8 NYHET HELSE OG TRENING Tirsdag 11. februar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

Gergely Revfy er ingen skigutt. En doning med brede dekk gjør at han likevel lever svært godt med mange måneder vinter på Skei.

Av Karen Blekenkaren.bleken@gd.noMobil 970 65 917

SKEIKAMPEN: Fatbike er stikk-ordet, og blidere mann enn Gergely skal du lete lenge etter. Den ungar-ske resepsjonisten har rett og slett tapt sitt hjerte til snøsykkelen med dekk på mellom 3,8 og 4,7 tom-mers bredde.

– Jeg er ikke født med ski på beina, men elsker å sykle. Da jeg så denne sykkelen for første gang i høst, var det kjærlighet ved første blikk. Jeg måtte bare skaffe meg en slik, sier ungareren. Han har sin tredje sesong på Skei, og hans gode venn på to fete dekk har hevet triv-selen atskillige hakk denne vinte-ren!

StøvsugdDet startet med noen få entusiaster, spesielt innen stisykkelmiljøet, og det er absolutt ikke blitt noen folke-bevegelse for fatbike i Gudbrands-dalen. Men det er en trend der ute!

– Å sykle fatbike er ikke lenger de sære greiene det var. Syklene blir som oftest revet bort før de kommer i butikk, og markedet er så å si støvsugd, sier Torger Fenstad ved Skeikampen Resort. Der driver de fatbikeutleie, som eneste sted i landet.

– Hvorfor?– Nyhetens interesse. Vi så at

I skiløypa med brede dekk

FETT: Brede dekk og felger gjør at du kommer deg fram.

PÅ TO HJUL I SNØEN: For meg er det blitt en lidenskap å sykle fatbike, sier Gergely Revfy, som her prøver seg i langrennscrosstraseen som prepareres på Skeikampen. Se video på gd.no Alle foto: Silje Rindal

FRA PLANETEN MARS?: Gergely Revfy og Torger Fenstad mener det er plass til alle i harde skitraseer.

trenden var på veg, og det handler om å følge med i timen. Vår ambi-sjon er i dette miljøet å bli det Sju-sjøen er for langrenn. Det skal være hit folk ringer når det snakkes om fatbike, mener en entusiastisk Fen-stad.

Kommer framStåle Hansen i Ringebu er ute på brede dekk minst tre ganger i uka.

– Veldig moro, rett og slett. Enkelt. Litt sånn back to basic. Du kommer fram utrolig bra på mange steder, sier medarbeideren på G- Sport.

Han bekrefter syklenes popula-ritet, vel å merke i byene.

– Det er helt utrolig hvordan salget har tatt av. Dølene hopper ikke så lett på nye trender, men da vi averterte våre sykler på nettet, tok det ikke mer enn et par timer før de var borte.

Først kom hjulet ...Vi skal tilbake til 10. desember. Da har Gergely Revfy bursdagen sin, og da kunne han hente framhjulet på sykkelen han med litt møye hadde greid å skaffe seg og betalt rundt 10.000 kroner for.

– Dagen etter kom resten. Før-ste turen gikk til Fagerhøi, og den gikk veldig bra. Min første følelse var at dette er kjempeartig! Men det er veldig tungt, tyngre enn jeg trodde. Det går heller ikke så fort som jeg trodde, forteller Gergely, som sykler 13–14 kilometer i timen. Sykkelen veier rundt 15 kilo.

Mye snø har gjort det tungt og vanskelig å sykle i løypene, men fjellvegene er et godt alternativ.

– Man må vente til det er hardt nok, understreker sykkelentusias-ten, som har mange fine og passe

lange runder. Skeikampen rundt, for eksempel, eller Austlidrunden. En bonus er at han som resepsjo-nist nå kjenner løypenettet så godt at han kan gi gjestene gode anbefa-linger.

– Fatbike blir aldri en kjempe-stor aktivitet på nivå med langrenn. Men den er med på å gi enda flere en god fjellopplevelse, sier Fenstad, som gleder seg til å arrangere eget fatbikeritt den 22. februar. Der blir det sykler til utlån og fokus på syk-kelgleden i en løype på 1,3 kilome-ter med kuler, big jump og svinger!

LILLEHAMMER: Med 4,9 millioner i årsresultat før skatt, er Mjøsen Skog på et forventet nivå.– Resultatet er i tråd med våre mål, sier administrerende direktør Erik A. Dahl.

Omsetningen i Mjøsen Skog endte i fjor på 499 millioner kroner. Driftsresultatet ble på 3,3 millioner, etter avsetning av bonusbetaling til

andelseierne for tømmerleveranser på 6,0 millioner. Finansresultatet ble 1,7 millioner, blant annet etter salg av aksjeposter og avkastning på finansielle omløpsmidler.

Med 453 millioner, er det tømmeromsetning og skogtjenes-ter som står for mesteparten av omsetningen. Mjøsen Skog omsatte 921 000 kubikkmeter tømmer i 2013.

Mjøsen Skog har også en egen avdeling for skogtakst, med 16 medarbeidere. Omsetning på avdeling for areal og ressurser var i fjor 17 millioner.

På forretningsområdet biobren-sel ble det omsatt for 25 millioner kroner. De fem siste årene sett under ett, er resultatet på plussiden, men ikke mye over null, sier Dahl.

Mjøsen Skog med årsresultat på 4,9 millioner kroner

SOM FORVENTET: Adm. direktør Erik A. Dahl i Mjøsen Skog kan legge fram et resultat i tråd med målene. Foto Anne Mæhlum

FATBIKE

�� Terrengsykkel med overdi-mensjonerte dekk, utviklet for sykling på mykt og ustabilt underlag som snø og sand.�� Ray Molino fra Texas laget

de første utgavene for sandsykling på 1980-tallet. �� www.fat-bike.com

9 HELSE OG TRENING NYHET

I skiløypa med brede dekk

PÅ TO HJUL I SNØEN: For meg er det blitt en lidenskap å sykle fatbike, sier Gergely Revfy, som her prøver seg i langrennscrosstraseen som prepareres på Skeikampen. Se video på gd.no Alle foto: Silje Rindal

Ligger det an til konflikt når skiløperne skal dele løypene med syklister?

LILLEHAMMER: – Jeg har ikke opplevd noen som har vært sure når jeg kommer syklende. Men de ser på meg som jeg skulle komme fra en annen planet, forteller Revfy Gergely.

Fatbikeentusiaster her i distrik-tet mener det absolutt er plass til

begge grupper, men at det handler om å bruke hodet og ta hensyn.

– Det kan bli konflikt dersom syklistene legger ut i løse løyper og lager for dype spor. I faste løyper skulle det ikke være noe problem. Da vises det omtrent ikke etter oss, mener Ståle Hansen.

– Vi har 600 kilometer skiløy-per i Per Gynts rike. Storparten bruker bare en brøkdel. I et så

stort løypenett skulle det være plass for begge grupper. For syklister som for skiløpere gjelder det å ta hensyn. Dessuten er det allemannsretten som gjelder. Vi kan ikke nekte noen, ansett om de rir, sykler, går på beina eller på ski, sier Fenstad.

Og på skareføre kommer fatbi-ken virkelig til sin rett som en doning som tar seg fram overalt.

Side om side med skiløperne?

Tirsdag 11. februar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

LILLEHAMMER: To av ti som dør av hjerte- og karsykdom, dør uten å ha vært på sykehus.Nesten 340.000 pasienter var i kontakt med sykehus for en hjerte-. eller karrelatert sykdom i 2012. Av disse døde 19.500 i løpet av året. I tillegg døde nesten 6.000 av hjerte- og karsykdom uten å ha vært innom spesialisthelsetjenes-ten. Dette går fram av Hjerte- og

karregisterets rapport for 2012.Statistikken viser at vel 12.300

ble innlagt med akutt hjerteinfarkt som hoveddiagnose. Vel 10.600 hadde akutt hjerneslag, mens vel 7.400 hadde hoveddiagnosen hjertesvikt.

Rundt halvparten av de som får akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag er under 75 år. Sammen med kreft er hjerte- og karsykdommer de

hyppigste dødsårsakene her i landet. Dødeligheten går stadig nedover, mest blant menn, men også blant kvinner. I 2012 var det færre som døde av hjerte- og karsykdom enn av kreft.

Den såkalte livstidsrisikoen for å dø av hjerteinfarkt er mer enn halvert i løpet av de siste 40 årene. De fleste infarktdødsfallene skjer nå etter 80 år.

Flere dør av kreft enn av hjerte- og karsykdom

MANGE: Rundt 30.000 legges inn med hjerte- og karsykdom.

LILLEHAMMER: I mars inviteres ungdom mellom 15 og 19 år til miljøkonferanse på Valle videregående skole.Det er Energiråd Innlandet og Valle videregående som arrangerer konferansen, der ungdom i Oppland og Hedmark er målgruppen. Ett av årets tema er landbruk som en del av klimautfordringen. På konferan-sen blir det blant annet workshops.

Miljø og ungdom

Eidsiva plages med trefall og ledningsbrudd. I helgen har 8.368 av kundene deres opplevd strømbrudd, og over 5.000 av dem er bosatt i Gausdal.

Av Fredrik Grønningsæter

GAUSDAL: «Så har det skjedd igjen, internettet er nede, vi hadde strømbrudd i Vestre Gausdal ca. klokken 8 søndag morgen, da strømmen kom tilbake etter ca. 20 minutter var internettet borte. Det er andre helg dette skjer på kort tid. Problemet er at man ikke har mulighet til å melde fra om feil. Verken på strømmen eller inter-nettet. Ja, du får en hyggelig beskjed om å gå på nettet da … Fint det!, MEN VI HAR IKKE NETT.»

Meldingen er fra en frustrert Eidsiva-kunde i Gausdal som avre-agerer i GDs Sidet-spalte.

«8.368 av Eidsivas 142.000 nettkunder har dessverre hatt strømbrudd i kortere eller lengre tid (fra et par sekunder til flere timer) – og flere ganger – i løpet av helgen og i dag», melder Eidsiva mandag ettermiddag.

– I Gausdal ble de rammet vel-dig kort denne helgen, men i Lil-lehammer det var blant annet en

del i Søre-Ål som mistet strømmen flere ganger, opplyser kommunika-sjonsrådgiver Ragnhild B. Abrante i Eidsiva Energi AS til GD.

Angående helgens strømbrudd er fordelingen blant rammede kun-der slik: Lillehammer: 814. Gaus-dal: 5.056. Gjøvik: 193. Vestre Toten: 1.375. Trysil: 227. Stor-Elv-dal: 503. Åsnes: 200.

Abrante viser til at vi er inne i en periode med spesielle værfor-hold.

– Mildværet gir kompakt snø. I helgen hadde vi først trefall og så hadde vi ledningsbrudd. Hovedfor-syningen til Gausdal ble rammet av trefall, og da rammes mange på en gang, sier hun og understreker at dette er noe Eidsiva jobber hardt for å unngå:

- – Det er forferdelig bekla-gelig. Vi ønsker ikke at noen skal være strømløse, men når det er mye snø og varierende temperatur blir vi sårbare.

– Hva med dem som kom-mer til talesvar og får beskjed om å bruke internett under et strøm-brudd?

– Det er også beklagelig. Årsaken der er at det ofte er stor trafikk under strømbrudd. Og for å vise kunden at vi jobber med dette har vi lagt inn talesvar.

Går i svart etter trefall

STRØMMAST I VINTER-NORGE: Det ser idyllisk ut, men mildvær etter mye snø kan skape problemer for Eidsiva: Illustrasjonsfoto