Et informasjonshefte for helsepersonell og pasienter med familiær hyperkolesterolemi

DR. LEIV OSE

Hva vil du lære av å lese dette heftet? 2

DEL 1: FAMILIÆR HYPERKOLESTEROLEMI 31 - Hva er familiær hyperkolesterolemi? 32 - Hva er LDL-kolesterol? 43 - Årsaken til FH – DNA og gener 54 - Når kan man mistenke FH? 75 - Gentest for FH 86 - Hvor tidlig kan FH oppdages? 9

DEL 2: BEHANDLING 101 - Hvordan er det mulig å redusere kolesterolet? 102 - Kostholdsbehandling av FH 11 a) Hvordan påvirker kosten LDL-kolesterolet? 11 b) Hvordan bør kostholdet være? 11 3 - Medikamentell behandling 13 a) Hvilke medikamenter reduserer kolesterolet og hvordan virker de? 134 - Hvorfor er behandlingen livslang? 15

DEL 3: HJERTE- OG KARSYKDOM 161 - Hva er hjerte- og karsykdom? 162 - Hva er risikofaktorer? 173 - Er reduksjon av risikoen for hjerte- og karsykdom ved FH mulig? 184 - Hva er lipoproteiner? 185 - Hva er lipider, kolesterol og triglyserider? 20

DEL 4: OFTE STILTE SPØRSMÅL 211 - Kan FH ”hoppe over” generasjoner? 212 - Hvor ofte skal FH-pasienter teste sin lipidprofil? 213 - Bør kvinner med FH bruke ”p-pillen”? 214 - Hva med alkohol, kaffe og te? 225 - Påvirker røyking lipidene? 226 - Hvorfor er fysisk aktivitet gunstig? 23 Gloser 24Hva har du lært fra dette heftet? 26Om forfatteren 27

INNHOLD

2

HVA VIL DU LÆRE AV Å LESE DETTE

HEFTET?

Her kan du lære om familiær hyperkolesterolemi

- ofte kalt FH – hva som forårsaker FH og hvilke konsekvenser FH kan gi. Du vil få kunnskap om høyt kolesterol og hva høyt kolesterol kan

føre til for hjertet ditt og blodårene dine. Viktigst

av alt vil du lære hvordan du kan finne ut hvorvidt

noen i din familie har denne sykdommen og

hvordan du kan redusere høyt kolesterol ved hjelp av en gunstig livsstil og

medikamentell behandling. Heftet kan også være

et nyttig redskap når du diskuterer sykdommen

og behandlingen din med fastlegen.

Figur 1:

FH er en arvelig sykdom som

kan overføres fra generasjon til

generasjon, og kan ofte følges

bakover i flere generasjoner.

Kvinne

Mann

Kvinne med FH

Mann med FH

OLDEMOR OLDEFAR

BESTEMOR BESTEFAR

TANTE ONKELMOR

DATTER SØNN

FAR

UTEN FH

UTEN FH

UTEN FH UTEN FH

UTEN FH FH

FH FH

FH

FH

D E L 1FAMILIÆR HYPERKOLESTEROLEMI

3

FH er en av våre hyppigste arvelige sykdommer. Vi

tror at 1 av 300 nordmenn har genfeilen som gir FH.

Det betyr at det i Norge fødes ca 150 barn hvert år

med FH. Totalt i Norge i dag er det flere enn 15 000

personer med FH. Hvis bare en av foreldrene har FH,

Familiær hyperkolesterolemi (FH) er en arvelig sykdom

hvor en genfeil som gir høyt blodkolesterol, overføres

fra generasjon til generasjon. Familiær betyr at det er

en egenskap som går i familier. Sykdommen kan derfor

følges bakover i flere generasjoner. Hyperkolesterolemi

betyr høyt kolesterol i blodet.

Hva er familiær hyperkolesterolemi?1

4

grad av kolesteroløkning og andre arvefaktorer. Den

økte kolesterolverdien i blodet medfører økt risiko for

hjerte- og karsykdommer. Kvinner med FH rammes

ca 10-15 år senere enn menn. Ved tidlig og riktig

behandling kan den økte risikoen reduseres betydelig.

er det 50 % sjanse for at barnet skal få FH. Det er ingen

forskjell på arv til jenter eller til gutter.

FH er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom,

men risikoen varierer fra familie til familie og påvirkes

av andre risikofaktorer som røyking og fysisk aktivitet,

Ved FH er det først og fremst det ugunstige LDL-

kolesterolet som er forhøyet. LDL er en partikkel som

flyter i blodårene og frakter kolesterol fra en celle til

en annen i kroppen. Kolesterol er et livsnødvendig

fettstoff som trengs av cellene i kroppen din til å danne

hormoner, vitamin D og gallesyrer (se side 20).

Forhøyet nivå av LDL-kolesterol er ugunstig.

Overskuddet av kolesterol kan gå inn i åreveggen

og føre til aterosklerose. Aterosklerose kan føre til

innsnevring av åreveggen, som igjen kan føre til hjerte-

og karsykdom.

Hva er LDL-kolesterol?

FH er arvelig og går i familier. Sykdommen forårsaker høyt kolesterol, spesielt LDL-kolesterol, og fører til økt risiko for hjerte- og karsykdom tidlig i livet.

VIKTIG

2

LDL transporterer kole sterolet mellom cellene i kroppen. Kolesterol er nødvendig for kroppen for å danne celler, hormoner, vitamin D og gallesyrer. Forhøyede nivå av LDL-kolesterol i blodårene vil imidlertid gå inn i åreveggen – Dette kalles aterosklerose.

VIKTIG

5

fjerner de kolesterolholdige LDL-partiklene fra blodet.

Fangarmene for LDL-kolesterolet finnes i mange vev,

men det er leveren som er hovedorganet for disse

fangarmene. En genfeil (mutasjon) i LDL-reseptorgenet

fører til at LDL-reseptorene (fangarmene) blir unormale

og ikke er i stand til å fjerne LDL fra blodet. Det er

dette som er årsaken til FH.

De fleste med FH har arvet et defekt LDL-reseptorgen

fra en av foreldrene og et normalt LDL-reseptorgen

fra den andre. Således har de ca. 50 % av det normale

antall LDL-reseptorer (fangarmer) på cellens overflate.

Dette resulterer i at det til enhver tid vil sirkulere

unødvendig mye LDL-kolesterol i blodet. Dette kan bli

avleiret i blodårene. Kroppens og cellenes behov for

kolesterol dekkes av egenproduksjonen. FH er derfor

en sykdom med forhøyet LDL-kolesterol i blodet. HDL

og triglyserider er normale.

At livet «henger» i en tynn tråd er veldig nær

sannheten når vi snakker om gener. Alle egenskaper

vi arver bestemmes av informasjonen i en drøyt én

meter lang DNA-tråd, som ligger pakket sammen inne

i kromosomene, som vi finner i cellekjernen i kroppens

celler. DNA er et molekyl som består av ca 3 milliarder

byggestener, og som inneholder koden for hvordan

vi blir, bl.a. vår øyenfarge og hårfarge. En endring av

bare én av disse byggestenene kan føre til en arvelig

sykdom. Et gen er en liten bit av denne DNA-tråden

og inneholder informasjon om én bestemt egenskap. Vi

har alle ca 25 000 slike gener.

Det er flere gener som er med på å regulere

kolesterol-omsetningen i kroppen. Det viktigste genet

finnes på kromosom nummer 19 som koder for

LDL-reseptoren. Denne reseptoren sitter på cellenes

overflate, og kan betraktes som en fangarm som

Celle Cellekjerne Kromosom DNAFigur 2:

DNA, som er over en meter langt, er pakket inn i kromosomer. Kromosomer ligger pakket i cellekjernen inne i

cellene.

Årsaken til FH – DNA og gener3

LDL

LDL-reseptor

Cellemembran

Apo-B

6

Blodåren

LDL

LDL-reseptor

Celle

Figur 3:

LDL-reseptoren er på den ene enden koblet til

cellemembranen. Den andre enden binder LDL-

kolesterol.

Figur 4:

Ved FH (defekt celle) vil det være færre LDL-

reseptorer, og dermed redusert evne til å ta

opp LDL-kolesterol fra blodet.

Unormal celle

LDL

LDL-reseptor

Normal celle LDL

LDL-reseptor

FH skyldes en genfeil i genet som koder for LDL-reseptoren. Genfeilen fører til at LDL-reseptoren ikke fungerer optimalt, og dermed mister evnen til å ta opp LDL-kolesterolet fra blodbanen. Overskuddet av kolesterol kan avleires i åreveggen.

VIKTIG

7

LDL-reseptor

Ved FH vil det ofte være en familiehistorie for

hjer te- og karsykdom. Hvis en nær slektning har

hatt hjer teinfarkt eller angina pectoris før 50-60

års alder, kan det skyldes en svikt i omsetningen av

blodlipidene. Ved mistanke om FH må lipidprofilen i

blodet undersøkes. En kar tlegging av forekomsten av

hjer te og karsykdom i slekten er også et godt verktøy

i diagnostiseringen.

Når kan man mistenke FH?4

• Med lipidprofil menes total-kolesterol, LDL-kolesterol,

HDL-kolesterol og triglyserider. Hvis det i en familie

er flere med FH, er det viktig at alle medlemmene

i familien får undersøkt sin lipidprofil. En utvidet

lipidprofil kan omfatte Lp(a), apo-A1, apo B og CRP.

• Det finnes noen kjennetegn på FH, som xantomknuter,

xanthelasmer og korneal arcus, men disse er ikke

alltid tilstede hos personer med FH. Xanthelasmer og

korneal arcus er noe som også kan dukke opp hos

voksne uten at man har FH. En gentest gir endelig

diagnose.

Det er en fordel å stille diagnosen i ung alder. Resultatet

av behandlingen blir mer effektiv desto tidligere den

startes og før avleiringene av kolesterol i blodårene har

kommet for langt.

Personer som har forhøyede kolesterolverdier, og som i ung alder opplever hjerte- og karsykdom, kan mistenkes å ha FH. Slektninger av en person med FH bør undersøke sin lipidprofil.

VIKTIG

8

Mutasjoner oppstår ved en tilfeldighet og kan finnes

over hele LDL-reseptorgenet. I Norge er det funnet

ca 140 forskjellige mutasjoner i LDL-reseptorgenet,

mens det i verden er funnet mer enn 1500 mutasjoner.

Ved en gentest foretar man en systematisk leting etter

mutasjoner i hele LDL-reseptorgenet. Dersom man finner

en mutasjon, har pasienten FH, og man vet da nøyaktig

hvilken mutasjon man skal lete etter hos pasientens

slektninger. De slektningene som har arvet mutasjonen

har FH, mens de som ikke har arvet mutasjonen har ikke

FH. Nære slektninger som foreldre, søsken og barn til en

som har FH, har selv 50 % risiko for å ha arvet denne

mutasjonen.

I Norge er det tre mutasjoner som særlig er hyppige.

Vi har kalt disse FH-Elverum, som særlig dominerer

i Østlandsområdet, FH-Svartor som er særlig hyppig

i Østfold og FH-C210G, som oftest forekommer i

Hordaland. Disse navnene er tilfeldig valgt og forteller

ikke noe om risikoen for hjerte- og karsykdom. Vi vil

ikke - og har heller ikke lov til - å lete etter andre arvelige

mutasjoner/egenskaper enn det som har med høyt

kolesterol å gjøre.

For å utføre en FH-gentest trenger vi en vanlig blodprøve

med fullblod (EDTA). Fra denne blodprøven isolerer vi

DNA fra cellekjernen i de hvite blodlegemene, som så

blir undersøkt.

Gentest for FH5

Xantomknuter Xanthelasmer

Figur 5: Synlige kjennetegn på FH kan være fortykkede sener på baksiden av hælen (xantomknuter), og gule avleiringer i huden rundt øyet (xanthelasmer). En hvit avleiring av kolesterol nær kanten av øyets fargede del (iris) kan også ses hos enkelte (korneal arcus).

9

Personer med FH vil oftest ha høyt total-kolesterol og

LDL-kolesterol fra fødselen. Vi anbefaler at foreldre som

selv har FH lar barna bli undersøkt før skolealder. Det

vil være gunstig å stille diagnosen i ung alder, da tidlig

kostomlegging og et bevisst forhold til egne spisevaner

er gunstig.

Hvis barnet er testet og har ”normal” kolesterolverdi, er

det ingen grunn til å bekymre seg for at FH skal ”dukke

opp” senere. Gir ikke den genetiske testen utslag, vil

ikke barnet senere få høyt kolesterol som følge av FH,

men alle kan spise på seg et høyt kolesterolnivå. Det er

viktig at blodprøvesvaret blir vurdert av spesialister med

erfaring i diagnose av sykdommer i kolesterolstoffskiftet.

Hvor tidlig kan FH oppdages?6

I familier hvor man har funnet FH anbefales det at barna blir testet for FH før skolealder. Tidlig kostomlegging er en hjørnestein i behandlingen av FH.

VIKTIG

FH bestemmes av en gentest hvor man finner genfeilen (mutasjonen) i LDL-reseptorgenet. Har man funnet genfeilen hos ett familiemedlem, er det enkelt å finne ut om andre familiemedlemmer har samme genfeil.

VIKTIG

10

Det er to måter å redusere kolesterolet på:1. Kostholdsomlegging2. Medikamentell behandling

Behandling med kostholdsomlegging og medikamenter øker antallet LDL-reseptorer. En kostholdsomlegging er første tiltak for å redusere nivået av kolesterol. Fører ikke omleggingen til den nødvendige reduksjonen av kolesterol, må man starte med medikamenter. Dette gjelder alle med FH. Vi regner med at en kostholdsendring kan redusere høyt kolesterol med 10-15 %. Målet for behandlingen - kosthold og medikamenter - skal være et kolesterol under gjennomsnittet for befolkningen - dvs. under 4.5 mmol/l for voksne. Målet for behandlingen kan være enda lavere for dem som har høy risiko eller har hjerte- og karsykdom.

Har man fått FH-mutasjon fra begge foreldrene, vil cellene mangle LDL-reseptorer fullstendig. Da er verken kosthold eller medisiner tilstrekkelig for å redusere det svært høye kolesterolet. Kolesterolet må fjernes mekanisk med en dialyselignende (rensende) teknikk.

Hvordan er det mulig å redusere kolesterolet?

D E L 2 BEHANDLING

Kolesterolet kan reduseres både ved hjelp av kostholdsomlegging og medikamentell behandling. For personer med FH vil ikke kostholdsomlegging være tilstrekkelig, og medikamentell behandling er nødvendig i tillegg til en gunstig livsstil.

VIKTIG

11

Kostholdsbehandling av FH

Hvordan påvirker kosten LDL-kolesterolet?Alt fett i maten er en blanding av mettet og umettet fett.

Det mettede fettet finner vi i animalske produkter (som

meieri- og kjøttprodukter) og harde margariner, samt i

mange kaker, kjeks, ”fast-food” og snacksvarianter. Dette

mettede fettet øker kolesterolet, mens umettet fett fra

planter og fisk senker eller har en nøytral virkning på

LDL-kolesterolet.

Kolesterol i kostholdet har mindre betydning for

kolesterolmengden i blodet enn det mettet fett har, men

et lavt inntak av kolesterol er likevel å anbefale om man

har høyt kolesterol. Kolesterolmengden i kosten varierer

mye, men de viktigste kildene er av animalsk opprinnelse,

som eggeplomme, innmat, kjøtt og fete meieriprodukter.

Fet fisk (laks, ørret, makrell, sild, sardiner) og tran er

rike på omega-3 fettsyrer som har en gunstig virkning

på “blodflyt” og hjerterytme. Omega-3 reduserer også

triglyseridverdiene. For å ha et tilstrekkelig inntak av

fiskefett anbefales det at man bruker fet fisk til middag to

ganger i uken og/eller bruker fiskepålegg på en brødskive

daglig. Ved et lavt inntak av fet fisk bør man ta tran eller

annet omega-3 tilskudd daglig.

Fiber i grove kornprodukter, belgvekster, frukt, bær og

grønnsaker, har en gunstig virkning på kolesterolet, og

danner grunnstammen for kostholdsrådene ved FH.

Enkelte typer fiber kan binde kolesterol i tarmen, og på

den måten redusere blodkolesterolet. Fiberrike matvarer

er i tillegg en viktig kilde til vitaminer og mineraler.

Lipidklinikken har laget et eget hefte om

kostholdsbehandlingen – ”Kostbehandling ved høye

blodlipider hos voksne”. Rådene som gis til personer

med FH baserer seg på de norske og internasjonale

retningslinjene, og tar utgangspunkt i et variert og allsidig

sammensatt kosthold.

Kostbehandlingen har som mål å gradvis redusere fett-

og kolesterolinntaket, samtidig som det er fokus på riktig

type fett, og et høyt inntak av grove kornprodukter, frukt,

bær og grønnsaker.

1

Hvordan bør kostholdet være?

12

Det er fem hovedråd for et hjertevennlig kosthold: Spis mindre fett, spesielt mindre mettet fett Erstatt mettet fett med umettet fett Spis mer fiberrike matvarer, grønnsaker og frukt daglig Spis mindre kolesterolrike matvarer Bruk minst mulig alkohol og sukkerholdig mat og drikke ved høye triglyserider, diabetes eller overvekt

VIKTIG

Å gjennomføre en kostholdsomlegging tar tid, ofte måneder eller år, og krever hyppig oppfølging av klinisk ernæringsfysiolog eller lege. Det er hverdagskostholdet som teller, og avvik fra kostholdsrådene ved spesielle anledninger vil ikke medføre kolesteroløkning i blodet.

For barn med FH bør kostholdsomleggingen skje samtidig med den generelle endringen av kostholdet i familien. Det er viktig at gunstige matvaner etableres

tidlig i livet, da endringene i stor grad avhenger av at barnet ”lærer å like” maten fra star ten av.

Den gunstige effekten av et hjertevennlig kosthold kommer i tillegg til eventuell medikamentell behandling, og vil være med på å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom.

VIKTIG

13

Medikamentell behandlingHvis kostholdsomleggingen ikke fører til reduksjon av

kolesterolnivået, bør det startes med medikamenter.

Det er flere typer som kan benyttes, og disse gis alene

eller i kombinasjon. Nye medikamenter er til enhver tid

under utvikling.

Den medikamentelle behandlingen av FH er ikke

begrenset til voksne. Familiehistorien skal vurderes -

Hvor alvorlig er FH-sykdommen som rammet andre

familiemedlemmer? Hvor gamle var slektningene da de

fikk angina pectoris, hjerteinfarkt eller hjerneslag? Hvis

pasienten kommer fra en familie som er hardt rammet,

vil vi anbefale å starte med medisiner fra 10-12 års alder

og særlig hvis mor eller far fikk hjerteproblemer da de

var yngre enn 40 år.

Husk at dette er en livslang behandling som skal føre til

et lengre liv uten hjerte- og karsykdom. Når vi anbefaler

å starte med medisiner, både hos voksne og hos barn, er

det en anbefaling gjort med grunnlag i pasientens totale

risiko.

2

Hvilke medikamenter reduserer kolesterolet og hvordan virker de?De viktigste kolesterolsenkende medikamentene ved

behandling av FH er statiner som simvastatin (Zocor®),

atorvastatin (Lipitor®), pravastatin (Pravachol®),

fluvastatin (Lescol®) og rosuvastatin (Crestor®). Disse

gir ca 30-50 % reduksjon av LDL-kolesterolet avhengig

av type medikament og dose. Statinene virker ved å

redusere cellenes egenproduksjon av kolesterol. For å

opprettholde kolesterol-balansen vil cellene lage flere

LDL-reseptorer for å «hente inn» LDL-kolesterol fra

blodet. Resultatet er at blodets LDL-kolesterol reduseres.

Før statinene fikk sitt gjennombrudd, brukte vi resiner

(Questran® og Lestid®). Dette er stoffer som binder

gallesyrer og hemmer reabsorbsjonen (oppsugingen) av

disse fra tarmen. For at det skal komme nok gallesyre

til tarmen, henter leveren LDL-kolesterol fra blodet

til produksjon av gallesalter. Vi kan oppnå en 15-25 %

reduksjon av LDL-kolesterol med resin. En moderne

utgave av resin som vi nå bruker er colesevelam

(Cholestagel®).

Ezetimib (Ezetrol®) hindrer opptak av kolesterol fra

tarmen, både fra kosten og det kroppen selv har utskilt

via gallen, og kan gi ca 25 % reduksjon i kolesterolet

i tillegg til statiner, dersom disse medikamenttypene

benyttes samtidig. Noen matvarer er tilsatt plantesteroler

14

Medikamentell behandling omfatter statiner, resiner, kolesterolopptak-hemmere og nikotinsyre. Legen din vil avgjøre om du skal behandles med en eller flere av disse typene medikamenter. Medisinering, et hjertevennlig kosthold og en gunstig livsstil vil være livslang behandling. Hvis LDL-kolesterolet reduseres i stor nok grad, antas det at avleiringen av kolesterol i blodårene vil reduseres eller stoppe.

VIKTIG

(f.eks. margarin). Plantesteroler reduserer også opptaket

av kolesterol fra tarmen. Ved bruk av riktig mengde kan

man oppnå inntil 10 % reduksjon i kolesterolet. Effekten

kommer i tilegg til statiner, men plantesterolene antas

å ikke gi noen tilleggseffekt sammen med Ezetrol®, da

disse virker via samme mekanisme.

Nikotinsyre (Niacin®, Niaspan® og Tredaptive®) kan

redusere LDL-kolesterolet opptil 20 %.

Ved å kombinere et statin med et eller flere andre

kolesterolsenkende medikament er det mulig å redusere

LDL-kolesterolet til et nivå som ikke lenger gir høy risiko

for sykdom. Hvis reduksjonen av LDL-kolesterol er stor

nok, er det ikke urealistisk å tro at avleiret kolesterol i

blodårene vil reduseres eller stoppe.

Kostholdsomleggingen skal fortsette selv om man starter

med medisiner. Medikamentell- og kostholdsbehandling

er bestandig en livslang behandling hos FH-pasienter.

15

Hvorfor er behandlingen livslang?Kroppen din vil hele tiden produsere kolesterol, og

tilførsel av fett og kolesterol gjennom kosten kan øke

produksjonen av kolesterol i kroppen ytterligere. Når

LDL-kolesterolet er redusert som følge av livsstils- og

medikamentell behandling, er det viktig å forhindre

at det øker igjen. Personer med FH, hvor kroppen

ikke er i stand til å regulere kolesterolomsetningen,

må derfor fortsette med medikamentell behandling og

opprettholde sin gunstige livsstil livet gjennom.

3

For personer med FH, hvor kolesterolomsetningen ikke fungerer som den skal, er det nødvendig med livslang behandling for å holde LDL-kolesterolet lavt.

VIKTIG

Cellenes egen produksjon av kolesterol

Cellenes egen produksjon av kolesterol

Cellenes egen produksjon av kolesterol

Cellenes egen produksjon av kolesterolKolesterol

fra LDL Kolesterol fra LDL

Kolesterol fra LDL

Kolesterol fra LDL

Kolesterol

Gallesyrer Gallesyrer Gallesyrer Gallesyrer

Kolesterol KolesterolKolesterol

Tarm Tarm Tarm Tarm

Figur 6:

Kolesterol- og gallesyreomsetningen i

lever og tarm med og uten medisiner.

Ubehandlet Med resin Med statin Med resin og statin

Trinn som hemmes

ved behandling

16

D E L 3HJERTE- OG KARSYKDOM

Hjerte- og karsykdom er sykdommer som rammer hjerte

og blodårer, og kan skyldes aterosklerose. Aterosklerose

(åreforkalkning) begynner som avleiring av kolesterolfylte

celler i det innerste laget av blodåreveggen. Etter hvert

fører dette til en betennelsesreaksjon i blodåreveggen

med innvekst av celler, ytterligere avleiring av kolesterol,

dannelse av arrvev og eventuelt forkalkning. Dette kalles

plakk.

Store plakk kan snevre inn blodåren og redusere

blodstrømmen til hjerte, hjerne eller andre organer. I

hjertet kan redusert blodtilførsel føre til anginasymptomer,

det vil si smerter/ubehag som særlig vil kunne kjennes

ved fysiske anstrengelser. Plakk i blodåreveggen kan

briste, kolesterolet i plakket vil da komme i kontakt

med blodet, og det dannes en blodpropp som stenger

blodstrømmen.

Dersom blodstrømmen stenges, vil dette føre til akutt

oksygenmangel i den delen av organet som forsynes

av blodåren, og det vil oppstå en større eller mindre

vevsskade. Skjer dette i en blodåre som fører blod til

hjertet, vil det forårsake et hjerteinfarkt. En lignende

hendelse i hjernen vil forårsake slag.

Ved et infarkt er det viktig å åpne blodstrømmen i blodåren

igjen raskt for å begrense vevsskaden mest mulig. Det kan

gjøres ved blodoppløsende medikamentell behandling,

ved direkte mekanisk fjerning av blodproppen via kateter,

og ved blokking og innsetting av et metallgitter i blodåren

(stenting). Ofte kombineres disse metodene.

Hva er hjerte- og karsykdom?1

17

LDL-partikler Aterosklerose

(åreforkalkning)

Figur 7: Tverrsnitt av blodåre i tre stadier. Figuren viser avleiringen av kolesterol i en blodåre og utviklingen av aterosklerose.

Risikofaktorer er faktorer som øker sannsynligheten for

at en person utvikler hjerte- og karsykdom.

De viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom er

høyt eller ugunstig kolesterol (høyt nivå av det ”dårlige”

LDL-kolesterolet og lavt nivå av det ”gode” HDL-

kolesterolet), røyking, diabetes (sukkersyke) og høyt

blodtrykk. Psykiske og sosiale faktorer, overvekt, inntak

av frukt og grønnsaker, fysisk aktivitet og arv spiller også

en rolle. I tillegg er alder og kjønn viktige risikofaktorer.

Åreforkalkningen øker med alderen, og menn får sykdom

ca 10 år tidligere enn kvinner. Dersom man bare har en

risikofaktor er risikoen for sykdom liten, mens mange

risikofaktorer hos en person ofte vil forsterke hverandre

og gi høy risiko for sykdom.

Hva er risikofaktorer?2

Aterosklerose kan føre til hjerteinfarkt og slag. Aterosklerose kjennetegnes av avleiring av kolesterol i blodåreveggen og en betennelsesreaksjon. Dette fører til plakkdannelse som innsnevrer blodåren. Plakk som brister kan danne en blodpropp som hindrer blodflyten, og fører til infarkt i hjerte eller hjerne.

VIKTIG:

Triglyserider

Kolesterol

Lipider

Proteiner

18

JA! Flere undersøkelser har vist at reduksjon av høyt LDL-

kolesterol reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom.

Graden av kolesterolavleiring er delvis avhengig av hvor

høyt LDL-kolesterolet er og hvor lenge det høye LDL-

kolesterolet har fått ødelegge blodåreveggen. De som

har tegn på hjerte- og karsykdom vil ved reduksjon av

LDL-kolesterol og økning av HDL-kolesterol redusere

åreforkalkningen. Det å slutte å røyke er helt avgjørende

for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom også

hos FH-pasienten.

Lipoproteiner er partikler som transporterer fett rundt i

blodet. Fettstoffene triglyserider og kolesterol kan ikke løse

seg opp i blodet, og er avhengige av et transportsystem

som kan frakte dem fra produksjonsorganene tarm og

lever ut til kroppens celler. De to viktigste lipoproteinene

i dette transportsystemet kalles LDL og HDL. Disse

transporterer kolesterol, og danner da LDL-kolesterol

og HDL-kolesterol.

Er reduksjon av risikoen for hjerte- og karsykdom ved FH mulig?

Hva er lipoproteiner?

3

4

Figur 8:

Skjematisk tegning av et lipoprotein.

En reduksjon av LDL-kolesterolet er viktig for å redusere innsnevringen av blodårene og redusere risikoen for hjerte- og karsykdom hos personer med FH. Røykeslutt er også viktig for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom.

VIKTIG

19

Tarm

HDL

HDL

HDL

Celle Lever

Galleblære

Kylomikroner

LDL-reseptorLDL

LDL

VLDL

Kolesterolet som fraktes i LDL kalles ofte det ”farlige” kolesterolet, da overskudd av kolesterol i LDL som ikke tas opp av celler, avleires i åreveggen. Et høyt HDL-kolesterol er positivt og forteller oss at mye kolesterol er på vei fra celler og blodkar tilbake til leveren.

VIKTIG

Figur 9:

HDL-kolesterol og LDL-kolesterol samarbeider for å holde kolesterolet i blodet på et gunstig nivå.

Kolesterolet som transporteres i HDL kalles det

”gode” kolesterolet. En av HDLs viktige oppgaver er

å transportere kolesterol fra kroppens celler og vev

tilbake til leveren. Vi tror at HDL fjerner det kolesterolet

som har lagret seg i for eksempel blodåreveggen. Det

er en fordel å ha et gunstig forhold mellom LDL- og

HDL-kolesterolet. Dette betyr at de med høyt HDL-

kolesterol og lavt LDL-kolesterol har mindre risiko for

åreforkalkning.

20

Glyserol

CH2OH

CHOH

CH2OH

Mettet fett

Enumettet fett

Flerumettet fett

Figur 10:

Fett er bygd opp av glyserol og fettsyrer.

LIPIDER er et fellesnavn på forskjellige fettstoffer, som

f.eks kolesterol og triglyserider. Nivået av kolesterol

og triglyserider i blodet får man svar på ved å ta en

blodprøve. Høye nivåer av kolesterol og triglyserider er

forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom.

KOLESTEROL er et livsnødvendig fettstoff som kroppen

selv kan produsere. Kolesterol har flere viktige funksjoner,

bl.a. ved å være et forstadium til mange hormoner,

dannelse av vitamin D og utgangspunkt for gallesyrer. Alle

celler kan produsere kolesterol, men hovedmengden

lages i lever og tarm. Leveren har hovedansvaret for

nedbrytningen av kolesterolet ved å omdanne kolesterol

til gallesyrer. Hvis det produseres for mye kolesterol,

eller hvis kolesterolet brytes for langsomt ned, blir det

overskudd av kolesterol i blodet. Kolesterolet kan da

trenge inn i blodåreveggen og åreforkalkningen starter.

TRIGLYSERIDER utgjør hoveddelen av fettet i kosten.

Triglyserider er fettforbindelser sammensatt av glyserol

og fettsyrer. Fettsyrer kan være mettede, enumettede og

flerumettede, og dette bestemmer om fettsyrene øker

eller reduserer blodets kolesterol. For å transportere

triglyserider i blodet, må tarmen lage kolesterol som skal

inngå i en transportpartikkel (lipoprotein). Dette er en

av forklaringene på at et høyt fettinntak øker blodets

kolesterol.

Hva er lipider, kolesterol og triglyserider?5

Fett fra kostholdet inneholder kolesterol og triglyserider. Et høyt inntak av fett, spesielt mettet fett, og kolesterol øker kolesterolet i blodet.

VIKTIG

21

D E L 4OFTE STILTE SPØRSMÅL

Hvis mor eller far har FH, er det 50 % risiko for at FH-

mutasjonen overføres til barna. Det er ingen forskjell på

risikoen for jenter eller gutter. Det er 50 % sjanse for at

barnet kan bli rammet hos hvert nye barn. Det kan i praksis

bety at alle barna får FH, men også at ingen får FH. FH

vil ikke hoppe over generasjoner. Dette betyr at hvis ett

av barna ikke har fått arveanlegget, vil han eller hun ikke

overføre et «skjult» arveanlegg til sine barn. Dette betyr at

arverekken for FH er brutt.

FH-diagnosen bekreftes med en blodprøve til gentest for

å bestemme FH-mutasjonen. Man bør følge lipidprofilen

når man starter kost- og medikamentell behandling.

Når man har nådd behandlingsmålet anbefaler vi at

lipidprofilen kontrolleres 1-2 ganger i året. FH er en

livsslang sykdom som man ikke «vokser» av seg.

Likevel er nivået av blodkolesterol følsomt for kost- og

mosjonsvaner. Også overvekt og hormonforstyrrelser

kan bidra til variasjon i blodlipidene. Hos ungdom

som vokser kraftig i puberteten kan vi av og til se helt

normale kolesterolverdier, men verdiene stiger igjen

med alderen.

Kan FH ”hoppe over” generasjoner?

Hvor ofte skal FH-pasienter teste sin lipidprofil?

1

2

Enkelte p-piller synes å øke HDL og synes ikke å ha noen ugunstig virkning på lipidprofilen. Vi mener i dag at kvinner som har FH også kan bruke p-piller, men kvinner med FH bør ikke kombinere røyk og

p-piller. Kvinner som har mistet menstruasjonen og er i menopause kan bruke hormontilskudd, hvis det er ønskelig.

Bør kvinner med FH bruke ”p-pillen”?3

Et moderat alkoholinntak har liten innvirkning på LDL- og HDL-kolesterolet. Enkelte studier tyder på at alkohol, og særlig vin, kan redusere risikoen for hjerte-og karsykdom. Det er derfor ingen grunn til å advare mot fornuftig omgang med alkohol hos FH-pasienter. Alkohol må frarådes hvis triglyseridverdiene er forhøyet. Stort kaffeforbruk øker blod-kolesterolet. Forklaringen er to stoffer i kaffen som har en kolesteroløkende virkning. Disse stoffene forsvinner ved filtrering av kaffe. Filterkaffe og pulverkaffe har derfor ikke kolesteroløkende virkning. Vi anbefaler at FH-pasienter begrenser sin kaffedrikking hvis de bruker kokekaffe og kaffe fra presskanne. Te og kaffe inneholder imidlertid

også stoffer som kan virke gunstig på utviklingen av hjerte- og karsykdom.

22

Inntak av filtrert kaffe påvirker kolesterolet i liten grad, mens et høyt inntak av ufiltrerte kaffevarianter kan øke kolesterolet. Alkohol bør begrenses for personer med høye triglyserider.

VIKTIG

Røyking er spesielt farlig for pasienter med FH og

frarådes på det sterkeste. Røyking fører til ekstra

skadevirkninger på hjertet og tredobler risikoen for

hjerte- og karsykdom selv med blodkolesterol innenfor

”normalområdet”. Når vi så vet at FH-pasienter

ubehandlet har en 25 gangers økning i risiko for

hjertesykdom, blir risikoen for hjertesykdom svært høy

hos en røyker med FH, faktisk 3 ganger 25. Dette betyr

at risikoen blir 75 ganger så høy hos en røykende FH-

pasient! Dette gjelder både hos menn og kvinner. Vi

vet også at nivået av HDL-kolesterol reduseres ved

røyking.

Påvirker røyking lipidene?5

Ubehandlede personer med FH som røyker har 75 ganger økt risiko for hjerte- og karsykdom.

VIKTIG

4 Hva med alkohol, kaffe og te?

23

NOTER

Fysisk aktivitet anbefales for alle aldersgrupper.

Regelmessig fysisk aktivitet har gunstig virkning på

lipidprofilen – Det reduserer LDL-kolesterolet og

triglyseridene, og øker HDL-kolesterolet. Ved å være i

fysisk aktivitet kan man senke blodtrykket, samt redusere

risikoen for å utvikle enkelte livsstilssykdommer som

overvekt, type 2 diabetes og noen former for kreft.

Hvorfor er fysisk aktivitet gunstig?3

Det er anbefalt minimum 30 minutter rask gange minimum fem dager i uken, eller tilsvarende aktivitet som gir pulsøkning.

VIKTIG

Apo B: For å transportere kolesterolet til spesifikke celler har LDL-kolesterolpartikkelen et spesifikt protein bundet til seg. Dette kalles apolipoprotein B eller apo B. Apo B fungerer som en bro mellom LDL-kolesterolet og cellene i kroppen som har LDL-reseptor.

Angina pectoris: Hjertesykdom som man kan få når kolesterolet har vært høyt i mange år og blodårene i hjertet er blitt trange.

Aterosklerose: Betegnelse på den sykelige prosessen i arterieåreveggen. Det kan være for eksempel ansamling av fett, spesielt kolesterol, betennelsesceller (hvite blodceller), glatte muskelceller og avleirede produkter av disse. Forårsaker to hovedproblemer : 1) Stenose (forsnevring) av blodåren, med en nedsatt blodtilførsel til det omliggende vevet (= angina). 2) Fettansamlinger kan plutselig briste, og det danner seg en trombe som kan stanse blodtilførselen helt (= hjerteinfarkt).

Celle: Cellene er kroppens byggestener. De kan sammenlignes med byggeklosser. Kroppen vår er laget av omtrent 100 000 000 000 000 (100 billioner) celler.

Familiær hyperkolesterolemi (FH): Dette er en arvelig feil på cellene. Feilen gjør at cellene ikke kan ta opp nok kolesterol fra blodet. Kolesterolet i blodet blir da høyt.

Gallesyrer: Leveren lager gallesyrer av kolesterol. Gallesyrene sprøytes ut i tarmen når vi spiser. De hjelper fettet fra tarmen over i blodet.

Gen: En del av DNA som koder for et spesielt protein.

HDL-kolesterol: Kalles også ”det gode kolesterolet”. Dette kolesterolet er det gunstig å ha mye av i blodet.

Hjerteinfarkt: Hjertesykdom som kan komme plutselig hvis en blodpropp stenger for blodtilførselen i hjertet. Årsaken til hjerteinfarkt er blant annet høyt kolesterol og røyking.

Klinisk ernæringsfysiolog: En person som er spesielt utdannet til å snakke om mat. Han eller hun har studert 5 år på universitetet.

Kolesterol: Kolesterol er et fettstoff. Det lages i kroppen og finnes i all mat fra dyr og fisk. Leveren lager spesielt mye kolesterol. Kolesterol brukes blant annet til å frakte fett rundt i kroppen.

G L O S E R

24

25

Kromosomer: Inneholder arvematerialet som finnes i kjernen i hver celle.

Kylomikroner: Store lipoproteinpartikler som transporterer fettstoffene fra tarmen til cellene.

LDL-kolesterol: Kalles også ”det dårlige kolesterolet”. Dette kolesterolet er det bra å ha lite av i blodet.

Lipid: Betyr fettstoff.

Lipoproteiner: Lipoproteiner er små kuler laget av kolesterol, triglyserider og protein. Fett kan være i blodet når det er samlet i slike kuler. Det finnes forskjellige lipoproteiner. De viktigste er HDL og LDL.

Mettet fett: Dette fettet kan kroppen lage selv. Mye mettet fett fra maten gjør at kolesterolet i blodet stiger. Mettet fett blir hardt i kjøleskapet.

Reseptor: Reseptorer er fangarmer som sitter utenpå cellene. Fangarmene tar fatt i stoffer i blodet som cellene trenger. Det finnes spesielle reseptorer for lipoproteinene. Den som har arvet familiær hyperkolesterolemi (FH), har for få reseptorer for LDL-lipoproteinene. Det gjør at kolesterolet fra LDL blir liggende igjen i blodårene. Her kan det avleires i ”puter”, og etter mange år kan blodårene bli tette.

Triglyserider: Er et annet ord for fett. Fettet i mat er triglyserider og fettet i blodet er triglyserider. Det er bra å ha lite triglyserider i blodet.

Umettet fett: Dette fettet finnes det mest av i matvarer fra planter og fisk. Kroppen kan ikke lage nok umettet fett selv, derfor må vi spise mat med dette fettet. Umettet fett er mykt eller flytende i kjøleskapet.

VLDL: Very low density lipoprotein. Når fett fra tarmen kommer til leveren, vil det pakkes i en fettrik partikkel kalt VLDL.

Åreforkalkning: Arterieveggene forkalkes og blir tykkere etter hvert som vi blir eldre. Årene blir trange og i rifter og små sår på innsiden av blodårene legger det seg små fettklumper. Fettet blir gradvis til kalk. I tillegg er det ofte sår i åreveggen, og størknet blod legger seg der. En åre med åreforkalkning vil være ruglete og ujevn, full at fett, kalk og arrvev, og dette medfører at blodet vanskeligere kan passere.

Hva har du lært fra dette heftet?

Du har lært at FH er en arvelig sykdom, som skyldes en genfeil i genet for LDL-reseptoren, og som går i familier.

En feil i LDL-reseptoren kan føre til økt nivå av LDL-kolesterol i blodet, som kan føre til dannelse av aterosklerose og utvikling av hjerte- og karsykdom.

Hjerte- og karsykdom i ung alder kan være forårsaket av FH.For å finne ut om familiemedlemmer har FH måler man LDL-kolesterolet

og tar gentest for å bestemme genfeil i genet for LDL-reseptoren.

Du har lært hvordan du og andre familiemedlemmer med FH kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdom ved hjelp av en gunstig livsstil,

et hjertevennlig kosthold og riktig medikamentell behandling.

Dette heftet kan i tillegg være et utgangspunkt når du diskuterer sykdommen din med fastlegen.

26

27

© LIPIDKLINIKKEN ® 2010Ansvarlig Leiv Ose.

3. utgave, revidert av Inger Ottestad, Siril Johansen og Leiv Ose.Kopiering av dette heftet er ikke tillatt.

Trykk: Wera AS, www.wera.no

Forfatteren, Dr. Leiv Ose, har jobbet med pasienter med lipidforstyrrelser siden 1970.

Han har vært involvert i forskningsområder innen fagfeltet, og hans hovedinteresse

er forebyggende kardiologi og genetiske hyperlipidemier, deriblant familiær

hyperkolesterolemi (FH). Han har vært seksjonsoverlege ved Lipidklinikken, Oslo

Universitetssykehus siden 1989. Lipidklinikken i Oslo er en av få lipidklinikker med

hovedfokus på FH. Klinikken har lang og bred erfaring innen kostholds- og medikamentell

behandling av FH, også hos barn og unge. Lipidklinikken er referansesenteret for FH i

Norge.

DR. LEIV OSELipidklinikkenOslo Universitetssykehus, Rikshospitalet

Cho

l/2

9/P

03

0/0

0-1

1/0

9Ill

ustr

atio

ns >

Jea

n La

mbe

rtgr

aphi

c de

sign

> w

ww

.min

e-de

-rie

n.ne

tM

iljøm

erke

t try

kksa

k 24

1 71

1, 7

2230

Wer

a as

Lipidklinikken