1. FRSTE VERDENSKRIG

2. INNLEDNINGEN. Frste verdenskrig varte fra august 1914 til november 1918. Krigen berrte mange europeiske land og USA. 31 land kom til bli berrt av krigen. 10 millioner mennesker ble drept og 20 millioner mennesker ble sret. Frste verdenskrig var verdenshistoriens frste totale krig. Hele befolkningen og konomien ble engasjert i krigfringen. Krigen var mellom to blokker. De allierte maktene bestod av Storbritannia, Frankrike, Belgia, Serbia, Montenegro og Russland. Sentralmaktene bestod av Tyskland, sterrike Ungarn , Japan, Det ottomanske imperiet og Bulgaria. Frste verdenskrig startet med at prins Frans Ferdinand av sterrike Ungarn ble skutt i Sarajevo. P slutten av 1914 stabiliserte krigen seg i to fronter. Vestfronten gikk gjennom Frankrike. stfronten l i Russland. 11. november 1918 var Den frste verdenskrigen over. De allierte hadde vunnet krigen. Sentralmaktene med Tyskland i spissen satt igjen som tapere. 3. KRIGSSKUEPLASSERMesteparten av Frste verdenskrig ble utkjempet av kjempestore hrer p land. Krigsskip ble for det meste brukt til sikre at forsyninger kom fram til de stridende. Fly ble bare brukt i mindre mlestokk. 4. LANDKRIG Landkrigen ble utkjempet p Vestfronten og stfronten. P Vestfronten sloss Tyskland mot Storbritannia, Frankrike og Belgia. Skyttergravene strakk seg fra Nordsjen til Sveits. P stfronten sloss Tyskland og sterrike Ungarn mot Russland. Gradvis flyttet grensene seg mot st. I Alpene gikk fronten mellom sterrike Ungarn og Italia. Det ble ogs utkjempet kamper p Balkanhalvya. Mange av de krigfrende landene hadde ogs kolonier i Afrika, Asia og Midt sten. Krigen spredte seg derfor ogs til andre verdensdeler. Vpnene som ble tatt i bruk var gevr, maskingevr, kanoner, flammekastere, tanks, granater og giftgass. 5. SJKRIG Sjkrigen foregikk for det meste i Nord Atlanteren og Nordsjen. Storbritannia hadde en overvekt av slagskip, mens tyskerne hadde mange ubter. Krigen p havet var viktig konomisk. De allierte var avhengige av f forsyninger med skip fra USA og andre oversjiske land. I 1914 startet Storbritannia en blokade av tyske farvann for hindre at Tyskland fikk forsyninger. Samme ret begynte tyske ubter senke skip p veg mot Storbritannia Frakteskipene ble senket uten varsel. Denne brutale ubtkrigen var rsaken til at USA ble med i frste verdenskrig. 6. LUFTKRIGEN Fly i stort antall ble for frste gang brukt under frste verdenskrig. Fly ble til begynne med brukt til speiding og observasjon. Det ble ogs sendt opp luftballonger til observasjon. Senere ble flyene brukt i luftkamper spesielt p Vestfronten. Flyene var utstyrt med maskingevr og lette bomber. I 1915 og 16 brukte tyskerne Zeppelinere til bombe Storbritannia og London for delegge industrien og delegge moralen til befolkningen. Fra 1915 ble det vanlig med luftkamper mellom fly. Til begynne med var tyskerne konger i lufta, men etter hvert var det de allierte som fikk herredmmet i lufta. 7. KONOMIRESSURSER Industrielle og konomiske ressurser spilte en viktig rolle i frste verdenskrig. Militr fremgang var avhengig av at det ble produsert nok vpen og forsyninger. Tysk industri klarte produsere nok varer tross den britiske sjblokaden. Britisk industri l etter i effektivitet. Derfor var britene avhengige av amerikanske varer. Frankrike var ogs avhengige av amerikanske varer. Russland klarte ikke produsere nok varer til sin krigfring mot Tyskland. Landet fikk forsyninger gjennom sine Arktiske og Stillehavshavner. De allierte fikk forsyninger fra koloniene sine og USA. Tyskland var avskret fra f forsyninger utenifra. De allierte tok opp store ln i amerikanske banker som de kjpte forsyninger for. 8. TYSK UNIONDa frste verdenskrig brt ut i 1914, s var det slutt p 100 r med fred i Europa. Etter at Napoleon ble sltt i 1815, s deltok Storbritannia, sterrike, Prysen og Russland i Wienkongressen. Her ble det besluttet unng framtidig storkriger. Den sterrikske utenriksministeren prins Metternich mente at makten mellom stormaktene mtte vre jevn. Hvis et land prvde dominere, s skulle de andre landene danne en allianse. Metternich mente at et land mtte styres av konger i flere generasjoner. Demokrati ville underminere stabiliteten i Europa. Metternich ville ogs undertrykke nasjonalismen. Nasjonalisme var med p underminere makten til stormakter som sterrike Ungarn. 9. METTERNICH 10. Wiensystemet var utsatt for flere kriger som var relatert til nasjonalisme. I 1861 ble Italia dannet etter at sterrike ble sltt i en krig. I 1871 ble Tyskland dannet etter en krig med Frankrike. Etter 1871 truet et sterkt Tyskland maktbalansen i Europa. Otto von Bismarck var interessert i utvide Tysklands makt. Bismarck gjorde det ved isolere Frankrikes betydning. Etter 1871 mtte Frankrike avst Alsace og Lorraine til Tyskland. Frankrike forble militr svak og diplomatisk isolert etter 1871. Frankrike drmte om f igjen de tapte omrdene. Bismarck dannet allianser med sterrike Ungarn og Russland for isolere Frankrike. 11. OTTO VON BISMARCK 12. TYSKE AMBISJONER Otto von Bismarck trakk seg tilbake i 1890. Den tyske keiser Wilhelm II frte ikke en s forsiktig utenrikspolitikk som forgjengeren. Keiser Wilhelm ville ikke fornye fredsavtalen med tsar Alexander III av Russland. I 1894 opprettet derfor Frankrike og Russland en ny fredsavtale. Dette betydde at Tyskland mtte fre krig p to fronter hvis det brt ut en krig. Keiser Wilhelm hadde ogs ambisjoner om fre en aggressiv utenrikspolitikk. I 20. rhundre begynte Tyskland ta kolonier i den tredje verden. Keiser Wilhelm ville ogs at Tyskland skulle bli en stor sjkrigsmakt. Storbritannia inngikk en avtale med Frankrike i 1904 for demme opp for Tysklands stormaktsambisjoner. I 1907 inngikk Storbritannia, Frankrike og Russland en internasjonal avtale kalt Trippelententen. Etter 1900 vokste Tysklands militre og konomiske makt. I 1911 var det bare sterrike Ungarn som stttet Tysklands politikk. Men sterrike Ungarn hadde store problemer med alle folkegruppene som var innenfor landets grenser. 13. MILITR STRATEGI Alle europeiske land utviklet planer for en eventuell krig. Storbritannia var det eneste landet uten verneplikt. Storbritannias hr var liten og bestod av profesjonelle soldater. Storbritannia stolte p marinen sin. Frankrike, Tyskland, Italia, Russland og sterrike/Ungarn hadde derimot allmen verneplikt. Hvert land trengte en viss tid til mobilisere soldatene sine. En rask mobilisering var avhengig av at landet hadde et godt utbygd jernbanenett. Tyskland og Frankrike kunne mobilisere i lpet av to dgn. Russland, Italia og sterrike Ungarn trengte fire dager p mobilisere. Hvert land hadde flere krigsplaner utarbeidet av generalstaben. Det var regjeringssjefen i hvert land som beordret mobiliseringen. En mobilisering ble betraktet som en krigserklring. 14. SCHLIEFFENPLANEN Planen ble utarbeidet av Alfred von Schlieffen. Han var sjef for generalstaben fra 1891 til 1905. I 1906 ble han etterfulgt av general Moltke. Han gjorde en del forandringer p planen. Moltke konsentrerte 90% av styrkene p grensen til Frankrike. En liten del mobiliserte p grensen til Russland. Planen var at Tyskland skulle vandre gjennom Belgia og g mot Paris i lpet av seks uker. Belgias nytralitet ble dermed krenket. Tyskerne kunne ikke g direkte over den fransk-tyske grensen. Her var det masse fort. Kjennskapet til Schlieffenplanen var ikke kjent utenfor den tyske generalstaben. 15. MOT KRIG Tyskland framprovoserte ikke bevisst frste verdenskrig. Men det var visse omstendigheter som gjorde det gunstig for Tyskland starte og vinne en krig i 1914. Frankrike utvidet verneplikten til 3 r i 1914. Tyskland begynte bygge ut jernbanenettet sitt i omrdene mot Tyskland. 16. DRAPET I SARAJEVO. Den diplomatiske krisen kte i juni 1914. 28. juni 1914 ble erkeherturg Frans Ferdinand av sterrike Ungarn og kona hans drept i Sarajevo. I 1980 hadde sterrike Ungarn tatt Bosnia Herzegovina. Besket provoserte serberne. Erkehertugen ble drept av den serbiske studenten Gavrilo Princip. Den sterikske-ungarske utenriksministeren Graf Leopold von Berchtold ville bruke drapet som en anledning til knuse serberne. sterrike Ungarn s p Serbia som en trussel mot rikets sikkerhet. Russland s p seg selv som beskytter av srserberne. sterrike Ungarn bad om sttte fra Tyskland i en eventuell krig med Russland. Keiser Wilhelm II lovte sterrike Ungarn uforbeholden sttte. 17. MOBILISERING Etter drapet sendte sterrike Ungarn et krav til Serbia. De krevde at en felles sterriksk-serbisk kommisjon skulle underske drapet. sterrikerne krevde ogs at serberne skulle slutte med propagandaen mot sterrike Ungarn. Serbia godtok mesteparten av kravene, men sterrike Ungarn var likevel ikke fornyd. 28. juli 1914 erklrte sterrike Ungarn Serbia krig. Dagen etter beordret tsaren i Russland mobilisering av hren sin. De ville hjelpe Serbia. 31. juli 1914 mobiliserte sterrike Ungarn ogs for fullt. 1. august 1914 erklrte Tyskland Russland krig. Schlieffenplanen ble satt i gang. 10 divisjoner ble sendt mt st. Resten av de tyske styrkene ble sendt mot vest. 3. august 1914 erklrte Tyskland Frankrike ogs krig. 4. august 1914 erklrte Storbritannia Tyskland krig. Britene ville forsvare Belgias nytralitet. 18. DEN TYSKE KRIGSERKLRINGEN 19. VESTFRONTEN I 1914. I 1914 var nord og stgrensen i Frankrike 600 km lang. Frankrikes grense mot Tyskland var 300 km lang og hadde mange fort. Frankrikes grense mot Belgia derimot hadde ingen befestninger. Belgia hadde to store fort mot Tyskland i Liege og Namur.1,5 million tyske soldater gikk til angrep p Frankrike og Belgia i 1914. 20. KOMMANDANTER Den verstkommanderende for de tyske styrkene var general Helmut von Moltke. Den verstkommanderende for de franske styrkene var general Joseph Joffre. 21. GENERAL MOLTKE 22. GENERAL JOFFRE 23. DET TYSKE ANGREPET P BELGIA 4. august 1914 invaderte Tyskland Belgia. Tyskerne mtte sterk motstand fra fortet i Liege. Svre tyske kanoner knuste fortet. Dermed svermet de tyske styrkene inn i Belgia. De belgiske styrkene trakk seg tilbake til Antwerpen. Her ble de omringet av tyske styrker. De andre tyske styrkene dro mot Frankrike. 24. SLAGET VED FRONTIERS I siste halvdel av august 1914 brakte tyske og franske styrker sammen i slaget ved Frontiers. Franskmennene mistet 140 000 mann i lpet av seks dager. Franskmennene mtte trekke seg tilbake mot Paris. Hele tiden prvde franskmennene p motangrep som kostet dem dyrt. I Vest Frankrike stod det en stor hr av franskmenn og briter. De mtte stort tysk press. Slaget ved Frontiers stoppet franskmennenes hp om trenge inn i Alsace og Lorraine. General Joffre samlet styrkene sine ved noen befestninger utenfor Paris. Den franske regjeringen hadde rmt fra Paris. Derimot hadde det oppsttt et gap mellom de to tyske hrene. 25. SLAGET VED MARNE 6. september 1914 beordret general Joffre de britiske og franske styrkene til et motangrep p de tyske styrkene. Dette kalles for Slaget ved Marne. Marne er en stor fransk elv. Britene og franskmennene hadde en viss militr framgang. 9. september 1914 trakk Moltke tilbake troppene sine. Slaget stoppet tyskernes hp om en rask tysk erobring av Frankrike. 26. TANNENBERG OG DE MASURISKE SJER.P slutten av august 1914 gikk to russiske hrer inn i Pryssen. 300 000 tyskere forsvarte grensen i st. Russernes styrker var p over en million soldater. Russernes hr ble ledet av storhertug Nicholas. Mlet for russerne var rydde Pryssen for tyske soldater og avlaste franskmennene p Vestfronten. De to russiske hrene ble kommandert av general Pavel Rennenkampf og general Alexander Samsonov. General Max von Prittwitz ville trekke de tyske styrkene tilbake til Vistulaelven. General Moltke nektet og sendte generalene Paul von Hindenburg og Eric Ludenforff til Pryssen. De sendte tyske styrker srover med tog til russernes Andre arme. Russernes hr ble knust ved Tannenberg. Tyskerne tok over 100 000 russiske krigsfanger. 27. Deretter dro tyskerne nordover for knuse russernes Frste arme. De to hrene mttes ved De masuriske sjer 9. september 1914. Russerne trakk mesteparten av styrkene sine over grensen til Russland. Likevel led russerne store tap under det frste slaget ved De masuriske sjer. De russiske soldatene var drlig trent, ledet og utstyrt. Tapene ved Tannenberg og De masuriske sjer knuste russernes drmmer om erobre Tyskland. I stedet ble det opprettet en permanent front p den russiske siden av grensen. Her kom tyskere og russere til st langs en front i tre r. 28. GALICIA Galicia er en region i sterrike Ungarn. Her mttes russiske og sterrikske styrker Russerne ble ledet av general Nikolai Ivanov . sterrikerne-ungarerne ble ledet av general Franz Conrad von Hzendorf. Hzendorf ledet en hr bestende av flere nasjonaliteter. Hzendorf gikk inn med halvparten av soldatene inn i Serbia. Med den andre halvparten gikk han mot den russiske hren i Galizia. Hzendorf led et kraftig nederlag i Serbia. Russerne drev Hzendorfs soldater ut av Galizia og opp i Karpatene. Russerne hadde n planer om g inn i den tyske provinsen Silesia. Ludendorf og Hindenburg sendte n tyske soldater med tog til Silesia. Det hele endte med at de russiske troppene mte trekke seg tilbake. sterrike Ungarn angrep Serbia p nytt i november 1914. I desember 1914 ble sterrikerne p nytt jagd ut av Serbia. 29. HINDENBURG OG LUDENDORF 30. SJKRIGEN Den tyske og britiske flten hadde flest trefninger i Nordsjen i lpet av Frste verdenskrig. 24. august 1914 senket britene flere tyske krigsskip utenfor Helgoland. I begynnelsen av krigen satte britene i gang en sjblokade av Tyskland. Mlet var hindre at tyskerne fikk inn forsyninger til krigfringen sin. Tyskerne brukte igjen brukte ubter til senke skip som var p veg til Storbritannia med forsyninger. I november 1914 senket tyske krigsskip britiske krigsskip utenfor Chile. I desember 1914 dela den britiske flten tyske krigsskip utenfor Falklandsyene. 31. DET OTTOMANSKE IMPERIET I oktober 1914 ble Det ottomanske imperiet med i krigen p tysk side. Landet kontrollerte Dardanellene. Dermed fikk ikke russerne fram forsyninger til sine havner i Svartehavet. Britene mtte ogs sende tropper til Egypt og Mesopotamia. Frankrike og Storbritannia var ogs redde for at koloniene deres i Midtsten og Nord Afrika skulle gjre opprr. 32. KRIGEN I ASIA OG STILLEHAVET 23. august 1914 erklrte Japan Tyskland krig. Japan hadde forhpninger om ta over Tysklands kolonier i Asia. Japan tok raskt over Tysklands kolonier i Stillehavet. Tyskland kjempet en tofrontskrig i Europa og hadde ikke ressurser til forsvare koloniene sine i Asia 33. EN FASTLST SITUASJON. P slutten av 1914 l hrene i skyttergraver bde p st og Vestfronten. Dette gikk hardt ut over moralen blant soldatene. Opprinnelig hadde man forventet at krigen var over fr jul i 1914. Av den grunn var det mange ungdommer som meldte seg frivillig til krigstjeneste. De mange tilbakeslagene p fronten frte til desperasjon blant soldatene. Myndighetene innfrte sensur - avisene fikk ikke skrive om situasjonen ved fronten og brevene fra soldatene ble sensurert. En flelse av desperasjon og hplshet spredte seg blant soldatene. 34. RSAKENE TIL DEN FASTLSTESITUASJONEN. I lpet av krigens tre frste r, s var det ingen av partene som fikk et gjennombrudd. Hrene p begge sider l i skyttergraver fra Den britiske kanal til Sveits. Begge sider hpte p et gjennombrudd slik at de kunne bevege seg ut i pent lende. Begge sider var like sterke slik at et avgjrende gjennombrudd var umulig. Ved hvert angrep pste generalene p med soldater og kanoner. rsakene til at generalene brukte denne selvmordsstrategien var at de ikke hadde noe alternativ. Franskmennene ville bruke ressursene sine p gjenerobre Frankrike og Belgia Britene ville sette inn store ressurser i Tyrkia. P stfronten hadde ikke russiske soldater nok vpen og utstyr. Tyskerne hadde ikke nok ressurser p sette inn ndesttet p stfronten. De brukte alt for store ressurser p Vestfronten til klare det. 35. STFRONTEN 1915 I 1915 ville general Falkenhayn sette inn en offensiv p vestfronten fr britene satte inn forsterkninger. Hindenburg og Ludendorf ville sette inn en avgjrende offensiv mot russerne. 2. mai 1915 satte tyskerne og sterrikerne inn en stor offensiv mot byene Gorlice og Tarnow i Polen. I lpet av de fire neste mnedene ble fronten drevet 300 km bakover. Tapene ble regnet til 2 millioner menneskeliv. Da tyskerne stanset offensiven i september 1915, s hadde tyskerne mistet mesteparten av Polen. Tsaren tok fra storhertug Nikolas kommandoen p stfronten og flyttet han til Tyrkia. 36. VESTFRONTEN 1915 Tyskerne kjempet p to fronter. Dermed kunne de ikke sette inn det avgjrende sttet mot britene og franskmennene.Tyskerne satset p holde linjene.De allierte prvde derimot flere ganger p f til et gjennombrudd p Vestfronten.De allierte startet angrepet med et massivt bombardement av de tyske stillingene.Deretter pste de p med infanteri.Gevinsten ble bare noen hundre meter land.S satte tyskerne i gang et motangrep der de gjenerobret de omrdene som de allierte hadde tatt.Maskingevret gjorde det vanskelig for partene f til et avgjrende gjennombrudd. Dette vpenet drepte tusenvis av soldater. 37. NEUVE CHAPPELE MARS 1915Britene startet dette angrepet med et kort artilleriangrep.S pste de p med soldater som angrep de tyske linjene.Etter angrepet hadde britene angrepet et omrde som var 1100 meter bredt og 1800 meter dypt.Britene tok 1200 tyske soldater til fange.Men britene mistet 11200 soldater p dette angrepet. 38. SLAGET VED YPRES APRIL1915 I dette slaget tok tyskerne i bruk giftgass for frste gang under frste verdenskrig. Gassen ble spredt i den franske sektoren av fronten. Franskmennene rmte i vill panikk. De etterlot seg et stort hull i frontlinjene. Tyskerne var uforberedt p den virkningen som gassen skapte. De klarte ikke nytte ut kaoset i de allierte linjene som gassen skapte. Canadiske tropper tettet raskt igjen hullet i fronten. 39. GASS Begge sider tok i bruk gass under frste verdenskrig. Gassmasker ble raskt en del av soldatenes standardutstyr. Til begynne med skapte gassen panikk i rekkene. Det hele roet seg ned da soldatene tok i bruk gassmasker. Det var vanskelig planlegge et gassangrep. Det var viktig at vinden blste i retning fienden. Nr vinden skiftet retning, s ble det ofte kaos. Gassen frte til at mange soldater ble blinde eller fikk store lungeproblemer. 40. BRITENE TRAPPER OPP. I 1915 maste franskmennene p britene om at de mtte ke bemanningen ved fronten. I begynnelsen av 1915 hadde britene 10 divisjoner ved fronten. P slutten av 1915 hadde Storbritannia 36 divisjoner ved fronten. Mange soldater kom ogs fra Canada og India. Britene innfrte ogs verneplikt for skaffe nok folk. 41. TOTAL KRIG Franskmennene kalte 1915 for det grusomme ret . Det hadde gtt med store mengder utstyr og menneskeliv. Derfor mtte myndighetene legge om industriproduksjonen. Staten bestemte hva som skulle produseres. Det ble ogs innfrt rasjonering. 42. UBTKRIG. I 1915 begynte tyskerne merke virkningene av de alliertes blokade. Tyskerne satte inn ubter som skulle senke skip som kom til Frankrike og Storbritannia med forsyninger. I februar 1915 erklrte Tyskland havomrdene rundt Storbritannia for krigssone. Her ble skip senket uten advarsel. Nytrale skip ble ogs senket her. Fra februar til september 1915 senket tyskerne 350 allierte skip. I mai 1915 senket tyskerne passasjerskipet Lusitania. 1200 mennesker omkom. 43. GALLIPOLI Britene ville angripe Det ottomanske riket ved Dardanellene. Da kunne de ta seg fram til Russland. Dermed kunne de f fram forsyninger til russerne. Bulgaria og Romania kunne kanskje slutte seg til de allierte. Tyrkia hadde en rekke fort langs Dardanellene. Tyske offiserer hadde effektivisert driften. 18. mars 1915 seilte en flte av britiske krigsskip inn i Dardanellene. De pnet ild mot fortene. De britiske soldatene ble satt i land 25. april 1915. Da hadde de tyrkiske soldatene forberedt seg godt under Kemal Atatyrks ledelse. De allierte soldatene mtte hard motstand p strendene. Britene mistet 205 000 mann p strendene i Tyrkia. Tyrkerne mistet 250 000 soldater. 44. ITALIA OG BULGARIA I mai 1915 kom Italia med p alliert side i krigen. Italia hadde vrt alliert med Tyskland fra 1882 til 1914. I 1915 fikk britene og franskmennene Italia over p sin side ved tilby omrder i Alpene og ved Adriaterhavet. Italia og sterrike Ungarn sloss i 11 slag ved Isonzofronten i 1915. Begge sider led store tap. I oktober 1915 ble Bulgaria med p tysk side. Bulgarerne angrep Serbia og tok landet. Britene satte i land soldater i Hellas for hjelpe serberne , men hjelpen kom for sent. 45. VESTFRONTEN I 1916. Britene fikk lrt opp flere soldater som skulle sendes til Vestfronten. Britene og franskmennene skulle prve komme gjennom de tyske stillingene p Vestfronten. General Haig skulle lede operasjonen. Angrepet ble tidfestet til august 1916. Den tyske generalen Falkenhayn ville angripe fr britene ble for mange. Han ville sette inn et angrep mot den franske festningen Verdun. Mlet var at franskmennene skulle sette inn store styrker for forsvare festningen. 46. VERDUN Tyskerne angrep Verdun 21. februar 1916. General Petain fikk stoppet det tyske angrepet. 22. juni 1916 angrep tyskerne p nytt Verdun uten f noen stor militr fremgang. General Falkenhayn ble erstattet av general Hindenburg. To store franske angrep i oktober og november 1916 gjenvant de omrdene som tyskerne hadde erobret. I slagene om Verdun mistet franskmennene 377 000 mann og tyskerne mistet 337 000 mann. 47. SOMME1. juli 1916 angrep britene Somme. Angrepet startet med et syv dagers artilleribombardement. Slaget varte fra juni til november. Britene mistet til sammen 420 000 mann. Franskmennene mistet 195 000 mann i slaget ved Somme. I september 1916 tok britene i bruk tanks for frste gang, men stridsvognene brt sammen. 48. ARMENIA. I Armenia utfrte tyrkerne et folkemord. Det hadde vrt konflikt mellom den kristne og den muslimske befolkningen i Armenia i rene fr 1. verdenskrig. Mange armenere ville at Armenia skulle bli et eget land. Da krigen startet stttet mange armenere Russland mot Det ottomanske riket. Tyrkerne s p armenerne som en fare for Det ottomanske riket. I 1915 deporterte tyrkerne hele den armenske befolkningen som bodde innenfor rikets grenser. I lpet av de neste to rene ble 75% av den armenske befolkningen sendt fra Anatolia til rknene i Mesopotamia. Mange armenere dde under denne prosessen. Mange sultet i hjel og mange ble skutt av tyrkiske soldater. Man tror at 1 million armenere dde. 49. JYLLANDSLAGET.31. mai 1916 mttes den tyske og britiske flten i et sjslag utenfor Jylland. Det var den eneste gangen at slagskip mttes i pen kamp under frste verdenskrig. Tyskerne trakk seg tilbake til fltehavnene i Tyskland i lpet av nattens mulm og mrke. De hadde lidd store tap. Britene ble senere kritisert for ikke flge den tyske flten og delegge den. 50. DE TYSKE UBTENE. I 1917 ndde den tyske ubtkrigen sitt klimaks. 31. januar 1917 erklrte Tyskland uinnskrenket ubtkrig. USA,s president Woodrow Wilson brt de diplomatiske forbindelsene med Tyskland. Allierte senkte skip steg dramatisk. Dette kunne ikke g i lengden. Storbritannia fikk ikke mat og forsyninger fra USA lengre. Storbritannia begynte organisere overfarten av skip i konvoier. Vren 1917 begynte man med konvoier. Allierte krigsskip senket ogs flere tyske ubter enn tyskerne klarte bygge. Antallet allierte senkte handelsskip gikk ned. 51. USA BLIR MED I KRIGEN. USA ble med i krigen i 1917. USA var delt i synet p krigen i Europa. Tyskerne i USA holdt med Tyskland og britene i landet holdt med Storbritannia. Det var Tysklands ubtkrig som fikk USA til bli med i krigen. 2.april 1917 ble USA med i krigen. I juni kom de frste amerikanske soldatene til Frankrike. I lpet av noen f mneder meldte 10 millioner amerikanske menn seg frivillig til krigstjeneste i Europa. Men det tok nesten et r trene og utstyre disse mennene. Frst i juni 1918 stod et stort antall amerikanske soldater i Europa. 52. VESTFRONTEN 1917. 53. DEN RUSSISKE REVOLUSJON. I Russland var det stort administrativt kaos. Soldatene manglet mat, utstyr og vpen. I februar 1917 brt det ut opptyer i St. Petersburg p.g.a matmangel. Tsar Alexander II mtte g av. Alexander Kerenskij dannet derfor en provisorisk regjering. Han satte i gang en mislykket offensiv sommeren 1917. Soldatene strmmet tilbake fra fronten. De ble med i demonstrasjoner som var satt i scene av bolsjevikene. Bolsjevikene tok makten i oktober 1917. Lenin reiste til Brest Litovsk for slutte fred med tyskerne. Russland gikk ut av krigen 3. mars 1918. Russland mtte avst De baltiske land, russisk Ukraina og russisk Polen til Tyskland. 54. BRITENES KAMP MOT TYRKERNE Britene tok gradvis over tyrkernes territorium. I 1917 tok britene over Mesopotamia og Palestina. P Den arabiske halvya fikk den britiske etterretningsoffiseren Lawerence i gang et opprr mot tyrkerne. De britiske erobringene fikk ikke noen betydning for utfallet av krigen. 55. ANDRE BEGIVENHETER I 1917. I 1917 sendte tyskerne soldater til Italia for hjelpe sterrikerne og ungarerne. 24. oktober 1917 angrep tyskerne og sterrikerne byen Caporetto. Italienerne mtte trekke seg 200 km tilbake til elven Piave. Italienerne mistet 300 000 mann under dette slaget. I november 1917 kom britene og franskmennene til omrdet for hjelpe italienerne. 56. VESTFRONTEN I 1918. I 1918 ville tyskerne gjennomfre et avgjrende angrep p britene og franskmennene p vestfronten. De ville gjennomfre angrepet mens de var i overtall. Snart ville amerikanerne sende et stort antall tropper til fronten. Etter at Russland trakk seg ut av krigen, s sendte Tyskland et stort antall tropper til Vestfronten. Tyskernes plan gikk ut p fyre av gassgranater mot fiendens linjer. Deretter skulle tyskerne sende tropper mot britenes og franskmennenes sterkeste punkter. De skulle prve og erobre fiendens artilleristillinger. Forsterkninger skulle sendes til dit hvor tyskerne hadde et gjennombrudd p fronten. 57. ET MISLYKKET TYSK ANGREP. 21. mars 1918 gikk tyskerne til angrep under ledelse av general Ludendorff. Tyskerne skulle angripe Amiens for deretter ta Paris. Tyskland hadde 190 divisjoner som de kunne bruke. Tyskerne angrep og brt gjennom de allierte linjene ved Somme. Samtidig gjennomfrte tyskerne flere gjennombruddsangrep andre steder langs fronten. De allierte lyktes sende reservestyrker mot gjennombruddstedene for stoppe de tyske soldatene. Dermed stoppet den tyske offensiven opp. 58. DET ALLIERTE RDET. 26. mars 1918 ble general Foch sjef for de allierte styrkene. Amerikanske styrker ble ogs spredt blant britiske og franske styrker. Det hynet de alliertes stridsmoral kraftig. De allierte opprettet et hyere krigsrd. Rdet bestod av David Loyd George, Georges Clemenceau og Vittorio Orlando. Dermed kunne de allierte samordne innsatsen. 59. TYSK SLUTTOFFENSIV Vren 1918 forsatte general Ludendorff med sine angrep p Vestfronten. Han mistet 350 000 mann i disse angrepene. Samtidig sendte amerikanerne 180 000 mann til Vestfronten. I mai 1918 angrep tyskerne Frankrikes sjette arme. Til slutt stod de bare 130 km fra Paris. 15. juli 1918 angrep tyskerne p nytt. Denne gangen ble de drevet tilbake av de allierte troppene. 60. ALLIERTE MOTOFFENSIVER. 18. juli 1918 gikk de allierte til motangrep ved Marne. 8. august 1918 gikk britene til angrep med tanks. Det ble panikk i de tyske rekkene. I lpet av september ble tyskerne drevet tilbake. 12. september 1918 gikk amerikanske styrker til angrep ved St. Michel under general Pershings ledelse. 61. ALLIERT STOROFFENSIV. 26. september 1918 startet de allierte en storoffensiv. Mlene var jernbaneknutepunktene ved Aulnoye og Mezieres. Hvis de allierte tok disse jernbaneknutepunktene, s fikk tyskerne ikke fram forsyninger. Amerikanske styrker skulle g mot Argonne, mens britiske styrker skulle dra mot Lille. De allierte tok seg langsomt fram gjennom landskapet og erobret tysk territorium. Bulgaria trakk seg ut av krigen. General Ludendorff bad 29. september 1918 om at den tyske regjeringen skulle inng fredsforhandlinger med de allierte. 62. BULGARIA Mens de allierte styrkene drev tyskerne tilbake p vestfronten, s brt tyskernes allierte sammen overalt. Den bulgarske fronten var den frste til bryte sammen. I september 1918 gikk allierte styrker til angrep p Bulgaria fra Albania. 29. september 1918 bad Bulgaria om fred. 63. DET OTTOMANSKE RIKET. I september 1918 startet britene i Palestina en svr offensiv mot Det ottomanske riket. T.E Lawrence fikk arabiske styrker til angripe tyrkerne i Libanon og Syria. Det ottomanske riket led store tap i Mesopotamia og Palestina. 30. oktober 1918 bad Det ottomanske riket om fred. Tyrkerne pnet Dardanellene, avviklet hren sin og tillot allierte styrker g inn i landet. 64. T E LAWRENCE 65. STERRIKE UNGARN. Utover hsten kollapset Det sterrikske Ungarske riket. Landets styrker mtte vike for den italienske hren. 24. oktober 1918 gikk italienerne til angrep p byen Vittorio Veneto. Den sterrikske hren mtte trekke seg tilbake. Det sterrikske ungarske riket smuldret opp. 28. oktober 1918 dannet slovakene og tsjekkerne Tsjekkoslovakia. 29. oktober 1918 ble Jugoslavia dannet. 30. oktober 1918 ble sterrike dannet. 31. oktober 1918 ble Ungarn dannet. 3. november 1918 inngikk De allierte fredsavtale med sterrike og Ungarn. 66. TYSKLAND Moralen i den tyske hren og blant sivilbefolkningen var synkende. Den engelske blokaden hadde gjort at tilfrselen av mat var liten i Tyskland. I flere tyske byer hadde det vrt matopprr. I april 1918 hadde flere hundre tusen arbeidere i Berlin gtt til streik p.g.a de hye levekostnadene. Den russiske revolusjonen hadde gitt medlemmer av sosialistpartiet en ide om gjennomfre en revolusjon. P slutten av oktober 1918 hadde sjfolk i den tyske marine gjennomfrt et mytteri der de nektet dra til sjs. Flere fremtredende tyske byrkrater fryktet en tysk revolusjon hvis krigen fortsatte. Den tyske overkommandoen ville fre forhandlinger med de allierte fr allierte styrker strmmet inn i Tyskland. Den tyske regjeringen gikk av i oktober 1918 og ble erstattet av en regjeringen dannet av Max von Baden. 67. PRESIDENT WILSON 68. Den nye regjeringen tok kontakt med president Wilson om vpenhvile. President Wilson krevde at Tyskland skulle trekke seg ut av de omrdene som de hadde okkupert. Samtidig skulle de slutte med senke allierte skip med ubtene sine. General Ludendorff trakk seg som verstkommanderende for de tyske troppene. Mange tyskere krevde ogs at keiser Wilhelm den andre skulle g av. 9. november 1918 gikk keiseren av og flyktet til Nederland. I Berlin hadde Friedrich Ebert tatt over ledelsen av den tyske regjeringen. Han gav ordre om at de tyske troppene skulle trekke seg ut av okkuperte omrder. Samtidig gikk allierte tropper inn i Rhinland. 69. VERSAILLESTRAKTATENDelegater fra alle de allierte statene mttes i januar 1919 for utarbeideen fredstraktat.De som bestemte betingelsene i fredstraktaten var : 1. Statsminister David Loyd George ( Storbritannia ). 2. Statsminister Georges Clemenceau ( Frankrike ). 3. Statsminister Vittorio Orlando ( Italia ) 4. President Woodrow Wilson ( USA )Storbritannias statsminister Loyd George nsket legge ned den tyskeflten og avvikle Tysklands kolonier.Italias statsminister Orlando kjempet for f de landomrdene som deallierte lovte Italia under krigen.Frankrikes statsminister Clemenceau ville forhindre et nytt tysk angrepmed alle midler og at Tyskland betalte store krigserstatninger tilFrankrike.President Wilson fra USA ville opprette en internasjonal organisasjonsom skulle forhindre nye storkriger. 70. FREDSAVTALEN Fredsavtalen i Versailles ble skrevet under 28. juni 1919 av tyske myndigheter. Betingelsene var: Tyskland mtte gi fra seg Alsace og Lorraine, Gdansk og Den polske korridor. Den tyske hren ble avviklet. Allierte styrker gikk inn i Rhinland. Tyskland mtte ogs avvikle koloniene sine. Tyskland mtte ogs ta p seg skylden for ha startet krigen. Tyskland mtte ogs betale store krigserstatninger til de allierte.