direktoratet for byggkvalitet (dibk) og bygg21

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK

Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv

Bygg21 for en effektiv og grønn byggenæring

INorsk bygg- og eiendomsnæring er handlekraftig! SIDE 4 I

Et kjøpesenter i særklasse SIDE 8 I

Modulbyggene kommer SIDE 6 I

Skal forske seg fram den ultimate arbeidsplassen SIDE 27

ALT DU IKKE VISSTE OM

BYGG21

prosjektleder: Bent Mattis Omdal tlf.: 412 89 777 [email protected] tekst/foto: Fotoomslag og side 2: Monica Strømdahl. Foto Fornebu S - Kristin Svorte

grafisk form: David Marklund

trykk: Mediatrykk, Bergen

repro: Stibo Media AB

Dronningensgate 12 | 1599 Mosswww.markedsmedia.no

Ønsker du informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Bent Mattis Omdal.

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til:

Sverre TiltnesE-post: [email protected].: 22 47 56 00www.bygg21.no

2

MILJØM

ERKET

241 599

Trykksak

Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv i juni 2015

- makes you visible

odt håndverk har stolte tradisjoner i Norge. Norsk kvalitetsbyggeri er båret frem av dyktige og selvstendige fagarbeidere over tid. Min tid i Block Watne viste meg kvaliteten på effektive og selvstyrte arbeidslag som kunne det de gjorde.

Eiendomsaktører tar gjerne for gitt at deres kjøp av nye bygg og rehabiliterings-prosjekter blir produsert av håndverkere som kan og forstår.

Rekruttering til byggfag er fortsatt en stor utfordring. Skoleverket dekker årlig 50 pro-sent av byggsektorens behov for fagarbeidere. Resten dekkes av arbeidsinnvandrere og ufaglærte. Det er slett ikke selvsagt at disse forstår våre faglige krav og vår selvstendige kultur. Mange leies inn fra bemanningsbyråer. Noen av disse preges også av manglende kunnskap eller forståelse.

Investorer er vant til å prise risiko. Derfor er det underlig at ikke byggher-rene sikrer seg bedre mot risikoen for feil, mangler og dårlig håndverk. Ingen fotballtrener ville slippe aspiranter til på kamp. Også de som ennå ikke har lært lagets spill og stil må nok slite benken til spillet sitter.

Og – det blir ekstra rart når byggherren åpenlyst går inn i kampfiksing. Valg av tilbud som dumpes i forhold til konkurrentene er gjerne valg av en lang kamp for å få balanse i entreprenørens regnskap, enten tilleggene er berettiget eller uberettiget. Enda verre er det om dumpede priser er bygd på sosial dumping og kriminalitet.

Hvis byggherrene og byggherrens ombud stilte tydelige krav til kompetanse og struktur, ville de sikret kvalitet i arbeidet, fremmet produktivitet, redusert risikoen og økt verdien av sine investeringer. At de derved også bidro til å forebygge kriminalitet, er ikke så dumt. Krav til rett kompetanse på rett sted, sjekk mot skatteregistrene(StartBank) og maks to ledd med underentreprenører er nyttig for byggeiere, bra for egen anseelse og viktig for en seriøs næring. Statsbygg gjør det. Det er ingen grunn til å la det være.

Eiendoms-verdien av godt håndverk

I Sverre Tiltnes Daglig leder Bygg21

I Rekruttering til byggfag er fortsatt en stor utfordring. Skoleverket dekker årlig 50 % av byggsektorens behov for fagarbeidere. Resten dekkes av arbeids-innvandrere og ufaglærte.

G

Vårt mål er en norsk bygg- og eiendomsnæringen som leverer gode livsvilkår til det norske folk. Bygg og områder som fremmer

et godt nærmiljø og skjermer ytre miljø. Bygg som er produktive for de som lever sine liv og gjør sin jobb i byggene vi leverer. Bygg som bygges og driftes med høy effektivitet.

Bygg21 er et samarbeid mellom bygg- og eiendomsnæringen og statlige myndigheter for å utløse næringens potensial for bære-kraft, produktivitet og kostnads-

utvikling. Bygg21 skal på en pro-aktiv og uavhengig måte bidra til endringer som gjør at norsk bygg- og eiendomsnæring bygger sin konkurransekraft på en effektiv og godt samvirkende verdikjede og god samhandling med myndighetene. Vi skal få ting til å skje. Bygg21 vil støtte en lang liste av endringer:- gjenbruk av gode løsninger og prosesser- aktiv bruk av digitale tjenester- riktig type kunnskap i alle ledd- aktiv bruk av forskning og utvikling - økt satsing på, og rekruttering til, yrkesfag.

Bygg21 skal utnytte potensialet der det er. Bygg21 skal utstyre seg med våre største LED-lyskas-tere for å sette lys på de aktørene

og de løsningene som skal utvikle næringen. Hele næringen, med alle dens ulike aktører, er vår målgruppe. Vi skal aldri skygge for eller ta initiativet fra de som eier løsningen. Vi skal samordne og motivere, og selvsagt provosere når det blir nødvendig.

Kunnskapen om dagens effektivitet er skrall. SSB, Eurostat og andre kilder gir oss nok hold til å jakte på 20 % redusert kostnads-nivå, mer verdifulle bygg, og ikke minst bygg som er mer produktive for brukerne. Om bygget bidro til 2–5 % økt produktivitet ble det mange tusen MRD kroner i året.

Vårt oppdrag er beskrevet i strategien ”Sammen bygger vi fremtiden”. Endringene skal gjøres av og i næringen. Derfor er du velkommen til å engasjere deg i Bygg21.

Vi er så smått i gang. Se

WWW.BYGG21.NO

Om Bygg21

Sverre Tiltnes Daglig leder Bygg21

Sissel Leire Leder Bygg21Styreleder Kruse Smith

På omslaget

Alle innrammede artikler er annonser.

2


Da leietagerne skulle flytte ut, så DNB Næringseiendom muligheten til å heve nivået på kontorbygget utenfor Bergen. – Vi løfter et brunt 80-tallsbygg til å bli et grønt 2015-bygg, sier administrerende direktør i DNB Næringseiendom, Gro Boge.

DNB Næringseiendom tar på seg de lang-siktige brillene når de rehabiliterer det tid-ligere ”Vital-bygget” i Fyllingsdalen, like utenfor Bergen Sentrum.

Ambisjonene for bygget er å oppnå miljø-klassifiseringen BREEAM NOR Very Good. Bygget vil med det bli det første miljøser-tifiserte og sannsynligvis det mest miljø-vennlige rehabiliteringsprosjektet i Bergen.

Samtidig skal dette bli et lavenergibygg, noe som for dette bygget vil bety en nær halvering av energiforbruket. Solcellepa-neler og behovsstyrte løsninger for lys og ventilasjon vil bidra til det. Satsing på rehabiliteringGro Boge, administrerende direktør i DNB Næringseiendom, forvalter bygget og ytter-ligere ca. 1,2 millioner kvadratmeter eiendom i Norge og Sverige. Hun er klar på at rehabilitering av eksisterende bygnings-masse er veien å gå hvis vi skal nå målene om reduserte klimautslipp.

– Det mest miljøvennlige vi kan gjøre er å bruke og gjenbruke de byggene som alle-rede finnes. De aller fleste byggene vi vil ha i 2030 er allerede oppført, og dermed er

det den eksisterende bygningsmassen vi først og fremst må jobbe med for å bidra til nullutslippssamfunnet, sier Gro Boge engasjert.

– Å bygge grønt er i henhold til dagens byggestandard, og dermed relativt enkelt. Å rehabilitere grønt er imidlertid den krev-ende delen, ikke minst i forhold til lønn-somhet, sier Boge.

DNB Næringseiendom er vant til å tenke langsiktig. Gjennom samarbeid med blant andre Enova, har eiendomsaktøren redu-sert energiforbruket med rundt 25 % fra 2007 til i dag, i hele sin portefølje. Og reduksjonen fortsetter.

– Det er fordi vi jobber målrettet og syste-matisk med dette og fokuserer på at hvert tiltak vi gjør i bygget, bidrar i riktig retning. Dette er ikke noe som er gjort i et skipper-tak, sier Boge. KontorluksusNår bygget i Fyllingsdalen står klart neste år, vil de nye leietagerne nyte førsteklasses kontorlokaler som tilfredsstiller dagens og fremtidens krav til godt miljø og inneklima.

For å oppnå karakteren BREEAM NOR Very Good må et bygg ha gode kvaliteter i fht. inneklima, energi osv, men også ligge godt plassert med tanke på kollektivtransport. Mulighet for å sykle eller kjøre elbil til jobb er også kriterier som vektes når BREEAM-karakteren skal settes. Kontorbygget i Fyl-lingsdalen ligger nært et kollektivknute-punkt og det er lett å ta seg både til Bergen Sentrum og til Flesland. Og mye tyder på at Bybanen i Bergen er på vei til området.

De nye leietagerne har ikke signert kon-trakt ennå, men Gro Boge er trygge på at de rette vil komme.

– Seriøse og store leietagere er i stadig større grad opptatt av miljøkvaliteter i tillegg til lokasjon. Med fleksible kontorløsninger og mulighet for å dele opp etasjene i to deler, kombinert med byggets kvaliteter på ener-giforbruk, inneklima og bærekraft, er jeg sikker på at vi kommer til å finne gode lei-etagere som vil trives i bygget i mange år fremover, avslutter Gro Boge.

Grønt skifte for kontorbygg i Fyllingsdalen

Folke Bernadottesvei 40Oppført: år 1986 Arkitekt: Erik Dogger Eier: DNB Livsforsikring ASArkitekt rehabiliteringsprosjekt: RambøllProsjektleder: Anna Drageset, DNB Næringseiendom ASAntall arbeidsplasser: 600 Energimerke : Grønn B LavenergiBREEAM NOR Very GoodENOVA støtte til lavenergi standardForventet ferdigstillelse: Opsjon 1 ferdigstilt 01.09.2015 . Forventet total ferdigstillelse 31.12.2016

3


e spiller viktige, men for-skjellige roller. Der Morten Lie primært skal regulere og rådgi, har Sissel Leire et man-dat til å utfordre og å bygge

bro. Men de snakker samme språk og har samme flammende ønske: En norsk bygge-næring som preges av kvalitet, effektivitet og nyskapning. Men hvor skal veien gå? Vi tok en halvtime ut av deres travle kalendre og koblet inn Sissel Leire fra Forus uten-for Stavanger, hvor hun til daglig leder det familieeide byggkonsernet Kruse Smith, til Morten Lie ved hans faste posisjon hos Direktoratet for byggkvalitet i Oslo. Hva er det viktigste som preger norsk byggebransje akkurat nå?

Nedgangen i oljenæringen preger oss. Jeg sitter på Forus utenfor Stav-

anger og her merker vi det. Dette betyr at byggenæringen nå har en unik sjanse til å tiltrekke seg de beste fagfolkene på alle nivå, og det kan styrke byggenæringa.

Noe annet som preger bransjen, er at vi er fragmentert. I 2013 var det 87 292 sel-skaper og 322 826 ansatte i BAE-næringen, hvorav 80 % jobber byggrelatert. Noen av disse har kommet veldig langt, blant annet innenfor bærekraftige løsninger, men det er samtidig en hel del som ikke har utviklet seg like mye. Det fører til mangel på felles standarder, språk og verktøy. Fragmen-teringen påvirker oss dessuten i politiske

høringsprosesser hvor vi som bransje har problemer med å bli enige og snakke med én stemme.

Norsk byggenæring opplever for ti-den sjeldent stor politisk oppmerk-

somhet. Det burde være en gyllen mulighet til å skape gode endringer. Oppmerksom-heten er ikke bare positiv, men nå er det en sterk vilje til å ta tak i ting.En annen faktor som henger sammen med den økte oppmerksomheten, er diskusjonen om leveranseproblemer og høye kostnader

på byggeprosjekter. Dette er grunnleggende spørsmål som det politiske miljøet og om-verdenen undrer seg over. Denne undrin-gen, kombinert med utfordringer knyttet til seriøsitet, preger norsk byggebransje nå for tiden.

Hva er de viktigste grepene for å skape både felles språk og bedre samarbeid i bransjen – og mellom bransjen og byg-gemyndighetene?

Det viktigste grepet jeg ser nå, er Bygg21! Det er fantastisk at vi har

departement som oppretter et eget organ for samhandling! Når jeg holder foredrag nå, sier jeg: ”Er det ikke helt fantastisk?”. For det er så mange motstridende og sterke miljøer i bransjen. Og når vi som bransje ”får” Bygg21, så er jo det nettopp for å bryte

disse tendensene og se hva vi kan enes om. Vi jobber mot å få felles standarder, felles språk og finne ut hva vi skal måle og hvor-dan vi skal måle det.

Et av de viktigste grepene er å være i kontinuerlig dialog med bransjen om

blant annet forenkling av regler, seriøsitet, nye energikrav og nye digitale løsninger. Vi opplever også at næringa er veldig inn-stilt på å være i dialog med oss i myndig-heten.

Er det en nyttig øvelse å piske opp en krisestemning i byggenæringa for å skape et felles løft og en ny retning? Og er det grunn til å rope krise?

En slik krise som man ser i oljenæ-ringa, har vi ikke i byggenæringa.

Men det er på grensa til en tillitskrise som, heldigvis, myndigheter og næringa sjøl har tatt fatt i. Vi må sørge for at vi beholder en kompetent og kvalifisert næring som vi kan stole på. Så det er bra å få en erkjennelse av at en betydelig del av næringa har store utfordringer knyttet til seriøsitet. Da kan vi sammen se hva vi kan gjøre med det.

Jeg er for så vidt enig i det, men byggebransjen er handlekraftig og

våken. Jeg tror nok noen i bransjen blir provosert når Kommunal- og modernise-ringsdepartementet sier at de har opprettet Bygg21-prosjektet fordi de ikke er fornøyd med utviklingen i bransjen. Det er jo det som ligger under. Men Bygg21 er ingen trussel mot noen. Vi er faktaorientert og fak-tabasert og drives verken av sterke markeds-krefter eller sterke reguleringskrefter. Derfor kan vi være både offensive og uavhengige. Men det er klart at alle de nye internasjo-nale aktørene gjør at vi samtidig får flere

Norsk bygg- og eiendomsnæring er handlekraftig!

Det viktigste grepet jeg ser nå, er Bygg21! Det er fantastisk at vi har departement som oppretter et eget

organ for samhandling!

D

Styreleder i Bygg21, Sissel Leire, og leder for Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), Morten Lie, sitter på hver sin side av bordet i diskusjoner om norsk byggenæring. Men de er likevel ikke så langt fra hverandre.

SL

SL

SL

SL

ML

ML

ML

ML

I Sissel LeireStyreleder I Morten Lie

Direktør

4


kan spille på lag og forbedre flyten i byg-gesaksprosessen, kan også selve byggepro-sjektene bli forbedret.

Jeg blir veldig glad når direktoratet bruker et språk vi kan forstå, og

jeg opplever at kommunikasjonen mellom myndighet og næring er i ferd med å bli vel-dig mye bedre.

Et gledelig utviklingstrekk jeg for øvrig legger merke til, er flere visjonære kommu-ner – kommuner som legger til rette for en bærekraftig utvikling og spiller på lag med byggenæringa. Men, et tankekors: Når jeg leser nærings-

livssidene i avisa, får jeg ofte et inntrykk av en utbygger som vil tjene penger og en kommune eller et fylke som skal bevare.

For meg var det i går! Det er helt uinteres-sant! Det jeg vil bidra med i Bygg21, er at bransje og myndigheter snakker sammen på en an-nen måte enn før med den stereotype inn-delingen: ”Fy, du skal tjene penger” og ”Vi skal bevare og bygge samfunnet”. Som om vi ikke har mer kryssende interesser enn det! Jeg gleder meg til å ta fatt i det. Det handler også om teknologi og å gjøre ting enklere så vi ikke bruker masse tid på frus-trasjon som ingen er tjent med.

Vi har snakket om at regelverket i stedet for å være en byrde, burde

være en del av verdiskapinga, og det tror jeg er mulig hvis vi innretter det godt nok og gjør det tilgjengelig. Det er i alle fall min ambisjon.

Ja, helt enig!

Samspill: Stat og næring må spille på lag for å gjøre norsk bygg- og eiendomsnæring enda bedre. Morten Lie ønsker at saksbehandlinger skal bidra til å heve nivå-ene på prosjektene. Sissel Leira ønsker seg enda tettere dialog internt i bransjen og mellom byggemyndighetene og næringa.

useriøse aktører. Det er imidlertid en bred vilje i bransjen til å ta tak i utfordringene vi står overfor.

Hvilke andre utviklingstrekk påvirker næringen i dag?

Får jeg ta to? Det ene er at det er sterk fokus på forenklinger og for-

bedringer av regelverket. Det har begynt å rulle, og det kommer til å rulle mer. Dagens regjering går rett til kjernen og spør ”hva trenger vi egentlig å regulere?” og ”hva kan overlates til markedet?”. Vi har hatt gode innspillsmøter og prosesser rundt dette der næringa har stilt opp og engasjert seg. Det andre er digitalisering. Ikke fordi det er så viktig i seg selv, men det er en driv-kraft bak å effektivisere saksbehandlings-prosesser og å gjøre det enklere å følge regelverket. Det kommer til å bli enklere å ha god kommunikasjon mellom prosjekter og myndigheter og i og for seg også mel-lom ulike myndigheter, med enklere digi-tale tjenester. Hvis bransje og myndighet

SL

SL

ML

ML

Et av de viktigste grepene er å være i kontinuerlig dialog med bransjen, blant annet omkring forenkling av regler, seriøsite, nye energikrav og

nye digitale løsninger.

Bygg21 sitt styre består av (f.v. bak): styreleder Sissel Leire, styreleder Kruse Smith Eiendom AS og Kruse Smith Entreprenør AS, nestleder Stig Bech, partner i BA-HR, Siri Hunnes Blakstad, div.direktør Reinertsen AS, Jon-Olav Sigvaldsen, daglig leder i JOS Bygg AS, Harald Nikolaisen, adm.dir i Stats-bygg. Foran f.v: Netten Østberg, div.leder i Asplan Viak og Arne Giske, konsernsjef i Veidekke. Til høyre: Sverre Tiltnes, programdirektør i Bygg21. Foto: Morten Brakestad

5


tadig flere utbyggere satser på prefabrikkerte moduler. Tilhengerne argumenterer for at standardisering og masse-produksjon vil kunne gi oss

billigere hus, hjem og næringsbygg. Kriti-kerne mener modulbyggene vil kunne true norske arbeidsplasser.

Vi har snakket med Selvaag Bolig om fordeler og ulemper med modulbyggene.

Sparer tid og pengerSelvaag Bolig er en av landets største bolig-byggere, og en av utviklerne som har tatt i bruk den nye muligheten. Selskapet utvikler nå Lørenskog Stasjonsby der ca. halvparten av de 350 boligene som er bygget eller er un-der bygging, er basert på moduler.

Hvorfor har dere valgt å bygge med mo-duler?– Man kan bygge nesten alle slags bygning-er med moduler. Vi har valgt det på grunn av kostnader og gjennomføringshastighet. Kort fortalt gjør modulene det mulig for oss å tilby kundene våre rimeligere boliger samtidig som kvaliteten er høy. Modulba-serte bygg har faktisk ofte høyere kvalitet enn plassbygde alternativer i tre, sier Ole Petter Haugen, daglig leder i Selvaag Bolig Modulbygg.

– Vi sparer både penger og tid, og kundene sparer også penger. Det er litt vanskelig å si nøyaktig hvor mye det er i kroner og øre, men totalt sett er det en nettobespa-relse. Vi har allerede overlevert 28 rek-kehus og en blokk med 18 leiligheter, gjennomført i underkant av ett år. I disse dager er vi i ferd med å overlevere 70 bo-liger hvor modulene ble montert i novem-

ber, og grunnarbeidene startet i septem-ber i fjor. Ytterliggere 70 som ble montert i mars, overleveres rett over ferien.

Selvaag har om lag 1400 boliger under bygging, og ca. en tredjedel av disse er basert på moduler.

Ifølge Haugen er hastigheten et argument som taler i modulenes favør. I tillegg er et annet viktig argument for å bygge med moduler, at den største delen av produksjo-nen skjer innendørs i tørt miljø. Da reduseres risikoen for fuktskader og andre byggefeil. I tillegg krever modulbaserte bygg færre arbeidstimer på byggeplas-sen.

– Det stemmer at det blir færre arbeids-timer på byggeplassen, men fundamen-tene må alltid bygges på stedet. I tillegg blir det alltid mange timer forbundet med komplettering og ferdigstillelse.

– Med tanke på belastning på nærmiljøet er dette en stor fordel. Når man bruker moduler, transporteres mange «ferdige arbeidstimer» inn i en stor operasjon. I de dagene montasjen pågår er imidlertid ak-tiviteten stor, men så monterer vi gjerne

12 rekkehus eller 20 leiligheter per natt, sier Haugen.

Hva med arbeidsplassene?Selvaag Boligs moduler blir bygget på be-stilling i store fabrikker i Øst-Europa – først og fremst i Polen og Estland. Fabrikkene der har spesialisert seg på å bygge mo-duler som tilfredsstiller norske kvalitets- krav og lover og regler.

– En tømrer fra Dombås sliter nok like mye med å følge de norske byggekravene, som en estisk leverandør. Produsentene vi bru-ker leverer ikke til hjemmemarkedet sitt. De har spesialisert seg på norske forhold og leverer innenfor det norske regelverket, sier Haugen.

Haugen ville gjerne brukt norske modul- produsenter, men både kostnadene og transporten tilsier at det ikke vil lønne seg.

– Transporten er faktisk enklere fra Balti-kum enn fra fabrikker i innlandet i Norge. Det er rett og slett enklere med en len-gre transport med båt, og kortest mulig transport på vei fram til byggeplassen. Modulene er brede – og vi må kjøre i ko-lonne nattestid med politieskorte. I tillegg

er kvaliteten på de utenlandske modulene ofte høyere samtidig som prisen er lavere, forklarer Haugen.

Ikke alltid lønnsomtMen modulbygging er ikke alltid mest lønnsomt, om vi skal tro Selvaags bolig-sjef. Det finnes fordeler og ulemper med begge byggeteknikkene.

– Hva som er best, avhenger av hva man vektlegger og hvor man bygger. Det er en utfordring å få modulbyggene til å bli spen-nende arkitektonisk sett, og det lønner seg ikke med moduler når du skal bygge i høy-den.

– Modulbyggene har en naturlig begrens-ning på fire til fem etasjer. Bygger man høyere stiger kostnadene fort, og man be-gynner raskt å nærme seg prisnivået for tradisjonell plassbygging.

Til tross for dette finnes det eksempler på høye, norske modulbygg. Treet, et bolig-bygg i Bergen, ruver med sine 14 etasjer 51 meter over bakken. Her er moduler fra Est-land montert i et bæresystem av limtre og betong i fem + fem + fire etasjer.

– Men dette bygget er et pilotprosjekt, og det er ikke kjent om utbygger vil ha noen økonomisk gevinst, utdyper Haugen.

Tror du det kommer til å bli mer bygging med moduler i tiden framover?– Ja. Men det å bygge med moduler har en del begrensninger. Jeg tror trenden vil være svakt økende hele tiden. I første rekke vil det kun være et supplement til den øvrige byggingen.

Modulbyggene kommerDen tradisjonelle plassbyggingen har fått en ny ut-fordrer: modulbygging har entret ringen. Men hva er egentlig best? Og hva har modulbygging å si for den norske byggebransjen?

Satser på moduler: Selvaag bygger stadig mer med prefabrikerte elementer, som her ved Lørenskog Stasjonsby.

I– Vi har allerede overlevert 28 rekkehus og en blokk med 18 leiligheter, gjennomført i underkant av ett år. I disse dager er vi i ferd med å overlevere 70 boliger hvor modulene ble montert i november, og grunnarbeidene startet i september i fjor, sier Ole Petter Haugen i Selvaag Bolig Modulbygg

SFoto: Selvaag

6


www.magnorvinduet.no

E-post: [email protected] Tlf.: 55 11 29 70Salgskontor: Krokeideveien 6

Postboks 126 Fana, 5859 Bergen

• Ekstra lav livsløpskostnad• Vedlikeholdsfritt – ingen råteskader• Laget av materialer som tåler fukt

Utvendig: Pulverlakkert aluminiumI midten: Supersterk komposittInnvendig: Ferdig behandlet treverk

1

2

3

321

BORETTSLAG

OFFENTLIGE BYGGPRIVATE BOLIGER

NÆRINGSBYGG

MagnorVinduet – designet for 60 års levetid

Bærekraftig vindu for alle typer bygg

7


Et kjøpesenter i særklasse

Midt ute på Fornebulandet utenfor Oslo finner du verdens grønneste kjøpesenter. Fra tak til kjeller er bygget en studie i omtenksomhet og smarte, miljøbesparende løsninger.

Heidi Lyngstad og Harald Augestad har bidratt til å skape ver-dens mest miljøvennlige kjøpesenter.

8


– Vi håper jo noen kommer etter oss, sier miljøsjef i KLP Eiendom Heidi Lyngstad i heisen på vei opp til taket. Hun refererer til at Fornebu S per i dag er det eneste kjøpe- senteret i verden med miljøklassifiseringen BREEAM Outstanding. I London i mars i år mottok bygget BREEAM Award 2014, for verdens beste kjøpesenter. Senere samme måned ble bygget kåret til ”Årets bygg 2014” under byg-gedagene.

Ved miljøsjefens side står Harald Augestad, ingeniø-ren som har ledet prosjektet fra ambisjonene ble lagt i et styrerom i 2010, frem til den grønne snor ble klippet under åpningen i fjor høst. Augestad fikk også æren av å ta imot BREEAM-prisen i London i mars. Prosjektlederen oppfordrer flere til å følge i deres fotspor.

Et naturlig kjøpesenterHeisen har tatt oss opp til taket, og det er litt som å kom-me opp på vidda denne kjølige vårdagen i mai. En blom-stereng med 84 plantearter hentet fra den lokale floraen på Fornebulandet, dekker taket sammen med en solcelle-park på 1600 kvadratmeter og store, runde vinduer som fungerer som lyskastere for handelsarealene i etasjene un-der.

På toppen av kjøpesenteret er det bygdt leiligheter som kan trekke på kjøpesenterets energiproduserende- og be-sparende fasiliterer og overskuddsvarme. Helt nede ved en av de lokale buskene som er plantet, ser vi et veldig lite hus.

– Det er et insektshotell! For lokale insekter, slik at de også kan føle seg hjemme her, forklarer miljøsjefen. Der har vi en egen humlekasse og der borte en bikube som produ-serer honning som vi håper å kunne selge på senteret etter hvert, fortsetter hun ivrig.

Taket er ikke åpent for publikum på senteret, men ”det er bare å si fra så skal du få en omvisning her oppe”, sier Heidi Lyngstad. Hun forteller at de har hatt flere skoleklasser på besøk på taket og resten av senteret, som del av deres egen "skattejakt” – et undervisningsopplegg om byggets miljø-kvaliteter.

Undervisningsopplegget ble trukket frem i juryuttalel-sen da Fornebu S fikk den internasjonale BREEAM-prisen, som et ”godt initiativ for å spre oppmerksomhet og forstå-else for bærekraft”.

Djevelen i detaljeneVi beveger oss inn igjen fra ”vidda” og går nedover i de to etasjene i det 24.500 kvadratmeter store kjøpesenteret. Det består av to store bygningskropper som møtes i en korridor med glasstak som bidrar med lys til de over 80 butikkene, spiseplassene og servicetilbudene til lokalbefolkningen på Fornebulandet.

– Det er ikke noe ”rocket science”. Hemmeligheten i dette bygget er summen av alle tiltakene og samvirket mellom alle de tekniske løsningene, forklarer Augestad.

Augestad forteller ivrig om alle de energibesparende løsningene, mens miljøsjefen supplerer med info om hvor-dan materialene er såkalt ”lavemitterende” og slipper ut få kjemiske stoffer, noe som bidrar til det merkbart gode inneklimaet i senteret, (med behagelig luft, akustikk- og lysforhold).

– Hastighet på rulletrapper og bånd reduseres når in-gen bruker dem. Vanntrykket på toalettet er sensorstyrt, overskuddsvarme fra butikkene ledes fra ”fan-coilene” i taket til varmeanlegget, og LED-lampene bruker en brøk-del så mye strøm som vanlige lamper, forteller ingeniør Augestad.

Butikkeierne som leier lokalene av KLP Eiendom, har på sin side gjort miljøvennlige valg, blant annet i valg av gulv-belegg og maling til sine lokaler.

Det hele virker nesten for godt til å være sant. Er det ikke veldig dyrt dette da?

– Det koster litt ekstra å velge så høy kvalitet, men over tid sparer man det inn, forklarer Augestad.

Vi står under et stort display som viser hvor mye solen-ergi som daglig produseres på senteret. Litt research på nett viser at bygg som er sertifisert gjen-nom miljøklassifiseringsordningen BREEAM, i snitt kan omsettes for 21 % mer enn tilsvarende ”vanlige” bygg. I til-

legg gir slike lokaler i snitt bedre leieinntekter, en pris som kan forsvares med tanke på den kraftig reduserte strømreg-ningen leietakerne får.

Billig i driftDriftsresultatetene fra byggets første vinter viser et svært lavt oppvarmingsbehov og at det nesten ikke har vært be-hov for å drifte ventilasjonsanlegget i oppvarmingsmodus, blant annet fordi bygget har en tett bygningskropp og kla-rer å gjenbruke den varmen som bygget og menneskene i det genererer

– Også i produksjonen av bygget har klimakostnadene blitt holdt lave.

Solcellepanelene på taket av Fornebu S har siden midten av mars 2014 produsert over 50.000 kWh, nok kraft til å levere strøm til to og en halv gjen-nomsnittlige eneboliger i ett år.

Insektshotell.Et eksklusivt utvalg av lokale insekter har fått nytt hjem i det nye kjøpe-senteret, i nabolag med 84 lokale planter.

IDet er ikke noe ”rocket science”. Hemmeligheten i dette bygget er summen av alle tiltakene og samvirket mellom alle de tekniske løsningene, forklarer Augestad.

Overlys: De store, runde lysinnslippene på taket bidrar til at store deler av handelsarealene blir opplyst av dagslys.

Opplyst granitt: Gulvet i kjøpesenterets lavere etasjer er av granitt, et robust naturmateriale som krever lite vedlikehold.

Fornebu S lå godt over 85 %-kravet til BREEAM NOR for å oppnå den høy-este miljøklassifiseringen og karakteren «Outstan-ding».

90,6 %50.000

kwh

9


Lavkarbon-betong og lokalt, kortreist treverk har bidratt til å redusere CO2-avtrykket til bygget. Gulvene er kledt i ved-likeholdsvennlig granitt og eik. I tillegg har alt av bygnings-avfall som har vært mulig å gjenbruke, blitt resirkulert.

Augestad fremhever at det er summen av alle tiltakene som gjør dette bygget spesielt.

– Alle de enkelte elementene finner du sikkert igjen flere steder i flere bygg, men det vi har gjort er at vi har hatt kvalitet i alle ledd.

O�sielt eneståendeBREEAM handler om å sette i gang tiltak innen 9 for-skjellige bygningsrelaterte kategorier, fra energi-bruk, vannbruk og forurensning til byggets tilgjeng-elighet for syklende og reisende med miljøvennlig

transport. Innenfor hver kategori samler man poeng som til sammen gir en samlet poengscore, gitt i % av de poengene det er mulig å oppnå. Jo høyere score, desto bedre karakter. I Fornebu S sitt tilfelle var den samlede scoren 90,6 %, godt over kravet på 85 % for å oppnå karakteren Outstanding.

Vi beveger oss nedover i etasjene, forbi sykkelparker-ingen som rommer plass til 214 sykler, de 21 ladestasjonene

til elbilene og de over 900 bilparkeringsplassene. På veien ser vi også en egen ”hundeparkering”.

– Vi vil ta imot alle slags besøkende, forklarer miljøsjefen Lyngstad smilende.

Nettopp denne noe uvanlige parkeringsplassen ble truk-

ket fram i jurybegrunnelsen for BREEAM-prisen, som et av ”en serie tiltak for å gjøre bygget tilgjengelig og åpent for store deler av befolkningen”.

Til sist blir vi tatt inn i byggets ”maskinrom”. Gigantiske tekniske rørinstallasjoner som fører luft og vann rundt i bygget, gliser mot oss.

Harald Augestad forklarer at når rørene blir såpass store som de er her, krever luften veldig lite kraft for å bli ført gjennom systemet.

Maskinpark for framtidenResten av maskinparken suser stille i mørket i kjelleren og samler krefter for å gjøre bygget litt mindre energikrevende.

Vi går ut fra maskinrommet og opp på torget, på motsatt side av hovedinngangen fra veien. Torget er plassert slik at man har siktlinje helt ned mot Rolfsbukta som ligger noen hundre meter unna i luftlinje. Det var et krav i bygningstil-latelsene fra kommunen at denne siktlinjen skulle bevares, og sånn sett kan man si ”det skulle bare mangle”. Men etter en rundtur i verdens grønneste kjøpesenter, blir man ikke kynisk, man blir optimistisk. Selv med tanke på kjøpesen-tereiere! Da får man takke for rundreisen og gå inn og se hvordan senteret duger til det egentlige formålet: shopping!

IAlle de enkelte elementene finner du sikkert igjen flere steder i flere bygg, men det vi har gjort er at vi har hatt kvalitet i alle ledd.

Lange linjer: Glassgata på Fornebu S binder senterets to bygningskrop-per sammen og sørger for fri sikt mellom Rolfsbukta og torget foran senteret i vest. En grønn plantevegg, nederst til venstre i bildet, bidrar til å rense lufta og bryte akustikken i et senter med allerede godt inneklima.

10


Opplyst granitt: Gulvet i kjøpesenterets lavere etasjer er av granitt, et robust naturmateriale som krever lite vedlikehold.

Grønn transport: Tilrettelegging for miljøvennlig transport og nærhet til o�entlig transport er faktorer som blir vektet i miljøsertifiseringen av bygget.

Fakta:Byggherre: KLP Eiendom

Totalentreprenør: Skanska Norge

Kontraktssum eks. mva: 920 millioner kroner

Arkitekt: AMB arkitekter

Landskapsarkitekter: Bjørbekk og Lindheim

Byggeledelse: ÅF Advansia

BREEAM Revisor: Asplan Viak

Ferdigstillelse: 2014

PURE skåner miljøet og er kortreist vann, rett fra springen - renset og nedkjølt i ubegrensede mengder.

Kontakt oss for et tilbud på [email protected]

www.purewater.no

11


De tegner alt fra boliger til kulturhus og svømmehaller og store prosjekter for sykehus og forskning. Nå har de nettopp levert skisseprosjektet for Norges største universitetsbygg.

Et bygg for livsvitenskapene må jo være i balanse med naturen For tiden har RATIO arkitekter AS hele fire større prosjekter for Statsbygg på bedding-en: Nybygg og ombygging for Folkehelsein-stituttet, som venter på finansiering over statsbudsjettet for å gå videre til utførelse, nytt bygg for Brønnøysundregistrene, nytt medisinsk helsefagbygg ved Universitetet i Tromsø - og det nye Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo; Norges største uni-versitetsbygg på hele 60 000 m2.

RATIO vant oppdraget om Livsvitenskaps-bygget i en prestisjetung arkitektkonkur-ranse. I juryens begrunnelse heter det at RATIOs forslag utmerket seg ved «sin enkle, tydelige og markante arkitektur», og videre at prosjektet «inneholder grunnleggende og enestående kvaliteter».

– For oss er estetikken innvevd i en helhet-lig forståelse av oppgaven. Helhetsgrepet, prosjektets bærekraft og de sosiale effek-tene av å bygge et bygg er avgjørende, sier Sverre Svendsen, sivilarkitekt MNAL og daglig leder av RATIO Arkitekter AS.

Selskapet har omfattende erfaring med bygg med gode miljøløsninger. Det spenner fra eneboliger i passivhusstandard til store prosjekter som er "nesten null energi-bygg", med egenproduksjon av energi og spisse krav til miljødokumentasjon på alle mate-rialer og bygningselementer - slik det er for de nevnte Statsbyggprosjektene. – Et bygg som skal romme livsvitenskapene må jo selv være i balanse med naturen, sier Svendsen.

Tegner Norges største universi-tetsbygg

Slik kan Norges største universitetsbygg se ut: Ratio Arkitekter med samarbeidspart-nere vant arkitektkonkurransen om nytt bygg for Livsvitenskap i Oslo.

Tegnet Tangenten RATIO er arkitekter for Tangenten, Nesod-den kommunesenter, som sto ferdig i 2012. Prosjektet er et av flere Enova forbildepro-sjekter som kontoret har i porteføljen. Tan-genten rommer så forskjellige funksjoner som rådhus og ungdomsskole under ett og samme tak, sammen med bibliotek, helse-stasjon og ungdomsklubb.

– Bygget er prosjektert for passivhusstan-dard, i energiklasse A. All materialbruk ble underlagt strenge vurderinger og livs-syklusanalyser. Men den viktigste miljøef-fekten ligger kanskje nettopp i å samle så mange ulike publikumsrettede funksjoner i ett bygg. Det gir store miljøgevinster på energibruk, men ikke minst har det en stor sosial effekt – det er også en viktig miljøge-vinst, sier Svendsen.

Prosjektstyring og tverrfaglighet Svendsen trekker fram fagkunnskap og fo-kus på tverrfaglighet som arkitektkontorets store styrke. Gjennom arbeidet med det ca 50 000 m2 store Folkehelseinstituttet har kontoret opparbeidet gode erfaringer som er bragt videre i prosessen med Livsviten-skapsbygget. Prosjektorganisasjonen er rig-get med tverrfaglige temagrupper som sam-handler seg fram til de gode løsningene. Det er et bygg som skal bygges, og alle må dra lasset i samme rettning. Det krever nye må-ter å tenke prosjektorganisasjonen på.

– Vi legger vekt på å styre prosjektene innenfor økonomiske rammer og tidsfris-ter, sier Svendsen.– I de fleste prosjektene utøves prosjekte-ringsgruppeledelsen av våre egne, meget

kompetente og erfarne medarbeidere. Det er arkitekten som har det helhetlige per-spektivet i et prosjekt – og det er essensielt å bevare det overblikket gjennom alle de store og små prosessene som fører fram til et ferdig bygg, forklarer han.– Den erfaringen og kompetansen vi har høstet fra store offentlige prosjekter, bør være attraktiv også for seriøse private eien-domsutviklere.

Miljøet kommer førstFor RATIO arkitekter er miljøaspektet inn-vevd i prosessen fra konsept til ferdig bygg. Vi har vært heldige og fått lov til å arbeide med mange prosjekter der miljø og bære-kraft står i fokus – og der dette ikke er ut-talt fra oppdragsgiver, vil vi gjerne være en pådriver for å øke oppdragsgiverens ambi-sjoner. Våre medarbeidere har generelt høy miljøkompetanse og sterkt engasjement, og vi har arkitekter i staben med særlig kom-petanse innen feltet, med sertifiseringer som BREEAM A+P (akkreditert profesjo-nell) og BREEAM NOR Revisor.

Gode miljøløsninger er god teknologi, og RATIO er gjerne pådrivere i den prosessen. Men et bærekraftig bygg er så uendelig mye mer. Kontoret har fokus på inneklima, uni-versell utforming i bred forstand – og i et land der vi oppholder oss innendørs "halve året" kan vi aldri få nok dagslys. I et stort laboratorie- og undervisningsbygg som Livsvitenskapsbygget med krav til store, effektive og generelle arealer, blir det dags-lysforhold langt over forskriftskravene.

– Gode miljøløsninger er god kvalitet, der-for lønner det seg også i et lengre perspek-tiv. Jeg tror vi ser en øket bevissthet rundt dette hos oppdragsgiverne, det være seg det offentlige eller de private. Mange er, som oss, drevet av sitt eget engasjement rundt dette – men de bærekraftige løsningene tvinger seg fram. Skal vi nå togradersmå-

OM RATIOARKITEKTER

Om Ratio Arkitekter - Med over 50 arkitekter et av landets største arkitektkontorer - Et ledende arkitektmiljø innen miljøriktig prosjektering- Tegner prosjekter innen alle størrelser, fra eneboliger til store sykehus - Særlig stor kompetanse innen prosjektering av større, komplekse bygg- Tegner for tiden Norges største universitetsbygg – Livsvitenskaps- bygget ved UiO

På www.ratioark.no finner du masse informasjon om kontoret og prosjektene

let, må det handles nå! Der har alle vi som prosjekterer, bygger eller drifter bygg et stort ansvar og stor innflytelsesmulighet.

– Vi arbeider med gode miljøløsninger fordi det er viktig å bidra til en bærekraftig frem-tid – men vi tror også på det som en god og nødvendig forretningsstrategi. Og så er det faglig morsomt – det åpner mulighetene for ny, spennende og rik arkitektur, avslutter Svendsen.

12


Det er store penger å spare på en mest mulig effektiv byggeprosess. Med BM Portalen kan man fi nne produkter, søke på egenskaper og miljømerking. Man har et nyttig planleggingsverktøy som gjør byggingen mer rasjonell.

- Byggeprosessen blir gjennomført på en ryddig og smart måte, sier Per Anders Ruud, Salgssjef Proff i Byggmakker.

Med BM Portalen får man full oversikt over priser, ordre, fakturaer og kjøps-historikk. Tjenesten er tilgjengelig hele døgnet og man kan bestille varer levert til byggeplass, eller hente det man trenger ferdig pakket i butikk.

- Dette forenkler hverdagen for håndverkerne. Vi har tilgjengeliggjort all vareinformasjon, slik at man lett kan bestille varer. Dette er markedets mest komplette bestillings- og planleg-gingsverktøy for håndverkerne. Spart tid for håndverkerne er gunstig for alle parter, sier Ruud.

God dokumentasjon er enkeltEn annen stor fordel med BM Portalen, er at det blir enklere å sikre god doku-mentasjon gjennom byggeprosessen. All dokumentasjonen er samlet og tilgjengelig på ett sted.

- Alle som skal bygge eller pusse opp, er tjent med å tenke på dokumentasjon i løpet av byggeprosessen, og vi gjør dette praktisk og strømlinjeformet for kundene.

Han mener alle bør tenke på doku-mentasjon og miljøavtrykk, enten man er hobbysnekker som skal pusse opp hjemme, eller en profesjonell entreprenør som skal utvikle store prosjekter.

- Med Byggmakker kan man være trygg på at man får varer av topp-kvalitet. Vi skal være best på doku-mentasjon og miljøsertifi sering, avslutter Ruud.

Gode grunner til å brukeBM Portalen• Forenkler byggeprosessen, frigjør tid og sparer penger

• Full oversikt over priser, ordre, fakturaer og kjøpshistorikk

• Tilgang til lagerstatus på fl ere tusen produkter

• Enkel bestilling av varer til byggeplass

• Hent produktbilder, montering sanvisninger og dokumentasjon

• Tilgang til lover, forskrifter og risikovurdering

• Integrert mot kalkulerings- verktøy

• Registrerer parallelt i ByggDok

Best på kvalitetByggmakker har det du

trenger, enten det er snakk om trelast, byggevarer og verktøy.

Med 90 butikker i Norge, er veien sjelden lang til nærmeste

utsalg. Byggmakker har de rette produktene for deg.

Finn din nærmesteforhandler på

www.byggmakker.no.

Byggmakker gjørbyggeprosessen enklereByggeprosjekter kan være krevende. Det er mange ting å tenke på og mye som skal klaffe. Heldigvis har Byggmakker både kunnskapen og verktøyene som skal til for at byggingen skal gå på skinner.

13


vordan kan man skape mer ef-fektive byggeprosesser? Et sted å starte er å få alle til å snakke samme stammespråk og effek-

tivisere informasjonsflyten.

Norsk Eiendom og Bygg21 har derfor gått sammen med referansegruppen EBA, Difi og Statsbygg for å finne ut hvordan byg-geprosesser kan bli mer trimmet og forut-sigbare. Resultatet er en ny fasenorm som kommer i august.

– Allerede ved lansering er normen, uten sammenligning, den beste normen for fas-einndeling av byggeprosjekter i Norge, sier Sverre Tiltnes, prosjektleder for Bygg21. Etter hvert vil vi også få brukererfaringer, som vil bidra til verdens beste norm for fas- edeling, norske forhold og internasjonal samhandel.

Hovedmålet med den nye fasenormen er bedre informasjonsflyt gjennom hele pro-sjekterings- og byggingsprosessen gjennom en input/output-logikk i alle steg, og en fel-les informasjonsstruktur basert på dette.

Lærer av StorbritanniaNTNU fikk i oppdrag å skape et diskusjons-grunnlag, basert på den veletablerte «RIBA plan of work»-normen fra Storbritannia.

– Vi så behovet for å utvikle en felles fas-enorm for å øke effektivitet og samspill i næringen, sier Tiltnes. NTNU har i hovedsak gjort to tilpasninger

fra RIBA: Den norske versjonen inklud erer et fullt livsløp av bygget og tre klare pers-pektiver til faseinndeling (eier/investor, bruker og utførende).

Gjennomfører steg for stegI likhet med RIBA har den norske fase -normen en input-, prosess- og output-tan-kegang. Den sier ingen ting om hvem som gjør hvilke oppgaver, men den viser hvilket perspektiv som må benyttes for at bygge-prosjektet kan ta det neste steget.

– Normen er tilpasset rettsapparatet og næ-ringens praksis i Norge. Den er nøytral med tanke på entrepriseformer, fleksibel når det gjelder rollebetegnelser og -innhold, og ikke like detaljert som RIBA. Vi bygger vi-dere på det beste fra den britiske modellen, forklarer Tiltnes.

"Mor Åse kommeri morgen"Byggeprosjekter kan være svært krevende. Det er mange aktører involvert og mye som skal samkjøres i tid. For sene avklaringer og misforståelser har kostet mange prosjekter mye. Det kan fort bli like dumt som at mor Åse glemte å komme til forestillingen. Det blir ikke noen god Peer Gynt-forestilling av det.

Foto: Ville Hyvönen, (CC BY-SA 2.0)

God timing er avgjørende i teater og i byggeprosesser. Mor Åse kan ikke ankomme scenen når hun føler for det. Fasenormen skal skape tydelighet om hvilke roller som skal utøves når i byggeprosjekter.

Versjon 0 av normen ble presentert under bygge-dagene i mars og dannet

grunnlag for skriftlige tilbakemeldinger og inn-spill under høringsmøtet

2. juni.

Strategisk definisjon

Programutvikling ogkonseptuvikling

Forprosjektutvikling

Utviklingsgrunnlagproduksjon og leveranser

Produksjon og leveranser

Overlevering og ibruktagelse

Bruk

Avhending

MODELLENS ÅTTE FASER

1

2

3

4

5

6

7

8

Bedre flyt og e�ektivitetVersjon 0 av normen ble presentert under byggedagene i mars og dannet grunnlag for skriftlige tilbakemeldinger og innspill under høringsmøtet 2. juni.

Under høringsmøtene ble det diskutert om man skal inkludere offentlig saksbehand-ling som fjerde perspektiv i denne sam-menhengen.

Høringsmøtene 2. juni viste spesielle nor-meringsbehov rundt begrepene som er i bruk for å definere prosessfaser, roller og leveranser.

– For tiden finnes det mange misforståel ser rundt disse begrepene i næringen, særlig mellom bestillere og leverandører av rådgi-vings- og byggetjenester, sier Tiltnes.

– Aktørene i BAE-næringen bruker i dag «lokale dialekter». Med den nye fasenor-men får hele bransjen et felles «stamme-språk», avslutter Tiltnes.

Det kom mange gode innspill innen hø-ringsfristen ble avsluttet 4. juni. NTNU skal nå innarbeide bidragene og publisere den nye fasenormen i løpet av august. Om alt går etter planen, kan den tas i bruk tidlig i september.

Norsk Eiendom og Bygg21 takker alle som har kommet med tilbakemeldinger og inn-spill.

H

14


Å kjøpe en ny leilighet eller eiendom kan være en risikosport. Du legger flere millioner kroner på bordet – lånte penger som du kanskje må betale avdrag på i 20–30 år. Du er avhengig av å få det du er blitt lovet, men hvordan kan du vite sikkert at du har gjort et godt kjøp – at alt er som forventet og at det ikke finnes skjulte feil og mangler?

Vri om nøkkelen, åpne døren og senk skuldrene

Heldigvis finnes det seriøse og dedikerte entreprenører du kan stole på.

– Fornøyde kunder er vårt viktigste mål på om det har vært en vellykket byggepro-sess, sier Rune Tunhøvd, R/K/HMS-sjef i BundeBygg.

BundeBygg har null feil som mål i byg-geprosessen, og firmaet har tatt en rekke

grep for å sikre kvalitet i alle ledd. Entre-prenøren har blant annet sett at trivsel på arbeidsplassen og et godt samhold gir dyk-tige og motiverte ansatte, samt at utstrakt bruk av digitale verktøy forenkler arbeidet med å dokumentere byggeprosessen.

– Det vil alltid lønne seg å gjøre ting riktig første gangen. For å få til det har vi gått systematisk til verks for å plukke opp og rette feil underveis, og vi har satset på bedre og mer omfattende planlegging tidlig i prosjektet, sier Tunhøvd.

I tillegg har alle ansatte fått hver sin lille «bibel».

– Det stemmer. Vi har et eget hefte som heter «Sånn gjør vi det i BundeBygg». Den skal hjelpe oss å unngå gjengangerfeil. Vi har gjort mye for å bedre kvaliteten på byg-geprosjektene, og det merkes i den andre enden.

Med sine 190 ansatte, er BundeBygg en av de større entreprenørene på Østlandet. Firmaet bygger både næringsbygg og boli-ger.

– Vi har fått mange nye prosjekter og har stor ordreinngang i tiden framover. Jeg tror det skyldes at vi har et veldig stort fokus på

et godt samarbeid med kundene våre. Når du skal investere millioner av kroner i et byggeprosjekt er det helt avgjørende at du kan stole på at entreprenøren leverer til rett tid og med god kvalitet, sier Tunhøvd.

– Jeg tror en av de store fordelene med å velge oss, er at det er kort vei fra håndverke-ren til sjefen. Den høyre hånda vet hva den venstre gjør, og vi bryr oss om hverandre.

Dyktige og godt motiverte ansatte er den viktigste ressursen vi har, sier Tunhøvd.

Menneskene er den viktigste inn-satsfaktoren

Dette bekreftes av Elena Dal Martello, som er utdannet ingeniør og har jobbet som trainee for BundeBygg i snart to år.

Slik gjør vi det i BundeBygg

BundeBygg har null feil som mål i byggeprosessen, og firmaet har tatt en rekke grep for å sikre kvalitet i alle ledd.

Rune TunhøvdR/K/HMS-sjef

" Fornøyde kunder er vårt viktigste mål på om det

har vært en vellykket byggeprosess".

Elena Dal MartelloIngeniør

"Jeg trivdes fra dag én, og jeg gleder meg til å gå på

jobb hver dag. Bunde-Bygg er en bedrift med veldig gode verdier – vi

ler mye, og arbeidsmiljøet er godt".

– Jeg trivdes fra dag én, og jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag. BundeBygg er en bedrift med veldig gode verdier – vi ler mye, og arbeidsmiljøet er godt, sier hun.

Dal Martello flyttet fra Italia til Norge i 2009 for å ta en doktorgrad som industriell ingeniør ved NTNU. Som trainee fikk hun prøve seg i flere ulike deler av konsernet, blant annet innen prosjektering, kalkula-sjon, på byggeplass og i Bunde Eiendom.

– Jeg er snart ferdig som trainee og var heldig som fikk muligheten til å bli godt kjent med firmaet. Hver avdeling var bra, og hver gang jeg måtte forlate en avdeling savnet jeg den. BundeBygg har vært flinke til å tilpasse stillingen til meg og finne ut hvordan jeg kan bidra, sier hun.

Dal Martello mener at samholdet er en stor styrke for bedriften, og at det motiverer de ansatte til å gjøre en bedre jobb.

– Folk har lyst til å gjøre det bedre, og det liker jeg. Jeg liker ikke et statisk miljø der man nøyer seg med å ha det «helt greit». Hos BundeBygg vil vi bli bedre og bedre. Underentreprenørene er alltid veldig glade når de får oppdrag for oss. BundeBygg tar godt vare på folk og behandler oss bra, av-slutter Dal Martello.

foto: Kimm Saatvedt.

15


Sverre Tiltnes, daglig leder i Bygg21, kjenner byggebransjen fra innsiden, som «skapende og stolte». Nå leder han det myndig-hetsoppnevnte samarbeidsprosjektet Bygg21 som skal modernisere bransjen, ”smøre” alle tannhjul og løfte produktiviteten og bære-kraften opp til et nivå som er det 21. århundret verdig.

Her skisserer Sverre turen fram til at Norge blir «verdensmester i verdiskapende bygg som tjener sin hensikt». Boliger, yrkesbygg og gode steder som skaper gode livsvilkår for store og små er målet. Her er Sverres forslag til veivalg. Som på en hvilken som helst tur er det imidler-tid viktig å tilpasse seg forholdene. (Men � ellvet-tregelen om å snu synes Sverre dårlig om.)

Vel fremme ser landskapet slik ut: næringens konkurransekraft er sunn og sterk, samspillet i næringen og med myndighetene, er blitt så kostnadse� ektivt at hele verden tar etter den norske modellen, og våre bygg og byer er synlige bærere av Brundtland-kommisjonens bærekraftsbegrep, - hvor miljø, økonomi og sosiale kvaliteter er bragt til et nivå som skaper stolthet og lykke.

God tur!

5 års turforslag for norsk bygge- og eiendomsnæring.

16


17


Miljø, økonomi og samfunns-ansvar er viktige verdier for Block Watne. Det innebærer fokus på bokvalitet, større tempo i boligutbyggingen og vektlegging av det interne arbeidsmiljøet for administre-rende direktør Ole Feet i Block Watne. – Vi bygger høyere og tettere der folk ønsker å bo. Det gir den største miljøgevin-sten, understreker han.

– Vi legger vekt på å bygge boliger som har sentral beliggenhet og nærhet til kollektiv-tilbud. Det å gjøre folk i stand til å benytte kollektivtransport i dagliglivet, både i jobb og fritid, bidrar mer til bærekraftig bolig-bygging enn stadig høyere tekniske spe-sifikasjoner, sier Feet. Dessuten bygger vi leiligheter, og i stor grad i tre, som gir det minste fotavtrykket rent miljømessig, sier han.

– Sentralt beliggende boliger nær trafik-knutepunkter avlaster veier og reduserer utslipp og bidrar derfor mer til å redusere utslipp enn ensidig fokus på tettere hus med mer isolering, mener Block Watne-di-rektøren. – Vi følger naturligvis gjeldende forskrifter, men vi er opptatt av å tenke

miljø i en større sammenheng. Eksempler på denne tenkingen finner vi for eksempel på Vardefjellet i Skedsmo, der Block Watne har bygd 240 leiligheter i et villaområde. – Variert bebyggelse gir muligheter for både seniorer, single og familier. Flere behov blir dekket i viktige knutepunktlokasjoner.

Økt byggetakt nødvendigOle Feet og Block Watne er også opptatt av de stadig høyere boligprisene og mener løs-ningen er enkel. – Det eneste tiltaket som vil gi varig stabilitet i boligprisene er å øke

byggetakten og dekke behovet i en økende befolking, konstaterer han. Han etterlyser vilje blant politikere og forvaltning til å leg-ge forholdene bedre til rette. – I en by som Oslo, som vokser med 15–16 000 innbyg-gere i året, bygges det bare 2–3000 boliger. Behovet er på minst 6–7000, og forholdene må legges til rette både gjennom regulerin-ger og byggetillatelser, understreker Feet. – Et godt og stort nok tilbud til de som søker bolig, vil dessuten gi større konkurranse

mellom aktørene, billigere og flere boliger – og dermed ha en prisdempende effekt.

Feet trekker også frem de stadig mer kre-vende byggeforskriftene. – Hvorfor er det for eksempel nødvendig med 150 cm «rul-lestolsirkel» i Norge, mens EU og Sverige klarer seg med 130 cm, spør han retorisk.

Bekjemper arbeidslivskriminalitetByggebransjen sliter med økende arbeids-livskriminalitet og til dels useriøse aktører. Bruken av innleid arbeidskraft brer om seg,

noe som kan skape uklare ansvarsforhold, snarveier og i siste instans dårlig kvalitet og direkte kriminelle forhold. – I Block Wat-ne er vi bestemte på å bruke egenansatte tømrere og håndverkere. Vi vil være am-bassadører for en god næring, og har eget opplegg for lærlinger. Det er viktig å legge forholdene til rette slik at unge mennesker som er mer praktisk enn teoretisk anlagte, får en inngang til arbeidslivet. Myndighe-tene må sørge for at det blir lønnsomt og at-

Block Watne står for kvalitet

foto: Block Watne

traktivt å ta inn lærlinger, understreker Feet.

Som et ledd i arbeidet med å skape stabile og gode arbeidsforhold, har Block Watne et stort reservoar av tomter som skal utvikles til boligområder. Med 16 000 tomter, er det til enhver tid en rekke prosjekter under ar-beid i regi av Block Watnes 19 distriktskon-torer.

–Vi klarer å ha mindre svingninger enn mange andre aktører, og slipper i stor ut-rekning å basere oss på innleid arbeids-kraft.

At det skaper gode boliger, er ikke Block Watne-direktøren i tvil om. – Når vi byg-ger, er det lite som er overlatt til tilfeldig-hetene. 70 kvadratmeter som er gode å bo på gir større bokvalitet enn hundre dårlig planlagte kvadratmeter. Vi jobber med de beste aktørene, skaper gode planløsnin-ger og kvalitet i alle detaljer – synlige som usynlige.

Ole Feet smiler. – At vi har så få reklama-sjoner, viser at vi lykkes.

"Vi legger vekt på å bygge boliger som har sentral beliggenhet og nærhet til

kollektivtilbud. Det å gjøre folk i stand til å benytte kollektivtransport i daglig-livet, både i jobb og fritid, bidrar mer

til bærekraftig boligbygging enn stadig høyere tekniske spesifikasjoner"

Ole FeetAdministrerende direktør

Block Watne AS

Åtte nye leiligheter på Varde�ellet som blir ferdig byg-get høsten 2015, er lagt ut for salg.

Boligene bygges av Block Watnes egne ansatte tømrere.

Block Watne har siden 2006 bygget over 240 boliger på Varde�ellet i Sørum kommune nord for Oslo. Uteområ-dene er bilfrie med underjordisk garasjeanlegg.

18


Varmekabler Kilden til et miljøvennlig og godt inneklima

Gulvvarme med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde. Et varmt gulv er en stor varmeflate med lav temperatur og jevn varmefordeling, som bidrar til mindre energiforbruk. Gulvvarme gir et komfortabelt innemiljø! Med en moderne termostat med mulighet for å forhåndsinnstille dag- og nattsenking, kan temperaturen i rommet reguleres presist gjennom hele døgnet i forhold til individuelle behov. Dette er en fordel sammenlignet med alternative og tregere systemer, som ofte blir dyrere jo mindre oppvarmingsbehovet er.

Dagens forskrifter stiller strengere krav til isolasjon, vinduer og energieffektivisering av boliger. Det totale varmebehovet i en bygning er derfor lavere enn tidligere. Det betyr færre dager med behov for oppvarming, samtidig som det stilles krav til effektiv regulering.

Alt dette passer godt sammen med de egenskapene elektrisk gulvvarme innehar:

• Energiøkonomisk, rask og presis styring

• Gir varme der du ønsker det, hvert rom styres individuelt

• Gir jevn og optimal varmefordeling i rommet

• Er enkelt i bruk og har relativt lave installasjonskostnader

• Usynlig - tar ingen veggplass

• Avgir ingen lukt eller lyd (ingen surkling i rør, lyd fra vifter etc.)

• Er vedlikeholdsfritt (ingen pumper eller motorer)

• Har lang levetid

Nexans Norway AS har produsert kabler for norsk byggevirksomhet i 100 år, og tilbyr 20 års garanti på varmekabler.

www.nexans.nowww.nexans.no

Din leverandør av varme- og installasjonskabler til bærekraftige bygg!

Foto

: So

mfy

Dynamisk solskjerming er integrert i fasaden på Akers Solutions bygg på Fornebu ved Oslo.

Somfy Norge har levert styringssystemer til solskjerming for de fl este Barcode-byggene.

agens fokus på miljø gjør at bygg-herrer, ingeniører og arkitekter verden over ser etter løsninger til å

senke energiforbruk i næringsbygg.

Dynamisk solskjerming bruker automatikk til å måle solinnfall og regulere persienner, markiser og screens slik at dagslys og skjer-ming utnyttes best mulig. Behovet for både oppvarming og nedkjøling reduseres både sommer og vinter, noe som kan gi opp mot 35% energisparing.

TrivselBygg med dynamisk solskjerming er ikke bare mer miljøvennlige, men også bedre på inneklima og trivsel. Ved å slippe inn dags-lys uten å slippe inn plagsomt solskinn og unødig varme, øker arbeidseffektiviteten. De som jobber der får mer stabil tempera-tur, bedre lysforhold og bedre utsyn. Der-med øker trivselen.

-Jeg er veldig glad i persienner, da, sier Trond Nordby, prosjektansvarlig og Coun-try Manager i Norge. -Vi har en lav solbue som gjøre at solen ofte skinner inn gjennom vinduene. Med persienner kan vi fi ltrere di-rekte stråling, men samtidig utnytte dags-lyset og ha sikt ut.

Somfy leverer styringsautomatikk til næringsbygg i hele landet gjennom sine samarbeidspartnere, som er byggherrer, arkitekter, elektrikere og leverandører av solskjerming.

Lysere fremtid med Somfy

-Vi har spisskompetanse på solskjerming for næringsbygg, sier Nordby som har job-bet i Somfy i 20 år. –Vi er gjerne med i plan-leggingsprosessen og på byggemøter for å gi råd og løsninger underveis.

BREEAMNordby legger til at Somfy Norge er med-lem i Green Building Counsil. -Vi har derfor kunnskap for å velge produkter og løsnin-ger som bidrar til å gi byggeprosjektene en høy BREEAM-sertifi sering.

Fra 2015 leverer de også anlegg med tråd-løs toveiskommunikasjon til motorer. -Sli-ke løsninger vil kunne styres fra apper på mobiler og via pc, forteller Nordby. -Hver enkelt bruker vil kunne manuelt overstyre lysinnfallet i sitt eget miljø, mens automa-tikken likevel fungerer optimalt.

Somfy er et fransk varemerke som er repre-sentert i 60 land gjennom et nettverk av 76 datterselskaper og 60 kontorer. Selskapet ble grunnlagt i 1969 og er verdensledende innenfor motorer og automasjon til dyna-misk solskjerming. Somfy i Norge har 7 an-satte og holder til på Skedsmokorset.

Dynamisk solskjerming gir økonomiske og menneskelige fordeler.

D

Kontakt: Telefon 41 57 66 39, eller [email protected].

I Trond NordbyCountry manager

19


Blir herre i eget husWatrium AS eies av Anders Wilhelmsen med familie. Selskapet ble etablert i 2003, og har tidligere satt bort forvaltningen av eiendommene, noe som medførte en viss avstand til virksomheten. Nå etableres en egen organisasjon som skal stå for for-valtningen, hvilket innebærer en sterkere tilknytning til egne eiendommer, og mer delaktighet i den daglig driften. Pr. i dag er det jeg, Anders og Kristin Wilhelmsen, som holder tak i den daglige driften av sel-skapene. Driftssjef er på plass 17. august, og Malling overtok den økonomiske for-valtningen 1. april. Anders Christian Wil-helmsen starter også å jobbe for Watrium fra London 1. august. Med denne organise-ringen er vi rigget for noen år fremover sier eiendomsdirektør Jørn Torstein Grini.

Selskapet forvalter ca. 90 000 kvm med næringsbygg i Oslo-området, i tillegg til ei-endom i Sverige og Baltikum. Eiendomme-ne har et utviklingspotensiale på ca. 60 000 m2 på egne tomter, der utvikling vil skje i takt med markedsetterspørsel.

Vil være best på miljøansvarWatrium tar samfunnsansvar gjennom å bygge energieffektive og miljøvennlige bygg. I porteføljen fi nnes Sandstuveien 68 på Ryen. «Nr. 68» mottok nylig sertifi kat for oppnåelse av Breeam Nor Excellent, og er energibygg klasse A.

Bærekraftige eiendommer vil bli stadig mer etterspurte i framtiden. Vi opplever at

Watrium – en moderne og miljøvennlig eien-domsforvalterDet er ikke hver dag man kommer over kontorlokaler som er topp både på beliggenhet og miljø. Men de finnes – og nå er noen av de mest attraktive lokalene på markedet.

stadig fl ere bedrifter ønsker å ta miljøan-svar, og da er det naturlig å velge bærekraf-tige bygg, f. eks. dokumentert via BREEAM NOR, eller som i Bjørvika via kravene satt av Bjørvika Infrastruktur sier Grini.

Attraktive, ledige lokalerLokomotivet i porteføljen er Oslo Atrium. Bygget ligger vis a vis Oslo Sentralbanesta-sjon. Her kan man gå tørrskodd fra perron-gen på Oslo S og rett på jobb. Det er så sen-tralt som det kan få blitt, sier Grini. Bygget ble ferdigstilt i 2000, men har allerede opp-gradert ventilasjonsanleggene med tanke på mulighet for behovsstyring. Automatikk og andre energieffektive tiltak vurderes fortløpende.

De ledige lokalene vi har, sikter vi på å få leid ut selv i et fallende marked, sier Grini.

Tenker langsiktigWatrium har mange spennende prosjekter i tiden fremover. Firmaet skal blant annet oppføre et nytt bygg vis a vis Oslo Atrium i Bjørvika. Nå gjenstår kun å få Rammetil-latelse, og vi kommer om kort tid til å starte dialogen med entreprenører om byggeriet.

Watrium vil være et selskap med et godt rykte både i forhold til bærekraftig utvik-ling, og for leietakere. Vi tar et skritt av gangen, men Watrium blir en spennende og aktiv eiendomsforvalter/utvikler som det er verdt å følge med på i tiden framover, avslutter Grini.

20


SPAR TID MED LITEX®

2i1 MEMBRAN OG VÅTROMSPLATE I ETT

by

Les mer på Litex.no

KLAR TIL FLIS SAMME DAG

GARANTERT TETT

ENKEL Å JOBBE MED

Rask og eff ektiv montering av våtromsplater med membran.

De fl este kjenner dem – smøremembranene som påføres forut for montering av fl iser el-ler andre veggplater. Men det mange ikke er klar over, er at korrekt påføring av slike membraner er en langdryg prosess.

– Korrekt påføring av smøremembraner er både tid- og kostnadskrevende, sier konsernsjef Erik Øyno i Protan AS, en av verdens ledende produsenter av membran-løsninger. – Korrekt påføring krever opptil åtte lag, og membranen skal tørke mellom hver påføring. Det tar tid og koster penger, sier han, og legger til: – Dessuten er det svært vanskelig å kontrollere at dette blir gjort riktig i hvert enkelt tilfelle.

Alternativet: Våtromsplater medmembran

Men det fi nnes alternativer til å påføre fuktsperre med seks til åtte strøk. Sveiset banemembran i gulvet og våtromsplater

Fukt er boligens verste fiende, kan være helseskadelig for husets beboere og koster samfunnet milliarder av kroner årlig. Våtrom er naturligvis spesielt utsatt, og løsningen er membraner i gulv og vegger som skal stoppe inntrengning av vann og damp.

Sikre boligen med våtromsplater med innebygd membran

med godkjent membran inkludert på veg-gene er både enkelt og kostnadseffektivt å montere, og gir en garantert fuktsikret vegg. Platene skrus opp på veggen med spesialskruer, og skruehull, og skjøter tet-tes med spesialteip. Slik kan badet på bare få timer sikres forskriftmessig mot fukt. Når det gjelder gulv, er plater med mem-bran eller helsveiset banemembran mye mindre sårbare enn smøremembran under montering – ingen fare for at folk som går på gulvet, skal ødelegge membranen. Og platene og banemembranen danner perfekt underlag for fl iser eller andre overfl ater – de er helt «døde».

– Mange er ikke klar over at disse produk-tene er på markedet, men kombinert ba-nemembran på gulv og våtromsplate med membran på vegg er en god løsning som er både kostnadseffektiv og gir et mye sik-rere resultat enn smøremembran, avslutter Protans konsernsjef Erik Øyno.

21


Futurebuilt er en innovasjonsarena og et utstillingsvindu for de mest ambisiøse aktørene i bygge-næringen. De må yte litt ekstra, men til gjengjeld venter heder og ære, prioritert saksbehandling, reduserte gebyrer og faglig bistand. Og det lønner seg.

FutureBuilt - Oslo-regionens grønne utstillingsplass

Foto: Tove Lauluten

HAB Construction AS - Vi kan entreprenørskap!

www.hab.no

22


uturebuilt er et bredt offentlig og privat samarbeid mellom Oslo, Bærum, Asker og Drammen kommuner, Husbanken, Enova, Kommunal- og moderniserings-departementet, Direktoratet for byggkva-litet, Grønn Byggallianse og Norske arki-tekters landsforbund. Målet er å vise at

det er mulig å lage klimanøytrale byområder og arkitektur. Dette skjer gjennom å realisere en rekke forbildeprosjekter i fullskala, i regi av både offentlige og private utbyggere. 50 forbilder er målet innen 2020, og så langt er 37 prosjek-ter med i porteføljen og 15 står ferdig bygget. Satsningen omfatter både nybygg og rehabilitering, områder og enkelt-bygg, signalbygg og hverdagsarkitektur.

FutureBuilt er et utstillingsvindu nasjonalt og interna-sjonalt. De som realiserer byggeprosjekter i FutureBuilt får faglig bistand, oppmerksomhet, heder og ære. ”Utstilling” av prosjektene skjer løpende gjennom visninger både på byggeplass og i ferdige bygg. Profilering skjer også gjen-nom dagspresse, fagpresse, på konferanser og faglige ar-rangementer. I 2014-2015 er det avholdt hele 15 befaringer på FutureBuilt-prosjekter. Programmet og forbildeprosjek-tene er omtalt i anerkjente arkitekturtidsskrift både på en-gelsk, fransk, kinesisk og japansk, presentert i forbindelse med kongeparets statsbesøk til Tyrkia i 2013, på eiendoms-messen MIPIM i Cannes og i forbindelse med samarbeid om arkitektureksport med Polen.

De fire vertskommunene ønsker å ta lederrollen i utvik-lingen av mer energieffektive og klimavennlige byer og bygg. I potten legger de en rekke kommunale forbildepro-sjekter. Drammen bygget både Norges første passivhussko-le og nær-nullenergiskole. Asker og Oslo kommuner kjem-per nå om å bli den første i Norge til å bygge barnehager som plusshus. I Bærum planlegger en privat utbygger åtte plusshusboliger nær Kolsås stasjon. Gjennom FutureBuilt vil kommunene utvikle sitt eget forvaltningsapparat og bli bedre samarbeidspartnere for de mest ambisiøse private utbyggerne. Dette inkluderer bl.a. dialogbasert og prioritert saksbehandling og reduserte byggesaksgebyrer. Det nyter for eksempel Entra godt av når de nå vil realisere sitt nye næringsbygg i Oslo sentrum; Urban+, med mål om å være et forbildeprosjekt i FutureBuilt med både plusshusnivå, BREEAM NOR Outstanding og vugge-til-vugge konsepter.

Byggenæringen er kritisert for å være lite innovativ. Når det gjelder energi- og klimavennlig byggeri har det imidler-

tid skjedd en liten revolusjon de siste 8–10 årene. For 5–6 år siden fantes ikke passivhus i Norge. Med Powerhouse stod verdens første rehabiliterte nullutslipps kontorbygg ferdig. Meteorologisk institutt sitt nybygg Tallhall var det første bygget i Norge som brukte lavkarbonbetong, noe som nå langt på vei er konkurransedyktig hyllevare hos betong-leverandørene. Grønn mobilitet er mer enn el-bil, og alle forbildeprosjektene i FutureBuilt blir derfor utfordret på hvordan tilrettelegge for at ansatte, beboere og besøkende enkelt kan bruke bygget med utgangspunkt i å gå, sykle eller reise kollektivt.

Attraktive og ambisiøse forbildeprosjekter sprer entusi-asme og bred læring, skaper presedens og flytter grensene for hva som er mulig. Dette er nødvendig for å gi myndig-hetene tilstrekkelig erfaringsgrunnlag og ikke minst mot, ved utforming av nye fremtidsrettede forskrifter og virke-midler. Forbildeprosjektene var viktig erfaringsgrunnlag for myndighetenes arbeid med nye energiregler, og de vil være tilsvarende viktige som øvingsarena før innføringen av EUs nær-nullenergidirektiv i 2020.

Takk til alle utbyggere, entreprenører, arkitekter, rådgi-vere, kommuner og entusiaster som er med på å realisere framtidens byggeri i dag. Ambisiøse utbyggere som ønsker å ligge i front kan melde sin interesse, for det er plass til flere på laget!

Byggenæringen er kritisert for å være lite

innovativ. Når det gjelder energi- og klimavennlig

byggeri har det imid-lertid skjedd en liten revolusjon de siste

8–10 årene.

F

Befaring til kontorbygget Østensjøveien 27 i forbin-delse med FutreBuilt2015. Arkitekt: Henning Larsen Architects AS. Utbygger og entreprenør: NCC Property Development AS.

FutureBuilt spiller en viktig rolle i å ut-vikle forbildeprosjekter innen klimavenn-lig byutvikling og arkitektur. Sammen med ambisiøse utbyggere rehabiliterer vi og bygger nytt. 35 forbildeprosjekter er under prosjektering, under bygging eller er ferdigstilt. Halvveis i programmet kan vi fastslå at vi er godt på vei, og nå strekker vi oss enda lenger.

Bjørnsletta skole. Oslos første ferdigstilte passivhussko-le. Nominert til Oslo bys arkitekturpris 2015. Arkitekt: L2 Arkitekter AS. Utbygger: Undervisningsbygg Oslo KF. Entreprenør: Veidekke entreprenør AS.

Foto: Tove Lauluten

Oslo-regionen er Norges største byregion. Her skjer det nå en sterk vekst, med en forventet befolk-ningsøkning på 40 prosent de nær-meste 30 årene.

23


Taktekking med varmluft reduserer brannfaren betydelig.

– Protans takbelegg og membraner sveises ved bruk av varmluft og tilfredsstiller de nye sikkerhetsforskriftene. Først og fremst er de nye reglene en fordel for kundene, fordi faren for brann reduseres betraktelig, sier Erik Øyno, administrerende direktør i Protan.

Tidligere var det fritt frem for bruk av åpen flamme på nybygg. Den største endringen i sikkerhetsforskriftene er at forbudet mot bruk av åpen flamme nå også gjelder nye tak. Papp brennes fast med gassbrenner og flammekaster på taket. Det er dette forsikringsselskapene vil til livs.

– I Sverige har det vært forbud mot åpen flamme på tak lenge, og det er gledelig at Norge nå følger etter, sier Øyno. Svenskene har tilpasset seg forbudet ved å velge bort papp til fordel for takbelegg av andre materialer.

Det er Finans Norge som har utgitt sikkerhetsforskrifte-ne som fungerer som et påbud i forsikringsavtalene. Over-tredelse kan medføre at erstatning ved en eventuell brann reduseres eller bortfaller. Byggeier er plikter å sørge for at sikkerhetsforskriften følges.

Øyno oppfordrer forsikringsselskaper til å opplyse om de nye vilkårene. – Hvis byggeiere ikke vil bekymre seg for de nye forskriftene bør de velge Protans løsninger som er vari-ge, kvalitativt gode, tilpasset norsk klima, og ikke medfører åpen flamme ved montering, sier Øyno. Dersom varmear-beider utføres av ekstern håndverker eller entreprenør, må byggherren sørge for at sikkerhetsforskriftens krav følges.

– Ikke alle er klar over de nye forsikringsreglene fra Finans Norge. Det er viktig at byggherre vet hvilke regler som gjelder, sier Øyno.

Forbud mot åpen flamme på takDe fleste brannulykker ved tekking av tak skjer i forbindelse med bruk av åpen flamme, og fra 1. januar 2015 ble denne praksisen forbudt. Takbeleggsprodu-senten Protan ønsker de nye reglene velkommen.

I– Det er ingen tvil om at de fleste takbranner starter i forbindelse med bruk av åpen flamme i tekkearbeidet, sier Arild Tømte leder for Prosjekt-gruppen som består av representanter fra forsikringsbransjen, FNO og Norsk brannvernforening. Gruppen arbeider med en revidering av sikkerhetsfor-skriftene, og ser blant annet til sven-skenes praksis på området.

Erik ØynoKonsernsjef

24


En snart 30 år gammel norsk oppfinnelse kan bidra til å løse en av verdens største utfordringer. Den har til og med vært redningen for nødne fotballsupportere i lange toalettkøer.

Fotballstadionet «Estádio Castelão» i Forta-leza i Brasil, ble totalrenovert til fotball-VM i 2014. Stadionet er gigantisk: det kan på det meste huse over 67 000 tilskuere – to og en halv ganger så mange som Ullevaal Stadion.

Elektrisk stemning Tribunene var stappfulle og stemningen elektrisk, da Brasil spilte mot Colombia her i kvartfi nalen. Men i pausen oppsto det et problem: Plutselig skulle alle gå på do sam-tidig. Hvordan skulle man få kapasitet nok?

Utfordringen var at det rett og slett ikke er mulig å få inn nok vann gjennom rørene til så mange vannklosetter samtidig. Skulle alle brukt vannklosett, måtte vannet blitt akkumulert i store tanker før kampen.

Løsningen var heldigvis allerede på plass, i form av en smart oppfi nnelse fra Sunn-møre.

– Ved å bytte ut vannklosettene med va-kumtoaletter, ble vannforbruket redusert med 500 000 liter vann per fotballkamp, forklarer Bjarte Hauge, salgsdirektør i Jets™.

Vakumtoalettene fra Jets™ reduserer nemlig vannforbruket med 90 %. Dette har svært mye å si på steder der kapasiteten på infra-struktur for vann og kloakk er sprengt.

– Vi installerte 1000 vakumtoaletter ved Castelão, som med det ble verdens største vakuuminstallasjon på land, og problemet var løst, sier Hauge.

Men vannmangel handler om utrolig mye mer enn fotballsupportere i toalettkø. Det er i ferd med å bli en av våre største globale utfordringer.

– Vannmangelen er i ferd med å bli kritisk mange steder i verden, som for eksempel langs USAs vestkyst, der elvene har tørket ut, og de nå pumper opp så mye grunnvann at bakken synker under byene. Jeg tror ikke folk har skjønt alvoret, understreker Hauge.

Redusert forbruk er løsningenI Norge er det en allmenn oppfatning at vi har nok vann. Men det vi ofte glemmer, er at det også her i nord går med store meng-der energi for å få vannet rent.

– Nesten alt vannet vi bruker i Norge, er renset drikkevann. Vi spyler dyrebare drå-per i do. Det er et paradoks. Andre steder i verden er man langt mer bevisste på å redusere vannforbruket og utnytte gråvan-net bedre. Blomstene i hagen tar ikke ska-de av at du har dusjet i vannet først. Jets™ har smarte løsninger for dette, sier Hauge.

I selskapets kildeseparerende avløpssys-temer føres svartvann til en egen tank for oppsamling, mens gråvann føres til et eget gråvannsrenseanlegg. Jets™ leverer komplette desentrale avløpsløsninger for kildeseparering til både hus og hytter i Norden, men andre steder i verden er det vanlig å kildeseparere avløpet også i større bygg.

Spår vannklosettets dødVakumtoalettet til Jets™ er en velprøvd, driftssikker og miljøvennlig oppfi nnelse som attpåtil er ressursbesparende. Hvorfor har vi ikke tatt det i bruk alle mann?

– Godt spørsmål. Jeg tror det må en bevisst-gjøring til. Vannforbruk er også en viktig del av miljøperspektivet. Spart vann, betyr sparte energikostnader.

– Her er et svært enkelt miljøtiltak, der man kan redusere vannforbruket med 90 % uten å måtte ofre noe som helst på komforten, sier Hauge.

Hauge spår at teknologien kommer til å bli mer utbredt i tiden framover, fordi den vil lønne seg mer og mer i takt med at vann blir dyrere og vanskeligere tilgjengelig.

– 10–20 år fram i tid tror jeg det er mange plasser i verden de ikke kan ha vannklo-

Norsk løsning på globalt problem

Fra Sunnmøre til Brasil: Estádio Castelão fi kk norske vakumtoaletter og sparer 500 000 liter vann per. fotballkamp.

Bild: Estádio Castelão

Om Jets™- Leverer komplette, kildesparerende avløpssystemer med gråvannsrensing

- Har utviklet en vakuumteknologi som transporterer toalettavfall med luft

- Toalettene er svært fl eksible og kan benyttes i skip, hytter, hus, eller som mobile løsninger

- Toalettene reduserer vannforbruket med 90 %

Jets™ er bra for miljøet og bra for lommeboka. Les mer om hva vannsparing betyr for deg på www.jetsgroup.com.

– Nesten alt vannet vi bruker i Norge, er renset drikkevann. Vi spyler dyrebare drå-per i do. Det er et paradoks. Andre steder i verden er man langt mer bevisste på å redusere vannforbruket og utnytte gråvan-net bedre. Blomstene i hagen tar ikke ska-de av at du har dusjet i vannet først. Jets™har smarte løsninger for dette, sier Hauge.

I selskapets kildeseparerende avløpssys-temer føres svartvann til en egen tank for oppsamling, mens gråvann føres til et eget gråvannsrenseanlegg. Jets™ leverer komplette desentrale avløpsløsninger for kildeseparering til både hus og hytter

sett. Vann er allerede dyrt mange steder, og prisene stiger videre.

I Brasil har prisene åttedoblet seg i løpet av 2000-tallet.

– Dette er en teknologi som vil bli mer et-tertraktet. Da vi beveget oss fra skipsanlegg til landinstallasjoner, var det ren utopi å få dette inn i store bygg. Totalt sett har vi nå 10 000 landinstallasjoner i drift i hele ver-den, avslutter Hauge.

Vil ha økt bevissthet om vannforbruk:

Bjarte Hauge, salgsdirektør i

Jets™.

25


Statsbygg vil utvikle bygge- og eiendomsnæringen. Vi satser på å være en moderne og effektiv forvaltningsbedrift som går foran med forenkling og digitalisering.

Statsbygg jobber for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA), mot svart arbeid og mot sosial dumping.

Vår kompetanse på verdibevarende vedlikehold skal påvirke næringens standard og praksis.

WWW.STATSBYGG.NO

Foto: Jeton Kacaniku

Adm. dir. Harald V. Nikolaisen med SHA-teamet i Statsbygg.

Industrialisering = penger spartI et land som Norge, der høye lønninger

utgjør en stor del av kostnadene, er prefa-brikkering og standardisering nøkkelen til suksess for næringen. Presise produkter med optimal ytelse og kort installasjons-prosess der kunden får merverdier som kort ledetid og fleksibilitet i hele verdiska-pingskjeden er viktige bidrag fra byggeva-re- og betongelementindustrien.

I Byggevareindustriens Forening jobber man for en sterk norsk industri. Vi kjenner norske forhold og byggeskikk og leverer kvalitet. Det blir etterspurt i dag, og vi er sikre på at det vil bli etterspurt også i frem-tiden, sier daglig leder i foreningen Øyvind Skarholt.

I Øyvind SkarholtByggevareindustrien

Konkurransedyktig industri Norske byggevare- og betongelement-

produsenter møter sterk konkurranse fra utlandet. Konkurransen er en innova-sjonsdriver som bidrar til mer effektive produksjonsprosesser som gir konkurran-sedyktige produkter av høy kvalitet ut til byggenæringen. Norske byggevare- og be-tongelementprodusenter er lokalt eller re-gionalt forankret, dette gir kort vei til mar-kedet. Kortreiste produkter sammen med et sterkt miljøengasjement bidrar til at mange av produktene har en svært god miljøpro-fil sammenlignet med de som er produsert langt fra markedet.

Industrialisering av byggenæringen

Langt framme på miljø Norske produsenter er langt framme på

miljø. Klimagassutslippene ved produksjon av betongelementer er betydelig redusert de siste årene. Dette er et resultat av en bevisst satsing i hele betongnæringen der man har utviklet mer miljøvennlige beton-ger og der man utnytter betongen på en annen måte enn tidligere. Teknikken med å forspenne betongen gjør at man kan re-dusere mengden betong samtidig som man opprettholder ytelsen. Man får med andre ord mer funksjon for mindre materialbruk (more for less) – sier John Erik Reiersen i Betongelementforeningen.

Den norske byggevare-, og betongelementindustrien bidrar til en mer industrialisert og effektiv byggenæring. Mest mulig av produksjonsprosessen skjer i fabrikkanleggene hos de norske produsentene, prefabrikasjon av bygningsdeler bidrar til at antall avvik på byggeplassen reduseres, til at byggetiden blir kortere og at installasjons- og montasjearbeidene blir mer effektive.

Les mer på www.byggevareindustrien.no og www.betonglement.no

26


– Byggebransjen har vært for dårlig på inn-ovasjon, kvalitetssikring og effektivisering, men de har fått til noe helt enestående på miljø. BREEAM-ordningen er kanskje det beste miljøtiltaket ever, sier Skjæveland.

På samme måte som BREEAM har blitt en standard for miljø, håper Skjæveland at SMAP kan bli den nye merkeordningen for gode og produktive arbeidslokaler.

– Et godt bygg, er et produktivt bygg. Kan-skje vi kommer opp i 50 eller 100 kriterier for hva som utgjør en god arbeidsplass. Vi håper å skape en bred konsensus, sier Skjæveland.

Trivs best i öpna landskap?Så langt tyder studiene på at åpne kontor-landskap er langt bedre enn sitt rykte.

– I dag er noe av det meste kontroversielle du kan snakke om, åpne kontorløsninger. Finn den mest nøkterne, sindige mann i al-deren 50 til 60 år, og ta fra han cellekonto-ret. Da har du ikke lenger en sindig mann, men et ildsprutende monster, sier Skjæve-land lattermildt.

Overraskende nok tyder tilbakemeldingene fra spørreskjemaundersøkelser så langt på at folk, i motsetning til den allmenne opp-

Nå har et konsulent- og arkitektkontor satt seg som mål å finne svaret, og det de har kommet fram til så langt kan overraske mange.

– Jeg kvier meg nesten litt for å fortelle om hva vi har funnet så langt, fordi det bryter klart med det som er den allmenne oppfat-ningen, sier Oddvar Skjæveland, gründer, organisasjonspsykolog og faglig leder i Mellomrom Arkitekturpsykologi.

Skjæveland og firmaet hans har tatt initia-tiv til et omfattende forskningsprosjekt kalt «SMAP», som står for «smart», «attraktiv» og «produktiv». Målet er å skape en helt ny standard for god arbeidsplassarkitektur.

– Her har vi en arena som er av stor betyd-ning, et helt sentralt område for hele den yrkesaktive befolkningen, og så er det mi-kroskopisk med forskning, sier Skjæveland.

Ris og ros til byggebransjenSkjæveland mener byggebransjen har en lang vei å gå på mange områder, men han vil også gi ros.

Skal forske seg fram til den ultimate arbeidsplassen

Foto: Jarle Aasland

Oddvar Skjæveland skal forske på hva som gjør et bygg produktivt.

Det er liten tvil om at arki-tektur påvirker produktivitet i arbeidslivet. Men vi har forbausende lite kunnskap om hvordan de fysiske forholdene faktisk spiller inn på produktivitet, helse og velvære hos de ansatte.

fatningen, trives godt med åpne kontorar-beidsplasser.

– Folk er positive. I forbløffende og mas-siv grad. Det er nettopp denne typen my-ter rundt kontorløsninger vi skal teste. Vi skal gå vitenskapelig til verks og sette en ny evidensbasert standard for hvordan kontor-miljøet påvirker oss, forklarer Skjæveland.

Omfattende studier er nødvendig Det finnes lite forskning på dette området i dag, og resultatene fra studiene er spri-kende. Dessuten kan utenlandske studier sjeldent overføres til norske forhold.

I forskningsprosjektet skal det benyttes en rekke forskjellige metoder. Det skal gjennomføres laboratorietester med tem-peraturmålinger av de ansatte, dybdeinte-rvjuer og spørreundersøkelser med mange respondenter.

– Det er omfattende. Vi har med merit-terte forskere, store og toneangivende be-drifter, myndighetene, og vi får støtte av Forskningsrådet. Her er det et meget stort potensial for økt verdiskaping, så dette pro-sjektet er verdt å følge med på i tiden frem-over, avslutter Skjæveland.

OM SMAP

- om åpne kontorløsninger fremmer samhandling

- hvordan arkitekturen påvirker helsen – trivsel i jobb fritid

- hvilke faktorer som øker produktivitet

- hvordan ulike kontor-løsninger påvirker måten å lede på

- hvordan ulike kon-torløsninger påvirker kommunikasjonsmønstre og strukturelle forhold i organisasjonen

DETTE SKAL KARTLEGGES

- «SMAP» står for «smart», «attraktiv» og «produktiv».

- I prosjektet skal det forskes på hvordan arkitektur påvirker produktivitet.

- Hjernen bak prosjektet er Oddvar Skjæveland og Mellomrom Arkitektur-psykologi.

- Samarbeidsprosjekt mellom DiBK, Standard Norge, UiO, Copenhagen Business School, og Høg-skolen i Bergen.

Partnerbedrifter er LINK Arkitektur, Caverion, Multiconsult og Norwegian Property.

Forskningsrådet støtter prosjektet.

I "Det finnes lite forskning på dette området i dag, og resultatene fra studiene er sprikende."

27


ange tenker kanskje at det å installere en sparedusj eller korte ned litt på van-ningen av blomstene er det viktigste som skal til for å redusere vannbruken her til lands. Men ifølge Erland Buøen trykker skoen et helt annet sted.

– Det hjelper jo litt å installere sparedusj, men trykket bør ligge et annet sted. Det er galskap at vi i dag søler bort 30 % av vannet på lekkasjer i ledningsnettet.

Ifølge tilstandsrapporten «State of the Nation», utgitt av Rådgivende Ingeniørers Forening, er gjennomsnittlig lek-kasje i norsk vannforsyning på 32 %. Dette er høyt sam-menlignet med andre europeiske land som har helt ned mot 8 %.

Lekkasjer forekommer både i det kommunale ledningsnet-tetet og i de private stikkledningene til huseiere, og medfø-rer en unødvendig økonomisk og miljømessig belastning. I tillegg kan drikkevannet blir forurenset.

Advarer mot farlig drikkevann Buøen er konserndirektør i ENWA Water Treatment og styreleder i Vannklyngen. Vannklyngen er et tverrfaglig nett-verk innen vannbehandling og teller 77 medlemsbedrifter.

Mange av bedriftene i klyngesamarbeidet jobber med spørsmål om miljø og forsyningssikkerhet, og nå mener Buøen at noe må gjøres for å sikre trygt drikkevann i fram-tiden.

– Det lekker ut mye vann mange steder, og dette er ikke trygt hygienisk. Ved uhell kan man få lavt trykk, og da er det fare for at kloakk går over i drikkevannet.

– Usikkerheten knyttet til kvalitet på distribusjonsnettet fører stadig til at vannverkene må anbefale abonnentene å koke vannet før det brukes til matlaging og drikke. I januar måtte 35 000 innbyggere i Lørenskog koke vannet. Stort vedlikeholdsetterslepIfølge Buøen vil det store vedlikeholdsetterslepet medføre store kostnader de nærmeste ti-årene.

– Vi har et enormt etterslep med rehabilitering. Svært man-ge renseanlegg bør oppgraderes, og vi jobber hardt for å finne løsninger som gjør det mulig å utvide kapasiteten uten å bygge mer.

– De største kostnadene er ikke renseprosessen i seg selv, men bygningene. Graving og betongarbeid er dyrt. Vi må

MVannet som forduftetVisste du at ca. 30 % av vannet forsvinner på veien mellom renseanlegget og tappekranen din?

Dyrt med rensing: I Arendal desinfiseres vannet ved hjelp av UV / Ultrafiolett lys. Rensing og distribusjon av springvann er energi- og kostnadskrevende.

Erland Buøen

28


derfor fi nne løsninger som innebærer minst mulig av byg-ningsmessig arbeid, og heller satse på rørfornying.

Roboter og rørfornyingRørfornying er et samlet begrep for fl ere metoder for re-habilitering av vann- og avløpsledninger med minimale inngrep.

Ved å bruke roboter, eller andre metoder kan man fornye rørene fra innsiden, og på den måten unngår man å grave for å legge nye rør.

– Det foregår spennende utviklingsarbeid i Oslo kommune, hvor de til og med jobber med å fi nne gode løsninger for å koble stikkledninger på hovedledninger uten å måtte grave, sier Buøen.

Ifølge Buøen skyldes en stor andel av lekkasjene stikkled-ninger og påkoblingspunkter.

– Jeg tipper at at ca. halvparten av lekkasjene kommer her-fra, men vi har for lite informasjon om hvor vannlekkasjen er til å være sikre.

– Det er på høy tid å gjøre noe med dette problemet. Mange blir overrasket når jeg forteller at det er ambisiøst å skulle redusere lekkasjene til 20 %. Men vi som er i bransjen er ikke overrasket. Vi har vent oss til at det er slik selv om temaet har blitt diskutert i et par generasjoner..

Sløser store menger energiVann er ikke en knapphetsressurs i Norge. Drikkevannres-sursene her til lands kan potensielt dekke hele verdens be-folkning. Den store vannbruken har allikevel andre miljø-messige konsekvenser.

– Vi bruker store mengder energi helt unødvendig. Det går med mye strøm til pumpestasjoner og til rensing og distri-busjon av vann som aldri kommer til nytte – Vi tar vannet for gitt, og mange er ikke klar over hvor dårlig ledningsnettet er mange steder. Mange politikere er opptatt av å få lavest mulig pris, men det er ikke fornuftig i det lange løp.

Han mener at kvalitet og forsyningssikkerhet er det viktig-ste på lang sikt. Lavest mulig anskaffelseskost har vist seg å bli dyrt i lengden.

– Den dagen det ikke kommer vann fra krana, eller du ikke kan drikke springvannet uten å koke det først, vil folk for-stå alvoret, avslutter Burøen.

- Det er på høy tid å gjøre noe med dette

problemet. Mange blir overrasket når jeg

forteller at det er ambi-siøst å skulle redusere

lekkasjene til 20 %. Men vi som er i bransjen er ikke overrasket. Vi har vent oss til at det

er slik.

BREEAM-NOR er Norges fremste system for miljøklassifi sering av bygg, og formålet er å motivere til bærekraftig design gjen-nom hele prosessen fra prosjektering til overlevert bygg. Satsingen på bærekraft ga også bygget FutureBuilt-prisen for 2014.

– Det er klart vi er fornøyde med det, sier Moen. Han er opptatt av å presentere et bygg med mange kvaliteter.

– I dette bygget skal det føles godt å arbeide eller være på besøk. Derfor har vi lagt vekt på å skape lyse, romslige og luftige arealer, og materialvalg og design skaper et solid og kvalitetsmessig uttrykk, sier Moen.

Moderne fasiliteter Helsfyr er en av Oslos mest attraktive belig-genheter, sentralt og samtidig høyt og med bredt utsyn. Store glassfl ater lar både den

Grensesvingen 7 – et Excellent byggOslo Areal er stolte over å kunne presentere det nyrenoverte Grensesvingen 7 på Helsfyr. – Dette er et av Norges første totalrenoverte bygg som er sertifisert BREEAM-NOR Excel-lent, og med det skaper vi historie, sier teknisk direktør Gun-nar Moen.

spektakulære utsikten og masse lys falle inn i arealene.

I Grensesvingen 7 er det lagt til rette for en moderne livsstil. Den svanemerket kanti-nen, drevet av ISS, er det sosiale hjertet i huset, og tilbyr sunn og god mat gjennom arbeidsdagen – måltider som kan nytes i vinterhagen eller terrassen sammen med gode kolleger. Og som et ledd i miljøtenk-ningen har syklistene fått et ekstra godt tilbud.

– Bygget har sykkelkjeller med vaskeplass, og dusj og garderober står klare for de som velger sykkelen til jobb. Dessuten har byg-get treningsrom. Her er det lagt til rette for fysisk fostring, sier Moen. – God helse er viktig, og vi ville lage et bygg som refl ek-terer det.

OSLO AREALOslo Areal er blant Oslos største eiendomsselskaper, med en portefølje på 241 000 kvadratmeter. Selskapet er heleid av Gjensidige Forsikring ASA.

29


Se filmen om NorDan Solar på YouTube http://bit.ly/nordan-solar

www.nordan.no

NorDan SolarNeste generasjons solfangerSolfangere går lysere tider i møte med NorDan Solar. Den unike solfangeren monteres i fasaden sammen med vinduene. Det gir høyere e�ektivitet, enklere montering og et integrert design. Leveres som en komplett pakke, klar til installasjon.

Les mer på www.nordansolar.no

afgruppen.no/bygg

AF bygger næringsbygg for fremtiden

Alle våre prosjekter på Hasle i Oslo leveres med BREEAM-sertifisering

30


I Norge opplever vi ikke at rent vann er en ressurs det er knapphet på. Men vannet vi bruker skal transporteres, varmes opp og renses etter bruk.

et er prosesser som krever energi. Norge har som målsetting å re-dusere energiforbruket. Smarte

vannløsninger er med på å redusere ener-giforbruket. Fra 70 til 20 liter i døgnetNår du er ferdig på do og spyler ned, tenker du helt sikkert ikke på hvor mye vann som brukes. Du tenker heller ikke på at noen har laget produkter som i det skjulte har endret hverdagen og vannforbruket. I 1960 var det vanlig at hvert «skyll var på 12 liter. Hver av oss skyllet i gjennomsnitt ut 70 liter i døgnet. Nå skyller vi bare ut snaut 20 liter. Forskning, teknikk og design kan redusere vannforbruket dramatisk uten at det går ut over komforten. – For å sikre en bærekraftig utvikling prøver vi å formidle den kompetansen og teknologien Geberit har til alle som er in-volvert i byggeprosesser. Vi må slutte å se på vann som en selvfølge som vi kan sløse med, sier Arne Håkon Burdal, administre-rende direktør i Geberit Norge AS. Design og e ektivitetGeberit leverer produkter som installeres på bad i offentlige og private bygg. Design er

viktig for det brukerne ser og opplever. – Design er en velværefaktor og selvsagt også et av våre salgsargumenter. Akkurat som kvalitet og effektiv installasjon er ar-gumenter vi bruker overfor byggherrer, råd-givere og installatører. De er opptatt av det som skjuler seg bak veggene, sier Burdal. – Men toalett som fjerne vond lukt. Er ikke det bare et luksusproblem?

– For Geberit er det ikke det. Når noen luf-ter ut på toalettrommet, slippes det ut mye varme. Fravær av ubehag er definitivt også en miljøfaktor. Offentlige toaletter med høy brukerfrekvens er avhengige av hygienis-ke, berøringsfrie løsninger, god kvalitet og driftssikkerhet, påpeker Burdal.

Han forteller at Geberit for mange år siden spisset fokus mot rør- og sanitærløsninger. Konsernet utviklet en miljøstrategi i 1990. Geberit har som målsetting å redusere kostnader, risiko, miljøpåvirkninger og å øke økologieffektiviteten med fem prosent i gjennomsnitt hvert år. Miljøvennlig og billigere med plastrørIkke alle er villige til å ta i bruk nye løs-ninger. Myndighetene er for eksempel mer

opptatt av vannskader enn vannkvalitet. Geberit har utviklet en løsning hvor de forskjellige «tappesteder» på badet er seri-ekoblet. Det forhindrer stillestående vann i rørene. Den norske løsningen, med pa-rallellkobling fra en sentral og rør-i-rør gir ikke den samme vannkvaliteten. I Norge vil man ha denne løsningen for at det skal være lett å reparere og hindre vannskader.Blant en del rådgivere og installatører er tankegangen at det gamle og kjente føles trygt. Så lenge det tilfredsstiller dagens krav og normer er det ingen grunn til å gjøre endringer.– Det er dessverre en holdning vi møter her og der. Det gjelder for eksempel bruk av plastrør istedenfor rør av metall både

til avløp og tilførsel. Geberit har vært med på å utvikle en mansjett som gir optimal brannbeskyttelse av avløpsrør. Geberit har også utviklet løsninger for å redusere støy fra avløpsrør og sanitærinstallasjoner. Plast er, sett i et totalperspektiv som inkluderer produksjon, transport og gjenvinning, mer miljøvennlig enn metall. Når plastrør også koster mindre enn rør i metall og er enklere å installere har vi en vinn-vinn-situasjon. Billigere og mer effektive installasjoner

Smarte mennesker lytter til råd

Smarte mennesker lytter til råd

Lavere vannforbruk og bedre vannkvalitet er viktig i Norge også.

Titanic Belfast er et opplevelsessenter knyttet til det legendariske skipet Titanic som ble bygd i Belfast.

Operaen i Oslo blir flittig besøkt av turister fra hele verden.

OM GEBERIT

Geberit Group er ledende i Europa innen sanitærprodukter. Geberit har operasjoner i hele verden, med lokal tilstedeværelse i de fleste europeiske land. Selskapet tilbyr unike verdiøke- nde produkter når det gjelder sanitært- eknologi og baderomsporselen. Produksjonsnettverket omfatter 35 produksjonsanlegg verden over. Selskapet har hovedkvarter i Rapperswil-Jona, Sveits. Med mer enn 12 000 ansatte i over 40 land, genererer Geberit et nettosalg på CHF 2,9 milliarder.

D

som også er mer miljøvennlige, eksempli-fiserer Burdal. Komplett leverandørI april kjøpte Geberit Sanitec med 15 aner-kjente merkenavn innen baderomsinnred-ning, blant annet Porsgrund og Ifö. – Det betyr at vi vil bli en komplett leve-randør av produkter til hele badet. Vi vil stå enda sterkere som rådgivere slik at bygge-bransjen kan ha glede av den kompetansen vi har på det du ser og det som skjuler seg bak veggene, sier Burdal.

I«Vi må slutte å se på vann som en selvfølge som vi kan sløse med.» Arne Håkon Burdal

31


Du bygger – Vi tar oss av resten

optimeraproff.no

Høye BREEAM-ambisjoner? Breeamprosjekter krever god planlegging. Ta kontakt med Optimera så tidlig som mulig.

Optimera har erfaring fra et titalls breeamprosjekter

Optimera kan levere trelast og plateprodukter som er sertifisert etter PEFC og FSC

Vår produktdatabase er søkbar på poeng-givende produkter

Alle breeamprosjekter merkes spesielt slik at våre salgsmedarbeidere kan være ekstra på vakt

Vi kan levere verktøy- og festemiddel-containere som kun inneholder godkjente kjemiske produkter

Dokumentasjonen er helautomatisert og leveres fortløpende slik breeamrevisoren etterspør

Optimera er en samarbeids-partner som skaper trygghet både under planleggingen og underveis i prosjektet. Dette sikrer at alle leveranser gir breeampoeng som planlagt.

Prosjektleder i OKK Entreprenør, Arild Strøm

Asker Panorama er OXER Gruppens nye hovedkontor. Bygget har oppnådd kravet til BREEAM-NOR Excellent.

10410_Annonse_Breeam_235x320_v2.indd 1 22.08.14 12:15

direktoratet for byggkvalitet (dibk) og bygg21

Documents