er:

Pasientjournalsystemet og andre digitale løsninger som anvendes i utøvelsen av kommunalområdets primære tjenester skal støtte disse optimalt med hensyn til tjenestekvalitet, lovoppfyllelse og kostnadseffektivitet

Skien kommune skal ha velfungerende digitale sykesignalanlegg i alle institusjoner som har behov for slike

Skien kommune skal ha velferdsteknologiske løsninger som gjør at folk kan bo hjemme lenger og ha en høyere livskvalitet enn ellers mulig

Helsepersonell og andre tjenesteutøvere skal ha tilgang til informasjon i henhold til tjenstlig behov uavhengig av tid og sted

Skien kommune skal ta i bruk digitale løsninger i tråd og i takt med nasjonale satsinger og føringer

Skien kommune skal utnytte informasjonsmengden i egne IT-systemer og eksterne kilder som styringsinformasjon på operativt, taktisk og strategisk nivå

25

7 Tjenesteutvikling

7.1 Om tjenesteutvikling I dette kapitlet beskrives forventet og ønsket utvikling for tjenestene omfattet av kommunedelplanen. Inndelingen i tjenester er grov, og de enkelte kapitlene representer omfattende sett av tjenester. Kapitlene 7.2 og 7.3 behandler henholdsvis omsorgs- og helsetjenester generelt, mens de øvrige kapitlene representerer mer spesifikke tilnærminger til tjenestene. Ulike tilnærminger til tjenestemengden innebærer overlapping i innhold. Formålet er å få fram hovedtrekkene i tjenesteutviklingen i omfang og innhold, kvalitativt beskrevet.

7.2 Omsorgstjenester generelt

7.2.1 Omfang, innhold og målgrupper

Omsorgstjenester omfatter her hjelp til egenomsorg, personlig stell, personrettet praktisk bistand, tilsyn og opplæring uavhengig av hvor tjenestemottaker bor eller befinner seg. Tjenestene er individuelle og vedtaksbaserte for hjemmeboende og inngår i tjenestene ved institusjoner.

Personrettet omsorg kan ses på som de grunnleggende tjenestene i kommunenes helse- og omsorgstjenester. De ytes til store grupper, som eldre, og de ytes til grupper som er mer begrenset i antall personer. Noen av disse har behov for svært omfattende tjenester over tid, andre har behov for tjenester i kortere perioder og atter andre kan ha behov for regelmessig oppfølging og støtte av varierende hyppighet.

Morgendagens tjenestemottakere vil ha andre forutsetninger, forventninger og preferanser enn dagens. På samfunns- gruppe- og individnivå går utviklingen i retning av høyere forventninger og krav til offentlige tjenester. Økt grad av brukermedvirkning og –styring samt tilrettelegging for meningsinnhold i tilværelsen er i så måte fremtredende og i tråd med nasjonale mål og planer. Samtidig kan det forventes at flere brukere vil ha større evne og vilje til selv å ta ansvar og være selvstendige og selvhjulpne. Disse trendene vil gjøre seg spesielt gjeldende for de grunnleggende personrettete omsorgstjenestene.

7.2.2 Utvidete omsorgstjenester

Omsorgsarbeideres observasjons- og relasjonskompetanse, faglige skjønn og håndverksmessige ferdigheter er avgjørende for brukers opplevde og faktiske tjenestekvalitet. Utviklingen i retning av sykere brukere, brukere med mer sammensatte behov og brukere med svært ulik bakgrunn og kulturelle uttrykk gjør at de grunnleggende omsorgstjenestene må romme flere elementer og aspekter. Skien kommune vil videreutvikle omsorgstjenestenes faglige fundament hvor brukerens helsetilstand og funksjonsnivå ses i sammenheng med økonomiske, sosiale og kulturelle forhold.

Brukers mulighet til mestring skal tas i betraktning i utøvelse av omsorgstjenester. Både umiddelbar mestringsopplevelse og instrumentell motivasjon og veiledning for større grad av egenomsorg på sikt er gode mål for omsorgstjenestene. I mange tilfeller handler imidlertid omsorgstjenestene om å gjøre tilværelsen lettere der og da og bidra til en mindre strevsom hverdag. Se også kapittel om habilitering og rehabilitering.

7.2.3 Forutsigbarhet og kontinuitet

Brukers opplevelse av tjenestekvalitet og trygghet påvirkes av forutsigbarhet og personellkontinuitet og -gjenkjennelse. De fleste brukere har, naturlig nok, et ønske om å forholde seg til et begrenset antall tjenesteutøvere. Det kjente gir gjerne trygghet, og dialog mellom bruker og tjenesteutøver begynner på et annet nivå når man har felles referanser

26

enn når man møtes for første gang. På den annen side har nye blikk og nye vurderinger positive sider som ikke skal overses.

Skien kommune vil fortsette å søke større grad av personnelkontinuitet for den enkelte bruker både i institusjon og i hjemmebaserte tjenester. Det innebærer å løfte generalistkompetansen og samstemme de mer fagspesifikke tjenestene, for eksempel relatert til kreft og demens, med grunntjenestene. For tjenester som krever spesialkompetanse for kronikere kan spesialist representere kontinuiteten, mens ved mer tidsavgrensete eller akutte behov er det naturlig at kontinuiteten ivaretas av generalist.

Tjenestenes helse- og omsorgsfaglige kvalitet er generelt viktigere enn personellkontinuitet, selv om kontinuitet og gjenkjennelse gjerne påvirker brukers opplevde tjenestekvalitet. Ønske om personellkontinuitet må videre avveies mot effektiv disponering av personellressurser og gjeldende arbeidstidsbestemmelser. Skien kommune ønsker å finne fram til bærekraftige ordninger som gir bruker bedre kontinuitet og høy tjenestekvalitet samtidig som tjenesteutøver ivaretas som arbeidstaker og aller helst har ordninger i tråd med egne ønsker.

Kontinuitet i tjenesteutøvelsen skal tilstrebes uavhengig av hvem som er på jobb. Kommunens interne informasjonsflyt og profesjonelle standard må sikre at "neste utøver" begynner der den forrige slapp og at presentasjon og tilnærming er gjenkjennelig for bruker. Enkle grep som hilseritual, navneskilt og enkel skriftlig informasjon kan bidra til større grad av forutsigbarhet og gjenkjennelse og dermed tillit. Skien kommune vil fortsette arbeidet med å løfte den grunnleggende profesjonelle standarden, tjenestenes gjenkjennelighet og kommunikasjonen med bruker og pårørende.

7.2.4 Forutsigbarhet og fleksibilitet

Skien kommune vil søke å tilpasse personrettete omsorgstjenester til brukers preferanser. Tjenestene søkes innrettet slik at de rommer rimelig grad av individuell tilpasning både innenfor og utover det som er gitt i individuelle vedtak. Spesiell oppmerksomhet vies tilpasninger som er viktige for brukers opplevde livskvalitet og/eller er lett tilgjengelige. Kostnadskrevende tilpasninger utover vedtak må veies opp mot annen ressursbruk og total kapasitet.

Forutsigbarhet om tjenesters innhold, når og hvordan de ytes og endringer i omfang, kan være vel så viktig som fleksibilitet. Avveininger mellom forutsigbarhet og fleksibilitet vil ha forskjellig kontekst, form og innhold for ulike brukergrupper. Forutsigbarhet og fleksibilitet er av stor betydning for pårørende så vel som for bruker.

7.3 Helsetjenester generelt

7.3.1 Utvidelse og spesialisering

Kommunenes spesialiserte tjenester utvides i omfang, innhold og kvalitet. En betydelig endring er allerede skjedd gjennom samhandlingsreformen. Pasienter som meldes utskrivingsklare fra spesialisthelsetjenesten har mer alvorlige, behandlingskrevende og mer komplekse sykdomstilstander enn før. Kommunens helse- og omsorgstjenester får dermed større innslag av medisinsk observasjon og behandling. Eventuelle akutte endringer i helsetilstand må følges opp med adekvat behandling.

Sykehuset i Telemark HF (STHF) legger i Utviklingsplan 2030 til grunn at overføringen av oppgaver til kommunehelsetjenesten vil fortsette12. I planens aktivitetsframskriving forutsettes det at i underkant av 11 000 årlige liggedager innen somatikk overføres til kommunene i perioden 2014 til 2030. Denne utviklingen som sammenfaller i tid med eldrebølgen, vil sette store krav til de kommunale helsetjenestenes kapasitet og faglige innhold.

12 Sykehuset Telemark, Utviklingsplan 2030, Versjon 1.0. Vedtatt i styret for STHF den 14.09.2016

27

Utvidelsen av kommunens helsetjenester fortsetter, som varslet blant annet i Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Fra og med 2017 skal kommunene tilby øyeblikkelig hjelp døgnplasser for mennesker med psykiske lidelser. I Stortingets sak om "Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner", legges det opp til at kommunene overtar offentlige tannhelsetjenester fra fylkeskommunene, tar et større ansvar for rehabilitering og habilitering samt prøveordning om at store kommuner overtar distriktspsykiatriske sentre.13

Økt levealder gjør at flere mennesker vil ha sammensatte behov. Med voksende alder vil mennesker med nedsatt funksjonsevne i større grad få somatiske lidelser som alle andre. Rusavhengige med somatiske lidelser, som i mange tilfeller også har psykiske og sosiale vansker, vil blir flere med voksende alder. Kombinasjoner av funksjonsproblemer og svekket helse vil kreve nytenkning i tjenesteutvikling og –utøvelse. Samhandling internt og med eksterne tjenesteytere blir stadig viktigere. Den faglige utviklingen i helsetjenestene gjør at flere overlever etter skade, med til dels store senskader, og flere lever lenger med sykdom, som igjen betyr at flere vil ha sammensatte behov: behandling, pleie, omsorg og rehabilitering/habilitering i vid forstand.

Ambisjoner fra nasjonale myndigheter, i fagfeltet og i kommunen om kontinuerlig kvalitetsforbedring av tjenesten bidrar også til å drive behovet for mer spesialiserte tjenester og medisinsk kompetanse i kommunehelsetjenesten. Et nylig uttrykk for denne utviklingen er skjerpete krav om bakvaktordning for nyutdannede leger i vakt.

Skien kommune vil satse tungt på å utvide tjenestenes kapasitet og innhold og å løfte tjenestenes faglige nivå for å møte befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester. Satsingen vil gjelde både institusjonsbaserte og hjemmebaserte tjenester.

7.3.2 Samhandling og sammenheng

Sykehuset i Telemark HF (STHF) ser en utvikling fram mot 2030 med blant annet følgende trekk: Fra døgn til dag - flere behandles uten døgnopphold; Fra inne til ute - flere behandles der de er, dvs. mer ambulante tjenester; Ytterligere spesialisering - flere spesialiserte tjenester på alle felt, særskilte satsingsområder er kreft, rus og avhengighet og akuttkjeden.

Disse utviklingstrekkene forsterker behovet for mer spesialiserte kommunale helsetjenester og et tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Godt integrerte tjenester fordrer gjensidig utveksling av kompetanse mellom primær- og spesialisthelsetjeneste.

Samhandlingsreformen har kortet ned sykehusopphold og forlenget den kommunale tjenesten omtrent tilsvarende. Videre utvikling går mot større innslag av ambulante og/eller dagbaserte tjenester fra spesialisthelsetjenesten i samme periode som pasienten mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette kan skje før, etter og mellom eventuelle sykehusopphold. Målet er at pasienten opplever de samlete tjenestene fra spesialisthelsetjenesten og kommunen som sømløse tjenester.

Kommunens mange tjenester til en og samme person fordrer tett internt samvirke – i tillegg til samhandling med eksterne. Nødvendig samtidighet og koordinering av ulike tjenester skal gi den enkelte en samlet og sammenhengende tjenestepakke som følges opp med helhetsperspektiv på både bruker og tjenester.

7.3.3 Legemiddelbruk

Riktig legemiddelbruk er en nasjonal utfordring hvilket kommer til uttrykk i pasientsikkerhetsprogrammet "I trygge hender 24/7". Programmet retter seg mot både primær- og spesialisthelsetjenesten. Riktig informasjon om legemidler i bruk til enhver tid er vesentlig for tjenestekvalitet og kan være kritisk for pasienten. Feil bruk av legemidler fører til unødige lidelser. Pasientens rolle og kunnskap om seg selv, tjenestene og tjenesteinformasjonen som mottas er vesentlig for riktig legemiddelbruk.

13 Stortinget, saker, Innst. 333 S (2014–2015), stortinget.no

28

Riktigere legemiddelbruk vil antakelig innebære redusert legemiddelbruk. Legemidler som motvirker hverandre er et opplagt tilfelle i så måte. For Skiens vedkommende er det verdt å merke seg at bruken av legemidler mot psykiske lidelser ligger betydelig over landet for øvrig.

Kjernejournal, et nasjonalt system som deler informasjon på tvers i helsevesenet, har funksjoner for informasjon om innbyggeres legemidler og kan bli et nyttig verktøy for riktig legemiddelbruk. På lang sikt kan "Én innbygger – én journal" bli den avgjørende kvalitetsforbedringen for legemiddelbruk. Regjeringen har besluttet at Helseplattformen i Midt-Norge skal være et prøveprosjekt for det anbefalte nasjonale målbildet i «Én innbygger – én journal» og et mulig startpunkt for en felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste.14 Direktoratet for e-helse er den sentrale nasjonale aktøren i dette arbeidet.

Skien kommune vil følge de nasjonale satsingene tett og er allerede koplet på det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammets satsinger på samstemming av legemidler og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten. I tråd med grunnprinsippene om ikke-belastende tjenester og helhetlige og samarbeidende tjenester vil Skien kommune satse tungt internt og sammen med helseforetak og fastleger for å sikre riktig legemiddelbruk.

7.3.4 Primærhelseteam

I Meld. St. 26. Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, beskrives primærhelseteam som følger: «Et primærhelseteam er en flerfaglig gruppe med helse- og sosialpersonell som arbeider sammen for å levere lokalt tilgjengelige helse- og omsorgstjenester til en befolkning av en definert størrelse uavhengig av alder, kjønn, diagnoser mv. Primærhelseteamet er befolkningens primære kontaktpunkt med helse- og omsorgstjenesten. Primærhelseteamet er dermed en form for utvidet allmennlegepraksis. I følge litteraturen består kjernen i primærhelseteamet av allmennlege, sykepleier og administrativt personell. Ut over dette kan teamet ha en rekke andre deltakere, enten som fast deltaker eller tilknyttet. Lokale behov og oppgaver avgjør. Jo større og mer robuste primærhelseteam, jo flere funksjoner kan disse ivareta.»

Primærhelseteam er mer enn samlokalisering av ulike yrkesgrupper. Det innebærer endret kultur og arbeidsform; en samlet tilnærming der helsetjenesten i dialog og samvalg med pasienten legger opp mål og tiltak. Skien kommune er positive til ideene og intensjonene som ligger til grunn for primærhelseteam. Organisering, finansiering og styring må utredes før igangsetting. Fastlegenes rolle og tilnærming vil være helt sentral i tillegg til nasjonale retningslinjer og anbefalinger.

7.4 Habilitering og rehabilitering Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator med Helsedirektoratets veileder til samme forskrift gir habilitering og rehabilitering et vidt innhold. Tjenestene skal dekke sosiale, psykososiale og medisinske behov og omfatter forebyggende tjenester, tilegning av ferdigheter og gjenoppretting av ferdigheter. Habilitering og rehabilitering er kanskje best definert ved sitt formål om mestring, selvstendighet og deltakelse. Tabellen under gir en forenklet framstilling av feltet.

14 Direktoratet for e-helse: Én innbygger – én journal, ehelse.no

29

Habilitering og rehabilitering

Sosial Psykososial Medisinsk

Tilegne ferdigheter M e s t r i n g

S e l v s t e n d i g h e t

D e l t a k e l s e

Gjenopprette ferdigheter

Forebygge skader, sykdom og funksjonsnedsettelse

Rehabilitering kjennetegnes videre ved tverrfaglig innsats og høy brukerdeltakelse. Skien kommune ønsker å styrke disse aspektene ved å se den enkelte bruker i dennes omgivelser, livsløp og forventet/mulig utvikling og søke presise, samordnete tiltak. Det forutsetter godt kjennskap til bruker, kontinuitet i tjenesteforløpet og tilgang til et bredt spekter av ressurser, først og fremst kompetanse. Helsedirektoratets veileder til forskrift anfører at "sentrale profesjoner er ergoterapeuter, fysioterapeuter, leger, psykologer, sosionomer, sykepleiere og vernepleiere. I tillegg er det behov for kompetanse fra logoped og audio- og synspedagog. Kompetanse innen ernæring kan også være sentralt for mange brukergrupper."

I tillegg til profesjonsspekteret utøves (re)habiliteringstjenester av flere organisasjoner: kommune, spesialisthelsetjeneste, fastleger, privatpraktiserende fysioterapeuter og private rehabiliteringsinstitusjoner. Til sammen skal tjenesteapparatet møte behovene til en stadig mer sammensatt befolkning hvor stadig flere individer har samtidige og sammensatte sykdoms- og funksjonstilstander.

Skien kommune har en god plattform, i form av mange tilbud, bred erfaring og høy kompetanse, for videre utvikling av (re)habiliteringstjenestene. Hovedtrekkene i den videre utviklingen er mer systematikk, bedre sammenheng og mer forebygging, gjennom blant annet:

Økt oppmerksomhet og kompetanse om mottak og avklaring Involvere bruker i så stor grad som mulig; Ha en systematisk tilnærming; Finne fram til "riktige" planer og tiltak basert på oversikt over interne og eksterne tjenestetilbud

Bedre koordinering / styrke koordineringsfunksjonene Benytte spekteret av tiltak for brukers beste; Tilpasse tiltak til brukers utvikling; Koordinere tiltak slik at de gjensidig styrker hverandre der det er mulig; Samarbeide smidig med eksterne aktører

Styrke/utvide forebyggende tjenester Legge større vekt på forebyggende tjenester og tidlig intervensjon gjennom blant annet hverdagsrehabilitering; Integrere tiltak så mye som mulig i folks daglige gjøremål; Søke tiltak som er lette å gjennomføre for målgruppe og tjenesteyter; Gjøre forebyggende tiltak mer tilgjengelige praktisk og sosialt

En slik utvikling vil sammen med fortsatt satsing på tjenester til kronikere bidra til å gjøre Skien kommune i stand til å ta et større ansvar for rehabiliteringstjenestene, jf. Stortingets sak: Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner.15 Stortingets vedtak i saken innebærer at det skal utredes nærmere hvilke oppgaver innenfor rehabiliteringsfeltet kommunene skal få et større ansvar for, samt i hvilken form en slik ansvarsendring skal skje.

15 Stortinget, saker, Innst. 333 S (2014–2015), stortinget.no

30

7.5 Folkehelse, smitteverntjenester og forebyggende tjenester

7.5.1 Folkehelse

Med folkehelse menes befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Med folkehelsearbeid menes samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. (Folkehelseloven §3)

Samhandlingsreformen med ny helse- og omsorgstjenestelov og ny folkehelselov, som begge trådte i kraft 1.1.2012, var en retningsreform med sterkere fokus på helsefremming, forebygging og tidlig intervensjon.

Kommunale folkehelsetjenester omfatter blant annet å holde oversikt over helsetilstanden i kommunen basert på kunnskap fra egne tjenester i tillegg til informasjon fra eksterne kilder. Faktorer som påvirker folkehelse har sin opprinnelse i mange av livets sider og varierer fra globale faktorer på systemnivå til individuelle valg. Analyser av informasjon om helsetilstand og påvirkningsfaktorer er grunnlag for tverrsektorielt folkehelsearbeid i samarbeid med næringsliv, frivillig sektor, nabokommuner, helseforetak, fylkeskommune og stat. Oversiktsarbeidet har et særlig fokus på sosialt og økonomisk betingede helseforskjeller: økonomiske forhold, arbeids- og samfunnsdeltakelse, psykisk helse, trygghet, oppvekstsvilkår, omsorg gjennom hele livsløpet mv.

Skien kommune vil videreutvikle analysearbeidet og søke strukturelt og systematisk samarbeid med eksterne, i særdeleshet helseforetak, nabokommuner og fylkeskommune.

7.5.2 Smitteverntjenester

Kommunens vern mot smittsomme sykdommer omfatter blant annet:

Overvåkning av sykdomstilfeller for å oppdage og bekjempe utbrudd og epidemier

Forebygging av smittespredning gjennom vaksine og rådgivning til befolkningen

Sørge for tilstrekkelig infeksjonskontroll i kommunens institusjoner

En særlig utfordring i smittevernarbeidet er den økende forekomsten av multiresistente bakterier, der kjente antibiotika ikke lenger virker tilfredsstillende. Disse bakteriene har fått spre seg blant annet på grunn av globalt overforbruk av antibiotika i dyrefor og i behandling av sykdommer som går over av seg selv.

Skien kommune vil

Bidra til å redusere bruk av antibiotika og videreføre tiltak for å hindre at multiresistente bakterier får spre seg i kommunale institusjoner og tjenester

Ha vedvarende oppmerksomhet om hygiene og smittevern i egne tjenester

7.5.3 Forebyggende tjenester

Folkehelsearbeid retter seg mot grupper eller mot hele befolkningen. Spesifikke forebyggende tjenester kan i tillegg også utøves på individnivå som illustrert i tabellen under.

31

Forebyggende og opprettholdende

Oppdage, informere, veilede, legge til rette

Behandlende og kompenserende

Utrede, helbrede, restituere, rehabilitere, lindre, se til, trygge

Individ Oppsøkende, informerende og

veiledende tjenester Trening og tilrettelegging

Tjenester basert på individuelle vedtak eller klinisk innleggelse

Gruppe Oppsøkende, informerende og

veiledende tjenester Aktiviteter og tilrettelegging

Sosiale tjenester Aktiviteter

Tilrettelagt arbeid

Alle

Informasjon Aktiviteter og tilrettelegging

Folkehelsetjenester og smittevern

Universell utforming, Generell tilrettelegging

Smittevern Helseberedskap

Det store volumet av helse- og omsorgstjenester befinner seg øverst til høyre i tabellen og er behandlende/kompenserende for individer. Målgrupper for forebyggende tjenester er gjerne større, i mange tilfeller hele eller store deler av befolkningen som aldersgrupper og spesielt utsatte grupper. Forebyggende tjenester utløses av potensielle, uønskete situasjoner.

Individrettete forebyggende tjenester omfatter blant annet helsekontroller av barn, screeningprogrammer, behandling av risikofaktorer som kosthold, overvekt, røyking og kolesterol. Vurdering av kost/nytte inngår i planlegging og prioritering av tiltak.

Forebygging av psykisk lidelse foregår hovedsakelig utenfor helsetjenesten. Tilrettelegging for samfunnsutfoldelse og meningsfull tilværelse skapes gjennom samfunnsbygging med relevante utdannings- og yrkesmuligheter. Forebygging av vold og omsorgssvikt overfor barn er et særlig anliggende. Regjeringen vil styrke det forebyggende arbeidet innen rus og psykisk helse16.

Miljøene innbyggerne lever i setter rammer for dagligliv og samfunnsdeltakelse og gir i ulik grad mulighet for å forebygge sviktende helse. Forebyggende folkehelseperspektiv skal inngå i arealplanlegging og utforming av nærmiljø for å utvikle helsefremmende miljøer med tilgang til naturopplevelser, «grønn omsorg» og arenaer for sosial omgang og aktivitet.

I et livsløpsperspektiv antas det at forebyggende tjenester og helsefremmende tiltak er kostnadseffektive fordi behov for behandlende og kompenserende tjenester unngås, reduseres eller utsettes. Besparelser kan ligge flere tiår fram i tid. I et kortere tidsperspektiv, som innenfor en økonomiplanperiode på fire år, kan prioritering av forebyggende framfor behandlende tjenester være vanskelig. Så lenge det er en samlet økonomisk ramme for tjenestene, kan forebygging ha et element av «å ta fra de syke for å gi til de friske». Både nåværende og forrige regjeringer har imidlertid bebudet en sterkere satsing på forebyggende arbeid.

Innen helse og omsorg vil Skien kommune utvikle og søke å prioritere virkningsfulle forebyggende tjenester i tråd med nasjonale føringer og satsinger. Spesielle innsatsområder er:

Psykisk helse

Avlastningstjenester

Oppsøkende hjemmebesøk

16 Regjeringen.no, artikkel "Regjeringens målsetninger for rus og psykisk helse", 12.02.2016

32

7.6 Aktivitetstilbud og sosiale tjenester

7.6.1 Omfang, innhold og målgrupper

Det forventes flere brukere innen dette tjenesteområdet, i første rekke som følge av flere eldre, men den nåværende økningen i psykiske lidelser vil også kunne utvide behovet for tjenester. Mer regulerte og mindre tilgjengelige ordinære arenaer for samfunnsdeltakelse, sosialitet og aktivitet, vil også kunne føre til voksende behov.

Det er mange forhold som kan utløse tjenestebehov, og behovet kan oppstå gjennom hele livsløpet. For noen er årsakene klare og avgrensete. For andre kan årsakene være sammensatte, komplekse og vanskelige å klarlegge. Samtidig lever alle i en kulturell og sosial sammenheng. Typiske årsaker til tjenestebehov kan være én eller kombinasjoner av følgende

tidlig ervervet nedsatt fysisk funksjonsevne

psykisk utviklingshemming

psykisk lidelse

rusavhengighet

voksende kognitiv svikt

sykdomsrelatert begrensninger for aktivitet og sosial omgang

ensomhet (ikke funksjons- eller sykdomsrelatert)

Andre fremtredende dimensjoner som differensierer målgruppene er fysisk og mental alder, kulturell bakgrunn og sosioøkonomisk situasjon. Variasjonene er store og, det viktigste, alle er unike individer. Dette tilsier en betydelig differensiering av kommunens tilbud innen tjenesteområdet.

7.6.2 Aktiviteter og sosiale tjenester for unge og voksne

Kommunens aktivitetstjenester bør søke arenaer og ordninger som gir deltakernes rolle et sterkere aktør- enn klientpreg. De som har evne til, glede av og nytte av å produsere eller yte noe, skal få mulighet til det, i kortere perioder eller stabilt over tid.

I tillegg til eksisterende ordninger for tilrettelagt arbeid vil Skien kommune søke å legge til rette for aktivitetstilbud som er integrert i ordinært samfunnsliv. Det kan være i frivillige organisasjoner som korps og idrettslag, på arbeidsplasser, som Skien kommune selv, eller i mer uformelle konstellasjoner. I den grad ordinære eller tilnærmet ordinære betingelser og ordninger er mulig og til beste for den enkelte deltaker, skal slike ordninger søkes. Dette vil kreve utstrakt samarbeid med andre aktører, både tilretteleggere som NAV og mulige vertsorganisasjoner (foretak, foreninger, frivillige, ulike sammenslutninger), samt nøye tilpasning til samfunnets regelverk og avtaler. Individenes ulike egenskaper, situasjoner og omgivelser taler for differensierte tilbud med hensyn til aktivitetsinnhold, tid og tilgjengelighet samt støtte og oppfølging.

Tilbud i form av produserende eller ytende aktiviteter vil ikke egne seg for alle grupper. Meningsinnhold må da søkes i andre tiltak. Økende antall individer, større variasjon i brukernes funksjonsnivå, større bredde i kulturell bakgrunn og, ikke minst, ambisjonen om større påvirkningsmulighet for den enkelte, tilsier et større mangfold av tilbud. Skien kommune ønsker å videreutvikle differensierte tilbud om aktivitet og sosial omgang som er lett tilgjengelige for brukerne og som gir rom for økt brukerstyring.

Til støtte i arbeidet brukes individuelle planer som oppdateres i tråd med brukers utvikling. Mestringsformål skal vektlegges. Mange som har medfødte eller tidlig ervervete funksjonsnedsettelser mestrer gradvis mer av egen tilværelse. Kommunens tiltak skal avspeile utviklingen og understøtte videre mestringsutvikling, dog med realistiske ambisjoner. Nedsatt funksjonsevne gjør det for mange vanskelig å leve et sunt liv med hensyn til ernæring og aktivitet. Prinsippet om brukers informerte valg er ikke like opplagt når

33

bruker vanskelig kan overskue konsekvensene av usunn livsførsel. Likevel skal mestring og brukers egne preferanser veie tungt. Økende mestring er i seg selv helsefremmende.

Aktivitetsomfang og –intensitet skal tilpasses den enkelte. Funksjonsnedsettelse, rusproblemer og psykiske lidelser kan gjøre at anstrengelser, fysiske og/eller psykiske, forbundet med aktivitet blir store. Det skal derfor gis rom for hvile og avkobling i egnete omgivelser og former. Behov for hvile og avkobling er universelt og gjelder alle.

7.6.3 Aktiviteter og sosiale tjenester for eldre

Mange kan oppleve ensomhet og meningstap ved aldring. Vanlige årsaker er tap av livsledsager og venner, tiltagende generell skrøpelighet, sviktende helse og/eller redusert funksjonsnivå. Isolasjon, depresjoner og angst kan i verste fall følge i kjølvannet.

En kommunal tjeneste kan aldri erstatte tapte sosiale relasjoner eller yndlingsaktiviteter som forutsetter helse- eller funksjonsnivå man ikke lenger har. Kommunen kan imidlertid legge til rette for, lette tilgang til og eventuelt arrangere aktiviteter og sosial omgang som kan gi den enkelte både mening og glede.

Aktiviteter og sosiale tjenester for eldre har flere formål blant annet:

Meningsfylt tilværelse

Forebygge, forsinke og redusere helsesvikt og funksjonsfall

Avlaste pårørende

Redusere belastningen for nære relasjoner

Skien kommune vil fortsette å utvikle aktivitetstilbud og sosiale tjenester til eldre og søke utstrakt samarbeid med frivillige. Differensierte, fleksible og utvidete tilbud skal møte formålene over. For bruker og dens pårørende er forutsigbarhet viktig. Å ha noe å se fram til, egen aktivitet eller avlastning, gjør tilværelsen lettere. For mange brukergrupper virker regelmessigheten i seg selv betryggende og lettende. Så langt det lar seg gjøre bør tjenestene tilpasses den enkelte med hensyn til innhold, tid og sted.

7.7 Avlastningstjenester Pårørende står for en betydelig del av omsorgsarbeidet i Norge. NOU-2011-11 Innovasjon i omsorg anfører at "halvparten av alle omsorgstjenester blir fortsatt utført som ubetalt arbeid". Kommunale omsorgstjenester skal omfatte omsorg for pårørende, som identifisert i Skien kommunes overordnete formål for helse- og omsorgstjenestene. Effektiv pårørendeomsorg er viktig for den pårørende selv, for relasjonene mellom bruker og pårørende og for brukers mulighet til å bo hjemme.

Skien kommune ønsker å utvikle avlastningstjenestene ved å

Øke kapasiteten Etablere flere avlastningsplasser og -aktiviteter og utvide varighet

Utvikle mer fleksible løsninger med hensyn til tid Tilpasse tidspunkt og varighet til den enkeltes behov, f.eks. kveldsaktiviteter for brukere og mulighet for hyppigere avlastningsopphold med varierende varighet.

Tilby større grad av forutsigbarhet Tilby avlastning i god tid slik at pårørende kan planlegge for egne aktiviteter, reiser og ferier

Legge til rette for frivilliges innsats Frivillige kan bidra til økt kapasitet og større fleksibilitet, for eksempel kortvarig tilsyn og nærvær som gir den pårørende mobilitet og mulighet for sosial omgang utenfor hjemmet

34

7.8 Boformer Kommunens rolle relatert til boformer omfatter blant annet å

tilpasse brukers egen/ordinære bolig

etablere, drifte og forvalte kommunale boliger og bokollektiv, herunder omsorgsboliger

etablere, drifte og forvalte kommunale heldøgns institusjoner

tilrettelegge for privat etablering av boliger med omsorgsstandard

medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet

sørge for midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv.

planlegge samlet boligmasse egnet for mennesker med svekket helsetilstand og/eller nedsatt funksjonsevne, herunder videreutvikling av boformer

Det presiseres at boliger, med unntak av sykehjem for langtidsopphold, ikke inneholder tjenester. Boliger for omsorgsformål skal søke å legge til rette for kommunale tjenester. Forskrift om tekniske krav til byggverk spesifiserer krav blant annet til universell utforming, og Husbanken har spesifisert kriterier for tilskudd til omsorgsbolig.

Et overordnet mål er at folk kan bo der de vil så lenge de vil. Folk har svært ulike preferanser, ulik helsetilstand og funksjonsnivå – som varierer over tid, ulike sosiale nettverk og ulike økonomiske forutsetninger. Det taler for et mangfold av boformer, som også er nedfelt i regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020, "Omsorg 2020".

En egnet bolig har beliggenhet, utforming og utstyr som møter beboers preferanser, mestringsevne og hjelpebehov. For å være et reelt alternativ må boligen være økonomisk tilgjengelig for den personen boligen er egnet for. Figur 15 viser en enkel modell for en boligs egenskaper og beboers ønsker og behov som relasjonelle kategorier.

Figur 15, Bolig og beboer - relasjonelle kategorier

Mestringsevne og hjelpebehov endres over tid. For mennesker med nedsatt funksjonsevne kan endringen gå i positiv retning over mange år, mens aldring innebærer en gradvis/stegvis forverring av helsetilstand og/eller funksjonsnivå.

Skien er en by- og landkommune med et urbant sentrum omgitt av klassiske boligområder, flere tettsteder og utpregete landlige strøk. Det er rimelig å anta at mange ønsker å fortsette å bo i det lokalmiljøet og på, eller i nærheten av, det stedet de allerede bor.

Staten har ulike virkemidler og finansieringsordninger som støtter kommunen og privatpersoner med etablering og tilpassing av boliger til beboere med spesielle behov.

Beliggenhet

UtstyrUtforming

HjelpebehovMestring

Preferanser

BeboerØkonomi

BoligEieform

35

Kommunen vil fortsatt ha institusjoner/boliger med heldøgns eller tilnærmet heldøgns omsorg. Økningen i antall eldre gjør at behovet for heldøgnsplasser øker. I denne sammenheng er heldøgnsplasser brukernes/beboernes hjem, og helse- og omsorgstjenestene inngår i langtidsopphold som tjeneste.

Med dette som bakgrunn vil Skien kommune i sin planlegging av boligmasse:

Etablere sykehjem med heldøgns omsorg som innebærer en betydelig økning i antall plasser tilgjengelig fra 2020 og planlegge for videre opptrapping fram mot 2035-40

Utarbeide temaplan for boligplanlegging – aktuelle ambisjoner er å

Legge til rette for at folk kan bo i (nærheten av) sitt lokalmiljø primært gjennom tilpassing av eksisterende bolig, sekundært ved etablering av omsorgsboliger i små klynger

Sørge for at nye boliger i kommunens regi innehar store tilpasningsmuligheter og muligheter for utstrakt bruk av velferdsteknologi. Bidra til at boliger med omsorgsformål bygget av private har tilsvarende egenskaper

Utnytte teknologi til å skape trygghet, gi tilgang til assistanse og sosial kontakt, mestring av hverdagslige gjøremål og øke mobilitet

Søke eie-/leieordninger som gjør egnet bolig økonomisk tilgjengelig for den som har behov

Støtte etablering av boliger/felleskap som gjør sosial omgang og nabostøtte lett tilgjengelig

Sørge for at total boligmasse er tilstrekkelig differensiert med tanke på menneskers ønsker og behov – fra tak over hodet (nødbolig) til fullstandard bolig

Veilede befolkningen i tilrettelegging av egen bolig, eventuelt ved overgang til ny bolig, som forberedelse til alderdom

Søke boligløsninger som muliggjør effektive tilsyns-, beredskaps- og servicetjenester

7.9 Heldøgns omsorg Kommunen yter heldøgns omsorg i ulike former og med ulikt formål. I tillegg til langtidsopphold i institusjon, gjerne omtalt som plass på sykehjem, yter kommunen heldøgns omsorg for avklaring, rehabilitering, lindrende behandling, generelt korttidsopphold, øyeblikkelig hjelp og avlastning. Tjenestene er vedtaksbaserte med unntak for øyeblikkelig hjelp som initieres av fastlege og legevakt.

Etter samhandlingsreformen har kommunen helse- og omsorgsansvar for mennesker med alvorlige helsetilstander og betydelig behov for medisinsk behandling og oppfølging. Det innebærer også hyppigere endringer i helsetilstand og tjenestebehov. Gode pasientforløp gir pasienten riktig behandling til riktig tid på det stedet som er best egnet for den aktuelle tjenesteutøvelsen og best for pasienten. Derfor blir dimensjonering og sammensetning av plasser til ulikt formål viktige faktorer i å skape helhetlige tjenester. Fleksible og effektive disposisjoner av personell med riktig kompetanse for de ulike pasientgruppene blir like viktig.

Heldøgns omsorg inngår i tjenestekjeden på ulike måter. Langtidsopphold og avlastning er relativt forutsigbare og stabile tjenester. De øvrige formene for heldøgns omsorg er preget av hyppigere inn- og utskrivninger og mindre forutsigbarhet. God tjenestekvalitet for den enkelte pasient avhenger av god sammenheng mellom disse og øvrige ledd i tjenestekjeden, i særdeleshet spesialisthelsetjenesten, kommunale hjemmetjenester og fastleger. Nært samarbeid mellom aktørene med gjensidig forståelse av hverandres tjenester er viktig for pasientforløp til pasientens beste.

Behov for langtidsopphold forårsakes av ulike og gjerne sammensatte årsaker. For å treffe med riktig omsorgsnivå for den enkelte er det viktig å finne den utløsende faktoren for ønske

36

om sykehjemsplass. Kanskje kan nye tiltak, tilpasninger eller støtte fra frivillige gjøre at det er bedre å bo hjemme enn å flytte til en institusjon. Behov med årsak i ensomhet, utrygghet og for stor belastning for pårørende kan kanskje møtes uten langtidsopphold.

Institusjoner for langtidsopphold skal romme brukere med varierende behov. Noen er utagerende mens andre har behov for ro. Ulike helsetilstander krever ulike tjenester basert på forskjellig kompetanse. Forventet økning i forekomst av demens er en spesiell utfordring i så måte. Bredden i brukeres behov setter store krav til lokaler, uteareal, teknologi og kompetanse. For beboere er institusjon for langtidsopphold deres hjem.

Skien kommune vil

Sørge for at tjenesteinnhold og antall plasser i heldøgns omsorg møter behovet i befolkningen i takt med eldrebølgen og utvikling i helsetilstand fram til 2035. Utredning og analyse pågår i forbindelse med planlegging av nytt sykehjem.

Styrke sammenhengen i behandlingskjeden

Ha vedvarende oppmerksomhet om langtidsinstitusjoner som beboernes hjem

7.10 Hjemmebaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester ytes i hovedsak til personer med funksjonsnedsettelse, eldre mennesker og personer med kroniske sykdommer. I Skien i 2015 var ca. 40 prosent av brukerne av hjemmebaserte tjenester under 67 år. Andelen er svakt økende. Figur 16 viser sammensetningen over tid for Telemark.

Figur 16, Brukere av hjemmetjenester etter alder, Telemark 2015, Kilde SSB

På landsbasis er det en svak økning i helsetjenestenes andel av totale hjemmetjenester, og andelen som mottar kun praktisk bistand avtar.

Antallet som skal motta hjemmebaserte tjenester vil øke i årene framover. Demografiske endringer øker kapasitetsbehovet, og endringer i folks forventninger og generell levestandard vil drive kvalitetskravene oppover. Ønske om å bo hjemme framfor i institusjon vil kreve større fleksibilitet i støttende tjenester som fleksible avlastningsordninger for pårørende og korttidsplasser av rehabiliterende karakter – også for aleneboende.

37

Hjemmebaserte tjenester har mange formål, blant annet opprettholde eller bedre livskvalitet, opprettholde selvstendighet, sørge for tilstrekkelig trygghet, lette hverdagen med daglige gjøremål samt å muliggjøre sosial kontakt, fysisk aktivitet og mobilitet for den enkelte. Tjenesteinnhold og -hyppighet varierer fra praktisk bistand hver tredje uke til avanserte helsetjenester flere ganger daglig.

Hjemmet som arena for tjenesteutøvelse innebærer ulike fysiske og sosiale rammer hvor tjenesteutøver er gjest. Tjenesten skal alltid utøves i en situasjon som allerede er der. Samarbeid med pårørende, frivillige, nabo og andre nettverk er vesentlig.

Noen hovedpunkter fra brukerråd for hjemmebaserte tjenester avholdt i 2016 er:

Fra brukerrådet for eldre i hjemmetjenesten:

Trygg hjemme der jeg bor

Jeg vil selv hvis jeg kan

Jeg vil kjenne igjen de som hjelper meg

Fra brukerråd i tilrettelagte tjenester (for mennesker med nedsatt funksjonsevne)

Det vil være avlastende for foreldrene om kommunen er i forkant

Gjøre det lettere å være pårørende

Åpenhet skaper trygghet. Åpne prosesser om hva som kan skje og forberede ulike gode løsninger

Ikke sikkert at alle trenger like store boliger – tenk differensiert og fleksibel

Skien kommune vil styrke og utvide hjemmebaserte tjenester blant annet gjennom:

Tjenesteutforming Helhetlig og brukerorientert tjenestedesign, fra mottak til (avsluttet) tjenesteutøvelse som skal ta opp i seg tidlig intervensjon; god saksbehandling, tilgjengelige kontaktpersoner, standardforløp; differensiering og spesialisering; logistikk og teknologi, turnus og ressursplanlegging

Spisskompetanse i helseteam Spesialiserte diagnoseorienterte helseteam, i første omgang for kreft, psykisk helse, demens og rusproblemer; Nært samarbeid med spesialisthelsetjenestens ambulante tjenester for økt tjenestekvalitet og kompetanseoverføring mellom tjenestenivåene, gjerne omtalt som sammen i bilen og sammen i boligen

Sammenhengende tjenester Koordinerte kommunale innsatser – ulike tjenester og ulike kompetanser; Sammen med spesialisthelsetjenesten som signaliserer mer ambulante tjenester, jf. punkt over

Pårørendeomsorg Avlastningstiltak; Pårørendeopplæring; Støtte fra frivillige

Forutsigbarhet for bruker Informasjon og kommunikasjon; Tillit og etterrettelighet

Relasjonell og etisk kompetanse Metodekompetanse; Kulturforståelse; Etisk refleksjon

7.11 Akutte tjenester Meld. St. 11, Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019), tar til orde for å styrke akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus blant annet ved bedre samordning og utnyttelse av ressurser mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, kapasitetsøkning og videreutvikling av kompetanse. Videre skal samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner fungere som felles planleggingsverktøy for akuttmedisinske tjenester.

38

Lokalt vil Sykehuset Telemark, jf. sin utviklingsplan U30, «videreutvikle en helhetlig, sammenhengende akuttkjede for hele fylkets befolkning .." og anfører videre: "Arbeidet med å styrke akuttkjeden gjennomføres i et eget prosjekt i samarbeid med kommunene i Telemark hvor målet er å skape en tryggere tjeneste, styrket kommunikasjon og bedre ressursutnyttelse til det beste for akutt syke pasienter, både innen somatikk, psykiatri og rus."

Godt samvirke mellom de ulike aktørene og tjenestene som utgjør det samlete apparatet for å håndtere behov for øyeblikkelig hjelp er vesentlig på flere nivå: overordnet planlegging og styring, metodisk og taktisk tilnærming og operasjonell utførelse. Noen aktører og tjenester har øyeblikkelig hjelp som sitt primære formål mens for andre utgjør akutte situasjoner en begrenset, dog viktig, del av deres totale virke. I tillegg favner den akuttmedisinske tjenestekjeden flere forvaltningsnivå.

Skien kommune har skissert et utviklingsarbeid for å etablere «Morgendagens akutte kommunale helsetjenester» i tråd med nasjonale føringer og med utgangspunkt i kommunenes ansvar for å yte øyeblikkelig hjelp. Noen sentrale punkter i arbeidet vil være

Oppfyllelse av Akuttmedisinforskriften, jf. nye krav og overgangsordninger

Samvirke med spesialisthelsetjenesten, Sykehuset Telemark HF

Interkommunalt samarbeid

Tjenesteutforming

Kompetanse og bemanning

Lokaler, utstyr og annen infrastruktur

Organisering

7.12 Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne Antall personer med nedsatt funksjonsevne, herunder personer med store behov, ventes å øke, dels som følge av helsefaglige framskritt og dels som følge av høyere gjennomsnittlig levealder. Brukere har svært individuelle behov, og mange er tjenestemottakere i store deler av eller hele livet. Avlastningstilbud er for mange, både brukere og pårørende, helt nødvendig for å mestre tilværelsen over tid. Opplæring, mestring, brukermedvirkning, autonomi, integritet, kommunikasjon, sosial omgang, aktiviteter og rekreasjon er nøkkelelementer i tjenestene. For mange er det viktig at tjenestene ses i et livsløpsperspektiv og at opplæringsløp og tiltak tilpasses den enkeltes mentale modning og aldring. For brukere som mottar tjenester fra flere instanser og med ulikt innhold, er det viktig at tjenestene planlegges, uformes og utøves i et helhetsperspektiv fra brukers ståsted. Personer med nedsatt funksjonsevne er som andre, og for noen grupper spesielt, utsatt for somatiske og psykiske lidelser.

Framtidas omsorgsbilde skal preges enda mer av at tjenestene tilpasses behovene. For mennesker med store hjelpebehov er det ekstra viktig å ha innflytelse over hvilke tjenester de ønsker og hvordan disse tjenestene utøves. Flest mulig skal bo i mest mulig vanlige boliger i ordinære bomiljøer og ha muligheten til å leve selvstendige og aktive liv. En tilværelse på lik linje med andre handler blant annet om å være med å bestemme hvor og hvordan en vil bo og hva en ønsker å gjøre på fritiden. Bolig og boligtjenester bør være en del av øvrige tjenester når dette er påkrevd for å sikre en tilfredsstillende bosituasjon for den enkelte. Et utvalg tjenester utøves i dertil egnet bolig, mens andre tjenester utøves i omgivelser egnet for disse.

For tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne vil Skien kommune

Søke presise, individtilpassete og sammenhengende tjenester

Utvide og forbedre bruken av individuelle planer

39

Kartlegge brukers situasjon og behov grundig og tilstrekkelig hyppig

Brukeropplæring for å øke selvstendighet, mestring og deltakelse

Utvikle mer differensierte tilbud, herunder flere boformer, nye omsorgsmodeller, ny tjenesteutforming

Utføre risikovurderinger som grunnlag for tilsynsbehov

Styrke brukers innflytelse og medvirkning

Etablere/videreutvikle hjem med selvbestemmelse Hvor og hvordan en vil bo og hva en ønsker å gjøre

Styrke direkte kommunikasjon med bruker ved hjelp av kommunikasjonsmetodikk og –form, verktøy og teknologi

Tilstrebe at også brukere uten samtykkekompetanse får vesentlig innflytelse på beslutninger om dem

Etablere rammeverk og ordninger for brukerstyrt personlig assistent (BPA) i henhold til forskrift

Styrke pårørendeomsorgen

Opprettholde og videreutvikle forutsigbare avlastningstilbud for foreldre med hjemmeboende barn

Involvere foreldre i langsiktig planlegging av barnas flytting til egne boliger

7.13 Langvarige, kroniske og samtidige lidelser Tjenester rettet mot mennesker med langvarige eller kroniske lidelser som demens, kols, diabetes 2, fedme, psykiske lidelser, muskel- og skjelettplager, kreft, mv. vil utgjøre store deler av kommunehelsetjenesten i årene framover. Mange av lidelsene øker i forekomst med alder, og mange pasienter har flere enn én lidelse.

En studie publisert i Tidsskrift for omsorgsforskning17 har sett på blant annet samtidige lidelser med utgangspunkt i pasienter fra fire kommuner. Pasienter med hjemmesykepleie som hadde KOLS, hjertesvikt, slag eller lårhalsbrudd hadde i gjennomsnitt 4,0 – 4,8 kroniske sykdommer. Andel pasienter med to eller flere kroniske sykdommer var 85 % for lårhalsbrudd, 89 % for slag og 91 % for KOLS og hjertesvikt.

Samtidige sykdommer er krevende for den enkelte og utfordrer helse- og omsorgstjenestene. Samtidighet og sammensatte lidelser taler for at diagnosespesifikke tilnærminger må kompletteres med helhetsperspektiv i behandling og oppfølging av den enkelte. Tilsvarende blir geriatri i stort et viktig satsingsområde.

Skien kommune vil videreføre satsingen på tjenester til kronikere. Tjenestene vil øke i omfang, kvalitativt innhold vil utvides og videreutvikles og tjenestekvaliteten bedres.

7.14 Kreftomsorg Flere vil leve med kreftdiagnose i tida framover, med den belastning det innebærer for den enkelte og dens nærmeste. Det økende antallet skyldes blant annet høyere levealder, flere eldre, tidligere diagnoser og mer effektiv behandling. Flere overlever med senskader, og noen av disse er alvorlige og varige. Flere får sekundær kreft eller utvikler annen type kreft. Kreft har ofte komplekse sykdomsforløp med behov for omfattende oppfølging og til dels langvarig rehabilitering. Den faglige utviklingen i forebygging, diagnostisering og behandling av kreft er betydelig. Mange lever gode liv etter diagnostisering og behandling.

Kreft, som vanlig sykdom for eldre, vil ofte opptre sammen med andre lidelser. Komplekse, sammensatte og langvarige sykdomsbilder, økende antall forekomster og faglig utvikling

17 Tidsskrift for omsorgsforskning, Nr. 2, 2016, Grimsmo, Løhre, Røsstad, Gjerde, Heiberg og Steinsbekk, Helhetlige pasientforløp – gjennomføring i primærhelsetjenesten

40

øker kravene til kommunenes kreftomsorg. I noen tilfeller er det behov for rask og ofte kortvarig hjelp fra hjemmetjenesten i behandlingsfasen og i andre tilfeller lindrende behandling med lengre forløp. Uhelbredelige syke brukere med langvarige sykdomsforløp har mange plager og bivirkninger som også må avhjelpes. Bruker og deres pårørende ønsker ofte å være hjemme. Dette utviklingstrekket forsterkes og muliggjøres gjennom nye måter å gi medisinsk behandling og lindring på.

Særlige satsinger innen kreftomsorgen er

Øke kompetanse om kreft og kreftomsorg – grunnkompetanse og spesialistkompetanse

Etablere ambulante team med spesialkompetanse innen kreft, jf. kapittel om hjemmebaserte tjenester

Styrke koordineringsfunksjoner og søke kontinuitet og forutsigbarhet for bruker

Samarbeide tett med sykehuset om gode brukerforløp og høy tjenestekvalitet

Videreutvikle rehabiliteringstilbud til kreftpasienter med forsterking av funksjonsbevarende innsats

Fortsette og videreutvikle tilbud om pårørendeskole til alvorlige syke og se dette i sammenheng med pårørendeskoler for andre grupper

Legge til rette for frivillig innsats

7.15 Demensomsorg Med aldrende befolkning vil forekomst av demens øke betydelig. Demente er en stor og voksende gruppe av beboerne i heldøgns omsorg. Kommunens tjenester til demente vil i stor grad handle om grunnleggende helse og omsorgstjenester, mestring og symptomdemping. I tillegg vil noen ha behov for særskilte tiltak i skjermete omgivelser. Sykdommen arter seg ulikt fra person til person, og tjenestene må følgelig være tilpasset den enkelte. Personsentrert omsorg er en faglig tilnærming som skreddersyr miljøbehandlingen til hver enkelt person og kan være krevende med hensyn til kontinuitet og kapasitet.

Kommunens demensteam jobber systematisk med tjenesteutvikling. Kartlegging av behov og utprøving av tiltak er vesentlig for å videreutvikle tjenesteinnhold og –utforming med mål om at brukere kan bo hjemme så lenge de ønsker. Tjenester til demente vil øke i omfang, og bredden av tiltak for mestring og symptomdemping vil vokse. Utvikling av avlastningstiltak på dag, kveld- og døgnbasis står også sentralt for brukere og deres pårørende for å gjøre det mulig å bo hjemme.

Forebygging av demens er lite entydig med hensyn til virksomme tiltak. Dog antyder fagmiljøer positive effekter av fysisk og mental aktivitet.

Skien kommune vil innen demensomsorg

Videreutvikle kommunens demensteam med hensyn til teamets dimensjonering og oppgaver

Videreutvikle varierte tilbud og etterstrebe mobilitet og fleksibilitet, blant annet ved å utnytte teknologi og samarbeide med frivillige

Videreutvikle tjenester og fysiske omgivelser for demente i heldøgns omsorg

Følge forskning innen demens og demensforebygging

7.16 Psykisk helsearbeid Registrerte psykiske plager i befolkningen viser en økende tendens for landet som helhet. Skien ligger betydelig over landsgjennomsnittet i bruk av legemidler mot psykiske lidelser. Treårs glidende gjennomsnitt 2013-2015 viser 160 legemiddelbrukere per 1000 innbygger 0-74 år for Skien mot 131 for landet som helhet (figur 12).

41

Kommunens tjenester utvides fra og med 2017 med plikt til å ha øyeblikkelig hjelp døgnplasser for mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer. Dette anses ikke som en overføring av oppgaver fra helseforetakene, men er en ny tjeneste i kommunal regi. Det er likevel en oppfølging av samhandlingsreformen som har som mål blant annet å bedre pasientforløp og gi tjenester nærmere der pasienten bor. Betalingsplikt for utskrivingsklare pasienter, tilsvarende etablert ordning for somatikk, antas innført fra og med 2018.

Kommunens psykiske helsearbeid vil styrkes på flere måter. Psykiske lidelser og avhengighetstilstander har ikke sjelden sammenheng med ulike livsbelastninger eller traumer. Ved utvikling av tjenestene er systemperspektivet rundt pasienten viktig.

Effektive forebyggende, behandlende og rehabiliterende tjenester skal utgjøre en helhet på systemnivå. For den enkelte bruker skal det komme til uttrykk som sammenhengende tjenester med mål om mestring av tilværelsen. Det innebærer utvidelse av tjenestenes omfang og utvikling av tjenestenes innhold og kvalitet.

Skien kommune vil innen sitt psykiske helsearbeid

Etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud (psykisk helse og rus) og utarbeide rutiner og etablere praksis i samarbeid med spesialisthelsetjenesten

Vurdere tjenestenes struktur, arbeidsform og organisering

Utvide tjenestenes omfang kvalitativt og kvantitativt

Styrke tjenestenes faglige innhold, etablere en felles faglig plattform med vekt på brukers autonomi og innflytelse, jf. formål og prinsipper for brukermedvirkning over

Styrke samhandling internt i kommunen og med eksterne aktører

Gjøre tjenestene lettere tilgjengelig for befolkningen

7.17 Rusomsorg I følge regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet (2016-2020), Prop. 15 S (2015–2016), er alkohol uten sammenligning det mest brukte rusmiddelet. 85 prosent av befolkningen over 18 år har drukket alkohol i løpet av de siste 12 måneder. Det totale alkoholkonsumet er høyere i dag enn i 1993, men det totale alkoholkonsumet ser ut til å ha flatet ut siden 2008. Forbruket øker imidlertid blant kvinner og middelaldrende og eldre personer.

Av de snaut 27 000 pasientene som var i behandling i spesialisthelsetjenesten for rusmiddelproblemer i 2014 hadde 36 prosent alkoholproblemer som hovedtilstand. 28 prosent av pasientene var i behandling for opiatproblemer, vel 1/10 av pasientene var i behandling for problemer med flere rusmidler, mens 13 prosent av pasientene var i behandling for cannabisproblemer.18

I sin Utviklingsplan 2030 rapporterer Sykehuset Telemark HF at antall liggedøgn for rusbehandling er spesielt høyt i Telemark. Mer enn halvparten av innleggelsene er i en privat institusjon (Borgestadklinikken).19

Figur 17 viser ruslidelser fordelt på rusmiddel og alder i perioden 2008-2012.

18 Kilde: Norsk pasientregister referert i Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020) 19 Sykehuset Telemark, Utviklingsplan 2030, Versjon 1.0. Vedtatt i styret for STHF den 14.09.2016

42

Figur 17 , Andel av befolkningen registrert med en ruslidelse i NPR fordelt på rusmiddel og alder, 2008 -212, Kilde: FHI: Folkehelserapporten (nettutgaven) , Ruslidelser i Norge , mars 2016

Med økende levealder generelt blir det også en større gruppe som har somatisk e lidelser itillegg til rusproblemer og muligens psykiske vansker.

Situasjon og utviklingsplaner for Skien kommunes rusomsorg samsvarer i store trekk medregjeringens opptrappingsplan for rusfeltet . I tråd med disse føringene vil Skien innenrusomsorgen søke å

Styrke samhandling internt og med eksterne aktørerNoen elementer er samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, frivilligeog ideelle organisasjoner; individuell plan og koordinator

Gjøre tjenestene mer tilgjengeligeLe ttere og tydeligere inngang (mottak og oppfølging); oppsøkende tjenester ; dekkebehov kveld og helg; informasjon om og tilgang til rusfrie miljøer

Styrke forebyggende tjenester og ettervernTidlig innsats og (re)habilitering ; sikre brukeroverganger / forhindre glip psoner

Fagfeltet ses i sammen heng med psykisk helsearbeid med målsetting om helhetlige tjenesterfor den enkelte. Dette omfatter også eventuelle somatiske lidelser/behandling.

Forbedringer i tjenestenes tilgjengelighet (mottak og oppfølging) ses i sammenhe ng medinngang til kommunens øvrige tjenester generelt og helse - og omsorgstjenester spesielt.

7.18 TannhelsetjenesterJf . stortingssak «Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner» skal den offentligetannhelsetjenesten overføres til kommunene.20 Det be kreftes i høringsnotat fra H else - ogomsorgsdepartementet om oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen ogOppgavemeldingen mv., 6.6.201 6, hvor det står «Stortinget har besluttet å overføre detoffentliges ansvar for tannhelsetjenester fra fylkes kommunene til kommunene.»

Skien kommune vil sammen med Telemark fylkeskommune forberede for overføring avoffentlige tannhelsetjenester fra fylkeskommune til kommune.

20 Stortinget, saker, Innst. 333 S (2014 – 2015), stortinget.no

43

8 Helse- og omsorgstjenester i et samfunnsutviklingsperspektiv

8.1 Samfunnsutviklende helse- og omsorgstjenester Kommunale helse- og omsorgstjenester utgjør en betydelig del av det samlete helse- og omsorgsarbeidet i Norge. Overordnet styring, økonomiske rammer, oppgavefordeling samt innhold og utforming av tjenestene påvirker samfunnet på mange måter. I det følgende omtales noen av disse med utgangspunkt i det kommunale ansvaret.

8.2 Folkehelse, levekår og likeverdig tjenestetilbud Helse- og omsorgstjenestene bidrar positivt til samfunnsutvikling ved å fremme folkehelse og samfunnsdeltakelse. Forebyggende tjenester, opplysningsarbeid, tidlig inngripen, aktivitetstilbud, tilrettelegging for sosial omgang og samfunnsdeltakelse, smittevern mm. skal bedre folkehelsen i stort.

Helsetilstanden i befolkningen varierer med sosioøkonomisk status (inntekt, utdanning, samfunnsdeltakelse, tilgang til ressurser, mm.): jo høyere sosioøkonomisk status en gruppe har, jo bedre er gruppens helse. Sammenhengen er jevn, slik at litt høyere status gir litt bedre helse, og gjelder gjennom hele skalaen: I snitt har de aller rikeste litt bedre helse enn de nest rikeste, og de nest-fattigste har litt bedre helse enn de fattigste.21

Likeverdig tjenestetilbud er nedfelt i lovverket22 og er en opplagt fordring som krever vedvarende oppmerksomhet. En undersøkelse fra Kreftregisteret konkluderer med "at sjansen for å bli operert er 66 prosent høyere for en lungekreftpasient med høy inntekt enn en med lav. Personer med høy utdanning har 28 prosent høyere sjanse for å få operasjon enn personer med lav utdanning."23 Om eksempelet gjelder en avgrenset pasientgruppe og tjeneste, kan det likevel si noe om utfordringene i å besørge likeverdig tjenestetilbud. I tillegg til ulike pasientgruppers egenskaper utfordres likeverdig tjenestetilbud av at behov for helse- og omsorgstjenester sjelden kan bestemmes som en målbar størrelse fullt ut.

Likeverdig tjenestetilbud er viktig for den enkelte og for samfunnet som helhet. Oppfatninger om samfunnets evne til rettferdig fordeling, tillit til myndigheter og tillit mellom ulike aktører er grunnleggende for samfunnsutviklingen.

8.3 Boliger og bygg Kommunen påvirker samfunnsutviklingen med sine bygg og tilstedeværelse. Innen helse- og omsorgsfeltet har Skien kommune i dag boliger, bokollektiv, sykehjem, helsehus, baser for hjemmetjenester, lokaler for dagaktivitet, bestillerkontor og administrasjonsbygg. I tillegg inngår legekontor for fastleger og fysikalske institutt for privatpraktiserende fysioterapeuter i primærhelsetjenesten.

Byggene i seg selv og hvor kommunens representanter befinner seg er med på å forme nærmiljøer og påvirke tjenestenes tilgjengelighet for innbyggerne. Skien har både klare sentrumsområder, omkringliggende tettsteder og landsbygd.

Difis innbyggerundersøkelse24 viser betydelig økning i innbyggeres tilfredshet med tjenesteområdene hjemmesykepleie, hjemmehjelp, omsorgsbolig og sykehjem med avtakende kommunestørrelse (befolkningsmengde). Det understrekes at dette viser innbyggeres og ikke brukeres tilfredshet. Uansett er det en indikasjon på betydningen av

21 Sosial ulikhet i helse, helsedirektoratet.no 22 Helse- og omsorgstjenesteloven, § 1-1. Lovens formål 23 Artikkel "Ressurssterke lungekreftpasienter opereres oftere", kreftregisteret.no 24 Difi-rapport 2015: 5 Innbyggerundersøkelsen 2015. Hva mener innbyggerne?

44

opplevd nærhet og tilhørighet til offentlige helse- og omsorgstjenester. Disse perspektivene er verdt å ta med i planlegging av kommunens fysiske tilstedeværelse, profil og tilgjengelighet.

Kommunen etablerer og driver flere typer boliger til pleie- og omsorgsformål: institusjoner, bokollektiv og særskilt tilpassete boliger for ulike målgrupper. Plassering og utforming av disse påvirker samfunnsutviklingen. Skien bystyres vedtak om at det kommende nye sykehjemmet skal være sentrumsnært har klare byutviklingsperspektiver da man ønsker aktivitet i sentrum. Et annet aspekt er i hvilken grad og hvordan en slik institusjon er integrert i sitt nærmiljø – funksjonelt og i sin utforming.

Tilpasning av folks bolig, når behovene melder seg med sviktende helse- og funksjonsnivå, mest mulig ordinære boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eventuelt små klynger av boliger for omsorgsformål peker i retning av å integrere spesielt tilrettelagte boliger i ordinært bomiljø. Målet er å gjøre det mulig for folk å bo der de ønsker så lenge de ønsker og derigjennom styrke både bysentrum, sentrumsnære tettsteder og bygdesamfunn.

8.4 Vidt samarbeid Et vidt samarbeid med mange typer aktører skal trekke samfunnet i retning av høy deltakelse og tilhørighet, høy kompetanse ved å lære av hverandre, utstrakt samhold og gjensidig respekt og gode løsninger for flest mulig. Næringsliv, ideelle organisasjoner, foreninger og lag, frivillige og de mange offentlige aktørene har ulike roller og ser i utgangspunktet både ulike problemer og løsninger. Samarbeid kan styrke både tjenesteyting og –utvikling. Med bevissthet om partenes ulikhet og anerkjennelse av hverandres kompetanse kan det legges til rette for samarbeid som er levedyktig og skaper kultur for tverrfaglig utvikling i vid forstand.

8.5 Teknologiutvikling Teknologiutvikling, særskilt innen informasjonsteknologi, påvirker hvordan vi tenker om sosialt samvær og hvordan vi står i kontakt med hverandre. Aktiv bruk av teknologi i helse- og omsorgssektoren vil antakelig påvirke hvordan tjenester utformes og utøves i betydelig omfang i tida framover. Særlig kommunikasjon mellom bruker og tjenesteutøver og brukers mulighet til å hjelpe seg selv vil påvirke samfunnsutviklingen i retning av økt livskvalitet for den enkelte gjennom økt trygghet og mobilitet. Bedre egenmestring ved hjelp av teknologi kan gi mange mulighet til å bo hjemme lenger enn de ellers ville gjort og slik bidra til å opprettholde bomiljøer og begrense behov for institusjonsopphold.

Menneskers mulighet og vilje til å ta i bruk teknologi varierer svært. Alle har krav på gode og forsvarlige tjenester, jf. kapittel om rettferdig fordeling over. Avveining av brukers egeninnsats, vilje, alternative "manuelle løsninger" kan bli en voksende utfordring etter som teknologien favner videre og blir mer avansert. Dog er det mest sannsynlig at mottakere av helse- og omsorgstjenester blir mer familiære med teknologi med tida og for hver generasjon.

8.6 Helse- og omsorgssektoren som arbeidsfelt Helse- og omsorgssektoren vil ha behov for betydelig ny og høykompetent arbeidskraft de neste tiårene. Ved å være faglig ambisiøse og driftsmessig solide og å styre helse- og omsorgstjenestene godt, det vi si en profesjonell organisasjon, skal Skien kommune være en attraktiv arbeidsgiver. Arbeidsfeltet rommer i seg selv svært mange fagdisipliner og samfunnsoppdraget krever høyt kompetansenivå på alle felt. SSBs befolkningsframskrivinger for Skien viser relativt lav vekst. Helse- og omsorgssektoren som arbeidsfelt representer store muligheter for den som vil forbli eller flytte til kommunen.

45

9 Styring og ledelse

9.1 Styring og endringsledelse Samfunnsoppdrag i endring, som beskrevet i denne planen, stiller store krav til omstilling av helse- og omsorgssektoren. Samhandlingskompetanse i vid forstand blir avgjørende – for å få til gode tjenester sammen med andre aktører i tjenestekjeden som fastleger og spesialisthelsetjenesten; for å løse nye oppgaver sammen med nabokommuner, der hvor kompleksiteten krever ustrakt samarbeid i ulike former; for å følge opp og bidra i nasjonale satsinger sammen med sentrale aktører som helsedirektoratet og e-helsedirektoratet; og for samhandling med tilsynsmyndigheter.

Videreutvikling av regionalt samarbeid er aktuelt innen flere områder. Flere hoder og hender og samlet innsats kan blant annet bidra til å skape sterke fagmiljøer, drive effektivt utviklingsarbeid, muliggjøre større grad av spisskompetanse samt styrke og effektivisere beredskapstjenester som legevakt og øyeblikkelig hjelp. Samarbeid må finne former som muliggjør effektiv styring, selv med mange eiere som har hver sine beslutningslinjer, samtidig som demokratisk kontroll ivaretas.

Omsorgsressursene i samfunnet må mobiliseres for å løse utfordringene som ligger i de kommende demografiske og helsemessige endringene. Dette vil kreve holdningsendringer i kommunens egne rekker og åpning mot nye samarbeidsformer. Mer aktiv brukerrolle, nye virkemidler for å støtte og samarbeide med pårørende og nye tankesett for samskaping med frivillig sektor vil kunne utløse et større omsorgs- og mestringspotensial.

Folkehelseprofilen for Skien tilsier at kommunen vrir sine tjenester mot mer forebyggende arbeid for å påvirke grunnstrukturer som utdanningsnivå, utenforskap, forekomst av sykdommer og særlig psykisk helse i befolkningen. Dette vil kreve et tett samarbeid internt i kommunen med oppvekst, kultur, NAV, eiendomsetaten med flere. Tiltak må utvikles i samarbeid. Habilitering- og rehabiliteringsperspektivet skal gjennomsyre arbeidet.

Krav til dokumentasjon, nye elektroniske løsninger, økt interesse for medarbeiderskap og forventninger om oppfølging fra ansatte, sikker økonomistyring og satsing på systematisk kvalitetsarbeid gjenspeiler hvordan kravene til styringsdimensjonen i ledelse av helse- og omsorgssektoren har økt og vil fortsette å øke. Dette skal operasjonaliseres på enhetsnivå. Behovet for støttefunksjoner med særskilt kompetanse innen HR, økonomi, kvalitetsstyring, informasjonsstyring og generell systemkompetanse vil øke i tiden som kommer.

Enhetenes størrelse, krav til kompetanse blant ledere og organisasjonens evne til delegering og myndiggjøring blir temaer for lederutvikling i årene framover. Meld. St.26 (2014 -2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet oppsummerer det slik:

"God ledelse er avgjørende for å skape pasientens helsetjeneste. Pasienten og brukeren skal oppleve helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet som er helhetlige og koordinerte, ikke som enkeltstående leverandører i en oppdelt tjeneste. De skal bli lyttet til og få delta i beslutninger om dem selv.

Dette stiller høye krav til ledelse og styring i en stor og stadig mer kompleks sektor. Det er ikke nok at den enkelte tjenesteyter eller deltjeneste leverer faglig gode tjenester. Det kreves god ledelse på alle nivåer og tydelige ledelses- og styringslinjer, fra øverste ledelse, dvs. kommunestyret og administrasjonssjef (rådmann), til ledere i utøvende enheter. Ledelse i kommunene er nær knyttet til lokalpolitisk ledelse. Balansen mellom nasjonale anbefalinger og lokale beslutninger og muligheter krever forståelse for politiske prosesser. Samtidig er lederrollen faglig utfordrende og krever kunnskap om bl.a. tjenestenes innhold, brukernes behov og folkehelsekunnskap."

Kommunehelsetjenestens ledelse skal legge vekt på mer og bedre styring, forbedring av støttefunksjoner og styrking av forvaltningspraksisen. Dette skal ikke gå på bekostning av tjenestestyring som er det sentrale faglige aspektet i ledelsen. Snarere skal tydelig styring

46

gjøre det mulig å arbeide enda mer med tjenestenes omfang og innhold, utforming og kvalitet. Dette skal fortsatt være kjerneoppgavene i ledelse i helse og omsorgstjenesten.

9.2 Medarbeiderskap i framtidas primærhelsetjeneste Økt kompleksitet i brukeres tilstand, forventinger om brukermedvirkning, nye arbeidsformer og større krav til samhandling vil kreve større fleksibilitet og mobilitet fra medarbeidere. Behovet for personellkontinuitet i turnusarbeid sammen med målsetting om å øke andelen heltidsstillinger vil utfordre arbeidstidsordninger og modeller for turnusplanlegging.

Rekrutteringsutfordringene for sektoren i årene framover er betydelig. Det er mange flere som skal ha tjenester, og flere hender er nødvendig. Skien kommune utarbeider en rekrutteringspolicy, og samarbeid med utdanninginstitusjoner skal styrkes. Det gjelder videregående opplæring og rekruttering av lærlinger og høgskolemiljøene for praksisplasser og rekruttering av sykepleiere og vernepleiere spesielt. Spesialiseringen medfører økt behov for medisinskfaglig kompetanse, psykologkompetanse, spesialisering av høgskolegruppene og økt etterspørsel etter rehabiliteringskompetanse fra fysio- og ergoterapeuter. Ervervet spesialistkompetanse må rettes inn mot kommunehelsetjenestens særpreg.

Samtidig med økende behov for spisskompetanse relatert til diagnoser, blir en tilnærming med et helhetsperspektiv på menneskers liv og tilværelse vesentlig. Kommunen kjenner sine brukere over tid og i mange sammenhenger. Gode tjenester til den enkelte avhenger av forståelse av den økonomiske, sosiale, materielle og kulturelle sammenheng han/hun lever i. Befolkningen blir mer mangfoldig hva gjelder livsførsel og bakgrunn. Tilgang til miljøene brukerne lever i blir avgjørende, ikke minst gjelder det forebyggende tjenester. Her er realkompetanse eller handlingskompetanse vel så viktig som formell kompetanse.

9.3 Økonomiske konsekvenser Kommunedelplan for helse- og omsorg slik den nå foreligger peker på viktige samfunnsmessige utfordringer ved endringer i demografi og økning i sykdomstilstander som følge av dette. Regjering og Storting følger dette noe opp med økt demografitilskudd til kommunen, tilskudd til opptrapping av kommunens oppgaver innen rus og psykisk helsearbeid og tilskudd til rehabiliteringsoppgaver. Det er også mulig å få investeringstilskudd til nye plasser for heldøgns omsorg. Befolkningsframskrivinger viser at det vil være behov for en betydelig utbygging av kapasiteten i Skien. Driften av nye plasser må imidlertid finansieres innenfor kommunens ordinære budsjett.

Planen tar opp i seg føringer om å vektlegge forebyggende tjenester og folkehelsearbeid. Dette arbeidet gir økonomisk gevinst først på lang sikt, men det utfordrer kommunen til å nærme seg arbeidet tverrsektorielt og å prioritere tiltak som ikke er nødvendig fra i dag til i morgen. Her vil nettopp mobilisering av omsorgsressurser blant frivillige og andre være viktig.

Trygghetsteknologi og teknologi som kan avhjelpe funksjonssvikt kan utsette institusjonsinnleggelser. På denne og andre måter kan velferdsteknologiske løsninger bidra til kostnadseffektive tjenester i morgendagens primærhelsetjeneste.