frimurerbladet 3 2011

FRIMURERbladetbladetTidsskrift for Den Norske Frimurerorden • Nr. 3- 2011 • 63. Årgang

leder respekt toleranse fadderskap

Størst på utskifting av dører og vinduer!DVS Entreprenør AS utfører hoved- og totalentrepriser med fokus på rehabilitering av bygg for:

Borettslag og sameier Forretningsbygg Store eneboliger Stat og kommune DVS Entreprenør AS er størst i Norge innen utskifting av alle typer vinduer og dører. Ta kontakt for uforpliktende pristilbud og prosjekteringsbistand.

E-post/ Telefon/ Web/22 10 55 51 [email protected]

en miljøbedrift

Den Norske FrimurerordenNedre Vollgt. 19, OsloPostboks 506 Sentrum0105 OsloTelefon: 22 47 95 00www.frimurer.no

Frist for levering av stoff til neste nummer er 11.10.11. Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere og forkorte innsendte artikler, som bes sendt til [email protected]. Eventuelt kan bidrag sendes på en CD til Frimurerbladet, Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo.

Annonseansvarlig:Tore JohnsenPostboks 221411 KolbotnTelefon: 906 77 [email protected]

I dette nummer: OSM har ordet s. 4

Ulykkesdagen s. 6

Respekt – en grunnsten i den frimureriske lære s. 8

Velfortjent Hederstegn s. 9

Toleranse –

«Men størst av alt er kjærligheten….» s. 10

Recepsjonen er over - fadderjobben begynner s. 12

Tidenes Ordensball s. 14

Frimureriet i Østfold s. 15

Fredrikshald – Deus Pro Nobis – s. 16

St. Johanneslogen St. Nikolas

til Det Gyldne Anker i Sarpsborg s. 19

St. Johanneslogen St. Magnus i Fredrikstad s. 22

St. Johanneslogen Sirius i Moss s. 25

Ordenes overarkitekt s. 28

Ny giv i forskningslogen s. 31

Læring i logen sett i et psykologisk lys s. 32

Den Kongelige kunst s. 35

Stormesterstolen s. 36

Ordenens Bygningsråd s. 38

Nytt tiden vel s. 40

Forsiden av Frimurerbladet viser denne gang en hveteåker: rik og frodig. Vi blir glade ved dette synet, det passer godt til høsten og årstiden. Denne gang skal vi ta utgangspunkt i en kjent lignelse: «En såmann gikk ut for å så såkornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp. Noe falt på steingrunn. Og da det vokste opp, visnet det, fordi det ikke hadde væte. Noe falt midt blant torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord. Det vokste opp og

bar frukt, hundre foll.» For oss som frimurere kan det vel ikke sies bedre og klarere. Av alt det som sies og skrives må vi vel erkjenne at ikke alt faller i god jord. Det oppfattes ikke engang slik vi ønsket det. Det forvrenges og mistolkes. Men dersom vi

ser dette i et lengre perspektiv vil vi oppdage at våre forgjengeres såkorn har båret frukter som vi både kan vedkjenne oss, takke for og være stolte av. Hver og en av oss prøver etter evne å dra nytte av den lærdom, visdom og de dyder som vår læremåte ruller opp for oss. Alt er ikke like enkelt. Mange ganger blir vi konfrontert med oss selv, med våre egne hold

ninger og hva som vi alltid har ment er godt og riktig. Men vi kommer som regel ut av labyrintene – litt klokere og litt bedre. Det er kanskje dette som menes med vår vandring og med Ordenens siktemål: Menneskets foredling.

Og da er vi tilbake i det såkorn, den lignelsen og den lærdommen som så mesterlig ble formulert og sådd for nesten 2000 år siden.Arne Lie, redaktør

Kjære brødre

Læring i logen sett i et psykologisk lysorden

s. 32

VelfortjentHederstegn

s. 9

Ulykkesdagen s. 6

Frimureriet i Østfold s.15

Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket, og en garanti for at pro duktet holder høy miljømessig standard. Merkur-Trykk er godkjent som svane merket bedrift.

Merkur-Trykk er PSO-sertifisert etter ISO 12647-2.

colorlab.noThe Norwegian Color Research Laboratory

Design og grafisk produksjon:www.merkurtrykk.no

4 Frimurerbladet 03 2011

FRIMURERbladetbladet

Det er med stor sorg jeg skriver denne lederen. Vi vet alle hva hele Norges land har vært gjennom. Denne tragedien vil for alltid bli husket og prege vårt land og vårt folk.

Våre tanker går i i første rekke til de pårørende, de etterlatte og til de sårede, til venner og kameratflokken. De bærer det største tap og den tyngste smerte. Hele vår nasjon står sammen i lidelsen og i tapet.

Norge har vært betraktet som et idealsamfunn. Alle har vi tapt noe. Resten av verden har også mistet noe. Det skal vi vinne tilbake. Vi som nasjon står samlet om den oppgaven: vi skal stå fast og verne vårt fellesskap, våre grunnverdier, vår åpenhet og vårt demokrati. Målet skal være at dette aldri skal skje igjen.

Frimurere har høye idealer, har sin tro - og har sine plikter og vil bidra på de måter som faller naturlig.

Massemedia har gjort et stort arbeid med å bringe kunnskapen om tragedien ut til alle deler av verden. Det er godt å vite at fra alle deler av vår klode strømmer sympatierklæringer mot oss.

Vår Orden har også mottatt sympatierklæringer fra våre brødre i alle deler av verden. Det varmer, og vi setter selvsagt meget stor pris på det. Vi vet at broderkjeder dannes ved de gode ord og den trøst vi mottar.

Gjerningsmannen Det er nå kjent at gjerningsmannen var medlem av vår Orden. Men det innebærer ikke at han var frimurer i ordets rette betydning. Sannsynlig-heten for at han ble medlem på andre premisser er nærliggende. Vi vet videre at den terrorsiktede var et meget passivt medlem av Den Norske Frimurerorden. Han ble opptatt som lærlingebroder i februar 2007 og har senere fått II. og III. grad. Ved gjennomgang av våre protokoller, finner vi at han kun har møtt ved ett møte i tillegg til de tre opptaksmøter.

Så snart gjerningsmannens identitet var brakt på det rene og det ble klart at han var medlem av Den Norske Frimurerorden, ble han med øyeblikke-lig virkning utelukket fra vår Orden i henhold til våre lovers kap. 28. §1. Begrepet utelukkelse er synonymt med begrepet ekskludert. Jeg har spurt meg selv gang på gang om hva denne meget spesielle personen søkte i vår

Foto

: Rob

ert R

ozbo

ra /

Shut

ters

tock

.com

Redaktør

Arne Lie, [email protected]. 95 29 01 93

Bidragsytere, dette nummerArne LieArne Lie jr.Kjell Krey DagslothTor Anders GulbrandsenEinar NistadTerje WibergAslak HimleKarl Meidel JohansenArne Hilmar AndresenSvein Ø. Berge

Bladets artikler avspeiler den enkelte skribents syn på sitt emne og gir ikke nødvendigvis uttrykk for oppfatningene til Ordenen, logene eller redaksjonen.

Mine brødre22. JULI 2011

Orden. Noe svar har jeg ikke funnet, men kanskje vil den videre etterforskning gi noen antyd-ninger. Jeg har avgitt vitneopplysninger til politiet og vil selvsagt supplere dette, dersom det blir krevet.

OpptaksprosedyrenVåre undersøkelser vedrørende opptaket viser en noe spesiell prosedyre . Han hadde opprinne-lig bare en fadder og ingen referanser. Vi har imidlertid egne prosedyrer for slike tilfeller fordi vi har en rekke tilfeller hvor interesserte melder seg via Internett. De har ikke faddere og kjenner i noen tilfeller heller ikke frimurere som kan være referanser. Sverige har også gode erfaringer med brødre som er kommet med på denne måten. De er interesserte og kommer ofte hurtig og aktivt inn i embedsverket. Våre prosedyrer vil imidlertid bli gjennomgått og vurdert på nytt med tanke på forbedringer og eventuelt endringer.

Menneskets foredlingFor meg i mitt frimurerliv har menneskets foredling alltid vært det sentrale ledemotiv. I dette begrepet finner jeg hele bakgrunnen for mine tanker, mitt frimureriske virke og for mitt frimureriske arbeid. Menneskets foredling er egentlig svaret på alt. Egentlig burde det også være hele menneskehetens mål. Vi er privilegerte fordi vi har klart å formulere vårt mål så kort, klart og konsist. For alle medlemmer er et tydelig mål av stor verdi. Begynn med din nærmeste neste, og fortsett derfra. Da er du i gang. Vi har alle muligheter til å for-sterke vår innsats for å nå våre mål. Vanskeligere er det faktisk ikke.

Som fundament for vårt arbeid ligger Den Kristne Tro. Alle våre seremonier og ritualer peker i samme retning. Vi bærer alle sammen vår egen private loge med oss hvor vi enn vandrer. Den er vår egen hvor vi kan ha våre private tanker og oppfatninger. Slik må det være.

I våre Lovers Første kap. §9 understrekes forbud mot å drøfte politiske, religiøse og sosiale stridsspørsmål. Det er strengt forbudt.

Forbudet er basert på århundrers lange erfaringer og hva slike meningsutvekslinger kan medføre av uvennskap og strid blant mennesker.

Vi står uforstående og i avmakt over hvordan et menneske kan oppføre seg slik overfor medmennesker. Vi som frimurere har fortsatt vår mulighet ved å forsterke vår innsats. Aldri har vårt frimureri og det vi sammen står for, vært viktigere enn akkurat nå.

Med broderlig hilsen Ivar A. Skar, OSM

22. JULI 2011


22. juli, kort tid før skytingen på Utøya starter, ankommer Kari og Ivar A. Skar stedet. De kjenner til sprengningen mot regjeringskvartalet i Oslo fra reportasjer i radio. De snakker sammen om hvor frede-lig det er ved Tyrifjorden. Men det ble ikke tilfelle denne gang. Så starter skytingen. De fatter ikke umiddelbart hva dette er. De finner frem en kikkert og forstår etter hvert innholdet i tragedien. De ser draps-mannen, ungdom som flykter, barn som svømmer for livet og båter som henter desperate flyktninger. De skulle så gjerne ha deltatt i redningsarbeidet. Ivar og Kari hadde tidligere båt, men den ble solgt. Ivars helsetilstand og et nylig sykehusopp-hold tillater ingen former for innsats. Ektefellene må leve med denne hendelsen resten av sine liv. Stedet vil heller aldri bli helt det samme for dem.

Den Norske Frimurerorden ble sterkt berørt av den grufulle terrorsaken som rystet Norge i juli i år. Det ble hurtig klart at vedkommende som sto bak anslagene

var medlem av vår Orden. Vi rettet noen spørsmål til vår Stormester i sakens anled-ning.- Stormester Ivar A. Skar. Hva kan du fortelle om dette medlemskapet?- Ja, det er et sørgelig faktum at vedkom-mende var medlem hos oss. Han ble anmeldt i 2006 og tatt opp som lærling i 2007. Senere fikk han II. og III. grad. Han var selvsagt til stede på møtene og i tillegg på ett annet møte – altså totalt fire møter. Han hadde ved anmeldelsen bare én fadder og ingen referanser. I henhold til instruks gjennomførte Ordførende Mester i vedkommende loge en samtale med ham før han ble tatt opp. Samtalen ga ingen grunn til betenkeligheter. I vedkommen-des tid som medlem fikk vi ingen indika-sjoner som la grunnlag for tvil i noen retning.

- Da det ble klart at et medlem sto bak ugjerningene innkalte jeg straks til møte i Det Høye Råd, og etter det fattet jeg ved-tak om utelukkelse med øyeblikkelig virk-

ning. Jeg understreker at våre lover er offentlig tilgjengelig.- Men det må være et tankekors at ved-kommende søkte medlemskap i Ordenen? - Ja, på en måte kan man si det. Men erfar-ingsmessig og basert på historiske data over århundrer må vi ha lov å si at det finnes mange underlige forestillinger om hva fri-mureriet er. Jeg vet ikke hva denne personen søkte hos oss. Men basert på hans møte-frekvens kan det kanskje tyde på at han ikke fant det han søkte – kanskje tvert imot. - Du har gitt vitneforklaring til politiet i denne saken?- Ja, det er riktig. Jeg antar at etter-forskningen søker å avdekke hvorvidt det finnes et kontaktnett i Norge og i ut landet. Vi har gjennomgått fremmøteprotokollen i vedkommende loge og baserer vår infor-masjon på slikt materiale. Vi ønsker selv-sagt å bidra til at politiet får de opplys-ninger de ber om. - Vil Ordenens ledelse drøfte denne saken med de Ordførende Mestere?

ulykkesdagenVi befinner oss ved Tyrifjorden, oppe i en bratt fjellside med direkte utsikt til Utøya som ligger 600-700 meter unna. Frimurerbladet er invitert til stedet av Ivar A. Skar og ektefellen Kari. Her har de sin hytte som de selv har oppført og bygget gjennom mange år.

Frimurerbladet 03 2011 7

- Ja, det vil vi selvsagt gjøre. I løpet av ettersommeren og tidlig høst vil vi fatte vedtak om hvordan det best kan gjøres. På mange måter vil det være nyttig for Ord-førende Mestre å drøfte denne saken i fellesskap. Mange har erfart tapet av unge liv og skader på personer som tilhører deres nærmiljø og kanskje også i nær familie eller omgangskrets.- Hva med ansvaret i første ledd. Vi tenker på fadderansvaret?- Ja, dette er en sak som er drøftet i Det Høye råd nylig. Jeg viser til at vanlig prose-dyre er at det skal være to anmeldere eller faddere. I tillegg skal det være fire referan-ser. Jeg kjenner ikke til noen annen orga-nisasjon som har tilsvarende prosedyre. Men selvsagt vil vi gjennomgå dette på nytt i lys av denne saken.

- Vi spør aldri om politisk tilhørighet eller hvor vedkommende befinner seg i det religiøse landskap. Men vi krever at vedkommende bekjenner seg til den kristne tro.

Kan Den Norske Frimurerorden lære noe av denne saken?- Ja, utvilsomt. Vi bør kanskje bli enda mer varsom forut for en anmeldelse. Jeg antar at denne saken vil bli husket og drøftet i Norges videre historieforløp. Allerede nå er mange fagfelt på banen: Rettsvesenet, jurister, politiet, leger, psykiatere, psyko-loger, sosiologer og ikke minst de politiske partier, for å nevne noen. Foreløpig er kanskje gjerningsmannen en gåte, men en del vil sannsynligvis bli avdekket i tiden som kommer. Vi skal også huske at terror-handlinger er forsket på i andre land og informasjon derfra kan bidra til belyse denne saken. Kunnskaper fra disse områd-ene kan kanskje gi oss noen impulser. Men vi skal ikke glemme at Den Norske Frimurerordens egentlige formål er menneskets foredling. Dette understrekes i flere sammenhenger – både i våre lover og våre ritualer.- Er det noe du ellers vil tilføye i denne saken, Stormester Ivar A. Skar?

- Ja, jeg vil uttrykke vår dype medfølelse med de pårørende til de som tapte sine liv og de som ble skadet i Oslo og på Utøya. I den anledning vil jeg gjerne sitere noen linjer av Arne Paasche Aasen som jeg hus-ker fra mine unge år:Nå roper en verden: Vi trenger ditt hjerte, din evne, ditt brennende sinn!Og fikk du din ungdom til odel og eie,så bruk den, sett kreftene inn!

Jeg vil også henstille til alle medlemmer av vår Orden om å forholde seg rolig. Vi vet at alle våre medlemmer er berørt av de grusomme hendelser. Den har berørt oss alle smertelig, men vi vet også at tiden er et kjent terapeutisk virkemiddel. Jeg ber om forståelse for at Ordenens ledelse trenger arbeidsro i denne uklare situa-sjonen og i tiden fremover. Sier Ordenens Stormester avslutningsvis.

Ved Tyrifjorden: Arne Lie [email protected]

ulykkesdagen


Respekt – en grunnsten i den frimureriske lære

Hva er respekt?Respekt eller aktelse er et begrep for vår holdning overfor andre som kan vise at vi anerkjenner at den andre er verdig en aktelse enten som vår likemann eller som en vi setter høyere enn oss selv. Ordet respekt kommer fra det latinske spici og spectare. Begge varianter av verbet har betydningen «å se, å skue noe fremfor seg». Med «re-» foran verbet får vi «respici» eller «respectare». Det norske verbet «respekt-ere», kan bety: «å se om igjen, se påny».

Gjennom historien er menneskenes kommunikasjon og samkvem endret. Vi finner lite av vikingtidens høviske språk og tiltaleformer, og bruken av høflig tiltalefor-mer er nærmest tatt ut av dagligtalen. I media har det de siste årene fremkommet en rekke eksempler på subkulturer der opp-nåelse av respekt anses som meget viktig, men innholdet avviker sterkt fra frimureri-ets verdier og dyder. Ekte oppnåelse av respekt skjer gjennom gode gjerninger, ikke gjennom bruk av frykt eller tvang.

Jeg ser på respekt som et positivt ladet ord. Når frimureriet benytter respekt som ett av virkemidlene i vår læremåte, bør vi alle vise respekt overfor våre medmennes-ker, også langt utenfor våre egne rekker. Wenche Foss har treffende sagt «Ord som respekt og vennlighet later til å være borte nå. Jeg antar de forsvant da forbruk og nytelse ble dagligtale».

Respekt for mennesketEn av frimureriets grunnstener er respekt for enkeltmennesket og menneskeverdet. Alle mennesker har en verdi fordi de er mennesker, og har en eksistensberettigelse

i seg selv. Dette er ingen unik frimurerisk tanke, men gjennomsyrer både humanisme og kristne verdisett. Disse verdiene kan vi spore tilbake gjennom hele den frimure-riske historie.

Respekt for andreFrimureri lærer oss å danne våre egne meninger, samtidig som vi har respekt for at andre har sine oppfatninger, holdninger og tanker. I logene diskuterer vi ikke poli-tikk og religion, en ordning som kan spores tilbake til den engelske borgerkrigen, og som har til hensikt å forhindre splid blant brødrene. Denne tradisjonen er og et eksempel på at vi som frie menn har evne og vilje til å se verdien i andres meninger og trosretninger, uten at vi skal påtvinge dem vår egen virkelighetsoppfatning.

Likeledes som Den Norske Frimurer-orden er politisk nøytral, er det liten tvil om at våre ritualer innprenter i oss verdier som medmenneskelighet, toleranse og barm-hjertighet ovenfor alle mennesker. Bruk av vold, tvang og trusler strider i mot menneskeverdet. Imøtekommenhet, varme og omtanke for alle medmennesker bør kjennetegne vår livsførsel.

Respekt for samfunnet vi er en del avLovene for Den Norske Frimurerorden, andre kapittels tredje og åttende paragraf, gir oss klare forpliktelser. Vi skal følge vårt lands lover og forordninger. Frimurere skal arbeide til gavn for det samfunnet som har gitt oss liv og vern. Innen Ordenen legges det ned stort arbeid for å hjelpe de trengende i samfunnet. Vi finner også elementer i våre ritualer som understreker disse pliktene.

Respekt for ritualeneVåre ritualer er tilnærmet uendret siden 1816. I de senere årene har det vært gjort et stort stykke arbeide i å bringe dem nær-mere tilbake til sin opprinnelige form. Embedsverkene har respekt for ritualene i gjennomføringen, tolkningen og innlevel-sen i budskapet. Det er nærliggende å opp-fatte at dette gjøres både av respekt for ritualets innhold og av hensyn til brødrene på kolonnen. Ordenens Overarkitekt Karl Jens Holmen har sagt: «Det er en hårfin balansegang i utførelsen av våre ritualer som skiller det vakre fra det komiske, og det er vårt ansvar å holde oss på rett side». Jevn-lig trening, øvelse og instruksjon av embedsverket er viktige elementer for å bevare respekten og verdigheten i utførel-sen av ritualene. Et vel gjennomført rituale gir brødrene en god opplevelse og gode ver-dier ut i samfunnet rundt oss.

TradisjonerEn viktig grunnsten for frimureriet i Norge er våre tradisjoner, og svært mange av disse går meget langt tilbake i tid. Når vi holder disse tradisjoner i hevd, viser det respekt for dem som gikk før oss, og de som kommer etter oss. Tradisjoner skaper samhold og en felles plattform, samt forutsigbarhet for hva som kommer til å skje. Vi opplever en ramme av trygghet og ro, der hverdagens kjas og mas legges igjen på utsiden i den profane verden. For meg er disse rammene viktige for at jeg skal utvikle min personlighet og vokse som menneske, slik det så vakkert er formulert i våre lovers første paragraf.

Av: Arne Lie jr.

En viktig grunnsten i frimureriet er respekt. Vi finner det både i våre tradisjoner, i ritualene og i vår omgangsform. Det er naturlig å se for seg at dette

påvirker en frimurers liv utenfor logen.


Velfortjent Hederstegn

Ordf.Mester Reidar A. Nilssen mottok Ordenens Stormester og hilste ham vel-kommen på foreskreven og ritualmessig måte, hvoretter O.S.M. takket ja til invita-sjonen til selv å lede arbeidet. Aftenens recepiend fikk dermed en spesiell og høy-tidelig opplevelse, idet han ble opptatt i logen av Ordenens øverste leder.

Foran avslutningen av logemøtet foretok så O.S.M. den høytidelige tildeling av Hederstegnet til Sigfred Pedersen.

Dette er Ordenens høyeste utmerkelse, som kan innehas samtidig av inntil 27 brødre, og som ifølge våre lover kan til deles medlemmer som har gjort en ekstraordinær innsats – ikke bare innen sin egen loge, men for frimureriet i sin alminnelighet. En innehaver at Ordenens Hederstegn ”har gang og sete umiddelbart etter Riddere og Kommandører med Det Røde Kors”.

Sigfred Pedersen ble født i 1935, og ble opp-tatt i St.Johanneslogen Midnatsol den 12. nov. 1985. Han mottok sin X. grad i mars 2004. Hans merittliste som embedsmann i samtlige logeskifter i Bodø strekker seg over mer enn 20 år fra 1988, da han ble vikar for I.B., til utgangen av 2008 da han fratrådte som F.St.M. i Bodø Stewardsloge. Mange av hans embedsår har vært som C.M., ikke minst i Bodø Stewardsloge. Fra 2000 til 2008 har han i tillegg vært medlem av Bodø-logenes meget aktive omsorgsgruppe.

I 2006 overtok Sigfred oppgaven som husinspektør for den store og ærverdige,

- og også krevende -, logebygningen i Bodø, med dens mange arbeidsrom for alle loge-skifter like opp til X. grad. Sin 75-årsdag passerte han sist oktober, men han står fort-satt på for fullt i dette meget arbeids-krevende verv inntil han kan avløses av en etterfølger.

Begrunnelsen”Helt fra sin første inntredelse i logen har Sigfred vist seg som en uvurderlig ressurs for logefellesskapet”, heter det i Bodø- logenes forslag om tildeling av Heders-

tegnet.” Ved siden av sin store interesse for det frimureriske arbeid, har han utvist den største omsorg for vårt Ordenshus. Med hans innstilling og arbeidskapasitet har det derfor ikke vært nødvendig å påpeke arbeidsoppgavene for ham”.

I forslaget har man særlig påpekt de store arbeider Sigfred har utført i til knytning til nye logebygg i hele Nordland. Her ruver selvsagt mest hans arbeid med alle de ritu-elle rom for Bodø Stewardsloge, hvor selv materialkostnader i meget liten grad ble belastet logefellesskapet. I tillegg til denne lokale innsatsen har Sigfred også bidratt med forarbeidelse av rituelt utstyr for logene i Brønnøysund, Mo i Rana, Svolvær og Sortland. I tilknytning til Tromsø Provin-cialloge v/Bodø Kapitel Broderforenings møter i VI. grad i Narvik, Sortland og Svol-vær har han tilvirket en stor del av det ritu-elle utstyr, - hvor kun materialkostnader har vært belastet den enkelte loge.

Når alle disse ting er nevnt, står vi likevel igjen med overbevisningen om at Sigfreds aller største innsats ligger i den inspirasjon han stadig leverer gjennom sitt eksempel for oss andre brødre. Han gir alltid inntrykk av stor glede over å kunne yte logen og Ordenen sin bistand, og selv etter at han formelt nå har uttjent sin tid, er hans faste motto fremdeles: ”Jeg blir her så lenge dere vil ha meg”.

Av Kjell Krey Dagsloth

Ht.Oppl. broder Sigfred Hjalmar Pedersen ble den 3. mai tildelt Den Norske Frimurerordens Hederstegn. Overrekkelsen ble foretatt av Ordenes Stormester br. Ivar A. Skar,

i nærvær av 130 tilstedeværende brødre i Sigfreds egen moderloge, Midnatsol i Bodø. Hans nærvær, og det Hederstegn han hadde med seg i bagasjen, bidro til å omskape et ordinært

logemøte til en ny og ekstra høytidsdag for alle frimurerbrødre i Bodø.

Loge Haakon t.d.t.L. ønsker velkommen til

ADVENTKONSERT Søndag 27-11-2011 kl. 1600 og 1830 i Stamhuset

Medvirkende er: Lise Fjeldstad - Ole Jørgen Kristiansen – Thor Inge Falck – Boris Schäfer – Caroline B. Wettergreen - Den Norske Operas barnekor. Dirigent Edle Stray Pedersen

Billetter á kr. 200,00 kan bestilles på mail: [email protected] eller tlf 46 84 00 90 (ikke lørdag/søndag)Til konserten kl. 1600 er huset åpent fra kl 1400. Til konserten kl 1830 er huset åpent fra kl. 1630.

Publikum anmodes om å ta plass senest 10 min. før forestillingen begynner. Konsertene er åpne for alle. Ta med familie og/eller venner. Kafé.

Velkommen


Toleranse«Men størst av alt er kjærligheten….»

Et spesielt bilde i bladet Logekjeden, står sterkt i min minnebok. Der er et bilde fra logen, The lodge United Nations, Grand Lodge of India, New Delhi, hvor en broder fra Vestlandet hadde vært på besøk. Han beskriver i sin artikkel en opplevelse fra et førstegradsmøte, hvor det ble opptatt en ny broder. Det som imidlertid har brent seg fast, er at han beskriver dette flerkulturelle møtet hvor de hellige bøkene; Bibelen, Koranen, Guru Granth Sahib (sikher), Bhagavad Gita (Hindu) og Zend – Avestra. Alle lå oppslått på alteret foran Ordførende Mester. Den som blir tatt opp, avlegger sitt løfte på den av bøkene, som er relatert til hans religion og hans tro på et høyere vesen.

Uten å gå nærmere inn på tematikken på dette tidspunkt, så vil jeg først minne alle om hva våre akter sier om dette i 1. Kapittel § 8;

”Den Norske Frimurerorden krever til-slutning til den kristne tro som betingelse for å være medlem. Inne-for denne ramme, kreves ingen tilslutning til særskilte dogmer og bekjennelser”

Dette utdypes ytterligere i § 9; ”Den Norske Frimurerorden befatter seg ikke med innen- eller utenrikspolitiske spørsmål og heller ikke med religiøse og sosiale stridsspørsmål”

Samfunnet endresDagens samfunn er på mange måter annerledes, nye mennesker kommer til og er med på å utvikle, forme og endre vår hverdag. Nye mennesker har et sterkt ønske om å påvirke, engasjere, og diskutere i større grad enn før. I min embedsfunksjon merker jeg dette svært godt, da mange, spesielt yngre brødre, stiller mange og gode spørsmål om ting jeg selv kanskje ikke har reflektert over tidligere. I hvert fall ikke innenfor frimurerlogens vegger, ref. henvisningen til våre lover. Jeg er likevel svært glad for å få slike innspill, meningsytringer og spørsmål, for det er jo det, som skal bringe oss videre, samt vise at vi har en åpen-het og takhøyde for diskusjon, rundt den frie tanke! Eller hva?

Spørsmålet jeg ofte sitter igjen med er der-for; Blir vår toleranse, for alle typer mennesker, deres holdninger og verdier, deres grad av tro og overbevisning, utfordret i en slik sammen-heng? Hva skal vi svare disse unge og ny - sgjerrige brødre, når de for eksempel spør meg, om det er mulig, innenfor dagens rammer, at en Ordførende Mester eller embedsmann ikke er medlem i den Norske Statskirke?

Likeledes, når de spør hvorfor vi tar opp katolikker og kristne jøder, og ikke andre? Noen spørsmål er enkle å svare på, mens andre krever tid og refleksjon.

Det Nordiske systemJeg lar spørsmålet henge foreløpig. Det Nordiske system, som vi alle er en del av, kre-ver altså tilslutning til den kristne tro. Mange mener at utgangspunktet for Frimureriet, en gang, kun var troen på et høyere vesen. Siden

det systemet vi hører til, er i klart mindretall, globalt sett, er det derfor kanskje ikke så rart at jeg får disse spørsmålene? Det som går igjen i vår frimureriske lære, som en rød tråd, er jo dette med ”gjør mot din neste, som det du vil at din neste skal gjøre mot deg selv”, i tillegg til fokuset på barmhjertigheten. Dette er imidlertid ikke noe kristent krav alene, da dette i stor grad går igjen i mange trosretninger, i mange type samfunn og mennesketyper. Dan Brown har jo kommentert dette, i forbindelse med sin nyeste bok, at noe av det som imponerer han mest med Frimureriet, er Ordenens toleranse og forståelse for alle typer mennesker uansett bakgrunn og opprinnelse.

Utgangspunktet for mine svar og innspill, til videre diskusjon og nye spørsmål, vil alltid være forankret i våre akter. En eventuell liberal hold-ning til den Kristne tro, basert på at Ordenen ikke har laget ”et barome-ter” for hvor på skalaen du befinner deg, eller om du er medlem av den Norske Statskirke, skal ikke kunne gi grobunn til å tro at Ordenen er uengasjert i hvordan den enkelte skal oppfatte den kristne tro og lære.

Annet Kap, § 7 i våre lover sier noe om dette; ”Da den kristne lære er den grunnvoll som frimurerbrødres samfunn hviler på, og ved hvilken den har fått sin skikkelse, påhviler det en

Innledningen er, som vi alle kjenner, et kjent og kjært uttrykk for alle mennesker og er for min del, denne gangen hentet fra Nordlysets Broderforening på Stjørdal ved Ordførende Broder Svein Grindstad. Anledningen var at de, helt siden i januar 2011, har planlagt et seminar med denne

tittel, hvor broder Odd Grann, var en av flere, som skulle bidra med foredrag rundt dette temaet. Dessverre ble seminaret avlyst, av flere grunner, men overskriften står like sterkt, like aktuelt

og utfordrer oss alle til å reflektere over flere tema i vår frimurerhverdag.

Tor Anders Gulbrandsen, Ordførende Mester i St Johanneslogen Nordlyset i Trondheim


rettskaffen frimurer å bekjenne seg til denne lære med hjerte og munn, i ord som i gjerning…”( utdrag)

Dette er grunnen til at katolikker og kristne jøder har adgang, mens jøder generelt bekjenner seg til Den Mosaiske tro og har følge-lig ikke adgang.

Bildet fra New Delhi vil derfor forbli et sterkt bilde, menneskelig sett, samtidig som det, i et stadig mer sammensatt samfunn, ut - fordrer oss på toleranse, rundt både hva vi skal og kan diskutere, hvordan vi ser på ulike spørsmål og ikke minst hvordan vi ivaretar den nysgjerrigheten nye brødre utviser i forhold til å se alle mulig-heter i et flerkulturelt samfunn.

Kirken – Dialogens representanterKristendommen har jo til alle tider vært preget av et visst motsetnings-forhold, hvor vi allerede i skjæringspunktet mellom Det gamle testamen-tet og Det Nye, finner hevnerens budskap i ”…øye for øye…tann for tann” i det gamle og i kjærlighetens evangelium; ”gjør mot din neste…….” og ”vend det andre kinnet til” i det nye. Denne, på mange måter dobbelhet, finner vi igjen i flere sammenhenger gjennom histo-rien. Kirken har vært en institusjon som har søkt makt sammen med konger og keisere, krigsmakter og kapitalkrefter og på den andre siden vært ”de stille i landet”, som har sørget for en ro og, som har hatt fokus på hverdagen og de gode gjerninger. Det har også vært kampene om den sanne tro med tilhørende hovmodig misjon og heldigvis på den andre siden; dialogen, samtalen og møtet mellom mennesker og ulike tros-retninger. Ofte så viser de to ansiktene hvordan mennesker velger å fremstå for andre. Kanskje har kirken i Norge hatt en positiv og konstruk-tiv utvikling på dette å møte nye mennesker, det nye samfunn og være dialogens talsmenn. Dette vet vel de fleste nordmenn og de fleste av oss har vel en helt spesiell oppfatning av tidligere biskop Gunnar Stålsett, når det gjelder slike spørsmål og det å fremstå, som et tydelig og godt eksempel på forståelse, ydmykhet og ha en forbilledlig evne til toleranse.

Spiren til å vokseDet hender vel rimelig ofte at alle brødre kan få følelsen av at vi mennesker ikke når frem i hverdagen og at våre bestrebelser går tregt, at vi forblir en ru sten. Andre kan ha følelsen av at vi er bestemt til noe mer enn det, som til daglig møter oss i livet. I tillegg kan noen få en følelse av at en evner noe mer enn det vi klarer å levere av ”bevis” i hverdagen. Denne følelsen er i seg selv et bevis, på at vi har i oss spiren til å vokse og finne den kraft vi søker i logen. Dette er kraften som inneholder respekt for de åndelige verdier vi har, troen på et høyere vesen, lydhørhet ovenfor samvittighetens røst og kjærlighet til våre nærmeste og våre medmennesker.

På denne veien blir vår evne til toleranse utfordret og vi må kanskje ta de diskusjoner, som vil avdekke at den sanne vei, som vi på hvert vårt vis har begynt å vandre, er svaret, samtidig som vi verdsetter de som i sannhet og ærlighet stiller vanskelige og utfordrende spørsmål. Mange tror at tiden er inne for å tøye grenser, mens mange andre setter foten ned for andre rammer enn det som alltid har vært.

Enhver broder, ethvert menneske, arbeider for å skape en respekt i seg selv for en åndelig kraft, som skal bringe dem videre. Vi har alle, mine brødre, gitt våre svar i forhold til våre oppgaver i denne forbindelse.

Likevel er det grunn til å stille spørsmål ved om vi viser den tole-ranse ovenfor andre, som har en annen oppfatning. Enhver broder får svare for seg selv. Så blir de altså stående disse tre, Tro, Håp og Kjærlighet. Og størst blant dem er Kjærligheten……..”

Av: Tor Anders Gulbrandsen

Gjennom en av Europas ledende produsenter av liv-kjoler tilbyr vi et kvalitetsprodukt basert på de beste tilgjengelige materialer i 45 % ull og 55 % polyester. Vi leverer størrelsene 46, 48, 50, 52, 54, 56 og 58.

Kun livkjole leveres med jakke, benklær og sort vest direkte fra importør til kun kr 2.490,- + porto og opp-kravsgebyr.

Kort leveringstid med full bytte og returrett.

Trenger du ny livkjole? Eller nytt logeantrekk?

Bestill på www.livkjole.no

• 24 timers ordretelefon: 62 52 86 66• Faks: 62 52 86 61• E-post: [email protected]

• Post: Livkjole.no, postboks 6, 2301 Hamar

Livkjole.no drives og eies av TLC. © 2008-2011

Livkjolepakkemed jakke, benklær, sort vest, skjorte, hvit sløyfe og hvite bukseseler

Kun kr 3240,- (+ porto og oppkravsgebyr.)

TLC All rights reserved. TLC, Postboks 6, 2301 HAMAR


Jeg tror ikke vi skal trøste oss med at dette går opp og ned - i bølger.

Jeg tror ikke det har noe å gjøre med hvor-ledes vår loge ledes på. Med beskjedne erfar inger fra andre loger til tross, mener jeg at Murskjeen er eksemplarisk - med et sær deles kompetent embedsverk, en OM som ønsker hver enkelt, ung som gammel, så hjertelig og broderlig velkommen som noen kan ønske - og en faddersjef som står på for at nye brødre skal finne seg til rette.

Plikter, stress og mangel på tid?Derimot tror jeg en del av forklaringen er at våre yngre brødre på en helt annen måte

enn oss eldre er engasjert i arbeid og fami-lie/barn. Fortsatt gjelder den gamle huske-regel: Først familien, så arbeid, så logen. Prioriteres det annerledes, går det gjerne galt av sted. Men vi rekker mye hvis vi virke-lig vil.

Manglende forståelse?Først og fremst tror jeg dette har med mange unge brødres manglende forståelse av logearbeidet å gjøre - forståelsen av at dette er en lang - og langsom - prosess, hvor gevinsten for den enkelte står i forhold til innsats og engasjement - over tid. At det ikke er slik at det ene møtet er det andre

likt, men at det tvert imot utspilles et drama - gammelt, men allikevel nytt - hver eneste gang. Det er dette som gjør møtene i logen til en totalopplevelse som gir deg følelsen av å få noe igjen - at det gir utbytte inni deg!

Betyr dette at vi får de gale søkerne til logen vår? At de som vi sjelden ser egentlig ikke har noe hos oss å gjøre? At de kommer på helt gale premisser - kanskje for at fri-mureriet med dets angivelige hemmelig-heter høres spennende og forlokkende ut - eller at det kanskje kan gi sosial prestisje? Nei! Selv om slikt nok kan bevege enkelte, tror jeg ikke svaret ligger her.

Å bekymre seg om ungdommen, har vært de eldres privilegium til alle tider - å bekymre seg om ungdommen, rent frimurerisk, er kanskje ikke like vanlig. Vi gleder oss over at mange av våre eldre brødre er på plass - mange hver eneste gang. Men kanskje kan vi komme på andre tanker dersom vi kaster et blikk på kolonnen hvor de nye brødre sitter. Burde det ikke vært flere? Jo visst er mange engasjert - både i og utenfor selve logesalen. Men det er urovekkende at så få av våre yngre brødre er til stede på møtene. Hva kan det komme av - og hva kan vi eventuelt gjøre?

– fadderjobben begynner!


Forberedelsene før recepsjonenJeg tror at den oppgaven som gjøres før en fremmed inviteres inn i logen vår vanskelig kan overvurderes. Den oppgaven skal gjøres av de brødre som står bak, som anbefaler dem og som fører dem til logen.

Her er det ikke nok med én samtale, hvor det av forståelige grunner ikke kan dreie seg om detaljer om hva den søkende vil komme til å oppleve. Det handler om virke-lig å kjenne vedkommende. Det kan bety at det riktige vil være å holde tempelets port lukket for dem som vi etter vår beste over-bevisning ikke tror at logen vil passe for.

Jeg vil understreke at dette kan bety en midlertidig utsettelse, for hvem er vel jeg som vil lukke for andre det jeg selv har så rikt utbytte av? Nei, ikke lukke - men vente med å invitere inn i broderskapet til vi er overbevist om at recepienden er klar.

Faddernes fortsatte ansvarFaddernes oppgave er ikke ferdig når de har overgitt sine recipiender til logen, når selve opptagelsen er foretatt, brodermåltiden er fortært, kaffen drukket og alle har gått hjem.

Det er nå den viktigste delen av fadder-oppgaven må gjøres - å følge opp vår nye broder: å være tilstede på neste møte, og ved å holde tett og jevnlig kontakt over tid. Gå på møtene sammen, snakke sammen om logearbeidet og om personlige opp- og nedturer - og ikke minst dele opplevelser!

Husk at vår nye broder som oftest har noen hjemme, en kone eller samboer, som også påvirkes av mannens inntreden i logen. Kanskje er det en god idé for fadderne også å la dem komme til orde. Kanskje kan samtalen bidra til å oppfylle fadderskaps-rollen bedre?

Og er det ikke mulig å holde fysisk kontakt på hvert møte, finnes det i vår tid andre muligheter - for eksempel telefonen.

VisevertskorpsetJeg mener at det er en naturlig fadder-oppgave å fortelle sin nye broder om opp-gaver, og ikke minst gleder ved å engasjere seg i visevertskorpset - og oppmuntre til engasjement. Javisst kan det til tider virke vågsomt for en ung broder å skulle delta aktivt i avviklingen av selve møtet, men du verden så mye det gir! Ikke bare der og da, men for totalopplevelsen av det å være en logebroder.

Det er også en viktig fadderoppgave å gjøre sitt beste for at ”fadderbarnet” finner veien til en studiegruppe. Ta ham også med

på en eller flere turer i museet, med de rike muligheter for samtale det gir - og ikke minst; Gi ham forståelsen av hvilke mulig-heter vi har i Stamhusets flotte bibliotek. Men råd ham gjerne til å begynne forsiktig og uten altfor mye preg av frimurerisk fors-kning. Det kan komme senere.

Førsteinntrykket”You can´t change a first impression” heter det på engelsk. Det passer utvilsomt hos oss, hvor jo nettopp førsteinntrykket aldri kan gjentas.

På det neste møtet, på kolonnen for før-ste gang og med en fadder ved sin side, er opplevelsene og inntrykkene mange. Men deretter begynner hverdagen, også i loge-sammenheng. Da er det viktig at vår nye broder føler seg velkommen, ja føle glede av å møte sine brødre igjen - får følelsen av å få noe igjen. Ikke bare av det rituelle, - men også av møtet med sine brødre, av hygge, velvære og av begeistring.

Utnytt ventetidJeg tenker på minuttene før opprop - hvis du er ny og ung som broder - og ikke kjenner noen i forgården som det føles naturlig å gå bort til. Og ingen går bort til deg. Likeledes minuttene mellom møte og taffel - hvis ingen tar kontakt og du kanskje står alene og er usikker på hvor du skal sette deg. Kan-skje også fordi du oppdager at andre brødre kan være svært ivrige etter å få sine ”egne” rundt seg. Eller ved kaffen, hvis du ikke blir invitert til å sitte sammen med noen, og du selv kvier deg for å sette deg ved det bordet hvor de andre synes å kjenne hverandre godt - og er midt i en samtale. Det kan nok hende at mang en ung broder vil savne fadderen sin i slike situasjoner.

Om å være en Leif SørbyePå et av mine første møter i logen var jeg så heldig å møte en flott 10. gradsbroder - Leif Sørbye. Han la nok tidlig merke til at jeg nær sagt alltid var til stede - og foran hvert møte kom han bort til meg, hilste med noen vennlige ord - og spøkte med at nå da jeg var på plass, var alt i orden - så nå kunne møtet begynne.

Leifs vennlighet kom til å bety mye for meg - og jeg tenker stadig; Så heldig jeg var som traff Leif - og for at han brydde seg om meg. Så er da spørsmålet: Har jeg vært en slags Leif Sørby for andre - eller kan jeg være det? Bety noe for brødre som kanskje ikke er blitt så husvarme i logen som jeg tross alt er blitt?

Mitt beste råd er derfor dette: La oss se oss rundt, se om vi ser noen som står alene, som ser usikre ut - som vi kan utgjøre en forskjell for.

Sosialt fellesskap - i og utenfor logenJeg vil gjerne slå et slag for deltakelse i loge-arrangementer utenom egen loge. I vårt tilfelle betyr det bl.a.turene til våre venn-skapsloger på begge sider av Oslofjorden, hvor vi i tillegg til fellesskapet under/etter møtene, også har gleden av samvær på bussen. Flotte opplevelser som jeg unner alle - og kanskje særlig våre yngre brødre. La oss legge oss i selen for å få dem med!

Vi har også, sikkert i likhet med alle andre loger, en egen komité som tar seg av arrangementer utenom det rent loge- messige, reiser, teaterforestillinger, om visninger og byvandringer, for å nevne noe. Jeg tror dette er viktige tiltak, ganske særlig for våre nye brødre - fortrinnsvis sammen med sine kjære.

Egne møter for de ”unge” og fadderne.Gledelig er det også at Murskjeen inviterer alle I. gradsbrødre til lærlingetreff hvor man inviterer siste års recepiender og deres faddere til et møte hvor hyggen settes i høy-setet, og hvor det også er mulig å utveksle tanker og erfaringer.

Slike møter bør gi våre ledere impulser til å gjøre gode ting bedre, gi fadderne inspira-sjon til å følge opp sine ”fadderbarn” enda bedre - og først og fremst virke positivt, inspirerende og engasjerende for våre nye brødre.

Slik at vi kan titte bort på kolonnen og tenke: Du verden, så mange unge det er her i kveld.

Einar NistadMurskjeen


Lørdag 25. februar 2012 går Ordensballet 2012 av stabelen og Ordenens Stormester Ivar A. Skar med fru Kari gleder seg hjertelig til å invitere fra land og strand i det ganske langstrakte land brødre med ledsager til et skuddårsball som ikke har vært arrangert i Stamhuset noen gang. Dette blir det 5. Ordensballet som har vært arrangert – et lite jubileum altså.

Underholdning i Johannessalen, aperitiff, 3 retters festsupé, polonese og dans til det 17-manns store Frimurernes Storband, og kanskje noen overraskelser (!). Jazzgudstjeneste med medlemmer fra Stor-bandet, kirkekaffe i Stamhuset og matiné søndag. Dette blir en kulturweekend du sent vil glemme.

Søndag den 26. februar blir det Gudstjeneste i Fagerborg kirke med kirkekaffe i Stamhuset og matiné med Frimurernes Sangforening og grupper fra Frimurernes Orkester.

Send derfor inn nedenstående kupong innen 15. oktober 2011. Alle blir registrert og er med på loddtrekningen om deltagelse. I løpet av november blir dere tilskrevet om dere har fått plass. Antall deltagere er begrenset til 240. De som ikke blir trukket ut vil få melding om dette og blir satt på venteliste for ledige plasser, dersom avmelding. Alle som ikke kommer med i år får tilbud om fast plass på neste Ordensball. Påmeldingen er effektiv når tilbud om plass er gitt og innbetaling av ballgebyr kr. 1195 pr person er betalt innen 15. desember 2011. Ikke betal nå, du får tilsendt giro.

5-års jubileum skuddår idenes Ordensball

Fra polonesen 2011 med Stormestere

og deres ledsagere fra den Norske, Svenske,

Danske og Islandske Frimurerorden i spissen.

=+T

Vi melder oss på Ordensballet 25. februar 2012 i Stamhuset, Nedre Vollgate 19, OsloVENNLIGST BRUK STORE BOKSTAVER

Navn: ___________________________________________________ Telefon nr: ____________________________________________

Ledsagers navn: ________________________________________________________________________________________________

Adresse: ______________________________________________ Postnr/Sted: ____________________________________________

Jeg er medlem i Loge: ___________________________________________ Nr. ____________________________________________

Vi er kjent med at det er begrenset plass, og at ved overtegning utvelges etter loddtrekning. Påmeldingen er effektiv når tibud om plass er gitt og innbetaling av ballgebyr kr. 1195 pr person betalt innen 15. desember 2012. Ikke betal nå, du får tilsendt giro. Ballkomiteen er behjelpelig med å reservere hotell dersom det er ønskelig.

Vi ønsker reservasjon av hotellrom: fra dato:_______________til dato:______________ Hotellet gjøres opp ved avreise.

Sted _____________________________ Dato ______________________Underskrift _______________________________________

Kupongen postlegges innen 15. oktober 2011 til Den Norske Frimurerorden, Postbok 506 Sentrum, 0105 Oslo


FRimuReRiet i ØstFold

Østfold grenser til Akershus i nord og Sverige i sør og øst: Värmlands län i øst, Västra Götalands län i sør. Fylket har kyst-stripe mot Oslofjorden på nesten hele vest-siden, der Vestfold ligger på den andre siden av fjorden.

Østfold består av delområdene Halden, Nedre Glomma, Mosseregionen og Indre Østfold. Fylkets seks byer er Askim, Fred-rikstad, Halden, Moss, Mysen og Sarpsborg. I norsk målestokk er Østfoldlandskapet relativt flatt, med Slavasshøgda i Rømskog som rager 336 meter over havet som høy-este topp. Østfold hører inn under Borgar-ting lagmannsrett og Borg bispedømme i Den norske kirke. Fra opprettelsen i 1662 til navneendringen i 1918, het fylket Smaalenenes Amt.

Frimurerbladet har ved denne anledning gleden av å presentere frimurerfylket Øst-fold med sine 1053 brødre med fire St. Johannesloger, Andreasloge og Steward-loge. Vi vet at alle brødrene i Østfold vil ta i mot besøkende brødre med glede og varme – slik vi opplevde det! Vi begynner med Fredrikshald fordi den logen sannsynligvis har de eldste frimureriske røtter.

Arne Lie og Terje Wiberg

Østfold fylke ligger lengst sydøst i Norge og tilhører det området vi gjerne kaller Østlandet. Østfold er landets sjette mest folkerike fylke med et folketall på 271 330 innbyggere, selv om det i utstrekning er det tredje minste med sine 4186 km2.

5-års jubileum skuddår idenes Ordensball


Fredrikshald – Deus Pro Nobis

HistorikkFrimurerbladet har fått lov til å studere og sitere fra et skrift ført i pennen av Sveinung Johnson Moen; HALDEN – FRIMURERE GJENNOM 245 ÅR. Dette er et forsknings-arbeid som det står respekt av og som utvil-som har krevd tid, nøyaktighet og ikke minst hengivenhet. Sveinung Johnson Moen er tildelt St. Johanneslogen Fredriks-halds honnørtegn.

Historien som rulles opp er kanskje mer dramatisk enn den er for de fleste av våre loger. Vi sitere vår gode br. Sveinung:

”Den frimureriske virksomhet i Halden går helt tilbake til da br. Morten Wærn ble opptatt til frimurer i St. Martin i Kjøbenhavn i det Her-rens år 1746. Det sto klart for oss ved fordypelse i skrifter, brev, rapporter og protokoller, som ikke har vært kjent tidligere, at br. K.L.T. Bugge i sin historie om St. Johs. Logen St. Olaus t.d.h .Leopard 1749 – 1907 og br. Kr. Thorbjørnsen St. Olai Brødre gjennom 200 år, har rett i sine uttalelser om ”at logen i den første tid vesentlig var knyttet til Fredrikshald”.

Historien som berettes forteller om anti-masoniske forhold og konkurranse og endog strid mellom frimurere fra ulike sys-temer. Men det fortelles også om høyt utdannede og virksomme menn som sluttet opp om de verdier og høye idealer som fri-mureriet setter opp. Vi finner militære, menn fra handelsnæring, industri, skips-førere og embedsmenn. Alle finner de næring og vekstmateriale i dette fellesskap. Og som vi alle vet hersker det i dag fred innen frimureriske samfunn i Norge.

MedlemmerVi ser av nedenforstående tabell at det har det vært en jevn vekst i antallet frimurere i Halden. Fredrikshald ble innviet til selv-stendig loge i 1996 og må sies å ha hatt en god vekst på de år som er gått siden. Man kan alltid drøfte hva som er det ideelle antall brødre i en loge. Det fortelles at i England skal ikke logene ha flere enn 60

medlemmer. Men det er kanskje ikke alltid like lett å innrette seg etter det.

Ser man på Logens Årsberetningen for 2010 finner man et godt prosentvis frem-møte i de tre grader i forhold til medlem-stallet. Betrakter man fremmøteprosenten i forhold til Stamhusets store loger må man si at Fredrikshald ligger meget godt an.

Bygningen - ”Søilegaarden”Logebygningen i Halden er et eventyr for seg selv. Bygningen ble konstruert av den berømte arkitekt og frimurer Chr. H. Grosch og sto ferdig omkring 1830. Huset er oppført i Empire-stil med to majestetiske søyler i front, derav navnet. Samlet areal er på 350 – 400 m2 med 13 rom fordelt på 2 ½ etasje samt kjeller.

Huset ble fredet i 1923. Tidligere Ordfør-ende Mester Arild Fabian Stang forteller at bygningen ble reist som privatbolig for en forretningsmann. Hans ektefelle hadde kjoleforretning der, og man serverte brus og mat på tomtens bakside. Et stort bilde i salongen viser hvordan dette foregikk – og det ser idyllisk ut. Stang som nå bor i Søile-gaarden er vel den som har de beste kunn-skaper om bygningen – og om mange andre forhold vedrørende frimureriet i Halden.

Broderforeningen leide fra starten av lokaler i Haldens Klub, men det ble for besværlig å rigge ballsalen om foran hvert frimurermøte. I 1976 fikk man leie lokaler i Søilegaarden, som ble restaurert og rehabi-litert og innredet for frimurerisk formål ved

Våre Loger har gode og meningsfylte valgspråk. Logen i Halden har bestemt seg for Deus pro nobis - oversatt: Gud med oss. Noe vakrere og mer likefrem kan vanskelig tenkes. Det går til essensen i vårt frimureri og kan knyttes til vår vandring mot lyset. Vi hadde gleden av å besøke logen i Halden nylig – og kan forsikre om at besøket var hyggelig, minneverdig og lærerikt. Halden er virkelig et besøk verd! Og Fredrikshald er også nevnt i vår nasjonalsang!

År 1902 1912 1932 1996 2008 2011Medlemmer 15 36 85 71 116 123

Kilde fra 2006 – 2011: Matrikkelen. Øvrig: HALDEN – FRIMURERE GJENNOM 245 ÅR v/Arild Stang

OM emeritus Arild Stang Ordførende Mester i Fredrikshald Jan Aage Moen. Foto Arild Stang


dugnadsarbeid. Bygget ble senere overtatt av en rekke brødre som et andelslag.

Brødrene forærte etter hvert sine andeler til daværende Broderloge. Ved overgang til selvstendig St. Johannesloge ble eiendom-men vederlagsfritt overført til St. Johs. Logen Fredrikshald. Eiendommen er i dag taksert til 14 mill.

I den dokumentasjon som vi har fått til-gang til uttrykkes en viss bekymring for logefacilitetene. Andre muligheter har vært vurdert. Bygning, matsal og møterom er

sikkert tilstrekkelig dimensjonert til nåvær-ende møtevirksomhet, men dersom hele medlemsmassen skulle møte opp blir det kanskje i trangeste laget. Men slik er det vel for de fleste loger i Norge, i all fall for de store loger i Stamhuset.

Logen ligger sentralt til i Halden og har god parkeringsplass – og det er lett å finne frem.

ØkonomiBrødrene forteller at man har en gjeld på kr. 400 000.-. Driften av matservering er satt

bort og man har leieinntekter fra Druidene og en St. Olavs Orden. Soroptimistene har også møter i lokalene, men betaler bare for servering. Lokalene leies ut til fødselsdager, konfirmasjoner, dåp, bryllup og lignende. Sammen med kontingenter har logen en sunn økonomi uten store bekymringer. Medlemsmassen er sammensatt av regn-skapskyndige, våkne og forretningskyndige medlemmer som hjelper til med sin kompe-tanse – dersom det skulle trenges. Etter vår oppfatning har denne logen vært utrolig


dyktig med å finne frem til ledere som – også – har tenkt økonomi og på dem som skulle forvalte logen etter dem selv. Men selvsagt – logearbeidet har alltid vært det viktigste slik som det er ment å skulle være.

DokumentasjonSom nevnt var vi så heldige å få låne en pen bok av br. Per Bay Solberg som er logens bibliotekar: HALDEN – FRIMURERE GJENNOM 245 ÅR. (112 sider) - mot å avgi høytidelig løfte og med håndslag love å sende boken tilbake fordi dette var det siste eksemplar de hadde.

Dette var spennende lesning! Vi har lest om de anti-masoniske krefter som rørte seg i tidligere tider i Østfold. Vår gode historiograf Kaare J.E. Stephensen har skrevet om dette i boken Under St. Olai Merke som ble utgitt ved Leopardens jubileum i 1999, s. 199. Stephensen antyder at dette dreide seg om en kvinnelig spøk – og det kan godt være.

I boken fikk vi dette tema belyst på nytt, og fikk også et vell av andre nyttige og inter-essante informasjoner og opplysninger om virksomheten i en broderloge.

Vi ble nysgjerrig på hvem forfatteren Sveinung Johnson Moen kunne være. Matrikkelen forteller oss at han er misjons-prest. Vi går videre på internett og finner at br. Sveinung har skrevet en mengde om nordmenn som har tjenestegjort i Kongo fra ca 1886 og en del år fremover. Det dreier seg om skipskapteiner, leger, militære, administrasjonsfolk, havnefolk osv. De bidro til oppbygging av Etnografisk museum ved Universitetet i Oslo.

Hva har dette med Logen i Halden å gjøre? Vi vil gjerne vise spennvidden i interessene til våre medlemmer. De favner over vide nasjo-nale og internasjonale samfunnsfelt. Orde-nens Stormester har fullstendig rett når han i en leder understreker at medlemmene er vår viktigste ressurs. Vår historie viser det. Misjonspresten Sveinung Johnson Moen er et godt eksempel og viser det ved de skrifter han har forfattet, eksempelvis ved fortellingen om en gutt fra Halden som gikk til sjøs 13 år gam-mel, tok etter hvert navigatørutdanning og endte opp som kaptein i Kongo. Sammen med en annen kaptein samlet de mer enn 800 gjenstander hvorav 584 havnet i Oslo.

Poenget med denne innledning er tanken og ønsket om søkbar elektronisk dokumen-tasjon. På denne måten kunne vi sikre oss mot at verdifullt materiale går tapt, men bevares og ikke utsettes for risiko ved utlån. Br. Sveinung Johnson Moen har nedlagt et meget stort arbeid og har mange referanser, for eksempel til taler som er avholdt i de mange år virksomheten i Halden hadde status som broderloge.

Endelig – det må antas at det i hele frimu-rer-Norge må finnes et enormt verdifullt dokumentpotensiale som kunne komme til nytte for dagens og fremtidens frimurer-brødre.

Velkommen! Brødrene i Halden med Ordførende Mester Jan Aage Moen i spissen benytter anledningen til å ønske alle frimurerbrødre hjertelig og broderlig velkomne til å besøke Fredriks-hald. For vår del takker vi for oppholdet og den varme mottakelse vi fikk! I sommer besøkte vi Haldenvassdraget, elvebåtene og slusene der.

I Halden: Arne Lie

kr. 980,-kr. 225,-


St. Johanneslogen St. Nikolas til Det Gyldne Anker i Sarpsborg

Navnet St. Nikolas av Myra kommer fra den mye omtalte helgen som i norsk tradisjon ble til Nils og som spiller en viss rolle i vår julefeiring. Men de historiske data om ham er ikke mange. Det som med troverdighet fortelles om hans liv, er at han var biskop av Myra i Lykia i det sørvestre Lilleasia en gang på 300-tallet. Myra er i dag den lille byen Demre i dagens tyrkiske provins Antalya. St. Nikolas er sjøfarernes og barnas helgen, kjent som den fromme og gode biskop. Logens valgspråk er; Forankret i troen, og våpenskjoldet har et anker, dette har til-knytning til sjøen, slik som logens navn også betegner sjømennenes helgen.

Godt miljø og vekst- Ordførende Mester Bjørn Kristen Mosseros, hvordan er virksomheten i St. Nikolas?

- Jeg har en god følelse. Vi har et godt miljø og vi har gleden av å ha meget trofaste brødre som med stort engasjement deltar på møtene våre. Det er et privilegium å ha så engasjerte og dyktige brødre i embeds-verk og alle andre funksjoner. Vi har 231 medlemmer og av disse er det et gjennom-snittlig fremmøte på 74 på hvert møte. Det tilsvarer over 30 % og må anses som meget bra. Det er også mange som blir til taffel og kaffe etter møtene. Brødrene trives godt her.

Mange aktiviteter- Er det søkning til logen?

- Nye brødre blir vel mottatt og fulgt opp, vi har en omfattende og populær studievirk-somhet. To X grads brødre er sterkt enga-sjerte i dette og fremmøtet er på 10 til 20 på møtene i studiegruppene. Det er to studie-grupper, en for I grad samt en for II og III grad. Det er ett til to møter per måned. Vi har også regelmessige kaffetreff med ca. 12 fremmøtte. På 17. mai er det åpent hus – det er populært, det er stor tilstrømning da.- Dere har en ganske stor bygning oppført i trematerialer?

- Bygningen fikk en vesentlig utvidelse i 2006, da bidro brødrene med dugnadsinn-

St. Johannesloge nr. 41 har hjemstavn i Sarpsborg. Den lokale broderforening ble stiftet den 3. september 1904 under St. Olaus til den hvide Leopard i Oslo. I 1952 ble den lagt under den første

St. Johanneslogen i Østfold, St. Magnus. Selvstendig loge ble St. Nikolas den 5. desember 1995.


St. Nikolas til det Gyldne anker, lokalene og inngangspartiet med ankeret over porten.


sats. Kostnadene ble likevel omfattende, men takket være bidrag, blant annet fra Ordenen, så er økonomien god. Vi har også en egen HMS-gruppe. Lokalene er romslige og funk-sjonelle. Marialogen som leier lokaler, har hatt 5 års jubileum. Østfold kapitel broder-forening har også lokaler i bygningen.- Hvordan fungerer logen, og hva med for-holdet til omverdenen?- Embedsverket arbeider godt, det er ofte trening og jeg er stolt over prestasjonene. Møtene er populære. St. Nikolasposten gis regelmessig ut to ganger i året og blir ivrig lest, og har mye stoff og en energisk redak-tør. Sangkoret har mange oppdrag i kirkene i området, og skal også opptre i sjømanns-kirken i London. Adventskonsert holdes i Johannessalen for fullsatt sal, 130 personer pleier å være tilstede.

St. Nikolas- St. Nikolas er en helgen fra fjerne himmel-strøk?

- Om navnet vårt St. Nikolas må det også bemerkes at det i byen er en St. Nikolas gate. Et stort leirras i 1702 utslettet nesten alle spor etter den gamle byen, med unntak av ruinene etter St. Nicolas-kirken og deler av vollen rundt byen. Denne kirkeruinen ligger nå i museumsområdet, Borgarsyssel Museum. Dette ligger i Sarpsborg og ble etablert i 1921, og er oppkalt etter Borgar-syssel, det gammelnorske navnet på Østfold fylke. Siden 1947 har dette vært hovedmu-seum for Østfold.

Olav den hellige- St. Olav er et navn som brukes i mange loger. Har han en spesiell tilknytning?- Sarpsborg er en av Norges eldste byer, grunnlagt med navnet Borg sommeren 1016 av kong Olav den hellige. Kongen seilte med sine langskip opp Glomma, men måtte stanse da Sarpsfossen forhindret videre ferdsel på elven. Like ovenfor fossen grunnla kong Olav byen og bygde seg en kongsgård.

Dette var hans viktigste tilholdssted i de 12 årene han var Norges konge.

- Her holdt Kong Olav sitt første gilde og her giftet han seg med den svenske kongs-datteren Astrid, og herfra dro han på sine mange reiser rundt i Norge for å drive sitt kristningsverk. På denne bakgrunn var det et ønske å kalle logen her St. Olav, men dette navnet var alt i bruk og dermed ikke aktuelt. Den betydelige bosetting og virk-somhet i vikingtiden gjorde at Borg ble sete for Borgarting, og distriktene øst for Oslo-fjorden, Borgarsyssel, ble styrt herfra. Kong - ene tilbrakte ofte vinteren i Borg. Først fra omkring 1200-tallet ble det vanligere å kalle byen Sarpsborg. Helt fra vikingtiden til i dag har Hafslund hovedgård og Borregaard Hovedgård på hver sin side av Sarpsfossen preget Sarpsborgs utvikling. Hafslund og Borregaard er fortsatt blant landets største industrikonsern. Disse virksomhetene har også medført vekst for vår virksomhet.

I Sarpsborg: Terje Wiberg

Ceremonimester Jon Chr. Eriksen, Ordførende Mester Bjørn Kristen Mosseros og Delegert Mester Kai Arne Wallin i St. Nikolas til det Gyldne Anker.

Slips og sløyfer med frimurersymboler

[email protected] www.frimurerartikler.no

100 % silke, skreddersydd

Sløyfe + tørkleSlips + tørkleKr. 220,- pr. sett

BONUS (inntil 01.12.11)Med hvert sett følger en nål: vinkel/passer, forglemmegei eller acasiegren. Velg selv.


Jarl og helgenLogens navn kommer fra den norske jarlen Magnus Erlendsson (ca. 1080–1115) som hadde arverett på styret av Orknøyene. Han virket i et brutalt vikingsamfunn. Jarl Mag-nus ble en kristen foregangsmann på øyene. Etter flere jærtegn ved hans grav ble han kanonisert i 1135. Sigrid Undset skriver: «St. Magnus er ingen eksentrisk helgen. Intet av det sagnene forteller om ham er sær-lig merkelig. Når hans skikkelse likevel virker så sterkt, så er det fordi den står i slik skarp kontrast til hele den verden han lever i. Han er mannen som er tvert imot.»

Magnus ble helligkåret og hans kult ble stadfestet den 11. juli 1898 av pave Leo

XIII. Dette gjør ham til den eneste «norske» helgen som er offisielt kanonisert av Vatikanet, selv om han på helligkårings-statistikken er angitt som skotsk. Hans minnedag er 16. april.

Logens valgspråk er: De Profundis ad Astra, på norsk: Fra Dypet mot Stjernene. Navnet spiller på perspektivet i logear-beidet.

Militært pregDet fremkommer i St. Magnus jubileums-bok i 1988, ved 75 års virke, at den militære virksomheten i byen også satt sitt preg på frimurerarbeidet der. Vi kan lese at alt i 1880 ble det gjort en formidabel innsats av

oberst Grüner i “Logekomiteen”: Den ordnet det økonomiske grunnlaget og leide Kasernegaten 46 i gamlebyen, som også nå er logens lokaler. I 1913 ble det en selvsten-dig loge. Et Andragende om opprettelse av en loge er datert 3. januar 1913 og etter hektisk brevveksling lot dette seg ordne samme vår. Ved innvielsen fikk logen navnet St. Johanneslogen St. Magnus. Inn-vielsen ble foretatt på St. Magnus minne-dag den 16. april.

Dagens situasjonOM Jan Fredrik Been-Larsen og hans embedsmenn tar vel i mot oss. De er stolte av sin loge. OM har tjent St. Magnus i

Fredrikstad Frimurer Broderforening ble opprettet i 1879 under St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard og virket frem til St. Johanneslogen St. Magnus ble stiftet og innviet den 16. april 1913, som er logens høytidsdag. Dette var den første St. Johannesloge i Østfold.

St. Johanneslogen St. Magnus i Fre drikstad


mange år først som sekretær, så Delegert Mester og OM i 2 år. Han har eget kontor, vel utstyrt, mange arbeidstimer nedlegges der. Logebygningen er reist i 1793 etter bybrannen 1764. Dugnadsarbeider må gjøres kontinuerlig i den fine fredede tre-bygning, det er ukentlige dugnader.

Nøye med hvem som tas opp- Jan Fredrik Been-Larsen, dere lykkes godt med å skape interesse for virksomheten?- Vi arrangerer en hyggelig orienterings-aften for interesserte. Dette gjøres i januar og på det siste orienteringsmøte var det ti interesserte. Resultat har vist seg - ved at av disse så har 6 nå har søkt om opptakelse i logen. Vi viser ikke frem logesalen, det er opplevelse som bør forbeholdes den høy-tidelige opptagelsen i I. grad. Og vi er nøye med hvem som tas opp. Det sosiale er også viktig: det er jevnlig kontakt med menig-heten i den vakre Østre Fredrikstad kirke,

også den i Gamlebyen. Vi får positiv omtale i lokale medier. Medlemstallet er 350. Gjennomsnittsalder er 46 år. Fremmøte i snitt er 78 for alle gradene sett under ett. Siste år ble det avholdt 23 møter. Det blir også organisert turer til Orknøyene.- Er det andre som bruker lokalene?- Mariasøstrene er velkomne leietagere. Da St. Andreaslogen Kronen flyttet ut til Moss, fikk logen konferanserom og bibliotek. - Har dere kontakter i “den alminnelige verden”?- Vi har et populært og etterspurt sangkor. Det er et godt samarbeide med den lokale

St. Johanneslogen St. Magnus i Fre drikstad

Fra Gamlebyen i Fredrikstad, provianthuset.

Vollene rundt festningen.

Østre Fredrikstad kirke i Gamlebyen


menighet, Østre Fredrikstad menighet. Vi har sommermøte, og det arrangeres fest med damer på høsten.- Hvilket omland sogner til St. Magnus?- Først og fremst Fredrikstad kommune, med omkring 75 000 innbyggere. Dette er Østfolds største og Norges sjette største kommune målt i antall innbyggere. Byen ligger ved Glommas utløp. Bysamfunnet Fredrikstad og bysamfunnet Sarpsborg kan regnes sammen som tettstedet og “dobbelt-byen” Fredrikstad/Sarpsborg, som hadde 100 000 innbyggere i 2009. 60 000 av disse bodde i den delen av Fredrikstad kommune som er byområde. Vi samarbeider med St. Nicolas til det gyldne Anker i Sarpsborg.

FestningsanleggPå veien hit ser vi gamle festningsanlegg og en særpreget bebyggelse i gamlebyen. Fred-rikstad festning ble anlagt på 1660-tallet. Tordenskjolds base under operasjonene på den svenske vestkysten var her. Festningen var i kamp da Sverige invaderte Norge i 1814. De svenske styrkene var landsatt sør på Kråkerøy. De beskjøt festningen fra et høydedrag på Kråkerøy som siden fikk nav-net Svenskeberget, et navn som fortatt fin-nes på bykartet. Ved kongelig resolusjon i 1903 ble festningen nedlagt som festnings-anlegg, men fortsatte å være en militær garnison. I nyere tid har Gamlebyen blitt brukt som et utdanningssted. Fredrikstad

festning er unik i Norge ved at hele fest-ningsverket er bevart. Tidligere holdt Øst-fold Regiment til i Gamlebyen. Etter den annen verdenskrig ble festning brukt av det norske forsvar frem til ca. 1985 da det ble museum. I festningsanlegget ble den siste militære virksomhet avsluttet i 2005. Den idylliske Fredrikstad festning er idag en svært godt besøkt severdighet med en mengde historiske bygninger, kunstut-stillinger og kunsthåndverk.

I Fredrikstad: Terje Wiberg

Fra venstre Mathis Erik Nytrøen - tidligere S, Bjørn Kjelsaas Andersen - CM, Jan Fredrik Been-Larsen - OM, Anders Johan Krosby - DepM og Jan Møller Jakobsen - DelM.

Hvor kreativt bør et begravelsesbyrå være?Ikke så veldig. Men vi skal alltid værenytenkende nok til å fange opp nyetankesett og nye behov. Det inngår itradisjonen vår. Og det er nødvendigfor å kunne bistå mennesker i sorg påen god og personlig måte.

No

rdst

ran

dfo

tog

rafe

ne AVDELING NORDSTRAND: TLF 23 16 83 30

AVDELING MAJORSTUEN: TLF 23 19 61 50

WWW.WANGBEGRAVELSE.NO


St. Johanneslogen Sirius i Moss

Johannesloge, Andreasloge og StewardslogeOM Per Kval-Engstad tar i mot oss i den gamle trebygningen i Moss.- Hvordan vurderer du virksomheten i Sirius?- Loge Sirius markerte i 2010 at det den 11. mai var 60 år siden logen fikk utstedt sin Kapitulasjonsakt. Vi kan se med glede tilbake på en utvikling fra opprettelsen av en Bro-derforening 10. mai 1902 og til en fullverdig St. Johannesloge med betydelig aktivitet. Samtidig innebærer det frimureriske tilbud i Moss både Johannesloge, Andreasloge og Stewardsloge. I Sirius har jeg opplevd en tid preget av entusiasme, pågangsmot og ekte hengivenhet for den frimureriske idè. Målet

for virksomheten har vært, og er, å utvikle dyktige arbeidere, nyttige samfunnsborgere og gode mennesker.

Opplevelse i nåtid- Hvordan vil du beskrive dette? - Selv om frimureriet og logen har en ærerik historie og skal gi læring for livet, er fri-mureri for hver enkelt en opplevelse i nåtid. Det handler om dagen i dag. Frimureri er opplevelser og refleksjoner i den enkeltes liv, det er å prøve å svare på livets utfordr-inger. Det er å se inn i seg selv, sitt eget liv. Det er å stille spørsmålet: Hvordan er jeg som medmenneske. Det kan vi lære her. Når vi ser på alle brødre som har vandret i

Sirius har høytidsdag den 1. juni, feiringen finner sted første onsdag i mai. Sirius er under Den Norske Store Landsloge. Moss Broderforening som ble stiftet 10. mai 1902 under St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard, gikk over til selvstendig loge og ble innviet 1. juni 1950. Sirius er en sterkt lysende stjerne i stjernebildet Store Hund (Canis Major). Logens valgspråk er: Ad Veritatem et Lucem, på norsk blir dette: Mot Sannhet og Lys.


salene her, så vil jeg påstå at vi har gitt dem muligheter for selvinnsikt og mulig heten til stanse opp i en travel hverdag. Slik sett blir historien nettopp historie.

Verdier og verdisaker- Ser vi tilbake her ser vi en historie med en organisasjon og en verdiformidler som inspirerer den enkelte i hverdagen. I vår samtid er det mange som ikke forstår at kunnskap kan formidles gjennom symbol enes ordløse språk. Mange synes også å mene at for å bli tatt på alvor, må kunnskap være rettet mot materielle mål. Det er en utfordring for oss å tydeliggjøre for nåtidsmennesket at det er forskjell på verdier og verdisaker. Det gjelder overfor omverdenen, og ikke minst for oss selv. Loge Sirius devise er Mot Sannhet og Lys. Det angir retningen for vårt arbeid frem-over.

Nye medlemmer- Hvordan ser fremtiden ut? - Virksomheten er god. Rekrutteringen er god. Vi har også et eget utvalg, ledet av Deputert Mester for å informere potensi-elle nye brødre om virksomheten. Medlem-stallet er 378, og hvert år kommer det til ca. 12 nye medlemmer. Dette er vi godt fornøyd med. Medlemmenes gjennomsnittsalder går dessuten nedover; vi ser det som viktig å rekruttere yngre brødre med et nettverk. I løpet av de siste 4 årene har gjennomsnitts alder gått ned fra ca. 55 til 45år.

Trening, aktivt sangkor, studiegrupper og kvalitetsblad- Hvilke aktiviteter er viktige, innad og utad? - Vi har et aktivt sangkor med 27 medlem-mer, de deltar på adventskonserten og på kirkedagen i Moss. Det er hele 11 aktive studiegrupper organisert for hver av de tre gradene i Johannesfrimureriet. Hver av gruppene har en fast koordinator. Det er 4 møter i året. Disse holdes delvis i loge-bygningen, delvis som møter hjemme hos brødrene. Bladet Siriusnytt bidrar også til å skape et godt fellesskap, bladet er populært og holder god kvalitet. Spesielt her i logen er “dekkegjengen” – som er populær – som for-bereder til møtene og så rydder den på følgende dag. Dette virker sosialt gunstig, det er populært å delta. I tillegg har vi vår

“Kjøkkengjeng” som ordner med mat, og har leder og nestleder, samt faste medlemmer. Den gode stemningen gjør at dette også er et ettertraktet arbeide. Førstemennene driver opplæring av sine vikarer, det trenes internt og i felleskap. Likeså er biblioteket populært og utlån og lesing her omfattende.

- Dette er en fin gammel trebygning? - Det er med stolthet vi kan vise frem de for-nemme lokaler. Her er det gitt mange gaver, både små og store. Vi leier ut lokaler til blant annet Odd Fellow og Druidene i til-legg til Mariasøstrene. Kollektene inn-bringer store beløp hvert år, og Frelses-armeen, varmestua, samt diakonalt arbeid får glede av dette, sier Ordførende Mester Per Kval-Engstad avslutningsvis.

OM Per Kval- Engstad Det altseende øye


Hedersmann, Hederstegn, Ordførende Mester og tillitsmann Jens Aamold har blant annet vært OM i Sirius. Han fikk Den Norske Frimurerordens hederstegn i januar 2009, der Ordenens Stormester foresto overrekkelsen. Jens Aamold hadde ulike embeter i Loge Sirius sammenhengende fra 1972 til han av sluttet sin embetstid som Ord-førende Mester fra 1992 til 2001. Etter den tid var han Logens tillits-mann i 6 år. Han var koordinator ved utvidelse av lokalene i Byfogd Sandbergs gate 10 og nybygg på naboeiendommen Byfogd Sandbergs gate 8. Han var også formann i byggekomiteen for oppfør ing av lokaler for St. Andreaslogen og for tilrettelegging for VII grad, og han var en aktiv deltager i alle deler av prosjektet. Hans aktive medvirk-ning i logearbeidet er på ingen måte avsluttet. Han viser med glede frem de gamle klenodier, møbler og malerier i logebygningen.

Jo, Sirius gjør inntrykk på samme måte som de andre logene i Østfold. Vi vil nok løfte blikket mot himmelen en klar vinterkveld og finne stjernen Sirius. Vi sier ikke mer, men takker for store opplevelser.

I Moss: Terje Wiberg

Jens Aamold

Fra Sirius historiske utstilling

Vi tilbyr -20% på livkjole og losjevest.

-10% på mørk dress, smoking, lakksko, livkjole-skjorte og frakk.

Bogstadvn. 37 Tlf. 22 56 62 09 Prinsensgt. 21 Tlf. 22 33 23 70

www.nordseth.as [email protected]

ALLTID VELKLEDD!


Karl Jens Holmen er Ordenens Overarkitekt - en tittel som kanskje ikke er så informativ, men han er medlem av Det Høye Råd som er Stormester ens nærmeste rådgivere. Han leder Informasjonsdirektoriet. Holmen er utdannet siviløkonom og i til-legg statsautorisert revisor. Han har gått gradene og sin læretid i Gustav til den ledende Stjerne i Drammen hvor han endte opp som Ord førende Mester inntil han ble hentet til Ordenens ledelse.

I sin tid i Drammen medvirket Holmen til at broderforeningen på Hønefoss ble St. Johs. Loge. Ytterligere en deling av Gustav førte også til en ny St. Johs. loge i Drammen.

- I Gustav var du spesielt opptatt av trivsel, hvor trening av embedsverket var, og er, en viktig del. Hva betyr trivsel etter din mening?- Trivsel er et stort og omfattende begrep. Det betyr blant annet at ingen broder står alene. Ritualene gjennomføres som de skal for å skape en trygg ramme og for å ta imot det egentlige budskap. Det bør være et godt taffel til en akseptabel pris slik at de fleste ønsker å delta.

- Som Medbroder startet du et blad hvor du var redaktør. Hva fikk deg til å publisere logens økonomi og regnskaper?


- Bladet lever i beste velgående den dag i dag og gir et hyggelig bidrag til logens drift. At jeg i forståelse med OM valgte å publisere regnskapene var primært for å informere brødrene og oppklare en del misforståelser om logens økonomiske situasjon.

- Vi har forstått at logens forhold til kirken er meget positiv i Drammen?- Det har alltid vært et godt forhold mellom kirken og logen i Drammen. Loge Gustav har lang tradisjon for årlige kirkebesøk. Av forskjellige årsaker begynte vi en ny praksis etter at jeg ble OM. Vi la disse besøk kun til Bragernes kirke, den kirken som logen sogner til.

Vi ble tatt imot med åpne armer og det har lagt grunnlaget for et langvarig og nært sam-arbeid. Et eksempel er at da Nøkkelen tok opp hansken og ville arrangere Kyndelsmess endret menigheten en ordinær gudstjeneste slik at flest mulig skulle kunne delta.

- Du har drevet eget firma, og har nøye fulgt den prisbelønte byutviklingen som har skjedd i Drammen?

- Sammen med en kollega startet jeg i 1990 et firma som vi solgte i 2008. Firmaet hadde da 70 ansatte. Vårt firma deltok sammen med mange andre gjennom en årrekke i Drammen Næringslivs for ening og Byen Vår Drammen. Dette er sentrale aktører som står bak omdømmebyggingen.

- Du er også en ivrig trimmer, hvorfor?- Jeg begynte i sin tid å mosjonere for å få kontroll på blodtrykket.

Jeg har derfor i de siste 30 år drevet en eller annen form for mosjon gjennomsnitt-lig mer enn 5 ganger i uken.

- For meg finnes det ikke noe bedre enn mosjon for å få ny energi etter en tøff dag på jobben eller når store utfordringer står foran meg. Og blodtrykket ble aldri noe problem.

- Karl Jens Holmen. Du er ikke arkitekt, men du har deltatt i frimurerisk oppbygging og vi skal se litt nærmere på det. Hvilke opp-gaver og ansvar har du som Ordenens Over-arkitekt?- Ordenens Overarkitekt er Ordførende i Informasjonsdirektoriet (ID).

Vår oppgave omfatter ekstern og intern informasjon med unntak av frimurerisk opplysning som hører hjemme i Kunnskap og Opplærings Direktoriet.

- Det fremgår i innledningen at jeg har vært revisor og ledet et firma i den bransjen i mer enn 25 år. Følgelig skulle kanskje ikke infor-masjonsvirksomhet være noen selvfølge. Imidlertid er jeg så heldig å få trekke på mange svært dyktige medarbeidere som kan dette faget og som leverer til DNFO’s beste.

- Å utarbeide et nytt designprogram har vært en av de viktigste oppgavene for vårt direktorium. Den designansvarlige, har presentert dette for Ordenens ledelse og på regionale Ordførende Mesteres møter. Designhåndboken og nødvendige retnings-linjer, maler etc. skal etter planen være implementert i hele Ordenen innen ut gangen av 2011.

- Informasjonsdirektoriets virksomhet omfatter også Frimurerbladet og Ordenens hjemmesider. Vår Webredaktør, i samar-beid med IT avdelingen sørger for at hjem-mesiden er under konstant utvikling. Jeg vil spesielt fremheve den nye oversikten over hvilke logemøter som finner sted i landets loger og hvordan brødrene kan søke å finne frem i disse.

- Alle landets brødre har fått tilsendt vår brosjyre om Stamhuset. Vi har også andre bro-sjyrer i produksjon bl.a. en ny og spennende om frimureriet i Norge, samt en fadderbro-sjyre. Vi har også produsert en postkortserie med motiver fra Stamhuset. Serien kan kjøpes i vestibylen i Stamhuset, eller ved henvend-else til Informasjons direktoriet.

- Videre tar vi oss av henvendelser på nettet fra potensielle medlemmer og andre. I fjor kunne vi formidle ca. 80 søkende til St. Johanneslogene.

- Et annet spennende prosjekt er selvsagt den kommende boken om forskjellige loge-bygg i Norge.

- Vi har også et særdeles viktig prosjekt i gang hvor logenes og enkeltmedlemmenes ønsker om informasjon og service skal kart-legges og danne grunnlag for eventuelle tiltak.

WWW.FRIMURARBUTIKEN.SERomslig regalieveske i skinn (30x20 cm). Elegant design i høyeste kvalitet

550 SEK inkl mva

Du sparer ca 400 SEK.Lommebok (plass ti l 18 kort)

Dokumentmappe - med rom for PCRegalieveske

3295 SEK inkl mva

På oppfordring -- en båtvimpel i polyester!

395 SEK inkl mva

3295 SEK3295 SEK

Dett e er et utvalg. Vi

har fl ere produkter på

vår hjemmeside.


- Pressesjefen, Frimurerbladets redaktør, Webredaktøren og leder av Ordensmuseet er alle medlemmer i ID.

- Du har bred felterfaring fra en rekke embeder. Hvor har du lært mest?- Jeg har som du sier hatt mange oppgaver, og jeg tror jeg har lært av dem alle. Jeg har vært assisterende br, ABB, Del.M og Dep.M før jeg ble OM. Jeg vil imidlertid driste meg til å si at det å få være OM i en St. Johannes- loge må være den mest givende oppgave i vår Orden. Det er stort å se nye brødre komme inn og utvikle seg. Det er godt å oppleve frimureri på grunnplanet.

- På den annen side ville jeg heller ikke unnvært de spennende årene jeg har fått delta i Det Høye Råd og følge utviklingen fra det perspektivet.

Det har skjedd mye de senere årene. Jeg trives når det skjer noe positivt.

- Husker du noe særlig fra ditt opptak i Ordenen og ditt første år som lærling?- Som for de aller fleste var mitt første møte med frimureriet en sterk og minneverdig opplevelse og et faktisk vendepunkt i mitt liv. Jeg husker opptagelsen som om den var i går. Men akkurat da visste jeg lite om hvor min vandring skulle føre meg. Det var helt spesielt å ha far og morfar som faddere. Jeg følte meg hjemme i logen fra dag en og del-tok på nesten hvert eneste møte i moder-logen. Jeg var nok litt over middels aktiv, men vi hadde en klok Ordførende Mester som lot meg, og andre, få ansvar og ta ansvar. Måten jeg ble møtt på i første grad var helt avgjørende for mitt videre engasje-ment. Med utgangspunkt i dette er jeg glad for at det virker som stadig flere blir opp-merksomme på hvordan vi møter nye brødre. Det er viktig også med tanke på å begrense frafallet av brødre, nettopp i første grad

- Den Norske Frimurerorden bevarer samtidig som den utvikles.

Vi står med en fot i fortiden og en i nåtiden. Vil du si noe om det?- Dette er et omfattende spørsmål, men jeg skal forsøke. Vår Orden, ja frimureriet generelt, har alltid vært i utvikling, men kanskje går utviklingen på en del områder hurtigere nå enn tidligere.

- Jeg er derfor meget glad for det arbeidet som er gjort av Strategiutvalget som OSM nedsatte i fjor. Det er mange kompetente mennesker som sammen har kloke tanker om disse spørsmålene. Jeg stiller meg helt bak deres overordnede mål om «Mer Fri-mureri i Frimureriet». Vi skal ikke gå på akkord med noe når det gjelder å ta vare på den frimureriske arv. Samtidig kan vi ikke lukke øynene for at dagens, og ikke minst fremtidens, søkende har helt andre utfor-dringer enn det vi selv i sin tid hadde.- Du har ledet alle typer møter innen vår Orden?- Ja. Jeg mener å vite at jeg er den eneste nålevende som har ledet møter fra I til X grad i Det Nordiske System samt møter fra I. til III. grad i Polarstjernesystemet. Det siste begynte med at jeg skulle visitere St. Johs. Logen Olaf Kyrre til den gyldne Kjæde. Da var det naturlig å be om å få lede et møte i St. Johs. Logen Kolbein til den opgaaende Sol slik at jeg kunne få ritualet «under huden» før visitasjonen. Det å få lede møter er den beste måte å tilegne seg stoffet på, og å få lede alle grader er et privi-legium som er få forunt.

- Hva med fremtiden? Kan vi forvente like tålmodige og dedikerte brødre som de vi nå har - eller vil Ordenen stå overfor medlem-mer med andre krav og prioriteringer på bruk av egen tid?

- Her ligger mange og store utfordringer som vi må ta tak i allerede nå. Jeg tror nok at fremtidens brødre vil ha andre krav og prio-riteringer, utfordringer knyttet til bruk av egen tid blir bare en. Men det er også all grunn til å tro at de fører med seg spen-nende muligheter for oss.

- Jeg er imidlertid overbevist om at der-som vår Orden klarer å opprettholde kvali-tet i arbeidet og leve opp til vårt motto: «Tidløs og i Tiden”, vil de kommende brødre bringe Ordenen videre.

- Hva er - etter din mening - det viktigste byggeelement i vår Orden?- Her har jeg et kort svar; Våre medlemmer og brødre! Uten brødre er vi et tomt skall i en vakker innpakning. Når den enkelte broder trives går den enkelte loge bra og Ordenen blomstrer.

- Du deltar på mange møter i Stamhuset?- Ja, det blir en del, men det går greit. Det er god togforbindelse mellom Drammen og Oslo og jeg benytter tiden til å lese og til å forberede meg til møtene. Fra jeg går ut døren hjemme og til jeg er på plass i Stam-huset går det bare 45 minutter.

- Er det noe du vil legge til avslutningsvis Karl Jens Holmen?- Jeg kunne si mye, men plassen tilsier vel ikke mer enn noen få stikkord. Jeg føler meg trygg på at vi skal kunne forvalte vår arv på en god måte. På mine besøk rundt i landet har jeg lært å kjenne mange dyktige og engasjerte brødre. På sentralt hold arbeider kompetente brødre med en kontinuerlig kvalitetsfor-bedring. Jeg er stolt av at en av mine sønner har funnet seg til rette i loge Gustavs embeds-verk. Og sist, men ikke minst har jeg en hus-tru som støtter mitt engasjement 100%!

Intervju ved: Arne Lie [email protected]

www.koppanglandbruk.no

Ketil Koppang Mobil: 90 75 90 65 [email protected]

–Du kan høste av våre erfaringer

Vurderer du å selge landbrukseiendommen din? Kontakt meg for en uforpliktende eiendomsprat. Jeg har lang erfaring innen salg av landbrukseiendommer på hele Østlandet. Enten eiendommen har odel eller ikke, kan den selges på det åpne markedet til riktig pris.

Som tidliger gårdbruker vet jeg å verdsette dine verdier. MANGE INTERESSENTER!

ALLE PRISKLASSER!


- Var det erfaringer fra Strategiutvalget som har fått dere til å kaste trossene, Kjell?- Formidling av frimurerkunnskaper og at brødrene må få satt egne ord på det frimure-riet de opplever var viktig for meg å vektlegge i arbeidet med strategiutvalget. Arbeidet i Forskningslogen handler mye om å forklare for brødrene vår historie, kultur og hvordan frimureriet er blitt som det er blitt. Men det er viktig å understreke at vi ikke må henge igjen i det forgagne, men bruke kunnskapen om fortiden til bedre å forstå hvordan frimu-reriet angår våre liv her og nå. Det er bare ved å relatere ritualene til livene vi lever at de kan lære oss noe. Gjør vi ikke det blir ritualene raskt redusert til historiske eventyr uten å være aktuelle. Frimureriet er tidløst, men ikke Ordenen. Ordenen må derfor jus-tere kunnskapsformidlingen etter tiden vi lever i - derfor et forskningsymposium som er åpent for alle og hvor vi skal vektlegge dialog mellom brødrene og formidling av kunnskap på mange områder. Her skal det være noe for alle. Foredragsholderne får kun

18 minutter hver. Slik får vi plass til mange temaer og forhåpentligvis mange disku-sjoner i salongene etterpå. - Dere har fått markante og spennende inn-ledere til denne begivenheten?- Forskning på frimureriet er internasjonalt. Frimureriet oppstod ikke i et spesielt land til en bestemt tid, men har røtter i mange tradi-sjoner. Disse tradisjonene har utviklings-linjer som har vandret på forskjellige veier oppigjennom historien. Hos oss har frimure-riet utviklet seg frem til Det Nordiske sys-tem, hvor den viktigste hendelsen for oss i dag er det jeg har kalt for den karolinske vending – overgangen fra et frimureri som var myntet på eksterne trusler og hendelser til et psykologisk frimureri som isteden foku-serer på krefter som finnes i mennesket, og som bruker ritualer, allegorier og symboler for å gestalte disse kreftene. Alle våre ritualer uansett grad er ment å tolkes på denne måten. Ritualene våre forsøker å gestalte et menneske i vekst og utvikling. Dette var våre forfedres tanker da denne endringen begynte

å ta form på slutten av 1700-tallet i Sverige. Andre land har andre tradisjoner – vi får blant annet besøk fra Tyskland hvor vi skal få høre spennende fortellinger om bakgrunnen for Polarstjerneritualet. Også fra Danmark vil vi få høre den dramatiske og meget spennende historien om utviklingen av Andreasfrimureriet. - Hvor langt vil dere egentlig strekke dere når det gjelder forskning. Vil dere oppmun-tre til en doktorgrad i frimurervitenskap?Ja, det mener jeg. Samarbeidet med akade-mia er i sin spede begynnelse. Vi har hatt kontakt med Universitetet i Trondheim, og det har fungert godt. 1700-tallets spesielle historie er det ikke skrevet mye om. Her sitter Forskningslogen med mye historie som vi er mer enn villig til å dele med andre akademiske miljøer. At Den Norske Fri-murerorden i fremtiden vil dele ut forskn-ingsstipender ser jeg på som helt naturlig. Men om Ordenen vil ta dette skrittet er et strategisk valg og bestemmes av Stormesteren.

Frimurerbladet konstaterer at Niels Treschow nå har alle seilene oppe og befinner seg i åpen sjø, men med god land-kjenning. Vi viser for øvrig til detaljert pro-gram for symposiet som finnes på Ordenens nettsider.

Arne Lie [email protected]

Forskningslogen heiser seilene og legger ut fra land. Dette skjedde nylig i Bergen og fortsetter med et internasjonalt symposium midt i september i den Norske Frimurerordens Stamhus. Frimurer-bladet antar at begivenheten vil bli omfattet med stor interesse, ikke minst fordi symposiet er åpent for alle interesserte. Vi har bedt Forskningslogens Br. Taler, Kjell Juveth Johansen, som også var med i Strategiutvalget som ble omtalt i forrige nr. av Frimurer-bladet, si litt om hensikten med symposiet.

Ny giv i FoRskNiNgslogeN!

Ny giv i forskningslogen


læring i logen sett i et psykologisk lys

Hemmeligholdelsen er et grunnleggende vilkår for at læresystemet skal kunne fungere! Slik kan vi dra nytte av frimureriet i vår personlige utvikling. Mennesker som ikke vil vår orden vel, vil gjerne fortelle om disse hemmelighetene.

Hva er læring?Læring kan defineres som en relativt varig endring av atferd som ikke skyldes aldring eller sykdom. Med atferd mener vi både obser-verbar atferd og indre prosesser som tenking, holdinger, motiva-sjon, følelser og kroppslige reaksjoner. Ny forskning viser at læring påvirker oss på alle nivå. Læring virker inn på hvordan våre gener kommer til uttrykk. Læring har innflytelse på hvordan vi forholder den åndelige dimensjon.

Hva mener vi med atferd?Atferd er så mangt. Det er når jeg kan si et løsenord, utføre et ritu-ale eller har nye forventninger til Logen. Det er når jeg utvikler min medmenneskelighet og barmhjertighet overfor brødre og – ikke minst – for mine medmenn -esker i den alminnelige verden. Atferd er også hvis jeg inni meg ser nye sammenhenger og nye meninger i sym-boler og handlinger i Logen. Det har skjedd en endring av min atferd som ikke skyldes sykdom eller aldring.

Læring som stimulering av sanseneInnen psykologien fins det mange teorier om hvordan vi lærer. Den mest tradisjonelle er teorien om sansestimulering. Den grunnleggende antakelsen er at effektiv læring skjer når sansene stimuleres. Omlag 75% av det vi lærer, lærer vi via synet. Min broder, tenk deg inn i Logen og tenk hvor viktige synsinntrykkene er! Uansett hvilken grad du møter, så møter du synsinntrykk – noen skjellsettende og andre uforståelige, næring for ettertanke og læring på et senere tidspunkt. Sanseinntrykkene i Logen har en meget spesiell læringseffekt, delvis fordi de er så overveldende og delvis fordi de kommer så uventet. (Opplevelser som ikke ville ha vært mulig om ritualene ikke hadde vært hemme-lige). Sterke og overraskende inntrykk kan brenne seg fast som minner for livet. Slik er det ofte med vårt første møte med Logen.

Det glemmer vi sent!Som taler er jeg bevisst at hørselen spiller en mindre (ca 13%) rolle for læring. Men det vi hører i logen er likevel viktig, sammen med

sanseinntrykk fra berøring, lukt og smak. Min broder, jeg er sikker på at du har tatt med deg både lyder, lukter og smaker fra logen som har gitt deg noe å tenke på. Men vi er forskjellige med hensyn til hvilke sanseinntrykk vi husker best.

Det vi vet fra psykologisk forskning er at man får en mer effektiv læring dersom man stimulerer flere sanser samtidig. Reflekter over et møte. Det er lyder, musikk, synsinntrykk, lukter, kroppslige for-nemmelser, berøringer, smaker. Jo, man kan godt si at de brødre som har utviklet våre ritualer har hatt en god psykologisk innsikt i læringens mysterier.

Et tips for å huske bedre: Gjør om det du vil huske til sterke syns-inntrykk. For eksempel: Vil du huske at en person er fra Paris, se for deg personen med Eiffeltårnet på hodet.

BetingingEn annen sentral læringsteori er læring ved betinging. Noen av dere vil da tenke på Pavlovs hund som lærer at et tidligere nøytralt

stimulus - et lydsignal - betyr mat og derfor lærer å sikle hver gang den hører lyden.

Belønning er braVed instrumentell betinging heter det at atferd er en funksjon av dens

konsekvenser. Blir en handling belønnet, øker sannsynlig heten for at vi skal gjøre den samme handlin-gen senere også. Belønning kan være verbale oppmuntringer som «Det var en god tale!». Det kan være OM, fadder eller en broder som gir ros og oppmuntring.

Formålet med denne artikkel er å bruke et utvalg psykologiske teorier for å kast et lys over den læring som skjer i Frimurerordenens læresystem, uten åavsløre hemmeligheter. Læring står i sentrum for all frimurerisk aktivitet. OSM Ivar A. Skar beskriver frimurerordenen som «en skole i medmenneskelighet.» For å komme nærmere sannhet og lys må vi lære.

«Å lære uten å tenke

har ingen verdi.

Å tenke uten å lære

er farlig.» konfucius


Belønning kan også være mer håndgripelige ting som for-fremmelse til ny grad, den status ordenen gir - eller en æresbevis-ning. Belønning kan også være gode opplevelser:

Fellesskapet og kameratskapet i logen, at man lærer noe, at man får noe igjen for å gå på møtene.

Straff er lite egnetStraff svekker atferd, men er en dårlig metode for læring. Straff virker kun er kort tid og kun når strafferen er til stede.

Læring ved innsikt«Læring er når du plutselig forstår noe du har forstått hele livet, på en ny måte.» Doris Lessing.

Læring ved innsikt er en annen sentral teori. Lenge ser vi ikke noen sammenheng i alle sanseinntrykkene vi har lagret. Vi ser symboler vi ikke forstår, vi hører brødre si ting som er mest egnet til å forvirre, vi leser ting om frimureriet som er vanskelig å knytte til vår egen erfaring som frimurer. Men så – med ett demrer det for oss. Vi ser nye sammenhenger som egentlig har vært der hele tiden, men som vi ikke har greid å se fordi vi ikke har vært langt nok kommet i vår frimureriske vandring og foredling. Gjennom rettvinklet og standhaftig arbeid med oss selv har vi fått ny innsikt i både frimureriet og i oss selv. Vi blir belønnet for vårt strev.

Erfaringsbasert læring«Å lære uten å tenke har ingen verdi. Å tenke uten å lære er farlig.» Konfucius.

Det frimureriske læresystem er erfaringsbasert læring. Skal vi ha nytte av dette system, må vi bruke ettertanken. Uten ettertanken kommer vi ikke videre. Vi ser, hører og erfarer ting i logen. Når vi bruker ettertankens lys på det vi har erfart, kan vi utvikle ny inn-sikt og komme nærmere sannhet og lys. Det kan ikke bli læring uten handling, og ingen foredlet atferd uten læring. Derfor arbei-der vi i logen. Det er gjennom arbeidet, handlingene våre vi vinner ny innsikt.Og det er gjennom ny innsikt vi forbedrer vår arbeid. Alle frimurere er voksne mennesker. Vi er ikke som førsteklass-ingen som begynner på skolen med blanke ark.

Hver og en av oss bringer med seg mye erfaring fra den alminne-lige verdenen til Logen. Dette er en ressurs for brødrene og Logen.

Som voksne forventer vi å kunne innvirke på det vi skal lære. Endringer av eller i læresystemet bør være logiske og forståe-

lige og de bør ikke være for mange. Brødrene bør kunne se nytten av det de lærer i Logen.

Hjernen er foranderlig hele livet!Nyere forskning viser at den voksne hjer-

nen er mer plastisk enn man tidligere trodde. Det betyr at

vår hjerne hele tiden er i stand til å tilpasse seg

skiftende forhold. Tidligere trodde man at denne

egenskapen ble borte i voksen alder, noe som viser seg ikke å være tilfelle. Heri ligger også det materielle grunnlaget for

livslang læring i Logen. Uansett hvor gammel du er min broder så kan du alltid lære noe nytt!

Av: Aslak Himle

ValgspråkDen første linjen i verset ble sikret til

valgspråk for Corona Borealis i Harstad og er ført i pennen av ingen ringere enn

Petter Dass. Med Ordet mener naturligvis forfatteren Guds ord.

Valgspråket er på norsk og det er en sjeldenhet. Resten av verset passer også

meget godt inn i vårt frimureri:

Lad Ordet Fæstis i min Mund,

Din Trøst fæst i mit Hjertes Grund,

Din Ånd Opliuse lad mit Sind,

Så Går jeg ey på Reijsen blind.

Petter Dass

HøyfjellsHotell leiligHeter, Hytter

www.gaustablikk.no N-366o Rjukan Tlf. 35 09 14 22

Sommeren er best på Gaustablikk! Frisk luft og vakker natur. Alle kan bestige Gaustatoppen og se utover 1/6 av Norge! Ved siden av å fiske, sykle, padle, tennis osv. kan vi tilby flere spennende museer - Vemork, Gaustabanen, Krossobanen.God mat og service. Kontakt oss for et godt tilbud.

Importør av MEGAMAN® i Norge:

Ny LED-teknologi erstatter halogenpærer

MEGAMAN® har utviklet en serie LED refl ektorpærer som er fullgode erstatninger for halogenpærer. Perfekt til spot-belysning i butikk, gallerier, museer, offentlige bygg, etc.

LED

• Spar strøm for inntil 1 800,- pr. pære• 15 000 timer levetid • Spar miljøet for inntil 940kg CO2 pr. pære • Varmt, lunt lys • Silikonbelegg beskytter mennesker og miljø

• Opptil 80% energibesparelse • Liten varmeutvikling • God fargegjengivelse: Ra-indeks opptil 92

Miljøvennlig belysning ENERGISPAREPÆRER

Finn din nærmeste MEGAMAN® fagforhandler på www.nortronic.biz


Den Kongelige kunst

I lovene heter det ”da Ordenens formål er menneskets foredling, og da kunnskap i Den Kongelige Kunst på særegen måte bidrar hertil, er adgangen til Ordenen åpen for enhver mann som ærlig søker lys og kunnskap”. Det er altså her snakk om en åndelig foredling henimot et livssyn og en erkjennelse som bringer den enkelte ro og balanse i sinnet.

Medlemskap i frimureriet er ingen garanti for oppnådde resultater i så måte – det er opp til den enkelte å hente de verdier som er magasinert i logens ritualer, seremonier og læremåte. I denne sammen-heng er frimureriets kunnskaper som frø – de utvikles ikke på stengrunn.

Den frimureriske lære taler både til menneskets hjerte og hjerne - opplevelsen og innlevelsen spiller på lag med intellek-tet. På kristentroens grunn inspirerer vand-ringene gjennom Ordenens pedagogiske system til en utvidelse av den enkeltes hori-sont - fremover og oppover mot et helere og bedre menneske.

Vår kultur er i tillegg til sjelløshet preget av en anti-autoritetstro og et krav om inn-syn i alt og alle. Dette har bidratt til farlige tanker om menneskets egen kraft og grense-løse frihet. Kjernefamilien som institusjon er svekket, skolens autoritet som dannende påvirkningskraft er redusert, og Kirken som bærer av den religiøse symbolikk, troen og evighetsperspektivet, er på vikende front.

Vi låner på huset og kjøper oss lykke. Templet er byttet ut med Kjøpesentret. Med trillevogna foran oss og kredittkortet parat, kikker vi etter tilbudsvarer og siste mote. Vi kjenner at vi mangler noe og tror vi kan kjøpe det.

Her kommer Ordenen den søkende i møte på et plan hvor dagens materialistiske menneske er understimulert. Frimureriet peker i utgangspunktet på betydningen av vårt indre liv, og på logearbeidets mulighet for å stimulere dette. Ved iherdig arbeid og vedvarende søken inn i vårt indre kan vi lære mye om oss selv og andre. Vårt frimu-rerarbeid og de stille stunder i logerommet kan hjelpe oss på veien mot forståelse og fred i sinnet. Vi skal lære verdien av det enkle, ekte og varige. Dette er det så men-ingen vi skal bruke i den verden vi tross alt er satt inn i. Det blir på denne måten en klar sammenheng mellom ytre sosial aktivi-tet og den ”Kongelige kunst” som vi blir opplært til å utøve i Logen. Vi oppnår en vekselvirkning mellom de ”gode gjerninger” og det som vi ønsker skal skje i frimureriet – en kontinuerlig forvandling av det indre mennesket.

I så måte er Frimureriets grunnleggende etikk ganske enkel. Den bygger på Kjærlig-hetsbudet: Gjør mot andre det du ønsker at de skal gjøre mot deg. Som en pekesnor om hva dette innebærer, holder Logen fra første

stund opp sine Dyder for oss: Taushet, For-siktighet, Måtehold og Barmhjertighet. Dette er grunnlaget for arbeidet vårt. Så lett – og så vanskelig er det. Men, om det nå er aldri så vanskelig, så kan vi jo begynne med å la være å snakke nedsettende om andre. Være mer forsiktige i vår daglige omgang med andre mennesker. Forsøke å redusere inntaket av vått og tørt og huske på enka.

Slik kan Logearbeidet berede oss til at noen, helst mange, identifiserer oss som fri-murere; at de fornemmer at kampen for det gode har tatt plass i våre sinn, og at vi makter å være frontfigurer i arbeidet for å spre omsorg, omtanke og kjærlighet rundt oss.

Av: Karl Meidel Johansen

Vi er Frimurere og Tempelbyggere. Vi bygger tempelet inne i oss og utenfor oss. Vi streber etter å utøve det vi kaller den Kongelige kunst” som går ut på å utvikle seg personlig ikke bare for seg selv, sine nærmeste og sine brødre i logen, men på en slik måte at vi ved vår oppførsel og væremåte også kan få positiv virkning på menneskene rundt oss, i det vi kaller den ytre verden.

Garanterte GullsmedprodukterGi en gave som gir varig glede!Vi leverer mansjettknapper, enkle eller doble,

brystknapper, båndklemmer, jakkemerker utført i 925 S med emalje og 24 karat forgylling. Alle grader. Ta kontakt for ytterligere informasjon.

Opro ProdukterStorgaten 22, 0184 OsloTlf: 22 17 50 50 Mail: [email protected]

www.opro.no


Stormesterstolen

Den midterste stolen er beregnet for han som skal lede møtet; den Ordførende Mester eller som hans embedstittel er i mange frimurersystemer: Mester av Stolen. Stolen som står til høyre er for hans assis-tent – logens Deputerte Mester. Og stolen til venstre er reservert for Ordenens Stor-mester. I denne stolen er kun Stormesteren som kan sitte når han deltar i logens møte.

Lar man så blikket gli litt over rommet vil man legge merke til at de øvrige som skal delta på møtet må sitte på benker – altså ikke på stoler.

Litt historikk Fra gammelt av, så langt tilbake i tiden som vi kjenner dette møbel eller omtaler av det, hadde stolen en spesiell betydning og ga spesielle signaler. Den som satt på en stol hadde en annen status enn de som satt på benker eller direkte på gulvet. Stolen sendte ut signaler om fortrinn fremfor de øvrige, om status, makt og myndighet – og i nyere tider om funksjon. For ytterligere å under-streke en opphøyet status var ofte stolen plassert på en oppbygning med ett eller flere trinn over gulvet eller det plan der de øvrige tilstedeværende satt.

Vi kjenner fra vårt eget land tradisjonen med at husbonden ved bordet satt i høysetet – ofte formet som en stol – og de øvrige av gårdens folk på benker alt etter ”rang, stand og stilling”. Lignende plassering kjenner vi fra rettssaler, hvor dommeren sitter i en spesiell stol ofte ”ett trinn opp”, eller fra kir-ker, og da i særlig grad fra de katolske kate-draler, hvor biskopen har sin egen stol plassert i koret nær alteret.

Makt og myndighet At stolen viser til en spesiell funksjon kjenner vi også fra mange betegnelser – domstoler,

Det første man legger merke til når man kommer inn i logens arbeidsrom er bordet – ofte benevnt alteret - som står rett frem. Over alteret ser vi en baldakin eller et tak. Alteret er dekket med et klede i den farve og med den dekor som er bestemt for den grad logen skal holde møter i. Det er imidlertid stolene som står bak bordet vi skal konsentrere oss om i denne artikkel.

Denne Stormesterstolen befinner seg i Stamhuset.


bispestoler og andre. Her har altså begrepet fått en videre betydning. Det er ikke lenger møbelet det er snakk om, men den funksjon den som sitter i det har og er leder for.

Når det er tale om makt og myndighet tenker vi kanskje særlig i retning av konger. Men det er da vel ikke her tale om et begrep som heter noe med stol – en konge sitter jo på en trone. Men den egentlige betegnelse er vel en tronstol – altså en spesielt opphøyet stol, ofte i en særdeles flott og prangende utførelse og flere trinn over gulvnivået.

Store variasjonerMen tilbake til logens arbeidsrom og stolene for de ledende i arbeidet – som vi gjerne kaller det vi opplever og er med på her. Fra logerom til logerom kan det være store varia-sjoner i hvordan disse tre stoler er utført. Egentlig er det ingen bestemmelser verken om form eller stilart, dekorasjon eller om hvor bekvemme de skal være å sitte i. Det er gitt noen retningslinjer, men disse er vage og lite opplysende – det er altså i stor grad opp til den enkelte loge og dennes arkitekt å finne frem til passende møbler.

StormesterstolenDette gjelder egentlig bare for de to stolene for OM og Dep.M.

For den tredje – den som er bestemt for OSM – er det gitt visse bestemmelser hva dekorasjoner angår: Ryggen på stolen skal være kronet med en ”murerkrone” og det skal på ryggstykket sees et spesielt symbol.

Hva er så en ”murerkrone” – eller en ”fri-murerkrone”? Jo, det er en åpen krone (altså ikke med bøyler slik vi for eksempel kjenner den fra riksvåpenet) bestående av ni mur-skjeer stilt i sirkel og festet til et pannebånd, hvorpå sees en fremstilling av det såkalte for-eningsbånd (et tau lagt i slyngninger i form av såkalte ”evighetsknuter”). Hvorfor akkurat ni murskjeer? Det kan tenkes at de viser til de ni mestre som opprinnelig dannet Stormeste-rens råd. Lurer du fortsatt på hvordan kronen ser ut? Se på din loges skjold – det er også prydet med denne kronen.

Det spesielle symbolHva er så det spesielle symbol som skal pryde stolryggen? Jo, det er to korslagte sverd med klingen pekende oppad og med et frimurer-kors i krysset mellom parerstang, grep og klinge. Dette symbol kan bringe tankene hen på at vi frimurere også skal være stridende. Ikke i forstand av å angripe vår medmennes-ker med sverd, men gå til kamp mot våre egne, indre fiender.

I prinsippet er det kun disse to dekora-sjonselementer som skal til for at en ordinær stol skal kunne være sete for Stormesteren. Nå er det vel det å si at de fleste steder vil vel stolen som velges til dette bruk være noe mer enn en tilfeldig høy rygget stol – de fleste loger vil nok satse på en noe vakrere, men i prinsippet er det ikke nødvendig.

Da vår Orden fikk sin selvstendighet i 1891 var det en konge som ble dens Stormester, den samme som var Stormester i Svenska Frimurare Orden og som var tvillingrikenes monark. Dette gjorde nok at man valgte en noe mer prangende stol til hans bruk i logene.

Lengre tilbakeOg om vi går tilbake i den frimureriske tradisjonshistorie – slik den er fremstilt i Andersons konstitusjonsbok fra 1723 for

den engelske storlogen – finner vi at Stor-mester i den loge som bygget Jerusalems tempel var kong Salomo selv. Det er da kan-skje ikke så rart at den Stormesterstol som står utstilt i Stamhusets vestibyle, og som opprinnelig sto i logebygningen på Grev Wedels plass (”Gamle Logen”), har fått den utformning den har – se selv etter i Første Kongeboks 10. kapitel, vers 18-19.

OppsummeringHva kan vi altså si om stolene i logens arbeidsrom? Jo, fra gammelt av var det å sitte på en stol et tegn på fortrinn fremfor andre, et tegn på status, makt, myndighet, verdig-het og en spesiell funksjon eller et spesielt embede. Derfor sitter logens embedsmenn på stoler mens logens ordinære medlemmer de fleste steder sitter på benker.

Av: Arne Hilmar Andresen

Det går mot høstTone: Jean Sibelius (stjernesangen)

Tekst: Torstein Mæle 1987

Det går mot høst og skogens trær er stille.De gule blader faller sakte ned.

:/:Men treets grener strekkes mot de høyehvor himlens stjerner lyser med sin fred:/:.

Min broder rekk så hånden til din nesteså kjedens kraft kan nå det svake ledd;:/:og alle jordens mennesker må kjenne

den kraft som Østens lys til oss har sendt:/:.

En stille bønn Du Trefold Store Mestermed takk for dager som så hurtig svant;:/:at kjærlighetens Gud må gi oss seierog håp om evig fred en gang til sist:/:.

ADVOKAT M.N.A.

R O L A N D K J E L D A H LStrafferett - skifterett - arv - testamente - internasjonal kontraktsrett - prosedyre

Telefon 24 14 03 00 - Fax 24 14 03 01 - Mobil 913 68 764Grensen 18, 0159 OSLO - E-post: [email protected]


Ordenens Bygningsråd

- Hvem og hva er Ordenens Bygningsråd?- I dag består rådet av Tore Wiig, Svein Erik Bach, Finn Lund og meg. SMP Ragnar Tollefsen deltar i rådet som representant for OSM.

- Vi har mulighet til å trekke inn ytterli-gere krefter ved behov. Vår oppgave er å bistå alle enheter i Ordenen i faglige spørs-mål knyttet til bygningsmessige problem-stillinger. Vi skal fungere som bidragsyter, kontrollorgan, pådriver og inspirator rundt alle av Ordenens eide og tilknyttede loka-ler. Det har i de senere årene kommet en rekke lovmessige innskjerpelser knyttet til drift av bygninger, og det er derfor viktig at vi er sikre på at alle ledd i Ordenen følger disse.

I Den Norske Frimurerorden er det i dag fire provincialloger, syv Stewardsloger, 19 St. Andreas-loger, 63 St. Johannesloger, en forskningsloge, 29 broderforeninger og 26 frimurergrupper. Disse er spredt over hele landet, og møtes i et stort antall bygninger. Bygningene er eiet av de enkelte loger, logefellesskap eller i samarbeid med andre. Flere bygg leies. Stamhuset i Oslo, er eiet av Ordenen. Det er en rekke utfordringer knyttet til anskaffelse, prosjektering, ombygning/oppføring og drift av disse byggene. Selv om det i finnes et stort antall bygningsteknisk kyndige brødre rundt i landet, er det noen spesielle kunnskapsbehov som disse lokalene krever. For å understøtte de lokale kreftene som arbeider med disse problemstillingene, har Ordenens Stormester nedsatt Ordenens Bygningsråd for å bistå og veilede. Frimurerbladet har intervjuet rådets leder, arkitekt Ola Ulset.

Kvalitet skaper glede – som varer Liten butikk STORT utvalg

Kolbotn Gull og Sølv Kolbotn Gull og Sølv

Postboks 22, 1411 Kolbotn Besøksadresse: Skivn. 57, Kolbotn Tlf. 66 80 75 20 [email protected]

Sølv/forgylt kjede (anker eller panser) m/2 stk. carabinlåser (loddet), ca. 5 cm, fra kr. 240,-

For lommeur/anheng:Gull Vinkel/Passer,

fra kr. 2.300,-

Sølv/forgylt kors med emalje, fra kr. 680,-

Gulldoublé lommeur m/frimureriske symboler,

m/lenke kr. 1.925,-

Gull/emalje Dameringm/frimureriske symboler,

kr. 2.950,-

Vi har gull lommeur til salgs / i kommisjon for kunder. Vi kan lage klokkelenker av gammelt gull ('byttegull'). Har du gullet, betaler du bare arbeidspenger og mva. Ring for hyggelig tilbud!

SOLGT

Kolbotn Gull og Sølv

Postboks 22, 1411 Kolbotn, Besøksadresse: Skiveien 57, Kolbotn, Telefon 66 80 75 20, [email protected] Liten butikk – STORT UTVALG

Kvalitet skaper glede – som varer


- Hvilke utfordringer er det Ordenen har i forhold til bygg?- Vi kan se på et bygg i tre faser; prosjekte-ring, oppføring og drift. Alle disse fasene har en rekke elementer som er like for alle bygg, og som er velkjente for arkitekter, entreprenører og eiendomsforvaltere. Vår største utfordring i dag ligger i at vi ikke har en total oversikt over de bygg vi er involvert i, det være seg eide, deleide og leide lokaler. Dette er vi i god gang med å gjennomgå. Ordenen er ansvarlig for at vi oppfyller lov-pålagte krav innenfor Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS). Vi ønsker både å hjelpe de lokale loger og broderforeninger med dette, og være sikre på at dette er under kontroll. La meg også skyte inn at vår viktig-ste oppgave er ikke å kontrollere, men gi råd og veilede. Vi vil dog bistå med å se på HMS i forbindelse med visitasjoner.

- Kan du kort beskrive hva HMS er? - I korte trekk krever lovverket at vi skal analy-sere hvilke av våre aktiviteter som kan utgjøre en fare for at noen blir skadet, enten personer eller miljøet. Videre må vi dokumentere hva vi gjør for å redusere risikoene rundt dette. Et godt eksempel som brødrene møter, er infor-masjon om rømningsveier og oppførsel i for-bindelse med brann. Dette blir nå gjennom-ført i forkant av alle møter. HMS bygger til dels på et rettsprinsipp om at man må bevise at man har disse tingene i orden. Vi vil lage maler som de enkelte enheter i Ordenen kan benytte som grunnlag i dette arbeidet.

- Hvordan påvirker dette våre ritualer? Hva skjer dersom det skulle være noen kon flikter rundt dette?

- Jeg kjenner ikke til at noen av våre rituelle handlinger medfører noen fare i HMS- sammenheng. Men skulle det være tilfelle, vil det være vår oppgave å påpeke dette. Det er ikke opp til oss å gjøre noe med det eller endre på ritualene. Vi har derfor kommunikasjon med Ritual og Utstyrs-direktoriet i slike spørsmål.

- Du er selv utdannet arkitekt. Er det slik at det er Ordenens Bygningsråd som skal tegne alle fremtidige bygg for Ordenen? - Nei, det må gjøres lokalt, men vi kan bistå med råd og veiledning. Det er fortsatt slik at det vil være lokale krefter som gjennom-fører prosjektene. Vi ønsker å bistå med våre kunnskaper og erfaringer, og det er en fordel om vi kommer på banen så tidlig som mulig.

- Hvor langt er dere kommet i dette arbeidet? - Vi har fått samlet inn en del informasjon om byggene som benyttes av Ordenen, og det er fortsatt et godt stykke arbeid som gjenstår der. Vi har lagt en plan for våre møter fremover, men det meste av arbeidet foregår mellom disse.

- Ordenen er i dag involvert i en rekke bygg, og disse utgjør en stor verdi, både materielt og historisk. Hva gjøres for å sikre at vi overlater disse på best mulig måte til dem som kommer etter oss?- Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) er en meget viktig del av det vi holder på med. Et av utvalgets medlemmer har spesiell kompetanse på dette, og vi ønsker å bidra til å sette FDV i system rundt de enkelte byggene. Vi forvalter en arv og det er vår

plikt å sørge for at denne videreføres på en best mulig måte, selv om de ikke eies av Den Norske Frimurerorden sentralt.

- Er det mange prosjekter på gang i Ordenen for øyeblikket? - Ja, det er noen, og noen er vi involvert i. Andre har kommet så langt at de klarer seg fint på egenhånd. En viktig del av vårt arbeide er å sikre at vi er så strukturerte at andre kan overta vår funksjon uten å måtte starte arbeidet på nytt.

For mange er det nærliggende å tenke på Stamhuset når man diskuteres bygninger i Ordenen. Men Ulset avslutter med å understreke at det meste av arbeidet i Ordenen foregår utenfor Stamhuset. Bygningsrådet er like opptatt av disse byggene, og ønsker å bidra til at de fungerer problemfritt.

Av: Arne Lie jr.

AV ENTUSIASTER– FOR ALLE

[email protected] person

Erling SætherlienMob.91589945

McTours.no


Begrenset tidAlt levende på denne planeten, også mennesket, har fått tildelt en viss porsjon tid. I motsetning til alle andre levende individer, er det kun mennesket som har et begrep om tid og selv bestemmer over hva det vil gjøre med sin tilmålte tid i denne verden. Men bestemmer vi over vår egen tid?

”Jeg har ikke tid, tiden løper fra meg”. Vi har vel alle sammen avfeid våre kolleger, eller våre barn med ordene; «Jeg har ikke tid, jeg er så opptatt, tiden strekker ikke til.»

Begrepet tidDette lille ordet tid, er for det moderne mennesket blitt Alfa og Omega i livet.

Det paradoksale er at noe imaginært, er vår nærmeste følgesvenn gjennom livet, og heter faktisk tiden. Det er vi, menneske, som lider av avhengighet til tiden, ikke omvendt. Bevisene for dette har vi liggende i skuffen hjemme eller på kontoret, i form av tid-tabeller.

Bevisene er også plassert som urverk på våre arbeidsplasser og på sentrale steder i våre byer; Bevisene er også festet på håndleddene våre, og står på våre nattbord mens vi sover.

Tiden er kort sagt blitt en del av oss. Den svake tikkingen fra arm-båndsur er blitt i slekt med våre hjerteslag.

Tiden er livet som tikker og går. Sekundene, timene, ukene, månedene og årene er tidens beskrivelse av våre liv fra begynnelse til slutt.

Hvordan vi skal bruke tiden vår, har derfor nøye sammenheng med hvordan vi skal bruke livet vårt.

Vi er alle bundet til å leve i den tid vi er blitt satt inn i. Det er nytteløst å flykte fra den tiden vi lever i - selv om vi av og til skulle ønske det.

Ved å lese historie, eller historiske romaner kan vi leve oss inn en annen tid, og kanskje få en viss forståelse av hvordan folk tenkte og følte i andre tider.

Tidens begrensning”Science fiction” kan gi oss en viss forestilling om fremtidige tids-aldrer.

Det kan være interessant lesning, men den har kun verdi for oss hvis den kan gi oss bedre forståelse av den tid vi lever i. For det er kun vår egen tid vi kan forandre, dersom vi ønsker det!

Den som har altfor mange store framtidsdrømmer som skal sette ut i livet på en gang, oppdager fort tidens begrensning. En blir nødt til å velge mellom store drømmer, det er ikke tid nok til alle.

Og egentlig skal vi vel være glade for at det er slik. Det hjelper oss til å konsentrere oss om den drømmen som til sist betyr mest.

Et menneske kommer til verden, det vandrer rundt i en ham av støv, det

lever og spreller og strir en tid, så trekkes det med sykdom og urett og savn. Så dør det og går i glemme og blander sitt støv stille med jordens. Markus står det kanskje på brettet, hvad for en Markus var det?

Slik begynner Gabriel Scott sin roman ”Kilden”. I denne romanen skil-dres et menneskes liv i pakt med naturen, og

velsignet fri for den såkalte ”tidsklemmen”.

NYTT TIDEN VEL


Det er tiden som ordner opp i dagliglivet vårt; Vi våkner til en bestemt tid, vi begynner arbeidet til en bestemt tid og vi spiser til bestemte tider, ser TV, går til ro på mer eller mindre bestemte tider.

Vi er kort sagt så avhengige av tiden som ramme for vårt livs-mønster, at vi til stadighet kaster blikk på urskiven.

OrganisatorenKlokka, den lille runde tidsmaskin, er det moderne mennesket organisator No 1. Tiden har med andre ord, en uhyggelig ubevisst evne til å sette oss inn i et fast mønster. Dermed blir den lett vår motstander og vår livs fiende.

Dersom tiden i en altfor stor grad får binde oss i en ensformig livsførsel, mister livet mye av sin spenning og utfoldelsesglede.

Det ender lett opp med at hverdagen blir et mas om å rekke frem i tide!

Slik får vi moderne mennesker merke tidens ødeleggende krefter.Organisatoren tiden, er nemlig verdens mest utholdende utsuger.

Den er en mester i å spre våre krefter ut i ingenting. Derfor er det så viktig at vi bestemmer oss for hva vi skal bruke vår tid til, ellers bestemmer den lett over oss.

Planlegg ditt livPlanlegg din dag, din uke, ditt liv. Hold orden på deg selv. La ikke tidens ødeleggende krefter få makt over hverdagen og ditt liv!

At kroppen trenger fritid er vi enige om. Ordet alene sier noe om vårt behov for å ta fri fra krav som tiden stille til oss, et behov for hvile.

Uten hvile kan ikke mennesket eksistere. Uten fritid kan vi aldri klare de oppgaver som tiden stiller oss overfor.

Det som er fritid for noen, kan være arbeide for andre. Fritid betyr rett og slett at vi gjør noe annet en det vi ellers bruker tiden til.

Livet trenger variasjoner og nye impulser. Fritiden gjør oss derfor i stand til å opparbeide nye krefter og inspirasjon til det arbeidet vi driver med.

Den som vil utnytte tiden best mulig, må også planlegge fritiden sin på en slik måte at også fritiden blir riktig benyttet.

Kong SalomoKong Salomo var en vis mann. Blant hans mange tanker finner vi også noen om tiden; Alt har sin tid, alt som skjer under himmelen tar sin faste tid,… en tid til å le, en til å gråte. Mine følelser kan være forskjellige i dag fra det de var i går, eller blir i morgen. Mine aktiviteter, min situasjon, mitt liv, det kan være ulikt fra et tidspunkt til et annet.Om jeg gråter i dag – så la meg gråte. Om jeg ler av glede – så la meg le. Og ikke press meg til å løpe fortere enn tiden.Om jeg ikke har noen ”å ta i favn” i dag, er det ingen ulykke, dagen i dag har jeg fått leve der jeg er. (sitat)

Arbeidet har sin tid, og fritiden sin tid. Tiden og livet er verdifullt, og fritiden er ikke død tid, men tid for å leve.

Om vi tar konsekvensen av Salomos tanker, og det faktum at tiden er vår nærmeste følgesvenn, er det utrolig hvor mye vi kan utrette; Og hvilket rikt liv vi kan komme til å leve. Løsningen ligger i systematisk og effektiv planlegging av tid.

Svein Ø. Berge


Livkjole. Mørk dress, enkel- eller dobbeltspent. Vi har utvalget – og tilbehøret.

Kom innom og prøv.

Postboks 4134 – 3005 Drammen –Tlf. 32 20 29 00 – Fax: 32 20 29 01E-post: [email protected] – www.takringen.no

En landsdekkende kjede av takentreprenørerTAKRINGEN A.S

– som avtalt

Bunadsølv siden 1901

Vi leverer sølv til de fleste bunader

www.sando.noGullsmed K.E. SANDO

Sam Eydesgt. 63, Rjukan Tlf. 35 09 05 01

OslO selskapsservice as– stamhuset –

Oslo Selskapsservice har all servering i Frimurerlogen i Oslo. Vi kan tilby arrangement for 10-350 personer

tilpasset dine ønsker og behov

Ta kontakt på telefon 22 41 88 18 eller e-post [email protected]


NESTE UTGAVEDEADLINE

11. oktober 2011.TA KONTAKT

I GOD TID

Er du "FRIMURERKONE"?- Da må du forvisse deg om at din mann ermedlem i Begravelseskassen!– Det er vondt og sårt for en hustru som er blittenke, å bli møtt med svaret:"Dessverre frue, din mann var ikke medlem iBegravelseskassen."

- Be ham allerede i dag å bringe dette i orden!ta kontakt medtore Johnsentlf 9067 7216

Her kunne

din annonse

stått


Postboks 4134 – 3005 Drammen Tlf. 32 26 44 60 – Fax: 32 23 15 81E-post: [email protected] www.takringen.no

JørnsenTak a.s

– som avtalt

Her kunne

din annonse

ståttta kontakt medtore Johnsentlf 9067 7216


Chapeau Claque

THV. L. HoLm ASFagkunnskap siden 1937

Velkommen!

H. Heyerdahlsgt. 1 – 0160 OsloTlf: 22 41 15 74

www.hattebutikken.noVi sender over hele landet

Glass med frimurer-symboler– Et godt tilbud –www.broderglas.dkHARRo HEllESKoVtlf/Fax + 45/55 34 45 70E-post: [email protected]

Tlf. 61 32 77 70, 2770 Jaren

Siviløkonom Kristoffer V.Grude og Markedsøkonom Ole Veila

StyreSpeSialiSteneHar erfaring og kompetanse til å profesjonalisere styret i selskaper og få mer verdi ut av styrearbeidet.

EuroConsult

EuroConsultTelefon 64 93 68 58Mail [email protected]


Mediainformasjon – FrimurerbladetFrimurerbladet utgis av Den Norske Frimurerorden og sendes fire ganger i året (kvartalsvis) til Ordenens mer enn 19.000 medlemmer. Det er dokumentert at bladet også leses av familiemedlemmer, venner og bekjente, slik at den effektive målgruppen totalt kan sies å ligge på ca. 40.000 lesere. Lesergruppen utgjør en attraktiv og kjøpesterk målgruppe som kun nås samlet gjennom Frimurerbladet.

PriserTekstsideannonser (bredde x høyde, mål i mm)1/1-side (186 x 247) 15.000,-1/1 bakside (186 x 236) 20.000,-1/2-side stående (91 x 247) 7.500,-1/2 side liggende (186 x 121,5) 7.500,-1/3 side (= 1 spalte) (59 x 247) 5.200,-1/4-side stående (91 x 121,5) 4.200,-1/4 side liggende (186 x 59) 4.200,-

RubrikkannonserPrisen på rubrikkannonser er basert på en grunn modul på 59 x 27,5 mm, som tilsvarer 1/24 side. Sidene med rubrikkannonser består av tre kolonner med åtte moduler i hver kolonne. En annonse kan settes sammen av så få eller så mange moduler man vil.

Pris pr. modul kr. 1.200,-2 moduler kr. 1.800,-, 3 moduler kr. 2.400,-, 4 moduler kr. 3.000,-

MerverdiavgiftFrimurerbladet er fritatt for merverdiavgift.

Utgivelsesplan 2011Utgave Utgivelse Matr.frist1/2011 22.02.11 02.02.112/2011 25.05.11 28.04.113/2011 01.09.11 09.08.114/2011 23.11.11 01.11.11

Opplag: 19.600Format: 215 x 280 mm

Ansvarlig utgiver:Den Norske FrimurerordenPostboks 506 Sentrum, 0105 OsloOrganisasjonsnr 940 539 439

Annonseansvarlig:Tore JohnsenPostboks 22, 1411 KolbotnTlf. 906 77 [email protected]

Mansjettknapper(sølvforgylt)

900,-


900,-

Skjorte-knapper

730,-

Skj.knapper 730,-Mansj.kn.900,-

Mansjett-knapper

900,-

Skj.knapper

730,-

Tinnkrusm/gravert V&P

590,-

JakkemerkeV&P

50,-

Slipsklype/båndklemme 95,-


590,-


50,-JakkemerkeV&P, gull

750,-750,- 50,-

300,-

900,-

Jakkemerkeakasie

50,-

Jakkemerkerødt kors(sølvforgylt)

300,-

Mansjett-knapper

900,-

Slipsklype/båndkl. 510,-

Skj.knapper

730,-

Båndklemme 510,-

5. GENERASJONGULLSMEDMESTER

SIDEN 1857

Båndklemme 510,-

Bånd-klemme 510,-

Skjorte-knapper

730,-

Skj.kn.

730,-Skj.kn.

730,-

Skj.knapper 730,-

Mansjett-knapper

900,-

Mansj.kn.900,-


Slipsklype/båndklemme 510,-Slipsklype/båndklemme 510,-

Bånd-klemme 510,-

Maskin- og håndgravering utføresSendes i oppkrav

GULLSMED-ARTIKLERmedfrimureriskeemblemer


Slips,i polyester 200,-i silke 350,-


ETABLERT 1857

Strandgt. 33 – 2317 HamarPostboks 112 – 2301 Hamar

Telefon 62 53 64 50E-post: [email protected]

www.borke.no

Jakkemerker,tre farger

500,-


500,-pr. stk.

Gullsmedartikler_2010_215x140_5mmutfall _korr4:Gullsmedartikler_2010_215x140_5mmutfall 22-10-10 15:37 Side 1

SPESIALIST PÅ UTSKIFTING AV VINDUER OG DØRER

Palmgren AS er spesialisert på hoved- og totalentrepriser innen utskifting av vinduer og dører, samt rehabilitering av fasader og trappeoppganger i alle typer bygg. Palmgren AS prosjekter, leder og utfører de størstehoved- og totalentreprisene innen utskifting avvinduer og dører. Palmgren AS utfører rehabiliteringstiltak for borettslag og sameier, stat og kommune, industri og næringsliv, samt for større private boliger. Ta kontakt for uforpliktende befaring,prosjekteringsbistand og pristilbud:

TELEFON E-POST WEB22 15 46 46 [email protected] palmgren.as

ADRESSEPalmgren AS, Mølleparken 4, 0459 Oslo







900,-


900,-

Skjorte-knapper

730,-

Skj.knapper 730,-Mansj.kn.900,-

Mansjett-knapper

900,-

Skj.knapper

730,-


590,-

JakkemerkeV&P

50,-



590,-


50,-JakkemerkeV&P, gull

750,-750,- 50,-

300,-

900,-

Jakkemerkeakasie

50,-

Jakkemerkerødt kors(sølvforgylt)

300,-

Mansjett-knapper

900,-


Skj.knapper

730,-

Båndklemme 510,-

5. GENERASJONGULLSMEDMESTER

SIDEN 1857

Båndklemme 510,-

Bånd-klemme 510,-

Skjorte-knapper

730,-

Skj.kn.

730,-Skj.kn.

730,-

Skj.knapper 730,-

Mansjett-knapper

900,-

Mansj.kn.900,-


Slipsklype/båndklemme 510,-Slipsklype/båndklemme 510,-

Bånd-klemme 510,-

Maskin- og håndgravering utføresSendes i oppkrav





ETABLERT 1857

Strandgt. 33 – 2317 HamarPostboks 112 – 2301 Hamar

Telefon 62 53 64 50E-post: [email protected]

www.borke.no


500,-


500,-pr. stk.

Gullsmedartikler_2010_215x140_5mmutfall _korr4:Gullsmedartikler_2010_215x140_5mmutfall 22-10-10 15:37 Side 1










Kjøp din nye Range RoveR evoque hos oss!

www.motorpool.no

MotoRpool hønefossDronning Åstasgate 23511 HønefosstLf: 31 09 30 60

MotoRpool høviKsanDviksveien 731363 Høvik (osLo)tLf: 67 80 72 00

GAMLE TING SØKES!Vi er et av nordens største auksjonshus på samleobjekter. De siste årene har vi opplevd en sterk økning i nye samlere.

Vi formidler dine “støvsamlere” til våre ca 85.000 registrerte kunder. Til våre samlerauksjoner søkes: frimerker, mynter, postkort, medaljer, antikviteter, iddiser, aksjebrev, fotoapparat,

gull og sølv, kart, klokker, krigshistorie, kunst, reklame, tegneserier, ja det meste som kan samles! Rydd opp i skuffer og skap – og kontakt oss for en uforpliktende vurdering.

Interessen for alle typer samlerobjekter er nå meget stor, og veldig gode priser oppnås.

Postboks 2030 - 5504 Haugesund

tlf. 52 70 39 40 e-post: [email protected]

www.skanfil.no

Gjør dine ”støvsamlere” om i kontanter!

Ta kontakt med oss:

Returadresse:Den Norske Frimurerorden

P.b. 506 Sentrum, 0105 OSLO

frimurerbladet 3 2011

Documents