innspillsliste- buskerudsviktigstekulturmiljøer ogviktige temaerfor ... ·...

Innspillslisteper 26.august2014 utskrift: 24.09.2014

Nr. Kommune Navn/ område Beskrivelse Begrunnelse/verdivurdering Tema/kulturminnetype regional

kulturminneforvaltning

kommune

kommunemuntlig

museum

privatperson/frivillig

organisasjon-skriftlig


organisasjon-muntlig

1 Drammen Strømsø Gamlebyeni Drammen– 16-1700-tallsbebyggelseUnikt trehusmiljø– noenavNorgeseldstetrebygningeriby.

Bybebyggelsekystkulturhandelx

2 DrammenBiedermeier-kvartalet-ØvreStorgate/ØvreSund

Særpregetbymiljøoppført rett etter 1840.SentretikjøpstadenBragerneslåmellomØvreSundogdagensGamleKirkeplass.Denøvredelenavsentrumbrant i1838,mendamangebetydeligekjøpmennhaddetilholdherbleområdetrasktbyggetopp igjen,oghusenelangsØvreStorgatefikk enenhetligutformingpregetavsen-empirensstiluttrykk.

NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer:Vedsidenavåværeen godrepresentantforBiedermeierepokeni våretrehusbyer,er områdetinteressantogsåfordi det representereret områdeformet ut fra enbytradisjonsomikkeer påvirketavbyggebestemmelser.Denførstebygningslovfor helelandetkomførst i 1845.At dennedredelenavBragernessentrumbrant i 1866gjørogsådette området,somikkeble rammeti brannen,til et viktigbevaringsområde.Inorsksammenhengfinnesdet få helhetligeområderfradenneperioden.

Bosettingby

x

3 DrammenBragernestorg medKirkegata

Byområde/sentrumsområdeetablertetter bybranneni1866. Avaskenreistedet segenny by somvarregulertetter gjeldendePlan-ogbygningslov,somble innført i1845,for sååbli revidertnoei 1860.Lovenvargjeldendefor kjøpstederogladesteder,oghaddeblantannettil hensiktå regulerebrannsikre,tryggeogsunnebyområder.Det faktum at bybranneni 1866lastørstedelenavBragernesi ruiner førte til at manfikkmulighettil å regulereheleområdetsomenhelhet

NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer:Bydelensomble reist påBragernesetter bybranneni1866fikk enspesiellenhetligstil, medensværtklarplanformogviktigeby-arkitektoniskemonumentersomogsåer bevarti dag.Planener enkvadratursymmetriskdannetrundt ensentralaksesombinderde to bydelenepåhversideavelvensammen.Utformingenavbyensbrann-akserhargitt Bragernesmonumentaletrekksomer avnasjonalinteresse.I områdetfinnesflere godeeksemplerpåDrammenshuset.

Byplanogbybebyggelse/ handel

x

4 DrammenHansHansensvei,funkisboliger

Boligområdemedhelhetligmodernistiskutførelse.HansHansensveiogRebbansbakkenharen rekkevillaerbyggeti perioden1932– 1940.Dedanneret nestensammenhengendeområdei gateløp.Dissevillaeneergoderepresentanterfor funksjonalismensvillabebyggelse,medkjennetegnsomer typiskeforperioden,bådei detaljeringogbygningskroppensvolumer.

NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer:Delområdetbeståravgodt bevartvillabebyggelsesæregenfor funksjonalismenpå1930-1940-tallet.Somhelhetligbymiljøer områdetavnasjonalinteresse.

Modernistiskarkitektur/boligbebyggelse

x

Innspillsliste- Buskerudsviktigste kulturmiljøer ogviktige temaer for verneplanarbeidet- medvirkningsmøter2014 Forslagsstiller

side1 av21




kommune

kommunemuntlig

museum






5 Drammen Bragerneskolonihager

Bragerneskolonihagerdekkerca.30målmed40parsellerpå250– 450m2,ogharhytter på15 til 35m2 ifunkisstil.At hytteneer i funkisstiler særegentforBragernes.Deflestehyttenehar liggendepanel,svaktskrånendetak,oghusmorvinduereller enkeltinndeltevinduer.Hytteneharstorevinderi front, vendtsørover,mensdeharsmåeller ingenvindupåbaksiden.Fargebrukenvariererblanthyttene.Endelavhytteneharbygdut verandaellerandrepåbygg.Områdetfremstårsomsværtenhetlig,samtidigsomhverhytteharsinesæregnedetaljer

NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer:Kolonihageneer ikkerepresenterti mangebyer i landet,menble forbeholdtdestørstebyene.I dager det ikkemangekolonihagerigjen,de flesteeksemplerfinnesiOslo.Bragerneskolonihagerer blant de få kolonihagenesomfinnesi deøvrige,størrebyene.Denneskillersegutfra deandrekolonihagenefordi denikkeblebyggetikolonihagenesstorhetstidrett etter 1900,mensåsentsompå1930-tallet.I løpetavdennetiden haddetankeneomkringbyplanleggingendretseg,oghovedstrømningeninnenarkitekturvarutviklet fra klassiske-tilmodernistiskeidealer.Bragerneskolonihageer oppført ifolkefunkis,ogfremstårfremdelessomet enhetligeksempelpådennebyggeskikken.DettegjørBragernestil et byområdeavnasjonalinteresse.

Modernistiskarkitektur/kolonihage

x

6 Drammen Seebergløkken

Boligenei AmtmandBangsgateble reistoveren30årsperiode,ogbestårderfor avforskjelligestilarter,frasveitserstiltil 1920årenesklassisismeogbehersketfunkis.Etterforslagfra arkitektBjarneThinnSyvertsenbleCapjonsgatei 1929omregulertogbebyggetmedhansengelskinspirertehustype,medtrekk fra bådeklassisismeogfunkis.Uttrykketer det vi forbindermed”hageby”.Seebergløkkeninneholderen rekkevelformedeog tidstypiskeboliger.

NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer:Seebergløkkeninneholderen rekketidstypiskeboligerfra1920-og1930-tallet.”Det engelskekvarter” måfremhevessomet avdemestvellykkedeogsærpregedeboligområderi byen.Fortsatter mangeavhuseneirelativt opprinneligtilstand.

bosettingby

x

7 Drammen Tollbugata

PåStrømsøliggerstoredeleravdengamlebystrukturenfremdelesintakt. I Tollbugataliggerde storebolig-oghandelshusene,varierendei alderfra sluttenav1600-tallet til førstehalvdelav1800-tallet.Varierendegradavopprinneligefasadertil trossgir områdetet godt bildeavhandelsborgernesstorstiltebyggerier.I sidegaterogbakgaterer bevartdeleravsmåkårsbebyggelsenfrasammetidsrom.

NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer:PåStrømsøliggerstoredeleravdengamlebystrukturenfremdelesintakt. I Tollbugataliggerde storebolig-oghandelshusene,varierendei alderfra sluttenav1600-tallet til førstehalvdelav1800-tallet.Varierendegradavopprinneligefasadertil trossgir områdetet godtbildeavhandelsborgernesstorstiltebyggerier.I sidegaterogbakgaterer bevartdeleravsmåkårsbebyggelsenfrasammetidsrom.

bosettingby / kystkultur

x

8 Drammen Gulskogengård Fredetlystgårdoppført ca1800i særpregetparkanlegg.Helhetligoggodt bevartanlegg.Typiskfor lystgårdenesomtidligerevarvanligeådisponerefor handelsstanden.

Lystgård/ parkanleggx

9 Drammen KonnerudgruveneGruveanleggmedopprinnelsetilbakepå1600-tallet.Drivesi dagavlokaleentusiaster.

Tekniskindustrieltkulturminne/gruvedrift x

side2 av21




kommune

kommunemuntlig

museum






10 DrammenMarienlystogDrammensmuseum

Lystgårdoppført ca1800i særpregetparkanlegg.Drammensmuseumer bygdpåeiendommenrundt1920.

Helhetligoggodt bevartanlegg.Typiskfor lystgårdenesomtidligerevarvanligeådisponerefor handelsstandeni Drammen.Nyklassisistiskmuseumsbygg.

Lystgård/ museum/ parkanlegg

x

11 DrammenSkogergamlekirke medjordbruks-landskapetrundt

Middelalderkirkei jordbrukslandskapEnav fylketsmiddelalderkirkersomliggeri et godtbevartjordbrukslandskap

Middelalderkirkei mur /jordbrukslandskap x

12 Drammen Aaassbryggeri Bryggeri.Viktigstekildetil vårgamlebryggerihistoriei Norge.Intetbryggerier fredet i Norge,ogde flesteer borte.Aassbryggeriharnasjonalverdi. x

13 Flesberg

Flesbergkirke,prestegårdogjordbrukslandskaprundt.

Stavkirke/ middelalderkirkei tre i jordbrukslandskapEnav fylketsmiddelalderkirkersomliggeri et godtbevartjordbrukslandskap

Stavkirke/ middelalderkirkei tre/ jordbrukslandskap

x

14 FlåSønsteby-gårdeneiSørbygda

Med i "Nasjonalregistreringavverdifullekulturlandskap"Kulturlandskap/jordbrukslandskap x

15 FlåBroenograsteplassenved Gulsvik

Eroppført på landsverneplanentil Statensvegvesen.x

16 FlåogKrødsherad

Skysstasjoneriforbindelsemedgammelferdselogbåttrafikk påKrøderen x

17 GolMusehaugbråteniTuppeskogen

Stuetuft,6 steinbuer,vannkilde,liten åker,steinsattsti

Et lite tun medmangesteinbygninger,et eksempelpåutkantbebyggelse(tufter) 1850-1920.Vinteroppholdsstedfor tatere1920-1950?(Golbygdebok)

Kulturlandskap/ Sosialhistorie/Minoriteter

x

18 Gol Hagaskogen Grunnmurerogenskytterstillingfra 2. verdenskrig Desisteresteretter enstorbrakkeleirfra 2. verdenskrig.Forsvars-ogkrigshistoriskekulturminner x

19 Gol Stavkirketomta Golstavkirketomt– skalskiltesog tilrettelegges Nasjonalverdi Kirketuft- middelalder x

20 Hemsedal Hydalen,SeterdalLandskapsvernområde.Med i "Nasjonalregistreringavverdifullekulturlandskap"

Kulturlandskap/jordbrukslandskap/ setre x

21 Hemsedal Markegårdslia Jernvinnelandskapi fjellbjørkeskogograudvelle-myrHemsedalsstørstesamlingav jernvinneanleggisetergrend.Stort formidlingspotensiale

Tekniskindustrieltkulturminnex

22 Hemsedal Stavkyrkjetufta Skodvinarkirkei Hemsedal. Nasjonalverdi Kirketuft- middelalder x23 Hemsedal Gamlekongeveg Gammelvegtrase Regionalverdi Ferdsel x24 Hemsedal Jordheimsmyran Kulturlandskap Verdifullt kulturlandskapmedløer. bosetting x

25 HolGudbrandsgard,VeslegardogDokken

Tofredagårdstuni SudndalenogDokken

Tofredetegårdstunoget tun medhøuyverneverdimedmangebygningermedhøyalderoghøygradavautentisitet,representerertypiskegårdsanleggfornordfylket.Jordbrukslandskapetgodt bevart

Gårdstun,kulturlandskap,jordbrukslandskap

x

side3 av21




kommune

kommunemuntlig

museum






26 Hol Seterdalen

Riktkulturmiljø inn mot fjellet. Jernvinner,kullgroper,fangstgroper,seterruiner,gravfunn,steinalderlokaliteter,gammelbosetting,steinlæger,landskap,gamleveifar/sleper.

Nasjonalverdi– delvisi nasjonalpark– sårbart– urørt. tidlig industri,setring,ferdsel

x

27 HolFetjogravfelt ogområdet rundt

Gravfeltra vikingtidmedjernvinnerogkullgroperiområdetrundt. Nordmannsslepagårogsågjennomområdet.

Nasjonalverdi– spesieltkulturmiljø gravfeltog ferdselx

28 Hol

Resterettertamreindrift iHivjudalen– en gammeltrøe. Samisketufter iByrkjedalen

Engammelreintrøeetter førstetamreinslag– 1780?Resteretter muligsamiskbosettingpå1200-tallet?(Sør-samisk)

Regionalverdi– resteretter en forsvunnetnæringKulturminneri utmark/tamreindrift / samiskekulturminner

x29 Hol GamleSkurdalsveg Dengamlepostvegen?Vegtil Skurdalfrå Geilo. Regionalverdi Ferdsel x

30 HolHaugastølstasjonogRallarvegen

HøyfjellsstasjonHardangerviddaoganleggsvegentilrallerenesombygdebanen

Stasjonsanleggmedhøyverdi.Anleggsveisomi dagergodt ivaretattogmedstor historiefortellendekraft.

Samferdsel/ Jernbanestasjon/arbeiderhistorie/ anleggsvei x

31 Hol NonstølenSeter-ogjernvinnelandskapi Sudndalsliam tilknytningtilGudbrandsgard

Setertufterogblestertufter,kullgroperfra tidligmiddelalder.Godtdokumentertlandskap– tufter ettersetringog jernutvinning– spennendeå formidle

Kulturlandskapmedrøtter imiddelalderen,sosialhistorie,utmarksressurser x

32 Hol Stollsvassdammen Damanlegg Nasjonalverdi x

33 Hol Hol I KraftanleggVerneklasse2 i NVEstemaplanKulturminneri norskkraftproduksjon. x

34 Hole HalvdanshaugenGravhaug,kanskjedenmestomtaltegravhaugeniNorrønlitteratur. Denliggerpåjordet tilhørendeSteingård.

Dener endelavNorges-historien.HalvdanSvarteregnessomfar til HaraldHårfagre,født ca.810– dødca.860.

x

35 HoleHelleristning,Sundvollen

HelleristningenepåSundvollenhørertil hovedgruppensomblir kalt "jordbruksristninger".Deantaså værelageti bronsealderen(1800- 500f. Kr.)i et samfunnderjordbrukvarenviktigdelavnæringsgrunnlaget.Helleristningeneer huggetinn i enblokkavsandstein,ogbleoppdagetavlærerJohannesBergi 1889.

Sjeldeninnlandshelleristning.

x

36 Hole JørgenMoe -samling

JørgenMoe-samlingenholdertil i egetrom i Holebibliotek.Samlingeninneholder,i kopieller original,eventyr,folkeviser,dikt, brev,prekener,taler,avisinnlegg,minneord,dagbokopptegnelser,reiseberetninger,bokomtaler,nekrologerogalle10utgaveravbarneboka«I brønnenog i tjernet»,altskrevetavJørgenMoe.I tillegginneholdersamlingenartikler,brev,bøker,avisinnlegg,dikt osv.skrevettil ellerom JørgenMoe.

JørgenMoe er kjent somnorskeventyrsamlersammenmedPeterChristenAsbjørnsen.Moe er ogsåkjent somlyrikerogbarnebokforfatterogvarenkulturpersonlighetpå1800-tallet.Komiteeni Holehistorielag,somstårbakMoe-samlingen,tar siktepåat JørgenMoe-samlingeniHoleskalværeet nasjonaltsenterfor kunnskapomJørgenMoe.

x

side4 av21




kommune

kommunemuntlig

museum






37 Hole Retthella

Retthellarepresentererenseteri Holekommune.Holehistorielaghar for perioderav15år overtatt rettighetenetil seterhusetpåRetthellaogharogsåbyggetenystebuvedsidenavstørhuset.Sistelørdagi juni arrangererHolehistorielagRetthelladagpåsetra.

Seterhuset(størhuset)erdet enesteseterhusetsomstårigjenpåKrokskogen.

x

38 Hole Røysehuset

Røysehusetrepresentererbondenshusi Holekommunefor ca200år siden.Holehistorielagfikk husetpå90kvadratmeteri 2002mot å flytte det. Pådugnaderi løpetav11år blehusetsatt ferdigoppsattpåkommunenseiendomSundvollstranda

Huseter typiskfor bondegårderi Holefra sent1700-tallet og1800-tallet.

x

39 Hole

Bønsneskirke medgårdstunogjordbrukslandskaprundt

Middelalderkirkei mur medomgivelser Med i "Nasjonalregistreringavverdifullekulturlandskap"Middelalderkirke/kulturlandskap/jordbrukslandskap x

40 HoleKongeveienoverKrokskogenmedKleivstuaog Krokkleiva

Delavdenbergenskekongeveisomåpnet1805 Deleravstrekningener fredet Ferdselx

41 Hole

Stein,gårdstunmedkirkeruin ogpark, samtinnmark,medHalvdanshaugen.

Gårdstunmedhøyverneverdiogarkeologiskekulturminneravnasjonalverdi i et godt bevartjordbrukslandskap

Hovedbygningfreda.DelavSteinsslettakulturlandskapStorgård/ middelalderkirkeruini stein/ kulturlandskap/jordbrukslandskap x

42 Hole Storøya,gårdstunSærpregetgårdstunmedstor tidsdybdeogbevartemiddelalderkjellere

Flerefredabygninger,kjellerefra middelalderen Gårdstun/ middelalderkjellerx

43 Holem.fl. Krokskogen

Krokskogener viktig for kultur-Hole,medpilegrimsleden,gamlesetre,gamlesagnogeventyr.Herfinnesminnesmerker,Finneinnvandringen,kullbrenningsanleggetter jernverket/ Bærumsverk,Krokkleivaogcellenefraandreverdenskrig. x

44 Holemfl.

Setermiljøeri Marka iRingerike,Hole,JevnakerogOsloogAkershus. setring x

side5 av21




kommune

kommunemuntlig

museum






45 Hurum Hov/Klokkarstua

StedsnavnetHov/Hoff forteller om kultstedalleredeiførkristentid, ogmiddelalderkirkenmedomgivendekirkegårdvisertydeligat kultfunksjonenhar fortsatt liketil i dag.Kirkeogkirkegårder automatiskfredet etterkulturminnelovenogbyr påstoreopplevelsesverdier,såvelarkitektur-ogstilhistorisksomlokalhistorisk.Klokkarstuahargitt navntil dette sentretfor Hurumskultur- ogadministrasjonshistorie.Sammenmeddet somtidligerevarkommunehusgirKlokkarstuaytterligereopplevelses-og identitetsverdiertil området.

Hurumkommuneanserdette somet viktigkulturmiljø,dakirkener enavfå middelalderkirkeri Buskerudoghari tilleggenhistoriesomvalgkirke.

x

46 HurumHolmsbu,fra HolmtilStøa

Kulturmiljøeter usedvanligrikt meddet tidligereladestedetsidylliskeogvarierteogrepresentativebebyggelsemedstorealders-ogopplevelsesverdier.Herer dessutenfremståendeenkeltminnersomstorgårdenHolm,kirkenfra 1887medunikkunstneriskutsmykningogbilledgallerietderdenarkitektoniskeverdienerspesielthøyogdenverdifullekunstsamlingendessutenhar lokalforankring.Gjestgiveriogbadehotellvitner omsolidetradisjonerfor bådereisendeogbadegjester.Områdetomfatter heledet gamletettstedet medmerglissentbebygderandsoner.I syddannerStøaogdetfredeteområdetrundt HolmsbuBilledgallerigrensen.

Kulturmiljøetbør løftesfrem i regionalplanfordi det eret rikt ogvariert kystmiljø.

x

47 Hurum Holtnes

KulturmiljøHoltnesliggerhøytoverDrammensfjordeniet åkerlandskapfor det mesteavgrensetavedelløvskog.Landskapsrommeter åpentmot vestmedutsikt motfjorden.Fredeligegårdsveiermedlite trafikk gjørdettekulturmiljøetgodt tilgjengeligfor turgåingogrekreasjon.Kulturmiljøetrepresenterergårdshistorieyngresteinalder.Deleravbygningsmassenharhøyautentisitet,oger representativefor forholdsvisstoregårderi Hurum.

Opplevelsesmessiger det en fattbar sammenhengmellombeliggenhetenav jernalderensgravminner,dagensgårdstunogdengamlegårdsveien.Lesbarhetenidet forhistoriskelandskapeter godt ivaretatt i området.

x

side6 av21




kommune

kommunemuntlig

museum






48 Hurum FraRøysenetil Nebba

Kulturmiljøetliggeri et kystlandskaplangsDrammensfjorden,ogrepresentererstor tidsdybdeinordvedRøysene.Gravminneneharnærsammenhengmedfjorden,og tidligeresmåbruksogkystnærrelatertbebyggelseiblandetsommerhuspregerområdet.Bygningsmiljøeti sører variertmedsommerhus-oghyttebebyggelseavtil delshøyarkitektoniskkvalitet.Miljøet gir uttrykk for variasjoni gravminnerfra yngresteinalder(1800-3800f. Kr.)ogbronsealder/jernalder(1800– 1000e.Kr.)i kystlandskapetpåHurum.

Vitenskapeligverdier knyttet til forhistorisksosialhistorieog ferdselshistorie.

x

49 HurumMegalittgravenpåRødtangen

I kulturmiljøet liggerdeneldsteavi alt to megalittgraverfra yngresteinalderi Norge.GravensbeliggenhetvedinnløpetavDrammensfjordenindikererat det heralleredefor ca.4500årsidenlå et sosialtog religiøstsentrum.

Kulturmiljøetsavgrensningogekstrahøyverdier knyttettil dette unikegravminneogdensentralebetydningdethar i Norgeshistoriensomminneom religionsutøvelsehosde førstejordbrukernei yngresteinalder. x

50 Hurum Haraldstangen

Haraldstangenstikkerut i fjorden i overgangenmellomOslofjordeni øst-sydogDrammensfjordeni syd-nordvest.Pådet nord-sydgåendehøydedragetliggerdetminst10gravrøyserfra bronsealder/jernalder(1800f. Kr– 500e.Kr.),høytogfritt medutsikt over fjorden.Gravfeltetliggeri ensyd-vesthellingnedmot fjorden iengammelfuruskogmedspredthyttebebyggelse.

Opplevelsesverdiener knyttet til denvisuelleog fattbaresammenhengenmellombeliggenhetenavgravminneneog ferdselpåfjorden medinnseilingsleden.Kulturmiljøeter lett tilgjengeligsomdelavkyststienogbør løftesfremsomet kystnærtkulturmiljøi Buskerud.

x

51 HurumVærby,Tronstad,RanvikogErtsvika

Kulturmiljøetliggeri et variert landskapmedferdselsårersomdet bindendeelement.I nordpregesmiljøetavgradsstrukturermedåpentåkerlandskapogskogkleddevegger.Lengersører vegetasjonentettere, ogåpnersegigjenvedfjordenogErtsvika.Kulturmiljøetharstortidsdybdemeddestørstekonsentrasjoneneavgravminnerfra jernalderenpåRanvikogTronstad,ogdetherregårdsliknenedeanlegget.

Kulturmiljøetrepresentererbebyggelsefra flere sosialelagmedfå inngrepi nyeretid.

x

52 Hurum Filtvet

Områdetfremstårsomet harmoniskog forholdsvisenhetligboligmiljømedvelsteltehager.Bebyggelsenerimidlertid megetvariert i bådeutformingoghistorie,ogenkeltehusrommerangiveligkjerneravbetydeligalder.Filtvetliggerstrategisktil vedfjorden,ogharværttollstedoghjemstedfor skipsfart,bådeutenriksoginnenriks.Hervarogsået kommunikasjonssentrumidampskipenestid medmangefasteanløp.

Forholdettil fjordener landskapsmessigbådesterktognært,ogforklarerområdetstidligepopularitetsomferiested.Sentraleogidentitetsskapendeelementererbådefyret oghotellet somliggermidt i området.Forøvrigpregesstedetmestavrepresentativbyggeskikkfraforskjelligeperioder.

x

side7 av21




kommune

kommunemuntlig

museum






53 Hurum Grønsand

Detteer det enesteområdetpåHurumhvor vi kjennertilat åkrenemedrydningsrøysene,i tilleggtil gravfelteneogferdselsårenefra jernalderen,(500f.Kr.–1050e.Kr.)erbevart.Herkandet værebevartinntil tre gårdsanleggfrajernalderen.

I dette kulturmiljøetkandet værebevartto, kanskjetregårdsanleggfra jernalderenmedferdselsporenemellomgårdenei form avenhulveibevart.

x

54 Hurum Verpentjernet

DenstørstekonsentrasjonenmedkystbundnesteinalderboplasserpåHurumfinnesvedVerpetjernet.Kulturmiljøetgir kunnskapom kystboplassenei eldresteinalder(ca.8000-6500f.Kr.),somlå i en lun vikomtrent 55meterovernåværendevannstand.

Opplevelsesmessiger det ennærsammenhengmellombeliggenhetenavboplasseneog fjorden.

x

55 Hurum KongsdeleneogEngeneOmrådeter forholdsvisstort ogomfatter detkulturhistoriskviktigeindustriområdettil DynoIndustrierderdet er produsertsprengstoffsiden1876.

Representativitetogstor gradavautentisitetpregerstoredeleravmiljøet.Herer ogsåmyeboligbebyggelseavhøyarkitektoniskkvalitet. x

56 Hurum SætresentrumMiljøet omfatter dengamleog til delstradisjonsrikeogarkitektoniskverdifullebebyggelseni Sætresentrum.

Bygningenei dette miljøetutmerkersegdessutenmedforholdsvishøygradavautentisitet.Kommunenønskeråunderstrekeområdetfra Sætregårdognedtil sjøensomsærligviktig. x

57 Hurum Flyulykkeni Hurum

20.novemberi 1949styrtet et fly med27 jødiskebarniHurummarka.Til sammen34personeromkomi ulykken.Denenestesomoverlevdeulykkenvardenti år gamleguttenIsacAllal.

Flyulykkengjordeet dypt inntrykkpådet norskefolk. 12år etter ulykken,i 1961,bledet innvietenminnelundpåulykkesstedet.Detbledaplantet 34 israelskepinjer,enfor hveravdemsomomkom.Deter ogsåblitt reistenbautapåFreyborgtil minneom ulykken. x

58 HurumHolmsbuBåtbyggeriiBogenm/tilhør.omgivelser

Stedetfor byggingenavHolmsbuprammen,inkl.pramskjulet

x

59 Hurum Lastebergeti SætreAvnavnetet stedsompassetgodt til ogblebenyttet tillastingavseilskutero.a. x

60 Kongsberg

LøkkelandskapvedStalsbergtjennogStalsbergbygningen,Kongsberg

LøkkelandskappåGamlegrendåsenfra sølvverkstidasomogsåinneholderflere ogeldrearkeologiskelag.Dettegravfeltet(minst6 graver)liggerrett sørfor gamlejorder/enger.Graveneer røyser,destørsteovale,ca.8x4m. Skillersegklartut fra demangerydningsrøyseneiløkkelandskapet.Det finnesflere sannsynligegravfeltiområdet.Troligjernaldergravfelt.Steinfundamenttilbygningsomer atypiskfor løer.Grunnflateca60kvm.,serut somdet er romligoppdelt.Stårikkepåeldrekartoverløkkene.Eldrefjøs??

Løkkelandskapenerundt byener unike,ogbevaringsverdige.Hvamedeldrekulturminnersombefinnersegi sammeområde?Vibefinnerossi etlandskapmedfunn fra bronsealdertil våregentid. Eldrefunn har ikkeblitt prioritert.

x

side8 av21




kommune

kommunemuntlig

museum






61 Kongsberg LaagdalsmuseetLågdalsmuseet,menspesiellhovedvektpågamleGlitregårdmedresteretter park/ hageogomliggendeløkkeområdet. x

62 Kongsberg LabromuseetLabromuseetmedbygningenefra tresliperiet,Labrokraftstasjon,rørgata,tømmerrennaogøvrigefløtningsminner. x

63 KongsbergDegamlebygningsmiljøenepåVestsida,Nymoen

(StiksrudgataogTreatrumsgate)ogEikermoen.x

64 KongsbergLøkkelandskapetpåKongsberg

LøkkelandskapetpåKongsbergmedløkker,steingjerder,fegater,rydningsrøyser,låver/ løerm.m.SetervolleneiSandsvær/underSkrimfjellene. x x x

65 KongsbergFløtningsminneneiNumedalslågen

Fløtningsminnenei Numedalslågen,spesieltLiahengsletnord for byenog fløtningskarenei Kongsbergsentrum. x

66 Kongsberg Vestsida

NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer:Vestsideninneholderfremdelesdenregulærerutenettsbyenbeståendeav3 langgaterog7 tverrgater,sombleskissertavkongChristianIVselvi1624etterklassisismensidealer.PåVestsidenlåsølvverketogDenKongeligeMynt (fra1686av).Kirketorgetvarpå tidlig 1600-talltrolig størreenndagens,idet det syneså hastrukketseginn overkirkegårdeni øst,ogvardelvisbebygget.Herliggerkirkensomer enavlandetsstørste,innviet i 1761.

Delområdetformidler viktigetrekkvedgruvebyenKongsberg.Herlåsentrumavgruvebyen,medblantannetKirke,kontorbygninger,boligerfor bergarbeiderneogmyntverk.Somsamletbymiljøforteller områdethistorienom Kongsbergsomgruveby,oger derfor avnasjonalinteresse.

kirkebarokk/ bybebyggelse

x

67 Kongsberg SølvgruveneKongsbergsølvgruvermedløkkelandskapetmellomgruveåsenogKongsbergby.

NasjonalverdiTekniskindustrieltkulturminne/gruvedrift x

68 Kongsberg Raje/ Haugplasseter Skogsetremedstort biologiskmangfold. Kulturlandskap/ setre x

69

KongsbergKulturminnerGamlegrendåsen

Hvagjelderdet skisserteområdet,grovt sett etrektangel,sominneholderenlangrekkerøyser,ogsåsikregravrøyseroggamleskjerp/gruver,vil jegpåpekeenkelteatypiskekulturminner,hvoravflere medrimeliggradavsikkerheter fornminneravhøyalder.(Innspilleter forkortet)

ForutenSølvverketharområdetogsåflere andrefrededeenkeltminnerfra denneperioden;Kirkenfra 1761,DetNorskeMyntverks(tidl. DenKongeligeMynt) bygninger,Grane-gårdeni Hyttegata,ogBergseminaretfra 1786 Arkeologiskekulturminner x

70

Kongsberg Skrågata

NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer:Delområdetliggerøstfor Numedalslågen.OmrådetinkludererbebyggelsepåbeggesideravNymoensskrågate,somer et kort gatestrekkemellomDronningensgateogChristianAugustsgate.

BebyggelselangsSkrågataharsporfra tidlig 1600-tallogframover;gatenantaså væredel aven ferdselsårefra førbyensgrunnlegging,somer blitt liggendesomendiagonalgjennomet kvartaletter at Nymoenpå1640-50-tallet fikk et rute-gatenetttilsvarendedet påVestsida. bosettingby x

side9 av21




kommune

kommunemuntlig

museum






71

Kongsberg Vinjesgate

Boligområdeti Vinjesgate/Spenningsgateharsporavbebyggelsefra 1600-ogopp til 1800-tallet,medtydeligeresteretter storeogveldyrkedeløkkeområdermot øst,nedmot Hasbergtjerndalen,samttverrforbindelsemellombyenoggruveåsen.TilsvarendeområdelangsmedsøndredelavMauritzHansensgateognordedelavSandsværveien,medløkkeområdermot vest.

Boligområdetblebyggetut somfølgeavgruvedriftenogbefolkningsvekstensomfulgtedenne.Det liggerflereboligerfra utbyggingenmellom1600-og1800-talletinnenfordelområdet.Somdokumentasjonavgruvebyensboligbebyggelseer dette områdetavnasjonalinteresse. bosettingby x

72Kongsberg

Lokstallenogbanegården Jernbaneanlegg. Fredetanlegg x

73 Kongsberg Kongsbergsskihistorie Ruudhytta,hannibalbakkenm.fl. x74 Kongsberg VinorenogGrøssli Gruveområde x

75 KrødsheradRingnes,gårdstunmedjordbrukslandskaprundt

StorgårdsanleggmedhøyverneverdiStorgård/ kulturlandskap/jordbrukslandskap x

76 KrødsheradVilla FridheimogBjørøya

Ferieboligi monumentalhistorisme/ sveitserstilUnikt anlegggodt bevarti opprinneligeomgivelser.Fredet.

Feriebolig/ sveitserhusx

77 KrødsheradOlbergkirke –forhistoriskegravminner

Olbergkirke,prestegård,Dengamlemesteroggravhauger

Historisklandskap- tidsdybde,høysymbolverdi Gravminnerx

78Krødsherad/Modum

Krøderbanen,helestrekningenfraVikersundtil Krøderen

Museumsbanemedfredetebygningeroganleggoghøyopplevelsesverdi

Tekniskindustrieltkulturminne/jernbane/ ferdsel x

79 Lier Lierbygdetun

LierBygdetuner somnavnetsieret bygdetun.OmrådetliggerlangsParadisbakkeneogomfatter etlandbrukslandskappåca140mål,somi tilleggtil åhakornproduksjonogsåomfatter ensortshistoriskfrukthageogen tilsvarendestaudehage,samtgrønnsakåkrerogprydhage.Engravhaugogetskålgropsfelter registrertpåeiendommen.Påbygdetuneter det oppført flereautentiskeogspennendehus,fagmessigflyttet fra andrestederi Lier.Bygdetunetharhelårsaktivitet,ogmedskiftendeutstillingerisommerhalvåret.

Bygdetuneti Lierer et unikt miljø derbygningeroganleggliggernaturlig i et kulturlandskap.BygdetuneterBuskerudsenesteflatbygdmuseum,og fortjenerenoppmerksomhetogverdsettinglangtutoveregnekommunegrenser.

x

side10 av21




kommune

kommunemuntlig

museum






80 Lier Huseby

OmrådetHusebyi Lieromfatter i dagto storegravhaugerogSt.Hallvardsbrønn.Detre automatiskfrededekulturminneneliggerfint til i et aktivtlandbrukslandsskapmedgårdstunpåbeggesider.St.Hallvard,Buskerudseneste/størstehelgenogOslobysskytshelgen,ble født oggravlagther (1020-43).Husebygårdenei Norgehaddelengespesiellesamfunnsfunksjonersomhøvdingseterogstorgårder,slikogsåfor Husebygårdenher.Engårdskirkeskalhastått pågårdeni middelalderen.Områdeter opprustetogskiltet i samsvarmedfagligeretningslinjer.

Områdetomfatter fine kulturminneroger et godt oghelhetligkulturmiljømedmyeogsentralBuskerudhistorie.Potensialetfor åutvikleområdetvideresomet opplevelsessenterogkompetansestedforvikingetidogkristningstider stort, sidendet bl.a.alleredeer bygdinn enpotetkjelleri søndregravhaugsomdethaddeværtspektakulærtå kunneta i bruk oggienfunksjoni forhold til formidling.

x

81 LierFrognerkirke ogprestegård

Kirkeogprestegårdi godtbevartkulturlandskapGodtbevartfredet anlegg.Kirkei mur 1700-tall,prestegårdoghageanleggfra sammeperiode?

Kirke/ prestegård/ kirkegård/kulturlandskap x

82 Lier Gjellebekkskansem.m.Militærhistoriskanlegg/ ruin etter skansefra 1700-tallet.Marmorbruddogresteretter kongevei.Landskapsvernområde(?)

Sårbartkulturmiljømedmangesporetter aktiviteter fra1700-tallet– bådekrig,industriogferdsel.

Skanse/ militærhistoriskanlegg/ marmorbrudd/ obelisk/ferdsel x

83 Lier LiersjukehusViktiganleggfra 1920-årenesomforteller om denpsykiatrihistoriskeutviklingeni Norge.10bygningerinyklassisismeoget særpregetparkanlegg

Trebyggi verneklasse1 i landsverneplanfor helseogomsorg.Trebyggi verneklasse2. Sårbart– deleravanleggetomsøktrevet

Helseogomsorg/ psykiatri/ /parkanlegg

x

84 Modum

HelleristningsfeltvedKatfoss,med eventuelldyregrav(Post1 og2 iFurumoløypene) x

85 Modum

Jernvinne,kullgrop ogkullmile på Furumo.(Post5, 4 og6 iFurumoløypene.) x

86 ModumHeggenkirke medprestegårdogkirkegård

x

87 Modum

Blaafarveverketmedfabrikkområde(a),gruver(b)ogskysstasjon(C) x

88 ModumModum bad,sentralebygningskompleks x

89 Modum Krøderbanen x90 Modum Korketrekkeren x91 Modum Vikekirkeruin Gammelkirkeruin- skiltet Nasjonalverdi Kirkeruin- middelalder x

side11 av21




kommune

kommunemuntlig

museum






92 Modum Svenskerud

Småindustrifra 1770-1895.EnavNorgesenestebevartetjyruovnpåopprinneligplass,plussteglverkmedleirmølleogbrennovner.Bygdetunetinneholder7bygninger+hestevandring.

VurdertsomverneverdigavBuskerudfylkeskommuneito rapporteravJørnJensen.

Industri

x

93 NedreEikerTemtegårdogbygdesamling

Bevart/gjenskaptto byggfra EikersomharenmegetspesiellbyggemåteKorshorgenfra 1784ogLillebråtenfra 1737. x

94 NedreEiker SolbergSpinderiViserforøvrigtil kulturminneregistreringi forbindelsemedkommunedelplanfor kulturminner.

x

95 NedreEiker PortåsenViserforøvrigtil kulturminneregistreringi forbindelsemedkommunedelplanfor kulturminner. x

96 NedreEikerRyghsetra,småbrukmed verdifull slåtteng

Småbrukog jordbrukslandskap Med i "Nasjonalregistreringavverdifullekulturlandskap"Småbruk/ jordbrukslandskap/kulturlandskap

x

97 NesTyskerbrakkai Nesbyensentrum

Brakkebygdavtyskerne,fortsatt stående,få endringerEtavde få ståendeminneneetter tyskernesbrakkeleireiHallingdal

Forsvars-ogkrigshistoriskkulturminne x

98 NesGarnåsgrendamedPostveien

Kulturlandskapmedverneverdigegårdstun,postveienfra Nestil Ål (tilrettelagt),ulvestue,fangstgroper,gårdsnærejernvinneanleggog fossiltåkerlandskapfrajernalder.I følgetradisjonen(Wiel)skalkongHaddinghahatt sitt seteher.Kullmilemedsteinbygdluftemekanismefor produksjonavknott under2.verdenskrig.

Høytliggendegårdsmiljøvedviktig ferdselsåremedstortidsdybdeogstorvariasjoni kulturminner

Ferdsel/ lokalitetmedtradisjon/ forhistoriskkulturlandskap/utmarksminner/ krigsminne

x

99 NesMøllevegenfråAlfarvegentil Hallingdalmuseum

GamleNes– historiskadministrativtsentrumforHallingdal

ViktigdelavHallingdalshistorie– godtbevartebygningeri et helhetligmiljø beståendeavbygningerfra fleretidsepoker

Tettsted/kommuneadministrasjon x

100 Nes FalkenhorstbruckeResteretter brukarbygdavtyskernei sisteverdenskrig.MotstandsbevegelenssprengtedenvedSvenkerud.

Regionalverdi Forsvars-ogkrigshistoriskkulturminne x

101 Nes Stavkirketuften Kirketuft i Nesbyen Nasjonalverdi Kirketuft- middelalder x

102 Nesm.fl. Museenei HallingdalHallingdalMuseum,Nesbyen,GolBygdamuseumÅlBygdamuseum,HolBygdamuseuminkludertDokkeniSudndalen,HemsedalBygdatun,DagaliMuseum x

103 Nes GamleNes

Heletrekantnten,Alfarvegen,MøllevegenogRukkedalsvegen.Gartnerlykkjaer et stort jordeutenforsorenskrivergårdensombørmedi kulturmiljøetdetsammegjelderjordet utenfor stavkirkekirkegården,dermenighetshusetav1927står i dag.

Bådebygningsmasseog landskaper viktig for å gienhelhetligforståelseavembetsmannsstedetNesbyen.

x

side12 av21




kommune

kommunemuntlig

museum






104 Nes NesbyenstasjonFredetjernbanestasjon.Stasjonenåpneti forbindelsemedBergensbaneni1907,oger tegnetavPaulArbinDue. x

105

NoreogUvdalNumedalsbanenogNore1 kraftstasjon

Kulturmiljøetbeståravstørreogmindrestasjonsbyggogstasjonsmiljøer.Kjøreveienmedskinnegang,fyllinger,skjæringer,tunnelerogkrysningspunkter.Anleggeterfra begynnelsenpå1920-talletogetablertpågrunnavkraftutbyggingen

Numedalsbanener avnasjonalbetydningogfredetmellomRollagstasjonogRødbergstasjon.Nore1 eravsatttil verneklasse2 (vernetter PBLi NVEsverneplan) Tekniskindustrieltkulturminne x x x

106 NoreogUvdal Uvdalkirkebygd

Områdetliggerøversti Numedalinn motHardangervidda.Oger et jordbruksområdesomstrekkersegi dalsidendenflate elveslettenogopp i denbrattedalsiden.Områdeter rikt påkulturminnerogbiologiskverdifullekulturmiljøer.Gjennomåregistrerekulturlandskapetogsåsomet kulturmiljø (ellerdeleravdet) i en regionalplanvil manforsterkemulighetenetil åopprettholdeverdienesomer vurdert i dette området.

Kulturmiljøeter verneverdigfordi manharsåmangeforskjelligekulturminnerogkulturmiljøeri et område.Områdeter alleredevurdert til et avBuskerudsverdifullekulturlandskapi «Nasjonalregistreringavverdifullekulturlandskapi Buskerud».Områdetbledavurdert til åhanasjonalverdi i kulturlandskapssammenhengavfylkesmanneni Buskerudsomhaddehovedansvaretforrapporten. x

107 NoreogUvdalTuneti Haugejordengnr34bnr 1 x

108 NoreogUvdalTuneti Åsenog iÅsjordetgnr 86bnr 2

Tunenei Åsen-Åsjordettilhørersammeeiendom.x

109 NoreogUvdalTuneti Gravningsgardgnr 151bnr 1 x

110 NoreogUvdalTuneti Kverndalengnr164bnr 1 x

111 NoreogUvdal

LiapåRødbergomfattendefunksjonærboligeneogDriftslederboligenlia 2 –28.

Områdeforeslåsbåndlagti framt. Kommunedelplan

x

112 NoreogUvdalOmrådepå Kraviki NoreogUvdalkommune

rundt middelalderbygningerogNorgeseldstbeboddehus

x

113 NoreogUvdalUvdalstavkirkeogbygdetun

Stavkirke/ middelalderkirkei tre, kulturlandskapavhøyverdi.Stortidsdybdeoggodbevaringstilstand

Nasjonalverdi– fredet kulturminneStavkirke/ middelalderkirkei tre/ jordbrukslandskap/kulturlandskap x

114 NoreogUvdal Norestavkirke Stavkirke/ middelalderkirkei tre, Nasjonalverdi– fredet kulturminne Stavkirke/ middelalderkirkei trex

115 NoreogUvdal FrygnegravfeltGammeltgravfeltbeståendeavgravrøyser.Fintskjøttetogtilrettelagt medskilt.

Nasjonalverdi Gravminnerx

side13 av21




kommune

kommunemuntlig

museum






116 NoreogUvdal Smådøldalen- FauskoFløtningsanlegglangsSmådøla,kvenhusogresterettersagogbrukarogstort jervinneanleggvedFausko.

RegionalognasjonalverdiTrelastindustriogfløtning,tidligindustri langsvannveier x x

117 NoreogUvdalFangstanleggvedVasstulanDyregravshalle.

Resteretter gammelreinfangsti fangstgroper.LikevedFv.40.EtavdestørsteogbestbevartefangstanleggeneiBuskerud

NasjonalverdiKulturminneri utmark.Fangstminner

x

118 Ringerike HvalsmoenmilitærleirEtavfire militæreområdersomer vernet i Forsvaretslandsverneplan.

Flerebygningerer freda.Militærhistorie/forsvarshistoriskanlegg x

119 Ringerike Kjerrateni Åsa tømmerfløtningsanlegg BevartsomdelavmuseumTekniskindustrieltkulturminne/Tømmerfløting/ x

120 Ringerike Løkka,Hønefoss,

Løkkaer et villaområdefra mellomkrigstida.Deflestebygningenei områdeter pregetav jugendstilenog1920-talletsklassisisme,medmangeavstilarteneskjennetegn.Etstort mangfoldi uttrykket tyder påat de flestehuseneer arkitekttegnet.Herer ogsået fåtall sveitserstilshusfrasluttenavdennestilperioden.

NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer:Områdeter et helhetligvillaområde,fullstendigutennyereboligerellerandrebygningstyper.Mangebygningerharenhøygradavautentisitet.Deflestebygningsmessigeendringerbeståri utskiftingavbygningsdeler,delvistil kopier.Tilbyggogpåbyggfraseineretid er det sværtfå eksemplerpå.Denstoreandelenavarkitekttegnaboligerer interessantogøkervurderingenavområdetsomnasjonalinteresse.

boligbebyggelse

x

121 RingerikeJugendgårdene,Hønefoss

Jugendgårdeneliggerrett sørfor Hønefossbru. InnenforområdetligerdeleravArnemannsveien,StabellsgateogFlattumsgate.

NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer:OmrådetStabellsgate- Søndretorg er ensentraldel avHønefosssentrummedhøyverneverdi.Historienstrekkersegtilbaketil byensførsteår.Gateløpetvisertydeligat det harkommettil før denregulertebyenbleanlagt,mensbebyggelseni hovedsaker nyere.Hererflere storebygårderi jugendstilmedenhøygradavautentisitetoghøyarkitektoniskogkunstneriskverdi.Bygningeneviservariasjoninnenforstilperioden.DenybarokkejugendgavlenepåutvidelsenavHønefossBrugssliperier blitt et symbolfor Hønefoss.

bosetting- bygårder

x

122 Ringerike Follumåsen,HønefossOmrådetbeståravboligersomopprinneligtilhørteFollumfabrikker

NB!-registret- Nasjonalekulturhistoriskebymiljøer:Follumåsener eksempelpåbyggefeltmedetterkrigsbyggmesterfunkis,utbyggingsperiodenvar fra 1947til1952.Områdethar i daget helhetligpregogstorgradavautentisiteti eksteriørene.Sombymiljøer områdetpåFollumåsenenviktig dokumentasjonavboligbyggingensomfulgte medindustriutviklingeni Hønefossrett etterandreverdenskrig.

bosetting- boliger

x

side14 av21




kommune

kommunemuntlig

museum






123 Ringerike

Norderhovkirke ogprestegårdmedjordbrukslandskapetomkring

Kulturlandskapmedmangeverdifullegårdstun- medHesselberg,Tandberg,Hvervenmedflere.

Middelalderkirkestedogprestegårdi et storgårdsmiljømedstor tidsdybde.

Middelalderkirkei stein/prestegård/ storgård/kulturlandskap/jordbrukslandskap x

124 Ringerike Riddergården,HønefossBygårdmedhøygradavautentisitet– deneldstedelenavHønefoss

Bygårdsanleggx

125 Ringerike RingerikeNikkelverk GruveanleggTekniskindustrieltkulturminne/gruve x

126 Ringerike/HoleMILORG-cellerpåKrokskogen

SekscellerbyggetpåKrokskogenavMilorg D14.2:Baklia,Etcetera,Hoho,HQ,NyhusogRolighet.Trestårpåopprinneligplass,to er revet,menmarkertmedskilt,ener flyttet påmuseum.

Verneverdigkrigsminne.(seksskjemaer,ett for hvercelle,er slått sammentil ett kulturmiljø)

x

127 Rollag Kjemhus,VeggliBygninger,gravrøyser,nordmannsslepa,steinbru,kulturlandskap,kirkeområde

Varierendekulturminnerogkulturlandskap.PåHaukjemrundener det flere gårdersomer godt bevart,gjerder,landskap.Områdeter et godtområdeå oppleveogkanvekkenysgjerrighetog interessefor å vite merforståom fortiden og tidligeregenerasjoner. x

128 Rollag BergangrendaGrendoppmot fjellet. Liggerpåvegtil trillemarkaiRollagkommune. Noebevartebygninger,menførstogfremstkulturlandskapogsteingjerderivaretatt.

Ikkeutfyltx

129 Rollag Rollagprestegård

Rollagprestegårdmedflere frededebygninger,stavkirka,steinmedsagntilknyttet, jernbanen,ikkelangtunnableogsåTråenskattenfunnet ogdet er enhengebruoverLågen,nærhettil trillemarkaogveiovertil Sigdal.

Seregionaleviktigekulturmiljø for områdetovenfor.Deter ogsået områdemedflere frededebygningerogforteller historieoveret stort tidsperspektiv.Rollagsegensamlingavbygningerdeharønsketå ta varepå liggerogsåher. x

130 Rollag VrågåvardenGammelvardeavkløyvdfurutømmer.Brukt i etvarslingssystem.

Regionalverdi– ikkefredet Krig- leidangx

131 Rollag LandsverkØdegardmeddyrkningsflaterogryddingsrøyser.Noenkanværegravrøyseri henholdtil beskrivelsen.Id 79721.

Nasjonalverdi– automatiskfredet Ødegårdx

132 RollagRollagstavkirkeogprestegård

Stavkirke/ middelalderkirkei tre, kulturlandskapavhøyverdimedprestegårdoghusmannsplasser.Stortidsdybdeoggodbevaringstilstand

Nasjonalverdi– fredet kulturminne

Stavkirke/ middelalderkirkei tre/ prestegård/ husmannsplasser/ jordbrukslandskap/kulturlandskap x

133 RøykenGraffstrandaiNærsnesbukta

Strandlinjeavballaststein/grusfra næreogfjernehimmelstrøk x

134 Røyken Kistebryggenei Åros Stedstypiskbyggeskikkfor småbåtbryggerpåleirgrunnx

side15 av21




kommune

kommunemuntlig

museum






135 Røyken

Sliskeslippen(trallebåtslippen)iNærsnesbuktam/tilhør.omgivelser

RestaurertavNærsneskystlagmedstøtte fra RA,BuskerudFylkeskommuneogRøykenkommune

x

136 RøykenSølvnibbenmellomGrundvigogSlemmestad

tidl. steinbruddognaustx

137 RøykenSlemmestad,sementfabrikkogarbeiderboliger

Industrianleggogboligområdefra sluttenav1800-talletogtidlig 1900-tall.

Godtbevarthelhetligmiljø. Viktigrepresentantforindustrihistorieni Buskerud

Tekniskindustrieltkulturminne/sementfabrikk/ arbeiderboliger

x

138 RøykenOldtidsveiendeler avstrekningen

Gammeltveifar–delavpilegrimsled Fredet Ferdsel/ pilegrimsledx

139 Røykenm.flKystkulturlandskapetmed seilemerkerognavn. x

140 Sigdal Haglebu,EggedalGravfra 700-tall,Storjernutvinningi jernalder-middelalder,Setringbelagtfra 1300-tallet,Norgesførstetilrettelagtehyttefelt fra 1950-tallet,

EtavBuskerudsviktigstejernvinneområder.Mangeblestertufter.Spesieltmedgravfunni tilknytningtiljernutvinningIntakt verneverdigseter,Kultursti.

Seterlandskap/jernvinnelandskap

x

141 SigdalBautavedHaglebuFjellkirke

Bautareist etter 2. verdenskrigover falneBautaener reist overdesistemotstandsmennsombleskutt i Buskerudbarenoendagerfør fredeni 1945

Forsvars-ogkrigshistoriskekulturminner x

142 Sigdal Buinsetergrend x

143 Sigdal Skartum,Prestfoss Kvernsteinbruddfra middelalder.Avfallogresteravkvernsteineri enspektakulærkløftmedvarmekjærvegetasjoni kontrasttil furu- ogmosevegtasjonenutenfor bruddet.Storopplevelsesverdi

Industri

x

144 SigdalHolmengamlekirkegårdogprestegård

KirkegårdmedstavkirketuftogprestegårdGåttut avbruk på1800-tallet– en rekkegamlegravsteinerog jernkors.

kirkeogstavkirketuftx

145 SigdalEggedalkirkebygdmedHagan

Særpregetkulturlandskapogunikt kunstnerhjem Med i "Nasjonalregistreringavverdifullekulturlandskap"Kunstnerhjem/jordbrukslandskap/kulturlandskap x

146 ØvreEiker Fosshaugen

Boligområdei Vestfossenmedbebyggelsevesentligfrasluttenav1800-ogbegynnelsenav1900-tallet,menogsåenkelteldrebygninger.Innenforområdetliggerdet ogsågammelindustri,forretningerogskole.

Områdetgrensertil denfrededeFossesholmHerregårdogharenhistoriesomer nært knyttet til denneog tilindustriutviklingeni Vestfossen.Flertalletavhuseneersatt oppetter storbranneni 1880,menflere avdemerpåbygdogombygdsiden,slikat områdetbeståravulikehustypersomer typiskefor et industritettstedsomVestfossenmellom1880og1950.Områdeter beskrevetavEliSofieThornei heftet "Fosshaugen- en landsbyåbligladi " (1999)oger regulerttil bevaringavØvreEikerkommune. x

side16 av21




kommune

kommunemuntlig

museum






147 ØvreEikerGamleHokksundogDynge

Tettbebyggelsefra 17-og1800-tallet,menogsåmedinnslagavnyerebygninger.Dettevardet gamlesundstedetHaugsund,somvaret viktigsamferdselsknutepunkt,samtadministrasjonssentrumiEikerkommune.

Haugsundvarstedetder veitrafikkenmellomDrammenogKongsbergkryssetDrammenselva,førstmedferje ogseinerepåbru. Mye avdengamlebebyggelsener bevartoggir et inntrykkavvariasjonenfra storeforretningsgårderogadministrasjonsbygningertil småhussomvarbeboddavfiskere,tømmerfløtereoghåndverkere.Treavbygningenei områdeter fredet.Områdeter regulerttil bevaringavØvreEikerkommune. x

148 ØvreEiker Jungercellene

Celleleirmedtre hytter ogbadstue,brukt avmilorgvinteren/våren1945somskjulestedogtreningsleirforhjemmestyrkenei Eiker.Detteskalværeen avde få, ogkanskjedenbestbevarte,leireni sitt slagpå landsbasis.

Milorg anlaflere slikeleirermot sluttenavandreverdenskrig,mensværtfå er antakeligbevart.Hytteneeri stor gradbevartmedsitt opprinneligeinventaroggirdermedet godt inntrykkavhvordan"gutta påskauen"levdedesistemånedeneavokkupasjonstida. x

149 ØvreEiker Skarragruvene

GruveområdesombledrevetavKongsbergSølvverkiperioden1769-1798.Forutenskjerpoggruverer dettydeligesporetter bygningerog tekniskeinnretningersompukkverkmedvannrenneoghestevandringer,samtet solurmedinskripsjoner.

Etterat områdetbleoppgitt avKongsbergSølvverkpåsluttenav1700-tallethardet blitt gjort få forsøkpåågjenopptadriften, ogdet er derfor bevartmangesporetter bergverksdriftenslikdenforegikkpåsluttenav1700-tallet.I perioderarbeidetdet opptil 100mannidissegruvene,somdermedfikk stor betydningforbosetningeni dette området.Driften er godtdokumentertgjennomkart ogskriftligekilder iSølvverketsarkiv,slikat det er muligågjøreredeforhvilkefysiskeinstallasjonerdeulikesporeneer resterav. x

150 ØvreEikerFredfossmed Vesle-Sverige

Tidligeretekstilfabrikk(FredfossUldvarefabrikk,anlagt1895)medomliggendetettbebyggelse,somdelsbeståravarbeiderboligereidavbedriftenogdelsavprivatehussomblant annettilhørte funksjonærenevedfabrikken.

Fabrikkbygningeneer i daget kurs-ogkonferansesenter,der det underrestaureringener lagtvektpååbevarehistoriensomindustrianlegg.I områdetrundt fabrikkener det bevartmyeavdenvillabebyggelsensomoppstomellom1915og1920,samtflere arbeiderboligerfrasammeperiode.Selvom endelavdengamlebebyggelsener fjernet eller ombygdogendelnyehuseroppført i området,er det likevelnok igjentil å gi etinntrykkavdennegamletettbebyggelsen,somlå likeutenfor industritettstedetVestfossen. x

151 ØvreEiker FossesholmHerregårdmedtilknytningtil destoreindustrigründerneoghandelshusenei drammensregionen

Fredetanlegg Herregårdx

152 Ål Leveld,grendmedmangegårdstunogverdifulltjordbrukslandskap

Med i "Nasjonalregistreringavverdifullekulturlandskap"jordbrukslandskap/kulturlandskap x

side17 av21




kommune

kommunemuntlig

museum






153 ÅlTorpostavkirkeogkirkeoghulvei vedLyamedresteretter gammelbru

Stavkirke/ middelalderkirkei tre, og listeførtkirke(?)Gamlesporetter vei– middelalder.

Nasjonalverdi– fredet kulttiurminneStavkirke/ middelalderkirkei tre/ ferdsel

x154 Ål Trettestølane Gammeltstølslag? Regionalverdi Støling x155 Ål Ål stavkyrkjetufta Gammelkirketomt Nasjonalverdi kirketuft - middelalder x

156 Ål StampehølenTidligindustriellutnytting avVotna.Tovingavull – sak.Skiltetogtilrettelagt.

Regionalverdi Industrix

side18 av21




kommune

kommunemuntlig

museum






157forslagtil temaer

for verneplan-arbeidet

Bergkunsti Buskerud21 lokaliteteri Hole,Kongsberg,Flesberg,ØvreEiker,ModumogRingerike

Alleer automatiskfredete.Noenliggerutsatt til ogdettrengsenhelhetligplanfor etableringavkulturstiermellomdem,f. eks.påKongsbergogskilting/skjermingder det er truet.

Bergkunst

x x



InnskripsjonergenereltKongsberg/Buskerud

Innskripsjoneri landskapeter i liten gradfokusertpå iulik tid ogrom. Henvisertil «SølvverksminneriKnutefjellet»,NorskBergverksmuseum(1997).

Inskripsjoner/skrift/tegn/symbolerEravgenerellfolkeligverdi/fortellingerogmangeskålgroplokaliteterliggerpåsammebergflatesomsalmevers-inskripsjoner.Kanskjefinnesdette flere stederi Buskerud?

Inskripsjoner

x



Resteretter gruvedrift iBuskerudog tilhørendeanleggtil dette

Innspillfra NorskBergverksmuseumtilfredningsstrategien.Resteretter bergverksdrifthovedsakeligi Kongsberg,Flesberg,ØvreEiker,Modum,RingerikeogDrammen,

Tekniskindustrieltkulturminne/gruvedrift



Vannveienei BuskerudVannveierog transportårersomharbyggetBuskerud,frafjell til fjord. Fløting,trelasthandel,kraftproduksjon,fabrikkeretc. x



Bygningerfra dennærehistorien

Hvorlangtoppmot vårtid kannoeværekulturminner?Bygningerfra dennærehistorienkanogsåværeviktigekulturminner,ogbør ikkeglemmesi planarbeidet. x



Industriminnerer viktigTrelast-og treforedlingsindustriensomhardannetgrunnlagfor økonomiskvekstogsamfunnsutviklingifylket er i ferd medå forsvinne x



Forsvars-ogkrigshistoriskekulturminner

Bygdeborgerogvarder,Forsvarslinjenmot Sverige,2.verdenskrig;okkupasjonsmaktogmotstandskamp(1940-1945),kaldkrig (1945-1990)

Sårbareenkeltminnerogmindrekulturmiljøersombørkartleggesogverdivurderessomdeleravet overordnettema

Forsvars-ogkrigshistoriskekulturminner

x



Lystgårderogherregårder

I trelasthandelensstorhetstidpåsluttenav1700-talletinedreBuskerudvokstedet fram envelståendehandelsstandsomi tilleggtil bygårderholdt segmedlystgårder'på landet'

Lystgårdeneer en type bygningeroganleggsomertypiskefor enepokei drammensregionenshistorieogdet er viktigå ta varepådeviktigstebygningeneogderesomgivelseroghageanlegg

Bygningeroganlegg,lystgårder,herregårder

x



Kulturminnerknyttet tilfellesskapogdemokrati

Kulturminnersomforteller fellesskapetshistoriebørhafokus.Grunnskole,bedehusogforsamlingshus,rådhusogkommunalebygg,byggfor helseogomsorgoghistoriskestedermedbetydningfor utviklingavdemokratier eksemplerpådennetypenkulturminner

Detteer kulturminnersomer sårbarefor endringerdadeofte er i bruk dendagi dagogskaltilpassesnyefunksjoner.

Kulturminnerknyttet tilfellesskapogdemokrati

x



Industri

I Buskerudhar industrienknyttet til trelastogtreforedlinghatt ensentralplass.I tillegghar fylket enlangtradisjoninnenforbergverksdrift.Dentidligsteindustrienvar jernutvinningsomdet er mangesporetteri fylket.

Mangeindustriminnerer sårbaredaanleggeneikkelengerer i bruk.Dett er kulturminnerogkulturmiljøersomharværtavgjørendefor utviklingenavBuskerudsamfunnetfra de tidligstetider og framtil i dag.

Industri

x

side19 av21




kommune

kommunemuntlig

museum








Ferdsel

Kulturminnerogkulturmiljøersomforteller om ferdselfinnesi storedeleravfylket.Vi harsleperoverHardangerviddaogoldtidsveierpåHurumlandet.NoenavNorgeseldstekjøreveierliggeri Buskerudogvi harbruddstykkeravdisseveianleggenebevarti mangedeleravfylket.Deter mangebevartejernbanelinjermedhøyverneverdii fylket.

Ferdselsminnerer sårbarefor bådeutbedringerogtilpassingtil ny tekniskstandardogfor slitasjevedforhardbruk.Deter viktigå seferdselsminneti ensammenhengmedkulturmiljøetomkringfor å sikrebådeopplevelsesverdiogkunnskapsverdi.

Ferdsel

x



Nasjonaleminoriteter

Kvener,jøder,skogfinnerrom- ogromanifolkharetterlatt segfå kulturminner.Defå minnenesomerbevarter ofte sværtsårbare.Mangeavkulturminneneerimmateriellesomf.eksstederdet er knyttet historiskehendelser,tro og tradisjontil.

Defå kulturminnenesomer bevartmåsikresbedreogseessiomdeleravenstørrehelhet.

nasjonaleminoriteter

x



Kulturminner i utmark

Utmarkai Buskerudharmangekulturminnerknyttet tilskogbrukogtil jakt, fangstogfiske.I tilleggfinnesenmengdefløtningsminnerogsporetter setringogreindrift. Enkeltesamiskekulturminnerliggerogsåifylket vårt.

Detteer kulturminnersomer sårbareog truet avforfallpågrunnavendretbrukavskogogutmark.Etutvalgavkulturminnersomforteller om historiskbruk avutmarkbørsikres.

kulturminneri utmark

x



Kystkultur

Buskerudharenkystlinjesomstrekkersegfra Drammentil Røykenrundt Hurumhalvøya.Trelasthandelenvaravinternasjonalbetydningfra middelalderenogfram til1800-tallet.Isdrift ogfiskevarandrenæringersomvaravbetydningfor Buskerudogsomvi i dagharbevartekulturminnerfra.

Kystkulturenbeståravalt fra fortøyningsringeri fjell,fyranlegg,brygger,kaierogslippertil storehandelsgårderi Drammen.Dissekulturminnenefortellerenviktig delavBuskerudshistoriesomet avdestørstehandels-og trelast-fylkenei landet.

kystkultur

x



Handelogservice

Handelsnæringenvarogsåavbetydningforsamfunnsutviklingeni Buskerud.Næringenharsattsinesporsomforhistoriskehandelsplasserogsporetterdrifting avkvegogvaretransporti slepeneoverHardangerviddaogi mer moderne kramboder,landhandlereogsamvirkelag.

Sårbarekulturminner.Nybrukavarealerogavlokalertruer gjernesporeneetter dengamletiden. handelogservice x



Rekreasjonog fritid

ReiselivsnæringenharvedsidenavtrelasthandelenogindustrienværtenavdeøkonomiskebærebjelkeneiBuskerud.Hurumlandetharsiden1860-årenehatt enstor reiselivsnæringog Bergensbanenla til rette forutviklingavhøyfjellsturismefra 1909ogfram til i dag.Idrettsanleggoggrøntområderer ogsåviktigeelementerher.

Mangehotellerogstørrereiselivsbedrifteri Buskerudharlanghistorieogofte myeverneverdigbebyggelse.Privateidefritidsboligerer mangestederavhøyarkitektoniskkvalitet.Påbakgrunnavhvor viktigdennenæringenvar for framvekstenBuskerudsamfunnetslikvikjennerdet i dag,er det viktigat vi tar varepåkulturminnenesomforteller dennehistorien.

rekreasjonog fritid

x

side20 av21




kommune

kommunemuntlig

museum








Bosetting

Bosettinger et stort tema.Herinngårbådeforhistoriskesporetter tidlig bosetting,etter ødegårderogdetforhistoriskejordbrukslandskapet.Bondenskulturlandskapogbosettingsmønsterpåsluttenav1800-tallet er ogsåviktigåbevare.Sporeneetter nyebosettingsmønsteri byerogtettstedermednyeboligtyper(bygårderogarbeiderboliger)mm er ogsåviktigå ta varepå.

Kulturmiljøerder vi kanfinnegodt bevarteanleggsomforteller dissehistorieneer viktigå ta varepå.Fortettinger envesentligutfordring for enkelteavtettsteds-ogbymiljøene.I landbruks-ogskogsområderkanbådefortetting, veiutbyggingoghyttebyggingværeenutfordring.

bosetting

x



Etterreformatoriskarkeologi

Fortidenssporundermarkoverflatener automatiskfredet dersomsporeneer datert til å væreeldreenn1537.Ersporeneyngre,såer deikkebeskyttetavlovverket.Detteer enutfordring for vernom et viktighistoriskkildemateriale- særligi byerog tettsteder.

Mangekulturminneravdennetypengårtapt. Viktigkunnskapforsvinnermeddette materialetbådei byerogtettsteder,menogsåi kirkegårderogfra gårdshauger.

etterreformatoriskarkeologi

x

side21 av21

innspillsliste- buskerudsviktigstekulturmiljøer ogviktige temaerfor ... ·...

Documents