Kva betyr dette i kvardagen?

Inge og Dag

Faser

• Stabilisering• Meste arbeidet i fosterheim og institusjon prøver å få til

denne stabiliseringa.

• Integrering• Kan nå bruke de relasjonar som no er bygd opp i

stabilisering til å integrere nye erfaringar, sjå ut i verda og prøve seg ut, men må attende til relasjonane når dei vert overveld

• Tilpasning• Kan no dra aleine ut i verda og gjere sine erfaringar og

kome heim att, kan bli endå meir overvelda no som dei tek større sjansar

• Før dei skal ut på eiga hand…..

Korleis skal dei forstås?

•Barna har med seg:

•Noko farleg kan hende når som helst

• Ingen vil beskytte meg

• Ingen vil bry seg

Kartlegge historie ved plassering.

• Kva veit vi?

• Kva vil vi sjå etter?

• Kven i systemet ber historia med seg?

• Korleis er barnet kjent for fosterheimen før det kjem?

• Korleis er ditt fosterheim kjent for barnet før det kjem?

Problem ved plassering

1. Vanskar med å skape og oppretthalde nokre gode relasjonar2. Lærevanskar og vanskeleg skulehistorie 3. Dårleg kroppsbilde4. Problem med tankar, kjensler og åtferd ofte ikledd

diagnosar5. Fysiske helseproblem6. Rusmisbruk7. Risiko for sjølvmord8. Sjølvskading9. Manglande livskunnskap og dårleg personleg hygiene10. Antisosial eller opposisjonell åtferd

Cook et al 2003; Complex trauma

Barnet er plassert i ein ny landsby:

•Fosterheim•Skule•Fritidsinteresser

•Korleis kan desse samhandle?•Rettleiar si rolle

Skal landsbyen forstå alt?

• Alle skal vite det dei treng for å handtere barnet rett

• Problem når barnevernet veit mest, fosterheimen litt og skulen minst?

• Det er ikkje barnet sin historie som trengst fortellast, men korleis forstå barnet sin åtferd og liv

• Barna treng autentiske vaksne som ikkje treng å være like, men som handlar ut frå felles forståing

Traumesensitiv praksis

• Traume

• hindrar barn i frå å nytte seg av relasjonelle ressursar• åtferd har ein funksjon• avgrensar barn sin evne til å tåle endringar• underminerer identitetsutvikling hjå barn• påverkar sosiale ferdigheiter og dermed jamnaldrande

kontakt• påverkar barnet sine indre arbeidsmodellar• gjev vanskar med relasjon og tilknyting

Prespråklege traumer

• Implisitt og procedurale minne kan lagras og gjenkjennast alt frå fødsel og før

• Kan minner frå pre-språklege erfaringar huskast og gjenforteljast når språket kjem? Nei og ja…

• Traumatiske minner kan sette seg i implisitt minne, kan gje auka aktivering og reaksjonar vert automatiske og utan medvit om årsak.

• Symptoma kan være låst i kroppen, i traumatisk repetativ leik, i og andre smerter i mage, mareritt og andre søvnvanskar

• Desse barna kan verte «frossen» i fosterheimen og det kan sjå tilsynelatande greitt ut i lange periodar. (frossen i ein posisjon av ikkje å ha utvikla kamp og flukt kompetanse).

Framhald

• På viktige merketidspunkt

• Skulestart• Pubertet• Andre endringar; søsken o.a.

Kan utagering skje (dei frosne reaksjonane kan kome)

• De som blir plassert i alder av to til fire år• Kan sjå ut til å tilpasse seg bra til desse merkepunkta• Då kan kamp/flukt mekanismar utløysast

Eigen familie

• Kva skal dei andre barna vite?

• Er det familien eller fosterforeldre som har ansvar?

• Fosterbarnets relasjon til eigne barn.

• Fostermor og fosterfar, parrelasjon

I fosterheimen

• Fosterheimens rutinar, rytme

• Same som har kveld og morgon?

• Forstå det likt, • betyr ikkje at ein må viske ut personlegdom.

Fosterforeldre må kunne vise seg som autentiske vaksne

• Evne til introspeksjon og kunne regulere seg sjølv

Motoverføring

• Her forstått som kjensler hjå fosterforeldre knytt til møtet med barnet:

• Den redde forelder• Den sinte forelder• Den kåte forelder• Den triste forelder• Den somatiserande forelder• Konflikt

Frukost

• Rutinar er rytme

• Kosthald og appetitt

• Vegen til skulen

• Grenser

• Reaksjonar

• Holding

• Belønning

Utforming

• Som ei trygg base• Personlege ting?• Plass, lyst, komfortabelt• Heim-organisert• Positivt og respektfullt• Møblar• Reint nok• Reparere øydelagde ting fort

Ein heim for hjarte! (Bettelheim)Barn seier (Lighthouse)

• Ein omsorgsfull plass, mitt fundament• Ein trygg stad, der ein er velkomen• Komme inn døra og folk seier,: korleis var dagen din?• Beskyttelse og kjærleik• Gå til ein stad der folk verkeleg ventar deg• Er der når det trengst• Kunne sleppe å bekymre seg over kvar ein skal være• Tillit• Fellesskap• Lange djupe samtalar og diskusjonar• Kjærleik og støtte• Familie• Der det er folk som er glad i deg; dei er der for deg• Et sted der eg kan sove, ein plass der eg er trygg, og der eg kjenner meg

elska• Betyr ikkje noko kvar eller kva, det er folka inne i det

Daglege rutinar

• Grenser• Ankerpunkt• Dagleg program• Bruk av TV og PC og mobiltelefon• Fritid• Måltid

• Førebuing, deltaking• Måltidet• Mellomspising og godteri• Individuell tilpassing

• Å legge seg og stå opp• Leik• Felles mål• Feiring

Generelt

• Understøtte leik og nysgjerrigheit• Val og deltaking• Privatliv og sikkerheit• Soverom som private områder og

«heilage»• Innreiing på soverom/privatrom

Implikasjon for

Den einskilde•Introspektiv evne•Trygg i gruppa

Organisasjon• Ha gode rammar• Tilpasning til barnet• Dei vaksnes hjelp til

eiga regulering

Rytmen mellom ossbruk av musikk i arbeid med barn og ungeav Gunn Karoline Fugle

2012Forlag:SkaldInnb:InnbundetSpråk:Norsk NynorskSider:189ISBN:9788279591672

Som med hjernen, så med kroppen

• Epigenetikk nytt fagområde

– Kirkengen: http://tidsskriftet.no/article/2090676

– Schrødingers katt, NRK– http://tv.nrk.no/serie/schrodingers-katt/dmpv73

001813/03-10-2013– http://tv.nrk.no/serie/schrodingers-katt/dmpv73

002113/10-10-2013

Nancy Davis: Det var en gang 1 og 2Terapeutiske historierOmsett til norsk ved

Gunhild Odland og Åse Caspersen

Det var en gang 1Utgitt:2002Forlag: Unipub forl.Innb:PermSpråk:Norsk BokmålSider:618Format:32 x 28 cmISBN:978827477080

Det var en gang 2Utgitt:2004Forlag: Unipub forl.Innb:PaperbackSpråk:Norsk BokmålSider:409Format:29 x 23 cmISBN:9788274771710