INDIANERE

NORD AMERIKA

DE FØRSTE INDIANERNE

● De første indianerne var innvandrere fra Asia.

● De drev jakt på storvilt som mammut, villhest, bison, antilope og kamel på tundraen og slettene foran isen.

VIDERE UTVIKLING

● Etter at isen hadde forsvunnet, og de store dyrene ble utryddet (8000-7000 f.Kr.), utviklet det seg mer spesialiserte former for kultur som ble tilpasset regionale variasjoner i miljøet .

INNDELING I OMRÅDER

● Med referanse til de første århundrene etter europeernes ankomst lar Nord-Amerika seg inndele i 10 kulturområder.

Tundraindianerne (subarktiske nomadiske jegere og fiskere).

Nordvestkystindianerne (bofaste fiskere og fangstfolk).

Platåindianerne (fiskere og sankere).

Ørkenindianerne (nomadiske sankere og småviltjegere).

Slettelandsindianerne (ridende nomadiske bisonjegere og noen bofaste jordbrukere).

Skogsindianerne (kombinasjonsformer av jakt og jordbruk).

Sørvestfolkene (bofaste jordbrukere og noen nomadiske jegere).

DEFINISJON

● I mange sammenhenger vil betegnelsen «nordamerikanske indianere» først og fremst forstås å omfatte indianske folk i USA og Canada.

FAMILIEN

● De fleste indianske samfunn var organisert på basis av slektskap.

● Over alt eksisterte kjernefamilien (mor, far og barn) som basisenhet – ofte som et selvstendig hushold, men det var vanlig blant jegere og sankere i de mer marginale områdene (på vestkysten og blant tundra-, platå- og ørkenindianerne) å danne samarbeidsenheter av tregenerasjoners utvidede familier.

JAKTSAMARBEID

● Disse storfamiliene opptrådte som selvstendige produksjons- og forbruksenheter med liten eller ingen innbyrdes kontakt store deler av året.

● Men fra tid til annen kunne flere familiegrupper samles til felles jakt.

ORGANISASJON

● De mer bofaste folkene, det vil si jeger/fiskerfolkene på nordvestkysten og de jordbrukende folkene i sør og øst, var som regel organisert i mer omfattende slektsgrupper (klaner o.l.).

HØVDING

● Lederskap blant de fleste jeger- og sankerfolkene var av uformell og midlertidig karakter.

● Den dyktigste jegeren og krigeren fungerte som rådgiver, men han hadde ingen fast eller varig autoritet.

● Han måtte virke gjennom sitt eksempel og ved overtalelse.

HESTENS INNTREDEN

● Tilsvarende ordninger gjaldt også til dels i slettelandsområdet inntil hesten ble innført og presset fra de hvite satte inn.

KRIGERE

● Den nye situasjonen førte til en sterkere militær organisasjon med krigerordener og en markering av krigshøvdingverdigheten.

ORGANISERTE SAMFUNN

● Egentlige høvdingdømmer med arvelige titler og en sentralisert organisasjon finner man i det sørøstlige området.

● Her vokste det også frem større allianser.

DE STORE SJØENE

● Etter europeernes ankomst, og fremskyndet av pelshandelen som fulgte med dem, utviklet det seg også omfattende politiske og militære forbund i området omkring de store sjøene.

SPRÅK

● Det ble talt ca. 500 indianske språk i Nord-Amerika (inklusiv Mesoamerika) før de hvites ankomst.

● Mange av de opprinnelige språkene har siden forsvunnet, enten fordi folkene som talte dem er borte, eller fordi de har gått over til å snakke engelsk eller spansk.

MESTISER

● I Mexico og Mellom-Amerika har det lenge vært vanlig å regne grupper som helt har gått over til spansk som «mestiser» eller «ladinoer», også i områder der det ikke har funnet sted særlig inngifte med hvite.

● Mestiser og ladinoer telles vanligvis ikke som indianere eller urfolk

BEVARE IDENTITETEN

● I USA og Canada har det på mange måter vært motsatt.

● Her finnes det mange stammer som hardnakket holder på sin indianske stammeidentitet, selv om deres opprinnelige språk ikke lenger er i bruk.

METIS

● I Canada har dessuten en folkegruppe av blandet fransk-indiansk opphav.

● De såkalte métis («mestiser»), fått spesielle rettigheter på linje med indianske folk.

PELSHANDELEN

● Gjennom utviklingen av pelshandelen fikk mange skogsindianere tilgang til handelsvarer (jernredskaper, skytevåpen, etc.) som endret deres levevis og innbyrdes relasjoner.

PELSJEGERE

SLETTELANDET

● På slettelandet mellom Mississippi og Rocky Mountains gav tilgangen på hester (innført fra Europa) opphavet til en særegen tilpasning basert på bisonjakt fra hesteryggen.

BISONJAKT

SIGNALSYSTEM

● Dette skapte et behov for lignende organisasjonsmessige løsninger og en interesse for utveksling av erfaringer.

● Noe disse slettelandsindianerne formidlet via utviklingen av et felles tegnsystem (røyksignaler og håndbevegelser) på tvers av språkgrensene.

RØYKSIGNAL

INDIANERNE GÅR TILBAKE

● I alle deler av Amerika gikk tallet på indianere kraftig tilbake som følge av den euroepiske erobringen.

● En viktig årsak til dette var at indianerne i utgangspunktet manglet resistens mot mange av sykdommene som europeerne brakte med seg fra den gamle verden.

TVANGSARBEID

● Epidemier av ulike slag fulgte derfor i europeernes fotspor.

● I de spanske områdene var det dessuten mange som bukket under for tvangsarbeid de første årene etter erobringen.

NYBYGGERE

● I 1848 var indianske folk blitt fortrengt fra store deler av det øvrige Nord-Amerika (USA og Canada), områder som gradvis var blitt tatt i bruk av innflyttere fra Europa.

INDIANERKRIGER

● Dette skjedde delvis som følge av kriger der forskjellige indianske folk fungerte som allierte for ulike europeiske kolonimakter, delvis som følge av direkte strid mellom kolonister og indianere.

TRAKTATER

● I løpet av denne prosessen ble det dessuten inngått omkring 350 traktater mellom myndighetene og forskjellige indianske grupper.

AVTALEBRUDD

● Men i 1871, under de store indianerkrigene på prærien, besluttet den amerikanske regjeringen at indianerstammer ikke lenger skulle bli betraktet som autonome avtalepartnere.

● Indianerne i USA ble dermed fratatt sin folkerettslige suverenitet og underordnet de amerikanske myndighetene.

RESERVATER

● De siste frie stammene ble tvunget til å bosette seg på reservater.

● Slaget, eller massakren, ved Wounded Knee (1890) satte et endelig punktum for prærieindianernes motstandskamp.