evaluering av kurs for analfabeter i alna bydel oslo i 2011
DESCRIPTION
Siste Versjon 26.05.2013TRANSCRIPT
1
Evaluering av norskopplæringen av analfabeter i EU prosjektet
DELFI på Tekstilverkstedet i Bydel Alna 17.10. - 30.11. 2011
Bydel Alna mottok EU midler til opplæring av analfabeter ved et tekstilverksted i 2011.
Bydelen ønsket å integrere et prosjekt med norskopplæring av analfabeter i dette prosjektet
hvor det skulle brukes metoden suggestopedi. Denne metoden var blitt brukt i et annet
prosjekt i Bydel Alna i 2010 i norskopplæringen av somaliske kvinner med liten
skolebakgrunn. Metoden og ga svært gode resultater på kort tid for de somaliske kvinnene.
Viser til egen evalueringsrapport om dette.
Prosjektet med norskopplæringen for kvinnene som opprinnelig var analfabeter varte i 7 uker
fra 17.10 – 30.11. 2011. Resultatene av prosjektet var svært gode. Alle kvinnene ble testet før
oppstart. Ingen kunne lese før de startet. Kvinnene kunne heller ikke snakke norsk før de
startet. Alle kvinnene i prosjektet knakk lesekoden etter 7 uker og 6 av 7 kviner mottok bevis
for norskprøve 1. Viser til egen rapport om dette arbeidet.
Det ble gjennomført en evalueringssamtale med kvinnene i uke 48/ 49 etter at kurset var
avsluttet. Alle kvinnene, 7 av 7 deltakere gjennomførte evalueringssamtalen med tolk.
1. Hvilke forventninger hadde du til norskkurset før du startet?
Vi ser at flertallet av deltakerne hadde forventninger om å lære norsk. En uttrykte at det var
vanskelig å lære norsk, men forventet at med metoden suggetsopedi ville det gå lettere.
Svarene viser også hvor vanskelig det er å ha noen forventninger om et opplegg man ikke helt
kjenner til eller har erfart enda.
57,14% 14,29%
14,29%
14,29% 4 ønsket å lære norsk
1 tenkte det ville bli lettere å lære
1 ønsket å lære å lese og skrive og være sosial
1 hadde ingen forventninger
2
2. Hva synes du om informasjonen du fikk før du startet på kurset?
Før kurset startet ble det informert om innholdet i metoden som skulle brukes. Deltakerne fikk
informajonen gruppevis på eget språk med tolk . Det var viktig å bruke litt tid på
informasjonen slik at de skulle forstå hva dette kurset ville være til forskjell fra tidligere kurs
de hadde deltatt på. Deltakerne var veldig positive til å prøve noe nytt.
En person svarer at vedkommende ikke helt forstod hva det skulle bety. Det viser også hvor
vanskelig det kan være å gi informasjon om noe nytt som deltakerne ikke kjenner til. De har
ingen referanseframmer som gjør at de er mottakelige for den nye informasjonen.
3. Hvordan opplevde du testene i begynnelsen av kurset?
Før undervinsingen startet ble alle deltakerne testet. Testene er utarbeidet i følge den
suggestopediske teorien. Testene brukes både ved oppstart og ved avslutting for å måle
læreingsutbytte til deltakerne.
1. En liste med ord som gjentas etter læreren. Målet er å høre hvordan deltakerne
behersker uttalen på norsk.
2. 21 spørsmål som besvares muntlig. Målet er å se om de kan svare på spørsmålene.
3. En tekst leses på morsmålet.Målet er å se om de kan lese på eget språk
4. Lese norske ord på to- fire bokstaver for å teste lesferdigheten på norsk.
57,14% 14,29%
14,29%
14,29% 4 svarte bra eller veldig bra og at de skjønteinformasjonen
1 sa det hørtes spennenede ut
1 sa det var ikke så lett å skjønne hva det skulle bety
1 tenkte bare på å lære norsk
100,00%
7 svarte at det var bra eller at det var greit
3
Da kurset var slutt etter 7 uker fikk deltakerne den samme testen som skulle fylles ut. Målet
var å se hva de hadde ervervet seg av kunnskaper i undervisningsperioden. Vi viser til
rapporten om undervisningen i Bydel Alna 2011.
Det er mange tester på markedet, men det er ikke så mange tester som måler det som har
skjedd av innlæring i undervisningsperioden. Det er viktig å få bedre mål på om
undervisningen har effekt og gir resultater. Det er viktig å se om deltakere har læringseffekter
av kursvirkeomheten de deltar på. Fokus på læringseffekt blir nå en del av arbeidet på
universiteter og høgskoler i hele Norge. Det er en del av et større EU arbeid for å samordne
opplæring i alle EU land.
4. Hvordan likte du presentasjonsrunden – via sitater om læring?
Hvorfor?
Kurset startet med at alle gikk i ring rundt sitater som lå på en duk på gulvet sammen
med blomster og annen dekorasjon. Tolker på urdu, sorani og berbisk var tilstede sammen
med kvinnene. Sitatene var tegnet. De illustrerte forskjellige utsagn om læring og kunnskap. I
tillegg hang tegningene med tekst på flip- over slik at tolkene kunne oversette til urdu, sorani
og berbisk.
Alle kunne velge ett eller to sitater, og de skulle etterpå fortelle hvorfor de valgte sine sitater.
Opplegget gjør at deltakerne må reflektere litt omkring læring og hva de opplever som viktig
i læringssituasjoner. Dette ga en god stemning i gruppa som helhet og tilbakemeldingene viser
også at dette ble opplevd positivt av deltakerne. Denne øvelsen viser at analfabeter er like
opptatt av læring og måter å lære på som alle andre. Det er lett å undervurdere personer uten
skolebakgrunn da de ikke sitter inne med erfaringer omkring opplæring. Denne øvelsen viste
at det er feil å tro at analfabeter ikke har mange tanker om læring. De blir bare så alt for
sjelden spurt om dette.
85,71%
14,29%
6 svarte veldig bra eller likte det veldig godt
1 svarte at hun valgte setningen som sa at manlærer når man slapper av
4
Metodens 4 delelementer
Introduksjon
5. Hvordan opplevde du introduksjonene til hvert kapittel?
I suggestopedi har vi en introduksjon foran oppstart av hvert nytt kapittel. I den første
introduskjonen møter deltakerne læreren i en annen rolle enn lærer. Læreren velger seg en ny
identitet, et nytt yrke og en „fantasifamilie”. Læreren har med bilder av sin „familie” og litt
morsomme virkemidler så det blir ofte latter. I Bydel Alna var læreren filmregissør fra
Tromsø med 7 barn. Dette skal ikke være noe teaterforestilling, men deltakerne skal komme i
et annet modus enn at det skal være fokus på læring! Dr. Lozanov sier at det viktige her er å få
deltakerne i en god og positiv stemning før man setter igang innlæringen av nytt stoff. Han
understeker at det er viktig for læreren „ to play delicate”. Overdrivelser vil virke mot sin
hensikt. Det blir ofte mye latter av denne sekvensen.
Det er lettere å snakke når man bruker fantasien. En av hensiktene med introduksjonen er at
læreren skal bruke så mange ord og uttrykk fra det kapittelet som deltakerne skal begynne på
som mulig. Det gjør at ordene virker kjente når de møter ordene i tekstene. Det reduserer
deltakernes følelser at den nye teksten er vanskelig. De har jo hørt ordene før!
Alle deltakerne likte alle introduksjonene. Dette kan tyde på at humor og latter oppleves som
noe positivt i innlæringen. Deltakerne slapper mere av og er mer mottakelige for nye
kunnskaper.Introduksjonene handler om å vise andre sider av undervisningen enn alvorlig og
teoretisk forståelse. I suggestopedimetoden skal vi ha med det hele mennesket i innlæringen.
Følelser som glede og humor er også en del av grunnlaget for læring og kan gjøre at læringen
oppfattes som lettere for mange. Det var bred enighet blant alle kvinnene om at dette var et
godt virkemiddel i innlæringen. Deltakerne velger etterhvert også nye identiteter og lager en
„fantasifamilie”. Analfabetene laget hver sin lille bok samne med læreren. Det fungerte svært
bra.
100,00%
7 svarte veldig bra, morsomt, fantasi, likte det godt
5
Konsertlesingene
6. Hva synes du om aktiv konsertlesing – som ble parallell oversatt til
eget språk. Begrunn svaret ditt.
Aktiv konsertlesing er et begrep som brukes i suggestopedi. Det er en gjennomlesing av
kapittelet sammen med musikk fra wienerklassisismen. Denne gjennomlesingen skjer etter
introduksjonen, og det er nødvendig at det skjer på samme dag. Det er første gang deltakerne
blir presentert for den nye teksten som er formet som dilaoger. Det ble brukt klassisk musikk
av Amadeus Mozart.
På kurset ble teksten parallell oversatt muntlig med tolk til urdu, sorani og berbisk. Det ble
lest sakte og det gikk veldig bra med tre språk, men det er nok grensen for ellers vil det ta alt
for lang tid. Alle deltakerne syntes dette var et viktig didaktisk grep og lettet innlæringen.
Hensikten med konsertlesingen er at deltakerne skal forstå innholdet av historien. Kvinnene
var alle tydelige på at det var viktig for å lære raskere norsk at de forstod innholdet i historien.
Dette var ett av suksessgrepene i opplæringen og ga stor læringseffekt for deltakerne.
7. Hva synes du om (psevdo)passiv konsertlesing – hvor dere lukket
heftet og bare hørte på læreren som leste i vanlig tempo? Begrunn
svaret.
Passiv konsertlesing er et begrep som brukes i suggestopedien der læreren leser teksten for
annen gang i normalt lesetempo til barokkmusikk. Hensikten her er å høre språkets rytme og
melodi. Deltakerne skal bare lytte. Mange klarer å oppfatte enkelte ord, men det er spesielt en
god metode for å bevisstgjøre på intonasjonen, uttale og setningsprosodi. Det er interessant at
85,71%
14,29%
6 sa at det var veldig bra og lettere å lære norsk
1 sa at det var riktig at historien ble oversatt til deresmorsmål
71,43%
14,29%
14,29%
5 sa at de skjønte litt
1 sa at noen ord hørte hun for første gang
1 sa at hun skjønte mye når læreren leste sakte
6
så mange sa at de skjønte litt. Kvinnene uttrykte tydelig at de hadde stor glede av begge
konsertlesingene. De var med på å aktivisere det passive språket som flere av kvinnene hadde.
8. Hva synes du om lengden på konsertlesingene? Var de for
lange/passe/for korte?
En konsertlesing av en tekst varer vanligvis rundt en time. Her var det tre parallelle
oversettinger til tre språk, så det ville dette ta mye lengre tid. Konsertlesingen i prosjektet
varte tilsammen 21/2 time. Vi var usikre på hva kvinnene tenkte om dette. Det var en stor
overraskelse at alle kvinnene var så postive til konsertlesingen.En svarte at den kunne vært
lengre. Kvinnene understreket at den ikke ble opplevd lang fordi de syntes det var interessant.
Tiden oppleves ikke lang når noe er interessant. En kvinne sa den kunne vært enda lengre for
da hadde de lært enda flere ord.
Aktivering
9. Hvordan synes du det var å gjenta dialogteksten i kor med ulike
bevegelser og ulikt stemmevolum.
Aktivering kalles den delen av suggestopedisk metode der deltakerne skal bearbeide stoffet.
De jobber med spill, konkurranser, løpende diktater, fortellinger, sanger, rollespill, osv. Alle
aktivitetene brukes i den hensikt å øve inn språkets grammatikk og uttale .
Det er engasjerende og alle deltakerene blir aktivisert. Det varieres fortløpende i aktiviteter og
øvelser. En av de første aktivitetene man gjør er en gjennomlesing av teksten i kor. Denne
gjennomlesingen skjer sammen med læreren som leser først, og deltakerne gjentar etter
læreren. Her er det viktig at læreren varierer lesemåtene enten sammen med bevegelser eller
57,14%
42,86% 4 svarte det var greit
3 svarte at det var ikke langt. Når det er morsomt, såspiller det ingen rolle om det er langt eller kort.
100,00%
7 svarte veldig bra og likte det godt
7
ved å senke eller heve stemmen på ulike måter. Det kan også brukes rapp i korte sekvenser
eller ekkolesing, men det viktige er variasjonen. Korlesing er en god metode for å øve på
uttalen. Mange er redde for å lese alene når de lærer et fremmedspråk. Korlesning skaper
trygghet og selvtilitt for deltakerne. Om de leser noe feil, vil det ikke bli oppfattet så lett. De
får høre den riktige uttalene hele tiden i en korlesing.
10. Hva synes du om dialogtekstene? Begrunn svaret. .
En suggestopedisk tekst er en sammenhengende tekst som er delt opp i ulike dialoger.
Vi følger historien og menneskene fra kapittel til kapittel. Det er en litt spennende historie
som interesserer deltakerne. Når tekstene er interessante, vil deltakerne gjerne videre i
arbeidet for å få vite hva som hender med personene. Dr. Lozanov har sagt at „tekstene skal
være så interessante at du gjerne vil lese dem en lørdag kveld!” En suggestopedisk tekst skal
inkludere hele mennesket og aktivere alle sansene. Den er omfattende, ordrik og innehar
viktige grammatiske elementer som kommer igjen på ulike måter. I tillegg skal tekstene ha en
følelsesmessig dimensjon. Det betyr at tekstene skal fungere på et „ dobbelt plan” både
språklig og psykologisk. Det er ikke hensikten at deltakerne skal lære tekstene, men at
tekstene skal romme så mye nyttig språk at deltakerne selv kan skape sine egne meningsfulle
setninger som de trenger når de skal bruke det nye språket som kommuniksjonsmiddel.
For analfabetene ble tekstene parallelloversatt muntlig til deltakernes morsmål, slik at de
forstod innholdet av tekstene. Det gjør at tiden kan brukes til kommunikasjon og ikke til å
gjennomgå hva de ulike ordene betydde. Dette opplevde både lærere og deltakere som svært
viktig for å tilegne seg raskt kommunikasjonsferdigheter i det nye språket. Alle kvinnene
bekreftet at det var lettere å huske norske ord og uttrykk med historien. I tillegg var det en
morsom historie, og de kunne kjenne seg igjen. Dialogtekstene var svært populære. Dette var
ett av de andre sukessgrepene i undervisningen.
100,00%
7 likte veldig godt historien i dialogtekstene
8
11. Hvordan likte du å jobbe sammen i grupper med forskjellige
oppgaver?
Gruppearbeid er her stasjoner med ulike aktiviteter der målet var samtale og kommunikasjon.
Det var forskjellige aktiviteter med stor grad av variasjon for at deltakerne skulle holde på
interessen og motivasjonen. Praktisering av språket er veldig sentralt i en språkopplæring. Det
er viktig å finne gode metoder for en slik praktisering. Vi ser av alle tilbakemeldingene at
arbeidet med aktivitetene i grupper ble svært godt mottatt. Kvinnene opplevde at de hadde det
gøy med alle aktivitetene.
12. Var det noen oppgaver du likte spesielt godt? Hvilke? Hvorfor?
Vi ser av tilbakemeldingene at konkurranser var en favoritt hos nesten halvparten av
kvinnene. Mange av øvelsene har håndlagde tegninger som er gode å se på. Det er ingen
„glanset” og moderne billedbruk. Flere av bildene vi bruker i aktivitetesfasen er tegnet av
kunstnere. Kunst integerert i språkopplæringen mener vi ivartetar flere sider av mennskeres
opplevelser. Samtidig som bruk av kunst i seg selv gir en egen dimensjon i arbeidet.
Suggetsopedi bruker kunst og musikk bevisst i opplæringen. De fleste suggetsoepdiske
lærebøkene har kunst i sine lærebøker. Det er økonomi som setter grenser for hvor mye kunst
som kan benyttes. I tekstboka i prosjektet ble det benyttet bilder fra tekstilverskstedet.
Tegninger og kunst i kombinasjon med praktiske språkøvelser ser ut til å ha fenget mange av
deltakerne i opplæringen. Det å lage muntlige setninger individuelt og i grupper, er nok det
mange føler er kjernen i det å tilegne seg et språk. Det å oppleve at man mestrer å produsere
meningsbærende kommunikasjon på et nytt språk, er tilfredstillende. Innlæring som er koplet
til positive stimuli, gir svært god læring. Positive og gode opplevelser er en del av
100,00%
7 likte godt å jobbe i grupper
42,86%
14,29% 14,29%
14,29%
14,29% 3 likte godt konkurranser
1 likte å jobbe i grupper
1 syntes alt var morsomt
1 bilder til oppgavene
1 likte øvelsen med navn på kroppsdelene medmusikk
9
følelsesregisteret som forskning nylig har påvist gir bedre hukommmelse. Dette er helt i tråd
med hva dr. G. Lozanov har sagt i mange år og som blir brukt bevisst i suggestopedi.
13. Hvordan likte du å synge? Hvorfor?
I suggestopedi brukes mye sang. Det brukes både egenskrevne sanger som er laget med en
pedagogisk hensikt; verbsanger, preposisjonsanger, osv ( „ Preposisjonens døgnrytme”). Flere
av disse sangene har norske melodier fra norske barnesanger, men innholdet er skrevet for
voksne. Dette er gjort med hensikt slik at deltakerne skal kjenne igjen noen av melodiene fra
norsk barnesangtradisjon uten at dette blir barnslig. I tillegg til disse pedagogiske sangene,
brukes andre kjente sanger fra norsk sangtradisjon. Det er også mye lærdom i sang; uttale, nye
ord og innhold i en annen ramme. Vi ser at alle kvinnene svarte at de likte å synge.
I suggestopedi starter dagen med en sang og den avsluttes med en sang slik at det er den
positive stemningen man tar med seg når man går hjem.
14. Var det noe sanger du likte spesielt godt? Hvilke?
Vi brukte sang, men også rim og regler. Det var „ Regn” av Sigbjørn Obstfelder.som var mest
populær. Den ville de ha flere dager i uka! En sang som også ble godt likt var „ Jeg ser på deg
og du ser på meg” Det ligger mye læring i sanger samt rim og regler. Det er gode virkemidler
også for analfabeter som er gode til å lære utenat når de synes noe er morsomt.
Her er noen tilbakemedlinger fra deltakerne:
Likte veldig godt rim og regler, speielt « Regn, regn » av Obstfelder. Vil ha mer av dette.
Ja, jeg likte sangen « Jeg ser på deg » av Barbro Thorvaldsen.
100,00%
7 svarte at de likte å synge
71,43%
28,57% 5 likte sang, men også rim og regler
2 likte best rim og regler
10
Spørsmål om metoden
15. Hva synes du om metoden som ble brukt på kurset, og er det noe
spesielt du vil framheve som negativt eller positivt ved denne
metoden?
Det er en sterk enighet om at metoden opplevdes som veldig positiv for deltakerne. Denne
positive tilbakemeldingen om metoden samsvarer med den positive holdningen og
stemningen fra deltakernes side under hele kurset. Kvinnene trivdes godt. De kom alltid
presise og de sa at gledet seg til hver dag.Det var ikke noe stress rundt opplæringen enda det
var mye som skulle gjennomgås og læres på kort tid. En av kvinnene trakk fram at hun ikke
kunne forstå noe når hun gikk i butikken tidligere, men nå kunne hun forstå mye. En annen
vektla at man lærte fortere med denne metoden, bra med bevegelse og bra med
dialogtekstene. De var også tydelige på at metoden er positivt forskjellig fra annen
undervisning de hadde deltatt på tidligere.
16. Opplevde du noe stress i innlæringen i løpet av de syv ukene?
Det er klare tilbakemeldinger fra flertallet av deltakerne om at de ikke opplevde noe stress i
løpet av de syv ukene med undervisning selvom det var en stor mengde materiell deltakerne
ble presentert for. Dette er den samme opplevelsen som læreren hadde. En deltaker sa at hun
opplevde litt stress fra medelever, men dette var trolig personlig relatert og hadde ikke noe
med selve undervisningen å gjøre. En annen sa hun hadde vondt i kroppen, men det hadde
ikke noe med metoden å gjøre. Det var relatert til en kronisk sykdom.Det var en god og
positiv stemning i klassen, og dette ga et godt vekstgrunnlag for læring. Deltakerne likte seg i
klassen og så fram til neste skoledag. En av deltakeren sa også at helgen var så lang, for hun
så fram til å komme på skolen på mandagen. Hun var bare glad når hun kom på skolen.
100,00%
7 likte veldig godt metoden og uttalte seg barepositivt
85,71%
14,29%
6 av 7 opplevde ikke noe stress
1 av 7 opplevde litt stress fra medelever
11
17. Opplevde du metoden som effektiv for deg? I tilfelle ja: På hvilken
måte?
Alle kvinnene svarte at metoden var veldig bra. De ble glade for at de kunne kommunisere på
norsk etter så kort tid. Dette stemmer med hva læreren opplevde. Deltakerne ble raskt i
stand til å snakke norsk. Etter bare en dag kunne de svare på spørsmål fra dialogteksten. Etter
noen dager kunne de presentere sin fantasifamilie og si litt om sin nye identitet. Flertallet av
deltakerne hadde en veldig rask spåkprogresjon. Det var morsomt å se at metoden virket i
praksis slik vi hadde forventet. En av deltakerne bekreftet at den er effektiv og sa at det ikke
var bortkastet tid eller timer.
Generelle spørsmål
18. Syntes du norsk var vanskelig da du startet på kurset?
Vi ser at flertallet opplevde at norsk var vanskelig da de startet. Flertallet hadde
hatt noe opplæring i norsk tidligere og vært i tradisjonelle klasser. De var derfor i stand til å
sammenligne undervisningen. Flere av deltakerne uttrykte tydelig at de syntes det hadde vært
vanskelig i tradisjonelle klasser tidligere. Vi ser her at deltakerne i starten syntes at norsk var
et vanskelig språk. Dette kunne ha hemmet deres moivasjon og innlæring, men det hadde
ingen innvirkning på opplæringen. En av deltakerne sa at i tradisjonelle klasser skrev læreren
på tavla, men hun skjønte ingenting. Hun mente det er lettere med suggestopedi metoden.
Man får mer tid enn i vanlige klasser og blir ikke nervøs eller redd.
100,00%
7 svarte at det var en veldig bra metode
85,71%
14,29%
6 av 7 uttrykte at det var vanskeligere tidligere
1 av 7 svarte at det ikke var så vanskelig tidligere
12
19. Er ditt forhold til norsk muntlig dagligtale forskjellig nå i forhold til
da du startet på kurset ? På hvilken/hvilke måte/r?
Det er interessant at alle sier at de forstår mer enn tidligere. Det er stor konsensus på at de har
lært mye. Opplæringen har endret deres syn på norsk dagligtale. Det har skjedd en rask
forandring etter kort tid. En av kvinnene utrykker tydelig forskjellen. Det er en veldig tydelige
tilbakemeldinger på at metoden har fungert for deltakerne. En annen av kvinnene påpekte at
det var veldig forskjellig. Alle kvinnene opplevde at de hadde fått det bedre med suggestopedi
metoden. En av deltakerne sa følgende: „I andre klasser forstod jeg ingenting, men i denne
klassen fortsår jeg alt.Takk. „
20. Hva synes du er utfordrende i det norske språket?
Kvinnene opplevde naturlig nok både skriving og lesing som utfordrende. Dette er også i tråd
med hva lærerne opplevde på kurset. En av deltakerne som leste raskest sa at det var
utfordrende å lese lange setninger med små bokstaver. På kurset skrev vi ikke annet enn tall.
Det er et annet program for skriving på suggestopedi, men så langt kom vi ikke på 7 uker. Det
vil være viktg å prøve ut skriveopplegget med suggestopedi metoden for analfabeter ved et
senere prosjekt.
100,00%
7 bekrefter at det er bedre nå enn tidligere ogat de har lært mye
42,86%
42,86%
14,29% 3 svarte skriving
3 svarte lesing
1 svarte muntlig
13
21. Hva synes du er lett?
Det er ikke så overraskende at flertallet svarte uttale. Dette stemmer med testresultatene som
viste at kvinnene hadde god uttale. Det kan også samenheng med at mange norske ord faktisk
uttales slik de er skrevet. Suggestopedi legger ikke vekt på skriftlig norsk i statfasen da målet
er å bli raskt kommunikative. I suggestopedi starter vi ikke med noen form for skriftlig
trening før deltakerne har en bra muntlig kompetanse.
Når det gjelder analfabeter, mener vi også at den mer aktive lesetreningen ikke skal starte før
den muntlig kompetansen har et bra nivå. Her er det behov for mer kunnskap og erfaringer
som kan fortelle mer om hvilket muntlig nivå som er tilstrekkelig for å strate leseprogrammet
på den suggestopediske metoden. I prosjektet viste det seg at deltakerne nådde nivå for
norskprøve 1 på 7 uker og at dette var tilstrekkelig for å knekke lesekoden. Vi vet ikke om
dette er generelt når man bruker suggestopedi eller om det var andre faktorer som også hadde
betydning.
22. Kan du spørre om hjelp hvis det er noe du ikke forstår?
Flertallet bekrefter at de kunne få hjelp hvs det er noe de ikke forstod. I dette svaret ligger det
underforstått at hjelpen er fra læreren. Dette illustreres da en av deltakerne svarte at hun
spurte en medelev med samme morsmål.
71,43%
42,86% 5 svarte uttale
2 svarte lesing
71,43%
14,29%
14,29%
5 svarte ja
1 forstår alt
1 spør en medelev med samme morsmål
14
23. I hvor stor grad føler du at dine forventninger fra før du startet på
norskkurset har blitt innfridd? På hvilken/hvilke måte/r?
Alle deltakerne var svært fornøyde med hva de hadde lært på den korte tiden. De mente at de
hadde lært mer enn de faktisk hadde forventet da de startet. Det er tydelig at metoden har vært
svært effektiv for alle kvinnene. De gode resultatene bør få konsekvenser for hvordan
undervisningen av analfabeter bør være i framtiden. Kvinnenes klare tilbakemeldinger bør bli
lyttet til. 6 av 7 mottok kursbevis for norskprøve 1 muntlig i løpet av de 7 ukene kurset varte.
Prosjektet har vist at det er behov for et større mangfold av metoder i språkopplæringen.Det er
slik at mange faktisk kommer til kort med tradisjonell språkopplæring som ikke fokuserer så
mye på kommunikasjon og praktisk språktilegnelse som metoden suggestopedi gjør. Vi kan la
kvinnenes selv fortelle om sine erfaringer.
Veldig fornøyd. Liker klassen med suggestopedi. Da jeg var i datarommet i den
tradisjonelle undervisningen, klarte jeg ikke å lære noe. Nå først har jeg klart å lære
det med suggestopedi metoden. Jeg var i en tradisjonell klasse tidligere i 4-5 måneder,
men kunne ikke snakke. Har lært mer norsk på 5 uker med suggestopedi enn med 4-5
måneder med tradisjonell undervisning.
Det er en veldig god metode. Veldig fornøyd. Har lært mye. Gikk på et annet kurs
tidligere i ett år. Lærte ingenting. Læreren sa at jeg ikke kune lære norsk. Der var det
bare å lese og skrive. Ble henvist til Tekstilverkstedet. Liker også tekstil. Har
symaskin hjemme.
I andre klasser jeg har vært i, kunne jeg ikke lese og forstå noe. Jeg er veldig fornøyd
med dette kurset. Forstår nesten alt. Det er lettere for oss. Liker denne metoden. Mener
at denne metoden er lettere for kvinner som ikke har noen utdanning.
Alt jeg har hørt husker jeg. Bildene sitter fast. Alt sitter i hodet. Veldig bra metode.
Forstår mye. Vil videre. Jeg føler at jeg har utviklet meg. Viktig å lære norsk. Viktig å
snakke med mennesker og kunne få hjelp. Fint å være sosial. Blir syk av å være
hjemme.
Visste ikke hvordan vi skulle lære språket. Var en måned i tradisjonell klasse. Begynte
der i april. Dro til hjemlandet. Da jeg kom tilbake fortsatte jeg i den tradisjonelle
klassen. Suggestopedi metoden er veldig forkjellig. Kan lære mye av metoden hvis
man ikke har mye fravær. Bruker den sammen med barna. Ønsker at læreren lager
flere historier og at vi kan fortsette med denne metoden.
100,00% 7 uttrykker at de er svært fornøyde medresultatet
15
Jeg har fått oppfylt halvparten av det jeg håpet på. Håper på resten etterhvert. Håper
myndighetene aksepterer denne metoden. Vi ser at den gir motivasjon. Når vi er glade
og har det hyggelig, er det lettere å lære.
Kjempebra. Kjempefint. Har lyst til å fortsette. Alt var fint. Husker alt.
Lisa Hartmark, dato: 14.01.2012
revidert med søylediagrammer av Stefano Esposito 01.04.2013
16
Vedlegg 1 : Oppsummering av evalueringen av norskopplæringen
Før kursstart, tester og presentasjon
Deltaker Spørsmål 1:
Hvilke
forventninger
hadde du til
norskkurset før du
startet?
Spørsmål 2:
Hva synes du om
informasjonen du
fikk før du startet
på kurset?
Spørsmål 3:
Hvordan opplevde
du testene i
begynnelsen av
kurset?
Spørsmål 4:
Hvordan likte du
presentasjonsrunden-
via sitater om læring
A Hadde ingen
forventninger
Veldig bra. Bra. Veldig bra.
B Lære å skrive og
lese , omgås med
folk og være
sosial, sitte
sammen.
Jeg skjønte
informasjonen på
kurset.
Bra. Likte det veldig godt.
C De andre kunne
lese i den første
klassen jeg var i.
Det var vanskelig
for meg. Tenkte
det ville bli lettere
å være med i den
nye klassen.
Det var ikke så
lett å skjønne hva
det skulle bety.
Det var greit. Likte det. Forstod
innholdet for det var
bilder.
D Ønsket å lære
språket, jobbe
med det. Liker å
lære.
Veldig bra. Veldig bra. Likte det veldig godt.
Veldig fornøyd.
E Var gravid.
Hadde
forventninger om
å lære norsk. Før
var jeg lei meg. Nå
har jeg det bra.
Bra Bra. Likte det. Liker å
bli vurdert.
Veldig bra. Likte det
veldig godt
F Skulle lære norsk,
gå til legen alene..
Hørtes
spennende ut.
Det var greit. Jeg valgte setningen
som sa at man lærer
når man slapper av.
G Bare lyst til å lære
norsk
Tenkte bare på å
lære norsk
Ja, det var greit. Veldig bra
17
Metodens 4 delelementer
Deltaker Spørsmål 5:
Hvordan opplevde
du introduksjonen
til hvert kapittel?
Spørsmål 6:
Hva synes du om
aktiv
konsertlesing-
med musikk og
hvor teksten ble
oversatt muntlig
til hjemlandets
språk?
Spørsmål 7:
Hva synes du om
( psevdo) passiv
konsertlesing- hvor
dere bare hørte på
læreren som leste i
vanlig tempo.
Spørsmål 8:
Hva synes du om
lengen på
konsertlesingen?
A Likte det godt. Det synes jeg var
veldig bra. Jeg
forstod alt. Det
lettet læringen.
Noen ord hørte jeg
for første gang.
Syntes det var greit.
B Fantasi. Veldig bra. Viktig å skjønne
historien. Veldig
bra.
Skjønte litt. Det gikk greit.
C Jeg likte det godt.
Viktig med
introduksjon.
Ble oversatt til
urdu. Det var
bra. Det var
lettere å lære
når jeg kjente
historien på urdu.
Jeg forstod litt. Det var greit. Det var
bra med pause.
D Veldig hyggelig.
Veldig morsomt.
Veldig bra.
Veldig bra at jeg
forstod historien.
Skjønte litt. Veldig morsomt.
Det gikk veldig fort.
E Veldig bra.
Skjønte, men bare
litt.
Veldig bra.
Selvfølgelig viktig
for å lære norsk
at det ble
oversatt.
Skjønte litt. Det var ikke langt. Når
det er morsomt, så
spiller det ingen rolle
om det er langt eller
kort.
F Morsomt. Fint. Bra Bra. Skjønte
veldig godt
historien. Viktig
at den ble
oversatt. Letter å
lære norsk på
denne måten.
Skjønte litt norsk. Det var ikke langt. Det
var interessant og da
føles det ikke langt.
Det kan være enda
lengre, da lærer vi
enda flere ord.
G Morsomt. Historien om
Jamila i Kyllefjord
var veldig bra.
Riktig at den ble
oversatt.
Jeg skjønte mye når
det ble lest sakte.
Passe lang.
18
Aktiviteter
Delta
ker
Spørsmål 9:
Hva syntes du
om korlesingen
på forskjellige
måter?
Spørsmål 10:
Hva syntes du
om historien i
dialogtekstene?
Spørsmål 11:
Hvordan likte du å
jobbe i grupper
med forskjellige
oppgaver?
Spørsmål 12:
Var det noen
oppgaver du
likte spesielt
godt?
Spørsmål 13:
Hvordan likte du
å synge?
Spørsmål 14:
Var det noen
sanger du likte
veldig godt?
A Likte det godt.
Likte historien
Likte å jobbe i
grupper.
Likte å jobbe i
grupper. Likte å synge. Likte veldig godt
rim og regler,
spesielt
” Regn, regn ” av
Obstfelder
Vil ha mer av
dette.
B Riktig bra.
Veldig bra.
Jeg likte den.
Veldig fin.
Veldig bra å jobbe
i grupper.
Likte godt
konkurranser,
spørsmål + lese
Ja, veldig fint. Ja, jeg likte
sangen : ” Jeg
ser på deg” av
Barbro
Thorvaldsen
C Veldig bra å
gjenta med
variasjon med
høy og lav
stemme osv.
Jeg likte den
godt. Lettere å
huske med
historien.
Likte å jobbe i
grupper. Bra.
Bilder er bra.
Snakke muntlig
er bra. Bra med
konkurranser.
Bra å synge. Likte sang, men
også rim og
regler, spesielt ”
Regn, regn ” av
Obstfelder
D Det var bra.
Det var kjempe
fint. .
Veldig god
historie. Likte den
veldig godt.
Likte oppgavene.
Laget en egen
bok.
Alt var morsomt. Likte det veldig
godt.
Likte det veldig
godt.
E Det var veldig
morsomt.
Det var en
morsom historie.
Ja, jeg liker den.
Det var veldig bra.
Det var morsomt.
Vi hadde det gøy.
Bilder til
oppgavene.
Likte det
selvfølgelig.
Likte rim og
regler.
F Det var bra
Ja, den var bra.
Interessant.
Jeg likte det godt. Likte godt
konkurranse.
Likte også rim og
regler. Spesielt
”Regn, regn” av
Obstfelder
Likte også rim og
regler., spesielt
” Regn, regn” av
Obstfelder
G Likte det. Bra historie.
Hovedpersonen
Jamila var fra
samme land som
meg. Det kunne
vært historien
om meg! Kjente
meg igjen.
Ja, bra Likte godt den
med musikk,
rytme og
kroppen
” mage”
Likte det selv om
jeg ikke skjønte
alt.
Bra med rim og
regler.
19
Spørsmål om metoden
Deltaker Spørsmål 15:
Hva synes du om metoden
som ble brukt på kurset, og
er det noe du vil fremheve
som negativt eller positivt?
Spørsmål 16:
Opplevde du noen
stress i innlæringen i
løpet av kurset?
Spørsmål 17:
Opplevde du metoden
effektiv for deg?
A Før kunne jeg ikke forstå
noe når jeg gikk i butikken.
Nå kan jeg forstå mye.
Ikke stress! Nå kan jeg også finne
busstasjoner og t- baner.
Det var morsomt kurs.
B Veldig forskjellig fra annen
undervisning.
Ikke noe negativt. Veldig
positivt.
Nei, aldri. Ikke redd, ikke
stress. Veldig glad.
Veldig fint for meg. Jeg er
forsnøyd. Ikke bortkastet tid
eller timer.
C Jeg likte godt denne
metoden. Vil bare lære
norsk. Lærte veldig fort.
Tenker at dette er en veldig,
veldig bra metode.
Nei, opplevde ikke noe
stress.
Alt er bra.
D Veldig bra. Veldig morsomt,
musikk, bevegelse.
Nei, vi bare likte oss. Det
var gøy. Likte det veldig
godt.
Ja, den er effektiv.
E Veldig, veldig bra kurs.
Mulighet til å lære å lese,
lære å sy og trening.
Lærerne er veldig bra.
Litt fra de andre
deltakerne.
Veldig bra. Veldig morsom.
Veldig bra. Blir ikke slitne.
F Veldig bra. Man lærer
fortere.
Bra med litt bevegelse. Bra
med dialogtekstene.
Nei, ikke stress. Det var en veldig bra
metode. Ble forhindret av
familien fra å komme hver
dag ( p.g.a sykdom og
annet)
G Veldig bra metode. Nei, hadde bare vondt i
kroppen.
Fint hvis vi fortsetter for da vil
vi lære norsk fort.
20
Generelle spørsmål
Delta
ker
Spørsmål 18:
Syntes du norsk
var vankelig
da du startet
på kurset?
Spørsmål 19:
Er ditt forhold til
norsk muntlig
dagligtale
forskjellig nå I
forhold til da du
startet på kurset?
På hvilken/
hvilke måte/r?
Spørsmål 20:
Hva synes du er
utfordrende I det
norske språket?
Spørsmål 21:
Hva synes du er
lett?
Spørsmål 22:
Kan du spørre
om help hvis det
er noe du ikke
forstår I norsk?
Spørsmål 23:
I hvor stor grad
føler du at dine
forventninger fra
før du startet på
norskkurset har
blitt innfridd? På
hvilken/ hvilke
måte/r?
A Det var litt
vanskelig, man
jeg ville prøve.
I andre klasser
forstod jeg
ingenting, men I
denne klassen
forstår jeg alt.
Takk!
Muntlig.
Litt lett å lese Kan ikke de
norske ordene
for å spørre om
det.
Veldig fornøyd.
Liker klassen med
suggestopedi..
Da jeg var I
datarommet I
den tradisjonelle
undervisningen,
klarte jeg ikke å
lære noe. Nå
først har jeg klart
det med
suggesto- pedi
metoden. Jeg
var Ii en
tradisjonell klasse
tidligere I 4-5
måneder, men
kunne ikke
snakke. Har lært
mer norsk på 5
uker med
suggest- opedi
enn 4-5
måneder med
tradisjonell
undervisning.
B Jeg syntes det var
vanskelig i tradisjonelle
klasser. Før skrev
læreren på tavla. Skjønte ikke noe.
Lettere med
suggestopedi
metoden. Får mer
tid enn I vanlig
klasse. Blir ikke nervøs. Blir ikke
redd.
Ja, veldig
forskjellig. Har
kommet over
angsten å
snakke. Veldig
bra. Veldig
fornøyd.
.
Skriving + matte Å snakke Ja, det kan jeg. Alt jeg har hørt,
husker jeg.
Bildene sitter fast.
Alt sitter I hodet.
Veldig bra
metode. Forstår
mye. Vil videre.
Jeg føler at jeg
har utviklet meg.
Viktig å lære
norsk. Viktig å
snakke med
mennesker, å
kunne få help.
Fint å være
social. Blir syk av
å være bare
hjemme.
21
C Ja Nå er det mye
bedre. Jeg
forstår nesten alt.
Kan ikke si alt jeg
vil på norsk
enda.
Skrive og lese er litt
vanskelig
Uttale Ja I andre klasser
jeg jeg har vært
I, kunne jeg ikke
lese og forstå
noe. Jeg er
veldig fornøyd
med dette
kurset. Forstår
nesten alt. Det er
lettere for oss.
Liker denne
metoden. Mener
at denne
metoden er
lettere for kvinner
som ikke har
noen utdanning.
D Jeg har følt jeg har lært en masse på
dette kurset.
Selvfølgelig.
Forstår mer. Vil
lære mer.
Lese Uttale Jeg forstår alt. Det er en veldig
god metode.
Veldig fornøyd.
Har lærte mye.
Gikk på et annet
kurs tidligere I ett
år. Lærte
ingenting.
Læreren sa at
jeg ikke kunne
lære norsk. Der
var det bare å
lese og skrive. Ble
henvist til
Tekstilverkstedet.
Liker også tekstil.
Har symaskin
hjemme.
E Var lei meg
tidligere. Det er
lettere nå. Forstår mye. Mye lettere.
Det er lettere nå.
Forstår mer. Mye
lettere.
Det er viktig å lære
å skrive også, da
blir det lettere.
Lese Ja, det kan jeg Jeg har oppfylt
halvarten av det
jeg håpet på.
Håper på resten
etterhvert. Håper
myndightene
aksepterer
denne metoden
og at vi kan
forsette med
denne. Vi ser at
det gir
motivasjon. Når
vi er glade og
har det hyggelig,
er det
morsommere å
lære.
22
F Nei, det er ikke så
vanskelig. Skjønner mer.
Kan snakke også
nå.
Lese er litt
vanskelig.
Uttale Spør en av
deltakerne som
snakker samme
språk som meg
Visste ikke
hvordan vi skulle
lære språk. Var
en måned I
tradisjonell klasse.
Begynte der I
april. Dro til
hjemlandet. Kom
tilbake og
fortsatte I den
tradisjonelle
klassen.
Suggestopedi
metoden er
veldig forskjellig.
Kan lære mye av
metoden hvis
man ikke har
mye fravær.
Bruker den
sammen med
barna. Ønsker at
du lager flere
historier og at jeg
kan fortsette
med denne
metoden.
G Ja Ja, litt lettere nå Lese små
bokstaver og mye
tekst. Kan lese
enkle setninger nå.
Snakke + uttale Ja, jeg spurte
masse.
Kjempebra.
Kjempefint. Har
lyst til å fortsette.
Alt var fint. Likte
alt.
Husker alt.
23
Vedlegg 2:
Evalueringsskjema for norskkurs med bruk av metoden
suggestopedi
Før kursstart, tester og presentasjon:
1. Hvilke forventninger hadde du til norskkurset før du startet?
2. Hva synes du om informasjonen du fikk før du startet på kurset?
3. Hvordan opplevde du testene i begynnelsen av kurset?
4. Hvordan likte du presentasjonsrunden – via sitater om læring? Hvorfor?
Metodens 4 delelementer
5. Hvordan opplevde du introduksjonene til hvert kapittel?
6. Hva synes du om aktiv konsertlesing – hvor dere fulgte med i teksten?
Begrunn svaret ditt.
7. Hva synes du om (psevdo)passiv konsertlesing – hvor dere lukket heftet
og bare hørte på læreren som leste i vanlig tempo? Begrunn svaret.
8. Hva synes du om lengden på konsertlesingene? Var de for lange/passe/for
korte?
24
Aktiviteter:
9. Hva syntes du om korlesingen på forskjellige måter?
10. Hva synes du om dialogtekstene? Begrunn svaret.
11. Hvordan likte du å jobbe sammen i grupper med forskjellige oppgaver?
12. Var det noen oppgaver du likte spesielt godt? Hvilke? Hvorfor?
13. Hvordan likte du å synge? Hvorfor?
14. Var det noe sanger du likte spesielt godt? Hvilke?
Spørsmål om metoden:
15. Hva synes du om metoden som ble brukt på kurset, og er det noe spesielt
du vil framheve som negativt eller positivt ved denne metoden?
16. Opplevde du noe stress i innlæringen i løpet av de fire ukene?
17. Opplevde du metoden som effektiv for deg? I tilfelle ja: På hvilken måte?
25
Generelle spørsmål:
18. Syntes du norsk var vanskelig da du startet på kurset?
19. Er ditt forhold til norsk muntlig dagligtale forskjellig nå i forhold til da
du startet på kurset? På hvilken/hvilke måte/r?
20. Hva synes du er utfordrende i det norske språket?
21. Hva synes du er lett?
22. Kan du spørre om hjelp hvis det er noe du ikke forstår?
23. I hvor stor grad føler du at dine forventninger fra før du startet på
norskkurset har blitt innfridd? På hvilken/hvilke måte/r?
© Lozanovmetoden på norsk