INNHOLDSFORTEGNELSE

PAGE

184

INNHOLD

1Pedagogisk opplegg

2Undervisningen i strafferett og prosess

5Retningslinjer for kursdeltakelse - 3. Semester

7Materiale i strafferett

8Veiledning om bruk av materialet i strafferett

8Grunnsprsml i strafferetten

37Spesiell strafferett

39Dommer: formuesforbrytelser

40Praktiske oppgaver: formuesforbrytelser

44Materiale i straffeprosess

45Veiledning om bruk av materialet

75Materiale i sivilprosess

120Rettssakskurset

121A. Domsanalyse av en drapssak

134B. Analyse av straffesak i Oslo Tinghus

Kriminalpolitisk seminar136

Kurs i yrkesteknikk (Praktisk prosess)137

Saunderssaken138

Pedagogisk opplegg

Undervisningen i strafferett og prosess

All undervisning i profesjonsdelens fellesdel er frivillig, bortsett fra de obligatoriske kursene i yrkesetikk. Vi regner imidlertid med at mange studenter er interessert i g p undervisning og at de nsker et strst mulig utbytte av undervisningsdeltakelsen. Vi har forskt lage et forholdsvis helhetlig og gjennomtenkt opplegg for undervisningstilbudet i strafferett og prosess. Vi vil gjerne forklare hovedlinjene i opplegget, slik at dere vet hvordan opplegget er tenkt, og hva som blir vektlagt i de ulike elementene.

Forelesningene utgjr grunnstammen i undervisningsopplegget. Vi starter med strafferett, bde fordi dere har hatt en del strafferett fra fr, og fordi det er noe enklere tilegne seg strafferett fr man har hatt straffeprosess enn motsatt. Men hovedtanken er at bde strafferett og straffeprosess tjener p bli studert i sammenheng. Nr det gjelder sivil- og straffeprosess er det kanskje enn strre gevinster ved studere fagene parallelt.

Forelesningene bygger p lringskravene og hovedlitteraturen (se Studiehndboken). De skal vre en hjelp til studere hovedlitteraturen p den mten lringskravene forutsetter, men kan p ingen mte erstatte studiet av denne. Forelesningene vil derfor srlig ta opp sentrale og vanskelige sprsml som er viktige for lre reglene. Forelesningene er ikke heldekkende. Mange av emnene m studentene skaffe seg kunnskap om p egen hnd. Det er kun et utvalg av emner som behandles og ikke alltid med den grundighet som lringskravene forutsetter. Alle forelesningene forutsetter at studentene har kjennskap til hovedlitteraturen p forhnd. Sjekk grovdisposisjonene for forelesningene p Internett, slik at dere er skikkelig forberedt! Siden det ofte er en betydelig sammenheng mellom emnene i strafferett og prosess, br dere ha vrt igjennom mesteparten av hovedlitteraturen i faget fr dere gr p forelesningene.

Kursundervisningen bygger i stor grad p forelesningene og forutsetter at studentene kan det som har vrt behandlet der. I likhet med forelesningene, er det sentrale utvalgte emner og sprsml som behandles i kursundervisningen. Heller ikke kursundervisningen er heldekkende, men eksemplarisk: Ved g grundig gjennom noen viktige emner, vil ogs den generelle forstelsen for strafferett og prosess kes. Kunnskapene her vil komme til nytte i de emner dere m tilegne dere ved selvstudium. Hovedpoenget med kursundervisningen er at dere skal arbeide aktivt med stoffet og f tilbakemeldinger og korrektiver. Det forutsetter at alle er villige til pta seg oppgaver, forberede innlegg, og delta i diskusjoner etter kurslederens opplegg. Passive studenter reduserer utbyttet av kursundervisningen. Ikke alle studenter satser p kursundervisningen slik opplegget krever. Det kan fre til redusert utbytte ogs for de vrige deltakerne. Vi har derfor funnet det ndvendig klargjre prinsippene for deltakelse i 3. semesterkursene, og venter at alle som melder seg p kurs respekterer disse.

Kursmaterialet er dels ment til bruk i selve kursundervisningen. Kurslrerne i strafferett og prosess bestemmer selv i hvilken grad de vil trekke dette inn eller bruke annet materiale som de finner egnet. Rettssak-kurset vil flge det opplegget som fremgr av kursmaterialet. Foreleserne kan ogs trekke veksler p oppgavene i kursmaterialet. Dere kan selvsagt bruke oppgavene p kollokvier og i selvstudier - noe som anbefales.

vingsoppgaevr er ogs en del av undervisningsopplegget. Oppgaveskriving er en meget god lringsmetode. Vi har derfor utformet kurs og fakultetsoppgavene slik at de gjelder emner som vi mener det er srlig viktig at dere behersker godt. Den vrige undervisningen er tilpasset det som blir dekket av oppgavene. Oppgaverettingen gir hver enkelt student individuell tilbakemelding p hvor godt de har tilegnet seg lrestoffet, noe som er vanskelig ellers i undervisningen. Erfaringsmessig skriver studentene alt for f oppgaver. For f godt utbytte av kursundervisningen, vil vi sterkt anbefale studenten skrive samtlige oppgaver. Oversikten over kursoppgavene finner dere i denne materialsamlingen.

Kriminalpolitisk seminar behandler aktuelle reformsprsml innen straffe- og kontrollsystemet, og er et tverrfaglig tiltak i samarbeid med Institutt for kriminologi. Normalt brukes ca halvparten av tiden til sprsml og diskusjon. De overordnede lringsmlene for profesjonsdelen krever at studentene skal kjenne de viktigste rettspolitiske hensyn som gjr seg gjeldende p de ulike rettsomrder og betydningen av tverrfaglighet for jurister. Fagbeskrivelsen i straffeprosess krever god forstelse av de sentrale kriminalpolitiske og rettsikkerhetsmessige hensyn bak de straffeprosessuelle hovedprinsippene. Kriminalpolitisk seminar er sentralt undervisningstilbud i kriminalpolitisk tenkning og argumentasjon, og det gir innsikt i hva kriminologi har tilfre kriminalpolitikken. Deltakelse p seminaret krever ikke srskilte forberedelser. Det er ogs en frivillig sak om man vil delta i debatten. Minst en av kriminologi-lrerne og en av strafferettslrerne deltar p seminaret og kommenterer innledningene.

Kurset i kliniske emner eller praktiske yrkesteknikker behandler et utvalg av juridiske yrkesteknikker og strategier. Kurset vil bidra til belyse hvordan rettsregler kommer inn som rammebetingelser og arbeidsredskaper i praktisk juss. Det vil srlig belyse hvordan prosessreglene fungerer og er en viktig hjelp i studiet av prosessfaget. Kurset gir ogs eksempler p materielle reglers praktiske virkemte, og p samspillet mellom materielle regler, prosess og yrkesetiske prinsipper.

Jeg er glad for kommentarer til undervisningsopplegget. Jeg kan kontaktes p Institutt for offentlig rett: 22 85 94 24.

Koordinator for undervisningen i strafferett og prosess:

Professor Jon T. Johnsen

Retningslinjer for kursdeltakelse - 3. Semester

Kursundervisning er en undervisningsform som krever gjensidig innsats fra lrer og studenter. Det er frivillig g p kurs, men undervisningsopplegget baseres p noen viktige forutsetninger nr det gjelder studentenes forberedelse og deltakelse, som m oppfylles for at undervisningen skal bli god. Faglrerne vil derfor presisere flgende grunnforutsetninger for kursdeltakelse i 3. semester:

1.Undervisningsopplegget i 3. semester forutsetter full tids innsats - minimum 40 arbeidstimer per uke. Semesterstart er frste uke i januar og tredje uke i august. Tiden fram til undervisningsstart forutsettes brukt til leseforberedelser i strafferett og prosess. Ikke meld dere p kurs dersom dere ikke kan forberede dere skikkelig og arbeide tilfredsstillende med kursopplegget.

2.Ikke meld dere p kurs dere ikke er sikre p at dere vil g p. Vi m engasjere lrere ut fra pmeldingene. Vi kan ikke si opp lrerene selv om det viser seg at 30% av studentene ikke mter ved kursstart. Stort frafall frer til at timelrerne mister lysten til stille opp neste gang vi ber dem, og til drlig utnyttelse av undervisningsressursene.

3.Meld fra til Infosenteret dersom dere m trekke dere fr kurset begynner.

4.Det er ikke anledning til skifte kurs fordi man helst vil ha en annen lrer. Ikke spr lrerne om skifte kurs. De har ikke anledning til svare ja p en foresprsel. Henvend dere til Infosenteret dersom dere har tvingende praktiske grunner for skifte kurs.

5.Informasjonsmter og forberedende mter er en del av kursene og de er obligatoriske for kursdeltakere. Her deles det ut materiale, det gis ndvendige opplysninger om opplegget og oppgaver blir fordelt. Nr kurset fortsetter, forutsetter vi at alle deltakerne vet alt som er blitt sagt p informasjonsmtet og at de har det materialet som er delt ut der.

6.All kursundervisning forutsetter at studentene har vrt igjennom lrestoff som er gjennomgtt p forelesning.

7.Sett av nok tid til arbeide med kurset. Regn med at arbeidsdagen m brukes p kursforberedelse mens kursene pgr.

8.Kursene forutsetter motiverte og innsatsfylte studenter. Mt godt forberedt. Ikke spr lreren etter materiale som er delt ut fr. Fravr uten tvingende grunn er uakseptabelt, likeledes slutte mens kurset pgr. Meld uansett fra til lreren, som har behov for oversikt over deltakerantallet til en hver tid.

9.Kursene forutsetter at deltakerne nsker bli aktivisert og pta seg oppgaver. Ikke meld deg p om du bare vil vre passiv. Uteblivelse nr man har oppgaver p kurset rammer de vrige deltakerne og skaper vansker for lreren. Uteblivelse uten tvingende grunn er derfor uakseptabelt. Ved tvingende, uforutsett forfall, srg for at en medstudent kan overta dine oppgaver og gi beskjed til lreren.

Materiale i strafferett

Veiledning om bruk av materialet i strafferett

v/frsteamanuensis Svein Slettan og frstelektor Toril Marie ie

Materialet i strafferett som er tatt inn i dette heftet, egner seg bde til grunnfagsstudiet og til profesjonsstudiet. Det omfatter kontrollsprsml og praktiske oppgaver i utvalgte emner. Sprsml og oppgaver er systematisert fortlpende etter tema, som i store trekk flger opplegget i boken Forbrytelse og straff. De er av varierende vanskelighetsgrad og lengde og svarer ikke uten videre til de oppgaver man kan f til eksamen.

Hovedformlet med materialet er ikke i frste rekke eksamenstrening, men trening i lre, forst, anvende og memorere strafferett under studiet, for p den mten ke ferdighetene. Det egner seg ikke bare til kursundervisning, men ogs til kollokvering.

Materialet er et supplement til studiet av strafferetten i lrebker og annet rettsstoff.

Materialet er forelpig. Meningen er bearbeide det videre og etter hvert ta med flere eksamenslike oppgaver, srlig med sikte p profesjonsstudiet.

Grunnsprsml i strafferetten

1.HVA ER STRAFF, HVORFOR STRAFFER VI OG HVILKE VIRKNINGER HAR STRAFF?

Kontrollsprsml

1Hvordan blir straff tradisjonelt definert hos oss?

2Forklar kort hva som ligger i definisjonen.

3Hva skiller straff fra erstatning?

4Hva skiller straff fra tvangsinnleggelse i psykiatrisk sykehus?

5Nevn kort hva de absolutte straffeteorier gr ut p.

6Nevn kort hva de relative straffeteorier gr ut p.

7Hva er allmennprevensjon?

8Virker straff allmennpreventivt?

9Hva er individualprevensjon?

10Virker straff individualpreventivt?

11Hva er hovedbegrunnelsen for straff i Norge i dag?

12Hvilke hensyn legges det srlig vekt p ved vurderingen av om noe skal vre straffbart?

13Hvilke hovedhensyn begrunner strafferammene for de enkelte lovbrudd?

14Hvilke hovedhensyn legges det vekt p ved utmling av straff?

Praktiske oppgaver

1Ta for deg forarbeidene til knivforbudet i straffeloven 352a, srlig Ot prp nr 79 (1992-93) s 26-29.

1)Hva er hovedbegrunnelsen for forbudet?

2)Hva er de viktigste mothensynene?

3)Hva slags betraktninger dreier det seg srlig om - nyttebetraktninger, rettferdighetsbetraktninger eller hensynet til markering og rettferdig gjengjeldelse?

4)Synes du lovendringen er godt begrunnet?

2Ta for deg forarbeidene til endringen 7. april 1995 nr 15 i straffeloven 206 andre ledd bokstav c om utleie til bordellvirksomhet, srlig Ot prp nr 4 (1994-95) s 7-9.

1)Hva er hovedbegrunnelsen for at skyldkravet ble skjerpet fra forsett til grov uaktsomhet?

2)Hva er de viktigste mothensynene?

3)Hvorfor ble ikke skyldkravet i stedet simpel uaktsomhet?

4)Hva slags betraktninger dreier det seg srlig om - nyttebetraktninger, rettferdighetsbetraktninger eller hensynet til markering og rettferdig gjengjeldelse?

5)Synes du lovendringen er godt begrunnet?

3Ta for deg forarbeidene til straffeloven 28a om samfunnstjeneste, srlig Ot prp nr 72 (1989-90) s 10-11.

1)Hva er hovedbegrunnelsen for samfunnstjeneste?

2)Hva er de viktigste mothensynene?

3)Hva slags betraktninger dreier det seg srlig om - hensynet til lovbruddets grovhet, hensynet til rettferdighet og humanitet eller nyttebetraktninger?

4)Synes du lovendringen er godt begrunnet?

4Ta for deg forarbeidene til endringen 22. mai 1992 nr 49 i straffeloven 195 andre ledd om spesielt graverende utuktig omgang med barn, srlig Ot prp nr 20 (1991-92) s 10-11.

1)Hva er hovedbegrunnelsen for straffskjerpelsen?

2)Hva er de viktigste mothensynene?

3)Hva slags betraktninger dreier det seg srlig om - hensynet til lovbruddets grovhet, hensynet til rettferdighet og humanitet eller nyttebetraktninger?

4)Synes du lovendringen er godt begrunnet?

5Ta for deg avgjrelsen i Rt 1990 s 1.

1)Hva er hovedbegrunnelsen for at straffen for drap ble skjerpet fra 10 til 12 rs fengsel?

2)Hva er mothensynene?

3)Hva slags betraktninger dreier det seg srlig om - hensynet til allmennprevensjon, rettferdighetsbetraktninger eller ble det frst og fremst tatt andre hensyn?

4)Synes du avgjrelsen er godt begrunnet?

6Ta for deg avgjrelsen i Rt 1994 s 1552.

1)Hva er hovedbegrunnelsen for at straffen for voldtekt ble skjepet fra fengsel i 1 r og 6 mneder til fengsel i 2 r?

2)Hva er mothensynene?

3)Hva slags betraktninger dreier det seg srlig om - hensynet til allmennprevensjon, rettferdighetsbetraktninger, eller ble det frst og fremst tatt andre hensyn?

4)Synes du avgjrelsen er godt begrunnet?

2.STRAFFERETTENS EMNEOMRDER

Kontrollsprsml

1Nevn de fire hovedemneomrdene i strafferetten.

2Hvilke av strafferettens emneomrder hrer til den alminnelige strafferett?

3Hvilke av strafferettens emneomrder hrer til den spesielle strafferett?

4Vis eksempler p at det er viktige sammenhenger mellom emneomrdene.

5Hva dreier ansvarslren seg om?

6Nevn de fire straffbarhetsvilkrene og si kort hva de gr ut p.

7Nr m straffbarhetsvilkrene vre oppfylt - p handlingstiden, p domstiden eller p et annet tidspunkt?

8Vi har ogs noen andre vilkr for straffe. Forklar kort hva de gr ut p.

9Hva dreier reaksjonslren seg om?

10Hvordan vet vi om en strafferettslig reaksjon er straff eller ikke?

11Hvilke straffer har vi?

12Hvor str hjemmelen for straffene?

13Nevn fem strafferettslige reaksjoner som ikke er straff.

14Hva dreier fullbyrdelseslren seg om?

15Hvor er straffebudene plassert?

16Hva menes med spesiallovgivningen?

17Nevn minst fem sentrale spesiallover.

18Forklar kort hva domsprinsippet gr ut p.

Praktiske oppgaver

1Tegn en plansje hvor du fremstiller strafferettens emneomrder skjematisk.

2Tenk gjennom hvordan du br studere for lre mest mulig om systematikken i strafferetten og om hvordan de ulike delene henger sammen. Formuler et konsentrat av tankene dine.

3.BEVISBYRDE

Kontrollsprsml

1Hva er bevisbyrde?

2Beskriv kort hovedregelen om bevisbyrden i strafferetten.

3Hva er hjemmelen for regelen?

4Hva er begrunnelsen for regelen?

5Hva er "rimelig tvil"?

6Gjelder bevisbyrdeprinsippet tvil om rettsregler?

7Hva vil omvendt bevisbyrde si?

8Er det vanlig eller uvanlig at bevisbyrden er omvendt i strafferetten?

Praktiske oppgaver

1I en promillesak ga et vitne to motstridende forklaringer. For politiet forklarte vitnet at freren av bilen var penbart beruset. Men under hovedforhandlingen for herredsretten endret vitnet sin forklaring og hevdet at freren ikke var beruset.

Statsadvokaten tok ut tiltale mot vitnet for falsk forklaring (straffeloven 166), men kunne ikke bevise hvilken av forklaringene som var bevisst usann.

Kan vitnet dmmes for falsk forklaring?

4.Strafferettens forhold til andre fag

Kontrollsprsml

1Hvilke juridiske fag har sterkest tilknytning til strafferetten?

2Hvilket ikke-juridiske fag har sterkest tilknytning til strafferetten?

3Hvilken sammenheng er det mellom strafferett og straffeprosess?

4Hva er straffeprosessens hovedfunksjoner?

5Hvilken sammenheng er det mellom strafferett og forfatningsrett?

6Hvilken sammenheng er det mellom strafferett og folkerett?

7Hvilken sammenheng er det mellom strafferett og forvaltningsrett?

8Hvordan er strafferetten koblet til privatretten?

9Hvilken sammenheng er det mellom strafferett og erstatningsrett?

10Hva dreier kriminologi seg srlig om?

11Hvilken sammenheng er det mellom strafferett og kriminologi?

12Hva er kriminalpolitikk?

13Hvordan kan god systematikk vre nyttig for tanken?

Praktiske oppgaver

1Redegjr for et kriminalpolitisk sprsml som er srlig aktuelt i dag.

2Ta for deg rets St prp nr 1 Justis- og politidepartementet. Hva legger regjeringen srlig vekt p i kampen mot kriminaliteten?

3Hvordan kan kriminologi sies vre en hjelpevitenskap for strafferett? Tror du kriminologene synes at dette er en treffende karakteristikk?

5.STRAFFERETTENS KILDER OG METODE

Kontrollsprsml

1Hvilken betydning har Grunnloven i strafferetten? Hvilke grunnlovsbestemmelser er srlig viktige i strafferetten?

2Hvilken betydning har formelle lover i strafferetten? Hvilken lov blir oftest overtrdt i henholdsvis forbrytelsessaker og forseelsessaker?

3Hvilken betydning har forskrifter i strafferetten?

4Nevn noen srtrekk ved forarbeidene til straffeloven.

5Hva er formlsbetraktninger? Hvilken betydning har slike betraktninger i strafferetten?

6Hvilken betydning har rettspraksis i strafferetten?

7Hvilken betydning har ptalemyndighetens og politiets praksis som rettskildefaktor i strafferetten?

8Hvilken betydning har privatpersoners praksis som rettskildefaktor i strafferetten?

9Hvem har skrevet den mest sentrale strafferettslitteraturen?

10Hva er den alminnelige rettsbevissthet, og hvilken betydning har den som rettskildefaktor i strafferetten?

11Hva er reelle hensyn? Nevn noen slike hensyn.

12Hvilken betydning har reelle hensyn i strafferetten?

13Nevn de to mest sentrale internasjonale konvensjonene p strafferettens omrde.

14Hvilken betydning har folkerett og internasjonale menneskerettigheter p strafferettens omrde?

15 Redegjr i korte trekk for straffeloven 1 andre ledd.

16Hva betyr det at strafferetten er fragmentarisk?

17Hvilken betydning har det om et straffebud er plassert i straffeloven eller i spesiallovgivningen?

18Hvorfor skiller vi mellom forbrytelser og forseelser?

19Redegjr kort for hvordan man trekker skillet mellom forbrytelser og forseelser.

20Redegjr kort for hvilken juridiske betydning det har skille mellom forbrytelser og forseelser.

21Hva er et blankettstraffebud?

22Hva gr den syntetiske lovgivningsmetode ut p?

23Hva er henholdsvis pbuds- og forbudsbestemmelser, og hvilken strafferettslige betydning har denne inndelingen?

24Hva er henholdsvis flgedelikter og rene handlings- og unnlatelsesdelikter, og hvilken strafferettslig betydning har denne inndelingen?

25Hvilke grunnlag kan fre til at et straffebud m tolkes innskrenkende?

26Hva mener vi med den alminnelige rettsstridsreservasjonen i strafferetten?

27Hva er begrunnelsen for rettsstridsreservasjonen?

Praktiske oppgaver

1Tenk gjennom hvordan du br studere for lre og forst hvordan man resonnerer nr man avgjr rettssprsml (juridisk metode, rettskildelre). Formuler et konsentrat av tankene dine.

2Sl opp straffebestemmelsene i vegtrafikkloven, alkoholloven og tolloven. Bruk noen minutter p skaffe deg oversikt.

3Les passbt-dommen i Rt 1973 s 433. Hvilken betydning hadde forarbeidene?

4Les avgjrelsen i Rt 1989 s 102. Hvilken betydning hadde forarbeidene?

5Les passbt-dommen i Rt 1973 s 433. Hvilken betydning hadde formlsbetraktninger?

6Les avgjrelsen i Rt 1961 s 212. Hvilken betydning hadde formlsbetraktninger? Hvilken rettskildefaktor ble tillagt strst vekt?

7Les Rt 1952 s 413 (Cecil-dommen) og gi et kort sammendrag av dommen.

8Les Rt 1936 s 612 og gi et kort sammendrag av dommen.

9Finn frem til bestemmelser i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) som srlig kan ha betydning for strafferettslige sprsml, og forklar kort hva de gr ut p.

10Vis ved tre eksempler hvordan den alminnelige og den spesielle strafferetten henger sammen.

11Redegjr kort for hvordan straffeloven er bygd opp. Les gjennom straffelovens alminnelige del. Hva handler innledningskapitlet om? Hvor str reglene om

- de fire straffbarhetsvilkrene,

- de andre vilkrene for straffe,

- de enkelte straffer og

- de generelle reglene om straffutmling?

12Ta for deg straffeloven 233 om drap og vegtrafikkloven 31, jf 22 frste ledd om promillekjring og vis hvor henholdsvis gjerningsbeskrivelse og straffetrussel str.

13Finn eksempler p straffebud som bruker vage og/eller vurderingsbestemte uttrykk.

14Finn eksempler p straffebud som bruker koblingsord.

15Finn eksempler p straffebud som verner

- den fysiske integritet,

- den psykiske integritet,

- formuesgoder og

- samfunnsinteresser.

Har det noen betydning om straffebudet verner den ene eller den andre interesse?

16Finn eksempler p forbudsbestemmelser.

17Finn eksempler p pbudsbestemmelser.

18Finn eksempler p flgedelikter - bde skade- og (konkrete) faredelikter.

19Finn eksempler p rene handlings- og unnlatelsesdelikter.

20Finn eksempler p straffebud som har en uttrykkelig rettsstridsreservasjon.

ALMINNELIG STRAFFERETT ( ANSVARSLREN

1.LOVPRINSIPPET

Kontrollsprsml

1Forklar kort hva lovprinsippet gr ut p

2Hva er begrunnelsen for prinsippet?

3Hva er forskjellen p lovprinsippet i strafferetten og legalitetsprinsippet i forvaltningsretten?

4Hva mener Grunnloven 96 med "dmmes?"

5Redegjr kort for lovkravet.

6Er lovprinsippet til hinder for utvidende tolkning?

7Er lovprinsippet til hinder for frifinne p ulovfestet grunnlag? Begrunn svaret.

Praktiske oppgaver

1Tiltalte kjpte gjennom en bekjent en oppvaskmaskin, en elektrisk komfyr og et kombinert fryse- og kjleskap. Gjenstandene var stjlet, men tiltalte var ved kjpet i god tro. Senere ble han klar over at han hadde kjpt tyvegods, men han beholdt tingene og fortsatte bruke dem. Herredsretten frifant tiltalte for heleri, jf straffeloven 317.

Ptalemyndigheten anket over lovanvendelsen, og mente at tiltalte burde vrt domfelt. Hva mener du?

2En far har sammen med sin 17 r gamle snn vrt i selskap hos noen venner av familien. Faren har nydt alkohol og er pvirket i vegtrafikklovens forstand. Han lar derfor snnen, som er edru, kjre bilen hjem. Selv setter han seg i baksetet og legger seg ikke oppi fringen av bilen. Snnen kjrer perfekt, men blir stanset i en trafikk-kontroll.

Kan faren straffes for promillekjring etter vegtrafikkloven 31, jf 22 frste ledd og 26 siste ledd?

2.FORSK

Kontrollsprsml

1Hva er forsk?

2Nr er forsk straffbart?

3Angi kort hvordan grensen trekkes mellom forsk og straffri forberedelse. Hvilken betydning har det trekke grensen?

4Angi kort hvordan grensen trekkes mellom forsk og fullbyrdet overtredelse. Hvilken betydning har det trekke denne grensen?

5 Hva er kvalifisert forsk?

6Hva vil tilbaketreden fra forsk si?

7Hva er ufullendt forsk?

8Hva er vilkrene for straffrihet ved ufullendt forsk?

9Hva er fullendt forsk?

10Hva er vilkrene for straffrihet ved fullendt forsk?

Praktiske oppgaver

1Finn ut nr gjerningspersonen har passert forskets nedre og vre grense (jf straffeloven 147):

1)Gjerningspersonen tumler med planer om innbrudd i en villa, hvor han vet at eierne er p ferie

2)Han anskaffer innbruddsverkty

3)Et par dager i forveien rekognoserer han i og utenfor huset

4)En sen kveld er han p vei mot villaen

5)Han kommer frem og konstaterer at alt er stille

6)Han kjenner p dren; den er lst

7)Han tar frem innbruddsverktyet

8)Han setter et brekkjern inn i sprekken mellom karm og dr

9)Han bryter og brekker, men lsen holder

10)S gir lsen etter

11)Han pner dren forsiktig

12)Han gr inn i bygningen

2Peder s har vrt i selskap og er blitt kraftig beruset. Likevel bestemmer han seg for kjre hjem. Han setter seg i frersetet, men greier ikke f satt tenningsnkkelen i lsen. Etter en tid sovner han.

1)Kan han straffes for forsk p promillekjring?

2)Hvordan ville saken stilt seg hvis Peder hadde startet bilen, men ombestemt seg fr han lsnet bremsen, og i stedet hadde gtt hjem?

3)Hva hvis Peder ikke hadde hatt til hensikt kjre bilen, men bare startet den for varme seg p varmeapparatet?

3Sykkelen min er blitt stjlet. En dag ser jeg en sykkel som ligner. Den tar jeg like godt med meg. Senere oppdager jeg at det er min egen sykkel.

1)Kan jeg straffes?

2)Hvordan hadde det vrt hvis jeg trodde jeg tok min egen sykkel, men tok feil?

4Kan A straffes for forsk p grovt tyveri om han

1)prver pne et pengeskap med en neglefil, som er helt utjenlig til dette forml?

2)prver pne pengeskapet ved hjelp av trolldomskunster som han selv er sikker p vil nytte?

3)i farten tar feil av pengeskapet og et kjleskap og gr ls p kjleskapet med dynamitt?

5Fru Petrine s gjr innkjp i en selvbetjeningsbutikk. Hun legger forskjellige varer i kurven, men stikker en boks ekte kaviar i vesken sin. Hun er imidlertid blitt iakttatt i et sladrespeil av butikksjefen. Da hun kommer til kassen og skal betale, blir hun bedt om pne vesken. Hun bryter sammen og erkjenner at hun hadde tenkt ta med kaviarboksen uten betale.

Kan hun straffes for naskeri etter straffeloven 391 a?

6Studer straffeloven 50 nye. Forsk trekke ut av bestemmelsen s mye informasjon du kan. Vr nyaktig! Formuler et konsentrat av det du kommer til, med egne ord. Tenk p at det du skriver skal forsts av en som ikke kan jus fra fr.

3.UNNLATELSE

Kontrollsprsml

1Hva er et ekte unnlatelsesdelikt? Nevn noen eksempler p slike straffebud.

2Hva er et uekte unnlatelsesdelikt?

3Kan et straffebud som retter seg mot en aktiv handling, overtres ved passivitet. Hvis du mener ja, angi kort kjernevilkrene for straffe for unnlatelse i slike tilfeller.

Praktiske oppgaver

1En eldre og en yngre mann, A og B, var en tidlig vrdag sammen i en sjekte ute p byfjorden i Kristiansand. A gjorde seksuelle tilnrmelser overfor B. B reagerte ved sl til A i ansiktet med flat hnd, slik at A mistet balansen og falt over bord.

Til tross for at vannet var meget kaldt og det var langt til land, lot B A ligge hjelpels i vannet mens han selv dro til land. A druknet.

Drft og avgjr om B kan straffes for drap.

2En vaktmann kom sammen med sin dobermannpinsjer til en byggeplass like fr arbeidstidens slutt. Han bandt hunden i en lang snor og fordrev deretter tiden med se p det avsluttende arbeid. Hunden glefset stadig etter arbeidere som gikk forbi med tunge planker p skuldrene. Vaktmannen sto bare og gliste. Plutselig bet hunden en av arbeiderne.

Kan vaktmannen straffes for legemskrenkelse?

3Peder s er i butikken for handle. P skulderen sitter hans to r gamle snn, Klodvig. Idet de passerer kassen, nasker Klodvig med seg en sjokolade, som ligger i en av de mange fristende kurver. Peder ser hva snnen gjr, men unnlater betale for sjokoladen.

Kan Peder straffes for noe?

4.MEDVIRKNING

Kontrollsprsml

1Hva er medvirkning?

2Nr er medvirkning straffbart?

3Kreves det rsakssammenheng mellom medvirkningen og lovbruddet?

4Vis med tre eksempler hvordan medvirkeren har et selvstendig straffansvar.

Praktiske oppgaver

1A planlegger et bankran. B, som er kjent med As planer, lover hente ham med bil utenfor banken straks etter ranet. Planen blir gjennomfrt. Kan B straffes for medvirkning til ran? Kan B straffes dersom A ikke gjennomfrer ranet?

2For redusere sin elektrisitetsregning legger montr Peder s en privat ledning til sin egen leilighet slik at strmmen blir frt utenfor mleren. Peder forklarer fremgangsmten for sin venn Lars Holm, og han forstr at Holm har til hensikt gjre bruk av denne tekniske innsikt. Men fr Holm kommer s langt, blir Peders ledning oppdaget ved en kontroll fra elektrisitetsverket. Lars Holm oppgir da planen. Hva kan Peder straffes for? Kan Lars straffes?

3A og B er i slagsml med hverandre. For hjelpe B gir C ham en kniv. B griper kniven og bruker den mot A.

Kan C straffes for medvirkning etter straffeloven 385? Kan C straffes for medvirkning til uaktsomt drap dersom A dr som flge av knivstikk tilfyd under slagsmlet?

4Lars Holm og Peder s er p fisketur med bt. Lars setter seg til rene, og Peder bruker fiskestangen. Begge er klar over at de mangler fiskerett. Kan ogs Lars straffes etter straffeloven 407?

5Per har lokket lillebroren sin Olav til smake p brennevin. Begge blir beruset. Etter en tid ber Per Olav ta farens moped og kjre til nrmeste kiosk for kjpe sigaretter. Selv vil han ikke risikere bli tatt for promillekjring. Olav gjr som broren sier. Men fr han kommer til kiosken, blir han pgrepet av politiet.

Kan Per straffes for medvirkning til promillekjring etter vegtrafikkloven 31, jf 22 frste ledd?

6Dette tilfellet har forekommet i fransk rettspraksis:

En mann har besluttet drepe ektemannen til elskerinnen sin p en biltur de skal foreta sammen. Han forteller elskerinnen om sin plan; hun hrer p ham i taushet uten verken oppmuntre ham eller ta avstand fra planen. Hun sier ikke noe til ektemannen.

1)Drapet blir utfrt som planlagt. Kan kvinnen straffes for medvirkning til drap? Hadde det gjort noen forskjell om kvinnen hadde smurt nistekurv til utflukten?

2)Forsket mislykkes. Kan kvinnen straffes da?

3)Elskeren oppgir planen. Kan kvinnen straffes da?

5.STRAFFRIHETSGRUNNER GENERELT

Kontrollsprsml

1Hva er en straffrihetsgrunn?

2Hva er forskjellen mellom en straffrihetsgrunn og en straffritaksgrunn?

3Hva er forskjellen p en rettmessighetsgrunn og en unnskyldningsgrunn?

6.NDVERGE

Kontrollsprsml

1Hva er ndverge?

2Hvorfor har vi regler om ndverge?

3Hvilke vilkr m vre oppfylt for at en ndvergehandling skal vre lovlig? Formuler et konsentrat med dine egne ord.

4Hva er likheten mellom ndverge og ndrett?

5Hva er forskjellen mellom ndverge og ndrett?

6Hva er forskjellen mellom ndverge og selvtekt?

7Hva er forskjellen mellom ndverge og provokasjon?

8Kan det ves ndverge mot fremtidige angrep?

9Kan det ves ndverge til fordel for en annen person, en annens ting, et dyr?

10Er en ndvendig ndvergehandling alltid lovlig?

11Kan en utilbrlig ndvergehandling vre lovlig?

12Kan du bli straffri selv om ndvergehandlingen er ubetinget utilbrlig? Hva ligger det forresten i det uttrykket?

Praktiske oppgaver

1Juridisk student Peder s hadde nettopp ftt vite at han hadde ftt bra karakter til siste avdeling. Det mtte selvsagt feires. Festen ble holdt sammen med noen venner hos Lars Holm p hybelrommet hans p Studentbyen Kringsj. Det ble drukket en del, men ingen var fulle.

I samme leilighetskompleks (med felles kjkken og oppholdsrom) bodde det to psykologistudenter Marte og Petra som levde pent sammen i et lesbisk forhold. Peder fikk kjennskap til dette p festen, og mellom de tilstedevrende utviklet det seg etter hvert en hissig diskusjon om homofile samboerforhold. Etter en stund ble den gode stemning delagt, og selskapet gikk i opplsning.

P samme tid holdt Marte og Petra p med lage middag ute p felleskjkkenet. Da Peder kom ut p kjkkenet, avfyrte ha straks henvendt til Lars flgende bemerkning: "Er det disse som er de to lesbiske naboene dine?" Peder gav seg deretter til uttale seg om homofile, og srlig om lesbiske forhold ved bruk av tabuord og vulgruttrykk med nrmere omtale av kjnnsorganene og deres bruk.

Lars som sto p god fot med Marte og Petra ble ille til mote og forskte stogge Peder, men til ingen nytte: I "en arrogant og overmodig akademisk stemning" holdt han frem med sine slibrige uttalelser.

Marte og Petra reagerte naturlig nok sterkt p Peders opptreden, men la i frste omgang bnd p seg. Peder ble flere ganger bedt om fjerne seg, men han ignorerte dette. Etter hvert utviklet det seg en stadig mer hissig diskusjon, med personlige utfall og bruk av skjellsord til begge sider.

Til slutt ble det for meget for Marte (den videre beskrivelse av hendelsesforlpet er sitat fra dommen):

"Hun sprang mot Peder, grep ham i brystet nr kraven og halte i ham mens hun skrek at han skulle ut. Han fikk reist seg og ble dyttet bakover. Han strittet imot, men slo ikke. Han sa at de ikke hadde rett til kaste ham ut. Han hadde rett til vre der som Lars' gjest, men sa ikke dette til damene.

Damene var n blitt helt ville av raseri. Begge gikk ls p ham og dyttet og sparket og klorte og dannet sammen med ham en hylende, ravende gruppe som tumlet mot vegger, drkarmer og mbler i et primitivt hndgemeng der damene var de angripende, mens tiltalte forskte verge seg. Angrepet kom overraskende p tiltalte som ikke hadde tirret damene for f dem til angripe. Han forsto ikke, men burde ha forsttt, at han etter utilbrlige uttalelser mtte vente bli korporlig kastet ut fra kjkkenet nr han ikke gjorde mine til fjerne seg frivillig. Damene gikk i sitt raseri meget lenger enn situasjonen tilsa. De forskte skade ham ved sparke ham i skrittet og ved klore ham i ansiktet, p halsen og p ryggen. Disse angrep fortsatte ogs etter at alle tre hadde tumlet gjennom kjkkendren og ut p gangen slik at tiltalte ble stende med ryggen mot utgangsdren. P gangen lyktes det ham f tak i hret p begge damene og tvang begge ned foran seg i byet stilling for at de ikke skulle n ham med sine slag og spark. Marte ble tvunget helt ned p kne og ga seg noks fort da hun kjente taket i hret. Petra rykket og slet, men mtte likevel ned, og da hun kjente at hret begynte lsne under hans grep, ropte hun at han skulle slippe. Tiltalte merket ogs at hret holdt p lsne, og da Petra ropte, trodde han at ogs hun var pasifisert og slapp begge.

Petra reiste seg straks fra sin byde stilling, og samtidig sparket hun tiltalte kraftig i skrittet. I en refleksbevegelse slo han henne da i hodet med knyttet hyre hnd. Det er ikke klarlagt nyaktig hvor slaget traff, men det resulterte i at Petra mistet bevisstheten og falt over ende. Hun ble liggende bevisstls i noen sekunder, men kunne s reise seg opp. Hun fikk hjernerystelse, og virkningen varte lenge.

Bataljen var over. Politiet ble tilkalt. Petra ble kjrt til legevakten hvor hennes skader ble konstatert. Peder var heller ikke uskadet. Han hadde kloremerker rundt ynene og p halsen og lange, blodige kloremerker over halve ryggen. Dessuten hadde han store smerter i lysken som imidlertid ga seg etter et par dager. I dag er det ingen av partene som har mn etter slagsmlet."

Det ble reist tiltale mot Peder for overtredelse av straffeloven 228 frste ledd, jf annet ledd frste straffalternativ. Peder psto seg frifunnet pga ndverge. Kan han straffes?

2Den unge juristen Peder s har vrt p stipendopphold i USA. Der har han ftt smaken p Bourbon og vendt seg til at det ikke er s nye om man tar seg et par glass fr man setter seg til rattet.

Etter hjemkomsten er Peder "p by'n" sammen med gode venner, blant annet Lars Holm og bilen er selvsagt med.

Etter mange drinker foreslr Peder at de skal fortsette festen hjemme hos ham. Bilen skal med hjem igjen, og Peder skal kjre.

Lars motsetter seg at Peder kjrer, og foreslr at de skal ta drosje. Da Peder ikke vil hre p fornuft, tar Lars nklene fra ham med makt.

Kan Lars straffes for legemsfornrmelse?

3Peder s var dyrevenn. Isr var han glad i katter. Han hadde en koloni p 10-12 katter p eiendommen sin, som han behandlet med rrende omsorg. s var ogs godvenner med en katt som naboen Lars Holm hadde, men som Holm etter s' oppfatning behandlet ytterst drlig.

En kveld var Holm penbart blitt rasende p katten sin. Han lp etter den med hye skrik, forbannet katten og forskte sparke den. s hadde hrt brket. Han styrtet over p Holms eiendom og fikk tak i den vettskremte katten og beholdt den tross Holms protest over natten.

Holm anmeldte s for rettsstridig ha satt seg i besittelse av hans katt, jf straffelovens 392. Kan s straffes?

7.NDRETT

Kontrollsprsml

1Hva er ndrett?

2Hvorfor har vi regler om ndrett?

3Hva slags fare kan skape en ndrettssituasjon?

4Hvilke vilkr m vre oppfylt for at en ndshandling skal vre lovlig ndrett? Formuler et konsentrat med dine egne ord.

5Er det en absolutt grense for ndrett?

6Hva er sivil ulydighet? Kan slik ulydighet fre til straffrihet?

Praktiske oppgaver

1En pskeaften begynte Kari klage over smerter i brystet. Peder forskte forgjeves f tak i drosje eller legevakt. Til slutt kjrte han Kari til sykehuset, som l ca to kilometer unna. P grunn av et kjreuhell ved ankomsten til sykehuset ble politiet tilkalt. Blodprve viste en middelverdi p 2,02 promille, og Peder ble tiltalt for promillekjring.

Herredsretten la til grunn at det for tiltalte fortonte seg slik at ssteren var utsatt for et livstruende hjerteanfall, og at det ikke kunne bebreides ham som uaktsomt at han vurderte situasjonen slik at det var ndvendig med legebehandling snarest mulig. Den la ogs til grunn at det var tale om en kort strekning, det var helt stille overalt og ingen trafikk. Faren ved kjringen mtte anses som liten i forhold til at tiltalte mtte g ut fra at det var livsviktig med yeblikkelig legebehandling.

Retten frifant derfor under henvisning til straffeloven 47. Var dette en riktig avgjrelse?

8.SAMTYKKE

Kontrollsprsml

1Har vi noen generell regel om samtykke som straffrihetsgrunn?

2 Hvorfor har vi regler om samtykke?

3Nr kan samtykke gjre en ellers straffbar handling lovlig?

4Redegjr kort for hvilke krav som m vre oppfylt for at et samtykke skal gjre en straffbar handling lovlig.

5Nr m samtykket foreligge?

Praktiske oppgaver

1Peder s og Lars Holm kommer i krangel under en fest. Peder spr om Lars vil ha juling, og Lars svarer at han kan jo prve. De gr utenfor for gjre opp.

1) Idet de gr nedover trappen, spenner Peder ben for Lars. Lars slr seg kraftig, skrubber seg opp p hendene og fr brukket to ribben. Peder stikker av fr Lars kommer p bena igjen.

Kan Peder straffes for legemskrenkelse?

2) Peder og Lars slss, Peder kommer under og sier at han gir seg. "Jeg skal lre deg yppe med voksne folk," sier Lars, tar strupetak p Peder og klemmer til helt til han kjenner Peder svimer av. S gir han ham et spark og gr sin vei. Peder kvikner snart til og har ikke noe varig mn av medfarten.

Kan Lars straffes for legemskrenkelse?

2Gamle fru s lider av uutholdelige smerter p grunn av en uhelbredelig sykdom. Hun bnnfaller derfor mannen om at han skal gjre slutt p hennes lidelser. Til slutt gir han etter; han skrur opp gasskranen og gr seg en tur. Da han kommer tilbake, er kona hans dd. Ved obduksjonen konstaterer legene at sykdommen var kommet s langt at dden under enhver omstendighet ville ha inntrdt i lpet av 24 timer.

Kan ektemannen straffes for drap?

3Et selskap bestende av herr A og damene B og C treffer sent en sommernatt nede p bryggen sjfr X med en "jeep" som tilhrer hans firma. Bde herr A og herr X er temmelig beruset, og de blir sittende p bryggen og drikke sammen en stund. Ut p morgensiden foreslr A at de skal kjre en tur i jeepen. Alle fire stiger inn og kjrer avgrde med X ved rattet. A oppfordrer X til vise "hvor fort den gamle kjerra kan g". Farten blir satt p topp. I en sving skjrer bilen ut til hyre av kjrebanen og inn p fortauet, hvor den stter mot en stpejerns lysmast, fortsetter til den stter mot en ny lysmast og blir liggende med hjulene i vret.

A blir drept p stedet, damene B og C blir alvorlig skadet og innlagt p sykehus.

Kan X straffes?

9.SELVTEKT

Kontrollsprsml

1Hva er selvtekt?

2Hvorfor har vi regler om selvtekt?

3Hvilke vilkr m vre oppfylt for at selvtekt skal vre lovlig?

Praktiske oppgaver

1Da jusstudenten Peder s kom ut fra en forelesning, var sykkelen hans borte. Neste dag ser han medstudent Lars Holm p sykkelen. Peder stanser ham og river fra ham sykkelen. Har han lov til det? Kunne han ha revet ham av sykkelen i fart? Ville det gjort noen forskjell om Lars ble skadet?

10.TILREGNELIGHET

Kontrollsprsml

1Hva er tilregnelighet?

2Hvorfor har vi regler om tilregnelighet?

3Hvilke tilstander kan fre til utilregnelighet?

4Hva er den kriminelle lavalder?

5Har samfunnet tiltak sette inn mot lovbrytere som er under den kriminelle lavalder?

6Hva er det viktigste kjennetegnet ved en psykose?

7Hvordan avgjr vi om en person er psykisk utviklingshemmet i hy grad?

8Hva er bevisstlshet?

9Kan en person som har sterkt nedsatt bevissthet, straffes?

10Nr kan den som er bevisstls p grunn av rus, bli straffri?

11Kan du forklare hva rus er?

12Nr er rus selvforskyldt, og hvilken betydning har det?

13Hva er typisk og atypisk rus? Har det noen betydning for straffbarheten om rusen er av den ene eller den andre typen?

Praktiske oppgaver

1Marte Kirkerud er psykotisk. Hun har blant annet alvorlige vrangforestillinger. En dag blir hun stanset i trafikkontroll. Hun har kjrt i en fart av 90 km/t i en 60-sone. Hun var fullstendig klar over at hun hadde kjrt vesentlig for fort og at dette er straffbart. Kan Marte straffes?

2Lars Holm er psykisk utviklingshemmet i hy grad. En dag blir han tatt for naske et ukeblad i en butikk. Lars' verge mener det ville ha en god oppdragende effekt hvis Lars blir ilagt en bot for lovbruddet. Han ber derfor politiet utferdige forelegg. Kan Lars btelegges?

11.SKYLD

Kontrollsprsml

1Hva er skyld?

2Hvorfor har vi regler om skyld?

3Kan du f frem kjernen i begrepene skyld og tilregnelighet?

4Hvilke hovedskyldformer har vi i strafferetten?

5Hva er forsett? Gjr kort rede for de ulike formene for forsett.

6Hva er uaktsomhet?

7Hvilke grader av uaktsomhet har vi?

8Kan du f frem kjernen i forsettsbegrepet sett i forhold til kjernen i uaktsomhetsbegrepet?

9Hva er bevisst og ubevisst uaktsomhet?

10Kan du kort beskrive grensen mellom forsett og uaktsomhet?

11Hva er culpa levissima?

12Hva innebrer det at culpanormen er relativ?

13Hva vil det si at det kreves rsakssammenheng for konstatere uaktsomhet ved flgedelikter?

14Hva vil det si at en handling er begtt med hensikt?

15Hva vil det si at en handling er begtt med overlegg?

16Vis ved eksempler at det kan foreligge hensikt uten overlegg og vice versa.

17Hva vil det si at overlegg er en straffskjerpelsesgrunn?

18Hvilke former for skyld kreves det etter norsk rett?

19Klarer du sette opp en skjematisk oversikt over hovedskyldformene i strafferetten som er forstelig for folk uten juridisk bakgrunn?

20Hva er faktisk villfarelse?

21Hva innebrer det at enhver skal bedmmes etter sin egen oppfatning av den faktiske situasjon?

22Hvilken juridisk betydning har det at villfarelsen skyldes rus?

23Kan du forklare hva det innebrer at en beruset gjerningsperson skal bedmmes som om han var edru?

24Hvorfor kan ikke hensikt og overlegg fingeres?

25Synes du at straffeloven 45 er en rimelig regel?

Begrunn svaret.

26Hva er rettsvillfarelse?

27Hvilken betydning har det at gjerningspersonen har vrt i rettsvillfarelse?

28Hva skal til for at en rettsvillfarelse skal fre til frifinnelse?

29Hva er forskjellen mellom rettsvillfarelse og faktisk villfarelse?

30Hvilken betydning har det om en rettsvillfarelse gr inn under 57 eller 42?

31Hva kan grunnen vre til at rettspraksis i unntakstilfeller behandler en rettsvillfarelse som en faktisk villfarelse?

32Kan foretak straffes etter norsk rett?

33Hvorfor har vi regler om foretaksstraff?

34Hvilke vilkr m vre oppfylt for straffe et foretak?

35Hva innebrer det at straffansvaret er fakultativt?

36Hvilke reaksjoner kan foretaket ilegges?

Praktiske oppgaver

1Petronelle s har i lengre tid nsket livet av naboens hund, som flere ganger har skremt hennes barn og skitnet til p trappen utenfor familien s' hus.

En dag ser hun hunden rusle i en skrning ca 200 meter borte. Hun griper snnens salonggevr, lader, sikter mot hunden og skyter, idet hun tenker: "Det er sm sjanser for treffe, men jeg kan i alle fall sette skrekk i den."

Ved det rene slumpetreff rammer skuddet, og hunden blir drept.

Naboen anmelder Petronelle til politiet og begjrer henne straffet for hundedrap. Hvilket straffebud kan ramme hundedrap? Har hun utvist tilstrekkelig skyld?

2Skipsreder Grim er i alvorlig pengeknipe. Han bestemmer seg derfor for gjennomfre et forsikringsbedrageri. Uten at mannskapet vet det srger han for at bunnventilen i en av btene hans gjres defekt, slik at bten etter all sannsynlighet vil g til bunns nr den kommer i rom sj. Han srger for at bten utstyres med det beste redningsutstyr som kan skaffes. Men han er klar over at faren for mannskapets liv er meget stor, og at det er overveiende sannsynlig at noen av dem miste livet.

Hvilke straffebud kan anvendes dersom

1) bten gr til bunns, og flere av mannskapet drukner,

2) bten gr til bunns, men hele mannskapet redder livet,

3) det hele blir oppdaget fr bten stikker til sjs?

3Under en fest kommer Peder s og hans kamerater i krangel med to politimenn som er til stede for holde ro og orden. Peder kaster en tomflaske i retning av politifolkene, men uten treffe. Byretten dmmer Peder for forsk p legemsbeskadigelse, med denne begrunnelsen: "Retten finner det imidlertid godtgjort at selv om tiltalte ikke hadde til hensikt treffe de 2 politimenn s siktet han i retning av dem. Han var klar over og mtte regne med at han kunne treffe dem eller noen andre, s mange personer som det var. Det m nrmest betegnes som et hell at han ikke traff noen med flasken ... Retten finner at tiltalte ved sin fremferd har gjort seg skyldig i straffbart forsk p skade en annen p legeme. Han m derfor dmmes for overtredelse av strl. 229 jfr. 49".

Dommen blir panket av Peder, som mener at lovanvendelsen er uriktig og domsgrunnene mangelfulle. Synes du at domsgrunnene er klare? Gir de nok opplysninger til konstatere skyld etter 229? Finnes det noe annet straffebud som kan komme til anvendelse?

4En ung student (den senere tiltalte) hadde en sommernatt stoppet bilen sin p en stor, pen plass p Ekebergsletta. Hans venninne var med og de hadde samleie i bilen. Mens det pgr, fler tiltalte at de blir iakttatt; han snur seg, og ser en manns ansikt mot frontruten. Mannen vender seg om og gr raskt vekk fra bilen over den pne plassen. Tiltalte blir rasende, setter seg opp bak rattet og kjrer etter mannen, som gr med ryggen mot bilen ute p plassen. Tiltalte gir full gass, og er oppe i en hastighet av 50-60 km/t da han tar mannen igjen. Mannen blir truffet av bilens venstre forskjerm, kastes over bilen og ned p bakken. Tiltalte snur bilen i stor fart og forlater stedet. Mannen ble kort tid etter funnet dd, og etter en imponerende, landsomfattende etterforskning, ble tiltalte pgrepet.

Tiltalte forklarte seg slik det er gjengitt ovenfor, og hevdet at han i sitt raseri kjrte etter mannen (som han mente var en kikker) for skremme ham voldsomt ved "snitte" ham med bilen i stor fart.

Hvilke straffebud kan tenkes komme til anvendelse? Hvilket eller hvilke synes du passer best? Begrunn svaret.

5Direktr s er blitt sterkt forsinket til et viktig forretningsmte i utlandet. I stor fart "trkler" han seg frem i trafikken mot flyplassen, og forstr at kjringen innebrer en ikke ubetydelig fare for trafikkuhell. Men han "m" rekke flyet, og sier til seg selv: "Jeg hper inderlig dette gr godt".

Hvilken skyldgrad foreligger? Har det noen innflytelse p vurderingen om det faktisk skjer en ulykke? Kan han straffes for noe hvis det gr godt? Hva kan han straffes for hvis noen blir drept?

6Varierer kravet til uaktsomhet etter lovbruddets objektive grovhet? Kreves det for eksempel strre grad av uaktsomhet til overtredelse av straffeloven 239 enn til overtredelse av vegtrafikkloven 3?

Hva er dommer Stabels mening om dette nr han som frstvoterende i Rt 1963 s 744 blant annet uttaler:

"Om det sledes etter min mening i relasjon til straffelovens 239 prinsipielt ikke kan stilles andre krav til en bilfrers hensynsfullhet og ppasselighet under kjringen enn de krav som gjelder ved anvendelsen av motorvognlovens 17, 1. ledd 2. punktum", (se n veitrafikkloven 6, 1. ledd og 3, 1. ledd) "s flger ikke derav at utfallet av uaktsomhetsvurderingen i et gitt tilfelle ndvendigvis m bli det samme i relasjon til de to straffebud. For domfellelse etter 239 i trafikksaker m det p bakgrunn av regelen i straffelovens 42, 2. ledd kreves noe mer enn uforsiktig kjring, det m spesielt kunne tilregnes bilkjreren som uaktsomhet (grov eller mindre grov) at han ikke regnet med den mulighet at kjringen kunne fre til ddsulykke. Et tilsvarende krav kan ikke oppstilles i relasjon til den omhandlede bestemmelse i motorvognloven da domfellelse etter denne ikke forutsetter noen inntrdt skade i det hele tatt, langt mindre ddsulykke."

7Kontorsjef Vold, som er p vei hjem fra kontoret, fr plutselig en kraftig snball i nakken. Han snur seg for f ye p synderen, ser to halvvoksne gutter, og hrer den ene (A) si i en forarget tone til den andre (B): "Du skulle skamme deg, kaste p voksne folk." Vold, som er en gammel idrettsmann, slr kloa i B, rister ham kraftig og sier: "Jeg skal lre deg, din pbel."

Det viser seg at det var A som hadde kastet snballen. Drft og avgjr de rettssprsml som reiser seg.

8En badesndag ved Sognsvann oppdager 15 r gamle Torolf s en liten reiseradio som ligger gjemt under noen busker like ved stranden. Mange mennesker oppholder seg i nrheten, men det synes ikke som om radioen tilhrer noen av dem. Torolf tror frst at radioen er gjenglemt, men kommer s p tanken at den kanskje tilhrer en som i yeblikket bader.

Av denne grunn venter han en halvtime, men ingen kommer for hente radioen. Han slr seg til ro med at radioen er gjenglemt og tar den med hjem. Hans hensikt er beholde radioen og bruke den som sin egen.

Ti minutter senere kommer eieren for hente radioen. Han hadde i mellomtiden snakket med en venn av seg noen hundre meter lenger borte p stranden.

To dager senere leser Torolf tilfeldigvis en annonse i dagsavisen der radioens rette eier etterlyser den. Han tenker seg muligheten av at forholdet blir meldt til politiet, og bestemmer seg til kvitte seg med apparatet. Han tilbyr sin venn Olav Holm at han kan f kjpe radioen for 300 kroner p den betingelse at Olav lover at han aldri skal fortelle hvem han har kjpt den av. Dette gjr at Olav stusser p om radioen er stjlet. Men han har stor tillit til Torolfs rlighet og kan ikke tro noe slikt om ham. Dessuten tenker Olav at for ham kan det vre likegyldig om radioen er stjlet eller ei. Den rette eier har jo under enhver omstendighet "mistet" den.

Kan Torolf straffes for tyveri? Kan han eventuelt straffes for noe annet? Kan Olav straffes for noe?

9Peder s, som bor i blokk, er en dag innom en musikkforretning. Han vet at Lars Holm, som bor i leiligheten over ham, har levert sin fiolin til en mindre reparasjon. I et ubevoktet yeblikk ser Peder sitt snitt til knuse den fiolin som han tror tilhrer Holm. Han regner med at fiolinen har en verdi av omkring 1000 kroner. Han tar imidlertid feil, bde med hensyn til eierforholdet og fiolinens verdi. Den fiolinen han delegger, har musikkhandleren nettopp kjpt p auksjon for 45 000 kroner.

Peder tiltales for forbrytelse mot straffeloven 292, subsidirt 291, men mener seg straffri fordi han var i faktisk villfarelse.

10Under en radiodebatt uttaler Hans Tastad om et navngitt norsk firma at bde firmaet og "den sleipe og korrupte ledelse er gjennomsyret og dominert av utenlandsk kapital".

Det viser seg at Tastad har forvekslet to firmanavn. Det firmaet han omtaler, er i sin helhet norsk, bde hva ledelse og kapital angr. Firmaet krever at NRK skal innta en beriktigelse i frste aktueltsending. Det reiser dessuten rekrenkelsessksml mot Tastad med pstand om straff og mortifikasjon.

Har det noen betydning for straffbarheten at Tastad har forvekslet firmanavnene? Begrunn svaret.

11Peder s har fiskerett i Langvannet like nord for Smalvik. Det er langt dra dit, og det er derfor sjelden han benytter seg av sin rett. En sndag legger han av grde sammen med sin kone Petronelle. De tar feil av retningen og kommer til Storvannet som ligger litt lenger nord. Peder kjenner seg ikke helt igjen, men regner med at det er fordi det er s lenge siden han var der sist. Bde han og Petronelle fisker, og lykken er god. Etter en kort stund har de dradd i land 12 feite rreter.

Idet de skal dra hjem, kommer Hans Tastad, som er den som virkelig har fiskerett til Storvannet. Peder ber om unnskyldning for sin feiltakelse, men vil ikke gi fra seg dagens fangst.

Tastad begjrer Peder og Petronelle straffet for ha krenket hans fiskerett (straffeloven 407) og for stjele med seg fisken (straffeloven 257).

Kan de straffes?

12Peder s er bussjfr. En formiddag er han sterkt plaget av hoste, men blir likevel p jobben. For dempe hosten kjper han en flaske hostesaft og drikker den i lpet av et par timer, uvitende om at hostesaften inneholder betydelige mengder alkohol. Han merker ingen rusvirkninger, og alkoholinnholdet er ikke angitt p etiketten.

Kan Peder s straffes for promillekjring dersom en blodprve viser at alkoholkonsentrasjonen i blodet er hyere enn 0.5 promille?

13Tolv flyskoleelever ved Vrnes flygeskole hadde med makt frt en av de andre elevene til dusjrommet i kasernen og satt ham under kald dusj i tre minutter. Dusjingen var en privat avstraffelse. Den var foranlediget av at eleven som tilhrte det yngste kullet ved skolen under middagen samme dag hadde reist seg og uttalt at han mente at skolens eldste kull som de 12 elevene tilhrte hadde oppfrt seg "jvlig barnslig" da de en tid i forveien hadde sprytet barberskum i nesen p en del sovende elever fra det yngste kullet.

Lignende avstraffelser hadde vrt utfrt tidligere ved skolen uten at befalet hadde grepet inn. De tolv elevene mente at de ikke kunne straffes for overtredelse av straffeloven 228, fordi de hadde vrt i unnskyldelig rettsvillfarelse, jf 57.

Synes du at de skal frifinnes eller straffes? Begrunn svaret.

14Peder s leide sommeren 1996 en fjellhytte av Ivar Srum og tilbrakte ferien der sammen med sin familie og sin venn Lars Holm og dennes datter.

Da det led mot slutten av ferien, oppsto det matmangel, og selskapet besluttet avbryte ferien. Hjemreisen ble imidlertid utsatt en dag p grunn av uvr i fjellet, og dette gjorde matmangelen prekr. Bortsett fra noen gamle og drlige poteter eide de ikke mat i huset. Det var urd komme frem til nrmeste hytte eller landhandel, og Peder foreslo at de skulle prve fiskelykken.

Lars Holm hadde fiskestang med; men den hadde hittil ikke vrt brukt fordi de hadde vrt i tvil om det var lovlig fiske i vannene omkring hytta. Ivar Srum hadde sagt at Peder skulle f leie alle hans rettigheter, men hadde gjort oppmerksom p at han ikke trodde at det hrte fiskerett til eiendommen. Da han selv ikke var interessert i fiske, hadde han imidlertid ikke satt seg srlig godt inn i sprsmlet.

Dagen fr hadde Peder og Lars studert et gammelt skjte som hang innrammet p stueveggen. Peder tolket skjtet slik at det ga hytteeieren rett til fiske i vannene omkring. Men Lars som var jurist mente at det var vanskelig avgjre saken bare p grunnlag av skjtet. Peder holdt imidlertid p sitt og mente det var mest sannsynlig at man hadde fiskerett.

P tross av tvilen bestemte de seg til fiske og dro ned til et vann i nrheten. Lars ville helst ikke gjre noe galt, og lot Peder bruke stangen. Fisken bet godt i det drlige vret, og Peder dro inn den ene rreten etter den andre. Lars foreslo at de skulle slutte etter at de hadde ftt nok til middag, men Peder mente at de ogs mtte ha noe til aftens og frokost avreisedagen. Lars hjalp ham bre fangsten hjem, og fru s laget et festmltid.

1) Hvilket straffebud er aktuelt? 2) Kan bde Lars og Peder rammes av straffebudets ordlyd? 3) Kan noen av dem straffes hvis det fulgte fiskerett med hytta? 4) Hvis det ikke fulgte fiskerett med hytta, kan Peders villfarelse fre til frifinnelse? Hva slags villfarelse er det tale om her?

15Etter et restaurantbesk er Peder s p vei hjem gjennom nattetomme gater. Han er sterkt beruset. I et utstillingsvindu fr han ye p en vakker kvinne som han nsker stifte nrmere bekjentskap med. Han tar i forretningsdren. Den er ulst. Straks han kommer inn, ser han en vaktmann som str med hevet arm. Med et velrettet slag slr Peder ham raskt i golvet. Vakten blir liggende uten tegn til liv. Peder finner den tiltrekkende kvinnen i utstillingsvinduet. Men hun gjengjelder ikke hans hengivenhet, og etter hvert blir han oppmerksom p at det er en utstillingsdukke. Etter en tid forstr han ogs at den nedsltte vaktmann er en utstillingsfigur.

Da Peder dagen etter kommer til hektene, finner han kvinnedukken i entreen. Men har er ikke i stand til huske hvorfor han har tatt den med hjem. Han bestemmer seg til levere dukken som blant annet er utstyrt med en kostbar minkpels tilbake til forretningen. Men han vil vente noen dager for komme p en fremgangsmte som ikke avslrer ham selv.

Politiet har imidlertid p grunnlag av hans fingeravtrykk kommet frem til at han er gjerningspersonen. Han blir arrestert samme dag og fremstilt i forhrsretten. Der tilstr han det faktiske forhold, men sier som sant er at han ikke kan huske hvorfor han tok dukken med seg hjem. Men han antar at det mtte vre fordi han gjerne ville ha den som prydgjenstand i entreen. Han erkjenner seg straffskyldig og ber om dom i forhrsrett.

1)Kan Peder straffes, eller m han frifinnes fordi han var beruset?

2)Hva kan han eventuelt straffes for?

innbrudd (147)?

legemskrenkelse av "vaktmannen", eventuelt forsk p det (228/229 og 49)

skadeverk (291)?

tyveri av "kvinnen" (257)?

noe annet?

3)Kan han f dom i forhrsretten (straffeprosessloven 248)?

12.Sprsml av betydning for om straff kan anvendes

Kontrollsprsml

1Hva gr hovedregelen om ptale ut p?

2Hvilken betydning har det at fornrmede har begjrt ptale?

3Hva vil det si at allmenne hensyn krever ptale?

4Kan en ptalebegjring fra fornrmede trekkes tilbake?

5Er det den gamle eller den nye straffebestemmelsen som skal legges til grunn hvis det har skjedd lovendring i tiden mellom handlingen ble begtt og skyldsprsmlet avgjres? Begrunn svaret.

6Kan en straffbar handling alltid straffes i Norge hvis den er begtt her? Nr regnes en handling for vre begtt i Norge?

7Kan en straffbar handling begtt av en nordmann i utlandet, straffes i Norge?

8Kan en straffbar handling begtt av en utlending i utlandet, straffes i Norge?

9Kan en person straffes i Norge hvis han er straffet i utlandet for det samme forholdet?

10Hva er realkonkurrens?

11Hva er forskjellen p likeartet og ulikeartet realkonkurrens?

12Hva er idealkonkurrens?

13Hva er forskjellen p likeartet og ulikeartet idealkonkurrens?

14Hva er en fortsatt forbrytelse?

15Hvilken betydning har det om flere lovbrudd anses som ett forhold eller som flere straffbare forhold i konkurrens?

16Hvorfor har vi regler om foreldelse?

17Angi kort hvordan foreldelsesfristens lengde beregnes.

18Nr starter foreldelsesfristen lpe, og nr avbrytes den?

Praktiske oppgaver

1Ta for deg straffeloven og finn eksempler p straffebestemmelser som gjr unntak fra hovedregelen om ubetinget offentlig ptale.

2Stortinget vedtok i juni 1993 et nytt forbud mot bre kniv p offentlig sted (straffeloven 352a). I juli samme r tok ptalemyndigheten ut tiltale mot Lars Holm for ha gtt med kniv i Oslo sentrum natt til 1. mai. Han hadde hatt med seg kniven i tilfelle han "kom opp i brk". Kan Lars straffes?

3Peder s var p ferietur i syden. I lpet av ferien drakk han store mengder alkohol og gjorde mye han aldri ville ha gjort i Norge. Blant annet kjrte han bil i sterkt pvirket tilstand, og han rkte hasj. Promillekjring var straffbart, men hasjryking lovlig i dette landet. Kan Peder straffes for promillekjringen og rykingen av hasj i Norge?

4Hans Tastad hadde i lpet av et halvt rs tid jevnlig samleier med sin 13 r gamle venninne. Skal samleiene anses som ett eller flere straffbare forhold? Begrunn svaret.

5Lars Holm og Peder s begikk i februar 1987 et innbrudd hvor store verdier ble stjlet. I mange r var innbruddet uoppklart. Peder var hele tiden plaget med drlig samvittighet. Da han i 1995 ble tatt for promillekjring, tilsto han i politiavhr uoppfordret ogs innbruddstyveriet. Han fortalte at Lars Holm hadde vrt med p innbruddet. I januar 1997 ble det tatt ut tiltale mot Lars for grovt tyveri. Hovedforhandling ble holdt i august 1997. Kunne Lars straffes?

Kontrollsprsml

1Hvilke straffer har vi?

2Kan flere straffer idmmes samtidig?

3Nr kan fengselsstraff idmmes?

4Hva er strafferammen hvis ikke straffebudet angir straffens lengde?

5Hva er lovens korteste og lengste fengselsstraff?

6Hva er betinget dom?

7Hvorfor har vi regler om betinget dom?

8Hvilke straffer kan gjres betinget?

9Hva er fullbyrdelsesutsettelse?

10Hva er vilkrene for betinget dom?

11Hva er deldom?

12 Nr kan deldom idmmes?

13Hva slags vilkr kan det stilles ved betinget dom?

14Hvor lang kan prvetiden for en betinget dom vre?

15Hva skjer hvis domfelte bryter vilkrene i en betinget dom?

16Hva er samfunnstjeneste?

17Hvorfor har vi regler om samfunnstjeneste?

18Nr kan samfunnstjeneste idmmes?

19Kan samfunnstjeneste idmmes nr straffen ellers ville blitt betinget fengsel?

20Hvor mange timer samfunnstjeneste er det meste domfelte kan plegges utfre?

21Hvor mange timer samfunnstjeneste er det minste domfelte kan plegges utfre?

22Hvor lang skal gjennomfringstiden vre?

23Kan bot og samfunnstjeneste idmmes samtidig?

24Kan samfunnstjeneste og betinget fengsel idmmes samtidig?

25Hvor lang skal den subsidire straffen vre ved samfunnstjeneste?

26Hva er en bot?

27Nr kan bot idmmes?

28Hva er den minste boten som kan idmmes?

29Hva er den hyeste boten som kan idmmes?

30Hvilke prinsipper gjelder for utmling av bot?

31Hva er et rettighetstap?

32Hvorfor har vi regler om rettighetstap?

33Hvilke former for rettighetstap kan idmmes som hovedstraff? Angi kort vilkrene.

34Hva er et oppholdsforbud?

35Hvorfor har vi regler om oppholdsforbud?

36I hva slags saker kan oppholdsforbud brukes?

37Hva er forskjellen p oppholdsforbud etter straffeloven 33 og straffeprosessloven 222a?

38Hva er en straffskjerpelsesgrunn?

39Har vi noen helt generell regel om straffskjerpelse?

40Hva er en straffnedsettelsesgrunn?

41Nevn tre straffnedsettelsesgrunner.

42Hva er en straffritaksgrunn?

43Nevn tre straffritaksgrunner.

44Hvilke omstendigheter ved den straffbare handling legges det srlig vekt p ved straffutmlingen?

45Hvilke omstendigheter ved gjerningspersonen legges det srlig vekt p ved straffutmlingen?

46Hvordan kan fornrmedes forhold ha betydning ved straffutmlingen?

47Redegjr kort for hvilket regelsett som skal brukes hvis strafferammene er endret i tiden mellom handlingen og dommen - det gamle eller det nye?

48Hva er straffutmlingsutsettelse?

49Nr kan straffutmlingsutsettelse idmmes?

50Er straffutmlingsutsettelse straff?

51Hva er inndragning?

52Hvorfor har vi regler om inndragning?

53Redegjr kort for hovedreglene om inndragning av vinning og for hva som menes med vinning.

54Hva er sikring?

55Hvorfor har vi regler om sikring?

56Redegjr kort for kritikken mot sikringsinstituttet.

57Er sikring straff?

58Kan tilregnelige lovbrytere idmmes sikring?

59Kan utilregnelige lovbrytere idmmes sikring?

60Kan sikring idmmes sammen med fengselsstraff?

61Hvilke grupper av personer kan idmmes sikring?

62Redegjr kort for nr sikring kan idmmes.

63Hvilke sikringsmidler kan idmmes?

64Hvor lenge kan sikring vare?

65Skal det fastsettes noen minste sikringstid?

66Skal det fastsettes noen lengste sikringstid?

67Kan ptalemyndigheten ilegge straff?

68Hva er forelegg?

69Hvorfor har vi regler om forelegg?

70Hva slags reaksjoner kan ilegges ved forelegg?

71Nr kan forelegg utferdiges?

72Hva er forenklet forelegg?

73Hvorfor har vi regler om forenklet forelegg?

74Hva er ptaleunnlatelse?

75Hvorfor har vi regler om ptaleunnlatelse?

76Nr kan ptaleunnlatelse gis?

77Kan det gis ptaleunnlatelse for drap?

78Kan ptaleunnlatelse vre betinget?

79Hva er konfliktrd?

80Hvorfor har vi regler om konfliktrd?

81Nr kan en sak overfres til behandling i konfliktrd?

82Nr kan frerkort inndras?

83Hva er forskjellen p beslag og inndragning av frerkort?

Praktiske oppgaver

1Finn eksempler p straffebud som har en srskilt minimumsstraff.

2Finn eksempler p straffebud som har lovens strengeste straff.

3Hva er minimumsstraffen i straffeloven 257?

4Hva er maksimumsstraffen for voldtekt til samleie?

5Finn feilene i denne domsslutningen: "Peder s dmmes til fengsel i 60 dager. I tillegg idmmes han 90 timers samfunnstjeneste."

6Finn feilene i denne domsslutningen: "Marte Kirkerud dmmes til betale en bot til statskassen stor kr 1.000. Kr 500 gjres betinget med en prvetid p 1 r."

7Redegjr for hvilke hensyn Hyesterett srlig la vekt p ved straffutmlingen i Rt 1996 s 141.

8Redegjr for hvilke hensyn Hyesterett srlig la vekt p ved straffutmlingen i Rt 1994 s 1552.

9Peder s ble hsten 1996 funnet skyldig i 5 grufulle overlagte drap. Aktor mente at hvert av drapene burde lede til fengsel i 21 r, og la ned pstand om fengsel i 105 r. Kan straffen bli s hy? Hvis du mener at den ikke kan det, hva er den hyeste straffen som kan idmmes?

10Hva er den hyeste straffen som kan idmmes for to voldtekter?

11Hva er den hyeste samlede straffen som kan idmmes for promillekjring og skadeverk?

12Hva er den hyeste samlede straffen som kan idmmes for naskeri og underslag?

13Ole Vik ble dmt til fengsel i 3 r for voldtekt og promillekjring. Da han ble tatt for promillekjringen, mtte han frst bli med til blodprvetaking. Dette tok tre timer. Deretter ble han satt i drukkenskapsarrest til neste dag. Etter voldtekten satt han varetektsfengslet i tte mneder. Og i forbindelse med en tidligere mistanke om seksuelle overgrep mot mindrerige hadde han sittet tre mneder i varetekt. Det ble aldri reist tiltale mot ham for dette forholdet. - Skal noe av dette komme til fradrag i fengselsstraffen?

Kontrollsprsml

1Hvem har ansvaret for fullbyrde fengselsstraff?

2Hva er prvelslatelse?

3Hvorfor har vi regler om prvelslatelse?

4Nr kan prvelslatelse skje?

5Kan det stilles vilkr for prvelslatelse og i tilfelle hvilke vilkr?

6Hvor lang skal prvetiden vre?

7Hvem har ansvaret for gjennomfre samfunnstjeneste?

8Hvem krever inn bter?

9I hvilke tilfeller kan adgangen til fullbyrde straff falle bort?

10Hvorfor kan adgangen til fullbyrde straff falle bort?

SPESIELL STRAFFERETT1.UAKTSOMT DRAP

Kontrollsprsml

1Analyser straffeloven 239.a) Hvem kan vre gjerningsperson?b) Hva er de objektive vilkr for straff?c) Hva er skyldkravet?d) Hva er strafferammen?

2Kan en medvirker straffes etter 239?

3Kan uaktsomt drap begs ved unnlatelse?

4Hva er kravet til rsakssammenheng?

5Hvorfor ble herunder ved bruk av motorvogn tilfyd i bestemmelsen?

6Hva er ubevisst uaktsomhet? Gi et eksempel knyttet til 239.

7Hva er bevisst uaktsomhet? Gi et eksempel knyttet til 239.

8Hva er forskjellen mellom bevisst uaktsomhet og dolus eventualis? Lag et eksempel som gjelder bildrap.

9Hva er forskjellen mellom straffeloven 239 og vegtrafikkloven 3 ved ddsulykker i trafikken?

10Kan straffeloven 239 og vegtrafikkloven 3 anvendes i idealkonkurrens?

11Hvilken regel gjelder for ptalen?

Praktiske oppgaver

1Peder s og hans samboer Trine arbeider som artister p sirkus. Deres glansnummer er at Peder kaster kniver mot Trine som er bundet fast til en plate som roterer vertikalt. Knivene treffer helt inntil hodet og kroppen til Trine. En dag bommer Peder. En kniv treffer Trine i halsen og hun dr av forbldning etter kort tid. Kan Peder straffes?

2Peder s er 18 r gammel og har hatt frerkort i en uke. P ettermiddagen en solrik sommerdag kjrer han i en gate i et villastrk i Oslo. Det er liten trafikk og ingen veikryss. Det er fortau p begge sider av veien. P den ene siden hopper noen barn paradis p fortauet. Det er ogs noen gutter i 10-rsalderen som sykler i veien. Langs gaten ligger hus med hager p begge sider. Alle husene har utkjrsel til gaten. Husene har hekk - ca 1,5 m hy - mot fortauet. Peder kjrer i 50 km/t, som er fartsgrensen p stedet. Plutselig kommer ei jente p sykkel ut av en utkjrsel rett foran Peder. Peder klarer ikke stoppe. Jenta blir pkjrt og dr senere p sykehus av de skadene hun ble pfrt. Kan Peder straffes for uaktsomt drap?

2.PROMILLEKJRING

Kontrollsprsml

1Sammenlign vegtrafikkloven 21 og vegtrafikkloven 22 frste ledd. Hva er hovedforskjellene?

2Analyser vegtrafikkloven 22 frste ledd. Finn de objektive straffbarhetsvilkrene.

3Redegjr for begrepet motorvogn i 22 frste ledd?

4Hva menes med fring av motorvogn?

5Hvilke momenter er sentrale nr man i grensetilfellene skal avgjre om det foreligger fring?

6Rammes medvirkning?

7Hvilke straffrihetsgrunner kan vre aktuelle?

8Hva er skyldkravet?

9Hvilken betydning har villfarelse?

10Hvilke regler gjelder for straffutmlingen ved overtredelse av 22 frste ledd?

11Hva er utgangspunktet nr strrelsen p boten skal fastsettes?

Praktiske oppgaver

1Peder s var 16 r og skoleelev. Han hadde kjpt en moped av en eldre kamerat. Mopeden hadde han ftt billig, fordi motoren trengte omfattende reparasjon. Det var ikke mulig starte motoren, og Peder trillet derfor mopeden fra kameraten og hjem - en strekning p ca 2 km. Veien var flat med unntak av en bakke som var ca 100 meter lang. Peder satte seg her p mopeden og lot den trille ned bakken. Speedometeret viste at mopeden her kom opp i en hastighet p 25 km/t. Fr Peder dro fra kameraten hadde de drukket noen pils, men Peder flte seg ikke beruset. I bunnen av bakken ble Peder stanset av politiet. Det ble tatt blodprve av Peder, og denne viste at han hadde en promille p 0,8. Kan Peder straffes for promillekjring?

2Peder s og Trine Haug hadde vrt p fest sammen. Peder hadde ikke drukket, mens Trine hadde drukket atskillig. Peder inviterte Trine med hjem, og de kjrte i Peders bil. Peder satt i frersetet med Trine p fanget. Peder betjente pedalene og giret, mens Trine holdt i rattet. Kan Trine straffes for promillekjring?

3Lars Holm hadde vrt i familieselskap, hvor det ble servert mye alkohol. Lars Holm hadde drukket for mye til kunne kjre selv, men trengte bilen p jobben dagen etter. Han ba derfor sin snn Henrik - som var 17 r - kjre bilen hjem. Selv satt han i passasjersetet. P hjemveien ble de stanset av politiet. Kan Lars straffes for promillekjring?

4Preben s fra Oslo var p fest p lokalet i Lillebygd. Han kjrte bil til festen. P festen drakk han bde pils og brennevin. Utp kvelden falt han fullstendig for Trine Torp, som var fra Lillebygd. Flere av de lokale guttene likte dette drlig, og Tobias Kirkerud - som selv hadde et godt ye til Trine - sa til flere av kameratene sine at n tar vi han derre Oslo-fyren. Anfrt av Tobias, gikk fire gutter truende mot Preben. Den ene hadde en kniv i hnden, og en annen holdt et balltre. Preben ble svrt redd. Han lp ut av lokalet, kastet seg i bilen sin og kjrte av grde. Etter omkring en kilometer ble han stanset av politiet. Kan han straffes for promillekjring? Hvilken straffrihetsgrunn kan vre aktuell?

5Fredrik Bang hadde vrt p restaurant og spist en bedre middag. Til maten hadde han drukket flere glass rdvin. Han flte seg beruset og ville derfor ikke kjre hjem. Han bestemte seg for ringe etter drosje fra mobiltelefonen i bilen sin. Han satte seg i frersetet og satte p tenningen for f strm til telefonen. Han kom imidlertid i skade for vri nkkelen for langt i tenningslsen. Bilen gjorde et byks fremover og kolliderte med bilen som var parkert foran.

6Peder s hadde drukket pils i lunsjen sammen med noen forretningsforbindelser. Da han kjrte hjem etter arbeidstid, ble han stoppet av politiet. Blodprven viste en promille p 1,1. Peder hadde da kjrt ca 3 kilometer. Veistrekningen var oversiktlig og kjreforholdende gode. Det var gang- og sykkelvei langs veien, som gende og syklende brukte. Alle gangfelt var plassert i lysregulerte kryss. Det var rushtid og tett biltrafikk p veien. Peder s tjente 40000 kr brutto pr mned. Etter skatt fikk han utbetalt 23000 kroner.a) Hvilken straff mener du er riktig for Peder?b) Hvor stor mener du boten br vre?

DOMMER: FORMUESFORBRYTELSER

Heleri:

RT 97/1637

RT 95/1872

Underslag/utroskap:

RT 94/1002

RT 94/1275

RT 91/40*

*ogs grensen underslag/bedrageri

Underslag:

RT 97/197

RT 97/1760

RT 93/1007

RT 92/1124

RT 73/1251*

*ogs grensen underslag/bedrageri

Bedrageri:

RT 97/1771

RT 96/1673

RT 95/1082

RT 93/388

RT 90/17

RT 90/405

RT 84/904

RT 82/1816

RT 70/758

Databedrageri:

RT 95/1872

RT 91/532

271a:

RT 95/1494

PRAKTISKE OPPGAVER: FORMUESFORBRYTELSER

1.Peder s var telekontrollr i Televerket. hans oppgave var rekvirere kjretyer og redskaper til de forskjellige arbeidslag. han hadde rekvisisjonsrett for inntil kr. 50.000,-. han hadde ikke anvisningsmyndighet, og han disponerte ikke televerkets konto. Ved bruke sin rekvisisjonsadgang skaffet han seg flgende gjenstander og ytelser som han brukte privat:

-leie av varebil

-kjp av fjellpulk

-kjp av kjleskap

-leie av personbil

-kjp av flybilletter til Bergen

Leverandrene av ovennevnte ytelser sendte fakturaer til televerket. Domfelte attesterte fakturaene fr han leverte dem videre til sin overordnede for anvisning.

Drft subsumsjonssprsmlet.

2.Peder s var eiendomsmegler i Lillevik. Ved siden av eiendomsmeglingsvirksomheten var Peder s engasjert i prosjekter med utbygging av ferieleiligheter i Spania. Den 30. juni 1992 skulle han ha et mte med en representant for et strre spansk entreprenrfirma om mulig kontraktsinngelse for utbygging. Peder s visste at entreprenren var svrt opptatt av hvilken egenkapital Peder s kunne sette inn i prosjektet. Den 25. juni 1992 gikk derfor Peder s til banksjef Lars Holm i Lillevik Sparebank, som var Peder s' bankforbindelse. Han opprettet en srskilt konto i sparebanken betegnet utbyggingsprosjekt Spania. Denne kontoen kunne bare disponeres av Peder s. Peder s overfrte fra sin klientkonto til den nevnte kontoen kr. 3.000.000,-. Samme dag fikk han banksjef Lars Holm til utstede flgende erklring:

"Jeg bekrefter at det innestr p konto 1516.30.99999 betegnet utbyggingsprosjekt Spania totalt kr. 3.000.000,-. Kontoen disponeres av statsaut. eiendomsmegler Peder s.

Lillevik Sparebank 25. juni 1992

Lars Holm

banksjef"

Under mtet med representanten for det spanske byggefirmaet den 30. juni presenterte Peder s denne erklringen som han hadde ftt oversatt til spansk.

Peder s hensikt var ikke bruke noen av pengene p kontoen. Hans mening var tilbakefre pengene til klientkontoen etter at den spanske representanten hadde returnert til Spania.

Drft subsumsjonssprsmlene.

3.Den 3. juli 1992 sa Peder s opp kontoen merket utbyggingsprosjekt Spania og ga banken i oppdrag tilbakefre innestende med tillegg av renter til hans klientkonto. Banken opplyste imidlertid at kontoen var tmt. Det viste seg at Ole Voll, som var kontorsjef hos Peder s 3 dager tidligere hadde overfrt pengene til en konto betegnet Peder s Enterprises i en bank p Guernsey. Saksbehandleren i banken fortalte at Ole Voll ikke disponerte den aktuelle kontoen, men Ole Voll hadde forklart at Peder s hadde bedt ham om gjennomfre overfrelsen som en del av utbyggingsprosjektet i Spania. Saksbehandleren syntes dette hrtes rimelig ut, bl.a. ut fra betegnelsen p kontoen p Guernsey og overfrte pengene. Kontoen p Guernsey ble disponert av et selskap som Ole Voll kontrollerte og som Peder s ikke var deltaker i.

Drft subsumsjonssprsmlene.

4.Peder s var styreformann og daglig leder i Lillevik bilauksjon A/S. Gjennom dette selskapet mottok han biler for salg i kommisjon. Etter avtale med selgerne skulle salgsbelpet med fradrag av selskapets provisjon utbetales til selgeren 15 dager etter at bilene var solgt. Fristen var satt av hensyn til muligheten for at det dukket opp nye heftelser p bilene. I to tilfeller var Peder s ikke i stand til gjre opp overfor selgeren ved forfall idet han ikke hadde penger til dette.

Er dette straffbart og i tilfelle etter hvilken bestemmelse?

5.Peder s drev entreprenrfirmaet Peder s A/S. De siste 2 rene hadde virksomheten gtt med underskudd. Underskuddet i 1991 var kr. 300.000,-, mens det i 1992 var kr. 200.000,-. Likevel var kr. 250.000,- av egenkapitalen i behold pr. 31.21.1991. Peder s hadde drevet godt p 1980-tallet. 1992 s ogs ut til bli et vanskelig r for entreprenrselskapet. Peder s var eneaksjonr og enestyre i selskapet. Vren 1992 kjpte Peder s seg hytte p Tjme for kr. 900.000,-. Som delvis sikkerhet for det ln han mtte oppta i banken til kjp av hytten lot han Peder s A/S kausjonere for kr. 500.000,-.

Drft subsumsjonssprsmlene.

6.Peder s var bygningsingenir og selvstendig nringsdrivende i enkeltmannsforetaket Peder s Stenindustri. han var samtidig eneaksjonr og daglig leder i firmaet Lillevik Stein A/S. Den 30. november 1991 overfrte han fra aksjeselskapet til enkeltmannsforetaket til sammen kr. 300.000,-. Kr. 150.000,- var vederlag for konsulenttjenester utfrt av enkeltmannsforetaket Peder s for aksjeselskapet. De resterende 150.000,- var betaling for en leveranse av lys labradorstein. leveransen hadde skjedd 1. desember med avtalt betaling pr. 30. dager. Peder s var insolvent. Den regnskapsmessige underbalanse pr. 31. desember 1991 var kr. 1.210.000,-. Konkurs ble pnet 1. mars 1992. I konkursboet var anmeldt krav p til sammen 5.300.000,-. Av dette var kr. 100.000,- prioriterte krav klasse 2.

Drft subsumsjonssprsmlet.

7.Peder s var direktr i AS Fiskeeksport i Lillevik. Han var ogs medlem av styret og hadde en mindre aksjepost. AS Fiskeeksport eksporterte torsk til Portugal. Peder s hadde inngtt en avtale med mottakerselskapet i Portugal om at det portugisiske selskap fikk kjpe fisken til 90% av markedsverdi. Til gjengjeld skulle det portugisiske selskap overfre 10% av fakturaene plydende til en konto Peder s hadde i Kantonalbank i Zrich. Pr. 1. januar 1994 tilsvarte saldoen p denne konto NOK 6.775.000. Den 3. mars 1994 oppskte Peder s sin venn Lars Holm som var sjef for fondsavdelingen i Bedriftsbanken. Han fortalte Holm at han hadde tjent ca 6 millioner kroner i utlandet. han nsket ikke ta disse pengene til Norge, men ba Holm hjelpe ham med finne frem til fornuftige investeringer i utlandet, fortrinnsvis investeringer som det ville vre vanskelig for norske ligningsmyndigheter f kjennskap til. Holm sa seg villig til underske ulike investeringsalternativer. En uke senere mttes Peder s og Lars Holm p ny p Holms kontor. Holm redegjorde da for flere mulige investeringer, og han ga rd om hvorledes s burde plassere pengene for f best avkastning med begrenset risiko. Han tilbd ogs at banken kunne hjelpe til med gjennomfringen av investeringene. s sa han skulle tenke over forslagene og gi tilbakemelding. Dagen etter ringte s til Holm og ga beskjed om han allikevel hadde bestemt seg for la pengene st i banken i Sveits.

8.Peder s var daglig leder, eneaksjonr og enestyre i Lillevik Grus AS, som hadde negativ egenkapital. Han var ogs disponent i hans kones enkeltmannsforetak Petra s Import. Han utferdiget en fiktiv faktura fra Peder s Import til Lillevik Grus AS p kr 396.00. Peder s utferdiget en sjekk fra Lillevik Grus AS til Petra s Import. Sjekken hevet han deretter kontant og brukte pengene til egne forml.

9.Lars Holm skjt 5 fredede fugler. Han fikk fuglene stoppet ut for salg. Ulovlig felte fugler tilhrer Viltfondet, jf viltloven 48. Lars Holm hevdet i retten at han ikke var klar over dette. Han trodde at fuglene tilhrte ham etter at de var skutt.

10.En mbelsnekker averterte at han solgte krakker mot forskuddsbetaling. Peder s s annonsen i avisen. Han ringte og bestilte 6 krakker. Samme dag overfrte han kjpesummen til snekkerens bankkonto. Han mottok imidlertid aldri noen krakker. Da han forskte f tilbakebetalt pengene, svarte snekkeren at de hadde han brukt opp. Han og hans kone hadde vrt en tur p Kanariyene.

Materiale i straffeprosess

Veiledning om bruk av materialet

v/professor Jon T. Johnsen

Som vingsoppgaver for forelesninger, kursundervisning og selvstudium i straffeprosess har de vitenskapelige assistentene Erik Brresen og Anette Halvorsen samlet praktikumsoppgaver og sensorveiledninger for eksamensoppgaver. Jeg har laget henvisninger til oppgavene under hvert straffeprosessuelt hovedprinsipp. Mange oppgaver gjelder flere hovedprinsipper, og derfor ftt flere henvisninger. Av pedagogiske hensyn har jeg ikke angitt hvor i oppgavene man finner problemstillingen. Jeg har heller ikke angitt nrmere hvilke sider av prinsippet som er aktuelt. En del av velsen ligger nettopp i selv finne ut nr et straffeprosessuelt prinsipp er aktuelt i et strre sakskompleks, og hvilke sider ved det som m vurderes. Av samme grunn har jeg heller ikke lagt ved sensorveiledninger.

Skal man bruke sensorveiledninger, m det gjres med omtanke. De kan vre nyttige som en siste kontroll p at man har resonnert forsvarlig, men bruker man dem ukritisk, kan de hemme utviklingen av evnen til selvstendig problemanalyse. Husk at sensorveiledninger er skrevet som hjelpemiddel for sensorer som selv behersker faget p et hyt niv, ikke som pedagogisk hjelpemiddel for studenter som skal lre straffeprosess. Det er heller ikke alltid veiledningene ser oppgavene fra den synsvinkelen som vi bruker dem i undervisningen, og det kan vre mindre feil og unyaktigheter i dem. De er heller ikke jour med rettsutviklingen etter at de ble skrevet. Alle sensorveiledningene er utarbeidet med henblikk p eksamenskravene i femavdelingsordningen. Lringskravene i straffeprosess i profesjonsstudiet er annerledes utformet og mindre omfattende enn i femavdelingsordningen, s veiledningene er ikke dekkende for hva som kreves til eksamen i fellesdelen.

Hjelmeng og Midthjell har utgitt en domssamling i strafferett og straffeprosess. (Erling Hjelmeng, Jon yvind Eide Midthjell Dommer i straffeprosess og strafferett Universitetsforlaget 2. utgave 1999) Ved siden av et godt utvalg av dommer, inneholder samlingen en rekke kontrollsprsml i tilknytning til den enkelte dom. Kontrollsprsmlene kan skes lst med grunnlag i den enkelte dom, men kan ogs brukes uavhengig som kontroll p det man har lest.

Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) er en sentral rettskilde for norsk straffeprosess, jfr strprl 4. Dommene her er bygget opp p en mte som avviker atskillig fra norske rettsavgjrelser. En sentral avgjrelse - Saunderssaken - er derfor inntatt i sin helhet bakerst i samlingen.

Materialsamlingen er uferdig. Noen straffeprosessuelle prinsipper er godt dekket, for andre er materialet mangelfullt. Samlingen vil bli skt utbygget etter hvert. Forslag til forbedringer mottas med takk.

VREN 1992 DEL II

(Denne oppgaven reiser sprsml som omhandler behandling av saker fr to instanssystemet)

I januar 1992 sto kameratene Jim Holmes og Martin Gravningen i restaurantk utenfor hotellet i Lillevik. Martin var nettopp utskrevet fra en psykiatrisk institusjon etter ha blitt behandlet for en nervs lidelse.

Bakerst i ken sto Fredrik Pedersen og Peder s. Fredrik var tidligere klassekamerat av Martin. Fredrik visste at Martin hadde vrt innlagt, og ropte s hyt at hele ken hrte det:

"Skal denne restauranten ogs bli et samlested for psykiatriske pasienter ?"

Jim Holmes dro kjensel p Peder s bakerst i ken og trodde det var han som ropte, fordi han visste at Martin og Peder var tidligere uvenner. Han var p nippet til g bort til Peder og gi ham en velfortjent lusing, men av frykt for miste sin plass i ken, lot han det vre.

Ca. to timer senere s Jim at Peder satt ved et bord i hotellets diskotek. P dette tidspunkt hadde Jim konsumert 5 halve flasker pils. Jim gikk bort til Peder, grep en tom lflaske som sto p bordet og slo Peder i ansiktet med denne. Ved slaget ble flasken knust. Neste dag hadde Peder en voldsom hevelse p hyre kinn og store smerter som gjorde det vanskelig for ham snakke. Peder gikk derfor til lege.

Peder var ansatt som plateprater i en nrradio. Legen ga beskjed om at han mtte prate minst mulig i en mned fremover for unng langvarige komplikasjoner. Peder og legen ble imidlertid enige om at det ikke var ndvendig sykmelde ham, fordi Peder mente at han kunne f arbeid i redaksjonen som ikke innebar at han mtte plateprate slik han gjorde til vanlig.

Statsadvokaten reise tiltale mot Jim Holmes ved Lillevik herredsrett til fellelse etter straffelovens 229, 2, straffalternativ, jfr. 232.

Under hovedforhandlingen i saken ble det fremlagt utskrift av en dom i straffesak mot Jim Holmes som viste at han var funnet skyldig i et forhold begtt nyttrsaften 1987. Domsslutningen ld slik:

"Jim Holmes, fdt 16.3.1967, dmmes for overtredelse av

straffelovens 227 til fengsel i 30 dager. Fullbyrdelsen av

straffen utstr i medhold av reglene i straffelovens 52-54 med en

prvetid p to r.

I medhold av straffelovens 52 nr. 3 ilegges han en bot p

kr. 1.000,- subsidirt 10 dagers fengsel."

Jim Holmes betalte boten 20. mai s..

Jim Holmes var innvandrer fra Sr-Afrika. Hans morsml var engelsk. Han forsto noe norsk, og kunne til en viss grad gjre seg forsttt p norsk. Men det var p det rene at han ville ha problemer med flge med i hva som ble sagt under hovedforhandlingen. Ved hovedforhandlingens begynnelse forlangte derfor hans advokat at det skulle oppnevnes tolk. Rettens administrator avslo umiddelbart dette. Han viste til at han ville oversette det viktigste som kom frem underveis, og at forsvareren hadde plikt til supplere ham dersom det var behov for det. Forsvareren protesterte mot at det ikke ble oppnevnt tolk og forlangte avgjrelsen og protesten frt til protokolls. Dette ble gjort.

Under hovedforhandlingen foretok dommeren en kort oppsummering p engelsk av aktors og forsvarerens innlegg, vitneforklaringene og forklaringene fra de oppnevnte sakkyndige. Holmes advokat fikk hver gang anledning til supplere oppsummeringene, men han fant det ikke ndvendig gjre dette.

Under rettsforhandlingene ble det opplyst av de sakkyndige at tiltalte hadde en hjerneskade etter en trafikkulykke i 1986. Etter dette hadde han flere ganger reagert atypisk p alkohol. De sakkyndige mente at Holmes handling var et utslag av atypisk rus.

Under prosedyren psto aktor at ogs straffelovens 230 mtte f anvendelse.

Forsvareren mente saken mtte avvises fra herredsretten, fordi strafferammen var s hy at saken hrte under lagmannsrett. Hvis retten ans seg kompetent, skulle Holmes frifinnes. Men ble han funnet skyldig, var det ikke grunnlag for dmme etter strl. 229.

Aktor og forsvarer var videre