et magasin fra finnmarken og finnmark dagblad har ikke ......et magasin fra finnmarken og finnmark...

Et magasin fra Finnmarken og Finnmark Dagblad

Foto

: Hen

riet

te B

aum

ann

Lørdag 26. februar 2011Side 6

I år ser alt lyst ut

Har ikke begravd familie-

bedriftenNorges mest kjente rørlegger og begravelses-agent holder fortsatt hodet over vannet – treår etter tv-bildene som har gjort ham til riks-kjendis, ble tatt. – Men det er akkurat så detgår i hop, sier Thor Valter Endresen som fikkhele Norge til å holde pusten da han ventetpå anbudssvaret som var leve eller dø for fa-miliebedriften Th. Endresen & sønn i Vardø.

Side 4 og 5

Et magasin fra Finnmarken og Finnmark DagbladMagasinredaktør: Øystein IngilæLayout: Terje BarlienAnsvarlige redaktører: Kari Karstensen og Eirik PalmNeste utgivelse: 26. mars 2011

Har du tips eller kommentarer?Ta kontakt med Øystein IngilæTlf. 975 81 812, [email protected]: Odd Charles Karlsen, tlf. 913 69 987 / 78 42 86 85, e-post:[email protected]

2 Lørdag 26. februar 2011 FINNMARK NÆRINGSLIV

Tomas Sagen er i likhet med resten av fiskerne et eneste stort smil om dagene.

Vinteren alle drEn lykkeligutviklingFiskeri og reindrift. Selv om fylketsnæringsliv blir stadig mer mangfoldig, vilde to tradisjonelle primærnæringene alltidvære bærebjelker i Finnmark. Ikke barefordi de har betydning for økonomi ogsysselsetting. De har også avgjørendebetydning for bosetting og identitet ifylket.

For øyeblikket står de to næringene ikontrast til hverandre. Reindrifta er i krise,mens kystflåten opplever drømme-tilstander. Hva må til for at vi skal fåreinlykke flere steder enn på TV? Jo, vedat reindrifta tar lærdom av fiskerinæringa.

For næringene har flere likhetstrekk ennat de er viktige kulturbærere. Bådereindrifta og fiskerinæringa baserer seg påfelles naturressurser. Flaks og dyktighethos den enkelte utøver teller, men næringasom helhet er avhengig av bærekraftigforvaltning.

Da kommer vi ikke utenom statligereguleringer. Fiskerne protestertekollektivt mot strenge reguleringer – foralle mente jo at det var evig nok fisk, i allefall for deres fartøy og i deres område.Dersom fiskerimyndighetene hadde lyttettil fiskerne, ville vi hatt fortsatt overfiske.Men i dag ser vi resultatene avreguleringer og skjerpet kontroll.

Nå må de samme redskapene tas i brukpå vidda. Reindriftsnæringa har ikke klartå regulere seg selv på en bærekraftig måte.Like lite som fiskerinæringa hadde nådddagens drømmetilstand dersom alle fiskereskulle vært sendt ut på feltet for å krige ogkonkurrere fritt om ressursene. Men det erdette som fortsatt skjer på reinbeitene iFinnmark.

Det var enklere i gamle dager, førsnøskuteren og de havgående fartøyene.Kapitalbehovet har økt i begge næringene,og dermed kravene til avkastning. Du måvære stor for å overleve, og det fører til atde små skyves ut, samtidig som presset pånaturressursene øker. Selv om naturensrammebetingelser kunne variere, ble detingen økologiske katastrofer når reinenmåtte gjetes til fots og fisket bare skjeddefra lokale småsjarker.

Det finnes ingen lettvint løsning på destrukturelle utfordringene. Men det mestelementære grepet for å sikre best muligutviklingsvilkår på hav og vidde er å forvalte naturressursene på en sunnmåte. Så blir det mer til flere, i stedet for at fundamentet smuldrer opp.

Kari KarstensenAnsvarlig redaktørDagbladet Finnmarken

Honningsvåg-bedriften Storbukt Fiskeindustri skal kjøpefisk i Smørfjord i år. Bedriften håper på at fiskeflåten iPorsanger vil levere til anlegget i Smørfjord – tillegg fis-kerne i Snefjord.

Total, som sammen med Statoil og Gazprom skal byggeut Shtokman-feltet i Barentshavet, er nå redd for at pro-sjektet blir for dyrt, og varsler om at endelig investerings-beslutning kan bli utsatt.

Statoil Petroleum AS har avsluttet boringen av undersø-kelsesbrønn 7119/12-4 som ligger 145 kilometer nord-vest for Hammerfest. Konklusjonen viser at brønnen ertørr.

FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 26. februar 2011 3

I 20 år har vi hørt omde gode gamle da-gene. Nå er de her.Fiskerne husker ikkemaken til vinterfiskepå Finnmarkskysten.

Øystein Ingilæ

Lange armer, glade fjes ogmange superlativer når sesong-en skal beskrives. Langs helekysten har den ene fangstenmer eventyrlig enn den andreblitt levert i land. I øst høres detom linefangster på langt over500 kilo på stampen. I vestfyl-ket har snurrevadbåter tatt oppi 50 tonn torsk i løpet av et en-kelt sjøvær.

Bare å ause– Klart det her er artig, sier To-mas Sagen i Kjøllefjord.

Han er i år leieskipper på«Silje Marie», og har nærmestbare kunne ause fisk om bord istøytan. Og det meste har dreidseg om stor torsk som gjør atfiskefeltene på Finnmarkskys-ten ikke står noe tilbake i for-hold til skreifeltene i Lofoten.

– Jeg har aldri sett så myestortorsk som i vinter, fortellerJonny Pedersen som er skipperpå speedsjarken «Ørntind».

Han forteller at da han i for-rige uke avsluttet linedriften tilfordel for juksa, hadde han entorskefangst på 2.000 kilo der80 prosent var torsk over 6,5kilo.

Ti tonn på 18 stamperHeller ikke fiskerkollega Dag-finn Thorsen lenger øst i fylkethusker tilsvarende vinterfiske.

– Jeg har ikke opplevd ma-ken, sier Dagfinn Thorsen iVardø som kunne notere seg555 kilo torsk på stampen på etsjøvær som endte på 10.000kilo.

Han understreker at det varrund torsk det var snakk om.Men i løpet av sine mer enn 30år i fiskebåten har han aldrivært bort i tilsvarende fiskeri

som det han har vært med på ivinter.

– I vinter har fisket værtusedvanlig jevnt. Vi har hele ti-den fått gode fangster, sier Dag-finn Thorsen som regner med åvære rekordtidlig ferdig i år.

Beste i manns minneHeller ikke Åge Jakobsen iNorges Råfisklag kan huskenoe tilsvarende fiskeri på Øst-havet. Jakobsen er sannsynlig-vis den som har størst kunn-skap om fiskeriene på Finn-markskysten de siste årene.

– En slik sesong som vi harhatt i vinter kan verken ung el-ler gammel huske. Dette er kortog godt bare eventyrlig, fast-slår Jakobsen.

OptimismeMens fiskerne opplever kul påhavet, går maskineriet på landdet remmer og tøy kan holde.

– Det her gir all grunn til op-timisme, sier Frank Arne Han-sen ved Berlevåg Fiskemottak.

Han har fått med seg alleopp- og nedturene i fiskerinæ-ringen de siste 30 årene. Sværtmange av dem har vært nega-tivt preget.

– Men akkurat nå er det mes-te lyst, smiler Hansen.

Han sier stemningen på denAker-eide bedriften er megetbra og preget av det gode fis-ket.

– I tillegg føler vi at konser-net satser mer og mer på oss.Det opplever vi gjennom at sta-dige oppussingsprosjekter. Der-for er det artig å jobbe i fiskein-dustrien for tiden, sier Hansen.

Rekordstore kvantum i janu-ar og februar, har på en annenside sin pris seinere på året.

Arnfred Eilertsen, ved Båts-fjordbruket AS, frykter at defort kan komme opp i en situa-sjon der det blir lite råstoff sei-nere på året. Fortsatt er ikkehøstens bifangstordning somhar reddet de siste høstene, påplass. Derfor frykter produsen-tene hele tiden at vårens søtekløe kan svi skikkelig når døg-nene blir kortere igjen.

Alle foto: Øystein Ingilæ

Frank Arne Hansen sier at stemningen i Berlevåg er meget god for tiden.

Store mengder blankpakket torsk som her produseres ved Nordkyn Seafo-od, har sørget for prispress i markedet.

Knallhardt prispress på torskAlle vil blankpakke torsken. Det harresultert i knallhardt prispress ute imarkedene.

Iskald februar har gjort at henging-en i Lofoten ikke er kommet i gang.Dermed ferskpakkes ekstra storekvantum fisk for øyeblikket. Og alleønsker å pakke såkalt blanktorsk, detvil si at fisken kun er iset i nakken,som normalt gir den desidert besteprisen.

Tilgangen ute på markedet er der-med blitt meget stor, og sørger for atkjøperne ikke trenger å konkurrereom fisken.

– Akkurat nå er det bare små for-skjeller på ferskiset og blankpakkettorsk, sier fiskekjøper Duncan Stee-le i Mehamn.

Han tror ikke man vil se noen sto-re endring i prisbildet før temperatu-rene i Lofoten blir såpass høye at fis-kekjøperne tør å henge fisken.

I Ballstad regner Helge Haug vedNic. Haug med at det fortsatt vil ta eiuke før de er i gang med tørrfiskse-songen. I mellomtiden kjører han ilikhet med andre produsenter i regi-onen full saltfiskproduksjon og fersk-pakking.

rømmer om

I vinter har fisket vært usedvanligjevnt.Vi har hele tiden fått gode

fangster. Dagfinn Thorsen

Lørdag 26. februar 2011 FINNMARK NÆRINGSLIV4

Mindre fiskFritidsfiskerne vil i år kun få fiske 1.000 kilo torsk - rund vekt.Fra fartøy som ikke er registrert, er det heretter heller ikke til-latt å bruke garn med en samlet lengde på mer enn 165 meter.Dette gjelder også når samme person bruker flere fartøy, opp-lyser Fiskeridirektøren.

Vil ha strøm fra MelkøyaOrdfører Alf E. Jacobsen i Hammerfest mener Snøhvit-gassenbør kunne brukes til strømproduksjon.

Med vinterens strømproblemer som er avdekket, mener Ja-cobsen det er et stort behov for å ta i bruk strøm fra Melkøya.Det mener han vil avdempe strømunderskuddet i nord.

Trykker sedlerGrieg Seafood ASA som er den største oppdrettsaktøren iFinnmark oppnådde i fjerde kvartal 2010 et resultat før skattpå 329,0 millioner kroner. Det er nesten en tredoblingsammenlignet med året før. Da hadde selskapet et overskuddpå 116,9 millioner kroner.

Rørlegger-kjendiseAlle følte med kjendisrør-leggeren fra Vardø – dahan stumt speidet overgata og så verden rasesammen da anbudet pånabobygget glapp.

Hege Stavseth/Øystein Ingilæ

Men med et nødskrik fikk han til sluttoppdraget på Nyskolen og slapp åstenge rørleggerforretningen som bleetablert for tre generasjoner siden.Fortsatt er det liv i Th. Endresen &sønn AS i Vardø. Om ikke i bestevelgående, så er døra hos Norgesmest berømte rørleggerforretningfortsatt åpen.

Fra hånd til munnDramatikken som tv-seerne var vit-ne til under anbudskampen om opp-dragene, er likevel på ingen måteover.

– Det går opp og ned med bedrif-ten hele tiden. Vi vet aldri hva vi gjørneste måned. Det har ikke vært bygdnye hus i Vardø på 10-15 år, og fis-keindustrien er så å si lagt ned. Så detsier seg selv at det ikke går så bra,sier Thor Valter Endresen.

Med andre ord føyer han seg pentinn i rekken blant den gjennomsnitt-lige forretningsmann i byen. Forsattdreier næringslivet i landets østligsteby seg om en kamp på liv og død. Desiste fem årene har bedriften skiftetmellom pluss og minus – men klarerlikevel å holde seg noenlunde i skin-net.

RikskjendiserTrioen Thor Valter, Aina Jespersenpå kontoret og sønnen Marius som i

dag holder hjulene i gang i bedriften,er utvilsomt blitt rikskjendisergjennom tv-serien «Snøballkrigen».

Norske tv-seere har i løpet av de tosiste månedene blitt godt kjent meddem, og ikke minst sjefen sjøl, ThorValter, som til tider sliter tungt for åfå endene til å møtes.

Thor Valters kamp om tilværelsener meget omfattende. I «Snøballkri-gen» gir han et innblikk i sitt liv bådesom byens rørlegger, begravelses-agent og kreativ blomsterdyrker påden forblåste øya lengst øst i landet.Ingen ting skal være uprøvd.

Ingen støtteEtter at tv-teamet forlot Vardø, harrørleggeren sendt to av sønnene påskole. Derfor er de i dag kun tre igjen

i bedriften. Men slik som aktivitetener i dag, er tre mer enn nok. For ThorValter Endresen legger ikke skjul påat alle dager ikke er like lett, men athele næringslivet i Vardø sliter.

– Hele rekka bortover gata sliter.Det er ikke bare vi. Jeg prøvde å søkestøtte fra Vardø kommune, men fårikke svar engang. Jeg mener kommu-nen i dag er den største årsaken til si-tuasjonen vi har i dag.

– Er det håp for Vardø?– Håp er det, men da må noe skje

ganske så fort, særlig med tanke pånæringslivet. Vardøværingene måtenke annerledes. De kjører ut avbyen for å handle, men tenker ikkepå at det går ut over dem sjøl. Jeg siersom så – jo mer du handler ute avbyen, jo mindre blir huset ditt verdt,sier Thor Valter.

Må få fisken tilbakeHan tror ikke TV-serien vil få så vel-dig store ringvirkninger for byen.

– En del folk skal opp hit til som-meren og se. Men hvis Vardø skal blistørre må vi få tilbake fiskeindustri-en. Olje? Nei, kanskje det blir et ho-tell på landet, med Svartnes som ut-flygningshavn. Jeg tror ikke oljenkan redde byen, sier Thor Valter.

Han forteller at hvis det blir mernedgangstider nå, så må han kanskjelegge ned butikken.

– I dag er butikken bare et service-tilbud til befolkningen. Men hvis deikke vil bruke den, så må vi bare leg-ge ned, slår han fast.

AllsidigThor Valter Endresen er en allsidigkar. Han er rørlegger, vaktmester,gartner, driver begravelsesbyrå, tre-ner Vardøs fotballag og er leder i Si-vilforsvaret. Han har lagt opp snø-ballkarrieren, men slapper ikke avunder Yukigassen av den grunn. I årstiller han og Aina for første gangsom dommere.

– Også har jeg jo hus og hjem. Jeghar to jenter som bor hjemme, fortel-ler Thor Valter.

Men han påstår likevel å ha tid tildet som må gjøres. Arbeidet overlap-per som regel hverandre. Er det liteå gjøre som rørlegger, så er det andreting som står på timeplanen.

– Han er den typen som må ha noeå gjøre, tilføyer Aina Jespersen.

– Og er vi ikke i Vardø, ja da er vipå hytta i Vestre Jakobselv, der er detalltids noe å puske med, sier ThorValter Endresen.

Begravelsesbyrå I tillegg har han tre gutter, som allegår i farens fotspor. De er utdanneteller holder på å utdanne seg til rør-leggere alle sammen.

For tiden går Vegard og Chris-Thore på skole i Kirkenes og Alta.

– Ungene er jeg stolte av. De erbare super, sier pappa Endresen.

Sønnene Marius, Vegard og Chris-Thore er alle med og hjelper til medbegravelsesbyrået, som familien dri-ver.

– Det står det respekt av. Ikke allekan gå inn i en sånn jobb, og slett

ikke mens en ennå er i tenårene.Marius var bare 17 år da han for

første gang var med og hjalp til, menfamilien sørget for at han ikke fikkde vanskelige oppgavene i starten.

– Jeg er vokst opp med at familiendriver begravelsesbyrå, så det gikk

greit. Det er klart at det er vanskelignår en kjenner folk og kjenner pårø-rende. Men vi prøver i forkant å fåvite hvem det er, så vi kan forberedeoss mens vi skifter klær, sier MariusEndresen.

Thor Valter forteller at de har fått

– Det går opp og ned med bedriften hele tiden. Vi vet aldri hva vi gjør nes-te måned, sier kjendis-rørlegger Thor Valter Endresen.

Foto: Henriette Baumann

I tillegg til rørleggerbedriften, driverThor Valter Endresen også som be-gravelsesagent og gartner.

Foto: Henriette Baumann

Til tross for få oppdrag holder rørleggerbedriften tre personer i arbeid, sjefen sjø

Jeg sier som så – jo mer du handler ute avbyen, jo mindre blir huset ditt verdt.

Thor Valter Endresen, rørlegger

reaksjoner fra folk som ser TV-seri-en. Noen har for eksempel reagert påat de åpner døra til likrommet forraskt.

– For mange er dette et ømtåligtema. Mange er kun borti dette et parganger i livet. Men for oss er det na-turlig og en del av hverdagen. Vi pra-ter om noe annet mens vi arbeider, ogdistanserer oss fra det vi gjør. Det måvi, det er ikke den triveligste jobbenen får, sier Thor Valter Endresen.

Thor Valter var nylig i Oslo derhan hjalp en kompis med rørlegger-arbeid. Her fikk han kjenne på kjen-disstatusen.

– Der nede følte jeg folk kjentemeg igjen på gata, jeg fikk spørsmålom jeg skulle ut i snøballkrigen. Viltfremmede folk snakket til meg. Ogpå flyet tilbake til Kirkenes spurte to jenter meg om autografen, jeglurte først på om det var en spøk, men måtte jo bare skrive, sier Thor

Valter, som heretter må innfinne segikke bare å signere på livsviktigeanbud.

REGNSKAPTh. Endresen & sønn, VardøResultatregnskap 2009 2008Sum driftsinntekter 4 123 3 568Driftsresultat 158 -370Resultat før skatt 112 -411Sum eiendeler 881 1 069(Tall i tusen kroner)


Eksportveksten fortsetterEksportveksten fra Finnmark øker fortsatt kraftig. I januar varveksten på 58,3 prosent sammenlignet med samme periode ifjor. Ser man bort fra gassesektoren, ble det eksportert varerfor 391 millioner kroner fra Finnmark. Det er til eksempel 27millioner kroner mer enn hva Troms fylke presterte.

GigantutbyggingStatnett og Statkraft planlegger å investere nærmere 20 mil-liarder kroner i Nord-Norge de neste 10-15 årene. Statnett,Statskraft og Innovasjon Norge i Nordland, Troms og Finn-mark har derfor satt i gang prosjektet «Leverandørutvikling tilenergissatsingen i nord» (LUEN).

Støtter nærbutikkenFinnmark fikk drøye to millioner kroner fordelt på 20 butik-ker da kommunalministeren delte ut tilskuddspenger som skalholde liv i bygdebutikkene. Loppa kommune får mest av alle.Her får tre småbutikker til sammen en halv million kroner i til-skudd.

en holder koken

øl Thor Valter Endresen, sønnen Marius og Aina Jespersen. Foto: Hege Stavseth

Fortjenesten til Th. Endresen & sønn har siden 2005 vært en berg og dalbanemed små topper og dype stup.


Endelig er Sydvaranger-malmen i ferd med å blitatt inn i den europeiskevarmen. Det betyr be-traktelige prishopp.

Øystein Ingilæ

I januar produserte nemlig Sydva-ranger Gruve jernmalmkonsentratsom havnet i øverste produktkate-gori. Dermed ser det ut som selska-pet er i ferd med å få leget barne-sykdommene de har slitt med sidenoppstart.

Endelig EuropaTrine Rohde som er personalsjef ogpresseansvarlig i Sydvaranger Gru-ve AS, kan fortelle at de i januaroppnådde å produsere konsentratmed opp til 67 prosent jerninnhold

og silika mindre enn fem prosent.Det gir topp kvalitet, og har resul-tert i at Sydvaranger Gruves pro-dukter nå havner i beste kategorisom er avgjørende for prisnivået.

I første kvartal regner de med athalve produksjonen vil selges til eu-ropeiske kunder – som stiller langtstrengere krav en Kina. Men somogså gir en betydelig bedre pris.

2011 ser dermed svært lyst ut forgruveselskapet som nylig hartilbakelagt sitt første hele driftsår.

GjennombruddFjorårstallene er ennå ikke offentli-ge. Men ut fra fjorårets vinglendeproduksjonsmønster, er forvent-ningene ikke de helt store.

Da knytter det seg atskillig stør-re spenning til inneværende år. Fordersom selskapet klarer å holdekvaliteten oppe, kan 2011 bli sær-deles gylden.

Mangel på jernmalm rundt i ver-den har drevet prisene rekordhøyeettersom nye gruveanlegg ikke kla-rer å åpne raskt nok til å holde trittmed den økende etterspørselen.

Trine Rohde sier at SydvarangerGruve derfor forventer å oppnå engjennomsnittlig salgspris i over-kant av 100 amerikanske dollar pertonn, som er en gjennomsnitteligøkning på cirka 30 prosent i forholdtil prisene som ble oppnådd i 2010.

Økt produksjonPrisøkningen kombinert med øktproduksjon kan gi det gjenreistegruveanlegget skikkelig vind i sei-lene. I år satser de nemlig på å skruopp produksjonen fra 1,4 millionertonn i 2010 til 2,3 millioner tonnkonsentrat i 2011.

– Utfordringen er å øke volumetog samtidig opprettholde kvalitets-nivået, sier Rohde.

Klarer de det, planlegger deytterligere produksjonsvekst i400.000 tonn i 2012.

Planlegger utvidelseSelv om det meste ser lyst ut for ti-den, advarer Rohde mot å tro atdenne situasjonen vil vedvare.

Hun framholder at analytikerespår jernmalmprisen bli utsatt foret betydelig press fra 2013 og ut-over.

– Nye gruver er planlagt å åpnefra 2013 og fremover, noe som vilpåvirke balansen i tilbud og etter-spørsel, og Sydvaranger Gruvekan ut fra det forvente et mer utfor-drende salgsmarked, sier Rohde.

Men for å møte denne utfordring-en jobber selskapet med et utvidel-sesprosjekt som vil medføre endobling i produksjonen innen 2015.Det krever imidlertid investeringerpå rundt 1,2 milliarder kroner.

Oljen rapper arbeidsfolketFiskerinæringen sliter med å få tak ifolk i nord. Og tøffere kan det bli –etter hvert som oljenæringen fram-over trenger flere hender.

Øystein Ingilæ

Petroleumsindustrien opplever en helt annen

hverdag enn fiskerinæringen – som har roptvarsku på grunn av rekrutteringsproblemer.Her er det nemlig atskillig enklere. Hovedut-fordringen her er at lokalbefolkningen ikkehar rett kompetanse.

– Her har den videregående skolen en utfordring, de må henge med i svingene for å øke kompetansen, sier leder for LOs

lokallag i Finnmark, Bjørn Johansen, tilPetro.no.

Han framholder at dette er et prioritert om-råde, og opplæringsnemnda i Finnmark harblant annet vært på besøk i Stavanger for å sehvordan denne utfordringen løses.

En annen problemstilling er at flere bytterjobb til fordel for oljeindustrien, noe som be-

tyr ytterligere utfordringer for fiskerinæringen.– Fiskeri er veldig viktig i Finnmark, og

den utgjør en stor del av industrien her oppe.Men hvis den ikke kan gi gode nok jobber såer jo oljenæringen attraktiv. Det er mangesom går fra fiskefartøy til offshorenæringen,og da er det en utfordring å rekruttere, sierJohansen.

Trine Rohde tror 2011 kan bligjennombruddsåret for Sydvarang-er Gruve.

Tas inn i varmenI år forventer Sydvaranger Gruve et prishopp på 30%, etter å ha fått bukt med kvalitetsproblemene. Foto: Erik M. Lieungh


Oljeselskapet med stor aktivitet i BarentshavetI løpet av tre år har North Energy bygd en solid organisasjon. Selskapet har 19 lisenser i sinportefølje, er børsnotert og har fullfinansiert sitt planlagte boreprogram.

Nå tar North Energy nye steg for å skape verdier for Norge og for sine aksjonærer. I 2011 borerselskapet tre brønner i Barentshavet og én brønn i Norskehavet.

Vår landsdel skal utvikles gjennom ansvar for kommende generasjoner. North Energyer opptatt av at tradisjonelle og nye næringer utvikles i gjensidig respekt for hverandre.

Vi er vokst opp i nord, vi skal leve i nord og vi skal utvikle verdiene i nord.

FOTO

: BE

RT

IL S

TR

AN

DE

LL/B

RIL

JAN

S

Planlegger ny ferdTschudi Shippinghåper å kunnesende nye fartøygjennom Nordøst-passasjen i 2011.

Øystein Ingilæ

Fortsatt er selskapet oppild-net av fjorårets suksess, da«Nordic Barents» nåddeStillehavet kun 12 dager et-ter at det forlot Kirkenes full-astet med malm.

Mange brikkerMen de tar likevel ingen tingfor gitt at alt skal gå like glatti år.

– Det er mange brikkersom skal falle på plass ogmange involverte parter somskal si sitt før vi kan sendenye båter gjennom passa-sjen, sier Henrik Falck somer prosjektansvarlig for Øst-Europa i Tschudi ShippingCompany.

Men han håper de skalklare å få av gårde nye sei-linger gjennom den nordligesjørute i løpet av året.

Sparer 20 døgnI etterkant av fjorårets ferd,deltok Tschudi Shipping påen rekke konferanser der defortalte om sine erfaringermed Nordøstpassasjen.

– Fjorårets seilas ble rettnok en glanstur der vi ikkemøtte på en eneste hindring.Likevel viser bruken av Nord-østpassasjen at besparelsenevil være så betydelig at ship-pingverdenen ikke har råd tilå ignorere den, sier Falck.

Derfor er interessen storfra vestlige transportørerselv om mange ting må klaf-

fe for å benytte seg av rutensom kutter reisetiden fra Eu-ropa til Kina med 20 døgn.

Suez-priserRusserne er veldig gearet påat vestlige transportører tar ibruk den nordøstlige sjøru-ten, og har senket avgiften tilsamme nivå som det koster åbruke Suez-kanalen.

– Vi opplevde en superservice fra russerne underferden i fjor. Så det er ikkeher flaskehalsene ligger for ågjennomføre seilasen. Mendette er en prosess som tartid. Vi har likevel tro på at vikan oppnå en stor trafikk et-ter hvert som ruten blir merkjent - og at transportører iEuropa får erfare at man

allerede i dag sparer store be-løp på å ferden.

Posisjonerer segSammenlignet med den ordi-nære ruten fra Europa tilKina, sparer man 400.000dollar bare i bunkersutgiftermed å kutte distansen. Men itillegg vil de 20 bespartedøgnene på hver tur få meget

stor betydning for skipetsdriftslengde dersom man tarutgangspunkt i at skipets le-vealder er 20 år.

Henrik Falck sier atTschudi Shipping har så stortro på prosjektet , at det fordem er viktig nå å kunne po-sisjonere seg i Finnmark forå få ta fdel i det framtidigeeventyret.

Transportørene kan spare 20 døgn på å bruke Nordøstpassasjen til Kina.


Meisel, øks og håndhøv-ler. Pål Albert Ballo er iferd med å bli en stor ar-beidsgiver innen tømrer-faget i Vadsø – med av-leggse håndverktøy somredskap.

Øystein Ingilæ

I det man trår inn i lokalene til BarestAS på Veisletta i Vadsø, skulle mantro man trådte inn i en annen tidsepo-ke.

HåndarbeidHer er det nemlig tømrerfaget boksta-velig som råder grunnen. Jevne slag

fra meiselen høres fra den ene kanten,mens håndsagen lyder fra den andre.

– Akkurat på dette oppdraget er detkun gammeldags håndverk som gjel-der, forteller sjefen sjøl Pål AlbertBallo i firmaet som er Finnmarkseneste spesialist på restaurering avverneverdige bygg.

Akkurat nå jobber de på ei hånd-laftet tømmerhytte for en rik ameri-kaner som er blitt en av firmaets ho-vedkunder. Hytta de holder på meder nummer tre i rekken som forret-ningsmannen Viktor Paul fra NewHampshire har bestilt til sitt sommer-paradis i Skallelv. I tillegg har Balloog guttene blitt hentet inn til ViktorPauls prosjekter i Finland – for å fer-digstille arbeid som finske tømrereikke mestret.

En «rik onkel i Amerika» har værtgod å ha i ledige stunder. Pål AlbertBallo vil ikke oppgi hvor mye Vik-tor Paul har lagt ned i form av bestil-te oppdrag. Men det dreier seg omadskillige millioner. For den kresnekunden krever at alle hans hytte- ogbyggeprosjekter skal utføres på gam-melmåten. Det betyr manuelt hånd-verk inn til siste plugg.

– Viktor har helt klart hatt stor be-tydning for oss. Men han er tydelig-vis fornøyd med arbeidet vi gjør - et-tersom han kommer igjen og igjenmed bestillinger, sier Ballo,

BietilægårdenKresne amerikanere er likevel kun en liten del av Barests virksomhet.Pål Albert er mest kjent for restaure-

Pål Albert Ballo er blitt en av de fremste ekspertene på gammel byggeskikk i landsdelen.

– Her sitter en vesentlig del av håndtverket, viser Pål Albert Ballo. Dette erdet tredje bygget amerikaneren Viktor Paul har bestilt fra vadsøbedriftenBarest AS.

Suksess med hamm


Alle foto: Øystein Ingilæ

Valerij Thorsen bruker kun øks ogmeisel for å tilpasse den såkalte knu-ten som skal binde sammen hjørnetpå bygget.

Stig Rune Fagerli skulle gjerne hatt ei elektrisk sag for å kutte ned tiden, menmå fint finne seg i den manuelle håndsagen.

Gammeldags Skjøva er det enestesom duger når Truls Larsen skal av-barke tømmerveggen.

ringen av Bietilæ-anlegget i Vadsø.I utgangspunktet var det i ferd med

å bli en ruinhaug, og som tidligereeiere ønsket å jevne med jorda - mensom i stedet ble fredet av Riksanti-kvaren.

Som en av de ytterst få tømrere iFinnmark hadde Ballo alleredestartet en forsiktig spesialisering pågamle bygg, og fikk oppdraget med åsette anlegget i stand. Dermed bleden kvenske gården starten på Balloskarriere som restaureringsekspert pånasjonalt nivå.

Jobb nokResultatene han kunne vise til ved Bi-etilægården ble et godt referansepunktfor tilsvarende prosjekt. Han ble der-med hentet inn av fylkeskommunen i

forbindelse med restaureringsoppdrag.Deriblant gjenreisingen av det fraflyt-tede fiskeværet Hamningberg på kys-ten mellom Båtsfjord og Vardø.

Ballo tar imidlertid ikke oppdragfor fylkeskommunen lengre på grunnav det han kaller for negative erfa-ringer. Men det skorter likevel ikkepå jobb. Riksantikvaren har blant an-net gitt Ballo hovedansvaret med årestaurere det fredede tømmerkapel-let i Svanvik. Dette prosjektet gårover flere år - ettersom den eldgam-le tømmerkonstruksjonen er i en for-fatning at man kun kan jobbe medenkelte partier hver sesong.

Russisk samarbeidInn imellom prosjektene har BarestAS også fått med seg rikelig erfaring

på norsk-russisk samarbeid. Overmange år har Pål Albert Ballo skaffetseg mange kontakter i Nord-VestRussland der tømmertradisjonene ersterk.

– Vi har deltatt i flere prosjektermed russiske kolleger både i utveks-ling av kompetanse, men også å iva-reta de tradisjonene som finnes hernord, forteller Ballo.

Selv om mange gamle tømredebyggverk tilsynelatende kan se rela-tivt like ut, kan konstruksjonene værehøyst forskjellig. Spesielt i de såkal-te knutene i hjørnesammenføyning-ene er det at ulikhetene vises. Og deter gjerne her de største utfordringeneligger.

– Men tar man tiden til hjelp såklarer man å tilegne seg det meste av

mer og meisel

teknikker som har vært benyttet oppgjennom tiden.

Egenutvikling har vært avgjørendefor å bygge opp kompetansen i fir-maet. De fleste i staben har Ballo selvmåtte lære opp, ettersom restaure-ringsteknikker ikke er ordinær pen-sum.

– Men med folk som er flinke i ut-gangspunktet, går det greit å overfø-re den rette kunnskapen, sier Ballo.

KostnadskrevendeNettopp tidsaspektet er en avgjø-rende faktor innenfor restaurerings-faget. For folk flest vil det nærmestvære umulig å benytte seg av restau-reringsekspertens tjenester - ettersomrestaureringsarbeid er et særdeles tid-krevende arbeid.

– Men de fleste private som vi taroppdrag for, har fått en eller annenform for offentlig støtte nettopp pågrunn av de store kostnadene restau-reringsarbeid kan medføre.

Ti mann i jobbDet siste året har Pål Albert Ballo gi-ret kraftig opp, og har nå ti mann pålønningslisten. Barest er dermed blittVadsøs nest største snekkerbedrift.

– Tidligere jobbet vi i all hovedsakmed spesialoppdrag. Nå har vi imid-lertid begynt å ta ordinære snekker-jobber som gjør at vi trenger flerefolk. Derfor har vi det siste året blitten relativt stor bedrift, forteller Ballo.

I lokalene på Veisletta er de kuntre-fire som jobber med spesialtøm-ring. Resten er ute i byen på forskjel-lige oppdrag av høyst ordinær karak-ter.

– Vi fant ut at vi måtte ha flere beinå stå på. Derfor satser vi nå mer påvanlig innredningsarbeid, og kanskjeetter hvert husbygging. Men restau-reringsfaget vil hele tiden ligge ibunn. Vi vil hele tiden holde dette fa-get ved like.

Ga seg fem årI utgangspunktet er Pål Albert Ballomøbelsnekker. Han var ferdig utdan-net fra Sverige i 1992 og startet etmøbelsnekkeri i Vadsø. Han ga segselv fem år på å få selskapet opp åstå, men etter hvert endret firmaet ka-rakter.

Han håper likevel å kunne gjen-oppta finsnekringen og har rigget segtil med både utstyr og plass i loka-lene. I løpet av året vil selskapet i til-legg få en egen daglig leder som skalfristille Ballo fra papirarbeidet ogsørge for at han får gjøre det han førstog fremst har kompetanse til.

– De siste årene har papirarbeid tattstadig mer tid. Derfor skal vi ha enegen daglig leder som tar seg av altdette. Så kan jeg gå tilbake til det jegliker best. Nemlig restaurering ogfinsnekring.

REGNSKAPBarest AS, VadsøResultatregnskap 2009 2008Sum driftsinntekter 3 586 3 273Driftsresultat 444 157Resultat før skatt 223 -153Sum eiendeler 4 489 4 520(Tall i tusen kroner)


SeddelpresseneI år vil eierne av oppdrettsanleg-gene i Finnmark trolig kunneputte en milliarder kroner i lom-ma når regningene er gjort opp.

Øystein Ingilæ

Laksevolumet vil sannsynligvis passere 70.000tonn i løpet av året. Dersom oppdretterne klarerå holde normale produksjonskostnader burde desitte igjen rundt 15 kroner per kilo om laksepri-sene holder seg mellom 30- og 40 kroner somanalytikerne spår..

Økte med 19.000 tonnDNB NOR Market har satt 36 kroner somgjennomsnittspris for 2001, mens Fishpool erenda mer optimistisk.

– Men det er det all grunn til å være, sier ana-lytiker Klaus Hatlebrekke i DNB NOR Market.

Han forventer en pris på rundt 40 kroner kilo-en i første halvår, mens den vil falle noe i sistehalvdel av 2001. Men ikke lavere enn til 30-35kroner kiloen i gjennomsnitt.

Samlet kan fylkets laksenæringen i løpet av 2011 dermed komme opp i en omsetning på godt 2,5 milliarder kroner. Volumøkningen

i år fortsetter nemlig i samme takt som i fjor. I 2009 ble det oppdrettet 31.300 tonn laks og

6.500 tonn ørret i Finnmarksfjordene. Tilsva-rende tall i fjor var på 50.800 tonn laks og 6.100tonn ørret. Med andre ord en samlet økning påover 19.000 tonn.

Ingen finnmarkingerDessverre er det ingen finnmarkinger som kankalle seg oppdrettere i dag. De siste var famili-en Volden i Alta før de fusjonerte selskapet inni børsnoterte Grieg Seafood.

De andre selskapene som oppdretter laks og ør-ret i Finnmark er Mainstream, Royal Norway Sal-mon og Villa Arctic - som samtlige enten er børs-notert eller eid av sørnorske interesser. Dermeder det bare småskillingene som havner lokalt hoskommunene som stiller fjordene til rådighet.

Sponser næringsfondDen enorme fortjenesten som laksenæringen desiste årene har generert er begynt å stikke i sam-vittigheten hos enkelte aktører.

Musken Laks og Nordlaks i Nordland støttertil eksempel etableringen av et nytt kultur- ognæringsfond i Tysfjord i Nordland. De to bedrif-tene gir kommunen seks millioner kroner overen tre-årsperiode.

Terje Meyer i Villa Arctic sier selskapet aller-ede har startet en intern diskusjon om hvor-dan de kan bidra mer i lokalsamfunnene somstiller opp for dem. Foto: Øystein Ingilæ

En ledende aktør innen oljevernmed fokus på:• Bekjempelse av oljesøl• Teknologiutvikling:

• mekanisk opptak av olje

• dispergering

• fjernmåling

• kyst og -strandsoneberedskap

Norsk Oljevernforening for Operatørselskap

www.nofo.no

Gla’tall fra filetnæringenDen som tror filetnæringener historie, må revidere opp-fatningen. I år er det produ-sert mer ferskfilet enn noensinne.

Filetnæringen er ikke slik man hus-ker den fra 1990-tallet og fram til2005 – da det i all hovedsak dreideseg om frosne produkter. Nå er detførst og fremst fersk filet som teller.Her har Norge en soleklar fordelsom få kan konkurrere med, nemligtilgangen til blodfersk råstoff.

I årets første måned ble det iføl-ge tall fra Eksportutvalget for fiskeksportert 921 tonn ferske filetpro-dukter til en verdi av 58,3 millio-ner kroner. Det er økning på 22prosent sammenlignet med tilsva-rende eksport i 2010, og omfatterfiletprodukter av torsk, hyse og sei.

Trenden har fortsatt utover fe-bruar, men disse produksjonstal-lene er ikke klare.

Det er i all hovedsak i Finnmarkdet produseres ferskfilet.

Jentan på fileten har fortsatt travledager. Men nå er det ferskfilet somgjelder.

Villa Arctic har satt lokaltengasjement på den internedagsordenen.

– Vi har allerede diskutert hvordanvi kan bidra mer for kommunenesom stiller opp for oss, sier kon-

torsjef Terje Meyer ved Øst-Finn-marks eneste oppdrettsselskap,som har base i Kirkenes.

Selskapet driver oppdrett både iVarangerfjorden og Laksefjorden,men er fortsatt et relativt fersk sel-skap som først de tre – fire sisteårene har startet den store veksten.

Så langt har Villa konsentrertdet meste om vekst – og vil holdedette trykket oppe til de har nåddmålene sine.

Men nå vil de også fokusere mer på sin rolle som samfunnsut-vikler.

– Vi er avhengig av infrastruk-

tur der vi er, og har blant annet hatten intern diskusjon om hvordan vikan gå inn å bidra til en slik utvik-ling, sier Meyer.

Han ser ikke bort fra at også Vil-la-gruppen kan være med på å bi-dra til egne næringsfond lik detsom etableres i Tysfjord.

Villa-gruppen setter lokalmiljø på dagsordenen


Nytt regelverk åpner for bruk av fiskefartøy og andre fartøy i den kystnære oljvernberedskapen. I løpet av februar inviterte Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) på vegne av Goliat-lisensen fiskebåteiere og andre fartøys-eiere til å delta i ny kystnær beredskapsordning.

Første prioritet for Eni Norge er å unngå oljeutslipp fra Goliat. Bruk av lokale fartøy er ett av elementene som tas i bruk for å sikre en robust, effektiv og lokal tilpasset beredskap på Goliat-feltet.

Eni Norge vil i forbindelse med beredskapen for Goliat-feltet:• ha systemer som er i stand til å oppdage lekkasjer under vann• ha overvåkningssystemer som vil fungere uavhengig av mørke og dårlig sikt• ta i bruk det siste innen forsknings- og utviklingsresultater

• ha et nytt og moderne beredskapsfartøy som har kort responstid ved søk og redning, brann, sleping og eventuelle oljeutslipp• utforme aksjons- og logistikkplaner som bygger på en detaljert kartlegging av infrastruktur og strandsone.• styrke oljevernberedskapen i strandsonen ved etablering av nye oljeverndepoter, samt benytte eksisterende lokale kompetansemiljø• heve kompetansen for innsatspersonell• sist, men ikke minst, styrke oljevernberedskapen i kystsonen ved bruk av lokale fiskefartøyer med spesialtilpasset utstyr som lagres i nærområdet.

Goliat-beredskapen kommer i tillegg til annen offentlig beredskap. Det betyr at Goliat vil gi en betydelig styrking av den totale beredskapen langs Finnmarks-kysten både innen søk, redning og oljevern.

Goliat vil gi styrket beredskap

Lisenspartner


Striptind-rederiet i Kjøl-lefjord regner med å mel-de tre speedsjarker til tje-neste for oljevernbered-skapen.

Øystein Ingilæ

Mange fiskere har oppfattet at re-krutteringskampanjen som oljenæ-ringen har rettet mot fiskerne, harhatt større og havgående fiskefartøysom målgruppe. Men Fiskebåtenesom inviteres til å delta i kan værehelt ned i ti meter. Dermed kan defleste finnmarksfiskerne søke om åbli en del av beredskapen som skaletableres rundt Goliat-utbyggingen.

Har deltatt før– Vi har deltatt før i oljevernarbeid,da det ble lett etter olje på Nucula-feltet utenfor Nordkapp. Da ble vikurset opp, og regner derfor med åha en viss sjanse til å få være medpå beredskapskorpset som nå skalbygge opp, sier Jonny Pedersen.

Han er skipper på den 36 fot sto-

re speedsjarken «Ørntind» som er enav tre identiske båter i Striptind-rederiet.

Ønsker finnmarkingerAdministrerende direktør Sjur W.Knutsen i Norsk OljevernforeningFor Operatørselskap (NOFO), håperå finne flest finnmarkinger på søker-listen, når søknadsfristen går utkommende mandag.

– Vi ønsker primært fiskefartøyfra Finnmark – ettersom dette er enberedskap som omfatter dette fylket,sier Knutsen.

Han framholder at de er avhengigav at fartøyene er tilgjengelig der-som uhellet skulle være ute. Derforprioriteres finnmarksfiskerne.

FartøyspoolBeredskapsapparatet som nå byggesopp skjer i tett samarbeid mellomEni Norge, Statoil, NOFO samt Fis-karlaget Nord. Målsettingen er å eta-blere en permanent fartøyspool forå ivareta den kystnære oljevernbe-redskapen for Goliat-feltet. Fartøy-ene skal i tillegg ha beredskap forannen petroleumsaktivitet utenfor

Finnmark og vil bestå av rundt 30 -40 båter.

Rent praktisk skal fartøyseierne ipoolen inngå kontrakt med NOFO –som vil koordinere apparatet.

– Foreløpig skal vi ansette enmedarbeider som skal ha kontor vedPolarbase. Etter hvert vil det bli yt-terligere en ansatt ved kontoret, sierSjur W. Knutsen.

Unikt prosjektSjøfartsdirektoratet ferdigstilt nyliget nytt regelverk som åpner for brukav fiskefartøy og andre fartøy i kyst-nær oljevernberedskap. Ordningen eren nyvinning på norsk sokkel og eret av de nye elementene som skal bi-dra til en styrking av oljevernbered-skapen langs Finnmarkskysten. Re-gelverket vil også gjelde den statligeberedskapen mot akutt forurensning.Kystverket vil i løpet av 2011 inngåberedskapsavtaler med egnede fart-øy for å øke kapasiteten og fleksibi-liteten i den nasjonale beredskapen.

Fiskebåteiere som ønsker å delta iNOFO-ordningen må melde sin inter-esse innen 1.mars. Målet er at flåtenskal være operativ høsten 2011.

Har hentetinn ny lete-direktørNorth Energy ASA harhentet inn Erik Henriksensom letedirektør foran sel-skapets ilddåp som opera-tør.

Øystein Ingilæ

Henriksen kommer fra stilling-en som prosjektsjef og lete-sjef for Nordområdene i Statoil.I tillegg har Henriksen sterk til-knytning til Universitetet iTromsø, hvor han har en profes-sor II stilling, med undervisningi Petroleumsgeologi.

VerdifullFor det nordnorske oljeselskapetkan Henriksen være gull verdt.

– Jeg er svært fornøyd medvalget av Erik Henriksen. Hanhar en verdifull bakgrunn fraStatoil og Oljedirektoratet, ogbringer med seg lang erfaringmed teknisk arbeid langs heleNorsk sokkel, med spesiell vektpå nordområdene. Dette fallergodt sammen med vår satsing påutvikling av nordområdene, sieradministrerende direktør i NorthEnergy, Erik Karlstrøm.

RingrevOpprinnelig er Erik Henriksenfra Narvik. Han er utdannet geo-log og med 20 års fartstid i Sta-toil foruten to år ved Oljedirekto-ratet. Han har bakgrunn er frahele norsk sokkel, fra Sentralgra-ben i sør til Barentshavet i nord.

De siste 10 årene har ErikHenriksen jobbet internasjonaltog vært letesjef for Eurasia medfokus mot Russland, Kasakh-stan og Aserbajdsjan. Derettervar han prosjektsjef for letepro-sjekter i nordområdene. Erik varfor øvrig en sterk bidragsyter til«Barentshavprosjektet», hvormyndighetene i 1997 tildeltestore seismiske lisenser til olje-selskapene for å øke interessenfor området. Som sektorlederfor Barentshavet har han ogsåerfaring fra den såkalte «bore-kampanjen» i Barentshavet.

Den påtroppende letedirektø-ren vil få nok å henge fingrene i.I løpet av mai går nemlig NorthEnergy i gang med årets førstebrønn.

Tre av de planlagte boringenei 2011 skal gjennomføres i Ba-rentshavet, og gjør dermedNorth Energy til ett av oljesel-skapene med størst aktivitet idette området. Før årets virk-somhet har North Energy deltatti to brønnboringer der det vedfeltet på Fogelberg i Norskeha-vet ble påvist funn.

Erik Karlstrøm, administre-rende direktør i North Energy.

Frode Jensen og Jonny Pedersen i rederiet Striptind i Kjøllefjord, vurderer å stille tre speedsjarker til rådighet for oljevernberedskapen. Foto: Øystein Ingilæ

Kan bli viktigbinæringSkipper Rune Pedersen ombord i «Kjøllefjord» troroljevern kan bli en viktigbinæring for de som får del-ta i oljevernsberedskapen.

– Vi kan like eller ikke likeden økte oljevirksomhetenher i nord, men olje må vi hafor å komme oss ut på sjøen.Da må vi også akseptere atdet bores utenfor Nord-Nor-ge, sier Pedersen.

Han hilser derfor den nyeforskriften som åpner for fis-kefartøy i oljevernberedska-pen velkommen.

– Vi får selvsagt håpe at desom blir en del av bered-skapen aldri blir utkalt. Like-vel kan øvelser innenfor be-redskapen helt sikkert bliviktig biinntekt i fiskefattigedeler av sesongen, sier Pe-dersen.

Vi har del-tatt før i

oljevernarbeid, ogregner derformed å ha en visssjanse til å fåvære med på be-redskapskorpset.

Jonny Pedersen

Stiller med hele rederiet


FINNMARKMulighetenes fylke

Det skjer en rivende utvikling innen olje-/gassvirksomhet, fiskeri, reiseliv, bergverk og handelsnæring

Du finner alltid en kommune som passer for deg.

Se hvilke tilbud som finnes

ffk.nofinnmark.no

halta.kommune.no

ammerfest.kommune.no

loppa.kommune.no

kvalsund.kommune.no

masoy.kommune.no

sor-varanger.kommune.no

porsanger.kommune.no

karasjok.kommune.no

gamvik.kommune.no

berlevag.kommune.novardo.kommune.novadso.kommune.nonesseby.kommune.no

lebesby.kommune.no

nordkapp.kommune.no


Goliat begynner å rørepå seg. I løpet av en må-neds tid fylles Polarbasei Rypefjord opp medelementer som skalplasseres på havbunnenute på Goliatfeltet.

Øystein Ingilæ

Kommunikasjonssjef AndreasWulff i Eni Norge regner med atfolk vil merke en klar økning i ak-tiviteten rundt Goliat-utbyggingeni løpet av 2011. Det er nemlig myesom skal falle på plass og klargjø-res i løpet av året.

Bygger på bunnenPå selve oljefeltet vil installasjone-ne på havbunnen være de mest om-fattende oppgavene som i gang set-tes i år. Her vil Polarbase spille enviktig rolle – siden det meste av ut-styret skal sluses via Rypefjord.

Aktiviteten vil blant annet med-føre at Polarbase nå er i gang med

byggingen av et vinterisolert lager-bygg på over 3.000 kvadratmeter.Samtidig kan Finnmarks eneste ol-jebase endelig planlegge flere årfram i tid. Det har de aldri tidligerevært i stand til, men måtte levd medden ene kortsiktige kontrakten et-ter den andre.

Avtale de har inngått med Goli-at gir Polarbase helt nye muligheterfor langsiktig planlegging.

InfrastrukturProduksjonen ute på feltet skalførst starte i slutten av 2013. Mendet er mindre enn tre år til det, der-med er det mye infrastruktur sommå etableres innen den tid. Stor-tinget har samtidig bestemt at Go-liat-produksjonen skal elektrifise-res, det betyr omfattende utbyggingav elektrisitetsnettet i Hammerfest-området.

Blant annet skal det bygges etstort transformatoranlegg ved Hyg-gevann. Her har Hammerfest Ener-gi fått en storkontrakt som er denstørste i selskapets historie.

Mest norskSelve byggingen av den flytende fa-brikken har ennå ikke startet. Men iløpet av sommeren vil man startekappingen av stålet – slik at man vilfå stor framdrift også her. I løpet avåret vil den såkalte flyteren ta formpå det Sør-koreanske Hyundai-

verftet som fikk oppdraget med åbygge produksjonsenheten.

Andreas Wulff sier at selv omdenne delen av utbyggingen gikktil Sør-Korea, er norske selskap iferd med å oppnå 65 prosent av ut-byggingskontraktene.

– Mange av kontraktene er nå til-delt. Og kontraktørene er spredt fraArendal i sør til Hammerfest i nord– slik at det er stor spredning, sierWulff.

40 ansatteFortsatt er det mange hull å fylle,derfor er på langt n ær alle avtalersignert. Kommunikasjonssjefenregner med at det vil bli mangeoppdrag også for det lokale næ-ringslivet i Finnmark i året somkommer. Men det betinger selvsagtat næringslivet selv er frampå.

Kontoret i Hammerfest vil i lø-pet av de neste årene ese kraftig ut.I dag er det fire ansatte, men skalbemannes opp til 40 personer.

– Derfor vil man heretter se sto-re framskritt kontinuerlig, sier Andreas Wulff.

Eni Norge er klar til å starte undervannsarbeidet på Goliat-feltet. Om en måneds tid vil elementene være på plass i Rypefjord. Illustrasjon: Eni Norge

Andreas Wulff sier 65 prosent avkontraktene har gått til norske sel-skap. Pressefoto

Kjempen våkner til liv

Kontrak-tørene er

spredt fra Arendal isør til Hammerfesti nord.

Andreas Wulff, kommunikasjonssjef i Eni

Nyetableringersiste månedALT’A LINJEBYGG AS erregistrert i Alta med en aksjeka-pital på 100.000 kroner. Selska-pet skal drive entreprenørtjenes-ter med hovedvekt på linje-bygging og annet som måtte fal-le naturlig sammen med dette.Morten strøm er tilsatt som dag-lig leder.

BRILLEHUSET ALTA AS erregistrert i Alta med formål ådrive optikerforretning i egneeller leide lokaler med tilhø-rende virksomhet. Selskapetskal også kunne delta i andreselskaper.Aksjekapitalen er på100.000 kroner og Jon SteinarOlsen er daglig leder.

BRILLEHUSET HONN-INGSVÅG AS er registrert iHonningsvåg med formål å dri-ve optikerforretning i egne ellerleide lokaler med tilhørendevirksomhet. Selskapet skal ogsåkunne delta i andre selskaper.Aksjekapitalen er på 100.000kroner og Jon Steinar Olsen erdaglig leder.

BÅTSFJORDHAVETS DE-LIKATESSER AS er et nyre-gistrert selskap i Båtsfjord somskal drive Kjøp av fisk og fiske-produkter for videresalg frafiskebil fra forskjellige steder,herunder torg og kjøpesenter, og direktesalg mot husstander(dørsalg), samt konsulentvirk-somhet innenfor fiskeindustri.Geir-Jonny Kalsnes er dagligleder for selskapet som har en aksjekapital på 100.000 kro-ner.

HARALD VOLDEN AS er re-gistrert i Alta med en aksjekapi-tal på 25.964.265 kroner. Sel-skapet har som formål å Selv,gjennom hel- eller deleide sel-skaper eller ved samarbeid med-andre virksomheter, å forestå in-vestering i aksjer samt deltak-else i andre virksomheter. IngridVolden er daglig leder mens Ha-rald Ingebrikt Volden er styretsleder.

HÅKON VOLDEN AS er re-gistrert i Alta med en aksjekapi-tal på 2.407.147 kroner. Selska-pet har som formål å Selv,gjennom hel- eller deleide sel-skaper eller ved samarbeid med-andre virksomheter, å forestå in-vestering i aksjer samt deltak-else i andre virksomheter. Hå-kon Volden er både daglig lederog styreleder.

HALDE HOLDING AS er re-gistrert i Alta med en aksjekapi-tal på 2.357.147 kroner. Selska-pet har som formål å Selv,gjennom hel- eller deleide sel-skaper eller ved samarbeid med-andre virksomheter, å forestå in-vestering i aksjer samt deltak-else i andre virksomheter. GeirHarald Volden er både dagligleder og styreleder.

NORDEGGA AS er registrerti Hammerfest med en aksje-kapital på 100.000 kroner. Sel-skapets formål er å drive Regn-skap, økonomi og ledelse,rådgivning, kjøp og salg av tje-nester og annet som naturlig hø-rer inn under foranstående. Dag-lig leder er Solbjørg HennyMikkelsen.


LØRDAG 26. MARSannonsefrist torsdag 17. mars

LØRDAG 30. APRILannonsefrist torsdag 21. april

LØRDAG 28. MAIannonsefrist torsdag 19. mai

LØRDAG 25. JUNIannonsefrist torsdag 16. juni

Landsdelsutvalget er opptatt av vekst og likeverdige rammebetingelser for næringslivet i nord. Landsdelsutvalget er et politisk samarbeidsorgan for de fire nordligste fylkeskommunene. www.lu.no

Konkurser og tvangsavviklinger i FinnmarkKonkursåpninger i februar

A.O.V KLIPP LTD er et norskre-gistrert utenlandskforetak i Alta erbegjært konkurs gjennom AltaTingrett. Bobestyrer er advokatAndreas Hegg og første skiftesam-ling blir holdt 14. mars.

ALTA FLIS AS er i Alta Tingrettbegjært konkurs. Selskapet har dre-vet butikkhandel med byggevarer.Bobestyrer er advokat AndreasHegg og første skiftesamling hol-des 14. mars.

ALTA HESTEUTSTYR AS har iAlta Tingrett fått avsagt en kjen-nelse om tvangsoppløsning. Sel-skapet som har drevet butikkhan-del med fritidsbåter og -utstyr erved rettens kjennelse besluttet opp-løst i medhold avaksjeloven para-graf 16-15. Avviklingen vil skjeetter reglene i Konkursloven ogDekningsloven. Bobestyrer er ad-vokat Andreas Hegg og første skif-tesamling holdes 14. mars.

ARNESEN-VVS AS i Alta er iAlta Tingrett begjært konkurs. Sel-skapet har drevet VVS-arbeid. Bo-bestyrer er advokat Jørn Eikangerog første skiftesamling vil bligjennomført 10. mars.

BÅTSFJORD OLJESERVICEAS er i Øst-Finnmark Tingrett be-gjært konkurs. Selskapet har drevetEngroshandel med drivstoff ogbrensel. Bobestyrer er advokat Jo-nar Andreas Rushfeldtr og førsteskiftesamling vil bli gjennomført24. mars i Vadsø.

HAMMERFEST BYGGSER-VICE AS har i Hammerfest Ting-

rett fått innstilt bobehandlingen for-di boets midler ikke kan dekke om-kostningene ved fortsatt behand-ling, jfr. konkurslovens paragraf135.

GRANSHAGENS BEGRAVEL-SESBYRÅ AS i Alta har fått av-sluttet sin konkursbehandling hosbostyrer advokat Jørn Eikangermed utbetaling av 1.178090 % di-

vidende til uprioriterte krav, jfrkonkurslovens paragraf 128. Ut-lodningsdag var 17.04.2009.

Bostyrerens utlodning kan påkla-ges til ALTA TINGRETT. Klage-fristen er en måned regnet fra dettidspunkt meddelelsen om utlod-ningen ble gitt av bostyreren.

JØRGENSEN SYLVI i Hammer-fest som har drevet grafisk og visu-ell kommunikasjonsdesign er iHammerfest Tingrett begjært kon-kurs. Bobestyrer er advokat Andre-as Hegg og første skiftesamlingholdes 21. mars.

KARASJOK KIOSK & VIDEO-SENTER AS er begjært konkurs iIndre Finnmark Tingrett. Selskapethar drevet kioskhandel med bredtvareutvalg med hovedvekt på næ-rings- og nytelsesmidler. . Bobesty-rer er advokat Andreas Hegg ogførste skiftesamling holdes 9. marsi Tana bru.

KOLA TRADING LTD som er etnorskregistrert utenlandsforetakmed norsk adresse i Bjørnevatn erbejært konkurs gjennom Øst-Finn-mark Tingrett. Selskapet har drevetengroshandel med skipsutstyr ogfiskeredskap. Advokat Stein Røn-ning er oppnevnt som bobestyrer

og første skiftesamling vil bli holdti Vadsø 23. mars.

MIDNATTSROCKEN AS iLakselv er i Indre Finnmark Ting-rett begjært konkurs. Selskapet hardrevet opplevelses-, arrangements-og aktivitetsarrangørvirksomhet.Bobestyrer er advokat Jonar An-dreas Rushfeldt og første skifte-samling ble holdt i Tana bru 28. fe-bruar.

REMEN FINN i Hammerfest somhar drevet VVS-arbeid er gjennomHammerfest Tingrett begjært kon-kurs. Bobestyrer er advokat Alf I.Kirkesæther og første skiftesam-ling holdes 17. mars.

SKAIDI SKIHEISER AS har iHammerfest Tingrett fått åpnet sinkonkurs. Selskapet med forret-ningsadresse Kvalsund har hattdrift av idrettsanlegg som formål.Advokat Ingar Normo Olsen eroppnevnt som bobestyrer og førsteskiftesamling vil bli holdt i Ham-merfest 2. mars.

TALE-EIENDOM AS i Vadsøhar i Øst-Finnmark Tingrett fåttinnstilt sin bobehandling fordi bo-ets midler ikke kan dekke omkost-ningene ved fortsatt behandling.

Fjorten selskaper har vært under konkursbehandling den siste måneden.

et magasin fra finnmarken og finnmark dagblad har ikke ......et magasin fra finnmarken og finnmark...

Documents