1

Drenering

Drenering i forbindelse med drift og vedlikehold av veger og gater

2

Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold

Hensikt med drenering

• sikre avrenning fra kjørebane

• unngå reduksjon av bæreevnen (reduksjon av levetid og vegkap.)

• hindre oversvømmelse med påfølgende skader på vegnett og andres eiendom

• sikre mot erosjon, ras og utglidning

• redusere problem med telehiv og iskjøving

Dreneringselementer som har behov for D&V

Sluk, kummer/sandfang, overvannsledninger, drensledningerGrunn sidegrøft med kummer, sluk, lokk, overvannledninger, drensledninger

Dyp sidegrøft med erosjonsutsatte sideskråninger

Avrenning fra vegoverflaten skal også fungere. Vann skal ikke bli stående i vegbanen, men skal ledes ned i drenssystemet.

3

Elementer som har behov for D&V

TerrenggrøftNedløpsrenneStikkrenne

innløputløp

SideskråningerFyllingsskråninger

Vann i vegbanen

• Reduserer trafikksikkerheten

– vannplaning

– vannsprut

– våt vegbane gir dårligere friksjon

– fryser til is i perioder med nattefrost

• Vann infiltreres ned i vegkonstruksjonen

– bløter opp grusveger

Uheldig fordi:

Sikre avrenning fra kjørebane

• tverrfall på vegen etter legging av nytt dekke

• gammel veg - torvkanter og ujevnheter

• under snøsmeltningen - fjerne smeltevann

• sluker og kummer i vegbanen

• drenering gjennom betongrekkverk må fungere

Det må tas hensyn i følgende situasjoner:

4

Resulterende fall

Krav :H1, H2, S1, S2, A1 Srmin=0,5 %H3, S3 Srmin=1,0 %

Ved rehabilitering av vegen må det sørges for at kravene til resulterende fall er oppfylt.

Torvkanter

Fjerning av torvkant

Veiskulder

5

Fjerning av smeltevann

Fjerning av smelte-/overflatevann

Sluker og rister

Skal holdes åpne til en hver tid:- løvfall om høsten- søppel- snø/is om vinteren (mildværsperioder)

6

Betongrekkverk

Drenshull f.eks. gjennom betongrekkverk skal til enhver tid være åpne.

Sjekkes spesielt i vintersesongen.

Eksempel på dreneringsproblem

Elastisitetsmodul

høyde

def1 def2

TrykkTrykk

tøyning defhøyde1

1= tøyning defhøyde2

2=

E trykktøyning1

1

= E trykktøyning2

2

=

E E1 2>

7

E-modul som funksjon av vanninnhold

Def. somfunksjonav vann-innhold

Deformasjon under hjullast

8

Senkning av grunnvannsnivå

Poresugs-kurve

Grunn-vannsnivå

Tett overflate

Betydning av redusert grunnvannstand

ΔHSenket grunn-vannstand

Kilde: P. M. Noss

Deformasjon som funksjon av grunnvannsnivå

Vannivå 30 cm under overflaten

2500-5000 belast. ved 30 mm deformasjon

Vannivå 70 cm under overflaten

Ved 25000 belast. er deformasjon < 30 mm

Vanninnhold i tre forskjellige dybder i vegkonstruksjonen på Thingvallavegur, Island.

9

Drenering i skrånende terreng

Høy grunnvannstand

Spor og jevnhetsproblem

10

Forskjell på spordybde, indre og ytre spor

Rv-858, Hp 3

05

101520253035404550

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

kilometer

rut d

epth

(mm

)

Road cut side - average 10

Road cut side

Embankment side - average 10

Embankment side

Kumulativ fordeling av spordybdeforholdet mellom indreog ytre spor

Spor 1Spor 2

Spor 1 / Spor 2

Hindre oversvømmelse

• rensk av stikkrenner, innløp og utløp

• holde stikkrennene vedlike

• tining av stikkrenner om vinteren

• vedlikeholde overvannsgrøfter og sidegrøfter

• fjerne slam etc. i lukket drenssystem

11

Stikkrenne med behov for vedlikehold

Vedlikehold av stikkrenner

Oversvømmelse - skader

12

Stikkrenner - rehabilitering

Rehabilitering av rør

13

Vanlig reparasjonsmetode

Skifte ut stikkrennen med ny renne.

Foreta nødvendig utkiling for å unngå telehiv.

Rehabilitering av stikkrennerør

14

HB-111, Oppslamming kum/stikkrenne

Krav til maksimal oppslamming gjelder også andre kummer i lukket drenssystem.I tunneler er kravet minimum 20 cm under avløp.

HB-111. Lukket drens- og overvannsanlegg

• Maksimalt tillatt oppslamming for kummer er 10 cm under avløpet

• Rørsystemet skal gi tilstrekkelig avløp for vann

• I tunneler er maksimal tillatt oppslamming for kummer 20 cm under avløpet og for basseng og forkammer til pumpesump 50 cm under overløpet.

Feiebil - slamsuging

15

Feiebil - slamsuging

Grøfterensk

Eksempel på grøfterensk

16

Åpen drenering - grøfterensk

HB-111. Grøfterensk av drensgrøft:1/3-del av den opprinnelige grøftedybden er oppslammeteller når dybden av grøfta er mindre enn 40 cmminimum 5 promille fall mot sluk/utløp

PROBLEM

UTBEDRING 1

UTBEDRING 2

17

Grunn grøft (overvannsgrøft)

HB-111. Grøfta renskes når:- 1/3-del av grøftedybden er oppslammet- eller når grøftedybden er mindre enn 20 cmUansett oppslammingsgrad skal det til en hver tid være fritt løp til og ned i sluk i grøfta.- minimum 5 promille fall mot sluk/utløp

Terrenggrøft/overvannsgrøft utenfor vegområdet

Skal sikre at vann ledes bort fra vegområdet og at vegoverbygningen holdes tørr.

Vannet skal være sikret fritt løp slik at grøftene til enhver tid fungerer etter hensikten.

Erosjon

18

Utbedring - skråningsstabilitet

Sikre mot erosjon, ras og utglidning

Medfører at problemene kommer i ettertid og kan/vil bli en oppgave for vegvedlikeholdet.

Bør være ivaretatt under bygging av vegen, men det viser seg ofte vanskelig å forutsi aller steder vi kan forvente problem.

Hindre erosjon i vegfyllingsskråning

Vann ledes til nedføringsrenne

19

Telehiv

• Dannelse av telehiv forutsetter tilgang til vann

• Redusert grunnvannsnivå reduserer oppsuget av grunnvann til frysefronten

• OBS! Nødvendig med kartlegging av materialene i undergrunn. Drenering kan medføre økte telehivsproblem dersom meget telefarlige materialer får større tilgang på frost.

Sverige – PMS Objekt/ATB väg

Dreneringsklasse 1

Dreneringsklasse 2

Dreneringsklasse 3

Ikke mer enn 1 uke sammenhengende vann over 0.8 m under skulderkant

Ikke mer enn 1 måned sammenhengende vann over 0.8 m under skulderkant

Resilient modulus for subbase layer

0

20

40

60

80

100

120

140

160

Drainage class 1 Drainage calss 2 Drainage calss 3

MPa

Late spring

Summer

Autumn

Res. modulus for subbase layer

Resilient modulus for subgrade type 3

0

20

40

60

80

100

120

Drainage class 1 Drainage calss 2 Drainage calss 3

MPa

Late spring

Summer

Autumn

Res. mod. for subgrade type 3

Resilient modulus for subgrade type 4

0

10

20

30

40

50

60

Drainage class 1 Drainage calss 2 Drainage calss 3

MPa

Late spring

Summer

Autumn

Res. mod. for subgrade type 4

Resilient modulus for subgrade type 5

05

101520253035404550

Drainage class 1 Drainage calss 2 Drainage calss 3

MPa

Late spring

Summer

Autumn

Res. mod. for subgrade type 5

SiltLeire

MoreneEldre forst.lag

20

• 110 mm wearing course of bitumen • 120 mm bituminous macadam • 800 mm old sub-base gravel material

silt in the subgrade

0

500000

1000000

1500000

2000000

2500000

3000000

3500000

4000000

Drainage class 1 Drainage class 2 Drainage class 3

Fatigue cracking

Deformation subgrade

Økning av levetiden mht. spor: 2.6 gangerØkning mht. utmatting: ca. 4 %

Dreneringsklasse 1 Dreneringsklasse 3Dreneringsklasse 2

Eks. på effekt ved å endre dreneringen fra klasse 3 til klasse 1

• 40 mm wearing course of bitumen • 120 mm bituminous macadam • 500 mm old sub-base gravel material

moraine (according to subsoil type 3 in the Swedish design guide - ATB väg)

0

500000

1000000

1500000

2000000

2500000

Drainage class 1 Drainage class 2 Drainage class 3

Fatigue cracking

Deformation subgrade

Økning av dekkelevetid mht. spor: 2.2 gangerØkning mht. utmatting: ca 10 %

Dreneringsklasse 1 Dreneringsklasse 2 Dreneringsklasse 3

Eks. på effekt ved å endre dreneringen fra klasse 3 til klasse 1

Drenering er lønnsomt!!!

Det er neppe noen vedlikeholdstiltak som er mer lønnsomt enn drenering

mht. bevaring av vegkapital!

Relativt små kostnader gir stor gevinst i økt levetid.

PRIORITER DRENERINGSSYSTEMET!!!