god jul!god jul! · 2010. 9. 7. · julegavetips 31 bøker om bygdeliv, matkultur og sauehelse 32...

Nr. 6/2007

M e d l e m s b l a d f o r N o r s k S a u o g G e i t

God Jul!God Jul!

2 • Sau og Geit nr. 6/2007

Leder 3

Tilsette i NSG 4

Reportasjer/Marked/Økonomi

Representantskapsmøtet 18.-19. oktober 5

Nytenkning kan redde norsk sauenæring 9

Legger om mens tilskuddene er høye 14

Sparer tid og penger på å radiomerke sauen 50

Sau

Taktomslag for større framgang 26

Villsauens dag på Karmøy 36

Geit

Med fokus på kvalitetsmål 28

Beitebruk

Jakten på alveldens «missing link» (8) 56

Dyrehelse

Sjukdomstegn hos sau 24

Ull

NM i saueklipping og ullhåndtering 2007 46

Et hektisk år i vente for VM-arrangøren 49

Gjeterhund

De gamle er eldst 18

Kommende stjerner fra Ryfylke 20

Organisasjon

Sprek og vital 60-åring 34

Organisasjonsnytt 40

Styrets hjørne 55

Annet

Julegavetips 31

Bøker om bygdeliv, matkultur og sauehelse 32

Nytt fra Sauekontrollen 52

Leserinnlegg 62

Avskilsord til ein god paringsvêr (novelle) 64

Nortura-nytt 66

Innhold

Nytenkning kan redde norsk sauenæring s. 9

Villsauens dag på Karmøy s. 36

Kommende stjerner fraRyfylke s. 20

Med fokus på kvalitetsmål s. 28

Lite skrik og mye ull! s. 46

Året 2007 er snart historie og det ertid for å sjå attende. For fyrste gongpå mange år fekk me dette året eitgodt landbruksoppgjer for småfe -haldet, særleg for sauen. Me tok littinnpå dei andre produksjonane ijordbruket, og sjølv om den økonomiske kløfta mellom jordbruketog andre næringar her i landet stadigvert større, så fekk me likevel ei viktig vitamininnsprøyting for småfe-næringa.

Me har ein betalingsvillig marknadsom er i underskott på ca. 3.500tonn lammekjøtt. Dette er mykje ogme må ha som mål og klare å aukeproduksjonen til neste år. Det erframleis gode moglegheiter for åklare og produsere meir lammekjøtpr. vinterfôra sau. Er me litt ekstragode med søyene no under paringaklarer me kanskje å heve tal lam pr.søye med 0,4 lam og me har einmarknad i balanse igjen - det skalikkje meir til. Historisk sett har meimportert lammekjøtt i store kvanta ifleire av åra etter 1980, så situasjonen er ikkje så uvanleg sommange vil ha det til.

Hovudutfordringa for næringa fram-over er retten til å nytte beite -ressursane. Småfeet har haustautmarkene i hundrevis av år og gjevoss eit levande kulturlandskap i tillegg til mjølk, kjøt og ull, og er sjølvegrunnpilaren for å ha eit småfehald iNorge. Rovdyrtrykket er derimot blittuakseptabelt høgt mange stader.

Bestandstala for alle rovdyrartar,med unntak av bjørn, er nådd forheile landet. Stortinget har oppgitteksakte tall for alle rovdyra.Problemet er at forvaltninga ikkjetek omsyn til det Stortinget harbestemt. Som eksempel kan vinemna forvaltninga av jerv, derStortinget har fastsett eit eksakt tallpå 39 jervynglingar. Dei to siste åraer det registrert minimum 59 og 52ynglingar, altså langt over detStortinget har fastsett. Truleg liggsanninga mellom 60 og 70 jervekullkvart år. Med andre ord nærmar meoss det dobbelte av Stortingets vedtak, og tapa til jerv blir derfor formidable. Eg vil frå leiarplass oppfordra alle som les dette å forklara rovdyrproblema til dei politikarane de møter.

Bjørnen er på veg til å verta detstore problemet for både beitedyr ogfor livskvaliteten på bygdene. Stor -tingets mål om 15 ynglingar trur egingen forstod kva innebar den gangen det vart fastsett. Me har idag truleg mellom 300 og 400 bjørnar her i landet, og i følgje miljø-verndepartementet produserer deikun 3 årlige ynglingar. 5-doblar metalet på bjørn, for å nå målet på 15ynglingar, vert det ikkje råd å drivautmarksnæring eller å bu på byg-dene i dette landet. Norsk Sau ogGeit har derfor tatt initiativ overforandre organisasjonar som jobbarmed utmarkssaker, for å laga eit felles løp for å snu Stortingets

Leder

Gode småfeprodusentar!

målsetting for bjørnebestanden. Menogså når det gjeld denne saka er detviktig at nettopp du, som NSG-med-lem, nyttar di påverknadskraft ovan-for storsamfunnet.

Til dykk som har hatt store tap pga.rovdyr vil eg seia at NSG, kvar einaste dag, står på for å endra rovdyrpolitikken slik at småfenæringakan ha ei framtid i utmarkslandetNorge. - Hald derfor ut, det må snartkomma eit lys i den mørke tunnelen.For alle oss i NSG er hovudmåla for2008 å få til ein betre rovdyrpolitikkog auka lønsemda for saue- og geiteproduksjonen.

Det er snart jul. Jula er ei viktig tidfor refleksjonar og ettertanke, jul erogså tradisjon, samvær med sinenæraste og storfamilien. Bruk jula tilå slappa av, lad opp batteria for eitnytt ubrukt utfordrandes år som liggog ventar på at nettopp du skalsetja spor. Julas bodskap om fred påjord er høgaktuelt, måtte bodskapennå ut og inn til oss alle.

Eg vil frå leiarplass takka administra-sjonen i NSG, tillitsvalde på alle planog ikkje minst alle medlemmenevåre for eit godt samarbeid i 2007og ynskjer dykk alle ei God Jul og eitGodt Nyttår.


Styret i NSG:Leiar : Ove Ommundsen4130 HjelmelandMobiltlf: 450 34 192E-post: [email protected]

Nestleiar : Magnhild Nymo9372 GibostadMobiltlf: 915 76 840

Øivind Gurandsrud3410 Sylling

Erling Offerdal5875 Årdalstangen

Ingrid Arneng2940 Heggenes

Olav Edvin Heggvold7288 Soknedal

Kristin Bakke Lajord2975 Vang i Valdres

Ordførar : Vivi Lindholm2030 Nannestad

Nr. 6/2007, 60. årgangKjem ut med 6 nummer per årISSN 0036-5009

Manusfrist nr. 1/2008: 10.01.08 Materiellfrist annonser: 15.01.08

Lars Erik WallinGeneralsekretærT: 23 08 47 96M: 481 50 [email protected]

Redaktør: Arne FlatebøTlf: 23 08 47 94E-post: [email protected]

Annonser: Arild MathisenTlf: 995 29 399Materiell sendes:

[email protected]

Grafisk produksjon:Lier Kopi & Trykk AS

Utgjevar: Norsk Sau og GeitPostboks 2323 Solli, 0201 OsloKontor: Parkvn. 71, OsloTlf: 23 08 47 70Faks: 22 43 16 60E-post: [email protected]: www. nsg.noBankgiro: 9365 05 49420

Tilsette i NSG

Signe Dahl Organisasjonsrådgiver – 50 %T: 23 08 47 92M: 977 52 938 [email protected]

Inger-Johanne Holme Avlsrådgiver - UMB60% stilling T: 64 96 51 46 - M: 976 57 [email protected]

Ada Kalheim AdministrasjonssekretærT: 23 08 47 80 M: 414 43 [email protected]

Even Olsen OrganisasjonssekretærT: 23 08 47 74M: 909 92 [email protected]

Mona Skjønhaug KontorfullmektigT: 23 08 47 70 M: 922 69 [email protected]

Turid Sundt Regionkonsulent saueavl i regionVest - Evanger, 50% stillingM: 909 39 [email protected]

Thor BlichfeldtAvlssjefT: 23 08 47 72M: 901 99 [email protected]

Tone Maria HanssenAvlsrådgiver - Hamar, 60% stilling T: 62 51 01 [email protected]

Ewa Wallin Fagsjef - NSG Semin AST: 23 08 47 75 - M: 481 00 [email protected]

Lars KvebergUtmarksrådgiver - Koppang50% stillingT: 62 46 39 44 - M: 992 28 [email protected]

Stig-Runar StørdalRegionkonsulent saueavl i regionMidt – Lensvik, 25% stillingM: 952 56 [email protected]

Bjørn Erik Frislie (Driftsleder - Staur ogHjermstad)T: 62 57 39 16 - M: 917 37 641E-post: [email protected]

Ellen Frislie (Laboratorieleder - Staur ogHjermstad)T: 62 57 39 10 E-post: [email protected]

Stein Haugland (Fjøsmester - Særheim) 50% stillingT: 51 78 97 55 - M: 951 38 553E-post: [email protected]

NSG Semin AS

(Foto: Frida Meyer )

Inger Anne BomanAvlsrådgiver - UMBT: 64 96 51 47 [email protected]

Ingunn Nævdal Rådgiver geitavlT: 23 08 47 99M: 977 52 [email protected]

Arne Flatebø Redaktør/ seniorrådgiverT: 23 08 47 94 M: 995 99 [email protected]

Terje Bakken Regionkonsulent saueavl i regionØst, 35% stillingM: 995 33 [email protected]

Frank Simensen Regionkonsulent saueavl i regionNord, 25% stillingM: 977 50 [email protected]

Ragnhild Gudrun Vikesland Rådgiver beitebrukT: 23 08 47 93 M: 950 77 [email protected]

Sau og Geit nr. 6/2007 • 5

Krav til politikere og forvaltningStyrelederen i NSG åpnet fagtema -dagen med en klar oppfordring tilmyndighetene om å oppgradere inn-satsen innen rovviltpolitikken. –Stortingets vedtak fra 2004 er i dagikke fulgt opp av forvaltningen.Stortingets intensjoner om en balansert rovviltforvaltning som ogsågir plass til ei nasjonalt viktig beite -næring neglisjeres av DN så vel som avMD.

- Forvaltningsbyråkratiet er så sterkt at statsråder og Storting virker handlingslammet, fastslo Ommundsenog etterlyste svar på om dette er reelt demokrati i et moderne sam-funn.

Stortinget neglisjeresBestandsmålene er satt for høyt oginnebærer enorme problemer. Detteillustreres med at min tidligere fram-satte hypotese om 350-500 bjørner i

Stå-på-vilje i rovviltsaken!

Representantskapet i NSG samlet til møte på Thon Hotel på Gardermoen.

Norge i dag ikke er imøtegått faglig –og enda er altså ikke målet om 15 ynglinger nådd med mer enn ca 25%,fastslo Ommundsen.

- På jerv er målet om 39 ynglingernådd for lengst, og alle regioner harfylt sine delmål, men ingen tar ansvarfor å komme ned fra de siste årenesnivå på over 50 ynglinger. Stortingetseksakte mål blir totalt oversett av forvaltningen, tordnet Ommundsen fratalerstolen til en lydhør forsamling tillitsvalgte.

Utmarksnæringa må reddesAvslutningsvis sa Ove Ommundsen atdet er nødvendig å tydeliggjøre situa-sjonen fra beitenæringas side. Han luftet nødvendigheten av utradisjonellevirkemidler som sivil ulydighet, uten åutdype dette begrepet.

- Vi må sette oss klare mål som kan

Høstens representantskapsmøte iNSG åpnet med fagdag på temaet rovvilt. Programmet varnøye forberedt for å legge til rettefor åpen, konstruktiv debatt - ogfor å bygge opp under viderearbeidsinnsats på temaet i heleorganisasjonsapparatet.

- Rovvilt er et vanskelig tema også forvår organisasjon, sier styreleder OveOmmundsen.

- Men ettersom det er den allerstørste ytre enkeltfaktoren som påvirker næringa vår, og fordi tillits -krisen er stor ute i bygdene, er det særdeles viktig å føre en aktiv ogløpende debatt om dette. Da styretbestemte seg for en egen fagdag på temaet, var det nettopp ut fradenne erkjennelsen, forklarerOmmundsen. Fortsetter neste side.


Styreleder Ove Ommundsen manet til inn-sats i alle ledd i organisasjonen for å sikreframtidig bruk av utmarksbeite.

redde norsk utmarksnæring, saOmmundsen. Styreleder slo fast viktig-heten av engasjement i hele organisa-sjonsapparatet og oppfordret alle fylkeslag til aktiv politisk innsats.

Formulér beitenæringas alternative modellPer Olaf Lundteigen (Sp) sitter iStortingets finanskomité og ergjennom en årrekke deltaker i sam-funnsdebatten omkring landbruket ogbygdene. Han tok utgangspunkt i etoverordnet blikk på landbruksnæringaog småfeholdet i sitt innlegg og la blantannet vekt på at landbruket må kreveen helt annen økonomisk utviklingdersom for eksempel småskala beite-næring skal kunne overleve. Han vistevidere til den pågående distrikts -

Utmarksrådet i NSG, somhadde regien for fagtemadagen,hadde klart å få tak i bedrifts-rådgiver Elin Ørjasæter til ådelta på seminaret. Hun er enmye brukt samfunnsdebattantog har lang erfaring fra media,for tiden også gjennom fastspalte i A-magasinet,Aftenpostens fredagsbilag.Ørjasæters rolle var som «fluepå veggen» å analysere saue -næringas ståsted og angreps-muligheter i rovviltdebatten.

Dere må bli mer stridbare!Dette var oppfordringen fra bedrifts-rådgiver og samfunnsdebattant ElinØrjasæter til forsamlingen av småfe-næringas fremste tillitsvalgte.

- Det er rett og slett sjokkerende atdet skjer så dramatiske ting uten atdet er offentlig oppmerksomhetomkring det, sa Elin Ørjasæter. Hunviste til den raseringen av beite -næringa og bygdemiljøene som nåpågår, spesielt i rovviltutsatte om -råder, og fastslo at det er bøndenesom sørger for at Norge, slik vi kjenner det, ikke forsvinner.

Sannheten om «den snille blåbærbjørnen»- Rovdyrsaken er den tydeligste by-land-saken for tiden, hevdetØrjasæter og appellerte til beite -næringa om å snakke mer om situasjonen og det som skjer.

- Dere møter virkeligheten – detgjør ikke «meningsmafiaen», utfor-dret Ørjasæter. Hun viste til at mangeurbane mennesker har et bilde av«den snille blåbærbjørnen» og inn-rømmet at hun også selv tidligerehadde det hun karakteriserte som et

vanlig, urbant syn på rovdyrkon -flikten, men at hun fikk dette endretda hun kom i nærmere kontakt medforholdene på familiens hjemtrakter iØyer i Gudbrandsdalen.

- Et kjapt møte med virkeligheten!Mer skal det ikke til for å omvende enbypike, sa Elin Ørjasæter.

Ta offensivt fokusDere er ofte litt for skikkelige og måutfordre dere selv på dette, sa ensprudlende opplagt og poengtertØrjasæter med adresse til sauebønderog beitebrukere. Hun manet til kampfor å vinne mediene og advarte mot åspille ut «offerkortet».

- Fokusér på det som er deresegentlige agenda; hensynet til dyrasvelferd og til fellesskapets interesserfor landskapspleie og levende bygder,sa hun. Hun oppfordret til strategisktenkning og sterkere bruk av lokalemedier for å fremme synspunkter.

- Lokalpressen er grunnleggendesom nyhetsskaper også for de størremediene, påpekte Ørjasæter avslutningsvis.

Innspill fra medie-Norge

Bedriftsrådgiver Elin Ørjasæter holdt etfengslende innlegg under representant-skapsmøtet på Gardermoen.

politiske dragkampen om skogvern oghevdet at rovvilt- og barskogvern er tosider av samme sak.

- Bygdene ofres, situasjonen er prekær, konkluderte Lundteigen somavsluttet et inspirerende innlegg meden oppfordring til sauenæringa om å

være tydelige i formuleringen av egneløsningsmodeller i rovviltsaken. - Husk at vi er utmarkslandet Norge,ikke villmarkslandet Norge, sa han.

Ragnhild Gudrun [email protected]

Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigenvar tydelig båe i ord og kroppsspråk undersitt «glødende» innlegg.


Utmarks rådets medlemmer, vara -med lemmer og sekretariat ledetrepresentantskapsmøtet gjennom enintensiv arbeidsøkt i grupper. Måletmed denne arbeidsformen var å gibred plass til diskusjon og erfarings -utveksling de tillitsvalgte imellom.Gruppeoppgavene fokuserte i hoved-sak på problemstillinger knyttet tilrovviltsituasjonen og utfordret deltakerne på å gi konkrete innspill tilorganisasjonens videre arbeid pådette feltet. Men spørsmål omkring

blant annet alliansebygging og rekrutte-ringsstrategi for småfe næringa ble også luftet.

- Gruppearbeidet ga en nærmestoverraskende positiv erfaring, kom-menterte fylkesleder Anne Ulvig. Hunførte, som varamedlem i utmarksrådetog erfaren rovviltdebattant, en av gruppenes besvarelser i pennen, oginnrømmet å ha vært avventende tildenne arbeidsformen i forkant. Ogsåflere andre, deriblant Ole JonnyEspevold, fylkesleder i Rogaland,

støttet oppom entusias-men og gaen tydigpositivtilbakemelding tilarrangøren av fagtemadagen.- Vi har jobbet mye med forbered -elsene og det er moro å registrerearbeidslyst og gode tilbakemeldinger,oppsummerte en fornøyd utmarks-rådsleder Ove Holmås etter avslut-ningen av fagtemadagen på rovvilt.

Gruppearbeid skapte kreativt engasjement

MedieoppstyrStyreleder Ove Ommundsens uttalelserom rovdyrproblemene som småfe -holdet sliter med avstedkom mange ogtil dels sterke reaksjoner i media idagene etter. Dette toppet seg etternoen dager i det som klart kunne oppfattes som truende uttalelser fraetablerte dyrevernorganisasjoner og -aktivister. På det tidspunkt, ut fra hensynet til egen organisasjons tillits -valgte og ansatte, valgte styreleder OveOmmundsen å gå ut med en oppklarende pressemelding.


OrganisasjonensutfordringerDag 2 av representantskapsmøtetble brukt til en gjennomgang avde viktigste organisasjonsmessigeutfordringene som NSG jobbermed.

Forberedelse til jordbruks -forhandlingene- Skal NSG få gjennomslag for sinekrav ved jordbruksforhandlingene i2008 er det nødvendig å mobiliserehele lagsapparatet. Fylkeslaga må følgeopp våre innspill i sin kommunikasjonmed lokale faglag og politikere, sageneralsekretær Lars Erik Wallin tilrepresentantskapet i sin innledningover tema om forberedelse til jord-bruksforhandlingene. Han kunne fortelle at fylkeslagene vil få tilsendt etnotat i månedsskiftet november/desember som beskriver hva NSGmener bør være fokusområder vedneste forhandlingsrunde. Like overnyttår vil det bli sendt ut presse -melding med organisasjonens «krav». -Denne vil også bli klargjort for fylkes-lagene til bruk i lokale medier, saWallin.

Helseplan sau- NSG deltar i en arbeidsgruppe som

skal utarbeide helseplaner for norsksauehold. Målet er å sikre dyrehelsa oghindre smitteoverføring. Det er viktig åkartlegge hvilke sjukdommer som i dagkan være en trussel, og faren med sjuk-dommer vi ikke har i Norge. Forholdettil smitteoverføring mellom geit og sauskal vi også utrede, sa styremedlemØivind Gurandsrud i sin orienteringom dette arbeidet.

Organisasjonsopplæring - NSG trenger pleie i alle ledd. Det erbehov for fornying og repetering avgammel organisasjonskunnskap. Slikinnledet ordfører Vivi Lindholm i sinorientering om NSGs arbeid medorganisasjonsopplæring for lokal- ogfylkeslagsstyrene.

Vivi Lindholm og organisasjonsråd-giver Signe Dahl har utarbeidet enegen perm for organisasjonsopplæring.Målet er at samtlige lokal- og fylkeslagskal ha denne «organisasjonspermen»,som inneholder oppdatert informasjonom NSG og hvordan organisasjonenskal drives. Styrene i lokal- og fylkes -lagene vil få tilbud om kurs/møter deropplegget blir presentert. Arbeidet meddette skal starte med en møteserie iHordaland i begynnelsen av november.

Aktivitets-/strategiplaner i fylkeslagaSom et ledd i organisasjonsopp -læringen var fylkene, i forkant avrepresentantskapsmøtet, bedt om åforberede et innlegg om egne aktivitetsplaner. Hvert fylke fikk 5minutter til å presentere sitt opplegg.

Det viste seg å være stor variasjonpå aktivitetsnivået i fylkene, men også ihvilken grad det er utarbeidet egneplaner for lagsarbeidet. Representant -skapet fikk en god innføring i hvordanarbeidet legges opp i hvert fylke.Gjennomgangen ga også nyttig informasjon og tips til nye aktiviteter.

- Det er viktig at arbeids- og hand-lingsplanene er forankret i organisa -

sjonens strategier, sa ordfører ViviLindholm til slutt under denne seansen.

Medlemssituasjonen i NSG Generalsekretær Lars Erik Wallin gikkgjennom utviklingen i småfeholdetsiden slutten av 60-tallet og frem til idag, og sammenlignet det med med-lemstallet i NSG.

- Andelen medlemmer i forhold tiltotalt antall småfeholdere har aldrivært så høyt som nå, kunne Wallin fortelle og fortsatte: - Det har værtknyttet stor spenning til hvordan inn-føringen av sentral kontingentinn -kreving i NSG ville slå ut på medlems -tallet. Foreløpige tall tyder på litt størreutmelding enn tidligere år, men ikke såmye som noen kanskje fryktet. Nyemedlemslister vil bli sendt lokallagene imidten av november og lagene blir dabedt om å følge opp der det har værtstort medlemsfrafall.

- På litt sikt er det et mål for NSG åfå til en web-basert løsning for innsyn imedlemslistene for lokal- og fylkeslag,sa Wallin.

Hilsen fra Norges BondelagStyremedlem Steinar Klev fra NorgesBondelag var gjest i representantskaps-møtet. I sin hilsen til NSG presiserteKlev at samarbeidet mellom NorgesBondelag og NSG er inne i et godtspor. Ikke minst har de to organisa -sjonene sammenfallende syn på rovdyrsituasjonen og det er viktig meden god dialog videre.

Avslutning Styremedlem Ingrid Arneng avrundetrepresentantskapsmøtet med å minneom alle de positive sidene mednæringa vår.

- Dette gir oss drivkraft og motiva-sjon for å fortsette. Husk at det er imotbakke det går oppover og at det erviktig å rose både seg selv og andre,avsluttet Arneng.

- Det er behov for fornying og repeteringav gammel organisasjonskunnskap, sa ord-fører Vivi Lindholm til representantskapetsmedlemmer.


- Nå trenger vi nytenkning ogsatsingsvilje i norsk sauenæring.Skjer det ikke noe på den økonomiske siden nå, tror jeghele næringen er borte om få år,sa sauebonde Ole Andreas Vågeunder Agrovisjon 2007 iStavanger.

- Vi er enige i at kravet om effektivi -sering av drifta også må gjelde saue -næringen, og regner ikke med vesentligstørre statlige overføringer pr. dyr enn

vi har i dag. Mulighetene for effek -tivisering på et middels sauebruk er imidlertid begrenset. Gevinstene ligger stort sett i ulike former for samarbeid.

- Samdrift lønner seg for de allerminste brukerne, men hvis større saue-besetninger inngår samarbeid, taperman mesteparten av tilskuddet. Statentar hele gevinsten, og det provoserermeg voldsomt, tordnet Våge.

Ti år uten lønnsøkningSauebonden fra Sveio i Nord-Rogalandhadde et alvorlig budskap da han inn-

ledet under parallellsesjonen for Småfepå Agrovisjon 2007 i Stavanger i oktober, med tittelen «Sauehald, einæring for framtida?»

Han levnet ikke mye håp for saue-næringen her til lands om det ikke snarest legges til rette for tiltak somkan bedre økonomien betraktelig.Lønnsomheten i næringen har blittdårligere og dårligere for hvert år,sammenlignet med alle andre bransjer.Produsentprisene har stått uendret i 20år, og ser man på dekningsbidraget har

Nytenkning kan reddenorsk sauenæring

SAMDRIFT: - Vi ser bare én virkelig mulighet for rasjonalisering av sauehold, og det er samarbeid, sier Ole Andreas Våge (bakerst), hersammen med sine samdriftskolleger i Sveio Smalesamdrift, Johannes Vandaskog (t.v) og Arvid Bentsen.

Fortsetter neste side.


det ikke vært noen lønnsøkning på 10år. Dette samtidig med at de flesteandre i samfunnet har opplevd en for-midabel økning i sin privatlønn.

Andre grunner- Til tross for stadig dårligere inn -tjening har norsk sauehold vært stabilt,både i produksjon og forbruk, de siste20 åra, sa Våge.

- Hvis sauebønder bare hadde lagtbedriftsøkonomiske kriterier til grunnfor sin virksomhet, ville nesten ingenholdt på med sau i dag. Det har imid-lertid vært en betydelig treghet hosdenne gruppen bønder i forhold til åreagere bedriftsøkonomisk på en stadigdårligere inntjening. I stor grad harønsket om å opprettholde matkulturog tradisjon, hensynet til landskaps-pleie, bosettingsmønster og det atsaueholdet gir en viss mulighet for frihet gjennom året vært vurdert somviktig nok til å holde ut.

Stort frafall- Nå ser vi at smertegrensa er nådd, saVåge. Hvis ikke politikken og ramme-betingelsene blir endret, frykter han atsauenæringen i Norge kan dø ut i løpetav få år, med de skremmende konse-kvensene det vil få både for kultur,samfunnsstruktur og matvaresituasjon.- Til tross for at utviklingen av priserog tilskudd det siste året har vært positiv, ser vi at produksjonen av norsksau- og lammekjøtt går ned, og et urovekkende antall brukere har sluttet

med saueholdet sitt, fortsatte Våge. - Gjennomsnittsalderen på saue-

bønder er høy, og neste generasjon erikke interessert i å satse på et dyreslagmed så lite inntektspotensiale. Fortiden er frafallet størst blant saueeieremed besetninger på mellom 20 og 50dyr, men statistikkene viser ogsåsamme tendens for de med flokker på50-100 dyr.

Ny markedssituasjonMens det så sent som i 2003 var enbetydelig overproduksjon av sauekjøtt iNorge, har vi i dag en markeds -situasjon med underskudd på sammetype kjøtt. Det er selvsagt bra medtanke på prisøkning til produsent, menkan på den annen side føre til atimport fra utlandet stabiliserer seg somen normalsituasjon. I tillegg har vi etverdensmarked i sterk forandring, deralle priser knyttet til landbruk er på veirett opp.

- Det samme vil trolig gjelde matva-reprisene, mente sauebonden fra Sveio.

En rekke utfordringer- Både ut fra matvaresituasjonen ogandre tidligere nevnte hensyn er detgrunn til å arbeide for å bygge oppigjen og opprettholde en levedyktigsauenæring her i landet. Vi har de besteforutsetninger for å produsere kjøtt ogull av ypperste kvalitet, men samtidig

naturgitte forhold som gjør at produk-sjonen er mer kostbar enn i andre delerav verden. For å kunne overleve i konkurranse med verdensmarkedet,mente Våge næringen har en rekkeutfordringer:1. Vi må få en forståelse i samfunnet

generelt for at norsk sauenæring eravhengig av statlige overføringer.

2. Vi må øke vår egen kompetanse ogbli flinkere til å oppnå gode produksjonsresultater.

3. Vi må greie å skaffe fersklam forsalg hele året. I dag er det slik atnesten hele årsproduksjonen skalselges ut til markedet i løpet av enmåneds tid. Slikt blir det lave priserav. Våge synes tanken om dielamvar god. Det samme gjelderNorturas Butikklam-prosjekt, derman fikk kampanjepris på søyelametter jul i 2007. - Vi må ikke værefor fastlåst i gamle tradisjoner, menmå kunne bli litt mer fleksible ogstrekke ut lammesesongen. Husk atresten av året er det frosne lam fraNew Zealand vi skal konkurreremed. Jeg tror nordmenn ville foretrekke ferskt norsk kjøtt om dekunne velge.

4. Hver enkelt må vurdere hvordanbruket kan rasjonaliseres.

Sauehotell- Når det gjelder det siste ser jeg egentlig

PROVOSERT: - I dag stikker Staten avmed all effektiviseringsgevinst for dem medmange sauer, og det provoserer meg vold-somt, sier Ole Andreas Våge.- Hvorfor skalvi effektivisere da?

NOE MÅ SKJE: - Vårt minstekrav overfor myndighetene må være at sauebønder i sam-drift får de samme betingelsene som kusamdrifter, sa Ole Andreas Våge i sitt innleggunder Agrovisjon 2007 i Stavanger i oktober.


bare én mulighet til rasjonalisering somvirkelig monner, og det er å samarbeidemed andre sauebønder, sa Våge.

Det ene er vintersamdrifter, ellersåkalte «hotell-løsninger», der saueei-ere med få dyr leier kost og losji forsauene i fjøset hos en større bonde ivinterhalvåret. Etter lamming hentesde tilbake til hjemgården igjen. Dettevil gi flere smådrifter anledning til åfortsette med sau og få opprettholdtkulturlandskapet på egen eiendom,uten å måtte investere i sauehus.Ordningen vil gi mindre arbeid fordyreeierne og styrke økonomien bådehos saueeier og «hotelleier».

- Ut i fra den responsen idéen harmøtt etter at vi i Sveio Smalesamdriftselv lanserte disse tankene, er det heltklart et behov for en slik mulighet tilsamarbeid. Foreløpig har byråkratene iLandbruks- og matdepartementetimidlertid distribuert et rundskriv tilfylkes kommunene der det presiseres atdyreeiere som inngår slik form forsamdrift ikke har krav på tilskudd i dethele tatt. Ingen kan forklare meg hvor-for, sier en oppgitt Våge.

Helårs samdriftDen andre samarbeidsmodellen er helårs samdrifter. For små besetningersom i dag har for liten omsetning til åfå tilskudd, vil dette være en klar vinn-vinn-situasjon. Sammen vil de bli storenok, og så lenge de holder seg under100 vinterfôra dyr, vil de få full ut -telling for alle søyene i samdrifta. - Deter egentlig rart at ikke alle småbøndergjør det på den måten, undret Våge. -Det ville bedre alles økonomi betraktelig.

For store samdrifter er dagens regel-verk imidlertid håpløst. Om man eraldri så mange medlemmer i samdrifta,blir besetningen regnet som én, derfullt tilskudd stopper på 100 dyr, og altover 300 dyr ikke får tilskudd i det heletatt. Våge har selv inngått samdrifts -avtale med to andre sauebønder hjemme i Sveio. Til sammen taper derundt 300.000 kroner i statlige over -føringer i forhold til hva de ville fåttom de drev hver for seg, men fordelenei form av ordnet fritid, forutsigbartimebetaling, arbeidsfellesskap og større investeringsmuligheter gjør at deforetrekker samdriften likevel.

Krever like betingelser- Her må noe gjøres, og sauenæringens

minstekrav bør være at sauesamdrifterfår samme betingelser som samdriftermed ku. Det vil si at tilskuddstaketikke er knyttet til dyretallet, men til etkronebeløp - for tiden 220.000 kroner,sa Våge. Han er for øvrig veldig skuffetover landbrukets egne talsmenn nårdet gjelder holdningene til nytenkningog økonomiske forbedringstiltak isauenæringen. Verken Bondelaget,Småbrukarlaget eller NSG har vært

SKAPTE DISKUSJON: Våges innlegg under småfesesjonen på Agrovisjon 2007 skapteengasjement og samtaler blant tilhørerne i etterkant. Her diskuteres saueholdets økono-miske betingelser av Margit Åreskjold fra landbrukskontoret på Rennesøy og kollega JonEgil Frette fra Tysvær kommune.

villige til å arbeide for rettferdigebetingelser for sauesamdrifter. Tvertimot har de med sin tradisjonelle familiebrukstenkning gått imot sliktsamarbeid på sauesektoren, og i praksisvært selve flaskehalsene i en mulig forbedringsprosess.

Tekst og foto: Anne-Cath. [email protected]

Betaler kr. 500,- for brukbare horn.

Bukkehornkjøpes!

Magnar Storbækken, 2540 Tolga · Mobil: 926 62 079www.naturinstrumenter.no


...Vi synes det er ein fallitt at viikkje skal klare å produsere vårteige lammekjøtt i eit land som hardei beste naturgitte forutsetningarfor å produsere kjøtt av beste kvalitet. Dette samtidig med at vistår framfor store utfordringar i åoppretthalde eit kulturlandskapsom alle er einige om verdien av.Konsekvensane av ikkje å få tilnytenking og ny satsingsvilje inorsk sauehald, er alt for store...

Til ledermøtetTeksten er hentet fra et opprop frabønder, lokale landbruksorganisasjonerog landbruksdirektøren på Karmøy omakutte behov for nye utviklingstiltakinnen saueholdet. Det er stilet tilRogaland Bondelags ledermøte underAgrovisjon 2007 i Stavanger i oktober,med håp om at det ble bragt videre tilBondelagets sentrale korridorer oglandbruksmyndighetene. Leder i Nord-Karmøy Bondelag og nestleder iKarmøy Sau og Geit, RagnarVikingstad overrakte oppropet, som eret «nødskrik» om behov for nye tiltakfor å utvikle norsk sauehold.

Ønsker endringOppropet beskriver sammenhengenmellom en håpløst dårlig økonomi ogdet faktum at et urovekkende stortantall sauebønder nå slutter i næringen. Anmodningen går på atoverføringene fra Staten i større gradenn i dag må legge til rette for at ogsåsauebønder kan samarbeide.

Jordbruksoppgjøret de siste årenehar fokusert på å styrke økonomien ismå og mellomstore sauebesetninger,men forfatterne tror at det kommer tilå være de store sauedriftene som vilvære drivkraften i sauemiljøet fram-over. De mener det pr. i dag brukes altfor svake virkemidler for å oppmuntrebønder til å satse stort på sau, oganmoder om endring i tilskudds -reglene for store samdrifter.

Landbruket på Karmøy avslutter medat formålet med oppropet er å få i gangen diskusjon om veivalg og muligeframtidsløsninger i norsk sauehold.

Opprop frå Karmøy

OPPROP: Ragnar Vikingstad er leder i Nord-Karmøy Bondelag og nestleder i KarmøySau og Geit. Under bondelagets ledermøte på Agrovisjon 2007 benyttet han anledningentil å presentere et opprop fra bønder, lokale landbruksorganisasjoner og landbruks -direktøren på Karmøy om akutte behov for nye utviklingstiltak innen saueholdet.

STREKKMETALL TIL SAUNorsk kvalitet, galvanisert

Beste kvalitet, til beste priser!

4355 Kvernaland - Tlf. 51 48 55 62 - Fax. 51 48 77 94

Platetykkelse: 3,0 + 3,5 eller 4,5 mmHullåpning: 15 x 38, 17 x 38 eller 19 x 40 mmPlatelengder på lager: 160 – 300 cm

Vi leverer:Løse plater, (til deg som har trevirke selv)Som byggesett, (vi lev. imp. plank, m/festemidler)

Sveiset på stålrammer, (med 3,5 mm plater)

Vi sender over hele landet, på billigste måte.(leverer selv i Sør-/Vest-Norge, med egen bil)


– Jeg tror ikke at tilskuddene forå legge om fra konvensjonell tiløkologisk drift vil være like storeom ti år, sier deltidssauebondeSverre Søgaard. Fra årsskiftet vilLøten-bonden legge om saue -holdet fra konvensjonell til økologisk drift.

En flunkende ny driftsbygning, bygd igammel stil, lyser mot en fra veien nåren kommer til gården Heggen Øvre påÅdalsbruk i Hedmark. Her kombinererSverre Søgaard og kona Anne BirgitLarsen fulle lærerstillinger på henholdsvis Jønsberg landbruksskole

og Elverum videregående skole med 64sauer og om lag 115 mål dyrket mark –inkludert leiejord.

- Jorda er mitt ansvarsområde, sierSverre.

- Og sauene er mine, føyer AnneBirgit til.

De to kjøpte hennes slektsgård i1988.

- Begge tilhører vi den «grønne bølgen» fra slutten av 1970-tallet, somtok landbruksutdanning og hadde etsterkt ønske om å bo på gård, fortellerSverre.

I Heggen Øvre hersker en nestenøredøvende stillhet. Gården grensermot almenning – deretter er det mil påmil med skog.

- Vi pleier å si at taigaen begynnerher, sier Sverre med et smil.

Gradvis omleggingSverre mener at det for en gård somHeggen Øvre, hvor det kun drives medhusdyrproduksjon slik at all jord brukes til å produsere fôr, ikke er snakkom store endringer å legge om fra konvensjonell til økologisk drift.

- Jeg har aldri sprøytet enga, kunpløyd opp, sier han.

- I oppstarten i 1989 var det femsauer i Heggen Øvre. Jorda var da leidbort og brukt til kornproduksjon. Menlitt etter litt har vi tatt den tilbake, forteller Sverre.

I 2002 ble de innmeldt i Debio. I

Legger om mens tilskuddene er høye

Kombinasjonen to fulle lærerjobber og 64 sauer gir ikke rom for lange ferier. – Det blir en blanding av livsstil og hobby, mener de to.


dag er hele gården lagt om til økologisk– 20 mål er i andre års karens. Og vedårsskiftet blir også saueholdet økologisk. Det valget har imidlertidikke vært bare enkelt.

- Den største utfordringen min vedøkologisk drift vil være å oppnå tilfredsstillende avlinger. I fjor var jegikke i nærheten av å klare å høste nokfôr fra eget areal, og var avhengig av åkjøpe tilleggsfôr, sier Sverre.

I år ser det derimot ut til at han ogkona får overskudd av fôr.

- I fjor var jeg derfor veldig i tvil omjeg skulle våge å legge om også saue-holdet, forteller Sverre.

Han tror hovedårsaken til åretsgode grasavling skyldes at han har fåttbedre sving på vekstskiftet, samtidigsom årets sommer var gunstig for grasvekst.

- I og med at vi har tatt jorda gradvis tilbake, har det tatt noe tid.Men nå er jeg i ferd med å få orden påvekstskiftet, sier Sverre. Han tror tids-punktet for å legge om er gunstig medtanke på økonomiske tilskudd fra staten.

- Tilskuddene er lagt opp slik at deskal oppmuntre til omlegging. Jeg trorikke en vil ha like høye tilskudd forøkologisk drift om ti år, sier Sverre.

BløtgjødselkjellerJorda på Heggen Øvre består av enmellomting mellom leire og sand –såkalt silt.

- Denne jordtypen har sine utfordringer fordi det er en relativt fattig jordtype som ikke gir noe gratis,sier Sverre. Desto viktigere er det å tavare på sauegjødsla. Den nye drifts -bygningen er derfor bygd med bløt-gjødselkjeller.

- Det er relativt uvanlig på dissekanter, og fordyrer bygget vesentlig.Men på tørkesvak jord som denne erdet en stor fordel å kunne tilføre gjødsel og vann samtidig, menerSverre. Han mener bruk av gylle ogsågjør det enklere å overgjødsle enga,fordi den utvannede gjødsla redusererfaren for sviing av graset i forhold tilmer konsentrert bløtgjødsel.

- Det ideelle er å gjødsle under regn,eller når det regner dagen etter. Da sørger regnet for å vaske graset, sam -tidig som det bidrar til å få gjødsla nedi bakken, forteller han.

En nabo som driver med gris stårfor gjødselspredning.

- Men selve røringa av møkka gjørjeg selv. Jeg har kjøpt Jønsbergs gamlemøkkrører, forteller Sverre med etsmil.

Smijern og panelDet nye fjøset sto ferdig i 2000 ogerstattet en over hundre år gammeldriftsbygning.

- Vi forsøkte først å modernisere detgamle fjøset, men måtte til slutt velgeom vi skulle bygge nytt eller slutte medsau, sier Sverre.

Resultatet ble et moderne fjøs, del-vis bygd oppå den originale grunn -muren. Men selv om fjøset er moderneog funksjonelt, er formen på bygget ogeksteriørdetaljer som vinduer og dør-beslag holdt i gammel stil.Smijernsbeslag inspirert av Bogstadgård pryder inngangsdører og låve -dører. I fjøset er det et vell av små -rutete vinduer.

- For oss var det viktig at det nyefjøset ble pent å se på. Det er tross altutsikten vår til daglig, sier Anne Birgit.Hun gir den pensjonerte arkitektenAsbjørn Torp mye av æren for at fjøsetble så pent å se på.

- Jeg klipper sauene selv. Vi har derfor lagt stor vekt på å få et fjøs medgodt lys. Dessuten valgte vi å isolerefjøset – selv om det fordyrer byggingennoe, sier Sverre.

Med almenningsrett og mulighetfor å hente ut tømmer har ekteparetvalgt trepanel på fjøsveggene. Medsmårutete vinduer og panelte vegger erresultatet et sjeldent lunt og triveligfjøs.

- Det er blitt et fjøs som vi trivesmed å gå i daglig, sier Anne Birgit.

Regnvann i gjødselkjellerenFjøsinnredningen er også hovedsakeliglaget av tre – nærmere bestemt osp.

- Det var etter råd fra gårdsbestyrerpå Jønsberg, Reidar Lindset. Han fortalte at sauen ikke gnager på osp,forteller Sverre.

Gårdsbestyreren har også æren forflere fikse detaljer i sauefjøset påHeggen Øvre – ikke minst i utforming-en av bløtgjødselkjelleren. En detalj erå lede regnvann fra takrennene rett nedi gjødselkjelleren.

- At taknedløpet går rett ned i gjødselkjelleren bidrar til mer væske igjødsla, sier Sverre.

De har valgt drikkenipler fremfordrikkekar.

- Også det er et bevisst valg etter-som vannsøl snarere er en fordel ennen ulempe i en bløtgjødselkjeller, sierSverre.

Sauehold i rovdyrområdePå utsiden av fjøsveggen står gjeter-hunden Nico. Han er ikke bare til trivsel og hygge. Ikke minst i høst -sankinga, når sauene skal hentes innfra den enorme almenningen som

Fjøset har fått særpreg med håndlagde smijernsbeslag på inngangsdører og låvedører.Inspirasjonen er hentet fra Bogstad gård.



grenser helt opp til Heggen Øvre, harNico en viktig funksjon.

- Da vi begynte med sau, var vi tilsammen ti bønder som hadde sau påbeite i vårt sankeområde i almenning-en - i dag er vi to. Når så få menneskerskal sanke i et så stort område, er vihelt avhengig av Nicos hjelp, fortellerSverre.

Anne Birgit og Sverre tror det ermange årsaker til at bønder i områdethar valgt å legge ned driften. Tap avdyr forårsaket av ulv og bjørn kan væreen medvirkende årsak.

- For tre år siden mistet vi 25 prosent av besetningen. I år har vi ikkevært plaget av ulv, men rett på andresiden av elva her har de både ulv ogbjørn, sier Sverre.

- I tillegg til økonomisk tap er denpsykiske belastningen det verste, menerSverre og Anne Birgit.

- Det å reise hver dag inn i beitet ifrykt for å se dyr med røde flekker, dettar på psykisk, sier Sverre.

Så til tross for forholdsvis lang sommerferie som lærere, er det ikkehvert år at kombinasjonen lærerjobb

og sauebonde gir særlig rom for ferie.- Nei, det blir ikke ferie hvert år, sier

Anne Birgit.- Ett år hadde vi 36 timer, tilføyer

Sverre.Men til tross for mye slit – ikke

minst i lamminga da skoleundervis-ning skal gå i hop med nattevåk oglamming – er begge enige om at sau oglam på vårbeitet, det er et sjeldent vakkert syn.

- Det er rett og slett den fineste tidaav året, sier Anne Birgit.

Giftfri matproduksjonEkteparet er enige om at dersom dethadde vært mer penger å tjene påsauehold, så hadde en av dem valgt åjobbe noe redusert.

- Det har egentlig vært en mål -setting hele veien, men har så langtikke vært mulig. Det var først i fjor atprisen på lammekjøtt økte siden vibegynte produksjonen for snart 20 årsiden, forteller Sverre.

Nå håper de at økte matvarepriserkan gi grunn for økt inntjening ogsåfor primærprodusentene. Men valgetom å legge om fra konvensjonell tiløkologisk drift er i liten grad økono-misk motivert.

- Med to fulle jobber er vi ikke økonomisk avhengig av inntekten fragården. Sånn sett er driften her enblanding av hobby og livsstil. Menøkologisk drift stiller større krav tilmeg som agronom, noe jeg synes erutfordrende. Heretter kan jeg bareskylde på meg selv og værgudene, sierSverre.

En utfordring han jobber med erblant annet å finne de frøtypene somer best tilpasset de ulike jordsmonnenerundt om på gården.

- Men den viktigste årsaken til at jegvelger å legge om fra konvensjonell tiløkologisk drift, er at jeg ikke har sansfor å bruke gift i matproduksjon. Jeg erskeptisk til langtidsvirkning av sprøyt -ing, og spør meg hva vi egentlig vet omkonsekvensene av dagens giftstoffer om30 år, sier Sverre.

De to barna – ei jente på 29 år og engutt på 27 år – vil kanskje en dag taover driften på Heggen Øvre.

- Jeg tror da at jeg etterlater megnoe som neste generasjon trygt kanbruke, sier Sverre.

Tekst og foto: Liv Røhnebæk Bjergene

Med trepanel og treinnredning er det nye fjøset til Sverre Søgaard og kona Anne BirgitLarsen blitt et trivelig oppholdssted – både for sau og bonde.

Regnvannet ledes fra takrennene og rett ned i gjødselkjelleren.


Kundeservice: 62 49 77 00

B e s ø k v å r n e t t b u t i k k w w w . h u s d y r m e r k e . n oB e s ø k v å r n e t t b u t i k k w w w . h u s d y r m e r k e . n o

øremerkesystem• Norges mest brukte merke system for husdyr. • Formgivning og fleksibel spesialplast sikrer optimal sitteevne.• Laserpreging gir god lesbarhet i hele dyrets levetid.• Gjenbrukssikker lås. Patent nr. 304771.

Velegnet til merking

av lamCOMBI 2000®Mini37x33 mm. Veier kun 3,8 gram.

Fargeutvalg: rød, grønn, blå, gul,orange, grå, hvit og lakserød.

Bruk Combi Senior, Combi Junior ellerCombi Junior EID tang.

COMBI 2000®Små48 x42 mm. Veier 5 gram.

PAT øremerker

øremerker

Lite og lett merke i aluminium for sau og geit.Leveres ufarget eller i fargene rød, gul, blå og grønn.

PAT ufarget . . . . kr 1,65PAT farget . . . . . kr 2,50PAT tang . . . . . . kr 160,-

Lite og lett øremerke i plast spesi-elt velegnet for nyfødte lam og kje.Individnummer og produsent-nummer laserpreges. Veier kun 1,8 gram. Størrelse 9 x 35 mm.

MICRO inkl. preging . . . . kr 2,25MICRO tang . . . . . . . . . . . . kr 160,-

Fargeutvalg: rød, grønn, blå, gul,orange og grå.

Robust og vanntett.Brukervennlig tastatur og display.

• Leveres med kort, lang eller utskiftbar antennestav.

• Lang antennestav har stor luftspole for lang leseavstand.

• Bakgrunnsbelyst grafisk skjerm.• Brukerprogram kan lastes inn. • Integrert med Led-Sau.• Tilleggsdata kan registreres direkte

inn i leseren.• Batterikapasitet for mer enn en dag.• Leser ISO 11784/11785 HDX og

FDX-B transpondere.• USB-overføring av data

direkte til PC.

Våre elektroniske merker produseres i Norge, og er tilpasset norskedriftsforhold. Alle produkter er godkjent i henhold til gjeldendeinternasjonale standarder for elektronisk merking av husdyr, ISO11784/11785. Dette betyr at de fungerer i bruk med elektroniskevekter, avleserutstyr og installasjoner som følger standardene.

Pro Håndholdt leser

Svært lite og lett EID øre-merke for sau og geit.

• Vekt: kun 4,3 gram (inkl Mini tappdel).• Diameter: kun 23 mm.• FDX-B teknologi, 134,2 kHz.• Komineres med Combi 2000® Mini

eller Små tappdel.• Laserpreges og programmeres med

produsentnummer og individnummer.• Patentert gjenbrukssikker lås.• Bruk Combi Junior EID tang.

2550 Os i Østerdalen

ww

w.PR

ESIS.no

Priser eks. mva. Varene vedlegges faktura med giro.

HHR 3000 Pro, fast antenne . . . . . . . . kr 4.950,-utskiftbar antenne . . kr 5.950,-Bluetooth, tillegg . . . kr 1.000,-

Oppnå gunstige priser på Combi øremerker ved å benytte deg av sesongens sauemerketilbud i Nortura og KLF-slakteriene.

Patent nr 304771

Velegnet til merking

av lam

elektronisk merking

Sikker merking av småfeSikker merking av småfe


Lang erfaring er godt å ha ogsåfor gjeterhunder. Det beviste denelleve år gamle border collie-tispa Pia fra Lom, da hun somkonkurransens eldste hund blenorgesmester for andre år på radsammen med fører TorkjelSolbakken.

NM i bruk av gjeterhund ble arrangerti Gjesdal i Rogaland i dagene 12. til 14.oktober med Rogaland Gjeterhundlagsom vertskap. I alt 100 hunder og deresførere stilte til start under gode vær -forhold i de innledende konkurransenefredag og lørdag, hvor de 8 beste frahver dag kvalifiserte seg videre til finalen på søndag.

Middels innledningTorkjel og Pia gjorde en grei, meningen kjempeimponerende, konkur-

ranse i fredagens kvalifisering. De greide likevel å sikre seg 90 poeng ogen 5. plass, fem poeng etter beste ekvipasje, som var Kjetil Vasstveit ogKaia fra Bjørheimsbygd i Rogaland.Nummer to og tre ble henholdsvisMonica Tegeler med Pippi fraSarpsborg (92) og Jon Sand med Timfra Lier (91).

Lørdagens kvalifisering ble vunnetav Jo Agnar Hansen og Sisko fra Alvdalmed 94 poeng, foran Torbjørn JaranKnive med Maico fra Skotselv (93) ogEgil Syversbråten med Don fra Stryn(92). Her greide Kjetil Solbakken noken gang å sikre seg finaledeltakelse,etter nye 90 poeng og en åttendeplassog med tre år gamle Sita.

ErfaringElleve år er en høy alder for en aktivkonkurransehund. Men Pia fra Lom eri særdeles god form og bærer alderengodt. Dessuten vet hun hva det hele gårut på. Etter ti år med konkurranser erdet sjelden det oppstår situasjoner somfår henne ut av fatning.

Finaledagen søndag opprant medpøsende regnvær, men både Pia oghennes fører klarte å holde hodet kaldtunder de til dels vanskelige forholdene.

Kort, men krevendeBanen var lagt til en dalbunn medslake skråninger opp på begge sider.Noen syntes banen kanskje var litt korttil NM-arena å være, mens andre følteat det hellende terrenget gav utfor-dringer i massevis. Dommer Jon R. Aasfra Buskerud dømte strengt, som manskal gjøre i en slik konkurranse, og f orlangte at hunden foretok snorrettedrivinger av sauen hvis den skulle fåfull poengsum på de enkelte del-øvelsene.

Nesten perfektUnder Torkjel Solbakkens kommandostartet Pia raskt, men kontrollert. Ennesten perfekt utgang på 280 meter (til19 av 20 mulige poeng) ble avløst av enhelt perfekt løsning av de fem sauene(10 poeng). Videre gav den skråstilteinndrivingen gjennom porten oppe iden ene sidehellingen ekvipasjen 19 av

20 mulige poeng. Litt verre ble detunder kryssdrivingen, der port num-mer to var plassert forholdsvis høytoppe i bakken på den ene siden avbanen og nummer tre litt tett innpå enbergnabb på den andre siden. På denneøvelsen fikk Torkjel og Pia trukket heleseks av de i alt 30 mulige poengene.

Men så gikk resten på skinner. Piafikk dyra inn i kveet uten problemer(full pott 10 poeng), og både deling avflokken og singlingen av en enkeltmerket sau foregikk til beste karakter.Sluttresultat: 102 av teoretisk 110 mulige poeng.

Og selv om de fleste av favorittenestartet etter ekvipasjen fra Lom, måttebåde den ene og den andre gi tapt forSolbakkens og Pias solide prestasjon.102 poeng holdt til gull og NM-tittelfor de to for andre år på rad.Nærmest seierherrene kom KjetilVasstveit og Kaia fra Rogaland med ialt 100 poeng, mens tredjeplassen blesikret av Torbjørn Jaran Knive ogMaico fra Buskerud med 99.


De gamle er eldst

BEST IGJEN: Torkjel Solbakken og Pia fraLom ble norgesmestre for andre år på rad.

SPENT FØR START: Jon Sand og Tim fraLier sikret seg finaleplass med sin tredje-plass under fredagens innledning. Her erde knipset på finaledagen, mens de venterspent på at det skal bli deres tur til å gåutpå banen.


DOMMER OG SEKRETÆR: Det er enkrevende jobb å dømme alene under etnorgesmesterskap. Dommer Jon R. Aas(t.v.) følger hundene med falkeblikk, menssekretær under arrangementet var TrygveHøines.

w w w . h u s d y r m e r k e . n ow w w . h u s d y r m e r k e . n o

Avtalepriser på COMBI øremerker

2550 Os i Østerdalen

Ku n d e s e r v i c e : 6 2 4 9 7 7 0 0

Vi har samarbeidsavtale med Nortura og KLF-slakterieneBenytt deg av tilbudet som alle saue-produsenter får tilsendt i løpet av vinteren. Du oppnår svært gunstige avtalepriser påCOMBI 2000® ikke-elektroniske merker og

elektroniske merker.

ww

w.P

RE

SIS

.no

Avtalepriser på COMBI øremerker

VANSKELIGE FORHOLD: Tåke og regn skapte dårlig sikt under NM-finalen, men dethjelper å ha en hund som har konkurrert i ti år. Her er Pia snart ferdig med siste port ikryssdrivingen under fører Torkjel Solbakkens kommando.


Jane Espevoll (17) fra Vikedal iRyfylke er en målbevisst ung gjeterhundfører. I år debutertehun i NM med sin tre år gamleborder collie-tispe Pia og sikreten fin 13. plass i første inn -ledende runde. Neste år er måletå representere Norge i klassen«Young handlers» under Europa -mester skapet.

Hun var NM’s yngste tobente deltaker,men utviser allerede en sikkerhet påtevlingsbanen som kan skape misunnelse hos enhver. Man kan se detpå henne når hun jobber med hunden.Her har man et talent, det må ligge igenene.

FamiliehobbyMens andre bruker romjula til selskapelighet, innehygge eller stilleskiturer, møtes familien

Espevoll/Markhus til fellestrening medgjeterhunder.

Hjemme hos Jane Espevoll i Vikedali Ryfylke er det nemlig ikke bare 17-åringen selv som driver med gjeter-hundtrening. Mor Olga har vært blantfylkets beste førere en årrekke og erfortsatt en hard konkurrent, mens lille-søster Camilla (7) akkurat har begynttreningen. I tillegg driver både tanteSvanhild og onkel og Jakob Markhusfra Skjold stort innen sporten. Så nårfamilien samles hjemme på Mo i romjula, går det i hund og sau detmeste av tiden. Det vil si, - det gjelderikke de fastboende mannfolka på gården. Janes far og to brødre deltarikke i familiehobbyen, men foretrekkerjakt i stedet.

Tidlig krøkesJane har vært med i gjeterhundmiljøetfra hun ble født. Som spedbarn sovhun i bilen mens mamma trente medhund og sauer på utsiden. Senere varveslejenta å finne ringside, både hjemme og på konkurransebanen. Ogselv om hun først og fremst var heste-jente og brukte det meste av tiden til åri, var hun heller ikke gammel før hunbegynte å kommandere gjeterhundenehjemme på gården Mo i Vikedal iRyfylke.

I 2004 fikk hun dessuten anledningtil å ta arbeidsuka si hjemme på kenne-len hos Sander og Liv Oddny Hindenespå Ostereidet utenfor Bergen, hvor hunlærte veldig mye.

Kommende stjerner fra Ryfylke

TALENTFULL EKVIPASJE: 17 år gamleJane Espevoll og tre år gamle Pia har allerede en rekke flotte resultater på tevlingsbanen. I år ble de beste unghund -ekvipasje i Fylkesmesterskapet i Rogalandog kvalifiserte seg med det til NM. Neste årer målet å representere Norge i klassen«Young handlers» under Europa mester -skapet.


Egen valpJane stilte i sin første gjeterhund -konkurranse 14 år gammel; en lokal-prøve i klasse 1, der hun oppnådde etbrukbart resultat med morens hundNell. Jane fikk blod på tann, og forkonfirmasjonspengene kjøpte hun åretetter sin egen valp fra Egil Skipevåg, eilita tispe etter tidligere europamester«Glen» fra Nederland.

Valpen Pia viste tidlig tenning påsau, og rett før hun var årsgammelbegynte Jane, med mammas hjelp, forsiktig å trene henne på fjoråretskopplam.

God startSeksten måneder gammel gikk Pia sinførste klasse 1-prøve til 79 poeng, og isin tredje prøve, noe senere på året,oppnådde ekvipasjen hele 90. De blenummer to i konkurransen, bare slåttav Janes mor Olga og hennes hund. Etkommende stjernepar var født.

Utpå vinteren 2006 reiste Jane og tovenninner til Østfold med hundenesine. De hadde fått nyss om et helge-kurs i regi av valpefarens eier og euro-pamester, den nederlandske Serge vander Zweep. Av ham lærte Jane mye, ogfull av inspirasjon reiste hun hjem tilRyfylke og fortsatte treningen.

Lærer av mammaNår man har vokst opp i en familie avdyktige gjeterhundførere, sier det segselv at det diskuteres hundetrening påhjemmefronten. Og selv om det er etsærdeles godt og velutviklet gjeter-hundmiljø på Haugalandet, har det alltid vært mamma Olga som har værtJanes viktigste instruktør og disku-sjonspartner.

- Begynn alltid med kort avstand ogøk etterhvert, og prøv og gjør det lett-vint for unghunden slik at den tidligfår oppleve mestring, er noe av det hunstadig minner datteren og andre disipler om.

Intern uenighetEtter hvert som ungjenta selv har fåtten del erfaring, er det imidlertid slettikke alltid de to er enige om trenings-metodene. Og av og til synes hun ogsådet kan bli vel mye innblanding fra deneldre garde. Som mødre flest har Olgagjerne en tendens til å bry seg når hungjennom kjøkkenvinduet ser at datteren strever med noe i forhold tilhunden og sauene ute på jordet. - Gjør

sånn og sånn, roper hun, med detresultat at den allerede litt irritertehundeføreren blir enda mer irritert ogi trass handler stikk i strid med morenstips. Både mor og datter er i utgangs-punktet stillfarne og lavmælte personer, men i gitte situasjoner kanden unge hundeføreren bli båderasende og høylytt. Og en sint hundetrener oppnår som kjent heller

ingen resultater. Da er det bare å ta enpause.

Stolt- Neste gang jeg går utpå prøver jegkanskje likevel å følge mammas råd, ogofte viser det seg å fungere, innrømmersyttenåringen.

MÅLBEVISST TRENING: Pia er i utgangspunktet en ganske «gira» hund, så Jane brukermye tid og konsentrasjon på å trene henne i å bevege seg rolig i forhold til sauene. Her fårJane (t.v.) treningshjelp av mor Olga Espevoll.

HESTEJENTER: Både Jane og mor Olga Espevoll er hestejenter. Her er de med den ti årgamle islandshoppa Tvistjerna, som Jane fikk til konfirmasjonen.



Mor selv er synlig stolt av eldste -jenta si, og det gjør ingen verdens tingat Jane slo henne i NM på hjemme-bane nå i oktober. Hun unner bådeJane og alle andre unge førere å lykkesslik at de ikke mister motet, men blirinspirert til å trene videre og perfeksjo-nere både seg selv og hunden sin.

Målbevisst og viljesterk Jane Espevoll er ifølge sitt moderligeopphav en målbevisst og viljesterk gjeterhundfører, som trener syste -matisk på det hun eller hunden trengerå trene på. Og når hun ifører seg vann-og vindtette klær og sko og henter Piaut av hundegården, har hun for lengstbestemt seg for hva økta skal brukes til.Hun trener alltid bare på en ting avgangen, og terper på dette til hundenhar forstått hva hun vil den skal gjøre.Og det har gitt resultater. I fjor varnemlig problemet at Pia gikk alt forvidt i forhold til sauen, noe som gjordeat hun stort sett kom for sent fram tildyra i mange situasjoner, og gjetingenble kaotisk og heseblesende.Forståsegpåere sa rett ut at Pia av dengrunn neppe ville bli noen god

konkurransehund. Man trenger velikke presisere at slike kommentarertente Jane til ekstra innsats. Dette skullehun få til. I dag går Pia akkurat passevidt, og ekvipasjen har stort sett godkontroll på sauene gjennom heleøvelsen.

Absolutt lydighetDet aller viktigste prinsippet i Janesgjeterhundtrening går på lydighet, -blind lydighet. Hun tillater ingennøling når kommandoen er gitt.Hundens reaksjon skal komme øye-blikkelig; «dekk» betyr «klask i bakken». Lydigheten omfatter også detå bevege seg rolig når hunden fårbeskjed om det. Pia er en veldig raskog nokså «gira» hund, og da er dettemed lydighet på kommandoen «rolig»ekstra viktig.

Lese dyraNoe annet som Jane tidlig lærte hjemme, var dessuten å «lese» bådehunden og sauene. Dyra viser medkroppsspråket hva de har tenkt å gjøre,og kunsten er å forstå signalene og gihunden kommandoen før den har

rukket å handle. Det er en treningssak,akkurat som det er en treningssak åmerke seg linjene i terrenget, slik atman kan beregne retninger og se omsauer og hund vil treffe porten hundremeter borte.

Foretrekker tisperHjemme hos familien Espevoll er hundene en privatsak - i den betydningat hver og en av førerne har sinehunder. Jentene på Mo har prøvdbegge kjønn, men har kommet fram tilat de foretrekker tisper. I alt går det niav dem rundt i hundegårdene på detkombinerte melk- og sauebruket.Ingen andre enn Jane bruker Pia.Hunden lyder ingen andre heller.Kanskje til nød mor Olga, når Janeikke er hjemme. Fra mandag til torsdagbor nemlig Jane hos mormor påFrakkgjerde utenfor Haugesund.

BorteboerSyttenåringen går andreåret på videre-gående skole i Haugesund – på linja forsalg, service og sikkerhet, og det er forlangt å pendle. Torsdag kveld kommerhun hjem, for på fredager har Janepraksisarbeid i en dagligvareforretninghjemme i Vikedal. Hundetrening og -konkurranser foregår stort sett i helgene. Det gjør også konkurransene igangartridning med islandshoppaTvistjerna, som hun fikk av foreldrenei konfirmasjonspresang.

Velger hundene17 år gamle Jane Espevoll og tre årgamle Pia kan allerede vise til en rekkeflotte resultater på tevlingsbanen. I årble de beste unghundekvipasje iFylkesmesterskapet i Rogaland og kvalifiserte seg med det til NM. Nesteår er målet å representere Norge i klassen «Young handlers» underEuropamesterskapet.

Etter hvert som tiden går blir hundessuten nødt til å gjøre et valg i forhold til hvilken «sport» hun skalkonsentrere seg om. Mye tyder på atdet da kanskje blir gjeterhundene somvelges. Men hesten vil likevel kunnebrukes som nyttedyr. Jane har allerede iflere år brukt hest under den fem dagerlange årlige sauesankinga ved Haukeli,og sammen med de to hundene dekkerde effektivt et stort leteområde.


GODE RÅD: Olga Espevoll (t.h.) har drevet med gjeterhunder i hele sitt voksne liv, og eren viktig diskusjonspartner når 17 år gamle Jane skal trene sine hunder.

Ammekunett/lamanett120.10.15Tråder 3,40/2,40Ruller à 100 m

Medium reinnett140.11.30Tråder 3,40/2,40Ruller à 100 m

Høyt reinnett 160 15.30Tråder 3,40/2,40Ruller à 100 m

Kvalitetsnettingenm/ALUZINK fra TREFILARBED fabrikken iLuxembourg, har viimportert siden 1988.Økningen viser atNorske bønder velgerkvalitet.

Sauenett 90.6.15 Tråder 3,00/2,00100m = 39,6 kg

Mediumnett 90.6.15. Tråder 3,40/2,40100 m = 56 kg

Utmarksnett 90.6.15Tråder 3,70/2,70100 m = 69 kg

Lavt sauenett 60.6.15Tråder 3,40/2,4050 m. = 26 kg

Viltnett 200.22.15Tråder 3,00/2,0050 m = 50 kg

GjerdemateriellPRAIRIE JORDBRUKSNETT MARKEDSLEDER I NORGE

4355 Kvernaland · Tlf: 51 48 55 62 · Faks: 51 48 77 94 Mail: [email protected] · Hjemmeside: Fjermestad.no

ALUZINK belegg:95 % Zink5 % Aluzink = Lengst levetid

Trefil ARBED garantererkvaliteten!

Lamme-nett(innmarksgjerde)96.15.15Tråder 3,00/2,0050 m = 35,5 kg100 m = 71 kg

Sauenett 90.8.15 Tråder 3,00/2,00 100 m = 45.6 kg

Stort utvalg i galv tråd1,5—5,0 mm.Til binding og strekk

Kramper 20—70 mm. Leveres i 1 kg, eller 5 kg. Spann. Kramper m/mothake 4,0x40 eller 4,0x50. Leveres i 5 kg. Spann.

Har også stort utvalg i spiker.

Piggtråd 1,70 mm. Ruller à 250 m.

Spør oss, eller våre forhandlere om et«Gjerdetilbud». Vi leverer i Sør-Norgem/egne biler. Gunstige fraktavtaler tilresten av landet.


Selv om vi jobber aktivt medforebygging av sjukdom og har etgodt miljø, vil det av og til opp-stå sjukdom. Av hensyn til dyrasvelferd, utsikten til en vellykketbehandling og vår beredskap iforhold til alvorlige smittsommesjukdommer, er det viktig atsjukdomstegn oppdages så tidligsom mulig. Gode tilsynsrutinerog et våkent blikk for det somskiller seg fra det normale er derfor viktig.

I naturen er det en fordel for sauen å«skjule sine skavanker» slik at den ikkeoppfattes som et lett bytte. Sjuke dyrkan derfor i mange tilfeller virke tilsynelatende normale, i hvert fall vedførste øyekast. Noe av det viktigsteman kan gjøre for å oppdage sjukdomtidlig er å gjøre seg godt kjent meddyra i det daglige. Dersom man brukeren del tid på å observere dem når alt ersom det skal, legger man også forteremerke til det den dagen det er et dyrsom viser tegn på sjukdom. Det er oftelettest for den som vanligvis er i fjøsetå vurdere om dyra oppfører seg anner-ledes enn vanlig, både fordi hun kjenner dyra bedre enn andre, og fordidyra ofte oppfører seg annerledes over-for fremmede. Når fremmede kommerinn i sauefjøset, fører det ofte til en

fryktreaksjon som gjør at milde sjukdomstegn skjules.

Generelle sjukdomstegnPunktene som er listet opp nedenfor,er generelle sjukdomstegn man kan seetter i flokken. Alle avvik fra det normale kan være tegn på sjukdom.Generelt er det slik at større avvik indi-kerer alvorligere sjukdom. Det er imidlertid normalt at dyra er litt for-skjellige. Sjukdomstegnene må derforvurderes for hvert enkelt tilfelle. I til-legg til disse generelle tegnene kan manse etter sjukdomstegn fra de ulikekroppssystemene, slik som hosting,diaré, halthet eller et vondt og hoventjur.

Mat- og drikkelystNedsatt matlyst er ofte et tidlig tegn påat sauen er sjuk. En sau vil vanligvis etesamtidig med resten av flokken, ogdersom den ikke kommer til fôrbrettethar det en årsak. Man må vurdere omdet kan skyldes andre ting enn sjuk-dom, for eksempel dårlig plass eller atnoen dyr blir trengt vekk fra fôrbrettet.

KroppstemperaturMåling av kroppstemperatur brukessærlig for å vurdere om man har ågjøre med en akutt infeksjon. Forhøyetkroppstemperatur (feber) ses ofte vedinfeksjoner, men kan også forekommeved alvorlige skader, akutt stress ellerstor fysisk aktivitet. Unormalt lav

kroppstemperatur (hypotermi) ses blantannet hos lam som har fått for literåmelk og/eller er nedkjølte. Lavkroppstemperatur ses også ved enkeltesjukdomstilstander, blant annet en deltilfeller av melkefeber hos søye, ellerandre tilstander med nedsatt blod -sirkulasjon. Dyr i dødsfasen kan ogsåha lav kroppstemperatur.

Kroppstemperaturen hos voksnesauer ligger normalt mellom 38,5°C og40°C. Yngre dyr kan ha noe høyeretemperatur uten at det nødvendigvis eret tegn på sjukdom. Forhold som høytemperatur i omgivelsene, fysisk aktivitet og stress vil påvirke (øke)kroppstemperaturen.

PustefrekvensPustefrekvensen påvirkes av sjukdom,

Sjukdomstegn hos sau

Tegn på sjukdom i flokken

• Er det noen dyr som skiller seg ut iforhold til resten av flokken?• Blir noen dyr hengende etter?• Er det noen som ikke kommer

til fôrbrettet eller ikke beiter som de andre?

• Er det noen som ligger mer (eller mindre) enn de andre?

• Har noen vanskeligheter med åreise seg?

• Er det noen som beveger seg eller oppfører seg unormalt? (f.eks. halter, går i ring, har kramper eller står med hodet inn i et hjørne)

• Dyr som skiller seg ut - undersøknærmere:• Stilling/kroppsholdning• Bevegelser (f.eks. halthet)• Virker dyret «oppvakt» eller

«uinteressert og deprimert»?• Har dyret normal bevissthet,

eller virker det sløvt/apatisk?• Matlyst og drikkelyst: normal,

nedsatt eller opphørt?• Puster dyret normalt?• Kroppstemperatur?• Tegn på smerte?• Ytre tegn på sår eller skader?• Noe annet unormalt?

Bluetongue (blåtunge) er en alvorlig smittsom sjukdom som stadig rykker nærmere Norge.Den ble påvist første gang i Danmark i oktober. Symptomer er feber, røde og hovne slimhinner i munn og nese, hevelser i hodet, sikling og neseflod. Etter hvert dannes det såri nese, munn og klauvrand, noe som fører til halthet og opphørt matlyst. (Foto: Katja Voigt og tyske veterinærmyndigheter)


Viktige opplysninger for dyrlegenNår dyrlege kontaktes i forbindelsemed sjukdom, bør man ha flestmulig opplysninger om sjukdoms-forløpet. Dette er viktig for at dyr -legen skal kunne vurdere hvor alvor-lig tilstanden er, og om dette er noesom krever umiddelbare tiltak. Deter også viktig for å kunne gi riktigeråd om hvilke tiltak røkter selv kaniverksette.Følgende opplysninger er spesieltviktige:• Dyrets allmenntilstand

- Matlyst- Kroppstemperatur

• Dyrets alder, kjønn og eventuelldrektighet

• De mest fremtredende sjukdoms-tegnene- F.eks. hoste, diaré, halthet,

unormal oppførsel, kramper, hovent jur

• Er det flere dyr som er sjuke?• Når ble de første sjukdoms -

tegnene oppdaget?• Har dette dyret hatt liknende

sjukdomstegn tidligere, eller nylighatt eller vært behandlet forannen sjukdom?

• Har det vært tilsvarende sjukdomstilfeller i besetningentidligere? Når?

• Har det nylig vært gjort endring-er i fôring, oppstalling eller andreforhold som kan påvirke dyrashelse?

Behandling og dyrets økonomiske verdiEn enkelt sau har begrenset økono-misk verdi. Kostnader ved behand-ling av et sjukt dyr kan i en del til -feller overstige verdien av det enkeltedyret. Dette er imidlertid ikke enakseptabel grunn til å la dyret gåuten at noe blir gjort. En alvorligsjuk sau, eller en sau med en smerte-full tilstand, skal aldri gå utenbehandling av økonomiske hensyn.Dersom behandling av det sjukedyret er uaktuelt – enten det er pågrunn av dårlig prognose, at det ikkefinnes noen god behandling eller pågrunn av høye kostnader – skaldyret avlives. Avliving av alvorligsjuke dyr er også en del av god dyre-velferd, men det skal skje på en måtesom påfører dyret minst muliglidelse og som er sikker for de somutfører avlivingen.

Kroppstemperaturen måles ved hjelp av et vanlig febertermometersom holdes i endetarmen i ca. 2 minutter. (Foto: Grethe Ringdal)

Fargen på slimhinnene kan vurderes ved å se på innsiden av nedreøyelokk. Slimhinnene hos et friskt dyr er lyserosa og fuktige somhos dette dyret. (Foto: Grethe Ringdal)

men også her er det stor variasjon.Vanligvis er pustefrekvensen mellom12 og 20 per minutt, men puste -frekvensen påvirkes av temperatur iomgivelsene, ullmengde, stress m.m.En sau kan derfor puste med en f rekvens på opp mot 100 per minuttuten at det trenger å være et tegn påsjukdom. Minst like viktig som å se på frekvensen er det å se på hvordansauen puster; om man hører unormale lyder (piping, skraping ogsurkling) og om den virker spesielttungpustet («puster med magen»).Unormal pusting er ofte et tegn påinfeksjon i luftveiene, for eksempellungebetennelse. Det er viktig å leggemerke til andre symptomer fra luft-veiene samtidig, for eksempel omsauen hoster eller om det renner franesa (neseflod).

Farge på slimhinnerFargen på slimhinnene kan vurderes på innsiden av nedre øyelokk eller i skjedeåpningen, eventuelt på tann -kjøttet. Slimhinnene skal normalt værelyserosa og fuktige. Dersom de er spesielt bleke, kan det være et tegn påanemi, for eksempel på grunn av jernmangel eller stort blodtap.Slimhinnene kan bli røde i forbindelsemed betennelser, gulere ved lever -sjukdom og blålige ved alvorlig hjerte-og lungesjukdom. Det er også viktig åse etter sår og irritasjoner i slim -hinnene.

Av Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Nye helsekort har tidligerekommet med julenummeret.Denne gangen sendes de utpå nyåret.

Når det er mistanke omsmittsom sjukdom, skal dyr-lege eller Mattilsynet alltidkontaktes!


På landsmøtet i 2005 vedtokNSG en omorganisering av saue-avlen som også innebar en øktsatsing for å få til en større avls-messig framgang. Sommeren2005 startet vi realiseringen avde nye planene, og vi satte osssom mål å øke den årlige fram-gangen med 50% innen 2010. Viser ut til å være på god veg!

Det første tiltaket som ble satt i gang,var økt fokus på bruk av semin i elite-paringene. Det ble innført krav om atalle ringene skulle bruke minst 5%semin. Høsten 2006 ble avkomma ettereliteparingene året før satt inn iavkomsgransking i ringene. Da la vistørre vekt på å sette inn de beste vær-lamma bedømt ut fra lammeindeksen,og vi reduserte vektleggingen av egetvektavvik og bedømmingen ved kåring.Nå har vi resultatene av disse tiltaka.

Kraftig økning i framgangenFigur 1 viser gjennomsnittlig O-indeksfor alle NKS-værene som var granska iårgangen. Framgangen fra 2000 til2005-årgangen har vært omtrent like

stor hvert år; ca. 3,3 indekspoeng i året.Framgangen fra 2005 til 2006 er påhele 5,9 poeng, så her har det skjeddnoe. Det er nærliggende å sette dette isammenheng med økt bruk av seminog økt fokus på å velge ut værlam tilgransking med en høy lammeindeks.

Figur 2 viser tilsvarende tall forspælværene. Trenden de siste åra harvært en framgang på 2,6 O-indeks -poeng i året. Siste året var framgangen6,3 poeng, altså mer enn en dobling.Spæl har hatt en framgang i faktiskeresultater (kg slaktevekt, lammetallosv.) som har vært det halve av fram-gangen i NKS, og har derfor et størrepotensiale til å øke farta i arbeidet. Detser nå ut til at spælringene akter ådrive så bra som mulig framover.

Trenden for sjeviotværene har værten framgang på 3,0 indekspoeng i året.Siste år var den på 3,6 poeng. Endringener altså mindre her enn i NKS og spæl.

Store populasjoner er viktigNKS gransket 1.764 værer siste året,spæl gransket 223 og sjeviot 60 værer.En stor populasjon som granskermange værer har større potensiale forframgang enn en mindre populasjon.Vi kan derfor forvente at NKS har den

Saueavl:

Taktomslag for større framgang

størsteframgangenper år, deretterkommer spæl, og så sjeviot til slutt.

Sjeviotpopulasjonen i ring er såliten; 2.500 søyer, at semin ikke kanbrukes i noen særlig grad på grunn avfare for stor innavlsøkning.

Spælpopulasjonen er på 13.500søyer i ring, og her kan vi bruke seminsom et viktig avlstiltak. Vi velger hvertår ut ca 5% av de beste granska værenetil semin, og dette gir alle ringene til-gang på svært gode eliteværer.

NKS-populasjonen er på 116.000søyer. Her velger vi de 2% beste i år -gangen som går inn i semin. Dette giren meget sterk seleksjon blant værersom har fått bestemt sin avls verdi medgod sikkerhet. Slikt gir avlsmessigframgang!

Tidligere har nok sjeviot-folket værtde flinkeste avlsfolka og har fått mestut av populasjonen sin. Men nå får dekonkurranse av spæl-folket og NKS-folket som har begynt å utnytte fullt utden populasjonen og de avlstiltaka dehar til rådighet.

Thor [email protected]


ANIMALIA: SAUEKONTROLLENØnsker du bedre oversikt over flokken din?

Tlf: 22 09 24 40 [email protected]

www.animalia.no

Sauekontrollen har verktøy som gir deg mulighet til å planlegge for bedre resultater. Snart lanseres Sauekontrol-len Web som gir nye, enklere og bedre muligheter for registrering av opplysnin-ger og hendelser i din buskap.

Sauekontrollen gir deg bedre kon-troll og økt lønnsomhet. Meld deg inn og få tilgang til våre verktøy!

ANIMAØnsker du

ALIA: SAUEKONbedre oversikt over

NTROLLENr flokken din?


fokuset på melkekvalitet når det gjelderavlsarbeidet på geit.

Tilskudd til bukkeringeneDet betales hvert år ut tilskudd til bukkeringene. Ringene får tildelt til-skudd i forhold til antall avkoms -granska bukker det aktuelle året. Detbetales da ut en grunnpris og et kvalitetstillegg per bukk. Kvalitets -tillegget beregnes i forhold til bukkens indekspoeng og antall døtre iproduksjon. Avlsrådet for geit vedtoksommeren 2006 at det fra og medutbetalingen i 2007 bare skulle betalesut tilskudd for bukker som var i liveda de fikk sin første indeks. Avls -bukker som av ulike årsaker dør ellerblir slaktet før de får sin første

indeks, vil ikke være til nytte for avls-arbeidet.

Som en overgangsordning ble det isommer betalt ut kr 1.000 per bukk ogseinere etterbetalt fullt tilskudd forbukker som ringen kunne bekrefte vari live da den fikk sin første indeks.Bukkeringer som ikke ga tilbake -melding om bukkenes skjebne, fikk i åren purring og ny sjanse til å få etter -betalt tilskudd. Denne muligheten vilikke være til stede fremover.

Det gis ikke unntak for bukker somslaktes før de får sin første indeks pågrunn av sykdomssanering.Bukkeringer som ønsker å ta opp igjen ringdriften etter sanering, viletter søknad få utbetalt et oppstart -tilskudd for å sette inn nye bukker tilgransking.

Halvt franske bukker til semin i2008I Sau og Geit nr. 3/2007 ble det infor-mert om et forsøk med import av bukkesæd fra Frankrike. Prosjektetgjennomføres i Sunnylven bukkeringpå Sunnmøre og har som mål å bedregeitmelkkvaliteten for produksjon avkvit geitost. Det forventes at en reduk-sjon av forekomsten av null-allelet foralfa-s1-kaseingenet vil bedre melkasysteevne og redusere nivået av frie fett-syrer. Omtrent 400 geiter i denne ring-en er i år inseminert med bukkesæd avrasen fransk alpin. Alle de franske bukkene har den positive varianten avkaseingenet.

Avlsrådet for geit gikk tidligere i årinn for at det gjennomføres et lukketforsøk med innkryssing av franskegener i Sunnylven bukkering. I vedtaket står det at resultatene skal gigrunnlag for å bestemme veien videremed henblikk på arbeidet med å endregenfrekvensene for kaseingenene.

Spørsmålet som nå ble stilt iFagrådet for geit var om vi har tid til å

Nytt fra Fagrådet for geit:

Med fokus på kvalitetsmål

Prøvebukker ved Hjermstad seminstasjon. Fagrådet for geit ønsker å innføre farskapstestav prøvebukker som er aktuelle for semin.

Det nye Fagrådet for geit haddemøte 30.-31. oktober. Mange ogstore saker stod på programmet.Her er en orientering om noenav dem.

Styret i NSG vedtok tidligere i år atAvlsrådet for geit skulle gå over til åhete Fagrådet for geit. Rådet ble samtidig utvidet med ett medlem ogfikk et mandat som innebærer etansvar ikke bare for avlsarbeidet pågeit, men for geitesaker generelt i NSG.Forbindelsen til styret ble i tillegg for-sterket ved at to av medlemmene iFagrådet også sitter i styret.

Da Fagrådet møttes i slutten avoktober, bar saklisten preg av det økte


vente på resultatene fra forsøket før vitar bukker med franske gener inn tilsemin. Det er svært få dyr (ca. 4 %) iden norske melkegeitpopulasjonensom er homozygot for «ikke-null». Detvil si at de ikke har gendefekten. Det vilderfor være vanskelig å finne semin-bukker med denne positive genvari -anten uten å ta inn bukkeavkom etterinseminering med sæd fra bukker avfransk alpin.

Det var mye skepsis blant medlem-mene i Fagrådet til å ta inn halv -kryssinger til semin før vi vet hvordangeitene etter denne importen fungererunder norske forhold. Fagrådet vurderte det likevel som et viktig tiltakfor å få avlsmessig framgang for melkekvalitet. Det ble derfor vedtatt åta inn de 10-15 beste halvkryssingenefra Sunnylven til semingransking i2008. Det vil derfor bli et tilbud omprøvebukksæd til dem som ønsker åbruke disse bukkene.

Farskapstest av seminbukkenePrøvebukkene som tas inn til semin -gransking blir plukket ut på grunnlagav kåringsresultatene, hvor fars avls -indeks har stor vekt. Det er derforsvært viktig at det dyret som er regi -strert som far virkelig er bukkekjeetsfar. Hvor trygge kan vi være på dette?Vi kan forvente at det er riktig i dealler fleste tilfellene, men det er grunntil å tro at det kan forekomme glipp.

Genotyping av bukker, med hensyntil kaseingen, har vist at et par avseminprøvebukkene sannsynligvis erregistrert med feil far. Analyse avkaseingen er imidlertid ikke tilstrekke-lig for en farskapstest. Det må utviklesen egen DNA-analyse for dette.

For å være trygg på at prøvebukkersom tas inn til semin er sønner av defedrene som oppgis, har Fagrådet gåttinn for at det vil bli gjennomført farskapstest av seminkandidatene. Detmå da analyseres prøver av bukken selvog begge foreldrene. Noen år med farskapstest vil gi et inntrykk av behovet for å fortsette med det. Det erikke hensiktsmessig å bruke penger pådenne testen dersom det viser seg atdet svært sjelden forekommer atseminkandidater er registrert med feilfar.

Gentyping av bukker forkaseingenDet er vedtatt tidligere at bukkens

genotype for kaseingen (alfa-s1- kaseinet) legges inn i kårings -resultatene på følgende måte:

• Homozygot «Null» * «Null»:+ 0 poeng i kåringssummen

• Heterozygot «Ikke-null» * «Null»:+ 2 poeng i kåringssummen

• Homozygot «Ikke-null» * «Ikke-null»:+ 5 poeng i kåringssummen

Analyseresultatene må dermed væretilgjengelig før prøvebukkene tas ut.NSG lager et opplegg for innsamling avprøver, analyse og utsending av resul -tater. Mer informasjon om prosedyrefor genotyping av bukker vil bli sendtut til medlemmene i Geitkontrollen.

I tillegg til å ta inn til semin prøve-bukker etter inseminering med franskalpin, vil det bli plukket ut ca. 10 prøvebukker med de beste kårings -resultatene. Seminkandidatenes genotype for kaseingen skal da værekjent og tatt med i kåringssummen.

Økonomisk vektlegging av egenskapeneKnut Erik Grindaker er råstoffansvarligi TINEs FoU-avdeling og var invitert tilmøtet for å utdype TINE sine ønsker iforhold til geitmelka. Med utgangs-punkt i TINE sin strategiplan for geit

fram mot 2010 er det geitmelkkvalitetmed hensyn til produksjon av uliketyper geitost som er viktig framover.Dette er i tråd med dagens avlsmål ogmå tas hensyn til når de ulike egen -skapene som inngår i avlsindeksen skalvektlegges.

Det er samleindeksen som skal værestyrende ved utvalg av dyr. I denneindeksen inngår egenskapene med ulikvektlegging i forhold til hvor mye denenkelte egenskapen betyr økonomisk.Produsert tørrstoff per laktasjon skalikke gå tilbake. Tørrstoffprosenten(protein, laktose og fett) skal økes ognivået av frie fettsyrer skal reduseres.Vektleggingen beregnes i forhold tilkvalitetsbetalingen. Når det gjelder juregenskapene vil det bli lagt moderatvekt på utmelkingshastighet, ingenvekt på lekkasje og mest vekt på ekste-riøret (jur- og speneform). Lekkasjeregistreres for å ha kontroll på at detteikke blir et problem når vi legger vektpå raskere utmelkingshastighet.

Reglene for GeitkontrollenReglene for Geitkontrollen er underrevisjon og Fagrådet for geit har fåttdem til høring. Et av innspillene fraNettverk geit i TINE var at det skal tasprøveuttak av alle geitene, ikke bare 1.



og 2. gangskjeere. Fagrådet støtter detteforslaget og ønsker at det skal værekrav om minst 4 prøveuttak per geit iløpet av laktasjonen (fremfor 3 prøversom det er i dag). Flere prøveuttak harbetydning for sikkerheten på indekseneog er, ikke minst, nyttig for den enkelteprodusent i arbeidet med å optimali-sere geitenes melkekvalitet. Dersom detikke tas prøve ved hver kontroll, måden første prøven tas ved første veiing.Det er viktig at det siste prøveuttaketikke kommer så seint i laktasjonen atdet gir unormale fettverdier og problemer for TINE sine analyse -apparater.

Organisering av geitavlen framoverDen ene bukkeringen etter den andrelegges ned og det satses på semin -gransking. Hva kan erstatte den møte-plassen som bukkeringene har vært?Hvordan organisere kåringen framoverog hvilken rolle spiller Avlsutvalga forgeit? Kan rådgivingstjenesten i TINEinvolveres mer i geitavlen og gjennom-føringen av avlstiltakene i felt?

Fagrådet har nedsatt en arbeids-

gruppe som med utgangspunkt i dissespørsmålene skal lage et forslag til enhelhetlig plan for geitavlen framover.Arbeidsgruppa består av representanterfra sekretariatet i NSG, geitmelk -produsenter og en representant fraTINE.

Strategi- og handlingsplan forgeitI mandatet til Fagrådet for geit liggerdet et ansvar for oppfølging av NSGsin strategi- og handlingsplan for geit.Fagrådet vil derfor regelmessig gågjennom planen.

Av de høyt prioriterte emnene i planen ble det denne gangen fokusertpå helse og oppslutningen om prosjektFriskere geiter. Fagrådet ser behov forat det må gjøres noen konkrete tiltakfor å få flere til å melde seg på prosjektet.

Referatet fra møtet i Fagrådet for geiter å finne under geitesidene påwww.nsg.no.

Tekst og foto: Ingunn Næ[email protected]

Mandat:Fagrådet for geit har utvikling oggjennomføring av geitavlen somhovedansvarsområde. Fagrådet skalholde seg oppdatert på det somskjer generelt av tiltak i geite -næringen og ha ansvar for å infor-mere styret om viktige saker, samtgi råd i vedtakssaker.

Fagrådet kan initiere fagligutvikling på geit i henhold til NSGsin Strategi- og handlingsplan forgeit. Fagrådet skal samtidig følgemed på at Strategi- og handlings-planen blir fulgt opp.

Det skal utarbeides årlige planermed budsjett for avl og semin somskal godkjennes av styret.

Medlemmer:Ingrid Arneng; leder, NSG, region ØstOla Søgnesand, NSG, region VestVeronica Fagerland, NSG, region NordMagnhild Nymo, NSGHelga Kvamsås, TINETormod Ådnøy, IHA/UMB

Fra sekretariatet:Thor Blichfeldt (avlssjef), møtepliktIngunn Nævdal (rådgiver geitavl),sekretær

Fagrådetfor geit


Det nærmer seg gavetid. Hvaskal vi finne på, til andreseller egen ønskeliste? Her ernoen forslag med forbindelsetil sau og geit!

Virkeligheten sett fra sauensside av beitetBokanbefalingen gjelder noe såpasssjeldent som en fersk sauekrim! IGlennkill - En sauekrim møter visaueflokken etter at eieren deres erdrept – tilsynelatende med enspade. Sauene bestemmer seg for åetterforske saken selv. Søya MissMaple, oppkalt etter lønnesirupenhun spiste som barn, står i spissenfor en flokk sauepersonlighetersom alle blir beskrevet med sinesæregenheter og fortrinn.Underveis i romanen avslører

sauene seg som kloke dyr med beinagodt plantet i sin egen jordnære virke-lighet, men også med stor innsikt imenneskelige mekanismer. Og etterhvert som historien utvikler seg, blir

spillet mellom sau og menneske sta-dig mer underfundig - og stadigmer ellevilt.

Absurd? Ja vel, men underhol-dende og velskrevet – og i en vissforstand tankevekkende.

Boken er skrevet som et vellykketspin off-produkt av Leonie Swann, etpseudonym for en tysk litteraturfor-sker (født 1975) som ellers «skriverpå en avhandling om fremstillingenav dyrs bevissthet i moderne engelsk litteratur», i følge presentasjonen avboken. Noen skjønnhetsfeil i den norske oversettelsen er til å leve med– Glenkill er en original, morsom og elegant roman om en annerledesmåte å tenke på.

Andre aktuelle bøkerDet finnes også andre aktuellebøker. Se egen omtale på side 32.

Gave til deg selv eller andre?

- Sau og Geit gir tips til begge deler!

Gaven til den som intet har –fra den som har (nesten) alt?I fjor lanserte Kirkens Nødhjelpmuligheten til å gi ei geit i gave tilen familie i et utviklingsland. I årfølger Flykt ning hjelpen, som er enuavhengig, livssynsnøytral humani-tær organisasjon, opp med tilsva-rende. Originale gaver som fokuse-rer på fellesskap og solidaritet –Viktige verdier også for oss i småfe-næringa.

Klikk deg inn på www.gavermedmening.no ellerwww.gaversomforandrerverden.no

Geiter gir både melk, kjøtt og skinnog er et viktig husdyr i mange afrikan-ske land. Når folk vender hjem etterflere år på flukt, trenger de husdyr forå skaffe seg mat og inntekter.Flyktninghjelpen sørger derfor for atmange får ei geit eller noen kyllingerfor å starte et nytt liv.

Ragnhild GudrunVikesland

[email protected]


Hausten er normalt tida for«bokslepp», slik er det også i år.Fleire aktuelle bøker med bak-grunn i småfehaldet og livet ogkulturen på bygda kjem i handelen rundt juletider.

Om du skulle være i manko for godejulegaveidéar, så kanskje ei eller fleireav bøkene vi her omtalar kan væra eitaktuelt tips?

Ei av bøkene skildrar livet på bygdapå ein karikert og morosam måte, ei

tar for seg matkultur og ei er ei rein fagbok om sauesjukdommar og dyrevelferd. Med andre ord bøker bådefor den som er ute etter viktig fag -litteratur og den som ynskjer påfyll avlitt kulturstoff.

Bøker om bygdeliv, matkultur og sauehelse

Dette er ei mathistorisk kokebok.Matgleden kan øke når en kan doku-mentere norske spesialiteter med enlang og spennende historie.

Mange land produsererspekeskinke. Men å spekesauelår er typisk norsk.Betegnelsen fenalår er unikfor Norge. Tidligere har detblitt kalt for spekekjøtt, tørkakjøtt, skjerpe ellerbare for lår.

Tørka, røkt og salta lårav småfe er i Norge doku-mentert kontinuerlig tilbake til 1555og har sannsynligvis blitt laget ivikingtiden (800-1050). Det er ogsålogisk å anta at sauelår ble tørka iyngre steinalder 3000 år f.Kr. (bondesteinalder).

Hvordan skaffet de seg salt ivikingtid, under Hanseatene, på1700-tallet og underNapoleonskrigen? Har fenalår tradisjonelt i Norge blitt lagd medlite salt eller uten salt?

Hvordan fenalår ble produsert itidligere tider, og hvordan det produ-seres i dag, blir beskrevet. For at duskal oppleve fenalårets hemmelig -heter viser boka også hvordan du kanlage ditt eget fenalår.

Boka forteller om de ulike saue -rasene i Norge. Kombinasjonen av

saueraser, klima og utmarksbeite erspesiell for Norge. Sauene trenger goddyrevelferd. Råstoffet må behandlesomsorgsfullt for å få et godt resultat.

Helge Christie dokumente-rer mathistorie, mensElisiv Tolo og Per Bergved Animalia –Fagsenteret for kjøtt, skriver om dyrevelferd ogmoderne spekeprosess.Opplysningskontoret forkjøtt (OFK) har stilt opp-skrifter og bilder til disposisjon.

Boka viser servering av fenalår pågamle og nye måter. Fenalår smakerherlig i mange ulike matretter.

Her har du ei gavebok til nye oggamle fenalår-entusiaster. Gode mat-historier og gode smaksopplevelserkan gjerne deles med venner fraandre land! Sentrale oppskrifter oginteressante historier om fenalår eroversatt til engelsk, spansk, fransk,italiensk og russisk.

Mange flotte bilder av sauens viktige rolle i kulturlandskapet, blantannet fotografier fra NSG.

Boka kan du bestille hos din bokhandel eller på[email protected], tlf.: 22 82 51 00(ISBN 978-82-30-00381-7). Se mer på https://secure.kolofon.no

Sauebonde og hestekar Arne Horge fråNes i Hallingdal har gjeve ut ei samling

av korte novellar som skildrar livetpå bygda. Horge

skriv på dialektog fortel histori-

ene sine på einlevande måte. Her

finn vi mange mor-somme hendingar

som er «

god jul!god jul! · 2010. 9. 7. · julegavetips 31 bøker om bygdeliv, matkultur og sauehelse 32...

Documents