Kritisk literacyHva innebærer kritisk medieforståelse i 2019?

Siv Sørås Valand

[O`Brien:] -Vi kontrollerer materien, fordi vi kontrollerer tanken. Virkeligheten finnes inne i menneskenes hodeskalle […] Det finnes ingenting som vi ikke kan gjøre. Usynlighet, svevning i luften – hva som helst. Om jeg ville, kunne jeg sveve opp fra dette gulvet som en såpeboble. Men jeg vil det ikke, fordi Partiet ikke vil det. Du må kvitte deg med disse idéene fra forrige århundre om naturlovene. Det er vi som lager naturens lover. […] [Winston:] – Men verden selv er bare en støvflekk. Og mennesket er ørlite – hjelpeløst. Hvor lenge har det i det hele tatt eksistert? I millioner av år var jorden ubebodd.

-Sludder. Jorden er akkurat så gammel som oss, ikke eldre. Hvordan kunne den være eldre? Ingenting eksisterer uten gjennom den menneskelige bevissthet. […]

[Winston:] -Men hele universet er da utenfor oss. Se bare på stjernene! Noen av dem er millioner av lysår borte. De er for evig utenfor vår rekkevidde.

– Hva er stjernene? Sa O`Brien likegyldig.- De er bare ildgnister noen få kilometer borte. Vi kunne rekke dem, om vi ville. Eller vi kunne utslette dem. Jorden er universets midtpunkt. Solen og stjernene går rundt den. […] Når det gjelder visse ting, er det naturligvis ikke riktig. Når vi navigerer på sjøen, eller når vi forutsier en solformørkelse, finner vi det ofte mest praktisk å anta at jorden beveger seg om solen, og at stjernene er millioner og millioner kilometer borte. Men det betyr da ingenting. Tror du virkelig at vi ikke kan klare å ha et dobbelsystem i astronomien? Stjernene kan være nære eller fjerne, ettersom vi har bruk for det.

Fra George Orwell, 1984

Åsa Wikforss, Alternativa fakta – om kunnskapen och dess fiender (2017)

«Nu kan vi med lätthet välja bort källorsom hotar at utmana våra övertygelser. Det har aldrig varit lättare att leva ut sin bekräftelsesbias» (s. 125)

Wikforss, Å. (2017). Altarnativa fakta – om kunskapen ochdess fiender. Stockholm: Fri tanke förlag

Bekräftelsesbias = tendenser vi har til å søke etter informasjon som bekrefter antakelser vi har i utgangspunktet

Fri Tanke Förlag2

Kunnskap og «Kunnskapsresistens»

Kunnskap

• Tro/overbevisning

• Sannhet (slik verden er)

• Belegg/evidens

Kunnskapsresistens, evidensresistens

• Vi unnlater å ta til oss relevant informasjon og å teste ut våre tidligere overbevisninger

• Vi oppsøker kilder som bekrefter det vi allerede tror på, og vi gjør ikke nok for å kontrollere kildenes troverdiget

• Vi tror det vi vil tro, og ikke det vi har godt grunnlag for å tro

• Bente Kalsnes: retningsmotivert og nøyaktighetsmotivert tenkning (2019, s.114)

Skjermdump fra VG

Komponenter i «Den perfekta stormen»

«Kanske har vi att göra med en «perfekt storm»: En situation då komponenter som var för sig inte ärkatastrofala kombineras på ett sättsom gör at en situation snabbt blir extrem. Ekonomisk og kulturell polarisering, kognitiva skevheter, en splittrad mediesituation, ett ifrågsettande av faktakunskaper og expertis – allt detta har sammanfallitog skapat det vi kallar faktaresistens.»

(s. 204) Dette bildet av Ukjent forfatter er lisensiert under CC BY-SA

Eksempler på kunnskapsresistens

• 11% av amerikanerne kan ikke utelukke at verden styres av øgler i menneskelig ham

• Under halvparten av amerikanerne tror på evolusjonsteorien• En av fire amerikanere tror at solen går i bane rundt jorda istedenfor

omvendt• I 2012 trodde fortsatt 63% av amerikanerne at Irak hadde

masseødeleggelsesvåpen under invasjonen i 2003• I 2012 trodde 64% at Obama ikke var født i USA• Majoriteten i USA tror at voldskriminalitet har økt, mens statistikken viser

det motsatte• I Sverige tror 6% at månelandingen i 1969 i virkeligheten ble gjort i et

filmstudio

Alle eksemplene er kildebelagt i Wikforss, Å. (2017)

Bente Kalsnes, Falske nyheter – Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten (2019)

• Norske forhold

• Digitale medier

• Rydder i begreper. «Falske nyheter» upresist

«Felles for alle disse definisjonene er at de handler om informasjon fremstilt som nyheter, som er helt eller delvis falske, og ofte er det en bevisst hensikt bak manipuleringen, oftest politisk eller økonomisk» (s. 25)

Bente Kalsnes begrepsbruk

• Falske nyheter: falsk informasjon i nyhetsformat med økonomiske motiv

• Feilinformasjon: glipptak og slurv

• Desinformasjon og propaganda: bevisst villedende informasjon med hensikt å endre holdninger/meninger

Løgn og bullshit/skitsnack/vrøvl• Løgn: avsender forholder seg til og

anerkjenner sannhetens autoritet

• Bullshit/skitsnack/vrøvl: avsender anerkjenner ikke sannhetens autoritet (farlig)

«Enligt Frankfurt riskerar skitsnack att uppstånärhelst en persom är tvungen att prata utförligt och övertygande om något som honinte har kunskap om.» (Wikforss, s. 124)

• Logikksjekk.no. (2018). Logikkinnføring #3: Bullshit: https://www.logikksjekk.no/2018/01/11/logikkinnforing-3-bullshit/

Frankfurt, H.G. (2005) On bullshit. Princton University Press: New Jersey

Oppgave: Hvor tror dere det svikter mest i ungdommers

kildekritiske evner?

Elevers kildekritiske kompetanse

• Kritisk litercy i norskfaget – hva legger elever vekt på når de vurderer tekster på internett (Blikstad-Ballas og Foldvik, 2017)• Innhold som fremstilles som fakta, leses ukritisk som fakta

• Informantene ikke opptatt av avsender før de blir bedt å om å være det

• Mest opptatt av bruksverdi

• How we can teach gen z a better kind of media literacy (Wineburg, 2019): https://psmag.com/ideas/how-we-can-teach-gen-z-a-better-kind-of-media-literacy

Gjennomgående egen erfaring

• «Hvis noe står flere steder, er informasjonen sannsynligvis sann» (vel…)

• Mange elever er svært ukritiske i kildebruken sin

• Har vansker med å skille ut troverdige, objektive og relevante kilder

• Elevene mangler språk og verktøy for å identifisere gode og dårlige kilder

• NB! Er ikke bevisste nok på å å bruke et sett av sjekkpunkter

• Elevene trenger trening å i å sjekke kilder grundig

• Elevene bør bli mer kritiske når det gjelder kildens formål og avsender

Eksempel fra argumenterende tekst,innlegg i nikab-debatten

«non-verbal kommunikasjon utgjør mellom 60 og 80 prosent av den totale kommunikasjonen. I mange sammenhenger vil det være avgjørende at man gjennom mimikk og ved kroppsspråk kan kommunisere og formidle dette»

Kilde:

Nesvik, H. (19. september 2016). Derfor sier FrP nei til niqab og burka i utdanningen. Dagbladet. Hentet fra https://www.dagbladet.no/kultur/derfor-sier-frp-nei-til-niqab-og-burka-i-utdanningen/63161080

Kilde:

Hva kan vi gjøre i skolen?

Hva kan vi gjøre i skolen?

• Kritisk tenkning

• Kildekritikk

• (Ekspertenes rolle)

• (Den gode debatten)

Kritisk tenkning. Trene elevene i logikk og argumentasjonsanalyse

• Kunne vurdere et argument (Er argumentet basert på sanne premisser og er det gyldig?)

• Kunne skille mellom korrelasjon og kausalitet

• Trene seg på ikke å gå i logiske tankefeller

Oppgave

Gå inn pålogikksjekk.no. Studer«kategorier». Hvilkekategorier kan væreaktuelle og viktige å taopp i undervisningen? Diskutér med sidefelle.

Skjermdump fra Logikksjekk:

Klasseromsoppgave

Begreper brukt i aviser:

• Ad hominem

• Cherry-picking

• Desinformasjon

• Falskt dilemma

• Kognitiv bias

• Polemikk

• Psykologisering

• Skråplansargument

• Politisk spinn

• Stråmannsargumentasjon

• Tendensiøs fremstilling

• Trolling

• Tu quoque/whataboutism

Skjermdumper hentet fra aviser i A-tekst

Logikksjekk.no

• Artikkelserie med logikkinnføring

Kildekritikk og kildebruk

Skrivetrekanten

• Forholdet mellom innhold, form og formål

• Også bruke til å styrke kritisk lesing

• Lar elevene analysere tekster ved hjelp av skrivetrekanten:• Billedbøker, reklamer, politiske taler,

bruksanvisninger, pakningsvedlegg, blogger, bursdagsinvitasjoner osv.

• Bevisstgjøring på teksters avsender og formål

Skjermdump fra Skrivesenteret:

«May the source be with you»

Ressursside om informasjonskompetanse og kildekritikk. Laget av bibliotekar Ingrid Svennevig Hagen ved Sandvika videregående:

https://sites.google.com/site/skolebiblioteketsandvikavgs/

Foto: Comforting av Kristina Alexanderson på flickr, lisensiert under en Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 2.0 Generic lisence (CC BY-NC-SA 2.0)

Skjermdump fra May the source be with you

Skjermdump fra May the source be with you

Medietilsynet:

Skjermdump fra Medietilsynet

Tips fra Medietilsynet for å avsløre falske nyheter

• Vær skeptisk til overskrifter

• Se nøye på URL-adressen

• Undersøk kilden

• Se opp for uvanlig formatering

• Vurder bildene

• Kontroller datoene

• Sjekk bevisene

• Se på andre rapporter

• Er nyheten en spøk?

• Noen nyheter er falske med vilje

Skjermdump fra Medietilsynet

Oppgave: Søk med ordene stopp tenk sjekk. Gå inn på punkt 3 og ta testen.

Skjermdump fra Medietilsynet

Medietilsynets undervisningsopplegg• Undervisningsopplegg om kritisk

medieforståelse• 13-16 år

• Undervisningsveileder, filmer og presentasjoner

Skjermdumper fra Medietilsynet

Dubestemmer.no

• Samarbeid mellom Datatilsynet og Utdanningsdirektoratet

• Personvern, nettvett, digital dømmekraft

• Eksempler, opplysning, filmer, oppgaver, undervisningsopplegg, ressurspekere

«Målet med opplegget er å gi økt bevissthet, refleksjon og kunnskap om personvern og de valgene ungdommene gjør ved bruk av digitale medier.» (Dubestemmer)

Skjermdumper fra Dubestemmer

Faktisk.no

Skjermdumper fra Faktisk.no

Faktisk.no, hvor kommer bildet fra?

Skjermdumper fra Faktisk.no

Er 5G farlig?

Faktisk.no om 5G

Nyhetsspeilet.no Faktisk.no:

Forslag til elevoppgave

• Hva har faktasjekkerne i Faktisk.no gjort for å finne ut hvor mye det brenner i Amazonas?

• Hvilke kilder bruker faktasjekkerne når de skriver om vindmøller?

• Hvordan kan vi vite om Faktisk.no selv er troverdige?

Kildekritikk på internett

Gjennomgang, metoder for å vurdere informasjon på internett

Hvem «eier» nettsida? (sjekk «about/om oss)

Hvilke kontaktopplysninger oppgis?

Formål, objektivitet? Utforming og rettskriving?

Utforming og rettskriving

Datering?

Bruk faktasjekkere

Sjekk url. Vit forskjellen mellom .no og .com

Lås foran url-en i adressefeltet?

Skjermdump fra Dagensbeste.no

Falske nettbutikker

Forbrukerombudet har en egen nettside om falske nettbutikker, om hvordan du avslører dem og med en liste over falske nettbutikker

Skjermdump fra Parajumperjakker.net

Levende (!) lenker på Forbrukerombudets liste

• http://www.drcarolyngroff.com/

• http://www.dunjakke-no.com

• http://www.eurosko.net/

• http://www.fatalfailblog.com/

• http://www.gantoslo.com/

• http://www.hernoclothing.com/

• http://www.horizonbagel.com/

• http://www.allergyfl.com/

• http://www.ashskonorge.com/

• http://www.assassinfitness.com/

• http://www.benshermanoslo.com/

• http://www.bncentertainment.com/

• http://www.bostongrnhsflowers.com/

• http://www.coralls.com/

• http://www.drakternorge.com/

• http://www.daradis.com/

• http://www.crownedwithlaurels.com/

• http://www.denningwelldrilling.com/

veientilhelse.no

Andre helsenettsteder som også selger «helseprodukter»

nyhetsspeilet.no

AA

Vredens-gnag.no

Dagensbeste.no

resett.no og rights.no

Løgnfabrikkernorsknaturinformatikk.com

Nettsider å øve med

• https://goop.com/ med sterk appell til «det naturlige»

• http://www.dagensbeste.no/

• https://sosialnytt.com/

• https://eavisa.com/

• https://www.newsner.com/

• https://www.onlinenytt.com/

• Mest delte falske nyheter i 2017

http://filternyheter.no/dette-er-de-ni-norske-nettstedene-du-bor-vaere-pa-vakt-mot/

Jobb med kjente konspirasjonsteorier (med varsomhet)

Kjente konspirasjonsteorier

• Månelandingen i 1969 var falsk

• 11. september

• Jorda er flat (Anb. «Hvorfor tror stadig flere at Jorden er flat?» (2019) av Ole Jacob Madsen)

• Illuminati styrer verden og står bak det meste av det som er vondt i verden

• Den hvite stripa bak fly er kjemisk røyk som blir spredd med vilje for å kontrollere oss

• Styresmaktene prøve å forgifte befolkningenmed fluor i drikkevannet

• Verdens ledere er kjempe-øgler – romvesen som styrer verden frå månen.

• Erik Sidenbladh: viktig å ikke gå i konfrontasjon (Utdanningsnytt, 2019)

RessursSvensk håndbokfor lærere som vil jobbe med konspirasjonsteorier i klasserommet:

Sidenbladh, E. (2017). Med myter som vapen: https://expo.se/fakta/resurser/med-myter-som-vapen

Kritisk medieforståelse«Kritisk medieforståelse handler om hvordan mediebrukere forholder seg til de mediene de bruker og det innholdet de konsumerer, lager og

deler.» (Medietilsynet, 2019)

Unge og eldres (det er oss) medievaner

• Sosiale medier en viktig nyhetskilde for ungdom. Ikkeredaksjonelle og utenlandske medieaktører preger i høy grad medievanene til de unge (Medietilsynet, 2019).

VG på Instagram:

• Høy «clickbite»-faktor

• Mye kjendisstoff og sensasjonsnyheter

• VG-nyheter på Instagram onsdag 11. september:

• Demokratifremmende?

Toppsaker i sosiale medier

Sjekk ut Http://storyboard.news/no

1. Hva slags type saker er det som deles? Har de noen fellestrekk?

2. Hvilke medier deles nyhetene fra?

Skjermdump fra StoryBoard, 11.09.2019

Oppgave

• Gå inn på Http://storyboard.news/no

• Undersøk nettstedene bak nyhetstekstene

• Prøv å kategorisere dem i følgende grupper:• Tradisjonelle medier (redaksjonelle medier som har forpliktet seg til å følge

etiske normer for pressen, Vær Varsom –plakaten og Redaktørplakaten)• Fagpresse (utgitt av næringsorganisasjoner, fag- og yrkesorganisasjoner,

ideelle organisasjoner som følger Vær Varsom og Redaktørplakaten)• Partiske medier (med tydelig politisk ståsted som ofte fremstiller seg som

alternativer til tradisjonelle medier)• Viralmedier (jobber primært med å oppnå stor spredning på saker i sosiale

medier for annonseinntekster)

Kategorier hentet fra Kalsnes, 2019

KildebrukKorrekt kildeføring – er det så nøye?

Problem

• Manglende kunnskap om korrekt referering og kildeføring

• Manglende kunnskap om hvorfor man fører kilder

• Manglende kunnskap om sammenheng mellom henvisning i teksten og kildelista (!)

• Manglende kildekritikk

• Plagiering forekommer…

• Bevisstgjøring!

Fordeler med å jobbe med korrekt kildeføring

• Naturlig progresjon fra ungdomsskolen

• Viktig. Tvinger fram en forståelse for sammenheng mellom henvisning og referanseliste

• Må inn med mange, små teskjeer over tid

• Plundrete, men overkommelig for alle

• Krav om minimum fire kilder: innhold med mer substans

• Kilden «eget hode» holder ikke

• Ingen snarveier…

• Oppleves relevant og nyttig

Korrekt bruk av kilder• Grundig om den tekniske sida ved kildeføring

• Hvordan føre nettkilder (APA)

• Krav til presisjon i henvisninger og referanseliste

• Mest parafrasering i denne omgang

• Referanseverktøyet i Word?

Kilde-kompasset.no

APA 6th,

nettkilder

Kilde-kompasset.no

APA 6th,

nettkilder

Tilpassa liste i starten

Sluttprodukt, en fagartikkel• Sammensatt fagartikkel

• Struktur:• Innledning som favner hele artikkelen

• En egen del om det samfunnsaktuelle temaet som tas opp i romanen

• En egen del om hvordan denne tematikken behandles i romanen

• Avslutning som favner hele artikkelen og som henger sammen med innledningn

Respons under veis

• Kvithyld T. og Aasen A.J. (2014). Fem teser om funksjonell respons på elevtekster

• Bare respons på/egenvurdering av

• Kildebruk og kildekritikk

• Oppbygging av avsnitt

• Den helhetlige strukturen i teksten

• Runder med grupperespons, lærerrespons og egenvurdering

Arbeidet med artikkelen

• Under lesing: notere på hvilken måte romanen behandler det samfunnsaktuelle temaet

• Finne gode, aktuelle kilder

• Skrivedag 1

• Planlegge egen tekst

• Skrive førsteutkast

• Grupperespons på selvvalgt avsnitt

• Skrivedag 2

• Bearbeiding og ferdigstilling etter respons fra lærer på førsteutkast

Planlegging av artikkelen (i OneNote)

Erfaringer, kildebruk

• Vg1-elevene vet at de skal oppgi kilder, men har svært begrenset kunnskap om hvorfor og hvordan

• Sammenhengen mellom henvisning i tekst og kildeliste må læres grundig• Overraskende krevende øvelse å lære det tekniske oppsettet (APA)• Veldig viktig at faglærere samarbeider og bruker samme referansesystem!• Svake og sterke elever stiller «likt» • Kildebruk hjelper elevene til å strukturere teksten sin• Bevisstgjørende også for lærer• Viktig å sjekke henvisning og kildeliste i førsteutkastene• Det bør jobbes med henvisninger og kildebruk også i muntlige

presentasjoner

KilderBlikstad-Balas og Foldvik, M.C. (2017). Kritisk literacy i norskfaget – hva legger elevene vekt på når de vurderer tekster fra internett? I Norsklæraren #4: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/59766/1/Norskl%25C3%25A6raren4.2017_Blikstad-BalasFoldvik.pdf

Expo (udatert). Med myter som vapen. I Expo: https://expo.se/fakta/resurser/med-myter-som-vapen

Furu, C. (5. januar, 2018). Dette ble de mest delte «fake news»-artiklene i fjor. Startsiden: https://www.startsiden.no/nettliv/2018/01/05/195360740/dette-ble-de-mest-delte-fake-news-artiklene-i-fjor

Kalsnes, B. (2019) Falske nyheter – Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. Oslo: Cappelen Damm

Madsen, O.J. (13. august, 2019). Hvorfor tror stadig flere at Jorden er flat? I Aftenposten: https://www.aftenposten.no/viten/i/vQ842w/Hvorfor-tror-stadig-flere-at-Jorden-er-flat--Ole-Jacob-Madsen

Medietilsynet (udatert). Falske nyheter – kritisk medieforståelse: https://medietilsynet.no/globalassets/dokumenter/falske-nyheter---kildekritikk/falske-nyheter-kildekritikk-revidert_september-2019.pdf

Medietilsynet (2019). Kritisk medieforståelse: Ungdom 16 -20 år. En undersøkelse fra Medietilsynet. Delrapport 2: https://medietilsynet.no/globalassets/dokumenter/rapporter/2019/190618-sammendrag-16-20-aringer-kritisk-medieforstaelse-juni-2019.pdf

Medietilsynet (2019). Kritisk medieforståelse: En undersøkelse fra Medietilsynet. Delrapport 1: https://medietilsynet.no/globalassets/dokumenter/rapporter/2019/190527-delrapport-1---befolkningsundersokelse-kritisk-medieforstaelse.pdf

Utdanningsdirektoratet (udatert). Dubestemmer: https://www.dubestemmer.no/

Utdanningsnytt (NTB) (3. januar, 2019). Konspirasjonsteorier har inntatt svenske klasserom. I Utdanningsnytt:

https://www.utdanningsnytt.no/sverige/konspirasjonsteorier-har-inntatt-svenske-klasserom/136181

Wikforss, Å. (2017). Altarnativa fakta – om kunskapen och dess fiender. Stockholm: Fri tanke förlag

Wineburg, S. (15. april, 2019). How we can teach gen z a better kind of media literacy. I Pacific Standard: https://psmag.com/ideas/how-we-can-teach-gen-z-a-better-kind-of-media-literacy