Aksjonærforeningen, Oslo Børs og VPS anbefaler at Regjeringen og Stortinget legger forholdene til rette for en spareinnretning som gir personlige sparere muligheten til å nyttiggjøre seg skattelovens fritaksmetode uten å måtte opprette egne inves-teringsselskap.

Dessuten slutter følgende virksomheter opp om anbefalingen:Gjensidige, Veidekke, Storebrand, Skagenfondene, AksjeNorge, Næringslivets Hovedorganisasjon, DnB NOR, Nordnet bank NUF, PGS, Orkla Finans Fondsforvaltning, KLP Fondsforvaltning AS, Norsk Hydro, Eitzen Maritime Services, Aker Solutions, Ganger Rolf, Bonheur, TTS. Marine, Farstad Shipping, Yara, Sparebank 1 og Nordea Fondene

Fritaksmetoden for personlige sparere KLASVedlegg til

Nr. 2/2009

2

AV JOHN PETER TOLLEFSEN OG BERNT BANGSTAD, AKSJONæRFORENiNGEN

Det sier seg selv at kapital investert i ak-sjemarkedet må kunne forvaltes og beskat-tes etter samme regler. Om man investerer gjennom et aksjeselskap eller ved personlige investeringer i aksjer eller aksjefond skal ikke ha noen betydning. Likevel gjør loven – og dermed også lovgiver! –forskjell på folk. Skattelovens fritaksmetode, som vi beskriver nærmere i dette heftet, er nemlig forbeholdt de som investerer via selskaper. Fritaksme-toden gir neppe mindre skatt. Derimot gjør den det mye enklere å etterleve skatteregelen OG den legger til rette for redusert risiko og høyere avkastning. Slik bidrar loven til at selskapsaksjonærer kan ta bedre og mer pri-vat– og samfunnsøkonomisk sunne investe-ringsbeslutninger enn vanlige sparere.

Etter et initiativ fra Aksjonærforeningen besluttet foreningen, Oslo Børs og Verdipa-pirsentralen seg våren 2008 for å nedsette en arbeidsgruppe for å utrede hvorvidt og even-tuelt hvordan metoden kan brukes også av personlige sparere. Utredningen endte opp i en rapport som konkluderer med at også personlige sparere må få anledning til å be-nytte fritaksmetoden uten å måtte opprette et eget investeringsselskap. Rapporten beskriver dessuten én mulig modell for hvordan dette kan gjennomføres. Modellen kalles KLAS og beskrives grundig i dette heftet.

Om Regjeringen i forslaget til stats-budsjett for 2010 vil foreslå at mer enn

én million norske aksje– og aksjefonds-sparere skal likestilles med dem som eier aksjer via holdingselskaper, gjenstår å se. Argumentene for en utvidelse av fritaks-metoden slik vi foreslår, er imidlertid så mange og gode at forslaget bør appellere til alle politiske partier og allianser.

KLAS vil ikke bare gjeninnføre likebe-handling av selskapsaksjonærer og person-lige sparere, men også få en rekke andre positive samfunnsmessige konsekvenser. Skattemyndighetene vil spare ressurser på kontroll og du og jeg vil spare ressurser og

bekymringer på forenklet rapportering. Kapitalmobiliteten i samfunnet vil øke og konkurransen i finansnæringen styrkes. Alt dette til tross for marginal innvirkning på skatteprovenyet. Vi viser dessuten at en ut-videlse kan gjennomføres fullt ut innenfor dagens inntektsskattesystem og ved bruk av aksjemarkedets eksisterende infrastruktur.

KLAS har møtt betydelig positiv oppmerk-somhet i næringslivet og i politiske miljøer. Vi i Aksjonærforeningen ser på en innføring av KLAS som dette tiårets viktigste reform for privat aksje–og aksjefondssparing.

Bistått av:

Og med finansiell støtte fra:

Dagens skatteregler diskriminerer minst en million aksje- og aksjefondssparere

3

– Frustrasjonen over å ikke kunne hjel-pe sinte medlemmer i deres fortvilte kamp mot regler, skjemaer og likningsmyndig-heter satte prosessen i gang hos oss for et par år siden, sier John Peter Tollefsen, Aksjonærforeningen daglige leder. Det er jo ikke vanskelig å se at noe er galt når mange opplever at de bruker mer tid på å forholde seg til skattereglene og liknings-myndigheter enn de bruker til å vurdere og å beslutte om kjøp eller salg av aksjer. – Det slo oss at det må da være mulig å tilby vanlige sparere et system som gjør aksjesparing og aksjebeskatning enklere å håndtere enn det som følger av dagens ak-sjonærmodell med skjermingsfradrag. Et system som samtidig medfører at det er av-kastningen på den langsiktige aksjesparin-gen som beskattes og ikke, som i dag, av-kastningen på den enkelte investeringen.

– Det har vært et langt lerret å bleke, sier Bangstad. – Det til tross for at løsningen lå snublende nær: Skatteloven har jo allerede en unntaksordning – fritaksmetoden – som innebærer betydelige forenklinger for de som kan benytte den. Det er det imidlertid bare AS’er og en del andre innretninger (se om kvalifiserende subjekter i rammen på neste side) som eier aksjer som kan. De såkalte sel-skapsaksjonærene. Disse betaler også skatt på aksjeinntektene sine, men først når et over-skudd tas ut av det systemet som selskapet utgjør. Det betyr at utbytter og gevinster, så lenge de forblir i selskapet, kan reinvesteres i aksjemarkedet uten at det får skattemessige konsekvenser der og da. Dermed oppnår de ikke bare en stor forenkling, men også at den

såkalte innlåsningseffekten fjernes slik at de kan flytte investeringene sine dit de til enhver tid mener de gir best avkastning uten at «skat-tespøkelset» står i veien for vurderingene.

Slik har et bredt politisk flertall sørget for at selskapsaksjonærer har mye bedre forut-setninger for å fatte gode – og samfunnsø-konomisk sunne – investeringsvalg, enn det den vanlige spareren har. Tollefsen og Bangstad velger å tro at forskjellsbehand-lingen er en utilsiktet konsekvens av den omleggingen av aksjebeskatningen som fant sted fra og med inntektsåret 2004 – Vår konklusjon er at fritaksmetoden også bør tilbys den vanlige sparer, sier Bangstad, men understreker samtidig at om det skal være mulig så må de også tilbys en spareinnretning som på samme måte som aksjeselskaper er et lukket system og som aksjesparingen kan foregå innenfor.

Et helt konkret forslag til hvordan en slik innretning kan se ut – og fungere – er beskrevet i rapporten som i februar i år ble overrakt Finansdepartementet i et møte med statssekretær Geir Axelsen og representanter for embetsverket. – Hen-sikten er ikke nødvendigvis å presentere den ultimate løsningen, men vi ønsket å vise beslutningstakerne at det er mulig å etablere en effektiv innretning som opp-fyller alle relevante krav til innsyn, sikker-het, og rasjonalitet.

Den innretningen som beskrives i stor detaljgrad i rapporten har fått navnet KLAS som er forkortelse for Kontoer for

Langsiktig AksjeSparing. Kontoene det re-fereres er i utgangspunktet én bankkonto og én verdipapirkonto i et lukket system som til sammen utgjør en spareinnretning som kan underlegges samme fritaksmeto-de som investeringsselskaper.

NOEN gRuNNLEggENDE FORutSEtNiNgER

KLAS bygger for det første fullt ut på ek-sisterende inntektsskattesystem, der skatt på utbytte, fritaksmetoden, aksjonærmo-dellen og skjermingsfradrag er bærende elementer. – Det er med andre ord ikke behov for noen form for reformer for å få dette til. Det eneste som kreves er faktisk bare en ny bokstav l i skattelovens § 2–38, sier Bangstad. Ettersom formålet er likebehandling av selskapsaksjonærer og personlige sparere, er det også lagt stor vekt på at alt relevant regelverk knyttet til AS’er, så langt det er mulig, skal få tilsvarende an-vendelse også på KLAS. Det har også vært avgjørende at den nye innretning skal basere seg fullt ut på kapitalmarkedets og skatteetatens eta-blerte rutiner, registre, informasjonska-naler med mer. I følge Bangstad har dette vært en viktig forutsetning ettersom man på den måten vil slippe tidkrevende og kostbar utvikling og samtidig sikre et ef-fektivt og billig system som alle kontofø-rere som ønsker det kan tilby kundene sine.

KLAS – fritaksmetoden for personlige sparere

n Aksjonærforeningen foreslår at også personlige sparere skal ha muligheten til å bruke skattelovens fritaksmetode for aksjeinntekter uten å måtte opprette eget investeringsselskap (AS). Vi viser også én mulig løsning for hvordan forslaget kan realiseres. Løsningen kalles KLAS (Kontoer for Langsiktig AksjeSparing). De kontoene det refereres til i navnet er i utgangspunktet én bankkonto og én verdipapirkonto i et lukket system som til sammen utgjør en spareinnretning som kan underlegges samme fritaksmetode som AS’er. KLAS kan gjennomføres uten at man rokker ved dagens inntektsskattesystem og uten konsekvenser for skatteinngangen til staten. n Forslaget som nå ligger nå på Finansdepartementets bord, er utfyllende beskrevet i rapporten «Fritaksmodellen for personlige sparere».

Fortsetter neste side

4

Det ble med virkning fra inntektsåret 2004 vedtatt nye regler for beskatning av ut-bytte og gevinster for selskapsaksjonærer. Reglene betegnes «fritaksmetoden» og innebærer at aksjonærer som selv er selskaper som hovedregel skal fritas for beskatning av gevinst og utbytte på aksjer mv. Tilsvarende vil det ikke være fradragsrett for tap ved realisa-sjon av aksjer. Dette harmonerer med det ut-taksprinsipp som ligger til grunn for aksjonær-

modellen, og som medfører at aksjeinntekter som overstiger risikofri avkastning, beskattes når de tas ut av selskapssektoren.

Hvilke selskaper mv omfattes (kvalifiserende subjekt)?Følgende selskap omfattes av fritaksmetoden: n aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper n sparebanker og andre selveiendefinansieringsforetak

n gjensidige forsikringsselskaper (herunder pensjonskasser) n samvirkeforetak n aksjefond n interkommunalt selskap n selskap mv. som er heleiet av staten n forening n stiftelse n kommune og fylkeskommune n konkurs– og administrasjonsbo

KLAS – LuKKEt, gjENNOmSiKtig Og KONtROLLERBAR

KLAS er kort og forenklet fortalt en gjen-nomsiktig og kontrollerbar innretning som består av en dedikert bankkonto med en tilhørende verdipapirkonto i et lukket system. Transaksjoner innenfor KLAS ut-løser ikke skatt. –Selger man aksjer som er registrert i KLAS så blir det altså ikke skatt på en eventuell gevinst om pengene settes inn på den dedikerte bankkontoen. Det blir det heller ikke om man bruker penge-ne til å kjøpe nye aksjer eller aksjefond for. På samme måte blir de ikke skatt på utbyt-ter du får fra KLAS–registrerte aksjer. Skatteplikt oppstår først i det øyeblikk hvor det akkumulerte uttaket er større enn summen av innskuddene. – KLAS er på mange måter lik et AS, men med en rekke viktige forskjeller poengterer Bangstad. Man behøver for eksempel ikke

stille opp med aksjekapital og det finnes in-gen formalkrav knyttet til foretaksregister, regnskapsavleggelse, revisjonsplikt osv.

Hver KLAS gis et unikt identifikasjons-nummer som muliggjør en rasjonell (skattemessig) adskillelse fra sparerens eventuelle øvrige verdipapirinnehav. Ad-ministrasjon og rapportering besørges av en KLAS–kontofører som kan være spare-rens bank eller fondsforvalter. Kontoføreren vil altså fungere som

«forretningsfører» og som en integrert del av tjenesten, forestå regnskapsførsel, statistikk, skatteberegning og –innrap-portering. Dette åpner for en betydelig forenkling av skattyters innrapportering og av myndighetens kontrollfunksjon. Alt tyder dessuten på at KLAS som finansi-ell tjeneste er så vidt generisk at den lett kan tilbys av mange leverandører hvilket skaper konkurranse og forutsetninger for lave priser og god kvalitet.

KLAS ER iKKE Et SKAttEFORSLAg!

Det har vært hevdet at man ikke bare utsetter skatten, men også sparer skatt gjennom å benytte fritaksmetoden. Det har imidlertid Finansdepartementet be-stemt tilbakevist. Statssekretær Axelsen skriver blant annet i en kronikk i Aften-posten 20.02.07 følgende: Utsettelsen av skatten (skattekreditten) som oppstår i holdingselskapet, har en kostnad (rente) som tilsvarer skjermingsrenten. Om dette er en billig låneform eller ikke, avhenger

av hvilke låne– og innskuddsbetingelser personen for øvrig står overfor. Uansett er det snakk om små forskjeller. –Vi har ikke gått inn på denne disku-sjonen, sier Bangstad. For oss er forenk-ling og fjerning av innlåsningseffekten tilstrekkelige argumenter for at fritaks-metoden bør utvides slik vi foreslår. Skul-le det imidlertid likevel være slik at man sparer skatt ved bruk av fritaksmetoden så må det jo være enda vanskeligere å for-svare at den ikke kan brukes av alle.

HviLKE vERDipApiRER kan legges inn i klas?

Både fordi det bør være størst mulig likhet mellom de regler som gjelder for selskaps-aksjonærer og KLAS og fordi det ikke bør diskrimineres med hensyn til hvilke ver-dipapirer som det kan investeres i, så bør utgangspunktet være at de samme avgrens-ninger gjelder for KLAS som for selskapsak-sjonærer, slår rapporten fast. Som det frem-går av rammen på forrige side, så er listen over såkalte kvalifiserte objekter lang når det gjelder AS’er sin adgang til å benytte fritaks-metoden. Hensynet til en rasjonell og kost-nadseffektiv utnyttelse av dagens infrastruk-tur, samt til kontrollen av den informasjon som skal flyte mellom aktørene, taler imid-lertid for at listen over kvalifiserte objekter forkortes når det gjelder KLAS. –Etter vår mening blir ordningen mest rasjonell om man begrenser seg til aksjer (samt derivater) og aksjefond som er registrert i et elektro-nisk verdipapirregister (i Norge eller EØS) og som er gjenstand for løpende (minst dag-lig) verdifastsettelse, sier Bangstad.

KLAS giR SAmFuNNS- øKONOmiSK gEviNSt

Da et bredt politisk flertall vedtok ak-sjonærmodellen og fritaksmetoden i 2004 begrunnet man det blant annet med at den ville styrke kapitalmobiliteten og optimere kapitalallokeringen. Noe forenklet uttrykt innebærer det at skattereglene ikke hindrer kapitalen fra å søke seg dit eierne tror den vil bidra til størst verdiskaping. Men dette gjelder altså foreløpig bare for kapital som er på selskapsaksjonærers hånd. Det sier seg selv at Stortingets argument for meto-den bare blir enda bedre om man lar regle-ne også få anvendelse på den kapitalen som vanlige sparere tilfører næringslivet.

Fra forrige side

Vi hører ofte at vanskelige regler og steile likningskontor brukes som argumenter mot aksjesparing.

Hva er fritaksmetOden?

At fritaksmetoden vil gjøre det en-klere å etterleve skattereglene, ble også benyttet som et argument. –Da er det vel ikke mer enn rett og rimelig at våre medlemmer og folk flest for øvrig, skal kunne nyte godt av denne forenklingen, sier John Peter Tollefsen og legger til at KLAS’er vil gjøre skattemyndighetenes kontroll enklere og billigere. Det store antallet investeringsaksjeselskaper som er opprettet for å kunne gjøre bruk av fri-taksmetoden, har skapt mye ekstraarbeid både for skattemyndigheter og foretaks-register. – Dette er selvfølgelig ressurser som burde fått en annen og mer sam-funnsgagnlig anvendelse. Det gjelder for-resten også de mange hundre millioner kroner som disse selskapene – vi snakker

faktisk om i størrelsesorden 50.000 styk-ker så langt – betaler i revisjonshonora-rer årlig. –Vi hører ofte at vanskelige regler og steile likningskontor brukes som argu-menter mot aksjesparing. En innføring av KLAS vil nok ikke alene være nok til å trekke mange nye sparere til aksjemarke-det, sier Tollefsen, men legger til at et van-lig og for mange tungtveiende argument for å holde seg unna, dermed vil være ryd-det av veien.

FORBRuKERiNtERESSER i SENtRum

Om lag en million nordmenn sparer i aksjefond som på deres vegne forvalter

mange tiltalls milliarder kroner. De fleste tror at konkurransen om sparepengene våre er beinhard fondene i mellom. Det er imidlertid en sannhet med modifika-sjoner. På grunn av innlåsningseffekten som følger av dagens regler fungerer nemlig konkurransen bare i forbindelse med nytegning. Derimot kan de mange titalls milliarder aksjefondskroner for-valtes helt skjermet fra enhver konkur-ranse. – Det er god grunn til å tro at fondenes årlige forvaltningshonorar vil bli lavere om denne konkurranseskjer-mingen fjernes, sier Tollefsen som føyer til at den enkleste og mest effektive må-ten å etablere effektiv konkurranse på er å utvide fritaksmetoden til å gjelde også den personlige sparer.

5

Uttak fra KLAS beskattes iht aksjonærmodellen

* Innskuddsrenter innrapporteres som skattepliktig inntekt

Innskudd i form av aksjer, aksjefond m.m

Kontofører rapporterer

Innskudd i kontanterBANK

VP

Utbytte Salg

Kjøp

Renter (*)

dersom debitor omfattes n utenlandske selskaper mv. dersom tilsvarende norsk subjekt omfattes. n deltakerlignede selskaper (f.o.m 12. mai 06’, jf. sktl. §10–41 annet ledd)

Hvilke inntekter og tap omfattes (kvalifiserende objekt)?Det er inntekter og gevinster/tap knyttet til eierandeler i: n aksjeselskaper/

allmennaksjeselskaper n sparebanker og andre selveiende finansieringsforetak,gjensidige forsikringsselskaper og samvirkeforetak n aksjefond n interkommunalt selskap n deltakerlignet selskap (med virkning fra og med inntektsåret 2006). nfinansielleinstrumenter

(derivater)somharkvalifiserende eierandel som underliggende objekt

Gevinst ved realisasjon av aksjer vil være skat-tefri. Tilsvarende gis ikke fradragsrett for tap. Skattefritaket skal gjelde tilsvarende ved uttak. Aksjeutbytte vil være skattefritt forutsatt at ut-byttet er lovlig utdelt. i utgangspunktet gjelder fritaksmetoden alle aksjeinntekter, både innenlandske og grenseo-verskridende.

Hva er fritaksmetOden?

ANDERS SKAR, DAGLiG LEDER NORDNET

mens politikere i valgkampens hete er mest opptatt av sparepengene til de aller rikeste, glemmer de å slå et slag for sparing fond og aksjer for folk flest. I dag skremmer regler og skatt bort de private sparerne. Heldigvis fin-nes det enkle løsninger.

norge trenger flere sparere, men faktum er at norske sparere er frustrerte. De er trøtte av innfløkte skatteregler og de er trøtte av overveldende rapporteringskrav. Med dette regimet synes jeg det slett ikke er rart at nordmenns sparerate de siste årene har lig-get lavt, og at Norge – med rundt 1,4 mil-lioner fondssparere og 350.000 private aksje-sparere – ligger i det europeiske bunnsjiktet når det gjelder sparing i fond og aksjer.

Reglene rundt skatt og rapportering ram-mer i dag de private sparerne på en slik måte at de tvinges til sparing som er irrasjonell både for dem selv og samfunnet. I Nordnet, som i første halvår 2009 var største aktør på Oslo Børs, har vi 43.000 private sparere. Tilbakemeldingene fra disse er klar: De er lei av å bruke tid å ma-

nøvrere i skatteregimets kriker og kroker frem-for å drive effektiv sparing. Reglene knyttet til beskatning av privates sparing er så komplisert og kostbart at de skremmer bort sparerne.

La meg derfor ta deg med inn i den private sparerens hverdag. Den første utfordringen er skattereglene, som innebærer at den private spareren – i motsetning til investeringsselska-pet – må skatte av hver enkelt gevinst. Et lite eksempel: Telenor-aksjene til Sverre Sparer har vokst med 20.000 kroner. Sverre Sparer får mer tro på oljesektoren, og ønsker å flytte pengene over til StatoilHydro-aksjer. Men fordi han må betale 28 prosent av gevinsten i skatt, synes han transaksjonskostnaden blir for høy. Han drop-per å flytte pengene, til tross for at dette i ut-gangspunktet er den rasjonelle beslutningen.

problemet synes åpenbart: Mens selska-per kan vente med beskatning til pengene tas ut, gjelder egne regler for private sparere.

Pengene blir derfor ikke plassert der de har størst sannsynlighet for vekst, og samfunnet får ikke plassert kapitalen der den har størst nytte. Private sparere kan komme rundt dette ved å spare innenfor en forsikringsord-ning eller ved å opprette et investeringssel-skap, men også dette koster. Regelverket har bidratt til etablering av rundt 50.000 investe-ringsselskaper som anslagsvis må bruke tre kvart milliard kroner bare på revisjon.

Den private sparerens andre utfordring er byråkratiet. I utgangspunktet høres det enkelt ut: Du skatter av gevinst og utbytte, og legger verdiene inn i formuesskattgrunnlaget. Men utfordringer oppstår: Du har kjøpt aksjer og fond over tid og må håndtere FIFO-prinsip-pet (først inn, først ut), du må håndtere ak-sjer som både har historie i RISK-tiden (frem til 2005) og nye tider med skjermingsfradrag (du skatter av avkastning fratrukket en såkalt skjermingsrente). Om du mottar utbytte kan noe av utbyttet slippe skatt gjennom skjer-mingsfradraget, mens resten må beskattes. Kanskje må du håndtere aksjer som splittes og spleises. Du får oppsett fra myndighetene, men er ikke i stand til å kontrollere uten mas-

6

Den første utfordringen er skattereglene.

En enklere hverdag for private sparereFlere sparere: Daglig leder i Nordnet, Anders Skar, mener tungvindte skatteregler og byråkrati gjør at nordmenn sparer mindre enn hva som er optimalt for samfunnet.

Norske investorer og småsparere har hatt en viktig rolle gjennom finanskrisen. De reduserte sine investeringer i mindre grad enn utenlandske investorer da det blåste som verst, og bidro dermed til å holde hjulene i gang i det norske kapitalmarkedet. Men en del av gruppen «norske investorer» – den private sparer – har ikke samme be-tingelser som investorer som organiserer sine investeringer gjennom aksjeselskaper. Det er det på tide å gjøre noe med.

Et effektivt og velfungerende aksje-marked krever et bredt utvalg av store investorer og små sparere, norske og utenlandske, kortsiktige og langsiktige, statlige og private. At dette er viktig har blitt tydeliggjort gjennom det siste tur-bulente året. Norske, private investorer reduserte sin aktivitet i mindre grad enn utenlandske investorer, og bidro til å hol-de aktiviteten oppe i det norske marke-

det i den mest turbulente tiden. På Oslo Børs ser vi av aktiviteten i førstehånds-markedet (emisjoner) at kapitalbehovet er stort for norske selskaper for tiden, og det vil det helt sikkert også være i frem-tiden. Det er mange og gode prosjekter som skal realiseres av norsk næringsliv, og disse skal blant annet skape arbeids-plasser og bidra til vår felles fremtidige velferd. Vi må derfor legge til rette for at næringslivet skal kunne benytte privates sparing som kapitalkilde.

personlige sparere må i dag realisere og skatte løpende av alle gevinster de har ved handel i aksjer og fond. For profe-sjonelle investorer er det derimot gitt et unntak, ved at den som investerer i ak-

sjer gjennom et aksjeselskap (såkalt sel-skapsaksjonær) bare betaler skatt på ak-sjeinntekter som tas ut av selskapet. Det er en god og velbegrunnet regel som et bredt politisk flertall stilte seg bak da den ble innført. Selv om den over tid ikke gir lavere skatt for de som kan benytte meto-den (og dermed heller ikke for staten), så skaper den bedre forutsetninger for god avkastning over tid. Dessuten fremmer den verdiskaping og sysselsetting. Men denne såkalte fritaksmetoden gjelder altså ikke for den personlige spareren.

Likebehandling er en selvfølge og en nødvendig forutsetning for et effektivt og velfungerende marked. I Norge bør vi ha et aksjemarked som gir like rettigheter og muligheter for alle. Dagens regelverk hindrer eiere av vel 7,5 prosent av ver-diene på Oslo Børs (3,8 prosent direkte og 3,8 prosent via fond) i å utøve normal spareadferd ved ikke å kunne kjøpe og selge aksjer og aksjefondsandeler når de selv ønsker det, uten å måtte tenke skat-temessige konsekvenser av handelen. Med sikte på å få fjernet denne for-skjellsbehandling har vi sammen med Aksjonærforeningen foreslått for Finans-departementet at fritaksmetoden også kan benyttes av den personlige sparer. I rapporten som begrunner forslaget viser vi at en slik utvidelse ikke bare er sam-funnsøkonomisk fordelaktig og politisk klokt, men også praktisk mulig. I rappor-ten beskriver vi én mulig fremgangsmåte som vi har kalt KLAS (Konti for Langsik-tig Aksjesparing). Det er verdt å merke seg at forslaget kan introduseres uten tap av skatteinntekter for det offentlige og uten endringer i dagens inntektsskattesystem.

Rapporten avdekker ikke bare en uforklarlig forskjellsbehandling, men også en rekke andre uheldige effekter av aksjonærmodellen som et bredt politisk flertall burde se seg tjent med å ta initiativ til å få fjernet. Dette mener vi vil øke nor-ske spareres evne og vilje til å delta mer aktivt i eierskap i norske bedrifter. Nor-ske småsparers andel av investeringene i aksjemarkedet er for øvrig også veldig lav i internasjonal sammenheng. Kanskje kan mer rettferdige regler også bidra til å utjevne noe av denne forskjellen.

Fjern forskjellsbehandlingen!

Likebehandling er en selvfølge og en nødvendigforutsetning for

et effektivt og velfunge-rende marked.

7

Bente A. Landsnes konsernsjef Oslo Børs VPS

En enklere hverdag for private spareresiv innsats. Og ringer du skattemyndighete-ne, er det vanskelig å finne mennesker med gode svar. I sum blir dette for mye for den gjennomsnittlige sparer. I Nordnet ser vi at denne hverdagen blir så kompleks for mange at de gir opp sin aksje- og fondssparing.

tiden er inne for smarte grep fra myn-dighetene. Løsningen på mange av disse utfordringene er å innføre en fritaksmodell for private sparere etter samme modell som selskapene fikk i 2005. Dette vil innebære at man kun skatter av utbytte, realisert ge-vinst, eller får fradrag for tap når man tar ut pengene fra sparekontoen. En gruppe bestå-ende av Aksjonærforeningen, Oslo Børs og Verdipapirsentralen har nylig utarbeidet et konkret forslag om å etablere egne «konti for langsiktig aksjesparing» (KLAS) for å hånd-tere dette. Dette er et forslag Nordnet støtter fullt ut, og som vi håper myndighetene tar på alvor. Tiden er inne for en enklere og mer rasjonell hverdag for private sparere med li-kebehandling av selskaper og privatpersoner. Løse valgkamptanker om å forverre situasjo-nen gjennom skatt på aksjetransaksjoner og ytterligere vanskeligheter bør droppes.

Flere sparere: Daglig leder i Nordnet, Anders Skar, mener tungvindte skatteregler og byråkrati gjør at nordmenn sparer mindre enn hva som er optimalt for samfunnet.

8

Når politikerne skal vurdere ytterli-gere tiltak som kan motvirke fremtidige økonomiske kriser vil økt fokus på pri-vat sparing måtte være en sentral del av løsningen. Da er stimulering til ansattes medeierskap og kjøp av aksjer i egen be-drift en god løsning Vi står nå foran en debatt om hvilke lærdommer vi skal trekke av finanskri-sen. Den kommende valgkampen vil ikke minst bidra til dette. Uavhengig av ideo-logisk innfallsvinkel er det enighet om at en av årsakene til finanskrisen er overiv-rige finansinstitusjoners som har brukt all kreativitet til å finne nye måter for folk flest til å lånefinansiere privat forbruk. Jeg tror at et viktig mottiltak vil være å sti-mulere til økt privat sparing, ikke minst i form av kjøp av aksjer i egen bedrift. Dette er både langsiktig og det er moti-verende både for den enkelte og bedriften de jobber i.

Ansattes medeierskap i Veidekke har tradisjoner helt tilbake til 60–tallet og vi er sannsynligvis den bedriften i Norge med lengst og mest omfattende tradisjon for å stimulere til medeierskap blant egne ansatte. Dette er en form for kapitalisme for de mange som burde vekke større interesse blant dagens re-gjeringspartier, ikke minst fordi dette er et viktig tiltak for å forebygge fremtidige finanskriser.

veidekke ASA er i dag Norges største og en av Skandinavias ledende entreprenør og eiendomsutvikler. Det har vi oppnådd fordi vi har de beste og mest motiverte medarbeiderne. Satsingen på medeier-skap vært en viktig nøkkel for å oppnår dette. To ganger i året får de ansatte får

tilbud om å kjøpe aksjer i Veidekke. Dette er et program vi har gjennomført konse-kvent både i opp– og nedgangstider der de ansatte får kjøpe aksjer med rabatt og finansieringsmuligheter, samtidig som vi stiller krav om bindingstid på to til tre år. Den store interessen de ansatte viser for aksjekjøp viser en stor tro på fremtiden og ikke minst en sterk tro på Veidekke som selskap. Men for samfunnet er det et vel så viktig aspekt at dette bidrar til stabi-litet, forutsigbarhet og langsiktig planleg-

ging blant de ansatte. Jeg har lyst til å sitere fra prospektet som ble utarbeidet i forbindelse med børs-noteringen i 1986: ”Veidekke er preget av forsiktig husholdering og inntjening prio-riteres fremfor vekst”. Slik har det vært i gjennom hele vår historie og etter mer enn 40 år med medeierskap som fokus, eier nær 55 % av alle 6250 ansatte aksjer. Dette utgjør en eierandel på ca. 19 %. Jeg er ikke tvil om at dette er et viktig suksesskrite-rium for Veidekke. I tider med finanskrise kjøper de ansatte flere aksjer i eget selskap enn på lenge, og iveren etter å bli involvert i konsernets utvikling gjennom selv å eie en liten del av bedriften er stor.

jeg tror at medeierskap gir engasje-ment, økt forståelse og en sterkere følelse av med-arbeiderin-v o l v e r i n g og er med på å gjøre en god be-driftskultur enda bedre. Analysesjef i ABG Sundal Collier, Dag

Sletmo sa det slik til vårt internmagasin: «En god bedriftskultur er et av de beste konkurransefortrinnene som finnes fordi det er vanskelig å kopiere.» Aksjemarkedet verdsetter utvilsomt det brede ansatteier-skapet. Det at så mange ansatte har tro på selskapet gjør det også vesentlig lettere for nye investorer å tro på selskapet.

Dessverre er det slik at det å eie aksjer som privatperson også er forbundet med betydelig frustrasjon. Bare i Veidekke er vi nødt til å ha en person ansatt på heltid for å hjelpe de ansatte med skjemaer, regler og skatt. Det er derfor gode grunner til å støtte forslaget fra Aksjonærforeningen om å gi vanlige aksjesparere mulighet å bruke sam-me fritaksmodell for skatt som aksjeselskap, en såkalt konto for langsiktig aksjesparing (KLAS). Dette vil gi private aksjonærer samme betingelser som aksjeselskaper, og en betydelig forenklet skatterapportering. Her bør ideologiske skylapper trekkes til side. Dette er ikke et spørsmål om å gi skat-telette til de som har mest fra før, men å ta i bruk nødvendige incentiver som kan bidra til fremtidig verdiskaping, sikring av arbeidsplasser, men viktigst av alt; jeg er overbevist om at dette vil være en del av et nødvendig forebyggende arbeid for å hin-dre fremtidig finanskriser.

Kapitalisme for de mange

terje R. venold Konsernsjef i Veidekke ASA

Her bør ideolo-giske skylapper trekkes til side.