1

Faktaark

Ål kommune

Innhold:

• Politisk virksomhet o Kommunestyret side 2 o Formannskapet side 3 o Organisasjonskart side 4

• Kommentarer fra kommunens årsberetning side 5 • Oppsummering side 6 • Befolkningsframskrivning side 7 • Behovsprofil – kommunene i regionen side 10 • Tjenestebehov side 13 • Folkehelseprofilen side 14 • Økonomi for kommunene i regionen side 16 • Interkommunalt samarbeid side 20 • Finansanalyse side 21 • Generelt om Buskerud side 26

Ål kommune

2

Politisk virksomhet:

Ål kommune

3

Ål kommune

4

Organisasjonskart:

Ål kommune

5

Fra kommunens årsberetning 2013: «2013 har vore eit år med økonomiske innstrammingar. For å styre nedskjeringsprosessen vart sparekatalogen utarbeidd, ein detaljert oversikt over om lag 110 ulike nedskjeringstiltak. Økonomisjefen har i samarbeid med dei kommunale leiarane fylgt opp tiltaka i sparekatalogen gjennom heile året. Og det økonomiske resultatet viser at dette har vore rett satsing.

Kommunen hadde eit meirforbruk på drifta i 2011 og 2012 på tilsaman 20 millionar. Rekneskapen for 2013 viser eit mindreforbruk på drifta med 6 millionar. Netto driftsresultat er no på 4 %. Dette viser at kommunen er på rett veg til å få kontroll på økonomien. Rådmannen rår til at overskotet blir sett av på fond for å styrke den økonomiske soliditeten. Det står no om lag 25 millionar kroner på kommunen sitt utbyggingsfond. Dette er ein viktig buffer i åra som kjem, spesielt når vi no står framfor store utbyggings-prosjekt.»

Fra kommunens hjemmeside:

Generell informasjon - Nær 4800 menneske - 1173 kvadratkilometer. - 22 mil til Oslo - 24 mil til Bergen - riksveg 7 og Bergensbanen passerar Ål - tettstaden Sundre er sentrum i Ål - tre kyrkjesokn; Ål, Torpo og Leveld - fire barneskular og ein ungdomsskule - sju barnehagar, av dei to private, god dekking - Ål vidaregåande skule med avdelingane Ål og Lien på Torpo - Ål folkehøgskule og kurssenter for døve og høyrande, Bakketeigen - Hallingdal sjukestugu Næringsliv - Ål er ei tradisjonell landbruksbygd, største husdyrkommunen i Buskerud. - Hallingdal sjukestugu med sitt sjukehustilbod til dalen i tillegg til det kommunale helsestellet, gjev bygda stor helseekspertise og mykje helsepersonell. - Skulesenter med Ål vidaregåande skule, Lien Landbruksskule og Ål Folkehøgskule og kurssenter for døve. - Reiselivet har i Ål ein annan profil enn i dei andre bygdene i Hallingdal. Ål har ikkje dei store turistbedriftene, men meir familie- og hytteturisme. Kulturhuset har ringverknader med tanke på kultur som næringsveg, og saman med avisa Hallingdølen og nyetablerte bedrifter har kultur, media og IKT blitt eit viktig satsingsområde for bygda. - Industriverksemd ved Kleivi Næringspark, Torpo Næringshage, Gullhagen og Oppsjø har styrka Ål som næringskommune. - Ål er leiande i Hallingdal innafor byggebransjen, med fleire store entreprenørfirma og firma innan elektro, VVS i tillegg til arkitekt- og konsulentfirma.

Ål kommune

6

Oppsummering:

Andelen 6-15 år ligger over landsgjennomsnittet, mens andelen 0-5 år ligger under landsgjennomsnittet. Andelen eldre ligger over landsgjennomsnittet. Ressursbruken i Ål kommune ligger over landsgjennomsnittet på tjenesteområdene med unntak av sosialtjenesten.

Enhetskostnadene ligger under landsgjennomsnittet pr. barn i barnehage og pr. kommunal plass i institusjon, men over landsgjennomsnittet pr. elev i grunnskole og pr. mottaker av hjemmetjenester.

Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i Ål er kr 7.022, dvs. kr 2.913 mer enn landsgjennomsnittet pr innbygger.

Kommunens korrigerte totale frie inntekter (inkl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) ligger på 105 % av landsgjennomsnittet.

Kommunens brutto driftsinntekter utgjør kr 113.709 pr. innbygger, dvs. kr 41.613 mer pr. innbygger enn landsgjennomsnittet. Kommunens brutto driftsutgifter utgjør kr 112.369 pr. innbygger, dvs. kr 41.820 mer pr. innbygger enn landsgjennomsnittet.

Ål kommune

7

Befolkningsframskrivninger

Befolkningsframskrivningene er basert på tall fra mellomalternativet i SSB sine kommunevise befolkningsframskrivninger. Framskrivningene går mange år frem i tid og må sees på som illustrasjoner av mulige utviklingsbaner.

• Ål kommune kan forvente en befolkningsøkning både på middels og høy nasjonal vekst, men kan forvente en befolkningsnedgang ved lav nasjonal vekst.

• Størst økning fra 2014 til 2040 (MMMM) i prosent er i aldersgruppen 67 + med 59 %. • Ål kommune kan forvente en nedgang i alle de øvrige aldersgruppene bortsett fra i

gruppen 0-5 år som. Størst nedgang i aldersgruppen 16 – 19 år med 11 %.

Diagrammet under viser utviklingen i de eldste aldersgruppene etter mellomalternativet i SSBs prognoser.

Ål kommune

8

Endring i befolkningssammensetningen

Tabellen under viser fremskrevet folkemengde etter alder ved middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM). Kilde: SSB

Ål 2014 2020 2030 2040 %-vis endring

0 år 31 42 45 45 45,2 %1-5 år 253 224 247 247 -2,4 %6-12 år 441 400 376 382 -13,4 %13-15 år 175 193 164 174 -0,6 %16-19 år 263 249 229 233 -11,4 %20-44 år 1311 1247 1312 1313 0,2 %45-66 år 1422 1417 1302 1257 -11,6 %67-79 år 510 639 780 797 56,3 %80-89 år 244 223 309 404 65,6 %90 år eller eldre 63 57 58 97 54,0 %

Ål kommune

9

Ål kommune

10

Behovsprofil

Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene og har gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet også betydning for kommunenes inntekter. Der aldersgruppenes andel av befolkningen er lavere enn gjennomsnittet for landet vil dette gi lavere uttelling på utgiftsutjevningen, og der andelen er høyere enn gjennomsnittet vil kommunen få høyere uttelling på utgiftsutjevningen.

Ål kommune

11

Ål kommune

12

Fødselsoverskudd/inn- og utflytting

Befolkningsutviklingen bestemmes av forholdet mellom fødte og døde og forholdet mellom inn- og utflytting.

Alle kommunene i Hallingdal med unntak av Hemsedal har fødselsunderskudd. Nes, Hemsedal og Hol har en positiv flyttebalanse.

Ål kommune

13

Ål kommune

14

Utdrag fra folkehelseprofilen 2014:

Om befolkningen

• Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være høyere enn i landet som helhet. • Andelen som bor alene er ikke entydig forskjellig fra landsnivået.

Levekår • Andelen med videregående eller høyere utdanning er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. • Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet som

helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. • Andelen barn med enslig forsørger er lavere enn i landet som helhet.

Miljø • Datagrunnlaget på temaområdet miljø er begrenset. Les mer om miljø og helse på midtsidene. • Andelen med skader er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter

sykehusinnleggelser. Skole

• Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler.

• Det er utilstrekkelig tallgrunnlag for å vise statistikk på andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing.

• Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Levevaner

• Det finnes lite statistikk på levevaner. Indikatorer på temaområdet helse og sykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner.

• Utbredelsen av overvekt er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon.

Helse og sykdom • Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. • Andelen med psykiske symptomer og lidelser er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter

data fra fastlege og legevakt. • Utbredelsen av hjerte- og karsykdommer er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert

etter sykehusinnleggelser. • Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mindre utbredt

enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. • Tykk- og endetarmskreft ser ikke ut til å være entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter

antall nye tilfeller.

Ål kommune

15

Folkehelse og levekår:

Ål kommune

16

Økonomi

Driftsinntekter

Tabellen viser korrigerte frie inntekter i 2013 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter.

Tabell: Korrigerte totale frie inntekter i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S 2013-2014).

Det varierer mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter.

Tabell: Korrigert frie inntekter, ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S 2013-2014).

Prioritering:

Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen.

Ressursbruken i Ål kommune på alle tjenesteområdene ligger over landsgjennomsnittet.

Enhetskostnader

For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser brutto driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunen egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp og det er beregnet avskrivninger som en del av driftsutgiftene.

Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Buskerud Landet115 102 102 111 105 158 98 100

Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Buskerud Landet113 96 97 104 98 104 99 100

Netto driftsutgifter til Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol BuskerudLandet u/Oslo

barnehage per innbygger 1-5 år i kroner 133 357 111 517 111 688 123 013 119 142 169 348 115 392 118 852 grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 163 450 107 812 99 329 117 818 115 541 149 410 98 109 98 916 kommunehelsetjenesten pr innbygger 5 749 3 011 3 602 5 173 3 454 5 774 2 090 2 160 pleie- og omsorgtjenesten pr innbygger 24 509 22 882 18 281 14 089 19 565 24 323 14 914 15 561 sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 1 901 2 121 3 242 2 066 3 395 1 157 3 179 2 975 barnevernstjenesten per innbygger 0-17 år 12 125 12 409 11 781 5 868 8 224 14 493 8 491 7 194 administrasjon og styring i kr. pr. innb. 9 738 6 935 7 553 9 546 7 044 10 038 3 917 4 036

Ål kommune

17

Ål kommune har høyere enhetskostnader til grunnskole, pr. mottaker av hjemmetjenester og pr km kommunal vei og gate enn landsgjennomsnittet. Enhetskostnadene ligger under gjennomsnittstallene pr. barn i barnehage og pr. kommunal plass i institusjon.

Netto driftsresultat:

Netto driftsresultat viser resultatet av årets drift når alle utgifter (inkl. renter og avdrag) er dekket.

Netto driftsresultat viser hva som er igjen av årets inntekter til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat bør ligge på minimum 3 % av driftsinntektene. 3 av kommunene i Hallingdal hadde et negativt netto driftsresultat i 2014, Hol 7,8 %, Nes 2,4 % og Gol 1,0 %. Hemsedal og Ål hadde alle positive resultater over 3 %. Flå hadde et positivt resultat på 2,8 %.

Brutto driftsutgifter til Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol BuskerudLandet u/Oslo

per barn i kommunal barnehage 162 342 145 421 146 807 165 421 153 598 216 444 155 691 162 216 grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev 146 580 120 172 84 128 116 816 128 806 148 415 91 870 100 288 pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 137 817 366 507 287 488 292 492 244 377 212 579 203 704 222 601 institusjon, pr. kommunal plass 1 358 500 1 170 308 1 081 250 887 542 936 500 1 442 878 1 004 438 967 230 pr. km kommunal vei og gate 71 238 69 898 131 114 114 033 138 807 316 750 168 636 120 936

Ål kommune

18

Investeringer, gjeld og reserver

Investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres. Renter og avdrag på låneopptakene skal dekkes av de løpende inntektene. Lånefinansiering vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grenser for hvor mye kommunene kan lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet fremover.

Ål kommune

19

For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter, er kommunene tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Midler til disposisjonsfond må skaffes ved at driftsutgiftene det enkelte år er mindre enn driftsinntektene. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan dette være et tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Økonomisk ubalanse kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men når reservene er brukt opp, vil kommunen ikke lenger har økonomisk handlingsrom på kort sikt.

Ål kommune

20

Interkommunalt samarbeid:

Ål kommune

21

Finansanalyse – Ål kommune

Ål kommune

22

Ål kommune

23

Ål kommune

24

Ål kommune

25

Ål kommune

26

Statistikkmotor KOMMUNEBILDET

Kostraområde KommuneregnskapStyringsark for tabeller og diagrammer 0619

Kommunebildet - Sammendrag kommuneregnskap2009 2010 2011 2012 2013

Kostratall drif tsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr 24.06.14 Tabellnr 6398

Sammendrag - Driftsregnskapet 2009 2010 2011 2012 2013 Driftsinntekter 440 743 439 453 474 320 513 927 529 082 Driftsutgifter 398 986 415 426 475 270 512 668 522 614Brutto driftsresultat (inkl avskrivninger ekskl avdrag) 41 757 24 027 -950 1 259 6 468 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner -2 232 -1 594 -4 493 -5 654 -7 993 Motpost avskrivninger 16 052 16 524 22 577 19 245 20 924 Netto driftsresultat 55 577 38 957 17 134 14 850 19 399 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 1 715 289 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 11 713 7 033 12 533 16 296 19 014 Bruk av bundne fond 24 312 27 183 30 978 24 708 25 085 Bruk av likviditetsreserve 1 742 0 0 0 0 Sum bruk av avsetninger 39 482 34 505 43 511 41 004 44 099 Overført til investeringsregnskapet 0 2 926 2 864 2 708 4 055 Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk 0 0 0 0 0 Avsetninger til disposisjonsfond 56 196 42 808 37 329 26 397 29 146 Avsetninger til bundne fond 38 083 27 753 25 545 26 753 24 302 Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0 0 0 Sum avsetninger 94 279 73 487 65 738 55 858 57 503 Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk (merforbruk i minus) 780 -25 -5 093 -4 5 995

Kostratall investeringsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr 24.06.14 Tabellnr 6397

Årsregnskap - Investeringsregnskapet 2009 2010 2011 2012 2013 Inntekter -6 404 -4 369 -3 878 -3 527 -8 952 Utgifter 51 076 97 431 116 080 57 659 36 379 Andre eksterne poster som må finansieres (avdrag, utlån,kjøp aksjer) 3 769 8 921 5 736 10 022 6 504 Andre interne poster som må finansieres (avsetninger, inndekking mv) 11 970 3 089 4 494 3 175 3 025Sum finansieringsbehov 60 411 105 072 122 432 67 329 36 956 Bruk av lån 6 890 18 132 31 170 52 090 29 873 Andre eksterne finansposter (mottatte avdrag, salg mv) 540 5 154 10 608 952 2 033 Overføringer fra driftsregnskapet 0 2 926 2 864 2 708 4 055 Andre finansieringsposter (fond mv) 49 928 80 518 77 786 11 575 1 000Sum finansiering 57 358 106 730 122 428 67 325 36 961Udekket / Udisponert -3 053 1 658 -4 -4 5

Kostratall balanseregnskap hentet: Tall fra Kostra pr 24.06.14 Tabellnr 6425

Årsregnskap - Balanseregnskapet 2009 2010 2011 2012 2013Anleggsmidler 856 309 955 636 1 035 007 1 103 937 1 160 965Omløpsmidler 254 124 222 530 167 376 174 558 215 262Sum Eiendeler 1 110 433 1 178 166 1 202 383 1 278 495 1 376 227Egenkapital (C) 594 567 605 395 550 164 532 166 528 154 Disposisjonsfond 85 993 54 190 19 820 21 966 32 098 Bundne Driftsfond 63 146 62 666 54 747 53 824 52 039 Ubundne Investeringsfond 31 798 19 492 7 853 3 934 6 914 Bundne Investeringsfond 0 26 26 26 71 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Investering) 0 0 0 1 362 1 362 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Drift) 1 362 1 362 1 362 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk 789 0 0 0 6 011 Regnskapsmessig merforbruk 0 0 0 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 1 655 -5 091 0 0 Udekket i investeringsregnskapet -3 063 0 0 0 0 Likviditetsreserve -491 0 0 0 0 Kapitalkonto 415 033 466 004 471 447 451 054 429 659Langsiktig gjeld 452 665 507 892 564 785 656 101 756 625 Herav pensjonsforpliktelse - langsiktig gjeld 344 326 379 913 428 871 473 738 531 262Kortsiktig gjeld 63 198 64 880 87 436 90 229 91 447 Herav kassakredittlån 0 0 0 0 0 Herav premieavvik 4 026 3 759 4 748 5 352 5 882Sum gjeld og egenkapital 1 110 430 1 178 167 1 202 385 1 278 496 1 376 226

Arbeidskapital (Omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) 190 926 157 650 79 940 84 329 123 815Ubrukte lånemidler 11 391 18 258 1 223 3 217 25 320Balansekontroll - avvik - mindre avvik kan skyldes avrundinger 3 -1 -2 -1 1

Egenkapitalens fondsdel 179 534 139 391 78 717 81 112 98 495

Ål

Ål

0619-ÅlVelg kommune i nedtrekksmeny i gul celle nedenfor

Ål kommune

27

Generelt om Buskerud:

Kommunestørrelse mål i folketall:

KommunestørrelseAntall kommuner Prosent Folketall Prosent

Under 5.000 innbyggere 11 52,4 32952 12,15.000 - 9.999 innbyggere 2 9,5 15925 5,810.000 - 19.999 innbyggere 2 9,5 31500 11,6Over 20.000 innbyggere 6 28,6 191851 70,5

Ål kommune

28

Ål kommune