F O R S K N I N G S A R B E I D V E D M I S J O N R R E R

U T D A N N E T V E D MIS J O N S S K O L E N I STAVANGER

a"

E I N A R A M D A H L

Misjonierens oppgave er i forkynne evangeliet og derved danne kristne menigheter og kristne kirker. Som middel for i utforc kallsgjerningen m i han liere spr iket p i det sted hvor han arbeider, ltere i kjenne folket, de naturforhold de lever under s i vel som deres samfunnssystem, deres moral og deres religion. For de fleste misjonzrer p i en ny misjonsmark vil dette bety e t nybrottsarbeid pa disse forskjellige omrider. Det er for s& vidt i seg selv e t virkelig forskningsarbeid idet disse omrider som regel har viert meget lite kjent og ikke utforsket for misjonieren kom.

For de fleste misjonterers vedkommendc vil interesse, tid og arbeidskraft g i med ti1 9. erverve de nodvndige kunnskaper for i lrunne utfore kallsgjerningen. Men enlrelte misjonterer kjen- ner det og som et kall i foreta e t mer inngiende studium av det folkesamfunn og de naturforhold hvor deres virke foregir og salnle inntryklr og erkjennelse i form av virkelige forsk- ningsresultater.

I.

Norske misjonrerer har sierlig i de forste ir t ider p i misjons- markene foretatt slikt forskningsarbeid. Forst og fremst p i det spriklige omride og samtidig og ofte i like hoy grad p i det religiose omride. De var banebrytere. Deres resultater ltom s i forst og fremst de fnlgende generasjoner av m i s j o n ~ r c r ti1 gode, men ogsa i annen reklre den almenmenneskelige forsk- ning. De mest fremtredende representanter for forskningene er p i spr$kets omride Schreuder i Zululand, Lars Dahle p i Mada- gaskar og Lars Skrefsrud i Santalistan. Ogsi pa det religiose

77

omride har disse tre utfert betydelig forskning. Dessuten kan nevnes K. L. Reichelts utforskning av buddhismen i China.

I forbindelse med Misjonsskolens 100-irs jubileum faller det naturlig i ta et kort overblikk over forskning utfert av misjo- nserer utgitt fra denne. For i gi et noenlunde korrekt billede m i det bemerkes a t samtlige misjonserer i begynnertiden p i hver misjonsmark i forholdenes medfer har utfert atskillig selvstendig forskningsarbeid. Resultatene av dette er meddelt gjennom artikler, ferst og fremst i Norsk Misjonstidende, men ogsi om enn mer leilighetsvis i andre tidsskrifter og blader. Men det var ikke som resultater av forskning de skriftlig ga meddelelse videre. De skrev under den synsvinkel at hjemlan- dets kirke (misjonsvennene) skulle bli orientert om de for- skjellige sider av menneskelivet p i misjonsmarken, og om de vanskeligheter evangeliet mette, men ogsi om dets livskraft og nyskapende evne for menneskeindivid og menneskesamfunn.

Disse enkle forskninger og deres resultater kan vi her blott nevne som en ganske viktig del av det bilde vi f i r gjennom spesielle milbevisste forskninger, gjennom publikasjoner og tidsskrifter og spesielle avhandlinger.

11. Ganske naturlig vil det foregi mer vitenskapelig forsknings-

arbeid p i en misjonsmark hvor det er mange misjonserer. Ved siden av dette kommer ogsi i betraktning sseregne begavelser for forskning. Her finner vi nok forklaringen p i a t det p i Det Norske Misjonsselskaps eldste misjousmark, hos zulufolket i Ser-Afrika, foreligger forholdsvis f i og sparsomme litterrere meddelelser fra forskningsarbeidet. I samme retning virket ogsi den omstendighet a t ferst sent og i betydelig avstand fra v i r misjonsmark ble det startet litterser forskningsmelding.

Misjonsprest Ole S. Steenberg (f. 18341, som ble uteksami- nert fra Misjonsskolen 1864, utga i 1902 p i norsk aGncnn- trekk av zuluspriikets.

Nevnes ber det ogsi a t misjonsprest Ommund Oftebro (f. 18201, som ble uteksaminert i 1848 fra den ferste misjonsskole

78

i Stavanger, i Norsk Misjonstidende has levert meget gode bi- drag ti1 belysning av Zululallds historie, folk og religion.

Misjonsprest M. 0. Dal~le (f. 1838) sltrev en liten zulu- grammatikk.

Misjonsprest 0. Stavem (f. 1841) has i Norsk Misjonstidende skrevet flere verdifulle artikler om zulufolkets religiou og sam- let endel folkeeventyr hvorav noen e r tryltt i #Folk Lore Jour- nal>> i Kapstaden. En liten zulu-grammatikk utarbeidet ha11 i 1883-84.

Hadde forholdene ligget vel ti1 rette for offentliggjnrelse av forskningsresultater f. eks. i form av et tidsskrift i Natal- provinsen, ville det sikkert ha foreligget flere bidrag f ra norske misjonaerer.

I sistnevnte henseende 18 forholdene meget gunstigere an p i Madagaskar. Etterat misjonaerene i 1862 kunue vende tilbake etter nesten 30-%rs fravaer p i grunn av forfolgelse mot ltristne og forbud mot a t misjonaerer tok opphold p% Madagaskar, kom engelske misjonaerer i e t betydelig antall ti1 oya. De tok opp e t omfattende forskningsarbeid og startet i 1875 en &rbok, Anta- nanarivo Anlzual, som kom u t ved juletider - med sikte p i publikasjon av utforskning av spr ik , sosiale og kulturelle for- hold og ikke minst religion.

Her kommer noksi snart den hnyt hegavede norske misjoner Lars Dalhle inn i bildet. Han var fcldt 1843, gjennomgikk Mi- sjonsskolen i Stavanger 1864-67, studerte ved Universitetet i Oslo 1868-69, Det gamle testamentet, semittisk spr ik , natur- vitenskap og medisin, og foretok i 1869 en reise ti1 Danmark, Tyskland og Sveits for & studere de forskjellige misjonsselska- pers ordninger og arbeid. Av saerlig betydning for hans arbeid med det gassiske sprik, ble hans kjennskap ti1 de semittiske sp r ik : hebraisk og arabisk. Hans studium av spr ik p i Mada- gaskar gjorde det klart a t der var et innslag f r a arabisk, og han skrev i Antananarivo Annual en rekke artikler f r a 1876 og inntil han i 1887 forlot Madagaskar. Hall s t i r som en av de betydeligste sprikforskere p i nya, og har ytet vesentlige bidrag ti1 klarlegging av det gassiske sprik. Hans tidsskriftartikler er :

79

The <infix> in Malagasy. 3% side. Antan. Ann. Nr. I1 1876. The Influence of the Arabs on the Malagasy Language: As a

Test of their Contribution to Malagasy Civilization and Super- stition. 16 sider. Nr. I1 1876.

Studies in the Malagasy Language. On the Accentuation. On the Reduplication of Roots. Nr. I and 11. 18 sider. Nr. I11 1877.

Studies in the Malagasy Language. On the Inflection of the Verb in Malagasy. 32% side. Nr. I11 1878.

Once more on the Malagasy ~<Passives~~. 8 sider. Nr. VI. 1882. A Postscript on the Malagasy xPassives)>. 8 s. Nr. VI. 1883. Studies in the Malagasy Language. On the Etymology of the

Pronoun. 19 sider petit. No. VII. 1884. The Swaheli Element in the new Malagasy. English Diction-

ary. 16 sider. Nr. IX. 1885. Studies in the Malagasy Language. The Compound Verbal

Prefixes. Nr. VI. The Genitive Case Nouns. Nr. VII. The Prepo- sition Amy (Aminy?). 12 sider petit. Nr. XI. 1887.

Samme tittel. 10 sider petit XI. 1887. Samme tittel. 10 sider petit XII. 1888. The Malagasy Words for ~Fishx and <Canoe, (eLaokax and

<<Lakanax). 1 side. XI1 1888. Dahles spesielle studium av spriket p i Madagaskar, ble av

stor praktisk verdi da han ble medlem av den kommisjon som det britislce og utenlandske bibelselskap i London ansatte i 1872 for % revidere den tidligere oversettelse av Bibelen ti1 gassisk. Det skyldes f~rrst og fremst Dahles innsats, a t det ikke - slik som opprinnelig tenkt - ble en revisjon av den gamle oversettelsen, men en fullstendig ny oversettelse f ra grunn- sprikene ti1 det gassiske sprik. Hele oversettelsesarbeidet tok 13-14 i r . - Dahles kunnskaper i gresk var jevngode med den egentlige oversetters, den engelske misjonaer W. Cousins, og i hebraisk var Lars Dahle ubetinget nr. 1.

Men ogsi om andre emner har Dahle skrevet: Specimens of Malagasy Folk-Lore trykt av A. Kingdom. Kve-

kernes trykkeri. Antananarivo 1877. Flere senere utgaver. De har tittelen: Anganon'ny ntaolo.

80

-

The Race Elements of the Malagasy and Guesses a t Truth with Regard to their Origin. 16% side. Antan. Ann. Nr. VII. 1883.

<<Sikidyn and ~Vintanax. Half Hours with Malagasy Diviners. 16% side. Antan. Ann. Nr. X. 1886.

'Lars Dahles vitenskapelige forskningsarbeid vakte oppmerk- somhet i Europa. Han ble som anerkjennelse valt inn som med- lem av det geografiske selskap i Jena 1882 og som medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania 1889 og ble ridder av St. Olavs orden 1895. Stor verdi hadde ogsi haus arbeid p i norsk: <(Ma- dagaskar og dets beboerex. I og 11. Christiania 1876-77.

Lars Dahle virket stimulerende p i sine norske medarbeidere p i Madagaskar ti1 forskning i det gassiske sprik, natur og religion. Fra disse har han mottatt en rekke verdifulle bidrag som han nyttet i sine publikasjoner.

Flere av disse har ogs& levert selvstendige litteraere bidrag. Nest etter Lars Dahle er i nevne misjonsprest A. Valen (f.

1844), som ble uteksaminert fra Misjonsskolen i Stavanger i 1873. Han arbeidet p i Vest-Madagaskar 1874-76, flyttet s i av helbredshensyn ti1 Madagaskar Innland hvor han virket inn- ti1 han i 1894 reiste ti1 Norge for godt.

I Antananarivo Annual har han skrevet fslgende artikler: Two Years among the Sakalava. 12 sider. Antan. Ann. Nr. V.

1881. The Sakalava. 18 sider. Nr. VI. 1882. The Sakalava. 14 sider. Nr. VII. 1883. The Sakalava. 15 sider. Nr. VIII. 1884. I 1877 foretok han en undersskelsesreise ti1 ssr-wstkysten av

Madagaskar og ga ut p i norsk <<Madagaskars sydostkystx 1887. I meddelelser fra det geografiske selskap i Jena for 1883-84, er det i alt fire artikler om de norske misjonaerer, Valens og Per Nilsens reise i det ssr-sstlige Madagaskar.

Misjonsprest Lars Rsstvig (f. 1846) ble uteksaminert fra Misjonsskolen i 1873 og virket p i Vest-Madagaskar fra 1874 ti1 1911. Han har gitt ut: <(Sakalavene og deres land,) 1886.

Misjonsprest P. E. Nilsen-Lund (f. 1842) ble uteksaminert

6 - Norrk Tidrrkrifr for Mirjon. I1 81

fra Misjonsskolen i 1873 og arbeidet p i Madagaskar fra 1874 ti1 1897. Han har skrevet: ~Undersekebesreise gjennom den sydlige del av Madagaskar.~ Denne ligger ti1 grunn for fal- gende artikkel:

Travels and Perils among the Wild Tribes in the South of Madagaskar. Translated by Johanna Borchgrevink. 17% side petit. Antan. Ann. Nr. X I I . 1888.

Lars L. Vig ( f . 1845) ble uteksaminert i 1873. Han har skre- vet: aSlcjebnelere og dagvelgeri blunt madagassemte.o Aar- hus 1905.

Han har skrevet flere artikler om den madagassiske religion i uKirke og KulturB og <Nordisk Missionstidsskrift~.

Jargen Ruud ( f . 1901) som har eksamen fra Misjonsskolen 1933, har skrevet aGuder og fedren (Oslo 1947). En spesial- undersakelse av den gassiske religion.

Et meget betydelig vitenskapelig arbeid vedrerende det gas- siske sprik er utfert av misjonsprest Otto Chr. Dahl. Han er fadt 1903, tok eksamen ved Misjonsskolen i 1927 og var misjo- nser p i Madagaskar fra 1929-57. Han studerte det indonesiske sprik i Hambrug 1937, og foretok p i Madagaskar et inngiende studium av sammenhengen mellom et indonesisk sprik og det gassiske. Hans vitenskapelige avbandling aMalgache et Maan- jans (Oslo 1952) skaffet ham den filosofiske doktorgrad etter disputas i 1952. Dahl har skrevet falgende artikler i Norsk Tidsskrift for Sprogvidenskap:

Le systBme phonologique du proto-malgache. 47 sider, 1937. Etude de phonologie et de phonitique malgaches.53s.,1951. Le substrat bantou en malgache. 38 sider, 1954. I Tidsskrift for Teologi og Kirke: Muhammed som gassisk

guddom. 7 sider, 1949. I Bulletin de 1'Academie Malgache for 1939 har Dahl skrevet: Quelques Btymologies du domaine religieux. 12 sider. Han er medlem av Academie Malgache (se nedenfor) og av

Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo siden 1957. Foruten Dahls artikkel finner vi i Bulletin de l'Acad6mie

Malgache felgende bidrag :

82

1902 - D. Jakobsen: Note sur Andriamaro, idole cdlibre chez les Mahafaly. 3 sider.

1905-46 - Bjnrn Elle: Note sur les tribus de la province de Farafangana. 8 sider + kart.

1905-06 - Bj@m Elle: Remarques sur le dialecte Tesalca (OU Taisaka) . 3 sider.

1909 - 0. Jensenius: Dictionnaire Bara-Hova. 32 sider. Dette er imidlertid et litterzrt l&n. Den egentlige forfatter

var N . Wiig. Jensenius har ikke gjort stort annet enn i utelate den norske oversettelsen.

1922-23 - E. Birkeli: Folklore Sakalava recueilli dans la rdgion de Morondava. 239 sider.

1932 - E. Fagereng: L'orthographe de l'article ddfini mal- gache et Pemploi de l'n euphonique. 11 sider.

1942--43 - E. Fagereng: Contribution A 1'Histoire de Mada- gaskar. 10 sider.

1944-45 - id.: Samme tittel, forts. 6 sider. 1953 - J . Ruud: Panthdon et religion chez les Tanala. 34 s. 1955 - Joergen Ruud: Etude grammaticale du dialecte betsi-

misaraka du Sud. 24 sider. I Mdmoires de PAcaddmie Malgache 1936: E. Birkeli: Les Vazimba de la cots ouest de Madagascar.

Notes d'ethnologie. 69 sider. Av misjonzrene fra Misjonsskolen har fdgende v z r t med-

lemmer av Academic Malgache: Jakobsen, membre titulaire fra starten i 1902. Vig, membre soci6taire fra starten i 1902. Dahle, membre correspondant fra starten i 1902, senere

membre honoraire. Jensenius fra 1910 membre correspondant. E. Birkeli, membre correspondant fra 1927. E. Fagereng, membre correspondant fra 1933, membre asso-

ci6 1946. Dahl, membre correspondant fra 1941, membre associ6 1946. J . Ruud, membre correspondant fra 1950. Eleven Hans Rabeony var amembre correspondant)) fra 1929.

Av Det norske misjonsselskaps misjonaerer i China har mi- sjonsprest Karl Ludvig Reichelt utfart et omfattende og be- tydniugsfullt studium av Chinas religioner. Reichelt (fadt 1877) tok eksamen ved Misjonsskolen i 1902 og arbeidet i Det Norske Misjonsselskap inntil1925, og fra 1926 i et eget misjonsselskap for arbeid blant buddhister. Han har skrevet:

Cl~inas religioner. 1912, 2. opplag, 1922. Fra 0stens religiclse liv. E t innblikk i den kinesiske Mahay-

ana-Buddhismen. 1922. Frornhetstyper og kelligdornrner i @st-Asia. Bind I 1947,

Bind I1 1948, Bind I11 1949. En av Misjonsselskapets misjonaerer har utfart et omfattende

og betydningsfullt forskerarbeid angiende norsk religion i far- kristen tid. Emil Birkeli har fitt trykt falgende vitenskapelige avhandlinger: ((Fedrekult i Norge,), Oslo 1938, og ((Huskult og ltinsidighetstro>>, Oslo 1944. Den farstnevute avhandling brakte ham etter disputas den filosofiske doktorgrad i 1939. Emil Birkeli var fadt 1877, ble uteksaminert fra Misjonsskolen i 1902 og var misjonaer p i Vest-Madagaskar 1903-19, laerer ved Mi- sjonsskolen fra 1923-44, forstander f ra 1937.

Hvilke forutsetninger og grunnlag har misjonaerene hatt for sitt forskningsarbeid?

Farst og fremst naturligvis personlige anlegg og interesser. Dette er s ~ r l i g pitagelig for Lars Dahles vedkommende. Nestell samme betydning hadde for farste generasjons misjonaerer p i et nytt misjonsfelt den omstendighet at deres oppgave som mi- sjonaer selvfalgelig farte ti1 studium av naturforhold, sosiale forhold, moral og religion. Her sto de overfor et ukjent og uut- forsket omride som de nadvendigvis mitte trenge inn i og for- st% for p i effektiv mite i kunne forkynne det kristne budskap for folket.

I tredje rekke er i nevne utdannelsen ved Misjonsskolen. Mi- sjonaerer som har gjenuomgitt denne, erkjenner a t selve studiet var en skoleriug, en god forberedelse for og en impuls ti1 sy-

stematisk arbeid med alle forhold p$ misjonsmarkene. Dette har sannsynligvis vaert tilfelle i sterkere grad i dette Brhundre enn i det forrige. Men ogs$ den gang var utdannelsen ved Misjonsskolen en god skolering. Selve studieplanen for Misjons- skolen gir intet direkte grunnlag for vurdering av denne side ved Misjonsskolen. Den farste undervisning i noe fremmed sprkk (engelsk, tysk og gresk) samt innfmring i alminnelige teologiske disipliner var hovedsaken. Spesialstudiet for vor- dende misjonaerer omfattet misjonshistorie og grunndragene i religionshistorie. For disse to fags vedkommende manglet det imidlertid i den farste tid brukbare laerebaker. I misjonshistorie er Gustav Warnecks lerebok den farste som fyller kvalifika- sjonene for laerebok i dette fag.

Utvilsomt har lererne ved Misjonsskolen stimulert ti1 selv- stendig studiearbeid. Selv om ingen av dem i forrige irhundre og begynnelsen av dette gjorde seg bemerket ved litteraer teo- logisk produksjon, var de dyktige teologer der not alminnelig anseelse som sidanne i Den norske kirke.

En betydning som er meget vanskelig i klarlegge, hadde utvilsomt selve miljaet. Utdannelsen tok sikte p i framtidig livsvirke som misjonaer. Misjonsarbeidets stilling og k i r i Asia og Afrika ble kjent ved Misjonsskolen gjennom litteratur, serlig gjennom tidsskrifter. Om det baerer Misjonsskolens biblio- tek et avgjmrende vitnesbyrd. Etter hvert som de eldste misjo- naerer fikk ferieopphold i Norge, besakte de Misjonsskolen og ga elevene informasjon og inntrykk fra sitt arbeid. De sosiale, moralske og religiase forhold p% hver misjonsmark var den ene hovedgjenstand, evangeliets kamp og seier den annen. Ganske naturlig fikk dette stor betydning for elevene under utdannel- sen ved skolen og for misjoneren n L han tok fatt p i sitt arbeid p i misjonsmarken. Siledes har Misjonsskolen vaert e t utpreget misjonsmilja med interessen i sterk grad vendt mot forholdene i Afrika og Asia.

(Dr. filos. Otto Chr. Dahl har ytet meg verdifull hjelp med oppgave over artikler i Bulletin de 1'Acadbmie Malgache og medlemmer av Videnskapsakademiet.)

85