fagbladet 2007 10 - sam

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 10 oktober 2007

Fors

idef

oto:

Gre

g R

ødla

nd B

uick

<S

EK

SJ

ON

SA

MF

ER

DS

EL

OG

TE

KN

ISK

Ungdom med klare krav 14– Tilgi oss 18

Mer enn renhold 30Alle jobber heltid 46

>

HUS FORBI

SIDE 8

sam_01 05-10-07 15:37 Side 1

2 < Fagbladet 10/2007

INNHOLD >

8 TEMA: Da politikken ble til marked14 Vil informere om EU15 Iska i hundre16 Statsbudsjettet 200818 – Tilgi oss20 PORTRETTET: Lykkelig som stor

27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK39 Nytteløse institusjoner40 FOTOREPORTASJEN: En utsatt minoritet46 «Alle» på heltid48 Barnehagen som aldri stenger54 16 millioner er passert

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne

24 Bare spør27 Aktuelt36 FOKUS: Flexicurity for arbeidsgiverne38 Seksjonslederen50 Debatt52 KRONIKK: Ser du fram til å bli AFP-pensjonist?56 Oss58 Kryssord59 Tegneserie og Petit62 JOBBLIV: Gull verd for dei små

46 >

UfrivilligheltidFinske hjelpepleiere klør seg ihodet over de små stillingene iNorge. I det finske arbeidsliveter ufrivillig heltid et større pro-blem enn ufrivillig deltid.

AmbulansefrustrasjonAmbulansearbeiderne i trøndelagsfylkene og i Møre og

Romsdal truer med å slutte fordi de blir tilbudt lavere lønn

enn sine offentlig ansatte kolleger. Det vil svekke

ambulanseberedskapen dramatisk.32 >

Foto: Jann Lipka/Samfoto.

Foto

: Eve

n Tø

mte

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-9278

ANSVARLIG REDAKTØRJohnny [email protected] 23 06 44 49

REPORTASJESJEFFrode Rønning [email protected] 23 06 44 67

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sandra Lillebø[email protected] 23 06 44 48

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Even Tø[email protected] 23 06 44 68

Vegard [email protected] 23 06 44 53

I permisjon:Randi BodinKristin Salicath HalvorsenAn C. LindstrømIngeborg Vigerust Rangul

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

sam_02 05-10-07 13:59 Side 2

I 2008 vil regjeringa samla bruke 24,6 milliardar kronerpå klima- og miljøtiltak. Dette er nesten uforståelegmykje pengar, men vi treng ikkje verte uroa. Vi kjemikkje til å merke så mykje til det. Det private forbruketskal auke neste år også. Rett nok vert avgiftene omlagde ilitt miljøvenleg retning, men stort sett skal kongeriketNoreg halde fram som før.

Dei pengane regjeringa har sett av til miljøtiltak tenerstaten inn att på mindre enn ein månad, takka vereinntekter frå olje og gass. Kvar einaste dag leverer Noreg

2,5 millionar fat olje til verdsmark-naden. Resultatet er CO2-utslepp på376 millionar tonn.

Utslepp av CO2 og andre klima-gassar har alt ført til fleire ekstremeorkanar og tyfonar, og FN sittklimapanel slår fast at det blir verre.Storflaumar vil verte eit større ogstørre problem. Temperaturen i luft og hav vil auke, isensmeltar og havet stig. Mange av øyane i Stillehavet vilverte ubeboelege, samstundes vil enorme område meddyrka mark bli til ørken. Innan 2020 kan den afrikanskematproduksjonen verte halvert. Mange vil dø av svolt ogsjukdom. Meir enn 250 millionar menneske kan vertemiljøflyktningar. Mange hundre tusen må truleg rømehit til vårt land.

Klimakrisa kan utvikle seg til ei katastrofe med krigs-liknande konsekvensar. Statsbudsjettet for 2008 tyderikkje på at politikarane har teke inn over seg alvoret.Miljøorganisasjonane meiner mellom anna at regjeringasitt arbeid med fornybar energi har vore mislukka.Vindkraftutbygginga står i stampe fordi investorane ikkjetør å byggje ut. Noreg har truleg dei beste tilhøva forvindkraft i heile Europa, men har dei dårlegaste støtte-ordningane.

Det er på tide med eit nytt kriseforlik. Noreg vil tene 328,1 milliardar kroner på sal av olje

og gass neste år. Kva om vi brukte halvparten av desseinntektene til å utvikle ny miljøteknologi?

Handlar det ikkje om å redde kloden vår?

Fagbladet 10/2007 < 3

LEDER

JOHNNY DAUGSTAD

ANSV. REDAKTØR

«Klimakrisa kan utvikleseg til ei katastrofe med krigsliknande

konsekvensar.»

Ei varslakatastrofe

20 >

Forvirret mannVetle Lid Larsen har skrevet en system-kritisk roman om det norske samfun-nets evne til å stenge dørene for desom står utenfor.

Skyhøye priser og en rente på veg opp kan gi oss en ny boligkrise.

Har politikerne mistet all makt til å gripe inn når vanlige folk

rammes av markedets humørsvingninger?

En sak for politikerne?

8 >

Foto

: Jun

e W

itzøe

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Elektronisk materiell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2006: 297.527

LAYOUTVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

2 0 0 7

www.fagbladet.no

BESØKSADRESSE Keysers gt.15Oslo

TEMA

Foto

: Gre

g R

ødla

nd B

uick

fel_03 08-10-07 13:47 Side 3


NYTT

< VELLYKKET SEKSTIMERSDAG

Innføring av seks timers arbeids-dag ved Tine Midt-Norgespakkeri på Heimdal utenforTrondheim i april i år, har sålangt ført til lavere sykefravær,lavere kostnader og økt trivsel.

< SINTE FORELDRE

Rundt 300 dag- og fritidshjem iKøbenhavn ble nylig blokkert avbarnehageforeldre som protes-terte mot store nedskjæringer ibarneomsorgen.

< VÅPENKAPPLØP

Utenriksminister Jonas GahrStøre mener en sterk folkeligmobilisering mot opprustning ernødvendig. Uten en sterk mobili-sering fra enkeltpersoner ogorganisasjoner, ville ikke Landmi-nekonvensjonen sett dagens lys,uttalte Støre under ti-årsmarke-ringen av konvensjonen.

< FÅ POLAKKER ER ORGANISERT

Polakkene har med seg en gene-rell skepsis mot fagorganiseringfra hjemlandet, viser en arbeids-og levekårsstudie utført av forsk-ningsstiftelsen Fafo. Ulf M. Ulrik-sen i Norsk Arbeidsmandsfor-bund tror en av årsakene er atmange har dårlige erfaringer frahjemlandet med en fagbevegelsesom ikke står på arbeidernes side,men er en del av maktapparatet.

< TAK PÅ SYKELØNNEN

Den svenske regjeringen ønskerå stoppe muligheten for at lang-tidssyke ved hjelp av avtaleforsik-ringer, skal få mer enn 75prosent av lønnen når de harvært syke i et år.

< NY MEDLEMSREKORD

Fagforbundet har satt nymedlemsrekord med en økningpå 628 medlemmer i september.Forbundet har nå 293.817medlemmer, hvorav 191.797 eryrkesaktive.

Solfrid Oppedal var svært dårlig, ogmåtte bringes i ambulanse fra sitthjem i Eivindvik i Gulen til sentral-sjukehuset i Førde. Stor var over-raskelsen da hun ble spurt om detvar i orden at hun delte ambulan-sen med en annen person.

Ubehagelig– Jeg var så syk og full av smerter atjeg hadde sagt ja uansett hva dehadde spurt meg om. Uansett villejeg være grei, og sa det var i orden,sier kvinnen til avisen Firda.

– Jeg var nær ved å kaste opp avsmerter flere ganger på den to ogen halv timer lange turen til Førdesentralsjukehus. Legene mistenktehjerneslag, og siden det ikke haddeblitt stilt noen diagnose, fikk jegheller ikke smertestillende, fortellerhun.

Solfrid Oppedal, som selv harvært ambulansearbeider, sier tilavisa at hun opplevde situasjonensom svært ubehagelig. Den andrepasienten, en mann, ble lagt på en

båre bare noen få centimeter frahennes egen.

Økonomien styrerKlinikkdirektør Terje Olav Øen iHelse Førde sier til Firda at hanmener de har et forsvarlig tilbud.Han vedgår imidlertid at praksisener begrunnet i økonomiske spørs-mål.

Helse Førde har foreløpig bare éntobåreambulanse, men de planleg-ger å kjøpe ambulanser som harplass til enda flere pasienter.

Oppedal, som er hovedtillitsvalgti Fagforbundet i Sogn og Fjordane,

stiller seg sterkt kritisk til Øensuttalelser.

– Øen er sykepleier og snakkermot bedre vitende når hansammenlikner et sykerom med enambulanse, sier hun.

– Forstår du at Helse Førde ernødt til å tenke på økonomien?

– Det er klart man skal tenkeøkonomi, men når man er syk ogtrenger full oppmerksomhet, er detikke pengene som skal stå i fokus.Da skal man bare sikres en mestmulig behagelig måte å komme segtil full behandling på.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

Helse Førde bruker bevisstambulanser som tar flere perso-ner for å spare penger.– Helt greit, mener klinikkdirek-tøren. – Uverdig, svarer pasient.

Illus

tras

jons

foto

: Tor

e W

uttu

dal/

Sam

foto

Deler ambulansefor å spare penger

Tarifforhandlingene foregår iapril neste år, men for Fagforbun-dets medlemmer er oppgjøretallerede i full gang. Det er nåmedlemmene har mulighet til åpåvirke kravene i neste hoved-oppgjør.

Fra midten av oktober og fram tilutgangen av november arrangeres

det tariffkonferanser i allefylkene. Alle tariffområderskal være representert påkonferansene, som hverfor seg skal prioritere femhovedkrav som sendesinn til Fagforbundetsentralt.

– Mediedekningen, som konsen-trerer seg om de store områdene,

gjør at mange medlemmerutenfor KS-sektoren følerseg litt glemt. Slik er detikke! Alle skal behandleslikt, og derfor understrekervi til alle ledd i organisa-sjonen hvor viktig det er atrepresentanter fra alle

tariffområder deltar i prosessen,sier leder i forhandlingsenheten,

Nå starter tariffdiskusjonen

Ann-Mari Wold

fel_04-05 08-10-07 07:13 Side 4


NYTT

Før valet i haust utfordra Fagfor-bundet i Vågå alle partia på åttepunkter. Eitt av spørsmåla gjekk påheiltid, eitt anna på fordeling avpolitisk ansvar mellom administra-sjonen og politikarane. Alle svaratyder på at dei fleste i Vågå er einigeom det meste, men det er diverreikkje alltid nok til å kome i mål.

Ta makta tilbake– Me meiner politikarane har dele-gert frå seg for mykje makt, seierleiar i Fagforbundet i Vågå oghovudtillitsvald Anne RønnaugHølmo. Ho strekar under at korkjehennar eller andre fagforeiningarhar noko problem med å samar-beide med administrasjonen.

– Men det er politikarane som ervalde til å styre kommunen, og dåbør dei gjere det.

Kan avgjereOrdførar i Vågå, Rune Øygard (Ap),er samd med Fagforbundet og vil taopp dette i det nye kommunestyret.

– Alle partia er einige om at dethar gått for langt. Me må leggjestrammara føringar når me gjervedtak i kommunestyret.

Som eit døme på korleis politika-rane kan utvide den politiske maktasi, nemner han nett heiltid. Allepartia seier seg samd i til dømesarbeidet for heiltid, men det har tilno vore vanskeleg å få bukt medden ufriviljuge deltida.

– I staden for å seie at me ikkjevil ha småstillingar, kan me vedta atdet ikkje skal opprettast nokon stil-ling mindre enn 50 prosent, seierØygard.

God kontaktSamarbeidet mellom politikaraneog fagforeiningane i Vågå er delvisformalisert gjennom at hovudtillits-valde jamleg treffer politikarane iadministrasjonsutvalet. I tilleggarrangerer Fagforbundet politiskemedlemsmøte to gonger i året. Herkjem leiarane for alle dei politiskepartia.

– Dei tilsette kjem gjerne inn tilmeg om noko ikkje er greitt. Og deter viktig med ein god dialog, forgode tenester er avhengig av at deitilsette smiler og er engasjerte,seier ordførar Rune Øygard.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

I Vågå kommune er politikaraneog fagrørsla samde om detmeste, og dei møtes gjerne for åbetre dei kommunale tenesteneog arbeidstilhøva for dei tilsette.

Kaskofritt billån

• Lån fra 40.000 til 100.000 kroner• Nedbetaling inntil 5 år• Forutsetter Billån Ekstra som er en betalingsforsikring som gir ekstra trygghet om noe skulle inntreffe

Vil du ha mer info eller et konkret tilbud? Se www.lofavor.no

PåEgneHjul BE

NN

ETT

AS

SAMARBEID: – Me er heldige som harein så god samarbeidspartnar i ordførarRune Øygard, seier hovudtillitsvaldAnne Rønnaug.

På talefot

Ann-Mari Wold til Fagbladet.På forhånd er forbundets debatt-

hefte om tariffoppgjøret delt ut, ogWold håper at det blir brukt i fagfor-eningene og på arbeidsplassene.

– Det er nå medlemmene haranledning til å si hva de mener.Bruk den muligheten dere har fått,oppfordrer hun.

Etter at kravene fra alle deler av

landet er samlet inn, skal landssty-ret vedta forbundets overordnedekrav i mars neste år.

Ann-Mari Wold regner med atpensjon, og spesielt AFP, blir etviktig tema. Hun mener også atøkonomien nå er slik at det abso-lutt er rom for lønnstillegg i offent-lig sektor.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Går til sakfor heltidFire ansatte ved Granvinsjukeheim i Bergen går til sakfor å få faste heltidsstillinger.

De fire ansatte har i praksisjobbet heltid i flere år. Men påpapiret ser det annerledes ut:Bare rundt halvparten avarbeidstiden er avtalt gjennomarbeidskontrakt, skriverBergens Tidende.

– Ofte ringer de halv sju ommorgenen og spør om vi kankomme på jobb. Hverdagenblir veldig uforutsigbar, og iperioder tærer det på. Man kanikke planlegge verken legetimereller andre gjøremål, samtidigvil man ikke si nei når man blirspurt om å jobbe. Vi trenger jode vaktene vi kan få, sierMargrete Osa Hausnes tilavisen. Osa Hausnes har enstilling på 55 prosent.

9. oktober møtte hun og trekolleger i Hardanger tingrett forå prøve sin rett til heltidsstil-ling. Da Fagbladet gikk i tryk-ken, var kjennelsen fortsatt ikkeklar, men Roger Heimli, lederav Fagforbundet i Hordaland,sier til Fagbladet at han har tropå at de fire vil nå gjennommed sine krav.


fel_04-05 08-10-07 07:13 Side 5

NYTT

< FLERE DRAP

Antall drap på fagforeningsakti-vister har økt med 25 prosent. Ifjor ble 144 fagforeningsaktivis-ter drept i kampen for å forsvarefaglige rettigheter. 800 ble banketopp eller torturert, 5000 arrestertog mer enn 8000 ble sagt opp pågrunn av fagforeningsaktiviteter,ifølge en rapport fra Internatio-nal Trade Union Confederation(ITUC).

< LOKALE KLIMALØFTER

Natur og Ungdom har gitt dennye kommunalministeren Magn-hild Meltveit Kleppa klar beskjedom å passe på at lokalpolitikernefølger opp klimaløftene de ga ivalgkampen. Hun fikk overraktover 6000 krav om klimahand-ling som Natur og Ungdomsamlet inn under Miljøets Valg-dag en uke før kommunevalget.

< GRATIS BARNEHAGE

Hå kommune oppretter en gratiskorttidsbarnehage for barn avinnvandrere som deltar på språk-kurs. Tiltaket skal gi økte mulig-heter for raskt å komme i gangmed språkopplæring og integre-ring.

< GIR BLAFFEN I ANBUD

Åtte av ti offentlige oppdrag i EU-land settes ikke ut på anbud,viser en ny undersøkelse fraDansk Industri. – Tallet er sjokke-rende høyt. Det handler om maktog penger, og åpner for mislig-heter og korrupsjon, sier NHO-advokat Arnhild Dordi Gjønnestil Aftenposten.

< STORE LØNNS-FORSKJELLER

Lønnsforskjellen mellem danskestatsansatte menn og kvinner erstor. Mens mennene i fjor haddeen timelønn på 183,56 kroner igjennomsnitt, tjente kvinnenebare 167,67 kroner. På mellom-nivået var lønnsforskjellen påhele 18,3 prosent.


Rælingen kommune tar grep forå finne lokale svar på klimakrisa.

– Som en kommentator sa, er ikkedette bare et miljøproblem lenger,men et eksistensielt problem foralle. Derfor er det helt naturlig atkommuner og vi som enkeltmen-nesker tar vår del av ansvaret for ågjøre noe med klimautslippene,sier varaordfører Kathrine Raadim

fra Arbeiderpartiet til NRK Øst-landssendingen.

Komiteen skal bestå av ni politi-kere som skal arbeide med å finneut hva Rælingen kan gjøre, hvorkommunens problemer ligger, hvorkommunen har mest utslipp oghvor det er mest nyttig å sette innressursene.

Etter forhandlinger mellom valg-vinnerne Ap og SV er det klart at

utvalget skal ledes av SVerenHanne Kvifte Andresen, mens Apbesetter ordføreren og varaordføre-rens kontorer.

– Miljø og klima er et politiskkjerneområde for SV, og jeg håpervirkelig dette utvalget kan gjøre enforskjell i Rælingen kommune, sierAndresen til SVs nettsider.

Tekst: EVEN TØMTE

Første kommune med klimautvalg

Fagforbundet vil videreføre enlike god AFP-ordning som i dag.Det skal gjøres ved å løsrive denfra Folketrygdens tidligpensjon.

Avtalefestet pensjon må videre-føres som en like bra eller bedreordning enn i dag, slår Fagforbun-det fast.

– Retten til å arbeide ved sidenav pensjonen uten avkorting girliten mening for dem som ikkeorker å stå i arbeid lenger. Det vilvære urimelig å straffe dem detgjelder med en dårligere pensjon.Det er også urimelig at det ervanlige arbeidstakere som skalbetale prisen for et mer brutalisertarbeidsliv, heter det i en uttalelsefra forbundets landsstyre.

Skal lønne seg å arbeideMed pensjonsreformen skal det blimulig å gå av med Folketrygdenspensjon som 62-åring og jobbe vedsiden av. Forslaget fra regjeringeninnebærer å utforme AFP som etpåslag til Folketrygdens tidligpen-sjon, som skal gis til alle som iutgangspunktet har rett til AFP. Detavviser Fagforbundets landsstyre.

– Hvis AFP skal være for de som

virkelig er utslitt, er det ingenmening i å gi dem et slikt tilbud.De må få tilbud om en godpensjon, sier spesialrådgiver RolfLasse Lund i Fagforbundet.

Vil todele tidligpensjonenFagforbundet ser heller at tidlig-pensjonen todeles, slik at AFP rivesløs fra Folketrygdens tidligpen-sjonsordning. Da kan de somønsker å jobbe ved siden av velgefolketrygdens ordning, mens AFPkan gi dem som ikke orker å jobbelenger mulighet til å gå av med engod pensjon.

– Hvis man bare innretter AFP

skikkelig, vil AFP og Folketrygdenbygge opp under hverandre. Dethar ikke kommet skikkelig fram idebatten. Nå tror alle at de står i etsterkt motsetningsforhold, sier RolfLasse Lund.

KampsakDet er ikke bare Fagforbundet somer opptatt av AFP-ordningen. LO-leder Roar Flåthen uttalte nylig athan aldri før har sett et så sterktengasjement på grasrota i LO, ogat LO står samlet mot enhver svek-kelse av tidligpensjonsordningen.

Tekst: EVEN TØMTE

Vil ha selvstendigAFP-ordning

Illustrasjonsfoto: Scanpix

fel_06-07 08-10-07 12:59 Side 6

JANS HJØRNE

– Et statsbudsjett for velferd, helse og utdanning framforskattelette og privatisering, sa finansminister Kristin Halvorsenda hun la fram statsbudsjettet for 2008. Det er mye bra i regje-ringens forslag til hvordan vi skal fordele godene.

En mer rettferdig fordeling skjer blant annet gjennom åskjerpe formueskatten. Likevel er avstanden i veksten mellomprivat og offentlig forbruk så stor at den gir økte forskjeller isamfunnet.

Overføringene til kommuner og fylkeskommuner gjør detmulig å fortsette utviklingen av tjenestene. Kvalitetsarbeidet eretablert i noen kommuner. Flere kommuner må med. De

ansatte må involveres og kvalitetsforbed-ringer må bli synlig for innbyggerne.

Sykehusøkonomien styrkes. Det erogså gledelig at opptrappingsplanen forpsykisk helse nå oppfylles. Men det hjelperikke å pøse penger inn i sykehusene uten å endre styrings-systemet. Vi forventer at omstillingen i helsesektoren skjer isamarbeid med de ansatte og deres organisasjoner.

Det er satt av 1,6 milliarder kroner mer til målrettede tiltakmot fattigdom. Pengene skal først og fremst brukes for at desom står utenfor arbeidsmarkedet skal få hjelp til å komme iarbeid. Regjeringen satser også på tiltak som skal sørge for atalle barn og unge skal få mulighet til å delta og utvikle seg, ogat levekårene for de vanskeligst stilte skal bedres.

Fagforbundet er glad for satsingen. Sosialstøtten må blistørre. Den er fortsatt kun 60 prosent av det som er minimumfor livsopphold. Det er et langt stykke igjen til fattigdommen eravskaffet.

Fagforbundet er engasjert i fattigdomsbekjempelse, bådenasjonalt og internasjonalt. For å nå FNs tusenårsmål, trengsdet mye bistand. Det er et mål at de rike landene skal bidra meden prosent av brutto nasjonalprodukt. I statsbudsjettet foreslåsdet at Norge totalt skal bruke 22,3 milliarder i internasjonalbistand. Statsbudsjettet for 2008 er skritt i riktig retning. Fort-satt er det et stykke igjen til Soria Moria, men et bedre alternativfinnes ikke.

Satser påfellesskapet

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

Banebrytende avtale med HKHandel og Kontor og Fagfor-bundet er blitt enige om enomfattende samarbeidsavtale.Begge parter har gitt og fått.

– Avtalen er et resultat av uenig-heter våre forbund har hatt nåroffentlige arbeidsplasser er blittprivatisert eller satt ut på anbud,forteller Gerd Eva Volden, arbeids-utvalgsmedlem og leder i Fag-forbundets Seksjon kontor ogadministrasjon.

Når arbeidsgiveren som følge av omorganiseringen har skiftetarbeidsgiverorganisasjon, har med-lemmer av Fagforbundet opplevd åmåtte skifte forbund mot sin vilje.

Den nye avtalen mellom LO-forbundene legger også opp til et utstrakt samarbeid rundt yrkes-faglig opplæring og tillitsvalgt-skolering.

– Handel og Kontor (HK) harakseptert at folk kan fortsette åvære medlem av Fagforbundet selvom arbeidsgiveren skifter arbeids-

giverorganisasjon. En god del avHKs medlemmer får til gjengjeld ettilbud om yrkesfaglige kurs ogseminarer i regi av Fagforbundet,sier Mette Nord, arbeidsutvalgs-medlem i Fagforbundet.

Det er medlemmer i grenselan-det mellom de to forbundene somfår tilbud om felles yrkesopplæring,for eksempel sekretærer, IKT-medarbeidere, saksbehandlere ogkontorassistenter.

Tekst: VEGARD VELLE

Tillitsvalgt i 57 årReidar Tjøstheim har jobbet somlikningsrevisor og kemner. Han fikksitt første tillitsverv som formann iHetland Kommunale Forening i

1951. Han varleder avdistriktsstyret iRogaland i 27år og har værtmedlem avlandsstyret ogforbundsstyret i

Norsk Kommuneforbund. Tjøstheim har også hatt sentrale

verv i Norsk Pensjonistforbund.Som leder for Fagforbundetspensjonistutvalg har han sittet iforbundsstyret fra forbundet bleetablert i 2003 til han gikk av iseptember i år. JoD

Seminar omkvikksølvFagforbundet inviterer til gratis-seminar om kvikksølv og helse-skader 6. nov. fra klokka 10.30til 15.00 i Keysersgate 15, Oslo.

Sluttrapporten om helse-personell og skader på grunn avarbeid med kvikksølv blir lagtfram 1. november. ProfessorBjørn Hilt, som har ledet under-søkelsen, vil orientere om deviktigste funnene. Også profes-sor i arbeidsrett, HenningJakhelln, og representanter forNav er invitert.

Påmelding sendes [email protected] innen 30. oktober.

Foto

: Kar

i-Sofi

e Je

nsse

n

Foto

: Per

Fla

ksta

d

Gerd Eva Volden, leder for Seksjon kon-tor og administrasjon i Fagforbundet.

«Avstanden i veksten

mellom privat og offentlig

forbruk er så stor at den

gir økte forskjeller

i samfunnet. »


fel_06-07 08-10-07 12:59 Side 7

Da politikken ble til marked

Da politikken ble til marked

TEMA BOLIGPOLITIKK

Det er tidlig høst og tidlig morgenpå Lillestrøm da en stilig kleddElena Cenepo trer inn i banken.Hun har vært på jakt etter egenbolig i over et år, og for et par dagersiden var hun på sin n'te visning –en 54 kvadratmeter ettroms iBlystadlia. Prisantydningen var på950.000, men kort tid etter atbudrunden har begynt, er prisenoppe i 1,1 millioner kroner.

– Jeg har ikke lagt inn bud ennå,sier Cenepo. – Jeg vet jo ikke om jegfår lån.

Det er over et år siden hunbegynte å tenke alvorlig på å kjøpesitt eget sted å bo. Drømmen var enhelt ny og topp moderne leilighet,men i likhet med mange andreførstegangskjøpere måtte hun rasktslå seg til ro med at det ble for dyrt.

Døren høy, porten vid?Forskningssjef Berit Nordahl vedNorsk institutt for by- og region-

forskning (NIBR) peker på atinngangen til boligmarkedet harblitt tyngre de siste årene.

– Når vi sammenlikner forholdet

mellom inntekt og gjennomsnittligpris for en bolig, kreves det flereårslønner for å kjøpe seg en bolig idag enn det gjorde for eksempel i1980. Men hvor mange flere årsløn-ner som kreves varierer: Dersom ener på boligjakt i Oslo eller en av deandre større byene, er forholdetnesten fordoblet. Dersom enderimot bosetter seg utenfor destore byene, er ikke økningen pålangt nær så kraftig, sier Nordahl.

– Den umiddelbare forklaringener at boligprisene har steget betyde-lig mer i byene enn i landet forøvrig, mens inntektsveksten imindre grad er avhengig av hvor enbor. Vi kan ikke forklare de økendeetableringsproblemene med omleg-gingen av boligpolitikken alene. Forå forstå utviklingen må vi ta hensyntil sentraliseringen og tilflytting tilbyene.

Det er altså i pressområdene atsituasjonen er vanskeligst – spesielt


PÅ JAKT: Elena Cenepo har lett etter leiligheti over ett år.

>

Mens foreldregenerasjonen stakk penger under borettslagsbordene for å få tilslag på leiligheter, står dagens unge i banklokalet – med lua i hånda.Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: GREG RØDLAND BUICK

fel_08-12 08-10-07 09:27 Side 8


BOLIGPOLITIKK TEMA

fel_08-12 08-10-07 09:27 Side 9

En på situ

TEMA BOLIGPOLITIKK

for enslige. Én inntekt er sjelden nok til åbetjene et lån på en toroms leilighet, noeElena Cenepo har løst ved å ha to jobber.

Hvor er Husbanken?– Du er i en litt spesiell arbeidssituasjon,vedgår filialsjef Rune Magnussen, som harbeæret Cenepo og Fagbladet med sitt nærværunder møtet.

De fire bankene Cenepo har vært i førdagens møte, har ikke villet telle hennesfulle inntekt når eventuell lånesum skulleberegnes, fordi de ikke har tatt sjansen på athun skulle klare å opprettholde den storearbeidsmengden. Noen har bedt hennehenvende seg til kommunen, eller tilHusbanken, som kan hjelpe vanskeligstiltemed innskudd og lån til kjøp av bolig.

I etterkrigstiden spilte Husbanken ensvært viktig rolle, og har i perioder stått forfinansieringen av nesten alle nybygde boli-ger. I nybyggingsmarkedet har Husbankensrolle derimot gradvis blitt mindre, fordifordelen med et husbanklån er blitt ubetyde-lig sammenliknet med lån i andre kreditt-institusjoner.

Samfunnsøkonom Rolf Barlindhaug, ogsåhan ansatt ved NIBR, og spesialist på bolig-markedet, sier til Fagbladet at Husbankentidligere fokuserte på nye boliger med rime-lige lån til alle som ville bygge innenforHusbankens kostnads- og arealkrav.

– Men nå konsentrerer Husbanken seg istadig større grad om de aller vanskeligststilte på boligmarkedet gjennom selektivelåne- og støtteordninger, like gjerne rettetmot husholdninger i bruktboligmarke-

det, sier han.Barlindhaug har sett på andelen

unge som eier egen bolig. – Hvor stor andel av deunge som etable-

rer seg i en eid bolig, varierer over tid.Faktisk har andelen gått ned når boligpri-sene har sunket, og opp når prisene harsteget, sier han, og forklarer at økende bolig-priser faller sammen med høye forvent-ninger om utviklingen i egen økonomi.

– Stryk møbleneI Fokus bank Lillestrøm har kunderådgiverHarald Ringstad bydd på te.

– Vi ser først og fremst etter

kundens evne og vilje til å betale renter ogavdrag, forklarer han. – Sikkerheten erunderordnet. Det har mest med prising avlånet å gjøre, og avgjør hvor dyrt det vil blifor kunden.

Magnussen forteller at de også foretar enhelhetsvurdering av kunden. Det som blirsagt under møtet, kan være avgjørende forom kunden får lån eller ikke.

Derfor gjelder det å vise at man er på partimed banken. Cenepos pågangsmot ogupåklagelige ytre ser også ut til å gjøreinntrykk idet de to bankansatte taster tall inni beregningsprogrammet som skal visehennes betalingsevne. Programmet debruker er basert på tall fra Statens instituttfor forbruksforskning, som hvert år utarbei-der standardbudsjetter som viser levekostna-dene for norske familier. Her regner de uthvor mye Cenepo har igjen hver måned,etter at hun har kjøpt mat, klær, toalettarti-kler og møbler.

– Møblene kan dere stryke, sier hun. – Jeghar ikke tenkt å kjøpe møbler med det første.

Jokeren GjedremMen om Cenepo kan klare å betale renter ogavdrag nå, må banken være sikker på at hunogså vil klare det selv om sentralbanksjefSvein Gjedrem bestemmer seg for å heverenta et hakk eller to.

– Vi vil ikke at låntakerne våre skal måtteflytte på grunn av renteøkninger. Derfor måde klare å betjene lån med en rente opp motti prosent, selv om den bare er på seksprosent i dag, sier Magnussen.

Etter å ha vært på et nesten historisklavmål i 2004, har renta gradvis krøpetoppover. Utviklingen i boligmarkedet er enav grunnene til det. På få århar boligprisene steget med30 prosent, og det har værthelt vanlig at selv små,


JAPPETIDA – MARKEDET OVERTAR

nPris på utleieboliger ble markedsregulert.nDeregulering av borettslag.nHusbankrenten ble markedsstyrt.nUtbygging av nye prosjekter ble overlatt til

private aktører.nOppmykning av reglene i kredittmarkedet.n Forsikringsselskapene fikk lov til å investere

i eiendom.

>

fel_08-12 08-10-07 09:27 Side 10

Oslo:28m

Oslo:56m

Stavanger:34m

Stavanger:68m

Bergen:34m

Bergen:67m

Trondheim:38m

Trondheim:75m

En enslig uten barn med årlig inntekt på 320.000 kroner, vil i en typisk situasjon få innvilget 960.000 i lån.

Da kan du kjøpe:

For det får dere:

Dette er ditt lån:Hvor mye du kan låne til kjøp av bolig, vil variere etter inntekt, familie-situasjon og om du har mye annen gjeld. Fagbladet har regnet ut hvor mange kvadrat-meter markedet mener du bør klare deg med. En tommelfingerregel sier at man ikke bør låne mer enn tre ganger bruttoinntekten, og jo lavere og mer usikker inntekt man har, jo forsik-tigere bør man være med å sette seg i stor gjeld.

Kvadratmeterpriser august 2007:

34.000

28.400

28.500

25.500

Oslo

Stavanger

Bergen

Trondheim


BOLIGPOLITIKK TEMA

I BANKEN: Cenepo har allerede vært i fire banker, uten hell.Inntrykket hun gir under møtet med Rune Magnussen (t.v.)og Harald Ringstad, kan bli avgjørende for om boligdrøm-men går i oppfyllelse.

fel_08-12 08-10-07 09:27 Side 11

TEMA BOLIGPOLITIKK

– Dagens boligpriserer styrt av et uforut-sigbart marked, sierHemmingsen, ogetterlyser en størreinnsats fra regje-ringen.

Men hva kan regjeringen gjøre?Fagbladet har sett på tre muligeløsninger.

I Soria Moria-erklæringen lovde regje-ringen et omfattende program forbygging av ikke-kommersielle utleiebo-liger, lavinnskuddsboliger, studentboli-ger og små eneboliger. I slutten avaugust måtte stortingsrepresentant forSV, Heikki Holmås, innrømme at detfortsatt er langt igjen til målet er nådd.

Leder i Leieboerforeningen, LarsAasen, er en av forkjemperne for ensterk satsing på tredje sektor.

– Når leiemarkedet utgjør 25prosent av det totale boligmarkedet, ervi nødt til å legge til rette for at det skalvære tilfredsstillende for dem somvelger å være der. En reell satsing på åbygge boliger uten at det tas kommer-sielle hensyn, er sterkt savnet.

Men NIBR-forsker Rolf Barlindhaugmener at å satse på ikke-kommersielleutleieboliger for andre enn de priori-terte målgruppene, vil ha en begrenseteffekt.

– Uten en endring i den skattemes-sige favoriseringen av eierboliger fram-for leieboliger, og regelen om skattefrieleieinntekter fra utleie av hybler ogleiligheter i eget hus, vil vi få ensementering av strukturen i leiemarke-det, uttaler han.

Tidligere var det norske boligmarkedetsvært kontrollert. Husbanken sto bakbrorparten av finansieringen. Forsik-ringsselskaper hadde ikke lov til åinvestere i eiendomsmarkedet. Bådeutleie- og salgspriser var regulert, ogdet var ikke lov til å ta ut profitt på kjøpeller salg av borettslagsleiligheter.Denne ordningen var ikke uproblema-tisk – blant annet var det ikke heltuvanlig å stikke penger under bordetfor å få tilslaget.

Barlindhaug mener at det urealistiskå gå tilbake på liberaliseringen avboligmarkedet, men at et mulig tiltaker å oppheve fordelene ved å eie egenbolig.

Hovedverktøyet er rentenivået: Nårtrykket i økonomien er stort kansentralbanken velge å sette opp rentafor å dempe forbruket.

Husbanken har i perioder stått bakfinansieringen av nesten samtlige nyenorske boliger. I dag finansiererbanken bare 15 prosent av nybyggene.

Husbanken kan hjelpe boligkjøperepå flere måter. Først og fremst kan degi lån på andre vilkår enn ordinære,kommersielle banker. Til forskjell fratidligere, er imidlertid også husbank-renta markedsstyrt, slik at det likevelkreves en nokså god betalingsevne.Husbanken kan gi tilskudd til byggingeller kjøp av bolig, men det gjelder kunde som har det aller vanskeligst.

Husbanken kan også bidra meddirekte økonomisk støtte til å betjenelån eller betale husleie. Barlindhaugmener at hvis formålet skal være åutjevne forskjeller, vil det å la størregrupper bli omfattet av bostøtten, væreet godt tiltak.

Linn Hemmingsen

– Vi kan ikke ha en boligpolitikk derfolk med vanlige inntekter måbetale seg i hjel for å komme inn pået fiktivt marked, sier Fagforbundetsungdomstillitsvalgt, LinnHemmingsen.


umoderne leiligheter har gått til flerehundre tusen kroner over takst.

På 'an igjen– Det er veldig frustrerende å se såmange leiligheter gå over takst, sierCenepo. – På en måte blir man klemtmellom mekleren og banken. Mekle-ren vil selge til høyest mulig pris, ogpresser prisen i været, men banken viljo ikke nødvendigvis låne meg densummen, sukker hun.

Cenepo er likevel i en heldig situa-sjon. Hun er i ferd med å få sin syke-pleierutdanning godkjent i Norge, ognår det er gjort, kan hun forvente å gåopp i lønn. Slikt gir poeng i banksyste-met, og da vi forlot Fokus Bank, harhun endelig fått finansieringsbevis –på femte forsøk.

– Nå skal jeg hjem og ringe mekle-ren, gliser hun.

Noen dager senere var Fagbladet igjeni kontakt med Elena Cenepo. Leilighe-ten i Blystadlia hadde blitt solgt menshun satt i forhandlinger med banken,og hun belager seg på nok en tid medvisninger.

Utbygging av en «tredje sektor»1

Utviklehusbanken3

Kontrolleremarkedet2

Hva er løsningen?

fel_08-12 08-10-07 09:27 Side 12

For fl ere modeller se:

www.footcare.noTillat oss inntil 3 ukers leveringstid.*Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg

Tlf.: 67 97 80 40Fax: 67 97 18 16E-mail: [email protected]

Grete Waitz sålen i alle modeller

HELSESKO

Nyutviklet sko med unike egenskaper! – produsert på egen fabrikk uten fordyrende mellomledd.

NYHET!

WEB-Art 211 nubuk skinn

Farger: sort eller rød. Str. 36-42

WEB-Art 310 nubuk skinnFarger: sort.

Str. 36-42

WEB-Art 311 semsket skinnFarger: beige

Str. 36-42

EN NY SKO FOR EN BEDRE HVERDAG:Såleprofi len reduserer muskel-tretthet og gir mindre belastning på hofter, rygg og knær. Dynamisk gelenkstøtte under fotbuen gir bedre avlastning og økt komfort.

Ja takk! Jeg ønsker å bestille Grete Waitz helsesko.Skriv inn artikkelnr., farge, størrelse, antall og pris.

S VA R K O R T

Navn: .......................................................................................................

Adresse: ....................................................................................................

Postnr.: ....................................... Sted: ....................................................

Tlf.: ............................................ E-post ...................................................

Det er trygt å bestille, – du har full bytte og returrett

Foot Care ASSVARSENDING 43300093 OSLO

Artikkelnr. Farge Størrelse Antall Pris

Art. 294 oljet skinnFarge: rust eller

beige (nyhet)Str. 35-42

549,-

Art 623 beige/oliven semsket skinn. Tex-membran, meget

god passform. Str. 36-42.

Leveres også i sort oljet nubuk

Str. 36-46.599,-

Vår pris

895,-

Vår pris

995,-

Fagbladet 10/07

fel_13 08-10-07 09:31 Side 13

Fagforbundets ungdomskonferanseønsker å spre kunnskap om EU blantungdom.

På ungdomskonferansen i Trond-heim i midten av september var be-kymringen særlig stor for EUs tjene-stedirektiv. Kritikerne av direktivetmener blant annet det vil føre til øktsosial dumping, med press pålønninger og arbeidsvilkår.

Nyvalgt leder i Fagforbundet Ung-dom, Linn Hemmingsen, frykteruklarheter i direktivet vil komme markedskreftene til gode.

– Direktivet har blitt forbedret sidendet første utkastet, men ved uenig-heter vil EU- og Efta-domstolenavgjøre, og de følger en markeds-liberalistisk kurs, uttalerHemmingsen.

Hun bemerker at Fagforbun-det Ungdom med sitt EU-

vedtak går litt lengre ennFagforbundet, som ikke

har noe vedtak omNorges forhold til

EU, samtidig somhun mener ved-

taket er trygtinnenforFagforbun-dets poli-tiskegrunn-lag.

Attraktiv for studenter?Fagforbundet Ungdom vil de neste åraøke innsatsen for å gjøre seg lekkerfor studentene.

I dag har Fagforbundet 3000studentmedlemmer – av en totalstudentmasse på 226.000 ved norskehøgskoler og universiteter.

Linn Hemmingsen mener Fagfor-bundet har et veldig godt tilbud tilnorske studenter.

– Vi har et godt yrkesfaglig tilbud, itillegg til at forbundet er en aktør somblir hørt – både i den politiske debat-ten og tarifforhandlinger, sierHemmingsen

Hun mener LO-familien til sam-men har et godt tilbud til studenter.

– Hvis en sykepleierstudent orga-nisert i Fagforbundet har en kveld-sjobb på 7-eleven, og får problemer i jobben, får hun hjelp av Handel ogKontor. LO har et tilbud til allegrupper, påpeker Hemmingsen.

Aktive ungdommerDe ungdomstillitsvalgte i Fagfor-bundet satser på at økt oppmerksom-het om politiske saker kan rekruttereflere medlemmer. Ungdomskonferan-sen ønsker å prioritere en rekke saker: • Reduksjon av norske utslipp av

klimagasser.• Bedre lønn for lærlinger.• Mot utvidede åpningstider i offentlig

og privat tjenesteyting – for å sikrenormalarbeidsdagen.

Fagforbundet Ungdom ønsker å holde Norge utenfor

EU, og vil informere ungdom om EUs politikk.Tekst: FRODE RØNNING Foto: EIRIK THOMMESSEN

Vil informere om EU


NYVALGT: Fagforbundets ungdomskonferansevalgte i midten av september Linn Hemmingsentil ny ungdomstillitsvalgt.

fel_14 08-10-07 10:01 Side 14


Den verdensomspennende

organisasjonen for offent-

lig ansatte er hundre år

gammel.

Tekst og foto: EVEN TØMTE

«Offentlige tjenester av god kvalitet tilalle» var slagordet da Internasjonalenfor stats- og kommuneansatte (Iska)markerte sitt hundreårsjubileum.Fagforbundets arbeid med modell-kommuner i Norge fikk en fram-tredende plass da den internasjonalesammenslutningen av offentlig an-satte samlet seg til verdenskongress iWien.

Fagforbundets oppskrift innebærerå lytte til de ansatte, som eksperter påsin egen arbeidsplass. Samarbeidmellom administrasjon, politikere ogansatte, brukerfokus og ansattes egendeltakelse i omstillinger er et bedrealternativ enn privatisering og konkur-ranseutsetting for å sikre tjenester av

god kvalitet. Det var budskapet somble framført av leder av Fagforbundetsomstillingsenhet Anne-Grethe Kroghog Kristen Dalby fra stiftelsen Imtecfor tillitsvalgte fra hele verden.

– I begynnelsen trodde Fagforbun-det at vi kunne følge noen fellesmønstre i arbeidet. Det viste seg åvære vanskelig. Hvis man skal invol-vere brukere og ansatte, må man ogsåta lokale forhold med i betraktningen.Det betyr at hver enkelt organisasjonmå betraktes som unik, og at lite kanstandardiseres, sa Dalby.

Presentasjonen ble møtt med inter-esse, men også en del skepsis fra deinternasjonale delegatene. Flere avdeltakerne mente modellen var uaktu-ell i den tredje verden, der det er myefattigdom og det ofte står dårlig tilmed faglige rettigheter.

– Jeg tror ikke fattigdom i seg selv

er noe hinder for å bruke dennemetodikken. Men den krever nok atdet er en fagbevegelse som er sterk og anerkjent nok til å kunne opptresom en likeverdig partner, svarteKristen Dalby.

Peter Waldorff fra Danske Handel og Kon-tor tar over som generalsekretær i Iska.

Waldorff tar over etter nederlenderen HansEngelberts, som har ledet organisasjonen i 26 år. Dansken ble valgt etter en tett valgkampmot Keith Sonnet fra Fagforbundets britiskesøsterorganisasjon Unison.

Waldorff kommer fra Handel og kontor(HK) i Danmark. Han fikk støtte fra de

nordiske forbundene,deriblant Fagforbundet. Deneste fem årene skal hanlede Iska i dets arbeid for åfremme offentlige tjenesterav høy kvalitet, arbeide formigranters rettigheter,motarbeide kommersialise-ring av vannresurser ogsikre rent vann til alle,motarbeide diskriminering, korrupsjon ogprivatisering, støtte retten til fagorganiseringverden over og sterk internasjonal innsats for

å motarbeide global oppvarmingog begrense skadevirkningene avklimaendringer. Sistnevnte er etnytt arbeidsområde for organisa-sjonen, som framhever atbindende internasjonale avtalerunder FNs paraply er nødvendigfor å hanskes med klimaendring-ene. Samtidig krever Iska miljø-krav inn i alle offentlige anbud,

vann og energi til alle, og at fagbevegelsensmedvirkning er nødvendig for å sikre en bære-kraftig utvikling.

< ISKA

• Internasjonalen for stats- og kommu-neansatte (Public Services Internatio-nal) er en sammenslutning av 651fagforbund i 154 land.

• Til sammen representerer organisasjo-nen over 20 millioner arbeidstakere.

• Organisasjonen fyller 100 år i 2007. • I Norge er elleve organisasjoner

tilsluttet Iska. • Organisasjonen har nettsider på

www.world-psi.org• Les mer om Iska-kongressen på

www.fagbladet.no og www.psi100.org

Iskai hundre

Danske ved roret

fel_15 08-10-07 07:14 Side 15


Finansminister Kristin Halvorsenlegger fram et statsbudsjett på toppenav en høykonjunktur. Verdiskap-ningen i fastlandsøkonomien vokserkraftig, og det samme gjør bådesysselsettingen og lønnsnivået. Itillegg drar uventet høye oljepriserstatens inntekter i været. Hele 319milliarder oljekroner renner inn istatskassa i år, 18 milliarder mer ennberegningene fra revidert nasjonal-budsjett for 2007.

Privat sektor drar ifraDe rødgrønne vil bruke overskuddetfra de gode tidene til velferd snarereenn skattelettelser. Men selv om regje-ringen satser mer på kommuner,sykehus og velferdsordninger ennsine forgjengere i statsrådstolene, gårdet fram av nasjonalbudsjettet at detprivate forbruket har vokst raskereenn det offentlige under hvert år medrødgrønn regjering. I år har vekstenvært dobbelt så stor i det private

forbruket; seks prosent mot 3,1 hosdet offentlige. Og i 2008 anslår nasjo-nalbudsjettet en vekst på henholdsvis3,5 og 2,3 prosent i privat og offentligforbruk.

De ulike vekstratene gjør at offentligsektor har blitt redusert fra å utgjøre54 prosent av landets brutto nasjonal-produkt i 1992, til bare 40,6 prosent i 2006.

Økte inntekter i kommuneneSom fastslått i Soria Moria-erklæ-ringen, skal overføringene til kommu-nene økes. Regjeringen budsjetterermed at kommunenes samlede inntek-ter skal opp med 6,2 milliarder kroneri 2008. Dette er mer enn hva man laopp til i kommuneproposisjonen imai, og inkluderer blant annet 3,6milliarder til barnehagesatsingen.

De frie inntektene til kommuneneøker med 1,5 milliarder kroner. Itillegg reduseres kommunenes andelav utgiftene til ressurskrevendebrukere med en halv milliard, slik atøkningen til sammen blir på to milli-arder kroner. Regjeringen mener detvil være nok frie inntekter neste år tilå finansiere 2000 nye årsverk innenpleie og omsorg.

Styrking av velferden– Regjeringen har utrettet mye på korttid, og er på god vei mot Soria Moria.Det gjelder å holde trykket oppe for åforbedre de offentlige tjenestene påområder som sykehus, kollektivtrafikkog fattigdomsbekjempelse, sier GerdKristiansen.

Fagforbundets nestleder er fornøydmed at den rødgrønne regjeringen harstyrket kommunenes økonomi betyde-lig siden den tiltrådte. Dette har ført tilen markert styrking av velferdstjenes-

Kommunene, sykehusene og barnehagene får mer å

rutte med i 2008, ifølge statsbudsjettet som ble lagt

fram 5. oktober. Men beregninger viser at økningen i

det private forbruket fortsatt vil bli langt større.Tekst: EVEN TØMTE

< NØKKELTALL

• Sysselsettingen anslås til å øke med85.000 personer i inneværende år, denstørste oppgangen noensinne. Sysselset-tingen anslås å øke med 25.000 personeri 2008. • Den gjennomsnittlige årslønnsvekstenanslås til fem prosent i år og fem prosentneste år. • Det private forbruket anslås til å økemed seks prosent i 2007, mens forbruketanslås til å øke med 3,5 prosent neste år.

Kilde: NTB

Bra – men er det nok?

Statsbudsjettet 2008:

fel_16_17 08-10-07 13:43 Side 16


tene. Siden 2005 har bevilgningene tilkommunene økt med til sammen 20,8milliarder kroner.

LO-leder Roar Flåthen stemmer i:– Regjeringen viderefører en poli-

tikk med fast styring av økonomienkombinert med en innsats for arbeids-marked og velferd. Det tjener LOsmedlemmer på en god måte, uttalerhan.

– Senk forventningeneOgså arbeidsgiversiden i kommuneneuttrykker glede over regjeringenssatsing på kommunene gjennomøremerkede budsjettposter, og bevilg-ningene til barnehagene og et nytttilskudd til bygging av sykehjem ogomsorgsboliger ønskes velkommen.Men KS-leder Halvdan Skard er skuf-fet over den beskjedne veksten ikommunenes frie inntekter.

– Veksten i frie inntekter er påunder én prosent. Ambisjonsnivåetmå legges opp deretter. Det er nå etpolitisk ansvar å unngå høyereforventninger enn det er penger til,sier Skard i en pressemelding.

Regjeringen tilfører sykehusene øktemidler, men krever til gjengjeld effek-tivisering.

Regjeringen vil styrke sykehusenesøkonomi med knappe 3,5 milliarderkroner neste år. Dermed vil pasientbe-handlingen øke med 1,5 prosent i 2008,ifølge regjeringen.

Samtidig får sykehusene beskjed om åkutte i kostnadene. Sykehusene ligger antil et samlet underskudd på én milliardkroner i år, samtidig som regjeringenkrever at de skal drive i balanse.

Krever større grep– De regionale helseforetakene måomstille og effektivisere driften slik at deoppnår økonomisk balanse. Dersom deøkte bevilgningene skal få tilsiktet effektpå pasienttilbudet, må det fortsatt værebetydelig trykk på omstillingsprosesser ihelseforetakene, sier helseministerSylvia Brustad.

Fagforbundets nestleder Gerd Kristi-ansen er positiv til at bevilgningene ihelsesektoren øker, men tar forbehold.Penger er ikke alt, påpeker hun.

– Å pøse penger inn i sykehuseneuten å endre systemet, vil ikke hjelpe. Ivår lesing av budsjettet så langt har viikke sett at det foretas noen større grep.Vi vet at sykehusene må gjennom bety-delige omstillingsprosesser. Fagforbun-det forventer at dette ikke fører til øktoutsourcing. Vi forventer at omstilling-ene skjer i samarbeid med de ansatte ogderes organisasjoner, sier Fagforbundetsnestleder.

Psykisk helseRegjeringen vil bruke 940 millionerkroner ekstra sammenliknet med 2007til å gjennomføre opptrappingsplanenfor psykisk helse, som er inne i sitt sisteår i 2008. Av dette går 392 millioner tilbehandling i spesialisthelsetjenesten.

Tekst: FRODE RØNNING

Får penger, må kutte

KONTRAST: Det hjelper lite at regjeringen har spyttet inn over tjue milliarder friske kroner i kommunekassene de siste årene. Veksten i privat forbruk er likevel langt større.

Illus

tras

jons

foto

: Paa

l Aud

esta

d/Sa

mfo

to

Illus

tras

jons

foto

: Sca

npix

Vekst i offentlig forbruk:

2007: 3,1 %2008: 2,3 %

Vekst i privat forbruk:

2007: 6 %2008: 3,5 %

fel_16_17 08-10-07 13:43 Side 17


Der tok de et kraftig oppgjør med segselv og med New public management,bestiller-utfører-modeller og kontrakt-veldet.

«Vi har satt et veldig system i gang,som utarbeider omfangsrike kontrak-ter, evalueringer, årsrapporter, akkre-diteringer og så videre uten at det harført til økt tilfredshet med kvaliteten.Mange av de tingene som er blittinnført de siste 10–15 årene for åfremme produktivitet og kvalitet, harnå begynt å hemme den offentligesektors utvikling. Noen steder er detsnakk om direkte destruktiv styring.»

Mislykket barn– Oppgjøret startet i vår med at jegytret mine tvil om New public mana-gement på et møte med sju andreledere i det offentlige. Alle var enigmed meg. «Barnet» vårt hadde vokstopp og slått inn på feil spor. Nå måttevi ta ansvaret for å justere kursen,forteller Henrik Hjortdal, direktør for

Statens Center for Kompetence- ogKvalitetsudvikling.

De ble enige om å skrive en kronikk.– At vi var åtte personer som

signerte slo effektivt ut. Når én personbryter med mønsteret, kan han lett blioppfattet som en kverulant. To under-skrivere er to kverulanter. Men åttepersoner er det vanskelig å overse.

Slår pasienten i hjelDe statlige lederne innså at Newpublic management gikk mye lengerenn de ønsket.

– New public management kanvære bra, men man kan få for mye avdet gode. For mye penicillin kan talivet av pasienten. I begeistringen overutviklingstrekk i privat sektor, gikk vifor langt, mener Hjortdal.

Innlegget fikk enorm respons.Debatten slo direkte inn i arbeidetmed den nye kvalitetsreformen, enstatlig satsing med mål å utformeprinsipper for god offentlig service.

Statsråden i Arbeidsdepartementetskrev et brev til alle medarbeiderne idepartementet og sa seg enig i atkontrakter må nedtones som styrings-redskap.

– Utrolig mange sjefer har oppsøktmeg og ment vi var modige og at detvar på tide at noen sa fra. Vi har fåtten debatt rundt styring og overstyring.

Dårlig kommunikasjonHjortdal mener arbeidsplasser oftepreges av mer styring enn ledelse.

– Styring er når lederen deler utseks punkter som han ber om at blirfulgt opp. Lederen henviser til at hanhar skrevet en instruks og dermed gittbeskjed om hva som skal gjøres. Jegtror mer på den personlige ledelsen,der lederen lytter og kommunisererslik at folk rundt forstår. Det er ikkelenger slik at medarbeiderne gjør detlederen ber dem om hvis de er uenige.Et personlig lederskap er i dagnødvendig, mener Henrik Hjortdal.

KRITISK: Henrik Hjortdal, direktør for Statens Center for Kompetence- og Kvalitetsudvikling.

... het kronikken Henrik Hjortdal og sju

andre ledere i offentlig sektor satte på

trykk i den danske avisen Politiken.

Tekst og foto: VEGARD VELLE

«Tilgiv os – vi vidsteikke, hvad vi gjorde»

fel_18 08-10-07 10:17 Side 18

Fagbladet lanserer nye nettsider – bedre og mer omfattende enn før

En del av artiklene på Fagbladet.no vil du kjenne igjen fra papirutgaven av bladet. Men du vil også finnestoff skrevet eksklusivt for nettet, oppdaterte nyheter og relevante artikler fra andre LO-fagblader.

NNyyhheetteerr:: Oppdaterte artiklerom politikk og samfunn,arbeidsliv og fagbevegelse.

PPaappiirr ppåå nneetttt:: Siste og tidligerenumre av Fagbladet i PDF-format.

TTeemmaahheefftteerr:: Bestill Fagbladetsyrkesfaglige temahefter fraFagforbundets nettbutikk, ellerlast dem ned i PDF-format.

FFrrii FFaaggbbeevveeggeellssee:: Fagbladet.no er blitt en seksjon av Frifagbevegelse.no – LO-bladenesnettavis – med stoff fra en rekke fagblader i LO-systemet.

FFaaggaarrttiikklleerr: Yrkesfaglig stofftilpasset din seksjon av Fagfor-bundet - Helse og sosial, Kontorog administrasjon, Samferdselog teknisk eller Kirke, kultur ogoppvekst.

KKoommmmeennttaarreerr:: Kronikkerog meninger fra folk i ogrundt fagbevegelsen.

KKuurrss:: Informasjon om aktuelle kurs fraFagbladets annonsører.

TTiippss oossss:: Hjelp osså gjøre Fagbladet tilet bedre blad!

Velkommen til Fagbladet.no

fel_19 03-10-07 10:04 Side 19

PO

RTR

ETTE

T

«Det er mange som faller utenfor,

som ikke passer inn i en diagnose, eller et system.»

fel_20-22 01-10-07 08:43 Side 20


Alder: 47Stilling: Forfatter og skribent

Aktuell: Med «Norskehelter», en satirisk

spenningsroman om etsamfunnssystem som blir

seg selv nok.

PORTRETTET

Vetle Lid Larssen

ETTER UTGIVELSEN av «Norskehelter» har forfatter Vetle Lid Larssensittet i telefonen natt og dag og snak-ket med mennesker som har slåtthodet, eller kjenner noen som hargjort det – i tillegg til alle de som harslått seg andre steder, og hatt vanske-lige møter med sykehussystemet.

Det er blitt mange historier, den eneverre enn den andre. Når man selv harhatt en hodeskade som har krevd flereårs rekonvalesens, så burde manskjermes mot denslags. Men sånn gårdet når man skriver en alvorlig-lystigspenningsbok om en forvirret mannsmøte med sykehuset Granvin i demørke skoger. En svart sykehussatireom et system som er blitt seg selvnok.

Lid Larssen har likevel natt og dag,vennlig, men bestemt, avslått alleinnstendige oppfordringer om å starteog lede foreningen for vanskelig diag-nostiserbare hodeskader. Han tvihol-der på at han er forfatter og at hanseventuelle hjerneskader er til å levemed, og kanskje til og med ermedfødt. Boka hans har også utløst ensamfunnspolitisk debatt. Selv insiste-rer han på at det først og fremst er enroman.

– Men det viser jo at temaet opptarutrolig mange. I sykehussystemetføler folk seg ofte devaluert sommennesker. Måten å møte og vurderepasientene har endret seg. Før het detlegekunst, nå heter det legevitenskap.Et eller annet sted underveis har denhumanistiske tilnærmingen til sykemennesker blitt sterkt svekket. Vi måikke bare ses på som kjøttkaker.Mennesket kommer med hele seg oget sett av problemer, mener Lid Lars-sen.

Så lener han seg fram og legger til.– Nå er det hjelpepleierne, renhol-

derne og portørene som står for detviktigste; de gir omsorg og visermenneskelighet. De holder i hånden,stiller et spørsmål og lytter.

– Det må du få med. Det er viktig,poengterer Lid Larssen og understre-ker det med en bestemt håndbeve-gelse.

DEN SYKE MANNEN i «Norskehelter» flykter både fra seg selv og tilseg selv – til sykehuset og fra sykehu-set.

Forvirret? Ja, dette er en thriller.Den handler også om Diagnose-rela-terte grupper, forkortet til DRG, som

er blitt til Drit Raske Grunker i detLid-larssenske språk. Jo høyere DRG,dess mer penger får sykehuset i refu-sjon fra staten. De energiske behand-lerne på Granvin greier sammen å gien pasient så mange diagnoser at hanoppnår 1,75 DRG, noe som er «... noktil å sende en flodhest til Bombay påfirst business class». Med velformulertgalgenhumor, inklusive kunnskaps-mettede setninger som «Impresjons-fraktur over motorisk cortex. Ogapraksi.» – ledes vi inn i et systemsom kan få det til å gå kaldt nedoverryggen på flere enn forvirrede menn.

OG SYKEHUSUNIVERSET har LidLarssen grundige og selverfarte kunn-skaper om. Noe av det mest skrem-mende han har vært med på ernettopp å bli utredet for hodeskadenhan pådro seg i kjellerboden ved åløpe rett inn i en stålbjelke på et partonn. På et øyeblikk var det gjort. Detble starten på flere års fortvilelse.Ulykken har satt spor av mange slag.

Brått kunne han ikke lenger leseeller skrive. Kraftige kvalmebølgergjorde ham sengeliggende. Han somhelt fra han var liten bare ville skrive,måtte stille spørsmålet; hvis jeg ikke

Lykkelig som storHan slo seg hardt i hodet. Det ble det bok av, men hanble også mer redd for kokosnøtter.Tekst: TITTI BRUN Foto: JUNE WITZØE

<

fel_20-22 01-10-07 08:43 Side 21


kan skrive, hvem er jeg da? Erfaring-ene har gjort ham mer ydmyk.

– Plutselig så jeg min egen begrens-ning, så hvor svak jeg er. Skrivingenfyller jo livet mitt. Jeg er heldig som erblitt frisk. Det fins folk som sliter iårtier.

LID LARSSEN er tilbakelent førende,og dannet engasjert. Mannen er beha-gelig å høre på; rett og slett vennligimøtekommende.

Andre mener han er litt selvopptattog navlebeskuende med et svulstigspråk og lite innhold. Men det sierkanskje bare de som på avstand såham som alvorlig ungdom i skole-gården. Med lang, mørk frakk og pipe,samt et blått blikk for de dyperemeninger i livet.

Noen av dem som snakket litt medham den gangen, påstår at han varmest sær og rar, og slett ikke arrogant.

Noen av dem som snakket mye medham og fortsatt gjør det, sier han ermye mer normal enn det folk flesttror. Og rar. Nitidig, perfeksjonistiskog forfengelig. Snill, men noksåomstendelig å gjøre avtaler med. Forham er det viktig å legge inn alleforutsetninger. Viktige momenter sommå nevnes, for hvis ikke... ja, hvis

ikke, kan det jo bli vanskelig å kommepresis til middagen.

Men så er han god til å lytte hvishan først kommer.

Dessuten er han blitt lettere å hamed å gjøre etter at han fikk barn.Kanskje vinner han kontroll når hanmister den. Han skjønner mer avandres hverdag, han ringer ikkelenger fra Theaterkafeen sene kvelderog blir skuffet når nybakte spedbarns-foreldre ikke slipper drittbleieneumiddelbart.

I LIKHET MED den syke, forvirredemannen i boka er det heller ikke heltenkelt å fødselsfeste Lid Larssen.Ifølge Dagbladets nettsider er han født

i 1962. Hans tidligere arbeidsgiverAftenposten påstår han er født i Lofo-ten. Men i motsetning til den syke,forteller Lid Larssen åpent og ærlig athan er født i Stavanger i 1960 ogoppvokst i Oslo.

Fra han greide å holde en penn harhan skrevet. Etter hvert for Morgen-bladet, Aftenposten og Dagbladet.Allerede mens han gikk på videre-gående skole solgte han stilsikre, sner-rende, vittige portretter til pressen. 32 år gammel fikk han ArneHestenes-prisen, som går til en yngrejournalist som har utmerket seginnenfor kultur- og portrettjournalis-tikk.

Målrettet flikket han på ordene, løp

etter manus på trykkeriet nårsetninger muligens kunne vært endaklarere, spissere, mer velformulert.Når han følte han kunne uttrykt segenda bedre. Mens han hele tidendrømte om å skrive den store roma-nen.

Så kuttet han ut journalistikken. Nåer han bare skribent og forfatter. Fort-satt jobber han målrettet, om ikke likefanatisk.

HAN MÅTTE BLI STOR før hanbegynte å slappe av. Selv om han fort-satt er veldig opptatt av å prestere, av ålykkes med det han skriver.

– Jeg ser bare gevinst ved å bli stor.Livet tar tydeligvis den tiden det tar.

Først da jeg var 33 år, fant jegmitt ståsted. Jeg er ikke blantdem som forgyller årenerundt 25.

MER HAR FORANDRETseg. Også forholdet til kokos-nøtter. En gang for lengesiden besøkte han en vennsom barslet seg i permisjonpå en øy i Seychellene. Vetlehadde medbrakt lesearbeid,og tross milde protester plas-

serte han seg under en av de slankekokospalmene ut mot havet. Estetiskriktig. Men uklokt i forhold til atfallende kokosnøtter årlig skadermange hoder i de strøk av verden dernøttene henger tett.

Der hadde han ikke plassert seg idag.

– Jeg er blitt mer skyggeredd. Sam-tidig kan man ikke gi seg hen tilangsten. I sommer turte jeg å galop-pere og stupe for første gang sidenulykken.

Og mens den syke, unorske helten iboka virrer videre, poengterer LidLarssen at tross alle historiene folkhar gitt ham, klør det ingen oppfølgeri fingrene.

PORTRETTET < Vetle Lid Larssen

fel_20-22 01-10-07 08:43 Side 22


stk. (art. nr. 1) refill á kr 50,- inkl. mva og porto

stk. (art. nr. 3) komplett i sort skinn á kr 250,- inkl. mva og porto

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnr. : . . . . . . . . . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fagforbundet er LOs størsteforbund med i underkant av

300 000 medlemmer.Fagforbundet organiserer

arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale

og private virksomheter.

CARPE DIEM – 2008-utgavenPlanleggeren er 12x18 cm og inneholder en faktabok om Fagforbundet.Den inneholder vedtekter, medlemsfordeler, LO-favøropplysninger, to spesialartikler om kommunikasjon og faglig-politiske ord og uttrykk, samt notatblokk og telefon- og adressesider. Kalendarieter lett å finne fram i, og hver virkedag har fått sitt ordtak/sitat.

Refillen inneholder: Kalendarium for 2008, årsplanlegger, faktahåndbok og notatblokk.

Skriftlig bestilling til:

FagforbundetPb 7003 St Olavs plass

0130 Oslo

E-post: torill.hamborg

@fagforbundet.no

stk. (art. nr. 2) komplett sort imitert skinn á kr 150,- inkl. mva og porto

Opplev sjøen,glem alt annet

Tiden er inne for å sikre seg plasser til et julebord

utenom det vanlige, benytt muligheten til å bestille

det til sjøs på Color Festival. Vi skaper rammen rundt

julebordet som gjør at dere garantert kommer jule -

stemning. Våre ansatte vil tilrettelegge for en god

kombinasjon av en sosial og faglig agenda. Utbyttet

blir en uforglemmelig reise.

Julebord i maritime omgivelser

For informasjon og booking:Telefon: 22 94 44 60, [email protected] eller ditt lokale reisebyrå

Pris pr. person fra kr 800,-Prisen inkluderer båtreisen t/r i innvendig 2-stjernes dobbeltlugar,

møterom, frokost og julebordbuffet eksl drikke. Prisene gjelder for

grupper over 10 personer. Spesielle betingelser gjelder.

fel_23 08-10-07 10:18 Side 23


Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGULL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

PSYKOLOG Spørsmål som angårforhold til deg selv og andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

BEDRIFTSSJUKE-PLEIER Erfaring fraarbeid innen HMS(helse, miljø, sikkerhet).

GUNLAUG STRØNEN

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert Arbeidsmiljø-loven og Ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<

<

SPØRSMÅL: Jeg har jobbet iforskjellige vikariat på sykehjemi 3,5 år. Jeg har hatt et fast vika-riat i 2,5 år på natt i 89 prosentstilling. Da jeg gikk ut i fødsels-permisjon, fikk en annen personden stillingen fast. Vi begynte åjobbe den samme måneden ogåret, men hun var bare timevi-kar og jobbet sammenlagtomtrent to måneder i året mensjeg jobbet nesten 100 prosent.

Stillingen jeg gikk i og somhun fikk, ble aldri utlyst. Ikke engang internt. Er dette lov? Harhun større krav på den stillingenenn meg?

Alle på jobben har trodd athun har gått i vikariat undermin permisjon. Mange harreagert og blitt sinte for at stil-lingen ikke ble utlyst ettersomflere var interessert i den.

Småbarnsmor

SVAR: Spørsmålet du stiller erikke enkelt å besvare heltpresist, selv om det er en prak-tisk og en ikke helt uvanlig situ-asjon. Et spørsmål jeg stillermeg, er hva et «fast vikariat» erfor noe. I følge arbeidsmiljø-lovens § 14-9, skal arbeidstakeransettes fast, med mindre det ergitt spesiell adgang til noe annet

i loven. Et slikt tilfelle er forvikariater. Et vikariat er i følgeloven «arbeid i stedet for enannen eller andre».

I utgangspunktet er det da slikat det er tillatt å ansette noenmidlertidig i et vikariat.Dersom «fast vikariat»betyr at du gikk inn ien vikarkontrakt foren person som varborte i 2,5 år, såer vikariatetisolert settlovlig.

Dersomsituasjoneni virksom-heten forøvrig –medtotaltforbruk avvikarer, timevi-karer og andremidlertidige tilset-tinger – tilsier at syke-hjemmet burde øke grunnsta-ben, kan det innebære at du villehatt krav på en fast ansettelse.Jeg har ikke tilstrekkelig infor-masjon til å ta stilling til detspørsmålet, men dersom duskulle vært fast ansatt, så kanikke arbeidsgiveren din ansette

noen andre mens du er i fødsels-permisjon.

Spørsmålet om hvem, av flere,som har rett til en stilling når

den blir lyst ut, er etannet spørsmål.

Dersomingen av derei utgangs-

punktetvar åbetraktesom fastansatte,

er regelenat den som

er best kvalifi-sert, vurdert utfra kompetanseog skikkethet,skal tilsettes.Dette fremkom-mer av de fleste

aktuelle tariffavta-ler, og også av ulov-

festet rett i offentligsektor. Spørsmålet om hva

som skal til for å overprøve enslik kvalifikasjonsvurdering, erikke helt enkelt, men et avvik pået par år i erfaring er ikke i segselv en avgjørende forskjellmellom ansatte i tilsettingssitua-sjonen.

Kjetil Edvardsen, advokat Fagforbundet

Forbigått på jobben

SPØRSMÅL: Eldstesønnenvår på 19 år har flyttet hjem-mefra for å studere. Det jeglurer på er om innboet hans påhybelen er dekket av mininnboforsikring eller om hantrenger en egen forsikring?

Far

SVAR: Nei, sønnen dintrenger ikke en egen forsik-

ring. Din kollektive hjemfor-sikring gjelder også innboet påhybelen hans. Forsikringendekker barn som på grunn avutdanning, førstegangstjenesteeller liknende bor utenforhjemmet, så fremt de ikke harmeldt adresseendring til folke-registret. Barns innbo eruansett medforsikret fram til

de fyller 20 år. Også hvis defortsetter å bo hjemme etterfylte 20 år er de dekket avforsikringen.

Det er først når barnet harfylt 20 år, flytter og melderadresseforandring at dettrenger egen forsikring.

Magne Gundersen, SpareBank1

Studentforsikring

fel_24-26 02-10-07 09:06 Side 24


ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

SPØRSMÅL: Flere har spørs-mål knyttet til strømavtalenLOfavør har med Norges-Energi. Et medlem forteller athun ble ringt opp av Norges-Energi og takket ja til å bytteover til LOfavør strøm. Mensiden har hun ikke hørt noemer. Derfor lurer hun på omhun har fått LOfavør strømavta-len?

En annen sjekket prisene påfakturaen mot andre leverandø-rer. Han kunne ikke se at hanhadde fått en strømpris blantde fem beste i referanselisten,som NorgesEnergi lover.Holder ikke NorgesEnergi pris-løftet sitt?

Prisbevisst

SVAR: Å bytte strømleverandørkan ofte ta litt tid. Det kan væregrunnen til at du ikke har hørtnoe mer. Jeg råder deg til å gåinn på www.lofavor.no for merinformasjon, eller du kan ringemedlemstelefon 815 32 600(tast 5 og deretter 1).

På spørsmål om Norges-

Energi holder prisløftet sitt, såer svaret et klart ja. I 2006endte de blant de tre beste meden vektet gjennomsnittspris forTopp fem-garantien på 54,54øre/kWh. Garantien innebærerat gjennomsnittlig kraftpris iperioden fra nyttår til nyttårskal være blant de fem rimelig-ste målt mot en liste over de 20

største strømleverandørene iNorge.

Når du sjekker en enkeltfaktura, kan det hende at priseni akkurat den perioden ikke erblant de fem laveste. Men forhvert hele kalenderår vil priseni gjennomsnitt være blant defem laveste.

Magne Gundersen, SpareBank1

SPØRSMÅL: I den siste tidenhar synet mitt gradvis blitt verrepå grunn av sykdom, og jegkommer ikke til å bli bra igjen.Jeg jobber med data på arbeids-plassen og trenger nå tilretteleg-ging. Arbeidsgiver ser ut til å haproblemer med å få dette rasktpå plass og viser til store kostna-der i forbindelse med et skjerm-forstørrelsesprogram.

Hva kan jeg kreve og hvembør jeg involvere? Hvilke reglerog rettigheter har både jeg ogmin arbeidsgiver?

Thomas S., Vestlandet

SVAR: Du kan få hjelp til å fålagt til rette arbeidsplassen dinslik at du kan beholde jobbendin. Søknad om hjelpemidlergår igjennom NAV/Hjelpemid-delsentralen i ditt hjemfylke/by.NAVs ansvar gjelder når behoveter varig. Det vil si at lege mådokumentere sykdommen din,og at den er varig. NAV opplyserat «varig» tolkes som man har

Kan jeg få stipend?

Tilrette-legging

<

Billig strøm

SPØRSMÅL: Jeg er hjelpepleierog jobber 100 prosent på et syke-hjem. Her har jeg jobbet i fire år.

Nå ønsker jeg å videreutdannemeg til psykiatrisk hjelpepleier.Har hørt at andre på jobben somhar tatt videreutdannelse har fåttdekket en del gjennom Fagfor-bundet. Stemmer dette og hvor-dan søker jeg eventuelt omstipend?

Jeg har snakket med minarbeidsplass om permisjon nårjeg må i praksis. Jeg ønsker å tautdannelsen via nettet over to årslik at jeg kan jobbe samtidig.

Har dere informasjon om detteog hvor det er best å ta utdan-nelsen?

Britt Sissel Helland

SVAR: Alle yrkesaktive medlem-mer, eller tidligere yrkesaktivemedlemmer som nå er i enstudiesituasjon, kan søke omutdanningsstipend.

Til alle typer grunn-, etter- ogvidereutdanninger på hel- ellerdeltid som er formelt kompetan-segivende (eks. gis studiepoeng)eller har en varighet på 80 timereller mer, utbetales det halvpar-

ten av egne utgifter inntil 12.000kroner per år.

Det gis ikke støtte til utgiftersom medlemmet får dekket avandre – for eksempel arbeids-giver eller trygdeordninger.

Du finner informasjon omordningen og søknadsskjema påwww.fagforbundet.no under «Blimedlem, se dine medlemsforde-ler» eller på seksjonenes hjem-mesider.

På Seksjon helse og sosial sinehjemmesider finner du opplys-ninger om videreutdanning ipsykisk helsearbeid under:

Fagskoler/videreutdanninger forhelse- og sosialpersonell. Detteer en omfattende informasjons-portal for helseog sosialfagmed ulike fagskoleutdanningersom Nasjonalt organ for kvaliteti utdanningen (NOKUT) permai 2007 har godkjent innenhelse- og sosialfag. Videreutdan-ningene er spredt over helelandet. Her får du blant annetopplysninger om hvordan deulike utdanningene er lagt oppog hva som kreves.

Erna Hansen

fel_24-26 02-10-07 09:06 Side 25

Artikkelen «Betaling under minste-lønn» side 26 i Fagbladet nr.8/2007 kan virke noe uklar.Svarene er basert på konkretespørsmål vedrørende minstelønnfor stillinger uten krav til utdan-ning og for fagarbeiderstillinger.

Vi gjengir derfor minstelønn forbegge nivåer og ansiennitetstrinnfra 1. mai 2004 til 1. mai 2007.Datoene som er gjengitt er de tidspunktene det ble foretattendringer i tariffavtalen medKommunesektorens interesse- ogarbeidsgiverorganisasjon (KS).

DIN JOURNALIST VI TAR SAKEN! [email protected]

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips. Skriv til [email protected] eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.


hatt sykdommen i over to år.Men det kan også tolkes som«varig» for framtida hvissykdommen har kommetsenere.

NAV finansierer ikke tilrette-legging som er arbeidsgiversansvar ut fra arbeidsmiljøloven4-6, «Særlig om tilretteleggingfor arbeidstakere med redusertarbeidsevne». Der står det atarbeidsgiver, «så langt det ermulig skal iverksette nødvendigetiltak for at arbeidstaker skalkunne beholde eller få etpassende arbeid». Det er innen-for tolkningen av «så langt det ermulig» dette avgjøres. Detkreves mer av en stor bedriftenn av en liten. Bedriftensøkonomi kan det også tashensyn til.

Hvis du er ansatt i en IA-virk-somhet (inkluderende arbeids-liv), kan arbeidsgiver søke omtilretteleggingstilskudd for utgif-ter i forbindelse med tilretteleg-ging i tilfeller der NAV ikke girstønad. Ellers er det ingen støttetil arbeidsgiver i ditt tilfelle.Søknadsskjema fylles ut ogsendes til Hjelpemiddelsentra-len i ditt hjemfylke(www.nav.no/skjema).

Dokumentasjonen som måfølge søknaden er følgende: • Attest fra lege, i ditt tilfelleøyelege.• Individuell oppfølgingsplansom er skrevet av arbeidsgiverog deg i fellesskap.• Mulig en arbeidsplassvurde-ring ved fysio- eller ergotera-peut. (Bedriftshelsetjenesten/kommunehelsetjenesten) ( IA-virksomheter kan søke råd hosArbeidslivssenteret).• Beskrivelse av hjelpemiddelet.Hjelpemiddelsentralen kanbidra med råd og veiledning.• Beskrivelse av hvem som eransvarlig for opplæring ogoppfølging.

Kolbjørg Øyen, bedriftsfysioterapeut,

spesialist i helseog miljøarbeid MNFF

< MINSTELØNN – 1. MAI 2006

206.500 211.500 226.000 254.300

232.300 237.300 246.800 269.300

0 år 4 år 8 år 10 år

Stillinger uten særskiltkrav om utdanning

Ansiennitetstrinn

Fagarbeiderstillinger eller tilsvarende


217.100 222.100 236.800 265.800

243.200 248.300 257.900 281.000

0 år 4 år 8 år 10 år


Ansiennitetstrinn



196.000 201.000 211.000 234.000 240.000

221.800 226.800 231.800 249.000 255.000

0 år 4 år 8 år 10 år 10 år 1. jan 2005


Ansiennitetstrinn


Sammenhengen mellom lønn, ansiennitet og utdanning kan lettskape kaos.

Oppklaring av minstelønn

fel_24-26 02-10-07 09:06 Side 26


Vil ha veiprising og bompenger

Samferdselsdepartementet har nået forslag om å bruke bompengertil drift av kollektivtrafikk ute påhøring. Veidirektør Kjell S. Bjørvigmener dette er positivt, men eruenig i forslaget om at rushtidsav-gift og bompengefinansiering ikkeskal kunne brukes samtidig.

BekymretI sin høringsuttalelse er LO posi-tive til tiltak som kan styrke kollek-tivtrafikken, spesielt i de storebyområdene. Ifølge LO vil en slik

satsing være avgjørende for åredusere klimagassutslippene.

Samtidig er LO bekymret overen utvikling der bompenger utgjøren stadig større del av veifinansie-ringen. LO mener det er sværtbetenkelig at bompenger erstatterstatlige bevilgninger framfor åvære et supplement. LO forventerat regjeringen følger opp med øktebevilgninger til kollektivtrafikken,slik Soria Moria-erklæringenlegger opp til.

Ikke driftstilskuddStatens vegvesen mener lovforsla-get fra departementet reiser en delspørsmål som krever ytterligereutredning. Blant annet ønsker

vegvesenet at departementet ertydeligere på at adgangen til åbruke bompenger til kollektivtra-fikk bare skal gjelde de størstebyene.

Vegvesenet mener også atbompenger ikke skal kunnebrukes til rene driftstilskudd forkollektivtrafikken, og at departe-mentet bør gi føringer for hvilketyper driftstiltak som kan finansie-res gjennom bompenger.

Det bør ikke aksepteres athundre prosent av nettoinntek-tene fra veiprising blir brukt tildriftstiltak for kollektivtrafikk, skri-ver vegvesenet.

Tekst: PER FLAKSTAD

30 < 36 <

Varsler øktkorrupsjonFlere ledere tror korrupsjons-nivået vil øke de neste tre årene,framfor å reduseres, viser enundersøkelse fra KS.

Samtidig er det kun 0,3 prosent avledere i norske kommuner som sierde selv er bestukket. Andelen somer forsøkt påvirket på andre måter– i form av turer, bespisning oggaver – utgjør åtte prosent.

Fristende1760 ledere i offentlig sektor hardeltatt i undersøkelsen utført avTNS Gallup, på oppdrag fra KS.Utgangspunktet for rapporten«Etikk og leverandører – hvordanreagerer kommunene?» var å sehvordan kommunene svarer påulike former for påvirkning fra leve-randører.

Undersøkelsen viser at det særliger i it-bransjen og bygge- oganleggsbransjen at fristelsen for åbegå misligheter er til stede.

Mange skyr tiltak– Vi må være aktive og tydelige påhvor, når og hva som er akseptabeltå motta, sier administrerendedirektør i KS, Olav Ulleren.

Rundt halvparten av de spurtemener kommunen arbeider effek-tivt i kampen mot korrupsjon. Menbare en tredel har iverksatt spesi-elle tiltak det siste året.

Tekst: VEGARD VELLE

Oslo Sporveiers Arbeiderforening erskeptisk til at kollektivtrafikken i Stor-Oslo skal organiseres som et aksjesel-skap uten folkevalgt kontroll.

29 <

UdemokratiskRenholderne i Moss vil bli sett og hørt.Det er de som kan sin egen arbeids-plass. Derfor kom modellkommune-prosjektet som bestilt.

Kan jobben sinEU-kommisjonen foreslår felles prinsip-per for flexicurity i arbeidslivet – fleksibi-litet og sikkerhet. Skepsisen er stor fratillitsvalgte.

Flexicurity

SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK >

Statens vegvesen mener at rushtidsavgift og bompengerbør kunne kreves inn samtidig i det samme området.

FRA BIL TIL BANE: Regjeringen ønsker at bompenger skal bidra til å finansiere kollektivtilbudet.Ill

ustr

asjo

nsfo

to: S

canp

ix

sam_27-29 05-10-07 13:33 Side 27

AKTUELT


I en e-post til 160 ansatte i Trond-heim Brann- og redningstjeneste,skrev Bjørn-Olav Heieraas midt iseptember at han hadde sagt opp.Han begrunnet oppsigelsen blantannet med at fagekspertisen ikkeblir lyttet til, og at det ikke blir tattnok faglige hensyn når beslut-ninger tas i rådhuset.

Skarp kritikkOppsigelsen og begrunnelsen kanoppfattes som en direkte og skarpkritikk av kommunaldirektør HåkonGrimstad og rådmann Inge Nord-eide.

Overfor Adresseavisen under-streker Heieraas at oppsigelsenikke er så veldig dramatisk.

– Kommunaldirektøren og jeg eruenige om en rekke saker. Jeg følteat jeg var kommet i en situasjonder jeg hadde valget mellom ågjøre det han sier, eller å slutte, sierden avtroppende brannsjefen.

Ifølge Heieraas dreier konfliktenemellom ham og administrasjonen i

rådhuset seg blant annet om anset-telser, bemanningssituasjonen ogmateriellanskaffelser.

Kjenner seg ikke igjenKommunaldirektør Håkon Grim-stad ønsker ikke å kommenterekritikken fra Heieraas. RådmannInge Nordeide sier til Adresseavi-sen at han ikke kjenner seg igjen ikritikken om ikke å ta fagligehensyn i beslutninger som gjelderbrannberedskapen.

– Jeg mener det er tvert om. Iflere store saker om beredskap ogbrannstasjonsstruktur har virkeligde faglige innspillene veid tungt,sier Nordeide.

– Det er beklagelig og overras-kende at oppsigelsen kommer nå,sier leder i Fagforbundet Trond-heim Brannkorpsforening, BjørnRønning. Ifølge Adresseavisen harHeieraas vært kontroversiell ienkelte saker, men har ellers hatt etgodt samarbeid med sine ansatte.

Tekst: PER FLAKSTAD

I august lanserte Statensarbeidsmiljøinstitutt (Stami) enfaktabok om status og utviklingav helse, miljø og sikkerhet pånorske arbeidsplasser.

Faktaboka tar sikte på å dekke helespekteret av aktuelle temaer omarbeidsmiljø, brutt ned på yrkes-grupper, næringsgrupper, alder ogkjønn. Den er trolig nyttig for alle ifagbevegelsen som er engasjert iHMS-arbeid eller arbeidsmiljøgenerelt, skriver Fri Fagbevegelse.

Boka skal følges opp med nyefaktabøker om arbeidsmiljø oghelse hvert tredje år, basert på ulikekilder, som Statistisk sentralbyrå,Arbeids- og velferdsetaten ogtilsynsmyndighetene.

Ifølge avdelingsdirektør SteinKnardal ved Stami er det storekunnskapshull når det gjelder hvor-dan arbeidsmiljøet påvirker helseog sykefraværet i Norge. Hanmener det trengs mer forskning forå gjøre arbeidsmiljøet og arbeids-innholdet mer effektivt med tanke

på helse og sykefravær.Boka viser også at det er flere

dødsfall i arbeidslivet enn tidligereantatt. Dette henger sammen medat mange dødsfall mangler opplys-ninger om at det var en arbeids-ulykke.

Årlig skjer det rundt 78.000skadetilfeller som medfører lege-behandling eller sykefravær. Dettetallet har holdt seg stabilt de siste15 årene.

Tekst: PER FLAKSTAD

Nytt verktøy om arbeidsmiljø

Brannsjef slutter i protest

EnergimerkingAlle bygninger skal i framtidaenergimerkes ved oppføring,hvis den skal selges eller leies ut.

På den måten skal kundene fågod oversikt over byggets energi-bruk, skriver Stavanger Aftenblad.

Lovforslaget er nå ute påhøring, og legger til rette for athusholdninger, bedrifter ogoffentlige virksomheter skal finneut energitilstanden i sine bygg.Ordningen tar utgangspunkt iEUs bygningsenergidirektiv. PF

Brannsjef Bjørn-Olav Heieraas i Trondheim sier opp i protest mot dethan mener er detaljstyring fra rådhuset, og at beslutningene derfra ikketar brannfaglige hensyn. Rådmann Inge Nordeide avviser at det ikke tasslike hensyn.

Illus

tras

jons

foto

: Ran

di B

odin

UENIGE: Trondheim må se seg om etter ny brannsjef etter uenighet mellom avtroppende brannsjef og administrasjonen i rådhuset.

sam_27-29 05-10-07 13:33 Side 28

AKTUELT


Politikerne har gitt fra segstyringen over kollektivtrafikken iOslo og Akershus, mener ledereni Oslo Sporveiers Arbeiderfor-ening, Rune Aasen.

Rune Aasen er skuffet over atArbeiderpartiet og SV i Oslo hargått med på å etablere et nytt fellesadministrasjonsselskap for kollek-tivtrafikken i Oslo og Akershus iform av et aksjeselskap.

Etableringen betyr en sammen-slåing av Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk. Oslo skal tegne60 prosent av aksjene, mens Akers-hus tegner 40 prosent.

Det nye selskapet skal væreoperativt fra 1. januar neste år.

Bekymret– Vi er i utgangspunktet enig i atOslo og Akershus bør slåssammen og samordne rutetilbud,takster og annet som gjør detenkelt å være kollektivreisende. Viville også at NSB Persontrafikkskulle være med, sier Rune Aasen.

Det er måten sammenslåingener organisert på som bekymrer.

– Et forvaltningsorgan med poli-tikere fra Oslo og Akershus kunnehåndtert dette på en god måte. Nåflyttes i stedet beslutningene overfra folkevalgte politikere og inn ilukkede styrerom langt unna demo-kratisk kontroll.

– Hvis for eksempel styret i dettenye aksjeselskapet vil konkurranse-utsette trikk og t-bane, så kan degjøre det uten at politikerne kanstoppe dem. Derfor er vedtaket iOslo bystyre bekymringsfullt, sierAasen.

Tidligere vedtak i Oslo bystyreom ikke å konkurranseutsette trikkog t-bane vil ikke gjelde for det nyeaksjeselskapet med mindre det blirskrevet inn i stiftelsesdokumen-tene. RVs Erling Folkvord foreslodette, men ble nedstemt.

Ikke mellomleddNår det nye selskapet blir operativtfra 1. januar, vil alle tilskudd ogbillettinntekter gå dit. Når det gjel-der penger til infrastruktur og vedli-kehold, håper Rune Aasen at dettegår direkte til selskapet som eier ogdriver trikk og t-bane i dag, nemlig

Kollektivtransportproduksjon AS(KTP).

– Det er i alle fall ingen grunn tilat midler til vedlikehold og prosjek-ter som gjelder infrastruktur skalgå gjennom et ekstra mellomleddsom det nye administrasjonsutval-get vil bli, sier fagforeningslederRune Aasen.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

KS samler opptil 40 innvandrere iet program som skal sørge for atflere kommuner får rådmenn ogkommunale sjefer med innvan-drerbakgrunn.

Rekrutteringen har skjedd ved atrådmenn og personalsjefer harforeslått kandidater med innvan-drerbakgrunn som de mener børstimuleres ekstra til å søke avanse-ment og sjefsstillinger i kommu-nene.

De utvalgte vil inngå i et såkaltkandidatnettverk som skal samlesflere ganger i regi av KS detkommende året. 21 kommuner errepresentert, de fleste i østlands-området eller fra storbyer ellers ilandet.

Store forhåpningerKS har stor tro på programmet,som i grove trekk er sydd oversamme lest som kandidatnett-verket KS etablerte for få år siden

for å få flere kvinner til å søkeledige rådmannsstillinger.

– 11 av de 50 kvinnene somdeltok i dette programmet blerådmenn, forteller rådgiver ogprosjektleder Marit Tovsen i KS tilNTB.

Stikker ikke nesa framBåde kvinner og menn deltar iinnvandrernettverket som nåbygges opp. Parallelt er det satt igang et prosjekt for å utvikle kunn-

skap om hvordan rekrutteringen avinnvandrere til kommunale sjefs-stillinger kan styrkes.

– Vi har allerede forskning somtyder på at de sosiale omkostning-ene ved «å stikke nesa fram» ogvise interesse for avansement, kanoppleves som for stor for mangemed innvandrerbakgrunn. Envesentlig del av vår jobb blir derforå stimulere og støtte deltakerne,sier Tovsen.

Tekst: VEGARD VELLE

Skuffet overStor-Oslo AS

Ønsker flere innvandrere på toppen

UENIG: Rune Aasen ønsker at Oslo ogAkershus slår seg sammen, men ikkeat dette skal administreres av et aksje-selskap uten demokratisk kontroll.

Får sparken ved mobilbrukI Sydney får bussjåfører spar-ken hvis de blir tatt i å snakke imobiltelefon mens de kjører.Reaksjonen er like hard selv omsjåførene bruker hodesett.

På forbudt-listen står også ålese eller sende tekstmeldinger,spill og fotografering. De fårheller ikke lov til å høre påmusikk fra mobilen mens dekjører.

Mobilbruken blant sjåføreneskal ha gått ned med 95prosent i løpet av det siste året,melder den australske avisenHerald Sun. PF

Elektroniskbyggesøknad Nittedal kommune tilbyr nå innbyg-gerne å sende elektroniske bygge-søknader. Alle som skal byggeoppfordres til å benytte ByggSøk-bygning til elektronisk utfylling oginnsendelse. Systemet er gratis åbruke og gir veiledning gjennomhele utfyllingsprosessen.

Hele 85 kommuner har nåmodernisert plan- og byggesaks-behandlingen. VeV

sam_27-29 05-10-07 13:33 Side 29


Renholderne i Moss var ikke tunge åbe da Moss Drift og Anlegg invitertetil idémyldring. Modellkommune-jobbinga kom som bestilt, og renhol-derne har skapt mye nytt.

– Vi vil bli sett og hørt. Det er vi somkan vår egen arbeidsplass, sierrenholdsleder Ragnhild Sevaldsen.

God prosessDet er 60 renholdere i Moss Drift ogAnlegg. Ved oppstarten av modell-

kommunejobbinga hadde renhol-derne mye å melde og forandre på.Veileder Åge Jørgensen har fulgtmøtene i prosjektgruppa og berøm-mer jobben de har gjort.

– Det har vært gode prosesser, sierhan. Prosjektgruppa har vært koordi-neringsledd og det har vært møteplikti arbeidsgruppene.

– Ja, vi stiller krav, sier RagnhildSevaldsen. – Vi har muligheten til å fågjort forandringer på våre premisser,

< MOSS DRIFT OG ANLEGG KF

Kommunalt foretak som ble etablert i2000. Formålet er å tilby drift- og vedlikeholds-tjenester og nyanlegg innenfor flerefagområder. Foretaket har kvalifisertpersonell og teknisk utstyr innenforområdene vann og avløp, bygning,park/hage, graving, veg, asfaltering,renhold, vaktmester, idrettsanlegg oginne/utenomhusanlegg.

Renholderne i Moss har sin egen vikarpool, har startet norskkurs for fremmed-

språklige og står på for et bedre fysisk tilrettelagt arbeidsmiljø.

Tekst: RANDI TEVIK

Mer enn renhold

Foto

: Mar

iaW

attn

e

I EGEN BIL: Renholder Miral Kivrak (t.v.), rodele-derassistent Tine Blankenberg og rodeleder GreteEriksen viser stolt fram den nye «vikarpoolbilen».

sam_30-31 01-10-07 09:16 Side 30


og det forplikter. Samtidig som vi skalstyrke og forbedre de kommunaletjenestene og sikre arbeidsplassene,ligger det i kortene at vi også skaljobbe smartere og mer effektivt, sierSevaldsen, og det har de klart.

Eget vikarkorpsMange renholdere har deltidsstil-linger, men ønsker å jobbe mer. Tidli-gere har det ved sykdom blitt leid innvikarer fra Manpower. Utgiftene, oftetil vikarer med stort opplæringsbehov,var høye. Nå har renholderne organi-sert sitt eget vikarkorps. Fire rodele-dere i turnus har ansvaret en uke hverfor å disponere vikarene.

– Ordningen er genial for alle, sieren av rodelederne, Tine Blankenborg.De deltidsansatte får jobbe mer og blirkjent på flere arbeidssteder. De som ersyke vet at de ikke belaster sine kolle-ger med ufaglærte vikarer som trengermye opplæring.

– For oss renholdere er dette envinn–vinn-situasjon. Mange får mulig-het til å tjene litt mer, sosialt er detbra, og det gir faglig utvikling, sierWenche Krohn Nilsen.

Ikke lett å komme tilFor renholderne er det en stor utfor-dring når noen innreder kontoret sittmed blomster, bilder, nips og i verstefall en fillerye på gulvet. Prosjektet«Fysisk tilrettelegging» er det virkeligbehov for. Renholderne ønsker å blitatt med på råd i planleggingsfasenved ombygging, oppføring og innred-ning av nybygg. Da Moss kommuneflytta inn i nye kontorer i Kirkegata 14,for eksempel, var det med kontorerder skrivepulten står inn til vinduetuten mulighet til å komme rundt.

Prosjektet har laget en renholdsmel-

ding med klar beskjed om hva somkreves for at det blir gjort rent.

Forebygge slitasjeRenholderne mener det ikke er myeforlangt at det blir tilrettelagt, ognevner i fleng: Skoler uten heis tiltunge maskiner, bygninger utenvaskerom, ledninger som ikke er klip-set opp og kryping og klatring.

– Det hjelper ikke at de syns vi erflinke når vi bærer ei tung maskin oppi fjerde etasje, ler Grete Eriksen, menlegger alvorlig til at belastningsska-dene kommer nettopp av slike ting.Renholdsleder Ragnhild Sevaldsennikker og forsikrer at hun ikke har gittopp å få møterett i planleggingsfasenav byggeprosjekter i Moss. De grepsom renholderne selv tar fører til myepositivt, ikke minst så slår modell-kommuneprosjektene positivt ut påsykefraværsstatistikkene. Men merkan gjøres for å forebygge, sier hun.

Norsk med din gledeYrkesretta norskopplæring er gøy. Deter det ikke tvil om når et dusin damerfra Tyrkia, Bosnia, Irak, Thailand og

Bosnia møtes hos VOKS Moss. Totalter det 15 fast ansatte renholdere frafem språkområder som i åtte ukerskal lære norsk gjennom både teori ogpraksis.

– De fleste har småstillinger. Tilbu-det er gratis, og vi forventer at de skalvære med, sier renholder MiralKivrak, med spesielt ansvar for kurset.

HMS, pH og glad latter– Alle er svært fornøyd med at de fårnorskkurs. De skriver kanskje under påpapirer uten å forstå hva som står der.Eller sier ja uten egentlig å forstå, sierMiral. – Etterpå kommer de til meg oglurer på hva de egentlig har gjort. Demå også lære pH-skala i forhold tilfargekodemerking av rengjøringsmid-ler, tyding av HMS datablad for rengjø-ringsmidler, ulikt verneutstyr ogtilgang til førstehjelpsutstyr.

– Erfaringene vi har med kommuni-kasjonssvikt har ført oss dit vi er i dag.For bare et halvt år siden var det såfortvila. Nå har modellkommune-prosjektet gjort at vi ikke fortviler,men gjør noe med det. Til glede ognytte for alle.

NORSK MED GLEDE:Lærer KarinRasmussen vedVOKS Mossomkranset avhumørfylte renhol-dere på kurs i yrkes-retta norsk.

Foto

: Kar

i-Sofi

e Je

nsse

n

«De eneste som ikke er så fornøyd, er Manpower. De lurer på om vi ikke har sykdom lenger.»

sam_30-31 01-10-07 09:16 Side 31


I slutten av september brøt ambulan-sesjåførene i Nord- og Sør-Trøndelagog i Møre og Romsdal med NamsosTrafikkselskap som er deres nyearbeidsgiver.

– Vi har forhandlet med selskapetom lønn og arbeidsforhold i over enmåned uten framgang. Nå er vi ikkevillig til å vente lenger. Så lenge det

ikke kommer mer penger i potten, erdet ingen vits i å forhandle, sier sjåfø-renes talsmann Håvard Bolme. Sjåfø-rene mener de er tilbudt en lønn somligger mellom 30- og 40.000 kronerunder det deres kolleger i helsefore-takene og enkelte andre selskaper får.

Ifølge Bolme er mange av sjåføreneallerede i gang med å søke nye jobber.

Dette kan føre til store problemer i enakuttjeneste som allerede sliter pålandsbasis fordi det er mangel påkvalifisert personell.

Hvis de som truer med å slutte gjøralvor av trusselen, vil det få drama-tiske konsekvenser for ambulansetil-budet i regionen.

–Anbud hemmer utviklingen

I Midt-Norge truer ambulansesjåfører med å slutte fordi de blir tilbudt

lavere lønn enn kolleger i det offentlige. Anbudsrundene kan bidra til å hemme

utviklingen av faget, mener tillitsvalgt Hans Martin Aase.Tekst: PER FLAKSTAD

sam_32-34 05-10-07 13:48 Side 32


– Anbud fungerer ikkeHans Martin Aase er leder i Fagfor-bundets arbeidsgruppe for prehospi-tale tjenester. Han har fulgt denspente situasjonen i Midt-Norge frasidelinjen, og han er dypt bekymret.

– Vi snakker tross alt om en tjenestesom skal hjelpe mennesker i akuttnød. Publikum har krav på den trygg-heten det innebærer å vite at ambu-lansetjenesten er godt organisert oghar motiverte folk som er klar til åhjelpe når det trengs.

– Slik tror jeg ikke befolkningen iMidt-Norge kjenner det akkurat nå,sier Aase.

Han viser også til Nord-Gudbrands-dal der et privat ambulanseselskapgikk konkurs i mai. Det førte til atområdet i en periode bare hadde énbemannet ambulanse i beredskap.

– Kan hemme utviklingen– Arbeidsgruppen for prehospitaletjenester har lenge ment at ambulan-setjenesten er blitt en så viktig del avdet akuttmedisinske tilbudet at dentilhører sykehusenes kjernevirksom-het. Da kan den ikke konkurranseut-settes, sier Hans Martin Aase.

– Ambulansefaget har hatt enrivende utvikling. Vi snakker ikke

lenger om transport fra skadested tilsykehus, men om medisinsk behand-ling før pasienten kommer til syke-huset. For meg er det åpenbart at slikbehandling også må defineres undersykehuset kjernevirksomhet. Dette vilgi den største fleksibiliteten, og størremuligheter for å kunne utvikle fagetvidere.

– Vil du si at mulighetene for å utvikleambulansefaget svekkes ved anbud?

– Det har jeg ingen dokumentasjonfor å kunne si. Men i anbuder det lagt inn mange ogdetaljerte kravspesifikasjonersom ambulansearbeidernemå forholde seg til gjennomhele anbudsperioden. Dettefremmer ikke akkurat utvik-ling og fleksibilitet. Å plas-sere ambulansetjenesteninnenfor det akuttmedisinsketilbudet i et helseforetak giretter min mening en heltannen fleksibilitet og mulighet forfaglig utvikling. På det grunnlaget trorjeg det er dekning for å si at anbuds-politikken kan bidra til å hemmeutviklingen i ambulansefaget, sierHans Martin Aase.

Etter lønnsbråket mellom NamsosTrafikkselskap og ambulansesjåførenehar styreleder Kolbjørn Almlid i helseMidt-Norge fått spørsmål om anbuds-prosessen og om ikke ambulanse-tjenesten bør bli offentlig.

– Det er ekstremt uryddig å snakkeom dette når vi er inne i en anbudssi-tuasjon. Å begynne å diskutere dettenå er å skape unødvendig utrygghetrundt anbudsprosessene som er igang, sa han til Trønder-Avisa.

Hans Martin Aase,leder arbeidsgruppafor prehospitaletjenester.

<

Illustrasjonsfoto: Stig Trondvold/Samfoto

sam_32-34 05-10-07 13:48 Side 33


Store lønnsforskjellerAmbulansesjåførene gikk inn ianbudsprosessen med forventningerom å få noenlunde likt betalt for ågjøre samme jobb.

Samtidig er ikke situasjonen såenkel. Sjåførene kommer fra forskjel-lige arbeidsgivere med til dels betyde-lig forskjeller i avtalene sine. Alleredefør anbudsprosessen eksisterte detbetydelige lønnsforskjeller fra selskaptil selskap.

Ambulansesjåførene som er ansatt ihelseforetakene har en Navo-avtale(Arbeidsgiverforeningen har i ettertidskiftet navn fra Navo til Spekter). Deansatte i private selskaper har enNHO-avtale. Lønnsmessig liggerNavo/Spekter-avtalen høyere ennNHO-avtalen, som blant annetNamsos Trafikkselskap (NTS) harbrukt lenge.

I en pressemelding skriver NTS-direktør Odd Ivar Løvhaugen at selska-pet ønsker å forholde seg ryddig tilden lovlige overenskomsten som dethar brukt i mange år. Han avviser atselskapet har brukt lønn som press-

middel mot de ansatte, og han sier atde vil strekke seg langt for å kommefram til konstruktive løsninger.

Sjåførene mener på sin side atlønnsforskjeller på rundt 40.000kroner i året ikke er til å leve med, oghar takket nei til det siste tilbudet fraselskapet.

Selskapet er avhengig av sjåførenefor å overholde forpliktelsene ianbudskontrakten, og ambulansesjefØyvind Bugten er innstilt på å få etresultat som kommer i nærheten avgrunnlønnen til de offentlig ansattesjåførene.

På skinner i nordKontrasten mellom Midt-Norge ogNord-Norge er stor. Helse Nord vedtok8. februar 2006 at helseforetakene iregionen selv skulle drive ambulanse-tjenesten. Vedtaket ble gjort blantannet på bakgrunn av en Sintef-rapport som konkluderte med atambulansetjenesten ville bli kvalitets-messig bedre hvis den ble samlet istørre enheter og styrt via helseforeta-kene.

Fra 1. desember i fjor tok fire av femforetak over hele tjenesten, og 1.januar neste år skal denne omorgani-seringen også være gjort i Helse Finn-mark.

– Så langt syns jeg dette har vært enveldig solid og ryddig prosess. Vi harogså fått mange positive tilbakemel-dinger i høringsuttalelsene om ambu-lanseplanen, sier Fagforbundetsmedlem i prosjektgruppa som har

utarbeidet planen for Finnmark, Bjørn Kristensen.

Ambulansesjåførene i Finnmarkhar så smått begynt å forhandle lønnog arbeidsbetingelser.

– Vi avventer litt hva som blir resul-tatet i Troms. Målet er å ha etforholdsvis harmonisert avtalesystemmed lønn og arbeidsvilkår over heleNord-Norge, sier Bjørn Kristensen.

Foretakenes ansvar– Vedtak som innebærer å konkurran-seutsette en tjeneste til flere hundremillioner kroner er så omfattende atden bør ha støtte langt oppover i syste-met. Jeg mener at så økonomisk storeog prinsipielt viktige vedtak bør sank-sjoneres av foretaksmøtet, det vil siHelse- og omsorgsdepartementet someier, sier forbundsadvokat Nils Kris-tian Lie.

Fagbladet har henvendt seg tilHelsedepartementets politiske ledelsemed spørsmål om departementet vilarbeide for at helseforetakene selv børdrive ambulansetjenesten.

Informasjonssjef Ingrid Vigerustsvarer på vegne av den politiskeledelsen at så lenge lover og forskrifterom kvalitet og andre forhold rundttjenesten ivaretas, så er driften avambulansetjenesten regionforeta-kenes og de enkelte helseforetakenesansvarsområde.

> Dette er utdrag fra en større nettartikkel. Les hele saken påwww.fagbladet.no

Illus

tras

jons

foto

: Jan

n Li

pka/

Sam

foto

«Vi har forhandlet med selskapet om lønn og

arbeidsforhold i over en måned uten framgang. Nå

er vi ikke villig til å vente lenger.»Håvard Bolme

sam_32-34 05-10-07 13:48 Side 34

Nr 1/05 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt oginteresse for andres fagområder.

Nr 2/05 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommen-neskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeids-plassen.

Nr 3/05 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatteskal lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4/06 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordanvi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotika-resistente mikrober.

Nr 5/06 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljøog sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dranytte av renholdskompetansen.

Nr 6/06 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andrebruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7/06 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeidermed barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi demsjansen!

Nr 8/07 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Inter-aktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommune-styremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9/07 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte somarbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10/07 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til åstille seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser ogmøte mer ekstremt uvær.

TVERRFAGLIG SAMARBEIDYRKESFAGLIG TEMAHEFTE

LEDELSEYRKESFAGLIG TEMAHEFTE 3-2005

YRKESETIKKYRKESFAGLIG TEMAHEFTE 2-2005

KJÆRLIGHETENS LANDSKAPUTVIKLINGSHEMMEDE OG SEKSUALITET – YRKESFAGLIG TEMAHEFTE FOR MEDLEMMER AV FAGFORBUNDET NR. 9-2007

Y R K E S F A G L I G E T E M A H E F T E R

NYTT TEMAHEFTE!

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.noGå inn på Nettbutikken. Oppgi antall og om det gjelder klasse-sett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

sam_35 01-10-07 09:35 Side 35


HILDE LOFTESNES NYLÉNFaglig-politisk sekretær

i Nei til EU

Fokus-forfatteren advarer motsmittefaren fra EUs flexicurity-tenkning, noe som vil gjøre detlettere for arbeidsgiverne å siopp ansatte.

FOKUS

< Flexicurityfor arbeidsgiverne

EU-kommisjonen påstår at deres åtte punkt for flexicurity vil øke

sysselsettingssikkerheten. Problemet er at hovedpunktet er at det skal

bli lettere å si opp ansatte.

I SOMMER har både EUs ar-beids- og sosialministere og EU-parlamentet diskutert fleksi-bilitet og sikkerhet i arbeidslivet.EU-kommisjonen har kommetmed et forslag om felles prin-sipper for såkalt «flexicurity»,altså fleksibilitet og sikkerhet.Begrepet har etter hvert festetseg i Europa, og brukes spesieltav arbeidsgivere.

Med dette noe ulne – og formange tillitsvalgte mistenkelige– begrepet, skal altså Kommisjo-nen fremme EUs konkurranse-evne og øke sysselsettingen i detindre marked. Med flexicurityskal Europa «takle de utfor-dringer og muligheter somglobaliseringen innebærer». Enav de mest entusiastiske i lov-prisingskoret er Vladimir S̆pidla,EUs kommissær for sysselset-ting, sosiale saker og likestilling.Dette er hans mantra: «Flexi-curity er det beste middel for åsikre at Europas borgere kan fåen høy grad av sysselsettings-sikkerhet, noe som betyr at dekan finne en god jobb i alle faserav deres aktive liv». Vakkert,ikke sant?

Kommisjonen påstår at de harlyttet nøye til partene når de har

utformet forslaget. Faktum er atpartene i arbeidslivet knapt erspurt. Kommisjonen foreslåråtte prinsipper for flexicurity,alle like vagt formulert. Her erde store ordene virkelig store, ogde konkrete, gode forslagene tilhandling ikke like tydelige.

Det gjennomgående er at detmå bli lettere å si opp folk. Selvom det også legges vekt på at detskal være balanse mellom rettig-heter og plikter for ansatte ogarbeidsgivere, kan det altså se uttil at det i størst grad er ønskeligat de ansatte tar støyten.

Kommisjonen fremhever atdet ikke finnes én mal for flexi-curity, men at man må tilpasseendringene til hvert enkeltmedlemsland ut fra hvordansystemet deres fungerer fra før.De foreslår ulike metoder forulike medlemsland, uten ånevne hvilke land det er snakkom. Land som har som størsteutfordring at de har et svært

segmentert arbeidsmarked, børfor eksempel sikre arbeidsledig-hetstrygd og arbeidsmarkeds-tiltak. Til gjengjeld må det davære mulig å kreve nye opp-sigelsesregler.

En annen metode for å oppnåmer flexicurity er foreslått forland som er dominert av storebedrifter og som har relativt høyjobbsikkerhet. I disse landenehar man de senere år slitt medoutsourcing og omstrukture-ringer med påfølgende oppsi-gelser. Her er det foreslått tiltaksom økt fleksibilitet i arbeids-

tiden og tidlig oppfølging der-som man ser at det er mulighetfor å bli gjort overflødig. Medstørre fokus på livslang læring itillegg, burde alt ligge til rette for at man kan gjøre oppsigelses-prosedyrene enklere, mindrekostbare og tidkrevende (sic!).

Land som har vært gjennomstørre økonomisk restrukture-ring de senere år skal også få

«Kommisjonen mener at systemet

med faste ansettelser ikke passer

til dagens situasjon.»

sam_36-37 01-10-07 09:36 Side 36


FOKUS

nødhjelp fra Kommisjonen.Disse landene har et høyt antallpersoner som har gått ledigelenge, og en bedret arbeids-markedspolitikk med ekstratiltak for denne gruppen ermedisinen.

NÅR PRISEN nok en gang ermindre strenge regler for å siopp arbeidere, da smaker medi-sinen straks mer bittert. OgsåDen europeiske faglige samor-ganisasjonen ETUC er bekymretover Kommisjonens fokus påenklere oppsigelsesregler, og erredd for at dette bare vil gjøresituasjonen verre for arbeidere iEuropa.

Arbeidsmarkedspolitikken erfortsatt et nasjonalt anliggende iEUs medlemsstater, derfor kanKommisjonen bare foreslå prin-sipper, og ikke direktiver. Likefullt er felles prinsipper politisk

forpliktende, selv om måten detskal foregå på i praksis er over-latt til det enkelte land. På EU-språk omtales dette som den«åpne koordinasjons metode».Ved å presentere enkeltemedlemslands arbeidsmarkeds-systemer som «fyrtårn», vilKommisjonen legge ytterligerepress på de land som ikke førernoen god flexicurity-politikk. Etav disse fyrtårnene er Danmark,med sitt trepartssamarbeid sompå flere områder kan likne detsystemet vi kjenner herhjemme. På samme måte somher i landet, har styrken i dendanske arbeidslivspolitikkenvært at partene i arbeidslivet harhatt et stort medansvar både forå skape politikken og for ågjennomføre den.

Det ser ut til at Kommisjonenlider av illusjoner om at det å«eksportere» den danske

arbeidsmarkedsmodellen tilland hvor fagbevegelse ogarbeidsgiverorganisasjoner ernærmest ikkeeksisterende, vilføre til økt produktivitet ogsysselsetting. Det kan også virkesom om Kommisjonen mener atsystemet med faste ansettelserikke passer til dagens situasjon i verdens mange arbeidsmar-keder. Men det er ingen klarsammenheng mellom nivå forjobbsikkerhet og nivå forarbeidsløshet, og svakere opp-sigelsesvern gir ikke automatiskflere arbeidsplasser. Det åminske sikkerheten for demsom er i arbeid, vil ikke økejobbmulighetene til dem somstår utenfor arbeidslivet.

Å redusere beskyttelse forarbeidstakere vil øke ulikhetenei arbeidslivet, og det kan skape«outsidere» av dem som alleredeer innenfor. Man risikerer også

påvirkning av arbeidstakerenstillit, lojalitet og personligeinvestering i egen arbeidssitua-sjon, og på samme tid arbeids-giverens vilje til å satse på skole-ring og kursing av egne ansatte.

INNEN UTGANGEN av 2007ønsker Kommisjonen at Deteuropeiske råd skal vedta dissefelles prinsippene. La oss håpeat arbeidstakerorganisasjonene i Europa, kanskje også medhjelp fra norsk fagbevegelse, kan hjelpe dem med å rive nedillusjonene og sørge for godeprinsipper for flere enn opp-sigelseslystne arbeidsgivere.Europa trenger ikke mindrestrenge regler for oppsigelser,men økt fokus på å skape jobber,fulltidsarbeid for dem somønsker det og gode rammevilkårog fremtidsperspektiver forbedriftene.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

sam_36-37 01-10-07 09:36 Side 37

EnergikonferanseFagforbundet inviterer alle sinetillitsvalgte i energisektoren til enkonferanse i forbundets lokaler iOslo 21. og 22. november.

Det blir ingen konferanseavgift,og medlemmer kan overnattegratis.

Temaene for konferansen blirgrønne sertifikater, hjemfallsrettenog ny forskning, i dette tilfellet omvindkraft.

Forelesere blir professor Tore M.Underland om vindkraft, direktør iNoriss, Jon Bingen om Nordomr-ådene og professor Hans Faanesom hjemfallsretten. Nestleder iStortingets energikomité, ToreNordtun, kommer også.

Program og mulighet for påmel-ding fins på hjemmesiden tilFagforbundets Seksjon samferdselog teknisk:www.fagforbundet.no/sst PF

Høstkurs fordyrepleierneNorsk dyrepleier- og assistentfor-ening holder sitt høstkurs sammenmed veterinærenes høstkurs 2. til4. november i år. Temaet for åretskurs er radiologi. PF

Ny i administra-sjonenCarl Ivar Delingsrud har fått etvikariat som rådgiver i Seksjonsamferdsel og teknisk. Han ertilsatt som ekstrahjelp i to måne-der. Han begynte i stillingen iseptember. PF

Brannkonferansei aprilBrannfolk kan allerede nå merkeseg datoene 9. og 10. april neste år.Da blir neste årskonferanse forbrannpersonell i Fagforbundet ogNorsk Brannmannsforum arrangerti Trondheim. Program og praktiskeopplysninger kommer senere. PF

JubileumsbidragNeste år fyller Nordisk Transportar-beiderføderasjon 100 år. Jubileums-feiringen vil foregå høsten 2008, ogden skal ha temaet «Sosialdumping i transportsektoren». Pået møte i august ble forbundenesom har medlemmer i transport-sektoren enig om å støtte jubi-leumsfeiringen med to kroner forhvert yrkesaktive medlem. ForFagforbundets Seksjon samferdselog teknisk utgjør et slikt bidrag5000 kroner, og SST-styret harvedtatt å støtte jubileet med dettebeløpet. PF

– Norges befolkning blir alvorlig syke av drikkevannet, sierpengekåte aktører i vannmarkedet. Stiftelsen Rent Norsk Vann(RNV) arrangerte i august Vannkonferansen 07. Målet medkonferansen var å vise at drikkevannet vårt ikke holder for-skriftens normer.

Flere aktører som Mattilsynet, Folkehelseinstituttet, Sintef,Norvar og flere kommuner, anser RNV som en useriøs aktør.

Hovedmålet for RNV er å sikre at mennesker og industri hartilgang til rent vann, sier de. RNV arbeider for at vannverkeneskal omdannes til kommunale foretak eller selskap. Hensikten

er å åpne tilgangen til markedetfor private driftsavtaler og anbudpå vanndistribusjon.

RNV svartmaler offentlig sektorog skremmer forbrukerne når de hevder at norsk drikkevann erdirekte helsefarlig. De bruker eksempler som Giardia-epidemieni Bergen høsten 2004 og utbrudd av tarmbakterier i drikke-vannet på Røros i mai 2007.

Filterleverandøren Aqua Unique sier klart at desto mer for-urenset drikkevannet er, desto lettere er det å selge filter tilhusstandene. Aqua Unique bruker mye penger på analyser avdrikkevannet for å finne bevis på at drikkevannet ikke holderparameterne i drikkevannsforskriften.

Veolia vann driver for tida en aggressiv lobbyvirksomhet medmål om å drifte vannverk. De var aktive på Vannkonferansen ogkjører kjempeannonser. Veolia snakker vannkvalitet, mens detenker profitt. Når vi kjøper flaskevann til 10 kroner literen,mener Veolia vi vil akseptere å betale1 kr literen for vann ikranen. Å selge vann som koster 40 øre per kubikk å produserefor 1 krone literen er god profitt.

Vann er vårt viktigste næringsmiddel, og vannverkene måfortsatt være kommunenes ansvar. Vi må være på vakt for disseaktørene. Vi må delta i debatten og hindre at markedskreftenefår kontroll over vannreservene våre. Vi må kreve økte bevilg-ninger til fornyelse og sikring av vannledningsnettet.

SEKSJONSLEDER

«Vann er vårt viktigste

næringsmiddel, og

vannverkene må

fortsatt være kommu-

nenes ansvar.»

Profitt på vann

STEIN GULDBRANDSEN


KursmateriellSeksjon samferdsel og tekniskutarbeider ulike kurs formedlemmene. På en egennettside samler seksjonsadmi-nistrasjonen informasjon omkursene etter hvert som de blirklare.

Av kurs som er klare nå, kanvi nevne «en god presenta-sjon» som inneholder en litenmal for hvordan dette kangjøres effektivt. Det er ogsålaget en veileder i møteforbe-redelse, som kan være god åha enten du er tillitsvalgt ogskal arrangere et møte, ellerom du skal gjøre det sammesom klassekontakt på skolen.

Målet med kurset Fagfor-bundets stipendordning er ågi en kort forklaring på hvor-dan stipendordningen er lagtopp.

Av andre kurs nevner vi«problemstillinger ved syk-dom før og under ferie»,«Vold og trusler i kollektivtra-fikken» og til slutt et kurs om«Yrkesskade/yrkessykdom».

SST-administrasjonen targjerne imot innspill til andrekurs.

Du finner mer informasjonom kursene på www.fagfor-bundet.no/sst. Deretter klikkerdu på «Kaffekurs» nederst ivenstremenyen. PF

sam_38 01-10-07 09:19 Side 38


– Å lære seg vanen med å stå opp ommorgenen, spise frokost, gå på skolen,komme hjem om kvelden – det tar tidfor disse ungdommene, sier første-amanuensis ved Høgskolen i Oslo,Ingeborg Marie Helgeland.

Hun har fulgt 85 ungdommer somvar i kontakt med barnevernet påbegynnelsen av 1980-tallet. De førsteintervjuene ble gjennomført da barnavar mellom 13 og 16 år gamle. En nyrunde intervjuer ble gjort da ungdom-mene var kommet i tjueårsalderen, ogtil slutt møtte hun dem på nytt da devar unge voksne på rundt 30 år.

Knytte båndMens det var mange likhetstrekk iungdommeneslivshistorier, fikkikke alle detsamme behand-lingsopplegget. Ogsammenlikningen viser entydig hvasom fungerer best:

– Forsterket fosterhjem, og ruskol-lektiv for dem med rusproblemerfungerer absolutt best, i motsetning tilungdomsinstitusjoner som nestenaldri virker, sier Helgeland.

– Beskyttende rammer, og mulig-

heten til å utvikle relasjoner til andresom i en familie har betydning forungdommene. I de fleste barneverns-institusjonene er de ansatte bare påjobb i sju eller åtte timer per dag.Dermed får ikke ungdommene noktid til å knytte varige forhold til devoksne. Å spise frokost sammen medden siste personen du så før du gikktil sengs kvelden før, gir en langtstørre følelse av kontinuitet.

– Vi trenger noe annetHelgeland sier at fordi organiseringeni en institusjon gir ungdommenebegrensede muligheter til å skapenære relasjoner til de voksne, enderde ofte opp med heller å søke seg til

de andre ungdom-mene – personersom har like storeproblemer som demselv. Dermed lærer

de negativ adferd av hverandre.Derfor er forskeren glad for at insti-

tusjonene nå gradvis bygges ned.– Det kritiske lyset som har vært

rettet mot institusjon som tiltak tidli-gere, har dessverre blitt dysset nedaltfor lenge. Avvikling er bra, men vimå ikke glemme at vi faktisk også

trenger noe annet i stedet – og dethaster med å få det på plass.

– Grip inn tidligere– Det er avgjørende at vi ikke venterfor lenge med å plassere barn iomsorgstiltak, sier Helgeland. Hunmener at både skoler og barnehager istørre grad bør fokusere på barn medproblemer, og våge å involvere seg.

– Det er fatalt ikke å følge detvanlige skoleløpet, og ikke å få medseg det faglige. Lærerne har godtskjønn og klarer å se noe er galt. Damå de si fra – men dessverre er terske-len for akkurat det litt for høy, sierHelgeland, og minner om at ansatte ibarnehager, skoler og SFO har opplys-ningsplikt overfor barnevernet.

– Hvis barnet tidlig får hjelp til åkomme i en god omsorgssituasjon,kan mye være gjort, avslutter hun.

– Det nytter ikke med noe kortvarig, det nytter ikke med

noe smått, sier Ingeborg Marie Helgeland. Hun har

forsket på hvilke barnevernstiltak som har størst effekt.


EVIG KAMP:Hvilke hjelpetiltaksom nytter forbarnevernsbarna,er et av spørsmål-ene som tas opp iFagbladets tema-hefte om ungdom.(Kan bestilles viafagbladet.no)

Nytteløse institusjoner

Illus

tras

jon:

Kar

l Gun

ders

en

«Det er fatalt ikke å følge

det vanlige skoleløpet.»

fel_39 08-10-07 10:19 Side 39

FOTO

REP

OR

TASJ

ENFo

to o

g te

kst:

GØ

RIL

TR

ON

DSE

N B

OO

TH

Romafolket er det nyeEuropas sosiale lavklasse. De er generelt fattigere, debor dårligere, færre hararbeid, færre har utdanningog mange lever på trygd. Deer utsatt for diskrimineringog segregering til tross forlover som skal sikre like-behandling. Norske romafolkblir kalt sigøynere.

>


fel_40-45 01-10-07 09:09 Side 40


Skepsis til romafolket preger forholdetmellom roma og ikke-roma i de ofte atskiltelokalsamfunnene i Mellom-Europa.

EN UTSATT MINORITET

>

fel_40-45 01-10-07 09:09 Side 41


– Vi er ungarske borgere, men roma tenker ikke framtid, vi lever i nuet. Har vi penger, såbruker vi dem som om det skulle være vår siste dag, sier Imre Mezei.

Familien Mezei bor i utkanten av byen Pocsaj øst i Ungarn hvor de lever på fars uføre-trygd og datterens assistentlærerjobb. Assistentlærere med romabakgrunn er et prosjektsom skal bidra til integrering, flere arbeidsplasser og for å få romabarn inn i skolen.

fel_40-45 01-10-07 09:09 Side 42


>

fel_40-45 01-10-07 09:09 Side 43


Mange av de rikeste EU-landene er bekymret for en bølge av arbeidssøkere fra fattigere EU-land.Overgangsregler og restriksjoner, kun for de nye EU-landene i øst, har blitt opprettet for å kontrollereinnvandring til det åpne arbeidsmarkedet.

Norge bidrar gjennom EØS-midlene og NGO-fondene med mer enn ni milliarder kroner til utjevningav økonomiske og sosiale forskjeller i EUs nye medlemsland.

fel_40-45 01-10-07 09:09 Side 44


fel_40-45 01-10-07 09:09 Side 45

Ufrivillig deltid? Hjelpepleierne IrmaHämäläinen og Päivi Bakalopulos serspørrende over bordet.

– I Norge er det vanlig at sykepleiereog hjelpepleiere jobber i mindre stil-linger enn de ønsker seg, forklarer jeg.

– Hvordan har de råd til det?– Noen kombinerer kanskje flere

små stillinger. Eller så er det vanlig åfylle opp dagene med ekstravakter.

De nikker vennlig, men fremdelesundrende. Forstår ikke helt. Rollene iintervjuet byttes om. Nå er det de somspør og journalisten som etter besteevne forsøker å svare.

– Hvorfor er det slik? Det høresupraktisk ut.

– Det er upraktisk. Alle er enige omat det er et problem.

«Alle» på heltidPå Forsby sykehus i Helsing-fors jobber bare 15 av 190hjelpepleiere deltid. Hämälä-inen er en av dem. Hun harvalgt å benytte seg av rettentil deltidspensjon, somfinske arbeidstakere har frafylte 58 år.

– Jeg blir snart seksti og gikk ned istilling på grunn av alderen. Jeg viltrappe ned for fortsatt orke å jobbe,forklarer hun.

Andre av hennes kolleger jobberdeltid fordi de er delvis uføre, har småbarn eller studerer ved siden av arbei-det. Alle fordi det passer deres livssitu-

asjon best. Ellers er det fulltidsjobbsom er regelen.

– Jeg er forferdet over å høre atdeltid er så utbredt hos dere, sierBakalopulos.

– Hva gjør dere hvis noen blir syke,og det ikke er noen løsarbeidere til å taledige ekstravakter?

– Vi bruker den kommunale vikar-poolen. Eller så jobber noen overtid.

Ufrivillig heltid– Her vil arbeidsgiverne ha heltidsan-satte. Det kan være vanskelig å finnejobb om du vil arbeide deltid, sierLena Öhman-Jokinen i det finske hjel-pepleierforbundet Super.

Bare 13 prosent av de ansatte ifinske kommuner jobber deltid, ifølge

tall fra det finske Kommunalaarbetsmarknadsverket.Uønsket deltid er et marginaltfenomen. Derimot er overar-beid og utbrenthet velkjent,skal vi tro Mia Vabø, forskerved Norsk institutt for forsk-ning om oppvekst, velferd ogaldring (Nova). Vabø og

hennes nordiske kolleger hargjort undersøkelser blant 5000 pleie-og omsorgsarbeidere i Danmark,Finland, Norge og Sverige. Mens overen tredel av de deltidsansatte i Norgeønsker å jobbe mer, svarte så mangesom tolv prosent av de heltidsansattefinnene at de ønsker å jobbe færretimer.

Deltidsarbeidet har aldri bitt seg fasti det finske arbeidslivet på sammemåte som i Norge, forklarer Vabø. Hososs ble deltidsarbeid inngangen til etliv med lønnet arbeid for mangekvinner på 1970-tallet. Norske kvinnerkunne jobbe deltid fordi mannen varhovedforsørger. Finland hadde en merlikestilt forsørgermodell i hele etter-krigstida. Etter krigen var mange avmennene lemlestet eller drept, ogøkonomiske oppgangstider slo ikkeinn på samme måte som her. Deltids-arbeid var en luksus man ikke hadderåd til. Mens norske kvinner varhjemme og tok seg av hus og barn på1950 og 1960-tallet, var finske kvinnerute i arbeidslivet.

– Ufrivillig heltid er et størreproblem enn ufrivillig deltid, trorÖhman-Jokinen.

Og her som i Norge lager helgear-beidet floker.

– Hverdagshelg, sier Lena Öhman-Jokinen.


FINSK ARBEIDSLIV

Ufrivillig deltid er så godt som ukjent i Finland. Men mange

skulle gjerne jobbet litt mindre.


< FINSK ARBEIDSLIV

• En femdel av den sysselsatte befolk-ningen, 431.000 personer, er ansatt ikommunene. Åtte av ti jobber i helse-,sosial- eller utdanningssektoren.• 13 prosent av de kommunalt ansattejobber deltid (mindre enn 30 timer iuka).• 75 prosent er fast ansatt.

Kilde: Kommunala arbetsmarknadsverket

«Alle» på heltid

Irma Hämäläinen

fel_46-49 08-10-07 09:14 Side 46

Medaljens bakside for finnene erturnuser med mer helgearbeid ennderes norske kolleger er vant til. Avta-leverket slår fast at en fulltidsansattskal jobbe 114 timer og 15 minutter i

løpet av en treukersperiode. Minst nitimer uavbrutt fri per døgn, og 35timers uavbrutt fri i uka. Men det erikke sikkert fridagene er i helgen.

– Er man uheldig, må man jobbe

fire–fem helger i strekk. Det kommeran på den som lager turnusen. I prin-sippet kan arbeidsgiveren be deg om åjobbe hver helg hele året, sier Öhman-

Jokinen.Mens vi skriver,

er det tarifforhand-linger i Finland.Super og andreforbund i kommu-nal sektor kreverstore lønnsøk-ninger. Samtidig vilde ha minst én

frihelg hver tredje uke.– Det burde absolutt være mulig.

Dagens ordning er veldig urettferdig.

InnstillingPleierne på Forsby sykehus er imidler-tid fornøyde. Der er arbeidsgiverenflink til å tilpasse turnusen etter hvemsom ønsker å jobbe når. Men noenhelger og kvelder blir det på alle.

– Det er nok et spørsmål om innstil-ling. Jeg har valgt dette yrket, og vet atdet er turnusarbeid og at jeg ikke alltidhar fri når alle andre har det, sierBakalopulos, som har lært seg å settepris på å ha fri midt i uka.

– Det er fint å kunne tenke på segselv, shoppe, gå på museum. Da barnavar små, jobbet jeg om dagen oghadde bare fri i helgene. Det var myemer slitsomt. Det er bedre å vekslemellom morgen og kveld og ha frimidt i uka.


FINSK ARBEIDSLIV

Lena Öhman-Jokinen

FÅ SMÅ STILLINGER:Nesten ni av ti kommunaltansatte i Finland jobberheltid. Päivi Bakalopulos er en av dem.

fel_46-49 08-10-07 09:14 Side 47


FINSK ARBEIDSLIV

Klokka er halv elleve om formiddagen,og Phan Thi er i ferd med å hente toog et halvt år gamle Luong Ceciliah ibarnehagen. Thi lager flymat for cate-ringselskapet Gate Gourmet og jobbertidlige skift. Nå er hun ferdig medarbeidsdagen, og gleder seg til å gåhjem.

– Det er til stor hjelp å kunne haCeciliah her, sier Thi mens hun klerpå datteren. Ceciliah skotter mistenk-somt på det store, svarte kameraet.

– Hva skulle du gjort om du ikkehadde fått plass her?

– Da kunne jeg ikke tatt jobben.Takatasku barnehage – Baklomma

på norsk – stenger bare julaften, førsteog andre juledag samt to planleg-

gingsdager i året. Ellers er den alltidåpen. Barna kommer og går til uliketider av døgnet. Barnehagen er en avni kommunale helgdøgnsbarnehager i Helsingfors-området. I tillegg finsdet én privat, samt en del som er oppetil klokka ni om kvelden. Kriteriet forå få plass er at man jobber eller stude-rer på kvelds- eller nattestid.

PuslespillBaklomma rommer 70 barn, somkommer og går til ulike tider avhengigav når foreldrene jobber. Vanligvistilbringer mellom fire og sju av demnatta på sovesalen. Der legger de segmellom åtte og halv ni, og blir lest forpå senga av personalet.

De yngste borteboerne er knappe timåneder gamle.

– Vi blir iblant møtt med at det er såfælt å la barna sove borte om natta. Jeghar sett barn som er hos en besteforel-der én dag, kanskje en onkel en annendag, som spør «hvor skal jeg være inatt?» Det er bedre at barna har ettsted å gå når mamma eller pappaarbeider, sier Malla Anttila.

Styreren holder opp en stor plansjemed navn og tidspunkter.

Foreldrene må varsle én uke iforveien når de ønsker å ha poden i

barnehagen. På Anttilas ark står navnog tidspunkter for når både barn ogvoksne er til stede.

De ansatte jobber i seks ukersturnus. De går på omgang med åjobbe «fleksibelt», og hopper inn påkort varsel når det trengs en ekstraperson. Personalet holder regelmes-sige møter for å oppdatere hverandreom barnas situasjon.

Mindre i barnehagen enn andreFørskoleundervisningen skjer pådagtid, fire timer mellom klokka åtteog fire mandag til fredag. Barnehagenforsøker å følge en normal døgnrytme,med den forskjellen at barna ikkenødvendigvis går hjem om ettermid-dagen.

– Barn i vanlige barnehager får en«indre klokke», som at de henger vedporten når klokka nærmer seg fem.

Barnehagen som

aldri stengerTakatasku barnehage er aldri tom for barn.

Bortsett fra tre dager rundt juletider.


PLANLEGGER: Ukene ser ikke like ut verken for barn ellervoksne. - Det er et puslespill, sier Malla Anttila.

fel_46-49 08-10-07 09:14 Side 48


Barna her har ikke det. Mamma kankomme når som helst på døgnet, sierAnttila.

Men planlegging må til. Barna erder ikke nødvendigvis til samme tidhver uke. De lager morsdagspresangerhalvannen måned i forveien, for åvære sikre på å bli ferdig i tide.

– Er det tøft for ungene å være såmye hjemmefra?

– De er ikke mye hjemmefra. Barn ivanlige barnehager tilbringer oftemellom 200 og 220 timer der i måne-den. Våre barn er her i gjennomsnitt150 timer, svarer Anttila.

– Hvis det er behov blant arbeids-takere for å ha andre åpningstider ibarnehagene enn per i dag, bør detvurderes. Men det er ikke noe vi harmerket mye til blant våre medlemmer,heller ikke i helseog omsorgsyrkene,sier Mette Henriksen Aas i Fagforbun-dets Seksjon kirke, kultur og oppvekst.

Samtidig skal man være forsiktigmed å opprette mekanismer som styr-ker utviklingen i retning av et 24-timerssamfunn, mener HenriksenAas. Døgnåpne barnehager kan dekkeet behov, men kan også være med påå forsterke et press mot normal-arbeidsdagen og gjøre detlettere for arbeidsgivere åkreve at man jobber påubekvemme tidspunkter.

– Vi skal dekke behovsom er der, men ikkeskape nye behov.

I Norge er kommuneneansvarlig for å gi et barne-hagetilbud som er tilpas-set lokale forhold og behov,inkludert åpningstider. Forskriften ommakspris gjelder imidlertid ikkeutenom dagtid, og det gis ikke drifts-tilskudd til barnehagene for oppholds-tid mellom kl. 21.00 og kl. 06.00.Fagbladet kjenner ikke til at det finsnattåpne barnehager i Norge.

Hos barnehageminister ØysteinDjupedal i Kunnskapsdepartementetfår Fagbladet opplyst at regjeringenikke planlegger å endre regelverketeller utrede saken videre.

Lite etterspurti Norge

FINSK ARBEIDSLIV

Mette Henriksen Aas

HJEM OM FORMIDDAGEN:– Med plass i en vanlig barnehage kunne jeg ikke hattjobben jeg har, sier Phan Thi.

ÅPEN HELE DØGNET:Alle barna på Takataskuhar foreldre som jobberom kvelden eller natta.

fel_46-49 08-10-07 09:14 Side 49


DEBATT

< POLITIKK

Unnskyld Per-Willy Amundsenog FrpJeg har fått med meg flereinnlegg i avisene med sterkemeninger fra deg og andre iFremskrittspartiet om oss somhar flyttet til Norge. Dette be-rører meg så sterkt at jeg måkomme med en reaksjon:

Unnskyld at jeg tillot meg åbesøke Norge for mange årsiden, og at jeg på den turentraff en norsk mann som jegsenere giftet meg med.

Unnskyld at jeg sammen medmannen min har fått barn her iNorge.

Unnskyld at jeg har liggetNorge til byrde ved å ta enutdanning innenfor helse ogomsorg.

Unnskyld at jeg søkte og fikken av de mange ledige stilling-ene i norsk omsorgssektor og påden måten får gi hjelp til de somtrenger min kompetanse.

Unnskyld at jeg tillater meg å leve som andre norske skatte-betalere ved å benytte de godenorske fellesgodene.

Unnskyld at jeg enda en stundønsker å beholde statsborgerska-pet til mitt fødeland hvor jeg harresten av min kjære familie.

Unnskyld at jeg som mor,ektefelle, skattebetaler og

lovlydig innbygger har lyst til å påvirke mitt lokalmiljø ved å stemme ved kommune- ogfylkesvalgene i Norge.

Unnskyld alle de problemenemin eksistens har skapt for degog dine.

Unnskyld at jeg ikke skammermeg over min innsats i Norge ogat jeg ikke har noen planer om åendre på min levemåte, trass ialle de underlige utspillene fradeg og dine partivenner.

Jamnian

< POLITIKK

Et «annerledes»reisebrevNok en ferietur til varmere strøker en tilbakelagt opplevelse, ogdet er tid for ettertanke.

Årets sydentur gikk til Bulga-ria, nærmere bestemt SunnyBeach ved Burgaskysten. På1980-tallet ble Bulgaria påvirketav den nye åpenheten i Sovjet-unionen, og en bulgarsk variantav den sovjetiske perestrojkaenble lansert.

Sakte men sikkert begyntekommunistpartiet å miste sittmaktmonopol, og et antall oppo-sisjonsgrupper ble bygd opp. I februar 1990 demonstrerte 200.000 bulgarere i Sofias gater,og krevde at kommunisteneskulle gi fra seg makten. Detvang regjeringen til å innføre

flerpartisystem og utlyse nyvalg. I 1990 ble den første ikke-

kommunistiske presidentenvalgt, og i 1991 fikk landet endemokratisk grunnlov. Bulgariable medlem av Nato i 2004 ogEU i 2007. Demokratiet harfremdeles ikke nådd myndig-hetsalderen, og etter min opp-fating er det langt igjen til detdemokratiet vi kjenner til iSkandinavia.

Så tilbake til Sunny Beach.Som senior turister syntes minkone og jeg at vi fortjente å liggepå et bra hotell. Valget falt påVictoria Palace – med balkongog havutsikt. Nedturen ble storda vi ble plassert i første etasjeskrått ovenfor inngangen påbaksiden av hotellet. De som harbesøkt Sunny Beach og Burgas-kysten forstår våre reaksjoner.Balkongen fikk vi, og den skullebrukes på kveldene. Vi fikk godanledning til å følge med på alleturistbussene som kom ogleverte og hentet turister. Ogmed et hotell med 300 rom sierdet seg selv at den trafikken bleomfattende.

Men det viste seg etter hvert atvi også fikk se en spesiell side avdet bulgarske samfunnslivet pånært hold. Det kom store, svartebiler med mørke ruter til hotel-let. Noen hadde følgebil medmuskelkarer med vepsestikkunder begge armene. Noenhadde en propp i det ene øret,

og det kan hende at det var noemer enn bare en skritteller dehadde i beltet. Dette var nok ikkevanlige turister eller bulgarerefra arbeiderklassen.

Flere av de store, svarte bilenehadde reserverte parkeringsplas-ser, og det var helt greit for deansatte på hotellet (også sikker-hetsvaktene) at de parkerte derturistbussene skulle sette av oghente turister. Personene i dissebilene var tydeligvis personermed stor makt og innflytelse.Hadde kommunistene kommettilbake? Nei, jeg tror ikke det.

Til å begynne med var detveldig spennende å oppleve sliketing på nært hold, men ettervært ble jeg veldig forbannet påvegne av den vanlige bulgarskekvinne og mann. Det er tydelig-vis store forskjeller i samfunnet.

Bulgaria ble EU-medlem i år,men hva mener, og hvor erBrussel når sånne ting som viopplevde, får skje så åpenlyst? Erdet bare storpolitiske hensynsom er viktig for EU? Det er nokmer spennende og utfordrendefor EU og ta fra oss hjemfallsret-ten vedr. norske kraftressurser.Og det greide jo de tre visemenn i Efta-domstolen.

I nyhetsbrevet fra LOs Brus-selkontor 13. juli kan vi lese atEØS-avtalen nå koster Norge 2,5milliarder kroner i året. Vedsiste utvidelsen av EU (Romaniaog Bulgaria) ble kostnaden til

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< POLITIKK

Partipolitisknøytral?Jeg fikk tilsendt Fagforbundetsstrategiplan for 2008, og lesteden med interesse. Konklusjo-nen er at her er det mye bra,som jeg absolutt kan si megenig i. I Fagforbundets verdi-grunnlag er det også mye bra,men her er det noe jeg savner.

Det står at «likeverd er etgjennomgående prinsipp forFagforbundet, uavhengig avetnisk eller kulturell bakgrunn,seksuell legning, religion ellerlivssyn». Det er jeg selvfølgeligenig i, men jeg mener at detogså burde stått partipolitisktilhørighet.

Det er en kjensgjerning atca. 25 prosent av Fagforbun-dets medlemmer ikke stem-mer rødgrønt, og at disse vel

har samme verdi som de somstemmer «riktig». Jeg menerderfor det burde stått «uav-hengig av etnisk eller kulturellbakgrunn, seksuell legning,religion, livssyn eller parti-politisk tilhørighet».

Det er vel ikke slik i Fag-forbundet at man må væremedlem i et av de tre partienefor å være noe verd eller gjøreen god jobb for Fagforbundet??

Grete Fristad Brendhagen

fel_50-51 08-10-07 10:23 Side 50


DEBATT

Bruk dine fordeler i LOfavør

www.lofavor.no 815 32 600

Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke

Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenesterRabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard

Rabatt på provisjon ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

EØS økt med 500 millionerkroner. Blir resultatet at jeg somturist i Bulgaria vil se endastørre svarte biler med endamørkere ruter. Hvis så skjer, viljeg ikke finne meg i at mineskattepenger blir misbrukt.Kanskje forslaget fra Senterpar-tiet og Haga om å reforhandleEØS-avtalen ikke er så dumt alli-kevel.

PS. Det blir nok første og sistegangen jeg drar på ferie tilSunny Beach. Den holdningenhar også forsterket seg etter allehendelsene der i juli måned.

Arnt Olsen, leder av avd. 096, Fagforbundet Oslo

< INTERNASJONALT

Sett fri fagfore-ningslederneStortingets utenrikskomitétjente sikkert norske oljeinteres-ser i Iran på en fortreffelig måteunder sitt offisielle besøk i vår.Fikk de forresten undersøkt omarbeiderne på Statoils oljeanlegghar organisasjonsrett, tariff ogforsvarlig arbeidsmiljø ellermidlertidige slavekontraktersom iranske arbeidere flest iutenlandske storkonsern?Enkelte av bilfabrikkene i Iransom er et resultat av samarbeidmed internasjonal storkapital,

drives for eksempel som renekonsentrasjonsleirer med mili-tær bevoktning.

Historiene om fagforenings-aktivister som forfølges, settes ifengsel eller som andre opposi-sjonelle bare forsvinner, ermange i Iran fra de siste årene.De anklages og dømmes av revo-lusjonsdomstolene for «kommu-nisme», «anti-islamsk virksom-het», «propaganda mot staten»og for å ha satt «den nasjonalesikkerheten» i fare.

10. juli melder Den interna-sjonale transportarbeiderfødera-sjonen (ITF) at bussjåføreneshardt prøvede fagforeningslederi Teheran, Mansour Osanloo, erblitt kidnappet av uidentifisertemenn som kalte ham en «bølle».Samtidig fordømmer ITF dennefeige handlinga og krever enumiddelbar løslatelse av Osan-loo.

Sherket-e Vahed, fagforeningafor bussjåførene i Teheran, blestiftet i 1968. Etter den islamskerevolusjonen ble den knusttidlig på 1980-tallet sammenmed resten av den frie og radi-kale fagbevegelsen i landet.Arbeidernes generalstreik haddevært fin å ha for å svekke sjah-regimet, men var ikke tiltenktnoen plass i mullamillionærenesdiktatur. I 2003 vokste beve-

gelsen på nytt opp av asfalten ihovedstaden mot alle odds, oghar siden ført en seig kamp forsine medlemmer og havnet ikonfrontasjon med myndig-hetene. Mange ledere har sittetfengslet, og familiene er blittrammet av Pasdarans ødeleg-gelser.

Aller lengst har Osanloo sittetbak lås og slå, men han har ogsårukket å besøke fagforenings-venner i utlandet som gir hamog hans folk sterk moralskstøtte. 15. februar 2006 var deten verdensomspennendeaksjons- og solidaritetsdag iprotest mot de iranske myndig-hetenes undertrykkelse av densterkt voksende uavhengigefagbevegelsen i landet. På ITFs

sider kan vi også lese omkampanjen for den kurdisk-iran-ske fagforeningslederen ogbakeren Mahmoud Salehi iSaqez som sitter fengslet, og erlivstruende nyresyk uten å fånødvendig legehjelp.

På internettadressen til ITFfinner du linker til mer informa-sjon: itfglobal.org/urbantrans-port/tehranbuses.cfm og itfglo-bal.org/news-online/index.cfm.

På det samme nettstedet kandu også gi din støtte til demodige iranske demokrati- ogfagforeningsforkjemperne ved åskrive under på et støtte-opprop.Adressen er: itfglobal.org/solida-rity/iranpetition.cfm

Johnny Kristiansen og Soheila Potrabedin, Harstad

ved Norsk PsykodramaInstitutt i Oslo. Oppstart 13. november 2007.Relasjonsbygging, utvikle gode lagledere, teambygging, personlig utvikling og konfliktløsning.Utdanningen er resultatrettet, erfaringsbasert og opplevelsesorientert.Info: Tlf. 22 44 01 75 / mail: [email protected] eller vår hjemmesidewww.psykodrama.no Søknadsfrist: 30. oktober eller fortløpende.

Prosessorientert gruppeledelse 2-år på deltid

fel_50-51 08-10-07 10:23 Side 51


ARNE BYRKJEFLOTLeder LO i Trondheim

Regjeringens forslag til nyAFP-ordning er for dårlig,sammenliknet med dagens,mener kronikkforfatteren.Han frykter dessuten at enny AFP-ordning vil slå beinaunder mange seniortiltak.

KRONIKK

< Ser du fram til å bliAFP-pensjonist?

Alle som er opptatt av AFP-ordningen må følge med. Slaget om avtale-

festet pensjon er i gang.

I SLUTTEN AV 2007 planleggesstortingsvedtaket om en helt nypensjonsordning, inklusive enførtidspensjon for alle. I dag giravtalefestet pensjon (AFP) degdet samme i livsvarig pensjonsom om du hadde fortsatt åjobbe til 67 år. MorgendagensAFP kan bli et lite tillegg tilregjeringens lave førtidspensjon.

Kravet fra LO-kongressen i2005 er helt klart: Den nye AFP-ordningen må bli minst like godsom dagens. Det betyr altså aten 62-åring også i det nye syste-met må få like mye som om hunhadde fortsatt å jobbe tilpensjonsalderen.

Problemet er at utgangspunk-tet etter pensjonsreformen blirså forferdelig dårlig. Ingenrammes hardere av reformenenn de som må slutte i arbeids-livet ved 62 år. Hver krone du fåri førtidspensjon tas fra denpensjonen du skulle hatt etterfylte 67 år. Du må rett og slettfordele den samme summenover fem flere år. I tillegg blirsummen mindre siden dumister fem års opptjening.

Stortingsmeldingen har ettypisk eksempel. To venninnerhar samme inntekt og startersamtidlig i arbeidslivet. Med

311.000 i inntekt i 43 år får Trine189.000 i pensjon ved fylte 67 år.Lise er utslitt og går av ved 62 år.Hun får en førtidspensjonen på131.000 kr, noe som er 58.000mindre enn Trine. Ikke bare tilhun blir 67, men hvert år livetut.

KAN REGJERINGENS forslagtil AFP-tillegg kompensere fordette? Arbeidsminister BjarneHåkon Hanssen har antydet etAFP-tillegg på 38.000 kroner i 15 år, 570.000 i alt. Et likt årligbeløp for alle, enten du går avved AFP eller står i arbeid til dublir 75.

Med dette tillegget vil Lisetape 20.000 kroner årlig fra 62 til77 år. Fra 77 år er tapet på58.000 årlig. Trine derimot får

full pensjon og AFP i tillegg,57.000 årlig fra 67 til 77 år. De tovenninnene som i dag ville fåttdet samme i livsvarig pensjon,ender med en forskjell i alders-pensjon på 77.000 kroner de

første ti årene, deretter 58.000livet ut. Samme økonomi iarbeidslivet, men som natt ogdag etterpå.

I dagens folketrygd er prinsip-pet at de forskjellene vi har iarbeidslivet skal bli mindre nårvi blir pensjonister. De som hardårlig helse eller har gitt det dehar til sin arbeidsgiver, skal iall-fall ikke lide for det som pensjo-nist. I det nye systemet skal dustraffes tredobbelt. Først fordidu taper fem års opptjening. Såmå du betale din egen førtids-pensjon. Deretter skal det over-føres midler fra deg til de somhar vært så heldige å kunnejobbe hele tiden.

DETTE ER SYSTEMET slik deter tenkt i 2010. Går vi 20 år frami tid, så blir du rammet av nestenyoppfinning: Levealdersjuste-ring. Hvis ditt årskull leverlenger, skal pensjonen reduserestilsvarende. Øker levealderenmed ett år, så skal den sammepensjonsformuen deles på et årtil. I 2030 reduseres pensjonenmed 9,5 prosent, i 2050 med 18prosent – forutsatt at leveralde-ren øker som forventet. BjarneHåkon Hanssens svar på detteer at det bare er å jobbe lenger.

«I det nye systemet

skal du straffes

tredobbelt.»

fel_52-53 03-10-07 10:07 Side 52


KRONIKK

For hvert år levealderen øker, såmå du arbeide åtte månederlenger for å få samme pensjon.Det er en mager trøst for demsom så vidt holder ut til de er 62år. For dem betyr det vold-somme kutt. Selv med brukbarindustriarbeiderlønn vil du endei nærheten av minstepensjon.

VÅRT KRAV er enkelt. Viforlanger et AFP-tillegg somkompenserer fullt ut for at viikke makter å jobbe lenger enn

til vi blir 62. Da skal Lise ha58.000 kroner i AFP-tillegg årligså lenge hun lever. Trine, somjobber fram til pensjonsalderen,skal ikke ha ett øre i AFP-tillegg.Og øker levealderen slik at Trinemå jobbe fram til 70 år for å fåfull pensjon, så skal Lise hakompensert det også. Vi vil rettog slett ha det som i dag, ingenlivsvarig straff for å ha dårlighelse eller være utslitt. Det fårholde at lønna går ned i årenefør vi blir pensjonist.

Dette gjelder pensjonister som omfattes av Folketrygda.Hva så med de som er ansatt istat, kommune eller Navo-bedrifter? I dag får offentligepensjonister fra 62 år nøyaktigdet samme som de i privatebedrifter. Nemlig folketrygdensbestemmelser til enhver tid.Den eneste forskjellen er at deter et AFP-tillegg på 950 skatte-frie kroner i det private, mensdet er 1700 kroner brutto i detoffentlige.

MEN VENTER DU til dublir 65 år, kommer du inn i

den offentlige pensjonen. Hardu 30 års opptjening i det offent-lige, får du da 66 prosent avlønna di, og du får det livet ut.Har du gått av ved 62 år, kan dugå over på denne ordninga fra65 år om du vil. I praksis vil allesom har 30 års opptjening gjøredet. Slik sett kan offentligepensjonister kanskje tro at dekan unngå førtidspensjonistfellasom regjeringen legger opp til.Da tar de feil.

Allerede fra 2010 skal leve-aldersjusteringen gjelde alle.Allerede fra 2010 er det slutt påat de offentlige pensjonene skalfølge lønnsutviklinga ellers isamfunnet. Og neste trinn er atoffentlige pensjoner, også demed særaldersgrenser, skaltilpasses det nye pensjonssyste-met. Så her er vi alle i sammebåt.

Kampen om AFP står nå. Vikan ikke godta at det skal tas frade med dårlig helse og kort leve-alder og gis til de med god helseog lang levealder. Da tar dusamtidlig fra de med lav lønn oglite utdanning og gir til de medhøy lønn og lang utdanning. Dethandler om å forsvare dengrunnleggende tenkningen bakvelferdsstaten.

Et poeng til slutt. Får regje-ringen gjennommslag for et liktAFP-tillegg til alle, uansett nårde går av, kan vi vinke farvel tilalle seniortiltak. Hele logikkenbak å bruke penger på seniortil-tak, er innsparte utgifter til AFP.I dette systemet sparer ikkearbeidsgiver et øre på at folkjobber lenger.

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

fel_52-53 03-10-07 10:07 Side 53


– Ikke rart jeg er stolt over åvære tillitsvalgt i dette forbun-det, jubler 1. nestleder GerdKristiansen.

Dermed er det all grunn til åtro at Fagforbundet kommer til ånå målet på 18 millioner kroneri landsmøteperioden. I alt har

over 6600 medlemmer sagt ja tilå være med i dette viktige arbei-det. Aller ivrigst er de i Nord-Norge. Troms har hele tida værti en klasse for seg selv, og harnådd 245 prosent av målet somvar satt. I Nordland og Finn-mark er de heller ikke snaue –

de har oppnådd henholdsvis 80og 88 prosent av målet. Oslo harogså gjort en imponerendeinnsats og har forlengst passertmålet.

Til nå har fire fylker nåddmålet, fire andre ligger på rundtåtti prosent og kan komme i målmed bare ett krafttak.

– Nå gjelder det å stå på for åfå inn de totalt 18 millionerkronene vi har garantert at viskulle klare å samle inn. For engod stund siden begynte vi ådele ut solidaritetsbevis. Gjesterpå kurs og konferanser får etbevis på at vi har satt inn 250kroner i deres navn i stedet forat de får en blomsterbukett. Jeghar ikke hørt ett negativt ord omdette, sier Gerd Kristiansen

Solidaritetsbevisene og andrekreative ideer gir klingendemynt i kassa. For kort tid sidenoverførte Fagforbundet 115.000kroner til barnebyen – inntektenfra solidaritetsbevisene førstehalvår i år.

Tekst og foto: GEIRMUND JOR

Fornavn:

Etternavn:

Adresse: Avdelingsnr. Fagforbundet:

Postnummer: Poststed:

Telefon: E-post:

Sted/Dato: Underskrift:

For denne avtalen gjelder de alminnelige vilkår for AvtaleGiro.

BRUK BLOKKBOKSTAVER. Kupongen fylles ut og leveres til fagforeningsleder.

Ja, jeg vil være med og bygge Fagforbundets barneby med kroner:

100,- pr mnd via avtalegiro



KIDnummer (fylles ut av SOS-barnebyer)

0 0 0 0 0 0 0 _ _ _ _ _ _ _ _ 3 4 0 0 _

Konto som skal belastes i 24 måneder

Fødselsnummer. Må fylles ut for å få skattefradrag.

Jeg ønsker ikke motta varsel i forkant av betalingen.

Mottakers kontonummer1602 44 17313

714004SOS-barnebyer, Postboks 733 Sentrum, 0105 OsloVerv

er: _

____

____

____

____

____

____

____

__Tl

f:___

____

____

____

– Dette er strålende.

Vi har snart nok til

å bygge barnebyen

i Huambo i Angola.

passertmillioner 16

PÅ SKOLEVEI: Gerd Kristiansensammen med noen av barna som skalflytte inn i den splitter nye skolen for600 barn i Huambo.

fel_54 08-10-07 07:18 Side 54


fel_55 05-10-07 07:12 Side 55

Ei dagsreise frå Oslo finn du eianna verd. I Vågå merks ingasmåleg kiving om ære forsuksess. Eller krangling om kvensom må ta skulda for alt som ergale. På torget arrangerer politi-karane bak dei fire listene fellesstand og frukostfor innbyggjaranenår det er val. Ogdei er samde omdet meste. Mellomanna at det vikti-gaste er at folk stemmer.

Rune Øygard har allereie voreordførar i 12 år og er førebuddpå fire nye. At han er populærblant innbyggjarane og i regje-ringa, tek han roleg. Han vil helstikkje snakke om det.

Det er ingen i regjeringa somer i tvil om kva Rune meiner omkommuneøkonomi, opplystestatsråd Dag Terje Andersen dåhan vitja det årlege Vågå-semina-ret i haust. Og i VG kunne ein isommar lese at Bjarne HåkonHanssen ikkje alltid tek telefonennår det er ein ordførar som ring-jer. Rune er eit unnatak.

– Det er dei tilsette som gjerein solid innsats, insistererordføraren sjølv.

– Kompetanse er viktig, menikkje nok. Dei som arbeider i

Vågå kommune, er medviten omat dei utfører ei mellommennes-keleg handling.

Slik forklarer Rune Øygardkvifor 82 prosent av vågvaraneønskjer han som ordførar i endåfire år. Det er også difor at Ap

fekk 70 prosentoppslutnad vedsiste kommuneva-let, meiner han.

– Viss ikkje deitilsette hadde gjort

ein så solid innsats, ville ikkjefolk hatt meg som ordførar.

– Eg kjenner meg fyrst ogfremst privilegert. Det er eitsamspel mellom dei tilsette ogpolitikarane. Me har same målog retning for det me gjer. Ogalle dei 3720 innbyggjaranemedverkar på kvar sin måte.

Seier ordføraren som meinerat mange fleire bør bu i Vågå.

– Me fekk prisen for bestebarne- og ungdomskommune ifjor, me er knallgode på omsorgog kultur. Å vere her er eit verdi-val som passar alle dei som erengasjerte og som ynskjer ådelta. Men Vågå er nok ikkjerette staden for dei som helst vilgøyme seg bort bak ein kaffelatte.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN


OSS

Pensjonistgruppen i Fagforbundet, avd. 693, Hordaland fylkesforening harvært på tur til Fitjar. Vi vil takke for en perfekt tur og alt arbeidet styret harhatt for at vi skulle ha det trivelig. Tekst og foto: Perny Soltvedt

< ARBEIDSGLEDE

RUNE ØYGARDOrdførar i Vågå kommune

Vågå er eit verdival

ALLIDRETT: – Får me snart ein sykkelbane? vil Oliver og Halvor Garden Sveenvite når ordførar Rune Øygard er innom skulen og allidretten.

Eit vårleg dekka festbord møttejubilantane då dei kom til merke-fest i Fagforbundet Os i Hordaland.Med leiar Harald Eide (bildet t.h.) i spissen vart tradisjonen med åheidra medlemar med meir enn 25 eller 40 års samanhengandemedlemskap i forbundet vidareført.Denne gongen låg det klart merkeog diplomar til 15 personar.

Årets 25-årsjubilantar er EvyBorge, Hilda Døsen, Aud Engevik,Gerd Foer, Hilma Forstrønen, AnnIren Haukeland, Elisabeth Hjert-holm, Eldrid Lund, Marit Lund,John Ragnar Lunde, IngunNøkland, Anna Storum, OddrunGrytten Sætre, Kjellfrid Tolleshaugog Britt Guddal.

Aslaug Bråten og Anny Orrebak-ken har vore med i forbundet i 40år. Dei som ikkje kunne vera medpå merkefesten, har fått sineheidersteikn overrekt på annanmåte. Tekst og foto: Sigrun Bukkholm

JUBILANTAR: Gerd Foer (bak f.v.), Ingun Nøkland, Roger Heimli (leiar i FagforbundetHordaland) og Hilma Forstrønen. Framme: Britt Guddal, Marit Lund og Evy Borge.

Trufaste medlemar i Os

Pensjonisttur i vest

fel_56-57 05-10-07 13:16 Side 56

I starten av juni inviterte Fagfor-bundet i Tvedestrand avdelingParkveien (for barn med spesiellebehov) og Norsk 2-elevene vedTvedestrand skole på heldagstur tilDyreparken i Kristiansand.

Det ble en riktig drømmedag.Opplevelsene sto i kø helt fra sjø-løvene ønsket oss velkommen medhese brøl. Vi listet oss på tå gjen-nom nordisk villmark for ikke å

skremme dyra. Men elgen lå heltinne ved gjerdet og ville ha kos.Selv ulven kom nysgjerrig fram.Guttene fra Somalia nikketgjenkjennende til kameler i Karde-momme by og fortalte om et grøs-sende møte med en ekte løve iAfrika.

Leder Irene Strandene, hoved-tillitsvalgt Anna Hagane, og tillits-valgt Helga Myre serverte rund-stykker med mye godt tilbehør iKjuttavika. Etter et styrkende måltidvar alle klar for flere runder itømmerrenna.

Store og små koste seg stortdenne dagen i Dyreparken i

Kristiansand. Leder for de 200medlemmene i FagforbundetTvedestrand, Irene Strandene, var også fornøyd med turen.

– Dette må vi gjøre flere ganger,sa hun. Det er sikkert mange somkan tenke seg en drømmedag medoss. Tekst: Kari Løvdal


KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Da Bjørn Dalskau begynte påslutten av -70 tallet satte hanstigen opp mot treet og klatretopp når trærne skulle beskjæres.Ikke mye HMS-arbeid den gang.

– Jeg husker jeg gikk medstigen på ryggen rundt i parken,forteller Bjørn mellom munnful-ler med ertesuppe og pannekake.Han er møkk lei brødskiver og vilhelst ha varmmat til lunsj. Særlig

når det er kaldt gjør det godtmed en varmrett.

– Når du på høsten har sittetnoen timer på Toto’n og blåst ogklippet blader, så er du god ogkald.

Her i brakkehuset ihjørnet av Frognerpar-ken samles de ansattei oppholdsrommet,sprer seg utover dere–fire bordene, tyde-ligvis i et fastmønster. Ingen tarBjørns plass på langsiden.Hvorfor skulle de det?

Når de sitter som de gjør, kanalle se hverandre, og de som vil

kan høre når horoskop lesesopp, og når siste filmopplevelseeller minner fra forrige århundredeles.

– Jeg husker naturisbanensom lå i hjørnetav parken, detvar vår jobb åsprøyte den.Før varOslo full avsånne

små naturisbaner dergressplener ble spøytet.De fins ikke lenger, sierBjørn med et smil.

Tekst: TITTI BRUN

30 år i parken

< MIN MATPAUSE

BJØRN DALSKAUSpesialarbeider i Park ogIdrett Oslo KF

Foto

: Eri

k M

. Sun

dt

Da Fagforbundet i Tromsø hedretjubilantene sine, benyttet JanDavidsen anledningen til å takkenoen av dem som har gjort en heltspesiell innsats for den tidligereTromsø Kommunale Tjeneste-mannsforening, nå FagforbundetTromsø kommune. Hans Herman-sen var styremedlem i TKTF isammenhengende 40 år, i de flestefunksjoner! 86 år gammel er hanaktiv pensjonistrepresentant istyret til LO Tromsø.

Sara Renland var fagforeningensførste kvinnelige hovedtillitsvalgte.Hun er nå leder av TromsøKommunale Pensjonistforening.

Hedvig Robertsen var en dyktigog engasjert leder for renholderne i en mannsalder, og er ennå aktiv i fagforeningens Veteranklubb.

Einar Olsen og Johannes Bellikahar gjennom årene gjort en storinnsats i mange funksjoner i TKTF,og er «still going strong» iforeningsarbeidet. Johannes er enavholdt leder av Veteranklubben ogstyremedlem i fagforeninga. JanBendiksen var studieleder og styre-medlem i TKTF i over 20 år, og ernå i styret i vaktmestergruppa.

Tekst: Bjørn Willumsen

Drømmedag for unge tvedestrandinger

Stor innsats i mange år!

Fra v. Jan Davidsen, Johannes Bellika,Hedvig Robertsen, Jan Bendiksen,Hans Hermansen, Sara Renland, Einar Olsen.

fel_56-57 05-10-07 13:16 Side 57


«Jeg er glad i mennesker – det er bare folk jeg ikke kan fordra.» CHARLES M. SCHULZ

Fjell

Bakverk

Dags- orden

Lån- giver

Trapp Lever

Pike navn

Gutte navn

Inn- hegning

Hete Oppdikt-ning

Lage mat Orkes-

ter Mynt fork.

Knark Variere

Farge Tall Livnære

Land Kurvet

Tau Bedrag Not

Busk Nedbør Pike navn

Gutte navn

Enhet

Banket

Fyldig Halte

Spiss

Forsik-ring

Streben

Person.pron.

Vent

Gjøre klar

Nynorskpron.

Avgift Lærling

Suksess

Beveg- else

Rokke

Opp- drive

Finsk by

Iverk- sette

Orien- tere

Instru-ment

Bedra- gersk

Bitter

Tegn- tyder

Ned- arvet

Dannet

Verge

Jolle Dra

Fugle- lyd

Verktøy

Korn

Fart Tøy Påfyll Tips

Organi-sasjon

Avis Artik- kel

Byge 2000

Vekt fork.

Laste

Moder- ne Bemerke

Sår

Ferd

Bor

Roma- nia

Hermod© 10911-2006

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Brit Henriksen8618 Mo i Rana

Øivind W. Pettersen1679 Kråkerøy

Helga Røstad0971 Oslo

Løsningen på kryssord nr. 10 må være hos oss innen 10. november!Merk konvolutten med «kryssord nr. 10» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

L U TU N N T A T T I S E T

E T N Ø D V E N D I GE S G T Y S K BF R E G A T T A R T EI L I N E D L E SS V I N G E A D D Ø

G U L V V A S K G A S T U E A KR E M I S F S S O R O FO K A M I L L A E L F E

S K I T T I D E E L T L I R K EK L E I V I K L E E D U RE L G S E P T E R K A R E TL E H Ø Y N E R N R M A SI H E R D E T S I R I S T U EG E I T E E G E N V I P E I

KRYSSORD

< VINNERE av kryssord nr. 6/7

fel_58 01-10-07 08:44 Side 58


Så er det over; min viktigste tid somoppdrager er slutt. Sønnen er grundigfeiret inn i voksenverden. Han er 14år og konfirmert.

Jeg sitter lykkelig utmattet igjen ogsorterer lånt bestikk og pakkersammen et innsektsbefengt hagebord.

En stor milepæl er passert. Tidligerevar konfirmasjonen en overgangmellom ungdom og voksen. I vår tidfungerer den mer som en bekreftelsepå ungdomstiden.

Guttungen har holdt sin førsteordentlige tale. Gjestene er gått hjem,men lyd og bilder ruller videre inne ihodet. Glimt fra et liv som vokser segtil, strømmer på.

Treåringens hånd i min når vi tuslerhjem etter småbarnsmøte med overtjue andre krabater.

– Jeg er så sliten i tunga, sier han. – Har du snakket så mye?– Jaaa, sukker han utslitt lykkelig. Mon tro om han fortsetter å glede

seg like intenst over å kommunisere?I min slitte, fettede minne-notisbok

står også historien om fireåringensom innbitt freser «jævelunge». BareGud vet til hvem. Og til sin skrekkoppdager at mor hørte det, på tross avat hun sto i telefonen. Mor blir strengi blikket, for sånn skal ikke små gutte-barn snakke. Bare ben løper ut i gata i håp om å komme langt nok unnagrusomme straffer. Men, nei. Kominn, vi må snakke sammen, sier mor.Da roper han høyt og fortvilet utoverhele nabolaget; men mamma, jævel-unge er vel ikke så stygt at vi måsnakke sammen?

Jeg blar meg fram til året han varsju. Da fortalte han om noen ungdom-mer som hadde kastet stein og vistfingern. Pedagogiske mamma sier; fårhåpe at ikke du gjør så dumme tingnår du blir ungdom? Da svarer poden;jeg får håpe jeg husker det da.Ungdommer har så dårlig hjerne.

Så er han kanskje ikke så stor like-vel... og kanskje er det likevel ikke heltover.

TITTI BRUN

TEGNESERIE PETIT

Snikksnakk

Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen

fel_59 05-10-07 07:14 Side 59


Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen1. nestleder: Gerd Kristiansen2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØØssttllaannddeett:: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

OOsslloo:: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

SSkkiieenn:: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SSttaavvaannggeerr:: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

BBeerrggeenn:: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

TTrroonnddhheeiimm:: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

TTrroommssøø:: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/fagforbundet-buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 11 25. OKT 12. NOV

NR. 12 22. NOV 10. DES

NR. 1 3. JAN 21. JAN

NR. 2 31. JAN 18. FEB

NR. 3 28. FEB 17. MAR

fel_60 08-10-07 10:24 Side 60

ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.


fel_61 08-10-07 10:25 Side 61

«Det trengs mange fleire donorar, fleire frysarar,

meir plass og større kapasitet.»

JOB

BLI

V

fel_62 03-10-07 10:08 Side 62


Randi Reigstad bruker 45 minutt påtoget kvar veg ein gong i veka for åvere med på øvingane til Vaksdalmusikklag. Etter tre år i Bergen kjen-ner ho seg framleis knytt til staden derbegge ungane vart fødde.

Men i hovudet er ho like mykje påjobben som i bilen. Tankane sirklarrundt dei premature borna på postenfor nyfødde, mødrene deira, donor-mjølka dei skal ha i seg, og kvinnenesom pumpar mjølk og leverer tilmorsmjølkmottaket.

I fjor hadde dei 400 pasientar pånyføddposten. Om lag 30 av borna varekstremt premature og vog under1000 gram, litt fleire vog mellom 1000og 1500 gram. Alle desse trengtedonormjølk.

– Vi ønskjer å gi alle prematureborn donormjølk til mor deira har fåtti gong mjølkeproduksjonen. Men tildet trengs mange fleire donorar, fleirefrysarar, meir plass og større kapasitet.

No gjev vi morsmjølktillegg til bornover 1500 gram, fortel spesialhjelpe-pleiaren.

– Dei fleste mødrer har ikkje mjølkmed ein gong, særleg ikkje dei somhar fødd altfor tidleg. Difor er donor-mjølka gull verd for dei prematurespedborna.

På nyføddposten kjem alle deisom er fødde for tidleg eller somav andre grunnar treng ekstrahjelp. Dei store og friskeborna ligg på barselavde-linga.

Reigstad og dei andresom arbeider på postenfor nyfødde, er nok allespesielt opptekne avjobben.

– Det er eit stortfelt, og vi lesmykje for å haldeoss oppdaterte, fortel ho.

Men dei held seg ikkje berre oppda-

terte. Dei driv og fagetvidare. Tidlegare i år fekk

avdelinga Sykepleienssmartpris 2006 for ei oppfin-

ning klekka ut og utvikla innepå avdelinga.– Sidan vi tok i bruk det vi

kallar prøverøyret, har det ikkjevore naudsynt å tine opp donor-

mjølka for å ta ut ei prøve for analyse.Prøverøyret er eit perforert røyr sommjølkedonoren set ned i glaset før hobyrjar å fylle det. Litt av mjølka vil siveinn i røyret kvar gong ho slår på nymjølk, og før ho set glaset i frysaren.

Når glaset er fylt opp og blir levertpå morsmjølkmottaket, kan Randiskru av prøverøyret.

Vel framme i Vaksdal kan ho leggjejobben litt til side. Her er ho for åspele og nyte gode fjellturar når høvetbyr seg.

Tekst: KARIN E. SVENDSENFoto: EIVIND SENNESET

r,

Alder: 44 år

Yrke: Spesialhjelpepleiar

og ammerettleiar

Jobbstad: Morsmjølkmottaket,

Nyføddposten, Haukeland

universitetssjukehus

Sivil status: Kjærast, to born

Fritid: Tverrfløyte og friluftsliv

JOBBLIV

Randi Reigstad

Ho er på veg med noter og tverrfløyte frå Bergen til Vaksdal. Saman med musikklaget skal ho mellom anna øve på Abba og Clapton.

Gull verd for dei små

sam_63 05-10-07 07:24 Side 63

Praxis ASSvarsending 8553

0097 Oslo

Send eller fax kupongen på 57 69 46 01 - eller bestill via www.praxis.no

Modell nr./navn Farge Størrelse Antall

Navn

E-post

Faggruppe

Adresse

Postnr. Sted

Telefon

Ja takk,jeg vil gjerneha tilsendt

Praxis-katalogen medhele kolleksjonen avarbeidsklær, fritids-klær og fottøy.

Tilbudet gjelder til15.11.2007 og er inkl.25% mva. Varenesendes i postoppkravmed et porto/opp-kravsgebyr på kr. 99,- Full retur- og bytte-rett innen 14 dager.

�Praxis · Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand

Fag

blad

et 1

0/20

07

Populære modellertil jobb og fritid!Populære modeller til jobb og fritid!

Jakke med avtagbarfleecejakkeModell 20121Farge: SortXS - 4XL

kr. 849,- Inkl. mva

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no – hvor du kan se hele Praxis kolleksjonen av arbeidsklær, fritidsklær og fottøy eller send inn kupongen nedenfor -porto er betalt. Tilbudet gjelder til 15.11.06.

AllværsbukseModell 20122Farge: SortXS - 4XL

kr. 349,- Inkl. mva

Allværssettet som innfrir alle krav til slitestyrke, komfort, prak-tisk design og kvalitet, – i all slags vær. Helfòret ytterjakke ogbukse i pustende tettvevd mikrogarn, som holder vind og vannute. Her får du både jakke, bukse og innerjakke slik at du ergodt kledd når du skal ut i regn, vind eller kulde. Reflekspipingsikrer at du blir sett i mørke.

Formsydd soft shell dame jakkeModell 98852Farge: Sand - turkisS - XXL

kr. 449,- Nå kun kr. 399,-Inkl. mva

Hele settet

kun 999,-(jakke+bukse)

SPAR opptil 22%SPAR opptil 22%

sam_64 05-10-07 07:25 Side 64

fagbladet 2007 10 - sam

Documents