en introduksjon til tilpasningsdyktighet i …...2008/11/04 · funksjonalitet. et godt råd ved...

1

TilpasningsdyktighetVeiledning til

Foto: Stein Erik Laeskogen

En introduksjon til tilpasningsdyktighet i byggeprosjekter og i bygg- og eiendomsforvaltningen

2


Innhold

Innledning……………………………………………………………3Bakgrunn ………………………………………………………….... 4Definisjoner ……………………………………………………..…..5Aktualitet ……………………………………………………….…....6Livsløpsplanlegging…………………………………………..….....7Tidligfaseplanlegging………………………………………..........12Livssykluskostnader…………………………………………..….. 13Ulike bygningstypers behov for tilpasningsdyktighet……...…...14Bruksperiode – Service Life Period (SLP)………………. ….....15Tilpasningsdyktighet i praksis…………………………………....16Nytteverdi av livsløpsplanlegging og tilpasningsdyktighet….....20Livsløpsplanlegging – konsekvenser for miljøbelastning……...22Ulike aktører ulikt fokus…………………………………………...23Funksjonalitet og tilpasningsdyktighet – i eksisterende bygninger …………………………………….…25Kartlegging av eksisterende bygningsmasse……………….…..27Stikkord………………………………………………………….….28Referanser………………………………………………………... 31

Forsidefoto : The Suitcase House ( Kofferthuset ) i Badaling i Kina . Et bolighus prosjektert med ekstrem tilpasningsdyktighet. Arkitekt er Gary Chang

For mer se http://www.archphoto.it/IMAGES/garychang/chang.htm

3


Denne veilederen gir en introduksjon til tilpasningsdyktighet i byggeprosjekter og i bygg- og eiendomsforvaltningen.

Hovedfokus er tilpasningsdyktighet, men veilederen berører andre sentrale forhold i livssyklusplanlegging (LCP – Life Cycle Planning).

Veilederen er ikke uttømmende, men er ment å gi en bakgrunn for å fremme tilpasningsdyktighet i ulike faser i en bygnings livssyklus, og for ulike aktører.

Veilederen er utarbeidet av MULTICONSULT på oppdrag fra Byggemiljø – Byggenæringens miljøsekretariat.

Ved bruk av veilederens innhold i andre sammenhenger, kreves kildehenvisning til MULTICONSULT og Byggemiljø.

Innledning

Innhold i veilederen

Innledning ……………………................ 3

Bakgrunn ……………………................. 4

Definisjoner …………………................. 5

Aktualitet …………………..................... 6

Livsløpsplanlegging……………............. 7

Tidligfaseplanlegging……....................12

Livssykluskostnader……………………13

Ulike bygningstypers behov

for tilpasningsdyktighet...….......¨……..14

Bruksperiode –

Service Life Period (SLP)…….............15

Tilpasningsdyktighet i praksis..............16

Nytteverdi av livsløpsplanlegging

og tilpasningsdyktighet........................20

Livsløpsplanlegging –

Konsekvenser for miljøbelastning…….22

Ulike aktører - ulikt fokus………………23

Funksjonalitet og tilpasningsdyktighet

– i eksisterende bygninger ……………25

Kartlegging av eksisterende

bygningsmasse……………….………...27

Stikkord………………………………….28

Referanser………………………………31

Om veiledningen

4


Bakgrunn

Årlig blir om lag 150 – 180 milliarder kr investert i nybygg og ombygginger, 7-10 milliarder kr er anslag på årlige byggefeil/skader og i tillegg kommer ca 170 – 200 milliarder kr i FDV-kostnader. Samlet utgjør dette enorme verdier og ressurser og betyr et stort ansvar for alle involverte i bygg og eiendom, så vel byggeherrer, entreprenører, bygg- og eiendomsforvaltere og brukere.

For at disse ressursene skal bli utnyttet best mulig og for at verdiene skal bli opprettholdt (eller øke), samt det viktigste av alt; at de fremstår som gode fysiske rammebetingelser for virksomheten i bygget, er det viktig å ha fokus på livsløpsplanlegging. Det primære målet bør følgelig være: ”å bygge og forvalte bygninger som er optimale for sitt bruk over en lang levetid, med effektiv ressursutnyttelse og begrenset miljøbelastning”. Dette sammenfaller også med målet om bærekraftig bygging og kravene nedfelt i Lov om offentlige anskaffelser.

Bygninger som innsatsfaktorBygninger er en sentral innsatsfaktor i mange virksomheter. Gjennom sin utforming, kvalitet og standard utgjør bygningene rammer for både rasjonelle og effektive arbeidsprosesser og er premissgiver og påvirkningsfaktor på organisasjon og arbeidstakere. Dette gjelder så vel industrilokaler som kontorbygninger, sykehusbygninger etc.For at en bygning skal være hensiktsmessig for kjernevirksomheten, må den være funksjonell i forhold til de ønsker og krav som stilles av brukeren. Tar vi med i betraktning at alle virksomheter (som samfunnet for øvrig) utvikler seg over tid og således opplever mer eller mindre løpende endringer i behov for fysiske fasiliteter, er det essensielt at bygningene kan endre seg i takt for å opprettholde funksjonaliteten. Det vil si at bygningenes tilpasningsdyktighet er sentralt for å kunne imøtekomme disse endringene, samt at endringene kan gjennomføres med en forsvarlig ressursbruk.Å tallfeste bygningenes samlede påvirkning på virksomheten er nærmest et umulig regnestykke. Mange parametere, med til dels stor usikkerhet, i kombinasjon med de menneskelige og organisatoriske aspektene vanskeliggjør slike beregninger. Dersom bygningenes utforming og kvalitet bidrar til noen få prosent økt effektivitet, litt mindre sykefravær, økt trivsel etc. er gevinsten av investering i ”optimalisering” av bygningsmassen utpreget god totaløkonomi.

Om veiledningen


Innledning ……………………................ 3

Bakgrunn ……………………................. 4

Definisjoner …………………................. 5

Aktualitet …………………..................... 6






Bruksperiode –












Stikkord………………………………….28


5


Definisjoner

Tilpasningsdyktighet er de egenskapene en bygning har til å møte vekslende krav til funksjonalitet. Et godt råd ved planlegging av nye bygg er å gi bæresystem og omhyllingsflater (tak og fasader) maksimal levetid mens tekniske systemer bør sees i forhold til brukstid og forventet endringsfrekvens for virksomheten i bygningene gjennom livsløpet. Tilpasningsdyktighet fremkommer som en funksjon av bygningens generalitet, fleksibilitet og elastisitet. Disse tre begrepene er i denne veilederen definert som:

Fleksibilitet:Fleksibilitet: Frihet til planendring innen samme funksjon (for eksempel endring fra cellekontorer til åpne kontorlandskap), dvs. reorganisere bruksarealet eksklusiv bæresystem/kjerner.

Generalitet: Frihet til endret funksjon (for eksempel skole til boliger, fra lagerbygg til bilforretning/verksted el.), dvs. evne til å kunne oppfylle krav til endrede nyttelaster, brannsikring etc. uten for store inngrep og kostnader.

Elastisitet: Evnen en bygning har til å utvide eller redusere arealer innenfor en gitt geometri. For eksempel mulighet til å kunne utvide med tilbygg/påbygg eller å fjerne deler av bygningen

Dette vil i praksis bety en bygnings egenskap til å endre arealutforming, huse ulike funksjoner, bygges om, til eller på, ev. seksjoneres.

Begrepet tilpasningsdyktighet er altså en samlebetegnelse på disse tre forholdene. Et krav om tilpasningsdyktighet bør derfor følges opp med en presisering av hvilken form for tilpasningsdyktighet som skal vektlegges.

Noen bygninger vil ha behov for en høy grad av fleksibilitet, mens generalitet og elastisitet er mindre viktig. Dette avhenger av bygningstype, virksomhetens arbeidsmåter, fremtidsantakelser osv. Ved planlegging av nye bygninger er det viktig at denne differensieringen på tilpasningsdyktighet blir opprettholdt.

Om veiledningen


Innledning ……………………................ 3

Bakgrunn ……………………................. 4

Definisjoner …………………................. 5

Aktualitet …………………..................... 6






Bruksperiode –












Stikkord………………………………….28


6


Aktualitet

Den romerske arkitekt Vitruvius postulerte at byggverk skulle være funksjonelle, varige og vakre. Medandre ord skulle de være gode å oppholde seg i, behagelige å se på samt vare over lang tid. På den tid ble funksjonene oppfattet som konstante over tid.

I vår tid ser vi at krav til funksjonell endring kommer raskere og raskere for en del bygningstyper. Dette betyr at utsagnet kan suppleres med at byggverk skal være funksjonelle over tid. Om dette tilfredsstilles vil levetiden for byggverkene forlenges og miljøbelastningen minskes gjennom produksjon, bruk og avfall. Dette krever at livsløpsplanlegging må settes i system og mer på dagsorden.

Aktualiteten av livsløpsplanlegging er stadig økende. Det er flere årsaker til dette, men tre sentrale forhold er:

1. Erkjennelsen av bygningenes betydning for, og innvirkning på, virksomheten i bygget

2. Markedstilpasning, dvs.:• Høyere krav til effektivitet • Økende konkurranse i markedet• Hyppigere endringer enn før; ny teknologi, organisasjonsendringer, nye måter å jobbe på• Byggherrer med økende fokus på livssyklus og totaløkonomi• Økende krav fra leietakere

3. Økt fokus på bærekraft og miljø, blant annet gjennom Lov om Offentlige Anskaffelser• I § 6 l Lov om offentlige anskaffelser står det at "det skal tas hensyn til livssykluskostnader

og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen". Dette er fulgt opp i Forskrift til loven, hvor det sies: ”Ved utforming av kravene skal det legges vekt på livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen". (Loven ble revidert i 2006.)

Om veiledningen


Innledning ……………………................ 3

Bakgrunn ……………………................. 4

Definisjoner …………………................. 5

Aktualitet …………………..................... 6






Bruksperiode –












Stikkord………………………………….28


7


Livsløpsplanlegging

Livsløpsplanlegging betyr, som ordet sier, at man skal planlegge for hele byggverkets livsløp.

Livsløpsplanlegging innebærer at planlegging, prosjektering og bygging også må omfatte konsekvensene avinvesteringen, dvs. konsekvensene for FDVU (Forvaltning, Drift, Vedlikehold og Utvikling), service ogstøttefunksjoner for kjernevirksomheten, miljøbelastning (mot omgivelsene, brukere og ressursbruk) samtmulige funksjonelle endringer i bruksfasen. Med dagens voksende miljøfokus vil også riving/gjenvinning blittet sentralt element i det totale livsløp. Livsløpsplanleggingen støtter altså den overordnede målsettingen om åskape funksjonelle bygg for de aktuelle virksomheter over tid.

Oppsummert kan man si at livsløpsplanlegging i bygninger omhandler følgende tre hovedelementer:

1. Livssykluskostnader (Life Cycle Costs, LCC) • optimalisering av bygningsdrift

2. Tilpasningsdyktighet (TPD) • skape og opprettholde funksjonelle bygninger over tid

3. Miljøbelastninger (Life Cycle Analysis, LCA) • begrense ressursbruk, miljøfarlige stoffer og avfall

Figur 1: Bærekraftig bygging (ref. MULTICONSULT)

Tilpasningsdyktighet

Livssykluskostnader Miljøbelastning

FunksjonalitetKostnadseffektivitet

Produksjonseffektivitet

Figuren illustrerer sammenhengene mellom det å oppnå kostnads- og produksjonseffektivitet gjennom funksjonelle bygninger. Det hele kan oppsummeres i begrepet bærekraftig bygging.

Om veiledningen


Innledning ……………………................ 3

Bakgrunn ……………………................. 4

Definisjoner …………………................. 5

Aktualitet …………………..................... 6






Bruksperiode –












Stikkord………………………………….28


8


Bygningers livsløpBegrepet ”livsløp” omfatter alt fra idé (unnfangelse), planlegging, prosjektering og bygging (svangerskapet), overtagelse (fødsel), bruk med alle endringer (livet med aldring, fornying) til riving (død) og gjenbruk av materialer (reinkarnasjon).

Figur 2 illustrerer utviklingen over tid og

oppsummerer sentrale begrep i et normalt livsløp

Om veiledningen


Innledning ……………………................ 3

Bakgrunn ……………………................. 4

Definisjoner …………………................. 5

Aktualitet …………………..................... 6






Bruksperiode –












Stikkord………………………………….28


9

TilpasningsdyktighetVeiledning til Om veiledningen

Livsløpsplanlegging i ulike faser

Bruk av ”fase” som begrep i byggeprosjekter er godt innarbeidet, riktignok med noen variasjoner i ordlyden. Nedenfor følger en kort introduksjon til viktige elementer i forhold til livsløpsplanlegging for de ulike fasene. For enkelthetens skyld er de ulike tradisjonelle fasene her sammenstilt i følgende fire ”hovedfaser”:

• Tidligfase (omfatter idé, konsept/program og skisseprosjekt)• Produksjonsfase (omfatter forprosjekt, detaljprosjekt og bygging)• Bruksfase (omfatter hele bruksperioden (levetiden))• Avhendingsfase (omfatter riving, ev. omfattende ombygging, salg / alternativ bruk)

TIDLIGFASE PRODUKSJONSFASE BRUKSFASE AVHENDING

Kvalitet / funksjon

Tid

Utvikling over tid

TIDLIGFASE PRODUKSJONSFASE BRUKSFASE AVHENDING

Kvalitet / funksjon

Tid

Utvikling over tid


Innledning ……………………................ 3

Bakgrunn ……………………................. 4

Definisjoner …………………................. 5

Aktualitet …………………..................... 6






Bruksperiode –












Stikkord………………………………….28


10


Livsløpsplanlegging i tidligfase og produksjonsfasene

Tidligfase – fra idé til visualisert beslutningsgrunnlagFasen er sentral i livsløpsplanleggingen. Det er i denne fasen man fastlegger både ambisjonene og strategiene for bygningens funksjonalitet for sluttbrukerne over tid, bygningens levetid og fremtidig ressursbruk. Dette betyr at fokus bør ligge på funksjoner, krav til grad av tilpasningsdyktighet og miljøbelastning. LCC-analyser utarbeides på overordnede nivå, dvs. ved bruk av nøkkeltall korrigert for prosjektspesifikke forhold. Fasen kjennetegnes også ved mulighetene for løpende endringer til liten kostnad. Det er forbundet med relativt lave kostnader å gjøre endringer i et byggeprogram eller i et skisseprosjekt sammenlignet med når prosjekteringsarbeidet er godt i gang. Disse utgiftene er små i forhold til kostnadene ved endringer når bygging er i gangsatt.

Produksjonsfase – produksjon for å kunne bygge (prosjektering) og det å byggeFasen omfatter forprosjektering, detaljprosjektering, kontrahering, bygging og testdrift for overtakelse. Basert på godkjent beslutningsunderlag fra tidligfasen er utfordringene å innarbeide ambisjoner, strategier og policy i konkrete løsninger. Endringer i produksjonsfasen gir økende kostnadskonsekvens jo lenger ut i tiden endringen foretas. Valgte løsninger mht tilpasningsdyktighet og miljøkrav skal dokumenteres i forhold til kravene i tidligfase. LCC kalkyler skal utarbeides, og sentrale valg dokumenteres gjennom alternativsvurderinger. Opplegg for, og komplett leveranse innen, FDV- dokumentasjon må være på plass samt fortløpende LCC-kalkyler.

Om veiledningen


Innledning ……………………................ 3

Bakgrunn ……………………................. 4

Definisjoner …………………................. 5

Aktualitet …………………..................... 6






Bruksperiode –












Stikkord………………………………….28


11


Livsløpsplanlegging i bruksfasen og ved avhending

Bruksfase – omfatter bruk av bygget inkl. FDV og utvikling (endringer)Bruksfasen starter med godkjent produkt fra produksjonsfasen (overlevering) og omfatter daglige og periodiske forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsaktiviteter. Muligheter for endringer i denne fasen er et resultat av de forutsetninger og tilrettelegginger som er foretatt i tidligfase og produksjonsfase. Fokuset i denne fasen er å optimalisere kjernevirksomheten, FDV og påse at lover og forskrifter ivaretas. Endringsbehov, som bidrar til brukerens effektivitet, må fanges opp og gjennomføres. I dette ligger utviklingselementet, dvs. både teknisk utvikling (lover/forskrifter, ressursoptimering, kvalitetsoppnåelse) og funksjonell utvikling (endrede brukerkrav, nye brukere etc.)

Avhendingsfase – omfatter riving/fjerning (ev. salg eller totalombygginger)Innledningen til denne fasen vil være en kartlegging/vurdering og erkjennelse av at bygningen ikke lenger tilfredsstiller funksjonelle og/eller tekniske krav. Før beslutning om riving tas, bør fokus være rettet mot muligheter for alternativ bruk og økonomiske konsekvenser av ev. endret bruk gjennom totalombygginger og omfattende rehabiliteringer. Bygningens tilpasningsdyktighet vil være avgjørende for disse mulighetene. Er beslutning om riving tatt, skal fokus ligge på miljøkartlegging, miljøsanering og riveplan. Basert på de tilrettelegginger som er foretatt i tidligfase/produksjonsfase skal potensialet for ombruk, gjenbruk og gjenvinning tas ut.

Om veiledningen


Innledning ……………………................ 3

Bakgrunn ……………………................. 4

Definisjoner …………………................. 5

Aktualitet …………………..................... 6






Bruksperiode –












Stikkord………………………………….28


12


Tidligfaseplanlegging – liten investering med stor verdiUtviklingstrekkene har pekt mot et stadig mer helhetlig og komplett kostnadsbilde, som etter hvert også inkluderer virksomhetskostnader. Som følge av at virksomhetskostnader i en så stor grad overstiger bygningsrelaterte kostnader, har dette gitt økt fokus på bygningenes implikasjoner på virksomheten. Med andre ord fokus på bygningene som sentral innsatsfaktor. Dette har igjen ført til økt forståelse for betydningen av god livsløpsplanlegging i tidligfase og gevinstene dette gir. En eventuell merkostnad knyttet til gjennomarbeidede vurderinger i denne fasen har minimal kostnad i et livsløpsperspektiv. Det er i tidligfasene at påvirkningsmulighetene er størst samt at kostnader for å endre forutsetninger er minst.

Figuren under illustrerer tidligfasens kostnader i forhold til de samlede kostnadene som løper over en bygnings livssyklus. Regnestykket er som følger:

• Tidligfaseplanlegging utgjør ca 10 % av samlede prosjekteringskostnader (planleggingskostnader)• Prosjekteringskostnader utgjør ca 10 % av samlede prosjektkostnader (byggekostnader).

Tidligfaseplanlegging utgjør ca 1 % av prosjektkostnadene.• Prosjektkostnaden utgjør ca 65 % av samlede bygningsmessige levetidskostnader* (varierer noe mellom bygningstyper,

tidshorisont og realrente). Det gir følgelig at tidligfaseplanleggingen utgjør ca 0,65 % av samlede bygningsmessige livsløpskostnader.

• Levetidskostnaden utgjør (ofte i form av husleie) ca 10 % av virksomhetskostnader. Tidligfaseplanleggingen utgjør da kun 0,065 % av totale virksomhetskostnadene.

10 %

10 %

1 %

65 %

0.65 %

10 %

0.065 %

Totale prosjekt-kostnader Utførendes kostnader (inkl. prosjektering)

Prosjekterings-kostnader Prosjekterendes kostnader

K+FDVU-kostnader Utbyggers/ utleiers kostnader

Virksomhets- og leiekostnader

Brukers/ leietakers kostnader

Kostnader til tidligfase-planlegging (TFP)

Kan gi store utviklingskostnader

KAPIT

ALAN

DEL

FDV

VIRKS

OMHE

TSKO

STNA

DER

HUSL

EIE

BYGG

EKOS

TNAD

ER

PROS

JEKT

ERING

SKOS

TNAD

ER

TFP

Figur 6. Tidligfaseplanleggings andel av kostnader

over et livsløp (de 4 økonomisystemer) (ref. MULTICONSULT)

*Levetidskostnaden er summen av investering og

neddiskontert FDV-kostnad over livsløpet

Om veiledningen


Innledning ……………………................ 3

Bakgrunn ……………………................. 4

Definisjoner …………………................. 5

Aktualitet …………………..................... 6






Bruksperiode –












Stikkord………………………………….28


13


Livssykluskostnader

Sentralt i livsløpsplanleggingen står tilrettelegging for og fokus på konsekvenser i driftsfasen, herunder LCC. LCC er en forkortelse for det engelske uttrykket Life Cycle Cost, tilsvarende livssykluskostnader på norsk. Livssykluskostnader omfatter alle kostnader i løpet av en bygnings brukstid, det vil si alt fra investering ved anskaffelse, via FDVU i driftsfasen til kostnader til riving. Konseptet er å danne et helhetlig bilde av et produkts livssyklus.

Livssyklusberegninger utføres på bakgrunn av definisjoner og kostnadsstruktur gitt i NS 3454 "Livssykluskostnader for byggverk – prinsipper og struktur". Standarden klargjør blant annet forholdet mellom livssykluskostnader, årlige kostnader, levetidskostnader og årskostnader.

Et interessant og avgjørende spørsmål som kan besvares ved bruk av livssyklusberegninger, vil være hva som kan vinnes på driftssiden mot hvilken investering dette krever på kapitalsiden. Hva gir lavest kostnad og i forhold til hvilken kvalitet? FDVU-kostnader utgjør ofte opp mot 40 – 50 % av totale levetidskostnader (se definisjoner) forbundet med bygninger.

Kostnadsstrukturen gitt i NS 3454 gir videre grunnlag for å etablere entydige erfaringstall og nøkkeltall for benchmarking mellom byggverk og virksomheter. Med benchmarking menes her sammenligning og erfaringsoverføring med tanke på å avdekke forbedringspotensial og eventuelt gjennomføre tiltak for kostnadseffektivisering.

Livssykluskostnader er behandlet i egen veileder på www.byggemiljo.no

Totaløkonomi omfatter alle kostnader, dvs. både arealkostnader og virksomhetsrelaterte kostnader inkludert støtte- og servicefunksjoner og alle inntekter virksomheten kreerer. Alle kostnader og inntekter relateres ofte til pr elev, ansatt etc.

Om veiledningen


Innledning ……………………................ 3

Bakgrunn ……………………................. 4

Definisjoner …………………................. 5

Aktualitet …………………..................... 6






Bruksperiode –












Stikkord………………………………….28


http://www.byggemiljo.no/

14


Ulike bygningstypers behov for tilpasningsdyktighet

En bygning kan i prinsippet huse flere forskjellige funksjoner, både samtidig, og til ulike tider. Enhver funksjon stiller visse krav til bygningen. Blir kravene oppfylt, er bygningen funksjonell i forhold til denne bestemte funksjonen.

Tilpasningsdyktighet handler imidlertid om hvordan bygningen kan tilpasses endrede funksjonskrav. Tilpasningsdyktighet er følgelig en bygningsteknisk egenskap og er ikke entydig tilknyttet en spesiell funksjon eller virksomhet.

Betraktninger vedrørende bygningstypers krav til tilpasningsdyktighet slik de fremkommer i figur 7 er således ikke dekkende, da den innebærer både forenklinger og generaliseringer av endringsbehov, virksomheter og ”aktørfokus”. Med ”aktørfokus” menes her ulike interessenters motiv for å stille krav til tilpasningsdyktighet.

Store kravtil TPD

Få/ingen krav til TPD

BrukstidOPERA

SYKEHUS

BOLIGINDUSTRI

Store kravtil TPD

Få/ingen krav til TPD

BrukstidOPERA

SYKEHUS

BOLIGINDUSTRI

Figur 7. Eksempel på ulike bygningstypers krav til tilpasningsdyktighet (ref. MULTICONSULT)

Om veiledningen


Innledning ……………………................ 3

Bakgrunn ……………………................. 4

Definisjoner …………………................. 5

Aktualitet …………………..................... 6






Bruksperiode –












Stikkord………………………………….28


15


Bruksperiode - Service Life Period (SLP)

Et sentralt forhold som påvirker behovet for tilpasningsdyktighet er vurderinger om hvor ofte endringsbehovene vil komme, dvs. med hvilken frekvens. Perioden mellom hver ombygging kan betegnes ”bruksperiode” (eng.: Service Life Periode SLP), dvs. den periode hvor bruken stort sett er statisk. Om SLP skal vare hele byggets livsløp så er det ikke behov for tilpasningsdyktighet (TPD), for eksempel ny opera. Men der SLP er kort dvs. det skal stadig vekk endres, er det stort behov for tilpasningsdyktighet, for eksempel nytt sykehus (nytt rikshospital har hatt ca 30 ombygginger i løpet av de første fem år).

1. SLP 2. SLP 3. SLP 4. SLP

1. SLP 2. SLP

Virksomhet medhyppig endringsbehov(dynamisk).

Flere og korte SLP.

Stort krav til TPD

Virksomhet med fåendringsbehov (statisk). Få og lange SLP.Lite krav til TPD

Tid

Tid

Kostnad

Kostnad

Bygningsmessig endring

Bygningsmessig endring

Figur 8 illustrerer to ulike behov av endringsbehov som generer bygningsmessige endringer: I tilfelle • 1 er virksomheten relativt statisk og tiden mellom hver bygningsmessig endring er lang, dvs. behovet for tilpasningsdyktighet er lite.• 2 er virksomheten dynamisk og tiden mellom hver bygningsmessig endring er kort, dvs. behovet for tilpasningsdyktighet er stort.

Om veiledningen


Innledning ……………………................ 3

Bakgrunn ……………………................. 4

Definisjoner …………………................. 5

Aktualitet …………………..................... 6






Bruksperiode –












Stikkord………………………………….28


16


Tilpasningsdyktighet i praksis

Bygningsmessig tilpasningsdyktighet dreier seg om tekniske egenskaper ved en bygning. Tilpasningsdyktighet handler til en viss grad om overdimensjonering, men i mange tilfeller handler det vel så mye om å tenke smart og alternativt.

Tilpasningsdyktighet i praksis omhandler i hovedsak fire forhold :

• Bygningsmessig utvidelse- Muligheter til å bygge på (vertikalt bæresystem og fundamenter er dimensjonert for dette) eller til

(bygningens plassering på tomten tillater dette)• Installasjonsplass

- Muligheter for utvidelse av tekniske føringer og tilgjengelighet til disse både vertikalt og horisontalt

• Arealdisponering. - Muligheter for utforming av alternative planløsninger (lettvegger enkle å flytte, ingen installasjoner

i disse)• Unngå bindinger

- Bygningskomponenter (med ulik levetid) kan skiftes uten at det berører tilliggende komponenter (minimerer bygningsmessige inngrep og unngå at tilliggende komponenter ”går med i sluket”)

Om veiledningen


Innledning ……………………................ 3

Bakgrunn ……………………................. 4

Definisjoner …………………................. 5

Aktualitet …………………..................... 6






Bruksperiode –












Stikkord………………………………….28


17


Parametere med betydning for tilpasningsdyktighet

Noen sentrale parametere i forhold til fleksibilitet, generalitet og elastisitet :

Parametere av betydning for installasjonsplass og utstyr

Parametere av betydning for arealdisponering og tilgjengelighet

Parametere av betydning for utvidelsesmuligheter

Tekniske mellometasjer Mulighet for frie flater (spennvidder) Tomteforhold (mulighet for tilbygg)

Netto etasjehøyde Bredde kommunikasjonsveier Lastkapasitet bæresystem (mulighet for påbygg)

Vertikale sjakter/installasjonsplass Innervegger (tuinge/lette) konstruksjoner

Mulighet for hulltaking i dekke Bygningsbredde

Lastkapasitet dekke Arealmengde pr etasje

ElastisitetFleksibilitet og generalitet

Figur 9. Sentrale bygningstekniske parametere i fht. Tilpasningsdyktighet (ref. MULTICONSULT)

Om veiledningen


Innledning ……………………................ 3

Bakgrunn ……………………................. 4

Definisjoner …………………................. 5

Aktualitet …………………..................... 6






Bruksperiode –












Stikkord………………………………….28


18


Tilpasningsdyktighet i praksisTabellen gir eksempler på egenskaper som er avgjørende for tilpasningsdyktighet i praksis.

Etasjehøyde Fremføring av installasjoner i himling (el, ventilasjon, gasser etc)Plassering av stort utstyr, ev. takhengt utstyrTilstrekkelig volum (luftmengder, romfølelse etc)

Vertikale sjakter Fremføring av tekniske installasjoner (utvidelsesmuligheter, tilgjengelighet)

Tekniske mellometasjer Som føringsveier og installasjonsplass for tekniske anlegg (utvidelsesmuligheter, tilgjengelighet, unngå forstyrrelse av kjernevirksomheten)

Lastkapasitet i dekker Mulighet for store nyttelaster / utstyr BæresystemLastkapasitet gir mulighet for å bygge på en eller flere etasjerIngen (eller få) bærende innervegger gir muligheter for endringer i planutformingenLange spenn gir økt mulighet for arealutforming og frie flater

Hulltakingsmuligheter i dekke

Montering av utstyr, fremføring av nye installasjoner, punktuttak av el, ventilasjon etc

Areal pr. etasje Enkelte funksjoner krever et minsteareal for å fungere tilfredsstillendeMulighet for etablering av frie, åpne flater (romstørrelse)Bygningsbredde, planutforming og lystilgang

Kommunikasjonsveier Korridorbredde, for eksempel behov for trilling av senger/pasienter

Bindinger mellom bygningsdeler

Minimale bindinger forenkler utskiftninger uten at inngrepene ”tar med seg” andre bygningskomponenter (for eksempel unngå innebygde installasjoner, føringer i lettvegger etc

Tomteforhold og plassering på tomt

Utnyttelsesgrad og høyde (reguleringsplansbestemmelser) samt plassering på tomt avgjør muligheten for utvidelser (vertikalt/horisontalt).

Teknisk grid Et tett spredenett gir muligheter for punktuttak uten større omlegginger eller bygningsmessige inngrep

Om veiledningen


Innledning ……………………................ 3

Bakgrunn ……………………................. 4

Definisjoner …………………................. 5

Aktualitet …………………..................... 6






Bruksperiode –












Stikkord………………………………….28


19


Målsetningen om å unngå bindinger mellom ulike bygningskomponenter med ulik levetid og / eller endringstakt illustreres godt i Stuart Brands lagdelingsmodell. Modellen viser ulike ”komponentsystemer” som grovt sett kan sies å innad ha tilnærmet lik levetid/endringstakt:

• Tomt: ”evigvarende”

• Bærekonstruksjoner: skal stå i hele bygningens levetid

• Hud/yttervegg: skal normalt ha lang levetid (avhengig av material) og ha få / ingen utskiftninger i bruksperioden (40 – 60 års levetid)

• Installasjoner: relativt lang levetid, målsetning er å oppnå forventede tekniske levetider (20 – 40 år)

• Planløsning: avhenger av virksomhet, men bør endres når nytt behov oppstår (10 – 15 år)

• Innredning: avhenger av virksomhet, men kan være fra dag til dag basis (0 – 10 år)

Figur 10. Stuart Brands lagdelingsmodell. Tykkere strek desto lengre forventet levetid

Installasjoner

Bærekonstruksjoner

Tomt

InnredningPlanløsning

”Hud” - Yttervegg

Om veiledningen


Innledning ……………………................ 3

Bakgrunn ……………………................. 4

Definisjoner …………………................. 5

Aktualitet …………………..................... 6






Bruksperiode –












Stikkord………………………………….28


Tilpasningsdyktighet i praksis

Installasjoner

Bærekonstruksjoner

Tomt

InnredningPlanløsning

”Hud” - Yttervegg

20


Verdien av livsløpsplanlegging generelt og tilpasningsdyktighet spesielt kan vise seg på flere måter, dvs gi :

• god funksjonalitet over tid

• grunnlag for høyere leieinntekter

• lavere kostnader over tid

• lavere miljøbelastning

• bidrag til samfunnsutviklingen på en positiv måte

MILJØBELASTNINGSAMFUNNSNYTTE

EFFEKTIV DRIFTFUNKSJONALITET

MINDRE KOSTNADERØKT MARKEDSVERDITILPASNINGSDYKTIGHET

BRUKER

EIER

Figur 11. Nytteverdier av livsløpsplanlegging og tilpasningsdyktighet (ref. MULTICONSULT)

Det bemerkes at forholdet mellom eier og bruker kan ha ulike former, og ”fordelingen av nytteverdiene” vil således kunne variere.

Uansett så gir mindre miljøbelastning økt samfunnsnytte.

Om veiledningen


Innledning ……………………................ 3

Bakgrunn ……………………................. 4

Definisjoner …………………................. 5

Aktualitet …………………..................... 6






Bruksperiode –












Stikkord………………………………….28


Nytteverdi av livsløpsplanlegging og tilpasningsdyktighet

21


Litt mer detaljer om nytteverdi:

• God funksjonalitet over tid som gir : - effektiv ressursutnyttelse i forbindelse med bygningsmessig drift, herunder energi. - god markedsverdi for eier.- god produktivitet/effektivitet i kjernevirksomheten

• Gir grunnlag for:- høyere leieinntekter pga muligheter for alternativ bruk- lengre leieavtaler og større bruksutnyttelse - å strekke bygningenes levetid - gjøre investeringer langsiktige- økt restverdi- høyere leieinntekter pga muligheter for alternativ bruk

• Lavere kostnader for eier over tid ved:- reduserte ombyggingskostnader- god tilgjengelighet og forenkler utskiftning av komponenter

• Lavere miljøbelastning bidrar til:- lange levetider, som igjen minimerer ny produksjon og avfall- økt omfang av gjenvinning, gjenbruk og ombruk- bruk av miljøvennlige materialer- reduserer energibruk

• Positivt bidrag til samfunnsutviklingen ved at det:- skaper verdier – kutter kostnader og øker produktivitet- bevarer miljøet- tilrettelegger for menneskene i bygningene (kvalitet, innemiljø, egnethet)

Nytteverdi av livsløpsplanlegging og tilpasningsdyktighet

Om veiledningen


Innledning ……………………................ 3

Bakgrunn ……………………................. 4

Definisjoner …………………................. 5

Aktualitet …………………..................... 6






Bruksperiode –












Stikkord………………………………….28


22


Livsløpsplanlegging – konsekvenser for miljøbelastningByggenæringen, slik den fremtrer i dag, er ofte kalt for ”40 % -næringen”, dvs. den står for 40 % av:

• Energibruken• Alt avfall• All forurensing

Grovt sett kan man i dag si at ca 90 % av miljøbelastningene finner sted i bruksfasen og tilsvarende ca 10 % fra idé og frem til ferdigstillelse (planleggings- og produksjonsfasen). Det betyr at det tilsynelatende ikke er vesentlige forskjeller ved valg av byggesystem / materialvalg.

Om bygget ikke får en lang levetid, dvs. ikke kan tilpasses nye krav til funksjonalitet og effektiv drift grunnet manglende tilpasningsdyktighet, vil riving og et nytt bygg gi en større miljøbelastning enn om bygget har tilpasningsmuligheter. Eventuelt vil situasjonen kreve større eller mindre ombygging ved at bygget tømmes for brukere. Dette betyr at miljøbelastningen i brukstiden må påplusses belastning som følge av del-riving og ombygging ev. total riving og nybygg. Midlertidige lokaler for brukerne vil også utgjøre en økt miljøbelastning.

Miljøbelastningen kan således betraktes helt analogt med LCC. Det bør derfor arbeides med å etablere et klassifikasjonssystem for LCA (Life Cycle Analysis) tilsvarende det vi har for LCC.

Livsløpsplanleggingens og tilpasningsdyktighetens betydning for miljøbelastningen er følgelig helt parallell og følger prinsippene :

• Lengre levetider og ”mer effektive” ombygginger bidrar til redusert ressursbruk i ny produksjon og reduserer avfall

• ” 0-friksjon” mellom bygningsdeler bidrar til at planendringer kan gjennomføres uten store ressurser• Konsepter og materialer skal bidra til økt gjenvinning, gjenbruk og ombruk bidrar til redusert ny produksjon og avfall

Fokus på livsløp og premisser lagt i tidligfase og produksjonsfase vil kunne påvirke den fremtidige energibruken betydelig. Bygningsenergidirektivet og tekniske forskriftene har økt fokus på energibruk.

Om veiledningen


Innledning ……………………................ 3

Bakgrunn ……………………................. 4

Definisjoner …………………................. 5

Aktualitet …………………..................... 6






Bruksperiode –












Stikkord………………………………….28


23


Ulike aktører - ulikt fokus

Innsatsen med å optimalisere bygninger og bygningselementer med fokus på tilpasningsdyktighet har ikke vært fremtredende nok i næringen. På visse områder utvikles mer spesialiserte bygninger i dag enn tidligere, skreddersydd til en bruker, med små muligheter for tilpasninger.

I en satsning på mer tilpasningsdyktige bygninger og løsninger er det viktig å belyse og dokumentere gevinster i et lengre perspektiv, dvs vise verdien i form av økt funksjonalitet, produktivitet og lønnsomhet over bygningens livsløp. Om dette gir økt kapitalkostnad er det en utfordring å bevise de økte økonomiske fordeler over tid.

For å oppnå ønsket resultat må dette også kombineres med fornuftige entreprise- og kontraktsformer. Tradisjonelt engasjerer byggherren rådgivere til å prosjektere og et entreprenørselskap til å bygge, mens driften av bygningen blir overlatt til byggherren / eieren / brukeren. Dette er ikke nødvendigvis den beste løsningen. Prosjekterende og entreprenører har nødvendigvis ikke drivkrefter for å bygge driftsvennlige og tilpasningsdyktige bygg. Dette krever i så fall en svært bevisst og profesjonell byggherre ev. leietaker som stiller krav til fokus på livsløpet. Eventuelt settes driften av bygningen bort til et ”Facility Management”- selskap.

Løsninger og samarbeidsmodeller hvor aktørenes fokus på livsløpet blir ivaretatt kan være med på å skape bedre grunnlag for investering i tilpasningsdyktighet.

Om veiledningen


Innledning ……………………................ 3

Bakgrunn ……………………................. 4

Definisjoner …………………................. 5

Aktualitet …………………..................... 6






Bruksperiode –












Stikkord………………………………….28


24


Som eksempel på ulik fokus på tilpasningsdyktighet i eiendomsbransjen gis noen generelle betraktningervedrørende kontorbygninger. Det er valgt å vurdere fire aktørgrupper :

1. Bruker som bygger egen bygning (er selv byggherre)2. Bruker som leier lokaler 3. Profesjonell utleier 4. Profesjonell utbygger for salg

Bruker som bygger egen bygning for sin kjernevirksomhetDenne aktøren vil være opptatt av at bygningen skal være funksjonell i forhold til deres virksomhet og de arbeidsmetodene som benyttes. God funksjonalitet vil derfor oppleves som en klar nytteverdi for bedriftens økonomi både i forhold til kjernevirksomheten og bygningsmessig drift.Fokus på tilpasningsdyktighet stiller spesielle krav til prosjekterende og entreprenører. Det kreves høy grad av bevissthet og vurderingsevne slik at hensyn til utviklingen i egen virksomhet ivaretas. Fremtidig salgsverdi kan også påvirkes.

Bruker som leier lokalerEn bruker som leier lokaler har ofte i utgangspunktet kun fokus på funksjonalitet og ikke tilpasningsdyktighet. Den bevisste leietaker kan imidlertid se nytten av verdien av å leie en bygning som har høy grad av tilpasningsdyktighet. Spesiell vekt legges på lokalenes evne til å kunne endres som følge av nye arbeidsmåter innenfor kjernevirksomheten. De etterspør derfor lokaler som i tillegg til å være funksjonelt også er fleksible.

Profesjonell utleierEn profesjonell utleier/utbygger har vanligvis et lengre perspektiv på bygningen enn en leietaker. Fokus vil være å tilby det markedet etterspør. Da markedsforutsetningene endres over tid, vil det for en utleier være helt sentralt å sørge for at bygningene har de egenskapene som skal til for at de kan tilpasses disse endrede forhold. Ved å øke bygningens tilpasningsdyktighet kan dette aspektet ivaretas. Fleksibilitet for å kunne tilfredsstille leietaker, generalitet for å ha et bredere marked og elastisitet for å kunne utnytte markedspotensialet.

Profesjonell utbygger for salgEn utbygger som bygger utelukkende for å selge, vil i utgangspunktet ha få/ingen egne incentiver for å fokusere på tilpasningsdyktighet. En bevisst og krevende kunde kan imidlertid legge de nødvendige føringene. Incentivet for en slik utbygger kan naturligvis være markedsføringen og anerkjennelsen av stå for godt utviklede konsepter og goodwill som produsent av bygninger med god kvalitet og hvor livsløpet (brukstiden) er vektlagt

Ulike aktører og tilpasningsdyktighet i kontorbygninger

Om veiledningen


Innledning ……………………................ 3

Bakgrunn ……………………................. 4

Definisjoner …………………................. 5

Aktualitet …………………..................... 6






Bruksperiode –












Stikkord………………………………….28


25


Funksjonalitet og tilpasningsdyktighet – eksisterende bygg

Vi har sett viktigheten av livsløpsplanlegging og tilpasningsdyktighet i tidligfase og produksjonsfase. Men hva med eksisterende bygningsmasse? I eksisterende bygninger er de fleste premisser og egenskaper allerede fastlagt og gitt. Ut fra et livsløpsperspektiv blir det da viktig å satse på de riktige bygningene. Det er bygninger som har de beste forutsetninger for å gi god funksjonalitet over tid. I tillegg kommer forhold knyttet til den eksisterende bygnings tekniske tilstand og eventuelt behov for teknisk oppgradering. Spesielt innenfor offentlig sektor er det som kjent mange tilfeller av akkumulert vedlikeholdsetterslep og store behov for oppgraderinger.

For eksisterende bygninger og bygningsporteføljer vil det være verdifullt å kartlegge og vurdere disse med tanke på dagens tekniske tilstand og funksjonalitet samt egenskaper i forhold til tilpasningsdyktighet. Vurderingene vil gi svar på hvilke bygninger som er mest ”levedyktige” og som det på sikt vil være mest fordelaktig å foreta investeringer i. De kartlagte parameterne er viktige i beslutninger om den videre satsningen og utviklingen av bygningsmassen. For eksisterende bygninger bør derfor følgende prosess gjennomføres:

Kartlegge teknisk tilstandKartlegging av teknisk tilstand gjøres best iht Norsk Standard 3424 ”Tilstandsanalyse av byggverk”. Dette innebærer registrering av dagens tilstand og definering av et referansenivå i forhold til hva som er akseptabel og ikke akseptabel tilstand. Kostnadsestimater på ev. istandsetting og teknisk oppgradering bør inkluderes.

Kartlegge dagens funksjonalitetI hvilken grad en bygning tilfredsstiller dagens behov vil avhenge av en rekke forhold og til dels være virksomhetsspesifikk. Forhold som arealmengde, arealutforming, teknisk infrastruktur, intern og ekstern logistikk, nærhet til støttefunksjoner, innemiljø, trivselsfremmende faktorer etc. er sentrale stikkord.

Kartlegge egenskaper i forhold til tilpasningsdyktighetGjennomgang av de tekniske egenskapene ved bygningen som er av betydning for tilpasningsdyktighet. Parameterne som fremkommer på side 18 er sentrale i så måte. I vurderingen av disse vil det være viktig å definere hva som kan bidra til hhv. god og dårlig tilpasningsdyktighet. Med det menes at det må stilles krav til hva som er god etasjehøyde, god lastkapasitet, god installasjonsplass etc.

Om veiledningen


Innledning ……………………................ 3

Bakgrunn ……………………................. 4

Definisjoner …………………................. 5

Aktualitet …………………..................... 6






Bruksperiode –












Stikkord………………………………….28


26


Videre utvikling av eksisterende bygningsmasse

Det viktigste er at kjernevirksomhetene har gode arbeidsforhold, dvs. at funksjonaliteten er god. I en situasjon hvor man finner funksjonaliteten å være uakseptabel må forbedringsmuligheter vurderes. Dette forbedringsbehovet kan løses på bl.a. følgende måter:

• Bygningsmessige tilpasninger - betinger at bygningen har god tilpasningsdyktighet til å gjennomføre de nødvendige tilpasningene innenfor rimelig

økonomi.

• Organisasjonsmessige endringer / omrokkeringer - betinger at endringene ikke går utover effektivitet og produktivitet. Virksomhetskostnadene er mye større enn arealkostnadene. Dette tilsier at det (normalt) bør være virksomheten som setter betingelser til bygningsmassen, og ikke bygningsmassen som setter betingelser for virksomheten.

• Avhende / selge bygningen og bytte lokaler - krever nye lokaler og flytting. For eksisterende bygningsmasse blir da eventuell alternativ bruk løsningen, ev. riving.

Hvilke valg som tas vil avhenge av de tekniske og økonomiske forutsetningene og hvordan man kan optimalisere ressursbruken.

Når en bygning ikke lenger tilfredsstiller de krav som stilles iht. funksjonalitet, må de som eier / bruker bygningen vurdere om det er økonomisk forsvarlig å endre bygningen slik at den fortsatt bidrar til optimale forhold for kjernevirksomheten. For å gjøre det må funksjonaliteten ses i sammenheng med nivået på tilpasningsdyktigheten.

Ved å se på forholdet mellom bygningenes funksjonalitet og tilpasningsdyktighet, samt vurdering av teknisk tilstand, får man et godt utgangspunkt for å vurdere hvilke bygninger som bør være gjenstand for nærmere utredning i forhold til videre drift.

Om veiledningen


Innledning ……………………................ 3

Bakgrunn ……………………................. 4

Definisjoner …………………................. 5

Aktualitet …………………..................... 6






Bruksperiode –












Stikkord………………………………….28


27


Kartlegging av eksisterende bygningsmasse

Figuren under viser grafisk fremstilling hvor ulike bygninger er plassert i forhold til henholdsvis god og dårlig funksjonalitet samt god og dårlig tilpasningsdyktighet. På bakgrunn av et plott i figuren kan man identifisere hvilke bygg som bør bli gjenstand for nærmere analyser. Metoden er brukt på over 650 bygg i skolesektoren. Havner lokalene i det / de:

• røde feltet oppe til høyre er de dårlig egnet for dagens bruk samt vanskelig og kostnadskrevende å tilpasse. De bør da vurderes benyttet til noe annet som de egner seg bedre for, ev. avhendes. Er lokalene samtidig i dårlig teknisk stand, bør man revurdere bruken av lokalene før man velger investere i teknisk oppgradering. Det vil være stor risiko for kortsiktighet ved slike investeringer.

• grønne feltet nederst til venstre er situasjonen at både funksjonaliteten og tilpasningsdyktigheten er god, dvs en situasjon hvor kjernevirksomheten har gode bygningsmessige rammer for å gjøre sine arbeids- oppgaver effektivt og rasjonelt, samtidig som bygningskroppen tillatter at det kan gjøres (lønnsomme) endringer for å imøtekomme nye behov.

• gule feltene er situasjonen på den ene siden dårlig egnet bygning i dag, men mulighet for å gjøre lønnsomme tilpasninger (kan bli langsiktig), og på den andre siden en bygning som fungerer bra i dag, men som vil være kostnadskrevende å utvikle i tråd med endrede behov (kan bli kortsiktig).

Figur 12. Sammenhengen mellom funksjonalitet og tilpasningsdyktighet.(ref. MULTICONSULT)

Kombinasjonen dårlig funksjonalitet og dårlig

tilpasningsdyktighet.

Er kostnadskrevende / uegnet for endringer. Bør

vurderes for annen bruk/avhending. Fare for

kortsiktighet i investeringer.

Kombinasjonen dårlig funksjonalitet, men god

tilpasningsdyktighet

Vil kunne være funksjonell på sikt. Funksjonell

utbedring bør iverksettes og med god sannsynlighet for å

være langsiktige

Kombinasjonen god funksjonalitet og god tilpasningsdyktighet.

Har gode forutsetninger for å være funksjonelle over tid. God sannsynlighet for at

investeringer blir langsiktige

Kombinasjonen god funksjonalitet, men dårlig


Er utfordrende mtp å opprettholde funksjonalitet

på sikt. Fare for kortsiktighet i investeringer

God tilpasningsdyktighet

Dårlig tilpasningsdyktighet

God

fu

nksj

onal

itet

Dår

lig

funk

sjon

alite

t

Ombygging(langsiktig)

Riving/nybygging

(annen bruk)

Teknisk oppgradering

(kortsiktig)


(langsiktig)



God

fu

nksj

onal

itet

Dår

lig

funk

sjon

alite

t

KARTLEGGING

VURDERING

PRINSIPP RESULTAT

BYGG A

BYGG C

BYGG D BYGG B

BYGG FBYGG E










være langsiktige










God

fu

nksj

onal

itet

Dår

lig

funk

sjon

alite

t


Riving/nybygging

(annen bruk)


(kortsiktig)


(langsiktig)



God

fu

nksj

onal

itet

Dår

lig

funk

sjon

alite

t

KARTLEGGING

VURDERING










være langsiktige










God

fu

nksj

onal

itet

Dår

lig

funk

sjon

alite

t


Riving/nybygging

(annen bruk)


(kortsiktig)


(langsiktig)



God

fu

nksj

onal

itet

Dår

lig

funk

sjon

alite

t

KARTLEGGING

VURDERING

PRINSIPP RESULTAT

BYGG A

BYGG C

BYGG D BYGG B

BYGG FBYGG E

PRINSIPP RESULTAT

BYGG A

BYGG C

BYGG D BYGG B

BYGG FBYGG E

Om veiledningen


Innledning ……………………................ 3

Bakgrunn ……………………................. 4

Definisjoner …………………................. 5

Aktualitet …………………..................... 6






Bruksperiode –












Stikkord………………………………….28


28


Stikkord

Avslutningsvis i denne veilederen er det gitt noen stikkord som man bør ha i bakhodet ved henholdsvis oppføring av nybygg og for eksisterende bygningsmasse med tanke på livsløpsplanlegging og tilpasningsdyktighet. Stikkordene er ikke uttømmende.

Nye bygg - generelt

• Ha fokus på tidligfase og fastlegg krav til livsløpsplanlegging og tilpasningsdyktighet, tenk helhet.

• Foreta vurderinger om bygningens fremtidige bruk.

• Hvilken virksomhet skal benytte bygningen, er virksomheten dynamisk og vil ha behov for hyppige endringer, hvor lang er brukstid (ev. leietid),

• Hvordan er markedet for lignende virksomheter, bør det tilrettelegges for andre markedssegmenter (andre typer virksomhet)

• Hvordan bør bygningen plasseres på tomt med tanke på fremtidig utvidelse etc.

• Med utgangspunkt i vurderinger om fremtidig bruk, hvor mye bør det satses på tilpasningsdyktighet? Og hva slags tilpasningsdyktighet anses som mest sentralt, hhv. fleksibilitet, generalitet og/eller elastisitet.

• Husk at tilpasningsdyktighet ikke nødvendigvis gir tilleggsinvesteringer, men er en måte å tenke på når man velger løsninger.

Om veiledningen


Innledning ……………………................ 3

Bakgrunn ……………………................. 4

Definisjoner …………………................. 5

Aktualitet …………………..................... 6






Bruksperiode –












Stikkord………………………………….28


29


Nye bygg – tidligfase og prosjekteringsfasen

• Valg av bygningskonsept / -struktur. Tenk alternativt og let etter gode løsninger som gir tilpasningsdyktighet. Vurder om det er lønnsomt med tilleggsinvesteringer i tilpasningsdyktighet i form av overdimensjonering.

• Vurder parametere som lastkapasiteter, bæresystem (lange spenn, ikke-bærende innervegger), etasjehøyder, tekniske føringsveier (god plass, lett tilgjengelighet), modularitet (arealutforming, lettvegger, seksjonering, påbygninger), unngå bindinger mellom bygningsdeler med ulik levetid (0-friksjon), tenk på kommunikasjonsveier (horisontalt og vertikalt), vurder tetthet på den tekniske grid’en (fleksibilitet i uttak) osv.

• Tenk miljøbelastning. Legg vekt på gode energiløsninger. Legg til rette for økte levetider på bygningskomponenter og tenk gjenvinning, gjenbruk og ombruk. Unngå miljøfarlige materialer.

• Bruk LCC-beregninger til å vurdere alternativer og dokumentere konsekvensene av de valgene som gjøres.

• Bruk betraktninger om fremtidig utviklinger (scenarier) til å vurdere totaløkonomien, dvs. LCC i forhold til LCI (Life Cycle Income).

• Vær klar over ulike aktørers ulike interesser og fokus. Still krav.

• Livsløpsplanlegging og tilpasningsdyktighet kan ha stor markedsverdi for både eier og bruker og gir samfunnsnytte

Om veiledningen


Innledning ……………………................ 3

Bakgrunn ……………………................. 4

Definisjoner …………………................. 5

Aktualitet …………………..................... 6






Bruksperiode –












Stikkord………………………………….28


Stikkord

30


Eksisterende bygningsmasse

• Få oversikt over bygningenes funksjonelle og tekniske tilstand, samt bygningenes egenskaper i forhold til tilpasningsdyktighet.

• Foreta kartlegginger først på et overordnet nivå for samtlige bygninger, gå mer detaljert til verks på utvalgte eiendommer

• Bruk kombinasjonen av funksjonalitet, tilpasningsdyktighet og teknisk tilstand til å vurdere hvilke bygninger som er mest ”levedyktige” og sats på de riktige bygningene.

• Sett funksjonalitet høyest. Ved svikt i funksjonalitet vurder ombyggingsmuligheter og tilpasninger, både i forhold til eksisterende virksomhet og for alternativ bruk

• Vær kritisk til omfattende tekniske oppgraderinger i bygningsmasse med begrenset tilpasningsdyktighet. Ha fokus på å gjøre investeringer langsiktige.

• Bruk LCC-beregninger til å vurdere alternativer og dokumentere konsekvensene av de valgene som gjøres.

• Bruk betraktninger om fremtidig utviklinger (scenarier) til å vurdere totaløkonomien, dvs. LCC i forhold til LCI (Life Cycle Income).

• Tenk forbedringsmuligheter innen FDV, og spesielt energibruk

• Ha bevisst forhold til vedlikehold og utfør dette jevnlig, unngå etterslep og ad-hoc løsninger

• Ved avhending/riving, tenk miljø. Hva kan gjenvinnes, gjenbrukes og ombrukes.

Om veiledningen


Innledning ……………………................ 3

Bakgrunn ……………………................. 4

Definisjoner …………………................. 5

Aktualitet …………………..................... 6






Bruksperiode –












Stikkord………………………………….28


Stikkord

31


Referanser

Litteratur :

Arge, K., Generalitet, fleksibilitet og elastisitet i kontorbygninger. Hvilke typer tilpasningsdyktighet bør norske byggherrer velge og hva velger de ? Prosjektrapport 340 -2003 (Norges byggforskningsinstitutt)

Arge, K. og Landstad, K., 2002, Generalitet, fleksibilitet og elastisitet i bygninger. Prinsipper og egenskaper som gir tilpasningsdyktige kontorbygninger, Prosjektrapport 336 (Norges byggforskningsinstitutt)

Norsk Standard 3454 ”Livssykluskostnader for byggverk – prinsipper og struktur””Årskostnader”, 3 bøker utgitt av RIF, NBI og Statsbygg.

Livssykluskostnader for byggverk – innføring og prinsipper. Hefte utgitt av RIF og NBEF

ISO 15686 Service Life Planning

Om veiledningen


Innledning ……………………................ 3

Bakgrunn ……………………................. 4

Definisjoner …………………................. 5

Aktualitet …………………..................... 6






Bruksperiode –












Stikkord………………………………….28


en introduksjon til tilpasningsdyktighet i …...2008/11/04 · funksjonalitet. et godt råd ved...

Documents