fagbladet 2007 02 - sam

Fikk hjelp– får bliSIDE 16

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 2 februar 2007

Fors

idef

oto:

Ter

je S

kåre

<S

EK

SJ

ON

SA

MF

ER

DS

EL

OG

TE

KN

ISK

Der kvinner tjener mest 8Reagerer mot mediakjøret 14

Bransjeavtalen i mål 35 En annen verden er mulig 46

>

sam_01 12-02-07 15:14 Side 1

2 < Fagbladet 2/2007

INNHOLD >

8 TEMA: Der kvinner tjener mest14 Reagerer mot mediekjøret16 Med blanke ark18 Sprenger helsetabu20 PORTRETTET: Merker for livet

27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK40 FOTOREPORTASJEN: Lengsel i Naftalan46 En annen verden er mulig54 Vil samarbeide om utvikling

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne

24 Bare spør27 Aktuelt36 FOKUS: Kostbar omstilling38 Seksjonslederen49 Debatt52 KRONIKK: Pensjonsreformen er elitens opprør56 Oss58 Kryssord59 Tegneserie og Petit62 JOBBLIV: Buster og Besta på Ødemark

FolketskampÅrets Verdens sosialeforum foregikk i Nairobiog samlet 60.000 antika-pitalister, fagforeningsfolkog radikale intellektuellefra hele verden.

Smusstilleggogså til kvinnerLikestillingsombudet mener Stange kommune diskrimine-

rer Elbjørg Østli og de andre vaskeriansatte i kommunen.

De får ikke smusstillegg, slik ordningen er i mange manns-

dominerte yrker i teknisk sektor.

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-9278

ANSVARLIG REDAKTØRJohnny [email protected] 23 06 44 49

REPORTASJESJEFFrode Rønning [email protected] 23 06 44 67

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

An C. Lindstrø[email protected] 23 06 44 41

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Even Tø[email protected] 23 06 44 68

Vegard [email protected] 23 06 44 53

I permisjon:Randi BodinKristin Salicath HalvorsenIngeborg Vigerust Rangul

30 >

46 >

Foto: Per Flakstad

Foto: Vegard Velle

sam_02 12-02-07 13:48 Side 2

Fagbladet har vært på jakt etter et sted der de kvinneligekommuneansatte tjener mer enn mennene. Vi måttelegge turen helt til Værøy – nest ytterst i Lofoten – for åfinne den eneste kommunen der kvinnene i snitt tjenermest. I de andre 430 norske kommunene er det motsatt.

Eksemplet Værøy illustrerer godt at det er langt igjen til full økonomisk likestilling mellom menn og kvinner. I hele kommunal sektor tjener kvinner i snitt 91 prosentav menns lønn.

Hvis vi hever blikket fra kommuner og helseforetak,øker forskjellene ytterligere. Det er få tilfeller av direkte

lønnsdiskriminering i samme yrke,men typiske kvinneyrker er dårligerebetalt enn yrker der menn dominerer.Lønnsnivået innen bank og forsikringer for eksempel langt høyere enn i omsorgsyrker, derkvinner er i flertall. Men: Kan noen argumentere godt forat det er mer krevende å jobbe i forsikringsbransjen enn ien barnehage?

Regjeringen har tenkt å finne ut hvorfor lønnsfor-skjellene mellom kjønnene består, og satte i fjor ned enkommisjon som skal se på saken. Likelønnskommisjonengir en mulighet til å debattere ulik verdsetting av typiskekvinne- og mannsyrker – og så kan vi håpe at debattenmunner ut i handling.

Mens vi debatterer likelønn er det grunn til å minne omen annen urovekkende utvikling: Forskjellene mellomlavtlønte og høytlønte øker for tida kraftig. De økendeklasseforskjellene gjør det enda vanskeligere å jevne utlønnsforskjellene mellom menn og kvinner, siden kvinnerer i stort flertall i lavtlønnsyrkene.

Vi kan ikke akseptere verken de store lønnsforskjellenemellom kjønnene eller de økende klasseforskjellene.Fagforbundet har en nøkkelrolle i kampen for å redusereforskjellene. Et realt lønnsløft for Fagforbundets medlem-mer vil knappe inn på lønnsforskjellene mellom Ola ogKari. Samtidig som det er et kraftfullt motsvar til de somønsker større klasseforskjeller i Norge.

Fagbladet 2/2007 < 3

FRODE RØNNING

REPORTASJESJEF

«Et realt lønnsløft for

Fagforbundets medlemmer

vil knappe inn på lønns-

forskjellene mellom

Ola og Kari.»

Værøy er unntaket

LEDER

KvinnedrevetkommuneMannlige kommuneansatte tjener mer enn sine kvinnelige kolleger i 430 norskekommuner. I én kommune er det kvinnene som tjener mest.

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Elektronisk materiell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2006: 297.527

LAYOUTKnut Erik [email protected] 23 06 44 70

Heli Kankaanpää[email protected] 23 06 44 69

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

www.fagbladet.no

BESØKSADRESSE Keysers gt.15Oslo

Vaktmester’nOle Kopreitan har vært frontfigurfor Nei til Atomvåpen i snart 30 år, men definerer seg hellersom vaktmester enn som leder.Møt mannen med merkene i månedens portrett.

20 >

8 >

TEMA

fel_03 12-02-07 13:34 Side 3

Kontoransatte vant i Arbeidsretten


NYTT

< STADIG FLERE UFØRE

En av ti i yrkesaktiv alder mottaren uføreytelse, men 94,5 prosentav landets kommuner mener deter ytterligere potensial for å redu-sere langtidssykefravær og ufør-het gjennom HMS-tiltak.

< AFP-PENSJONISTER VIL TILBAKE I JOBB

Tre av ti pensjonister ønsker segtilbake i arbeidslivet, først ogfremst i en deltidsjobb. Fire av tihadde ikke lyst til å slutte ijobben, men følte seg presset tildet. Færre enn hver tiende slitermed helsa, viser en undersøkelseforetatt av MMI.

< NYE REGLER OM DISKRIMINERING

Det nye regelverket for likebe-handling av arbeidstakere somble innført fra nyttår, stiller nye,omfattende krav til arbeidsgiver.Det nye kapittel 13 i arbeids-miljøloven «Vern mot diskrimi-nering» inneholder en bestem-melse som kan føre til et myestørre vern for ansatte: En deltbevisbyrderegel. I praksis betyrdette at det er arbeidsgiversansvar å vise at det ikke harfunnet sted diskriminering ellergjengjeldelse. For arbeidstakerenholder det å mene at «det ergrunn til å tro» at diskrimineringhar funnet sted. Ukeavisen Ledelse

< SAMLING FOR LO-UNGDOM

16.–18. mars samles LO-ungdommen på Vatnahalsenhøyfjellshotell til årets Winter-camp. På det foreløpigeprogrammet står temaer somLOfavør, Palestina, Ung i LO,Colombia og student- ogarbeidsliv for alle. LOs ungdoms-utvalg i Hordaland er arrangør,og arrangementet er åpent for all LO-organisert ungdom overhele landet. Mer informasjon kan du få via e-post [email protected]

Renholdernetilbake tilkommunenEtt år etter at renholdet i Frognkommune ble privatisert mener ISSat det ikke klarer å levere de tjenes-tene kommunen ønsker. Nå harselskapet sagt opp kontrakten, ogrenholdsoppgavene skal tilbake tilkommunen.

Rådmannen ville sette i gang enny anbudsrunde, men politikerne iutvalget for plan og utvikling varikke enige.

– Dette er en halv seier. Vikommer til å sette inn all skytsfram til saken skal opp i kommune-styret 26. februar sier hovedtillits-valgt Lill Ann Solli i Fagforbundet.

Tekst: EVEN TØMTE

Selv om regjeringen drysseravlatsmillioner over sykehusene i kjølvannet av sammenslåingentil Helse Sør-Øst, frykter Fag-forbundet at fusjonen kan åpnefor et byråkratstyrt direktorat.

– Vi er redd for at enden på visamed en annen politisk regjeringåpner for et direktorat. Da får vi etbyråkratstyrt system, mens vi vil hapolitisk styring av folkevalgte orga-ner, sier Fagforbundets første nest-leder, Gerd Kristiansen.

Hun understreker at kampen forå få avviklet foretaksmodellen ihøyeste grad er aktuell.

Frykter slakt på golvetI det nye foretaket Helse Sør-Øst ermålet å spare en milliard kroner.

– Hvor er de kvalifiserte kalky-lene? Vi frykter at det skal slaktespå golvet der service ytes, sier

Bjørn Wølstad-Knudsen, leder avFagforbundet på Ullevål sykehus.

– Tragisk for resten av Helse-Norge, sier hovedtillitsvalgt iFagforbundet ved St. Olavs Hospi-tal i Trondheim, Sigmund Eidem.

Både Wølstad-Knudsen og Eidemfrykter at fusjonen er forløperen tilet direktorat med påfølgendenedlegging av de andre helseforeta-

kene. De friske millionene kan ikkehindre nedbemanninger som aller-ede er vedtatt.

Bedre pasientbehandlingFagforbundet sentralt er fornøydmed ekstrabevilgningen til sykehu-sene på 800 millioner kroner, somkommer i tillegg til de 75 milliar-dene Stortinget bevilget i 2007-budsjettet.

Forbundet imøteser at regje-ringen vil gjennomgå systemet medaktivitetsbasert finansiering for åunngå uheldige virkninger og for åsikre bedre pasientbehandling.

Regjeringen sier at ingen ansattevil miste jobbene som følge avfusjonen.

Innen 1. juli blir det etablert etnytt regionalt helseforetak somerstatter dagens to administrasjo-ner.

Tekst: AN C. LINDSTRØM

De kontoransatte i Oslo krevdeå få overtid for hver påbegyntehalvtime. Nei, sa kommunen.Nå har Arbeidsretten slått fast atde ansatte hadde rett.

– Vi er svært fornøyd med atArbeidsretten har gitt ossmedhold på alle punkter, sierrådgiver Anne Kathrine Ellila vedKompetansesenteret i Oslo.

Oslo kommune foreslo selv i2000 å justere avtaleteksten ioverenskomsten slik at dekontoransatte ikke lenger skulleunntas fra bestemmelsene omovertidsbetaling for hver påbe-gynte halvtime. I 2004 oppdaget

arbeidstakerorganisasjonene ogkommunen at de var uenige omhvordan dette skulle tolkes.

Oslo kommune hevder at detaldri var meningen at denneovertidsordningen skulle gjeldede kontoransatte, og at dettemåtte være åpenbart for Fagfor-bundet og de andre arbeidsta-kerorganisasjonene, selv omavtaleteksten ikke sa noe spesi-elt om det.

Helt tilbake til 50-tallet har dekontoransatte hatt en annenordning enn øvrige ansatte ikommunen.

Tekst: PER FLAKSTAD

Helse-koloss overkjører ansatte

Foto

: Gre

g R

ødla

nd B

uick

FORBANNET: – Det verste er at Ap, SVog Sp som vi hjalp til makta, ikke har tattoss med på råd, sier fagforeningslederBjørn Wølstad-Knudsen.

fel_04-05 12-02-07 14:10 Side 4


NYTT

– Jeg er kjempeglad, sier fagfor-bundsmedlem Renatha Bjørgo.

Sommeren 2003 fikk hunkontrakt som sommerhjelp påOddernes Kirkegård. Da sesongenvar over, fortsatte hun i arbeidet,men uten kontrakt.

Høsten 2004 ble det inngåttavtale mellom kirkesjefen og Kris-tiansand kommune om at parkve-senet skulle overta kirkegårdsarbei-derne fra 1. januar 2005. Avtalengjaldt bare fast ansatte

– To måneder før overføringenville arbeidsgiver ha meg til åunderskrive en kontrakt som villebety at jeg sto uten jobb etter tomåneder. Jeg nektet å underskrive,forteller Renatha. I stedet gikk huntil Fagforbundet som hjalp henne ågå til sak.

Stengt ute fra jobb– Jeg følte at arbeidsgiver prøvde å lure meg. Det handler om vern aven arbeidstaker når arbeidsgiverbruker sin makt, sier Renatha.Arbeidsgiver ga beskjed om at hunikke fikk være med over til Park-vesenet.

Hun møtte likevel opp første dagetter overflyttingen. Da ble hunsendt hjem igjen.

Får erstatningKristiansand tingrett ga henne retttil å gjeninntre i stillingen. Ilagmannsretten vant motpartenfram.

– Vi anket til Høyesterett. Enenstemmig dom derfra har endeliggitt meg medhold i at jeg er fastansatt i Kristiansand kommune,sier Renatha, som takker for allstøtte:

–Sølvi Thomassen i Fagforbundetog LO-advokat Eyvind Mossige haropptrådt veldig profesjonelt ogfulgt meg hele veien. Uten dennestøtten hadde jeg ikke tort å føresaken helt til topps.

Høyesterett har tilkjent RenathaBjørgo192.756 kroner i erstatningfor tapt lønn. Den norske kirke ogKristiansand kommune er sammendømt til å betale hennes saksom-kostninger på 219.000 kroner.

Seier– Dette er en prinsippsak og en storseier, spesielt for midlertidigansatte som skulle vært fast ansatt.En viktig dom som vil skape prese-dens, sier Sølvi G. Thomassen,rådgiver ved Fagforbundets kompe-tansesenter i Stavanger.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Renatha vant i HøyesterettRenatha Bjørgo (38) er tilsatt i fast stilling som kirkegårdsarbeider i Kristiansand, selv om hun ikke hadde gyldig arbeidsavtale. Det blenylig slått fast i Høyesterett.

Foto

: Eva

Kyl

land

VANT FRAM: Høyesterett slår fast at jeg er fast ansatt i Kristiansand kommune,sier en glad Renatha Bjørgo.

Fagforbund på datatogetDu kan treffe de fremste pc-guruer,dataarkitekter og beslutningstakerefor morgendagens digitalesamfunn på eForvaltningskonferan-sen 19.–20. mars. Fagforbundet,Norsk Tjenestemannslag, El & ITForbundet og Universitetet i Oslo,avdeling for forvaltningsinforma-tikk er arrangører.

Bevisstheten er på vei opp om atny teknologi i økende grad berørerkjernesaker for fagbevegelsen.Flere fagforbund tar derfor tyren

ved hornene ved å sette seg sommål å være samfunnsledende forden digitale utviklingen.

Fagforbundets medlemmerbegynner på ulike måter å merke e-forvaltningskonsekvensene. Vedsykehusene i Buskerud og Telemarkkan opptil 60 stillinger forsvinne pågrunn av digital talegjenkjenning.

Les mer på: www.eforvaltningskonferansen.no

Tekst: VEGARD VELLE

fel_04-05 12-02-07 14:10 Side 5

NYTT

< ØNSKER ENGASJERTEANSATTE

I år skal Sande kommune iBuskerud ha en storstilt perso-nalpolitisk satsing som skalomfatte alle ansatte. Målet er åskape økt engasjement og bedrearbeidsmiljø. Rådmann TronBamrud tror et slikt opplegg vilha stor betydning både for deansatte og for innbyggerene ikommunen.

< REKLAMEFORBUD I SKOLEN

Trondheim har som landetsførste kommune innført forbudmot reklame i skolen.

Bystyrevedtaket er mer restrik-tivt enn regjeringens forslag,som foreslår å begrense reklamei skolen ved hjelp av å lage enveileder til skoler og skoleeiere.

< IKKE TILRETTELAGTFOR ELDRE

En av tre 50–66-åringer kommerikke til å være frisk nok til å jobbefram til pensjonsalderen. Spesia-list i arbeidsmedisin, EbbaWergeland påviser hvordanvirksomheter kan få sine eldreansatte til å fortsette i arbeid utover AFP-alder. Åtte av ti kom-munale ledere sier imidlertid atde ikke har ressurser for tilrette-legging (KLP 2006).

Arbeidervern

< UAVHENGIGEVURDERER

Rikstrygdeverket tok i 2005 i bruklegespesialister og rådgivendeleger for medisinsk vurdering iuføresaker. Uavhengige legergikk gjennom til sammen 200uføresøknader hvor hoveddiag-nosen var sykdommer i muskel-og skjelettsystemet og psykiskelidelser. Trygdekontorenes ogfylkestrygdkontorenes innstillingble i liten grad endret som følgeav den ekstra medisinske vur-deringen.

Sintef Helse

Krever tøffere virkemidlermot sosial dumpingFagforbundet sier verken ja ellernei til veto mot EUs tjenestedi-rektiv, men krever at det norskeregelverket blir bedre rustet til åtakle sosial dumping.

– Fagforbundet legger stor vekt påat arbeidslivets organisasjoner ognorske myndigheter fortsatt kansikre at viktige trekk ved det norskearbeidsliv og samfunn kan videre-føres dersom tjenestedirektivetsettes i verk, sier Fagforbundetsleder Jan Davidsen.

27. februar skal LOs represen-tantskap ta stilling til EUsomstridte tjenestedirektiv, som blevedtatt i fjor høst. Flere LO-forbundhar krevd at Norge skal bruke sinreservasjonsrett (veto) for å unngåat direktivet blir gjort gjeldende iNorge.

Fagforbundet tar ikke stilling tilspørsmålet om veto i sitt hørings-

svar til LO. Forbundet stiller der-imot krav om tiltak for å motvirkesosial dumping dersom det skal gisin tilslutning til direktivet.

Vil beholde muligheter– For Fagforbundet er det av av-gjørende betydning at myndig-hetene beholder de mulighetene dehar i dag når det gjelder organi-seringen av offentlig sektor. Regje-ringen må derfor legge avgjørendevekt på dette spørsmålet i sinholdning til tjenestedirektivet,skriver Fagforbundet i sitt hørings-svar til LO.

Fagforbundet vil ha klargjorthvilke muligheter myndighetenehar til å utvikle en velferdsstat ioffentlig regi, spesielt med tanke påå tilbakeføre privatisert virksomhettil offentlig forvaltning. Videre vilForbundet avklare hvordan tjene-stedirektivet vil kunne virke inn på

myndighetenes mulighet til å orga-nisere produksjon av tjenester avallmenn interesse, for eksempelhelsetjenester gjennom utformingav et framtidig tjenestedirektiv.

Tekst: PER FLAKSTAD

Fagforbundet Lillehammer slutterseg til «Aksjon forsvar AFP» ogbevilger 20.000 kroner til aksjonen.

Verkstedklubben ved Aker Verdalstartet aksjonen til forsvar avdagens AFP-ordning (avtalefestetpensjon) og bevilget en million

kroner. Bevilgninger fra andrefagforeninger strømmer inn.

Først ute i Fagforbundet lokalt erLillehammer som på årsmøtet 31.januar vedtok å slutte seg til aksjo-nen. Med forslaget for framtidigfolketrygd fra regjeringen vil gapet

mellom folketrygdens ytelser og deoffentlige pensjonsordningene økebetydelig, heter det i begrunnelsenfor vedtaket. Fagforbundet Lille-hammer frykter det vil kreve storeøkninger i pensjonspremiene for åfylle gapet.

– Det vil særlig gå ut over demsom ikke orker å stå lenge i jobb.Det er ikke mange i omsorgsyrkereller renhold som holder ut til ordi-nær pensjonsalder. Derfor er AFPviktig for mange av våre med-lemmer, sier leder Helge Galtrud iFagforbundet Lillehammer.

– Det vil fortsatt bli mulig å gå av ved 62 år for alle, men detøkonomiske tapet blir formidabelt,sier Galterud.



Faglig sekretær, fast stilling (100%)Redaksjonssekretær, vikariat (ca 60%)Søknadsfrist: 1. mars

Se www.neitileu.no/stilling

Nei til EU søker medarbeidere

Aksjonerer for pensjon

STILLER KRAV: Lovverket må rustesopp mot sosial dumping dersom detskal bli aktuelt å si ja til tjenestedirek-tivet, mener Jan Davidsen.

Foto

:Kar

i-Sofi

e Je

nsse

n

fel_06-07 12-02-07 14:46 Side 6

JANS HJØRNE

Historien om norsk økonomi er en suksesshistorie, slår OECDfast. OECD – Organisasjonen for økonomisk samarbeid ogutvikling med 30 industriland som medlemmer – presentertesin rapport om Norge i slutten av januar. Som bekreftelse påpåstanden vises det til at vi har sterk økonomisk vekst, lavarbeidsløshet og moderat inflasjon. Men; obs, obs – vi har detfor godt. Vi har for gode sosiale ytelser, vi har for lav rente og vijobber for lite. Derfor må vi være på vakt mot pris- og lønns-vekst, og landet må snarest gjennomføre pensjons- og trygde-reformer som skal sørge for at folk jobber lenger og mottarfærre ytelser fra det offentlige. Riset bak speilet er inflasjon ogbetydelig renteøkning.

Det er ikke første gangen at OECDhevder disse synspunktene, tvert imot.Finansminister Kristin Halvorsen erenig med OECDs eksperter på enkeltepunkter. Samtidig avviser hun flere av anbefa-lingene, og sier det er uaktuell politikk for den rødgrønne regje-ringen.

Heldigvis, fordi det er mange som føler at den påståtterikdommen ikke omfatter dem. Først og fremst gjelder dettefolk som av en eller annen grunn er fattige og avhengig avsosiale ytelser. Flere av Fagforbundets medlemmer kjenner segheller ikke igjen. Mange ansatte i norske kommuner og andrevirksomheter har en lønn som det ikke går an å leve av. I hovedtariffoppgjøret i fjor fikk vi henvendelser fra fortviltemedlemmer som etter mange år i arbeidslivet og med full jobb,fortsatt ikke tjente nok til å kunne få lån til bolig. Det er uver-dig. Det er også uforståelig at det finnes så mange som ønsker å jobbe heltid, men som kun tilbys deltid. I en situasjon hvorlandets økonomi går godt, må vi finne rom for å bedre forhol-dene blant annet for disse gruppene.

Eldreomsorgen og sykehusøkonomien må bedres. Øktsatsing på sykehus og helsetilbud vil ikke bidra til inflasjon oghøyere rente. Den store utfordringen er en mer rettferdigfordeling. Vårt råd til regjeringen når den nå skal begynne åarbeide med 2008-budsjettet, er å glemme anbefalingene fraOECD og i stedet følge opp løftene i Soria-Moria-erklæringen.

«Glem rådene fra

OECD, følg opp

løftene i Soria Moria-

erklæringen!»

Suksesshistoriemed bismak

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER


Et enstemmig formannskap iSandefjord nekter å betale botenpå 80.000 kroner som kommu-nen fikk for å ha hatt kurderenSabah Magid ansatt.

Politiet ila kommunen boten fordi de ikke sa opp Sabah Magidda han fikk avslag på søknaden ompermanent opphold i Norge. På lik linje med andre kurdere fraIrak fikk Sabah innvilget en midler-tidig arbeids- og oppholdstillatelsei påvente av behandling av søk-naden om asyl, eller en forbedringav situasjonen i Irak.

Han hadde med andre ord papi-

rene i orden da han ble ansatt ikommunen

Eddy Whyte i FagforbundetSandefjord, som har vært en sterkstøttespiller for Magid, setter sin littil de nye forskriftene til utlendings-loven som er ute på høring nå. Hanhåper resultatet vil bli at Magid fåroppholdstillatelse i Norge.

– Vi har aldri fått så mange til-bakemeldinger som i denne saken.Folk reagerer på størrelsen påboten og syns det er en urimeligstraff. Sabah er blitt straffet endaverre – med utvisning. Begge delerer urimelig og uakseptabelt, sierEddie Whyte. MS

Nekter gigantbot

Etter at budsjettsamarbeidetmellom Frp og Ap brøt sammenfør jul, ser mye ut til å endre segi Halden. Nå vil kommunensatse på kvalitet.

Fagforbundet i Halden har arbeidethardt for å få både lokalpolitikereog administrasjonen til å være medpå kvalitetsprosjektet som Kom-munaldepartementet, arbeidstaker-organisasjonene og KS har gåttsammen om.

– Vi har snakket med de politiskepartiene som har ønsket å lytte tiloss, og med rådmannen, fortellerhovedtillitsvalgt og leder i Fagfor-bundet Halden, Kirsti Rørmyr.

Rådmannen la ikke inn noe omkvalitetskommunekampanjen i sittbudsjettforslag, men politikerneville det annerledes. I administra-sjonsutvalget 17. januar ble detenstemmig vedtatt at Halden skalsøke om å bli en kvalitetskom-mune.

– Vi er svært godt fornøyd meddenne snuoperasjonen i Halden.Jeg opplever dette som en vridningvekk fra at økonomi skal styre alt,til en satsing på kvalitet og sam-arbeid, sier Kirsti Rørmyr.

– Tidligere har utviklingen i kom-munen vært ledelsesstyrt. Nå harpolitikerne tatt tilbake styringen, ogmange av rådmannens fullmakterer overført til administrasjonsutval-get. Der sitter også de ansattesrepresentanter med fulle rettighe-ter. Jeg mener dette kommer til å gien mer demokratisk styring avkommunen, sier hun.

Tekstog foto: PER FLAKSTAD

Satser på kvalitet

FRA ØKONOMI TIL KVALITET: Hoved-tillitsvalgt Kirsti Rørmyr er godt fornøydmed snuoperasjonen blant politikerne iHalden.

fel_06-07 12-02-07 14:46 Side 7


TEMA LIKELØNN

Der kvinner tjene

fel_08-12 05-02-07 17:18 Side 8


Tørrfisken er det første manlegger merke til når man tråkkeroppover fra helikopterhavna motovernattingsstedet Fiskarhei-men. Den henger på store hjellav tre, ut mot havet. Duften avfisk og sjøvann smyger seg inn ineseborene. Plutselig skvetter vitil idet en kruttladning eksplode-rer like ved siden av oss. Detskal holde fuglene unna fisken.

På fiskebåthavna lenger oppeer det aktivitet dag og natt. Snartskal havna bli tørrlagt. Båtenemå legge til ved flytebryggermens bunnen inne i bukta blirgravd dypere. Kapasiteten skalrustes opp. I dag har de størstebåtene problemer med å leggetil kai.

Værøy begynner og sluttermed fisk. Uten den hadde detneppe bodd mennesker her.

Livet i havet vever det lillefiskesamfunnet utenfor nord-landskysten tett inn i denglobale økonomien. Hver vær-øying eksporterer 30 ganger mertil utlandet enn en osloboer.

– Her lever vi det gode liv. Vibor jo midt i spiskammeret iNorge. Bikkjene mine spiser

fisk og hvalkjøtt hver dag, for-teller rådmann Inger-MarieSommerset.

Kvinner kan altDet er få mannfolk å se pålønningslistene Sommersetadministrerer. Et hundretallsansatte fyller til sammen 65årsverk i kommunen. Ni av demer menn.

– Kvinner har alltid hatt enspesiell status i fiskerisamfun-nene. De har vært hjemme,holdt orden og styrt hushold-ningen. De har gjort alt ogkunnet alt. De ordnet opp i detsamfunnsnære, sier rådman-nen.

Værøy er det eneste stedet ilandet der snittlønna for de

LIKELØNN TEMA

Velkommen til Værøy i Lofoten; deteneste stedet i landet der de kvinneligeansatte i kommunen tjener mer ennsine mannlige kolleger.Tekst: EVEN TØMTE og KRISTIN RØDLAND BUICK Foto: KRISTIN RØDLAND BUICK

<

ner mest

fel_08-12 05-02-07 17:18 Side 9


TEMA LIKELØNN

kvinnelige kommunalt ansatteer høyere enn for deres mann-lige kolleger. I gjennomsnitttjener kvinnene 273.311 kroner,tillegg ikke medregnet.Mennene tjener 269.681 kroner.Kvinnenes lønn utgjør dermed101,4 prosent av mennenes.

I de øvrige 430 kommunene iNorge tjener mannfolkene mest.

Tallene stammer fra KS’lønnsstatistikk for desember2005. Etter at tallene ble hentetinn, har kvinnene styrket stil-lingen. Rådmannen er blittrådkvinne. Også den nytilsatte,kvinnelige økonomisjefen ikommunen har tatt over for enmann.

Hva er det som gjør dennekommunen så spesiell?

– Det ligger i hele grunnstruk-turen. Kvinnene holder hus oghjem. I urbane samfunn er detnok annerledes, men slik er det imindre primærnæringssamfunnsørpå også, mener Sommerset.

Havet lokkerPå fiskemottakene på landjobber både kvinner og menn.På havet er det derimot baremannfolk. Mange gutter velger åslutte tidlig på skolen. Fisketlokker med høye inntekter og fåformelle krav om kompetanse utover båtførerbevis.

– Eplet faller ikke langt frastammen. Hvis foreldrene dinehar klart seg fint uten utdan-ning, er det lett å tenke at mangjør det selv også. Det er storforskjell fra år til år, men ienkelte kull velger så mangesom halvparten ikke å gå påvideregående, forteller rektor JanArne Strøm ved Værøy skole.

Utdanningsnivået på Værøy er

«Kvinner har alltid hatt en spesiell status i fiskerisamfunnene. De har vært hjemme,holdt orden og styrt husholdningen. De har gjort alt og kunnet alt.»

Rådmann Inger-Marie Sommerset.

fel_08-12 05-02-07 17:18 Side 10


det laveste i landet. Seks av ti haringen utdanning ut over grunn-skolen, dobbelt så mange somlandsgjennomsnittet. Kun 8,6prosent har utdanning påuniversitets- eller høyskolenivå,viser tall fra Statistisk sentral-byrå.

– Kommunen må få folk uten-fra til å ta jobbene med høyekrav til utdanning. Det er etproblem, mener rektoren. Selver han innflyttet fra Os i Hor-daland.

– Hvorfor er det ingen jentersom velger å jobbe på fiske-båtene?

– Det har vært en del overtroknyttet til at kvinner i båt betyrulykke, og det er fortsatt noengrad av mannssjåvinisme i fiske-rinæringen. Det er vel ikke såmange jenter som egentlig harlyst heller, tror Strøm.

Ensom svaleDa Strøm begynte som lærer påskolen, hadde han tre mannligekolleger. Nå er det elleve kvinner

og ingen menn bak katetrene iklasserommene.

– Det er klart jeg savnermannlige arbeidskolleger. Detblir noe helt annet. Det er lettereå sette seg ned og snakke omfotball med mannfolk. Nå blirdet mye damesnakk. Men det erikke noe problem. Hvis jegsavner mannfolkprat, kan jegalltids sette meg ned sammenmed vaktmesteren, sier rekto-ren.

Likevel hadde han gjerne setten mer balansert fordelingmellom kjønnene.

– Bare kvinner blir feil, akku-rat som bare menn blir feil.Både i forhold til ungene, menogså i forhold til arbeidsmiljøet.Når mange kvinner snakkermed hverandre, blir det fort myesyting og klaging. Mannfolk ermer direkte på løsninger. Jegtror det er sunt å ha en blan-ding, mener han.

Kan ikke tenke seg å flytte– Jeg var 15 år da jeg kom til øyafor første gang. Så giftet jeg megmed en fisker. Det var det bestesom kunne ha skjedd meg. Jeg

kan ikke tenke meg å flytteherfra, forteller Gudrun Johan-sen. Lederen for Værøy Fiskar-kvinnelag er selv innflytter, menhar bodd på Værøy i 56 år.

Mens mennene har fisket, harfiskarkvinnelaget arbeidet for åbedre de sosiale tjenestene isamfunnet. Med loddsalg oginnsamlinger har fiskerkvin-nene rustet opp det medisinskeutstyret på legekontoret og støt-tet opp under ulike velferdsord-ninger.

– Det har hendt at fiskere harblitt skadet mens redningsheli-kopteret har vært ute påoppdrag. Når sånt skjer, blirman bevisst hvor isolert vi er –at vi er avhengig av å kunneklare oss selv, forteller Johansen.

Da hun først kom til Værøy,bodde rundt 1300 menneskerder. Nå er det 748 igjen. Lederenfor fiskarkvinnelaget syns utvik-lingen er skremmende.

– Ungdommen reiser bort ogutdanner seg. Her er det ikkesærlig mange jobber for folk

LIKELØNN TEMA

• Den nest ytterste av lofotkommu-nene. 748 innbyggere. 17 km2.

• Ordfører: Harald Adolfsen (felles-lista).

• Aktuell: Den eneste kommunen ilandet der de kvinnelige kom-muneansatte tjener mer enn demannlige.

• 43 prosent av alle yrkesaktive ersysselsatt innen fiskerinæringen.

<

< VÆRØY

FRAMTIDA: Flygeleder, data. Kanskje fiske? Framtida er åpen for niendeklassingene påVærøy skole. – I enkelte kull velger så mange som halvparten ikke å gå på videregående. I andre kull velger alle å gjøre det, forteller rektor Jan Arne Strøm (bildet til høyre).

fel_08-12 05-02-07 17:18 Side 11


TEMA LIKELØNN

>

< MER OM LIKELØNN

Likelønnskommisjonen ble satt ned av likestillings-minister Karita Bekkemellem i fjor for å fremmeforslag for å redusere lønnsforskjellene mellomkvinner og menn. Kommisjonen skal levere sinrapport innen 1. mars 2008. www.likelonn.no

LO har egne sider om likestilling.www.lo.no

Statistisk sentralbyrå har et omfattende tallmaterialeom lønn, inntekt og likestilling i Norge.www.ssb.no/emner/00/02/10/likestilling/www.ssb.no/emner/06/lonn

Likestillings- og diskrimineringsombudet erstattet i fjor Likestillingssenteret, Likestillingsombudet ogSenter mot etnisk diskriminering. www.ldo.no

Menn tjener langt mer ennkvinner. I offentlig sektor erforskjellen større i dag enn denvar på slutten av nittitallet.

De best betalte jobbene tilhørerstort sett menn. For hver tier enmann tjener, tjener en kvinne igjennomsnitt bare 8 kroner og 47øre, ifølge Statistisk sentralbyrå.

For å sammenlikne tallene harlønna blitt regnet om til såkalte«heltidsekvivalenter». Men etter-som kvinner jobber langt merdeltid enn menn, og menn i tillegghar høyere kapitalinntekter, blirforskjellen i inntekt enda større enndette. Samlet sett tjener kvinnerbare to tredeler av hva menn gjør.

– Problemet er ikke at kvinner ogmenn lønnes forskjellig innenfordet samme yrket, men at kvinne-dominerte yrker over mange år harblitt verdsatt lavere enn typiskemannsyrker. Et eksempel er pleie-og omsorgsyrker, sier lederen iFagforbundets forhandlingsenhet,Ann-Mari Wold.

Norge har et sterkt kjønnsdeltarbeidsliv. Kvinner jobber i størregrad i det offentlige og i helse ogomsorg enn menn gjør, og imindre grad i lederyrker.

Forskjellene økerMenns lønn er høyere i alle områ-der av samfunnet. Tallene tydersamtidig på at forskjellene ikke vilforsvinne av seg selv. I offentligsektor har lønnsforskjellene faktiskblitt større i løpet av de siste niårene. Kvinners andel av mennslønn har sunket fra 87,6 i 1998 til87,3 prosent i 2006.

Forskjellene er størst i staten,mens kvinnelige ansatte i kommu-nene tjener 91,92 prosent av hvamenn gjør.

– Hvis man virkelig skal få gjortnoe for å sikre likelønn, er ikke deøkonomiske rammene vi har åforholde oss til i lønnsforhandling-ene store nok. Da trenger vi friskemidler fra myndighetene, menerWold.

Langt fra likelønn

med utdanning. Det er fisket, påhav og land. Ungdommen blirborte, sier hun,

Fisk og flyUngdommene vi treffer påkafeen på supern går i niendeklasse og har halvannet år igjenav grunnskolen. De har ikkehastverk med å velge hvordan devil at framtida skal se ut. Noen

tanker har de likevel gjort seg.– Jeg har lyst til å bli flygele-

der. Jeg har hørt at de tjener bra,sier Andreas Bye Pedersen.

Klassekameraten Adrian ermer usikker.

– Jeg vet ikke hva jeg skal bli.Jeg har lyst til å ta allmennfag.Eller så skal jeg på fiskerskolenpå Leknes og ta båtsertifikat.

– Jeg vil jobbe med enten dataeller elektronikk. Det er noe jeger flink til og driver med daglig.Eller så skal jeg gå kokkeskole,sier Alexander Bye Pedersen.

– Hva med å fiske?– Det tror jeg blir ganske

kjedelig. Jeg er ikke interessert idet.

Alle guttene har fedre somjobber i fisket.

– Hele familien er fiskere.Unntatt damene, fortellerAndreas.

– Jeg skal til Trondheim, slårHilde Sørensen fast.

Hun vet ikke riktig hva hun vilgjøre der, men har lyst til å bo ien by.

– Jeg syns det er kjedelig å bopå en øy, mener Hilde.

Venninnen Anna Fulterer erikke enig.

– Det er hektisk og masete ibyer, syns hun.

– Kommer du til å bli boendeher?

– Jeg vil nok kanskje flyttetilbake hit en gang.

«Problemet er ikke at kvinner og menn lønnes

forskjellig innenfor det samme yrket, men at

kvinnedominerte yrker over mange år har blitt

verdsatt lavere enn typiske mannsyrker.»Ann-Mari Wold.

FASTGRODD: Gudrun Johansen komtil Værøy som 15-åring. Nå kan hunaldri tenke seg å reise.

fel_08-12 05-02-07 17:18 Side 12


3-årig yrkesfaglærerutdanning

Et yrke for framtidaVelg utdanning innen opplæring og undervisning.

Gi deg selv ei tryggere framtid på arbeidsmarkedet.

RES

PO

NSE

REK

LAM

EBY

RÅ

Utdanningen kvali�serer for spennende jobber:� Yrkesfaglærer i videregående skole� Lærer i relevante fag på 5.-10. trinn i grunnskolen� Opplæringsjobber innen næringslivet� Medarbeider på opplæringskontor

Flere ben å stå påTar du denne utdanningen,får du dobbel yrkeskompe-tanse. Det gir deg flerevalgmuligheter, flere kombinasjonsmuligheter og større trygghet medtanke på framtida.

Jobbmuligheter Det trengs flere fagarbeidereog flere nye yrkesfaglærere iåra som kommer. Opplæringblir også stadig viktigere ibedrifter og virksomheter.Er du stolt av faget ditt ogvil dele kunnskapen dinmed andre, bør du satse påyrkesfaglærerutdanning.

Studer hjemmefraStudiet er basert på samlinger i Trondheim.Storparten av praksisen kan tas på ditt hjemsted forutsatt at det kan skaffespraksisplasser.

Tett samarbeid med skoler og bedrifterNTNU og HiST inngårpartnerskap med skoler, bedrifter og virksomheterfor å sikre at utdanningenblir praksisnær og relevantfor videregående skole ogfor bedrifter.

3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING - BACHELOROPPTAKSKRAV: Fag-/svennebrev eller tilsvarendeMinimum to års relevant yrkespraksisGenerell studiekompetanse eller realkompetanse

MERK!SØKNADSFRIST 1. MARSfor søkere utengenerellstudiekompetanse

NTNU og HiST i Trondheim tilbyr 3-årig yrkesfaglærerutdanning fra høsten 2007BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK | HELSE- OG SOSIALFAG | RESTAURANT- OG MATFAG

Mer info: www.ntnu.no/studier/laerer eller www.hist.no

fel_13 08-02-07 15:37 Side 13


– At Valla har tråkka uti forstår alle,men hun fortjente ikke det over-dimensjonerte mediekjøret. Jeg opple-ver at folk har vært balanserte i sinevurderinger. Det er i avisene det harstormet, ikke her, sier Bernt IngeVederhus, leder i Bergen Sporveis-forening.

Svært få har meldt seg ut av Fagfor-bundet på grunn av skriveriene omValla og Yssen. Fagforbundet sentraltsitter igjen med en håndfull utmel-dinger. Den umiddelbare effekten erliten.

Spent på granskingen– Vi har fått henvendelser framedlemmer som har spurt om hvor-dan Fagforbundet stiller seg til Vallaspersonalpolitikk. Utvilsomt harmedlemmene fulgt med, sier BjørnWalstad-Knudsen, leder i Ullevåluniversitetssykehus fagforening.

Mange på Ullevål mente at medi-efremstillingen var for ensidig negativtil Valla og LO. Knudsen avventer likevel resultatene til granskings-kommisjonen, som skal vurderearbeidsmiljøet i LO.

– Hvis kommisjonen gir Yssen fulltmedhold, har Valla et forklarings- ogtroverdighetsproblem. Har Valla

håndtert denne saken mer ennklønete, er det trist. Da må topp-ledelsen i LO ta dette inn over seg, ogiverksette nødvendige tiltak.

Fagforeningen på Ullevål har regis-trert to utmeldinger. Begge er begrun-net med LOs dårlige personalhåndte-ring.

Får være måte på– Selvsagt må LO-lederen gå foransom et godt forbilde, men det får væremåte på hvor mye en skal gjøre ut avdenne saken. Jeg syns Valla er eneffektiv leder, sier Jorunn Gjøen,

hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Fusa.I kjølvannet av avisskriveriene har

diskusjonen om LOs tette bånd tilArbeiderpartiet blomstret opp i Fusa.Flere har truet med å melde seg ut,men likevel ikke gjort det.

– Ved diskusjoner om politisksamrøre har jeg vist til mitt medlem-skap i Senterpartiet. Det har dempetflere av dem jeg har snakket med,forteller Gjøen.

Uenig i VG-versjonen– Etter norgesrekord i mediekjør, erdet ikke rart om en del blir forvirret.

30. NOVEMBER:

Dagens Nærings-liv melder omkonflikter mellomIngunn Yssen ogGerd-Liv Valla.

11. JANUAR:

VG trykkerYssens oppsigel-sesbrev. LOarrangerer pres-sekonferanse derValla tilbakeviserpåstandene.

12. JANUAR:

LO sender ut sinredegjørelse av detsom har skjedd iYssen-saken. Vallaintervjues av FredrikSkavlan på Først &Sist i NRK.

15. JANUAR:

Stoltenberg sierdette er en internpersonalsak i LO.Forbundsleder JanDavidsen sier hanhar full tillit til Vallasom LO-leder.

Yssen-saken kronologisk

Ufortjent mediekjør møt Valla

Fagforbundets medlemmer var opptatt av Yssen-saken,

men langt fra så besatt som mediene. Bare en håndfull medlemmer

har meldt seg ut.Tekst: VEGARD VELLE

Foto

: Sca

npix

fel_14-15 12-02-07 13:13 Side 14


Bruk dine fordeler i LOfavør

www.lofavor.no 815 32 600

Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke

Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenesterRabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard

Rabatt på provisjon ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

Vi merker at enkelte har svelget VGsversjon, at Valla er en drittsekk og harbehandlet medarbeiderne elendig, sierBjørn Willumsen, leder i Fagforbun-det Tromsø.

Heller ikke i Tromsø har fagfor-eningen fått utmeldinger.

– Flere av oss har blitt provosertetter det utrolige kjøret mot LO-lede-ren. Vi spør oss om ikke dette har værten godt plassert drittpakke, medkarakterdrap som formål. Hvem somstår bak, er det gode spørsmålet. Mendette er det farlig å spekulere i.

Willumsen antyder likevel at etprofesjonelt reklamebyrå med erfa-ring i å kjøre politiske kampanjer kanha vært innblandet.

Jens en puddel– Valla ble veldig sterk og dyktig. Hunirriterte hele den politiske og økono-miske eliten i Norge. Hun blandet segfor eksempel inn i hvem som skullevære leder for Statoil. Enkelte kunne

ikke leve med inntrykket av Jens somValla sin puddel. Nå har de lykkesmed å knuse bildet.

– Dersom granskingskommisjonenkommer opp med en ensidig kritikkav Valla, vil jeg stille spørsmål vedkommisjonens mandat. De burdeogså undersøke forholdene rundt denpolitiske kampanjen hun har værtutsatt for, mener Willumsen.

Fikk nok av hetsenI Oslo meldte en person seg inn i Fag-forbundet på grunn av Yssen-saken. Fra før var han med i YS-organisasjonenKFO.

Personen var rett og slett forbannet på det han mente var en hets-kampanjemot Gerd-Liv Valla og LO. Han er aktiv i Fremskrittspartiet, og mener LO gjør en god jobb.

17. JANUAR:

Valla beklager i et intervju i LO-Aktuelt:«Det er leit hvis Ingunn Yssen har oppfat-tet noe jeg har sagt som sårende. Det haraldri vært min hensikt.»LOs ledelse varsler at de vil sette i gangen uavhengig granskning av Yssen-saken.

18. JANUAR:

Valla sierunnskyld i etintervju medDagsavisen.

19. JANUAR:

Jan Davidsen uttalerat «det var nødven-dig og bra at Vallabeklaget». Han sierogså: «Dette var ikkeklokt håndtert. Deter lærdommen.»

22. JANUAR:

LO-sekretariatetuttrykker fullstøtte til Vallasom LO-leder.Valla blir draps-truet.

29. JANUAR:

Sentralstyret i Arbeider-partiet vraker Valla somleder av partiets valg-komité. LO nedsetter et utvalg, med vidtmandat, til å granskeYssen-saken.

< GRANSKINGSUTVALGET

• Om noen uker skal et granskings-utvalg, satt til å gjennomgå og søkeå belyse alle sider av Yssen-saken,levere sine konklusjoner.

• Siden utvalget har fått i oppdrag å belyse alle sider av saken, må en anta at det også vil se nærmereikke bare på om Ingunn Yssensmobbe-beskyldninger holder vann,men også hvordan hun selv harfungert som leder for LOs inter-nasjonale avdeling.

• Utvalget skal levere sin gjennom-gang til LOs sekretariat. De har ikkefått noen tidsfrist ut over at de skalvære ferdig raskest mulig. Det erviktig for LO at saken blir så godt og bredt belyst at den kan avsluttes.

• Utvalget ledes av advokat Jan Fougner. For øvrig består det avførstelagmann i Borgarting, Nils Erik Lie og professor og advokat Kristin Normann.

fel_14-15 12-02-07 13:13 Side 15


– Det hendte at jeg vurderte å gi opp,sier Kidane.

Vi treffer henne på Skien videre-gående skole, avdeling Brekkeby, derhun har vært elev og jobbet somlærling i to år. En kvinne på 24, litenav vekst, litt sjenert, kanskje, over atsaken hennes har fått så storoppmerksomhet, men glad over åkunne fortelle at det er over, det erslutt – eller at noe nytt er i ferd med åbegynne.

Helt siden Kidane kom til Norgesom 17-åring i 1999 har framtida værtusikker. Flere ganger har hun fåttbeskjed om at hun var uønsket avmyndighetene. Nå er framtida i Norgesikret, med hjelp av venner og tillits-valgte i Fagforbundet, etter mangerunder med saksbehandling.

Uten pass og pengerHva gjør man når man er alene i etfremmed land, uten pass og penger,der de snakker et uforståelig språk,uten noen ambassade å oppsøke, noenturoperatør eller forsikringsselskap tilå ordne opp? Meron Kidane dro kjen-sel på Røde Kors-logoen og oppsøktedem. Hun var sytten år gammel dahun kom til Oslo høsten 1999, kjenteingen i den fremmede byen og vissteikke hvor hun skulle tilbringe natten.

Røde Kors plasserte henne påTanum asylmottak i Bærum. Senere

havnet hun i Bø kommune i Tele-mark, begynte på norskkurs og gikk igang med å lære seg språket. Etter etår begynte hun på Brekkeby videre-gående skole, der hun gikk på salg- ogservicelinja.

Så kom avslaget på asylsøknaden.Anken. Nytt avslag. Selv opplevdeKidane at hun hadde problemer medå bli trodd på sin egen historie – somfødt i Etiopia, flerspråklig, mederitreiske foreldre. Fortsatt er det tingi fortida hun jobber med å legge bakseg, ting hun helst ikke vil snakkemed journalister om.

SolidaritetsfølelseDa Utlendingsnemnda avslo anke-saken om oppholdstillatelse, haddeKidane begynt som lærling på skolender hun tidligere hadde vært elev. Hunhadde samtidig blitt medlem avFagforbundet og blitt kjent med dendaværende tillitsvalgt på skolen, vakt-mester Ragnar Steinstad.

Kidanes sak gjorde inntrykk på dengarva aktivisten, som har mange årbak seg som tillitsvalgt og politiskaktiv. Han koplet inn fylkeskretsen ogkompetansesenteret til Fagforbundet,engasjerte advokat og fikk Fagforbun-det Telemark til å dekke honoraret.

Han har selv lagt ned et stort antallarbeidstimer i Kidanes sak gjennomhalvannet år.

– Jeg satte i gang ut fra en politisksolidaritetsfølelse. Jeg så det urett-ferdige i situasjonen hennes. Fagfor-eninger er jo bygget opp for å hjelpemaktesløse folk, sier Steinstad.

Byråkratiets iboende faenskapPå dette tidspunktet hadde Kidaneforlovet seg med kjæresten, BjørnErik, som hun hadde kjent siden hunkom til landet. Dersom de giftet seg,ville hun kunne søke om familie-gjenforening og få opphold på grunn-lag av det.

Det gikk imidlertid ikke av seg selv. Blant annet måtte Kidane skaffeen attest som bekreftet at hun ikke vargift i hjemlandet. Mye arbeid ogenergi gikk med til å arbeide medKidanes sak, men skolen var imøte-

Meron Kidane hadde fått avslag fra myndighetene og

skulle kastes ut av landet. Nå har hun tatt fagbrev og er

i gang med å bygge sin framtid i Norge.Tekst: EVEN TØMTE Foto: TERJE SKÅRE

Med blanke ark

fel_16-17 12-02-07 15:47 Side 16


kommende og villig til å tilpassearbeidstida de gangene det varnødvendig.

– Det tok veldig lang tid, sier Kidane.Med attesten i orden kunne Kidane

få innvilget seks måneders midlertidigoppholdstillatelse. Det var klart forbryllup.

– Da festet vi på kontoret, minnesSteinstad.

Det burde de kanskje ha ventetmed. Nå nektet Folkeregisteret åutstede de nødvendige papirene for atgiftermålet skulle finne sted. Årsakenvar at attesten som erklærte Kidanefor ugift hadde utløpt på dato.

Dermed måtte den fornyes. Imellomtiden tikket den midlertidigeoppholdstillatelsen mot slutten.

– Det var ingen mulighet for at jeg

kunne ha giftet meg i utlandet i mellomtiden. Jeg hadde jo jobbet påBrekkeby hele tiden, og hadde ikkepass, sier Kidane.

Hun var deprimert, og syntes detvar vanskelig å utføre arbeidet sitt.

– Jeg kunne ikke sove i det hele tatt,forteller hun.

Steinstad rister på hodet.– Vi ble møtt med at vi kunne klage,

men oppholdstillatelsen ville jo utløpefør de ville ha behandlet ferdig klagen.Sjelden har jeg sett byråkratietsiboende faenskap på så nært hold, sier han.

Blanke arkNå leser Meron Kidane stillingsan-nonser og skriver jobbsøknader. Dennyutdannede kontorfagarbeideren vet

ikke hva framtida vil inneholde, menfrykten for å bli sendt ut av landet erder ikke lenger. I fjor sommer giftethun seg og fikk den endelige be-kreftelsen på at hun likevel får lov til å fortsette å leve i Norge.

Kidane vegret seg for å snakke med journalister mens saken hennesverserte i systemet. Hun var ikkesikker på hvordan det ville påvirkesaken dersom det gikk prestisje i den for myndighetene. Men nå erstrek satt, kapittelet er skrevet. Et nytt, blankt ark skal fylles medfarger.

– Jeg snakker like godt engelsk som mitt morsmål. Drømmen er en jobb der jeg kan arbeide medinternasjonale spørsmål, kanskje i FN-systemet, sier hun.

Fagforeninger er jo bygget opp

Tillitsvalgt RAGNAR STEINSTED

«Jeg så det urettferdige i situasjonen hennes.

for å hjelpe maktesløse folk.»

fel_16-17 12-02-07 15:47 Side 17


Nettverket IHGS blir belønnet forarbeidet organisasjonen gjør og søke-lyset den setter på innvandrerneshelse- og sosiale problemer, heter det ibegrunnelsen for prisen. Oxlo-prisenpå 50.000 kroner ble overrakt av Oslo-ordfører Per Ditlev-Simonsen i for-bindelse med FNs toleransedag 16.desember.

Oxlo står for Oslo Extra Large, og erOslo kommunes arbeid for en romsli-gere by, fri for rasisme og fordommer.

– Vi har våget å ta opp meget tabu-belagte emner som tvangsekteskap,æresdrap, vold og psykiske lidelser. Vi har satt ord på følelser og være-måter, oppsummerer daglig lederTayyab M. Choudri.

Nettverksgruppa består av frivilligemed ulik etnisk bakgrunn innenforhelse- og sosialsektoren, næringsliv,kunst og kultur.

Smerter var angstTayyab M. Choudri fikk selv erfare atpsykiske lidelser er et tabubelagt temada han mistet jobben på grunn avomorganisering.

– Jeg hadde pustebesvær og vondt ibrystet, og tenkte at nå har jeg fåtthjerteinfarkt. Det slo meg ikke at detvar angst. For meg var psykiskeproblemer noe helt nytt, fortellerChoudri til Psykisk helse. Han savnetat noen fra jobben tok kontakt. Medbakgrunn i egne opplevelser så hanhvor viktig det er å få hjelp. Det gastøtet til at han tok initiativ til en fri-villig helsegruppe for innvandrere i1994. I dag består IHSG-nettverket av 164 mennesker.

Frivillig innsatsStyreleder Fahim Naeem i den inter-nasjonale helse- og sosialgruppa er til daglig rådgiver ved arbeids- ogvelferdsetaten NAV Sagene. Hanbruker kompetansen sin også på fri-tiden til å hjelpe innvandrere med åfinne fram i det norske arbeids- ogvelferdsystemet.

Med seg i styret har han blant annetSavera Arshad som arbeider innenforeiendomsmekling, Uzma Gondal fraPakistansk kvinnegruppe og ReidunBerge med bakgrunn fra media. Hun

er også pårørende og med i kontroll-kommisjonen i psykiatrien.

– Vi hjelper innvandrere til å setteord på følelser, akseptere at bådefysiske og psykiske lidelser er normalthos mennesker. I tillegg gir vi vei-ledning om hvor en kan søke viderehjelp, sier Fahim Naeem.

– Heldigvis har mange innvandrerebegynt å bruke det psykiatriske hjelpe-apparatet. Ved Tøyen Distriktspsykia-triske senter er flerkulturelle brukere iflertall, forteller Reidun Berge.

Bedre hverdagIHSG har fokus på hele familien.

– Vi drar på hjemmebesøk, eller folkoppsøker kontoret vårt. Alle kan hatillit til oss, og vi har taushetsplikt.Også unge mennesker kommer hit for å snakke om problemer i forholdtil foreldre eller samfunnet, sierFahim Naeem.

– Mange fagpersoner er med i nett-

Sprengerhelsetabu

Det lønner seg å bryte grenser. Internasjonal helse-

og sosialgruppe (IHSG) har fått 50.000 kroner fra

Oslo kommune for banebrytende grasrotopplysning

blant innvandrere.Tekst: MONICA SCHANCHE Foto: ERIK M. SUNDT

FRIVILLIGE: Internasjonal helse- og sosialgruppefikk Oxlo-prisen for banebrytende helseopplysning

blant innvandrere. Et knippe styremedlemmer inettverket er fra v.: Savera Arshad, Reidun Berge,

Uzma Gondal og styreleder Fahim Naeem.

fel_18-19 07-02-07 22:31 Side 18


verket. Folk hører om oss via jungel-telegrafen, og hjelpen vi gir er gratis,sier han.

Kontoret er åpent hver dag mellomklokka 10 og 17, og ellers etter behov.Telefonen er alltid viderekoblet til en

i nettverket, og de er tilgjengelig 24timer i døgnet.

Styrelederen framhever samarbeidetmed barnevern, krisesenter, RødeKors og flere departementer.

De samarbeider også nært medfamilievernkontor og med flere avimamene i Oslo for å nå ut med helse-opplysning til målgruppen.

Nettverksmedlemmer går på skole-

besøk og snakker kosthold og sunnereskolemat. «Ut på tur» er et tiltak for åfå innvandrere ut av isolasjon, og gimulighet til aktivitet og naturopple-velser sammen med andre. De harogså vært ute på flere eldresentre for å

snakke om tilbud til eldre og bidra tilå minske fordommer mot ansattemed innvandrerbakgrunn.

Kultur mot aidsVad-festivalen i desember er en stormultikulturell mønstring på verdens-dagen mot aids for å nå ut til ungdommed minoritetsbakgrunn med infor-masjon for å forebygge hiv og aids.

IHSG bruker rollespill og samarbei-der med «Teaterkunst uten grenser»for å ta opp kontroversielle tema.

– Teaterformen når bedre ut tilungdom enn tørrprat. Vi har også endel unge nettverksmedlemmer som ermed når vi er ute på skolene og infor-merer om tvangsekteskap, rus og sosi-ale problemer, forteller Uzma Gondalfra Pakistansk kvinneforening.

Innsats for kvinnerGondal framholder at de kan gi rådnår det oppstår familieproblemer,konflikter mellom foreldre og barn, og hvor de kan få hjelp videre.

– Vi samarbeider med krisesentre,har diskusjonsgrupper og bevisstgjørkvinner om deres rettigheter. Vi ar-beider med integrering av første ogandre generasjon med sy- og mat-lagingskurs der både mor og dattereller svigerdatter er med, sier UzmaGondal.

«Vi har våget å ta opp meget tabubelagte

emner som tvangsekteskap, æresdrap,

vold og psykiske lidelser.»Daglig leder Tayyab M. Choudri.

fel_18-19 07-02-07 22:31 Side 19


PO

RTR

ETTE

T

«Når mediene, som skal opplyse, blir brukt utelukkende til å få folk til å le,er det et problem.»

fel_20-22 12-02-07 15:48 Side 20


– DETTE ER MITT privilegium, sierOle Kopreitan og smiler fornøyd. Nårintervjuet begynner halv ti tirsdagformiddag, har han allerede vært påkontoret i over tre timer for å pakkekonvolutter. En underskriftskampanjefor en konvensjon om forbud motatomvåpen er på trappene, og brevskal sendes, organisasjoner kontaktes– intervjuer skal gis.

– Jeg må passe på at ting blir gjort,ser du, det er jeg som er vaktmesterher.

– Vaktmester?– Ja, om man bare skal se på seg

selv som leder, får man ikke gjortstort, ikke sant?

Kaffen skjenkes i krus fra Fretex –husets fineste servise.

VI SITTER på Nei til Atomvåpenskontor i Youngs gate i Oslo, et litesteinkast fra Folkets Hus. Ole Kopp,som han kalles, er komfortabel med den korte avstanden.

– De er gode å ha som naboer. Hvis det er noe jeg trenger, er det bareå ta en telefon. De har hjulpet megmed mangt; fra å bære gamle arkivskap opp trappene, til å reparereprinteren min. Og plantene er «hitte-planter» vi fikk sist de skiftet folk.

Han humrer, og forteller fornøydom kontorets møblement, som for en stor del kommer fra hovedstadensmange organisasjonskontorer. I fjorble også den velkjente barnevogna,som han har brukt til å frakte og stilleut jakkemerker, klistremerker, flaggog plakater, byttet ut med en spesial-konstruert trille. Den kom i gave fra Fagforbundet.

– Vår kapital telles ikke i penger.Den er nesten utelukkende psyko-logisk og moralsk. Men de beskjednebudsjettene vi tross alt har, er det for en stor del fagbevegelsen som stårbak. Og det er penger som er mye merverdt enn sitt pålydende!

Han sier at han – og saken – skylderfagbevegelsen mye.

– Dette er da capo på det gamlebygdesamfunnet.

HAN VET HVA han snakker om, etterå ha vokst opp på Hitra – et værhardtøysamfunn på trøndelagskysten. Derbodde han til han var ti. Da tok morenmed seg unger, flyttelass, en katt ogtre høner, og flyttet til et småbruk påEidsvoll.

– Hvis vi ungene skulle få utdan-nelse, måtte vi jo bo i nærheten avbyen, forklarer han.

– Og du begynte på lærerskolen?– Ja.Han drar litt på det. Lærerkarrieren

ble heller kortvarig. – Hele livet er en form for utvidet

lærevirksomhet. Jeg har ikke hattnoen lærertariff akkurat, men til gjengjeld har jeg vært så heldig å hasvært motiverte elever.

Og rett nok: Kopreitan velger kjøk-kenveien når han skal ha tak iungdommen. Som frontfigur i Nei tilAtomvåpen, går en stor del av tidenhans med til å besøke videregåendeskoler over hele landet.

– Men det er ikke snakk om noeforedrag, altså. Alle vet jo hva jegmener. Det er mer interessant hvaungdommene sier selv. Og hvis manfår dem til å snakke, oppnår man myemer. Da er det de selv som eierordene.

FOR OLE KOPP står saken i sentrum.Når vi prøver å få ham til å snakke omsin egen bakgrunn, er han rask til å pense over til kampen mot atom-våpen, som følger livet hans som enskygge. Den ser ikke ut til å forlateham med det første.

– Under den kalde krigen sa man at atomvåpnene skulle brukes til å

Merker for livetNei til Atomvåpens frontfigur og selvutnevnte vaktmester aksjonerer

helst i sola. Jo penere vær, jo større sjanse har du for å møte Ole Kopreitan

og vogna med jakkemerker.

Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: GREG RØDLAND BUICK

Stilling: Frontfigur i Nei til Atomvåpen

Aktuell: I sitt syttiende år starter hanen ny underskriftskampanjefor forbud mot atomvåpen.

PORTRETTET

Ole Kopreitan

<

fel_20-22 12-02-07 15:48 Side 21


skremme motparten til å holde seg på matta. Men nå, nå har USA sagtåpent at de ikke er der til avskrekking.Hvis konvensjonelle våpen ikke lengerstrekker til når de vil oppnå noe,kommer de til å bruke atomvåpen. Vi har altså gått fra skremsel til vilje tilbruk, og faren for en atomkrig er myestørre i dag enn under den kaldekrigen.

Han snakker fort, og med så myeengasjement at det virker umulig å fåmed seg alt. Langt mindre presse innet spørsmål.

– Hvorfor reagerer man ikke pådette? fortsetter han, og svarer selv:

– Det virker på meg som mange tror det bare er mulig å få gjennom-ført begrensede ting på lokalt plan,mens allianseforhold og stormakts-politikk er utenfor den demokratiskerekkevidden. Hvis det virkelig er sånn, er det alvorlig.

SIDEN NEI TIL ATOMVÅPEN haddesin glansperiode på midten av 1980-tallet, har medlemsmassen gått nedfra 130.000 til rundt 20.000. Akkuratdét bekymrer Kopreitan lite.

– Organisasjonsarbeid handler om å kommunisere en idé, et budskap.Det er organisatorisk blindgjengeri åbare konsentrere seg om å få flestmulig med! Vi opererer strategisk,ikke i forhold til antall medlemmer.

Han blåser i nesen og smiler iskjegget, filosoferer over organisa-sjonslivet.

– Det undrer meg at ikke flere arbeider som oss – treffer folk der deer. Men nå er det jo ikke in lenger åholde på med slike ting. Nå er detselvrealisering, å gå på kafé medvenner, som teller.

Vi aner et lite hjertesukk.

NOEN AV DE UNGE klarer han like-vel å huke tak i når han står medvogna si på Karl Johan.

– Vi flyr når det er oppdrift. Så omsommeren, når det er pent vær ogmange turister, står jeg der gjerneflere timer om dagen. Men nå, omvinteren, er det ikke så mye å gjøreder borte. Da er vi her på kontoret ogjobber med andre ting, ja bortsett fra lørdager. Da går andre i butikkerog møter kjente, mens jeg står på stedet hvil og møter kjente.

Han humrer.– Da kommer de bort, de unge, de

står som ungkatter og skjerper klørnepå en bjørk.

KOPREITAN BEKYMRER SEG for dethan kaller fremmedgjøringen i dagenssamfunn.

– Når mediene, som skal opplyse,blir brukt utelukkende til å få folk til åle, er det et problem. Man skal ikkebare le, det blir man dum av.

– Det verste er jo at det selger.Romernes sirkus var seriøst i forholdtil dagens offentlighet. Og så kanredaktørene nøye seg med å si: Menfolk vil ha det! Jeg tror ikke dette blirbedre før folk nekter å «spise søppel».

– Hvordan skal man få vanlige folk tilå engasjere seg?

– Uff, du må ikke snakke sånn, om vanlige folk, det er sånn ovenfra ogned-holdning.

Journalisten krymper seg i dengrønne stolen, angivelig arvet fraKirkens Bymisjon.

– Folk er mer fornuftige enn man tror. Men de har oppdaget at politikerne ikke har like stor makt, ogat markedet har tatt over. Folk begyn-ner å spille på markedets premisser –det er et skifte i politisk og sosialthandlingsrom – jeg kan forstå at manbiter på det. Dyrene går jo også til densletta der gresset er grønnest, men såglemmer de at det gresset kan væregiftig og fullt av sprøytemidler.

I SEPTEMBER fyller Ole Kopp 70 år.Mer enn en tredel av livet har hanbrukt på atomsaken, og han har ikketenkt å pensjonere seg med det første.

– Er det ikke noe annet du heller ville gjort med livet ditt enn å stå med en barnevogn på Karl Johan og selgejakkemerker?

– Så lenge jeg er glad og fornøydmed det jeg gjør, har jeg ikke noeønske om å skifte tue.

Han tar på seg frakken og trekkerlua ned over ørene.

– Som sagt, mange er blitt litt fremmedgjort. Kanskje er det denallmennmenneskelige evnen til åvenne seg til alt. Det kan ikke væreslik at man har levd så lenge medatomvåpen at man glemmer at deeksisterer?

fel_20-22 12-02-07 15:48 Side 22


For bestilling av reisene og mer informasjon: DTF travel, tlf.: 22 41 84 44Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

5 overnattinger • 5 frokoster3 toretters middager/buffeer med kaffe

6 dagers sommeropphold på hotell i Slagelse, Danmark Det er alltid en god anledning til å skjemme bort "den eneste ene" med en lang ferie, hvor dere kun skal tenke på maten og på hverandre. På 4-stjerners Hotell Frederik d. II i Slagelse bor dere i flotte, eksklusive rammer. Gled dere til å koble av i biblioteket, nyte forfriskninger i Queens Bar, nyte en bedre middag i hotellets à la carte restaurant. Her har dere alle muligheter for å finne romantikken i en ellers så stresset hverdag! Vil dere utfordre hverandre på golfbanen, ligger det flere golfbaner i nærheten av hotellet.

Hotel Frederik d. IIRestaurant, bar, biljard, bordtennis, dart, trimutstyr og badstue. Alle rom har bad/toalett, telefon og TV.

Ankomstdatoer: Juni: 17. 24. / Juli: 1. 2. 8. 9. 15. 16. 22. 23. 29. 30. / Aug.: 5. 12. 19. 26.Dessuten muligt at bestille helgeopphold -ring for mer informasjon!

DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE – du sparer inntil kr 1778,-

5 overnattinger • 5 frokostbuffeer5 toretters middager/buffeer

6 dagers sommeropphold på hotell i Sønderborg, AlsTa familien med til den lille idylliske øya, Als, helt sør i Danmark. Dere bor Quality Hotel Sønderborg som ligger nær kysten, i utkanten av Sønderborg. Her er alt tilrettelagt for gode opplevelser for både store og små! Ta barna med til barnevennlige museer som Dybbøl Mølle og Sønderborg Slot. Eller ut-forsk opplevelsessenteret Danfoss Universe (20 km). Andre utfluktsmuligheter: LEGOLAND® (110 km) og Sommerland Syd (47 km). Hotellet har dessuten en egen lekeplass og spennende aktivitetsstier. Toppen på kransekaka, er et stort innendørs lekeland, kun 300 m fra hotellet. Ellers vil vi anbefale en utflukt langs Flensburg Fjord, eller en tur over grensen til Tyskland som byr på elleville priser!

Gode barnerabatter:1 barn inntil 4 år gratis i foreldres seng. 2 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom.

Ankomstdatoer: Valgfri ankomst i perioden 01.06. - 23.08.2007.

LONDON • kun kr 1.299,- per person i dobbeltrom

Comfort Inn Kings Cross • inkl. 3 overnattinger • 3 enkle frokoster Ankomst: valgfri onsdager, torsdager, fredager og lørdager i perioden 01.03.07 - 29.12.2007.

STOCKHOLM • kun kr 699,- per person i dobbeltrom

Quality Hotel Nacka • inkl. 2 overnattinger • 2 frokostbuffeerAnkomst: Fredager i perioden frem til 22.06.07. Valgfri ankomst i perioden 16.02.07 - 02.03.07 & 06.04.07 - 13.04.2007.

KØBENHAVN • fra kr 1.099,- ** per person i dobbeltrom

Ascot Hotel • inkl. 2 overnattinger • 2 frokoster Ankomst: Fredager, lørdager og søndager i perioden frem til 29.04.2007.Desuten valgfri ankomst 01.07. - 29.07., 12.10. - 19.10. og 16.12. - 31.12.2007.*Ankomst i perioden 12.10. - 19.10.2007 pristillegg kr 200,- per person.

NICE • fra kr 999,- *** per person i dobbeltrom

Hotel Massena 2 overnattinger • 2 frokostbuffeerAnkomst: valgfri i perioden frem til 30.10.2007.***Ankomst i perioden 01.04. - 30.10.2007. pristillegg kr 300,- per. person

6 DAGER

kr 1899,-pr. person i dobbeltrom

SPAR KR 1778,-

Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris – med forbehold om spesialtilbud.

Foto

: Ter

je R

akke

/NTR

Finn billigefl ypriser på

www.dtf-travel.no

6 DAGER

kr 2299,-pr. person i dobbeltrom

SPAR KR 873,-

Øyferie for hele familien!

Romantisk ferie for to!

fel_23 06-02-07 18:20 Side 23

SPØRSMÅL: Dersom jeg bytterjobb, begynner min ansiennitetfra null igjen da? Jeg har ganskelang ansiennitet der jeg jobbernå, og lurer på om jeg bør bli på grunn av dette.

Hilsen Irene

SVAR: I stat og kommune er det slik at man jobber seg opptjenesteansiennitet ut fra hvormange år man har vært ansatt i statlig eller kommunal sektor.Denne ansienniteten skal tashensyn til ved lønnsfastsettelse i ny jobb i stat eller kommune,så fremt tidligere praksis harrelevans for den nye jobben.

Avhengig av hvilken stillingdu søker, vil du enten bli plassert i en lønnsramme ellerdirekteplassert i et lønnstrinninnenfor et lønnsspenn som ofteer angitt i stillingsannonsen.Dersom stillingen din lønnes i lønnsramme, vil du stige etterde normer som er fastsatt i rammen. I tillegg kommerårlige lokale lønnsforhandlingersom medfører at du kan plas-seres høyere enn din ansienniteti forhold til det lønnsrammentilsier.

Ansiennitet fra privat sektorkan man ikke kreve at skal tashensyn til ved lønnsplassering,

men statlige arbeidsgivere vil ofte anerkjenne også slik praksis. Forhandlinger i forbin-delse med ansettelse kan gi deggjennomslag for at også privatpraksis skal tas hensyn til vedlønnsplasseringen.

Som et utgangspunkt kanman si at du ikke har et absoluttkrav på å starte på det trinnet duhadde i tidligere jobb. Likevel viltidligere lønnsnivå ofte være engod pekepinn på hvor du børligge i den nye stillingen,såfremt stillingen er noenlundepå samme nivå.

Thrine Skaga

Får jeg lønnsansienniteten med?


Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av EVEN TØMTE Illustrasjoner: www.tonelileng.no ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

PSYKOLOG Spørsmål som angårforhold til deg selv og andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

BEDRIFTSSJUKE-PLEIER Erfaring fraarbeid innen HMS(helse, miljø, sikkerhet).

GUNLAUG STRØNEN

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert arbeidsmiljø-loven og ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<

<

SPØRSMÅL: Jeg jobber på et kontor. En av lederne kommer ofte innpå kontoret til meg og setterseg på kontorpulten min, tett opptil meg. Han har en flørtete måte å snakke på ogkommer ofte med «på kanten»-bemerkninger. Noen ganger harhan også klappet eller strøketmeg over ryggen og nedover til rumpa. Det er vel dette mankaller seksuell trakassering?

Jeg synes det er ubehagelig ogvanskelig å ta opp situasjonen.Han er dessuten i midten av 50-åra og jeg er 24 år gammel.Har du noen råd om hvordanjeg kan gå fram?

Hilsen fortvilet kontoransatt

SVAR: «Seksuelltrakassering er ord

eller handlinger avseksuell art, som forårsaker

at den som utsettes for det følerseg krenket. Det som kjenne-tegner seksuell trakassering er at den er uønsket. Det er densom utsettes for ord eller handlinger som avgjør hvorvidtden kan aksepteres eller hvor-vidt den er krenkende ogdermed uønsket.» Slik definererEU-kommisjonen seksuelltrakassering.

Det du opplever er med andreord seksuell trakassering, elleruønsket seksuell oppmerk-somhet, som det også kalles.

Undersøkelser viser at seksu-

ell trakassering finnes i mangeformer, bevisst eller ubevisst,

med eller uten hensikt. Det er oftest menn i overordnede posisjoner som utnytter sinstatus for å få oppmerksomhetfra kvinner i lavere stillinger.

Mine erfaringer er at måten å ta det opp på kan variere,avhengig av arbeidsplassen ogkulturen og menneskene som

jobber der. Men det er viktig atdu tar det opp og får satt enstopper for hans oppførsel.

Kan du ta opp saken med ham og si din mening om hansoppførsel? Har han en leder overseg som det er naturlig å ta oppsaken med slik at han/hun kansi fra? Er det et verneombudeller en tillitsvalgt som du kan få hjelp og støtte av? Eller er deten annen som du stoler på ogkunne tenke deg å involvere i saken.

Som du forstår, er det flerefremgangsmåter, det viktigstefor deg er at saken blir håndtertpå en måte som du mener er ok.

Gunlaug Strønen

Seksuelltrakas-sering frasjefen

fel_24-25 12-02-07 11:51 Side 24

Hvor mye er detforsvarlig å låne?


E-POST: [email protected]

En mannlig hjemmehjelpermistet jobben etter at han nyligble dømt i en sak om misbrukav stilling og seksuell omgangmed en bruker i rullestol.

Selv mener han at han er uskyldigdømt. I retten ble han dømt utenandre bevis enn at ord sto motord. Retten festet mest lit tilkvinnens forklaring.

Hjemmehjelperen, som ermedlem av Fagforbundet, ringerDin journalist for å advare andre:

– Flere kan risikere å kommeopp i liknende situasjoner. Detburde være et krav at hjemme-tjenestene legges opp slik at en slapp å oppleve dette. I noenkommuner går de fast to og to,eller mann til mann og kvinne til kvinne.

På spørsmål om hvorfor hanikke har varslet arbeidsleder om ubehagelige episoder, medgirhan at kvinnelige ansatte ofte erflinkere til å rapportere. Det erikke kultur for å snakke om sånneting blant menn.

Fagforbundsadvokat Nils Lievar oppnevnt som offentligforsvarer. Fagforbundet har ogsåvært involvert fordi saken harmedført konsekvenser for arbeids-forholdet til hjelpepleieren.

– Å gå to og to ville tatt bortgrunnlaget for all tvil, og være en beskyttelse for begge parter,sier Nils Lie.

Hvis du opplever at du blirutsatt for uønsket oppmerksom-het, si fra til din overordnete. Detgjelder også hvis du selv utvikler

følelser for en bruker. Be om å få arbeide for en annen bruker. I tilegg til å være bevisst etikken iegen opptreden, må arbeidstakerskjerme seg mot ting som kan gigrunnlag for beskyldninger.

Fagforbundets medlem blesuspendert og omplassert i annenstilling mens saken ble etterfors-ket. I tingretten ble han fradømtretten til å arbeide innenforomsorgssektoren for all framtid.Dette yrkesforbudet ble oppheveti anken til Gulating lagmannsrett,som nylig avsa dom i saken.

Hjemmehjelperen har fått endom på ti måneders fengsel, ogmå regne med å sone et halvt år.

Advokat Nils Lie har skrevetbrev til arbeidsgiver med krav omat han får lønn i oppsigelsestiden.Dette fordi han ikke er fradømtstillingen han ble omplassert til,men han ble suspendert menssaken pågikk. Mannen er familie-forsørger og trenger disse peng-ene for å holde familien samlet.

– Et svært uheldig utfall for minklient i en sak der det er prosedertpå at han er uskyldig, sier advokatNils Lie.

Tekst: Monica Schanche

DIN JOURNALIST [email protected]

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du fortelleross om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips. Skriv til [email protected] eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Si fra om uønsketoppmerksomhet

SPØRSMÅL: Jeg vurderer åkjøpe leilighet, men jeg ernervøs for hva som kommer til å skje med renta. Hvor mye avkjøpesummen på en bolig er detforsvarlig å finansiere med lån,og hvor høy rente bør jeg plan-legge for?

Hilsen en på boligjakt

SVAR: En tommelfinger-regel erat man kan låne om lag 2,5ganger sin bruttoinntekt. Detforutsetter at man ikke harannen gjeld å betale. Det er ogsåviktig å gjøre en vurdering ominntekten(e) som skal betjenelånet er rimelig sikre fremover.

Videre vil lånets størrelse iforhold til takst på boligen betynoe for hva slags rentevilkårbanken vil kunne tilby. Lavere andel lån for å finansiere boligkjøpet betyr økt sikkerhetfor banken (långiver). Detkommer igjen deg til gode i form av bedre rentebetingelser(lavere rente). Slike vilkår vilselvsagt din bank gi deg merdetaljerte opplysninger om.

Hva gjelder renta sin frem-tidige utvikling, er det vanskeligselv for økonomiske eksperter,inkludert sentralbanksjefen, åspå sikkert om. Sentralbank-

sjefen har antydet at renta antaså stige med 1,5 prosentpoeng iforhold til dagens nivå før denflater ut. Men han sitter hellerikke med noen glasskule medsikre svar på hvordan renta vilutvikle seg. Så sent som i 2003fikk sentralbanksjefen betydeligkritikk for feilaktige rente-vurderinger.

Et generelt råd om renter ved boliglån er at det kan værefornuftig å redusere risikoen for renteøkninger dersom manikke har en privatøkonomi somtåler det. Det kan gjøres ved åbinde renta til et gitt rentenivåsom man vil kunne håndtere.Slike rentebindinger kan maksimalt gjelde for ti år fram i tid om lånet tas opp i norskebanker. I en periode hvor detforventes at renta vil fortsette åstige, vil fastrenta som tilbysvære høyere enn ved såkaltflytende rente. Det er også muligå binde deler av lånet (fast rente)og la deler av lånet ha flytenderente (ingen rentebinding). Det kan banken din gi merinformasjon om. Og det besterådet på alle dine spørsmål er åkontakte din lokale bank forrådgivning.

Bjørn Kristian Rudaa

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

fel_24-25 12-02-07 11:51 Side 25

fel_26 12-02-07 17:50 Side 26


EU støtter hjemfallsrettenEU-kommisjonen har levert sinekommentarer til striden mellomNorge og Esa om hjemfallsret-ten som sikrer offentlig kontrollmed kraftverkene. Norge fåroverraskende støtte for sitt syn.

Dagens hjemfallsordninger gjørdet lite attraktivt å kjøpe kraftverk i Norge. Etter at konsesjonsperio-den på 60 år utløper, overtarstaten eierskapet vederlagsfritt.Esa, som overvåker at bestem-melsene i EØS-avtalen blir fulgt,mente den norske hjemfallsrettenvar diskriminerende og har stev-net Norge inn for Efta-domstolen i Luxembourg.

Ikke diskriminerendeI EU-kommisjonens kommentarerfår Norge støtte på flere viktigepunkter, skriver Aftenposten, blantannet i vurderingen om at offent-lig eierskap i seg selv er et legitimthensyn som kan forsvare hjem-fallsretten.

EU støtter heller ikke Esa i athjemfallsretten er diskrimine-rende, ifølge flere kilder somavisen har snakket med.

– Offentlig eierskap et godeProfessor Hans Faanes ved NTNUi Trondheim er en av dem sommener de offentlige kraftverkeneikke bør selges ut til private.

– Offentlig eierskap sikrer atverdiene og en framtidig verdi-økning går tilbake til fellesskapet

som etablerte og finansierte kraft-verkene. Offentlig eierskap girogså myndighetene mulighet til å føre en energipolitikk til innbyg-gernes beste, slik at store ogmarkedsdominerende selskaperikke kan styre strømpriseneoppover, sa han under Velferds-konferansen i fjor.

Avgjørelse til sommerenEU-kommisjonens kommentar er

et ledd i Efta-domstolens behand-ling av saken mellom Norge ogEsa. Andre Efta-land har ogsåmulighet til å komme medkommentarer, og foreløpig harPolen levert en vurdering somogså støtter Norges syn på viktigepunkter.

I mars møtes partene til mun-tlig høring, og det er ventet enavgjørelse i saken til sommeren.

34 < 36 <

Folkehelseinstituttet (FHI) menertempoet på å skifte ut gamlevannledninger i kommunene måtredobles. Drikkevannet gårgjennom så dårlige rør at folkkan bli syke.

En fersk Nito-undersøkelse blant4000 ansatte i teknisk etat ikommunene viser at godt overhalvparten, 57 prosent, mener det er svært høy risiko for vesentlignegative konsekvenser hvis vann, avløp og renovasjon ikkeprioriteres høyere, skriver Aften-posten.

Samtidig er det ikke så enkelt åtredoble utskiftingstakten på gamledrikkevannsrør. Fire av ti i under-søkelsen svarer at manglendeingeniørkompetanse går ut overnettopp vann, avløp og renova-sjonsarbeidet.

Vannverkene får ikke gjort noemed den prekære situasjonen fordikommunene mangler kvalifiserteingeniører.

Rundt en tredel av vannrørene inorske kommuner er lagt før 1970.De er så dårlige at de lekker ogbrekker, og dette kan føre til at for-urenset vann kommer inn i rørene,noe som igjen vil være et alvorlighelseproblem. PF

En prosjektgruppe i regi av DSB harlagt fram en rapport som konkluderermed at to års fagskole bør være framti-das brannutdanning.

32 <

Skole for brannmennOrdfører Paul Henriksen i Hvaler tar avog til turen ut av kontoret for å væremed kommunens ansatte på jobb. Detlærer han mye av.

Ut av kontoretStore omstillinger i offentlig sektor harført til mange overtallige. Kostnadene erlesset over på velferdsordningene, og deansatte er taperne.

Flytter utgiftene

SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK >

UVENTET HJELP: Norge får støtte fra EU-kommisjonen i kampen for å bevareoffentlig eierskap for kraftverkene i landet.

Frykter forfolkehelsaFoto: Bjørn Rørslett/Samfoto

www.fagbladet.no

sam_27-29 08-02-07 16:46 Side 27


AKTUELT

Han er ung, og god på det hangjorde før han ble leder. Men hanhar ikke den minste peiling pådet å være sjef.

Det danske Arbejdsmiljøinstituttetslår fast at unge mennesker somblir til ledere, ofte gjør mer skadeenn gavn på arbeidsplassen, ifølgeTidsskriftet Arbeidsmiljø.

Mangler menneskekunnskapDe uerfarne, unge lederne har ikkebegrep om hvordan de skal lede og

fordele arbeidet. De ødelegger rettog slett det psykiske arbeidsmiljøetpå grunn av sin manglende erfa-ring med å lede andre mennesker.

Arbejdsmiljøinstituttet har settspesielt på utvalgte kundesentre iDanmark. Analysen avdekker at deunge blir kastet ut i mellomleder-jobber uten utdannelse og erfaring.

Når de går på trynet i den nyejobben, blir de flyttet. Så kommerdet nye til som gjør akkurat desamme feilene.

Stoppeklokke-sjefErfaringen fra kundesentrene er atde nye lederne først forsøker å ty til desperate metoder i mangel pånoe bedre. Blant annet begynner de å ta tiden ansatte bruker påulike oppgaver. Til og med tiden de bruker på do. Alt blir målt, veidog tatt opp til diskusjon hver dag.

– Det er lett å forholde seg til tall.Lederne er ofte blitt ledere fordi devar gode i den forrige jobben vedkundesenteret, ikke fordi de harspesielle leder- eller menneskeligekvaliteter, sier forsker Ole Sørensenved det danske Arbeidsmiljøinsti-tuttet.

Resultatene fra undersøkelsen er

overførbare til mange andre bran-sjer. I Danmark skal så mye somhver åttende henvendelse til fag-foreningene dreie seg om konfliktersom er oppstått fordi den nyelederen er helt grønn i jobben.

Lær av de gamleDe verste lederne er 25–30 årgamle, og mangler både teoretiskog praktisk ledererfaring.

– Det kan godt hende at de vetnoe om produktet de skal selge,eller måten det skal selges på. Men de vet ikke noe om de basalemellommenneskelige ting, sierarbeidsmiljøkonsulent Svend-ErikHermansen til Tidsskriftet Arbeids-miljø.

Hermansen mener løsningen erå gi de unge lederne en teoretisklederutdannelse, og så la de følgeen moden, erfaren leder tett før deovertar jobben.

Bestill Fagbladets temahefte omledelse: ww.nettbutikk.biz/fagfor-bundet/

Tekst: VEGARD VELLE

Unge ledere ødelegger dagen din

«Lederne er ofte blitt ledere fordi

de var gode i den forrige jobben.» Forsker Ole Sørensen ved Arbeidsmiljøinstituttet

Sammen fortrygg transportElevene ved Sogn videregå-ende skole i Oslo sørget for atsentrale deler av læreplanen iVK1 transportfag ble gjennom-gått i løpet av en dag.

Elevene stod for oppleggetrundt temadagen som handletom nyheter innen transport-bransjen og sikkerhet innentrafikk og transport. Elever oglærere fra tre andre skoler medtransportfaglinje var invitert.Det samme var sentrale samar-beidspartnere fra opplærings-kontoret, Biltilsynet, tollvese-net, politiet, Norges Lastebil-eier-Forbund og privatebedrifter. Dagen samlet rundt70 elever og 20–30 besøkende.

Samarbeidspartnerne holdtinnlegg, deretter var det ut iskolegården hvor lastebiler ogandre kjøretøy stod utstilt. Iverkstedhallen ble det holdtdemonstrasjoner.

Transportfaglærerne –medlemmer av Skolenes lands-forbund – Yngve Andersen ogMorten Midtlie, fullrosteelevene for innsatsen rundttemadagen.

Gjennom dette arrangemen-tet fikk elevene også opplevesamarbeid mellom skole ogarbeidsliv.

Tekst og foto: HEIDI STEEN

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

sam_27-29 08-02-07 16:46 Side 28


AKTUELT

Landet trenger flere lærere somkan undervise i yrkesfag. Tilhøsten åpner en ny treårig yrkes-faglærerutdanning – den første iMidt-Norge.

Ett års planlegging, og avsattepenger på statsbudsjettet, resulte-rer i at 50 nye lærere er klar forundervisning i skolene om tre år.Studiet er samlingsbasert. Det vil siat du kan fortsette i jobb og bo derdu bor, og komme tilTrondheim seks ganger iåret for undervisning.

Fem utdanningsprogramUtdanningen fører framtil bachelorgrad, og er etsamarbeid mellomNorges teknisk-naturvi-tenskapelige universitet(NTNU) og Høgskolen iSør-Trøndelag (HiST). Ved oppstarttilbys yrkesfaglærerutdanning fortre utdanningsprogrammer ivideregående opplæring: bygg- oganleggsteknikk, helse- og sosialfagog restaurant- og matfag.

Fra høsten 2008 håper lærer-

institusjonene å kunne utdanneyrkesfaglærere også innen pro-grammene elektrofag og teknikk og industriell produksjon.

– Det har vært problemer medrekruttering av lærere innenformannsdominerte yrker. For å lykkesmå vi satse bredt, forteller denstolte prosjektlederen, Jarle Landro.

Større krav til lærerneÅ etablere en yrkesfaglærerutdan-

ning i Midt-Norgestartet i 1998 med enutredning. Kvalitet blelagt til grunn, og ingenville starte opp utenfriske midler. Nå haransatte i NTNU, HiST,skolenorge, fagbeve-gelsen og næringslivetjobbet sammen ogutviklet fagplaner i alle

fem utdanningsprogram.Det ble opprettet en referanse-

gruppe for det nye utdanningstil-budet. Her var mange yrkesgrupperrepresentert, og Torill Indergardrepresenterte Seksjon helse ogsosial i Trondheim.

Landro forteller at undervis-ningen er skreddersydd målgrup-pen og det å bli yrkesfaglærer. De12 nye utdanningsprogrammenesom trådte i kraft fra høsten 2006,krever sin lærer:

– Programmet teknikk og indus-triell produksjon er for eksempelinngangen til over 50 fag som

eleven kan velge blant, forklarerprosjektlederen.

For å bli tatt opp som studentmå du ha fag- eller svennebrev ogminst to års yrkespraksis innenfagområdet ditt.

Les mer på: www.hist.no ogwww.larer.ntnu.no

Tekst og foto: HEIDI STEEN

Andelen eldre som omkommer ibrann øker. Nesten halvpartenav alle som døde i brann i 2005og 2006,var over 67 år.

Avdelingsdirektør Terje OlavAusterheim i Drektoratet forsamfunnssikkerhet og beredskap(DSB) leder en arbeidsgruppesom skal foreslå tiltak for å bedrebrannsikkerheten i boliger forpleie- og omsorgsformål.

Oppgradering– Hvis vi ikke setter inn tiltak, erdet fare for at utviklingen med

mange eldre som omkommer ibrann vil fortsette, sier han tilDSBs eget nettsted.

Arbeidsgruppen henvender segnå til landets rådmenn for å fåoversikt over dagens situasjon.Opplysningene skal danne grunn-lag for en nasjonal satsing på åoppgradere brannsikkerheten iomsorgsboliger.

En kartlegging i 2005 viste atnesten halvparten (47 prosent) av omsorgsboligene ikke haddetilfredstillende brannsikkerhet.Spørsmålene kommunene nå skal svare på, er de samme som

for drøyt to år siden, slik at resul-tatene kan sammenliknes.

Full oversikt– Vi vet det har skjedd en del ikommunene siden sist, men for åfå full oversikt og sammenliknbaredata som vi kan jobbe videre med,gjennomfører vi en ny kartlegging,sier Austerheim.

Foruten DSB består arbeids-gruppen av representanter fraSosial- og helsedirektoratet,Statens bygningstekniske etat ogHusbanken.

Tekst: PER FLAKSTAD

Brannsikkerheten for eldre må økes Andeleneldre somomkommeri brann blirstadighøyere.

Flere yrkesfaglærere

Prosjektleder JarleLandro

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

sam_27-29 08-02-07 16:46 Side 29


Nå har Likestillingsombudet slått fast at det er diskriminerende at dekvinnelige vaskeriansatte i Stange ikkefår smusstillegg, samtidig som ansatte i mannsdominerte yrker i kommunen får.

Kommunen har ikke anket avgjørelsen. I slutten av januar haddeFagforbundet i Stange et møte medarbeidsgiver om saken, der det blebestemt at en arbeidsgruppe skal påbefaring både på kommunalteknikkog på et av vaskeriene for å kartleggeden enkeltes arbeidsoppgaver i

forhold til hovedtariffavtalens bestem-melser om smuss.

SmitteDe vaskeriansatte i Stange har aldrifått smusstillegg til tross for at debehandler tøy som kan inneholdebåde avføring, urin og oppkast.

– Tøy som kan inneholde bakterierog smitte, kommer i gule plastsekker.Vi jobber vanlige dagvakter, og klærsom har ligget over helga, ellergjennom hele høytider kan være littgufne å sortere og legge i bløt, fortellerassistent Elbjørg Østli ved vaskeriet påStange sjukehjem.

Når de ansatte skal sortere disseklærne, bruker de vernefrakk, munn-bind og hansker. For å unngå at smittesprer seg, legges plaggene i bløt meddet smittedrepende middelet Virkon ivannet.

– Det er et pulver som kan være littirriterende å puste inn i nesa, men deter helt ufarlig, forsikrer Randi Fallda-len som er assistent i 30 prosent stil-ling på vaskeriet.

Lite pengerHovedtillitsvalgt og leder i Fagforbun-det Stange, Gunn Randi Fjæstad,begynte å arbeide med denne sakenallerede i 2002:

– Vi kartla de forskjellige yrkesgrup-pene i kommunen ut fra et likestil-lingsperspektiv, og der pekte deansatte i vaskeriene seg ut spesielt.Hvorfor fikk ikke de smusstillegg når

gutta på maskinstasjonen fikk? Vidrøftet dette med kommunen, menfikk nei, forteller hun.

– Vi tok opp igjen saken under delokale forhandlingene. Nok en gangfikk vi nei, denne gangen medbegrunnelse om at slike problemstil-linger skulle drøftes i forbindelse medhovedtariffavtalen.

– Det var da jeg skjønte at dettedreide seg om manglende vilje oghistorisk tradisjon. Det kan i hvert fallikke være penger som er problemet.Totalt snakker vi om en merutgift forkommunen på under 3000 kroner,sier hun.

Setter en stopper for tradisjonen– I 2005 ble ordningen med smusstil-legg reforhandlet for de ansatte påkommunalteknikk, og vi fikk en proto-koll på prosentvis fordeling av smuss.Jeg oppfattet dette som kjønnsdiskri-minerende i forhold til de kvinneligevaskeriansatte og oversendte saken tilLikestillingsombudet, fortellerFjæstad.

Stange kommune avviste at kjønnhadde betydning for praksisen medsmusstillegg. I stedet viste ledelsen tilat ordningen er et resultat av en histo-risk tradisjon der det etter hvert hardannet seg en oppfatning av hvilkevirksomheter og oppgaver som kvalifi-serer til tillegg og hvilke som ikke gjørdet.

Kommunen var ikke uenig i atarbeidet som de vaskeriansatte gjorde

Smusstillegg – ikke bare for mannfolkDe kvinnelige ansatte på vaskeriene i Stange bruker verneutstyr

når de sorterer tøy med bakterier og smittestoff. Men får de smusstillegg?

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

« Kjennelsen avkler hvordan mange

tradisjonelt tenker at smusstillegg

er noe som hører mannfolkarbeid til.»Gunn Randi Fjæstad, hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Stange

sam_30-31 07-02-07 22:27 Side 30

i prinsippet kan omfattes avordningen med smusstillegg. Samti-dig er det en forutsetning at smusstil-legg er en kompensasjon for ekstrabe-lastninger som oppstår i perioder ogikke en del av det daglige arbeidet.Kommunen mente at denne forutset-ningen ikke var oppfylt på vaskeriene.

Likestillingsombudet var imidlertidav en annen mening. Der er konklu-sjonen at den ulike praktiseringen avsmusstillegg innenfor forskjelligeetater vanskelig kan ha et sakliggrunnlag. Ombudet mener derfor atkommunen indirekte diskriminererde kvinnelige vaskeriansatte i stridmed likestillingslovens bestemmelser.

Derfor må kommunen gå gjennomsin ordning for smusstillegg på nytt,med tanke på om den er kjønnsskjev.Etter Likestillingsombudets meningkan en slik gjennomgang bidra til åsette en stopper for at kommunenukritisk viderefører en historisk tradi-sjon som ikke anerkjenner oppgavergjort av kvinnelige ansatte.

Dagens ordning med smusstillegger en av flere som er med på å opprett-holde lønnsforskjeller mellom kvinnerog menn, skriver ombudet.

Stor betydning– Saken er av stor prinsipiell betyd-ning for mange ansatte i typiske kvin-neyrker. Med denne kjennelsen fraLikestillingsombudet i hånda kan våretillitsvalgte kreve tillegg også forkvinner som håndterer smuss, sierførste nestleder i Fagforbundet, GerdKristiansen.

– Vi visste vel egentlig ikke hvor stor denne saken skulle bli da vi dro den i gang, sier Gunn Randi Fjæstad i Stange. Hun er fornøyd og svært glad hvis den lokale fag-foreningen har bidratt til å hjelpe kvinner i mange andre kommuner.Samtidig advarer hun mot å tro atdenne kjennelsen fra Likestillings-ombudet åpner alle dører på vidt gap.

– Den gir ikke automatisk allekvinner innen helse smusstillegg,men den avkler hvordan mange tradi-sjonelt tenker at smusstillegg er noesom hører mannfolkarbeid til. Kjen-nelsen gjør at kommunene må se påordningen med smusstillegg med nyeøyne, og at dette er et tema som skaldrøftes også for yrker med mangekvinnelige ansatte. Det er i seg selv etstort framskritt, sier Fjæstad.


DISKRIMINERENDE: Gran kommune sparer3000 kroner i året på å nekte Elbjørg Østli smusstillegg.

sam_30-31 07-02-07 22:27 Side 31


En fyldig rapport om utdanningsrefor-men for brannpersonell går nå videretil justisdepartementet, og deretter vilden høyst sannsynlig bli sendt ut påhøring.

Leder i Norsk brannmannsforum ogFagforbundets faggruppe for brann,Pål Linberg, satt i prosjektgruppa, oghan gikk inn for to års fagskole, selvom han personlig hadde ønsket seg enannen løsning.

– Høyskole best– På ulykkessteder jobber vi sammenmed politi som har høyskoleutdan-ning og med ambulansepersonell somogså mer og mer har utdanning på

høyskolenivå. Min personlige meninger at en høyskoleutdanning innenbrann- og redningstjeneste hadde værtdet beste, sier han.

– Samtidig er en to års fagskoleut-danning langt bedre enn dagensutdanningssituasjon. En kan ikke fåalt som en vil, og da er det viktig åvelge den løsningen som er mulig å fåtil, fortsetter han.

– Dessuten er det mulig å kommemed innspill om høyskoleutdanningnår saken blir sendt ut på høring,legger han til.

At lederutdanningen er lagt påhøyskolenivå, er han godt fornøydmed.

– Hvis dette blir den endeligeløsningen, blir det en viktig utfordringå knytte fagskolemiljøet og høyskole-miljøet sammen. En deling er ikkeideelt, og jeg er blant annet bekymretfor den framtidige brannforskningenhvis det bare er lederutdanningensom skal være på høyskolenivå.

– Det foregår mye branntekniskforskning i dag, men svært lite som erknyttet direkte til slokking og bered-skap, sier Linberg.

Ønsker ikke fagbrevHan er opptatt av at en brannutdan-ning bør gi formell kompetanse ogikke bare et diplom. Samtidig er

Ei prosjektgruppe foreslår at framtidas utdanning for brannpersonell skal bestå av to

års fagskole, mens lederutdanningen skal gjennomføres på høyskolenivå.Tekst: PER FLAKSTAD Foto: NINA HANSSEN/Aktuell

Høyskole best, fagskole realistisk

sam_32-33 07-02-07 16:56 Side 32


Linberg og mange andre brannkonsta-bler skeptiske til at det utarbeides enegen fagopplæring med fagbrev forframtidas brannpersonell.

– I dag drar brannkonstablene medseg fagbrev fra andre fag over i brann-korpset. Det gir en god bredde og erfa-ringsbakgrunn, sier han.

– Hvis vi legger brannutdanningeninn i videregående skole, kan vi etterhvert få mange brannkonstabler tidligi 20-årene som ikke har den faglige ogmenneskelige erfaringsbakgrunnensom trengs for å fungere i brannyrket.

– Vi arbeider ofte under stortpsykisk press, og må forholde oss tilmennesker som kan ha vært utsatt forsvært traumatiske opplevelser, sierLinberg.

Kommunenes arbeidsgiverorganisa-sjon KS ønsker derimot et fagbrevinnenfor brann- og redningstjeneste,der ungdom som ønsker det kan

utdanne seg innenfor den ordinæremodellen med teoretisk opplæring påvideregående skole og to års læretid.

Forslaget er med i prosjektgruppasrapport som en særmerknad.

Utfordrende arbeidshverdagDebatten om en brannutdanning harpågått i mange år. Pål Linberg menerfaget er undervurdert.

Ifølge prosjektrapporten har brann-vesenet både forebyggende og bered-skapsmessige oppgaver i både fredstidog krise- og krigssituasjoner. Alle vetat brannvesenet slokker branner, mende har også ansvaret for å frigjørehardt skadde eller omkomne somsitter fast i f.eks. bilvrak. De haransvaret for dykking og druknings-beredskap, og de har viktige oppgavernår det gjelder utslipp av giftigekjemikalier, i forhold til livreddendeførstehjelp, tauredning og å sikre etulykkessted. Brannvesenet er også enviktig del av kommunenes bered-skapsarbeid, blant annet beredskapenmot akutt forurensning.

– Brannpersonell er ofte de førstesom kommer til et ulykkessted,uavhengig av hva slags ulykke visnakker om. Vi er nødt til å ha en godberedskap for et slikt førsteinnsats-arbeid, sier Linberg.

Fra 2003 til 2005 økte brannvesenetsinnsats i forhold til trafikkulykkermed rundt 20 prosent, og prosjekt-gruppa tror at denne tendensen vilfortsette i årene som kommer.

Gruppa mener også at det er behovfor en mer effektiv brann- ogredningstjeneste ved branner ellereksplosjoner med stor ulykkespoten-sial, enten fordi den skjer på stedermed mange mennesker eller på stedermed kritisk infrastruktur. Her tenkergruppa blant annet på de stadig fleretunnelene for vei og jernbane.

I tillegg mener gruppa at detbrannforebyggende arbeidet kommertil å bli enda viktigere, med brann-vesenets egne folk som en viktig delav kommunenes totale beredskaps-arbeid, blant annet når det gjelderrisiko- og sårbarhetsanalyser.

– Gjennom denne rapporten har vifått gjennomslag for bredden iarbeidsoppgavene. Nå er det viktig åsynliggjøre hvor omfattende arbeideter og hvor allsidig kunnskap somkreves, sier Pål Linberg.

LokaliseringsdebattIfølge prosjektrapporten skal NorgesBrannskole i Tjeldsund mellomHarstad og Narvik vurderes som enframtidig fagskole.

– Dette er en diskusjon somprosjektgruppa ikke gikk dypt inn i.Hvis det blir aktuelt med en toårigfagskole, vil nok en lokaliseringsde-batt tvinge seg fram, sier Pål Linberg.

< FRAMTIDAS BRANNUTDANNING

• Rapporten om framtidas brannutdan-ning er laget av ei prosjektgruppe ogutgitt av Direktoratet for samfunnssik-kerhet og beredskap, DSB, som ogsåhar utarbeidet mandatet.

• Rapporten skal vurderes av Justisdepar-tementet, og deretter sendes ut påhøring.

• Prosjektgruppa ble ledet av Hans E.Moholt fra DSB. I tillegg har den hattmedlemmer fra bl.a. KS, Fagforbundetog Norges Brannskole.

«Nå er det viktig å synliggjøre hvor omfattende arbeidet

er og hvor allsidig kunnskap som kreves.» Pål Linberg

sam_32-33 07-02-07 16:56 Side 33


En praktisk arbeidsdag gir mer kunn-skap enn all verdens dokumenter.Derfor har ordføreren i Hvaler iØstfold tilbrakt over 20 dager utesammen med kommunens ansatte. I løpet av det siste året har PaulHenriksen blant annet utplassert segselv to dager i teknisk etat, en dagknyttet til renovasjon og en dag i vaktmestertjeneste. Til våren har hanplaner om å delta en dag i skjærgårds-tjenesten.

HyttekommuneInnbyggertallet i øykommunen kryper oppover mot 4000 fastboende.Og med nesten 5000 hytter er det over30.000 turister som bor på en av demange øyene med eller uten veifor-bindelse i løpet av sommeren.

– Det at vi er landets største hytte-kommune gjør at arbeidsmengdeninnen renovasjon blir ekstra stor isommerhalvåret. Da kjører to søppel-biler seks dager i uka, forteller ord-føreren som mener det blir for myeovertidsarbeid i perioder. Han erderfor glad for at kommunen nå serseg i stand til å ansette ytterligere to renovatører.

Investering– Jeg har brukt en dag eller to omgangen ute i virksomhetene, og det erklart det blir begrensa hvor mye jeglærer. Likevel syns jeg dette har værten svært nyttig investering i å se ogforstå den hverdagen våre ansatte ståri, sier ordføreren som har latt seginspirere av Paulo Freire. Hoved-

budskapet hos den søramerikanskepedagogen er nettopp at ny kunnskapbest utvikles gjennom samhandlingog dialog.

MeningsfellerOrdføreren syns det har vært bådelærerikt og hyggelig med andre omgi-velser enn kontoret på rådhuset. Den tidligere SV-politikeren, og nåArbeiderpartiordfører, likte godt åvære sammen med folk som har værtutsatt for privatiseringsforsøk, mensom har lyktes i å slå det tilbake. Dethar også vært tilfredsstillende å registrere at folk er fornøyd med ogstolt over jobben sin i kommunen.

– Og ikke minst har det gjort godt å se hvor dyktige folk vi har, og hvorgodt samspillet er i en mangfoldigetat.

God skoleOm noen tror han gjør dette for åvinne stemmer ved neste valg?

– Tro meg eller ei. Dette gjør jegfordi jeg mener det er viktig og nyttig,men det skader jo heller ikke om vivinner noen stemmer på det. Men jegavslutter lenge før valgkampen er i gang. De dagene jeg har brukt ute ivirksomhetene har vært så nyttige atjeg oppfordrer andre heltidspolitikere,rådmenn og etasledere til å gjøre detsamme. Noen dager sammen medkommunens ansatte ute i de ulikevirksomhetene burde være en obligatorisk del av den politiskeopplæringa til lokalpolitikere.

DIALOG OG SAMHANDLING: – Dialogenmed ansatte har gitt meg et stort kunnskaps-tilfang, og jeg tror at min deltakelse også har gitt noe tilbake til de ansatte, sier ordførerPaul Henriksen.

Samspill i skjærgårdenAv og til overlater Paul Henriksen dokumenthaugen til seg selv. Mens kontoret

på rådhuset står tomt, arbeider ordføreren blant annet som renovatør.Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

sam_34 06-02-07 20:03 Side 34


I avtalen har bussjåførenes organisa-sjoner fått gjennomslag for hoved-kravene sine. De fire forbundene somhar forhandlet sammen, Fagforbun-det, Norsk Transportarbeiderforbund,Yrkestrafikkforbundet og Norsk Jern-baneforbund, anbefaler medlemmeneå si ja til avtalen når den nå sendes ut til uravstemning.

LønnsløftTilbudet fra arbeidsgiverne gir etumiddelbart lønnsløft på cirka 30.000kroner ved overgang til bussbransje-avtalen. Tilbudet kan gi ytterligere15.000 knyttet til kompetanse. Dette ernå blitt et forpliktende punkt i avtalenved at partene sentralt er ansvarlig forat tilbudet skal være operativt fra 1. januar neste år. Partene lokalt skallage kompetanseplaner, og de buss-selskapene som ikke har et tilbudferdig før 1. januar 2009, må betale ut hele kompetansetillegget til alle.

Til sammen vil tilbudet gi et lønns-løft på ca 40.000, som var kravet fraarbeidstakerorganisasjonene.

Senest 2012Bussjåførene får en innskuddsbasert

pensjonsordning på fem prosent, derarbeidsgiver betaler tre og de ansatteto prosent. I avtalen ligger også en uførepensjon på 62 prosent.

Bussjåførene skal over på bransje-avtalen etter hvert som selskapene deer ansatt i går over på nye kontrakterog anbud, eller når avtalen med deansatte reforhandles. Samtidig skalalle sjåfører på rutebusser, ekspress-busser og turbusser være på bransje-avtalen senest 1. april 2012.

– I dag bør vi være stolt over oss sjøl og det resultatet vi har oppnådd.Dette har vært mulig fordi vi var fireforbund som greide å samarbeidesom om vi var ett, og som utviklet en enighet og tillit til hverandre. Påden måten greide arbeidsgiverne aldriå splitte oss, sa Fagforbundets SteinGuldbrandsen da tillitsvalgte i de fireforbundene møttes for å drøfteforhandlingsresultatet.

Frustrasjon og raseriOver hele landet vakte det raseri ogfrustrasjon blant bussjåførene daforhandlingene om en bransjeavtalebrøt sammen i midten av desember.

Flere hundre tillitsvalgte krevde

bransjeavtalen på plass og et lønnsløftpå 40.000 kroner. Kravet ble fremmetunder en stormønstring i Folkets Husi Oslo 22. januar.

På møtet oppfordret sjåførene hver-andre til å tenke mer på familie oghelse enn på overtid og arbeidsgiversrutetabeller.

Nesten umiddelbart etter møtetmåtte avganger innstilles på grunn avsjåførmangel. Enkelte selskaper harmåttet basere seg på at ansatte harhatt mellom 600 og 800 timer overtid i året fordi bussbransjen genereltsliter med rekrutteringsproblemer ogsjåførmangel.

Dermed gikk det bare få dager førarbeidsgiverne tok kontakt og ba omnye samtaler om bransjeavtalen, som nå er i mål.

Bransjeavtalen i målBussjåførene får likevel sin bransjeavtale. Etter tøffe forhandlinger klarte partene å bli enige.

Tekst: PER FLAKSTAD

I MÅL: Fredrik Stellander, Ove Solberg, Ole Roger Berg og Stein Guld-brandsen fikk det som de ville til slutt. Det blir en bussbransjeavtale.

Foto

: Per

Fla

ksta

d

Foto

: Tor

Eri

k H

. Mat

hies

en

sam_35 07-02-07 22:18 Side 35


BJØRN KRISTIAN RUDAA Rådgiver i Fagforbundets

omstillingsenhet

Politisk ideologi er drivkraftenfor de omfattende omstilling-ene i offentlig sektor. Deansatte er taperne, menerfokus-forfatteren.

FOKUS

< Kostbaromstilling

En rapport fra Fafo viser at omstillingene har vært størst i offentlig sektor.

Kostnadene for tusener av overtallige er lesset over på velferdsordningene

for å sikre lønnsomheten i de konkurranseutsatte selskapene.

FAFO LA NYLIG FRAM rappor-ten Den nye staten om omstil-lingsprosesser i statlig sektor ide siste15 årene. Rapporten stil-ler spørsmål ved den samfunns-økonomiske nytten av alle destore omstillingene.

Noe av det mest interessanteer at den følger utviklingen vednoen statlige virksomheter(sykehusene, Mesta, Posten,politiet, skatteetaten) over etlengre tidsrom. Konklusjonen er at de store omstillingene ognedbemanningene i statligsektor er saldert med en sterkøkning av passive overføringersom ventelønn og økte trygde-stønader.

Den nye staten dokumentereren rekke forhold som mangetillitsvalgte i offentlig sektor harmåttet stri med de senere årknyttet til nedbemanninger ogfristillingsprosesser vedselskapsdannelser og virksom-hetsoverdragelser.

RAPPORTEN AVLIVER myterom en offentlig sektor som erendringsuvillig og klamrer segtil gamle arbeidsmåter. Omstil-lingstakten har i den senere tidvært størst i statlig sektor. Fafos

analyser av Statistisk sentralby-rås levekårsundersøkelse fra2003 viser at 45 prosent avarbeidstakerne i statsforvalt-ningen hadde vært gjennomstørre omorganiseringer siste toår, mot 36 prosent for kommu-nalt ansatte og 30 prosent foransatte i private virksomheter.

Denne utviklingen skyldesflere forhold, slik som teknolo-gisk utvikling, avregulering avstatlige monopoler, som telever-ket og posten, og ønsket ommodernisering. Drivkreftene bakde største omstillingen skyldesikke minst politisk ideologi. Denforrige regjering hadde somkjent klare målsetninger i sitt«moderniseringsprogram» foroffentlig sektor om å legge tilrette for økt konkurranseutset-ting.

EN STYRKE ved Fafo-rapportener at den har et helhetlig perspek-tiv på virkningene av de storeoffentlige omstilingene. Rappor-ten belyser hvordan det har gåttmed overtallige, den gjenvæ-rende arbeidsstyrken, om tjenes-tene er blitt bedre/mer effektive,om partssamarbeidet m.v.

Analysene viser en klar

tendens til forverret arbeids-miljø og økt arbeidsbelastningblant dem som har værtgjennom større omorganise-ringer. Det siste kommer ogsåfram i en fersk rapport «Godvakt» om arbeidsmiljø ved stat-lige sykehus fra Arbeidstilsynet.Men det fins unntak. Omorgani-seringen innen politiet har førttil at både ansatte og tillitsvalgtemener at den nye organisasjo-nen er mer profesjonell.

EN KONSEKVENS av de sisteårs omorganiseringer er at stats-forvaltningen er sterkt redusert,mens antall statseide selskap harøkt. Den samme utvikling skjer ikommunal sektor hvor detstadig etableres nye selskapersom aksjeselskap, interkommu-nale selskap m.m. I 2005 voksteantall kommunale aksjeselskapmed 30 prosent (SSB).

Mange av statsselskapene erblitt delprivatisert, og noen ersolgt i sin helhet til private. Etillustrerende eksempel er tidli-gere statens kantiner som førstble omorganisert til statsforetak,så heleid statsaksjeselskap. I2003 ble 48 prosent av aksjenesolgt til ISS. To år senere ble alle

sam_36-37 05-02-07 17:10 Side 36


FOKUS

aksjene solgt til ISS. Selskapetmed sine 500 ansatte forsvant utav staten for godt. Bakgrunnener ikke en fattig stat som måselge sitt arvesølv, men dethandler om politisk ideologi. Viser også at helseforetak ogkommuner ofte vurderer å priva-tisere nettopp støttefunksjonersom kjøkkendrift og renhold.

ANTALL ANSATTE innen stats-forvaltningen sank med trettiprosent fra 1990 til 2004. Hoved-grunnen er fristilling av selskapsom Telenor, Posten og NSB.Derimot har antall ansatte iulike typer statsselskap økt be-traktelig. 2004 var tallet 277.471– eller over dobbelt så mangesom i statsforvaltningen. Avdisse jobbet om lag 100.000 i helseforetakene.

Av viktige konsekvenser for de ansatte i de statlige virksom-

heter som Fafo-rapportenomhandler, er at sykefraværetgjør et hopp samtidig med atstore omstillinger starter. Syke-fraværet rammer særlig kvinnerog ansatte med lavere utdan-ning. Dette forholdet gjelder forde virksomheter hvor omstil-

lingene har vært mest omfat-tende (Posten, Mesta), men gjel-der ikke omstillingene i politietog skatteetaten. Det sammeforhold gjelder attføring og øktuføretrygding. Hvor omfattendeog hvordan omstillingene skjer,er derfor avgjørende for nivået

på sykefravær, attføring og andelsom uføretrygdes.

Tidligere Arbeids- og adminis-trasjonsminister Victor Normananførte at man måtte legge ettotalkostnadsperspektiv påomstillinger i offentlig sektor.

Om man legger inn kostnadertil økt sykefravær, ventelønn,attføring, uføretrygd, ville nokmange av omstillingene i offent-lig sektor vært høyst tvilsommesamfunnsøkonomisk sett. Antal-let med rett til ventelønn steg frai underkant av 500 i 1995 til over3500 i 2005 (Aetat). Talleneavspeiler klart at de store omstil-lingene og nedbemanningene istatlig sektor er saldert med øktepassive overføringer som vente-lønn og økte trygdestønader.

ECON LA I FJOR HØST framen rapport om ventelønnsord-ningen i staten. En hovedkon-

klusjon var at ventelønnen virketsterkt passiviserende og skaperledighet. For 23 statlige virksom-heter var verdien av de inngåtteavtaler om ventelønn på hele 2,8milliarder kroner for perioden1998–2003.

Forsvaret var blant verstingenehva gjelder (mis)bruk av vente-lønn. De store nedbemanning-ene som skjedde i Forsvaret, bleogså smurt med meget gunstigeavgangspakker/førtidspensjone-ring. Selv om det er blitt klartfærre på Forsvarets lønningslis-ter de siste årene, har de renelønnskostnadene steget (overtid,innleie av arbeidskraft etc.) Montro om det ikke ville ha værtbedre å «smøre» eksisterendearbeidsstyrke fremfor å betalemer for nedbemanningen medventelønn, sluttpakker og annet«smør»?

«I 2005 vokste

antall kommunale

aksjeselskap

med 30 prosent.»

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

sam_36-37 05-02-07 17:10 Side 37

Gratis medlemskapFra nyttår ble det gratis forlærlinger å være medlem i Fag-forbundet. Det innebærer atmedlemskapet ikke lenger inne-holder Fagforbundets kollektivehjemforsikring, men ved å betaledet samme som student-medlemmer (250 kroner i halv-året), kan også lærlingene bliomfattet av Fagforbundets kollektive hjemforsikring. ÅR

Formidlerteametmå brukes merDet er etablert et eget formidler-team i forbindelse med at flere ogflere kommuner begynner å brukerenholdsstandarden Insta 800.Teamet består av sju renholdere og tillitsvalgte, og det er nå underevaluering.

Konklusjonen så langt er atteamet må brukes mer hvis detskal overleve. Det er ledig foroppdrag, og de som gjerne vil ha besøk kan kontakt SST-administrasjonen. PF

Send innspill til læreplanenfor feiereLæreplanen for feierfaget vg2og vg3 er midlertidig fastsatt,og det er derfor fortsatt muligå sende innspill og kommen-tarer til planen. Den ligger utepå feiernes egen hjemmeside:www.fagforbundet.no/feier

10. januar hadde Seksjonsamferdsel og teknisk, Direk-toratet for brannsikkerhet ogberedskap og FeiermesternesLandsforening et møte medNorges brannskole om blantannet hvordan svenneprøvenfor feiere skal avlegges, yrkes-lærerkurs i feierfaget ogvelferdstilbud for lærlinger. PF

Foto

: Kri

stin

Rød

land

Bui

ck

Forhandlingene om bussbransjeavtalene førte til slutt fram til et anbefalt resultat 5. februar. Etter at et stort fellesmøte forYTF, Jernbaneforbundet, Transportarbeiderforbundet og Fagforbundet 22. januar oppfordret medlemmene til å prioriterehelse, familie og fritid, framfor ekstrainnsats for en arbeidsgiversom driver narrespill med oss, kom signalene om at de villesnakke med oss igjen.

Det anbefalte resultatet inneholder et lønnsløft på om lag30.000 kroner ved overgang til bransjeavtalen og en forpliktendekompetanseplan som kan gi et samlet lønnstillegg på rundt15.000 i året. Vi har også fått inn i tariffavtalen den best mulige

innskuddsbaserte pensjons-ordningen med fem prosent av lønn over grunnbeløpet. Herbidrar vi selv med to prosentgjennom en nettolønnsordning.

Avtalene skal innføres ved alle nye og reforhandlede avtalermed fylkeskommunene. Alle skal være på avtalen seinest 1. april 2012. Avtalen omfatter også turbil- og ekspress-bussjåfører.

Vi har lykkes med en forpliktende avtale om kompetanse-heving og koblet det til lønn. De sentrale partene skal utvikle et felles opplæringstilbud for hele bransjen. Dette skal væreoperativt seinest 1. januar 2008.

Lokalt skal partene bli enige om gjennomføringsplaner. De bedriftene som ikke har det på plass innen 1. januar 2009, vilbli straffet med å måtte betale fullt kompetansetillegg inntiltilbudet er på plass.

Med bussbransjeavtalene har vi fått et solid forsvarsverk moten av de negative effektene av anbud. Begge avtaleområdeneinnen bussbransjen har tilnærmet like og gode avtaler. Dårligerelønns- og pensjonsforhold vil ikke lenger bli en effekt av anbud.

Det anbefalte resultatet er nå ute til uravstemning. Jeg opp-fordrer medlemmene på det sterkeste til å stemme JA.

SEKSJONSLEDER

«Med bussbransje-

avtalene har vi fått

et solid forsvarsverk

mot en av de negative

effektene av anbud.»

Endelig buss-bransjeavtale

STEIN GULDBRANDSEN

Programmet for årets brann-konferanse på Kielfergen 26. til 28.mars er nå ferdig. Blant annet skaljustisminister Knut Storbergetsnakke om brannvesenets framti-dige rolle i redningsberedskapen,mens brannsjef Jon Myroldhaugskal fortelle om erfaringene etterterrorøvelsen i Oslo.

Erik Heggelund fra Røros skalinnlede om hvordan det er å habrannberedskap for et lite sted somstår på Unescos liste over verne-verdige steder under tittelen: Lite brannvesen og ny teknologi.

Leder av Fagforbundet Oslo,Mari Sanden, vil fortelle om dennye arbeidstidsordningen som bleforhandlet fram i hovedstaden i fjor vår.

Likevel er det utdannings-reformen innen brann som blir den

store saken. Leder i faggruppe 1,brann og Norsk Brannmanns-forum, Pål Linberg skal innlede omdette, og deretter blir det gruppe-arbeid. Foreløpig er det usikkertom Justisdepartementet har sendtsaken ut på høring før konferansen,men rapporten fra en prosjekt-gruppe ledet av Direktoratet for brannsikkerhet og beredskap vil være et godt utgangspunkt for å diskutere framtidas brann-utdanning.

Konferansen avsluttes medårsmøte i Norsk Brannmanns-forum, og der vil det sannsynligvisbli vedtatt en uttalelse eller ethøringsinnspill til utdannings-reformen.

Fagbladet har en egen reportasjeom brannutdanningen på side 32 og 33. PF

Spennende konferanseprogram

sam_38 07-02-07 22:19 Side 38


Fagforbundets utdanningsstipendStipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler• Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse)• Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer• Praksiskandidatopplæring• Yrkesfaglige kurs

Kategori 1:Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- ellerdeltid som er formelt kompetansegivende (eks gir studiepoeng)eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50%av egne dokumenterte utgifter – inntil 12.000 kr pr. år.

Kategori 2:Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer.Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 3.000 kr pr år.

Generelle regler:Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter• Eksamensutgifter• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (ikke reise/mat)• Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil 2.500 kr)

Det er krav om originaldokumentasjon på alle utgifter. Meddokumentasjon forstås originalkvitteringer (stempel, oblateller bankutskrift) og originalfakturaer.

I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver dekker.Dersom arbeidsgiver ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den,noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan søkes om utdanningsstipend en gang pr år. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre

enn 1.500 kr.Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på

www.fagforbundet.no under boksen"Bli medlem – se dine medlemsfordeler" og på seksjoneneshjemmesider, eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Ved Fagforbundets kompetansesenter i Trondheim er det ledig stilling som

RådgiverStillingen er tillagt utfordrende oppgaver innenforfølgende hovedområder:• forhandlinger om opprettelse og revisjon av tariff-

avtaler • tolkning av tvisteforhandlinger av lov- og avtaler

innenfor offentlig og privat sektor • service og bistand overfor vårt lokale tillitsvalgt-

apparat• omstillingsarbeid • saksbehandlings- og utredningsoppgaver • forelesninger, innledninger • samarbeid med forbundets øvrige apparat

Stillingens arbeidsområde omfatter i hovedsak Midt-Norge og medfører stor møte- og reise-virksomhet.

Vi søker etter en interessert og selvstendig med-arbeider, og vi legger vekt på: • erfaring fra saksbehandlings- og utredningsarbeid • gode kunnskaper om offentlig forvaltning • gode kunnskaper om lov- og avtaleverk innenfor

kommunal, fylkeskommunal og privat sektor • god skriftlig og muntlig framstillingsevne • evne til å arbeide selvstendig • gode samarbeidsevner • erfaring fra forhandlingsarbeid • bred organisasjonserfaring • kunnskap om bruk av PC som arbeidsverktøy • erfaring som tillitsvalgt i Fagforbundet er en for-

utsetning

Lønn i h.h.t. tariffavtale.

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til Hanne Arntzen, tlf. 73 87 41 49/918 93 151 eller Margrethe Mortensen, tlf. 23 06 43 08.

Søknadsfrist: 28. februar 2007

Skriftlig søknad vedlagt oppdatert CV sendes Personal- og utviklingsavdelingen.

Fagforbundet erlandets største

fagforbund med rundt300.000 medlemmer.

Fagforbundetorganiserer arbeids-

takere i offentlige ogprivate virksomheter.

fel_39 06-02-07 19:17 Side 39

FOTO

REP

OR

TASJ

ENTe

kst o

g fo

to: M

AR

IT B

END

Zog

HEI

DI H

ATTE

STEI

N

Det er sterkt å besøke Rahila,mannen hennar og dei toborna. Dei har lite å ruttemed, men har skapt ein godog varm heim. Vi skal bu hos dei nokre dagar, tonorske rikingar med rygg-sekkane fulle av ting. Berrefotoapparata våre kostar toårsløner, pengar den vesle familien ikkje har. Likevel tekdei vare på oss som grevar og får oss til å føle oss sværtvelkomne.

I Aserbajdsjan er gjestfri-dommen omvend propor-sjonal med levestandarden.Fjellandet, som flyter over av olje og gass, tek dårlegvare på innbyggjarane sine.Rahila er utdanna lege og buri kurbyen Naftalan, men harikkje råd til å jobbe. Med eilegeløn på 130 kroner i månaden tener ho ikkje noktil å betale for barnehage-plass til dei to borna.

>

Før 1991 var Aserbajdsjan ein del av Sovjetunionen, ogrussarane kom i hopetal til Naftalan. Det var ni kurbad her dengongen. No er berre tre i drift, og skjeletta etter byggjeaktivitetog framtidstru står attende der snekkarane la ned verktøya sine.

fel_40-45 12-02-07 15:51 Side 40


Lengsel i Naftalan

fel_40-45 12-02-07 15:51 Side 41


Vi får dusje hos gode naboar. Beim Goloiev tekimot oss med ein tradisjonell mughamsong.

Rahila og Memet har ikkje råd til vatn i springen meir enn ein timedagleg. Denne timen samlar dei i bøtter og spann, og i badekaret.

fel_40-45 12-02-07 15:51 Side 42


Æsmer (2) er ei skikkelegpappajente. Pappa Memetslutta som anleggsarbeidari Russland då ho kom tilverda. Økonomen arbeidersom frisør i Naftalan for å vere mest mogleg samanmed familien.

Naboguten har sykkel. Og ein far som jobbar langtvekke i Russland for å tene

pengar til familien.

fel_40-45 12-02-07 15:51 Side 43


– Vi elskar landet vårt. Hadde vi berre hatt betre arbeid, seier Rahila og Memet. Pengane styrer alt i landet som er fullt av olje, gass og gammalt sovjetisk tankegods.

fel_40-45 12-02-07 15:51 Side 44


Rahila var den beste medisinstudenten i kullet.Ho lurer på kor mykje ein lege tenar i Noreg. Det er vanskeleg å fortelje om norske legelønningar og forklare norske innvandringsreglar, trass i legemangel.

Naboane Altekin Gololev og moravinkar farvel til oss i oppgangen til blokkleilegheita.

fel_40-45 12-02-07 15:51 Side 45


Den amerikanske revolusjonæreEmma Goldmann sa en gang at «hvisjeg ikke kan danse til den, er det ikkemin revolusjon». Å dømme etter deberusende danserytmene, tam-tam-trommingen og musikkutskeielseneunder Verdens sosiale forum i Kenya,er det grunn til å være optimistisk påvegne av framtida. Tallet på deltakere,60.000, taler for seg selv.

Melk, blod og alkoholBlandet med afro-latino, reggaerytmerog kvinnekor pulserer abstrakte analy-ser av økonomi, politikk og ideologi.Inne på konferanseområdet selgerivrige souvenirselgere krukkeformede

beholdere til å drikke melk, blod ogalkohol av, utskjæringer av sjiraff,sebra og løve, skjerf i knallrøde fargerog rutete masai-mønster.

I Porto Alegre dominerte de jord-løse. I Mumbai hersket de kasteløse. INairobi var det slumboernes tur. Etter-som tilholdsstedet for Verdens sosialeforum har skiftet base, har globaleaktivister blitt konfrontert med lokalesosiale bevegelser.

Verdens sosiale forum ble arrangertførste gang i 2001, i brasilianske PortoAlegre. Det skulle være en motvekt tilVerdens økonomiske forum,rikmannskonferansen som avholdeshvert år i sveitseralpene i Davos.

Mot krig og konsernerHelt fra starten var de sosiale foru-mene en suksess. De sosiale kreftenebak var politiske aktivister, fagbeve-gelse og radikale intellektuelle. Underprotestene mot Verdens handels-organisasjon (WTO) i Seattle i 1999,dannet disse kreftene en allianse. To år senere var den nye alliansentilstrekkelig moden til å invitere folkpå egne vegne, til debatt om strategi,organisering og alternativer.

De nye, sosiale bevegelsene begynteå rette en ramsalt kritikk mot multi-nasjonale selskaper, krig og militari-sering, internasjonale finansinstitu-sjoner (som IMF og Verdensbanken),

En annen verden er mulig, oHvor treffer Fagforbundets topptillitsvalgte slumboere, antikapitalister og

fagforeningsfolk fra resten av verden? Etter tiår med manglende

samarbeid, hever en ny kampbevegelse hodet.

Tekst og foto: VEGARD VELLE

Mary Loangeci Kamau, Kenya

Hiv-smittet ogdiskriminert – Jeg vil ha tilbake friheten min.Siden jeg selv har hiv, er jeg spesieltbekymret for dem som har hiv ogaids. Heldigvis er ikke barnet mittsmittet.

Kamau er blant de få unge somhar stått fram med sykdommen i Kenya. Folk er redd for diskrimine-ring. Foreldrene dine fordømmerdeg. Vennene dine svikter deg. Desier du ikke kan gifte deg.

– For tiden bruker jeg ikke medisin. Siden kroppen er relativtfrisk, vil ikke myndighetene gi megnoe. To millioner lider av hiv og aids i Kenya

Nancy Cardoso, Brasil

Kjemper for sosialisme– En liten drøm er i ferd med å blioppfylt. Jeg kjemper for land-reformer og mot at storkonsernenefår kontrollen over såfrøene våre.Jeg er skeptisk til genmanipuleringav frø.

Sammen med folk fra Cuba ogMalawi har hun jobbet for åopprette en internasjonal frøbank.Diskusjonen om et slikt inter-nasjonalt reservoar av frø startet på World Social Forum i 2002. Någrunnlegger Venezuela en gratisfrøbank for hele verden.

– Til daglig er jeg pastor i enprotestantisk kirke på bygda. Slag-ordet «en annen verden er mulig»betyr for meg kamp for sosialisme.

fel_46-48 12-02-07 13:11 Side 46


g, også for slumboereden ubetalelige gjelden fra sør til nordog de nyliberalistiske dogmene fraThatchers og Reagans dager.

Noen har snakket sammen– Når en ser konsekvensene av angre-pene på velferdsstaten ute, blir detlettere å være ufravikelig på kampkra-vene hjemme. Over hele verden hardet markedskapitalistiske budskapetblitt begrunnet med identiske ord ogargumenter. Noen på toppen må hasnakket sammen, framhever MetteNord, medlem i Fagforbundetsarbeidsutvalg.

Nord er en av sju deltakere fraFagforbundet på konferansen. Fra Norge deltok også representanterfra blant annet Attac Norge, Forum forutvikling og miljø, SosialistiskUngdom og Fellesrådet for Afrika.

– Konferansen viser at vi har enfelles kamp på hele kloden. Jeg erimponert over at så mange mennes-

ker fra så mange forskjellige landjobber med de samme sakene. Jeg trorengasjementet herfra vil endreverden. Vi må aldri slutte å tro at vårinnsats nytter, påpeker Nord.

Anti-Bush og megafonerBongotrommer, motstand mot Coca-

Cola og Microsoft, megafoner, mini-demonstrasjoner, mennesker fra ulikekontinenter, dans, Anti-Bush-plakater,systemkritikere, aktivister, etniskemoter, panafrikanisme, kjølige debatter, løpesedler, dokumentarfil-mer, akrobatiske fattiggutter og fokuspå folkelige alternativer: Den med- <

Thais Ida, Rwanda

Fatalt angrep på småbønder– For meg er matsuverenitet og rett-ferdige levekår viktigst. EU ønsker atafrikanske land betingelsesløst skalåpne sine markeder. Det siste kraf-tige angrepet fra EU heter EconomicPartnership Agreement. Her kreverEU at afrikanske land fjerner toll ogsubsidier på sine matprodukter.

– Jeg mener avtalen er en trusselmot overlevelse og utvikling, etangrep på kvinner og barn.

– Siden europeiske bønder ersubsidiert hjemme, vil de afrikanskesmåbøndene bukke under i konkurransen. Følgen er at Afrikablir stadig mer avhengig av import.

– Jeg er spesielt fascinert av denfrie ånden som preger folk her. Formeg er den nesten terapeutisk.

fel_46-48 12-02-07 13:11 Side 47


rivende miksen av politisk karnevaldekker over en mer alvorlig virkelighet.

Det fargerike og politiske fellesska-pet utgjør en stadig beskere medisinmot det rådende system, og spesieltden delen av det som står formarkedsliberalisme, krig og muslim-hets.

Eksplosiv cocktailDen markedsliberalistiske blåkopiensom har ført med seg angrep påoffentlig helse, skole, miljø, infra-struktur og vannforsyning, har gjort atfolk over hele verden har begynt åidentifisere seg med hverandre. Likvirkelighet skaper lik forståelse. Folkfår en felles kamp.

De dumpe granatsmellene i Irak,Afghanistan og Palestina skaper englobal harme. Det amerikanske angre-pet på Somalia sprer frykt. I selvfor-svar søker folk sammen i fellesmotstand.

Derfor er det en stadig mer eksplo-siv cocktail av organiserte arbeidere,småbønder, fattige, studenter, poli-

tiske grasrotbevegelser og kritiskeintellektuelle som reiser kravet om enannen verden.

Barna blir desperateI Afrika er det lett å få øye på proble-mene: Ett av dem er fattigdom. I Nige-ria lever åtti millioner mennesker forunder en dollar dagen.

Et annet er mangel på rent vann.Spesielt barna blir så desperate avtørst at de leter opp forurenset vannsom de blir syke av. På veien risikererde å bli utsatt for kidnapping, vold ogovergrep.

Et tredje er hiv og aids. Bare i Kenyaer to millioner mennesker smittet. ISwaziland har 42 prosent av befolk-ningen sykdommen. Et fjerdeproblem er overgrep mot kvinner.

– Jeg sitter igjen med mange sterkeinntrykk. Mange steder er kvinneringenting verdt. De er eiendomsløseog rettsløse. Faller mannen fra,kommer hans far, brødre eller onklerog kaster ut enken og barna. I tilleggrisikerer de å bli utsatt for en ubeskri-velig brutal vold, påpeker Mette Nord.

< VERDENS SOSIALE FORUM

• Verdens sosiale forum er en globalmassemønstring mot markeds-liberalisme, krig og global opp-varming.

• Ble i år arrangert i Nairobi, Kenya,20.–25. januar.

• 60.000 deltok for å debattere politiske alternativer og strategier.

• Tidligere har forumet vært arrangerti Brasil, India, og Venezuela.

Florence Durrant, UK

En venstresidetrengs i Afrika– Jeg har hatet systemet hele livetuten å vite hvor jeg skulle rette energien. Jeg tror på menneske-heten. Hvis jeg kan hjelpe ettmenneske, er det mer verdt for meg enn en million pund.

– Å være sjenerøs gir meg glede.Jeg vokser på å hjelpe andre. Slik blejeg oppdratt av mine foreldre ogforfedre.

– Et problem med konferansen er alle de frivillige veldedighetsorganisasjonene (også kalt NGOer).De utdanner ikke folk til å endre påsystemet. Folk må organisere seg og endre på de grunnleggendeurettferdighetene. Uten fagfor-eninger og venstresidepartier blir de sosiale bevegelsene kastrert.

OSS NESTE GANG?:Midt på natta komen bulldoser ogkjørte ned hjem-mene til flerehundre slumboere.Helt uten forvarsel!Flere norske konfe-ransedeltakere varvitne til myndig-hetenes brutalitet.

fel_46-48 12-02-07 13:11 Side 48


DEBATT

< FRAMTIDSVYER

Norge – bekym-ringens husThorbjørn Jagland snakket i sinstatsministerstid om Det norskehus. På mange måter ligner detlitt på et standardhus av typenbekymringshus. Det har ikkevinduer så vi kan se verdenutenfor. På veggene er det bilderi svarte rammer, bilder av detsom kan komme til å skje avsykdom, ulykker og katastrofer.

Mange av oss har et pessimis-tisk grunnsyn, vi er et sutrendefolk og ser heller mørkt på frem-tiden. Dette er noe som kanskjeligger i den norske folkesjelen.For vi er et grublende folk somofte er vel pessimistiske for hvafremtiden vil bringe. Et bildekan utdype dette: Noen barnlaget en snøball. Det var dengang da det var vinter med mye

snø. De rullet snøballen rundt såden ble så stor at de ikke kunneflytte den. Slik er det også medvåre bekymringer. De kan væresmå og ubetydelige. Men vigrubler og grubler. Bekymring-ene vokser og blir store og uløse-lige!

Og hvis Kari og Ola ikke hardårlig samvittighet, så er debekymret for at de ikke er det.Det er nå på høy tid at vi fårtroen på mennesket tilbake. Vihar ressurser og kreativitet og ersikkert i stand til å løse mangeproblemer i fremtiden som i dagsynes nærmest uløselige. Men vier lært opp til å se problemene ienhver mulighet fremfor mulig-hetene i ethvert problem, selvom vi lever i et av verdensrikeste land, i en modernevelferdsstat med et godt sikker-hetsnett.

Tilfredse og lykkelige blir vilikevel ikke. Mange av oss sliter.

Vi har psykiske lidelser. For vimangler noe, men vet ikke helthva det er. Den fremtidspessi-misme som preger mange avoss, er av gammel dato. Og detgår en linje fra de gammeltesta-mentlige domsforkynnere tilnåtidens. Men denne pessi-misme er det ikke noe historisk

belegg for, selv om domsprofetervil dukke opp med jevnemellomrom med sine skrekk-scenarier. For all erfaring tilsierat vi gjennom kunnskap klarer å finne løsninger på de utfor-dringer vi møter som på mangemåter er uløselige. Gjennomforskning, ofte ved hjelp av nyteknologi, har de «uløselige»problemer blitt løst!

Da dampmaskinen ble opp-funnet, var det frykt for at allbrensel ville bli kvalt i sin egenos. Nå er dommedagsprofeter påbanen med advarsler om at vi pågrunn av veksten i forbruket vilgå tom for energi. Selvsagt er detnoe sant i det som sies, men deter bare en del av sannheten. Vikan uten de store problemerredusere noe av forbruket. Mennår det snakkes om at befolk-ningstallet vil stige fortere ennmatvareproduksjonen er detigjen dommedagsprofetene som


<

fel_49-51 12-02-07 15:56 Side 49


DEBATT

taler. Sult og hungersnød skyl-des vel også krig og korrupteregimer, ikke bare matvarepro-duksjonen. For en av de mestseiglivede myter som dukkeropp til stadighet, er forestil-lingen om at vi står på randen aven global hungersnød, hvor derikke er mat nok til en voksendeverdensbefolkning.

Selvsagt er det mørke skyer ihorisonten. Klimaendringene ermenneskeskapt, selv om parti-formann Siv Jensen mener noeannet enn forskere ved de allerfleste forskningsinstitusjoner.

Vi har alle et ansvar forklimaet. En bærekraftig utvik-ling burde angå oss alle. Skips-forlis med oljeutslipp langskysten viser hvor sårbar naturener. Men naturen blir vi aldri heltherre over. Selvsagt må vi gjørevårt, men jordskjelv, tsunami ogandre katastrofer har vi hattgjennom hele historien.

Listen over bekymringsbilderkunne vært atskillig lenger. Mendet skal jeg spare leseren for. Viskal være ærlige nok til å

innrømme at oppgavene frem-over er vanskelige og krevende.Og løsningene kommer ikke avseg selv. Med ny teknologi ogvitenskap kan vi kanskje tross altsnakke om fremtidsoptimisme.Og dommedag har stadig blittutsatt. Det blir den sikkert igjen.Det går ikke rett på dunken,som det heter i en revyvise!

Hva fremtiden vil bringe, vetkun fremtiden. Så vidt jeg vethar ingen nordmenn – ellerkvinne – dødd av glede. Vi klarerikke å slippe gleden løs hernord. Selvsagt står vi overfor enrekke utfordringer og problemersom vi av hensyn til kommendegenerasjoner må løse. Løsning-ene kommer ikke av seg selv –og slettest ikke hvis vi ikkesatser på forskning og ny tekno-logi.

Men det er viktig å under-streke at historisk sett har utvik-lingen vært på optimismensside. Skulle det være annerledesi fremtiden med den viljen vihar til å finne nye løsninger? Vitrenger mer positiv tenkning og

livsglede for å møte fremtiden!Kanskje er det noe i vårt landshistorie, vår natur og måte åtenke på som hindrer oss i det?

Noe må gjentas til det kjed-sommelige. Det går liksom ikkeinn. Det er viktig å være optimis-tisk og ha en fremtidstro somstatsminister Jens Stoltenbergsnakket om i sin nyttårstale. Detbør tas opp i hver nyttårstalefremover. Og understrekes i alleandre tenkelige og utenkeligesammenhenger. For vi trengeroptimisme og livsmot i detnorske hus. Det må fylles medvisjoner både for oss selv ogsamfunnet vi lever i.

Knut Sand Bakken, medlem og bystyrekandidat Ap, Oslo

< POLITIKK

På tide å endre loven Det er litt over et år siden SabahMagid fikk sparken. Den kur-diske sosiologen hadde flyktet tilNorge fire år tidligere. Han var

aktiv på arbeidsmarkedet fra dagén, fikk fast jobb i kommunenog var godt etablert i byen. Altdette endret seg da politietoppsøkte kommunens personal-kontor den 2. februar i fjor for åinformere om at Sabah ikkelenger hadde gyldig arbeids- ogoppholdstillatelse.

Kommunen fulgte de davæ-rende lovene og reglene medtungt hjerte og sa ham opp pådagen. Sabah hadde vært etfremragende eksempel på engodt integrert og velkvalifisertmedarbeider. Han har sidenvært uten rett til å forsørge segselv – dette til tross for atkommunen gjerne vil ha hamtilbake i jobben. Han har hellerikke krav på økonomisk sosial-hjelp og er økonomisk avhengigav familie og venner.

Sabah Magid hadde tidligerefått innvilget en midlertidigarbeids- og oppholdstillatelse –han hadde med andre ord papi-rene i orden da han ble ansatt ikommunen. I løpet av ansettel-sesperioden fikk han avslag på

< POLITIKK

Skill statog kirke!I diskusjonen om et eventueltskille mellom stat og kirkeforundrer det meg at så mangeklarer å vri debatten til hvaslags kirke vi skal ha – og ikkeholder seg til det som er saken,nemlig hva slags stat vi vil ha.

Hvem som skal utnevnebiskoper, er vel helt uinteres-sant i denne saken. Det sammeer debatten om homofile ellerkvinnelige prester. Dette er noekirka får ta seg av selv.

At staten Norge skal ha denlutherske trosretning som sin(Grunnlovens §2) og samtidigmene noe om demokrati ogmenneskerettigheter ellers i

verden, er for meg helt uforstå-elig. Vi som står utenfor –troende eller ikke – blir diskri-minert og mindreverdige i fleresituasjoner i samfunnet.

For eksempel sier Grunnlo-vens §12 at minimum 50prosent av regjeringensmedlemmer må være statskir-kemedlemmer. Noe som i ensituasjon med flere ikke-medlemmer i statsrådstolene,medfører at man vil måtteekskludere noen av disse for åoppfylle lovens krav.

Det er også lovfestet at detskal være en bekjennende ogmisjonerende kirke – hvilketde fleste av oss andre vil ansesom et overgrep mot individetog et alvorlig brudd påmenneskerettighetene.

At Arbeiderpartiet og LO gårut og hevder at de er for enfortsatt statskirkeordning, gjørmeg særlig skuffet ettersomjeg er medlem begge steder.

Jeg har lest formålsparagrafeneog finner at de ikke er foreneligmed det syn ledelsen i LOhevder.

I LOs vedtekter heter detblant annet at «LO skal alltidvære fri og uavhengig og harsom formål: ... Å arbeide for åsikre frihet, solidaritet og like-verd uten hensyn til kjønn,seksuell legning, rase, religion,livssyn eller kulturelle hold-ninger».

Jeg kan ikke se at denneparagrafen er forenelig medsynspunktet om fortsatt stats-kirke.

Hva gjør dere med det?Tom Spjeldnæs, leder i Human-Etisk

Forbund i Hedmark, medlem i Arbeider-

partiet og LO, og varamedlem i styret til

Humanistiske sosialdemokrater


fel_49-51 12-02-07 15:56 Side 50


DEBATT

søknaden om fast opphold ogklagde på avslaget. Han fortsattei jobben i påvente av svar. Detviser seg i ettertid at dette var i strid med loven – noe verkenkommunen som arbeidsgiver,Fagforbundet eller Sabah selvvar klar over.

Situasjonen per i dag er at deter vedtatt at han skal utvises,men at det er for farlig å utviseham nå. Han er med andre ordsåkalt «ikke-returnerbar».Nyhetsbilder fra Irak viser etland i krise der menneskelivdaglig går tapt. Kommunen ertydelig på at den har behov påSabahs kompetanse. Myndighe-tene er tydelige på at han ikkeskal sendes tilbake til et land ikrig. Hvorfor er det da ikkemulig for Sabah Magid å tjene til livets opphold?

Alle forklaringene vi har mot-tatt fra sentrale myndigheter,kan oppsummeres i uttalelsen.«Vi følger bare loven.» Men nårloven er så urettferdig, er det påtide å endre den. Loven erfaktisk ment å ivareta våre rettig-heter som enkeltindivider. SabahMagid har vært bosatt i Norge ifem år. Han har tette familie-bånd i byen og er et respektertmedlem i lokalsamfunnet. Han

er en engasjert samfunnsborger,en dyktig og pliktoppfyllendemedarbeider og en framragenderollemodell for minoritetsung-dom.

Saken er blitt tema i lokal- ogriksmedia på grunn av sinurimelighet og umenneskelig-het. Vi har ennå ikke lest eneneste forsvarstale for myndig-hetenes håndtering av saken.Enda mer uvirkelig ble saken dakommunen fikk en bot på hele80.000 kroner for det myndig-hetene definerer som «grovuaktsomhet».

Sandefjords folkevalgte vilikke godta boten. Det var etenstemmig vedtak som samletalle partiene. Fagforbundetmener at det er fornuftstridig atkommunen skal straffes med enbot. Og det er absurd at SabahMagid skal straffes med å blinektet retten til å forsørge segselv. Hvis dette er å følge loven,er loven urimelig.

Den nye regjeringen jobbermed en ny lov som skal leggesfrem i mars i år. Det er bra. Detnåværende lovverket er uegnettil å beskytte individets rettig-heter. Vi mener at den nye lovenmå sørge for at individer somSabah Magid blir hørt og ivare-tatt.

Vårt samfunn kan umuligvære tjent med at menneskermed en særskilt kompetanse ogerfaring skal bli nektet å jobbemens vi roper høyt om behovetfor flere kvalifiserte medarbei-dere. Høringene om de nyeforskriftene og den nye utlen-dingsloven bør konkludere medå sette fokus på de individuellemenneskeskjebnene loven erment å beskytte. Først da kan vibegynne å snakke om rettferdig-het.

Fagforbundet har startet eninnsamlingsaksjon til støtte forSabah Magid. Økonomisk støttekan sendes til konto2480.04.57250 Eddie Whyte, leder Fagforbundet Sandefjord

Praxis A/S · Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand

Telefon 57 69 46 00 · Telefax 57 69 46 01

E-post [email protected] · www.praxis.no

Ny Praxis katalog med mange spennende nyheter- f.eks den nye Comfort Stretch

serie utviklet i et lettstelt materiale

En ny behagelig serie hvor komfort,

design og funksjonalitet går sammen i

en behagelig enhet med en kombinas-

jon av 55% bomull/40% polyster/5%

EOL-stretch. Alle modellene i serien

er lettstelte og holder form og farge

vask etter vask. Med denne serien er du

derfor sikkert på å gå velkledd på arbeid hver dag.

Bestill den nye katalogen på telefon 57 69 46 00 eller e-post

[email protected]. Du kan se alle våre nyheter og hele kolleksjonen

på www.praxis.no

UTVIST: Dagens lovverk hindrer Sabah Magid i å forsørge seg selv.

Foto: Erik M. Sundt

fel_49-51 12-02-07 15:56 Side 51


BJØRGULF CLAUSSEN Professor i trygdemedisin vedUniversitetet i Oslo.

Forslaget til ny pensjonsreformtruer de mest sosialt utjev-nende funksjonene i dagensfolketrygd, mener kronikkforfat-teren. Flere tall og kilder påwww.med.uio.no/iasam/arbeidstrygd/staff/bjorgulf

KRONIKK

< Pensjonsreformener elitens opprør

Regjeringens forslag til alderspensjon vil ødelegge de beste sidene ved den

sosialdemokratiske folketrygden: Rimelig fordeling som gir utjevning av

sosiale forskjeller.

HOVEDINTENSJONEN i regje-ringens forslag til pensjonsre-form er at vi stort sett skal fåtilbake det vi betaler inn, detsom kalles pensjonsformuen.

Dette er en fundamentaltannerledes løsning enn dagensalderspensjon – den solidariskefolketrygden. Nå legges de 20beste inntektsårene til grunn,slik at omsorg, ledighet ellersykdom får mindre betydning.

Nå vil regjeringen at alle årskal telle likt. Pensjonen skalfølge alle innbetalinger opp tiltaket på 435.000 kr i årsinntekt.Der slutter vel å merke ogsåpremiene, slik at de velståendeslipper å betale for andre ennseg selv, slik de må i dag. Etunntak fra hovedregelen er atomsorgsarbeid for barn underfire år skal gi pensjonspoeng.

De som har hatt en jevninntekt mellom 370.000 og550.000 kroner, tjener på refor-men, særlig dem med inntekterrundt 435.000 kr (se figuren). Enbra nyskapning er at de medsmå inntekter opp til 175.000 krskal få noe igjen for innbetalin-gene og ikke bli minstepensjo-nister som i dag.

De nye tjenestepensjonenekommer i tillegg. De skal stortsett utgjøre ti prosent av vanligeinntekter, mens alderspensjo-

nene skal være på 50 prosent.Avtalefestet pensjon (AFP) kanogså komme i tillegg.

HVORDAN KAN samfunnetspare når kurven viser at alle fårbedre pensjon? Men kurven gjel-der bare for dem som har jobbeti minst 43 år når reformen trer ikraft. Statens innsparing skjerfor det første ved at pensjonenehenger etter vanlig velstandsut-vikling. Det er ikke så viktig, forpensjonene skal fortsatt bestem-mes hvert år i Stortinget. Vikti-

gere er det at pensjonsformuenskal fordeles på det forventedeantallet pensjonsår. For dettredje blir pensjonen fort litenom du jobber mindre enn 43 år.

Forventet levealder i helebefolkningen er den størrelsensom skal brukes for at hverenkelt av oss skal få tilnærmetigjen det vi har betalt inn. Omden gjennomsnittlige levealde-ren fortsetter å øke, vil regje-ringen senke pensjonene per årog på den måten spare penger iforhold til dagens regler.

Slik vil regjeringen få oss til åstå lenger i arbeidslivet. Denbruker konsekvent 43 år i jobb ieksemplene sine. Så mange årer det noen menn som jobber.Cirka 70 prosent av mennene eri arbeid ved 60-årsalder og 20prosent ved 67-årsalder. Seinavgang er bare typisk for de mervelstående. Av menn medgrunnskole er rundt halvparten iarbeid når de er 60 år, mot 70prosent av dem med videregå-ende skole og 85 prosent av demmed høyere utdanning.

LAVERE FØRTIDSPENSJONERer kanskje den mest dramatiskekonsekvensen av regjeringensforslag. De som går av ved 62 år,har flere år å fordele pensjons-formuen sin på enn de som gårav senere.

Du kan likevel ikke gå av tidligom du ikke har rett til mer ennminstepensjon. Inntektsgrensener 267.000 kroner i året for en62-åring som har jobbet jevnt i40 år. Jobber du to år til, ergrensen 174.000. I begge tilfel-lene får du ikke mer enn

«Vi er for valgfrihet, sier regjeringen,

som om flertallet kan velge

når de går av med pensjon.»

fel_52-53 07-02-07 16:40 Side 52


minstepensjon fra folketrygden.En 62-åring med inntekt

tilsvarende 311.000 kroner i 40år vil få en folketrygdpensjon på131.000 kr, 18.000 kr mer ennminstepensjon. Ved 67 årsavgangsalder blir pensjonen189.000 kr, ved 73 år om lag250.000 kr, ganske vesentligeforskjeller. Håpet er en god AFPpå toppen.

AVTALEFESTET PENSJON haren aldergrense på 62 år og gjel-der bare de 60 prosent av lønns-takerne som har tariffavtale. Idag gir AFP et tillegg til fullalderspensjon for de få som tarden ut.

Nå skal AFP bli en del av«pensjonsformuen». Regje-ringen foreslår at et fast beløpkan tas ut over flere eller færreår, også ved siden av full arbeids-inntekt.

Det springende punktet omAFP står i stortingsmeldingen

om alderspensjon på side 129.Regjeringens totale utgifter tilAFP skal ikke bli større enn idag. Når alle med tariffavtale får AFP, blir kronebeløpet kata-strofalt lite. Flere detaljer skalutformes under vårens tariff-forhandlinger.

Grunnen til endringsforsla-gene er at det skal lønne seg å

arbeide. Dermed vil vi arbeide iflere år. Vi er for valgfrihet, sierregjeringen, som om flertalletkan velge når de går av medpensjon. Folk flest forlaterarbeidslivet når de merker at deikke henger med mer, uten åslite urimelig hardt. Det er etgode vi må kunne unne oss.

Hvem er det som har valg? En

del funksjonærer kan stå til deer over 70 år, men det gjelderikke mange. Storparten av folk itungt arbeid er avhengig av å gåtidlig. Hvis forslaget til alders-pensjon går igjennom, blir an-takelig uførepensjonen det nesteofferet for markedsliberalistenestro på frie valg, også når detgjelder noe så viktig som arbeid.Derfor er alderspensjonsrefor-men fortsatt ett av mangeeksempler på elitens opprør motdet sosialdemokratiske Norge.

Den sosialdemokratiske folke-trygden vil få seg et grunnskuddom dette forslaget går igjennom.Folketrygden er både elsket oghatet, men mest elsket. Refor-men treffer folketrygden i kjer-nen, nemlig utjevningen av sosi-ale forskjeller. I dag overførerden store verdier fra dem somtjener bra til dem som tjenermindre bra, og fra de friske tilde mindre friske. Det vil antake-lig flertallet av oss fortsatt ha.

Pensjon etter inntekt for enslig med minst 40 års opptjening etter dagens regler og43 års opptjening etter forslaget fra regjeringen.

Illus

tras

jon:

Per

Rag

nar

Møk

leby

KRONIKK

300 000

250 000

200 000

150 000

100 000

50 000

0400 000 600 000 800 000

■ Dagens pensjon ■ Regjeringens forslag

200 0000

fel_52-53 07-02-07 16:40 Side 53


Fagforbundet ønsker å samarbeidemed andre norske interesser i Angola.I tillegg til norske myndigheter er ogsåstore bedrifter som Statoil, Hydro ogKværner aktive i landet.

– Vi har bedt om et møte med Utenriks-departementet for å drøfte mulighetenefor et samarbeid om for eksempel infrastruktur. Det mangler veier innover i landet, og det gjør nesten all utviklingvanskelig. Forbundet merker selv hvorvanskelig det er å få fraktet bygge-materialer fram til der vi bygger barne-byen, sier Gerd Kristiansen, 1. nestleder i Fagforbundet.

Angola er et land med store sosialemotsetninger. – Landet har store natur-ressurser, men har svært mange ekstremtfattige. Det er en utfordring å bidra til enpositiv utvikling.

– Nylig varslet angolanske myndigheterat de skal tilsette 50.000 nye lærere i løpetav de neste par årene. Vi mener Fagfor-bundets barneby passer inn det engasje-mentet norske myndigheter viser

i Angola. Vi vet at utdanning redder liv,skolegang øker sjansen for å overleve.Skolen beskytter barn, den daglige skolerutinen gir barn den gylne sjansen til å få lov til å være barn, sier Gerd Kristiansen

– Prosjektlederne som arbeider forbarnebyen i Angola, støter stadig på nyeutfordringer. Det er større vanskelighetermed vei, vann og kloakk enn vi førsttrodde, sier nestlederen.

– Men vi skal klare å realisere Fagfor-bundets SOS-barneby. Her hjemme gjørfagforeningene en kjempejobb, oginnsamlingen nærmer seg nå elleve millioner. Siste uka i januar fikk vi 200 nyestøttespillere. Landet rundt står medlem-mer og tillitsvalgte på for barnebyen, sier Gerd Kristiansen.

Tekst og foto: GEIRMUND JOR

Vil samarbeide om utvikling

GRUNNSTEIN:Gerd Kristiansenmed den førstemursteinen tilbarnebyen. Nå gjelder det å fåresten av utstyretog byggemateria-lene fram til bygge-plassen.

Fornavn:

Etternavn:

Adresse: Avdelingsnr. Fagforbundet:

Postnummer: Poststed:

Telefon: E-post:

Sted/Dato: Underskrift:

For denne avtalen gjelder de alminnelige vilkår for AvtaleGiro.

BRUK BLOKKBOKSTAVER. Kupongen fylles ut og leveres til fagforeningsleder.

Ja, jeg vil være med og bygge Fagforbundets barneby med kroner:

100,- pr mnd via avtalegiro



KIDnummer (fylles ut av SOS-barnebyer)

0 0 0 0 0 0 0 _ _ _ _ _ _ _ _ 3 4 0 0 _

Konto som skal belastes i 24 måneder

Fødselsnummer. Må fylles ut for å få skattefradrag.

Jeg ønsker ikke motta varsel i forkant av betalingen.

Mottakers kontonummer1602 44 17313

714004SOS-barnebyer, Postboks 733 Sentrum, 0105 OsloVerv

er: _

____

____

____

____

____

____

____

__Tl

f:___

____

____

____

fel_54 12-02-07 15:39 Side 54

Fagb

ladet

02/

2007

fel_55 12-02-07 15:57 Side 55


Da jeg begynte å arbeide medbarn i Norge, var de skeptiske.Jeg tok fram gitaren, og musik-ken ble en bro som åpnet døren,forteller Luis Salvo (40) fraChile.

Han kom til Norge for 20 årsiden og har arbeidet med barn i17 år. Nå er han gruppeleder påSFO ved Aurdalslia skole iBergen.

– En god dag er når du ser atbarna trives. Når du får et smiltilbake.

Luis Salvo er opp-tatt av at barn skalfå være barn. Ikkekunde eller klient.Han merker at endel foreldre er mer opptatt avfleksible åpningstider enn avinnholdet. Selv er han opptatt av at barna skal ha meningsfulleaktiviteter på SFO.

Luis Salvo hadde full stilling i en barnehage et stykke unnahjemstedet, og søkte jobb påSFO i nærområdet.

– Jeg ble først tilbudt halvstilling. Etter kort tid fikk jegheldigvis 100 prosent stillingved å kombinere arbeid på SFOog skolen. Hvis en ønsker flere

menn i skole og barnehage, erdet viktig at stillingen er stor noktil å leve av. Og for å trives, måjobben bli verdsatt, ikke bare iord, men også i penger, sierSalvo, som er glad for at de sistetarifforhandlingene har gitt ut-telling.

Luis Salvo liker sine variertearbeidsoppgaver: For barn medspesielle behov, på SFO og iskoleklassene. – Å organisere 80 barn som slutter på skolen

til forskjellig tid,krever plan.

– 16 barn kanmelde seg på entimes teaterkurs iseks uker framover.

En sivilarbeider lærer en annengruppe sjonglering, og selv harjeg 40 barn i to grupper i latin-amerikansk kor. Ved siden avstyrte aktiviteter, er det ogsårom for ting som barna bestem-mer selv.

Anerkjennelse fra kolleger ognærmeste leder gjør også at dutrives. Det er en påminnelse tiloss alle å verdsette våre kollegernår de gjør en god jobb, sierLuis Salvo.


< ARBEIDSGLEDE

OSS

LUIS SALVO Gruppeleder påAurdalslia skoles SFO

GØY: Når ungene sier at de ikke vil gå hjem, vet jeg det har vært en god dag,sier Luis Salvo, gruppeleder på Aurdalslia skoles SFO.

Trivsel med barn

Foto: Tor Erik H. Mathiesen

Studietur til søta brorStyret i Seksjon helse og sosial i avd. 281 Sandnes i Rogaland dro påstudietur til Huddinge kommune utenfor Stockholm. Der hadde sosial-avdelingen laget et flott opplegg for oss en hel dag, og vi besøkte blantannet to sysselsettingsenheter.

Vi var også innom hovedkontoret til Kommunal i Stockholm. Der disku-terte vi yrkesfaglig satsing, verving og konkurranseutsatte arbeidsplasser.

Vi hadde en flott tur med mange fine opplevelser. Tekst og foto: Torill H. Herigstad

Gavmilde pensjonister I Haugesund har vi i 40 år hatt en pensjonistforening tilknyttet tidligereNorsk Kommuneforbund. Foreningen ble formelt lagt ned i juni 2006 etteren del års driftsopphør.

Medlemmene hadde ytret ønske om at foreningens aktiva i sin helhetskulle gå til Haugesund Sykehus. Etter behandling i fagforeningens styreble vi enige om at dette ønsket skulle prioriteres når pensjonistforeningenformelt ble nedlagt.

På bakgrunn av dette møtte undertegnede og tidligere styremedlemmerAgnes Olsen (t.v.) og Gudrun Alne sykehusdirektør Johannes Kolnes inovember for å overrekke en gavesjekk pålydende 62.450 kroner.

Sykehusdirektøren takket for gaven, og forsikret oss om at midlene villebli brukt til nødvendig utstyr til beste for pasientene på sykehuset.

Tekst: Rolf Arne Skare

fel_56-57 12-02-07 15:58 Side 56

Hver fredag møtes dagvaktene iden hjemmebaserte omsorgen påKråkstad over et delikat lite koldt-bord i lunsjen. De samler inn entier fra hver, og ansvaret for åkjøpe brød går på rundgang. Såtar alle med seg littpålegg, og altsamles til felleslunsjnytelse.

Og helgevaktenefår selvsagt sitt. Idette tilfellet rester!

Litt godt må en jo kunne unneseg. Det er tross alt helg bare éngang i uka.

Ellers i uka blir det mye bilkjø-ring på de ansatte. Kråkstad er etlandlig distrikt, selv om områdetogså dekker halve Ski sentrumsom er et byliknende tettsted.

– Det blir gjerne mellom tre ogfem mil bak rattet hverdag. En sjelden gangkan vi være oppe i nimil, forteller tillitsvalgtAnn-Helen Engh.

Bilene står ute, ogjuleønsket fra de ansatte varspade i hver bil, og en lommelykt.Og bevilgende julenisser i Skirådhus var i godlune denne

gangen, så nå er spadene påplass.

Ubrøytede veier og vårbløyte erandre utfordringer. De ansatte

har en firehjulstrekker på deling,og den kan være god å ha enkelteganger.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD


KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Pensjonisttur28 koselige og livlige pensjonisterfra Fagforbundet avd. 747 Fjordfyl-ket Sogn og Fjordane satte sitt pregpå høstens pensjonisttur. Den gikktil Bulandet og Værlandet helt vest ihavet, og strekningen har fått vakreveiers pris.

På Lammetun stoppet vi vedbunkerser fra krigens dager, og iKorssundet ble vi foreviget ved detstore steinkorset fra 1030 som haren historie fra Olav Trygvassonstid. Turen ble avsluttet i Dale hvorvi vandret i Jakob Sande sinefotspor. Tekst: Laila E. Nygård

< MATPAUSE

Ansatte i hjemmebasertomsorg, Kråkstaddistrikt i Ski kommune.

Koldtbord hver fredag

HYGGELIG FELLESSKAP: Foran Edel Ljungquist. Rundt bordet fra v: MereteGravdal, Siv Johansen, Mette Solberg, Marit Meinseth, Tove Andersen, MirsadaVejsa, Ann-Helen Engh, Tove Bjerketvedt og Elin Frich.

Gladdy Mørch (t.v.) og Åse Munkvold fikk nål, diplom og blomster av leder KarinRøymo (i midten) for 25 års aktivt medlemskap.

Aslaug Pedersen fikk gullnål, diplom ogblomster for 40 års medlemskap i LO.

Lovise Karlsen fikk nål, diplom ogblomster for 25 års aktivt medlemskap.

Jubileum i nordFagforbundet Røst, avd. 514, har gjort stas på sine 25- og 40-årsjubilanter.Leder i Fagforbundet Røst, Karin Røymo, stod for overrekkelsene av nålerog diplom. Alle kunne ikke være til stede på årsmøtet, slik at tre av jubilan-tene fikk hedersbevisningen utdelt hjemme. Tekst: Vigdis Jensen

Heder i SandnesFagforbundet i Sandnes gjorde staspå sine jubilanter i begynnelsen avnovember. Mange medlemmer

med 25 års medlemskap i Fagfor-bundet eller 40 år i LO var til stede.De fikk sine hedersbevisninger ogmiddagsservering etterpå.

Tekst: Jostein Hakestad

fel_56-57 12-02-07 15:58 Side 57


«Denne uka gikk fort, i overmorgen er det alt onsdag.» NORSK ORDTAK

Slekt- ning

Stime

Hus- geråd

Kjelt- ring

Morder-isk Skje-

lett

Pike navn

Gutte navn

Pike navn

Skade Pike navn

Paren- tes

Juks

Gutte navn

Opphøye

Pike navn

Fiks Pine

Bue

Under- kue

Sot Pike navn Rabiat

Pike navn

Prøve

Lage mat

Her- komst

Tids- punkt

Doven Feste

Hunn- dyr

Publi- sitet

Pluss Ense

Over- være

Obser- vere

Humre

Moder- ne

Nynorskpron.

Ikke

Jod

Embal- lasje

Kaste

Delt

Tids- måler

Kropp

Over- hode

Land Kjerr Rapport

Humør Blomst

Bitter

Kna

Avfall

Svar

Merke- lig

Rom Matt

Tekstil

Rov Porsjon

Fot- delen

Tall fork.

Arti- kulere

Mester-skap

Streben

Opp- drett

Titte- skap

Tigget Vasse

Slag- sted

Italia

Hermod© 10211-2006

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Ingvald Ulvund5700 Voss

Solveig Nielsen3160 Stokke

Ingrid Norum7051 Trondheim

Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 15. mars!Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

V BM A K S I M A L T F EI R R I T E R E L A T

G G L E D S A G EN Å E R L E I T G

S T R I D B A R T U NA D E I G L E N E

S P O N T A N S T E I E R LG N O S E S Y Ø H R G L I S

F K A R I R U S E G I EF O R U T K N E G G U T L E G G

R E J R E R V I A SS C E N E F O L K E T V I N D UE A N S I R I B L A R

H O P P R E N N G A S S Å B A RS T O L E I M T E T T O V E

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 11

fel_58 12-02-07 15:40 Side 58

Bare for ordens skyld: Dette skalhandle om språk, ikke noe de slåssom i Den norske kirke. Prestene kangjerne for meg være imot at folk avsamme kjønn blir glade i hverandre.Det er lov å mene mye rart. Men detrenger vel ikke å praktisere, de kanholde motstanden for seg selv.

Nok om det! Dette skulle handle omspråk.

Jeg må forresten komme med enadvarsel før vi går videre. Språk kanvære både friskt og vulgært. Jeg harobservert sterke scener – rent språk-lig. Derfor vil jeg råde alle med sartespråknerver til å stoppe her.

Dette kommer til å inneholde ordmange av oss helst ikke vil lese påtrykk i et anstendig blad.

Du er altså advart. Kom ikke etterpå å si at jeg ikke

advarte deg!Du er der fortsatt. OK, da går vi

videre.Ettermiddagene var blitt atskillig

lysere, en lav sol hang fortsatt likeover horisonten, og jeg gikk fornøydnedover veien da jeg overhørte toungdommers ivrige samtale:

– Og jeg bare...– Fy faen!– Ja, helvete, heller! Og jeg bare...– Fy faaaen, altså!– Og jeg bare...– Fyyy faen!Sola sank akkurat ned under hori-

sontlinja da jeg gikk forbi. Det blemørkere, og jeg fabulerte lett depri-mert over hvordan verden kommer til å bli en gang i framtida, sånn om10–12 år.

Da har neandertalerne overtatt. Du finner dem på hvert gatehjørne, ialle parkene, over alt! De grynter oggestikulerer til hverandre, og er skjøntenige om at homo dicens – det snakkende mennesket – egentlig varen oppskrytt greie.

Tekst: PER FLAKSTAD

TEGNESERIE PETIT

Homodicens


fel_59 07-02-07 16:46 Side 59


Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen1. nestleder: Gerd Kristiansen2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØØssttllaannddeett:: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 6749, St. Olavs plass, 0130 OsloBesøksadr. C. J. Hambros plass 2 d Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

OOsslloo:: Haakon VIIs gate 5, 0161 OsloTlf. 23 06 18 10. Faks 23 06 18 09

SSkkiieenn:: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SSttaavvaannggeerr:: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

BBeerrggeenn:: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

TTrroonnddhheeiimm:: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

TTrroommssøø:: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusLilletorget 1, 0184 OsloTlf. 23 06 27 70Faks 23 06 27 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 1864 Vika, 0124 OsloBesøksadr. Haakon VII’s gate 5ATlf. 23 06 18 10 • Faks 23 06 18 11E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/fagforbundet-buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]://www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 3 1. MARS 19. MARS

NR. 4 29. MARS 23. APRIL

NR. 5 3. MAI 22. MAI

NR. 6/7 31. MAI 18. JUNI

NR. 8 9. AUG 27. AUG

fel_60 12-02-07 15:42 Side 60

ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.


fel_61 12-02-07 15:43 Side 61


JOB

BLI

V

«Eg elskar å gå på kurs. Folkmøtes med felles interesse.»

fel_62 12-02-07 15:59 Side 62


Alder: 62 årYrke: Omsorgsarbeidar

og bibliotekarJobbstad: Fjaler kommuneSivil status: Enke, to born,

seks barneborn og hunden Buster

Fritid: Ymse kurs og lappeteppe

JOBBLIV

Lilly Ødemark

Låtten sit i øyro lenge etter eit møtemed Lilly. Ho ler mest heile tida. Mestav seg sjølv. Men òg av meg og mangeandre ho har treft.

Ho ler til dømes av alle dei framand-folka som har sete på med henne idenne vesle Yarisen. Folk som ikkjekjenner seg trygge på den smalevegen frå 1920-talet med berre nokrelåge, puslete kantsteinar mellom bilog stup.

– Eg plar seie: Det er påvegen me køyrer, lerLilly. Og dermed måme andre skjøne atsjølv om bilen er litenog farten kjennesstor, så er det ingafare.

Etter ei dryg mil frånæraste busstopp iVadheim, gjennom Guddalen,forbi barndomsheimen hans HerbjørnSørebø, ender me til slutt på Ødemarkgard. Her lever Lilly saman medBuster.

På denne turen har Lilly peika ogpreika. Og eg blir klokare for kvarkilometer. Eg lærer ein del om

distrikta. Kanskje meir enn eg hargjort i alle dei åra eg har sete på kaféog lese aviser inne i hovudstaden.

Her budde og levde ei ungjente heilttil ho fekk blindtarmbetennelse. Menvegen til hjelp og operasjon var forlang.

– Før var det dyr på alle garder. På1980-talet hadde me 70 geiter påØdemark. Og 3000 jordbærplantar.

Sidan 1980 har Lilly drive bibliotek-filial i Guddalen. Og dei siste ti

åra har ho òg arbeidd iopen omsorg, i Dale,

kommunesenteret,mest kjend for JakobSande og I morgonvil eg byrja eit nytt

og betre liv, trur eg...Men alt er ikkje til å

le av. Ho blir alvorlegnår ho minnes mannen ho

var gift med. Han som ein dag gjekkut og lat att døra etter seg...

No er det fem år sidan. Etter dendagen har det vore Buster og Besta.

Lilly er heller ikkje blid når ho snak-kar om korleis folk flest ser påmenneske med vektproblem. Ho seier

sjølv at ho er for tjukk, og ho skullegjerne fått møte eit helsevesen somtok problemet på alvor.

Livet på Ødemark er ikkje så litefargerikt.

– Eg er lilla. Eg kjem aldri heilt ut avdet lilla, seier Lilly.

For tjue år sidan byrja ho medlappeteknikk. Då var dei sju somgjekk på kurs. No er det berre Lillyigjen. Men ho bytter lappar med folkover heile verda. Så sjølv om ho sitåleine og syr, er det ein sosial geskjeft.

Sist sommar dekorerte ho hus,stabbur og gjerde med store og småtepper. Dottera selde vaflar og kaffi. To systrer kom frå Bergen for å seljeteppa. Og 150 besøkjande kom fråDale og Førde for å sjå og kjøpe.

Når ho ikkje syr eller arbeider, gårho på kurs.

– Eg elskar å gå på kurs. Folk møtesmed felles interesse. Det blir eit felles-skap av det, og det fellesskapet fasci-nerer meg, seier ho.

– Det er derfor eg no tek kurs fortillitsvalde Fase 2 – i ein alder av 62 år!

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Buster og Bestapå Ødemark

sam_63 12-02-07 14:18 Side 63

Skap dine egne påsketradisjoner med vårt stemningsfulle servise Påskefryd. Å feire høytider medfamilie og venner gir livskvalitet og minner for livet. I påsken ønsker vi våren velkommen, vi pynter hjemmene våre med påskepynt og påskeris, vi maler egg sammen med barna og møtes for en hyggelig stund rundt det dekkede bordet. Med Påskefryd dekker du et hyggelig og innbydende påskebord som ønsker gjestene dine hjertelig velkommen.

Møt våren med skjønne Påskefryd!

✿ Alle våre produkter er unike ogprodusert med eksklusiv enerettog kan derfor kun kjøpes fraPresentex.

✿ Du får varer av høyeste kvalitet– hvert produkt er nøye kvali-tetskontrollert og merket medPresentex kvalitetsemblem.

✿ Åpent kjøp i 10 dager.

✿ Full bytte-/returrett i30 dager.

✿ Ny vare hvisnoe er i stykker ved leveransen.

✿ Helt kostnadsfritt!✿ Du har minst 5 års

garanti etter kjøp.

QUALITY

PORCELAIN

garantibevis

Begynn å samle nå, så får du kjøpe ditt første kuvertsett for 0‚- pluss porto.

Påskefryd er laget i ektefeltspatsporselen medhåndlitograferte motiv ogdekor i 24 karat gull.

Nyhet!

Alt dette blir ditt for kun 0,-!

ASJETT OG MIDDAGS-TALLERKEN 249,-Premie 1 NYDELIG GUL LINDUK140 x 250 cm 649,-Premie 2VAKKER GRATENGFORM 949,-TOTAL VERDI: 1847,-DU BETALER 0,-*

ASSJETT 21 CM

MIDDAGSTALLERKEN 26 CM

påskefryd består av 6 vidunderlige påskemotiv!

*PLUSPORTO

JA TACK! Jeg vil motta mitt første kuvertsett i den nydelige servise Påskefryd for kun 0,- (verdi 429,-). Deretter får jeg ett nytt kuvertsett hver måned til den fantastisk rimelige prisen på kr. 249,- så lenge jeg selv ønsker eller til jeg fått alle 12 kuvertsettene. Moms inngår. Kun porto 49,- og eksp.gebyr 29,- tilkommer.

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får den den nydelige linduken(verdi 649,-) med mitt andre kuvertsett og den vakre gratengformen (verdi 949,-)tilsammen med mitt tredje kuvertsett, helt uten ekstra kostnad.

Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunneopprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for åkunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informa-sjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr.200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Påskefryd og kun én bestilling per husholdning.

SVARSENDING 11860090 OSLO

✗Påskekupong!

NFB065M002

Borddekking til alle anledninger

Navn:

Adresse:

Postnr./Sted:

Tlf. nr: Underskrift:

FRANKERES IKKE

PRESENTEXBETALER

PORTOEN!0,-0,-

0,-0,-*En tallerken og en asjett

sammen med premiene

kan nå bli ditt for kun

Svarinnen 7dager!

*PLUSS PORTO

Dusparer

1847,-!

Presentex AV, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo. Tel: 22 36 20 35. www.presentex.no

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

sam_64 12-02-07 13:48 Side 64

fagbladet 2007 02 - sam

Documents