høst 2007

M«Deg være ære, Herre over dødens makt. Evig skal døden være Kristus underlagt»

Av innholdet:

Storoksen på Svartbekkdammen Intervju med Ellen Haldis Loppemarked på Hovland

enighetsblad for Søndre Land

Nr. 3 – Oktober 2007 – 67. årgang

2

Menighetsblad for Søndre Land – Høst 2007

Aner du hvor mange ganger i løpet av en dag du bruker hendene dine? Jeg for min del har ikke begynt å telle engang, jeg bare vet at det er veldig, veldig mange gan-ger. Mange av bevegelsene går helt automatisk. Akkurat nå farer hendene mine over et sort tastatur med hvite bokstaver. Det deilig å ha hender som virker! Hende-nes funksjon er ikke bare å være verktøy når praktiske oppgaver skal løses. Hendene har også et språk som etterlater seg spor i andre mennesker.

Jeg vet ikke om du husker han, mannen i Kapernaum. Han var lam. Hendene hans var kraftløse. Det er ikke vanskelig å forestille seg at han hadde et ønske om å få kraften i kroppen sin tilbake. Vi vet at denne mannen

hadde venner. Teksten forteller oss at de hjalp han. Og han tok imot. Han lot dem bære seg til det huset hvor Je-sus var og de fikk fire han ned gjennom taket. På gulvet under dem kunne de se at Jesus helbredet mannen.

Den lamme mannen var modig. Da han selv kom til kort, vågde han å slippe noen andre til. Og på den måten fikk han livet sitt tilbake. Jeg tror han ga vennene sine et rikere liv ved å la dem få hjelpe seg. Jeg tror han ga livet deres en dypere mening.

«Ro uten årer» heter boka den svenske journalisten Ulla-Carin Lindquist skrev det siste året hun levde. Hun ble mer og mer avhengi av andre etterhvert som en lumsk muskelsykdom grep tak i henne. Hun beskriver en episode fra sykehuset; «De kan få vaske kroppen min, og jeg kan tillate meg å nyte det i stedet for å føle skam-men. Å overgi meg naken i deres hender befrir meg. De kan være mine årer og ro for meg, og jeg kan ligge på dørken å se himmelen.»

Lindquist oppdager at det går an å ro uten årer. Styr-ken sitter ikke bare i kraftfulle hender. Innimellom kla-rer hun å overgi seg til andres hender. Og på den måten blir de siste månedene av livet hennes ikke bare vonde. Som hun sier det selv ; «samtidig føler jeg en stor lykke og glede over alt jeg opplever nettopp nå. Flere ganger hver dag fylles huset mitt med latter»

Jeg er hverken lam eller dødssyk, men jeg vet at jeg er helt avhengig av andre. Hvordan jeg bruker hendene mine og lar andre bruke sine, betyr noe. Det er ikke bare de store gutta som har makt, hver enkelt av oss har makt. Hvordan du og jeg velger å være tilstede har stor betydning. Det kommer vi ikke fra.

Gitte Bergstuen

Hender Skogplanting

Konfirmantene plan-tet 620 grantrær ved Fluberg for-

samlingsloke, torsdag 27. september

3


Det knekker en kvist. En fugl flerrer opp fra lyngen. Det brø-

ler etstedsfra inn i grålysningsdisen. Det er høst, det er jakttid.

I den lange transportetappen fra sommer til Jul – med kalenderside på kalenderside blottet for røde da-ger, har jegerene sine egne høytider, liksom en femte årstid å se fram til. Mens mange nok gremmes over li-delse og lystmord som foregår i re-kreasjonens tegn, er sanking likevel en godt innvevd del av vår etterårs-kultur: bær, sopp, valgstemmer, inn-samlingsaksjoner. Og så jakta.

Tradisjoner og mer eller mindre religiøse ritualer har alltid knyttet seg til jakten. Jegermesser avholdes i både børs og katedral. Helt fra den tid da den vellykkede jakt betydde forskjell på liv og død, har jegeren passet på å holde seg på god fot med den til enhver tid rådende ånd eller guddom. Ufin framferd kunne bli straffet hardt. Hubertus, en ung tysk prestespire på 700-tallet, med noe over gjennomsnittlig sans for verdslige sysler, inkludert jakt, ble knepet på fersk’en en helligdag han nok en gang hadde sneket seg unna geistlige plikter. Vårherre var i sne-dig lune og sendte Hubertus den mest praktfulle hjort han noen gang hadde sett. Men et gyllent kors som svevde midt i det mektige geviret fikk ham til å legge våpenet ned. Opple-velsen førte til dyp selvransakelse, botsgang, og endte siden med vigs-ling til biskop. Han ble sogar utropt til helgen, - skyttshelgen (engelsk-mennene kaller slike patron-saint), for troende jegere. Alt egentlig som følge av skuddet han IKKE løsnet.

For jakten handler om så mye mer.

Naturens stillhet er ikke lydløs. Rødstrupens spinkle sølvbjelle i grålysningen, ekornet som smatter i konglefryd, raslingen i graset fra en skogmus, travelt opptatt med livet. Det er skrevet mye vakkert om na-turen - som kulisse for refleksjoner og livsbetraktninger med en videre horisont og en høyere himmel enn det hverdagen, med sine krav og for-

dringer, kan by på. Men mennesker kan vandre i naturen – likesom i livet – uten å oppleve annet enn det som ligger synlig rett foran dem. Hverda-gens støy bedøver sansene våre, gjør oss mindre følsomme for nettopp de «kvisteknekk» som varsler en mu-lighet, en opplevelse, kan hende en anledning til forandring . Jegeren må fortrenge mylderet av tanker, bekym-ringer, planer – for å fange opp lydene i stillheten - de som tenner forvent-ning, - får pulsen til å slå litt raskere. «The sound of silence» sang Simon og Garfunkel på 60-tallet. En tekst om ensomhet og livstomhet. Det kan virke som om det moderne menneske skal skjermes mot lyden av stillhet – de fyller ørene med små høyttalere hvor de enn går, for-retninger pakker oss inn i lydkulisser, telefonsvarerens «du er nå kommet inn i køen…»- ørekrenkende toneføl-ge. Skrur du på radioen når du kom-mer hjem? Neppe bare for å lytte!

Men stillheten er sky som vil-tet. Flykter lett, om vi ikke med varsom hensikt oppsøker de ste-der der den er å finne. Stubben langt inne i skogen er ett av de stedene. Kirkerommet et annet. Når vi finner stillheten - den ytre og den indre – få vi anledning til lytte til lydene fra eget liv som kan fortelle om vi er på rett plass – eller om vi bør ta grep for endring. Jakt er å oppsøke steder der stillheten bor – og fang-sten er mye mer enn kjøtt i grytene. Selv om det er heller ikke å forakte!

God Jakt.

Jens Mørch

Det knekker en kvist

Konsert i Skute kirkeOnsdag 24. oktober, kl. 19.

Skude menighetsråd inviterer til stor konsert i Skute kirke. Dette blir menighetrådets markering av Ole Kirseboms avskjed og en hyllest til den populære sognepresten. Vest-sida musikkorps vil spille, Vestsida skole vil underholde, Ole Andreas Bredviken vil holde en takketale, og Søndre Land kirkekor deltar også med sang. Konserten vil samtidig bli en velkomst for den nye sogne-presten, Gitte Bergstuen, og hun vil også holde en kort andakt i forbin-delse med konserten. Menighets-rådsleder Torgeir Søfferud håper at folk i Skude menighet vil støtte opp om dette hyggelige høstarran-gementet.

Skute kirke er nymalt, og fremstår som en velholdt og fin «katedral»

4


Da jeg kom som prest til Søndre Land for snart 13 år siden fikk

jeg en fantastisk mottagelse. Noe av det som imponerte meg var at både ordeføreren og rådmannen var til stede på innsettelsesguds-tjenesten. De var også med på den trivelige kirkekaffen på Hovland. Ellen Haldis Magnussen var ordfø-rer, og jeg husker fortsatt den hyg-gelige velkomsttalen hun holdt for meg. Jeg følte meg så velkommen og så beæret av alle gode ord.

Mye er skjedd i Søndre Land på disse 13 årene. Bildet som ble tatt på Hovland taler sitt tydelige språk om at det er gått en del år. Ting har endret seg. For noen temmelig dra-matisk.

Jeg har avtalt å møte Ellen Haldis denne mandagen. Et lykketreff at jeg ringte tidligere samme dag. - Vi rei-ser til syden i morgen, så da må det bli i dag, sa Steinar i telefonen. Et par timer senere svinger jeg inn foran det fine og velstelte huset i Søraker-veien. En fin høstdag. Litt overskyet og ganske varmt, men det blåser en del. Jeg ringer på og Steinar åpner og ønsker meg velkommen. En kof-fert ligger åpen, nesten ferdigpakket til sydenturen.

Ellen Haldis sitter i den innerste stua. En lys og stilfull moderne inn-redet stue, med vakker utsikt over Randsfjorden. Rosebuskene utenfor beveger seg i vinden og titter nys-gjerrig inn. Vi hilser og jeg setter meg ned i den elegante mørke skinn-sofaen. På bordet er det nystekte va-fler og kaffe.

Ellen Haldis forteller om sykdom-men som kom i forbindelse med

en kreftoperasjon i 2004. Hun ble dår-lig året før. Opera-sjonen var vellykket og kreften ble borte, men hun fikk en annen lumsk sykdom på kjøpet. En sjelden sykdom der antistoffene i blodet lammet motorikken i lille-hjernen. Selv om stoffene raskt for-svant, var skaden allerede skjedd. Kroppens nervesystem var rammet og Ellen Haldis opplevde på kort tid endringen fra å være frisk og i full aktivitet til å bli fullstendig hjelpe-trengende.

-Ja, det er fortsatt veldig vanskelig for meg å forsone meg med det som er skjedd. Alt ble plutselig snudd helt på hodet for oss. Situasjonen er egentlig håpløs. Jeg har fått beskjed om at det heller ikke er håp om be-dring.

-Føler du bitterhet? -Ja, jeg må innrømme at jeg kjen-

ner meg litt bitter over at dette skul-le ramme meg. Jeg finner ingen me-ning i det som er skjedd. Problemet er at jeg ikke klarer å glede meg over alt det gode og fine jeg har opplevd tidligere i livet. Sykdommen over-skygger det gode, selv om det er en trøst at jeg ikke har smerter. Men det er også det eneste som er bra. – Savner du politikken og ditt aktive engasjement der?

– Jeg savner å være frisk og alt det som følger med det. Det å kunne skrive og lese, løse kryssord. Kort sagt: alle de vanlige tingene som jeg ikke lenger kan gjøre.

Jeg følger likevel med på det som skjer rundt meg. Idrett har vært det store i livet mitt. Jeg savner jo veldig

å kunne være i aktivitet, men heier jo fortsatt på Rosenborg, ler hun.

Dette kan jo bli veldig negativt, skyter Steinar inn. – Vi må tross alt prøve å gjøre det beste ut av situa-sjonen, selv om det av og til er van-skelig å holde motet oppe.

– Har du noen steder der du kan hente krefter?

-Mest hos Steinar. Det betyr ælt at vi to har næn. Vi har det så bra ihopes.

Så er det jo familien vår som betyr alt for oss.

De snakker om de to barnebarna sine, Marius og Henrik, som har hver sin måte å vise omsorg på, og som gleder dem ved sin måte å være på. De følger med i det de driver med og er opptatt av og forsøker å støtte opp. Steinar har nettopp vært invol-vert i lage trearbeider til et fluebin-derprosjekt som Marius har.

- Familien min er det som gir meg grunn til å leve, sier Ellen Haldis og smiler. - Men det betyr også mye å ha gode venner som tar vare på oss.

De forteller at de setter pris på den friheten de har ved å klare seg alene. Tilbudet om hjelp fra det of-fentlige har de fått, men de frykter det vil binde dem unødvendig. Så

Tung lærdom i livets skole

Bildet er tatt 15. januar 1995. Fra venstre: prost Ingemann Ellingsen, Anders Kleven, Ellen Haldis Mag-nussen, Øystein Wang og Ole Kirsebom

Ellen Haldis hjemme i Hov, september 2007

5


Tung lærdom i livets skole

lenge Steinar klarer å stå på, vil de forsøke å klare seg på egenhånd.

Je har vøksi med oppgaven, sier Steinar. – Rollene er fullstendig byt-tet om. Før var Haldis den som alltid ordnet med alt. På en reise for ek-sempel: Hun snakket og ordnet opp i alle mulige og umulige ting. Nå er det jeg som har tatt over. Og jeg har måttet lære mye. Det har også vært mange posi-tive opplevelser i det. Jeg ser hvor-dan vi blir tatt veldig godt i mot på flyplasser når vi skal ut og reise. Det er fint å oppleve.

Men hvordan er det å møte men-nesker dere kjenner her i Søndre

Land?Det er veldig vanskelig, innrøm-

mer Haldis. Jeg takler det fortsatt ikke helt og sliter med å vise meg ute. Jeg liker heller ikke at folk synes synd på meg. Det er nok vanskelig for de som møter meg også, legger hun til.

Her har vi en utfordring framover, sier Steinar. Jeg håper at Haldis kan få mer pågangsmot på det området, selv om jeg skjønner det er vanskelig nå i starten. I Spania er det enklere for oss. Oppholdene der gir oss mu-

lighet til å være mye utendørs, og vi går mye turer. Der er anonymiteten god for oss.

Nå gleder de seg begge til å reise sørover til leiligheten i Torrevieja som de kjøpte før de visste noe om den nye situasjonen som de skulle komme i. De har god kontakt med naboer og venner der nede.

Du trenger tid til å lære å leve med et handicap?

Ja, og alt må læres på nytt. Jeg føler det som å begynne i 1.-klasse igjen, med helt nye fag. Jeg har be-gynt det andre livet mitt nå. Jeg hå-per etterhvert å gå fra å glede meg over de små gledene til det å få til-bake min tidligere stahet og stå-på-vilje som gjør at jeg kan si: «Dette skal ikke knekke meg». Men jeg er ikke der enda...

Dette skal vi klare, sier Steinar. Så får vi le litt sammen – men så får vi lov til å være litt sinte også.

Jeg tar farvel og ønsker Ellen Hal-dis og Steinar god tur sørover. Jeg føler jeg har vært til stede i en vik-tig og tankevekkende skoletime jeg også – i livets skole. Tungt stoff om hvordan det er å plutselig få livet snudd opp ned og skulle leve videre med et alvorlig handicap. Om sor-gen og motløsheten. Men samtidig ble det en time der jeg lærte mye om kjærlighet og omsorg. Om det å bære hverandres byrder, om det å gå den annen mil, om det å elske hverandre «i gode og onde dager». Den tapperhet og stå-på-vilje som Steinar utstråler og som han viser i praktisk handling overfor sin kjære. Sann kjærlighet setter spor og smit-ter. Jeg kjente at den i alle fall hadde smittet meg når jeg kjørte tankefull hjemover.

Øystein Wang

«Det betyr ælt at vi to har næn.

Vi har det så bra ihopes.»

Sangkveld i Landåsbygda kapellTorsdag den 1. november kl. 18 blir det sangkveld i Landåsbygda ka-pell.Søndre Land barnegospel med dirigent Gerd Myklebust Wang deltar sammen med Erland Jensen og andre lokale krefter. Ta med deg den stemmen du har så synger vi oss varme i høstkulda!

6


Loppemarked på Hovland

Søndre Land menighet arrangerte stort loppemarked på Hovland lørdag 1. september. En stor dugnadsgjeng var i aktivitet 14 dager før dagen, og et stort arbeid ble lagt ned i det å samle, sortere og gjøre i stand.

Loppemarkedet ble en stor suksess med mye folk innom de seks timene på lørdag. Mange flotte gjenstander gikk unna og loppemarkedet innbrakte kr. 40.000,- til menighetens arbeid. En varm takk til alle som bidro med lopper vi kunne selge - og til alle frivillige som var med og gjorde en stor innsats!

7


Etter to års planlegging er den nye han-dicap-inngangen ved hovedinngangen i Hov kirke en realitet. Riksantikvaren ble kontaktet allerede i 2004 og godkjente vårt utkast. Så har det tatt litt tid med anbudsrunder og finansiering. Men i sommer ble arbeidet utført i rekordfart: I løpet av 14 dager, med brudevielser lørdagen før og etter, ble alt arbeidet utført. Aage Viken har stått for grunn-arbeidene og helleleggingen. Vokks har lagt varmekabler, slik at ikke is og snø vil skape noe problem vinterstid. Når det gjelder smijernsarbeidet sa Finn Øksne seg villig til å gjøre dette. I tillegg til å forlenge selve rekkverket er det også blitt mindre mellomrom mellom spros-sene. Dette har bedret sikkerheten for barna. Finn Øksne har gjort dette arbei-det som frivillig innsats og spart oss for over kr. 30.000,-

En ekstra takk til Finn for en flott jobb! Resultatet er blitt veldig bra og tilgjen-geligheten er forbedret for alle.

Takk til alle som har vært involvert i prosjektet – og til handicaplaget som

satte søkelys på problemet og utfordret oss til handling!

Trappa er borte!

Søndre Land barnegospel er i full gang med høstsemesteret. Det er mange nye barn i koret og fullt «trøkk» på korøvelsene i Hov kirke hver tirsdag fra kl 17.30-18.15.Denne høsten holder de konsert i Hov kirke tirsdag 16. oktober kl 18.00 sammen med Tore Thomassen. Alle er hjertelig velkommen.Koret blir med på en sangkveld i Land-åsbygda kapell torsdag 1. november. Hvert semester samles barnegospelfa-miliene til en middag på Hovland. I høst spiser vi middag sammen 13. novem-ber.Ellers deltar koret på familiegudstje-neste i Hov kirke søndag 2.12 og koret synger samme sted på julaften. Vi del-tar også på julekonserten i Enger kirke 16.desember kl 17.00.

Her ser dere bilder fra en korøvelse i september med Søndre Land barnegospel.

Les også menighetsbladet på nett!Klikk deg inn på menighetsblad.noDer finner du både våre menighetsbla-der, samt blader fra mange andre me-nigheter.

8


Gullkonfirmanter

Den 22. september i 1957 ble det konfir-mert 26 ungdommer i Fluberg kirke.

Femti år og én dag seinere var tretten av disse tilbake i kirka. Det ble en hyg-gelig markering med gudstjeneste og selskap på Bjørnen etterpå.

Fluberg:

Hov:I Hov var 18 av de rundt 40 konfirmantene samlet. Konfirmant- presten Leif Martinsen var også tilstede sammen med sin kone Elsa. Konfir-mantene satte stor pris på å møte igjen sin konfirmantprest som til tross for sine snart 89 år holder seg i svært god form.

Etter gudstjenesten i Hov, var konfir-mantene samlet til hyggelig samvær på Hovland. Menighetsrådet var vertskap, og Anders Kleven representerte me-nighetrådet. Konfirmantpresten holdt en fin tale til gullkonfirmantene, 50 år etter, og det ble mange hyggelige beret-ninger fra gullkonfirmantene.

Sølje funnet!Denne delen av ei sølje ble funnet utenfor Råd-huset i Hov den 18 .mai.Du som har mistet den kan henvende deg til Oddmund Rønning i Hovsbakken 14, eller via telefon: 61 12 23 48

Redaksjonskomité:Thor Johannes Wang (layout)Synnøve HaugstadsveenØyvind SporildPer LomsdalenOddmund RønningBirgit SingstadØystein Wang

Stoff til neste nummer må være levert innen 15. nov.

9


Kirkesafari!

Konfirmantene i Søndre Land opplevde en flott kirkesafari lørdag 15. september. I flott høstvær var de innom våre fem kirker og kjørte med Randsjordsferga til Skute og Enger kirke.

Bandet «American Babies» spilte for konfirmantene i Hov kirke

10


De fleste elgjegere har vel en stor- okse å drømme om. Enten lever

den i minnet om «forna» jaktdager el-ler den er en framtidig drøm; et håp om å få sjå denna virkelig store elg-oksen. Kanskje til og med få felle den en grånende haustmårå på elgposten innved et bortgjømt skogs-tjønn. Eller aller helst i en flott los inne i haustlige åser…

Du hører den håpefulle unghunden tar på inne i åsen med iltert og hissig mål. Eller det er gammelbikkja som kan dette her – hvordan den roer dyret ner, go’prater til det liksom. Denne stødige losen som du har hørt så mange gan-ger før – og som er like ny og forførende samme hvor gammel både du og elgbik-kja tar til å bli.

Nå er det haust og elgjakt igjen – og da jeg fikk spørsmål om jeg ville skrive litt til Menighetsbladet om ei elgjakt, svarte jeg ja. Etter over seksti hauster på jakt etter elgen, kunne det vel passe med litt fra mitt eget jegerliv, - men nå vil jeg gjerne bruke en historie Marius Svarverhaugen fortalte en kveld i jakt-hytta.

Trevassåsen på østsida av Rands-fjorden og sørover mot Hadeland er en berømt elgås, Her har det ruslet mange store svartskjeggete elgokser gjennom årene.

Her var det de jaktet på elgen disse gamle Trevasskara, disse jegera som ble mine favoritter allerede da jeg var små-gutt. De er for lengst vandret bort alle sammen – og høstgult lauv har mange ganger prydet gravene deres. Men jeg synes det er godt å minnes dem iblant.

Så var det historia Marius fortalte: Det er gått mange år siden den kvelden i hytta, og jeg husker nok ikke alle detal-jene. Han husket vel ikke alt han Marius heller, men både bikkja som var med han - og den eldre jegeren er av dem som ikke glemmes så lett. Jegeren som var mye sammen med ham, Thorvald Båthuset var også en fargerik person. Hunden hans het Fix. De satte spor i sin-net hos noen og enhver.

Dette var i elgjakta i årene rundt 1915, Thorvald og Marius hadde overnattet i Risbrennhytta. Tidlig på morrasia be-gynte Fix å skrape på døra, den ville ut. Ja den fikk sleppe ut og borte ble den.

Et par timer senere startet så kara

fra hytta. Inga bikkje var verken å sjå el-ler høre. (Je har vel glemt å fortelle at denne elghunden var en berømt stor-jæger som ikke akkurat lå ved beina på skytter’n når den var til skogs.) Thorvald og Marius ruslet nå sørover Midtåsen på østsida av Ringstadstormyra – uten å høre verken los eller i hele tatt å få kon-takt med hunden. Langt om lenge fikk de høre’n Fix i los vest for Bjørvassda-len. Det var en urolig los, den roet seg aldri til, alt tydet på at det var en storok-se hunden dreiv med. Marius, som var i 20-årsalderen, sprang lett mot losen. Nok om det. Etter tre timer skranglelos ble det endelig stand. Elgen stod nå i tettskogen ved Svartbekkdammen, i lia vest for Elgbrennhøgda. Losen ljomet ut i haustdagen, det var en fryd for øret, - den gode Fix’n var berømt for sitt flotte losmål.

- Jeg hører aldri finere sang eller mu-sikk enn når ’n Fix står med elg, hadde Thorvald Båthuset sagt en gang.

Det utsprang seg et litt spesiell epi-sode da Marius smøg seg de siste me-terne inn mot losen. Der Marius lå med elgbørsa klar like inntil en diger stein – ante han ikke at på den andre sida av steinen lå en annen kjent elgjeger klar med børsa. Det var den berømte elg-skytteren Edvin Sagvold. Han bodde

nere ved Randsfjorden, nesten ute ved Horsberget. Det var egentlig han som eide jaktretten her ved Svartbekkdam-men.

Marius og Edvin visste ikke om hver-andre i det hele tatt – og omsider smalt det fra begge jegerne. Skuddene kom så nøyaktig samtidig at det hørtes bare som ett skudd.

Det ble omsider oppklart hvordan alt hadde gått til. Det var to skudd i elgen, - en riktig rugg av en okse med ei lårvekt på 54 kilo.

Det ble litt av ei kjøttfrakting for disse jegerne. Alt kjøttet ble båret på ryggen – setervegen opp lia fra Svart-bekkdammen og over Elgbrennhøgda til Østersandsetra. Derifra stien langs Sanbekkdalen fram til Trevatn stasjon, en strekning på 14-15 kilometer. Men de var sterke og veltrente karer alle sammen – og hadde vel det til felles at de nøt å ferdes omkring i åsene og tilfredsstillelsene i harde utfordringer. Likevel innrømmet Ole Svarverhaugen, som bar ett av de digre elglårene, at han syns han gikk med elglåret på ryggen i flere måneder etterpå. Han ble liksom ikke kvitt den børa før ved påsketider våren etter.

Dette var litt av det Marius Svarver-haugen fortalte fra sitt lange jegerliv.

Storoksen ved SvartbekkdammenAv Hans Eidstuen

11


Det er høst og raust med farger rundt oss, ei tid hvor det er godt å

ha en kropp som fungerer slik at en kan få bevege seg i skog og mark og ta inn alt dette vakre. Tenk om vi klarte å ta inn alt dette overskuddet av skjønnhet og fullkommenhet. Ei tid til å tenke på alt det er å glede seg over. Det at en har noen å være glad i, at en har tilhørig-het, at en har noe meningsfullt å drive med, at en har en jobb, og noen ganger at en har ferie m.m.

Siden jeg nettopp hadde noen dager høstferie var det den gleden jeg stoppa opp ved, gleden over å ha ferie. Gleden over å gjøre noe helt annet enn vi gjør til daglig. Det at dagene skilles fra hveran-dre, det at det finnes kontraster i livet. Det å lytte til yndlingsforfatteren som leser fra sin siste bok, se på ulike kunst-verk, lytte til levende musikk, smake nye smaker god mat og god drikke, oppleve andres åpne kirker og tenne lys, sitte på en uterestaurant og drikke kaffe og se på yrende liv.

Tenk om vi kunne dele raust ut av alt vi har fått av ulik glede og overskudd til dem som ikke er der akkurat nå. Hvem vet hvem sin tur det blir neste gang?

Det er da jeg tenker på alle dem jeg kjenner som ikke har den muligheten nå, fordi de av en eller annen grunn er satt på «pauseknapp» i livet. Jeg tenker på henne som venter på neste cellegift kur, jeg tenker på henne med barnet som er så aktivt at det ikke er tilrådelig å dra sammen med andre i hvert fall ikke for å slappe av. Jeg tenker på han som er på jobb mens resten av tida går med til å trygge dagen og kveldene for kona som er oppspist av angst, de som ikke lengre blir invitert bort fordi venner har gitt opp. Jeg tenker på henne som ligger i fosterstilling og som ikke makter job-ben sin mer. Jeg tenker på han som ven-ter med klump i magen hver dag fordi henne han er så glad i er i ferd med å dø. Jeg tenker på henne som heller ikke i år får bursdagsselskap fordi mor fortsatt er så syk. Jeg tenker på henne som ikke får planlagt verken neste år eller neste måned fordi hun ikke får annet enn ulike vikariater fra dag til dag og med den usi-kre økonomi det medfører.

Jeg tenker på alle «STAYERNE» hver-dags heltene som holder ut tross alt. Vår utfordring blir å gjøre det litt lettere for

dem å holde ut, det å være på fortsatt «pauseknapp». Ingen av oss blir rikere ved å holde fast på alle gledene selv, men ved å dele med fellesskapet. På en hustavle jeg så stod det skrevet:

«Delt sorg halvverer den, delt glede fordubblar den.»

Eller slik vi har lest mange ganger: Gled dere med de glade, sørg med de sørgende. Rom 12.15. Vi er vel her for å være litt for hverandre, uansett.

Liv Anne

Diakonens hjørneHov og EngerDøpte:Aleksander Høland Madicken SandsengenAmalie Fredagsvik JohansenAmund Hagberg SolumMadikken Løvlien SagbakkenAnna TronrudIver Hauger Fremstad

Vigde:Marianne Thomsen og Jan Egil GlommenSilje Lindberg og Håkon Lud-vigsenMarita Virenius og Nils Helge VeivågKaroline Engelund og Tommy Jensen NylandLinda Hallum og Roar KristiansenMette Strandeng og Asle Ingar SkårsletteAnja Sagstuen og Roar Jevnesveen

Døde:Torgeir GranumBrith Klevengen BradahlBjarne KvandeAnnie HagenOddvar WiklundØystein BovimRolf GrimeElse Nordengen Kåre RøbergEgil HagenInga Kristine HaugEmil SagvoldEllen EngenSverre Antonsen

SKUTEDøpte:Andrine Engelien

Vigde:Karoline Bjørlien og Terje Ran-heimAnne Søfferud og Ole Petter Barbo

Døde:Martha PettersenTor SkogenKarsten Eriksen

Slekters gang

FLUBERGDøpte:Lene-Alexsandra Høfflin HovedlienTindra Bernadina Bakken-CanestedtEmma Wiker HansenOla Keul

Vigde:Kristin Eklund og Magnus Erlsboe HasllundHege Meinich Martinsen og Ronny NygårdMay Cisilie Minaberg og Jan Erik VoldhaugCathrine Berget og Stein Are Ting-voldMaria Lien og Eirik SivertsenMonica Stanes og Jan Erik Engevold

Døde:Marte Oline EmbergsrudEmil NarumsæterHansine Marie RosenbergKjell RostadLouise HauglisveenMarie Johanne ØverbyAnton SkaugerudKnut StanesOla Bergseng

12


Søndre Land kirkekor hadde et aktivt vårsemester med to store konserter. Bil-det er fra «Mariamusikk»-konserten i Hov kirke i april.

«Sommernatt ved fjorden», en kon-sert i Enger kirke i samarbeid med Ketil Bjørnstad, ble en stor opplevelse for ko-ret og for mange tilhørere. Vi er takk-nemlige for at Ketil Bjørnstad tok seg tid til å være sammen med oss denne juni-kvelden og vi er glade for å bli enda be-dre kjent med noe av den fine musikken han har laget. Kanskje har han anledning til å være med på en «Sommernatt- konsert» ved en senere anledning?

Det ble et stort overskudd på den-ne konserten som Ketil Bjørnstad ga til Kirkekoret. Noe av overskuddet, kr 10.000,- er satt inn på instrumentkon-toen i Hov kirke. Vi ønsker og trenger et nytt instrument, – piano eller flygel i Hov kirke der vi øver. Vi ønsker oss mest det sistnevnte, men er avhengig av gaver og støtte for å få til dette.

I høst blir Kirkekoret med på konser-ten i Skute kirke 24.10. Ellers er det jule-programmet som står for tur.

Tilbakeblikk – med glimt i øyetFestreferatet av en fest som det ikke ble noe av ….Den gang Norsk Dusteforbund viet oss omtale i Dagbladet (i 1986)Faksimilen fra Dagbladet i 1986 har en såpass dårlig kvalitet at vi gjengir det hele på nytt nytt her:

Vårt festreferat Vi ser oss i dag i stand til å bringe et festreferat av en fest som det ikke ble noe av. Her kommer det:

FESTSAMVÆRET I SKUTE- som var planlagt , men som dessverre må utsettes inntil videre.

(Les programmet likevel, og gled deg til det blir en realitet.)

Søndag 25.mai skulle vi fått besøk av vår nye kretssekretær i Norges Kristelige Ungdomsforbund, Øystein Wang, med gudstjeneste i Skute kirke kl 18.

Formannen i Vestoppland krets av NKUF, res.kap. Einar Müller-Nilssen skulle forrette under gudstjenesten og kretssekretær Wang preke.

Ordfører Bjørn Hansen ville vært med og sunget solo i kirken, akkompagnert av orga-nist Hjørdis Dyve på vårt nye fine orgel.

En del glade ten-singere fra Gjøvik ville ha deltatt, ledet av Gerd Myklebust Wang.

Det ville blitt ofring til Vestoppland krets av Norges Kristelige Ungdomsforbund.

Etter gudstjenesten skulle det blitt ser-vert kaffe i Vestsiden barneskole.

(Menighetsblad for Søndre Land preste-gjeld, nr 3-86)

_ _ _ _ _Med dette anser vi vår nye serie «Gode fest- referater av fester det ikke ble noe av» som åpnet.

Vi gratulerer!!!På vegne av

NORSK DUSTEFORBUNDDarwin P. Erlandsen

President

Det er Roar Åsheim som har vært så vennlig å sende oss en påminnelse om denne morsomme historien fra 1986.

Søndre Land kirkekor

13


På butråppa en septemberdag:

I en svak dur lagar et fly langt søi ei hvit stripe over åsryggen, - som et arr som står ei stønn over

buskete bryn.Stille, klar luft med låg sol gjønnom

det gistne lauv-verket i tuntreet, den gamle asken.

Et drag av høst smyger sæ inn, og du tær dæ i å sitta og nynne på ei vise frå en sammarskvæll her på butråppa. Det var juli og ei hælj i rotlausvikua: På da-gen var det gammaldags sløttønn med gode venner i «slipsteinsvals» og ljas-løtt med pannrusk og missmørdrekke. Og om kvæl’n kom innpå 100 stikkjer og satt på nisli’i grasbakke ved heihenga under det store asketreet og opplevde kulturkvæll i toner og ord.

Nå er det stille, mæn gode minner og ei vise henger att; som ei seinhøst-tone om ei sammarsgle’e du kan nynne på nå, og seahvis kvæl’n blir lang.

Rotlausvikua: Den vikua på sammar’n da rota på ugrasplanter løsner, og du kan dra planten opp med rota.Pannrusk: En pottitt-rætt med flæsk som er stekt i ei panne.Missmørdrekke: Vatn med surost i. (Missmør er egentlig prim)

& bbb 43 jœÅ˙ œEb

rot - laus -˙ œvi - ku

œ œ œBb

litt ut i

œ œ ‰ jœEb

ju - li når

& bbb ˙ œAb

hjer - tet

.œ jœ œEb

skjæl - ver og

˙ œF7

gra - set

˙ ‰ jœBb

væks. Ei

& bbb ˙ œAb

gull - ku

œ œ ‰ jœBb

vin - gæl i

˙ œEb

sa - mars -

œ œ ‰ jœCm

da - gen i -

& bbb ˙ œAb

mil - lomœ œ œEb

ball - blom og

˙ œBb

hun - de -

˙ ‰Eb

kjæks.

eÉàÄtâáä|~âtTekst: Hans Ludvig Fredheim

Musikk: Ronald Andersen

Copyright © 2007 Hans Ludvig Fredheim/Ronald AndersenAlle rettigheter forbeholdt

Å rotlausviku litt ut i julinår hjertet skjælver og graset væks.

Ei gullku vingæl i samarsdagenimillom ballblom og hundekjæks.

Så rart å kjenne at rota løsnernår homla suser tæll langt på kvæll.Mæn gøtt å kjenne ho finner fæste

og væta håppas en hører tæll.

Og lange da'ar med lyse kvælleri rotlausviku med hatt på snei.

Den følgjer dæ gjønnom heile livet,- å rotlausviku: førgløm - meg- ei.

Så le øss synge om sammarsgleda, ei rotlausviku er verdt en sang.

Så kan vi sitta og nynne seaei seinhøst-tone hvis kvæl'n blir lang.

av Hans Ludvig Fredheim

Betraktninger fra butråppa

14


Coop HovSentrumsveien 6, 2860 HovTlf: 61 12 99 50

Åpent 9 – 20 (18)Godt vi har hverandre!

Joker Landåsbygda

Tlf: 61 12 68 22

Gjør handelen lokalt!

Malia HovHus og Hjem Hov AS Tlf: 61 12 22 90Åpent: Man-Fre 9-17 Lør 9-14

Gjølberg- Bøker- PaPir - Leker - Musikk - FiLM

Bondlitorget - 2870 DOKKA

Tlf: 61 11 19 52 – Fax: 61 11 06 69

Bergfossenteret har over 19 butikker du kan handle i.

Møteplassen på Dokka!

El-forsyning og El- instal lasjonTlf: 61 11 27 00 Dokkaw w w . v o k k s . n o

S TATO I L S E R V I C E H O VTlf: 61 12 22 10

ÅPENT TIL 22.00 – BILVASK

Søndre LandTlf: 03 000

Åpningstid: 9 - 15.30 (9 - 15)

Hunnsveien 5 2821 Gjøvik

Tlf: 61 18 04 16 Faks: 61 18 05 84

AromAterApeut ritA NerAkerSentrumsveien 2, 2860 HovTimebestilling:Mobilnr: 957 99 321Mandager kl. 09-10 treffes jeg på tlf: 61 12 27 33

www.treninga.no tlf:61123077

-TRENINGAGjør som Pastor Wang, - ta vare på legemet hos:

AdvokatkNut erliNg Nyheim

Medlem av den norske advokatforening

Telefon 61 12 31 48 - 2860 HOV

Nordlysterapi og massasje. Kurs og terapi.Lørdagsseminarer med spennende temaer å velge i:– Kreativ kommunikasjon – Massasje til hjemmebruk – Pust og selvutvikling – Finn rom til egen kreativitet o.a.Meld din interesse.Tlf. 61 12 68 55 - 950 65 838 www.snekkerhaugen.no

SNEKKERHAUGEN I LANDÅSBYGDA

Sigrun Balavoine

15


Møteplassen på Dokka!

2829 ODNES - Norway

Tlf. 61 12 97 00 - Fax 61 12 97 01Din lokale tømmerkjøper

Vi utfører leieskur - kort ventetid

BEKA A / S

2863 OdnesTlf: 61 12 60 00 - Fax 61 12 63 60

•Kafeteria •Selskapslokaler •Catering •Overnatting

Landåsvegen 7472861 LandåsbygdaSentralbord: 61 12 40 00

DokkA BilsAlgJevnakerveien 4, 2870 DokkaTlf: 61 11 17 00E-post: [email protected]

Din Suzuki-forhandler!Vi forhandler også BK-hengeren!

Hov SolstudioSentrumsveien 18,2860 HovTlf: 61 12 72 70/ 911 89 255

Land BegravelsesbyråInnehaver Norvald Åbø

Ordner alt ved begravelser og kremasjoner- Gravmonumenter, skrifthugging,- Blomster og kranser, båredekorasjonerOgså utenfor distriktet Døgnvakt: 61 12 60 17Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd 2864 Fall

†

Landaasen Rehabiliteringssenter

Rema 1000 HOVHovsbakken 2, 2860 Hov

Tlf: 61 12 20 12bare lave priser på varer du kjenner

Begravelsesbyrået forNordre Land, Søndre Land og Etnedal – eller hvor det måtte være bruk for oss ...Ordner alt vedrørende begravelser og kremasjoner.Kranser, blomster og båredekorasjoner (eget blomsterbinderi). Gravmonumenter

D o k k a B e g r a v e l s e s b y r åAsle, Grethe, Elin og Endre Rustaden Mobil: 992 25 239/ 952 36 954

DØGNVAKT – 2870 DOKKA

61 11 20 00

TRI NGELSKO – GLASS – PARFYME

GRETTEGUTUA 1, 2860 HOV

HOV

TLF: 61 12 25 10

DokkaNye Hus og Hjem A/SSchee MøbelsenterJevnakerveien 16, PB 64, 2882 DokkaTlf: 61 11 00 07, Fax: 61 11 01 02

SØNES A/Sgull – sølv – gAver

BONDLIDTORGET - TLF: 61 11 22 16 2870 DOKKA

Åge VikenAnleggsgartner2864 FallTlf: 61 12 81 67

16


Søndre Land prestegjeld Menighetskontoret Oppistua, 2860 HovTlf. 61 12 66 70 - Fax 61 12 66 71 Sogneprest Gitte Bergstuen tlf. 61 12 66 77E-post: [email protected]

Sogneprest Øystein Wang, tlf 61 12 66 73, E-mail: [email protected]

Diakon Liv Anne Rød LarsenTlf. 61 12 66 75, E-mail: [email protected]

Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen, tlf. 61 12 66 74Kontortid: Hver dag 09.00-14.00

Menighetssekretær Arnhild Hagenborg tlf. 61 12 66 70

Organist Gudbrand Tandberg, tlf. 61 12 66 76Mobil 980 13 117

Organist/korleder (deltidsstilling):Gerd Myklebust Wang, 61 12 66 76

Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda:Øistein Sveum, tlf. 61 12 54 00treffes best kl. 11.00-11.30

Kirketjener i Hov og Enger:Steinar Hagen, tlf. 61 12 20 43,

Kirketjener i Skute:Ole Andreas Bredviken, tlf. 61 12 70 09

Fellesrådet: Iver Øksne, leder2860 Hov, tlf. 61 12 71 55

Fluberg menighetsrådHildur Holen Westrum, leder

Søndre Land menighetsrådAnders Kleven, leder.

Skute menighetsrådTorgeir Søfferud, leder

PRISER FOR UTLEIE AV HOVLAND:1.For hele Hovland, inkl. vask kr. 500,-Uten vask kr. 400,2.For kjøkken og peisestuene inkl.vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,3.For kjøkken og kaffestue inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,-

Bjørg Solum er utpekt som kontaktperson for utleie av huset. Telefon: privat. 61 12 23 74.

Menighetsbladet er trykket hosHestholms Trykkeri, 1483 Skytta.

GUDSTJENESTERSøndag 21. oktober21. s. e. pinseSkute kirke kl. 11.Hov kirke kl. 13.

Søndag 28. oktoberBots- og bededagLandåsbygda kapell kl. 11.

Søndag 4. novemberAllehelgensdag AllehelgensgudstjenesteFluberg kirke kl. 11.Enger kirke kl. 17.Hov kirke kl. 19.

Søndag 11. november24. s. e. pinseSkute kirke kl. 11.Hov kirke kl. 13.

Søndag 18. november25. s. e. pinseFluberg kirke kl. 11.Utdeling av barnas kirkeboktil 4 – åringer.Kirkekaffe i kirken.Hov kirke kl. 19.Tomasmesse

Søndag 25. novemberSiste søndag i kirkeåretLandåsbygda kapell kl. 11.Enger kirke kl. 13.

Søndag 2. desember1. søndag i adventHov kirke kl. 11.Familiegudstjeneste. Barnegospel deltar.

Søndag 9. desember2. søndag i adventOdnes skole kl. 11.Kirkekaffe.

Søndag 16. desember3. søndag i adventPresterud i Østbygda kl. 11. Familiegudstjeneste. Kirkekaffe.Enger kirke kl. 17.Lysmesse/julekonsert. Konfirmantene, kor og korps deltar.Hov kirke kl. 19.30.Lysmesse/julekonsert. Konfirmantene, kor og korps deltar.

Lysmesse/julekonsert:Landåsbygda kapell 13. desember kl. 19Skute kirke 14. desember, kl. 19Fluberg kirke 18. des. kl. 19

Søndag 23. desember4. søndag i adventIngen gudstjenester.

Mandag 24. desemberJuleaften - JulegudstjenesteFluberg kirke kl. 12.Enger kirke kl. 14.Skute kirke kl. 14.Hov kirke kl. 16.Landåsbygda kapell kl. 16.

Tirsdag 25. desember1. juledag - HøytidsgudstjenesteFluberg kirke kl. 11.Hov kirke kl. 11.

Onsdag 26. desember2. juledagIngen gudstjenester.

Mandag 31. desemberNyttårsaftenHov kirke kl. 16.Familiegudstjeneste.

Tirsdag 1. januar 2008NyttårsdagFluberg kirke kl. 11.

Se fredagsannonser i OA for evt. endringer.

høst 2007

Documents