Nr 1 - 2015

InnholdDen frie sidenSmånyttRegistrering av hjort i ØstfoldMerkeprosjektet i ØstfoldHjortebestanden i Akershus og OsloMerking av elg med håravfallHvordan kan elgforvaltningen endres for å få en mer robust elgstamme?Konkurranse mellom de ulike hjorteviltartene?Hjortevilt på innmarkJakt på andre arterJaktlederkurs, rådyrkveld og temakveld Elgnytt

Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold

Den frie sidenNå viser kalenderen juni måned, og våronna er ferdig for de fleste av oss. Elgnytt nummer 1 2015 kommer litt seinere enn planlagt, da det har vært veldig travelt i Utmarksavdelingen frem til nå. Vi har arbeidet frem tre veiledere i grunneierorganisering for Norges Bondelag, hvor en av disse går på organisering av jakt på rovdyr. Det er viktig å organisere rovdyrjakta for å sikre en effektiv jakt innenfor lovens rammer. Jakten foregår ofte i dag i beste fall med muntlige godkjennelser, og det er liten kontroll på hvordan jakta foregår. Veilederen kan leses på Norges Bondelags nettsider, på Utmarksavdelingens nettsider og fås i papirformat ved hendvendelse Norges Bondelag.

Vi har ikke utført noen beitetakseringer i år, men dette er et arbeidsfelt vi kommer til å fortsette med fremover. Det er viktig å se bestandsnivået i sammenheng med beiteressursen, for slik å regulere bestandsnivået til bæreevnen til området. Utmarksavdelingen er i gang med et prosjekt som tar for seg ulv og elg. Dette er et ømtålig tema, men vi vil se på hvordan vi kan beholde elgjakta. Vi ønsker å se på hva vi kan gjøre før, under og etter et ulverevir er til stede. Dette er omhandlet i denne utgaven av Elgnytt, og vil komme som en fast spalte i de neste utgavene, for å oppdatere leserne på prosjektet.

Vi skal arrangere flere fagkvelder i høst. Elgnytts temakveld på elg og hjort vil i år omhandle temaet elg/ulv, ved å se på de samme punktene som det nevnte prosjektet. Deltagerne i arbeidsgruppa til prosjektet snakker om ulike elementer innenfor temaet. Dato er 15.9 i Aurskog-Hølandområdet, men lokaler er ikke helt satt enda. Det skal også avholdes en fagkveld om rådyr, hvor vi skal ta for oss predasjon, målrettet avskytning og potensialet i ulike deler av Norge. Det er planlagt å ha med John Odden, Vidar Holthe og en sentral svensk forvalter på disse temaene. Sist, men ikke minst, skal vi avholde et jaktlederkurs i august/september, som går over tre kvelder. Dette jaktlederkurset er ment for alle elgjegere, også de som ikke er jaktledere. Kurset er et enklere kurs enn andre tilbyr, for å kunne ha et lavterskeltilbud til jegere for å øke kunnskapen og engasjementet. Mer informasjon om alle tre kveldene finner du i denne utgaven av Elgnytt.

Sommeren er over oss, og det er fortsatt mye arbeid som skal gjøres før ferien. Etter noen ukers pause fra jobb starter først bukkejakta, så reinsjakta, hjortejakta og til slutt elgjakta. Det blir en hektisk høst i år også, men vi får tro det blir tid til litt jakt på dere alle! Utmarksavdelingen ønsker dere en god sommer!

Vi ønsker fortsatt tips og ønsker om temaer til Elgnytt.

Sende en epost til pal.sindre.svae@utmarksavdelingen.no eller tlf 90 55 09 82.

Med vennlig hilsen Øystein, Jørn, Turid og Pål Sindre

2

SmånyttUtvidet jakttid på elg Det har vært en del diskusjon og spørsmål knyttet til mulighetene for utvidelse av jakttiden på elg i våre områder. Kommunene kan søke om utvidelse av jakttiden.

Akershus: fristen for å søke om utvidet jakttid er satt til 30. august, men kommuner som ønsker å sende søknad i juli/august oppfordres til å informere fylkeskommunen om dette før 1. juli. For Akershus skal opparbeidet skjema benyttes ved søknad, se info på http://www.akershus.no/ansvarsomrader/miljo-og-natur/fisk-og-viltforvaltning/vilt/ . Det oppfordres til at kommunene og rettighetshaverne samarbeider over kommunegrensene. Ved spørsmål, ta kontakt med AFK ved Anja Celine Winger anja.celine.winger@akershus-fk.no eller tlf 22055645.

Østfold: For å få behandlet søknadene i god tid før jakta starter, er det viktig å få dem behandlet politisk i møtene før sommeren. For å være sikker på å få dem med, er det ønskelig å få søknadene inn før 1. mai. Alternativt blir de behandlet på de politiske møtene i september, og det vil da være vanskeligere å planlegge årets jakt. Ved spørsmål om utvidet jakttid i Østfold, ta kontakt med Fylkeskommunen v/ Pål Erik Jensen paajen@ostfoldfk.no tlf 69117451.

Ulvens effekter på elgbestanden i ØstmarkaUAØ arbeidet sammen med Østmarka elgregion for å vurdere effektene av ulven på elgbestanden. I 2013 hadde reviret valper, og det var store endringer i elgbestanden mellom jakta 2012 og jakta 2013. I 2014 ble det ikke født valper, og alfatispen er trolig borte fra reviret. Det var derfor veldig interessant og vurdere endringen fram til jakta 2014. Her er kortfattet de viktigste resultatene:

Elgbestanden virker å ikke ha blitt like mye påvirket av ulven i 2014 når reviret ikke hadde valper. Arbeidet i Østmarka har ført til en bevisstgjøring og kunnskapsheving blant grunneiere og jegere i området. Det er avholdt 3 møter med Elgregionen, hvor UAØ har informert om dette, og mulige årsaker til at det er slik. UAØ har anbefalt endringer i avskytningen i Østmarka, som delvis er innført.

Det viktigste resultatet av prosjektet har vært å starte diskusjoner og dialog i Østmarka Elgregion, som har ledet til endring i avskytning og forståelse av behovet for å endre forvaltningen av elg i et ulverevir. Det skal arbeides videre med dette også i 2015.

3

Follo Elgregion Follo Elgregion ble konstituert på årsmøte 26. mars, og vil fra og med 2015 fungere som et bestandsplanområde. Regionen er grunneierstyrt, består av hele eller deler av følgende kommuner:

• Ski – Kun Ski Viltstellforening og Kråkstad Grunneierlag.

• Ås

• Frogn

• Nesodden

• Vestby

Totalt tellende areal er 258 809 daa.

Det er spennende å arbeide i en elgregion som opererer som et bestandsplanområde, og vi håper flere regioner tar etter.

Elgregion vest for Glomma? Det er startet opp en prosess med å forsøke og etablere en elgregion også i Østfold. Det er arrangert et informasjonsmøte hvor det ble informert om fordeler og ulemper med elgregioner, samt luftet interessen for etablering. Det virker å være positivitet rundt i valdene, men det gjenstår en del forankring før videre arbeid settes i gang. Utmarksavdelingen er med som pådriver og kjører prosessen. Bakgrunnen for ønske om etablering av elgregion er blant annet å øke andelen stor okse i bestanden, noe som krever relativt store arealer for å få til.

Elgregionråd Øst Vi har skrevet litt om de ulike Elgregionene i Østfold, Akershus, Oslo og delvis Hedmark tidligere. Utmarksavdelingen er engasjert i de aller fleste elgregionene, som sekretær og faglig rådgiver. Elgregion ERRØ (Elgregionråd Øst) er nå intet unntak, og vi vil ha en rolle som faglig rådgiver her fremover. Det blir spennende med elgarbeid i flere områder!

Endring i bemanning

Etter åtte år i Utmarksavdelingen bytter Jørn Daltorp beite. Jørn trer inn i stillingen som skogbruksleder i Havass skog, og skal ha Aurskog - Høland som arbeidsområder. Han begynner i ny jobb 1. september.

Vi ønsker Jørn lykke til i ny jobb, og han vil bli savnet. Arbeidet innenfor viltsiden blir i dag utført av flere, slik at vi fortsatt har god kompetanse på dette feltet. Utmarksavdelingen skal likevel ansette en ny person i løpet av kort tid for ivareta den store pågangen av arbeidsoppdrag.

m jakten, samt at det ikke jaktes hjort gjennom elglagene i alle kommuene.

8 12

12

Merking av elg med håravfall Det obsereveres flere elg med håravfall i våre områder, og det er flere av disse som er omlag helt hårløse. Veterinærinstituttet arbeider med saken, og har merket noen elger som har håravfall.

(Tekst skrevet Veterinærinstituttet. www.vetinst.no).

Elg med større eller mindre grad av håravfall har blitt observert i stadig flere kommuner på Østlandet i vinter. Veterinærinstituttet har innhentet tillatelse fra Miljødirektoratet og Forsøksdyrutvalget for å merke hårløse elg med GPS-sender og innen kort tid gjøres det forsøk på å spore opp hårløs elg på østlandsområdet fra helikopter.

Omfattende håravfall er kritisk for elgen i vinterkulda og er et dyrevelferdsmessig problem, men årsaken(e) til håravfall hos elg på denne tiden av året er fortsatt uklar. Dette er bakgrunnen for at Veterinærinstituttet ønsker å bedøve inntil fire av disse elgene, ta blodprøver og prøver fra huden og sette på GPS-halsbånd.

- Vi jobber med å kartlegge mulige årsaker til at elgen mister pelsen på vinteren. Ved å merke elgen med GPS-sender kan vi oppsøke elgen jevnlig og dermed følge pelsutviklingen og kroppskondisjonen hos affiserte elger over en lengre periode. For individer

som er rammet av håravfall kan vi også evaluere arealbruk og aktivitetsnivå gjennom dataene som sendes fra GPS-halsbåndet til datamaskinen, sier Madslien, vilthelseansvarlig hos Veterinærinstituttet.

Veterinærinstituttets eksperter på vilthelse jobber tett med den kommunale viltforvaltningen for å vurdere problemstillingen knyttet til elg med håravfall.

Veterinærinstituttet har fått tillatelse fra Miljødirektoratet og Forsøksdyrutvalget til å ta prøver av og utstyre inntil fire hårløse elg med GPS-sendere på Østlandet og i Finnmark.

Videre er det er innhentet tillatelse til å lande med helikopter fra kommuner og grunneiere i Nes, Aurskog-Høland og Eidskog.

Knut Madslien

knut.madslien@vetinst.no

13

Hvordan kan elgforvaltningen endres for å få en mer robust elgstamme?Ulven skaper store utfordringer for utmarksforvaltningen og spesielt elgforvaltningen. I områder der det er sannsynlighet for etablering av ulverevirer ønsker Utmarksavdelingen å finne fram til gode eksempler på hvordan man kan forvalte elgstammen før, under og etter at et ulverevir har vært i et område.

Problemstillingene er blant annet:

Hva skjer hvis vi har en elgstamme med større prosent hodyr og flere eldre kuer som kan produsere flere tvillingkalver? Det blir selvsagt større produksjon og flere kalver. Dette krever sannsynligvis

omlegging av avskytningen. Hvordan skal avskytningen utføres når ulvereviret er etablert? Her vil vi vurdere ulike modeller. Hvordan kan elgstammen repareres etter at ulvereviret er oppløst? Dette er noen av utfordringene vi vil forsøke å gi svar på.

Vi har fått finansiering av arbeidet fra Skogtiltaksfondet og fra rovviltmidler fra Miljødirektoratet.

Kan vi ruste elgstammen vår for et ulverevir, slik at effektene av reviret blir minst mulig?

14

13 14

Vi har vært heldig å få god kompetanse i en arbeidsgruppe bestående av senior-forsker Erling Solberg NINA, nærings-politisk rådgiver Jo Petter Grindstad i Glommen Skog SA, jaktvårdskonsulent Gunnar Glöersen i Svenska Jägareforbundet og viltforvalter Åsmund Fjellbakk hos Fylkesmannen i Østfold. Arbeidet vil bli ledet av Øystein Toverud, men også Pål Sindre Svae vil delta.

Prosjektet vil bli sluttført i løpet av 2016.

Et viktig tiltak blir å samle erfaring fra områder som har hatt ulverevir. Derfor vil vi ha samtaler med personer som har erfaring i vårt distrikt, i Hedmark og på svensk side.

Vi ønsker å kunne drive elgjakt også i fremtiden, både før, under og etter et ulverevir.

Er det ekstra viktig å bevare de store oksene i elgbestanden når vi får inn ulv?

15 16

Jakt på andre arter All jakt, også etter svartelistede arter som villsvin eller kvotejakt og lisensfelling på rovdyr, krever grunneierens tillatelse. Vi ser at det oppfordres til å skyte andre arter som rev, villsvin og mårhund under elg- og hjortejakt, uten at det er gitt tillatelse til det fra grunneier.

Uansett om elgjakten drives gjennom utmarkslag eller kun gjennom vald/jaktfelt, må det avklares på forhånd hva slags arter det gis tillatese til å skyte. Avtalen om jakt på andre arter bør i utgangspunktet gjøres med utmarkslaget hvis de har myndighet til det, eller med andre grunneierkonstellasjoner som har myndighet.

Jakt på rovdyr, være seg kvotejakt og lisensfeling, krever også tillatelse fra grunneier, selv om tillatelse er gitt fra det offentlige. Utmarksavdelingen har, som nevnt, laget tre veiledere på oppdrag fra Norges Bondelag, hvor den ene tar for seg nettopp organisering av jakt på rovdyr.

Veilederen omhandler hvorfor og hvordan grunneierne bør organisere jakten på de fire store rovdyrene våre, det være seg under lisensfelling eller kvotejakt. Det er viktig at jakten på rovdyra er organisert, slik at den foregår under ordna forhold for både jeger og grunneier, samt at jaktretten ivaretas. Det er et krav om grunneiers tillatelse til denne type felling. Vi legger ikke opp til å organisere nye enheter for å

ivareta denne oppgaven, men bygge på allerede etablerte utmarkslag eller andre organisrte grunneierenheter. Tema som omhandles er lovverk, ulike typer felling, krav ved jakt på rovdyr, organiseringsenheter, avtaler og grunneierforankring.

Denne veilederen kan også benyttes for å organisere jakt på rev, mårhund, villsvin osv inn i dagens organiserte enheter. Det vil gjøre det enklere for jegeren som sitter på post, mer forutsigbart for grunneier og ikke minst lovlig i forhold til offentlig lovverk. Veilederen fås ved henvendelse til Utmarksavdelingen eller på Norges Bondelags nettbutikk. Den kan også leses digitalt www.issuu.com/utmarksavdelingen.

15 16

17

17

foringsplasssen. Det er en økende hjortestamme i området, som kan føre til en kraftigere konkurranse fremover.

Konklusjon

Det er en viss konkurranse mellom de tre hjorteviltartene, men siden de har såpass forskjellig enæringsnisjer vil det være sameksistens. Konkurransen vil kunne være relativt kraftig i områder med tette bestander. Det er nærliggende og tro at vi ikke vil få områder som har svært tette hjortebestander og elgbestander. Rådyret er den svakeste konkurrenten av de tre, men da hovedsakelig i konkurranse med hjort.

Referanser

Mysterud, A. 2010. Konkurranse mellom hjort, elg og rådyr? Hjorteviltet – økologi, forvaltning, jakt. 2010.

Solheim, J.T. & Huseby, K. 2013. ”Hjort i vest og Elg i øst!” En sannhet for fremtiden?. Hjorteviltet – økologi, forvaltning, jakt 2013.

Johnsen, K. , Zimmermann, B., Milner. J. & Wedul, S. 2013. Vil hjorten utkonkurrere elgen på foringsplassene?. Hjorteviltet – økologi, forvaltning, jakt 2013.

Neste Elgnytt

• Elg/ulv-prosjektet: oppdatering

• Hvorfor vandrer kun noen av hjortene?

• Hjortevilt på innmark

• Referat fra temakveldene

• + mye mer..

Kommer september 2015

Kontaktinformasjon Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold

Storgata 55

1870 Ørje

Epost: pal.sindre.svae@utmarksavdelingen.no

Tlf: 90 55 09 82

Ønsker du abonnere på Elgnytt?Elgnytt kommer ut tre ganger i året på papir,

og koster 300kr pr år.

Abonnementet inneholder også raske nyheter på epost og førsterett til en del av

Utmarksavdelingens arrangementer. Ta kontakt hvis du har spørsmål eller ønsker å

abonnere!