Hustadvika kommune

Fellesnemnda

Arkiv: 020

Arkivsaksnr: 2018/180-34

Saksbehandler: Leif Arild Lervik, Anne Thorsrud

Saksframlegg

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Fellesnemnda Eide-Fræna 30/2018 06.11.2018

Familiens hus i Hustadvika kommune

Innholdsfortegnelse Familiens hus i Hustadvika kommune .............................. 1

Bakgrunn .......................................................................... 3

Selvevaluering under veis ................................................ 6

Om saksutredningen ........................................................ 6

Barnekonvensjonen ......................................................... 6

Modellen Familiens hus ................................................... 7

Helsestasjon/skolehelsetjeneste og Familiens hus .......... 9

Helsestasjon og skolehelsetjeneste ................................. 9

Helsestasjonen som fundament i Familiens hus ............ 10

Tall på brukergrupper .................................................... 12

Vurdering ....................................................................... 12

Konklusjon ...................................................................... 12

Barnevernstjenesten ...................................................... 12

Organisering av barnevernet i Eide og Fræna kommune i

dag .......................................................................................................................................................... 13

Årsverk ............................................................................................................................................... 13

Fagkompetanse .................................................................................................................................. 13

Arbeidsform ....................................................................................................................................... 14

Historikk ................................................................................................................................................. 14

Vurdering................................................................................................................................................ 15

side 2

Kommunebarometeret .......................................................................................................................... 21

Konklusjon .............................................................................................................................................. 23

Familier med barn og unge med nedsatt funksjonsevne:.......................................................................... 23

Konklusjon .............................................................................................................................................. 24

Kommunefysioterapi- og ergoterapitjenester ........................................................................................... 24

Vurdering................................................................................................................................................ 26

Konklusjon .............................................................................................................................................. 26

PP-tjenesten (Pedagogisk-psykologisk tjeneste) ........................................................................................ 27

Fordeler / ulemper ved lokalisering i Familiens Hus .............................................................................. 27

Konklusjon .............................................................................................................................................. 27

Mestringsenheten ...................................................................................................................................... 27

Samarbeidende tjenester ........................................................................................................................... 28

Folketall i Hustadvika kommune og reiseavstander .................................................................................. 29

Folketall: ................................................................................................................................................. 29

Avstander i Hustadvika kommune ......................................................................................................... 30

Analyse: .............................................................................................................................................. 31

Kommunens samlede transportbehov................................................................................................... 32

Oppsummert: ......................................................................................................................................... 33

Lokalisering av Familiens Hus ..................................................................................................................... 33

Fræna ..................................................................................................................................................... 33

Eide ......................................................................................................................................................... 33

Rombehov .............................................................................................................................................. 34

Overordnet organisering ............................................................................................................................ 34

Kommuneområdet Helse, Sosial og Omsorg ......................................................................................... 34

Kommuneområdet Oppvekst, Kultur og Kunnskap ............................................................................... 35

Organisering og ledelse av Familiens hus .............................................................................................. 35

Andre hensyn ............................................................................................................................................. 35

Tettstedsprogram................................................................................................................................... 35

Oppsummering....................................................................................................................................... 36

Administrasjonssjefens vurderinger og konklusjoner ................................................................................ 36

Rådmannens tilråding: ...........................................................................Feil! Bokmerke er ikke definert.

Vedlegg ....................................................................................................................................................... 40

side 3

Bakgrunn

Intensjonsavtalen1 for kommunesammenslåingen mellom Eide og Fræna kommuner sier følgende:

«Den nye kommunen skal bygges med et sterkt senter og livskraftige lokalsamfunn tuftet på lokal identitet. Det skal være en god arbeidsdeling med kommunale kompetansearbeidsplasser i Eide og Elnesvågen. Innbyggerne skal sikres godt tjenestetilbud i alle deler av kommunen. Effektiv drift skal sikre god tjenesteproduksjon. Innbyggerne skal oppleve nærhet til de tjenesten de bruker regelmessig.

Kommunen skal organiseres etter nærhets- og funksjonsdelingsprinsippet. Basistjenestene (skoler og andre opplæringstilbud, barnehager, omsorgsboliger, hjemmetjeneste, legekontor, helsestasjon, sykehjem, kulturtjenester, bibliotek) skal være desentralisert.» (Side 4)

Videre står det:

«Det skal etableres et «Familiens hus» i Eide. Familiens hus er et tverrfaglig kommunalt tilbud som skal ivareta psykisk og fysisk helse hos gravide, barn og ungdom. Kommunens primære helse- og sosialtilbud rettet mot barn, unge og deres familier skal samordnes, samlokaliseres og forankres lokalt. Målsettingen er at familiene skal møte en helhetlig og familiestøttene tjenester i et og samme hus» (Side 7)

Vedlegg til intensjonsavtalen (side 14):

1 http://www.hustadvika.kommune.no/_f/p6/id0ae0ca2-e9c6-4001-b795-93a17a482f85/fornyet-intensjonsavtale-24052016.pdf

side 4

Det ble fra prosjektet Hustadvika kommune nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utrede følgende:

Hva skal Familiens hus i Hustadvika kommune inneholde av kommunale oppgaver?

Hvorfor skal disse oppgavene inn i Familiens hus?

Hvilke forutsetninger må være tilstede for at Familiens hus skal gi foreldre og barn et helhetlig tilbud som er lett tilgjengelig og støttende?

Hvordan kan Familiens hus bidra til at vi jobber enklere, smartere og mer effektivt innenfor de gjeldende rammene?

I forbindelse med ferdig rapport2, ønsket prosjektet Hustadvika kommune en høring på rapporten. Arbeidsgruppens rapport ble lagt ut på høring etter å ha drøftet det med AU (arbeidsutvalget) 5.06.18 med høringsfrist 27.08.18. Ved høringsfristens utløp var det mottatt 21 høringssvar og 1 høringssvar er mottatt senere og blir hensyntatt i det videre arbeidet.

Fellesnemnda fikk i møte 4.09.18 fremlagt Rapport Barnevernstjenesten i Hustadvika kommune3 i PS 25/2018 og gjorde følgende vedtak:

«Saken sendes tilbake for videre utredning.

En ønsker ytterligere drøfting rundt de ulike fordelene og ulempene ved alternativene. I videre saksutredning bør ekstern utredning vurderes.»

Kommunestyret i Eide hadde i sak PS 18/47 Etablering av felles barnevernstjeneste i Fræna og Eide kommuner til behandling og fattet følgende vedtak:

2 http://www.hustadvika.kommune.no/_f/p6/i300ed672-ac69-48ac-977e-34716b96a7a1/sammensatt-rapport.pdf 3 http://www.hustadvika.kommune.no/_f/p6/i895ddff6-6ad5-498e-bab1-c9b6b787d72d/rapport-barnevern-hustadvika.pdf

side 5

«Saken tilbakesendes. Eide kommunestyre avventer fellesnemdas videre utredning i saken.»

Prosjektet velger å ta med vurdering av framtidens barnevernstjeneste i denne saksutredningen, som en direkte følge av ovennevnte vedtak. Rapporten fra arbeidsgruppen Familiens Hus tilrår følgende tjenester lagt til Familiens Hus i Hustadvika kommune:

Følgende tjenester skal inn i Familiens hus: Mottak/ekspedisjon/servicekontor

Helsestasjon- og skolehelsetjeneste - Helsesøster - Jordmor - Helsestasjonslege - Fysioterapeut - Ernæringsfysiolog - HOPP (helsefremmende oppvekst) koordinator for skole og barnehage*

Vaksinasjonskontor

Flyktninghelsetjeneste

Familiekoordinator

PPT

Familieterapeut

Psykolog og psykisk helse til barn og unge

Barnevernstjenesten

Tiltak funksjonshemmede (0-18 år)

Fysioterapitjenesten - Frisklivssentral

Ergoterapitjeneste

*HOPP koordinatorene er ansatt i helsestasjon- og skolehelsetjenesten som koordinator og sikrer at gjeldende anbefalinger for fysisk aktivitet blir gjennomført i barnehagene og skolene. Deler av tjenesteproduksjonen i disse tjenestene vil også foregår utenfor Familiens hus i oppsøkende virksomhet. Flere av de Familiens hus arbeidsgruppen var i kontakt med har en møteplass ofte kalt «Åpen barnehage»: Tilbudet er åpent for alle foreldre og barn, og er et nettverksskapende lavterskeltilbud og retter seg spesielt mot de som ikke har barnehageplass, ny tilflyttede og flyktninger. Åpen barnehage har åpent faste dager og kan gi et variert tilbud både med aktiviteter, lek og informasjon der forskjellige tjenester i kommunen bidrar (for eksempel bibliotek, kulturskole). Målet er sosialisering, og å skape gode relasjoner. Fræna har prøvd å ha åpen barnehage tidligere, men behovet for et slikt tilbud var lite. Siden det i dag er full barnehagedekning, så anbefaler arbeidsgruppen å ikke etablere et slikt tilbud i Hustadvika kommune.

side 6

Selvevaluering under veis

Høringsinvitasjonen illustrerer problemstillingen ved Familiens hus. Familiens hus er direkte omtalt i intensjonsavtalen, samtidig som intensjonsavtalen sier tydelig at basistjenester skal være desentraliserte. Arbeidsgruppe fikk spørsmålet om hva skal et Familiens hus inneholde av kommunale oppgaver og hvorfor. Mandatet hadde ikke tilstrekkelig fokus på tjenestekvalitet. Dette var uheldig. Arbeidsgruppens rapport har bidratt til å avklare hva et Familiens hus kan være i Hustadvika kommune. Vi må vurdere om det er et slikt Familiens hus som rapporten beskriver som vi skal etablere eller om vi skal gå for en annen løsning i vårt Familiens hus. Lokaliseringsvurderinger ble ikke gitt som problemstilling til arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har bestått av fagfolk fra kommunene. Lokaliseringen har intensjonsavtalen klare føringer for og det var derfor ikke et ønske om å la arbeidsgruppen vurdere dette. En ser av høringssvarene at det er mange som ønsker Familiens hus lokalisert til Elnesvågen sentrum og det utrykkes faglige begrunnelser for det. I det videre arbeidet bør vi ha hovedfokus på om vi kan gi brukergruppen bedre tjenester i et Familiens hus. Tall på brukere og henvendelser og kan knyttes opp til tjenesteinnholdet. Dette vil belyse tjenesten ytterligere. Også erfaringene Fræna har med å sentralisere tjenestene, bør komme fram. Videre er samfunnsutviklingstenkningen et element også i denne saken.

Om saksutredningen

Prosjektet har vurdert videre saksbehandling og har kommet til at vi gjennomfører fullført saksbehandling selv. I denne saken belyse alle sider etter beste evne og i samarbeid med administrasjonene i Fræna og Eide kommuner. Arbeidsgruppens rapport tillegges vekt som en faglig tilrådning og høringssvarene gjør at vi har løftet inn et større samfunnsperspektiv. I saksutredningsprosessen har vi gjennomført drøftinger med hovedtillitsvalgte og hovedverneombud. Referat finnes som vedlegg til saken. Det har vært møter og samtaler med ulike fagledere og rådmennene i begge kommunene.

Barnekonvensjonen

"Barnekonvensjonen4 er en avtale mellom nesten alle land i verden. Der står det om hvordan alle barn i verden skal ha det. Norge har underskrevet barnekonvensjonen og gjort den til norsk lov.

4 http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/

side 7

Barnekonvensjonen gir barn egne rettigheter, for eksempel rett til skole, helsehjelp, lek og fritid. En viktig rettighet er at barn skal bli hørt i saker som gjelder dem.

Når voksne skal bestemme noe som har med deg som barn å gjøre, så skal de tenke på hva som er best for deg. Dette gjelder også når voksne bestemmer noe som gjelder alle barn i Norge, eller en gruppe barn, f.eks i kommunen du bor i.

Noen ganger kan voksne bestemme noe annet enn det som er best for barn, men da skal de ha veldig gode grunner for det.

Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Partene påtar seg å sikre barnet den beskyttelse og omsorg som er nødvendig for barnets trivsel, idet det tas hensyn til rettighetene og forpliktelsene til barnets foreldre, verger eller andre enkeltpersoner som har det juridiske ansvaret for ham eller henne, og skal treffe alle egnede, lovgivningsmessige og administrative tiltak for dette formål.

Partene skal sikre at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for barns omsorg eller beskyttelse, retter seg etter de standarder som er fastsatt av de kompetente myndigheter, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner samt kvalifisert tilsyn." (Barnekonvensjonen artikkel 3)

Modellen Familiens hus

Familiens hus er en modell for organisering av tverrfaglige, helhetlige kommunale tilbud for barn og familier. Samarbeidsmåten ble utviklet gjennom prosjektet «Forsøk med familiesentre i Norge 2002 – 2004»5. Målet for arbeidet i Familiens hus er å fremme trivsel og god helse hos barn, unge og deres familie, samt styrke barn og unges oppvekstvilkår: «Familiens hus er et tverrfaglig kommunalt tilbud som skal ivareta psykisk og fysisk helse hos gravide, barn og ungdom. Kommunens primære helse- og sosialtilbud rettet mot barn, unge og deres familier samordnes, samlokaliseres og forankres lokalt. Målsettingen er at familiene skal møte en helhetlig og familiestøttende tjeneste i et og samme hus.»6 Opptrappingsplanen for psykisk helse innebar en erkjennelse av at barnefamilier i psykososial risiko møtte et fragmentert hjelpesystem. Helse- og omsorgsdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler norske kommuner å organisere helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn og unge etter modellen av Familiens hus. I veilederen ”Psykisk

5 https://uit.no/Content/317584/RKBU_Nord_rapport_18.pdf 6 https://uit.no/Content/98626/Familiens

side 8

helsearbeid for barn og unge i kommunene”7 er organisasjonsformen fremhevet som et velegnet lavterskeltilbud som kan sikre rask og helhetlig hjelp. Familiens hus skal ivareta psykisk og fysisk helse hos gravide, barn og ungdom. Tiltakene skal samordnes, samlokaliseres og forankres lokalt. Hensikten er at familiene skal møte en helhetlig og familiestøttende tjeneste i et og samme hus. Mest verdifulle er de helsefremmende og forebyggende tiltakene som settes inn overfor barn og deres nærmeste omgivelser – familien. God omsorg gir trygge barn. Jo yngre barna er, desto mer effektivt. I veilederen for Familiens hus8, utgitt av UiT, pekes det bl.a. på følgende mulige arbeidsområder:

tidlig identifisere fysiske, psykiske og sosiale utfordringer hos barnet og i familien

tilby lett tilgjengelig støtte og tiltak

støtte og styrke foreldre i deres omsorgs- og oppdragerrolle

legge til rette for at barn, unge og deres familie får styrket sitt sosiale nettverk

utvikle kommunikasjons- og arbeidsmåter der barn og foreldre er delaktige

utvikle god, samordnet og tverrfaglig service til brukerne

være tilgjengelig som møteplass der folk bor

formidle relevant informasjon

Tredje etasje/nivå – Indiserte tiltak Barn, unge og familier med særskilte behov Andre etasje/nivå – Selektive tiltak Barn, unge og familier med individuelle Behov Første etasje/nivå – Universelle tiltak Alle barn og unge med familier Grunnmuren Faglig fundament

7 https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-i-psykisk-helsearbeid-for-barn-og-unge-i-kommunene 8 https://uit.no/Content/260981/RKBU_FamHus_Elekt_.pdf

side 9

Helsestasjon/skolehelsetjeneste og Familiens hus

Helsestasjon og skolehelsetjeneste

Kommunen skal tilby nødvendige helse og omsorgstjenester, tilby helsefremmende og forebyggende tjenester herunder helsestasjonstjeneste og skolehelsetjenester (jfr. Helse og omsorgstjenesteloven). Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er dermed lovpålagte tjenester. Tjenestene er sentrale i det kommunale folkehelsearbeidet, og er en primærhelsetjenestene som har en helsefremmende og forebyggende formålsparagraf. Et effektivt folkehelsearbeid består av koordinerte innsatser rettet mot individer og det sosiale og fysiske miljøet vi lever i.

Svangerskapsomsorg

Helsestasjon 0-5 år

Skolehelsetjeneste

Disse tjenestene er basistjenester i helsestasjonstjenesten ifølge «Nasjonale faglige retningslinjer for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom»9. «Helsestasjon skal være et lavterskeltilbud i kommunen, lett tilgjengelig for barn, ungdom og foreldre. Det skal være lett å ta kontakt og være mulighet for «drop-in.»10 Den kommunale delen av svangerskapsomsorgen inngår i helsestasjonstilbudet og omfattes av egen «Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen»11 Formålet med helsestasjon og skolehelsetjeneste er å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader. Tjenesten skal så tidlig som mulig fange opp barn og unge, gi dem et tilbud og henvise ved behov. Tilbudet i tjenesten skal være universelt (til alle), og tilnærmingen skal være både individrettet og befolkningsrettet. (jfr. Forskrift om helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjeneste) Tjenesten skal være tverrfaglig og bemanningen skal bestå av helsesøster, jordmor, lege og fysioterapeut. Teambaserte tjenester med ulike helseprofesjoner i samspill sikrer en helhet i tilbudet som innebærer at også psykolog, ergoterapeut, eller yrkesgrupper med pedagogisk, sosialfaglig eller tverrkulturell kompetanse kan inngå i bemanningen. De faglige retningslinjene gjør myndighetenes krav til innhold i tjenesten tydelig

God kvalitet og forsvarlig drift

Helhetlig tilbud

9 https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten 10 https://beta.legeforeningen.no/contentassets/c5f9806634be4432b89423a97b53c13a/retningslinjer-2017-helsestasjons-og-skolehelsetjenesten.pdf 11 https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-barselomsorgen-nytt-liv-og-trygg-barseltid-for-familien

side 10

Riktige prioriteringer

Mindre uønsket variasjon

Likeverdige tilbud

Å styrke mestring blant foreldre, barn og ungdom

Helsestasjonen som fundament i Familiens hus

Helsestasjon og skolehelsetjenesten er en sentral aktør i det tverrfaglige helsefremmende og forebyggende arbeidet for barn, ungdom og deres familier. De er i posisjon til å kunne avdekke fysiske og psykososiale vansker tidlig. I alle variantene av Familiens hus er helsestasjon (inkl. svangerskapsomsorg) /skolehelsetjeneste med som fundament i «huset». Andre aktører er valgt ut i fra lokale behov og ressurser i kommunen. «St.Meld 26, 2014-2015 Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet»12 tar opp temaer som omhandler tilgjengelighet og kvalitet i de ulike tjenestene i kommunal sektor. For barn og unge er lett tilgjengelighet til tjenestene viktig. Problemer hos barn og unge må avdekkes tidlig for at problemene ikke skal utvikle seg videre. I samme stortingsmelding har brukere uttalt seg og sagt at det må bygges opp en primærhelsetjeneste der tverrfaglighet er det bærende prinsipp, og det må etableres flere tverrfaglige team (eksempel her kan være SamBa – team13 på skolene, som er etablert i Eide). Relevante og tilgjengelige tjenester må gis til rett tid. Tjenestene må innrettes mer etter prinsippet om tidlig innsats. Geografisk avstand til tjenestene er ikke nevnt som viktig av brukerne i denne stortingsmeldingen, men er tatt frem som relevant i rapporten «Familiens hus – organisering og faglige perspektiv» (se fotnote 7). Utfordringer i tjenestene til barn og unge (Fremtidens primærhelsetjeneste - Fylkesmannen.no14)

Å avdekke på et tidlig tidspunkt

Adekvat oppfølging og handling når problemet er avdekket

Få flere deltjenester til å henge sammen – mer enn helse:

- Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

- Barnehagen og skolen

12 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-26-2014-2015/id2409890/ 13https://www.eide.kommune.no/tjenester/helse-og-omsorg/helsestasjon/helsestasjon/samba-samarbeid-om-barn-brosjyre/ 14 https://www.fylkesmannen.no/globalassets/fm-buskerud/dokument-fmbu/helse-og-omsorg/bilder/fremtidens-primarhelsetjeneste.pdf

side 11

- Barnevern

- Fastlegene

- Psykologene

- Tannhelsetjenesten

Kommunejordmor skal tilby hjemmebesøk til nyfødte innen 48 timer etter utskrivelse fra sykehus og hjemmebesøk av helsesøster 7 – 10 dager etter utskriving jfr. Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom.15 Målsetting for den nye kommunen bør på bakgrunn av dette være å gi gode tjenester som er likeverdige og tilgjengelige, tilpasset barnet og familiens behov, til alle barn og unge og deres familier. Tjenestene må være tverrfaglige, gis på et tidlig tidspunkt og være godt koordinert. Et Familiens hus i kommunen vil bidra til at tjenestene blir koordinert og ikke fragmentert eller stykket opp. For at det skal bli mest mulig likeverdig er det viktig at de samme tjenestene kan tilbys til alle brukere. For at tjenestene skal kunne gis på tidligst mulig tidspunkt er det viktig at helsestasjon og skolehelsetjenesten er en del av fundamentet i Familiens hus. Helsestasjonene i Eide og Fræna mener at for å få mest mulig sammenhengende tjeneste for brukeren (minst mulig skifte av hjelpere) er en helsestasjon tilknyttet Familiens hus i kommunen best. Ikke alt skal skje inne i huset, mange ansatte vil jobbe ute: Skolehelsetjenesten skal fortsatt foregå på de ulike skolene og vi ser poenget i høringsinnspillet til Fagforbundet Eide om faste helsesøsterdager på alle skolene. Det samme gjelder for PPT og barnevern. Det kan etableres tverrfaglig råd eller SamBa- team (samarbeid rundt barn som er tverrfaglige team på skolene), der PPT, helsesøster, barnevern og evt. andre fagpersoner kan gi tidlig tverrfaglig hjelp til barn og foreldre. Hvis barnet/familien trenger mer hjelp enn det tverrfaglige teamet på skolen kan tilby, henvises barnet/familien f.eks. til tiltaksteam i Familiens hus evt. til spesialisthelsetjenesten. Det er viktig at tjenesten oppleves lett tilgjengelig for alle barnefamilier i kommune, uavhengig av sosial og etnisk bakgrunn. Dette vil kunne bidra til å redusere sosiale helseforskjeller.

15 https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten

side 12

Tall på brukergrupper

Tjeneste Fræna Eide

Jordmortjenesten Barnefødsel i år ca. 120 Barnefødsel i år ca. 35

Helsestasjon/ skolehelse/ HFU

Barn 0 – 5 år 715 (76 %) 226 (24 %)

Barn 6 – 12 år 883 (72 %) 344 (28 %)

Barn 12 – 15 år 393 (73 %) 143 (27%)

Barn 16 – 19 år 479 (71 %) 187 (29%)

Tallene per 1.01.18 fra SSB

Vurdering

Rapport Familiens Hus i Hustadvika kommune anbefaler at helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal inn i Familiens hus. I arbeidsgruppens anbefaling er det listet opp flere arbeidsoppgaver som ligger til helsestasjonen, uten at vi går så detaljert inn i tjenesten i denne saksutredningen. Administrasjonssjefen har merker seg at det faglige rådet fra ledende helsesøstere i Eide og i Fræna er at det etableres en helsestasjon i Hustadvika kommune og da i et Familiens hus. Helsestasjonen skal være tverrfaglig og bemanningen skal bestå av helsesøster, jordmor, lege og fysioterapeut. Lege og fysioterapitjenesten blir ikke foreslått lagt til Familiens hus i denne omgang, men helsestasjonen skal sikre at disse tjenesten blir gitt med minst like god kvalitet som i dag. En høringsuttalelse peker på behovet for å sentraliserer noen tjenester for å sikre «trygge fagmiljø som bygger på kunnskap, utveksling av erfaring og tverrfaglig samarbeid». Dette er en sentral del av vurderingen. En målsetting i intensjonsavtalen er «Sterke fagmiljø, bedre ressursutnyttelse og rettskikkerhet for innbyggerne.» Dette oppnås bedre ved å ha en helsestasjon. Kan helsestasjonstjenestens organiseres med en helsestasjon i Familiens hus og samtidig gi tilbud om helseundersøkelser med dertil tilhørende aktivitet desentralisert, som f.eks. ved skolene og helsestasjon for ungdom? Kan en tenke seg at helsestasjonen har publikumsmottak enkelte dager utenfor lokasjonen til Familiens hus?

Konklusjon

Helsestasjonen samles og blir en del av Familiens hus, mens helsestasjonstjenestene kan tilbys desentralisert. Skolehelsetjenesten styrkes slik at barn og unge får lavterskeltilbud ved skolene i Hustadvika kommune. Helsestasjon for ungdom bør tilbys der ungdom er. Jordmortjenesten tilbys i Familiens hus.

Barnevernstjenesten

Rapport Barnevernstjenesten i Hustadvika kommune ble lagt fram for fellesnemnda 4.09.18 og der ble følgende vedtak fattet: «Saken sendes tilbake for videre utredning. En ønsker ytterligere drøfting rundt de ulike fordelene og ulempene ved alternativene. I videre saksutredning bør ekstern utredning vurderes.»

side 13

Kommunestyret i Eide hadde sak om barnevernssamarbeid med Molde med flere, til behandling 13.09.18. Vedtaket om at Eide kommunestyre vil avvente fellesnemndas behandling ligger også som bakteppe for utredning av barnevernet. Prosjektet har vurdert ekstern utredning og har etter å ha vurdert tidsbruk og behov for avklaring rundt Familiens hus, funnet at en forsøker en fullstendig utredning sammen med saken om Familiens hus. Vi legger opp til å avklare flere av spørsmålene som ikke er tilstrekkelig belyst i rapporten. «Til barnets beste16 Handlinger som angår barn som foretas av myndigheter og organisasjoner skal først og fremst ta hensyn til barnets beste. Staten skal sørge for at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for omsorgen eller vernet av barn, har den standard som er fastsatt, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner så vel som overoppsyn.» (Fra Barnekonvensjonen i kortversjon fra Redd Barna)

Organisering av barnevernet i Eide og Fræna kommune i dag

Årsverk

9 årsverk i Fræna 5,22 årsverk i Eide som utføres av interkommunalt samarbeid i Molde.

Fagkompetanse

Fræna: Alle ansatte har minimum 3-årig høyskoleutdanning. De største faggruppene er barnevernspedagoger og sosionomer (7 stk.) De har også ansatte med fagbakgrunn som vernepleier og familieveiledere (COS-P (Circle of security – Parenting)). Noen har videreutdanning i barnevernledelse, rusproblematikk, tverrprofesjonelt samarbeid, miljøterapi og praksisveiledning. I Hustadvika har vi i dag kompetanse innen familieterapi som kan tenkes brukt i tverrfaglig sammenheng. Molde, Midsund, Aukra og Eide: Alle ansatte har minimum 3-årig høyskoleutdanning. De største faggruppene er sosionomer og barnevernspedagoger. Andre ansatte har fagbakgrunn som miljøterapeuter, familieveiledere, sykepleier, lærer, vernepleier. I tillegg har flere av de ansatte tilleggsutdanninger.

16 https://www.reddbarna.no/vaart-arbeid/barns-rettigheter/barnekonvensjonen-i-kortversjon

side 14

Arbeidsform

Barneverntjenesten i Fræna kommune har Tverrfaglig råd, med samarbeid med helsesøster og barnehager. Det er tett samarbeid med helsesøster om familieveiledning med bruk av COS-P som metode. Eide kommune har etablert Samba-team på alle skolene (samarbeid rundt barn, tverrfaglig skoleteam), barnevernstjenesten, PPT, helsesøster, skole har representanter i hvert team. Et småbarns-team felles for alle barnehagene (Samba-team, tverrfaglig barnehageteam, sammensatt på samme måte som på skolene). Eide kommune har også egen familieterapeut på helsestasjon. Det er tett samarbeid med andre instanser på enkeltsaker i begge kommuner. Siden barneverntjenesten i Eide er interkommunal med Molde kommune som vertskommune har barnevernstjenesten blitt mere fraværende, og ikke lenger en pådriver i forhold til samarbeid med andre instanser i kommunen. Dette gjelder på systemnivå. Begge kommunene samarbeider med Helsestasjonen med jordmor og skolehelsetjenesten, ppt, Bup, leger, fysio/ergo, politi, mestringsenheten, andre barneverntjenester, NAV, barnehager, skoler og familievernkontor.

Historikk

Barnevernstjenesten har de seinere årene fått stort fokus politisk og det har ført til en nasjonal satsing på å styrke tjenesten. Flere rapporter har pekt på at små barnevernstjenester er lite robuste og kan ha utforinger i forhold til et akseptabelt faglig nivå. For å sikre tilstrekkelig kvalitet i tjenesten gikk flere kommuner sammen i interkommunale samarbeid for å gi bedre tjenester. Barnevernspanelets rapport fra 201117 anbefalte en minimumsbemanning på 5 fagårsverk (s. 23). De sier videre at bekymringen knyttet til interkommunalt samarbeid er først og fremst knyttet til redusert nærhet i tverrfaglige samarbeid. Eide kommune etablerte samarbeid med Molde, Midsund og Aukra i 2013 og er fremdeles i dette samarbeidet. Fræna kommune vurderte i 2014 hvordan barnevernstjenesten skulle organiseres og kommunestyret vedtok barnevernstjeneste i Fræna. Fræna kommune styrket i 2011 barnevernstjenesten for å forbedre barnevernstjenesten i nært samarbeid med satsingen på barnevernet fra Fylkesmannen. Alvorlige saker, stort sykefravær og endringer i tjenesten skapte stor utforinger for tjenesten i Fræna i tidsrommet 2011 – 2014.

17 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/barnevern/2011/barnevernpanelets_rapport.pdf

side 15

Det ble satt i gang tiltak for å gjøre noe med situasjonen og det har vært tett samarbeid med fylkesmannen i denne prosessen. Under vises bilder fra en felles presentasjon på landskonferanse i NOBO (norsk barnevernslederorganisasjon) om forsvarlige tjenester i barnevernet fra barnevernsleder i Fræna kommune og Fylkesmannens representant, fra våren 2018.

Vurdering

Våre barn er vår framtid. Derfor skal vi gjøre alt vi kan for at gi dem en god oppvekst.

side 16

Hvordan vi skal gjøre det, er det sentrale temaet. Prosjektet vurderer det slik at vi har to mulige løsninger.

1. Tilby barnevernstjenester i interkommunalt samarbeid med Molde, Aukra, Midsund (senere

også Nesset og Vestnes)

2. Etablere Hustadvika barnevernstjeneste

Interkommunalt samarbeid med Molde med flere (ca. 57 årsverk per 2018, men vil nok vokse med deltagelse fra Vestnes og Nesset) Faglig:

Fordeler Ulemper

Stort fagmiljø (kjenner ikke fagsammensetning) Stort arbeidsmiljø (kan opplever forskjellig) Mindre sårbarhet Kunnskap om lokale forhold (vanskelige å varsle?)

Kunnskap om lokale forhold (finne lokale løsninger) Mindre oversikt (store forhold kan redusere oversikten) Distanse i fagmiljøet internt i kommunen (helsesøster m.f.) Forebyggende tjenester i hjemkommunen

U9k (ungdomsteam)

Mer spesialisering Flere kontaktpersoner for bruker

Ulike og flere team Arbeidsbyrden kan bli mer belastende på andre instanser som har samarbeid med barnevernet i enkeltsaker.

Habilitet Mindre identitet/kjennskap/ tilhørighet

Større tiltakskjede

Praktisk:

Fordeler Ulemper

Lettere å være anonym Reiseavstand

Mister lokal kunnskap

Barnevern blir alene, distanse til andre samarbeidspartnere

Økonomisk:

Fordeler Ulemper

Forventning om mer tjenester Mindre kontroll og oversikt

Lite påvirkningsmuligheter

Lite forutsigbart

Økte reiseutgifter

En ulempe ved interkommunale samarbeid generelt er tilbakerapportering og kontrollspennet. Dette er mulig å løse ved gode rutiner og oppfølging. En må hele tiden ha fokus på helhetlig tenkning rundt barnets beste. Fordelen med et større barnevernskontor er styrken i fagmiljøet og muligheten til å ha større bredde i faggruppen å spille på. Det er mulig å ha egen psykolog med barn og unge som spesialfelt. Moldemiljøet har ikke psykolog.

side 17

Barneverntjeneste i Hustadvika kommune (ca. 15 årsverk forutsatt at ressursen som Eide kommune har i Molde i dag blir videreført i Hustadvika.) Faglig:

Fordeler Ulemper

Større arbeidsmiljø Mindre sårbarhet.

Har lokalkunnskap, bedre oversikt. Har lokalkunnskap, bedre oversikt Mangler ungdomsteam.

Mer spesialisering. Kan etablere for eksempel ungdomsteam.

Ulike og flere team.

Større tiltakskjede.

Samlokalisert sammen med andre kommunale tjenester i Familiens hus som vil gi ett bedre samarbeid og helhetlig tilbud.

Moldemiljøet vil ha enda større arbeidsmiljø og derved være mindre sårbar. Videre vil flere medarbeidere kunne gi ytterligere spesialisering, som igjen kan føre til at enkeltbarn kan få mange voksne å forholde seg til.

Praktisk:

Fordeler Ulemper

Reiseavstand

Tilgjengelighet

Lokalkunnskap Lokalkunnskap

Samlokalisering Familiens hus

Lokalkunnskap kan være en fordel og ulempe. Fordelen kan være at det er lettere å finne tiltak i nærmiljøet, som kan gi en bedre opplevelse for barnet ved at noe er kjent i en ellers vanskelig situasjon. Ulempen med lokalkunnskap kan være at det oppleves som vanskelig å møte noen man kanskje kjenner og at varsling kan føles vanskelig. Et barnevern som arbeider forebyggende og i god dialog med familien kan motvirke dette (Kongsberg kommune). Økonomisk:

Fordeler Ulemper

Bedre kontroll og oversikt

Bedre påvirkningsmuligheter, god kontroll på tiltaksutgifter

Mer forutsigbart

Mindre reiseutgifter

side 18

Nordlandsforsknings tabell (se fotnote 13) Fakta:

Fordeler med større enheter Ulemper med større enheter

Større fagmiljø Mer byråkrati, flere ledernivåer, flere møter

Muligheter for større bredde i kompetanse Taper nærhet til brukere og lokalmiljø

Mulig å fordele saker på flere Lokalkunnskap går tapt

Unngår at barnevernsansatte har for nære relasjoner til brukerne

Fragmentering av tjenesten som igjen fører til mindre oversikt

Mindre sårbare for fravær Mindre tverrfaglig samarbeid

Mindre tilgjengelighet til tjenester i de ulike kommunene

Stor geografiske avstander gir mindre barnevernsfaglig arbeid.

Vi mener at barnevernstjenesten i Fræna og det interkommunale samarbeidet i Molde gir faglig gode tjenester. Vi har ikke funnet dokumentasjon på at det er grunn til å tro at barn og unge blir ivaretatt bedre eller dårligere om en velger alternativ 1 eller 2. Fra administrasjonssjefens side vil valget i stor grad bygge på politiske preferanser og hvordan en mener at barnets beste skal ivaretas. Vi kjenner til at det finnes forskning som kan underbygge argumenter for begge alternativene vi har å velge i. Nordlandsforskning18: Therese Andrews og Bjarne Lindeløv med rapporten om interkommunalt barnevern.

Et større fagmiljø er en viktig grunn til at mange kommuner samarbeider om barnevern. Forskerne Therese Andrews, Bjarne Lindeløv og Annelin Gustavsen fra Nordlandsforskning, har studert disse samarbeidene. De finner at kvalitet i barneverntjenesten ikke nødvendigvis henger sammen med størrelse på tjenesten.

- I hovedsak finner vi at de interkommunale barneverntjenestene fungerer godt, sier prosjektleder Therese Andrews. Men vi ser også noen utfordringer. En av utfordringene handler om at brukerne av tjenesten fremdeles er desentralisert selv om barnevernet sentraliseres eller samles i en kommune. I flere samarbeidsregioner er det store geografiske avstander, påpeker Andrews. Dermed går mye av arbeidstiden med til reising. Om barnevernsarbeideren bruker

18http://www.nordlandsforskning.no/getfile.php/136576-1432294109/Dokumenter/Rapporter/2015/Rapport_1_2015.pdf

side 19

store deler av dagen på å kjøre til brukeren, sier det seg selv at det blir mindre tid til faglig arbeid.19

Dette viser også svar fra barnevernslederne som har deltatt i undersøkelsen. Nesten 40 % av dem oppgir at tid til transport går utover det barnevernfaglige arbeidet.

Forskerne har intervjuet ansatte ved Fylkesmannsembetene som har ansvar for barnevernet, og alle lederne for Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. De har også sendt spørreskjemaer til alle rådmennene og barnevernslederne i de samarbeidende kommunene.

202 kommuner har interkommunalt barnevern I alt er det 202 kommuner som samarbeider med andre kommuner om barnevern, og det er 63 slike samarbeid i hele landet. Samarbeidene er ulikt organisert og kommunene som har slikt samarbeid, har ulik størrelse. To eller tre kommuner i samarbeidet er mest vanlig, men det finnes samarbeid med opptil syv kommuner. Vanligvis er en kommune vertskommune for samarbeidet og tjenesten er lokalisert der.

- Rådmennene i vertskommunene er i noe større grad fornøyd med samarbeidet og med barnevernet, enn rådmennene i samarbeidskommunene, sier Bjarne Lindeløv. Rådmennene i samarbeidskommunene er for eksempel mindre fornøyd med informasjonsflyten og de har mindre kontroll med utgiftene til barnevern. De mener også at barnevernet er for lite med i tverrfaglig samarbeid med for eksempel politi, helsestasjon, skoler og barnehager i kommunene, forteller Lindeløv.

God ledelse viktigere enn størrelse

- Blant de vi har snakket med, er det bred enighet om at større barnevern ikke betyr at barnevernet blir bedre. Etter deres erfaring blir ikke kvaliteten på tjenesten alltid bedre selv om antall ansatte øker. Mange er også bekymret for at barneverntjenesten kan bli for stor.

- Når det blir veldig store tjenester ser de flere ulemper enn fordeler. For eksempel blir det flere ledernivåer, mer møtevirksomhet, mindre oversiktlig, og det blir ofte lenger reisevei til de som trenger tjenestene og lokalkunnskapen går tapt. De er derfor opptatt av at større barnevern ikke må brukes ukritisk som argument i debatten om kommunesammenslåing. Nettopp størrelse på barnevernet trekkes fram av politikere som grunn for at kommuner bør bli større. Flere peker derimot på at god ledelse av barnevernet er vel så viktig som størrelsen på barneverntjenesten, sier Andrews.

For flere innspill viser vi til:

19 http://www.nordlandsforskning.no/aktuelt/et-stort-barnevern-er-ikke-nodvendigvis-et-godt-barnevern-article1580-155.html

side 20

Samarbeid om barnevern ikke uproblematisk20

Forandringsfabrikken21/Barnevernsproffene/Mitt Liv:

Både Fræna og Eide er med i Mitt Liv-prosjektet, nivå 3 (dvs. med ledere)

Filosofi til forandringsfabrikken:

Forandringsfabrikkens grunntanke er barn og unge har mye kunnskap om livet sitt, og at de er

like mye verdt som voksne. De trenger kjærlighet og må bli trodd på og tatt på alvor.

Forandringsarbeidet er forankret i verdiene åpenhet, ydmykhet, medbestemmelse og

kjærlighet. Vi tror ikke at mennesker eller systemer forandrer seg med kritikk eller harde ord.

Derfor jobber vi ut fra en tanke om å ”forandre med varme”.

Hustadvika kommune blir på ca. 15 årsverk, dvs at det hverken er en for liten eller for stor

tjeneste.

20 https://www.telemarksforsking.no/start/detalj.asp?nyhet_id=742&merket=2 21 http://www.forandringsfabrikken.no/article/forandringsfabrikkens-arbeid-p%C3%A5-barnevern

side 21

Kommunebarometeret

Fræna

Eide

Fræna

Eide

Fræna

side 22

Eide

side 23

Konklusjon

Saken handler om opprettelsen av Familiens hus i Hustadvika kommune og arbeidsgruppen som la fram rapport om Familiens hus anbefaler barnevernstjenesten inn som en av flere tjenester. Intensjonsavtalen sier på side 3: «Kommunen vil ha tilstrekkelig størrelse til å sikre gode fagmiljø innen de fleste tjenester. Noen oppgaver må vi imidlertid samarbeide med andre om. Mange interkommunale samarbeid (IKS) vil kunne avsluttes og driftes selv av den nye kommunen. Det vil fortsatt være behov for å opprettholde noen IKS. Legevakt er ett eksempel på dette, mens barnevern kan være en mulighet for å avslutte et IKS.» Leser en intensjonsavtalen i sammenheng er det mulig å utlede et ønske om å samle fagkompetanse rundt tjenester til barn og unge og deres familier i Hustadvika kommune. Familiens hus har til hensikt å gi barn, unge og deres familier helhetlig tjenester og har stort fokus på forebygging. Det blir viktig for Familiens hus å fange opp hjelpebehov tidlig og gi riktig hjelp raskt. Barneverntjenesten kan ved samlokalisering med andre tilbud ivareta forebyggende, helhetlig og riktig tilbud tidlig. Prosjektet Hustadvika kommune mener at barnevernet med ca. 15 årsverk vil være i stand til å ivareta gode tjenester i Familiens hus i Hustadvika kommune. Barnevernsvakt bør utprøves sammen med Fræna barnevernstjeneste i 2018/2019 for deretter å evalueres. Framtidig løsninger bør vurderes etter denne prøveperioden.

Familier med barn og unge med nedsatt funksjonsevne:

Barn og unge med nedsatt funksjonsevne og familiene deres har behov for tjenester som ofte gis av mange forskjellige instanser og etater. Rettigheter er hjemlet i lover og forskrifter, og informasjonen er i liten grad samlet. Mange bruker mye tid og krefter på å orientere seg i lovverk og tjenestetilbud. Koordinator tiltak funksjonsevne hjelper familier med råd og veiledning slik at hverdagen blir enklere. Målet er blant annet at familien får økt kompetanse for å takle sine utfordringer bedre. Det kan være søvn, atferdsvansker, ernæring, søskensamtaler m.v.

Tiltak som kan tilbys er: Avlastning, omsorgsstønad, støttekontakt, brukerstyrt personlig

assistent, praktisk hjelp i hjemmet mm. Søknader bør i Hustadvika kommune rettes til

forvaltningskontoret, mens tiltakene følges opp av denne tjenesten i familien hus. Kommunale tjenestene til denne brukergruppen bør ligge inn under Familiens hus for nettopp å forenkle hverdagen for disse familiene. Familien hus har en dør inn til mange av de tjenestene familiene har behov for, på den måten kan en forenkle koordineringen, og skape en bedre oversikt.

side 24

Konklusjon

Arbeidsgruppen Familiens hus anbefaler at tiltak funksjonshemmede (0 – 18 år) skal inn i Familiens hus og vi støtter denne anbefalingen. Tilbud for mennesker med nedsatt funksjonsevne i alderen 0 – 18 år organiseres i Familiens hus.

Kommunefysioterapi- og ergoterapitjenester

Rapport Familiens hus i Hustadvika kommune konkluderer med at fysioterapitjenesten med Frisklivssentral og ergoterapitjeneste skal være en del av Familiens hus. Rapporten sier videre at målgruppen for tjenester i Familiens hus er barn, unge (0-18 år) og deres foreldre. Det sies videre at «et hus» sikrer gode fagmiljø, med tilstrekkelig kompetanse innenfor det enkelte fagområde, og med et godt tverrfaglig samarbeid. Mest verdifulle er de helsefremmende og forebyggende tiltak som settes inn overfor barn og deres nærmeste omgivelser – familien. Jo yngre barna er, desto mer lønnsomt. I vurderingen av fordeler og ulemper ved at kommunefysioterapitjenesten og frisklivsentral skal være en del av Familiens hus, kommer det frem at dette er en tjeneste som retter seg mot hele befolkningen i alderen 0 -100 år. Fysioterapi er en lovpålagt tjeneste som en del av helsestasjonstjenesten. Det kan derfor være hensiktsmessig at fysioterapitjenesten er samlokalisert med andre relaterte faggrupper for å oppnå tettere samarbeid, bedre utnyttelse av ressurser, kunnskap og interesser gjennom kunnskapsdeling. Å oppnå større fagmiljø viser seg ofte å være en fordel. Ergoterapitjenesten blir en lovpålagt tjeneste fra 2020. Denne tjenesten blir sett i sammenheng med fysioterapitjenesten og de samme vurderingene gjelder her. Arbeidsgruppen som utarbeidet rapporten om Familiens hus gjorde også en enkel vurdering av rombehov. I tabellen under vises behovet ut i fra dagens bemanning. Tjenesten fysio- og ergoterapi har i dag 7 tilsatte, hvorav 1 ergoterapeut, i Fræna og 2 fysioterapeuter i Eide. Til sammen 9 personer. Fysioterapitjenesten er organisert forskjellig i Eide og Fræna med tanke på oppgavefordeling og innhold.

Hverdagsrehabiliteringsteamet er organisert under avdelingen Fysioterapi og rehabilitering i Fræna. Dette teamet starter opp i mars 2018 og består av 1 ergoterapeut, 1 fysioterapeut, 1 sykepleier og 1 hjemmetrener. Planen er at teamet skal lokaliseres sammen med hjemmetjenesten, siden de blir den viktigste samarbeidsparten i det daglige. Teamet skal imidlertid delta regelmessig på avdelingsmøter og andre samarbeidsmøter, både for å skape tilhørighet til avdelingen og for å ivareta fagmiljøet og fagutviklingen. Hverdagsrehabilitering er et satsingsområde for Fræna og vil være viktig i Hustadvika kommune. I Fræna har alle ansatte per i dag egne kontor, men de tar ikke imot brukere på kontorene. I tillegg er det et eget barnerom hvor de tar imot de minste barna, hovedsakelig opp til skolealder. Der er et behandlingsrom til brukere som trenger å være for seg selv (undersøkelser, behandlinger, samtaler). Frisklivssentralen har eget kontor tilrettelagt med samtaleverktøy, brosjyrer, vekt m.m. som benyttes i helsesamtaler. Dette rommet benyttes også til møterom. I treningssalen foregår det 12 gruppetreninger per uke, i tillegg til at den

side 25

benyttes til individuelle konsultasjoner/ opptrening/ testing osv. Denne salen er godt utstyrt med bl.a. 5 tredemøller, 5 sykler og 1 ellipsemaskin. I tillegg har den gulvplass til en gruppestørrelse på opptil 14-15 brukere. I Eide er det et fysioterapirom ved helsestasjon og et fysioterapirom på Furutoppen. Begge er enkelt utrustet med behandlingsbenk, ribbevegg, matter osv. til daglig drift. De har avtale med Eide Fysioterapi og kan bruke instituttet ved behov. Frisklivssentral i Eide har tredemølle, lagerrom, treningsrom i Eidehallen, og tilgang til spinningsykler og diverse treningsutstyr. Eidehalle blir brukt til gruppetimer.

Ansatte i Fræna Ansatte i Eide I alt Antall rom/behov

Fysioterapi /ergoterapi

7 (4,6 fysioterapeut 1 innen hverdagsrehab. 1 ergoterapeut 1 innen hverdagsrehab.)

2 (0,6 eldre/ sykehjem 0,5 fristlivssentral 0,5 barn og unge) Driftsavtaler alder 18- 100

9 9 kontorer I tillegg til kontor har vi per i dag: 1 stor treningssal Venterom (kapasitet på minst 15 stoler) Garderobe m/ dusjmuligheter 1 behandlingsrom med benk 1 Frisklivskontor 1 barnerom med plass til matte på gulv, bred benk. (Bør være en vask her.)

Etter høringsrunden, på rapporten Familiens hus, har avdeling Fysioterapi og rehabilitering i Fræna gitt uttalelse om fysio- og ergoterapitjenestens plass i Familiens hus. Ingen andre av de 22 høringssvarene nevner kommunefysioterapiens plassering i Familiens hus. De fleste høringssvarene påpeker fordelene med tverrfaglig nærvær og fokus på flerfaglighet i tjenesteytingen. Fysioterapi og rehabiliteringsavdelingen sier at dagens samlokalisering med helsestasjonen i Fræna har ført til fellesprosjektet HOPP (Helsefremmende oppvekst) hvor helsestasjonen, fysioterapi og rehabilitering med Frisklivssentral jobber sammen. Dette viser med tydelighet at samlokalisering virker. Forskjellig faglig bakgrunn kan i arbeidet med forebyggende tiltak mot barn og unge gi bedre tjenester til enkeltbarn og grupper. I høringssvaret pekes det på at barn og unge er en del av tjenestens kunder. Fysioterapi og ergoterapi yter store deler av sine tjenester til voksne og eldre. Tjenesten samarbeider derfor med mange andre på tverrfaglig nivå. De samarbeider om hverdagsrehabilitering med hjemmetjenesten, Frisklivssantalens aktivitet mot voksne, gruppetreninger for voksne og andre henvendelser fra innbyggerne. Avdeling Fysioterapi og rehabilitering stiller selv spørsmålet om de hører til i Familiens hus i sitt høringssvar. De sier: «For oss ville det være mer naturlig å høre til et «Helsehus» som i tillegg til de tjenestene som er tenkt inn i Familiens hus, kan romme Mestringsenheten, hjemmetjenesten, hjelpemiddelforvaltningen, rehabiliteringsavdeling, dagsenter m.m.» De konkluderer selv med at de vil ha samme leder som hverdagsrehabiliteringsteamet. De ønsker å være en del av et «Helsehus». De ønsker å være lokalisert nær kommunesentrum og de ønsker egnede lokaler.

side 26

Vurdering

Familiens hus skal i hovedsak ha barn og unge og deres familier i fokus. Hustadvika kommunes samlede tjenesteyting skal rettes mot alle innbyggere. Kommunefysioterapi og ergoterapi er en tjeneste som samarbeider med mange fag- og tjenesteområder for at innbyggerne skal få en helhetlig tjeneste. Fysioterapi og ergoterapitjenesten samarbeider med helsestasjon, hverdagrehabiliteringsteamet, frisklivssentral, HOPP og har deltagelse i nær sagt alle tjenester knyttet til menneskers helse. Fysioterapi og ergoterapi er viktig elementer i barn og unges helsetjenester, både forebyggende, helsefremmende og i behandlingssammenheng. Det er viktig å ha gode fagmiljø, både for å sikre fagkompetanse, rekruttering og reduser sårbarhet. Vi tror det er viktig for Hustadvika at profesjonen ikke spres på ulike tjenesteområder, men i stedet blir en kompetansebase som yter tjenestene til ulike tjenesteområder. Tverrfaglighet er sentralt og ideelt sett burde mange flere faggrupper arbeide sammen for å optimalisere tjenestetilbudet. En slik optimalisering forutsetter lokaler, ledelse og nærhet til tjenestemottaker. Det kan legges til rette for en utvikling gjennom langsiktig planlegging og tilrettelegging. Hustadvika kommune vil ha en vei å gå i arbeidet med overordnet planlegging av tjenestene innen hele helse og omsorgsansvaret. Det er gode grunner til at tjenesten skal være en del av Familiens hus og da særlig fordi vi primært skal gi helse-, omsorgs- og sosialtilbud rettet mot barn, unge og deres familier. Etter å ha veiet argumentene med fordeler med samlokalisering, egnede lokaler, geografisk plassering og samarbeid med andre kommunale tjenester utenfor Familiens hus og høringssvaret fra Avdeling Fysioterapi og rehabilitering, så tilrår prosjektledelsen i Hustadvika kommune at kommunefysioterapi- og ergoterapitjenesten ikke blir en del av Familiens hus. Dette begrunnes i at samlokalisering ikke er en forutsetning for at tjenesten kan samarbeide tett med helsestasjonen for å sikre innbyggergruppen som tjenestene i Familiens hus retter seg mot. F.eks ved at noen av fagfolkene i avdelingen har et særlig ansvar for innbyggere i alderen 0-18 år. Videre legger vi til grunn at tjenesten har godt tilrettelagte lokaler på Eidem i Fræna og at behovet for gode lokaler vil kreve ombygging for at tjenesten skal lokaliseres på Eide. Hustadvika kommune har store investeringsbehov og det er da viktig å tenke helhetlig i forhold til hele kommunens tjenestetilbud. Derfor ser administrasjonssjefen at på kort sikt er det mest hensiktsmessig at helhetlig vurderinger blir gjennomført før en større ombygging settes i gang. Fysioterapi og ergoterapi har flere tjenestemottakere i alderen over 18 år. Det blir derfor viktig å arbeide for tverrfaglig samarbeid selv om samlokalisering ikke oppnår nå.

Konklusjon

Familiens hus i Hustadvika kommune skal ikke inneholde kommunefysioterapi og ergoterapi. Overordnet ledelse skal se til at godt tverrfaglig samarbeid opprettholdes for å sikre barn og ungdommer og deres foreldre gode fysioterapi- og ergoterapitjenester. Det skal legges vekt på tidlig innsats gjennom nært samarbeid med helsestasjonen.

side 27

PP-tjenesten (Pedagogisk-psykologisk tjeneste)

PP-tjenesten er en lovpålagte tjeneste som skal utarbeide sakkyndige vurderinger der lova krever det. De skal vurdere behov for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning for barn, elever og voksne. PP-tjenesten skal hjelpe barnehager og skoler i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling. PP-tjenesten gir tjenester til innbyggere i alle aldre og er en utadretta tjeneste. Det vil si at de i svært stor grad er ute i barnehager og skoler for å utføre oppdragene våre. Rapport Familiens hus i Hustadvika kommune anbefaler at PPT blir lagt til Familiens hus. I sitt høringsinnspill sier PPT at de ønsker å utvikle det tverrfaglige samarbeidet for innbyggerne og peker på at en løsning med Familiens hus kan gi effekt av intern kompetanseheving. De peker på utfordring rundt forskjellig lovverk og at det ikke vil redusere sårbarheten innenfor fagområdet. De ser nytten av kommunepsykolog. Flere av tjenestene som samles i Familiens hus vil bygge på forskjellige lovverk. Dette trenger ikke være en ulempe, men det vil i stor grad handle om organisering. (Se under om organisering)

Fordeler / ulemper ved lokalisering i Familiens Hus

Vi ser fordeler ved at PP-tjenesten er lokalisert i Familiens Hus. På denne måten kan det være lettere å arbeide tverrfaglig. PP-tjenesten samarbeider med for eksempel helsestasjon, fysioterapeut, barneverntjenesten etc. De har ofte komplekse saker der det er behov for ulik og bred kompetanse. Ved å være samlokalisert ser de at de kan dra veksler på hverandres kompetanse, og samarbeid kan lettere organiseres til det beste for innbyggerne våre. Imidlertid er PP-tjenesten hjemla i Opplæringslova, og deres tetteste samarbeidspartnere er primært barnehager og skoler. De er derfor avhengig av å opprettholde felles arenaene med denne sektoren, blant annet for å drive systemarbeid på et overordna plan.

Konklusjon

Prosjektet Hustadvika kommune ser det som en fordel om PP-tjenesten kan være en del av Familiens hus. Med tidlig innsats rettet mot barn og unge i samarbeid med helsestasjon og barnevern, tror vi at kommunens tilbud blir styrket i et tverrfaglig perspektiv. Intensjonsavtalens vedlegg lister opp PPT som en av flere tjenester i Familiens hus.

Mestringsenheten

Mestringsenheten har et lavterskeltilbud til innbyggere med rus og psykiske problemer for innbyggere over 18 år. I mars 2018 ble det etablerte tilbud om Rask psykisk helse, som er et poliklinisk tilbud for aldersgruppen 16 år og oppover med mild til moderat grad av angst, depresjon, søvnproblematikk eller begynnende utfordringer med rus. Målgruppen for Familiens hus er barn, unge og deres familier. De i alderen 16 – 18 år vil være i målgruppen for Familiens hus. Arbeidsgruppen som utarbeidet rapport Familiens hus i Hustadvika kommune

side 28

har ikke foreslått Mestringsenheten inn i Familiens hus, men sier at psykolog og psykisk helse til barn og unge skal inn. Mestringsenheten har opprettet et ungdomsprosjekt som er et tilbud til ungdom med rus- og psykiske helseutfordringer i alderen 13-18 år. Dette tilbudet gis på alle ungdomsskolene og Fræna videregående skole og har et nært samarbeid med helsesøstertjenesten. Prosjektet ser det som fornuftig at Mestringsenheten med ungdomsprosjektet ikke samorganiseres i Familiens hus, til tross for at en kan tenke seg felles brukergrupper. Det vurderes som faglig viktig at ressurspersonen i Mestringsenheten som arbeider opp mot barn og unge er en del av fagmiljøet i enheten. Det er viktig at det arbeides tverrfaglig og sikrer godt samarbeid med tjenester i Familiens hus, skole og andre tjenester. I dag er Mestringsenheten lokalisert i Eide og det vil lette framtidig samarbeid med tjenestene i Familiens hus. Fra 2020 blir det lovpålagt at kommuner skal ha psykologkompetanse. Vi må komme tilbake på et senere tidspunkt om hvordan dette skal løses.

Samarbeidende tjenester

For å gi gode og helhetlige tjenester til barn, unge og deres foresatte, er det flere tjenesteområder som det må arbeides tett med. Dette gjelder:

Lege – Familiens hus legger til rette for godt samarbeid mellom helsesøster og legetjenester for

å ivareta helhetlig helsesøstertjenester. Familiens hus kan henvise til legetjenesten.

Fysioterapi og ergoterapi - Familiens hus legger til rette for godt samarbeid mellom helsesøster

og fysioterapi- og ergoterapitjenesten for å ivareta helhetlig helsesøstertjenester. Tiltak som

HOPP og Frisklivssentral bør videreføres. Familiens hus kan henvise til fysioterapi- og

ergoterapitjenesten.

Mestringsenheten – Familiens hus blir viktig i forhold til rus og psykisk helse. Tjenestetilbudet

utvikles stadig innenfor psykiatri og et sterkt fokus på dette er viktig.

Forvaltningskontor – Familiens hus skal etablere godt samarbeid med forvaltningskontoret for å

sikre at vedtatte tjenester til barn, unge og deres foresatte blir fulgt opp.

NAV – Familiens hus legger til rette for godt tverrfaglig samarbeid for å samordne tjenestene til

barn, unge og deres familier.

Barnehage – Familiens hus skal sikre godt samarbeid med barnehagene med tanke på

forebyggende virksomhet, veiledning og gjennomføring av tiltak.

Skole – Familiens hus skal sikre godt samarbeid med skolene med tanke på forebyggende

virksomhet, veiledning og gjennomføring av tiltak.

Avlastning - Familiens hus skal sikre godt samarbeid med avlastningstjenesten med tanke på

forebyggende virksomhet, veiledning og gjennomføring av tiltak.

Det kan tenkes behov for samarbeid med kulturskole, hjemmetjenesten, rehabiliteringstilbud og andre tjeneste (også utenfor kommunen tjenesteområde) etter konkrete behov. Familiens hus skal påse at barnet og ungdommen skal oppleve å få hjelp etter sitt behov. Vi har merket oss høringsuttalelsen fra enhetsleder Barnehage i Fræna sier følgende: «Kommune har ansvar for å tilby barn og unge og deres foresatte helhetlig og koordinerte tjenester. Dette innebærer godt tverrfaglig samarbeid.» Høringsuttalelsen fra Vevang og Lyngstad barnehage er «undrende over hvorfor barnehagene/ oppvekst ikke er representert i Familiens hus.»

side 29

Uttalelsene viser viktigheten av koordinering og godt samarbeid med enheter utenfor Familiens hus. Familiens hus må ha en sentral koordineringsrolle opp mot alle tjenester til målgruppen. I tillegg må Familiens hus evne å tenke helhetlig med tanke på kommunens samfunnsansvar. Folkehelseperspektivet, barnefattigdom og utenforskap skal vektlegges i enhetens forebyggende arbeid. Kommunen økonomiske handlingsrom vil være et annet element i hva som er mulig å få til av kommunale tjenester. Dette må balanseres opp mot innbyggernes rettigheter og derved også plikter.

Folketall i Hustadvika kommune og reiseavstander

Av 22 mottatte høringssvar så tok 17 stilling til hvor Familiens hus skulle plassers. 12 gav uttrykk for Elnesvågen og 5 for Eide sentrum. 11 av høringssvarene problematiserte transportutfordringer ved plasseringen av Familiens hus på Eide. 5 høringssvar fremhevet miljøhensyn ved transport til tjenestested og flere tok opp dårlig busstilbud mellom Eide og Elnesvågen som et problem. På bakgrunn av innspillene har vi utarbeidet en oversikt over reiseavstander og befolkningsbosetting. Oversikten er ikke vitenskapelig. Analysen er basert på befolkningen i Hustadvika kommune fra tall registret hos SSB per 1.1.2018, og avstandsberegning på Google maps. Det kan forekomme små nyanser på tid og km, avhengig av hvor man plasserer målepunktet på kartet. Disse nyansene er etter vår vurdering forholdsvis små.

Folketall: Vi har tatt utgangspunkt i grunnkretser i begge kommune og befolkningen pr. 01.01.2018 fordelt på aldersgrupper. Områdene er slått sammen, og det er mulig å bryte det enda mer ned hvis det er behov.

Område 0-5 6-12 13-15

16-19

20-66

67-79

80

Endring i

folketall (08 -13 – 18)

Stavik/Løset 95 114 58 56 704 114 39

Hoem/Helset/Valle/Sande 110

146 51 62 694 138 31

Eidem/Haukås/Myrbostad 206

229 109

140

1742

304 111

Sylte/Kolberg/Malme 90 145 66 72 858 181 61

Skotheim/Farstad/Vassenden/Nerland/ Hustad/Skarset/Male/Vikan

128

132 55 75 973 205 84

Sunde/Bergset/Bud/Gule/Vestad 86 117 54 74 780 205 70

Eide/Strand/Øyen/Nås/Wågsbø-Skjelvik/Dyrhaug-Krakali/Indre Eide/Ytre Eide/Silset-Silnesområdet

151

233 84 116

1349

270 112

Visnes-Jørgenvågområdet/Lyngstad- Ørjavik-Rismandal/Gautvik-Mekvik-

75 111 59 71 646 119 39

side 30

Brandshaug/Bolli/Gaustad-Årsbog/ Vevang m/Øyene utom Straumen

941

1227

536

666

7746

1536

547 13199

Endring i folketallstrend basert på årene 2008, 2013 og 2018 vises ved grønn pil en økning og en rød pil en reduksjon. Bildet under er hentet fra fylkesstatistikken og viser hvor boliger er tettest konsertert i Hustadvika kommune, som kan gi et bilde hvor folk bor.

Avstander i Hustadvika kommune

I tabellen under har vi prøvd å skissere avstander i tid og kilometer. Her kan det være små feilkilder da vi har brukt Google maps, og tidspunktene kan derfor diskuteres med tanke på hvor start/stop er, og hvilken vei som blir valgt. Når det gjelder de som bor på Storlandet, grensen til Gjemnes, eller de som bor på Jendem, grensen til Aukra, kan man legge til henholdsvis 9 min eller 6 min i forhold til det som framkommer i tabellen under:

side 31

Fra sted TIL EIDE TIL SENTRUM I HUSTADVIKA, ELNESVÅGEN

Antall personer

Km Beregnet tid i min

Km Beregnet tid i min

Lyngstad om Eide 8,3 9 27,6 26 1 120

Lyngstad om Bollia 20,9 22

Vevang om Eide 15,9 16 35,1 33

Vevang om Bollia 28,4 29

Vevang om Farstad 27,0 26

Farstad om Vevang 24,4 24 1 652

Farstad om Tverfjell 22,3 24

Farstad om Elnesvågen 39,3 38 19,0 18

Hustad om Farstad og Vevang

27,3 27

Hustad om Farstad og Tverfjell

25,2 27

Hustad om Nyjord og Tverfjell

23,8 26

Hustad om Nyjord og Elnesvågen

39,6 38 20,4 21

Hustad om Farstad og Elnesvågen

42,3 40 23,1 23

Hustad om Skarset 22,4 23

Bud om Hustad, Nyjord, Tverfjell

36,7 39 1 386

Bud om Farstad, Vevang 41,3 43

Bud om Farstad, Tverfjell, 38,2 41

Bud om Elnesvågen 37,9 37 18,7 19

Tornes om Elnesvågen 28,0 28 8,9 11 1 180

Tornes om Tverfjell 30,3 32

Elnesvågen om Moa 19,2 19 2 841

Elnesvågen om Tverfjell 24 26

Malmefjorden om Moa 18,2 17 8,8 11 1 473

Aureosen – om Moa 28,0 26 18,6 19 1 232

Eide om Freneide 19,2 19 2 315

Eide om Tverfjell 24 26

SUM 13 199

Analyse:

Befolkningen på Visnes-Jørgenvågområdet/Lyngstad- Ørjavik-Rismandal/Gautvik-

Mekvik- Brandshaug/Bolli/Gaustad-Årsbog/ Vevang m/Øyene utom Straumenområdet

(840 personer) får kortest veg til Eide. De på Vevang får 10 min lengere kjørevei til

sentrum i Hustadvika kontra Eide. De på Lyngstad får 13 min lengere kjørevei til

sentrum. Befolkningsgruppen her tilsvarer 7 % av befolkningsgrunnlaget.

side 32

Befolkningen på Skotheim/Farstad/Vassenden/Nerland/ Hustad/Skarset/Male/Vikan får

noe lengere kjørevei til Eide. Fra Farstad er det 6 min lengere og fra Hustad 5 min

lengere, avhengig av hvilken vei man velger. Har tatt utgangspunkt i den korteste

veistrekningen. Dette gjelder 11 % av befolkningen

Befolkningen på Sunde/Bergset/Bud/Gule/Vestad, er de som vil merke avstanden mest.

De vil bruke 20 min lengere tid til Eide, enn til sentrum i Hustadvika på korteste

veistrekningen. Dette tilsvarer 9 % av befolkningsgrunnlaget i den nye kommunen.

Befolkningen på Stavik/Løset området vil tidsdifferansen på kortest vei være 17 min.

Dvs de vil bruke 17 min lengere tid til å komme seg til Eide enn til Sentrum av

Hustadvika. Dette gjelder da 10 % av befolkningen

Befolkningen på Sylte/Kolberg/Malme området vil bruke 6 minutter lengere tid til Eide

enn Sentrum i Hustadvika. Dette gjelder 13 % av befolkningen.

Befolkningen på Eide/Strand/Øyen/Nås/Wågsbø-Skjelvik/Dyrhaug-Krakali/Indre

Eide/Ytre Eide/Silset-Silnesområdet vil ha lengere kjøretid til Sentrum av Hustadvika.

Fra Eide til Torget i sentrum er det 19 minutter. Dette gjelder da 14 % av befolkningen.

Befolkningen på Eidem/Haukås/Myrbostad området, er det fra Torget i sentrum til Eide

19 minutter, dette gjelder da 25 % av befolkningen.

Befolkningen på Hoem/Helset/Valle/Sande vil få 7 min lengere kjørevei til Eide enn til

Sentrum av Hustadvika. Dette gjelder da 11 % av befolkningen

Kommunens samlede transportbehov

Norge og derved Hustadvika kommune har forpliktet seg gjennom Parisavtalen.22 «Tidligere var det bare rike land som var forpliktet til å kutte klimagassutslipp. Parisavtalen gjelder for alle land, selv om det forventes at de rike landene skal gjøre mest. Landene er enige om at temperaturen på kloden ikke må stige mer enn 2 grader før århundret er over. I tillegg skal de gjøre alt de kan for at den ikke skal stige mer enn 1,5 grader.» Fire av 22 høringssvar bringer miljøhensyn inn og flere er inne på problemstilling rundt behovet for å forflytte innbyggere lengre for å få tjenester på Eide. Hensynet til forurensning er et viktig hensyn å ta og det blir lagt klare føringer fra sentrale myndigheter om at kommunene skal ta dette med i sine vurderinger. Et av virkemidlene som sentrale myndigheter peker på er å redusere behovet for å flytte innbyggere i for stor grad og å legge til rette for gode kollektive transportmuligheter. Ungdomsrådet i Fræna peker på problemet rundt dårlig busstilbud mellom Elnesvågen og Eide ved at Familiens Hus blir lokalisert på Eide. Kollektive transportløsninger er en stor utfordring mellom Eide sentrum og Elnesvågen. Det er et poeng at grupper av innbyggere som ikke har tilgang på bil, vil ha

22 https://www.fn.no/Om-FN/Avtaler/Miljoe-og-klima/Parisavtalen

side 33

utforinger med å komme til Familiens hus. Ser en på hvor det er flest innbyggere, så er det lett å se at det er sannsynlig at flere må reise for å motta tjenesten på Eide enn i Elnesvågen. Barn, unge og dere foresatte er å anse som en mobil brukergruppe. I brukergruppen finnes de som har utforinger med å komme seg til tjenestested enten det er mangel på kollektive transportmuligheter eller mangel på tilgang til bil. For disse må en finne andre løsninger for at tjenesten blir gitt best mulig.

Oppsummert:

Ved å legge tjenester med høyt publikumsbesøk, slik som Familiens hus til Eide, vil 74 % av befolkningen få lengere kjøretid/vei. Det er 26 % som får lengere kjøretid/vei til Elnesvågen. Dette gjelder uansett alder. Transporthensyn og miljøhensyn ved forflytning av mennesker tilsier at Familiens hus bør lokaliseres der det gir størst tilgjengelighet for de innbyggerne som trenger tjenesten. Altså i Elnesvågen.

Lokalisering av Familiens Hus

Fræna

I dag har Fræna kommune samlet enheten Barn og Familie på Eidem som ligger 1,9 km fra kommunehuset i Elnesvågen og ca. 2,1 km fra sentrum i Elnesvågen. På Eidem er det i dag gode lokaler for helsestasjon, jordmor, fysioterapi, ergoterapi og rehabilitering. Hjelpemidler er samlokalisert der.

Eide

I dag har tjenestene som vil ligge i Familiens hus lokaler i kommunehuset på Eide. Der er helsestasjon, jordmor og kommunefysioterapeutene. Intensjonsavtalen er tydelig på at Familiens hus skal ligge på Eide. Fra 22 høringsuttalelser sier 12 at Familiens hus bør være i Elnesvågen begrunnet med tettest bosetting, transport- og miljøhensyn og tettstedsutviklingsarbeidet med et aktivt sentrum, som nå pågår. 5 høringssvar mener at Familiens hus skal være på Eide, begrunnet med behov for å spre tjenestene i hele kommunen, nærhet til tjenestene og som ungdomsrådet i Eide sier; «Det er viktig for ungdommer på Eide at vårt nærmiljø også prioriteres inn i Hustadvika kommune at alt ikke blir lagt til Elnesvågen sentrum.» Fagforbundet Eide fremhevet i tillegg at aktiviteten i sentrum av Eide blir skadelidende med tanke på handelsstand og næringsliv om det blir mindre tilreisende til Eide. 5 høringssvar sier ikke noe presist om stedsvalg.

Lokalisering 12 Elnesvågen 5 Eide 5 åpent

side 34

Rombehov

I forhold til forslaget i denne saken ser vi for oss følgende rombehov. Det kan tenkes at merkantilressurs ved Familiens hus kan organiseres på en annen måte enn dagens løsninger.

Beskrivelse av tjeneste Antall medarbeidere (i framtiden)

Rombehov

Enhetsleder 1 1 kontor

Helsesøster 13 13 (Avhenger av valg av løsning)

Jordmor 2 2 kontor

PPT 8 8 kontor

Barnevern 10 (15?) 15 kontor

Tiltak funksjonshemmede

1 1 kontor

Undersøkelsesrom lege 1 1 kontor

Undersøkelsesrom fysio

1 1. kontor

Total ca. 35 - 45 kontor Møterom flere

Ved Eide kommunehuset er det ifølge plantegninger 28 kontoret 3 møterom inkludert kommunestyresalen i 2. etasje i hovedbygget. I tillegg er det 2 kontor og 1 møterom i gamle lensmannskontoret. Mestringsenehetens lokaler i dag er ikke medregnet. Ifølge plantegninger er det i 1. etasje helsestasjon med 4 kontorer/undersøkelsesrom og 1 stort allrom. Videre er det 11 rom som kan brukes som kontor hvorav 2 blir brukt til rekvisita/kopirom i dag. I tillegg er det resepsjon, kantine og kjøkken. Totalt er det 43 kontorer, 2 lagerom, 4 møterom inkludert kommunestyresalen, og 2 allrom inkludert kantine. Det er mulig å omdisponere kommunehuset på Eide til å romme Familiens hus slik vi foreslår. Detaljplanlegging av romløsning har vi ikke gått inn på, men vil være et naturlig neste steg i prosessen. En må påregne tilpassinger av rom til tjenestenes behov.

Overordnet organisering

Overordnet administrativ organisering ble vedtatt av fellesnemnda 2.10.18 og der ble det bestemt at Hustadvika kommune skal ha de tre kommuneområdene Helse, sosial og omsorg, Oppvekst, kultur og kunnskap og Teknisk miljø og næring. Familiens hus kan organiseres under Helse, sosial og omsorg eller Oppvekst, kultur og kunnskap. Hvor skal Familiens hus plasseres i organisasjonen?

Kommuneområdet Helse, Sosial og Omsorg

En viktig tjeneste i Familiens hus er helsestasjon. Tradisjonelt har helsestasjonen blitt organisert sammen med helse og under kommunalsjef med ansvar for helse i Eide og Fræna. Dette henger nok sammen med det nære samarbeidet som er med lege og fysioterapitjenester. Av intensjonsavtalen kan en lese at Familiens hus er å betrakte som en helse, sosial og omsorgstjeneste. Det samme kan en utlede i veiledere Helse- og omsorgsdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet.

side 35

Kommuneområdet Oppvekst, Kultur og Kunnskap

I Familiens hus er det et ønske om en dør inn for tjenester til barn, unge og deres familier. Høringsuttalelse fra kommunale barnehager i Fræna skiver følgende: «Vi har barn og familier som får tjenester fra mange virksomheter. I tillegg til barnehage- og skoletilbud kan det være tjenester fra helsestasjon, hjemmetjeneste, fastlege, ergo- og fysioterapitjeneste, tjenester fra psykisk helse og avhengighet, pedagogisk psykologis tjeneste, kultur og fritid, miljøarbeidertjeneste, skolehelsetjeneste med flere. Barn og unge skal få bistand til å takle dagliglivets gjøremål, uavhengig av sykdom, fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse eller av andre årsaker. Tjenestene skal samordnes på en slik måte at barn beste ivaretas.» I arbeidet med Familiens hus i Hustadvika kommune har problemstillingen rundt i hvilken tjenesteområdet Familiens hus skal være organisert i blitt mindre tydelig. Det finnes gode argumenter for å plassere Familiens hus i Oppvekst, kultur og kunnskap, som i Helse, sosial og omsorg. Det viktigste for Hustadvika kommune er at vi organiserer tjenesten på en slik måte at barn, unge og deres familier opplever en god og helthetlig tjeneste med tverrfaglig forankring.

Organisering og ledelse av Familiens hus

Familiens hus kan organiseres som egen enhet med en enhetsleder i Hustadvika kommune. Enhetsleder får ansvar for å organisere og koordinere tjenestene i Familiens hus slik at barn, unge og deres familier opplever å få gode tjenester. Det er av flere pekt på at tjenestene bygger på forskjellig lovverk og at det gjør det vanskelig med en leder. Videre er det problematisert at det er ulike hjemler for taushetsplikt innen de ulike tjenestene og at det er viktig å påse at brudd på taushetsplikten ikke må forekomme. Gjennom klare retningslinjer for innhenting av samtykke fra brukerne om bruk av taushetsbelagte opplysning, delegeringer, myndighetsavklaringer og plassering av fagansvar, mener administrasjonssjefen at dette løses gjennom god organisering. Familiens hus kan legge til rette for å opprettholde «Tverrfaglig Råd»/ SamBa-team for å sikre veiledning og koordinering på tvers av enheter. Samarbeid med barnehager og skoler er nevnt i høringssvar som viktig. Leder for Familiens hus vil få som hovedoppgave, i tidlig fase, å planlegge tilrettelegging av lokaler og bidra i planlegging ved eventuelle bygningsmessige tilpasninger. Dette med tanke på å få funksjonelle lokaler til tjenesten.

Andre hensyn

Tettstedsprogram

Fræna kommune arbeider med tettstedsprogram for Elnesvågen sentrum i samarbeid med fylkeskommune og Hustadvika næringsforum. Prosessen har kommet så langt at 3 arkitektteam har avlevert sine forslag som en vurderingsgruppe skal arbeide videre med. Intensjonsavtalen peker på Elnesvågen som kommunesentrum i Hustadvika kommune. Derfor er forslagene som har kommet om framtidens sentrum og videre prosess viktig for Hustadvika kommune. I arbeidet med tettstedsprogrammet har arkitektgruppene og rådgiver fra

side 36

Bylivsenteret fremhevet viktigheten av å skape liv i sentrum. Dette kan gjøres på mange måter. Et av forslagene er at kommunen skal være bevisst på plasseringen av kommunale tjenester og at publikumsrettede aktiviteter bør legges til sentrum. Dette kan være et av flere bidrag fra kommunens side til å stimulere til aktivitet og møteplasser i kommunes sentrum. Flere av høringsinnspillene til rapporten om Familiens hus poengterer at Familiens hus må legges til Elnesvågen som en sentral tjeneste som kan bidra til økt aktivitet i sentrum. Av 22 høringssvar påpeker 12 at dette er viktig. Det vises til «et av regjerings mål med kommunereformen er å skape en mer helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, noe en må legge vekt på når en skal bestemme hvor Familiens hus skal ligge.»

Oppsummering

Tettstedsprogrammet er et viktig arbeid som vil utvikle Elnesvågen som sentrum for Hustadvika kommune. Dette arbeidet er foreløpig på skissenivå og det er ikke planer om å bygge nye kommunale bygg nå og det kan ta mange år før en ser resultater av dette arbeidet i Elnesvågen. Familiens hus og etableringen av denne tjenesten i Hustadvika kommune skal realiseres tidligere. Derfor mener vi at tettstedsprogrammet for Elnesvågen skal fortsette sitt arbeid og planlegge kommunale tjenester inn i et framtidig sentrum. Det vil allikevel bli en debatt i framtiden om hvilke tjenester som skal ligge der. Utviklingen av samfunnet er en helkontinuerlig prosess og det er mange faktorer som spiller inn i en helthetlig samfunnsbygging. Kommuneplanens samfunnsdel vil gi føringer for hvordan framtidens Hustadvika kommune skal se ut. Da kan vi stå overfor nye samferdselsløsninger, bosettingstrender og sentrumstenkning. Der vi står nå, velger vi å løse spørsmålet rundt Familiens hus innenfor dagens situasjon og kommunens egen bygningsmasse.

Administrasjonssjefens vurderinger og konklusjoner

De to kommunestyrene har i 2016 vedtatt en intensjonsavtale som skal legges til grunn for arbeidet med etablering av den nye kommunen. Hvor omfattende/uttømmende denne er kan selvsagt diskuteres. Ikke alle forhold er berørt, og det kan også diskuteres i hvor stor grad det har vært foretatt tilfredsstillende konsekvensanalyser for alle forhold som er omfattet. Videre finnes elementer i intensjonsavtalen som kan oppleves som motsigende. Like fullt er dette det viktigste overordnede styringsdokumentet som så langt er på plass for Hustadvika kommune. Det arbeid som er utført så langt i prosjektet, har tatt utgangspunkt i dette dokumentet. Etablering av familiens hus er ett av de elementer som er omtalt i intensjonsavtalen, og som det har vært arbeidet med i store deler av 2018. I saksframlegget er det belyst hvorfor det vurderes som riktig og viktig å etablere familiens hus i Hustadvika kommune. Hvor skal familiens hus lokaliseres?

Når det gjelder lokalisering av familiens hus, er intensjonsavtalen tydelig. Det skal etableres et «Familiens hus» i Eide. Familiens hus er et tverrfaglig kommunalt tilbud som skal ivareta psykisk og fysisk helse hos gravide, barn og ungdom. Kommunens primære helse- og sosialtilbud rettet mot barn, unge og deres familier skal samordnes, samlokaliseres og forankres lokalt. Målsettingen er at familiene skal møte en helhetlig og familiestøttene tjenester i et og samme hus». Administrasjonssjefen har derfor ved utredning av familiens hus tatt utgangspunkt i at hvis det skal etableres et familiens hus, så er det politisk vedtatt at dette skal lokaliseres i Eide.

side 37

Dagens kommunehus i Eide har plass til å romme familiens hus slik dette foreslås bygd opp. Det er også utvidelsesmuligheter hvis det skulle være ønskelig/nødvendig frem i tid. Det er likevel valgt å omtale forhold som har betydning for valg av lokalisering i saken, for at beslutningsgrunnlaget skal bli best mulig. For eksempel er bosettingsmønster, folketallsutvikling, transport- og miljøhensyn slike forhold. Disse peker i retning av lokalisering i Elnesvågen. Arbeid med tettstedsutvikling i Hustadvika er et annet slikt forhold, hvor en kunne tenke seg å bruke etableringen av familiens hus som et kommunalt bidrag til sentrumsutvikling både bygningsmessig og aktivitetsmessig. Hvilke tjenester skal inngå i familiens hus? Arbeidsgruppens anbefalinger er kommentert utfyllende i saksframlegget. Høringsuttalelser er også kommentert. I tillegg har det vært gjennomført drøftinger med de tillitsvalgte/ hovedverneombud og et eget møte med lederne for de tjenester som er vurdert inn i Familiens hus ved etablering. Administrasjonssjefen har på bakgrunn av dette konkludert med å foreslå at familiens hus skal inneholde følgende tjenester ved etableringen;

Barneverntjenesten for Hustadvika kommune

Helsestasjonsledelse og helsestasjon

Jordmortjeneste

PPT

Tilbud for mennesker med nedsatt funksjonsevne i alderes 0-18 år Når det gjelder spørsmålet om organisering av barnevernsvakt, er det administrasjonssjefens vurdering at den prøveperioden som nå gjennomføres i Fræna kommune med egen vaktordning, evalueres etter ett år. Resultatet av evalueringen danner, sammen med tilbud om deltakelse i felles barnevernsvakt, grunnlaget for forslag til løsning for Hustadvika kommune fra 2020. Helsestasjonstjenestene for Hustadvika kommune tilbys i Familiens hus. Dette er i samsvar med det samlede tilbakemeldinger fra dagens ledelse for tjenestene i Eide og Fræna, og sammenfallende med tilbakemelding fra tillitsvalgte i drøftingsmøte. Skolehelsetjenesten styrkes slik at barn og unge får lavterskeltilbud ved skolene i Hustadvika kommune. Det vurderes også å organisere et helsesykepleiertilbud for ungdom, og dette tilbudet bør ligge i Elnesvågen. Tjenester som er vurdert, men ikke foreslås lokalisert i familiens hus nå Rapporten fra arbeidsgruppen som har utredet familiens hus kommer med forslag på mange tjenester som bør inngå i familiens hus. Flere av høringsuttalelsene omhandler også utvalgte tjenester i varierende grad. Administrasjonssjefen foreslår at følgende tjenester ikke inngår i etableringen av familiens hus;

Kommunefysioterapi og ergoterapitjenesten

Mestringsenheten Disse, og flere viktige samarbeidende tjenester, kan på et senere tidspunkt være aktuelle for en eventuell utvidelse av familiens hus hvis det skulle vises seg aktuelt. Det er slik at Familiens hus på mange måter er først ut i forhold til definering og etablering av fremtidens tjenester i Hustadvika, og videre arbeide for andre tjenesteområder må en komme tilbake til. Økonomiske forhold rundt etablering av familiens hus Etableringen av familiens hus forventes ikke å gi økonomiske konsekvenser for Hustadvika kommune isolert sett. Bygningsmessige tilpasninger forventes å bli nødvendig for de fleste tjenesteetableringene. En bedre koordinering og samhandling mellom de ulike tjenestene som er innrettet for målgruppen, forventes å gi positive synergieffekter.

side 38

Hensikten er at familier skal møte en helhetlig og familie-støttende tjeneste i ett og samme hus. Mest verdifulle er de helsefremmende og forebyggende tiltakene som settes inn overfor barn og deres nærmeste omgivelser – familien. Organisatoriske forhold Noen refleksjoner rundt organisering av familiens hus inn i Hustadvika kommune tas med for informasjonens del. Det trekkes ingen konklusjoner rundt hvordan Familiens hus skal ledes, eller inngå i den overordnede organiseringen av Hustadvika kommune i denne saken. Dette er et arbeid som vil gjennomføres av administrasjonssjefens lederteam, i samarbeid med tjenestene selv og de tillitsvalgte.

Tilrådning

1. Det etableres et familiens hus i Hustadvika kommune, hvor følgende tjenester inngår; o Barneverntjenesten for Hustadvika kommune o Helsestasjonsledelse og helsestasjon o Jordmortjeneste o PPT o Tilbud for mennesker med nedsatt funksjonsevne i alderes 0-18 år

Helsestasjonstjenestene for ungdom vurderes etablert i Elnesvågen. Skolehelsetjenesten styrkes slik at barn og unge får lavterskeltilbud ved skolene i Hustadvika kommune.

2. Familiens hus lokaliseres til Eide, slik dette fremkommer av intensjonsavtalen mellom Eide og Fræna kommuner.

3. Administrasjonssjefen får nødvendige fullmakter til å foreta justeringer i innhold og utforming av tjenestene i det videre arbeidet med administrativ organisering.

Behandling i Fellesnemnda Eide-Fræna - 06.11.2018

Hustadvika Senterparti kom med følgende forslag:

1. Det etableres et familiens hus i Hustadvika kommune, hvor følgende tjenester inngår;

o Barneverntjenesten for Hustadvika kommune o Helsestasjonsledelse og helsestasjon o Jordmortjeneste o PPT o Tilbud for mennesker med nedsatt funksjonsevne i alderes 0-18 år

Helsestasjonstjenestene for ungdom vurderes etablert i Elnesvågen. Skolehelsetjenesten styrkes slik at barn og unge får lavterskeltilbud ved skolene i Hustadvika kommune.

2. Familiens hus lokaliseres til Eide, slik dette fremkommer av intensjonsavtalen mellom Eide og Fræna kommuner. Helsestasjon og jordmortjeneste skal tilbys både i Elnesvågen og i Eide.

3. Administrasjonssjefen får nødvendige fullmakter til å foreta justeringer i innhold og utforming

av tjenestene i det videre arbeidet med administrativ organisering.

Før votering over forslagene ble det holdt gruppemøte.

side 39

Ved votering mellom administrasjonssjefens innstilling og forslaget fra Hustadvika Senterparti, gikk fellesnemda enstemmig inn for forslaget fra forslaget fra Hustadvika Senterparti.

Vedtak:

1. Det etableres et familiens hus i Hustadvika kommune, hvor følgende tjenester inngår;

o Barneverntjenesten for Hustadvika kommune o Helsestasjonsledelse og helsestasjon o Jordmortjeneste o PPT o Tilbud for mennesker med nedsatt funksjonsevne i alderes 0-18 år

Helsestasjonstjenestene for ungdom vurderes etablert i Elnesvågen. Skolehelsetjenesten styrkes slik at barn og unge får lavterskeltilbud ved skolene i Hustadvika kommune.

2. Familiens hus lokaliseres til Eide, slik dette fremkommer av intensjonsavtalen mellom Eide og Fræna kommuner. Helsestasjon og jordmortjeneste skal tilbys både i Elnesvågen og i Eide.

3. Administrasjonssjefen får nødvendige fullmakter til å foreta justeringer i innhold og utforming

av tjenestene i det videre arbeidet med administrativ organisering.

side 40

Vedlegg

Rapport Familiens hus Hustadvika kommune med vedlegg Rapport Barneverntjenesten i Hustadvika kommune Høringsinnspill Rapport Familiens hus Hustadvika kommune (se tabell nederst i artikkelen) Referat drøftingsmøte hovedtillitsvalgte og hovedverneombud Uttalelse fra barnas representant i Eide Uttalelse fra barnas representant i Fræna SamBa – Tverrfaglig samarbeid om barn Oversikt fotnoter:

1. http://www.hustadvika.kommune.no/_f/p6/id0ae0ca2-e9c6-4001-b795-93a17a482f85/fornyet-intensjonsavtale-24052016.pdf

2. http://www.hustadvika.kommune.no/_f/p6/i300ed672-ac69-48ac-977e-34716b96a7a1/sammensatt-rapport.pdf

3. http://www.hustadvika.kommune.no/_f/p6/i895ddff6-6ad5-498e-bab1-

c9b6b787d72d/rapport-barnevern-hustadvika.pdf

4. http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/

5. https://uit.no/Content/317584/RKBU_Nord_rapport_18.pdf

6. https://uit.no/Content/98626/Familiens

7. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-i-psykisk-helsearbeid-for-barn-og-unge-i-

kommunene

8. https://uit.no/Content/260981/RKBU_FamHus_Elekt_.pdf

9. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten

10. https://beta.legeforeningen.no/contentassets/c5f9806634be4432b89423a97b53c13a/retningsl

injer-2017-helsestasjons-og-skolehelsetjenesten.pdf

11. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-barselomsorgen-

nytt-liv-og-trygg-barseltid-for-familien

12. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-26-2014-2015/id2409890/

13. https://www.eide.kommune.no/tjenester/helse-og-omsorg/helsestasjon/helsestasjon/samba-

samarbeid-om-barn-brosjyre/

14. https://www.fylkesmannen.no/globalassets/fm-buskerud/dokument-fmbu/helse-og-

omsorg/bilder/fremtidens-primarhelsetjeneste.pdf

15. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten

16. https://www.reddbarna.no/vaart-arbeid/barns-rettigheter/barnekonvensjonen-i-kortversjon

17. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/barnevern/2011/barnevernpanelets_rap

port.pdf

18. http://www.nordlandsforskning.no/getfile.php/136576-

1432294109/Dokumenter/Rapporter/2015/Rapport_1_2015.pdf

19. http://www.nordlandsforskning.no/aktuelt/et-stort-barnevern-er-ikke-nodvendigvis-et-godt-

barnevern-article1580-155.html

20. https://www.telemarksforsking.no/start/detalj.asp?nyhet_id=742&merket=2

21. http://www.forandringsfabrikken.no/article/forandringsfabrikkens-arbeid-p%C3%A5-barnevern

22. https://www.fn.no/Om-FN/Avtaler/Miljoe-og-klima/Parisavtalen