frimurerbladet 04 2015

FR IMUR ER BLADET

Reiseglade brødreSe sidene 62-73

den norske frimurerorden nr . 4-2015 66. årgang

den norske frim

urerorden frim

urerbladet nr. 4-2015 66. årgang

www.skjaeveland-as.com

Vi søker kunst, antikviteter,smykker og sølv til våre kommende auksjoner. Ta kontakt for en uforpliktende og kostnadsfri verdivurdering. Gunstige betingelser ved salg.

www.chr-auksjon.no - tlf. 22123636 / 91614021 (J. T. Seland)

Christiania auktionsforretning as

Miniatyralter i sølv (l:25 cm)

MyntauksjonTil våre kommende myntauksjoner søker vi norske og utenlandske mynter, sedler og medaljer.Ta kontakt for en uforpliktende og kostnadsfri verdivurdering. Gunstige betingelser ved salg.

www.chr-auksjon.no - tlf. 22123636 / 41918696 (S. R. Eek)

Christiania auktionsforretning as

frimurerbladet 4-2015 3

Husk fokus - God Jul100 sider med GODT lesestoff ! Ja, det er et rekordtykt Frimurerblad du holder i hånden og redaktøren i meg er stolt. Her skal det være lesestoff for alle, og tar jeg feil, så blir jeg lei meg!

Men jeg vet at jeg ikke blir trist til sinns. Også i dette nummeret har vi informativt og engasjerende stoff til glede for de aller fleste av våre brødre og deres nærmeste. Derfor; en innledende takk til alle bidragsytere, medarbeidere som frivillig stiller opp og bruker av sin tid for å dele sine «historier». Fortsett med det. For et av mine julegave-ønsker er at redaksjonen vokser ytterligere slik at vi blir en større og produktiv stab fra hele landet.

Frimurerbladet har knyttet til seg «et nytt ledd i kjeden». Forskingslogen Niels Treschow og «Verba Masonica» har nå sine sider i bladet. Vi håper dette faller i smak og blir en fast ordning.

Det nærmer seg jul, og det handler om å ha rett fokus. Ordenes Høyeste Prelat; Anders Kjuus er opptatt av dette i sin julefantasi over Johannesevangeliet 1, 14. I et brev til sin tante, skriver han med stor begeistring om «En ny nabo…» «Jule-fantasien» har hver og en av oss grunn til å drøvtygge..

Ordenens Stormester Tore Evensen lar seg fascinere av våre ritualer. I sin leder; «God tur alle sammen», dveler han nok en gang rundt målet for vår frimureriske reise: «Herre, vis meg dine veier og lær meg dine stier!»

Også Stormesteren innrømmer at han tidligere strevde med livskurs og livsvalg, men at han etter hvert er kommet fram til følgende; Vår frimureriske læremåte har vært snill med meg. Den har tatt meg forsiktig i hånden og ledet meg sakte, men sikkert mot målet, og fortalt meg at jeg hver dag må sjekke kursen. Det er som om våre ritualer sier; «God tur».

Etter som vi er inne på det å holde rett fokus, er det også grunn til å dvele ved Stein Tennebøs julebetraktning. Han forteller om episoden han skapte som prest under sin julekveldspreken i Skårer kirke for 30 år siden da han forlot alteret før prekenen, og dukket opp i kirken igjen bak menigheten, mens alle stirret mot alteret og ventet på at presten skulle vise seg.

- Da sa jeg i min trådløse mikrofon: «Kjære menighet, dere leter og ser etter presten. Han er ikke der dere tror han er. Hvis dere vil se ham, må dere omvende dere - bokstavelig talt». En etter en snudde seg og så at jeg sto bak dem. Da fortalte jeg om de tre vise menn som ville finne Frelseren. De hadde med seg både gull, røkelse og myrra – som barnet overhodet ikke hadde bruk for. De var målrettet, men likevel ble det skivebom. Hvorfor det? Jo, fordi de hadde feil fokus. Hvorfor skriver jeg om dette? Noen ganger lurer jeg på om vi, meg selv med, også har feil fokus, både i og utenfor Logen. Tennebø avslutter slik: - Vi må ikke glemme han

som kom, og som vi feirer. Han kom ikke for å la seg tjene, men for å tjene andre.

La oss vise dette i gjerning i året som kommer: både i- og utenfor logen.

God Jul!Freddie Øvergaardredaktør

InnholdOrdenenGod tur alle sammen 4Ordenen informerer 6Frimureri – et fredsprosjekt? 10Festmiddag, konsert og gudstjeneste 14Full aktivitet rundt Stamhuset 15Forsiktighet - Hva har vi i våre gjemmer? 16En nødvendighet i tiden 18Lovene er under revisjon 20Stell godt med EMBEDSMANNEN 22Stormesterens mange reiser 26Korrekt antrukket - til enhver tid 27

Våre brødreDen første logemesteren i golf 28«A meeting to remember» 30Samles i kirkekrypten 31Utnevnelser 32

Våre logerTrondhjems Provincialloge 35- La oss møte framtiden med åpent sinn 36En kort betraktning om Trondhjems Provincialloge – dens bakgrunn og tilblivelse 39Opprettelsen av Trondhjems Provicialloge 42Frimurerlogen i Trondheim -et musikalsk knutepunkt 44Tar grep som kulturformidler! 46Julemelodien fra en frimurerbroder! 48Suksess med 10. grad møter «på prærien» 52Lysets fest og frimurerjubileum i Våler kirke 53Ny stjernehimmel i logen 54Pilgrimsvandring 57Stolt og glad på vegne av Hamar Stewardloge 58

På reisefotSt Luke’s 250 års jubileum – en feiring også for Carl t.d.n. Løve 62«The Battle of Britain» og loge-opplevelser I Cambridge 67Brødre fra Tromsø i vesterled 70Reiser med St. Eystein gjennom 10 år 72

RefleksjonerEn ny nabo….. 74De to ulvene 76Løft ditt hode…. 77Medmennesker på flukt 78En bedre versjon av deg selv 79Et orgel, eller en organist (?) til besvær? 82Det nærmer seg jul…. 83

MusikkMusikken i Frimurerlogen 85Skal Frimurerkoret være på «innsiden av logen»? 88Swingende jul 89

HistorieCarl Lumholtz – frimureren blant kannibaler 90Johannes Flintoe – han malte Norge 92Da frimurere gjorde gull av havisen 94

Forskningslogen Niels Treschow 96


ordenen

I mange år nå har jeg vært fasinert av innholdet i våre ritualer, og i de

mange frimureriske talene jeg har hørt. Mye av det jeg har sett og hørt har vært konsentrert rundt målet for vår frimureriske reise: Sannhet og Lys. Eller sagt på en annen måte: «Herre, vis meg dine veier og lær meg dine stier!»

Det har blitt mange logebesøk og reiser på meg i år også. Det er et privilegium å møte så mange brødre som også er med på reiser mot det samme målet. Et felles trekk for de fleste av oss, er at vi noen ganger opplever at livet er noen nummer for stort. Heldigvis viser frimureriets innhold oss at vi må erkjenne nødvendigheten av å være omsluttet av noe som er mye større enn oss selv: Den Trefold Store Byggmester.

I det frimureriske språk er ordene; visdom, styrke og skjønnhet uttrykk for det vi ønsker å finne på vår vei mot målet. Frimure-riet er rett og slett opptatt av at vi overgir våre liv i tro på at Han kan vise oss veien og lære oss stiene.

Så er det dette med tro og tvil da! Noen ganger tror jeg at jeg jo burde klare meg selv, at jeg er kommet så langt at jeg finner fram til «den smale sti» på egenhånd – uten hjelp fra verken andre mennesker eller Han. Er det ikke et nederlag å involvere Den Trefold Store Byggmester i det å finne livskursen? Andre ganger tviler jeg på mine evner til å kunne noe som helst – ikke minst på både veivalget og målet. Tenk om ikke det er sant da, dette med hva som skjedde i julen, og i påsken og pinsen, for over 2000 år siden – hva da?

Tidligere strevde jeg med både livskurs og livsvalg og syntes frimureriets innhold var vanskelig å forstå i så måte. Jeg gikk på møte

etter møte, men det var lite å merke til en dypere forståelse. Jeg leste og leste, men følte at lite angikk meg, sånn direkte. Den norske salmedikteren Trygve Bjerkrheim sier «Gud har en plan med ditt liv» – ja monn det?, tenkte jeg.

Men så, litt etter litt, kom troen tilbake. Vår frimureriske læremåte har vært snill med meg, den har tatt meg forsiktig i hånden og ledet meg, sakte men sikkert, mot målet – og fortalt meg at jeg hver dag må sjekke kursen. Det er som om våre ritualer sier; «god tur».

God tur alle sammen


ordenen

Det gjelder også nå, når lysene tennes til advent - i julegater og de mange hjem. På vår vandring inn i julen må vi, som frimurere, huske hva «mykje lys og mykje varme» kan gi våre medmennesker. Husk at noe av det indre mørke mange bærer med seg, kan brytes av lys som smelter kalde sinn. Adventslysene vitner om forventning og håp i mørket. Advent betyr komme og ankomst. Vi venter på Han som kom til oss som

verdens lys, og som stadig kommer til oss med tilgivelse, håp og tilhørighet.

Så da er det vel en som har en plan med livet mitt allikevel da – tenker jeg.

God jul, kjære brødre.

Tore EvensenOSM

God tur alle sammen

REDAKTØR Freddie Øvergaard

[email protected], tlf.: 94 00 67 16/90 55 53 41

BIDRAGSYTERE, DETTE NUMMER:Tore Evensen, Espen Sturlason, Knut Andreas Nadheim,

Harald Øien, Fredrik Hilding, Edin Delik, Henning Lønn, Anders Stende, Ole Elias Holck, Terje Lie Pedersen, Bjørn Bergholtz, Thor Skott Hansen, Kjell Juveth Johansen, Arne Hilmar Andresen, Britt Andresen, Harald Forodden, Kjell Kristoffersen, Arvid Øvergård, Bjarne Eilertsen, Kristoffer Sandven, Freddie Øvergaard, Ole Johnny Vestad, Ragnar

Eliassen, Bjørn Marum Olsen, Nicolai Kiær Holter, Anders Kjuus, Frank Jakobsen, Kjell Næss, Tor Anders Bekken

Martinsen, Håkon Pharo, Geir Grøtte, Poul Jørgen Neubert, Kim Klokkervold, Finn Egil Sørbø, Anders Skreistrand,

Frank Robert Jensen, Jone Iversen, Stein Tennebø, Einride Hveding, Lars Jegleim, Erling Grønvold Olsen

Bladets artikler avspeiler den enkelte skribents syn på sitt emne og gir ikke nødvendigvis uttrykk for oppfatningene

til Ordenen, logene eller redaksjonen.

Frist for levering av stoff til neste nummer er 23. januar 2016

Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere og forkorte innsendte artikler, som bes sendt til

[email protected]. Eventuelt kan bidrag sendes på en CD til Frimurerbladet,

Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo

ANNONSEANSVARLIGHSmedia v/Geir Berntsen

dir.tel. +47 62 94 10 33 / mob. +47 911 82 [email protected] www.hsmedia.no

DEN NORSKE FRIMURERORDENNedre Vollgt. 19, Oslo

Postboks 506 Sentrum, 0105 OsloTelefon: 22 47 95 00

www.frimurer.no

DESIGN OG GRAFISK PRODUKSJONwww.merkurgrafisk.no

Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket, og en garanti for at produktet holder høy miljømessig standard.

Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift.

Merkur Grafisk AS er PSO-sertifisertetter ISO 12647-2.

1. siden: Billedkunstneren Tor Olav Foss fra Furnes ved Hamar er mannen bak Julenummerets 1. side. «Mesterbyggeren» har han kalt maleriet, hvis original befinner seg i privat eie hos en broder i Oslo. Takk for en flott 1. side, Tor Olav!

colorlab.noThe Norwegian Color Research Laboratory

Ordenens Stormester Tore Evensen sammen med sine to nærmeste medarbeidere SMP Ragnar Tollefsen og SMS Karl Jens Holmen. Foto: Freddie Øvergaard.

Returadresse:

Den Norske Frimurerorden

P.b. 506 Sentrum

0105 OSLO

FR IMUR ER BLADET

Reiseglade brødreSe sidene 62-73

den norske frimurerorden nr . 4-2015 66. årgang

den norske frim

urerorden frim


De beste prisene oppnår du på våre auksjoner!

www.skanfil.no

Vurderer du å selge frimerker, mynter, sedler, postkort, gull og sølv, medaljer, tegneserier, klokker / ur eller andre samle- objekter? Ta kontakt for en ufor-pliktende verdivurdering. Ring oss på 52 70 39 40, eller send en e-post til [email protected].

Gammelt postflagg med splitter fra før 1905. Ca. 160 x 80 cm. Utrop: kr 1.000,- Tilslag: kr 9.840,- inkl. prov.

Solgt på oktober-auksjonen:

10 kr 1972 QB kv. 1+. Utrop: kr 2.000,- Tilslag: kr 13.800,- inkl. prov.

Signatur av Roald Amundsen i boken “Flukten over Pol-havet”, datert 03.11.26. Utrop: kr 600,- Tilslag: kr 5.760,- inkl. prov.

Mansjettknapper(sølvforgylt)

900,-


900,-

Skjorte-knapper

750,-

Skj.knapper 750,-Mansj.kn. 900,-

Mansjett-knapper

900,-

Skj.knapper

750,-

JakkemerkeV&P

50,-

Slipsklype/båndklemme 95,-Slipsklype/båndklemme 95,-

50,-JakkemerkeV&P, gull

750,-750,- 50,-

450,-

900,-

Jakkemerkeakasie

50,-

Jakkemerkerødt kors(sølvforgylt)

450,-

Mansjett-knapper

900,-

Slipsklype/båndkl. 550,-

Skj.knapper

750,-

Båndklemme 550,-

5. GENERASJON GULLSMEDMESTER

SIDEN 1857

Båndklemme 550,-

Bånd-klemme 550,-

Skjorte-knapper

750,-

Skj.kn.

750,-Skj.kn.

750,-

Skj.knapper 750,-

Mansjett-knapper

900,-

Mansj.kn.900,-



Bånd-klemme 550,-

Gravering utføres.Sendes i oppkrav.

Slips,i polyester 200,-i silke 350,-


ETABLERT 1857

Strandgt. 33 – 2317 Hamar Postboks 112 – 2301 Hamar

Telefon 62 53 64 50E-post: [email protected]

www.gullsmedborke.no

Jakkemerker,tre farger

550,-


550,-pr. stk.

Båndklemmer (slipsklype)MansjettknapperSkjorteknapperJakkemerker

Tinnkrusm/gravert V&P 700,-Tinnkrusm/gravert V&P 700,-

GULLSMEDARTIKLER med frimureriske emblemerGULLSMEDARTIKLER med frimureriske emblemerBåndklemmer (slipsklype)MansjettknapperSkjorteknapperJakkemerker

Gullsmedartikler_2014_207x135_2 korr_TORE 19.02.14 10.28 Side 1

106609_frimurerbladet-4-15 omslag.indd 1-3 11.11.15 07.55


ordenen informerer

Ordenen informerer Denne spalten gir diverse informasjon fra Ordenen sentralt. Noen av opplysningene

vil være nye i hvert nummer, mens andre vil være faste oppslag.

Av Harald Øien

Ta gjerne kontakt med Storsekretariatet eller send en epost til [email protected] dersom det er spørsmål du vil ha belyst. Dersom spørsmålene er av felles interesse vil vi kunne ta med

både spørsmålet og svaret i denne spalten eller på Min Side. Den Norske Frimurerordens Storsekretær (StS) Harald Øien.

Anmodning til alle brødre om å oppdatere adresse-opplysningerDette er en anmodning som kommer igjen i hvert nummer av Frimurerbladet. Vi mangler fortsatt mange tusen epostadresser og mobilnumre.

Noen brødre har kanskje lagt merke til at postadressen er oppdatert uten at det er meldt inn. Årsaken er at Ordenen har sammenholdt våre egne adresseopplysninger med Folkeregisteret og funnet mer enn 1000 «feil» som er rettet opp.

Vi antar at det fortsatt kan finnes feil og ber derfor samtlige brødre om å kontrollere og eventuelt også rette opp eller supplere egne adresseopplysninger direkte på nettet via MIN SIDE.

Det er selvsagt fortsatt mulig å oppdatere adresseopplysninger på den gamle måten ved å henvende seg til sin moderloge eller ved å kontakte Medlemskontoret.

Vi ber deg om å ikke benytte andre metoder for flyttemelding, som f. eks. Flytteportalen da dette skaper mye unødig arbeid for oss.

Pålogging til MIN SIDEDen synlige endringen fra tidligere er at påloggingen er forandret, ved at det er innført brukernavn og et personlig passord for pålogging. Den gamle linken for adresseendring fungerer ikke lenger.

Brukernavnet er Matrikkelnummeret ditt. Dette nummeret finner du både på baksiden av dette bladet og på den vedlagte fakturaen. Passordet blir ved første gangs pålogging sendt som SMS til det mobilnummeret som er registrert i medlemssystemet (ikke utenfor Norge). Passordet kan skiftes etter eget ønske og kan benyttes ved senere pålogginger. Kravene til passord er som de fleste andre steder: Minimum 8 karakterer og med STORE og små bokstaver, tall og/eller tegn.

Pålogging skjer ved å gå inn på hjemmesiden vår http://www.frimurer.no og velge MIN SIDE.Da kommer du til påloggingssiden som vist nedenfor:Mer informasjon om MIN SIDE finnes inne på området.

Brødre som ikke har registrert mobilnummer, må ta kontakt med sin egen moderloge for å få hjelp til oppdatering av mobilnummer, epostadresse og andre personlige opplysninger.

Spørsmål kan også sendes til [email protected] eller til [email protected]. Hvis du tar kontakt kan vi hjelpe deg ved å lage et midlertidig passord til deg. Dette er spesielt aktuelt hvis du ikke har mobiltelefon eller hvis du bor i utlandet.

5

Kravene til passord er som de fleste andre steder: Minimum 8 karakterer og med STORE og små bokstaver, tall og/eller tegn. Pålogging skjer ved å gå inn på hjemmesiden vår http://www.frimurer.no og velge MIN SIDE.

Da kommer du til påloggingssiden som vist nedenfor:

Mer informasjon om MIN SIDE finnes inne på området.

Brødre som ikke har registrert mobilnummer, må ta kontakt med sin egen moderloge for å få hjelp til oppdatering av mobilnummer, epostadresse og andre personlige opplysninger.

Spørsmål kan også sendes til [email protected] eller til [email protected].

Hvis du tar kontakt kan vi hjelpe deg ved å lage et midlertidig passord til deg. Dette er spesielt aktuelt hvis du ikke har mobiltelefon eller hvis du bor i utlandet.

Anmodning til alle brødre om å oppdatere adresseopplysninger Dette er en anmodning som kommer igjen i hvert nummer av Frimurerbladet. Vi mangler fortsatt mange tusen epostadresser og mobilnumre. Noen brødre har kanskje lagt merke til at postadressen er oppdatert uten at det er meldt inn. Årsaken er at Ordenen har sammenholdt våre egne adresseopplysninger med Folkeregisteret og funnet mer enn 1000 «feil» som er rettet opp. Vi antar at det fortsatt kan finnes feil og ber derfor samtlige brødre om å kontrollere og eventuelt også rette opp eller supplere egne adresseopplysninger direkte på nettet via MIN SIDE. Det er selvsagt fortsatt mulig å oppdatere adresseopplysninger på den gamle måten ved å henvende seg til sin moderloge eller ved å kontakte Medlemskontoret.


ordenen informerer

Medlemskontoret er i driftOrdenen har lenge arbeidet for å etablere et sentralt medlemskontor. Det er en glede å kunne fortelle at det nå er i full drift.Brødrenes nærmeste og viktigste kontakt med Ordenen er fortsatt egen moderloge. Her kan (og skal) alle spørsmål tas opp, og det er ikke mange saker som egentlig trenger å gå videre «oppover» i systemet.

Det viser seg likevel at både brødre og loger iblant har behov for ta opp saker som ikke kan løses lokalt. Tidligere har det vært usikkerhet om hvem man skulle henvende seg til. Ikke sjelden medførte det at henvendelser ikke kom frem til rett person eller til rett tid, og at det måtte brukes unødig ressurser på å ferdigstille saken.

Alle slike henvendelser skal nå gå til medlemskontoret. Målsettingen er at de fleste saker skal kunne behandles og avgjøres der, men mange saker vil også bli videresendt når det er behov for det.

Medlemskontoret vil også levere tjenester som tidligere ikke var mulige. Som eksempler kan nevnes:• Kopi av egen faktura kan nå hentes fra MIN SIDE • Nå kan man bli varslet om endringer på MIN SIDE som f.eks. at faktura er lagt ut eller at nå er påmelding til et arrangement åpnetMatrikkelkontoret er avviklet i sin tidligere form og både oppgaver og personale inngår i Medlemskontoret.Medlemskontorets leder er Joe R. Svelland og nestleder er redaktør for Matrikkelen, Petter Sørlle. Henvendelser kan skje enten pr. vanlig brev eller pr. epost til [email protected]. Direkte telefonnummer til Medlemskontoret er 940 06 700. Legg merke til at dette er det tidligere nummeret til Ordenens Overarkitekt, Kjell Kristoffersen. Han har fått nytt telefon nummer som du finner på vår hjemmeside.

Medlemskontorets medlemmer: Fra venstre Førstesekretær Svein Harald Haraldsen, vikar for Førstesekretær Jan William Walmann, nestleder av Medlems-kontoret og redaktør av Ordenens matrikkel Petter Sørlle, leder av Ordenens Medlemskontor Joe Richard Svelland, vikar for Oversekretær Terje Hansen og Oversekretær Halvor Mehre. Foto: Ragnar Eliassen.

Stamhuset trenger nye medarbeidereHar du lyst til å være med, har minst VII grad og har ledig tid i kontortiden 2-3 dager pr. uke, er du velkommen til å ta i et tak sammen med oss. Det er ingen lønn, men vi har interessante jobber og trivelig miljø.

Vi er spesielt interessert i brødre som er vant til å bruke PC. De vanligste programmene er MS Office og internett, men vi har også noen spesialprogrammer. Kontorsted er Stamhuset i Oslo og kontortiden er fra ca. 0930 til ca. 1430, mandag til torsdag i «logeåret».Hvis du ønsker flere opplysninger kan du ringe Storsekretær Harald Øien på 940 06 723. Du kan også sende en epost til [email protected].


ordenen informerer

Medlems-kontingent 2016Alle loger er nå med på ordningen med felles fakturering av medlemskontin-gent, og alle årsfakturaer produseres og sendes ut sentralt.

Som dere ser er årsfakturaen/giroen for 2016 vedlagt dette nummeret av Frimurerbladet. Ordenen sparer mye penger på å sende giroen som vedlegg til Frimurerbladet.

Forfallsdato er den samme som tidligere år, nemlig 1. februar 2016.De brødre som har bestilt avtalegiro skal ikke foreta nye innbetalinger. De får giroen som ren informasjon og skal ikke foreta seg noe mer.

For de brødre som ikke har avtalegiro inneholder fakturaen detaljer om hvilke beløp som skal betales og eventuelt også gammel saldo.Alle brødre kan for øvrig gå inn på MIN SIDE og se sin egen økonomiske status og eventuelle utestående beløp.Det er nå for sent å bestille avtalegiro for 2016. Slike avtaler har ikke tilbakevirkende kraft og gjelder rimelig nok bare fremtid-ige fakturaer. Hvis du bestiller avtalegiro nå, får denne gyldighet først i 2017.

Ta kontakt med medlemskontoret dersom det er feil i din faktura eller hvis du har spørsmål knyttet til dette.

Har du besøkt hjemmesiden vår?Hjemmesiden vår www.frimurer.no er blitt bedre og bedre. Innholdet er blitt mer omfattende, lettere tilgjengelig og bedre oppdatert. På Ordenens hjemmesider er det også mulig for alle loger å publisere sitt eget stoff, som informasjon om kommende møter etc.

Her finner dere bl. a.• Møteplaner for alle loger i hele landet. Du kan søke på dato og sted for å finne møter

som passer for deg• Alle nummer av Frimurerbladet, helt tilbake til år 2000• Innloggingen til MIN SIDE med mer interne opplysninger og påmeldinger til arrange-

menter. Med ditt eget matrikkelnummer og selvvalgt passord kan du finne mange flere opplysninger som ikke er åpne for «alle»

• Og masse annet …….

Hvis du savner noe eller finner feil, er du velkommen til å kontakte redaktøren: Arne Lie jr. Han har epost-adresse: [email protected].

Hvis du savner noe eller finner feil, er du velkommen til å kontakte redaktøren: Arne Lie jr. Han har epost-adresse: [email protected].

Medlemskontingent 2016 Alle loger er nå med på ordningen med felles fakturering av medlemskontingent, og alle årsfakturaer produseres og sendes ut sentralt.

Som dere ser er årsfakturaen/giroen for 2016 vedlagt dette nummeret av Frimurerbladet. Ordenen sparer mye penger på å sende giroen som vedlegg til Frimurerbladet.

Forfallsdato er den samme som tidligere år, nemlig 1. februar 2016.

De brødre som har bestilt avtalegiro skal ikke foreta nye innbetalinger. De får giroen som ren informasjon og skal ikke foreta seg noe mer.

For de brødre som ikke har avtalegiro inneholder fakturaen detaljer om hvilke beløp som skal betales og eventuelt også gammel saldo.

Alle brødre kan for øvrig gå inn på MIN SIDE og se sin egen økonomiske status og eventuelle utestående beløp.

Det er nå for sent å bestille avtalegiro for 2016. Slike avtaler har ikke tilbakevirkende kraft og gjelder rimelig nok bare fremtidige fakturaer. Hvis du bestiller avtalegiro nå, får denne gyldighet først i 2017.

Ta kontakt med medlemskontoret dersom det er feil i din faktura eller hvis du har spørsmål knyttet til dette.

Medlemskontoret er i drift. Ordenen har lenge arbeidet for å etablere et sentralt medlemskontor. Det er en glede å kunne fortelle at det nå er i full drift.

Nye avtalerLes mer om de nye avtalene på MIN SIDE.

HotellavtaleOrdenen har inngått rabattavtale med Thon hotell slik at brødrene med familie/venner får rabatter på Thon Hoteller i Bergen, Bodø, Oslo (Cecil og Bristol), Stavanger, Tromsø og Trondheim.

TelefonavtaleOrdenen har reforhandlet telefonavtalen med Phonero, slik at alle loger og brødre kan dra nytte av gunstige betingelser.

Litt om Landslogens møteplan 2016Landslogen feirer sitt 125 års jubileum i 2016 med arrangementer i Oslo 24. juni 2016. Det kommer egen info om dette senere.

Som en forsøksordning ble det i 2015 arrangert et møte i X grad på Hamar og et møte i X grad i Sandefjord. Dette var svært vellykket og vil bli gjentatt i 2016. Datoene er i skrivende stund ikke bestemt, men de vil bli bekjentgjort lokalt i god tid.

Forsøkene med lørdagsmøter i Stamhuset vil ikke bli gjentatt i 2016.


ordenen informerer

ER GRAVFERDSKONSULENTER MUSIKALSKE?

Omtrent gjennomsnittlig, vil vi tro. Men vi har veldig god greie på musikktradisjoner ved gravferd. Derfor forsøker vi å unngå avspilling av opptak og slår ofte et slag for den levende musikken. At alt skjer her og nå, gir avskjeden tyngde.

www.wangbegravelse.no [email protected]

MAJORSTUEN: TLF 23 19 61 50NORDSTRAND: TLF 23 16 83 30HASLE: TLF 23 16 83 25GRÜNERLØKKA: TLF 22 35 40 10STABEKK: TLF 67 12 19 89

Matrikkelen 2016Redaksjonen ble avsluttet i november og boken vil bli sendt ut til samtlige brødre i Norge og Skandinavia før årsskiftet. Matrikkelen er heller ikke i 2016 tilgjengelig elektronisk.

De viktigste endringene i innholdet fra 2015 er at vi av sikkerhetsmessige grunner tar vekk opplysninger om sivil stilling.

Som alle har sett ble Matrikkelen betydelig slankere i 2015 enn i 2014. Dette fortsetter i 2016 og skyldes bedre papir. Totalt sett reduserer dette også kostnadene. Matrikkelen vil heller ikke i 2016 bli sendt til brødre utenfor Skandinavia uten at det er bestilt. Årsaken er at det tidligere kom svært mange matrikler i retur fra utlandet og kostnadene knyttet til returporto ble store.

Utenlandske brødre vil selvsagt også i 2016 kunne få Matrikkelen gratis tilsendt, men de må være så vennlige å bestille den selv. Ta kontakt med Medlemskontoret, helst pr. epost til [email protected].

Også andre brødre som av en eller annen grunn ikke mottar sin Matrikkel, kan bestille et eksemplar på samme måte.

Invitasjon til Ordenens Store Høytid 2016Brødre av VIII grad eller høyere inviteres til Ordenens Store Høytid 2016.

Arrangementet finner sted i Stamhuset i Oslo, tirsdag 15. mars 2016, med start klokken 1645. Pris for taffel m. drikke er Kr. 480,-. Antrekk som vanlig i VIII grad.

Ordenens Store Høytid er Den Norske Frimurerordens største årlige begivenhet, og arrangementet skjer i henhold til en tradisjon som er mer enn 700 år gammel.

Interessen for å delta på Høytiden er vanligvis stor og forhåndspåmelding/-betaling er derfor nødvendig. Interes-serte brødre kan melde seg på ved å logge seg på www.frimurer.no/MINSIDE og deretter velge Arrangement.

Brødre som ikke bruker internett er velkommen til å kontakte medlemskontoret og alle brødre som ønsker det vil få hjelp der. Plassen er begrenset og påmeldingen er etter prinsippet «førstemann til mølla».


ordenen utenriks

Frimureri – et fredsprosjekt?

Hvert annet år setter alle Europas Stormestere seg sammen for å utveksle tanker og erfaringer. Dette er et møte som i sin tid ble startet etter et initiativ fra daværende Pro Grand Master i United Grand Lodge of England;

Lord Northampton. I tillegg til at Stormesterne møtes annet hvert år, møtes alle de utenriksansvarlige hver høst i oktober for å diskutere spørsmål av felles interesse. I år var dette møtet i Haag i Nederland

Av Fredrik Hilding

Stormestermøtet samlet denne gang over 90 deltagere fra hele Europa og et stort antall storloger fra Island i vest til

Azerbaijan og Israel i øst. Dette møtets agenda hadde flere spennende emner. Reetableringen av frimureriet i Serbia, erfaringer fra turbulente år i GLNF i Frankrike (se Frimurerbladet nr. 2-2015) og Storlogenes representantordning sto på agendaen.

Noe av det viktigste med denne type møter er å skape dialog og forståelse – bli kjent med hverandre. Siden alle storloger er suverene og ikke er medlem av noen felles organisasjon, vil det ikke være et forum for

beslutninger. Her vil vi høre hverandres syns - punkter, skape dialog og bruke dette som grunn - lag for utviklingen av frimureriet hver for oss.

Frimureriets oppgaverPro Grand Master Peter Lowndes fra United Grand Lodge of England (UGLE) minnet deltagerne på talen til daværende Pro Grand Master Lord Northamton fra Stormestermø-tet i London i 2007: «Frimureriet har ingen egen oppgave utenfor frimureriet».

Lowndes forklarte dette med at frimure-riet skal øve innflytelse på sine medlemmer og ingenting annet. Noe helt annet er det at med-lemmene senere kan gå ut samfunnet å bruke

sin frimureriske kunnskap for å påvirke dette positivt. Han avsluttet sin korte påminnelse med: «Grunnen til at frimureriet, når vi i 2017 feirer vårt 300 års jubileum, har overlevd, er at vi ikke diskuterer politikk, religion eller sosiale stridsspørsmål». På et etterfølgende spørsmål svarer han at vi som enkeltpersoner må være aktive medlemmer i samfunnet og at vi bruker det vi har lært i logen.

Skape kontakter og forståelseStormestermøtet hadde denne gang representanter fra hele Europa og dermed også et stort antall forskjellige retninger innen frimureriet. Med unntak av Danmark,

Stormestermøtet 6. juni i Beograd - Den 5. i rekken er fra plenumssalen ved Stormestermøtet. Foto: Grand Lodge of Serbia.


ordenen utenriks

Sverige, Island og Norge var deltagerne fra «Craft Grand Lodges». Dette betyr at de representerer gradene fra 1 til 3. For de aller fleste storloger stopper frimurerarbeidet ved tredje grad. Høyere grader og sideordnende systemer som kommer etter «The Craft» var derfor ikke tilstede.

De nordiske representanter var derfor hyppig besøkt i kaffepauser og ved samtaler utenfor møterommet. Vi representerer et helhetlig system uten noen sidegrader. Her opptager vi at flere av delegatene ville fortelle om arbeidet hjemme og hva de de ønsket skulle kommer etter tredje grad. En spennende observasjon

for oss er å se at det «Eckleff-Zinnendorfske System» som brukes i Grosses Landesloge i Tyskland, ser ut til å spre seg i Europa. Dette er tatt i bruk i blant annet Monaco og vi fikk vite at det er forsøk på å få dette etablert i flere land.

Europeisk frimureri er mangfoldig. Ved en liten opptelling kan vi fastslå at det er et ti-talls varianter. I hovedsak kan vi likevel si at de tre første gradene er like, men at presenta-sjon og utførelse har mange utforminger.

Det er derfor viktig for oss å lære litt om alle og forstå hvordan andre frimurersystemer arbeider. Gjennom denne forståelse kan vi legge til rette for å besøke hverandre.

Utviklingen i SerbiaSerbia er et godt eksempel på at frimureriet må ha et selvstendig liv i et land. Stormester Rank Vujacic gav oss en innføring i den lokale historie der de fikk sin Serbiske Storloge allerede i 1919. Arbeidet har vært aktivt i 2 perioder – frem til 1940 og så igjen fra 1990.

De har gått fra å være et lite antall medlemmer, der mange av dem hadde sitt frimureriske hjem utenfor Serbia, til at de nå er 1200 medlemmer. De har nå loger som arbeider på serbisk, engelsk, tysk og i løpet av året også på italiensk og rumensk.

Den raske veksten i medlemmer har gjort det mulig å delta aktivt i veldedig arbeid.

Plenumssalen ved Stormestermøtet i Beograd Foto: Grand Lodge of Serbia.


ordenen utenriks

Logene er spredt geografisk i Serbia og de har gjennom dette kunnet bistå lokale hjelpeor-ganisasjoner raskt. Her ble hjelpearbeidet ved flommen i 2014 nevnt som et eksempel. De kunne bruke sitt nasjonale nettverk og internasjonale kontakter til å kanalisere midler direkte til hjelpeorganisasjonene som sto katastrofen nærmest.

Anerkjennelse av StorlogerNye Storloger etableres i de syd- og østlige deler av Europa og Eurasia som følge av at områder deles opp og nye land formes. Mest aktuelt nå er de tidligere land som var en del Øst-Europa. Det er viktig å forstå at territori-ale grenser ikke alltid henger sammen med de kulturelle grenser og folkegruppers områder. Derfor er det grunnleggende for oss at vi lytter til både de som har sin kulturelle bakgrunn som grunnlag for opprettelse av frimurerisk arbeid og de de som bruker geografiske områder. Det er ikke alltid samsvar mellom storlogenes krav til suvereni-tet over eget området og historiske forhold. Det vil gi oss utfordringer som krever stor grad av tålmodighet og fleksibilitet. Om vi skal åpne for å diskutere anerkjennelse av en ny storloge må derfor fullt og helt bli vår egen sak, uten at noen annen frimurerstorloge påvirker våre vurderinger. Vi har derfor en forsiktig og avventende holdning til å anerkjenne nye storloger.

Gledelig på dette møtet var imidlertid at land med flere storloger så som Italia og Hellas har startet et arbeid for å samarbeide bedre. Vi kan derfor se en utvikling der vi om

noen år kan se en mulighet for at begge storloger i Italia og begge i Hellas vil avtale seg imellom å dele land og dermed på sikt anerkjenne hverandre.

Representantordningen Representantordningen ble diskutert både på møtet i Beograd og på møtet i Haag. De fleste av Europas storloger bruker i dag ikke sine representanter i aktivt arbeid. Mange representanter har ikke kontakt med de storlogene de representerer. Enkelte land har den erfaring at representantene ikke har den kunnskap som er nødvendig for at logene skal kunne leve sammen.

Et flertall av storlogene har derfor startet et arbeid for å avvikle representantordningen. UGLE vil la den avvikles sakte siden de ikke lenger utnevner nye representanter. Irland vil kun bruke ordningen for å gi æresverv for spesielt fortjente brødre.

Norge vil avvikle ordningen fra starten av 2016. Vi vil likevel opprettholde representan-ter for våre nærmeste samarbeidsland, men da som en æresbevisning og understrekning av det nære forholdet vi har utviklet. Dette vil være begrenset til Skandinavia, landene rundt Østersjøen samt de Britiske øyer.

Utenriksavdelingene vil overta alt arbeid for kommunikasjon mellom storlogene.

Fredsprosjektet I Beograd uttalte den Serbiske Stormester Vujacic ønsker om at det neste stormester-møtet kunne ha et tema om fred, toleranse og forståelse.

Stormesteren fra Nederland Willem S. Meijer tok opp denne utfordringen ved møtet i Haag og innledet i sin tale til de Europeiske Utenriksdelegater – Deputerte Stormestere, Storkanslere og Storsekretærer – om dette temaet som han hadde inn-skrenket til å dekke «Fred og harmoni mellom storloger og internt i storloger».

Stormesteren startet med å gi en beskriv-else av sine fem og et halvt år som Stormester. Han hadde opplevd at hans direkte måte å fremstå på, som man i Europa finner i Skandinavia og Nederland, kan både skremme og gjøre andre, som er mer diplomatisk av legning, oppbragt.

Denne måte å være på var kanskje likevel god fordi det sjelden var tvil om hva vi mente.

Stormesteren tok opp spørsmålet om den rette forståelse av frimurerisk rituelt arbeid sett opp mot den rette utførelse av frimure-risk arbeid. Med en alt for snever måte å bare

Stormester Willem S Meijer fra Nederland Foto: Edin Delic (GL of Bosnia Herzegovina).

Diskusjon om fred og harmoni mellom storloger. Fra Venstre StS Dezsø Meksz (Ungarn), GSInt Yordan Nikolov (Bulgaria); GC Ian Scamler (Spania), DGM Geoffroy Bemelmans (Luxemburg) og GC Derek Dinsmore (England) Foto: Edin Delic (GL of Bosnia Herzegovina).

Oppsummering - Fra venstre: Den danske OSB Christian Høy-Pettersen, StR Utenriks Fredrik Hilding og den Belgiske StS Daniel Bauwens Foto:Edin Delic (GL of Bosnia Herzegovina).


ordenen utenriks

se det rituelle arbeidet og ikke se hva ritualet skulle gi brødrene av læring og endret adferd, ville det hele bli galt.

Hvis man i for stor grad ønsket å dyrke frem frimurerisk renhet ville man lett utvikle sykdommer som • ME - Masonic Ego der den rette lære står i

veien for ens egen utvikling• PMS - Past Master Syndrome der tidligere

Ordførende Mestere og embedsmenn ikke forstår at de har forlatt sine embeter og overlatt plassen til nye krefter

• Second Career – En ny karriere der de som har gått ut av vanlig arbeidsliv starter et stort apparat rundt seg i logen. Her skaper de seg en aura av viktighet og uunnværlighet for seg selv og sitt hoff i logen

• Masonic Narcissism – En selvopptatthet der brødre er sykelig opptatt av status, og soler seg i glansen av egne utnevnelser, prydelser og snorer og dermed skaper avstand til brødrene de egentlig skal tjene.

Den eneste kur og vaksine for denne type frimureriske sykdommer er å bli minnet på den broderkjærlighet som skal herske mellom

brødrene. Alle embetsmenn er der for å tjene sine brødre og ikke omvendt.

For å få til dette må vi ha en åpenhet og vilje til dialog. Vi må fremelske vår evne til å være vidsynte og åpne for nye inntrykk. Vi må ikke frykte forskjeller, men se verdien i at vi har det samme grunnleggende ståsted og at vi respekterer de gamle internasjonalt aksepterte landemerker for frimureriet.

Med denne fundamentale respekt vil vi oppnå fred i loger, mellom storloger og ellers mellom folk.

Fred, enighet og harmoni.I den dialog som fulgte etter foredraget til den Nederlandske Stormester kom det frem mange gode synspunkter. Med alle de land og forskjellige kulturer som var representert var det tre hovedsynspunkter som kom frem.• Det å ha såre tær er en egenskap vi ikke

trenger. Vi må lære oss å være tolerante og forståelsesfulle. Vi må lære oss å være inkluderende, akseptere og tolerere andres meninger også om vi ikke er enige.

• Vi skal holde fast ved at religion, politikk og samfunnsmessige stridsspørsmål ikke

hører til i logen eller hos en broder som bruker sitt medlemskap i frimureriet som bakgrunn for å hevde egne synspunkt

• Gjør vi ingen feil gjør vi heller ingenting rett

Eller som en representant enkelt oppsum-merte: «Siden ingen av oss er perfekte har vi fremdeles en plass i frimureriet»

Etter denne harmoniske diskusjon, var det noen stridsspørsmål igjen? Ja – vi kunne ane at det er uoverensstemmelser der en storloge etablerer seg utenfor egne grenser, hvor geografiske og kulturelle grenser er forandret og flyttet og der historiske forhold står i veien for utviklingen

Dette viser at frimurertradisjonen er eldre enn det samfunnet vi lever i nå og har en egen verdi – en hjørnestein – som må tas med inn i fremtiden. Det viser også at de internasjonale møtene vi reiser til, er viktig for å ha dialog og å kunne skape forståelse mellom storlogene. Denne forståelse gir grunnlag for å løse utfordringer. Konklusjonen forblir at vi må ha dialog for å oppnå fred, enighet og harmoni.

BYGDØY BOLIG FOR FRIMURERE (60+) Landlig. Trappefri endeseksjon

CONRAD HEMSENS VEI 11 A Verditakst: kr 3.850.000 Ladegaardsøen borettslag, andel 31 Finnkode: 65 08 50 93 BRA/P-ROM: 66 m2 Visning: Ta kontakt med megler Felleskostnad: kr 4.500/mnd www.kopstadnilson.no

Advokat Knut [email protected]: 22 76 72 00

www.

EIENDOMSMEGLING


ordenen

Mange arrangement i Jubileumsåret :

Festmiddag, konsert og gudstjeneste2016 blir et jubelår for frimureriet i Norge. På selveste St. Hansdagen, fredag 24. juni, er det 125 år siden Den Norske Store Landsloge ble stiftet, samme dag som Den Norske Frimurer-orden ble en egen, selvstendig provins, ikke lenger underlagt Sverige.

Dette vil selvsagt bli behørig feiret og forberedelsene har forlengst startet i regi av Stormesterens Stattholder Karl Jens Holmen og de to jubileumskoordinatorene Henning Lønn og Terje Coucheron Helsingeng. I tillegg er flere andre sentrale brødre trukket inn i arbeidet og etterhvert som jubileums-dagen nærmer seg, vil også andre bli involvert.

- Hva vil skje neste år? Karl Jens Holmen.- Ettersom det allerede i 1999 ble markert at det da var 250 år siden frimureriet kom til Norge med stiftelsen av den første St. Johanneslogen, St. Olai, og at det ikke skal oppstå forvirring rundt frimureriets alder, er det besluttet at jubileumsmarkeringene i 2016 skal skje i regi av Landslogen, med hovedfo-kus på de lokale logene og de Ordførende

Mestre, som legger ned et formidabelt arbeid. Det er jo de lokale logene som er selve bærebjelken i frimureriet. Derfor mener vi at det er viktig at vi benytter jubileet i 2016 til å vise at Ordenens og Landslogens ledelse virkelig setter pris på det arbeid disse legger for dagen.

Den forberedende jubileumskomiteen kan allerede nå røpe hva som blir hovedin-grediensene i jubileet, som for det meste kommer til å bli konsentrert til helgen 24. til 26. juni:

• Fredag 24. juni blir det en mottakelse for de Ordførende Mestrene i Landslogens nedslagsfelt, samt for andre inviterte gjester.

• Jubileumslogen om kvelden skjer i regi av Landslogen og vil bli avholdt i VII grad. Det legges også opp til et eget arrangement for ledsagere samme kveld.

• Dagen etter, lørdag 25. juni, planlegger vi to seminarer i Stamhuset; ett for de Ordfør-ende Mestre eller deres stedfortredere og ett for embedsverket i Landslogen.

• Etter at seminarene er avsluttet og delta-kerne har fått tid til å innta fast føde, vil det bli en konsert i Stamhuset med sentrale aktører fra egne rekker.

• Hovedmarkeringen, hvis man ser bort fra logemøtet dagen før, blir en jubileumsmid-dag - eller festmiddag - i Stamhusets vakre hovedsal i andre etasje med plass til rundt

Stormesterens Stattholder Karl Jens Holmen (til venstre) og jubileumskoordinatorene Henning Lønn og Terje Coucheron Helsingeng har markeringen av 125-års jubileet under kontroll. Foto: Freddie Øvergaard.


ordenen

200 gjester, selvsagt med ledsagere for dem som ønsker det. Foruten god mat og drikke vil det også bli flere kunstneriske innslag under måltidet, som vil bli ledet av tidligere Ordenens Overarkitekt, den ikke ukjente Odd Grann, som også hadde en sentral rolle under markeringene i 1999.

• Søndagen, 26. juni, legges det opp til festgudstjeneste i Oslo Domkirke med biskopen tilstede. Det hele avrundes med kirkekaffe i Stamhusets lokaler.

- Blir det, Karl Jens Holmen, bare jubileumsmarkeringer i Oslo?- Selv om markeringene er rettet inn mot Landslogen, håper vi likevel at de lokale logene kan og vil markere 125-årsjubileet på en eller annen måte, for eksempel med et eget logemøte, gjerne en såkalt måltidsloge som enkelte har ytret ønske om. Vi er også kjent med at det planlegges andre tiltak lokalt i anledning at det i 2016 er 125 år siden Norge bokstavelig talt ble opphøyet rent frimure-risk.

- Vil alt dette skje i det stille, uten at offentlig-heten får kjennskap til vår høye alder?- Nei, det håper vi inderlig ikke. Jubileet vil være en fin anledning til å vise alt det gode innholdet i frimureriet og hvilken betydning medlemmene historisk har hatt i sam funnet forøvrig. Vi har mye å være stolte av, men når ikke alltid frem med vårt budskap og hva som er frimureriets intensjoner. Nå har vi muligheten og jeg oppfordrer derfor de Ordførende Mestre i logene til å åpne dørene for folk flest.

- Gleder du deg?- Ja, det gjør både jeg og ikke minst Stor-mesterens Prokurator, Ragnar Tollefsen, som også er Ordførende Mester i Landslogen. Og selvsagt; Ordenens Stormester er heller ikke mindre begeistret.

- Hvordan kan man melde seg på til de forskjellige arrangementene?- Invitasjonen vil først gå til de Ordførende Mestre og ledelsen i Den Norske Frimurer-orden. Deretter vil det bli mulig for brødre å melde seg på til de arrangementene som er åpne, som jubileumslogen, konserten, festmiddagen og selvsagt er festgudstjenesten åpen for alle, uansett frimurertilknytning, avslutter Karl Jens Holmen.

Full aktivitet rundt StamhusetAv Freddie Øvergaard

Stortinget er i gang med å bygge et nytt post- og varemottak under Wessels plass. Adkomsten skal skje fra Rådhus-

gata gjennom en nedgravd tilførselstunnel i Nedre Vollgate. Og dermed blir adkomsten til Stamhuset i Oslo noe mer problematisk gjennom byggeperioden, som varer fram tiol høsten 2017.

Kjell Kristoffersen leder Informasjons-direktoriet i Den Norske Frimurerordenen og han har følge å si:

- Mange brødre har registrert at det pågår store bygningsarbeider i området rundt Stamhuset i Oslo. Og slik blir det en tid framover. Brødre som kjører bil til møtene i Stamhuset må vite følgende: Tollbugata er blitt toveiskjørt og de som trenger transport, kan kjøre opp og frem til «Kongeinn-gangen» for av- og påstigning. Parkering i området er blitt noe vanskeligere. Akershus festningsområde og Ibsen-garasjen anbefales, sier Kristoffersen, og fortsetter:

- Trikkene, som tidligere gikk utenfor inngangen vår, er fjernet. De vil heller ikke komme tilbake. Området får bussfor-bindelse når gaten igjen åpnes for trafikk. Dagens situasjon vil vare fram til høsten

2017, men det kan bli bedringer tidligere, forteller Kristoffersen.

Informasjonen fra Stortinget forteller følgende:

For å forenkle og sikre varetransporten til Stortinget skal det bygges et nytt post- og varemottak under Wessels plass, med en 250 meter lang tilførselstunnel i Nedre Vollgate, fra Wessels plass til Rådhusgata. Første fase av tunnelen startet i august. I oktober kom fase 2 i gang i krysset Nedre Vollgate/Rådhusgata. Først skal det legges om kabler og rør i grunnen så det ikke kommer i konflikt med den nye konstruksjonen. Deretter skal det bores ned tett med stålrør, kalt spunt, som utgjør en spuntvegg som hindrer masse i å rase inn i grøften der tunnelen skal bygges. Deretter skal vi grave, bore eller sprenge oss ned rundt 8 meter, før det støpes en tunnel i grøften. Til slutt legges infrastrukturen tilbake, det fylles igjen og gatelegemet gjenopprettes etter samme standard som Bymiljøteaten etablerer i resten av Kvadra-turen. Utgraving til post- og varemottaket starter opp i slutten av oktober 2015 når Nedre Vollgate stenges for trafikk. Anleggs-arbeidet vil pågå til 2018.

Kjell Kristoffersen står midt i den stengte Nedre Vollgate, som ikke lenger er åpen for annen trafikk enn gående langs det ene fortauet. Foto: Freddie Øvergaard.


ordenen

Forsiktighet . . . Hva har vi i våre gjemmer?

Av Bjørn Marum Olsen

I en tidligere artikkel i Frimurerbladet nr 4-2013 side 12 tok undertegnede bl.a. opp

problematikken rundt oppbeva-ring av frimurerrelevant litteratur med og uten rituelt innhold i våre hjem og på våre arbeidsplasser. Dette gjelder spesielt brødre som har vært i sentrale og talende embeder, i Østen eller som sekretær.

Fra våre Lover:ANNET KAPITEL

En frimurers plikter§ 17.En frimurer som utenfor Ordenens murer har i sitt verge skrevne eller trykte saker som angår Ordenens læremåte, ritualer eller ceremonier eller dens indre anliggender, skal holde disse under sådan forvaring at de ikke kan komme i uinnviedes eller mindre opplystes hender. Han skal på betryggende måte dra omsorg for at alt hva han måtte ha i sin besittelse av slike saker, efter hans død uoppholdelig blir tilstillet logen eller, dersom de er hans personlige eiendom, blir overle-vert til en frimurer som påtar seg tilsvarende plikter.

Skulle han finne at det er fare for at disse saker kunne bli ham fratatt ved list eller vold, må han tilintetg jøre dem mens det ennå er tid.

Disse bestemmelser gjelder også for oppbevaring eller distri busjon ved hjelp av

elektroniske hjelpemidler, og Ordenen skal ha rett til å kreve tilgang for selv å slette data som nevnt på betryggende måte.

Effekter på avveieDet er ikke til å nekte for at det fra tid til annen kommer frimurerisk litteratur og effekter på avveie. Dette gjelder av både rituell og prydelsesmessig art. Vi oppdager stadig at frimureriske effekter og gradsprydelser som tilhører DNFO legges ut til salg på f.eks. finn.no, eBay, nettauk-sjon, antikvariater, auksjonsfor-retninger og samlerhus. Det kan være mange grunner til at dette skjer. Vi har ikke vært flinke og pågående nok til å samle inn prydelser fra utmeldte og avdøde brødre, og det er ikke alltid så lett å henvende seg til de pårørende. Det ubehagelige blir ofte utsatt, og således glemt. Det kan også være slik at familien er i god tro og har oppfattet det slik at prydelser og ringer faktisk har tilhørt familiemedlemmet.

Ordenens Storsekretær Harald Øien har en rutine på dette og opprettet en god dialog med nettselskapene som selger frimurereffekter tilhørende DNFO, og slike saker blir alltid fulgt opp.

Rituelt innholdLitteratur med rituelt innhold har vi nok alle liggende mer eller mindre forsvarlig oppbevart. Etter forrige artikkel fikk

undertegnede en rekke henven-delse fra brødre som skjønte at de ikke burde ha slik samlinger liggende hjemme. Flere store samlinger ble levert inn etter inngåtte avtaler om etterbruk. Jeg erfarte at brødre som har sittet i sentrale embeder nok besitter mer skriftlig materiale enn andre fra f.eks. deltakelse i forskjellige råd, komitéer og utvalg i vår Orden sentralt. Det gir ennå større grunn til bekymring for hva som kan komme på avveie.

De innleverte samlingene blir nøye gjennomgått, sortert på grad og registrert av Orde-nens Storbibliotekar Knut E. Ulvund som også er leder av Ordenens Bibliotek i Stamhuset. Noe går videre til Ordenens Historiske Arkiv for nærmere studier.

BoksamlingerMange brødre har gjennom et langt logeliv samlet på bøker og hefter relatert til frimureriet og andre ordener som man sammenligner seg med. Det var heller ikke så uvanlig at våre sjøfolk meldte seg inn i loger i utlandet i havner de ofte besøkte. På denne måten skaffet de seg prydelser, effekter og gjenstander som kan være av stor interesse for våre bibliotek og våre museum. Man bør kanskje betenke våre frimurerbibliotek lokalt eller sentralt slik at flere brødre kan nyte kunnskap og

Ordenens Storsekretær Harald Øien.

Storantikvar Erling Grønvold Olsen.

Storbibliotekar Knut E. Ulvund.


ordenen

glede av dette.

Museale gjenstander og bildekunstPå samme måte som med litteratur bør man kanskje også her tenke langsiktig og overlate private samlinger som kan ha stor frimurerisk verdi, men kanskje ikke med så stor materiell verdi. Jeg anbefaler kontakt med Ordenens Storanti-kvar Erling Grønvold Olsen og leder av Ordenens Museum i Stamhuset og kanskje gjøre en avtale om befaring. Kanskje den lokale loge har plass til sam-lingen helt eller delvis og kan eksponere den til glede for brødrene?

Husk at din beskrivelse av gjenstandens historie med opphav og sammenheng (proveniens) gjør den mer verdifull. Sørg for at den blir skrevet ned og registrert.

Historiske fotografier Ordenen har en egen bildeavde-ling for å bevare og registrere fotografier. Kontakt Billedarki-vet under Informasjonsdirekto-riet ved Ole Johnny Vestad og Ragnar Eliassen.Datamaskin

Det er også grunn til å minne om at vi må utvise forsiktighet når vi behandler våre datamaski-ner. Data kan meget lett komme på avveie ved ikke å beskytte maskinens innhold mot inntrengning via nettet. Kryptering av innholdet burde være et krav. Dagen du skal skifte maskin bør du få bistand til å demontere den interne fysiske harddisken. Ordenen kan være behjelpelig med sikker destruk-sjon av denne ved innlevering. Det samme gjelder SSD (Solid State Drive), eksterne USB-harddisker og såkalte USB minnepenner (Universal Serial Bus).

Skifte av mobiltelefon kan også være en sikkerhetsmessig utfordring. Nyere telefoner er egentlig små datamaskiner. Be om hjelp til en sikker destruk-sjon.

Fra våre Lover:ANNET KAPITEL

En frimurers plikter§ 18.Ingen loge og ingen frimurer må la trykke eller på annen måte mangfoldigg jøre noe skrift av frimurerisk innhold, uten at det

på forhånd er godkjent av Ordenens Stormester eller den han bemyndiger. Heller ikke må noen frimurer spre et sådant ulovlig fremstillet skrift, selv ikke blant frimurere. Dog kan den Ordførende Mester i en loge tillate at foredrag eller taler som er holdt i logen, avskrives i inntil 10 eksemplarer til bruk for ved-kommende loges medlemmer. Et eksemplar av sådant skrift skal innsendes til Den Norske Frimurerorden, som er berettiget til å la det mangfoldigg jøres og tilstilles andre loger.

Eksempel på harddisk i PC (øverst i bildet).

Eksempel på rimelige sikkerhetsskap.

Artikkelforfatteren og barnebarnet Aron på toppen av Rundhovda i Jønndalen, Hardangervidda.

Har du noen bøker som kan komme andre til nytte?


ordenen

Lovene er under revisjonAv Bjørn Marum Olsen

Vår nåværende lovbok ble utgitt i 2010 etter en gjennomgang og revisjon av tidligere Stormarskalk Hans Georg

Haga. Opplaget er nå tomt, og behovet for en ny revisjon har vært nødvendig. Tradisjonen tro skal det ikke endres på våre lover og ritualer oftere enn hvert 5 år. Dette forhindrer ikke at nødvendige mindre revisjoner må behandles underveis, men skal alltid behand-les i DHR (Det Høye Råd) før det evt. godkjennes av OSM før det igjen går til endelig behandling i DSR (Det Store Råd) og OSM.

Logedirektoriet har ansvar for at det er samsvar mellom lover og ritualer.

Siktemålet med arbeidet er å gi lovene en helhetlig og logisk oppbygning, harmonisere bestemmelser i ønskelig utstrekning og bidra til forenkling. Utvalget skal vurdere hvilke bestemmelser som mest hensiktsmessig kan reguleres ved forskrift.

Et lovutvalg ble nedsatt før sommeren 2014 organisert under Logedirektoriet ved Stormarskalk Bjørn Marum Olsen. Leder av utvalget er Vice Ordførende i Logedirekto-

riet Erling O. Lyngtveit, sekretær Harald Øien, Lars Cato Bogsti, Tron Laache, Johnny Veum, Helge Bjørn Horrisland, Fredrik Hilding, tidl. Stormarskalk Hans Georg Haga og Stormarskalk Bjørn Marum Olsen.

Utvalget har hatt løpende heldagsmøter en gang pr måned.

Lovutvalgets første totale lovgjennom-gang er gjennomført. Vi gjennomfører nå språklig og grammatisk korrektur, men

FaktaopplysningerHentet fra Logedirektoriets instruks (signert OSM august 2011):

2. Oppgaver

2.2 Føre tilsyn med håndhevelsen av Ordenens alminnelige lover, forberede og eventuelt foreslå endringer.

2.6 Avgi uttalelse til det direktorium som akter å fremme forslag til endringer i fundamentalkonstitusjonens bøker.

5. SaksbehandlingI saker som ligger under Logedirektoriets arbeidsområde, men som kan berøre andre direktoriers arbeidsområder, skal saksbehandlingen skje i samarbeid mellom direktoriene, med Logedirekto-riet som koordinerende og innstillende organ.

FaktaopplysningerMandat godkjent av OSM 03.06.14:

Lovutvalget skal gjennomgå eksisterende Lover for Den Norske Frimurerorden og fremlegge forslag til endringer. Formålet er ikke å foreslå materielle endringer.

Fra møte i Lovutvalget. Fra venstre rundt bordet: Erling O. Lyngtveit, Helge Bjørn Horrisland, Lars Cato Bogsti, Johnny Veum, Fredrik Hilding, Harald Øien. Foto: Bjørn Marum Olsen.

Ordenens Stormarskalk Bjørn Marum Olsen.


ordenen

beholder samme språkanvendelse som ritualene slik at det blir samsvar og gjenkjen-nelig for brødrene. Mye av innholdet med detaljer er overført til Forskrift. Tanken er at Lovboken skal kunne bestå uendret etter ny trykking for å kunne gi denne til nye brødre som tidligere, og Forskrifter oppdateres fortløpende og gjøres tilgjengelig digitalt for logene og brødrene.

Inntil logenes lagerbeholdning er tomt kan man fortsatt levere ut den nåværende 2010-utgaven.

Lovene og Forskrifter er lagt ut i form av arbeidsdokumenter med kommentarer tilgjengelig på Sharepoint for medlemmene i DHR. Hensikten er å gjøre seg kjent med endringene underveis.

Det settes av et eget DHR-møte på våren 2016 kun for gjennomgang av Lovene og Forskrifter. Utvalgets leder Erling Lyngtveit innkalles til dette møtet for presentasjon, besvare spørsmål samt notere innspill. Lovutvalget tar deretter for seg innspill og endringsforslag i et eget arbeidsmøte.

Informasjon om de nye Lovene og Forskrifter sendes ut til alle som skal innkalles til DSR (Det Store Råd) i mai 2016. Omfan-get blir stort, og det vises til et område på SharePoint (Ordenens lukkede intranett)

som åpnes for formålet. Det forutsettes at alle som er innkalt til DSR møte setter seg inn i de nye Lovene og Forskrifter. Unntaksvis vil skriftlig utgave sendes på anmodning. Det settes en frist for kommentarer og innspill til Lovutvalget ved OSMK fra de innkalte. Eventuelt innkomne forslag innsendt innen fristen skal behandles et møte i DHR i mai før DSR.

Gjennomgang på DSR i mai 2016 ledes av Erling Lyngtveit og OSMK. Det åpnes for spørsmål, men grunntankene bak endringene er viktig å få presentert.

FaktaopplysningerLovutvalg organisert under Logedirektoriet.

Leder av utvalget er Vice Ordførende i Logedirektoriet Erling O. Lyngtveit, sekretær Harald Øien, Lars Cato Bogsti, Tron Laache, Johnny Veum, Helge Bjørn Horrisland, Fredrik Hilding, tidl. Stormarskalk Hans Georg Haga og Stormarskalk Bjørn Marum Olsen.

Nåværende lov fra 2010 sammen med 1906-utgaven.

Lovutvalgets leder Erling O. Lyngtveit.

Gammel lovbok fra 1906.


ordenen

Stell godt med EMBEDSMANNEN

Av Nicolai Kiær Holter

Det finnes 120 loger og broderfore-ninger i Den Norske Frimurerorden. Alle disse logeenheter har sitt eget

embedsverk: brødre som trofast, år etter år, påtar seg funksjoner knyttet til det rituelle og administrative arbeidet med organisering og gjennomføring av våre møter, til planlegging, drift og styring, forvaltning og meget annet. Oppgavene er mange, det samme gjelder tittelen til brødre som utfører arbeidet: i matrikkelen for 2015 finnes det i alt 816 ulike titler (betegnelser) på embeder, funksjoner og verv. I tillegg kommer naturligvis de utallige brødre som gjennom dugnader eller annen innsats nedlegger et stort og samvittighets-fullt arbeid for sin loge eller broderforening – uten selv å ha noe formelt embede.

Om vi skulle telle opp alle de valgte og oppnevnte embedsmenn som inngår i våre broderforeninger, St. Johannesloger, St. Andreasloger, Stewardsloger, Provincial-logene og Den Store Norske Landsloge, finner vi at over 4.000 brødre har et eller flere

embeder. Dette er nesten 25% av hele medlemsmassen i vår Orden.

Alle embedsmenn har samme målsetting: Å gjøre sin loge til et godt sted å være, og et godt sted å lære. Dette er vel egentlig noe alle logebrødre kunne ha som mål, men i følge våre lover er alle embedsmennene pliktige til å bidra til at så skjer:

«…Det påligger alle logens embedsmenn som en alminnelig plikt av ytterste evne å bidra til fremme av arbeidet, til bestyrkelse av innbyrdes tillit mellom logens brødre, til bevarelse av enighet og til befestigelse av det vennskapsbånd som gir Ordenen dens styrke. De skal omgås sine brødre vennlig og broderlig, veilede yngre angående logens skikker og sedvaner og ved sin egen opptreden være dem et forbilde.

For å kunne oppfylle disse plikter, bør enhver embedsmann og vikar selv søke å erverve seg kunnskaper ved lesning av lover, ritualer og instruksjonsbøker så vel som foredrag og annen tilg jengelig litteratur».

(Ordenens Almindelige Lover, Trettende kapitel, § 21)

Også embedsmannen trenger støtteDet er en vanlig oppfatning at de av våre brødre som påtar seg embedsoppgaver, ofte viser seg å være typiske «ja-mennesker» som bidrar for fellesskapet også i andre sammen-henger, det være seg i familien, blant venner, i arbeidslivet, nabolaget eller i organisert frivillig arbeid av et eller annet slag. Mange mener også at slike «Ja-mennesker» som regel får utrettet en del mer enn andre personer.

Under den klare forutsetningen at embedsoppgaven og engasjementet i logen ikke kommer i konflikt med tidsbruk, forplik-telser og forventninger for øvrig, vil en broder kunne oppleve at det å fungere i et embede er noe av det mest lærerike, utviklende og

Instruktørseminaret var meget inspirerende og skapte betydelige forventninger til kommende logeår. Det skal bli spennende å starte læringsprosesser i egen regi, mener deltagere fra Kristiansund Kapitel Broderforening.

Nicolai Kiær Holter.


ordenen

givende man kan bruke tiden på som medlem av en loge. Hyggelige tilbakemeldinger fra takknemlige brødre kan også forekomme, når det er tydelig at man tar oppgaven på alvor og bestreber seg på å innfri brødrenes forvent-ninger om best mulig utførelse av embeds-funksjonen, både i form og innhold.

Hvert embede er organisert som en egen gruppe bestående av logens embedsmann («førstemann») og hans vikarer. Størrelsen på hver gruppe varierer, men de fleste loger kan ha embedsgrupper på 4-7 personer. Enkelte embeder har i tillegg egne assistent-korps, typisk når det gjelder Ceremonimester og Innførende Broder.

Hvem kan så den enkelte vikaren støtte seg til i dette arbeidet? Den nærmeste ressurspersonen er naturligvis førstemannen i sin gruppe. Mange loger har gode tradisjoner med innføring og veiledning av nye vikarer gjennom den respektive førstemannen, som også har ansvaret for møtefordeling, koordinering og oppfølging innen sin embedsgruppe. Førstemannen er medlem av logens «engere kollegium», der alle logens embeder er representert sammen med Ordførende Mester og hans «Østen- kollegium» (hans Deputerte Mester og Delegerte Mestere).

Våre lover er for øvrig klare og entydige i forhold til Ordførende Mesters ansvar på området opplæring og oppfølging av embedsverket:

«…Han <den Ordførende Mester> skal befordre brødrenes undervisning i de frimure-riske kunnskaper og særlig påse at logens embedsmenn skaffer seg de kunnskaper som er nødvendige for at de skal kunne g jøre fyldest for seg i sine stillinger…».

(Trettende kapitel, § 3)

Hvordan gripe dette an? Som nevnt i forrige nummer (3-2015) av Frimurerbladet, kan januar 2016 bli en spesielt verdifull periode for nyutnevnte og andre embedsmenn. Mye av det forberedende arbeidet er allerede unnagjort: Ordførende Mestere og andre nøkkelpersoner fra de aller fleste loger og Kapitel broderforeninger har deltatt på Ordenens Instruktørseminar 2015, som ble avholdt på 10 steder rundt om i landet i løpet av november måned. (Semina-rene samlet totalt over 300 deltagere, der 83 av landets 94 loger, dvs. 88%, var represen-tert). Her fikk logens ledelse innblikk i hvorledes brødre kan gis en god mottagelse, innføring og opplæring som embedsmenn –

både i januar måned og med opplæringstiltak i et litt lengre tidsperspektiv.

Første aktivitet blir stadfestelsesmøtet, som inneholder en seremoni der Ordførende Mester blant annet høytidelig bekrefter at logens embedsmenn og deres vikarer gis rett til å utøve det embedet og den funksjonen i logen som de er valgt til eller oppnevnt for. Mange loger planlegger for dette møtet også å gjennomføre en interessant og annerledes instruksjon basert på temaet «Våre embeds-menn», som gjennom dialoger og rollespill illustrerer de forskjellige embedsmennenes rituelle og symbolske roller og betydning.

Kort tid etter stadfestelsesmøtet vil mange av landets Ordførende Mestere avholde en samtalekveld med brødre som nylig er kommet inn i logens embedsverk. Her får logens øverste leder en anledning til å bli litt bedre kjent med de nye embedsmennene og deres forventninger og ønsker, og kan ta opp med dem sentrale spørsmål av betydning for deres roller i logens embedsverk. Som forberedelse til samtalekvelden har deltagerne i flere uker hatt anledning til å laste ned og lese gjennom «Grunnopplæringspakken» fra Ordenens læringsportal (i MinSide på frimurer.no/minside). Her er det lagt ut nyttig informasjon, gode råd og spørsmål til ettertanke, blant annet om hva det innebærer å få en rolle i logens embedsverk, en forståelse av ritualets betydning under logemøtet, og en bevissthet om hvordan stemmen må brukes riktig i logerommet. I Læringsportalen finnes også en instruksjonsfilm om stemmebruk, som allerede har vist seg å ha stor verdi også for «erfarne» embedsmenn. Grunnopplæ-ringspakken omfatter konkrete, sentrale temaer og problemstillinger som til dels er uavhengige av hvilken embedsfunksjon man har påtatt seg.

Vi snakker om en egen «Læringsplatt-form» i vår Orden. Dette blir en ny og litt annen måte å tenke opplæring på. De viktigste elementene i denne plattformen er (1) Læringsportalen, (2) Logenes ressursbank for opplæringstiltak (et eget nettsted i Ordenens intranett «SharePoint»), og (3) den nye 3-delte strukturen for alle opp-læringstiltak. I denne strukturen skilles det mellom opplæringstiltak som logen gjennom-fører i egen regi, tiltak der logen får ekstern bistand, og en kombinasjon av disse to kategoriene.

En god del loger planlegger opplærings-tiltak i egen regi for embedsmenn – altså Nivå 1 – allerede i løpet av første halvår 2016.

Nivå 3Tiltak som Ordenen arrangerer

regionalt, der sentrale ressurser og deltagere fra flere loger er på ett

fysisk sted (f.eks. kurs, seminar, o.l.)

Nivå 1Tiltak som gjennomføres på logens initiativ og i egen regi, eksempelvis

«Grunnopplæring for embeds-menn», studiegrupper, m.m.

Nivå 2Tiltak som logen selv kan arrangere, med ulik grad av bistand fra ekstern

ressurs (f.eks. telefonkontakt, videokonferanse, o.l.)

«Ordenens nye læringsplattform» blir en ny måte å tenke opplæring på. Heretter kan opplæring legges på tre nivåer.


ordenen

Dette kan bli en verdifull videreføring av den læringsprosessen som starter med Samtale-kvelden i januar.

Det blir også en mulighet for St. Johannes loger å delta i en utprøving av et spennende opplæringstilbud på Nivå 2: et nettbasert seminar («webinar») for logens Innførende Broder, vikar for IB, assistent i IB-korpset eller påtroppende til slike funksjoner. (Seminaret tilbys på to valgbare datoer: søndag kveld 31. januar 2016 eller onsdag 3. februar 2016). På seminarkvelden vil deltagerne sitte samlet i sin egen loge, sammen med en lokal koordinator utpekt av logens OM, og være utstyrt med en felles pc

(evt. også videokanon og lerret) som kan logges på nettstedet der seminaret skal foregå. Seminaret vil omfatte arbeid med oppgaver i den enkelte loge, bruk av materiell som lastes ned eller er mottatt på forhånd, diskusjoner i den enkelte gruppen, og online instruksjoner og veiledning fra Ordenen sentralt.

Mot slutten av første halvår 2016 vil det dessuten i hver provincialloge og i Landslo-gens tilsynsområder bli tilbudt et oppføl-gingskurs for Innførende Broder og hans vikarer. Dette blir et tiltak på Nivå 3, altså en opplæring som Ordenen forestår og der deltagere fra flere loger i regionen samles på ett sted. Dersom utprøvingen av disse to opplæringstiltakene for IB-embedet blir vellykket, kan det bli aktuelt å tilby flere slike kombinerte tiltak beregnet også på andre embeder i tiden fremover.

Mange loger er godt i gangOpp gjennom tidene er det naturligvis høstet mange gode erfaringer og det er utvist stor kreativitet og oppfinnsomhet rundt om i loger når det gjelder innføring, trening og oppfølging av embedsmenn. Her er bare noen få eksempler:

St. Johanneslogen St. Clemens til den rette Vinkel er blant de loger som har satt embedsmannsutvikling («EMUS») i system, noe som gis høy prioritet av logens ledelse. Embedsverket har i fellesskap formulert logens visjon slik: «Gjennom våre møter skal vi stimulere til kunnskap, innsikt og selvforstå-else slik at vi på en bedre måte evner å leve et fullstendig liv, der Ordenens kjerneverdier blir en del av oss selv.»

«Vi erkjenner at et vel fungerende embedsverk er helt avgjørende i bestrebelsene på å nå vår visjon. Rekruttering og utvikling av embedsmennene er derfor viktig», uttaler Yngve Hanisch, logens Ordførende Mester. «Vi ønsker at EMUS skal være en prosess preget av langsiktighet, tydelig struktur og klare og entydige utvelgelseskriterier». Hovedelementet i opplegget er en årlig samtale med hver enkelt embedsmann, førstemenn så vel som vikarer. Formålet med samtalen er todelt: (1) Gi logens ledelse (OM, evt. også DM) innsikt i den enkelte broders opplevelse av sin egen funksjon, og (2) Gi den enkelte broder tilbakemelding på kvalitet og utførelse av embedet, og bidra med innsikt i mulige veier å gå videre innen embedsverket.

St. Andreaslogen Hålogaland var blant de logene som allerede i september prøvde ut

Ordførende Mester i St. Clemens mener samtale og dialog er det viktigste verktøyet i ledelsen av sin loge. (Her til venstre i bildet fra en av logens studiegrupper).


ordenen

konseptet med «Samtalekveld», med utgangspunkt i at 13 brødre i embedsverket (hvorav 5 nyutnevnte) på forhånd hadde orientert seg i materialet i Læringsportalen. «Dette ble en start på noe vi tror kan bli en spennende prosess av verdi for hele embeds-verket», uttaler Olav Andreassen, logens Ordførende Mester. «På denne kvelden opplevde vi god samhandling mellom nye og gamle embedsmenn, og at vi skapte noe sammen som ga energi for vårt videre arbeid. Tidligere har vi blant annet hatt stort utbytte av kurset i ritualforståelse (IV/V grad), og her ble vi inspirert til å videreføre dette i egen regi utover i 2016».

St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Roser er en av landets største loger (nær innpå 700 medlemmer), som har et embeds-verk på rundt 50 brødre. Ordførende Mester Øystein Andreas Hauge fremhever hvor viktig det er at alle i embedsverket opplever tilhørighet i et stort fellesskap. «Embeds-mennene er limet og drivkraften i vår loge. Å se den enkelte, vise interesse og omsorg for hans ønsker og behov, er noe av det viktigste jeg kan bidra med som logens øverste leder», uttaler Øystein Hauge. Helt avgjørende er det å ha god, jevnlig kontakt med første-mennene, og i tillegg til møtene i «engere kollegium» har han innført et meget populært tiltak, «Embedsmannsmiddagen», som holdes i januar hvert år i forbindelse med stadfestelsen av embedsmennene for det nye logeår. Her benytter Ordførende Mester muligheten til å gå gjennom forrige kalender-års oppgaver, rutiner og innsats. Hver enkelt takkes for sitt bidrag og sin del av den store kjeden som embedsmennene utgjør. «Et høytidelig og intimt taffel, til embedsmenne-nes takk og ære!».

Kristiansund Kapitel Broderforening var blant de logeenheter som tidlig denne høsten deltok på et av Ordenens Instruktør-seminarer. De er nå klare til å ta i bruk opplæringstilbud og materiell som den nye læringsplattformen inneholder. «Spesielt er vi spente på å få se forslagene til instruksjons-opplegg som nå utarbeides for Stewardsloger og Kapitel broderforeninger», uttaler vikar for Ceremonimester, Johan Utby. Han tror det ligger store muligheter for gode lærings-prosesser på alle nivåer i vår Orden i alt det nye som er utviklet av kunnskapsmateriell, metodikk og verktøy. Å gjøre alt dette tilgjengelig på en samlet læringsplattform – ikke bare for logens embedsmenn, men også for den enkelte broder – er et stort og viktig

skritt inn i den digitale tidsalder vi alle befinner oss i», konkluderer Utby, som også er embedsmann i St. Johanneslogen Syv-stjernen.

St. Johanneslogen Corona Borealis benyttet først Grunnopplæringspakken som utgangspunkt for en fordypningsamtale med to nye embedsmenn. «Spørsmålene i lærings-modulene egnet seg godt for denne samtalen, da vi på den måten fikk berørt sentrale temaer og spørsmål som har opptatt oss lenge», sier Arne H. Arntsen, logens Ordførende Mester. «Dernest brukte vi spørsmål fra læringsmodu-len «Introduksjon for embedsmenn» som tema på et utvidet kollegiemøte med vikarer, der også embedsmenn fra Harstad St. Andreas Broderforening fikk delta. Da fant vi at dette materialet var godt egnet for felles diskusjoner og ettertanke med utgangspunkt både i Johannesfrimureriet og Andreasfrimureriet», avslutter Arne Arntsen.

Hva skjer videre?Det blir spennende å se hva som settes i gang av læringsprosesser i de enkelte loger i 2016. Både kunnskapsmateriale, læringsmetoder og teknologiske løsninger er nå på plass for at logene kan gi sine embedsmenn ny inspira-sjon, et pedagogisk løft og en verdifull egeninnsikt og bevisstgjøring på funksjoner, rolleinnhold og embedsutøvelse.

Dette vil kunne føre til at den enkelte broder på møtene fremover i enda større grad opplever logen som et godt sted å være, og et godt sted å lære.

Derfor: Vil du være med og oppleve det som skjer i logen i tiden fremover?

Vel møtt, min broder!

Omsorg for et høyt verdsatt kollegium: «Høytidelig og intimt taffel til embedsmennenes takk og ære».

Flott leilighet på BygdøyTre-roms leilighet i Conrad Hemsens vei 15 tilhørende

Ladegaardsøens Borettslag til salgs. Bygget i 1984,

beliggende i grønne og landlige omgivelser uten

gjennomgangstrafikk. Butikker, bussholdeplass og

turterreng i umiddelbar nærhet.

Leiligheten ligger i første etasje med stor syd-vendt

terrasse. Mulighet for peis i stuen. Areal ca 70 kvm

inklusive to utvendige boder.

Husleie kr 4500/mnd som inkluderer kabel-TV,

internett og stell av ute-arealer. Mulighet for

parkeringsplass med strømuttak.

Verditakst kr 4.250.000. Lånetakst kr 3.600.000

Ta kontakt med Petersen på 22 55 22 86


ordenen

Stormesterens mange reiserAv Fredrik Hilding

Ved sin tiltredelse som Ordenens Stormester sa Tore Evensen at han ønsket å være en stormester for alle

brødre i Norge. Han ønsket også i løpet av sin periode å besøke alle loger i Norge. I tillegg til dette skulle han besøke de Storloger utenfor Norge som den Norske Frimureror-den har nær kontakt med.

Besøk i til utenlandske StorlogerHvert år er det fast program der de nordiske stormestere besøker hverandre. Det betyr at det er fire faste reiser utenlands. Stormester Tore Evensen har derfor alltid på sitt program å besøke sine kollegaer i Danmark, Island, Sverige og Finland på de respektives høytidsdager. I tillegg til dette møtes alltid Stormesterne innen det Svenske system en gang i året for å diskutere felles utfordringer som de fire suverene og selvstendige Frimurerordener har.

Her behandles felles spørsmål så som planlegging av høytidsdager, samordning av besøk og hvordan vi skal utvikle den felles rituelle arv.

Stormesterens besøk i Norge i 2015 Illustrasjon: Fredrik Hilding

Stormesterens oppgaver ved besøk i 2015

• Utnevnelser til Ridder og Kommandør med det Røde Kors

• Utdeling av Hederstegn• Utdeling av Fortjenestemedaljen• Deltagelse ved høytidsdager• Installasjon av Ordførende Mester• Delta i jubileer• Instruksjoner og taler• Innvie et nybygg• Fungere som leder av et møte• Besøk i Broderforening• Besøk i Frimurergruppe• Besøk i Studiegruppe• Delta i utenlandske Storlogers høytidsdager• Delta ved innsettelse av ny stormester i

utenlandsk storloge• Delta i jubileer i utenlandske Storloger

Stormester Tore Evensen på besøk i Freemasons Hall i London. I midten Worshipful Master Richard Harris og til venstre StR Utenriks Fredrik Hilding. Foto: Freddie Øvergaard.


ordenen

Korrekt antrukket - til enhver tidAv Freddie Øvergaard

Endelig foreligger; «Slik kler vi oss i Ordenen». Dette er en informativ plakat, som på en grei og oversiktlig måte

forteller om hvilke antrekk som skal bæres i loger, broderforeninger og frimurergrupper.

Frimurerbladet har tidligere presentert opplegget, men enkelte justeringer er gjort, og nå er «plakaten» godkjent på høyeste hold og den er klar for salg og distribusjon.

- Informasjonsdirektoriet står bak publikasjonen, som er utarbeidet av Ole Johnny Vestad og Ragnar Eliassen, som til daglig har sin arbeidsplass i Billedarkivet, forteller direktoriet øverste leder, Overarki-tekt Kjell Kristoffersen.

- Vi synes tiden er inne for en opprydning i hvordan bekledningen skal være i de ulike

møter og tilstelninger. Logene har forskjellige praksis på dette området, men nå er det bestemt at «Slik skal vi kle oss i Ordenen» over det ganske land. Vi vet at skikken er ulike i enkelte loger, og derfor er det ekstra viktig at vi nå har fått en informative plakat, forklarer Kristoffersen.

- I tillegg til selve bekledningen, viser også trykksaken eksempler på hvilke prydelser som kan bæres til vår bekledning. Plakaten er et nyttig verktøy og bør henges på sentrale plasser i samtlige loger eller logehus. Den kan kjøpes for en 1000-lapp ferdig innrammet, eller den kan leveres som en enkel trykksak. Det er bare å ta kontakt med ID eller direkte med billedarkivet, sier Kjell Kristoffersen, Ordenens Overarkitekt.

Klar for levering: Ole Johnny Vestad kan stolt vise fram plakaten han har lagd sammen med kollega Ragnar Eliassen i Billedarkivet. Foto: Freddie Øvergaard.

Utover dette vil Stormesteren besøke Storloger i utlandet ved deres jubileer og ved innsettelse av ny Stormester. Et eksempel som kan nevnes her er at i 2017 er United Grand Lodge of England (UGLE) 300 år. Dette jubileet er allerede nå lagt inn i kalenderen for aktiviteter i 2017.

Reiser i NorgeFor OSM har det vært et naturlig valg, med den programerklæring han ga ved sin tiltredelse, at han skulle reise ut for å besøke brødrene der de bor.

Det er viktig å gjøre avstanden mellom Ordenens ledelse og brødrene så kort som mulig. Dette gjøres enklest ved å besøke brødrene i logene, i broderforeningene, i frimurergruppene og til sist også delta i noen studiegrupper.

I de tilfeller det er mulig deltar også representanter fra Ordenens ledelse ved anledninger der brødre vises den siste ære når de overføres fra logen på jorden til logen som styres av den trefold store byggmester.

Stormester og Prokurator er heders-gjester i BodøNok et eksempel på at Ordenens ledelse er ønsket til spesielle anledninger var når logene i Bodø åpnet sitt nye tilbygg. 215 brødre deltok sammen med Ordenens Stormester og representanter fra fjern og nær deltok i åpningen og innvielsen av tilbygget og den nye spisesalen.

Blir det mange reiser?Under paraplyen til Den Norske Frimurer-orden har vi i dag om lag 170 enheter fra Landslogen som den største til de ikke mindre viktige sammenkomster som arrangeres av Fiducia. Disse enheter dekker hele landet fra nord til syd og fra vest til øst. I løpet av de neste 18 måneder blir de gamle broderforeninger og frimuregrupper i Spania gjort om til loger underlagt den Spanske Storloge. Det blir loger med hovedsakelig norske brødre. Tar vi med disse loger og brødre blir området virkelig stort.

For å dekke disse mange enhetene vil det nødvendigvis blir en del reiser. I løpet av 2015 har Ordenens Stormester gjennomført reiser og besøk til mer enn 60 steder fordelt på mer enn 90 møter.

Med den store aktivitet og det store geografiske området vi dekker i Den Norske Frimurerorden vil vi tro at Ordenens Stormester vil ha mange reiser og besøk også i 2016.


våre brødre

Thor Gunnar Jarnæs fra St. Michael t.d. Gyldne Stjerne i Mosjøen gikk helt til topps i turneringen, som i år hadde status som norgesmesterskap for frimurere. Den vikarierende

skattmesteren fra St. Michael imponerte og vant med klar margin foran Erik Krogsvold fra Sirius og St-Torfinn-trioen Sjur Smedstad Jan Arild Teksum og Ole Christian Skjelbæk.

- Jeg gikk en god runde på en god bane og det holdt til seier i dag, sa Jarnæs i sin takketale som mester etter å ha mottatt en glassfigur med golfmønser som det synlige beviset på at han er årets logemester i golf.

Brødrene opplevde en drømmedag på Atlungstad-anlegget i Stange og opplegget falt i god smak:

- I år var vi 61 påmeldte og da er det bare naturlig å ønske seg 100 deltakere når vi møtes igjen om ett år – den andre onsdagen i septem-ber, sier turneringsleder Erling Sandberg, som sammen med Vidar Furulund og Tore Jensen står bak opplegget giodt hjulpet av banens daglige leder Pål jan Stokke.

- Og neste år prøver med å løfte arrangementet ytterligere med et eventuelt logemøte i tilknytning til selve golf-arrangementet, sier Stokke. Han inviterte spillerne til premieutdeling, mat og drikke i den flotte brennerikjelleren på Atlungstad gård, hvor man kunne ane eimen av akevitt under seremonien som, foregikk under en særdeles venn-skapelig atmosfære.

- Jeg tror de fleste spillerne var fornøyde med opplegget og sitt eget spill. Flere spilte under sitt handicap og det forteller sitt, forteller en fornøyd turneringsleder.

Og nå er spørsmålet om Jarnæs klarer å forsvare sitt golfmesterskap når brødrene om et knapt år setter hverandre et nytt stevne på Atlungstad.

Thor G. Jarnæs fra St. Michael – den første logemesteren i golf

Logebrødrenes uformelle norske golfmesterskap ble en knallsuksess. 60 spillere fra 23 loger i landet kjempet om ære og berømmelse under gode forhold

på den naturskjønne Atlungstad-banen ved Mjøsas bredd utenfor Hamar.

Av Freddie Øvergaard

Øystein Haug var den første som tok et initiativ til en egen turnering for golf spillende brødre. Erling Sandberg har utviklet ideen videre, og når er det han som styrer turneringen på Atlungstad.

Turneringsleder Erling Sandberg klar for nye slag.


våre brødre

Golf-resultater:1) Thor Gunnar Jarnæs, (St. Michael t.d. Gyldne Stjerne)

Helgeland Golfklubb 44 2) Erik Krogsvold (Sirius) Moss & Rygge Golfklubb 39 3) Sjur Smedstad, (St. Torfinn) Atlungstad Golfklubb 38 3) Jan Arne Teksum, (St. Torfinn) Atlungstad Golfklubb 38 3) Ole Christian Skjelbæk, (St. Torfinn) Atlungstad Golfklubb 38 6) Jan Erik Bjørseth, (St. Halvard) Atlungstad Golfklubb 37 6) Lasse Konglestad, (St. Halvard) Atlungstad Golfklubbv37 8) Kjell-Arne Sjørlie,v(St. Torfinn) Atlungstad Golfklubb 36 8) John Bjarne Johansen, (Regulus) Ålesund Golfklubb 36 10) Pål Jan Stokke, (St. Torfinn) Atlungstad Golfklubb 35 10) Ole Gulbrandsen, (St. Halvard) Atlungstad Golfklubb 35 10) John Tømte, (St. Halvard) Atlungstad Golfklubb 35 10) Audun Zitzelau Aasebø, (Kolbein td Opgaaende Sol)

Herdla Golfklubb 35 14) Ståle Hamnnes, Hammerfest og Kvalsund Golfklubb 34 14) Tore Jensen,vAtlungstad Golfklubb 34 14) Olav Kjøs, Atlungstad Golfklubb 34 14) Per Jarl Rasmussen,vAtlungstad Golfklubb 34 14) Svenn Erik Krog, Røros Golfklubb 34 14) Rolf Magnus Engzelius, Røros Golfklubb 34 20) Thomas Gunnarsson, Grønmo Golfklubb 33 20) Birger Arne Olsen, Mjøsen Golfklubb 33 20) Leif Arne Skistad, Drammen Golfklubb 33 20) Tor Einar Lundby, Atlungstad Golfklubb 33 20) Morten Vågen, Gjerdrum Golfklubb 33 20) Arild Wangen, Atlungstad Golfklubb 33 20) Stein Hauge, Elverum Golfklubb 33 27) Bjørn Synstad, Atlungstad Golfklubb 32 27) Tommy Østlund, Atlungstad Golfklubb 32 27) Tor Einar Heia, Atlungstad Golfklubb 32 30) Sigurd Sørensen, Atlungstad Golfklubb 31 30) Geir Pharo ØIAN, Atlungstad Golfklubb 31 30) Jan Henrik Berg, Atlungstad Golfklubb 31 30) Anders Grande, Atlungstad Golfklubb 31 34) Øystein Haug, Ullensaker Golfklubb 30 34) Odvar Nordby, Oppegård Golfklubb 30 34) Jan Vidar Narvesen, Kongsvingers Golfklubb 30 34) Torleif Slinning, Ålesund Golfklubb 30 38) Svein Kristian Sveum, Drammen Golfklubb 29 38) Knut Ståle Hauge 29 40) Andrew David Walton 28 40) Widar Stuvland, 28v42) Vidar Furulund 27 42) Håvard Harstad 27 42) Bjørn Mørck, 27 45) Nicolay Grundt 26 45) Kåre Thorvaldsen 26 47) Kjell Kristoffersen 25 47) Lars Heramb, 25 49) Per Lervik 24 49) Ole Strand 24 51) Kåre Ivar Rokseth 23 52) Erling Sandberg 22 53) Bjarne Aasheim 20 54) Vidar Theting Jensen 19 54) Jan Albert Huse 19 56) Trygve Henning 16 57) Erik Holen 14

VINNER: Thor Gunnaer Jarnæs kan løfte den vakre glassfiguren, som tegn på at han er den første norske golfmesteren.


våre brødre

«A meeting to remember»Noen logemøter husker man bedre enn andre.

Der hvor man selv får en ny grad er selvfølgelig høyt oppe på en slik liste.

Av Arvid Øvergård

Det kan også være at embetsverket fungerer så bra at hele møtet blir som en god teaterforestilling, eller

det kan være det motsatte! Det kan også være at innholdet i møtet er

så spesielt at brødrene går hjem og tenker; «dette kommer jeg til å huske lenge»!

Torsdag 22. oktober forlot sannsynligvis de fleste av de vel 100 brødrene Ordenshuset i Tromsø med nettopp den følelsen. Ikke bare hadde de opplevd at fem nye brødre hadde fått sin VIII grad. De hadde også vært vitne til at en broder hadde fått sin XI grad og dermed sitt røde kors!

Tildeling av XI grad skjer som regel kun i Stamhuset, men kan altså finne sted i Ordenhusene i Trondheim, Bergen og Tromsø. Dette var andre gangen det skjedde i Tromsø, og det var broder Rolf-Helge Schjem fra Bodø som ble utnevnt til Ridder og Kommandør med det Røde kors. Møtet ble ledet av Orde-nens Stormester med bistand av Stor-mesters Prokurator, Ordenens Høyeste Prelat og Storceremonimester. Broder Rolf-Helge skal installeres som ny Ord-førende Mester i Stewardslogen av 1. grad i Bodø i løpet kort tid.

Det hører med til historien at 11-12 brødre hadde tatt turen fra Svolvær til Tromsø for delta i denne høytidelige handlingen. St. Johanneslogen; Øystein i Svolvær er nemlig Rolf-Helges moderloge. Kanskje ikke så merkelig i og for seg, men når avstanden fra Svolvær til Tromsø er 350 km, eller reisen med hurtigruten tar 15 timer, så skjønner man at dette var en spesiell hendelse.

«Bare 3 grader» skiller brødrene, men akk hvor stor forskjell!Bak fra venstre: Vidar Anderssen (Stella Polaris), Mathias Quist (Ottar til de tvende Nøkle), Kai Tommy Wastdahl (Øystein), Kurt-Eilif Ringstrand (Stella Polaris) og Børre André Arntsen (Corona Borealis). Foran; den nye Ridder og Kommandør Rolf-Helge Schjem. Foto: Arvid Øvergård.


våre brødre

Samles i kirkekryptenAv Knut Andreas Nadheim

Hver onsdag i mange år har en rekke frimurerbrødre samlet seg til messen i Oslo Domkirke, med en etter-

følgende lunsj i krypten. Formiddagsmessen varer en halv time, med kort preken, nattverd og salmesang. Deretter er det lunsj og sosialt samvær for både frimurere og andre besøk-ende i domkirkens krypt.

- Utgangspunktet for våre samlinger i Domkirken en dag i uken er at Ordenen i seg selv ikke er noen kirke. Ordenen skal derimot føre sine medlemmer til kirken, sier Kjell Kogstad, en av initiativtakerne til de ukentlige sammenkomstene.

- Hva betyr disse ukentlige møtene i Dom kirken for dere?- Enormt mye. Dette er noe vi ser frem til hver uke. Det ene er det kristne budskap i formiddagsmessen med nattverd, men samtidig betyr det sosiale samværet svært mye for oss.

Våre samlinger i Domkirken blir nesten som et lite logemøte. Dette er et treff som vi gleder oss til. Vi føler på en måte at vi bekrefter vår kristne tro ved en samling som dette.

- Hvor lenge har dere hatt denne tradisjonen?- Vi som nå møtes her har vært samlet ukentlig i flere år. Men skikken er eldre enn som så.

Tore Salicath var en av initiativtakerne til denne samlingen i domkirken og det er over 25 år siden, sier broder Kogstad.

Domkirken i Oslo, som opprinnelig het Korskirken, sto ferdig i 1697 og var da hovedkirken for hele bispedømme og menighetskirke for domkirkens menighet. Samtidig var kirken Norges rikskirke og ble benyttet av både Staten og Kongehuset ved offisielle arrangementer.

Navnet Oslo Domkirke kom først i 1950 ved Oslo bys 900-års jubileum.

Kirken er delvis bygget av materialer fra St. Halvards domkirke og Hellig trefoldig-hetskirke. Tårnet ble forhøyet på 1850-tallet.

De vakre glassmaleriene i koret er laget av Emanuel Vigeland og mange fra samtiden var med på å bekoste arbeidet, blant annet kong Haakon og dronning Maud.

De nye glassmaleriene har motiver som innledes med Jesu fødsel mens det siste viser hans gjenkomst.

KorsformetDomkirken har korsformet grunnplan og et stort vesttårn med et kobberkledd spir. Ombygningene og restaureringene gjennom årene har ført til at kirken i dag har et helt annet utseende enn da den var ny.

Etter den store bybrannen i og flyttingen av byen til området nærmere Akershus festning, fikk hovedstaden sin første Hellig Trefoldighets kirke ved byens torg. Den ble påbegynt i 1694.

Interiørmessig har dagens domkirke også en prektig altertavle og prekestol, skåret av en ukjent nederlandsk mester.

I KRYPTEN: Etter formiddagsmessen samles brødrene i krypten til kaffe og en matbit. Høyre rekke ved bordet nedenfra: Vidar Frydenlund, Haakon, Villy Remfeldt, Haakon, Sven Wæring, Rosene, Lars Giertsen, Søilene og Kjell Kogstad, St. Clemens. Venstre rekke nedenfra: Odd Stoltenberg, St. Clemens, Tore Salicath, Leoparden, Hans Klausen, St. Clemens, Lasse Sagan, Murskjeen og Arne Skolmo, Cirkelen. Foto: Knut A. Nadheim.

Advokatfirma M.N.A.

ROLAND KJELDAHLStrafferett og sivil rettegang – familierett – testamente – internasjonal kontraktsrett – prosedyre

Telefon/mobil: 913 68 764 • Fax: 22 41 84 41C J Hambros plass 5, 0164 Oslo • E-post: [email protected]


våre brødre

Stormesterens Fortjenstmedalje

St. Johanneslogen Salten feiret sin høytidsdag 24. september. Logens første Ordførende Mester Jarle Saksenvik, ble

i møtet tildelt Stormesterens Fortjeneste-medalje for sin mangeårige innsats. 1. rekke fra venstre: St. CM Bjørn Tore Solheim, Jarle Saksenvik, SMP Ragnar Tollefsen, OM Knut Jarnæs, Prov. M. Per Trygve Kongsnes, OM i Bodø Stewardloge Arne Hanssen, St. S. Harald Anton Øien. 2. rekke fra venstre: IB Jan Morten Lommedal, v. CM Bjørn Inge Ingvaldsen, CM Frithjof Norleif Arntsen, ABB Walter Pedersen, taler Odd Eidner, Sekr. Frank Johnsen, Sk.m. Harry Fygle, Dep. M. Hans Kristian Johansen, FBB Terje Hansen, kantor Trond Kverno.

Æresmedlemmer

I forbindelse med Generalforsamlingens taffel ble sangerbrødrene Roald Dølven og Arne Dag Johannessen utnevnt til

æresmedlemmer av sangforeningen i Oslo. De er begge innehavere av «Storkors m/Krasjan» av sangerordenen Den Gyldne Munk.

Broder Dølven, som står til venstre på bildet, er 93 år gammel og har vært medlem av koret i 43 år. Han var tidligere sekretær i foreningen og bestyrer av «Børns bekled-ning» i en årrekke.

Broder Johannessen har rukket å bli 79 år gammel og han har vært medlem 51 år og har tidligere fungert både som formann og Punchefut. Her sammen med

nåværende formann Roar Frid (ytterst til venstre) og sekretær Bjørn Berg. Foto: Frank Jakobsen.


våre brødre

Ny OrdførendeBroder i OKP

Reidar Næss overtar som Ordførende Broder i Opplandene Kapitel Broder-forening etter Jan Erik Carolin.

Ordenenes Stormester Tore Evensen sto for innsettelsen, som fant sted i Elverum i begynnelsen av november.

Næss fungerte som vOB før han ble valgt og innsatt som ny Ordførende Broder.

OHP-møtet i København

Av Anders Kjuus

Hovedtema for årets nordiske møte i København var våre Ordeners kristne grunnlag. Hva betyr dette

i våre sammenhenger, når den kristne kunnskap blant våre brødre er synkende?

Dette drøftet vi oss i mellom, før vi senere gikk i møte med de Nordiske Stormestere med det samme tema. Det var full enighet om at Den kristne tro er basis for våre Ordeners virksomhet. Dette gjenspeiles ikke minst i alle våre ritualer. Med den kristne tro, mener vi Den trinitariske tro, slik vi vi finner den i våre oldkirkelige trosbekjennelser.

Med andre ord; Jeg tror på Den Treenige Gud. Det var videre enighet om at tydelighet og åpenhet ville være viktige stikkord i vårt møte med både nåtidige og fremtidige brødre. Det er derfor viktig at alle som innehar et talende embete, bør være seg dette bevisst.

Det vil naturlig påligge alle ordførende mestere å være seg dette bevisst når talende brødre skal utpekes.

Vårt felles møte ga også uttrykk for at prestene i Ordenen, og da særlig de som sitter

i ledelsen, blir mer benyttet som fagpersoner og rådgivere. Det ble også påpekt at prestene kunne benyttes i større grad i forbindelse med forståelse og eventuell revisjon av våre ritualer.

Landslogens Honnørtegn

Arne William Pedersen og Morten Frøslev har mottatt Den Norske Store Landsloges Honnørtegn. Utdelingen fant sted i for-bindelse med Landslogens Høytidsdag og Ordførende Mester Ragnar Tollefsen, overrakte Honnørtegnene.

Fra det nordiske OHP-møte med Stormesterene i København. Fra venstre: Valur Valsson, OSM Island, Anders Strömberg, OSM Sverige, Kim Tesdorph-Vinberg, ST Danmark, Bo Haug, OHP Danmark, Walter Schwartz, OSM Danmark, Ove Lundin, vOPH Sverige, Anders Kjuus, OHP Norge, Ole Elias Holck, vOHP Norge, Leif Norrgaard, OHP Sverige, Vigfus Thor Arnason, vOPH Island, Örn Bar-dur Jonnsson, OHP Island. (OSM Tore Evensen var også med på møtet, men var reist da bildet ble tatt.)

Reidar Næss

Her ser vi Ordenens Stormester Tore Evensen og Ragnar Tollefsen, som også er Stormesterens Prokurator, gratulere

Morten Frøslev og Arne William Pedersen.Foto: Freddie Øvergaard.


våre brødre

VI ER SPESIALISTER PÅ UTSKIFTINGAV VINDUER OG DØRER

Palmgren AS er spesialisert på hoved- og totalentrepriser innen utskifting av vinduer og dører, samt rehabilitering av fasader og trappeoppganger i alle typer bygg. De ansatte i Palmgren AS har prosjektert, ledet og utført de største hoved- og totalentreprisene i Norge innen utskifting av vinduer og dører fra 1998 og fram til i dag.

Palmgren AS er lærlingebedrift.

Ta kontakt for uforpliktende befaring, prosjekteringsbistand og pristilbud.

TELEFON22 15 46 46

[email protected]

ADRESSEPalmgren AS, Mølleparken 4, 0459 Oslo

Bokomtale

Morsomme hverdagshistorier

Forfatteren og Kolbein-broder; Fred G. Bergersen er igjen i bokmarkedet. «En barkbille i champagnen og 20

andre fortelleringer», er navnet på oppfølgeren etter; «Har noen sett PIN-koden min».

Fortellinger er beskrivelser av situasjoner forfatteren selv opplever som moden mann, og Bergersen tar eksempelvis for seg episoder fra rettsvesen, idrett og alternativ medisin på godt og vondt. Med sitt skarpe blikk, klarer han på en finfin måte å fremføre sine ulike historier både selvironisk og med underfundig humor.

Vi gjengir biter fra forordet, hvor forfatteren selv skriver følgende: «vi litt voksne, modne, har så alt for lett for å være forsiktige, vi skal ikke støte noen. Ikke å mene noe galt. Redselen for at vi ikke henger helt med gjør oss tafatte. I stedet er det komfortabelt å være politisk korrekt i stabilt sideleie. Fri og bevare meg! Det er jo nå vi skal mene noe, være opprørske, bruke våre erfaringer, bli synlige. Vi skal si fra om hva vi vet og kan, om rett og galt, bringe erfaringene videre. Vi skal fortelle. Vi har mye å fortelle»

Og Fred G. Bergersen har historier å fortelle som berører oss og hvor vi kjenner oss igjen. En lettlest og til tider morsom bok, som du på ingen måte tar skade av å lese.

Boken utkommer på Escalate Forlag og kan bestilles på telefon 90 98 02 40.

Omtalt av Freddie Øvergaard.


våre loger

Trondhjems ProvinciallogeTrondhjems Provincial-loge 1915- 2015Non nobis Gloria sed tibi Domine(Vår er ikke Æren, men Herrens)En enkel, oversiktig og grei presentasjon som forteller det meste om Proviciallogen.

2501 medlemmer1 Prefektural kapittel1 Stewardloge4 St. Andreasloger13 St. Johannesloger4 Kapitel Broderforeninger1 Kapitel Frimurergruppe1 St. Andreas Deputasjonsloge3 St. Andreas Frimurergrupper2 St. Johannes Broderforeninger 5 St. Johannes Frimurergrupper650 brødre i arbeid/embeder for å drive de historiske ritualerTotalt cirka 900 logemøter i året.

Reportasje: Freddie Øvergaard, Kjell Næss, Geir Grøtte, Henning Lønn, Arne Hilmar Andresen og Tor Anders Bekken Martinsen.

Foto : Espen SturlasonSvein O. Klokkerhaug er Provincialmester i Trondhjems Provincialloge. Her har fotograf Espen Sturlason portrettert Provicial-mesteren. De etterfølgende foto-stripene viser Klokkerhaug mens han «leker» seg med en harddisk.


trondhjems provincialloge

– La oss møte framtiden med åpent sinn

Provincialmester som lever for og med sine loger og brødre hele tiden


Den 31. oktober i 2013 ble Svein Klokkerhaug (68) installert som Provincialmester i Trondhjems

Provincialloge. Han overtok etter John Solberg og fikk ansvaret for å føre den rike trønderske frimurerarven videre.

Klokkerhaug visste egentlig ikke hva han gikk til. Kanskje ikke så rart; trønderen, som er født i Hallingdal og oppvokst på Skarnes helt sør i Hedmark, hadde ikke ledet et eneste logemøte, før innsettelsen som Provincial-mester den 31. oktober i 2013.

Riktignok rakk han å bli en erfaren embetsmann i de ulike skiftene siden opptaket som logebroder den 11. november 1997.

- Jeg var ikke klar over hvilken formidabel jobb som ble meg til del. Administrasjon og gjennomføring av ulike oppgaver med logene, er bare en side av saken. Alt det andre kom egentlig som store overraskelser. Økonomi, regnskap, langtidsplanlegging, rapportering, utvelgelse av ledere samt til dels vanskelige personalsaker, har tatt mye av tiden. De ulike

former for logearbeid lever jeg med- og har med meg hele tiden, forteller Provincial-mesteren, som nå er øverste leder for cirka 2500 brødre tilknyttet Den Norske Frimurer-orden og bosatt fra Volda i sør, Røros i øst og Mo i Rana i nord.

Som Provincialmester fikk bygningsinge-niøren med interesse og fordypning innen IT, fort bruk for sine kunnskaper fra den alminnelige verden. Han er også den øverste leder og ansvarlig for det praktfulle Ordens-huset i Trondheim:

Huset med sine 154 rom fra 1902, ble bygd som en loge, men fungerte samtidig som

« Jeg var ikke klar over hvilken formidabel jobb som

ble meg til del.»



Trondhjem bys kulturelle storstue fra århundreskiftet. Dette er altså bakteppet for den vakre bygningen vår. I dag er huset egentlig for stort til vårt bruk. Dessuten har Trondheim fått mange nye storstuer i nyere tid. Nå er det vår plikt å vedlikeholde og å ta vare på den arven som er overlatt til oss. Dette er en kontinuerlig dugnad for brød-

rene. Egentlig skulle dette være en over-kommelig oppgave, sett i betraktning til den innsats som våre forgjengere har gjort. Vi må tilpasse oss eksterne og ulike leietakere og dette er hele tiden en vanskelig balansegang.

Energikostnadene er blant de store utgifts-poster. Jeg går også med en drøm om å skifte ut vinduene i huset. Disse må erstattes med helt like og tilpassede vinduer. Prislappen beløper seg til cirka 2 millioner kroner. Dessuten burde vi snarest mulig få moderni-sert ventilasjonsanlegget. Oppgavene står nærmest i kø, sier Svein Klokkerhaug, og og føyer til:

- Men vi har fått mye gjort. Det store taket på 2 mål er nytt, taket i storsalen er restaurert, og toaletter og parkettgulv er fornyet.

Siden han overtok som Provincialmester, er ulike driftsformer endret:

- Jeg legger ikke skjul på at vi har gjen-nomgått en smertefull prosess i arbeidet med å få driften i balanse. Slik den økonomiske situasjonen er akkurat nå, trenger vi 135 000 kroner i inntekter hver eneste av årets 12 måneder, for å dekke våre omkostninger og fordringer. Det er selvfølgelig et beløp som

kontingenter, logemøter med salg av mat og drikke, ikke kan dekke. Vi må ha en profesjo-nell driftsorganisasjon som tar dette ansvaret, og som tilbyr de tjenester som både loge-møtene og leietagere etterspør. Vi må også innfri de lovpålagte kravene rundt HMS- problematikken. Nå har vi blant annet med bistand av brødres kompetanse, fått installert et nytt styringssystem for fjernvarme. I tillegg har vi et fruktbart samarbeid med en leverandør av catering-løsninger og administ-rering av vår utleie. Det er godt å konstatere at vi begynner å se lys i tunellen, men det har vært en tid med mange utfordringer og tunge tak. Takk til brødrene som har vært tål-modige og sett framover.

Provinscialmesteren er imponert over den enorme lagmoralen som hersker blant brødrene i provinsen:

- Dugnadsinnsatsen er helt enorm. For tiden har vi tre store byggeprosjekt på gang.

I Mosjøen, Kristiansund og Mo i Rana utvikles saler og logebygg for fullt, og jeg har fått imponerende tall fra Mosjøen; formi-dable 39 000 dugnadstimer er bokført. Til neste høst blir vår andre Stewardsloge innviet nettopp der. Slike ting gjør meg både stolt og glad. Den omtanken og omsorgen brødrene vier ulike logebygg, gir oss alle et løft. Ordenen har vært raus med å støtte slike prosjekt med midler, og på denne måten får også brødrene i praksis se at mye av konting-enten går til støtte av de logebygningene de selv benytter.

Sympatiske og imøtekommende Svein Klokkerhaug stiller seg fortsatt undrende til hvorfor nettopp han ble plukket ut som John Solbergs etterfølger i rollen som Provincial-mester:

- Jeg har sagt det før; at valget falt på meg, som ikke hadde ledet et logemøte tidligere, er fortsatt et mysterium, men jeg hadde muligens noen av de tre forutsetningene som jeg mener må til. Som bygningsingeniør i 34 år hadde jeg for lengst gått ut på dato - det var IT jeg likte og kunne litt om. Jeg hadde lyst til å pådra meg oppdraget da forespørselen kom. Uten en lyst til en slik oppgave, er det fåfengt

å ta det på seg. Jeg hadde dessuten tid til å gjøre en jobb for Provinciallogen, og som det tredje og avgjørende element; hun jeg lever og bor sammen med synes det er greit at jeg er en del borte fra heimen. Hun er selv «loge-dame» og har det veldig travelt.

Jeg innrømmer ærlig at det ble mer slitsomt enn jeg hadde trodd, men «slitet»

Deputert Provincialmester; Håkon Pharo.Foto: Kjell Næss.

En leken og munter Provicial-mester som får leke seg med noe han kan fra livet utenfor loge- lokalene. Det er ingen ting å si på entusiasmen han viser foran linsene til Espen Sturlason.

« Jeg legger ikke skjul på at vi har g jennomgått en smertefull

prosess i arbeidet med å få driften i balanse.»

«Dugnadsinnsatsen er helt enorm. For tiden

har vi tre store byggeprosjekt på gang.»



betyr ikke så mye når det du gjør er lyst-betont. Nå gjør jeg saker og ting som jeg aldri trodde at jeg skulle gjøre, men hva gjør vel det når drivstoffet er alle de positive folkene som jeg har rundt meg, spør Klokkerhaug, som prøver å skjerme helgene mest mulig til beste for familielivet:

- Familiens fristed er hytta på Nerskogen i Trollheimen. Dit reiser vi så ofte mulighetene byr seg, og der samles også krefter til beste for mitt frimureri. Er det for dårlig vær, har man jo sin datamaskin med nettverk og alle de muligheter som da følger med. Jeg kan ikke møte mine brødre tomhendt. Det er særs viktig å ha med seg noen verdier som kan deles, enten i samtaler eller i taler.

Broder Svein stiller seg ofte spørsmålet; hva er frimureriet om 25- eller om 50 år? Hva vil mitt bidrag egentlig ha vært? Har jeg

forvaltet og videreført det som mine forgjengere har overlatt til meg på beste måte?

- På hytta får jeg virkelig anledning til å sette meg ned og nullstille meg. Nå skjer det så mye og jeg stiller spørsmålet; må man være på nett til en hver tid? Kan vi ikke komme undrende med åpent sinn? Hvorfor ikke å møte alt det nye som skjer rundt oss med åpne sjeler eller litt blanke ark?

Jeg tror vi er nødt til det. For å komme videre. Frimureriet er tilpasningsdyktig. Frimureriet overlever på grunn av sitt gamle og bunn solide fundament!

Sier Svein Klokkerhaug, Provincialmester i Trondhjems Provincialloge.

«Familiens fristed er hytta på Nerskogen i Trollheimen. Dit reiser vi så ofte mulighetene byr seg, og der samles også krefter til

beste for mitt frimureri.»

«På hytta får jeg virkelig anledning til å sette meg ned og nullstille meg. Nå skjer det så mye og jeg stiller spørsmålet;

må man være på nett til en hver tid? Kan vi ikke komme undrende med åpent sinn? Hvorfor ikke å møte alt det nye som skjer rundt oss

med åpne sjeler eller litt blanke ark?»

Ved å klikke deg inn på denne adressen:www.sjael.no/kavalkadefår du et kjapt innblikk i bakgrunnen for opprettelsen av Trondhjems Provicialloge og Provincialmesterens invitasjon til en moderne presentasjon av flotte Ordenshuset. Trønderne er i forkant med det meste. Ta en titt og bedøm selv.



En kort betraktning om Trondhjems Provincialloge – dens bakgrunn og tilblivelse

Av Arne Hilmar Andresen

Den første Provincialloge under Den Norske Frimurerorden ble den Trondhjemske. Det kan derfor

kanskje være naturlig å filosofere litt om årsaken til etableringen. Hvorfor det ble etablert en underavdeling, en provins under Ordenen og at det skjedde så vidt tidlig som 24 år etter at frimureriet her i landet var blitt fullt ut selvstendig.

Vi vet jo at da frimureriet ble etablert her i landet, i 1749, var landet vårt i union med Danmark. Og da den unionen opphørte var det for å gå inn i en ny union, påtvunget av seierherrene i Napoleonskrigene og nå med et annet naboland – med Sverige. Så også hva gjaldt frimureriet. Denne unionen var ikke påtvunget, men noen følte og mente at den var nødvendig. Landets unionssituasjon varte frem til 1905, men frimureriet fikk en noe friere stilling allerede i 1870. Først som Provincialloge under den svenske Frimurer-ordenen og så som selvstendig Orden i 1891. Dog er det det å si at selv om frimureriet her i landet fra da av skulle være en fri og uavhen-gig Orden var Stormesteren unionskongen Oscar II, som også var Stormester i den svenske Frimurerorden.

Da frimureriet her i landet ble utskilt fra den svenske Orden fikk det betegnelsen Den Xde Frimurerprovins. Provins av hva?

Det var i det frimurersystem vi historisk sett arbeidet etter, og fortsatt arbeider i, gammel tradisjon for å benevne de enkelte ordener som provinser, men uten at det er sagt av hva. Provins er jo, om vi konsulterer ordboken, betegnelse på en undernasjonal regjeringsform eller et område underlagt en nasjons, et lands høyeste styre. Betegnelsen kan spores tilbake til Romerriket som var inndelt i provinciae, og da i betydningen innflytelsessone.

At man innen frimureriet fra på 1700- tallet og i den på den tid fremherskende

retning innen de ritualer som ble praktisert i Europa, brukte betegnelsen provins på frimureriet innen et land eller et landområde, førte til mange spekulasjoner. Hvem var det som satt på toppen? Hvilken «makt» var frimureriet i verden underlagt? Hva kunne ikke komme ut av at det tilsynelatende var en sentral, verdensomspennende øverste leder når det tilsynelatende var et avhengighetsfor-hold? Slike spekulasjoner førte i perioden mellom de to verdenskriger til at spesielt nasjonalsosialistene motarbeidet – og til sist forbød – frimureriet i de områder hvor de fikk makten. Denne misforståelse førte til at blant annet vår Orden mot slutten av 1930-årene fant å ville gå fra denne belastende betegnelse (Xde Frimurerprovins) og kalle seg Den Norske Frimurerorden. Men når det gjaldt internt i landet ville det kunne være riktig å bruke betegnelsen provins på underavdelinger som hadde styringen av virksomheten innen et bestemt område – slik det etter hvert ble.

Da den første loge ble stiftet her i landet, St. Olai Loge i Christiania (Oslo), og i noen år fremover, hadde de fleste av medlemmene

tilhold i de sentrale strøk på Østlandet. Men det varte ikke lenge før brødre kom til i andre sentrale områder, sentrale i den forstand at det var der virksomheter av forskjellig art hadde sine tyngdepunkter. Det var da naturlig at området omkring Trondhjem fikk et tilsig av medlemmer av forskjellige loger – det kunne være medlemmer av loger i Sverige, Danmark, England og i de områder som etter hvert skulle bli til det moderne Tyskland.

En av disse var den tyskfødte greven Carl Jacob Woldemar (eller Waldemar) von Schmettow. Han var tatt opp i en fransk loge og ble senere adoptert i københavnerlogen Zorobabel, hvor han fikk III grad og «Skottegraden» (tilsvarende vår VI grad). Von Schmettow tjenestegjorde i flere lands militære styrker, noe som på den tid var vanlig for en yrkesmilitær og i 1776 ble han utnevnt til sjef for 3dje Trondhjemske

Infanteribrigade. I 1814 var han ønsket som deltager i Eidsvoldsforsamlingen, men rakk ikke frem tidsnok. Han var kommanderende general i det nordenfjeldske under de følgende stridigheter og ble av den norske kongen anmodet om å bli utenriksminister, hvilket han avslo.

I 1778 sendte von Schmettow et andrag-ende til København, til Kapitlet Binin, om å

Arne Hilmar Andresen.

«Provins er jo, om vi konsulterer ordboken,

betegnelse på en under nasjonal reg jeringsform eller et område underlagt en nasjons, et lands

høyeste styre.»



få opprette en frimurerloge i Trondhjem. Dette ble bifalt og logen Zorobabel zum Nordstern utstedte den 5. juli 1779 et konstitusjonsdokument for logen, som fikk navnet Christian til den sorte Hielm. Underkastelsesdokumentet ble undertegnet året etter og logen var da formelt stiftet. Men, og det er et stort men i denne forbindelse, det er høyst usikkert om logen noen gang kom i arbeid. Det er ingen dokumentasjon for at så skjedde og fem år deretter ble alt utstyr pakket ned i en koffert, som så ble lukket og låst. I dag finnes dette verdifulle innhold tilgjengelig for frimurerforskere og er omtalt bl.a. i vår forskningsloges arbeider (Verba Masonica nr. 10 og Acta Masonica Scandina-vica nr. 7), hvor man også finner forklaringen på logens navn.

I «Det Nordenfjeldske» kom det etter hvert til flere og flere brødre frimurere, men deres deltagelse i logearbeidet kunne nok være ganske sporadisk i eldre tid – det var en lang og strabasiøs reise fra Trøndelag (og nok i en viss grad fra enda lengre nord) og til de sydlige egne hvor det var virksomme loger. I 1876 ble det stiftet en Broderforening i Trondhjem, som noen år senere skulle bli splittet av indre stridigheter i forbindelse med ønsket om å bli en fullverdig loge. Disse stridigheter hadde nok sin bakgrunn i den politiske situasjon landet var i: Mange var

motstandere av unionen med Sverige og ønsket ikke å være tro mot en svensk konge som Stormester. Dette førte til av omtrent halvparten av broderforeningens medlemmer brøt ut og etablerte en ikke lovlig opprettet loge. Senere ble den opprettet som en loge

under den bayerske Mutter- und Grossloge Zur Sonne (St. Johanneslogen St. Olaf t.d.g. Tempel, stiftet i 1881 1).

De gjenværende medlemmer av broder-foreningen var trofaste til systemet og i 1882 ble det av disse etablert en filialloge under St. Olaus t.d.h. Leopard, som året etter ble til den rette og fullkomne St. Johannesloge Nordlyset.

I den gamle bergstad Røros var det også en del frimurerbrødre som bodde og i 1884 stiftet de en broderforening under St. Johs.logen Nordlyset. Denne skulle bli den lengst

Første skjold for St. Johs.logen Nordlyset.Logemerke og konstitusjonspatent for Christian t.d.s. Hielm.

«I den gamle bergstad Røros var det også en del frimurer-brødre som bodde og i 1884 stiftet de en broderforening

under St. Johs.logen Nordlyset.»

Under krigen ble bygningen g jort om til Deutsches Haus. (Bildet er hentet fra jubileumsboken).



arbeidende broderforening i vår Ordens historie da den først i året 2007 ble om -dannet til St. Johanneslogen Morgenstjernen.

Frimureriet blomstret i «de nordlige egne» og i 1896 ble det i Trondhjem åpnet en filialloge under St. Andreaslogen Oscar t.d.f. Stjerne. Denne skulle åtte år senere bli til den fullverdige loge St. Eystein – nå var det altså også mulig å bli forfremmet så langt som til Ordenens VI grad lokalt (eller i alle fall for mange med en kortere reisevei enn tidligere). I årene som fulgte kom det til flere og flere broderforeninger i St. Johannesskiftet – som etter noen tid ble til loger – i Kristiansund, i Molde og i Ålesund.

Men når det var tale om forfremmelse til kapitelgradene måtte brødrene fortsatt reise lang vei. Det skulle vare ved helt frem til året 1905 – det året som frimureriet i Norge fikk en helt norsk ledelse idet at konge Oscar II sa fra seg verdigheten som Stormester og Johan Gottfried Conradi ble valgt til hans etter-følger. Dette året ble det stiftet en Ste-wardsloge av annen Orden i Trondhjem og nå kunne brødre forfremmes til VII grad i nærmiljøet Mange hilste denne opprettelse med stor glede i det de så det som det første skritt i retning av et visst «selvstyre» innen frimureriet Nordenfjells. Og dette kom ti år senere.

Nå var det blitt så vidt mange loger – og brødre – i «Det Nordenfjeldske» at man sentralt i Ordenen fant at det var riktig å delegere noe av ledelsen til en lokalt plassert

Provincialloge. Dels var nok dette begrunnet med at det ville bli lettere administrativt og dels var bakgrunnen at brødre skulle kunne få lettere tilgang til forfremmelser og deltagelse i møter i de høyeste grader innen frimureriet. Dagens brødre har mindre problemer med å reise lengre strekninger – en reise fra «Det Nordenfjeldske» og til sentrale strøk i Syd-Norge er gjort i løpet av en time eller to, men den gang var det et omfattende og tidkrevende prosjekt. Det ble derfor hilst med stor glede da Trondhjems Provincialloge ble høytidelig innviet 31. januar 1915.

Da Provinciallogens våpenskjold skulle bestemmes fant man å ville gå tilbake i tid.

Det ble bestemt at man skulle ta elementer fra det logemerke som var bestemt for den loge som etter all sannsynlighet aldri kom i arbeid. Logemerket – logeskjoldet for Provinciallogen– viser et rødt Tempelkors (i den form som den gang gjerne ble brukt – et mantuakors) på sølv bunn og på dette en i sølv stor C kronet med en gull fyrstekrone, og i hvis midte sees en lukket i sølv ridder-hjelm med fjærbusk. På denne måte viser man en klar tilhørighet til Ordenen – korset er som i det øverste feltet i vår Ordens skjold-

merke. Samtidig viser det til den tidligste frimureriske virksomhet i Trondhjem. Dette merke er, når det gjelder C’en og hjelmen, hentet fra det sentrale felt i logemerket for logen Christian til den sorte Hielm. På denne måte trekker man klare bånd til Ordenen som den er en provins under og de historiske tråder tilbake til den første frimureriske virksomhet i byen.

I kommende nummer av bladet vil det bli presentasjoner av de to øvrige provinser under Ordenen og deres historiske bakgrunn. Men mer om dette senere hen.

«Frimureriet blomstret i «de nordlige egne» og i 1896 ble det i Trondhjem åpnet en filialloge under St. Andreaslogen

Oscar t.d.f. Stjerne. »



Et riss av historien gjennom 100 år

Her følger et kort sammendrag av boken Trondhjems Provincialloge 100 år, som ble utgitt i forbindelse med jubileet.

Artikkelen er bearbeidet av Freddie Øvergaard, basert på Tor Anders Bekken Martinsens tekst fra boken.

Slik startet det...

Ved innvielsen av St. Andreaslogen St. Eystein i 1902 påpekte daværende overhode for Norges frimurere, kong Oscar II, tretten år før provinsiallosjens opprettelse, at det nordenfjellske trengte et kapitel: ««Scala» betyder «Trappe», og mit inderlige Ønske er, at her om ikke altfor lang Tid, vil ske en ny Indvidelse, naar Aabningen af et Provincialka-pitel for Uddelelse af Ordensgrader i en end høiere «Scala» skal foretages!» Det første trinn i trappen kom allerede tre år etter, med opprettelsen av Stuartlosjen i 1905. Det virkelig store spranget kom i 1915, da Trondhjems Provincialloge ble opprettet.

Innstiftelsen av Trondhjems Provincial-

loge var en betydelig hendelse for frimureriet nordenfjells. De første spede forsøk på å drive det frimurerske arbeidet nord for Dovrefjell kom på 1770-tallet, da grev C. J. W. Sch-mettow forsøkte å opprette losjen Christian til den sorte Hjelm. Losjen kom etter all sannsynelighet ikke i gang, men rundt hundre år senere ble broderforeningen dannet. I 1881 og 1883 fikk vi Johanneslosjene St. Olaf til det gjenreiste tempel (del av Den norske frimurerorden fra 1946) og Nordlyset. I tillegg til losjene var det flere aktive broderforeninger. Fra 1884 var det en vital broderforening på Røros, i 1901 ble Tromsø broderforening stiftet, Ålesund broderfore-ning i 1907, Nordland broderforening i 1899, Kristiansund broderforening 1896 og Molde broderforening 1913. I tillegg fikk det nordenfjellske sin første St. Andreaslosje St. Eystein i 1902. Det var betydelig aktivitet over store deler av provinsen, men den virkelig store forløsingen kom med provinsi-allosjens innstiftelse i 1915.

Fugl FøniksFrimureriet i provinsen under Andre verdenskrig27. august 1940 besluttet Ordenen på eget initiativ å legge ned det frimureriske arbeidet inntil videre. Men en måned senere, 20. september, kom okkupasjonsmaktens forordning om at all frimurerisk aktivitet fra den dato var ulovlig. Stort sett alle losjer i provinsen ble ikke åpnet igjen etter sommer-ferien i 1940.

Flere av byene i provinsen ble bombet og følgelig mistet flere frimurerlosjer sine

Fra utgravingen av tomten. På den tiden var det ikke mye mekanisk utstyr. (Bildet er hentet fra Jubileums-boken).



bygninger og eiendeler. Andre slapp unna større ødeleggelser i forbindelse med felttoget, som for eksempel brødrene i Ålesund. Der ble huset berget, men samme dag som forbudet trådte i kraft ble eiendelene konfiskert. Huset ble brukt som lager for poteter og høy og som fengsel, og som ellers i landet ble det brukt til omvisninger. Fra flere hold vet vi om brødre som møttes i skjul for å opprettholde fellesskapet, men det var selvsagt ingen sammenkomster i organisert form. Selv om krigen og okkupasjonen må sees på som en lakune i Trondhjems Provincial loges historie, er det interessant å se hvordan bygningen i Kongens gate 3 i Trondheim ble brukt mellom 1940 og 1945.

Inn i en ny tid

Store utfordringerDe siste 25 år i Trondhjems Provincialloges historie kan sees som et gjennomsnitt av de foregående 75 år, rolige og dramatiske dager om hverandre. Seks Provincialmestre utførte sitt embete i denne perioden, og de fikk alle sette sitt preg på utviklingen. Fra Arthur Sørensens avgang i 1991 og Svein Klokker-haugs påbegynte embetsgjerning i 2013 har provinsen forandret seg veldig. Delingen av provinsen midt på 1990-tallet og de utfor-drende hendelser rundt 2010 satte Trond-hjems Provincialloge på prøve. Dette ble en kolossal utfordring for Trondhjems Provinci-alloge, fra å være en provins som omfattet

Trøndelag og Norge nord for Nordfjordeid, til å være en adskillig mindre geografisk enhet. I dag består Trondhjems Provincial-loge av fylkene Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag og deler av Nordland.

Trondhjems Provincialloges 75-års-jubileum ble feiret på dagen, 31. januar 1990. Fra Ordenen deltok blant andre Stormester Bernhard Paus. Dagen ble feiret med en lunsj om formiddagen og et møte i VIII. grad om kvelden. Kort tid etter den store jubileums-festen varslet Arthur Sørensen sin avgang som Provincialmester og 18. september 1991 fratrådte han embetet. Han ble avløst av Conrad Krohn, som skulle bli Provincial-mester i en meget interessant periode, med store utfordringer, men også med mange gleder.

St Andreaslogen St Eystein ogTrondhjems Provincialloge.Provinciallogen og Andreaslogens historie i Trondheim er nær forbundet. Provinciallogen har sin forhistorie i opprettelsen av Andreas-logen og deretter Stewardlogen. Hvorfor er St Andreasfrimureriet så viktig for opprettelsen av provinsiallogen?

I 1956 ble Andreasfrimureriets 200års jubileum feiret. Det svenske frimureriets «far» kanselliråd C.F. Eckleff hadde 200 år tidligere opprettet den første Andreasloge. «L´Innocent». Denne var opprettet etter det vi har kalt de Ecklefske akter. Hertug Carl av Sødemannland (senere kong Carl XIII) var spesielt interessert i Andreasfrimureriet og opprette sin egen Andreasloge: «Glindrande

Stjernan» med møte i det kongelige slott. L´ Innocent og Glindrande Stjernan ble i 1800 slått sammen til «Nordiske Cirkelen». I det svenske systemet er Andreasfrimureriet sett på som roten – eller kjernen – til det kristne frimureri. Derfor var det viktig å få på plass Andreaslogene slik at brødrene kunne komme over i dette sjiktet for å forberedes på det som ville møte dem i provinsiallogens høygrader.

Dette er viktig for å forstå utviklingen i Norge.

Tor Anders Bekken Martinsen har g jort et fremragende arbeid med Proviciallogens arkiver. Han er i tillegg hovedforfatter av Jubileumsboken. På grunn av sine spesielle g jøremål i Ordenen, har Tor Anders gått relativt fort g jennom gradene. Som 31-åring er han landets yngste X-grads broder.Foto: Freddie Øvergaard.

Murere i gang med siste innspurt før innvielsene i 1902. (Bildet er hentet fra Jubileumsboken).



Frimurerlogen i Trondheim – et musikalsk knutepunkt

To St. Johannesloger, en fra hvert system, en St. Andreasloge og en Provincialloge.

Av Thor Skott Hansen

I avsnittet om Musikklivet - heter det i Trondheim byleksikon:Det offentlige musikklivet fikk et oppsving

da Trondheim symfoniorkester ble grunn lagt 1909, kort tid etter at byen hadde fått et representativt konsertlokale i den nyoppførte Frimurerlogen.

At logebygningen i Trondheim og musikkaktiviteten som er bedrevet der, har vært av stor betydning for musikklivet i byens frimurerloger er hevet over tvil.

Allerede i 1897 hadde OM i Nordlyset sikret seg eiendommen «Altona» for å bygge en logebygning. Blant betingelsene for kjøpet var at tomten skulle bebygges med et monumentalt bygg, som måtte være påbegynt innen fem år og skulle romme byens «fest-sal» (se leiekontrakt av 15. desember 1899.)

Helt frem til 1989 stillet logefellesskapet i Stiftsstaden sin festsal til disposisjon for Trondheim kommune, som byens fremste kultur-arena. En by som kan vise til musikere, som gjennom generasjoner, har hørt til våre fremste utøvere både nasjonalt og internasjonalt.

Pianisten og komponisten Thomas Tellefsen (1823-1874), medlemmer av musiker-familien Lindeman, som gjenn om fem generasjoner bekledte stillingen som organist i Domkirken og ikke minst vår fremste internasjonale solist i dag, Arve Tellefsen.

Gjennom de vel siste 100 år er det klart at frimurerlogen har satt sitt preg på byens kulturliv, mens logearbeidet har nytt godt av byen mange profilerte musikkaktører.

Trondhjems Provincialloge er mer enn byen ved Nidelven. Frem til 1996 dekket denne kapitellogen området fra Ålesund i sør til Hammerfest i nord. I dag er de sørlige deler av provinsen fremdeles de samme, mens i nordlig retning innlemmes «nå bare» logevirksomheten syd for Bodø.

SangkoreneDet har vært sangkor tilknyttet Ordenshuset i Trondheim helt siden 1897. Man regner det tidspunktet som stiftelsen av Nordlysets sangkor. Den gang ledet av organist Brønner.

Sangkoret i St. Olaf t.d.g.Tempel ble stiftet i 1935 under navnet «Kvartetten av St. Olaf t.d.g.T.» I 1947 ble St. Olaf tilsluttet Den Norske Frimurerorden og man hadde to kor. Etter drøftinger ble disse to korene slått sammen i februar 1950 under navnet Frimurernes Sangforening.

Frimurernes Sangforening Trondheim er et godt og livskraftig kor, som bl.a. demon-strerte sine kvaliteter ved Landssangerstevnet i Stavanger. Ikke minst er det av betydning at flere fagmusikere i byens loger, kan dekke den musikalske ledelse og instruksjon. Frimurer-korets dirigent er for tiden kirkemusiker Øivind J. Netland. Koret beriker regelmessig alle logene i Trondheim med sang. Det er også kjent for sine årlige adventskonserter i logen til glede for et offentlig publikum. Brødrene deltar også med sang utenfor Ordenshuset.

En komposisjon av historisk verdiI arkivet etter Polarstjernekoret i Oslo, er der nettopp funnet et historisk klenodium av en komposisjon. En komposisjon som også er fremført i Trondheim. Det er Frimurer-kantate. med tekst av Kr. Hansen – Sønstevold og musikk av Velle Vellesen. Kantaten ble første gang fremført ved Frimurerhusets (Polarstjer-nelogene) innvielse i Oslo i 1917 og senere ved Storlogen Polarstjernens innvielse i Trond-hjem 10.juli 1920. Partituret til kantaten finnes i manuskript og i tillegg er der trykket et eget teksthefte. Alt i regi av sangforeningen i Olav Kyrre (forløperen for Polarstjernekoret i Oslo.) Hvem som fremførte dette i Trond-

heim i 1920 vites ikke. Det er sannsynlig, uten at det er dokumentert, at det også ved Storlogens innvielse var sangforeningen i Olav Kyrre som sto for det musikalske bidraget.

Provinciallogen er mer enn Trondheim byUnder spalten «kor for kor» i Frimurer-bladet 3-2015 oppsto en feil!

Bilde av Mørekoret manglet.Redaksjonen har allerede, i nevnte blad,

gitt uttrykk for at de påtar seg det hele og fulle ansvar for tabben. Bilde av Mørekoret fra konserten i Stavanger var ødelagt! Det fantes ikke noe reservebilde, og ingen av de impliserte, hadde heller ikke fått foreviget koret i Stavanger Konserthus.

Hensikten med oppslaget var – at på den måten kan Frimurerbladets lesere bli bedre kjent med korene, deres program og hva de står for. Det er derfor naturlig at vi tar med en omtale og bilder av de to korene som utgjorde Mørekoret i Stavanger.

Velle Vellesen (1871-1959) organist, komponist, dirigent og frimurer.



Begrepet Mørekoret oppsto ved lands-sangerstevnet i Svolvær i 2010. Der var det med sangere både fra Kristiansund, Molde og Ålesund. I Stavanger var det Kristiansund og Molde som utgjorde regionens kor. Hva er vel mer naturlig enn at disse korene representer distriktene i provinsen.

Koret i Kristiansund sier om seg selv. Nåværende kor ble stiftet i 2002, de er 26 stk aktive sangere. De har deltatt både ved Landssangerstevet i Bergen 2005, Svolvær 2010 og i Stavanger i år.

Koret synger ved alle II gradsmøtene i Kristiansund. Utenfor logen synger koret også på sykehjem, aldershjem etc.

17. mai synger frimurerkoret fra Rådhustrap-pen i sentrum av Kristiansund. Dirigent for koret er Enzo Martorina. Det fine og givende samarbeidet i Mørekoret, har bidratt til en flott forbrødring hos oss på Nordvestlandet.

Koret i Molde sier om seg selv.Frimurernes Sangforening i Molde ble stiftet i 1981. Korets første administrative og musikalske leder var Dag Brekke. Fra 2008 tok den nåværende dirigent Anton Ostad over ansvaret.

I 2005 ble det dannet et styre for koret med Olav Myrland som leder. 7 av kortes medlem-mer deltok på landssangerstevnet i Stavanger sist sommer. Sammen med medlemmer fra koret i Kristiansund dannet vi årets utgave av «Kor fra Møre», eller Mørekoret.

Koret i Molde har øvelse annen hver onsdag gjennom losjeåret. Det har de to-tre siste årene vært noen utskiftninger, og det er

gledelig å se at vi har rekruttert nye losje-medlemmer til koret i denne tiden. Koret består i dag av 15 sangere og dirigent.

Beskriver vi frimurerkor og distrikter kan vi ikke glemme den nordlige ytterkant. Her finner vi Mo Frimurerkor som bidro musikalsk på en flott måte i Stavanger.

Det er tydelig at det arbeides godt i frimurerkorene innen Trondhjems Provincialloge.

OrganisteneLeser vi historien om organistene som har virket i frimureriet i Trondheim støter vi på mange interessante navn. Utøvere som også har befestet sin plass i landets kirkemusikk- historie. Vi kan ikke nevne alle, men lar noen navn representere.

I april 1901 ble domorganist Kristian Theodor Madsen Lindeman (1870-1934), tatt opp i St. Johanneslogen Nordlyset. Lindeman var født i Christiania og tok organisteksamen i 1888. Han var sønn av organisten, folketone - sam leren og komponisten Ludvig Mathias Lindeman. Musikkonservatoriets far og mangeårig organist i Vår Frelsers kirke i Oslo, nå Oslo domkirke.

Etter studieopphold i Stockholm og Berlin, overtok Kristian Lindeman i 1894 stillingen som domorganist ved Trondhjems domkirke etter sin onkel. Lindeman var kjent for sine improvisasjoner. Som komponist er han blant annet kjent for melodien til og harmonisering av den vakre julesalmen – Gud sin egen sønn oss gav, med tekst av presten Gustav Jensen. Denne vakre salmen finnes også i arrangement for mannskor.

Kristian Lindeman var den første organist i Trondhjems Provincialloges. Han virket i logen fra den ble stiftet i 1915 og frem til sin død i 1934. Ved Lindemans bortgang overtok broder Eilif Gulbransson (født 1897) som Provinciallogens organist. Gulbransson var både organist og komponist. Han hadde bl.a. studert komposi-sjon med Paul Hindemidth i Berlin i 1937. Som sin forgjenger, tjente også Eilif Gulbransson sin loge som musiker, frem til den dag og så han, la ned sitt jordiske verktøy i 1958. Her var det stabilitet, to organister på 43 år.

I historiearkivet til Polarstjernelogen St.Olaf, finner vi nevnt organisten Einar Bonsaksen, (født 1899.) Han gjorde kun tjeneste som organist i Polarstjernesystemet og stoppet her sin logevandring ved III grad, som var gammel ordning i det systemet. Han ønsket ikke å gå videre i gradene. Bonsaksen ble tildelt Ordenens Hederstegn.

I spesiell ildsjel må nevnes – broder Olaf T. Ranum. Han drev Ranum musikkfor-retning i Trondheim og var en profil i byens musikkliv. I tillegg var han impresario og den ansvarlige arrangør for mange konserter i frimurerlogen. Konserter med kjente utøvere både fra inn og utland.

Fra 2010 overtok kirkemusiker Øystein Løvli ansvaret for musikken i Trondhjems Provincialloge. I 2011 ble han utnevnt som logens første Overkantor.

Sammen med frimurerkorets dirigent Øivind J. Netland, leder Løvli en meget solid gruppe av musikere tilknyttet frimureriet i Trondheim og provinsen for øvrig. Godt støttet av logeledere som har forstått at musikk og frimureri er uløselig knyttet sammen. Lykke til med videre arbeid i musikkens tjeneste.

Kilder: Trondhjems Provincialloge 1915 – 2015 (Trondheim 2015) Nordlyset 125 år (Trondheim 2007) St. Olaf t,d,g.T. 1881 – 2011 (Trondheim 2011)

Kristiansund Frimurerkor.

Frimurernes Sangforening Molde.



Tar grep som kulturformidler!Vår alltid til stede og entusiastiske Overkantor samlet til konsert i Frimurerlogen i Trondheim.

Av Håkon Pharo

Helt siden logehuset ble innviet av Kong Oscar II i 1902, har Frimurer-logen vært byens storstue og fast

tilholdssted for Trondheim Symfoniorkester. Husets store konsertsal er regnet som en av landets beste mtp akustikk og atmosfære, men etter at Olavshallen ble tatt i bruk og orkeste-ret flyttet dit ble det mye stillere i huset. I de senere år har logen vært aktivt markedsført og stadig flere har fått øynene opp for den flotte konsertsalen. Det er fortsatt noe ledig tid, så for å minne både aktører og tilhørere på Frimurerhuset i Trondheim, som kultur og konserthus, åpnet Provinciallogen, lørdag 18. april i år, sine dører for vårkonsert i regi av overkantor Øystein Løvli. Riktignok for-bundet med et jubileum, men primært som et kulturarrangement av dimensjoner. Ca 280 personer deltok som aktører og tilhørere. Ikke mindre enn seks sangkor, hvor alle uten unntak holdt et forholdsvis høyt musikalsk nivå. Det er kultur og frimurerisk kulturarbeid når bl.a. Byneset seniorkor og Singsås damekor (10 mil fra Trondheim) blir invitert til å synge i den unike festsalen.

Her var aktører fra 9 til 97 år og det hele åpnet med eminent klaverspill ved Sigurd Ola Løvli, 9 år, kulturskoleelev.

Konserten ble et fantastisk arrangement og besto av, i tillegg til korene, av ulike vokal- og instrumentalsolister. Godt variert i alder og nivå.

Et slikt kulturinitiativ i frimurerisk sammenheng er til ettertanke og etterfølgelse. Frimurerbladet ba derfor om en omtale av arrangementet.

Overkantor Øystein Løvli har siden høsten 2014 planlagt denne vårkonserten for å minne aktører og tilhørere på Frimurer-huset i Trondheim som kultur og konserthus. Denne salen ble lenge holdt for å være den beste i Skandinavia hva akustikk angår, og fagfolk undret seg over hva årsaken var. Årsaken til denne gode akustikk menes å skrive seg fra professor Gunstensen, som var utdannet og dosent ved Europas, den gang beste, tekniske høgskole i Zürich. Gunstensen ville ikke ha søyler under galleriet, men konstruerte det fritthengende ut fra veggen, hvor det er festet til store jernsøyler som inne

i murverket går fra gulv til loft. Hans løsning ble en stor suksess: Glimrende akustikk.

- Denne vårkonserten var variert sammen-satt med aktører i flere sjangere. Både byens sang- og musikkliv var representert, i tillegg til kor fra Singsås, Asker og Stadsbygd.

En ung kulturskoleelev Sigurd Ola Løvli,9 år, startet vårkonserten med sitt stødige og trygge klaverspill til stor applaus og videre kom det høydepunkt på høydepunkt igjennom hele konserten.

- Vårkonserten ble ledet av konferansi-erene Jan Olav Straume og Frank Gulliksen, som loset oss trygt igjennom hele program-met med sine anekdoter og faglige vita med kongelig stil, humør og verdighet.

- Byneset Seniorkor med sin dirigent Øystein Løvli fremførte No livnar det i lundar og Sang i skumring av Leif Solberg med 81-åringen Liv Brå som solist.

- Stine Mari Langstrand sang solo Våren av Grieg med tekst av Vinje, akkompagnert av domkantor Oddbjørn Sæbø.

I logehuset i Trondheim blomstrer sangen og musikken i både Frimurerlogen og hos

Byneset Seniorkor.



Mariasøstrene. Disse logekorene samarbeider innad i huset på sangens vinger til stor glede for søstrene og brødrene. De synger også selvfølgelig hver for seg. Korene bidro med egne avdelinger i konserten og med felleskor. Det ble felles blandakor med Byneset Seniorkor, Mariasøsterkoret og Frimurernes sangforening i Trondheim med dirigent Øivind J. Netland og solist Tore Haugum på sangen Stad i ljus.

Det var i alt 3 kor som kom utenbys fraSingsås damekor med sin dirigent Gerd Marit Stokke hadde en litt lengre avdeling hvor de viste å sette pris på sanglig å være medvir-kende på vårkonserten. Som akkompagnatør var Tore Reppe, som for øvrig er verdens-mester i munnspill.

Tempo Tweensing gospelkor fra Asker menighet med sin dirigent Ingvild Köhn Malmbekk var ett trivelig friskt pust i

konserten. Det var 23 barn i alderen 10-14 år som gav oss gospelsang med stor glede og kvalitet.

Stadsbygd Mandssangerforening med 15 medlemmer, fra vakre Fosenhalvøya, løftet frem tradisjonelle mannskorsanger på sin myke og eminente måte under harmonisk ledelse av sin syngende dirigent og førstete-nor Oddgeir Buan. Publikum fikk gleden av å høre Morgensang av Gade som fellesmanns-kornummer.

Overkantor Øystein Løvli hadde ikke spart på musikalske bidrag og overraskelser. Under konserten var 3 av byens trompetister; Mari Alstad, Jostein Kregnes og Sindre Skauge med på barokktrompeter, hvor de fremførte to fanfarer.

Fiolinisten Cathrine Egeriis Søndberg fremførte på en trygg og eminent måte Ved Rondane og Gabriels Obo akkompagnert av pianisten Wenche Helene Fossen.

Konsertens utenlandske solist var operasangeren Aaron Cawley som fremførte operasvisker til stor begeistring hos publi-kum, akkompagnert av pianisten Svein Dahl.

Operasangeren og overkantor og kontratenor Øystein Løvli fremførte Panis angelicus i duett.

Vårkonserten ble en uforglemmelig musikalsk opplevelse og reise igjennom mange stilarter og aldersgrupper på høyt nivå.

Trondhjems Provincialloge tar igjen grep, for å løfte frem logehusets eminente konsert-sal som byens storstue, slik det engang var.

Etter at vi har fått inn nye eksterne aktører til å gjøre jobben med utleie og catering i fjor sommer så har aktivitetene økt og er økende. Og logehuset er igjen blitt et populært sted for musikk, kultur, kurs og konferanser og konserter.

Operasangeren Aaron Cawley fra Hessischess Staatstheater Wiesbaden i Tyskland.

Overkantor i Trondheim, Øystein Løvli, g jør et fremragende musikalsk arbeid i Provinciallogen.

Mariasøsterkoret i Trondheim. Aaron Cawley og Kontratenoren Øystein Løvli.



Julemelodien fra en frimurerbroder!Gud sin egen sønn oss gav nå ved juletide. Derfor går et lovsangshav over verden vide.Derfor fra det høye kor lyder det her nede;

Give er din sak på jord, gi, og gi med glede!Gi din Gud ditt hjerte hen, gi din ringe neste!Gi din uvenn og din venn, gi dem av ditt beste!Gi til du blir tom og arm, intet skal du miste!Gi til du blir rik og varm, rikest på det siste!

Denne vakre salmeteksten er skre-vet av Gustav Jensen 1845-1922, prest og salmedikter.

En kjent salmedikter som blant annet var ansvarlig for revisjon av Landstads salmebok. Mange av oss husker fremdeles betegnelse «Landstads reviderte salmebok.» Ei salmebok som tjente hjemmet, skolen og kirken i mange tiår. Betegnelsen reviderte til skrives Gustav Jensen.

Den som ikke er fullt så kjent, er at komponisten til den flotte og godt tilpassede melodien er Kristian Theodor Madsen Lindeman (1870-1934). Han var domorganist i Trondheim og den første organist i Trondhjems Provincialloge. Kristian var ikke fullt så produktiv som sin mer berømte far; organisten, folke - tonesamleren og komponisten Ludvig Mathias Lindeman. Men

at denne julemelodien er fulgt på høyde med farens koraler, er hevet over tvil. Salmen finnes også i arrangement for manns-kor.

La dette være en oppfordring og en julehilsen.

Der det er mulig, prøv å spille og eller og å synge; Gud sin egen sønn oss gav, i løpet av julen.

Den står som nr. 60 i Norsk Salmebok siste utgave 2013, mens i den forrige salmeboken fra 1985 som nr. 66. Teksten er i høyeste grad frimurerisk!God jul!

Thor Skott Hansen

Geir Grøtte har g jort en formidabel jobb med museet i Ordenshuset i Trondhjem.

Hilde:

Dette er notene som skal inn i teksten til Thor Skott Hansen «Julemelodien» under musikk tilhørende Trondhjems. Ingen flere bilder til den saken (Finner ikke Lindemann)



Over-



Nummerene over navnene er organisasjonsnummeret enheten har i Ordenen.Oppsettet er i følge Matrikkelen 2015



Fakta om Ordenshuset i Trondhjem:

Et praktbygg i Nordisk sammenheng.Fasaden ble tegnet av arkitekt Karl Norum.500 personer deltok i byggeprosessen.Innviet av Kong Oscar ll i 1902.Festsalen er modellert av Gustav Wolf og var Trondhjems storstue og stolthet.Bygget har 154 rom.BRA 7875 kvm.


våre loger

Suksess med X gradsmøter «på prærien» Den Norske Store Landsloge skrev histore i Sandefjord og Hamar den 15. og 23. september.

For første ble det avholdt møter i X grad i Sandefjord – og Hamar Stewardloger.


Arrangementene var en prøveordning, og gjennomføringene med Lands-logens faste embetsverk ble så

vellykkede at Ordenens Stormester; Tore Evensen og Ordførende Mester Ragnar Tollefsen i Den Norske Store Landsloge har allerede besluttet at det blir møter i X grad den 13. september i Sandefjord og den 26. september i Hamar neste år.

- Arrangementene ble meget vellykkede og i samråd med OSM har vi besluttet å utvide prøveordningen ett år til. Hvorvidt vi vil fortsatte etter samme modell blir et tema for senere samtaler, sier Tollefsen.

Med 110 brødre i Sandefjord og 126 i Hamar er det ingen ting å si på oppslutningen:

- I løpet av en uke deltok 236 brødre i X gradsmøter utenfor Stamhuset. Det er særdeles positivt, sier Landslogens Ord-førende Mester, Ragnar Tollefsen.

- For brødrene fra det indre Østlandet er dette en merkedag, en historisk dag, sa Ordførende Mester Hans Jørgen Nordskogen i sin taffeltale, og fortsatte:

- Det er tradisjon for brødrene i vårt distrikt at opptaket til X grad foregår i Stamhuset. Vi ser alltid fram til den store

opplevelsen det er å komme Oslo. Likevel så tror Ordenens toppledelse gjorde et særdeles klokt trekk ved forsøkene med X grads møter

i Sandefjord og Hamar. Se på fram møtene; 110 brødre i Sandefjord og 126 i Hamar ei uke senere, forteller sitt. Vi må tenke litt som Coop Norge, som sier at det må drives forretning der kundene er. Overført til frimureriet; vi må også drive noe frimureri der brødrene er. Vi må unngå at frimureriet bare blir for dem som bor sentralt! Derfor tror jeg at det er svært fornuftig at noe av vår virksomhet legges ute på prærien. Og det, kjære broder Ragnar, har du klart med gjennomføriingen av X gradsmøtene i Sandefjord og Hamar, sa Hans Jørgen Nordskogen, Ordførende Mester i Hamar Stewardloge.

Vi har ikke bare arrangert et 10. grads møte med resepsjon i Hamar, men vi har også vært vertskap for Det Høye Råds møte. Dette har ikke skjedd før, og arrangementene har skapt entusiasme og gitt oss en real opptur.

Velkommen tilbake: Hans Jørgen Nordskogen, Ordførende Mester i Hamar Stewardloge ønsket Den Norske Store Landsloge og Ragnar Tollefsen som Ordførende Mester velkommen tilbake til Ordenshuset i Hamar. Foto: Freddie Øvergaard.

I Sandefjord: Ordførende Mester i Bøgen Ove-Jørgen Moen, Aftens Recipiend Hans Espen Hansen, Bøgen, tidligere OM. i Bøgen Svein Herregården ( fadder), Landslogens Ordførende Mester Ragnar Tollefsen, Delegert. Mester i Bøgen; Rolf Huseby ( fadder) og Ordførende Mester i Sandefjord Stewardsloge; Harald Stickler. Foto: Svein Herregården.


våre loger

Lysets fest og frimurerjubileum i Våler kirke

Av Ole Elias Holck

I Våler i Solør brant kirken ned. I 2015 ble en ny kirke med en spennende, høyreist arkitektur innviet. Det er et flott sted å

lage en lysmesse i anledning Landslogens 125 års jubileum. Brødrene inviteres til å være med på en musikalsk høytidsstund i form av

en «Kyndelsmesse» søndag kveld 8. februar 2016. I den tid da mørket begynner å slippe taket er det dags å feire den seirende solen.

Uten solen fantes vi ikke. Solen er en betingelse for at vi lever og er til. Manglet vi solens stråler var det lite å juble for. Solen er jordens varmekilde. I overført betydning er solen også bilde på de stråler av lys som

varmer sjelen. Som jorden varmes av solens stråler, varmes vår ånd av den kraft som sa «bli lys og det ble lys».

Dette er bakgrunnen for Kyndelsmesse. Lysets fest. I følge den gamle kirkekalender skal Kyndelsmesse feires den 2 februar. På latin: Missa Candelarum som oversatt betyr «vokslysenes fest». På denne dagen skulle lysene som gjennom året brukes på alteret og ved de hellige handlinger velsignes. Lysene er bilde på ham som sa om seg selv «jeg er verdens lys».

Lysmessen ble også kalt «Preasentatio Domini». Herren blir presentert. Lyset vises fram. Denne presentasjonen skjedde da Maria og Josef kom til tempelet med barnet sitt. Som skikken var skulle dette skje 40 dager etter fødselen. I tempelet tas Maria og Jesus imot av Anna og Simeon. Og Simeon bryter ut i lovsang: « For mine øyne har sett din frelse, som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk, et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære» (Luk 2.30f ).

Planlegger: Thor Skott Hansen og Ole Elias Holck er godt i gang med planleggingen av Kyndelsmessen som avvikles i Våler kirke den 8. februar 2016. Foto: Freddie Øvergaard.

Det nye og praktfulle orgelet i Våler kirke. Foto: Freddie Øvergaard.

«Lysmessen ble også kalt «Preasentatio Domini».

Herren blir presentert. Lyset vises fram.»


våre loger

Ny stjernehimmel i logenAv Poul Jørgen Neubert

En mørk høstnatt, med regn og torden, slo lynet ned i logebygningen til Humanitas t.d.Tvende Liljer i Skien. Det skjedde i det øyeblikk den nye I. grads resipient satte seg på sin plass etter å ha mottatt sin grads prydelser. At han skvatt er vel en svak beskrivelse, men det gjorde sandelig vi andre også som var til stede på møtet denne kveld. Det gikk noen

sikringer ved denne anledning og en bil på P-plassen fikk også sin bekomst. Verst var det dog at stjernehimmelen ble ødelagt, kun et par små stjerner lyste.

Man gikk straks igang med planleggingen av en ny stjernehimmel, hvor det lystekniske skulle utføres efter de mest moderne metoder. Man fikk ekstern bistand av Stormesterens

Prokurator; Ragnar Tollefsen og DM i Andreaslogen Helgeland; Kristian Drage. Men det store arbeid, det manuelle og slitsomme, ble utført av et stort antall brødre i logen.

972 lyspunkterMan besluttet at bruke fiberoptikk, som ikke blir slått ut ved overspenning, og man ønsket

Himmelhvelvet over Holbergsgate 3, 5. desember 1909. Utsnittet som er vist som et rektangel, er logesalens grunnflate i forhold lengde-bredde, dvs takets krumning avspeiler seg i bredden.


våre loger

å gjenskape stjernehimmelen som den var den 5. desember 1909, da logen ble stiftet ved sammenslåing av de daværende to loger i Skien. Det var Trond Kløcker og Kim Klokkervold som hadde tatt på seg det vanskelige og viktige stykke arbeid for logen, og i begynnelsen av juni gikk de, sammen med en stor og engasjert gjeng av brødre, igang med å demontere den gamle himling og gjøre klar til oppsetning av nye plater. De nye plater var nummerert i forhold til hvordan de skulle monteres og forsynt med lyspunkter - 972! Det ble brukt flere km med ledninger til lyspunktene, 11 km for å være helt nøyaktig! Det ble brukt 42 stykker 6 mm gipsplater, som alle måtte kappes i lengden, for at platestørrelsen skulle bli lik på hele arbeids-rommets himlingsflate, da himlingen krummer. Tre tykkelser fiberkabler er

benyttet, for å skaffe den opplevelse av avstand, man også ser i virkeligheten, og det at noen stjerner lyser kraftigere enn andre.

Det var flott å se hvor mange som var møtt opp til dugnad, ikke bare til å tømme salen for inventar, oppsette beskyttende plastfolie i salen rundt fra gulv til loft, demontere, rive, gjøre rent, men også ved trekking av fiberkabler, montering av plater, opprydding, boning av gulvet, remontering av inventar m.m. En innsats uten hvilken det ikke hadde vært mulig for logen å få ny stjernehimmel med det første.

Ni program-muligheterPå høstens første møte 3. september, ble stjernehimmelen offisielt tatt i bruk, til stor glede og beundring for de fremmøtte brødre. Resultatet av dugnadsinnsatsen var imponer-

ende, det er gjort et fantastisk stykke arbeid av dugnadsgjengen.

Hjelp utenfra har man også fått, dvs. det finnes folk i andre loger som har erfaring med lysstyring, som også var tilstede på møtet. Styring av lyset, demping, tenning slukking etc, blir nå styrt gjennom en styringsenhet, hvor ni forskjellige scenarier er programmert. Fra morgenrøde til solnedgang og full natt. Lysets måte å oppføre seg på er veldig virkelighetstro, og gir en helt annen opplevel-sen av arbeidets gang i logen enn det gjorde før. Overgangene er glidende og full natt med 972 stjerner gir en utrolig opplevelse. Egen lysdempning for lyset ved utgang fra logen er også lagt inn i systemet, man får en tilpasset demping uten dette voldsomme lys man hadde før. Overgangen fra natthimmel til utgangslys er atskillig behageligere nu.

Projiseringen av punktene på gipsplatene, 3 farver, en for hver tykkelse på fiberkablene.

Demontering av de gamle plater. Forut hadde man trukket av strien, som støvet noe grusomt. Platene ble dratt ned i en fei, og alle sperrene renset for spiker som var blitt sittende.


våre loger

Et høyteknologisk prosjektEn stjerne er tent hele tiden, en morgen-stjerne plassert rett over recipiendens plass ved siden av broder sekretær, den lyser under hele møtet. Stjernehimmelen avspeiler nattehimmelen over logen, den man ville se hvis man kunne ta taket av, mens morgen-stjernen er av rituell karakter. Å skifte pærer er ikke noe problem lenger, fiberoptikken «går ikke» som pærer ellers har for vane, men ute bak ved kantors rom sitter det 3 pærer som gir lys i fiberkablene, og som kan skiftes i en håndvending.

Kim Klokkervold fant på internett en avbilding av stjernehimmelen den 5. desem-

ber 1909, som ble brukt til projisering ned på de nye platene. Dette er stjernenes eksakte posisjon på dagen for logens «fødsel». Den nye stjernehimmel er et høyteknologisk prosjekt, med det nyeste innenfor styring og bruk av materiell, en stjernehimmel for fremtiden, som også er beskyttet mot lynnedslag. Fotografiene viser hvordan den nye stjernehimmel er blitt til, og egentlig også hvilket kolossalt arbeid som er nedlagt av alle som har vært med på dugnaden, og som har gjort dette fantastiske resultat mulig. Vi andre brukere av arbeidsrommet bør være disse brødre stor takk skyldig, for denne imponerende innsats.

Platene er nu montert og maler har sparklet alle skjøter og samlinger, slipning g jenstår.

Inne ved kantor er det g jort hull i veggen «over pla-tene» slik at de to bunter med fiberkabler kan trekkes inn og føres inn hvor de skal monteres til de forskjellige lysgivere. Disse definerer store små og funklende stjerner.

Fiberkablene tapes fast i posisjon på baksiden av platene når de er stukket g jennom hullene.

Platene løftes forsiktig opp for å bli montert, og fiberkablene håndteres av en av hjelperne så de ikke kommer i klemme.


våre loger

PilgrimsvandringAv Finn Egil Sørbø

I 2016 feirer St. Johanneslogen Hafrsfjord til de tre Sverd i Stavanger 25 år med aktiviteter som er en vital ungdom verdig.

Høydepunktet i jubileumsåret vil være Pilgrimsvandring fra Utstein Kloster, 10. -12. juni 2016.

Utstein Kloster er et kloster på Klosterøy i Rennesøy kommune nord for Stavanger. Klosteret var tilknyttet Augustinerkor-herrene, og kirken var viet til St. Laurentius og underlagt biskopen i Stavanger.

Utstein kloster er landets eneste bevarte klosteranlegg fra middelalderen, med både kirken og nedre etasje av øst- og sørfløyen stående og i bruk. Klosteret ligger domi-nerende, som et lukket kompleks rundt en kvadratisk klostergård i et åpent landskap, og med vid sikt.

Hit drar vi lørdag 11. juni. Det er hele ni forskjellige pilegrimsvandringer i området rundt Utstein Pilegrimsgard, og turene gir innsikt i en kulturhistorisk, keltisk og bibelsk sammenheng. Foruten vandringen vil vi oppleve Utstein Klosters historie, kulturelle og musikalske innslag og en enkel bevertning.

Ellers vil helgen by på «bli kjent treff» på fredag 10. juni med båttur i Lysefjorden. Logemøte i I. grad på lørdag ettermiddag, eget arrangement for våre ledsagere – før vi samles til bankett på Hotell Radisson Blue Atlantic på kvelden. På søndagen, 12. juni,

møtes vi i Stavanger Domkirke til Guds-tjeneste etterfulgt av kirkekaffe i Logen.

Arrangementskomiteen har lagt til rette for deltakere som kommer langveis fra, og Hotell Atlantic er valgt som overnattingssted for tilreisende. Hotellet vil også være arena for lørdagens festaften i ærverdige Atlantic Hall.

Ordførende Mester Finn Egil Sørbø ønsker brødre og ledsagere hjertelig vel-kommen til Stavanger i juni 2016.

Nærmere opplysninger om jubileums-program og påmelding vil legges inn på websiden www.hafrsfjord2016.no

OG DET BLE LYS!

Hver plate har sitt eget ledningskjema slik at de forskjellige tykkelse fiber passer i antall til hullene i platene.

Utstein Kloster, foto Stavanger Museum.

Sverd i fjell, foto: Rozanne Hakala.

Ordførende Mester Finn Egil Sørbø ønsker brødre og ledsagere

hjertelig velkommen til Stavanger i juni 2016.

Nærmere opplysninger om jubileumsprogram og påmelding vil legges

inn på websiden www.hafrsfjord2016.no

Utstein Kloster, foto Stavanger Museum

Sverd i fjell, foto: Rozanne Hakala

Ordførende Mester Finn Egil Sørbø ønsker brødre og ledsagere

hjertelig velkommen til Stavanger i juni 2016.

Nærmere opplysninger om jubileumsprogram og påmelding vil legges

inn på websiden www.hafrsfjord2016.no

Utstein Kloster, foto Stavanger Museum

Sverd i fjell, foto: Rozanne Hakala


våre loger

Stolt og glad på vegne av Hamar Stewardloge


- Som forfatter av Jubileumsheftet er jeg glad for at jeg fikk oppdraget.Hvem andre kunne forresten vært aktuell?Slik åpnet Lars Cato Bogsti sin tale i forbindelse med markeringen av Hamar Stewardloges 20-års jubileum. Etter noen tradisjonelle høflighetsfraser fortsatte han i samme stil:

- Jeg er kjent i Frimurerordenen for ofte å snakke med store bokstaver. Måtehold som dyd er ikke min sterke side. Og nå skal jeg videre bruke store bokstaver:• Jeg er STOLT over at vi i 1995 fikk etablert

Stewardsloge av Annen Orden (VII gr.) på Hamar.

• Jeg er STOLT over at vi fikk bygget og innviet egen Kapitelsal i 1998.

• Jeg er STOLT over at vi fikk Stewardsloge av Første Orden (VIII grad) etter hardt press på deg, tidligere OSM, Magne Frode Nygaard, men du ga deg, og innviet Stewardslogen til Prebendekapitel i des. 2003.

• Jeg er STOLT over at Hamar Stewardsloge har forfremmet 1600 recipiender (over 1000 i VII gr. og knapt 600 i VIII gr.)

• Jeg er STOLT over at Stewardslogen har kunnet gi 18300 brødre tilgang til Kapitel-frimureriet i perioden.

• Jeg er STOLT over at vi i Stewardslogen i løpet av disse 20 årene har kunnet tildele tre brødre Den Norske Frimurerordens Hederstegn: Knut J. Tallhaug, Kristian Borud og Terje Nyhuus.

Til slutt: Jeg er STOLT over at Hamar Stewardsloge har vært rekruttskole for vår nåværende Stormester.

Fin markering: OSM Tore Evensen sammen med Hans Jørgen Nordskogen, som er OM i Hamar Stewardloge, Lars Cato Bogsti, Stewardlogens første Ordførende Mester, og tidligere Stormester Magne Frode Nygaard, hadde det hyggelig sammen under den fine markeringen av Hamar Stewardloges 20-års jubileum. Foto: Freddie Øvergaard.


våre loger

I tidenes morgen ble mennesket skapti fullkommenhetens trefoldige prakt.Selv om mennesket bar lyset i sitt sinnble de bærere av ufullkommenhetens skinn.

Menneskene har alltid kjent at der er noe størrenoe mer, dypere, ja kanskje fullkomment.De har forstått at det handler om å tørre:Å søke i sitt indre var det som var ment.

Det er ikke alltid greit å kjenneat lengst inne er det noe som dirre’,noe som skaper spørsmål om hvor henne,men også svar som pirre’.

Menneskene har til alle tide’undre seg over live’.Hvorfra, hvorfor og hvor hen?Svaret har de visst, men alltid med et; men…

Fasaden har ofte vært det viktigsteog menneskene har kjempet og g jort hverandre fortred.De har ikke alltid trodd på Den mektigsteog ytre kaos har overtatt for indre fred.

Menneskene har alltid søkt sammendannet grupper og samfunn,ikke så mye for å skape rammen,men mest for å styrke felles grunn.

På 1700-tallet skjedde det ig jen:Det samlet seg noen mennsom ville dyden fremme og g jøre innsiden til en venn.

De ville pusse sotet av lampa og lyset avdekke.De ville spikke på seg selv og i sitt indre mekke.Den kongelige kunst…. ble det kalt.Kunstverket var de selv… for det hadde kongen fortalt!

De ville skape et samfunn på tvers av lag og yrkeog om mulig den kongelige kunst å styrke.

Etter hvert kom det til oss og lande’og mange småsamfunn ble skapt.Loger …..ble det spesielle navne’og brødre …. kaltes de som i logen ble fortapt.Logene arbeidet i det stillesmidde på livet og dyrket det indreom livets begynnelse og ende, de villeom mulig frykt og uro lindre.

Det skaptes feller og spørsmål ble stillet.Den enkelte ble satt til veggs og forvillet.Hva har du g jort?Hvordan har du levet?Svar fort….…..og det ble nedskrevet.Men husk! du svarer for deg selv.Det oppbevares kun i ditt indre hvelv.

Å bli tryggere i liveter kanskje å møte grensene: fødsel og død?

Ja Logen handler om livet,og å trygge grensene skaper mer livsglød.

Logen arbeider i mange graderog den kristne tro er dens grunn.I hver grad blir du stilt på prøverfor at du tydelig skal se dens bunn.

Grunnvollen avdekkes og blir stadig mer klar.Den blir tydeligere for hvert trinn og skiftog her i høygradene er den helt bar…..om enn symbolsk, så fra den hellige skrift.

Mange brødre på det indre Østlandhadde de høyere grader,og måtte reise til Oslo for å bli sett i standtil å mure på kapitlets grunn og stadier.

Etter hvert ble spørsmålet stillet:Når kommer siste kapittel til vårt distrikt?Ingen har det tidligere villet,men nå var tiden inne til neste sjikt.

En oktoberdag i 70 var mange samlet i hamarlogenes husfor å se hva som kunne g jøres for å få kapittelet i dette hus.Og visa fikk et flott refreng:«Vi søker om broderforening, ig jen og ig jen»

I mars 72 ble OKB innviet av stormester Pausog innsatte Bergh som ordførende broder.Møtene ble lagt til hamarslogenes husmed embetsmenn fra alle roder.

Senere ble hele Indre Østland møtestedog alle brødrene fikk etter tur et kortreist møte.Det ble holdt i syvende grad på hvert stedog alle ble glade for i høygradene å møte.

fortsetter neste side....

20-ÅRS JUBILEUMHAMAR STEWARDLOGE

12. september 2015 av taler Anders P. Skeistrand

Vi har valgt å gjengi Anders Skeistrands tale i sin helhet. Han framførte den under selve møtet på en måte som imponerte alle.

Her er den:

Anders P. Skeistrand.


våre loger

En broderforening har møter uten resipient,men til glede for brødrene og på OKBs 10-årsdag, ble 11 brødre forfremmet ….. og VII.grad fullendt.Ja det ble en festdag.

Brødrene ivret etter møter av et høyere slag.Det ble søkt om Stewardloge i dette hus,men Stormesteren sa: nei…. til dette forslag,men … hadde et ess i ermet som skapte sus.

En oktoberdag i 87 ble en merkedagfor brødrene og logene i vår distrikt.OKB fikk et nytt oppdrag:Å arbeide i åttende grad og dens sjikt.

OKB arbeidet trutt og jevntfor riddere av både Østen og Vesten.Men de hadde ett mål …. som ikke ble glemt:De ville ha resten.Arbeidet var både uten og med resipientog brått var tiden inne:Målet ble fremmet og andragendet sent.Slaget om en Stewardloge ville de vinne.

En januardag i 1995, det endelige svaret kom da.Stormesteren sa: Ja, dette vil jeg ha!En maidag på Hamar ble alt klarert:Hamar Stewardloge er etablert!

Septemberdagen, den ellevte, i 95ble Logen innviet av Stormester Knutrud.Det øverste skiftet ble det nye lempå indre Østlands loge-skrud.

Men for brødrene var det kanskje størstå få et kortreist tilbudom sjuende.... førstmen åttende?.. kanskje ikke med Knutrud?

Lars Cato ble første Ordførende mesteren slåsskjempe, pådriver og inspiratorsom av sine flittige arbeidshesterble kalt: «Mesterdiktator».

Det var høyt under taketog humoren hadde stor plass,

men det måtte til i alt slitetmed å rigge for VII. grad på I. gradsplass.

En ny loge fordret noe nytt for ossnye saler og rom måtte til og noen kastet lossKnut ledet an med Christian, Tore og Jan….…… og Lars Cato ville ikke misteog ble med i det siste.I nittisju startet byggingen.En maidag året etter ble salen innvietav Stormester Hagen,og brødrene ble lettetendelig en høygrad i eget boden fineste kapittelsal i landet, mon tro?

Logens ledelse hadde plan for fremtiden lagtde ville noe mer enn det som til nå var frembrakt.Noen brødre gikk løs på et lagerrom

Forfatteren av Jubileums-heftet Lars Cato Bogsti mottar takk og rosende omtale av Stewardlogens OM Hans Jørgen Nordskog. Foto. Freddie Øvergaard.


våre loger

og forvandlet det til et kollegierom.Og veien ble åpnet for enda et trinnpå den vei vi vandrer mot lysets skinn.Og Stormesteren besluttet å giåttende grad, både rom og ti’.

I desember i 2003 ble kapittelsalen innvietav Stormester Nygaard til Stewardloge av Første Orden,og dermed kunne brødrene si, de som hadde biet:Nå… var åttende grad i eget hus, i orden.

Nå kan vi arbeide i alle skift gå i logen alle dager om vi vil.

På alteret ligger den hellige skrifttil inspirasjon og glede dertil.

Logen har lagt til rettefor at vi skal se mer lysmen vi må selv utbretteså gaven gir lys.

Lyset har mange fasetter og ulike skinnsom vi har sett trinn for trinn.Vi treng ikke reise til Oslo for å se Stewardlogens skinn for vi har det her, det er vårt fortrinn.

I dag vi feirer dette lyssom har kastet sin glans i 20 år.vi håper og tror at nye finner veien til Steward-logens lys og mange lysgivende år de derfor får.

Tore og Helge ble nye ordførende mestrer.De glødet, gledet og manet til kamp,for de visste at en virkelig mester skaper mestrerog ikke etter-apende pamp.

Nå er det Hans Jørgen som sitter ved roret,du oppmuntrer og leder oss med en stoisk ro.Vi gleder oss å vandre med deg i sporetsom gir mer lys og en visere tro.

Vi gleder oss med deg på denne dagog tiljubler de som har ryddet og bygget.Må fred og glede følge deres dagog vi ….må fortsette bygget.

Ny Ord førende Mester i

St. Johanneslogen St. Magnus

Mandag 19. oktober installerte Ordenens Stormester Jan Møller Jakobsen som ny Ordførende Mester i St. Johanneslogen St. Magnus i Fredrikstad. 125 brødre overvar installasjonen. På bildet ser vi den nye Ordførende Mester til høyre, takke den avtroppende Ordførende Mester, Jan Fredrik Been-Larsen, for 6 gode år i tjeneste.

10 Storofficianter med Storkantor

Ved en feil hadde Storkantor uteblitt på Organisasjonskartet til Den Store Norske Landsloge, som vi presenterte

på side 36 i forrige nummer. Det riktige kartet viser 10 Storofficianter, inkludert

Storkantor.

Arne Søberg er OM i St. Torfinn, men han har intet i mot å fungere som servitør når muligheten byr seg.


på reisefot

St Luke’s 250 års jubileum – en feiring også for Carl t.d.n. Løve

Det er ikke noen nytt at norske loger har vennskapsloger i utlandet. Det å ha en vennskapsloge knytter bånd som er nære og gode samtidig som det gir en trygg ramme for å besøke hverandre. Det som er spesielt for Loge 144

St Luke’s under United Grand Lodge of England (UGLE) og Carl t.d.n. Løve er at de har etablert en «tvilling-avtale». Dette gjør at medlemmene, sett fra et besøkssynspunkt, er medlemmer i hverandres loger. Alt blir

enklere når det er i familien.

Tekst : Fredrik Hilding Foto : Freddie Øvergaard

Tvillinger med 215-års aldersforskjellHvem hadde trodd i mai 2011 ved «Tvil-ling-seremonien» at få år senere skulle 90 brødre fra Bergen reise til London for å feire St Luke’s 250-års jubileum.

Det var nok ganske spesielt at en liten, men gammel loge i London skulle inngå et nært vennskap med en ung loge fra Bergen. St Luke’s har bare litt over 30 medlemmer og er dermed under en ti-del av størrelsen til Carl.

Imponerende er det derfor å se det arbeidet som er lagt ned i planleggingen av et jubileum. Ikke nok med at man skulle invitere alle loger og brødre som hadde sitt opphav i St Luke’s, man skulle i tillegg invitere og underholde en loge i Norge med nær 500 medlemmer.

Det embetsverket i St Luke’s ikke kunne levere i størrelse, leverte de derimot i god planlegging, godt rituelt håndverk og en gjennomføring som fikk kommentarer i retning av «Best ever».

Først «Ladies Gala Night»For engelske loger er alt arbeid fokusert på hvordan man tar vare på nesten, familien og brødrene. Rekkefølgen er essensiell for det finnes ikke et liv uten de som er rundt oss og skaper det samfunnet vi lever i. Derfor er det å sette opp «Ladies Gala Night» et populært innslag for brødrene. Dette gir mange og gode resultater. Det er en innsamling til et godt formål, det er en hyggelig og sosial aften for familien der alle sider av frimureriet kan

Brødrene fra Carl er på vei inn i Freemasons Hall i London.


på reisefot

komme frem. Det å lage en festlig kveld med mat, musikk og ikke minst hyggelige mennesker viser hvilke verdier som står høyest i kurs.

«Ladies Gala Night» ble akkurat en slik kveld der hustruene kom først og var æresgjester.

Stormester og Provinsialmester er hedersgjesterEtter at alle brødre og gjester har fått sine plasser i den store salen føres vår Stormester inn i «Grand Temple». Metropolitan Grand Master (Provinsialmesteren for London) sin personlige ceremonimester roper oss opp og annonserer: «The Sovereign Grand Master of Norway with his entourage». Det blir høytid når følget går de 50 meterne opp til alteret fra de flere tonn tunge og store kobberdørene ved inngangen til logerommet.

Rett etter ledsages Metropolitan Grand Master inn i logen med sitt følge. I motset-ning til vårt har han med seg et helt embets-verk på 30 personer. Nå kan høytidelighetene starte.

Fullt logeprogram på jubileumsdagenEt logemøte i England følger en forretnings-orden – et program – som følges uavhengig av om det er en vanlig aften eller jubileum.

Vi fikk med oss valget av ny Ordførende Mester for neste logeår. Spennende for oss er

Stormester Tore Evensen hilser brødrene fra Bergen velkommen til Freemasons Hall. I bakgrunnen Ordførende Mester Richard Harris i St Luke.

Stormester Tore Evensen ønskes velkommen av Worshipful Master Richards Harris i St Luke.

St. Lukes 250 års jubileum i tallMøtet ble holdt i den store salen i Freemasons Hall i London som har plass til 1800 personer504 brødre deltok i møtetDet var 90 deltagere fra Carl t.d.n. Løve6 nordmenn i tillegg til brødrene fra Carl 384 besøkende brødre fra andre logerRepresentanter fra 9 storloger7 loger (av 8) som har sitt utspring i St. Luke var tilstede96 representanter fra loger i slektstreet til St Luke var medDet var 450 brødre til bords ved høytidstaffelet Høytidstaffelet ble arrangert i New Connaught Rooms


på reisefot

det å se at det bare var en kandidat. Han ble valgt med akklamasjon.

Videre velges det Skattmester, Tyler og revisorer. Med en så liten loge som St Luke’s så blir det nesten en jobb til hver. I løpet av noen år har du vært gjennom alle. Det gir en fantastisk læring og gjør at alle kan alle jobber.

Gave til nytt Luftambulansehelikopter Vi har tidligere sett at St Luke’s Lodge er liten og ikke er veldig mange brødre. Det er derfor imponerende å se at de hadde samlet inn £ 2500 til frimurerprosjektet for å kjøpe et nytt ambulansehelikopter i London. Ordførende Mester overleverte derfor en stor sjekk til Metro politan Grand Master på vegne av alle brødre. Han kvitterte og fortalte at han var både imponert og svært glad for gaven.

Gaven til St Lukes fra de norske brødreneEn gammel loge har alltid utstyr som må fornyes. Kjedet til Ordførende Mester hadde nå uttjent sin tid og trengte sårt til fornyelse. Brødrene fra Carl hadde derfor på vegne av alle norske brødre samlet inn slik at gaven fra

de besøkende nordmenn var et nytt Ord-førende Mesters kjede for St Luke’s.

Kostnaden for en fornying er £500 og dette var derfor særdeles velkomment.

Utviklingen i St Luke’s.I et jubileumsmøte vil det alltid være historien som er satt i fokus. Vi fikk to spennende foredrag der det ene var en fremføring av referatet fra det første møtet 24. juli 1765. Møtet foregikk den gang i Flask Tavern i Chelsea (se Frimurebladet nr. 2-2015).

Vi fikk så en gjennomgang av hvordan logerommet ble utformet i starten av logens levetid. Siden logene den gang leide rom i en pub, kaffebar eller restaurant var det få faste installasjoner. Her ble alt satt opp samme ettermiddag som logemøtet skulle være.

Tegningene viser hvordan logerommet skulle settes opp før møtet. Midt på gulvet finner vi det symbolske arbeidsrommet og de verktøy og symboler som den gang var nødvendig for å gjennomføre et logemøte i første grad.

Til høyre ser vi hvordan arbeidsrommet var organisert i Flask Tavern i 1765. Alle

figurer ble tegnet opp med kritt på gulvet. Den geometriske figuren som ble tegnet opp gulvet het «Parellepipedon». Dette er for øvrig et begrep som har gått ut av bruk.

25 år senere, da de hadde flyttet til Don Salteros Kaffehus, ble rommet beskrevet med benker og bord langs veggene og en arbeids-tegning på gulvet som kanskje ble brukt flere ganger.

Spennende her er å se utviklingen i figurer. Dette forteller mye om hvor fort utviklingen av frimureriet og dets tankesett gikk i starten.

Stormester Tore Evensens hilsen til brødreneVed høytidstaffelet var det som hjemme, mange taler. Det er selvfølgelig en Ord-førende Mesters tale til brødrene, det er Tidligere Ordførende Mesters takk, det er døtres hyllest og det er Provinsialmesterens hilsen til jubilanten.

Spennende for oss norske brødre var Stormester Tore Evensens hilsen til brødrene i St Luke’s og Carl:

Arbeidstavler fra de første årene.


på reisefot

Kjære Ordførende Mester i St Luke’s, Provinsialmester i Metropolitan Grand Lodge og kjære brødre.

Motta mine broderligste hilsener, min dypeste respekt og mine hjerteligste gratula-sjoner. Tusen takk for at dere har invitert oss, gjester fra Den Norske Frimurerorden, til denne 250-års feiring. Denne dagen er spesiell for oss på tre måter:• St Luke’s er 250 år og har brukt tiden godt

på sin vandring fra Chelseas barer og kafeer hit til Stamhuset i Covent Garden

• St Luke’s har det største familietreet av alle loger her i England

• St Luke’s er en ekte tvilling med vår Loge Carl fra Bergen

Derfor, et spesielt og varmt velkommen til alle dere som nå er en del av det norske frimureri, og gjennom det er en del av Carl til den norske Løve.

På vegne av alle norske brødre er det derfor en glede å se hvordan dere deler deres historie med oss og innlemmer oss som en del av deres loge.

Tvillinglogene Carl og St Luke’s er bare ett bevis på det nære samarbeid vi har mellom England og Norge. Vi vet at for nær 250 år siden, reiste tre norske brødre hit og deltok på møter i «Freemasons Tavern» – det er akkurat på det stedet vi er nå – og fikk med seg hjem til Norge et patent for å starte et Royal Arch kapitel. Dette er et godt eksempel på samarbeidet over Nordsjøen. Nå er det vår oppgave å vedlikeholde og utvikle disse relasjoner.

Feiringen i dag, er til minne om reisen fra Flask Tavern til St Luke’s Church. Det er også om vennskap som et grunnlag for fred.

Brødre, hensikten med våre liv er gitt oss av den trefold store byggmester. La oss derfor arbeide på den ru stein til den blir perfekt. Det er en oppgave og en mulighet som er gitt oss alle.

Jeg ber alle norske brødre reise seg og hjelpe meg med å gratulere jubilanten med de 250 første år.

Hands across the seaEt annet høydepunkt var da den neste Ordførende Mester i St Lukes, Broder Graham Griffin, hilste til alle besøkende med å fremføre diktet «Hands across the Sea». Dette ble en flott hilsen til oss.Here’s «Hands across the sea!» good sirs,here’s «Hands across the sea!»

To every isle and continentwhere’er our brethren be;For we are one in sympathy,as we are one in name;

Their symbol truths impressed on heartand centered in our thought.For that which counts for greatest goodis through the lives of eachWho by their acts exemplifythe principles we teach.

We hear the cry that welleth upfrom peoples long oppressed;We see the rule of mammonand the grasping hand of greed,The travesties of justiceand the toiler’s bitter need

The striving for the mastery,the ever present fear,With nation watching nation,and the war clouds hovering near,And the question ever risethas portentous signs we trace,What will the final outcome be,and what the saving grace?And Masonry makes answerwith its never changing plan —The Fatherhood of God.the Brotherhood of Man!

The self same tools are bright with useand mystic lights aflame;The world’s great heart is throbbingwith the spirit of unrest;The same designs on trestle boardby which our tasks are wrought

Though aeons upon aeons breakupon the shores of time,This is the grand fulfillment,and the prophesy sublime;This is the work of trestle boardfor brethren everywhere,

For never was there greater needfor level, plumb and square,For trowel with cement of loveto strengthen and uniteThe human race in brotherhoodand usher in the Light!To all who aid this glorious work,wherever they may be,Here’s to the Craft in homeland,and here’s «Hands across the sea!»

Bruker de ikke ritualer?Ved middagen kom det opp spørsmål flere ganger fra de norske gjestene. «Jeg så ingen ritualer – bruker de ikke dette her?»

Jeg måtte svare at en av de verdiene de setter høyt i engelske møter er at alle skal kunne sin tekst utenat. De skal ikke bare kunne sin egen tekst. De må kunne hele ritualet slik at de kan hjelpe til dersom en får jern-teppe og trenger et stikkord for å komme videre.

Ved avslutningen av alle logemøter er det en rituell instruksjon. Den finnes i flere varianter. Ved høytidelige møter brukes gjerne den lange. Ved avslutningen av møtet denne gangen fikk vi se og høre at tidligere Ordførende Mester i Carl, Trond Ingebrigt-sen, hadde lært dette. Han fremførte teksten på engelsk og uten feil. Hele jubileums-feiring en var en stor opplevelse.

Brødrene fra Carl t.d.n. Løve er ført inn i det store tempelet. Det er fremdeles plass til mange fler.

Dimbare klare LED lyskilder – Ideelt i lamper der lyskildene vises!LED Filament dekorpærene gir et varmt og dekorativt lys og egner seg godtder lyskildene synes eller der de er en del av lampedesignet!

LED Filament

www.nortronic.no [email protected] tlf 66 81 38 60

Megaman LED selges gjennom ledende elektrogrossister og belysningsleverandører

LED Filament Mignon El. nr 37 081 81 LED Filament Classic El. nr 37 081 84 LED Filament Mignon Dim El. nr 37 081 82 LED Filament Classic Dim El. nr 37 081 83

LED Filament- Erstatter glødepærer fra 25 - 40W- Både dimbare og ikke dimbare varianter- Rundtstrålendelysspredning360˚

LED ST58 El. nr 37 083 30 LED Classic A75 El. nr 37 083 31 LED Globe 95 El. nr 37 083 32 LED Globe 125 El. nr 37 083 36

LED Filament Dekor - røkfarget- Erstatter 25W glødepærer- Dimbar 100-10%- Rundtstrålendelysspredning360˚


på reisefot

«The Battle of Britain» og loge-opplevelser i Cambridge

Av Frank Robert Jensen

Det hele startet ved taffelet en høstkveld i 2014 hvor det framkom at en del av oss var noe over gjen-

nomsnitt flyinteresserte. Noen var piloter, mens andre rett og slett var fascinert av flyging og fly. Vi ble enige om å reise til Duxford i England, som er et Mekka for de flyinteresserte, og markeringen av slaget om Storbritania for 75 år siden syntes å være en passende anledning for oss.

Men ingen Englandstur uten å treffe logebrødre, så kontakt ble raskt opprettet med en av Cambridges loger og avtaler gjort med hensyn til å overvære et møte. Logen som ønsket oss velkommen var; Virtute et Fide Lodge No 7959.

Torsdag den 17. september satte brødrene Jan Warnken, Tom Paulsen, Einar Engebret-sen, Lars Gunnar Dahl, Terje Ahlstrøm, Ole Petter Evanger og Frank Robert Jensen fra St.

Clemens tdr Vinkel seg på flyet sammens med broder Knut Helbekkmo fra Oscar til de syv Bjerge og Morten Bøe Pedersen fra St. Olaus til de tre Roser, tilsammen ni losje-brødre, kursen vestover til Cambridge.

Først to dager med fly-opplevelser på Duxford, før vi senere på fredagen returnerte til logen i Cambridge .

Fredag ettermiddag var vi vi på plass i Virtute et Fide Lodge No 7959 der vi ble

Logebygningen Fra V. Terje Ahlstrøm, Knut Helbekkmo, Lars Dahl og Einar Engebretsen.


på reisefot

varmt mottatt av secretary WBr (Worshipful Brothers) Les Waters og CM, DC (Director of Ceremony) Wbro K. Robinson.

Logen i Cambridge eier en ærverdig gammel steinbygning som tidligere hadde vært en skole med store og flotte saler. Logen var i utgangspunktet en loge for lærere. Etter en tur i logens eget museum, bar det inn i selve tempelet, taffelsalen og vi avsluttet omvisningen i puben i 1. easje. Vi ble ønsket velkommen og introdusert for de som var rundt oss, og selvfølgelig Ordførende Mester, 1. og 2. bevoktende broder, som der er Senior og Junior Warden. Klokken ti på seks iførte vi oss våre prydelser og var klare for å tre inn i tempelet. Der hadde DC K. Robinson reservert seter for oss gjester i sønden. På hvert sete lå det en ferdigskrevet sang i tillegg til en konvolutt som vi kunne legge penger i til understøttelse av de nødlidne. En artig detalj var at du kunne skrive navn og fødselsnummer på baksiden, så fikk du trukket beløpet av på skatten.

Ordførende mester, eller WM (worship-ful master) Wbro A J Pigg åpnet møtet blant annet med å ønske oss norske gjester velkommen på norsk. Ritualet som fulgte var til dels ganske anneledes enn vårt eget, men den røde tråden var lett å følge. Noe som var forskjellig fra oss var at 1. bevoktende broder var plassert nede ved døren alene, mens 2. bevoktende border var plassert i sønden, der vår skattemester vanligvis sitter. Deres skattmester var også flyttet til norden og satt sammen med sekretæren.

Siden dette var første møtet i høstseson-gen, og siden det var gjester fra Norge, ønsket også Deputy Provincial Grand Master of Cambridgeshire, RWBro Bill Dastur, og flere Grand Masters og officers of the Provincial grand Lodge, å delta i møtet og hilse på oss.

Og slik ble det: prosesjon ut og hentet deputert Provincial Grand Master for Cambridgeshire og hans følge. En fin opplevelse.

Vi merket oss at samtlige embedsmenn gikk iført sort dress. Ingen gikk i livkjole eller flosshatt. Brødrene gikk med skoleslips (universitetsslips), det er vanlig i England at akademikere går med slips som viser hvilket universitet de har gått på. Det ligger mye prestisje i å ha gått på et kjent universitet. Britene kan være litt snobbet når det gjelder slikt. Resipientene, det var to stykker for anledningen, ble opptatt på sedvanlig måte. Noe ulikt vår måte, men vi kjente oss godt igjen. Forøvrig imponerte det oss at alle embedsmennen kunne ritualene utenat.

Almoner var en person som på begjæring fra OM hadde kontaktet brødre som var syke.

Og det gjaldt ikke bare brødrene, men også deres hustruer. Dette var en omsorg for brødre med familie som for meg var rørende.

Etter møtet var det tid for et glass i puben før vi entret taffelet. Ved taffelet var alle bordplassert og vi norske brødre ble spredt rundt blant våre britiske brødre. Plasseringen var vel gjennomtenkt. Serveringen bestod av fire retter samt vin til maten. Og igjen, her hadde senior warden (2. bevoktende) forberedt seg godt. Han tusket litt innen

historiefaget og hadde nok ikke møtt mange nordmenn i sitt liv, for han savnet kuhorn på hodene våre (vikingehjelmen). Han syntes dessuten at vi så fredeligere ut og at han syntes det var fint å få møte oss.

Broder og vår tidligere OM Jan Warnken holdt tale på vegne av oss besøkende. Og det ble overrakt et bordflagg og andre gaver. WM Wbro A J Pigg svarte med hyggelige ord og hilsener og overrakte blant annet et innram-met bilde av Losjebygningen og årbøker fra Virtute et Fide Lodge No 7959. På slutten av taffelet var det; «God save the Queen», og

Britiske Spitfire og Hurricanepiloter sitter i beredskap og venter på scramble.


på reisefot

deretter begynte morroa…. De uannonserte skåltalene med korte hilsninger til brødre som hadde gjort gode ting, ble avsluttet med en for oss ukjent, og la meg si en meget spesiell skål. Og det moret våre engelske brødre at vi etter 8-10 skåler klarte å få med oss denne engelske måten å skåle på.

Etter taffelet var det slutt. Den som ønsket det kunne ta seg et glass i puben, men de fleste takket for seg og ønsket oss alt vel før de dro hjem. Klokken 23 ruslet vi tilbake til hotellet fylt med gode inntrykk og i godt humør.

Lørdag dro vi rett ut til Duxford. Dette var grunnen til at vi reiste til England fra starten av. Og Duxford viste seg fra sin beste side. Strålende vær som tilsa solfaktor 25 og vindstille. Vi fikk et praktfullt møte med «the Battle of Britain». Relativt tidlig i showet ulte flyalarmen over hele flyplassen.

Straks etter ble vi angrepet av tre Tyske Messerschmitt Me 109. Vakthavende flyger slo på klokken som varslet at det var schram-bel, og ut styrtet britiske piloter som løp til sine Hurricanes og Spitfires og tok opp jakten på de tyske bandittene. Da tyskerne var skutt ned, kom de engelske flyene inn over plassen og viste på sedvanlig vis med en seiersroll at de hadde nedkjempet bandittene.

Av andre godbiter fikk vi selvfølgelig det amerikanske bombeflyet B-17 «Sally-B» eller som hun het i filmen om henne «Memphis Belle». Hawker Hurricanes og en sveit bestående av 5 russiske treningsfly fløy formasjon med og uten røyk. Helikopteret Boeing Chinook (det store med to hovedro-torer) stod for et av høydepunktene med sine halsbrekkende manøvrer.

Avslutningen var i god Duxford stil: 17 Spitfires drønnet inn over plassen i en stor formasjon, hvoretter det strømmet Spitfires fra alle kanter i en evig strøm. At ingen kolliderte kan man jo bare undre seg over.

Og så var det slutt. Søndag ved lunchtider var vi hjemme igjen, og rakk en rask søndags-tur før middag.

Vi som reiste, opplevde et boderskap og kameratskap som sitter i ennå.. Våre britiske venner bidro sterkt til denne følelsen av godt vennskap. Å knytte vennskapsbånd over grensene er kanskje viktigere, og ikke minst hyggeligere enn vi aner. Og da er vi inne på det som frimureriet handler om.

Vi sender en stor takk til våre engelske brødre som tok i mot oss på en forbilledlig og varm måte.

koppanglandbruk.no

Fra venstre er Ole Petter Evensen, Knut Helbekkmo, Terje Ahlstrøm, Cermoni Mester DC K. Robinson, vår tidligere OM Jan Warnken, Morten Bøe Pedersen, Lars Dahl, Tom Paulsen og Frank Robert Jensen.


på reisefot

Brødre fra Tromsø i vesterled

Grytidlig en mandag 12. oktober reiste 12 frimurerbrødre og 9 ledsagere fra Tromsø til Reykjavik for å delta på logemøte. At de valgte fly i stedet for jekta «Brødrene,» som er avbildet i provinciallogens våpenskjold, hadde sikkert både med tid og værforhold å gjøre. Nord-atlanteren i oktober er ikke til å spøke med. Tirsdag var det møter i VI-, III- og I-grad. Tromsø-brødrene hadde valgt St. Johanneslogen; Fjölnir og møtet i I-grad og all informasjon om deltakelsen var nøye kommunisert både til Ordførende

Mester Stefán Konrádsson og vårt eget utenrikskontor.

Av Arvid Øvergård

Nå kan man ikke reise helt fra Tromsø til Reykjavik kun for å delta på et logemøte. Etter ankomst og

innsjekk på Reykjaviks største og nyeste hotell var det avtalt et møte i den norske ambassade. Der fortalte ambassadør Cecilie Landsverk om Island og forholdet mellom våre to land. Bortsett fra Snorre Sturlasson

var det kanskje historiene omkring finans-skandalen på sagaøya for noen ord siden som satt fremst i hukommelsen. Dette inntrykket ble korrigert på en utmerket måte og ambassadøren kunne fortelle om et land hvor pilene peker oppover og at turistnæringen er i ferd med å bli hovednæring. De regner med at 1,3 mill. turister vil besøke øya i løpet av

Tromsø-brødrene og deres ledsagere på utflukt i det utrolige islandske landskapet.


på reisefot

2015. Næringen har økt med 30 % de siste årene og turister fra fjerne land er godt synlig i Laugarvegur, hovedgaten i hovedstaden.

Som en forberedelse til aftenens logemøte fikk gruppen en omvisning i Alltinget og Domkirken i Reykjavik. Omvisningen ble ledet av domprost Hjálmar Jónsson. Dom-kirken ble bygget i 1787 og vigslet i 1796. Denne tirsdagen var det satt opp bønnemøte i kirken og vår omvisning var planlagt slik at vi fikk ta del i dette. Ikke nok med det, broder Svein Ludvigsen som er en venn av dom-prosten, fikk delta i skriftlesingen. Det var en oppgave han utførte med glans. Etter dette høytidelige evenement var det snart tid å

iføre seg logegala. Vi hadde allerede forberedt oss på at islendingene, på samme måte som danskene, går i logegalla fra I-grad og med høy hatt fra III-grad. Vi hadde tillatt oss å la hatten være hjemme.

Det er alltid interessant å delta i loge-møter i andre land. Frimurerlogen på Island tilhører det svenske system og selv om man ikke forstår språket kjenner man seg igjen i det rituelle arbeidet. Det som gjør det ekstra interessant er å oppleve hvordan deler av ritualet utføres på en annen måte enn det man er vant med. Jeg skal ikke gå i detalj om tema, men bare konstatere at man følger med på en mer intens måte enn det som er vanlig i

egen loge. Av og til er det som man må klype seg i armen; «du verden, det de gjorde der var jammen anerledes.»

Etter et hyggelig, og litt annerledes taffel samlet brødrene seg i enden av taffelsalen. Der stod et piano og vi fikk utlevert en liten sangbok. På grunn av manglende kunnskaper i islandsk ble vår deltagelse begrenset til å nynne melodien. Sangstunden ble avsluttet med nasjonalsangen. En meget høytidelig «sangtime».

Utsagnet «litt annerledes taffel» krever en utdyping. På Island, som i Danmark, tar brødrene av seg gradsprydelsene når møtet er slutt. Når man går inn til taffelet er det kun

ved hovedbordet at «gang og sete» blir gjennomført. Vi øvrige sitter uten prydelser i logegalla og vet ikke hvilke brødre vi sitter sammen med. Vi sitter som brødre! Dette skaper en spesiell atmosfære i taffelsalen, og står i kontrast til vår praksis, hvor vi ofte ser de yngre brødrene bli plassert nederst i salen.

Vi fikk også en omvisning i kapitelsalen, og våre islandske brødre kan med rette være stolte av sitt Stamhus.

Besøket ble avsluttet med dagstur med egen buss. Å kjøre gjennom det islandske landskapet og å se varme kilder, geysir og Gullfoss, er opplevelser som alene er verdt pengene.

Liten butikk STORT utvalg

Kolbotn Gull og Sølv

Skivn. 57, Kolbotn Tlf. 66 80 75 20 [email protected]

Sølv/forgylt kjede (anker eller panser) m/2 stk. carabinlåser (loddet), ca. 5 cm, fra kr. 300,-

For lommeur/anheng:Gull Vinkel/Passer,

fra kr. 3.000,-

Sølv/forgylt kors med emalje, fra kr. 680,-

Gulldoublé lommeur m/frimureriske symboler,

m/lenke kr. 2.150,-

Gull/emalje Dameringm/frimureriske symboler

kr. 3.900,-

Vi kjøper gamle frimurerartikler

«Det er alltid interessant å delta i logemøter i andre land. Frimurerlogen på Island tilhører det svenske system og selv om man ikke forstår språket kjenner man seg ig jen i det rituelle arbeidet.»

Broder Svein Ludvigsen fikk anledning å delta i bibellesning i forbindelse med det tradisjonelle bønne-møtet i Domkirken.


på reisefot

Reiser med St. Eystein gjennom 10 årSt. Eystein fra Trondheim vil gjerne dele noen opplevelser med leserne av Frimurerbladet om våre reiser til loger i utlandet. Unike opplevelser med ledsagere til Helsingfors, Reykjavik, Stockholm, København, Edinburgh og

London som vi kunne ha skrevet bøker om. I år er det på mange måter et 10 års jubileum.

Av Geir Grøtte

Vårt gode og mangeårige samarbeid med kontoret for utenrikssaker i DNFO og besøkende loger, har gitt

oss mulighet til å arrangere besøk i utenlandske loger, – noe som har vært til stor glede for våre brødre og ledsagere.

Over tid har vi etablert en god «stan-dard» med et fire dagers opphold fra torsdag til søndag i midten av september hvert andre år. 60-70 brødre med ledsagere har deltatt på alle reisene. Vi innleder turene torsdag kveld med et logebesøk for brødrene med tilsva-rende ledsagerprogram. Fredag er satt av til sightseeing i byen vi besøker, med egen gudstjeneste, alt ledet av vår Ingar Samset. Lørdag er åpen, med en meget oppgradert middag lørdag aften.

Introduksjonsturen ble Helsingfors i 2005 og St. Andreaslogen Phoenix som hovedmål. En flott opplevelse med et vertskap som rammet inn det hele med felles taffel, samt omvisning i Ordenshuset. For brødrene; en spesiell fremføring av ritualene, både i «walk the lounge» og klokkenes klang. Graden IV+V går over tre timer inkludert musikk.. Videre en hel dag med sightseeing og en kveld i Finlands Nationalopera, som kronen på verket. Storcapitelet i Finland er en del av Svenska Frimurare Orden. Språket er skandinavisk.

Reykjavik ble destinasjon i 2007 med Den Islandske Frimurerorden og Sct.Andreaslogen

Hekla nr. 4 som partner. Avslappet og behagelig gjennomføring av IV+V grad. Kunstnerisk opplegg for «damenes aften», hvor vi møttes til felles taffel i det flotte Ordenshus. En hel dag ble satt av til sightse-eing med omvisning i Snorrestofa i Reykholt, som ble åpnet i sin tid av Kong Olav. Her hadde vi vår egen Gudstjeneste med vår solist Tore Haugum. En unik opplevelse, hvor solen gav sitt skinn gjennom blyglassvinduene. Senere lunch i Hamar ved Borgarnes, hvor vikingene hadde avreise for sine tokter. På Reykjaviks høyde var vi høflig antrukket om kvelden lørdag for middag på 360 graders restauranten; Perlan. Selvsagt var vi alle i Blue Lagune før avreise med overraskende haglvær som beriket det hele.

Neste destinasjon ble vakre Stockholm i 2009 som kan være to ting, byen og skjærgår-den. St. Eystein, i samarbeide med St. Andreaslogen Glindrande Stiernan opplevde

begge deler. Brødrene hadde et flott møte i IV/V grad i Baatska Palatset, tidligere Riksskattemesterens bolig. Så del to til skjærgården hvor vi i 22 graders varme reiste til Sandhamn, seilerens paradis. Meget intim og flott Gudstjeneste, med «refleksjoner» i Sandhamn kapell med « innleiet solist Gunnilla Franklin. En rørende fremføring som kjennes. Lunch i Seglarhotellet hvor brakkvannets favoritt, Strømming med potatismos og god drikke gjorde oss glade. Retur med chartret båt gjennom det vakre øyriket med tusenvis av øyer og skjær til Stockholm. Den lørdag lørdagen deltok også mange av oss i St. Johanneslogen S:t Erik om formiddagen. Prisbelønnet restaurant Eriks på Gondolen, var vår «gallamiddag» lørdag kveld med Stockholm by som kulisse. En fantastisk opplevelse.

Forventningsfulle var vi i 2011 da vi skulle til København, Kongens by og kanskje Baatska Palatset – Stockholm.

Antioch Chapter of the Royal Arch-London.


på reisefot

Scandinavias mest elegante Ordenshus. Sankt Andreaslogen Cubus Christiani Octavi var vårt frimureriske vertskap. Følgende informa-sjon kom en uke før avreise: Oversvømmelse i København, Frimurerhuset lukket i to til tre måneder. Årsak: Fare for bakterier i huset. Vi improviserte med to foredragsholdere fra Den Danske Frimurerorden, mens ledsagerne spiste godt i et arrangert opplegg hos et ølbryggeri om kvelden. Vi håper å kunne besøke «det polerte hus» ved en senere anledning. Sightseeing i København med chartret buss til Taarbæk Kirke, som var «vår». Med budskapet «Solen stiger» ble det en mektig opplevelse. I solen ved utsikt over Øresund ble det en flott lunch i Charlottenlund Fort. Reisefølget storkoste seg. København ble en flott tur, tross overforsvømmelsen. Da vi ble busset til sankt Gertruds kloster med ekte innledende Champagne Sabeling, kunne vi trekke pusten. Bra at flere av oss hadde god erfaring med bruk av sverd !

I en periode etter åtte måneders plan-legging, reiste vi til Edinburgh med The Provincial Grand lodge of Edinburgh som vertskap. Dimensjonen var noe forskjellig fra de Skandinaviske destinasjoner, men den frimureriske varme og broderskap var den samme. Brødrene fikk overvære en fenomenal

gjennomføring av en SJ Mestergrad i Lodge St.James`s Operative No 97. Provincialmeste-ren i Edinburgh delte opplevelsen med oss. Så vidt vites er denne loge blant de eldste loger i Storbritannia. Ledsagerne hadde sin egen Damenes aften. Vi lånte Scotlands største kirkebygg, St. Mary`s Cathedral for morgen-gudstjeneste dagen etter. «Visdommen» var tema. Buldrende toner fra organist husker vi som om det var i går. Tilsvarende hadde vi leiet inn solist og organist. Charterbussen brakte oss videre til det skotske høylandet og en pintstopp i den skotske landsbyen Pepples. Da ble det slottslunch i Corhill House. Lørdag hadde vi to organiserte utflukter, Rosslyn Chapel og Mary King`s close. Det selskapelige høydepunkt ble den private klubben; The New Club som vi hadde leid. En fin underholdende aften med Skotsk musikk og fantastisk utsikt rett til The Castle. Dette er klubben til Sean Connery, mer kjent som James Bond.

Nå i september 2015 reiste vi til sentrum for frimureriet, London. Etter å ha organisert to grupper via Gatwick og Heathrow til St.Giles hotel, spaserte vi til Freemasons Grand Lodge of England. Brødrene allerede antruk-ket. En glimrende guide, men sin høyengelsk, tok oss gjennom noen av rommene, Museum og Freemasons’ Hall. Store saker.

For første gang besøkte brødrene et Chapter: Antioch Chapter of the Royal Arch. Denne tilsvarer vår VI grad, St. Andreas mestergraden. Elegant. Vi kjente oss godt igjen. Vår OM Ove Skarpnes hilste på vegne av brødrene og orienterte litt om Andreasfrimureriet i Norge og lokalt i Trondheim. Damene hadde Ladies’ dinner og var på musicalen Jersey Boys på Piccadilly Theatre

Tidlig fredag var vi om bord i vår buss mot Sjømannskirken i London, hvor «det nye Jerusalem» var budskapet i Guds-tjenesten. Det ble også reflektert i tekst-lesning, preken og sang. Vi takker sjømanns-prest Torbjørn Holt for sin innledning før Gudstjenesten med en historisk reise for kirken i London. Vi kunne ikke unngå å bli ble med på kaffe og vafler. Godt var det og en spesiell stemning.

Da vi hadde «Langs Themsen» som tema for utflukten, kom vi til Richmond for en god Argentinsk lunch. Neste dag hadde vi vår egen kapsel i London Eye og en fantastisk middag i operarestauranten Bel Canto. De serverende leverte vakre arier mellom rettene. Søndag valgte mange å gå i kirken Bartholo-mew the Great eller til Camden Market.

Som i St. Eysteins valgspråk: Devoto Pectore juncti «I hjertet forenet»

BEST WESTERNHelgolandsgade 4, 1653 København V, Denmark, Tel +45 33 31 69 06 | www.hebron.dk, [email protected]

Også møde

og konference

facilitetter

NYD KØBENHAVN TIL SPECIAL FRIMURER PRISEnkeltværelse 805 DKK, dobbeltværelse 1.005 DKK,

incl. vores store skandinaviske morgenbord

Velkomsthilsen til morgengudstjeneste i Edinburgh. St.James’ Operative No 97-Edinburgh. Lodge St.James’ Operative No 97-Edinburgh.


refleksjoner

En ny nabo...Julefantasi over Johannesevangeliet 1,14 .

Av Anders Kjuus

Kjære tante!Ja, nå er det lenge siden jeg har skrevet til deg...

beklager! Men nå skal du altså få høre hva jeg har opplevde den siste tiden.

Vi har fått en ny nabo. Han kom her forrige natten. Tenk at folk flytter inn midt på natta! Men han kom visste langveisfra, så han hadde kanskje ikke noe valg.

Det hele skjedde ganske stille, så jeg ble ikke særlig forstyrret, bortsett fra lyset, da. Han trengte jo lys for å kunne se der han skulle flytte inn. Det var litt av noen lyskastere han hadde. Det virket som det lyste opp hele nabolaget. Men jeg dro ned rullegardina, så da merket jeg ikke så mye...

Men jeg skulle visst lukket vinduet også. Det var ikke det at det var så mye bråk, men de som hjalp ham, de sang hele tiden.

Skulle nesten tro at det var et kor. I hvertfall så tror jeg at de var fra en eller annen freds-bevegelse... for noe av det som de sang, handlet om fred på og slikt på jorden.

Og det er jo greit, men tenk å synge slik om natten, da. Ja, jeg tenkte i grunnen ikke så mye på det da... det er jo så mange rare folk i vår tid... Og så lenge vi andre får være i fred, så får vi være fornøyd.

Den nye naboen er ganske stille av seg, og det er de fleste her i strøket også. Slik sett passer han godt inn blant oss.

Tenk, her om dagen, så banket det på døren min. Tenk hos meg, jeg som aldri får besøk. Vet du hvem det var? Jo, den nye naboen. Ringeklokken er i stykker, så han måtte banke på.

Vet du hva han sa? Det var så merkelig. Han sa: Jeg står for døren og banker. Tenk det, sa han.

Jeg slapp han inn, jeg. Jeg som aldri slipper fremmede inn! Han så, så snill ut. Hadde så varme gode øyne. Jeg spurte om han hadde lyst på en kopp kaffe, og vi satte oss ned og småpratet. Det var riktig hyggelig.

Han spurte hvordan jeg hadde det, ja han var virkelig interessert, så jeg la ut, både om det ene og det andre. Men på en eller annen måte, så kom vi inn på religion og slikt. Ikke det at jeg er helt ukristelig, men jeg synes ikke at en skal overdrive heller. Slikt skal en holde for seg selv, pleier jeg å si.

Men denne gangen, så ble det bare så naturlig. Jeg fortalte ham at jeg ber Fadervår hver kveld. Og det har jeg ikke fortalt noen andre! Det er akkurat som jeg blir litt ekstra sjenert, når det gjelder sånne ting. Men overfor den nye naboen, så ble det så naturlig.

Han spurte om jeg tenkte mye på Gud. Og jeg svarte som sant var, at det var ikke så mye. At jeg ikke er riktig sikker på om jeg tror på Ham, engang. Det er jo så vanskelig å tro på dette med Gud. Det er jo ikke til å forstå.

Ja, det sa jeg til ham. Og det virket som om han forsto meg. Det var akkurat som jeg hadde kjent ham lang tid. Og det var akkurat som om han kjente meg også. Han smilte så underlig, og så varmt, og spurte om jeg av fornøyd med meg selv. Ja, hva skulle jeg svare? Jeg svarte det

som falt meg inn. At jeg var sånn passe fornøyd med meg selv, at jeg var omtrent som alle andre, på godt og vondt. Og så føyde jeg til: Og skulle ikke det være bra nok?

Men med det samme jeg hadde sagt det, så skjønte jeg, at i grunnen, så var det ikke bra nok. Det var en merkelig følelse. Den var hverken vond eller god. Bare sann!

Gud er full av nåde og sannhet, sa han. Ja vel, sa jeg, og

Anders Kjuus.


hva så? Ja, hva så, sa han. Hva betyr det for deg? Tja... hva skulle jeg si?

Han så på meg med sine varme, gode øyne, og så var det akkurat som han var den som representerte Sannheten. Det var akkurat som han så gjennom meg. At han så alt jeg hadde tenkt, alt det jeg hadde gjemt for meg selv. Det var ikke så hyggelig, akkurat. Men det ble bare slik. Men likevel, hans øyne var like varme og gode... jeg skjønner ikke hvorfor.

Så sa han noe om nåde... Om Guds nåde. Ja, jeg hadde jo hørt om det før, av prester og sånn, jeg hører jo av og til på morgen-andaktene i radioen. Men nåde... Nå ble det plutselig så anner-ledes. Noe nært, noe fint, noe nødvendig.

Jeg glemte å fortelle at dette hendte bare noen få dager etter jul. Vi hadde jo feiret jul vi også, som alle andre, med ribbe og julepresanger og kirkeklokker... Han satt og så på juletreet mitt. Han syntes visst det var fint. Han smilte så lunt da han så det. Og jeg var enig, selv om det var litt skjevt midt på..., men det hadde vi skjult med litt ekstra pynt og glitter. Jo, juletreet var fint det.

Han var visst spesielt interessert i juletrefoten. Og den som er så gammel! Den er sånn av tre, med 2 trebord lagt over hverandre. Også har jeg en blikkboks midt på, som jeg kan ha vann i. Altså en korsformet juletrefot.

Han begynte plutselig å snakke om påsken, ja påsken, også nå som det er jul! Det var visst noe med korsfoten som satte han på det. Han sa noe sånt som at det som skjedde i påsken, var så viktig. At korsfoten minnet om korset på Golgata. Ja, det sa han virkelig.

Og da plutselig så jeg det. Han hadde sår på hendene. Jeg spurte om han hadde skadet seg under flyttingen. Men da bare

smilte han varmt til meg og pekte på den korsformede juletrefoten...

Etter en stund så gikk han. Men jeg er sikker på at han kommer tilbake. Han sa han likte seg godt her, og følte seg hjemme. Og han skal være hjertelig velkommen. Han var en sånn fin mann. God å snakke med. Og han forsto meg så godt. Jeg har ikke kunnet snakke slik med noen andre.

Også har det blitt slik at jeg faktisk har begynt å tenke litt mer på julen. Tenke litt på hva som skjedde den gang, da Jesus ble født. Det var visst kor den gangen også, ja, jeg slo opp i mors gamle bibel, og der fant jeg det. Det var englekor. Midt på natten kom de og sang for noen gjetere. Og det var masse lys omkring dem. Og vet du hva de sang? De sang: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i.

Men... Var det ikke noe av det samme som ble sunget den gang naboen flyttet inn her...?

Men nå får du ha det bra... Jeg skriver mer en annen gang.

Varme hilsener fradin kjære niese

P.S.Jeg har nettopp dumpet tilfeldig borti et skriftsted fra Johannes evangelium. Ja, tenk jeg, har begynt å lese litt i bibelen, og det står faktisk mye fint der. Men det jeg leste det var: Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss, og vi så hans herlighet, som den enbårne sønn har fra sin far, full av nåde og sannhet.Det er litt merkelig, er det ikke. Det minner jo litt om min nye nabo.Men nå må jeg stoppe. Jeg hører det banker på døren. Og den bankingen kjenner jeg. Det er den nye naboen...

refleksjoner

TRENGER DU NY LIVKJOLE? ELLER NYTT LOGEANTREKK?

Livkjolen leveres med jakke, benklær og sort vest direkte fra importør

kun kr 2490,- (+ porto og oppkravsgebyr.)

Bestill på www.livkjole.no• 24 timers ordretelefon: 62 52 86 66• Faks: 62 52 86 61• E-post: [email protected]• Post: Livkjole.no, postboks 6, 2301 HAMAR

Livkjole.no drives og eies av TLC.© 2008-2015. TLC All rights reserved. TLC, Postboks 6, 2301 HAMAR

Gjennom en av Europas ledende produsenter av livkjoler tilbyr vi et kvalitetsprodukt basert på de beste tilgjengelige materialer i 50 % ull og 50 % polyester. Vi leverer størrelsene 46, 48, 50, 52, 54, 56 og 58.

Livkjolepakke med jakke, benklær, sort vest, skjorte, hvit sløyfe og hvite bukseseler

Kort leveringstid med full bytte og returrett.

kun kr 3240,- (+ porto og oppkravsgebyr.)


refleksjoner

De to ulveneAv Ole Elias Holck

Inne på kontoret på sykehjemmet hadde avdelingssøster slått opp en anekdote. Den handlet om en indianerhøvding som

underviste de unge. Høvdingen fortalte dem om to ulver. Den ene bar i seg alt som var galt og skjevt. Den var bråsint og oppfarende. Den spiddet sine medskapninger med lynende blikk. Den flerret tennene mot alle den møtte. Om natten ulte den mot alt og alle. Ulven nøt samtidig mye respekt, men mest fordi alle den møtte var redd den. Og for ikke å tirre ulven, krøp de for den. De ble både usynlige og stille når ulven var i nærheten. Samtidig passet de på å rose den for all dens styrke og gode jaktin-stinkt. Og de snakket gjerne til den om dens hastighet. De fryktet samtidig ulvens lunefulle vesen og hovmod.

Den andre ulven var av et helt annet slag. Den var mild og vennlig. Var nærmest som en snill sjæfer-hund å regne. Den passet på alle i flokken, var godlynt og omtenksom mot alle rundt seg. Skaffet den mat, passet den på at alle andre ble mette først. Om natten passet den på sine. Vernet dem alle mot mørkets krefter. Om dagen ledet han dem til de rette jaktmarker.

Når de to ulvene møttes oppsto det alltid en sterk spenning dem imellom. De voktet på hverandre, krommet ryggen og var nær ved å løpe

i strupen på hverandre. Men hver gang trakk den fredsæle ulven seg unn, men aldri unnvikende. Hver gang den gikk markerte den sitt område som om den sa: ikke inn i min verden. Hold deg vekk. Våger du deg inn hit, så…

Barna fulgte intenst med. Da høvdingen sluttet sin fortelling spurte de unge ham ivrig: Ja, men hvem vant til slutt? Den slemme eller den gode? Etter en lengre pause svarte den indianerhøvdingen: Den som dere gir mat...

Historien er ikke bare aktuell i indianer-reservatene i USA, eller i de dype skoger i Østerdalen, eller hvor nå rovdyret farer omkring. Dessuten mener nok mang en ulvemotstandere at det over hode ikke finnes snille ulver. Det får så være. Indianerhøvding en har likevel et poeng som alle frimurere vil nikke gjenkjennende til. Rundt oss og i oss er det krefter som kjemper om posisjon og makt. Det brukes forskjellig strategi for å nå målet. Og spørsmålet som indianeren stilte er alltid aktuelt: Hvilke av kreftene mater vi?

Den kongelige kunst, som vi snakker så mye om i logen, handler om dette. Om fôring. Hvilke av disse motsetninger inne i meg nærer jeg. Hvilke krefter pleier jeg og hvilke vender jeg meg bort fra. Det handler om livets vedvarende, alltid nærværende, kamp for det som er lyst, varmt, livsfrem-mende, godt, sant, kjærlig. Som all annen strid og kamp så krever også denne krigen innsikt og kunnskap. Vi må selvsagt kjenne fienden før vi kan forhindre dens framgang. Og det må både vilje og innsats til for å seire. Her handler det om en jobb som skal gjøres. Til den kreves det skikkelige mannfolk.

Skikkelige mannfolk går seg ikke bort i skogen på jakt etter ulver som ikke lenger er der. Først må byttet identifiseres, området defineres og våpenet være klart. Den konge-lige kunst handler om nettopp det. Om å identifisere og å bli bevisst de udyr jeg skal nedkjempe. Det hjelper frimureriet oss med. Den hjelper oss også med å finjustere våpenet. Det handler om å få bevisste holdninger.

Indianerhøvdingen sa at det handlet om å mate de rette idealene. Så må jeg altså se nærmere etter hvilke idealer jeg vil nære og støtte. En stille stund på kolonnen i en frimurerloge er et godt sted for slikt arbeid. Gang på gang løftes idealene fram. Så er det opp til hver enkelt å snu på dem, studere dem, blankpusse dem og så sette dem ut i livet.

Hvem av ulvene vil seire, spurte indianer-ungdommen. Den du mater, svarte høvdingen.

Ole Elias Holck, vikar for Ordenens Høyeste Prelat.


refleksjoner

Løft ditt hode...Jeg minnes en Baltus-stripe. Baltus står og henger med hodet.

Da kommer den humørsyke og alltid oppdragende, Sofie forbi. Hun formaner Baltus til å løfte hode. Baltus blir stående i samme stilling og svarer noe slikt som: Nei, - med hodet opp er det vanskeligere å være deprimert.

Av Ole Elias Holck

Bjørnstjerne Bjørnson sa noe liknende da han sang: Løft ditt hode du raske gutt! Om et håp eller to blir brutt,

blinker et nytt i ditt øye straks det får glans av det høye!

Med løftet hode ser verden ofte annerledes ut enn når jeg holder nesen mot jorden. Det er ofte en nær sammenheng mellom kropp og tanke, sjel og holdning. Det samme gjelder for handlingene våre. Mange har opplevd at det går lettere å tenke kreativt om jeg beveger meg, går en tur. Det er som om tankene flyter lettere når jeg får blodomløpet i gang.

Et frimurermøte har samme mål som en Bjørnsonsk oppmuntring. Møtet er et svar på Sofies oppfordring. Det handler om å pleie sinnet og løfte blikket. Ved et logemøte slår man sammen flere ting samtidig. Vi beveger oss selv. Vi kommer oss ut. Vi går til logemøte. Vi kommer oss ut av det tilvante, dagligdagse. Henter inn tanker og kontakter venner.

Den danske presten og forfatteren Sørine Gotfredsen har skrevet en bok med tittelen «Løft Blikket». Der gir hun ti råd mot selvopptatt-hetens innelukkede rom. Det første rådet hennes er: «Ring og besøk ofte dine venner, så du ikke glemmer at du ikke kan unnvære dem». Så legger hun til: «Husk at å opphøye verdien av eget selskap kan i lengden føre til forakt for andre». Hennes tredje tese lyder: «Si ikke nei til andres selskap i negativ dovenskap. Men se det som en plikt å bidra til fellesskapet» Og så legger hun til en utfordring til alle sine landsmenn som kan synes at de egentlig har nok med seg selv:

«Gå i kirken og øv deg tålmodig inntil meningen begynner å vokse frem».Det er ikke vanskelig å overføre rådene fra presten Sørine Godt-

fredsen til logelivet vårt. Det er ikke vanskelig å se poenget til Bjørnson og Sofie heller. Det handler hele tiden om å leve. Vi er ikke skapt til å lukke oss til, eller være stillesittende, hverken når det gjelder i kroppens eller i tankens verden. Fra vår første stund handler det om bevegelse. Og om vekst. Med nesa og øynene vendt mot bakken, blir perspektivet fort snevert. Ikke så å forstå at vi ikke skal være jordnære. Bevares, jo da. Men vi ser lite av stjernene om vi ikke samtidig som vi holder føttene på jorden kan vende blikket mot det uendelige.

Jeg opplever at Frimureriet trener oss i begge deler. I logemøtene blandes det jordnære, det kameratslige med de oppløftede og de grense-utvidende tankene. Dydene som vi minner hverandre om, holder oss fast i

hverdagen. Samtidig forteller arbeidsrommet oss om uendeligheten. For stjernesalene er ikke bare vakre. Våre ritualer er også rike på ord. De er fylt med symboler på livet i verden. Stjernesalen er samtidig en sterk påminnel-ser om å løfte blikket opp over det dagligdagse og alt trivielt.

Logebrødre, under stjernehimmel, bekrefter sitt vennskap. Samtidig lar brødrene blikket sveipe mot taket og utover alt timelig, - forbi selv stjernenes glans. De er venner av mer enn brødre. De er venner og brødre av livets høyder, dybder, bredde og av mysteriet selv. Da er det ikke vanskelig å synge stille med i Bjørnsons siste vers i diktet jeg siterte ovenfor:

Løft ditt hode og ta din dåp, av det høye, strålende håp, som over verden hvelver og i hvert livsgnist skjelver.

GALLERI NYHUUS10 ÅRSJUBILEUM

Salgsutstilling,19. sept. – 4. okt.Åpen fre – søn 12 – 18.

TOR OLAV FOSS malerier: «Øyeblikk av evigheten»

ELISABETH DE LUNDE

malerier

Kafé. Gardsutsalg med Norges beste eplemost, frukt mm. Velkommen!

www.gallerinyhuus.no

Nyhuus Gard Nyhusvegen 9 3810 Gvarv, Telemark Tlf. 4040 4787


refleksjoner

CARITAS:

Medmennesker på fluktAv Bjørn O. Bergholtz

Mine brødre:Jeg skriver disse linjene etter at jeg i kveld hørte et engasjert og engasjerende foredrag ved president i Norges Røde Kors; Sven Mollekleiv.

Temaet var Flyktningsituasjonen i Europa. Takk til loge Haakon som tok initiativet til dette seminaret! Ordførende Mesters innledet med å presisere våre lovers bestem-melser om ikke å drøfte politiske eller religiøse stridsspørsmål, og konkluderte med: «Hva kan vi som frimurere – og medmennes-ker bidra med?»

Som et bakteppe for situasjonen hørte vi at Syria – som er det land som er kraftigst rammet av krisen i Midtøsten, nå har 8 millioner internt fordrevne. Nabolandet Libanon, som i areal er litt større enn Roga-land fylke, har tatt imot 1,7 millioner flykt-ning er, nesten tre ganger så mange som hittil i år er kommet til hele Europa. Likevel snakker vi i det rike Europa om en flyktningkrise!

De millioner av flyktninger som nå forlater sine hjem på grunn av de forferdelige hendelsene i Syria er helt vanlige enkeltmen-nesker som selv ikke er del av konflikten i hjemlandet. De flykter til fots med et minimum av eiendeler i håp om å finne en trygg tilværelse i Europa. De mest sårbare er gravide, barn som flykter alene og barnefami-lier. De er søsken, de er tanter, de er naboer, de er venner. Fellesnevneren for de aller fleste

er at de rømmer fra krig, konflikt og dårlige levekår og de søker en trygg og god tilværelse for seg og sine inntil de kan vende tilbake til hjemlandet igjen.

Det som står i fokus hos Røde Kors er enkeltmennesket i flyktningstrømmen, uten hensyn til de politiske eller religiøse forhold som har ført til at de flyktet. Røde Kors er til stede hele veien. De er til stede i de landene flyktningene kommer fra. Men det er ikke ufarlig. Hittil er 50 Røde Rors/Røde Halvmåne-medarbeidere drept Syria. Dette er flere enn i noen annen krig eller konflikt i organisasjonens historie. Røde Kors krysser

grenser, de kan gå inn i fengsler og flyktning-leirer. Røde Kors er også til stede når flyktningene er underveis og når de kommer til det land de søker opphold i.

Norges Røde Kors inviterer oss til å delta som frivillige i organisasjonens aktiviteter for flyktninger her i landet. De har merket stor pågang den siste tiden av engasjerte folk som ønsker å hjelpe flyktningene som nå kommer til Norge, men det er bruk for flere. Hver enkelt av oss kan bidra, hver med våre egne forutsetnin-ger. Røde Kors har mange aktiviteter over hele landet for flyktninger og asylsøkere. Mange av disse aktivitetene forutsetter kursing og opplæring, slik at man blir trygg i rollen man skal ha. Ta kontakt med et Røde Kors lokallag. Et hovedprinsipp ved dette arbeidet er at man skal la flyktningene få delta og at man skal la dem få ansvar. De har rett til å bli stilt krav til. La oss ikke gjøre dem til klienter eller pasienter. Som frivillige kan vi hjelpe til med å gjøre flyktningen kjent i landet vårt. Vi kan ta dem med i det norske hverdagslivet. På den måte kan vi bidra til å lette integreringen.

Selv om Røde Kors gjerne tar imot innsamlede penger, var det ikke dette som var Sven Mollekleivs anliggende ved seminaret. Han la hovedvekten på den innsats hver enkelt av oss kan gjøre som de engasjerte og ressurs-sterke enkeltmennesker vi er. Ingen kan bry seg om alle, men alle kan bry seg om noen.

Garanterte GullsmedprodukterGi en gave som gir varig glede!Vi leverer mansjettknapper, enkle eller doble,

brystknapper, båndklemmer, jakkemerker utført

i 925 S med emalje og 24 karat forgylling. Alle

grader. Ta kontakt for ytterligere informasjon.

Opro Produkter

Storgaten 22, 0184 Oslo

Tlf: 22 17 50 50 Mail: [email protected]

www.opro.no

Bjørn O. Bergholtz, Ordenens Administrator.


refleksjoner

Unikt, tidløst men moden for justering?

En bedre versjon av deg selvVi lever i en tid i endring. Det skjer ikke bare der ute – men også inni oss. Pengemarkedet endrer seg faretruende

– sier vi. De lave oljeprisene er i ferd med å slå bena under oss. Millioner av mennesker flykter fra krig – mens krigsmaskinen ruller drønnende videre. Her hjemme er det bekymring for hvor mange flyktninger vi kan ta imot.

Er engstelige for at regningen skal bli for høy – at velferden vår trues av fremmede.

Av Terje Lie Pedersen

Det er ikke bare bombene som buldrer. Det gjør også Moder jord. Buldrer misfornøyd med ungene sine som

overforbruker hennes ressurser, forurenser og ødelegger naturen over en lav sko. Hun har alltid buldret – men det synes som om hun gjør det sterkere nå – skriker høyere. Bruker mer kraft når vulkanene eksploderer og jordskjelvene ryster oss. Stormen piskes opp til superorkaner og vannet pøser fra himme-len og flommer over – mer enn før? På nye steder, også her hjemme.

Er situasjonen så dramatisk som det her beskrives. Ja! Noe er enda verre. Trenger ikke beskrives her! Men det skjer også positive ting. Katastrofer kan sette de gode følelsene våre i sving. Gjøre at vi endrer fokus og søker sammen. Nasjoner som tradisjonelt står mot hverandre presses til å samarbeide i nye konstellasjoner. Strømmen av flyktninger til den vestlige verden gjør at vi må tenke nytt. Økonomisk kriminalitet og korrupsjon avsløres. Barn og unge blir mer og mer bevisst på betydningen av å ta vare på hverandre og på naturen. Mennesker over hele kloden søker forståelse. Røsker i de etablerte, statiske konstruksjonene og spør: hva er dette… hva er det vi holder på med… hva er hensikten… hvem er jeg, hva er livet, hva er døden, hva er religion, ånd, Gud, – kjærlighet? Kjærlighet er ikke et ord eller bare en følelse. Den er en kraftkilde! Den er universets løfte til oss, – har en klok sjel sagt. Er det i denne kraftkilden vi kan skape en bedre versjon av oss selv? Gjennom å forstå at en ny himmel og en ny jord først og fremst skapes inni oss. Dette er tanker som varmer og åpner. Gir oss et klarere lys, skaper dynamikk og forener.

De på 40 Etterkrigsgenerasjonene har sittet i sam-funnets førersete en tid nå. Noen av oss er allerede pensjonister. Når det gjelder rekruttering til Ordenen er det de på +/– 40 år som er målgruppe nr. en.

Selv om mangel på kunnskapen om religion og kristen tro blant dagens unge menn, skaper bekymring hos noen, – er det mye som tyder på at de samme unge er mer bevisste sitt forhold til eget religiøse stand-punkt, enn unge menn var før. Som hadde en obligatorisk religionsundervisning som for mange ble en vanesak. Dette gir grunn til å spørre: hvordan var kunnskapen om religion og kristen tro hos foreldregenerasjonen – egentlig? Og, er det viktigere med kunn-skaper om religion og kristen tro når du skal

inn i Ordenen, enn kunnskap om det abstrakte / symbolske / åndelige / livets forunderlige mystikk - som er rimelig ukjent for de fleste? Er det ikke nok å ville bli frimurer og ha ønske om å være i et fellesskap og søke utfordringer i et nytt eksotisk miljø? Det er nok ikke nok å bare ville, men et svært godt utgangspunkt.

Åpenhet og åndelighetFrimureri handler om å vise åpenhet for åndelige verdier … kan vi lese på vår Ordens hjemmeside. Åndelighet er fremmed for mange – også for frimurere. Ordet åndelig betyr i flg. ordboken, det motsatte av legemlig og er pr definisjon knyttet til vår bevissthets-tilstand. Åndelighet synes derfor ikke å ha noe med hva eller hvordan vi tror. Men er vår

Foto: Stock.


refleksjoner

evne til å erkjenne, vite om, være våken, søkende, være klar over – f. eks være bevisst vår eksistensielle / gudommelige tilknytning.

Pierre Teilhard de Chardin har sagt om åndelighet at; Vi er ikke menneskelige vesener som erfarer hva det vil si å være ånd. Vi er åndelige vesener som erfarer hva det vil si å være mennesker.

Dette kan omskrives til: Vi er frie murere som erfarer hva det vil si å være menneske. En erfaring som gradvis skal opplyse vårt sinn til å fatte hva Ordenen mener med g jenforening med vårt første opphav, – eller hva dette kan bety for oss. Vi trenger ikke haste. Vi har ca 20 år på oss fra vi tas opp i første grad, til vi innvies i tiende gradens storhet.

Førsteklassingen og lærlingenOrdenen krever tilslutning til den kristne tro som betingelse for medlemskap. Går vi nok en gang til Ordenens hjemmeside finner vi at: Frimureriet påtvinger … ikke sine medlemmer noen bestemt kristen trostolkning. Hvert medlem går inn i Ordenen ut fra sin egen tradi-sjon, sine egne referanser og sin egen tros opp-fatning. En nydelig illustrasjon på frimureriet romslighet og respekt for menneskets frihet – som burde signalisere trygghet både innad og utad.

Det kreves ikke at vi skal være utlært kristne når vi går inn i Ordenen. Vi starter undervisningen for å lære – på samme måte som førsteklassingen eller som lærlingen gjør. Ordenen har en særegen måte å tilnærme seg Sannhet og Lys på. Retningslinjene for de

kristne føringene er bl.a. nedfelt i Lovenes første kapitel §8: Innenfor denne ramme kreves det ikke tilslutning til særskilte dogmer eller bekjennelser. og i §9 når det gjelder religiøse eller sosiale stridsspørsmål Foredrag om og diskusjoner av eller propaganda for saker av denne art er strengt forbudt i loger, broder-foreninger og frimurergrupper.

En vakrere verdenDagens 40-åringer er barn av 68-erne og Hippie-generasjonen og har vokst opp med foreldrenes trang til å bestemme selv. De har gjennomgående høyere utdanning enn tidligere generasjoner, er opplært til å ta egne valg, er bevisste på hva de ønsker av utvikling og hva de vil bruke sin fritid til. De har hus / hytte / bil / båt, – men også større økono-miske forpliktelser – og barn som skal følges opp både på skole og i fritiden. Hvis de ikke er alenefedre har de ledsager som er både yrkesaktiv og selvbevisst. Begge er gjerne aktive innen en eller annen treningsbølge og de er kritiske til velmente råd fra utsiden. Dagens unge menn har alt, – men det er også alt de har. De er på søk etter noe, men vet ikke helt hva.

Foreldregenerasjonens New Age er ut. Bevissthetstrening, selvutvikling, mindful-ness, fysisk trening – er inn. Snakker du med dem om lys og kraft i hjertet, om universets storhet – om udødelig bevissthet, sjel og nærhet, er det nytt for de fleste – men de lytter. For selv om de på den ene siden er storforbrukere av ting og egentlig kan

betegnes som må ha generasjonen, er de også opptatt av en vakrere verden og om hva hjertet kan fortelle om hensikten med livet.

Unikt esoterisk læresystemDagens unge menn – også frimurere – drop-per ut når opplevelse og kunnskap ikke gir gjenklang i deres indre. Utallige samtaler i studiegrupper, rundt kaffebord eller i private, personlige treff, – bekrefter at brødrene mener at Ordenens kristne fundament er uproblematisk. Det er mer usikkerhet omkring de forventninger eller krav Ordenen synes å stille til oss av kristenplikter – spesielt når dette skal informeres om til potensielle medlemmer. De synes å være mer på hjemme-bane når vi snakker om etisk / moralsk / historiske forhold og livets mystikk. Det flotte er at også her kommer Ordenen oss i møte. I våre akter står det også at: Den som søker de mystiske eller videnskapelige kunn-skaper, anvender selv de midler som tjener til fremme av deres ønske.

Sjekker vi ordet mystikk sier Ordboken at det er snakk om en religiøs og filosofisk retning som søker kontakt med det guddommelige og oversanselige ved indre konsentrasjon – noe uforståelig, gåtefullt.

Frimureriet er et unikt, esoterisk lære-system. Det finnes ikke noe tilsvarende sted hvor livets etisk / moralsk / historisk / kristne grunnverdier settes i fokus på en måte og i en slik form som i frimureriet. Annet enn i tilsvarende ordener. Hvis de da måtte finnes?

Esoterisk betyr indre, eller innviet, men

Fra Stavanger Domkirke, Foto: TLP.Foto: André Meling, Stavanger.


refleksjoner

også troen på sammenheng mellom det synlige og usynlige. Eller mellom det ytre og det indre. Mellom himmel og jord. Mellom Gud og menneskene.

RekrutteringFrimureriet står på et solid fundament! Og har et undervisningskonsept som er basert på en gammel, tidløs fortelling! Kan det være på tide å bruke nye ord om denne fortellingen? Myke den statiske konstruksjon opp når vi skal fortelle hva frimureriet er, fremheve det dynamiske og levende. Bruke et språk som mennesker med travle liv forstår og blir nysgjerrig på.

Et eks. De siste tiårene har vi brukt betegnelsen at frimureriets formål er men-neskets foredling på kristent grunnlag. Hvis vi derimot sier at et medlemskap i frimureriet kan gi deg mulighet til å bli en bedre versjon av deg selv, gir dette en helt annen opplevelse, som i neste omgang gjør det naturlig å informere om betingelser og undervisningens essens.

KjærlighetOrdenens har ikke bare alt – men mer enn det! Nemlig nøkkelen til hjertet. Til ditt og mitt hjerte. For å forstå hvordan dette er skrudd sammen gir Ordenen oss – et unikt konsept, faciliteter, verktøy, en undervis-ningsform basert på et etisk / moralsk / mystisk / kristen religiøst grunnlag.

I frimureriet kan vi reise under frihetens banner – i glede og med forventning. Oppleve enhet og forening. Bli trygg på oss selv, på vårt kjærlighet til livet. Oppleve å kunne ta inn over oss; at kjærlighet ikke er atskilt i deler, grader eller nivåer, g jør ingen forskjeller og har ingen særpreg. Den er seg selv, tvers ig jennom uendret. Den forandrer seg aldri ut fra et menneske eller en omstendighet. Den er Guds hjerte, og hans sønns hjerte.

Fra dette nydelige perspektivet går vi over til livets lek: Gå ut og lek!» - sa Gud. - Jeg har gitt deg Universer å boltre deg fritt iOg her – ta dette og pakk deg selv inn i det - Det kalles Kjærlighetog det vil alltid, alltid holde deg varm. - Og stjerner! Solen og månen og stjernene!Se ofte på dem, for de vil minne deg om ditt eget Lys!Og øynene... åh, se dypt inni alle Elskedes øyne;… (Ed Claires)

Slik er det! Vi er ikke alene! – men forenet!

Foto: Erling Grønvold Olsen.

Nye skudd på stammen


refleksjoner

Et orgel, eller en organist (?) til besvær?Av Jone Iversen

Jeg har vært organist i Johanneslogene i Stavanger i 8 år. Jeg er en glad amatør og ikke en profesjonell musiker, men har

likevel funnet meg godt til rette på organistkrakken. Tjenesten som organist har vært givende og kjekk. Den største årsaken til dette er at organistene i Johanneslogene i Stavanger har vært en naturlig inkludert del av embetskollegiet, og en synlig, aktiv deltaker i møtene. Orgelet har nemlig i de siste 10-12 årene stått nede i logesalen. Dette har gitt organisten mulighet til å se de andre embetskollegaene i øynene, være med på forberedelser til møtet, følge nøye med på Ordførende Mesters og Ceremonimesters signaler og ikke minst følge alle aktørene i møtet på nært hold under avviklingen. Dette har gitt mulighet til å tilpasse musikk, regulere volum, stemning og til å bygge opp om arbeidet på best mulig måte for å gjøre møtene så gode som mulig. Likeledes så har koret i logen, St. Svithun, hatt sin plass i salen og vært tett på både recipienter og brødre, noe som har løftet sangopplevelsen både for kor og tilhørere. Jeg synger i koret også, så jeg vet at det er stor forskjell å stå og synge innen-fra et trangt galleri, som nesten ikke rommer alle medlemmene, til å stå i Vesten og synge for brødrene.

Dette er det slutt på nå.Etter visitas i logen, så fikk vi ordre om å

flytte orgelet og musikere tilbake på galleriet. Der det stod før i tiden. I avgjørelsen stod det at all musikk, dvs. musikere, kor og orgel skulle utgå fra Vesten og skulle plasseres på galleriet. Slik har det alltid vært og slik skulle det være. Alle innstendige argumentasjoner og bønner fra organistene om fordeler og opplevelser ved vår ordning ble avvist. Orgelet er dermed flyttet ut av logesalen igjen.

Hva sitter organistene, og for så vidt koret, igjen med nå?

Jeg kan kun prate for meg selv, men tror ikke jeg er alene…? Min opplevelse er at jeg er kastet ut av embetskollegiet etter mange år og

er plassert på gangen. Fra å være en delta-gende part i møtene, så skal jeg nå sitte i et annet rom, skjult av en gardin, og forsøke å få med meg alle de nyansene i møtet som er nødvendig for å gjøre en god jobb. Og det er faktisk vanskelig! Om jeg dropper innom, sitter og spiller i dongeribukse og stikker av etter at møtet er over – spiller egentlig ingen rolle, for ingen ser eller prater til meg likevel. Den personlige kontakten med embetskolle-giet og den tette involveringen i utførelsen av møtet er kuttet tvert over.

Dette er ikke greit!Nå er det jo slik at reglene for hvordan en

logesal skal rigges er relativt klare. Og det er vel slik at disse reglene ikke pr.dags dato gir adgang til å ha et orgel som en del av utstyret i salen. MEN- Ordenen driver jo med stadig fornying og modernisering ellers –«for å tilpasse seg det moderne samfunn»… Hvorfor ikke benchmarke Stavangers erfaringer med musikk i salen som et eksempel til etterfølgelse for de logene som ønsker og har lokaliteter til det? Disse reglene bør kunne dispenseres fra eller endres? Dette

hverken er eller bør være kontroversielt! En slik løsning løfter jo bare opplevelsen for alle impliserte og er definitivt ikke et hinder for møtets målsetning.

Jeg er klar over at de fleste organistene i Ordenen sitter skjult i egne avlukker og er vant til dette. For dem vil det jeg skriver sikkert virke rart, de har jo aldri opplevd noe annet? Men til det vil jeg si at jeg synes at det å måtte skjule seg er enda rarere! Hvis ikke musikerne skal være tilstede i lokalet og være en aktiv del av embetskollegiet eller møtet – hvorfor i all verden brukes det ikke bare et musikkanlegg? I dag finnes det avanserte musikkanlegg med alle typer tekniske funksjoner - og så mange og lange spillelister en bare ønsker. Det må jo være en mye bedre løsning for alle parter? Musikkformidling er en relasjonell opplevelse mellom utøvere og mottakere. En går ikke på konsert der utøverne befinner seg i et annet rom, da sitter en heller hjemme og hører på platen! Jeg understreker at jeg er fullstendig klar over at musikken i et logemøte kun er en kulisse og ikke et hovedmoment, men hele møtet er et sosialt og relasjonelt samspill som skal berøre den enkelte, ikke minst recipienten, og det er liten tvil om at musikken er viktig i så måte.

Tilslutt vil jeg si at organistene har jobbet for å bli en del av embetsverket i Ordenen. Det har vi omsider fått aksept for. Men når vi likevel ikke får være en del av det sosiale samspillet i embetskollegiet både i forkant, under og etter møtene, så virker dette faktisk litt meningsløst? I Stavanger har vi opplevd hva full integrering og kollegialt samarbeid vil si, og det er trist å bli plassert på sidelinjen. I så tilfelle så synes jeg at mekanisk musikk er et fullgodt alternativ og bør vurderes.

Jone Iversen.


refleksjoner

Det nærmer seg jul….Av Stein Tennebø

Vi nærmer oss jul igjen, med julelunsjer, julebord, jakten på de beste eller enkleste julegavene, og vi planlegger

førjuls -, jule- og romjulsselskap.Noen av oss lurer på hvem vi skal invitere i

selskap, og hva vi skal servere av både godt drikke og god mat. Er det ikke slik hvert år?

For mange er adventtiden et jag og et slit etter å få tid til og plass til de vi vil bruke tiden vår på.

Det er spennende hvem som inviterer oss og hvem de inviterer oss sammen med. Vi vil så gjerne bli sett, vi vil skinne med dem som skinner.

Hvor er egentlig fokuset vårt, og hvorfor er det som det er?

Jeg sier ofte at det som er felles for oss er at vi ønsker aksept for den vi er og aner-kjennelse for det vi gjør. Vi ønsker dette, men ber sjelden om det. De menneskene som ber om dette er små. De er barn, som kanskje ikke har rukket å bli avvist eller oversett ennå. De er barn som fortsatt opplever vår ubetingede kjærlighet, fordi de er den de er. Ikke for det de har fått til; de higer ikke etter gradsbånd eller prydelser som synes godt i vår Orden. De er fortsatt livets læringer.

Jeg husker godt en julaftens preken jeg hadde i Skårer kirke for over 30 år siden. Alle var pyntet, og menigheten skinte av forvent-ning. Da salmen før prekenen ble sunget,

gikk jeg fra alteret og ut i sakristiet, ut av kirken og inn i våpenhuset, som var inn-gangen til selve kirken, slik at jeg hadde menighetens rygger foran meg.

Salmen tok slutt, og menigheten ventet på at presten skulle komme ut igjen og gå opp på prekestolen. Det varte og det rakk og jeg så flere strekke hals for å se om de kunne se hvor det var blitt av presten. Hvorfor kom han ikke ut igjen?

De lette med øyne og ører, men presten åpnet ikke døren.

Da sa jeg i min trådløse mikrofon: «Kjære menighet, dere «leter» og ser etter presten. Han er ikke der dere tror han er. Hvis dere vil se ham, må dere omvende dere – bokstavelig talt». En etter en snudde seg og så at jeg sto bak dem, i døråpningen, på et sted ingen ville trodd presten kom fra. Da talte jeg til dem om de tre vise menn som ville finne Frelseren. De hadde med seg både gull røkelse og myrra – som barnet overhodet ikke hadde bruk for. De var målrettet, men likevel ble det skivebom.

Hvorfor det? Jo, fordi de hadde feil fokus. Det var vel også kanskje helt naturlig. De lette etter det som glitret, de lette der de trodde de skulle finne Kongenes Konge. De tok feil selv om de hadde en veiviser i stjernen som viste dem veien så å si helt fram.

Det måtte en omvendelse til, nytt fokus før de fant stallen med Josef, Maria og barnet.

Stein Tennebø, Ordenens Bannerfører.


refleksjoner

Hvorfor skriver jeg om dette? Noen ganger lurer jeg på om vi, meg selv med, også har feil fokus, både i og utenfor Logen.

Vi hører ofte at vandringen i Logen fra 1. grads broder til X gradsbroder dreier seg om den menneskelige foredling, selv om det ikke er noe fasit på hva det er. En ting er i alle fall sikkert: det er ikke det å stige i gradene, få embetsprydelser av ulik art eller å bli utnevnt til Ridder og Kommandør med det røde kors. Det er selvsagt hyggelig at vi som er i Ordens-ledelsen og andre embedsmenn blir satt pris på - på ulike måter, men vi blir ikke foredlet som mennesker av den grunn. Skulle jeg driste meg til å si: Kanskje det motsatte. Min mor innprentet meg flere ganger at «hovmod står for fall». Jeg må minne meg selv på det fra tid til annen. Som jeg skrev i begynnelsen: Noen av oss vil bli sett sammen med de som skinner, endog ønske å skinne litt selv.

Det er alltid hyggelig å bli satt pris på, bli regnet med og inkludert. Det tror jeg også recipiendene ønsker - fra 1. grad og oppover. Dette tror jeg brødrene uten spesielle oppgaver eller embeter i Ordenen også ønsker seg. Vi sier at recipienden er aftenens hovedperson, men hvor lenge varer det? Hvem og hva er hovedfokus for oss ved taffelet og ved kaffen etterpå?

Enhver svare for seg selv.De vise menn tok feil, ikke bevisst, helt til de

skiftet fokus: fra å lete etter det som tilsynelatende skinte, til de fant det nakne, fattige, nyfødte barnet – som kun skinte som den gudskapte skapningen det var. Liksom alle våre 1.grads recipiender (og recipiender i gradene etter dette).

Som Ordenes Bannerfører og leder av Kunnskaps- og Opplæringsdirektoriet er både jeg og enhetslederne i direktoriet opptatt av at Logen skal være et godt sted å være og et godt sted å lære. Vi sier at vi er til for den enkelte broder, for recipiendene, som vi ønsker skal bli sett, hørt og inkludert og at de skal oppleve at de – liksom barnet i krybben- er viktige i seg selv, like viktige som vi som har ulike lederverv i Ordenen. Vi skal vise at vi er glade for at de har valgt å bli med i vår Orden, vi skal ha fokus på dem, vise dem vei og være forbilder for dem. Vi som er ledere skal være deres tjenere. Dette er noe av essensen i Tjenende lederskap. Den som vil være stor, skal være den annens tjener.

Vi nærmer oss jul. Han som kom, han som vi feirer, kom ikke for å la seg tjene, men for å tjene andre. La oss vise dette i gjerning i året som kommer – både i og utenfor Logen.

Riktig god jul til dere alle.

Om måteholdAv Anders Stende

Måtehold er vår dyd nummer tre,et ord med så mange valører,

måtehold, ja, måtehold, hva er nå det?Det er et ord vi ikke ofte hører,

men vi må vise måtehold i vår overflodsverden,måtehold bør bli vår medvandrer på ferden.

Vi må ikke frodse med det vår klode gir,for kloden skal vare uendelig lenge,

vi må gire ned til et lavere girog ikke forbruke mer enn vi kan trenge.

Mottoet i dag er økonomisk vekst,det er som et mantra i ord og tekst.

Vi bygger hytter og store husfor å vise at vi følger med i tiden,

vi ønsker å leve i sus og dusuten bekymring for hva som kommer siden,

men intet tre vokser i himmelen oppog snart er det slutt på vår pengegalopp.

Vi kaster mat i tonnevisnår den er i ferd med å gå ut på tid,

datostempling er det beste bevispå hva velstandssamfunnet har råd til å gi.

Vi kunne mette mange om vi forbrukte mindreog kanskje vi sult og nød kunne forhindre?

Så måtehold er et viktig ord.Vi skal ta vare på jorden, vår klode,

vi skal ta vare på alle som på kloden vår borså flere kan gå med hevet hode.

Vis måtehold i stort, vis måtehold i smått,vis måtehold i bruk av de ressurser vi har fått.


musikk

Denne artikkelen av broder Eindride Hveding ble sendt Frimurerbladet i 2008, men ble aldri trykket i sin helhet. En forkortet og redigert utgave ble trykket i Frimurerbladet nr 1 2009. Mange har henvist til broder Eindrides artikkel i ettertid

og den ble senest omtalt ved en instruksjonsloge i Bodø, i mars i år. Hvor blant annet Ordenens Stormester deltok. På bakgrunn av dette har redaktøren bestemt at artikkelen, med dette aktuelle tema, trykkes på nytt og nå i sin helhet. Noe er forandret - som lover, forskrifter og ritual, siden artikkelen ble skrevet i 2008. Disse endringene blir det redegjort for i en kommentar fra redaksjonen i tilknytning til artikkelen.

Kommentaren er utformet etter avtale med artikkelforfatteren.

Musikken i FrimurerlogenArtikkelen ble trykket med tittelen – Uten musikk blir møtet fattig - i redusert utgave,

i Frimurerbladet nr 1 – 2009

Av Einride Hveding

Musikk som dannelses-elementFrimurerordenen omtaler gjerne sin arbeids-form som et pedagogisk program med formål å lære brødrene den Kongelige Kunst. Hva denne kunst måtte innebære, og hva for ferdigheter som måtte kreves av dens utøvere, forteller Ordenen oss ikke klart og direkte. Det må brødrene selv søke å finne ut av under sin vandring som murere. Men det tør være nokså åpenbart at det dreier seg om noe som vi også må kunne betegne som «livskunst». I alle fall er det her tale om Kunst i meget vid forstand. Har så musikken noen berettigelse i vår frimureriske opplæring til livskunst ?

Musikk har fra de tidligste tider hatt en viktig plass i menneskets liv og atferd, selv om former og uttrykk har endret seg i følge med menneskets utvikling fra det primitive til nåtidens moderne menneske. Alle menneske-lige lyduttrykk kan selvsagt ikke betegnes som musikk. Om vi skulle forsøke oss på en avgrensning, så kunne vi muligens si det slik at grensene mellom lyd og musikk ligger et sted på vegen fra lyd uten mening til lyd som også har et budskap med følelsesladet innhold.

At lyd kan ha mental påvirkningskraft har vært velkjent i uminnelige tider. Vi ser det ikke minst i det fenomen at om vi er uheldige og slår oss eller blir utsatt for en plutselig smerte, så avleverer vi oftest rent automatisk et utrop, et «au» eller et annet mer velegnet uttrykk. Et kraftuttrykk hjelper som regel til å lindre noe på øyeblikkets smerte. Musikk har alltid vært et sentralt element i menneskets

forsøk på gjennom magi å påvirke naturens ofte uforståelige krefter. Musikk har fra de tidligste tider vært brukt som magisk påvirkningskraft. Enkelte instrumenter har vært ansett som særlig virksomme og betydningsfulle i magiens tjeneste. Fra Oldtiden så vel som fra middelalderens historie kjenner vi hvilken betydning harpen hadde for å påvirke menneskesinnet. Musikk-magi er fortsatt tilstede i enkelte kulturer i moderne tid. Musikk som smerte-lindrer er heller ikke ukjent. De mange bånsullene som er blitt overlevert gjennom generasjoner bærer et klart bud om sangens og tonenes evne til å roe ned menneskesinnet og skape fred i øyeblikkets uro. Musikk kan være en god følgesvenn og trøster i sorgen, så vel som en glad ledsager på lykkens veg. Den kan oppildne så vel som stemme sinnet til ro. «Syng deg glad!» heter det i et gammelt ordtak. Musikk som terapi synes å være et av de arbeidsområder hvor den moderne lægevitenskap mener at man ennå kan ha mye å hente.

Hos de gamle hellenerne, som har gitt oss en vesentlig del av vårt vesterlandske kulturgrunnlag, var musikk en sentral del av den offisielle oppdragelses og dannelses innhold. Begrepet «Musikk» hadde imidlertid for hellenerne et langt bredere innhold enn det har for oss i dag. Musikk var betraktet som en naturlig og normal del av et fullverdig liv. Å eie innsikt i og om musikk, og å kunne mestre musiske ferdigheter, eller musenes kunst, var normale krav til et dannet

Personalia Einride HvedingEinride Hveding var i det sivile liv rektor

ved tidligere Bodø Lærerhøgskole og fra 1994 høgskoledirektør ved Høgskolen i Bodø. I frimurerlogene i Bodø har han vært en meget aktiv broder, både som

musiker og embedsmann. Han startet som organist i Midnatsol allerede i 1978 og som kantor i Bodø Stewardloge i 1993. I tillegg

har han vært kantor i Bodø Kapitel Broderforening og vikar for kantor i

Tromsø Provincialloge i 2007-2014. I to perioder har han også virket som dirigent

for Bodø Frimurer Sang forening. Som embedsmann har han hatt verv som Taler,

ABB og Del. Mester.


musikk

menneske, det var en del av det samlede dannelseskrav. Musenes kunst var opprinnelig betegnelsen på den kunst som mennesket frembrakte gjennom påvirkning fra musene. En muse var hos de gamle hellenerne en guddom som kan ta bolig i menneskehjertet og derved gi eieren et kunstnerisk eller åndelig talent. Der kunne finnes mange forskjellige muser, som hver og en kunne frambringe sine ulike talenter. Musikk i antik-ken kunne således omfatte mer enn kun sang og spill. Betegnelsen «Musikk» pekte mer på åndelig kultur i sin alminnelighet, og var i mindre oppfattet som en motsetning til fysiske egenskaper.

I middelalderens høyere utdanning finner vi en klar videreføring av oldtidens dannelses-program i latinskolens 7-delte skoleprogram. Disse antikkens «syv frie kunster» skulle komme til å prege vår kultur helt opp til moderne tid. De ble gjerne beskrevet som to grupper av dannelseselementer eller fag. Det var TRIVIUM som omfattet Geometri, Musikk og Astronomi, og det var KVADRI-VIUM som omfattet Grammatikk, Retorikk, Dialektikk (logikk) og Aritmetikk. Musikk er her betraktet som et fullverdig dannelsesele-ment på linje med de øvrige. Som frimurere kjenner vi muligens igjen denne syv-delte tankebygning.

Musikk og musikalsk virksomhet er imidlertid neppe det som utad karakteriserer frimurerordenen. Ei heller framtrer musikk overfor recipienden som noen betydningsfull side ved den Orden han begir seg inn i. Likevel har musikk en til dels avgjørende rolle i frimureriets dannelsesprogram i de fleste av logens grader. En særlig betydningsfull plass har musikken i Johanneslogens annen grad.

Et logemøte uten musikk vil neppe oppleves som et fullverdig møte.

Organisten i frimurerlogen.Men selv om musikk ifølge logens rituale er nødvendig tilstede i logemøter fra de laveste til de høyeste grader, så har ikke Ordenens lover brukt mange ord på organisten. Inntil 1998 var han ikke å finne under Lovenes opplisting av ordinære embetsmenn i noen av de nevnte loger.

Organisten var riktignok nevnt i et tillegg til lovene, hvor det ble uttalt at Landslogen skal ha en Kantor som skal ha X.grad, samt en eller flere visekantorer. I et tillegg til omtalen av Provincial-logen var det nevnt at Prov.logen skal ha en bibliotekar og en kantor, hvor Kantor skal ha minst IX.grad.

Organisten er her betegnet med den mer høytidelige tittel Kantor (som egentlig betyr forsanger/sanglærer, av det latinske cantare, som betyr å synge).

Ut over dette hadde Ordenens lover inntil 1998 ingen omtale av organisten og organis-tens vikar, verken i Stewardslogen, eller Johanneslogen. Dog forutsatte seremonier og ritualer for alle logens grader at musikk framføres på navngitte steder under møtets forløp. Der ble forutsatt en organist! I praksis utfører organisten en embetsmannsfunksjon i alle loger hvor der skal framføres musikk som ledd i møtets gang.

Det var derfor med glede organistene mottok den lovrevisjon som ble gitt 8. juni 1998. Med denne revisjonen ble Kantor gitt status som embetsmann i alle loger fra og med Stewardslogen og oppover. Landslogen har etter dette tre kantorer, d.e. Overkantor med status som overofficiant, Førstekantor med status som officiant, samt Kantor med status som underofficiant. Provinciallogen har to kantorer, d.e. Førstekantor med status som allminnelig officiant og Kantor med status som underofficiant. Stewardslogen har fra juni 1998 Kantor med status som

underofficiant. Samtlige oppnevnes av OSM for seks års tjenestetid, og med plikt til å fratre innen utgangen av det år man fyller 75 år. Lovrevisjonen av 8.juni 1998 gir således organisten en naturlig plass i embetsverket i de høyere grader.

Det var også med glede man mottok meldingen om musikk i St. Andreaslogen. Det syntes å være stor glede over den berikelse av møtet som musikk-innslaget brakte med seg. Dessverre synes musikken i Andreaslogen å ha fått en begrenset levetid. Det er å håpe at der finnes grunnlag til å gi musikken en fast og varig posisjon også i denne loge.

Men hva med St. Johanneslogen? Musikken er her en helt nødvendig del av

møtets forløp og innhold. Uten musikk blir møtet fattig. Men organisten som forutsettes å frambringe denne del av møtets innhold, er i lovens forstand fortsatt en relativt ukjent person med en unevnt, om enn nødvendig funksjon.

Organisten som musiker.Om Kantor i de høyere grader heter det i Logens forskrifter at vedkommende helst bør være utdannet organist, eller ha annen egnet musikkutdanning. De er nok i stort mindre-tall, de organister i Frimurerlogen som tilfredsstiller slike ideale krav. Likevel bør det fortsatt være riktig å stille de ideale krav. Men i den daglige gjerning må vi samtidig være særdeles takknemlige for de mange brødre som stiller til tjeneste og betjener organistfunk-sjonen på en god måte uten å ha den fullt ønskelige musiker-erfaring og -bakgrunn.

Organisten har det privilegium, i motsetning til de fleste øvrige embetsmenn, at han langt på veg selv kan velge hva han vil framføre. Han er riktignok, som øvrige embetsmenn, bundet av å følge de ledd og den sekvens som er satt for vedkommende møte, men innholdet i de enkelte musikalske innslag er langt på veg hans eget valg. I dette ligger der en stor frihet, men samtidig også en utfordring og et ansvar.

Ingen annen av logens embetsmenn har som organisten anledning til å legge sin sjel og sine følelser inn i det han presenterer for brødrene. Organisten benytter seg riktignok av et annet språk enn de øvrige embetsmenn, et språk uten ord, men som kan appellere til følelser og innlevelse, som til tider kan være sterkere enn ord. Organisten har som ingen andre anledning til å presentere Logens budskap på en måte og med et språk som gjør at han også presenterer seg selv, som bærer og budbringer av dette budskap. I dette ligger der en stor utfordring for organisten, til tider så stor at organisten føler seg alt for liten for oppgaven. Det er ikke lett å skulle «avkle» seg selv i musikalsk forstand foran en samling lyttende og forhåpentligvis også oppmerk-somme brødre. Men dette krever også at man er mentalt trygg på seg selv, at man vet at det man har satt seg fore å presentere, det kan man gjennomføre. Men er man usikker på hvorvidt man rent teknisk mestrer oppgaven godt nok, så kan organistens gjerning bli tung å «bære». Det hender at man som organist misunner de embetsmenn som har et «manuskript» til å lese opp av. Men som regel er man i stand til med glede å kunne gi

«Hos de gamle hellenerne, som har gitt oss en vesentlig

del av vårt vesterlandske kulturgrunnlag, var musikk en sentral del av den offisielle

oppdragelses og dannelses innhold.»


musikk

musikken den form og det innhold som er forventet, slik at forsamlingen føler at møtet ble godt og riktig gjennomført. Og etter utført framføring sitter man som regel igjen med gleden over atter å ha lykkes i sin gjerning. Den gleden er en form for beløn-ning som er få andre embetsmenn forunt.

Organistens musikalske innslag i møtets gang er på en måte av to slag, eller sagt på en annen måte: musikken har to ulike funksjo-ner og dermed også to ulike karakterer. På den ene siden skal organisten framføre tydelige og avgrensede musikalske innlegg som avgrensede ledd i møteritualet, d.e. musikk som skal ha sin klare musikalske mening med begynnelse og avslutning, gjerne samme strofe/melodi hver gang den opptrer i møtets gang, og relativt fast bundet til ritualets tekst. Musikken er i slike tilfelle en form for forsterkning av det budskap som framføres verbalt og i form av symboler for øvrig.

Dertil, eller på den annen side, skal organisten framføre bakgrunnsmusikk, et slag musikalsk bakteppe til en eller flere sekvenser i møtets gang. Denne kategori musikalsk bidrag til logemøtet kan synes å nærme seg i karakter det man populært betegner som «Musakk», som ingen egentlig hører på, men som likevel etterlater seg et tomrom dersom det ikke lenger er tilstede. Heri ligger den fare at musikken i sin alminnelighet i logen blir oppfattet som bakgrunnsmusikk, som egentlig ikke selvstendig «forteller» noe, men bare er der for å fylle ut tomrom inntil noe meningsfullt inntrer. Det er kan hende dette man bør ha «in mente» når man som organist fra tid til annen opplever å bli «kuttet av» med et hammerslag før man har fått fullført den musikalske mening eller den meningsfulle avslutning man bestrebet seg på å framføre.

Et omfattende øvings- og forarbeide er for mange organister en forutsetning for en trygg og vellykket framføring av musikken i møtet. Dette arbeidet er ikke uten videre synlig for de øvrige brødre. Organisten betjener en funksjon under gjennomføringen av logemøtet som ikke er mindre betydningsfull enn de øvrige brødre som utøver formell embetsmannfunksjon. Det burde være på tide å gi også organisten i Johanneslogen og Andreaslogen den embetsmanns-status som utøvelsen av hans reelle embetsfunksjon tilsier.

Ofte har organisten den opplevelse at han helst ikke bør sees, men at han heller bør gjemmes bort, om han enn så gjerne skal

høres. Vi savner en klar og forståelig begrun-nelse for hvorfor organisten og hans instru-ment skal skjules oppe på en hylle, i et skap, bak tepper og forheng, eller til og med bak en glugge i veggen.

Er det ikke nå på tide å ta organisten ut av «skapet» og plassere ham på golvet i salen sammen med de øvrige brødre som deltar i logemøtet?

Dersom organisten skal kunne utøve sin funksjon på en fullverdig måte, må han uten vanskelighet kunne være fullt orientert om hvor handlingen til enhver tid befinner seg. Dette er ikke alltid helt lett fra en posisjon på galleriet, eller «gjemt» i et avlukke. Han må kunne følge med både ved å se og ved å høre.

En annen side, eller kunne vi kalle det «nødvendighet», ved organistens virke er at han, mens han spiller, må kunne bedømme

hvorledes hans musikk «bærer» ut i det rom han spiller for. Det gjelder både volum og klangbilde. Det er umulig for organisten å kunne ha noen sikker oppfatning om hvorledes det lydbilde han forsøker å skape, framstår for den forsamling han spiller for, så lenge han selv sitter skjult bak en vegg, et forheng, eller lyd-hindring av en eller annen art. En forutsetning for god kommunikasjon mellom orgel/organist og den forsamling han skal betjene, er at organisten uten vanskelig-het har den fulle oversikt over det som skjer i salen, og dertil at han hører tilnærmet det samme som hans tilhørere.

Uten sammenligning forøvrig bør det kunne vises til at orglet i moderne småkirker ofte er plassert på golvet, til dels oppe i koret, hvormed både orgel og organist befinner seg i sentrum for menighetens oppmerksomhet.

Den manglende organist eller Mangelen på organister er trolig noe vi må leve med. Situasjonen henger nok sammen med musikalsk-kultu-relle endringer i vårt samfunn. «Trø-orglet» eller Harmoniet, og til dels pianoet, som en gang hadde sin normale plass i et velutstyrt

hjem, er avløst av gitaren, og en rekke teknologiske vidunder-apparater som mer eller mindre spiller selv. «Musikerens» oppgave er ofte redusert til det å velge hvilke instrument-lyder, melodier og rytmer man skal la teknologien frambringe. Vår moderne tids hjelpemidler har på mange vis gitt musikeren andre oppgaver enn kun det å kunne spille etter noter i tradisjonell forstand. Dette er noe vi bare må leve med. Kan vi utnytte det i Logen, så bør vi gjøre det.

Sikkert er det imidlertid at selv om musikk-instrumenter og musikk-spillefer-dighet er blitt annerledes enn før, så er der ikke blitt færre musikalske mennesker. Og mennesker, også frimurerbrødre, kan fortsatt lære nytt, også nye musikkferdigheter. Der finnes fortsatt spillende og meget musikalske brødre som kunne ønske å lære seg den musikalske ferdighet og innsikt som er nødvendig for å kunne virke som organist i logen, men som enda ikke har hatt mot til å tre fram.

Mangelen på organister i logen gjenspeiler forøvrig også mangel på organister i samfun-net generelt. Mangelen på organister i Logen kan bare bøtes på ved at brødrene bidrar med å rekruttere nye brødre med den ønskelige musikalske forutsetning og legning. Og framfor alt: Organistvervet i Logen må framstå for logens brødre som attraktivt! Dette kan bare Logen selv gjøre noe med.

Redaksjonens kommentar:Det er riktig at det i noen år på 2000 - tallet ble g jort forsøk, i enkelte loger, med musikk i St.Andreaslogen. Med godkjent Instruks, vedtatt i DHR mars 2001. Dette ble avsluttet ved at Instruksen ble trukket tilbake i mars 2006.

Per dags dato er der ingen forordninger som tilsier at det kan nyttes musikk ved møtene i St.Andreaslogene.

Status for organister er endret ved lov-revisjon pr.1.juni 2010, hvor det blant annet heter i Lovenes kapitel 13, § 27:

Ordførende Mester i en St. Johannesloge kan utnevne organist, som i tilfelle har ansvaret for den musikk som fremføres i logen. For St. Johanneslogen brukes betegnelsen organist, for stewardlogen og høyere brukes betegnelsen kantor.

Ordenens første Storkantor ble utnevnt 1. januar 2011. Noe som medførte at ledende kantor i Landslogen og Provinciallogene fikk status som Overofficiant med betegnelsen Overkantor.

«Er det ikke nå på tide å ta organisten ut av «skapet» og plassere ham på golvet i salen sammen med de øvrige brødre

som deltar i logemøtet?»


musikk

Ved Frimurernes Sangerforbunds representantmøtet i Stavanger lørdag 6. juni 2015, vedtok delegatene en endring av forbundets organisasjons-struktur.

Organiseringen av frimurerkorene som hadde hatt gyldighet frem til møtet i Stavanger, ble vedtatt endret og Ordenens Storkantor overtok ledelsen av organisasjonen.

Storkantor gjorde det klart, ved det samme møte, at han umiddel-bart tok ansvar for det videre arbeid med Sangerforbundet som organisasjon. Driften er nå lagt inn under Kantoratets administrasjon.

Den formelle overlevering av det tidligere forbundet skjedde ved et møte i Stamhuset 29. august i år, hvor tidligere styremedlemmer i Sangerforbundet og Storkantor deltok. Sistnevnte har allerede opprettet et Interimstutvalg som skal bistå ham i det videre arbeid. Utvalget skal komme med forslag til hvordan Den nye organisasjonen, skal utformes og iverksettes.

Utvalget er sammensatt og har som mandat:• Består av 5 personer, samt Storkantor og Overkantor.• En fra hver provins og to fra Landslogens tilsynsområder.• Oppstart høsten 2015• Mandat: Utrede en fremtidige kororganisasjon som er tjenlig for

korene innen Den Norske Frimurerorden.• Delrapport/orientering på formannssamling høsten 2016• 01.01.2018 – Den nye organisasjonen er på plass

Utvalgets medlemmer er:

Jan Olaf Lunde, TrondheimBroder Jan Olaf har vært frimurer siden 1994 og har hatt flere embedsoppgaver i St. Olaf til det gjenreiste Tempel. Blant annet Del Mester.

Medlem av koret fra 2002, formann fra 2004, et verv han fortsatt innehar.

Sverre Seime, BergenBroder Sverre har vært frimurer siden 1981 og har vært FBB i Oscar til de syv Bjerge. Er nå FStbr i Bergen Provincialloge.

Medlem av koret fra 1993 og har vært viseformann fra 2015.

Kåre Hansen, TromsøBroder Kåre har vært frimurer siden 2005 og har vært taler i Stella Polaris og er nå taler i St. Andreaslogen Skansen. Han har dessuten virket som bibliotekar og IT-ansvarlig i logefelleskapet i Tromsø. Han er nå Første sekretær i Tromsø Provincialloge.

Medlem av koret fra 2005 og leder av koret fra 2012. Her har han også bidratt som instruktør og solist.

Steinar Westgaard, HamarBroder Steinar har vært frimurer siden 1995 og har hatt mange embeder i St. Halvard på Hamar, bl.a. både Del M og Dep M. Han gikk av som Ordførende Mester i logen den 24.november i år, etter å ha sittet i stolen fra 2010.

Han har vært medlem av koret siden 2006 og bidratt vesentlig på det musikkfaglige område.

Han har i flere år fungert som vikar og instruktør når korets dirigent har hatt fravær og i mange år vært solist ved rituell sang. Korets nåværende dirigent er ikke frimurer, så Steinar er korets dirigent ved alle opptredener i logesammenheng.

Knut Myhre, OsloBroder Knut ble tatt opp i St.Olaus til de tre Roser i 1981 og har et spesielt «livsløp» som frimurer. Ved opptagelsen i «Rosene» ble han forespurt om å lede Sangforeningen i Oslo, da korets daværende dirigent plutselig døde. Han ledet Sangforeningen i ca 10 år. Etter 10 år som korleder «i den alminnelige verden», kom han igjen tilbake til Sangforeningen på begynnelsen av 2000- tallet og ledet koret til for et par år siden. Han hele tiden vært aktiv som organist i Rosene og har virket i Landslogens som kantor. Han er fremdeles medlem i kantoratet i Landslogen.

Til sammen representerer utvalgsmedlemmene en omfattende kompetanse og erfaring. Både organisatorisk og musikkfaglig. Med-lemmene er godt geografisk fordelt og kan sammen vise til et bredt spekter av erfaringer som embedsmenn i logene. Det er et spennende sammensatt utvalg vi tror går til oppgaven med stor entusiasme. Storkantor Lars Tomtum vil selv lede utvalget og Overkantor Thor Skott Hansen tiltrer utvalget som representant for Ordenskantoratet.

Konstituerende møte fant sted i Stamhuset lørdag 31. oktober.

Skal Frimurerkoret være på «innsiden av logen»?

Omorganiseringen av sangerforbundet er i gang!

Av Thor Skott Hansen


musikk

Swingende julAv Lars Jegleim

Frimurernes Storband holder på tradisjonene og inviterer også i år til SWINGENDE JUL.

Søndag 13. desember i Stamhuset og lørdag 19. desember i Fagerborg kirke. Stein Ingebrigtsen, Toril Wøhni og Karol Zavodny er solister. Konferansier er Odd Grann.

Julehøytiden inneholder tradisjoner for de fleste av oss. For noen er det faste tradisjoner tilknyttet mat, hyggelige selskaper, konserter, kirkebesøk osv. Ofte er det knyttet musikk til disse tradisjonene. Frimurernes storband begynte for noen få år siden med konserter vi har kalt SWINGENDE JUL. Det har blitt en tradisjon for oss.

Broder Stein Ingebrigtsen, kjent plateartist i Norge, synger ofte med Frimurernes storband. Når han synger Christmas Song med sin malmfulle stemme, siger julestemningen inn hos oss alle. I tillegg til det tradisjonelle repertoaret, vil Stein også komme med noe ny «låter» i år. Med Odd Grann som konferansier blir vi også verbalt tatt med inn i julens verden.

Gjesteartist i år er Toril Wøhni. Hun er ny i denne sammenheng, men har sunget en gang tidligere med Frimurernes storband. Hennes stemme vil nok for mange forbindes med Doris Day og andre kjente sangere med sitt tradisjonelle julerepertoar. Hun skal også synge et par duetter med Stein Ingebrigtsen.

Musikalsk vil storbandet ta oss med på en sledetur når orkesteret fremfører Sleigh Ride av Leroy Anderson. Tradisjonelle melodier med i tillegg til at storbandet vil presentere noe nytt materiale. Spesielt vil vi fremheve en av storbandets egne solister, trompeteren og sangeren Karol Zavodny. Mange liker hans tolkninger i stilen til Louis Armstrong.

Konserten i Stamhuset søndag 13. desember kl 16.00 foregår på selveste Lucia-dagen. Kanskje det kommer noen overraskelser i denne forbindelse…? Konserten i Fagerborg kirke lørdag 19. desember kl 16.00 vil ha noe av det samme repertoaret, men uten pause. Og passer ikke disse datoene, kan vi friste med Ås kirke fredag 11 desember kl 19.00.

Billetter til alle konsertene kan bestilles på : [email protected]. Du kan også ringe Ingvar Tuft på telefon 920 37 718 og bestille billetter.

Du kommer vel?

Musikalsk Jul med

Frimurer Storbandet

Frimurernes Storbandet med venner serverer swingende Julemeny

Ta med ledsager, familie, venner og bekjente og la oss sammen komme i julestemning med swingende julemusikk.

Billetter kr 250,- Barn gratis. Billettbestilling ; kontakt Ingvar Tuft – tlf: 92037718 el. Epost: [email protected].

Solister: Torill Wøhni

Stein Ingebrigtsen Karol Zavodny

Konfransier: Odd Grann

Ikke gå glipp av dette!

Ås kirke Frimurerlogen Fagerborg kirke

- Fredag 11. desember 2015 kl 1900 - Søndag 13. desember 2015 kl 1600 - Lørdag 19. desember 2015 kl 1600

Frimurernes Storband med dirigent Lars Jegleim stående til venstre.


Carl Lumholtz – frimureren blant kannibaler

Av Knut A Nadheim

Carl Lumholtz (1851–1922) var frimureren som skrev seg inn i verdenshistorien som den store oppdagelsesreisende i Australia og Amerika. Lumholtz var født i Fåberg og hans foreldre var

infanterikaptein Paul Nicolai Lumholtz og Inger Elise Grundseth. Sønnen utdannet seg etter hvert til cand. theol., og lite tydet den

gang på at han skulle tilbringe mange år av sitt liv under fjerne himmelstrøk. Men da han ble opptatt i Leoparden 20. januar 1887, hadde han allerede lagt sin første ekspedisjon bak seg. Senere fulgte flere reiser til områder som ennå bare var hvite flekker på kartet.

Unge Carl la med andre år tidlig for dagen stor interesse for fjerne land og riker. Og 29 år gammel, dro han alene ut på oppdagelsesreise til det vestlige Queensland i Australia og kom etter mye slit og strabaser 800 engelske mil inn i det enorme området. Her tilbrakte han ett år sammen med australnegere – som i praksis var kannibaler.

Men Lumholtz vant deres tillit og gjorde en rekke antropologiske studier i området.

Da han i 1884 kom tilbake til Norge, hadde han en omfattende samling redskaper og gjenstander med seg til museene i Christiania. Registrering og katalogisering av dette tok naturligvis sin tid. Men etter fire år i hjemlandet dro frimurerbroderen ut i verden på ny. Denne gang gikk ferden til en rekke byer i Nord-Amerika der han holdt foredrag om ekspedisjonen til Queensland. Hensikten med dette var å reise ny kapital til sin neste ekspedisjon.

Før den ble satt ut i livet deltok han på Paris-utstillingen i 1889 med en samling redskaper og andre funn fra ferden.

Til Mexico og huleboereHøsten 1889 var han igjen i Amerika der han nå planla en reise til det nordlige Mexico for å finne og å studere huleboerne; indianere i den nordlige delen av landet. Lumholtz hadde allerede fått et internasjo-nalt ry som oppdagelsesreisende og denne ekspedisjonen kom i stand etter innbydelse av det Geografiske selskap i New York og flere private institusjoner. Ledsaget av den svenske naturforskeren

Hartman, utforsket Lumholtz først Sierra Madre i den nordlige delen av landet.

I juni 1892 kom han i kontakt med tara humare-indianerne, som ble regnet som direkte etterkommere av aztekerne.

Fra oppholdet i Mexico hadde Carl Lumholtz med seg en omfat-tende samling tilbake til sivilisasjonen i tillegg til 1700 fotografier.

Om resultatet av ekspedisjonen, holdt han foredrag i den interna-sjonale antropologiske kongressen i Chicago under verdensutstillingen og i flere av de større byene i Amerika.

Neste vår reiste han ut på ny oppdagerferd med støtte fra The American Museum of National History. Denne ekspedisjonen gikk til aztekerne og en indianerstamme og varte til 1897.

musikk

«Carl Lumholtz var frimureren som skrev seg inn i verdenshistorien som den store oppdagelses-

reisende i Australia og Amerika. »

Carl Lumholtz under sin ekspedisjon i Australia.


historie

Økonomisk støtte fra kong HaakonDet var Lumholtzs store drøm å utforske det ukjente Ny Guinea. Først etter sine Mexico-ekspedisjoner så det ut til at kunne bli en realitet. Den nødvendige kapital ble skaffet til veie og med støtte fra Norges nye konge og dronning, Norsk geografisk selskap og engelske og nederland-ske støtteorganisasjoner var han klar til å starte. Men så brøt 1. verdenskrig ut og det var umulig å få militæreskorte og annen hjelp til den lange reisen. Også generalguvernøren for hollandsk Ost-India rådet ham til å utsette planen. I stedet fikk Carl Lumholtz satt i stand en stor ekspedisjon til ukjente trakter i Sentral-Borneo i årene 1915–17. Senere fikk Universitetet i Oslo og Zoologisk museum på Tøyen en omfattende samling etter ham.

Selv om Lumholtz møtte et utall naturmennesker fra fjerne land og riker, advarte han stadig mot farene og de uheldige sidene ved den hvite manns kolonisering. For ham var alle mennesker likeverdige.

- Vår kjærlighet og interesse bør omfatte alle raser, uansett farge, språk, levemåte og religion, skrev han.

Men den norske oppdagelsesreisende opplevde ikke å se sine planer for ferden til Ny Guinea realisert. Lumholtz døde etter et kort sykeleie

på et sanatorium i USA i 1922. Den verdenskjente forskeren og oppdageren giftet seg aldri og etterlot seg ingen familie. Han ble stedt til hvile på en kirkegård i New York.

For sine fortjenester ble Carl Lumholtz slått til Ridder av St. Olavs Orden, han var Ridder av Dannebrogsordenen, Vasaordenen og Den franske Æreslegionen.

En bronsebyste av Carl Lumholtz, laget av Johan Fahlstrøm, ble avduket i Søndre park på Lillehammer i 1927. Han fikk også en Nasjonalpark ved Herbert River i Queensland oppkalt etter seg i 1991, og en tre-kenguru i Australia har fått hans navn; «Den drolagus Lumholtzii».

«Fra oppholdet i Mexico hadde Carl Lumholtz med seg en omfattende samling tilbake til sivilisasjonen i tillegg til 1700 fotografier.»

«Carl Lumholtz satte i stand en stor ekspedisjon til ukjente trakter i Sentral-Borneo i årene 1915–17. Senere fikk Universitetet i Oslo og

Zoologisk museum på Tøyen en omfattende samling etter ham.»

Carl Lumholtz fra ekspedisjon i Amerika.

En gruppe innfødte Carl Lumholtz møtte under sin ekspedisjon i Mexico.

Carl Lumholtz på sine yngre dager som cand. theol. Noen år senere dro han ut på sin første oppdagelsesreise.


historie

Johannes Flintoe – han malte NorgeFrimureren Johannes Flintoe huskes av mange fordi han malte det berømte «Fugleværelset» på slottet i

Christiania. Han etterlot seg også en enorm maleriproduksjon der han festet store deler av det vakre norske landskapet til lerretet. Men det går ikke alltid etter fortjeneste i livet.

Flintoe døde under kummerlige forhold i København i 1870.

Av Knut A Nadheim

I første del av 1800-tallet ble flere kunstnere, i hovedsak malere, opptatt i Leoparden. 20. mars 1819 sto Johannes Flintoe i I grads-

salen. Flintoe var født i 1787 i Danmark og hadde norsk far og dansk mor. Faren var klokkestøper Abraham Nielsen Flinthoug fra Hurum mens moren var dansk; Cecilie Marie Jensdatter Hvidberg fra København.

Det ble tidlig klart at Flintoe, som han etter hvert kalte seg, hadde svært gode anlegg for tegning og maling. Han kom i ung alder i malerlære hos Peder Faxøe i København. Men under krigen mellom unionslandene Danmark/Norge og Sverige ble unge Johannes innkalt til tjeneste i Det Kongelige Livjegerkorps. Han pådro seg under harde soldatlivet en reumatisme som han skulle komme til å slite med livet ut.

Den kongelige tegneskoleLærergjerningen ble en vesentlig del av Flintoes virksomhet mens han oppholdt seg i

landets hovedstad. Den kongelige Tegneskole ble opprettet i 1818, året før han ble opptatt i Leoparden. Fra 1820 og frem til han forlot Norge i 1851 var han fast tilknyttet denne institusjonen. Blant hans elever var Hans Gude, Julius Middelthun, Johan Jacob Bennetter og Johan Fredrik Eckersberg.

Det var etter sin opptagelse i frimureriet at Johannes Flintoe innledet en seks år lang reise i Norge som landskapsmaler. Hvem som sto bak og støttet ham økonomisk står det ikke noe om i de oppslagsverk som er tilgjengelige, men at en eller flere hadde åpenbart oppdaget hans geni. Før han dro ut på sin lange ferd hadde Flintoe drevet en allsidig virksomhet i Christiania. Han malte blant annet dekorasjoner og transparenter på oppdrag av kong Karl Johan.

Bjønnestivarden i Aurland var et av de mange malerier som Johannes Flintoe malte under sin årelange Norgesreise.

Ett av Johannes Flintoes glimrende malerier fra hans lange Norgesreise; Fortundalen i Luster kommune i Sogn. Her har Flintoe fått med både mennesker, storslått natur og den rennende Fortunselva.


historie

FugleværelsetDet var også Johannes Flintoe som som malte det såkalte «Fugleværelset» på Slottet. Når noen skal i audiens hos Kongen blir de først geleidet inn i rommet utenfor Kongens kontor. Dette er «Fugleværelset». Når man kommer inn i «Fugleværelset» er det som å komme inn i et lysthus og se ut på norsk natur.

På veggene er det malt landskap fra forskjellige deler av landet, men de er malt slik at det ser ut som de henger sammen.

Innimellom er det malt 40 fugler og flere sommerfugler. De sitter på grener og dørkarmer og noen sitter godt gjemt.

Og i taket svever en stor havørn.

Malerreise varte i seks årFra 1819 til 1825 dro Flintoe så på sin lange ferd gjennom store deler av Norge, blant annet Valdres, Hallingdal, Telemark, Hardanger, Sogn og Trøndelag. Her malte han landskap og mennesker. I tillegg til alle landskapsmaleriene, lagde han en serie på 22 akvareller med drakter fra Telemark, Hallingdal, Hardanger og Sogn. Dessuten sto

han bak åtte store transparenter med kvinner i forskjellige folkedrakter.

En annen gruppe i større format, som maleren selv kalte «Norske Prospekter»,

vakte enorm oppsikt da den senere ble fremvist i Christiania og i København. Maleriene viser den storslåtte utsikten fra en rekke steder på Østlandet, med trange dalfører, høye fossefall og isbreer.

Etter at den årelange reisen var over tok Flintoe på seg å illustrere Jacob Aalls utgave av Norges kongesagaer og malte blant annet «Havnen i Skiringssal» med vikingskip i bakgrunnen. Han malte også Raknehaugen i Ullensaker, der det ifølge et gammelt sagn skulle ligge en «konge begravet mellom to hvite hester». Haugen har vært utgravd to ganger, men intet slikt funn er gjort.

Historien om Johannes Flintoe beretter lite om hans tilknytning til frimureriet. Trolig har maleren prioritert sin store lidenskap; kunsten. Hans mange og lange reiser har selvsagt trukket også veksler på hans tid og krefter.

Slutten ble tristJohannes Flintoe fikk et trist endelikt. Etter at han hadde avsluttet sin virksomhet i Norge flyttet han til København, der han livnærte seg av en liten privat pensjon. I 1866 tok en av hans tidligere elever seg av ham på grunn av malerens skrantende helse. Vennens hustru pleiet Flintoe omsorgsfullt frem til han døde i 1870.

«Han malte også Rakne haugen i Ullensaker,

der det ifølge et gammelt sagn skulle ligge en «konge

begravet mellom to hvite hester». Haugen har vært

utgravd to ganger, men intet slikt funn er g jort.»

Johannes Flintoe fikk i oppdrag av kong Oscar å dekorere forrommet til kongens kontor på Slottet. Det g jorde han på en slik praktfull måte navnet i ettertid har blitt «Fugleværelset».


historie

Da frimurere gjorde gull av havisenAv Knut Nadheim

Da den engelske familien Parr, der flere familiemedlemmer var frimurere, emigrerte fra England til Norge og

slo seg ned i Drøbak på 1700-tallet, begynte etter hvert en ren gullalder for det vesle ladestedet ved Oslofjorden.

I de tider brukte folk svært primitive isskap, siden verken elektrisitet eller kjøle-skap, slik vi kjenner dem i dag, var oppfunnet. Datidens isskap besto av to rom; ett for en stor isblokk og ett til maten som måtte holdes kjølig.

Parr-familien fant raskt ut at havisen rundt Drøbaksundet var godt egnet for datidens «kjøleskap». Siden etterspørselen etter slik hard sjøis var svært stor i England, tok eksportplanene raskt form. Den arbeids-omme og driftige Parr-familien satte i gang en omfattende virksomhet med isskjæring om vinteren og bygging av lagerhus, der isblok-kene ble «pakket» grundig i sagflis. Så fort som mulig på ettervinteren gikk seilskutene til England.

Frogn historielag har med sitt omfattende arkiv gjort det mulig for Frimurerbladet å skru tiden tilbake til 1700-tallet og fortelle den spennende historien om de engelske frimurerne som gjennom hardt arbeid både skapte mange arbeidsplasser i Drøbak-områ-det og selv ble velhavende borgere på stedet.

Parr-familien hadde allerede etablert seg i Follo da Henry Parr, født i Yorkshire, reiste til sin sin engelske bestefar i Drøbak i siste halvdel av 1700-årene. Henry hadde tidlig fått maritim utdanning og var bare 25 år da han førte en såkalt ostindiafarer på langfart. På turen fant han ut at isfrakt fra Norge til England kunne være et lønnsomt prosjekt.

Isskjæring og lagring i sagflisMed den kapitalen han hadde spart opp på sin første langtur som kaptein, satte han i gang med isskjæring. Mange i Drøbak-områ-det fikk dermed etterlengtet vinterarbeid: isblokkene ble skåret ut i store firkanter med svære sager, fraktet med hest og slede til

lagerhus og pakket i flere lag sagflis til sjøen var isfri. Da lå seilskutene klare på fjorden. Men også i selve Christiania var det folk som hadde fått øynene opp for is-frakt til England. Men is-produsentene der hadde et handicap i forhold til Drøbakskutene: jo lenger inn i Oslofjorden båtene befant seg, jo lenger lå isen på sjøen. Seilskipene i Drøbak kunne med andre ord heise seil tidligere enn sine konkurrenter. Hvorfor Parr-familien emigrerte fra England til Drøbak vet vi vi lite om. Nevnte Henry Parr var en av de første

med dette etternavnet som dukket opp i Follo-kommunen på 1700-tallet. Han var født i Yorkshire og var sjømann da han kom til Norge. Senere kom flere av hans familie-medlemmer til Norge; blant annet Christine, Laura, Hanna, Henry Parr d.y., Søren Parr og flere. Mange av fornavnene på familiemed-lemmene gikk igjen i generasjoner.

Hadde rettigheteneVed Drøbak ble det med tiden Søren Angell Parr (1814–1903)som hadde rettighetene til å frakte isblokker. Og i 1860 ble det det virkelig fart i sakene. Etterspørselen var økende og istransporten trengte stadig flere ansatte, lønningene steg og mange ansatte fra Drøbakområdet la seg opp så mye penger at de kunne kjøpe seg et lite gårdsbruk.

Søren A. Parr var den gang en av landets første og største eksportører av isblokker til utlandet. Han eide på det meste 14 skip og hadde en enorm arbeidsstokk i sving i

Søren Angell Parr (1815–1903) var skipsreder og en av pionerne bak is-frakten fra Drøbak. For sin innsats ble han hedret med Kongens fortjeneste-medalje og den svenske Vasaordenen.

Isskjæring og oppkutting i blokker var et tungt arbeid. Men Parr-familiens prosjekt skaffet både kjærkomment arbeid til mange i lokalsamfunnet og økonomisk suksess for den engelske frimurerfamilien.


historie

is-sesongen. Han ble gift med Hannah Jørgensen og bygget senere bolighuset «Villa Parr» i sjøkanten i Drøbak. Den ene datteren, Lucy Parr, giftet seg med kammer-herre Ferdinand Julian Egeberg. Parets andre datter ble gift med godseier Herman Leopold Løvenskjold. Ingen av døtrene gjorde med andre ord noe dårlig parti. Søren Angell Parr fikk flere høye utmerkelser for sin innsats, blant annet den svenske Vasaordenen.

Men etter Parr fulgte mange dyktige transportører av havis til England. For de fleste vil det i dag være ukjent at selveste Fred Olsen-konsernet ble tuftet på handelen med havis til England.

Fredrik Christian Olsen fikk i sin tid ansettelse hos Drøbak-Parr og hadde omkring 1850 lagt seg opp så mye kapital at han kjøpte to skonnerter – som etter hvert ble grunn-laget for det store skipsrederiet i hovedstaden.

Frimureriet holdt lenge stand i Parr-familien. Både i 1904 og i 1933 var fire med etternavn Parr registrert i Frimurermatrikke-len. Samme år sto Henry Parr med tittel «isexportør». Men da elektrisiteten kom til hus og hytte forsvant også markedet for isblokker.

Og i den norske Frimurermatrikkelen er Parr-navnet for lengst borte. Men leter vi i matrikkelen for 1904, finner vi fire med dette etternavnet; grosserer Alfred Parr, Leoparden, oberst Fred F. Parr, Landslosjen, Oswald Parr, Søilene, (vikar for innførende broder) og som nevnt isexportør Henry Parr, Leoparden.I 1933-matrikkelen har ett navn relatert til minnene om is transporten; fabrikkeier Fredrik Parr, losjebroder i Oscar til de flammende Stjerne.

Minnene leverMen i Drøbak lever fortsatt minnene om en svunnen tid med høy aktivitet og økt velstand. «Villa Parr», et nydelig hus ved strandkanten, kneiser fortsatt stolt utover havet, «Parrbakken» er også oppkalt etter dem som skapte gode tider i den lille byen og vi finner også «Parrstranda». Alt er minner om en tid som skapte sysselsetting og bedre kår for innbyggerne i et lite karrig

kystsamfunn. Også ved Frogn kirke i Drøbak finner vi minner om familien som bidro til økt sysselsetting og vekst for Drøbaks innbyggere. Her er det reist en gravstøtte over flere medlemmer av Parr-slekten, deres ektefeller og barn. Byens borgere glemte ikke de engelske frimurerne som kom over havet og skapte bedre tider for mange nordmenn.

Skjæring av isblokker til gammeldagse kjøleskap var tungt arbeid. Men det ga både etterlengtede arbeidsplasser vinters-tid for lokalbefolkningen og bra fortjeneste for de som lanserte ideen og sto bak prosjektet.

Det var flere typer gamle «kjøleskap» beregnet for ned-kjøling av matvarer med isblokker. Dette er en modell som var vanlig i bystrøk.

Hest og slede var nødvendige når isblokkene skulle fraktes inn til lagerbygget på land.


Forskningslogen Niels Treschow

VERBA MASONICANYTT FRA FORSKNINGSLOGEN NIELS TRESCHOW

Møte med 3 hammer-førende i Mosjøen

Onsdag 21. oktober 2015 avholdt Forskningslogen Niels Treschow et møte i Mosjøen. Dette møtet ble avholdt etter

vår nye prøveordning, der Forskningslogen stiller med 3 hammerførende brødre (OM,

FBB og ABB) og den lokale logen stiller med resterende embedsverk. Foredraget

ble holdt av Forskningslogens Første Bevoktende Broder Kristoffer Sandven,

over temaet «Den Gamle Ed».

Embedsverket fra den stedlige logen St. Michael til den Gyldne Stjerne stilte opp med Ordførende Mester Magne Larsen i spissen, for anledningen som bisitter til Forskningslo-gens Ordførende Mester Kjell J. Johansen.

Engasjerte brødreAftenens emne var tydeligvis interessant for brødrene – det ble nemlig en lang og interessant runde ved kaffen der mange brødre delte sine synspunkter og stilte spørsmål. Tilbakemeldingene fra de lokale brødrene tydet på at dette er en møteform vi bør fortsette med.

Aktivt miljøLogemiljøet på Helgeland er svært aktivt, og i Mosjøen har man, gjennom storstilt dug-nadsinnsats fra brødrene, fått på plass et gedigent logebygg. Dette har vært i bruk en del år, og neste prosjekt for brødrene i Mosjøen er det nye lokalet til Helgeland Stewardsloge, som etter planen skal åpne høsten 2016. Med innvielsen av Stewardslo-gen av 2. orden vil brødrene på Helgeland få sin VII grad lokalt. De har tidligere måttet reise til Trondheim for å få denne graden. Lokalene vil også benyttes av Helgeland Kapitel Broderforening, som da vil arbeide i gradene VIII–X. Thorstein A. Karstensen vil bli Stewardslogens første Ordførende Mester.

Viktig logemuseumLogen i Mosjøen har et fantastisk museum, der innholdet er samlet i løpet av et langt logeliv av broder Thorstein A. Karstensen. Museet inneholder en stor samling frimurer-

glass, i tillegg til merker, prydelser og annet som er spennende for historieinteresserte brødre. Er du i området så anbefales sterkt et besøk i Mosjøens logemuseum – aller helst med omvisning av br. Thorstein selv.

Aftenens fungerende embedsverk sammen med tidl. Ordførende Mester Nils Erik Østerud og Innehaver av Den Norske Frimurerordens Hederstegn, Thorstein A. Karstensen. Foto: Kristoffer Sandven.

Thorstein A. Karstensen fortelller om samlingen til Forskningslogens Delegerte Mester Jørund O. Gustavsen (t.v.) og Ordførende Mester Kjell Juveth Johansen (t.h.). Foto: Kristoffer Sandven.



Royal Arch-kapitlet arbeidet på midten av 1780-tallet i Kristiania, og hadde et kort liv. Det har imidlertid gitt oss tilgang til det som må være de eldste bevarte Royal Arch-ritua-lene i verden. Royal Arch er i dag en svært viktig grad både på de britiske øyer, i USA og i Europa forøvrig.

Vakker musikkEt spesielt innslag under dette møtet var at br. Thor Skott Hansen hadde fått med seg tre blåsere fra Frimurerorkesteret. Finn Henry Olsen fløyte, Pål Kirkeby Hansen klarinett og Bjørn Gunnar Throndsen, horn. Sammen fremførte de original Royal Arch-musikk. Dette var et vakkert og annerledes tilskudd til møtet, ikke minst fordi musikerne satt nede på gulvet istedenfor på galleriet.

Med unntak av en Adagio av Mozart, var all musikk hentet fra Royal Arch. Ordenens Sjef for Utenrikssaker, Fredrik Hilding, hadde vært behjelpelig med grunnlagsmaterialet:

• Opening Ode. Komponist ukjent.• En æreshymne fra RA av S.S. Wesley• Adagio av Mozart• The Principals Song av Peter Paul.• Sabbath av Lowell Mason, 1824.• Händels Largo.

Ved taffelet hadde vi også gleden av å høre Einar Steen-Nøkleberg akkompagnere Elisabeth Tandberg når hun fremførte klassiske perler på fransk og tysk, sistnevnte også med brødrenes deltagelse som improvi-sert kor.

I tillegg til foredrag og senere spørsmålsrunde til foredragsholderen, hadde Forskningslogen også noen andre ting på lur denne gangen.

Logens HonnørtegnOrdførende Mester, Kjell Juveth Johansen, tildelte Forskningslogens aller første honnørtegn til br. Thor Skott Hansen. Broder Thor har vært en uvurderlig del av Forskningslogen de senere årene med sine musikalske bidrag. Han bidrar selv som musiker, men spiller også på sitt store nettverk av musikere og sangere som han trekker inn i våre møter og arrangementer.

Broder Thor har dessuten utført forskning innen frimurermusikk og er blitt publisert både i akademiske kretser og i årboken Acta

Forskningslogen avduket portretter og tildelte sitt første honnørtegn

Lørdag 19. september 2015 avholdt Forskningslogen Niels Treschow sin 12. høytidsdag. Foredraget ble holdt av Forskningslogens egen Leif Endre Grutle, som fortalte om

Royal Arch-kapitlet Dovre i Norge, et lite kjent men svært viktig kapittel i vår ordens historie.

Tekst og foto : Kristoffer Sandven



Masonica Scandinavica. Thor Skott Hansen er brennende opptatt av musikk i logen og dette vil han fortsette å arbeide med, både i Forskningslogen og i Ordenen forøvrig. Vi er heldige som har br. Thor iblant oss som br. Taler og Kantor.

De to første Ordførende MestreportrettertEtter taffelet var det tid for nok et for Forskningslogen historisk øyeblikk. Ordfø-rende Mester og Delegert Mester Jørund O. Gustavsen avduket da de nymalte portrettene av de to tidligere Ordførende Mestre i Forskningslogen. Både Kaare J. E. Stephensen og Arne Hilmar Andresen var tilstede og bisto i avdukingen av portrettene. Det så for oss ut som at begge var fornøyde med det arbeidet som var utført av maler og broder Odd Børre. Ved avdukingen av disse maleriene er alle tre Ordførende Mestre i Forskningslogen blitt portrettert.

Forskningslogens Ordførende Mester, Kjell Juveth Johansen, og vår kantor Thor Skott Hansen med logens første honnørtegn.

Pål Kirkeby Hansen (klarinett), Thor Skott Hansen (piano), Bjørn Gunnar Throndsen, (horn) og Finn Henry Olsen ( fløyte).

Embedskjedet til Stormesterens Prokurator ble laget tidligst i 1759, men er trolig fra begynnelsen av 1760-tallet. Opprinnelig var det Carl Friedrich Eckleffs embeds kjede som ordensmester i Sverige.

Da Hertug Carl tok over som ordensmester etter Eckleff i 1774, fikk han laget et nytt embedsskjede i begynnelsen 1780-tallet. Han tegnet kjedet som våre Stormestere innen Det svenske system bærer den dag i dag. Det gamle, som han har arvet fra Eckleff, ble prokuratorens embedstegn.Kjedet (avbildet) er originalen fra 1760-tallet og bæres den dag i dag av Prokuratoren i Sverige.

Det er laget en kopi som skal brukes i logesammenheng. Det avbildede kjedet havnet da på museum og kan beses i det Bååtska palatset i Stockholm.

Embedskjedet til Stormesterens Prokurator

Originalt embedskjede tilhørende Den Svenske Frimurerordens Prokurator. Kjedet ble laget ca. 1760.

Forskningslogensmøter i 2016

Neste år vil Forskningslogen avholde flere møter enn noe gang, og her er den foreløpige oversikten. Følg med på våre nettsider for mer informasjon om disse spennende foredragene.

Lør 30. januar: «Den gamle ed» (Kristoffer Sandven), Drammen.

Man 29. februar: «Oppløsningen og lovforbudet i 1940» (Helge Bjørn Horris-land), Tromsø, 3H-Møte.

Lør 9. april: «Thorstein Wereide» (Per Magne Gjerde), Ålesund.

Lør 10. september – Høytidsdag): Foredragsholder bestemmes senere.

Fre–søn 21.–23. oktober: Treschow-Symposium, Oslo

Ons. 23. november: «Oppløsningen og lovforbudet i 1940» (Helge Bjørn Horris-land), Stavanger (Hafrsfjord), 3H-Møte.

Fordragsholder Leif Endre Grutle utspørres av brødrene under ledelse av Delegert Mester Jørund O. Gustavsen.



Albert Lange var i 33 år redaktør av Nordisk Frimurer-Tidende (N.F.T). I «nr. 9 fra 17. aargang» kan vi lese

nekrologen, som forteller om Langes store innsats for Den Norske Frimurerorden. Lange omtales her som den frimurer i Norge med den ’største viden på den K.¨. K.¨. Omraade. Der sies videre, at fra da han ’skuede mr ¨. L.¨. kastet han seg over bøkene og begynte for alvor å studere frimureriet. Men, han ville ikke beholde kunnskapene for seg selv, men ønsket å dele kunnskap han hadde tilegnet seg med alle frimurerbrødre.

Med full rett mente han at kunnskap er makt. Som et direkte resultat av dette laget han Nordiske Frimurer-Tidende, et magasin som hadde som formål å opplyse brødrene om frimureriets så vel indre som ytre anliggender.

I tillegg til å brenne for kunnskapsformid-ling var Lange konservator for Eidvollsbyg-ningen, æresmedlem av Storkapitlet Sofia i Aten, æresmedlem i tyske logen Ferdinande

Caroline og æresmedlem av den danske loge Christian til Palmetræet. Det sies at Langes private frimurerbibliotek var det største av sitt slag i Norden:

«Den, som har havt Anledning til i hans hyggelige, koselige Kontor der oppe paa Eidsvold, at g jenngaa dette hans Bibliothek og Samlinger, maatte uvilkaarlig lægge Mærke til Gjennfoørel-

sen af den helt ut minutiøse Orden, som herskede i dette Bibliothek og hele hans kontor.»

Hans betydningsfulle og grunnleggende arbeide for Eidsvoldsbygningen blir også trukket frem i nekrologen.

For noe over 90 år siden slukket altså en flamme, et lys som hadde brent for brødrene, for opplysningen, for kunnskapen. Albert Lange var en sann dyrker av vår Kongelige Kunst. Vi minnes ham i broderlighet.

Den 21. november 2015 vil Harald Sørgaard Djupvik, Br. Taler i St. Johanneslogen Olav Kyrre t.d.g. Kjede, holde foredrag om Albert Langes åpne brev til Pave Leo XIII.

Møtet finner sted i Stamhusets St. Johannessal i tredje etg, 21. november, kl. 14.00. Møtet vil bli avholdt etter Polarstjer-neritualet, under ledelse av Del.M. Jørund O. Gustavsen og er åpent for alle brødre.

Påmelding via Ordenens nettsider: www.frimurer.no.

Albert J. Lange in memoriamDen 30. oktober 1922 nedla Albert J. Lange sitt jordiske verktøy – et verktøy han hadde benyttet overmåte flittig.

av Kjell Juveth Johansen

Forskningssymposium 2016 – invitasjon

Forskningslogen inviterer foredragsholdere til Forskningssymposiet i 2016. I løpet av lørdag 21. og søndag 22. oktober 2016 skal 15 talere få lov til å presentere sin forskning

– og det på 20 minutter hver! Mer tid stilles ikke til disposisjon.

Vi søker foredragsholdere som ønsker å presentere resultater fra frimurerisk forskning, men også fra områder innen frimureriet som ikke er direkte forskningsba-sert. For eksempel Tina Juul, og hennes foredrag om restaureringen av Stamhuset i Oslo. Foredraget bør primært ta for seg norsk frimureri, eller på annen måte være interes-sant for et frimurerinteressert publikum.

Forslag til tittel med sammendrag sendes innen 3. mars 2016 til Forskningslogen Niels Treschow på e-post: [email protected]

Symposiet er også denne gangen åpent for ledsagere og for de som ennå ikke er medlem av Forskningslogen. Symposiets målsetning er også denne gang å presentere en kombinasjon

av kunst, underholdning og frimureri – alt basert på resultater fra forskning og formid-ling i frimureriet.

Lørdagen avsluttes med en felles middag i Stamhusets spisesal. Det blir musikk og underholdning, og kanskje en spennende overraskelse fra det forgangne.

LANDETS LEDENDE FAMILIEVAREHUS

Våre butikker finner du på følgende steder:Kirkenes ● Tromsø ● Sveberg (Trondheim) ● Kristiansund ● Førde ● Åsane ● Kokstad ● Drotningsvik ● Allehelgens gate ● Stord ● Haugesund ● Stavanger ● Sandnes ● Bryne ● Lyngdal ● Kristiansand ● Arendal ● Halden ● Vestby ● Mjøndalen ● Lørenskog ● Hønefoss

� 55 52 70 00 - WWW.SPARKJOP.NO

Vi har en av norges største nettbutikk!

LIVKJOLEPAKKE :LEIE: Kr 700.-

SALG: Kr 3700.-NB! Ny adr.

Ekebergveien 233Tlf: 908 41 687 mail:[email protected]

smarteiendomsmegling

• N æ r i n g s e i e n d o m• E i e n d o m i S p a n i a

[email protected]

Wolfgang S. KrohnMob. 90 12 09 03

André V. BirkenesMob. 45 00 82 00

Bunadsølv siden 1901

Vi leverer sølv til de fleste bunader

www.sando.noGullsmed K.E. SANDO

Sam Eydesgt. 63, Rjukan Tlf. 35 09 05 01

Chapeau Claque

THV. L. HoLm ASFagkunnskap siden 1937

Velkommen!

H. Heyerdahlsgt. 1 – 0160 OsloTlf: 22 41 15 74

www.hattebutikken.noVi sender over hele landet

Ærfuglvegen 8, 9015 TromsøPB. 279 Sentrum, 9253 Tromsø

Telefon 77 60 03 80fi [email protected]

www.norbye.no

design • web • grafi skdesign

FR IMUR ER BLADETHer kunne

din annonse ståttTa kontakt med Geir Berntsen

dir.tel. +47 62 94 10 33 mob. +47 911 82 123

[email protected] – www.hsmedia.no

LOSJEN SELSKAPSSERVICE AS- STAMHUSET-

Losjen Selskapsservice har all servering i Frimurerlogen i Oslo. Vi kan tilby arrangement for 20-350 personer tilpasset dine ønsker og behov.

Vi arrangerer nå også minnestunder.

Ta kontakt på telefon 924 15 013 eller e-post: [email protected]

BUD & DISTRIBUSJONwww.leverance.no

www.losdigital.no

UTLEIE PÅ COSTA DEL SOL

www.levvel.as - mail: [email protected]

Bogstadv. 52 – 0366 Oslo. Telefon 22 69 34 90

OSLO

Mediainformasjon – FrimurerbladetFrimurerbladet utgis av Den Norske Frimurerorden og sendes fire ganger i året (kvartalsvis) til Ordenens mer enn

18.000 medlemmer. Det er dokumentert at bladet også leses av familiemedlemmer, venner og bekjente, slik at den effektive målgruppen totalt kan sies å ligge på ca. 40.000 lesere. Lesergruppen utgjør en attraktiv og kjøpesterk målgruppe

som kun nås samlet gjennom Frimurerbladet.

Priser og formatertekstsideannonser (bredde x høyde, mål i mm)1/1-side (satsspeil) (195 x 258) 16.500,-1/1-side (utfallende) (220 x 290) 16.500,-1/1 bakside (195 x 230) 22.000,-1/1 bakside (utfallende) (220 x 230) 22.000,-1/2-side stående (95 x 258) 8.500,-1/2 side liggende (195 x 128) 8.500,-1/3 side liggende (195 x 86) 5.800,-1/4-side stående (95 x 128) 4.700,-1/4 side liggende (195 x 64) 4.700,-

RubrikkannonserPrisen på rubrikkannonser er basert på en grunn modul på 60 x 30 mm, som tilsvarer 1/24 side. Sidene med rubrikk annonser består av tre kolonner med åtte moduler i hver kolonne. En annonse kan settes sammen av så få eller så mange moduler man vil.

Pris pr. modul kr. 1.400,-2 moduler kr. 2.000,-, 3 moduler kr. 2.700,-, 4 moduler kr. 3.400,-

MerverdiavgiftFrimurerbladet er fritatt for merverdiavgift.

Utgivelsesplan 2016Utgave: Utgivelse: Matr.frist:1/2016 25.02.16 02.02.162/2016 19.05.16 25.04.163/2016 22.09.16 01.09.164/2016 08.12.16 15.11.16

Opplag: 19.600Format: 215 x 280 mm

Ansvarlig utgiver:Den Norske FrimurerordenPostboks 506 Sentrum, 0105 OsloOrganisasjonsnr 940 539 439

Annonseansvarlig:HSmediav/Geir BerntsenTel. +47 62 94 10 33/mob. +47 911 82 [email protected] • www.hsmedia.no

FORUM REGNSKAP AS Autorisert Regnskapsfører Selskap

Tjenester:• Økonomisk

rådgivning • Regnskap

• Lønn• Årsoppgjør • Selvangivelser

Mobilnr: 900 37 418Epost: [email protected] Hemsens vei 11E, 0287 Oslo

Tlf. 61 32 77 70, 2770 Jaren

Vi tilbyr -20% på livkjole og losjevest.

-10% på mørk dress, smoking, lakksko, livkjole-skjorte og frakk.

ALLTID VELKLEDD!

Bogstadvn. 37 Tlf. 22 56 62 09www.nordseth.as [email protected]

Returadresse:

Den Norske Frimurerorden

P.b. 506 Sentrum

0105 OSLO

den norske frim

urerorden frim


De beste prisene oppnår du på våre auksjoner!

www.skanfil.no

Vurderer du å selge frimerker, mynter, sedler, postkort, gull og sølv, medaljer, tegneserier, klokker / ur eller andre samle- objekter? Ta kontakt for en ufor-pliktende verdivurdering. Ring oss på 52 70 39 40, eller send en e-post til [email protected].

Gammelt postflagg med splitter fra før 1905. Ca. 160 x 80 cm. Utrop: kr 1.000,- Tilslag: kr 9.840,- inkl. prov.

Solgt på oktober-auksjonen:

10 kr 1972 QB kv. 1+. Utrop: kr 2.000,- Tilslag: kr 13.800,- inkl. prov.

Signatur av Roald Amundsen i boken “Flukten over Pol-havet”, datert 03.11.26. Utrop: kr 600,- Tilslag: kr 5.760,- inkl. prov.


900,-


900,-

Skjorte-knapper

750,-

Skj.knapper 750,-Mansj.kn. 900,-

Mansjett-knapper

900,-

Skj.knapper

750,-

JakkemerkeV&P

50,-


50,-JakkemerkeV&P, gull

750,-750,- 50,-

450,-

900,-

Jakkemerkeakasie

50,-

Jakkemerkerødt kors(sølvforgylt)

450,-

Mansjett-knapper

900,-


Skj.knapper

750,-

Båndklemme 550,-

5. GENERASJON GULLSMEDMESTER

SIDEN 1857

Båndklemme 550,-

Bånd-klemme 550,-

Skjorte-knapper

750,-

Skj.kn.

750,-Skj.kn.

750,-

Skj.knapper 750,-

Mansjett-knapper

900,-

Mansj.kn.900,-



Bånd-klemme 550,-

Gravering utføres.Sendes i oppkrav.



ETABLERT 1857

Strandgt. 33 – 2317 Hamar Postboks 112 – 2301 Hamar

Telefon 62 53 64 50E-post: [email protected]

www.gullsmedborke.no


550,-


550,-pr. stk.

Båndklemmer (slipsklype)MansjettknapperSkjorteknapperJakkemerker

Tinnkrusm/gravert V&P 700,-Tinnkrusm/gravert V&P 700,-

GULLSMEDARTIKLER med frimureriske emblemerGULLSMEDARTIKLER med frimureriske emblemerBåndklemmer (slipsklype)MansjettknapperSkjorteknapperJakkemerker

Gullsmedartikler_2014_207x135_2 korr_TORE 19.02.14 10.28 Side 1

frimurerbladet 04 2015

Documents