kapittel 6 - gyldendalweb2.gyldendal.no/horisonter/pdf_word_osv/kap_6.pdf · profeten jesaja 9,2 og...

Guido Reni: Hyrdenes tilbedelse (ca. 1640).

kapittel 6

53754_r3_horisonter_122-145 3/6/06 8:45 PM Side 122

creo

Bibelen

Det var noen gjetere der i nærheten som

var ute på markene og holdt nattevakt

over flokken sin. Med ett sto en Herrens

engel foran dem, og Herrens herlighet

lyste om dem. De ble overveldet av

redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt

ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede,

en glede for hele folket: I dag er det født

dere en frelser i Davids by; han er

Messias, Herren. Og dette skal dere ha

til tegn: Dere skal finne et barn som er

svøpt og ligger i en krybbe.»

Lukas 2,8–12

I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE OM

hva slags bok Bibelen er

hvordan du finner fram i Bibelen

forholdet mellom Det gamle testamente og Det nye testamente

den store bibelske fortellingen

Det folk som vandrer i mørket,

får se et stort lys;

over dem som bor i skyggelandet,

stråler lyset fram.

For et barn er oss født,

en sønn er oss gitt.

Herreveldet er lagt på hans skulder,

og hans navn skal være:

Underfull rådgiver, Veldig Gud,

Evig Far og Fredsfyrste.

Profeten Jesaja 9,2 og 6


creo

Hva slags bok er Bibelen?

En bok med to hoveddeler

Den kristne bibelen består av to hoveddeler: Det gamle testamente

og Det nye testamente. Navnene på de to delene betyr «Den gamle

pakt» og «Den nye pakt». Med disse navnene vil kristendommen

understreke at Guds forhold til menneskene har forandret seg:

Pakten mellom Gud og jødene er blitt avløst av en ny pakt mellom

Gud og alle mennesker. Den er knyttet til troen på Jesu liv, død og

oppstandelse. Alle skriftene i Det nye testamente er skrevet ut fra

troen på at noe avgjørende nytt hadde skjedd.

En bok av stor betydning

Bibelen er grunnlaget for alle kristne kirkesamfunn. Derfor er den

et hellig skrift for mange mennesker over hele verden. Når Bibelens

tekster blir lest i gudstjenestene, hører de troende et budskap fra

Gud, selv om de også vet at tekstene er skrevet av mennesker som

levde for lenge siden.

Men Bibelens store betydning skyldes ikke bare at den er et hellig

skrift for alle kristne. Det gamle testamente har de kristne arvet fra

jødedommen. Denne første delen av Bibelen inneholder derfor

akkurat de samme skriftene som står i Tanak, den jødiske bibelen.

Rekkefølgen av skriftene er riktignok annerledes i Tanak, og jøder og

kristne forstår ikke de hellige tekstene på samme måte. For jødene er

Toraen det viktigste (se side 48), mens de kristne er mest opptatt av å

følge den historiske og religiøse utviklingen fram mot Jesu tid.

Muslimene har Koranen og ikke Bibelen som sitt hellige skrift.

Men det er mange forbindelseslinjer mellom de to bøkene. En god

del av de personene som Bibelen forteller om, blir regnet som Guds

profeter innenfor islam. Det har bidratt til enda større utbredelse av

Bibelens fortellinger. Men i flere tilfeller har Koranen andre versjoner

av de samme historiene. Kapitteloppgave 4 gir et eksempel på det.

124 www.gyldendal.no/horisonter

pakt – høytidelig avtale som binderto parter sammen, i dette tilfelletGud og mennesker

VISSTE DU AT i Koranen harnavnene på Bibelens personerfått en arabisk form? Her ernoen eksempler:

AbrahamMosesDavidSalomoMariaJosefJesus

Blant de kristne finnes det ulikesyn på Bibelen og hva detbetyr at skriftene der er «Gudsord». Dette står det mer om ilæreboka for neste skoleår.

IbrahimMusaDawudSulaymanMaryamYusufIsa


creo

Et skattkammer av ord og bilder

Bibelens fortellinger og dikt har inspirert utallige bildekunstnere,

musikere, diktere, filosofer og filmskapere gjennom tidene og gjør

det fremdeles. Og alle de europeiske språkene er fulle av bibelske

navn, ord og uttrykksmåter. Det betyr at Bibelen ikke bare er viktig

for de troende. Den er også blitt et slags skattkammer som mange

eier i fellesskap, enten de tror på det religiøse budskapet eller ikke.

For å forstå både tekster, bilder og symboler som vi stadig kan støte

på i vår del av verden, må vi ha kjennskap til hva dette

skattkammeret inneholder.

Her er fem eksempler på bibelske uttrykk i språket vårt:

• en barmhjertig samaritan

• en mann i Adams drakt

• en slange i paradiset

• en babelsk forvirring

• en judas iblant oss

125K A P I T T E L 6 Bibelen

Troende mennesker som leser i hversin hellige bok: Bibelen, Tanak ogKoranen.

VISSTE DU AT Bibelen er denmest utbredte boka i verden?Hele Bibelen er oversatt tilover 400 forskjellige språk.Hvis vi tar med de språkenesom deler av Bibelen eroversatt til, blir det til sammen over 2300 språk.


creo

Vet du hva disse uttrykkene betyr, og hva de har med Bibelen å

gjøre? Hvis du er usikker på ett eller flere av dem, kan du prøve å

spørre noen voksne. Kanskje de vet det.

En bok med mange bøker

Ordet bibel kommer av det greske ordet biblia, som betyr «bøker».

Det er det samme ordet som vi har i «bibliotek», og det gir god

mening. For Bibelen er egentlig ikke én bok, men et lite bibliotek

med 66 forskjellige bøker – 39 i Det gamle testamente og 27 i Det

nye testamente.

Disse bøkene ble til i Midtøsten i et tidsrom på tusen år. Bøkene

i Det gamle testamente ble skrevet på hebraisk, mens Det nye

testamentes bøker ble skrevet på gresk. Noen av forfatterne kjenner

vi navnene på, slik som Paulus og Lukas i Det nye testamente, men

de fleste er ukjente. Bibelforskningen som har vært drevet de siste

200 årene, har likevel gitt oss mye kunnskap om bakgrunnen for de

forskjellige skriftene, hvilke miljøer de er blitt til i, og hva som kan

ha vært hensikten med dem. Dette er ikke alltid sikker kunnskap.

I flere tilfeller er det heller det vi må kalle gode gjetninger.


Midtøsten – et område somdekker den sørvestlige delen avAsia og den nordøstlige delen avAfrika, fra Iran og Irak i øst til Egyptog Libya i vest

På nettstedet vårt finner dumer informasjon om hvordanBibelen er blitt til.

En mann i Adams drakt, enkvinne i Evas drakt – og en slangei paradiset. Lucas Cranach deneldre: Adam og Eva(utsnitt, 1500-tallet).


creo

oppgaver

1 Hva er de arabiske navnene på Abraham og Jesus i Koranen?

2 Hva kommer ordet bibel av?

3 Hvilke to språk er Bibelen opprinnelig skrevet på?

• • •

4 Hvorfor bruker de kristne navnene «Det gamle testamente» og «Det nye

testamente» om Bibelens to deler?

5 Nevn tre grunner til at Bibelen er en bok av stor betydning.

6 Hva menes med at Bibelen er et lite bibliotek?

?

Hvis vi blar i Bibelen og leser litt her og der, skjønner vi etter hvert

at dette biblioteket inneholder mange forskjellige slags bøker. Det

er mange litterære sjangrer her, blant annet fortellinger, poesi, taler,

lovtekster, visdomsord og brev. Disse sjangrene er ikke spesielle for

Bibelen – vi finner dem igjen i mye annen litteratur fra oldtiden.

For eksempel har folk over hele verden fortalt historier om helter

som utførte store bragder på tross av motstand og farer. Slik er det

også i Bibelen, og noen av heltene der heter Noah, Josef

(i 1. Mosebok), Moses, David og Paulus.


sjangrer – ulike typer av litteratur

poesi – stemningsfull diktning,oftest dikt (lyrikk)

oldtiden – vanlig navn på en langperiode fra de eldste tidene medskriftspråk (ca. 3000 f.Kr.) og framtil ca. 500 etter Kristus

Fra Children’s letters to God, illustrert av Yanni Posnakoff.


creo

Å finne fram i Bibelen

Det krever litt trening å finne fram i Bibelen, og dessuten må du ha

noen kunnskaper om hvordan den er bygd opp. Men den gangen

det var lange bokruller uten sidetall, var det mye vanskeligere!

Kanskje du kan dette fra før, men her minner vi om det som er

nyttig å vite når du skal orientere deg i Bibelen:

• Forrest i en bibel står det gjerne en oversikt over innholdet: Det

gamle testamentes skrifter og Det nye testamentes skrifter, med

sidetall for hver av de to hoveddelene. Der kan det også stå hvilke

forkortelser som er vanlige å bruke, for eksempel «2 Mos» for

2. Mosebok.

• Bakerst i en bibel finner du vanligvis ordforklaringer, en

tidstabell og noen kart.

• Hvert enkelt skrift er inndelt i kapitler – de står underveis i

teksten som store tall. Hvor mange kapitler har for eksempel

Apostlenes gjerninger i Det nye testamente? Inndelingen i

kapitler ble innført på 1200-tallet.

• Hvert kapittel er delt inn i vers, som er små tekstdeler med hvert sitt

nummer. Dette ble innført av en fransk boktrykker rundt 1550.

• På denne måten har vi fått et system for å angi bibelsteder. Når

det står «Joh 21,25», betyr det evangeliet etter Johannes, kapittel

21 og vers 25. Hva leser du der?

• I dagens bibelutgaver er det som regel laget overskrifter underveis

i teksten. Det er også gjort for å hjelpe leseren til å finne fram.

Dessuten kan det stå henvisninger til andre steder i Bibelen.

De ulike skriftgruppene i Bibelen

DET GAMLE TESTAMENTE

Det gamle testamente omfatter tre firedeler av Bibelen og består av

39 bøker. Ut fra rekkefølgen i den kristne bibelen kan de deles inn i

fire grupper:

• 5 mosebøker. Det er denne delen jødene kaller Toraen, som

betyr læren eller loven.

• 12 andre historiske bøker om Israelsfolket


Når du arbeider med dennedelen av kapitlet, er detekstra viktig å ha en bibel åbla i. Du kan også bruke ennettutgave av Bibelen, foreksempel www.bibelen.no.

evangeliet – det greske ordetevangelium betyr «seiersbudskap»,et godt budskap. De fire skrifteneom Jesu liv i Det nye testamenteblir kalt de fire evangeliene.


creo

• 6 poetiske bøker. Salmenes bok, Høysangen og Klagesangene er

samlinger av dikt. De tre andre – Jobs bok, Salomos ordspråk og

Forkynneren – blir gjerne kalt visdomsbøker. Klagesangene er

plassert for seg, etter profeten Jeremia.

• 16 profetiske bøker. De tre lengste og mest kjente er Jesaja,

Jeremia og Esekiel.

DET NYE TESTAMENTE

De 27 bøkene i Det nye testamente kan deles inn i fem grupper, og

de står i denne rekkefølgen:

• 4 evangelier: Matteus, Markus, Lukas og Johannes

• Apostlenes gjerninger, som egentlig er den andre delen av

beretningen til Lukas

• 13 brev fra apostelen Paulus

• 8 andre brev, blant annet Jakobs brev og tre brev fra Johannes

• Johannes’ åpenbaring


«Han kom også til Nasaret, hvorhan var vokst opp, og på sabbatengikk han inn i synagogen slik hanpleide. Da han reiste seg for å lese,rakte de ham profeten Jesajas bok.Han åpnet bokrullen …» (Lukas4,16–17) Bildet er fra filmen «Jesus fra Nasaret».05.08


creo


oppgaver

1 De 39 skriftene i Det gamle testamente kan deles inn i fire grupper. Hvilke?

2 De 27 skriftene i Det nye testamente kan deles inn i fem grupper. Hvilke?

• • •

3 Finn fram til skriftene nedenfor. Skriv opp hvor mange kapitler hvert skrift har.

• 1. Mosebok

• Johannes’ åpenbaring

• Salmenes bok

4 Bruk oversikten med sidetall og forkortelser foran i Bibelen, og finn fram til

tekstene nedenfor. Hva betyr forkortelsene og tallene?

• Matt 7,1–5

• Sal 69,2–3

• 3 Mos 11,46–47

5 Hvis du slår opp bakerst i Bibelen, finner du vanligvis en tidstabell og noen

kart. På hvilken måte kan tabellen og kartene hjelpe deg til å bli kjent med

Bibelen?

6 Gå inn på nettstedet www.bibelen.no. Kan du finne fram til dagens

bibelord? Hvor i Bibelen er dette hentet fra?

?• Evangeliet etter Matteus

• Paulus’ brev til romerne

• Jesaja (den første av de profetiske bøkene)

• Ordsp 26,18–19

• Luk 23,39–43

• Høys 2,16–17

Bibelens 66 bøker – et lite bibliotek.


creo

apostel – gresk ord som betyr«utsending». Apostlene var de tolvnærmeste medarbeiderne til Jesus.I tillegg ble Paulus etter hvertanerkjent som en apostel i kirken.

Hvordan er forholdet mellom Bibelens to deler?

Den kristne bibelen er en bok med to klart atskilte deler. Hvilken

sammenheng er det mellom Det gamle testamente (GT) og Det

nye testamente (NT)? Det kommer nok an på øynene som ser.

I kristendommen er dette et svært viktig spørsmål, og det finnes

mange tanker om det i kristen tradisjon. Jødedommen og islam

har også noe å si om dette, og deres svar er annerledes.

De kristne ser en klar sammenheng mellom GT og NT

Ifølge kristendommen er Bibelen en stor fortelling om Gud og

menneskene. Det er en fortelling om frelse, og denne historiens

høydepunkt er budskapet om Jesus i Det nye testamente. I Det

gamle testamente ga Gud mange løfter til jødene om frigjøring og

frelse. De kristne tror at disse løftene ble oppfylt gjennom Jesus, og

at den frelsen Jesus kom med, gjaldt hele menneskeheten. Dette

forholdet mellom løfter og oppfyllelse av løfter er ifølge

kristendommen en viktig sammenheng mellom GT og NT.

Derfor sier de kristne at Guds folk ikke lenger er en bestemt

folkegruppe i Midtøsten, men den kristne kirke overalt i verden.

Og derfor har de et nytt testamente (se side 124). De mener at Gud

har inngått en ny pakt, en ny avtale, med menneskene. Apostelen

Paulus skriver at Toraen ikke gjelder lenger: «For Kristus er lovens

ende og mål, så hver den som tror, skal bli rettferdig for Gud»

(Romerbrevet 10,4).

De første kristne var troende jøder som var blitt overbevist om at

Jesus var frelseren som folket hadde ventet på. Derfor leste de jødenes

hellige skrifter ut fra det nye som hadde skjedd, og dette har satt sitt

preg på hele Det nye testamente. Forfatterne i NT var opptatt av å vise

at alt som hendte med Jesus, var varslet på forhånd av både Moses og

profetene. Det gjaldt Jesu fødsel, og det gjaldt hans liv, død og opp-

standelse.

«Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har

talt gjennom profeten» skriver Matteus når han forteller om Jesu

fødsel (Matteus 1,22). Og han begynner evangeliet sitt med å ramse

opp alle forfedrene til jøden Jesus: Denne mannen var i slekt med


VISSTE DU AT frelse er et viktigord i flere religioner? Det betyrat noen som er i nød og trengerhjelp, blir reddet. Det kan ogsåbety at noen som er ufrie, blirbefridd, eller at noe som ergått i stykker, blir helt igjen.Ordet frelse i de nordiskespråkene kommer av uttrykketsom ble brukt om en frigittslave: «fri hals». Det viste til atlenken om halsen var fjernet.Ifølge kristendommen er detJesus som frelser menneskene.


creo

forkynnelse – det å komme medet budskap, vanligvis i religiøssammenheng

både Abraham og kong David! På den måten understreker Matteus at

det er en sterk sammenheng mellom den gamle og den nye pakten.

Men det er også et brudd mellom GT og NT – en ny tro

Selv om Jesus og de første kristne var jøder, førte budskapet deres

til et brudd med religionen som bygde på Det gamle testamente.

Forkynnelsen av hvem Gud er, og hvordan Gud handler, er

annerledes i Det nye testamente.

Jesus fra Nasaret forkynte at Gud var hos de utstøtte, de som ikke

greide å leve etter den religiøse loven. De ble kalt syndere, og folk

flest så ned på dem og mente at de var fordømt av Gud. Jesus var

mye sammen med disse menneskene, og motstanderne hans sa:

«Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.»

(Lukas 15,2) De kunne ikke godta at Gud sto bak det Jesus sa og

gjorde. Og da Jesus til slutt ble dømt og henrettet som en forbryter,

var det helt i strid med jødenes håp om at Messias, en mektig

frelserkonge, skulle komme.

Ordet Messias kommer av et hebraisk ord som betyr «den sal-

vede». Kongene i det gamle Israel ble salvet med olje på hodet som

et tegn på at de var utvalgt av Gud, og profetene forkynte at det

skulle komme en ny idealkonge av Davids slekt. Da ville det bli fred

og rettferdighet. Denne tanken er fortsatt viktig i jødenes

framtidshåp. Det greske ordet for Messias er Kristus, og de kristne

har helt fra begynnelsen sagt «Jesus Kristus». Med det uttrykte de

troen på at Jesus var den lovede Messias. 05.09.2

Paulus, som også var jøde, gjorde bruddet med jødedommen enda

tydeligere. Brevene hans forteller om en kamp for en ny gudstro. For

at budskapet om Jesus Kristus skulle nå ut til alle mennesker, ville

Paulus fjerne de grensene som jødedommen satte mellom jøder og

ikke-jøder. Det gjaldt for eksempel omskjæringen, alle spisereglene

og reglene for sabbaten. Dette er noe av det som er aller viktigst for

jøder. Men Paulus sa at disse skillene mellom rent og urent ikke

gjaldt lenger. Her kunne han bygge på flere uttalelser fra Jesus.

Dermed er det lett å skjønne at den troen som ble forkynt i Det

nye testamente, måtte utvikle seg til en ny, selvstendig religion.

Selve løsrivelsen fra jødedommen skjedde gradvis og ble fullført i

det andre århundret etter Kristus.


«Hør og forstå! Ikke det somkommer inn i munnen, gjørmennesket urent. Men detsom går ut av munnen, detgjør mennesket urent.»

JESUS I MATTEUS 15,10–11

Paulus forkynner budskapet omJesus til jøder i Damaskus (italienskmosaikk fra 1100-tallet). SeApostlenes gjerninger 9, 18–25.


creo

profetier – budskap om noe somvil skje i framtiden

Jødedommen: Det finnes ingen ny pakt

Det nye testamente er ikke noe hellig skrift for en jøde, og Jesus fra

Nasaret har ingen plass i jødenes tro. For dem finnes det ingen ny

pakt: Gud har ikke skiftet mening om at Toraen skal være en

forpliktende rettesnor for enhver jødes liv. Og profetiene om

Messias tolker jødene annerledes enn de kristne gjør. De løftene

Gud har gitt i Tanak om at Messias skal skape fred og rettferdighet,

har ennå ikke gått i oppfyllelse, mener jødene.

Islam: Alle Guds profeter forkynte det samme budskapet

For muslimene er det selvsagt at det finnes en sammenheng

mellom alle Guds profeter, fra Adam, Noah og Abraham og helt

fram til Jesus, Marias sønn. Når muslimene nevner Jesus, sier de


Det nye testamente forkynner atMessias led og døde på et kors.Det er et budskap som verken jøder eller muslimer kan godta.Dette Kristus-bildet er laget av den norske kunstneren AudunBødtker i 1991.


creo

ofte: «Fred være med ham og med alle Guds profeter.» For Jesus

(arabisk: Isa) er en viktig person i islam. Han er nevnt hele 35

ganger i Koranen fordi han var en stor profet som mottok

Evangeliet direkte fra Gud. Koranen forteller også at Moses fikk

Toraen av Gud, og David fikk Salmene. Men ifølge islam har

jødene i sine skrifter forandret innholdet i profetenes budskap, og

de kristne har forandret innholdet i det budskapet Jesus kom med.

Derfor valgte Gud å bruke Muhammad som sitt sendebud og la

han forkynne Guds siste åpenbaring, Koranen. Islam legger vekt på

at Muhammad inntok Mekka og renset Kabaen for avgudsdyrking.

Dermed kunne menneskene vende tilbake til Abrahams rene tro på

Gud. Islam understreker at det ikke er noen feil i Koranen, så den

gir en pålitelig veiledning for alle mennesker. Men ifølge islam har

jøder og kristne fått en del av Guds åpenbaring. Derfor er de

«bokas folk» og bør møtes med respekt.

05.09.1


oppgaver1 Hva betyr ordet frelse?

2 Hvorfor blir Jesus kalt Kristus av de kristne?

3 Hva mener jødedommen om det som står om Messias i Tanak (Det gamle

testamente)?

• • •

4 Les om igjen de to bibeltekstene på side 123 – fra profeten Jesaja i Det

gamle testamente og fra Lukasevangeliet i Det nye testamente. I Jesajas

tekst blir det gitt et løfte om noe som skal skje, og ifølge kristendommen

kan vi lese om oppfyllelsen i Lukasevangeliet. Sammenlikn tekstene og

vis hvordan de henger sammen.

5 Les underkapitlet «De kristne ser en klar sammenheng mellom GT og NT»

en gang til. Legg boka vekk, og svar deretter på dette spørsmålet i boka di:

På hvilken måte mener kristendommen at GT og NT henger sammen?

6 Gi eksempler på at budskapet i Det Nye testamente måtte føre til et brudd

med jødedommen.

7 Hva sier islam om jødenes og de kristnes hellige skrifter?

?

Kabaen – den firkantede bygning-en i Mekka som er målet for pile-grimsferden i islam. Se side 75.


creo

nyskapelse – Bibelenforteller at Gud en gangvil skape «en ny himmelog en ny jord» (se

Johannes’ åpenbaring 21,1–5).

drama – et gresk ord som egentligbetyr «handling». Det blir ofte bruktom både skuespill og filmer.

synd – ordet «synd» i Bibelen betyregentlig å bomme på målet ellerå ta feil av veien. Tanken er at vimennesker har lett for «å gå ossvill» og ikke følge Guds vilje fordi viofte tenker mer på oss selv enn påhva som er best for andre.Kristendommen sier at da syndervi, og det blir et brudd påfellesskapet med Gud.

135K A P I T T E L 6 BibelenI N N B L I K K

Den store bibelske fortellingen

Som vi har sett, mener de kristne at Bibelen kan leses som en stor

fortelling om forholdet mellom Gud og menneskene (se side 131).

Denne fortellingen begynner med verdens skapelse og slutter med

håpet om en nyskapelse, da Gud skal gjøre ende på all ondskap og

lidelse. Slik dette blir framstilt i Bibelen, kan det minne om et

drama i fire akter. Vi skal her gjenfortelle det bibelske dramaet slik

de kristne oppfatter det.

Første akt: skapelsen og urhistorien

Denne innledningen omfatter bare de elleve første kapitlene

i 1. Mosebok. Men den er full av dramatiske hendelser:

• Skapelsen av verden og menneskene.

• Syndefallet. Adam og Eva lever i Edens hage, der alt er godt.

Men når de bryter Guds bud, blir de straffet og sendt ut av

paradiset. Synden, døden og djevelen, som er Guds og livets

fiender, får nå makt over menneskenes tilværelse. Dette blir

i kristen tradisjon kalt syndefallet.

• Kain og Abel. Kain blir misunnelig på broren Abel og dreper

han. Som straff blir Kain forvist til et land øst for Eden.

• Noah og storflommen. Gud sender en ødeleggende flom som

en straff for menneskenes ondskap. Noah, familien hans og et

par av alle verdens dyr berger livet i en stor båt (arken).

• Babels tårn. Menneskene går sammen om å bygge et høyt tårn

for å prøve å bli som Gud. Men da tar Gud fra dem det språket

de har felles, slik at de ikke lenger kan forstå hverandre, og

menneskene blir spredt til alle deler av verden.05.10

Disse fortellingene blir gjerne kalt urhistorien, fordi de handler om

menneskehetens «barndom» i en fjern fortid. I dag oppfatter

mange kristne dem som symbolske fortellinger: De skal gi svar på

noen grunnleggende spørsmål om hva det vil si å være menneske.

Derfor handler fortellingene om å falle for fristelser, om det

sorgløse livet i paradiset og det strevsomme livet utenfor, om

skapelse og ødeleggelse, forbrytelse og straff, godhet og ondskap.

inn

blik

k

Hans Heyerdahl: Adam og Eva drives ut av Paradiset (1877).


creo

Andre akt: Gud og Israelsfolket

Denne delen omfatter resten av Det gamle testamente, og her

handler det om at Gud velger å knytte seg til en liten folkegruppe

i Midtøsten. Han bruker en del utvalgte personer til å fremme sin

vilje og kjempe mot synd. Fortellingene viser at det særlig er

avgudsdyrking og undertrykkelse som er imot Guds vilje.

Det begynner med at Abraham blir utvalgt til å bryte opp fra

slekten sin og landet sitt. Gud lover Abraham at han skal bli

stamfaren til et stort folk, og at alle folk på jorda skal bli velsignet

gjennom han. Dette er grunnlaget for Abrahams pakt med Gud

(se 1. Mosebok 12,1–3).

Et høydepunkt i fortellingen om Israelsfolket er da Moses får

i oppdrag å lede folket sitt ut av Egypt og til det landet som Gud

hadde lovet dem. Det dramatiske oppbruddet, redningen fra

forfølgerne og vandringen gjennom ørkenen i 40 år er blitt et vanlig

bilde på frigjøring fra undertrykkelse og den vanskelige veien videre.

Moses blir altså folkets redningsmann, og i tillegg blir han den store

lovgiveren da han mottar Guds bud på Sinaifjellet. Gjennom denne

loven blir det inngått en fornyet pakt mellom Gud og folket: Hvis de

holder budene, vil Gud beskytte dem og gi dem velstand. Men er de

ulydige og handler mot Guds vilje, vil det føre til ulykke for dem.

136 www.gyldendal.no/horisonter I N N B L I K K

å bli velsignet – et uttrykk iBibelen som betyr å få Gudsomsorg. Den som blir velsignet,får et godt liv – preget av fred,glede og styrke til å tåle motgang.

Da Moses og Israelsfolket sultet iørkenen, ga Gud dem «manna» åspise – se 2. Mosebok 16. Maleri avGiuseppe Angeli (1712–98).


creo

Bibelen forteller videre om en storhetstid under kong David og

hans sønn Salomo, to mektige og kloke konger. Men så går det ned-

over med kongeriket: Kongene blir stadig mer ugudelige og urett-

ferdige, og folket begynner å dyrke fremmede guder. Riket blir delt i

to, og ulykkene kommer etter hvert når nabostatene går til angrep.

I disse nedgangstidene sender Gud profeter som advarer både

lederne og folket fordi de har brutt pakten med Gud. Profetene

oppfordrer dem til å vende om før det er for sent. Men katastrofene

skjer, med krig og nød og ufrihet. Da trøster profetene folket og gir

dem håp om en bedre framtid. De forteller at det skal komme en

ny redningsmann og en ny pakt. Da vil Gud opprette et nytt og

varig kongedømme, et fredsrike. Slik slutter fortellingen i Det

gamle testamente. 05.11

Tredje akt: Jesu liv, død og oppstandelse

De fire evangeliene i Det nye testamente utgjør neste akt i det bibel-

ske dramaet. Her er det én person som står i sentrum: Jesus Kristus.

Hans liv, død og oppstandelse blir skildret som Guds redningsaksjon

overfor menneskene, som ellers ville ha vært fortapt. Det som skjer,

er ifølge Bibelen at kjærligheten seirer over det onde, og at livet

seirer over døden.

Jesus forkynner at nå er Guds rike – Guds rettferdige konge-

dømme – kommet nær. Selv kaller han seg Menneskesønnen, og en

del av det han sier, er gåtefullt. Han hevder at han har rett til å tale på

vegne av Gud og tilgi syndere. Dessuten har han makt til å helbrede

syke mennesker som et tegn på Guds barmhjertighet. Men ellers er

Jesus en mann uten makt. Når motstanderne hans krever at han

skal korsfestes, blir han et hjelpeløst offer for deres hån og forakt.

I denne situasjonen er Jesus redd og ensom, og han må gjennom

harde lidelser. Likevel er han villig til å fullføre oppdraget og gi sitt

liv, slik han selv en gang sa: «Ingen har større kjærlighet enn den

som gir sitt liv for sine venner.» (Johannes 15,13) Jesus blir dermed

«Herrens lidende tjener», som vi kan lese om hos profeten Jesaja

(se side 157). Denne skikkelsen skulle bringe frelse gjennom sin

lidelse og død.

Når Jesus står opp fra de døde på påskemorgen, blir syndens og

dødens makt brutt, forteller Bibelen. I kristendommen er dette

selve tegnet på at fellesskapet mellom Gud og menneskene er


I neste kapittel får du læremer om profetene i Detgamle testamente og perioden de levde i.


creo

gjenopprettet. Denne hendelsen gir også de troende et håp om at

kjærlighetens makt vil seire til slutt, selv om hat, krig og

misunnelse fortsetter å herje i verden.

Fjerde akt: den kristne kirke og håpet om nyskapelse

Resten av Det nye testamente handler om hvordan de første kristne

bringer budskapet om Jesus Kristus videre for å gjøre «alle

folkeslag til disipler» (Matteus 28,19). Nå dreier det seg ikke lenger

om ett folk, men om hele menneskeheten, slik som det også gjorde

i første akt om skapelsen og urhistorien.


disipler – ordet betyr egentlig«elever». Å være en disippel erifølge Bibelen å ha Jesus somlæremester og forbilde. Ievangeliene blir tilhengerne avJesus kalt disipler.

Henrik Sørensen: Den seirendeKristus (utsnitt av altertavlen iHamar Domkirke).


creo


Hendelsene fra Johannes’åpenbaring som er nevnt idette avsnittet, kan du leseom på disse stedene iBibelens siste bok:kapittel 6kapittel 13kapittel 19, vers 11–21kapittel 21

oppgaver

1 Du har nå lest at Bibelen kan oppfattes som en stor fortelling om forholdet

mellom Gud og menneskene. Hvordan starter og slutter denne fortellingen?

2 De første elleve kapitlene i 1. Mosebok blir kalt urhistorien. Hvorfor det?

• • •

3 Hva mener Bibelen med ordet synd? Er du enig eller uenig i at alle men-

nesker er syndere? Begrunn svaret ditt.

4 Velg a eller b:

a Lag en plakat der du presenterer den store bibelske fortellingen som et

drama i fire akter.

b Lag lysbilder på datamaskinen der du presenterer de fire aktene.

5 Lag en tegning som viser noe som skjer i en av de fire aktene.

6 Skriv en kort tekst eller et dikt til ett av de tre bildene i dette innblikket.

?

De kristne menighetene er små og svake, noen av dem blir

forfulgt, og oppdraget virker umulig. Men de har en tro som gjør at

de ikke lar seg stanse. Fortellingen i Apostlenes gjerninger slutter

håpefullt med at Paulus kommer til Roma, som er verdens

midtpunkt for alle dem som bor i det store Romerriket.

Den kristne kirke lever i håpet om en framtid da alt skal bli nytt

og «Gud skal være alt i alle» (1. Korinterbrev 15,28). Dette håpet

kommer stadig fram i brevene i Det nye testamente. Men særlig

sterkt blir det uttrykt i Bibelens siste bok, Johannes’ åpenbaring.

I voldsomme bilder og dramatiske scener skildrer forfatteren den

endelige kampen mellom Gud og ondskapens makter.

Skremmende ryttere stormer fram over jorda, og drager og

monstre sprer død og ødeleggelse. Men Kristus viser seg som

seierherre på en hvit hest, og det onde blir nedkjempet. Til slutt blir

selve nyskapelsen beskrevet: en ny himmel og en ny jord, der alt er

fullkomment.

05.11.1


creo

Ringenes herre og kampen mellom godt og ondt

Tolkiens storverk om Ringen

Det er mange kjente bøker i verdenslitteraturen som er inspirert av

mønsteret i den bibelske fortellingen. Et berømt eksempel er Ring-

enes herre av den britiske forfatteren J.R.R. Tolkien (1892–1973).

Dette verket ble utgitt i tre bind i 1954–55: Ringens brorskap, To tårn

og Atter en konge. I 2001–2003 laget Peter Jackson den store film-

fortellingen med disse tre delene, og det ble en enestående suksess.

Over hele verden har folk latt seg trollbinde av fortellingen om

mennesker og hobbiter i Midgard og deres heltemodige kamp mot

de onde maktene. Underveis blir vi også kjent med alver, dverger,

trollmenn, drager, levende trær og skremmende monstre. I sentrum

for historien står den vesle hobbiten Frodo og vennene hans, blant

annet den trofaste hobbiten Sam, den kloke trollmannen Gandalv

og kongesønnen Aragorn.

Mørkets Herre, den onde Sauron i Mordors rike, ønsker å få

verden i sin makt. Men han mangler Herskerringen, som har

magisk kraft til å tvinge alle Midgards frie folk inn under hans

onde vilje. Denne ringen henger i en snor på brystet til Frodo.

Mens krigen raser på alle kanter, må han prøve å gjennomføre et

umulig oppdrag: Å ta seg inn i Mordor og kaste Ringen ned i

flammene i Dommedags Juv, der den en gang ble smidd og kan

ødelegges. Det er Midgards eneste håp om redning.

Tolkien var ekspert på gamle språk og gamle myter i Nord-

Europa, og forfatterskapet hans er sterkt preget av begge deler. Han

hadde lyst til å gjenskape en mytologi for England. I Ringenes herre

tar han i bruk alle sine kunnskaper om engelske og irske myter,

norrøne myter og ikke minst eldgamle finske myter. Hele den

verden som blir skildret så omhyggelig i dette verket – landskapene,

skikkelsene, navnene, språkene og hendelsene – er inspirert av

denne mangfoldige mytologien.

Hva har denne fortellingen med Bibelen å gjøre?

Tolkien understreket at Ringenes herre først og fremst skulle leses

for sin egen skyld. Den var ikke en fortelling som «egentlig»

handlet om noe annet. Dette er det viktig å huske. Samtidig hadde


For at du skal få et fagligutbytte av å arbeide meddette innblikket, må du halest igjennom innblikket omden store bibelske fortellingenpå side 135– 139.

myte – kommer av det greskeordet mythos, som betyr«fortelling». Mange folkeslag erkjent for sine eldgamle myter omguder og helter, om skapelsen,livet og døden. Myter kan vi oftelese som symbolske fortellingerom verden og menneskene.

mytologi – ordet vi bruker når viser alle mytene til en folkegruppe isammenheng. Vi snakker foreksempel om gresk mytologi ognorrøn mytologi.

inn

blik

k


creo

Tolkien en sterk kristen tro. Gjennom forfat-

terskapet ville han gi leserne et glimt av

«Guds store fortelling for menneskeheten».

Han tenkte at bøker som Ringenes herre

kunne gi leserne en sjanse til å gjenoppdage

noen bibelske sannheter etter at de var blitt

«dyppet i myter». En av de bibelske sann-

hetene er ifølge Tolkien at det finnes en kamp

mellom godt og ondt. Vi lever i en verden der

synd og ondskap har stor makt, men hvert

enkelt menneske har et ansvar for å velge det

gode, selv når det kan se ut til å være forgjeves.

Derfor er det ikke så rart at mange har

funnet hentydninger til Bibelen i Tolkiens verk.

Vi må ikke misforstå dette og tro at personer i

Ringenes herre er ment å være bestemte

personer i Bibelen. Men hentydningene

gjelder både selve mønsteret i fortellingen,

hovedpersonenes egenskaper, deres rolle i

handlingen og spesielle hendelser og

symboler. Her er noen eksempler:

SYNDENS MAKT

I Tolkiens mytiske verden har det skjedd både et syndefall og en

ødeleggende storflom i en fjern fortid. Det er særlig i boka Silma-

rillion at Tolkien forteller om dette. Mørkets Herre ble ond ved å

gjøre opprør mot den gode skaperguden. Ringen kan være et sym-

bol på syndens makt. Den får fram det onde og maktgriske i alle –

men noen er til en viss grad i stand til å stå imot. Når Ringen blir

ødelagt, kan en ny framtid begynne.

DE UTVALGTE

Noen tilsynelatende små og svake personer blir utvalgt til å

kjempe på det godes side. De vokser med oppgaven og viser både

mot og trofasthet. Og det er en større mening med det som skjer

– en plan som disse personene ikke har oversikt over. Da Frodo

motvillig tar på seg oppdraget med Ringen, står det at «han undret

seg over sine egne ord, som om en annen vilje brukte hans egen

lille stemme».


Et av slagene der de onde maktenegår til angrep. Dette omslaget tilboka Silmarillion er illustrert avJohn Howe.


creo


FRODO

Ringbæreren Frodo kan få oss til å tenke på «Herrens lidende

tjener», som er villig til å ofre sin egen trygghet for å redde andre.

Frodo har riktignok et godt sverd, men han er nokså forsvarsløs

mot de mektige fiendene. Mot slutten føler han seg både redd,

ensom og dødstrett der han går og bærer på Ringen. Likevel er han

fast bestemt på å fullføre oppdraget, om det så skal koste han livet.

GANDALV

Den gode trollmannen Gandalv har også flere trekk som kan

minne om Kristus, både gjennom det han sier, og det han gjør. En

gang ofrer han seg for sine venner i en kamp med et overmektig

uhyre i Moria. Gandalv styrter ned i avgrunnen. Men han vender

tilbake, mektigere enn før. Da han viser seg for vennene som han

har reddet fra døden, blir de redde, for de kjenner han ikke igjen.

Han er forvandlet, men likevel den samme. I Bibelen står det at

Kristus dro ned til dødsriket. Da han møtte disiplene igjen etter

oppstandelsen, ble de først redde, for de kjente han ikke igjen.


creo

oppgaver

Disse oppgavene er for dem som har lest Ringenes herre ellerhar sett filmene:

1 Velg en bestemt scene fra bøkene eller filmene som du synes er særlig

spennende. Fortell hva som skjer, og forklar hvordan denne scenen

henger sammen med kampen mellom det gode og det onde i

fortellingen som helhet. Skriv ned noen korte punkter.

2 Tolkien mente at hver enkelt har et ansvar for å velge det gode og kjempe

mot det onde, selv når det virker håpløst. I Ringenes herre er det flere som

«blir stilt på prøve» når det gjelder å velge side. Gi eksempler på noen

som består denne prøven, og noen som ikke gjør det.

3 Velg en av heltene i fortellingen: Frodo, Sam, Gandalv, Aragorn, Legolas,

Gimli eller Arwen. Lag en presentasjon av denne helten. Hvilke egen-

skaper er det som gjør han eller henne til en ekte helt, etter din mening?

4 Ringenes herre handler mye om maktkamp, og hva lysten på makt kan

gjøre med folk. Gi noen eksempler på rett og gal bruk av makt i denne

fortellingen.

5 Les på nytt igjennom sidene om den store bibelske fortellingen, med de

fire aktene. Kan du oppdage noen flere eksempler enn dem vi har nevnt,

som tyder på at Ringenes herre er inspirert av Bibelen?

?


ARAGORN

Aragorn er i begynnelsen en gåtefull skikkelse og kaller seg Vidvan-

dre. Men han viser seg å være den seirende kongen som til slutt gjen-

oppretter sitt kongedømme og styrer med visdom og rettferdighet.

GOLLUM

Gollum er et underlig vesen, både kroppen og sinnet er misdannet

fordi han er blitt besatt av Ringen. De som har sett filmen Atter en

konge, glemmer ikke så lett hvordan den begynner: Vi blir ført til-

bake til Gollums ungdom. Han heter Sméagol og er på en fredelig

fisketur med sin fetter Myagol. Da finner Myagol den skinnende

Ringen. Sméagol blir misunnelig, dreper Myagol og tar Ringen. En

stund etter blir Sméagol forvist. Hvilken fortelling fra

«urhistorien» i Bibelen (se side 135) kan dette minne oss om?


creo

144 S A M M E N D R A G K A P I T T E L 6

Den store bibelske fortellingen

• Ifølge kristendommen kan Bibelen oppfattes som et

stort drama i fire akter.

• Første akt er skapelsen og urhistorien fra Adam og Eva

til Babels tårn (1. Mosebok 1–11).

• Andre akt handler om Gud og Israelsfolket (resten av

Det gamle testamente).

• Tredje akt handler om Jesu liv, død og oppstandelse

(evangeliene i Det nye testamente).

• Fjerde akt handler om den kristne kirke og håpet om

nyskapelse (resten av Det nye testamente).

S A M M E N D R A G I N N B L I K K

Hva slags bok er Bibelen?

• Den kristne bibelen består av to hoveddeler: Det gamle

testamente og Det nye testamente, som betyr «den

gamle pakt» og «den nye pakt».

• Bibelen er et hellig skrift for alle kristne. Det gamle testa-

mente har de kristne felles med jødedommen, og det er

mange forbindelseslinjer mellom Bibelen og Koranen.

• I vår del av verden er vi omgitt av navn, ord,

uttrykksmåter og bilder fra Bibelen.

• Ordet bibel betyr «bøker», og Bibelen er et mangfoldig,

lite bibliotek med 66 bøker.

• Bøkene i Det gamle testamente er opprinnelig skrevet

på hebraisk, mens Det nye testamentes bøker ble

skrevet på gresk.

Å finne fram i Bibelen

• Framme i en bibel står det gjerne en oversikt over

innholdet i de to delene, med sidetall og vanlige

forkortelser som brukes om bøkene.

• Hvert enkelt skrift er inndelt i kapitler (siden 1200-tallet),

og hvert kapittel er inndelt i vers (siden 1500-tallet).

• Det gamle testamente består av 39 bøker, som kan

deles inn i fire grupper: 5 mosebøker, 12 andre histo-

riske bøker, 6 poetiske bøker og 16 profetiske bøker.

• Det nye testamente består av 27 bøker, som kan deles

inn i fem grupper: 4 evangelier, Apostlenes gjerninger, 13

brev fra Paulus, 8 andre brev og Johannes’ åpenbaring.

Hvordan er forholdet mellomBibelens to deler?

• De kristne ser på hele Bibelen som en stor fortelling om

menneskenes frelse, og høydepunktet er fortellingene

om Jesus i Det nye testamente.

• Ifølge kristendommen ble Guds løfter i Det gamle

testamente oppfylt gjennom Jesus, og dette er grunnlaget

for en ny pakt mellom Gud og menneskene.

• De første kristne var troende jøder, og de var opptatt av

å vise at alt som hendte med Jesus, var varslet på

forhånd av Moses og profetene.

• Men budskapet til Jesus og de første kristne betydde

også et brudd med den religionen som bygde på Det

gamle testamente.

• Jesu liv og død stemte ikke med jødenes forventninger

om Messias, men de kristne hevdet at Jesus likevel var

Messias (Kristus).

• Paulus kjempet for en ny gudstro, uten alle de jødiske

tradisjonene som satte opp skiller mellom jøder og

ikke-jøder og mellom «rent» og «urent».

• Ifølge jødedommen finnes det ingen ny pakt, og

profetiene i Tanak er ennå ikke blitt oppfylt.

• Islam sier at alle Guds profeter, fra Adam til Jesus og

Muhammad, har forkynt det samme budskapet.

• Ifølge islam har jødene og de kristne forandret

innholdet i profetenes budskap, men de er likevel

«bokas folk» og bør møtes med respekt.


creo

1 På side 127 blir noen av heltene fra Bibelen nevnt:

Noah, Josef, Moses, David og Paulus. Hva forbinder du

med disse navnene? Skriv ned det du kan huske.

2 Hvem i klassen har navn som stammer fra Bibelen? Og

hvem i klassen har navn som er hentet fra Koranen

eller viktige personer i islams tradisjon? Lag en oversikt

over disse navnene og «forbildene deres» i de hellige

skriftene. Et navneleksikon vil være til god hjelp.

3 Lag et stort tankekart som viser at det kan være en

forbindelse til Bibelen i Ringenes herre. Bruk nøkkelord,

navn, piler, figurer og enkle tegninger.

4 Les fortellingen i Koranen om hva som skjedde da

Jesus ble født (sure 19,16–36). Les også Bibelens

fortelling om disse hendelsene (Lukas 1,26–38 og

2,1–21). Sammenlikn de to fortellingene. Hvilke likheter

og forskjeller finner du?

5 Se på bildet på side 129 og les om denne hendelsen i

Jesu liv (Lukas 4,14–30). Bruk det som står i fortellingen,

og svar på spørsmålene nedenfor. Begrunn svarene dine:

a Hvilken religion tilhørte Jesus?

b Hva sa han om seg selv?

c Hvordan reagerte tilhørerne på det han hadde å si?

145

6 Les fortellingen om Filip og den etiopiske hoffmannen,

i Apostlenes gjerninger 8,26–40. Den er et godt

eksempel på hvordan de første kristne brukte profetiene i

Tanak når de forkynte budskapet sitt. Lag en framføring

av denne fortellingen, der én leser og to andre mimer

det som skjer mellom Filip og hoffmannen.

7 Les Apostlenes gjerninger kapittel 10. Det handler om

hvordan apostelen Peter ble overbevist om at det ikke

lenger var nødvendig å følge de jødiske spisereglene

og de strenge skillene mellom jøder og ikke-jøder. Hva

var det som skjedde? Skriv et kort sammendrag.

8 Se på «første akt» i den store bibelske fortellingen (side

135). Velg en av hendelsene fra urhistorien, og les om

den i Bibelen. Lag enten en tegneserie eller en

dramatisering på grunnlag av denne fortellingen.

K A P I T T E L O P P G A V E R K A P I T T E L 6

??

Bibelen

Ringenes herre og kampen mellomgodt og ondt

• Ringenes herre (tre bind, 1954–55) av J.R.R. Tolkien er

en eventyrlig fortelling om mennesker og hobbiter i

Midgard og deres kamp mot de onde maktene.

• Fortellingen bygger på Tolkiens inngående kjennskap

til gamle myter i Nord-Europa – både engelske, irske,

norrøne og finske.

• Tolkien hadde en sterk kristen tro, og han ville gi leserne

et glimt av «Guds store fortelling for menneskeheten».

• Derfor er det mange hentydninger til den store

bibelske fortellingen i verket hans: mønsteret i det som

skjer, hovedpersonenes egenskaper og rolle i hand-

lingen og spesielle hendelser og symboler.


creo

kapittel 6 - gyldendalweb2.gyldendal.no/horisonter/pdf_word_osv/kap_6.pdf · profeten jesaja 9,2 og...

Documents