FYR 13.-14.oktober

2014

Ingrid Metliaas ingrid@skrivesenteret.no

Britt Iren Nordeide, Sogn og

Fjordane

Tomas Bjørnstad, Østfold

FYR høst 2014

MÅL OG MØTEPLASSER TIP OG NORSK

• Å presentere kunnskap – skriftlig, muntlig, multimodalt

og digitalt

• Språk, begrep og sjangere som hører programfaget til

• Faget/ yrket i samfunnet og i framtida

• Demokrati og medborgerskap

MØTEPLASSER SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON

- lese et representativt utvalg

samtidstekster, skjønnlitteratur og

sakprosa på bokmål og nynorsk og i

oversettelse fra samisk, og reflektere

over innhold, form og formål

- skrive tekster med tema og

fagterminologi som er tilpasset eget

utdanningsprogram etter mønster

fra ulike eksempeltekster

- tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike

skrivesituasjoner i skole, samfunn og

arbeidsliv

- bruke ulike estetiske uttrykksformer i

sammensatte tekster

- vurdere og revidere egne tekster ut fra

faglige kriterier

- gjøre rede for argumentasjon i andres

tekster og skrive egne argumenterende

tekster

- skrive kreative tekster med bruk av

ulike språklige virkemidler

- innhente, vurdere og bruke fagstoff fra

ulike digitale kilder i arbeidet med egne

tekster, og følge regler for personvern og

opphavsrett

beskrive og vurdere

hvordan språk og sjangere

brukes av representanter

for ulike yrkesgrupper og

i ulike sosiale

sammenhenger

bruke fagkunnskaper og

fagterminologi fra eget

utdanningsprogram i samtaler,

diskusjoner og presentasjoner

om skole, samfunn og arbeidsliv

kombinere auditive, skriftlige

og visuelle uttrykksformer og bruke

ulike digitale verktøy i

presentasjoner

MUNTLIG

KOMMUNIKASJON

SPRÅK, LITTERATUR OG

KULTUR

TVERRFAGLIG SKRIVING PÅ TIP:

NORSKLÆREREN PÅ VERKSTEDET Skriving i yrkesfag: TIP | Skrivesenteret

Oppgåver til presentasjonsskriving (sluttproduktet)

A. Skriv ein instruksjon om korleis lage eit loddeboltstativ.

B. Lag loddeboltstativet.

Elevane skriv eit førsteutkast som dei får respons på før teksten

ferdigstillast. Læraren i programfaget gjev tilbakemelding på det

faglege innhaldet. Norsklæraren gjev respons på krav til sjanger

og tekststruktur.

http://www.skrivesenteret.no/uploads/files/Loddeboltstativ.pdf

Verktybruk/Loddeboltstativ Tverrfagleg samarbeid mellom norsk og elektrofag.

Se på sitatet under og diskuter med sidemannen:

• Er dette rimelig arbeidsfordeling?

• Er norsklæreren i stand til å gi god nok respons på

sjanger og tekststruktur på en instruksjonstekst?

• Ser TIP-læreren på dette som sin jobb?

• Gode forslag til tverrfaglig samarbeid?

«Elevane skriv eit førsteutkast som dei får respons på før

teksten ferdigstillast. Læraren i programfaget gjev

tilbakemelding på det faglege innhaldet. Norsklæraren gjev

respons på krav til sjanger og tekststruktur.»

TIP1 og norsk

HMS-piktogram

Arbeide med begrepsforståelse som er relevant i

programfaget

• Tenkeskriving for å aktivere forkunnskap

• Trekke ut relevant informasjon fra digitale kilder

• Samarbeid i par

• Stillas/ skriveramme for oppbygging av tekst

• Et skriftlig sluttprodukt

Å skrive relevante tekstar Sette eget fag og yrke inn i en større sammenheng.

Lære å delta i samfunnsdebatten.

• Kildebruk og kildekritikk

• Forskjellige teksttyper ut fra formålet med teksten:

informere og drøfte

• Underveisvurdering og hjelp til å revidere tekster

Å arbeide med samansette tekstar Framtida: Fra skriving til multimodal og digital

kompetanse

HMS–piktogram

–Elevene skal finne fram til, lese og trekke ut sentral informasjon fra ulike HMS–blad.

–Som en føraktivitet skal elevene bli kjent med ulike farepiktogrammer, og jobbe med begrepsforståelse for å lettere trekke ut informasjon fra datablad.

–Elevene skal trekke ut informasjon fra en video, jobbe med piktogrammer og tilslutt skrive korte tekster om ulike farlige produkter på bakgrunn av informasjon fra datablader

Forslag til gjennomføring

1. Tenk etter:

Hvorfor er det viktig at man følger regler for helse, miljø og sikkerhet på en arbeidsplass.

Skriv i 3-5 minutter alt du vet om dette emnet

2. Se videoen:

Nye faresymboler for farlige kjemikalier

http://www.youtube.com/watch?v=xWNzlBXMZ4k&feature=youtu.be

Hva vil du si er hovedbudskapet i denne opplysningsvideoen?

Jeg mener hovedbudskapet her er…

12

13

3. Samarbeid i par

Hva er et faresymbol?

Hvilke faresymboler dere kjenner til?

På denne nettsiden kan dere se en oversikt over

hvilke farepiktogrammer som finnes:

http://www.klif.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner/2011/Mar

s/Faresymboler-til-merking/

Elevene kan ev. klippe

ut disse piktogrammene

og forsøke å sette

definisjonen og

piktogram sammen

14

Begrep Forklaring

Komponent

En del av et system

Leverandør

Økotoksitet

Innånding

Åndedrettsvern

Forebyggende tiltak

Evakuér

Ventilasjon

Destruksjon

E

Toksikologi

Skriv en kort forklaring på hva vi mener med følgende begreper:

Samarbeid i par, og benytt ev. internett der dere står fast.

4. Hvorfor er det viktig å kjenne til innholdet i et HMS-blad?

Det er viktig å kjenne til innholdet i et HMS

blad fordi_________________________

16

5. Skriv en artikkel om et eller flere

av disse produktene Finn fram til HMS-bladet til disse produktene, og lag en kort tekst hvor du sier noe om hva man må tenke på når man bruker, oppbevarer og gjenbruker disse produktene.

• Grovvask

• Frostvæske

• Bensin

• Diesel

• Bremsevæske (Brake Fluid)

17

Bygg opp teksten på følgende måte:

Overskrift

o Dette produktet brukes til blant annet……

o De største farene forbundet med dette stoffet er at

o De viktigste førstehjelpstiltakene ved eksponering vil være å……

o Ved utilsiktet utslipp er det viktig å tenke på at…

o Ved lagring av dette stoffet må vi huske på…

Refleksjonsoppgave: Hvordan kan norsklærere og yrkesfaglærere samarbeide om skriving? Hvorfor kan dette være lurt? Hva må til for at norsk- og yrkesfaglæreren skal kunne bruke de samme elevtekstene som grunnlag for vurdering?

19

Begrep Forklaring

Komponent

En del av et system

Leverandør

Økotoksitet

Innånding

Åndedrettsvern

Forebyggende tiltak

Evakuér

Ventilasjon

Destruksjon

EKSPONERING

Toksikologi Skriv en kort forklaring på hva vi mener med følgende begreper:

Samarbeid i par, og benytt ev. internett der dere står fast.

Diskuter med sidemannen:

Her skal elevene

• samarbeide

• skrive

• bruke digitale kilder

Hvilke elementer er viktige for at

det skal foregå «dybdelæring» -

at elevene får forståelsen av

begrepene under huden, og at de

blir i stand til å bruke dem i

naturlige sammenhenger?

KOMPETANSEMÅL

Fra TIP vg1

Produksjon

forklare hvordan kjemiske forbindelser og egenskaper virker inn på bruk, gjenbruk og oppbevaring av råstoffer og materialer

utføre arbeid etter regler for helse, miljø og sikkerhet og foreta risikovurderinger

Dokumentasjon og kvalitet

finne fram til og følge produktdatablad og HMS-datablad

søke etter nødvendig informasjon for å kunne utføre arbeidsoppgaver

Fra norsk • skrive tekster med tema og

fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram

• tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike skrivesituasjoner i skole, samfunn og arbeidsliv

• bruke ulike estetiske uttrykksformer i

sammensatte tekster

• innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeidet med egne tekster, og følge regler for personvern og opphavsrett

Å skrive relevante tekstar

• Oppgåve: Skriv ein artikkel om vogntog på norske vegar, der du vinklar det inn mot rekruttering av norske sjåførar. Hent informasjon frå fleire kjelder, både skriftlige og munnlege. Du kan evt. snakke med ein person som jobbar med emnet eller av andre grunnar har mykje kunnskap om emnet (ein sjåfør?)

Elevane fekk tre moglege måtar å løyse oppgåva på:

• Skriv ein debattartikkel der du tek tydeleg parti for ei sak som gjeld rekruttering (t.d. at det er for dyrt å utdanne norske sjåførar, at løna er for dårleg, at mange ikkje bryr seg om lover og reglar osb.)

• Skriv ein drøftande artikkel der du gjer greie for kva utfordringar ein har i høve til det å rekruttere ungdommar inn i bransjen.

• Ein informativ artikkel der du ser på korleis situasjonen er i dag. Her kan du gjerne ha med eit intervju med ein person som har kunnskap om emnet.

Felles krav: Artikkelen skal ha ei innleiing, ein hovuddel og ei avslutning. Innleiinga og avslutninga skal vere cirka like lange. Hovuddelen skal vere lengst. • Spørsmål til hjelp:

– Kor mange ungdommar får læreplass i bransjen?

– Har dei skjedd ei endring? Kvifor? – Kva er eventuelle utfordringar ein

møter? – Kva er årsakene til at

transportbyråa tilset færre ungdommar?

– Kan vi gjere noko? Korleis og kva?

Kan ei skriveramme vere til hjelp?

SKRIVERAMME FOR DEBATTARTIKKEL med forslag til tekstbinderar

Avsnitt Startsetningar

Innleiing «Sjåføryrket slit med rekruttering. …»

Første avsnitt: «Ein av grunnane…»

«For det første…»

Andre avsnitt: «Ein anna grunn kan vere…»

«For det andre…»

Tredje avsnitt: «Til slutt…»

«Sist, men ikkje minst…»

«Avslutningsvis…»

Avslutning/ Konklusjon «På bakgrunn av det eg har skrive om i

denne artikkelen, vil eg konkludere

med at…».

Tekstbinderarkiv Tillegg Og, vidare, forresten, dessutan, til dømes

Kontrast Men, sjølv om, endå, derimot, trass i,

likevel, i staden for, tvert i mot

Tid Då, når, medan, innan, før, etter, så,

deretter, etterpå, endelig, seinare, tidligare,

samstundes, på den tid

Resultat, årsak, samanheng For, fordi, så, då, difor, slik at, viss, altså,

dermed, såleis, på grunn av, årsaka til

Oppreknande For det første, for det andre, det viktigaste

er at, med andre ord

Eit døme på starten av ein elevtekst Rekkrutering i sjåføryrket

Noko som er mykje snakk om i desse tider, er rekruttering av norske sjåførar. Er det lurt å la unge kjøre eit kjøretøy på 50 tonn, kan dagens ungdom klare alt slitet som kjem med i arbeidet, og vil dei fortsette med utdanninga når dei har passert 40 år? Men kva syns ungdommen sjølv, kva tenker dei og kva vil dei? Jo, det skal eg fortelje!

Vi unge som har interesse og har vald valt å rekruttere oss innan til yrkjessjåførfaget, både vi veit både kva det går ut på og kva vi vil og tenkjer om kva media seier. Det å plassere ein ungdom som nett har fått lappen bak rattet på ein stor bil er det mange som sliter med å sjå føre seg, men det er ikkje noko problem. Dei klarer det like bra som dei eldre og meir erfarne sjåførane. Har de nokon gang tenkt på at dei eldre sjåførane var unge ein gong også? Når vi er ferdig på skulen, og begynner som lærling i eit firma tenkjer folk at vi er så gira at vi blir usikre i trafikken. Men når vi kjem ut, er vi langt ifrå utlærte og dette veit vi ungdommar sjølv. Vi er forsiktige i trafikken, og tar oss gjerne god tid til å vere heilt sikker sikre på noko før vi setje i gong. I tillegg så byrjar aldri ein lærling med dei største kjøretøya, det lærlingen byrjar smått med distribusjon, der du han/ho får lært det grunnleggjande og bli meir erfarne. Når du har fått vist deg fram, så kjem langkjøring litt etterkvart. Som regel så har lærlingar kjørt lastebil i 1-2 år, før du byrjar med langtransport. Derfor ser ikkje eg kvifor folk leggje seg så mykje opp i dei som skal bli rekrutterte .

Døme på tilbakemelding

2: 3-4: 5-6:

Gjengi informasjon om rekruttering.

Gjengi informasjon om rekruttering og behov for tilsette.

Formidle fagleg og relevant informasjon om rekruttering både før og no.

Ikkje tilvising til kjelder Delvis tilvising til kjelder God kjeldetilvising.

Manglande avsnitt. Delvis ulogisk inndeling i avsnitt

Logisk avsnittsinndeling.

Utydelig oppbygging (innleiing, hovuddel, avslutning).

Teksten har delvis oppbygging (innleiing, hovuddel, avslutning).

Tydelig oppbygging med innleiing, hovuddel og avslutning.

Mangelfull rettskriving og teiknsetjing

Delvis korrekt rettskriving og teiknsetjing.

Korrekt rettskriving og teiknsetjing.

Manglar tekstbinding. Litt tekstbinding. God tekstbinding.

• Mykje er bra her, du held deg innafor

sjangeren og kjem med tydelege krav og

oppmodingar. Fint om du kunne vist til

statistikk etter nokon av påstandane dine,

det er med på å styrkje det du seier.

• Du kunne også vore innom nokre andre

poeng. Kva med t.d. konkurransen frå

utlandet? Korleis er statusen til sjåførar?

Heng den saman med løn?

• Sjå elles kommentarar og merknader i

teksten

Kva har eleven fått til? • Fagleg innsikt?

Mykje synsing og eigne meiningar. Godtek vi det i eit debattinnlegg? Eleven viser likevel innsikt i bransjen han skal jobbe i.

• Døme på kreativ bruk av språket:

Vi som blir rekruttert er unge, spreke og aktive ungdommar med ei viljestyrke av stål. Vi veit kva slags styrke, vilje og krefter vi kjem til å måtte bruke for å få til dette, og det er noko vi er villig til å ofre. Det blir lange dagar med kjøring og konsentrasjon, og krefter og styrker vi må bruke når vi lastar og lossar.

• Kommunikasjon med lesaren:

Formidlar eigne meiningar og vender seg direkte til lesaren.

Språklege feil gjer teksten mindre lesbar, skrivaren brukar mellom anna det/den/dei i så stor grad at det nokre stader vert uklart kva han meiner. Vekslar også mellom tredjeperson (lærling) og førsteperson (eg, vi).

Refleksjonsoppgåve

• Alt vi har sett om denne oppgåva er henta frå norskfaget. Kva med programfaget? Er det noko her som kan vurderast? Korleis?

Å arbeide med samansette tekstar

• Aktuelle læreplanmål plukka ut av programfaglærar

• Frå norsk: må ha gjennomgått fagstoff om samansette tekstar

• Tid i tre fasar – Planlegging (dreiebok)

– Sjølve filminga

– Etterarbeid og redigering

Samansett tekst

Kort refleksjon saman med sidemann: Vanskeleg å vurdere, lettare no når det berre er ein karakter (?). Kan ein vurdere kommunikasjonsnivået? Får elevane fram det dei vil? Etos, logos, patos = eit munnleg mål. Kan ein sjå på det i denne samanhengen?

Korleis skal ein fordele bruk av tid med programfaget og norsk? Skal elevane vurderast likt i begge fag, eller med ein karakter i kvart fag?