kapittel 2 religioner og livssyn i dagweb2.gyldendal.no/horisonter/pdf_word_osv... · sammenhenger...

Sammenhenger

Sammenheng med andre kapitler igrunnboka og med andre årstrinnKapittel 2 handler om å forholde seg til et religiøstog livssynsmessig mangfold. Temaet er ikke helt nyttfor elevene, men blir tatt opp på en annen og merkrevende måte på ungdomstrinnet enn på barne-trinnet. En grunnleggende tanke med kapitlet er atulike religiøse og livssynsmessige minoriteter skalkjenne seg igjen, få bekreftelse for sitt ståsted og føleat de blir tatt på alvor.

I arbeidet med kapitlet skal elevene tilegne seggrunnleggende kunnskaper om hva religion og livs-syn er. Dette peker fram mot presentasjonen av ulikereligioner og livssyn på alle tre årstrinn. Gjennomklar og konsekvent bruk av ord og begreper vil detbli lettere for elevene å tenke sammenlignende, noede skal øves opp til. Dermed danner kapitlet etgrunnlag for mange senere kapitler, både i denneboka og i bøkene for 9. og 10.trinn.

Med et større religiøst mangfold følger også potensialetfor konflikt. Dette temaet kan tas opp videre både i

ho

ve

dd

el

inn

blik

k

Underkapitler

Det nye mangfoldet i Norge

Hva er religion, og hva er

livssyn?

Religiøst liv

– mennesket og det hellige

Respekt og toleranse

– hva handler det om?

Henvisning tilgrunnboka

s. 26–28

s. 28–34

s. 35–39

s. 40–43

Elevark/transparenter med henvisning til ressurspermen

Elevark:

2.1. Forventningsskjema xx

2.2. Sammenligning av religion

og ikke-religiøse livssyn xx

2.3. Forberedelse til rolleskriving xx

2.4. Religion viser seg på ulike måter xx

2.5. Øvelse i å finne samleordene

og underordene xx

2.6. Dialogspill xx

2.7. Påstander til dialogspill xx

2.8. Vurdering av egen læring xx

Transparenter:

C. Hellige steder. Kartene på side 37.

D. Fra Peterskirken i Roma, side 35.

Oversikt over innhold

kapittel 2 Religioner og livssyn i dag

forbindelse med innblikket «Respekt og toleranse» i kapittel 2 og i innblikket «Å være muslim iEuropa» i kapittel 4. Flere ganger har det oppståttfriksjon mellom muslimske miljøer og «norske»miljøer (f.eks. angående bønnerop fra moskeer ogkarikaturtegninger av profeten). Det kan være nyttigå la elevene få snakke ut om slike gnisninger. Mangeungdommer tenker mye på dette. Også her er detnaturlig at lokale forhold er med på å bestemme ihvilken grad og på hvilken måte en tar opp dette.

Tilleggslitteratur og nettstederLitteratur for lærerenEidhamar, Levi Geir (redaktør): Religioner og livssyn.

Høyskoleforlaget, Kristiansand 2004. Boka gir eninnføring i religioner og livssyn som utgjør livs-synsminoriteter i Norge. Den ser på deres historie,lære, religiøse praksis og stilling i Norge. Boka erberegnet på lærere og lærerstudenter.

Gilhus, Ingvild Sælid og Lisbeth Mikaelsson: Nyttblikk på religion – studiet av religion i dag. Oslo,Pax 2001. Boka gir bl.a. en god oversikt overulike religionsteorier.

Hauge, An-Magritt: Den felleskulturelle skolen – pedagogisk arbeid med språklig og kultureltmangfold. Universitetsforlaget, Oslo 2004.

Hvistendahl, Rita: Elevportretter – fra det fler-kulturelle klasserommet. Universitetsforlaget,Oslo 2001. Amanda, Yonathan, Omar og Sáng erfødt og oppvokst i henholdsvis India, Eritrea ogKenya, Pakistan og Vietnam. I ungdomsalderenemigrerer de til Norge. De har med seg erfaringerog opplevelser fra samfunnene de har vokst oppi, og de gjør nye erfaringer i Norge og får ny til-knytning her, særlig som elever i norsk skole.

Leirvik, Oddbjørn: Religionsdialog på norsk. Pax,Oslo 2000. Forfatteren tegner et kart over detreligiøse Norge, og utfordrer vanlige oppfatningerom hvordan landet er. Han viser hvordan dialogom etiske og religiøse spørsmål kan brukes iskole og samfunnsliv, og forteller om personligeerfaringer fra møter mellom mennesker medforskjellig tro i Norge.

Rindal, Magnus og Gro Steinsland: Heilage stader i Norge. Det Norske Samlaget, Oslo 2001. Bokenpresenterer kortfattet 25 hellige steder fra helelandet: norrøne, samiske og selvsagt flest kristne.

De fleste vil kunne finne et omtalt hellig stedsom ikke ligger altfor langt unna eget bosted.Lokal forankring kan gi større nærhet til stoffet.

Nettsteder for lærerenhttp://www.krlnett.no/art/index.php?vis=28&nid=1

En kort oversikt over Ninian Smarts syv religiøsedimensjoner for sammenligning av både religionerog livssyn. Det er disse dimensjonene inndelingenpå side 31 i grunnboka bygger på.

http://www.hf.uio.no/ikos/ariadne/Religionshistori/framesetTogM.htm?Teori_og_Metode/Relstudie/rldef.htm

En oversikt over religionsdefinisjoner, fra Ariadne(UiO).

http://www.sacredsites.com/ Omfattende. Presenterer mange hellige steder iverden, bl.a. Adam’s Peak, samt informasjon omhellige steder avmerket på side 37 i grunnboka.

http://sripada.org/ Informasjon om Sri Pada. Sri Pada er det lokalenavnet på Adam’s Peak, et fjell på Sri Lanka somregnes som hellig av troende fra fire religioner.Se side 37 i grunnboka.

http://hinduism.iskcon.com/practice/502.htm oghttp://www.indiayogi.com/content/holycities

Begge sidene har informasjon om noen helligesteder i India (på engelsk).

Nettsteder for både læreren og elevenehttp://www.nrk.no/migrapolis

NRKs program Migrapolis, med fokus på ulikeinnvandrermiljøer og integrering i Norge.Innimellom tar redaksjonen også opp religionsom tema.

http://www.ssb.no/emner/07/02/10/trosamf/Statistisk Sentralbyrås side med statistikk overtrossamfunn i Norge. Eventuelt: bruk «livssyn»som søkeord i søkefeltet på www.ssb.no

http://www.karmoykirken.no/symboler.htmKarmøy kirkes oversikt over kristne symboler.

http://www.human.no/ Human-Etisk Forbunds hjemmeside.

56

Faglig bakgrunnsstoffDet nye mangfoldet i NorgeNår det gjelder religion og livssyn i Norge erkristendommen – med sine ulike retninger – fremdeles totalt dominerende. Bortsett fra den er det egentlig bare to grupper som er av betydeligstørrelse: livssynshumanistene og muslimene. Menmangfoldet består totalt sett av langt flere grupperenn dette. Her må læreren balansere mellom å fåfram at de andre trossamfunnene er små og at delikevel er viktige. Religionsfrihet er et nøkkelord her:Alle må oppleve at religionsfriheten gjelder dem,enten de tilhører et lite eller et stort trossamfunn,eventuelt ikke noe trossamfunn. En religion blirikke «viktigere» av at den har mange tilhengere.

Tabellen på side 27 viser at totalt 4,1 millioner tilhører ulike kristne samfunn. På side 26 blir detunderstreket at de offisielle tallene er mangelfulle,og dette er et viktig poeng å formidle til elevene.Norge har en svært sterk organisasjonskultur.Nordmenn er blant de mest organiserte folk i verden hvis en ser på medlemskap i foreninger ogorganisasjoner. Tanken om at en skal registrere seg i organisasjoner – ut fra ulike former for interesserog tilhørighet – står mindre sterkt i de fleste inn-vandrermiljøer. Dette er en viktig årsak til atstatistikken er mangelfull. Tabellen over muslimskbefolkning i noen europeiske land (se side 89)anslår et tall på 130 000 innbyggere med muslimskbakgrunn i Norge. Men tallet er altså usikkert, ogdet å ha muslimsk bakgrunn er ikke synonymt medå være muslim. Særlig hinduene kommer ut som enmindre gruppe enn de faktisk er, så lenge en ser påmedlemstall. Det er minst dobbelt så mangehinduer i Norge som det tabellen viser.

Bare i løpet av 2003 økte antallet registrerte i andretrossamfunn enn Den norske kirke med hele 3 %(samme år økte medlemstallet i statskirken med 0,6 %). En stor del av denne økningen er knyttet tilvekst i kristne samfunn utenfor statskirken, mengruppa som hadde aller størst vekst, var gruppaStatistisk Sentralbyrå (SSB) kaller «andre registrertetrossamfunn», med en vekst på hele 49 % i løpet av2003. Det kommer ikke fram av statistikken hvilkesamfunn dette er, men det er uansett en indikasjonpå at mangfoldet i Norge øker. Se lenke til SSB sittnettsted under «Tilleggslitteratur og nettsteder».

Uenigheten innenfor luthersk kristendom i Norgegenerelt, og da særlig statskirken, er også en del av«Det nye mangfoldet i Norge». Statskirken var førmer toppstyrt enn den har vært de siste tiårene.Etter kampen omkring den historisk-kritiskeforskningsmetoden tidlig på 1900-tallet, åpnetkirken seg gradvis opp. Det ble stadig mer rom fordiskusjon og uenighet. Det siste tiåret er det særlighomofili-debatten som har fått mye oppmerksom-het. Mangfoldet innenfor kristendommen i Norgeog i verden er et av temaene i Horisonter for 9. klasse.

Religiøst mangfold knyttes ofte til problemer ogkonflikter, blant annet av enkelte politikere og delerav massemediene. En mye diskutert og sitert tekst erartikkelen «The Clash of Civilizations» av SamuelHuntington fra 1993. Hypotesen er at konfliktermellom sivilisasjonene vil bli dominerende i fram-tiden, og da særlig konflikten mellom Vesten og denmuslimske verden. Religion vil her bli den allerviktigste faktoren. Kritikken mot artikkelen har gåttut på at slike hypoteser fort blir selvoppfyllendeprofetier. Ordet «sivilisasjonskonflikt» ble f.eks.nevnt en rekke ganger i forbindelse med karikatur-striden (om tegningene av Muhammad), av aktørerpå ulike fronter i striden.

Hva er religion, og hva er livssyn?Kapittel 2 gir klare definisjoner av religion og livssyn:

• Religion (side 29): Religion er troen på envirkelighet som vi i dagliglivet verken kan se,høre eller bevege oss i.

• Livssyn (sammenfattet fra side 32): Oppfatningom hva livet er, om hva det vil si å være menneske,om hva som er meningen med livet, om hvordandet er riktig å leve, og om hvordan mennesker børoppføre seg mot hverandre. (Her er det viktig åmerke seg at alle religioner er eller inneholderlivssyn, men ikke alle livssyn er religioner.)

Faglitteraturen inneholder mengder av ulikedefinisjoner av religion. Hovedskillet går mellomdefinisjoner som ser på hva religion er, ogdefinisjoner som ser på hva religion gjør. For enoversikt over ulike religionsdefinisjoner, se lenke tilnettsted under punkt C. Elevene kan i arbeidet medkapitlet lære (eller repetere) hva det betyr «å definere»:Ordet betyr å sette en grense rundt noe. Altså: enbestemmer seg for hva som skal høre til innenfor etbestemt begrep (og dermed samtidig hva som ikkehører til begrepet).

K A P I T T E L 2 Religioner og livssyn i dag 57

Definisjonen av religion i boka er valgt fordi den eråpen nok til å fange opp svært mange ulikereligioner. Mange «klassiske» definisjoner har værtpreget av at de har hatt et vestlig, kristent utgangs-punkt, noe som har ført til at flere av dem harutelukket noen av verdens religiøse tradisjoner.Tekstboksen «Religion viser seg på ulike måter» på side 31 har fem punkter:1) fellesskap, 2) handlinger, 3) tro, 4) følelser, og 5) bygninger/kunst. Dette er en forenkling av et myebrukt begrepsapparat for sammenligning avreligioner: dimensjonene til religionshistorikerenNinian Smart. Smarts egen inndeling er etter vårmening litt for akademisk til bruk på ungdoms-trinnet, men interesserte lærere kan se KRL-nettetsartikkel om Smarts dimensjoner. Se lenke til nettstedunder «Tilleggslitteratur og nettsteder».

Innblikk: Religiøst liv – mennesket og det helligeGlassmaleriet kan brukes som bilde på religion:Hvis du står utenfor en kirke og ser på et glassmaleri,kan du kanskje se hva bildet forestiller, men det ergjerne uklart og lite engasjerende. Hvis du derimotstår inne i kirken og ser på det samme glassmaleriet,blir bildet helt annerledes. Lyset ute får bildet til åskinne, alt blir klart, tydelig og vakkert, ogsådetaljene i bildet. Dette kan en (med forsiktighet)bruke som bilde på forskjellen mellom utenfra- oginnenfra-perspektiv på religion. Altså: vi kan læreoss masse om de ulike religionene, men det blir aldridet samme som å oppleve religionene fra innsiden.

Innblikk: Respekt og toleranse – hvahandler det om?Innblikket skal lære elevene å forstå betydningen avdisse to begrepene, begreper det blir rotet mye medog som delvis blir brukt om hverandre. Respekt er etord som blir svært mye brukt, på forskjellige måter.I ungdomskultur og populærkultur brukes ordetrespekt hele tiden. Til sammenligning brukes ordettoleranse her svært lite. Mange ungdommer oppfatternok toleranse mer som et voksenord, et politikerord,kanskje et lærerord? Dette er en del av bakgrunnenfor å gå løs på dette innblikket. På hvilke måter blir«respekt» og «toleranse» brukt i dagligtale, på skolen,i mediene? Oppklaring er nødvendig, Elevene må fåutfordret og korrigert sin forståelse av disse ordene.

Når det gjelder toleranse, er tredelingen på side 42svært nyttig i arbeidet med å forstå begrepet: det at

ytringer, meninger og handlinger kan ligge over,innenfor eller under vår toleranse. Hvis elevenegjennom å lese og samtale kommer fram til enforståelse av denne tredelingen, har de fått et godtgrunnlag for å kunne trekke inn spørsmål omtoleranse i en rekke sammenhenger i faget senere,både i 8. klasse og på de to neste årstrinnene.

Metodiske forslag

Hvordan komme i gang?

Bruk av kapitteloppslaget

Bildet: Hvis en står og observerer situasjonen påbildet, er det da mulig å si noe sikkert om denreligiøse tilhørigheten hos personene en ser? Elevenekan spekulere på dette og komme med forslag ogkommentarer. De to kvinnene midt på bildet bærerslør, men det betyr ikke at de må være muslimer. Dehar trolig bakgrunn i en muslimsk kultur, hvor deter vanlig å bære slør, men selv kan de tilhøre enannen religion. Kanskje har de ikke noe spesieltforhold til religion i det hele tatt? Poenget er at sålenge vi bare vet litt om en person (for eksempel detvi kan se), må vi være forsiktige med å trekke konklu-sjoner om personen. Regler rundt påkledning ogtildekking (eller mat) kan generelt være gode utgangs-punkt for læring og samtale. Dette handler om«hverdagskunnskap» om religionene.

Teksten: Elevene kan lese teksten på kapitteloppslaget.Etterpå kan klassen ta en idémyldring på andre tingsom kunne ha stått i denne teksten. De skal – alene,i par eller i grupper – finne flest mulig sanseinn-trykk som viser et samfunn som er kulturelt (ogreligiøst) mangfoldig. Læreren kan så skrive opp deforeslåtte sanseinntrykkene på tavla, gjerne sortert«sansevis»: syn, hørsel, lukt.

Det nye mangfoldet i Norge

Hvis elevene skal bruke forventningsskjemaet påelevark 2.1, er det svært viktig at de ikke har lestdette avsnittet i grunnboka på forhånd. Først fyllerde ut forventningsskjemaet, og så leser de tekstenog sjekker hva de hadde riktig og galt på for-ventningsskjemaet.

Programmet Migrapolis på NRK radio og fjernsynhandler om innvandrerkultur og integrering i

58

Norge. Ofte tar programmene opp temaer som harmed religion og religiøst mangfold å gjøre. Migrapoliskan gi stoff til kapittel 2, og elevene kan for eksempelfå i oppgave å se eller høre programmet og skrivereferat fra det, gjerne en uke før klassen begynner å jobbe aktivt med religiøst mangfold i Norge somtema. Se lenke til nettsted under «Tilleggslitteraturog nettsteder». Både TV- og radioprogrammenefinnes i NRKs nettarkiv. Læreren kan gjerne tautgangspunkt i et bestemt innslag fra Migrapolis.Da må elevene få klar beskjed om hvilket programdet er snakk om, hvor de finner det og hvor langt uti programmet de finner det aktuelle innslaget.

Før elevene ser på tabellen (side 27), kan det væreinteressant å sjekke hva de tror om størrelsen påulike trossamfunn i Norge. Læreren kan trekke utnavn på noen trossamfunn og noen medlemstall fratabellen, og sette disse tilfeldig opp på tavle elleroverhead. Så kan elevene bli bedt om å sette tros-samfunn og medlemstall riktig sammen.

Hva er religion, og hva er livssyn?

Elevark 2.2 (skjemaet for sammenligning av religionog ikke-religiøse livssyn) kan brukes både inn-ledningsvis, underveis eller til slutt i arbeidet medavsnittet. Hvis en bruker det både helt i begynnelsenog helt i slutten av arbeidet, vil eleven få et bilde avhva han/hun har lært underveis. En måte å gjøre detpå er å bruke skjemaet som del av en prøve.

Oppgave 1–5 på side 34 kan også være et utgangs-punkt for aktivitet. Når elevene har lest i boka ogbesvart disse (hjemme eller på skolen), kan svarenedanne grunnlag for en samtale om begrepenereligioner og livssyn.

Innblikk: Religiøst liv – mennesket og det hellige

Elevene har bruddstykker av kunnskaper fra før omhva som kan regnes som hellig. Det passer bra meden idémyldring her, for å hente fram og sorterekunnskapen. Elevene trenger noe å skrive på.

• Første del: Elevene snakker sammen i par ellergrupper og skal komme på så mange eksemplerpå «det hellige» som mulig. De bør tipses om atdet er veldig mye forskjellig som kan opplevessom hellig, men lenger enn det trenger ikkelæreren å gå. Etter noen minutter tar lærerenstyringen og får elevenes forslag opp på tavla.

Læreren kan da prøve å sortere forslagene påtavla, uten å si noe om dette til elevene. Kategorierkan f.eks. være: hellig tekst, hellig person, helligsted, hellig land, hellig bygning, hellig gjenstand,hellig handling, hellig fortelling/historie (myte),med flere. Når tavla er full, kan læreren spørre omelevene ser noe mønster på tavla. Det å kommefram til kategoriene vil være trening i å sorterekunnskap. Alternativt kan læreren skrive oppforslagene helt uten orden på tavla, og så kanelevene få i oppgave å ordne stikkordene igrupper (kategorisere).

• Andre del: Elevene snakker sammen parvis omhva de mener begrepet «det hellige» betyr. Etternoen minutter styrer læreren en oppsummeringav det elevene har kommet fram til, og hjelperdem til å oppklare misforståelser og unøyaktig-heter. Ut av dette skal det komme en klardefinisjon av hva «det hellige» er. (Dermed bliroppgave 1 på side 39 besvart i plenum.)

Innblikk: Respekt og toleranse – hva handlerdet om?

Her kan det være spennende å gå på ordjakt i masse-mediene og lete etter eksempler på bruk av ordenerespekt og toleranse. Læreren kan selv gjøre dettesom forberedelse, og ta fram noen passendeeksempler, men ordjakten kan også bli en lærerikaktivitet for elevene. En av fordelene med aktivitetener at elevene her får noe svært konkret å lete etter,for eksempel på Internett.

Etter striden rundt karikaturtegningene av profetenMuhammad (vinteren 2006), er det vanskelig å taopp respekt og toleranse uten samtidig å ta oppytringsfrihet. Hva innebærer den? Hvilke grenserhar den? Bør grensene være annerledes, eller hånd-heves på en annen måte? En mulig oppstart her er åta tak i aktuelle saker og se nærmere på dem, og dahelst saker som har en viss relevans for ungdom.Ungdomslitteratur, filmer og fjernsynsprogrammerhar ofte små eller store spark til forhold som harmed religion å gjøre.

En mye omtalt «blasfemi-sak» i moderne tid i Norgepasser godt som eksempel når en skal arbeide medtredelingen på side 42. Her handler det nettopp omdet som er over, innenfor og under ens toleranse:Monty Pythons film, Life of Brian, ble møtt medsterke motreaksjoner da den kom i 1979, særlig påVestlandet. Flere kinoer valgte å ta filmen av plakaten


etter protestene som kom. Noen miljøer ønsket åforby filmen. Det tar urimelig mye tid fra faget å visedenne filmen, men læreren kan fortelle om den og fåinnspill fra de elevene som har sett den. I tillegg erdet mulig å vise et klipp eller to. Det var særlig slutt-scenen, hvor alle synger «Always look on the brightside of life» fra korsene på Golgata, som sjokkertemange. Kapitteloppgave 4 tar opp denne typen pro-blemstilling. For øvrig må læreren alltid være våkenfor aktuelle saker som kan fungere som eksempler.

Andre eksempler på saker som handler om respektog toleranse, og som ligger nærmere elevens hver-dag, er spørsmål om matskikker og tildekking avhodet, kanskje også av ansiktet. Videre kan endiskutere valg rundt det å konfirmere seg humanis-tisk eller kristent, som ofte fører med seg en genera-sjonskonflikt. Og hva skjer når foreldregenerasjonenikke har toleranse for typiske ungdomsuttrykk(språklige, visuelle, musikalske, handlingsmessige)?

Opplysninger om oppgaver,margtekster og bilder

Oppgaver

På side 28:Oppgave 5: Elevene må ta medlemstallet til hverenkelt livssynssamfunn og dele på 400, fordi det iNorge er rundt 400 000 medlemmer i «andre tros- og livssynssamfunn».

FASIT: Fordelingen blant de tusen personene (antalli parantes): islamske trossamfunn (195), Human-Etisk Forbund (174), Den romersk-katolske kirke(116), pinsemenigheter (115), Den evangelisklutherske frikirke (53), Jehovas vitner (37), metodist-kirken (31), baptistkirken (26), Buddhistforbundet(25), Det norske misjonsforbund (22), adventist-samfunnet (14), Den ortodokse kirke (12), De frieevangeliske forsamlinger (10), kristne senter (9),sikhismen (8), hinduiske trossamfunn (8), Detmosaiske trossamfunn (2), og andre (145).

Oppgave 6: Elevene blir bedt om å nevne og tegnereligiøse symboler. Karmøy kirkes hjemmeside haren fin oversikt over kristne symboler. Se lenke tilnettsted under «Tilleggslitteratur og nettsteder». Defleste bibliotek har et symbolleksikon, som er sværtnyttig å ha for hånden.

Noen aktuelle eksempler:

• Kristne kors. Det finnes mange typer.

• Fisken, som symbol på Kristus.

• Duen, som symbol på Den Hellige Ånd.

• Kors, anker og hjerte som symboler for tro, håpog kjærlighet.

• Davidsstjernen i jødedommen.

• Halvmånen i islam.

• Tegnet for stavelsen «om» i hinduismen.

• Yin-yang, som egentlig kommer fra kinesiskfilosofi.

• Lotusblomsten og hjulet i buddhismen.

På side 39:Oppgave 5: Oppgaven er knyttet til de helligestedene på kartene på side 37.Se punktet «Kart og bilde på side 37» nedenfor,under «Bruk av tabeller og bilder».

På side 43:Oppgave 3:Oppgaven kan hjelpe eleven til å forstå tredelingenpå side 42. Når eleven reflekterer rundt hva som erinnenfor hans eller hennes egen toleranse er de pågod vei til å forstå hva toleranse handler om.

Oppgave 5: Særlig grupper/klasser med elever framuslimsk bakgrunn kan ha stor nytte av å bruke tidpå denne oppgaven, som handler om hvordan ikke-muslimske klassekamerater kan vise hensyn i for-bindelse med fastemåneden ramadan. Svarene børtas opp i klasserommet, ikke gjemmes bort i elevenesegne notater.

Oppgave 6: Egner seg også til diskusjon. IfølgeHuman-Etisk Forbund er det noen elever frahumanetiske hjem som opplever at lærere ellermedelever ikke viser respekt for deres livssyn somnoe verdifullt og viktig.

Kapitteloppgaver

Kapitteloppgave 2:I arbeidet med denne er det positivt hvis eleven haregne eksempler å bruke, men eleven kan uansettbruke bildet på side 31 som utgangspunkt.Oppgaven handler om å finne eksempler på hvordanen religion kan vise seg på ulike måter. De fempunktene fra tekstboksen på side 31 bør uansettbrukes i besvarelsen. Se også under «Bruk av tabellerog bilder» nedenfor: «Bildet på side 31». Mangeelever kan bruke sine kunnskaper om sin egen

60

3 920 000

77 900

69 600

46 300

45 900

21 400

14 600

12 500

10 300

9 900

8 700

5 500

4 800

4 000

3 600

3 100

3 000

1 000

0

Medlemmer

Tru

ssa

mfu

nn

10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000 80 000 4 mill.

MEDLEMMER I NOKRE TRUS- OG LIVSSYNSSAMFUNN I NOREG

DEN NORSKE KYRKJA

ISLAMSKE TRUSSAMFUNN

HUMAN-ETISK FORBUND

DEN ROMERSK-KATOLSKE KYRKJA

PINSESAMFUNN

DEN EVANGELISK LUTHERSKE FRIKIRKE

JEHOVAS VITNER

METODISTKYRKJA

BAPTISTKYRKJA

BUDDHISTFORBUNDET

DET NORSKE MISJONSFORBUND

ADVENTISTSAMFUNNET

DEN ORTODOKSE KYRKJA

DE FRIE EVANGELISKE FORSAMLINGER

KRISTNE SENTER

SIKHISMEN

HINDUISTISKE TRUSSAMFUNN

DET MOSAISKE TROSSAMFUND

(JØDEDOM)

(familiens) religion. Dette må en gjøre med forsiktig-het. Ikke alle er like komfortable med å gi eksemplerpå hvordan ens egen religion kommer til uttrykk.

Kapitteloppgave 3:Filmen The Matrix kan være et spennende eksempel,en film som svært mange ungdommer har sett.Filmen tar ikke bare opp det overnaturlige; den«låner» religiøs symbolikk hele veien, først og fremstfra kristendommen og buddhismen. Det er heltklart for avansert for 8. klassinger å forstå bilde-bruken og symbolikken på egen hånd, men lærerenkan trekke ut noen elementer og kommentere disse.Filmguiden Christian Spotlight on the Movies haranmeldt filmen på sin hjemmeside, med noen inn-vendinger det er interessant å se nærmere på:http://www.christiananswers.net/spotlight/movies/pre2000/i-thematrix.htmlLæreren kan hente ut noen poenger herfra. (Språketer for vanskelig for elevene.)

Harry Potter-bøkene har fått mye oppmerksomhetfra enkelte kristne miljøer, blant annet medbekymring for at barn skal få interesse for detokkulte. Bruk for eksempel nettstedet til den kristen-konservative avisen Norge i dag (www.idag.no), ogbruk «Harry Potter» som søkeord der.

Kapitteloppgave 8:Oppgaven ber eleven om å velge ett eller flere avstedene avmerket på kartene på side 37 og finne utmer om dem. Se punktet «Kart og bilde på side 37»nedenfor, under «Tabeller og bilder».

Tabeller og bilder

Tabellen på side 27:Elevene kan lage en liknende tabell, men avgrensestatistikken til eget fylke. En god hjelp er å finne hos

Statistisk Sentralbyrå, som har statistikk sortert etterfylke. Se lenke til nettsted under «Tilleggslitteraturog nettsteder».En mulig oppfølging til tabellen kan være at eleveneved hjelp av regneark skal lage et «kakediagram» over:a) kristne grupper i Norge utenom Den norske

kirke; ellerb) ikke-kristne tros- og livssynssamfunn i Norge

Her må elevene regne litt, og dermed får de trukketinn en av basisferdighetene som Kunnskapsløftetlegger vekt på. Se også punktet om oppgave 5 på side28 i grunnboka.

Bildene på side 27:

Bilde nr. 1 viser Khuong Viet-templet i Lørenskog.Dette er et senter for vietnamesisk buddhisme. Detbor flere munker og nonner der. Dette er Nordensstørste buddhisttempel og ble etablert i 1989.

Bilde nr. 2 er hentet fra en fest i regi av «NorgesHindu Kultur Senter», en organisasjon som samlerhinduer med tamilsk bakgrunn. Templet ligger påAmmerud øst i Oslo. I tillegg finnes det et tempelfor hinduer med bakgrunn i India, i Slemmestad(vest for Oslo).


Bilde nr. 3 er fra en minnegudstjeneste for ofreneetter Tsunami-katastrofen. De katolske menighetenei Norge i dag er blant de mest flerkulturelle miljøenei landet vårt.

Bilde nr. 4 viser moskeen til den Pakistan-basertemenigheten World Islamic Mission. Dette var denførste i Norge som ble bygd i tradisjonell stil, medminareter og kuppel. Den sto ferdig i 1995.

Etter at en har snakket om bildene, kan elevene fåfølgende oppgave: Hvilke «hellige steder» vet eleveneom, på eller i nærheten av sitt eget hjemsted? Kan definne flere, som de ikke kjenner til på forhånd? Etkart over kommunen eller fylket kan være nyttig iarbeidet hvis en vil bruke litt tid på det. Elevene kanda lage et religiøst kart over kommunen/fylket,gjerne organisert som et gruppearbeid. Arbeidet måtilpasses hvor i landet en bor. Lokale kontorer(kommunale, kirkelige) og www.gulesider.no kan

være nyttige kilder til informasjon. Søkeordene«Livssyn» og kommunenavnet (eventuelt fylkes-navn) fungerer bra på Gule Sider. Funn en gjør påGule Siders nettsted, kan en også få vist på kart.

Bildet på side 30:Vil elevene komme med reaksjoner fordi bildet viseret dødt menneske? Uansett er bildet gripende.Menneskers erfaringer med døden er en nøkkel til åforstå religion som fenomen. Døden er en definitivavskjed, men likevel ligger tanken der om at det måvære noe mer. Sikhismen vil bli presentert nærmerei Horisonter 9.

Bildet på side 31:Også i andre sammenhenger enn avslutningen avramadan kan slike mønstre bli malt. Jenter/kvinnerfra mange hindufamilier gjør det på akkurat sammemåte, ikke minst i forbindelse med bryllup (enteneget eller andres). Det vil variere i hvilken grad hverenkelt legger religiøs betydning i dette. For noen erdet bare pynt, for andre er malingen en integrert delav en videre religiøs ramme som det føles viktig å tavare på og bekrefte. Jentene opplever fellesskapsammen når de gjør dette. Malingen er også en

62

handling, en del av de skikker og tradisjoner somkan vise seg i en religion. Både tro og følelser kanogså spille inn i denne sammenhengen. Mest opp-lagt er det at malingen er et kunstnerisk uttrykk.Det blir lagt stor vekt på at malingen skal gjøresskikkelig og danne vakre mønstre, som smykker.

Kart og bilde på side 37:Nettstedene foreslått under «Tilleggslitteratur og nettsteder», vil gi læreren god bakgrunns-informasjon om de fleste av de hellige stedene somer avmerket på kartene. Elevene vil vanskelig kunnebruke disse kildene på grunn av språket. Det erenklere for elevene å finne forståelig informasjon pånorsk om hellige steder i Midtøsten (f.eks. i leksikon)enn om steder i og omkring India. Elever med bak-grunn fra det indiske området kan ha noe å bidramed her, via foreldrene eller andre kontakter. Atelever får et «eiendomsforhold» til noe som står i boka, er et poeng i seg selv.

Noen hellige steder i MidtøstenSeidnayya i Syria, 30 km nord for Damaskus, varsetet til patriarken i Antiokia. Av mange kristne iMidtøsten regnes byen som den nest viktigste byen ikristendommen, etter Jerusalem. Et gammelt klosteri Seidnayya oppbevarer et svært verdifullt bilde, et

helbredende ikon som ifølge tradisjonen er malt avevangelisten Lukas. Motivet er Maria med barnet.Helt fra 500-tallet har det vært et viktig pilegrims-mål. Dette gjelder særlig unge kvinner, både kristneog muslimske, som ønsker guddommelig hjelp til åbli fruktbare.

Legg merke til at de avmerkede stedene Karbala,Najaf og Qom er hellige steder bare for sjiamuslimer,ikke for sunnimuslimer.

Noen hellige steder i og omkring IndiaHinduene har utrolig mange hellige steder i India,og de som er markert på kartet er bare et lite utvalg,med vekt på å vise noen viktige pilegrimsmål.

Amritsar og Patna er de eneste eksemplene frasikhismen, og av disse er førstnevnte klart viktigst.I Amritsar ligger sikhenes gylne tempel. Sikh-separatister har ønsket en egen stat i Punjab, medAmritsar som hovedstad.


Ni l e

n

E u f r a t T i gr i s

Ni l e

nBl å

Ni l e

n

PERSI A

B U K T A

RAUDEHAVET

S A U D I - A R A B I A

E G Y P T

I R A K

S Y R I A

I S R A E L I R A N

Jerusalem

Seidnayya

BetlehemHebron

Katarinaklostret

SINAI

Karbala

Najaf

Qom

Medina

Mekka

Heilag stad for mange muslimar(Mekka, Medina og Jerusalem er heilage byar for alle muslimar)

Heilag stad for jødar

Heilag stad for mange kristne

Heilag stad for mange hinduar

Heilag stad for mange buddhistar

Heilag stad for sikhar

G a n g es

I nd u s

Bra

h m a p u t r a

I N D I A

P A K I S T A NK I N A

S R I L A N K A

BE

NG

AL B

U

KT A

AR

AB

I AH

AV

ET

Madurai

Varanasi(Benares)

Bodh Gaya

Kushinagara

Tirupati

Kanchipuram

SarnathAllahabad

(Prayag)

Amritsar

Hardwar

Mathura

Lhasa Kailas-fjellet

Patna

Kandy

Adam’s Peak

På side 37 er det også et fotografi av Adam’s Peak påSri Lanka, et fjell som regnes som hellig av lokaletroende fra fire religioner. Noen fakta om dette stedet:

• Hellige steder som deles av flere religioner, er ofte gjenstand for alvorlige, langvarige konflikter.Det har ikke vært tilfelle for Adam’s Peak.

• Fjellet er nevnt i Ramayana, en av de viktigstetekstene i hinduismen.

• Både Buddha, guden Shiva og en lokal guddomhar blitt nært knyttet til fjellet i både muntlige ogskriftlige fortellinger. Det er kildedekning for atfjellet ble regnet som hellig så tidlig som 150 f.v.t.

• Et digert fotavtrykk i fjellet blir tilskrevet bådeBuddha, Shiva og andre. Buddhistene trorBuddhas fotavtrykk finnes under det fem fotlange avtrykket som er synlig i fjellet.

• Alexander den Store skal ha besøkt fjellet etter sittvellykkede felttog i India i 330 f.v.t.

• I følge lokal, kristen tradisjon skal Adam og Evaha grått ved fjellet da de ble drevet ut av Paradis,og tårene skal ha dannet en sjø ved fjellets fot.

• En annen kristen forestilling er at fotavtrykketstammer fra St. Thomas (apostelen Thomas fraDet nye testamente), som ifølge lokal tradisjonskal ha ført kristendommen til Sri Lanka.

• Lokal muslimsk tradisjon forteller at fotavtrykketstammer fra Adam. Han skal ha gjort bot ved åstå i tusen år på ett bein etter å ha blitt drevet utav Paradis. Tradisjonen forteller også at Gud

plasserte Adam på dette fjellet for å gjøre over-gangen fra Paradis så myk som mulig, i og med atstedet er det som er nærmest og det som er mestlikt Paradis.

Bildet på side 39:Statuer av Krishna og Radha. Krishna er en avavatarene (inkarnasjonene, nedstigningene) tilguden Vishnu. Radha tilhører Krishna og tilbesnormalt ikke, uten som en del av Krishna. Hånd-flatene er et tegn på velsignelse. I tillegg ser vi atKrishna har en ekstra hånd ute til venstre, medpekefingeren vendt opp. Det er et symbol på hansmakt. En typisk bønn til Krishna handler om å fåhjelp til å løse navngitte problemer. Krishna-kultener ellers fokusert rundt det å vise kjærlighet tilgudene, en av frelsesveiene i hinduismen. Bilde-teksten slår fast at pudsja også foregår i hjemmet.Et moderne eksempel: Når indisk TV har vistfilmatiseringer av det religiøse diktverketMahabharata, har mange hinduer gjort pudsja vedfjernsynsapparatene.

Bildet på side 42:To av Norges fremste kirkeledere i vår tid er med pådette bildet: Gunnar Stålsett og Trond Bakkevig.

64

Forslag til bruk av annet materiell

MusikkGotta Serve Somebody. Artist: Bob Dylan. En

klassiker som handler om det grunnleggendebehovet mennesker har for å tjene noe eller noen,underkaste seg en lære eller tro. Innholdsrik tekstsom kan være et godt utgangspunkt for samtale.Sitat: «Well, it may be the devil or it may be theLord, but you’re gonna have to serve somebody.»Teksten finner du blant annet på:http://www.bobdylan.com/songs/serve.html

(What if God was) One of Us. Artist: Joan Osborne.Teksten stiller spørsmål ved hva du ville ha gjortom du faktisk hadde møtt Gud, ansikt til ansikt.Kunne du fremdeles ha latt være å tro på ham?Hva ville du ha spurt ham om? Sangen har etkristent utgangspunkt, men problemstillingene i teksten har overføringsverdi. Samtidig må envære sensitiv for at tanken om å møte Gud vilvære svært fremmed for mange muslimer.Teksten finnes blant annet på: http://www.-lyrics4all.net/j/joan-osborne/u/one-of-us.php

Din tanke er fri. Artist: Alf Cranner. Denne visa blirofte framstilt som en «humanetisk salme». Denkan være nyttig i arbeidet med ikke-religiøse livs-syn, særlig livvsynshumanismen (Human-EtiskForbund). Teksten oppsummerer tanke- og tros-frihet på en klar og god måte. Teksten finnesblant annet på: http://www.koordinatoren.com/kultur/arbeiderdiktning/din_tanke.html

Nærmere deg, min Gud. Artist: Ole Paus. Finnes påCD-en «Salmer på veien hjem», et samarbeidmellom Ole Paus, Mari Boine Persen og KariBremnes. Enkeltsporet kan for eksempel bestillesog lastes ned på www.musicfromnorway.com.Teksten er å finne i Norsk salmebok (1985), salmenr. 468. Bortsett fra det ene ordet «kors» i tekstener denne salmen et ganske allmennreligiøstuttrykk for menneskets lengsel etter det hellige(slik mystikere innenfor mange tradisjoner harskildret det).

Filmer

Import/Eksport (2005). Regi: Khalid Hussain. På ensympatisk, men forenklende måte tar filmen oppproblemene en pakistansk jente møter når hunforelsker seg i en norsk gutt. Uansett er filmen etgodt utgangspunkt for samtale i klassen, ognettopp det at den forenkler, kan være et samtale-tema i seg selv. Filmmanuset er utgitt i bokformpå Tiden forlag.

Skru’n som Beckham (Bend it like Beckham) (2002).Regi: Gurinder Chadra. Filmen handler om enung jente i England som elsker fotball, men somsamtidig må ta hensyn til forventninger fra sinekonservative hindu-foreldre: Hun skal finne segen passende ektemann (selvsagt med indisk bak-grunn) og bli husmor. Men: Hvorfor lage chickentikka når du kan skru’n som Beckham? Tematisker filmen beslektet med Import/Eksport, og den erogså preget av forenkling. Men den passer godt tilaldersgruppen og er et fint utgangspunkt forsamtale.

Skjønnlitteratur

Se tipsene til skjønnlitteratur i ressurspermenskapittel 4 om islam. Titlene kan også brukes her, iforbindelse med kapittel 2, særlig i form av utdrag.

Forslag til temaarbeidKapitteloppgave 3 kan gjøres til en tverrfaglig tema-oppgave sammen med norsk. Da kan elevene se enfilm eller lese en bok om det overnaturlige, og helstfilmer og bøker som har skapt litt debatt. Elevenekan så skrive en anmeldelse av filmen eller boka,hvor de også må prøve å komme inn på de poengenesom kapitteloppgaven etterlyser.

Også kapitteloppgave 5 kan gjøres i samarbeid mednorsk, særlig hvis elevene skal lære om intervju somsjanger.

Kapitteloppgavene 8 og 9 kan begge organiseressom deler av et temaarbeid, sammen medsamfunnsfag.

I kommentarene til tabellen og bildene på side 27blir det foreslått et temaarbeid der elevene skal kart-legge egen kommune eller eget fylke med hensyn tilreligiøst og livssynsmessig mangfold. Denne oppgaven kan gjerne gjøres tverrfaglig, sammenmed samfunnsfag (lokalgeografi).

Å skrive selve teksten knyttet til rolleskriving,foreslått på elevark 2.3, kan gjøres i samarbeid mednorsk. Hvis norsklæreren er med i planleggingen oggjennomføringen, vil vedkommende kanskje styreelevenes valg av sjanger (teksttype) i høyere gradenn det elevarket legger opp til. Da må detteforklares for elevene.


Opplysninger om elevark og transparenter

Elevark 2.1 Forventningsskjema

Fasit til forventningsskjemaet knyttet til teksten«Det nye mangfoldet i Norge», side 26–28:1) usant 2) sant 3) usant 4) usant 5) sant 6) usant 7)sant 8) sant 9) usant 10) usant.

Elevark 2.3 Forberedelse til rolleskriving

Rolleskrivingen planlegges ved hjelp av elevarket.Planleggingen kan gjerne skje på skolen, slik atelevene kan få veiledning hvis de står fast. Nårelevene har fullført elevarket, er de klare til å gå igang med selve teksten. Læreren kan avtale medelevene hvor langt de skal skrive, og hvilke kriteriersom skal ligge til grunn for å vurdere teksten.

Elevark 2.4 Religion viser seg på ulike måter

Elevene skal lete etter eksempler og fylle dem inn iskjemaet. Det er oppgitt et eksempel som elevenekan ha som mønster. Husk at eksemplene kan værereligioner som helhet, en hovedretning fra en religioneller en mer lokal variant av en religion. Elevene kangjerne skrive utkast til eksempler på forhånd ogspare elevarket til innføring. Læreren kan enten gårundt og undersøke forslagene eller ta en gjennom-gang av eksempler i plenum. Elevene kan deleeksempler med hverandre, enten gjennom gruppereller i plenumsgjennomgang.

Elevark 2.6 og 2.7 DialogspillDenne arbeidsmåten og elevark 2.6 kan brukes tilforskjellige emner i Horisonter 8.Instruks og påstander til dialogspill (generelle regler,kan også brukes med andre påstander enn de somer knyttet til temaet i kapittel 2):

Forberedelse:• Arket med påstander (elevark 2.7) kopieres i

samme antall som det finnes grupper i klassen.

• Påstandene klippes i strimler og deles ut tilgruppene. En påstand om gangen!

• Elevark 2.6 med dialogspillbrettet kopieres opp iA3-format i samme antall som det finnes grupperi klassen.

Gjennomføring:• Del klassen i grupper. Gå gjerne inn for å ha

minst en ren jentegruppe og en ren guttegruppe.Det får ofte fram interessante forskjeller.

• Hvis det er en kultur i klassen for å henge seg påmeningene til andre, kan det være lurt å la elevenekomme fram til sitt eget synspunkt først, for så åta dette med seg inn i en gruppediskusjon.Elevene får et gitt antall minutter til å diskuterepåstanden og plassere den på «spillbrettet» de harforan seg (i A3-format). De må få klar beskjedom at plassering uten begrunnelse ikke er svar påoppgaven.

• Gruppene får på forhånd vite at hvem som helstpå gruppen kan bli valgt ut til å legge framgruppa sitt syn og begrunnelse.

• Gruppene får legge fram sine syn etter tur.Læreren styrer ordet. Når alle gruppene har lagtfram sitt syn, passer det ofte med en runde derelevene kan gi respons til det de andre har sagt.

• Varier rekkefølgen mellom gruppene fra runde tilrunde for å unngå at samme gruppe stadig fårlegge fram sitt syn først.

• Når en påstand er «utdebattert», får gruppene enny påstand å ta stilling til. Her må læreren gjøreen avveining: Er det interessant å diskuterepåstanden videre, eller er det mer givende å gå løs på neste påstand?

66

Transparenter (lysark) C. Noen hellige steder (side 37 i grunnboka)Kartene fra Midøsten og india er sentrale i inn-blikket «Religiøst liv – mennesket og det hellige» ogligger til grunn for flere foreslåtte elevaktiviteter.*02.13*

D. Peterskirken i Roma (side 35 i grunnboka)Et av de mest kjente religiøse byggverk i verden, somi tillegg er fylt med noe av den mest berømte religiøsekunsten, særlig av Michelangelo. Lyset strømmerinn gjennom kuppelen. Rundt kuppelen står inn-skriften fra Det nye testamente, Matteus 16:18: «Duer Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke.»

Ifølge tradisjonen er kirken bygd over det stedet derapostelen Peter ble gravlagt etter sin martyrdød iRoma. Utgravninger under kirken i vår tid har (tilmanges overraskelse) bekreftet tradisjonen: Det ersannsynlig at Peter ble gravlagt her, og derfor hardette vært et hellig sted for de troende helt fra deneldste kristne tiden. Den nåværende Peterskirkenble påbegynt i 1506, og det tok 160 år før hele kirke-anlegget var fullført.


Ni l e

n

E u f r a t T i gr i s

Ni l e

nBl å

Ni l e

n

PERSI A

B U K T A

RAUDEHAVET

S A U D I - A R A B I A

E G Y P T

I R A K

S Y R I A

I S R A E L I R A N

Jerusalem

Seidnayya

BetlehemHebron

Katarinaklostret

SINAI

Karbala

Najaf

Qom

Medina

Mekka

Heilag stad for mange muslimar(Mekka, Medina og Jerusalem er heilage byar for alle muslimar)

Heilag stad for jødar

Heilag stad for mange kristne

Heilag stad for mange hinduar

Heilag stad for mange buddhistar

Heilag stad for sikhar

G a n g es

I nd u s

Bra

h m a p u t r a

I N D I A

P A K I S T A NK I N A

S R I L A N K A

BE

NG

AL B

U

KT A

AR

AB

I AH

AV

ET

Madurai

Varanasi(Benares)

Bodh Gaya

Kushinagara

Tirupati

Kanchipuram

SarnathAllahabad

(Prayag)

Amritsar

Hardwar

Mathura

Lhasa Kailas-fjellet

Patna

Kandy

Adam’s Peak

ElevarkKapittel 2 Religioner og livssyn i dag

2.1. Forventningsskjema xx

2.2. Sammenlikning av religion og ikke-religiøse livssyn xx

2.3. Forberedelse til rolleskriving xx

2.4. Religion viser seg på ulike måter xx

2.5. Øvelse i å finne samleordene og underordene xx

2.6. Dialogspill xx

2.7. Påstander til dialogspill xx

2.8. Vurdering av egen læring xx

68

Forventningsskjema – Det nye mangfoldet i Norge

Tekst: «Det nye mangfoldet i Norge», side 26–28.

sant usant

1 Kulturen i Norge har blitt mer og mer ensartet de siste 30-40 årene.

2 Innvandring fra andre land og kulturer har ført til det religiøse

mangfoldet vi ser i Norge i dag.

3 Religionene har blitt mindre synlige i Norge de siste 30–40 årene.

4 Litt over 90 % av befolkningen i Norge er medlemmer av Den norske kirke.

5 Muslimske trossamfunn har nesten 80 000 registrerte medlemmer i Norge.

6 Det finnes omkring 2000 registrerte buddhister i Buddhistforbundet.

7 Antall registrerte jøder i Norge er omkring 1000.

8 En frikirke er et kirkesamfunn som styrer seg selv, uten innblanding

fra staten.

9 Innenfor Den norske kirke er det bare én måte å oppfatte

kristendommen på.

10 Baptistkirken og metodistkirken er knyttet til Den norske kirke.

De er ikke såkalte frikirker.

© Gyldendal Norsk Forlag AS BOKMÅL

E L E VA R K 2 . 1 Religioner og livssyn i dag 69

Forventningsskjema – Det nye mangfaldet i Noreg

Tekst: «Det nye mangfaldet i Noreg», side 26–28.

sant usant

1 Kulturen i Noreg har vorte meir og meir einsarta dei siste 30–40 åra.

2 Innvandring frå andre land og kulturar har ført til det religiøse

mangfaldet vi ser i Noreg i dag.

3 Religionane har vorte mindre synlege i Noreg dei siste 30–40 åra.

4 Litt over 90 % av befolkninga i Noreg er medlemmer av Den norske kyrkja.

5 Muslimske trussamfunn har nesten 80 000 registrerte medlemmer i Noreg.

6 Det finst omkring 2000 registrerte buddhistar i Buddhistforbundet.

7 Talet på registrerte jødar i Noreg er omkring 1000.

8 Ein frikyrkje er eit kyrkjesamfunn som styrer seg sjølv,

utan innblanding frå staten.

9 Innanfor Den norske kyrkja er det berre ein måte å oppfatte

kristendommen på.

10 Baptistkyrkja og metodistkyrkja er knytte til Den norske kyrkja.

Dei er ikkje såkalla frikyrkjer.

© Gyldendal Norsk Forlag AS NYNORSK

E L E VA R K 2 . 1 Religionar og livssyn i dag 70



Sammenlikning av religion og ikke-religiøse livssyn

I figuren under har du tre felter du skal fylle med stikkord. Fyll inn stikkord dumener forklarer og beskriver begrepene «religion» og «ikke-religiøse livssyn».Det du mener er felles stikkord for både religion og ikke-religiøse livssyn, fyllerdu inn i midten.

Her er noen stikkord og spørsmål du kan bruke i oppgaven:

• Tro på gud (eller guder)

• Dåp

• Livssynshumanisme

• Navnefest

• Ritualer

• Ateister

• Bønn

• Hvordan er det riktig å leve?

• Menneskelig tenking, filosofi

• Hellig

Du kan gjerne bruke andre stikkord. Let i læreboka eller i andre kilder.

• Human-Etisk Forbund

• Den norske kirke

• Mennesket i sentrum

• Agnostikere

• Liv etter døden

• Vekt på naturvitenskap

• En åndelig verden

• Hva er meningen med livet?

• Hellige skrifter

RELIGION IKKE-RELIGIØSE LIVSSYN

(Kan kopieres opp til A3-format)


Religionar og livssyn i dag 72E L E VA R K 2 . 2

Samanlikning av religion og ikkje-religiøse livssyn

På figuren nedanfor har du tre felt du skal fylle med stikkord. Fyll inn stikkorddu meiner forklarer og beskriv omgrepa «religion» og «ikkje-religiøse livssyn».Det du meiner er felles stikkord for både religion og ikkje-religiøse livssyn, fyllerdu inn i midten.

Her er nokre stikkord og spørsmål du kan bruke i oppgåva:

• Tru på gud (eller gudar)

• Dåp

• Livssynshumanisme

• Namnefest

• Ritual

• Ateistar

• Bønn

• Korleis er det rett å leve?

• Menneskeleg tenking, filosofi

• Heilag

Du kan gjerne bruke andre stikkord. Leit i læreboka eller i andre kjelder.

• Human-Etisk Forbund

• Den norske kyrkja

• Mennesket i sentrum

• Agnostikarar

• Liv etter døden

• Vekt på naturvitskap

• Ei åndeleg verd

• Kva er meininga med livet?

• Heilage skrifter

RELIGION IKKE-RELIGIØSE LIVSSYN

(Kan kopierast opp til A3-format)



Forberedelse til rolleskriving

Velg deg en rolle og planlegg en tekst du ønsker å skrive. Til venstre i tabellen kandu velge roller, for eksempel «en nabo til en moské». Her velger du også hvem duskal skrive teksten til, det kan for eksempel være «lokalavisen». I midtkolonnenvelger du hvilken teksttype du vil bruke, og i ordbanken kan du velge ord dusynes passer i teksten din.

Hvem vil du være? Hvem vil du skrive til?

(sendere/mottakere) (roller)

en jente/gutt som er forelsket i en jevnaldrende

med en annen religiøs bakgrunn, og som

opplever problemer med dette

en livssynshumanist som er imot statskirken

en nabo til en moské der det ropes til bønn

framinaretene

«folk flest» («publikum»)

mediene (VG, Aftenposten, lokalavisen, NRK,

TV2, osv.)

Kommer du på flere selv?

Hvem vil du være (avsender) Hvem skriver du til? (mottaker)

Teksttype, formidlingsform Hva er budskapet ditt?

(ord fra ordbank, eller egne ord)

Bruk skjemaet under til å fylle inn stikkord. Bruk stikkordene over eller kom pådine egne. Når du er ferdig med å fylle ut skjemaet, skal du skrive selve teksten.

Teksttype,

formidlingsform

unnskyldning

søknad

klagebrev

personlig brev

leserinnlegg

advarsel

nyhetsinnslag

gratulasjon

flygeblad/løpeseddel

invitasjon

Kommer du på

flere selv?

Ordbank

(nyttige verb)

formane

beskylde

bekymre

overbevise

forsvare

kreve

nekte

oppmuntre

forklare

begrunne

protestere

Kommer du på flere

selv?



Førebuing til rolleskriving

Vel deg ei rolle og planlegg ein tekst du ønskjer å skrive. Til venstre i tabellen kandu velje roller, for eksempel «ein nabo til ein moské». Her vel du òg kven du skalskrive teksten til, det kan for eksempel vere «lokalavisa». I midtkolonnen vel duden teksttypen du vil bruke, og i ordbanken kan du velje ord du synest passar iteksten din.

Kven vil du vere? Kven vil du skrive til?

(sendarar/mottakerar) (roller)

ei jente/ein gut som er forelska i ein

jamaldrande med ein annan religiøs bakgrunn,

og som opplever problem med dette

ein livssynshumanist som er imot statskyrkja

ein nabo til ein moské der det blir ropt til bønn

frå minaretane

«folk flest» («publikum»)

media (VG, Aftenposten, lokalavisa, NRK, TV2

osv.)

Kjem du på fleire sjølv?

Kven vil du vere (avsendar) Kven skriv du til? (mottakar)

Teksttype, formidlingsform Kva er bodskapen din?

(ord frå ordbank, eller eigne ord)

Bruk skjemaet nedanfor til å fylle inn stikkord. Bruk stikkorda ovanfor eller kom pådine eigne. Når du er ferdig med å fylle ut skjemaet, skal du skrive sjølve teksten.

Teksttype,

formidlingsform

årsaking

søknad

klagebrev

personleg brev

lesarinnlegg

åtvaring

nyheitsinnslag

gratulasjon

flygeblad/løpesetel

invitasjon

Kjem du på

fleire sjølv?

Ordbank

(nyttige verb)

formane

skulde

engste

overtyde

forsvare

krevje

nekte

oppmuntre

forklare

grunngje

protestere

Kjem du på

fleire sjølv?



Religion viser seg på ulike måter – eksempelsamling

Se tekstboksen på side 31 som forklarer de ulike måtene religion kan vise seg på.Bruk eksempler du allerede kjenner, eller bla og les i grunnboka for å finneeksempler. (Bruk eventuelt også andre kilder, som bøker og nettsteder.)

Vanlig å møtes

til messe på

søndager.

De syv sakra-

mentene står

sentralt, f.eks.

dåp, skriftemål,

nattverd.

Jesus Kristus er

Guds Sønn og

verdens frelser.

Paven i Roma er

etterfølger etter

den første leder av

kirken, som Jesus

utnevnte (Peter).

Oppleve nærhet til

Gud, f.eks.

gjennom natt-

verden.

Rik kirke- og

klostertradisjon.

Mange av

verdens store

kunstnere har vært

katolikker, f.eks.

Michelangelo.

(Peterskirken)

Fellesskap

Handlinger

Tro

Følelser

Bygninger

og kunst

Eksempel 1: Eksempel 2: Eksempel 3: Eksempel 4:

Katolskkristendom



Religion viser seg på ulike måtar – eksempelsamling

Sjå tekstboksen på side 31 som forklarer dei ulike måtane religion kan vise seg på.Bruk eksempel du alt kjenner, eller bla og les i grunnboka for å finne eksempel.(Bruk eventuelt andre kjelder òg, som bøker og nettstader.)

Vanleg å møtast til

messe på

søndagar.

Dei sju sakra-

menta står

sentralt, f.eks.

dåp, skriftemål,

nattverd.

Jesus Kristus er

Guds Son og

verda sin frelsar.

Paven i Roma er

etterfølgjar etter

den første leiaren

av kyrkja, som Jesus

utnemnde (Peter).

Oppleve nærleik

til Gud, f.eks.

gjennom natt-

verden.

Rik kyrkje- og

klostertradisjon.

Mange av dei

store kunstnarane

i verda har vore

katolikkar, f.eks.

Michelangelo.

(Peterskyrkja)

Fellesskap

Handlingar

Tro

Kjensler

Bygningar

og kunst

Eksempel 1: Eksempel 2: Eksempel 3: Eksempel 4:

Katolskkristendom



Øvelse i å finne samleordene og underordene

1 Skriv inn et samleord som de fire andre ordene eller navnene kan passe inn i.

Samleordet ord/navn 1 ord/navn 2 ord/navn 3 ord/navn 4

Hinduisme Islam Kristendom Jødedom

Bibelen Bhagavadgita Koranen Tanak

Moské Tempel Synagoge Kirke

2 Skriv inn fire ord eller navn som passer inn under samleordet.

Samleordet ord/navn 1 ord/navn 2 ord/navn 3 ord/navn 4

Religiøs leder

Det hellige

Symbol



Øving i å finne samleorda og underorda

1 Skriv inn eit samleord som dei fire andre orda eller namna kan passe inn i.

Samleordet ord/namn 1 ord/namn 2 ord/namn 3 ord/namn 4

Hinduisme Islam Kristendom Jødedom

Bibelen Bhagavadgita Koranen Tanak

Moské Tempel Synagoge Kyrkje

2 Skriv inn fire ord eller namn som passar inn under samleordet.

Samleordet ord/namn 1 ord/namn 2 ord/namn 3 ord/namn 4

Religiøs leiar

Det heilage

Symbol



Dialogspill

HELT ENIG

DELVIS ENIG

HELT UENIG



Dialogspel

HEILT SAMD

DELVIS SAMD

HEILT USAMD



Påstander til dialogspill (kopier og klipp i strimler):

Påstand 1: De fleste nordmenn er bare religiøse når de opplever kriser i livene sine!

Påstand 2: Religion vil ikke spille noen rolle i framtidens samfunn!

Påstand 3: Norge vil ha godt av å få et større religiøst mangfold enn i dag!

Påstand 4: Om 100 år vil islam være en større religion enn kristendommen i Norge!

Påstand 5: Religion er årsaken til mange av problemene i verden!

Påstand 6: Naturvitenskapen har bevist at det ikke finnes noen gud!



Påstandar til dialogspel (kopier og klipp i strimlar):

Påstand 1: Dei fleste nordmenn er religiøse berre når dei opplever kriser i liva sine!

Påstand 2: Religion vil ikkje spele noka rolle i samfunnet i framtida!

Påstand 3: Noreg vil ha godt av å få eit større religiøst mangfald enn i dag!

Påstand 4: Om 100 år vil islam vere ein større religion enn kristendommen i Noreg!

Påstand 5: Religion er årsaka til mange av problema i verda!

Påstand 6: Naturvitskapen har bevist at det ikkje finst nokon gud!



Vurderingsoppgave egen læring – Religioner og livssyn i dag

I dette kapitlet skulle du lære om:

• mangfoldet av religioner og livssyn i Norge i dag

• hva religion er, og hvordan du kan møte religionene i dagliglivet

• hva et livssyn er

• religiøst liv – mennesket og det hellige

• å vise respekt for andre menneskers tro og livssyn

1 Hvilket emne likte jeg best å arbeide med? Hvorfor?

2 Hvilken arbeidsmåte lærte jeg mest av i arbeidet med dette kapitlet? Hva kan være grunnen til at det var slik?

3 Hva er de fire viktigste tingene jeg nå har lært om religion?

4 Hva vet jeg nå om likhetene mellom religion og ikke-religiøse livssyn?

5 Hva synes jeg har vært vanskeligst å forstå i dette kapitlet?



Vurderingsoppgåve eiga læring – Religionar og livssyn i dag

I dette kapitlet skulle du lære om:

• mangfaldet av religionar og livssyn i Noreg i dag

• kva religion er, og korleis du kan møte religionane i dagleglivet

• kva eit livssyn er

• religiøst liv – mennesket og det heilage

• å vise respekt tru og livssyn hos andre menneske

1 Kva for eit emne likte eg best å arbeide med? Kvifor?

2 Kva for ein arbeidsmåte lærte eg mest av i arbeidet med dette kapitlet? Kva kan vere grunnen til at det var slik?

3 Kva er dei fire viktigaste tinga eg no har lært om religion?

4 Kva veit eg no om likskapane mellom religion og ikkje-religiøse livssyn?

5 Kva synest eg har vore vanskelegast å forstå i dette kapitlet?

kapittel 2 religioner og livssyn i dagweb2.gyldendal.no/horisonter/pdf_word_osv... · sammenhenger...

Documents