Etter en hektisk høst begynner de fleste å ane konturene av den forestående julen. Før julefreden senker seg vil jeg benytte anledningen til et kort tilbakeblikk på denne høsten, samt dele noen tanker om den nære fremtiden.

Vårt primæroppdrag, vaktholdet ved de kongelige residenser, har vært løst på en god måte i høst. I tillegg har vi vedlikeholdt gardestridsgruppens (GSG) beredskap og operative evne. Dette er kjernen i HMKGs virksomhet og det må vi aldri miste av syne. «HMKG skal løse oppdraget, lede personellet og forvalte statens verdier på en god måte». Dette står fast og vil neppe endre seg med det første.

I løpet av høsten har vi gjennomført to bataljonsøvelser. Under øvelsen i september fokuserte vi primært på «gardespesifikke» oppdrag, mens fokuset i november var på mer tradisjonelle taktiske oppdrag. På den siste øvelsen øvde vi sammen med Brigade Nord og Telemark bataljon. Vær- og føreforholdene var utfordrende, noe som satte den enkelte gardist på prøve, og vi hadde meget gode observatører/veiledere som la forholdene svært godt til rette for god øving og læring. Dette førte til at vi fikk en meget god måloppnåelse under øvelsen.

På den seremonielle siden har HMKG vært engasjert i tre større begivenheter denne høsten. Stortingets åpning i oktober ble en flott parade med deltakelse av store deler av HMKG. HMKGs årsdag ble markert på tradisjonelt vis med parade på Huseby. Forsvarets minnedag ble markert med en bataljonsoppstilling, samt at Garden deltok under den offisielle markeringen på Akershus festning.

Fredag 13. november 2009 ble en historisk dag. Da ble Forsvarets nye rifle, HK 416, tatt i bruk for første gang på vaktstedene. Utfordringene forbundet med anskaffelse av parade-materiell til HK 416 er nå et tilbakelagt stadium og materiellet er på vei inn i avdelingen. Eksersisen skal nå testes i en periode før vi konkluderer og sender frem vår anbefaling til Generalinspektøren for Hæren for godkjenning.

Jeg har i løpet av høsten gjennomført flere sjefsinspeksjoner/mønstringer. Mye er bra, men jeg har registrert at det er nødvendig å etablere bedre rutiner og prosedyrer slik at kompaniene får nødvendig tid og støtte til å forberede og gjennomføre de årlige mønstringene. Dette skal vi få på plass i 2010.

Denne høsten har jeg deltatt på tre gardeball, med forskjellige kompani, på forskjellige steder og med forskjellige konsept. Jeg ser behovet for at vi i 2010 bygger videre på de beste erfaringene fra 2009, der de tillitsvalgte har hovedansvaret og avdelingen støtter.

Når vi nå nærmer oss julen er det flott med gode tradisjoner. Juletretenning og julegløgg innleder julen. Deretter blir det kirkeparade både på Elverum og i Oslo. På Huseby blir det tradisjonell jule- og nyttårsfeiring med et omfattende tilbud for de som må være tilstede i Oslo for å løse HMKGs oppdrag. Jeg håper tilbudet til en viss grad kan kompensere for at noen gardister ikke kan feire jul/nyttår sammen med den nærmeste familie.

Avslutningsvis ønsker jeg alle gardister og gardevenner en fredelig jul og et begivenhetsrikt nytt år.

Ansvarlig utgiverOdd Andreas Søbstad

Presse- og informasjonsoffiserJoar Sæterdal Vik

GrafikerEmil Kjelsrud

RedaksjonJacob Barth TelleEmil KjelsrudOdd-André OverøieSveinung ArnestadStian Breivik

Ansvarlig NGF-siderEgil NilsenAnders Bredesen

ForsidefotoOdd-André Overøie

BaksideMaiken Skogstad

AdresseHM Kongens GardeGardistenPostboks 7 RØA0701 Oslo

Redaksjonen avsluttet3. desember 2009

Opplag3700

TrykkKD Grafisk Produksjon ASwww.kdgrafisk.no

Gardisten deles ut til alle gardister i HMKG. I tillegg sendes den til Det Kongelige Slott, medlemmene i gardistforeningene, FST, Forsvars- departementet, Utenriksdeparte-mentet, utenlandske forsvars-attachéer og ambassader i Oslo, velferdskontorer, bibliotek i større byer, samt en rekke skoler og større bedrifter.

www.garden.nogms@garden.no

Gardister og gardevenner!

SøbstadOberstløytnantSjef HMKG

2 GARDISTEN

Gradestokken skulle vise minusgrader, snøen skulle ramle i store filler, skomaker Andersen skulle smile på tv skjermen, det skulle være fri tilgang på klementiner og desemberutgaven av Gardisten skulle være tilgjengelig for alle. Slik synes jeg adventstiden burde se ut.

Det nærmer seg jul igjen. Om det blir en velfortjent hvilepause sammen med familien, på vakt foran Kongens Slott eller på oppdrag i Afghanistan, så er juletiden noe helt spesielt. Jeg håper inderlig vel at dette nummeret av Gardisten kan bidra til å gjøre din jul enda mer spesiell. Dette nummeret har redaksjonen jobbet med siden 24. september. Siden den gang har gardistene løst mange forskjellige oppdrag og avdelingen har gjennomført mange feltøvelser. Det har vært en svært variert periode, og vi forsøker her å gi deg et magasin som kan vise litt av den bredden og variasjonen vi som gardister må kunne mestre. I så måte er akkurat dette nummeret den perfekte lille

julehilsen til mor eller far slik at også de kan ta del i hva deres håpefulles hverdag i Gardens uniform består av.

I denne utgaven kan du lese om hvordan det gikk da vi inviterte Norges beste cheerleader team til Huseby for å konkurrere mot noen gardister. For over hundre fremmøtte tilskuere skulle jentene vise at de ikke utelukkende deltok for moro skyld. Vi har også vært så heldige å få hospitere hos et ambulanseteam på vakt i Oslos gater. I artikkelen får du bli med teamet på jobb i et hardt og til tider dramatisk arbeid. Portrett-intervjuet denne gang gir deg anledning til å bli bedre kjent med Sophus Bakketeig, presten på Gardeskolen. Utpå nyåret drar Sophus på oppdrag til Afghanistan, og dersom du i likhet med meg synes portrettet var spennende å lese, vil jeg anbefale deg å få med deg Garde-skolens kirkeparade, med major Bakketeig i spissen.

Siden forrige utgave av Gardisten har både øvelser og parader satt sitt preg på avdelingen. En avdeling som ikke er bundet av tradisjoner, men rik på historie. Denne historien er det viktig å ta vare på. Tiden vi nå går inn i er en god tid for å minnes våre tradisjoner og kulturhistorie. Som leder har jeg alltid sagt at å svare; «det bare er slik» ikke er et svar. Akkurat i perioden vi nå går inn i kan vi derimot snu litt på betyd-ningen av dette svaret og slå oss til ro med tryggheten i at enkelte ting «bare er slik».

Takk til en hardtarbeidende redaksjon, og til de som har stilt opp for å gjøre Gardisten til høyverdig lesing. En spesiell takk til Erik og Alvin på Prehospital Divisjon Ullevål universitets- sykehus, jentene i Viqueens og kapteinløytnant Hestvik på KNM Steil.

God lesing – god jul og et riktig godt nytt år!

Kjære leser

Kaptein Joar Sæterdal VikPresse- og informasjonsoffiser

04 Stortingets åpning05 Garden i Østerrike06 Sanitet nivå 308 Kp. 1 i felt09 Gardeball10 Ymer Viking12 Portrettet: Sophus Bakketeig16 Festningene i Elverum18 Veteran Lidvard Kronen

19 Status kp. 320 Gardens Befalsutdanning22 Sykepleier Evensen23 Systua24 Duellen: Cheerleadere28 Fotoreportasje: MTB30 VO, idrett, prest, velferd32 Info: Heimevernet33 Kp. 5 i felt

34 Bildegalleri 36 På vakt: Ambulanse38 HTV Taler39 Notiser40 Morosider / Quiz42 Info: Krigsskolen44 Kinosider46 Gamle bilder47 NGF

GARDISTEN 3

Det 154. StortingFredag den 9. oktober åpnet Hans Majestet Kongen det 154. Storting. Én del av seremonien foregikk inne i selve stortingssalen, mens en annen foregikk på utsiden. Tradisjonen tro stilte HMKG til parade under Stortingets høytidelige åpning.

Fjorårets parade skuffet enkelte gjennom en kombinasjon av dårlig vær og færre soldater enn de foregående årene. Forsvaret hadde valgt å ikke fly inn mannskaper fra avdelinger utenfor Oslo. I tillegg til Garden deltok kun Krigsskolen og Forsvarets stabs-musikkorps. Dette førte til at det ikke stod en eneste soldat fra Holberggangen og ned til Grand-hjørnet. Aftenposten sukket over at «Forsvaret har modernisert seg bort fra en storslagen åpning av Stortinget». I år demonstrerte derimot Forsvaret sin bredde og variasjon, med soldater fra Hæren, Luftforsvaret, Sjøforsvaret og Heimevernet, alle postert langs nasjonalgaten. Når solen i tillegg hadde bestemt seg for å stråle over hovedstaden, var rammen satt for en flott høytidelig åpning av Stortinget.

For gardistene i kp. 1 var dette jomfruparaden utenfor leir, mens aspirantene i kp. 4 måtte erfare for første gang hva det vil si å stå bom stille i oppimot to tim-er. Med våpen i rem over skulderen, var det enkelte grimaser å spore ettersom timene strakte seg sakte av gårde. De ferdig utdannede gardistene i kp. 1, 2 og 5 fikk demonstrere sine nøye innøvde våpenhånd-grep med jevne mellomrom, vel vitende om at dette nok var den siste høytidelige åpningen av Stortinget hvor kommandoen «Ved foten gevær» vil bli benyttet. Aspirantene i kp. 4 er blitt utstyrt med Gardens nye HK 416, og kp. 2, som dimitterer til jul, er nå eneste kontingent i Garden som ikke har fått utdelt det nye våpenet.

Hvorvidt publikum innså stundens historiske implika-sjoner for Garden eller ikke, var det i alle fall tydelig at gardistene var fast bestemt på å yte sitt ypperste. Selv om dette var kp. 1s første by-parade, og kp. 4 bare så vidt hadde påbegynt sin gardeperiode, gjennomførte samtlige kompanier med gardistisk stil og integritet. Dette er årets lengste parade for gardistene, og å skulle holde konsentrasjonen oppe når skulderen begynner å verke som verst eller man gradvis mister følelsen i beinet kan teste selv den sterkeste vilje. Det perfekte paradeværet bidro nok med sitt, og at Hans Majestet Kong Harald hadde valgt å kjøre åpen bil fra Slottet til Stortinget førte til at alle de oppstilte gardistene var skikkelig «på».

Etter å ha ankommet Stortinget holdt Kongen den offisielle trontalen, som inneholder regjeringens programerklæring for den kommende periode. Denne gang var det erklæringen til en ny periode for Stoltenberg-regjeringen som skulle leses. Gardist-ene ble stående med folkemengden i ryggen utenfor Stortinget, og da Kongen hadde fullført trontalen og atter satte seg i bilen, var samtlige klare med geværet presentert for Majesteten. Den åpne Cadillacen med Kongen og Dronningen gled gjennom den flotte parade-styrken og tilbake til Slottet, hvor avtroppende styrke også var stilt ut. Grunnet paraden var avløsningen deres flyttet til klokken 18.00, men når det er parade stiller også vaktstyrken ut. At de var skjult bak de oppstilte gardistene til æreskompaniet svekket verken holdningen eller stoltheten deres i noen grad.

Etter å ha stått bom stille i over to timer er det ikke enkelt å skulle sette i marsj når kommandoen kommer, men Garden viste at det bor viljestyrke og karakter i gardistene. Opprulleringen etter endt parade viste ingen tegn til at oppstillingen er den desidert lengste som gjennomføres, og gardeaspiranter og gardister kunne vende tilbake til Huseby leir med den gode følelsen som følger et godt utført oppdrag.

Tekst: Korporal TelleFoto: Gardist Arnestad &

gardist Overøie

4 GARDISTEN

Garden i Østerrike

Nå som Tattoo-sesongen er over, og 3. Gardekompani enda er temmelig ferske i tjenesten, blir det færre utenlandsoppdrag på Garden. Imidlertid er det ikke bare musikk og drillgardister som er ønsket for å tillegge internasjonale arrangementer økt verdighet. Også vanlige gardister får noen ganger reise på oppdrag til eksotiske strøk.

I 2008 deltok gardister fra kp. 4 på den Latviske nasjonaldagen i Riga. I år var noen få gardister ønsket for å bistå under minne- seremonier for norske ofre i tre konsentrasjons- leirer i Østerrike. Seks gardister fra kp. 5, hjulpet av hornblåser Mehammer, sersjant Sandvik og løytnant Synnes utgjorde den varierte gruppen som forlot Huseby til fordel for alpene. Sammen med to korporaler fra Luft-forsvaret skulle de representere det norske Forsvaret på minneseremoniene.

Omkring 120 norske pårørende var kommet til Østerrike for anledningen, samt representanter fra Utenriksdepartementet, Forsvars- departementet, Forsvarsattasjeen i Berlin og Ambassadøren til Østerrike. Gardistene skulle bidra til å skape en seremoniell ramme rundt selve avdukingene og kransnedleggelsene som skulle finne sted.

Første seremoni foregikk lørdag formiddag. Denne ble avholdt i Mauthausen, som var en enorm hovedleir som hadde flere hundre underleirer. Det overordnede målet med leirene var ren utrydding, men flere av fangenes arbeidskapasitet ble også utnyttet for å effektivisere driften av leiren inntil de jobbet seg i hjel.

I Mauthausen fantes det allerede en minneplate over de norske ofrene; her var det kun kransnedleggelse. I Gusen, Ebensee og Melk ble nye minneplater avdukket som en del av seremoniene. Hanne Sophie Greve, tidligere dommer ved menneskerettighetsdomstolen i Haag, holdt taler, feltprest Frode Lagset sa noen ord og Jan Petersen, tidligere politiker og nå ambassadør i Østerrike, foretok krans-nedleggelsene og avdukingene. Hver seremoni varte omtrent en time og det var mange gripende historier som ble fortalt om ofrene for det nazistiske tyranniet i konsentrasjonsleirene. Det var en unik opplevelse for de deltakende gardistene.

Etter tre separate seremonier i løpet av lørdag formiddag, alle på en drøy time, var kontrasten til middagen senere samme dag stor. Hver enkelt gardist hadde privilegiet å bli plassert ved separate bord, for å utfylle rollen som «bordets gardist». Gjennomsnittsalderen på de andre gjestene var noe høyere enn den bruker å være i messen i Huseby, men praten fløt godt, og

gardistene representerte Garden på en meget tilfredsstillende måte. Som en slags opptakt til Gardeballet var samtlige iført paradeuniform, og demonstrerte upåklagelige manerer, både i måten de inntok måltidet på, og i sin konversa-sjon med de andre rundt bordene.

Gardistene gjorde godt inntrykk, og høstet skryt både fra arrangører og pårørende. Flere av dem takket gardistene for deltakelsen, og for å ha dannet en verdig ramme rundt markeringen. Én pårørende reiste seg for å takke for arrange-mentet. Hun sa at hun ønsket å takke alle, uten å fremheve noen, før hun la til «men jeg må jo innrømme at jeg har falt for disse gardistene».

Søndag kveld var det middag og sightseeing i Wien. På vei inn til byen kjørte gardistene seg bort, og havnet noe ufrivillig midt i en hesteparade. Heldigvis ser reisekledde gardister ut som en naturlig del av en hvilken som helst heste-kortesje, og etter å ha overvunnet blygselen anerkjente de villig de mange begeistrede tilskuerne.

Mandag formiddag gikk turen hjem, og korporal Hansen fra kommandoplasstroppen oppsummerte besøket som en veldig positiv opplevelse: – Jeg har ikke angret en eneste gang på at jeg ble med på dette, selv om jeg mistet halve langpermen.

Tekst: Korporal TelleFoto: Privat

GARDISTEN 5

– Jeg trenger en frivillig. Det blir deg, siden du er så lettkledd. Kan du ta av deg t-skjorten? Det er noe nesten befalingsmannsaktig over instruktørene på sanitet nivå 3-kurset. De kan sine saker godt, snaue to måneder før endt førstegangstjeneste, og bruker sin erfaring til å instruere sine arvtakere. En av dem foreslår at den heldige frivillige kanskje ikke utgjør det ideelle demonstrasjonsobjektet ettersom han «har så sykt mye hår på brystet», men med teiprullen parat nekter instruktøren å gå tilbake på sin beslutning:– Det hjelper ikke, dette er for å redde livet hans.

Spredt rundt i x-hall er fire grupper på rundt 10 mennesker, hver med to instruktører fra sanitetstropp A, og åtte studenter. De kommer hovedsakelig fra det nye sanitetskullet, men også fra kommando-plasstroppen, kp. 1 og kp. 6. Kaptein Holmvik, sjef kp. 5, deltar også på kurset:

– Jeg synes det er viktig å kjenne til alle troppene mine - de er veldig forskjellige i kp. 5. Og så er dette et veldig nyttig kurs å ha - hvis man kommer til en bilulykke eller liknende. Du vet aldri når det vil redde et liv.

Gardens sanitet nivå 3-kurs arrangeres to ganger i året, én for hver av de to kontingentene med sanitetssoldater. At eldste kontingent bidrar til å lære opp den nye skaper en fin kontinuitet i sanitetstroppen, og de tre ukene kurset pågår er en ypperlig måte for både nye og gamle å bli godt kjent med hverandre.– Man skal sjekke hverandre fra topp til tå – bli fysisk kjent, så vel som sosialt. Det er skikkelig teambuilding.

Korporal Evensen snakker av erfaring. Selv om kurset endrer seg fra gang til gang basert på erfaringene fra forrige kull, er hovedinnholdet det samme, og de uteksaminerte sanitetssoldatene kjenner opplegget godt.

Åtte soldater fra sanitetstropp A har blitt valgt ut av befalet for å fungere som instruktører på kurset. Selv om instruktørene ikke selv valgte rollen er de glad for å ha blitt tildelt oppgaven. De vi snakker med enes om at «det er kjekt å være her og kunne bidra til utdanning. Man lærer av det óg».

Forsvarets versjon av sanitet nivå 3 holder en generelt høyere standard enn tilsvarende sivile kurs, i hvert fall hva akutte skade- situasjoner angår. Det er noe av det man kan ta med seg fra Garden som kan være aller nyttigst i det sivile liv.

Kurset består av en betydelig teoridel, med leksjoner og en lærebok på nær 500 sider som må pugges til eksamenen. Vanligvis består denne av én praktisk del, og én teoretisk del med 100 spørsmål, hvor man må ha minimum 70 prosent rett for å bestå.

– Ingen av oss strøk, meddeler korporal Husabø. Vi håper vi klarer å få til det samme med disse nye. Det gjenspeiler på oss som instruktører. De virker veldig greie, veldig lærevillige og motiverte. Det er vår oppgave å få dem gjennom, sier Meyer.

SanitetNivå

Tekst: Korporal TelleFoto: Gardist Overøie

Det hjelper ikke, dette er for å redde livet hans.“ Korporal Kreyberg

6 GARDISTEN

Gode griserLangs den ene veggen av x-hall er seks «operasjonsbord» stilt opp, alle utsmykket med et sett tidsriktige griseinnvoller. Slakteren som har levert hjertene og lungene sanitetskurset fokuserer på i dag har gjort en usedvanlig god jobb. Samtlige organer er intakte, de minste detaljer kan spores, og løytnant Meyer er meget godt fornøyd.

Etter Krigsskolen har hun tatt en sivil sykepleierutdannelse, og det er hun som har det overordnede oppsynet med kurset. Meyer blir kyndig assistert av sersjant Mostad, vekslende befal fra GSV, og korporal Evensen, som óg er utdannet sykepleier.

Løytnanten holder en kjapp brief før studentene slippes løs på de klarlagte griseinnvollene.

– Det vi nå skal gjøre er å få en bredere forståelse for hvordan kroppen fungerer. Instruktørene er ikke veterinærer, så de kan ikke svare på alt, men det er ganske likt menneskekroppen, så det er bare å spørre.

I disse grisebefengte tider har Meyer også lagt til en ekstra advarsel til overivrige sanitetsstudenter: – Og så er det ingen som skal ta munn til munn på grisen. Det var noen som forsøkte det i forrige pulje. Ikke gjennom masken heller, det er fremdeles munn til munn.

Det må anses som meningsløst å oppnå en bredere forståelse for hvordan kroppen fungerer om man umiddelbart setter sin egen ut av funksjon gjennom å sutte på en gris. Den lange grisetungen øverst på pusterøret er heller ikke videre appetittvekkende, men når en simulerer livredning er det lett å la seg rive med.

Etter å ha blitt fordelt rundt organbordene fremstår studentene ivrige, og bruker flittig pumpene for å blåse opp griselungene. Mens luften pumpes inn i lungene likner innvollene på en slags manet, svømmende på operasjonsbordet. Enkelte er litt lange i masken, mens andre har vært bortpå griser flere ganger tidligere; da fortrinnsvis de som har hatt biologi på skolen.

Å ha studert biologi kan være en fordel for studentene, men er ingen forutsetning. Kurset er meget grundig, og tar for seg infusjonstjeneste, sår og bruddskader, transport av syke og sårede, psykisk førstehjelp og en god porsjon teori. Hele nivå 3-kurset varer kun i tre uker, men det er tre uker med kvelds-tjeneste og intensiv jobbing for studenter og instruktører, med faste prøver hver fredag frem mot eksamen.

Og som det står på ukeplanen: Lørdag og søndag går til pugging for de som ikke har bestått ukas prøver. Både studenter og instruktører har mye moro under kurset, men det er et alvorlig og krevende et, som forutsetter full dedikasjon fra dag én. Du vet aldri når det vil redde et liv.

“Det er ingen som skal ta munn til munn på grisen.

Løytnant Meyer

GARDISTEN 7

I år ble Forsvarets minnedag markert fredag den 13. november i Garden. Gardistene i Huseby leir stilte opp til minne om norske soldater som har omkommet i tjeneste eller trening. Gardesjefen var på plass for å holde tale. Forsvarets minnedag ble også markert av avdelingen som var i felt.

Langt fra sine medgardister på x-plass, på en parkeringsplass noen kilometer utenfor Kongsberg, var 1. Gardekompani oppstilt. Klokken åtte om morgenen stod gardistene inn-rettet på veldisiplinerte roder og rekker, til tross for en strabasiøs natt. En kunne se at dette var en annen type oppstilling enn den som ble avholdt på Huseby. Gardistene var ubarberte, mange var dekket med kamuflasjemaling, og mørke ringer under øynene kunne observeres hos de fleste.

1. Gardekompani hadde reist ut fra Huseby mandag den 9. november, og hadde tilbrakt fire netter i skogene rundt Heistadmoen. Den siste natten hadde vært spesielt tøff.

Geværtroppene hadde fått i oppdrag å overfalle de stakkars gardistene fra eskorte- troppen, som var forberedt på motstand, men ikke på det utspekulerte bakholdsangrepet de møtte. Mens de harde kampene mellom resten av kompaniet pågikk var jegertroppen ikke langt unna. De hadde ordre om å luske rundt uten å bli observert, og var ved flere anledninger like

i nærheten av de stridende troppene, som de overhodet ikke skulle menge seg med.

Denne ukelange øvelsen var ment som en forberedelse frem mot øvelse Ymer Viking, og fokuserte mye på lagets stridsteknikk. Alle troppene hadde egne fokus-områder, men når de falne soldatene skulle hedres stilte alle de stridende lagene broderlig opp på oppstillings-plassen. Kompanisjef Thobiassen holdt tale til minne om de falne soldatene. Deretter var det ett minutts stillhet.

Selv om de kun hadde øvd på strid, var det nok lettere for gardistene i kp. 1 å relatere til de falne soldater enn det var for gardistene på Huseby. Det ene minuttet med stillhet kunne benyttes av den enkelte til refleksjon.

Etter minnesoppstillingen var det klart for å bryte leir. Jegertroppen begynte å rive sine lagstelt, piper og alt, og benyttet tiden godt til å gjøre narr av hverandres manglende pipe-smøring. Alle lagene unntatt ett hadde pipene fulle av sot, og de renslige teltjegerne vandret hånlige rundt og gjorde ubønnhørlig narr av sine kamerater. – Sist noen rensa pipa, var da Fjeldboe brant seg. Det var ganske tidlig på turen.

En slipper unna med litt mer i felt enn i leiren. To av lagene fra jegertroppen var særdeles gode og slitne, etter å ha marsjert i over 12 timer

den foregående natten med blytung oppakning. I tillegg måtte de holde et smertefullt lavt tempo for å unngå å bli sett. Med lysraketter fra en annen øvelse som en ytterligere komplikasjon, var utfordringen betydelig for jegerlagene, men de klarte seg godt også denne natten. Det var både litt godt og litt vemodig å være på vei tilbake til Huseby.

Heldigvis fikk jegerne og resten av 1. Garde-kompani reise ut igjen allerede den påfølgende uken, før Ymer Viking virkelig skulle sette kompaniet på prøve. 1. Gardekompani var klare til å bite fra seg.

Tekst: Korporal Telle Foto: Gardist Overøie

8 GARDISTEN

Det var duket for en festaften av sjeldne dimensjoner da kp. 2 og deler av deler av kp. 5 og kp. 6 skulle feire nærmere ett års fullendt førstegangstjeneste. En sagnomsust aften hvor gardistene skulle få bære paradeuniformen utenfor tjeneste og kun de spesielt inviterte var velkommen. Dette var ikke kvelden for tilfeldigheter og slump; alt skulle være perfekt slik andre Gardeball har vist seg tidligere. Gardeballet anno november 2009 bestod virkelig testen med glans. De over to hundre gardistene hadde hentet frem det beste i seg, og sammen med følger av en annen verden, var de med å lage en festaften de sent vil glemme.

Det var en spent forsamling som inntok Radisson SAS Scandinavia Hotel i sekstiden lørdag 21. november. Noen av gardistene hadde nok den nøye innøvde valsen i bakhodet allerede, andre var opptatt med å finne ut hvordan de egentlig skulle melde seg for Gardesjefen ved ankomst. Etikettekurset, som vanligvis er obligatorisk, hadde dessverre glimret med sitt fravær, og det gnagde nok litt innvendig hos gardister som er vant til å ligge i hardtrening før slike store begivenheter. Likefullt kom alle seg velberget gjennom den første seansen og kunne geleide sin utkårede mot ballsalen.

Med den drevne komikeren Ørjan Burøe som konferansier var det ingenting å si på profesjonaliteten i arrangementet. Deltakerne fant seg fort til rette, og en treretters middag ble inntatt med store smil om munnen. Maten som kom på bordet innbød til feststemning.

Alle indrefileters mor!Slik beskrev kaptein Baasland hovedretten, og alle rundt ham forstod godt hva presten mente. Med andre ord var det mange gardister som kunne lene seg litt tilbake i stolen og nyte kvelden, mange med vissheten om at de virkelig hadde skutt gullfuglen når det kom til valg av følge. De mest fantastiske jenter, som de før tiden i Hans Majestet Kongens Garde bare kunne drømme om, var med ett særs interessert.

Aldri en festaften uten taler, og Gardeballet var intet unntak. Gardesjef Odd Andreas Søbstad startet høytid-ligheten med noen nøye utvalgte ord, før kaptein Pettersen overtok stafettpinnen.– Dere skal være stolte av dere selv og deres innsats så langt i tjenesten. Nyt denne kvelden, men husk på at det er over en måned med tjenestetid igjen. Det er i den neste måneden vi skiller klinten fra hveten, så stå hele løpet ut.

Den påfølgende polonaisen og valsen var noe av det gardistene hadde fått mulighet til å trene på i forkant av ballet. Med Gardesjefen i front, ledet gardistene sine følger trygt gjennom dansen, på tross av at den noe underdimen-sjonerte salen gjorde sitt til at de aller råeste dansetrinnene måtte spares til senere.

Kvelden var enda ung da Gardesjefen takket for seg rundt midnatt, og så langt hadde ballet svart til forventningene. Enda et vellykket Gardeball kunne skrives inn i historien med gullskrift.

GardeballTekst og foto: Gardist Arnestad

“

GARDISTEN 9

Øvelse Ymer er den mest omfattende øvelsesserien til HMKG, med fokus på Garde- stridsgruppen. Store deler av bataljonen, fra de ferskeste gardistene til Gardesjefen, får bryne seg på utfordrende og uventede oppgaver. I år var øvelsen lagt til området rundt Elverum-Rena.

– Det har kommet inn melding om kødannelse mellom Elverum og Rena. Ikke få panikk om du ser pansrede kjøretøy og menn i grønt – det er Forsvaret som øver seg på å skyte litt og kjøre litt bil.

Slik gjorde Radio Norge sine lyttere oppmerk-somme på øvelse Ymer Viking. Sammen med Telemark bataljonen (TMBN) og Brigade Nord var Garden i Rena-området for virkelig å bryne seg på stridsteknikk. 1., 2. og 5. Gardekompani deltok på øvelsen, men da Gardisten dro ut var de to geværkompaniene opptatt med å rydde fiendtlige områder etter at TMbn hadde passert. Støttekompaniet, kp. 5, var spredt over et stort område, med tre forskjellige leire snarere.

Vedlikehold- og sanitetstroppen har slått seg ned i nærheten av veien. Som de fleste andre lagene har de relokert i løpet av natten og er slitne, men humøret blir holdt oppe av den nær-liggende utedoen. Med en og annen måkebil passerende innenfor ti meter av teltene føler de seg heller ikke helt avskåret fra sivilisasjonen.

Det er imidlertid en god grunn til at disse troppene vanligvis ligger såpass tilgjengelig til. Begge tilbyr tjenester som hele bataljonen er avhengig av, og i den sammenheng er det en fordel om det i hvert fall er gode veier i nærheten. Samtidig flytter de etter hvor enn kommando- plassen beveger seg, uten å ligge nære nok til å kompromittere den. Støttetroppenes opplevelse av øvelse Ymer Viking blir naturligvis en noe annerledes enn opplevelsene til geværkompaniene. Også deres øvelse forekommer imidlertid noe blodigere enn dagligtjenesten på Huseby.

– Det er litt ironisk – vi i sanitet er de eneste på øvelsen som har drept noe, sier gardist Breistein mens han skuer ned på en enorm eks.-gris. Grisen har fått en smerteløs død, med en bolt gjennom kraniet, og skal benyttes til opplæring. Det er allikevel et litt uvant syn – det store hårete dyret på operasjonsbordet, omringet av to-tre sanitetsoldater som syr igjen åpninger de selv har skåret.

– Den viktigste oppgaven vår på øvelsen er å sette opp og drifte hjelpeplassen. Teltet skal opp på mellom 10 og 15 minutter. Eldste kontingent klarer det på 10, vi har vært nede i 16.Den nye sanitetstroppen blir kastet rett inn i Gardestridsgruppen, kun én uke etter overstått sanitet nivå 3-eksamen. Nå er det dem resten av bataljonen avhenger av hvis ulykken skulle være ute. De må alltid være parat, og drille når det er stille. Sånn som nå, på grisen sin.

Sanitetstroppen har for anledningen slått leir sammen med vedlikehold. Gardist Moe forteller at det siste de fikset var aggregatet til nettopp sanitetstroppen, som hadde fylt diesel på bensintanken. Det blir en del tilsvarende redningsoperasjoner på vedlikeholdsgutta i løpet av hver øvelse. I tillegg reparerer de samband og våpen. Det er flere forskjellige lag i vedlikeholdstroppen, og hver har sitt spesial-felt. Til sammen er de uunnværlige for enhver vellykket operasjon, og sitter klare til å rykke ut til der de måtte trenges. – Vi gravde forsvarsstillinger i går, forklarer Moe, men ved denne nye leiren har vi ikke fått melding om å gjøre det enda. Siden vi aldri vet når vi må være våkne nok til å reparere noe, er det viktig at vi sover når vi har sjansen. Plutselig må du ut for å fikse en MG.

En drøy kilometer bortenfor log- og sanitets-troppene er det etablert kommandoplass. Også her vrimler det med ferske kp. 5´ere. Kommandoplasstroppen er under opplæring, kun lagførerne er med fra eldstekontingenten. Likevel er det ingenting å si på effektiviteten og strukturen i arbeidet. I løpet av få timer har mesteparten av BnKo kommet på plass.– Det er andre gangen vi setter opp kommando-plassen. Først var vi på Våler, men klokken ett i natt fikk vi melding om å pakke sammen og flytte. Styrkene våre har nemlig presset fienden nordover, og da følger vi etter, forteller Gardist Greve, ett av de nye tilskuddene til troppen.– Forhåpentligvis skal vi bli her til torsdag, men ingenting er sikkert. Feltryktene forteller at vi skal flytte i natt igjen. Jeg håper litt på at det utgår, det er nok å gjøre her.

Det er den andre uken på rad at gardistene i kp. 5 er på øvelse. Helgen ble for det meste brukt til utpakking, vasking, tørking og ny nedpakking, men ingen syter av den grunn. Greve forteller i stedet om hvordan kommandoplassen alltid kan forbedres, det går alltid an å fikse på kamu- flasje, telt eller piggtråd. Likevel er det én ting som er mer behagelig enn på deres tidligere øvelser.

– Det er jo ikke kneppetelt lenger, i stedet har vi lagstelt med multifuel. Det er nesten luksus.

Litt nærmere Elverum finner vi en annen tropp som har funnet sin lille andel av luksus. Logistikk- troppen har, av miljømessige årsaker, slått leir bare hundre meter fra nærmeste bensin- stasjon. Gardist Hoth nyter utsikten fra fører- setet på Scaniaen. Smilet om munnen forteller at det har sine fordeler å slå leir så nær sivilisasjonen.

– Det er ikke lenge siden vi ankom her. Akkurat nå er det ikke så mye som skjer, men ellers i natt har det vært svært lite søvn. Vi har revet, satt opp og etablert base to ganger de siste timene. Så det er slitsomt, men sånn er det.Også her er stemningen god, på tross av søvnmangelen og det ufyselige været. Logistikktroppens jobb er å forsyne de andre troppene med nødvendig utstyr og drivstoff, noe som gjør dem til en høyst mobil gruppe.– Det er uvisst hvor lenge vi skal være her. Vi skal kjøre oppover mot Rena seinere i kveld for å forsyne kp. 2. Taktikken er at kp. 1 og 2 overlapper hverandre, så når kp. 1 har klarert ett område, så kommer kp. 2 og tar det neste. Vi etterforsyner når de trenger det. Det hele er meget realistisk, jeg får faktisk litt følelse av at vi er i krig. Har sett både CV90 og leoer kjøre på veien, det gjør noe med hele situasjonen. I forhold til infanteriøvelsen i forrige uke så er dette her noe helt annet. Nå får vi faktisk gjort det vi er her for.

Hoth er godt fornøyd med læringsutbyttet. I løpet av tre dager har han lært både samband, strategisk oppsett av forsyningspunkter og forskjellige teknikker for etterforsyning av tropper. I tillegg har han stiftet kjenskap med logistikktroppens største fiende, søvnmangel.– Jeg skal få sove nå snart, men teltene er fulle. Vognførerne ligger og sover, de må ha mest mulig søvn. De trenger det, de kjører tross alt veldig mye. Det er et stort ansvar å kjøre store kjøretøy med mye last. Uten oss stopper plutselig hele kp. 1 opp uten drivstoff, og det kan vi ikke tillate at skjer.

Til tross for av vekslende vær med snø og regn, gjennombløte telt og jakker, og med konstant usikkerhet om når ordren om å bryte leir plutselig kommer, holder gardistene i kp. 5 humøret oppe, og er alltid beredt til å hjelpe resten av bataljonen ut av vanskeligheter.

YMER VIKING Tekst: Korporal Telle og gardist ArnestadFoto: Gardist Arnestad og gardist Overøie

10 GARDISTEN

YMER VIKING

GARDISTEN 11

12 GARDISTEN

– På en måte er vi feltprester litt enkeltmannsbedrifter. Vi styrer hva vi skal gjøre selv, så lenge vi er tilgjengelige og folk vet hvor vi er. Det er spennende, for da får vi litt variasjon i tjenesten.

Feltprest Sophus Bakketeig er for øyeblikket godt plassert i en stol i det lille kapellet på Terningmoen. Med seg har han sitt sedvanlige termoskrus med kaffe, mens røyken for anledningen kun stiger fra stearinlysene rundt oss. Å vite hvor man skal finne major Bakketeig utgjør sjelden noe stort problem.

I dag har han satt av litt tid til å snakke med Gardisten, og Sophus er ikke mannen til å forhaste seg unødig. Han bærer termos- kruset for en grunn. Fra vi møter ham kvart over tre, til vi takker for oss godt etter middagstid, kikker han ikke på klokken en eneste gang. Han assisterer til og med intervjueren med gode spørsmål til seg selv. Sophus starter med å fortelle om barndommen sin, og hemmeligheten bak hans høyst originale dialekt.

– Jeg ble født i Bergen, men fra jeg var syv til jeg var 19 bodde jeg i Trondheim. Nå har jeg en sånn ikke-dialekt. Det er mange som tror jeg kommer fra Sørlandet, hvor jeg nesten aldri har vært.

Sophus bestemte seg for å bli prest allerede som 12-åring, selv om han ikke kom fra noe utpreget religiøst hjem. – Jeg var på en skolegudstjeneste rundt jul. Jeg tenkte at det der så litt artig ut, å være prest. Presten fortalte mye om jobben sin, hun fortalte om allsidigheten i arbeidet, det husker jeg. Alt fra begravelser til barnedåp. Jeg husker spesielt at hun sa, «som prest er man med på de viktigste dagene i livet til folk». Det hadde jeg sans for.

Fra den dagen av jobbet Sophus målrettet. Han ble snart frivillig kirketjener, og ble gjennom det med i menigheten. – Men noe ungdomsarbeid hadde jeg aldri sansen for. Det var ikke min stil å sitte i ring og spille gitar.

Sophus Bakketeig er sannsynligvis den eneste militære foreleseren som tillater rekruttene å sove i timene sine, men er også den flinkeste til faktisk å holde dem våken. Hans avslappede forhold til røyk, snus og kaffe er også vel etablert, og selv om han ikke vil «sitte i ring og spille gitar», er det ham rekruttene kommer til når de har det vanskelig. En veldig trygghet kjennetegner Bakketeig; man slapper av i hans selskap, og det virker som om han er komfortabel i stillingen sin. Har det alltid vært tilfellet?

– Jeg lærte å kjenne tjenesten som prest det året jeg gikk som løytnant i førstegangstjenesten. De første ukene skulle jeg bare fylle et lite hull her på Terningmoen. Det var helt forferdelig. Jeg satt i et bygg her borte på et jorde langt fra alt. Jeg var veldig sjenert. Ville ikke gå noe sted egentlig. Kjente ikke til noen faste oppgaver. Det var skikkelig fælt den måneden. Jeg satt egentlig bare og gjemte meg på kontoret.

Det er vanskelig å forestille seg Sophus Bakketeig i en slik posisjon, men utdanningen kan ikke forberede prestene fullstendig på aktiv tjeneste, omfattende dog den er.

Fra nede på bunnen av det svarte hullet i livet mitt tok jeg med meg noen steiner opp igjen. Og når de kom opp i lyset så var de veldig fine å se på. “

Utdanningen er like lang som medisin, med latin, gresk og hebraisk som obligatoriske fag underveis. – Det er mange år, men det er en type fag og profesjon hvor det er lurt å være i hvert fall 25 år når du begynner i jobben. Første gangen du har en begravelse så er du liten nok i utgangspunktet, selv om du er nesten 30.

Bakketeig har vært tilsatt som prest ved Gardeskolen siden høsten 2007, men for de over 1000 rekruttene som har passert gjennom Terningmoen siden den gang, har det virket som om han alltid har vært der. Presten utgjør et fastpunkt i en verden med veldig høy utskiftningsfaktor.

– Som prest så blir du jo fort avdelingens historie. Når jeg kommer tilbake hit neste høst kan det hende at ingen av de som var her da jeg begynte er her lenger. Det går veldig fort. Da kan jeg bli sånn «grand old man» som vet alt om hvordan vi har gjort det før.

Det går nok noe fortere å bli en «grand old man» på Gardeskolen enn i Husebyleiren i Oslo, for Sophus er langt fra noen olding. Med sin kone nummer to har han nylig flyttet ut i de dype skoger, til et småbruk som ligger såpass sentralt til at NRK nylig besøkte naboen for å spille inn en episode av «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu».

– Det er veldig lurt å gifte seg to ganger, for det er så mye bedre andre gangen. Noe kontroversielt fra en statlig prest, men Sophus humrer som vanlig litt mens han sier det. Likevel ligger det et snev av alvor og lurer under humoren:– Det er ikke lett å leve, ingenting for nybegynnere. Vi jobber begge i menneskeyrker. Hun er psykiatrisk sykepleier ved Sanderud utenfor Hamar. Etter å ha bodd i rekkehus i Elverum med fullt av folk rundt oss hele tiden fant vi ut at det vi trenger for å få nye krefter er å ha litt ro og fred når vi har fri. Når du jobber med mennesker hele dagen, kan det være veldig godt å – ikke få fri fra mennesker – men å trekke seg litt tilbake.

»»

Tekst: Korporal TelleFoto: Gardist Arnestad & privat

GARDISTEN 13

At Sophus har en forkjærlighet for sekkepipe kan også ha noe med flukten til landsbygda å gjøre. Han innrømmer villig at det så lettere ut å spille på den enn det som viser seg å være tilfellet. Det var nok ikke med vemod alene nabolaget møtte Bakketeigenes frafall.

– Pluss at vi er veldig glade i dyr. To hester har vi, og tre hunder, og ender – moskusender. Svære ender. Det er deilig å komme dit. Hester har i hvert fall andre typer problemer enn mennesker. Det er fint med variasjon.

Det er ikke bare hester Sophus har en forkjærlighet for. Han har også used-vanlig mye til overs for en av Hærens hardest prøvede grupper:

– Jeg er veldig glad i rekrutter. Og så er det noen av kollegene mine som sier «hvordan kan du orke å jobbe med rekrutter? Det er noe man gjør så lenge man må, før man får seg en annen jobb». Det er jeg helt uenig i. Jeg synes det er spennende. Artig å se når de kommer inn, og forvandlingen som skjer når de klippes og får på uniform. Det er kjempegøy!

Frisyren til Bakketeig er av den påfallende kortklipte varianten. Han ser noe eldre ut enn rekrutter flest, men stilen er tilnærmet lik.

– Vi trenger ikke ha så kort hår som dette. Egentlig. Det skal følge hodeformen og ikke ligge over skjortekragen og ørene. Etter de første rundene med rekruttene høsten 2007… jeg spør alltid i den første leksjonen – hva er den største forandringen fra det sivile livet og hit? Og da kom det konsekvent at «lederne har mye lengre hår enn dem de leder». Da fant jeg ut at det er jo egentlig helt feil at jeg skal gå rundt her med normal hodesveis når rekruttene er skamklipt. Så da begynte jeg å klippe meg sånn. Det er jo egentlig helt greit. Billig og behagelig er det óg.

Etter at han hadde jobbet som feltprest på Sessvollmoen i halvannet år ble en ny vernepliktig prest tilsatt i stillingen. Sophus var fri til å finne seg et sivilt verv. Han valgte en plass som prostiprest i nærheten av Kongsvinger, og måtte belage seg på en mindre militær hverdag.

– Det var en fin overgang å begynne der, men det ble fort veldig mye jobb, og da var jeg litt grenseløs og tok på meg alt og skulle hjelpe alle. Jeg begynte der i 2001, og etter ett og et halvt år så møtte jeg veggen. Jeg var sykemeldt i et helt år.

– Da var jeg bestemt på at jeg i hvert fall ikke skulle bli prest igjen, og var faktisk uvel når jeg hørte kirkeklokker eller så en kirke. Det ga meg fysiske brekninger, så det var skikkelig ille. Jeg var helt utkjørt. Jeg hadde holdt 106 begravelser på ett år, og det er ganske mye… Begravelsesbyråene tullet med at når du har over 100 så får du sølvspaden. Det var litt morsomt, men også litt grotesk.

Å holde en begravelse er noe av det mest anstrengende en prest kan ta på seg. Man skal møte familien, finne ut mest mulig om livet til avdøde, og så dra hjem for å skrive en tale og en slags refleksjon, eller andakt. Og så kommer selve seremonien.

– Hvis du da har tre begravelser på en dag, som jeg hadde flere ganger, blir det mye. Jeg hadde heller ikke med meg noe godt verktøy for å gjøre noe med all den sorgen jeg møtte, så jeg tok jo veldig mye av den hjem, og ble bærer av den selv. Så det var tøft! På et tidspunkt ville jeg bli konditor.

Dette er min farfar. Vet ikke hvor gammel jeg er, kanskje tre år. Jeg måtte jo ha med et friluftsbilde, for å vise at jeg er friluftsinteressert.

Vi har to feltprester i Afghanistan, én i Chad, og én i Aden-bukta. Det vil si at det er en 7-8 prester ute hvert år. Enten må noen ut hele tiden, eller så må alle ut ganske ofte.

14 GARDISTEN

– Det var gjennom begravelsen til min mormor at jeg begynte på veien opp igjen. Jeg kom tidlig til kirken for å forberede en minnetale på vegne av barnebarna. Det er en helt spesiell stemning som er i en kirke før en seremoni, i samarbeidet med organist, prest og begravelsesbyrå. Og da fikk jeg kjenne litt på den igjen, og da var det den som begynte å styre meg tilbake. Det var en lang vei.

– Sånn i dag ville jeg ikke vært foruten den erfaringen. Den har gitt meg veldig mye. Jeg pleier å beskrive det som at fra nede på bunnen av det svarte hullet i livet mitt tok jeg med meg noen steiner opp igjen. Og når de kom opp i lyset så var de veldig fine å se på.

Sophus arbeidet litt til i prostiprest-stillingen, før han tok en fast sogneprest- stilling i en menighet, hvor han ble frem til han begynte som prest på Gardeskolen i 2007. Han har prøvd både det sivile presteliv og Feltprest-korpset til militæret, og selv om han trivdes som sogneprest er det feltprest som gjelder.

– Jeg har hele tiden hatt lyst til å jobbe i Forsvaret. Det er et mye ryddigere og mer organisert liv. Og så har man fri hver helg, ikke minst, og det å ha fri når andre mennesker i samfunnet har fri er verdt fryktelig mye penger. Det er ikke det samme å ha fri på en mandag, når du da vandrer rundt på et kjøpesenter med bare pensjonister.

Stillingen ved Gardeskolen ga også Sophus muligheten til å være i nærheten av sine to sønner, men om ikke lenge forlater han Hedmark og landet i et halvt år. Et kriterium for å få stillingen som prest på Gardeskolen var at Sophus aksepterte en utenlandskontingent. Kort tid etter nyttår reiser han derfor til Meymaneh i Afghanistan for å være feltprest der i seks måneder.

– Tidligere har jeg tenkt at dette var prisen å betale for å ha denne stillingen, men jeg har vært nede og sett på det nå, og det er også slik at jeg gleder meg litt til å begynne. På mange måter er det jo kjempeluksus å bare kunne tenke på seg selv i et halvt år. Seg selv og jobben. Det er egentlig de her hjemme som skulle hatt medaljen. Jeg vil savne kona og sønnene. Burde selvfølgelig sagt Gardesjef, men det mest nærliggende er familien.

På spørsmål om hva han tenker å benytte fritiden sin til, svarer Sophus påfallende likt Gardesjefen i forrige utgave av Gardisten: «Ikke på jobb, finnes det?» Og at major Bakketeig trives i stillingen sin er det ingen tvil om. Han er knyttet til sine kolleger, både i Feltprestkorpset og i Garden, og til selve Gardeskolen og nærmiljøet. Og ikke minst til rekruttene.

– Jeg ser for meg mange år i Feltprestkorpset. I utgangspunktet vil jeg fortsette på Terningmoen. Jeg er fortsatt så privilegert at jeg har glede av denne jobben. Så lenge jeg har det vil jeg fortsette.

Hvilket burde gjøre både nåværende og fremtidige rekrutters hverdag litt lettere å bære.

Artig å se når rekruttene kommer inn, og forvandlingen

som skjer når de klippes og får på uniform. Det er kjempegøy!

“

Dette bildet viser veldig klart hvordan det var å være fire år på Tertnes. Det er kaldt og vått. Typisk bilde. Det var et hardt liv.

Jeg er veldig glad i å le. Og så har jeg mye glede av komedie, engelsk humor. Min favoritt er «Yes, Minister». «Blackadder» er også gøy. Jeg prøver å få inn litt humor i undervisningen.

GARDISTEN 15

Forfalne

På en sentral høyde over Elverum by ligger ruinene av Christians-fjeld festning. Området er yndet av turgåere, og er forholdsvis godt bevart takket være lokale ildsjeler. Én forening, Kanonklubben, har til og med plassert ut overdimensjonert artilleri flere steder på det gamle festningsområdet. En annen entusiast, lokalhistoriker Ola Mørkhagen fra Glomdalsmuseet, viser oss rundt mens han forteller om festningens historie:

– Christiansfjeld festning var hovedfestningen i området, det var her kommandøren for festningsverkene var stasjonert. Den er også blant de best bevarte skansene, men på 60-tallet bestemte kommunen seg for å bygge et vanntårn oppå det gamle ammunisjonstårnet – som da fortsatt stod. Det er helt uforsvarlig, og viser en total mangel på kulturforståelse.

Det er kjekt med vann, men det er også fullt forståelig at Mørkhagen, som historiker og arkeolog, er mildt sagt oppgitt over kommunens beslutning om å slenge et vanntårn oppå en flere hundre år gammel historisk bygning. Steinene fra tårnet som en gang stod her kan nå skimtes i skråningen nedenfor det moderne vanntårnet. De ligger hulter til bulter, med tydelige spor etter behandlingen de fikk for å danne jevne flater, hvilket de har til felles med steinene i den ytre og indre muren. Mye arbeid er gått inn i konstruksjonen av Christiansfjeld festning. Og under vanntårnet, sannsynligvis preservert på tross av bygningsarbeidet som foregikk like overfor, ligger fortsatt kjelleren av kruttårnet og venter på å bli oppdaget.

Noe av spenningen knyttet til festningsverkene rundt Elverum er nettopp at de til dels er uutforsket i nyere tid. Når vi møter Mørkhagen på Glomdalsmuseet forteller han oss om sin teori for hvordan vann ble dren-ert ut av vollgraven rundt Terningen skanse, og også om en redutt inne på selve Terningmoen-området. I begge tilfeller vet Mørkhagen mer eller mindre hvor han skal lete, og er ikke i tvil om konstruksjonenes eksistens,

men han har ganske enkelt ikke hatt tid til å lokalisere dem enda. Det er så mye lokalhistorie å jobbe med, at å skulle avdekke det hele vil ta mange mannsaldere.

Noe av historikken som knytter seg til festningsverkene er likevel godt kjent. For eksempel kan Mørkhagen avsløre at ingen av reduttene, skansene eller festningene i Elverumsområdet noen gang har vært i strid. De er blitt benyttet som fangehull, svært beryktede sådan, og kanonene på Christiansfjeld har tatt menneskeliv, men ikke av den tilsiktede sorten. Festningen ble også benyttet som sentralsykehus en periode, så unyttig kan konstruksjonen ikke sies å ha vært, på tross av at den ikke ble direkte benyttet i forsvarskrigen mot Sverige.

De imponerende festningsverkene som ble oppført i og rundt Elverum hadde hovedsakelig en preventiv effekt. Flere vilt unøyaktige kart over skansene har overlevd frem til i dag, tilsynelatende tegnet av personer som aldri oppholdt seg i nærheten av Elverum. Det er tydelig at noen var villige til å betale penger for informasjonen.

Festningene var fullt operative frem til 1742-45, da de ble vurdert som unødvendige. Mellom 1808 og 1814 (den Norske Napoleonskrigen) var de igjen operative, men det var først i 1840, 26 år etter at de ble nedrustet for siste gang, at en av Christiansfjelds kanoner skulle ta sitt første menneskeliv.

På selve nasjonaldagen i 1840, tok Elverums daværende ordfører ansvaret for å avfyre en salutt. Hans Øvergaard var ikke karakterisert av sitt tålmod, og tok selv fakkelen fra den fomlende artilleristen som hadde i oppgave å avfyre kanonsalutten. Kanonen, som neppe var helt ny, eksploderte, og drepte ordfører Øvergaard på stedet. Et monument til hans minne er nå reist inne på festningsområdet, tett ved monumenter for andre verdenskrigs mange ofre, og det estetisk utfordrende vanntårnet.

FestningerTekst: Korporal Telle Foto: Gardist Kjelsrud

16 GARDISTEN

Festningsverk er en fellesnevner gitt til diverse forsvars-konstruksjoner. Begrepet festning er konstruert av de latinske ordene fortis, «sterk» og facere, «å lage». Det finnes imidlertid en del distinksjoner innad i festningsverk-sjangeren, avhengig av konstruksjonens størrelse og overordnede viktighet.

Et unøyaktig gammelt kart over festningsverkene i Elverum.

Christiansfjeld er nok den mest kjente og besøkte av de mange festningsruinene rundt Elverum, men like over veien fra Garde-skolen ligger også Terningen skanse. På tross av dens betydelige dimensjoner var Terningen underlagt Christiansfjelds kommandant, og klassifisert som skanse snarere enn festning. Terningen skanse er konstruert etter stjerne-prinsippet, og en nøye kikk på googles satellittbilde tillater til denne dag den oppmerksomme speider å skimte omrisset av ruinene.

Gardister flest har passert under 100 meter fra Terningen ved flere anledninger, men de færreste vil ha tatt seg bryet med å utforske området. Rundt ruinene ligger en møysommelig utgravet vollgrav, på 4-5 meters dybde, komplett med dreneringssystem. Innenfor murene blir man møtt av et nøye planlagt område, hvor man fortsatt kan se grunnmurene av samtlige bygninger. Likevel er ruinene dårlig vedlikeholdt av Elverum kommune. Kratt og trær får vokse fritt, og selv om vi kun er et steinkast fra Hamarveien føles det som vi er på en slags arkeologisk ekspedisjon. Sammen med Mørkhagen går vi på jakt etter det uoppdagede dreneringsavløpet, men uten å lykkes. Mørkhagen har imidlertid også et annet prosjekt han ønsker å utforske – inne på selve Terningmoen:

– Kun 500 meter fra Terningen skanse, men på militær side av gjerdet, ligger Størch-Glads redutt. Ikke mye er kjent om konstruksjonen, men man antar at den ble etablert i løpet av Terningens siste operative periode under Napoleonskrigene, forteller Mørkhagen oss. Redutten skulle fungere som en slags forpost til den viktigere skansen. En kan fortsatt se steiner fra yttermuren til redutten på Terningmoen i dag, og innimellom forviller rekruttene seg dit uten å innse at de tar dekning bak en 200 år gammel militær forsvarsstruktur.

Ser man nøye rundt seg, på steinformasjoner nedenfor vanntårn, ved elver, på bakketopper eller ved andre strategiske punkter, kan man oppdage forseggjorte håndarbeider fra flere hundre år tilbake. Elverumsområdet er rikt på militær historie, og for observante soldater kan en tur i nærområdet by på historiske opplevelser.

Takk til Glomdalsmuseet og Ola Mørkhagen.

En festning er en betydelig forsvarskonstruksjon, og skal kunne huse i hvert fall ett kompani. Festninger er ofte plassert på dominerende punkter i terrenget, og fungerte som et knutepunkt for omkringliggende festningsverk. Som regel vil en festning utgjøre det mest omfattende festningsverket i et område.

En redutt var en slags befestet forport, og er en variant av en feltskanse – dvs. en midlertidig opprettet befestning, anlagt i forkant av et slag eller beleiring. Redutter var som regel hurtig konstruert, og fungerte i noen sammenhenger kun som et forstyrrende element. En ville ikke huse kommandøren sin i en redutt.

En skanse kan være på størrelse med en festning, og det som i dag huskes som Christiansfjeld festning var kun Hammersberget skanse frem til Christian Vs visitt i 1685. Skansen ble snart bygget ut og gjendøpt i monarkens navn, og huset kommandanten for alle festningsverkene i Elverumsområdet.

««

«

Festningsverk

GARDISTEN 17

– Man må opp og finne det man haver. Og da fant jeg dette. Skrinet med det rare i. Oberstløytnant (p) Lidvard Kronen viser frem de to gjenstandene han i dag forærer Garden – en gammel stålhjelm og en vel-brukt kikkert. Kronen har skrevet en liten lapp og hengt ved: «Denne kikkerten brukte jeg under krigen i 1940 da jeg tjenestegjorde som sersjant og troppssjef for andre tropp i 1. Gardekompani i tiden 9/4 til 10/5».

Lidvard Kronen er gammel gardist, og en av Gardens få gjenlevende krigsveteraner. I dag er han kommet til Huseby for å overrekke sin hjelm og kikkert fra krigen. Hjelmen, som har en stolt norsk løve på fronten, er av en type verken Gardesjefen eller major (p) Egelien fra NGF har sett tidligere, men Kronen forklarer at alle gardister fikk utlevert tilsvarende hodevern. På de fleste bilder, og også Hauges tegninger, er gardistene vist med gardelue – i realiteten brukte de fleste hjelm. Dette er virkelige effekter som var brukt av noen som tjenestegjorde i Garden under krigen, og man skjønner godt at Kronen ser på hjelmen sin med en viss stolthet:– Ikke hvem som helst kan si at «dette er min».

Kronen ble uteksaminert fra befalsskolen i 1938, og begynte tjenesten i 1. Gardekompani i 1939. Den 1. mars 1940 fikk kompaniet ny kontingent, med rekruttskole på Jørstadmoen, så Kronen og alt annet befal i 1. Gardekompani dro dit for å gjennomføre opplæringen.

Fra rekruttskolen begynte til krigen brøt ut, gikk det 38 dager. Etter en skimarsj fra

Lillehammer ankom avdelingen Terningmoen, der de gjorde seg klare til 14 dagers skarp-skyting med mitraljøse. Ingen av rekruttene hadde tidligere skutt med mitraljøsen, som var kompaniets primærvåpen. Øvingen skulle starte den 9. april.

Den morgenen uteble kompanisjefen fra morgenoppstillingen. Da han omsider ankom, 20 minutter for sent, var alvoret skrevet i ansiktet hans. Dette var første gang kompaniet hadde fått noe som helst varsel om at det var brutt ut krig i Norge. Rekruttene fikk klar beskjed: inn på kaserna, få på dere feltutrustning, gjør klar til strid.

Det som deretter skjedde på Midtskogen er det mange som har lest en god del om. Kronens historie stanser imidlertid ikke der, for etter trefningene ble han troppssjef.

Den opprinnelige troppssjefen var en løytnant som kom rett fra Krigsskolen. Han møtte troppen sin på Terningmoen den 8. april. Den 10. april tok troppssjefen med seg halve troppen og forsvant til området rundt Hernes. Kronen måtte av gårde for å hente dem, men ble avvist av troppssjefen som forsvant i retning svenske-grensa. Troppen returnerte på egenhånd. Med troppssjefen ute av bildet var det kun Kronen igjen som befal i troppen, dermed fungerte han som sersjant og troppssjef i andre tropp resten av felttoget.

Avdelingen ble flyttet til Tangen den 13. april, og videre frem til Strandlykkja to dager senere.

Den 16. april hadde avdelingen de første trefningene. Her måtte troppssjefer betjene våpen, fordi mannskapene knapt nok hadde løsnet et eneste skudd før. Til og med kompanisjefen måtte ta saken i egne hender, og nedkjempet en tysk bombekasterstilling med mitraljøse.

Etter én dag ved Strandlykkja ble de avløst, og trakk tilbake til en ny stilling i området Lunde-høgda. Inntil 100 sivile støttet stillingsarbeidet før trefningene startet. De foregikk i to døgn.

Deretter trakk kompaniet seg oppover Gudbrandsdalen til Åndalsnesområdet, hvor de befant seg da det ble våpenstillstand i Norge. Avdelingen ble demobilisert, og fraktet tilbake til Jørstadmoen for å levere fra seg våpnene. Felttoget var over.

Kronen leverte fra seg våpen, men reiste likevel til Oslo i full uniform. Med seg hadde han også hjelmen og kikkerten, som etter nesten 70 år i Kronens eie, nå omsider er tilbake i Gardens besittelse. Kronen fortsatte sin militære karriere frem til han fylte 65 år og pensjonerte seg som oberstløytnant, men var ikke ansatt i Garden igjen. Like fullt har han alltid beholdt en sterk tilknytning til avdelingen, og når han velger å dele disse minnene fra krigen utgjør det en merkedag både for ham og for Garden.

HMKG setter stor pris på oblt. Lidvard Kronens donasjon, som skal få en velfortjent plass i Gardens modellkammer i Bygning 4 på Akershus festning.

Lidvard KronenVeteranTekst: Korporal Telle Illustrasjon: Andreas Hauge

18 GARDISTEN

Permene sorteres alfabetiskTekst: Korporal Telle Foto: Gardist Overøie

Kp. 3 står opp en time før resten av Garden for å sikre at indretjenesten går i orden.

– Sitt ned, sitt ned. Vær så snill, sitt ned!Det er en selsom opplevelse å entre rom 140 på musikkuben til 3. Gardekompani. Gode seks uker etter innrykk er det nå forholdsvis uvanlig å se musikerne hilse til gardeluer eller korporalsvinkler, men når fremmede entrer kuben antar de det verste, og reiser seg ubønnhørlig opp.

Rommet er for anledningen befolket av musikanter fra både signal og musikktropp, tre gutter og tre jenter. Tonen er venn- skapelig og dynamisk, og for en gangs skyld sitter aspirantene og slapper av i sofaen. Det er sjelden kost – siden innrykket i midten av september har de nesten hatt konsekvent kveldstjeneste:– Det er ikke noe fritid. Når vi er ferdig med det vi må få ferdig, så er det rydding i skap og stryking av uniformer. Og så blir klokka kvart over elleve før du kan legge deg. Og så er det opp igjen klokka fem for å stryke og vaske. Når UKH vekker resten av kubene, er vi ferdig med vasken her. Vi rekker ikke å kjede oss i hvert fall.

Et diplomatisk svar, men det er nesten umulig å si hvem eller hvor mange av de seks musikk- aspirantene som ga det. Gruppen virker allerede så sammensveiset at det er vanskelig å si med sikkerhet hvem som sier hva, der de enes og snakker i munnen på hverandre kontinuerlig. Vi er her for å høre hvordan de ferske kp. 3-aspirantene har opplevd sin første tid i Garden, og hva de forventer av året som ligger foran dem.– Det er mer utfordrende enn jeg hadde trodd. Men likevel veldig positivt, det har ikke vært annet enn positive opplevelser. Det er klart vi har fått strekk og kjeft og sånt, men det må vi bare ta til oss og forbedre oss.

Kp. 3 har tilsynelatende nektet å stifte bekjentskap med Forsvarsbegrepet «hating». Gruppen som er samlet i den karakteristisk tv-løse tv-stuen snakker oppløftende om sitt nye liv i leiren:– Nyheter og sånn får jeg ikke med meg. Det kan du bare glemme. Nå er du liksom isolert fra verden. Ja, Huseby er hele verdenen vår. Jeg har ikke lest avisa på seks uker.

Så hvorfor gjør de dette, hva er drivkraften bak dette krevende året?– De fleste som er her har jo drømt om dette i flere år. Det er noe helt eget. Vi er her fordi

vi vil være her. Hadde vi ikke villet være her, så hadde vi ikke klart å overleve heller. Jeg tror Garden er veldig flink til å vise seg fram og være til stede rundt i hele landet. Alle i korpsmiljøet har et forhold til Garden, og har enten vært på konsert, sett dem på TV eller sett dem på 17. mai. De er store forbilder, herregud! De er best på alt liksom.

Omsider er det dem selv som er de nye forbildene, de som skal bli best på alt. Det er ingen tvil om at oppgaven som ligger foran dem blir tatt seriøst. Samtlige spilledatoer sitter plantet i hodet, og alle konsertene prates om med entusiasme, enten det er Australia, London eller Spektrum som nevnes.– Og så er det Kongens Inspeksjon – og åpen leir. Og så Norgesturné og så Stavanger.

Rom 140 gjør seg klare til å fortsette med kveldstjenesten. Etter debutkonserten dagen etter vil de være ferdig med den opprinnelige «gardeperioden», men de lange dagene er på ingen måte over. Kveldstjenesten vil fortsette, i følge konservative prognoser, til i hver fall mai eller juni, men det later ikke til å plage dem noe videre.

Vi reiser oss for å gå, og blir på veien ut gjort oppmerksom på kvalitetskontrollen på rommet:– Legg merke til at permene står i alfabetisk rekkefølge. Sånt er viktig faktisk.Har dere fått påpekning for det?– Nei, vi bare gjør det. På eget insj. Du blir hjernevaska. Du må nesten bli det hvis du skal kose deg. Man må ofre en del for å få lov til å ta del i dette. Vi skal jo bli best i verden. Gardist Horten viser stolt frem

sitt perfekte paradeskap

GARDISTEN 19

Oppstillingsplass er ikke til å kjenne igjen, ingen avmelding, ingen påpekning. Kp. 5 er på øvelse. Der du vanligvis finner sanitets-troppen står det nå vegger og dører. Lyd-nivået er i en annen liga. Gardens befals-elever trener på strid i bebygd område. Fokus og intensitet er på topp.

– Det er en ganske stor overgang fra da jeg var i kp.3, men det handler egentlig om det samme, det å være «på» og drille til ting sitter.Befalselevene Hansen og Frølandshagen har tatt en pause fra den intensive treningen. De er inne i sin fjerde måned i det nyopprettede kp. 7. Hansen byttet ut slo-trening til fordel for utdanning som befal. Frølandshagen har hatt en litt mildere overgang til de fysiske anstreng-elsene; med fortid i kp. 4s jegertropp har hun vært ute en vinternatt før.

Det er ikke enhver forunt å kunne returnere til Huseby som elev ved Gardens befalsutdanning. Før retur til Tigerstaden måtte søkerne til be-falskolen gjennom en intensiv selekterings- prosess i Kristiansand. Hansen forteller om ukene på FOS (Felles opptak og seleksjon):

– Du blir bedre kjent med deg selv etter tre uker med opptaksprøver. Det er jo en tøff opplevelse, men det er verdt det i ettertid.– Det var både fysiske og psykiske tester. Greia

er at man synes det er ekstremt slitsomt der og da, men sannheten er at vi opplever mye som er like slitsomt her. Det er bare det at man venner seg mer og mer til det. For eksempel hadde vi nattmarsj siste dagen av feltuken på FOS, noe jeg nok tror hadde gått mye bedre for de fleste av oss nå. Vi er etter hvert blitt godt vant til å gå med sekk.Frølandshagen smiler:– Jeg skal minimum være her i Garden i ett år til. Befalsutdanning har vært planen lenge, men jeg ville ha et år hvor jeg testet ut Forsvaret. Første-gangstjenesten på Huseby gav mersmak. Det hjalp veldig da jeg skulle bestemme meg for hvor jeg skulle søke.Heller ikke Hansen angrer på at han avtjente verneplikten før han begynte som befalselev.– Jeg ville ikke byttet vekk året i kp.3 mot noe som helst. Det gjorde meg godt kjent med Garden, og selv om man må skrive opp tre for-skjellige steder når man søker befalsutdanning var det egentlig bare Garden som gjaldt for meg. For min del er det variasjonen i tjenesten som er forlokkende med denne bataljonen. Jeg bor uansett i Stavanger, så om jeg er i Oslo eller i Nord-Norge er nett det samme. Like langt unna uansett. Jeg er her for tjenesten.

Hansen og Frølandshagen er ikke alene om å ha en bakgrunn fra Garden før GBU-tiden. Til sammen er de fem soldater som kan skilte med

å ha avtjent verneplikten ved HMKG. Den nye hverdagen har ført til litt høyere fokus på læring.– Det stilles litt større krav til hvordan vi er i forhold til egen læring. At vi leser om kveldene og er «på» til neste dag er en selvfølge, forteller Hansen.– Vi må få med oss stoffet. Undervisningen stopper ikke hvis vi ikke har fått med oss noe, det er da opp til oss selv å ta igjen det tapte. Det stiller litt større krav til oss som elever.– I førstegangstjenesten gjorde det ikke så mye om man var syk en dag. Her har man ikke lyst til det, for da går man glipp av så mye, fortsetter Frølandshagen.– Folk som er her er oppegående og motiverte, så vi skjønner selv hvis vi ikke har fått med oss noe. Du gjør en innsats selv og har lyst til å lære noe.

Elevene er godt fornøyde med befalet sitt, og har fått bekreftet ryktene om at Gardens befals-utdanning holder et høyt nivå. Akkurat hvordan de ligger an i utdanningsterrenget får de svar om en knapp uke. Da skal de møte andre befalselever i samme situasjon. Hansen er ikke bekymret.– Befalet vårt har en god måte å lære bort ting på. Vi lærte tidlig om ulike undervisningsmåter, og det er fint å ha det befalet vi har, for de er hele tiden bevisste på hvordan de lærer ting bort. De vil veldig gjerne at alle skal lykkes.

GARDENSBEFALSUTDANNING

Tekst: Gardist ArnestadFoto: Gardist Overøie

20 GARDISTEN

– Du vil få høre det hvis du ligger etter.– Men da prøver de å gjøre alt de kan for å få deg med igjen

Det nyoppstartede kp. 7 kan ikke skilte med å være det største kompaniet i Gardeleiren. Det er kun 27 nøye utvalgte soldater som har fått lov til å følge veien mot vinkler og stjerner. Tidligere var GBU en del av staben, men selv om kompaniet ikke har særlig egenhistorie å vise tilbake til er de en viktig del av Garden.– Vi står gjerne litt på utsiden og holder på med våre egne ting. Likevel er vi godt integrert i Garden, og er med på alle oppstillinger og alt annet en gardist skal være med på. Vi står bare ikke vakt, sier Hansen.– Da måtte vi vært gjennom hele gardeperioden på nytt, forteller Frølandshagen, og det har vi ikke tid til. Selv om det hadde vært veldig nyttig, for man merker forskjell på befal som har gått vakt og de som kun kan det i teorien.

Om et år er det kanskje Frølandshagen selv som skal undervise gardister. Tiden hun har tilbrakt i Husebyleiren har i hvert fall ikke vært avskrekkende.– Hvis jeg hadde vært i en annen bataljon under førstegangs-tjenesten så kunne jeg nok sikkert ha søkt der óg. Men jeg er veldig glad for at det var her jeg endte opp. Jeg trives her, undervisningen er god og man merker fremskritt. Og så er det jo et lite pluss at det er i Oslo.

Befalselevene koste seg da sersjant Sæterhaug måtte ta bursdagspush

GARDISTEN 21

Forsvaret tilbyr et vidt og variert utdanningstilbud. Snarere enn å måtte ta opp studielån får man betalt utdanningen, mot at man jobber pliktår i ettertid. Dette er et flott tilbud, men enkelte vernepliktige velger å gå motsatt vei, ved heller å ta en sivil utdannelse Forsvaret kan ha nytte av før de tjenestegjør. Vi ønsket å undersøke hva Forsvaret kan tilby vernepliktige som allerede har en utdannelse når de rykker inn.

Geir Evensen fra Kvæfjord i Troms var ferdig utdannet sykepleier da han fikk sitt første møte med Garden i januar 2009. Evensen kom seg greit igjennom den heller kjølige rekruttperioden på Terning-moen, men da sjansen bød seg visste han at en plass i sanitetstroppen var det rette for ham. Som sykepleier virket han kanskje noe overkvalifisert i forhold til sine troppskamerater, men i motsetning til leger og prester får ikke sykepleiere en automatisk offisersgrad når de tjenestegjør i Forsvaret.

– Jeg måtte ta nivå 2-kurset jeg óg, kom ikke unna, men det er alltid kjekt å kunne repetere. Her har vi jobbet med den mer akutte delen, og det har vært kjempeartig – det er det jeg vil jobbe med etterpå óg.

Evensen er ikke av de som roper høyest, men utstråler en naturlig ro som de rundt ham vet å verdsette. Han er også flink til å forholde seg positiv, og klager ikke over tapt tid eller inntekt:

– Innkallingen kom selvfølgelig som en liten overraskelse, sier Evensen og humrer lunt. Men jeg var egentlig bestemt på at jeg skulle gjennomføre. Jeg var ferdig med skolen til sommeren, og jobbet et halvt år som sykepleier før jeg rykket inn.

På tross av hans over gjennomsnittlige kompetanse har Garden klart å finne tilfredsstillende oppgaver til korporal Evensen. Fra han var ferdig med den obligatoriske opplæringen – rekruttskole og sanitet nivå 2 og 3 – har han blitt tildelt flere oppdrag som kun han hadde forut-setninger for å løse, og jobbet tett med sanitetstroppens andre kvalifiserte sykepleier, løytnant Meyer. Sammen med

løytnanten har Evensen blant annet holdt nivå 2-kurs på Sessvollmoen for offiserer, og har vært sentral både i utformingen av, og instrueringen under det nyeste nivå 3-kurset til Garden.

– Det har vært veldig lærerikt å være med på å utforme det nye kurset, og veldig spennende å følge utviklingen. Antakelig ville jeg ikke fått være med på noe liknende i det sivile. Det har også vært artig å få være med å delta på å planlegge opplegg og være med å undervise de jeg kom inn sammen med. Det har vært en omstilling for meg i Forsvaret, de prioriterer litt annerledes enn det sivile, så det har vært en utfordring å sette seg inn i hvordan Forsvaret tenker.

Evensens kompetanse som ferdig utdannet sykepleier blir satt stor pris på av Garden – mens han i det sivile ville vært én av mange kvalifiserte sykepleiere, er han her den eneste vernepliktige i leiren med sine unike kvalifikasjoner. Forsvaret har holdt en fascinasjon for Evensen siden studietiden, da han skrev sin bachelor- oppgave om den nærliggende KV Nord, men den nærmeste tiden er det Garden som får nyte godt av hans tjenester:

– Jeg kunne tenke meg å fortsette i sjøforsvaret som sykepleier på en kyst-vakt. Fra nyttår kommer jeg antakelig til å fungere som lagfører for hjelpe- plassen. Jeg har signert en syv måneders kontrakt som sersjant i Garden, og håper å fortsette i Kystvakten etter det. Det kan se ut til at Evensen er mer forsvarsmann enn det som slår en ved første øyenkast. At han på tross av sin stille fremtoning har en naturlig autoritet innen sitt felt er det liten tvil om. Så snart vi takker for intervjuet og lar ham fortsette instrueringen på sanitetskurset, går han rolig frem til et av bordene der innvoller ligger strødd utover, og tar kontroll. Flere av de erfarne sanitetssoldatene kommer fortsatt til ham for råd og hjelp, slik de har gjort siden dag én. Evensen svarer dem kort, konsist og korrekt, uten å miste den totale oversikten et øyeblikk. Det føles betryggende for både nye og gamle sanitetssoldater å ha en ekspert i rommet, og Evensen utfyller rollen perfekt.

EKSPERTEN

Her har vi jobbet med den mer akutte delen, og det har vært

kjempeartig

“

Tekst: Korporal TelleFoto: Gardist Overøie

22 GARDISTEN

Systua på Huseby er et sted alle gardister vil ha vært innom i løpet av tjenesten sin ved HMKG, men de færreste har tilbrakt mye tid der. Enten det er i et fåfengt forsøk på å få sydd på en knapp, eller med mer berettigede forespørsler om innstramming (eller utvidelse) av jakker, er gardistene kjapt inn og kjapt ut igjen. For raskt til å ense at en egen, lite militær stemning regjerer her nede, hvor befal og menig stiller likt. Gardisten valgte å hilse på innvånerne av den lille oasen på 0-plan.

Til daglig bemannes systua av tre ansatte, uten noen overordnet sjef. Mest ansiennitet har Hong, som har vært ansatt ved Huseby leir siden januar 1997. Tidligere drev hun sin egen systue, og har fagbrev i Kjole, Drakt og Søm. Selv om det blir lite sying av kjoler for Forsvaret, valgte hun å takke ja til en stilling i Garden. Hun har ikke angret på valget sitt: – Det er ikke så veldig kreativt, men stort sett trives jeg bedre her. Etter klokken tre har jeg jo resten av dagen for meg selv og mine egne prosjekter. Jeg tar oppdrag av og til, slik at jeg ikke glemmer det jeg har lært og har utdanning til.

Den ferskeste av Hongs to medarbeidere har en i dag meget sjelden skredderutdanning. Han har gått i lære hos en berømt italiensk skredder, og har en master i faget – en utdannelse det ikke egentlig er mulig å ta i dag. Håkon har ikke noen langtidsplan om å forbli i Garden, selv om han trives godt. Han har store planer om å slippe sin

Skreddersøm

egen kolleksjon innen to år:– Det er stor forskjell på det jeg gjorde i Italia og det jeg gjør her nå. Der lagde vi alt fra bunnen av, og tilpasset med flere prøvinger på hver person – en dress tok gjerne mellom 70 og 100 timer, med mye søm for hånd.

Er da nivået så mye lavere her på Gardens systue?– Det er elementer av skreddersøm i dette óg, mye håndsøm og tilpasning og sånn. Det er viktig at du forblir like hurtig som før, og det blir du av å sy her. Du opprettholder den hurtigheten. Og så synes jeg det er stas å kle opp kongens menn. Det er, som skredder, veldig bra å ha en sånn posisjon – dere er synlige over alt. Og så tillater det meg å ha overskudd til å drive med designbiten min på si.

Tiden det tar å tilpasse en uniform varierer veldig, ut i fra om det kun er knapper som må flyttes eller om hele lengden skal endres. Det kan ta alt fra et kvarter til en time å tilpasse skikkelig. Å montere en menig paradehatt kan ta et kvarters tid, og så skal de som har grader ha ekstra bånd, både på paradehatt og gardelue. Noe kan sys på maskin,

mens annet må gå for hånd. – Så det er jo variert, det er bra, det er ikke én ting hele tiden.

De ansatte ved systua virker godt fornøyd med arbeidsplassen sin. – Det blir mye av det samme, men det er en fin atmosfære. Radioen er på, og det er ikke noe rang her. Man bare kommer inn og er den man er, sier Håkon, sedvanlig kledd i sine motebevisste klær og med et meget ugardistisk flippskjegg.

– Den eneste endringen jeg kunne tenkt meg er at systua skulle vært på bakkeplan, det er litt under gulvet her. Litt sånn James Bond-bunker. Jeg synes det var kult da jeg kom hit. Vi er ikke de første som blir skadet i et bombeangrep.

Og det er nok en god ting, for hvor ville Garden vært uten sine utsøkt tilpassede uniformer?

Det er litt under gulvet her. Litt sånn James Bond-bunker.“Skredder Håkon

Tekst: Korporal TelleFoto: Gardist Overøie

GARDISTEN 23

DuellenI foregående Dueller har gardister konkurrert i aking, bollebaking, hinder-løype, orientering, posering, romorden, råkjøring, skapbretting, skihopping, sminking, snømannlaging og presisjons-kjøring med buss. Hvilke andre konkur-ransefelt kan sies å være karakteristiske for Garden? Etter nøye overveielse falt valget denne gang på sluttet orden (slo), og for å få skikket motstand valgte vi å utfordre eksperter innen koordinasjon – cheerleadere.

Duellantene ble valgt fra 1. Gardekompani og Norges beste cheerklubb, Viqueens. Hvert lag stilte denne gangen med fem utøvere og én instruktør, og hovedoppgavene ville bestå i å bruke to timer på å lære seg å mestre det andre lagets spesialitet. Cheerleaderne skulle lære seg slo, gardistene cheerleading. Som avslutning var det lagt opp til klassiske styrketester.

For å hindre gardistene i å være alt for dominante innen slo-kategorien, møtte de fem påmeldte hverandre ansikt til ansikt først morgenen Duellen skulle finne sted. De fem var Valseth, Myrvang, Evensen, Haslum og Brautaset fra kp. 1, alle fra forskjellige tropper. Før cheerleaderne skulle ankomme leiren ville gardistene ha en drøy halvtime til å samkjøre et slo-program, før de ville ha to timer cheer-opplæring fra en av Norges beste instruktører. Beklageligvis var ikke gardistisk punktlighet i fokus denne lørdag for-middagen, og gardistene endte opp uten tid til å samkjøre slo-biten sin, og måtte heller falle tilbake på ren rutine.

Cheerleaderne fra Viqueens ankom derimot Hovseter T-bane helt i henhold til tidsplanen, og ble raskt geleidet til x-hall. Der ventet deres motstandere med AG-3 til slo-treningen, under ledelse av sersjant Haugen fra kp. 1. Med usedvanlig tunge geværer under armen lot de fem medlemmene av Viqueens seg lede inn på skytebanen for å lære militær disiplin. Opplæringen var i gang.

«Her var jeg å øvde til Gardeball for noen år siden!»Cheerleading-instruktør Martine koste seg da hun innså at hun var tilbake på gamle, rosenrøde trakter. De fem gardistene var noe mer reserverte. Dog hadde de tatt fatt på oppgaven med godt mot, men nå var det en viss skepsis å spore. Flere av bevegelsene de skulle lære var ikke direkte maskuline, og treningen innebar en god del tafsing på medgardistene. Det så ut som to timers øving kunne bli i minste laget.

Inne på skytebanen var historien en ganske annen. Snarere enn å terpe på ett og ett hånd-grep hadde cheerleaderne bestemt seg for å lage en rutine og gjennomføre den til den satt, før de mot slutten skulle pusse på detaljer. Sersjant Haugen var åpenbart litt overveldet av lærings-tempoet til Viqueens, og lot dem stort sett kjøre sitt eget løp, under ledelse av cheerleader og sportslig leder Jeanet Bendiksen, og godt støttet av tre gardister fra sanitetstroppen. Jentene fór fort fram, men foreløpig uten gardistisk snert i håndgrep eller vendinger. Gardistene ville virkelig få noe å bryne seg på.

I x-hall gikk fremgangen i et langt mer sedat tempo. Etter hvert som de fysiske utfordring-ene ble større hadde de fem utøverne klart å legge bak seg hindringer som skamfølelse og verdighet, og brukte nå all sin energi på å bli så gode som mulig. De utgjorde like fullt intet videre grasiøst syn, og med en time igjen til Duellen skulle starte for alvor var det tydelig hvem som lå lengst frem i løypa.

Viqueens brukte den siste tiden til å finpusse detaljer og finne en spektakulær avslutnings-positur, mens gardistene forsøkte å lære så mye nytt som mulig, og sy det kjapt sammen til et underholdende, men ikke helsefarlig, program. Det var vanskelig å holde oversikt over hvordan de to lagene lå an, men cheerleaderne hadde imponert veldig, og måtte bære et lite favoritt- stempel.

Noen minutter etter opprinnelig annonsert Duell-tid åpnet dørene til x-hall seg for den utålmodige folkemassen som var samlet utenfor. Det siste kvarteret hadde ivrige neser presset mot hvert vindu av hallen, både fra leirgata og 0-plan, og så snart dørene ble slått opp strømmet over 100 gardister inn. Cheerleaderne stod klare i sine konkurransedrakter, men gardister er disiplinerte skapninger, og inntok sine plasser uten for mye om og men.

De fem deltakende gardistene fra kp. 1 gjorde seg klare til å vise publikum sin strammeste hovedavløsning. Med en høyst midlertidig avløsningsfører, gardister fra fem forskjellige tropper, og uten én eneste gjennomføring i forkant, knyttet det seg en viss spenning til hvor knirkefritt avløsningen ville forløpe. Den viste seg å være berettiget.

Tekst: Korporal Telle Foto: Gardist Overøie og gardist Kjelsrud

™

24 GARDISTEN

Dette må vi arrangere hver måned“

Entusiastisk gardist

GARDISTEN 25

Til gardistenes forsvar var denne Duellen egentlig tiltenkt eldstekompani, som har mer erfaring både med å gå vakt, og kanskje særlig med å gå foran tilskuere. På denne tiden av året er det forholdsvis få som overværer selv slottsavløsningen, og det er godt mulig de forholdsvis ferske gardistene fra kp. 1 ble litt satt ut av den betydelige folkemengden. Det er heller ikke normalt ved slottet at publikum begynner å le, hvilket inntraff ubønnhørlig så snart det var noe å si på takten, eller en bajonett gikk i bakken. At én gardist etter sin tredje vending fikk luen plassert solid på snei, og deretter etterlot den på gulvet, gjorde lite for å heve det stilistiske inntrykket. Nødvendigheten av denne lange forsvars-paragrafen bør tjene som en tilstrekkelig indikasjon på suksessen av kp. 1s slo-oppvisning.

Mens kritiske gardistøyne førte til økt usikkerhet hos de fem gardistene var det motsatte tilfellet for de showvante cheerleaderne fra Viqueens. Selv om slo-gardistene var blitt møtt med betydelig respons fra publikum var det ikke før nå at salen virkelig løftet seg. Med AG-3 i hånd, iført høyst umilitære cheerleader-drakter, men med tilnærmet gardistisk kroppsholdning, satte Viqueens i gang med den nyervervede slo-rutinen sin, til overveldende applaus fra publikum.

I løpet av de to timene med opplæring hadde jentene mestret det uautoriserte «ved foten til på aksel»-hånd-grepet, og utførte det til og med synkront. Opplegget deres var ikke like langt som den komplette hoved- avløsningen til gardistene, men det hadde høyere underholdningsverdi, især for det blaserte gardist- publikumet. Det var ingen tvil om at jentene visste hvordan man skulle lage show, og entusiasmen fra publikum etter at Viqueens hadde utført sitt avsluttende tableau var øredøvende. Som gardistene før dem, var ikke cheerleaderne alltid helt i takt med hverandre, men for en såpass innviklet oppvisning, komplett med hånd-

grep, vendinger og hviletakter, var resultatet mektig imponerende. Dommer HTV Hagerup noterte flittig, men forbeholdt sin dom for Duellens avslutning.

Gardistene visste at det nå gjaldt å kline til på cheer-leadingbiten, og vise verden at de kunne lære like mye cheerleading på to timer som cheerleaderne hadde lært slo. For anledning væpnet kun med røde og hvite dusker, samt et fascinerende skilt med ordene White og Red skrevet på alternative sider, startet de sin innøvde rutine. «Vakkert, synkronisert, profesjonelt», er ikke ord en ville bruke til å beskrive den følgende oppvisningen. «Flott innsats, humor», og «slettes ikke så verst» er mer nærliggende, og ingen kan være misfornøyd med det gardistene presterte her. Enkelte av publikum foreslo til og med at innsatsen under cheerleadingen kanskje var hakket mer tilfredsstillende enn den hadde vært under slo-rutinen tidligere. Der var kast (av mann, ikke våpen), etterfulgt av forholdsvis planlagte fall, cheering, sensuell hoftevrikking og taktfaste dusker – alt hva en god cheerleadingrutine antakelig bør inneholde. Gardistene så ut til å ha overvunnet sin selvbevisste flauhet mens forestillingen pågikk, og publikum koste seg.

De som jublet høyest for gardistene var imidlertid motstanderne fra Viqueens, som vitnet enten om blind entusiasme, eller en fullt berettiget tro på eget show. Det var nå de skulle vise salen hva fem cheerleadere er i stand til etter flere års trening, ikke bare hva de kunne lære seg på to timer innestengt på en skytebane med sersjant Haugen. Etter en kjapp rådslagning spratt Viqueens ut på gulvet og kjørte i gang showet, struttende av selvtillit. Der gardist Evensen tidligere hadde blitt løftet opp i hovedsak for å slå ut med armene og nyte utsikten var det nå cheerleader Ida Maries tur til å stå. I stedet for å la seg falle ned igjen tok hun imidlertid sats, dro et par saltoer, noen splitthopp og satte seg og resten av Viqueens ettertrykkelig i respekt hos publikum. Dette var showet alle var kommet for å se, og det skuffet ikke.

Etter å ha fått prøve seg litt som cheerleadere selv, var det ingen som var mer entusiastiske med bifallende tilrop enn de utkonkurrerte gardistene, som utgjorde det nærmeste man nå kom «kjennere» i salen.

Dommer HTV hadde ikke kunngjort sin dom over de ferdige øvelsene, og gardistene kunne nøre et lite håp om sammenlagtseier, forutsatt at de vant overbevisende i de avsluttende styrketestene.

Igjen var det gardistene, som de fødte gentlemen de selvfølgelig er, som skulle sette eksempelet for hvordan oppgaven burde løses. Rekkefølgen var pushups, hang-ups og situps. Alt skulle utføres lagsvis, og summeres, slik at lagfokuset ble opprettholdt også gjennom denne siste grenen.

I snitt holdt gardistene seg innenfor Forsvarets 3erkrav i pushups. Det er også noe av det mer positive som kan sies om deres innsats i styrkedisiplinen som en helhet.

Grunnet smittefaren forbundet med svineinfluensaen hadde Gardens styrkerom vært stengt i forkant av

26 GARDISTEN

“Wuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuh!

Duellen, så gardistene hadde hatt liten anledning til å holde seg i form. Det er vanskelig å si sikkert hvor mye styrke man kan tape på en uke, men etter resultatene her å dømme er det mye. Veldig mye.

For å konkludere så hurtig som mulig kan det summeres at jentene, etter å ha observert sine motstandere, valgte å ta både gutte-push og gutte-hangups, at de slo gardistene i begge disipliner, og at skammen var betydelig. At det spreke cheerleaderlaget deretter avsluttet med å ta over dobbelt så mange situps som gardistene kom ikke som noe stort sjokk.

Det positive å ta med seg fra øvelsen var at Gardelaget i snitt bestod minstekravene stilt av Forsvaret, dog ikke med noen god margin. Cheerleaderne la seg rundt 4erkravet.

Styrkeduellen var uten tvil tapt, og tapt forholdsvis grundig, men dommen over slo og cheerleadingen var enda ikke falt fra hoved-dommer HTV Hagerup.

Mengden ventet i åndeløs spenning mens HTV leste opp dommernes vurdering. Han begynte kronologisk, og tok for seg gardistenes slo-oppvisning:

– Alle dere er klarert for Slott, da har man høye forventninger. Man skal kunne fullføre en utstilling uten problem, det forventer vi av vaktgardister. Fremføringen deres led av dårlig samtidighet, snerten kunne vært mer optimal, samspillet i hele troppen fungerte ikke helt som det skulle. Innsats og humør var på topp, men det totale inntrykket var ikke godt. Sett med kritiske gardistøyne var dette skuffende.

Slettes ikke lovende, men hva følte dommeren så om Viqueens’ slo? – Jeg synes dere starta litt treigt, men det tok seg veldig opp. Det var jo en mye kortere bit enn det gardistene viste, så det var mindre som kunne gå galt. Litt mer snert, litt bedre samtidighet hadde vært ønskelig, men håndgrepet fra foten til på aksel var veldig bra synkronisert og gjennomført. Uten å ta øvingstiden med i betrakt-ningen var dette rett og slett en bedre slo-gjennomføring enn den gardistene viste. Publikum virket stort sett enig med HTV, og han oppsummerte raskt cheerleadingbiten med å konkludere at her var det ingen tvil om hvem som var best, selv om gardistene hadde et godt og humør-preget show som skapte entusiasme blant publikum. De kunne ikke forventes å matche verken splitthopp eller trippel salto, men selv en mer partisk dommer ville hatt vanskelig for å tildele gardistene seieren i denne kategorien.

De fem deltakerne var heldigvis ikke videre slukøret, kanskje med unntak av gardist Haslum, som forsvant sporløst straks Duellen var fullført, uten å bry seg om å komme tilbake etter mobiltelefonen sin. Gardist Brautaset forhørte seg derimot om utsiktene for å slutte seg til Viqueens i fremtiden, mens gardist Evensen var frempå nok til å sikre seg samtlige telefonnumre og facebookdetaljer. Alt i alt var de enige om at Duellen, på tross av det knusende nederlaget, hadde vært en positiv opplevelse.

Gardisten, som hadde utformet utfordringene kunne bare reflektere over at neste gang vi utfordrer noen til styrkeprøver skal det være på et grunnlag gardistene mestrer – statisk «stå-i-ro-se-opp-og-frem»-styrke. Der burde Garden ligge et hestehode foran de flygende cheerleaderne, dog publikumsappellen kan forekomme noe lavere.

Ida Marie, cheerleader

GARDISTEN 27

Torsdag 5. november fikk Gardisten lov til å bli med KNM Steil på testseilas i Mandal. KNM Steil, som er én av seks fartøy i den nye MTB (Missil Torpedo Båt) - klassen Skjold, ble sjøsatt våren 2008. Skjold-klassen overtar for Hauk-klassen, som ble utfaset etter 30 års tjeneste. Andre fartøy i den nye klassen er Storm, Skudd, Glimt, Gnist og prototypen, Skjold. Klassen kjennetegnes av høy fart (opp til 60 knop), lav signatur og gode sjøegenskaper. Det er også verdt å nevne at de nye MTB-fartøyene er et norsk konsept, som US Navy lenge prøvde å finne en løsning på, men som de til slutt ga opp. Fartøyene har det siste halvannet året seilt ut fra verftet UMOE Mandal, der de blir testet ned til minste detalj. Forsvaret har enda ikke overtatt fartøyene, men når alt er ferdig testet og det endelige sjødyktighetsdokumentet er utstedt, vil Forsvaret overføre resten av pengene til Skjold Prime Consortium (SPC) som står som leverandør av fartøyene.

Lengde: 47,5 meterBredde: 13,5 meter

Høyde:15 meterDypgående av løft: 2,5 meter

Dypgående med løft: 0,8 meterFart: 47 knop (marsj) - 60 knop (maks)

Rekkevidde: 800 nmVekt med last: 273 tonn

Fakta om Skjold-klassen

KNM Steil kommer med tiden til å ha en besetning på 21 personer, hvorav to til tre er vernepliktige. På bildet over er det, i tillegg til fast besetning, også en elev på utplassering.

Skipssjef, kapteinløytnant Hestvik, har tidligere vært sjef for Hauk-fartøyene KNM Ørn og KNM Skarv.

KNM Steil Fotoreportasje: Gardist Overøie

28 GARDISTEN

Fartøyet blir drevet av fire gassturbiner, to små (ST18) og to store (ST40) på hver side av fartøyet. Gassturbinene er også brukt i flytypen Fokker 50. De har en totalvekt på kun 180 kilo. Oppe til høyre er maskinist Ottar Løver fra verftet i fullt arbeid med turbinene.

Våpenteknisk offiser, kapteinløytnant Aarbogh, viser fram en QPD (QuickPointing Device). Dette verktøyet blir brukt til hurtig målangivelse.

Bildet til venstre viser en COT (Commander of the Turret working station), som blir brukt til å styre kanoner av kaliber 76mm. Fartøyet vil også bli utstyrt med NSM (Naval Strike Missile).

De nye MTB-fartøyene er med sine 16-17000 hestekrefter, verdens raskeste krigsskip. Fartøyet har et vifteløftesystem som reduserer dypgang og der-med reduserer motstanden gjennom vannet.

Her gjør besetningen seg klar for en havariøvelse, der røykdykkere og sanitets- personell blir testet til det fulle.

KNM Steil på testseilas utenfor Mandal, i fire meters høye bølger.

1. Maskinisten, løytnant Øverland, sitter vakt i Maskin-kontrollrom.

<

<

<<

GARDISTEN 29

ADR (Frakt av farlig gods)

Anleggsmaskinfører

Bartender

Næringsetablering

Båtfører

Praktisk ledelse

Personlig økonomi

Førerkort klasse C

Jegerprøven

Jobbsøkerkurs

Lese- og skriveteknikk (dysleksi)

Regnevansker (dyskalkuli)

Matematikk (videregående)

Naturfag

Norsk Historie

Ordensvakt

Sikkerhetskurs (OLF/IMO60)

Studieteknikk

Sveising

Tale- og debatteknikk

Treningsveiledning

Truckfører

Varme arbeider

Vekter trinn 1

VHF (radiooperatørsertifikat)

Webdesign

Fra nyttår blir navnet Voksenopplæringen erstattet med Forsvarets Kompetanse- og Utdanningssenter, eller FOKUS. Det passer bra for en underavdeling i Forsvarets høgskole som har fokus på gardistenes framtid, etter dimisjon! Våren 2010 er fullspekket med kurs i alle varianter, så det er bare å søke om plass! Glem heller ikke muligheten du har til å ta femten studiepoeng i verneplikten – det er hos oss du melder deg opp til eksamen. Hvis du går med utdanningsplaner som FOKUS ikke tilbyr, kan du sende en stipendsøknad. Avdelingsbefal kan også søke om støtte til utdanning gjennom FOKUS! Ta kontakt med oss for å bli oppdatert på vårens program og bestill gjerne en time for å få yrkes- og studieveiledning! De reddende engler står alltid klare med gode råd!

FOKUSFoto: Gardist Arnestad

30 GARDISTEN

Velferd

Idrett

Prestetjenesten

Under følger de større arrangementene i 2010 som er i sentral regi:

Velferden har gått til innkjøp av en ny vanndunk! I tillegg er det fortsatt gratis kaffe til alle. Nye magasiner og tv-spill er også blitt kjøpt inn. Velferden holder selvfølgelig åpen gjennom jul og nyttår, og arrangerer i år julekalender for gardistene. Frem til og med julaften kan du skrive navnet ditt på en lapp, droppe den i en hatt, og være med i trekningen av fantastiske julegaver!

Hver mandag og onsdag kveld strømmer lukta av vafler ut i gangene på Undervisningsbygget. Da er det samling i Kapellet. Mandagene klokka 20.15 har en av gardeprestene leirgudstjeneste, en kort samling med en enkel preken og nattverdfeiring. Onsdagene arrangerer presteassen quiz klokka 19.30, og sørger slik for intellektuelle utfordringer og heftig konkurransestemning.

Gardeprestenes ønske er at samlingene i kapellet kan være pustehull i en hektisk gardehverdag. Gudstjenestene kan være et sted der man løfter blikket litt og ser at slo, vakt og felttjeneste bare er deler av en større virkelighet. Vaffelpraten etterpå og quizen på onsdager kan være en anledning til å senke skuldrene, la praten gå og bare tenke på helt andre ting – for eksempel å ta innersvingen på regjerende quizmester. Vi ses i kapellet! Hilsen prestene.

Anleggsmaskinfører

Jobbsøkerkurs

Regnevansker (dyskalkuli)

Ordensvakt

Tale- og debatteknikk

Truckfører

▲▲

▲▲

▲Finalespill innebandy: uke 11, torsdag 18. mars.FSJ Vinteridrettsuke: uke 12.FSJ Sommeridrettsuke: uke 22.Mil NM feltidrett og orientering: uke 39, 29-30. september.Finalespill fotball: uke 40, torsdag 7. oktober.

Foto: Gardist Overøie

GARDISTEN 31

I Heimevernet er det Innsatstyrkane som er best trent og best utstyrt. Om ein lengtar attende til militærlivet etter endt fyrstegongsteneste, er dette vegen å gå.

Tekst: Anders VebergBilete: Arkiv

Fokuset til I-styrkane ligg i effektiv trening for å løyse ulike oppdrag. Kvart heimeverns- distrikt har si eiga I-styrke, og det er dermed ikkje nødvendig å reise landet rundt for å delta. I-styrkane er dei best trena og mest motiverte soldatane i Heimevernet, med opptil 25 dagars trening i året. I alt tel I-styrkane rundt 5000 mann på landsbasis, og søkjer alltid etter nye folk.

Hard kamp om beinetRiktige haldningar, kunnskap og gode, etiske verdiar er viktig for ein soldat som ynskjer å søke seg inn i Innsatsstyrken. Minstekravet er fullført fyrstegongsteneste, samt nokre fysiske krav og eit intervju. Kjem ein gjennom desse krava, fins det fleire alternativ innan I-styrken. Blant desse er jegertropp, hundetropp, sanitetstropp og sambandstropp, eller spesialavdelinga HV-016.

Å skrive kontrakt med Innsatsstyrken til Heime-vernet opnar moglegheita for spanande opplev-ingar og gode minner. Dersom ein skulle signere kontrakt, vankar det og økonomisk godtgjering. Per i dag ligg godtgjeringa for å skrive under på 5 000 kr, samt ein sluttbonus på 30 000 kr etter tre år. I tillegg mottek alle soldatar dagpengar på 751 kr under trening og øvingar.

Nøgd soldatFenrik Bernhard Os har hatt si befalsutdanning i Heimevernet, og er no med i Innsatsstyrke Derby i HV-02 (Oslo og Akershus Heimeverns-distrikt). Han er 22 år, og har dei siste åra vore kompanibefal, lagførar og instruktør i Garden. I Derby er han assisterande personelloffiser, og har vore det sidan hausten 2008. Han meiner det er veldig givande med eit militært hierarki.

– Derby er ein alternativ og spanandes deltids-jobb. Eg føler det meste er straumlinjeforma og går på skinner. Det er og viktig for meg at jobben me gjer er retta mot krisehandtering i

lokalsamfunnet. Derfor føler eg at jobben er samfunnsnyttig. Godt samhald, kameratskap, sterk motivasjon og mange utfordringar er det som fyrst og fremst kjenneteiknar Innsats- styrken. Samtidig er alt veldig operativt retta, slik at fokuset heile tida er på betring av styrk-ens evne til å løyse oppdrag.

Fenrik Os legg og til at tida i Innsatsstyrken har hjulpe han med å komme i betre fysisk form, samt gitt han anledning til å møte nye, inter-essante menneske med same interesser som han.

Fysiske kravFor å bli ein innsatssoldat i Heimevernet er det ein viss prosess ein må gjennom. Alle HV-distrikta har kontinuerleg opptak til sine I-styrkar, og nye moglegheiter dukkar stadig opp for medlemsskap. Å melde seg på er enkelt. Ein tek turen innom Heimevernet sine nettsider, der ein finn alt frå fysiske krav til sjølve søknadsskjemaet. Der kan ein og sjå på kvart enkelt HV-distrikt, samt I-styrkane som høyrer med.

Det er fleire fordelar som følgjer med å skrive avtale med I-styrkane. Skal ein tru fenrik Os, er det eit veldig godt val.

– Innsatsstyrken er eit bra alternativ dersom ein søkjer samhald, god trening og mange spanande utfordringar, avsluttar han.

32 GARDISTEN

Det er vått, og veldig langt ned. En tidligere idrettsoffiser fra Garden bistår med sikringen av tauet, men for noen føles ikke det som sikring nok. Det er fortsatt veldig langt ned.

Likevel, våte, men lettet, kommer de ned én etter én i god behold. Deretter må de inn i en gammel sjakt tyskerne bygde under krigen, og navigere i flere minutter i mørket under bakken. Omsider, ikke mer enn ti minutter uten at eventyret begynte, er det omme. Gardistene står på oversiden av avgrunnen hvor det hele begynte, en opplevelse rikere. Enkelte har mestret høyde- skrekk eller klaustrofobi, mens andre har lekt litt med et tau og trasket opp igjen under bakken. Alle har de vært igjennom det samme, og følelsen av forbrødring som hviler over troppene mens de setter i gang med å bygge gapahuker og tenne bål er umiskjennelig. Dette er Garden i felt.

Kompaniet som er på øvelse ved Heistadmoen denne uken er intet annet enn kp. 5. Dette er siste sjanse før øvelse Ymer for store deler av den nye gardestridsgruppa til å trene på sine primær-oppgaver i felt. Både sanitet og kommando- plasstroppen erstattes av nye kontingenter, som kun var ferdig uteksaminert noen dager tidligere. Det blir en hard overgang for de nye støtte- troppene, men det foregikk på nøyaktig samme viset for deres avtroppende storebrødre. En må venne seg til å bli sluppet rett oppi ting i Forsvaret – det fins mange grader av mestring.

Mens eldstekontingent sanitet har rappellert ned en fjellvegg, har den nye kontingenten reist en leir på en kolle, bygd opp av fire store gapahuker. Det er beregnet at 38 mann skal sove her i natt, og som gardist Solvold bemerker: «Om fienden hadde kommet ville vi alle blitt drept på ca. 10 sekunder». Det er ikke stridsoperativ trening som er fokus i kveld, men snarere reising av alternative bivuakker. Kommandoplasstroppen har kommet klart lengst, med de fleste bålene allerede godt i gang. Både nye og gamle kontingent jobber hardt side om side, men alle som en blir de sittende og stirre filosofisk i bålet når fotografen kommer innen skuddhold. Det er meldt minus én grad i natt, med fare for litt regn på morgenkvisten. Forholdene ligger perfekt til rette for gapahuk.

Også staben i 5. Gardekompani har lagt turen innom Heistadmoen. Etter noen døgn i lagstelt i en myr, er de godt fornøyd med å ha relokert til et nytt bivuakk-område der de bygger sine egne gapahuker. Staben skal kun sove tre og tre i hver enkelt konstruksjon, så knivingen innad i troppen om hvem som bygger den beste soveplassen er til tider opphetet. De første som blir fysisk opphetet er gardistene Røtne, Thorstensen og Hagerup, som lykkes i å tenne sitt bål før flere av de andre engang er ferdige med å bygge gapahukene sine. Til gjengjeld er de også de første gardistene som nesten blir røykforgiftet, da bålet er satt opp i nærmeste laget til selve soveplassen.

Etter hvert som bålene kommer på plass og den fine kotelettmiddagen blir grillet og inntatt, gjør presteassistent Sletvold klar til å holde sin faste onsdagsquiz. Quizen er en tradisjon i leir, og selv om det vante kapellet og vaflene er mange mil unna, må tradisjoner overholdes. Med god mat i magen, utallige skinnende stjerner over hodet og mange illeluktende menn å klemme seg inntil, blir det atter en nydelig natt i felt. Spredt rundt i de forskjellige troppsområdene ligger kp. 5 og koser seg.

MestringsstøtteTekst: Korporal Telle Foto: Gardist Overøie

GARDISTEN 33

34 GARDISTEN

GARDISTEN 35

På vakt: AmbulanseTekst og foto: Gardist Arnestad

– Du må være forberedt på det meste. Enten kan det skje ekstremt mye med mange utrykninger, eller så kan det være at vi sitter her det meste av kvelden. Siden vi har med deg som gjest i dag er nok det siste det mest sannsynlige.

Erik Westnes ler. Klokken er nettopp passert halv to og jeg befinner meg på Smestad Brannstasjon. Det er her ambulansetjenesten for Oslo Vest holder til.– I dag skal du få sitte på med Alvin og meg. Så får vi se hva som skjer. Det er noe av det som er fint med denne jobben, ingen dager er like.Det er enda en liten halvtime til vakten begynner, men både Erik og makkeren Alvin Fyhn har ankommet jobben tidlig for å være klar til en eventuell utrykning.– Vi får finne en uniform til deg, så du ser litt mer ut som oss.

Jeg har fått plass bak i ambulansen. Rundt meg er det overraskende lite utstyr synlig. Alt er nøye sortert og plassert på sin faste plass. – I dag er vi en akuttbil, det vil si at vi kan få inn alle typer utrykninger. Alt fra trafikkulykker til rene transportoppdrag, men transportbilen får nok de fleste transportoppdragene.Det er to typer ambulanser, akuttbil og transport- bil. Utstyrsmessig er de helt like, det er kun personellet ombord det er forskjellig krav til. I alle akuttbiler må det være minst én paramedic; en amulansearbeider med høyskoleutdanning innenfor medisin. Erik Westnes er paramedicen i denne bilen. Alvin er lærling på andre året.

Det tar ikke lang tid før første oppringning fra Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) kommer. Det er de som tar i mot alle henvendelser fra publikum, for så å klassifisere og fordele oppdragene. Erik og Alvin anslår at 80% av utrykningene er til sykdom, og at i 80% av tilfellene er pasienten over 70 år.

Overslaget virker troverdig. Rask hoderegning anslår gjennomsnittsalderen til dagens tre første pasienter til å ligge godt over åtti, faktisk nærmere nitti. Heldigvis er det ingenting veldig alvorlig denne kvelden. Ett rent transportopp-drag, i tillegg til to uttrykninger hvor pasienten raskt reagerer positivt på behandlingen.Det utkrystalliserer seg raskt et fast mønster i behandlingen som blir gitt. Erik, som i dag sitter på passasjersiden i ambulansen, har hoved-ansvaret for pasienten. Alvin assisterer og henter inn ekstra informasjon hos pårørende.– I morgen bytter vi, forklarer Erik. Da er det jeg som kjører, mens Alvin får hovedansvaret for behandlingen. En slik fordeling er nødvendig, på den måten får pasienten én person å forholde seg til, og situasjonen blir mindre stressende for ham eller henne.

– Kommunikasjon er faktisk et eget fag i utdannelsen, forteller Alvin. Man må snakke på forskjellige måter til en unge og en pensjonist. Det er vår oppgave å ta kontroll over situasjonen på en høflig måte, uten at pasienten føler at vi trenger oss på. Da er god kommunikasjon viktig.

Det er tid for å vende tilbake mot basen for en liten matpause. Ambulanser patruljerer ikke i gatene, de venter på stasjonen hvis det blir rolig på sambandet. Men det blir ingenting av den lunsjen. På vei tilbake blir ambulansen kalt opp via samband. Det er en kode 1 rundt fire kilometer unna. Blå-lys på. Ved kode 1 står det om liv og helse, det er ingen tid å miste.

Problemet er at det er rushtid, fire kilometer kan fort virke som fire mil når man må kjempe seg forbi køer så langt øyet kan se.

– Så du det?Alvin må tross sirener jobbe hardt for å trokle seg gjennom den seige trafikken. En bilist stopper tilsynelatende opp i et lyskryss ved synet av ambulansen. For så å ombestemme seg og gi

I hver utgave av Gardisten følger vi noen som løser et alternativt vaktoppdrag til Gardens. Denne

gangen fulgte vi ambulanse- arbeidere i deres virke.!

Erik Westnes

Alvin Fyhn

Utdannelse: Videregående skole med helse- og sosialfag ett år, deretter ambulanse-fag ett år og så to år som lærling i bedrift.

Mulighet for to års deltidsstudier ved høyskole for å bli paramedic

Krav:Førerkort klasse B (for å starte opp-læring i utrykningskjøring må del-tageren hatt varig førerkort klasse B i minimum 2 år). Tilfredsstille medisin-ske krav, førerkort klasse D og plettfri vandel

36 GARDISTEN

På vakt: Ambulansefull gass. Alvin svinger unna i siste liten. Den ubeslutt-somme bilisten forsvinner bak oss. Han er glemt like fort som han dukket opp. Briefen blir oppdatert fortløpende på datamaskinen. Erik følger med og leser høyt. – Ung gutt uten bevissthet. Umulig å vekke. Høy feber og diaré i flere dager. Familien har nettopp kommet tilbake fra ferie i utlandet. Varsellampene blinker hos Erik. Han og makkeren snakker høyt om hvilket utstyr de må få med seg inn i leiligheten, speedometeret viser 110.

Fremme ved målet er oppgavene tydelig fordelt. Alvin tar korteste vei til bakdøren og får ut defibrillatoren. På veien har han plukket med seg en flaske med oksygen. Erik har ansvar for å raske med seg akuttkofferten og vesken for utstyr til barn. Det er ikke tid til noen båre, det viktigste nå er å komme seg inn til pasienten og få oversikt over situasjonen

Trappene opp til fjerde etasje forseres i et tempo selv Petter Northug hadde hatt problemer med å holde. Vi møtes i døren av en mann i femtiårene. – Takk for at dere kom så fort.Erik haster høflig forbi mens han spør etter pasienten.

Det er ikke alltid like høyt tempo. Da Erik og Alvin begynte vakten sin fire timer tidligere hadde de litt bedre tid. Ambulansen hadde nettopp kommet inn fra oppdrag og Alvin gjennomførte en sjekk av bilen og utstyret.

– Er det han som er pasienten?Tilbake i leiligheten på Oslo Vest. Erik får et nikk. Lettelsen er enkel å legge merke til, gutten er langt ifra bevisstløs der han smiler mot ambulansepersonellet, situasjonen er under kontroll.

– Det er heldigvis oftest slik. I åtte av ti uttrykninger med blålys kjører vi uten samme hastverk tilbake.Det er gått en time siden vi fløy gjennom Oslos gater. Gutten er kjørt på legevakten for en sjekk og Alvin opp-summerer det hele for meg.– Man vet aldri hva som venter en på neste oppdrag. Ut ifra briefen virket dette som en gutt som var uten bevissthet og umulig å vekke. Det var stor forskjell fra det vi kom frem til. Det kan være mange grunner til den misforståelsen, det viktigste var at det gikk fint med gutten.

Likevel håper Alvin og Erik på en mer nøyaktig brief neste gang de skal ut. Normalt hadde situasjonen kun vært en kode 2, utrykning uten sirener. – Risikoen for en ulykke eller et uhell er syvdoblet ved utrykning med blålys, derfor er det viktig at syke-pleieren på AMK får mulighet til å klassifisere oppdraget skikkelig. Det er ikke alltid like lett i en stressendes situ-asjon for pårørende.

Tross den hektiske hverdagen trives begge ambulanse-arbeiderne veldig godt i jobben.– Man blir ikke rik sånt rent økonomisk av dette, men takknemligheten man møter hos pasienter og pårørende er ubetalelig.

GARDISTEN 37

HTV HMKGGardist Hagerup29 09 83 88990 98 285997 87 191

KTV KP. 1Gardist Karlsen482 48 249

KTV KP. 2 Gardist Waaler415 88 996

KTV Kp. 3Gardist Mølmen926 30 932

KTV KP. 4Gardist Harbø482 34 810

KTV KP. 5Gardist Sæther979 73 096

KTV KP. 6Gardist L’Estrange413 26 261

OTVGardist Soltvedt 400 35 431

OTVGardist Løkkeberg481 61 445

HTV TalerGod dag gardister, på vakt og i leir!Når jeg nå sitter og skriver dette har jeg nettopp kommet fra øvelse, og det er en fin lørdag morgen. Vinteren bringer stadig nye utfordringer på godt og på vondt! For de som ikke skulle kjenne meg, så heter jeg Lars Veblungsnes Hagerup. Jeg er 20 år, og kommer fra en liten plass helt i nord kalt Tromsø.

Som hovedtillitsvalgt i HMKG har jeg en travel hverdag, og mange spennende oppgaver. Blant annet så leder jeg fellesutvalget, bestående av Gardesjef, HTV, KTVene og flere. Jeg deltar i arbeids- og områdeutvalget, der jeg har en unik mulighet til å samarbeide med de andre HTVene i området. En annen viktig oppgave er å være soldatenes hovedvern- ombud, i helse, miljø og sikkerhetssaker. Men viktigst av alt, så er jeg her for dere som deres talsperson og støttespiller!

Saker for øyeblikketVed en så stor avdeling som HMKG er det mange saker det jobbes med. Det er store og små saker, men for meg er det ingen henvendelser som er viktigere enn de som kommer fra soldatene. For øyeblikket jobbes det hardt med inneklima-et på vaktstedene, spesielt Slottet og Bygdøy. Der har vi fått igjennom store endringer! Planlegningen for forbedring eller utskifting av klimaanlegget er allerede i gang, og vi håper snart å være i mål! Jeg vil fortsette å jobbe for å opprettholde en god velferdstjeneste her i leir og fokusere på å bedre tilbudet ytterligere på vaktstedene. Ellers er intern-TV snart på plass; de siste justeringene gjøres nå! Vi håper også å se noen endringer i vaktbelastningen fremover. Dette er bare noen av sakene som jeg kommer til å jobbe med i tiden fremover.

TMO og Garden fornyer segMens jeg sitter og skriver denne teksten er nye kp. 4 på sin første vaktuke etter nylig å ha blitt gardister. Gratulerer så mye og velkommen! Nytt kompani vil si nye tillitsvalgte, med gardist Harbø i spissen for de tillitsvalgte i kp. 4. Lykke til alle tillitsvalgte og gardister i kp. 4.Den nye kommandoplasstroppen, sanitet,

samt log og stab er også ferdige med sine gardeperioder, og er blitt gardister. Kp. 5 har også valgt ny KTV, gardist Sæther. Jeg ønsker alle nye i kp. 5 lykke til!

Kp. 3 har også kommet og blitt gardister, og de trener intenst for å nå de målene som er satt. Vi er spente på nye kp. 3 og hva de har å komme med det neste året! De har også valgt ny KTV, Gardist Mølmen, og jeg ønsker ham og resten av kp. 3 et godt år.

TMO kursDet har vært TMO-kurs her i leiren i uke 44, da var det mange her med mange forskjellige frisyrer og fra mange forskjellige leirer. De fikk sjansen til å bevitne en fantastisk parade på Gardens årsdag!

DimisjonNå har det snart gått 12 måneder siden kp. 2, og deler av kp.5 hadde sitt innrykk, og med det er de ferdige med å avtjene sin førstegangs-tjeneste her i HMKG. I den forbindelse ønsker jeg å takke de gardistene det gjelder for en god og solid innsats, og jeg ønsker dere lykke til videre i det sivile liv!

Vil også minne alle gardister som dimitterer på at de må huske å melde seg inn i Norges Gardistforbund! Kanskje ikke i dag, men i alle fall om noen år! Som vi alle vet: Én gang gardist, alltid gardist!

Kontoret mitt er alltid åpent hvis dere skulle ha noe å ta opp, eller bare vil slå av en prat over en kopp kaffe. Stikk gjerne innom kontoret mitt i Velferdsbygget. Vi snakkes!

38 GARDISTEN

Tradisjonsrik PostmannRobert Osrønningen er Gardens avtroppende postmann, og har gjort en meget solid jobb. Det ikke alle vet er at postmannen har et hjerte som banker for Garden. «Jeg koser meg så mye her i Garden at jeg ikke har lyst til å dimme i det hele tatt». Osrønningen er nemlig fjerde generasjons gardist! Hans far var vaktskriver i 5. Gardekompani, hans farfar var drillgardist, og hans oldefar var kaptein og kjøkkensjef. Oldefaren, Oddvar Osrønningen, var vervet i Garden da krigen brøt ut, og deltok i kampen om Fossum bru. I 1945 vendte han tilbake til Garden, og var ansatt som kjøkkensjef helt frem til 1984. Den foreløpig siste generasjon Osrønningen forlater posten med store sko å fylle for en eventuell arvtaker.

Garden rydder oppI løpet av sommeren og høsten har det samlet seg søppel og avfall etter militære øvelser i øvingsområdene og leiren. Dette ville Garden gjøre noe med. Områdene skulle være ryddet innen fredag den 4. desember, og som alltid gjorde gardistene en framifrå jobb. Både leir, Husebyskogen og Løvenskiold skytebane ble effektivt ryddet. Gardistene sørget for at det nå er få, om noen, spor etter militære aktiviteter i nærmiljøet.

SkytekinoGardens skytekino har nylig blitt tatt i bruk igjen, og tilrettelegges på kort varsel av Gardens hardtarbeidende skytebaneassistenter. I første omgang er den blitt benyttet av kp. 4, men kinoen vil også være tilgjengelig for de andre kompaniene. Skytekinoen er tiltenkt vaktskyting, og skaper en langt mer realistisk øving enn kun statiske skiver. En markør projiseres på et lerret, og kommuniserer med gardisten på vakt via et mikrofonanlegg. Kinoen er ment å simulere ekstreme situasjoner på vakt, slik at gardistene blir bedre forberedt på eventuelle trusler. Skytebaneassistentene har også konstruert et mobilt SIBO-hus, som er flittig benyttet av kp. 7, men som også er tilgjengelig for de andre kompaniene.

HK 416 på vaktFredag den 13. november 2009 vil huskes som en merkedag i nyere gardehistorie. En historisk begivenhet fant sted på alle fire vaktstedene. Dette var den første av en lang rekke med hovedavløsninger med HK 416. Det nye våpenet tar ikke helt over som vaktvåpen enda; først i løpet av første kvartal 2010 vil alle gardister på vakt og parade bære HK 416. Etter over tredve år i trofast tjeneste vil den stødige AG-3´en forsvinne, og et nytt kapittel påbegynnes i Gardens stolte historie.

NotiserTekst: GMS Foto: Gardist Overøie

GARDISTEN 39

1. Guttenavn2. Lydord ved overraskelse 3. Målenhet4. Guttenavn5. Jentenavn6. Trendy7. Drikke8. Betrakte9. Skille korn10. Vern mot vær12. Kunstform14. Ta imot16. Datafag17. Julefrukt19. Arabisk stat23. Feiringsrop25. Ved tap eller skade27. Brukes i lasagne28. Kopp31. Tallord33. Vulkan34. Spekkhogger

35. Indianer36. Sykelig opptatt37. Åpent ildsted38. Lydord40. Prøve43. Konjunksjon44. Datamaskin45. Hvitevareprodusent46. Ikke helt sjef

Vannrett Loddrett

1. Innbygger i Sodoma8. Guttenavn 11. Stykke av Henrik Ibsen13. Tre forsovelser15. Guttenavn18. Blomst20. For å høste, må man21. Irske svar på NRK22. Engelsk elv24. Klar til strid26. Krokodillejegeren ble drept av29. Guttenavn30. Får til32. Holder båten på plass39. Betale for41. Sender signaler42. Populært i julen 47. Negativt48. Etnisk gruppe i Liberia49. Musikksjanger50. Kunstig vannfall51. Tallord

Av GMS i samarbeid med Maiken Skogstad

40 GARDISTEN

1. Hva kjørte Stan Mott jorden rundt i? 2. Miss Ungarn 1936 ble diskvalifisert for å være for ung, hva het hun? 3. Hvor mange kanoner var det på Navarone? 4. Hvilken sport stilte Pedro Garcia Gomez opp i? 5. Hva heter verdens største produsent av fiskekroker?

Trivial Pursuit Genus Edition 1987Litteratur

Geografi

1. Hva het forfatteren som skrev den nylig filmatiserte Millennium-trilogien?

2.Til nærmeste 10, hvor mange skuespill skrev Shakespeare?

3. Hvilken ettertenksom franskmann krediteres med å ha oppfunnet essayet?

4. I hvilket Ibsen-skuespill opptrer fru Nora Helmer?

5. Hvilken grusomme roman av Erlend Loe ble animert i 2008?

1. Hvilken hovedstad vil stå sist i en alfabetisk liste over Europas hovedsteder?

2. I hvilken by starter Orientekspressen når den skal til Istanbul?

3. Det latinske navnet på Skåne er også navnet på et bilmerke – hvilket?

4. Hva kalles med et fremmedord høyde-forskjellen mellom to koter eller høydekurver på et kart?

5. Hva heter Indias hellige elv?

1. Hvilke to engelske klubber har vunnet Champions League?

2. Hva slags banedekke er det på Wimbledon?

3. Hvor mange hester er det på et pololag? 4. Hva trenger du for å gjennomføre en eskimorulle?

5. Hva er et PO-løp?

SportJesus

Religion

1. Hvor gammel var Jesus da han døde på korset?

2. Hvilken Monty Python film ble forbudt i Norge i 1980?

3. I hvilket stjernetegn ble Jesus født om han var født på dagen vi feirer som hans bursdag?

4. Hvor mange evangelier er det i det Nye Testamentet?

5. Hva fikk Jesus i fødselsgave?

1. Hvilken roman av Knut Hamsun er også navnet på en gud i gresk mytologi?

2. Hvor mange navn har Allah?

3. Hva er kjeruber og serafer?

4. Hva heter den hinduistiske guden med elefanthodet?

5. Hva het bibelens tre patriarker?

1. Go-kart2. Zsa Zsa Gabor3. To4. Skøyter5. O. Mustad & Søn

Trivial Pursuit Litteratur Geografi1. Stieg Larsson2. 40 (38)3. Montaigne4. Et dukkehjem5. Kurt blir Grusom

1. Zagreb2. Paris3. Scania4. Ekvidistanse5. Ganges

1. 332. Life of Brian3. Steinbukk4. Fire5. Gull, røkelse og myrrha

JesusSportReligion1. Liverpool og Man United2. Gress3. Fire4. Kajak (evt. også en åre)5. Orienteringsløp med bil

1. Pan2. 993. Engler4. Ganesh/Ganesha5. Isak, Jacob, Abraham

GARDISTEN 41

Krigsskolen (KS) er landets eldste institusjon for høyere utdanning og, har utdannet militære ledere i mer enn 250 år. Skolen er en offentlig akkreditert høyskole og gir en bachelorgrad (180 studiepoeng) i det sivile universitets- og høyskolesystemet. Krigsskolen er en utdanningsinstitusjon som skal utdanne og utvikle offiserer. Skolen skal utvikle kadettenes profesjonsidentitet og ved uteksaminering skal de kunne bekle stillinger som troppsjefer og delta i operasjoner innen bataljons- rammen. Skolen skal være Hærens fagansvarlig innen militært lederskap, fysisk fostring, militær teori, krigshistorie og engelsk. Utdanningen skal gi grunnlag for videre læring og utvikling mot fremtidige stillinger i Forsvaret.

KRIGSSKOLEN

Utdanningstilbud 2010, 3-årig KrigsskoleKrigsskolen skal i 2010 ta opp elever til følgende studieretninger på 3-årig utdanning. Det bemerkes at studiene og antall plasser lyses ut med forbehold.

KS operativ (bachelor i militære studier). Dette studiet skal primært utdanne tropps-sjefer til Hærens bataljoner. Sannsynlige tjenestesteder etter endt utdanning er Indre Troms, Østerdalen og Oslo. Studiet gir tittelen bachelor i militære studier. Gjennomgående emner for alle tre årene er engelsk og fysisk fostring. Dessuten er offisersutviklingen en sammenhengende og prioritert aktivitet gjennom hele studiet.

KS ingeniør (bachelor i ingeniørfag). Dette er et ingeniørstudium i bygg- og anleggsfag. I tillegg til ingeniørfag får kadettene en krigsskoleutdanning ved at de gis deler av de samme fag og aktiviteter som KS operativ. Studiet utdanner tropps-sjefer og nestkommanderende i tropp for maskin og konstruksjon (fordypning militær anleggsteknikk (mil. anlegg) eller fagoffiserer i militærgeografiske informasjonssystemer (fordypning mil. geo)). Kadettene velger en av de to fordypningene før tredje studie-år. Sannsynlige tjenestesteder etter endt utdanning er Skjold og Rena. I tillegg til avdelinger i Hæren kan aktuelle avdelinger for kadetter med spesialisering i milgeo være FSK/HJK, Etterretningstjenesten og FLO.

KS logistikk (bachelor i lederskap med fordypning i logistikk og ressursstyring). Utdanningen gjennomføres ved Sjøkrigs-skolen. Den gir grunnlag for å kunne bekle stillinger i forvaltningsbransjen samt fellesstillinger i logistikk og ressursstyring. Etter endt utdanning kan kadettene få spesialist- og rådgivningsoppgaver innenfor det logistiske, økonomiske og administrative emneområdet, f.eks. Ass

S-4 i Hærens bataljoner, Tradok eller FLO. Utdanningen er basert på et solid fundament av metode, logistikk, jus og økonomi, som sikrer et tilstrekkelig høyt kunnskapsnivå innenfor fagområdet.

KS sivile studier (bachelor i sivile studier innen sykepleier, politi, ingeniørfag og logistikkstyring, HRM, statsvitenskap, sosialantropologi, idrettsvitenskap, tele-matikk, trafikk (kjørelærer)). Søkeren må være forberedt på operativ tjeneste etter endt utdanning, herunder deltakelse i internasjonale operasjoner. Det kan ikke påregnes å få dekket studie- avgifter for studier ved andre utdannings-institusjoner. Kandidatene må søke og kvalifisere seg for opptak til Krigsskolen. Kandidatene må også selv søke og konkurrere seg til plass på ønsket sivilt studium. Krav til utdanningsinstitusjon er offentlig universitet eller høgskole i Norge. Kandidatene gjennomfører utdanningen i sin helhet ved sivil skole, og skal etter endt sivil utdanning gjennomføre Krigsskolens kvalifiseringskurs (5 mnd).

Utdanningstilbud 2010, 4-årig KrigsskoleKrigsskolen skal i 2010 ta opp inntil 40 elever på 4-årig utdanning. Det bemerkes at studiet og antall plasser lyses ut med forbehold.

Første utdanningsår gjennomføres på Terningmoen og er å betrakte som grunn-leggende befalsutdanning. Andre til fjerde utdanningsår gjennomføres ved en av Krigsskolens studieretninger som beskrevet over (fordeling i løpet av det første året). Merk at denne utlysningen kommer medio januar 2010 med søknads-frist 15. april 2010.

For fullstendig utlysing og informasjon om Krigsskolen se Forsvarets intranett og www.krigsskolen.no.

Kontaktinfo Kaptein Tore Bergvik, Ass S-1 rekruttering

Tlf mil: 05 10 94 08Tlf siv: 23 09 94 08Mobil: 489 93 956

E-post: tobergvik@mil.nowww.krigsskolen.no

Tekst: Kaptein Tore Bergvik Foto: Krigsskolen / Gunnar Dahle Svanholm

42 GARDISTEN

Norges beste lederutdanning!

GARDISTEN 43

Vinterens store nykommereDet er igjen duket for den tiden av året når det er så fantastisk godt å kunne sette seg ned og se en god film. Derfor har vi i denne utgaven laget en kinospesial med nye filmer for enhver smak.

44 GARDISTEN

Where The Wild Things Are: 11. desemberAvatar: 18. desember

Sherlock Holmes: 26. desemberThe Road: 8. januar

Up In The Air: 15. januar

GARDISTEN 45

Gardeforeninger

46 GARDISTEN

Hedmark GardistforeningFormann Kjell MartinsenTelefon privat: 62 53 00 20

e-post: kmartins@bbnett.no

Halden og Omegn GardistforeningFormann Olav RingMobil: 928 25 221

e-post: osring@halden.net

Gardens Befalsklubbv/ Maj. S. Ruyter

Mobil: 489 93 957e-post: sruyter@mil.no

Oslo GardistforeningFormann Egil Nilsen

Mobil: 950 40 108e-post: post@oslogardistforening.org

Buskerud GardistforeningFormann Kjell Pedersen

Mobil: 906 13 681e-post: kje-harp@online.no

Vestfold GardistforeningFormann Knut Henriksen

Telefon: 33 38 63 78e-post: noetgaa@online.no

Norske Drillgardisters ForbundFormann Renè Normann Skistad

Mobil: 414 44 496e-post: g586@online.no

Telemark GardistforeningFormann Per Helge Pedersen

Mobil: 911 51 332

Veteran Gardemusikken 1969Leder Gjermund Asplund

Mobil: 920 60 790e-post: gjerm-as@online.no

Sarpsborg og Omegn GardistforeningFormann Oddmund Olsen

Mobil: 970 17 157e-post: oddmund.olsen@sa.no

Oppland GardistforeningSekr. Jon Inge Vesterås

Mobil: 951 20 297e-post: jon.inge.vesteras@norgespost.no

Gardeforeninger

StyremedlemmerKjell Martinsen – Torbjørn Sætre – Oddmund Olsen

Torgeir Haugen – Anders Bredesen

Presidenten i NGF har ordetSom medlemmer av Norges Gardistforbund gjennom en lokalforening, samles vi ut fra et ønske om å ta vare på og styrke det fellesskap og kameratskap som ble skapt gjennom tjenesten. Vi har også som formål å støtte opp om de tjenestegjørende gardister og Hans Majestet Kongens Garde. Det gjør vi på forskjellige måter i dag, og vi kan gjøre enda mer – ikke minst hvis vi finner fram til flere medlemmer. Når vi rekrutterer nye medlemmer bør vi legge vekt på både trivselen ved å være sammen og at vi gjennom vårt medlemskap vil bidra til gardistenes beste. Dagens gardister har en krevende tjeneste og de blir godt tatt vare på av sitt befal. Vår oppgave er å gi et ekstra bidrag til at de føler seg verdsatte og utvalgte.

På linje med mange andre foreninger har vi en utfordring med å skaffe nye medlemmer. I løpet av 2009 er det gjort et omfattende arbeid med å hente inn nye ideer og forslag på hvordan det kan gjøres, hvor vi blant annet hentet impulser fra våre svenske og danske venner. Resultatet av dette arbeidet er fordelt til alle lokalforeninger. Men til alle dere som leser dette – når alt kommer til alt går utfordringen til den enkelte av oss – bruk «munn til munn» metoden og skaff et nytt medlem til din forening. Nå har vi også muligheten til å kunne samles som en «kontingentforening» – tropp og/eller kompani - og bli med i Norges Gardistforbund.Gardistene utgjør i dag grovt regnet en tredjedel av Hærens tjenestegjørende soldater. Det er nærliggende for en som tjeneste-gjorde i en periode med kald krig, å hevde at vi ikke lenger har noen Hær etter tradisjonelle begreper, men at vi sitter igjen med noen meget kompetente hæravdelinger hvor mange befal og soldater er ute i krig. Hæren er i konstant skvis mellom de store materiellprosjekter i Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Som gardeveteraner og engasjerte samfunnsborgere er det all grunn til å følge med når det gjelder Hæren - og Garden som til nå, takket være sitt spesielle oppdrag, i all hovedsak har kunnet opprettholde styrke og materiell. Et nytt år er snart tilbakelagt hvor det i lokalforeninger og i NGF sentralt har vært jobbet godt for den felles sak. Vi er heldige som har en garde-sjef og medarbeidere som virkelig setter pris på at vi finnes og vårt engasjement for de tjenestegjørende gardister og Garden. Det gjaldt avtroppet Gardesjef oblt. Ingrid Margrethe Gjerde og det gjelder dagens Gardesjef oblt. Odd Søbstad. En stor takk går til dem begge for et meget godt samarbeid og støtte i det året som er gått. Vi er som garde-veteraner hjertelig velkommen til å overvære Gardens årlige høytidelige oppstillinger – til minne om kampene i april 1940, HM Kongens inspeksjon i juni og markeringen av «fødselsdagen» 1. november. Etter avtale kan en slik tur avsluttes med lunsj i mannskapsmessa.

En honnør til alle for innsatsen i det året som er godt og med ønske om en Gledelig Jul og et Godt og Fremgangsrikt Nytt År.

NYTT FRA GARDISTFORBUNDETOrganisasjon

Sverre Øverland president NGF

PresidentSverre Øverland

SekretærKjell Pedersen

VisepresidentNils S. Egelien

KassererJan O. Weidemann

Brevad

GARDISTEN 47

Årsmøte Hedmark GardistforeningHedmark Gardistforening gjennomførte sitt årsmøte med tur til Engerdal lørdag 31. oktober. Vi startet dagen med buss fra Terningmoen kl 11.00. Det ble gjort en to timers stopp på Trysil-Knut Skimuseum og Opplevelsessenter. Her ble vi mottatt med kaffe og rundstykker. Deretter fikk vi en orientering om Trysil-fjellets skihistorie av Stig Kvebæk. Vi gikk så på egenhånd gjennom museet da dette er selvforklarende i sin oppbygning. Turen gikk så videre til Hylleråsen og besøk hos vår store helt fra ski VM i 1966 og tidligere gardist Gjermund Eggen. Han åpnet sitt hjem for oss slik at vi fikk se hans enorme premiesamling. Gjermund ble så med oss videre til Engerdals-tunet hvor årsmøtet ble holdt. På veien opp ble det gjort en stopp ved skulpturen av Gjermund Eggen, hvor Gjermund ble behørig avfoto-grafert. Hans bror Jo Eggen med frue deltok også på middagen. Jo var også en meget god skiløper. Etter årsmøte og middag fortalte Gjermund Eggen om sin og brorens oppvekst og skikarriere. Han fortalte også om sin tid i HM Kongens Garde hvor han og Jo tjenestegjorde i skiløperkompaniet. Det ble på alle måter en vellykket tur som ble avsluttet med kaffe, kaker og sosialt samvær. På årsmøte ble det sittende styret gjenvalgt.

Kjell Martinsen, formann HGF

NYTT FRA FORENINGENE

Gardekonsert på Raufoss søndag 29. november 2009.Samarbeidet med kulturetaten i Vestre Toten kommune kom i stand på 80-tallet som et samarbeidsprosjekt med Gjøvik og Toten Forsvarsforening. I dag er det et utmerket samarbeid mellom kommunen, foreningen og ikke minst næringslivet. Å arrangere en konsert med så mange deltagere koster mye penger, mer enn det vi kan få inn via billettsalg. Kommunen har svært velvillig stilt formannskapssalen til disposisjon for middagsservering, gardistene kommer til hvite duker og tradisjonell 2-retter. Vi blir alltid beskyldt for å skjemme bort de unge gardistene, uten at vi noen gang har redusert på kravene. Uten det gode samarbeidet med Nammo og Ragasko hadde dette aldri gått. Dette er en stor anerkjennelse av Garden fra så vel kulturlivet som næringslivet. Alle de 427 sitteplassene ble fylt til siste stol og ordføreren var rask til å ønske Garden tilbake i 2009.

Jon Inge Vesterås, sekretær OPGF

OPPLAND GARDISTFORENING

Arkivbilde av OPGF på besøk ved åpningen av den den gang nye gardeleiren

48 GARDISTEN

Buskerud Gardistforening arrangerer konsert med HM Kongens Gardes Musikkorps og presentasjon av årets drillprogram! Drammenshallen fredag 22. januar 2009 kl 18.30.

BGF besøk på HedemarkenTorsdag 3. september reiste noen av BGFs medlemmer med «Gardiner» og venner til Hedmark. Målene var å besøke minne-stedene på Strandlykkja og Midtskogen i første rekke, så Christianfjelds festning i Elverum, Gardeskolen og til sist Løten Brenneri med forestillingen «En Akevisitt». Kjell Martinsen og Stein Åge Hagen fra HGF møtte oss på Strandlykkja, hvor de ga oss god orientering. Neste stopp var Midtskogen. Her deltok vårt medlem Fredrik Seeberg i kampene. Han var bare 17 år den gang. Her fant han navnet sitt på tavlen over Gardens deltakere fra 1940. Han husker fremdeles denne dagen, men som han sier, dette har han lagt bak seg for lenge siden.I Elverum besøkte vi Christianfjeld festning fra 1648. Vi ble guidet av oberst (p) Magnar Nermoen, som på en glimrende måte ga oss festningens historie. På Terningmoen ble vi møtt av lt. Eirin Sjøflot (BGF), som tok oss inn i Befalsmessen, hvor vi fikk en omvisning i modellkammeret. Så fulgte middag før turen gikk til Løten Brenneri og «Akevisitten». Forestillingen er en enmanns forestilling uten like! Her fikk vi i detalj være med poteten fram til akevitten. – En eim av hjemmebrent slo imot oss da døren ble åpnet. Programmet var i gang; Verbalt var det en «fuselstrøm» uten like, - ja i alle varianter helt opp til «svovelpredikanten» med hjerte for avholdssaken som prediket om alkoholens forbannelse! For øvrig er Løten Brenneri et sted hvor lyskunst og diverse andre aktiviteter holder hus!– Må oppleves!!

Kjell Pedersen, formann BGF

BUSKERUD GARDISTFORENING

1 Tor Egelien GBK 107p2 Sverre Øverland GBK 101p3 Viggo Andreassen OGF 93p4 Atle Bergsrud OGF 78p5 Harald Kaldestad BGF 77p6 Per Kristian Paulsen OGF 58p7 Per H. Pedersen TMGF 56p8 Torgeir Haugen TMGF 45p

9 Svein Rusti TMGF 40p10 Per Steene TMGF 39p11 Greta Lynnum TMGF 32p12 Brit Egelien GBK 27p13 Marit Egelien BGF 19p14 Egil Nilsen OGF 16p15 Nils S. Egelien BGF 7p16 Mia Ødegården TMGF 4p

Skytekonkurransen LARS FRONTH’s pokal

Representanter fra NGF på NMKF’s skytekonkur-ranse med korrekt antrekk (luer).

Neste gang skal vi stille med et langt større lag i håp om å vinne lagkonkurransen!

Tradisjonen tro avholdt OGF sitt årlige julebord i Befals-messa fredag 27. november. 40 gjester, med fru Bjørnstad i spissen, ankom Huseby en mørk novemberkveld. Messa serverte tradisjonell østlandsk julemat med øl og dram, mens smalahove og lutefisk er forbeholdt andre foreninger! Forsamlingen hygget seg i år som i fjor med musikk fra «To Muntre Herrer». Skjønt det var ikke bare musikk de bidro med, noen muntre historier fikk vi også med i prisen. Lotteriet med svært populære gardeeffekter sørget for at arrangementet ikke gikk med alt for stort underskudd.

Egil Nilsen, formann OGF

NGFs tradisjonelle utenlandsreise går neste år til Basel Tat-too i tiden 16-25. juli 2010 hvor 3. Gardekompani deltar – dette vil vi oppleve!

NGFs medlemmer med følge melder seg uforbindtlig på til Egelien snarest. Foreldrene til gardistene får invitasjons-skriv med det første. Vi skal ha ca 80 deltakere. Prisen for reisen blir ca kr. 11.000. Man kommer med i den rekkefølgen vi mottar påmelding.

Nils S. Egelien, Visepresident NGF

NGFs tradisjonelle utenlandsreise 2010

Julebordet til Oslo Gardistforening.

GARDISTEN 49

Sveagardesföreningen har fortsatt et høyt aktivitetsnivå. Likevel har de fått en utfordring når det gjelder medlemsbladet. Försvarsmaktens Högkvarter har nemlig bestemt at det ikke lenger skal utgis SK förbandstidningar. Det så kjente og kjære Livgardisten-bladet har derfor opphørt. Mer om dette om du besøker www.sveagardesforeningen.se. Vi kan rapportere om tre arrange-menter i høst, deres militær- og kulturhistoriske høstmøtet på Kungliga slottet 3. november, Livgardens Officerares Veteranförenings adventsvesper i Gustaf Adolfskyrkan for syvende året på rad, og sist, men ikke minst, Julaftons-mottagning i Riddarhuset på selveste juleaften. Dette er en gammel tradisjon hvor medlemmer samles kl 10.45, hilser god jul og avslutter med å overvære slottsvaktsavløsningen kl 12.15. Først da tar sveagardistene jul.

København garderforeningDe Danske Garderforeninger er mange og aktive. For mange til at vi kan oppdatere leseren om alt. Men København garder-forening avholdt sin tradisjonelle Julefrokost lørdag den 28. november 2009 kl 13.00 i Hærens Officersskoles kantine på Frederiksberg Slot. Ikke at de spiser sen frokost, for de spiser tidlig morgenmad. Denne lunchen hadde en buffet med «10 lækre retter inkl. Ris à la mande», dvs en mandel i grøten som vi kaller det. Hvem den heldige var i år, har vi ikke rapport på. Det kan ha vært en av fruene, for de er selvsagt med. Mer om våre danske venner på www.garderforeningerne.dk.

Riksdagen vs StortingetI forrige Gardisten sa vi: Aldri har vel vi veterangardister hatt våre møter på Stortinget! Sitat slutt. Vel her må jeg arrestere Hr. Redaktøren. Vi veterangardister har faktisk hatt noen av våre møter på Stortinget! De første to årene jeg satt som formann i Oslo Gardistforening, var vi så heldige å ha et medlem som varamann, som var ansatt i sikkerhetstjenesten på Stortinget. Da vi fant ut at vi kom fra så vidt forskjellige deler av byen, at et møtelokale sentralt i byen hadde vært flott, kom han opp med ideen om at vi kunne finne oss et grupperom på Stortinget til våre styremøter. Og fra den dagen begynte alle styremøter med et besøk i Stortingsrestauranten, før vi gikk til det bestilte grupperom for våre forhandlinger. Og de kunne til tider være minst like harde, om ikke hardere, enn de som foregikk i de andre komiteene på de andre gruppe-rommene. Så joda, veterangardistene har faktisk hatt møter på Stortinget, jevnlig i en kortere periode.

Jan Erik Skjeggerud, medlem OGF

Oppland Gardistforening ble etablert 10. juni 1980 av to tjenestegjørende gardister i 2. Gardekompani; korporal Vesterås og 314 Bredesen. De hadde også fått med seg to nydimmiterte, deres egen gardesersjant Henriksrud og gardist Gullberg fra kp. 1. Stiftelsen var et fint og nært samarbeid mellom daværende Gardesjef Langlete, velferds- offiser Enger, Norges Gardistforbund ved Ola Bjørnstad og ikke minst Oslo Gardistforening som velvillig ga et start-tilskudd i form av allerede vervede medlemmer fra Oppland. OGF inviterte til og med en av de unge stifterne til sitt årsmøte, noe som ikke var helt ukomplisert. Gardisten var i tjeneste og under beredskap, som den gangen medførte permuniform også inne i leiren. Og når årsmøtet var på befalsmessa inne i den gamle leiren, hadde ikke menige gardister tilgang. En spesialpermisjon med spesialtillatelse til sivilt antrekk ble gitt. Garden ga til og med velferdspermisjon i forbindelse med stiftelsen den 10. juni. De to stifterne sitter fortsatt i styret, snart på 30. året som henholdsvis formann og sekretær. Stiftelsesdagen i 1980 ble markert med oppvisning på Raufoss med tilhørende dagfyrverkeri og marsj gjennom Gjøviks gater. Det siste skulle vise seg bli et mareritt for den ene politimannen som den etaten mente var nok. Kun Smestad-krysset nedenfor Huseby kunne ha vist til et tilsvarende trafikk-kaos. Og det var ikke Garden som ble hindret, for å si det slik.

Oppland Gardistforening ble stiftet på Gjøvik, men har medlemmer fra hele fylket. Årsmøtene pendler derfor mellom henholdsvis Gjøvik og Lillehammer. Men, også Lygna, Vinstra, Starum og Veteranrommet på Huseby har hatt besøk av vårt årsmøte. Garden har også gjort noen sommerdriller, spesielt minnes vi turen med Skibladner det året både Garden og Skibladner rundet 125 år. Det er vel det nærmeste Mjøsa har vært marine styrker siden vikingtiden. Både Gjøvik og Lillehammer fikk oppvisninger på samme dag, samt en improvisert konsert om bord på Skibladner.

Foruten årsmøtene, og eventuelle andre møter og turer, er det to store aktiviteter som kjennetegner foreningen. Det ene er den årlige julekonserten på Raufoss. Det andre er Lillehammer-reveljen hvor foreningen også har en finger med i spillet. Foreningen har for tiden 112 medlemmer, men har vært nærmere 200.

Anders Bredesen, formann OPGF

OPPLAND GARDISTFORENINGS HISTORIE.Mer fra utlandet

50 GARDISTEN

Jeg er en gardist fra 1964 som møtte til første-gangstjeneste i april 1964 på Heistadmoen. Alt var nytt og ukjent, men med et greit befal og hyggelige gutter gikk overgangen bra. Det var uvant at de fleste ting var tenkt ferdig for deg. Etter tre mnd. rekruttskole gikk ferden til Husebyleieren og Garden. Første uka fikk vi nytt utstyr, det var spennende å få paradeuniform, og så var det trening. Etter ca.14 dager var det tid for første vakt, det var spennende å se hvor første vakta skulle være. Det ble slottsvakt, førsteavløsning og høyre forport. Litt nerver var det. Vi skulle løse av veteranene, så vi ble spurt om hvor mange dager vi hadde igjen. Ikke særlig moro det da. Tjenesten gikk greit utover sommeren og høsten. Mye vakter, også en del feltmessig øvelser. Tur til Terningmoen med skyteøvelser og etter hvert ble det mye skigåing da snøen kom. Vi skulle gå på ski over Hardangervidda, fra Ustaoset til Rjukan. Jula nærmet seg, og det var vårt kompani som skulle på vakt jul og nyttår. Jeg var på vakt juleaften på Akershus festning. Det var spesielt, første gang hjemmefra en jul. En hyggelig episode ble meg til del. Jeg hadde vakt i porten i Kirkegata, fra kl 00.00 til 02.00. Det var stille. Julefreden hadde senket seg over byen, da plutselig sto det en eldre dame der og ønsket meg god jul og så fikk jeg en julegave. Et fint minne.

På en morgenoppstilling i januar 1965, opplyste kompanisjef Arne Pran om at det manglet soldater til DANOR 18, med avreise først i april. Det var bare å melde seg hvis man hadde lyst. Etter å ha tenkt meg litt om og hatt en samtale med Pran og med de hjemme, ble det til at jeg meldte meg til tjeneste. Det var tre andre gutter som også meldte seg, så vi ble til sammen fire stykker fra kp. 1. Etter en slitsom, men vellykket fjellmarsj fra Ustaoset til Rjukan i februar ble vi fire overført til DANOR 18 første uke av mars. Vi ble kjørt til Sør-Gardemoen leir, og der kom vi 1. tropp i kp. 1. Nytt utstyr fikk vi, og trening på det vi skulle gjøre i Gaza. Det var mange nye ting vi tenkte på. Et annet språk, en annen kultur, spennende. Etter mye trening og mye vaksina-sjon, sto avreisedagen der. Jeg tror datoen var 6. april. Det var kaldt på Gardermoen den kvelden, 10-15 blå, så vi ble ganske kalde da vi marsjerte fra Sør-Gardermoen leir og til flyplassen sent på kvelden. Det var et fly fra Libanon som hentet oss. Etter 5 1/2 time landet vi i Beirut, for å bytte til et mindre fly som kunne lande på en mindre flyplass ved Gaza. Da vi landet og kom ut av flyet var det 35 varmegrader og det var en stor overgang. Det var også en stor overgang å se landskapet der vi kjørte inn til leieren. Det var stort sett sand, sand og sand. Vi kom frem til kompanileiren, hvor det var plass til to tropper. De to andre troppene ble kjørt ut

til hver sin troppsleir, helt ute på grensen. Dette rullerte hver 14. dag. Tjenesten besto i vakt i leiren og patruljering langs grensen, men det får bli en annen historie. Permtur til Jerusalem og Beirut var store opplevelser som jeg ikke ville vært for uten.Jeg er takknemlig for at Arne Pran var så positiv til at jeg skulle dra ned, for ellers hadde jeg nok ikke reist. Jeg er også stolt over å ha tjeneste-gjort i Garden.

HMKG / DANOR 18Med gardehilsen fra 56 Terje Stokstad, 1.tropp, kp. 1, 1964/65

GARDISTEN 51

Returadresse:HM Kongens GardeGMSPB7, RØA0701 OSLO

9. Konsert Lillestrøm Kulturhus27-31. Edinburgh Tattoo i Sydney, Australia

1-10. Edinburgh Tattoo i Sydney, Australia

2. Konsert Drammen Teater3. Konsert Bærum Kulturhus

15. Lillehammerreveljen25. Grenland Brassfestival, Skien

7-9. Norsk Militær Tattoo12-15. Windsor Castle Royal Tattoo, England

4. HM Kongens Inspeksjon

13-26. Basel Tattoo, Sveits