eleven i klasserommet…_se_eleven_i... · 2012-01-18 · går inn i klasserommet ditt – hva ser...
TRANSCRIPT
Eleven i klasserommet
Om observasjon, tolking og
tilbakemeldinger til eleven (-e)
18.1.2012
Anne Kristin Dahl
I all veiledning
Støtte for bl. a.
Å bygge og ta vare på gode relasjoner for å kommunisere
bedre
Å ta utgangspunkt i noe positivt fordi slik lærer og utvikler vi
oss best
Utfordre for bl. a.
Å sikre læring og utvikling
Å sørge for progresjon
Praksis 4. semester
Veileder: Støtter og utfordrer
underviser elevene
tematiserer differensiering og gir konkrete innspill
deltar i planlegging og gir førveiledning
drøfter og fordeler observasjonsfokus med studentene
observerer studenter og elever
gir etterveiledning (framovermelding: støtter og gir konkrete utfordringer, jf. hva –
hvordan
Studenter: Støtter og utfordrer
drøfter mest mulig med veileder og medstudent
drøfter og velger observasjonsfokus
planlegger og underviser sekvenser, f. eks instruksjon og ledelse av gruppeaktivitet,
oppfølging og veiledning/framovermelding til elever
observerer med eget, valgt fokus og med fokus gitt av medstudent og veileder
gir observasjoner, framovermelding er og reflekterer
Ett utgangspunkt
En rektor ved en ungdomsskole på Vestlandet gav
lærerne beskjed om at 4. januar skulle de gi hver elev en
lapp der det stod to positive trekk og et utviklingstrekk
Dette førte til at lærerne sa at de begynte å se noe
annerledes på enkeltelevene, så andre sider – og
elevene fortalte at de merka at lærerne møtte dem med
et annet blikk, hadde andre forventninger til dem
Hva forteller dette oss?
Observasjon
All tilbakemelding bygger på observasjoner
”Er min observasjon etisk forsvarlig”?
”Etisk forsvarlig” – hva er det? Hva vil det si?
Læreren danner seg tidlig et inntrykk av
enkeltelever som har lett for å feste seg som (for-
) følger eleven
Hvordan observerer du?
Hva ser studenten? Hva ser læreren som kjenner
klassa?
Det etiske øyet – hvordan møter vi elevene?
Er det mulig å ikke vurdere?
Observasjon, vurdering, tilbakemelding, framovermelding:
Å veilede
Det finnes en slags forståelse om at det er mulig å ikke vurdere eleven, at eleven skal ”vurderingsfrie soner”
Hvis vi ikke ”vurderer” eleven – hva skal vi da gi tilbakemelding på? Hvordan skal vi da kunne veilede?
Hvis eleven skal lære, må eleven
Få vite hva han mestrer
Få vite hva han må jobbe videre med og hvordan han skal gjøre dette
Dette er vurdering for læring
Elevene blir observert , handlingene blir tolka og eleven blir vurdert mer eller mindre hele tida
Igjen – hva se vi, hva hører vi?
Veiledere: Tenk deg at det er torsdag morgen og du
går inn i klasserommet ditt – hva ser du?
Sjekk i morgen – er det det som faktisk skjer eller er
dette noe du forventer skal skje?
Hva gjør dette med oss? Vi mister i alle fall en del
informasjon
Pedagogisk yrkesutøvelse innebærer plikt til å se
best mulig (Bjørndal, -11)
For å se best mulig trenger vi kunnskaper om og ferdigheter i observasjon,
tolking og vurdering
Dette er en grunnleggende del av vår profesjonalitet – fordi alle valg vi foretar som lærere MÅ være basert på GOD observasjon
Har vi ikke denne forståelsen og ferdigheter i dette, blir observasjonene våre styrt av vanemessige handlinger og tilfeldigheter
Spørsmål før praksis Hvilke inntrykk har studentene av enkeltelever, hva husker studentene fra
h-11?
Skal du fortelle studentene noe om enkeltelever? Hvorfor?
Hva – og hvor mye – skal du fortelle studentene om klassa, om elevgrupper, om enkeltelever? Og hvorfor akkurat dette?
Hva ønsker du at studentene skal møte, observere, tolke og vurdere? (observasjonsfokus)
Hvilken nytte kan du som lærer ha av dette? Planlegg gjerne slik at du får best mulig nytte av to par ekstra øyne som ser
5-dagers praksis: Hvem observerer hvem?
Et sammensatt observasjonsfelt
To studenter observerer veileder
Veileder observerer to studenter
Veileder observerer egne elever
To studenter observerer elever (En? Ti? Atten? …)
Student observerer medstudent
Elever observerer faglærer (veileder)
Elever observerer studenter
Elever observerer medelever
Hvordan utnytte dette best mulig? Planlegging må til!
Mål for observasjon
Kunne gjengi virkeligheten med ord for å ha samme virkelighet å snakke ut ifra
Vi må stadig minne oss sjøl på at vurdering er til stede hele tida Det å vurdere noe som bra eller dårlig er et av de mest universelle
og spontane adferdstrekka vi har
Vi er ikke bevisst at vi vurderer
Vi har i oss oppfatninger av hva som er gode og dårlige samtaler, god og dårlig undervisning, god og dårlig veiledning.
Dette påvirker observasjonene mye mer enn vi ”tør” tenke
Observasjon – beskrivelser – vurdering
”Når du er på denne måten, irriterer du meg forferdelig”
”Du virker helt uinteressert i den veiledningen jeg
kommer med”
Eller
"Når du svarer at dette gidder jeg ikke ha noen mening
om og himler med øya, blir jeg utrolig irritert på deg”
”Du noterer ikke, og ser en helt annen vei. Har du hørt
hvilke råd jeg har gitt?”
Noen feilkilder og premisser for observasjon som
utgangspunkt for veiledning
Bildet vi har av oss sjøl påvirker måten vi ser verden på
Bildet vi har av andre farger forholdet vi har til dem
Vi ser med blikk preget av tidligere erfaringer
Vi ser det vi vil se, hører det vi vil høre ….
Vi ser ikke ting samtidig
Vi forenkler – eller kompliserer det vi ikke forstår
Vi husker best det første og siste som skjer
Fritt etter Taylor (1977)
Hovedtema for fjerde semesters praksis
Hovedtema i denne praksisperioden er strategier for faglig formidling
i relasjon til mindre grupper og enkeltelever. Studenten skal få økt
forståelse for elevers møte med og læring i faget, med vekt på
elevers ulike forutsetninger for læring. Studenten skal også få
erfaring med å gi læringsfremmende tilbakemeldinger
For å få innsikt i elevers møte med faget, må studentene gjøre
observasjoner
All tilbakemelding til elever må bygge på observasjoner
Studenten skal i samarbeid med veileder planlegge egen deltakelse i
undervisningspraksis. Studenten skal lede læringsarbeid for mindre
grupper/enkeltelever, samt få mulighet til å prøve ut ulike måter å
tilrettelegge for og gjennomføre faglig differensiert undervisning. Det
legges også vekt på at studenten skal kunne kommunisere elevers
behov/utfordringer i møte med fagstoffet tilbake til veileder
Tilrettelegging og differensiering må bygge på kjennskap til
elevens forutsetninger. Derfor observasjoner
Kommunikasjon med eleven må bygge på konkrete observasjoner
God observasjon dreier seg om bevisste valg
Veileder må sammen med studentene ta stilling til og legge
til rette for
Hvem skal observeres av hvem? Veileder og student de
samme?
Hva skal observeres? Hvilke situasjoner, hvilke aktører?
Hva er selve observasjonsfokus? Elevers læringsprosess eller
studentens kommunikasjon med elever el. likn.
Hva slags hensikt har observasjonen? Finne ut mer om hva for
å ..?
Hvor skal det observeres? Helklasseaktivitet, gruppearbeid,
pararbeid, individuelt arbeid?
Hvordan skal observasjonen gjøres? Skjema? Kvantitative
og/eller kvalitative nedskrivinger?
Hva skal observasjonen brukes til etterpå? Samtale med
elever/tilbakemelding, refleksjonslogg, etterveiledningssamtale
Hva er observasjon?
Å iaktta, se, undersøke med et bestemt blikk
Bevisst velge velge fokus, velge noe bort
Å få tak i konkrete handlinger: Mimikk, kroppsspråk, bevegelse,
formuleringer, bruk av kunnskap, hvilke faguttrykk, stemmevolum osv
Ramme inn hva: Norsk, pararbeid: Gi en kort presentasjon av
Hva er Ungdommens litteraturpris? Hvilket formål har den? Hvem
har vunnet?
Student Eirik observerer pararbeid 11.10 – 11.30
Overordna fokus : Hvordan de jobber sammen og løser oppgava, roller
Gry og Thomas
• Hvordan forstår G og T oppgava?
• Hvordan angriper, organiserer de arbeidet? Roller?
• Hva gjør G og T for å finne stoff?
• Hvordan bruker de stoffet?
• Hvordan lager de presentasjonen
• ?
Eksempel:Pararbeid og veiledning/framovermelding Overordna fokus : Hvordan de jobber sammen og løser oppgava, roller
Tid
Tema/aktivitet
Observasjon/konstatering: hva sies
– hva skjer?
Vurdering/spørsmål________
Observasjonsskjema for Eirik Dato: 19.1.11
Aktivitet: Pararbeid 11.10 – 11.30: Gry og Thomas
Overordna fokus : Hvordan de jobber sammen og løser oppgava, roller
Tid
Tema/aktivitet
Forståelse av
oppgava
Start med
oppgava
Organisering
av arbeidet,
effektivitet
Innhenting av
stoff
Anvendelse
Produkt
Observasjon/konstatering: hva sies
– hva gjøres, hva skjer?
G: gir sin forståelse ” ………..”
T: ”da sier vi det slik”
Vurdering/spørsmål_for
framovermelding
Er det så enkelt? Hvorfor vil ikke
T bidra?
Vurdering for læring
Tilbakemelding/framovermelding: Suksessfaktorer
1. Eleven/studenten må selv formulere det som er vanskelig, ikke
forstått osv. Dette er det aller viktigste i all tilbakemelding,
veiledning. Still åpne spørsmål
2. Bruk flest mulige observasjoner som utgangspunkt for og i
tilbakemeldinger
3. Be eleven/studenten skrive en egenvurdering og poengtere hva
han har strevd med, hvordan han løste det osv
4. Metakommunisere. ”Jeg skjønner deg slik at du trenger hjelp til å
finne gode eksempler. Stemmer det? Er du fornøyd med dette?
Ønsker du noe mer fra meg nå? Hva da?
5. Støtte og utfordre eleven/studenten og gjerne formulere realistiske
mål sammen
6. Stille åpne spørsmål på mange forskjellige måter
7. Øv deg på å være nyansert, varsom, konkret, åpen – og lyttende
8. Gi råd, vær konkret når du mener det er hensiktsmessig
20
Observasjonsøvelse
http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/Eksempler-fra-praksis/Film-
Rosenvilde-vgs/
Åpen observasjon?
Tid
Tema/aktivitet
Observasjon/konstatering: hva sies
– hva skjer?
Vurdering/spørsmål________
Oppsummeringer
Hva skal studentene lære? Paralleller?
Hele tida paralleller:
Både veiledere og studenter skal gi og få
Støtte
Utfordringer
Både veileder og studenter skal gi tilbakemeldinger
som peker framover/framovermelding
og elever skal lære
Velge ut noen få situasjoner
Observere
Ramme inn
Støtte og utfordre
Observasjonene systematiseres og brukes
Observasjonsskjema
Drøftinger
Hva kan vi om dette fra før – hvor kan vi hente teori?
Logg
Videre refleksjoner
Stille spørsmål
Analysere situasjonen
Søke ny modell for
løsning/tiltak
Prøve ut tiltaket og reflektere
over resultatet
Modellere og konsolidere ny praksis
Anerkjennende elevsamtaler
Basert på en offensiv tenking som forutsetter at læreren har sterk tro på at
eleven vil lykkes og på at det kreves øvelse og tid for å finne svar
1. Definisjonsfasen. Snu ev. defensiv holdning. Eleven
trener på å legge merke til det/alt de får til, det som
fungerer godt i klasserommet. Her er det
relasjonsbyggingsgevinst i tillegg.
2. Oppdagelsesfasen. Eleven velger ett område han vil
jobbe med. Læreren stiller gode, åpne spørsmål for at
eleven skal se hva som allerede fungerer og kan bruke
dette for ”å få energi” til å utvikle nettopp disse sidene. Elev
– lærer – god samarbeidsrelasjon!
25
forts…
3. Drømme-/håpfasen. Hva er den optimale
situasjonen i faget, i klassa om f. eks en måned?
Sette ord på dette, finne suksesskriteriene. Skape
forventninger om mestring
4. Designfasen. Eleven (og ev. læreren) lager en plan
for hvordan dette kan realiseres – og løfter fram hva
som må gjøres nytt og annerledes i det daglige for å
få til dette.
5. Realiseringsfasen. Eleven realiserer planene og
vet nå hvordan han kan jobbe , dvs snu en defensiv
holdning til en positiv handling
26